Ka pi tte l 1 I n trodu k s j on
I løpet av 1940- og 50-tallet vokste det også fram en misnøye med psykologiens grunnoppfatninger av mennesket, og på midten av 1950-tallet dukket en ny retning innen psykologien opp – humanistisk2 psykologi. Talsmenn for denne retningen var kritiske til både psykoanalysen og behaviorismen. Behaviorismen ble kritisert for sin bruk av dyremodeller for å forstå menneskets læring og atferd, mens psykoanalysen ble kritisert for å lage teorier og modeller om mennesket basert på mennesker med psykiske lidelser. Kritikken kom først og fremst fra amerikanske psykologer. Hovedmennene bak denne nye retningen var Abraham Maslow (1908–1970) og Carl Rogers (1902–1987). De ønsket en psykologi basert på studier av friske mennesker. De vektla menneskelige fenomener som selvaktualisering og kreativitet. Humanistisk psykologi hadde en viktig funksjon som en kritikk av det bestående på fagfeltet, men utviklet i liten grad egne teorier og modeller.
Perspektiver innenfor psykologi I dag framstår psykologi som et hav av ulike forsknings- og interessefelt. Noen hevder derfor at psykologi ikke er ett, men mange fag. Psykologifaget er mangfoldig, og det finnes gjerne flere forståelser av ett og samme fenomen. Det finnes allikevel noen hovedperspektiv, der de mest sentrale er: atferdsperspektivet, det kognitive perspektivet, det psykodynamiske perspektivet, det humanistiske perspektivet og det biologiske perspektivet. Atferdsperspektivet har sine røtter i behaviorismen, som oppsto på begynnelsen av 1900-tallet. En pioner innenfor dette perspektivet er John B. Watson (1878–1958), som la vekt på studiet av aktivitet og handlinger. Han hadde ingen tro på å utvikle en vitenskap basert på subjektive beskrivelser av mentale tilstander, og la vekt på å studere atferd så objektivt som mulig. Fordi atferd var det primære studieobjektet og ikke tanker, ble dyr brukt i forskningen som modeller for å utvikle teorier om menneskelig atferd. Watson studerte atferd i kontrollerte miljøer for å avdekke hvilke stimuli (S) som utløste hvilke responser (R) hos organismen. S-R-psykologi viste seg å være vanskelig å studere i praksis, 2 Begrepet humanisme finner vi helt tilbake i renessansen (1300–1500-tallet). Begrepet betegner et livssyn som setter mennesket og dets verdier og velferd i sentrum
19