Metafysikk

Bakgrunn og problemstilling I innledningen ble det presentert ei lang liste med sentrale spørsmål i filosofihistorien. Som nevnt er det slik at spørsmålet om hvorvidt alt er fysisk eller ikke, lett kan få mange til å svare enten ja eller nei på de fleste av de andre spørsmålene. Det trenger ikke være slik, for det finnes spennende alternative kombinasjoner på kryss og tvers. Men for mange vil det peke sterkt i den ene eller andre retningen i mange av de andre spørsmålene, om det finnes noe ikke-fysisk eller ikke. For eksempel er det mye lettere å tro at det kan finnes en Gud hvis man også tror det finnes andre ikke-fysiske ting, enn hvis det ikke gjør det.

Spørsmålet om hvorvidt alt er fysisk, har gått som en diskusjon gjennom hele historien, og pendelen har svingt mellom ulike alternativer. Mens Demokrit mente alt var fysisk, var Platon en dualist som mente at det fantes både en fysisk og en ikke-fysisk virkelighet. Aristoteles forsøkte å forene det ikke-fysiske med det fysiske med sin lære om at alt har både form og stoff. Descartes leverte et sterkt forsvar for et dualistisk menneskesyn, med argumenter for en ikke-fysisk bevissthet, som fortsatt er gode – selv om det også er gode motargumenter. Berkeley var ren idealist og mente at alt er ikke-fysisk – tross alt har vi direkte kjennskap til vår egen bevissthet, mens alt annet fysisk kjenner vi bare gjennom den.

I dag finnes det flinke filosofer (som David Chalmers og Galen Strawson) og hjerneforskere (som Giulio Tononi og Christoph Koch) som forsvarer panpsykisme som seriøst alternativ, altså det syn at alle fysiske ting ned til partikkelnivå også har en enkel form for bevissthet. Andre forsvarer Russelliansk monisme, nemlig at det finnes et dypere nivå med noe som er grunnlag både for fysiske ting og ikke-fysisk bevissthet. Det minner om Thales sin elev Anaximander som sa at verden dypest sett er laget av et formløst, grunnleggende materiale kalt apeiron.

Og for de som måtte mene at idealisme er det rareste synet: Noen sier i dag at dypest sett er alt informasjon, for når du graver deg nedover på de minste nivåene i fysikken, så forsvinner alle fysiske egenskaper, og vi står bare igjen med tall. Dette synet kalles it-from-bit og forsvares av verdenskjente fysikere som Max Tegmark og John Wheeler. Fra historien forbinder vi det med pytagoreerne. Nick Bostrom har argumentert for at smarte vesener trolig vil simulere mange flere simulerte univers enn det finnes fysiske univers, slik at vi burde anse det som mest sannsynlig at vi selv er datasimuleringer. Og selvsagt er noen rene materialister og sier at alt som finnes, er fysiske partikler i bevegelse. Eksempler på dette synet i dag er Daniel Dennett, Paul og Patricia Churchland, Michael Esfeld og Alex Rosenberg.

Gjennom historien og til i dag har noen altså forsvart enten at alt er fysisk, eller at alt er ikke-fysisk eller en mellomting. Det mest populære synet i vestlig filosofi i dag kalles naturalisme og kommer i mange varianter. Naturalisme betyr til forskjell fra supernaturalisme at man bare tror det finnes naturlige ting, men det betyr ikke dermed at man bare tror det finnes fysiske ting. Man kan være naturalist og mene at det finnes ikke-fysiske ting. Selv om man typisk vil benekte at det finnes

Gud, sjel eller spøkelser, kan man kanskje akseptere at det finnes ikkefysiske matematiske objekter (som tall og figurer), ikke-fysiske etiske verdier (som godhet og rettferdighet), ikke-fysiske estetiske verdier (som skjønnhet) eller ikke-fysisk bevissthet. Den ekstreme varianten av naturalisme kalles for reduktiv fysikalisme og sier at alt som finnes, er fysisk. Det er den posisjonen som skal diskuteres i dette kapittelet: Er alt fysisk eller ikke?

Definisjon av sentrale begrep: Fysisk

For å kunne diskutere det, må vi definere hva vi mener med «fysisk». Det er mye vanskeligere enn man skulle tro. Selv om fysiske ting typisk har utstrekning, befinner seg på et bestemt sted, består av elementærpartikler, kan sparkes, kan være årsak, kan måles kvantitativt, osv., så finnes det også typiske eksempler på ting man vil kalle fysisk uten at alle disse egenskapene er til stede. For eksempel kan man mene at tyngdekraft er fysisk fordi det kan måles kvantitativt og ha effekt på fysiske ting, samtidig som hovedteorien i dag tilsier at den ikke består av elementærpartikler, men bare er en geometrisk effekt ved rommet selv. Bosoner er elementærpartikler, men flere bosoner kan være på nøyaktig samme sted og har dermed ikke de vanlige egenskapene med å ha utstrekning og å oppta plass som andre ting ikke kan oppta samtidig.

Fordi vi ikke kan ha en stor diskusjon om begrepet «fysisk» her, så skal vi ta utgangspunkt i elementærpartiklene fra partikkelfysikkens standardmodell og gi som grov-definisjon at det som er fysisk, er det som består av elementærpartikler. (Merk da altså at tyngdekraften ikke har sin egen partikkel i standardmodellen, selv om det er en del som tror at tyngdekraften består av en uoppdaget elementærpartikkel kalt graviton). Det blir da en litt diffus grense for hva som gjelder som fysisk, men den skulle være presis nok. For det vi er interessert i, er om alt som fins, bør plasseres i samme kategori som de vanlige fysiske tingene vi er vant til, eller om det også finnes ting som er fundamentalt annerledes.

Vi kan se for oss en veldig bred definisjon av begrepet «fysisk» hvor det viste seg at Gud, sjel og spøkelser er fysiske i den forstand. Det kunne vært interessant, men det vi er interesserte i her, er om ting som tanker, følelser, matematiske størrelser, etiske verdier, naturlover, osv. (men altså ikke Gud eller udødelige sjeler) er noe veldig forskjellig fra vanlige fysiske ting, eller om det passer veldig godt med at alt som finnes, bare er vanlige fysiske ting. For hvis det meste godt kan forstås som at alt som finnes, består av elementærpartikler, så gir det oss god grunn til å tro at

Gud eller udødelige sjeler ikke finnes. Men hvis det finnes mye i verden som er veldig forskjellig fra vanlige fysiske ting, så blir det mer åpent om også Gud og udødelighet finnes. Hvis en ting har de fleste egenskaper vi forbinder med fysiske ting, kaller vi den her fysisk. Hvis en egenskap nesten ikke har noen av de egenskaper vi forbinder med fysiske ting, kaller vi den ikke-fysisk (i hvert fall hvis vi ikke kan forklare hvorfor den virker ikke-fysisk, selv om den er fysisk). «Ikke-fysisk» brukes altså i ganske vid forstand her.

Disposisjon for drøftingen

Hvordan kan vi best diskutere om det finnes noe ikke-fysisk eller ikke? Det mest opplagte er å finne de beste eksemplene på noe ikke-fysisk og diskutere om de eksisterer. Det vi altså er ute etter, er eksempler på noe som opplagt synes å være ikke-fysisk, og som vi har god grunn til å tro at eksisterer. De som ikke tror at det finnes noe ikke-fysisk, vil typisk si om alle eksempler enten at de ikke finnes, eller at de er fysiske. For eksempel vil de si at Gud og spøkelser er eksempler på noe ikke-fysisk, men de eksisterer ikke. Mens kjærlighet, tanker og følelser, osv. vil de si at eksisterer, men at de er fysiske – de er nemlig bare fysisk hjerneaktivitet og ikke noe mer.

I dette kapittelet skal vi diskutere en del eksempler på ting som synes å være ikke-fysiske, og se på noen viktige argumenter for og mot hvert eksempel. Hvert eksempel krever egentlig en stor diskusjon for seg selv, så denne diskusjonen blir nødvendigvis litt overfladisk fordi den går inn på så mange store spørsmål. Men den gir en god introduksjon til spørsmål som leseren dels kan forfølge selv, og som vi dels kommer tilbake til senere i boken (for eksempel om Gud eksisterer, eller om bevisstheten er ikke-fysisk). Tenk gjerne selv før du leser neste avsnitt hva du synes er de beste eksemplene på noe som eksisterer og er ikke-fysisk – eller om du ikke synes det finnes noen gode eksempler i det hele tatt.

I dette kapittelet skal vi diskutere disse eksemplene i denne rekkefølgen: Overnaturlige vesener, sjelen, Gud, tid og rom, naturlover, matematiske og geometriske objekter, etiske verdier og bevissthet (inkludert alle tanker og følelser, som kjærlighet, vilje, osv.). Jeg skal presentere de viktigste motargumentene fra de reduktive fysikalistene (som altså sier om eksemplene at de enten ikke finnes eller ikke er fysiske) og så de viktigste motargumentene fra de som mener at de finnes og er ikke-fysiske.

De tre første eksemplene (overnaturlige vesener, sjelen og Gud) vil de reduktive fysikalistene si at ikke finnes. Så kommer det en del eksempler fra fysikken (tid og rom, felt og naturlover), mens resten av eksemplene er fra matematikk, etikk og til slutt bevissthet.

Jeg forsøker underveis å gi beste forsvar og beste kritikk av hvert eksempel, i stedet for bare å argumentere for et bestemt syn. Til slutt i kapittelet gjør jeg en mer overordnet vurdering.

Overnaturlige vesener

Argumenter for at det finnes ikke-fysiske overnaturlige vesener Med overnaturlige vesener mener vi guder, engler og demoner, spøkelser og vardøger og alle andre vesener med et sinn som vi ikke kjenner fra naturvitenskapen (eller hypotetiske, fysiske romvesener). Dette er udødelige vesener som ikke hindres av fysiske barrierer, så det er ukontroversielt å si at hvis de finnes, så er de ikke-fysiske.

De viktigste argumentene for å tro at det finnes guder eller andre overnaturlige vesener, er de mange erfaringer folk forteller at de har hatt med slike. Historiene inkluderer ofte elementer som strider mot naturlige prosesser, som at man ser noen som er døde, eller får beskjeder om ting man ikke kunne vite på naturlig vis. TV-serien Åndenes makt er full av eksempler på slikt, og mange lignende TV-serier finnes også.

De mest tungtveiende beretningene om slike erfaringer er de som er belagt mer systematisk gjennom forskning. Det er ikke så mye slik forskning, og den kalles gjerne parapsykologi, som er en kontroversiell disiplin ikke regnet som normal vitenskap (som jo er dominert av naturalisme). Det finnes ulike societies for psychical research som forsker på temaer som telepati (tankelesing), clairvoyance (synskhet), psykokinese (å kunne bevege ting med tankene), nær-døden-opplevelser, ånder/gjenferd og reinkarnasjon. Det finnes mange kjente saker, som for eksempel poltergeisthistorier som Amityville og Enfield, som ble gjenskapt i The Conjuring 1 og 2, samtidig som det finnes forslag til naturlige forklaringer på alle disse tingene.

Argumenter mot at det finnes ikke-fysiske overnaturlige vesener Det er som regel enkelt å komme med en naturlig forklaring på en overnaturlig erfaring. Våre sanser blir veldig påvirket av våre forventninger, og våre minner blir lett fordreide av våre oppfatninger. Forskningen viser helt tydelig at selv om du har et minne som fremstår som krystallklart, kan det være at du husker noe annet enn det som faktisk skjedde, for hver gang vi husker noe, så endres minnet litt. Når man forteller ting videre, har historier en stor evne til å balle på seg litt ekstra, som gjør historien mer interessant. Jeg har selv forfulgt tråden på veldig mange overnaturlige historier som har vist seg å ikke stemme eller ikke ha noen kjent opphavsperson, selv om den første som fortalte det, var helt sikker på hvem som hadde opplevd det selv.

Ofte virker argumentene for at noe overnaturlig har skjedd, ganske gode fordi man ikke kjenner til alternative forklaringer. I det følgende kommer noen eksempler på alternative naturlige forklaringer – i tillegg til de vi allerede har nevnt om falske oppfatninger og minner.1

Tilfeldigheter skjer, og selv om noen ting er veldig usannsynlige, så er det sannsynlig at usannsynlige ting iblant skjer. Kanskje husker du en gang du tenkte på noen, og så ringte de, eller at du trodde noen skulle dø, og så døde de. Men tenk på alle de gangene du har tenkt på noen uten at de ringte, eller at de døde uten at du tenkte de skulle det. Det er normalt at det skjer noe unormalt iblant.

Hypnagogisk søvn er en tilstand vi kan være i (oftest like før man sovner) der ting kan virke veldig ekte, selv om de er en drøm. Tenk på hvor ofte deltakerne i Åndenes makt sier at de så et spøkelse ved senga da de hadde lagt seg. I en stor undersøkelse av folk som har sett spøkelser, hadde nesten alle sett dem ved enden av senga.2 Er det da mest sannsynlig at spøkelser elsker å stå ved senga, eller at man har en livaktig hypnagogisk drøm?

Infralyd er et fenomen der svingninger i luften i et hus kan få det til å knirke i trapper og loft eller at en skuff kan åpne seg. Igjen virker det rart at spøkelser er så opptatt av å snike seg rundt på loft og dra i skuffer, mens de aldri kommer og viser seg for alle under en fotballkamp på stadion.

Cold reading er det fenomenet at man får masse små ubevisste tegn fra ansiktet til den man snakker med, som tegn på om noe er riktig eller ikke. Synske medier har nesten alltid en prøvende måte å snakke på der de beskriver litt diffust noen avdøde, nevner noen bokstaver fra navnet og ser an responsen til dem de snakker med. Slik teknikk er svært effektiv. For eksempel kan man se episoden der Richard Wiseman var med på programmet Skavlan og kunne gjette hvilket kort fra en kortstokk Fredrik Skavlan tenkte på bare ved å snakke om tall og mønster og se på ansiktet til Skavlan.3

Det finnes gode psykologiske forklaringer på hvordan vi ubevisst beveger glasset på et Oiuja-bord, automatisk skriving eller andre «overnaturlige» prosesser. Bilder kan manipuleres, og bilder av såkalte «orber» er bare en refleks av vanndråper i luften. Man kan også argumentere mot de overnaturlige historiene. Når man tester medier ved å la dem gå i samme hus og beskrive hvem som har bodd der, osv., så sier de helt forskjellige ting. Det samme gjelder mer systematisk testing av hva de sier om avdøde, eller hvis man ber om bestemt informasjon.4

I det hele tatt kan man spørre om hvordan verden er skrudd sammen dersom de overnaturlige historiene er sanne. Finnes det en Gud som vil at spøkelser skal vandre rundt på loftet og dra i skuffer (hvorfor det?), eller hvis det ikke finnes en Gud – hvilke naturlover er det som får mennesker til å vandre rundt i de klærne de døde i, og spøke? Ting synes å henge mye bedre sammen om det er de naturlige forklaringene som er de riktige.

2 Lange et al. 1996.

3 Skavlan, 17. februar 2012.

4 I tillegg til eksemplene fra Wiseman, kan man se det samme i NRKs Folkeopplysningen, episoden om astrologi fra 2012 og episoden om livet etter døden fra 2016.

Argumenter for at det finnes en udødelig ikke-fysisk sjel Ordet «sjel» kan bety mye ulikt, så hvis man med «sjel» bare mener «bevissthet», så tas det opp nedenfor. Men her i dette underkapittelet vil jeg med «sjel» tenke platonsk og forstå sjel som noe udødelig som tar bolig i kroppen en gang i forbindelse med fødsel, og som forlater kroppen når man er død. Det finnes mange filosofiske argumenter man kan gi for en ikke-fysisk sjel, som også er argumenter for en ikke-fysisk bevissthet. De sparer vi til diskusjonen om bevissthet siden de ikke viser at sjelen er udødelig, bare ikke-fysisk.

Her konsentrerer vi oss om forsvar for at vi har en udødelig sjel, og da blir det igjen overnaturlige erfaringer som er det sterkeste belegget. Denne gangen finnes det mer systematisk forskning på at vi har en slik sjel, og det handler særlig om forskning på ut-av-kroppen-opplevelser (kjent under forkortelsen OBE – out of body experience), nær-dødenopplevelser (kjent under forkortelsen NDE – near death experience) og reinkarnasjon.

Pim van Lommel er en nederlandsk kardiolog som har forsket mye på nær-døden-opplevelser. Han har skrevet boken Consciousness Beyond Life, der han for eksempel forteller om en jente på 5 år som hadde en nær-døden-opplevelse og følte hun forlot kroppen og kom til himmelen. Der traff hun en jente på ca. 10 år som sa hun var hennes søster, het Rietje og døde før hennes søster ble født. Da jenta fortalte dette til sine foreldre, ble de overrasket siden de ikke hadde fortalt at hun hadde en søster som het Rietje som døde ett år før hun ble født.5

Men det er en annen historie som virker som Lommels beste eksempel fordi den ble publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet, og den fortelles og refereres til flere ganger i boken hans. Historien er om en mann som kommer inn på sykehus i koma, er i koma hele tiden og får sitt gebiss fjernet underveis av en mannlig sykepleier. Sykepleieren forteller at han etter oppvåkningen skal gi medisiner til mannen, og da sier han «det var du som tok gebisset mitt og la det i skuffen på bordet ved siden av meg». Dette kunne han ikke visst når han var i koma.6

En av dem som er mest kjent for forskning på reinkarnasjon, er psykologen Ian Stevenson som har samlet inn en lang rekke fortellinger om reinkarnasjon, publisert i bøker. Her refererer han eksempler på historier der folk har informasjon de sier stammer fra tidligere liv, som det synes vanskelig å gi noen naturlig forklaring på. Her er et eksempel på en slik historie: Da en jente i Sri Lanka, som het Thusitha, første gang hørte om stedet Katagarama, sa hun at hun kom derfra. Hun sa at hun bodde ved elva, men hadde blitt dyttet uti av en psykisk utviklingshemmet gutt. Hun sa at faren var skallet og het Rathu Herath og bodde i et hus nær et tempel, at de hadde glassvindu i hustaket, og at naboene hadde bundet noen hunder i bakgården som de pleide å gi kjøtt til. Stevenson utforsket saken og fant en jente som hadde druknet i elva etter å ha lekt med en psykisk utviklingshemmet gutt. De hadde glassvindu i taket og en nabo med hunder som var bundet i bakgården, som de foret med kjøtt, og begge deler var veldig uvanlig i den landsbyen. De bodde også nær tempelet. 27 av 30 testbare påstander Thusitha kom med, stemte. Faren het ikke Rathu Herath, men det var en fetter som het Herath. Faren var heller ikke skallet, selv om bestefaren og onkelen var det. Opplysningene ble notert før de ble sjekket, og de aktuelle familiene hadde aldri møttes.7

Argumenter mot at det finnes en ikke-fysisk udødelig sjel

Argumentasjon mot at det finnes en ikke-fysisk udødelig sjel, er hovedsakelig å hevde at alt som synes å tyde på en slik sjel, har en naturlig forklaring, slik at det blir overflødig å tro at det finnes en sjel i tillegg. I tillegg sies det gjerne at fordi våre bevisste opplevelser kan vises å være svært avhengige av det som skjer i hjernen, synes sjelen ikke å ha noen selvstendig funksjon, men heller å være et tillegg som bare skaper problemer for vår forståelse av sinnet.

6 Ibid., 20–21.

7 Stevenson og Samararatne 1988, 221–225.

Eksempler på slike problemer kan være å forstå hvorfor sinnet blir mer og mer skrøpelig når hjernen blir eldre eller skadet, mens sjelen så plutselig blir helt fin igjen etter døden. Som Sam Harris sier, er det rart at flere og flere minner og funksjoner i sinnet går i stykker når hjernen blir mer og mer ødelagt, mens når hele hjernen blir ødelagt, fungerer alt fint igjen.8 Eller når folk får sin bevissthet delt i to når de bryter forbindelsen mellom hjernehalvdelene – blir da også sjelen delt i to?

Det mest berømte problemet er å forstå hvordan sjelen er koblet til kroppen. Hvorfor får du vondt i sjelen når du slår hammeren på din fysiske tommel, eller hvordan beveger sjelen kroppen? Flyr den bare rundt sammen med kroppen, slik at når du flyr i et fly, så må sjelen suse etter, eller hvordan blir den festet til kroppen? Dette var hovedinnvendingen mot Descartes (mest kjent formulert av Elisabeth av Bøhmen), og han klarte aldri å gi noe godt svar. Han sa at sjelen ble koblet til kroppen i konglekjertelen i hjernen, men å peke på et sted er jo ingen forklaring. Så han endte opp med å si at Gud ordnet det, noe som heller ikke er en særlig overbevisende forklaring.

I kapittelet om bevissthet skal vi se mange flere eksempler på hvor avhengig bevisstheten er av det som skjer i hjernen. I dette kapittelet skal vi se på naturlige forklaringer på det som synes å være overnaturlige fenomener. Når det gjelder ut-av-kroppen-opplevelser og nær-dødenopplevelser, så finnes det mange naturlige måter å produsere slike på, for eksempel ved å gi hjernen for lite oksygen.9 Olaf Blanke er en forsker som kan skape OBE-opplevelser ved å sette strøm på et bestemt område i hjernen – jo mer strøm, jo lengre unna kroppen føler man at man kommer.10 NDE forekommer også i skremmende situasjoner som ikke involverer død, for eksempel voldtekt.11

8 Harris 2014.

9 En oversikt over naturlige forklaringer finnes i Lommel 2007, kapittel 6.

10 Blanke et al. 2002.

11 Augustine 2008.