Fotoreportasje: Gjenbrukspark

Gamle saker om igjen

I den ett år gamle kretsløpsparken ved Hamar blir tingene reparert, redesignet og solgt. Dermed slipper driftsoperatørene å få vondt i magen av alt det fine som blir kastet.

TEKST OG FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

IKKE BARE BRUK OG KAST: I mottaket for EE-avfall kan lærling Sander Bye Jensen og driftsoperatør Geir Bjørnsletten ta unna apparater og dingser som kan repareres eller brukes om igjen.

SIRKULA IKS

• Interkommunalt selskap for kommunene Hamar, Ringsaker, Stange og Løten. • Drifter fem gjenvinningsstasjoner og håndterer avfall fra 41.000 husstander på Hedmarken. • Rundt 100 ansatte, omtrent halvparten er medlemmer i Fagforbundet.

ANTIKK: Antikviteter fra Hedmarkens mange storgårder havner på lageret. Er dette en antikk vaskemaskin? K jøkkenmaskiner som ikke er pakket ut av esken, sykler med flatt forhjul, bygningsmateriale som ble til overs, leker barna har vokst fra og lamper som ble overflødige etter nyttårssalget.

Dette er bare noen av tingene driftsoperatørene ved Sirkula IKS forteller at folk kaster. – Det kommer inn flatskjermer som er helt i orden. Jeg får vondt i magen når jeg ser hva som blir kastet, sier arbeidsleder ved Sirkula Gålåsholmen, Jan Finborud.

VILLE HA NOE HELT NYTT

Da Hamar-regionen trengte et nytt gjenvinningsanlegg, kom muligheten for å tenke nytt. Hovedtillitsvalgt Vidar Edsberg forteller at de ansatte i lang tid har villet det enorme sløseriet til livs. – Vi så på våre gjenvinningsstasjoner at veldig mye av det som ble kastet, var fullt brukbare ting som kunne ha levd videre, sier han.

BRUKBAR: – Nå har jeg fått meg elsykkel, så jeg må rydde litt plass, sier Anne Stenmark (t.v.) som tok med seg venninnen Inger-Beth Sandham til kretsløpsparken. Siw Flatby Thomassen, arbeidsleder for Mjøsankeret, som driver ombruksmottaket, tar gledelig imot.

Turen gikk til Sverige, som hadde kommet langt med å legge til rette for direkte ombruk på gjenvinningsstasjonene. Men først da et helt kjøpesenter med ombruksvarer åpnet i Eskilstuna i 2015, ble det klart hva Hedmarken trengte. – Vi falt for det de hadde gjort der, forteller konseptutvikler for Resirkula-butikkene, Maria Sætersdal Remøe. – Vi har gjort våre egne justeringer i konseptet, og nå er vi den andre i verden som har det. Men det kommer definitivt flere, spår hun.

GJENBRUK ER KLIMATILTAK

Det er klimagassene ved produksjon, frakt og til slutt søppelhåndtering av nye produkter du sparer verden for når du kjøper brukt eller forlenger levetiden på tingene dine.

Miljøorganisasjonen European Environmental Bureau skriver i en rapport utgitt i fjor at en støvsuger bør vare i elleve til 18 år for å kompensere for disse utslippene. Vaskemaskiner bør vare i 17 til 23, år og laptoper i 20 til 44 år. Dette på tross av at nye modeller blir stadig mer energieffektive.

STORE MENGDER:

Konseptutvikler Maria Sætersdal Remøe og hovedtillitsvalgt i Sirkula, Vidar Edsberg, står på et overfylt lager av ting som har blitt levert inn til ombruksbutikkene.

BIDRAR: – Dette gjør at folk som meg kan kjøpe ting en vanligvis ikke har råd til. Og så har det en miljøeffekt. Jeg føler jeg bidrar til begge disse to tingene, sier arbeidsleder Jan Finborud.

HYLLE AV STOL: – Folk blir overrasket over hvor fint det er her, sier butikkeier Jeanette Nielsen, som får hjelp av pappa Jan Henrik Nielsen. OVERFLOD AV ORD: Ved parkeringsplassen står en kontainer full av bøker. Prisen er ti kroner og mange forsyner seg. Likevel flyter lagrene over.

FAGPRAT: Lærling Sander Bye Jensen (f.v.), Geir Bjørnsletten og Nina Engbakken disktuerer fagprøven med lærling Emil Bakkestuen. ELEKTRISK: Rune Moen, som har lang erfaring med å reparere mobiler i Hamar, sitter fordypet i en Tandberg forsterker på verkstedet.

Hadde alle laptoper, vaskemaskiner, støvsugere og smarttelefoner i EU vart ett år lengre fram til 2030, hadde det på sikt gitt en årlig klimagass-insparing lik det å ta to millioner biler fra veiene i ett år.

I mottaket for elektronisk og elektrisk avfall på Gålåsholmen bidrar lærling Sander Bye Jensen til å øke denne levetiden. Han sorterer det kundene leverer over disken. – Jeg er veldig stolt av å jobbe her. På alle andre anlegg blir det som leveres inn enten brent eller materialene blir gjenvunnet. Her blir de brukt om igjen, forteller han.

BLÅSER LIV I KLASSIKER

Både ødelagte, men reparerbare, og fullt

«Butikken går veldig bra foreløpig. Og så elsker jeg å få ting til å fungere igjen»

RUNE MOEN,

REPARATØR fungerende apparater setter han i en metalltralle. Når den er full, trilles den ned til et stort lagerbygg. Der sitter Rune Moen klar med loddebolten. – Butikken går veldig bra foreløpig. Og så elsker jeg å få ting til å fungere igjen, sier han.

Han har spesialisert seg på å reparere elektronikk og driver en av de fem butikkene. Men akkurat denne forsterkeren byr på utfordringer. – Jeg har byttet ut nesten alt nå, sier han og titter igjen på manualen på ipaden.

Men han gir seg ikke. Tandberg-forsterkere er norsk kvalitet på sitt beste og selger godt. Snart skal den nok en gang gi den gode og varme lydgjengivelsen i en ny stue.

KNYTT SAMMEN: Sirkula IKS’ kretsløpspark har fått mye oppmerksomhet siden den åpnet for ett år siden. I det grå bygget ligger de fem ombruksbutikkene. I trebygget sitter administrasjonen. På andre siden av bygget er selve gjenvinningsstasjonen.

KLASSIKER: Et fullt fungerende el-orgel er blant gjenstandene som har blitt levert inn til ombruk.

KRETSLØPSPARKEN GÅLÅSHOLMEN

• En gjenvinningsstasjon med et ombrukskonsept som er nytt i Norge. • Parken åpnet opp i februar i fjor, deretter har det kommet til fem ombruksbutikker og en kafé. • I samråd med driftsoperatørene leverer kundene inn gjenstander de mener kan brukes om igjen. • I september fikk Hamar kommune tredjeplassen i KLPs klimapris for å ha bygget kretsløpsparken.

TRANGT: Mjøsanker-ansatt Therese Svendsen balanserer en tralle med nyvaskede glass gjennom et lager overfylt av ting folk har levert inn til ombruk. SORTERER: – Anlegget er stort og fint. Og så er det bra for miljøet, sier driftsoperatør Nina Engbakken, her med lærling Sander Bye Jensen.

Nå fronter hun en grønn revolusjon

– Vi kan løse klimakrisa og samtidig skape millioner av nye jobber med anstendig lønn, mener den kjente skuespilleren Jane Fonda. Hun får stadig flere med seg.

TEKST: IDA SØRAUNET WANGBERG

Den spreke 83-åringen Jane Fonda er skremt av klimaendringene vi står overfor. « Vi kan ikke Hun har latt seg inspirere av møte Greta Thunberg og andre unge klimaaktivister, og har i likhet med dem satt av fredager til faste klimakrisa uten også å klima-demonstrasjoner. Det har hun blitt arrestert for fem ganger. Løsningen den tidligere modellen, skuespilletenke på rettferdigren og treningsguruen demonstrerer for, er en het og såkalt «Green New Deal»: En reformpakke som skal løse klimakrisa gjennom rettferdig omstilling, med blant annet store offentlige inkludering, og de som investeringer i nye, godt betalte og grønne jobber, grønn infrastruktur og velferdsordninger. rammes hardest av NY PAKKE FOR NY KRISE forurens«New Deal» er opprinnelig navnet på et reformprogram som ble satt i gang på 1930-tal- ning.» let i USA. Navnet betyr «ny giv», og begrepet JANE FONDA, kommer fra kortspill, der man deler ut kortene AMERIKANSK SKUESPILLER på nytt.

President Franklin D. Roosevelt så behovet for å dele ut kortene på nytt etter børskrakket i 1929 og den påfølgende depresjonen, som førte til høy arbeidsløshet.

En viktig del av New Deal var å bruke offentlige investeringer til å skape nye jobber, blant annet gjennom å bygge ut alt fra vannkraftverk til motorveier. I tillegg ble det vedtatt trygdelover, universelle velferdsordninger og lover som sikret retten til fagorganisering og til å inngå tariffavtaler. Det ble også innført minstelønn og maksimal arbeidstid, og ordninger som sikret bønder inntekt.

Det nye politiske stjerneskuddet Alexandria Ocasio-Cortez har nå foreslått en grønn New Deal, som skal bekjempe klimakrisa og ulikhet samtidig. Hun har lagt fram forslaget i den amerikanske kongressen, og staker med det ut en helt ny retning i klimapolitikken. OcasioCortez knytter sammen flere politiske spørsmål til en helhetlig visjon for den nye venstresida: Trygge jobber, felles velferdsordninger og radikale utslippskutt.

Men prislappen er høy: Ocasio-Cortez har selv anslått at det trengs minst ti billioner dollar,

men viser til at kostnadene ved å ikke gjøre noe også vil bli høye. Til sammenligning ville investeringsbiten av Roosevelts program fra 1930-tallet tilsvart i underkant av én billion dollar i dagens valuta.

VAR SKEPTISK

Forslaget om en «Green New Deal» har inspirert Jane Fonda, som under korona-pandemien har fortsatt aktivismen på nett. Hun arrangerer ukentlig digitale møter om klima og politikk, og hadde Alexandria Ocasio-Cortez som gjest på et møte om en «Green New Deal» i oktober.

I GATENE: Skuespillerveteranen Jane Fonda (midten) er inne i sitt sjuende tiår som politisk aktivist. Her fra en klimademonstrasjon i Capitol Hill, Washington.

Fonda fortalte at hun var skeptisk da forslaget ble lansert. – Jeg tenkte, hvorfor kan vi ikke bare fokusere på klima, hvorfor må vi dra inn ulikhet og rettferdighet også? Men etter hvert har jeg forstått at det er umulig å få vedtatt klimaforslag som ikke har et element av rettferdighet i seg. Ikke fordi vi ikke får med oss republikanerne, men fordi vi ikke får med oss vanlige arbeidsfolk, fagforeninger eller unge folk, sa Fonda under nettmøtet med Ocasio-Cortez.

Men det handler ikke bare om politikk, mener hun.

«HANOI JANE»: En av Fondas første politiske hjertesaker var motstand mot USAs invasjon av Vietnam. Her fra et besøk i Hanoi i 1972.

– Vi kan ikke møte klimakrisa uten også å tenke på rettferdighet og inkludering, og de som rammes hardest av forurensning.

– MÅ SETTE ARBEIDSFOLK I SENTRUM

Stadig flere fagforeninger slutter seg til forslaget om en Green New Deal. Men det er fortsatt motstand blant flere, særlig dem som organiserer ansatte innen kull, olje og gass.

Alexandria Ocasio-Cortez har likevel ikke gitt opp å få dem med seg. – Dette handler ikke om å være imot de som jobber i fossil-industrien. Det handler om å sette

«Dette handler ikke om å være imot de som jobber i fossil-industrien.»

ALEXANDRIA OCASIO-CORTEZ,

AMERIKANSK POLITIKER

FOTO: SKJERMDUMP FRA YOUTUBE

FELLES SAK: Fonda og den Demokratiske kongressrepresentanten Alexandra OcasioCortez er enige om at det haster med ambisiøse og sosialt utjevnende klimatiltak. bekymringene og behovene til de som jobber i industrien og familiene deres i sentrum, så vi kan gjøre denne omstillingen sammen, sa hun i nett-møtet.

Også i Norge har flere kastet seg på ideen om en grønn New Deal, og med korona-krisa har ideen blitt enda mer aktuell.

Erfaringene fra den opprinnelige New Deal er at store kriser, som børskrakket i 1929 og 1930-tallets depresjon, kan brukes til å starte noe nytt.

Korona-viruset har ikke bare skapt en ny økonomisk krise i mange land, med høy arbeidsløshet og mange konkurser. Pandemien har også skapt en ny forståelse for statens rolle og offentlig pengebruk. Derfor snakker stadig flere om at krisa kan være en god anledning til å starte noe nytt, og at det kan være en grønn New Deal.

KILDER: BÅRD LAHN: «NY GIV FOR GRØNN POLITIKK?» I KLIMA - ET MAGASIN OM KLIMAFORSKNING FRA CICERO «NEW DEAL» I STORE NORSKE LEKSIKON «FIRE DRILL FRIDAY WITH JANE FONDA AND REP. ALEXANDRIA OCASIO-CORTEZ» PÅ YOUTUBE «UNIONS ARE THE KEY TO PASSING A GREEN NEW DEAL», PÅ EARTHER.GIZMODO.COM

Klima – hvor står vi og hvor går vi?

Det er økonomien som fram til nå har representert selve Virkeligheten og definert spillereglene. Men nå har vi også en annen virkelighet vi må forholde oss til, definert av planetens tålegrenser.

En tegneseriestripe fra Folk har begynt våren 2020 viser to å flytte på seg, men dersom framtida menn i hvit frakk som kommer med økt havnivå og ekstrembetrakter de velkjente vær av et omfang det er grunn til å korona-kurvene. Den frykte, vil vi se folkevandringer av et FOTO: PRIVAT ene av dem bemerker at «jeg skal være glad når dette er over». Det ingen av dem legger merke til, er de hittil ukjent omfang. Det er likevel vanskelig å se hvordan verden vil se ut i år 2100, altså om snaut langt mer dramatiske klima-kurvene 80 år, som er så langt de fleste klimamoDAG O. HESSEN som reiser seg som flodbølger bak deller strekker seg. Det er ikke fordi Klimaforsker og ryggen deres. I motsetning til koro- klimamodellene er dårlige, men fordi vi professor i biologi ved na-krisen er klimakrisen for de fleste ikke vet hvordan naturen selv eller Universitetet i Oslo. mer diffus, usynlig og lite konkret. Den samfunnet vil respondere. Det mest Han har i mange år kan ramme noen vi ikke kjenner, gjerne pessimistiske scenariet for år 2100 gir deltatt i debatten om klima og betydningen av naturens mangfold, og har skrevet en rekke bøker. Den siste, «Verden på vippepunktet», kom i fjor og bosatt helt andre steder i verden eller i en for mange irrelevant framtid. Den føles for de aller fleste ikke som en krise. Summen av menneskelige lidelser og de økonomiske kostnadene som følge av klimaendringer og en temperaturøkning på opp mot 4-5 grader i gjennomsnitt. Det er mye! Det er ganske enkelt ingen som kan si hvordan jorda vil takle det. I andre enden er det mest optimistiske scenariet, som kan stabilisere kloden vant nylig to Brage- naturtap vil etter alt å dømme sette under halvannen grad. Ingen av priser. både koronaen og det meste av andre ytterpunktene er realistiske. Slik store og små kriser i skyggen. Og likevel det ser ut nå, havner vi et sted midt er handlekraften altså omvendt i mellom. I dag tas over halvparten av

Dersom framtida proporsjonalt med risikoen. Så kan vi selvfølgelig spørre hvor stor våre CO2-utslipp hånd om av landjordas og havets karbonbinding. Når kommer med økt havnivå og ekstremvær og hvor nær klimakrisen egentlig er – og hvor reelt er det å snakke om krise. Klimaendringene er allerede over oss, målet er å unngå en temperaturstigning over 2 grader (eller aller helst 1,5) så er det fordi dette er et nivå der det er av et omfang det er grunn til å frykte, vil vi den globale gjennomsnittstemperaturen har til nå økt med ca. én grad, og skogbranner, hetebølger, flom og tørke, grunn til å regne med at økosystemenes evne til karbonopptak vil svekkes betydelig, og i verste fall vil brennende se folkevandringer av et hittil ukjent omfang. altså ekstremværet, blir stadig mer synlig. Det samme gjør kostnader både på infrastruktur og skade-erstatninger. skoger, tundra, permafrost og hav slippe fri mye av sitt lagrede karbon. Det betyr ikke at kloden vil «kollapse»;

planeten har vært ute en vinternatt (eller varm sommerdag) før og hanket seg inn igjen, men behagelig blir det ikke dersom vi passerer 2 graders oppvarming.

Det andre usikkerhetsmomentet er hvordan samfunnet og vi selv vil reagere. Hvor raskt vil ny teknologi og nye energikilder erstatte de gamle, hvor raskt kan politikk, marked og økonomi få oss inn på den mye omtalte «nye kursen» som premierer det grønne? Ikke minst, hvor raskt vil vi selv omstille oss til en tilværelse der vi ikke forventer evig økt kjøpekraft (og med «vi» sikter jeg ikke minst til ledelse og lønnsadel som fører an ...), men heller litt lavere turtall i livet og større vekt på det vi setter høyest – som stort sett er CO2-fritt.

De fleste vil i dag være enig i at dagens utvikling ikke kan forlenges, mens noen mener at løsningen er mer vekst, den skal bare være grønn. Videre økonomisk vekst er imidlertid en utopi så lenge den sliter ned planetens naturkapital. Vi kan ikke late som om det ikke er noen ekte dilemmaer her når hensynet til arbeidsplasser, inntekter og aksjemarkeder står mot miljø, natur og en begrenset global oppvarming. Noe spissformulert støter økologi mot økonomi, og det er økonomien som fram til nå har

Visjonene er ikke en framtid der vi sitter i 12 grader og spiser kald grøt i skinnet fra en osende tranlampe.

representert selve Virkeligheten og definerer spillereglene. Verken økonomisk eller moralsk gevinst et par generasjoner fram i tid er en tilstrekkelig motivasjonsfaktor dersom det innebærer en kostnad i dag.

Likevel, vi har nå også en annen virkelighet vi må forholde oss til, definert av planetens tålegrenser. Og disse tålegrensene dreier seg ikke bare om CO2, men tapt mangfold og tapt natur. Den samme naturen som vi trenger for å ta opp CO2.

Mennesket er bedre enn sitt rykte. Vi er både empatiske og solidariske, og i vårt privilegerte hjørne av verden har vi en samfunnsmodell som skaper tillit og relativt små forskjeller. Vår velferdsmodell er imidlertid under press, og den solidariteten som trengs både overfor korona og klima krever at vi sitter i samme båt. De som virkelig vil merke klimaproblemene er de fattige, de som lever i sårbare områder av verden, og de som ennå ikke er født. De har også krav på vår solidaritet.

Vi skal ikke tilbake til fortiden. Visjonene er ikke en framtid der vi sitter i 12 grader og spiser kald grøt i skinnet fra en osende tranlampe. Vi skal raskere til en ny og attraktiv framtid der også ny teknologi er en del av løsningen – en framtid vi uansett må til, men med mer vekt på kvalitet og mindre på kvantitet.

Planeten står i dag ved et vippepunkt, forsterket av korona, og om vi vipper i riktig retning er opp til oss alle. Som en veggplakat i Bergen treffende formulerte det: «Den største trusselen mot planeten er troen på at noen andre skal redde den».

Vil ha klima på forhandlingsbordet

Dagens klimastreikende ungdom har et engasjement og en kraft som morgendagens fagbevegelse trenger, mener lederen i Fagforbundet Ung, Mats Monsen.

Ungdommene som har fulgt oppfordringen fra svenske Greta Thunberg om å streike for klimaet er de første som har brukt streik som begrep i klimakampen.

Streik er tett knyttet til systemet med tariffavtaler og forhandlinger i arbeidslivet, og den siste tiden har begrepet «grønne tariffavtaler» blitt lansert som et virkemiddel i omstillingen til et mer klimanøytralt arbeidsliv. – Hvis partene i arbeidslivet vil beholde kontrollen over klimatiltak, må de bruke virkemidlene som finnes. Da er tariffavtalene sentrale, mener Fafo-forsker Inger Marie Hagen. Hun er en av to redaktører for boka «Grønne tariffavtaler» som ble lansert i fjor sommer.

KLIMA OG ARBEIDERKAMP

Mats Monsen er leder i Fagforbundet Ung og representerer neste generasjon arbeidstakere. Han tror klimakampen er noe som kommer til å oppta dem i enda større grad enn nå. Derfor mener han det er viktig for fagbevegelsen å fange opp det engasjementet og den kraften som finnes i dagens klimastreikende ungdom. – Mange av dem opplever en avmakt over ikke å bli hørt. Hvor skal de gå for å få gjennomslag

TEKST: PER FLAKSTAD

Dette kommer til å koste, og når kostnadene skal fordeles mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne må fagbevegelsen ha en hånd på rattet.

MATS MONSEN, LEDER I FAGFORBUNDET UNG for kravene sine? Vi kan gi dem et svar: Fagbevegelsen. Hvis vi forener kraften i klimaengasjementet deres med vår erfaring og tradisjon for å føre arbeiderkamp, kan vi få til noe som virkelig monner, sier Mats Monsen.

Han mener streikerett også på klimaspørsmål må være det første steget for arbeidstakernes klimakamp. Men da må også klimakrav være forankret i tariffavtalene, slik at fagforeningene har et grunnlag for å kunne true med streik. – Tariffavtaler har vært fagbevegelsens viktigste verktøy i kampen for et anstendig og regulert arbeidsliv. Når vi skal utvikle det i en mer klimanøytral retning, må vi gjøre det på en måte som oppleves rettferdig. Dette kommer til å koste, og når disse kostnadene skal fordeles mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne må fagbevegelsen ha en hånd på rattet. Da blir tariffavtalene viktige, sier Mats Monsen.

GEVINSTER OG ULEMPER MÅ FORDELES

Også Inger Marie Hagen mener det som blir kalt «Det grønne skiftet» er noe som vil tvinge seg fram i arbeidslivet og bli noe som både arbeidstakere og arbeidsgivere er nødt til å forholde seg til. – Det blir ikke enkelt. Det kommer til å bli konflikter. Noen vil tape på klimatiltak, andre vil vinne. Hvordan skal partene i arbeidslivet for-

holde seg til det? spurte hun da boka ble lansert. – Tariffavtaler er et godt redskap der arbeidsgivere og arbeidstakere kan bli enige om å fordele gevinster og ulemper ved en grønn omstilling slik at partene oppfatter endringen som demokratiske beslutninger og rettferdige, mener Inger Marie Hagen.

Ifølge henne vil tariffavtalene bli et viktig virkemiddel for partene i arbeidslivet for å beholde kontrollen over utviklingen. – Hvis ikke partene selv er villig til å ta kontrollen over dette, vil politikere og andre krefter komme med sine innspill og tiltak og ta over kontrollen, sa hun.

SAMLET KRAFT: – Hvis vi forener kraften i ungdommens klimaengasjement med vår erfaring og tradisjon for å føre arbeiderkamp kan vi få til noe som virkelig monner, sier Mats Monsen.

Derfor mener hun det er viktig at både arbeidsgivere og arbeidstakere begynner å bruke tariffavtalene i sin grønne omstilling allerede nå, slik at de lærer seg å forhandle også om endringer i retning av mer klimanøytral drift i tillegg til lønn og andre arbeidsbetingelser.

– GIR PARTENE EN MULIGHET TIL Å FORHANDLE

HK-økonom Marit Gjelsvik er en av flere som har skrevet i boka, og viser blant annet et eksempel på hvordan det kan forhandles mellom partene for å redusere bilkjøring til og fra arbeidsplassen. – For eksempel kan det besluttes å redusere

GRØNNE BESTEMMELSER I HOVEDAVTALENE

Bestemmelser om klima og miljø begynner å komme inn i hovedavtalene i de store avtaleområdene.

• Staten: De tillitsvalgte skal tas med i beslutningsprosessen i saker som gjelder de ansattes arbeidssituasjon, herunder spørsmål knyttet til miljø og klima. • KS: Partene er enige om at klima og miljøtiltak som fremmer bærekraftsmålene, inngår som en del av partssamarbeidet etter hovedavtalen.

• Spekter: Gjennom medinnflytelse og samarbeid skal de ansatte med sin erfaring og innsikt være med på å skape de økonomiske forutsetningene for virksomhetens fortsatte utvikling og for trygge og gode arbeidsforhold, bærekraftig utvikling for virksomheten. Disse tre områdene har allerede bestemmelser som knytter klima- og miljøarbeidet til partssamarbeidet. I tillegg har hovedavtalene mellom LO og NHO og mellom LO og Virke formuleringer som kan betegnes som formålsbaserte. Det vil si at partene er enige om at klima og miljø er viktig, men at det foreløpig ikke er knyttet til et formalisert partssamarbeid.

KILDE: GRØNNE TARIFFAVTALER, GYLDENDAL

TAR KONTROLL: – Hvis ikke partene i arbeidslivet selv er villig til å ta kontrollen over klimatiltak, vil politikere og andre krefter komme med sine innspill og tiltak og ta over kontrollen, mener Fafo-forsker Inger Marie Hagen.

FOTO: SISSEL M. RASMUSSEN

antall parkeringsplasser, slik at bare de med store behov for å kjøre bil får plass. Men da må det også forhandles om kriteriene for slike behov, slik at det ikke automatisk er sjefene som får plassene. Det vil jo ikke de øvrige ansatte oppfatte som rettferdig.

Ifølge Gjelsvik kan det være en gevinst for arbeidsgiver å redusere parkeringsarealet, men å miste parkeringsplass oppleves som et tap for mange ansatte. Da blir det et spørsmål om virksomheten er villig til å betale noe som kompensasjon for tapet, for eksempel at ansatte i stedet får betalt månedskort eller får dekket vedlikehold av sykler. – Slik kan vi illustrere hvordan klimatiltak har både gevinster og kostnader og hvordan partene selv kan forhandle om å fordele dem, sa hun under lanseringen.

FOTO: GYLDENDAL

GRØNN GUIDE: En håndbok for tillitsvalgte med dugnadstips for en grønnere framtid.

– Kom i gang nå!

«I en av landets første tariffavtaler het det at arbeidstid normalt ikke skal overskride 57 timer i uka. Da var det ikke mye i brødboksen. I dag er utfordringen en annen. Hvordan miljøhensyn i detalj skal inn i tariffavtalene, overlater jeg til dere ungdommer å finne ut av, men dere må komme i gang nå!»

TORBJØRN BERNTSEN TIDLIGERE MILJØVERNMINISTER I FORORDET TIL BOKA «GRØNNE TARIFFAVTALER».

Klar juss: Tariffavtaler kan inneholde klima- og miljøbestemmelser

Enkelte arbeidsgivere har hevdet at det ikke er naturlig å regulere miljø og klima i tariffavtaler. Noen har spurt om det i det hele tatt er rettslig adgang til å ta inn slike bestemmelser i tariffavtaler?

Svaret er ja, ifølge Alexander Sønderland Skjønberg, som er førsteamanuensis ved Institutt for rettsvitenskap og styring på BI.

Han er en av forfatterne bak kapittelet om tariffavtalen som et rettslig instrument i boka «Grønne tariffavtaler», og hans konklusjon er at partene i arbeidslivet har stor frihet til selv å bestemme hva tariffavtalene skal inneholde. – Tariffavtalen er dynamisk. Hva som er naturlig å regulere i den, vil følge samfunnsutviklingen. De første tariffavtalene inneholdt stort sett bare lønnssatser – tariffer, mens dagens tariffavtaler omfatter stadig flere samfunnsforhold, skriver han.

Selv om tariffavtaler i utgangspunktet er konkurranseregulerende, mener han at det vil være innenfor også EU og EØS-reglementet å regulere miljø og klima i tariffavtaler:

De konkurransebegrensningene som tariffavtalen representerer i arbeidsmarkedet, er ønsket og akseptert. Dette er en grunntanke som gjelder også i EU. EU- og EØS-rettens konkurranseregler gjør unntak for bestemmelser om arbeids- og ansettelsesvilkår i tariffavtaler, skriver han.