De store spørsmålene (9788245046243)

Atle Ottesen Søvik

DE STORE SPØRS MÅLENE

DAGSAKTUELLE DISKUSJONER

OM KLASSISKE EKSISTENSIELLE PROBLEMSTILLINGER

De store spørsmålene

DAGSAKTUELLE DISKUSJONER OM KLASSISKE, EKSISTENSIELLE PROBLEMSTILLINGER

Copyright © 2023 by Vigmostad

& Bjørke AS

All Rights Reserved

1. utgave 2023 / 1. opplag 2023

ISBN: 978-82-450-4624-3

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Omslagsdesign ved forlaget

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51

5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00

e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Kapittel 1

Innledning

Hjerneforskningen har lært oss noe fascinerende: Når hjernen din jobber ubevisst, kan svært mange forskjellige prosesser foregå parallelt, mens din bevisste kapasitet derimot er veldig begrenset.1 Bare prøv å synge nasjonalsangen mens du regner ut 353 minus 169, og så er det allerede blitt litt mye for bevisstheten å gjøre hos de fleste. Dette betyr at gjennom dagen så er det mange tanker og følelser og ønsker som er aktivert i hjernen din på et underbevisst nivå uten at de når opp til din bevissthet. Men likevel påvirker de deg, dine følelser og dine valg og gjør at du ofte kanskje ikke vet helt hvorfor du føler som du gjør, eller valgte som du gjorde.2

Det finnes noen store spørsmål vi kaller eksistensielle spørsmål. Det er spørsmål hvor det er slik at svaret har stor betydning for mange andre viktige ting i livet ditt. Det har sannsynligvis ikke store ringvirkninger i ditt liv om du finner ut at en annen planet enn den du trodde, var den største i solsystemet. Det er ingen som oppdager at Jupiter er størst og tenker at nå blir livet aldri det samme. Men det har sannsynligvis store ringvirkninger i ditt liv om du endrer mening i spørsmålene om Gud finnes, om det er en mening med livet, om vi har fri vilje, om vi kan stole på vår kunnskap, om noe er objektivt rett, osv. Hva du tenker om de store spørsmålene i filosofien, påvirker alle andre valg du gjør – også selv om ikke du tenker bevisst på dem. Men nettopp derfor burde du tenke grundig og bevisst over dem.

1 Damasio 2010, 273–274.

2 Damasio 1999, 36.

Nå får du en innledende, eksistensiell quiz. Hvis du måtte svare fort nå med en gang og krysse av for hvert spørsmål til enten høyre eller venstre, hva svarer du i boksene nedenfor?

JA SPØRSMÅL NEI

1) Finnes det noe som ikke dypest sett består av fysiske deler?

2) Eksisterer Gud?

3) Er det en hensikt bak at livet ble til?

4) Lever du videre etter døden?

5) Har mennesker ikke-fysisk bevissthet?

6) Har mennesker fri vilje?

7) Er mennesker ansvarlige for sine handlinger?

8) Er mennesker like mye verdt?

9) Er mennesker mer verdt enn dyr?

10) Kan vi vite noe helt sikkert?

11) Kan vi vite noe nesten helt sikkert?

12) Er mennesker vesensforskjellige fra kunstig intelligente maskiner?

13) Kan en etisk norm være sann?

Man kan skjønne at det kan få store konsekvenser i menneskers liv om de bevisst eller ubevisst mener at svaret er ja eller nei på en del av disse spørsmålene. Det får ringvirkninger for hva man mener er sant og usant, rett og galt, godt og ondt, viktig og uviktig i veldig mange andre spørsmål, og dermed også både hva man føler, og hvordan man handler: Det får konsekvenser for hva som gir og ikke gir trøst, mening, håp og glede.

Uavhengig av hva som faktisk er riktig svar, så har det stor betydning i ditt liv hva du tror er riktig svar. Derfor er det vel verdt å tenke gjennom, så du slipper å oppdage om 50 år at det er et enkelt og velkjent argument som viser at du tok feil hele livet i et viktig spørsmål – som kanskje også hadde unødvendige, negative konsekvenser hele tiden.

Det er ofte slik at folk enten får mange ja eller mange nei på lista ovenfor siden spørsmålene henger sammen.3 Men de kan også kombineres på ulike måter. Spørsmål nummer 1 har stor betydning. Hvis du tror det finnes noe ikke-fysisk, betyr ikke det at du tror at Gud finnes. Men det er i hvert fall lettere å tro at Gud også finnes da, og det er lettere å svare ja på mange av spørsmålene. Hvis du ikke tror det finnes noe ikke-fysisk, er det stor sjanse for at du heller ikke tror at Gud finnes, at det fins en hensikt bak livet, eller at det er et liv etter døden. Nei på spørsmål 1 fører for de fleste til nei på spørsmål 2, 3 og 4.

Selv om man ikke tror Gud finnes, kan man svare ja på spørsmål 5 og tro at mennesker har ikke-fysisk bevissthet. Uttrykket «ikke-fysisk bevissthet» trenger ikke bety at man tror på en udødelig sjel, bare at man tror tanker og følelser er mer enn hjerneprosesser, selv om de er det også. Hvis man svarer ja på spørsmål 5, er det også lettere å svare ja på resten av spørsmålene (6–13). Man kan altså på en sammenhengende måte tro på fri vilje, likeverd, etisk sannhet, osv. uten å tro på Gud. Og man kan tro på det uten å tro på en sjel eller på en ikke-fysisk bevissthet også. Derfor må spørsmålene tenkes gjennom både enkeltvis og i sammenheng hvis man skal ha en velbegrunnet oppfatning. Ekstra komplisert blir det av at alle de viktige begrepene (som «fysisk», «menneske», «Gud», «bevissthet», «fri vilje», «normer», «verdi», osv.) kan forstås på ulike måter.

I ditt liv kommer du til å gjøre mange små og noen virkelig store valg som du skal leve med resten av livet. Du skal sannsynligvis forholde deg til spørsmål om religiøse ritualer; spørsmål om liv og død knyttet for eksempel til abort eller dødshjelp; du skal stemme eller la være å stemme på et politisk parti; du skal velge venner, jobb, livsprosjekter; og du skal finne svar på alle slags spørsmål. Dersom du graver ordentlig dypt i et spørsmål – enten det er i jobbsammenheng eller i privatlivet – så støter du alltid på ett eller flere av de store spørsmålene i filosofien, for de

3 Hvis du går til https://philpapers.org/surveys/, kan du se hva tusenvis av filosofer har svart på disse og mange flere spørsmål, og se noen av de sammenhengene jeg her beskriver, for eksempel at hvis man sier nei til at det finnes noe ikke-fysisk, eller at Gud finnes, så svarer man fort nei på mange av de andre spørsmålene også.

ligger under og rammer inne alle store problemstillinger. Til slutt er alle spørsmål avhengige av hva du grunnleggende sett tenker eksisterer, hva vi kan ha kunnskap om, og hvordan vi bør handle – og det er det som er overskriftene over de store spørsmålene i filosofien.

Jeg gremmer meg ofte over å høre ekstremt dyktige hjerneforskere eller fysikere uttale seg hjelpeløst om mennesket, fri vilje, bevissthet, ansvar, etikk, Gud og andre ting, på en måte som gjør at du skjønner at de aldri kan ha åpnet en innføringsbok i filosofi. For de definerer ikke hva de mener med begrepene, men snakker om det som at det bare har én betydning, og viser slik at de ikke har fått med seg at det finnes veldig ulike syn på sakene, slik at det ikke holder å diskutere én betydning. For eksempel har hjerneforsker Wolf Singer skrevet en artikkel hvor han sier at hjerneforskningen viser at fri vilje ikke finnes, men han definerer ikke hva han mener med fri vilje, og avviser i artikkelen bare én bestemt og ekstrem oppfatning av fri vilje som veldig få filosofer forsvarer uansett.4 Noen kunne altså tenke at hvis en verdenskjent hjerneforsker sier at vi ikke har fri vilje, så har vi ikke fri vilje, mens realiteten er at han knapt har rørt problemstillingen.

Et annet eksempel er Yuval Noah Harari, som i boken Homo Deus sier at fordi menneskesinnet fungerer som en algoritme, så følger det at vi ikke har et selv, at vi ikke har fri vilje (og dermed heller ikke ansvar for våre handlinger), og at likeverd og menneskerettigheter er konstruerte illusjoner.5 Jeg håper at når du har lest denne boken, forstår du at disse slutningene ikke følger, og at man må argumentere godt for hva man mener om hver av påstandene. Selv om noen er ekspert på ett område, kan de være veldig uinformerte på et annet område, og vi trenger at folk flest er bredt orientert om de store linjene i tankens historie.

Sagt på en annen måte så trenger vi at folk flest har satt seg litt inn i de store spørsmålene i filosofien. Det er mange grunner til det, men her kommer enda en viktig grunn. Sammenlignet med før så drukner vi nå i informasjon og befinner oss ikke i samme grad på en felles arena med felles kunnskapsbase. Det er mye lettere å bli i tvil om hva som er

4 Singer 2004.

5 Harari 2017.

troverdig kunnskap, hva som er fake news, hva som er deep fake bildebevis, hva som er konspirasjonsteorier, eller hva som er et skjevt bilde. Det er mye vanskeligere å finne ut både hva som er troverdig, og hva som er viktig og relevant å vite i havet av informasjon.

Siden vi ikke vet hva fremtiden bringer, kan vi ikke vite sikkert hva som er viktig å kunne i fremtiden. Men det beste vi kan gjøre for å finne ut hva som er viktig å vite, og hva som er troverdig, det er å se på den store samtalen som har gått gjennom historien: hva som har vært viktig, og hva som har blitt stående som de viktigste alternative posisjonene å kjenne til. Filosofihistorien tegner opp det store kartet og de store linjene. Hele tiden må kartet revideres ettersom tiden går fremover, men med kjennskap til filosofihistorien har du i det minste et kart, fremfor å famle i blinde på internett og algoritme-anbefalte YouTube-videoer.

Over lang tid er det bygget opp viktige lover, institusjoner, statsformer, demokrati, argumentasjonsformer og resonnementer som gjør at vi har mange stabile og gode ordninger for å kunne leve sammen i samfunn. Men de er ikke perfekte, de er skjøre, og de krever at et flertall av folk har forståelse for hva som er viktige innsikter og gode fremgangsmåter for videre utforsking. Hele tiden blir det født nye verdensborgere som kan overbevises om at opplagt usanne og farlige ideologier, religioner eller konspirasjonsteorier er sanne, og som trenger å lære historisk dyrekjøpte innsikter. Med eksplosiv teknologisk utvikling som går stadig raskere, og med enda større potensial for godt og vondt, er det viktigere enn noen gang at folk flest har innsikt i de store spørsmålene, i etiske teorier og om kritisk tenkning og argumentasjonslære.

For lenge siden innførte filosofene et skille mellom på den ene siden det å ha kunnskap, og på den andre siden det å ha klokskap eller visdom, som handler om å vite hva som er viktig, og hvordan du bruker kunnskapen din. Så fyll kaffekoppen, bruk tid til å tenke over hva du mener, finn noen å diskutere med, les noen gode bøker – en innføring i filosofi gir deg ballast du vil ha glede av hele livet!

Denne boken er delt inn i de fire store klassiske temaene i filosofihistorien: Metafysikk (læren om verden), antropologi (læren om mennesket), epistemologi (læren om kunnskap) og etikk (læren om hvordan vi bør

handle), som her inkluderer politisk filosofi (læren om hvordan samfunnet bør organiseres). Innenfor hvert tema er det valgt noen sentrale spørsmål som fortsatt debatteres i dag. Diskusjonene som er valgt, er ikke valgt for å være ekstra smale eller ekstra aktuelle. Heller er utvalget gjort ut fra en tanke om at leserne skal få bli engasjert i noen sentrale avgjørende samtaler som har gått gjennom historien, og som ikke er avklart, og hvor det står mye på spill om man tenker slik eller slik.

Hensikten med denne boken er å vise hvordan de store spørsmålene i filosofihistorien fortsatt er aktuelle og viktige i dag. Den presenterer noen viktige diskusjoner som pågår nå i fundamentale spørsmål som har stor betydning for hva man mener om mange andre temaer. Når man forstår hvilke posisjoner og argumenter som fortsatt er viktige i dag, er det også lettere å se relevansen til tidligere posisjoner og argumenter i historien. Men husk at det ikke betyr at det som er viktig å vite fra historien, er det som fortsatt er viktig i dag. Fremtiden kan ta nye svinger hvor andre ressurser fra historien blir nyttige, og fortiden minner oss hele tiden om at nåtiden er mindre selvsagt enn det er lett å tro. Filosofiens historie er mangfoldig og kompleks. Vi kan gjøre et grovt skille mellom vestlig filosofi med hovedsete i Europa og østlig filosofi med hovedsete i Kina og India. Innenfor vestlig filosofi kan vi gjøre et grovt skille mellom analytisk filosofi, som fokuserer på å finne ut hva som er best begrunnet gjennom begrepsdefinisjoner og argumentasjon, og kontinental filosofi, som fokuserer på å utforske ulike forståelser av fenomener. Ingen bok kan handle om alt, og denne boken fokuserer på den filosofiske tradisjonen jeg selv kjenner best, som er den analytiske vestlige filosofien – ikke til forkleinelse for annen filosofi. Denne filosofiens idealer preger også oppsettet av boken, ved at kapitlene har innledninger med begrepsdefinisjoner og er satt opp som argumentative drøftinger av tradisjonelle problemstillinger innenfor analytisk filosofi. Begrepet «filosofi» i denne boken henviser altså til denne filosofiske tradisjonen. Noen innvender mot filosofien at det ikke har vært noen fremgang: de diskuterer de samme spørsmålene i dag som de gjorde for 2500 år siden! Til alle tider har de diskutert om vi har fri vilje, finnes Gud, hva kan vi vite sikkert, osv. Mens andre vitenskaper gjør stor fremgang, kan

det se ut som filosofien fortsatt står og spinner i startgropa. Til det er det to viktige ting å si:

For det første handler filosofien om grunnlagsspørsmål i alle vitenskaper, som betyr at usikkerheten som finnes i filosofien, er en usikkerhet andre vitenskaper også har i bunnen av sin egen vitenskap. Kjemikerne kan ha oppdaget at vann er H2O, men hvordan vi skal forstå de grunnleggende bestanddelene som hydrogen og oksygen er laget av, forblir like usikkert i filosofi som i kjemi. Når filosofien har tatt fatt på de aller vanskeligste spørsmålene, er det naturlig at det er vanskelig å finne sikre svar.

For det andre er det et faktum at det har vært stor fremgang i filosofien. Det har nemlig blitt mange flere argumenter; mange flere teorier, nyanser og distinksjoner; og mange flere forkastede teorier. På grunn av det arbeidet som er gjort, har nå dagens teorier en rekke begreper og argumenter de må forholde seg til for å vise seg velbegrunnet og bedre begrunnet enn tidligere teorier. Mange feilaktige teorier har vi kunnet legge bort, og det som nå diskuteres, er langt bedre begrunnede alternativer. Takket være at vi kan stå på skuldrene til de som har gått foran, kan vi nå se mye lengre og forstå mye bedre kvaliteten og betydningen av de oppfatninger vi diskuterer i dag. Det betyr ikke at vi er i mål, for det er store og vanskelige spørsmål. Men vi har fått mye mer data å tenke ut ifra (fakta om hjernen, universet, gener, osv.) og mye bedre analytiske verktøy (teorier og begreper) som gjør det mulig å sannsynliggjøre teorier mer enn før, uten at vi kan være helt sikre.

Fra starten av dekket filosofien alle mulige spørsmål. Men når gode og detaljerte svar ble funnet på et temaområde, så ble den delen sjaltet ut fra filosofien og gjort til sin egen vitenskap. Det begynte som filosofi, men ble så til naturvitenskap, fysikk, logikk, psykologi, økonomi, osv.6 Men de vanskeligste spørsmålene har forblitt som filosofi, og det er de vi skal gi oss i kast med i denne boken.

Til slutt: Det å vite om usikkerheten som forblir, er kanskje noe av det viktigste filosofien kan lære deg. Sokrates ble regnet som den klokeste

6 Chalmers 2022, 18–19.

fordi han visste at det var mye han ikke visste, mens de som vet lite, tror de vet mye fordi de ikke vet at det er masse de ikke vet. Kunnskapsløse mennesker med stor tro på at de har rett, har skapt ekstremt mye lidelse i verden. Å vite at det er mye du ikke vet, er nesten noe av det viktigste folk kan lære fordi det gir en nødvendig ydmykhet og forsiktighet i fremgangsmåtene vi velger. Det at noe er usikkert, er et viktig faktum man må ta med i etiske vurderinger, mens altfor mange har tenkt at ved å starte denne krigen eller dette folkemordet vil vi realisere en fantastisk (arisk/ kommunistisk/religiøs/osv.) verden. Klokskap og usikkerhet er ikke motsetninger, men de hører sammen.

Metafysikk

Kapittel 2

Hva er virkelighetens grunnleggende byggesteiner? Finnes det noe ikke-fysisk?

Innledning

Bakgrunn og problemstilling I innledningen ble det presentert ei lang liste med sentrale spørsmål i filosofihistorien. Som nevnt er det slik at spørsmålet om hvorvidt alt er fysisk eller ikke, lett kan få mange til å svare enten ja eller nei på de fleste av de andre spørsmålene. Det trenger ikke være slik, for det finnes spennende alternative kombinasjoner på kryss og tvers. Men for mange vil det peke sterkt i den ene eller andre retningen i mange av de andre spørsmålene, om det finnes noe ikke-fysisk eller ikke. For eksempel er det mye lettere å tro at det kan finnes en Gud hvis man også tror det finnes andre ikke-fysiske ting, enn hvis det ikke gjør det.

Spørsmålet om hvorvidt alt er fysisk, har gått som en diskusjon gjennom hele historien, og pendelen har svingt mellom ulike alternativer. Mens Demokrit mente alt var fysisk, var Platon en dualist som mente at det fantes både en fysisk og en ikke-fysisk virkelighet. Aristoteles forsøkte å forene det ikke-fysiske med det fysiske med sin lære om at alt har både form og stoff. Descartes leverte et sterkt forsvar for et dualistisk menneskesyn, med argumenter for en ikke-fysisk bevissthet, som fortsatt er gode – selv om det også er gode motargumenter. Berkeley var ren idealist

og mente at alt er ikke-fysisk – tross alt har vi direkte kjennskap til vår egen bevissthet, mens alt annet fysisk kjenner vi bare gjennom den.

I dag finnes det flinke filosofer (som David Chalmers og Galen Strawson) og hjerneforskere (som Giulio Tononi og Christoph Koch) som forsvarer panpsykisme som seriøst alternativ, altså det syn at alle fysiske ting ned til partikkelnivå også har en enkel form for bevissthet. Andre forsvarer Russelliansk monisme, nemlig at det finnes et dypere nivå med noe som er grunnlag både for fysiske ting og ikke-fysisk bevissthet. Det minner om Thales sin elev Anaximander som sa at verden dypest sett er laget av et formløst, grunnleggende materiale kalt apeiron.

Og for de som måtte mene at idealisme er det rareste synet: Noen sier i dag at dypest sett er alt informasjon, for når du graver deg nedover på de minste nivåene i fysikken, så forsvinner alle fysiske egenskaper, og vi står bare igjen med tall. Dette synet kalles it-from-bit og forsvares av verdenskjente fysikere som Max Tegmark og John Wheeler. Fra historien forbinder vi det med pytagoreerne. Nick Bostrom har argumentert for at smarte vesener trolig vil simulere mange flere simulerte univers enn det finnes fysiske univers, slik at vi burde anse det som mest sannsynlig at vi selv er datasimuleringer. Og selvsagt er noen rene materialister og sier at alt som finnes, er fysiske partikler i bevegelse. Eksempler på dette synet i dag er Daniel Dennett, Paul og Patricia Churchland, Michael Esfeld og Alex Rosenberg.

Gjennom historien og til i dag har noen altså forsvart enten at alt er fysisk, eller at alt er ikke-fysisk eller en mellomting. Det mest populære synet i vestlig filosofi i dag kalles naturalisme og kommer i mange varianter. Naturalisme betyr til forskjell fra supernaturalisme at man bare tror det finnes naturlige ting, men det betyr ikke dermed at man bare tror det finnes fysiske ting. Man kan være naturalist og mene at det finnes ikke-fysiske ting. Selv om man typisk vil benekte at det finnes

Gud, sjel eller spøkelser, kan man kanskje akseptere at det finnes ikkefysiske matematiske objekter (som tall og figurer), ikke-fysiske etiske verdier (som godhet og rettferdighet), ikke-fysiske estetiske verdier (som skjønnhet) eller ikke-fysisk bevissthet. Den ekstreme varianten av naturalisme kalles for reduktiv fysikalisme og sier at alt som finnes,

er fysisk. Det er den posisjonen som skal diskuteres i dette kapittelet: Er alt fysisk eller ikke?

Definisjon av sentrale begrep: Fysisk

For å kunne diskutere det, må vi definere hva vi mener med «fysisk». Det er mye vanskeligere enn man skulle tro. Selv om fysiske ting typisk har utstrekning, befinner seg på et bestemt sted, består av elementærpartikler, kan sparkes, kan være årsak, kan måles kvantitativt, osv., så finnes det også typiske eksempler på ting man vil kalle fysisk uten at alle disse egenskapene er til stede. For eksempel kan man mene at tyngdekraft er fysisk fordi det kan måles kvantitativt og ha effekt på fysiske ting, samtidig som hovedteorien i dag tilsier at den ikke består av elementærpartikler, men bare er en geometrisk effekt ved rommet selv. Bosoner er elementærpartikler, men flere bosoner kan være på nøyaktig samme sted og har dermed ikke de vanlige egenskapene med å ha utstrekning og å oppta plass som andre ting ikke kan oppta samtidig.

Fordi vi ikke kan ha en stor diskusjon om begrepet «fysisk» her, så skal vi ta utgangspunkt i elementærpartiklene fra partikkelfysikkens standardmodell og gi som grov-definisjon at det som er fysisk, er det som består av elementærpartikler. (Merk da altså at tyngdekraften ikke har sin egen partikkel i standardmodellen, selv om det er en del som tror at tyngdekraften består av en uoppdaget elementærpartikkel kalt graviton). Det blir da en litt diffus grense for hva som gjelder som fysisk, men den skulle være presis nok. For det vi er interessert i, er om alt som fins, bør plasseres i samme kategori som de vanlige fysiske tingene vi er vant til, eller om det også finnes ting som er fundamentalt annerledes.

Vi kan se for oss en veldig bred definisjon av begrepet «fysisk» hvor det viste seg at Gud, sjel og spøkelser er fysiske i den forstand. Det kunne vært interessant, men det vi er interesserte i her, er om ting som tanker, følelser, matematiske størrelser, etiske verdier, naturlover, osv. (men altså ikke Gud eller udødelige sjeler) er noe veldig forskjellig fra vanlige fysiske ting, eller om det passer veldig godt med at alt som finnes, bare er vanlige fysiske ting. For hvis det meste godt kan forstås som at alt som finnes, består av elementærpartikler, så gir det oss god grunn til å tro at

Gud eller udødelige sjeler ikke finnes. Men hvis det finnes mye i verden som er veldig forskjellig fra vanlige fysiske ting, så blir det mer åpent om også Gud og udødelighet finnes. Hvis en ting har de fleste egenskaper vi forbinder med fysiske ting, kaller vi den her fysisk. Hvis en egenskap nesten ikke har noen av de egenskaper vi forbinder med fysiske ting, kaller vi den ikke-fysisk (i hvert fall hvis vi ikke kan forklare hvorfor den virker ikke-fysisk, selv om den er fysisk). «Ikke-fysisk» brukes altså i ganske vid forstand her.

Disposisjon for drøftingen

Hvordan kan vi best diskutere om det finnes noe ikke-fysisk eller ikke? Det mest opplagte er å finne de beste eksemplene på noe ikke-fysisk og diskutere om de eksisterer. Det vi altså er ute etter, er eksempler på noe som opplagt synes å være ikke-fysisk, og som vi har god grunn til å tro at eksisterer. De som ikke tror at det finnes noe ikke-fysisk, vil typisk si om alle eksempler enten at de ikke finnes, eller at de er fysiske. For eksempel vil de si at Gud og spøkelser er eksempler på noe ikke-fysisk, men de eksisterer ikke. Mens kjærlighet, tanker og følelser, osv. vil de si at eksisterer, men at de er fysiske – de er nemlig bare fysisk hjerneaktivitet og ikke noe mer.

I dette kapittelet skal vi diskutere en del eksempler på ting som synes å være ikke-fysiske, og se på noen viktige argumenter for og mot hvert eksempel. Hvert eksempel krever egentlig en stor diskusjon for seg selv, så denne diskusjonen blir nødvendigvis litt overfladisk fordi den går inn på så mange store spørsmål. Men den gir en god introduksjon til spørsmål som leseren dels kan forfølge selv, og som vi dels kommer tilbake til senere i boken (for eksempel om Gud eksisterer, eller om bevisstheten er ikke-fysisk). Tenk gjerne selv før du leser neste avsnitt hva du synes er de beste eksemplene på noe som eksisterer og er ikke-fysisk – eller om du ikke synes det finnes noen gode eksempler i det hele tatt.

I dette kapittelet skal vi diskutere disse eksemplene i denne rekkefølgen: Overnaturlige vesener, sjelen, Gud, tid og rom, naturlover, matematiske og geometriske objekter, etiske verdier og bevissthet (inkludert alle tanker og følelser, som kjærlighet, vilje, osv.). Jeg skal presentere de

viktigste motargumentene fra de reduktive fysikalistene (som altså sier om eksemplene at de enten ikke finnes eller ikke er fysiske) og så de viktigste motargumentene fra de som mener at de finnes og er ikke-fysiske.

De tre første eksemplene (overnaturlige vesener, sjelen og Gud) vil de reduktive fysikalistene si at ikke finnes. Så kommer det en del eksempler fra fysikken (tid og rom, felt og naturlover), mens resten av eksemplene er fra matematikk, etikk og til slutt bevissthet.

Jeg forsøker underveis å gi beste forsvar og beste kritikk av hvert eksempel, i stedet for bare å argumentere for et bestemt syn. Til slutt i kapittelet gjør jeg en mer overordnet vurdering.

Drøfting

Overnaturlige vesener

Argumenter for at det finnes ikke-fysiske overnaturlige vesener Med overnaturlige vesener mener vi guder, engler og demoner, spøkelser og vardøger og alle andre vesener med et sinn som vi ikke kjenner fra naturvitenskapen (eller hypotetiske, fysiske romvesener). Dette er udødelige vesener som ikke hindres av fysiske barrierer, så det er ukontroversielt å si at hvis de finnes, så er de ikke-fysiske.

De viktigste argumentene for å tro at det finnes guder eller andre overnaturlige vesener, er de mange erfaringer folk forteller at de har hatt med slike. Historiene inkluderer ofte elementer som strider mot naturlige prosesser, som at man ser noen som er døde, eller får beskjeder om ting man ikke kunne vite på naturlig vis. TV-serien Åndenes makt er full av eksempler på slikt, og mange lignende TV-serier finnes også.

De mest tungtveiende beretningene om slike erfaringer er de som er belagt mer systematisk gjennom forskning. Det er ikke så mye slik forskning, og den kalles gjerne parapsykologi, som er en kontroversiell disiplin ikke regnet som normal vitenskap (som jo er dominert av naturalisme). Det finnes ulike societies for psychical research som forsker på temaer som telepati (tankelesing), clairvoyance (synskhet), psykokinese (å kunne bevege ting med tankene), nær-døden-opplevelser, ånder/gjenferd og reinkarnasjon. Det finnes mange kjente saker, som for eksempel

poltergeisthistorier som Amityville og Enfield, som ble gjenskapt i  The Conjuring 1 og 2, samtidig som det finnes forslag til naturlige forklaringer på alle disse tingene.

Argumenter mot at det finnes ikke-fysiske overnaturlige vesener Det er som regel enkelt å komme med en naturlig forklaring på en overnaturlig erfaring. Våre sanser blir veldig påvirket av våre forventninger, og våre minner blir lett fordreide av våre oppfatninger. Forskningen viser helt tydelig at selv om du har et minne som fremstår som krystallklart, kan det være at du husker noe annet enn det som faktisk skjedde, for hver gang vi husker noe, så endres minnet litt. Når man forteller ting videre, har historier en stor evne til å balle på seg litt ekstra, som gjør historien mer interessant. Jeg har selv forfulgt tråden på veldig mange overnaturlige historier som har vist seg å ikke stemme eller ikke ha noen kjent opphavsperson, selv om den første som fortalte det, var helt sikker på hvem som hadde opplevd det selv.

Ofte virker argumentene for at noe overnaturlig har skjedd, ganske gode fordi man ikke kjenner til alternative forklaringer. I det følgende kommer noen eksempler på alternative naturlige forklaringer – i tillegg til de vi allerede har nevnt om falske oppfatninger og minner.1

Tilfeldigheter skjer, og selv om noen ting er veldig usannsynlige, så er det sannsynlig at usannsynlige ting iblant skjer. Kanskje husker du en gang du tenkte på noen, og så ringte de, eller at du trodde noen skulle dø, og så døde de. Men tenk på alle de gangene du har tenkt på noen uten at de ringte, eller at de døde uten at du tenkte de skulle det. Det er normalt at det skjer noe unormalt iblant.

Hypnagogisk søvn er en tilstand vi kan være i (oftest like før man sovner) der ting kan virke veldig ekte, selv om de er en drøm. Tenk på hvor ofte deltakerne i Åndenes makt sier at de så et spøkelse ved senga da de hadde lagt seg. I en stor undersøkelse av folk som har sett spøkelser,

1 Disse alternative forklaringene er basert på Wiseman 2011, hvor man kan finne ytterligere detaljer.

hadde nesten alle sett dem ved enden av senga.2 Er det da mest sannsynlig at spøkelser elsker å stå ved senga, eller at man har en livaktig hypnagogisk drøm?

Infralyd er et fenomen der svingninger i luften i et hus kan få det til å knirke i trapper og loft eller at en skuff kan åpne seg. Igjen virker det rart at spøkelser er så opptatt av å snike seg rundt på loft og dra i skuffer, mens de aldri kommer og viser seg for alle under en fotballkamp på stadion.

Cold reading er det fenomenet at man får masse små ubevisste tegn fra ansiktet til den man snakker med, som tegn på om noe er riktig eller ikke. Synske medier har nesten alltid en prøvende måte å snakke på der de beskriver litt diffust noen avdøde, nevner noen bokstaver fra navnet og ser an responsen til dem de snakker med. Slik teknikk er svært effektiv. For eksempel kan man se episoden der Richard Wiseman var med på programmet Skavlan og kunne gjette hvilket kort fra en kortstokk Fredrik Skavlan tenkte på bare ved å snakke om tall og mønster og se på ansiktet til Skavlan.3

Det finnes gode psykologiske forklaringer på hvordan vi ubevisst beveger glasset på et Oiuja-bord, automatisk skriving eller andre «overnaturlige» prosesser. Bilder kan manipuleres, og bilder av såkalte «orber» er bare en refleks av vanndråper i luften. Man kan også argumentere mot de overnaturlige historiene. Når man tester medier ved å la dem gå i samme hus og beskrive hvem som har bodd der, osv., så sier de helt forskjellige ting. Det samme gjelder mer systematisk testing av hva de sier om avdøde, eller hvis man ber om bestemt informasjon.4

I det hele tatt kan man spørre om hvordan verden er skrudd sammen dersom de overnaturlige historiene er sanne. Finnes det en Gud som vil at spøkelser skal vandre rundt på loftet og dra i skuffer (hvorfor det?), eller hvis det ikke finnes en Gud – hvilke naturlover er det som får mennesker

2 Lange et al. 1996.

3 Skavlan, 17. februar 2012.

4 I tillegg til eksemplene fra Wiseman, kan man se det samme i NRKs Folkeopplysningen, episoden om astrologi fra 2012 og episoden om livet etter døden fra 2016.

til å vandre rundt i de klærne de døde i, og spøke? Ting synes å henge mye bedre sammen om det er de naturlige forklaringene som er de riktige.

Sjelen

Argumenter for at det finnes en udødelig ikke-fysisk sjel Ordet «sjel» kan bety mye ulikt, så hvis man med «sjel» bare mener «bevissthet», så tas det opp nedenfor. Men her i dette underkapittelet vil jeg med «sjel» tenke platonsk og forstå sjel som noe udødelig som tar bolig i kroppen en gang i forbindelse med fødsel, og som forlater kroppen når man er død. Det finnes mange filosofiske argumenter man kan gi for en ikke-fysisk sjel, som også er argumenter for en ikke-fysisk bevissthet. De sparer vi til diskusjonen om bevissthet siden de ikke viser at sjelen er udødelig, bare ikke-fysisk.

Her konsentrerer vi oss om forsvar for at vi har en udødelig sjel, og da blir det igjen overnaturlige erfaringer som er det sterkeste belegget. Denne gangen finnes det mer systematisk forskning på at vi har en slik sjel, og det handler særlig om forskning på ut-av-kroppen-opplevelser (kjent under forkortelsen OBE – out of body experience), nær-dødenopplevelser (kjent under forkortelsen NDE – near death experience) og reinkarnasjon.

Pim van Lommel er en nederlandsk kardiolog som har forsket mye på nær-døden-opplevelser. Han har skrevet boken Consciousness Beyond Life, der han for eksempel forteller om en jente på 5 år som hadde en nær-døden-opplevelse og følte hun forlot kroppen og kom til himmelen. Der traff hun en jente på ca. 10 år som sa hun var hennes søster, het Rietje og døde før hennes søster ble født. Da jenta fortalte dette til sine foreldre, ble de overrasket siden de ikke hadde fortalt at hun hadde en søster som het Rietje som døde ett år før hun ble født.5

Men det er en annen historie som virker som Lommels beste eksempel fordi den ble publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet, og den fortelles og refereres til flere ganger i boken hans. Historien er om en mann som kommer inn på sykehus i koma, er i koma hele tiden og

5 Lommel 2010, 71–72.

får sitt gebiss fjernet underveis av en mannlig sykepleier. Sykepleieren forteller at han etter oppvåkningen skal gi medisiner til mannen, og da sier han «det var du som tok gebisset mitt og la det i skuffen på bordet ved siden av meg». Dette kunne han ikke visst når han var i koma.6

En av dem som er mest kjent for forskning på reinkarnasjon, er psykologen Ian Stevenson som har samlet inn en lang rekke fortellinger om reinkarnasjon, publisert i bøker. Her refererer han eksempler på historier der folk har informasjon de sier stammer fra tidligere liv, som det synes vanskelig å gi noen naturlig forklaring på. Her er et eksempel på en slik historie: Da en jente i Sri Lanka, som het Thusitha, første gang hørte om stedet Katagarama, sa hun at hun kom derfra. Hun sa at hun bodde ved elva, men hadde blitt dyttet uti av en psykisk utviklingshemmet gutt. Hun sa at faren var skallet og het Rathu Herath og bodde i et hus nær et tempel, at de hadde glassvindu i hustaket, og at naboene hadde bundet noen hunder i bakgården som de pleide å gi kjøtt til. Stevenson utforsket saken og fant en jente som hadde druknet i elva etter å ha lekt med en psykisk utviklingshemmet gutt. De hadde glassvindu i taket og en nabo med hunder som var bundet i bakgården, som de foret med kjøtt, og begge deler var veldig uvanlig i den landsbyen. De bodde også nær tempelet. 27 av 30 testbare påstander Thusitha kom med, stemte. Faren het ikke Rathu Herath, men det var en fetter som het Herath. Faren var heller ikke skallet, selv om bestefaren og onkelen var det. Opplysningene ble notert før de ble sjekket, og de aktuelle familiene hadde aldri møttes.7

Argumenter mot at det finnes en ikke-fysisk udødelig sjel

Argumentasjon mot at det finnes en ikke-fysisk udødelig sjel, er hovedsakelig å hevde at alt som synes å tyde på en slik sjel, har en naturlig forklaring, slik at det blir overflødig å tro at det finnes en sjel i tillegg. I tillegg sies det gjerne at fordi våre bevisste opplevelser kan vises å være svært avhengige av det som skjer i hjernen, synes sjelen ikke å ha noen

6 Ibid., 20–21.

7 Stevenson og Samararatne 1988, 221–225.

selvstendig funksjon, men heller å være et tillegg som bare skaper problemer for vår forståelse av sinnet.

Eksempler på slike problemer kan være å forstå hvorfor sinnet blir mer og mer skrøpelig når hjernen blir eldre eller skadet, mens sjelen så plutselig blir helt fin igjen etter døden. Som Sam Harris sier, er det rart at flere og flere minner og funksjoner i sinnet går i stykker når hjernen blir mer og mer ødelagt, mens når hele hjernen blir ødelagt, fungerer alt fint igjen.8 Eller når folk får sin bevissthet delt i to når de bryter forbindelsen mellom hjernehalvdelene – blir da også sjelen delt i to?

Det mest berømte problemet er å forstå hvordan sjelen er koblet til kroppen. Hvorfor får du vondt i sjelen når du slår hammeren på din fysiske tommel, eller hvordan beveger sjelen kroppen? Flyr den bare rundt sammen med kroppen, slik at når du flyr i et fly, så må sjelen suse etter, eller hvordan blir den festet til kroppen? Dette var hovedinnvendingen mot Descartes (mest kjent formulert av Elisabeth av Bøhmen), og han klarte aldri å gi noe godt svar. Han sa at sjelen ble koblet til kroppen i konglekjertelen i hjernen, men å peke på et sted er jo ingen forklaring. Så han endte opp med å si at Gud ordnet det, noe som heller ikke er en særlig overbevisende forklaring.

I kapittelet om bevissthet skal vi se mange flere eksempler på hvor avhengig bevisstheten er av det som skjer i hjernen. I dette kapittelet skal vi se på naturlige forklaringer på det som synes å være overnaturlige fenomener. Når det gjelder ut-av-kroppen-opplevelser og nær-dødenopplevelser, så finnes det mange naturlige måter å produsere slike på, for eksempel ved å gi hjernen for lite oksygen.9 Olaf Blanke er en forsker som kan skape OBE-opplevelser ved å sette strøm på et bestemt område i  hjernen – jo mer strøm, jo lengre unna kroppen føler man at man kommer.10 NDE forekommer også i skremmende situasjoner som ikke involverer død, for eksempel voldtekt.11

8 Harris 2014.

9 En oversikt over naturlige forklaringer finnes i Lommel 2007, kapittel 6.

10 Blanke et al. 2002.

11 Augustine 2008.

De store spørsmålene er en engasjerende innføring i de fire store temaene i filosofihistorien: metafysikk (læren om hva som finnes), antropologi (læren om mennesket), epistemologi (læren om hva vi kan vite) og etikk (læren om hva vi bør gjøre). Boken handler ikke først og fremst om sentrale personer og posisjoner i filosofien, men snarere om grunnleggende spørsmål og debatter – og hvordan disse er aktuelle også i dag. Leseren blir utfordret til å ta stilling til hvilken side som har de beste argumentene om blant annet: Kan vi ha sikker viten om noe? Finnes det noe ikke-fysisk? Eksisterer Gud? Har mennesket fri vilje? Har etiske normer sannhetsverdi? Hvordan bør goder og byrder fordeles?

Atle Ottesen Søvik er professor i systematisk teologi ved MF viten skapelig høyskole.

ISBN 978-82-450-4624-3