GENERELL DEL

Introduksjon Migranorsk alfa er et læreverk for minoritetsspråklige deltakere uten, eller med svake, lese- og skriveferdigheter. Disse deltakerne kommer til et samfunn hvor de møter skrift på nesten alle arenaer. De vil derfor ha et stort behov for, og umiddelbar nytte av, å mestre skriftspråket. Mange er nyankomne innvandrere med fluktbakgrunn. De vil ha behov for støtte og tilrettelegging i undervisningen og trenger læremidler som er spesialtilpasset deres forutsetninger og erfaringsbakgrunn. Samtidig trenger de å oppleve mestring i en ny og noen ganger overveldende skolesammenheng. Traumer, møte med et nytt land og et nytt system, og noen ganger tap av familie og nære relasjoner, gir mange av deltakerne ekstra utfordringer. Vi vet at traumer blant annet kan gi konsentrasjons- og hukommelsesproblemer (Skaaland, 2010, s. 14). På den annen side har deltakere uten skriveferdigheterofte effektive muntlige strategier og gode hukommelsesstrategier, og ofte er motivasjonen stor for å komme raskt i gang med opplæringen. Det å klare å holde denne motivasjonen ved like vil være en av nøklene til suksess. Vi vet at motivasjon er en viktig faktor for andrespråkslæring (Gujord, 2013, s. 23). Dette har vi lagt til rette for ved hele tiden å fokusere på stoff som skal være meningsfullt for deltakerne – stoff de umiddelbart kan ta i bruk i sitt eget liv. På denne måten vil deltakerne kunne se nytteverdien av den nye kunnskapen, og forhåpentligvis vil dette opprettholde motivasjonen og føre til videre læring.

Hovedmålsettingen med Migranorsk alfa er å gi deltakerne en tilpasset og motiverende opplæring som gir dem et godt muntlig grunnlag og gjør dem til funksjonelle lesere. For noen vil det innebære å mestre skriftspråket godt nok til å kunne være selvstendig i hverdagen, for eksempel å gå til legen uten tolk, ta imot beskjeder fra ansatte i barnehage og skole, osv. For andre vil det være startgropen til en videre utdanning i grunnskole og videregående skole. Som alle andre deltakere trenger også denne gruppa individuelle tilpasninger og tilrettelegging. Vi anbefaler at du som lærer er med på inntaks- og kartleggingssamtalene der det er mulig. Hvis dette av praktiske årsaker ikke er mulig, kan det være nyttig å ha en samtale med inntaksansvarlig. Du vil da få et bilde av deltakerens ferdigheter og bakgrunn, og kunne legge til rette for dette ved deltakerens kursstart.

Voksne innvandrere, og kanskje særlig voksne innvandrere uten lese- og skriveferdigheter, kan oppleve infantilisering i storsamfunnet. Dette oppfattes som stigmatiserende, og kan hindre deltakerne i å ta det nye språket i bruk på ukjente arenaer. Dette er deltakere som er nybegynnere i det norske språket; de er ikke nybegynnere i livet. De er voksne eller unge mennesker som alle er kompetente på sine ulike arenaer. Dette ressursperspektivet på deltakerne er viktig. Fokuser på deres medbrakte ressurser, deres livserfaringer og kunnskap ervervet gjennom et langt liv. Absolutt alle bringer med seg ressurser som kan synliggjøres og brukes i opplæringen. Utfordringen er å synliggjøre deltakernes ressurser både for dem selv og andre, og gjennom dette skape mestringsopplevelser og selvtillit.

Om Migranorsk alfa Det vil nesten alltid være ulike grader av skriftkyndighet i deltakergruppene. Noen av deltakerne vil ha skriveferdigheterpå et annet alfabet, mens for andre er dette første gang de lærer å ta i bruk et skriftspråk. Migranorsk alfa inneholder oppgaver på ulike nivåer for å kunne møte deltakerne der de er i sin innlæringsprosess. Målet er at Migranorsk alfa skal gi deltakerne grunnleggende

norskspråklig vokabular og begrepsforståelse samtidig som de får en tilpasset lese- og skriveopplæring for å bli funksjonelle lesere. Det er vårt ønske at filmene og oppgavene skal oppleves som relevante og gjenkjennelige for deltakerne – at de skal oppleve mestring underveis i læringsprosessen og selv se nytteverdien av den nye kunnskapen de tilegner seg, og umiddelbart kunne ta den i bruk. Dette er grunnen til at den muntlige og den skriftlige opplæringen begynner samtidig i dette verket. Mange deltakere er ivrige etter å komme i gang med det skriftlige arbeidet, og det er dette mange forbinder med det å gå på skole. Derfor har vi tatt det pedagogiske grepet å begynne skrivetreningen samtidig som den muntlige opplæringen for å holde motivasjonen oppe fra første stund. Men når det er sagt, er dette et valg du som lærer selv kan ta. Hvis du ønsker det, kan du begynne den muntlige opplæringen før den skriftlige. Læreverket er differensiert på en måte som gjør at hver enkelt lærer kan velge det han/hun synes er best for sin deltakergruppe.

Moduler og oppbygging Migranorsk alfa er bygget opp rundt 14 korte filmer som danner grunnlaget for ord- og begrepsinnlæringen. I filmene følger vi mor og sønn, Mona og Omar, gjennom hverdagen i Norge. Hver episode er bygget opp rundt et hovedtema, og har et bredt utvalg av digitale og muntlige oppgaver knyttet til seg. De digitale oppgavene spenner over fire ulike nivåer, slik at verket skal kunne brukes i nivådelte klasser. I tillegg hører det med temaoppgaver til alle episodene, for dem som ønsker å utvide ordforrådet knyttet til episodetemaet. Som et supplement til den digitale ressursen har vi også laget en skriftformingsbok på papir, slik at deltakerne kan øve på skriftforming. Skriftformingsboken kan brukes uavhengig av den digitale ressursen, men vi anbefaler å bruke dem sammen. Figuren viser oppbygningen av verket:

Oversikt

Filmer

BOKSTAVER (alfabetiseringsoppgaver)

LESE (oppgaver for begynnerlesere)

TEMA (vokabulartrening)

Lærerveiledningen med muntlige oppgaver og utskrivbare ressurser

Migr anorsk alf a

Fig. 1.

Digital ressurs

Skriftformingsbok

Filmene Det er i alt 14 episoder i denne lille «såpeserien» om Mona og Omar. Vi følger dem gjennom hverdagens utfordringer og gleder, og vi håper at tematikken i filmene vil oppleves relevant og virkelighetsnær for deltakerne. Handlingen i filmene foregår på kjente arenaer som butikk, skole, praksisplass, legekontor o.l. Vårt ønske er at filmene skal bidra til innblikk i det norske samfunnet og gi en utdypet kulturforståelse for nyankomne elever. De to hovedpersonene i filmene er innvandrere i Norge, men det kommer ikke fram hvilket land de kommer fra. Dette er et bevisst grep for at flest mulig av deltakerne skal kunne identifisere seg med hovedpersonene. Ved å ha to hovedpersoner – en voksen og en ungdom – håper vi at flest mulig av deltakerne skal kunne identifisere seg med en av dem. Skuespillerne i filmene snakker sakte og tydelig. For personer med norsk som førstespråk vil dette kanskje oppleves som stilisert, men for en ny deltaker som nettopp er ankommet landet og ikke kjenner til språket, vil dette være et av få steder han/hun møter et språk i et tempo som han/hun vil ha muligheten til å forstå.

Bruk av film i undervisningen Bruk av film i undervisningen åpner for en lang rekke læringsmuligheter, og er et godt utgangspunkt for dybdelæring da kunnskapen settes inn i en relevant og forståelig sammenheng. For det første gir filmene visuell støtte til å forstå ord og uttrykk. Dette vil være spesielt viktig for denne deltakergruppa som ikke ennå kan nyttiggjøre seg av skriftspråk i innlæringen. For det andre danner filmene og den felles filmopplevelsen en felles erfaringsbakgrunn som alle deltakerne, uavhengig av nivå, kan ta del i. Denne felles opplevelsen danner grunnlaget for innlæringen av den nye kunnskapen. Gruppa vil ha en felles referanseramme rundt de nye ordene, og dette vil gjøre det enklere både å samarbeide og forklare innholdet og bruken av de nye ordene.

De digitale oppgavene BOKSTAVER (alfabetiseringsoppgaver) Dette er en lese- og skrivetreningsmodul med for deltakere uten lese- og skriveferdigheter. Her står innlæring av grafemer og fonemer og forbindelsen mellom disse sentralt. Etter hvert vil deltakerne også øve på sammentrekning av lyder og å lytte ut stavelser, finne rimord, osv. I tillegg inneholder modulen tastaturtreningsoppgaver. Progresjonen er langsom, og det er mange oppgaver til hver lyd. Til hver episode hører det to bokstaver (med unntak av de lavfrekvente bokstavene i alfabetet). Hvor lenge hver enkelt gruppe eller deltaker jobber med hver lyd, er opp til læreren. Rekkefølgen på lydene er valgt ut fra både merkethet og frekvens i det norske språket, samt at det er lagt noe vekt på innholdet i episodene. Det er ingen tilfeldighet at navnene på karakterene er Mona og Omar. Dette er frekvente lyder som kommer tidlig i opplæringen.

LESE (oppgaver for nybegynnerlesere) Dette er digitale oppgaver for begynnerlesere. De er delt inn i 3 nivåer. Nivå 1 er hovedsakelig ordlæring, nivå 2 handler om ordene i bruk i setninger, og på nivå 3 møter deltakerne ord og setninger satt sammen til tekster i ulike sjangere.

Nivå 1 fokuserer på ord. Deltakerne møter kjernevokabularet fra episoden både som skrift, i bilder og gjennom lyd. Kjernevokabularet er alltid hentet fra episoden, og består av 10 substantiv og 5 verb. Substantivene blir presentert gjennom bilder, og verbene gjennom korte filmklipp. Oppgavetypene på nivå 1 er alltid like. Det vil si at oppgaveformen repeteres til hver episode. Målet er å skape trygghet, forutsigbarhet og med det mestring.

Nivå 2 bygger på vokabularet deltakerne jobber med på nivå 1. Men nå skal ordene brukes i setninger. De skal lytte til setninger, lese inn setninger og sette ordene i setningene sammen i riktig rekkefølge. I tillegg møter de noe grammatikk på dette nivået. Vi har valgt å bruke få fagord for å beskrive grammatikken. Vi bruker heller ord som «i dag» og «i går» for å beskrive for eksempel verbtider. Årsaken til dette er at nettoppgavene etter hvert i stor grad skal kunne gjennomføres selvstendig, uten mye forklaring fra læreren. På dette nivået vil deltakeren ofte kjenne igjen oppgavetypene, men noen oppgaver vil også være spesifikke for den enkelte episode.

Nivå 3 skal introdusere deltakerne for tekst. De vil kjenne igjen ord og setninger fra episoden de har sett, samt fra oppgavene på nivå 1 og 2. Først møter de en oppgave der forståelsen av innholdet står i fokus. Dette er en tradisjonell flervalgsoppgave. Videre skal de arbeide med en sammenhengende, uformell tekst: «Omars dagbok». Vi håper at «Omars dagbok» vil gjøre deltakerne bedre kjent med en av hovedkarakterene våre. Kanskje kan denne teksten treffe de unge voksne med gjenkjennelige tanker og uttrykksformer? I tillegg er det en skriftlig innsendingsoppgave på nivå 3. Til slutt har vi til noen episoder valgt å inkludere autentiske tekster av varierende vanskelighetsgrad. Disse vil også ligge i de muntlige oppgavene til episoden slik at alle deltakere, uansett nivå, får mulighet til å møte autentiske tekster.

TEMA (vokabulartrening) Disse oppgavene krever ingen lese- eller skriveferdigheter og kan brukes av alle deltakere uavhengig av nivå. Her kan deltakerne utvide vokabularet knyttet til episodens tema. Er for eksempel temaet for episoden klær, handler temaoppgavene knyttet til episoden kun om klær.

Muntligoppgaver De muntlige oppgavene består av ulike typer oppgaver eller aktiviteter for felles gjennomgang i gruppa, paroppgaver og individuelle oppgaver. Målet er at det skal være rikelig med materiale for læreren å velge fra. Ikke alle oppgavene vil passe til enhver deltakergruppe. Det er opp til den enkelte lærer å se an enkeltindividene, tiden som er til rådighet, plassen man har, og utstyret som er tilgjengelig. Selv om oppgavene i hovedsak er muntlige, vil mange av dem ha en skriftfremmende funksjon. Tanken er at hele gruppa skal kunne jobbe sammen med de muntlige oppgavene, uavhengig av nivå. Vi vet at det tar en stund før nye lesere kan bruke skrift som redskap

i språkopplæringen, og særlig gjelder dette deltakere med liten skolebakgrunn (Alver, 2013, s. 3). Derfor vil grammatikken alltid ligge i de muntlige oppgavene, i tillegg til at noe av det vil gå igjen i LESE-modulen. Tanken er at de muntlige oppgavene skal legge til rette for at deltakergruppa utvikler seg som et læringsfellesskap, samt at deltakerne i stor grad skal ta i bruk eget morsmål og egne ressurser i arbeidet med det nye stoffet. De muntlige oppgavene ligger vedlagt før bildebanken i denne lærerveiledningen.

Migranorsk alfa skriftformingsbok I tillegg til å lære å lese og skrive digitalt bør deltakerne også lære seg skriftforming for hånd. Derfor har vi laget en papirbok som lar deltakerne øve på skriftforming av store og små bokstaver, talltegn, skriveretning, blyantgrep og finmotorikk. Slik opparbeider de seg funksjonell håndskrift og forsterker innlæringen av forholdet mellom grafem og fonem gjennom finmotorisk trening. Skriftformingsboken inneholder tradisjonelle skriftformingsoppgaver, i tillegg til en egen del med filmsider. Filmsidene inneholder bilder fra alle episodene, og deltakeren kan velge om han/hun vil skrive fritekst eller bruke de ferdige setningene i boken. Bakerst i boken er det åpne sider som kan brukes til friskriving, for eksempel diktat, logg, samskrivingstekster o.l.

Nivåene Migranorsk alfa er en nivådelt ressurs. I dette ligger det at ressursen inneholder oppgaver på ulike nivåer som deltakerne (eller læreren på vegne av deltakeren) kan velge blant. Denne nivådelingen gjør at ressursen kan brukes i grupper med nivåsprik, og den ivaretar deltakernes ulike progresjon. Deltakerne skal ikke «gå glipp av noe» hvis de ikke gjør alle de skriftlige oppgavene; det viktigste stoffet ligger alltid i de muntlige oppgavene i tillegg. Det er viktig å merke seg at ikke alle deltakerne trenger å gjøre alle oppgavene på alle nivåene. Man kan lett bli overveldet av omfanget av ressursen hvis man tenker at de skal gjennom alt.

Tanken er at alle deltakere, uansett nivå, skal kunne jobbe sammen med de muntlige oppgavene. Deretter kan de gå over til å jobbe med digitale oppgaver som passer til deres nivå. På denne måten vil alle deltakerne møte oppgaver som passer for dem. La oss ta et eksempel:

Du skal jobbe med første episode: Omar. Du har satt av fire uker til å jobbe med dette. I gruppa di har du deltakere med ulik progresjon og ulik grad av skriftkyndighet.

Deltaker 1 har langsom progresjon og jobber med å knekke lesekoden. For han vil det holde å kun jobbe med bokstavoppgavene til episode 1 i den digitale ressursen.

Deltaker 2 har raskere progresjon og har noe lese- og skriveferdigheter på morsmålet. Han jobber seg raskt gjennom bokstavoppgavene til episoden, og kan begynne på nivå 1: leseoppgaver for begynnerlesere.

Deltaker 3 har lese- og skriveferdigheter på morsmålet, men er ukjent med de latinske bokstavene. Han lærer seg det latinske alfabetet raskt, og kan begynne på nivå 1 og gå videre til nivå 2 i samme periode. Kanskje kan vedkommende også gjøre noen av oppgavene på nivå 3.

Deltaker 4 kan lese og skrive og kan en del norsk, men går i samme gruppe som deltakere uten skriveferdigheter. Dette er realiteten på en del små læresteder som ikke har mulighet til å ha så mange ulike grupper. Han kan begynne på nivå 1 eller 2 og jobbe seg gjennom alle nivåene. (Det er viktig å presisere at nivå 3 er et avansert nivå, og ikke alle deltakerne vil ha nytte av å jobbe på dette nivået.)

Det kan også være en mulighet at klassen først jobber seg gjennom oppgavene på nivå 1 til alle episodene, og deretter begynner på første episode igjen for å jobbe seg gjennom nivå 2, både som repetisjon og for å bygge videre på det de lærte på nivå 1. Du som lærer må avgjøre hva som passer best for akkurat din gruppe.

Læreplaner Migranorsk alfa er utviklet for både voksne og ungdom. Verket bygger på læreplan i norsk for voksne innvandrere (2021) kompetansemålene for grunnopplæring i lesing og skriving, men vi har også tatt hensyn til målene fra Læreplan i grunnleggende norsk (NOR07-02) nivå 1. Den første lese- og skriveopplæringen vil være relativt lik for disse gruppene, og det er store likheter mellom de to læreplanene på de første nivåene. Begge læreplanene legger også vekt på å bruke medbrakt kompetanse, blant annet morsmålet, aktivt i læringen. I Migranorsk alfa er det lagt stor vekt på å bruke morsmålet for å styrke norskinnlæringen. Deltakerne skal blant annet gjenfortelle handlingen i episodene på morsmålet sitt. De skal ta opp nye ord på både morsmål og norsk på telefonen sin, og iblant skal de sitte sammen i språkgrupper (der dette er mulig).

Tverrfaglige temaer i læreplanene I Læreplan for voksne innvandrere (2021) er det to tverrfaglige temaer: Folkehelse og livsmestring og Demokrati og medborgerskap. I Læreplan for grunnleggende norsk for språklige minoriteter (NOR07-02) er også det tverrfaglige temaet Bærekraftig utvikling omtalt.

Folkehelse og livsmestring I begynneropplæringen vil dette tverrfaglige temaet innebære å lære det norske språket godt nok til å kunne ivareta seg selv og sine nærmeste og bli selvstendig i egen hverdag. Temaene og vokabularet i Migranorsk alfa er valgt ut fra et nytteperspektiv, slik at deltakerne så raskt som mulig skal oppnå en språklig selvstendighet. Jo mer språk deltakerne har, jo lettere blir det å uttrykke følelser, behov og ønsker. En viktig del av dette er å kunne snakke om egen helse, og å kunne benytte seg av tilbud om helsehjelp. Dette er helt konkret tatt opp ved å inkludere et legebesøk i en av episodene. Ikke bare får deltakerne øve på ord og fraser man bruker hos legen, men de ser hvordan et legekontor ser ut. De ser også hvordan dialogen med legen forløper, og hvordan legen undersøker Mona. Til flere av episodene hører det også med oppgaver hvor deltakerne skal lære norske ord for ulike følelser, og øve på å uttrykke hva de føler. Dette blir enkelt og konkret på et

begynnernivå, men det legger et grunnlag for senere å kunne bygge ut språket og samtidig øve seg på hvordan man uttrykker egne følelser.

Språket er også en døråpner inn i ulike sosiale fellesskap som er en viktig del av både folkehelse og livsmestring. I Migranorsk alfa er det lagt vekt på at deltakerne skal lære språk som raskt setter dem i stand til å delta i og ta initiativ til sosiale fellesskap. Dette vil være viktige arenaer for ikke bare språklæring, men også trivsel i en ny hverdag i et nytt land. Filmene viser ulike sosiale situasjoner og måter å invitere andre med på forskjellige aktiviteter. Det være seg kaffebesøk, kafébesøk eller være med å spille fotball. Gjennom dette ønsker vi å utruste deltakerne med språk og kulturkunnskap til ikke bare å kunne delta i, men også selv aktivt kunne skape sosiale fellesskap.

Demokrati og medborgerskap På samme måte som folkehelse og livsmestring vil dette tverrfaglige temaet i begynneropplæringen innebære å lære det norske språket for å kunne ta aktivt del i samfunnet. Språket er en essensiell del av det å kunne ta del i og videreutvikle demokratiet. Ved å legge et godt første grunnlag for videre språklæring ønsker vi at deltakerne skal bli språklig utrustet til å delta i diskusjoner og meningsbrytninger – at de skal kunne uttrykke sine egne meninger, og også kunne respondere på andres meninger. I tillegg vil Migranorsk alfa for mange deltakere være første steg på veien til utdanning og jobb. Vi ønsker å forberede deltakerne til dette gjennom å bli språklig selvstendige i hverdagen, samt øve opp evnen til å orientere seg i utdannings- og jobbtilbud. I tillegg ønsker vi at deltakerne selv skal reflektere over egne valg knyttet til utdanning og jobb.

Bærekraftig utvikling Det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling er ikke eksplisitt nevnt i Læreplanen for voksne (2021). I læreplanen for grunnleggende norsk (NOR07-02) handler temaet om at deltakerne skal utvikle språkferdighetene sine slik at de kan påvirke samfunnet gjennom språket. Det handler også om å bevisstgjøre deltakerne og gi dem ferdigheter til å påvirke. Igjen er språket nøkkelen. På dette begynnernivået vil språket være konkret, og eksemplene deretter. Vi har blant annet inkludert oppgaver og vokabular om kildesortering. Hvordan fungerer kildesorteringen i deltakernes hjemkommune, og hvordan kan de selv orientere seg om dette? Dette er et eksempel på en konkret oppgave om dette temaet på et begynnernivå som søker å både opplyse og selvstendiggjøre deltakeren. Etter hvert som deltakerne utvider vokabularet sitt, kan dere legge opp til diskusjoner om hvorfor det er slik, hva man selv kan gjøre, hva er den enkeltes ansvar, osv.

Kjerneelementer og språklæringsstrategier Målet med Migranorsk alfa er kort oppsummert å øke deltakernes kompetanse. I læreplanen i norsk for voksne innvandrere (Hk.dir. 2021, Om faget) defineres kompetanse som «det å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer å forstå og ha evne til refleksjon

og kritisk tenkning». Vi har forsøkt å møte kompetansebegrepet i læreplanen ved å legge opp til å bruke varierte læringsstrategier. Deltakere uten skriftkyndighet lærer et nytt språk samtidig som de lærer å lese og skrive. I tillegg skal de «lære å lære». Det er derfor variasjon blir ekstra viktig i dette arbeidet.

Hva er en språklæringsstrategi? Læring skjer på mange ulike måter. Ser du på ditt eget liv, har du sikkert kommet fram til noen studieteknikker som du vet har best effekt for nettopp deg. Kanskje du husker best det du har blitt fortalt? Tenker du i bilder? Er du en som må lese og notere og repetere for å memorere innhold? Vi er alle forskjellige. Det er derfor klasseromsundervisning er så krevende. For hvordan skal du til enhver tid kunne velge læringsmetoder som treffer alle de unike deltakere du har foran deg? Løsningen er selvfølgelig sammensatt. Løsning 1: variasjon. Ved å bruke forskjellige metoder i løpet av en økt er sjansen større for å «treffe» deltakerne. Migranorsk alfa skal fremme nettopp variasjon. Vi håper at deltakeren vil oppleve dette som motiverende, samtidig som det bidrar til løsning nr. 2: å sette deltakerne i stand til selv å vurdere egnet strategi i framtiden. Ved å gjøre deltakerne oppmerksomme på de ulike måtene å arbeide på, og aktivt oppfordre dem til å evaluere egen framgang, vil de få en kompetanse de vil ha nytte av ikke bare i utdanningsløpet, men også i andre deler av livet. For å bidra til dette har vi blant annet inkludert en refleksjonsdel i episodeavslutningen til hver episode. Dette er i tråd med kjerneelementet «språklæringsstrategier» i Læreplanen for voksne innvandrere (2021) hvor det står at deltakerne skal bruke varierte strategier for å lære og prøve ut språk i ulike sammenhenger og i et livslangt perspektiv.

Aktivering av eksisterende ressurser En nyttig språklæringsstrategi er å trekke veksler på flerspråklige og flerkulturelle ressurser som allerede finnes hos deltakeren og i gruppa (Hkdir.2021). Det kan være lett å være raskt ute med å peke på deltakernes feil og mangler, eller «deres potensial for vekst». Det er ikke alltid like lett å anerkjenne hva deltakerne allerede kan, og spille videre på det. Men en slik anerkjennelse er nyttig av minst to årsaker: Å stimulere deres førstespråk er avgjørende for språklig og kulturell identitet, og samtidig støtter det opp om utviklingen av målspråket. Rent praktisk betyr dette at ressursen har en del oppgaver der deltakerne blir oppfordret til å bruke morsmålet sitt aktivt. Og noen ganger kan læreren, hvis han ønsker det, sette sammen språkgrupper med likelydende språk.

Digitale verktøy Bruk av digitale verktøy er både et middel til å lære språket og et mål i seg selv. Gjennom å bruke Migranorsk alfa vil deltakerne i stor grad tilegne seg det nye språket gjennom digitale hjelpemidler som PC, nettbrett og telefon. Samtidig bidrar dette til deres digitale kompetanse.

Bruken av digitale verktøy gjør oss i stand til å gi deltakerne raske tilbakemeldinger. I Læreplan i norsk for voksne innvandrere (2021) framheves bruken av digital teknologi som en

språklæringsstrategi. Det står at deltakerne skal kunne «støtte seg på digital teknologi» (Hkdir.2021, språklæringsstrategier). I tillegg til den digitale delen av verket har vi i de muntlige oppgavene inkludert en oppgavetype som lærer deltakerne å søke etter relevant informasjon på nettet. Disse oppgavene er relatert til episodens tema og deltakernes egne liv. Disse finner du som regel sist i oppgavesettet. Vi oppfordrer i tillegg deltakerne til å bruke sin egen mobil som et læringsverktøy, blant annet ved å ta opp en læringslogg over hva de har lært, ved å spille inn nye ord på norsk og morsmål, og ved innlæring av nye lyder. På denne måten blir deltakerne bevisste på hvordan de kan bruke telefonen som et læringsverktøy. De aller fleste deltakere har en telefon, og dette er et digitalt verktøy som de fleste mestrer i større eller mindre grad.

Ordfokus og fraseinnlæring Det finnes mange måter å lære språk på. Noen benytter såkalt fraseinnlæring, der setninger pugges som en helhet. Andre mener det er best å starte med enkeltord, mens andre igjen vil legge grammatiske strukturer til grunn. I dette læreverket finner du en god blanding av disse. Vi starter med ordlæring. I oppgavene vil du til hvert filmavsnitt møte et «kjernevokabular» knyttet til episoden. Kjernevokabularet vil dukke opp i ulike former i det videre arbeidet. Ordlæring er sammensatt. Ordet må repeteres på mange ulike måter, og over tid. Og når kan en deltaker egentlig sies å ha lært et ord? Anne Golden anvender fire «nivåer» av ordkunnskap: ordets formelle side (hvordan det ser ut/staves), syntaks (hvordan ordet fungerer i en setning), den semantiske siden (hva ordet betyr), og til sist: pragmatisk kunnskap (hvordan ordet benyttes i sosiale sammenhenger) (Golden, 2014, s. 70). Fraseinnlæring som læringsstrategi finner du hovedsakelig i de muntlige oppgavene. Her øver deltakerne sammen, i par og i grupper, på enkle utsagn. Det er utsagn av typen «jeg liker/liker ikke», «jeg heter», «jeg kommer fra» og andre frekvente fraser. Bruk gjerne disse arbeidsmåtene til innlæring av andre fraser også.

Repetisjon Oppgavene er lagt opp slik at kjernevokabularet gjentas mange steder og på ulike måter. Denne formen for «skjult» repetisjon øker sjansen for at det nye ordet fester seg. I tillegg til hvor ofte den nye kunnskapen blir repetert, er det flere andre faktorer som spiller inn på hukommelsen. Både motivasjon og forståelse spiller en stor rolle. Deltakerne må selv ønske å lære, altså se nytten av språket, og de må forstå ordene de repeterer. Å repetere uforståelige gloser kan oppleves som meningsløst. Så selv om kjernevokabularet repeteres, må forståelsen være på plass aller først. Det håper vi filmepisodene og den felles gjennomgang i klassen skal bidra til.

Relatere til egne liv Å knytte den nye kunnskapen til eget liv er en viktig læringsstrategi. Dette gjør den nye kunnskapen relevant samtidig som det bevisstgjør deltakeren på hvordan han kan benytte kunnskapen. Slik blir det lettere å huske den nye kunnskapen. Først blir deltakerne introdusert for det nye stoffet gjennom film og oppgaver. Deretter skal de knytte den nye kunnskapen til sitt eget liv for

å internalisere den. Handlingen i filmene er lagt opp på en slik måte at den skal være relevant og gjenkjennelig for deltakerne. Mange vil møte de samme situasjonene i sitt eget liv.

Lytte Når små barn lærer å snakke, blir de eksponert for språket i store deler av dagen. Men for våre deltakere er ikke norsk førstespråket, og dermed mangler de den naturlige eksponeringen små barn får. For å bøte på dette er de aller fleste oppgavene i den digitale ressursen med lydstøtte. I tillegg vil deltakerne få lyttetrening av å se på filmene. Filmene vil tilby en visuell kontekst rundt lyttingen, som vil støtte opp under forståelsen.

Og gjenta «Spill inn»-funksjonen i de digitale oppgavene er et nyttig verktøy for språklæring. Her hører deltakeren sin egen stemme. Det er også lydinnsendingsoppgaver der deltakeren kan sende inn lyd til læreren og få muntlig tilbakemelding fra læreren på samme sted. Flere av muntligoppgavene oppfordrer også til gjentakelse – alene og i kor.

Visuelle stimuli Ved å kombinere film, bilder, tekst og lyd, såkalt multimedial læring, øker læringsutbyttet for deltakerne (Mayer, 2005, s. 1). Visuelle hjelpemidler, som filmepisodene, skal både stimulere sansene og vekke følelser hos seerne. Ved å studere levende bilder trekkes vi inn i en verden utenfor vår egen. Målet er at filmen skal oppleves som både meningsfull, gjenkjennbar, motiverende og stimulerende. Den visuelle støtten er i tillegg viktig som kompensasjon for den klassiske «lærebokteksten» som vil være vanskelig tilgjengelig for denne deltakergruppa.

Vi vet også at ulike deltakere har ulike læringsstiler. Ved å legge opp til at læringen foregår gjennom flere ulike sanser, øker vi sjansen for å «treffe» de ulike deltakerne med undervisningen. For denne deltakergruppa vil det være nyttig å ha visuell støtte tilgjengelig i klasserommet. Vi anbefaler derfor å skrive ut bokstavplansjene som ligger vedlagt, og henge dem opp i klasserommet. Laminer dem gjerne, så varer de lenger. De fleste bokstavplansjer på markedet er utformet for barn som lærer å lese og skrive på morsmålet sitt, og de vil ha et barnlig preg. De inneholder også illustrasjoner som skal hjelpe barnet å koble lyden til et kjent ord. For våre deltakere vil ikke denne typen illustrasjoner fungere på samme måte. Et bilde av et eple vil ikke automatisk assosieres med bokstaven e, selv om de kanskje har lært at det heter eple på norsk. Den første assosiasjonen vil antagelig være til ordet på morsmålet, som i de fleste tilfeller vil begynne med en annen lyd. Derfor har vi valgt å la bokstavplansjene være uten illustrasjoner. Hvis dere ønsker, kan deltakerne selv tegne (eller skrive hvis det er noen som allerede mestrer det) en ting som på morsmålet begynner med lyden, for eksempel på sidene for skriftforming i arbeidsboken. Dette kan fungere som en liten mental huskelapp for hvilken lyd grafemet representerer. Husk imidlertid at ikke alle lyder er like på ulike språk. En t-lyd på norsk er ikke nødvendigvis lik en t-lyd på arabisk, osv.

Det er også laget en klasseromsplakat med oversikt over de ulike bokstavene markert med sporing for korrekt skriveretning. Denne kan kjøpes på Fagbokforlagets nettside www.fagbokforlaget. no. Vi anbefaler å henge opp plakaten som en visuell støtte til skriftformingen i klasserommet. På baksiden av plakaten er det trykket et språkspill med bilde av ulike typer skolemateriell som ikke krever skriveferdigheter for å spilles. Reglene i spillet er opp til læreren eller deltakerne selv. Man kan enten si navnet på tingen man lander på, skrive ordet, bøye ordet, bruke ordet i en setning e.l.

Samhandling Samhandling er en nyttig strategi for språklæring fordi det øker det samlede læringspotensialet når flere kan bidra. Læreplan i norsk for voksne innvandrere (2021) definerer samhandling i en språklæringssituasjon som kommunikasjonssituasjoner der to eller flere parter må samarbeide språklig for å forstå hverandre og skape felles mening (Hkdir. 2021, kjerneelementer).

Samhandlingssituasjonene i Migranorsk alfa er både skriftlige, muntlige og digitale. I tillegg er ulike samhandlingssituasjoner fra hverdagslivet modellert gjennom filmene. Blant de muntlige oppgavene er det mange oppgaver som krever at deltakerne samarbeider, enten i par, grupper eller som hel klasse. Det er også samskrivingsoppgaver, som er en oppgave som kombinerer muntlig og skriftlig samarbeid. Disse læringsaktivitetene vil forhåpentligvis gi deltakerne økt bevissthet om hvordan det å samarbeide kan øke læringsutbyttet, og at det å lære ikke er en individuell prosess.

Mediering Ved å gjenfortelle og videreformidle innhold (enten på norsk eller morsmål), diskutere og jobbe med innholdet i filmene felles vil medieringen naturlig finne sted. I kompetansepakkene til læreplanene står det følgende: Mediering er en formidlingsaktivitet, men mediering omfatter også samspillet som oppstår når vi samhandler med andre og utvikler felles forståelse. (Hkdir.,2021, mediering) Dette tilrettelegger Migranorsk alfa for gjennom samarbeid både på tvers av og innad i ulike språkgrupper. Her får deltakerne øvd seg på å videreformidle innhold på ulike måter. Det å videreformidle innholdet i filmene gjennom skriftlige og muntlige aktiviteter vil også være en form for mediering, der deltakerne veksler mellom ulike ferdigheter i det reseptive og produktive arbeidet med stoffet.

Resepsjon Gjennom filmene presenteres innholdet både visuelt og auditivt, og dette gjør at deltakernes resepsjon av stoffet blir stimulert og styrket på flere måter samtidig. Det er også lese- og lytteoppgaver knyttet til hver episode, og det er utstrakt bruk av lydstøtte i den digitale modulen. På denne måten ønsker vi å styrke deltakernes reseptive ferdigheter på ulike måter, og gjennom dette legge til rette for økt læringsutbytte. Et utvidet resepsjonsbegrep vil inkludere all informasjon deltakeren mottar i læringssituasjonene. Dermed vil all samhandling i klasserommet og alle samarbeidsoppgaver også være viktig for deltakerens resepsjon. Det å tolke kroppsspråk, tonefall, ordvalg o.l. vil også være en del av resepsjonen. Dette er mer abstrakte fenomener som er vanskelig å adressere ved hjelp

av språk så tidlig i opplæringsprosessen, men det er like fullt viktig for vellykket kommunikasjon. Vi håper filmene og samarbeidsoppgavene i klasserommene kan legge til rette for at deltakerne kan øve på dette.

Produksjon Migranorsk alfa legger til rette for at deltakerne skal produsere språk både muntlig og skriftlig, på papir og digitalt. Det skiller seg fra en del andre læreverk for denne deltakergruppa ved at det skriftlige arbeidet begynner samtidig som det muntlige. Vi ønsker å sette deltakerne i stand til å produsere språk både skriftlig og muntlig, og at de skal kunne veksle mellom ulike hjelpemidler. Ved å bruke filmene som språkmodeller håper vi at deltakerne skal kunne produsere språk som er meningsfullt for dem selv tidlig i opplæringsløpet, og på denne måten oppleve mestring og motivasjon. (Som før nevnt: Det er ikke noe i veien for at du som lærer velger å begynne den muntlige opplæringen før den skriftlige. Dere kan jobbe dere gjennom ressursen ved å bruke filmene og de muntlige oppgavene. I neste runde kan dere begynne å jobbe med de skriftlige oppgavene.)

Referanseliste:

Alver, V.R. (2013). Metodisk veiledning Lese- og skriveopplæring. Kompetanse Norge. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (2021a). Læreplan i norsk for voksne innvandrere. Hentet fra: https://www.kompetansenorge.no/Norsk-og-samfunnskunnskap/Lareplan/lareplan-i-norskfor-voksne-innvandrere/ Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (2021b). Kompetansepakker til læreplaner i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Hentet fra: https://kompetansepakker.hkdir.no/norsk/dennye-lareplanen/mediering/ Golden, A. (2014). Ordforråd, ordbruk og ordlæring. Gyldendal Norsk Forlag AS. Gujord, A.-K. H. (2013). Individuelle skilnadar i andrespråkslæringa: Om status og trendar i forskinga.

NOA – Norsk Som andrespråk, 29(2). Hentet fra http://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/843 Mayer, R.A. (2005). The Cambridge Handbook of Multimedia Learning. Cambridge University Press. Skaaland, A.H.B. (2010). I Gråsonen mellom skole og helse i undervisningen av voksne traumatiserte flyktninger [Masteroppgave]. Universitetet i Agder.