Kapittel 2 Er all psykologisk teori meningsløs?

Kapittel 2

Er all psykologisk teori meningsløs?

Enhver bok om psykologi bør være tydelig på sin grunnleggende psykologiske forståelse av menneskesinnet. Hundrevis av ulike forståelsesmodeller og terapiformer konkurrerer nå om definisjonsmakten, men ingen kan med særlig sannsynlighet hevde at én teori er sannere enn en annen. Valget av terapiretning er dessuten ofte mer motivert av terapeutens personlighet enn av faglige hensyn.19

Dodofuglen

Kan man ikke bare forske seg frem til sannheten om psyken? Så enkelt har det dessverre ikke vist seg åvære. Hvis man ser på tre av de største terapeutiske retningene – humanistisk terapi, kognitiv terapi og psykodynamisk terapi – så skiller de seg ikke bare ihvordan de mener psyken er oppbygd, men også ihvordan terapien struktureres, hva den inneholder, hva målene er og hvor lenge terapien varer. Likevel har ingen studier klart åvise betydelige forskjeller ibehandlingseffekten mellom dem.20

I terapiforskning har man et fenomen som kalles «dodo-effekten», som illustrerer hvorfor sammenligning av terapier er så vanskelig.21 Begrepet stammer fra dodofuglen iAlice iEventyrland, som erklærer: «Alle har vunnet og skal ha premie!»22 Hva er egentlig årsaken til at dodofuglen erklærer alle som vinnere i veddeløpet? For det første har den merket ut en sirkulær løpebane, men glemt åbestemme hvor målstreken skal være. «Målet spiller ingen rolle!» triumferer den før startskuddet. Deltakerne står dessuten ikke likt fra start, for dodoen har plassert noen her, noen der. Det er heller ikke noe startskudd, men opp til den enkelte å bestemme når løpet skal starte. Først etter en halv time roper dodofuglen plutselig: «Løpet er over!» Hvordan skal man da kåre en vinner? Dessverre ligner dette ganske mye på premissene for sammenligning av terapier. Ingen er egentlig enige om målene for en vellykket terapi; både terapeut, situasjon og pasient er forskjellige fra behandling til behandling; den enkelte pasients innsats har alltid mer åsi enn selve terapiens struktur, og de ulike terapiformene har ulike syn på terapiens optimale lengde. Kaoset er komplett!

Dumbo-effekten

Man kan lure på om det i det hele tatt er noe poeng i å belyse meningsløshetens psykologi fra noe teoretisk perspektiv når alle perspektiver kan være gyldige. Det kan være fristende å erklære at all psykologisk teori er meningsløs når det ikke spiller noen rolle hvilke modeller man legger til grunn. Men, som vi skal se, at noe er meningsløst, betyr ikke nødvendigvis at det ikke bør gjøres.

Vi kan besvare spørsmålet om hensikten med en metode ved å beskrive den såkalte Dumbo-effekten, oppkalt etter den litt usikre elefanten som kunne fly. Dumbo-effekten er en viktig motvekt til den desillusjonerte tilstanden man kan havne ietter åha hørt om dodo-effekten. Selv tror Dumbo at det er en magisk fjær som har gitt ham evnen til åfly, men det fjæra ivirkeligheten har gitt ham, er troen på at han kan fly – og motet til åprøve. Dumbo strutter av selvtillit når han har på seg den magiske fjæra, og ingenting kan stoppe ham. En dag mister han fjæra, og med fjæra forsvinner også troen. Til sin store overraskelse oppdager Dumbo likevel at han fortsatt kan fly, også uten fjæra – som isamme øyeblikk mister sin magiske kraft. Den eksistensielle terapeuten Ernesto Spinelli hevder at enhver psykoterapeutisk modell kan ses som en slik magisk fjær.23 Det er ikke fjæra i seg selv som er viktig, men troen på fjæra.

På samme måte er det ikke nødvendigvis den bestemte psykologiske teorien som betyr noe, men at man bruker en teori man tror på. Det er således med psykologiske teorier som med sluker i ørretfiske. Mange fiskere kjøper ikke nye sluker fordi de virkelig tror at fisken merker forskjell, men fordi selve slukbyttet motiverer dem til å fiske lenger. Målet med teoriene i denne boken er altså ikke å si noe absolutt og uforanderlig sant om opplevelsen av meningsløshet, men åmotivere leseren til åreflektere over meningsløshetens psykologi på nye måter.

Ingen psykologisk forståelsesmodell kan hjelpe oss åfly. En psykologisk teori kan bare hjelpe oss åstrukturere verden på en måte som gjør at den blir mer forståelig og håndterbar. Når denne boken forsøker ågi et omriss av meningsløshetens psykologi, er det derfor viktig å være kritisk. Dersom vi ikke klarer å fri oss fra teorien, blir den et fengsel for tankene som begrenser mer enn den åpner. En psykologisk teori vil alltid få noe til åtre tydeligere frem på bekostning av noe annet, og kommer ofte iveien for et åpent møte med verden. En psykologisk teori bør derfor aldri bli noe mer enn en hjelpekonstruksjon, som en krykke vi bare bruker når vi trenger den.