Fanesaken: Klima-saken

«PÅ ET TIDSPUNKT ER MAN BARE NØDT TIL Å REISE SEG»

TEKST: IDUN TEEUWEN FOTO: LARS ÅKE ANDERSEN

Hva er din fanesak?

Klima er en viktig sak for meg. De menneskeskapte klimaendringene blir forverret for hvert år, og vi er på overtid, så det haster å få gjort noe med det.

Hva er det som driver deg?

Klimaendringer har bekymret meg i mange år. På nyhetene ser man mer og mer lidelse, og klimaendringene vil forsterke dette. Jeg tror at på et tidspunkt er man bare nødt til å reise seg og gjøre noe. Man kan ikke la være, man er egentlig nødt. Det har kjent ut som om klimaendringene har vært så langt unna, men nå er de mye nærmere. Det handler om å kunne gå mot noe som er ukomfortabelt. Der kommer drivkraften. Det finnes flere måter å håndtere noe som kjennes ukomfortabelt på – man kan ignorere det, eller konfrontere det.

Hva har innsatsen din betydd i den store sammenhengen?

Man skal ikke si at jeg ikke har hatt noen betydning, men de som har jobbet med dette i flere tiår, skal ha all æren. Jeg har stått på de siste to årene og har forsøkt å finne ut hva det er jeg kan gjøre. Nå er jeg med i styret i naturvernforbundet, aktiv i gruppen Extinction Rebellion og jobber for at fagbevegelsen skal presse mer på for det grønne skiftet.

NAVN: Espen Østman ALDER: 38 år JOBB: Miljøveileder, helse og omsorg FAMILIE: Singel

Slik kaster du mindre mat

Over halvparten av Norges matsvinn kommer fra husholdninger. Det finnes mange ulike måter du kan forhindre at spiselig mat kastes.

TEKST: IDUN TEEUWEN ILLUSTRASJON: ANDRÉ MARTINSEN

INorge kastes det mer enn 390.000 tonn spiselig mat hvert år, ifølge Matsentralen. Det er rundt 74 kilo per innbygger. Over halvparten (58 prosent) av matsvinn kommer fra husholdninger. Dette betyr at du kan spille en viktig rolle i jobben for å redusere matsvinn. Her er fem tips til hvordan.

1. SPIS MAT SELV OM DEN HAR GÅTT UT PÅ DATO

Det er ikke lett å alltid vite når maten er god å spise lenger. Mye av matsvinnet skyldes at vi er usikre på holdbarheten til matvarer. Hva betyr egentlig «Best før» og «siste forbruksdag»?

Dersom det står «siste forbruksdag» på maten og datoen er utløpt, så burde du holde det unna middagsbordet. Slik merking er ofte på ferske produkter som kylling, kjøttdeig og fersk fisk, som kan være farlig å spise dersom det har blitt dårlig. Produkter som er merket med «best før» kan derimot ofte spises lenge etter datoen er utløpt. Bruk sansene dine for å bedømme om maten fortsatt er god – ser den fin ut? Lukter den greit? Smaker den som den skal? Da burde den kunne spises.

2. OPPBEVAR MAT RIKTIG

For at maten skal holde lenger, er det viktig hvordan man oppbevarer den. Er kjøleskapet for varmt, kan maten bli dårlig til og med før forbruksdag-datoen. Kjøleskapet skal stå mellom 0 og 4 grader for at maten holder seg best mulig i lengre tid. Pakk også maten godt inn for å redusere oksygentilførselen.

3. PLANLEGG HANDLETUREN OG SJEKK KJØLESKAPET

Det er alltid lurt å sjekke kjøleskapet før du tar turen til butikken. Da får du oversikt over hva du har, og unngår å kjøpe unødvendige varer som du kanskje allerede hadde en pakke av. Da får du også med deg det du faktisk trenger, og du får kanskje til og med spart litt penger.

4. TENK FRAMOVER

Planlegg middagene til uka som kommer. Da kan du kjøpe de råvarene du trenger, uten at de blir dårlige før du får brukt dem. Dersom du skal reise, spis opp maten du allerede har i huset, eller gi det til naboene eller familie slik at god mat ikke trenger å bli kastet. En annen måte du kan unngå dette på er å kjøpe mat som ikke er fersk og som kan stå en stund uten å blir dårlig.

5. RESTEMIDDAG

Det kan være lurt å ha en dag i uka som restedag, der du spiser deg ut av kjøleskapet, for alle restene som er igjen fra uka som har vært. Gamle kokte poteter kan skjæres opp og freses litt i pannen med krydder og olje, og rester av kjøtt og grønnsaker kan få nye smaker i andre retter.

Norges store elbil-pionerer

Posten har alltid vært på jakt etter nye måter å frakte post på. I dag har Posten over 1100 elektriske kjøretøy – og flere skal det bli.

TEKST: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Posten har nemlig gått til anskaffelse av 70 nye elektriske varebiler. – Vi er veldig positive til Postens grønne satsing for bruk av fornybare energikilder til drift av bygg og kjøretøy som reduserer støy og forurensende utslipp, sier Gerd Øiahals, leder av Fagforbundet Post og finans.

SKRITT I RIKTIG RETNING

Fagbladet snakker med Øiahals kort tid etter at Norge akkurat har falt 15 plasser på FNs rangering over beste land å bo i. Årsaken er at de nasjonale miljøregnskapene nå er tatt med i vurderingene, sier Øiahals. Hun mener det bekrefter hvor viktig det er med et grønt løft. – Det understreker riktigheten og viktigheten av Postens prioriteringer, også i denne saken, sier hun.

De tillitsvalgte har vært med på Postens miljøsatsing over mange år, forklarer Øiahals. Ikke minst gjelder det omleggingen til alternative kjøretøy. – Postbudene har kjørt rundt med elektriske kjøretøy i flere år og er godt fornøyd med det. Innkjøp av elektriske varebiler, ser vi som et skritt videre i riktig retning.

POSTHISTORIE

Da Postverket ble etablert i Norge i 1647 ble posten fraktet med hest og kjerre. Da Norges to første dampskip ble kjøpt i 1827 ble Posten Norges første dampskipreder. I 1854 åpnet Norges første jernbanestrekning og samarbeidet mellom postvesenet og jernbanen startet. Hensynet til posten var med i bildet når jernbaner ble anlagt.

I 1908 ble to biler importert slik at distribusjonen til distriktene i Trøndelag kunne bli bedre. Sommeren 1920 åpnet den første offisielle flyruten i Norge, og Posten var med på første reise.

Allerede i 1973 testet Posten sin første elektriske bil. Den første el-bilen til konsernet ble offisielt tatt i vanlig bruk under OL på Lillehammer i 1994.

Postbudene har kjørt rundt med elektriske kjøretøy i flere år og er godt fornøyd med det.

GERD ØIAHALS,

LEDER AV FAGFORBUNDET POST OG FINANS

STRØMBREV? NEI TAKK:

Posten har en av Norges største elbil-besetninger. Disse elbilene er allerede i stallen, men snart får de selskap av mange flere.