Internasjonale kontrakter

Internasjonale kontrakter Av advokat Espen Egseth espen.egseth@nordialaw.com

Espen Egseth er par tner/advokat i Advokatfirmaet Nordia Law i Oslo. Hans hovedarbeidsoppgaver er selskapsrett, offentlige anskaffelser, immaterialrett og internasjonale forhold.

1. INNLEDNING Med internasjonale kontrakter menes i denne artikkelen avtaler på tvers av landegrenser, enten ved at varene leveres til/fra utlandet, eller at avtalepartene har hovedkontor i hvert sitt land.

Artikkelen har en praktisk vinkling og behandler ikke mer internasjonalt utformede regler, som for eksempel UNIDROIT Principles of International Commercial Contracts. Merk at for salg til forbrukere gjelder det tilleggsbestemmelser som jeg ikke vil gå nærmere inn på i denne artikkelen.

2. VÆR NØYE MED KONTRAKTEN Etter norsk rett kan en bindende avtale inngås muntlig. Hovedregelen etter norsk rett er at en bindende avtale er inngått dersom det kan bevises at den enes tilbud er akseptert av den andre parten. En annen sak er at skriftlige avtaler anbefales sterkt, blant annet av bevishensyn.

I Norge støtter vi oss mer på den såkalte bakgrunnsretten enn i andre land. Med dette menes at i mangel av svar på et spørsmål i tilknytning til kontrakten, er vi mer tilbøyelige til å tolke og utfylle avtalen enn i en del andre land, ved at vi for eksempel legger større vekt på hva som ble sagt i forhandlingene.

Internasjonalt vil du ofte møte en mer formalistisk holdning til kontrakter og kontraktsinngåelsen. I land som England og USA har de blant Internasjonale kontrakter

annet den såkalte «the parol evidence rule».

«Parol» stammer fra ordet «oral» og innebærer at disse rettssystemene legger mer vekt på den skriftlige avtalens innhold og ordlyd, i motsetning til for eksempel det som ble lovet og sagt i forkant av avtaleinngåelsen. Overfor avtalemotparter fra disse landene vil du derfor som regel møte liten forståelse for forhold som ikke er regulert i den skriftlige avtalen.

Du bør derfor være nøye med å få med alt som er avtalt, i kontrakten. Selv om noe kanskje er unødvendig å ta med i kontrakten etter norsk rett, kan det være en idé å ta det med likevel av hensyn til motpartens forventninger. Slik kan du unngå unødvendige tvister og bevare et godt samarbeid.

Det er også grunn til å være ekstra nøye med hvem som signerer avtalen, og du bør forsikre deg om at motparten har nødvendig fullmakt eller signaturrett. Som norsk advokat blir jeg ofte forespurt av utenlandske klienter om hvem som kan signere på vegne av en norsk avtalemotpart.

Jeg vil anbefale at alle tar lignende forholdsregler når avtalemotparten er utenlandsk.

3. AVTAL ET LOVVALG Det er fort gjort å glemme at når du passerer Norges grenser, passerer du i utgangspunktet også rekkevidden for norske lover og regler.

1

I møtet med internasjonale forhold har vi i Norge det vi kaller norsk internasjonal privatrett (IP-reglene). Gjennom IP-reglene vil en norsk domstol avgjøre hvilket lands rett som skal gjelde i internasjonale avtaleforhold. Skal for eksempel norsk eller tysk rett gjelde for avtalen? Et utslag av norske IP-regler er den såkalte kjøpslovvalgsloven. Loven gjelder ved internasjonale løsørekjøp. I loven aksepterer lovgiver den loven partene har avtalt skal gjelde for kontrakten (lovvalgsklausulen). Har partene ikke avtalt noen lovvalgsklausul, er lovens hovedregel at loven i selgers land skal gjelde.

Disse to utgangspunktene antas også å gjelde ved en del andre typer avtaler om kjøp og salg.

4. AVTAL ET VERNETING Forvirrende nok gjelder de lovvalgsreglene som er beskrevet ovenfor, kun dersom en sak havner for domstolene i Norge. Selv om lovvalgsklausulene aksepteres av norske domstoler, har du ingen garanti for at en utenlandsk domstol aksepterer lovvalget. Akkurat som Norge, Sverige og Danmark har sine nasjonale kjøpslover, har alle landene også sine nasjonale IP-regler.

Mye penger kan spares dersom du alltid forsøker å få avtalt at norsk rett skal gjelde for avtalen, og at alle tvister må reises i Norge.

2

Internasjonale kontrakter

Ønsker du større sikkerhet for at norsk rett skal gjelde, er du derfor bare halvveis med en lovvalgsklausul. Du må også avtale en såkalt vernetingsklausul. I vernetingsklausulen kan det avtales at en eventuell rettstvist mellom partene skal avgjøres av en norsk domstol.

5. SPRÅK

Enkelte spekulerer i anvendelse av sitt eget lands IP-regler, og hjemlig proteksjonisme, ved å anlegge søksmål i eget hjemland. Ved å ha en vernetingsklausul i avtalen kan du kanskje forhindre at saken i det hele tatt slipper inn i vedkommende lands domstoler. De fleste land vi normalt handler med, vil ofte akseptere en vernetingsklausul i kommersielle kontrakter innenfor avtalefrihetens område, og derfor ikke akseptere slike saksanlegg.

Etter engelsk rett sondrer de blant annet mellom brudd på en «warranty» og brudd på en «condition». Brudd på en «condition» vil normalt gi rett til både heving og erstatning, mens brudd på en «warranty» bare vil gi rett til erstatning.

Bare å måtte forsvare en lovvalgsklausul i utlandet kan medføre store kostnader og binde opp mye interne ressurser. Mye penger kan spares dersom du alltid forsøker å få avtalt at norsk rett skal gjelde for avtalen, og at alle tvister må reises i Norge. Dersom voldgift avtales, anbefaler jeg at du forsøker at voldgiftssaken skal føres på norsk.

6. ØVRIGE AVTALEBESTEMMELSER

Internasjonale kontrakter

Bruk av et annet språk enn norsk innebærer alltid en risiko. Ikke bare innebærer det en risiko for at du ikke forstår alt. Det er også en risiko for at et annet rettssystem legger noe annet/mer i et ord eller uttrykk enn det du normalt vil legge i det.

Du bør derfor bruke det språket, og det rettssystemet, du kjenner best. Dersom tospråklige avtaler anvendes, må du passe på at ved språklig motstrid skal for eksempel norsk versjon gjelde.

Som for alle avtaler gjelder det at avtalen skal inneholde alle de praktiske bestemmelsene for gjennomføring av avtalen. Beskriv godt hva som skal leveres, leveringsmåte og risikoovergang, hvordan betaling skal skje, osv., slik at selv en utenforstående og ikke fagkyndig tredjeperson kan forstå avtalen. Husk at i ytterste konsekvens må en dommer kunne forstå avtalen.

3

Vær skeptisk til bruk av lange avtaler med tungt språk. Slike avtaler kan være basert på en gammel mal, hvor mange har lagt til «kjekt å ha»bestemmelser, uten samtidig å være like bevisst på helheten i avtalen. Omvendt er det lite å forhandle på ved bruk av standardavtaler.

Jeg mener det også må anvendes en kost-nyttevurdering, hvor avtalegjenstandens verdi også veies opp mot omkostningene ved å utarbeide og/eller anvende en lang og komplisert avtale.

Noen avtaler kan ha unødvendige formalistiske og kompliserte regler for melding av mangler, endringsbestillinger osv. Jeg har selv erfaring med klienter som bruker standardavtaler på ca. 80 sider, og hvor selve avtalen i det konkrete tilfellet må avtales i et vedlegg. Slike avtaler er nok ikke praktiske, og for dyre å anvende, ved mindre salg/ leveranser.

Husk også at uansett hvor lang og omfattende en avtale er, klarer den uansett ikke å fange opp alle eventualiteter. Hovedregelen er derfor å skrive en kontrakt som omhandler det som er avtalt nå, som passer for det salget som er avtalt, uten å ta inn hypotetiske forhold. Skulle det skje endringer, eller ønsker om tillegg, må heller tilleggs- eller endringsavtaler inngås.

7. ENGELSKSPRÅKLIGE KONTRAKTER Engelskspråklige kontrakter har gjerne en firedelt inndeling.

Den første delen inneholder det som kalles «Preamble», som gjerne angir hvilken type avtale som inngås, og hvem som er avtalepartene.

Andre del inneholder «Recitals» eller «Whereas clauses», som angir bakgrunnen for avtaleinngåelsen.

Tredje del er «the body of the contract», som er hoveddelen i avtalen. Denne delen kan gjerne deles inn i tre typer avtaleklausuler: 1) de som gjelder det bestemte formålet med avtalen, som for eksempel definisjoner, hva som skal leveres, leveringsbestemmelser og betalingsbetingelser; 2) de klausuler som er relevante for gjennomføring av avtalen, som for eksempel force majeure, konvensjonalbøter, lovvalgs- og vernetingsklausuler, tvisteløsningsbestemmelser, misligholdsbestemmelser eller garantier;

Vær kritisk til leveranser til utlandet uten å samtidig motta betaling eller tilfredsstillende sikkerhet.

4

Internasjonale kontrakter

3) «boilerplate», dvs. standardbestemmelser som «amendment», «assignment», «scope of agreement», «severability clause» mv. Merk at i enkelte avtaler kan ganske mye ha blitt puttet inn i disse standardbestemmelsene. Studer derfor alltid den delen nøye.

Fjerde del er signaturdelen, som også kan kalles «Conclusion» eller «Execution block». Når det gjelder denne delen, bør du som nevnt sjekke at avtalemotparten har signaturrett. Det kan i tillegg være praktisk at avtalen signeres på en slik måte at den kan tvangsinndrives i avtalemotpartens hjemland uten å måtte bruke de ordinære domstolene.

aktuelle landet også er bundet av konvensjonen.

Vær likevel oppmerksom på at selv med en lovvalgsregel har du ikke garanti for å rent faktisk motta betaling. Dessverre kan du støte på useriøse kunder som vil forsøke å utnytte hjemlige domstoler, og prosessregler, for å unngå tvangsinndrivelse. Eller at de slår seg selv konkurs eller på andre måter gjøre seg utilgjengelige. Du bør også hensynta kulturelle forskjeller.

Den beste metoden for å unngå problemer knyttet til tvangsinndrivelse av krav er derfor følgende: Vær kritisk til leveranser til utlandet uten å samtidig motta betaling eller tilfredsstillende sikkerhet.

8. TVANGSINNDRIVELSE OG FORHÅNDSBETALING Noe spissformulert hjelper det ikke å «ha rett hvis du ikke får rett». Med dette menes at det ikke hjelper å få en dom mot kontraktsmotparten dersom det ikke er mulig å tvangsinndrive kravet i motpartens hjemland.

Etter den såkalte Luganokonvensjonen kan norske dommer inndrives i utlandet, dersom det Internasjonale kontrakter

Denne artikkelen er ikke ment å være uttømmende.

Den behandler derfor ikke alle forhold som kan være relevante i den enkelte kontrakt. Artikkelen kan derfor ikke benyttes som juridisk rådgivning alene. Har du spørsmål i tilknytning til artikkelen, er du velkommen til å kontakte forfatteren direkte på e-post espen.egseth@nordialaw.com.

5