Ytringsfrihet i sosiale medier av advokat Ingrid Lauvås

Ytringsfrihet i sosiale medier Av advokat Ingrid Lauvås ilauvas@eurojuris.no

Ingrid Lauvås er advokat i advokatfirmaet Eurojuris Haugesund AS. Hun jobber hovedsakelig med barneog familiesaker, samt strafferett.

1. INNLEDNING I dagens samfunn foregår det hyppige meningsutvekslinger i sosiale medier. Da grunnlovens § 100 fastslår at vi har ytringsfrihet i Norge, har enhver rett til å fremme sin mening i sosiale medier, dog med noen begrensninger. Trusler, ærekrenkelser og trakassering er like straffbart om det fremkommer i sosiale medier, som ellers i samfunnet.

Det ytringsfriheten ikke beskytter mot, er meninger som fremstår som mindre gjennomtenkte. Særlig har dette vist seg den senere tid hvor nordmenn har funnet det nødvendig å kommentere båtflyktningene i Middelhavet. I VG i mars 2015 kunne man bl.a. lese følgende kommentarer: ”La dem bare drukne sier nå jeg, disse lykkejegerne er ikke Italia eller Europa sitt problem (Vi har overhodet ikke plass til dem i vårt system, det er fult opp her). Når de selv er så dumme at de bruker for små båter som de overfyller til de grader er det bare nødt til og gå sånn”. og ”Send dem tilbake der de kom ifra det er jaggu meg ikke vårt problem og hjelpe de som flyter i land i Italia og Hellas. Vi har alt for mange allerede og kan heller sende ut de vi har og begynne og tenke på egen befolkning og deres problemer. NORGE ER IKKE ETT SOSIALKONTOR FOR RESTEN AV VERDEN” Ytringsfrihet i sosiale medier

Dette er ikke nødvendigvis straffbare ytringer, bare fryktelig dumme ytringer. Grunnet grunnlovens § 100 kan derfor de mennesker som står bak disse ytringene, og som tydeligvis mener de er smarte nok for allmenheten til å lese, legge dem ut på nettet.

Det som er et større problem, er de gangene ytringene ikke bare viser hvor store kunnskapsmangler ytringspersonen selv har, men hvor ytringen går direkte ut over enkeltpersoner eller grupper, f.eks. mobbing, rasisme og trusler. Grunnet den enkle tilgangen folk har til sosiale medier, fremstår det som om terskelen til å fremme slike ytringer er senket.

I 2012 behandlet Høyesterett en sak hvor en blogger ved flere anledninger, hadde ”oppfordret til drap på polititjenestemenn og/eller forherliget en slik handling”. Høyesterett fant at slike ytringer på nett ikke var straffbare da straffebestemmelsen satte krav om at ytringen skulle være offentlig. Da straffeloven stammer fra 1902, ble ikke Internett ansett som en del av offentligheten. Som følge av dommen ble straffeloven endret i 2013, og ytringer via Internett vil nå kunne anses som offentlige.

I det følgende velger jeg å gjennomgå enkelte straffebestemmelser som gjør ytringer via sosiale medier straffbare, samt gjennomgå foreldres mulighet til å gå inn på barnets profil.

1

2. MOBBING, ÆREKRENKELSER, TRUSLER OG HENSYNSLØS ADFERD Facebook og Instagram har satt en aldersgrense på 13 år. Det også ved lov i Amerika. Dersom yngre mennesker i Norge melder seg inn, bryter de ikke norsk lov, kun vilkårene som programvaren har satt. Det betyr at svært unge mennesker kan melde seg inn i de ulike sosiale nettverkene. De ulike menneskene som benytter seg av sosiale medier har svært forskjellig bakgrunn. Det er imidlertid et faktum at det er lite utdanning innenfor nettvett.

I 2009 tok Holly Grogan livet sitt etter mobbing på Facebook. Hun ble utsatt for stygge kallenavn og negativ omtale i lang tid og av flere ulike personer. Stygg omtale av konkrete mennesker i sosiale medier vil kunne være straffbart i Norge.

Straffeloven § 246 er en bestemmelse som gjør det straffbart å krenke en annens ære. Ytringer som ”krapyl” og ”rasshøl” vil kunne være ytringer som er straffbare etter denne bestemmelsen.

Det er viktig å merke seg at denne straffebestemmelsen også omhandler medvirkning. Det innebærer at dersom en har medvirket til at slike krenkelser blir fremmet, kan en bli straffet på lik linje med de som faktisk fremmer dem. Foregår det en meningsutveksling på Facebook der flere

personer girer hverandre opp, mener jeg hele gruppen vil kunne stå ansvarlig for en eventuell ærekrenkelse.

1. oktober 2015 trer den nye straffeloven i kraft.

Da vil bestemmelsen om ærekrenkelse forsvinne fra straffeloven, og overføres til skadeserstatningsloven. Konsekvensen av dette er at en ikke kan straffes for ærekrenkelse, men den som føler seg krenket, kan kreve erstatning fra den som har fremsatt krenkelsene. Bakgrunnen for denne endringen i straffeloven er nettopp at ytringsfriheten skal styrkes.

Straffeloven § 227 omfatter trusler og fastslår at en kan idømmes bøter eller fengsel ”dersom en i ord eller handling truer med en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel”. Gjennom mobbing kan det komme ytringer som ”jeg skal banke dritten ut av det stygge trynet ditt” eller ”du må faen meg passe deg eller så …” Begge disse uttalelsene vil kunne være straffbare. Det vil bero på en konkret vurdering av det enkelte utsagn om det er en straffbar trussel.

Igjen er medvirkning til slike uttalelser også straffbart. Dersom det kun er én person i en gruppe som kommer med trusler, mens de andre i gruppen støtter opp om trusselen, vil de andre kunne dømmes på lik linje med den som rent faktisk ytrer trusselen.

Stygg omtale av konkrete mennesker i sosiale medier vil kunne være straffbart i Norge.

2

Ytringsfrihet i sosiale medier

Straffeloven § 390 a straffer den som ved ”skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs adferd krenker en annens fred”.

Hva som er skremmende eller plagsom opptreden, må vurderes i det enkelte tilfellet.

Uttalelser som ikke er alvorlige nok til å være en trussel etter straffeloven, vil fort kunne komme inn under denne straffebestemmelsen.

Bestemmelsen omhandler dog ikke bare skremmende opptreden, men også plagsom og hensynsløs oppførsel. Dette vil typisk kunne være gjentagende ytringer av negativ karakter.

Når det gjelder mobbing i sosiale medier, er det et tankekors at det vil kunne være enkelt å bevise dersom alle er årvåkne. Den som oppdager mobbing, må ta kopi av siden umiddelbart, for å sikre seg dokumentasjon på hva som er sagt.

Lagrer en ytringer på Facebook, vil en ha skriftlig dokumentasjon på hva som er skrevet. Om ytringen da er straffbar, har en ingen god sak som forsvarer.

3. RASISME Straffeloven § 135 a er den såkalte rasismeparagrafen som gjør det straffbart å komme med hatefulle ytringer mot noen i det offentlige rom grunnet deres ”a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion eller livssyn, c) homofile legning, leveform eller orientering, eller d) nedsatte funksjonsevne”.

Denne bestemmelsen gjelder like sterkt skriftlige ytringer som muntlige. En trenger dog ikke være mye inne på sosiale medier for å se at det er svært mange rasistiske ytringer.

Ytringsfrihet i sosiale medier

Europarådet er en mellomstatlig organisasjon med 47 medlemsstater. Organisasjonen arbeider blant annet med å fremme demokrati og menneskerettigheter. Europarådet har uttalt at de er bekymret for rasismen i Norge og krever en atskillig tyngre satsing mot hatprat og trusler på nett enn det som er tilfellet i dag.

Her har politiet en lang vei å gå. Med de ressurser politiet sitter med i dag, har de ikke mulighet til å følge opp alle de ytringer som befinner seg i sosiale medier. Ytringene er likevel akkurat like straffbare selv om politiet ikke klarer å fange opp alle, og de skal bekjempes i sosiale medier. Her er det viktig å huske på at ytringer ofte blir liggende i full offentlighet. Frem til den straffbare ytringen eventuelt er foreldet, vil den da være straffbar.

Sosiale medier er altså ikke et grenseløst ytringsforum. En må forholde seg til de regler som gjelder ellers i livet, selv om de sosiale mediene nok er litt for tilgjengelige til at konsekvenstenkingen får tid til å slå inn; en handler før en tenker. Det er imidlertid ingen straffefritaksgrunn.

4. FORELDRE De som er foreldre, må sette seg inn i barnets forhold til sosiale medier. Selv om jentungen kun er 15 år, og fortsatt bor på jenterommet, kan hun likevel gjennomføre en straffbar handling i sosiale medier.

Det er svært vanskelig for foreldre å ha full oversikt i sosiale medier. Enkelte vil også hevde det kan være straffbart å gå inn på barnets profiler, da sett hen til barnekonvensjonen art. 19 som gir barnet rett til privatliv. Bestemmelsen sikrer at ingen barn

3

”skal utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, sin familie, sitt hjem eller sin korrespondanse”.

Som et utgangspunkt vil da ikke foreldre ha rett til å gå inn på barnets e-post eller sosiale medier.

Bestemmelsen må ses i sammenheng med barnekonvensjonens art. 5 som fastslår at ”partene skal respektere det ansvar og de rettigheter og forpliktelser som foreldre har for å gi det veiledning og støtte, tilpasse dets gradvise utvikling av evner og anlegg, under barnets utøvelse av rettighetene anerkjent i denne konvensjonen”.

Denne bestemmelsen samsvarer med barnelovens egen bestemmelse om foreldreansvar som er nedfelt i barneloven § 30. Bestemmelsen fastslår at ”barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov. Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad.”

4

Ut fra de farer som ligger i å være tilknyttet et sosialt nettverk, mener en at det ligger innenfor oppgaven til en forelder å være kjent med hva barnet foretar seg, også i sosiale medier. Det er derfor ikke straffbart å gå inn på barnets profil dersom det er i egenskap av å ivareta barnets egne interesser. Undertegnede mener tvert om at en ikke følger opp sitt ansvar som forelder dersom en ikke går inn på barnets profil om en mistenker at barnet foretar seg noe straffbart, eller selv blir utsatt for straffbare handlinger.

5. YTRINGENS MOTTAKER Flere ytringer som blir lagt ut på sosiale medier, har konkrete mottakere. En kan imidlertid fort miste eierskap over egne ytringer så snart de blir lagt ut på sosiale medier. Ytringer en selv formidler, kan derfor rekke lenger enn det en selv hadde tenkt i utgangspunktet. Dette ufarliggjør på ingen måte ikke ytringen, men understreker nettopp det faktum at en skal være varsom med hvilke ytringer en velger å dele på sosiale medier.

Ytringsfrihet i sosiale medier