Issuu on Google+

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

Nr. 7 - 2009 < For medlemmer i Fagforbundet

Velferd:

– Hva får jeg? Forsidefoto: Ole Morten Melgård

SIDE 8

Berører deg og meg 14 Avhjemling stoppet i Rissa 30 Livets gang blir fårikål 44 Norge på topp i uønsket deltid 54

>


INNHOLD > Foto: Erik M. Sundt

8 TEMA: Vi er alle på samme buss 14 Samhandlingsreformen berører deg og meg 18 Tilfreds med budsjettforslaget, roper varsko for de fattige 20 PORTRETTET: Grenseløst glad i livet 27–42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Livets gang blir fårikål 50 Bestemmer over fritida 54 Norge på topp i uønsket deltid 58 Oljesøl i Amazonas

Foto: Titti Brun

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 42 Seksjonslederen 56 KRONIKK: EUs helsedirektiv – prinsipper for fall 60 Oss 62 Kryssord 63 Tegneserie og Petit 66 JOBBLIV: Steinaldermannen

Behandling der du bor Samhandlingsreformen. Bare lær deg ordet. Vi blir alle berørt av denne omorganiseringen. Selv om du ikke jobber innen helse og omsorg og ikke er kroniker, så blir du gammel. Les om hvordan helseoppgavene skal flyttes fra spesialistene ut i kommunenorge.

Gode hjelpere Sammen skal hunden Aipo og hjelpepleier Kari Krogstad bruke sine kunnskaper om dyreassistert terapi på jobben ved et dagsenter i Selbu kommune i Sør-Trøndelag. De har fått kunnskap og studiepoeng ved Universitetet i Ås.

40 >

14 >

Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Ø M E RK E ILJ T

M

Telefon 23 06 40 00 241

ISSN 0809-9251

2 < Fagbladet 7/2009

393

Trykksak

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 I permisjon: Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm


Foto: Werner Juvik

LEDER

Engelen Hun tiltrekkes av endestasjoner og overganger. Hun er ikke lenger redd for å falle ned i avgrunner. Vi sitter rystet i mørket og gråter. Filmskaper Margreth Olins mange engasjementer handler bare om ett; menneskeverdet.

20 > Foto: Ole Morten Melgård

TEMA

Så mye ga jeg bort – så mye fikk jeg igjen For en del nordmenn har det lenge vært en sport å klage på skattenivået. Og ikke minst på bensinprisene. Er det så ille som noen vil ha det til? For to år siden kom jeg hjem fra en reise på Balkan til en av de norske drivstoffdebattene. Et raskt overslag viste at i forhold til gjennomsnittlig månedslønn, burde nordmenn betale 56 kroner pr. liter bensin for å nå samme prisnivå som i Bosnia. Kanskje en urimelig sammenlikning? Mange bosniere har det fremdeles stusslig etter krigen på nittitallet. Beveger vi oss til andre europeiske land, ligger Norge fremdeles godt an. Finansdepartementets tall fra 2008 viser at en norsk industriarbeider med gjennomsnittsinntekt kan kjøpe

«Jeg må innrømme at jeg ikke daglig går rundt og tenker på hva jeg får igjen for skattekronene mine.»

Frispark for velferdsnorge En sjenerøs velferdsstat er forutsetningen for at 7-årige Omid og kameratene i Romolslia sportsklubb kan spille innendørsfotball. For pappa og bussjåfør Jalil Vahedi er velferdsstaten ingen selvfølge, og han betaler gjerne mer skatt om det trengs.

8> TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46

BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo

Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no

www.fagbladet.no

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Faks 23 06 44 07 KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2008: 308.117

Send tips til tips@fagforbundet.no

14,2 liter bensin for en brutto timeKIRSTI KNUDSEN lønn. I Frankrike får hun 8,1 liter bensin ANSVARLIG REDAKTØR for en times arbeid, og i Spania 7,3 liter. I dette regnestykket er norsk bensin faktisk nest billigst i Europa. Det er bare danskene som slår oss. Men skatten da, vil mange innvende. Denne statistikken er jo basert på bruttoinntekten? Burde vi ikke ta utgangspunkt i nettolønn? Det er imidlertid ikke så lett. Hvis vi ser på skatten som betaling for offentlige tjenester, er det stor forskjell på hva innbyggerne i ulike land både betaler og får igjen. I Norge får vi mye. Jeg må innrømme at jeg ikke daglig går rundt og tenker på hva jeg får igjen for skattekronene mine. I det siste har jeg blant annet tatt trikken, sendt sønnen min til lege, sett en forestilling på Nationaltheatret, lest aviser med varierende grad av pressestøtte og bivånet sju politibiler på jakt etter en raner i Oslo sentrum. Jeg syns at jeg har fått mye igjen for pengene, selv om jeg de siste ukene ikke har blitt operert for blindtarmbetennelse eller har foreldre på sykehjem. Jo da, jeg har betalt ekstraskatt også, i form av avgifter. Kringkastingsavgiften. Noen hundrelapper i bompenger. Jeg har til og med drukket vin. Men ikke så mye at jeg er taperen i regnskapet mellom meg og samfunnet. Det har jeg rett og slett verken tid eller helse til.

Fagbladet 7/2009 < 3


NYTT < VIL HA RØDGRØNT SAMARBEID I OSLO Roy Pedersen, den nye lederen for LO Oslo, har tatt initiativet til en bred venstresamling før kommunevalget i 2011 for å kaste Høyre/Frpbyrådet. Han mener Oslo-politikerne på venstresiden må lære av det rødgrønne samarbeidet i Trondheim.

Pensjonister med klare mål − Arbeidet for flere sykehjemsplasser blir en av de viktigste sakene for Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg i kommende periode, sier gjenvalgt leder Bjørg Solheim.

< OPERASJON DUPPEDITT

< FOR DÅRLIG MATSERVERING Én av tre barnehager i Oslo har ikke tilfredsstillende matservering, viser en kontroll av 30 barnehager utført av Mattilsynets distriktskontor. Én av tre hadde ikke tilfredsstillende internkontroll for matservering, og standarden på vedlikehold og renholdsrutiner på kjøkken i flere av barnehagene var svært variabel.

< ØKER FAGFORENINGSFRADRAGET Fagforeningsfradraget økes med 60 kroner, til 3660 kroner i årets statsbudsjett. Fradraget var 1800 kroner da den rødgrønne regjeringa overtok i 2005. Siden har det økt jevnt og trutt hvert år.

< DEPRIMERENDE ASYLDEBATT Ap-veteran Halle Jørn Hanssen misliker Aps asylinnstramninger. Han betegner valgkampens asyldebatt som «deprimerende». Nå mener han Ap må gå i seg selv. – Jeg syns Ap må utvikle bedre strategier for å håndtere disse spørsmålene i kommende valgkamper enn det de har gjort nå, sier Hanssen.

< TØR IKKE VÆRE SYKE Mens sykefraværet i Norge stiger, synker det i Tyskland. – Mange er redde for å miste jobben og går heller syke på jobb, sier Martina Sönnichsen i fagforbundet Ver.di. 4 < Fagbladet 7/2009

Regjeringens mål er å nå en sykehjemsdekning på 25 prosent av antall eldre over 80 år, men det er et godt stykke igjen. − Samtidig ser vi at stadig flere kommuner legger ned sårt tiltrengte sykehjemsplasser og erstatter dem med omsorgsboliger, sier Solheim. Pensjonistene er også opptatt av at det er altfor få sykehjemsplasser for demente, og at de også trenger mange flere dagtilbud. 40.000 personer som lider av demens, bor i dag hjemme. Det er de pårørende som tar støyten. Bedre eldreomsorg Forbundets sentrale pensjonistkonferanse ble arrangert i Bergen 22.− 25. september, og samlet 47 delegater. Konferansen vedtok en handlingsplan fram til 2011.

PENSJONISTUTVALGET: Foran fra venstre: Karin Husøy, Bjørg Hagaløkken, Bjørg Solheim (leder) og Freddy Lindquist. I midten: Ola-Erik Sivertsen og Martha Rondestvedt (vara). Bakerst fra venstre: Wenche Hansgaard, Magnor B. Arntzen, Kari Solberg og Ragnar Rørvik.

− En hjertesak er også å få lovfestet eldresentre i kommunene. − Nå legges mange sentre ned av økonomiske grunner. Sentrene er en viktig brikke i det forebyggende arbeidet, sier Solheim. Mange ubrukte ressurser Pensjonistutvalget representerer Fagforbundets rundt 85.000 pensjonister. Av disse er nærmere 20.000 uførepensjonister.

− En av utvalgets hovedoppgaver er å skape et faglig, politisk og sosialt miljø for våre pensjonister, og sørge for at vi har god representasjon på alle nivåer i forbundet. Vi er en ressursrik gruppe, og ønsker å bidra i foreningenes daglige gjøremål. Ikke minst kan vi, med all vår erfaring, være gode rådgivere i yrkesfaglige spørsmål, avslutter Bjørg Solheim. Tekst og foto: KIRSTI KNUDSEN

Illustrasjonsfoto: Sidsel Hjelme

Ordførerne i Verdal, Levanger og Mosvik kastet nylig sine ødelagte elektriske artikler hos Innherred Renovasjon for å få i gang «Operasjon duppeditt». – Miljøsaken og resirkulering er viktig. Det er fint å få en påminnelse om hva som kan kastes i restavfallet og hva som trenger spesialbehandling, mener ordførerne.

Synlig – nær – stolt Nattevaktbesøk, middag til brannfolk, chanty-kor for barna, lønnssjekk og informasjon om innboforsikring og lån. Mye skal skje rundt i landets kommuner i første uka av november. Da er det Fagforbundsuka. Uke 45 skal Fagforbundet synes på arbeidsplasser, torg og fagdager. Årets motto: Synlig – nær – stolt. – Vi vil vise at vi er nære medlemmene og stolte av jobben vi gjør, sier Synnøve Haugland som er nestleder i Fagforbundet Rogaland. For andre år på rad er rogalendingene raskt ute med både faglige og morsomme ideer til å

møte både nye og gamle medlemmer. Store firehjulinger Har du vakt på natta i Time eller Klepp kommuner, dukker det kanskje opp et besøk. I Sandnes skal de ha medlemsdag med informasjon, underholdning og sang. Ikea-tur står på planen for medlemmer på sykehuset i Haugesund. – I Gjesdal skal de ha ATVkjøring for ansatte i teknisk etat, de har mange heier der, forteller Haugland. For uinnvidde er ATVer store firehjulinger. Hele uka skal en spesialist informere om, og svare på spørsmål

BLIKKONTAKT: Fagforbundet kommer et sted nær deg.

om innboforsikring og lån og hele fordelsprogrammet i LO-favør. Fagbladet ønsker å presentere hva som skjer rundt omkring på nettsidene våre. Send oss et foto med en kort bildetekst til tips@fagforbundet.no som vi kan legge ut på fagbladet.no Tekst: TITTI BRUN


Foto: Mette K. Haugen

NYTT

Ingen penger til 6-timersdagen Staten har kuttet bevilgningene til videre forsøk med 6-timersdagen. Det er Fagforbundet skuffet over. – Vi trodde dagens regjering ville prioritere dette høyere. Men vi har leita og leita og finner ingenting om dette i statsbudsjettet, sier Kjellfrid T. Blakstad, leder av Seksjon helse og sosial. Dermed kan det virke som om 6-timersdagens framtid er overlatt til arbeidsgivere som har tro på dette prosjektet. En slik arbeidsgiver er Tine Heimdal, som har innført 6-timersdagen på fast basis. Der har produktiviteten

gått opp og sykefraværet gått ned. – Det kom signaler fra Arbeiderpartiet før valget om at 6timersdagen ikke var viktig. Men vi i LO og Fagforbundet gir oss ikke, og vil fortsette å finne prosjekter knyttet til 6-timersdagen, erklærer Blakstad. – 6-timersdagen handler om å holde ut i jobben og holde seg frisk. Pluss å ha en ok fritid, hvor folk får tid til engasjere seg i lokalsamfunnet. Dette er en sak medlemmene våre er opptatt av. I fjor bevilget staten 20 millioner kroner til prosjektjobbing med 6-timersdagen. Tekst: VEGARD VELLE

Varme hender får kald skulder Tusenvis av unge i Danmark blir avvist når de søker på en 14–25 måneders utdanning innen pleiesektoren. Mangelen på «varme hender» er også et stort, politisk tema i Danmark. Det voksende antallet eldre og minkende antallet unge skaper en ubalanse som kan gi store problemer innenfor pleie- og omsorgsyrkene om bare få år.

Over 5000 unge ble i år avvist da de søkte om opptak på de såkalte sosu-utdannelsene (sosial og helse). Utdanningen varer mellom 14 og 25 måneder inkludert praksis med elevlønn, og baner vei til jobb innenfor eldreomsorg, sykehus, psykiatri, bofellesskaper osv. Årsaken til de mange avslagene er mangel på praksisplasser. Tekst: OLE MARTIN LARSEN

Seksjonslederne gjenvalgt Alle de fire seksjonslederne i Fagforbundet ble gjenvalgt under seksjonenes landskonferanser på Gardermoen i oktober. Under fellesmiddagen på konferansene presenterte de seg fra scenen som «onkel Blå» og tantene Grønn, Lilla og Oransje, fritt etter personene i barnebokforfatteren Elsa Beskows univers. Samtidig fikk de profilert de forskjellige seksjonsfargene som Fagforbundet bruker.

Fra venstre Stein Guldbrandsen fra Seksjon samferdsel og teknisk som «onkel Blå», Gerd Eva Volden fra Seksjon kontor og administrasjon som «tante Grønn», Mette Henriksen Aas fra Seksjon kirke, kultur og oppvekst som «tante Lilla» og Kjellfrid Blakstad fra Seksjon helse og sosial som «tante Oransje». Du finner mer stoff om landskonferansene på seksjonssidene i bladet. Tekst: PER FLAKSTAD

Partene må avklare likelønn I forbindelse med Soria Moria II vil regjeringen gå i dialog med partene i arbeidslivet om likelønn og ber dem avklare om det er grunnlag for et særskilt likelønnsløft i offentlig sektor og lage et forslag til hvilke grupper som skal omfattes av løftet. – Jeg er glad for at det er partene som skal forhandle om dette, og at det er vi som skal få på plass mekanismene for å få til likelønn. Vi må diskutere med arbeidsgiverorganisasjonene hvordan vi skal få til et slikt likelønnsløft, sier nestleder i LO, Gerd Kristiansen. PF

Fagforbundet slutter seg til klimakampanjen 10:10 og vil kutte klimautslippene med ti prosent i løpet av 2010. Forbundet oppfordrer egen lokalorganisasjon og alle andre til å slutte seg til klimainitiativet. – Vi må alle ta konsekvensene av klimakrisa. Derfor støtter vi opp om dette initiativet. Klimakrisa kan ikke løses av enkeltmennesker alene, men løsningen avhenger av at vi alle gjør det vi kan. Kampanjen 10:10 er et godt bidrag fordi den

oppfordrer alle, fra enkeltpersoner til bedrifter og organisasjoner, til å kutte sine egne utslipp av CO2 med ti prosent i løpet av 2010, sier Gunnar Gussgard, administrasjonsleder i Fagforbundet. 10:10 ble lansert i Storbritannia første september i år. Avisa The Guardian og den kjente skribenten George Monbiot har vært pådriver for en kampanje som raskt har fått med seg mange briter. Fagforeninger, store merkevareorganisasjoner, kommuner, enkeltstående bedrifter, skoler og kjendi-

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Kutter klimautslipp med ti prosent

KLIMAKAMPANJE: Den globale oppvarmingen skjer raskere enn noen hadde forutsett for kort tid siden.

ser har sluttet seg til klimakampanjen. – Dette betyr at vi må redusere

strømforbruket ved hovedkontoret. Vi vil også kutte i reisevirksomheten, sier Gussgard. Fra før har Fagforbundet kuttet i energibruken gjennom energiøkonomisering av ventilasjonen. I tillegg vil Fagforbundet kjøpe strøm med opprinnelsesgaranti. Opprinnelsesgaranti sikrer at det produseres like mye fornybar kraft som kraftmengden strømkjøperen forbruker. Det utelukker for eksempel å kjøpe strøm som kommer fra kullkraftverk i Danmark. Tekst: VEGARD VELLE

Fagbladet 7/2009 < 5


NYTT < FLERE REGIONALE VERNEOMBUD Regjeringen utvider ordningen med regionale vaktbikkjer i kampen mot sosial dumping. Verneombudene skal kartlegge og melde inn tilfeller av sosial dumping, altså utenlandske ansatte som blir utnyttet gjennom lav lønn eller dårlige arbeidsvilkår.

< DREV ROVDRIFT PÅ VIKARER Halden kommune brøt arbeidsmiljøloven 45 ganger i sommer. Nå skal Arbeidstilsynet granske saken. Helsearbeidere fra vikarbyråer har jobbet doble vakter ved institusjoner og i hjemmetjenestene i kommunen, innrømmer kommunalsjef Gun Kleve etter at Fagforbundet anmeldte kommunen for å drive rovdrift på utenlandske vikarer.

< LOKKES TIL BARNEHAGENE Omsorgsarbeidere i Sandnes blir assistenter i barnehager, og får beholde fagarbeiderlønna. – Barnehage handler mye om omsorg, så jeg er ikke i tvil om at omsorgsarbeidere kan bruke sin utdanning der, sier Mai Elin Tveit i Sandnes kommune.

< FYLL SVØMMEBASSENGENE Kunnskapsdepartementet oppfordrer kommunene til å fylle opp tomme svømmebasseng. – Det er viktig å få tomme basseng i drift igjen, sier statssekretær Lisbet Rugtvedt i Kunnskapsdepartementet. Hun viser til at kommunene har fått store overføringer i årets statsbudsjett, men er klar over at kommunene også har andre oppgaver å ivareta.

< ØNSKER METRO OG SUPERBUSSER Ekspressmetro, superbusser og bybane med fjordtrikk i Oslo kan bli framtida om Ruter får det som de vil. På lang sikt vurderes en ny ekspressmetro gjennom Oslo sentrum og til ytre forsteder og nye regionsentra. Trikketilbudet kan også bli utvidet i tillegg til at Ruter skal utrede et «superbusskonsept» med egen bussbane på søyler over Ring 3.

6 < Fagbladet 7/2009

Støre takket ungdommene – Tusen, tusen, tusen takk for innsatsen deres under valgkampen, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre til Fagforbundets ungdommer. Helt uten forhåndsannonsering dukket utenriksministeren opp da Fagforbundets ungdomskonferanse gikk mot slutten midt i oktober. Han ble møtt av begeistrede ungdomstillitsvalgte som reiste seg og klappet. – Hadde jeg hatt mange hender, skulle jeg klappet tilbake for dere alle sammen, sa Jonas Gahr Støre da han takket for innsatsen deres under valget. – Det er ikke nok å ha en god politikk. Den må også ut til folk. Dere gjorde en kjempeinnsats – dere var på husbesøk, og dere var ute i gatene og drev politikk. – Derfor vippet valget vår vei. Fordi vi var best på folk – i tillegg til at vi har den beste politikken, sa Støre. Felles verdier Han gledet seg over ungdommenes entusiasme og engasjement, selv om meningene deres ikke alltid er sammenfallende. – Slik skal det også være. Vi har ulike roller, deres er å være en

POPULÆR: Utenriksminister Jonas Gahr Støre var en populær overraskelse på Fagforbundets ungdomskonferanse. Han takket for innsatsen under valget.

pådriver og stille krav. Samtidig er det viktig å tenke gjennom det vi har av felles verdier og slutte opp om dem. I alle fall hvis alternativet er et styre med Høyre og Frp i spissen, fortsatte han. – Norge har under hele finanskrisa hatt en lavere ledighet enn hva Bondevik-regjeringen hadde uten krise i 2005. Grunnen er at det ligger noen andre verdier i bunnen for politikken, sa Støre. – Bruk engasjementet Den gjenvalgte ungdomslederen, Linn Hemmingsen, roste Støre og

resten av den rødgrønne regjeringen for mye godt i Soria Moria, og inntok samtidig pådriverrollen da hun overrakte en lerretstavle med 20 krav til den sosiale boligpolitikken. Tidligere under konferansen oppfordret også Hemmingsen ungdommene til å bruke engasjementet sitt: – Hvis du bruker det i diskusjoner med venner, så gjør du en god del. Men hvis du bruker det i Fagforbundets arbeid, kan du være med på å forandre verden, sa hun. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Skremmende voldsrapport Omfanget av vold og trusler blant ansatte i offentlig sektor øker, viser ny Fafo-rapport. – Dette er bekymringsfullt både for den enkelte og for tjenestene, sier Fagforbundets Kjellfrid Blakstad. Tre av fem arbeidstakere har opplevd vold eller trusler om vold på jobben, viser en ny undersøkelse fra Fafo. Rapporten er laget på oppdrag fra LO, og basert på en undersøkelse blant arbeids-

takere som jobber i tjenester for psykisk utviklingshemmede, på barnevernskontor og i barnevernsinstitusjoner. Flere kvinner enn menn er utsatt for vold og trusler, og det skjer hyppigere på institusjoner enn i hjemmebaserte tjenester, i dagtilbud eller åpen omsorg. Å se på hyppighet alene kan

imidlertid tilsløre alvoret, påpeker Fafo-forsker Jørgen Svalund: – Om du blir hardt skadet, kan én gang være nok. Hva må gjøres? – Det settes ikke av ressurser nok i forhold til arbeidsmiljølovens krav, og verneombudenes rolle og posisjon i forhold til dette er ikke sterk nok, sier Svalund. Tekst: SIDSEL HJELME


NYTT Foto: Maria Wattne

JANS HJØRNE

Nytt styre i Fagforbundet Ungdom UNGDOMSSTYRET: Foran leder Linn Hemmingsen (29), Troms. Bak ChristiAne Johansen (22), Buskerud; nestleder Ola Harald Svenning (28), Oslo; Kim Håkon Pedersen (27), Troms; Suzanne Pettersen (29), Nordland og Sonia Kvam (24), Sør-Trøndelag.

Kvalitetskommunene senker sykefraværet Sykefraværet i kvalitetskommunene synker. Årlige besparelser er 300 millioner kroner. Sykefraværet i kommunene stiger, men ikke i kommunene som deltar i Kvalitetskommuneprogrammet. Der går sykefraværet ned. De 138 kvalitetskommunene har i snitt hatt en bedreutvikling på 0,4 prosentpoeng i forhold til kommuner som ikke deltar i programmet. Enorme innsparinger Hadde kommunene som ikke deltar i dette programmet hatt samme positive utvikling, ville samfunnsgevinsten vært på 297 millioner kroner årlig. Kvalitetskommunene jobber med å forbedre de offentlige tjenestene. Metoden er et trepartssamarbeid mellom folkevalgte, administrasjon og ansatte. Et sentralt mål er å senke sykefraværet. – Resultatene viser at systematisk og langsiktig arbeid med sykefravær har effekt. Skippertaksmetoden nytter ikke. Sykefraværsarbeidet må inn som en naturlig del av ledermøtene på samme måte som økonomioppfølging, mener

FRISKERE: Kommunene som deltar i Kvalitetskommuneprogrammet sparer store summer på lavere sykefravær.

prosjektleder for Kvalitetskommuneprogrammet, Bjørn Pettersen. – Vi trenger modige ledere og myndiggjorte medarbeidere. Et godt arbeidsmiljø innebærer at medarbeidere får ansvar, og at lederne går foran for å bygge en god kultur. Veldig spennende May Britt Christoffersen, som er seksjonsleder i Avdeling arbeid og aktivitet i Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav), mener hovedbudskapet er at kvalitetskommunene har lykkes i å få ned sykefraværet. Tekst: VEGARD VELLE

Likestilt samfunn – likestilt arbeidsliv Soria Moria II og forslaget til statsbudsjett for 2010 er lagt fram. Den politiske retningen er klar. Nå er det opp til oss å foreslå praktiske løsninger for hvordan arbeidslivet kan bli bedre og hvordan de store velferdsoppgavene bør drives. Fagforbundet har drevet prosjekter og samlet kunnskap i mange år om hva som må til for å skape et godt og tilrettelagt arbeidsliv for arbeidstakerne. Nå må vi vise fram resultatene av arbeidet. Der hvor det har vært gjennomført forsøk med 6-timersdag, har trivselen økt og sykefraværet gått ned. Vi har erfaringer med at der hvor de ansatte får være med på å bestemme turnusen, går sykefraværet ned. Kvalitetskommuneprogrammet viser at systematisk og langsiktig arbeid Vi har erfaringer med at der hvor de ansatte får være med på å bestemme turnusen, går sykefraværet ned. med sykefravær har effekt. De 138 kommunene har en samlet årlig besparelse på rundt 275 millioner kroner på grunn av redusert sykefravær. For lav grunnbemanning fører til press på dem som er på jobb og øker faren for høyt sykefravær. Mange av forbundets tillitsvalgte har sørget for at ansatte har fått faste og større stillinger. Resultatene av dette er bedre arbeidsmiljø og bedre kvalitet på tjenestene. For den det gjelder, betyr det som regel bedre livskvalitet fordi forutsigbarhet og inntekt øker. I 2010-budsjettet ble bevilgningene til sykehusene foreslått styrket med nesten en og en halv milliard kroner. Fagforbundet ønsker å bidra til en best mulig utnytting av ressursene. Vi er glade for at det i Soria Moria II slås fast at vi skal ha en sterk offentlig helsetjeneste der sykehusene i det vesentlige skal være eid og drevet av det offentlige. For at dette skal bli mer enn ord, må utviklingen i retning av mer markedsstyring og New JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER Public Management stoppes. Økonomistyringssystemet må endres, og det må innføres nye regnskapsregler. Om noen få uker skal vi ha Fagforbundets 2. ordinære landsmøte. Nesten fem hundre delegater skal debattere og formulere forbundets politikk og visjoner. Slagordet er likestilt samfunn – likestilt arbeidsliv. Med et rødgrønt flertall i regjering og storting har vi gode muligheter for å få gjennomslag for våre løsninger. Fagbladet 7/2009 < 7


ALLE FOR EN: Kollegene i Team Trafikk satser på fellesskapet. Fra v. Rune Magnussen, Bente Elshaug, Bård Langørgen, Rune Normann, Jalil Vahedi og Per Erik Heimdal.


VELFERD

TEMA

En velfungerende velferdsstat må ha oppslutning fra både fattig og rik. Nå applauderes skattelette, privatisering og individuelle løsninger av stadig flere. Tar vi velferdsgodene som en selvfølge? Tekst: SIDSEL HJELME Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

Vi er alle på samme buss − Skattelette? Nei, det vil jeg da ikke ha, sier Jalil Vahedi bestemt. Slik sett er bussjåføren i Team Trafikk helt på linje med president Elisabeth Grieg i Rederforbundet. «... Vi må ha et skattesystem som gjør at de som har mest å bidra med også bærer de største byrdene,» skrev rederpresidenten i Dagens Næringsliv i august, og fikk resten av rederstanden på nakken. Men i motsetning til Grieg som pepres av sine egne, nikker kollegene på Trondheimsbussen samstemt til Jalils støtteerklæring til den norske velferdsmodellen. − Velferdsstaten gir oss trygghet i tilværelsen, fastslår Jalil som ikke er i tvil om at han får valuta for skatten sin. Verdens beste?

Sett fra resten av verden kan den norske velferdsstaten fortone seg som en drøm: Et års fødselspermisjon med full lønn, barne-

Dette får du:

hageplass til alle barn, gratis helsevesen og hjelp til hjemmeboende eldre. Nylig ble Norge kåret til verdens beste land å bo i. Høy levealder, skrive- og leseferdigheter, skolegang og brutto nasjonalprodukt (BNP) per innbygger er noen av kriteriene som ligger til grunn for den årlige FN-rankingen. Men modellen og fellesskapsløsningene som ligger bak topplasseringen, er under kontinuerlig press. Ikke alle syns vi skal være på samme buss i framtida. Sikkerhetsnett

Per Erik Heimdal trodde velferdsstatens sikkerhetsnett var strukket stramt under ham da han måtte innse at han hadde så store helseproblemer at karrieren som travtrener var over. Siden han hadde betalt sin skatt i alle år, regnet Per Erik med en sømløs overgang til et mer egnet yrke. Så enkelt var det ikke. Som travtrener

hadde han vært næringsdrivende og hadde derfor ikke krav på arbeidsløshetstrygd. Dermed var sosialhjelp eneste alternativ, men først etter lang tids frustrasjoner og rot, og påfølgende presseoppslag fikk han hjelpen han lovmessig hadde krav på. − I slike situasjoner er det lett å miste troen på systemet. − Men jeg har likevel ikke mistet tilliten til velferdsstaten, sier Per Erik som i dag er storfornøyd med sin nye yrkeskarriere bak rattet i trondheimsbussene. − Nå betaler jeg dobbelt så mye i skatt hver måned som jeg fikk i sosialhjelp. Det gjør jeg gjerne så lenge systemet fungerer, sier Per Erik Heimdal. Bred støtte

«Folk flest» sin følelse av å få noe igjen for det de betaler inn til felleskassa, er avgjørende for velferdsstatens eksistens. Og skal vi tro en fersk undersøkelse fra LO

Bibliotek: 1,68 mrd. kr

Idrettsanlegg: 242 mill. kr

(Årlig tilskudd til kommunene)

Herav: • Bad og svømmeanlegg: 120,4 mill. kr. • Isanlegg (hurtigløp, ishaller): 44,4 mill. kr. • Turveier, stier, løyper: 23,3 mill. kr.

I tillegg kommer skole, fag- og forskningsbibliotek.

(Statlige tilskudd til idrettsanlegg i kommunene)

Fagbladet 7/2009 < 9

>


TEMA

VELFERD

LYSPUNKTET: I en periode med langvarig sykdom og dårlig økonomi er det ukas høydepunkt for Bård Langørgen å hente sønnen Adrian i barnehagen.

Media er det mange som slutter opp: Fire av ti velgere sier de er villig til å betale mer skatt hvis det er nødvendig for å sikre dagens velferdsordninger. Betalingsviljen varierer naturlig nok med politisk ståsted. Ikke uventet sier fire av fem SV-velgere at de er positive til å betale mer om det trengs. Men også hver femte (18 prosent) Frp-velger er villig til å åpne pungen om det kniper. Mange vil si at det skulle bare mangle – 27 prosent av Frpvelgerne har trygd som hovedinntektskilde. I det hele tatt skal du ikke lete lenge for å

finne uventede støtteerklæringer til fellesskapsløsningene: «Skal vi ha et førsteklasses offentlig tjenestetilbud, må vi betale prisen. Og prisen er høyere skatter. Det offentlige Norge er underfinansiert,» skrev tidligere Høyre-statsråd Victor Norman i en kronikk i Dagens Næringsliv, mens kaffebaron og høyprofilert høyremann Herman Friele er nærmest euforisk i et Dagblad-portrett: «Jeg betaler skatt med glede. Ja, glede! Det handler om å bidra til felleskassa.»

Todelt velferd

Men lovsang fra høyre og venstre er ingen garanti for at vi får beholde dagens velferdsmodell. Velferdsforskere tegner et dystert framtidsbilde: «Utviklingen går i retning av mer selektive eller behovsprøvde offentlige ytelser, mens de universelle ordningene gradvis bygges ned. Markedene for private velferdstilbud utvides. ... Samtidig senkes de generelle skattene, mens egenandeler på velferdsgoder økes: Innbetalingene til fellesskapet reduseres, mens den enkelte må betale mer for sitt

Grunnskolen: 78.066 kr

Kulturskole: 1,3 mrd. kr

(Brutto driftsutgifter per elev)

(Brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler)

Herav: • Lønnsutgifter: 61.813 kr • Driftsutgifter til inventar og utstyr: 723 kr • Driftsutgifter til undervisningsmateriell: 1792 kr

I skoleåret 2008/2009 var det 123.355 elevplasser. 15 % av alle grunnskoleelever går på kulturskole (Høyest deltakelse i Nord-Trøndelag; 23 %. Lavest i Oslo; 7 %.)

10 < Fagbladet 7/2009


VELFERD

forbruk,» skriver høgskolelektor Vidar Hjelmtveit i boka Velferdsstaten i endring. Han er ikke alene om å bekymre seg for velferdsstatens framtid. Raymond Johansen, Arbeiderpartiets generalsekretær, sier i et intervju med Aftenposten at han frykter at det offentlige over tid bare vil tilby lite fristende minimumsløsninger, og at vi om 20 år kan være i en situasjon der vi sitter igjen med en todelt velferdsstat der de som kan og vil betale for det lille ekstra, får et bedre tilbud. «Hvis du får skattelettelser, kan du være villig til å spe på litt ekstra. Da vil det, nesten umerkelig, utvikle seg flere tilbud som betales av brukerne,» sier Johansen i et intervju med Aftenposten.

Mandag 07.00: Vå kner av

søppelb ilen som skramle r på veie n. Skrur på lys iler i dus et og jen.

Tirsdag 0

tilbake. Hun har nå redusert trygden til det halve og er tilbake i 50 prosent jobb. Underveis har det også skjedd at prosessen har stoppet litt opp, men litt slakk må det være, mener Bente. − Det har vært noen episoder, men det er da grenser for hvor mye vi kan forvente. − Underveis har jeg fått den utredning og behandling jeg har hatt behov for, så jeg vet at systemet fungerer, sier hun.

Det trengs ingen C-momenter på kalkulatoren for å finne ut at et slikt regnestykke vil gå i minus for de fleste hvis vi skal betale kostpris for alle offentlige tjenester. Payback-time

Bente Eldshaug, renholder i Team Trafikk, priser seg lykkelig for å bo i en velferdsstat med gode fellesløsninger. Som ansatt i en bedrift med IA-avtale, føler hun seg særdeles privilegert – også når livet går i motbakke: Da Bentes renholderkropp kranglet etter over 20 års tungarbeid, måtte hun selv gjennom runder med sykmelding, rehabilitering og attføring før hun fikk innvilget full uføretrygd for et år siden. Men Bente kjente at hun hadde mer å gi og kjempet seg

Velferds p Gift med

Onsdag

Gratis romaner

Bussjåfør i Team, Rune Normann, vil ikke underskrive på kollega Bentes hyllest til helsevesenet. Han mener psykiatrien er et forsømt område. Etter en tung oppvekst trengte jeg akutt psykiatrisk hjelp da jeg var 15. I Trondheim var det to års venteliste, så jeg måtte flytte til en annen by for å få hjelp. Det ser ikke ut til at det er blitt så mye

lan for J

Knut (38

), har ba

rna Sim

TEMA

ulie (35) *

en (9) og

Kaja (2).

* Julie e ro og lever ppdiktet, e norsk fa t typisk milieliv.

9.00: Følg Torsdag er Simen ti 05.30: Au l reguleFredag uu!!! ringstan Kaja våk 0 nlegen. 6 .3 n 0 e : r Kaja Lørdag med Gudskje øreverk. kommer lov 07.30: Kn tuslende Søndag ikke bare er det u t er . Hun har hjemme tannstil07.50: Kjø 10.00: H sovet he i dag og 0 li 8 n .0 g e re 0 e n le : lg r så som natta, og Ringer fa så jeg dra til ! barneha stdet bety r tidlig p , starter dagen Jeg 11.00: U Overbitte er skjev. legen. Gi gen og jobb. r å en jo m at penic henne e t gjør at leverer K il ggetur ru ed linet virk Kaja er p t på tur! n vi halv Para får maks aja. ndt er. ig Gudskje cet og Lillevann re så vi kjø g igjen, lov at sy et. Grus kom hit 09.00: Fe og spare fusjon rer ut til ke e s barn ikk klokka ti 08.15: Kjø n o r flere m ie re b de nye friom le kjørt p n e betyr . kommer, rer tusen. åi so trekk i lø videre ti Turugutu rådene på 10.30: H er heldig men Knut s mmer har satt l skolen nn. Knu . t eg, så un ah! Jeg v og blir hjem dropper kamerate Simen og hjemme is hadde g 16.00: Sid me med av Sime n er supert derlaget . lemt at n. e h s n e andvolle e spiller n je . n g e i dag. barna ha kjører bil yball, 08.45: På r gratis i dag (!) m 09.30: M ens Kaja lege. Bli 13 rekker je r like gla 08.00: Ta Kobler m jobb. sker leke utforg å kjøp og sier a or ringer k .00: Loppema d e eg på s r rh t e b n v d på sko hu ussen m er gang. ytt måne som er s tativene til jobbe nettet. len. Med istet hele n har K d n. a g tt opp. ra ti bussen fø skort til ha penicil aja må m s loka edisindosett lin. r pengene ler går en i gulv henter b jeg 2 1 1 13.30: Bra .0 re 2 og at de et ti .00: Løpe arna. t l skoleko tt i kassa bord 0: Beina på 13.00: Le r til plan- og overalt. er piller alarmen nnrpset. et. La ser bøke Je b går, og a g y for Kaja r gningsringer 18.00: Fo til uka m der opp hjemme lle e ti må ut på ta l h te e 2 tb u 3 n n a .3 s lltrei lun gata. Fu sovner. nye dram d NRKs ning. Ny som lov ykepleien i ga 0: Fyllebråk ll å avklare sjen for utryknin tt k e u ta r n . å s Kn tg, men ta hv som beg aserie gress på yn politiet. ut ringer går fram ordan vi ekstra tur inn en heldigvis banen i 1 6 d o n m ag. Takk ner i .00: En ve var det år. år vi ska Gøy for henne. l b bare en s y n m g n g å e på hus gutta! for at vi og pris inne ring koblings et. fort er og ha F feil. ik k s r e k n reklam satt har 1 en ledig jema og 5.30: Fore 21.00: Kn efri tvteaterbil ut og ld u tf reyllende in kanal! lett dag i Sim i kveld. kamerate formaens 16.00: H ne spille s jo k n las av en kje enter r inneban mpe- jo se. Jeg iler fra Simen o dy på hyggelig 19.30: H bben fo g Kaja o s k m o a le n e g n. n tar dem og bli un r å spise i resepsjo Gabler e dda med på d nen. ntrer bibliotek i filmsale erholdt Dette sk scenen, et. n på al gå gla og jeg s seks barn Låner k tt! olen. glemme ebøker o r at g to dvd-e gråt da je Kaja r. g gikk.

>


TEMA

VELFERD

TAKKNEMLIG: – Jeg betaler gjerne mer skatt om det trengs for å opprettholde velferdsstaten, sier bussjåfør Jalil Vahedi. Gode treningsmuligheter er viktig både for far og sønn.

bedre på de åtte årene som er gått, mener Rune. Hans navnebror og kollega, Rune Magnussen, som også er tillitsvalgt i Team, er enig i at det fins hull i velferdsstatens sikkerhetsnett. − Det er litt for lett å finne dårlige eksempler, sier han. Selv gleder han seg over godene velferdsstaten byr oss alle. Minst en gang i måneden tar Rune turen til Trondheim bibliotek der verdenslitteraturen står sirlig og katalogisert på rekke og rad. Her er det bare å nyte –

uten at det koster ham et øre så lenge bøkene leveres tilbake i tide. Gjennom bibliotekene subsidierer staten hver eneste nordmann og -kvinne med 355 kroner i året – eller tilsvarende bokhandlerprisen på en av årets nye romaner. Passer gullet

Bård Langørgen jobber som klargjører på verkstedet i Team Trafikk, men etter en langtidssykemelding er han nå i en periode på rehabiliteringspenger og knepen økonomi,

og føler at livet butter. Onsdagene er blitt ukas lyspunkt. Da henter han sønnen på fire i barnehagen. En heldagsplass i barnehage i Trondheim koster 2330 kroner måneden. Men det burde vært billigere, mener Bård. Kollega Rune Normann har ikke egne barn, men har likevel klare meninger om barnehageprisene: − Hvis noen skulle passe det aller kjæreste i livet mitt, så syns jeg ikke 2300 kroner i måneden er mye.

Barnehage: 182.000 kr

Helseutgifter: 217 mrd. kr

(Årlig kostnad for heltidsplass barn 0–2 år). For barn 3–6 år er årlig driftskostnad ca. 91.000 kr. Småbarnsplasser er dyrere fordi det kreves dobbelt så mange pedagoger som for storbarnsplasser.

(Samlede helseutgifter. Nesten 20 prosent av de totale offentlige utgiftene.)

12 < Fagbladet 7/2009

• Helseutgifter per innbygger: 45.500 kr. • 84 prosent finansiert over offentlige budsjetter.


VELFERD

TEMA

«Hvis noen skulle passe det aller kjæreste i livet mitt, så syns jeg ikke 2300 kroner i måneden er mye.» Rune Normann − Å ha den tryggheten for barna dine må da være mye mer verdt, sier han. Den største regninga for barnehageplassen tar uansett det offentlige. Ifølge Kunnskapsdepartementet koster en barnehageplass for barn under tre år 182.000 kroner, mens for de eldste barna koster den «bare» 91.000. Fotball for folket

Med to barn i skolealder får også Teamkollega Jalil en skikkelig snei av felleskaka. Elever i grunnskolen støttes årlig med 78.000 kroner. Med dagens prisnivå tilflyter det en tobarnsfamilie 1,6 millioner skolekroner for ti års obligatorisk skolegang. Men velferdskaka har flere godbiter. Jalils to sønner er ivrige fotballspillere, og dribler over den lokale grusbanen så ofte de kan, og innimellom fryder de seg også over å ha kunstgress under føttene. Utgifter til sportsutstyr og trening er en tung post på budsjettet for mange barnefamilier, men uten velferdsstatens tilskudd, ville utgiftene til kontingent og utstyr måtte mangedobles. Kulturdepartementet har i år avsatt 676 millioner til idrettsanlegg i kommunene, og fotballen legger beslag på den største biten av idrettskaka med 243 millioner. Til sammenlikning får de mye omtalte svømmebassengene en bevilging på 120 millioner, mens drøye 23 millioner går til turveier, stier og løyper. Men skattelette, privatisering og individuelle løsninger applauderes i økende grad

Sykehus: 61,7 mrd. kr (Kostnader på innleggelse og dagtjenester på sykehus i fjor. Så godt som gratis for innbyggerne, som bidro med 0,4 prosent (ca. 246,7 millioner kr) i egenandel.)

også inn i de rødgrønnes leir. Er det et tegn på at vi ikke er bevisst nok på hva vi får igjen for skattekronene vi betaler inn? Vet vi hva vi får?

Fattig og riks oppslutning om fellesprosjektet må være der konstant. Ikke bare når toåringen må på legevakta med øreverk, når du ramler i skibakken og ikke kan stå på beina, eller når mor på 91 må ha hjemmehjelp. Du må tro på prosjektet også når livet ditt går på skinner. Kanskje må vi til den andre sida av jord-

kloden for å forstå at velferdsstaten ikke er en selvfølge. «Mange tar nok velferdsgodene for gitt mens de bor her i landet, men etter en tid utenlands ser man på Norge med nye øyne,» var Ansa-leder Anders Fjelland Berntsens kommentar til undersøkelsen som viste at halvparten av utenlandsstudentene var blitt mer positive til det norske velferdssystemet etter utenlandsoppholdet. Sett fra Trondheim er det uansett ingen tvil: De Team-ansatte nikker samstemt: Alle er vi – og bør være – på samme buss.

GLØTT AV VERDEN: Biblioteket er velferdsstatens bonus for bussjåfør og tillitsvalgt Rune Magnusssen.

Legebesøk: 39,9 mrd. kr

Hjemmesykepleie: 20,4 mill. kr

Brukerne dekker 36,9 prosent, eller ca. 15,9 milliarder kr.

Kommunen dekker 97 prosent, brukerne betaler en egenandel på tre prosent, ca. 612 millioner kr.

(Utgifter til hjemmetjenester)

Fagbladet 7/2009 < 13


UTVIKLE MESTRINGSEVNE: Målet er at Willy H. Hanssen kan flytte hjem igjen etter rehabiliteringsoppholdet.

Berører deg og meg Hjelpepleier Ela Nowak Olsen fokuserer på det friske og begynner med godsida. Hun vet hun kan øke livskvaliteten og redusere antall sykehusinnleggelser. Hun er helse- og omsorgsministerens ønskedrøm. Tekst og foto: TITTI BRUN

14 < Fagbladet 7/2009


I dag er flyplassen stengt i Honningsvåg. Som så ofte blåser det for mye her på 71 grader nord. Derfor er det viktig med sykestue – men ikke alltid nok. I dag må ambulansen kjøre en infarktpasient fire timer til Lakselv; der er flyplassen åpen for transport til sykehuset i Tromsø. Institusjonstjenesten i Nordkapp kommune består av fem bogrupper. Den ene har tre sykestueplasser, akuttplass og legevakt. Nesten som de lokalmedisinske sentrene eller helsehusene som den nye samhandlingsreformen legger opp til. Reformen skal øke kvaliteten og utnytte ressursene bedre. Pasientene skal behandles lokalt i kommunene – før, i stedet for og etter sykehusopphold. I tillegg skal det satses på rehabilitering og forebygging. Krever økt kompetanse

Inne i boenheten hjelper Ela Nowak Olsen pasient Willy H. Hanssen med å få lagt seg

i senga for å hvile etter dagens treningsøkt. I morgen skal han reise på et tre ukers rehabiliteringsopphold. Håpet er at han skal klare seg selv hjemme etterpå. Ela har tatt videreutdanning i rehabilitering. – Pasientene håper alltid å bli helt friske, og det er ofte vanskelig for dem å akseptere at de ikke blir det. Mange er jo midt i livet. Jeg vil gjerne hjelpe dem til å få det ok i hverdagen, tross skaden. Rehabilitering fokuserer på det friske, og på å trene og bevare de ressursene som er, forklarer Ela. Hindrer reinnleggelser

Sykestua brukes mye til langvarige rehabiliteringsopphold etter behandling på sykehus, og for pasienter med behov for hyppige reinnleggelser. Dette gjelder pasienter med hjertesvikt, kreft, astma, kols, psykiatrisk sykdom og kombinert sykdoms-

og rusproblematikk. Eldre er storforbrukere av sykestua og boenhetene. – God rehabilitering fører til færre reinnleggelser, påpeker Ela. Hun ville gjerne hatt mulighet til daglige treningsstunder med pasienter som trenger det. Men rehabilitering krever tålmodighet og mye tid. Arbeidsdagen strekker ikke til. Langsiktig investering

Ela skulle generelt ønske at hennes nyervervede kunnskaper ble utnyttet bedre. Noen kommuner har et system der alle eldre over 80 år får en gjennomgang av hjemmet for å hindre at små problemer vokser seg store. – På sykestua ser jeg jo hvor galt det kan gå. Farlige dørterskler, matter og tepper burde fjernes. Og vi kan lage treningsopplegg for de eldre. Det vil i neste omgang hindre dyre innleggelser, mener Ela. Rett tid – rett plass

– Dessverre er rehabilitering underprioritert, innrømmer kommunelege Erik Langfeldt. Kanskje fordi det er et møysommelig arbeid. – Vi er for lite flinke til å definere delmål. Han imøteser samhandlingsreformen med forventning. – Vi må utnytte helsekronene bedre, også ved å gi bedre kvalitet. Mange pasienter som er ferdigdiagnostisert på sykehus, kan behandles lokalt i distriktene. Han er også enig i at mye systematisk arbeid kan gjøres for å holde pasientene ute av sykehusene. Telematikk

Kommunelegen er i gang med å utnytte mulighetene som teleundervisning og -konsultasjoner gir. Diagnostisering og behandling har hittil skjedd altfor lite via nett og skjerm. – Det er ikke bare hudproblemer som kan diagnostiseres via skjermbilder. Ved å diskutere tilfeller, kan vi styrke den faglige samhandlingen og kompetansen innen mange fagområder. Skjermen gir mulighet til å få en second opinion, uten å måtte reise langt. Det vil øke kvaliteten på behandlingen. Også innen psykiatrien ser Langfeldt for

Fagbladet 7/2009 < 15

<


TRENGER TID: Ela Nowak Olsen vil gjerne at hennes kunnskap utnyttes bedre.

seg muligheten av fjernbehandling. – I stedet for at en pasient med en angstlidelse og en ledsager må reise helt til Tromsø for å treffe psykologen, kan en konsultasjon skje via skjerm. I noen tilfeller kan til og med den fysiske avstanden være en fordel. Kommunelege Erik Langfeldt.

Sårbare

Utenfor Elvegården omsorgsboliger treffer vi hjelpepleier Rønnaug Johansen. Hun har videreutdanning i kreftomsorg. Kreft- og terminalomsorg er også satsingsområder for den kommende reformen. Selv om døden er en del av Rønnaugs hverdag, så handler kreftomsorg ikke bare om å stelle pasienter som ligger på det siste. I hennes tilfelle er det lagt til rette

for at hun kan bruke sin kompetanse. – Jeg har et godt samarbeid med kreftsykepleier. Omsorg handler også om oppfølging; om å hjelpe folk videre i livet. Kanskje å få pasienten til å tørre å se på operasjonssåret, selv om det ser stygt ut. Eller gi kostråd for å legge på seg igjen etter behandlingen. Det er også mye papirarbeid i forhold til Nav, resepter og kreftforeningen. Videreutdanningen har gitt

Rønnaug lyst på mer kunnskap. Nå ønsker hun å lære mer om kosthold og ernæring. Både fordi kreftsyke trenger råd om kosthold, men også fordi hun støter på pasienter som sliter med diabetes og fedme. Det er også to lidelser som er i sterk vekst i Norge. Dermed har også hjelpepleier Rønnaug Johansen en hovedrolle i helseministerens kvalitetsdrøm om den nye samhandlingsreformen.

Stortingsmelding 47: Samhandlingsreformen • Pasientene skal få bedre behandling der de bor. • Det skal lønne seg for kommunene å forebygge. • Kommunene får det økonomiske ansvaret for pasienter som er utskrivningsklare. • Mer telemedisin. • Samhandlingsreformen angår 200.000 ansatte – og 4,8 millioner nordmenn. For sykehusene lønner det seg å hive ut pasientene raskest mulig, og for kommunene lønner det seg at pasientene blir liggende lengst mulig. Dette vil helseministeren endre. – Manglende kontakt mellom sykehus og kommuner er det viktigste hinderet for å gjøre helsetjenesten enda bedre, sa helseminister Bjarne Håkon Hanssen da han la fram stortingsmeldingen i juni. Det er lite tid og mange lovregler som må på plass før reformen kan iverksettes, som etter planen skal skje fra 2012.

16 < Fagbladet 7/2009

Noe må gjøres Flere eldre, flere kronikere og mennesker med sammensatte lidelser krever bedre samhandling mellom de ulike delene av helsevesenet. I 2040 vil andelen eldre over 80 år være fordoblet sammenliknet med dagens antall. Pasienter med kroniske lidelser som kols, diabetes, demens og rusavhengighet er sterkt økende. Verdens helseorganisasjon har beregnet at depresjon er diagnosen som vil utgjøre de største helsemessige kostnadene i 2020. Altfor mange, spesielt med sammensatte lidelser, melder at samarbeidet innen helsevesenet ikke fungerer. Også dette skal reformen kurere. Kommunene får en lovpålagt plikt til å ha en pasientkoordinator. Økt kommunalt ansvar Reformen flytter flere oppgaver fra stat og spesialisthelsetjenesten til den kommunale helsetjenesten; helsestasjonen, legevakten, sykehjem og hjemmetjenesten. I tillegg skal kommunene få nye satsingsområder som rehabilitering og forebygging.

Penger og pisk Ferdigbehandlede pasienter opptar dyre sykehussenger. Derfor skal kommunene overta regningen for utskrivningsklare pasienter. Til gjengjeld skal kommunene få overført penger fra sykehusene – som igjen skal inspirere til at kommunen skal vektlegge sykdomsforebyggende tiltak. Flere nøtter En av de hardeste nøttene å knekke, er det å skaffe nok kompetanse til småkommuner. Det kan føre til et økt krav til samarbeid og eventuell kommunesammenslåing. Reformen krever også at fastlegene må arbeide mer plikttid for kommunene. Det er ikke et populært forhandlingstema. Generelt melder ansattes representanter at de blir for lite hørt i prosessen. Det vil kreves en fast hånd og gode samarbeidsevner for å gjennomføre reformen. Ikke minst for å lage en god finansieringsordning, med pengeoverføringer fra statlige helseforetak til kommunene.


FOR EN BEDRE HVERDAG! Den rullende bevegelsen i foten setter kroppens vektbærende ledd og store muskelgrupper i variert og skånsom aktivitet. G R E T E W A I TZ S Å L E N I A L L E M O D E L L E R

995,-

!

KK

BESØ

T K VÅR NYE NE

TBU

TI

NYHET!

WEB 213 Blå, rød eller sort Str. 36-42 Nyutviklet Web-såle med ny design

Vår pris *

995,-

Vår pris *

895,-

WEB 211 Rød eller hvit str. 36-42 Sort str. 36-46

Besøk vår nye nettbutikk:

www.footcare.no

Muligheter overalt

WEB 311 Beige eller sort Str. 36-45

*Porto/oppkravsgebyr kommer i tillegg Tilllat oss inntil 3 ukers leveringstid

Vår pris *

Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog E-mail: post@footcare.no Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16

Kollektiv hjemforsikring

Som en av LOs 850 000 medlemmer, nyter du godt av et omfattende fordelsprogram. Gå inn på lofavor.no for å ta en titt på hvordan du kan spare penger på alt fra forsikring til bensin.

Strøm

Husforsikring

Reiseforsikring

Bensin

Barneforsikring Billån

Feriereiser

Internett Bilforsikring

dette og mange flere tilbud finner du på lofavor.no

815 32 600


STATSBUDSJETTET 2010

Tilfreds – men ønsket mer til fattige – Kommunene får mer penger enn de rødgrønne lovte før valget. Men vi skulle gjerne sett en sterkere økning av sosialhjelpen for å bekjempe fattigdommen, sier Jan Davidsen, leder av Fagforbundet. Tekst: VEGARD VELLE

RØDGRØNT: Statsminister Jens Stoltenberg får flest godord fra forbundsleder Jan Davidsen om årets statsbudsjett, som savner mer til de fattige.

– Arbeid til alle er fortsatt jobb nr 1. Den internasjonale finanskrisa er ikke over. Derfor er det riktig og nødvendig at regjeringen fortsatt har kampen mot ledigheten som sin viktigste oppgave, sier Jan Davidsen. Applauderer budsjettforslag

Han mener de rødgrønne gjør rett i ikke å høre på dem som vil stramme budsjettskruene i en periode der ledigheten øker internasjonalt. Fire tusen flere tiltaksplasser er riktig satsing for å få folk i arbeid.

Foto: Per Flakstad

18 < Fagbladet 7/2009

Blant bevilgningene Fagforbundet applauderer er: • 2500 flere sykehjemsplasser i 2010. • En gratis SFO-time i uka. • 15 milliarder i billige lån så kommunene kan pusse opp skolene. • Økt bostøtte. • Opplegget for ny likningstakst på boliger. • Økt satsing på frafall i videregående skole.

Støtter ny formueskatt

Fagforbundet stiller seg bak opplegget for ny likningstakst på boliger. Siden endringen i boligskatten vil føre til at de rike må betale mer for sine boliger, varsler høyresida krig mot endringen. – Skattereformen gjør at vanlige folk får mindre i formueskatt, mens de med mest formue betaler mer. Det er god fordelingspolitikk, sier Davidsen. Et av problemene med dagens boligskatt er at den slår ut vilkårlig. Dyre boliger med høy standard kan godt ha lavere likningsverdi enn boliger i en helt annen og lavere klasse. Gjennomgående tillegges alderen på boligen svært stor betydning i det gamle systemet, noe som blant annet rammer dem som eier omsorgsboliger. For lite til de fattige

For få sykehjemsplasser

– Det er ingen tvil om at det har vært for få sykehjemsplasser. Landets eldre fortjener en verdig omsorg av god kvalitet. Flere sykehjemsplasser og flere ansatte er nødvendig for at det skal bli en realitet, framhever Jan Davidsen. Fagforbundet er også tilfreds med at regjeringen vil heve kvaliteten på SFO og begynne reformen med gratis leksehjelp i småskolen. – Dette er viktige tiltak for å gi alle like muligheter, og for å bekjempe klasseskiller i skolen, påpeker forbundslederen.

– Vi skulle gjerne sett en sterkere økning av sosialhjelpen for å bekjempe fattigdommen, fastslår Jan Davidsen. Budsjettforslaget innfrir ikke Fagforbundets krav om en nasjonal minstenorm for sosialhjelp på Sifonivå (forbruksnorm foreslått av Statens institutt for forbruksforskning). – Vi er glade for den økte bostøtten og støtten til minstepensjonistene. Mer penger til rustiltak og arbeidet mot frafall i videregående skoler er også viktige tiltak i arbeidet mot fattigdom, mener Davidsen.


STATSBUDSJETTET 2010

– Ungdomsgarantien må bli bedre Lederen av Fagforbundet Ungdom, Linn Hemmingsen, er fornøyd med at mange tiltak rettet mot unge mennesker blir videreført i statsbudsjettet. Men hun er skuffet over at ungdomsgarantien ikke blir utvidet. Tekst: PER FLAKSTAD

Foto: Per Flakstad

Hemmingsens umiddelbare kommentar er langt på vei positiv, men hun mener regjeringen burde ha gjort noe med ungdomsgarantien. – Selv om arbeidsløsheten synker totalt sett, stiger den dramatisk for unge mennesker under 25 år – og spesielt for unge kvinner. Jeg mener regjeringen må utvide ungdomsgarantien, og i tillegg burde den ha kommet opp med tiltak som virker umiddelbart. – Ungdom under 25 år er en utsatt og sårbar gruppe, derfor er det viktig at det gjøres noe raskt for nettopp denne gruppa. Her syns jeg statsbudsjettet skuffer stort, sier hun. Sosial boligbygging Derimot er hun glad for at regjeringen foreslår å bygge 1000 nye studentboliger. – Det er på langt nær nok, men det viser at regjeringen ser behovet og gir det en viss prioritet. Så går det også an å håpe at antallet boliger kan økes, sier Hemmingsen. Hun er særlig glad for at regjeringen ser ut til å innfri løftene i Soria Moria II om å inkludere sosial boligbygging i velferdspolitikken. – Det er bevilget tre milliarder kroner til startlån, og det er én milliard mer enn i tiltakspakka fra i fjor. Dette vil forhåpentlig hjelpe mange unge mennesker inn i egen bolig, og tiltaket er både bra og helt nødvendig, sier hun. Rett til læreplass – Jeg registrerer at regjeringen ønsker å opprettholde det ekstraordinære lærlingtilskuddet som var en del av tiltakspakka i januar i fjor, og det syns jeg er bra. Men også på dette området hadde jeg gjerne sett flere akutte tiltak, siden mangel på læreplasser er noe som kan drive ungdom ut i ledighet. – Regjeringen sier i Soria Moria II at den vil utrede hvordan retten til læreplass kan lovfestes. Denne utredningen må starte umiddelbart, sier Linn Hemmingsen.

Fagbladet 7/2009 < 19


PORTRETTET


PORTRETTET

Margreth Olin ALDER: 39 år YRKE: Filmskaper AKTUELL: Spillefilmen «Engelen» om narkomane Lea

Grenseløst glad i livet Hun har fått Gud til å ta strømmen. Og europeiske justisministere til å gråte. Selv har Margreth Olin lett for å le med de fleste. Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

DEN LILLE, ENGSTELIGE jenta galopperer uredd på sin store hingst Fidel. Gang på gang. En kontrollert galopp. Hun mestrer. Så nær dyrets urkraft at det smitter. En dyp kjærlighet til dyr og mennesker vokser til et klart blikk for lys og mørke. Rett og galt. Først for dyrenes naturgitte rettigheter. Så menneskenes. Filmskaper Margreth Olin dokumenterer endestasjoner og overganger. Det er blitt til dødsens alvorlige filmer om kjærlighet til livet. Uten filter. Mystisk, nærgående og tvetydige titler. «I kjærleikens hus» som handler om et mottak for slakteriavfall. «Dei mjuke hendene» om et sykehjem. «Ungdommens råskap» dokumenterer de voldsomme kreftene hos ungdommene i en 10. klasse. Noen av ungdommene har fulgt henne videre som statister i hennes første spillefilm om rusavhengige Lea i «Engelen». Lys og mørk menneskelighet. Alltid uten filter. Alltid vakkert. Uslitelig plukker hun opp mennesker. Menneskemøter. Hun tar for seg det ene tunge og vanskelige temaet etter det andre; eldreomsorg, tøffe

ungdomsmiljøer, rusavhengighet og enslige, mindreårige asylbarn. Hvordan makter du å engasjere deg i så mange tunge temaer og skildre så mange forskjellige skjebner? – Det er bare ett engasjement, svarer Olin, bare det at alle mennesker er like mye verdt. HUN HAR LANG TRENING. Helt fra hun var barn på Stranda på Sunnmøre. Som et trekkpapir suger hun sansene inn. En lite gjennomtenkt kommentar i femårsalderen er en tidlig minneflekk: Den burde stemples bort. Det minnet belyste hun i dokumentaren «Kroppen min». Hun brettet ut huden sin og blottla hele nettet av følelser, sinne og undring over den sjelssettende kommentaren om klumpen på innsiden av stortåa. Den vi alle har. Men som for Margreths blikk ble uhyggelig stor. Den som gjorde at hun ble 30 år før hun stakk føttene ned i åpne sandaler og lagde en film om det. På smale føtter med et finstemt sanseapparat har hun galoppert videre til å bli en av Norges mest prisvin-

nende dokumentarister. Fullblodsaraberen Fidel har hun fraktet att og fram mellom Øst- og Vestlandet. Fidel begynner å bli gammel. Men Olin bærer forstsatt med seg besluttsomheten, selvsikkerheten og kraften hun fikk gjennom å ta kommandoen over rittet. Gjennom den siste innspurten før premieren på «Engelen» har hun snakket om de sterke menneskene som behandles så dårlig av vårt samfunn. Med lav, rolig, avslepen sunnmørsrøst som en sjelden gang får en østlandsk tone, har hun i alle tilgjengelige kanaler snakket om det skammelige ved å behandle mennesker med rusproblemer som kriminelle i stedet for å behandle det som et helseproblem. BLIR HUN ALDRI SLITEN? Hvordan kobler hun ut alle sjelene i undergangsdrift? Lengter hun ikke etter en lettere livsoppgave? – Med asylbarna gråter jeg i det ene øyeblikket, og så ler og danser vi i det neste. Menneskene jeg møter er sterke, de har mye oppdrift og gir mye

< Fagbladet 7/2009 < 21


PORTRETTET < Margreth Olin

hun rolig til, etter ett øyeblikks effektfull tenkepause.

glede. Dessuten kobler jeg ut med venner. Jeg har hatt barn siden jeg var 21 år, og kan ikke la jobben spise meg helt opp. Hun viser til hjernekirurger som daglig står med ansvar for liv og død. De skifter jo vanligvis ikke jobb. De fortsetter å gjøre det de er best på. Stort sett legger de bort jobben etter arbeidstid. – Jeg har en fantastisk jobb. Jobben min krever alvor, og jeg er ikke redd for alvor, sier Olin alvorlig. Dessuten trives hun på barer, elsker å danse. Og ler. Hun er lettledd og utrolig morsom å være sammen med. Kompis Kristian er ikke i tvil; på vennehånd er det alltid gøy å være sammen med Margreth. Det er lett å le – og så mye å le av. Hun er glad i livet. For vennene til datteren på 18 år, henger ikke Margreths alvor på tv sammen men dama de møter som stadig tuller og tøyser. – Hun er ikke verdens letteste dame å være uenig med. Hun er jo veldig bestemt da. I hvert fall hvis du er uenig. Da argumenterer hun. Helt til hun er sikker på at du skjønner ordentlig hva hun mener. Kan være tøft for nybegynnere. Det er et para22 < Fagbladet 7/2009

doks når du sitter og snakker med dama som er valgt til årets nordmann, og så tør man ikke si ifra, ler Kristian. Latteren antyder at venner sier noe om hvem du er. Jobben hennes er å fortelle historier. Andres historier. «Engelen» om narkomane Lea griper ikke bare justisministere og kongelige. Filmen berører publikum så sterkt at de glemmer kinogodteriene. Noen går ut underveis fordi det blir for nært. Andre blir sittende lenge for å roe seg ned. Og tørke på plass sminken igjen. OLIN ER ALLEREDE I GANG med neste medmenneskelige prosjekt. Vår behandling av asylbarn som flykter alene til Norge. Hun er igjen blitt berørt. Da er hun skapt sånn at hun må gjøre noe. Stille ministere til ansvar. Og oss andre gjennom sine historier. Hun savner flere stemmer som bruker sin kunnskap til å vekke oss alle. – Det er god plass i norsk offentlighet. Jeg savner vanlige folk, og psykologer og jurister som snakker av erfaring eller på vegne av sine klienter. Deler kunnskapen de sitter på. – Skap rommet og ta plassen, legger

HVORDAN HUN FIKK GUD til å ta strømmen? Somrene tilbrakte hun på familiegården. Fulgte tett naturens gang. Fra avlsoppdrett til avkommet første gang kom mysende ut av fjøset. Så søte og kalvbeinte. Nedenfor gården gikk elva farlig stri, og sedvane tro ble kalvene på ustøe bein holdt opp til det elektriske gjerdet for å få skremmende støt. Ren atferdsterapi. Gang på gang hang Margreth seg fast i beina på onkelen for å få ham til å slutte å pine dyrene. Gang på gang ble hun ristet av foten og kommandert bort. Til overmakten ble for stor og hun gråtende søkte ly i fjøset. Der grep hun siste utvei; hun ba til Gud. Selv om hun verken den gang eller nå er religiøs. – Det var nødvendig. Jeg ber bare når det er helt nødvendig. Det har det vært fem ganger i mitt liv. Hver gang har det skjedd noe. Litt etter kom en flyfykende sint onkel og ba jentungen se til å skru på strømmen igjen så de fikk unna kalvesleppet. Bare for å oppdage at Margreth ikke ante hva han snakket om. Det viste seg at strømmen var gått i hele bygda. Kanskje ikke så rart at hun bare ber når det er helt, helt nødvendig. Ikke så rart at hun tror blindt på de gode krefter. Og heller ikke så rart at hun mistror avmakt, og mener at vi kan få det gode til, hvis vi har vilje nok. De andre fire gangene hun har bedt, forteller ikke denne historien noe om. Kanskje for Lea? Kanskje for seg selv? Kanskje blir det en ny filmhistorie.


1-09

ÈD`kk XiY\`[ ` _\cj\m\j\e\k `ee\Y´i\i dXe^\ kle^\ cµ]k f^ \i ]pj`jb bi\m\e[\% A\^ _X[[\ ` dXe^\ ‚i jc`kk d\[ Y‚[\ jk`m\ f^ mfe[\ c\[[ ]µi a\^ giµm[\ Dcc\iËj >f[k ]fi C\[[\e\% E‚ gcX^\j a\^ `bb\ c\e^\i Xm jk`m_\k f^ epk\i \k ]i`jbk f^ epk\ ^ Xbk`mk c`mÉ

D\ \kk kk\ J% EXk Xkm` m`^ m` ^ Jppb\gc\` Jpb J \`\i \` `\i \

\ik \ek * d l $ ;fb d\^X Dcc\i¡j >f[k ]fi C\[[\e\ \i i`b g‚ f

fd\^X$*$]\kkjpi\e\ ;?8 f^ <G8# jfd _Xi \e [fbld\ek\ik \]]\bk dfk µdd\ f^ jk`m\ c\[[%

ÈEfijb I\mdXk`b\i]fiYle[ XeY\]Xc\i Dcc\iËj >f[k ]fi C\[[\e\ g‚ ^ilee Xm `e^i\[`\ej\e e\j ^lejk`^\ \]]\bk g‚ c\[[gcX^\i%É

¥dk f^ jk`mk c\[[

EfidXck c\[[

M´i fggd\ibjfd g‚ Xk gif[lbk\k \i \k bfjkk`cjbl[[ f^ d‚ `bb\ ]fim\bjc\j d\[ \k c\^\d`[[\c%

nnn%dfcc\ij%ef

/'' /' ,,,

AXZb Jbifcjm`b >\e\iXcj\bi\k´i EI=


BARE SPØR! Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

<

HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring

<

THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven

<

ANN-MARI WOLD TARIFF Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger..

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter. Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 7/2009

Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Ferielov og turnus SPØRSMÅL: Jeg jobber 100 prosent stilling i helsevesenet. Vi jobber hver tredje helg, og går seks ukers turnus. Full ferie er opptjent, dvs. 30 virkedager. Vi får feriepenger av 26 dager som er en måned. Dette har vi blitt forklart og har forstått. Ifølge lønningskontoret blir vi trukket for fem ukers ferie, og da er det med to helger. Problemet er at vi får bare én søndag fri på fem uker, men blir trukket for to. Er dette riktig? Lurer også på når du går i en 100 prosent stilling og har ferie i uke 2, 3, 4, 5 av turnusperioden, om det da er antall dager i uke seks du har igjen av ferien? Plasstillitsvalgt Jorid

SVAR: De spørsmålene du reiser er litt knappe, slik at det er vanskelig å besvare dem helt konkret, men her er et forsøk. Etter ferielovens paragraf 5 har arbeidstaker krav på 25 virkedagers ferie hvert år, og etter tariffavtalene ytterligere fem virkedager. Både tariffavtalene og ferieloven fastsetter feriefritidas lengde i virkedager (ikke uker slik vi gjerne gjør i dagligtale). Virkedager er alle dager unntatt søndager og lovbestemte helge- eller høytidsdager. Virkedager i ferien som etter arbeids- eller turnusplanen uansett ville vært fridager for arbeidstaker, regnes som feriefritid og går til fradrag i dagtallet. Avhengig av planen vil den enkelte med andre ord kunne «tape» fridager i forbindelse med ferieavviklingen. Grunnen til at ferieloven ikke tar hensyn til dette, er både den tanken at dette vil jevne seg ut i det lange løp, og at det lovteknisk er vanskelig å regulere. Ferieloven tar således utgangspunkt i en situasjon med

normalt dagtidsarbeid. Men det er gjort visse tilpasninger for skift- og turnusarbeidere. I lovens paragraf 5 (4) heter det: «Arbeidstaker som arbeider på søndager kan kreve å få arbeidsfri enten på søndag som faller umiddelbart før ferien, eller på søndag umiddelbart etter. [...] Arbeidstaker kan kreve at tiden fra arbeidets avslutning før ferien til det påbegynnes etter ferien skal utgjøre til sammen minst 16 timer i tillegg til feriefritiden etter bestemmelsene ovenfor.» I praksis vil det si at de som har arbeidsfri den søndagen de starter ferie, må komme tilbake på jobb søndag i den siste ferieuka. De som arbeider søndagen de starter ferie, skal ikke begynne å arbeide igjen før tidligst mandag etter ferien. Ved avvikling av den siste ferieuka vil igjen bestemmelsen om «fri umiddelbart før og etter» slå inn. En av disse søndager skal det være arbeidsfri – noe det vanligvis også er i og med at arbeidsmiljøloven har bestemmelsen om at annenhver «røde dag» skal være fri. Det er altså den enkeltes turnusplan og ferieavvikling som avgjør hvor mange søndager det skal gis arbeidsfri. Arbeidsgiver kan ikke bestemme at det skal være to søndager. Noen ganger blir det bare én, andre ganger tre eller flere. Hvis det inngås avtale om å dele opp restferien, skal

vedkommende ha fri så mange dager som det ville vært arbeidsplikt den uka/disse ukene. Det må altså være enighet om hvilken turnusuke/hvilke turnusuker som er ferieavvikling. Dersom restferien avvikles sammenhengende, så skal det gis fri hele uka/begge ukene. Ingen skal skylde feriedager eller måtte bruke andre fridager for å få en eller to uker sammenhengende fri. Regelen i paragraf 5 (4) om rett til søndagsfri skal sikre arbeidstakeren 21 sammenhengende kalenderdøgn fri i hovedferieperioden om sommeren. Med de fem dagene etter tariffavtalen blir det 26 døgn. Reglene tar sikte på å sikre skift- og turnusarbeidere som ordinært arbeider på søndager tilnærmet like lang reell feriefritid som ordinære dagtidsarbeidere. Reglene kan likevel kritiseres for at de ikke går langt nok, og derfor leder til en forskjellsbehandling til ugunst for skift- og turnusarbeidere. I forbindelse med innføring av avtalefestet ferie, ble de sentrale tariffparter enige om at fra og med 2002 skal det foretas ferietrekk for alle fem ukene i juni måned med et lønnstrekk på 30/26. Hvor mange søndager med arbeidsplikt som inngår i dette trekket, er helt uvesentlig i forhold til avvikling av ferie. Hans Christian Monsen, forbundsadvokat og Unni Rasmussen, forhandlingsenheten


ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

E-POST: barespor@fagforbundet.no

Delvis uttak av AFP SPØRSMÅL: Jeg viser til Bare spør i Fagbladet nr 5/2009 om uttak av AFP samtidig som man jobber ved siden av. Jeg har mottatt 40 prosent AFP fra 1. desember 2006 og jobbet da 60 prosent ved siden av. Fra 1. januar 2008 fikk jeg 100 prosent AFP. Først den 1. februar 2008 mottar jeg brev fra KLP med informasjon og etteroppgjør, der det informeres om at feriepenger opptjent etter uttak av AFP regnes som inntekt når man ikke tar ut 100 prosent AFP. For mitt vedkommende var feriepenger utbetalt i 2007 mer enn de 15.000 kronene som det da var tillatt å tjene. Dette medførte at jeg ble trukket i månedlige avdrag i 2008. Jeg mener for det første at

opplysningsplikten ikke er oppfylt når jeg først får informasjon etter to år. Det må være galt at jeg blir trukket i pensjonen av feriepengene. Dette er tross alt feriepenger som er opptjent fra tidligere år. Hvordan skal jeg forholde meg til dette? Hilsen Julian

SVAR: Dersom en arbeidstaker ønsker å ta ut delvis AFP, må vedkommende gjøre et anslag over hvor stor inntekten blir etter uttaket av AFP. Anslaget gjelder all framtidig arbeidsinntekt enten det er lønnsinntekt eller inntekter fra næringsvirksomhet. Det gjelder også feriepenger en regner med å opptjene etter første uttaket av AFP. Ved delvis uttak av AFP, vil

pensjonen bli fastsatt i prosent i forhold til reduksjon i arbeidsinntekt på følgende måte: Pensjonen, herunder også AFP-tillegget, skal reduseres med samme prosent som den framtidige inntekten utgjør av tidligere inntekt. Dersom antatt framtidig inntekt f.eks. utgjør 60

prosent av tidligere inntekt, skal det utbetales en pensjon som tilsvarer 40 prosent av full AFP. Det KLP har gjort i ditt tilfelle, er å foreta et etteroppgjør i forbindelse med skatteligningen. Etteroppgjøret har vist at du har hatt en faktisk arbeidsinntekt som overstiger toleransebeløpet på 15.000 kroner. For mye utbetalt pensjon må derfor tilbakebetales, mens for lite pensjon blir etterbetalt. De opplysningene du har gitt om at du 1. februar 2008 mottok etteroppgjør for feriepenger opptjent i 2006, også før uttak av AFP 1. desember 2006, er forelagt KLP muntlig. Du bør ta kontakt med KLP for å undersøke om det er foretatt riktig etteroppgjør (riktig bruk av toleransebeløpet) siden du tok ut delvis AFP først helt mot slutten av året 2006. Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten i Fagforbundet

Passiv vakt på vaktrom SPØRSMÅL: Jeg har et spørsmål om av hovedtariffavtalen 4.3.1, vakt på vaktrom. Avtalen sier at vakt på vaktrom er passiv arbeidstid (arbeidsmiljølovens paragraf 46 nr 5 og 6) Arbeidtiden regnes som 1:1. Arbeidsplan skal bygges på gjensidig arbeidsavtale jf arbeidsmiljøloven §§ 47 og 48. Betalingsbestemmelsen er at en times vakt på vaktrom skal betales med 1/3 timelønn. Dette har også ordlyden betalingsnøkkel 1:3. Flere kommuner ansetter personale i prosent etter betalingsnøkkelen 1:3. Denne kommer også fram i antall timer i prosent i turnusene og likedan ved summering av antall årsverk. Er dette riktig jf. paragraf 4.1 i arbeidsmiljøloven som sier at

arbeidstid er den tid man er disponibel for arbeidsgiver? De hvilende nattvaktene er jo helt fastlåst på sin post. De skal vel ansettes i den totale tid i sin helhet, for eksempel 100 prosent stilling 1:1, men at betalingsnøkkelen er en annen? Dette bør jo også komme fram i en eventuell utlysningstekst? Lavlønnet deltidsarbeider

SVAR: Du tar opp spørsmål knyttet til arbeidstid og avlønning i forbindelse med passiv tjeneste. Lovbestemmelsene du viser til er hentet fra arbeidsmiljøloven slik den var før 1. januar 2006. Da fikk vi ny lov, men problemstillingen du reiser er fremdeles like aktuell, så jeg skal besvare med bruk av de nye reglene. Arbeidsmiljøloven regulerer i liten grad hvilken avlønning

som skal knyttes til forskjellig type tjeneste. Dette finner du vanligvis i tariffavtalene, og for ditt vedkommende slik du har sett i hovedtariffavtalen for kommuner. Arbeidsmiljølovens paragraf 10-4 regulerer alminnelig arbeidstid. I bestemmelsens annet ledd (avsnitt) heter det at hvis arbeid som helt eller i det vesentlige er av passiv karakter, så kan arbeidstiden forlenges med inntil halvparten av de passive periodene, men ikke med mer enn to timer i løpet av 24 timer og ni timer i løpet av sju dager. Dette danner rammene for den arbeidstiden man lovlig kan avtale. Overtid er, som du sikkert vet, noe annet; og det er også visse muligheter for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden

som gjør dette mer fleksibelt. Så tilbake til ditt spørsmål: Dersom du har passiv tjeneste f.eks. i åtte timer, så er alle disse timene en del av din arbeidstid og følgelig stillingsbrøk. Det at du lønnes lavere (f.eks. 1/3) innebærer ikke at arbeidstiden er korresponderende kortere. Hvordan arbeidsgiver velger å håndtere dette i utlysningstekst, i rapportering og oversikter over stillingshjemler etc., er i og for seg et annet spørsmål. Det viktigste er at teksten korresponderer med det som er juridisk korrekt, og ikke minst at de som leser dette forstår hva det innebærer. Men loven er i utgangspunktet grei nok, alle timene i passiv vakt er alminnelig arbeidstid. Kjetil Edvardsen, juridisk avdeling i Fagforbundet

Fagbladet 7/2009 < 25


Høgskole â&#x20AC;&#x201C; Barne- og ungdomsarbeid Fire moduler Ă  15 studiepoeng totalt 60 studiepoeng

Modul 1 â&#x20AC;&#x201C; LĂŚring, utvikling og sosialisering. Oppstart vĂĽren 2010 Modul 2 â&#x20AC;&#x201C; Kropp, bevegelse, helse, natur, miljø, teknikk. Oppstart vĂĽren 2011 Modul 3 â&#x20AC;&#x201C; SprĂĽk, tekst, kommunikasjon, estetiske fag. Oppstart høsten 2011 Modul 4 â&#x20AC;&#x201C; Valgfri fordypning. Oppstart vĂĽren 2012 Kommunal Kompetanse tilbyr dette studiet i samarbeid med Høgskolen i Bergen. MĂĽlet med studiet er ĂĽ styrke fagarbeiderkompetansen med tanke pĂĽ ĂĽ møte de stadig økende forventningene i barnehage, skole, skolefritidsordning og annet barne-og ungdomsarbeid. I den sentrale strategiplan for barnehagene, er det framhevet at hele personale i barnehagene skal ha rett til kompetanseheving

Studentene pü dette studiet er fullverdige høgskolestudenter og har fulle rettigheter i Statens lünekasse for utdanning. Deltakerne kan ogsü søke økonomisk støtte til studiet fra arbeidsgiver og/eller fagforening.

Arbeidsform:

â&#x20AC;˘ Nettbasert deltidsstudium med samlinger â&#x20AC;˘ Forelesninger, seminar og praktiske øvelser â&#x20AC;˘ Mellom samlingene mĂĽ deltakerne arbeide med oppgaver og selvstudium av litteratur, i grupper og individuelt

Opptakskrav:

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

For modul 1 er det avsatt fire helger utover vüren 2010, til felles undervisning pü høyskolen i Bergen.

Oppstart første samling januar 2010 Fire samlinger Ă  2 dager. Fredager kl. 17:00â&#x20AC;&#x201C;21:00 og lørdager kl. 09:00â&#x20AC;&#x201C;15:00

Pris per modul: Kr. 11.500,(eks. litteraturkostnader) PĂĽmeldingsfrist modul 1: 15. desember 2009

PĂĽmelding: http://www.kommunal-kompetanse.no

FAGSKOLEUTDANNING KOMBINERT MED JOBB Folkeuniversitetets helsefagskole i Akershus Â&#x2021; (OGUHRPVRUJ Â&#x2021; 5HKDELOLWHULQJ Â&#x2021; %DUVHO RJ EDUQHSOHLH

Â&#x2021; .UHIWRPVRUJ RJ OLQGUHQGH SOHLH Â&#x2021; 3V\NLVN KHOVHDUEHLG Â&#x2021; 2SSYHNVWIDJ

*UDWLV XWGDQQLQJ PHG IRUEHKROG RP VWDWVWLOVNXGG 2SSVWDUW DXJXVW RJ IHEUXDU )RUWOÂĄSHQGH RSSWDN 6WXGLHVWHG /LOOHVWUÂĄP

Klasseromsbasert undervisning pü deltid kombinert med jobb - søk nü! IRONHXQLYHUVLWHWHWQR

26 < Fagbladet 7/2009

7OI 

LQIR#IXURPHULNHQR


SEKSJON HELSE OG SOSIAL >

Avhjemling

Nesten hotell

Tillit til Nav

Rissa kommune vedtok å avhjemle alle syke- og aldershjemsplassene til omsorgsboliger, men Fagforbundet har klart å få utsatt vedtaket.

På Hvidovre hospital setter pasientene selv sammen måltidene etter smak og sultfølelse fra menykortets 91 numre. Varm mat tilbys både til lunsj og kvelds.

De ansatte har tro på Nav-reformen. Et stort flertall mener reformen vil være til beste for brukerne på sikt. Men flere kontorer sliter tungt.

30 <

32 <

36 <

Vil forebygge vold på jobb

80 prosent av hjelpepleierne trives

Arbeidsmiljøet spiller størst rolle for hvorvidt hjelpepleiere trives i jobben og mestrer den. Det er hovedkonklusjonen i en Sintefrapport basert på opplysninger fra 9800 hjelpepleiere. Rapporten ble presentert av Solveig Osborg Ose på landskonferansen for Fagforbundets Seksjon helse og sosial. Positivt funn – Dette er et positivt funn, for det viser at det er et stort potensial for å øke trivselen og grad av opplevd mestring blant hjelpepleierne, mener Osborg Ose. I en tid med stadig større behov for helsearbeidere, er det viktig å vite hva som kan få hjelpepleierne til å bli stående lenge i jobben. Særlig avgjørende for arbeidsmiljøet er nærmeste leder. – Fem av seks hjelpepleiere mener lederen deres gjør en god jobb. Men det betyr også at hver sjette hjelpepleier ikke er fornøyd.

Foto: Jan Tore Skjelbred

De fleste hjelpepleiere trives godt i jobben sin uansett arbeidsområde. De trives bedre jo eldre de blir, men mannlige hjelpepleiere trives mindre godt enn sine kvinnelige kolleger, viser en undersøkelse utført av Sintef.

KJØNNSFORSKJELL: – Menn trives dessverre ikke så godt som kvinnene i hjelpepleieryrket, sier Solveig Osborg Ose.

Det er derfor store muligheter for å bedre arbeidsmiljøet og dermed trivselen blant hjelpepleierne. Det handler om å finne de rette virkemidlene, sier Solveig Osborg Ose. Mange er fornøyd Et annet positivt funn i undersøkelsen er at nesten 80 prosent av de spurte hjelpepleierne trives i jobben. – Det er en mye høyere andel enn i andre yrkesgrupper som er undersøkt, sier hun. Og selv om nesten 90 prosent er utslitt når de kommer hjem fra jobb, opplever like mange at de

har god arbeidsevne i forhold til de fysiske og psykiske kravene de blir stilt overfor i jobben. Mange er fornøyd med jobben selv om de ikke er fornøyd med stillingsandelen. – Over 8000 hjelpepleiere ønsker en annen stillingsandel, og de aller fleste ønsker å arbeide mer. Også det er et positivt funn når vi vet at behovet for denne yrkesgruppa vil øke sterkt i årene som kommer, sier Solveig Osborg Ose, dr.polit/seniorforsker og leder for Gruppe for arbeid og helse i Sintef Teknologi og samfunn. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Arbeidstilsynet har satt i gang en landsomfattende kampanje for å redusere vold mot ansatte i de mest utsatte bransjene. Denne høsten gjennomfører Arbeidstilsynet tilsyn i bransjer hvor de ansatte er spesielt utsatt for vold og trusler om vold. Nesten 140.000 ansatte, blant dem mange innen helse og omsorg, opplever daglig vold eller trusler. – Vi vil etterspørre virksomhetens politikk på området, risikovurderinger, rutiner og opplæring når det gjelder forebygging, håndtering og oppfølging av vold og trusler på 800 arbeidsplasser, sier prosjektleder Annik Apall Austad. – Vi ønsker å forebygge muskelog skjelettplager og psykiske helseplager gjennom systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, legger hun til. Arbeidsplasser innen helsesektoren som er tatt ut, er boliger innen psykiatri, legevakt, legesentre og krisesentre. Tilsynsrunden avsluttes før årsskiftet, og hver virksomhet vil få sin rapport, med eller uten varsel om pålegg. Det er ennå ikke bestemt om arbeidsplassene som er blir kartlagt i denne tilsynsrunden, vil bli fulgt opp, men Apall Austad sier det ikke er usannsynlig. Les mer på www.arbeidstilsynet.no KES Fagbladet 7/2009 < 27


AKTUELT

Møter morgendagens utfordringer Fagarbeidere i Asker har fått et unikt tilbud om videreutdanning i demens. 26 hjelpepleiere og omsorgsarbeidere har fått plass på et kompetansehevingsprogram i demens i Asker kommune. – For å kunne utføre pleie og omsorg for personer med demens på en kvalitetsmessig fullverdig måte, er det et must at sykepleierne og hjelpepleierne har samme kunnskap. Da kan de utføre en samordnet pleie og være i dialog uten å komme i konflikter, mener Anne Marie Hanson. Lokal forankring Hanson, som selv er sykepleier, begynte å arbeide for å skape en lokal forankret videreutdanning for kommunens fagarbeidere da hun begynte som demensrådgiver i Asker for et par år siden. – Videreutdanning for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere er en av mine kjepphester. 60 prosent av de ansatte i helse- og omsorgssektoren er fagarbeidere, og det er få tilbud om videreutdanning i

NØDVENDIG KOMPETANSE: – Fagarbeidere trenger økt kompetanse for å gi fullverdig omsorg, mener (f.v.) Anne Marie Hanson, Rita Jakobsen, Ohna Melby og Toril Fjelseth, her foran de første 26 studentene.

demens for denne yrkesgruppa lokalt, sier hun. Ideen til videreutdanning tok hun med seg fra Bergen der hun arbeidet på Høgskolen før hun kom til Asker. – Det unike med vårt utdanningstilbud er at det ikke er knyttet opp mot en universitetsgrad, og det er utviklet lokalt i samarbeid

med Lovisenberg Diakonale høgskole. Deler gjerne De 26 studentene kommer fra alle deler av kommunehelsetjenesten, også privat sektor. De skal samles seks ganger i løpet av et studieår. Etter hver samling skal de skrive en individuell refleksjonsoppgave.

KS har støttet utdanningstilbudet med 300.000 kroner, og kommunen skal søke om Nokut-godkjenning. – Vi deler mer enn gjerne vår kunnskap med andre kommuner. Det ligger jo mye arbeid i dette, og en behøver ikke finne opp kruttet flere ganger, sier demensrådgiver Anne Marie Hanson. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Foto: Jan Tore Skjelbek

Varmepris til Ullevål En sorggruppe sørger for at pasienter, pårørende og personale får støtte når et barn dør. Gruppen fikk SHS´ Varmepris 2009 på seksjonens landskonferanse. Ragnhild Aanderaa og Sonja J. Waagaard mottok Varmeprisen på 10.000 kroner på vegne av sorggruppa ved Oslo Universitetssykehus Ullevål. Kjellfrid T. Blakstad, leder for Seksjon helse og sosial (SHS), uttrykte stor beundring for arbeidet de gjør for å ta vare på foreldre og pårørende som har mistet et barn. 28 < Fagbladet 7/2009

– Dette er mennesker som gløder for jobben sin. De gjør en viktig ekstrainnsats som inspirerer andre, sa Blakstad ved overrekkelsen. Sorggruppa i Kvinne–Barn-divisjonen på Ullevål har sørget for at alle som rammes skal få et godt tilbud for å ta dem gjennom sorgprosessen. Alt er satt i system. Det er ikke tilfeldig hvem som følger opp familien, og det er laget faste prosedyrer for sykepleie for alvorlig syke og døende barn samt for tiden etter dødsfallet. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

VARMEPRIS: Sonja J. Waagaard og Ragnhild Aanderaa, begge barnepleiere på Ullevål, sammen med Kjellfrid T. Blakstad.


AKTUELT

De fleste deltakerne på fagdagen med Audun Myskja i Sandefjord reiste hjem med en overbevisning om at musikk kan lette livet til de fleste. Audun Myskja trakk over hundre helsearbeidere til en fagdag i Sandefjord i september. Med sine tretti års lange erfaring innen integrert medisin, kan han øse av eksempler på hvordan musikk kan brukes, og hvordan musikk virker. – Myskja har arbeidet med terapeutisk berøring, stemmebruk og musikkterapi. Dette var en flott fagdag, og jeg tror han nådde inn til de fleste av oss, sier Liv Krossøy. – Vi fikk oppleve enkle metoder som kan gjøre hverdagen lettere for pasientene. Det som var mest nyttig, var kanskje eksemplene på hvordan vi kan bruke musikk som metode i den daglige jobben vår blant pasientene, mener Krossøy. Fagdagen var et samarbeid mellom helse- og sosialseksjonen i fylkeskretsen og lokalforeningen. KES

RETTELSE Vi skrev i forrige nummer at Nordre Aker bydel i Oslo vant Kvalitetsprisen innen helse og omsorg for sin bruk av styringsverktøyet Kompass. Det er ikke riktig. De fikk prisen for prosjektet brukermedvirkning i hjemmetjenesten. Etter en brukerundersøkelse i 2006 hvor hjemmetjenesten fikk relativ lav score på brukertilfredshet, har bydelen økt satsingen på forventningsavklaring, brukermedvirkning og kompetanseheving. KES

– Bryter med Soria Moria Regjeringens Soria Moria-erklæring er klar på at helse ikke skal privatiseres. Helse Nord har likevel invitert ISS til å kartlegge muligheten for å effektivisere driften ved å legge viktige funksjoner ut på anbud. Styret i Helse Nord har vedtatt at alle såkalte støttefunksjoner skal kartlegges for å se om de kan effektiviseres gjennom omorganisering. En omorganisering kan bety privatisering. Tjenestene som omfattes av vedtaket, er renhold, matforsyning, sentralbordtjeneste, resepsjonstjeneste, eiendomsdrift og tekniske forvaltnings- og driftstjenester. Kjernefunksjoner Geir Mosti er totalt uenig i Helse Nord-styrets definisjon av kjernekontra støttefunksjoner. – Verken renhold eller matforsyning er støttefunskjoner, sier Fagforbundets nestleder og viser til Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) styringsdokumenter hvor disse funksjonene er definert som kjernefunksjoner. Vedtaket i Helse Nord er ifølge Mosti et brudd med regjeringens intensjoner. – I Soria Moria-erklæringen sier regjeringen at sykehusdrift ikke skal privatiseres. Fordi vedtaket i Helse Nord bryter med både Soria Moria-erklæringen og departementets styringsdokumenter, har Mosti tatt kontakt med HOD og bedt dem stoppe utredningsarbeidet.

Illustrasjonsfoto: Karin E. Svendsen

Musikk hjelper

I FARESONEN: Matforsyning er en av tjenestene Helse Nord vil at ISS skal kartlegge for effektivisering og eventuelt anbud.

åpne for innspill hvis det er nødvendig med endringer, sier Mosti som oppfordrer de tillitsvalgte til å stoppe prosessen. Konserntillitsvalgt i Helse Nord, Kari Baadstrand Sandnes, sier tillitsvalgte og vernetjenesten er aktivt med i denne prosessen.

– Jeg er prinsipielt enig med Mosti i at dette er funksjoner som skal driftes av helseforetakene, og mulighetsstudiet vil forhåpentligvis fortelle oss hvordan vi i offentlig regi kan drive mer effektivt enn det vi gjør i dag, sier hun.

FAGBLADET BEKLAGER Norlandia Omsorg hadde ikke et overskudd på driften av Risenga sykehjem i Asker på 20 millioner kroner i fjor, slik vi skrev i forrige nummer av Fagbladet.

– Dette tallet gjelder Norlandias totale virksomhet i Norge, også drift av flere sykehjem, pasienthotell og sykehotell, opplyser Nina Torp Høisæter, administrerende direktør i Norlandia omsorg. KES

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Alternativ omstilling Geir Mosti mener Kvalitetskommuneprogrammet og Pilotsykehusprosjektet viser at det fungerer å samarbeide med de ansatte. – I stedet for å træ vedtak ned over hodet på våre medlemmer, bør ledelsen invitere til dialog og Fagbladet 7/2009 < 29


Vingler i tilbudet til eldre I 2006 vedtok Rissa kommune å gjøre om alle syke- og aldershjemsplassene til omsorgsboliger innen to år, såkalt avhjemling. Nå er vedtaket opphevet. Veien dit har krevd et godt stykke arbeid. Kanskje kan andre kommuner lære. Tekst og foto: ALBERT H. COLLETT

– Det er medlemmene som er de virkelige heltene i denne historien. Hadde ikke de stilt spørsmål og vært så pågående, så hadde vi ikke vært der vi er i dag. Men heldigvis: Vi har det ikke med å gå rundt grøten utpå her da, sjø. – Dette må de få vite

OVERKJØRING: Fylkesleder Grete Mosand opplever igjen og igjen at avhjemling blir forsøkt gjennomført uten at medlemmene blir tatt med på råd.

30 < Fagbladet 7/2009

Mannen som konstaterer manglende evne til å gå rett på sak på Fosenhalvøya i Sør-Trøndelag, er hovedtillitsvalgt Kurt Rønning. Hadde han ikke visst det før, så fikk han det i fleisen omtrent så fort han tiltrådte. – Da jeg møtte de ansatte på sykehjemmet i Råkvåg, spurte de hva avhjemling egentlig innebar. Jeg svarte som sant var at jeg ikke visste.

Det var bare å dra tilbake til kontoret og ringe fylkesleder Grete Mosand. Dermed ble Rønning og et par andre tillitsvalgte invitert til fagdag på kontoret i Trondheim. Der stilte Lillian Eriksen fra Fagforbundets sentrale Seksjon helse og sosial. Rønnings reaksjon på skoleringen var spontan: – Dette vil jeg at medlemmene, politikerne, eldrerådet og tillitsvalgte fra andre forbund skal få vite, proklamerte han. Mange runder

Som sagt, så gjort. I februar ble det holdt informasjonsmøter på tre forskjellige steder i kommunen, med godt oppmøte fra alle de nevnte gruppene. På det første møtet i kommunestyresalen stilte også rådmannen og saksbehandlerne i kommunen. Lillian Eriksen informerte. Det hadde sin virkning både på politikere og saksbehandlere, men ikke på rådmannen. Hans hovedargument var at de eldre heller vil bo i eget hjem, og at med «Bo med hjelp» vil de ha tilgang til de samme tjenestene som på sykehjemmet. Det nye helsehuset i Rissa med 24 plasser skulle dermed bygges etter denne standarden.

Ansatte opprørt

24. juni ble det holdt et nytt møte med Lillian Eriksen der det stilte 40 ansatte og ni politikere. De ansatte protesterte mot utviklingen. Lillian Eriksen gikk igjennom konsekvensene av avhjemling, blant annet følgende: – Kommunen kan avhjemle sykehjemsplasser, men ikke pasienter. En pasient kan bare flyttes når faglige grunner taler for det. – Helsedirektoratet påpeker at i forhold til lovverket er en avhjemling det samme som en utskriving, selv om det ikke skjer en fysisk flytting. Grunnen er alle de juridiske, økonomiske og praktiske endringene. Overraskelsen i møtet var stor da ordfører Per Kristian Skjærvik plutselig opplyste at kommunestyret hadde vedtatt å utsette vedtaket om eventuell avhjemling til det nye helsehuset står ferdig i 2011. Da skal de ansatte tas med på råd for å bli enige om behovet. Helsehuset skal også bygges slik at de 24 sengene kan gjøres om til sykehjemsplasser ved behov. Gjenganger

– Generelt vil jeg si at Fagforbundet er svært skeptisk til avhjemling. Det fører rett og slett kommunene ut i et


økonomisk uføre, kommenterer fylkesleder Grete Mosand i Fagforbundet Sør-Trøndelag. Temaet har vært en gjenganger de siste årene, ikke minst på grunn av den ambulerende agiteringen til RO – Ressurssenter for omstilling i kommunene. – Vi har sett gjentatte eksempler på at drøftingsplikten blir neglisjert, konstaterer Mosand. Hovedtillitsvalgt Kurt Rønning har merket seg at det aldri har passet å komme på besøk når de har prøvd å invitere seg selv på besøk til kommuner som har gjennomført avhjemling. – Jeg tar det som et tegn på at det kanskje ikke står så rosenrødt til som enkelte vil ha oss til å tro, sier han. Grete Mosand viser til Re kommune i Vestfold som RO gjerne har brukt som eksempel. De står uten sykehjemsplasser nå, og har heller ikke råd til å bygge noen.

Ordføreren beklager sykehjemsplasser. For å Ordfører Per Kristian få en best mulig tjeneste, Skjærvik (Ap) er ydmyk i kan det hende vi må sin omgang med samle sykehjemsplasavhjemlingssaken. Først sene på ett sted. og fremst tar han ansvar – Det betyr at Råkvåg for utydelig kommunikaog Stadsbygd blir sjon. stående uten sykehjems– Vi politikere har hele plasser? tiden ment at vi skulle – Det kan bli løsningen ha nok sykehjemsplasser. Jeg erkjenner nå at vi RESPEKT: Ordfører Per Kris- hvis det gir best tilbud, men disse institusjonene ikke har fått uttrykt oss i tian Skjærvik er selv blir ikke nedlagt. tydelige nok ordelag. Det medlem av Fagforbundet. – Hvordan reagerer du må vi ta på vår kappe. på Fagforbundets opptreden i denne – Så de ansatte misforsto vedtaket saken? om avhjemling? – Den har jeg full respekt for. Jeg er – Det vi har ment, er det som står i medlem selv, og forstår at medlemvedtaket: Vi avventer beslutning om mene blir frustrerte når vi ikke er flinke eventuell avhjemling til helsehuset nok til å kommunisere hva vi vil. står ferdig i 2011. Vi skal ha nok

HOVEDTILLITSVALGT: Barndomsvenninne Bodil Leinslie tar det med et stort smil når Kurt Rønning vil overtale henne til å stille opp for fotografen.

Fagbladet 7/2009 < 31


BESTEMMER SELV: Når hjertepasienten René Gyrup er sulten, bestiller han mat fra en 91-retters meny. På kjøkkenet i kjelleren er Angela Jayne Hvidberg en av 100 ansatte som tilbereder lekre måltider.

Som å bo på hotell – Hvidovre hospital utenfor København har avskaffet det vanlige storkjøkkenet og de faste spisetidene. I stedet kan pasientene bestille fra en omfattende a la carte-meny når de er sultne. Tekst: OLE MARTIN LARSEN

Foto: STEFAN KAI NIELSEN

Det er ikke dyrere enn før, pasientene er begeistret og sykehuset har redusert mengden av urørt mat som må kasseres med 40 tonn i året. Pengene som spares blir brukt til å kjøpe enda bedre råvarer. Kjøkkensjef Mogens Fonseca Pedersen har fått initiativprisen «Den gylne skalpell», en pris som vanligvis gis til helsepersonell, av bladet «Dagens Medicin» for sin innsats med å legge om kjøkkenet på sykehuset. Firestjerners hotell

Konseptet er unikt: Fra en telefon på rommet ringer pasienten til kjøkkenets call-center. Ut fra menykortets 91 numre setter pasienten sammen et måltid etter smak og sultfølelse, og 32 < Fagbladet 7/2009

tilføyer individuelle ønsker når det gjelder tilbehør. Varm mat tilbys både til lunsj og kvelds. Måltider på uvanlige tidspunkter kjøres ut med el-scooter, mens maten på mer typiske spisetider transporteres på større vogner. Men alltid med et individuelt sammensatt brett til hver pasient, og alltid senest 45 minutter etter at maten er bestilt. Menykortet – som skiftes ut fire ganger i året for å kunne bygges rundt årstidens råvarer – kan i tillegg til danske klassikere by på retter fra «tidens kjøkken». – Det er som å bo på firestjernet hotell. Maten er av gourmetklasse, og personalet er fantastisk, sier hjertepasienten René Gyrup som i dag har bestilt én skive med leverpostei og én med

er tilpasset deres individuelle behov. Det er vanskelig å måle om de kommer seg fortere, men de er i hvert fall gladere. Superservice

kokt egg til lunsj. De er dandert som på en finere restaurant. Gladere pasienter

Avdelingssykepleier Bettina Bülow syns maten er utrolig flott. – Jeg har inntrykk av at pasientene spiser mer når tilbudet

Klokka har passert 11, og på kjøkkenet er det hektisk aktivitet. Telefonene i call-senteret gløder, og de ansatte produserer lunsjtallerkener på løpende bånd ut fra ordrer de kan lese på skjermen foran seg. – Kjøkkenet, det er Pernille, hva kunne du tenke deg? sier Pernille Nielsen med smil i stemmen. Pasienten behøver ikke oppgi navn eller sengenummer, det kommer automatisk opp på skjermen hennes. – Vil du ha maten på rommet eller på oppholdsstua?


Mange av de eldre pasientene vil spise til faste tider, mens de yngre er mer uforutsigbare. – Vi vil gjerne spre serveringene så mye som mulig for å få en rolig arbeidsgang på kjøkkenet. Samtidig må vi ta hensyn til

avdelingenes rutiner. Vi har åpent for bestilling fra 7 om morgenen til 19 om kvelden, og den siste maten blir brakt ut ved 20-tida, forteller Pernille Nielsen som er kostøkonom og med i ledelsen av kjøkkenet.

– Jeg har vært med siden Mogens overtok kjøkkenet for fire år siden. Vi er tre kostøkonomer og to kokker i ledelsen; det gir riktig dynamikk for videreutvikling av kjøkkenet, slår hun fast.

Selvstyre og innsparinger

Mogens Fonseca Pedersen forteller at sykehuset hadde jobbet med saken i fire år før han overtok. – Det handlet om å gi pasientene valgfrihet og bedre kvalitet < Fagbladet 7/2009 < 33


FOREGANGSMANN: – Som verdens rikeste land burde Norge skamme seg over å servere så dårlig mat på sykehusene, mener Mogens Fonseca Pedersen, sjefkokk og politisk aktør. Modellen han har utviklet vekker stor interesse.

på maten, men man famlet nok litt i blinde. Vi gikk i gang med et pilotprosjekt for en firedel av sykehusets 600 senger, for å kunne sammenlikne. Etter ett år kunne vi konstatere at modellen var utgiftsnøytral, og siden har det gått slag i slag. Utgifter, budsjetter, ansvar og arbeidsmengde er akkurat som før, selv om stort sett alt annet er annerledes. – Dessverre har vi de siste tre årene blitt pålagt å spare fire prosent i året. Det er dansk helsevesen i et nøtteskall. Nysgjerrigheten er stor rundt det vi driver med, og stadig flere lar seg overbevise når de besøker oss. Likevel er det få tiltak for å høyne kvaliteten ved de danske sykehuskjøkkenene. Det er mye posemat og dårlig kvalitet, det er press på leverandørene for å få lavere priser, noe som gir seg utslag i at stadig mer slakteriavfall blir servert som mat. Det er til å bli deprimert over. Da er det deilig å få reaksjoner fra våre

pasienter om at maten smaker godt, det er jo det man streber etter som kokk. Samarbeid

Kjøkkenet ved Hvidovre hospital har 100 ansatte, hvorav 60 er ufaglærte. Den største utfordringen er likevel logistikken – som løses mer med motivasjon enn med opplæring. – Vi kjører med sidemannsopplæring, der den nyansatte stort sett er utlært etter en uke med en erfaren kollega, og der det er en selvfølge at de fortsetter å spørre og lære. Maten blir tilberedt med ferske råvarer som kjøpes inn hver dag. Matlagingen foregår som det gammeldagse håndverket det er. Vi koker for eksempel store porsjoner fonds av et tonn oksebein og 600 kilo hønseskrog i uka. Det brukes til supper og sauser som vi tilbereder fra grunnen av og smaker til rett før servering, sier kokken Mogens Fonseca Pedersen som er oppmerksom på at

han nå er blitt en politisk aktør: – Det er ei stor omstilling å gå over fra å bestemme over pasientene til å yte dem service. Da er det viktig å få fram at konseptet er gjennomarbeidet og at det innebærer en fantastisk forandring for pasientene. Min rolle er å sette ansikt på forandringen og stille meg klar for hugg – ikke minst den gjensidige ertingen mellom kokker og kostøkonomer. Synergieffekten mellom de to faggruppene er ekstremt viktig for å få til dette. Dokumentasjon

– Trivsel og selvrespekt har økt. Kjøkkenet spilte tidligere en anonym rolle, nå er vi synlig og får anerkjennelse. Ernæringsmessig ser vi at pasientene ARBEIDSGLEDE: Karin Johansen er en av 60 FOA-medlemmer på kjøkkenet. Mange av kollegene var skeptiske til omleggingene i starten, men nå er arbeidsgleden stor hos de fleste.

spiser mer og får det bedre, noe vi vil dokumentere. Fonseca begynner å få det travelt, han skal videre til et møte, men vil på bakgrunn av flere norgesbesøk gjerne si noen velvalgte ord om norske sykehuskjøkkener før han går: – Det serveres mye boksmat og plastpakket mat, standarden er faktisk enda verre enn i Danmark. Som verdens rikeste land burde dere skamme dere. Norge har vunnet kokke-OL og har en rekke stjernekokker som er med på å prege den gastronomiske utviklingen i Europa – men pasienter nyter ikke godt av dette. Fru Jensen tenker ikke på slikt, hun vil bare bli frisk – og politikerne vil bare spare. Noen må stå opp og stå sammen for å skape endring, sier Pedersen og trekker fram kjøkkensjef Terje Størkersen på Rikshospitalet i Oslo. – Han er en stor kapasitet. Skap et nettverk rundt ham og


en strategi for å nå fram til beslutningstakerne, lyder oppfordringen fra Mogens Fonesca Pedersen før han flyr ut av døra. Motstrøms

En kjapp telefon til Terje Størkersen er som å trykke på en knapp. – Det de gjør på Hvidovre, er den eneste veien å gå. De utøver ernæringsteori i praksis, der pasientene før hvert måltid forholder seg til en som kan mat. Mogens er så heldig å ha medspillere, der de fleste bare opplever motspillere og snubletråder. I Norge er tilstanden alarmerende dårlig, bortsett fra at det vokser en liten spire på Haukeland sykehus når det gjelder strategi i ernæringsbehandlingen, sier Størkersen. – Bare mellom 0,8 og én prosent av sykehusenes budsjetter er satt av til maten, likevel er kjøkkensjefene under konstant

press for å spare. Resultatet er mer posemat og flere ferdigspedde varer. Samtidig kastes opp til 40 prosent av maten. Her er det rom for forbedring gjennom aktiv matkommunikasjon mellom kjøkkenet og pleierne, sier Størkersen og understreker at Rikshospitalet i Oslo tross alt arbeider med forbedringstiltak. Langt igjen

Størkersen påpeker at det er vitenskapelig bevist at ernæring er en viktig del av den medisinske behandlingen og har stor betydning for både liggetid og medisinforbruk, og dermed prisen for hver innleggelse. – Dette er allment kjent, likevel blir det ikke tatt hensyn til. I EU skal ernæring være en del av den medisinske behandlingen, mens maten blir ansett som en støttefunksjon i Norge. Vi synder systematisk mot det vi vet, slår Terje Størkersen fast.

UTDANNINGSOVERSIKT Kunnskapskurs

Yrkesutdanning

Fagskole

• Helseassistent • Kommunikasjon • Kost og ernæring • Krisepedagogikk • Ledelse • Legemiddelhåndtering • Pedagogikk • Sorg og sorgreaksjoner • Sosialpedagogikk • Spesialpedagogikk • Utviklingspsykologi

• Helse- og sosialfag • Ambulansearbeiderfag • Barne- og ungdomsarbeiderfag • Fotterapi • Helsearbeiderfag • Helseservicefag • Helsesekretær • Hudpleie • Tannhelsesekretær • Aktivitør • Fellesfag (allmennfag)

• Autismeomsorg • Eldreomsorg • Kreftomsorg og lindrende • Rehabilitering • Spesialpedagogikk • Veiledning Videreutdanning • Barsel- og barnepleie • Helseadministrasjon • Psykisk helsearbeid

Ta kontakt på tlf. 73 57 28 00. www.aftenskolen.no e-post: trondheim@aftenskolen.no

AFTENSKOLEN Region 1 Fagbladet 7/2009 < 35


Ansatte støtter

nav 36 < Fagbladet 7/2009

Det er stor tro på Navreformen blant de ansatte. Men selv etter to år er det fortsatt kontor som sliter, sier forskningsleder Tone Alm Andreassen. Tekst: MONICA SCHANCHE

Ni forskjellige forskningsinstitusjoner er i gang med å evaluere Nav-reformen som nå er midtveis. Forskningsleder Tone Alm Andreassen ved Arbeidsforskningsinstituttet (Afi) har ansvar for å evaluere hvordan Navreformen blir satt ut i livet lokalt. I modulen «Lokal iverksetting» evaluerer hun blant annet hvordan arbeidsmarkedsetaten og trygdeetaten integreres med den kommunale sosialtjenesten og erfaringene fra ledere og ansatte.


Målet med Nav-reformen er å gi mer helhetlig bistand til brukerne og hjelpe flere ut i arbeid. I en travel hverdag skal det samtidig skapes rom for å utvikle nye arbeidsmåter og samhandling på tvers. Forskningslederen har merket seg kulturforskjeller mellom de tidligere statlige etatene og den kommunale sosialfaglige delen.

Illustrasjonsbilde: Thomas Rasmus Skaug

Har handlefrihet

Kommunene står tradisjonelt for nærhet og fleksibilitet, mens den statlige delen har vært preget av større avstand og mer begrenset handlingsrom. Men Stortinget har lagt opp til mer autonomi for Nav-kontorene enn det statsledere er vant til. Nav har fått myndighet og handlefrihet fra Stortinget til å utforme seg og løse ting lokalt, påpeker Alm Andreassen. Hun innledet på et seminar for Nav-ansatte i regi av Seksjon helse og sosial og Seksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet. Et viktig punkt i evalueringen er hvordan medarbeidere blir ivaretatt under omstillingen. – Forskning viser at medvirkning, selvbestemmelse og faglig utvikling er avgjørende hvis omstillingen skal oppleves positivt av de ansatte, sier Alm Andreassen, som blant annet studerer ansattes reaksjoner, mestring og arbeidsmiljø. Afi har intervjuet ledere, ansatte og tillitsvalgte både på pilotkontorene som har fungert en stund og på nyetablerte kontorer. Utilstrekkelig opplæring

Forskernes funn midtveis i Nav-reformen viser at to av tre medarbeidere har fått nye arbeidsoppgaver. Nye datasystemer og innføring av de nye arbeidsavklaringspenger skaper nye opplæringsbehov, men bare én av ti har fått tilstrekkelig opplæring.

Ansatte forteller at de har fått opplæring «i noen grad». Flere oppgir at egenlæring og læring fra kollega er mest nyttig. Fire av fem har fått økt arbeidsbelastning etter Nav-reformen. Omtrent halvparten av de ansatte mener det er blitt økt sykefravær. Likevel: Fire av fem medarbeidere er helt eller delvis enig i at Nav-reformen vil gi bedre tilbud til brukerne når den er i havn. Uansett belastning, er det stor støtte for reformen blant de ansatte, konkluderer Alm Andreassen. Én dør er positivt

< NAV-REFORMEN

• Nav-reformen er den største omleggingen av arbeids- og velferdsforvaltningen i nyere tid. • 16.000 ansatte blir berørt av reformen. • Nav-kontorene erstatter tidligere Aetat og trygdeetaten, og tjenestene til arbeids- og velferdsetaten skal samordnes med sosialtjenestene i kommunen. • Målet er å utvikle en ny organisasjon med mer samordna tjenester som skal få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Gjøre det enklere for brukerne, og tilpasse forvaltningen til brukerne sine behov.

god nok oppfølgingsjobb for sykmeldte og arbeidsløse for å få dem i arbeid og aktivitet.

Målet om én dør for brukerne og samarbeid om mer helhetlige løsninger blir vurdert som positivt. Tre Nav-kontor i utvikling av fire pilotkontorer er enige om at det De aller fleste mener Nav-kontorene er blitt enklere å finne løsninger for er i utvikling. Bare én av ti er uenig brukerne. i det. – Dette viser at kontoret må være i – Midtveis i reformen kan vi sving en tid for å utnytte fordelen av konkludere at selv om ting tar tid, går samlokalisering, sier Tone Alm det i riktig retning. Men ikke alle Foto: afi Andreassen. steder. Noen Nav-kontoMen samtidig er det rer sliter selv etter to år, flere som mener at reforsier Alm Andreassen. men har ført til redusert Hun peker på at store kvalitet og service, eksemkontorer trenger mer tid pelvis når ansatte ikke er fordi prosessen er mer tilgjengelige på grunn av omfattende. Videre har videreutdanning. Samdet stor betydning om tidig er det mange nyanmedarbeiderne har fått satte uten tilstrekkelig tilstrekkelig opplæring. opplæring. Kontorer som sliter har PÅ RETT VEI: Forsknings– En konklusjon er at mye turnover og sykeleder Tone Alm Andreassen Nav er på vei mot bedre fravær, og vi ser også at ved Afi, studerer etableservice og tjenesteyting, lederne ikke er helt i ringen av Nav-kontorene i men samarbeidet mellom den enkelte kommune. takt med medarbeiderne de tre tidligere etatene er sine, sier Alm Andreikke kommet så langt, assen, som oppsumsier forskningslederen. merer slik: Når det gjelder målet om flere i – Det er tross alt stor tro på reforarbeid, peker Andreassen på at men blant medarbeiderne. Dette gir oppgaver med inntektssikring (folk en unik mulighet til å få til en god skal ha pengene sine) tar ressurser reform. De fleste syns de etter hvert fra oppfølgingsarbeid. To av tre får til et bedre samarbeid om oppansatte opplever at de ikke får gjort en gavene og løser utfordringene bedre. Fagbladet 7/2009 < 37


Les mer på www.baerum.kommune.no/pleieogomsorg Eller send sms til 993 44 488

STILLING

PLEIE OG OMSORG

Vi gjør fagkunnskap og ideer til gode tjenester Noe for deg? www.baerum.kommune.no/jobb

Vi søker:

Fleksibel hjelpepleier/omsorgsarbeider

Fransiskushjelpen Stiftelsen Fransiskushjelpen er en diakonal organisasjon knyttet til den katolske kirke. Tjenesten er åpen for alle. Pleietjenesten gir omsorg, pleie og lindrende behandling. Hovedsaklig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem. Fransiskushjelpen har også besøks- og sorgtjeneste samt et gatearbeid. Se mer på www.fransiskus.no.

i 99% stilling på dagtid, turnus med arbeid hver 3. helg. Stillingen er et vikariat fram til 01.06.10. med tiltredelse snarest. Mulighet for forlengelse. Lønn etter avtale. Det forventes lojalitet til Fransiskushjelpens verdigrunnlag. Hovedoppgaver: Hjelpepleier/omsorgsarbeider jobber i vakter á min 3 timer hjemme hos pasientene. Ønskede kvalifikasjoner: God kjennskap og erfaring med kreftpasienter/lindrende behandling. Det legges vekt på personlig egnethet. Vi tilbyr: • Selvstendig arbeid, ansvar og utfordringer i et aktivt fagmiljø. • Veiledning og aktiv internundervisning. • Medlemskap i KLP. For nærmere opplysninger: Øyunn Granerud, leder for pleietjenesten. Søknadsfrist: Snarest. Attester sendes ikke i retur. Søknad sendes: Fransiskushjelpen v/Øyunn Granerud (pr post eller pr mail.) Enerhaugsgt 4, 0651 Oslo Tlf 22 70 76 80 Mailadr: ogranerud@fransiskus.no

38 < Fagbladet 7/2009

Gammel med GPS – Teknologien er der. Du kan nå installere en mobiltelefon med GPS hos din gamle far. Så kan du ringe opp og finne ut hvor han er, forteller eldreforsker Øyvind Nøhr ved Høgskolen i Lillehammer til nrk.no. Han mener vi bør prøve ut teknologien med tanke på brukerens beste. – For det må være bedre å ha en GPS-peiler i sekken slik at eldre får gått sine daglige skogturer, enn at man låser dem inne fordi vi ikke vet om vi finner dem igjen, sier eldreforskeren. Det er i dag lovlig å utstyre mennesker med demens med en GPS så lenge de gir sitt samtykke. Problemet er når personen med demens ikke er i stand til å ta slike avgjørelser selv. Eldreforsker Nøhr er overbevist om at denne teknologien vil bli vanlig i løpet av kort tid. – Jeg tror vi kommer til å se dette i løpet av ett eller to år, sier han. Les mer på www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_opp land/1.6785514 KES


Nyttige produkter og gaver GX LNNH ¿QQHU DQGUH VWHGHU ͞:ĞŐ ŚĂƌ ǀčƌƚ ĨŽƌŶƆLJĚ ŵĞĚ ĞīĞŬƚĞŶ Ɵů ^ŝƌŬƵůĂƐũŽŶƐƚƌĞŶĞƌĞŶ͘ ĞŶ ŚĂƌ ŐŝƩ ƌĂƐŬĞ ƌĞƐƵůƚĂƚĞƌ ŽŐ Ğƌ Ğƚ ŶLJƫŐ ƐƵƉƉůĞŵĞŶƚ Ɵů ƚƌĞŶŝŶŐ͘ ^čƌůŝŐ ŬĂŶ ĚĞŶ ǀčƌĞ ŐŽĚ ĚĞƌ ŬůŝĞŶƚĞŶ ŚĂƌ ǀĂŶƐŬĞůŝŐ ĨŽƌ Ċ ƚƌĞŶĞ ƐĞůǀ͘͘͟

50

Ͳ DĂŐŶŚŝůĚ &ƌŝƐƚĂĚ͕ &LJƐŝŽƚĞƌĂƉĞƵƚ͕ &LJƐŝŽĚŝƌĞŬƚĞ͘

149

1995 ƌƚ͘ Ŷƌ͗ 'ϮϭͲϬϮϬ DĞĚ ĚĞŶŶĞ ĊƉŶĞƌĞŶ ĨĊƌ ĚƵ ĞŶŬĞůƚ ŽƉƉ ĂůůĞ ŇƆƚĞͲ ŽŐ ũƵŝĐĞͲ ŬŽƌŬĞƌ͘ ĞŶŶĞ Ğƌ ƵƵŶŶǀčƌůŝŐ͊

398

ƌƚ͘ Ŷƌ͗ 'ϭϴͲϬϱϳ Sirkulasjonstrener ”&Žƌ Ċ ǀčƌĞ ŚĞůƚ čƌůŝŐ ƐĊ ǀĂƌ ũĞŐ ŐĂŶƐŬĞ ƐŬĞƉƟƐŬ͘ :ĞŐ ŚĂƌ ŚĂƩ ŚŽǀŶĞ ďĞŶ ŽŐ ĊƌĞŬŶƵƚĞƌ ŝ ŵĂŶŐĞ Ċƌ͕ ŵĞŶ ĞƩĞƌ Ċ ŚĂ ůĊŶƚ ƐŝƌŬƵůĂƐũŽŶƐƚƌĞŶĞƌĞŶ ŝ ďĂƌĞ ĞŶ ƵŬĞ Ăǀ ĞŶ ďĞŬũĞŶƚ ƐĊ ŬũĞŶŶĞƌ ũĞŐ ĂůůĞƌĞĚĞ Ăƚ ďĞŶĂ Ğƌ ŵLJĞ ďĞĚƌĞ͘ EĊ ƆŶƐŬĞƌ ďĊĚĞ ũĞŐ ŽŐ ŵŝŶ ǀĞŶŶŝŶŶĞ Ċ ďĞƐƟůůĞ ĠŶ ŚǀĞƌ͘͟ ʹ <ĂƌŝŶ E͕ sĞƐƞŽůĚ͘ ^ůŝŬĞ ŬŽŵŵĞŶƚĂƌĞƌ ŚƆƌĞƌ ǀŝ ŽŌĞ ĨƌĂ ǀĊƌĞ ŬƵŶĚĞƌ ƐŽŵ ŚĂƌ ŬũƆƉƚ ^ŝƌŬƵůĂƐũŽŶƚƌĞŶĞƌĞŶ ĞůůĞƌ ƐŽŵ ďůŝƌ ŽǀĞƌƌĂƐŬĞƚ ŝ ďƵƟŬŬĞŶĞ ŽǀĞƌ ŚǀŽƌ ĞīĞŬƟǀ ƚƌĞŶŝŶŐ ĚĞŶŶĞ Őŝƌ͘ ^ŝƌŬƵůĂƐũŽŶͲ ƐƚƌĞŶĞƌĞŶ Őŝƌ ĮŶ ƚƌĞŶŝŶŐ Ɵů ŵƵƐŬůĞŶĞ ŽŐ ƆŬĞƌ ďůŽĚƐŝƌŬƵůĂƐũŽŶĞŶ͕ ƌĞĚƵƐĞƌĞƌ ŚĞǀĞůƐĞ ŽŐ ůŝŶĚƌĞƌ ƐŵĞƌƚĞƌ ŝ ďĞŶĂ͘ DƵƐŬůĞŶĞ ƚƌĞŶĞƐ ǀĞĚ Ăƚ ĞůĞŬƚƌŝƐŬĞ ŝŵƉƵůƐĞƌ ƐƟŵƵůĞƌĞƌ ŵƵƐŬͲ ůĞŶĞ ŝ ůĞŐŐĞŶĞ Ɵů Ċ ƚƌĞŬŬĞ ƐĞŐ ƐĂŵŵĞŶ ŽŐ ƐůŝƉƉĞ ŽƉƉ͘ Ğƚ Ğƌ ĞŶŬĞůƚ Ċ ƐƟůůĞ ŝŶŶ ƐƚLJƌŬĞŶ ŵĂŶ ƆŶƐŬĞƌ ƉĊ ƚƌĞŶŝŶŐĞŶ͘ dƌĞŶŝŶŐĞŶ Ğƌ Ɛǀčƌƚ ĞŶŬĞů ŽŐ ďĞŚĂŐĞůŝŐ ŽŐ ŐũƆƌĞƐ ŝ ŐŽĚƐƚŽůĞŶ ĞůůĞƌ ƐŽĨĂĞŶ͘ Ğƚ Ğƌ ďĂƌĞ Ċ ƉůĂƐƐĞƌĞ ĨƆƩĞŶĞ ƉĊ ĚĞ ƐƚŽƌĞ ĨŽƚŽŵƌĊĚĞŶĞ ƉĊ ƚƌĞŶĞƌĞŶ ŽŐ ƐŬƌƵ ƉĊ͘ DŝůĚĞ͕ ĞůĞŬƚƌŝƐŬĞ ŝŵƉƵůƐĞƌ ƐƟŵƵůĞƌĞƌ ĚĞ ŵĂŶŐĞ ƚƵƐĞŶ ŶĞƌǀĞƚƌĊĚĞŶĞ ŝ ůĞŐŐĞŶĞ ƐŽŵ ŝŐũĞŶ ƐƟŵƵůĞƌĞƌ ŵƵƐŬůĞŶĞ ƉĊ ƐĂŵŵĞ ŵĊƚĞ ƐŽŵ ůĞƩ ƚƌĞŶŝŶŐ͘ Ƶ ǀŝů ĨƆƌƐƚ ŵĞƌŬĞ ĞŶ ůĞƩ ŬŝůŝŶŐ ŝ ůĞŐŐĞŶĞ͘ ĞƌĞƩĞƌ ŬĂŶ ŵĂŶ ƆŬĞ ƐƚLJƌŬĞŶ ŽŐ ŵĂŶ ŵĞƌŬĞƌ Ăƚ ŵƵƐŬůĞŶĞ ŝ ůĞŐŐĞŶĞ ĂƌďĞŝĚĞƌ͘ / ƟůůĞŐŐ Ɵů ƚƌĞŶŝŶŐ Ăǀ ďĞŶĂ ĨƆůŐĞƌ ŽŐƐĊ ƚŽ ĞŬƐƚƌĂ ƚƌĞŶĞƌĞ ŵĞĚ ƐůŝŬ Ăƚ ĂŶĚƌĞ ŵƵƐŬůĞƌ ŬĂŶ ƐƟŵƵůĞƌĞƐ ƐŽŵ ƌLJŐŐ͕ ŶĂŬŬĞ͕ ůĊƌ ŽŐ ĂƌŵĞƌ͘

ƌƚ͘ Ŷƌ͗ 'ϭϴͲϬϵϳ KƉƉůĂĚďĂƌĞ ĞůĞŬƚƌŝƐŬĞ ůLJƐ ƐŽŵ Őŝƌ ƐĂŵŵĞ ŬŽƐ ƵƚĞŶ Ăƚ ĚƵ ƚƌĞŶŐĞƌ Ċ ďůĊƐĞ ĚĞŵ Ƶƚ͘

ŶĞƌŬũĞŶƚ ůLJƐƚĞƌĂƉŝůĂŵƉĞ ƐŽŵ Őŝƌ ĞŶ ĮŶ ĞīĞŬƚ ŵŽƚ ƚƌƆƩŚĞƚ ŽŐ ǀŝŶƚĞƌĚĞƉƌĞƐͲ ũŽŶĞƌ͘ ĞŶ ŬĂŶ ĞŶƚĞŶ ƐƚĊ ŽƉƉƌĞŝƐƚ ĞůůĞƌ ůŝŐŐĞ ƉĊ ƐŝĚĞŶ ŽŐ ŚĂƌ Ğƚ ŐůŝŵƌĞŶĚĞ ůLJƐ ƐŽŵ ŽŐƐĊ ĞŐŶĞƌ ƐĞŐ ĨŽƌ ůĞƐŝŶŐ͘ ĞŶ Őŝƌ ϭϬ͘ϬϬϬ >hy ŝ ĞŶ ĂǀƐƚĂŶĚ ƉĊ ϮϬ Đŵ͘

ƌƚ͘ Ŷƌ͗ 'ϯϬͲϬϵϭ KǀĞƌǀĞŬƚ ŚĂƌ ďůŝƩ ĚLJƌƚ͘ hŶŶŐĊ ŽǀĞƌǀĞŬƚ ŵĞĚ ĚĞŶŶĞ ƐŵĂƌƚĞ ďĂŐĂƐũĞǀĞŬƚĞŶ͘

249

Tå-trener ƌƚ͘ Ŷƌ͗ 'ϭϵͲϬϬϳ

199

298

2398

Lysterapilampe

ƌƚ͘ Ŷƌ͗ 'ϭϬͲϬϱϭ <ƌĞŵƐŵƆƌĞƌ ƐŽŵ ŐũƆƌ ĚĞƚ ĞŶŬĞůƚ Ċ ƐŵƆƌĞ ƐĞŐ ŽǀĞƌĂůƚ ƉĊ ŬƌŽƉƉĞŶ͘

Putebord

ƌƚ͘ Ŷƌ͗ 'ϮϮͲϬϬϱ

WŽƉƵůčƌƚ ƉƵƚĞďŽƌĚ ĨŽƌ ĚĞŐ ƐŽŵ ďƌƵŬĞƌ ĨĂŶŐĞƚ ƐŽŵ ĂƌďĞŝĚƐďŽƌĚ͘ ŽƌĚĞƚ ŬĂŶ ďƌƵŬĞƐ ƐŽŵ ƐŬƌŝǀĞƵŶĚĞƌůĂŐ͕ WͲďŽƌĚ͕ ƐƉŝƐĞďŽƌĚ͕ ĂƌďĞŝĚƐďŽƌĚ͕ ĞƚĐ͘ WƵƚĞŶ ŝŶͲ ŶĞŚŽůĚĞƌ ƐŵĊ ŝƐŽƉŽƌŬƵůĞƌ ƐŽŵ ŐũƆƌ Ăƚ ĚĞŶ ƟůƉĂƐƐĞƌ ƐĞŐ ƵŶĚĞƌůĂŐĞƚ͘

ƌƚ͘ Ŷƌ͗ 'ϮϬͲϬϴϭ Ͳ <ƌ Ϯϰϵ

^ŵĊ ĨŽƚƉƌŽďůĞŵĞƌ ŬĂŶ ĨŽƌƚ ďůŝ Ɵů ƐƚŽƌĞ ĨŽƚƉƌŽďůĞŵĞƌ͘ DĞĚ ĚĞŶŶĞ ƚĊͲƚƌĞŶĞƌĞŶ ŬĂŶ ĚƵ ďLJŐŐĞ ŽƉƉ ĨƆƩĞŶĞƐ ŽŐ ƚčƌŶĞƐ ŇĞŬƐŝďŝůŝƚĞƚ͘ &ŽƩƌĞŶĞƌĞŶ ĨŽƌďĞĚƌĞƌ ďůŽĚƐŝƌƵůĂƐũŽŶĞŶ ŽŐ ƚƆLJĞƌ ƚčƌŶĞ͘ dƆLJŝŶŐĞŶ ŵŽƚǀŝƌŬĞƌ ĞŶ ƌĞŬŬĞ ĨŽƚƉƌŽďůĞŵĞƌ ŽŐ ĞƩĞƌ ŬŽƌƚ ƟĚƐ ďƌƵŬ ǀŝů ĚƵ ŵĞƌŬĞ ƐƚƆƌƌĞ ǀĞůǀčƌĞ͘ WƵƩ ƚĊͲƚƌĞŶĞƌĞŶ ĨƆƌƐƚ ŝ ǀĂŶŶ ŽŐ ƉůĂƐƐĞƌ ĚĞŶ ŵĞůůŽŵ ƚčƌŶĞ͘ Ƶ ǀŝů ĨƆůĞ ĞŶ ŝŶƚĞŶƐ ƚƆLJŝŶŐ͘ ĞŶŶĞ ƚƆLJŝŶŐĞŶ Ğƌ ďƌĂ ĨŽƌ ĨƆƩĞŶĞ ŽŐ ǀŝů ƌĞĚƵƐĞƌĞƐ ĞƩĞƌŚǀĞƌƚ ƐŽŵ ƚĊͲƚƌĞŶĞƌĞŶ ďƌƵŬĞƐ͘ dĊͲƚƌĞŶĞƌĞŶ Ğƌ ĞŶŬĞů Ċ ďƌƵŬĞ ŽŐ ƐŬLJůůĞƐ Ăǀ ĞƩĞƌ ďƌƵŬ͘ ĞŶ ŬŽŵŵĞƌ ŝ ƉĂŬŬĞ ŵĞĚ ƚŽ ƐƚŬ͘

EŽƌŵĂů ůĞǀĞƌŝŶŐƐƟĚ Ğƌ ϯͲϱ ĚĂŐĞƌ͘ sĂƌĞŶĞ ƐĞŶĚĞƐ ŵĞĚ ŐŝƌŽ ŽŐ ĚĞƚ Ğƌ ϭϬϬ ĚĂŐĞƌƐ ĨƵůů ĂŶŐƌĞƌĞƩ͘ WŽƌƚŽ ƉĊ ϯϬ͕ ϲϬ͕ ϴϬ ĞůůĞƌ ϵϴ Ŭƌ ŬŽŵŵĞƌ ŝ ƟůůĞŐŐ͕ ĂǀŚĞŶŐŝŐ Ăǀ ǀĞŬƚ ŽŐ ƐƚƆƌƌĞůƐĞ͘ ĞƐƆŬ ĞŶ Ăǀ ŶŬůĞƌĞ >ŝǀ ƐŝŶĞ ďƵƟŬŬĞƌ͗ Ͳ <Ăƌů :ŽŚĂŶ ͬŐĞƌƚŽƌŐĞƚ Ͳ  sĞƐƚ Ͳ DĂũŽƌƐƚƵĂ <ŝƌŬĞǀĞŝĞŶ ϱϳ Ͳ >ŝŶĚĞƌƵĚ ^ƚŽƌƐĞŶƚĞƌ Ͳ &ĂƌŵĂŶĚƐƚƌĞĚĞƚ dƆŶƐďĞƌŐ Ͳ 'ƵůƐŬŽŐĞŶ ƐĞŶƚĞƌ ƌĂŵŵĞŶ Ͳ :ĞƐƐŚĞŝŵ ^ƚŽƌƐĞŶƚĞƌ Ͳ <ƌŝƐƟĂŶƐĂŶĚ ŵĮ sĊŐƐďLJŐĚ Ͳ ^ĂŶĚǀŝŬĂ ^ƚŽƌƐĞŶƚĞƌ Ͳ ^ƚƌƆŵŵĞŶ ^ƚŽƌƐĞŶƚĞƌ

Bestill på tlf: 23 05 14 40

www.enklereliv.no


Aipo klar for oppdrag Kari og Aipo skal opp til eksamen. Sammen skal de lære å hjelpe mennesker til å få det bedre. De er med på et nytt studium i dyreassistert terapi, det første i sitt slag i Norden. Tekst: HANNE BORGEN VASSNES Foto: ERIK M. SUNDT

– Flink bisk, sånn skal det gjøres. Kari Krogstad klør hunden Aipo skikkelig godt bak øret, snakker med blid og kvitrende stemme til hunden og gir ham en liten godbit. Så er de i gang igjen med neste repetisjon. Aipo går forsiktig bort til Karis kurskollega, snuser på henne uten å gi fra seg en lyd og legger hodet i fanget så han kan koses med. Han får igjen en dose med godord med rosende tonefall og litt hundegodt. Opplæring av hund og eier

Kari Krogstad og den to år gamle hvite gjeterhunden Aipo er på kurs i dyreassistert terapi. Kurset er i regi av Antrozoologisenteret og Universitetet for miljø og biovitenskap i Ås. Målet med kurset er å lære både hund og eier hvordan hunder kan brukes som et middel i ulike terapiformer. 40 < Fagbladet 7/2009

De 15 deltakerne er det første kullet på denne type kurs som får studiepoeng. Fire dagers kurs, med nettstudier og hjemmearbeid, gir ti poeng. Deltakerne er til vanlig i yrker som sosionom, barnevernspedagog, psykolog, lærer og sykepleier. Hundene er en samling av blant annet schæfere, en elghund, en puddel og et par terriere. Prøveprosjekt

– Gjennom dette kurset håper jeg å lære mer om hvordan jeg skal jobbe mer systematisk, forteller Kari Krogstad. Hun er hjelpepleier og hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i sin hjemkommune Selbu i Sør-Trøndelag, og jobber på et dagsenter i kommunen. Som et prøveprosjekt, bruker Kari hund i arbeidet. Til nå har hun brukt golden

retrieveren Heidi på sju år, men hun ønsker å lære opp sin egen hund Aipo til å gjøre samme nytten. To dager i uka er Kari og Heidi på besøk på sykehjem eller på fjellturer med ungdommer med psykiske problemer. De er på fisketur og tenner bål og plukker bær. Ofte får ungdommene selv ansvaret for å ta seg av hunden. – Det er helt utrolig å se hvordan selvtilliten til ungdommene vokser gjennom dette, forteller Kari. Lærer beherskelse

Dyreassistert terapi brukes allerede av mange, også i Norge. Antrozoologisenteret i Ås er de første som setter terapiformen mer i system ved å drive forskning og holde kurs og videreutdanning. Håpet er at flere skal kunne bruke dyr i behandling av mennesker


SNART UTLÆRT: Ti studiepoeng venter når Kari Krogstad og hunden Aipo har bestått eksamen i dyreassistert terapi. Da er de begge klar for nye arbeidsoppgaver på dagsenteret hjemme i Selbu.

på en mer vitenskapelig og systematisk måte. – Se hva jeg har i hånden. Har du lyst på noe godt? Kursdeltaker Stine Blegeberg holder en godbit foran munnen til hunden sin Neo. Den to år gamle tolleren (Nova Scotia duck tolling retriever) skal lære seg beherskelse. Han er flink. Han sitter helt stille, selv om han har aldri så lyst på en godbit. Han får ikke ta den før eieren sier det er greit. Hundene som er med på kurset, skal opp til en eksamen. På denne måten sørger Antrozoologisenteret for en slags kvalitetssikring av hundene som brukes i denne type arbeid. For skal Neo og Aipo bli ordentlig gode terapihunder, må de kunne beherske seg. I tillegg må en terapihund være rolig, sosial og glad i mennesker. Den må kunne adlyde på den minste kommando, også fra andre enn eieren selv. Bedre selvfølelse

– Å klare å håndtere en hund og få den til å gjøre som man sier, kan bidra til bedre selvfølelse for barn med blant annet angst eller depresjon. Hvis barnet prøver å gi ordrer til en hund som ikke adlyder, vil det ha helt

motsatt effekt, forteller undervisningsansvarlig Line Sandstedt ved Antrozoologisenteret. Det er flere av deltakerne som allerede bruker hund i jobben sin. Stine Blegeberg fra Sør-Troms er barnevernspedag og og jobber som miljøterapeut på en barnevernsinstitusjon for ungdom. I begynnelsen hadde hun bare med hunden sin på jobb fordi han trengte selskap på dagtid. Etter hvert så hun hva slags virkning den unge tolleren hadde på ungdommene når de fikk stelle, kose og passe den. Hunden virket som en døråpner for vanskelige samtaler med ungdommene. Den virket beroligende og fikk ungdommene til å slappe av. Ønsker fast ordning

– Mange av barna og ungdommene jeg har truffet gjennom jobben i barnevernet, har et sterkt forhold til dyr. Kanskje har de opplevd at dyrene har vært trofaste når andre har sviktet, sier Stine Blegeberg. Hun har fått støtte fra arbeidsplassen sin i forbindelse med utdannelsen og håper hun kan ta dyreassistert terapi mer systematisk i bruk når hun og Neo har avlagt eksamen. Kari Krogstad håper prøveprosjektet i Selbu

kommune kan bli et fast tilbud. For også hun ser hvor god virkning hunden Heidi har hatt på dem hun møter. – En eldre dame med lite språk ville fortelle meg noe jeg ikke klarte å forstå. Da snudde hun seg til Heidi og sa det hun hadde å si. Der fikk hun den responsen hun trengte. Slike opplevelser gjør at man får lyst til å bruke dette mer systematisk, sier Kari Krogstad. < DYREASSISTERT TERAPI

• I sin lærebok Notes of nursing skrev Florence Nightingale allerede i 1860: «Små kjæledyr er en utmerket venn, særlig for kronisk syke.» • Forskning har blant annet vist hvordan dyr stimulerer mennesker til å være mer sosiale og til å prate og le mer. Fysisk kontakt og observasjon av dyr en føler seg trygg på, får blodtrykket og hjertefrekvensen ned. • Dyreassistert terapi handler om å bruke denne kunnskapen systematisk i et behandlingsopplegg. Les mer på: antrozoologisenteret.no

Fagbladet 7/2009 < 41


SEKSJONSLEDER

Foto: Jan Tore Skjelbek

Omsorgsheltene På Fagforbundets Seksjon helse og sosials landskonferanse på Gardermoen tidligere denne måneden la vi fram en av de største undersøkelsene som noen gang er gjennomført om norske hjelpepleiere. Nesten 10.000 av Fagforbundets medlemmer har svart på undersøkelsen som ble gjennomført av Sintef. Det gir konklusjonene stor tyngde, og den vil legge yrkesfaglige og politiske premisser i tida framover. Det er derfor en viktig jobb dere har gjort. Jeg vil rette en stor takk til alle som har deltatt. Norske hjelpepleiere er noen tøffinger. Sju av ti har hatt sykdomsfravær det siste halvåret, og 40 prosent av dere kommer utslitt hjem fra jobb. På tross av dette er det sånn at over 80 prosent liker og trives i jobben sin. Det forteller meg at mange hjelpepleiere er på jobb og trives på tross av det fysiske arbeidsmiljøet. Ikke på grunn av det. Det er til og med sånn at mange hjelpepleiere ønsker å være mer på jobb. Hver fjerde vil gjerne ha en større stillingsbrøk. I en situasjon der vi trenger flere inn i omsorgssektoren, må første mål I en situasjon der vi trenger flere inn i omsorgssektoren, må første mål være å nytte den arbeidskraften som allerede fins på en skikkelig måte. være å nytte den arbeidskraften som allerede fins på en skikkelig måte. Derfor er det også et stort problem at så mange som elleve prosent oppgir at de ofte eller av og til har problemer med å klare løpende utgifter. Dette skyldes sikkert mange forhold, men det gir en god indikasjon på at for mange har dårlig lønn og små stillingsbrøker. Begge deler er viktige erkjenKJELLFRID T. BLAKSTAD nelser når vi snakker om rekruttering til omsorgssektoren. Personlig syns jeg det også er viktig når vi skal fordele hvem som skal ha den største slikkepotten i likelønnsoppgjøret som seiler opp til neste år. La meg til slutt si dette; jeg er stolt av å representere de rundt 40 yrkesgruppene i Seksjon helse og sosial, og jeg er glad og takknemlig for å bli gjenvalgt slik at jeg får lov til å fortsette å gjøre det de neste fire årene. Takk skal dere ha! 42 < Fagbladet 7/2009

NYTT STYRE: Kjellfrid T. Blakstad (t.v.), Sissel M. Skoghaug, Helge Sporsheim og Raymond Turøy skal styre SHS sammen med Karianne Sten Karlsrud og Ole-Johnny Martinsen som hadde forlatt landskonferansen da bildet ble tatt.

Ny nestleder i SHS Landskonferansen i SHS valgte nytt seksjonsstyre. John Egeli overlater vervet som nestleder til Raymond Turøy. Hjelpepleier Raymond Turøy fra Hordaland er valgt til ny nestleder i Seksjon helse og sosial (SHS). Han overtar etter John Egeli fra Telemark som har vært nestleder i de seks årene Fagforbundet og seksjonene har eksistert. Turøy har like lenge vært vara til styret. Hjelpepleier Kjellfrid T. Blakstad fra Møre og Romsdal ble enstemmig gjenvalgt som leder. Sykepleier Sissel M. Skoghaug fra Troms og hjelpepleier Helge Sporsheim fra Oslo ble enstemmig gjenvalgt. Nye styremedlemmer er omsorgsarbeider Karianne Sten Karlsrud fra Oppland og ambulansearbeider Ole-Johnny Martinsen fra Hedmark. Petter Johansen forlater styret, mens hjelpepleier

Hilde Thorstensen Rosvold etter eget ønske fikk en varaplass i stedet for fast plass i styret. Det nye styret består dermed av tre hjelpepleiere, en omsorgsarbeider, en sykepleier og en ambulansearbeider. Enkelte delegater ga etter valget uttrykk for misnøye med at de 20.000 assistentene, som utgjør en stor andel av seksjonens medlemsmasse, ikke lenger har noen representant i seksjonsstyret. Andre hadde ønsket at ikke bare helse, men også sosial var representert i styret. Blant vararepresentantene er tre hjelpepleiere, en sykepleier, en kokk og en vernepleier; Hilde Thorstensen Rosvold (hjelpepleier), Tore Brudeseth (hjelpepleier), Torill H. Herigstad (kokk), Knut Harald Eriksen (sykepleier), Reidun Halvorsen (vernepleier) og Lisbeth Kristiansen (hjelpepleier). Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Ønsker plass i forbundsstyret SHS-leder Kjellfrid T. Blakstad er sikret plass i Fagforbundets toppledelse ved at hun er medlem i forbundets arbeidsutvalg og dermed også i forbundsstyret. Landskonferansen i SHS innstiller i tillegg nestleder Raymond Turøy som seksjonens representant. Til landsmøtet 23.–27. november foreligger det imidlertid et forslag om at nestlederne ikke lenger automatisk skal ha plass i forbundsstyret. KES


Reisetilbud til Fagbladets lesere 2 249,-

1 099,-

pr. person i dobbeltrom

pr. person i dobbeltrom med Grand Lit seng

SPAR 100,-

Julebord og SPA! Quality Spa & Resort Strömstad Bli med på en luksuriøs weekend med julebord i den svenske skjærgården! Halvannen time fra Oslo, ligger dette nye og moderne hotellet med mange fasiliteter, helt nede ved havnen. Stedet byr på mange historiske severdigheter, og har dessuten landets første marine naturreservat. Her er ideelt for små turer og utflukter. Avstand til Oslo: 130 km. Ankomst: Fredager 20.11. - 18.12.2009.

t 2 frokoster t 1 julebord t Fri entre til SPA-avdelingen t Badekåpe og tøfler på rommet t Gode barnerabatter t Hotell ved havnen t Svømmebasseng t Terrasse mot havet

Vinterklassiker )))) Wadahl Høgfjellshotell Alle værelser har bad/toalett, telefon, radio, TV og minibar. Familieværelser til maks. 4 personer. For bookinger med mere enn ett barn, kontakt vår kundeservice på tlf. 22 41 84 44. Ankomst: Søndager 03.01. - 21.03.2009 24.01. - pristillegg kr 150,- per person. 31.01. + 07.02. - pristillegg kr 500,- per person. 14.02. - pristillegg kr 1950,- per person. 21.02. - pristillegg kr 1750,- per person. 28.02. - 14.03. - pristillegg kr 600,- per person. Daglig rengjøring av rommet og sengetøy er inkl. i prisen.

Teknisk arrangør: Best Travel i Danmark. Best Travel er et danskeid reisebyrå og er medlem av DTF konsernet.

ANGREFORSIKRING -Fra kr 79,Avbestill inntil kl 12 dagen før ankomst, uten problemer!

t 2 overnattinger

Liseberg - Stig Kävlelid

Jul i Göteborg Scandic Rubinen i Göteborg Elegante Scandic Rubinen ligger på Göteborgs paradegate, Avenyn, midt i sentrum av Göteborg, og i gåavstand til shopping, restauranter og severdigheter. Fra hotellbaren, Ruby Nuevo Latino Bars veranda, kan du studere folkelivet utenfor. Besøk Liseberg (700 m fra hotellet) og ta en tur med kanalbåt (5 min fra hotellet). Avstand Landvetter lufthavn: 24 km.

SPAR 300,t 2 overnattinger med frokost t 1 to-retters middag med kaffe t 700 m til Liseberg t Beliggenhet på Avenyn t Internett på rommet t Egen hotellbar

Ankomst: Fredager frem til 18.12.2009.

Fra

Fra

3 645,-

2 999,-

pr. person i dobbeltrom

pr. person i dobbeltrom

SPAR 200,-

SPAR 596,-

t 5 overnattinger t 5 frokoster t 5 lunsj (buffé eller matpakke) t 5 middager t Snowboardanlegg t Barnebakke/heis t Mange utendørsaktiviteter t Svømmebasseng t Lekerom

Hardangervidda! Rauland Høgfjellshotell På Rauland Høgfjellshotell bor dere i trivelige hotellrom med god atmosfære og historiske detaljer. Her kan dere teste kreftene i kunstsnøarenaen, og nyte deilige behandlinger i hotellets SPA-avdeling. Det er 2 km til nærmeste alpinanlegg, Rauland Skisenter. Avstand til Oslo: 220 km. Ankomst: Søndager 03.01 - 04.04.2010. 24.01 - 07.02 + 07.03 - 28.03.2010 - pristillegg kr 700,-. 14.02 - 28.02.2010 - pristillegg kr 1300.-.

t 5 overnattinger med frokost t 5 nistepakker t 5 tre-retters middager/bufféer t Svømmebasseng t SPA-avdeling t Gode barnerabatter t Flere innendørsaktiviteter t Klatrevegg

Ved bestilling, opplys annonsekoden Fagbladet Få flere tilbud på www.dtf-travel.no eller 22 41 84 44 Besparelsen er i forhold til hotellets ordinære pris – med forbehold om spesialtilbud. Kun sluttrengjøring inngår. Reise inngår ikke, med mindre annet er spesifiert. Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. på nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

Fagbladet 7/2009 < 43


Foto: ERIK M. SUNDT Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

FOTOREPORTASJEN

> Livets gang står på timeplanen en solfylt onsdag i september. Glade barn løper omkring og leker og er uberørt av at lammene de noen få måneder tidligere tok imot, stelte og matet, nå skal slaktes.

Livets gang blir fårikål

Barna i Nordby Gårdsbarnehage på Biri lærer om sammenhengene i naturen for å forstå hvor maten kommer fra. Barna får ikke se selve avlivingen av de to lammene, men de får se på når den innleide slakteren vommer og flår. Det er helt opp til foreldrene og hvert enkelt barn om de vil være med på dette. De to lammene skal bli fårikål, men bare for bonden som eier gård og grunn. Reglene sier at hjemmeslakt av egne husdyr er tillatt når kjøttet skal brukes til eget hushold. Derfor er kjøttet barna skal lage fårikål av kjøpt på butikken, merket og sporbart.

«Blør han neseblod?» 44 < Fagbladet 7/2009


<


«Skal du ta av ulla?» «Har dere skyti sauen?»

46 < Fagbladet 7/2009


«Æsj. Ska du skjære ta han hue?»

Slakter Petter Thore Schjerpen lærer barna at sauen har fire mager. Han viser dem milten, lever og nyrer og forklarer hvorfor både lammet og barna har bruk for det. – Hva får vi av sauen? – Fårikål og julepølse! – Hva er dette? spør slakteren, og holder fram lungene. – Ører?

«Han har blod på fingeren»

< Fagbladet 7/2009 < 47


ÂŤAu! Han sager av beina.Âť

48 < Fagbladet 7/2009


– Noen som veit hva dette er, da? – Sau! – Det jeg holder i... –Tiss!!!!

Slakteavfallet skal kjøres vekk, og fårikålen er hengt opp for mørning.

«Hvorfor sager du ut magen?»

Fagbladet 7/2009 < 49


Bestemmer over fritida Mennesker med utviklingshemning skal bli hørt i kvalitetskommunen Molde. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: PER TORMOD NILSEN

Det er cowboyfest som står på dagsorden. Marit Silset er ordstyrer og ønsker velkommen til møte i Fritidsbrukerrådet som planlegger festen. De tre tillitsvalgte for brukerne skulle ha samlet inn forslag til kaker på festen før møtet. – De vil ha sjokoladekake og surprice-kake, forteller Marit. De to andre tillitsvalgte har ikke fått inn noen forslag. – Det er så mye å tenke på, syns Sverre Reiten. Han er opptatt av at mange har allergi, noen har også diabetes. Ole Magnus Oterhals har heller ikke tenkt på hvilke kaker de skal ha på festen. Men han har forslag både til musikk og pynting. Før ble brukerne invitert til en fiks ferdig fest. Nå skal de selv planlegge alt fra velkomstdrink til belysning.

50 < Fagbladet 7/2009

Lave stemmer

Brukernes stemme skal høres i en kvalitetskommune. Politikere og ansatte i Molde prøver å fange opp brukernes røst. Men ikke alle snakker like høyt. Mennesker med utviklingshemning

er vant til ikke å bli hørt. Mange av dem har erfart at de blir lyttet til bare hvis de gir det svaret som er ønsket. Det er en utfordring å utvikle systemer og en atmosfære for at hver enkelt kan få tak i sine egne ønsker, og ikke minst mot til å gi uttrykk for dem. – På den annen side må vi respektere at ikke alle kan eller vil involvere seg, sier vernepleier Linda Rosvoldaune. Rosvoldaune har sammen med

Mange prosjekter Molde ble kvalitetskommune høsten 2007. De satte i gang hele ni prosjekter hvorav to var rettet mot funksjonshemmede. – Vi gikk fort fram i utvelgelsen av prosjekter, sier Torild Giske som leder en av prosjektgruppene. Noen av prosjektene har gått veldig bra, andre har gått litt seinere enn planlagt. – Ikke alle ansatte har ressurser til å jobbe i ei prosjekt- eller arbeidsgruppe. Det er jo en krevende jobb som skal gjøres i tillegg til en vanlig jobb. Kanskje har vi gapt over for mye, sier hun. Molde kommune vil derfor ikke sette i gang flere prosjekter, men muligens forlenge prosjektperioden utover 2009 når Kvalitetskommuneprogrammet egentlig skulle være avsluttet.


FEST OG FRITID: – Kanskje vi skal snu cowboyhattene opp ned og ha potetgull oppi, foreslår Marit Silset (t.h.). Her på møte i Fritidsbrukerrådet sammen med Ole Magnus Oterhals (yngst), Linda Rosvoldaune Nina Holm og Sverre Reiten.

Men jobben forsvant

På spørsmål om brukerne ble spurt om hva de mente, svarer Hovdenak at politikerne ikke involverte dem, men at hun ikke har oversikt over hvordan etaten involverte brukerne. Flertallet i kommunestyret regnet med en nettogevinst på om lag én million kroner årlig ved å legge ned de 16 arbeidsplassene. Ble ikke spurt

Nina Holm faste møter med tre representanter for de ni boligene for voksne med utviklingshemning i kommunen. Marit Silset, Ole Magnus Oterhals og Sverre Reiten er pekt ut av prosjektgruppa for Brukermedvirkning satt i system. – Etter hvert skal brukerne selv velge sine representanter, sier Linda Rosvoldaune. Foreløpig er prosjektet begrenset til spørsmål som angår fritidsaktiviteter. – Vi håper å komme dit at vi oppretter et brukerråd, og at dette rådet behandler alle spørsmål som angår brukerne, sier Rosvoldaune. Husmøter

Uansett om Kvalitetskommuneprogrammet fortsetter på nasjonalt nivå eller ikke til neste år, er både ansatte og politikere i Molde kurset i prosjektarbeid og blitt vant til å jobbe sammen på en ny måte. Og prosjektene har resultert i nye måter å involvere brukerne på. For eksempel blir det nå arrangert husmøter i alle boligene. For de tillitsvalgte skal innhente meninger om blant annet festene. Alle brukere som vil, skal få si sin mening om hvilken type musikk de skal ha og andre viktige spørsmål som er med på å skape en vellykket fest.

Samtidig som brukerne får økt innflytelse over fritida si, legger kommunen ned arbeidsplasser på dagsenteret deres. Uten å spørre brukerne hva de syns er viktigst. Ikke-lovpålagte tiltak er utsatt i enhver budsjettrunde. Pårørende og brukerorganisasjonene har flere ganger engasjert seg for å redde arbeidsplassene ved Enen dagsenter i Molde. For noen år siden kom Wenche Foss på banen og hjalp til. Men i år tapte de kampen, og 16 mennesker med utviklingshemning mistet arbeidsplassen sin da bokbinderiet på dagsenteret ble lagt ned. Meningsfulle dager

Toril Hovdenak, varaordfører for Høyre i Molde kommune, sier beslutningen kom etter en rekke dialogmøter mellom politikere og fagfolk på enheten. – Vi brukte mer penger enn vi hadde tilgjengelig. Når vi først måtte kutte, mente fagfolk at det var nedlegging av bokbinderiet som smertet minst, sier hun. – Molde er en kvalitetskommune. Har du gjort deg noen tanker om hva en jobb betyr for livskvaliteten i forhold til å bestemme over fritida si? – Det er viktig for livskvaliteten å ha meningsfulle aktiviteter på dagtid. Forutsetningen for vårt vedtak var at det fremdeles skulle være aktivitetstilbud på dagtid, sier varaordføreren.

Harald Eriksen, lokallagsleder i Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU), er redd for at de 16 nå føler seg til ingen nytte. – Jeg frykter for at dagtilbudet blir dårligere, og at flere blir sittende uvirksomme. Da vokser frustrasjonen, og vi kan vente oss mer uønska atferd og flere avvik, sier lokallagslederen i NFU. Eriksen tror det er vel så viktig for livskvaliteten at folk har en jobb som at de får bestemme over fritida si. – Det er enda verre for mennesker med utviklingshemning enn for andre å miste jobben. De bruker lang tid på å lære arbeidsprosessene. Og de glemmer fort de ferdighetene de har tilegnet seg. Eriksen sier han ikke tror de som arbeidet på Enen dagsenter ble tatt med på råd da det var snakk om å legge ned arbeidsplassen deres. – Da vedtaket var fattet, ble jeg invitert til Rådet for funksjonshemmede. Det er kommunens eget råd, men de var uteglemt i prosessen. Da de kontaktet meg og grep inn, var løpet kjørt, forteller han. Det ble så pass mye bråk om saken at Arbeiderpartiet snudde og ville bevilge en million ekstra til tiltak for funksjonshemmede. Flertallet med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble stående på avgjørelsen om kutt selv om flere av representantene etterpå tok selvkritikk da de så hvilke konsekvenser beslutningen fikk. Fagbladet 7/2009 < 51


Saman for fleire helsefagarbeidarar

Dei sju kommunane i Nordfjord har saman med Fagopplæringskontoret i Sogn og Fjordane gått saman om å tilby eigne tilsette gratis utdanning som helsefagarbeidarar. Om lag 60 pleieassistentar sit på skulebenken i Stryn ein dag annan kvar veke. Mellom kvar samling får dei undervisning på nett. Første kull med nesten 30 elevar er ferdige med teoribiten i desember i år. – Målet vårt er at flest mogleg av dei som arbeider i helsesektoren, er fagarbeidarar, seier Torfinn Moen, personalrådgjevar i Stryn kommune. – Dessutan treng vi stabile

Foto: Kari Daltveit

Sju kommunar i Sogn og Fjordane tek eit krafttak for å styrke kompetansen og sikre ein stabil arbeidsstokk. Kvart år får 30 vaksne tilsette gratis utdanning.

arbeidstakarar framover, seier han. Det er fylkeskommunen som finansierer den toårige utdanninga. – Bøker og undervisning er gratis. Vi har òg fått stipend frå Fylkesmannen slik at dei som ikkje bur i Stryn, får dekka reiseutgiftene. Elevane kan anten gå opp til fagbrev som praksiskandidat etter

opplæringslova §3-5 etter fem års relevant praksis eller bli realkompetansevurdert opp mot VG3 og få fastsett kva dei manglar av læretid før dei er klare for fagbrev. Moen fortel at mange av elevane har lang nok praksis, men at han ikkje alltid er variert nok til at dei får fagbrev med det same.

TILBUD: Pleieassistentar i Nordfjord får gratis utdanning som helsefagarbeidarar.

– Da prøver vi å hjelpe dei med ein praksisplass slik at praksisen deira blir tilstrekkeleg allsidig, seier personalrådgjevaren i Stryn. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår. Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og sk rivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår. Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

52 < Fagbladet 7/2009


EcjWda[

>aÂľi [\k [l f^jÂ&#x201A; Ă&#x2020; Ă&#x2022;fkk\ m\im\gi\d`\i '(&'0 ')&'0 '*&'0 '+&'0 ',&'0 '-&'0

&*%&/

Bfjj GfikX Gif Âľi\k\c\]fe\i ]fi Dg*# _`]` dd% 9iÂľ[gfj\ ]iX Jk\ckfe% 8jj% ]Xi^\i% EXeX iXjg&i`ma\ie% 8jj% ]Xi^\i% ?Â&#x201A;e[d`bj\i ]iX N`c]X% I? (-'% MXj\ ]iX Ifj\e[X_c% >iXe[ :il# )' Zd _Âľp% Ba\mc\% J`cm\i kfg efe jk`Zb%

) D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

*(&'0 &,%&/

* D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

(,&'0 (-&'0 (.&'0

)/&'0 )0&'0 *'&'0

'.&'0 < '.&'0  c\bkife`jbbaÂľbb\em\bk]iXK\]Xc% <c\bkife`jb baÂľbb\em\bk ]iX K\]Xc% M\`\id\[jkfigi\j`jafefggk`c M\`\i d\[ jkfi gi\j`jafe fggk`c &-%&/ , b^% '/&'0 Dlck`blkk\i ]iX Jb`c# +#/ mfck% Blkk\i gcXjk# jkf]]# ^lcm$ Y\c\^^ dd% '0&'0 >cXjjYfcc\j\kk ]iX Ifj\e[X_c% >iXe[ :il# jki% (,# )' f^ )+ Zd% ('&'0 aÂľc\jbXgjbXee\]iX<mXJfcf#(c`k\i% ('&'0 B BaÂľc\jbXgjbXee\ ]iX <mX Jfcf# ( c`k\i% 8jj ]Xi^\i% ((&'0 9`cj\kk% @ee\_fc[\i jc\g\kXl# _Xejb\i# cfdd\cpbk dd% C`^^\i ` \e _\e[`^ c`k\e YX^% ()&'0 =i`k`[jÂľbj ]iX =`jbXij# +/' ^i# )* Zd cXe^% '&%&/ C`^^\i ` \k \kl` jfd bXe ]\jk\j gÂ&#x201A; Y\ck\k% (*&'0 (+&'0

/ D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

GXee\bXb\a\ie ]iX @em`k\# )+ Zd# ()'' n% M\ibkÂľpj\kk O`e[Xf% ?Xdd\i# jbilki\bb\i\# k\e^\i dd% C`^^\i ` \e c`k\e bf]]\ik% '-%&/ J`ib\cjX^ ]iX Jb`c# ((,' n% Df[\cc ,(,,% Lccgc\[[ ]iX Jg`ee\i`^Â&#x201A;i[\e# >i`djkX[% >iÂ&#x201A;kk# jki% ))' s )-' Zd% Bfdgc\kk dlck`jk\gg\i ]fi \]]\bk`m ki\e`e^% M`j\i _Xjk`^_\k# ki\e`e^jk`[ f^ bXcfi`]fiYilb%

+ D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

(/&'0 CCpj\jkXb\ (/&'0  pj\jkXb\]iX>\fi^A\ej\e#;XedXib% ]iX >\fi^ A\ej\e# ;XedXib% ½>lcc]Xi^\ž% (0&'0 Xeebfb\i]iXK\]Xc%MXidkmXeegÂ&#x201A; (0&'0 M MXeebfb\i ]iX K\]Xc% MXidk mXee gÂ&#x201A; * j\b i\kk ` bfgg\e% Fggk`c -, jkiÂľdY\jgXi\cj\% )'&'0 9iÂľ[Yfbj d&jba´i\]aÂľc ` cfbb\k% Efijb [\j`^e Xm Af_Xe M\i[\% (&%&/ 8jj% ]Xi^\i% )(&'0 f[\cpbkd\[/C<;$cpj%.'k`d\ij )(&'0 ? ?f[\cpbk d\[ / C<;$cpj% .' k`d\ij Yi\eek`[% M\bk )). ^i% ))&'0 `^`kXc[\k\bkfi]iX9fjZ_%G;Fdlck`% ))&'0 ; ;`^`kXc[\k\bkfi ]iX 9fjZ_% G;F dlck`% =`ee\i iÂľi# c\[e`e^\i f^ d\kXcc ` ^lcm f^ m\^^\i%

*)&'0 **&'0

Dg*$jg`cc\i ]iX JXdjle^# / >Y d\[ =D$iX[`f% JcXeb f^ e\kk% 9XiY\idXjb`e G_`c`gj Jg\\[ OC% * jba´i\_f[\i% M´ijkXjafe cX:ifjj\ NJ (-'' @K /-/ D?q# (''d i\bb\m`[[\% K\idfd\k\i# _p^ifj\ejfi# jkfidmXij\c# cl]k]lbk`^_\k# kipbb$ f^ m`e[dÂ&#x201A;c\i dd% ;XdXjb[lb&alc\[lb ]iX >\fi^ A\ej\e# ;XedXib% Jki% (+' s )*' Zd% K`mfc` i\`j\iX[`f% BXe bfYc\j k`c Dg*$jg`cc\i f^ :;$jg`cc\i% ?Âľi\k\c\]fe\i f^ cX[\i d\[]Âľc^\i% 8jj% ]Xi^\i% 8ljk`e$]`^li% =Xd`cp :`iZc\# *+ Zd _Âľp# *) Zd Yi\[% 9ifej\[\bfi\ik%

(' D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1 *+&'0 *,&'0 *-&'0 *.&'0 */&'0

)*&'0

<g`cXkfi ]iX G_`c`gj ?G -,')('' _Â&#x201A;i]a\ie`e^jdXjb`e ]fi [Xd\i % )+&'0 <bjk\ie _Xi[`jb ]iX N\jk\ie ;`^`kXc# *)' >Y% ),&'0 Ba\[\ d\[ _a\ik\jdpbb\ ` jÂľcm ]iX ;Xm`[ 8e[\ij\e% ;\j`^e <]mX 8kkc`e^% )-&'0 D XjjXja\XggXiXk]iXF9?Efi[`ZX%Kpg\-'/.# )-&'0 DXjjXja\XggXiXk ]iX F9? Efi[`ZX% Kpg\ -'/.# d\[*#.dc\[e`e^%*`eejk`cc`e^\if^*j\kk d\[ *#. d c\[e`e^% * `eejk`cc`e^\i f^ * j\kk dXjjXja\glk\i% ).&'0 ) j\e^\j\kk ]iX ?Âľ`\% ;pe\ki\bb (+' s )''Zd% )'' Zd% (+%&/ Glk\mXi ,' s .' Zd%

?Xi [l jgÂľijdÂ&#x201A;c m\[iÂľi\e[\ m\im`e^ \cc\i m\im\gi\d`\e\ Ă&#x2020; bfekXbk =X^]fiYle[\k# C`jY\k ?Xcmfij\e# k\c\]fe1 )* '- +, (,

@EED<C;@E>J$ F> M<IM<BLGFE>         

  ' ),                .. ,)0) *,)0) , -*-.),

*-.-. 

'! +,$0.(*$'

6- '- *" + ,-*)),  -$!! , +*-.  ,-*)*++'1-)$)" , -*( "!*,/) . !3, .$'")" .$' 0$' '$  #)' . &*)!$ )-$ '. *" $ -(-0, (   ,-*)*++ '1-)$)"-'*0 ) "!*,/) . 0$' /)).&-0$- &/)) "$ /. ( ' (-*++'1-)$)" , ! &- .$' ( ' (-/) ,-6& '- , *'  , #0*, !*,/) . !$)) , . /.' 0 ,$)" ) $,, +*-$.$0. $ , $ . (  3 $0, . *" -.1,& ( ' (( ) - $). , -- , "!*,/) . 0$' ''.$ !*,-$&, - " *( . + ,-*)*++'1-)$)" ) &/)  )1.. - .$'  . 0.'. !*,(3' *" . (*..& , )  #)' , *++'1-)$)" ) $ -(-0, (   -. (( '- ) $ '*0 )   " , $))!*,-.3.. (  *" -(.1&& , $ . "!*,/) . /)).&-0$- &) /.' 0 , ($) + ,-*)*++'1-)$)" ,

.*

) ,-&$!.

         , $-"$0 , , $--. 

'!), .$''$)"+,*- ).

2,-$)). &.

1'&

           5,'$)" ",.$ 5,'$)" $)&'/ ,. !06, !*,-$&,$)" , &,  + , #'03,  ./ ). &,  + , #'03, $)&'/ ,. !06, !*,-$&,$)" ,

 6"-&*'

 )$0 ,-$. .

./$ -. '5,'$)"+'-"'$)%

J<BJAFE1

? ?\cj\ f^ jfj`Xc J?J

')'". &-( )!"+,60 ()3, ? Bfekfi f^ X[d% JB8

? JXd]\i[j\c f^ k\be`jb JJK

? B`ib\# blckli f^ fggmb\jk JBBF

=PCC<J LK 8M ;<E JFD M<IM<I A\^ Âľejb\i m\im\gi\d`\ ei%1VVVVVVVVV <kk\ieXme1

=Âľ[j\cj$ f^ g\ijfeei%1

=fieXme1 8[i\jj\1

GY .''* Jk% FcXmj gcXjj Â&#x203A; '(*' Fjcf Â&#x203A; Kc]%1 )* '- +' ''

).%&/

BX]]\kiXbk\i ]iX Iljj\c ?fYYj% (#+ c`k\i ` ^cXjj# ki\ f^ jkÂ&#x201A;c% ;`^`kXcbXd\iX ]iX Fcpdglj% =<$*,' N`[\% 9`ceXm`^Xjafe ]iX >Xid`e% EÂ&#x2022;m` ),, NK% DX^c`k\ dX^ Z_Xi^\i% Bfdgc\kk fggcX[YXi cfdd\cpbk ]fi ))'m&()m% =fi _a\d f^ Y`c% GJG Jc`dYXj\ ]iX Jfep% GcXpjkXk`fe gfikXYc\%

,&

, D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

<ejei0 A`[bb Ebk\i[d

( D<;C<D Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

Gfjkei%1

Jk\[1

Kc]% gi%1

Kc]% XiY%1

=X^]fi\e`e^1

<$gfjk1 =X^]fi\e%ei%1

=8>9C8;<K '/&)''/

Ieb_ZWh_j[j

M<IM<B8DG8EA<)''0

IWc^ebZ

;\k \i c\kk Â&#x201A; m\im\


Illustrasjonsfoto: Lars Bahl/Samfoto.

NORGE PÅ TOPP i uønsket deltid Ingen av de andre nordiske landene har så mange ansatte i små deltidsstillinger som Norge. − Vi trenger hele hender, mener forsker Nina Amble. Tekst: ELI KRISTINE KORSMO, Kvalitetskommuneprogrammet

< KVALITETSKOMMUNEPROGRAMMET

• Kvalitetskommuneprogrammet er et samarbeid mellom tre departementer, KS og arbeidstakerorganisasjonene i kommunal sektor. • Målet er å bedre kvaliteten og øke effektiviteten i det kommunale tjenestetilbudet. • Alle endringer skjer gjennom samarbeid mellom politikere, administrasjon og ansatte. • Innbyggerne skal oppleve at tjenestetilbudet blir bedre. De fleste kommuner har også økt nærvær som mål. • 138 kommuner er med i programmet.

54 < Fagbladet 7/2009

Tidsklemma ingen unnskyldning

Dagens turnusordninger mener hun generelt fører til en følelse av tapt oversikt og at situasjonen er ute av kontroll. − Kvinner velger deltid i en presset arbeidssituasjon. Samtidig skaper deltid også press. Deltid kan skape en uoversiktlig arbeidsorganisering der vakter kolliderer med hverandre, sier Amble. Hun tror summen av dette kan gi dårligere helse hos medarbeiderne og føre til uønsket deltid. For den enkelte arbeidstaker kan det lede til at • hun/han brukes som løpende vikarer. • hun/han får en uforutsigbar arbeidstid og fritid. • hun/han jobber mer ubekvemt. • hun/han jager vakter. • hun/han går glipp av rettmessige tillegg/lønn. Nesten like mange kvinner, uavhengig om de har små, store eller ikke barn i det hele tatt, arbeider deltid. Det går derfor ikke an å skylde på tidsklemma, mener Amble, som er seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (Afi). Hun var en av flere foredragsholdere på en kvalitetskonferanse i Oslo, arrangert av Kvalitetskommuneprogrammet. Trengs mot

− Nå må kommunene ta tak og rydde opp. De tør ikke å ta tøffe nok grep. Det krever

Foto: Eli Kristine Korsmo

Av de 660.000 personene som arbeider deltid i Norge i dag, er 500.000 kvinner. Halvparten av disse jobber i helsesektoren. En sammenliknende studie av eldreomsorgen i Norge og Finland viser at mens 90 prosent jobber heltid i vårt naboland i øst, jobber bare 32 prosent heltid i Norge. Deltid er et særnorsk fenomen, hevder Nina Amble. − Hvis alle i helsesektoren jobbet heltid, ville det gitt 64.000 flere hender. Her ligger det derfor et kjempepotensial som politikerne bør merke seg, sier hun. Samtidig viser studier at misnøye med arbeidssituasjonen følger de små stillingene. Misnøyen er derfor størst i Norge, sammenliknet med de andre nordiske landene.

MANGENDE VILJE: Seniorforsker Nina Amble i Afi mener flere heltidsstillinger vil tvinge seg fram.

mot og vilje til å endre, en god ledelse og politisk forankring, råder hun. Undersøkelser viser at dersom alle ansatte får mulighet til å velge hvor stor stilling de ønsker seg, er dette likevel mindre enn kommunenes totale behov. De trenger derfor ikke være redde for å få et overskudd av medarbeidere, tror hun. En «heling» av turnus, altså turnuser basert på heltidsstillinger, med en rettferdig fordeling av vaktene tror hun vil være en vinn-vinn situasjon for alle parter. − Timeantallet må forskyves fra hverdager til helg. Flere må derfor jobbe mer helg. I


UØNSKET DELTID • AV 450.000 SYSSELSATTE I HELSE- OG SOSIALOMSORGEN ARBEIDER 250.000 DELTID. • KOMMUNEHELSETJENESTEN VILLE HATT 46.000 FLERE ÅRSVERK HVIS ALLE

HADDE JOBBET HELTID.

• EN MULIGHET ER Å LAGE TURNUSER BASERT PÅ HELTIDSSTILLINGER.

dag er det veldig ujevnt hvor mye helg medarbeiderne jobber. Ofte kan det være kniving omkring turnus som skaper dårlig arbeidsmiljø og profesjonskonflikter, hevder Amble, som mener at deltidsstillinger kun bør forekomme som standardiserte stillinger i for eksempel 50 eller 75 prosent. − Når turnusene gjøres om til hele stillinger, ser vi at folk jobber mer. De slipper å ta til takke med «bare ubekvemt», sier hun. Menn vil jobbe heltid

Å kvitte seg med uønsket deltid mener hun er et viktig grep for å øke likestillingen og sørge for rekruttering til helsesektoren. − Hvis vi skal klare å rekruttere flere menn og unge arbeidstakere, er vi nødt til å kunne tilby dem hele stillinger. Stort sett alle menn i helsesektoren i dag jobber i hel stilling, de er ikke interessert i deltid, understreker Amble. Det er ikke bare kommunene som sitter med nøkkelen til å kvitte seg med uønsket deltid, mener hun. Kvinnene selv må endre sin innstilling til å arbeide. − Undersøkelser antyder at kvinner velger yrker med mulighet for deltid. Dette er ikke en optimal situasjon sett fra samfunnets side. Arbeidsplassene trenger hele hender, det gir de beste forutsetningene for kvalitet på tjenestene og bærekraft i arbeidsmiljøet. Om ti år må vi uansett se en endring til mer heltid også i Norge, det er ingen grunn til ikke å ta tak i dette nå, sier Amble.


KRONIKK Helsereformer står igjen på dagsorden. I Europa er EUs helsedirektiv – pasientrettighetsdirektivet – i støpeskjeen. Målet er mer konkurranse og flere private leverandører.

<

UNNI HAGEN Rådgiver i Fagforbundet Kronikkforfatteren mener at EUs helsedirektiv vil føre til at tjenestetilbudene blir sentralisert, privatisert og minimalisert.

EUs helsedirektiv – prinsipper for fall DIREKTIVFORSLAGET har vært underveis lenge på grunn av store motforestillinger blant medlemslandene. Derfor ble også helse tatt ut av tjenestedirektivet. Mange stiller spørsmål om hva som er EU-kommisjonens hensikt med å legge fram et så kontroversielt direktiv som i dag angår rundt én prosent av sykehuspasientene i Europa. Grovt sett vil et eget helsedirektiv kunne få de samme konsekvensene som om helse hadde vært en del av tjenestedirektivet. Innpakningen er svært positivt ladet, og gir et inntrykk av at det er pasientenes rettigheter – pasientenes ve og vel – det dreier seg om. Men, det som umiddelbart kan virke positivt for pasientene, kan på lengre sikt true den nasjonale styringen med egen helsepolitikk. PASIENTFOKUS er viktig. I prinsippet er det bra at pasienter skal kunne få behandling på tvers av landegrenser. Men dette må ikke føre til større sosiale forskjeller eller nedbygging av landenes egne helsesystemer.

56 < Fagbladet 7/2009

Hva vil et slikt helsedirektiv innebære for den norske velferdsstaten, for sosiale og faglige rettigheter? Kommer vi på kollisjonskurs med våre grunnleggende prinsipper? Hvordan et slikt felles system skal organiseres og finansieres, er så langt uklart. I forslaget legges det opp til at den enkelte pasienten forskuddsbetaler behandlingen for så å få utlegget

styre? Hva vil dette koste den enkelte og samfunnet? Dette er viktige spørsmål som overhodet ikke er problematisert. I DAG HAR medlemslandene den hele og fulle kontrollen med hvem som skal få behandling i utlandet, og når det skal skje. En kontroll som de vil miste. Fagforbundet frykter at helsedirektivet er et uttrykk for et

«Tida er inne til å ta et generaloppgjør med markedsstyring, med New Public Management.» refundert. Differansen mellom det behandlingen koster i hjemlandet og i behandlingslandet må pasienten betale selv. Hvem vil dette i så fall bli en ordning for? Hundre prosent stykkprisfinansiering vil være den enkleste måten å iverksette et helsedirektiv for Europa på. Hvem blir vinnere – og hvem vil tape i et slikt system? Og hvem skal bestemme, prioritere og

skifte i synet på helse, der markedsprinsipper for sektoren settes i system. Dette vil presse fram konkurranse, privatisering og nedbygging av offentlige helsetilbud. Med et helsedirektiv for Europa, bygd på de fire friheter, kan veien bli kort til et fundamentalt skifte som vil sette fart på utviklingen dagens system har tilrettelagt for. Offentlig


KRONIKK

grunnlag og de velferdspolitiske prinsipper den nordiske modellen bygger på. Dette kom også til uttrykk i vedtakene om helsepolitikken på årets LO-kongress.

sektor bygges gradvis ned, tjenestetilbudene til befolkningen sentraliseres, privatiseres og minimaliseres. NEW ZEALAND var det OECDlandet som på 1990-tallet gikk lengst i å prøve ut markedsstyring i helsesektoren. Resultatene uteble. Fortsatt lange ventelister, synkende kvalitet, store underskudd og økte forskjeller i tilgjengelighet tvang fram en reversering av politikken. Hvorfor skal vi videreføre en forfeilet politikk? Dagens økonomiske krise er

et signal om at tida nå er inne for å sette en ny politisk dagsorden for framtidige veivalg. Finanskrisa bør gjøre oss i stand til å tenke kritisk på de siste tiårs økonomiske frislipp og dereguleringer, og gir oss en unik mulighet til å se med nye

øyne på utviklingen, hvor vi justerer det som ikke virker. Er da EUs forslag til helsedirektiv svaret på utfordringene? Fra det ideologiske ståstedet den norske fagbevegelsen har, er svaret nei. Forslaget er på kollisjonskurs med vårt verdi-

HELSEPOLITIKKEN skal være et nasjonalt anliggende, og et helsesamarbeid på tvers av grensene må ha dette som utgangspunkt. Andre samarbeidsformer er mer hensiktsmessig ut fra et pasientperspektiv og ut fra det verdigrunnlaget vi bygger vårt velferdssystem på. Helt siden 1971 har det eksistert en EU-forordning som sikrer EUborgere rett til akutt helsehjelp også utenfor sitt eget hjemland. Likeledes sikrer den at land kan avtale å dekke planlagt behandling når det er nødvendig. Kjernen i debatten om EUs helsedirektiv er hvorvidt markedskreftene skal legge premissene for helsepolitikken, eller om vi skal holde fast ved, og videreutvikle den tradisjonelle offentlige velferdsmodellen. Fagforbundet krever i sin høringsuttalelse en full konsekvensutredning. Alle kort må på bordet. Vi ønsker ikke mer av det som ikke virker. Tida er inne til å ta et generaloppgjør med markedsstyring, med New Public Management. Fagbladet 7/2009 < 57


GIFTIGE SPOR

Oljesøl i Amazonas De viktigste oljefeltene i Ecuador ligger i Amazonas. Et tjukt rør snor seg gjennom åkre og forbi landsbyer. Røret frakter råoljen til havnebyen Esmeralda og videre ut i den store verden, hovedsakelig til USA. Tekst: HELLE BERGGRAV HANSSEN Foto: ØYSTEIN SASSEBO BRYHNI

Oljeboomen startet i Ecuador rundt 1970. Siden har oljen i Amazonas vært ryggraden i Ecuadors økonomi, og flertallet av befolkningen har vennet seg til sterkt subsidiert bensin og gass. Tidligere var disse oljefeltene urørt regnskog hvor ulike urfolksgrupper holdt til. Landets myndigheter og flertallet av befolkningen i Ecuador så på Amazonas som en oase av naturressurser hele landet kunne nyte godt av. Få brydde seg om konsekvensene for miljøet og folk som bodde der. Med oljeutvinningen kom folk flyt<

ECUADOR

Bogota

Latin-Amerikas største oljeeksportør. COLOMBIA Oljereserver: 4,7 milliarder fat Quito Oljeproduksjon: 505 000 fat per dag Gassreserver: 315 milliarder kubikkfot ECUADOR Gassproduksjon: 10 milliarder kubikkfot Største oljeselskaper: Petroecuador, PERU Repsol-YPF, Andes Petroleum, CNPC (Kina) og Agip.

58 < Fagbladet 7/2009

tende fra forskjellige steder i landet. Veier ble bygget, land ble ryddet, nye arbeidsplasser dukket opp. – Men folk i Ecuador vet altfor lite om de negative konsekvensene av oljen, sier Donald Moncayo i Frente de Defensa de la Amazonia (FDA), en paraplyorganisasjon for lokale organisasjoner i Ecuadors Amazonas og en av Norsk Folkehjelps samarbeidspartnere. Moncayo er ansvarlig for FDAToxic Tours – guidede turer som skal lære folk mer om konsekvensene av oljeutvinningen. Texaco først

S

Texaco var det første selskapet som etablerte seg i området. De brukte billig teknologi og brydde seg verken om folk eller miljø. Myndighetene var ikke bedre, de var kun opptatt av økonomisk gevinst. Skog ble ryddet, brønner boret. Med oljeboringen fulgte det i tillegg forurenset vann, i mye større

ENGASJERT: Ermel Chavez, president i FDA, er opptatt av å vise folk konsekvensene av oljeutvinning i Amazonas.

mengder enn olje. Det meste av oljen ble fraktet videre, men det giftige vannet ble dumpet i dammer rundt oljebrønnene. Derifra sivet det ned i grunnvannet og ut i elvene og videre til drikkevann, planter og dyr. – På 90-tallet skulle Texaco/Chevron rydde opp oljesølet etter seg, men de dekket det bare til med noen påler og litt ny jord – de renset ikke opp, sier Donald Moncayo. – Så når nye bønder kjøpte opp jorden for å dyrke den, var det bare giftig gjørme under. Når Texaco/Chevron forsvant, overtok det statlige selska-


GIFTIGE SPOR

GIFTIG: Denne dammen er et av mange synlige bevis for oljeselskapenes forurensning. Et sperrebånd med påskriften farlig, hindrer ikke oljeslammet å trenge ned i grunnvannet eller holde buskapen borte.

pet Petroecuador. De fortsatte på samme måte. Frukt med oljesmak

Vi er i Amazonas sammen med Donald Moncayo og Ermel Chavez, president i FDA. Vi kjører forbi rester av regnskog, småhus på påler, landsbyer, åkrer og gressende husdyr. Alt ser tilsynelatende idyllisk ut. Det eneste som avslører at noe er annerledes, er rørene langs veien, noen ganger åtte–ti, side om side. Bilen stanser på en gårdsplass ved siden av en forlatt oljebrønn. Moncayo og Chavez går forbi huset, gjennom kaffebuskene til en stor dam. Rundt dammen er det festet et gult bånd med påskriften peligro – farlig. Grumset i dammen er ikke gjørme, men olje og forurenset vann. Huset er fortsatt bebodd og jorden dyrket. Side om side med dammen vokser bananer, appelsiner og kaffebusker. En gris går og knuffer i oljen. – Forrige gang jeg var her, møtte jeg bonden på vei til markedet for å selge appelsiner, sier Donald Moncayo – appelsiner med oljesmak.

Midt i neste landsby står en oljebrønn, og ved siden av står to rør og spyr ut lange flammer. Det er overflødig gass som brenner. Midt blant folk og fe, bolighus og skoler. – Det er ikke lov lenger, sier Moncayo. – Men de gjør det likevel. Enorm forurensning

Wilmo Moreta er rektor på skolen i landsbyen. – Forurensningen her er enorm. Vi får ingen ordentlige forklaringer og har ingen å henvende oss til. Jeg har selv vært syk de siste ti årene. Han bretter opp buksebenet og avslører en legg dekket av eksem, sår og byller. – Hele kroppen min er sånn. I denne landsbyen har vi 18 brønner. Like bortenfor skolen ligger en forurenset dam. De som jobber i selskapene tar med rent vann utenfra, mens de forventer at vi skal fortsette å drikke det forurensede vannet! Texaco/Chevron har meldt fra om 600 dammer, men FDA har allerede registrert 960, og har ennå ikke fått sjekket alle brønnene. – Vi regner med at det kan være rundt 1200 dammer etterlatt av Texaco, så de

har bare meldt fra om halvparten, forteller Ermel Chavez. Tidlig på 90-tallet gikk FDA, på vegne av organisasjoner og urfolksgrupper, til søksmål mot Texaco (nå kjøpt opp av Chevron). En rapport viser at kostnadene for de miljøødeleggelsene er på 27 milliarder dollar. Rettsforhandlingene pågår fortsatt. – Folk i byen skjønner ikke hvorfor de har kreft når de ikke bor i nærheten av en oljebrønn. De tenker ikke over at de drikker melk fra forgiftede kuer, spiser frukten bøndene produserer og drikker forurenset grunnvann, sier Donald Moncayo.

Fagbladet 7/2009 < 59


OSS

Medlem nr 3000 Fagforbundet Bærum hadde medlemsmøte før sommeren der de blant annet feiret at foreningen har kommet opp i hele 3000 medlemmer. Medlem nr. 3000 heter Lilit Mkrtchyan, en ung kvinne fra Jerevan i Armenia, som Medlem 3000 Lilit jobber som sekretær ved Bærum bibliotek. Hun fikk Mkrtchyan ( i midten), en gave fra oss, og strålende applaus fra den fullverver og plasstillitsvalgt satte salen. ved Bærum bibliotek, Lene På møtet var det også en gjennomgang av den Myhre Beggerud, og leder nye pensjonsordningen, og det ble avsluttet med for Fagforbundet Bærum reker og hvitvin. Tekst: Zlata Ljubicic Bjørn M. Johnsen.

Heder og ære Fagforbundet Sagene hedret sine 25-års jubilanter på Sagene Lunsjbar. Foran fra venstre: May Britt Harnes, Tone Kronquist og Bente Mohn. Bak fra venstre: Gunvor Fremstad, Anne Stensrud og Marte Rønbeck (leder av fagforeningen). Tekst: Marte Rønbeck

Merkeutdeling i Hemnes Fagforbundet Hemnes har hedret trofaste medlemmer med utdeling av Fagforbundets

25-årsnål og LOs 40-årsnål. Utdelinga fant sted på T`Finni med hyggelig samvær og god mat og drikke. Fra høyre: Øystein Venes (40), Anna Olsen (25), Merete Kari Svendsen (25), Reidun

Lien (25), Ingunn Bakken (25), Inger Høknes Buskli (25), AnnMargit Ånonli (25),leder Tove Buskli og Agdis Albertsen (25). Disse var ikke til stede: Ingrid Svartrapmo (40) og Torill Skreslett (25). Tekst: Rina Tverrå

Kongelig oppdrag – Også jeg, da. Som aldri har vært vaktene i de sorte bilene med kongevimpler har nettopp svingt på en pressekonferanse. Og plutut av scenen i retning Filmfestivaselig skulle jeg forholde meg til len i Haugesund. Det kongelige sikker< ARBEIDSGLEDE er heftige omstillinger hetsrutiner og fotofor flere enn Wenckepool. Men det er jo WENCHE-LILL FRETTE Lill. fantastisk at han Presseansvarlig for – Dette gikk jo kom, sukker Kronprinsens besøk på riktig bra, gjorde det Wenche-Lill Frette. Fairtrade-konferansen. ikke? sukker hun en I øyeblikket sitter Hovedtillitsvalgt og gang til. Og så hun på benken foreningsleder i Sauda kommer smilet. utenfor Folkets Hus Til daglig er hun leder av i Sauda. Den kongelige delen av Fagforbundet Sauda og hovedFairtrade-konferansen er over. tillitsvalgt. Og styremedlem i Kronprins Haakon og sikkerhets-

60 < Fagbladet 7/2009

Norges første Fairtrade kommune: Sauda. Gleden over vel overstått konferanse holder seg lenge. For påfølgende mandag er smelteverket i full gang igjen. Finanskrisa bråstoppet Sauda. Uten bilsalg, ingen produksjon av ferromangan. Sommeren ble uvanlig lang og tung for mange, men nå skal ovnene fyres opp igjen. – Alle delte på belastningen. Samtlige ansatte fra sjefer til bånn gikk i halv permisjon, forteller Frette. – Det har med kulturen her inne å gjøre det, sier Wenche-Lill. Og smiler enda mer.

KONGELIG LETTELSE: – Det var godt han kom – og godt når han dro, smiler Wenche-Lill Frette.


KONTAKT OSS! tips@fagforbundet.no

Veteranopphold på Sørmarka Deltakerne på veteranoppholdet på Sørmarka vil gjerne takke Wigdis Walbeck og Torill Hamborg fra Fagforbundet for en fantastisk uke. De hadde laget et opplegg som det bare er

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

å ta seg av hatten for. Det var ingen tid til å kjede seg. Mange fine utflukter og omvisning i Fagforbundets flotte hus i Oslo. Disse deltakerne vil sende en hjertelig takk for et hyggelig opphold: Ivar Wessel Caspersen, Ruth Stareng, Eivor Ingegerd Kristina

25-årsjubilanter Fagforbundet Sveio hadde invitert foreningens 25-årsjubilanter til årsmøtet, men ingen av dem møtte. To av jubilantene kom i stedet på et medlemsmøte, og de andre har fått overrakt både nåler og blomster i ettertid. Årets jubilanter er Reidun Froestad, Olaug Marie Vierdal, Anne Lise Skjerping, Ingeborg Johannesen, Berit Tveit, Aslaug Øverby, Anne Karin Enerstveit. Fra venstre Reidun Froestad, Olaug Marie Vierdal og leder i Fagforbundet Sveio, Sigrun Bøe Perez.

Hjermstad, Rigmor Johanne og Margrethe Catrine Wesenberg, Åse Randi Nordhagen, Anne Marie Holten, Vera Oddbjørg Frydenlund, Mary Alice Nysetbakken, Arne Johannesen, Else Solberg, Else Beate Dignes, Wenche Karin Sandven, Gunvor og Tor Strømme, Gerd Frøydis og Jens Arild Kjempekjenn, Elida Margot Johansen, Gerd Johanne Strand, Astrid Salte Ludvigsen, Arne Ludvigsen, Kristen og Erling Taranger, Oddbjørg Johnsen Eck, Ronald Dennis Eck, Marry Oddveig Bjerkelund, Else Karin Forshaug, Britt Ragna og Håkon Renanger, Eldbjørg og Per Sætran, Randi Evelyn Blix Andreassen, Bjørg Karin Solderg, Einar Andreas og Erna Olsen, Signe og Gunnar Mellesmoen.

Stand og åpent møte Fagforbundet Kristiansund sto på stand på Kongens plass sammen med Handel og Kontor, Fellesforbundet og EL&It. Med på stand og arbeidsplassbesøk var også 1. nestleder i Fagforbundet, Geir Mosti. Vi serverte kaker, drops og delte ut brosjyrer med «bruk stemmeretten din». Om kvelden hadde vi åpent møte med visning av filmen «New Zealand-eksperimentet» og innlegg til debatt av Geir Mosti og Stein Kristiansen fra Handel og Kontor.

Tekst: Jens Arild Kjempekjenn

Ammeveiledere Fagforbundet St Olavs Hospital har holdt en markering for seks av våre barnepleiere som har blitt godkjent som

kliniske spesialister i ammeveiledning. Markeringen fant sted ved Vertshuset Grenaderen i Trondheim med meget god mat og godt drikke. Leder i Seksjon helse og sosial, Kjellfrid Blakstad fra Fagforbundet

Tekst: Astrid Rønning

sentralt, samt seksjonsleder i Sør-Trøndelag, Grete Mosand, foretok den høytidlige utdelingen av sertifikatet, som beviser at de seks er godkjent som kliniske veiledere. Tekst og foto: John Olav Berdahl

Tekst: Sigrun Bøe Perez

Fra venstre: Grete Mosand, Kjellfrid Blakstad (bak), Kari Leinum, Liv Eldevik Lilleberg, Kristin Stallvik Kråkmo, Gordona Hegle og Åse Duesten. Lill Irene Fånes var ikke til stede på markeringen.

Fagbladet 7/2009 < 61


KRYSSORD

«Livet er det som skjer mens du planlegger noe annet.»

Långiver

Vrien

Mester-

Tren

skap

Vekt fork.

JOHN LENNON

Hermod

Lur

Flatemål

Feilfri

Tråd

Bevegelse

© 151

Grus

11-2007

Gutte navn

Kjøretøy

Gjengs

Plante

Nydelig

Topp Nynorsk

Latter

Hunndyr

pron. Uhygge-

lig

Lav

Fornuft

Karantene

Monark

Sorg Sikte

Avløp

Bekreft

-else

Drikk

Agent

Vindu

Jordart

Skeiv

Bakke

Tokt Brenne-

Polit. parti

Ring Gutte navn

Om

Byge

vin

Rør

Ledelse

Avfall Lekk

Lengde-

Pike navn

Gutte navn

mål

Akte

Dekorere

Skjells

-ord

Syntetisk

Kostbar

Spesielt

Innførsel

Regel

AE Sjage

Yter

To

Land

Tekke Stige

Person.

Buk Nytte Gnist

Tigget

Kam

Titteskap

pron.

Donerte

Oksygen

Skrekk

Glo

Dra

Løsningen på kryssord nr. 7 må være hos oss innen 15. november! Merk konvolutten med «kryssord nr. 7» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Tel

VINNERE av kryssord nr. 4

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes! NAVN

L O

V

- K O

ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

62 < Fagbladet 7/2009

G G A N G V R E G S B A T A N I N G G

S E L V S I E K I I K N G R E N I E R A R D F L L L J E A K V S K A

V E I E S O S H I M M E L

I G N A N D I E E M N S E F R O T R E M I S G F

E T E T K T A F N E M E S U T R E R R E

V I R V E L

M A T M O N S

I K L T R I G F E L I K V I L E E D O T R R A M A K P S T E A

U S E D E L I G R U F E I L

E O L E E N D E V E N D E

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Dagrun Meltveit Røgenes 4130 Hjelmeland Georg Halleland 5416 Stord Bjørn Strømnes 8370 Leknes


TEGNESERIE

PETIT

Såpestandard Her om dagen fikk jeg telefon fra Synne. Synne har to av disse hendene som Norge ønsker seg flere av. Hender som løfter hundre, kanskje tusen kilo hver eneste dag. Men det er ikke de tunge takene Synne vil snakke om når hun er på tråden. Tvert i mot. Synne forteller om liv og død, tårer og latter, nærhet og kjærlighet. Jeg lytter gjerne når Synne ringer, men akkurat nå er jeg bare måtelig interessert. Synne snakker om Hotell Cæsar. Hun er rasende og legger i vei om en såpediskusjon mellom far og datter. – Og vet du hva denne dusten sa? tordner Synne. – Eh... nei. – Datteren hans lurte på hva hun skulle bli, og da sa faren at det var det samme for ham «bare du ikke blir hjelpepleier eller kriminell». Synne tar tydeligvis dette helt personlig: – Tenk, han sammenliknet meg med en kriminell! Nå har hun virkelig fått opp temperaturen. Synne mener TV2 tråkker på enkeltpersoner, mobber en hel yrkesgruppe, fraskriver seg samfunnsansvar. Så er det som om luften siver ut av henne: – Og så nå, når det trengs så mange nye hender, sier hun. Jeg formelig hører Synnes avmaktsfølelse snike seg gjennom telefonrøret. Hva skal jeg si? I hvert fall ikke sannheten. Sannheten er at jeg syns Cæsar-stjernen faktisk har et poeng. Absolutt ikke i at han putter hjelpepleiere og kriminelle i samme bås. Men skal jeg være ærlig, må jeg innrømme at heller ikke jeg ønsket at ungene mine skulle sette helsefag som førstevalg. Synnes historier om arbeidsglede og trivsel på sykehjemmet er ikke nok til at jeg forandrer mening. Så lenge helsesektorens fotfolk ikke er sikret fulltidsjobb og skikkelig lønn for strevet, stiller jeg i samme klasse som såpefaren fra Hotell Cæsar. Tekst: Tormod Løkling Tegning: Tore Strand Olsen

SIDSEL HJELME

Fagbladet 7/2009 < 63


ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen 1. nestleder: Geir Mosti 2. nestleder: Anne Grethe Skårdal, Mette Nord Jan Helge Gulbrandsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Gerd Eva Volden, leder SKA Stein Guldbrandsen, leder SST Mette Henriksen Aas, leder SKKO

KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et. Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

64 < Fagbladet 7/2009

Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 8

24. NOV

11. DES

NR. 1

5. JAN

22. JAN

NR. 2

2. FEB

19. FEB

NR. 3

2. MARS

19. MARS


ORGANISASJON

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening. F Y L L E S U T AV FA G F O R B U N D E T

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON  Helse og sosial (SHS)  Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

 Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

 Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

 Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr.

Mobil

 Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 62 per mnd. • Stønadskasse kr 15 per mnd. • OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd. Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne. OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter. (Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

 Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

SEKSJON

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

 Helse og sosial (SHS)  Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

 Samferdsel og teknisk (SST)  Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT  Arbeidsledig

 Pensjonist

 Ufør

 Permisjon uten lønn

 Attføring

Fra

Til

Annet Dato

Underskift

Fagbladet 7/2009 < 65


JOBBLIV

«Jeg jobber i psykiatrien. Da får man et litt annet perspektiv på hva som er normalt.»

66 < Fagbladet 7/2009


JOBBLIV

Richard Skog Alder: 28 år. Familie: Samboer med Silje. Stilling: Hjelpepleier på Brøset psykiatriske sykehus, Trondheim. Aktuell: Norges sterkeste mann.

Steinaldermannen Richard Skog tilbringer helst fritida i en råkald møkkakjeller. Møt Norges sterkeste hjelpepleier som ikke klager over tunge løft. Nyvåken etter siste nattevakt på Brøset psykiatriske sykehus, strammer Norges sterkeste hjelpepleier et bredt lærbelte rundt midjen og stikker fingrene i en boks med gult klister. Så legger han armene ømt rundt en grå kampestein som ligger på jordgulvet i den råkalde møkkakjelleren. Richard Skog trekker pusten, biter tennene sammen og løfter 180 kilo stein i ett stykke opp i skulderhøyde, holder et øyeblikk før steinen dundrer i bakken. Det koster hjelpepleieren tre sekunder og en gjennomvåt trøye. Richard har elsket tunge løft siden han var knøttliten. − Jeg satt foran tv-en og så på verdens sterkeste menn. Der og da tentes drømmen om selv å bli verdens sterkeste, forteller han. De siste årene har han konkurrert i Strongman. − Dette er jo en steinaldersport, sier Richard mens han vrenger av seg den våte trøya, trekker på en ny og gjør seg klar for et nytt løft. I sommer gikk han til topps i den norske Strongman-konkurransen, og etter å ha vært på pallen i tre internasjonale stevner, var målet å løfte seg til topps under VM i september, men finaleplassen glapp med usle 2,5 poeng.

Men Richard har åpenbart ikke mistet motet. Han griper den steintunge kula på nytt. Puster, løfter, svetter. − Du må være litt gær’n for å drive med dette? − Ja, kanskje. Men husk at jeg jobber i psykiatrien, og da får man et litt annet perspektiv på hva som er normalt. Minst tre ganger i uka står Richard

alene i den kalde kjelleren og løfter. Jernrør, steiner og digre hjullasterdekk. Om igjen og om igjen. Men dette handler ikke bare om muskler, understreker han: − Det ligger mye mental styrke bak. Særlig i konkurranser. Da må du kunne beholde roen og trekke deg opp når det trengs. Det er nettopp på det mentale han har sitt største fortrinn, framholder han: − Jeg har vært seks år i Forsvaret, og har erfaring som elitesoldat fra Kosovo og Afghanistan. For tre år siden tok livet en annen vending: – Jeg fikk sommerjobb på Brøset, på en regional sikkerhetsavdeling med utagerende pasienter. I denne jobben er det ikke fysisk styrke som teller, men at du er rolig og sosial. Etter sommerjobben tok jeg ekstravakter og ble motivert for å ta utdanning selv om jeg aldri har vært glad i skolen, forteller Richard, som er mektig stolt over sitt nyervervede fagbrev. − Det var en større mestring å fullføre skolen enn å bli Norges sterkeste mann. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

Fagbladet 7/2009 < 67


B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass

Edeja²gZ bdYZaaZg " i^a VgWZ^Y d\ [g^i^Y

HeVg dee i^a '% I^aWjYZi \_ZaYZg i^a &*#&'#'%%.

www.sp3.dk

0130 Oslo

2 stk. er softshell jakk ,Kun kr. 800 Modell 21222

Modell 21221

Modell 21224

Modell 21225

Settpris

Jakke + buks e

Allværssett

- til alt slags vær! En 3-delt sett til arbeid og fritid i meget god kvalitet og utført i et praktisk design med mange detaljer. Ytterjakken og innerjakken er helforet. Innerjakken er i varme-/kuldeisolerende microfiberfleece, som kan tas av ytterjakken og brukes som en selvstendig jakke. Kort og godt 3 kvalitetsprodukter i et og samme sett. Et sett, som kler på deg fra topp til tå, når du skal ut i regn, vind eller kulde. Fås i dame og herremodell.

Softshell

- når du ønsker behagelig kvalitet! Dette er en forholdsvis ny kvalitet innenfor fritidsklær, som har blitt veldig populær. Vi har valgt en kvalitet med stretch, som ikke bare er slitesterk, men også pustende, vind- og vannavvisende. En veldig smart fritidsjakke med mange detaljer - et kvalitetsprodukt til en super pris.

Sort

Marine

Modell 21221

Modell 21222

Modell 21223

Modell 21224

Modell 21225

Herre allværsjakke Farge: Sort Str. XS - 4XL

Dame allværsjakke Farge: Sort - rød Str. XS - 4XL

Allværsbukse Farge: Sort Str. XS - 4XL

Herre Softshelljakke Farge: Sort - Marine - Rød Str. XS - 4XL

Dame Softshelljakke Farge: Sort - Marine - Rød Str. XS - 4XL

kr. 499,- inkl. mva

kr. 499,- inkl. mva

kr. 849,- inkl. mva kr. 849,- inkl. mva kr. 349,- inkl. mva

7Zhi^aa e€ *, +. )+ %% ZaaZg lll#egVm^h#cd

" ]kdg Yj `Vc hZ ]ZaZ `daaZ`h_dcZc

H_³ijc C²g^c\heVg` Õ +-.. 7VaZhigVcY Õ IZaZ[dc/ *, +. )+ %% Õ IZaZ[Vm/ *, +. )+ %&

Rød

Fagbladet nr. 7 10/2009

Kun kr. 999,-


Fagbladet 2009 07 - HEL