Fritid med bistand 2. utg. (9788245039177)

Jorunn H. Midtsundstad

LOKAL SKOLEUTVIKLING SAMMENHENGEN MELLOM STED, ROLLER OG UNDERVISNING

Kristjana Kristiansen, Anders Midtsundstad og Dag Ofstad (red.)

Tilrettelagte fritidstjenester i endring

SAMSPILL MELLOM KULTUR, AKTIVITETER, HELSE OG TRIVSEL

Anders Midtsundstad

AKTIV I EGET LIV MULIGHETER PÅ ULIKE LIVSARENAER FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING

Anders Midtsundstad og Trond Bliksvær (red.)

DELTAKELSE PÅ FRITIDEN PERSPEKTIVER PÅ FRITIDSDELTAKELSE FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING

Anders Midtsundstad Aktiv i eget liv Muligheter på ulike livsarenaer for mennesker med utviklingshemming (2016) Anders Midtsundstad og Trond Bliksvær (red.)

Deltakelse på fritiden Perspektiver på fritidsdeltakelse for mennesker med utviklingshemming (2015)

Boken retter seg mot studenter i helse-, sosial- og kulturfaglige utdanninger. Den vil også ha interesse for ansatte i offentlig og frivillig sektor som er opptatt av hvordan man kan tilrettelegge fritiden for andre.

Anders Midtsundstad er sosionom med master i sosialt arbeid.

Han er ansatt som seniorrådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser (NKBUF) og er også førstelektor ved VID vitenskapelige høgskole. Siden 2007 har han ledet knutepunkt «Fritid for alle» – en nasjonal satsning knyttet til støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse.

FRITID MED BISTAND

Ellen Berg (mfl.)

OM LÆRING, ANERKJENNELSE, SAMHANDLING OG UTFORSKING

EN METODE FOR Å STØTTE SOSIAL INKLUDERING

2. UTGAVE Tidligere utgitt i samme serie Per Gunnar Disch Gro Lorentzen Anders Midtsundstad (red.)

AKTIV OMSORG

SAMSPILL MELLOM KULTUR, AKTIVITETER, HELSE OG TRIVSEL

Anders Midtsundstad

AKTIV I EGET LIV MULIGHETER PÅ ULIKE LIVSARENAER FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING

Anders Midtsundstad og Trond Bliksvær (red.)

DELTAKELSE PÅ FRITIDEN PERSPEKTIVER PÅ FRITIDSDELTAKELSE FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING

Anders Midtsundstad

FRITID MED BISTAND En metode for å støtte sosial inkludering

Per Gunnar Disch, Gro Lorentzen og Anders Midtsundstad (red.)

Aktiv omsorg Samspill mellom kultur, aktiviteter, helse og trivsel (2017)

Anders Midtsundstad Aktiv i eget liv Muligheter på ulike livsarenaer for mennesker med utviklingshemming (2016)

Den store bredden av frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i Norge. Lag og foreninger fremmer gode holdninger og verdier, og kan være brobyggere mellom ulike grupper. Denne boken viser hvordan frivillig og kommunal sektor sammen kan utløse ressurser som har positiv innvirkning for kommunens innbyggere.

Det må legges til rette for en aktiv lokal frivillighetspolitikk. Det innebærer å skape møteplasser for dialog, planlegging og samhandling. Forfatterne gir eksempler på hvordan slikt samarbeid kan organiseres, og reflekterer rundt hvordan morgendagens tjenestetilbud kan utformes i samarbeid mellom ansatte i kommunen, enkeltfrivillige og frivillige organisasjoner.

Boken retter seg mot studenter i helse-, sosial- og kulturfaglige utdanninger. Den kan også brukes som et verktøy for kommuner og frivillig sektor i deres arbeid med å legge til rette for at mennesker som trenger praktisk bistand, får mulighet til å ha en aktiv tilværelse sammen med andre.

Anders Midtsundstad og Trond Bliksvær (red.)

Deltakelse på fritiden Perspektiver på fritidsdeltakelse for mennesker med utviklingshemming (2015)

Anders Midtsundstad Fritid med bistand En metode for å støtte sosial inkludering (2013)

Gro Lorentzen og Anders Midtsundstad (red.)

FRIVILLIGHET NYE FORMER FOR FRIVILLIG ARBEID I NORSKE KOMMUNER

Tidligere utgitt i samme serie

Tove Bergkvist, Berit Gjessing, Anne Merete Kissow og Anders Midtsundstad (red.)

BARN OG UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSER AKTIVITET OG DELTAKELSE I FELLESSKAP

Anders Midtsundstad

EN BOK FOR FORELDRE TIL BARN OG UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSER OG DERES GODE HJELPERE

Kristjana Kristiansen, Anders Midtsundstad og Dag Ofstad (red.)

FRITID SAMMEN MED ANDRE Tilrettelagte fritidstjenester i endring

ISBN 978-82-450-3399-1

,!7II2E5-addjjb!

Jorunn H. Midtsundstad

Tove Bergkvist, Berit Gjessing, Anne Merete Kissow og Anders Midtsundstad (red.)

Barn og unge med funksjonsnedsettelser Aktivitet og deltakelse i fellesskap (2020)

Gro Lorentzen og Anders Midtsundstad (red.)

Frivillighet Nye former for frivillig arbeid i norske kommuner (2020)

NÅR BARNA VÅRE TRENGER HJELP

LOKAL SKOLEUTVIKLING

Anders Midtsundstad Når barna våre trenger hjelp En bok for foreldre til barn og unge med funksjonsnedsettelser og deres gode hjelpere (2019)

Kristjana Kristiansen, Anders Midtsundstad og Dag Ofstad (red.)

Fritid sammen med andre Tilrettelagte fritidstjenester i endring (2018)

Jorunn H. Midtsundstad Lokal skoleutvikling Sammenhengen mellom sted, roller og undervisning (2018)

SAMMENHENGEN MELLOM STED, ROLLER OG UNDERVISNING

Tove Bergkvist, Berit Gjessing, Anne Merete Kissow og Anders Midtsundstad (red.)

BARN OG UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSER AKTIVITET OG DELTAKELSE I FELLESSKAP

Anders Midtsundstad

NÅR BARNA VÅRE TRENGER HJELP EN BOK FOR FORELDRE TIL BARN OG UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSER OG DERES GODE HJELPERE

ISBN 978-82-450-3917-7

Ellen Berg (mfl.)

Kroppsøving med rom for alle Om læring, anerkjennelse, samhandling og utforsking (2021)

KROPPSØVING - MED ROM FOR ALLE

FRIVILLIGHET

AKTIV OMSORG

Per Gunnar Disch, Gro Lorentzen og Anders Midtsundstad (red.)

Aktiv omsorg Samspill mellom kultur, aktiviteter, helse og trivsel (2017)

FmB har sitt teoretiske fundament i normalisering og empowerment.

Målet er å skape en prosess hvor mennesker bygger opp evnen til å handle på egne vegne, og på denne måten styrker selvbildet sitt. Metoden har gitt retning til videreutvikling av den lovpålagte støttekontakttjenesten, men brukes i mange kommuner også til å styrke arbeidet med folkehelse, forebygging og rehabilitering.

Tidligere utgitt i samme serie

Anders Midtsundstad

Gro Lorentzen og Anders Midtsundstad (red.)

Per Gunnar Disch Gro Lorentzen Anders Midtsundstad (red.)

Kristjana Kristiansen, Anders Midtsundstad og Dag Ofstad (red.)

Fritid sammen med andre Tilrettelagte fritids– tjenester i endring (2018)

Metoden Fritid med Bistand (FmB) går ut på å hjelpe mennesker med ulike bistandsbehov inn i fritidsaktiviteter. Metoden bygger på et mestringsperspektiv, med vekt på den enkeltes ønsker, behov og drømmer. Målsettingen er at deltakere blir inkludert i selvvalgte kultur- og fritidsorganisasjoner. Boken beskriver metoden og viser hvordan man systematisk kan arbeide for å bistå enkeltmennesker i deres inkluderingsprosess.

FRITID MED BISTAND

FRITID SAMMEN MED ANDRE

Jorunn H. Midtsundstad Lokal skoleutvikling Sammenhengen mellom sted, roller og undervisning (2019)

Anders Midtsundstad

Tidligere utgitt i samme serie

Tove Bergkvist, Berit Gjessing, Anne Merete Kissow og Anders Midtsundstad (red.)

Barn og unge med funksjonsnedsettelser Aktivitet og deltakelse i fellesskap (2020)

Anders Midtsundstad Når barna våre trenger hjelp En bok for foreldre til barn og unge med funksjonsnedsettelser og deres gode hjelpere (2019)

_FRITID MED BISTAND (2utg.).indb 2

30.11.2021 15:10:08

Anders Midtsundstad

FRITID MED BISTAND EN METODE FOR Å STØTTE SOSIAL INKLUDERING

2. utgave

_FRITID MED BISTAND (2utg.).indb 3

30.11.2021 15:10:08

Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 2. utgave / 1. opplag 2022 ISBN: 978-82-450-3917-7 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsfoto: ©shutterstock/fotoliza Omslagsdesign ved forlaget

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

_FRITID MED BISTAND (2utg.).indb 4

30.11.2021 15:10:08

Til Ole-Jørgen

_FRITID MED BISTAND (2utg.).indb 5

30.11.2021 15:10:08

_FRITID MED BISTAND (2utg.).indb 6

30.11.2021 15:10:08

Forord til andre utgave I over tyve år har jeg arbeidet med å tilrettelegge fritid for andre gjennom ulike prosjekter. Først i Kristiansand kommune og senere som leder for det nasjonale knutepunktet «Fritid for alle», som Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser (NKBUF) fra 2013 har et knutepunktansvar for i nært samarbeid med Helsedirektoratet.

I arbeidet med å styrke og videreutvikle feltet støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse har det vært viktig for meg også å være engasjert i et akademisk miljø. Først ved Universitetet i Agder, Høgskulen på Vestlandet og Universitetet i Sørøst-Norge. Senere som førstelektor ved VID vitenskapelige høgskole. Dette arbeidet har vært preget av et sterkt ønske om å bidra til å gi flere barn, unge, voksne og eldre muligheter til deltakelse i selvvalgte kultur- og fritidsaktiviteter.

Jeg har egne erfaringer som funksjonshemmet som har ført til min interesse for dette fagfeltet, men det var derimot som pappa til Ole-Jørgen på ni år at jeg fikk behov for å engasjere meg for å finne frem til et alternativ innenfor støttekontaktordningen. Da hans individuelle støttekontakt sluttet etter rundt et år, ønsket ikke Ole-Jørgen å bli kjent med enda en ny voksenperson. Han fant selv frem til at det han egentlig ønsket, var å delta i en aktivitet med andre på samme alder. Kommunen kunne på dette tidspunktet ikke tilby alternative løsninger innenfor støttekontakttjenesten. Ole-Jørgen hadde venner, men i fritidsaktiviteter som fotball og kor opplevde han ikke å få en god rolle. Sammen kom vi frem til at svømming var en aktivitet som han likte, og som passet ham godt. Jeg tok kontakt med en svømmeklubb som gjerne ville gi ham et tilbud. Noe av utfordringen var at Ole-Jørgen ikke ville kunne oppfatte råd og vink i en jevnaldringsgruppe. Sammen med klubbens leder kom vi frem til at han kunne få et utvidet individuelt tilbud. Dette ble lagt opp slik at han fikk individuelt tilpasset opplæring etter samme mal som elitesvømmere to dager i uken i fire måneder før han ble med i en jevnaldringsgruppe.

Han fikk sin egen trener som lærte ham de grunnleggende ferdighetene 7

_FRITID MED BISTAND (2utg.).indb 7

30.11.2021 15:10:08

i de ulike svømmeteknikkene. For å kompensere for utfordringene hans med blant annet å skille mellom høyre og venstre var treneren i bassenget sammen med ham og kunne justere teknikken gjennom fysisk å justere hans bevegelser. Da dagen for å begynne i en jevnaldringsgruppe endelig kom, var målet å lære vendinger som brukes når man svømmer krål. Dette hadde Ole-Jørgen i ukene i forkant øvd inn, og han ble for første gang en rollemodell som andre kunne lære av. Svømmeklubben klarte med dette å tilrettelegge slik at han fikk «like muligheter» til å lykkes både sportslig og sosialt som alle andre. Mestring på denne arenaen endret også hans innstilling til seg selv og andre på alle livsarenaer.

Det som skjedde med Ole-Jørgen, endret også mitt liv. Det ble nødvendig for meg å bidra til å virkeliggjøre at flere kunne få muligheter til å lykkes i selvvalgte fritidsaktiviteter. Erfaringene ble systematisert, og resultatet ble metoden Fritid med Bistand (FmB). Metoden ble første gang presentert i 1998 (Midtsundstad). I årene etter er det kontinuerlig blitt arbeidet med å videreutvikle metoden overfor ulike målgrupper. Vi har fått økt oppmerksomhet rundt behovet for å tilrettelegge fritiden for barn, ungdom og voksne som trenger støtte. Arbeidet utføres i stadig større grad gjennom et samarbeid mellom kommuner og frivillige organisasjoner.

Jeg håper at du som leser denne boken, vil få en forståelse for betydningen av å tilrettelegge for gode fritidstilbud innenfor støttekontakttjenesten, men også i andre tiltak hvor man tar utgangspunkt i mulighetene man har på fritiden, for å sikre endring, glede og mestring. Arbeid med å tilrettelegge fritid for andre er et fagfelt som trenger kompetanse på lik linje med arbeid innenfor felt som barnevern, psykisk helse og rus. Mitt mål med denne fagboken har vært å skrive en innføringsbok i bruk av metoden FmB. Mitt ønske er at boken kan bidra til å synliggjøre mulighetsrommet som finnes for at flere som ønsker det, kan få støtte til å bli med i selvvalgte kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i sine ønsker, behov, forutsetninger og kanskje drømmer. For å gi den enkelte valgmuligheter når det gjelder fritidsaktiviteter, må man benytte det vi ofte beskriver som «skreddersøm». De som takker ja til et tilbud der metoden FmB skal benyttes, er ulike. Ingen frivillig organisasjon er lik, og heller ikke saksbehandlere som har ansvar for å tilrettelegge for gjennomføringen.

Ingen inkluderingsprosess vil derfor være helt identisk. Av denne grunn

8

Forord til andre utgave

_FRITID MED BISTAND (2utg.).indb 8

30.11.2021 15:10:08

er det også viktig at vi har metoder som er prøvd ut, og som kan gi retning for dette arbeidet fase for fase.

Boken retter seg mot studenter knyttet til helse-, sosial-, pedagogikk-, idretts- og kulturfag, men også alle som arbeider med å tilrettelegge fritid for andre i ulike sammenhenger. Ønsket er at perspektivene i bokens kapitler vil bidra til å gi ny kunnskap og inspirasjon i det viktige arbeidet med å tilrettelegge fritiden for andre i kommuner, helseforetak og frivillige organisasjoner.

Jeg vil takke alle som har bidratt til å virkeliggjøre arbeidsmetoden til det den er blitt, som ansatte i kommuner, frivillige organisasjoner, engasjerte tilretteleggere i frivillige organisasjoner, aktivitetskontakter og metodens brukere. Dere er mange, og jeg har ikke anledning til å takke dere alle med navn. Jeg må derimot takke May Cecilie og Midia i Helsedirektoratet og kollegaer ved NKBUF. Dere mine tre kjære, Jorunn, Karoline og OleJørgen, må også nevnes. Jeg ønsker å takke deg, Jorunn, som i alle disse årene har vært en viktig støttespiller. Du har hele veien kommet med konstruktiv kritikk som har vært med på å gi retning for utviklingen av metoden. Som pappa til dere, Karoline og Ole-Jørgen, har jeg lært så mye.

For meg var det sentrale i mitt liv, i den første tidsperioden hvor metoden ble utviklet, å gi dere en god oppvekst. Utgangspunktet for dere var så forskjellig for å lykkes slik dere har gjort. Erfaringene deres har samtidig vært med på å motivere meg og ikke minst for meg bekrefte viktigheten av at vi i vårt samfunn må gjøre det vi kan for å sikre «like muligheter» for alle på fritidsarenaen. Uten deg, Ole-Jørgen, hadde innholdet i denne boken aldri blitt til. Jeg har derfor tilegnet denne boken til deg.

Kristiansand, oktober 2021 Anders Midtsundstad

Forord til andre utgave

_FRITID MED BISTAND (2utg.).indb 9

9

30.11.2021 15:10:08

_FRITID MED BISTAND (2utg.).indb 10

30.11.2021 15:10:08

Innhold Kapittel 1: Tilrettelegging av kultur- og fritidstjenester ...............

Fritid for alle ...................................................................................................................................

En overordnet praksisforståelse ...............................................................................................

Fritid med Bistand (FmB) ..........................................................................................................

Frivillighetens muligheter og begrensninger ........................................................................

Bokens oppbygning .....................................................................................................................

13 13 14 15 17 18

Del 1: Teorigrunnlaget.................................................................................................

19

Kapittel 2: Normalisering, empowerment og samskaping .....

21 21 21 24 29 30 31

Et teoriperspektiv blir til..............................................................................................................

Kan vi gi noen en verdsatt sosial rolle?..................................................................................

Empowerment ...............................................................................................................................

Søkelys på den enkeltes rett til selv å bestemme................................................................

En endring i teoriperspektivet – konsekvenser for praksisfeltet .....................................

Samskaping. Hvilke perspektiver gir dette nye begrepet? ................................................

Kapittel 3: Menneskesyn, menneskerettigheter og lovverk.....

Medisinsk forståelse ....................................................................................................................

Relasjonell forståelse ...................................................................................................................

Sosial forståelse ............................................................................................................................

Forståelsesrammenes betydning for enkeltmennesket ....................................................

En refleksjon rundt forståelsesrammer..................................................................................

Idealer og realiteter ......................................................................................................................

Menneskerettigheter ....................................................................................................................

Lovverk .............................................................................................................................................

Kapittel 4: Inkluderingsprosesser ....................................................................

Tillit ...................................................................................................................................................

Tillit i inkluderingsprosessen ....................................................................................................

Mestring ..........................................................................................................................................

Mestring i inkluderingsprosessen ...........................................................................................

33 34 35 36 38 39 40 40 43 47 49 50 51 53

11

_FRITID MED BISTAND (2utg.).indb 11

30.11.2021 15:10:08

Selvoppfatning...............................................................................................................................

Selvoppfatning i inkluderingsprosesser.................................................................................

Avslutning .......................................................................................................................................

54 55 58

Del 2: Metoden – fase for fase ............................................................................

59

Kapittel 5: Metoden – fase for fase .................................................................

Trinn 1 – Et uforpliktende informasjonsmøte ......................................................................

Trinn 2 – Kartlegging av interesser, ønsker og drømmer .................................................

Trinn 3 – Kartlegging av fritidsaktiviteters innhold .............................................................

Trinn 4 – Valg av aktivitet ...........................................................................................................

Trinn 5 – En person fra aktiviteten får oppgaven som tilrettelegger .............................

Trinn 6 – Lage en plan for deltakelsen ...................................................................................

Trinn 7 – Tiltaket følges opp og evalueres.............................................................................

Avslutning .......................................................................................................................................

61 62 65 69 74 81 87 89 96

Kapittel 6: Perspektiver på inkludering i praksis ...............................

97

Av Jorunn H. Midtsundstad

12

Inkludering og plassering...........................................................................................................

Hva skiller FmB-metoden fra andre løsninger? ...................................................................

Hva kjennetegner inkludering ved hjelp av FmB?...............................................................

Hva mangler når inkluderingen ikke lykkes? ........................................................................

Hvilke grenser og utviklingsmuligheter har FmB-metoden? ...........................................

Hva skal til for å få til inkludering i praksis? .........................................................................

98 99 101 104 106 110

Etterord ......................................................................................................................................

113

Litteraturliste ........................................................................................................................

117

Vedlegg.......................................................................................................................................

125

Innhold

_FRITID MED BISTAND (2utg.).indb 12

30.11.2021 15:10:08

Kapittel 1

Tilrettelegging av kulturog fritidstjenester Fritid for alle I norsk sosialpolitikk er begrepet «full deltakelse og likestilling» siden 1981 blitt benyttet for å signalisere den ønskede retningen for hvordan offentlige tjenester skal tilrettelegges for befolkningen. Barn, ungdom, personer med en nedsatt funksjonsevne, eldre, innvandrere som er dårlig kjent med det norske samfunn, og rusavhengige under rehabilitering kan beskrives som grupper av mennesker som velferdsstaten har mange målsettinger om å sikre samme muligheter som andre. Hvordan disse målsettingene skal la seg realisere på fritidsarenaen, er ofte ikke beskrevet på noen konkret måte som kommuner og frivillige organisasjoner kan rette seg etter. Målsettingen om «full deltakelse og likestilling» for alle handler derfor i stor grad om å finne konkrete virkemidler som kan virkeliggjøre idealene i de sosialpolitiske målsettingene som de bygger på. Dette var utgangspunktet mitt da jeg bestemte meg for å forsøke å finne frem til hvordan man kan sikre at alle som har behov for oppfølgning, får hjelp til å bli med i en selvvalgt fritidsaktivitet.

Først måtte metoden beskrives, og etter dette startet et langsiktig arbeid som strakk seg over flere år, for å få ledelsen i Kristiansand kommune med på å søke eksterne midler til å kunne prøve ut metoden i et prosjekt. I 2001 startet det første prosjektet med midler fra Kulturdepartementet. Fritid med Bistand (FmB) ble introdusert som et alternativ til bruk av tradisjonelle støttekontakter. Kristiansand kommune tok – som landets første – i bruk metoden som et ordinært tilbud i sin støttekontakttjeneste fra og med 2006. Samme år fikk Kristiansand kommune og den nye tjenesten Fritid med Bistand en forespørsel fra Helsedirektoratet om å være et nasjonalt faglig knutepunkt for fagfeltet «støttekontakt, kulturog fritidsdeltakelse» (Midtsundstad 2007). Som leder for dette arbeidet 13

_FRITID MED BISTAND (2utg.).indb 13

30.11.2021 15:10:08

har jeg fått mulighet til å bidra til å spre kunnskap for å styrke og videreutvikle dette fagfeltet der FmB er blitt pekt på som en av flere løsninger.

Støttekontakttjenesten er en omfattende, lovpålagt tjeneste i Norge.

Samtidig vet vi at det fortsatt er et stort behov for økt innsats for å sikre flere en mulighet for å delta i fritidsaktiviteter. Utfordringen er å utforme et fritidstilbud basert på det enkelte menneskets ønsker, behov, forutsetninger og kanskje drømmer. Eksempler på støttekontakttjenestens målgrupper er barn som trenger assistanse, ungdom med psykiske utfordringer, voksne i en rusrehabilitering, en familie som ikke kjenner den norske kulturen, og eldre mennesker. Utfordringene er heller ikke bare knyttet til kvantitet.

Kvaliteten på denne tjenesten er det også viktig å gi økt oppmerksomhet.

Bruk av tradisjonelle individuelle støttekontakter synes for noen å være et godt tiltak, men dette er ikke svaret på behovet når ønsket er å utvide nettverket sitt og mulighetene til å treffe andre mennesker som deler de samme interessene som en selv, i fritidsaktiviteter man har valgt selv.

I arbeidet med å utvikle og prøve ut metoden har jeg tatt utgangspunkt i teori for å kunne underbygge arbeidet. Metoden bygger på et normaliseringsperspektiv og et empowerment-perspektiv. Disse begrepene skal vi komme tilbake til i kapittel 2. Jeg har også vært opptatt av at hvilket menneskesyn vi legger til grunn, er sentralt i dette arbeidet med å inkludere enkeltpersoner inn i fritidsorganisasjoner. For i større grad å forstå det som skjer i inkluderingsprosessene, har jeg søkt inn i teori knyttet til begrepene tillit, mestring og selvoppfatning. Dette er teori som har gitt økt innsikt i hva som må vektlegges. Teori knyttet til de tre begrepene gir også konkret retning for hvordan man kan legge grunnlaget for å kunne oppleve en empowerment-effekt. Jeg erfarer at de teoretiske bidragene har gjort metoden mer slitesterk.

En overordnet praksisforståelse I arbeid med å tilrettelegge fritid for andre står vi ofte overfor en kompleks og uklar situasjon. Spørsmålet er: Hvordan kan vi medvirke til at enkeltpersoner kan oppfylle ønsket sitt om å bli inkludert i frivillige organisasjoner på fritidsarenaer? Donald Schön har med sin praksisforståelse vært med på å gi innsikt i utfordringer som for den profesjonelle kan fremstå som uoversiktlige når man arbeider etter metoden FmB. Schön legger vekt på at vi må utforske situasjonen og definere problemer før vi kan finne 14

Kapittel 1

_FRITID MED BISTAND (2utg.).indb 14

30.11.2021 15:10:08

frem til egnede løsninger. Han benytter i denne sammenheng uttrykket «problem setting» for å beskrive en prosess der man kan lage en oversikt ved å avgrense situasjonen og sette navn på eller definere de ulike elementene som man anser som viktige. Han ser dette som en interaktiv prosess som preges av aspektene naming og framing (Schön 2001). På norsk kan disse begrepene best oversettes med ordene «benevne» og «innramme».

Begrepene gjør det mulig å stille spørsmål og gi svar som kan resultere i en løsning. En lineær tenkning kan ofte ikke gi svar, og det kreves derfor en annerledes og mer reflekterende problembevissthet. Teori og teoretiske modeller som presenteres i denne boken, kan man lære seg. Når man skal bruke metoden, vil man samtidig erfare at ingen prosess der metoden FmB benyttes, er helt lik. Det er derfor viktig å reflektere mens man handler, slik at skreddersydde løsninger kan utvikles for alle som trenger bistand i sin inkluderingsprosess i en selvvalgt fritidsaktivitet. Schön beskriver dette med begrepene «refleksjon-i-praksis» og «refleksjon-over-praksis» (Schön 2001). Boken preges av at jeg har flettet sammen praksis og teori der jeg med utgangspunkt i rollen som reflekterende praktiker beskriver utviklingen og bruken av FmB som metode.

Fritid med Bistand (FmB) Metoden Fritid med Bistand oppsto ut fra et ønske om å kunne gi støtte til mennesker som trenger bistand for å bli med i fritidsorganisasjoner de har valgt selv. I flere kommuner har man erfart at de første fasene i metoden kan brukes for å gi informasjon og kartlegge for å finne frem til et innhold også når en person som får innvilget et vedtak om støttekontakt, ønsker deltakelse i en aktivitetsgruppe, eller en individuell støttekontakt. Når vi arbeider med mennesker, må arbeidsmetoden kunne tilpasses, og FmB er da heller ikke en statisk metode som den enkelte enten passer inn i eller ikke. At metoden kan tilpasses, er også viktig for å kunne bruke den i ulike kulturer. Målet er først og fremst å myndiggjøre den enkelte på veien til deltakelse i fritidsaktiviteter der den som gis bistand, i størst mulig grad selv får øve innflytelse underveis.

For å gi deg et bilde av hva metoden FmB er, ønsker jeg å fortelle historien til Trond på 14 år. Han var en av de første som fikk et tilbud der metoden ble benyttet. Det første møtet med Trond hadde jeg sammen med hans foreldre en ettermiddag hjemme hos dem. Vi satte oss ned i stuen.

Tilrettelegging av kultur- og fritidstjenester

_FRITID MED BISTAND (2utg.).indb 15

15

30.11.2021 15:10:08

Jeg begynte med å fortelle om metoden FmB til Trond, som er lettere utviklingshemmet. Trond smilte og fortalte at han ønsket seg en fritidsaktivitet. Samtalen fortsatte med temaet fritid, noe som ga oss muligheten til å bli litt bedre kjent. I siste del av denne første samtalen ga jeg Trond en brosjyre med mange ulike bilder av aktiviteter. Han bladde igjennom denne og kommenterte flere av aktivitetene som var illustrert. Da han kom til en side med bilde av bowling, smilte han. Han fortalte så ivrig at han hadde spilt bowling to ganger tidligere sammen med far. Før vi avsluttet den første samtalen, spurte jeg om det var noe jeg skulle undersøke til neste møte. Trond fortalte at han hadde lyst til å spille bowling, og vi avtalte at jeg skulle undersøke mulighetene frem til neste møte. I løpet av den andre samtalen kom ikke Trond med flere ønsker. Han var fast bestemt på at bowling var en idrett for ham. Han fulgte derfor interessert med da jeg fortalte hva lederen i bowlingklubben hadde sagt til meg. Jeg kunne også fortelle at lederen, som heter Bjørn, gjerne ville treffe Trond. Tre dager senere møtte vi i klubbens lokaler en time før treningen for ungdomsgruppen slik at Trond skulle bli bedre kjent der. Bjørn har bred erfaring fra elitespill i denne sportsgrenen, og bare minutter etter at vi hadde hilst på hverandre, var Trond og Bjørn i gang. Bjørn viste Trond hvordan han skulle holde bowlingkulen og viste ham hva han skulle legge vekt på for å treffe kjeglene. Trond konsentrerte seg om spillet, og når de andre ungdommene kom til treningen sin, bare fortsatte han ivrig. Bjørn introduserte ham for flere av de andre guttene som skulle dele bane med Trond. De hilste på hverandre, og da Bjørn ønsket alle velkommen til trening, tittet Trond for første gang på en time bort på pappaen sin som satt bak. Han smilte. De første skrittene i inkluderingsprosessen var tatt. Trond fant sin fritidsaktivitet og er nesten tyve år senere fortsatt en aktiv bowlingspiller.

Inkluderingsprosessen kan beskrives gjennom metodens syv trinn: • • • • • • • 16

Uforpliktende informasjonsmøte Kartlegging av interesser, ønsker og drømmer Kartlegging av innholdet i aktuelle fritidsaktiviteter Valg av aktivitet En person fra aktiviteten får oppgaven som tilrettelegger/kontaktperson En plan for deltakelse i aktiviteten lages Tiltaket følges opp og evalueres

Kapittel 1

_FRITID MED BISTAND (2utg.).indb 16

30.11.2021 15:10:08

Disse trinnene, som jeg første gang beskrev i 1998, vil du møte senere i bokens del 2, etter at du har fått en innføring i det teoretiske perspektivet metoden bygger på.

Frivillighetens muligheter og begrensninger I løpet av de 20 årene hvor metoden FmB er blitt brukt, har frivilligheten fått en stadig viktigere rolle i arbeidet med å løse utfordringer i samarbeid med kommunene. Flere politiske dokumenter har vært med på å tydeliggjøre frivillighetens rolle og økt bevisstheten rundt viktigheten av en helhetlig frivillighetspolitikk hvor målet er å tilrettelegge for deltakelse for alle. I Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig legges det vekt på at statens frivillighetspolitikk skal støtte opp om frivilligheten som en uavhengig sektor. Samtidig legges det vekt på å tilrettelegge for økt deltakelse i frivillige organisasjoner og frivillig arbeid. Disse overordnede frivillighetspolitiske målene blir pekt på som viktige fordi frivillig aktivitet hindrer utenforskap og fremmer inkludering i vårt samfunn. Innenfor helse- og omsorgssektoren er kommunene i økende grad blitt oppfordret til å samarbeide med frivillige organisasjoner for å tilrettelegge for et best mulig tjenestetilbud for sine innbyggere. I Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg pekes det også på viktigheten av at kommunene utvikler lokal frivillighetspolitikk. Når dette pekes på som et viktig satsningsområde, handler dette om å møte fremtidens behov for omsorgsutfordringer. Dette er for eksempel blitt fulgt opp i Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre hvor det legges vekt på at eldre skal få bedre hjelp og støtte.

Det finnes mange ulike former for samarbeid mellom kommuner og frivillige. Det er derfor viktig å reflektere rundt både muligheter og utfordringer før en starter et samarbeid. Dette kan handle om ulike forventninger til hvilke bidrag de frivillige kan gi, og hva slags hjelp de ansatte i en kommune ønsker seg (Midtsundstad & Midtsundstad 2020). I Lillestrøm kommune gjennomført ansatte som arbeider overfor voksne personer med en utviklingshemming, et prosjekt som resulterte i at de skrev en bok om hvordan de ønsket å tilrettelegge for fritidsaktiviteter (Graarud & Midtsundstad 2020). Hva trengs av tilrettelegging, og hvordan skal en legge til rette for dette for alle parter (Lorentzen 2020). Dette er spørsmål som det er viktig å reflektere rundt også når en skal ta i bruk metoder som FmB.

Tilrettelegging av kultur- og fritidstjenester

_FRITID MED BISTAND (2utg.).indb 17

17

30.11.2021 15:10:08

Bokens oppbygning Innholdet i denne boken er inndelt i to hoveddeler.

I første del av boken presenteres teorigrunnlaget som arbeidsmetoden FmB bygger på. I kapittel 2 reflekteres det over teorier som har hatt betydning for utviklingen av metoden med utgangspunkt i normalisering, empowerment og samskaping. I kapittel 3 presenteres ulike menneskesyn, menneskerettigheter og det gis en kort redegjørelse av lovverk. Teoridelen avsluttes med kapittel 4 der vi med utgangspunkt i teori om begrepene tillit, mestring og selvoppfatning retter oppmerksomheten mot å forstå det som skjer i inkluderingsprosesser. Dette er teori som gir viktige bidrag for å sikre dypere innsikt i prosesser som leder frem til inkludering. Denne teorien har også vært en hjelp til å forstå hvordan vi kan bidra til å gi støtte til enkeltindivider – alt med utgangspunkt i empowerment, som er den overordnede teoretiske forståelsesrammen. Arbeidsmetodens faser presenteres i kapittel 5. Her handler det om hvordan man kan arbeide for å sikre den enkelte deltaker oppfølgning i alle metodens faser, som informasjonsinnhenting og -deling, kartlegging, valg av aktivitet, inkluderingsprosessen og evaluering. I kapittel 5 følger vi også Tine og hennes hjelpere i inkluderingsprosesser som fører frem til deltakelse i en fritidsaktivitet.

Vi blir kjent med dem, deres roller og hvordan de sammen arbeider for å virkeliggjøre et felles mål. Videre redegjøres det for metodens forståelse av sosial inkludering. Her blir det vektlagt at ingen andre enn den som søker seg mot et nytt nettverk, kan virkeliggjøre en slik handling. Det kommunale tjenesteapparatet eller en organisasjon som tar i bruk metoden, kan ikke inkludere noen på den ordinære fritidsarenaen, men de kan legge forholdene til rette for dette gjennom et samarbeid med personer i den organisasjonen den enkelte ønsker å bli del av. I kapittel 6, som er skrevet av Jorunn H. Midtsundstad, reflekteres det omkring metoden ut fra ulike perspektiver på inkludering i praksis. Inkludering dreier seg om et både–og – det vil si både person og organisasjon – og her diskuteres eksempler der inkludering ikke lykkes. Kapittelet avsluttes med å beskrive metodens grenser og peke på metodens utviklingspotensial.

I bokens vedlegg finner du metodens verktøy som også kan lastes ned på metodens nettside: www.fritidmedbistand.no.

18

Kapittel 1

_FRITID MED BISTAND (2utg.).indb 18

30.11.2021 15:10:08

Del 1

Teorigrunnlaget

_FRITID MED BISTAND (2utg.).indb 19

30.11.2021 15:10:08

_FRITID MED BISTAND (2utg.).indb 20

30.11.2021 15:10:08

Kapittel 2

Normalisering, empowerment og samskaping Et teoriperspektiv blir til I tidsperioden arbeidsmetoden FmB er blitt utviklet, det vil si fra slutten av 1990-årene og frem til i dag, har det skjedd endringer som har påvirket vårt syn på mennesker og de tjenestetilbudene vi tilbyr.

Den overordnede sosialpolitiske målsettingen har vært «full deltakelse og likestilling», men for å kunne gi bistand til flere som ville delta på den ordinære kultur- og fritidsarenaen, var det behov for en metode. Arbeidet startet således med flere spørsmål enn svar. Hvem kan inkluderes i tråd med en slik målsetting? I dette kapittelet skal dette diskuteres. Gjennom et kontinuerlig utviklingsarbeid som jeg har fått lede gjennom over tyve år, har jeg hatt et sterkt ønske om å gjøre de politiske idealene til realitet for enkeltmenneskene som ønsker å delta i fritidsaktiviteter. Arbeidet har gitt innsikt i inkluderingsprosesser. Det har gitt retning for hvordan vi kan møte barn, ungdom, voksne og eldre som trenger vår bistand for å kunne delta i fritidsorganisasjoner (Midtsundstad 2018, Midtsundstad & Midtsundstad 2020).

Kan vi gi noen en verdsatt sosial rolle?

I den skandinaviske tradisjon knyttet til normaliseringsteorien er Nirje og Bank-Mikkelsen kjente foregangsmenn. De satte normalisering inn i det de oppfattet som en videreutvikling av den velferdsstaten som fikk fortgang i årene etter andre verdenskrig. De la vekt på enkeltmennesket sin rett til normale levekår og tjenester som muliggjør deltakelse i samfunnet. I første rekke gjaldt normaliseringstankegangen dem med utviklingshemming, og i 1968 definerte Nirje normalisering på denne måten: «Å gjøre tilgjengelig 21

_FRITID MED BISTAND (2utg.).indb 21

30.11.2021 15:10:08

for utviklingshemmede et dagligliv med mønster og levekår så nært opp til normer og mønster som de fleste i samfunnet lever etter, som det er mulig»1 (Nirje 1969:18). For Nirje handler dette om det enkelte mennesket sin rett til å bestemme over eget liv.

Inspirert av den skandinaviske normaliseringstradisjonen ønsket amerikanske Wolfenberger å finne frem til et uttrykk som bedre kunne formidle og ivareta innholdet i rolleoppfatninger inspirert av sosial rolleteori i tråd med Parsons og Goffmans teoretiske modeller som står sentralt i hans arbeid. Han ønsket å utvikle en teori som kunne være gyldig overfor alle grupper i samfunnet som opplever å ikke bli verdsatt. Wolfenberger introduserte i 1983 begrepet Social Role Valorization (SRV) som erstatning for normaliseringsbegrepet. Dette begrepet er i Norge oversatt til «verdsetting av sosial rolle» (VSR). Wolfenberger definerte i 1992 VSR slik: «Muliggjøring, etablering, forsterkning, vedlikehold og/eller forsvar av verdsatte sosiale roller for mennesker som står i fare for devaluering, så langt det er mulig, ved bruk av kulturelt verdsatte virkemidler» (i Kristiansen 1994:93). Sentralt i dette VSR-begrepet er forståelsen av de sosiale prosessene som skjer når svake grupper i samfunnet blir utestengt fra normal velferd og fra å ha aktive sosiale roller. Wolfenberger bruker begrepet «sosial devaluering» om denne prosessen og retter slik søkelyset mot de sosiale relasjonene i samfunnet. Han er opptatt av at for å kunne motarbeide devalueringsprosessen i tråd med intensjonene i VSR må en forstå den og akseptere at dette faktisk er noe som foregår. I denne sammenheng påpeker Wolfenberger at det er viktig å være bevisst på at det alltid er noen andre som utfører devalueringsprosessen (1999).

Wolfenberger lot seg inspirere av sosial rolleteori utviklet av Parsons (1951) og Goffman (1963). Sentralt i disse teoretiske modellene ligger en overordnet forståelse av at velferden til det enkelte mennesket avgjøres av hvilke sosiale roller det gis mulighet til å få i samfunnet (Askheim 2003:30). Derfor har det at man må forstå de sosiale prosessene som skjer når svake grupper i samfunnet blir utestengt fra normal velferd, og det å ha en verdsatt sosial rolle, fått en stor plass i hans teori. Utslag av sosial devaluering er avvisning, sosial merking og negativ avbildning, fattigdom, devaluert selvoppfatning og symbolsk livsforkortelse (Kristiansen 1994:58) 1

22

Min oversettelse.

Kapittel 2

_FRITID MED BISTAND (2utg.).indb 22

30.11.2021 15:10:08

Nirje, som var den første som utarbeidet en systematisk tilnærming til normalisering som begrep og prinsipp, ble tidlig kritisk til VSR fordi man her bygger på et annet verdisyn og menneskesyn enn den skandinaviske tradisjonen. Det store skillet handler om hvordan man ser på og nærmer seg funksjonshemmede og gjennom det også hvilken rolle hjelpeapparatet skal ha. Wolfenberger tar til orde for at flest mulig bør integreres mest mulig som verdsatte personer i det såkalte verdsatte livet i samfunnet. For Wolfenberger innebærer dette at for eksempel personer med utviklingshemming må hjelpes slik at de unngår situasjoner der de får en oppmerksomhet som bidrar til at de betraktes som avvikende.

Konsekvensen av dette synet er at man egentlig ønsker å «normalisere» den enkelte gjennom å vektlegge hvordan personen for eksempel kler seg, og hva personen gjør. Intensjonen er god siden det jo handler om å sikre at den enkelte vil «passe inn» og få en verdsatt sosial rolle. I den skandinaviske normaliseringsmodellen finnes et mer pragmatisk forhold til dette, der det ikke handler om å strømlinjeforme den enkelte, men den enkeltes rett til å bestemme over eget liv (Perrin & Nirje 2003). Det er et klart skille mellom disse forståelsesrammene, og Söder har et poeng når han peker på at disse forskjellene også uttrykker ulikheter i den amerikanske og den skandinaviske kulturen (Söder 1989).

Wolfenberger plasserer seg i en kulturkritisk tradisjon som ser profesjonene som en ny herskerklasse. Han har derfor liten tillit til tjenesteapparatet og profesjonene (Wolfenberger 1972). Denne grunnleggende mistilliten mot det offentlige tjenesteapparatet synliggjøres også i hans skepsis til at de kan arbeide i tråd med intensjonene i VSR (Wolfenberger 1999). Wolfenberger legger derfor underveis vekt på at teorien trolig bare kan realiseres i praksis gjennom at frivillige og ubetalte går i bresjen.

Normaliseringsteoriene har i liten grad og gjerne bare indirekte vært opptatt av hvilke konsekvenser normalisering vil ha for den profesjonelle hjelperrollen. Konsekvensen av dette er at det er blitt utviklet få begreper og metoder for en praksis som styres av normaliseringsmålene.

Normalisering som mål i den offisielle sosialpolitikken fikk altså større betydning som symbolsk slagord enn som praktisk rettesnor for handling. Fritid med Bistand (FmB) er et eksempel på en metode som ble til gjennom inspirasjon fra dette teorigrunnlaget, og er en arbeidsmetode der den enkelte gjennom informasjon, veiledning og opplæring i en

Normalisering, empowerment og samskaping

_FRITID MED BISTAND (2utg.).indb 23

23

30.11.2021 15:10:08

prosess gis hjelp til å inkludere seg selv i en selvvalgt fritidsaktivitet sammen med andre. Å bli inkludert i en selvvalgt fritidsaktivitet er en handling bare den som ønsker seg inn i dette nettverket, kan gjennomføre. Andre kan bidra til å gjøre det mulig, men den enkelte må selv delta aktivt i prosessen (Midtsundstad 2005a). Underveis i utviklingen av metoden FmB førte en bevisstgjøring om at man selv må være drivkraften i inkluderingsprosessen, til et ønske om å gi metoden et bredere teoretisk grunnlag gjennom empowerment, som handler om å bli styrket for selv å kunne handle (Midtsundstad 2006).

Empowerment Empowerment kan beskrives som en prosess der makt blir utviklet med det formål å gi individer eller grupper av mennesker økte ressurser, styrke deres selvbilde og gjenbygge evnen til å kunne handle på egne vegne i hverdagen. Som teori i sosialt arbeid skiller empowerment seg fra andre tilnærmingsmåter ved at det legges vekt på at det må arbeides på individ-, gruppe- og samfunnsnivå samtidig (Lee 1996). Det innebærer at man ikke kan si at man arbeider etter empowerment-prinsipper i et sosialt arbeid om man bare retter innsatsen mot ett av nivåene.

Historisk kan empowerment knyttes til Paulo Freires arbeid i LatinAmerika. Han arbeidet blant fattige i Brasil og var opptatt av å finne løsninger på sosiale problemer og samtidig bidra til en restrukturering av samfunnets organisering (Lee 1996). For å klare dette utviklet han frigjøringspedagogikken, der bevisstgjøring brukes som et middel for å kunne hjelpe ofre for økonomisk, politisk og sosial undertrykking til selv å forandre sin situasjon gjennom å arbeide for sin egen frigjøring (Askheim 2012).

Empowerment får tilslutning fra ulike strømninger som ideologisk sett står i sterk kontrast til hverandre. På den ene siden finner vi mennesker med venstreradikale ideer om at tjenestebrukere og marginaliserte grupper blir undertrykt fordi det kapitalistiske effektiviseringssamfunnet ikke har bruk for dem. På den andre siden finner vi, med inspirasjon nettopp fra den kapitalistiske markedsøkonomien, mennesker som ser brukere som konsumenter, der blant annet valgfrihet vektlegges som et overordnet prinsipp (Askheim 2012). Det er også viktig å være bevisst på at 24

Kapittel 2

_FRITID MED BISTAND (2utg.).indb 24

30.11.2021 15:10:08

empowerment er utviklet i samfunn som har en annen velferdsutvikling enn det skandinaviske, der vi finner en sterk, offentlig premissleverandør av velferd for alle befolkningsgrupper.

Begrepet har vært vanskelig å oversette. I Norge har man forsøkt å finne ord som kan gi oss en forståelse av hva som ligger i det engelske ordet empowerment. «Myndiggjøring» synes å være den mest brukte oversettelsen i Norge (Askheim 2007). Soldal har knyttet begrepet til bruk av støttekontakter gjennom å bruke ordet «styrking» (Soldal 1997).

I den internasjonale litteraturen knyttet til empowerment er det konsensus om at følgende fem elementer må være til stede. Disse elementene omtales som «The power to name. The power to act»: • Sosial aksjon Dette innebærer handlinger som er rettet mot å eliminere undertrykkelse. Det er handlinger der målet er å skape maktfordeling på det sosialøkonomiske, politiske og strukturelle nivå.

• Politisk oppmerksomhet I empowerment handler dette om å gi den enkelte mest mulig innflytelse over sitt eget liv og sin egen tilværelse innenfor de samfunnsmessige rammene som finnes, og påvirke slik at disse rammene kan flyttes.

• Makt til å beskrive egen virkelighet og makt til å handle Dette forutsetter at samfunnet innretter seg slik at alle på en naturlig måte får mulighet til innflytelse i eget liv. I det ligger også brukermedvirkning når det gjelder hvilke tilbud og muligheter systemet kan stille til rådighet.

• Kompetanse Dette betyr vektlegging av at alle gis mulighet til støtte i situasjonen til de opplever seg som kompetente.

• Adgang til makt Empowerment-prosessen vektlegger at alle som ikke har del i verdsatte ressurser, oppnår større adgang til og kontroll av ressurser og kunnskap.

Andersen mfl. 2000, Breton 1994, Lee 1996

Normalisering, empowerment og samskaping

_FRITID MED BISTAND (2utg.).indb 25

25

30.11.2021 15:10:08

Jorunn H. Midtsundstad

LOKAL SKOLEUTVIKLING SAMMENHENGEN MELLOM STED, ROLLER OG UNDERVISNING

Kristjana Kristiansen, Anders Midtsundstad og Dag Ofstad (red.)

Tilrettelagte fritidstjenester i endring

SAMSPILL MELLOM KULTUR, AKTIVITETER, HELSE OG TRIVSEL

Anders Midtsundstad

AKTIV I EGET LIV MULIGHETER PÅ ULIKE LIVSARENAER FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING

Anders Midtsundstad og Trond Bliksvær (red.)

DELTAKELSE PÅ FRITIDEN PERSPEKTIVER PÅ FRITIDSDELTAKELSE FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING

Anders Midtsundstad Aktiv i eget liv Muligheter på ulike livsarenaer for mennesker med utviklingshemming (2016) Anders Midtsundstad og Trond Bliksvær (red.)

Deltakelse på fritiden Perspektiver på fritidsdeltakelse for mennesker med utviklingshemming (2015)

Boken retter seg mot studenter i helse-, sosial- og kulturfaglige utdanninger. Den vil også ha interesse for ansatte i offentlig og frivillig sektor som er opptatt av hvordan man kan tilrettelegge fritiden for andre.

Anders Midtsundstad er sosionom med master i sosialt arbeid.

Han er ansatt som seniorrådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser (NKBUF) og er også førstelektor ved VID vitenskapelige høgskole. Siden 2007 har han ledet knutepunkt «Fritid for alle» – en nasjonal satsning knyttet til støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse.

FRITID MED BISTAND

Ellen Berg (mfl.)

OM LÆRING, ANERKJENNELSE, SAMHANDLING OG UTFORSKING

EN METODE FOR Å STØTTE SOSIAL INKLUDERING

2. UTGAVE Tidligere utgitt i samme serie Per Gunnar Disch Gro Lorentzen Anders Midtsundstad (red.)

AKTIV OMSORG

SAMSPILL MELLOM KULTUR, AKTIVITETER, HELSE OG TRIVSEL

Anders Midtsundstad

AKTIV I EGET LIV MULIGHETER PÅ ULIKE LIVSARENAER FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING

Anders Midtsundstad og Trond Bliksvær (red.)

DELTAKELSE PÅ FRITIDEN PERSPEKTIVER PÅ FRITIDSDELTAKELSE FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING

Anders Midtsundstad

FRITID MED BISTAND En metode for å støtte sosial inkludering

Per Gunnar Disch, Gro Lorentzen og Anders Midtsundstad (red.)

Aktiv omsorg Samspill mellom kultur, aktiviteter, helse og trivsel (2017)

Anders Midtsundstad Aktiv i eget liv Muligheter på ulike livsarenaer for mennesker med utviklingshemming (2016)

Den store bredden av frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i Norge. Lag og foreninger fremmer gode holdninger og verdier, og kan være brobyggere mellom ulike grupper. Denne boken viser hvordan frivillig og kommunal sektor sammen kan utløse ressurser som har positiv innvirkning for kommunens innbyggere.

Det må legges til rette for en aktiv lokal frivillighetspolitikk. Det innebærer å skape møteplasser for dialog, planlegging og samhandling. Forfatterne gir eksempler på hvordan slikt samarbeid kan organiseres, og reflekterer rundt hvordan morgendagens tjenestetilbud kan utformes i samarbeid mellom ansatte i kommunen, enkeltfrivillige og frivillige organisasjoner.

Boken retter seg mot studenter i helse-, sosial- og kulturfaglige utdanninger. Den kan også brukes som et verktøy for kommuner og frivillig sektor i deres arbeid med å legge til rette for at mennesker som trenger praktisk bistand, får mulighet til å ha en aktiv tilværelse sammen med andre.

Anders Midtsundstad og Trond Bliksvær (red.)

Deltakelse på fritiden Perspektiver på fritidsdeltakelse for mennesker med utviklingshemming (2015)

Anders Midtsundstad Fritid med bistand En metode for å støtte sosial inkludering (2013)

Gro Lorentzen og Anders Midtsundstad (red.)

FRIVILLIGHET NYE FORMER FOR FRIVILLIG ARBEID I NORSKE KOMMUNER

Tidligere utgitt i samme serie

Tove Bergkvist, Berit Gjessing, Anne Merete Kissow og Anders Midtsundstad (red.)

BARN OG UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSER AKTIVITET OG DELTAKELSE I FELLESSKAP

Anders Midtsundstad

EN BOK FOR FORELDRE TIL BARN OG UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSER OG DERES GODE HJELPERE

Kristjana Kristiansen, Anders Midtsundstad og Dag Ofstad (red.)

FRITID SAMMEN MED ANDRE Tilrettelagte fritidstjenester i endring

ISBN 978-82-450-3399-1

,!7II2E5-addjjb!

Jorunn H. Midtsundstad

Tove Bergkvist, Berit Gjessing, Anne Merete Kissow og Anders Midtsundstad (red.)

Barn og unge med funksjonsnedsettelser Aktivitet og deltakelse i fellesskap (2020)

Gro Lorentzen og Anders Midtsundstad (red.)

Frivillighet Nye former for frivillig arbeid i norske kommuner (2020)

NÅR BARNA VÅRE TRENGER HJELP

LOKAL SKOLEUTVIKLING

Anders Midtsundstad Når barna våre trenger hjelp En bok for foreldre til barn og unge med funksjonsnedsettelser og deres gode hjelpere (2019)

Kristjana Kristiansen, Anders Midtsundstad og Dag Ofstad (red.)

Fritid sammen med andre Tilrettelagte fritidstjenester i endring (2018)

Jorunn H. Midtsundstad Lokal skoleutvikling Sammenhengen mellom sted, roller og undervisning (2018)

SAMMENHENGEN MELLOM STED, ROLLER OG UNDERVISNING

Tove Bergkvist, Berit Gjessing, Anne Merete Kissow og Anders Midtsundstad (red.)

BARN OG UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSER AKTIVITET OG DELTAKELSE I FELLESSKAP

Anders Midtsundstad

NÅR BARNA VÅRE TRENGER HJELP EN BOK FOR FORELDRE TIL BARN OG UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSER OG DERES GODE HJELPERE

ISBN 978-82-450-3917-7

Ellen Berg (mfl.)

Kroppsøving med rom for alle Om læring, anerkjennelse, samhandling og utforsking (2021)

KROPPSØVING - MED ROM FOR ALLE

FRIVILLIGHET

AKTIV OMSORG

Per Gunnar Disch, Gro Lorentzen og Anders Midtsundstad (red.)

Aktiv omsorg Samspill mellom kultur, aktiviteter, helse og trivsel (2017)

FmB har sitt teoretiske fundament i normalisering og empowerment.

Målet er å skape en prosess hvor mennesker bygger opp evnen til å handle på egne vegne, og på denne måten styrker selvbildet sitt. Metoden har gitt retning til videreutvikling av den lovpålagte støttekontakttjenesten, men brukes i mange kommuner også til å styrke arbeidet med folkehelse, forebygging og rehabilitering.

Tidligere utgitt i samme serie

Anders Midtsundstad

Gro Lorentzen og Anders Midtsundstad (red.)

Per Gunnar Disch Gro Lorentzen Anders Midtsundstad (red.)

Kristjana Kristiansen, Anders Midtsundstad og Dag Ofstad (red.)

Fritid sammen med andre Tilrettelagte fritids– tjenester i endring (2018)

Metoden Fritid med Bistand (FmB) går ut på å hjelpe mennesker med ulike bistandsbehov inn i fritidsaktiviteter. Metoden bygger på et mestringsperspektiv, med vekt på den enkeltes ønsker, behov og drømmer. Målsettingen er at deltakere blir inkludert i selvvalgte kultur- og fritidsorganisasjoner. Boken beskriver metoden og viser hvordan man systematisk kan arbeide for å bistå enkeltmennesker i deres inkluderingsprosess.

FRITID MED BISTAND

FRITID SAMMEN MED ANDRE

Jorunn H. Midtsundstad Lokal skoleutvikling Sammenhengen mellom sted, roller og undervisning (2019)

Anders Midtsundstad

Tidligere utgitt i samme serie

Tove Bergkvist, Berit Gjessing, Anne Merete Kissow og Anders Midtsundstad (red.)

Barn og unge med funksjonsnedsettelser Aktivitet og deltakelse i fellesskap (2020)

Anders Midtsundstad Når barna våre trenger hjelp En bok for foreldre til barn og unge med funksjonsnedsettelser og deres gode hjelpere (2019)