Uttreden fra ansvarlig selskap og selskap med delt ansvar

Uttreden fra ansvarlig selskap og selskap med delt ansvar Av advokatfullmektig Per Erik Juvkam pej@stiegler.no

Per Erik Juvkam er advokatfullmektig i Advokatfirma Stiegler.

Han har lang erfaring fra Kystverket, hvor han jobbet med blant annet offentlige anskaffelser og entreprise. Han inngår i Advokatfirma Stiegler sin faggruppe for næringslivsjuss og arbeidsrett.

1. INNLEDNING

2. UTTREDEN ETTER SELSKAPSLOVEN § 2-32

Et ansvarlig selskap er en sammenslutning hvor to eller flere eiere, også kalt deltakere, samlet eller hver for seg har et ubegrenset personlig ansvar for virksomhetens gjeld. Det finnes to hovedformer for ansvarlige selskap: selskap med delt ansvar (DA) og ansvarlig selskap (ANS).

I et ansvarlig selskap er alle deltakerne fullt ut ansvarlige for hele gjelden. I et selskap med delt ansvar er hver enkelt deltaker bare ansvarlig opp til sin eierandel. I det følgende vil de to bli behandlet under ett og omtalt som «selskap».

Hvis avtalen først er ugyldig, følger det av aksjelovens § 3-8, 3. ledd at ytelsene skal tilbakeføres, jfr. § 3-7, 2. ledd. I så tilfelle vil utgangspunktet være at det er de opprinnelige naturalia som tilbakeføres, men hvis det ikke lar seg gjøre, er alternativet å tilbakeføre verdien av eiendelene.

10. SÆRREGELEN I § 3-9 Aksjelovens § 3-9 fastsetter at transaksjoner mellom selskaper i samme konsern skal grunnes på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper

22 Avtaler mellom selskap og aksjonærer

og at vesentlige avtaler mellom konsernselskaper skal foreligge skriftlig. Kostnader, tap, inntekter og gevinster som ikke kan henføres til noe bestemt konsernselskap, skal fordeles mellom konsernselskapene slik god forretningsskikk tilsier.

Endelig er det fastsatt at utdeling av utbytte og konsernbidrag fra et konsernselskap til morselskapet og andre selskaper i konsernet i et enkelt regnskapsår samlet ikke kan overstige grensen etter aksjelovens § 8-1.

Selskapsloven § 2-32 regulerer deltakernes rett til å tre ut av selskapet. I første ledd gis den enkelte deltaker rett til å tre ut etter oppsigelse. Varsel om oppsigelse skal sendes skriftlig til samtlige selskapsdeltakere. Den deltakeren som varsler uttreden, bør også varsle selskapets styre om sitt ønske om å tre ut. Etter selskapsloven § 2-32 første ledd er oppsigelsestiden seks måneder.

En deltaker i et selskap har ingen alminnelig rett til å selge eller overdra sine andeler i et selskapsforhold. En slik rett må være avtalt mellom deltakerne. Ettersom det ikke foreligger en rett til å selge eller overdra sine andeler, er reglene om uttreden fra selskapet viktige.

Uttreden fra selskap er regulert i selskapsloven §§ 2-32, 2-33, 2-34 og 2-35. Utelukking av en deltaker er regulert i selskapsloven § 2-36.

I det følgende vil det gis en kortfattet gjennomgang av vilkårene for uttreden, samt hvilke følger uttreden får for den enkelte deltaker og for selskapet.

Gjennom selskapsavtalen kan deltakerne avtale både kortere og lengre oppsigelsestid, jf. bestemmelsens femte ledd. Deltakerne kan også ha avtalt seg bort fra retten til å tre ut av selskapet. Når det ikke er avtalt en annen måte å tre ut av selskapet på, for eksempel en rett til å selge eller overdra sine andeler, er det antatt at avtalen kan være urimelig. Avtalen vil da kunne sensureres med hjemmel i avtaleloven § 36.

De øvrige deltakerne er ikke forpliktet til å utløse deltakeren og kan møte deltakerens krav om uttreden med et krav om oppløsing og avvikling av selskapet, jf. selskapsloven § 2-37. Dersom de resterende deltakerne ønsker å drive selskapet videre, må de likevel løse ut deltakeren.

I oppsigelsestiden har deltakeren rett til å utøve sine forvaltningsrettigheter i selskapet og har rett til sin andel av selskapets overskudd. Deltakeren

Uttreden fra ansvarlig selskap og selskap med delt ansvar 23

øvrige deltakernes forhold. I forarbeidene er det også uttalt at vesentlighetskravet i selskapsloven § 2-32 annet ledd bokstav a må være mindre strengt enn ved spørsmål om utelukking av en deltaker eller oppløsing av selskapet, jf. henholdsvis §§ 2-32 og 2-37.

er også ansvarlig for selskapsforpliktelsene og for selskapets eventuelle underskudd i oppsigelsestiden.

Selskapsloven § 2-32 annet ledd gir rett til å kreve en umiddelbar utløsing. Dette forutsetter at én av de tre alternative utløsingsgrunnene er oppfylt, jf. annet ledd bokstav a, b og c.

Annet ledd bokstav a sier at den enkelte deltaker kan kreve utløsing med øyeblikkelig virkning når deltakerens rett er blitt krenket ved «vesentlig mislighold av selskapsforholdet».

Som eksempel på «vesentlig mislighold av selskapsforholdet» nevnes i forarbeidene blant annet at en deltaker overdrar sin selskapsandel, at en deltaker bedriver konkurrerende virksomhet, at han ikke oppfyller sin opplysningsplikt, eller at han handler i strid med sin kompetanse.

Vurderingen av om misligholdet er vesentlig må tas etter en konkret helhetsvurdering. Ved vurderingen kan det sees hen til om misligholdet har påført selskapet eller deltakerne skade, skadens størrelse, misligholderens subjektive forhold, misligholderens stilling i selskapet og de

Selskapsloven § 2-32 annet ledd gir rett til å kreve en umiddelbar utløsing. Dette forutsetter at én av de tre alternative utløsingsgrunnene er oppfylt, jf. annet ledd bokstav a, b og c.

24 Uttreden fra ansvarlig selskap og selskap med delt ansvar

En deltaker har også rett til umiddelbar utløsing av sin andel når han er «blitt overstemt ved flertallsvedtak i et vesentlig spørsmål», jf. selskapsloven § 2-32 annet ledd bokstav b. Bestemmelsen forutsetter at deltakerne i selskapsavtalen har fraveket enstemmighetsregelen i § 2-12 første ledd og kontraktsfestet en regel om flertallskompetanse. Det er tilstrekkelig at den deltakeren som krever utløsing, har blitt overstemt én enkelt gang, men det kreves at spørsmålet det har blitt stemt over, er «vesentlig».

umiddelbart og ikke i henhold til oppsigelsesfristen. Eksempler på omstendigheter som kan gi grunnlag for uttreden av selskapet, er blant annet annen deltakers uttreden fra selskapet og akutt og alvorlig sykdom hos deltakeren.

Selskapsloven § 2-32 fjerde ledd sier at utløsingskrav etter annet ledd må settes frem innen rimelig tid. Dersom utløsingskravet ikke fremsettes innen fristen, faller retten til å kreve utløsing etter denne bestemmelsen bort.

Kravet må altså ikke fremsettes umiddelbart.

Deltakeren gis dermed anledning til å vurdere om vilkårene for umiddelbar utløsing er til stede, og om han ønsker å benytte utløsingsadgangen.

Hensynene til de andre deltakerne tilsier likevel at kravet bør settes frem så raskt som mulig.

Det må avgjøres konkret om et spørsmål er vesentlig eller ei. I teorien er det lagt til grunn at vurderingen bør tas på et tilnærmet objektivt grunnlag. Dette betyr at oppfatningen til den deltakeren som krever seg utløst, ikke alene skal være avgjørende. Sentrale momenter i vurderingen av om spørsmålet er vesentlig eller ei kan være den økonomiske virkningen og risikoen spørsmålet har for selskapet og for deltakerne.

Jo større følger spørsmålet har for selskapet eller deltakerne, jo mer taler for at spørsmålet er vesentlig.

3. UTELUKKING ETTER SELSKAPSLOVEN § 2-36

Videre kan en deltaker kreve øyeblikkelig utløsing når utløsing ellers «tilsies av ikke uvesentlige rimelighetshensyn», jf. selskapsloven § 2-32 annet ledd bokstav c. Ordlyden «ikke uvesentlige rimelighetshensyn» medfører at det må gjøres en konkret og skjønnsmessig helhetsvurdering. I vurderingen må det legges vekt på hva som må anses rimelig i selskapsforholdet, og om den deltakeren som ønsker uttreden, har rimelig grunn til å tre ut

Bestemmelsen inneholder krav til saksbehandlingen ved utelukking. Etter bestemmelsens annet ledd kan en beslutning om utelukking kun fattes av selskapsmøtet etter et krav fra en deltaker.

Den deltakeren som er ønsket utelukket, kan ikke ta del i selskapsmøtets behandling av utelukkingen. Videre skal krav om utelukking fremsettes innen rimelig tid etter at utelukkingsgrunnen er

Vi har da gått gjennom vilkårene for når en deltaker frivillig kan tre ut av selskapet. Nå skal vi gå gjennom vilkårene for når en deltaker ønsker å utelukke en annen selskapsdeltaker.

Selskapsloven § 2-36 gir selskapsmøtet anledning til å utelukke én eller flere av selskapsdeltakerne.

Vilkårene for utelukking av en deltaker er strengere enn vilkårene for uttreden i § 2-32. Et krav om utelukking må hjemles i én av de tre utelukkingsgrunnene i første ledd.

Uttreden fra ansvarlig selskap og selskap med delt ansvar 25

kjent. Da fristen løper fra det tidspunkt utelukkingsgrunnen kom til deltakernes kjennskap, kan det gå lang tid fra den faktiske handlingen ble foretatt, til fristen begynner å løpe.

Det er antatt at rimelig tid i denne sammenheng må være lengre tid enn etter det som ansees å være «rimelig tid» i § 2-32. Den deltakeren som ønsker utelukking, skal gis tid til å vurdere om den utelukkingsgrunnen han vil påberope, er tilstrekkelig. Dersom kravet om utelukking ikke fremsettes innen fristen, faller retten til å kreve utelukking bort.

Det skal sendes et skriftlig påbud til den deltakeren som ønskes utelukket. Dette følger av første ledd, første punktum. Påbudet skal sendes etter at beslutningen er truffet av selskapsmøtet.

Etter bestemmelsens første ledd bokstav a er det en utelukkingsgrunn at det er åpnet konkurs eller offentlig akkordforhandling i deltakerens bo, eller at han for øvrig er ute av stand til å dekke sine forpliktelser. Bestemmelsen er et utslag av at deltakerne hefter én for alle og alle for én i selskapet. Det er dermed en bristende forutsetning dersom en av deltakerne ikke lenger er i stand til å hefte for sin andel. Videre er selskapets

kredittverdighet avhengig av hver enkelt deltakers kredittverdighet. Det fremgår av bestemmelsens ordlyd at det ikke er nødvendig at det faktisk er åpnet konkurs. Det er tilstrekkelig at deltakeren ikke lenger er i stand til å dekke sine forpliktelser.

I dette ligger det at deltakeren er insolvent.

Videre er det en utelukkingsgrunn når deltakeren har krenket selskapsforholdet vesentlig ved mislighold, jf. bestemmelsens første ledd bokstav b.

Det fremgår av forarbeidene at vesentlig mislighold etter § 2-36 skal tolkes strengere enn etter § 2-32 annet ledd bokstav a. Vurderingstemaene er de samme etter § 2-36 som i § 2-32 annet ledd bokstav a.

Av første ledd bokstav c kan også utelukking av en deltaker skje når tungtveiende grunner tilsier det. Bestemmelsen tilsvarer § 2-32 annet ledd bokstav c til tross for en ulik ordlyd. Det må legges til grunn at det skal mer til før vilkåret om utelukking er oppfylt enn vilkåret for uttreden.

Som eksempler på tungtveiende grunner er det i forarbeidene nevnt når en deltaker har begått en straffbar handling som gjør ham uskikket som selskapsdeltaker, eller når en selskapsdeltaker er blitt alvorlig syk.

26 Uttreden fra ansvarlig selskap og selskap med delt ansvar

Det foreligger en risiko for at selskapsmøtet fatter en ugyldig beslutning og dermed foretar en uhjemlet utelukking. I slike tilfeller vil ikke den utelukkede deltakeren kunne påberope seg at deltakerrettighetene er i behold fordi han har gått til sak. Det er kun en midlertidig forføyning eller en rettskraftig dom som kan gi ham inntreden i selskapet igjen. Ugyldig utelukking kan også danne grunnlag for erstatningssøksmål.

4. UTLØSINGSSUMMEN ETTER SELSKAPSLOVEN § 2-33 Selskapsloven § 2-33 bestemmer hvordan utløsingssummen skal beregnes når en deltaker skal tre ut av selskapet. Dette gjelder uttreden av selskapet både etter § 2-32 første og annet ledd, og når det er krevet utelukking av en deltaker etter § 2-36.

Tidspunktet for når utløsingssummen skal beregnes, fremgår av de enkelte bestemmelsene.

For uttreden etter selskapsloven § 2-32 første ledd skal tidspunktet for beregningen være ved oppsigelsesfristens utløp. For uttreden etter selskapsloven § 2-32 annet ledd skal utløsingssummen fastsettes til det andelen var verdt umiddelbart før utløsingsgrunnen forelå.

Av bestemmelsens første ledd fremgår det at utløsingssummen skal beregnes på grunnlag av verdien av selskapets virksomhet. Bestemmelsen gir ingen veiledning om hvilken verdinorm som skal brukes ved beregningen. Det er likevel sagt at det ved verdiberegningen skal tas hensyn til om selskapet fortsetter driften.

Utløsingssummen beregnes ved å finne frem til den uttredende deltakerens andel i selskapets nettoformue. For å finne dette må selskapet utarbeide en utløsingsbalanse, som gir oversikt over selskapets samlede eiendeler og forpliktelser. Utløsingsbalansen skal inneholde samtlige av selskapets aktiva og også selskapets samlede forpliktelser. I selskapets aktiva må eventuell gjeld som deltakerne har til selskapet, regnes med.

Videre må ikke bare forfalte forpliktelser regnes med, men også latente forpliktelser. De latente forpliktelsenes verdi må fastsettes skjønnsmessig.

Selskapets egenkapital skal etter bestemmelsens annet ledd deles likt mellom deltakerne i ansvarlige selskap. I selskap med delt ansvar skal den deles etter den avtalte regel om ansvar for selskapsforpliktelser. Dersom det er underbalanse i selskapet, må den uttredende deltakeren dekke sin del av underbalansen.

Uttreden fra ansvarlig selskap og selskap med delt ansvar 27

Etter bestemmelsens femte ledd kan samtlige bestemmelser i paragrafen fravikes ved avtale.

Deltakerne i et selskap har dermed anledning til å avtale avvikende løsninger.

Den uttredende deltakerens kapitalandel skal utbetales straks, jf. selskapsloven § 2-34.

Dersom utløsningssummen er negativ, skal den uttredende deltakeren innfri fordringen straks.

Dersom betaling ikke skjer innen 14 dager, blir de øvrige deltakerne ansvarlige én for alle og alle for én.

5. RETTSVIRKNINGER AV UTTREDEN Over har vi sett på vilkårene for uttreden av selskapet. I det følgende skal vi kort se på rettsvirkningene det får når en deltaker trer ut.

Loven inneholder ingen fullstendig regulering av rettsvirkningene av en gjennomført uttreden. Det er likevel klart at den deltakeren som har trådt ut av selskapet, mister de rettigheter han har etter selskapsavtalen og selskapsloven. Som nevnt ovenfor, får han til gjengjeld rett på utløsingssum etter § 2-33.

Tidspunktet for når uttreden er gjennomført, avhenger av om uttreden har skjedd etter § 2-32 første eller annet ledd. Etter første ledd regnes uttreden som skjedd seks måneder etter at varsel om uttreden er sendt til de andre deltakerne. En uttreden etter annet ledd skal derimot skje «øyeblikkelig».

Uttreden må da ansees å ha skjedd når deltakerne har mottatt krav om utløsing.

Dersom en deltaker er blitt utelukket etter § 2-36, har den som er besluttet utelukket, ikke rett til å ta del i forvaltningen av selskapet som deltaker, styremedlem eller daglig leder. Dette inntrer straks etter at selskapsmøtet har tatt beslutningen.

En hyggelig tvist for alle med forsikring hos If

En deltaker som har trådt ut av selskapet, blir ikke umiddelbart fri fra ansvar. Av selskapsloven § 2-35 første ledd følger det at han fremdeles hefter for sin del av de forpliktelser selskapet hadde stiftet før han trådte ut. Av dette følger det naturlig at han ikke hefter for de forpliktelser selskapet stifter etter at uttreden er et faktum.

Den uttredende deltakeren kan etter bestemmelsens annet ledd anmode selskapets kreditorer om å bli fritatt for ansvaret. En slik anmodning skal sendes skriftlig og på papir. Den uttredende deltakeren kan også fremsette slik anmodning til de gjenværende deltakerne, jf. bestemmelsens tredje ledd.

I de tilfeller hvor den deltakeren som har trådt ut, har innfridd én av selskapets forpliktelser, kan han søke regress hos selskapet, jf. bestemmelsens fjerde ledd, jf. selskapsloven § 2-5.

Det følger av selskapsloven § 1-1 at loven gjelder når en økonomisk virksomhet utøves for to eller flere deltakeres felles regning og risiko. Dersom antallet deltakere i et selskap reduseres fra to til én som følge av en uttreden eller utelukking, vil selskapsloven ikke lenger gjøre seg gjeldende.

Den gjenværende deltakeren står da igjen med et enkeltmannsforetak, med de følger dette har for skatt og avgifter.

28 Uttreden fra ansvarlig selskap og selskap med delt ansvar

If Skadeforsikring har inngått samarbeidsavtale med advokatkontorene i Eurojuris Norge.

Dette sikrer Ifs privatkunder over hele landet god kvalitet, hurtig saksbehandling

og rimeligere priser når de trenger juridisk bistand i rettshjelpssaker.

Rettshjelpsforsikring inngår i villa-, hjem-, hytte-, bil- og båtforsikring, og forsikringen dekker utgifter til advokatbistand for en rekke nærmere spesifiserte tvister. Les mer på eurojuris.no 29