informasjonsblad for tillitsvalgte
TILLITSVALGTE
April nr. 3 /2024 | Årgang 22
Avsender: Fagforbundet
Informasjonsavdelinga Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo
Lønn, lønn, lønn!
Spent før forhandlingene: Medlemmene er klare på hva de forventer i årets hovedoppgjør.
De vil ha en lønnsøkning som monner. De vil ha økt kjøpekraft. Vi gir deg oversikten over hva som skjer de neste ukene og månedene. Side 4 og 5
Pensjonist med sterke meninger
Karin Mathisen har hele 53 år bak seg i fagbevegelsen. Det har vært en innholdsrik reise. Nå er hun pensjonist, men har ingen planer om å bremse engasjementet. Lederen av pensjonist- og uføreutvalget i Fagforbundet Innlandet har mere ugjort. Side 8
Satser på jentefotball
Fagforbundet har en avtale med Toppfotball kvinner, og det åpner opp for at din fagforening kan inngå samarbeid med et lokalt idrettslag. Jentefotball er moro, og nå kan du bidra til å trylle fram herlig idrettsglede på en fotballbane nær deg. Side 2
Skadet på vei fra hjemmekontor
Mange av Fagforbundets medlemmer har erfart at det kan sitte langt inne å få yrkesskadeerstatning. Hvis du ikke befinner deg innenfor kontorets fire vegger kan det bli ekstra vanskelig. En fersk dom setter ord på hva som skal til for å være yrkesskadedekket på vei fra hjemmekontor. Side 6
Fagforbundet på lag med fotballjentene
Fotballsesongen 2024 står for døra, og med den vil mange jenter fra alderen seks år og oppover løpe ut på banen, svette, slå seg, gråte over tap og danse etter seier.
Fagforbundet er offisiell samarbeidspartner med Toppfotball Kvinner og vi har et eget breddeprosjekt der vi oppfordrer fagforeningene til å inngå samar-
beidsavtale med lokale idrettslag som satser på jentene. Avtalen innebærer at spillerne fra toppserien kan hyres inn til «drømmetreninger» lokalt, og informasjonsavdelinga i Fagforbundet sponser billetter for de som tar med jentelag på kamper i toppserien eller 1. divisjon.
Omkring 120 000 jenter spiller fotball i Norge. De må ofte ta til takke med ugunstige treningstider og dårlige treningsfasiliteter. Som profesjonelle fotballspillere tjener jentene bare lommepenger i forhold til gutta. Dette vil Fagforbundet være med å snu: Likestilling på fotballbanen, likestilling i arbeidslivet!
Lokale aktiviteter
En samarbeidsavtale gjør det mulig å få dekket deler av utgiftene dere har lokalt, og vi sender dere fotballnett gratis. Ambisjonsnivået må tilpasses kapasiteten dere har, og innholdet i samarbeidsavtalen er helt opp til dere å bestemme. Eksempler er:
● Fagforeninga dekker billetter til fotballkamper i Toppserien eller 1. divisjon for jentelaget på fire kamper mot at idrettslaget forteller om støtten på foreldremøte eller på nettsidene sine.
● Fagforeninga gir økonomisk støtte til jentelaget mot å få stadionreklame, sponser drakter mot å få logo på dem, bruker kopper med vår logo på to kamper i året, speaker som opplyser om samarbeidet på fire av hjem-
mekampene, forteller om hvorfor Fagforbundet støtter jentefotball på foreldremøte, arrangerer drømmetrening med spillere fra toppserien.
Likestillingskamp Lokalavisene er veldig interessert i å dekke gladsaker der fotballer gis bort og samarbeidsavtaler signeres. Det er en ypperlig anledning til å sette likestilling på dagsorden og trekke paralleller til det
Fagforbundet kjemper for i yrkeslivet. Bevisstgjør jentene og foreldrene tidlig, da legger vi grunnlaget for mer likestilling i samfunnet ellers.
Interessert i å bli med i prosjektet og gjøre en forskjell for ett eller flere lokale jentelag? Se mer informasjon på nettsidene til Fagforbundet, eller ta kontakt med marianne.solem@fagforbundet.no.
MARIANNE SOLEM
Gode forsikringsråd er ikke dyre
Fagforbundets egen forsikringsekspert og leder i enhet for medlemsfordeler, Morten Helland, har lang erfaring fra forsikringsbransjen og har den siste tida gitt flere gode råd i Dagsavisen. Hva har du i vente av prisøkning på forsikringer - og hva bør du absolutt ikke kutte i selv om det er tøffe tider økonomisk?
I trange økonomiske tider blir flere tvunget til å prioritere hva de bruker penger på. Noen velger å kutte både forsikringer og fagforeningsmedlemskap. Det er ikke alltid like lurt.
– Det kan bli veldig dyre kutt den dagen du trenger dem. Hva om det skjer noe på jobben, som for eksempel en plutselig nedbemanning – hva skjer om du da ikke er fagorganisert? Dessuten er enkelte forsikringer inkludert i medlemskapet og i tillegg ofte rimeligere, poengterer Helland til Dagsavisen.
Tre forsikringer du er nødt til å ha
● Innboforsikring: Denne forsikringen dekker om det skjer noe hjemme og verdier går tapt. Husk at innboforsikringa fra LOfavør også dekker tingene dine utenfor hjemmet.
● Husforsikring: Tall fra SSB viser at rundt halvparten av norske husholdninger befinner seg i enebolig, ytterligere 20 prosent bor i tomannsbolig/ rekkehus. Boligen er den største verdien du har, og det er ikke her du skal ta sjanser.
● Ansvarsforsikring på bil: Denne kommer du ikke utenom, det er en lovpålagt forsikring. Har du lån med sikkerhet i bilen er det også krav om kaskoforsikring.
Reiseforsikring blir ofte misforstått Hvis forsikringseksperten selv måtte velge én forsikring i tillegg til de essensielle, velger han reiseforsikring.
– Reiseforsikringen er rimelig og dekker mye fra det øyeblikket du er ute av hjemmet ditt. Noen sier opp reiseforsikringen fordi de ikke skal reise til Syden,
og det er veldig misforstått i og med at denne forsikringen også dekker deg innenfor hjemkommunen. Inkludert i reiseforsikringen er alle husstandsmedlemmer (hjemmeboende barn med alder inntil 21 år). Og den gjelder overalt.
– Den dekker med en gang du er utenfor ditt eget gårds- og bruksnummer, heter det.
Forsikringer vil øke i pris I tillegg til pris- og renteøkning ellers har vi enda en prisøkning i vente. Det er først og fremst skadeforsikringene som blir merkbart dyrere, men også reiseforsikringene. Bakgrunnen for at skadeforsikringene nå vil gå opp i pris og egenandeler er sammensatt. Det skyldes blant annet inflasjon og konsekvenser av ekstremvær pluss at håndverkere er blitt
dyrere.
Skadeforsikringene blir dyrere i år, men forsikringsselskapene vil fordele økningen, slik at ikke alt slår ut på prisen forbrukerne betaler fra ett forfall til et annet. – For ikke å øke prisene for mye, hever forsikringsselskapene standard egenandel, som betyr at du betaler mer når du først trenger forsikringen din.
Ingen slipper helt unna prisøkningen Selv ikke Fagforbundets innboforsikring fra LOfavør slipper unna prisøkningen. – Til og med LOs innboforsikring, som er helkollektiv og pliktig for medlemmer, øker med bortimot 20 prosent. Våre kollektive forsikringer skal imidlertid alltid være konkurransedyktige, understreker Helland.
ELLISIV SOLSKINNSBAKK / KILDE: DAGSAVISEN
Likestilling: Like rettigheter på fotballbanen og i arbeidslivet.
Gode råd om forsikringer: Når uhellet er ute, gjelder det å ha innboforsikring inne.
Sammen i kampen for likestilling: Daglig leder i Toppfotball Kvinner, Hege Jørgensen, og Fagforbundets leder, Mette Nord.
Morten Helland.
Årets arbeidsgiver i sykehus overøses med ros
– Det er som dag og natt, sier Tina Storsveen om arbeidsmiljøet før og etter at Jonas Eggen ble sjef på avdelingen.
– Det hadde vært en sammenslåing av to avdelinger som ikke gikk så greit. Det var to motstridende grupper som ikke ville jobbe sammen. Portørene skjønte ikke hvorfor de skulle hjelpe lagerarbeiderne og mente de bare drakk kaffe, mens de på lager mente portørene bare sto og skravla. Jonas rydda opp i den dårlige stemninga, forteller hun. Tina Storsveen er superbruker på kontoret til avdeling for forsyning og transport. Hun holder på å sende e-post til forsyningssenteret angående leveranser når vi ringer, men tar seg tid til å snakke med Oss tillitsvalgte. Hun har jobba på Sykehuset Innlandet på Lillehammer i tolv år. I vinter nominerte hun og kollegaene sjefen til Fagforbundets pris for årets arbeidsgiver i sykehus. – Jonas fikk oss til å forstå hvor forskjellige arbeidsdager de ulike avdelingene har. Lager kan planlegge dagen og portørene må ta pause når man kan. Før var det mye småkommentarer og små
stikk som ble til store kriger. Nå har alt snudd: Folk stiller opp for hverandre, forteller hun.
Det gode ryktet går Storsveen forteller at ryktet om det gode arbeidsmiljøet har spredd seg. Mens man ofte får høre om rekrutteringsutfordringer i helsevesenet, får avdelingen veldig mange søkere. Eggen får særlig ros for å satse på faglig utvikling.
– Han sender folk på kurs i forbindelse med skole og verv, han gjør alt han kan for å ha en robust gruppe. Det hever kompetansen, og da står vi mye sterkere når det er endringer. Vi er klare til å ta på oss endringer i motsetning til før, forteller Storsveen.
Ikke superkomplisert
Da Eggen mottok prisen på Sykehuskonferansen i begynnelsen av mars, forklarte han hva han tenker er viktig som leder:
– Det er ikke superkomplisert egentlig. Vi må bruke dem vi har til å finne gode løsninger sammen, sier prisvinner Jonas Eggen.
I nominasjonen fra de tillitsvalgte ble han beskrevet som en sjef som jobber systematisk for å utvikle sine ansatte, så de får opprettholdt og utviklet faglig kompetanse og tyngde.
Prisvinneren for årets beste arbeidsgiver i sykehus hedres med et trykk av Dang Van Ty, samt 25 000 kroner.
INGRID WERGELAND
Vi skal løfte hele laget
– I en tid med større forskjeller må vi bruke lønnsoppgjørene til å redusere forskjeller, og løfte alle. Hele laget må få lønnsløft i oppgjøret, sier en forhandlingsklar Mette Nord, leder i Fagforbundet.
Først ut i de sentrale lønnsforhandlingene er arbeidsgiverne i Norsk Industri (NHO) og industriarbeiderne i Fellesforbundet (LO). Disse er en del av konkurranseutsatt sektor, gjerne kalt frontfaget. Når de har kommet til enighet, begynner de andre sektorene sine forhandlinger.
– Hvordan foregår lønnsoppgjøret for Fagforbundet når frontfagets lønnsforhandlinger er ferdigstilt?
– I forhandlingene i de andre tariffområdene tar man utgangspunkt i det som ble ramma i frontfaget. Hvis noen grupper får mer, er det mindre til andre. Vi i Fagforbundet er alltid opptatt av at det skal være mest mulig kronetillegg og at vi må løfte alle. Vi har bare den potten vi har. Får noen mer, får andre mindre.
– Hvordan da?
– Hvis du løfter en yrkesgruppe mer enn andre, får andre mindre. Får fagarbeidere mer, får ufaglærte mindre. Får lærere og sykepleiere mer, er det mindre igjen til fagarbeidere.
Vi må sikre alle økt kjøpekraft Fagforbundet organiserer rundt 250 ulike yrkesgrupper, fra lærlinger og
ufaglærte til fagarbeidere og folk med høyskole- og universitetsutdanning.
– Hvordan jobber Fagforbundet for å ivareta alle medlemmene sine?
– Vi har medlemmer i alle kategorier, både master og mester og svenn, for å bruke de begrepene. At vi organiserer dette mangfoldet, betyr at vi må tenke helhet og sikre at alle får kjøpekraft. Varene er dyre for alle, men de som har minst betaler en høyere andel av inntekten sin enn de høytlønte, sier Nord.
Arbeidslivsforsker Kristine Nergaard ved Fafo har fulgt lønnsoppgjørene i en årrekke. Fordelingen av lønna er en interessekamp, ikke bare mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Også på arbeidstakersida er det enkeltyrkesgrupper som prøver å vinne lønnskampen.
– Kan noen yrkesgrupper få mer uten at andre får mindre?
– Når lønnsoppgjøret er gjennomført, så har de ulike gruppene fått omtrent sin andel. Likelønnskommisjonen foreslo i sin tid en såkalt likelønnspott. Denne idéen innebærer at politikerne bevilger og oppretter en ekstra pott med penger, som kommer på siden av det ordinære lønnsoppgjøret, sier Nergaard. Tanken med en slik pott var at politikerne kunne løfte en enkelt gruppe, ett enkelt år. Slik kunne de prøve å gjøre grunnleggende endringer i lønnsstrukturen for kvinnedominerte yrker i kommunal sektor og helseforetakene.
– Men idéen om en likelønnspott er kontroversiell fordi det utfordrer partsrelasjonene og den etablerte normen for lønnsdannelse. Det kan også være krevende å endre lønnsrelasjonene varig. Man kan se for seg at dette kan slå ut slik
at andre grupper kompenseres i lokale lønnsforhandlinger, mener hun. Folk synes lønnsforskjellene er for store
– Når journalister spør folk på gata om hvem som fortjener mer lønn, hører vi ofte: «Jeg synes lærere og sykepleiere bør få bedre lønn.» Hvorfor tror du folk svarer akkurat disse yrkene?
– Det er grupper som har vært ganske flinke til å få mediefokus i samfunnsdebatten på at de fortjener mer i lønn. Lærere og helsepersonell - og da er nok sykepleiere et yrke folk fort tenker på, sier Nergaard.
Men det varier hvordan folk svarer om hvem som fortjener økt lønn.
– Når det gjøres spørreundersøkelser og folk blir spurt: «Er lønnsforskjellene for store?», så finner vi i at veldig mange svarer ja på det. Vi ser også at typiske lavlønnsgrupper ofte får mye sympati hvis de går ut i streik, forteller Nergaard.
INGRID WERGELAND
Hvordan skal vi løse oppgavene i helsevesenet? Vi spurte folk på Sykehuskonferansen 2024.
Aud Mydland, foretakstillitsvalgt, Helse Stavanger
Vi må se på hvem som gjør hva og hvorfor. Vi må verdsette alle og se alle. Alle som jobber i helsevesenet er like viktige, vi må slutte med profesjonskamp.
Heidi Engum, Fagforbundet Vestre Viken, Drammen sykehus
Bedre utnyttelse av faglig kompetanse. I dag blir ikke riktige folk brukt på riktig sted. Overordnede ledere vet ikke hva folk kan. Det gjør at folks kompetanse ikke blir godt nok tatt i bruk.
Cathrine Strand Aaland, konserntillitsvalgt, Helse Sør-Øst
Det er viktig med forankring i hele linja. Vi må ha hele og faste stillinger. Vi må sikre bedre oppgavedeling og bedre samarbeid mellom flere yrker. Om du er lege, helsefagarbeider eller portør, man må uansett samarbeide bedre der man er.
Arne Bakken Elvsveen, avdelingstillitsvalgt Fagforbundet Sykehuset Innlandet
Svaret er å tenke oppgavedeling på et høyere nivå, det er nøkkelen. Det er nødt til å komme en kulturendring. De massive rekrutteringsutfordringene vi har foran oss kan bare løses ved å sikre at alle faggrupper har eierskap til jobben sin og føler seg viktige.
Send oss en e-post, si din mening og kom med tips! oss@fagforbundet.no
Tina Storsveen
Hedret: Odd Haldgeir Larsen (t.v.), nestleder i Fagforbundet, overrekker prisen for årets arbeidsgiver til Jonas Eggen, Sykehuset Innlandet.
Svarer på spørsmål om lønnsforskjeller: Leder i Fagforbundet Mette Nord t.v. og Kristine Nergård, arbeidslivsforsker i Fafo.
Lønnsoppgjøret i
Mandag 18. mars møttes Fellesforbundets leder Jørn Eggum og NHO Norsk Industri til forhandlingene i industrioverenskomsten, også kalt frontfaget. Dette oppgjøret er alltid først og legger rammene for det hver enkelt av oss skal få i lønnsøkning dette året.
Kravet fra Fagforbundets medlemmer er økt kjøpekraft. Dette kravet går igjen i alle LO-forbundene og legger lista for årets lønnsoppgjør.
Lønna må øke mer enn prisene
Det er det tekniske beregningsutvalget (TBU) som legger det tallmessige grunnlaget for lønnsoppgjørene, og de har beregnet prisveksten i år til 4,1 prosent. Det betyr i praksis at lønningene må øke mer enn dette, for at folk skal få reell økt kjøpekraft.
Årets lønnsoppgjør et det som kalles forbundsvise oppgjør. Det betyr at hvert enkelt forbund forhandler for seg selv. Alternativet er et samordnet oppgjør, noe som betyr at LO forhandler for hele LO-familien samlet. Dette er noe man av og til velger for å gi tilstrekkelig kraft til å få gjennom van -
skelige spørsmål, for eksempel om pensjon.
Best med kronetillegg
For Fagforbundet er hovedkravet økt kjøpekraft og at de som har minst, må få mest. Det betyr i praksis at forbundet ønsker like kronetillegg for alle yrkesgrupper. Vi lever av kroner, ikke prosenter, er et vanlig utrykk i Fagforbundet. Med det mener vi at et likt kronetillegg sjølsagt vil bety høyere lønnsøkning for en med mid-
dels lønn enn for en høytlønt.
Tar kampen for alle – LO er de eneste som tar kampen for en god lønnsutvikling for hele laget av arbeidstakere. Fjorårets streik mellom LO og NHO sørget for at vi fikk løfta de lavest lønte, også i offentlig sektor. Nå må vi nok en gang stå sammen i krava om økt kjøpekraft til hele laget, og at de med minst, må få mest, sa Mette Nord, leder i Fagforbundet under LOs representant-
skapsmøte om lønnsoppgjøret.
På det samme møtet mente LO-leder Hessen Følsvik at fjorårets historiske streik ga god uttelling og sa at LO er klare til å gjøre det igjen om nødvendig. – Vi er beredt på en streik for å få det som er rettferdig. Det er det som er rett. Vi skal ha vår del av kaka og en rettferdig fordeling, sa LO-lederen.
Tok igjen etterslep
Tallene fra TBU viser at lønningene i
Dette er gangen i oppgjørene
De fleste av oss vet at det venter et lønnsopprykk i tariffoppgjørene på vårparten hvert år. Men vet du hva som skjer bak kulissene på vei til et etterlengta lønnsopprykk?
Annet hvert år et det hovedoppgjør der hele tariffavtalen skal forhandles. Når det ikke er hovedoppgjør er det mellomoppgjør der man bare diskuterer lønn, og som regel er det heller ingen avstemning over resultatet.
Tariffdebatten
Fra om med i år ble alle yrkesaktive medlemmer spurt om hvilke prioriteringer de hadde for lønnsoppgjøret. Undersøkelsen ble gjennomført sommeren 2023, og det ble laget oppsummeringer til hvert enkelt fylke, fordelt på de ulike tariffområdene. Disse dannet grunnlag for behandlingen av tariffkrav i fylkene.
Tariffkonferansene
I løpet av de siste månedene er det gjennomført sentrale tariffkonferanser for alle tariffområdene. Det er på disse konferansene tillitsvalgte drøfter hvilke krav som skal være de viktigste i hvert oppgjør.
Forhandlingsutvalgene
Det settes ned forhandlingsutvalg for hvert enkelt oppgjør. Disse utvalgene er litt ulikt sammensatt, avhengig av hvilke oppgjør det handler om. Tillitsvalgte fra det aktuelle tariffområdet er med. Så er det erfarne forhandlere, folk fra politisk ledelse i forbundet, folk som kan økonomiske beregninger, pensjon og andre med nødvendig spesialkunnskap. I noen forhandlingsutvalg er det representanter for alle LO-forbundene som er part i den aktuelle avtalen. Slik er det for eksempel i KS-området. I tillegg er det med folk som kan informasjon og som kan bidra til å gjøre et resultat kjent blant medlemmene.
Resultat I de fleste oppgjørene blir vi enige med motparten. Det er forbundsstyret i Fag-
forbundet som anbefaler resultatet og oppgjøret går til uravstemning. Forbundsstyret kan delegere dette ansvaret til en i ledelsen.
Brudd og mekling Lykkes ikke partene i å bli enige om et resultat, blir det brudd i forhandlingene og oppgjøret går til mekling. Fagforbundet melder plassoppsigelse for alle medlemmer som er del av den aktuelle avtalen, og mekleren kaller partene inn til mekling. Senest fire dager før meklingsfristen leverer Fagforbundet melding om plassfratredelse til arbeidsgiver. Dette er en oversikt over hvem som skal ut i streik i første fase hvis vi ikke blir enige i meklingen.
Uravstemning I de aller fleste tilfellene greier partene i samarbeid med mekleren å komme fram til et resultat alle kan leve med og oppgjøret går til uravstemning. De seinere årene har Fagforbundet benyttet elektronisk uravstemning. Medlemmene i det aktuelle tariffområdet får SMS med en lenke de kan bruke til å si ja eller nei til resultatet.
Det er viktig at alle medlemmer sjekker at forbundet har riktig mobilnummer, slik at alle får stemt. Medlemmene oppfordres til å delta i uravstemningen slik at et resultat blir riktigst mulig. De tillitsvalgte på alle nivå spiller en avgjørende rolle i å informere og mobilisere folk til å delta.
Streik
Hvis mekleren ikke lykkes med å få fram et resultat, eller medlemmene sier nei i uravstemning blir det streik i det aktuelle området. Vanligvis tas omtrent en tidel av medlemmene som er del i den aktuelle tariffavtalen ut i streik i første fase. Blir streiken langvarig, trappes konflikten opp med jevne mellomrom. Streik er en påkjenning for medlemmene som blir tatt ut i konflikt og skaper ulempe for de som til daglig bruker tjenestene som er rammet. Derfor er streik det siste virkemiddelet vi bruker. Vi går til streik bare når alle andre muligheter er forsøkt.
GEIRMUND JOR
Felles kamp: Jørn Eggum (Fellesforbundet), Peggy Hessen Følsvik (LO) og Mette Nord (Fagforbundet). Bildet er tatt når de viser de er fornøyde med en million medlemmer.
i gang for alvor
medlemmer.
Ruller ut tariffkampanje
kommuner og sykehus økte mer enn i privat sektor i fjor.
– Det er ingen dramatikk i det, det viser vel egentlig bare at modellen vi har for å regulere lønningene i Norge fungerer. Før fjorårets oppgjør hadde kommunalt ansatte gjennom flere år hatt en dårligere lønnsutvikling enn ansatte i privat sektor. Derfor krevde LO og Fagforbundet at de kommunalt ansatte skulle prioriteres i fjor. Resultatet viste at vi klarte å rette opp i skjevheter i lønnsutviklingen og at frontfagsmodellen tjener interessene til ansatte både i privat og offentlig sektor, sier Fagforbundets leder Mette Nord.
GEIRMUND JOR
Fagforbundet står nok en gang klar med en kampanje for årets hovedoppgjør.
Målet vårt er klart. Vi vil vise fram våre flotte medlemmer og våre saker under lønnsoppgjøret med slagordet: Hele laget skal ha økt lønn! De med minst må få mest.
Representerer hele laget
Flere yrkesgrupper i Fagforbundet fortjener å bli løftet ekstra fram. Vi har valgt å representere hele laget gjennom fire
medlemmer - en konsulent, en ambulansefagarbeider, en helsefagarbeider og en barne- og ungdomsarbeider. Det er et utvalg yrker som står i frontlinjen og som representerer mangfoldet av yrkesgrupper i forbundet vårt.
Reklame i ulike kanaler Vi bruker våre egne kommunikasjonskanaler som Fagbladet, e-post og
nettsider for å nå medlemmer og tillitsvalgte. I tillegg kommer vi til å kjøre annonser på nettaviser, sosiale medier, kino, digital-tv og i søkemotorer. Vårens lønnsoppgjør står på trappene, og Fagforbundet er klar – også med film og bilder!
INGVILD HUNSRØD
Forhandlingene – dag for dag
Frontfaget
18.3. 2024 Oppstart frontfaget. 31.3. 2024 kl. 24.00 Frist for frontfaget LO – NHO forhandler en ramme for medlemsbedriftene i industrioverenskomsten og verkstedoverenskomsten som danner frontfaget.
Hvis frontfaget ender i brudd, forrykkes datoer for alle forhandlinger.
Dette er foreløpig datoer:
● Andre NHO-oppgjør
● Blindeforbundet med flere NHO 453 (1.7.)
● Barnehage (10.6.)
● Dyrepleiere
● Energioverenskomsten
● Frisør (6.5.)
● Buss (17.4.)
● Helse- og omsorgsoverenskomsten (NHO 481) (5.6.)
Kommuneoppgjøret
Oppstart KS 19.4. Frist 30.4.
Tariffavtalene i offentlig sektor gjelder
1.5. 2024 – 30.4. 2026
Det gjelder:
● KS (19.4. – 30.4.)
● Samfunnsbedriftene (tidligere KS bedrift) (14.5. – 20.6.)
Arbeidsgiverforeningen Virke
Forhandlingene med arbeidsgiverforeningen Virke begynner med oppgjøret for kino 27.5.
Andre oppgjør i Virke:
● Tannhelsesekretærer (Virke 005)
● Boligbyggelag (Virke 026)
● Legesentre (Virke 020)
● Kino (Virke 015)
● Frisør (Virke 006)
● BPA (Virke 007)
● Apotek (Virke 0018)
Oppgjørene i det som kalles Virke HUK (helse, utdanning og kultur) har frist seinere (30.4.) og dermed seinere forhandlinger. Planlagt forhandlingsstart for Virke Huk er 17.6. med frist 19.6.
● Virke HUK (7 oppgjør slått sammen)
● Barnehager (Virke 014)
● Museer og andre kulturinstitusjoner (Virke 029)
● Høyskoler (Virke 040)
● Helse og sosiale tjenester (Virke 003)
● Virksomheter (Virke 050)
● Spesialisthelsetjenesten (Virke 004)
● Utdanning (Virke 060)
Private barnehagers landsforbund (PBL)
● Forhandlinger (29.5 – 30.5)
Arbeidsgiverforeningen Spekter
● Spekter har også avtale fram til 31.3. 2024 for noen av oppgjørene og fram til 30.4. for andre, blant annet spesialisthelsetjenesten.
● Spekter A-del (18.4.)
Andre avtaler i Spekter:
● Staten
● LO- finans – Finans Norge
● Posten Norge (24.4.)
● Bring Home Delivery (16.4.)
● Bring Warehousing (22.4.)
● Posten Bring bildrift (2.5.)
Oppgjørene i KA, Kirkens arbeidsgiverforening
● KA Kirken (11.6. – 12.6.)
Et ekstra løft: I årets tariffkampanje vises flere yrkesgrupper som trenger et ekstra løft. Flotte medlemmer forteller hva hele laget ønsker seg og trenger: Mer lønn!
TROND FINSTAD, AU-medlem og leder for Yrkesseksjon kontor og administrasjon
KOMMENTAREN
Slik kan kunstig intelligens endre arbeidsplassen din
Mange forventer at kunstig intelligens vil revolusjonere det norske arbeidslivet. Undersøkelser viser at enkelte yrker kan bli dobbelt så effektive. Jeg er ikke bekymret over bruken av kunstig intelligens (KI), men teknologien må styres på en god måte.
Kunstig intelligens (KI) er et hett tema både i media, i skolen og på arbeidsplassen. Fagforbundet har over flere år arbeidet med problemstillinger og muligheter knyttet til KI.
I Trondheim kommune har de i flere år brukt KI i turnusplanleggingen. Turnus må fortsatt lages som før, men de bruker KI til å få oversikt over når arbeidsbelastningen er størst, når man kan forvente sykefravær også videre. Det gjør det mulig å forutse når det trengs mer bemanning.
Det er store effektiviseringsmuligheter ved bruk av KI, og det er positivt. Jeg er ikke bekymret over utviklingen, men mener den må styres på en god måte. Kunstig intelligens må brukes på en ansvarlig måte og den må ikke undergrave tilliten til offentlige tjenester. Vi må være særlig på vakt i sektorer der feil kan ha store konsekvenser, der feilbruk kan ha negative konsekvenser for pasientsikkerheten.
Vi kan ikke stille en datamaskin til ansvar, det må være mennesker som tar de viktige avgjørelsene, og vi må ikke falle for fristelsen ved å innføre systemer for fort og utelukkende for å spare penger.
Involvering av ansatte og tillitsvalgte er grunnleggende i det norske
oss dommen har falt
arbeidslivet, det må også gjelde ved innføring av KI.
Disse må sikres god nok informasjon til at de kan forstå konsekvenser innføringen vil ha, tilpasset den tekniske kompetansen til den enkelte. Det kan ikke bare være personer med dyp teknisk kompetanse som får være med på avgjørelser om bruk av KI. Det må være adgang til omskolering når gamle oppgaver blir erstattet av nye.
EU Artificial Intelligence Act er en ny forordning foreslått av EU-kommisjonen og den er faktisk verdens første forslag til lovgivning som spesifikt regulerer KI. Forordningen ble enstemmig godkjent i rådet den 2. februar 2024. Det er ikke plass til å gå nærmere inn på reglene her, men jeg mener disse reglene styrker vernet også for arbeidstakere.
Denne gangen ser det altså ut til at EU har regler som er til beste for oss arbeidstakere i Norge. Det er jo ikke verst. Jeg oppfordrer spesielt yrkesseksjonstillitsvalgte til å sette seg inn i reglene når de blir gjeldende i Norge. Det er noe uklart når de nye reglene vil gjelde, men trolig vil det være på plass i 2025.
Fagforbundet har vedtatt politikk knyttet til KI både i yrkesseksjonene og sentralt i prinsipp- og handlingsprogrammet. I LO har man startet arbeidet med en ny plattform for digitalisering. Det foregår altså et godt arbeid i LO - og sammen skal fagbevegelsen løse utfordringene som KI gir.
Godkjent yrkesskade på vei fra hjemmekontor
En fersk kjennelse fra Trygderetten sier mye om hva som skal til for at man er yrkesskadedekket selv om man ikke er innenfor kontorets fire vegger.
Saken gjaldt en kokk som begynte arbeidsdagen hjemmefra med å bestille matvarer før hun dro til jobben. Der snublet hun i en bolt ved parkeringsplassen og ble alvorlig skadet.
Men var det da en yrkesskade? Nei, mente NAV.
Tre vilkår
Hovedspørsmålet i saken var om medlemmet var yrkesskadedekket etter Folketrygdloven § 13-6. I paragrafens an-
dre ledd er det tre vilkår: Skaden må ha skjedd «i arbeid», «på arbeidsplassen» og «i arbeidstiden».
NAV mente vilkåret om at skaden må ha skjedd «på arbeidsplassen» ikke var oppfylt. En parkeringsplass som er åpen for allmennheten vil nemlig ikke være innenfor dette vilkåret.
Brostein og plen
Medlemmet og Fagforbundets forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby, som representerte henne, la imidlertid fram bilder som viste at parkeringsplassen var skiltet som privat, forbeholdt ansatte og besøkende og at den var avgrenset med plen og brostein.
Rønning-Aaby viste også til at det var vaktmester på arbeidsplassen med ansvar for vedlikehold av parkeringsplassen og til NAVs rundskriv R13-00 hvor det er uttalt at det er naturlig å si at arbeidstaker er yrkesskadedekket på områder arbeidsgiver har vedlikeholdsansvar for.
På bakgrunn av dette mente retten at
det var flere ting som talte for å anse parkeringsplassen som en del av arbeidsplassen.
Ett vilkår trumfet
Trygderetten mente imidlertid at det var unødvendig å ta endelig stilling til parkeringsplassen, fordi medlemmet var «i arbeid» – og dermed uansett yrkesskadedekket.
Her viser retten til tidligere praksis i Høyesterett og siterer blant annet:
«Når skaden har skjedd utenfor arbeidsstedet, blir det i praksis i stor grad foretatt en samlet vurdering med hovedvekt på vilkåret «i arbeid». Dersom dette vilkåret er oppfylt, vil arbeidsstedet anses for å være midlertidig flyttet.»
Mens NAV hevdet at det ikke var noe som skulle tilsi at medlemmet hadde et etablert hjemmekontor, slik at reisen kunne sies å være en reise mellom arbeidssteder, avviste retten dette.
Forbundsadvokat Rønning-Aaby viste til at det var avtalt med arbeidsgiver at
medlemmet startet dagen med hjemmekontor, ettersom det var ombygging på arbeidsplassen og derfor ikke tilgjengelig kontor. Dette la også retten til grunn og konkluderte med at medlemmet var «i arbeid» og dermed yrkesskadedekket.
Hjemmekontoret må være nødvendig – Konklusjonen er at du i utgangspunktet er dekket på hjemmekontor dersom denne er avtalt med arbeidsgiver, sier forbundsadvokat Rønning-Aaby, som representerte medlemmet.
Men: – På reise mellom hjemmekontor og fast arbeidsplass er det snevret noe inn, ved at behovet for at man starter på hjemmekontor må dokumenteres ved at dette var nødvendig. I denne saken bekreftet arbeidsgiver dette, og dermed fulgte Trygderetten den vurderingen, sier Rønning-Aaby.
ANDRÉ HAUGEN
Vær obs på
kommunebudsjettet 2025!
I disse dager har de fleste kommuner begynt å forberede første runde med økonomi og budsjett. I løpet av mars/april legges rammene for neste års budsjett fram for politikerne. Det er viktig at tillitsvalgte følger med på hva som skjer. Spør gjerne økonomisjefen om hvilke rammer og føringer kommunen
legger opp til allerede nå! I mai legger regjeringen fram kommuneproposisjonen som gir viktige signaler om kommuneøkonomien i 2025, og da vil flere føringer være lagt for økonomien i egen kommune.
Norge må øke presset mot Israel og USA
Fagforbundets landsstyre er forferdet over at det internasjonale samfunnet ikke har maktet å sette en stopper for krigen i Gaza, som nå går inn i sin sjette måned. Alle virkemidler må settes inn for å stanse krigen, sier Fagforbundets landsstyre i en uttalelse.
øst
Send inn løsningen til osskryssord@fagforbundet.no innen 23. april. Tre heldige vinnere får flott premie fra nettbutikken.
Slager Svarord Fugl Slem Politisk ogalliansemilitær
NOTISER og KRYSSORD
Fagforbundet fikk hederlig omtale
Fagforbundet har lykkes med å nå fram til de unge på TikTok (se OSS Tillitsvalgte nr. 2 2024). På LOFFs (Foreningen for journalistikk og kommunikasjon i LO) årlige prisutdeling fikk satsingen hederlig omtale. Ingrid Tønseth Myhr og Lars Helgerud fra informasjonsavdelingen har i seks måneder jobbet
målrettet med å finne et språk og visuelle virkemidler som fanger de unges oppmerksomhet. 7,7 millioner visninger, 458 000 likerklikk og 15 000 delinger viser at de har lykkes. Tallene er stadig økende og bidrar til at unge får nyttig kunnskap om arbeidslivet og svar på sine spørsmål.
Tysk forsøk med kortere arbeidsuker
Mens diskusjonen rundt kortere arbeidsdager eller uker slumrer litt her til lands, gjøres det flere forsøk på å teste dette i Tyskland. Aftenposten skriver 24. februar at 45 tyske selskaper skal måle effekten av å kutte ned på arbeidsuken det neste halve året.
Teorien er at effektiviseringen blir såpass stor at den vil kompensere for manglende arbeidskraft. Leder i Fagforbundet Mette Nord har tidligere uttalt at en kortere arbeidsuke kan være et virkemiddel for å få folk til å stå i jobben lenger.
Løsning kryssord nr. 2 - 2024:
Løsningsordet på kryssordet i nr. 2
2024 er BARNEHAGEDAGEN
Tre heldige vinnere får premie fra nettbutikken i posten: Bjørn Eirik Tandberg
Halldis N. Kleiv
Knut Roar Galtestad
Monarken
Bibeldel
Vårmåned Legitimasjon
Hyttekommune i Hallingdal Vaskemiddel Pilarer Ekte Var i seng Flokk Gjørme
Vårmåned Nyhetsformidler
alltid Kverke Eksisterer Dalside Forsyne seg
oss faglig kokebok
Krev din plass som pensjonist- og uføretillitsvalgt
Gerd Eva Volden har lang fartstid som tillitsvalgt. Her deler hun sine beste arbeidstips som leder av Fagforbundets sentrale pensjonist- og uføreutvalg.
134 000 av Fagforbundets medlemmer er hverken i utdanning eller jobb. De er pensjonister eller uføre, og har på lik linje med alle andre medlemmer egen landskonferanse, egne utvalg og egne tillitsvalgte. Fagforbundets sentrale pensjonist- og uføreutvalg ledes av Gerd Eva Volden.
– Den yrkesaktive delen av Fagforbundet burde bli flinkere til å utnytte den erfaringa vi sitter med. Vi vil gjerne bidra med tips og erfaringer fra hvordan vi gjorde det før, sier Volden.
Så hvordan jobber en pensjonist- og uføretillitsvalgt?
– Vi jobber mest politisk, med saker
som tannhelse, trygdeoppgjør, velferdsteknologi, ernæring, heltid-deltid, og at det skal være nok folk på jobb. Vi har blant annet et tett samarbeid med Pensjonistforbundet. Det er de som tar trygdeforhandlingene, og vi jobber med dem for å få til solidariske trygdeoppgjør, forteller Volden.
Volden har vært tillitsvalgt siden 1973, og klatret hele stigen opp til en plass i Fagforbundets arbeidsutvalg. Hun vet hva hun snakker om.
– Jeg synes det er viktig at vi har nok representasjon av eldre og uføre, både i forbundet, men også i kommunestyrer, fylkesting og på Stortinget, sier hun, og fortsetter:
– Vi trenger at medlemsmassen gjenspeiles i fagforeningsstyrer og fylkesstyrer. Det lett å glemme pensjonister og uføre.
En av utfordringene de tillitsvalgte for pensjonister og uføre kan møte på i sitt daglige virke, er at de ikke klarer å finne sin plass i et fagforeningsstyre, mener Volden.
Her er hennes beste arbeidstips for pensjonist- og uføretillitsvalgte:
● Bruk Fagforbundets tillitsvalgtskolering, den er også tilpasset de som er
tillitsvalgte for pensjonister og uføre. Trygghet i rollen er viktig.
● Hvis du ikke har lang erfaring med å være tillitsvalgt, kan det være tøft. Da er det viktig å ta kontakt med oss sentralt, vi er her for å hjelpe.
● Fagforeningene har et ansvar for å få med pensjonisten. Man er valgt på lik linje med resten av fagforeningsstyret.
● Forbered deg til møtene, les sakspapirene og send inn egne saker i forkant.
● Ta en runde rundt bordet. Hør hva pensjonist, seksjon og ungdom jobber med, så alle kan få hjelp hvis det er noe som butter.
● Skap møteplasser lokalt. Ensomhet er en utfordring for mange, og da kan fagforeninga være et sosialt samlingspunkt.
● Hold medlemsmøter for å skape engasjement og spre informasjon.
● Samarbeid med lokale, frivillige organisasjoner.
● Du må ta din plass, og ikke være redd for å spørre.
MARTINE GRYMYR
UTGIVER: Fagforbundet
OSS PÅ NETT: fagforbundet.no/fortillitsvalgte/
ANSVARLIG REDAKTØR: kjellerik.kallset@fagforbundet.no
FAGREDAKTØR: jan.tore.skjelbek@fagforbundet.no
I REDAKSJONEN: anne.martine.grymyr@fagforbundet.no marianne.solem@fagforbundet.no ellisiv.solskinnsbakk@fagforbundet.no
min hverdag oss@fagforbundet.no
Lang erfaring:
andre.haugen@fagforbundet.no ingrid.wergeland@fagforbundet.no ingvild.hunsrod@fagforbundet.no geirmund.jor@fagforbundet.no
LAYOUT: birgit.dannenberg@fagforbundet.no
REDAKSJONEN AVSLUTTET: 22. mars 2024
Sender nødhjelp til Gaza
Midt i fortvilelsen over sult og bombing, gjør lokale helter det de kan for å dele ut nødhjelp på Gaza. «Gaza sulter»-kampanjen, initiert av Fagforbundet, har sendt en halv million kroner til direkte hjelp i november i fjor, og nå er ytterligere en million klar til å bli oversendt. Befolkningen på 2,3 millioner står i fare for å sulte. Israels fullstendige blokade av Gaza blokkerer mat, vann, drivstoff, medisinsk støtte og humanitær hjelp. Fagforbundet støtter Union of Agricultural Work Committees (UAWC) sitt nødhjelpsarbeid til internt fordrevne.
Født og oppvokst i arbeiderbevegelsen
– Je er fra og har vøksi opp på Kvennstuggubrua, forteller Karin Mathisen, på ei dialekt som du bare finner inne i bygdene på Hedmarken.
Oppklaringa måtte til etter at journalisten ved et feiltak trodde at Mathisen var fra Næroset, som derimot er ei bygd snaue fem kilometer lenger oppi lia, ikke lange stubben fra Moelv og Mjøsas bredd.
Ettåring på klubbmøte i Jern og metall Etter 14 år som leder av Fagforbundet Hedmark, har Karin Mathisen nå blitt leder av pensjonist- og uføreutvalget i Fagforbundet Innlandet, blitt førstevara i sentralt pensjonist- og uføreutvalg, meldt seg inn i SV og kapra seg en plass i landsstyret til Pensjonistforbundet. – Da jeg gikk av som leder for Fagforbundet Hedmark i 2017 hadde jeg bestemt meg for å ta det rolig som pensjonist. Det gikk bare i to år. I 2019 ble jeg
THEA RABE er ansatt som advokat i Forbundsadvokatene, med arbeidssted i Fagforbundets hovedkontor i Oslo.
MARTHE LINE KLEFSTAD er begge ferske hovedtillitsvalgte i Fagforbundet Trondheim for Trondheim kommune.
leder av min lokale forening på fylket, og så ble jeg leder av pensjonist- og uføreutvalget i fylket i 2023, forteller Mathisen. Sånn er det når hjertet banker for arbeiderkamp.
– Jeg er født og oppvokst i forbundet Jern og metall. Jeg var et og et halvt år første gangen jeg var med faren min på klubbmøte der. Han var tillitsvalgt, og han lærte meg at alt jeg gjør og alt jeg sier, det skal jeg stå inne for. Ellers skal jeg ti stille.
Alltid direkte og ærlig Snakker du med folk som har jobba med Karin Mathisen, er det bare ros og lovord å hente. Mathisen sjøl blir rød i kinna og vil helst ikke høre for mange komplimenter.
– Jeg tror det handler om at jeg en gang i tida tok et valg om at jeg skulle alltid være direkte og ærlig. Da veit folk at jeg mener det jeg sier, og sånn får man respekt, sier Mathisen, og fortsetter:
RUNE ELLEFSEN og
Hun tar ikke komplimenter så bra, men Karin Mathisen har fått mange venner langs veien i løpet av sine 53 år i fagbevegelsen. oss nytt om navn
I Fagforbundet Sykehus og Helse Oslo har DAN PEDER ALMAASblitt ny mangfoldskontakt.
Ny leder av pensjonistog uføreutvalget i Telemark er TORE NYGAARD
KRISTINA ØYGARD er ny hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Fredrikstad.
JUDITH MEHLUM er ny opplæringsansvarlig i Fagforbundet
Midtre Gauldal, og ÅGE WESTRUM nytt styremedlem i Fagforbundet Midtre Gauldal.
Klinikk Alta ved Finnmarkssykehuset har fått ny hovedtillitsvalgt, og hun heter JULIA THOMASSEN
JILL ELISE HJERTVIKSTEN er ny ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Aukra.
– Jeg mener at man skal være ryddig, ærlig, redelig og rett fram. Jeg veit at jeg har lett for å komme i kontakt med folk. Jeg har ingen problemer med å knytte nye vennskap, enten vi er i Tyskland, Russland eller i fylkesstyret. Kanskje er det derfor hun i 1984 ble henta inn av Kommuneforbundet for å bli hovedverneombud i eldreomsorgen i Oslo, eller derfor hun har lagt ei imponerende lang liste med nestleder- og lederverv bak seg, både i Kommuneforbundet og i Fagforbundet. Og det må i hvert fall ha vært derfor hun i 2019 ble æresborger av den russiske byen Sjlisselburg. Nå er det ledelsen i Fagforbundet Innlandet som gir henne oppgaver, og det setter hun stor pris på. – Jeg får lov å delta der har jeg lyst til å være med, og der jeg føler at det er behov for at jeg er med.
MARTINE GRYMYR
Ny leder for Fagforbundet Rauma er HEIDI MITTET KROHN
LARS GUDBRANDSEN er ny ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Kristiansand.
GJERT GJERTSEN er ny klubbleder på Kristiansandregionen Brann og Redning IKS.
I Fagforbundet Vestfold er ALEXANDER BOMMEN ny leder for Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst.
– Israels pågående krigføring mot sivile i Gaza er dypest sett et brutalt angrep på det universelle menneskeverdet, sier Fuad Abu Saif, leder i UAWC.
Fagforbundets Ingunn Eriksen forteller om et krevende nødhjelpsarbeid.
– Da angrepene på Gaza begynte, snudde UAWC seg fort til å bli en nødhjelpsorganisasjon. Pengene brukes på lokalt produserte varer i Gaza. De har klart få tak i lokale grønnsaker, mat, telt, madrasser, fôr, sier Eriksen.
– Vi har kontakt med UAWC, men tidvis er internett nede, alle er på flukt og har flyktet flere ganger. De har sett familie og kollegaer bli drept, de leter selv etter mat. De har ikke apparatet de pleier å ha, men de bruker nettverket sitt for å nå ut, sier Eriksen i Internasjonal enhet i Fagforbundet. Det blir samlet inn penger fra fagforeningskasser og enkeltpersoner.
UAWC er en rettighetsorganisasjon for palestinske bønder og fiskere som kjemper for retten til å fø egen befolkning og beholde jorda si. – Det er krevende for UAWC å dekke umiddelbare nødhjelpsbehov, men nettverket deres gjør at de er så godt rustet som man kan være. På sikt må vi sikre langsiktig støtte for å rette opp skadene bombingen har gjort på dyrkbar jord, avlinger, jordbruksinstallasjoner – og redskaper og fiskebåtene, avslutter Eriksen. Støtt Gaza sulter-kampanjen. Vipps: 818574
WERGELAND
oss - redaksjonen
oss@fagforbundet.no
Send oss en e-post, si din mening og kom med tips!
INGRID
FOTO: HILDA KLAVENESS
Fuad Abu Saif, generaldirektør for Union of Agriculture Work Committees (UAWC).