Barn i risiko, 3. utgave (9788245053548)

Page 1


Barn i risiko ØYVIND KVELLO

3. utgave

BARN I RISIKO

ØYVIND KVELLO

BARN I RISIKO

SKADELIGE

OMSORGSSITUASJONER

3.UTGAVE

Copyright © 2025 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved

1. utgave 2025 / 1. opplag 2025

ISBN: 978-82-450-5354-8

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget

Kunstverk på omslag: Kira Wager: Eiksmarka 1.2, 2016, olje på PVC (detalj) © Kira Wager / BONO 2024

Denne utgivelsen er fagfellevurdert.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51 5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00

e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifi serte trykkerier.

FORORD

Kjære leser,

Forrige utgave av Barn i risiko ble utgitt våren 2015. Det var på høy tid med en revidering av boken, fordi det har skjedd mye i de påfølgende årene. Det omfatter endringer i lovverk, statlige føringer og volumet av ny og kvalitativt god forskning knyttet til barn, familier og oppvekstmiljø.

Denne utgaven av boken er utgitt på et annet forlag enn de to foregående. Den er sterkt omarbeidet, og bør på sett og vis betraktes som en helt ny bok. Det er også nytt at boken etter hvert vil få et bind II, som vil handle om analyse av kompliserte barnevernssaker.

Boken er ikke bare en oppdatering på de siste 10 års forskningsfunn, men den er også lettere tilgjengelig enn de to foregående utgavene. Forhåpentligvis vil den være et nyttig oppslagsverk for praktikere. Studenter bør lese boken fra perm til perm om målet er oppdatert og solid kunnskap om barn som vokser opp med skadelig og grovt forsømmende omsorg. Det er per i dag ingen bøker nasjonalt eller internasjonalt som gir en slik forskningsbasert oppdatert og bred presentasjon av barn i risiko, i tillegg til å peke retning for handlingskompetanse.

Det ligger en gedigen arbeidsmengde bak denne revideringen! Jeg har ikke oversikt over den mengden av timer som er brukt av lesetimer på forskningslitteratur, ei heller hvor mange timer som har gått med til skrivingen. Det har vært nødvendig å ha en heiagjeng underveis: I årenes løp har mange fagpersoner, ansatte i universitets- og høyskolesektoren og studenter, gitt

konstruktive tilbakemeldinger på 2015-utgaven. I de siste årene har de etterspurt en revidering. Jeg takker hver og en av dere for all oppmuntring og de konstruktive tilbakemeldingene. Flere av dere vil se at jeg i denne utgaven har tatt hensyn til nær alle tilbakemeldingene.

Jeg vil spesielt takke alle barn og familier jeg har møtt i mine nær 35 år i praksisfeltet, for alt som dere har lært meg. Ikke minst har dere vært tålmodige med meg når jeg har famlet i hvordan jeg best kan forstå eller hjelpe. Kontakten med alle dere har inspirert meg til å søke kunnskap i et forsøk på stadig å bli faglig sterkere og klokere. Til dere alle: Dere har lært meg mye. Tusen takk for den spennende faglige reisen jeg har hatt – og ikke minst; overbærenheten dere har vist!

Jeg vil også takke forlagsredaktør Nikolai Fjeld for et effektivt og konstruktivt samarbeid, forlegger Arno Vigmostad for å sikre gode rammer, samt Anna Derén for å ha loset boken trygt gjennom produksjonslinjen. En stor takk til Kira Wager som har tillatt oss å utsmykke bokens forside med et av sine verk. Både motivet, koloritten og strukturen i maleriet passer ypperlig til boken. Mange takk!

Jeg håper at boken gir deg energi og nyttig faglig påfyll som kommer barn og familier til gode. Kjære leser, jeg ønsker deg en god lesing!

Saksvik, mars 2025 Øyvind Kvello

ORDVALG OG BEGREPSBRUK I BOKEN

Betegnelsen barn benyttes i denne boken i tråd med FNs barnekonvensjon, altså for aldersgruppen 0–18 år. Der det er behov for spesifiseringer for å formidle nyansert kunnskap, benyttes begreper som spedbarn-, småbarn-, barnehage-, barneskole- eller ungdomsalder. Spedbarnsalderen strekker seg fra fødsel og til den dagen barnet er 18 måneder, mens småbarnsalderen strekker seg fra 18 måneder og til den dagen barnet fyller 4 år. De to aldersinndelingene er i tråd med Verdens helseorganisasjon (World Health Organization; WHO). Begrepet ungdom strekker seg over årene 12–18. FN (De forente nasjoner, 2018) definerer begrepet unge til å strekke seg over årene 14–24. FN tar høyde for at forutsetningene i medlemslandene fører til at det angitte aldersspennet justeres noe.

Begrepene funksjonsnedsettelse, funksjonshemninger og funksjonsutfordringer brukes som synonymer i denne boken. Vekslingen begrepene imellom skyldes ønsket om språklig variasjon.

I boken benyttes begrepene fagpersoner, fagfolk, og noen få ganger profesjonelle. Disse tre ordene er synonymer i boken. Det veksles mellom disse ordene for å ivareta språklig variasjon.

Noe av kunnskapen som presenteres i denne boken, handler om relasjonen (biologisk) foreldre–barn, mens andre ganger er det et bredere fokus i form av omsorgspersoner. Sistnevnte kan inkludere steforelder/ bonusforeldre, ansatte i barnehager og skoler, slekt eller nettverksmedlemmer som er meget delaktige i barneomsorgen. I boken benyttes primært det vide ordet

omsorgsperson, mens foreldre benyttes der kunnskapen som presenteres, kun dreier seg om biologiske foreldre, og derfor ikke kan overføres til det vide begrepet omsorgspersoner.

Begrepet immigrant brukes i denne boken oftere enn ordet innvandrer. De to ordene benyttes i denne boken som synonymer, fordi en del personer kan ha negative konnotasjoner til sistnevnte ord.

BÅDE ET OPPSLAGSVERK OG EN LÆREBOK

Dette er tredje utgave av boken. Boken ble først lansert i 2010. I forkant var en delvis overlappende bok publisert i 2007 (Utredning av atferdsvansker, omsorgssvikt og mishandling). Boken Barn i risiko – skadelige omsorgssituasjoner ble raskt pensum i mange utdanninger ved mange universiteter og høyskoler og i kull med barnevernspedagog-, spesialpedagog-, barnehagelærer-, vernepleie-, sosionom- samt helsesykepleierutdanninger og flere mastergrader knyttet til psykososialt arbeid med barn, unge og familier, eller tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Da leses boken fra perm til perm. Boken leses også av mange som arbeider i praksisfeltet. Der benyttes den som et oppslagsverk, og leses sjelden fra perm til perm.

EN BOK BASERT PÅ FORSKNINGSBASERT KUNNSKAP

Teorier er produkter av sin tid og kulturen som de ble utviklet i. Noen av teoriene kan anvendes i nye tider og kulturer, andre er tyngre å benytte i dagens norske samfunn.

I de siste årene har mange universiteter i sine arbeidsavtaler med de vitenskapelig ansatte stilt krav om at de forplikter seg til forskningsbasert undervisning av studentene. Det betyr at formidling av teorier tones noe ned. I denne boken presenteres deler av flere teorier, men presentasjon av kvalitativt god empirisk forskning vektlegges. Også departementer og fagdirektorater påvirker universitets- og høyskolesektoren til å basere seg på forskningsbasert kunnskap fremfor teorier, personlige preferanser eller politisk ståsted, i profesjonsutdanninger innen helse-, sosialfag og pedagogikk.

Det er flere svakheter knyttet til å basere profesjonsutøvelse på forskningsbasert kunnskap:

• Omkring 80 prosent av forskningen på barn og familier er fra USA. En del av grunnforskningen er ofte overførbar til norske forhold, mens det er mer komplisert med overføring mellom land når det gjelder anvendt forskning.

• Forskningen som utføres i enkelte profesjoner i Norge, kan sies å være metodisk ensidig, i tillegg til at de ofte baseres på så små utvalg at funnene ikke kan generaliseres. Det kan lett bli anekdotisk forskning.

• Noen forskere forstår ikke begrensningene knyttet til egne studier, eller de ønsker ikke å nevne eller forholde seg til begrensningene knyttet til eget arbeid. Det betyr at funnene blir blåst opp når det gjelder betydning og generaliseringsmuligheter. Dermed kan de forlede leserne til en feilaktig oppfatning av soliditeten i studiene og tillegge funnene større betydning enn det som er riktig.

• Noen leser forskning som om den avdekker sannheten. De glemmer at all forskningsdesign har svakheter, kan ha målefeil, og at tolkningene som forskerne foretar, kan være feilaktige, tendensiøse eller begrensede. Derfor skal ikke fagfolk basere sin profesjonsutøvelse eller ta valg og beslutninger basert på én eller noen få studier. Det bør være flere studier som peker i samme retning, og som settes inn i helhetlige resonnementsrekker som får styre profesjonsutøvelse.

Empirisk forskning er klart mer «ferskvare» enn teorier. Utviklingstempoet i samfunnet er høyt. Derfor anses forskning som er 20 år eller eldre, som utgått på dato. Det høye idealet i evidensbasert forskning var såkalte RCT-studier.1 Da pedagogikken og sosialt arbeid skulle gå over fra å være teoristyrt eller preget av fagpersoners personlige standarder, til å bli evidensbasert, så problematiserte flere sentrale skikkelser at såkalte RCT-studier passet medisinsk forskning, ikke en del andre fag. Med årene har flere profesjonsgrupper innsett behovet for at faget har sin base i empirisk kunnskap. Direktorater, departementer og en del fagforeninger ser at det kan være god forskning selv om de ikke baseres på RCT-studier, slik som figuren under viser.

KONTEKST

forskningsbasert kunnskap

erfaringsbasert kunnskap

KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS

brukerkunnskap og brukermedvirkning

Figur 0.1 En anerkjent modell for hva som inngår som grunnlag i kunnskapsbasert praksis.

Det er et omfattende arbeid som kreves for å legge om praksisfeltet fra å være tydelig teoristyrt og preget av fagpersoners personlige preferanser, over til en faglig standard basert på empirisk forskning. Det er estimert at 85 prosent av forskningsresultater ikke formidles til

1 RCT står for «randomised controlled trial», altså randomiserte (tilfeldig) utvalg, funnene sett i lys av kontrollgrupper, der personene i sistnevnte gruppe enten får ingen eller andre former for behandling.

et bredt publikum, ei heller blir de tatt i bruk (Chalmers & Glasziou, 2009). Med andre ord er det et stort svinn, eller fremstilt på en annen måte: Forskning presenteres for et meget begrenset publikum. Kun omkring 14 prosent av forskning tas i bruk i praksisfeltet. Det går i gjennomsnitt 17 år fra forskningsfunn publiseres og til den lille andelen av dem tas i bruk i praksisfeltet (Green, 2008; 2014; Morris et al., 2011).

Forskningsdesignene har blitt bedre i løpet av de siste årene. Det har blant annet ført til mer solide studier av effekten (nytten) som ulike metoder (intervensjoner) har (Kraemer & Blasey, 2015). Det kan med andre ord ofte festes mer lit til de nyere fremfor flere av de eldre studiene av metodekvalitet på grunn av bedret forskningsmetodisk kvalitet.

Det er svært mange referanser i denne boken. Det er for å motvirke at fagfolk tar viktige valg på et for tynt kunnskapsgrunnlag. Majoriteten av referansene er utenlandske studier, men mange steder vises det også til norsk og skandinavisk forskning som gjennomgående sammenfaller med de øvrige forskningsresultatene. Det indikerer at man kan være litt tryggere når man anvender forskning fra ikke-skandinaviske land for norske forhold.

Den røde tråden i boken skapes av transaksjonsmodellen for barns utvikling. I tillegg presenteres teorier fra sosiologien, filosofien, medisinen og psykologien. Samlet sett gir boken leserne mange ulike teoretiske perspektiver, selv om det er empirisk forskning som er satt i høysetet.

Fagpersoner bærer det største ansvaret

INNHOLD

barne-/ungdomsperspektiv der fagfolk

reflektert og etisk bruk av sjekklisten

mye kreves for å oppfylle kriteriene?

KAPITTEL 3

av PTSD 75

Forhold som øker risikoen for utvikling av PTSD etter traumer

økt risiko for re-traumatisering

aktivering

og

Er det re-traumatiserende å snakke om det vonde og det vanskelige? ...................

«time-in»

Nasjonale mål for psykisk helseinnsats rettet mot barn 127

Hjelp for barn og unge med psykiske lidelser 127

Nasjonalt forløp ......................... 128

Tverrfaglig helsekartlegging av barn og ungdom som skal bo utenfor hjemmet ..... 128

Er det en skjevhet i hvilke barn som får hjelp? .................................. 129

Oppsummering ............................ 130

KAPITTEL 5

BARNS

Selvregulering 134

Begrepsavklaring 134

Tre stadier i utviklingen frem til selvregulering 134

Grunnlaget for selvregulering etableres tidlig i livet .............................. 135

Tre kvaliteter av selvregulering ............ 135

Stor betydning for barns psykiske og sosiale utvikling ......................... 135

Faktorer knyttet til barnet som påvirker utviklingen av selvreguleringsferdigheter. . . 136

Omsorg som hemmer barns utvikling av selvregulering ........................... 136

Omsorg som fremmer barns selvregulering 137

Hjelp til barn med svak selvregulering 137

Identitetsutvikling 138

Eriksons teori om identitetsutvikling 138

En rolleteoretisk tilnærming til identitetsutvikling 139

Marcias perspektiv på identitetsutvikling 141

Et narrativt perspektiv på identitetsutvikling ....................... 141

Et forhandlingsperspektiv på identitetsutvikling ....................... 142

En kort oppsummering av de fem perspektivene på identitet ................ 144

Ekstra krevende identitetsutvikling ........

betydelige

Den indre arbeidsmodellen har sterk påvirkning på barneomsorgen

Den indre arbeidsmodellen kan sperre for

Trygghetssirkelen – Circle of Security 176

Sentrale begreper i COS 177

Trygghetssirkelen 178

ABCD-modellen for tilknytning .............. 178

Samspillsmønstre viser relasjonskvalitet

og tilknytningsform ...................... 183

Tidlig etablert ........................... 183

Tilknytning til barnehageansatte .......... 184

Utvikling av tilknytninger ................... 184

En aktiv prosess .......................... 184

Care Index 185

Noe genetisk arv, men aller mest samspillserfaringer 186

Tilknytningsvariasjoner blant søsken 186

Stabiliteten i tilknytningene 186

Langvarige konsekvenser av tilknytningsformer 187

Tilknytningskvaliteten går over generasjoner .............................. 187

Engstelig–desorganisert tilknytning.......... 187

Indikasjoner på engstelig–desorganisert tilknytning .............................. 187

Hovedårsaker til utvikling av engstelig–desorganisert tilknytning ................. 188

Tre grupper av engstelig–desorganisert tilknytning 190

Konsekvensene av desorganisert tilknytning 191

Reaktiv tilknytningsforstyrrelse 192

Udiskriminerende vennlighet 193

Kartleggingsmetoder for barns tilknytning 193

Fremmed rom-prosedyren 193

Bruk av dukkehus ........................ 194

Å påbegynne en historie som barnet fullfører. .

Samtaler ................................ 194

Fagpersoners fortolkninger ............... 194

Å hjelpe barn som har utrygge tilknytningsformer ......................... 194

Å endre barns tilknytning handler om å endre foreldres omsorgskvalitet 195

Kjerneelementer i intensiv foreldreveiledning 195

Mange metoder for å hjelpe 196 Oppsummering 197

KAPITTEL 7

UTVIKLING AV RESILIENS, MESTRINGSSTRATEGIER OG SOSIALT ATTRIBUSJONSMØNSTER ...... 199

Resiliens .................................. 200

Begrepsavklaring ........................ 200

Positiv psykologi ......................... 201

En generell styrke å møte motgang med ... 201

Ingen personer er evigvarende eller

av mestringsstrategier

KAPITTEL 8

SEKSUALITET

Kalkulerende pleie 223

Gutters reaksjoner på menn som overgripere 224

Nettovergrep 225

Når lokalsamfunn rammes hardt ............. 227

«Tysfjord-saken» ......................... 227

«Bjugn-saken» ........................... 227

«Alvdal-saken» ........................... 228

Lærdom fra sakene i Alvdal, Bjugn og

Tysfjord ................................. 229

«Telford-saken» .......................... 230

Noen sentrale trekk ved seksuelle overgripere 230

Relasjon mellom krenker og offer 230

Et forsøk på å skape typologier av overgripere 230

Forekomsten av psykiske lidelser 231

Eksternalisering av ansvarsforhold 231

Pedofili 231

Hvorfor blir en del krenkede selv krenkere? ... 233

Oppveksthistorie ........................ 233

Fire forklaringer på at krenkede blir krenkere .. 234

Kvinner som begår seksuelle overgrep mot barn ...................................... 237

Forekomst .............................. 238

Karakteristika ved barna som utsettes for kvinnelige overgripere.

Karakteristika ved kvinnelige overgripere 238

Kvinners motiver for overgrepene 239

Kvinnelige overgriperes oppvekst og livssituasjon 240

Konsekvensene for barna 240

Seksuelt krenkende ungdom 240

Overgriperes kjønn 241

Å fortelle om og å anmelde seksuelle

overgrep ................................ 241

Alder på krenker og offer ................. 241

Antisosiale mer enn pedofile

personlighetstrekk .......................

Kjenner ofte til offeret ...................

Gjentagelsesfare .........................

Prognoser for ofrene .......................

Familieatmosfære, kommunikasjons- og samspillsform

Psykiske lidelser

Problemfylt sosial fungering

Tvil om egne omsorgsferdigheter ..........

Både en privatisering og «out-sourcing» av

Økt innsats og økt etterspørsel etter hjelp

versus fedres påvirkningsstyrke for

Noen vanlige forskjeller mellom mødre og fedre 269

Ønskelig med litt forskjell mellom foreldres barneomsorg ................... 269

Betydningen av hormonet oksytocin ....... 270

Familieterapi .............................. 270

Subsystem, system og suprasystem ........ 270

Symptombærer .......................... 270

Rollen som familiens sorte får ............. 271

Delegat ................................. 271

Fire prototyper av parrelasjoner 271

Bindingsfamilier 272

Pseudoharmoniske familier 272

Utstøtingsfamilier 272

Familiesystem-teoretisk forståelse av kommunikasjon 273

Definering av skadelig barneomsorg 273

Flere former for skadelig barneomsorg parallelt ................................... 274

Å anlegge brede fremfor smale undersøkelser ........................... 274

Prognosen .............................. 275

Sviktende omsorgskvalitet går over generasjoner ............................ 275

Samisk befolkning er overrepresentert i barnevernet 277

Vanskelig å enes om felles begrepsdefinisjoner 278

Fra oppdragelsesstiler til omsorgsdimensjoner 278

Forekomsten av de ulike oppdragelsesstiler 278

Syv hoveddimensjoner i barneomsorgen 279

Foreldrestress 283

Mentalisering .............................. 283

Begrepsinnhold .......................... 283

Refleksiv fungering og «theory of mind» .... 284

Mentaliseringsferdigheter fremfor mentaliseringsevne ...................... 285

Dynamisk fremfor statisk ................. 285

Å oppdage mentaliseringsvansker under svangerskapet ..................... 286

Ulikt utgangspunkt for å lære

å mentalisere 289

Påvirker forelder–barn-samspillet 290

Mentaliseringskvaliteter 291

Å beherske fem mentaliseringspoler 293

Mentaliseringskvaliteter ved psykiske lidelser 293

Eksplisitt versus implisitt mentalisering 294

Begrensninger ........................... 296

Sensitivitet i samspill som en «lakmustest» ............................ 297

Barns utvikling av mentaliseringskapasitet. . 297

Kartlegging via samtaler med omsorgspersoner ..........................

Å være tro mot metoden

Skåringsnøkler versus skjønnsmessige vurderinger 298

Et eksempel på en samtaleguide 298 Tolkningsdimensjoner

Bruk av genogram for å forstå sin familie og nær slekt ..................................

Familiehemmeligheter og familietemaer som fremmer eller hemmer

strukturelt kart

Hjelp til familier når de har samspills-/ kommunikasjonsvansker

og oppvekstreformen

Barn som har økt risiko for å utsettes for omsorgssvikt ..............................

Forklaringen på den økte utsattheten ......

Karakteristika ved foreldre som omsorgssvikter sine barn....................

om konsekvenser som omsorgssvikt

Generelt om tiltak ved omsorgssvikt

Tre spesifikke former for omsorgssvikt

Familier preget av multistress 325

Relativ fattigdom 326

Oppsummering 331

KAPITTEL 11

VOLD I NÆRE RELASJONER .............. 333

Mange former for familievold ............... 334

Fysisk partnervold .......................... 334

Forekomst .............................. 334

Det har vært en økning av gjensidig fysisk partnervold 335

Kvinner som utøver fysisk partnervold 335

Barna forskånes ikke for partnervolden 337

Teorier om årsaker til partnervold 337

Årsaksforhold og opprettholdende mekanismer 338

Johnsons typologi av partnervold 341

Mestringsstrategier ...................... 342

Starter tidlig i samlivet ................... 342

Høy risiko for flere former for vold i nære relasjoner ............................... 342

Bakgrunnsfaktorer hos kvinner som lever med fysisk partnervold ................... 343

Konsekvenser som partnervold har for barna ................................ 351

Kartlegging av partnervold 351

Hjelp ved fysisk partnervold 352

Fysisk familievold 353 Forekomst 353 Årsaksforhold 354 Vold mellom søsken 354

Konsekvenser som familievold generelt har for barna

av Klemetsrud-modellen ............. 362

Karakteristiske væremåter ................

tilsløring av vold ................. 363 Oppmerksomhet om konsekvensene av volden .................................. 364

To forslag til fremstillingsform ved mistanke om fysisk partnervold og familievold .........

Utarbeidelse av sikringsplaner 369

Hjelp til familier der det er voldsutøvelse 370 Passer én størrelse for alle? 370

Oppsummering 373

KAPITTEL 12

for fysisk barnemishandling ........

til fysisk barnemishandling ........

Går over generasjoner ....................

Konsekvensene av fysisk barnemishandling .. 381

Kan varme hos foreldrene dempe negative konsekvenser av fysisk barnemishandling? 385 Avdekking av fysisk barnemishandling

Konsekvenser for barna................... 355

Hjelp ved fysisk søskenvold ............... 356

Barns vold mot foreldre ..................... 356

Definisjon ............................... 356

Forekomst .............................. 357

Former og motiver for barns vold rettet mot foreldre 357

Årsaker 358

Konsekvenser denne voldsformen har for familien 358

Hjelp når barn er voldelige mot foreldre 358

Konsekvensene som oppdragervold har for barna ................................

Hjelp for å stoppe bruk av oppdragervold ... 391 Filleristing ................................. 394 Viktige forhold å sjekke ut ................ 394 Den mest utsatte aldersgruppen .......... 394 Krevende å bevise ........................ 394 Årsaker til filleristing .....................

Konsekvensene som filleristing kan ha for

Motiver som ligger bak MbP 398

Konsekvenser for barnet 398

Avdekking av MbP 399

Hjelp til omsorgspersoner som utsetter

barna for MbP ........................... 399

Tiltak ................................... 399

Æresrelatert vold ........................... 401

Begrepsavklaring ........................ 401

Hjelp til ofrene .......................... 401

Kjønnslemlestelse .......................... 401

Begrepsinnhold 402

Former for kjønnslemlestelse 402

Konsekvenser for barnet 403

Et norsk forbud mot kjønnslemlestelse 403

Tiltak mot kjønnslemlestelse 403

Oppsummering ............................ 405

KAPITTEL

13 EMOSJONELL BARNEMISHANDLING ..... 407

Emosjonell barnemishandling ............... 407

Begrepsinnhold ............................ 407

Forekomst ................................. 408

Utsatte grupper av barn .................... 409

Konsekvenser for barna 410

Kartlegging av emosjonell mishandling 410

Hjelp til familier ved emosjonell mishandling 411

Negativisme, fiendtlighet og emosjonell kulde 411

Begrepsinnhold 411

Årsaker 411

Konsekvensene for barna 411

Omfattende negativ sosial kontroll ........... 412

Begrepsinnhold .......................... 412

Spesielt risikoutsatte barn ................ 412

Vurderingsgrunnlaget .................... 413

Foreldre som har et langvarig og høyt konfliktnivå ................................ 413

Begrepsavklaring ........................ 413

Begrepsinnhold .......................... 413

Sentrale karakteristika ved høykonflikter 414

Konfliktdrivere 414

Woodins modell 418

Barnas strategier for å håndtere foreldrenes høye konfliktnivå 420

Flere former for alvorlige krenkelser parallelt i familier med høyt konfliktnivå 420

Konsekvenser som høykonflikt kan ha for barna ................................ 420

Kan foreldrenes barneomsorg forsterke eller dempe skadeomfanget av høykonfliktene? .. 421 Å innta et rolleperspektiv for å motvirke overgeneraliseringer ..................... 422 Kartlegging ............................. 425

Hjelp til høykonfliktfamilier

Går over generasjoner 430 Opptrer sjelden alene 431

Konsekvenser som parentifisering har

Kartlegging av om barn har en parentifisert

Tvangsekteskap, arrangerte ekteskap og

Hjelp

KAPITTEL 14

Diagnoser knyttet til spesielt høy risiko for skadelig barneomsorg 444

Depresjon 444

ADHD ................................... 449

Schizofreni, gjentatte psykoser og

bipolar lidelse ........................... 449

Personlighetsforstyrrelser ................ 452

Oppsummerende om konsekvenser som omsorgspersoners psykiske lidelser har for barna .................................. 459

Mødre har sterkere påvirkning enn fedre 459

Vanskene som barna oftest utvikler 459

Selvreguleringsvansker vises tidlig 460

Økt risiko for å utvikle psykiske lidelser 460

«Small for gestational age» 461

Økt risiko for traumatisering 461

Skolevansker 461

Betydelig bruk av helsetjenester. . . . . . . . . . . 461

Å føle seg alene om erfaringene ........... 462

En radikal lovbestemmelse som brukes lite .... 463

Kartlegging ................................ 464

Kunnskap fra fagfolk som kjenner foreldrene .............................. 464

Bruk av Global Assessment Functioning (GAF) ................................... 464

Hjelp til familier der omsorgspersoner har psykiske lidelser 465

Selvkritisk 465

Bedret psykisk helse og mentaliseringskapasitet kommer ikke alltid barna til gode 465

Flerfaglig og tverretatlig samarbeid 465

Oppfølging både av enkeltpersoner og

familien ................................. 466

Oppsummering ............................ 467

KAPITTEL 15

RUSMIDDELMISBRUK HOS UNGDOM

OG OMSORGSPERSONER ................ 469

Forekomst av rusmiddelmisbruk og definisjon av rusmiddelavhengighet ................... 470

Ulike typer av legale og illegale rusmidler 470

Bruk av illegale rusmidler 471

Flere helsemyndigheter anbefaler nullintak av alkohol 471

Alkoholkonsum og alkoholmisbruk 472

Røyking 473

Bruk av vanedannende legemidler 474

Bruk av illegale rusmidler 474

Lite kunnskap om rusbruk blant minoriteter .. 474

Det er ofte en underrapportering av rusbruk.. 474

Rusmiddelmisbruk som et spekter og kontinuitet ................................ 474

Endringer i ruseffekt med tiden .............. 474

Årsaker til rusmiddelmisbruk ................ 475

Et genetisk grunnlag for alkoholmisbruk. . . . 475

Psykiske lidelser som årsak til rusmiddelmisbruk 475

Personlighetstrekk som kan føre til rusmiddelmisbruk 477

Ikke ondartede somatiske smerter som trigger 477

Negative hendelser som fører til rusmiddelmisbruk

477

Pubertetstidspunktet har betydning ....... 477

Venners påvirkning av rusmiddelbruk ...... 477

Foreldres holdninger til rusbruk ............. 478

Negative somatiske helseeffekter. .

478

Økt risiko for å begå selvmord ............... 479

Karakteristika ved barneomsorgen ........... 479

En vedvarende bekymring hos barn som pårørende 480 Omsorgssvikt 480

Økt risiko for å utsettes for krenkelser og

seksuelle overgrep 481

Konsekvenser for barna 481

Føtalt aloholsyndrom (FAS) 482

Kartlegging av rusmiddelmisbruk 487

Forebygging mot utvikling av rusmiddelmisbruk .......................... 487

Hjelp til familier som preges av at én eller flere familiemedlemmer har rusmiddelmisbruk .... 488

Oppsummering ............................ 488

APPENDIKS 585

APPENDIKS 1

Seksuelle overgrep ......................... 586

APPENDIKS 2

Psykopati.................................. 588

APPENDIKS 3

Tilrettelagte avhør ved Statens barnehus ..... 590

APPENDIKS 4

Samtaleguide/spørsmål for barn i aldersspennet 4–7 år 592

APPENDIKS 5

Samtaleguide/spørsmålsforslag til barn i alderen 7–12 år ........................... 593

APPENDIKS 6

Samtaleguide/spørsmålsforslag til barn i alderen 12–18 år .......................... 595

APPENDIKS 7

De mest skadelige risikofaktorene og de mest virksomme beskyttelsesfaktorene 598

APPENDIKS 8

Samtaleguide/spørsmålsforslag for ungdom om deres indre arbeidsmodell 603

APPENDIKS 9

Samtaleguide/spørsmålsforslag til foreldre / primære omsorgspersoner .................. 606

APPENDIKS 10

Samtaleguide for vurdering av potensielle fosterforeldre .............................. 612

APPENDIKS 11

Samtaleguide utviklet for voksne som kan være utsatt for emosjonell mishandling, fysisk og materiell vold, partnervold, samt at parets bruk av problemløsningsstrategier kartlegges 619

APPENDIKS 12

Samtaleguide/spørsmålsforslag til ungdom om de er utsatt for fysisk vold, latent vold, vold mot kjæledyr, samt effekten som volden har på dem og deres bruk av mestringsstrategier .... 624

APPENDIKS 13

Samtaleguide/spørsmålsforslag til voksne som kan være utsatt for fysisk vold, emosjonell vold, latent vold, vold mot kjæledyr, bruk av gjensidig vold, effekten de opplever at volden har på dem, samt voldsutøverens bruk av mestringsstrategier 626

APPENDIKS 14

Samtaleguide/spørsmålsforslag til voldsutøver om oppfatningen av partner og familieliv 629

APPENDIKS 15

Samtaleguide/spørsmålsforslag til større barn og voksne for utarbeidelse av en sikringsplan ved nye voldsutøvelser ..................... 632

APPENDIKS 16

Samtaleguide/spørsmålsforslag som kan benyttes for å finne ut av om barn er utsatt for emosjonell mishandling 633

APPENDIKS 17

Samtaleguide/spørsmålsforslag knyttet til barns opplevelse av og kunnskap om foreldrenes konflikt, og effekten dette har for deres livskvalitet ........................... 636

APPENDIKS 18

Samtaleguide/spørsmålsforslag for å styrke eller svekke hypoteser om at barn er parentifisert ... 638

STIKKORD ............................... 639

Barn i risiko har siden den første utgaven ble utgitt i 2007 etablert seg som et standardverk innenfor barnevernsfeltet og som essensiell lesning for alle som jobber med barn, ungdom og familier hvor oppvekstbetingelsene og omsorgssituasjonene er svake eller skadelige.

I denne tredje utgaven, som er utvidet og omskrevet, er temaer som mishandling, vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt i ulike former fortsatt sentrale, men forfatteren har lagt til nye kapitler om blant annet traumer, barns sosiale liv, familieliv og foreldrefungering, emosjonell barnemishandling, og barn som vokser opp hos omsorgspersoner med psykiske lidelser. Ved å redegjøre for forekomst, uttrykk, årsaker, konsekvenser og ikke minst hvilken hjelp som kan gis, gir boken en samlet og oppdatert fremstilling av de ulike formene for skadelig barneomsorg.

Barn i risiko er den eneste i sitt slag i norsk sammenheng. Forfatteren tar pulsen på forskningsfronten, men gir også teoretiske innfallsvinkler til stoffet. Først og fremst er den imidlertid praksisnær: Med utgangspunkt i konkrete eksempler og vignetter, samt en rekke konkrete verktøy som for eksempel faktabokser, samtaleguider, spørsmålsbanker og sjekklister, er den et uvurderlig oppslagsverk for profesjonsutøvere innenfor en rekke virksomhetsområder. Eksempel er barneverntjenesten, skolehelsetjenesten, familievernkontor, psykisk helsevern og kriminalomsorgen. Den er også egnet som pensumlitteratur i et bredt spekter av helse- og sosialfaglige utdanninger, og vil gi studentene uvurderlig handlingskompetanse i en utfordrende fremtidig arbeidshverdag.

ØYVIND KVELLO er ansatt som professor ved Institutt for sosialt arbeid ved NTNU, og har eller har hatt bistillinger ved blant annet UiB, UiT, NORD, USN, HiM, RKBU og RVTS. Han har førstekompetanse i utviklingspsykologi og professorkompetanse innen sosialt arbeid, barnevern og spesialpedagogikk. Han har skrevet en rekke bøker og forskningsartikler, og bidratt i offentlige utdanninger og veiledere. Kvello har utdannet psykologer, barnevernspedagoger, sosionomer, spesialpedagoger, vernepleiere og helsesykepleiere ved flere utdanningsinstitusjoner i en årrekke, men er fortsatt knyttet til praksisfeltet som ansatt og veileder i kommunale barneverntjenester. ISBN 978-82-450-5354-8

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.