Tiltak mot vold og aggresjon i skolen (9788283722000)

Lisa Øien Ole Greger Lillevik

Tiltak mot vold og aggresjon i skolen

TILTAK MOT VOLD OG AGGRESJON I SKOLEN

Boka omtaler utfordringene med vold fra elever rettet mot andre elever eller ansatte, og gir følgende: • •

•

•

•

kunnskap om trusler og vold som fenomen evne til å vurdere og iverksette tiltak i skolen som sikrer at ansatte og elever i minst mulig grad utsettes for trusler og vold evne til å iverksette systematiske tiltak som sikrer tilstrekkelig opplæring og vedlikehold av ferdigheter i å forebygge og håndtere trusler og vold i skolen evne til å iverksette systematiske tiltak som sikrer at elever og arbeidstakere får nødvendig oppfølging etter episoder med trusler og vold i skolen evne til å iverksette systematiske tiltak for å melde, registrere og følge opp episoder med trusler og vold i skolen

,!7II2I3-hccaaa!

FAGBOKFORLAGET

ISBN 978-82-8372-200-0

Tiltak mot vold og aggresjon i skolen

Lisa Øien Ole Greger Lillevik

Tiltak mot vold og aggresjon i skolen En håndbok om forebygging, håndtering og oppfølging

Innhold Forord 5 Del 1 Vold og aggresjon som fenomen i skolen 7 Hva er vold i skolen? 7 Ulike former for vold 9 Utfordrende atferd eller utfordrende følelser? 10 Avmakt som grunnleggende årsak til vold 11 Avmakt og aggresjon hos barn og ungdom 12 Traumer 12 Normale utviklingskriser 13 Redusert evne til å forstå eller gjøre seg forstått 13 Akutte kriser 13 Omsorgssvikt 13 Sosial situasjon (skole/fritid) 14 Fysiske eller psykiske plager 14 Barn med nedsatt impulskontroll 14 Beskyttelsesfaktorer 15 Individrelaterte beskyttelsesfaktorer 15 Nettverksrelaterte beskyttelsesfaktorer 15 Skolerelaterte beskyttelsesfaktorer 15 Mobbing og vold 16 Del 2 Forebygging av vold og utagerende atferd 19 Grunnprinsipper i forebygging 19 Lederens ansvar 20 Etabler felles forståelse og holdning 21 Kommuniser nulltoleranse 21 Lag tiltaksplan mot vold i skolen 22 Legg til rette for en åpen og trygg lærergruppe 23 Opplæring i å håndtere vanskelige situasjoner 24 Skap anerkjennende holdninger 24 Personlig kompetanse 25 Rett oppmerksomheten mot elevenes læringsmiljø. Jobb med holdninger og trygghet 26 Skap positive grunnstrukturer i skolehverdagen 26 Forebyggende pedagogiske opplegg 27 Involver elevene i arbeidet mot vold 31 Fysiske miljøfaktorer 31 Skole–hjem-samarbeid mot vold 32 Samarbeid med politiet 33 Vær oppmerksom på særlige risikoforhold 33

2

Del 3 Håndtering av aggresjon og fysisk vold 37 Dynamikk i aggresjonsoppbyggingen 37 Håndtering av aggresjon i ulike faser av aggresjonsoppbyggingen 38 Miljøsensitivitet 39 Valgveiledning og aggresjonsdempende kommunikasjon 40 Fysisk inngripen for å stoppe volden 43 Nødverge og nødrett 45 Grunnleggende prinsipper for beskyttelse og frigjøring 46 Trygg og defensiv avstand 47 Grunnleggende beskyttende posisjon 48 Grunnleggende hodebeskyttelse 49 Beskyttelse ved slag 50 Beskyttelse ved spark 52 Holding i armer, frigjøring 54 Holding i armer bakfra, frigjøring 56 Holding i klær eller krage, beskyttelse og frigjøring 58 Lugging, beskyttelse og frigjøring 62 Frigjøring, kvelertak (forfra og bakfra) 64 Aktiv beskyttende holding 68 Aktiv beskyttende holding ved moderat motstand 68 Aktiv beskyttende holding ved sterk motstand 69 Aktiv beskyttende holding ved meget sterk / farlig motstand 69 Aktiv beskyttende holding av mindre barn 70 Hjelp ved påkledning 71 Del 4 Oppfølging og etterarbeid 73 Normalreaksjoner etter vold 73 Oppfølging av ansatte 75 Oppfølging samme dag 75 Oppfølging den første uka 77 Oppfølging de kommende uker og måneder 78 Oppfølging av voldsutsatte elever 80 Oppfølging samme dag 80 Oppfølging den første uka 82 Oppfølging de kommende uker og måneder 83 Oppfølging av elev som har utført vold 84 Samtale med voldsutøver første dag 85 Vurder ulike tiltak jf. skolens ordensreglement 86 Bortvisning fra skolen 86 Oppfølgingssamtaler og situasjonsvalidering 87 Flytting av elev til annen skole 88 Vurder melding til barnevernet 89

3

Administrative oppgaver etter voldsepisoder 89 Rutiner for registrering og melding 89 Dokumentasjon etter bruk av tvang 90 Vurder politianmeldelse 91 Skademelding til NAV 92 Håndtering av media 93 Vedlegg: Sjekklister ved vold og trusselsituasjoner 95 Sjekkliste for håndtering av vold i skolen (samme dag) Sjekkliste for rektor etter voldssituasjoner 96 Sjekkliste for verneombud 97 Huskeliste for voldsutsatt lærer 98 Litteratur 99 Stikkordregister 104 Om forfatterne 106

4

95

Forord Trusler og vold oppleves som et økende problem i den norske skole.

Levekårsundersøkelsen (SSB) fra henholdsvis 2013 og 2016 viser en økning fra 7–9 % for antall sysselsatte i undervisningssektoren som har vært utsatt for vold på arbeidsplassen de siste 12 måneder (nye tall vil bli presentert i løpet av 2020). Begge år tilsier denne statistikken at ingen lærere har vært utsatt for vold eller trussel om vold et par ganger i måneden eller mer. Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø (NOA) presenterer statistikk for 2018 som viser at 14 % av grunnskolelærere har vært utsatt for vold og trusler fra tredjeperson som elev, foresatte og andre de siste 12 måneder. Også disse tallene kan synes lave i forhold til den virkeligheten vi vet noen står i. Særlig lærere som jobber med barn med spesielle utfordringer, kan bli utsatt for slag og spark flere ganger om dagen.

Dette kan tyde på en underrapportering av opplevd vold. Det kan være flere grunner til at lærere ikke rapporterer uønskede hendelser. Blant annet skriver Børge Skåland i sin doktoravhandling (2016) om hvordan lærere opplever det som tabubelagt å skulle fortelle om trusler og vold.

Som lærer skal man håndtere det man møter. Mislykkes man i det, betyr det at man ikke er dyktig nok som lærer. Det samme kommer til uttrykk hos ledere, som synes det er ubehagelig å skulle rapportere oppover i systemet at «deres skole» har et problem.

For noen lærere er det nok sånn at mye av det man i et utenfraperspektiv vil definere som trusler og vold, ses på som «en del av jobben».

Når man ikke selv opplever egen arbeidshverdag som et problem, er det også naturlig at man ikke melder det inn som et problem.

Men det er ikke bare lærere som utsettes for trusler og vold fra elever.

Kanskje det største problemet knytter seg til det som foregår i klassemiljøet, elever imellom. Realiteten som rapporteres fra lærere over hele landet, er at samtidig som volden øker i omfang, ser man en tendens til at den blir stadig mer brutal. Slag, spark og kasting av gjenstander er ikke uvanlig. Uansett omfang er trusler og vold en del av skolehverdagen for alt for mange, og for den enkelte er belastningen ved å stå i dette stor. For noen vil den være direkte ødeleggende for både yrkesliv og livet ellers.

For å sikre gode tiltak mot trusler og vold skal den enkelte skole ha utarbeidet en plan for å håndtere og forebygge trusler og vold. En slik plan skal inneholde skriftlige rutiner og instrukser for hvilke tiltak som skal iverksettes i ulike situasjoner. I tillegg må de ansatte få nødvendig opplæring og trening i å forebygge og håndtere trusler og vold.

Vi vil ta for oss utfordringen med vold fra elever rettet mot andre elever eller ansatte, og boka skal gi følgende: • kunnskap om trusler og vold som fenomen

5

• evne til å vurdere og iverksette tiltak i skolen som sikrer at ansatte og elever i minst mulig grad utsettes for trusler og vold • evne til å iverksette systematiske tiltak som sikrer tilstrekkelig opplæring og vedlikehold av ferdigheter i å forebygge og håndtere trusler og vold i skolen • evne til å iverksette systematiske tiltak som sikrer at elever og arbeidstakere får nødvendig oppfølging etter episoder med trusler og vold i skolen • evne til å iverksette systematiske tiltak for å melde, registrere og følge opp episoder med trusler og vold i skolen Håndboka er bygget opp i fire hoveddeler: Del 1: Vold og aggresjon som fenomen i skolen Del 2: Forebygging av vold og utagerende atferd Del 3: Håndtering av aggresjon og fysisk vold Del 4: Oppfølging og etterarbeid Ved slutten av hver hoveddel er det arbeidsoppgaver som kan brukes i kollegiet. De er et fint utgangspunkt for en eller to fagdager om trusler og vold i skolen. Oppgavene kan også arbeides med på lærermøter over tid. Bakerst i boka finnes sjekklister til bruk ved trusler og i voldssituasjoner.

Ved å lese boka og arbeide med oppgavene får man et godt grunnlag for å lage konkrete tiltaksplaner mot vold i skolen.

Narvik, 1. mai 2020 Lisa Øien og Ole Greger Lillevik

6

Del 1 Vold og aggresjon som fenomen i skolen

I denne første delen skal vi se nærmere på vold som fenomen.

Hva er vold, og hvordan kan vi forstå vold? Avmakt blir her brukt som en grunnleggende årsaksforklaring til aggresjon og vold. Det blir redegjort for ulike faktorer som kan skape avmakt hos barn og ungdom. Forholdet mellom avmakt, impulskontroll, beskyttelsesfaktorer og vold blir tatt opp som tema. Vi ser på mobbing og vold som like og ulike fenomener.

Hva er vold i skolen?

Vold som begrep og fenomen er mangfoldig. Ordet vold kommer fra det norrøne ordet «vald». Vold innbefatter både å ha noen i sin makt, det å kontrollere noen og bruk av fysisk makt.

Den enkleste måten å definere vold på er å avgrense den til fysiske voldshandlinger. Et eksempel på dette kan være å si at vold er bruk av fysisk makt for å skade et annet menneske. De fleste vil nok mene at vold innbefatter mer enn bruk av fysisk makt, og da blir en slik definisjon for snever. Vold handler også om å kontrollere noen eller å «ha noen i sin makt».

Man kan også velge å forstå vold ut fra et juridisk perspektiv. I strafferettslig forstand betegnes vold som kroppsfornærmelse, kroppskrenkelse eller kroppsbeskadigelse. I tillegg er det straffbart å komme med trusler om å gjennomføre handlinger som i henhold til straffeloven ville medført mer enn seks måneder fengsel. Når man skal forstå vold i skolen, vil det være hensiktsmessig også å vektlegge andre handlinger enn de som forstås som straffbar vold.

Arbeidstilsynet har laget en definisjon som skal favne hva trusler og vold er på arbeidsplassen:

7

Vold og trusler er hendelser hvor arbeidstakere blir utskjelt, utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet fra tredjepart eller angrepet i situasjoner som har forbindelse med deres arbeid, og som innebærer en åpenlys eller antydet trussel mot deres sikkerhet, helse, eller velvære (Arbeidstilsynet, 2009).

Denne forståelsen av trusler og vold retter oppmerksomheten mot hvilke objektive handlinger voldsutøver gjennomfører, som utskjelling, uønsket seksuell oppmerksomhet eller angrep. Handlingene avgrenser seg til vold mot ansatte. Definisjonen kan bli for smal når en skal forstå voldens mange uttrykk i skolen.

Psykolog Per Isdal har utviklet en definisjon som tar utgangspunkt i at vold utøves med en kontrollerende hensikt. Volden forstås som en handling som «styrer» en annen person. Han sier: Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil (Isdal, 2000).

Isdals definisjon representerer et perspektiv på vold som tar inn over seg at vold er mer enn fysisk maktmisbruk. Vold forstås her som alle handlinger som skader, smerter, skremmer eller krenker. Det er ikke den objektive handlingen og konsekvensene som blir definisjonskriteriet, men offerets subjektive «skadeopplevelse» Vold i skolen er hendelser hvor og hvordan offeret opplever at volden konen elev skader, smerter, skremmer trollerer den frie vilje. Definisjonen er svært eller krenker andre elever eller vid og kan kritiseres for at den subjektive ansatte i situasjoner som har foropplevelsen vektlegges for mye. Et barn kan bindelse med skolen. Hendelsen for eksempel føle det krenkende å ikke få innebærer en faktisk eller antydet lov av mamma å gå ut og leke, men isteden trussel mot deres sikkerhet, helse må sitte inne og gjøre lekser. Mor har behov eller velvære. for å ta kontroll på barnets unnasluntring den siste uka, mens barnet føler seg krenket.

Vi kan selvfølgelig ikke se dette som vold, selv om det strengt tatt kan sies å falle innenfor Isdals definisjon.

Når vi skal definere vold i skolen, har vi valgt å ta utgangspunkt i Isdal subjektive skadekriterier og Arbeidstilsynets definisjon på trusler og vold på arbeidsplassen. De påpeker blant annet at vold innebærer en faktisk eller antydet trussel mot personens sikkerhet, helse eller velvære. Vold i skolen kan også innbefatte vold fra lærer mot elev (McManus, 1995; Sandsleth & Foldvik, 2000). I denne boka ser vi på utfordringen med vold fra elever rettet mot andre elever eller ansatte.

Det er viktig at den enkelte skole utvikler en forståelse av vold som gir mening og er nyttig for den konteksten den skal anvendes i. Hvor grensen går for hva man vil kalle vold i konkrete situasjoner, må diskuteres i kollegiet. Dette vil bli nærmere utdypet i del 2.

8

Om forfatterne Lisa Øien er forfatter og utdannet sykepleier med master i helsefag. Hun jobber som førstelektor og studieleder ved sykepleierutdanningen i Narvik, UiT Norges arktiske universitet. Øien har erfaring som forleser og har sammen med Lillevik, skrevet en rekke artikler, bokkapitler og bøker på temaet forebygging av vold, blant annet Miljøterapeutisk arbeid i møte med vold og aggresjon (2014).

Ole Greger Lillevik er forfatter og utdannet psykiatrisk sykepleier med master i helsefag. Lillevik er ansatt som dosent ved UiT Norges arktiske universitet, campus Narvik, hvor han blant annet leder videreutdanning om vold i nære relasjoner og videreutdanning om krisehåndtering og traumebehandling.

Han jobber også som spesialrådgiver ved Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS Nord). Lillevik har lang erfaring som kurs- og foredragsholder om temaet vold og voldsforebygging og har blant annet bidratt i utviklingen av Bufdirs opplæringsprogram om trygghet og sikkerhet i barnevernsinstitusjoner.

Programmet har stor oppmerksomhet på forebygging av vold.

Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2020 / 2. opplag 2022 ISBN 978-82-8372-200-0 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Foto: Casper Kongstein Omslagsillustrasjon: Lisa Aisato Grafisk design ved forlaget Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Lisa Øien Ole Greger Lillevik

Tiltak mot vold og aggresjon i skolen

TILTAK MOT VOLD OG AGGRESJON I SKOLEN

Boka omtaler utfordringene med vold fra elever rettet mot andre elever eller ansatte, og gir følgende: • •

•

•

•

kunnskap om trusler og vold som fenomen evne til å vurdere og iverksette tiltak i skolen som sikrer at ansatte og elever i minst mulig grad utsettes for trusler og vold evne til å iverksette systematiske tiltak som sikrer tilstrekkelig opplæring og vedlikehold av ferdigheter i å forebygge og håndtere trusler og vold i skolen evne til å iverksette systematiske tiltak som sikrer at elever og arbeidstakere får nødvendig oppfølging etter episoder med trusler og vold i skolen evne til å iverksette systematiske tiltak for å melde, registrere og følge opp episoder med trusler og vold i skolen

,!7II2I3-hccaaa!

FAGBOKFORLAGET

ISBN 978-82-8372-200-0

Tiltak mot vold og aggresjon i skolen