Ny skatteforvaltningslov

Ny skatteforvaltningslov Av advokat Sverre Olaf Lie solie@eurojuris.no

Sverre Olaf Lie er senioradvokat i Svensson Nøkleby Advokatfirma i Drammen. Sverre har langvarig skatte- og avgiftspraksis som skattejurist hos skatteetaten i Buskerud og har jobbet en årrekke som skattejurist i det private næringsliv.

Han arbeider særlig med saker inne selskapsrett, skatterett og merverdiavgift.

1. INNLEDNING Ny skatteforvaltningslov er innført fra og med 1. januar 2017. Loven samler alle forvaltningsreglene for skatt og avgift i én lov, og den gjelder blant annet saksbehandlingsregler for fastsetting av skatt på formue og inntekt, trygdeavgift, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og særavgifter. Det er vedtatt en samleforskrift i tilknytning til loven.

Loven med tilhørende forskrift samler forvaltningsregler som tidligere var spredt i forskjellige lover (blant annet ligningsloven, merverdiavgiftsloven og forvaltningsloven), samt i et betydelig antall forskrifter. Dette innebærer forenklinger og en mer oversiktlig fremstilling av regelverket.

Enkelte begreper og skjemaer har fått nye navn.

Det er gitt nye regler for endring av skattefastsetting (ligning), nye klage- og endringsfrister, nye regler om tilleggsskatt mv. Alle skatter og avgifter omtales i loven som skatt. De som betaler skatten, omtales som skattepliktige.

Skatteforvaltningsloven gjelder i utgangspunktet alle saker som skattemyndighetene behandler etter 1. januar 2017.

2. ENDRINGENE Kort oppsummert er følgende endringer gjennomført i den nye loven:

30 Ny skatteforvaltningslov

• Adgang til egenendring av skatteoppgjøret i tre år etter leveringsfristen for skattemelding.

• Generell frist på fem år for å ta opp endringssak for endringer både til ulempe og fordel for skattepliktige.

• En lengstefrist på ti år for graverende skatteunndragelser.

• Klagefrist på seks uker.

• Vilkår ved uttak av søksmål.

• Administrative reaksjoner i form av tvangsmulkt, tilleggsskatt og overtredelsesgebyrer.

• Ordningen med bindende forhåndsuttalelser er utvidet.

• Det er innført klagerett på bindende forhåndsuttalelser.

2.2 Generell femårsfrist for endring Den normale endringsfristen i skattesaker for endring til ugunst er ved skatteforvaltningsloven redusert fra ti år til fem år.

Skattekontoret kan endre skattefastsettingen (ligningen) til både gunst og ugunst for skattepliktige i fem år etter utgangen av skattleggingsperioden (dvs. utløpet av det aktuelle inntektsåret når det gjelder skatt). Femårsfristen gjelder selv

om den skattepliktige opprinnelig har gitt alle og fullstendige opplysninger. I sistnevnte tilfelle gir lovendringen en styrket endringsadgang for skattemyndighetene. Endringen er en ulempe for den skattepliktige og gjør at det i lengre tid vil knytte seg usikkerhet til om skattefastsettingen er endelig avgjort. Tidligere gjaldt det en toårsfrist for endring til ugunst når fullstendige opplysninger var gitt. Den utvidede fristen for endringer til ugunst i disse tilfellene gjelder

• Nye begreper.

2.1 Adgang til egenendring Skattepliktige kan selv endre skatteoppgjøret i tre år etter leveringsfristen for skattemeldingen (tidligere selvangivelsen). Etter lovendringen kan du selv legge inn rettmessige skattefradrag som du, etter at skatteoppgjøret er lagt ut, oppdager at du ikke har fått fradrag for. Lovendringen gir imidlertid ikke adgang til å endre skatteoppgjør hvor skattekontoret har fastsatt grunnlaget ved vedtak, for eksempel foretatt en skjønnsmessig reduksjon av kostnader som du har gjort fradrag for.

Etter lovendringen kan du selv legge inn rettmessige skattefradrag som du, etter at skatteoppgjøret er lagt ut, oppdager at du ikke har fått fradrag for.

Ny skatteforvaltningslov 31

etter overgangsreglene ikke for inntektsårene 2012–2014. Femårsfristen gjelder således fullt ut for inntektsåret 2015 og etter-følgende år.

Ved spørsmål om å endre skattefastsettinger til skattepliktiges gunst, er det i forarbeidene til loven uttalt at det bør legges avgjørende vekt på sakens opplysning, og at det kan legges til grunn en relativt lav terskel for å ta opp endringssaker av en viss betydning for skattepliktige.

2.3 Tiårsfrist for endring ved graverende skatteunndragelser Dersom skattepliktige kan ilegges skjerpet tilleggsskatt eller straffes for brudd på straffelovens bestemmelser om skatte- og avgiftssvik, er det fortsatt en tiårsfrist for skattemyndighetene til å foreta endring. Den utvidede endringsadgangen gjelder bare de deler av skattefastsettingen som den skattepliktige har gitt uriktige opplysninger om.

2.4 Utvidelse av klagefristen Klagefristen på enkeltvedtak er blitt utvidet fra tre til seks uker. Fristen gjelder fra melding om enkeltvedtaket har kommet frem til klageren. Selv om klagefristen er oversittet, kan skattemyndighetene ta klagen under behandling dersom det er grunn til det under hensyn til blant annet klagerens forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning.

Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet.

2.5 Søksmål Søksmål som gjelder skattefastsetting, må som tidligere reises innen seks måneder etter at vedtaket ble sendt den skattepliktige.

Etter den nye loven kan forvaltningsorganet som 32 Ny skatteforvaltningslov

har truffet enkeltvedtak, bestemme at søksmål om gyldigheten av vedtaket ikke skal kunne reises uten at adgangen til klage over vedtaket er benyttet, og at klagen er avgjort av den høyeste klageinstans som står åpen. Søksmål skal i alle tilfeller kunne reises når det har gått ett år fra klage første gang ble framsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger. Forutsatt at klagen ble fremmet innen klagefristen, utløper søksmålsfristen ikke før klageinstansen har truffet avgjørelse i saken.

I motsetning til tidligere avbrytes søksmålsfristen ved klage til Sivilombudsmannen. Det er en forutsetning av søksmålsfristen ikke var utløpt før saken bringes inn for Sivilombudsmannen.

2.6 Administrative reaksjoner Skatteforvaltningsloven hjemler adgang til å bruke tvangsmulkt, tilleggsskatt og overtredelsesgebyr.

Tvangsmulkt. Skattepliktig eller tredjepart som har plikt til å gi opplysninger, kan ilegges tvangsmulkt når opplysningene ikke gis innen fastsatt frist.

Tvangsmulkt kan også anvendes ved åpenbare feil ved de opplysningene som er gitt, og ved manglende innordning etter bokføringspålegg.

Samlet tvangsmulkt kan ikke overstige 50 ganger rettsgebyret. (Et rettsgebyr utgjør kr 1049 for 2017.)

Tilleggsskatt ilegges når den skattepliktige har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller ikke har gitt pliktige opplysninger, og når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler.

Ordinær tilleggsskatt ilegges med 20 % (tidligere 30 %). Satsen er 10 % når de uriktige eller ufullstendige opplysningene også er gitt av arbeidsgiver eller andre med opplysningsplikt.

Det kan ilegges skjerpet tilleggsskatt når den skattepliktige har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt. Skjerpet tilleggsskatt kommer på toppen av ordinær tilleggsskatt og ilegges med 20 % eller 40 %. Øvre grense for tilleggsskatt er således 60 % som tidligere.

Tilleggsskatt ilegges ikke når den skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig. I henhold til forarbeidene til loven skal det nå være lavere terskel for å godta et forhold som unnskyldelig enn det

som var tilfellet ved tidligere ligningslov.

Overtredelsesgebyr kan ilegges overfor tredjeparter som ikke oppfyller sin opplysningsplikt etter lovens kapittel 7, eller den som ikke medvirker til kontroll ved opplysningsplikt. I tillegg kan det anvendes overfor den som ikke oppfyller sin plikt til å føre og oppbevare personalliste etter bokføringsloven. Overtredelsesgebyr kan ikke ilegges tredjepart som er ilagt tvangsmulkt for samme opplysningssvikt.

Dersom skattepliktige kan ilegges skjerpet tilleggsskatt eller straffes for brudd på straffelovens bestemmelser om skatte- og avgiftssvik, er det fortsatt en tiårsfrist for skattemyndighetene til å foreta endring.

Ny skatteforvaltningslov 33

Ny ordning for beregning, rappor tering og betaling av innførselsmer verdiavgift Overtredelsesgebyr ilegges med inntil 50 ganger rettsgebyret overfor den som ikke medvirker til kontroll ved opplysningssvikt. Overfor andre utgjør overtredelsesgebyret ti ganger rettsgebyret.

Ved gjentatt overtredelse innen tolv måneder fra ileggelse av overtredelsesgebyr skal gebyret utgjøre 20 ganger rettsgebyret.

2.8 Nye begreper

2.7 Bindende forhåndsuttalelser

Begrepet ligning er utgått og er erstattet med ordet fastsetting. Fra og med 2017 gjelder fastsettingsmodellen med hel eller delvis egenfastsetting.

Ordningen med bindende forhåndsuttalelser (BFU) er utvidet til å kunne anvendes for alle områder som omfattes av skatteforvaltningsloven. Samtidig er det innført en klageadgang til skatteklagenemnda på bindende forhåndsuttalelser.

Det er gitt noen begrensninger i klageadgangen.

For eksempel er det ikke adgang til å klage på skattemyndighetenes eventuelle avslag på å gi bindende forhåndsuttalelse.

Riktigheten av en BFU kan heller ikke prøves i egen sak for domstolene. En skattefastsetting hvor en BFU er lagt til grunn, kan bringes inn for domstolene på ordinær måte.

Ved ikrafttredelsen av skatteforvaltningsloven er det innført enkelte nye begreper.

Sverre Olaf Lie er senioradvokat i Svensson Nøkleby Advokatfirma i Drammen. Sverre har langvarig skatte- og avgiftspraksis som skattejurist hos skatteetaten i Buskerud og har jobbet en årrekke som skattejurist i det private næringsliv. Han arbeider særlig med saker inne selskapsrett, skatterett og mer verdiavgift.

Selvangivelse heter nå skattemelding.

Merverdiavgiftsoppgave heter skattemelding for merverdiavgift.

Skattemeldingen fastsetter grunnlaget for skatt.

Skattekontoret foretar skatteberegningen direkte på grunnlaget som er levert av skattepliktige eller skattepliktiges aksept av forhåndsutfylt skattemelding uten endringer. Alternativt fatter skattekontoret et endringsvedtak som danner grunnlaget for skatt.

Innførselsmerverdiavgift på varer fastsettes nå av den skattepliktige selv på skattemelding for merverdiavgift.

Selvangivelse heter nå skattemelding.

Merverdiavgiftsoppgave heter skattemelding for merverdiavgift.

Begrepet ligning er erstattet med ordet skattefastsetting.

34 Ny skatteforvaltningslov

Av advokat Sverre Olaf Lie solie@eurojuris.no

1. INNLEDNING Fra 1. januar 2017 ble det innfør t en ny ordning for beregning, rapportering og betaling av innførselsmerverdiavgift. Endringene ble innført samtidig med at ny lov om skatteforvaltning trådte i kraft. Den nye ordningen innebærer at merverdiavgiftspliktige virksomheter skal beregne omvendt avgift («reverse charge») ved innførsel av varer. Avgiften skal innrappor teres i egne poster i den nye skattemeldingen for merverdiavgift. Endringene innebærer at jobben med å beregne, rappor tere og betale korrekt innførselsmerverdiavgift overlates til avgiftssubjektet selv.

Ordningen gjelder innførsler foretatt fra og med 1. januar 2017. Det er ingen endringer i reglene for selve beregningsgrunnlaget for innførselsmerverdiavgift. Reglene for fortolling, tollskyldneransvar og tollverdi forblir også uendret. Fra tidligere har vi hatt ordningen med omvendt avgift ved kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet, jf. nedenfor.

Egenfastsettingen innebærer at innførselsmerverdiavgiften skal rapporteres som utgående merverdiavgift i skattemeldingen og et tilsvarende beløp føres til fradrag i den samme meldingen, så fremt det foreligger fradragsrett for anskaffelsen. Denne fremgangsmåten medfører at avgiftssubjektet ikke lenger vil få noen

likviditetsmessig belastning i forbindelse med betaling av innførselsmerverdiavgift. Dersom det ikke foreligger fradragsrett eller delvis fradragsrett, blir innførselsmerverdiavgiften (helt eller delvis) å betale på skattemeldingens forfallstidspunkt, dvs. sammen med eventuell øvrig merverdiavgift som er å betale.

2. HVEM OMFATTES AV ORDNINGEN? Etter merverdiavgiftsloven (mval.) § 11-1, første ledd skal avgiftssubjektet beregne og betale merverdiavgift av merverdiavgiftspliktig innførsel av varer.

Det er kun avgiftssubjekter, dvs. virksomheter som driver avgiftspliktig virksomhet eller kompensasjonsberettiget virksomhet, som skal beregne innførselsmerverdiavgift via skattemeldingen for merverdiavgift.

Følgende avgiftssubjekter vil være omfattet av ordningen med omvendt avgiftsplikt: • Alle virksomheter som har ordinær merverdiavgiftsplikt.

• Virksomheter som er frivillig registrer t etter mval. § 2-3.

• Virksomheter som er felles registrer t etter mval. § 2-2 tredje ledd.

• Kommuner og fylkeskommuner som er registrer t i merverdiavgiftsregisteret. Omfatter

Ny ordning for beregning, rapportering og betaling av innførselsmerverdiavgift 35