OPPGAVETYPER I MIGRANORSK ALFA

from Migranorsk Alfa laererveleidning BM (9788211043085)

METODISK DEL

Oppgave 4 Mål: Lære å presentere seg på en høflig måte. Føre en helt enkel samtale om hva en liker å gjøre.

I episode 1 hilser Omar og Mari på hverandre. La deltakerne øve på å gjøre det samme. Vis gjerne disse klippene flere ganger. (Karakterene i serien snakker sakte og tydelig, dette kan enkelte steder påvirke tonefallet. Etter at deltakerne har lyttet og gjentatt etter karakterene, kan du som lærer modellere de samme setningene i et mer vanlig taletempo.)

Sett deltakerne sammen to og to. Hvis deltakerne er lesekyndige, kan dere gjennomgå setningene på felles skjerm, og la dem gjerne bli stående synlig slik at deltakerne kan bruke dem mens de samtaler i par. Nedenfor følger noen av dialogene fra episoden:

Omar: Hei! Jeg heter Omar. Hva heter du? Mari: Jeg heter Mari. Omar: Unnskyld, kan du gjenta? Mari: Jeg heter Mari. Omar: Hei Mari. Hyggelig å hilse på deg!

Mohammed: Hvor bor du? Omar: Jeg bor i Langveien. Mohammed: Å, jeg bor også i Langveien. Skal vi gå sammen? Omar: Ja, gjerne.

Nedenfor står noen forslag til andre enkle dialoger deltakerne kan øve på. Vi anbefaler å introdusere én og én dialog og øve til den sitter, før du introduserer neste. Denne deltakergruppa trenger ofte mye repetisjon, og er tjent med å ikke bli presentert for for mye nytt stoff på en gang.

1: Hei! 2: Hei! 1: Jeg heter xxx, hva heter du? 2: Jeg heter xxx. Jeg kommer fra xxx. Hvor kommer du fra? 1: Jeg kommer fra xxx, men nå bor jeg i xxx.

1: Hei. Jeg heter xxx. 2: Hei. Jeg heter xxx. 1: Hyggelig å hilse på deg! 2: Hyggelig.

1: Jeg liker å spille fotball, hva liker du? 2: Jeg liker også å spille fotball. 1: Skal vi spille sammen? 2: Ja, gjerne.

Oppgave 5 Mål: Bli kjent med hilseord som brukes der dere bor.

Det finnes mange måter å hilse på. Kanskje har klassen hørt noen andre hilseord enn de dere har øvd på til nå? Be deltakerne komme med forslag, og skriv eventuelt opp på tavla. Her er noen forslag: Hei! Hallo! Morn! God dag! Kanskje har dere også dialektvariasjoner av disse? Deltakerne trenger ikke lære alle disse hilseordene, men det er viktig at de vet hva de betyr. Dette er ord de kommer til å møte i hverdagen.

Oppgave 6 A Mål: Bli kjent med hvordan en hilser i andre land.

I Norge hilser vi ved å ønske andre noe godt: en god dag eller en god natt. Før i tiden kunne hilsenene ha et religiøst utgangspunkt. Når en gikk på besøk, sa en gjerne «Guds fred i stua» når en kom inn i huset. Hvilke kulturer er representert i deltakergruppa di, og hvordan hilser de i hjemlandet? La de av deltakerne som ønsker det, fortelle hva de sier på morsmålet når de hilser på hverandre i hjemlandet. Å få bruke eget morsmål i timene gir deltakerne en mulighet til å vise resten av gruppa noe de mestrer. Det fører også til en aktivering av forkunnskaper som gjør det lettere å ta til seg og huske den nye kunnskapen.

Oppgave 6 B Mål: Bli kjent med hvordan en hilser i andre land ved hjelp av kroppsspråk.

Det er stor forskjell på ulike måter å hilse hverandre på, ikke bare med ord. Har deltakerne hørt om kroppsspråk? En enkel forklaring på kroppsspråk er at det er alt det kroppen sier uten ord. I noen kulturer er det mye kroppsspråk, særlig når en hilser. I Midtøsten er det vanlig å kysse på begge kinn når en møter noen. Japanere bukker for hverandre: et kort nikk til dem en kjenner godt, og et dypt bukk for dem en vil vise stor respekt. Vis gjerne selv mens du forklarer! I Norge håndhilser vi, men møter du en venn på butikken, er det ofte nok å bare nikke! Før i tiden var det vanlig å bukke og neie også i Norge. Da var det ingen kroppskontakt. Vi skiller mellom «kontaktkulturer» og «ikke-kontaktkulturer». Hvordan er det i kulturene i klassen din? La de av deltakerne som ønsker det, demonstrere hvordan de hilser på hverandre i hjemlandet.

Oppgave 7 Mål: Bli kjent med ulike måter å hilse på.

Spør klassen: Har dere sett at ungdommer kan ha sine egne måter å hilse på? Vis bildene nedenfor som et eksempel på ulike måter å hilse på. Har de hørt om «bro fist» og «high five»? Lag en egen hilse-måte med en med-deltaker. La dem som ønsker det, komme fram og demonstrere den nye hilsemåten. Dette kan føre med seg mye latter og smil i gruppa.

Oppgave 8 Mål: Å lære sin egen adresse utenat, og å kunne uttale den riktig.

Omar og Mona bor i «Langveien». Adressenavn i Norge kan ofte være både lange og kompliserte. Det er viktig for deltakerne å øve seg på både å uttale og skrive adressen sin. Ta gjerne en runde i klassen og spør deltakerne om adressen deres. Dette trenger ikke å gjøres i plenum, men for eksempel når deltakerne sitter og jobber med de digitale oppgavene. Mange vil kanskje oppleve det litt pinlig hvis de ikke husker adressen sin, eller ikke klarer å uttale den riktig. Som uttaletrening kan dere bruke opptaksfunksjonen på mobilen til deltakeren. Du som lærer leser inn adressen med riktig uttale. På denne måten kan deltakeren lytte til og øve på uttalen av adressen sin hjemme. Gjør helst dette utenfor klasserommet slik at ikke de andre deltakerne ufrivillig blir med på lydopptaket. Hvis du tar opp lyd inne i klasserommet, er det viktig å gi beskjed om dette først. Dette gjelder også hvis deltakerne selv tar opp.

(PS: Sjekk først om noen av deltakerne har hemmelig adresse, eller av andre grunner ikke ønsker å oppgi hvor de bor.)

Oppgave 9 Mål: Bli kjent med søkefunksjonen i Google samt bli kjent med kart.

Å bruke internett kan være en stor utfordring når lese- og skriveferdighetene er på et begynnernivå. Det er viktig at deltakeren gradvis blir introdusert for ulike funksjoner i nettleseren. For mange av deltakerne vil også kart være en ny og uvant måte å få presentert informasjon på. Vi starter med stedsnavn og kart fordi det passer til første episode. Start gjerne felles med å skrive inn skolens adresse i søkefeltet i nettleseren, for deretter å trykke på kart-funksjonen. Vis fram hva som er i nærheten av skolen: butikker, bensinstasjoner, skoler osv. Hjelp så deltakerne med å skrive inn sin adresse, og deretter finne kart-funksjonen. Om de får det til, kan dere videre finne ut hva som ligger i nærheten av deltakernes bosteder.

Etter hvert kan dere også søke på de ulike adressene på internett.

Skriv et gatenavn inn i søkefeltet på internett. Kan dere finne gata på et kart?

Oppgave 10 Mål: Bli kjent med strukturen i helsetninger.

For begynnerleserne starter nå arbeidet med å sette ord sammen til setninger i den digitale ressursen. I de digitale skriveoppgavene vil de møte oppgavetypen nedenfor til hver episode. Det er nyttig å få dem gjennomgått i plenum denne første uka med Migranorsk alfa. For alfa-deltakerne er det bokstavene M og A som står i fokus (se episodeoversikt).

Helsetninger, eller fullstendige setninger om du vil, er ord satt sammen til en meningsfull enhet. En helsetning trenger både et subjekt – en som gjør noe, og et verbal – altså hva som blir gjort. I tillegg skal setningen alltid ha stor bokstav først og et tegn til slutt. På norsk er rekkefølgen på ordene ofte S V O: subjekt, verbal, objekt.

Vi forslår at du bruker noen av setningene nedenfor til å lære deltakerne om helsetninger. Du trenger ikke bruke uttrykk som helsetning, verbal, subjekt osv. På dette nivået vil det holde å vise hva en setning er, og i hvilken rekkefølge vi setter ordene. Etter hvert vil deltakerne se mønsteret. Vis gjerne utdrag fra episodene for å vise setningene nedenfor. Den visuelle innlæringen vil hjelpe dem både med å forstå innholdet i ordene og til å huske dem bedre. Med deltakere som ikke kan lese og skrive, kan denne øvelsen gjøres muntlig. Omar går til skolen. Omar får ei bok. Læreren heter Ane. Rim er ei jente. Mohammed er en gutt. Mohammed kommer fra Somalia. Omar og Mari krasjer. Mari og Omar plukker opp bøkene. Mona vil klemme Omar.

Oppgave 11 Mål: Bli kjent med strukturen i helsetninger.

Denne oppgaven passer for deltakere med noe leseferdigheter. Målet med oppgaven er at deltakerne i par skal sette sammen setninger. Deltakerne kan få setningene slik de er, eller de kan printes ut og klippes opp for en mer praktisk læringsform. Noen av disse setningene vil deltakerne også møte på nivå 2 i lesedelen av den digitale ressursen.

Sett sammen ordene i riktig rekkefølge til de blir en helsetning:

1: skolen. går Omar til 2: Læreren Ane. heter 3: ei bok. Omar får 4: ei jente. Rim er 5: er en gutt. Mohammed

Oppgave 12 Mål: Bli kjent med noen vanlige spørreord på norsk.

Spørsmål med spørreord er frekvente i det norske språket, og noe deltakerne tidlig vil møte. Du velger selv hvor mange spørreord du vil introdusere for deltakerne på dette tidspunktet. Vi anbefaler å begynne med de tre som er nevnt nedenfor. Heng dem gjerne opp synlig i klasserommet slik at deltakerne ser dem ofte. Setningene nedenfor er frekvente setninger som deltakerne antagelig vil møte i hverdagen. Etter hvert kan dere lage nye setninger med spørreordene – muntlig eller på tavla. Hvis de er klare for det, kan deltakerne samarbeide om å lage egne setninger som de enten kan presentere for klassen muntlig, henge opp i klasserommet eller bare skrive i skrivebøkene sine. På nivå 2 i lesedelen i den digitale ressursen blir spørreordene hva, hvor og hvordan presentert. De blir presentert i følgende setninger:

Hva heter du? Hvor kommer du fra? Hvor bor du? Hvor gammel er du? Hvordan har du det?

Oppgave 13 Mål: Øve på å lese håndskrift og bli kjent med skrift lig huskeliste som sjanger.

Dette er en håndskrevet huskeliste som Mona har skrevet for første skoledag. Det er både en øvelse i å lese håndskrift og praktisk demonstrasjon av hvordan skrift språk kan brukes til nyttige ting i dagliglivet. De fl este av deltakerne uten skrift språk vil være vant til å måtte huske denne type informasjon.

Vis fram bildet til deltakerne. Be dem studere det alene først, samtal etterpå. Klarer de å lese håndskrift en? Hvorfor har Mona skrevet denne listen? Hva kan man bruke huskelister til? Bruker de selv huskelister? Kan dere skrive en felles huskeliste i klasserommet?