Barn i risiko ØYVIND KVELLO
3. utgave
BARN I RISIKO
ØYVIND KVELLO
BARN I RISIKO
SKADELIGE
OMSORGSSITUASJONER
3.UTGAVE
Copyright © 2025 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1. utgave 2025 / 1. opplag 2025
ISBN: 978-82-450-5354-8
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget
Kunstverk på omslag: Kira Wager: Eiksmarka 1.2, 2016, olje på PVC (detalj) © Kira Wager / BONO 2024
Denne utgivelsen er fagfellevurdert.
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51 5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00
e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifi serte trykkerier.
FORORD
Kjære leser,
Forrige utgave av Barn i risiko ble utgitt våren 2015. Det var på høy tid med en revidering av boken, fordi det har skjedd mye i de påfølgende årene. Det omfatter endringer i lovverk, statlige føringer og volumet av ny og kvalitativt god forskning knyttet til barn, familier og oppvekstmiljø.
Denne utgaven av boken er utgitt på et annet forlag enn de to foregående. Den er sterkt omarbeidet, og bør på sett og vis betraktes som en helt ny bok. Det er også nytt at boken etter hvert vil få et bind II, som vil handle om analyse av kompliserte barnevernssaker.
Boken er ikke bare en oppdatering på de siste 10 års forskningsfunn, men den er også lettere tilgjengelig enn de to foregående utgavene. Forhåpentligvis vil den være et nyttig oppslagsverk for praktikere. Studenter bør lese boken fra perm til perm om målet er oppdatert og solid kunnskap om barn som vokser opp med skadelig og grovt forsømmende omsorg. Det er per i dag ingen bøker nasjonalt eller internasjonalt som gir en slik forskningsbasert oppdatert og bred presentasjon av barn i risiko, i tillegg til å peke retning for handlingskompetanse.
Det ligger en gedigen arbeidsmengde bak denne revideringen! Jeg har ikke oversikt over den mengden av timer som er brukt av lesetimer på forskningslitteratur, ei heller hvor mange timer som har gått med til skrivingen. Det har vært nødvendig å ha en heiagjeng underveis: I årenes løp har mange fagpersoner, ansatte i universitets- og høyskolesektoren og studenter, gitt
konstruktive tilbakemeldinger på 2015-utgaven. I de siste årene har de etterspurt en revidering. Jeg takker hver og en av dere for all oppmuntring og de konstruktive tilbakemeldingene. Flere av dere vil se at jeg i denne utgaven har tatt hensyn til nær alle tilbakemeldingene.
Jeg vil spesielt takke alle barn og familier jeg har møtt i mine nær 35 år i praksisfeltet, for alt som dere har lært meg. Ikke minst har dere vært tålmodige med meg når jeg har famlet i hvordan jeg best kan forstå eller hjelpe. Kontakten med alle dere har inspirert meg til å søke kunnskap i et forsøk på stadig å bli faglig sterkere og klokere. Til dere alle: Dere har lært meg mye. Tusen takk for den spennende faglige reisen jeg har hatt – og ikke minst; overbærenheten dere har vist!
Jeg vil også takke forlagsredaktør Nikolai Fjeld for et effektivt og konstruktivt samarbeid, forlegger Arno Vigmostad for å sikre gode rammer, samt Anna Derén for å ha loset boken trygt gjennom produksjonslinjen. En stor takk til Kira Wager som har tillatt oss å utsmykke bokens forside med et av sine verk. Både motivet, koloritten og strukturen i maleriet passer ypperlig til boken. Mange takk!
Jeg håper at boken gir deg energi og nyttig faglig påfyll som kommer barn og familier til gode. Kjære leser, jeg ønsker deg en god lesing!
Saksvik, mars 2025 Øyvind Kvello
ORDVALG OG BEGREPSBRUK I BOKEN
Betegnelsen barn benyttes i denne boken i tråd med FNs barnekonvensjon, altså for aldersgruppen 0–18 år. Der det er behov for spesifiseringer for å formidle nyansert kunnskap, benyttes begreper som spedbarn-, småbarn-, barnehage-, barneskole- eller ungdomsalder. Spedbarnsalderen strekker seg fra fødsel og til den dagen barnet er 18 måneder, mens småbarnsalderen strekker seg fra 18 måneder og til den dagen barnet fyller 4 år. De to aldersinndelingene er i tråd med Verdens helseorganisasjon (World Health Organization; WHO). Begrepet ungdom strekker seg over årene 12–18. FN (De forente nasjoner, 2018) definerer begrepet unge til å strekke seg over årene 14–24. FN tar høyde for at forutsetningene i medlemslandene fører til at det angitte aldersspennet justeres noe.
Begrepene funksjonsnedsettelse, funksjonshemninger og funksjonsutfordringer brukes som synonymer i denne boken. Vekslingen begrepene imellom skyldes ønsket om språklig variasjon.
I boken benyttes begrepene fagpersoner, fagfolk, og noen få ganger profesjonelle. Disse tre ordene er synonymer i boken. Det veksles mellom disse ordene for å ivareta språklig variasjon.
Noe av kunnskapen som presenteres i denne boken, handler om relasjonen (biologisk) foreldre–barn, mens andre ganger er det et bredere fokus i form av omsorgspersoner. Sistnevnte kan inkludere steforelder/ bonusforeldre, ansatte i barnehager og skoler, slekt eller nettverksmedlemmer som er meget delaktige i barneomsorgen. I boken benyttes primært det vide ordet
omsorgsperson, mens foreldre benyttes der kunnskapen som presenteres, kun dreier seg om biologiske foreldre, og derfor ikke kan overføres til det vide begrepet omsorgspersoner.
Begrepet immigrant brukes i denne boken oftere enn ordet innvandrer. De to ordene benyttes i denne boken som synonymer, fordi en del personer kan ha negative konnotasjoner til sistnevnte ord.
BÅDE ET OPPSLAGSVERK OG EN LÆREBOK
Dette er tredje utgave av boken. Boken ble først lansert i 2010. I forkant var en delvis overlappende bok publisert i 2007 (Utredning av atferdsvansker, omsorgssvikt og mishandling). Boken Barn i risiko – skadelige omsorgssituasjoner ble raskt pensum i mange utdanninger ved mange universiteter og høyskoler og i kull med barnevernspedagog-, spesialpedagog-, barnehagelærer-, vernepleie-, sosionom- samt helsesykepleierutdanninger og flere mastergrader knyttet til psykososialt arbeid med barn, unge og familier, eller tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Da leses boken fra perm til perm. Boken leses også av mange som arbeider i praksisfeltet. Der benyttes den som et oppslagsverk, og leses sjelden fra perm til perm.
EN BOK BASERT PÅ FORSKNINGSBASERT KUNNSKAP
Teorier er produkter av sin tid og kulturen som de ble utviklet i. Noen av teoriene kan anvendes i nye tider og kulturer, andre er tyngre å benytte i dagens norske samfunn.
I de siste årene har mange universiteter i sine arbeidsavtaler med de vitenskapelig ansatte stilt krav om at de forplikter seg til forskningsbasert undervisning av studentene. Det betyr at formidling av teorier tones noe ned. I denne boken presenteres deler av flere teorier, men presentasjon av kvalitativt god empirisk forskning vektlegges. Også departementer og fagdirektorater påvirker universitets- og høyskolesektoren til å basere seg på forskningsbasert kunnskap fremfor teorier, personlige preferanser eller politisk ståsted, i profesjonsutdanninger innen helse-, sosialfag og pedagogikk.
Det er flere svakheter knyttet til å basere profesjonsutøvelse på forskningsbasert kunnskap:
• Omkring 80 prosent av forskningen på barn og familier er fra USA. En del av grunnforskningen er ofte overførbar til norske forhold, mens det er mer komplisert med overføring mellom land når det gjelder anvendt forskning.
• Forskningen som utføres i enkelte profesjoner i Norge, kan sies å være metodisk ensidig, i tillegg til at de ofte baseres på så små utvalg at funnene ikke kan generaliseres. Det kan lett bli anekdotisk forskning.
• Noen forskere forstår ikke begrensningene knyttet til egne studier, eller de ønsker ikke å nevne eller forholde seg til begrensningene knyttet til eget arbeid. Det betyr at funnene blir blåst opp når det gjelder betydning og generaliseringsmuligheter. Dermed kan de forlede leserne til en feilaktig oppfatning av soliditeten i studiene og tillegge funnene større betydning enn det som er riktig.
• Noen leser forskning som om den avdekker sannheten. De glemmer at all forskningsdesign har svakheter, kan ha målefeil, og at tolkningene som forskerne foretar, kan være feilaktige, tendensiøse eller begrensede. Derfor skal ikke fagfolk basere sin profesjonsutøvelse eller ta valg og beslutninger basert på én eller noen få studier. Det bør være flere studier som peker i samme retning, og som settes inn i helhetlige resonnementsrekker som får styre profesjonsutøvelse.
Empirisk forskning er klart mer «ferskvare» enn teorier. Utviklingstempoet i samfunnet er høyt. Derfor anses forskning som er 20 år eller eldre, som utgått på dato. Det høye idealet i evidensbasert forskning var såkalte RCT-studier.1 Da pedagogikken og sosialt arbeid skulle gå over fra å være teoristyrt eller preget av fagpersoners personlige standarder, til å bli evidensbasert, så problematiserte flere sentrale skikkelser at såkalte RCT-studier passet medisinsk forskning, ikke en del andre fag. Med årene har flere profesjonsgrupper innsett behovet for at faget har sin base i empirisk kunnskap. Direktorater, departementer og en del fagforeninger ser at det kan være god forskning selv om de ikke baseres på RCT-studier, slik som figuren under viser.
KONTEKST
forskningsbasert kunnskap
erfaringsbasert kunnskap
KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS
brukerkunnskap og brukermedvirkning
Figur 0.1 En anerkjent modell for hva som inngår som grunnlag i kunnskapsbasert praksis.
Det er et omfattende arbeid som kreves for å legge om praksisfeltet fra å være tydelig teoristyrt og preget av fagpersoners personlige preferanser, over til en faglig standard basert på empirisk forskning. Det er estimert at 85 prosent av forskningsresultater ikke formidles til
1 RCT står for «randomised controlled trial», altså randomiserte (tilfeldig) utvalg, funnene sett i lys av kontrollgrupper, der personene i sistnevnte gruppe enten får ingen eller andre former for behandling.
et bredt publikum, ei heller blir de tatt i bruk (Chalmers & Glasziou, 2009). Med andre ord er det et stort svinn, eller fremstilt på en annen måte: Forskning presenteres for et meget begrenset publikum. Kun omkring 14 prosent av forskning tas i bruk i praksisfeltet. Det går i gjennomsnitt 17 år fra forskningsfunn publiseres og til den lille andelen av dem tas i bruk i praksisfeltet (Green, 2008; 2014; Morris et al., 2011).
Forskningsdesignene har blitt bedre i løpet av de siste årene. Det har blant annet ført til mer solide studier av effekten (nytten) som ulike metoder (intervensjoner) har (Kraemer & Blasey, 2015). Det kan med andre ord ofte festes mer lit til de nyere fremfor flere av de eldre studiene av metodekvalitet på grunn av bedret forskningsmetodisk kvalitet.
Det er svært mange referanser i denne boken. Det er for å motvirke at fagfolk tar viktige valg på et for tynt kunnskapsgrunnlag. Majoriteten av referansene er utenlandske studier, men mange steder vises det også til norsk og skandinavisk forskning som gjennomgående sammenfaller med de øvrige forskningsresultatene. Det indikerer at man kan være litt tryggere når man anvender forskning fra ikke-skandinaviske land for norske forhold.
Den røde tråden i boken skapes av transaksjonsmodellen for barns utvikling. I tillegg presenteres teorier fra sosiologien, filosofien, medisinen og psykologien. Samlet sett gir boken leserne mange ulike teoretiske perspektiver, selv om det er empirisk forskning som er satt i høysetet.
Fagpersoner bærer det største ansvaret
INNHOLD
barne-/ungdomsperspektiv der fagfolk
reflektert og etisk bruk av sjekklisten
mye kreves for å oppfylle kriteriene?
KAPITTEL 3
av PTSD 75
Forhold som øker risikoen for utvikling av PTSD etter traumer
økt risiko for re-traumatisering
aktivering
og
Er det re-traumatiserende å snakke om det vonde og det vanskelige? ...................
«time-in»
Nasjonale mål for psykisk helseinnsats rettet mot barn 127
Hjelp for barn og unge med psykiske lidelser 127
Nasjonalt forløp ......................... 128
Tverrfaglig helsekartlegging av barn og ungdom som skal bo utenfor hjemmet ..... 128
Er det en skjevhet i hvilke barn som får hjelp? .................................. 129
Oppsummering ............................ 130
KAPITTEL 5
BARNS
Selvregulering 134
Begrepsavklaring 134
Tre stadier i utviklingen frem til selvregulering 134
Grunnlaget for selvregulering etableres tidlig i livet .............................. 135
Tre kvaliteter av selvregulering ............ 135
Stor betydning for barns psykiske og sosiale utvikling ......................... 135
Faktorer knyttet til barnet som påvirker utviklingen av selvreguleringsferdigheter. . . 136
Omsorg som hemmer barns utvikling av selvregulering ........................... 136
Omsorg som fremmer barns selvregulering 137
Hjelp til barn med svak selvregulering 137
Identitetsutvikling 138
Eriksons teori om identitetsutvikling 138
En rolleteoretisk tilnærming til identitetsutvikling 139
Marcias perspektiv på identitetsutvikling 141
Et narrativt perspektiv på identitetsutvikling ....................... 141
Et forhandlingsperspektiv på identitetsutvikling ....................... 142
En kort oppsummering av de fem perspektivene på identitet ................ 144
Ekstra krevende identitetsutvikling ........
betydelige
Den indre arbeidsmodellen har sterk påvirkning på barneomsorgen
Den indre arbeidsmodellen kan sperre for
Trygghetssirkelen – Circle of Security 176
Sentrale begreper i COS 177
Trygghetssirkelen 178
ABCD-modellen for tilknytning .............. 178
Samspillsmønstre viser relasjonskvalitet
og tilknytningsform ...................... 183
Tidlig etablert ........................... 183
Tilknytning til barnehageansatte .......... 184
Utvikling av tilknytninger ................... 184
En aktiv prosess .......................... 184
Care Index 185
Noe genetisk arv, men aller mest samspillserfaringer 186
Tilknytningsvariasjoner blant søsken 186
Stabiliteten i tilknytningene 186
Langvarige konsekvenser av tilknytningsformer 187
Tilknytningskvaliteten går over generasjoner .............................. 187
Engstelig–desorganisert tilknytning.......... 187
Indikasjoner på engstelig–desorganisert tilknytning .............................. 187
Hovedårsaker til utvikling av engstelig–desorganisert tilknytning ................. 188
Tre grupper av engstelig–desorganisert tilknytning 190
Konsekvensene av desorganisert tilknytning 191
Reaktiv tilknytningsforstyrrelse 192
Udiskriminerende vennlighet 193
Kartleggingsmetoder for barns tilknytning 193
Fremmed rom-prosedyren 193
Bruk av dukkehus ........................ 194
Å påbegynne en historie som barnet fullfører. .
Samtaler ................................ 194
Fagpersoners fortolkninger ............... 194
Å hjelpe barn som har utrygge tilknytningsformer ......................... 194
Å endre barns tilknytning handler om å endre foreldres omsorgskvalitet 195
Kjerneelementer i intensiv foreldreveiledning 195
Mange metoder for å hjelpe 196 Oppsummering 197
KAPITTEL 7
UTVIKLING AV RESILIENS, MESTRINGSSTRATEGIER OG SOSIALT ATTRIBUSJONSMØNSTER ...... 199
Resiliens .................................. 200
Begrepsavklaring ........................ 200
Positiv psykologi ......................... 201
En generell styrke å møte motgang med ... 201
Ingen personer er evigvarende eller
av mestringsstrategier
KAPITTEL 8
SEKSUALITET
Kalkulerende pleie 223
Gutters reaksjoner på menn som overgripere 224
Nettovergrep 225
Når lokalsamfunn rammes hardt ............. 227
«Tysfjord-saken» ......................... 227
«Bjugn-saken» ........................... 227
«Alvdal-saken» ........................... 228
Lærdom fra sakene i Alvdal, Bjugn og
Tysfjord ................................. 229
«Telford-saken» .......................... 230
Noen sentrale trekk ved seksuelle overgripere 230
Relasjon mellom krenker og offer 230
Et forsøk på å skape typologier av overgripere 230
Forekomsten av psykiske lidelser 231
Eksternalisering av ansvarsforhold 231
Pedofili 231
Hvorfor blir en del krenkede selv krenkere? ... 233
Oppveksthistorie ........................ 233
Fire forklaringer på at krenkede blir krenkere .. 234
Kvinner som begår seksuelle overgrep mot barn ...................................... 237
Forekomst .............................. 238
Karakteristika ved barna som utsettes for kvinnelige overgripere.
Karakteristika ved kvinnelige overgripere 238
Kvinners motiver for overgrepene 239
Kvinnelige overgriperes oppvekst og livssituasjon 240
Konsekvensene for barna 240
Seksuelt krenkende ungdom 240
Overgriperes kjønn 241
Å fortelle om og å anmelde seksuelle
overgrep ................................ 241
Alder på krenker og offer ................. 241
Antisosiale mer enn pedofile
personlighetstrekk .......................
Kjenner ofte til offeret ...................
Gjentagelsesfare .........................
Prognoser for ofrene .......................
Familieatmosfære, kommunikasjons- og samspillsform
Psykiske lidelser
Problemfylt sosial fungering
Tvil om egne omsorgsferdigheter ..........
Både en privatisering og «out-sourcing» av
Økt innsats og økt etterspørsel etter hjelp
versus fedres påvirkningsstyrke for
Noen vanlige forskjeller mellom mødre og fedre 269
Ønskelig med litt forskjell mellom foreldres barneomsorg ................... 269
Betydningen av hormonet oksytocin ....... 270
Familieterapi .............................. 270
Subsystem, system og suprasystem ........ 270
Symptombærer .......................... 270
Rollen som familiens sorte får ............. 271
Delegat ................................. 271
Fire prototyper av parrelasjoner 271
Bindingsfamilier 272
Pseudoharmoniske familier 272
Utstøtingsfamilier 272
Familiesystem-teoretisk forståelse av kommunikasjon 273
Definering av skadelig barneomsorg 273
Flere former for skadelig barneomsorg parallelt ................................... 274
Å anlegge brede fremfor smale undersøkelser ........................... 274
Prognosen .............................. 275
Sviktende omsorgskvalitet går over generasjoner ............................ 275
Samisk befolkning er overrepresentert i barnevernet 277
Vanskelig å enes om felles begrepsdefinisjoner 278
Fra oppdragelsesstiler til omsorgsdimensjoner 278
Forekomsten av de ulike oppdragelsesstiler 278
Syv hoveddimensjoner i barneomsorgen 279
Foreldrestress 283
Mentalisering .............................. 283
Begrepsinnhold .......................... 283
Refleksiv fungering og «theory of mind» .... 284
Mentaliseringsferdigheter fremfor mentaliseringsevne ...................... 285
Dynamisk fremfor statisk ................. 285
Å oppdage mentaliseringsvansker under svangerskapet ..................... 286
Ulikt utgangspunkt for å lære
å mentalisere 289
Påvirker forelder–barn-samspillet 290
Mentaliseringskvaliteter 291
Å beherske fem mentaliseringspoler 293
Mentaliseringskvaliteter ved psykiske lidelser 293
Eksplisitt versus implisitt mentalisering 294
Begrensninger ........................... 296
Sensitivitet i samspill som en «lakmustest» ............................ 297
Barns utvikling av mentaliseringskapasitet. . 297
Kartlegging via samtaler med omsorgspersoner ..........................
Å være tro mot metoden
Skåringsnøkler versus skjønnsmessige vurderinger 298
Et eksempel på en samtaleguide 298 Tolkningsdimensjoner
Bruk av genogram for å forstå sin familie og nær slekt ..................................
Familiehemmeligheter og familietemaer som fremmer eller hemmer
strukturelt kart
Hjelp til familier når de har samspills-/ kommunikasjonsvansker
og oppvekstreformen
Barn som har økt risiko for å utsettes for omsorgssvikt ..............................
Forklaringen på den økte utsattheten ......
Karakteristika ved foreldre som omsorgssvikter sine barn....................
om konsekvenser som omsorgssvikt
Generelt om tiltak ved omsorgssvikt
Tre spesifikke former for omsorgssvikt
Familier preget av multistress 325
Relativ fattigdom 326
Oppsummering 331
KAPITTEL 11
VOLD I NÆRE RELASJONER .............. 333
Mange former for familievold ............... 334
Fysisk partnervold .......................... 334
Forekomst .............................. 334
Det har vært en økning av gjensidig fysisk partnervold 335
Kvinner som utøver fysisk partnervold 335
Barna forskånes ikke for partnervolden 337
Teorier om årsaker til partnervold 337
Årsaksforhold og opprettholdende mekanismer 338
Johnsons typologi av partnervold 341
Mestringsstrategier ...................... 342
Starter tidlig i samlivet ................... 342
Høy risiko for flere former for vold i nære relasjoner ............................... 342
Bakgrunnsfaktorer hos kvinner som lever med fysisk partnervold ................... 343
Konsekvenser som partnervold har for barna ................................ 351
Kartlegging av partnervold 351
Hjelp ved fysisk partnervold 352
Fysisk familievold 353 Forekomst 353 Årsaksforhold 354 Vold mellom søsken 354
Konsekvenser som familievold generelt har for barna
av Klemetsrud-modellen ............. 362
Karakteristiske væremåter ................
tilsløring av vold ................. 363 Oppmerksomhet om konsekvensene av volden .................................. 364
To forslag til fremstillingsform ved mistanke om fysisk partnervold og familievold .........
Utarbeidelse av sikringsplaner 369
Hjelp til familier der det er voldsutøvelse 370 Passer én størrelse for alle? 370
Oppsummering 373
KAPITTEL 12
for fysisk barnemishandling ........
til fysisk barnemishandling ........
Går over generasjoner ....................
Konsekvensene av fysisk barnemishandling .. 381
Kan varme hos foreldrene dempe negative konsekvenser av fysisk barnemishandling? 385 Avdekking av fysisk barnemishandling
Konsekvenser for barna................... 355
Hjelp ved fysisk søskenvold ............... 356
Barns vold mot foreldre ..................... 356
Definisjon ............................... 356
Forekomst .............................. 357
Former og motiver for barns vold rettet mot foreldre 357
Årsaker 358
Konsekvenser denne voldsformen har for familien 358
Hjelp når barn er voldelige mot foreldre 358
Konsekvensene som oppdragervold har for barna ................................
Hjelp for å stoppe bruk av oppdragervold ... 391 Filleristing ................................. 394 Viktige forhold å sjekke ut ................ 394 Den mest utsatte aldersgruppen .......... 394 Krevende å bevise ........................ 394 Årsaker til filleristing .....................
Konsekvensene som filleristing kan ha for
Motiver som ligger bak MbP 398
Konsekvenser for barnet 398
Avdekking av MbP 399
Hjelp til omsorgspersoner som utsetter
barna for MbP ........................... 399
Tiltak ................................... 399
Æresrelatert vold ........................... 401
Begrepsavklaring ........................ 401
Hjelp til ofrene .......................... 401
Kjønnslemlestelse .......................... 401
Begrepsinnhold 402
Former for kjønnslemlestelse 402
Konsekvenser for barnet 403
Et norsk forbud mot kjønnslemlestelse 403
Tiltak mot kjønnslemlestelse 403
Oppsummering ............................ 405
KAPITTEL
13 EMOSJONELL BARNEMISHANDLING ..... 407
Emosjonell barnemishandling ............... 407
Begrepsinnhold ............................ 407
Forekomst ................................. 408
Utsatte grupper av barn .................... 409
Konsekvenser for barna 410
Kartlegging av emosjonell mishandling 410
Hjelp til familier ved emosjonell mishandling 411
Negativisme, fiendtlighet og emosjonell kulde 411
Begrepsinnhold 411
Årsaker 411
Konsekvensene for barna 411
Omfattende negativ sosial kontroll ........... 412
Begrepsinnhold .......................... 412
Spesielt risikoutsatte barn ................ 412
Vurderingsgrunnlaget .................... 413
Foreldre som har et langvarig og høyt konfliktnivå ................................ 413
Begrepsavklaring ........................ 413
Begrepsinnhold .......................... 413
Sentrale karakteristika ved høykonflikter 414
Konfliktdrivere 414
Woodins modell 418
Barnas strategier for å håndtere foreldrenes høye konfliktnivå 420
Flere former for alvorlige krenkelser parallelt i familier med høyt konfliktnivå 420
Konsekvenser som høykonflikt kan ha for barna ................................ 420
Kan foreldrenes barneomsorg forsterke eller dempe skadeomfanget av høykonfliktene? .. 421 Å innta et rolleperspektiv for å motvirke overgeneraliseringer ..................... 422 Kartlegging ............................. 425
Hjelp til høykonfliktfamilier
Går over generasjoner 430 Opptrer sjelden alene 431
Konsekvenser som parentifisering har
Kartlegging av om barn har en parentifisert
Tvangsekteskap, arrangerte ekteskap og
Hjelp
KAPITTEL 14
Diagnoser knyttet til spesielt høy risiko for skadelig barneomsorg 444
Depresjon 444
ADHD ................................... 449
Schizofreni, gjentatte psykoser og
bipolar lidelse ........................... 449
Personlighetsforstyrrelser ................ 452
Oppsummerende om konsekvenser som omsorgspersoners psykiske lidelser har for barna .................................. 459
Mødre har sterkere påvirkning enn fedre 459
Vanskene som barna oftest utvikler 459
Selvreguleringsvansker vises tidlig 460
Økt risiko for å utvikle psykiske lidelser 460
«Small for gestational age» 461
Økt risiko for traumatisering 461
Skolevansker 461
Betydelig bruk av helsetjenester. . . . . . . . . . . 461
Å føle seg alene om erfaringene ........... 462
En radikal lovbestemmelse som brukes lite .... 463
Kartlegging ................................ 464
Kunnskap fra fagfolk som kjenner foreldrene .............................. 464
Bruk av Global Assessment Functioning (GAF) ................................... 464
Hjelp til familier der omsorgspersoner har psykiske lidelser 465
Selvkritisk 465
Bedret psykisk helse og mentaliseringskapasitet kommer ikke alltid barna til gode 465
Flerfaglig og tverretatlig samarbeid 465
Oppfølging både av enkeltpersoner og
familien ................................. 466
Oppsummering ............................ 467
KAPITTEL 15
RUSMIDDELMISBRUK HOS UNGDOM
OG OMSORGSPERSONER ................ 469
Forekomst av rusmiddelmisbruk og definisjon av rusmiddelavhengighet ................... 470
Ulike typer av legale og illegale rusmidler 470
Bruk av illegale rusmidler 471
Flere helsemyndigheter anbefaler nullintak av alkohol 471
Alkoholkonsum og alkoholmisbruk 472
Røyking 473
Bruk av vanedannende legemidler 474
Bruk av illegale rusmidler 474
Lite kunnskap om rusbruk blant minoriteter .. 474
Det er ofte en underrapportering av rusbruk.. 474
Rusmiddelmisbruk som et spekter og kontinuitet ................................ 474
Endringer i ruseffekt med tiden .............. 474
Årsaker til rusmiddelmisbruk ................ 475
Et genetisk grunnlag for alkoholmisbruk. . . . 475
Psykiske lidelser som årsak til rusmiddelmisbruk 475
Personlighetstrekk som kan føre til rusmiddelmisbruk 477
Ikke ondartede somatiske smerter som trigger 477
Negative hendelser som fører til rusmiddelmisbruk
477
Pubertetstidspunktet har betydning ....... 477
Venners påvirkning av rusmiddelbruk ...... 477
Foreldres holdninger til rusbruk ............. 478
Negative somatiske helseeffekter. .
478
Økt risiko for å begå selvmord ............... 479
Karakteristika ved barneomsorgen ........... 479
En vedvarende bekymring hos barn som pårørende 480 Omsorgssvikt 480
Økt risiko for å utsettes for krenkelser og
seksuelle overgrep 481
Konsekvenser for barna 481
Føtalt aloholsyndrom (FAS) 482
Kartlegging av rusmiddelmisbruk 487
Forebygging mot utvikling av rusmiddelmisbruk .......................... 487
Hjelp til familier som preges av at én eller flere familiemedlemmer har rusmiddelmisbruk .... 488
Oppsummering ............................ 488
APPENDIKS 585
APPENDIKS 1
Seksuelle overgrep ......................... 586
APPENDIKS 2
Psykopati.................................. 588
APPENDIKS 3
Tilrettelagte avhør ved Statens barnehus ..... 590
APPENDIKS 4
Samtaleguide/spørsmål for barn i aldersspennet 4–7 år 592
APPENDIKS 5
Samtaleguide/spørsmålsforslag til barn i alderen 7–12 år ........................... 593
APPENDIKS 6
Samtaleguide/spørsmålsforslag til barn i alderen 12–18 år .......................... 595
APPENDIKS 7
De mest skadelige risikofaktorene og de mest virksomme beskyttelsesfaktorene 598
APPENDIKS 8
Samtaleguide/spørsmålsforslag for ungdom om deres indre arbeidsmodell 603
APPENDIKS 9
Samtaleguide/spørsmålsforslag til foreldre / primære omsorgspersoner .................. 606
APPENDIKS 10
Samtaleguide for vurdering av potensielle fosterforeldre .............................. 612
APPENDIKS 11
Samtaleguide utviklet for voksne som kan være utsatt for emosjonell mishandling, fysisk og materiell vold, partnervold, samt at parets bruk av problemløsningsstrategier kartlegges 619
APPENDIKS 12
Samtaleguide/spørsmålsforslag til ungdom om de er utsatt for fysisk vold, latent vold, vold mot kjæledyr, samt effekten som volden har på dem og deres bruk av mestringsstrategier .... 624
APPENDIKS 13
Samtaleguide/spørsmålsforslag til voksne som kan være utsatt for fysisk vold, emosjonell vold, latent vold, vold mot kjæledyr, bruk av gjensidig vold, effekten de opplever at volden har på dem, samt voldsutøverens bruk av mestringsstrategier 626
APPENDIKS 14
Samtaleguide/spørsmålsforslag til voldsutøver om oppfatningen av partner og familieliv 629
APPENDIKS 15
Samtaleguide/spørsmålsforslag til større barn og voksne for utarbeidelse av en sikringsplan ved nye voldsutøvelser ..................... 632
APPENDIKS 16
Samtaleguide/spørsmålsforslag som kan benyttes for å finne ut av om barn er utsatt for emosjonell mishandling 633
APPENDIKS 17
Samtaleguide/spørsmålsforslag knyttet til barns opplevelse av og kunnskap om foreldrenes konflikt, og effekten dette har for deres livskvalitet ........................... 636
APPENDIKS 18
Samtaleguide/spørsmålsforslag for å styrke eller svekke hypoteser om at barn er parentifisert ... 638
STIKKORD ............................... 639
Barn i risiko har siden den første utgaven ble utgitt i 2007 etablert seg som et standardverk innenfor barnevernsfeltet og som essensiell lesning for alle som jobber med barn, ungdom og familier hvor oppvekstbetingelsene og omsorgssituasjonene er svake eller skadelige.
I denne tredje utgaven, som er utvidet og omskrevet, er temaer som mishandling, vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt i ulike former fortsatt sentrale, men forfatteren har lagt til nye kapitler om blant annet traumer, barns sosiale liv, familieliv og foreldrefungering, emosjonell barnemishandling, og barn som vokser opp hos omsorgspersoner med psykiske lidelser. Ved å redegjøre for forekomst, uttrykk, årsaker, konsekvenser og ikke minst hvilken hjelp som kan gis, gir boken en samlet og oppdatert fremstilling av de ulike formene for skadelig barneomsorg.
Barn i risiko er den eneste i sitt slag i norsk sammenheng. Forfatteren tar pulsen på forskningsfronten, men gir også teoretiske innfallsvinkler til stoffet. Først og fremst er den imidlertid praksisnær: Med utgangspunkt i konkrete eksempler og vignetter, samt en rekke konkrete verktøy som for eksempel faktabokser, samtaleguider, spørsmålsbanker og sjekklister, er den et uvurderlig oppslagsverk for profesjonsutøvere innenfor en rekke virksomhetsområder. Eksempel er barneverntjenesten, skolehelsetjenesten, familievernkontor, psykisk helsevern og kriminalomsorgen. Den er også egnet som pensumlitteratur i et bredt spekter av helse- og sosialfaglige utdanninger, og vil gi studentene uvurderlig handlingskompetanse i en utfordrende fremtidig arbeidshverdag.
ØYVIND KVELLO er ansatt som professor ved Institutt for sosialt arbeid ved NTNU, og har eller har hatt bistillinger ved blant annet UiB, UiT, NORD, USN, HiM, RKBU og RVTS. Han har førstekompetanse i utviklingspsykologi og professorkompetanse innen sosialt arbeid, barnevern og spesialpedagogikk. Han har skrevet en rekke bøker og forskningsartikler, og bidratt i offentlige utdanninger og veiledere. Kvello har utdannet psykologer, barnevernspedagoger, sosionomer, spesialpedagoger, vernepleiere og helsesykepleiere ved flere utdanningsinstitusjoner i en årrekke, men er fortsatt knyttet til praksisfeltet som ansatt og veileder i kommunale barneverntjenester. ISBN 978-82-450-5354-8
