Den åpne barnehagen (9788245025071) by Fagbokforlaget

Den åpne barnehagen kan fungere som nettverksbygger mellom foreldre med ulik bakgrunn og etnisitet, og dens funksjon som støtte og møtested med lav terskel for nybakte foreldre i nærmiljøet har vist seg å ha stor betydning. Denne boken presenterer ulike dimensjoner ved det frodige livet som utfoldes i åpen barnehage. Hensikten er å gi informasjon om samarbeid med foreldre, om ulike aktiviteter og pedagogiske virkemidler, om ledelse og utviklingsarbeid og om barnehagepolitiske spørsmål. Profesjonelle yrkesutøvere innen barnehagefeltet, studenter og lærere ved barnehagelærerutdanningen og politikere vil ha nytte av boken når de skal orientere seg i det mangfoldige barnehagelandskapet. Bokens bidragsytere har alle tilknytning til barnehagefeltet og til driftsformen åpen barnehage. Noen av forfatterne arbeider i slike barnehager og var deltakere i det store kompetanseløftet for ansatte i åpen barnehage (KOMÅP) i regi av Utdanningsdirektoratet i 2017. Andre bidro til gjennomføringen av kompetanseløftet som forelesere, veiledere eller medlemmer av referansegruppen.

Øystein Lund Johannessen er seniorforsker ved Senter for interkulturell kommunikasjon ved VID vitenskapelige høgskole. Lund Johannessens primære forskningsfelt er interkulturell kompetanse i offentlig profesjonsutøvelse, særlig i skole og barnehage. Lund Johannessen har mange års erfaring med FoU-prosjekter og utvikling og faglig ledelse av videreutdanninger innen dette fagfeltet. Lund Johannessen var prosjektleder i KOMÅP-prosjektet. Sissel Mørreaunet er førstelektor i pedagogikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning. Hun har flere års erfaring som styrer i barnehage og har lang erfaring fra DMMH med undervisning, forskning og kompetanseutvikling i barnehagesektoren. Hun har vært veileder i KOMÅP-prosjektet og medlem av referansegruppen for prosjektet.

ISBN 978-82-450-2507-1

,!7II2E5-acfahb!

DEN ÅPNE BARNEHAG EN

Kirsten Elisabeth Jansen har vært førstelektor i pedagogikk ved Universitetet i Agder og har undervist ved barnehagelærerutdanningen i tjue år. Hun har deltatt i flere forskningsprosjekter, særlig relatert til barns medvirkning. Jansen var veileder og medlem av referansegruppen for KOMÅP-prosjektet.

JANS E N | LUND JOHANNE S S E N | MØ R R E AU NE T ( R E D.)

Åpen barnehage som pedagogisk virksomhet er kanskje lite kjent. Mange tror at det er en slags kafé eller et møtested som først og fremst har et sosialt formål. Senere års forskning viser derimot at åpen barnehage bærer sitt navn som pedagogisk virksomhet med rette.

K I R ST EN ELI S AB ET H JAN S EN ØYST EI N LU N D J OH A N N ES S EN S I S S EL M ØR R EAU N ET (R ED. )

DEN Å PN E BA R N EH AGEN E T M A NG FO LD IG M ØTE STE D

KI R STE N E LI S ABET H JANSEN ØYSTE I N LU ND JOH AN N ESSEN S I S S E L MØR R EAUN ET (RED. )

D E N Å PN E BA RNE H AG E N ET MANGFOLDIG MØTESTED

Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-450-2507-1 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsillustrasjon: ©shutterstock/Unitone Vector Utdrag fra «What a Wonderful World» av George David Weiss og George Douglas gjengitt i kapittel 6 Copyright © Abilene Music Inc. Tryckt med tillstånd av Concord Music Scandinavia © 1967 Range Road Music/Warner Chappell Music Scandinavia AB Tryckt med tillstånd av Notfabriken Music Publishing AB/Faber Music Ltd. © 1967 The Times Square Music Publications Company Tryckt med tillstånd av BMG Rights Management (Scandinavia) AB /Notfabriken Music Publishing AB. Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord Å skrive en bok om åpen barnehage i Norge er et pionerarbeid – dette er den første læreboka om denne formen for barnehage som utgis. Åpen barnehage som godkjent barnehagedriftsform er ikke veldig godt kjent i barnehagefeltet. Folk flest tror kanskje at det er en slags kafé eller et møtested med sosial hensikt? Åpen barnehage er i likhet med alle barnehager en pedagogisk virksomhet regulert gjennom lov om barnehager og rammeplan for barnehagen. Denne driftsformen omfatter som for andre barnehager ulike organisasjonsmodeller, eierskapstyper og størrelser, noe som gjør den til en variert, fleksibel, men ofte også utsatt driftsform. Flere åpne barnehager har kjent på kroppen at anstrengt kommuneøkonomi og politiske ad-hoc-vedtak kan legge ned en slik virksomhet omtrent over natten, siden den ikke er lovpålagt. Når det strammes inn i kommuneøkonomien, står tilbud som åpen barnehage lagelig til for nedleggelse – selv om det ikke er mange reelle penger som spares. Dette skjer til tross for at undersøkelser klart peker på åpen barnehages betydningsfulle bidrag til barnehagemangfoldet, dens potensial som nettverksbygger mellom foreldre med ulik bakgrunn og etnisitet, og dens betydning som støtte og møtested for nybakte foreldre og som et viktig lavterskeltilbud i nærmiljøet. Den åpne barnehages pedagogiske arbeid spiller en viktig rolle. Denne boka har blitt til som et resultat av erfaringene til barnehagelærere, veiledere og ledere i KOMÅP-prosjektet, et kompetanseløft finansiert av Utdanningsdirektoratet med formål å styrke kompetansen blant personalet i åpen barnehage i Norge. Vi som redaktører har ønsket å formidle denne driftsformens egenart, vise noe av det som foregår i åpen barnehage i det daglige, hva personal og brukere er opptatt av, og hva som er utfordringer. Vi vil særlig rette en takk til Utdanningsdirektoratet ved kontaktperson Solveig Helene Aksnes, som var en viktig støttespiller i gjennomføringen av kompetanseløftet, og som har hatt tro på og støttet dette bokprosjektet! Det er med glede og takk at vi i samarbeid med Fagbokforlaget utgir denne boka. En stor takk til forlagsredaktør Jannike Sunde, alle forfatterne og alle barnehagene som velvillig har latt oss få et innblikk i åpen barnehages hverdag. God lesning! Grimstad, Stavanger og Trondheim, februar 2020 Kirsten Elisabeth Jansen Øystein Lund Johannessen Sissel Mørreaunet

Innhold 11

Innledningskapittel Kirsten Elisabeth Jansen, Øystein Lund Johannessen og Sissel Mørreaunet

12 15 16 17 21 22 Kapittel 1

Åpen barnehage som barnehagedriftsform Kompetanseløft for åpne barnehager (KOMÅP) Formidling av ny kunnskap og fortsatt kompetanseutvikling Bokas struktur og de enkelte bidragene Avslutning Referanser Åpen barnehage – pedagogisk virksomhet, mangfoldsfellesskap og torg Anita Berge og Øystein Lund Johannessen

23 24 26 28 30 32 34 35 36 36 37 38 Kapittel 2

Innledning Barnehagen: en profesjonell virksomhet med et samfunnsoppdrag Åpen barnehage – tre profesjonelle funksjoner Åpen barnehage som pedagogisk virksomhet Åpen barnehage som fellesskap Åpen barnehage som torg Bidraget til barnehagefeltet Foreldrefokusert praksis Mangfoldskompetanse og fleksible praksiser Markedssensitivitet og fortsatt profesjonsutvikling Avslutning Referanser Måltidsglede og kulturmøter i åpen barnehage «Jeg gleder meg sånn til lunsj, for da blir jeg kjent med noen nye» Trude Kyrkjebø, Åse Tveit Christiansen og Anita Hellesund

41 42 45 47 50

Innledning Et utviklingsarbeid blir til – planleggings og defineringsfase Fra idé til utprøving Evaluering og ny kunnskap om måltid, mangfold, fellesskap og identitet Refleksjoner over måltidsfellesskap, kulturmøter og mangfold som ressurs

54 55

Avslutning Referanser

Den åpne barnehagen

Kapittel 3

Mangfold og mangfoldskompetanse i åpen barnehage – realitet og mulighet Øystein Lund Johannessen

58 59 62 69 69 Kapittel 4

Innledning Kultur og mangfold – begreper som speiler samtiden og barnehagen Åpen barnehage – mangfoldsarena og mangfoldsfellesskap Avslutning Referanser Utvikling av turfellesskap i åpen barnehage Hugrun Osk Gudjonsdottir og Anna Margrethe Ydstebø

71 73 77 79 83 84 85 Kapittel 5

Innledning Foreldresamarbeid og praksisfellesskap Målgruppe, informasjon og foreldredeltakelse på turdagene Utvikling av et mangfoldig turfellesskap blant deltakerne Vennskap og sosialt fellesskap Avslutning Referanser Utviklingsarbeid som arbeidsmåte i åpne barnehager Kjersti Sandnes Haukedal og Trude Kyrkjebø

87 89

Innledning Utviklingsarbeid som arbeidsmåte for kompetanseløft i åpne barnehager

Praksisfellesskap som forståelsesramme for samspillet

93 95

Kompleksiteten i praksisfellesskapet i den åpne barnehagen

i den åpne barnehagen Erfaringer med utviklingsarbeid som arbeidsmåte i den åpne barnehagen

Kapittel 6

98 99

Avslutning

101

Ein jazzande pedagogikk veks fram i open barnehage

Referanser

Astrid Grastveit

101 102 103 104

Innleiing

105 105 107

Ein jazzande pedagogikk veks fram

Bakgrunn Ansvarlighet i møte med den andres ankomst – om improvisasjon Lytting, eit etisk ansvar i møte med barn og foreldre – inntoning, samspel og spontanitet Augeblikk i kvardagen Samspel og avventing – ein ny og annleis «melodi» veks fram

Innhold

Kapittel 7

109 111 113 114

I samspel med foreldre

117

Faglig skjønn i åpen barnehage

Improvisasjon som døropnar for å finne eigen stemme Avslutning Referanser

Marit Granholt og Sissel Mørreaunet

117 119 120 121 122 123 124 129 130 Kapittel 8

133

Innledning Faglig skjønn som begrep Profesjonelt arbeid er skjønnsbasert Skjønnsutøvelse og dømmekraft Skjønnsutøvelse som klokskap Dilemmaer ved skjønnsutøvelse Faglig skjønn i åpen barnehage – et blikk inn i en kompleks hverdag Avslutning Referanser Ledelse i åpen barnehage Nina Anette Angeltveit

Kapittel 9

133 134 139 140 144 146 147

Pedagogisk credo og pedagogisk skjønn i utøvelse av lederrollen

149

Pedagogikk på gulvet i åpen barnehage

Innledning Ledelse i et situasjons- og relasjonsperspektiv i åpen barnehage En praksisfortelling fra åpen barnehage Styrers etiske handlingsberedskap Avslutning Referanser

Kirsten E. Jansen

149 151 154 155 164 165 166 Kapittel 10

169

Innledning Pedagogisk virksomhet En teoretisk tilnærming til analyse og tolkning Praksisfortelling og tolkning Drøfting og oppsummering Avslutning Referanser Åpenhet og bevegelser i hverdagens møter mellom foreldre og ansatte i den åpne barnehagen Margrethe Jernes og Inger Benny Espedal Tungland

170 177

Forutsetninger for åpenhet i møte med foreldre Møter som bevegelser

Den åpne barnehagen

Kapittel 11

182 183 185

Forslag til videre lesning

187

Åpne barnehager som lærende organisasjoner

Avslutning Referanser

Kjell Aage Gotvassli

187 188 188 190 190 190 191 193 194 196 197 198 198 Kapittel 12

201

Innledning Særtrekk ved åpne barnehager Barnehagen som lærende organisasjon Kollektive læringsprosesser Den lærende organisasjon – teoretiske perspektiver Praksisfellesskap Situert læring Åpne barnehager som lærende organisasjoner Muligheter for samspill Kompetansen hos de ansatte Det pedagogiske blikket Avslutning Referanser Åpen barnehages eksistensgrunnlag Turid Thorsby Jansen

201 202 203 205 208 210 212 213

Innledning Institusjonalisering av barndom Det brede samfunnsmandatet og åpen barnehage Åpen barnehages historie Åpen barnehages potensial og utfordringer Åpen barnehage som motkultur eller alibi Oppsummerende betraktninger Referanser

215

Etterord

219

Forfatteromtaler

223

Stikkord

Innledningskapittel Kirsten Elisabeth Jansen, Øystein Lund Johannessen og Sissel Mørreaunet

Denne boka handler om åpen barnehage, en egen barnehageform som i norsk sammenheng har vært i drift siden 1988. Åpen barnehage er, som andre barnehager, regulert gjennom lov om barnehager (Barnehageloven, 2005) og er også pålagt å følge gjeldende forskrift for drift av barnehager slik den foreligger i rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2017). Boka er inspirert av samarbeidet mellom personalet i mer enn 60 åpne barnehager i Norge og en rekke andre fagpersoner fra barnehagefeltet som deltok i et nasjonalt kompetanseløft for åpen barnehage (KOMÅP) i 2017. Den kunnskaps- og praksisutviklingen som her skjedde i møtet mellom fagfolk fra barnehagene, universiteter og høgskoler og offentlig forvaltning, skapte et behov for formidling tilbake til de ulike praksisfeltene som var involvert, og til andre interesserte. Denne boka er et konkret uttrykk for forfatternes ønske om å formidle sine erfaringer fra møtet med åpen barnehage og samarbeidet i KOMÅP-prosjektet ut til hele barnehagefeltet og tilbake til de deltakende barnehagene og deres eiere og samarbeidspartnere.

Hva er åpen barnehage? •

Pedagogisk tilbud til barn under skolepliktig alder

•

Tilbydere er kommunale eller private/ideelle aktører

•

Finansieres i stor grad av offentlige tilskudd

•

Åpne barnehager reguleres som andre barnehager av lov om barnehager og rammeplanen for barnehagen

•

Åpne barnehager skiller seg fra ordinære barnehager og familiebarnehager på to sentrale punkt: •

Barnet tildeles ikke fast plass i den åpne barnehagen – man kan uforpliktende møte opp innenfor barnehagens åpningstider når man ønsker det.

•

En forelder eller annen voksenperson skal være til stede sammen med barnet. Åpen barnehage tilbyr altså ikke tilsyn med barnet.

Den åpne barnehagen

Åpen barnehage som barnehagedriftsform

Åpen barnehage er et pedagogisk tilbud til barn under skolepliktig alder, men skiller seg fra andre barnehagedriftsformer ved at barna ikke tildeles fast plass. I åpen barnehage kan barn sammen med foreldre eller andre voksne møte og delta i et pedagogisk tilbud noen timer per uke. Det er stor variasjon fra kommune til kommune og mellom regioner i hvor mange åpne barnehager man finner, hvem som eier disse, hvor godt lokal barnehagemyndighet kjenner til denne driftsformen, og hvilke nettverk disse barnehagene inngår i. Per 2014 var antallet åpne barnehager i Norge anslått til å være cirka 200, men antallet er rapportert synkende (Gudjonsdottir & Johannessen, 2018; Haugset, Gotvassli, Ljunggren & Stene, 2014). De to største gruppene av eiere av åpne barnehager er kommuner (49 prosent) og tros- og livssynsorganisasjoner og kristne menigheter (30 prosent). Åpningstidene varierer fra to til fire dager i uken og fra fire til seks timer per dag, og den typiske åpne barnehagen er godkjent for cirka 20 barn (Haugset mfl., 2014, s. 43). Den mest typiske brukeren av åpen barnehage er foreldrepermisjonsbrukeren og ventebrukeren, det vil si foreldre som fremdeles er i foreldrepermisjonsfasen eller i en mellomfase der de ennå ikke har rett eller mulighet til å få plass til sitt barn i en ordinær barnehage (Haugset mfl., 2014). Videre oppgir over halvparten av de spurte styrerne i åpen barnehage i en undersøkelse at de har «en del» eller «mange» som bruker den åpne barnehagen frem til planlagt utsatt barnehagestart ved tre til fem års alder. Dette er de såkalte hjemmebarndomsbrukerne (Haugset mfl., 2014, s. 64). Mange innvandrerfamilier er i denne brukergruppen. Et særlig kjennetegn ved åpen barnehage som driftsform er at «… virksomheten er basert på at de voksne som følger barna, er en del av bemanningen, og at de tar aktivt del i alt det daglige arbeidet» (NOU 2012: 1, s. 77). At de voksne som følger barna til åpen barnehage, er en del av bemanningen, blir i noen av kapitlene i boka drøftet særskilt. Som alle godkjente barnehager er også åpne barnehager pålagt å ha sin egen årsplan og å arbeide i tråd med barnehagens rammeplan. Nettopp utfordringer knyttet til planleggingen og tilretteleggingen av det pedagogiske innholdet, blant annet når det gjelder kontinuitet, variasjon og progresjon, er også et tema som løftes frem i boka. Driftsformen beskrives som et lavterskeltilbud tilgjengelig for barn og foreldre som av ulike årsaker ikke benytter ordinært barnehagetilbud (Kunnskapsdepartementet, 2013). Åpen barnehage er omtalt som godt egnet for å nå innvandrerfamilier og et middel til å skape kontakt og utvikle fellesskap i nærmiljøet. Det er også lagt vekt på den kunnskapen barnehagelærere har til å kunne veilede foreldre i oppdragelsesspørsmål (Barne- og familiedepartementet, 1995). Det er illustrerende at den første åpne barnehagen i Norge ble etablert i Holmlia

Innledningskapittel

bydel i Oslo i 1988, en bydel som da som nå har hatt en høy andel beboere med innvandrerbakgrunn. Begrunnelser for offentlig støtte til drift av åpen barnehage har vært knyttet til at denne barnehageformen fanger opp barn som ikke har fast plass i ordinær barnehage. Stortingsmeldingen Framtidens barnehage (Kunnskapsdepartementet, 2013) ser barnehagen som et viktig virkemiddel for å sikre alle barn en god barndom og et bidrag til sosial utjevning. Meldingen slår fast at det er viktig med et alternativ til ordinær barnehage der barn som ikke går i barnehagen, sammen med foreldre kan delta i et pedagogisk tilbud (Kunnskapsdepartementet, 2013, s. 37). Her ses åpen barnehage som et tilbud som kan være en arena for rekruttering til ordinær barnehage, og som kan bidra til å skape nettverk og spille en rolle for tidlig innsats for barn med spesielle behov. Videre ses åpen barnehage som en driftsform som kan bidra til språkutviklingen for barn som ikke går i barnehagen. Åpen barnehage representerer et lite utforsket felt i barnehagelandskapet (Bulling, 2017). Den første forskningsrapporten som belyser virksomheten i åpen barnehage, er rapporten Åpen barnehage. Kvinnekafé eller møteplass med barnet i sentrum? (Tingstad & Kvamstad, 1998). Rapporten viser at mange av de voksne brukerne ser åpen barnehage som en møteplass for dem selv i lokalmiljøet, mens personalet ser åpen barnehage som en møteplass med barnet i sentrum. Rapporten peker på at en avklaring av hva åpen barnehage skal være, er sentralt for utviklingen av kvaliteten i denne barnehageformen. Tingstad og Kvamstad (1998) konkluderer med at åpen barnehage er viktig både med tanke på dens egenart og det bidraget den gir til barnehagefeltet. Det pekes samtidig på at den særegne driftsformen representerer betydelige utfordringer når det gjelder å planlegge og gjennomføre pedagogisk tilrettelagte opplegg. Disse utfordringene knyttes til den begrensede åpningstiden og en stadig skiftende brukergruppe. I artikkelen «En mangfoldig møteplass. Åpen barnehage som integreringsarena» (Bulling, 2017) argumenterer Ingunn Skjesol Bulling for at åpen barnehage representerer et mulighetsrom for ulike integreringsprosesser for både barn og voksne. Hun viser til at språkkompetanse utvikles i åpen barnehage, og at brukerne blir kjent med ulike kulturer og tradisjoner. Bullings analyser viser at det i den åpne barnehagen er rom for å bygge nettverk og forhandle om identiteter både for majoritets- og minoritetsbefolkningen. Studien viser at åpne barnehager representerer møteplasser som er attraktive for mange ulike mennesker og kan bidra til en opplevelse av tilhørighet (Bulling, 2017). Vi har ovenfor vist til rapporten Åpne barnehager i Norge. Organisering, bruk og betydning (Haugset mfl., 2014). Den presenterer forskningsstatus når det

Den åpne barnehagen

gjelder åpen barnehage som driftsform, sammen med resultatene fra et forskningsprosjekt som ble gjennomført av Trøndelag Forskning og Utvikling på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. En av anbefalingene i rapporten var gjennomføringen av et kompetanseløft for ansatte i åpen barnehage, og dette ble realisert i form av KOMÅP-prosjektet et par år senere. Åpen barnehage har selv i liten grad beskrevet sin egen virksomhet fra innsiden i offentlige publikasjoner, men noen få tekster utgjør unntaket. I jubileumsrapporten til Tripp trapp åpen barnehage fra 2013 (Hana menighet, 2013) oppsummeres denne åpne barnehagens virksomhet gjennom 20 år. Her vises det til Tingstad og Kvamstads rapport (1998) som en nyttig pådriver for personalets arbeid med å ha barnet i fokus. Spørsmålet angående åpen barnehage som kvinnekafé utfordret personalet i denne åpne barnehagen og førte til at de satte i gang et bevisst arbeid for at Tripp trapp åpen barnehage skulle være et sted der også fedre/menn kunne komme og kjenne seg velkomne. Jubileumsrapporten vektla videre at åpen barnehage måtte være mer enn et sosialt tilbud, og den argumenterte for åpen barnehage som først og fremst et pedagogisk tilbud. I rapporten ble det hevdet at den pedagogiske forankringen i barnehagetradisjonen sikrer et faglig fundament for arbeidsmåter og innhold som er til beste for både barnet og foreldrene (2013). Alle som deltok i kompetanseløftet KOMÅP, både ansatte i åpen barnehage, prosjektmedarbeidere, forelesere og veiledere, kan bekrefte den høye bevisstheten som hersket om at åpen barnehage skal være et fullverdig pedagogisk tilbud som arbeider i tråd med samfunnsmandatet. Denne bevisstheten var sterkt til stede på alle samlinger så vel som i de utviklingsprosjektene som ble gjennomført. Her følger en kort presentasjon av kompetanseløftet.

Hva er KOMÅP? •

Kompetanseløft gjennomført i 2017 på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet

•

Deltakere: 126 ansatte fra over 60 åpne barnehager

•

Prosjektidé og mål: •

Tett kobling til deltakernes daglige praksis og hverdagskunnskap

•

Regionalt rekruttert veilederkorps fra UH-sektoren med ansvar for veiledning av deltakerne i de åpne barnehagene sine utviklingsarbeid

•

Prosessveiledning knyttet til utviklingsarbeid i hver deltakende barnehage, for å sikre erfaringsdeling og kollektiv læring

•

Regional/lokal og individuell tilpasning av undervisning og veiledning

•

Tilrettelegging for fortsatt faglig utvikling også etter prosjektåret

•

Erfaringsseminar i etterkant av fullført utviklingsarbeid

Innledningskapittel

•

Fire fagsamlinger med seks ulike tema: •

Barnehageloven, barnehagens verdigrunnlag og implementering av ny rammeplan i åpen barnehage

•

Pedagogisk arbeid med de yngste barna

•

Støtte og veiledning til foreldrene i åpen barnehage

•

Språklig og kulturelt mangfold i barnehagen

•

Morsmål og flerspråklighet i barnehagen

•

Åpen barnehage som pedagogisk virksomhet og arena for profesjonsutøvelse

Prosjektansvarlig: VID vitenskapelige høgskole v/ Senter for interkulturell kommunikasjon

Kompetanseløft for åpne barnehager (KOMÅP)

Anbefalingene i rapporten fra Trøndelag Forskning og Utvikling (Haugset mfl., 2014) om et kompetanseløft for åpen barnehage hadde sin bakgrunn i at lederne i slike barnehager gjennom intervjuer og en spørreundersøkelse hadde påpekt behovet for kompetanseheving for de ansatte, og særlig innenfor noen temaområder. Disse var arbeid med de yngste barna (0–3 år), veiledning og støtte til foreldre og språklig og kulturelt mangfold. Følgelig ble disse temaområdene presisert i Utdanningsdirektoratets utlysning. I tillegg ønsket direktoratet at kompetanseløftet skulle bidra til å fremme implementeringen av ny rammeplan fra høsten 2017 i de åpne barnehagene og styrke forståelsen av åpen barnehage som pedagogisk virksomhet. Som det fremgår av faktaboksen, var det disse temaene som ble tatt opp på fagsamlingene i kompetanseløftet. Prosjektet «Kompetanseløft for åpne barnehager» ble gjennomført i perioden oktober 2016 til mars 2018, og til sammen 126 deltakere fra over 60 barnehager i hele Norge deltok. Senter for interkulturell kommunikasjon (SIK) ved VID vitenskapelige høgskole fikk i oppdrag å gjennomføre prosjektet, som fikk akronymet KOMÅP. Høsten 2016 begynte arbeidet med å planlegge fagsamlinger og rekruttere forelesere, etablere en referansegruppe og rekruttere et nasjonalt veilederteam med ansvar for å veilede deltakerne i deres utviklingsarbeid. I løpet av 2017 ble det gjennomført fire fagsamlinger i fire regioner, parallelt med at det ble arbeidet med utviklingsprosjekter i de deltakende barnehagene under veiledning av et regionalt rekruttert veilederkorps. Erfaringer fra prosjektet ble delt på en nasjonal erfaringskonferanse på Gardermoen i januar 2018. På konferansens første dag la personalet ved de deltakende barnehagene – fra Bodø og Tverlandet i nord til Lyngdal i sør, og fra Halden i øst til Fjell kommune i vest – frem sine erfaringer, funn og anbefalinger

Den åpne barnehagen

fra utviklingsarbeidene for hverandre. Noen av fremleggene er bearbeidet til kapitler i denne boka. Det er kapitlene om måltidsglede og kulturmøter (kapittel 2), om turfellesskap (kapittel 4) og om jazzende pedagogikk (kapittel 6). Felles for forfatterne i boka er ellers at de alle kjenner barnehagefeltet godt – enten som pedagogiske ledere eller styrere i åpen barnehage eller som forskere og lærere ved barnehagelærerutdanningene ved norske universiteter og høgskoler. De har også alle deltatt i KOMÅP-prosjektet som foredragsholdere, forelesere, veiledere, medlemmer i referansegruppen for prosjektet eller som prosjektleder eller prosjektmedarbeider. Vi viser til nærmere omtale av forfatterne bak i boka.

Formidling av ny kunnskap og fortsatt kompetanseutvikling

Etter et år med tett samarbeid mellom barnehagene og de involverte utdanningsinstitusjonene om læring og faglig utvikling var det naturlig å stille spørsmålene «Hva nå – hva er veien videre for åpen barnehage?» og «Hvordan skal vi ta erfaringer, lærdommer, ny kunnskap og fornyet tro på åpen barnehage videre, og fortsette den kompetanse- og kunnskapsutviklingen som er satt i gang?». Forsøksvise svar på disse spørsmålene er at den kunnskapen som var utviklet, dokumentert og satt ord på, måtte gjøres tilgjengelig for andre, både for åpne barnehager som ikke hadde deltatt i kompetanseløftet, og for andre aktører og instanser innenfor barnehagefeltet. Det er klare indikasjoner på at barnehagefeltet generelt har lite kunnskap, og noen ganger feilaktige forestillinger, om hva åpen barnehage er, hva den representerer faglig som barnehage, hva den bidrar med i mange lokalsamfunn, og hva den betyr for småbarnsfamilier landet over. Alle som deltok i og arbeidet med prosjektet, ser behovet for å gjøre åpen barnehage mer kjent innenfor sektoren, men også blant politikere og for allmennheten. Det var også i løpet av prosjektperioden kommet klare ønsker fra flere av representantene for barnehagelærerutdanningene om en fagbok som gir en bred presentasjon av åpen barnehage som driftsform og de arbeidsmåter, utfordringer og muligheter som kjennetegner den. Etter erfaringskonferansen fremsto det også som klart at det var behov for en inspirasjons- og informasjonskilde til kommuner og private aktører som er interessert i å starte opp et tilbud om åpen barnehage. Slik vokste ideen frem om å lage en fagbok om åpen barnehage. Prosjektets kontaktperson i Utdanningsdirektoratet, referansegruppen for KOMÅP og prosjektledelsen i SIK støttet ideen, og etter samtaler med Fagbokforlaget ble det besluttet å lage en fagbok rettet mot hele barnehagefeltet som også vil være

Innledningskapittel

aktuell som pensumbok i barnehagelærerutdanningen ved landets universiteter og høgskoler. Vår intensjon er altså at boka både skal bidra til å gjøre åpen barnehage mer kjent og kanskje også mer verdsatt som barnehagetilbud samtidig som den formidler ny og spesifikk fagkunnskap om driftsformen til dagens barnehagelærerstudenter.

Bokas struktur og de enkelte bidragene

Bokas utvalg av tematikker forteller noe viktig både om åpen barnehages egenart og om dens utfordringer. Den handler om mangfoldet blant brukerne og en barnehage der personalet møter foreldrene på andre måter og i andre rollekonstellasjoner enn det som er vanlig i ordinære barnehager. Temaene er knyttet til en barnehage med overvekt av de yngste barna og som er et møtested mellom barnehagelærere og foreldre som er nye i foreldrerollen og ofte har mindre kjennskap til og fortrolighet med barnehagen som institusjon. Dette er særtrekk ved åpen barnehage og gjenspeiler hovedtemaene og problemstillingene som reises i kapitlene i denne boka. Det er på ingen måte temaer som er ukjente i barnehagepedagogikken i alminnelighet, men kapitlene beskriver og reflekterer en barnehagehverdag som stiller slike pedagogiske anliggender i relieff på nye måter. Slik sett gir boka et verdifullt bidrag til pedagogisk tenkning og praksisutvikling både i de åpne barnehagene og i ordinære barnehager. Kapitlene i boka følger i stor grad lærebokkapittelets form idet de i hovedsak bygger på og formidler etablert pedagogisk kunnskap fra barnehagefeltet. Kapitlene formidler ny empiri i form av praksisfortellinger og observasjoner fra åpen barnehage samt analyser av innhentede forskningsdata fra fagsamlinger og veiledningsmøter i KOMÅP. Kapitlene til Anita Berge og Øystein Lund Johannessen (kapittel 1) og Turid Thorsby Jansen (kapittel 12) rammer inn de øvrige ved å rette blikket mer overordnet mot det særegne ved åpen barnehage som driftsform – kapittel 1 ved å presentere og analysere styreres og ansattes beskrivelser av egne arbeidsmåter og praksis i det daglige, kapittel 12 ved å se på åpen barnehage komparativt mot andre driftsformer i lys av den historiske utviklingen og samfunnsmandatet. De øvrige kapitlene er organisert som en veksling mellom de mer praksisnære, empirisk fokuserte kapitlene som har utgangspunkt i et av utviklingsprosjektene i KOMÅP eller bestemte episoder og erfaringer fra åpen barnehage, og de mer teoristyrte kapitlene som utdyper bestemte barnehagefaglige tematikker og teorier som er omtalt og anvendt i de praksisnære kapitlene. For eksempel går kapittelet til Øystein Lund Johannessen (kapittel 3) i dybden på teori om kultur og mangfold, og dette er tema både i det foregående kapittelet til Trude Kyrkjebø, Åse Tveit Christiansen

Den åpne barnehagen

og Anita Hellesund om måltidsglede og kulturmøter (kapittel 2) og i det påfølgende kapittelet til Hugrun Osk Gudjonsdottir og Anna Margrethe Ydstebø (kapittel 4) om utvikling av turfellesskap i åpen barnehage. På samme måte går kapittelet til Kjersti Sandnes Haukedal og Trude Kyrkjebø om utviklingsarbeid som arbeidsmåte i åpne barnehager (kapittel 5) i dybden på teori om praksisfellesskap, og dette perspektivet benyttes også til å belyse erfaringene og deltakerbanene til foreldre som blir med på tur med åpen barnehage i det foregående kapittelet (kapittel 4). Kapittelet til Marit Granholt og Sissel Mørreaunet (kapittel 7) tar for seg faglig skjønn i åpen barnehage og utdyper dermed det teoretiske landskapet som også er tematisert i det foregående kapittelet til Astrid Grastveit om fremveksten av en jazzende pedagogikk (kapittel 6). Vi håper denne boka vil fungere som en innføring i en lite kjent barnehagefaglig praksis og gjøre det ukjente mindre fremmed ved å knytte det opp til kjent og allmenn kunnskap om barnehagepedagogikk. Samtidig er det vår intensjon at de erfaringer og refleksjoner over praksis i åpen barnehage som formidles i kapitlene gjennom den særegne barnehagekonteksten de er hentet fra, både vil kaste nytt lys over og utfordre etablert barnehagekunnskap. Her følger en kort presentasjon av de enkelte kapitlene i boka: Ett element som går igjen i flere av kapitlene i boka, er åpen barnehages særegne form og virksomhet. Dette løfter Anita Berge og Øystein Lund Johannessen frem i kapittel 1, «Åpen barnehage – pedagogisk virksomhet, mangfoldsfellesskap og torg», med spørsmålet om hva som kjennetegner det pedagogiske arbeidet og profesjonskunnskapen i åpen barnehage. Basert på et innsamlet materiale fra gruppe- og plenumssamtaler mellom deltakerne på to av fagsamlingene i KOMÅP-prosjektet om åpen barnehages egenart, utfordringer og muligheter drøfter de hva denne driftsformen kan tilføre ordinær barnehagedrift i et samfunn som kjennetegnes av mangfold og raske endringer. Med referanse til relevante kilder innenfor sosiokulturelle perspektiver drøfter de praksis og profesjonskunnskap i åpen barnehage. Drøftingen relateres til tre profesjonelle funksjoner formulert som pedagogisk virksomhet, fellesskap og torg. Forfatterne konkluderer med at kunnskap utviklet gjennom arbeidet i åpen barnehage kan være et bidrag til å utvide både handlingsrommet og tankerommet for god profesjonell praksis i alle barnehager. I kapittel 2 med tittelen «Måltidsglede og kulturmøter i åpen barnehage: ‘Jeg gleder meg sånn til lunsj, for da blir jeg kjent med noen nye’» av Trude Kyrkjebø, Åse Tveit Christiansen og Anita Hellesund møter vi hverdagen i åpen barnehage slik den kan oppleves for deltakere og personale i en større norsk by. I likhet med flere av de andre kapitlene i boka får vi her beskrivelser av de betydningsfulle møtene som kan finne sted i åpen barnehage. Forfatterne redegjør for og drøfter

Innledningskapittel

hvordan samarbeid rundt måltidet har bidratt til å gi erfaring med og forstå mangfold som en ressurs. Gjennom å etablere måltidspraksiser hvor man delte erfaringer, tanker, matoppskrifter og opplevelser samt arrangerte matkurs, ble det skapt nye muligheter for å inkludere alle som aktive deltakere. Slik formidler forfatterne hvordan utviklingsarbeidet de gjennomførte i KOMÅPprosjektet knyttet til mat, kosthold og måltidsfellesskap, bidro til et systematisk arbeid med mål, innhold og metoder som økte kvaliteten i barnehagen. Arbeidet med å fremme mangfold i barnehagen som en ressurs slik dette er vektlagt i rammeplanen, er tema i kapittel 3 skrevet av Øystein Lund Johannessen. Det har tittelen «Mangfold og mangfoldskompetanse i åpen barnehage – realitet og mulighet». Her drøfter og redegjør Johannessen nærmere for mangfoldsbegrepet i relasjon til blant annet inkludering og tilhørighet. Han peker på at mangfoldsbegrepet på få år har blitt et dominerende begrep i den offentlige samtalen om økende sosiokulturelle forskjeller i samfunnet. Forfatteren tar opp hvordan mangfold kommer til uttrykk og blir arbeidet med i åpne barnehager, og hvordan det på bakgrunn av dette er rimelig å forstå hva mangfoldskompetanse innebærer for personalet i åpne barnehager. Han løfter frem forholdet mellom åpen barnehage som et inkluderende møtested på den ene siden og en arena for anerkjennelse av forskjellighet på den andre, og peker på ulike utfordringer og muligheter som har avtegnet seg i den forskningen som hittil har vært gjort i og sammen med åpne barnehager. I kapittel 4 løfter Hugrun Osk Gudjonsdottir og Anna Margrethe Ydstebø frem erfaringer knyttet til en turaktivitet i åpen barnehage. Kapittelet har tittelen «Utvikling av turfellesskap i åpen barnehage» og har sin bakgrunn i erfaringer fra et utviklingsarbeid i Åpen barnehage Haugesund KFUK-KFUM. Her tok personalet for seg temaet «ut på tur med barn og voksne». Forfatterne setter søkelyset på hvordan det å gå på tur kan styrke samarbeid og fellesskap blant voksne og barn i åpen barnehage. Kapittelet viser at å aktivisere foreldrene gjennom å invitere dem til å bidra i gjennomføringen av aktiviteter og opplevelser på turen kan skape et foreldresamarbeid både på individnivå og gruppenivå som er i tråd med kravene i rammeplanen. Forfatterne Kjersti Sandnes Haukedal og Trude Kyrkjebø retter i kapittel 5 søkelys mot hvordan utviklingsarbeid som metode kan brukes til å utvikle praksis i åpen barnehage, og hvordan ulike deltakere kan inngå i dette arbeidet. I kapittelet med tittelen «Utviklingsarbeid som arbeidsmåte i åpne barnehager» tar forfatterne utgangspunkt i sine erfaringer som veiledere i KOMÅP-prosjektet. Et særlig kjennetegn ved åpen barnehage er at de voksne som følger barnet, vil kunne inngå som deltakere i et praksisfellesskap sammen med personalet. Gjennom utviklingsarbeidene viser de hvordan ulike former for deltakelse,

Den åpne barnehagen

deltakerroller og bidrag kan forstås som et pedagogisk praksisfellesskap. Ett av spørsmålene som belyses, er hvordan foreldre og personale kan ha ulike forventninger til å være en del av bemanningen, og ulike forestillinger om hvordan en skal inngå i praksisfellesskapet. I kapittel 6 «Ein jazzande pedagogikk veks fram i open barnehage» av Astrid Grastveit belyses den pedagogiske praksis i åpen barnehage som her-og-nåmøter mellom personale, foreldre og barn. I kapittelet presenteres begrepet jazzende pedagogikk som et bilde på samspill mellom mennesker. Kapittelet formidler hvordan man kan forstå og arbeide pedagogisk i tråd med det som er særegent for jazzmusikken – det avventende, det spontane og det å spille med. Gjennom flere fortellinger formidler forfatteren hvordan personalet gjennom å være et instrument og gjennom lytting, inntoning, tilstedeværelse og justering i situasjonen ivaretar og gir verdi til barns og foreldres innspill. Marit Granholt og Sissel Mørreaunet drøfter i kapittel 7 kompleksitet og utfordringer knyttet til «Faglig skjønn i åpen barnehage». Forfatterne ser på hva faglig skjønn kan innebære, og hva som gjør at faglig skjønn blir så aktualisert i åpen barnehage. Gjennom observasjoner og erfaringer fra den åpne barnehagen løftes utfordringer knyttet til barnehagelærerens skjønnsutøvelse frem i møte med varierende kulturelle kontekster og med foreldrene som aktive tilstedeværende. Dette ser ut til å kreve stor fleksibilitet, profesjonalitet og klokskap i de varierte situasjonene som oppstår. I kapittelet pekes det på barnehagelærerens mulighet til å være veileder og rollemodell for foreldrene, og foreldrenes mulige bidrag til perspektivutvidelse for barnehagelæreren. Å lede en åpen barnehage hvor foreldre er til stede hele tiden, byr på andre muligheter og utfordringer enn i ordinære barnehager. Dette belyser Nina Anette Angeltveit i kapittel 8 «Ledelse i åpen barnehage». Her drøfter hun betydningen av lederens utøvelse av sin profesjonalitet og hvordan denne bidrar til å skape en møteplass for brukerne av åpen barnehage. Hun legger særlig vekt på betydningen av at de som kommer, skal bli møtt og ivaretatt i lys av det samfunnsmandat som er barnehagens mandat. Når styreren leder barnehagens hverdag gjennom ulike dimensjoner av praksis, kan slik ledelse bidra til at åpen barnehage oppleves som en god møteplass for barn, foreldre og personale. En av åpen barnehages utfordringer er å tydeliggjøre sitt pedagogiske arbeid i tråd med rammeplanens føringer og mandat. I kapittel 9 «Pedagogikk på gulvet i åpen barnehage» viser Kirsten E. Jansen hvordan det pedagogiske innholdet kan synliggjøres gjennom analyse og tolkning av praksisfortellinger, idet hun benytter to praksisfortellinger fra en åpen barnehage som deltok i KOMÅP. Aktivitetene, både de spontane og de planlagte, reflekterer faglig innhold og læringsmuligheter gjennom fellesskap og relasjoner som er anerkjennende og

Innledningskapittel

omsorgsgivende, og hvor barn deltar på varierte måter. Avslutningsvis i dette kapittelet drøfter Jansen om slike aktiviteter kan forstås som danningsprosesser. I kapittel 10 «Åpenhet og bevegelser i hverdagens møter mellom foreldre og ansatte i den åpne barnehagen» redegjør og drøfter Margrethe Jernes og Inger Benny Espedal Tungland samarbeid og fellesskap mellom foreldre og personale i åpen barnehage. Forfatterne påpeker at det er profesjonsutøveren som har ansvaret for å møte foreldrene på deres vilkår og legge til rette for åpenhet og bevegelse i hverdagens møter i barnehagen. Forfatterne peker videre på at møtene i åpen barnehage kan bære preg både av foreldreveiledning, foreldrestøtte, foreldrerådgivning og tradisjonelt foreldresamarbeid. Gjennom fortellinger fra praksis i åpen barnehage synliggjør de spenningsfelt som kan oppstå i samarbeidet, idet de knytter an til kommunikasjon, dialog og anerkjennende væremåter i sin drøfting. I kapittel 11 skriver Kjell Aage Gotvassli om «Åpne barnehager som lærende organisasjoner». Han løfter frem at utviklingen av barnehagen som en lærende organisasjon har vært et gjennomgående tema innenfor barnehagefeltet de siste årene. Spørsmålet som reises, er hvordan og i hvilken grad åpen barnehage med sine særtrekk kan utvikle seg til en lærende organisasjon. Driftsformen, med krav til at foresatte er sammen med barna gjennom hele barnehagedagen, gir noen fordeler, men samtidig er det også noen utfordringer med dette når det gjelder å få til utveksling av erfaringer som grunnlag for felles læring. I bokas avsluttende kapittel 12 reiser Turid Thorsby Jansen spørsmål rundt «Åpen barnehages eksistensgrunnlag». Hun løfter her frem det særegne ved åpne barnehager, som i likhet med andre barnehager sorterer under barnehageloven, men som allikevel skiller seg fra de ordinære barnehagene. I kapittelet belyses barnehagens historie som bakgrunn for en barnehagetradisjon som legger vekt på barnehagen som både en forebyggende og en pedagogisk virksomhet. Forfatteren spør hvorfor det er nødvendig med åpne barnehager. Hun svarer blant annet at som lavterskeltilbud kan den åpne barnehagen nå familier som ellers ikke oppsøker andre barnehager, og utgjøre et korrektiv for tradisjonelle barnehagers virksomhet. Samtidig, sier forfatteren, må ikke den åpne barnehagen bli barnehagepolitikkens alibi for ivaretakelsen av det brede samfunnsmandatet, ei heller en sovepute for de andre barnehagenes arbeid for å fremme mangfold.

Avslutning

Arbeidet med denne boka har vært preget av samme faglige engasjement og positive vilje til å få til noe sammen som også kjennetegnet det kompetanseløftet den springer ut av. I et slikt fagbokprosjekt som dette, der forskningens

Den åpne barnehagen

praksis møter fagfeltets praksis i form av samlinger og personlige møter over tid, er målet, og noen ganger også utfordringen, å sikre at det felles engasjementet og forpliktelsen som bærer flere av praksisfellesskapets kjennetegn, også beholder og videreutvikler det kritiske vitenskapsperspektivet. Bare slik kan prosjektet bidra til at fagkunnskapen og profesjonskunnskapen går fremover. Vi håper at leserne vil oppdage og verdsette både engasjementet og den kritiske ettertanken som har vært drivkraften i det samarbeidet som ligger bak denne utgivelsen. Videre er det vårt håp og ønske at boka samlet sett gir et godt bidrag til å synliggjøre åpen barnehage som driftsform både for barnehagelærerutdanningene, for aktuelle offentlige og private driftsaktører i feltet samt for politikere og forvaltere på ulike nivå. Til slutt vil vi takke våre medforfattere for et interessant og spennende samarbeid, og Fagbokforlaget, Utdanningsdirektoratet og våre respektive institusjoner for all faglig, moralsk, praktisk og økonomisk støtte til prosjektet.

Referanser Barnehageloven. (2005). Lov om barnehager (LOV-2005-06-17-64). Hentet fra https:// lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64 Barne- og familiedepartementet. (1995). Rammeplan for barnehagen (Q-0902B). Oslo: Barne- og familiedepartementet. Bulling, I.S. (2017). En mangfoldig møteplass. Åpen barnehage som integreringsarena. Barn, 35(2-3), 73–87. Gudjonsdottir, H.O. & Johannessen Ø.L. (2018). Kompetanseløft for åpne barnehager (KOMÅP) (Sluttrapport, SIKs rapportserie, 2018:1). Stavanger: VID vitenskapelige høgskole, Senter for interkulturell kommunikasjon. Hana menighet. (2013). Jubileumsrapport Tripp trapp åpen barnehage. Sandes: Hana menighet. Hentet 12.12.2019 fra http://komaap.com/ressurser.html Haugset, A.S., Gotvassli, K.A., Ljunggren, B. & Stene, M. (2014). Åpne barnehager i Norge. Organisering, bruk og betydning (Rapport 2014:9). Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling. Kunnskapsdepartementet. (2013). Fremtidens barnehage (St.meld. nr. 24 (2012–2013)). Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet. NOU 2012: 1. (2012). Til barnas beste. Oslo: Departementenes servicesenter informasjonsforvaltning. Tingstad, V. & Kvamstad, V. (1998). Åpen barnehage. Kvinnecafè eller møteplass med barnet i sentrum? Trondheim: Norsk senter for barneforskning.

ISBN 978-82-450-2507-1

,!7II2E5-acfahb!

DEN ÅPNE BARNEHAG EN

JANS E N | LUND JOHANNE S S E N | MØ R R E AU NE T ( R E D.)

K I R ST EN ELI S AB ET H JAN S EN ØYST EI N LU N D J OH A N N ES S EN S I S S EL M ØR R EAU N ET (R ED. )

DEN Å PN E BA R N EH AGEN E T M A NG FO LD IG M ØTE STE D