Avbrytes foreldelse av tilbud om å utbedre mangler?

Avbrytes foreldelse av tilbud om å utbedre mangler?

Av advokat Lars Harald Rylandsholm lhr@alver.as

Lars Harald Rylandsholm er advokat og par tner i Advokatfirma Alver AS på Lillehammer. Hans primære fagområder er entrepriserett og fast eiendoms rettsforhold.

1. INNLEDNING Denne artikkelen omhandler avbrytelse av foreldelsesfristen der en entreprenør eller selger påtar seg å utbedre en mangel ved kontraktsgjenstanden.

Både ved entreprise og ved kjøp vil foreldelsesfristen for mangelskrav, som er et mislighold i kontraktsforhold, starte ved overlevering av kontraktsgjenstanden, jf. foreldelsesloven (fl.) § 3, nr. 2. Den alminnelige foreldelsesfristen er 3 år fra dette tidspunkt, jf. fl. § 2.

I det videre vil jeg kun omtale kreditor som «byggherre» og debitor som «entreprenør», selv om tilsvarende også vil gjelde i et kjøpsforhold.

Det er ikke anledning til å forhåndsavtale at

foreldelse ikke skal inntre eller å forhåndsavtale en lengre foreldelsesfrist. Etter at fordringen er oppstått, kan det avtales en fristforlengelse på inntil 3 år av gangen, men ikke lenger enn 10 år fra foreldelsesfristen opprinnelig ville ha løpt ut, jf. fl. § 28. Likevel slik at byggherren fritt kan velge om han/hun vil påberope foreldelse som grunnlag for å fri seg fra forpliktelsen.

Avbrytelse av foreldelse skjer i alminnelighet ved erkjennelse eller rettslig skritt av fordringen, jf. fl. § 14 og 15. En reklamasjon på mangler er dermed ikke tilstrekkelig for å avbryte fristen.

2. PROBLEMSTILLINGEN Der en selger eller entreprenør ubetinget påtar seg å utbedre en mangel ved kontraktsgjenstanden, vil dette i alminnelighet bli ansett som

Det er ikke anledning til å forhåndsavtale at foreldelse ikke skal inntre eller å forhåndsavtale en lengre foreldelsesfrist.

Avbrytes foreldelse av tilbud om å utbedre mangler? 1

en erkjennelse av forpliktelsen som avbryter foreldelsesfristen, og dermed starter en ny frist på 3 år, jf. fl. § 20.

I mange tilfeller er entreprenørens kommunikasjon med byggherren ikke klar i forhold til mangelskrav som fremsettes. I andre tilfeller er omfanget av mangelen ikke klarlagt på det tidspunktet entreprenøren påtar seg utbedring, og da oppstår det spørsmål om omfanget av erkjennelsen.

Artikkelen omfatter ikke andre typer avbrytelse av foreldelsesfristen eller tilleggsfrister som følge av byggherres uvitenhet om kravet og/eller skyldner, jf. fl. § 10.

3. KRAV TIL ERKJENNELSEN Bestemmelsen i fl. § 14 lyder: «§ 14.(Erkjennelse.)

Foreldelse avbrytes når skyldneren overfor fordringshaveren uttrykkelig eller ved sin handlemåte erkjenner forpliktelsen, så som ved løfte om betaling eller ved å betale rente.»

2 Avbrytes foreldelse av tilbud om å utbedre mangler?

Rettspraksis har lagt til grunn at dersom erkjennelsen skal ha fristavbrytende virkning, må den være «positivt og noenlunde klart», jf. Høyesteretts dom inntatt i Rt. 1997 side 920. Innholdet i erkjennelsen må tolkes etter de vanlige avtalerettslige tolkningsregler.

I teorien, som også er sitert i enkelte høyesterettsdommer, er det lagt til grunn at vurderingen av erkjennelsen må ta utgangspunkt i «hvordan skyldnerens opptreden med rimelighet kan oppfattes av fordringshaver». Avgjørende er om skyldneres handlemåte, etter en helhetsvurdering, gir fordringshaveren rimelig grunn til å legge til grunn at fordringen, slik denne er fremsatt, er erkjent som en forpliktelse.

Der entreprenøren uttaler at «vi skal utbedre den mangel som er påberopt», er det klart at det foreligger en erkjennelse som avbryter fristen.

Derimot vil ikke forhandlinger avbryte fristen, selv ved nokså inngående drøftelser der det for eksempel fremsettes forlikstilbud fra entreprenøren. Dette kan i enkelte tilfeller medføre at byggherren kan forhandle seg inn i foreldelse.

Her er det viktig at man under forhandlingene

positivt avtaler utsettelse av foreldelsesfristen i den tid forhandlingene pågår. Får man ikke en slik avtale, må man ta rettslige skritt for å avbryte foreldelsesfristen.

Erkjennelsen må være gitt av noen som har kompetanse til å forplikte selger eller entreprenør. En ansatt snekker på byggeplassen kan normalt ikke gi en erkjennelse med fristavbrytende virkning etter fl. § 14.

4. OMFANGET AV ERKJENNELSEN Erkjennelsen må både kvalitativt og kvantitativt dekke kravet slik det er fremsatt. I forhold til det kvalitative må erkjennelsen normalt være av samme art som kravet.

Der entreprenøren uttaler at «vi skal utbedre den mangel som er påberopt», vil erkjennelsen omfatte krav fra byggherre dersom kravet er utbedring. Derimot vil dette normalt ikke omfatte erkjennelse av et pengekrav for å få mangelen rettet av noen andre. Dersom entreprenøren misligholder den utbedring som er påtatt, vil det være et spørsmål om foreldelsesfristen er avbrutt i forhold til et senere krav på prisavslag eller erstatning. Underrettspraksis er her noe sprikende, men det må i alminnelighet

anses å ha avbrutt foreldelsesfristen idet byggherren ikke hadde grunnlag for å ta andre fristavbrytende skritt når entreprenøren hadde påtatt seg utbedringen. Erstatning eller prisavslag er sekundære rettigheter der entreprenøren misligholder primærplikten til å utbedre.

Det er likevel verdt å merke seg at Høyesterett i dom inntatt i Rt. 2006 side 781 la til grunn at et krav på erstatning etter mislighold av en plikt til å slette en forkjøpsrett i fast eiendom, som uttrykkelig var påtatt, ikke ga grunnlag for fristavbrytelse etter fl. § 14 for et krav på erstatning som følge av unnlatt sletting. Dette mente Høyesterett var et annet krav selv om det var som en følge av unnlatt sletting av forkjøpsretten.

I forhold til det kvantitative må erkjennelsen omfatte hele kravet. For at en erkjennelse skal være fristavbrytende, må erkjennelsen korrespondere med det krav som er fremsatt. Dersom entreprenøren mottar et mangelskrav knyttet til en vegg og et gulv i bygget og uttaler at «vi vil foreta utbedring av veggen», er det på det rene at det kun er forholdene knyttet til veggen som er erkjent etter fl. § 14. Byggherren må da ta andre fristavbrytende skritt i forhold til gulvet.

For at en erkjennelse skal være fristavbrytende, må erkjennelsen korrespondere med det krav som er fremsatt.

Avbrytes foreldelse av tilbud om å utbedre mangler? 3

Vanskeligere blir dette dersom omfanget av mangelen er uavklart på tidspunktet. Et praktisk eksempel er der byggherren reklamerer på ising på taket uten å kunne påpeke hva som er årsaken. Dersom entreprenøren uttaler at «vi skal utbedre ved å sette på luftehatter for å bedre utluftingen av konstruksjonen» fordi man oppfatter problemet kun som manglende utlufting i møne, blir spørsmålet om entreprenøren har foretatt en fristavbrytende erkjennelse dersom det senere viser seg at ising skyldes dårlig isolasjon og manglende luftspalte over isolasjonen. I et slikt tilfelle vil utbedring bli langt mer omfattende enn det man i utgangspunktet hadde grunnlag for å legge til grunn.

Resultatet her må nok være at erkjennelsen kun omfatter påsetting av luftehatter og ikke utbedring av hele taket. Entreprenøren var på tidspunktet for erkjennelsen ikke klar over årsaken til isingen og hadde dermed ikke grunnlag for å vurdere om han skulle erkjenne dette forholdet.

Byggherren må her sikre seg at entreprenøren også vil foreta utbedring dersom takisingen har andre årsaker eller krever en annen utbedring.

Noe av det tilsvarende kan utledes av Høyesteretts dom inntatt i Rt. 2007 side 781.

Her var saksforholdet at en buss var satt inn på verksted som følge av at varmeviften til motoren var defekt. Det var bestilt ny varmevifte som skulle innmonteres på et senere tidspunkt.

Sikringen til varmeviften ble tatt ut, og bussen ble levert tilbake til eier. Bussen ble satt inn på verksted igjen etter en uke som følge av en feil med fjæringssystemet. En annen mekaniker satte inn igjen sikringen idet han var ukjent med at den var fjernet som følge av feil ved varmeviften.

Det oppsto brann i bussen mens den sto på verkstedet, som følge av varmeutvikling i strømtilførselen til den defekte viften.

Høyesterett kom til at det var foretatt en fristavbrytende erkjennelse i forhold til den defekte varmeviften, men at denne erkjennelsen ikke kunne omfatte feil ved strømtilførselen som forårsaket brannen. Dette var et forhold partene ikke var kjent med på dette tidspunktet, og dermed var det utelukket at erkjennelsen omfattet denne feilen.

Har derimot entreprenøren uttalt at «vi vil utbedre mangelen ved takising», vil erkjennelsen omfatte enhver årsak til at det foreligger takising, selv om årsaken ennå ikke er klarlagt. I et slikt tilfelle har entreprenøren påtatt seg en betydelig

Entreprenøren bør ikke foreta en erkjennelse uten å ha begrenset denne til arten av ytelser og omfanget av utbedringen.

4 Avbrytes foreldelse av tilbud om å utbedre mangler?

risiko ved å erkjenne utbedring av symptom uten å ha oversikt over årsaken.

5. OPPSUMMERING Som det fremkommer overfor, er det sentralt for både entreprenør og byggherre at erkjennelsen som fristavbrytelse etter fl. § 14 er klar både med hensyn til art og omfang. Entreprenøren bør ikke foreta en erkjennelse uten å ha begrenset denne til arten av ytelser og omfanget av utbedringen.

Byggherren på sin side må være nøye med å sikre seg at han faktisk har en erkjennelse av forpliktelsen fra entreprenøren, og at det ikke

kun foreligger forhandlinger, som ikke avbryter fristen. Han må også passe på å ta andre fristavbrytende skritt for å unngå at kravet kan bli foreldet dersom det er uklart hva som skal ytes fra entreprenøren. Tilsvarende gjelder dersom omfanget av mangelen og utbedringsmetoden er uklart.

Med dette som utgangspunkt er det på det rene at entreprenør og byggherre kan ha motstridende interesser ved klarlegging av erkjennelsen.

Dette kan løses ved at partene inngår avtale om å forlenge foreldelsesfristen i en periode mens avklaring av mangelens årsak og omfang foregår.

Avbrytes foreldelse av tilbud om å utbedre mangler? 5