En enklere og mer moderne aksjelov

En enklere og mer moderne aksjelov Av advokatene Kine Yngsdal Nystrøm og Marianne Aanes Stenstvedt kmnystrom@eurojuris.no og mastenstvedt@eurojuris.no

Kine Yngsdal Nystrøm og Marianne Aanes Stenstvedt er begge senioradvokater i Svensson Nøkleby Advokatfirma i Drammen. De har selskapsrett som sitt spesialfelt og bistår regelmessig ved kjøp og salg av virksomheter og med kommersielle avtaler.

1. INNLEDNING I Stortingets møte 6. juni 2017 ble det vedtatt lov om endringer i aksjeloven - Lovvedtak 99 (2016-2017). Lovvedtaket bygger på næringskomiteens innstilling til Stortinget - Innst. 366 L (2016-2017) avgitt 30. mai 2017, Nærings- og fiskeridepartementets forslag til forenklinger Prop. 112 L (2016-2017) avgitt 21. april 2017 og utredningen NOU 2016:22 ”Aksjelovgivning for økt verdiskaping” avgitt 21. oktober 2016.

Stortinget behandlet lovvedtaket for andre gang i møte 12. juni 2017, hvor lovvedtaket ble bifalt.

Det er i dag cirka 300 000 aksjeselskaper i Norge.

De fleste av disse er små selskaper med få eiere, og hvor eierne deltar aktivt i ledelsen av selskapet. Ved utformingen av lovforslaget er det lagt vekt på å tilpasse aksjeloven til dette faktum.

Regjeringen vil prioritere behovene til de minste bedriftene gjennom et enklere regelverk. Målet er å endre selskapslovgivningen slik at den i større grad støtter verdiskapingen i næringslivet, og slik at bedriftene kan bruke ressursene sine på kjerneaktiviteten. Forenklingene vil derfor være særlig nyttige for nye virksomheter og små aksjeselskaper med knappe administrative ressurser og begrensede midler til å kjøpe inn administrative tjenester.

4 En enklere og mer moderne aksjelov

De vedtatte lovendringene vil omtales i det følgende, og gjelder først og fremst: 1. Teknologinøytralitet – større grad av digitalisering 2. Aksjeselskapers organisasjon 3. Fravalg av revisjon 4. Krav til særattestasjoner Regjeringen unnlot å ta opp flere av forslagene til forenklinger i utvalgets utredning NOU 2016:22 ”Aksjelovgivning for økt verdiskaping”. Det er varslet at de vil komme tilbake til disse etter å ha foretatt ytterligere vurderinger.

De fleste av de vedtatte lovendringene (med noen få unntak) trer i kraft 1. juli 2017.

2. TEKNOLOGINØYTRALITET – STØRRE GRAD AV DIGITALISERING 2.1 Utarbeidelse og oppbevaring av selskapsdokumentasjon Gjeldende rett Aksjeloven har ingen generell bestemmelse om utarbeidelse og oppbevaring av den dokumentasjonen som kreves utarbeidet etter loven, eller om hvor eller hvor lenge slik dokumentasjon skal oppbevares. Kravene til utarbeidelsesmåte og

oppbevaring finnes i dag spredt i ulike lover og lovbestemmelser. Det følger av en rekke bestemmelser i aksjeloven at selskapsdokumentasjon skal være skriftlig, men det har vært uklart om enkelte av skriftlighetskravene vil være oppfylt ved elektronisk utarbeidelse.

nøytrale, oversiktlige og enkle. Departementet foreslo derfor en ny § 1-6 i aksjeloven om utarbeidelse og oppbevaring av den dokumentasjonen som kreves utarbeidet etter loven:

Lovendring

(1) Dokumentasjon som kreves utarbeidet etter aksjeloven, skal utarbeides og oppbevares på betryggende måte. Dokumentasjonen skal være i lesbar form og være tilgjengelig fra Norge.

Regjeringen gav i proposisjonen uttrykk for at reglene om utarbeidelse og oppbevaring av selskapsdokumentasjon bør være teknologi-

§ 1-6. Utarbeidelse og oppbevaring av dokumentasjon

Målet er å endre selskapslovgivningen slik at den i større grad støtter verdiskapingen i næringslivet, og slik at bedriftene kan bruke ressursene sine på kjerneaktiviteten.

En enklere og mer moderne aksjelov 5

(2) Krav i denne loven om at meldinger mv. skal være eller gis skriftlig, er ikke til hinder for bruk av elektroniske løsninger.

(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om oppbevaringstid for bestemte dokumenttyper, hva som anses som betryggende måte for utarbeidelse og oppbevaring, og sikkerhetsnivå for signatur.

Stortinget vedtok bestemmelsen i samsvar med departementets forslag.

3. AKSJESELSKAPERS ORGANISASJON 3.1 Elektronisk deltakelse på generalforsamling Gjeldende rett Det følger av aksjeloven § 5-11 b, første ledd første punktum at styret kan beslutte at aksjeeierne skal gis mulighet til å delta på generalforsamling ved hjelp av elektroniske hjelpemidler. Dette innebærer at aksjeeierne også kan gis mulighet til å stemme ved elektroniske hjelpemidler. Dette forutsetter at annet ikke følger av selskapets vedtekter.

Lovendring Stortinget vedtok å endre aksjeloven § 5-11 b første ledd slik at aksjeeierne gis en rett til å delta på generalforsamling ved elektroniske hjelpemidler. Styret skal legge til rette for slik deltakelse innenfor rimelige grenser. Forutsetningen er at deltakelsen og stemmegivningen kan kontrolleres på en betryggende måte. Kravet til betryggende kontroll innebærer at identiteten til aksjeeieren eller dennes fullmektig må kunne verifiseres.

Styret skal imidlertid kunne nekte slik deltakelse dersom saklig grunn foreligger. Det kan fastsettes nærmere regler for deltakelse ved hjelp av elektroniske hjelpemidler i selskapets vedtekter.

3.2 Styrets handleplikt ved tap av egenkapital Gjeldende rett Aksjeloven § 3-4 oppstiller en generell handleplikt for styret dersom egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Bestemmelsen skal gi selskapets ledelse en påminnelse om og en oppfordring til å foreta fortløpende vurderinger

Depar tementet understreket at endringen som ble foreslått, ikke var ment å lempe på styrets plikter.

av selskapets økonomiske stilling, og til å iverksette nødvendige tiltak. I disse tilfellene skal styret straks behandle saken.

Nåværende aksjelov, § 3-5 første ledd annet punktum, pålegger styret en automatisk handleplikt dersom det må antas at egenkapitalen er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen. I disse tilfellene skal styret innkalle til generalforsamling uavhengig av om egenkapitalen må anses som forsvarlig.

Lovendring Departementet foreslo i proposisjonen å oppheve handleplikten i tilfeller der det måtte antas at egenkapitalen var blitt mindre enn halvparten av selskapets aksjekapital.

Det er ofte tilfeldig hvilken aksjekapital selskapet har. Departementet mente at når styrets hand-

6 En enklere og mer moderne aksjelov

leplikt knyttes til en konkret tallstørrelse, kan det fort bli en sovepute for styret, ved at det fokuseres på aksjekapitalen fremfor en fortløpende vurdering av om egenkapitalen er forsvarlig.

Departementet understreket at endringen som ble foreslått, ikke var ment å lempe på styrets plikter.

Forslaget ble vedtatt.

4. FRAVALG AV REVISJON 4.1 Terskelverdiene for revisjonsplikt Gjeldende rett Etter aksjeloven § 7-6 første ledd kan et aksjeselskap beslutte at årsregnskapene ikke skal revideres etter revisorloven dersom følgende vilkår er oppfylt: 1. Driftsinntektene av den samlede virksomheten er mindre enn fem millioner kroner.

En enklere og mer moderne aksjelov 7

foreta en konsolidert oppstilling som viser at vilkårene for konsernet sett under ett er oppfylt.

Forslaget ble vedtatt.

4.3 Beslutning om fravalg av revisjon mv.

Gjeldende rett Etter aksjeloven § 7-6 første ledd krever fravalg av revisjon beslutning fra både generalforsamlingen og styret. Først må generalforsamlingen, med flertall som for vedtektsendring, treffe beslutning om å gi styret fullmakt til å beslutte at selskapets årsregnskaper ikke skal revideres etter revisorloven. Deretter må styret treffe vedtak om å benytte fullmakten.

2. Selskapets balansesum er mindre enn 20 millioner kroner.

4.2 Revisjonsplikt for morselskap

3. Gjennomsnittlig antall ansatte ikke overstiger ti årsverk.

Det følger av revisorloven § 2-1 første og annet ledd at alle aksjeselskaper har revisjonsplikt.

Bestemmelsens tredje ledd oppstiller unntak for aksjeselskaper som har besluttet fravalg av revisjon i medhold av aksjeloven § 7-6. Unntaket gjelder imidlertid ikke for selskaper som etter aksjeloven § 1-3 er morselskap, jf. bestemmelsens femte ledd. Morselskaper har derfor revisjonsplikt uavhengig av om de overstiger terskelverdiene i aksjeloven § 7-6.

Terskelverdiene for driftsinntekter og balansesum skal baseres på selskapets årsregnskap for siste regnskapsår.

Lovendring Terskelverdiene for driftsinntekter og balansesum er ikke justert etter at muligheten for fravalg trådte i kraft den 1. mai 2011. Dette har i realiteten medført en gradvis innskjerping av revisjonskravet i takt med inflasjonen.

Departementet ønsket å legge til rette for å opprettholde det nivået som ble fastsatt da muligheten til fravalg ble innført. Det ble derfor foreslått å endre § 7-6 slik at terskelverdiene for driftsinntekter og balansesum fastsettes i forskrift.

Nivået på terskelverdiene kan dermed justeres på en hensiktsmessig måte. Terskelverdien for antall årsverk skal fortsatt fremgå av loven.

Forslaget ble vedtatt.

8 En enklere og mer moderne aksjelov

Gjeldende rett

Aksjeloven § 7-6 femte ledd åpner for at det allerede ved stiftelsen av selskapet kan gis fullmakt fra stifterne til styret om å fravelge revisjon. Fullmakten skal i så fall tas inn i stiftelsesdokumentet.

Det følger av aksjeloven § 7-6 syvende ledd at dersom vilkårene for fritak fra revisjon ikke lenger er oppfylt, skal styret straks sørge for valg av revisor.

Lovendring Departementet foreslo i proposisjonen å oppheve kravet om styrefullmakt for å kunne beslutte fravalg av revisjon. Endringen medfører at det er generalforsamlingen eller stifterne alene som beslutter fravalg.

Forslaget ble vedtatt.

Departementet støttet seg videre til utvalgets forslag om at unntaket for revisjonsplikten i aksjeloven § 7-6 ved stiftelsen skulle endres fra en fravalgsordning til en tilvalgsordning. Det innebærer at det skal legges til grunn at stifterne har fravalgt revisjon dersom valg av revisor ikke fremgår av stiftelsesdokumentet.

Forslaget ble vedtatt.

Departementet foreslo endelig å tydeliggjøre styrets ansvar dersom vilkårene for fritak av revisjon ikke lenger er til stede. Endringen innebærer at aksjeloven § 7-6 syvende ledd endres slik at styret skal sørge for at generalforsamlingen kan velge revisor.

Også dette forslaget ble vedtatt.

Lovendring Departementet foreslo i proposisjonen at aksjeloven § 7-6 skulle endres slik at også aksjeselskaper som etter aksjeloven er morselskap, kan beslutte at selskapets årsregnskaper ikke skal revideres. Forutsetningen er at det samlede konsernet ikke overstiger terskelverdiene for driftsinntekter, balansesum og antall årsverk i aksjeloven § 7-6 første ledd. Styret i det enkelte selskap må fortløpende gjennom regnskapsåret vurdere om terskelverdiene er oversteget eller ikke. Styret i morselskapet må ved sin vurdering

Endringen medfører at det er generalforsamlingen eller stifterne alene som beslutter fravalg.

En enklere og mer moderne aksjelov 9

5. SÆRATTESTASJONER 5.1 Bekreftelse av aksjeinnskudd Gjeldende rett Aksjeloven inneholder en rekke bestemmelser hvor det kreves at revisor skal bekrefte (attestere) et nærmere angitt forhold, eller signere bestemte dokumenter ved såkalt påtegning.

Dette omtales gjerne som revisors særattestasjoner. Kravene gjelder uavhengig av om et selskap har revisjon av årsregnskapet eller ikke.

Etter aksjeloven § 2-18 skal aksjeinnskudd være ytt fullt ut før selskapet kan meldes til Foretaksregisteret. I meldingen til Foretaksregisteret skal det opplyses om at selskapet har mottatt aksjeinnskuddene, og dette skal bekreftes av revisor. Finansforetak kan også bekrefte dette dersom aksjeinnskuddene utelukkende skal gjøres opp med penger. Tilsvarende krav til bekreftelse av aksjeinnskudd gjelder ved kapitalforhøyelse.

Lovendring Departementet foreslo i proposisjonen å utvide kretsen som kan bekrefte aksjeinnskudd som utelukkende gjøres opp med penger, og sluttet seg til utvalgets forslag om at advokater skal kunne bekrefte slike aksjeinnskudd. I tillegg foreslo departementet at også autoriserte regnskapsførere skal kunne bekrefte det.

Forslaget ble vedtatt.

5.2 Bekreftelse av kapitalnedsettelse til dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte Gjeldende rett Ved melding til Foretaksregisteret om kapitalnedsettelse til dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte, bestemmer foretaksregisterloven § 4-4 bokstav h at det som vedlegg til meldingen skal følge en erklæring fra revisor.

10 En enklere og mer moderne aksjelov

Lovendring Departementet foreslo i proposisjonen å endre foretaksregisterloven § 4-4 bokstav h for aksjeselskaper, slik at det gjøres unntak fra kravet til revisorerklæring ved melding til Foretaksregisteret om kapitalnedsettelse til dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte.

Forslaget ble vedtatt.

5.3 Kapitalnedsettelse til utdeling og andre formål Gjeldende rett Det følger av aksjeloven § 12-2 annet ledd sjette punktum at revisor ved kapitalnedsettelse med utdeling eller avsetning til frie fond skal «bekrefte at det etter nedsettingen vil være full dekning for selskapets bundne egenkapital».

Bestemmelsen har tilsvarende anvendelse ved kapitalnedsettelse i forbindelse med fisjon hvor det overtakende selskapet fortsetter, og ved innløsning og utløsning av en aksjeeier hvor aksjene slettes etter reglene om kapitalnedsettelse. Dersom selskapet har nok fri egenkapital til å overta aksjene uten sletting og kapitalnedsettelse, slik at innløsning eller utløsning kan gjennomføres uten å måtte gå veien om kapitalnedsettelse, skal revisor «bekrefte at selskapets egenkapital er tilstrekkelig».

Dersom nedsettelsesbeløpet skal brukes til utdeling eller avsetning til frie fond, skal kreditorene varsles etter reglene i aksjeloven § 12-6.

Beslutningen om kapitalnedsettelse skal kunngjøres av Foretaksregisteret i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.

Kunngjøringen utløser en frist på seks uker for eventuelle kreditorer eller andre til å reise innsigelser mot at nedsettelsen settes i kraft. Ved melding til Foretaksregisteret om gjennomføring av kapitalnedsettelser etter kreditorvarsling skal det legges ved en bekreftelse om at forholdet

til selskapets kreditorer ikke er til hinder for at beslutningen trer i kraft. Beslutningen skal være underskrevet av selskapet styre og revisor.

Lovendring Stortinget vedtok, i samsvar med departementets forslag i proposisjonen, å oppheve kravet i aksjeloven § 12-2 annet ledd sjette punktum om revisors bekreftelse av kapitaldekningen for gjenværende bundet egenkapital. Opphevelsen gjelder tilsvarende for kapitalnedsettelse i forbindelse med fisjon hvor det overtakende selskapet fortsetter, og ved innløsning og utløsning av en aksjeeier hvor aksjene slettes.

I tillegg ble det vedtatt å oppheve aksjeloven § 4-24 fjerde ledd tredje punktum om revisors bekreftelse av at selskapets egenkapital er tilstrekkelig ved innløsning og utløsning av en aksjeeier hvor aksjene overtas av selskapet uten sletting og kapitalnedsettelse.

Også kravet om revisors erklæring vedrørende kreditorinnsigelser etter utløpet av kreditorfristen, ble vedtatt opphevet. Begrunnelsen for dette er at revisors kontroll antas å gi begrenset grad av reell kvalitetssikring ut over den bekreftelsen som styret selv gir til Foretaksregisteret.

6. ØKONOMISKE KONSEKVENSER Proposisjonen inneholder regneeksempler og beregninger som viser at det er mye penger å spare på en enklere og mer smidig aksjelov. I kapittel 9 i proposisjonen oppsummeres disse beregningene slik: «Departementet anslår at de foreslåtte endringene vil innebære en beregnet årlig besparelse på mellom 1,35 og 2,25 milliarder kroner for næringslivet. Besparelsene vil ventelig vare ved og øke med antall selskaper. Dagens teknologi gjør det mulig å realisere forenklingene. Ny teknologi og nye løsninger vil trolig gjøre det mulig å realisere flere forenklinger og forbedringer.»

En enklere og mer moderne aksjelov 11