Gutters og jenters spill?

annet eksempel. Den er blitt differensiert i en sportifisert, kommersialisert utgave på den ene siden og et selvorganisert nettspill på den andre. Også innen de andre lagspillene er alternative aktivitets- og spillformer dannet. Selvorganisert «street basket» er nevnt. Og organisert fotball handler ikke lenger kun om elleverkamper i regi av Fotballforbundet. Både innefotball (futsal) og fotballtennis har etablert seg som konkurranse- og turneringsaktiviteter på siden av den tradisjonelle fotballen. Håndballen har fått sitt eget sandspill (beach handball) med voksende popularitet. Hockey-pockey og rinkbandy er konstruert som forenklede «blandingsspill» i skjæringsfeltet mellom tradisjonell ishockey og bandy.

Sportifisering og differensiering er pågående utviklingstrekk i idretten. Sportifiseringen er ikke en avsluttet epoke, selv om en idrettsgren blir institusjonalisert. Selv i tradisjonelle spill som fotball og håndball utprøves nye regler, nye måter å dømme på (videodømming), nye arenaer (tak og underlag), nytt utstyr og nye turneringsformer. Selv om sportifisering bidrar til sementering av spillformer ut fra en prestasjonslogikk, er det stadig åpning for endringer i tråd med prestasjonsorienteringen. Samtidig kan en sportifisert aktivitet gi næring til differensiering. Differensiering av alternative aktivitetsformer kan springe ut av at idretten stivner til både i form og innhold. Ønsket om nye måter å drive aktiviteten på, løsrevet fra organisasjonenes stramme grep, kan gi nyskapninger og alternative praksiser. Differensiering kan være uttrykk for en reaksjon mot tilstivnet, institusjonalisert virksomhet. Nyskapningene kan naturligvis i neste omgang selv bli «fanget» i egne sportifiseringsprosesser, som igjen kan gi grunnlaget for nye praksisutvidelser: ytterligere differensiering. Slik kan sportifisering og differensiering ses som spenningsfylte og parallelle prosesser, som gir dynamikk til spillenes videre utvikling, både innenfor og utenfor idrettsorganisasjonene.

Gutters og jenters spill?

Ulike lagspill kan synes å ha ulik tiltrekningskraft på gutter og jenter og på menn og kvinner. Samtidig er ikke den kjønnsspesifikke

Gutters og jenters spill? • 19

rekrutteringen statisk. Rekrutteringsmønsteret kan endre seg med historiske faser og lokale kontekster. For eksempel fikk fotball – etter å ha vært totalt mannsdominert i 70 år – et voldsomt oppsving som jente- og kvinneidrett i Norge fra 1980-årene. Det kan også bemerkes at mens den organiserte fotballen fortsatt er mannsdominert i mange europeiske land, er barne- og ungdomsfotball (soccer) i USA langt mer utbredt blant jenter enn blant gutter.

Ser vi gutter og jenter under ett, viser medlemsoversikten for Norges Idrettsforbund i 2020 at rundt 900 000 barn og unge under 20 år er med i organisert idrett. Drøyt halvparten av disse driver med en form for lagspill. Innenfor lagspillene viser tallene at rundt 90 % av deltakerne spiller fotball eller håndball. I den organiserte barne- og ungdomsidretten ser vi at blant lagspillene har fotball klart størst utbredelse, håndball er klart nest størst og dernest følger (inne)bandy, volleyball, basketball og ishockey.

20 • Lagspillenes framvekst og utbredelse