Issuu on Google+

som sier en klokke... m o s er en topper». «Ensomhet ... og aldri s kk ta .. kk ti . tikk... takk..

ingen jeg føler at . t e d r le ø f ta akkurat jeg hjemme kas , n n a d le r o k vo s h å t meg. slått p ingen ve . ingen liker t mobba og orstår meg g t f a li d n b e r g r a ve in h h , e g s n e meg.j et våre «jeg er ale ler på vindu alle er imot g t n a o k g o g o g e r e m forstår noen nøball

Årsrapport 2009 Røde Kors’ dialogtilbud for barn og ungdom

stikker beinene mine ge ra k t, ag el g». mitt er ødd kilo for tun 0 2 eg m r «Selvbildet le ø g f ter, mens je ut som kvis

1


innhold Dialog og støtte i flere kanaler

4

Viktige temaer for unge i 2009

6

Tall og tendenser i 2009

12

Hva er en krise?

15

116 111 – saken tas til EU

16

Ett nasjonalt svarsted

17

Bruk hue mot digital mobbing

18

Nye møteplasser – chat og den virtuelle verden

20

Gruppesamtaler på Habbo 2009

21

Frivillig innsats – godt for hjertet

22

2


forord Røde Kors’ dialogtilbud for barn og ungdom er unikt i sitt slag i Norge. Vi er et tilbud uten timebestilling, et supplement til det offentlige. Ingen tema er for store eller for små. Barn og ungdom opp til 18 år kan kontakte oss, anonymt og gratis, når de trenger støtte av en voksen. Det å si ting høyt og sette ord på det som er vanskelig, er viktig for å få det bedre. Samtalen er ofte et første skritt på veien mot forandring. Kjernen i vår virksomhet er telefontjenesten 800 333 21 og mailtjenesten på nettsiden www.korspåhalsen.no. Nettsiden inneholder også et aktivt debattforum hvor unge støtter unge. I tillegg er vi til stedet på nettstedet www.habbo.no to ganger i måneden, med filosofiske samtaler med barn i den virtuelle Røde Kors-bussen.

En del barn venter lenge med å be om hjelp. Når de først åpner opp og forteller hvordan de faktisk har det, er det viktig at de blir tatt vel imot og får den støtten og bekreftelsen de trenger. Vi jobber derfor kontinuerlig med opplæring og veiledning av våre frivillige som svarer på telefon og nett. Målgruppen har stor tillit til de frivillige i Røde Kors. Etter hver kontakt på mail og telefon noteres barnets kjønn, alder og hva kontakten handlet om. I tillegg noteres automatisk tidspunktet for kontakten og hvor lang tid den tok. Vi tar også vare på alle mail og debattinnlegg fra nettsiden Kors på halsen. De inngår i vår database og materiale fra denne databasen danner grunnlag for årsrapporten.

Hver dag gjennom hele året tar barn og ungdom kontakt med Røde Kors via dialogtilbudet. I løpet av 2009 hadde Røde Kors til sammen 25954 statistikkførte kontakter med barn og ungdom, 22571 gjennom telefon og 3383 gjennom mail. I tillegg publiserte vi 4873 innlegg i debattforumet på www.korspåhalsen.no. Ti prosent av alle henvendelser vi fikk på mail i 2009 var krisepregete. Det er et relativt høyt tall. Mange av disse barna lever i komplekse og vanskelige livssituasjoner. En del er allerede i kontakt med hjelpeapparatet, andre trenger støtte fra Røde Kors for å få den hjelpen de trenger og har krav på. Samtidig er det fortsatt slik at de fleste henvendelsen vi får, er knyttet til hverdagslivets små og store problemer. Det kan likevel oppleves som vanskelig for den som tar kontakt.

Børge Brende Generalsekretær, Norges Røde Kors

3


dialog og støtte i flere kanaler Røde Kors ønsker gjennom vårt dialogtilbud å bistå barn og ungdom som ikke har det bra. Samtalen med en voksen er ofte første skritt på veien til forandring.

4


Periodestatistikk 2005–2009 År: 2005

Telefon

2006

E-post

2007 2008 2009 Antall samtaler: 0

10 000

20 000

Formål Røde Kors’ dialogtilbud er en trygg støttespiller i barn og ungdoms hverdag. Vi ønsker å styrke barn og unges selvfølelse gjennom å være en voksen som har tid til å lytte og mot til å gå inn i de vanskelige samtalene. Vårt mål er at de som kontakter oss skal få støtte og bli sett uansett om de kontakter oss via telefon eller mail.

Tilbud uten timebestilling Røde Kors’ dialogtilbud er et lavterskeltilbud der barn og ungdom opp til 18 år får mulighet til å snakke med en voksen, helt anonymt og helt gratis. I møte med Røde Kors kan målgruppen fortelle om og reflektere over sin egen situasjon. Vi informerer også om hvilke rettigheter de som kontakter oss har og hvilke muligheter som finnes innenfor det offentlige hjelpeapparatet.

30 000

40 000

50 000

hvordan han eller hun faktisk har det. Det å lytte med et trenet øre er avgjørende. På nettjenesten kurses våre frivillige til å møte den som skriver inn på en empatisk måte. Viktige stikkord, både på telefon og nett, er å bekrefte og støtte den som tar kontakt. Når det gjelder henvendelser om vanskelige temaer og problemer, er ofte vår funksjon å være en første instans. I slike henvendelser forsøker vi å motivere barna til å ta kontakt med personer som de har tillit til i sitt nærmeste nettverk, eller til å snakke med lærer, helsesøster, lege eller andre voksne. Vi har et godt samarbeid med hjelpeapparatet når det er nødvendig å gripe inn ved akutte situasjoner, eller når barnet selv opphever sin anonymitet.

Det viktigste våre frivillige bidrar med er å være til stede og å ta imot det som er vanskelig. På telefonen læres de frivillige opp til å være der innringer er – lenge nok til at den som ringer tør stole på at vakten tåler å høre

Alle som skriver til dialogtilbudets mail eller ringer telefontjenesten er garantert anonymitet. De frivillige som besvarer telefonene kan ikke se nummeret det ringes fra, og ingen henvendelser til telefonen registreres på fakturaen fra telefonoperatør.

Åpningstider

Rammer for vårt arbeid:

• Telefontjenesten 800 333 21 er åpen alle hverdager fra kl. 14.00 til kl. 20.00, også om de faller på høytids eller helligdager. • I debattforumet publiseres nye innlegg i løpet av 24 timer. • Mail (anonyme e-post) besvares innen 48 timer. • Filosofiske gruppesamtaler på nettstedet Habbo gjennomføres to ganger i måneden. • I forbindelse med dramatiske hendelser har telefonen mulighet til å utvide sine åpningstider.

· Vi er anonyme og de som kontakter oss er anonyme. · Vi er trygge, ansvarlige voksne. · Vi møter barn og ungdom der de er. · Vi er ikke terapeuter, eksperter, oppdragere eller kompiser. · Vi formidler ikke private, religiøse eller politiske syn. · Barna snakker med Røde Kors’ dialogtilbud som tjeneste, ikke med en bestemt frivillig.

5


Viktige temaer for

unge i 2009 Spør du elevene i en 9. klasse om hva de er mest opptatt av og hva de engasjeres av vil du få mange forskjellige svar. Spør du om hva de er redde for eller hva de grubler over, vil du se et spekter av ulike liv og erfaringer. Slik er det også med barn og ungdom som kontakter oss.

6


Tema 2009

Det er ikke alltid like lett å registrere temaet for samtalen eller mailen. Ofte kan en henvendelse handle om mange ulike temaer og en historie kan fortelles i bruddstykker og ha mange elementer, slik det er i livet. Henvendelsene vi mottar har et mylder av spørsmål og problemstillinger. Samtalenes og meldingens karakter spenner fra korte, morsomme replikker til lange, dype tankespinn. Våre Debattforumet på nettsiden Kors på halsen er et forum der ungdom støtter hverandre. Det er inspirerende å se hvordan barn og unge gir hverandre håp og mot. Sitatene i den videre teksten er hentet fra innlegg som har vært lagt ut på debattforum i 2009.

Støtte og hjelp via tastatur og telefon Vi får ofte spørsmålet om hvordan våre frivillige kan støtte barn og ungdom som har det tungt i livet. I møte med psykiske plager og selvmordstanker er vår oppgave å være et medmenneske som er tilstede, som lytter og støtter. Vi er overbevist om at det å kunne betro seg til et annet menneske er av stor betydning

for å få det bedre. En samtalepartner trenger ikke være psykolog eller terapeut for å kunne hjelpe. Det å være nærværende, formidle varme og bekreftelse er likevel avgjørende for at samtalen skal kunne bli et første skritt på veien til endring. En støttende samtale kan være med på å avdekke alvorlige ting som vold, overgrep og omsorgssvikt. For mange er det et stort skritt å be om hjelp. De forsøker å håndtere livssituasjonen på egenhånd og har blitt eksperter i å dekke over det som er vanskelig. For disse barna oppleves det som en stor lettelse å fortelle hvordan de egentlig har det. Det har nesten en magisk effekt å si ting høyt. Når barnet velger å åpne opp er det viktig å ta varsomt imot det som kommer. Skal en langsiktig endring finne sted trenger de mest utsatte barna å komme i kontakt med en profesjonell hjelper. Sammen med barnet leter vi derfor etter ulike veier å gå for få den nødvendige støtten og hjelpen de trenger.

7


Forelskelse, kropp og seksualitet Forelskelse, kropp og seksualitet er viktige tema i puberteten. Det gjenspeiler seg i vår dialog med ungdommer. I 2009 noterte vi over 4000 telefonsamtaler og mail som handlet om utvikling av identitet, forelskelse, kropp og seksualitet. I tillegg er det et viktig diskusjonstema på debattforum. Her kommer noen eksempler: «Jeg er sykt forelsket i en gutt, som går i klassen min. Han flørter litt med meg, og jeg med han. I dag, var vi på gruppe med to andre og, og han dreiv og strøyk meg på låret med en blyant : han gjorde det bare på tøys, men. Han sitter foran meg i klasserommet, og snur seg heile tida : Kan han vere forelsket i meg? Og viss han er forelsket i meg, hvor langt skal jeg gå, når det gjeller runking og sånnt? jeg vil ikkje ha sex enna, fordi jeg går bare i 8 klasse».

8

«Jeg er en gutt på 13 år og jeg skjønner ikke hvorfor jeg har sluttet å forelske meg i jenter... jeg er ikke homofil fordi jeg har ikke følelser for gutter heller, jeg kan bare ikke skjønne det ,fordi jeg har vært forelsket mangen ganger før men så plutselig sluttet forelskelsen helt. Jeg har jo følelser for jenter men jeg har liksom bare ikke vært forelsket i noen jenter på snart 2 ÅR!! Dette begynner å bli trist fordi jeg har på en måte helt glemt den gode kriblende følelsen av å elske en jente. Kanskje jeg ikke har funnet den rette eller så er det noe forferdelig som skjer».


Tema 2009

Vennskap, ekskludering og ensomhet Vennskap, ekskludering og ensomhet er sentrale tema på mail og telefon. I 2009 noterte vi at 625 telefonsamtaler og 197 meldinger handlet om vennskap. I tillegg var dette et viktig tema i debattforum. Omlag 350 samtaler og 100 anonyme mail handlet dessuten om mobbing eller ensomhet. Vennskap og sosial tilhørighet er viktige elementer i barn og ungdoms oppvekst. Det er av stor betydning for konstruksjon av sosial identitet og tilhørighet. Å få være med eller å bli holdt utenfor berører. Det er smertefullt å oppleve at man blir ekskludert og kanskje også direkte mobbet. Sitater fra debattforum om vennskap og ensomhet viser dette.

«Jeg føler meg nesten altid ensom.. Selvom jeg også føler meg skjempeheldig som har så mange ekstremt gode venner, føler jeg meg altid litt alene.. Det er veldig forvirrende, og noen ganger har jeg bare lyst til å skrike ut at alle skal pelle seg vekk, å la meg være ensom.» «Jeg har ikke vært på skolen på ca et halvt år pga mobbing. Jeg blir ikke mobbet nå lenger, men alle mine ekstremt gode venner, har mistet kontakten med meg. Jeg prøver å få kontakten tilbake med mine bestevenn , som jeg er utrolig glad i 3, men henne er med en annen nå. Jeg synes henne andre liksom , stjeler min bestevenn rett foran øynene på mej. Jeg er helt isolert fra venner nå, jeg sitter fro det meste hjemme og ser tv osv... Kunne trengt noen gode råd?»

«Ensomheten er som en klokke... som sier tikk... takk... tikk.. takk... og aldri stopper».

9


Flere henvendelser om psykiske plager i 2009 Det er med uro og bekymring vi ser at andelen henvendelser om psykiske plager stadig øker. I 2009 registrerte vi om lag 100 telefonsamtaler og 200 mail om dette temaet. Tilsvarende tall i 2008 var henholdsvis 62 telefonsamtaler og 179 mail. Mange av henvendelsene hadde karakter av å være krisepregete. Vi ser også at en rekke innlegg i debattforum handlet om alvorlige tema. Problematikken omfatter gjerne flere områder samtidig. Det kan være problemer hjemme, mobbing på skolen, spiseforstyrrelser, vold og overgrep. Vår erfaring er at mange av de som kontakter oss om alvorlige tema, allerede er i kontakt med hjelpeapparatet. Andre trenger hjelp og støtte fra Røde Kors for å få den hjelpen de trenger og har krav på. Historiene ungdommene forteller om eget liv er til dels meget komplekse og sammensatte. Det er historier som berører og gir grunn til ettertanke. Vi har klippet ut bruddstykker fra noen innlegg i vårt debattforum.

10

«Jeg føler alltid, absolutt alltid at jeg ikke er god nok i noe. Jeg sliter mye med meg selv, jeg gråter mye, jeg er ofte sint og jeg er aldri fornøyd med meg selv. Jeg føler alt jeg gjør er feil, at jeg kun får er negativ kritikk, og jeg klarer ikke kontrollere sinnet mitt på en skikkelig måte. Jeg klarer ikke ta til meg positiv tilbakemelding eller kommentarer, jeg fokuserer kun på det negative og bringer meg selv ned». «Pappa slår: hjelp!!! Det har seg sånn at min far han slår meg. og jeg aner ikke hvorfår.han sier at jeg er stygg !!! Og jeg vil ikke ha det sånn mere dette har på gådt i snart 3 år». «Jeg er snart 17 og psykisk øddelagt. Jeg har akkuratt sittet på telefonen med kjæresten min. Han sier jeg skal gå til psykolog. Jeg har 9 av 10 alvorlige symptomer på depresjon». «Selvbildet mitt er øddelagt, kragebeinene mine stikker ut som kvister, mens jeg føler meg 20 kilo for tung».


Tema 2009

Å ikke ville leve – tanker om selvmord Mange unge mennesker har det så vanskelig at de vurderer å ta sitt eget liv. I 2009 registrerte vi over 150 henvendelser om selvmordstanker. Det er omtrent like mange som i 2008. Det at de tar kontakt med oss, tolker vi som et tegn på at de tross alt ønsker å leve. Likevel betrakter vi godt over halvparten av disse henvendelsene som krisepregete. Når vi tar imot henvendelser om selvmordstanker, er det viktig å kartlegge nettverket for å finne ut om personen har noen rundt seg som de kan betro seg til og få hjelp fra. Dette er ofte krevende da de unge selv nettopp opplever at nettverket svikter og ikke makter å gjøre noe. I enkelte tilfeller oppgir den unge sin anonymitet, og vi har da muligheten til å kontakte hjelpeapparatet direkte.

«Selvmord, snakke med hvem?? Jeg sliter med selvmordstanker. Jeg HAR planlagt hvordan og hvor jeg skal gjøre det å sånn. Men det er det at jeg tenker på at når jeg tar livet mitt, blir jeg borte forgodt. Og jeg får kanskje aldri en ny sjanse. + at jeg føler meg mobbet på skolen. Jeg blir skviset ut og oversett. Og jeg har en far som har vært på sykiatrisk og har alkoholproblemer og mer. Jeg vil ikke ha det sånn som det her... Hvem skal jeg si det til og hva skal jeg si?»

«En del av meg har gitt opp. Men det er også noe som vil tilbake. Til livet. Til å glede meg til en ny dag, blanke ark og noen fargestifter. Til å smile av alt, og tenke at alt ordner seg». «Alt jeg ønsker er livet mitt mitt tilbake. Det er alt jeg ønsker».

11


Tall og tendenser i 2009 Hver dag kontakter barn og ungdom Røde Kors anonymt via telefon eller mail. All informasjon som presenteres i årsrapporten bygger på Røde Kors sin dialog med barn og ungdom i 2009. Det er barn og ungdom som selv har valgt å kontakte oss og utgjør på den måten ikke et tverrsnitt eller representativt utvalg av barn og unge i Norge. Hver eneste telefonsamtale og mail utgjør en unik kontakt. Ettersom barn kan kontakte Røde Kors flere ganger, vil det totale antall kontakter trolig ikke tilsvare antall barn som tar kontakt.

STATISTIKKFØRTE HENVENDELSER 2009 TYPE HENVENDELSE

P

TELEFON

E-POST

TOTAL

Kontaktsøkende

8341

390

8731

roblemløsning

4987

2585

7572

Krisepreget

269

339

608

Utprøvende

8974

69

9043

22571

3383

25954

Total

DE MEST ALVORLIGE TEMAENE I 2009 TEMA T

12

ELEFON

E-POST

TOTAL

Mobbing/ erting

224

72

296

Psykiske plager

86

200

286

Rusmidler og rus

196

49

245

Misnøye med egen kropp

111

120

231

Sykdom og dødsfall

103

57

160

Selvmordstanker

46

105

151

Seksuelle overgrep

93

25

118

Spiseforstyrrelser

44

74

118

Vold

57

20

77

Selvskading

14

57

71

Ensomhet

32

35

67

Sexpress

60

4

64

Lov og orden

40

23

63

Seksuell trakassering

23

10

33


Statistikkførte henvendelser i 2009: ................................................... 25 954 Kjønnsfordeling telefon: ...................... 57 % jenter og 43 % gutter Kjønnsfordeling nett: ................................. 87 % jenter og 13 % gutter DE 15 VANLIGSTE TEMAENE PÅ TELEFON OG E-POST I 2009 TELEFON

E-POST H

HENDVENDELSER

ENDVENDELSER

Fritid

3550

Fakta om kropp

300

Seksualitet

2142

Forelskelse og kjærlighet

293

Fakta om generelle tema

1420

Seksualitet

283

Fakta om kropp

836

Psykiske plager

200

Skole

690

Vennskap

197

Info om tjenesten

572

Fakta om tjenesten

178

Menstruasjon

530

Fakta om generelle tema

177

Eksistensielle spørsmål

496

Eksistensielle spørsmål

154

Forelskelse og kjærlighet

439

Misnøye med egen kropp

120

Familie

405

Fritid

114

Vennskap

352

Menstruasjon

111

Pubertet

351

Skole

106

Aktuelle hendelser ogkriser

293

Selvmordstanker/selvmord

105

Mobbing og erting

224

Spiseforstyrrelser

74

Mat

203

Mobbing og erting

72

13


14


Hvordan hjelpe i en

krisesituasjon? Over ti prosent av alle henvendelsene vi mottok på mail i 2009 var krisepreget. Men hva er en krise? Og hvordan kan frivillige være til hjelp i møte med en krise? Vi har snakket med psykiater Solveig Bugge Lande. Hvis tap, traumer og kriser tidlig i et barns liv blir stående ubearbeidet, kan det disponere for alvorlige senvirkninger, sier hun. Lande tror det viktigste en som hjelper kan gjøre, er å gi praktisk og følelsesmessig støtte. En må akseptere det den hjelpesøkende forteller og absolutt ikke bagatellisere situasjonen, selv om hjelperen ikke helt skjønner at opplevelsen er så belastende. Den hjelpesøkende kan nettopp være rammet av noe som ut fra hans eller hennes historie er et spesielt sårt punkt.

Trøst er undervurdert I en krisesituasjon må hjelperen formidle trygghet og trøst. Det er viktig at hjelperen makter å ta imot de sterke følelsene og bekrefter at de er naturlige uttrykk for det som har hendt. Dette gjelder i all kontakt, enten det er over telefon eller i en e-post. Det kan styrke tilliten til at det finnes noen som bryr seg, som er der for en. – Barn og unge som er i en krise eller som har blitt utsatt for mye vondt, kan miste denne tilliten, sier Lande. Psykiater Solveig Bugge Lande. – En krise kan inntre akutt eller utvikle seg over tid. Opplevelse av kaos og forvirring preger tilværelsen. Krisesituasjoner må bearbeides. Vissheten om at det finnes noen der ute som vil hjelpe, er en god start, mener psykiater Solveig Bugge Lande. – Alt fra mobbing, vold og seksuelle overgrep til samlivsbrudd og dødsfall er enkelthendelser som kan utløse kriser, forklarer hun.

Å bearbeide krisen Det viktigste i møte med krisen er å gi tilstrekkelig omsorg og støtte slik at følelser og tanker som oppstår, lettere kan bearbeides. Lande mener det er mulig å bearbeide mindre krisereaksjoner på egen hånd, men poengterer viktigheten av medmenneskelig kontakt. – Å fortelle om det som har skjedd, muntlig eller skriftlig, gråte, vise fortvilelse og sinne, kort sagt dele sine tanker og følelser, er det sentrale i bearbeidingsprosessen.

Hun peker imidlertid på at den som faktisk søker hjelp tross alt har et håp om at det finnes noen som vil og kanskje kan hjelpe. – Den som ringer eller har sendt en e-post, har kastet ut et ønske om kontakt. Kvaliteten i denne kontakten kan være avgjørende for hvordan personen får bearbeidet krisen.

Trygghetspersoner i Røde Kors – Barn og unges tanker om en krise kan være veldig svart-hvitt. Barn og unge, som voksne, prøver å håndtere krisesituasjoner ut fra egen modenhet og erfaring. Uansett den enkeltes reaksjonsmåte er det avgjørende at den kriserammede blir møtt med empatisk forståelse. Det å bli hørt og tatt imot, utgjør en vesentlig forskjell, avslutter Solveig Bugge Lande.

15


I 2009 etablerte myndighetene en alarmtelefon for barn og ungdom. Den er knyttet opp til de lokale barnevernsvaktene. Røde Kors søkte om å få nummeret til vårt dialogtilbud.

116 111 –

Saken tas til eu I 2009 ble det etablert et nytt nødnummer knyttet til barnevernet i Norge; 116 111. Røde Kors er glad for at Barnevernet er styrket ved etablering av en egen alarmtelefon. Samtidig er bruken av nummeret 116 111 problematisk.

116 111 – et felles nummer for alle barntelefoner i Europa 116 111- nummeret er et felles europeisk telefonnummer for barnetelefoner i Europa. Organisasjonen Child Helpline International (CHI), som Røde Kors’ dialogtilbud er medlem av, jobbet frem ideen om et felles barnetelefonnummer. CHI har fremholdt at nummeret er ment som et lavterskeltilbud for alle barn og ungdom Europa. Nummeret ble reservert for denne type tjeneste i EU og EØS. Det er til nå 16 land som har tatt nummeret i bruk. Røde Kors’ dialogtilbud har samme profil som telefonene som bruker nummeret i andre europeiske land. Norske myndigheter valgte imidlertid å gjøre 116 111 til et nødnummer for barn i kriser. Ved tildelingen av

16

nummeret 116 111 i Norge søkte både Røde Kors og Alarmtelefonen om å få nummeret. Post- og teletilsynet valgte, etter innspill fra Barne- og likestillingsdepartementet (BLD), å gi nummeret til barnevernet fremfor å gi det til den norske barnetelefonen som allerede er tilknyttet CHI.

Utfordringer ved bruk av nummeret i Norge I lys av at den grunnleggende ideen var å gjøre det enkelt for europeiske barn å forholde seg til ett felles nummer, byr den norske modellen på utfordringer. Det manglende samsvaret mellom bruken av 116 111– nummeret i Norge og resten av Europa virker ikke bare forvirrende på ungene. Det virker også forvirrende på CHI- organisasjonen som har reagert på norske myndigheters vedtak både ovenfor EU-kommisjonen og til FN. Røde Kors skulle ønske at myndighetene hadde tatt hensyn til intensjonen med 116 111- nummeret og latt Røde Kors’ dialogtilbud, som CHI-medlem, benytte dette. Vi ser et behov for opprydning i forhold til hvordan nummeret benyttes, sameksistensen til de to telefonene og hvordan det internasjonale samarbeidet skal fungere på sikt. Barn fra andre europeiske land på ferie i Norge eller som flytter hit, vil nok tro at nummeret 116 111 leder dem til den norske CHI-barnetelefonen, hvor terskelen er lav og samtaletemaene varierer. Isteden vi de komme i direkte kontakt med barnevernsvakten. Det er likeledes uheldig at norske barn som flytter til utlandet, og som tror at 116 111 setter dem i kontakt med barnevernet i dette landet, ikke gjør det.


Ett nasjonalt svarsted Landsstyret i Norges Røde Kors vedtok i mars 2009 å omorganisere Dialogtilbudet fra fire til ett svarsted. Det nasjonale sekretariatet ble slått sammen med svarstedet i Oslo. Da Landsstyret i Røde Kors 2009 bestemte at Dialogtilbudet skal drives fra ett svarsted, kom det som resultat av et fokus på kvalitetsheving over tid. Allerede i desember 2006 ble nye, nasjonale kvalitetskrav vedtatt og i løpet av 2007 ble disse implementert på de ulike svarstedene. En ny og mer utfordrende økonomisk situasjon gjorde vedtaket om full sentralisering nødvendig. Å gå fra fire til ett svarsted har vært krevende. Flotte frivillige og ansatte i Bergen, Stavanger og Skien er ikke lenger engasjert i den daglige driften. Vi er samtidig glade for å se at tilbudet overfor målgruppen ikke har vært skadelidende.

Fra telefontjeneste til dialogtilbud Det var Barnehjelpen i Oslo Røde Kors som i 1984 tok initiativ til å etablere en egen telefontjeneste for barn og ungdom i Norge. Telefonen fikk navnet «Barn og unges kontakttelefon». Formålet var å bidra til trygge og gode oppvekstvilkår for barn i Norge. I 1998 endret tjenesten navn til Røde Kors-telefonen for barn og ungdom. I 2005 ble nettstedet Kors på halsen lansert. I løpet av 2010 vil vi også bli tilgjengelige via chat. I dag er

tjenesten et dialogtilbud i flere kanaler. De som snakker med barna på telefon og nett, er voksne som ønsker å gjøre en frivillig innsats overfor målgruppen. Organiseringen av den frivillige innsatsen har endret seg med tiden. På det meste var tjenesten drevet fra svarsteder i alle 19 fylkene. Behovet for stadig økt kvalitetssikring, gjorde at man gjennom hele nittitallet reduserte antall svarsteder. Den største utfordringen var da å sørge for at nasjonale standarder ble implementert lokalt.

En ny driftsform Den nye driftsformen, med ett stort svarsted for alle barn og unge i Norge, byr både på utfordringer og muligheter. Det handler om å sørge for at det til enhver tid er nok frivillige til å dekke behovet for kontakt. Høsten 2009 var det vanskelig å skaffe nok frivillige. Men den nye organisasjonsformen gir oss også en mulighet for å gå ytterligere i dybden og arbeide enda mer enhetlig og helhetlig, både metodisk og faglig. Det gir også mulighet for tettere oppfølging av enkelte barn i form av en oppfølgingstjeneste. Vi vil vurdere oppstart av en slik tjeneste i 2010.

17


Foto: Bruk hue

18


Høsten 2009 innledet Kors på halsen den største holdningskampanjen mot digital mobbing i Norge noensinne sammen med Telenor, Barnevakten og Medietilsynet. Kampanjen var en suksess og videreføres i 2010!

BRUK HUE mot digital mobbing Bruk Hue-kampanjen gir konkrete råd om hvordan mobbing på mobil og internett kan bekjempes, og åpner opp for dialog mellom barn og foreldre. Målet er å gjøre ungdom, foreldre og lærere mer bevisste på hva digital mobbing er, hva som kan skape mobbesituasjoner, hva man bør unngå å gjøre og hvilke psykiske og juridiske konsekvenser slik mobbing kan føre til.

av digital mobbing er økende. I følge en undersøkelse utført av Opinion i forbindelse med Bruk Hue, har over halvparten av alle barn i Norge mellom 10 og 15 år sendt mobbemeldinger på nett eller mobil, eller kjenner noen som har gjort det. Det er et urovekkende høyt tall. Digital mobbing blir ofte omtalt som skjult mobbing. Mobbingen foregår ikke i tradisjonelle former, men treffer mobbeofferet direkte på mobilen eller PC. Det er derfor vanskelig for utenforstående å oppdage, og nesten umulig å beskytte seg mot. For enkelte fortsetter ubehagelige meldinger å tikke inn på mobilen når en utfordrende skoledag er over. Slår de på pc’en kommer kanskje nye overraskelser. Mange opplever at de aldri slipper unna. De mottar daglig trusler på mobil og nettsamfunn. Andre kjenner på frykten for å bli utestengt på nett, fra nettsamfunn og venneforum, eller for at private bilder skal publiseres og spres.

Mobbing er mobbing – uansett kanal

Høsten 2009 besøkte Bruk Hue-kampanjen 50 skoler i Østlandsområdet, og 15 000 elever og 2000 foreldre lot seg engasjere. 3. september lanserte daværende barneog likestillingsminister Anniken Huitfeldt turneen på sin egen ungdomsskole på Jessheim. Sammen med de andre samarbeidspartnerne deltok også president i Norges Røde Kors, Svein Mollekleiv.

Uansett om mobbingen skjer på nett eller «in real life» (IRL), er konsekvensene langt på vei de samme. Den som gang på gang utsettes for trakassering og utestenging, begynner gjerne å spørre seg selv: Hva er galt med meg? Budskapet i mobbingen blir etter hvert en del av den mobbeutsattes identitet. Det er alvorlig og skaper grunn til bekymring.

Digital mobbing er ofte skjult for voksenverden. De fleste av oss kan enkelt se for seg gutten på vei hjem fra skolen som må tåle å bli truet og kastet snøballer etter. Eller jenta som står alene i alle friminutt mens de andre jentene hvisker om henne. Trakassering og mobbing på nett og mobil er ikke like enkelt å oppdage. Omfanget

Vi er glade for å kunne fortsette kampen mot digital mobbing sammen med Telenor, Barnevakten og Medietilsynet – også i 2010. Da vil mer enn 100 skoler over store deler av landet få besøk. For mer informasjon, tips og råd, se www.brukhue.com

19


Nye møteplasser

– chat og den virtuelle verden Røde Kors jobber hele tiden for å møte barn og ungdom der de er. Internett blir stadig viktigere. I dette arbeidet har vår deltagelse i Child Helplines International (CHI) vært viktig. Barn og ungdom fremstår i dag som digitale innbyggere, mens vi voksne kanskje fremstår som digitale innvandrere. Den oppvoksende generasjon bruker stadig mer av sin fritid i den virtuelle verden. Nye sosiale møteplasser skapes og nye utfordringer dukker opp i forhold til nettsikkerhet. Å være tilstede som voksne støttespillere i den virtuelle verden er et viktig oppdrag som Røde Kors’ dialogtilbud prioriterer. Med vår deltakelse i den virtuelle Røde Kors-bussen på www.habbo.no har vi utviklet en spesiell metode for filosofiske gruppesamtaler med barn og unge på internett. Pågangen er enorm og vår erfaring er entydig: Barn søker trygge voksne, også i den digitale verden.

Internasjonalt samarbeid viser vei Røde Kors er den eneste organisasjonen i Norge som driver en lavterskel støttevirksomhet for barn og ungdom. Vi er derfor avhengig av internasjonale kontakter for å utvikle, kvalitetssikre og fornye vår virksomhet. Vår deltakelse i Child Helpline International (CHI) gjør det mulig å få innsikt i andre lands erfaringer innen metode og teknologi.

20

Utgangspunktet for etableringen av CHI var et EU-initiert prosjekt med oppstart i 2001. CHI framstår i dag som en etablert organisasjon med fokus på fremtiden. Et av organisasjonens nye oppdrag er å kartlegge hvordan barn og ungdom ønsker å kommunisere med støttevirksomheter som Røde Kors sitt dialogtilbud. «New technologies group» er en av flere arbeidsgrupper i CHI. Denne gruppen er spesielt opptatt av hvordan internettbasert støttevirksomhet fungerer og utvikler seg.

Ny kommunikasjonskanal etableres i 2010 Røde Kors vil etablere en ny kommunikasjonskanal for barn og ungdom i 2010. Internettbasert veiledning via chat skal lanseres med midler fra stiftelsen Helse og Rehabilitering. En nederlandsk studie fra 2007 (Fukkink og Hermanns) viser at nettbasert veiledning har noe større effekt enn støttevirksomhet gjennom telefon. Studien indikerer videre at barn med alvorlige problemer oftere er å finne i gruppen av barn som tar kontakt via chat. Det blir spennende å etablere et slikt tilbud for målgruppen og gjøre egne erfaringer på feltet.


Habbo 2009 På Habbo.no er Røde Kors tilstede som virtuelle representanter fra Røde Kors med små «habboer». Gruppesamtalene foregår online og den metodiske innfallsvinkelen er enkle prinsipper fra filosofiske samtaler med barn. Samtalene har noe begrenset anonymitet Det er derfor allmenne aspekt ved temaene som diskuteres. Samtalene gir rom for tanketrening og utvikling av sosiale egenskaper som er viktige i samhandling med andre.

Tema for samtalene på Habbo i 2009 har vært: • Nytt år, nye muligheter! • Krig og fred • Digital mobbing • Min drømmeverden • Stil og identitet • Oss i universet • Røde Kors – på ofrenes side i 150 år • Helse – Snåsamannen eller medisin? • Mangfold - barn av regnbuen • Miljø og dyrevern – moder jord • Endelig sommer • Svineinfluensa • Livets valg • Stortingsvalget 2009 • Stress. Er stress in? • Mobbing og svindling på Habbo • Halloween – fantasi eller virkelighet? • FN’s Barnekonvensjon 20 år! • Media og kroppsbilde • Jul igjen

21


Frivillig innsats – godt for hjertet Å være frivillig handler om å være et voksent medmenneske som har tid til å være tilstede for barn og ungdom i deres hverdag. De frivillige medarbeiderne er dialogtilbudets bærebjelker. De frivillige er medmennesker som arbeider innenfor Røde Kors sin tradisjon om å hjelpe uten å spørre om skyld, religion og nasjonalitet – og uten å få betalt. Noen lytter gjennom telefonrøret, andre leser henvendelser som kommer inn på nettstedet korspåhalsen.no. Alle forsøker å støtte, bekrefte og å «se» barna. Deres innsats er avgjørende for mange barn og ungdoms hverdagsliv.

ca to ganger i måneden. Noen frivillige har mer ansvar enn andre. Det er gruppeledere, vaktansvarlige eller kosignerere. Kosignerere leser og godkjenner svarene som sendes fra mail-tjenesten til Kors på halsen. Både vaktansvarlige og kosignerere bidrar med støtte og veiledning til de andre frivillige underveis i vakta og ved vaktas slutt.

Alle frivillige gjennomgår et obligatorisk grunnkurs i kommunikasjon og samtalemetodikk og deltar i faste veiledningsgrupper.

Omorganisering av tjenesten medførte at til sammen 200 frivillige på dialogtilbudet i Bergen, Skien og Sandens, måtte omskoleres til andre Røde Kors aktiviteter. De frivillige på dialogtilbudet er nå knyttet til det nasjonale svarstedet i Oslo, hvor vi høsten 2009 kurset ca 40 nye telefonvakter. Vi trenger fortsatt flere frivillige og rekrutteringsarbeidet fortsetter med full styrke inn i 2010.

Status frivillige Ved årets slutt var det omtrent 120 frivillige knyttet til Røde Kors’ dialogtilbud for barn og ungdom. De frivillige er i alderen 22 til 70 år. De tar vakter på telefon eller nett

22


Kontaktinformasjon Røde Kors’ dialogtilbud for barn og ungdom Chr. Krohgsgt.15, Postboks 3 Grønland, 0133 Oslo Leder, Lise Tørnby – 22 05 41 51

Børge Brende Generalsekretær, Norges Røde Kors

Ensomhte(19t37-2004) Arild Nyquis

t sier du. De Ensomhet, litt er greit med are det ikke ensomhet b r jeg døren e n p å a D . e blir for my m inn i natten: ko t u r e p o r og ok ensomhet n r e r e h kom inn g for fire! O for to! ja dager på riktig ille k somhet no n e r e r e h : roper jeg orkester for et helt

Ellen Mørch Haaland Leder av omsorgsutvalget, Norges Røde Kors

Lise Tørnby Leder, Røde Kors Dialogtilbud

23


Røde Kors’ dialogtilbud for barn og ungdom Postadresse: Chr. Krohgsgt.15 Postboks 3, Grønland 0133 Oslo Besøksadresse: Lilletorget 1, Oslo Telefon + 22 05 40 00 www.rodekors.no www.korspahalsen.no ISBN 978-82-7250-094-7

Røde Kors’ Dialogtilbud for barn og ungdom www.korspahalsen.no 800 333 21 Utgiver:

Røde Kors Design: Kai Holmen, www.factorydesign.no Foto: Margrethe Myhrer Opplag: 2 000 Februar 2010 Bildene er kun ment som illustrasjoner, og personene har ikke noe med innholdet i artiklene å gjøre. Sitatene er hentet fra debattforumet til Kors på halsen.

24


Årsrapport 2009-Kors på Halsen