2.utgave Lars Tore Ronglan LAGSPILL, LÆRING OG LEDELSE Om lagspillenes didaktikk
Lars Tore Ronglan LAGSPILL, LÆRING OG LEDELSE Om lagspillenes didaktikk 2.utgave
Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2008 2. utgave 2022 / 1. opplag 2022 ISBN: Grafisk978-82-450-4003-6produksjon:JohnGrieg, Bergen Omslagsdesign: Bård Gundersen Omslagsfoto: Pressmaster/Envato Elements Spørsmål om denne boken kan rettes til: 5068FagbokforlagetKanalveien51BergenTlf.:55 38 88 00e-post:fagbokforlaget@fagbokforlaget.nowww.fagbokforlaget.noMaterialetervernetetteråndsverkloven.Utenuttrykkeligsamtykkeereksemplarfremstillingbaretillattnårdeterhjemleti lovelleravtalemedKopinor.
Innholdsfortegnelse • 5 Innholdsfortegnelse Kapittel Introduksjon1 ................................................ 9 Kapittel Lagspillenes2 framvekst og utbredelse ..................... 13 De moderne spillenes framvekst ............................. 13 Sportifisering og differensiering .............................. 18 Gutters og jenters spill?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Skjev sosial rekruttering? .................................... 22 Lag og løkke: organisert og uorganisert aktivitet. . . . . . . . . . . . . . 24 Kapittel Lagspillenes3 mangfold og egenart 27 Hva er lagspill? 27 Lagspill er kroppslig utfoldelse 27 Lagspill er kamp 29 Lagspill er samhandling 32 Lagspill er problemløsning 35 Spillenes struktur og deltakernes handlingsrom 38 Struktur og handling 38
6 • Innholdsfortegnelse Konstitutive regler ....................................... 39 Spillstruktur og laginterne regler .......................... 41 Grunnformer for spill ....................................... 43 Lagspill og individuelle spill 43 Ballspill og ikke-ballspill 44 Inndeling ut fra taktiske fellestrekk 46 Invasjonsspillenes egenart 50 Nettspillenes egenart 52 Laget som sosialt fellesskap 56 Laget på og utenfor banen 56 Samhold og vi-orientering 59 Felles tro 62 Toleranse overfor ulikhet 64 Hva er lagspillkompetanse? .................................. 65 Spillkompetanse ......................................... 66 Sosial kompetanse ....................................... 69 Kapittel 4 Læring i praksis ............................................. 73 Hva er læring? .............................................. 73 Læring som begrep ....................................... 73 Læring som prosess ...................................... 76 Læring som relasjon ..................................... 78 Praksislæring: å lære å gjøre ................................. 80 Kroppsliggjort erfaring er kunnskap 81 Taus kunnskap: vi vet mer enn vi kan si 84 Eksplisitt og implisitt læring 88 Å veilede praksis 92 Ekspertise og praksisfellesskap 94 Læringsstadier: fra nybegynner til ekspert 94 Praksisfellesskap og mesterlære 98 Lagspillenes praksisfellesskap 100
Innholdsfortegnelse • 7 Kapittel Undervisning5 i praksis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Pedagogikk – didaktikk – metodikk .......................... 106 Tilrettelegging for læring 110 Høy aktivitet 111 Variert aktivitet 112 Funksjonell aktivitet 115 Tilpassede spillsituasjoner 117 Teamet som ressurs 122 Veiledning i praksis 125 Former for veiledning 126 Veiledning mellom utfordring og støtte 129 Kommunikativ kompetanse 130 Kollektiv veiledning og spiller–spiller-veiledning ........... 133 Kapittel Trenerens6 lederskap......................................... 137 Trenerens omgivelser ........................................ 138 Foreldreengasjementet.................................... 139 Medarbeidere rundt laget ................................. 142 Klubben som ramme for virksomheten .................... 143 Orkestrering som ledelsesform ............................... 145 Trenerens dilemmaer ..................................... 145 Treneren som orkestrator ................................. 146 Treneren som rollemodell 149 Trenerens egenutvikling 152 Personlig kunnskapsbase 152 Refleksjon og intuisjon 154 Mot et helhetlig lederskap? 158 Litteratur 163 Stikkord 171
Dette er en bok om lagspill, læring og ledelse. Boken tar sikte på å gi et grunnlag for lagspillenes didaktikk. Didaktikk er læren om under visning og er en vitenskap om praksis og for praksis. Ballspillenes didaktikk handler om hvordan læring i lagspill kan stimuleres: Hvor dan kan vi som undervisere og trenere legge til rette for konstruktive læringsprosesser i lagspillfellesskapet? Dette er hovedspørsmålet som ligger til grunn for boken. I stedet for å ta utgangspunkt i generelle undervisnings- og leder skapsutfordringer, snur vi på flisa og starter med aktivitetsfeltets egen art. Vi spør i første del av boken om hva som kjennetegner spillene og lagspillfellesskapene, og hva som karakteriserer læring i denne konteksten. Bokens idé er å integrere kunnskap om ballspillfeltet med kunnskap om læring i praksis og kunnskap om hvordan vi kan lede læringsprosesser. Dermed kan vi nærme oss «ballspillenes didaktikk» –i stedet for «ballspill og didaktikk». Med dette ønsker jeg å peke på at fagdidaktikken skapes i skjæringsfeltet mellom fag og pedagogikk. Om vi tenker på lagspill som et fagområde, vil mye av boken inneholde fagdidaktiske overveielser og vurderinger av lederskap i lys av vårt «fag» –Rekkefølgenlagspillene.på ordene i tittelen – lagspill, læring og ledelse – er derfor ikke tilfeldig valgt. Tilnærmingen kan sammenfattes slik: Å legge til rette for læring må ta utgangspunkt i det som skal læres. Dette er grunnleggende for all didaktisk tenkning. I vår sammenheng er det de
Introduksjon • 9 Kapittel 1 Introduksjon
La meg kort skissere innholdet i kapitlene. Kapittel 2 og 3 beskriver spillenes framvekst og særpreg. Vi drøfter spillenes struktur, hva som skiller og forener ulike spill og hvordan de kan grupperes. Inndeling i hovedformene invasjonsspill, nettspill, slagspill og treffspill viser hvilke læringsmomenter som er felles innen de ulike hovedformene. Invasjons spill og nettspill vies størst plass, og vi utdyper hvorfor problemløsning og relasjonelle ferdigheter står sentralt i disse spillene. Dessuten drøfter vi laget som sosialt fellesskap. I lagspillfellesskapet har samhandling og gruppedynamikk stor betydning både på og utenfor banen. Kapittel 3 avsluttes med å sammenfatte hva som ligger i begrepene spillkompetanse (på banen) og sosial kompetanse (utenfor banen). I kapittel 4 diskuteres hva som ligger i læring som begrep og læring som prosess. Hva er forholdet mellom praktisk og teore tisk kunnskap, og hva kreves for at lagspillutøvere skal tilegne seg handlingskompetanse? Her er forståelse av taus kunnskap viktig, likedan hvordan vi lærer gjennom egne erfaringer, ved å prøve og feile og gjennom refleksjon. Kapittelet presenterer noen teorier som er særlig relevante for lagspillfeltet, som teorier om ferdighetsut vikling og mesterlære. Dessuten framheves sammenhengen mellom læring i lagspill, læring om lagspill og læring gjennom lagspill. Læring i ballspill handler om kvaliteter som kommer til uttrykk i selve aktiviteten, om kroppslig læring og opplevelse. Læring om ballspill handler om regelforståelse, taktisk forståelse og å se spillet i en større sammenheng. Læring gjennom ballspill viser til hvordan aktiviteten kan brukes for å nå andre mål, som selvstendighet, sam arbeidsevne og kreativitet.
10 • Introduksjon idrettslige lagspillene «som skal læres». Bokens første del handler derfor om hva som kjennetegner spillene. Bokens neste del tematiserer læring. Siden lagspill i hovedsak er et praktisk kunnskapsområde, settes prak sislæring i sentrum. I bokens siste del flytter vi blikket fra de lærende til den som skal stimulere og lede læringsprosessene – underviseren eller treneren. Denne delen drøfter trenerrollen og underviserrollen og hva slags lederskap som kan egne seg i lys av hva som kjennetegner feltet.
I kapittel 6 rettes oppmerksomheten mot treneren i et mer overord net perspektiv: Hvilke utfordringer møter en lagspilltrener, og hva er viktig ved trenerens lederskap? Hvordan kan treneren utvikle seg til å bli en mer reflekterende praktiker? Vi tar utgangspunkt i trenerens sammensatte verden og utdyper trenerens samhandling med viktige aktører rundt laget. Orkestrering introduseres som de små skritts lederskap, der treneren søker å manøvrere klokt i en verden preget av dilemmaer og ulike interesser. Dernest går vi inn på hva som ligger i den personlige kunnskapsbasen treneren bygger sitt lederskap på.
Introduksjon • 11 Kapittel 5 handler om undervisning og gjør rede for forholdet mel lom pedagogikk, didaktikk og metodikk. Dernest går vi inn på de to hovedinngangene underviseren kan benytte seg av for å stimulere læringen i lagspillgruppen: tilrettelegging og veiledning. Tilrettelegging handler om hvordan vi kan organisere og tilpasse aktiviteter i tråd med ulike læringsmål. Særlig legger boken vekt på å beskrive hvordan tilpassede spillsituasjoner kan fremme spillernes utvikling. Teksten om veiledning handler om forholdet mellom instruksjon, tilbakemelding og veiledning. Vi diskuterer balansen mellom utfordring og støtte og tar for oss viktige kommunikasjonsferdigheter.
Videreutvikling av kunnskapsbasen krever refleksjon. Hvordan kan vi lære av overraskelser vi møter, og erfaringer vi gjør som trenere? Kapittelet avsluttes med å drøfte hvordan vi kan utvikle et helhetlig lederskap: Kan treneren bidra til at lagspillfellesskapet blir et sted å lære i videre forstand? Spørsmålet viser til at lederskapet vårt kan ha betydning for unge menneskers utvikling ut over det å tilegne seg spesifikke lagspillferdigheter.
Hvem er boken er skrevet for? Målgruppen er primært studenter som tar høyskole- eller universitetsutdanning i idrett og kroppsøving. Boken er relevant både for trener- og lærerutdanningen. Selv om det er frivillig idrett og trenerrollen som først og fremst settes under lupen, er de pedagogiske refleksjonene viktige også for lærere i skolen. Lag spilltrenere som tar trenerutdanning innen den frivillige idretten, bør også kunne ha nytte av boken. Innholdet er rettet både mot dem som
12 •
Introduksjon trener utøvere på høyt og på lavere ferdighetsnivå, og kanskje spesielt for trenere i ungdomsidretten. Boken er ikke spesielt innrettet mot elitenivået eller mot svært erfarne trenere. Jeg vil likevel mene at de fleste som er interessert i videreutvikling, vil kunne finne meningsfullt stoffLai boken.megavslutte introduksjonen ved å være litt ydmyk. Lagspill er, som all idrettslig aktivitet, en praktisk og kroppslig virksomhet. Å skrive en tekst om læring og lederskap i lagspill innebærer å reflektere over et praktisk kunnskapsområde. Læring i lagspill foregår gjennom praksis, og pedagogen skal tilrettelegge for praksis. Enhver teoretisering av feltet – forsøk på å gripe praktisk og kroppslig virksomhet gjen nom teoretiske begreper – må ha som mål at den skal hjelpe til med å forbedre praktiseringen. Teoretisering av et praksisfelt kan berike forståelsen av hva som foregår. Men teoretisk kunnskap kan bare komme pedagogen til nytte, hvis begreper og innfallsvinkler brukes for å skape mer fruktbare læringssituasjoner. Hvis lesningen i stedet fører til at treneren holder abstrakte forelesninger over hodet på spil lerne, har den ingen misjon. Like feilslått er det om teoretisk kunnskap brukes som argument for å gjøre aktiviteten komplisert eller kjedelig. Teoretisk kunnskap kan skape grunnlag for forbedret praksis. Men det forutsetter at verbalkunnskapen omformes til meningsfull aktivitet. God lesning! Oslo, 2022 Lars Tore Ronglan
De organiserte konkurransespillene har nok ikke funnet sine endelige former, og vil vel heller aldri gjøre det. Samtidig utøves det et mangfold av spill på mer selvorganisert og uformell basis verden over. I gater og på løkker, på is og i vann ser vi at spillaktiviteter utfolder seg, med baller eller andre redskaper.
Idrettshistorikere
De moderne spillenes framvekst • 13 Kapittel 2
Lagspillenes framvekst og utbredelse
har vist hvordan spill og idrett har utviklet seg med utgangspunkt i leken. Lek kjennetegnes ifølge kulturhistorikeren Johan Huizinga (1963) ved frivillig, uforpliktende aktivitet som gir oss verdi fulle opplevelser. Leken har egenverdi; den er et mål i seg selv. Spill og idrett har sine røtter i leken og har utviklet seg derfra gjennom sterkere grad av organisering. Regelverk er blitt standardisert og aktivitets- og konkurranseformer utviklet. Disse prosessene pågår stadig. Måten idrettens organiserte lagspill framtrer på i dag, viser til nåtidens for mer – «stillbilder» – som i historisk perspektiv er del av en pågående endringsprosess.
De moderne spillenes framvekst De fleste moderne lagspill, i de formene vi kjenner dem i dag, oppsto på siste halvdel av 1800-tallet. Fotballspillet ble utviklet og etablert i Eng land, sammen med andre lagspill som rugby, cricket og – overraskende
Den ledende posisjonen ble styrket utover i århundret, til tross for kvinnefraværet på banene. Riktignok var det tilløp til kvinnefotball på 1920- og 1930-tallet, men kampene mellom kvinnelag bar mest preg av å være «muntre showpregede innslag» på det mannlige domenet Fotball
14 • Lagspillenes framvekst og utbredelse nok – bandy. I samme periode startet institusjonaliseringen av ishoc keyspillet i Canada, etter en original utstyrsutvikling. Det fortelles at en kreativ student skar «toppen» og «bunnen» av den gummiballen de brukte i landhockey, og lagde en gummiskive (puck) som ikke hoppet og spratt så mye på isen (Karlsson, 1986). På 1890-tallet ble basketball grunnlagt av amerikaneren James Naismith, mens «oppfin nelsen» av volleyball tilskrives landsmannen William G. Morgan. Begge disse amerikanske spillene ble konstruert i en pedagogisk hensikt som alternativer til de etablerte idrettene baseball og amerikansk fotball. Håndballspillets opprinnelse skriver seg fra Tyskland og Danmark i samme periode. De lagspillene som rundt århundreskiftet og utover på 1900-tallet ble introdusert i Norge, var altså importert fra utlandet. På den tiden importen tok til, innebar spillene noe genuint nytt her i landet. Det organiserte idrettslivet i Norge var på slutten av 1800-tallet dominert av skiidrett, skyting, troppsgymnastikk og andre aktiviteter som var ment å styrke landets forsvarsevne og ungdommens fysikk. Ifølge idretts historikerne Matti Goksøyr og Finn Olstad (2002) var innføringen av det engelske fotballspillet en nyskapning, særlig på to måter. For det første var lagidrett en sjeldenhet i det norske idrettslivet på den tiden. Dessuten tillot fotballspillet relativt mye uvøren og fri kroppskontakt, noe som sto i sterk kontrast til de etablerte idrettenes idealer om stil og riktig holdning. Fotball var det første lagspillet som ble innført og etablert i Norge. Pionerene var unge menn, både på og utenfor banen. 14 menn stiftet Norges Fotballforbund i 1902, og den organiserte fotballaktiviteten var forbeholdt gutter og menn de neste 70 årene. Interessen for spillet vokste raskt, og allerede på 1920-tallet hadde fotball etablert seg som den mest utbredte idretten her til lands (Olstad & Tønnesson, 1986).
VolleyballHåndball,
Ishockey,Bandy
De moderne spillenes framvekst • 15 (Goksøyr & Olstad, 2002). Men da kvinnefotballen, etter mye kamp og motstand, omsider fikk innpass i det gode fotballselskap på 1970-tallet, startet en eksplosjonsartet utvikling. I løpet av 25 år vokste fotball til å bli den største idretten også for jenter og kvinner i Norge. Fotballens popularitet var starten på et gradvis endret aktivitets mønster i den organiserte idretten. Den svenske idrettshistorikeren Leif Yttergren (1995) kaller 1900-tallet lagspillenes århundre. Med fotbal len kom også bandy til Norden, og også dette lagspillet var importert fra England. Bandy er opprinnelig altså ikke en nordisk sport, men en britisk. Bandysporten ble i begynnelsen av århundret organisert gjennom Norges Fotballforbund før Norges Bandyforbund ble stiftet i 1920. I motsetning til fotballens voldsomme vekst over hele landet forble bandy en østlandsdominert vinteraktivitet med tyngdepunkter rundt enkelte større byer. Etter institusjonaliseringen av fotball og bandy gikk det noen tiår før de neste lagspillene fikk fotfeste. I mellomkrigstiden startet en gryende praktisering av ishockey, håndball og volleyball (nettball). Etableringen av norsk ishockey var inspirert av utviklingen i Sverige, som allerede på 1920-tallet vant medaljer i OL og VM. I motsetning til Sverige har ishockeyen i Norge aldri blitt en landsomfattende idrett. Mangel på ishaller har vært et problem etter at idretten i stadig større grad ble et innendørsspill. Helt fra etableringen på 1930-tallet har ishockey vært en urban idrett med sterk lokal forankring først og fremst i Oslo og nærliggende byer. Håndball ble innført under dansk og svensk innfly telse, og Norge spilte sin første kvinnelandskamp mot Sverige i 1946 foran 10 000 tilskuere på Bislett Stadion (Norberg, 1997). Volleyball dukket opp på samme tid, med den legendariske idrettslederen Rolf Hofmo som viktig pådriver (Rafoss, 1998). Hofmo introduserte spillet her hjemme etter at han hadde fått det demonstrert i Sovjetunionen.
I motsetning til fotball, bandy og ishockey var både volleyball, og i særlig grad håndball, helt fra starten kvinnedominerte idretter i Norge. For håndballens del var dette særnorsk; håndball vokste fram som en typisk mannsidrett i foregangslandene Tyskland og Sverige.
Sandvolleyball er et annet spill som har vokst fram både uten for og innenfor den organiserte idretten de siste tiårene. Utviklingen skiller seg mye fra innebandyen. Sandvolleyballspillet er ingen stor skoleidrett, men har utviklet seg som kommersiell eliteidrett på den ene siden, og som selvorganisert ballek på den andre siden. Den selv organiserte fritidsaktiviteten har vokst i takt med at en rekke anlegg (sand + nett) er blitt etablert. Spillets framvekst ga Volleyballforbundet
Dette gjaldt også basketball. Basketballforbundet ble stiftet så sent som i 1968, etter at det i løpet av 1960-tallet vokste fram et 20-talls klubber. Til tross for den sene organiseringen hadde man spilt bas ketball, eller mer presist kurvball, siden mellomkrigstiden. Kurvball ble en mye brukt skoleidrett på siste del av 1900-tallet blant annet fordi spillet egnet seg i gymsalene. Skudd mot kurv er mindre plass krevende enn skudd mot mål, og den standardiserte gymsalstørrelsen ligner basketballarenaen. Selv om basketball har hatt begrenset vekst som organisert idrett i Norge, har både skolens kurvballtradisjoner, og senere «street basket», gjort at mange barn og unge mot slutten av 1900-tallet hadde erfaringer med varianter av basketball. De siste tiårene har vi sett at «nye» eller omdannede spill har kom met til og utvidet floraen av lagspill. Dette har skjedd dels innenfor organisert idrett, dels i skolesammenheng og dels utenfor organiserte rammer. Innebandy ble introdusert som skoleidrett på begynnelsen av 1970-tallet og utviklet seg raskt til å bli blant de mest populære akti vitetene i kroppsøvingstimene. I kjølvannet av skoleaktiviteten startet klubbdannelsen, og 20 år senere ble de mange nystartede innebandy klubbene innlemmet i Norges Bandyforbund. I tiden fram mot århun dreskiftet var spillet blant de raskest voksende konkurranseidrettene.
SandvolleyballInnebandyBasketball
16 • Lagspillenes framvekst og utbredelse Sammenlignet med annen organisert idrett i Norge var det også unikt at «kvinner og ikke menn var normalen i en idrett», som Gerd von der Lippe (1997) uttrykker det. Med utbyggingen av idrettshallene de siste tiårene av 1900-tallet vokste håndballen til å bli en betydelig fritids- og konkurranseidrett, mens volleyballen i større grad befestet sin posisjon som en dominerende skoleidrett.
Andre lagspill som de siste tiårene er institusjonaliserte og tatt opp som forbund i Idrettsforbundet, er landhockey, rugby, frisbee, amerikansk fotball, lacrosse, soft- og baseball. Ingen av disse idrettene hadde i 2020 mer enn et par tusen medlemmer, og fortsatt er de relativt marginale som organiserte idretter. Men utviklingen illustrerer det Leif Yttergren (1995) kaller en økende amerikanisering av spillimporten til Norden. I likhet med sandvolleyball og basketball stammer de fleste ovenfor nevnte spillene fra USA (unntakene er landhockey og rugby). Og selv om aktivitetene ennå ikke har nådd stor utbredelse i Norge som organiserte idretter, ser vi at blant annet frisbee er en voksende skole- og fritidsakti vitet. Frisbee som lagsport – ultimate – ble oppfunnet av to amerikanere i 1968 og ble betegnet som verdens nyeste lagsport (Fredriksen, 1992).
De moderne spillenes framvekst • 17 nye dimensjoner, siden nettspill ble flyttet (tilbake) utendørs, reglene forenklet og spillet gjort tilgjengelig for nye grupper. Aktivitetens åpen
het og fleksibilitet representerte en tilvekst til den tradisjonelle innevol leyballens stramme struktur.
Senere har dog Rumpeldunk (Quidditch) kommet til, oppfunnet av J.K.
18 • Lagspillenes framvekst og utbredelse Rowling i bøkene om Harry Potter. Ti år etter at den første klubben ble etablert av studenter i Trondheim, arrangeres det i dag både turneringer utendørs og Rumpeldunk-kamper i gymsaler på enkelte skoler.
Parallelt med den økte amerikanske innflytelsen har vi de siste tiå rene også hatt import av spill som følge av innvandring. Landhockey er for nasjonalidrett å regne i Pakistan og India, og varianter av aktivi teten praktiseres i dag både utendørs og innendørs i Norge. Særlig i de større byene spilles det relativt mye, både som selvorganisert aktivitet og som seriespill organisert innenfor Bandyforbundet. Sportifisering og differensiering 1900-tallet var århundret da en rekke lagspill ble introdusert og eta blert i Norge. Spillene har senere utviklet seg mye, både i form og utbredelse. Utviklingstrekk som sportifisering og differensiering har endret aktivitetene. Idrettshistorikeren Matti Goksøyr (1988) hevder at sportifisering er en prosess i retning større vekt på konkurranse og prestasjonsmåling, der idrettslig aktivitet institusjonaliseres i tråd med en bestemt logikk. Arenaer og regelverk blir standardiserte, seriesys temer og mesterskap etableres og egne organisasjoner som forvalter virksomheten vokser fram. I nyere tid har vi sett hvordan sportifisering har endret innebandyen, som på 1970-tallet kom til Norge som en ren skoleaktivitet. I løpet av en tiårsperiode ble det etablert klubber, serie spill og etter hvert landslag som deltok i internasjonale mesterskap. Innebandy ble på rekordtid institusjonalisert innenfor den organiserte idretten med et administrativt apparat, et konkurransesystem og sin egen trener- og dommerutdanning. Innebandy kan også illustrere det andre utviklingstrekket, nemlig dif ferensieringen. Differensiering betyr at et spill splittes opp i nye former eller utøves på alternative måter. For det første ble innebandy skapt som en avart av den tradisjonelle bandyen. For det andre er ikke all innebandyaktivitet sportifisert i særlig grad. Fortsatt blomstrer spillet i skolesammenheng og som selvorganisert fritidssyssel blant ungdom. Sandvolleyballen er et
DifferensieringSportifiseringPrestasjonsorienteringOppsplitting
Gutters og jenters spill? • 19 annet eksempel. Den er blitt differensiert i en sportifisert, kommersialisert utgave på den ene siden og et selvorganisert nettspill på den andre. Også innen de andre lagspillene er alternative aktivitets- og spillformer dannet. Selvorganisert «street basket» er nevnt. Og organisert fotball handler ikke lenger kun om elleverkamper i regi av Fotballforbundet. Både innefotball (futsal) og fotballtennis har etablert seg som konkurranse- og turneringsak tiviteter på siden av den tradisjonelle fotballen. Håndballen har fått sitt eget sandspill (beach handball) med voksende popularitet. Hockey-pockey og rinkbandy er konstruert som forenklede «blandingsspill» i skjæringsfeltet mellom tradisjonell ishockey og bandy. Sportifisering og differensiering er pågående utviklingstrekk i idretten. Sportifiseringen er ikke en avsluttet epoke, selv om en idrettsgren blir institusjonalisert.
Selv i tradisjonelle spill som fotball og håndball utprø ves nye regler, nye måter å dømme på (videodømming), nye arenaer (tak og underlag), nytt utstyr og nye turneringsformer. Selv om sportifisering bidrar til sementering av spillformer ut fra en prestasjonslogikk, er det stadig åpning for endringer i tråd med prestasjonsorienteringen. Samtidig kan en sportifisert aktivitet gi næring til differensiering. Differensiering av alternative aktivitetsformer kan springe ut av at idretten stivner til både i form og innhold. Ønsket om nye måter å drive aktiviteten på, løsrevet fra organisasjonenes stramme grep, kan gi nyskapninger og alternative praksiser. Differensiering kan være uttrykk for en reaksjon mot tilstivnet, institusjonalisert virksomhet. Nyskapningene kan naturligvis i neste omgang selv bli «fanget» i egne sportifiseringsprosesser, som igjen kan gi grunnlaget for nye praksisutvidelser: ytterligere differensiering. Slik kan sportifisering og differensiering ses som spenningsfylte og parallelle prosesser, som gir dynamikk til spillenes videre utvikling, både innenfor og utenfor idrettsorganisasjonene. Gutters og jenters spill? Ulike lagspill kan synes å ha ulik tiltrekningskraft på gutter og jen ter og på menn og kvinner. Samtidig er ikke den kjønnsspesifikke
Ser vi gutter og jenter under ett, viser medlemsoversikten for Nor ges Idrettsforbund i 2020 at rundt 900 000 barn og unge under 20 år er med i organisert idrett. Drøyt halvparten av disse driver med en form for lagspill. Innenfor lagspillene viser tallene at rundt 90 % av deltakerne spiller fotball eller håndball. I den organiserte barne- og ungdomsidretten ser vi at blant lagspillene har fotball klart størst utbredelse, håndball er klart nest størst og dernest følger (inne)bandy, volleyball, basketball og ishockey.
20 • Lagspillenes framvekst og utbredelse rekrutteringen statisk. Rekrutteringsmønsteret kan endre seg med historiske faser og lokale kontekster. For eksempel fikk fotball – etter å ha vært totalt mannsdominert i 70 år – et voldsomt oppsving som jente- og kvinneidrett i Norge fra 1980-årene. Det kan også bemerkes at mens den organiserte fotballen fortsatt er mannsdominert i mange europeiske land, er barne- og ungdomsfotball (soccer) i USA langt mer utbredt blant jenter enn blant gutter.
ISBN 978-82-450-4003-6
• Tilrettelegging for læring må ta utgangspunkt i det som skal læres. Kapittel 2 og 3 handler derfor om lagspillenes kjennetegn, framvekst, fellestrekk og egenart.
• I kapittel 5 og 6 flytter vi fokuset fra de lærende til den som er ment å stimulere læringsprosessene –treneren eller læreren. Her drøftes ulike former for tilrettelegging og veiledning og lagspilltrenerens rolle som leder. Hovedspørsmålet her er hvordan treneren kan utvikle seg til å bli en mer reflekterende praktiker.
Denne andre utgaven er ajourført med nyere referanser og ny forskning. Bokas målgruppe er studenter som tar universitets- og høyskoleutdanning i idrett og kroppsøving. Også lærere i skolen og lagspilltrenere på alle nivåer – men kanskje spesielt innen ungdomsidretten – vil kunne finne inspirasjon i bokas pedagogiske og lederskapsmessige refleksjoner.
• Siden lagspill i stor grad er et praktisk kunnskapsområde, står praksislæring i sentrum i kapittel 4. Hva ligger i læring som begrep og læring som prosess? Sammenhengen mellom læring i lagspill, læring om lagspill og læring gjennom lagspill framheves.
Rekkefølgen på de tre termene i boktittelen – lagspill, læring og ledelse – er et resultat av en bevisst tilnærming:
Lars Tore Ronglan er professor ved Norges idrettshøgskole. Hans fagområder er læring og ledelse, coaching, ballspill og idrettssosiologi. Lars Tore er tidligere landslagsspiller og trener i håndball.
Fra 2017 har han vært rektor ved Norges idrettshøgskole.
Denne boka handler om hvordan lagspillene fungerer og hvordan vi kan lære om og lede i lagspill. Hovedspørsmålet som ligger til grunn for boka er: Hvordan kan vi som trenere og lærere bidra til konstruktive læringsprosesser i de lagspillfellesskapene vi inngår i?
