Styrets plikter og ansvar når selskapets økonomi svekkes

Styrets plikter og ansvar når selskapets økonomi svekkes Av advokat Hugo Storø hugo@eurojuris.no

Hugo Storø er advokat og par tner i Eurojuris Nar vik. Han arbeider hovedsakelig med transaksjoner, fast eiendom og kontraktsrett/entreprise hvor han bistår privatpersoner, næringsliv og kommuner. Han har også flere styrever v i private og offentlig eide selskaper.

1. INNLEDNING I denne artikkelen gir jeg en oversikt over hva styret og du som styremedlem i et aksjeselskap bør være oppmerksom på når selskapets økonomi svekkes og realistiske muligheter for videre drift trues.

2. STYRETS FORVALTNING AV SELSKAPET I henhold til aksjeloven §§ 6-12 og 6-13 er styret tillagt en plikt til å forvalte selskapet. Dette innebærer at styret har det øverste ansvaret for hele selskapets virksomhet, både for spørsmål av forretningsmessig og administrativ art.

Etter de nevnte bestemmelsene skal styret organisere virksomheten, legge planer og strategier, holde seg orientert om selskapets økonomi og føre tilsyn med virksomheten.

I det totale forvaltningsansvaret er økonomi selvsagt en viktig og sentral del. Utmerkede planer og strategier og god organisering har liten verdi uten positive økonomiske resultater.

En forsvarlig forvaltning av selskapet innebærer derfor at styret skal påse at egenkapitalen og likviditeten i selskapet til enhver tid er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten.

Dette er lovfestet i aksjeloven § 3-4.

Det er her viktig å være oppmerksom på at etterlevelsen av pliktene som aksjeloven tillegger styret, er det enkelte styremedlems ansvar. Det

enkelte styremedlem har altså et individuelt ansvar for å sørge for at likviditeten og egenkapitalen i selskapet er forsvarlig.

3. OPPFØLGNING AV EGENKAPITALEN Selv om aksjeloven § 3-4 bestemmer at styret skal ha kontroll på egenkapitalen «til enhver tid», så innebærer ikke dette at styret på daglig eller ukentlig basis skal holde seg orientert. I en normalsituasjon vil det være tilstrekkelig at styret påser at de får jevnlig økonomisk rapportering i styremøtene og behandler årsregnskapet.

Løpende økonomisk rapportering til styret er implementert i aksjeloven § 6-15 hvor daglig leder skal gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling minst hver fjerde måned.

Det stiller seg imidlertid annerledes dersom selskapet er i en vanskelig økonomisk situasjon, eller dersom det inntreffer hendelser som virker inn på egenkapitalen. I slike situasjoner må styret være mer aktivt og sørge for å holde seg så orientert som situasjonen krever.

Som det fremkommer ovenfor, er egenkapital et nøkkelbegrep og et viktig parameter innenfor styrets forvaltningsansvar. Egenkapital er kort fortalt selskapets eiendeler minus gjeld. Egenkapitalen består av innskutt egenkapital (aksjekapital) og opptjent egenkapital (overskudd).

Styrets plikter og ansvar når selskapets økonomi svekkes

1

4. EGENKAPITALEN SVEKKES Vi har ovenfor sett på styrets ansvar for å holde seg orientert om egenkapitalen i selskapet. I forlengelsen av dette pålegger aksjeloven § 3-5 styret en handleplikt dersom egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, eller dersom egenkapitalen er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen.

Det følger av aksjeloven § 3-5 at styret da straks skal behandle saken og innen rimelig tid innkalle til generalforsamling. I generalforsamlingen skal styret gi eierne en orientering om selskapets økonomiske situasjon og foreslå tiltak.

Så lenge selskapet ikke er, eller står i fare for å bli, insolvent, har styret et stort spillerom for tiltak og trenger ikke bekymre seg for forfordeling av kreditorer mv. Det er nettopp forutsatt i

Så lenge selskapet ikke er, eller står i fare for å bli, insolvent, har styret et stor t spillerom for tiltak og trenger ikke bekymre seg for forfordeling av kreditorer mv.

2

Styrets plikter og ansvar når selskapets økonomi svekkes

aksjeloven § 3-5 at styret skal handle før det er for sent. Tiltakene kan være permitteringer, salg av deler av virksomheten, innkalle ny egenkapital, restruktureringer, refinansiering mv. I denne fasen hvor man søker etter hensiktsmessige tiltak, vil det løpende være avgjørende viktig at styret sikrer tilstrekkelig likviditet.

blir likebehandlet. Forfordeling av kreditorer eller formuesforringelse i en slik fase er straffbart i henhold til straffeloven §§ 402–406. Styret bør derfor sørge for at samtlige kreditorer blir orientert om situasjonen, og at styret samhandler med disse for, om mulig, å bringe selskapet ut av den vanskelige økonomiske situasjonen.

Alle tiltak styret iverksetter i denne fasen, er siktet inn på å forbedre den økonomiske situasjonen i selskapet og dermed sikre aksjonærenes investeringer.

6. INSOLVENS Fra det tidspunktet selskapet er insolvent, har styret en plikt til å begjære oppbud på nærmere betingelser. Oppbud innebærer at selskapet oversender en begjæring til tingretten om å bli tatt under konkursbehandling.

5. FARE FOR INSOLVENS Dersom selskapet står i fare for å bli insolvent, innsnevres styrets handlingsrom betydelig. Det er da kreditorenes stilling som er viktigst, og ikke aksjonærenes.

Et selskap er insolvent når det ikke er i stand til å dekke løpende forpliktelser til rett tid, og heller ikke har eiendeler som samlet antas å dekke gjelden.

Fra det tidspunktet selskapet står i fare for å bli insolvent, må styret påse at alle fordringshavere

Konkursloven § 60 bestemmer at skyldnerens bo skal tas under konkursbehandling når skyldneren er insolvent og begjærer oppbud. Det følger av aksjeloven § 6-18 at det er styret i selskapet som har kompetansen til å begjære oppbud.

Styrets plikt til å begjære oppbud følger av handleplikten i aksjelovens § 3-5. Brudd på plikten er straffbart. Styrets kompetanse til å begjære oppbud må altså ses i sammenheng med straffeloven § 407 sammenholdt med § 410.

Styrets plikter og ansvar når selskapets økonomi svekkes

3

Det følger av disse bestemmelsene at styrets medlemmer kan straffes dersom de unnlater å begjære oppbud ved insolvens og dette forringer fordringshavernes dekningsutsikter betydelig. Det samme gjelder dersom virksomheten går med tap og det er klart at fordringshaverne ikke vil få oppgjør innen rimelig tid.

Styrets medlemmer kan videre bli erstatningsansvarlige etter aksjeloven § 17-1 for å ha forvaltet et underfinansiert selskap. Erstatningsansvar forutsetter at de alminnelige vilkårene for erstatning er til stede, herunder at styremedlemmet har handlet uaktsomt eller forsettlig, og at noen har lidt økonomisk tap som følge av handlingen.

Muligheten for straffansvar og erstatningsansvar er selvsagt tyngende for styret i en situasjon hvor beslutninger må tas løpende og hurtig. Det kan i mange tilfeller lede til at man for «sikkerhets skyld» og av hensyn til eget ansvar begjærer oppbud, selv om det kan foreligge et realistisk håp om at selskapet kan overleve gjennom ytterligere tiltak.

Dette er selvsagt ikke intensjonen bak erstatnings- og straffebestemmelsene. Disse bestemmelsenes primære formål er å verne kreditorene mot skadelige og tapsbringende handlinger fra selskapets side. De er ikke ment å hindre rimelige og fornuftige forsøk på å få til fortsatt drift, noe som også vil være i kreditorenes interesse.

Når det gjelder en insolvenssituasjon, kan det generelt sies at dersom beslutningen om å utsette en oppbudsbegjæring har grunnlag i en aktsom forretningsmessig vurdering, er det ikke rom for et erstatnings- og/eller straffansvar i ettertid. Styret skal, også i en insolvenssituasjon, gis rimelig mulighet til å søke alternative løsninger til konkurs, forutsatt at det objektivt sett anses som realistisk. Dette har domstolene vist forståelse for i flere rettsavgjørelser, hvor de har vært tilbakeholdne med å overprøve styrets beslutning om at selskapet skal drives videre etter insolvens.

Styret skal, også i en insolvenssituasjon, gis rimelig mulighet til å søke alternative løsninger til konkurs, forutsatt at det objektivt sett anses som realistisk.

4

Styrets plikter og ansvar når selskapets økonomi svekkes