32
PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE
temperatur, luftfuktighet, hvilepauser, søvnlengde, kosthold, osv. Målsettingen var å finne noen relativt enkle og fundamentale forklaringer på produktivitetsforskjeller som kunne håndteres gjennom praktiske endringer. Undersøkelsen skulle vise seg å så tvil om den ensidige individorienteringen i taylorismen. Resultatene var først ytterst forvirrende. Nærmest uansett hvilke endringer man foretok i arbeidsforholdene, ga de seg utslag i produktivitetsøkning. Man kunne for eksempel endre belysningsforholdene ved å øke eller dempe dem, resultatet ble det samme – nemlig produktivitetsøkning! Sett fra et tayloristisk perspektiv fortonte dette seg som nokså uforståelig. For å gi mening til disse funnene ble det derfor naturlig å tenke nytt og ut fra et helt annet perspektiv.
Den sosiale dimensjonen i arbeidslivet Den forklaringen Hawthorne-forskerne etter hvert landet på, var at de rent psykologiske forhold, og særlig de som var knyttet til de sosiale relasjonene på jobben, var en svært viktig motivasjonsfaktor som kom i tillegg til de økonomiske insentivene som tidligere var blitt betraktet som de eneste betydningsfulle. Det gjaldt særlig relasjonen mellom leder og medarbeidere, som av deltakerne ble oppfattet som betydelig forbedret, og mindre formell og upersonlig. Etter at de ulike intervensjonstiltakene var prøvd ut, ble relasjonen mellom leder og medarbeidere nå mer oppfattet som et team som arbeidet mot et felles mål. Å få oppmerksomhet og anerkjennelse ble også oppgitt å være en viktig motivasjonsfaktor, likeledes følelsen av å ha større kontroll over egen arbeidssituasjon. Resultatene fra Hawthorne-studiene ga ikke bare nye perspektiver på hvilke faktorer som var av betydning for folks arbeidsinnsats på jobben. De førte også til økt oppmerksomhet om individets psykologi i jobbsituasjonen, så som de sosiale relasjonene på arbeidsplassen. Hawthorne-forskerne var pionerer i utviklingen av systematiske intervjumetoder for kartlegging av de ansattes opplevelse av sin arbeidssituasjon, noe som siden har kommet til å spille en viktig rolle i organisasjonspsykologisk utviklingsarbeid.
Menneskelige relasjoner og gruppedynamikk
GRUPPEDYNAMIKK hvordan ulike aktiviteter i gruppen virker gjensidig inn på hverandre.
I det tayloristiske verdensbildet fokuserte man altså på enkeltindividet som arbeidsenhet. De nye perspektivene som vokste frem, skiftet fokus til sosialpsykologiske prosesser i arbeidet med vekt på organisasjons- og ledelsesutvikling. I en lang periode etter andre verdenskrig var studier av gruppedynamikk et kjerneelement i organisasjonspsykologien. Her studerer man hvordan ulike aktiviteter i gruppen, for eksempel leders og medarbeiders samhandlinger, virker inn på hverandre og påvirker produktivitet og trivsel. Her er det også viktig å peke på at disse studiene gled naturlig inn i utviklingen av den nye retningen i psykologien som ble kalt humanistisk psykologi, som bl.a. fremhevet