Aksjonærtvister

Aksjonær tvister Av advokat Espen Egseth espen.egseth@nordialaw.com

Espen Egseth er advokat og par tner i advokatfirmaet Nordia Law i Oslo. Hans hovedarbeidsområder er selskapsrett, offentlige anskaffelser, personvern og internasjonale forhold.

1. INNLEDNING Aksjonærtvister er en gjenganger for advokater som arbeider med selskapsrett. Tvistene kan være opphetede, langdryge og dyre. I tillegg til advokatutgifter binder det opp mye kapasitet hos de involverte partene.

Denne artikkelen fokuserer mest på hvordan aksjonærtvister kan unngås, og hvordan man kan finne en farbar vei når tvisten først har oppstått.

2. BØR DU GÅ INN SOM AKSJONÆR ELLER TILBY AKSJER TIL ANDRE I ET SELSKAP? Det er i tidsånden å få ansatte inn som aksjonærer i selskapet, og dette kan sikkert fungere godt i mange sammenhenger. Min oppfordring er imidlertid at du vurderer konkret om du som arbeidstaker skal gå inn som aksjonær i et selskap, eller dersom du er aksjonær, om det er riktig å tilby aksjer til ansatte eller til andre (for eksempel investorer).

Husk at så lenge en aksje ikke er børsnotert, kan den være vanskelig omsettelig. Mange har sikkert hørt om skrekkeksempler knyttet til såkalt «utsulting», «utvanning», mv.

Når det gjelder ansatte og investorer, finnes det alternativer til å kjøpe aksjer, som kanskje passer bedre i din konkrete situasjon.

12 Aksjonærtvister

3. AKSJONÆRAVTALER Mange tvister kan unngås med en god aksjonæravtale. Selv om aksjeloven har gode kjøreregler for hvordan et aksjeselskap formelt skal driftes gjennom generalforsamlinger, styremøter, avtaler med nærstående osv., er reglene generelle og ikke tilpasset individuelle behov og ønsker.

En aksjonæravtale vil typisk omhandle regulering av likebehandling/skjevbehandling, mer spesialiserte regler for gyldige vedtak på generalforsamlingen og i styret (f. eks. hvilke beslutninger skal kreve rent flertall, 2/3 flertall eller enstemmighet), vilkår knyttet til eierskap (f. eks. at aksjonæren må være aktiv i selskapet ved å være ansatt eller styremedlem), styresammensetning og utpeking av styremedlemmer, opsjoner, fortrinnsretter og prising ved kapitalforhøyelser eller ved kjøp/salg av aksjer, salgsforbud i en periode, medsalgsrett/-plikt, tvisteløsninger og konkurranseklausuler).

4. AKSJELOVEN Aksjeloven har regler om minoritetsvern og regler knyttet til generalforsamling, styre og daglig ledelse. Den har også regler for rett til å tre ut som aksjonær og regler for rett til å løse ut en aksjonær.

I aksjeloven ligger det også en likhetsgrunnsetning om at alle aksjer i utgangspunktet har lik rett i selskapet. De generelle reglene i aksjeloven kan langt på vei fungere for mange, men har du spesielle ønsker eller behov, bør du inngå en aksjonæravtale hvor dette reguleres særskilt.

5. NOEN TYPER AKSJONÆRTVISTER Noen typiske aksjonærtvister er følgende:

a. Tvisten er egentlig en del av et generasjonsskifte Klassisk er familiebedriften hvor én eller flere av arvingene deltar i driften av selskapet, mens andre ikke deltar i driften.

I noen tilfeller mener den som deltar i driften, at han/hun har bidratt så mye at han/hun «fortjener å motta mer enn de andre fordi man i realiteten har vært med på å bygge opp verdiene i selskapet». Et annet eksempel er de som ikke

Mange tvister kan unngås med en god aksjonæravtale. Aksjeloven har gode kjøreregler for hvordan et aksjeselskap formelt skal driftes, men disse reglene er generelle og ikke tilpasset individuelle behov og ønsker.

Aksjonærtvister 13

c. «Utsulting» eller «utvanning» Noen sitter faktisk med aksjer i selskaper hvor det aldri betales ut utbytter. Ikke har de nok aksjer til å ha noen annen reell innflytelse på selskapet heller. Alt overskudd tas ut i form av lønninger, investeringer, styrking av egenkapitalen osv. Den eneste gangen aksjene har betydning, er i forbindelse med beregning av formuesskatten.

De kan også oppleve at den hardt fremforhandlede eierposisjonen blir vannet ut ved neste kapitalforhøyelse. Beslutningene til selskapet kan være legitime nok, eller ikke ille nok til å kunne kreve å bli løst ut av selskapet til en fornuftig pris. deltar i driften, fordi de ikke føler seg velkommen eller rett og slett ikke ønsker, og som mener at den/de som deltar i driften, «mottar mer enn de har rett på og som egentlig må anses som forskudd på arv».

selskapet blir kjøpt opp i den nærmeste fremtid, eller snart når en viktig milepel med hensyn til produktutvikling eller patentering, kan det være svært ugunstig å bli tvunget ut av selskapet (i form av oppsigelse eller å bli kastet fra styret).

Meningene kan være både riktige og gale.

For begge tilfeller vil anbefalingen være at selskapet inngår avtaler ut fra armlengdes avstandprinsippet. Det vil være riktig og rettferdig for alle parter. Alternativt må partene være bevisste på at ordningen er en del av, og inngår i, et generasjonsskifte.

Oppstartsselskaper opplever ofte utfordringer mellom gründerne og senere ankomne investorer. Det er en vanskelig balanse mellom å beholde kunnskapen, driven og innovasjonen gründerne står for, samtidig som investors investering sikres på en rimelig måte. Begge faktorer er som regel viktige for selskapet. Før avtale inngås mellom gründerne og investorene, anbefales det at partene avklarer forventninger og ønsker knyttet til bl.a. disse spørsmålene:

b. Oppstartsselskaper og teknologiselskaper Oppstartsselskaper kjennetegnes ofte ved at mye tid investeres i å bygge opp selskapet, samt at selskapet i oppstartsfasen går i minus eller vil ha et gjentagende behov for tilførsel av frisk kapital.

Slike selskaper har ofte en klausul i aksjonæravtalen om at alle må være ansatt eller på annen måte må delta aktivt i selskapet. Forskjellen på bokførte verdier og salgsprisen ved et eventuelt oppkjøp kan være store. Hvis realiteten er at

14 Aksjonærtvister

• hvilke personer ønskes med videre • hvilke personer ønskes inn i selskapet • den videre utvikling av selskapet • om et fremtidig salg av selskapet er et mål • hvilken avkastning skal mottas på aksjene

Her kan gode exit-klausuler, god minoritetsbeskyttelse og bestemmelser om utbyttepolitikk være gode å ha i en aksjonæravtale.

6. HVA GJØR DU NÅR TVIST HAR OPPSTÅTT? Selv om det kan være surt, vil jeg likevel driste meg til å hevde at et magert forlik ofte vil være å foretrekke fremfor en fet prosess. Dette handler dels om å «ikke kaste gode penger etter dårlige penger». Dels handler det om å ikke bruke mye tid og egne/interne ressurser på å sloss og heller bruke tiden og ressursene på å skape verdier.

Av og til bærer det likevel mot rettssak. Da kan rettsmekling og det mer ukjente advokatmekling være alternativer til en langvarig og dyr prosess.

Det er også mulig å inngå avtale om minivoldgifter, særlig for mindre saker.

Etter aksjeloven er det også mulig å kreve granskning dersom forslaget har støtte fra minst 10 % av aksjekapitalen i selskapet.

NB: Dersom du vil bestride gyldigheten av den beslutning generalforsamlingen har truffet, er det korte søksmålsfrister. Fristen er bare 3 måneder etter at beslutningen ble truffet.

7. BEVISSIKRING Vær oppmerksom på at det kan kreves bevissikring i en sak. Dette kan gjennomføres uten at du en gang blir informert på forhånd. Retten vil da bygge på de påstander som motparten fremlegger. Hvis motparten får medhold i kravet om bevissikring, risikerer du å få besøk av myndighetene på kontoret, og de vil sikre alle tenkelige beviser i saken. Du risikerer endog at de foretar bevissikring hjemme hos deg.

De fleste av oss vil oppleve slik bevissikring som en belastning. Selv om ordningen har mange gode grunner for seg, åpner den også opp for misbruk fra motpartens side. Vær oppmerksom på at ved uriktig bevissikring kan det kreves erstatning.

8. OPPSUMMERING Uten en bevissthet rundt hvilket selskap du går inn i, hvem som er eller skal være medeiere i selskapet, enighet rundt hvor dere vil med selskapet og på hvilken måte mv., er det risiko for at det oppstår fremtidige aksjonærtvister.

Jeg anbefaler at dere gjennomfører en god forventningsavklaring i forkant av aksjetegningen.

Det vil alltid minske risikoen for en fremtidig aksjonærtvist. Videre bør dere inngå en god aksjonæravtale som er skreddersydd for egne og selskapets behov.

• når kan det forventes at selskapet vil betale ut utbytter

Aksjonærtvister 15