Nøkler til Norge Arbeidsbok B2 (9788211048363) by Fagbokforlaget

Nøkler til Norge

Gølin Kaurin Nilsen

Nøkler til Norge

Arbeidsbok B2

1. utgave 2025 / 1. opplag 2025

ISBN: 978-82-11-04836-3

Graﬁsk produksjon: John Grieg, Bergen

Sats: Vatori Jolanta Stachowiak

Omslagsdesign ved forlaget

Omslagsillustrasjoner: Shutterstock

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51 5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertiﬁsert, og bøkene er produsert i miljøsertiﬁserte trykkerier.

Forord

Oppgavene i arbeidsboka til Nøkler til Norge på B2-nivå inviterer til individuelt arbeid med språklæring, til samarbeidslæring og til tverrspråklig og metaspråklig reﬂeksjon. Nøkler til Norge fremmer språklæring der den enkelte innlærers språklige ressurser verdsettes og brukes aktivt i læringsprosessen.

På B2-nivå handler mye av språklæringsarbeidet om å systematisere og automatisere strukturer i norsk som innlæreren i løpet av arbeidet med Ny i Norge (A1/A2) og Nøkler til Norge for B1-nivå har fått mange eksempler på. Dette arbeidet handler om å få oversikt, som er rammeverkets navn på B2-nivået. Målet er at innlæreren opparbeider seg et norskspråklig repertoar som kan brukes på en mest mulig uanstrengt, men likevel detaljert, presis og nyansert måte i de situasjonene som innlæreren har bruk for. Nøkler til Norge for B2-nivå er en revisjon av læreverket Klart det! (2015), og i arbeidet med revisjonen har det vært viktig å ta vare på og videreføre det som brukere av Klart det! har fortalt at de liker ved verket. Arbeidsboka er en del av en større helhet der også tekstboka og nettressursen er viktige. På nettressursen fins det læringsstier som innlæreren kan arbeide med individuelt, inkludert egne læringsstier for uttale, i tillegg til lytteøvinger, ordlister, prøver, muntlige prøver og en leksjonsvis gjennomgang med tips til læreren for planlegging av undervisningen. Arbeidsbokas oppgaver er nummerert fra 1 og oppover per leksjon, og oppgavene er samlet under overskriftene til tekstene i tekstboka. I hver leksjon er det dessuten egne oppgaver til tekstbokas seksjoner Ord og uttrykk og til tekstbokas grammatikkseksjoner. Til slutt i hver leksjon er det et skrivekurs. Dette skrivekurset repeterer deler av og bygger videre på skrivekurset som startet i Nøkler til Norge B1. Til hver leksjon er det tre eller fire lytteøvinger som fins på nettressursen (lærerens del).

Nøkler til Norge er delt i to bolker: leksjon 1–4 og leksjon 5–7. I arbeidsboka avsluttes bolkene med Jeg kan-oversikter som gir anledning til repetisjon, oppsummering og ekstra reﬂeksjon over egen språklæring. På lærerens nettressurs ligger det prøver til hver bolk, og prøvene er designet i tråd med kompetansemålene i læreplanen og prøvekonstruktet i norskprøvene. Prøvene er ment som formative og læringsorienterte hjelpemidler.

Jeg vil takke dyktige konsulenter for gode innspill og forlagsredaktør Nina Moe for givende og konstruktivt samarbeid.

Jeg ønsker framtidige brukere av Nøkler til Norge lykke til med norsk(opp)læringen!

Stavanger, 2025

Gølin Kaurin Nilsen

Innhold

Ikoner

I arbeidsboka bruker vi disse ikonene:

NorskEngelsk

Snakk sammen.

Arbeid sammen. Talk together. Work together.

Øv alene eller sammen.

Practice alone or with a fellow student.

Bruk internett eller digitale ressurser.

Use the internet or digital resources.

Les i minigrammatikken.Read the mini grammar.

Lag en presentasjon alene eller sammen med andre. Hold presentasjonen.

Prepare a presentation alone or with a fellow student. Hold the presentation.

Ta notater. Skriv en tekst.

Take notes. Write a text.

Leksjon 1 Her bor vi

1A Familien min

1 Husker du teksten?

Arbeid sammen i par. Svar først muntlig på spørsmålene. Etterpå skriver dere svarene.

a Hvor mange språk snakker Sandra?

b Hvorfor kom Sandras far til Norge?

c Hvordan ble foreldrene til Sandra kjent med hverandre?

d Hvor mange søsken har Sandra?

e Når ﬂyttet familien til Tromsø?

f Hvorfor ﬂyttet familien til Tromsø?

g Hvor lenge bodde familien i Tromsø?

h Hvordan likte Sandra å bo i Tromsø?

i Hvor i Colombia bor Sandras familie?

j Hvordan går det med Sandras familie i Colombia?

k Hvor lenge er det siden Sandra har vært i Colombia nå?

l Hvor ofte reiste de til Colombia da Sandra vokste opp?

Tekstbok

m Hvilket yrke har Sandra?

n Hvorfor har ikke Sandra barn?

o Hvorfor tror Sandra at hun har truffet «den rette» nå, og hvordan ble de kjent?

Arbeid sammen i par. Gjenfortell teksten for hverandre uten å se i boka.

Fem på rad: Finn noen som …

Bruk skjemaet under. Gå rundt i klassen og spør andre hva de liker eller ikke liker, gjør eller ikke gjør, har gjort eller ikke har gjort, kan eller ikke kan osv. Skriv inn navnet på personen på svarlinjen i skjemaet. Den som først får fem navn på rad (vannrett, loddrett eller diagonalt), har vunnet.

drikker kaffe hver dag. har aldri stått på slalåm. har aldri gått på ski. er opptatt av mote. sykler til jobb eller skole hver dag.

har tatt ﬂy fra Oslo til Paris. er redd for edderkopper. lager mat hver dag. snakker ﬁre språk. leser aviser på norsk annenhver dag.

liker å sove i telt. har ridd på kamel. har vært i Stockholm. løper maraton. kan svømme.

liker å mekke bil. har et kjæledyr. drikker ikke kaffe. har strikket en genser. har hoppet i fallskjerm.

går til jobb eller skole hver dag snakker fem språk. kan plystre. er redd for hester. liker å ﬁske.

Arbeid sammen i grupper på tre eller ﬁre og lag et nytt skjema. Gi det nye skjemaet til en annen gruppe, og få et skjema av dem. Når alle gruppene er ferdige, og alle har fått nye skjemaer, gjør klassen oppgaven på nytt. Hvem vinner denne gangen?

3 Synonymer

Synonymer er ord som betyr det samme eller omtrent det samme. Finn synonymer i teksten om Sandras familie til disse ordene. Ordene og uttrykkene står i samme rekkefølge som dem du skal ﬁnne i teksten. Du kan også skrive inn setningen eller uttrykket du ﬁnner synonymet i. Da blir det lettere å huske. Se på eksempelet.

dessuten ≈ i tillegg

a å like seg

b ganske bra

c naturligvis

d å treffe hverandre

I

tillegg snakker vi engelsk, men ikke med hverandre.

e med én gang, straks

f å ville

Øv sammen i par, A og B.

Sjekk svarene. A lukker boka. B sier et ord fra lista i oppgaven: Hva betyr det samme eller omtrent det samme som …? A sier synonymet, og B sjekker at det er riktig. A kan gjerne si en hel setning i stedet for kun et ord: … betyr det samme eller omtrent det samme som … Etterpå bytter dere.

4 Hva betyr det?

Arbeid sammen i par. De understrekte uttrykkene fra teksten om Sandras familie er her satt inn i nye setninger. Diskuter hva uttrykkene betyr. Hvordan kan dere si det på en annen måte? Har dere liknende uttrykk på andre språk (enn norsk) som dere snakker?

a De ble hodestups forelsket. (å bli hodestups forelsket)

b Sønnen hennes er veldig opptatt av dinosaurer nå for tiden. (å være opptatt av)

c Hun kommer på torsdag eller fredag, alt etter hvor mange dager hun kan ta fri fra jobben.

d Jeg kan ikke bli med på kino i dag. Jeg har ikke tid, rett og slett.

e De fant tonen med det samme. (å ﬁnne tonen)

1B Grønne greier

5 Hva handler det om?

Se på illustrasjonene under og skriv stikkord til deg selv om hva bildene i tegneserien handler om.

Arbeid sammen i par. Bruk stikkordene og bildene til å snakke sammen om hva utdraget fra Grønne greier handler om.

6 Det må ha vært naboens katt

En måte å uttrykke seg på når man ikke vet noe absolutt sikkert, er å bruke verbformen kan ha vært eller må ha vært eller kan være og må være. Hvis vi ikke er veldig sikre, passer det best med modalverbet kan. Hvis vi er ganske sikre, passer det best med modalverbet må. Velg fra årsakene under og skriv ferdig setningene slik du tror de kan eller må være.

fordi han er sulten

naboens katt at han er sliten den kraftige vinden i går kveld

noesomgårfortiden

a Hvem har bæsjet på plenen vår? Det

b Trampolinen vår ligger inne hos naboen! Det

c Nå har den eldste dattera mi også blitt syk. Det

d Jeg lurer på hvorfor sønnen hennes sutrer sånn. Det .

e Læreren er så utålmodig i dag. Det . Arbeid sammen i par. Bygg ut setningene og forklaringene. For eksempel:

Hvem har bæsjet på plenen vår? Det må ha vært naboens katt. Den kommer ofte snikende om natta. Jeg hører at den sitter og hyler i hagen. Det er veldig irriterende, og jeg får ikke sove!

Etter at dere har bygget ut setningene, skriver dere hvert svar på en lapp (til sammen fem lapper). Ikke skriv navn på lappene. Læreren samler inn alle lappene, trekker én og én lapp og leser høyt i klassen. Gjett hvem som har laget hvilken utbygging.

7 Adjektiv i teksten

I de tre første avsnittene i utdraget fra Grønne greier er det mange adjektiv. Sett inn adjektivene i venstre kolonne på riktig sted og med riktig bøying i lukene i teksten. Adjektivene står i alfabetisk rekkefølge, og noen av dem kan brukes ﬂere ganger.

sikker sterk stor varm viktig

Når det blir på jorden, skyldes det ﬂere ting. Strålene fra solen kan ha blitt , de strømmene i havet kan ha forandret seg, eller det kan skyldes at drivhuseffekten har økt.

Klimaforskerne er veldig på at den grunnen til at det blir nå, er at drivhuseffekten er i dag enn for hundre år siden.

CO2 er en drivhusgass. Det er mye mer CO2 i atmosfæren nå (40 prosent økning) enn for 150 år siden. Det har gitt økt drivhuseffekt, og dermed

er det blitt .

8 Kan dere forklare …?

Arbeid sammen i par. Kan dere forklare disse sentrale begrepene fra tekstutdraget fra Grønne greier?

• drivhuseffekt

• menneskeskapte klimaendringer

Alle i klassen står på to rekker slik at en person fra rekke 1 snakker med en person fra rekke 2. Personene i rekke 1 forklarer drivhuseffekt. Personene i rekke 2 forklarer menneskeskapte klimaendringer. Når dere har gjort det én gang, kan personene i rekke 1 ﬂytte seg slik at alle får nye samtalepartnere. Så gjør dere det samme én gang til.

1C Et sted å leve, et sted å bo

Husker du teksten?

Arbeid sammen i par. Svar først muntlig på spørsmålene. Etterpå skriver dere svarene.

a Hvilke språkgrupper tilhører norsk og samisk?

b Hvor bodde de første nordmennene, og hva levde de av?

c Hvilke grupper har ulike oppfatninger om husdyr og ville dyr?

d Hvor bor det ﬂest folk i Norge i dag?

e Hva er Innovasjon Norge?

f Hva arbeider Innovasjon Norge med?

g Hva er målet med arbeidet til Innovasjon Norge?

Arbeid sammen i par. Sammenlikn svarene deres. Kan dere lage ﬂere setninger med disse uttrykksmåtene?

10 Hva betyr det?

Arbeid sammen i par. Setningene og de understrekte verbkonstruksjonene er hentet fra teksten om Norge. Diskuter hva de betyr. Hvordan kan dere si det på en annen måte? Har dere liknende uttrykk på andre språk (enn norsk) som dere snakker?

a Forskerne tror at de kom sørfra mot slutten av den siste istiden.

b Jorda egnet seg ikke til jordbruk alle steder, … (å egne seg til)

c … og mange er bekymret for denne utviklingen. (å være bekymret for)

d Slike områder kalles ofte for «spredtbygde strøk». (å kalles for)

e Over halvparten av Norges befolkning bor på Østlandet.

Adjektiv og substantiv

Koble sammen adjektivene under med passende substantiv. Husk bøying.

viktig økonomisk liten statlig vill langstrakt sist lokal først

a De nordmennene holdt til langs kysten og levde av ﬁske og fangst.

b Det blir stadig færre dyr i den norske naturen.

c Både Chile og Norge er land med variert natur og geologi.

d Innovasjon Norge er en organisasjon som skal ivareta utvikling i distriktene.

e Innovasjon Norge bidrar til arbeidsplasser ved å støtte initiativer og prosjekter.

f Uten den støtten fra Innovasjon Norge ville nok mange geniale ideer aldri blitt mer enn bare ideer.

g Er sauer og kuer på beite enn at vi har ulv, jerv og gaupe i norsk natur?

h Om våren er engene fulle av , søte lam som skal bli herlig lammestek til høsten.

i Dette er den oppgaven dere skal gjøre i dag. Jeg lover!

12 Innovasjon Norge

Arbeid sammen i par. Let på nettet etter mer informasjon om Innovasjon Norge:

• På begynnelsen av 2000-tallet ble ﬂere statlige organisasjoner samordnet i Innovasjon Norge. Hvilke? Hva arbeidet de med?

• Hvor i verden har Innovasjon Norge kontorer?

• Kan dere ﬁnne eksempler på turismeprosjekter som Innovasjon Norge har støttet? (Hva, hvor, når og med hvor mye penger?)

Arbeid sammen i grupper på ﬁre (to og to par).

• Sammenlikn opplysningene dere har funnet. Hva er likt, og hva er forskjellig?

• Hva synes dere om Innovasjon Norge? Har dere noe tilsvarende i deres opprinnelsesland?

13 Flere fakta om Norge og en quiz

Arbeid sammen i grupper på tre. Let på nettet etter ﬂere fakta om Norge, for eksempel:

• Hvor mange fylker er det i Norge? Hva heter de?

• Hvor mange innbyggere har Norge nå?

• Hva heter de fem største byene i Norge? Hvor i landet ligger de, og hvor mange innbyggere har de?

• Hva heter den største innsjøen i Norge?

• Hva heter det høyeste fjellet i Norge?

Lag en quiz med ti spørsmål om Norge. Gi quizen til en annen gruppe og få en quiz tilbake. Hvilken gruppe klarer ﬂest riktige svar?

14 Hvor skal vi reise?

Arbeid sammen i grupper på tre eller ﬁre. Gruppene skal lage en turistbrosjyre, enten digital eller analog. Hver gruppe velger en gruppeleder. Gruppelederne har et møte og blir enige om hvilket sted de forskjellige gruppene skal lage brosjyre for. Ingen grupper bør velge det samme stedet. Stedet trenger ikke å være i Norge.

På gruppa blir dere enige om hva dere vil ha med i brosjyren, for eksempel:

• Hvorfor bør man reise til dette stedet?

• Hvordan kan man reise til dette stedet?

• Hva kan man oppleve der?

• Hvor kan man bo?

• Hva kan man spise?

Let på nettet etter mer informasjon, og lag en brosjyre (et lite hefte) som dere kan dele med de andre i klassen, enten i papir eller som en digital presentasjon.

FAQ (frequently asked questions) = OSS (ofte stilte spørsmål)

Ord og uttrykk

15 Hva heter det på …?

Oversett ord, uttrykk og setninger fra norsk til .

Språk: norsk

å bidra til (bidro, bidratt)

å egne seg til (-et)

å skyldes (skyldtes, skyldtes)

å ta vare på (tok, tatt)

drivhuseffekt (en)

forhold (et)

forurensning (en/ei)

klima (et)

klimaendring (en/ei)

levestandard (en)

miljø (et)

problemstilling (en/ei)

tettsted (et)

økonomi (en)

… for å si det slik

… vil jeg si felles interesser

ikke så verst

rett og slett

Språk:

Snakk om oversettelsen med en klassekamerat som snakker eller forstår samme språk som deg.

16 Å være lærer

Sett inn rett form av verbkonstruksjonen å egne seg til i setningene.

a Jeg er usikker på om jeg å være lærer.

b Selvfølgelig du det! Du er jo

kjempeﬂink til å forklare og fortelle! Petter, derimot, ikke læreryrket, synes jeg.

c Tja, det er mange som ikke å være lærer.

d Men både du og Nina å være lærere. Jeg synes dere skal søke på lærerstudiet.

17 Flere og ﬂere = stadig ﬂere

Skriv om setningene.

a Flere og ﬂere blir skeptiske til vindkraft. =

b Hun kommer oftere og oftere på besøk. =

c Mora hennes blir sykere og sykere. =

d Tiden går fortere og fortere, synes jeg. =

e Mer og mer matjord blir omregulert til veier. =

f Det blir dyrere og dyrere å kjøpe bolig. =

g Det går lengre og lengre mellom hver gang vi ses. =

Øv sammen i par, A og B. Sjekk svarene. A lukker boka. B leser setningene med … og …, og A gjentar setningene med stadig … B sjekker at det er riktig. Etterpå bytter dere. Dere kan også øve på å gå motsatt vei.

18 Kan dere forklare …?

Arbeid sammen i grupper på tre. Forklar disse ordene og uttrykkene for hverandre på norsk.

• befolkningstetthet

• empatisk

• ﬁske og fangst

• kreativ

• nettverk

• spredtbygde strøk

Finn en ny samtalepartner. Forklar ordene en gang til. Prøv å lage setninger med ordene.

19 Rapporter

Arbeid sammen i grupper på tre eller ﬁre. Snakk sammen om hva en rapport er og kan inneholde.

• Hvilke kjennetegn har en rapport?

• I hvilke situasjoner skriver vi rapporter?

• Hvorfor er det viktig at stilen er nøytral i en rapport?

• Skriver du rapporter i jobben din?

• Skriver du rapporter alene eller sammen med andre?

• Hva kjennetegner rapportene du skriver i jobben?

20 Rapport: I dag har vi …

Arbeid sammen i par.

Skriv en rapport sammen om hva dere har gjort på norskkurset i dag.

Bytt rapport med et annet par. Har de rapportert om det samme som dere? Hvis nei, hva forteller det om hvordan vi mennesker observerer og legger merke til verden rundt oss?

21 Parsetninger

Fyll ut setning B slik at den betyr omtrent det samme som setning A.

1 A Hun er veldig annerledes enn broren sin.

B Hun er veldig fra broren sin.

2 A Menneskene forurenser, og derfor skjer klimaendringene raskere nå enn før.

B forurensning som menneskene har skyld i, skjer klimaendringene raskere nå enn før.

3 A Det er viktig for meg at familien har et godt forhold og mye kontakt.

B Jeg av at familien har et godt forhold og mye kontakt.

4 A Vi har det ganske bra, er du ikke enig?

B Vi har det ikke , er du ikke enig?

5 A Prisene på boligmarkedet har variert mye i det siste.

B Prisene på boligmarkedet har gått veldig ned i det siste.

6 A Han møtte mora si først etter at han hadde blitt voksen.

B Først i møtte han mora si.

7 A Stadig ﬂere, både voksne og unge, er opptatt av å ta vare på klima og miljø.

B Flere , både voksne og unge, er opptatt av å ta vare på klima og miljø.

8 A Dessverre ﬁns det mange menneskeskapte klimaendringer.

B Dessverre ﬁns det mange klimaendringer som skapt.

9 A Det er ﬁre år siden Sandra har besøkt familien sin.

B Sandra har ikke besøkt familien sin ﬁre år.

10 A Når det gjelder denne saken, er politikerne helt enige.

B Det er bred i denne saken.

Leseforståelse

22 Sognefjorden

Vest i Norge [eks.] verdens nest lengste fjord: Sognefjorden. Sognefjorden strekker seg fra Luster, Årdal og Lærdal i øst til Sognesjøen i vest. Den lengste fjorden i verden [1] på ØstGrønland og heter Kangertittivaq. Denne fjorden er 350 kilometer lang, så Sognefjorden er ganske mye [2] enn Kangertittivaq med sine 205 kilometer. Men i motsetning til Kangertittivaq er Sognefjorden fri for is hele [3], og dermed er Sognefjorden verdens lengste åpne fjord.

Fjorder som Sognefjorden og Kangertittivaq har mange fjordarmer. Til sammen danner alle fjordene et fjordkompleks. Ut i fjordarmene [4] ﬂere store elver. Noen [5] elvene som renner ut i Sognefjordens fjordarmer, er kjente lakseelver, som Lærdalselva og Aurlandselva.

Vannet i ﬂere av fjordarmene har lavt saltinnhold deler av året. [6] at elvene frakter med seg ferskvann ut i fjordarmene.

I den midtre og indre delen av Sognefjorden er det [7] jordbruk. Der dyrker bøndene bær og frukt, og særlig er det [8] tradisjoner for å dyrke epler. En av Norges største produsenter av saft og syltetøy, Lerum fabrikker, holder til i Sogn. Bøndene rundt Sognefjorden driver også mye [9] melkeproduksjon.

Om sommeren er det [10] turisttraﬁkk med mange cruiseskip på Sognefjorden. Det kommer turister fra hele verden for å [11] det spennende og fasinerende landskapet [12] fjorden på nært hold. En fjordarm [13] mye besøkt av cruiseskip, er Aurlandsfjorden. I enden av Aurlandsfjorden ligger Flåm, endestoppet for Flåmsbanen. Flåmsbanen er en svært bratt jernbanestrekning fra Myrdal stasjon til Flåm. Togturen tar én time [14] vei, og da kjører toget fra havnivå i Flåm til Myrdal stasjon 867 meter over havet. [15] Flåm og Flåmsbanen er store turistattraksjoner i Norge.

Kilder

Lærum. Fra https://www.lerum.no/om-lerum (lest 30.5.25) Scoresbysundet. Fra https://no.wikipedia.org/wiki/Scoresbysundet (lest 30.5.25) Sognefjorden. Fra https://no.wikipedia.org/wiki/Sognefjorden (lest 30.5.25) Tur-retur med Flåmsbana. Fra https://www.norwaysbest.com/no/ﬂam/aktiviteter/tur-retur-med-ﬂamsbana (lest 30.5.25)

A Rett svaralternativ

Det er tre forskjellige ord eller uttrykk til hver luke i teksten. Bare ett av disse svaralternativene er riktig i sammenhengen. Sett kryss ved det ordet eller uttrykket du mener er riktig.

eks. finnervi finner finner vi 1 holderstårligger 2 kortkorterekortest

3 åråretårene

4 rennerdet rennerrenner det 5 avmedtil

6 SkyldesDet skyldesSkyldes det

7 utenen rekkeen del

8 langehøyeaktuelle 9 påsommed 10 mangemyeﬂere 11 oppleveoppnåoverleve 12 utenforlangsgjennom 13 ersom ersom er den 14 hveropp og nedtur

15 VerkenHer til landsBåde

Arbeid sammen i par, A og B.

A leser teksten høyt og setter inn ordene i lukene uten å se på svaralternativene eller riktig svar. B lytter og kontrollerer. Etterpå bytter dere. Dere kan også prøve å gjenfortelle teksten for hverandre.

B Spørsmål til teksten

Svar kort på spørsmålene.

a Hvor ligger verdens lengste fjord?

b Hva vil det si at en fjord er «åpen»?

c Hva er et fjordkompleks?

d Hvorfor er det lavt saltinnhold i ﬂere av Sognefjordens fjordarmer deler av året?

e Hva produserer Lerum fabrikker?

f Hvilken fjordarm er cruisetraﬁkken spesielt opptatt av?

g Hvorfor er turistene opptatt av denne fjordarmen?

h Hvor går Flåmsbanen?

Grammatikk

23 Substantivfraser

Arbeid sammen i par. Finn sju utbygde substantivfraser i tekstene i leksjonen. Sett frasene inn i skjemaet.

24 Fra entall til ﬂertall

Skriv setningene om fra entall til ﬂertall. Bruk samme bestemthet i ﬂertall som i entall. Se på eksemplene.

Trenger du en stor eller en liten pose?

Den forrige naboen hennes var alltid så sur og grinete.

Trenger du store eller små poser? (Fra ubestemt form entall til ubestemt form ﬂertall.)

De forrige naboene hennes var alltid så sure og grinete. (Fra bestemt form entall til bestemt form ﬂertall.)

a Jeg har både en ung og en gammel lærer.

b Vil du ha det røde eller det blå skjerfet?

c Har du en yngre eller en eldre bror?

d Har du lært et nytt språk i voksen alder?

e Pengene bidrar til lokalt initiativ.

f Dette er en viktig inntekt for kommunen.

g Folketallet økte mest i og rundt den største byen.

Øv sammen i par, A og B.

Sjekk svarene. A lukker boka. B leser setningene i entall, og A gjentar setningene i ﬂertall. B sjekker at det er riktig. Etterpå bytter dere. Dere kan også øve på å gå motsatt vei, altså fra ﬂertall til entall.

25 Determinativer i ubestemt form ﬂertall

Skriv setningene om til ﬂertall, og bruk et determinativ som passer: mange, noen, ﬂere

a Har du tenkt å lære et nytt språk nå?

b Hun snakker ett språk i tillegg til norsk.

c Vi har vært på en hyggelig fest sammen.

d Det ligger en fantastisk foss like utenfor byen.

e Visste du at det ﬁns ei stor strand like utenfor Stavanger?

f I Østfold har de funnet en interessant, gammel bosetting fra vikingtiden.

g Han har utviklet et godt prosjekt.

h Hun har alltid en genial idé og et godt forslag.

Øv sammen i par, A og B. Sjekk svarene. A lukker boka. B leser setningene i entall, og A gjentar setningene i ﬂertall med et passende determinativ. B sjekker at det er riktig. Etterpå bytter dere. Dere kan også øve på å gå motsatt vei, altså fra ﬂertall til entall.

26 Ubestemt eller bestemt form?

Sett inn substantivet i riktig form: ubestemt eller bestemt, entall eller ﬂertall.

a slektning (en) Flere av hennes bor i Australia.

b skole (en) Han utdanner seg til lærer fordi han vil arbeide i .

c familie (en) Hele min bor i Italia.

d økonomi (en) i landet har gått litt opp og ned i det siste.

e år (et) Nå er det tre siden jeg kom til Norge.

f telt (et) Til helgen skal vi gå på fjelltur. Vi skal bade, sove i og kose oss.

g bror (en) Jeg lurer på hvor mange hun har.

h språk (et) Forskning viser at det er bra for hjernen å lære

nye .

i utvikling (en/ei) Stadig ﬂere er bekymret for med at matjord omreguleres.

j prosjekt (et) Hun vil gjerne presentere sine for oss.

k idé (en) Mange av som han har presentert for oss, er helt håpløse.

Arbeid sammen i par. Gjennomgå svarene deres, og prøv å forklare hverandre hvorfor det skal være ubestemt eller bestemt form, entall eller ﬂertall i setningene.

27 Substantiverte adjektiv

Sett inn adjektivet i riktig form i tekstene. Husk foranstilt bestemmer (den, det, de) i bestemt form.

a ung Det kan være vanskelig for i dag å komme inn på boligmarkedet. Derfor bor mange lenge hjemme hos foreldrene. Men noen ﬂytter hjemmefra for å studere.

b voksen Mange arbeider mye og har hektiske dager. Men slik er det å være . Det hender helt sikkert at lengter etter den tiden da de var barn.

c ansatt Denne bedriften har tretti . Nå har en konﬂikt med ledelsen om arbeidstid. Noen av mener at de bør streike, men ikke alle er enige i det. Noen vil vente fordi ledelsen har sagt at de skal komme med et tilbud.

d fattig Heldigvis har vi ikke mange her til lands.

Men andre steder i verden er fattigdom et stort problem, og mange av bor i boliger uten vann, kloakk eller elektrisitet.

Skriftlig produksjon

Her øver du på

• å skrive en kort henvendelse om en sak

• å beskrive opplevelser eller erfaringer på en klar, detaljert og nyansert måte

28 Vennlig hilsen …

Noen ganger skriver vi en henvendelse for å søke om noe, klage på noe, be om en forandring eller uttrykke et ønske om noe. I slike henvendelser forteller vi hva vi mener om saken, og vi ber om en forandring eller uttrykker et ønske om noe. Vi forklarer også hvorfor. I dag vil vi ofte fylle ut et skjema på internett i slike situasjoner, men noen ganger må vi fortsatt formulere en skriftlig søknad. I et skjema på internett kan det også være felt der vi må begrunne søknaden, klagen eller ønsket.

I slike tekster er det viktig å være kort og presis:

• Hva gjelder det? Presenter saken eller situasjonen (eller begge deler).

• Hva ønsker du eller søker du om eller klager du på?

• Hvorfor skriver du henvendelsen? Fortell hva du vil oppnå: en mer praktisk hverdag, et bedre sosialt miljø, slippe å betale en bot …

• Hvilke forslag til endringer har du? Forklar hvordan du mener saken kan løses eller situasjonen kan bli bedre.

Her er noen forslag til formuleringer du kan bruke i en slik kort henvendelse:

• Til …

• Kjære …

• Jeg skriver angående …

• Det gjelder …

• Jeg skriver til dere fordi …

Velg en av oppgavene.

Avslag på søknad om fri

• Jeg håper det er mulig å …

• Jeg håper dere vil se på saken en gang til.

• Jeg håper på positivt svar.

• Jeg ser fram til å høre fra dere!

• Vennlig hilsen …

Du har søkt om å få fri (uten lønn) tre dager for å reise for å besøke familien. Det er ingen i familien din som er syk, så du har ikke krav på velferdspermisjon. Men det er lenge siden du har sett familien din. Hvis du får fri onsdag, torsdag og fredag før påske, kan du få billigere billetter. Dessverre har sjefen din sagt nei, så du skriver en henvendelse for å be henne om å se på saken en gang til.

Dyr mat i kantinen

Sønnen din går på Heia videregående skole, og du synes at prisene i kantina på skolen er veldig høye. Du vil ikke at sønnen din skal føle seg utenfor, og derfor vil du gjerne gi ham mulighet til å spise i kantina annenhver dag. Skriv et brev til rektor på Heia videregående skole. I brevet forklarer du situasjonen og ber ham om å vurdere prisnivået i kantina.

Fra:

Til:

Emne:

Send Forkast Legg ved fil Signatur

Anne Olsen (anne.olsen@sandal.kommune.no)

Lars Gundersen (lars.gundersen@sandal.kommune.no)

Rapport/Tilbakemelding: Vikar i gruppe 203 onsdag 13. april 2025

Kopi Blindkopi

Prioritet

29 En beskrivelse

På B1-nivå arbeidet du med å beskrive opplevelser og erfaringer, og på B1-nivå kan slike tekster være enkle og sammenhengende med en del detaljer. På B2-nivå skal du kunne beskrive en opplevelse eller en erfaring med ﬂere detaljer og på en klarere og mer nyansert måte enn det du gjorde på B1-nivå. Når du skal beskrive noe, er substantiv og adjektiv viktige ord. Adverb er også viktige fordi adverb forteller hvordan noe skjedde.

A Klart, detaljert og nyansert: fra B1 til B2

Arbeid sammen i par. Under ﬁnner dere en tekst om et bryllup. Teksten er en beskrivelse som er enkel og sammenhengende. Det er altså en B1-tekst. Gi teksten ﬂere detaljer, og gjør den klarere og mer nyansert slik at det blir en B2-tekst. Bruk fantasien!

Et bryllup

Jeg giftet meg med Anita for to år siden. Vi giftet oss i Kristiansand. Familien til kona mi var i bryllupet. Alle hadde pyntet seg. Noen kom fra Bergen, og noen kom fra Oslo. Jeg kommer fra Canada. Foreldrene mine kom til bryllupet, men søsknene mine var ikke der. Det er dyrt å reise fra Canada til Norge. Vi giftet oss om sommeren. Vi giftet oss i kirken, og det var ﬁnt vær. Anita hadde kjole på seg. Jeg hadde dress. Etter vielsen kjørte vi i en gammel bil til en restaurant utenfor byen. Der hadde vi fest med mange gjester. Alle koste seg. Jeg glemmer aldri den dagen.

Når dere er ferdige, sammenlikner dere med et annet par. Hvordan er deres tekst? Hva kan dere lære av hverandre?

B Skriv selv

Skriv en tekst om en erfaring eller en opplevelse. Teksten skal ha mange detaljer, og den skal være klar og nyansert. Teksten må også ha god sammenheng. Du kan selv velge hva du vil skrive om, men her er noen forslag som kanskje kan inspirere deg.

En erfaring kan for eksempel være:

• Hvordan var det å komme til et nytt land som voksen? Du kan for eksempel skrive om å finne fram i byen, kjøpe matvarer, bli vant til været, finne arbeid, lære språket, finne et sted å bo, bli kjent med folk osv.

• Hvis du har barn: Hvordan forandret livet seg da du ble mor eller far? Du kan for eksempel skrive om hvordan den nye hverdagen ble, om du måtte forandre rutinene dine, om familien, om å stå opp om natta, og om hva som var positivt og kanskje litt utfordrende i den nye situasjonen.

• Hvordan holder du kontakt med familien i opprinnelseslandet ditt? Du kan for eksempel skrive om hvor ofte du har kontakt, hvordan dere snakker sammen, hvor ofte du har mulighet til å besøke familien, om de kommer på besøk til deg, osv.

• Hvordan ble du kjent med din beste venn? Du kan for eksempel skrive om vennen, hvor lenge dere har kjent hverandre, hva som gjør at vennskapet varer, hvor ofte dere er sammen, osv.

En opplevelse kan for eksempel være:

• å isbade for første gang

• å gifte seg

• å gå i teateret

• å se en fantastisk ﬁlm

• å spise på en veldig dyr restaurant

• å kjøpe bolig

• å ta ﬂy eller tog eller … for første gang

• å ﬂytte til et annet land

• å ta en viktig eksamen

Helt til slutt, før du leverer teksten til læreren for tilbakemelding, kan du dobbeltsjekke substantivfrasene i teksten din:

Bøying av adjektivene

Bøying av eiendomsordene (min, din, sin, vår)

Bruk av ubestemt eller bestemt form

Ordstilling i som-setninger: som ikke + verbal, som alltid + verbal, som aldri + verbal … (som) + subjekt + ikke/alltid/aldri … + verbal

Substantiv med uregelrett bøying (mor – mødre, far – fedre, bok – bøker …)

Husk oppgaver på nettressursen: tematiske oppgaver, lytteøvinger, uttaleoppgaver og grammatikkoppgaver.

Nøkler til Norge er et læreverk i norsk for voksne innvandrere. Verket følger Læreplan i norsk for voksne innvandrere (2021), og denne boka dekker læreplanens mål for B2-nivå.

Nøkler til Norge består av 7 leksjoner og trener språkkompetansen på B2-nivå: å snakke, å skrive, å lytte, å lese, å samtale og å mediere. Verket bygger videre på Ny i Norge og Nøkler til Norge for B1-nivå.

I alle de tre læreverkene arbeider deltakerne med språket i praksisnære og gjenkjennelige kommunikasjonssituasjoner der språket er nivåtilpasset og relevant for innlærerens språklige behov.

Gølin Kaurin Nilsen har lang undervisningserfaring i språkopplæring for innvandrere og har skrevet flere læreverk i norsk som andrespråk. Hun har også skrevet det bruksbaserte grammatikkverket På nivå.

Nøkler til Norge består av:

•tekstbok

•arbeidsbok

•nettressurs for deltaker og lærer

ISBN 978-82-11-04836-3