Barnevernet og skolen (9788245046779)

Forord

Tidligere barnevernlov ble 30 år gammel.

Et overordnet mål med ny barnevernslov er å sikre økt rettssikkerhet for familiene som mottar hjelp fra barnevernstjenesten, og å gi enda flere barn en trygg oppvekst.

Hvert år får om lag 50 000 barn og unge hjelp av barnevernet, og det betyr at de fleste skoler har elever som er i kontakt med barnevernet. Denne boka gir ledere og ansatte i skolen kortfattet informasjon om de mest aktuelle bestemmelsene i den nye barnevernsloven.

Den nye barnevernsloven setter barns behov i sentrum og er skrevet med enklere språk og struktur enn den forrige. Loven er modernisert slik at den speiler dagens familiemønstre og et flerkulturelt Norge.

Hovedgrepene for å nå målene er blant annet kompetansekrav, mer forebygging, økte krav til dokumentasjon og begrunnelser, mer styring og ledelse lokalt, at barns rettigheter styrkes, og at samværsreglene endres i tråd med føringer fra Høyesterett og den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).

Ny barnevernslov medfører også bedre ivaretakelse av barn som har foreldre som ikke bor sammen.

Denne boka er relevant for både grunnskole og videregående skole, og jeg bruker derfor i hovedsak betegnelsen «barn og unge».

Hele loven med forarbeid og forskrifter finner du mer om i boka Barnevernsloven 2023 av Øystein Stette (Fagbokforlaget, 2023).

All statistikk er hentet fra https://www2.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/.

Som vedlegg er tatt med en kapitteloversikt av barnevernsloven og overordnet informasjon om den nye barnevernsloven.

Boka er oppdatert per 01.03.2023.

Oslo, mars 2023

Øystein Stette redaktør

Innhold

Kapittel 1

Barn og unges rettigheter etter barnevernsloven 6

Formålet med den nye barnevernsloven 8

Hvem loven gjelder for 8

Krav om forsvarlighet 8

Barn og unges rettigheter etter loven 9

Kapittel 2

Bekymringsmelding og undersøkelser 14

Oppmerksomhetsplikt, meldeplikt og opplysningsplikt til barnevernet 16

Barnevernets plikter etter mottatt bekymringsmelding 22

Barnevernets taushetsplikt og adgang til å gi opplysninger 24

Kapittel 3

Hjelpetiltak fra barnevernet 28

Frivillige hjelpetiltak 30

Fosterhjem og barnevernsinstitusjon som frivillig hjelpetiltak 31

Pålegg om hjelpetiltak 31

Foreldrestøttende hjelpetiltak uten barnets samtykke 31

Vedtak om medisinsk undersøkelse og behandling 32

Vedtak om behandling av barn som har særlige behandlings- og

opplæringsbehov 32

Oppfølging av barn og foreldre etter vedtak om hjelpetiltak 32

Hjelpetiltak til ungdom over 18 år 33

Kapittel 4

Akuttiltak 34

Akuttvedtak om omsorgsovertakelse 36

Akuttvedtak om plassering i barnevernsinstitusjon 36

Akuttvedtak om plassering av barn i institusjon når det er fare for

menneskehandel 36

Oppfølging av barn og foreldre etter akuttvedtak 37

Kapittel 5

Omsorgsovertakelse og fratakelse av foreldreansvar 38

Vedtak om omsorgsovertakelse 40

Vedtak om fratakelse av foreldreansvar 43

Kapittel 6

Atferdstiltak 44

Frivillig opphold i barnevernsinstitusjon 46

Vedtak om plassering i barnevernsinstitusjon uten samtykke 46

Vedtak om plassering i institusjon når det er fare for at barnet kan utnyttes til menneskehandel 48

Kapittel 7

Fosterhjem 50

Barns rettigheter under opphold i fosterhjem 52

Fosterhjem i barnets familie og nære nettverk 52

Oppfølging av barn i fosterhjem og oppfølging av fosterfamilien 52

Tilsyn med barn i fosterhjem 53

Kapittel 8

Barnevernsinstitusjoner 54

Opplæring i barnevernsinstitusjoner 56

Barnevernsinstitusjonens ansvar for forsvarlig omsorg og behandling 61

Barns rettigheter i barnevernsinstitusjon 61

Utvidet adgang til innskrenkninger i bevegelsesfrihet mv. for barn i

barnevernsinstitusjoner 62

Barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn på barnevernsinstitusjon 62

Institusjoner med hjem 63

Kapittel 9

Omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere 64

Rett til opplæring for asylsøkende barn 66

Opphold på omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere 66

Omsorgsansvar for barnet 67

Utredning og oppfølging av barnet 67

Bolig for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere 67

Kapittel 10

Det kommunale barnevernet 68

Kommunens ansvar for å forebygge omsorgssvikt 70

Barnevernstjenestens organisering og oppgaver 70

Ansvarsområde 70

Ansvaret for å reise sak 71

Krav til kompetanse for barnevernstjenestens personell 71

Barnevernets ansvar for samarbeid og samordning 72

Kommunens økonomiske ansvar 73

Kapittel 11

Statlige barnevernsmyndigheter og statlig tilsyn 74

Statlige barnevernsmyndigheter 76

Statlig tilsyn 78

Vedlegg 80

Barnevernsloven kapitteloversikt 81

Om den nye barnevernsloven 82

1

Barn og unges rettigheter etter barnevernsloven

I dette kapitlet kan du lese om

• formålet med den nye barnevernsloven

• hvem loven gjelder for

• krav om forsvarlighet

• barn og unges rettigheter etter loven

– barnets beste

– barn og unges rett til medvirkning

– barn og unges rett til omsorg og rett til familieliv

– barn og unges rett til nødvendige barnevernstiltak

– barn og unges kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn

– samarbeid med barn, familie og nettverk

– tidlig innsats

– rett til individuell plan

Samarbeid med barn, familie og nettverk

Barnevernet skal så langt som mulig samarbeide med både barn og foreldre, og skal behandle alle med respekt.

Bestemmelsen lovfester at barnevernet skal legge til rette for at barnets familie og nettverk involveres. Familie og nettverk vil i mange tilfeller representere viktige ressurser for barnet og foreldrene, og formålet med bestemmelsen er å bidra til at disse ressursene blir brukt til barnets beste.

Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn når man vurderer i hvilken utstrekning familie og nettverk skal involveres, og barnets og foreldrenes synspunkter er helt sentrale.

Barnets familie inkluderer også barnets slekt. Storfamilie og utvidet slektskap er viktig for mange barn. Hvem som omfattes av barnets familie og nettverk, må vurderes konkret i den enkelte sak.

Storfamilie og utvidet slektskap står sterkt blant annet i samiske samfunn. I samiske samfunn og i samiske språk har man en utvidet forståelse av nær familie og slektskap. Besteforeldre, gudforeldre og gaibmi (den som barnet er oppkalt etter) er ofte viktige personer for barnet og kan ha en aktiv rolle i barnets liv.

Kilde: Barnevernsloven § 1-9 og Prop. 133 L (2020–2021)

Tidlig innsats

Tidlig innsats er et viktig prinsipp og krav i den nye loven. Barnevernet skal derfor sette inn tiltak tidlig for å forebygge alvorlig omsorgssvikt og atferdsvansker.

Plikten til tidlig innsats presiserer at det er avgjørende for barnet at tiltak tilpasses det enkelte barns behov, og iverksettes så tidlig som mulig når omsorgssvikt og atferdsproblemer oppstår.

Barnevernets plikt til tidlig innsats understreker betydningen av å iverksette undersøkelser som er tilstrekkelige til å avdekke omsorgssvikt på et tidlig stadium av saken. Dette gjelder ikke minst for de yngste barna.

Videre understreker prinsippet viktigheten av at tiltak som iverksettes, skal være egnet til å ivareta barnets behov. Dette innebærer i noen tilfeller at det er nødvendig å iverksette inngripende tiltak tidlig.

Plikten til tidlig innsats inntrer når barnevernet har informasjon om bekymringer knyttet til barnets omsorgssituasjon eller atferd. De ansatte i skolen er viktige informanter og kan derfor hjelpe barnevernet å ivareta denne plikten.

Kilde: Barnevernsloven § 1-10 og Prop. 133 L (2020–2021)

Rett til individuell plan

Barn med behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan.

Retten til å få utarbeidet individuell plan er begrenset til tilfeller der barn har behov for langvarige tiltak eller tjenester.

Barnevernet skal samarbeide med offentlige instanser og andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tjenestetilbud for barnet. Skolen er en viktig medhjelper i arbeidet med å gi barnet et slikt helhetlig tjenestetilbud.

For å synliggjøre dette heter det i opplæringsloven § 15-8 om samarbeid og samordning:

Skolen, skolefritidsordninga og pedagogisk-psykologisk teneste skal samarbeide med andre tenesteytarar dersom samarbeid er nødvendig for å gi eleven eit heilskapleg og samordna tenestetilbod. Dersom eleven har individuell plan etter anna lov og forskrift, skal skolen, skolefritidsordninga og pedagogisk-psykologisk teneste delta i samarbeid om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i den individuelle planen.

Kilde: Barnevernsloven § 15-9 og Prop. 133 L (2020–2021)

2

Bekymringsmelding og undersøkelser

I dette kapitlet kan du lese om

• oppmerksomhetsplikt, meldeplikt og opplysningsplikt til barnevernet

– oppmerksomhetsplikt etter opplæringsloven

meldeplikt til barnevernet etter opplæringsloven

opplysningsplikt til barnevernet

• barnevernets plikter etter mottatt bekymringsmelding

barnevernstjenestens gjennomgang av bekymringsmeldinger – barnevernstjenestens rett og plikt til å gjennomføre undersøkelser

avslutning av undersøkelser – taushetsplikt

• barnevernets taushetsplikt og adgang til å gi opplysninger

taushetsplikt

tilbakemelding fra barnevernstjenesten

Statlig tilsyn med opplæringstilbudet til barn og unge i barnevernsinstitusjoner

Her følger et utdrag fra en rapport fra en statsforvalter etter et tilsyn i 2022.

Elevenes opplæringstilbud

Rettslige krav:

• Fylkeskommunens ansvar og elevenes rett til opplæring

Når det blir gjort vedtak om plassering i institusjon etter barnevernloven, er det den fylkeskommunen der institusjonen ligger som har ansvaret for å oppfylle retten til opplæring, jf. opplæringsloven § 13-2.

Fylkeskommunen har både det faglige, juridiske og økonomiske ansvaret for å oppfylle rettighetene til opplæring for barn og unge i institusjoner.

Barn og unge som bor i institusjon har samme rett og plikt til grunnskoleopplæring som følger av opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven, som andre elever, jf. § 2-1. Opplæringens omfang og innhold skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskriften kapittel 1.

• Rett til å gå på nærskole

Alle elever i grunnskolen har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest hjemmet (nærskolen). Dette følger av opplæringsloven § 8-1 første ledd. Denne retten gjelder også for barn og unge i barnevernsinstitusjoner. Dersom det er mulig, bør elever i institusjoner fortsette skolegangen på sin hjemskole (nærskolen til hjemmet). Der dette ikke er mulig, skal eleven få et tilbud på en skole i nærheten av institusjonen (nærskolen til institusjon).

For elever som fortsetter på hjemskolen eller begynner på institusjonens nærskole, må fylkeskommunen inngå skriftlige avtaler med den aktuelle kommunen om det konkrete opplæringstilbudet for eleven. Dette innebærer en delegering av det praktiske opplæringsansvaret fra fylkeskommunen til kommunen.

Noen kommuner og fylkeskommuner velger å tilby opplæring i egne særskilt tilrettelagte avdelinger eller skoler til enkelte elever. Denne formen for organisering av opplæringen er ikke regulert i opplæringsloven, men loven er heller ikke til hinder for en slik organisering. Etter forvaltningspraksis skal saker om plass på slike skoler og avdelinger behandles på samme måte som saker om skolebytte etter opplæringsloven § 8-1 tredje ledd. Begrunnelsen for dette er at plass på en slik skole eller avdeling innebærer et unntak fra retten til å gå på nærskolen.

Skolebytte forutsetter at foreldrene eller den som har foreldreansvaret samtykker til det. Dersom slikt samtykke ikke foreligger, har eleven rett til å gå på nærskolen.

• Rett til spesialundervisning

Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-1. Det er fylkeskommunen som skal fatte enkeltvedtak om spesialundervisning, etter at det er utarbeidet sakkyndig vurdering fra fylkeskommunens PP-tjeneste, jf. §§ 13-2, 5-1 og 5-3.

Hovedregelen er at vedtak om spesialundervisning skal fattes på grunnlag av en sakkyndig vurdering.

Praktiske forhold, som at eleven blir plassert på kort varsel, kan gjøre at det ikke er mulig å følge de vanlige saksbehandlingsreglene for spesialundervisning. Dersom eleven har behov for spesialundervisning, er det adgang til å fatte et midlertidig og tidsbegrenset enkeltvedtak om spesialundervisning i en overgangsperiode – uten at det foreligger en sakkyndig vurdering.

• Barnets rett til å bli hørt og hensynet til barnets beste

Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn, og alle barn har rett til å bli hørt i saker som vedrører dem. Dette følger av barnekonvensjonen artikkel 3 og 12, Grunnloven § 104 og forvaltningsloven § 17.

I dette kapitlet kan du lese om

• kommunens ansvar for å forebygge omsorgssvikt

• barnevernstjenestens organisering og oppgaver

• kommunens ansvarsområde

• ansvaret for å reise sak

• krav til kompetanse for barnevernstjenestens personell

• samarbeid og samordning

• kommunens økonomiske ansvar

I hver kommune skal det være en barnevernstjeneste som utfører oppgaver etter barnevernsloven.

Kommunens ansvar for å forebygge omsorgssvikt

Kommunen skal fremme gode oppvekstvilkår gjennom tiltak for å forebygge at barn og unge utsettes for omsorgssvikt eller utvikler atferdsproblemer.

Kommunen skal sørge for å samordne sine tjenestetilbud til barn og familier.

Kommunestyret skal vedta en plan for kommunens forebyggende arbeid. Planen skal beskrive hva som er målene for arbeidet, hvordan arbeidet skal organiseres og fordeles mellom etatene i kommunen, og hvordan etatene skal samarbeide.

Skolene bør gjøre seg kjent med planen for sin kommune.

Kilde: Barnevernsloven § 15-1 og Prop. 133 L (2020–2021)

Barnevernstjenestens organisering og oppgaver

Barnevernstjenesten har ansvar for å gi hjelp, omsorg og beskyttelse når det er nødvendig på grunn av barnets omsorgssituasjon eller atferd. Ansvaret

omfatter tiltak rettet mot barnets omsorgssituasjon eller atferd.

Barnevernstjenesten skal blant annet

• gjennomgå og vurdere bekymringsmeldinger

• gjennomføre undersøkelser av barnets omsorgssituasjon

• treffe vedtak om hjelpetiltak

• forberede saker for behandling i den statlige barneverns- og helsenemnda

• iverksette og følge opp tiltak.

Barnevernstjenesten skal være tilgjengelig til enhver tid.

Kilde: Barnevernsloven § 15-3 og Prop. 133 L (2020–2021)

Ansvarsområde

Den kommunen der et barn oppholder seg, har ansvaret for å yte tjenester og iverksette tiltak etter denne loven.

De viktigste endringene i ny lov

Kapittel 1 Formål, virkeområde og grunnleggende bestemmelser

• Et viktig mål med ny barnevernslov er å styrke barneperspektivet. Den nye loven har en ny og overordnet bestemmelse om at barnets beste er et grunnleggende hensyn i alle handlinger og avgjørelser som berører et barn. Denne bestemmelsen fremhever at barnets beste ikke bare er sentralt ved avgjørelser om tiltak, men for alle handlinger og avgjørelser i barnevernet. Ny barnevernslov lovfester at «barnevernets tiltak skal være til barnets beste».

• Loven viderefører den overordnede bestemmelsen om barns rett til medvirkning. Det er også tatt inn i bestemmelsen om medvirkning at barn har rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres om samtalen på forhånd.

• Barns rett til omsorg og beskyttelse, retten til familieliv, og minste inngreps prinsipp lovfestes i en ny overordnet bestemmelse.

• Loven har en overordnet bestemmelse om at barnevernet skal ta hensyn til barns etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn på alle stadier av en barnevernssak. Dette skal bidra til økt bevisstgjøring i tjenestene, bedre barnevernsfaglige vurderinger og riktigere avgjørelser til barnets beste.

• Det presiseres at barnevernet skal legge til rette for å involvere barnets familie og nære nettverk. Dette skal bidra til at barnevernet benytter ressursene som finnes rundt barnet. Dette er viktig både for å kunne sette inn tiltak som er godt tilpasset barna og familiens behov, og for å ivareta viktige relasjoner for barnet dersom det er behov for tiltak utenfor hjemmet.

Kapittel 2 Bekymringsmelding og undersøkelse

Kapittel 2 samler reglene om bekymringsmelding og undersøkelse.

• Av pedagogiske hensyn tydeliggjør loven overordnede krav til undersøkelsens innhold. Det lovfestes at barnevernstjenesten skal undersøke barnets helhetlige omsorgssituasjon og behov. For barn som har foreldre som ikke bor sammen, vil den helhetlige omsorgssituasjonen vanligvis omfatte begge foreldre. Undersøkelsen skal gjennomføres systematisk og grundig nok til å kunne avgjøre om det er nødvendig å iverksette tiltak etter loven. Barnevernstjenesten skal lage en plan for undersøkelsen.

• Ved avslutningen av undersøkelsen skal barnevernstjenesten foreta en samlet vurdering av opplysningene i saken.

• I ny lov er det hjemmel til at barnevernstjenesten ved henleggelse av en undersøkelse etter nærmere vilkår kan beslutte å åpne ny undersøkelse inntil seks måneder etter henleggelsen.

Kapittel 3 Hjelpetiltak

Kapittel 3 samler reglene om frivillige og pålagte hjelpetiltak.

• Av pedagogiske hensyn er det presisert at barnevernstjenesten skal tilby hjelpetiltak som er egnet til å møte barnets og foreldrenes behov.

• Ny lov utvider hjemmelen til å pålegge hjelpetiltak til også å omfatte hjelpetiltak i samværshjemmet.

• Retten til ettervern styrkes. Aldersgrensen for rett til ettervern er utvidet til 25 år. I ny lov er det tydeligere vilkår for denne retten, blant annet at retten til ettervern ikke bortfaller selv om ungdommen er uten tiltak en periode.

Kapittel 4 Akuttiltak

Det er gjort flere endringer i hvordan hjemlene er regulert i loven for at hjemlene for å fatte akuttvedtak skal bli klarere.

• Det er presisert at et vedtak om midlertid å flytte et barn utenfor hjemmet skal regnes som en omsorgsovertakelse.

• Ny lov viderefører at hovedvilkåret for å treffe et akuttvedtak om omsorgsovertakelse, er at det er «fare for at barnet blir vesentlig skadelidende».

• Ny lov presiserer at akuttvedtak bare kan treffes dersom det er nødvendig at vedtaket gjennomføres straks. Bakgrunnen er at midlertidige akuttvedtak om å plassere et barn utenfor hjemmet er svært inngripende, og bare skal fattes i tilfeller der mindre inngripende tiltak ikke vil være tilstrekkelig til å beskytte barnet.

• Ny lov tydeliggjør at hjemmelen for å treffe akuttvedtak også gjelder når barnet er i en akutt faresituasjon utenfor hjemmet der barnet bor fast, for eksempel i samværshjemmet.

Hvert år får 50 000 barn og unge hjelp av barnevernet. Det betyr at de fleste skoler har elever som er i kontakt med barnevernet.

1. januar 2023 fikk vi en ny barnevernslov som skal styrke rettssikkerheten for barn og foreldre som får hjelp fra barnevernet, og gi enda flere barn en trygg oppvekst.

Barn og unge har alt å vinne på at de som jobber i skolen er kjent med den nye barnevernsloven og mulighetene og begrensningene for samarbeid som loven regulerer.

Denne boka gir ledere og ansatte i skolen kortfattet informasjon om de bestemmelsene i den nye barnevernsloven som er mest aktuelle for skolen.

ISBN 978-82-450-4677-9