METODISK DEL

Tidsaspekt Du velger selv hvor lang tid du vil bruke på hver bokstav; vi anbefaler at du minimum bruker en uke på en bokstav. I mange tilfeller vil det også være nyttig å bruke lengre tid. Det er mye som skal læres. Grupper med unge deltakere lærer ofte raskere enn eldre, så her må du velge ut fra hva som passer for din gruppe. Til hver episode hører det med to bokstaver. Et tips er å ha ukas/periodens bokstav. Skriv ut bokstavplansjen med ukas bokstav i A3 og heng den opp i klasserommet. Skriv eller tegn en liste med ord som inneholder bokstaven, og heng opp under bokstaven. På denne måten vil deltakerne hele tiden ha visuell støtte, og jo flere ganger de ser bokstaven sammen med ordene og bildene, jo bedre vil de huske det.

Forslag til hvordan du kan jobbe med episodene Nedenfor følger forslag til hvordan du kan jobbe med episodene. Dette er kun forslag, og det er opp til deg hvordan du ønsker å legge opp undervisningen.

Innledende arbeid med episoden

1: Aktiver forkunnskaper: Hvilke ord og situasjoner i episoden er kjente for deltakerne allerede? 2: Se episoden sammen. 3: Samtal om episoden: gjenfortelling av lærer eller deltakere, åpne for spørsmål. 4: Gjennomgå episodens kjernevokabular ved hjelp av bildene i bildebanken i denne lærerveiledningen (ligger til slutt i dokumentet) og vis klipp fra filmene. 5: Gjennomgå kjernevokabularets uttale. Klapp stavelser og stav ordet. Læreren avgjør om alle de 15 ordene skal gjennomgås med en gang, eller om det er hensiktsmessig å dele det opp. 6: Se episoden på nytt, men denne gangen kan dere stoppe opp når de nye ordene nevnes. Lytt, gjenta og snakk om hvordan ordet brukes i setningen og i sammenhengen. 7: Støtte fra morsmål: Gjenfortell innholdet i episoden. (Dersom det er flere i klassen med samme morsmål, kan disse snakke sammen; hvis ikke: Spill inn lyd på mobilen.) 8: Jobb med episodens muntlige oppgaver. Du finner gruppeoppgaver, paroppgaver og praktiske oppgaver som er knyttet til innholdet i episoden. 9: Skriftformingsboka: Dersom det er en gruppe uten skriveferdigheter, kan episodens bokstaver introduseres i fellesskap. Deltakerne jobber deretter med bokstavsidene. 10: Skriftformingsboka: Filmsidene kan entes brukes som felles arbeid i gruppa eller individuelt, til friskriving eller til avskrift. 11: De digitale oppgavene til episoden: Disse kan gjennomgås felles på storskjerm i klassen, eller deltakerne kan jobbe individuelt.

Avsluttende arbeid med episoden

1: Lag gjerne en tradisjonell glosetest med kjernevokabularet. Bruk bildene fra bildebanken. Testen kan gjennomføres skriftlig og muntlig. 2: Oppsummering muntlig: Deltakerne øver på å gjenfortelle handlingen både på norsk og på sine førstespråk. Lærer avgjør om dette skal skje i fellesskap, i små grupper eller som innspillingsoppgave. Dette skal blant annet forberede deltakerne til neste oppgave.

3: Oppsummering skriftlig: Samskriving. Klassen diskuterer seg fram til gode setninger sammen. Dette skal bli en felles tekst. Læreren kan skrive på tavla/ felles skjerm, og deltakerne som har ferdigheter til det, kan notere i skriftformingsbokas friskrivingssider eller digitalt om de har kompetanse til det. Til slutt kan dette bli en «klassens bok» med 14 kapitler. 4: Refleksjon: Gi deltakerne rom for å tenke gjennom hva de har lært, og hvordan de har lært det. Refleksjonsspørsmålene er med for å fremme deltakernes bevissthet rundt egen læring, kultursammenligning, egne medbrakte ressurser og egne meninger. Nedenfor følger forslag til slike refleksjonsspørsmål. Lag gjerne egne forslag. Ta vare på deltakernes svar og bruk dem gjerne i utviklingssamtaler.

Forslag til refleksjonsspørsmål Læreren gjennomgår spørsmålene felles og velger om deltakerne skal krysse av skriftlig eller svare muntlig i fellesskap.

Refleksjon rundt nivå 1: Var episodens ord vanskelige? Kryss av.

Vanskelig

Passe

Lett

Videre refleksjon for viderekommende deltakere: HVORFOR var det lett/passe/vanskelig? For eksempel: Kunne du ordene fra før? Var de lange? Vanskelig å uttale?

Refleksjon rundt innhold/ kultursammenligning 2: Er det mye i episoden som er likt i din kultur?

Ingenting

Noe

Mye

3: Er det mye i episoden som er ulikt i din kultur?

Ingenting

Noe

Mye

Videre refleksjon for viderekommende deltakere: HVA var likt/ulikt?

Muntligoppgaver

Episode 1: OMAR

Oppgave 1 Mål: Lære å presentere seg og bli kjent med hverandre.

Sett klassens stoler i en ring. La det være én stol for lite. En person starter i midten; dette kan gjerne være læreren. Modeller følgende setning for gruppa: «Hei! Jeg heter xxx. Hva heter du?» Personen i midten peker på valgfri deltaker. Denne deltakeren må nå reise seg og gjenta prosedyren. Hvis gruppa er klar for det, kan dere gå videre til å fortelle hvor dere kommer fra. «Jeg kommer fra Norge. Hvor kommer du fra?» osv.

Oppgave 2 Mål: Bli kjent, øve på presentasjon og personlig pronomen.

Etter hvert som deltakerne har lært å presentere seg selv, kan de begynne å presentere hverandre. Dette kan gjøres på flere ulike måter. Læreren kan for eksempel spørre «Hva heter han?» mens han peker på en deltaker. Og deltakerne svarer «Han heter Mohammed». Neste gang er det Mohammed som spør. «Hva heter hun? Deltakerne svarer «Hun heter Ina» osv. Her kan dere øve inn både han, hun og de.

Oppgave 3 Mål: Å kunne fortelle hva man liker/ikke liker.

Sett klassens stoler i en ring. La det være én stol for lite. En person starter i midten; dette kan gjerne være læreren. Modeller følgende setning for gruppa: «Jeg liker fotball. Liker du fotball?» Alle som liker fotball, må reise seg opp og sette seg ned igjen på en annen stol enn der de satt. Den som blir stående i midten, må finne en ny setning.

Tips: Denne øvelsen kan utvides til andre og mer avanserte setninger etter hvert. For eksempel: jeg liker ikke …, jeg mener at.