Energi Utdanning 2019

ENERGI UTDANNING 2019 12. ÅRGANG ET MAGASIN FRA EUROPOWER

INFORMASJON FRA NORDKRAFT

Mange muligheter i fornybarbransjen Sikret seg

■■ Fornybarbransjen er i en rivende utvikling og har behov for ny kompetanse side 6–7 i årene fremover. Det gir mange muligheter for deg som satser på en grønn fremtid.

kremjobben

60 sider om studievalg og jobbmuligheter i fornybarbransjen.

Innhold Utdanning

04–17

n Verdens første

04 05

fullelektriske land

n Statnett jakter ung kompetanse n Ørsted og UIB samarbeider om havvind n Lyse starter program for graduates n Smartere, ikke billigere n Lager strøm-app

08 09 12-13 14

Studiesteder

18–39 18-19 20 21 22-23 24 25 26-27 28

Oversikt over studiesteder Får hyppige labøvelser Spennende fag og godt miljø Stor trivsel ved NMBU Starter ny master Kombinerer IT og fornybart Starter fornybar-master Skriver om solenergi UiS starter master i applied data science 29 n Har studier i tre byer 30-31 n Fagskoler som tilbyr studier i elkraft 32-33 n – Fagskole gir bedre jobbmuligheter 34 n Flinke lærere og spennende fag 35 n Tok Y-veien og endte med doktorgrad 36-37 n Utveksling ga nye perspektiver 38-39 n n n n n n n n n

Starter fornybar-master

Y-veien endte med doktorgrad

s 26-27

s 36-37

Karrieremuligheter 40–58 n Ivaretar kompetanse på damplastring n Kunstig intelligens inn i kraftbransjen n Anbefaler å bli energimontør n Sira-Kvina med rekordhøy aktivitet n Flytende solpark n Organisasjoner i kraftbransjen n Studenter er en viktig ressurs

40-41 44 48 49 50 54-55 58

Trenger teknologi­ s 10-11 kompetanse

Anbefaler å bli energimontør s 48

Publisher Tor Gjendem tor.gjendem@europower.com Redaktør Mona Adolfsen mona.adolfsen@europower.com Redaksjon Haakon Barstad Mats With Greger Kirsi Andersstuen Øyvind Lie Eirik Omvik Kontakt redaksjonen redaksjon@europower.com

LEDER

Bli med på en grønn revolusjon N

Pia Helen Kristensen pia.kristensen@europower.com Mobil: 468 21 892 Abonnement Energi abo@europower.com Tlf: + 47 22 00 11 50 Faks: + 47 22 00 10 83 Kundeservice energi@europower.com Tlf: +47 22 00 11 50 Utgiver Europower AS Christian Krohgs gate 16 Postboks 1182 Sentrum NO-0107 OSLO Tlf: +47 22 00 11 50 Faks: +47 22 00 10 83 ISBN: 978–82–92931–06–6 Eier Energi eies av Europower AS, som eies av NHST Media Group.

NHST utgir også Dagens Næringsliv, Europower, Upstream, Recharge og en rekke andre publikasjoner Forsidefoto Foto: Fredrik Kveen Trykk Ottesen trykk M

Ø M E R KE T ILJ

1

kraftsystemet. Endringer går raskere og må håndteres fortløpende. Det krever effektive og kompliserte IKT-løsninger når det gjelder infrastruktur, i driften av kraftsystemet og for handelsløsninger. Det gjør at kraftbransjen har behov for å tiltrekke seg de smarteste hodene.

I dette bladet vil du finne en god oversikt over studiesteder som det kan være aktuelt for deg å se nærmere på. Du finner også smakebiter på utfordringer og muligheter som kraft- og energiselskapene står overfor, og du møter studenter og ansatte i selskapene som gjerne vil dele sine erfaringer med deg.

I fornybarbransjen møtes tradisjon og innovasjon i stadig større grad. Mulighetene er mange i en bransje som på alle måter bidrar til at verden skal nå nødvendige klimamål.

Som en av de ansatte i teknologiselskapet Greenbird uttaler « Det er ikke mange bransjer du kan gå inn i og si at du har tatt del i en revolusjon, men i energibransjen så kan du det».

Mer spennende blir det ikke. Bli med å skape en grønn fremtid.

Velg kraftbransjen!

Annonser Fredrik Kveen fredrik.kveen@europower.com Mobil: 932 56 151

24

orge har lange og gode tradisjoner med fornybar energi i form av vannkraft. Også i fremtiden vil vannkraften være en bærebjelke i norsk energiforsyning. Men i tillegg kommer det inn nye fornybare energiformer. Ikke minst har vindkraftutbyggingen nå for alvor tatt seg opp også i Norge.

Fornybar produksjon bygges ut og oppgraderes. Også kraftnettet på ulike nivåer forsterkes og fornyes. I tillegg kommer nye kraftkabler til utlandet. Samlet er det mange hundre milliarder kroner som skal investeres i norsk kraftbransje fremover.

I årene som kommer vil det derfor være behov for ingeniører og annet teknisk personell for å håndtere både kraftproduksjon og kraftnett.

Men fornybarbransjen har mer å tilby enn de tradisjonelle teknisk oppgavene.

Digitaliseringen er i full gang. Kompetanse innen IKT, IoT, Big Data og smarte løsninger blir mer og mer etterspurt og vil være et «must» fremover. Nå ser vi også at batteriløsninger og datasentre blir en del av bransjen, som nå må satse på digitalisering og nye teknologiske løsninger.

Det grønne skiftet setter nye krav til

Design Anne L Skarsbø design@europower.com

75

FOTO: MORTEN SOLBERG

Trykksak

8

Utdanning ELEKTRIFISERING: Norge har allerede betydelig vannkraft og bygger nå ut vindkraft. Dette gir grunnlag for at Norge skal skape verdens første fornybare og fullelektriske samfunn. FOTO: SHUTTERSTOCK

Verdens første fullelektriske land Strøm basert på fornybare kilder er det viktigste verktøyet for å løse klimautfordringene. Energi Norge har tro på at vi i Norge skal skape verdens første fornybare og fullelektriske samfunn.

M

ange land jobber i dag med å elektrifisere oppvarming og matlaging, noe vi nesten er ferdige med her til lands. I Norge skal vi gi oss i kast med utfordringer ingen har løst før oss – elektrifisering av transport, fiske, landbruk, olje- og gassproduksjon og fastlandsindustri. Dette gir muligheter til å utvikle teknologi som først vil løse utfordringer i Norge og som senere kan selges til land som kommer etter oss.

Norsk økonomi skal gjennom store endringer de kommende

årene, fra en økonomi som er veldig avhengig av olje- og gassnæringen til en mer diversi­ fisert økonomi.

Fornybarnæringen er i dag den største næringen i fastlands-Norge. Denne posisjonen skal vi styrke og ta en enda viktigere rolle i norsk økonomi.

Fremtid i fornybar energi Med økende automatisering og en usikker fremtid i oljebransjen ser norske ungdommer i dag mindre lyst på fremtiden

enn for få år siden. Usikkerhet i forhold til jobb er en viktig grunn. Vi vil at ungdommene skal se en fremtid innen fornybar energi. Raskere elektrifisering vil skape jobber i fornybarnæringen, i leverandørindustri og i selskaper som produserer teknologi som bruker strøm. Å gjøre Norge til verdens første fornybare og fullelektriske samfunn innebærer å gyve løs på mange problemstillinger som ingen har løst før. Gjennom raskere energiomstilling vil vi skape et hjemmemarked for innovasjon og teknologiutvikling.

Dette vil gi store muligheter for selskaper som driver med

kraftproduksjon, nett og salg av strøm.

Dersom verden skal nå målene i Paris-avtalen vil de fleste land måtte bygge fornybare energisystemer.

Elektri­ s itet vil være den viktigste energibæreren. Norge skal være med å skape løsningene.

Fornybarnæringen inviterer til elektrifiseringsdugnad. Vi skal redusere klimagassutslipp og skape verdier og arbeidsplasser.

Slik skal vi skape verdens første fornybare og fullelektriske samfunn.

Artikkelen er forfattet av bransjeforeningen Energi Norge. n

Norge har i mange år satset på vannkraftutbygging og basert strømforsyningen på nettopp vannkraft. I de senere år har også vindkraftproduksjonen økt, og det bygges også ut mer solkraft. Nye løsninger krever ny kompetanse. Det gir også nye jobbmuligheter.

r e t k a j t t e n t a St e s n a t e p m o k g un Fremover vil arbeidet i Statnett bli preget like mye av digitalisering og effektivisering som høy utbyg­ gingsaktivitet. Til det kreves ny kompetanse.

AV MONA ADOLFSEN MONA.ADOLFSEN@EUROPOWER.COM

N

y teknologi og digitalisering vil spille en stadig større rolle i utviklingen av kraftsystemet. Derfor søker Statnett etter «digitale hoder» som et ledd i å få fortgang i digitaliseringen.

Det gjelder på mange områder i selskapet som per i dag har ca. 1450 fast ansatte. Statnett jobber også for å legge til rette for studenter som ønsker en fremtid enten i Statnett eller andre steder i norsk kraftbransje. De tilbyr blant annet faglig hjelp med bachelor- og masteroppgaver.

– For oss er det en forutsetning at vi også i fremtiden får tilgang på den kompetansen vi trenger.

Behovet for sikker strømforsyning blir enda viktigere i fremtiden, og på veien mot et fullelektrisk og klimavennlig samfunn trenger vi smarte hoder som kan å takle utfordringene og utnytte mulighetene. Vi tror på å ha god miks av medarbeidere med ulik kompetanse og ulik erfaring, sier fungerende HR-direktør Elisabeth Jacobsen Sperre.

relevant erfaring og innsikt i det norske kraftsystemet. I tillegg arrangerer Statnett hver sommer et tverrfaglig studentprosjekt kalt KUBE, hvor seks studenter får mulighet til å jobbe med en av Statnetts fremtidige utfordringer.

Lærling Statnett tar også inn lærlinger fra hele landet, fortrinnsvis elever fra VG2 El-energi.

Læretiden går normalt over to og et halvt år. De skiller mellom læringer ved stasjonsgrupper og lærlinger ved ledningsområder, som hoved­ sakelig jobber på henholdsvis koblingsstasjoner og luftledninger.

Sommerjobb

Trainee

Hvert år tilbys 70-100 studenter og unge sommerjobb som gir

Traineestillingene utlyses hver høst med oppstart september

ENERGISK: Statnett ser det som viktig å ivareta og videreutvikle ny­­ utdannede som er fulle av energi. FOTO: STATNETT året etter. Dette er aktuelt for de som har en masterutdannelse (evt. minimum 5 års høyskoleutdannelse) innen elkraft, energi og miljø, bygg, IT, indøk eller andre relevante fagretninger.

Programmet har en varighet på 18 måneder med mulighet for utplasseringsopphold på vårt kontor i Brussel, ved Svenska Kraftnät eller ved Energinet i Danmark.

Bachelorog masteroppgaver Statnett tilbyr også faglig hjelp og støtte til de som skal skrive bachelor- og masteroppgaver.

Flere av de som har skrevet oppgave sammen med Statnett har i ettertid fått sommerjobb, traineestilling og fast jobb. n

TOK SPRANGET – SIKRET SEG KREMJOBBEN

Informasjon fra Agder Energi

Ida Gunstveit Foss (26) fra Vennesla tok peiling på omsorgsbransjen, men endte opp som industrimekaniker i Agder Energi.

AV EIRIK VIGSNES/FUNDAMENT KOMMUNIKASJON

–J

eg visste ikke hva jeg ga meg ut på, men tok sjansen da jeg fikk tilbud om lær­ lingplass. I dag er jeg glad for at jeg våget å tenke utradisjonelt.

Jeg stortrives i kjeledress, sier Ida Gunstveit Foss.

Det gnistrer i verkstedloka­ lene på Steinfoss kraftstasjon og lukten fra sveiseflammen brer seg i rommet. Ida har alltid likt å lage og fikse ting, og får mange muligheter til det som ansatt i vedlikeholdsavdelingen i Agder Energi Vannkraft.

– Det gode arbeidsmiljøet og en variert arbeidsdag er noe av det beste med jobben, sier Ida. Lagt til rette At ledelsen i Agder Energi ønsket å rekruttere flere jenter til en mannsdominert arbeidsplass, skjønte hun allerede da hun fikk tilbud om lærlingplass.

– Jeg hadde hatt noen sommerjobber her da jeg spurte lederen min om jeg kunne få lærlingplass. Den positive hold­ ningen jeg hadde møtt på jobben motiverte meg til å ta utfor­ dringen, sier hun.

Planene om vernepleier­ utdanning ble lagt på hylla. Hun hadde to år bak seg på videregå­ ende skole med salg og service og ett år med studiespesialisering

TRIVES BEST UTE: – Jeg trives best når jeg er ute i felten for å løse praktiske oppgaver, sier Ida Gunstveit Foss.

da hun i 2014 gikk i gang med et treårig lærlingløp i Agder Energi.

I desember 2016 avla hun teori­ eksamen for fagprøven.

– Jeg har aldri vært spesielt skoleflink, og var temmelig stolt da jeg fikk min første femmer på en eksamen, smiler hun.

Alt kan læres Hvis noen hadde sagt til Ida som ung at hun skulle ende opp som industrimekaniker og

håndtere store vinkelkuttere, dreiemaskiner og sveiseutstyr, så hadde hun ristet på hodet. Noen guttejente har hun aldri vært.

– Alt var nytt for meg da jeg begynte som lærling. Men jeg er praktisk anlagt og glad i å fikse og lage ting. Jeg hadde lærling­ tiden i et mobilt team bestående av energimontører, elektrikere og mekanikere og jeg lærte utrolig mye av mine kolleger, sier Ida.

Like før jul for to år siden, fikk hun den beste julegaven hun kunne tenkt seg; fast jobb som industrimekaniker i Agder Energi.

– Det var stort. Her blir jeg nok så lenge de vil ha meg, sier Ida og kommer med følgende oppfor­ dring til ungdom som skal velge yrkesvei.

– Ikke vær redd for å prøve noe nytt og ukjent. Alt kan læres. Det viktigste er å finne en jobb man trives i.

STORTRIVES SOM TRAINEER

Traineekullet fra Trainee Sør har gjennomført sine første måneder i Agder Energi. Hva har de jobbet med og hvordan har overgangen til arbeidslivet vært?

AV METTE MARI WIGSTØL/AGDER ENERGI

P

ia Amalie Sundt, Øystein Dyvik Eide, Mona Igland, Jørgen Sivertsen Åsrud, Fredrik Sandved og Line Marie Ekse har utgjort traineegruppa i Agder Energi­konsernet.

Vi er nysgjerrige på hvem de er, og har blant annet spurt noen av dem om hvordan de synes overgangen fra studentlivet til arbeidslivet har vært.

Jørgen Åsrud og Mona Igland er begge inne i sin andre trainee­periode i Agder Energi.

– De første månedene var veldig innholdsrike. Jeg var med på mange spennende møter hvor jeg fikk lære om dagens utfor­ dringer i bransjen, og jeg fikk være med på befaring til ulike stasjoner slik at jeg i større grad kunne forstå koblingen mellom teori og praksis, forteller Åsrud, som jobber med prosesskontroll og analyse i Agder Energi Nett.

Igland synes den første måneden i ny avdeling har vært svært lærerik og gøy.

– Arbeidet har vært utfor­ drende og samtidig veldig motiverende, sier Igland, som jobber med forretningsstøtte og utvikling.

Stortrives Øystein Dyvik Eide var strategisk smart og viste tidlig interesse for Agder Energi. Sist sommer sikret han seg sommerjobb i nett­ selskapet etter å ha skrevet mas­ teroppgave.

– Jeg stortrives. Jeg har fått varierte oppgaver og får mye ansvar og tillit. Jeg ba om å bli kastet ut på dypt vann, og det har jeg blitt. Allerede dag to som trainee hadde jeg en halvtimes presentasjon for blant annet nettdirektøren og deltakere fra tre andre nettselskaper. Det er en veldig god følelse å få den tilliten og ansvaret jeg har fått, sier Øystein.

Utfordrende og spennende Pia Amalie Sundt, som kom rett fra deltidsjobb som ovnspasser på aluminiumsverket ALCOA til Samfunnskontakt i Agder Energi,

blir veldig overrasket når hun får spørsmål om hvordan den første måneden har vært.

– Har det gått en måned allerede? Den første måneden har passert i rekordfart. Det er mye spennende som rører seg i organisasjonen, og jeg har blitt tatt imot med åpne armer fra dag én. Jeg har lært mye nytt, både om ting jeg skal jobbe med og kule ting andre jobber med.

På spørsmål om hvordan over­ gangen til arbeidslivet på Kjøita har vært, svarer hun: – Spennende, utfordrende, interessant og ikke minst hyggelig. Jeg la raskt merke til at alle er så utrolig hyggelige her på huset, og fortsetter arbeidslivet på dette viset, så gleder jeg meg til de neste 45 årene!

Informasjon fra Agder Energi

ENTUSIASTISK GJENG: Fra venstre Pia Amalie Sundt, Øystein Dyvik Eide, Mona Igland, Jørgen Sivertsen Åsrud, Fredrik Sandved og Line Marie Ekse.

8

UTDANNING

Ørsted og UiB i samarbeid om havvind DATAMENGDER: Store mengder data blir samlet inn ved Ørsteds havvindpark Westermost Rough. Dette er data som flere universitet, blant annet UiB, vil kunne utnytte til forskning på vindkraft. FOTO: ØRSTED

Bergen Offshore Wind Centre ved Universitetet i Bergen er en av flere aktører som skal få produksjons­d ata fra Ørsteds havvindpark ­Westermost Rough.

AV MATS GREGER MATS.GREGER@EUROPOWER.COM

I

takt med at havvindmøller blir større trengs nye tolk­ ninger av data og ny forskning.

I flere år har Ørsted delt data fra Horns Rev 1 og Anholt med utvalgte universiteter. Det har resultert i bedre vindmodeller og bedre overvåking av vind­ turbiner, ifølge Ørsted.

Den danske vindutvikleren har startet samarbeid med flere universiteter, blant andre UiB. Nå skal selskapet dele data fra havvindparken Westermost

Rough. Målet er å bidra til at tekniske universiteter kan bedre designen på vindkraftparker.

– Ørsted er veldig tidlig ute med å annonsere dette og vi er helt i oppstartsfasen. Men det som har fanget Ørsteds interesse er at vi nylig startet opp Bergen Offshore Wind Center, sier energi­direktør ved UiB, Kristin Guldbrandsen Frøysa, til Energi Utdanning.

Bergen Offshore Wind Centre ble opprettet i september og har som mål å samle spesial­ kompetanse på havvind innen flere forskjellige fagfelt.

– Universiteter er nøkkel­ partnere for oss fordi de har et nødvendig langtidsperspektiv, og kan starte forskning som kan lede til ny design og nye modeller. Ved å dele data ønsker vi å gi universi­ tetene mulighet til å validere og å utvikle modeller basert på ekte produksjonsdata, sier sjef for FoU i Ørsted, Christina Aabo.

Drukner i data Ifølge professor ved UiB, Finn Gunnar Nielsen, er det å ha tilgang på data en mangelvare for universitetet.

– Å få virkelig data er utrolig verdifullt for oss, mens vind­ kraftoperatørene nærmest drukner i data som de ikke har tid til å behandle. Så dette er en typisk vinn-vinn-situasjon, sier Nielsen til Energi Utdanning.

Det er ikke fullstendig klart hva Bergen Offshore Wind Centre konkret skal forske på, men generelt vil fokus være på hele belastningsbildet ved hav­ vindmøller, sier Kristin Guld­ brandsen Frøysa.

– Vi har jo et utgangspunkt innen meteorologi. I første omgang vil det dreie seg om analyser av vind og turbulens, og innvirkningen det har på større møller. Det gir et godt underlag for å dimensjonere korrekt og kan bidra til å få ned kostnadene ved offshore vind­ parker, sier Frøysa. Ørsted betrakter design av nye vindparker og det å kunne forutse vedlikehold av vind­ møller som noen av de viktigste områdene for å kutte kostnader. n

FORVENTNINGSFULLE: Fra venstre: Silje Bergeland, Cathrine Knag, Frøy Helle, Emilie Ellingsen, Snorre Aven, Maria Eriksen, Steinar Halsne og Espen Sønneland. FOTO: LYSE

Økt motivasjon og mer innsikt var noe av det mastergradsstudentene tok med seg hjem etter å ha deltatt i Graduate assessment day.

D

et er første gang Lyse tar inn såkalte «graduates» med hjemmel til å ta inn to-tre personer. Når de er ferdige med mastergraden sin til sommeren, får de tilbud om å være med på et rotasjonsløp mellom ulike selskap i Lyse-konsernet.

I romjulen fikk en utvalgt gruppe studenter fra hele landet innen økonomi, IT, jus, elkraft og ingeniørfag komme til Lyse for én dags opplegg.

– De hadde fått en del informasjon, og basert på dette skulle de presentere Lyse og et område de fant interessant.

I tillegg deltok de på et rollespill, gjennomgikk personlighetstester, og vi hadde et sosialt opplegg, forteller HR-koordinator Marte Mellemstrand i Lyse.

De som til slutt blir valgt ut til å være med på Lyses graduates-opplegg, vil selv bli viktige bidragsytere til hvordan det hele skal legges opp.

– For oss i Lyse er dette en veldig fin måte å bli kjent med studentene på. Foreløpig ser det

Utfordringer i kø for nyansatt Elkraftingeniør Ole Christian Galde har i løpet av det første halvåret i Lyse Elnett jobbet med flere store prosjekter i strømnettet.

– I disse dager jobber jeg med blant annet å planlegge flere kilometer ny høyspent trasé for å forsterke strømnettet vårt.

Jeg skal også snart i gang med å planlegge hvordan vi skal forsterke høyspentnettet frem til ferjesambandet Hjelmeland-Nesvik, sier Galde.

Han oppfordrer studenter til å bruke karrieredagene til å knytte nettverk med næringslivet, noe

han selv mener var avgjørende for at han fikk jobb i Lyse etter studiene.

– Det var på karrieredagene jeg først kom i kontakt med Lyse. Etter sommerjobb i 2017 visste jeg at Lyse var det rette for meg. Jeg er overbevist om at kontakten på karrieredagene var avgjørende for at jeg fikk jobb i Lyse Elnett etter endt studietid, sier han.

FORNØYD: – Etter sommerjobb i 2017 visste jeg at Lyse var det rette for meg, sier Ole Christian Galde. FOTO: LYSE

ut til at det er gjensidig, sier Mellemstrand fornøyd.

Neste mulighet til å søke på graduate-programmet blir høsten 2019 for de som er ferdig med masterstudiet i 2020. Følg med på hjemmesidene til Lyse for mer informasjon.

Lyse:

● Eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland ● 1200 ansatte ● Hovedkontor i Stavanger ● Forretningsområder: Energi, infrastruktur og telekommunikasjon. ● Ledende innen vannkraft: Lysebotn 2 kraftverket åpnet i september 2018. Kraftverket produserer årlig strøm tilsvarende 75 000 husstander. ● Strømnettet i regionen bygges kraftig ut for å møte fremtidens krav til strømforsyning og overgang til et fullelektrisk samfunn. ● Altibox leverer internett- og tv-tjenester til over 500.000 husstander.

For niende år på rad har Altibox de mest tilfredse og lojale privatkundene på bredbånd.

Informasjon fra Lyse

LYSE STARTER PROGRAM FOR GRADUATES

10

UTDANNING

­ i g o l o n k e t r Trenge kompetanse Utfordringen for energiselskapene er å styre og utnytte de enorme datamengdene som kommer inn. Det vil teknologiselskapet Greenbird hjelpe dem med og til det trenger de kloke hoder.

AV MONA ADOLFSEN MONA.ADOLFSEN@EUROPOWER.COM

E

nergisystemet er i endring.

Det blir mer og mer fornybart og en ny generasjon vokser frem.

– Folk i 20-årene i dag, de kjøper ikke kilowattimer, men de kjøper lys og varme og kilometer, sier Thorsten Heller, administrerende direktør i Greenbird.

Han mener dette i praksis betyr at energiselskapene må bli 100 prosent digitale.

– Det er nytt, for energiselskapene har fokusert ekstremt mye på infrastruktur. Nå er det ikke lenger elektroingeniørene som er de viktigste folkene, nå er det datafolkene som er de viktigste, sier Heller.

Han forklarer at Greenbird fungerer som et datanav for energiselskapene som gjør det mulig å bruke maskinlæring og kunstig intelligens.

De fleste energiselskap er ikke software-selskap og er for små til å knytte til seg denne typen kompe­tanse. Det er her Greenbird kommer inn, og baserer sin forretningsidé.

– Vi tilbyr en plattform som håndterer systemintegrasjon.

Det betyr egentlig at vi tar data fra målere, fra sensorene, kombinerer det med data fra systemene som ellers er låst inn i de enkelte systemene og gjør disse dataene tilgjengelige. Det viktige er at omtrent 80 prosent av alle kostnader på IT i dag går til vedlikehold. Når du samtidig ser hva som skjer i bransjen, så skjønner du at når selskapene investerer mindre enn 20 prosent i å utvikle noe nytt, så holder det ikke mål. Vi tilbyr en plattform der du kan snu dette til å bruke 80 prosent av alle investeringer på å utvikle noe nytt i stedet.

Vi leverer en plattform for å håndtere all slik informasjon, forteller Heller.

Kompetanse er nøkkelen Teknologiplattform og løsninger for håndtering av enorme datamengder krever kompetanse.

Det er derfor ekstremt viktig med høy kompetanse hos de ansatte. Det mener Heller de har lyktes med. I tillegg har de lykkes med å beholde de menneskene de knytter til seg.

ULIK BAKGRUNN: Thorsten Heller (i midten) har etablert Greenbird for å kunne håndtere datamengder hos energiselskapene. Til det trenger han unik kompetanse som han blant annet har funnet hos Cato Sandstrand (tv) og Øystein Grændsen (th). FOTO: MONA ADOLFSEN

Veien til Greenbird har imidler­ tid variert for de ansatte.

Cato Sandstrand er forretningsutvikler. Han er utdannet elektriker, men har i hele sin yrkeskarriere vært opptatt av smarthus og IoT. Allerede i 2004 startet han opp et firma som bare jobbet med smarthus­ løsninger. Deretter har han gjennom­ført deler av en bachelor på BI innen ledelse, High performance leadership, og nå sist tatt en mastergrad innen «Digital management». Cato er nå 42 år og har jobbet i Greenbird siden august 2018.

– Selv om man har tatt en utdanning og begynner å bli litt lei, eller føler at utdannelsen blir litt utdatert, så går det an å ta store grep underveis. Det tror jeg mange ikke tenker på, sier han og oppmuntrer andre til å følge opp med videreutdanning.

Selv oppdaget han at han ville jobbe med noe som var bærekraftig.

– Drivkraften må være å gjøre noe som bidrar til at verden blir et bedre sted å være. Det føler jeg at jeg fant i Greenbird. Det gjelder både visjoner om hvordan man vil at det skal være, måten man tar vare på folket og hvordan man vil drive energibransjen fremover i en grønnere retning.

Det er ikke mange bransjer du kan gå inn i og si at du har tatt del i en revolu­sjon, men i energibransjen så kan du det, sier Cato, og understreker at det er av stor verdi å jobbe i et moderne miljø med fokus på teknologi.

– Ser man rundt seg i energi­ bransjen, så er det vanskelig å finne noe som er kulere enn Greenbird, sier han.

UTDANNING

Fra landbruk til energi Øystein Grændsen er helt enig. Han har en helt annen bakgrunn, med en mastergrad i kybernetikk fra NTNU i 2014. Der skrev han oppgave om kunstig intelli-

gens og ­maskinlæring innenfor landbruks­sektoren. Han mener likevel at studiet var svært relevant og anbefaler denne retningen.

– Du får innblikk i ren elektronikk ned på hardware-nivå,

programmering, lærer fysikk og matematikk og systemforståelse. Da sitter du med verktøy som gjør at du kan fungere i mange jobber, forteller han.

Gamle matematiske lign­ inger fra 50- og 60-tallet

lid Sodent ! stuabatt r Bli med på årets største treff for urbane energibedrifter!

Kanskje er din fremtidige arbeidsgiver en av dem?

Sjekk ut urbanenergi.no for mer informasjon!

11

kommer igjen i den kunstige intelligensen. Han mener det han lærte fra kybernetikkstudiene rundt systemforståelsen og å se systemer i forhold til hverandre har vært svært nyttig. n

12

UTDANNING

Viktigere enn lav strømpris:

Smartere, ikke billigere

PRIORITERING: Mange ønsker seg lavere strømpriser. Det viktigste er likevel en sikker strømforsyning som også ivaretar miljø og natur. FOTO: SHUTTERCTOCK

Kraftbransjen er så mye mer enn strømpris, selv om det er det de fleste snakker om for tiden. ­Forsyningssikkerhet og miljø er viktigere. Dette kan du være med å sikre i fremtiden.

AV HAAKON BARSTAD HAAKON.BARSTAD@EUROPOWER.COM

F

or kraftselskapene vil det alltid være nødvendig å jobbe smartere, finne fremti­ dens løsninger før fremtidens krav setter kraftforsyningen

i fare. Nettet skal vært smart skrudd sammen, strømmen til og fra utlandet skal flyte smart gjennom kablene, og produksjonen kan bli enda litt smartere for å få flere kilowattimer ut av naturres­ sursene.

Ikke nødvendigvis for at strømmen skal bli billigere. Men fordi vi alltid skal ha strøm, og fordi kraftforsyningen skal være på lag med klimaet og naturen. Problemet i den norske kraftdebatten er at man hopper over kriterier som er viktigere enn lav strømpris.

Nok strøm - alltid Når man skal forsyne et land med strøm, er et kriterium viktigere enn alt annet, nemlig

forsyningssikkerhet. Det hjelper ingenting med billig strøm, hvis det ikke er nok strøm å få kjøpt.

Kraftproduksjonen, linje­ nettet og kablene til utlandet dimensjoneres slik at det er nok strøm til alle husholdninger og bedrifter, hele tiden. Ikke nok strøm til nesten alle, nesten hele tiden.

I et moderne samfunn som Norge finnes det ingen form for virksomhet, aktivitet eller boformer som vil godta å ikke

UTDANNING Det dyre alternativet Dermed er vi over på neste kriterium, nemlig hensyn til klima og natur. Dette er selvsagt sammensatt, det er ikke alltid klimatiltak samsvarer med naturvern. Men la oss likevel samle dem.

Et alternativ til uten­ landskabler ville ha vært å overdimensjonere den norske kraftforsyningen. Bygd kraftverk i vernede elver, og demmet opp dalfører for å bygge flere vann­ magasin. Eller mer realistisk, satt opp noen kullkraftverk.

Bortsett fra at dette ikke er noe noen ønsker, så er spørs­ målet hvem ville hatt interesse avå bygge ut disse ekstra kraft­ verkene. Ingen ønsker jo å investere i noe de garantert vil tape penger på.

Om Norge ikke hadde vært koblet til andre land, ville over­ kapasiteten stått ubrukt det meste av året. Uten kablene ville strømprisene i Norge i utgangs­ punktet vært lavere, men det hadde ikke vart lenge. Å bygge ut den ekstra kapasiteten for å sikre kraftforsyningen, ville gjort strømmen dyrere.

Et legitimt spørsmål er natur­ ligvis hvor stor kabelkapasitet trengs det for å sikre kraft­ forsyningen. Viktige aktører som Statnett, mener at vi nærmer oss en grense. Andre, som de store kraftprodusentene, mener at det er behov for mer.

CO2-avgift på vannkraft

ha tilgang til strøm i perioder.

Feil kan skje, greit nok. At kraftforsyningen derimot skulle være dimensjonert slik at deler av samfunnet mistet strømmen regelmessig fordi det ikke var kraftproduksjon nok, det vil ingen godta. Det er viktigere enn at strømmen er billig.

Her er det strømdebatten ofte sporer av med å koble utenlands­ kablene til strøm­ prisen. Hovedhensikten med utenlandskablene er å sikre

kraftforsyningen i Norge, ikke at norske kraftprodusenter skal kunne selge kraften dyrest mulig.

Selv om Norge har et kraftoverskudd må vi hvert år importere strøm noen uker her og der. Hvis ikke ville det ha blitt mørkt i deler av landet.

Selv om vi har Europas største vannmagasiner, er de ikke store nok til å samle nok vann til at vi er sikre på å ha strøm gjennom flere tørre år.

En side av klima- og natur­ kriteriet som er litt avansert, er hvordan strømprisen blir satt. Mens prisen på andre varer blir bestemt av billigste produsent, er det nesten motsatt med strøm.

Prisen blir satt av det det koster å produsere den siste lille mengden for å dekke etter­ spørselen. Alle kraftprodusen­ tene får betalt denne prisen, selv om de fleste produserer kraften rimeligere.

Hvorfor det er slik? Jo, fordi hvis ikke hadde det blitt

13

en utrolig sløsing med strøm.

Hadde man kunne kjøpe strøm av billigste produsent, ville den billige norske vannkraften vært brukt opp lenge før behovet var dekket. Så måtte man ha fyrt opp kullkraftverk for å dekke resten av etterspør­ selen.

Her kommer CO2-avgiften inn. Vi må vel ikke betale CO2avgift på ren norsk vannkraft, spør folk. Jo, det må man, og sånn må det være.

CO2-avgiftene gjør det dyrere å produsere kullkraft. Siden tysk og dansk kullkraft må til for å dekke etterspørsel i Norden, blir også vann­ kraft-strøm dyrere. Fordi – som nevnt – prisen blir satt av det det koster å produsere den siste lille mengden strøm det er behov for.

At CO2-prisen har gått kraftig opp det siste året, er en politisk ønsket utvikling.

Billig er en bonus Først nå er vi fremme med det tredje kriteriet, nemlig at strømmen bør være billig. Fordi samfunnsmessig er det jo et ønskemål med billig strøm. Det er bare mindre viktig enn de to første, sikker kraftforsyning og hensyn til klima og natur.

Billig strøm er et ønskemål fordi det åpner for fornuftig ­s amfunnsutvikling. Rimelig strøm bidrar til lønnsomt industri og næringsliv, billig strøm bidrar til at fossilt forbruk kan bli elektrifisert, og lav pris bidrar til at private husholdninger kan ha et for­ nuftig strømforbruk uten å blakke seg.

Selv om strømprisen blir satt av markedet, vil det alltid lønne seg for en kraft­ p rodusent å produsere billigst mulig. Da vil selskapet sitte igjen med mest på bunnlinjen. Det samme med nettselskaper. Inntekten er regulert av myndighetene, men kostnadene kan selskapene påvirke selv. n

14

UTDANNING

p p a ­ m ø r t s r e Lag KUNDEFOKUS: – Å snakke med strømkunder har vært avgjørende for utformingen av appen, sier student Fredrik Giertsen (t.h.). her sammen med Iris E. Trana. FOTO: HAFSLUND NETT

Studenter utvikler en app som skal gjøre det enklere for kundene til Hafslund Nett å forstå sitt eget strømforbruk.

AV REDAKSJONEN

–V

i åpnet dørene for at studenter skal se på oss med kritiske øyne, og slik bidra til nye kunde­ vennlige løsninger, sier Arnhild Myhr Kveli, prosjektleder for BRO-prosjektet hos Hafslund Nett.

Sebastian Knutsen (21), Fredrik Giertsen (25), Iris E. Trana (22) og Zeta Zuitao Ma (31) skal bidra til å bygge bro mellom nettleverandøren og kundene gjennom prosjektet BRO (BrukerRelevant Oversikt).

Sammen har de fire Oslo-­

studentene brukt to dager i uken på prosjektet.

Bruker et språk folk kjenner Studentenes mål er å lage en app som skal gjøre det enklere for kunden å forstå sitt eget strøm­ forbruk og hva nettselskapet driver med.

– Å snakke med strømkunder har vært avgjørende for utfor­ mingen av appen, sier Fredrik Giertsen. Det var nemlig ikke teknologien som sto høyest på ønskelisten hos kundene.

– Da vi spurte Hafslund Nett sine kunder hvordan de ønsker å

få strømregningen, kom et enkelt og forståelig språk med en god oversikt høyt oppe på ønske­ listen, legger Sebastian Knutsen til.

Egen forbrukskalkulator Appen byr på en interaktiv kalkulator hvor man enkelt kan regne ut og følge sitt eget forbruk.

I tillegg forklarer den ord og uttrykk kunden ofte ser på sin faktura, som tariff, fastledd og kWh. Alt er presentert i et enkelt kakediagram hvor kunden ser en antatt fordeling mellom blant annet oppvarming og belysning i hjemmet sitt.

– Hvis vi lykkes med denne kommunikasjonen, tror vi også behovet for å ringe kunde-­

­­s­ervice vil bli mindre, avslutter Knudsen.

God erfaring for ­studentene – Jeg setter pris på muligheten til å samarbeide med utviklere og dermed prøve ut i praksis det jeg har lært i studiene, sier designstudent Iris E. Trana.

Studiekollega Zeta Zuitao Ma (31), som studerer programme­ ring ved UiO, synes praksisen er svært relevant fordi man forstår teoretiske sammenhenger bedre ved å jobbe med reelle problemer.

Samtidig er det en flott mulighet å vise seg frem for potensielle arbeidsgivere, samtidig som man får lønn for det, samstemmer de. n

Nye utfordringer?

Skagerak Energi trenger flere flinke folk i årene som kommer.

Skagerak Energi er et av de største energiselskapene i Norge, og en stor arbeidsgiver i regionen. Vi er en bransje i stadig endring og ønsker å tiltrekke oss de flinkeste fagfolkene.

Vi har en omfattende virksomhet med gode muligheter for karriere og faglig utvikling.

Forslag_annonse_Energi_2019.indd 1

Vi trenger flere flinke folk i årene som kommer.

Kanskje du har lyst på nye utfordringer i et spennende og framtidsrettet energiselskap?

Følg med på våre nettsider www.skagerakenergi.no

03.01.2019 13:22:32

Vi støtter opp om fremtidens kompetansebygging i fornybarbransjen

Studiesteder 1

1

Her kan du studere fornybar energi

1 Universitetet i Tromsø campus Tromsø og Narvik Bachelor Elkraftteknikk Femårig master Energi, klima og miljø Toårig master Electrical Engineering

2

2

2 NTNU campus Trondheim, Gjøvik og Ålesund

3 4

3

2 3 5 7

8

6

10

9

Bachelor Elkraft Elektroingeniør Fornybar energi Femårig master Energi og miljø Toårig master Electric Power Engineering Wind Energy Innovative Sustainable Energy Engineering Energi og miljø Hydropower Development Sustainable Energy Renewable Energy in the Marine Environment

Kan du tenke deg å utdanne deg innen fornybar energi?

Se oversikt på de neste sidene over energirelaterte teknologistudier, og hvor i landet du finner dem.

6

Universitetet i Sørøst-Norge Bachelor Elkraftteknikk Ren energi- og prosessteknologi Toårig master Electrical Power Engineering Energy and Environmental Technology

3 Høgskolen på Vestlandet Campus Bergen, Sogndal, Stord og Haugesund

7

Bachelor Elkraftteknikk Energiteknologi Fornybar energi Toårig master Energi Climate Change Management

4

5

8

Oslomet Bachelor Energi og miljø i bygg Toårig master Energi og miljø i bygg

Universitetet i Stavanger Toårig master Energi, miljø og samfunn Miljøteknologi Applied data science

Universitetet i Oslo Bachelor Elektronikk, informatikk og teknologi Matematikk med informatikk Materialvitenskap for energi- og nanoteknologi Toårig master Materialvitenskap for energi- og nanoteknologi Elektronikk, informatikk og teknologi Informatikk

5

Bachelor Energi- og miljøfysikk Fornybar energi Femårig master Miljøfysikk og fornybar energi Toårig master Fornybar energi Miljøfysikk og fornybar energi Data science (fordypning i energifysikk)

Universitetet i Bergen Femårig master Energi Toårig master Energi

NMBU i Ås

9 Høgskolen i Østfold Bachelor Elektro (spesialisering elkraftteknikk) Master Grønn energiteknologi

10

Universitetet i Agder Bachelor Fornybar energi Toårig master Fornybar energi

Du finner poenggrensene til de ulike studiene på samordnaopptak.no. Det er også andre tekniske studier som kan være relevante hvis du ønsker å jobbe med fornybar energi. For eksempel informasjons- og kommunikasjonsteknologi, materialteknologi, nanoteknologi, matematikk, samt fysikk og mekanikk. Se nettsidene til utdanningsinstitusjonene for utfyllende informasjon om de ulike studiene.

20

STUDIESTEDER

Får hyppige labøvelser

Universitetet i Tromsø tilbyr elkraftteknikkstudier med omfattende labøvelser på campus i Narvik.

AV EIRIK OMVIK

Vil skrive for bedrift

EIRIK.OMVIK@EUROPOWER.COM

Den teoretiske delen på bachelor i elkraftteknikk består av mate­ matikk, elektrisitetslære samt produksjon og distribusjon i kraftnettet.

– I tillegg lærer vi om fornybare energikilder, og får opplæring i dataprogram som brukes til å simulere og designe.

Simonsen går nå det første året på master i elkraftteknikk, eller electrical engineering som det egentlig heter siden alt av pensum og undervisning foregår på engelsk.

– Det er ganske intensivt i forhold til bacheloren, men jeg synes opplegget og fagene er bra.

Det er mange dyktige lærere, sier Simonsen.

Han har foreløpig ikke valgt tema for masteroppgaven.

– Jeg ønsker å skrive om hvordan kraftmarkedet vil utvikle seg fremover, gjerne i samarbeid med en bedrift. Det skjer mye innen teknologisk

B

jørn Dahlin Simonsen går første året på master i elkraftteknikk. Han er godt fornøyd med at rundt en tredel av undervisningen foregår på laboratorium.

– Man får testet ut hvordan et strømnett fungerer i mindre skala, noe som gir en praktisk forståelse av faget og oppgavene som venter i arbeidslivet, sier han.

De første årene lærer studen­ tene i labøvelsene om motorer, styresystemer, magnetisering, koblinger av transformatorer og jordfeilanalyse.

– Vi har også tilgang på laben når det ikke er undervisning, sier Simonsen, som utførte en rekke tester på egen hånd da han skrev bacheloroppgave om de nye strømmålerne og effektiviseringen av kraft­ systemet.

​Det skjer mye innen teknologisk ­optimalisering av strømnettet som det er interessant å se nærmere på.

Bjørn Dahlin Simonsen

KLAR FOR MASTEROPPGAVE: – Jeg ønsker å skrive om hvordan kraftmarkedet vil utvikle seg fremover, gjerne i samarbeid med en bedrift, sier Bjørn Dahlin Simonsen.

FOTO: PRIVAT optimalisering av strømnettet som det er interessant å se nærmere på, sier han.

Simonsen trives godt, selv om det sosiale tilbudet for studenter ikke er like bra i Narvik som i større byer. ­– Men det er blitt bedre med årene, ettersom det er noe man forsøker å forbedre, påpeker han.

Fikk jobb før studieslutt Simonsen skrev bachelor­ oppgaven sammen med Ruben Johansen, som begynte å jobbe i stedet for å gå videre til master.

– Jeg fikk jobb som måleog tilsynsingeniør i Nordkraft allerede før jeg var ferdig med studiene. Vi var vel om lag seks stykker i kullet som fikk jobb før vi var ferdig, sier han.

Johansen fører blant annet tilsyn med elektriske anlegg i nyere installasjoner og eldre boliger.

– I tillegg ser jeg på verdier fra målerne som kan gi informasjon om jordfeil, spenningskvalitet og avbrudd, avslutter Johansen, som får god bruk for innsikten fra studiet i hvordan kraftnettet fungerer. n

STUDIESTEDER

21

– Spennende fag og godt miljø

SOSIALT PÅFYLL: Masterstudent Christine Sperre Palmstrøm setter stor pris på det sosiale tilbudet ved HVL. FOTO: ANDREAS NILSEN LANDØY, BTS FOTO

Ved Høgskolen på Vestlandet kan du velge mellom flere energistudier. Masterstudent Christine Sperre Palmstrøm kombinerer studiene med å jobbe som frivillig i studentbaren.

AV EIRIK OMVIK EIRIK.OMVIK@EUROPOWER.COM

H

øgskolen på Vestlandet (HVL) tilbyr blant annet studier i energi­ t eknologi, fornybar energi og elkraft­ teknikk.

Masterstudent Christine Sperre Palmstrøm går det siste året på master med for­ dypning i elkraftteknikk.

– Det er veldig kjekt. Studiet består av flere interessante fag, og studentene knyttes til næringslivet gjennom prosjekter og fag. Det er også kort vei til de ansattes kontor, og de er åpne for faglige spørsmål og interessert i å

hjelpe dersom vi lurer på noe, sier hun.

Palmstrøm studerer ved campus i Bergen, hvor det skjer mye sosialt.

– Vi har en linjeforening for elkraft som holder morsomme arrangementer, quizer og julebord. Gjennom samlingene blir vi kjent med studenter på tvers av studietrinnene.

Det er også mulig å melde seg inn i en av de mange student­ organisasjonene ved Høgskolen.

– Selv jobber jeg som frivillig i studentbaren for høgskole­ studenter som heter Kronbar.

Der arrangeres det konserter og masse annet gøy.

Rom for fordypning Palmstrøm skriver oppgave innen kraftelektronikk der hun utvikler en effektbryter for maritime fartøy.

– Jeg ønsker gjerne å arbeide med kraftelektronikk når jeg er ferdig utdannet, men noe innen kraftproduksjon er også aktuelt, sier hun.

Andreas Sagedal ble ferdig med mastergraden sin ved HVL i fjor høst. Han jobber nå med skip som systemingeniør i offshore marin-senteret til Siemens.

– Studiene ved HVL var veldig givende, og bestod av et et godt undervisningsopplegg både teoretisk og praktisk, sier han.

Sagedal mener en av de største fordelene ved HVL er at masteroppgaven er et 60-poengsfag som går over et helt år. I motsetning til

andre høyskoler der det bare er satt av et halvt år til oppgaven.

– Det gjør at man kan grave seg dypere ned i problem­ stillingen man utforsker, sier han.

God nytteverdi Sagedal skrev masteroppgave som handlet om en såkalt aktiv likerettermodul laget for lading av ferger.

– Jeg utviklet matematiske modeller og simuleringsmodeller.

Disse testet jeg i nedskalert utgave på skolens laboratorium, og verifiserte simulerte verdier til målte verdier.

Kunnskapene herfra bruker han daglig i arbeidet hos Siemens.

– Jeg jobber blant annet med kortslutningsberegninger, selektiv­itetsanalyser, motorstart, lysebue og harmoniske analyser, sier Sagedal. n

22

STUDIESTEDER

​ tor trivsel S ved NMBU – Jeg kunne ikke hatt et bedre studiemiljø. Ås er en liten by hvor studentene har regien på det meste som skjer, sier Martin Haug.

AV EIRIK OMVIK

– Mange jobbmuligheter

Haug går det første året på master i energi- og miljøfysikk.

– Jeg valgte studiet fordi orges miljø- og biovitenskajeg er teknologiinteressert, og pelige universitet (NMBU) fornybar energi er en bransje i i Ås tilbyr studier i energi- og vekst, og med mange jobbmumiljøfysikk og fornybar energi. ligheter. Jeg kan tenke meg å Masterstudent Martin Haug er jobbe som energi­ rådgiver i et godt fornøyd med studiestedet. konsulentfirma, eller jobbe med – Det er helt toppers. Ås er fornybarprosjekter og planlegge en liten by hvor studentene har solcelleanlegg eller lignende, sier regien på det meste som skjer. han.

De aller fleste er tilreisende, så De første årene av det er lett å bli kjent med folk. det femårige studiet består Også faglig sett er universitetet av en rekke introduksjonsfag utmerket, ifølge Haug. som generell fysikk, matte, – Det er lett å spørre profes­statistikk og programmering. De sorer om hjelp, siden vi er få studenter per faglig ansatt. to siste årene velger studentene

EIRIK.OMVIK@EUROPOWER.COM

N

hvilke fag de ønsker å spesialisere seg i.

– Jeg har ennå ikke bestemt hva jeg skal skrive masteroppgave om, men har lyst til å skrive om samspillet mellom forskjellige type teknologier i kraftsystemet, sier Haug.

Tverrfaglig ballast Sigrid Toverud ble ferdig som masterstudent i fornybar energi i 2017, og jobber nå som ­analytiker for konsernutvikling i Skagerak Energi. Hun trekker også fram det gode miljøet.

– Ved NMBU møter man ofte folk med annen fagbakgrunn, enten i sosiale sammenhenger eller i enkelte av studieemnene, sier hun.

Dette gir gode forutsetninger for å sette seg inn i andres ­perspektiver når man skal samarbeide på tvers av fagområder i arbeidslivet.

– Enten det skulle være kolleger med spisskompetanse i samfunnsfag, juss, økonomi, teknologi eller politikk, sier Toverud.

Spisskompetanse og bredde GODT STUDIEMILJØ: Det er lett å få kontakt med andre studenter ved NMBU, ifølge masterstudent i Energi- og miljøfysikk, Martin Haug. FOTO: FREDRIK KVEEN

Masteroppgaven til Toverud handlet om hvordan klimaendringer i 2050 kan påvirke vannkraftproduksjonen i Norge

og Sverige, og hvordan de mulige ringvirkningene kan påvirke det nordeuropeiske kraftmarkedet.

Kunnskapene fra NMBU kommer godt med i arbeidshver-

STUDIESTEDER

23

GODT MILJØ: Det er lett å få kontakt med andre studenter ved NMBU. Bak fra venstre: Aksel Pettersen, Vemund Wilson og Åshild Grøtan. Foran: Ingeborg Eriksdatter Høiaas, Martin Haug, Johanne Wiborg og Vegard Solberg. FOTO: FREDRIK KVEEN

dagen i Skagerak Energi, ifølge Toverud.

– Studiene har gitt meg spisskompetanse innen kraft­ markedsdynamikk, men også forståelse for det helhetlige

bildet. Jeg har fått bred oversikt over energisektoren, noe som kommer godt med når jeg må sette meg inn i andre fag­ områder, avslutter hun. n

– Jeg valgte studiet fordi jeg er teknologiinteressert, og fornybar energi er en bransje i vekst med mange jobbmuligheter.

Martin Haug

24

STUDIESTEDER

NY LAB: Professor Kamil Mustafa Dursun og studieleder Annette Veberg Dahl viser frem høyskolens laboratorium.

FOTO: ANN-KRISTIN JOHANSEN (HIOF)

r e t s a m y n r e t St a r Høgskolen i Østfold kan lokke studenter med splitter nytt laboratorium når de starter masterstudium i grønne energiteknologier til høsten.

AV EIRIK OMVIK EIRIK.OMVIK@EUROPOWER.COM

D

et nyopprettede master­ programmet i grønne e nergiteknologier gir bred ­ oversikt over energitekno­ logiske temaer, ifølge studie­ leder Annette Veberg Dahl ved Høgskolen i Østfold (HIØ).

– Studentene skal lære om dagsaktuell samfunns­­debatt knyttet til bærekraftig energi­ teknologi, i tillegg til sirkulær økonomi, som er et rammeverk for hvordan ressurser forblir i økonomien lengst mulig, sier Dahl.

Masterstudentene må velge om de ønsker fordypning i smart energiteknologi eller materialer for energiteknologi.

– Smart energiteknologi tar for seg fornybare energikilder som vind-, sol- og vannkraft i energisystemer, i tillegg til microgrids, smartgrids, samt modellering og simulering av slike systemer, sier Dahl.

Materialer for energitekno­ logi handler om avanserte mate­ rialer og deres bruksområder knyttet til fremtidige utviklings­ muligheter innen energieffekti­ vitet.

– For eksempel i nye bygg, solcelleteknologi, batteri­lagring

og nanomaterialer, forteller hun.

Nybygd lab Det er blitt bygget et splitter nytt og moderne laboratorium som studentene får boltre seg i, forteller professor Kamil Mustafa Dursun, som skal undervise i smart energiteknologi. ­– Vi skal blant annet simulere vindkraftmaskiner, solpanel, batterier og elektrisk maskin­ kontroll. Vi kan koble sammen disse til et realistisk nettverk, og styre energiflyten i systemet, sier han.

Undervisningen i sol-, vindog vannkraft tar for seg hvordan vindturbiner genererer veksel­ strøm, mens solpanel genererer likestrøm, fortsetter Dursun.

– Vi vil vise hvordan dette sys sammen i kraftsystemet via

elektro­nikk. I tillegg vil vi se på teknologiske løsninger knyttet til at sol- og vindkraft er avhengig av skiftende værforhold.

– Gode jobbmuligheter Undervisningen finner sted på campus i Fredrikstad og foregår på engelsk med tverrfaglige grupper, både i laboratoriearbeid og i prosjekter. Søknadsfristen er 1. mars.

Ifølge Studieleder Dahl vil man etter studiene være aktuell for en rekke ulike jobber innen energiteknologisektoren.

– Både kommersielle selskaper og spesialiserte konsulentfirma er aktuelle arbeidsgivere, som for eksempel energileverandører og distributører, eller selskaper som produserer eller leverer energi­ teknologiløsninger, komponenter eller materialer, sier Dahl. n

STUDIESTEDER

25

Kombinerer t r a b y n r o f g o T I GÅR FOR GRØNT: Håkon Ingvar Arvidsen tok først en bachelor i geofysikk, men ønsket å satse på fornybar energi og valgte derfor master i energi. FOTO: JENS HELLELAND ÅDNANES (UIB)

Universitetet i Bergen tilbyr både et toårig og femårig masterprogram i energi. Master­student Håkon skal bruke optimering i sin masteroppgave.

AV EIRIK OMVIK EIRIK.OMVIK@EUROPOWER.COM

–B

ergen er en koselig by, hvis man takler regnet, og UiB er både faglig og sosialt veldig bra, sier masterstudent Håkon Ingvar Arvidsen.

Han går på det toårige ­masterprogrammet i energi med studieretning fornybar energi.

Fra før har han en bachelor i geofysikk fra samme universitet.

– Det var i hovedsak rettet mot petroleum, men jeg synes fornybar energi er mer interes­

sant og tror mastergraden vil gi meg jobb etter studiene, sier han.

Det første året av master­ programmet består av to obliga­ toriske fag, ifølge Arvidsen.

– Det ene handler om de globale fremtidsutsiktene for fornybar energi og hvordan industrien styres av markedet.

Det andre faget gir en grov oversikt over fysikken i alle de fornybare energikildene.

Skal programmere Arvidsen skal skrive en master­ oppgave der han modellerer

Jeg synes fornybar energi er mer i­ nteressant og tror mastergraden vil gi meg jobb etter studiene.

Håkon Ingvar Arvidsen

miljørestriksjonene som vann­ kraftverkene til energiselskapet BKK er pålagt av myndighetene.

– Jeg skal bruke lineæropti­ mering, som er en kombinasjon av matematiske modeller og programmering. Optimering er en metode for å søke best mulige løsninger på komplekse problem­ stillinger som er underlagt bestemte betingelser, sier han.

I oppgaven modellerer han med utgangspunkt i strømpris og tilsig av vann til magasinene i vannkraftverk.

– Jeg fikk ideen til oppgaven etter at jeg jobbet i BKK i sommer, der en kollega tipset meg om at BKK og SINTEF var interessert i å utforske temaet, sier Arvidsen.

Anbefaler bijobb Tidligere masterstudent i energi ved UiB, Tore Solheimslid, jobber nå som klimarådgiver i Hordaland fylkeskommune.

– Jeg fikk meg jobb i fornybar energi-selskapet Greenstat da jeg startet på mastergraden.

Oppgaven min handlet om den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å bruke fornybar energi som batteriteknologi og hydrogen i transportsektoren.

Kunnskapene derfra kommer godt med som rådgiver i klimaog naturressursseksjonen i Hordaland kommune, forteller han.

– Man skal kanskje ikke anbefale å fokusere mer på jobb enn på studiene, men for meg fungerte det bra å kombinere master med jobbing.

Han tror spranget til arbeids­ livet kan bli ganske stort for mange.

– Og da kan det være lurt å få til en glidende overgang ved å skaffe seg tidlig arbeids-­ erfaring. n

26

STUDIESTEDER

r e t s a m r a b y Starter forn

MASTERKLARE: Seksjonsleder og førsteamanuensis Sabrina Sartori (foran til venstre) har undervist i masteremnet Renewable Energy: science and technology siden 2013. Nå blir emnet en del av den nye mastergraden i fornybare energiteknologier ved UiO. Her er Sartori sammen med et av sine studentkull.

FOTO: METTE JOHNSRUD, INSTITUTT FOR TEKNOLOGISYSTEMER

ster

STUDIESTEDER

27

UiOs nye masterprogram i fornybare energi­ systemer vil gi en bred oversikt over fornybar energi og knytte studentene opp mot nærings­ livet.

AV EIRIK OMVIK EIRIK.OMVIK@EUROPOWER.COM

H

østen 2019 ser master­ programmet i fornybar energi dagens lys ved Universi­ tetet i Oslo (UiO). Programmet passer for studenter med en naturvitenskapelig bachelor­ grad i fysikk, kjemi eller mate­ matikk.

– Studiet er bygget opp av tre breddeemner som omfatter oversikt over fornybar energitek­ nologier, mekanismene i energi­ markedet og strømnettet og smartgrid. I tillegg skal studenter velge en breddefordypning som består av tre dybdeemner og to valgfrie emner, sier sek­ sjonsleder og første­amanuensis Sabrina Sartori ved Institutt for teknologi­systemer (ITS).

Hun har siden 2013 har undervist i masteremnet Renewable Energy: science and technology.

– Emnet blir et av de tre e mnene i master­ bredde­ programmet, sier hun.

Selve masteroppgaven vil springe ut av et prosjektemne

Foreløpig har vi fokus på spesialisering på solenergi og energi­ lagring, men det vil komme flere spesia­ liseringer over tid.

Sabrina Sartori, seksjonsleder og førsteamanuensis, Institutt for teknologisystemer (ITS

der studentene skal jobbe sammen i grupper med en større problemstilling.

– Ut fra denne problem­ stillingen vil studentene velge en smalere masteroppgave med utgangspunkt i den fag­retningen de har spesialisert seg i. Foreløpig har vi fokus på s­ pesialisering på solenergi og energilagring, men det vil komme flere spesialise­ ringer over tid, sier Sartori.

Samarbeider med næringslivet Studieprogrammet er utviklet av en bredt sammensatt arbeids­ gruppe som inkluderer de fleste fagmiljø og institutt ved matematisk-naturvitenskape­ lige fakultet ved UiO samt UiO: Energi.

Gruppen har sett på hva som er UiOs styrker og hva som tilbys av studier innen fornybar energi ved andre universiteter. Den har også undersøkt hvilken kompetanse næringslivet ønsker seg, ifølge utdanningsleder og professor Øivind Kure ved ITS. – Vi ønsker å koble studentene med bedrifter og forsknings­ institutter, og vil legge til rette for at studentene kan skrive om en problemstilling som en bedrift ønsker svar på, sier Kure.

Han anbefaler master­ programmet til studenter som ønsker en bred innføring i fornybar energi, både innen teknologi og systemaspekter.

– Det blir anledning til å sette sammen et personlig sett med fag og å utnytte UiOs gode og brede emnetilbud. n

28

STUDIESTEDER

Skriver om solenergi

SYSTEMUTVIKLER: Vebjørn Kvisli skriver masteroppgave om utnyttelse av solenergi.

FOTO: FREDRIK KVEEN

UiO-student Vebjørn Kvisli skriver masteroppgave om bruk av solenergi i leilighetsbygg.

Etter studiene ønsker han å bli systemutvikler av programvare.

AV EIRIK OMVIK EIRIK.OMVIK@EUROPOWER.COM

V

ebjørn Kvisli studerer master i informatikk ved Universitetet i Oslo (UiO), der han skriver masteroppgave om hvordan strøm fra solcelle­ paneler til en bygning kan ­distribueres blant dem som bor der.

– Det var egentlig litt tilfeldig at jeg valgte å skrive om noe innen energi, men det er et

spennende felt og relevant for framtiden. Det er mange utfor­ dringer knyttet til energibruk i urbane områder, sier Kvisli.

Han skal bruke statistiske metoder og maskinlæring for å analysere eksisterende data fra et prosjekt i Tyskland.

– I tillegg skal jeg videre­ utvikle en simulator som kan simulere produksjon fra sol­ cellepanel og forbruket av strøm blant leilighetene. Jeg skal klassifisere ulike typer for­

bruksprofiler fra tidsseriedata for husholdningsapparater, for eksempel vaske- og oppvask­ maskiner, sier han.

Dette skal brukes til å finne ut hvordan husholdnings­ apparatene mest effektivt kan plasseres i en kjøreplan basert på tilgjengelig strøm fra solcelle­ anlegget.

– Hovedmålet vil være å minimere mengden strøm som

må kjøpes fra det eksterne strømnettet.

Masterstudenten ønsker at kunnskapene fra oppgaven kan brukes av bedrifter som bygger leiligheter og solcellepaneler.

– Hva ønsker du å jobbe som når du er ferdig?

– Som systemutvikler av programvare, enten i energi­ ­ bransjen eller andre bransjer, sier han. n

LÆRLINGER ER FREMTIDEN VÅR

Vi er stolt av å hvert eneste år ta imot og ferdigutdanne mange lærlinger - dere er fremtiden til Nettservice.

STUDIESTEDER

29

UiS starter master i applied data science Datastudent Chibuzor Nwemambu håper at masteroppgaven ved UiS kan bidra i kampen mot klimaendringene. Nå starter universitetet en ny master i data science for studenter med ingeniørbakgrunn.

AV EIRIK OMVIK EIRIK.OMVIK@EUROPOWER.COM

C

hibuzor Nwemambu tar master i data science ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Hun har blant annet tatt emner innen datasikkerhet, algoritmer og data mining. For tiden arbeider hun med en masteroppgave der hun skal analysere husholdningers energibruk basert på såkalt smart meter data.

– Jeg skal samle inn store mengder data og bruke algoritmer og maskinlæring for å finne husholdninger med likt energiforbruk. Dataene kan også brukes for å finne effektive måter å redusere energisløsing på, sier hun.

Applied data science Universitetet i Stavanger starter fra høsten masterprogrammet Applied data science.

Programmet er rettet mot studenter som har ingeniøreller realfagsbakgrunn, og vil gi dem mulighet til å forene denne kompetansen med informatikk, ifølge instituttleder Tom Ryen ved Institutt for data- og elektroteknologi.

– Programmet vil være relevant for bransjer som tar i bruk big data, maskinlæring og kunstig intelligens. I kraftbransjen ser vi dette for eksempel i det som kalles smart grid, der strømnettet på forskjellige måter fusjoneres med internett. Smarte

byer og hjem stiller økende krav til digital kunnskap i bransjen, sier Ryen.

Mye praksis Masterprogrammet vil være praktisk rettet med emner som informatikk, statistikk, maskinlæring og data mining.

– Studentene starter med et kræsjkurs i programmering, og vil utover studiet få mulighet til å velge ulike prosjekter med utgangspunkt i eget fagfelt, sier Ryen.

Det siste halvåret er satt av til masteroppgave.

– Vi har god kontakt med bedrifter som Lyse og Equinor, og det vil være mulig å skrive masteroppgave rettet mot problemstillinger disse bedriftene ønsker å få belyst.

Klare jobbplaner Nwemambu er glad for at masteroppgaven kan bidra i kampen mot klimaendringene.

– Jeg tror at klimaforandringene er reelle og at vi trenger ren energi. Derfor er det veldig viktig å finne måter å redusere klimaavtrykket til oss mennesker på.

– Hva ønsker du å jobbe som etter du er ferdig?

– Jeg ønsker definitivt å jobbe som Big Data-analytiker.

Datamengden som er tilgjengelig i dag er ekstremt stort, så betydningen av dataanalyse kan ikke overdrives. n

JOBBPLANER: – Jeg ønsker definitivt å jobbe som Big Dataanalytiker, sier Chibuzor Nwemambu om planene etter at hun er ferdig ved Universitetet i Stavanger. FOTO: STÅLE FREYER/UIS

30

STUDIESTEDER

TRIVES I TRONDHEIM: Lars Falsen Habostad er leder av linjeforeningen for Energi- og miljøstudentene ved NTNU i Trondheim. Det femårige sivilingeniørstudiet har ry som landets mest prestisje­ fulle i sitt fagområde. FOTO: PRIVAT

STUDIESTEDER

31

r e y b e r t i r e i d Har stu Du må ikke nødvendigvis til Trondheim for å studere energi ved NTNU. Også cam­pusene i Ålesund og Gjøvik har egnede studieprogram.

EIRIK.OMVIK@EUROPOWER.COM

–N

TNU er det beste stedet i landet hvis man skal studere til å bli sivilingeniør.

Det er et tradisjonsrikt universitet der mange av professorene er blant de fremste innen sitt fagfelt, sier student Lars Falsen Habostad.

Han går tredje året på det femårige masterprogrammet i Energi og miljø, og er leder av EMIL, linjeforeningen til Energi og miljøstudentene.

De to første årene av studiet består av grunnleggende fag som termodynamikk, kjemi, matte og statistikk, ifølge Habostad.

– Det tredje året velger man hvilke fagretning man ønsker å

fordype seg i, og her er valgfriheten stor. Jeg har valgt det som kalles midtlinja, som handler om energibruk og energiplanlegging. Dette spisser jeg så i retning elkraft, sier han.

Samkjører bachelorgrad Selv om det femårige energi og miljø-programmet er det mest prestisjefylte studiet innen fornybar energi ved NTNU, finnes det gode alternativer. Universitetet har også campus i Ålesund og på Gjøvik, der du blant annet kan ta en bachelor i fornybar energi.

Fra høsten samkjører NTNU bachelorprogrammet i fornybar energi på alle tre campusene, ifølge NTNU-­

Undervisningene i enkelte av emnene vil foregå via multicampus, som vi si at forelesningene streames fra et annet campus enn der studentene går.

Alemayehu Gebremedhin, professor, NTNU.

professor Alemayehu Gebremedhin.

– De tre første semestrene vil være like i alle byene. Undervisningene i enkelte av emnene vil foregå via multicampus, som vi si at forelesningene streames fra et annet campus enn der studentene går, sier han.

De første årene består av grunnleggende matematikk, fysikk og kjemi samt elektrisitetslære, fluidmekanikk og hydrodynamikk.

Bio- og solenergi på Gjøvik – I det fjerde semesteret velger studentene hvilken av de fem studieretningene våre de ønsker å fordype seg i, sier han.

De kan velge mellom vann og vind, energilagring, effektiv energibruk, bio- og solenergi og maritim energi. Enkelte av retningene tilbys kun ved én av byene, og forutsetter at studentene flytter dit.

Gebremedhin jobber ved Institutt for vareproduksjon og byggteknikk på campus Gjøvik.

– Her på Gjøvik tilbyr vi ­spesialisering i bio- og solenergi.

Vi skal også undervise i teknisk-økonomisk analyse og livssyklusvurdering av kraft­ systemet, avslutter han. n

32

STUDIESTEDER

16

Fagskoler som tilbyr studier i elkraft

15

15 12

FAGSKOLER

9

Stedbasert eller nettbasert 1 Fagskolen Innlandet 2 Fagskolen i Telemark 3 Fagskolen Tinius Olsen 4 Fagskolen i Hordaland 5 Fagskolen Rogaland

14

11

4 1 3 2

5

10

13

8 7

6

Stedsbasert 6 Fagskolen i Østfold 7 Fagskolen i Vestfold 8 Fagskolen Oslo Akershus 9 Chr. Thams Fagskole 10 Fagskolen i Kristiansand 11 Fagskulen i Sogn og Fjordane 12 Trondheim fagskole 13 Sørlandets fagskole 14 Fagskolen i Ålesund Nettbasert 15 TF-nett (samarbeid mellom Steinkjer fagskole og Hadsel fagskole) 16 Fagskolen i Troms

STUDIESTEDER

En fagskoleutdanning i elkraft kan være et godt alternativ for deg som ønsker å ta en yrkesrettet utdanning.

D

et er mulig å studere elkraft ved flere av landets fagskoler, både via nett og ved fysisk oppmøte. Den stedsbasert varianten går over to eller tre år (deltid), mens de nettbaserte variantene går over tre eller fire år og innebærer noen obliga­toriske samlinger.

I studiene vil du lære å planlegge, vedlikeholde og installere elektriske anlegg.

Du vil også lære om strømleveranser, lysanlegg, varmeanlegg, enøk, linjebygging, dimensjonering av tekniske installasjoner i bygg, elektriske maskiner og mer.

Får tittelen fagskoleingeniør

Opptakskrav

Etter fullførte studier vil du få tittelen fagskole­ingeniør.

Ifølge fagskolene.no vil studiet gi muligheter for jobb som prosjektingeniør, salgsingeniør, arbeidsleder, driftsleder, vedlikeholdsleder eller inspektør i installasjons­ bedrifter og elektrisitets­forsyning.

Studiene vil også gi teorien som kreves for å få autorisasjon som elektroinstallatør og ekominstallatør.

For å kunne søke kreves det at du har fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev, eller at du har minst fem års relevant praksis uten fagbrev, og har realkompetanse i allmenne fag tilsvarende læreplanene i grunnkurs og videregående kurs 1 i yrkesfaglige studieretninger.

Ved enkelte av skolene kan søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, tildeles plass på vilkår om at de består prøven.

ENERGI UTDANNING 2019

BESTILL NÅ!

Kraftbransjen er i stor omstilling. Digitalisering og ny teknologi krever ny kompetanse. Derfor blir bransjens evne og vilje til å rekruttere nye generasjoner av unge teknologi- og samfunnsengasjerte mennesker svært viktig i tiden som kommer.

Energi Utdanning er et viktig redskap i arbeidet for å fange skoleelever og studenters interesse for bransjen. isitet. sfri elektr ar, utslipp t, og vi bruker sen på fornyb rge går vannkraftprodu ve alle tog i tog i No dri rgi til å som alle dets nest største ren ene Så godt k lan no er e rgi ser E-CO Ene er på å produ r på e-co.no me dag bare 18 et helt år. Les i Norge –

Bladet utarbeides i tett samarbeid med selskapene og bransjen med aktuelt stoff rettet spesielt mot unge lesere.

100 % REN

ENERGI

Energi Utdanning 2019 legges ved Energis februar-utgave. I tillegg trykkes i et ekstra opplag på 20 000 eksemplarer, som distribueres til relevante skoler og utdanningsinstitusjoner over hele landet.

Din bedrift kan bestille eget opplag av Energi Utdanning 2019 for utdeling i forbindelse med rekrutteringsaktiviteter og møte med ungdom som ditt selskap måtte ha. Og hva med å gi et eksemplar til ansatte med barn som står ovenfor valg av studieretning?

Ønsker du mer informasjon: Send en e-post til: fredrik.kveen@europower.com

ENERGI NING 2018 UTDAN ANG 11. ÅRG

ASIN FRA ET MAG

WER EUROPO

33

34

STUDIESTEDER

– Fagskole gir bedre jobbmuligheter Svein Stallemo valgte fagskole for å få mer ­kompetanse og stille sterkere når han skal søke på jobber.

AV EIRIK OMVIK EIRIK.OMVIK@EUROPOWER.COM

Fagskolen i Kristiansand tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning i elkraft, enten som et toårig fulltidsstudium eller fireårig deltidsstudium.

Student Svein Stallemo begynte på Fagskolen etter å ha jobbet syv år som elektriker.

– Jeg trives godt og lærer noe nytt hver dag. Vi har vanlige elektrofag som kretsteknikk, driftsanalyser, måleteknikk, men har også ledelse, markedsføring og økonomi.

Det gir bedre jobbmuligheter senere, ifølge Stallemo.

– Man vil stille sterkere i konkurranse om jobber og kunne søke på flere stillinger. Jeg vil anbefale fagskole til alle som har lyst til å lære mer om elkraftfaget, og som ønsker å jobbe mer med kontorarbeid som for eksempel som leder eller med prosjektansvar.

Oppdaterer fagene Reidar Borgersen er lektor ved Fagskolen i Kristiansand og underviser i elektrofag og automatiseringsteknikk. Han mener Fagskolen tilbyr studentene en

– Jeg trives godt og lærer noe nytt hver dag.

Svein Stallemo

god plattform å bygge karrieren videre på.

– Vi lærer dem teorien de trenger for å kunne ta installatørprøven, og oppdaterer jevnlig fagene slik at studentene lærer det de trenger for å jobbe som for eksempel saksbehandler.

Den første delen av studiet består av grunnleggende fag innen redskaper og elektro­ teknikk.

– Deretter lærer de mer om hvordan man prosjekterer, beregner og dimensjonerer for eksempel kabler, varme og lys, sier han.

Avslutter med ­prosjektoppgave Studentene får også jevnlige innleveringsoppgaver, både i grupper og hver for seg.

– I det siste semesteret jobber studentene blant annet med en prosjektoppgave de vanligvis kan velge selv, og ofte henter de tema fra bedriften de jobber i, sier han.

I siste halvdel av siste semester får studentene testet teorien ut i praksis. Student Stallemo gleder seg.

– Vi skal prøvekjøre PLS-programmer (Programbar logisk styring, journ. anm.). Det blir også tatt med utstyr som måleapparater og trafoer til timen, slik at vi kan se, føle og teste, sier han.

Stallemo har jobbet deltid på en elektrobutikk ved siden

FLERE JOBBMULIGHETER: – Jeg vil anbefale fagskole til alle som har lyst til å lære mer om elkraft-faget, og som ønsker å jobbe mer med kontorarbeid som for eksempel som leder eller med prosjektansvar, sier Svein Stallemo.

FOTO: FAGSKOLEN I KRISTIANSAND

av studiene, og har nå begynt å søke på jobber, foreløpig uten napp.

– Jeg har lyst til å jobbe i oljeindustrien eller som saks­ behandler, sier han. n

STUDIESTEDER

35

VIDEREUTDANNING: Jørgen Ask Bakke har fått permisjon fra jobben i Sandøy Energi for å videreutdanne seg ved Fagskolen i Ålesund. FOTO: ASBJØRN NESSE/FAGSKOLEN I ÅLESUND

– Flinke lærere g a f e d n e n n e p s og Elkraft-studiet ved Fagskolen i Ålesund gir ­studentene kompetanse på en rekke fagområder.

AV EIRIK OMVIK EIRIK.OMVIK@EUROPOWER.COM

J

ørgen Ask Bakke går det andre på elkraft ved Fagskolen i Ålesund.

– Jeg valgte fagskole fordi jeg var nysgjerrig og ville lære mer.

Utdannelsen åpner også flere veier etterpå, slik at jeg for eksempel kan få meg en kontor­ jobb hvis jeg ønsker det.

Bakke har fagbrev både som elektriker og energimontør, og har jobbet i Sandøy Energi siden 2008. Han har fått to års

permisjon fra jobben for å kunne videreutdanne seg.

– Her på fagskolen får jeg mer kompetanse på flere områder.

Sandøy Energi driver med en rekke forskjellige virksomheter, blant annet installasjon, nettdrift og kraftproduksjon med vind­ møller. Derfor vil spesielt kunnskap om vindkraft vil kunne komme godt med senere, sier han.

– Følger utviklingen Bakke sier lærerne er flinke og at det er gode faglige diskusjoner i

– Her på fagskolen får jeg mer ­ ompetanse på flere områder. k Jørgen Ask Bakke

timene. Han synes alle fagene er like interessante.

– Men solceller, vindkraft og batterier er spesielt spennende.

Avdelingsleder og lærer Asbjørn Nesse, sier de ønsker å ligge i front på utviklingen.

– Det foregår en stor tekno­ logisk utvikling når det gjelder vindmøller, solceller, batterier og smarthus. Vi ønsker å ligge et lite hestehodet foran, og opp­ daterer oss slik at studentene får god kjennskap om hva som skjer på disse områdene, sier han.

– Får lederstillinger Nesse har bakgrunn som skips­ elektriker, og har i tillegg ingeni­ ørutdanning.

– Det mest spennende med jobben er undervisningsdelen.

Jeg lærer mye av å diskutere

faglige problemstillinger med ivrige studenter som kommer rett fra arbeidslivet og er oppdatert på hva som foregår der, sier han.

Det første året har auto­ masjon- og elkraftstudentene det samme undervisningsopplegget, sier Nesse.

– Vi har en øvre grense på 28 studenter, og om lag halvparten av disse tar elkraft. Det siste året får studentene testet teorien ut i labøvelser, både i grupper og alene.

Som fagskoleingeniør stiller man sterkt til mange ulike posi­ sjoner når de er ferdige, ifølge læreren.

– Det er mange som får leder­ stillinger når de vender tilbake til arbeidslivet, sier han. n

36

STUDIESTEDER

HELT TIL TOPPS: Thomas Øyvang, både håndverker og forsker.

FOTO: FOTO/MONTASJE: MORTEN BORG/USN

Tok Y-veien og endte med doktorgrad Thomas Øyvang gikk på USNs første kull med Y-veistudenter. Nå har han nettopp tatt doktorgraden på smarte generatorer i vannkraftanlegg.

AV JAN-HENRIK KULBERG/USN

–D

oktorgrad var ikke i horisonten min engang, da jeg gikk på ungdomsskolen i Sannidal. Jeg ville ta fagbrev og jobbe som elektriker.

På grunnkurs elektro ved Kragerø videregående skole hadde vi besøk fra det som den gang var Høgskolen i Telemark. Da ble nok det første frøet sådd i meg, og jeg begynte å tenke på muligheten for videreutdanning etter læretiden.

Først i Norge med Y-veien Etter tiden på Kragerø videregående gikk Thomas i lære ved Hydro Rafnes i Bamble, og da kom det en invitasjon til å besøke høyskolen. Den ble sendt til alle elektrikerlærlinger i nærheten av Porsgrunn. Enda et frø ble sådd i Thomas, men samtidig så han ikke helt seg selv som student.

– På ungdomsskolen får du lett en identitet ut fra evnene dine.

For meg var det lettest å tenke på yrkesfag. Jeg gjorde ferdig fagbrevet og tok et år på folkehøyskole. Så en dag leste jeg om

Y-veien i avisen. Det var en ny studiemodell for oss med yrkesfaglig utdanning, og Høgskolen i Telemark (nå USN) var først i Norge. Jeg var ikke så fristet til å gå tilbake i jobb, og ser nå at de møtene jeg allerede hadde hatt med høyskolen hadde gjort inntrykk, så jeg bestemte meg for å søke.

En lang modningsprosess I 2002 startet Thomas på ingeniørutdanning gjennom Y-veien i Porsgrunn, på det aller første

kullet i Norge. Ingeniørene som var klare for arbeidslivet i 2005 var ettertraktet blant arbeids­ giverne. Thomas hadde imidlertid fått høre om muligheten for å gå videre med master, men selv nå tenkte han ikke på doktorgrad.

– Det har vært en lang modnings­prosess for meg.

– Du driver avansert forskning på en ny generasjon generatorer som kan brukes i vannkraft-­ anlegg. Samtidig kan du enkelt jobbe i sikringsskapet hjemme, skifte stikkontakter og gjøre elek-

– Y-veien gav meg en mye bredere, dypere forståelse av det jeg hadde lært som elektriker.

Thomas Øyvang

STUDIESTEDER trikerarbeid. Hva tenker du om veien du har gått?

– Jeg har jo med meg alle delene av elkraftteknikk, og har en oversikt over hele spekteret.

Det kan være utfordrende også, at du hele tiden gjør nye ting.

For meg handler det om å tilegne meg skills og ferdigheter, men jeg har jo tenkt underveis at nå er det nok, nå holder det. Samtidig driver nysgjerrigheten meg videre.

– Hva synes du Y-veien ga deg?

– Y-veien ga meg en mye bredere, dypere forståelse av det jeg hadde lært som elektriker.

Der jeg før bare hadde akseptert en del faglige ting, hadde jeg nå mulighet til å forstå hvorfor det var sånn. Matematikk blir mye mer interessant når du ser ulike sammenhenger og hvordan matematikken kan brukes praktisk. Å ta et fagbrev er noe av det jeg er virkelig stolt av. Det å kunne et håndverk, bruke hendene sine

til å utføre et bra arbeid, og se at jeg faktisk bygger noe, er noe som har meget stor verdi for meg.

Ved å ta Y-veien åpnet det seg opp en helt ny verden for meg som elektriker. Nye jobbmuligheter, større kunnskap, opplevelsen av å mestre nye ting, mulighet for enda høyere utdanning, og ikke minst det å bli kjent med med­ studenter gjennom utdanningen.

– Hva motiverte deg til å ta en doktorgrad?

– Det var nysgjerrighet, og det at en doktorgrad gav meg muligheten til å være kreativ og nyskapende. Det å være med å kunne skape noe nytt har alltid vært en stor motivasjon for meg. Det var samtidig viktig for meg at det var en doktorgrads-oppgave som var relevant for kraftbransjen. Så når muligheten fra Statkraft kom, grep jeg den. Det å kunne være med på å bringe den teknologiske utviklingen i kraftbransjen litt fremover var inspirerende. n

37

Her kan du gå y-veien Du kan ta høyere utdanning via det som kalles Y-veien dersom du har yrkesfaglig bakgrunn med fagbrev.

Hvis du går Y-veien, vil du det første året ha mer matte og fysikk enn de andre ingeniørstudentene. Du vil sannsynligvis også ha mindre praksis.

Hvis du tror at et treårig løp blir for intensivt, kan du ta ett år med forkurs, før du deretter tar vanlig bachelorgrad.

Enkelte studiesteder anbefaler søkere med lavere karaktersnitt enn fire fra videregående å velge ett år med forkurs. Ved mange av studiestedene tilbys det også sommerkurs med introduksjonsprogrammer for studenter som velger Y-veien.

Studiesteder som tilbyr Y-veien: Universitetet i Sørøst-Norge: Elkraftteknikk NTNU: Fornybar energi, ved campus i Gjøvik og Ålesund Høgskolen på Vestlandet: Elkraftteknikk, campus Førde Høgskolen i Østfold: Elektro (spesialisering elkraftteknikk) Universitetet i Tromsø: Elkraftteknikk Universitetet i Agder: Fornybar Energi

Master in Green Energy Technology Ønsker du å opparbeide deg kompetanse innen bærekraftige og miljøvennlige energiteknologier? Da er dette masterstudiet noe for deg!

Studiet gir deg: � Bred innføring i energiteknologiske temaer

eller materialer for energiteknologi

For mer informasjon: mail studier-fred@hiof.no | � 69 60 80 00 | LINK www.hiof.no/studier

Søknadsfrist

1. mars

THEPITCH

� Solid faglig kunnskap om smart energiteknologi

38

STUDIESTEDER

a g g n i l s k e v t U r e v i t k e p s r e p e ny Et semester på utveksling kan gi deg minner for livet og verdifull erfaring som er etterspurt i arbeidslivet.

AV EIRIK OMVIK EIRIK.OMVIK@EUROPOWER.COM

A

nna Emelie Fagerheim studerer fornybar energi ved NMBU. Våren 2018 dro hun på utveksling til Freiburg i Tyskland.

– Jeg ønsket jeg å forbedre engelskkunnskapene mine, og i tillegg ser det bra ut på CV-en, sier hun.

Fagerheim sier semesteret ga henne et nytt perspektiv, både faglig og sosialt.

– Klassen bestod av folk fra hele verden, blant annet Pakistan, Vietnam, USA, Japan og flere europeiske land. Vi hadde mange diskusjoner hvor vi ble kjent med forholdene i de forskjellige landene, sier hun.

Også tid til å reise Freiburg er en tysk studentby på størrelse med Trondheim

Klassen bestod av folk fra hele verden, blant annet Pakistan, Vietnam, USA, Japan og flere europeiske land.

Anna Emelie Fagerheim

og kjent for sin grønne profil. Fagerheim sier hun valgte Tyskland fordi landet er ledende innen fornybar energi.

– I arbeidslivet inngås det mange avtaler med tyske selskaper, og da vil kjennskap til den tyske kulturen komme godt med, sier hun.

Semesteret bestod av mye skolearbeid, men Fagerheim fikk også tid til å reise i helgene og i påskeferien.

– Freiburg ligger midt i Vest-Europa, og det er kort avstand til både Sveits og Frankrike, som jeg blant annet syklet til på én dag. Det går også hurtigtog i alle retninger.

Fagerheim anbefaler studenter om å ta initiativ og gå inn for å bli kjent med nye folk.

– Man bør møte opp på det som skjer og bli med på kollokviegrupper. Da får man mer igjen for å dra på utveksling enn hvis man bare sitter helt alene og leser, sier hun.

– Unik erfaring Studentorganisasjonen ANSA veileder alle landets studenter om studier i utlandet. Leder Hanna Flood mener utveksling gir unik erfaring. Hun anbefaler

studenter om å gå grundig til verks når de skal velge studiested.

– Da er sjansen større for at du finner et program eller et lærested som passer akkurat

deg, og som spesialiserer seg på ditt interesseområde. Snakk med internasjonal seksjon på din institusjon og kartlegg hva slags avtaler som er tilgjengelig for deg.

STUDIESTEDER

39

PARIS-TUR: NMBU-student Anna Emelie Fagerheim fikk reist mye da hun var utvekslingsstudent.

Her foran Notre-Dame i Paris. FOTO: PRIVAT

Elkraftingeniørstudium ved HVL Ein kvardag utan elektrisitet kan vi knapt sjå for oss. Elektrisk straum er ein av berebjelkane for det moderne samfunnet.

På HVL blir du ein del av eit aktivt fagmiljø og får lære av dyktige og engasjerte lærarar og forskarar!

Bachelor - energi-, elkraft- og miljøingeniør Studiet har fokus på miljøvenleg energiproduksjon og gir ei brei oversikt over utviklinga på energiområdet.

Studiestadar: Førde og Bergen

Bachelor – elkraftingeniør Med ei utdanning i elkraftteknikk kan du jobbe med energiforsyning, industri (onshore - offshore) og rådgiving innan høg- og lågspenningsanlegg.

Studiestadar: Førde og Bergen

Master – energi – elkraftteknikk For deg som er utdanna elkraftingeniør med bachelorgrad, vil studiet gi ei fordjuping i generelle energisystem, høgspenningsteknikk, vasskraftsystem samt drift og stabilitet av elkrafttekniske system. Utdanninga er eit samarbeid mellom HVL og UiB. Fullført master gir rett til å bruke tittelen sivilingeniør.

Studiestad: Bergen

www.hvl.no – Bør man først og fremst velge land og studiested etter faglige kriterier, eller bør man også følge turistinteresse?

– Du trenger ikke velge bort noen av delene, for sjansen er

stor for at du finner en by og et lærested som oppfyller begge krav. Det finnes svært gode institusjoner på alle kontinenter, så det er absolutt mulig å finne noe for enhver smak, sier hun. n

Opptakskontoret Tel. + 47 55 58 58 50 opptak@hvl.no

Karrieremuligheter

Ivaretar kompetanse på damplastring Songadammen rustes opp og skal plastres med 160.000 steinblokker som er nøye kontrollert.

Samtidig sikres bevaring av kompetanse på feltet.

AV MONA ADOLFSEN MONA.ADOLFSEN@EUROPOWER.COM

N

ye damforskrifter gjør at Statkraft har satt i gang rehabiliteringen av steinfyllingsdammen Songa i Telemark, som ble bygget fra 1958 til 1962.

Dammens høyde er 42 meter og lengde på damkrona er 1030 meter.

I tillegg til nye forskrifter er det også kommet krav som dreier seg om beredskap og sikring mot terror. Blant annet har Forsvaret satt krav til utforming og sikring av dammene i Norge.

Må ivareta kompetanse Stein til plastringen hentes fra et steinbrudd like i nærheten. Når steinlaget er på plass vil risikoen

FØLGER ARBEIDET TETT: Ellen Jordfald fra Norconsult (th) følger prosessen tett og kontrollerer hver eneste av de rundt 160 000 steinblokkene. Her sammen med (fv) Statkrafts pressetalsmann Knut Fjerdingstad, kommunikasjonsrådgiver Christine Sørvåg Sperre og prosjektleder Jon Aarbakk.

FOTO: STATKRAFT

for dambrudd og lekkasje være redusert til det minimale.

De store steinblokkene vil ­stabilisere dammen ytterligere på grunn av vekt og samtidig filtrere eventuelle lekkasjer.

Det er entreprenøren Skanska og TT Anlegg som står for arbeidet med plastringen, et fagområde der kompetansen var i ferd med å forsvinne.

– Det er et fag som er tatt opp igjen de siste 10 år. Det blir flere prosjekter som krever denne kompetansen etter de store utbyggingene på 60-70 tallet. Plastring og dermed kompetanse på området ble etter hvert borte. Nå er det flere som har kompetansen og det er det behov for med det rehabiliterings­ behovet som vi nå ser for oss, sier ­prosjektleder Jon Aarbakk.

Han forklarer videre at man nå har lært av historien og jobber for å ivareta og utvikle kompetansen på plastring. Det er derfor satt av egne områder på damsiden der man også kan drive opplæring.

Betydelig risiko Ettersom det er behov for rundt 160 000 blokksteiner til

plastring av begge dammene i tillegg til 270 000 kubikk av andre steinmasse måtte det etableres et steinuttak som gir god plastringsstein i tilstrekkelig mengde, med riktig stein­størrelse og -kvalitet og i fornuftig avstand til dammen.

Dette er et arbeid som er både risikofylt og tidkrevende.

Ifølge prosjektlederen er derfor sikkerhet den største utfordringen ved dette prosjektet.

I tillegg skal man i etterkant rydde opp slik at det ikke er synlige spor i naturen etter steinbrudd og maskinelt arbeide.

Ren vannkraft er dominerende kraftform i Norge. En rekke steder pågår det ­opprusting og vedlikehold av ­vannkraftverkene. I fremtiden vil vi også få mer vindkraft og andre kraft- og energi­former som fjernvarme.

Mer om produksjon, transport og salg av kraft på de neste sidene.

STEIN PÅ STEIN: I arbeidet med Songadammen er det også satt av et eget område der man driver opplæring i plastring. FOTO: STATKRAFT

– Jeg vil si at det mest krevende er å gjennomføre arbeidet uten personskader eller uhell av noe slag. Vi jobber med nær sagt alle kjente og ukjente risikoaktiviteter innen bygg- og anleggsbransjen med mye tungt kjøretøy, arbeid fra høyde, sprengningsarbeid og mye annet risikofylt arbeid som gjør at det krever et sterkt fokus på HMS. Samtidig er det viktig at den tekniske kvaliteten gjennomføres, påpeker Aarbakk, som er svært fornøyd med at de etter rundt 100 000 timeverk ikke har hatt noen personskader.

Kontrollerer hver stein For selve fasaden er det spesifisert hvor store steinene skal være, hvordan de skal plasseres og hvordan de skal ligge i forhold til dammen, lengderetning og så videre. I tillegg skal hver enkelt stein kontrolleres etter at den er plassert.

Den oppgaven utføres av Ellen Jordfald fra Norconsult. I denne dammen er det snakk om rundt 100 000 steiner og hver enkelt av disse skal kontrolleres når de er lagt. De legges i striper/floer, hver med en høyde på 1,5 meter.

Det er ikke tilfeldig hvordan dammen ser ut og det er heller

ikke tilfeldig hvordan det ryddes opp etterpå for å skjule spor som er laget i landskapet. Til planlegging og oppfølging av dette arbeidet har Statkraft også samarbeid med Landskaps­ arkitekt Feste Grenland.

Miljøprogram I tillegg har Statkraft i for­ bindelse med dette prosjektet hatt et miljøprogram for landskap sammen med NMBU (Universitetet for Miljø og Bio­ vitenskap) i Ås.

– Steinbruddet er etablert i urørt område. Her har vi hatt et samarbeid med universi-

tetet i Ås (NMBU) i forhold til revege­teringsprosessen. Det er et samarbeid om landskapsplanen som skal til NVE for godkjenning, forteller Aarbakk.

Programmet går ut på at man skal ta vare på de vekstene som er der og plante det tilbake for at det skal bli en naturlig gjengroing.

– Dette er en stor jobb etter at selve dammen er bygget opp igjen. Vi har tross alt et steinbrudd på nesten 40 dekar som skal dekkes til og der det ikke skal etterlates spor, forklarer prosjektlederen. n

HAR LAGT 4300 KVADRATMETER MED SOLCELLER Informasjon fra Skagerak Energi

På fotballklubben Odds hjemmearena i Skien er det lagt 4300 kvadratmeter med solceller.

Pilotprosjektet Skagerak Energilab kombinerer solceller og energilagring.

D

et Enova-støttede pilotprosjektet til Skagerak Energi, Kontorbygg og fotballklubben Odd skal kombinere solcelletaket med et batteri med en lagringskapasitet på 1 MWh. Norges største landbaserte batteri skal kobles til solcelleanlegget og dette gjør det mulig å utnytte overskuddsenergi fra idrettsarenaen. Anlegget skal stå klart når sesongen sparkes i gang i mars.

FoU-satsing

Batteriet på Skagerak Arena skal kunne levere rundt to til tre timer med opptil 800 kW under kamp som skal ta av effekttoppene når flomlysene og aktiviteten går for fullt.

– Når flomlysene skrus på en kampdag, tidobles strømforbruket sammenlignet med

hva som er normalt. Gjennom dette prosjektet skal vi se på hvordan det er mulig å utnytte den ekstra energien vi får gjennom solcelleanlegget.

Ved å lagre energien i batteriet lagrer vi også effekt som vi kan bruke til å utjevne slike effekttopper, sier konserndirektør for kommunikasjon og myndighetskontakt i Skagerak Energi, Kristian Norheim.

Skagerak Energilab skal kunne produsere 660 000 kWh årlig og har en peak på 800 kW. Både tekniske løsninger, driftsaspekter og regulatoriske forhold skal testes og vurderes.

Prosjektet skal inngå i Skagerak Energis satsing på ny nettteknologi og smartnett .

En vill idé

Strømnettet dimensjoneres normalt for de tidspunktene

SOL OG BATTERI: Sammen med solceller skal et batteri med en lagringskapasitet på 1 MWh ta av effekttoppene under Odds kamper.

hvor belastningen er størst, men med smarte løsninger som bidrar til å ta ned disse effekttoppene, kan nettinvesteringene bli rimeligere.

– Norge skal omstilles til et lavutslippssamfunn. Det betyr en storstilt elektrifisering av samfunnet. Der ligger det store muligheter for oss som leverer grønn og fornybar energi, men også noen utfordringer. Mer bruk av strøm vil også kreve oppgraderinger av strømnettet. Da er det veldig interessant for oss å se hva vi kan oppnå gjennom alternative løsninger som dette, sier Norheim Ideen til solcelleanlegget var det Odds daglige leder Einar Håndlykken som fikk. Han koblet på Odds mangeårige samarbeidspartner Skagerak Energi og Kontorbygg AS, som eier deler av bygningsmassen.

– Det startet med en vill idé.

Taket lå jo der. Det må kunne brukes til noe, tenkte jeg. Jeg håper dette kan inspirere andre fotballklubber, men lærdommene vil være nyttige for alle med store tak, og de som skal utvikle energisystemet vårt, sier Håndlykken.

Håndlykken har lang fartstid fra miljøbevegelsen og har blant annet vært leder i Miljøstiftelsen Zero.

Miljøengasjementet har han tatt med seg inn i sin nye jobb. Siden 2013 har Odd hatt som ambisjon å være Norges mest miljøvennlige klubb og har også gjennomført en rekke andre energi- og klimatiltak.

SKAGERAK ARENA: Solcellene som er blitt

KLART TIL START: Solcellene ble ferdiglagt i slutten av mars.

Informasjon fra Skagerak Energi

ne som er blitt lagt på Skagerak Arena skal kunne produsere 660 000 kWh i året. ALLE FOTO: SKAGERAK ENERGI

ble ferdiglagt i desember og selve anlegget skal være i drift før seriestart

4300 KVADRATMETER: Av det 5000 kvadratmeter store taket til Skagerak Arena er 4300 kvadratmeter solceller.

44

KARRIEREMULIGHETER

DRONER: Ved hjelp av droner samles data inn for å raskere kunne kjenne igjen komponenter og feil i strømnettet. FOTO: ESMART

Kunstig intelligens inn i kraftbransjen Kunstig intelligens bidrar til mer effektivt vedlikehold og feilretting i strømnettet. eSmart Systems jakter flere hoder til å jobbe med dette fremover.

AV MONA ADOLFSEN MONA.ADOLFSEN@EUROPOWER.COM

I

eSmart Systems jobber 75 ansatte med avansert teknologi og kunstig intelligens for å innovere nettbransjen.

Selskapet er stadig på jakt etter de gode hodene og har behov for kompetanse på flere fagfelt.

I det treårige forsknings- og utviklingsprosjektet Connected Drone bruker eSmart Systems digitale assistenter og kunstig intelligens for å kjenne igjen komponenter og finne feil i strømnettet. Programvaren administrerer en rekke relevante

sensordata som samles inn fra helikopter og droner – for eksempel høyoppløselige bilder, lidar data og data fra termo/ IR kamera. I tillegg til eSmart Systems, består prosjektet av 17 norske nettselskaper og flere teknologipartnere, blant andre Microsoft.

– Må tenke nytt Repvåg Kraftlag er en av partnerne i prosjektet, og Elverksjef Oddbjørn Samuelsen har store forventninger til hva de kan få ut av å delta.

– Vi holder til i Nord-Norge på 71 grader nord med mørketid,

mye vær, vind og stengte veier.

Når vi får strømutfall må vi ha alternativer. Vi er rett og slett nødt til å tenke nytt, sier Samuelsen.

– Drivkraften vår for å bli med på dette er kostnadene som løper når vi får feil i nettet.

I tillegg vil vi kunne effektivisere linjebefaringer, spesielt i områder der fremkommeligheten er vanskelig. Repvåg Kraftlag ønsker også å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver med hensyn på rekruttering, fortsetter han.

Det å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver for studenter er viktig, også for eSmart Systems.

– Vi trenger flere ansatte og er på jakt etter de som er veldig gode innenfor sitt fagområde, og samtidig har et verdi­

grunnlag som passer med det vi har i eSmart Systems. Kompetanse innenfor maskinlæring og analytics er sentralt for oss.

Men også kunnskap om energibransjen og utviklere som vil jobbe med et av de fremste miljøene i Norge på Microsofts Azure-plattform, sier gründer og administrerende direktør, Knut H. Johansen.

Programvarehus eSmart Systems er et programvarehus som holder til i Halden og som utvikler software drevet av kunstig intelligens for energibransjen. Plattformen er designet for å håndtere og utnytte Internet of Things, Big Data, og Analytics i sanntid. n

Solkraft

Vannkraft

Grønn infrastruktur Fornybar energi

Fjernvarme

Vi skaper en g ! d i t m a r f rønnere

www.akershusenergi.no

NORDKRAFT GIR STUDENTER N Nordkraft har ansatt tre studenter i 20 prosent stillinger som er relevante for studiene. Selskapet vil fortsette med å kombinere fersk kompetanse og erfaring.

Informasjon fra Nordkraft

F

or Nordkraft er det viktig å få impulser fra unge mennesker som ser ting på en litt annen måte enn hva de tradisjonelt gjør.

Studenter fra relevante studier er en perfekt match.

– Fersk kompetanse og friskt blod er positivt for miljøet, samtidig som vi får en jobb gjort.

Vi har satt dem til å gjøre jobber vi enten måtte ha gjort selv eller leid inn andre for å gjøre, forklarer Jon Ingebrigtsen i Nordkraft.

Det hele startet med et initiativ fra Kupa, Kunnskapsparken Nord, der de tilbyr et opplegg der studenter ansettes i 20 prosent stilling i ni måneder, gjerne i løpet av det siste året der de ofte tar en bachelor eller en master.

– I tillegg har Kupa et opplegg med blant annet samlinger for disse studentene. Kupa står for utlysning, mens vi står for arbeidsavtaler og tilbyr dem meningsfulle arbeidsoppgaver, sier prosjektdirektøren.

Det er Nordkraft som lønner studentene, men Kupa er med å avtale nivå på avlønning.

– Vi mener dette er et veldig bra tiltak der vi får mulighet til å knytte kontakt med studenter som er helt på tampen av utdannelsen sin. Vi gir dem oppgaver som vi tror de kan løse og gjør dem kjent med bedriften vår, sier Ingebrigtsen.

Nye impulser

Han er også glad for at universitetet er positiv til opplegget. De mener mange av studentene uansett ville skaffet seg jobb ved siden av, og at det derfor er bedre å jobbe med noe som er relevant.

De tre studentene de nå har knyttet til seg, startet i oktober

INSPIRASJON: Prosjektdirektør Jon Ingebrigtsen i Nordkraft, mener det er nyttig for selskapet å trekke til seg studenter med fersk kompetanse og et nytt syn på ting. FOTO: NORDKRAFT 2018 og vil være i Nordkraft frem til mai. På denne måten blir de godt kjent og det skaper også relasjoner for fremtiden.

– Vi så for oss at vi skulle ansette en eller to, og satte noen kriterier for hva slags type jobber som kunne være aktuelle. Vi fikk inn rundt 15 søknader og så tok vi inn tre på intervju. Alle gjorde et veldig bra inntrykk, så det endte med at vi tok inn alle tre, sier Ingebrigtsen.

Relevant erfaring

Eirik Robertsen (26) jobber for Produksjon. Han er i gang med andre året på master i Industrial Engineering, og har en bachelor i maskin med fordypning i konstruksjonsteknikk.

– Jeg søkte på dette både for å få erfaring, men også for å tjene penger ved siden av studiene. Det

HØSTER ERFARING: De tre studentene (fra venstre) Eirik Robertsen, Raymond K. Wang og Vidar J. Kvamme, høster nyttig og relevant erfaring fra Nordkraft i perioden på ni måneders ansettelse. FOTO: NORDKRAFT

er bra med en deltidsjobb som er relatert til studiene, forteller Eirik.

Han mener det går bra å kombinere jobb og studier, spesielt i forhold til at han nå skriver masteroppgave nettopp for Nordkraft. Den dreier seg om tilstandsbasert vedlikehold på kraftstasjoner.

Lønnen er heller ikke så verst ifølge Eirik, som forteller at han

tjener mer nå enn hva han gjorde da han kjørte taxi ved siden av studiene.

Aller viktigst er det likevel at dette i tillegg gir relevant erfaring.

De to andre er Raymond K. Wang (25) som jobber for Prosjekt og Vidar J. Kvamme (28) som jobber for Nett. Begge er i gang med andre året på master i elek-

Informasjon fra Nordkraft

R NYTTIG JOBBERFARING

troteknikk, og har en bachelor i elkraftteknikk.

De tre jobber på ulike områder i Nordkraft-konsernet og har ulike oppgaver de dekker.

– En har sett på vedlikeholdssystemer for de kraftverkene vi har, en jobber med nettanalyse og den tredje jobber med å se på muligheter for å etablere datasenter i regionen. Han jobber

med teknisk infrastruktur inn mot datasentre og vurderer hvor mye kraft man kan hente ut, hvordan den skal distribueres og så videre, forklarer Ingebrigtsen.

Vil gjenta suksessen

Dette er første året Nordkraft prøver denne løsningen med studenter, men de ser for seg å gjenta dette neste år.

– Vi forsøker dessuten å være behjelpelige overfor dem som både tar bachelor og master ved Universitetet i Narvik. Vi har også dialog med universitetet, sier Ingebrigtsen, som også ser muligheter for at det kan bli fast ansettelse for noen av studentene.

– Jeg kan ikke love noe, men det kan absolutt være aktuelt om

vi ser at det er et behov. Etter en såpass lang periode har vi også et godt grunnlag for å kunne foreta en ansettelse, avslutter han.

Eirik Robertsen kunne godt tenke seg å jobbe i Nordkraft om han får muligheten.

Uansett oppfordrer han andre studenter til å søke på tilsvarende jobbmuligheter ved siden av studiene.

48

KARRIEREMULIGHETER

Anbefaler å bli r ø t n o m i g r e en VARIASJON: Energimontørene Elias Smith og Malin Haukedalen trives godt med innholdsrike og varierte arbeidsdager.

Smith har akkurat fått fagbrev og fast jobb, mens Haukedalen har om lag to år igjen som lærling.

FOTO: RINGERIKSKRAFT

Ønsker du å jobbe utendørs med innholdsrike og varierte dager, kan energimontøryrket være noe for deg.

AV EIRIK OMVIK EIRIK.OMVIK@EUROPOWER.COM

E

n energimontør jobber med elektrisk energi fra den blir produsert på en kraftstasjon til den når fram til forbrukerne.

Arbeidsoppgavene spenner fra reparasjon, vedlikehold og feilsøking til å reise stolper og legge kabler.

Malin Haukedalen og Elias Smith jobber som energimontører i Nettservice. Begge liker den store variasjonen i arbeidsoppgaver som yrket byr på.

– Det er et stort omfang av oppgaver, ikke bare knyttet til strøm og koblinger, men også rent praktiske oppgaver som å rydde bort trær som har blåst over ende, sier Haukedalen.

Hun trekker fram den aktive siden av jobben som en stor fordel.

– Jeg er ikke en veldig stillesittende person, og liker å være i aktivitet og ha en jobb som er helsebringende. Som energimontør får man på en måte litt mosjon gjennom arbeidet, og

Som energimontør får man på en måte litt mosjon gjennom arbeidet, og man jobber ute i frisk luft hele dagen Malin Haukedalen

man jobber ute i frisk luft hele dagen, sier hun.

Lærer alltid noe nytt Smith anbefaler energimontøryrket til alle som liker seg ute uansett vær.

– I tillegg er de mange forskjellige arbeidsstillingene bedre for kroppen enn vanlige elektrikere ofte jobber i.

Selv om han har fagbrev og er ferdigutdannet som energimontør, bedyrer Smith at han ikke er ferdig utlært.

– Man lærer alltid noe nytt.

Det fortsatt masse å sette seg inn i, sier han.

– Jenter bør søke Haukedalen mener kvinner kan bidra med nyttige egenskaper i det som er et mannsdominert yrke.

– Jeg opplever at vi jenter ofte er nøyere enn gutta. Det er viktig at ting er funksjonelt, men det

bør også være fint å se på. Her tror jeg jenter ofte er mer bevisst og kan bidra på en annen måte, sier hun.

Haukedalen anbefaler flere jenter å bli energimontør eller elektriker.

– Jeg vil absolutt anbefale jenter å gå denne veien, om ikke for å bli energimontør, så elektriker. Det er mer interessant enn man kan få inntrykk av, sier hun.

Lønnen øker etter hvert Lønnen til en lærling øker trinnvis. Ifølge fagforbundet Delta er minstelønn for en energimontør med fagbrev 416.626 kroner.

Det første halvåret får lærlingene 30 prosent av minstelønn.

Det neste halvåret stiger det til 40 prosent, tredje halvår til 50 prosent og fjerde halvår til 80 prosent.

De siste seks månedene av lærlingtiden er lønnen lik med en nyutdannet fagarbeider. n

KARRIEREMULIGHETER

49

Sira-Kvina med rekordhøy aktivitet Sira-Kvina kraftselskap forbereder seg på rekordhøy aktivitet med både store og små ­ p rosjekter i de kommende årenene.

AV EIRIK OMVIK

BEST SAMMEN: Fra venstre: Stig Tjomlid, Gunnar Dorga, Arvid Tjørhom, Svein Petter Ousdal, Thorvald Lindeland, Mikal Egeland og Tore Inge Tjørhom

EIRIK.OMVIK@EUROPOWER.COM

S

ira-Kvina kraftselskap er en av landets største kraft­ produsenter og har hatt stigende aktivitet de siste årene. Nå skal aktivitetsnivået økes ytterligere, forteller vedlikeholdsansvarlig Jarle Larsen.

– I de kommende årene vil det bli rekordhøy aktivitet.Vi får god anledning til å vise at vi er gode på sikker utførelse samt fleksi­ bilitet og effektivitet, sier han.

Arbeidet gir ansatte unik kunnskap.

– Vi erfarer at vi ikke blir bedre enn vi er tilsammen. Og at det som gjør oss gode, er at vi deler erfaringer, lærer etter som vi går fram og er raske til å ta inn over oss ny lærdom og effektuere den i handling, sier Larsen.

Stort timeforbruk Larsen peker på Tjørhom-gruppa som et godt eksempel på den verdifulle kulturen som utvikles

Vi erfarer at vi ikke blir bedre enn vi er tilsammen.

Jarle Larsen, Vedlikeholdsansvarlig

HØY AKTIVITET: Sira Kvina kraftselskap forventer rekordhøy aktivitet i årene som kommer.

Bildet viser Tjørhom kraftstasjon. FOTO: SIRA KVINA og forbedres hver dag hos SiraKvina Kraftselskap.

– Her startet vi opp i 2014 med regulatorskiftet i Tjørhom kraftverk. Siden har det pågått prosjekter hvert år.

Læringskurven har vært bratt med hensyn til å sette av nok ressurser.

– For å ivareta personsikkerhet, teknisk sikkerhet og interne prosedyrer og roller, så har stasjons­ gruppa i nord virkelig vært i kjelleren og hentet energi. Timeforbruket har vært stort, sier han.

I 2017 leverte gruppa om lag 5000 timer til prosjekter utenom faste driftsoppgaver.

Harde prioriteringer Lokal anleggskompetanse har vært helt nødvendig for å følge opp tømming og fylling i vannveier og sikkerhets­ funksjoner i anleggene, der eksterne entreprenører har vært involvert.

– Samtidig har det tikket inn oppgaver med koblinger, sikring/ avsikring i takt med Statnett

sin framdrift, og uavhengig av klokke­slett, ferie og helg.

Harde prioriteringer har vært nødvendig, og stasjonsgruppa sine interne oppgaver har vært hardt prioritert for å holde tidsfristene. Det har vært problemer knyttet til rydding og etterarbeid som faller på lokal gruppe etter at entreprenørene har reist, medgir Larsen.

– Men i høst har det med et samlet krafttak lyktes å få opp standarden på ønsket nivå i Tjørhom kraftverk, sier han. n

50

KARRIEREMULIGHETER

TESTANLEGG: Ved Austevoll utenfor Bergen ligger et av test­anleggene til Ocean Sun. Anlegget har en diameter på 50 meter og 360 moduler på rundt 100kWp. FOTO: BØRGE BJØRNEKLETT/OCEAN SUN

Flytende solpark Ved Osterøy utenfor Bergen ligger Ocean Suns flytende solcelleanlegg. Vannet kjøler ned og øker ytelsen på panelene.

AV MATS GREGER MATS.GREGER@EUROPOWER.COM

S

ystemet har vært testet ved Sintef Ocean i Trondheim og har hatt testanlegg ute på sjøen utenfor Bergen og i Singapore.

Det flytende solcelleanlegget plasseres på en membran som er i kontakt med vannet. Slik kjøles solcellepanelene ned av vannet og får høyere ytelse enn ved vanlig luftkjøling.

– Vi jobber med å videre­ utvikle produktet til standarder for å få ned kostnader. Og så skal vi lage anlegg på opptil

100 meter i diameter hvor vi får plass til 3600 solmoduler som tilsvarer 1 MW. Dette er en relativt uprøvd teknologi, så vi jobber veldig med produktutvik­ ling for å rettferdiggjøre investe­ ringer i denne teknologien, sier teknologidirektør Børge Bjørne­ klett til Energi Utdanning.

Vannmagasiner Men Norge er ikke det største markedet. I tillegg til vær og tempe­ ratur har selvsagt mengden solstråling stor betydning. Rundt Ekvator vil kjøleeffekten veie opp for

panelenes ugunstige vinkel. Det største markedet er nok Sør­ øst-Asia.

Ved å plassere flytende solkraft på vannmagasiner i områder der kraftverkene sliter med fordamping kan det fungere i samspill med vannkraftverket, kjøles ned av vannet og samtidig hindreen del fordamping.

– Hva er det som gjør at dere skal kunne konkurrere med landbasert solkraft?

– Det er jo en del kostnader på land også. Stålstativer, grøf­ tegraving til kabler og veier, og så er det vanskelig å knytte seg til eksisterende nett. I veldig mange land er det jo også forbudt å sette opp anlegg på dyrkbar mark og da er det ofte vanskelig tilgjengelige områder.

Kan man da ligge på sjøer og etter hvert havet, vil det åpne seg store muligheter. I India har myndighetene sagt at de ønsker å bygge ut 10 GW med flytende solenergi i magasiner og innsjøer. Gunstige kjøle­forhold og billige konstruksjoner gjør at vi er sikre på at dette kan bli «The next big thing», sier ­Bjørneklett.

Klart i 2020 Det er flere som spår at sol­ kraften i fremtiden vil passere vindkraften i installert effekt, ifølge Bjørneklett. Han tror flytende solkraft kan få en veldig stor betydning for energimiksen.

Han håper å kunne levere anlegg til kunder som er noe villige til å ta litt egen risiko innen 2020. n

Vi leverer ren energi for at samfunnet skal fungere, nĂĽ og for fremtiden.

Informasjon fra Akershus Energi

”

Jeg drømmer om en grø og ønsker å være med å

Helene Solberg, nyansatt ingeniør i Akershus Energi V

VIL SKAPE GRØNN FREMTID Vi møter Helene Solberg i Akershus EnergiPark hvor hun akkurat har begynt i sin første jobb i Akershus Energi Varme.

V

i er nysgjerrige på hvilke erfaringer og tanker hun har om utdanning, jobb og fremtids­ utsikter.

– Hvilken utdanning har du?

– Jeg er utdannet maskin­ ingeniør fra Høgskolen i Østfold og tok videre en mastergrad i fornybar energi ved Norges miljø­ og biovitenskapelige universitet (NMBU).

– Hvorfor valgte du den utdanningen?

– Jeg har alltid vært nys­ gjerrig på hvordan ting fungerer og er satt sammen, og det var naturlig for meg å ta ingeniør­ utdannelsen for å finne svar, og å dyrke nysgjerrigheten. Samtidig er jeg opptatt av miljø og bære­

kraftig utvikling, og masterstu­ diet i fornybar energi ga meg muligheten til å gå videre med den tekniske bakgrunnen i den retningen som er mest verdifull for meg. En perfekt kombinasjon for å ivareta mine interesser inn i et yrkesvalg.

– Hva synes du om utdan­ ningen din?

– Jeg er veldig fornøyd med studievalget og vil absolutt anbefale et lignende løp til andre.

Kombinasjonen av en teknisk bachelorgrad og en tverrfaglig mastergrad har gitt meg bredere forståelse og innsikt i flere aspekter som jeg tror er verdifullt for arbeidsgivere. På veien har jeg møtt dyktige forelesere og inspi­

rerende studiemiljøer som har gitt en lærerik studietid.

– Hadde du noen planer om hva du ville jobbe med?

– Helt konkrete planer hadde jeg ikke, men ambisjonen min var å få jobbe med utvikling av løsninger for fremtidens energi­ utfordringer.

– Hva fikk deg til å søke jobb i Akershus Energi?

– For meg er det avgjørende at jeg har troen på løsningen/ tjenesten jeg skal jobbe med.

Jeg er overbevist om at fjern­ varme er en viktig brikke i frem­ tidens energisystem og det var en viktig motivasjon da jeg søkte på jobben. Samtidig presen­ terte Akershus Energi Varme en stilling med varierte, spennende og utfordrende arbeidsoppgaver, som appellerte til meg.

– Har du noen tanker om videre karriere?

– Jeg drømmer om en grønn fremtid og ønsker å være med å skape den. Akkurat hvordan har jeg ingen klar formening om, men jeg skal bygge kompetanse og utfordre konservative metoder.

Gode råd til andre studenter

Til slutt spurte vi Helene om hvilke råd hun vil gi til de som er under utdanning.

– Jeg tror først og fremst det er viktig å ta et studievalg som er i tråd med egne interesser og verdier for å være motivert.

De fleste studiesteder tilbyr en rekke valgfrie emner som gjør at du kan tilpasse studieløpet underveis, og man får som regel mange valgmuligheter når semester­/bachelor­/master­ oppgave skal skrives. Grip disse mulighetene til å styre utdan­ ningen i den retningen du selv ønsker, avslutter hun.

FOTO: AKERSHUS ENERGI

m en grønn fremtid med å skape den.

hus Energi Varme

FAKTA Akershus Energi ● Produsert vannkraft i snart 100 år ● 68 ansatte, omsetning på rundt 800 millioner kroner ● Satser fremtidsrettet innen bioenergi, solvarme og annen fornybar energi ● Har årlig besøk av rundt 9000 elever og studenter på Rånåsfoss kraftverk og i Akershus Energipark ● Eid av Akershus fylkeskommune Akershus Energi Varme ● Et datterselskap av Akershus Energi ● 12 ansatte ● Fjernvarme basert på fornybar energi ● Leverer også kjøling og byggvarme Akershus EnergiPark ● Åpnet i 2011 ● Moderne fjernvarmesentral ● Fremhevet av FNs klimapanel ● Benytter biomasse, bioolje og solvarme ● Norges eneste store solvarmeanlegg ● Nærmere 13000 m² solfangere

Satser på et bredt sammensatt team Frank Sagvik er daglig leder i Akershus Energi Varme - en bedrift i stor utvikling. Vi har spurt ham hvordan de tenker når de skal ansette nye i organisasjonen.

– Ved nyansettelser er det viktig for oss å bygge videre på det teamet vi allerede har. Vi er også opptatt av å ha en bredt sammensatt gruppe, både når det gjelder alder, kjønn, utdanning og erfaring, sier Sagvik.

Unge medarbeidere er viktig for utvikling i Akershus Energi Varme. Sagvik forteller videre at de det siste året har ansatt tre nye medarbeidere, hvilket har gitt dem mulighet til å tenke framtidsrettet.

– Vi er en kunnskapsbedrift som må henge med i teknolo­ giutviklingen, og yngre med­ arbeidere bidrar til fornyet kompetanse. De yngre har ofte stort pågangsmot og en annen tilnærming enn de mer etablerte, sier Sagvik.

Høyt kunnskapsnivå

Selskapet har mange erfarne ansatte, og en rekke av dem er ingeniører. Ansvarsområ­ dene spenner fra prosjektering og utbygging av infrastruktur, til salg og kundeoppfølging. I produksjonsavdelingen er det mange som har bakgrunn innen elektro, prosess og mekanikk. I flere av stillingene er det ifølge Sagvik en fordel at man er

”

KOMPETANSE: Unge medarbeidere bidrar til fornyet kompetanse, sier daglig leder i Akershus Energi Varme, Frank Sagvik.

FOTO: HAAKON BARSTAD

allsidig og fleksibel fordi man er en relativt liten bedrift.

Sagvik ser ikke bare på alder og utdanning, men også på engasjement og forståelse.

– I en ansettelsesprosess ser vi etter reflekterte medarbeidere med et engasjement for det vi driver med. Vi vektlegger både utdanning, erfaring og person­ lige egenskaper. I en intervju­ runde er det alltid en fordel for kandidatene at de har satt seg inn i hva vi driver med og forstår bredden i virksomheten. Det gjenspeiles gjennom nysgjer­ righet og gode spørsmål, sier han.

Akershus Energi Varme har alltid flere kandidater å velge mellom, og da er det til slutt kombinasjonen av utdanning, erfaring og personlig egnethet som avgjør hvem som blir tilbudt stillingen.

I en ansettelsesprosess ser vi etter reflekterte medarbeidere med et engasjement for det vi driver med. Daglig leder Frank Sagvik

SOLVARMEANLEGGET til Akershus Energi er Norges største. FOTO: AKERSHUS ENERGI

Informasjon fra Akershus Energi

NYANSATT: Helene Solberg har nylig startet i sin første jobb etter endt mastergrad i fornybar energi.

54

KARRIEREMULIGHETER

Organisasjoner i kraftbransjen Interesseorganisasjone­n e ivaretar mange felt i energibransjen.

De vil også i fremtiden ha behov for en bred kompetanse på ulike felt tilknyttet bransjen.

Her presenterer de seg kort: Energi Norge er en interesseog arbeidsgiverorganisasjon for norsk fornybarnæring som representerer ca. 280 bedrifter som produserer, frakter og selger strøm og varme.

Norske energiselskaper varierer fra små lokale energi­ verk til store konsern med internasjonale aktiviteter. Jobb­ mulighetene er mange, enten man har bakgrunn som fagarbeider, ingeniør eller sivilingeniør, økonom, statsviter, humanist eller biolog. Fornybarnæringen har aller mest behov for ingeniører og sivilingeniører innenfor maskin, bygg, elkraft/ energi og miljø eller data/IKT. Distriktsenergi er en interesseorganisasjon som representerer 66 distriktsenergiverk. Vi jobber for at rammebetingelsene til våre medlemmer er gode og underbygger muligheten til at distrikts­ energiverkene kan bestå som en sikker og viktig arbeidsplass inn i framtiden. Energiverkene har viktige kompetansearbeidsplasser, men er også en motor for lokal utvikling av næringslivet og

BRANSJEN: Utviklingen i fornybarbransjen ivaretas av interesseforeninger. Deres medlemmer har behov for ny og fremtidsrettet kompetanse FOTO: GERRY MACHEN, FLICKR/CREATIVE COMMONS

lokalsamfunnet. Forutsetningen for at de skal bestå som viktige arbeidsplasser er naturligvis at de følger med i timen på vegne av kundene de representerer og at de knytter til seg god og riktig kompetanse.

For fremtiden vil energi­ verkene ikke bare ha den tradisjonelle og viktige mon­ ­ tøren, ingeniøren, økonomen og kundebehandlere ansatt, men

også kompetanse som kan være med å berede grunnen for digitaliseringen som blir svært viktig.

KS Bedrift Energi arbeider med arbeidsgiver- og nærings­ politikk for 100 lokale og regionale energiselskaper. Disse selskapene driver med kraftproduksjon, omsetning og over­føring av elektrisk kraft til kunder i hele Norge.

Innen alle områder i energiforsyningen er det store muligheter framover. Bransjen spiller en nøkkelrolle i å gjøre Norge fullstendig fornybart og det vil være spennende jobber innen alle deler av bransjen i årene framover.

Solenergiklyngen er en næringsklynge eiet av 79 bedrifter innenfor solenergi og energisystemer. Målet med

KARRIEREMULIGHETER Sol­ energiklyngen er å jobbe sammen om kompetanse, inno­ vasjon og næringsutvikling innenfor solenergi.

Solenergi vokser som næring hvert år både i Norge og på verdens­ b asis. Det vil være behov for arbeidskraft innenfor solenergi fremover. Alt fra prosjektering og planlegging ­ (ingeniører), montører (bygg/ elektro/tak) og forståelse av økonomi og business samt tekno­logien blir viktig fremover.

Det vil være et tverrfaglig fokus og solbransjen har behov for folk som kan jobbe i team og som tenker helhetlig.

Norsk Fjernvarme er en interes­ seorganisasjon for fjernvarme og -kjølebedrifter i byer og tett­ steder over hele landet. Vi jobber både politisk og i markedet for å fremme urbane energiløsninger som utnytter overskuddsenergi

og avlaster kraftnettet. Våre medlems­bedrifter tilbyr løsninger til alt fra ferger ved kai til sjokola­ depuddingfabrikker. Både inno­ vasjonstakten og produksjonen er økende i medlemsbedriftene, med grønne områdeløsninger, mikrogrids, termisk lagring og digitalisering som noen av driverne.

NORWEA er bransjeorganisa­ sjonen som jobber for et modent og langsiktig marked for vind, bølge- og tidevannskraft i Norge. NORWEA representerer i overkant av 100 bedrifter innen blant annet utvikling, finansi­ ering og rådgivning rettet mot norsk fornybarutvikling, i tillegg til utbyggerne og leverandørene av turbinene og infrastrukturen som skal til for å sette opp et kraftverk.

Det er etter hvert mange som jobber med norsk vindkraft, og

etterspørselen etter vindkraft­ teknikere og annet personell vokser stadig. I vindkraften trenger vi økonomer, meteoro­ loger, jurister og ingeniører – og ikke minst teknisk personell.

Norsk Bioenergiforening (Nobio) jobber for å fremme økt produksjon og bruk av bioenergi i Norge. Nobio er interesseforeningen for norsk bioenergi­ næring og har ca.

140 medlemmer i hele ver­ dikjeden fra skogressursen, brensel­produksjon og til levert bioenergi i form at kraft, varme, drivstoff og biogass.

Nobio jobber med nærings­ politikk og rammevilkår, informasjon og bransjenett­ verk. Bioenergibransjen er en bransje i vekst og bioenergi vil være sentralt for å nå fastsatte klimamål. Det vil derfor være behov for ingeniører som kan

55

jobbe med alt fra prosjektering og planlegging til drift av anlegg.

Småkraftforeninga er en faglig og næringspolitisk organisasjon som representerer hele småkraft­ bransjen. Småkraftforeninga representerer flertallet av de 1 300 kraftverkene i Norge med under 10 MW installert effekt som defineres som småkraftverk.

Småkraftforeninga er et viktig talerør mot myndighe­ tene i politiske saker. Målet for innsatsen er gode rammevilkår for vår fornybare energiproduk­ sjon. De større medlemmene og samarbeidspartnerne våre har større behov for personell med teknisk og merkantil bakgrunn til oppgaver innen fornybar energiproduksjon. Fornybar energiproduksjon er i vekst og vil få behov for rekruttering av nyutdannete av begge kjønn med relevant bakgrunn. n

VIL DU BLI ELKRAFTINGENIØR? UiT i Narvik ligger midt i byen og midt i naturen.

Med legendariske Narvikfjellet som nærmeste nabo har du fantastiske muligheter for både friluftsliv og ekstremsport.

Kulturtilbudet er stort, både i og utenfor studentmiljøet, sommer som vinter.

Fossile energikilder skal erstattes med Fornybare.

VannkraFt, Vind- og solenergi omdannet til elektrisitet Vil bli Fremtiden.

Studiet legger vekt på drift og vedlikehold av nettsystemene og vannkraftverkene.

Prosjektering og drift av vind- og solkraftanlegg, der forbrukeren blir produsent eller drifter sitt eget nett (microgrid) uavhengig av nettilkopling.

Uregulerbar produksjon vil gi nye reguleringsmarkeder. Forbrukerparker av el-kjøretøy som fleksibelt kan koples til og fra.

Skolen har fokus på et integrert Europeisk kraftmarked og har implementert de nyeste retningslinjer for drift av kraftsystemer. (Network codes).

Samspillet mellom produksjon, nett og kraftmarked har kontinuitet gjennom skolens bachelor og masternivå. Hovedmålet er relevans med tilhørende motivasjon av studentene.

Universitetet i Tromsø har et av Norges flotteste studiemiljø og kort vei til et mangfold av spennende friluftaktiviteter.

FOR MER INFORMASJON BESØK OSS PÅ:

UIT.no

Informasjon fra E-CO Energi

TRIVES: Industrimekaniker Mari Berg Tafjord trives godt i jobben, og håper at flere jenter vil velge denne retningen etter hvert. ALLE FOTO: FREDRIK KVEEN

VARIERT: Tafjord forteller om varierte arbeidsoppgaver. Ved hjelp av sykkel kanhun forflytte seg i de lange tunnelene ved kraftsentralen på Gol.

KONTROLL: Kontroll av kraftstasjon som må utføres.

OPPFORDRER JENTER TIL Å TA TEKNISK UTDANNELSE M

ari Berg Tafjord jobber som industrimekaniker for E-CO i Gol. E-CO Energi er Norges nest største kraftproduksjonsselskap, og ved kraftsentralen på Gol styres en stor del av kraftproduksjonen på Østlandet.

Tafjord tilbrakte hele den to år lange lærlingtiden hos E-CO. Hun har vært fast ansatt i om lag et halvt år, og trives godt.

– Arbeidsdagene er varierte og lærerike, og består av mange forskjellige arbeidsoppgaver både her på verkstedet og ute på kraftstasjonene. I dag har jeg hatt service på noen kompressorer.

Det går ellers mye i vedlikehold ved å sjekke om alt fungerer og går som det skal, og jeg gjør også en del sveising, sier hun.

– Hva liker du best?

– Jeg liker veldig godt å sveise, men det er også godt å komme seg ut på stasjonene for å arbeide der, sier hun.

Ønsker flere jenter

av kraftstasjoner inngår i oppgavene

Tafjord er den eneste jenta på verkstedet, og skulle gjerne hatt flere kvinnelige kollegaer. – Jeg håper at flere jenter blir klar over fordelene ved å ta en teknisk utdannelse. Man burde ikke være redd for å søke bare fordi man er jente. Det er kjekt å jobbe med

guttene, men det trengs også flere jenter i dette yrket.

For å prøve å rekruttere flere jenter deltar Tafjord på en industripatrulje som reiser rundt på ungdomsskoler og holder presentasjoner.

– Jeg har inntrykk av at mange er skeptiske og redde for å bli den eneste jenta i klassen. I tillegg blir man ikke sett på som veldig smart hvis man velger en teknisk linje på videregående. Man får inntrykk av at man blir sett ned på av de som ikke går på en yrkesfaglig linje, sier hun.

Tafjord peker på at de som valgte tekniske linjer, har kommet lenger i arbeidslivet etter bare tre år enn de som går studiespesialisering.

– Vi er allerede i fast jobb og har fått lønn under utdannelsen, sier hun.

Fikk toppkarakter

Tafjord gikk selv i tiende klasse da hun bestemte seg for å ta teknikk og industriell produksjon på videregående.

– Jeg fant raskt ut at det var noe jeg likte, og gikk videre på industriteknologi det andre året, sier hun.

Etter to år som lærling, leverte Tafjord en fagprøve som fikk

E-CO ENERGI ● Er et av Norges ledende energiselskaper og en del av Hafslund E-CO konsernet. ● Selskapet eier, drifter og vedlikeholder vannkraftanlegg, leverer systemog balansetjenester til kraftsystemet og omsetter kraft i engrosmarkedet. ● Konsernet er Norges nest største vannkraftprodusent med en middelproduksjon på nær 13 TWh per år. Det dekker kraftbehovet til ca. 650 000 husstander. Produksjonskapasiteten er ca. 3 350 MW.

svært gode skussmål fra Fagprøvenemda.

– Jeg fikk spesielt skryt for den teoretiske delen av oppgaven, siden de hadde sett mange som ikke gjorde den delen like nøye.

Nemda ville derfor bruke det som eksempel for dem som skal ta fagprøve senere.

Fagprøven bestod av tre deler.

– Den første delen gikk ut på å dreie en gjenstand i messing.

Den andre å sveise sammen rør for deretter å trykkprøve det for å sjekke om sveisen var tett. Den siste delen å gjøre vedlikehold på en pumpe, sier hun.

Hun har følgende råd til kommende lærlinger når det gjelder fagprøven: – De to årene som læring har mye å si. Det gjelder å følge med og lære så mye man kan, og ikke være redd for å spørre om hjelp.

Informasjon fra E-CO Energi

Industrimekaniker Mari Berg Tafjord sikret seg fast jobb hos E-CO Energi rett etter fagprøven.

Hun håper at flere jenter blir klar over fordelene ved å ta en teknisk utdannelse.

58

KARRIEREMULIGHETER

Studenter er en viktig ressurs Studenter ved NMBU Ås og NTNU Trond­ heim har nylig levert m a ste roppgave p å Deep River sine vann­ turbinprosjekter Drop & Go og Plug & Go. AV MONA ADOLFSEN MONA.ADOLFSEN@EUROPOWER.COM

–S

tudenter er en viktig ressurs i arbeidet til Deep River. For oss er det viktig at studentene også deltar og treffer aktørene i markedet, forteller daglig leder Reidar Vestby i Deep River AS. Selskapet har siden begyn­ nelsen av 2008 hatt flere mastergraderstudenter fra for­ skjellige studier. De har blant annet hatt nyttig hjelp fra økonomi­ studenter ved NMBU som har gjort sine oppgaver på forretningsplan og finansierings­ modeller.

– Det har også vært flere studenter som har jobbet med våre avanserte, tekniske løsninger og fullskala CFDanalyser, sier Vestby. Han forteller at flere av studentene har deltatt på internasjonale konferanser og messer der de har opparbeidet et stort nettverk.

VIKTIG RESSURS: Deep River satser på studentmiljøer, blant annet fra NMBU og NTNU. FOTO: DEEP RIVER

vært sentrale i dette utviklings­ arbeidet – Vi ser på samarbeidet med universitetene som en vinn vinn-situasjon for alle parter. Vi er veldig opptatt av å ta vare på og videreutvikle dette samar­ beidet, sier Vestby.

Selskapet har som mål å bli en ledende aktør i løsninger til p ­roduksjon av elektrisitet fra vann i bevegelse, med bruk av mobile mikro- og småskala kraftverk.

Tre turbintyper

LÆRING: Studenter en en viktig ressurs for Deep River.

Her er mastergradstudent Vetle Frydenlund fra NTNU i Trondheim (tv) i dialog med teknisk leder i Deep River, Kjell Polmar Olsen. FOTO: DEEP RIVER

Deep River leverer tre ulike turbiner for å produsere strøm fra elver, fosser og havstrømmer.

Selskapet har to patenter og et internasjonalt varemerke og er også skandinavisk represen­ tant for den østerrikske vann­ turbinprodusenten Gugler, som

produserer vannturbiner fra 5 kW til 25 MW. Deep River får økonomisk støtte fra Skattefunn, fra Innovasjon Norge og EU Horisont 2020.

– Vi har kompetanse, design og løsninger for produkter

Studenter sentralt Deep River er relativt ny aktør innenfor mikro- og småkraft­ verk ved inkubatormiljøet ved NMBU. Selskapet er et resultat av flere års arbeid med utvikling av mikrokraftverk i samarbeid med norske og internasjonale produksjons- og teknologi­ bedrifter. Flere studenter har

på alle områder der vann er i bevegelse, og hvor konvensjo­ nelle løsninger er ikke konkur­ ransedyktige. Våre kraftverk krever minimalt vedlikehold, er bærekraftige og miljøvennlige, forteller Vestby. n

nordkraft.no/jobb

Sans for spenning?

Nordkraft byr pĂĽ en spennende arbeidsplass med fornybar energi i spektakulĂŚr nordnorsk natur. Se nordkraft.no/jobb for karrieremuligheter.

Er en ledende fornybar kraftprodusent i Norge, med en av landets største magasinbeholdninger og et imponerende reguleringssystem.

Kraftselskapet som eies av Statkraft Energi, Lyse Produksjon, Agder Energi og Skagerak Energi, ble etablert 1963. Hovedkontoret ligger på Tonstad i Sirdal Kommune.

Du finner mer informasjon om Sira-Kvina kraftselskap på:

www.sirakvina.no