Tegnefortellinger (driv-serien) (9788245046854)

Tegnefortellinger

Per Gustavsson

Tegnefortellinger

Fortelle, tegne og lytte

Per Gustavsson

Forord

Da jeg var liten, fortalte læreren min fortellingen om mannen og kona som ble uvenner og delte huset sitt i to. En dag gikk kona til brønnen for å hente vann, men falt på glattisen og rullet ut i grøfta. Samtidig som hun fortalte, tegnet hun huset og konas vei til brønnen. Når fortellingen var ferdig, hadde det blitt til en katt. Jeg og de andre barna ble forbløffet og ropte «En gang til! En gang til!».

Senere, da jeg selv fikk barn, tegnet jeg kattefortellingen for dem og fortsatte å fortelle den for mange andre barn. Barna som har hørt disse fortellingene, vil alltid høre flere, og derfor har jeg samlet og lært meg flere tegnefortellinger underveis. En del av dem stammer fra folketradisjonen, mens andre er nyskapte fortellinger jeg har lagd selv.

Denne boken er ikke laget for å leses sammen med barn – den må fortelles med barn. Hvis ikke forsvinner magien i tegnefortellingene, fordi barnet da på forhånd vil se både overskriften, hva som vil skje, og den endelige figuren. Fortellingene skal helst fortelles muntlig uten bok, og tegningene skal vokse fram etter hvert på tavla eller på papiret foran barna eller elevene. Du trenger heller ikke være bundet til teksten.

Mens du forteller, gjør du som de fleste fortellere alltid har gjort: Du legger til og trekker fra, slik at teksten og tegningen passer til din måte å fortelle på. Det er den og din formidlingsevne som gir liv til fortellingenes magi.

For å tydeliggjøre hvordan tegningen vokser fram underveis, er alle tegnefortellingene illustrert steg for steg, og en ny detalj legges til det foregående bildet. Når du forteller selv, tegner du naturligvis hele tiden videre på den samme tegningen.

Tegnefortellinger er en gammel folketradisjon, og fortellingen om katten er kjent så langt tilbake som på 1500-tallet. Tegnefortellinger har blitt fortalt i hele verden, og mange steder har man tegnet fortellingene både i sand og snø.

Jeg håper at du sammen med de barna du møter, får fine og hyggelige stunder knyttet til tegnefortellingene. Kanskje fortsetter dere fortellingene eller skaper deres egne?

Per Gustavsson

BLOMSTERPOTTA 2

Dette er Lotte.

Hun har krøllete hår. Lotte bor i en stor blokk. Nå skal hun ut og handle.

Hun tar heisen ned alle etasjene.

Ute på gata går hun rundt hjørnet ved blokka.

Hun handler og betaler med en tjuekroning.

– Oi, som det blåser! sier hun. Hun går inn i butikken.

Deretter går hun hjem igjen, og motsatt vei av den hun tok til butikken.

Når hun kommer til blokka, tar hun heisen opp igjen.

Når hun er inne i leiligheten, setter hun fra seg det hun handlet på butikken.

Se, så fint Lotte har fått det nå.

DEN SINTE MANNEN 6

Det var to barn som ville gå på skøyter.

De gikk ned til vannet, som var dekket av is.

De var litt redde, for i nærheten av vannet bodde det en sint, gammel mann.

De tok noen morsomme svinger,

Barna begynte å gå på skøyter, og de laget et par perfekte åttere.

før de til slutt skøytet rundt et stort hull i isen.

Plutselig kom den sinte mannen ut fra det lille huset sitt og ropte: – Hei! Vær forsiktige så dere ikke faller i vannet!

Det var en gang en gutt.

Han gikk ut i skogen for å lete etter hunden sin, som hadde stukket av.

For å kunne se bedre klatret han opp på en stein.

Han så ikke hunden, men han så en grotte litt lenger fram.

Gutten gikk inn i grotta og la merke til at det ved hver side av inngangen vokste ville og store busker.

Plutselig begynte det å regne, og gutten skjønte at han var heldig som var inne i grotta.

Først var det veldig mørkt, men etter en stund ble synet bedre.

Da fikk han øye på to flaggermus som sov.

Og der, der var jo guttens hund som hadde stukket av.

Etterord

Denne samlingen med tegnefortellinger bygger på Per Gustavssons bøker Ritsagor, Fler ritsagor og Våra bästa ritsagor, utgitt på Alfabeta forlag i Sverige. Tekstene er i norsk oversettelse noe tilpasset og modernisert, samtidig som det har vært et mål å verne om og ta vare på de tradisjonelle fortellingene, slik Gustavsson har fortalt dem i bøkene.

Tegningene er i den norske utgaven nytegnet av Barbara Dziedzic basert på Boel Werners originaIillustrasjoner. Illustrasjonene til «Datamaskinen» og «Telefonen» er modernisert ytterligere og tilpasset vår tids elektronikk.

Tips til hvordan du kan bruke Tegnefortellinger i klasserommet med elever eller sammen med barn, finner du på bokas hjemmesider,

www.fagbokforlaget.no/tegnefortellinger/ .

På de neste sidene kan du lese om opphavet til de ulike tegnefortellingene og korte kommentarer knyttet til dem fra forfatterens side.

I den norske versjonen er kommentarene forkortet, men de fullstendige versjonene og mer utfyllende litteraturlister finner du i de omtalte originalverkene.

Forfatterens kommentarer Det finnes lite materiale om tegnefortellinger. Det betyr ikke at sjangeren er ny, men at de som har samlet inn folkeminner, ikke har tatt seg bryet med å samle inn fortellinger som disse. I motsetning til andre eventyr og fortellinger hører ordene og bildene i tegnefortellingene sammen. På papiret kan tegnefortellingene virke banale, men i fortellerøyeblikket får de liv og trollbinder.

Nedtegnelser gjort i Danmark og i de svenskspråklige områdene i Finland viser at tegnefortellinger har blitt fortalt under siste halvdel av 1800-tallet. I dialektog folkeminnearkivet i Uppsala finnes det et tjuetalls nedtegnelser av ulike tegnefortellinger. Flest av dem er ulike varianter av den velkjente fortellingen om katten. Eldste versjon av den er to nedtegnelser fra 1896.

Noen av tegnefortellingene har blitt publisert i eventyrsamlinger. Via ulike tidsskrifter har forfatteren etterlyst og ønsket å få tak i flere tegnefortellinger, men det er et begrenset antall fortellinger som har blitt sendt inn, og mange av dem har vært likelydende. Han har likevel fått inn både tradisjonelle tegnefortellinger og nye han aldri hadde hørt om før, oppfunnet av innsenderen eller andre.

Tegnefortellingene «Blomsterpotta», «Brillene», «Isen», «Pinnsvinet», «På tur», «Tennisracketen» og «Votten» er alle utviklet og skapt av forfatteren selv.

«Barnet som gikk for å handle» og «Gutten som gikk for å handle» har Ingrid Sörensen i Grimsås fortalt til forfatteren, basert på hennes mors fortellinger da Sörensen var barn. Forfatteren beskriver at fortellingen har utviklet seg siden forfatteren var barn i 1960-årene – ikke bare når det gjelder prisen på varene, men også hva som ble handlet inn.

Fortellingen «Buksene» har forfatteren fått fra Mona Eriksson i Borlänge, og forfatteren har selv videreutviklet fortellingen ved at guttens bukser revner når de aker ned bakken. Eriksson har også delt fortellingen om «Kaninen» med forfatteren, men her forteller og tegner forfatteren den annerledes enn originalen.

Forfatteren forteller «Datamaskinen» med egne ord etter en fortelling som ble sendt inn av Kristin Magounakis i Linköping.

Boel Werner, illustratøren av originalutgavene, har skapt tegnefortellingene «Den sinte mannen», «Sneglen» og «Telefonen».

«Feiekosten», «Hatten», «Sauen» og «Morfars gris» er fortalt og tegnet i samarbeid mellom forfatteren og Gunilla Lundh-Tobiasson, sistnevnte fortelling basert på en idé om en tegnefortelling som Mona Hellqvist-Jonsson delte med forfatteren.

De tre fortellingene «Gåsa», «Høna» og «Storken» er nært beslektet med hverandre og bygger på samme grunnidé. Den er blant de mest vanlige, etter fortellingene om «Katten». Grunnideen er å finne i ulike kilder, både gamle og nyere, men er fortalt med forfatterens ord.

Fortellingen om «Fuglen» er basert på en innsendt versjon av Pia Lindholm fra Grankulla i Finland.

«Gitaren» og «Sykkelen» stammer fra og er skapt av barnebibliotekar Karin Hörnfeldt i Göteborg. Forfatteren forteller med egne ord.

Gösta Adrian Nilsson (1884–1965) fikk i 1936 utgitt boka Rakt och runt, tjockt og tunt. Boken innholder en rekke vers som leder fram til hvordan man kan tegne enkle figurer. Disse bildene har inspirert forfatteren til å skape fortellingene «Haren» og «Påfuglen».

«Hunden» har forfatteren fått fortalt av to ulike personer med røtter i USA. Fortelleren Anne Pellowski, som er en verdenskjent forteller, hørte den først i Paraguay, og da handlet fortellingen om hvordan man kan bli kvitt mygg.

Forfatteren nevner i forordet at tegnefortellingen «Katten» har aner helt tilbake til 1500-tallet. Den nevnes i en tysk bok i 1575. Som med tradisjonell

folkediktning har fortellingen utviklet og forandret seg fra generasjon til generasjon gjennom årenes løp. Fortellingen har vært populær på 1900-tallet gjennom både eventyrsamlinger og lesebøker for skolen i Sverige. Det har også versert ulike versjoner om alt fra at hovedpersonene er to jenter som blir uvenner, faller i brønnen og aldri kommer seg opp igjen, til at tegningen ender opp med et stort udyr som kommer opp fra kjelleren.

«Lyspæra» er en fortelling basert på en bildegåte som har versert i ulike versjoner siden 1940-årene for både barn og voksne.

Versjonen av «Musa» som gjengis i boka, er basert på den Carin Olsson i Knislinge har skrevet ned etter sin mor, som fortalte den i 1940-årene. Den tar utgangspunkt i at man i Göingebyen i nordre Skåne forteller fortellingen «Katten» annerledes, og at den der avsluttes med at fortelleren har tegnet ei mus.

Den eldste tegnefortellingen som finnes i dialekt- og folkeminnearkivet i Uppsala, som stammer fra 1896, ender også opp med at den som forteller, har tegnet ei mus.

Fortellingen «Nøkkelen» lærte forfatteren i midten av 1980-årene basert på en kopioriginal uten rettighetshaver. Forfatteren mener den originalt kan stamme fra Karen Sigsgaaards bok Legebogen, som kom ut i 1972 i Danmark.

Bibliotekar Birgitta Lindstam i Täby har sendt forfatteren fortellingen «Prinsesse Høvelspon». Som tegnefortellinger flest blir den som regel litt annerledes for hver gang man forteller den, og på papiret ser den ut til å være omfattende, men barna blir veldig glade når de oppdager prinsessen som trer fram. Det kan være en fordel å vise fram litt høvelspon eller fortelle hva det er, før man begynner å fortelle.

De som er interessert å lære seg mer om og få kjennskap til flere tegnefortellinger, kan lese boka Drawing Stories from Around the World av Anne Pellowski, som kom ut i 2005.

Copyright © 2023 by Vigmostad & Bjørke AS

All Rights Reserved

© 1995, 2000, 2018, Per Gustavsson

Utgitt i samarbeid med Alfabeta Bokförlag AB

1. utgave 2023 / 1. opplag 2023

ISBN: 978-82-450-4685-4

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Omslagsdesign ved forlaget

Illustrasjoner: Barbara Dziedzic

Oversatt av Runar Ragnarson Brataas

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51

5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00

e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no

www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Tegnefortellinger bygger på en gammel tradisjon med røtter tilbake til 1500-tallet. Mens fortelleren forteller muntlig, vokser tegningen og fortellingen fram steg for steg, på papiret eller på tavla. Boka er derfor ikke en bilde- eller høytlesningsbok hvor sidene vises fram underveis. Da forsvinner magien allerede før man har satt i gang, fordi overskriftene, hva som kommer til å skje, og den endelige figuren avsløres.

Mens du forteller, gjør du som de fleste fortellere alltid har gjort, du legger til og trekker fra, slik at teksten og tegningen passer til din måte å fortelle på. Det er den og formidlingsevnen din som gir liv til tegnefortellingenes magi.

Tegnefortellinger inneholder 33 ulike fortellinger som du kan fortelle om og om igjen, og den passer for barn og elever i alle aldre –i klasserommet, på uteskole eller på biblioteket.

Tegnefortellinger er en del av driv-serien med håndbøker for læreren der materialet kan tas direkte i bruk i undervisningen.

Per Gustavsson er en svensk fortellerpedagog, tidligere barnebibliotekar og forfatter. Han har gitt ut mange ulike eventyrsamlinger og fortellerbøker og er en aktiv formidler for å fremme fortellingenes magi. Han har også vært initiativtaker til Sagomuseet i Ljungby og fortellerfestivalen på samme sted.

ISBN 978-82-450-4685-4