Leverandørens stilling ved en konkurs

Leverandørens stilling ved en konkurs Av advokat Lene Langseth llangseth@eurojuris.no

Lene Langseth er advokat og par tner i Svensson Nøkleby Advokatfirma ANS, Buskeruds ledende advokatfirma.

Hun jobber hovedsakelig med varemerke-, designog markedsføringsrett, offentlige anskaffelser og bostyreroppdrag.

1. INNLEDNING Kunden er konkurs. En konkurs innebærer at driften som regel opphører, at selskapets eiendeler blir beslaglagt, og at de som har opptrådt på selskapets vegne, mister blant annet retten til å disponere over eiendeler, retten til å betale leverandører, sette seg i gjeld, inngå nye avtaler og ta imot oppgjør fra de som skylder selskapet penger.

Normalordningen i forretningslivet er at leverandører leverer varer og tjenester på usikret kreditt. Hva skjer med leverandørens krav nå som selskapet er konkurs?

2. HVORDAN FORHOLDE SEG TIL KONKURSBOET? Det er tingretten som åpner konkurs og samtidig oppnevner en advokat som bostyrer til å forestå bobehandlingen og avviklingen av selskapet. Bostyrer overtar disposisjonsretten over selskapet.

Bostyrers hovedoppgave er å ivareta leverandørenes interesser. Dette innebærer at en bostyrer skal sikre verdiene, samt i den grad det er mulig, realisere og inndrive verdiene. Dersom det er midler i boet, skal disse utbetales til leverandørene i en viss rekkefølge.

Leverandørens stilling ved en konkurs

Det er viktig at leverandørene melder sine krav til bostyrer. Uprioriterte krav blir først dekket etter at kostnadene ved bobehandlingen, ansattes krav på lønn og det offentliges krav på skatt og merverdiavgift for en bestemt periode er dekket.

En leverandør har krav på informasjon om boet underveis i bobehandlingen, samt rett til å gjøre seg kjent med krav som er meldt i konkursboet.

Dersom det er ønskelig med større involvering, kan leverandøren også be om å sitte i et kreditorutvalg sammen med bostyrer. Dette kan være formålstjenlig ved større konkurser og hvor leverandøren ønsker å være involvert i prosessen.

Konkursprosesser tar ofte tid, og leverandører må vente på en avklaring av om kravet vil kunne dekkes. Dessverre avsluttes de fleste konkursboer med intet til dekning av leverandørenes krav. Kravet er som regel tapt, med mindre skyldner er en privatperson. Ved personlig konkurs er kravet fortsatt i behold, selv om konkursbehandlingen ikke gir leverandørene dekning.

Dersom konkursen avsluttes med intet til dekning, bør leverandøren normalt tapsføre kravet, da dette kan gi rett til merverdiavgiftsrefusjon. Det er i denne forbindelse viktig at man

1

har meldt kravet i konkursboet. Dersom krav ikke meldes, kan dette gi inntrykk av at man ikke er tilstrekkelig aktiv, og at det foretas en ettergivelse av hele eller deler av kravet.

3. FORHOLDSREGLER Levering av varer på kreditt er svært vanlig og praktisk i næringslivet. Det skjer sjelden en samtidig utveksling av ytelser, hvilket innebærer en usikkerhet for leverandøren som ikke får oppgjør, og som har oppfylt sin del av avtalen.

Denne usikkerheten kan begrenses dersom leverandøren sikrer seg på annen måte.

Så hva kan leverandører gjøre for å sikre seg mot tap dersom kunden skulle gå konkurs?

3.1 Forskudd eller samtidig betaling Det er et generelt råd å løpende vurdere kundene og risikoen ved leveranser på kreditt til disse. Ved større leveranser bør det kreves forskudd av deler av beløpet, eller man kan be

Det skjer sjelden en samtidig utveksling av ytelser, hvilket innebærer en usikkerhet for leverandøren som ikke får oppgjør, og som har oppfylt sin del av avtalen. Denne usikkerheten kan begrenses dersom leverandøren sikrer seg på annen måte.

2

Leverandørens stilling ved en konkurs

om at det skjer en samtidig og full betaling ved overlevering av varen. Ved mindre, men eventuelt hyppige leveranser, bør det føres løpende kontroll med kundenes betalinger slik at man kan skjerpe inn kreditten eller betalingsvilkårene dersom kunden ikke oppfyller sin del av avtalen. I ytterste konsekvens bør leveranser stanses inntil kunden er kommet à jour med sine betalinger.

Risikoen for tap på fordringer, for eksempel ved konkurs, blir erfaringsmessig betydelig redusert dersom man er tett på kunden.

3.2 Avtalepant En leverandør som til enhver tid har beløp utestående hos en kunde, bør vurdere å be om at det skal stiftes en pantesikkerhet for kravene leverandøren har mot kunden. Pant kan sikres i kundens varelager, driftstilbehør, kundefordringer, fast eiendom, motorvogn eller anleggsmaskiner.

For at pantet skal ha sikkerhet (rettsvern) overfor andre leverandører, må pantet tinglyses i løsøreregistret eller grunnboka.

Leverandørens stilling ved en konkurs

Slike pant stiftes ved avtale mellom partene og innebærer at leverandøren får sikkerhet for kravet sitt inntil et bestemt beløp. Skulle kunden gå konkurs, vil leverandøren, forutsatt at tilgodehavende beløp ligger innenfor pantets verdi, få full dekning for kravet med tillegg av renter og omkostninger. Dersom pantets verdi ikke er tilstrekkelig til full dekning, vil leverandøren kunne melde restkravet sitt i konkursboet som et uprioritert krav. Det er verdt å merke seg at banker ofte har sikret sitt engasjement med pant i kundens eiendeler, slik at leverandøren i praksis vil få pantesikkerhet med prioritet etter banken.

Ved konkurs vil bostyrer måtte ta stilling til hvorvidt de pantsatte eiendelene har en økonomisk verdi for boet utover pantet. Dersom eiendelene ikke har en verdi for boet, vil bostyrer normalt oppgi beslag i eiendelene. Dette kan skje enten tilbake til selskapet (styret) eller til en panthaver som ønsker eiendelene overført til seg. Det normale er overføring til styret, da en overføring til panthaver medfører at panthaver blir ansvarlig for omkostningene ved å få overført eiendelene til seg. Ved overføring av varelager og drifts3

tilbehør vil dette bli ansett som et salg som utløser merverdiavgift. Ved overføring av motorvogn vil panthaver bli ansvarlig for omregistreringsavgift. Ved overføring av fast eiendom vil panthaver bli ansvarlig for dokumentavgift dersom panthaver får hjemmelen overført på seg. Dersom panthaver ønsker å selge eiendommen videre, kan han eller hun fylle ut et skjøte til kjøper og vedlegge abandoneringserklæringen som dokumentasjon for eierforholdet. Det vil da kun bli beregnet dokumentavgift for overføringen til kjøper.

3.3 Utleggspant Dersom leverandøren har utestående skrav som ikke betjenes, og som kunden ikke vil sikre med frivillig avtalepant, kan en leverandør få utleggspant i eiendeler som måtte tilhøre kunden. Dette kan leverandøren få ved å følge bestemte regler og ved å sende inn begjæring om utlegg til namsmannen der hvor kunden har sitt forretningssted.

Et utlegg forutsetter at kunden har eiendeler som er tjenlige for utlegg, det vil si at eiendelen ikke er overbeheftet fra tidligere.

Dersom leverandøren har fått utlegg i en eiendel, vil utlegget ha samme virkning som avtalepant og kunne medføre at leverandøren er bedre sikret ved en konkurs.

Det er verdt å merke seg at en bostyrer på visse vilkår kan omstøte pant eller utlegg som er stiftet nært opp til konkursen. Bostyrer har også i noen tilfeller rett til å omstøte sikkerhet som ligger lenger tilbake i tid.

3.4 Salgspant Salgspant kan også være et alternativ for å sikre kravet sitt ved en konkurs, men dette er avhengig av at kunden ikke skal selge varene videre. Salgspant innebærer at leverandøren får en panterett i overlevert ytelse, som gir en ekstra sikkerhet frem til ytelsen er betalt.

Dersom salgspant er avtalt og kunden går konkurs, vil leverandøren kunne be om å få den leverte ytelsen tilbake. Dersom ytelsen er mindre verdt enn utestående beløp, kan restkravet meldes som et uprioritert krav i konkursboet.

Det er viktig å merke seg at salgspant ikke kan avtales i varer ment for videresalg. Salgspant kan heller ikke avtales i fast eiendom eller fordringer.

Salgspant kan imidlertid være praktisk ved salg av motorvogn, driftstilbehør eller anleggsmaskiner.

For at salgspantet skal stå seg, må salgspantet ha rettsvern. For motorvogner må salgspantet tinglyses i løsøreregisteret. For andre gjenstander må salgspant avtales senest samtidig med at

En leverandør som til enhver tid har beløp utestående hos en kunde, bør vurdere å be om at det skal stiftes en pantesikkerhet for kravene leverandøren har mot kunden.

4

Leverandørens stilling ved en konkurs

salgstingen blir overlevert kjøper, for å ha rettsvern. Avtale om salgspant må ikke være skriftlig ved overlevering, men må bekreftes skriftlig av en av partene raskt etter overlevering. Dette gjøres i praksis ved at leverandøren har betingelser om salgspant i salgsbetingelsene sine eller en bestemmelse om salgspant i fakturaene. Salgspant kan ikke betinges ensidig fra leverandørens side, slik at en henvisning til salgsbetingelsene ikke uten videre er gyldig overfor et konkursbo.

Gyldig stiftet salgspant vil ha fortrinn foran annet pant.

3.5 Annen sikkerhet Et krav kan også sikres på annen måte, for eksempel sikring av krav ved bankgaranti eller kausjon. En bankgaranti innebærer at kunden har fått en bank til å stille garanti for betaling inntil et visst beløp. Skulle kunden gå konkurs og leverandøren ikke motta betaling, vil banken måtte betale ut beløpet sikret ved bankgaranti.

Det finnes forskjellig typer bankgaranti, hvilket kan innebære at leverandøren ikke uten videre kan kreve å få betaling under garantien dersom kravet er bestridt.

Kausjon innebærer at en tredjeperson, for eksempel et morselskap, garanterer for innfrielse av kravet. Det skilles mellom to typer kausjon; selvskyldnerkausjon og simpel kausjon. Der det foreligger en selvskyldnerkausjon kan leverandør velge å gå på kausjonisten ved mislighold av betaling, men ved en simpel kausjon må leverandør gjennomføre visse tiltak overfor skyldner før leverandøren kan gå på kausjonisten.

Et annet alternativ er leasing. Dette er mest vanlig knyttet til maskiner, motorvogner, driftstilbehør og for gjenstander som er tiltenkt brukt i virksomheten. Leasing innebærer i forenklet Leverandørens stilling ved en konkurs

form at leverandøren er eier av ytelsen, og at kunden låner gjenstanden. Ved en konkurs vil bostyrer normalt ikke tre inn i leasingavtalen og gjenstanden leveres tilbake ved en konkurs.

4. MOTREGNING En leverandør som også skylder den som har gått konkurs, penger, har normalt et fortrinn fremfor andre usikrede leverandører.

Leverandøren kan som regel motregne sitt krav fullt ut i tilgodehavende til kunden.

5. STYREANSVAR Unntaksvis kan det være grunnlag for at daglig leder eller styret hos kunden kan bli personlig ansvarlig for det tap leverandøren påføres som følge av kundens konkurs.

For slikt ansvar må det påvises et ansvarsgrunnlag, økonomisk tap og årsakssammenheng.

En styreleder, et styremedlem eller daglig leder kan for eksempel bli holdt erstatningsansvarlig dersom kunden bestiller varer på et tidspunkt hvor de er kjent med at selskapet er insolvent, og som gir eller unnlater å gi leverandøren opplysninger om selskapets økonomi og risikoen for at leverandøren ikke får oppgjør ved forfall.

Vurderingen om styreansvar er sammensatt, og det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle for å avklare om vilkårene for dette foreligger.

6. OPPSUMMERING Når konkursen er et faktum, er dekningsutsiktene dessverre ofte små. Beredskapen må derfor være på plass i den ordinære driften hvor leverandøren må etablere gode rutiner for oppfølgingen av kundenes betalinger og risikoen ved å yte disse kreditt.

5