__MAIN_TEXT__

Page 1

EUROJURIS

INFORMERER Tema Samboere – noen viktige rettslige forhold

Nr. 4/2013 - 19. årgang


Eurojuris Informerer Eurojuris Norge AS er en sammenslutning av 15 norske advokatkontorer. Kontorenes hovedfokus er leveranse av advokattjenester av høy kvalitet. Gjennom tilslutning til det internasjonale nettverket i Eurojuris International sikres de norske kontorene tilgang til det største advokatnettverket i Europa samt til advokater i utvalgte byer og regioner i resten av verden.

Gjennom utgivelsene av Eurojuris Informerer ønsker vi å gi våre kunder og forbindelser innsikt i relevante og praktiske temaer på ulike rettsområder. Eurojuris Informerer omhandler denne gang aktuelle juridiske emner knyttet til samboerskap. På tross av at svært mange lever sammen som samboere, har vi i Norge ingen egen lov som regulerer rettigheter og de økonomiske forholdene ved samlivsformen. Regler og rammeverk fremgår av ulike lover og rettspraksis, og mange opplever dette bildet som fragmentarisk og lite forutsigbart. Omfang av og innhold i de juridiske betraktninger krever innsikt og forståelse. Mange av advokatene i Eurojuris rådgir og bistår parter, både ved etablering av samboerskap, ved oppløsning av samboerskap og med problemstillinger ved den ene samboers død. Gjennom dette arbeidet høstes erfaringer som deles i nettverket, og som benyttes til å ytterligere øke kvaliteten på våre tjenester. Tekstene i dette heftet er skrevet av advokater med særlig kompetanse på området, og fremstillingene gir en dypere innføring i noen få relevante temaer. Vi håper tekstene skaper forståelse og kommer til nytte. Ved spørsmål til artiklene eller annet, kan advokatene i Eurojuris kontaktes for ytterligere og utdypende informasjon. God lesing! Bjarte Røyrvik Styreleder i Eurojuris Norge AS

Eurojuris Norge AS, Nedre Storgate 15/17, 3015 Drammen Postadresse: Postboks 294 Bragernes, 3001 Drammen E-post: terje.gundersen@eurojuris.no. Telefon: 32 25 55 00. Faks: 32 25 55 01 Besøk vår hjemmeside

www.eurojuris.no Utgivelsesdato: Desember 2013 2 Eurojuris Informerer


Innhold Samboerskap og økonomiske forhold mellom samboere 4-13 Av advokat Roe Lauvås Samboere og arv – hvordan sikre hverandre økonomisk med tanke på dødsfall Av advokat Monica Eidem Haugen

14-17

Uskifterett for samboere 18-25 Av advokat Helge Ø. Nilsen Samlivsbrudd – hva med barna? Av advokat Maria Kirkeeide Ravnå og advokat Arvid Mellingen

26-31

Sjekkliste for samboere Av advokatfullmektig Jeanette Østby, advokat Roe Lauvås og advokat Odd Eirik Osmundsen

32-34

Advokatfirmaet Frøstrup Løitegaard DA

35

Innhold 3


Samboerskap og økonomiske forhold mellom samboere Av advokat Roe Lauvås roe.lauvaas@eurojuris.no

Roe Lauvås er par tner i Advokatfirmaet Eurojuris Haugesund AS. Han er autoriser t advokatmekler og jobber hovedsakelig med saker innen barnerett, barnevern og familie-, ar ve- og skifterett, men har ellers bred erfaring innen de fleste rettsområder. Han har hatt møterett for Høyesterett siden 2004.

1. OM SAMBOERSKAP Fra du er blitt myndig, har du tre ulike måter å innrette livet ditt på. Du kan være enslig og ha total kontroll på deg selv. Du kan gifte deg og være medansvarlig i en tradisjonell kjernefamilie. Til sist kan du etablere samboerskap og leve i et forpliktende forhold med en annen eller i et mindre forpliktende forhold. Det er opp til deg. Som enslig står du selv ansvarlig for alt du gjør. Når du er ektefelle, har vi spesifiserte regler som regulerer forholdet mellom ektefellene. Disse reglene – i hovedsak inntatt i ekteskapsloven – fastsetter hva som skal til for å gifte seg, hvorledes forholdet er mellom ektefellene i ekteskap, og hvorledes ektefellene kan avslutte sitt samliv ved separasjon og skilsmisse. For samboere har vi ingen generell lov. Vi har spredte regler i vår lovgivning som regulerer deler av et samboerskap, men vi har ingen samlet lov slik vi har for ektefeller. Samboerskap i Norge har ingen lang historie. Frem til 1972 var samboerskap (konkubinat) faktisk ulovlig. Men fra dette tidspunkt og frem til i dag har andelen av befolkningen som inngår samboerskap, økt betraktelig. I denne prosessen har vi brukt ulike begreper for samboerskap. Vi har kalt det «samliv uten vigsel», «avtalt samliv», «papirløst ekteskap», «ugifte samboere» og 4 Samboerskap og økonomiske forhold mellom samboere

«ugift samliv». I dag er «samboerskap» den vanlige betegnelsen, og det er denne betegnelsen som nå brukes. Da arveloven i 2009 ble endret slik at samboere også oppnådde en arverettslig posisjon, ble betegnelsen «sambuarskap» brukt i arvelovens § 28 a hvor samboerskapet defineres. I dag lever ca. 67 % av befolkningen i samliv. Av disse lever hvert 4. par som samboere og 3 av 4 par som gifte, har jeg fått opplyst. 2. NÅR ER SAMBOERSKAP ETABLERT? I ekteskapsloven har vi eksakte regler som fastsetter når et ekteskap er blitt etablert. Slik er det ikke for samboerskap. Det kan faktisk være slik at en av partene anser seg for å leve i samboerskap, mens den andre ikke gjør det. Definisjonen av hva som er samboerskap, har nok endret seg over tid, og det kan fortsatt være slik at samboerbegrepet har et noe ulikt innhold i ulike situasjoner. I 2009 fikk samboere arverett, og i den forbindelse fikk vi en ny bestemmelse i arvelovens § 28 a som definerer samboerskap slik: «Med sambuarskap i lova her reknar ein at to personer over 18 år, som korkje er gift, registrert partner eller sambuar med andre, lever saman i eit ekteskapsliknande forhold. Eit sambuarskap kan liggja føre jamvel om partane for ei tid bur frå


kvarandre pga utdanning, arbeid, sjukdom, opphald på institusjon eller andre lignande omstende. Ein reknar det ikkje som sambuarskap når to personar som etter ekteskapslova § 3 ikkje kan inngå ekteskap, lever saman.» Definisjon av samboerskap i arveloven er avgrenset til arverettslige forhold. Som nevnt kan definisjonen av samboerskap være noe forskjellig i lovverket. For eksempel defineres en samboer i utlendingslovens regler som «en søker som har levd i et fast og etablert samboerforhold i minst

2 år med en referanseperson» og der «partene akter å fortsette samlivet». Det er imidlertid to forhold som jevnt over er en forutsetning for å kunne være samboer i rettslig forstand. Kravene er at man 1 bor sammen 2 lever i et ekteskapslignende forhold I tillegg vil det nok kunne være et moment at begge parter gjensidig bekrefter at de er samboende. Dette siste kan nok ha betydning

Det er imidlertid to forhold som jevnt over er en forutsetning for å kunne være samboer i rettslig forstand. Kravene er at man 1 bor sammen 2 lever i et ekteskapslignende forhold Samboerskap og økonomiske forhold mellom samboere 5


når partene av ulike årsaker faktisk ikke bor sammen pga. studier, arbeid, opphold på institusjon e.l. Samboerskap må avgrenses mot forhold der søsken lever sammen, eller foreldre lever sammen med voksne barn. Dette er husstandsfellesskap som er omhandlet i husstandsfellesskapsloven. Denne loven gjelder både for samboere og andre samlivsformer som ikke er ekteskapslignende i sitt samliv. 3. HVILKE RETTSLIGE FORHOLD OPPSTÅR NÅR SAMBOERSKAP ETABLERES UTEN SAMBOERAVTALE? Som nevnt har vi ingen lov som regulerer forholdet mellom samboende. Dette innebærer at den rettslige posisjonen mellom samboende kan bli fullstendig forskjellig fra den rettslige posisjonen som oppstår mellom ektefeller. Skal samboende oppnå vanlige rettsforhold som blant ektefeller, må dette etableres ved samboeravtale. I ekteskapsloven har ektefellene et felles ansvar for underhold av familien. I ekteskapslovens § 38 6 Samboerskap og økonomiske forhold mellom samboere

er det fastsatt at «ektefellene har sammen ansvaret for de utgiftene og det arbeidet som kreves for det felles hushold og til dekning av andre felles behov, oppfostringen av barna og hver ektefelles særlige behov. Ektefellene bidrar ved tilskudd av penger, ved virksomhet i hjemmet eller på annen måte.» Samboende har ikke slik økonomisk underholdsplikt overfor hverandre. Den enkelte samboende har kun ansvar for seg selv. Dette kan være problematisk for den hjemmeværende samboer som ikke tjener penger, og hvor den andre samboeren er den som skaffer pengene til samboerskapets underhold. Når to voksne lever sammen, betyr det normalt mindre om det finnes regler eller ikke for underhold av hverandre. Lever man sammen, så vil man normalt hjelpe hverandre. Likevel er det slik at det rettslig sett er en stor forskjell mellom samboende og ektefeller på dette området under samlivet. Dersom samlivet opphører, kan hjemmeinnsatsen til den ikke utearbeidende bli kompensert i et delingsoppgjør ved at verdien


av hjemmearbeidet likestilles med verdien av utearbeidet. Dette har ofte blitt betegnet som husmorsameie – innsatsen i hjemmet likestilles med innsatsen til den utearbeidende og honoreres ved at sameie oppstår. I en samboerkontrakt er det i dag helt ordinært å ta dette inn som en del av samlivsavtalen. Se for øvrig om dette i punktet om samboeravtaler. For voksne som bor sammen, kan det være en fordel at det opprettes gjensidige fullmakter slik at den ene kan disponere over den andres midler dersom samboer blir syk eller indisponert og ikke kan ivareta seg selv. Slike regler har vi nå fått regulert i vergemålsloven som gir adgang til å opprette såkalte fremtidsfullmakter. 4. FORMUESORDNINGEN MELLOM SAMBOENDE Når to personer flytter sammen, vil hver av dem normalt eie noe fra før. Dette vil vedkommende fortsatt eie selv, selv om samboerskap blir etablert. Skal det skje en endring av dette, må det skje ved en gaveoverføring. Slik gaveoverføring kan innen visse grenser fastsettes i en samboeravtale.

Under samlivet blir imidlertid eiendeler forbrukt og erstattet med nye. Den samlede formuen øker normalt under samlivet ved at nye eiendeler kjøpes inn. Hvem eier disse? Under samlivet oppstår derfor normalt følgende eierkonstruksjoner: 1. fullstendig eneeie 2. fullstendig sameie 3. delvis eneeie og delvis sameie I ekteskap etableres et felleseie når det ikke inngås avtaler som fastsetter helt eller delvis særeie. I de fleste ekteskap vil derfor begge ektefellene få et eierskap til det som blir anskaffet under ekteskapet. I samboerskap er det helt motsatt. Uten samboeravtale vil regelen være at hver av samboerne blir eneeier av det den enkelte anskaffer. Skal sameie i eiendelene oppstå, må det foreligge nærmere bestemte forhold som etablerer sameie. Slike forhold foreligger normalt ikke når samboerne holder adskilt økonomi og er bevisst på hvem som kjøper og betaler den

Dersom samlivet opphører, kan hjemmeinnsatsen til den ikke utearbeidende bli kompensert i et delingsoppgjør ved at verdien av hjemmearbeidet likestilles med verdien av utearbeidet.

Samboerskap og økonomiske forhold mellom samboere 7


enkelte gjenstand som begge parter ellers bruker sammen i samboerskapet. Uten avtale oppstår ikke automatisk et økonomisk fellesskap som gir en viss grad av trygghet for at begge blir deleier av verdiveksten. Det er dette forhold som tilsier at alle samboere bør inngå samboeravtaler. I en slik avtale må samboerne være bevisst på hvorledes de vil ordne sin økonomi – skal vi bli sameiere eller skal vi bevisst unngå å etablere et økonomisk fellesskap i et sameie og da slik at hver av samboerne eier hvert sitt. Mens man således i ekteskap snakker om felleseie og særeie, blir det tilsvarende i samboerforhold sameie eller eneeie. Eierskapet må imidlertid relateres til den enkelte gjenstand, og det vil derfor normalt være slik at det i et samboerskap både finnes eiendeler som er i eneeie, og eiendeler som er i sameie, men også fullstendig eneeie for begge kan avtales og bli resultatet. Uten nærmere avtale vil en samboer ikke kunne forpliktes sammen med den andre samboer. Det betyr at alle gjeldsforhold som oppstår eller etableres av en samboer, ikke får konsekvenser for den andre selv om gjenstanden, f.eks. boligen eller hytta, disponeres av begge i samboerskap. Det er imidlertid ikke en uvanlig situasjon at en

bolig er registrert eiet av den ene samboer, mens begge står ansvarlige for gjeldsforholdet knyttet til boligen, fordi begge samboere har skrevet under på låneavtalen. Det kan være vanskelig ved et samlivsbrudd å bli enige om hvorledes dette rettslig skal forstås når eiendelene skal fordeles: Er du ikke sameier i boligen når du er delansvarlig for lån knyttet til boligen? Uten samboeravtale som regulerer og klargjør forholdet, er slike situasjoner kimen til konflikt og rettsprosess. 5. ENEEIE Som nevnt vil etableringen av et samboerforhold i seg selv ikke medføre noen endring av eierskapet til den enkelte eiendel som samboeren tar med seg inn i samboerskapet. Det som denne eier fra før, forblir dennes eneeie. Denne ordningen er den samme som for ekteskap, hvor det i ekteskapsloven er fastslått at det den ene ektefelle bringer inn i ekteskapet, har denne også rett til å ta ut igjen under skifte uten deling. Når en samboer arver eller mottar gaver, blir dette også samboerens eneeie. Dette er også samme ordning som for ektefeller hvor det også er fastsatt i ekteskapsloven at gaver og arv mottatt i ekteskap, ikke skal deles ved separasjonen.

Dersom den ene for eksempel eier en hytte, så kan denne selge hytten uavhengig av hva den andre måtte mene.

8 Samboerskap og økonomiske forhold mellom samboere


Det som ektefeller kjøper mens de er gift, går inn i felleseiet dersom det ikke er avtalt særeie. I samboerskap blir imidlertid det den ene kjøper, dennes eneeie. Utgangspunktet i samboerskap er her altså det motsatte av hva som skjer i ekteskap – hver eier fortsatt sitt alene selv om samboerskap er etablert. At det foreligger eneeie, innebærer at den enkelte kan råde og disponere eksklusivt over de eiendelene om han eller hun vil det. Dersom den ene for eksempel eier en hytte, så kan denne selge hytten uavhengig av hva den andre måtte mene. Tilsvarende gjelder også for boligen som den ene samboeren måtte eie alene, men her gjelder de unntak som er fastsatt i lov om husstandsfellesskap, hvor det fastsettes at dersom «sterke grunner taler for det» så kan den andre samboeren få overta boligeiendommen. Motsatt vil ikke en kreditor kunne rette sitt gjeldskrav mot skyldnerens samboer uten at nærmere skriftlig avtale foreligger. Også her er det slik at det den ene har av gjeldsforhold, ikke berører den andre. Det er bare den som stifter gjelden, som blir ansvarlig for gjelden.

Når to personer etablerer samboerskap, er altså utgangspunktet at hver av partene har fullstendig eneeie til det den enkelte har ervervet. Samboere som måtte ønske å ha en slik økonomiordning, bør imidlertid opprette en skriftlig eierfortegnelse, slik at det ikke senere oppstår uenighet om hvem som faktisk eier eiendelen. Ved avslutning av et samboerforhold med en viss varighet vil det ellers fort oppstå vanskeligheter med å bevise hva som eies av den enkelte. 6. SAMEIE Forutsetningen for at sameie etableres under samboerskap, er at det inngås avtale om slikt sameie, eller at det på annen måte har oppstått et sameie. I samboeravtaler er det vanlig å tilpasse disse med forholdene i ekteskap. Dette gjøres ved at det i avtalen står at alt hva samboerne kjøper mens de er samboere, blir eiet med en ideell halvpart på hver – de eier like mye i hver enkelt gjenstand. I ekteskap er den vanlige eierkonstruksjonen felleseie, som også er en form for sameie. Samboerskap er ikke ekteskap, og tilsvarende eierforhold i samboerskap kalles sameie. Samboerskap og økonomiske forhold mellom samboere 9


Sameie betyr at de to sameierne eier en andel i gjenstanden. Andelen er ikke en bestemt del av gjenstanden, men en andel av hele gjenstanden – andelen er ideell. Sameieforhold er regulert i en egen lov kalt sameieloven. Sameieloven er en generell lov for sameieforhold som regulerer sameieforholdet rettslig. Sameieloven gjelder imidlertid kun generelt og forutsatt at ikke annet er klart avtalt. I sameielovens § 12 er det for eksempel fastsatt at sameierne eier likt «når det ikkje er grunnlag for anna». Dette betyr at dersom det ikke er grunnlag for å fastslå noe annet, så eier hver av sameierne like store andeler. Dette er imidlertid bare et utgangspunkt. For det første kan det være avtalt hvor stor sameieandel den enkelte har. Selv om dette ikke er fastsatt i avtalen, kan konkrete forhold klargjøre den enkeltes bidrag og man kan dermed komme frem til en annen eierfordeling. Det kan være økonomisk og praktisk innsats som virker inn. Spesielt bør en merke seg at hjemmearbeid kan få betydning, spesielt om dette har gitt den andre mulighet til ekstra inntjening. Selv om det ikke foreligger avtale om sameie, så kan sameieforhold likevel oppstå fordi samboerne har hatt en slik sammenfiltret økonomi at det ikke lar seg gjøre å fastslå hvem som eier hva. Det kan også være at den enkelte eiendel er anskaffet på en slik måte at man etter en konkret vurdering kommer til at de tilhører partene i et sameie. Momenter som avgjør om det er etablert et sameie eller ikke, tar først og fremst sitt utgangspunkt i graden av økonomisk fellesskap. Dersom samboerne ikke har holdt rede på hvem som 10 Samboerskap og økonomiske forhold mellom samboere

har kjøpt hva, er det nærliggende å tenke seg at partene har etablert et sameie. Sammensmeltet økonomi tilsier at eneeietanken ikke har vært fremtredende. Sammensmeltingen har i seg selv noe sameieaktig ved seg. Andre momenter kan være om samboerne i det vanlige har kjøpt ting i fellesskap. Har de gjort det, kan det tolkes som at de har et ordinært sameie. Dersom samboerne både har gitt uttrykk for og lagt opp til at de har et varig samboerforhold, kan dette også tyde på det samme. Den faktiske varigheten av samboerskapet spiller også inn, og har samboerne barn, kan det i seg selv tyde på at sameie har oppstått. Stabilt samliv med stabile og varige familiekonstellasjoner tyder ikke på behov for å ha en adskilt økonomi. Til sist er alt dette momenter i en totalvurdering av om eneeie foreligger eller om sameie har oppstått. Sameiet kan være generelt og gjelde for alle anskaffelser som har funnet sted under samboerskapet, eller det kan gjelde konkrete gjenstander som er sameie, men at sameie generelt ikke foreligger for alt som er anskaffet under samboerskapet. I et langvarig samboerforhold vil det lettere bli til at alminnelige gjenstander inngår i et sameie fordi det ikke har vært bevissthet om at en av partene skal eie disse alene. For mer kapitaltunge gjenstander kan det imidlertid stille seg annerledes, f.eks. i forhold til bolig, hytte osv. Dersom boligen er registrert i tinglysingen på den ene, kan dette tyde på at denne eier boligen alene, men dette er ikke sikkert. I tilsvarende forhold i ekteskap er det ikke uvanlig at boligen står registrert på en av ektefellene. Likevel tilhører boligen felleseiet, med like eierandeler på hver. I ekteskap kan ikke den ene ektefellen selge boligen uten den andres aksept, selv om boligen


tilhører den ene ektefellen alene. I sameieforhold har den andre sameieren ikke samme rettighet, men etter sameieloven har sameier som eier sameieandel, rett til innløsning i medhold av sameielovens § 11. 7. OPPHØR AV SAMBOERSKAP Et ekteskap avsluttes ved separasjon/skilsmisse. Ved opphør av samboerskap har vi ingen regler. Dette betyr at det av og til kan være uklart når et samboerskap er avsluttet. På grunn av dette kan det og være uklart når verdivurdering av eiendeler skal foretas. Mangel på slik enighet kan raskt gjøre det nødvendig å bruke retten som konfliktløser. Dersom det oppstår uenighet ved avslutning av et ekteskap, har vi detaljerte regler i ekteskapsloven og skifteloven om hvorledes vi kan få dette avgjort. Ved avsluttet samboerskap har vi ingen tilsvarende regler, og samboerne er henvist til ordinær rettsbehandling i retten dersom en ikke oppnår en minnelig avtale om oppgjøret etter avsluttet samboerskap.

Det er derfor en stor fordel når det foreligger en samboeravtale som fastsetter eierforholdet og delingen, og også regulerer tidfesting av samboerskapets opphør og hvorledes det økonomiske mellomværende skal avsluttes. I samboerkontrakter er det for eksempel vanlig å avtale at eiendeler fordeles etter loddtrekning eller innbyrdes auksjon dersom ikke man blir enige. Slike egentlig banale ordninger kan det være en fordel å ha avtalt i de tilfellene uenigheten er stor og en trenger en enkel løsning. En grundig inngått samboeravtale forenkler oppgjøret ved avsluttet samboerskap på alle måter, både når det gjelder selve fordelingen, men også selve gjennomføringen av delingen. Dersom det ikke foreligger noen fullstendig avtale om hvorledes eiendelene som er i samboerskapet, skal fordeles, så skal du være spesielt oppmerksom på følgende: a. Oppgjøret Utgangspunktet er at samboere eier hvert sitt. Som påpekt tidligere, forutsetter sameie at det Samboerskap og økonomiske forhold mellom samboere 11


foreligger en avtale som avtaler sameie, eller at andre forhold tilsier at sameie er blitt etablert. Hovedregelen er at den enkelte samboer kan ta med seg de eiendelene som denne er eneeier av. Når det ikke foreligger avtale om annet, vil han/hun være eneeier for de eiendeler som han/ hun tok med seg inn i samboerskapet, eller som han/hun har mottatt som gave eller arv under samboerskapet. Samboeren vil også ha i eneeie de eiendeler som det er avtalt skal være i eneeie. Dette kan være regulert i en generell samboeravtale eller spesifisert i den enkelte gjenstand ved egen avtale om denne. Det som skaper komplikasjoner, er de tilfeller hvor samboerne ikke har avtale og eierforholdet og fordelingen dermed ikke er avklart. Dersom det er uenighet om hvem som skal få utlagt eiendelen til seg, reguleres forholdet i sameielovens § 15, 2. ledd som fastsetter at den enkelte kan få gjenstanden solgt når begge er sameiere i gjenstanden. Dette forutsetter imidlertid at det er enighet om at eiendelen er i sameie. Når det gjelder bolig og innbo, kan en samboer kreve overtatt boligeiendom selv om han ikke har eierandel i boligeiendommen eller innboet. Dette er regulert i husstandsfellesskapsloven som fastsetter at slik rett til overtakelse kan skje når «sterke grunner taler for det». En samboer kan også etter samme lov oppnå bruksrett til bolig når særlige grunner foreligger. Ved avslutning av et samboerskap bør du ikke inngå avtale om oppgjøret før du har konsultert advokat eller annen fagperson. Høyesterett har i 2011 fastsatt at dersom du inngår avtale om oppgjøret etter samboerskap, og senere finner 12 Samboerskap og økonomiske forhold mellom samboere

at denne er urimelig, så kreves det høy terskel for å kunne rettslig justere avtalen. Etter avtalelovens § 36 er det anledning til å rimeligjustere en inngått avtale ved bruk av domstolene, men det skal altså mye til for å få denne rimeligjustert når du først ikke har sikret deg en samboeravtale som regulerer samboerforholdet, og deretter heller ikke sjekker dine rettigheter før du inngår avtale om oppgjøret. b. Vederlag Dersom det blir konstatert at du ikke er sameier til hele eller deler av verdiene dere har hatt under samboerskap, så kan du i bestemte tilfeller kreve vederlag. Som ellers synes det som om domstolene i enkelte tilfeller har funnet at avslutning av samliv har blitt så urimelig i økonomisk skjevdeling at domstolene har skapt rett. Høyesterett fastsatte således i 1984 at en samboer måtte kunne kreve vederlag (kompensasjon) i de tilfellene der den andre samboeren hadde beriket seg på den andres bekostning, eller at oppgjøret blir urimelig skjevt. For at retten til vederlag skal foreligge må altså den ene samboeren ha fått økt sine verdier vesentlig, og det må foreligge rimelighetsgrunner for at berikelsen kan begrenses i form av å gi den annen et vederlag i penger. Vederlaget er maksimert til berikelsen, men det skal nok svært mye til for at vederlagets størrelse når et slikt nivå.


8. SAMBOERNE GIFTER SEG Samboere som gifter seg, trenger ikke gjøre noe spesielt på grunn av overgangen fra samboerskap til ekteskap. Dersom ikke særeieavtaler inngås, vil felleseie oppstå ved ekteskapsinngåelsen. Ved skifte av felleseie fastsetter ekteskapsloven at ektefelle kan ta ut, uten deling, de eiendeler ektefellen hadde med seg som sitt inn i ekteskapet, og det denne har mottatt i gave eller arv under ekteskapet. Når samboere gifter seg, vil en samboeravtale lettere slå fast hva den enkelte eier når ekteskapet inngås, og hva som er felles. Dersom samboeravtale fra tidligere ikke er inngått, bør samboerne ved ekteskapsinngåelsen gjøre seg opp en fortegnelse av hva vi eier sammen, og hva den enkelte eier i eneeie. Et senere skifte ved separasjon hvor partene først har vært samboere og deretter har vært gift, kan bli en komplisert og dyr affære å få avgjort. 9. LEV LYKKELIG SOM SAMBOER Når du jobber som advokat, består jobben din ofte i å jobbe med problemer, og du blir derfor problemfokusert. I denne artikkelen har jeg

og påpekt problemer som lett kan oppstå ved samboerskap. Samboerskap er imidlertid ikke noe problem. Samboere lever like lykkelig som ektefeller. Det du i midlertid må være innforstått med, er at problemer knyttet til ekteskap, løses lettere fordi vi har en omfattende lovregulering knyttet til ekteskap, og dessuten meget lang erfaring i å løse uenigheter knyttet til ekteskapets økonomi. Samboerskap er ikke tilsvarende lovregulert, og vi har heller ikke den lange tradisjonen å bygge på som ved ekteskap. Ved etablering av samboerskap bør samboerne derfor absolutt inngå en samboeravtale. Er dere samboere, men har ingen samboeravtale, så sørg for å inngå en slik avtale. En profesjonelt inngått samboeravtale som er utviklet i tett samarbeid mellom begge samboerne og advokaten, er den beste forsikring samboerne kan ha dersom samboerskapet må avsluttes. Har du inngått en samboeravtale?

Samboerskap og økonomiske forhold mellom samboere 13


Samboere og arv – hvordan sikre hverandre økonomisk med tanke på dødsfall Av advokat Monica Eidem Haugen monica.eidem.haugen@adnor.no

Monica Eidem Haugen er advokat i Adnor Advokat AS i Trondheim. Hun arbeider hovedsakelig med fagområdene eiendomsrett, kontraktsrett samt familie-, ar ve- og skifterett.

1. INNLEDNING I løpet av de siste tiårene har antall samliv som består av samboende, økt kraftig. I 2012 var andelen samboende på over 26 %. SSB anslår at det i dag er ca. 300.000 samboerpar. Dette har altså blitt en svært vanlig samlivsform.

er viet oppmerksomhet i en egen artikkel i dette heftet. 2. SAMBOERES LEGALARVERETT – SAMBOERES KRAV PÅ ARV ETTER LOVEN

Den allmenne oppfatningen av det å være samboer kontra det å leve i ekteskap synes å være at dette ikke utgjør særlig forskjell. I det daglige kan nok dette være riktig oppfatning. Lovgivningen på området er imidlertid svært begrenset, og dette har fra lovgivers side vært en bevisst politikk. Samboerskap skal ikke likestilles med ekteskap.

Etter en lovendring fra 2009 har i dag samboere en rett til arv etter hverandre, en såkalt legalarv, jf. arveloven § 28 b. Vilkårene for å ha krav på slik arv er at man var samboende ved dødsfallet, og at man har, har hatt eller venter barn med den avdøde. Dersom disse vilkårene er oppfylt, har man i dag en rett til en beløpsbestemt arv. Beløpet tilsvarer inntil 4 ganger folketrygdens grunnbeløp (4G), som i dag vil utgjøre kr 340.980 (1G = kr 85.245 per 01.05.2013).

Det økende antall samboerskap, og særlig samboere med felles barn, har økt behovet for en bedre regulering av rettigheter også i samboerforhold. Det er likevel på langt nær likestilling, og det er flere forhold som samboere bør være ekstra oppmerksomme på i sin økonomiske planlegging, både med henblikk på samlivsbrudd og dødsfall.

Merk at denne retten til arv gjelder uavhengig av om man har livsarvinger. Virkningen av dette er at både egne barns, felles barns og særkullsbarns rett til arv må vike til fordel for samboers arverett. I et lite bo, hvor arven utgjør inntil 4G, vil samboer arve alt. Dette gjelder hvis ikke noe annet er bestemt i testament, noe jeg kommer nærmere tilbake til.

Jeg vi i det følgende gå nærmere inn på samboeres økonomiske posisjon ved dødsfall, og hvordan man kan innrette seg i forhold til dette. Jeg vil ikke gå nærmere inn på reglene om retten til uskifte på bakgrunn av samboerskap, da dette

Til sammenligning har man som ektefelle krav på ¼, eller minimum 4G, av det avdøde etterlater seg. I større boer vil således ektefelle tilgodeses med større arv enn en samboer. Samboers arv er som vi ser et fast beløp, kun justert for endringer

14 Samboere og arv – hvordan sikre hverandre økonomisk med tanke på dødsfall


av G. For å ta et eksempel: Dersom arven er på 4 millioner kroner, vil en gjenlevende samboer ha krav på kr. 340.980 mens lengstlevende ektefelle vil ha krav på 1 million kroner. 3. TESTAMENTSARV Legalarven som nevnt ovenfor, vil i dagens situasjon ofte være liten i forhold til de samlede verdiene i et dødsbo, særlig hvor boet også består av fast eiendom. En konsekvens av dette kan være at det blir svært kostbart for gjenlevende samboer å overta felles bolig, når man først må betale ut til livsarvinger deres del av boet. Gjenlevende

samboers økonomiske posisjon kan styrkes ved at man setter opp et testament hvor samboer tilgodeses som testamentsarving. Det er imidlertid ikke full testasjonsfrihet. Hvor mye man kan råde over i et testament, er blant annet avhengig av om man har barn eller ei, og hvor lenge samboerskapet har vart. Her følger noen varianter: 3.1 Samboere uten livsarvinger Dersom man er samboere uten livsarvinger, barn eller barnebarn, kan man bestemme fritt over arven og testamentere alt til sin samboer.

Det er flere forhold som samboere bør være ekstra oppmerksomme på i sin økonomiske planlegging, både med henblikk på samlivsbrudd og dødsfall.

Samboere og arv – hvordan sikre hverandre økonomisk med tanke på dødsfall 15


3.2 Samboere med felles barn Samboer med felles barn har som nevnt ovenfor, en legalarverett, tilsvarende 4G. Denne retten til legalarv kan både innskrenkes og utvides ved testament. Man kan i testament bestemme at samboer ikke skal ta arv, eller motta mindre enn 4G. For at dette skal være gyldig, er det et vilkår at samboer var gjort kjent med denne bestemmelsen før arvelater gikk bort. 3.3 Samboere med særkullsbarn Dersom man har vært samboere i minst fem år før dødsfallet, kan man også bestemme i testament at gjenlevende samboer skal arve inntil 4G. Dette gjelder også dersom man har livsarvinger, og samboerens rett til arv vil da gå foran barnas pliktdelsarv, slik som for legalarveretten.

Uten testament

Med testament

3.4 Felles for samboere med livsarvinger, både felles barn og særkullsbarn Dersom man har livsarvinger, kan man i testament ikke gjøre testamentariske disposisjoner som rokker ved barnas pliktdelsarv, dvs. livsarvingers krav på arv etter loven. Pliktdelsarven utgjør 2/3 av det man etterlater seg, men ikke mer enn 1 million til hvert barn. Hvis formuen er på 3 millioner og man har to barn, kan man i testamentet fritt råde over 1 million. Dersom man ikke har hatt testament, ville samboer arvet 4G dersom det var felles barn, og barna ville mottatt resten. I et testament kan man bestemme at alt utover barnas pliktdelsarv, skal arves av samboer. Nedenfor følger noen eksempler som illustrerer forskjellen i situasjoner med og uten testament, med utgangspunkt i at arven samlet sett utgjør 4 millioner kroner:

Samboere uten barn

Samboere uten felles barn, avdøde har ett særkullsbarn

Samboere har ett felles barn

Samboer arver ingenting

Samboer arver ingenting, barnet arver alt

Samboer arver 4G, barnet arver resten

Samboer kan arve alt

Barnet har krav på 1 million, samboer kan arve 3 millioner

Samboer har krav på 4G, barnet har krav på 1 million, samboer kan arve resten

16 Samboere og arv – hvordan sikre hverandre økonomisk med tanke på dødsfall


Samboer kan altså komme svært uheldig ut dersom det ikke er satt opp et testament. Til sammenligning ville ektefelle, selv uten at det er satt opp et testament, arve alt dersom avdøde ektefelle ikke har livsarvinger, minst 6G dersom avdøde ektefelle ikke har barn eller barnebarn, og minst ¼ eller 4G dersom avdøde ektefelle etterlot seg barn. 3.5 Hva må man tenke på ved utforming av et testament? Samboere bør vurdere å opprette gjensidige testamenter. At testamentet er gjensidig sikrer at den ene samboer ikke ensidig kan gjøre endringer i testamentet senere. Videre har lovgiver oppstilt strenge regler – formkrav – for hvorledes testamenter skal være opprettet for å anses som gyldige, og som jeg har vært inne på ovenfor, er det også regler for hva man kan bestemme i testament. Ved feil ved enten innhold eller utforming kan testamentet i verste fall settes helt eller delvis til side. Man risikerer at egne ønsker ikke kan etterkommes på grunn av feil ved tilblivelsen. Dersom testamentet blir satt til side som ugyldig, vil arven fordeles som om det ikke var opprettet testament. Det er i utgangspunktet intet i veien for å opprette testamenter på egen hånd, men det anbefales at man i hvert fall rådfører seg med advokat for å være sikker på at testamentet inneholder gyldige disposisjoner og har riktig form.

holdes utenfor arven etter avdøde og er derfor godt egnet for å sikre den som blir igjen alene økonomisk. Her er det også en klar forskjell på stillingen for ektefeller og samboere. Som hovedregel er ektefeller automatisk tilgodesett ved livsforsikringer etter avdøde gjennom Forsikringsavtaleloven. Dette skjer ikke automatisk dersom man er samboer. Dersom man ønsker at samboer skal motta utbetaling fra livsforsikring, må samboer oppgis som begunstiget til forsikringsselskapet. 4.2 Endringer i arveavgiftslovgivningen Samboere som har hatt legalarverett, har til nå hatt fritak for arveavgift. I forslaget til statsbudsjett fra Solberg-regjeringen foreslås at arveavgiften fjernes, og dette vil med stor sannsynlighet bli vedtatt med virkning fra januar 2014. Dette innebærer selvsagt at alle samboere slipper arveavgift, også om man har mottatt arv etter testament. 5. AVSLUTTENDE BEMERKNING Det finnes ingen fasit på hva samboere bør gjøre for å sikre hverandre med tanke på arv. Dette vil bero på en individuell vurdering hvor det er mange hensyn å ta, både med tanke på samboers forhold og på barn, enten det er felles barn eller særkullsbarn. Det viktigste er at man har et bevisst forhold til de konsekvenser et dødsfall kan ha for den gjenlevende, særlig all den tid lovgivningen på området er såpass begrenset.

4. ØVRIGE FORHOLD AV BETYDNING 4.1 Livsforsikringer Å sette opp et testament er en måte å sikre den gjenlevende samboer økonomisk. Det nevnes kort at en annen måte man kan gjøre dette på, er ved å tegne livsforsikringer. Livsforsikringene Samboere og arv – hvordan sikre hverandre økonomisk med tanke på dødsfall 17


Uskifterett for samboere Av advokat Helge Ø. Nilsen helge.nilsen@eurojuris.no

Advokat Helge Ø. Nilsen er par tner og daglig leder i Advokatfirma Stiegler ANS i Bergen. Han bistår hovedsakelig innenfor området personrett og har lang erfaring innenfor områdene ar verett og generasjonsskifte, herunder også felleseieskifte og økonomisk oppløsning av samboerforhold.

Ved lov av 19. desember 2008 ble det gjort endringer i arveloven, og arveloven fikk et eget kapittel, som ga både en viss arverett for samboere og rett til uskifte – også for samboere. Loven trådte i kraft 1. juli 2009 og gjelder som hovedregel dødsfall etter dette tidspunkt. Bakgrunnen for lovendringen er det faktum at stadig flere i de senere tiårene har valgt å leve sammen som samboere. Dette har skapt en økende erkjennelse av behovet for å styrke den gjenlevende samboers rettsstilling gjennom lovregulering. I denne artikkelen skal jeg ta for meg lovens hovedregler og viktigste unntak som gjelder uskifte for samboere. Bestemmelsene er i hovedsak inntatt i arvelovens kapittel III A. Uskifterett for samboere reiser mange problemstillinger, og bestemmelsene kan på enkelte områder gi rom for flere tolkninger. 18 Uskifterett for samboere

Reglene er nye og vil måtte få sin avklaring gjennom rettspraksis. Generelle regler om arverett for samboere blir behandlet i en annen artikkel i dette Eurojuris Informerer. 1. INNLEDNING – HVA ER «USKIFTE» EGENTLIG? Tradisjonelt har uskifterett for ektefeller, både med og uten felles barn, hatt en sterk forankring i norsk rett. Når den ene ektefellen dør, kan den gjenlevende ektefellen som hovedregel overta de eiendeler som de hadde i felleseie, uten å skifte med fellesbarna eller dersom de var barnløse, uten å skifte med førstavdødes øvrige slektsarvinger. Livsarvingene eller slektsarvingene må således finne seg i å vente med arv til et senere skifte eller til lengstlevende dør. Når gjenlevende er blitt prioritert så sterkt i forhold til øvrige arvinger, har det også medført en god del innskrenkninger i forhold til hva gjenlevende har kunnet foreta seg med verdiene i uskifteboet. Dette gjelder ikke nødvendigvis i forhold til forbruket, men særlig med hensyn til utdelinger og gaver/gavesalg og ved testament. Loven omfatter bare samboerforhold som oppfyller visse kriterier. Bakgrunnen for dette er at regler om arverettigheter etter lovgivers syn burde begrenses til samboerskap som i så stor


grad bærer preg av å være et livsfellesskap at det var rimelig å gi samboerne en rett som ellers bare tilkommer ektefeller. Det er dermed ikke tale om full likestilling med det som gjelder for ektefeller. 2. HVEM ER SAMBOERE ETTER ARVELOVEN?

arveloven menes at to personer, over 18 år, lever sammen i et ekteskapslignende forhold. De må ikke være gift eller ha inngått partnerskap og heller ikke være i en slik situasjon med andre. Loven er således kjønnsnøytral. Loven bestemmer også at det ikke er samboerforhold dersom de ikke kunne ha inngått ekteskap, f.eks. ved at de er for nært beslektet.

Det finnes rundt omkring i lovgivningen en rekke rettsregler for samboere. I arveloven defineres begrepet i § 28 a. Med samboerforhold etter

Man kan være samboere etter loven, selv om man en tid bor fra hverandre pga. arbeid,

Loven omfatter bare samboerforhold som oppfyller visse kriterier.

Uskifterett for samboere 19


utdanning, sykdom eller opphold på institusjon eller lignende. I praksis vil man relativt enkelt kunne fastslå om disse kriteriene er oppfylt. 3. DE GRUNNLEGGENDE VILKÅR FOR RETT TIL USKIFTE 3.1 Hovedregelen Etter loven er det et grunnleggende vilkår at man var samboende på dødsfallstidspunktet. Det vises til punkt 2 ovenfor. De grunnleggende vilkår er at man enten har eller har hatt felles barn med avdøde. Uskifteretten omfatter dessuten også den som venter barn med avdøde. Det er således i utgangspunktet et vern og en rettighet til det mange vil omtale som kjernefamilien. 3.2 Unntak Man kan ikke sitte i uskifte med førstavdødes særkullsbarn. De skal i utgangspunktet ha sin arv etter førstavdøde. Førstavdødes særkullsbarn kan imidlertid samtykke til uskifte i forbindelse med et aktuelt dødsfall. Dersom de er mindreårige, må slikt samtykke gis av vergen, og dette må også godtas av Fylkesmannen.

Særkullsbarn kan også samtykke på forhånd ved avtale eller ved godtakelse av testament som samboerne har utarbeidet. Her er det viktig å være seg bevisst de dokumenter som da må utarbeides. Det kan ikke anbefales å utarbeide slike selv. Det er min erfaring at hvor det er normale familierelasjoner, vil særkullsbarna ofte finne det hensiktsmessig å samtykke til uskifte på forhånd. Særkullsbarnet kan også på sin side sette betingelser for å avgi samtykke. Uskifteretten kan også være utvidet (med hensyn til fellesbarn) eller innskrenket ved testament. I sistnevnte tilfelle må gjenlevende ha vært gjort kjent med testamentets innhold på forhånd. Bakgrunnen for dette er at gjenlevende da også skal gis mulighet til å innskrenke den annens rett til uskifte. En utviding av uskifteretten fordrer naturlig nok også samtykke fra særkullsbarn. Rett til uskifte får man ikke hvis man allerede sitter i et uskiftet bo etter en ektefelle eller samboer. Da må man først skifte dette boet fullstendig. Det må presiseres at lengstlevende samboers egne særkullsbarn ikke har noen betydning eller myndighet, da disse først skal ta arv når lengst-

Man kan ikke sitte i uskifte med førstavdødes særkullsbarn. De skal i utgangspunktet ha sin arv etter førstavdøde.

20 Uskifterett for samboere


levende dør. Man trenger således ikke å forholde seg til disse når det gjelder uskifterett etter avdød samboer. 4. HVILKE EIENDELER OMFATTES AV RETTEN TIL USKIFTE? Et samboerforhold innebærer som hovedregel ikke at det foreligger noe felleseie, slik ektefeller normalt har. Ved samboerforhold eier man typisk gjenstander sammen med en særskilt angitt brøk. Imidlertid forekommer mange varianter og endatil kan enkeltgjenstander være i eneeie hos den ene. Uavhengig av tidligere eierforhold, har man rett til uskifte. Det er således en rett til å overta avdødes formue til uskifte, som er regulert i loven. Gjenlevende samboer har motsetningsvis ikke noe behov for å sitte i uskifte med de eiendeler som eies fullt ut fra før. Jeg skal komme nærmere tilbake til dette og betydningen av eierforholdet, senere i fremstillingen. Samboerne kan ha en rekke formuesgjenstander. Etter loven kan man imidlertid «bare» kreve å ta over i uskifte 2 hovedgrupper av aktiva. Dette er regulert i arvelovens § 28 c. a) felles bustad og innbu b) bil og fritidseigedom med innbu som tente til felles bruk for sambuarane Ad. a) Felles bolig og innbo Når det gjelder felles bolig, er det antagelig kun tale om én bolig og da normalt den bolig som samboerne benyttet som bolig ved dødsfallet. Dette utelukker følgelig såkalte pendlerboliger. Det spiller ingen rolle om boligen er en fast eiendom eller leilighet i seksjonssameie eller borettslagsleilighet. Poenget er at den er eid. Det er uklart om uskifteretten også kan anvendes hvor eiendom har et kombinert formål, f.eks.

gårdsbruk hvor man både har næringsvirksomhet og bolig. Det er antatt i juridisk teori at man ikke kan sitte i uskifte med førstavdødes odelseiendom. Som lovteksten nevner, kan man også sitte i uskifte med felles innbo i boligen. Her må man avgrense mot avdødes personlige eiendeler, så som klær, smykker, hobbyutstyr osv. Disse vil ikke omfattes av retten til uskifte. Likeledes må det avgrenses mot kostbar kunst og antikviteter osv. som kan ha vært rene investeringsobjekter. Det er i juridisk teori tatt til orde for at man ikke kan sitte i uskifte med eiendeler som har særeieklausul, f.eks. der avdøde har fått eller arvet en bolig av sine foreldre med bestemmelse om at dette skal være «særeie» for mottaker. I samboerforhold finnes ikke særeie, slik som ved ekteskap. Dersom uskifte med slike «særeiemidler» godtas, vil samboere få en sterkere stilling enn i et tilsvarende tilfelle mellom ektefeller, noe som ikke er i tråd med lovens ånd der samboere jevnt over stiller svakere enn ektefeller. For fullstendighetens skyld nevner jeg at også Lov om husstandsfellesskap (1991) kan gi rettigheter til overtakelse av bolig for samboere, uavhengig av de relativt strenge vilkår når det gjelder uskifte for samboere. Jeg nøyer meg i denne omgang med å vise til denne loven. Uskifterett for samboere 21


Ad. b) Bil og fritidseiendom med innbo Det følger av lovteksten her at det er krav om at disse skal ha tjent til felles bruk for samboerne. Når det gjelder fritidsbolig, antas dette begrenset til fast eiendom, dvs. at campingvogn, husbåt osv. faller utenfor lovens ordlyd. Det kan samtidig reises spørsmål ved om det er en begrensning i antall fritidseiendommer. I praksis forekommer det ikke rent sjelden at man har flere fritidseiendommer, typisk en ved sjøen og en i høyfjellet. Lovens ordlyd gir ikke klar veiledning. Under alle omstendigheter er det et vilkår at de må ha tjent til samboernes felles bruk. Firmahytter som for eksempel eies av førstavdødes enkeltmannsforetak, og som er benyttet i næringsvirksomhet, faller utenfor. Når det gjelder bil, er det også et krav om felles bruk før dødsfallet. Av lovens forarbeider fremgår det at man ikke kan utelukke at flere biler kan ha vært brukt under samboerforholdet, og at flere biler således kan være omfattet av retten til uskifte, selv om det først og fremst bare er en av samboerne som for det vesentlige har benyttet den enkelte bil. 5. GJELDEN Det følger av bestemmelsene at gjenlevende samboer blir ansvarlig for avdødes gjeld når man begjærer uskifteattest utstedt etter reglene. 22 Uskifterett for samboere

Hvor boet er uoversiktlig, særlig hvor lengstlevende har drevet næringsvirksomhet, bør man få utstedt såkalt preklusivt proklama. Dette er en kunngjøring til kreditorene om å melde sine krav innen en gitt frist (6 uker), ellers faller de bort. Tingretten, evt. en advokat, kan være behjelpelig med dette. Det er viktig å være observant på at pante-, skatte- og avgiftskrav ikke er omfattet av et proklama. Det er dessuten gitt regler i uskiftekapitlet om at gjenlevende samboer kan få direkte rett til innsyn i avdødes selvangivelse og ellers har krav på opplysninger fra banker og andre kredittinstitusjoner. Gjennom proklamaet og muligheten for å innhente opplysninger om avdødes økonomiske forhold, bør man greit kunne få en svært god oversikt over avdødes formuesforhold. 6. FREMGANGSMÅTEN VED USKIFTE Det følger av bestemmelsene at en gjenlevende samboer innen 60 dager må gi melding til den lokale tingrett om man ønsker å benytte seg av retten til uskifte. Det er utarbeidet et relativt detaljert skjema som skal fylles ut og innleveres tingretten. Det vil ofte kunne gå noe tid før man kommer i gang med vurdering av om man skal overta gjenstander til uskifte. Dessuten vil proklamaet ta noe tid. Tingretten har anledning til å utsette 60-dagersfristen.


Det er utarbeidet et skjema til bruk for denne meldingen. I skjemaet skal gjenlevende samboer foruten opplysninger om arvingene, gi «ei summarisk oppgåve over eigedelar og gjeld for seg sjølv og for den avdøde sambuaren». I denne meldingen skal man således føre opp eiendeler som ikke skal inngå i uskifte – både avdødes og egne eiendeler. Videre skal man føre opp både avdødes og gjenlevende samboers eierandel til de enkelte gjenstander. Det er i utgangspunktet problematisk. Det følger også av loven at man skal oppgi verdiforholdet mellom avdødes eiendeler som skal inngå i uskifteboet, og gjenlevendes eiendeler. Dersom man ikke blir enige om dette verdiforholdet, kan man kreve registrering og

verdsettelse ved tingretten. Dette verdiforholdet vil få betydning for hvorledes et senere skifte av uskifteboet skal foregå. Det er også i skjemaet gitt plass for samtykke fra avdødes særkullsbarn. Når saksbehandlingen er ferdig, utsteder tingretten en uskifteattest. Når det gjelder de eiendeler som avdøde eier, og som etter dette ikke inngår i uskifteboet, skal disse skiftes straks. 7. GJENLEVENDE SIN SITUASJONEN UNDER USKIFTET Når det gjelder situasjonen under uskiftet, er det gitt en generell henvisning til reglene for ektefeller i arvelovens kapittel III. Disse gjelder så langt de passer. Det er derfor viktig å være klar over de regler og begrensninger som gjelder.

Det følger av bestemmelsene at gjenlevende samboer blir ansvarlig for avdødes gjeld når man begjærer uskifteattest utstedt etter reglene.

Uskifterett for samboere 23


Det følger av arvelovens § 28 c, fjerde ledd at gjenlevende har rett til å bytte ut uskifteboets eiendeler, f.eks. å selge boligen og kjøpe en ny. Den nye boligen blir følgelig en del av uskifteboet. Dette kan reise kompliserte spørsmål, f.eks. hvor gjenlevende kjøper en mer kostbar bolig, hvor bare en del av den nye boligen finansieres ved nettomidler fra salg av den opprinnelige bolig, mens resten finansieres ved lån og gjenlevendes egne midler. Det er i juridisk teori tatt til orde for at nettoverdien ved salg av opprinnelig bolig da må skiftes med arvingene. Gjenlevende samboer som har overtatt eiendeler til uskifte, kan ikke gi bort fast eiendom. Dette gjelder også såkalte gavesalg, hvor salgssummen er vesentlig lavere enn markedsverdien. Slike gaver og gavesalg kan omstøtes. Dette gjelder dog ikke fast eiendom og andre eiendeler som faller utenfor uskifteboet, eksempelvis en fritidseiendom eller andre eiendeler lengstlevende samboer hadde i eneeie. Videre kan gjenlevende heller ikke gi noen delvise arveoppgjør eller gaver uten at de øvrige arvinger får tilsvarende verdier. 8. BORTFALL AV USKIFTE Gjenlevende samboer kan på ethvert tidspunkt begjære uskifteboet skiftet. Dersom gjenlevende inngår nytt samboerforhold, kan en arving kreve skifte av uskifteboet når det nye samboerforholdet har vart i 2 år, eller dersom de har hatt barn eller venter barn. Det er samme definisjon som vi behandlet innledningsvis i punkt 2. Tilsvarende gjelder ved inngåelse av ekteskap. Det kan også tenkes at retten til uskifte faller bort ved mislighold av uskifteretten. Det vises i den forbindelse til den tilsvarende regel i arvelovens § 27. 24 Uskifterett for samboere

9. HVORDAN SKIFTE USKIFTEBOET Som nevnt i punkt 6 er det regler om registrering ved inngangen til uskifte, blant annet skal man ansette verdiforholdet (f.eks. ved en brøk) mellom de gjenstander som ble overtatt i uskifte fra avdøde, den tilhørende gjeld, samt egne gjenstander og gjeld. I oppgaven til tingretten oppfordres det til å komme med et slikt anslag. Etter bestemmelsen i arvelovens § 28 e skal boet skiftes «i høve til verdien av kvar av sambuarane sine eigedeler i uskifteboet på den tiden da uskifte tok til». I tilfeller hvor boet skiftes mens gjenlevende lever, må man således finne dette forholdstallet. I tillegg til det gjenlevende eier, må en også ta hensyn til en eventuell arverett etter kapittel III A eller etter testament.


Dersom boet skiftes etter lengstlevendes død og det bare er felles livsarvinger, oppstår det ikke noe problem. Hver av arvingene skal da ha like deler av det som er i boet, etter at gjelden er dekket. Mer komplisert blir det dersom det er særkullsbarn. En må da finne ut hva den enkelte etterlater seg, idet særkullsbarna ikke skal arve begge. Førstavdøde sine aktiva vil da også gjenfinnes ved å se på det forholdstall som var ved inngangen til uskifteboet, mens gjenlevende sine aktiva vil være en kombinasjon av dette, samt eiendeler som ikke var en del av uskifteboet. Det må erkjennes at det ved skifte av uskiftebo mellom samboere vil kunne oppstå vanskelige spørsmål.

10. AVSLUTNING – KORT VURDERING Det regelverk som er gitt, passer relativt godt hvor samboerne bare har felles barn. Man slipper da å skifte med egne barn når det gjelder avdødes vesentlige kapitalgjenstander. Loven har vært kritisert, da den ikke gir tilstrekkelig svar på helt enkle spørsmål, bl.a. hvilke og hvor mange gjenstander som kan omfattes av uskifteboet, hvorledes det ligger an med særeieklausulerte gjenstander, og hva som er situasjonen ved ombytting av gjenstander. Praksis og domstolenes anvendelse av reglene vil måtte avklare hvordan de enkelte problemstillinger skal løses.

Uskifterett for samboere 25


Samlivsbrudd – hva med barna? Av advokat Maria Kirkeeide Ravnå og advokat Ar vid Mellingen mki@advokat-tollefsen.no am@advokat-tollefsen.no

Advokat Maria Kirkeeide Ravnå er ansatt i Advokatfirmaet Tollefsen AS i Sogndal. Hun arbeider hovedsakelig med barnerett, barnevern, erstatningsrett, bobehandling og som fast bistandsadvokat i straffesaker. Maria Kirkeeide Ravnå er autoriser t advokatmekler.

Advokat Ar vid Mellingen er ansatt i Advokatfirmaet Tollefsen AS i Sogndal. Han begynte som advokat i 2010 etter å ha arbeidet 15 år som jurist i for valtningen, sist som juridisk sjef hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Han arbeider hovedsakelig med barnevern, barne- og familiesaker, strafferett og som bistandsadvokat.

1. INNLEDNING I dagens samfunn er det stadig flere som lever som samboere med felles barn. Statistikk viser at samlivsbrudd mellom samboere ofte inntrer i småbarnsfasen. Mange barn vil derfor oppleve at samlivet mellom foreldrene oppløses. I de fleste tilfeller blir foreldrene enige om spørsmål som gjelder felles barn etter samlivsbrudd, og de finner frem til gode løsninger for barna. Likevel ser vi en økende tendens til at foreldre ikke klarer å bli enige om slike spørsmål, og at sakene i stedet blir brakt inn for domstolen.

konkrete forhold. Som følge av denne trenden vil vi avslutningsvis særlig fokusere på betydningen av et høyt konfliktnivå mellom foreldrene. 2. LOVREGULERING OG BARNETS MENING Barneloven fra 1981 regulerer forholdet mellom foreldre og barn, og forholdet mellom foreldre som er uenige om forhold knyttet til felles barn.

I det følgende vil vi gi en generell innføring i hovedreglene som gjelder på området. Fremstillingen er ment å gi en oversikt over hvilke regler som gjelder, og hvordan slike saker behandles, til hjelp for den som ønsker å vite mer om temaet.

Foreldre står i utgangspunktet fritt til å løse de spørsmål som oppstår ved et samlivsbrudd, ved avtale dem imellom. Dette følger av barneloven § 34 annet ledd. Når foreldre skiller lag, er det en rekke spørsmål som må avklares i forhold til felles barn. De mest grunnleggende spørsmålene er hvem som skal ha foreldreansvaret for barna, hvor barna skal bo fast, og hvor mye samvær det skal være mellom foreldrene og barna.

Vi har særlig registrert en økende tendens til at det oppstår store konflikter mellom foreldre etter et samlivsbrudd, og at det fremsettes gjensidige beskyldninger som ikke nødvendigvis er forankret i

Barn som har fylt 7 år, skal likevel få si sin mening om hvor det skal bo, og etter at barnet er fylt 12 år, skal det tillegges stor vekt hva barnet selv ønsker. Erfaringsmessig er det ofte vanskelig å vite om

26 Samlivsbrudd – hva med barna?


barnet selv ønsker å uttale seg om slike spørsmål, eller om det er i stand til å formidle sin egen mening når det blir bedt om å uttale seg om hvem av foreldrene det skal bo hos, og hvor ofte det skal treffe den andre forelderen. Barnet er ofte preget av en sterk lojalitetskonflikt i forhold til foreldrene, og barnet kan også uttale seg på bakgrunn av sterkt press og påvirkning fra en av foreldrene. Dette bør foreldre være særlig oppmerksomme på når en drøfter hvor mye barnet skal involveres i prosesser mellom foreldrene. Det er ingen offentlig kontroll med at den ordning som foreldre blir enige om, er til det beste for

barnet, og det er derfor viktig at foreldre utøver sitt beste skjønn når de skal bli enige om hvilken løsning som er best for barna. 3. GENERELL SAKSGANG Foreldre vil normalt starte med å drøfte spørsmål om fast bosted og samvær og ulike løsninger seg imellom. I tillegg må samboere med felles barn under 16 år gjennomføre lovpålagt mekling ved familievernkontorene. Familievern- og familierådgivningskontorene kan ofte gi et utvidet tilbud utover den rent obligatoriske meklingen. Foreldrene kan da få flere timer med rådgivning og meklingsbistand for å finne frem til en minnelig løsning.

Barnet er ofte preget av en sterk lojalitetskonflikt i forhold til foreldrene

Samlivsbrudd – hva med barna? 27


4. FORELDREANSVAR Foreldreansvaret for et barn er felles dersom foreldrene var samboere når barnet ble født. Dersom foreldrene ikke var samboere når barnet ble født, får mor normalt foreldreansvaret alene, med mindre partene avtaler noe annet. Melding om at far skal ha del i foreldreansvaret eller ha dette alene, må sendes folkeregisteret.

Dersom foreldre ikke klarer å bli enige om en ordning etter dette, kan de forsøke mekling med bistand av en advokatmekler, som er godkjent som mekler, og som har særlig kompetanse i å mekle. Dette forutsetter at begge parter samtykker til det. I de tilfeller der foreldrene til tross for dette ikke klarer å komme frem til en avtale, vil saken normalt bli brakt inn for den lokale tingrett for avgjørelse der. Man trenger da den meklingsattesten som ble utlevert av familievernkontoret. Når saken kommer inn til retten, skal dommeren aktivt forsøke å medvirke til at partene finner frem til en avtalebasert løsning. Dommeren vil søke å finne en avtalebasert løsning ved å avholde forberedende møter, og normalt oppnevnes også en psykolog som sakkyndig som kan bistå med råd og veiledning i prosessen. Et betydelig antall saker løses ved avtaler inngått i retten, såkalt rettsforlik. Slike avtaler er like bindende som en dom. Saken går videre til ordinær domstolsbehandling dersom det ikke oppnås enighet i forberedende møter i retten. Partene må da møte i retten og forklare seg om sitt syn på saken. Normalt innkalles også vitner som kan belyse saken, og det er anledning til å oppnevne en psykolog som sakkyndig i saken for å utrede særskilt tvistetema eller problemstillinger. Etter dette avsier retten dom som avgjør tvisten mellom foreldrene. 28 Samlivsbrudd – hva med barna?

Når det gjelder foreldreansvar etter samlivsbrudd, er hovedregelen at foreldrene fortsatt skal ha dette i fellesskap, med mindre de avtaler noe annet eller særlige grunner tilsier at en av foreldrene skal ha dette alene. Normalt skal det svært mye til for at det foreligger grunner som tilsier at foreldreansvaret ikke skal være felles. Foreldreansvaret innebærer rett og plikt til å ta avgjørelser for barnet. Større avgjørelser skal tas i fellesskap hvis foreldrene har felles foreldreansvar, som vergemål, helsehjelp, valg av skole og flytting utenlands. Ellers tas avgjørelser av den som bor fast med barnet. 5. FAST BOSTED FOR BARNET Foreldrene må vurdere hvilken ordning som er best for barnet etter et samlivsbrudd. Noen avtaler at barna skal bo halvparten av tiden hos hver av foreldrene, mens andre gjør avtaler om mindre samvær i hverdager og utvidet samvær i ferier. Dette avhenger av hvor langt fra hverandre partene bor, hvor godt de samarbeider, og hvilke behov barnet har. Det er viktig at foreldrene fokuserer på hvilken ordning som er den beste for barnet på sikt, og ikke hvilken ordning som er mest rettferdig for foreldrene. Dersom foreldrene ikke blir enige om hvor barnet skal bo fast, må domstolen avgjøre dette spørsmålet. Domstolen har en snever adgang til å idømme delt bosted for barnet mot den ene


eller begges foreldrenes vilje, dersom situasjonen under ett taler for at det er til barnets beste. Denne adgangen er ikke hyppig anvendt, fordi det normalt ikke er til det beste for barnet at det pålegges ordninger som strider mot foreldrenes vilje. Konflikten er ofte for stor til å få til et godt samarbeid. Når domstolen skal avgjøre bostedsspørsmålet, legges det normalt stor vekt på at barnet skal få fortsette å bo i sitt tilvante miljø, det såkalte status quo-prinsippet. Dette innebærer at dersom en av foreldrene flytter langt vekk fra der barnet er vokst opp, kan det tilsi at barnet bør bli boende hos den som blir værende i barnets kjente miljø. Generelt kan det sies å innebære en risiko for barnet dersom det må skifte miljø, som venner og skolekrets. For små barn betyr imidlertid dette mindre. For dem vil det bety mer å oppleve å miste

kontakten med den personen som har hatt mest med barnet å gjøre. Andre momenter som er viktige når det skal avgjøres hvor barnet skal bo, er barnets alder og hvilken ordning som vil sikre en best mulig kontakt med foreldrene. Negativ omtale av den andre forelderen eller det å nekte kontakt kan veie negativt og føre til at barnet bør plasseres hos den andre forelderen. Foreldrenes personlige egenskaper vil selvsagt også ha betydning ved avgjørelsen. 6. SAMVÆR Både barnet og den som ikke bor fast med barnet, har som utgangspunkt rett til å ha samvær med hverandre. Foreldrene avtaler selv omfanget av samvær, på bakgrunn av hva som anses best for barnet. Barneloven inneholder en definisjon av vanlig samvær som ofte benyttes i avtaler og dommer,

Samlivsbrudd – hva med barna? 29


med samvær én ettermiddag i uken med overnatting, annenhver helg og 3 uker i sommerferien og annenhver høst-, jule-, vinter- og påskeferie. Det er viktig å merke seg at dersom en forelder som bor fast med barnet, vil flytte, og det foreligger avtale eller avgjørelse om samvær, må denne forelderen melde fra til den andre senest seks uker før flytting finner sted. I enkelte tilfeller kan det nektes samvær mellom foreldre og barn. Samvær skal etter loven nektes når samvær ikke er til barnets beste. Dette vil normalt være tilfeller hvor barnet har vært utsatt for fysisk eller psykisk vold eller seksuelle overgrep fra samværsforeldrene, eller der det er fare for det. Saker med denne typen problemstillinger er krevende og vanskelige, og må behandles på en annen måte enn en ordinær barnefordelingssak. 7. SÆRLIG OM HØYT KONFLIKTNIVÅ MELLOM FORELDRENE OG MULIG BETYDNING FOR SAMVÆR Barn og foreldre som ikke bor sammen, har som nevnt i utgangspunktet rett til samvær med hverandre. I saker om samvær med barn etter at foreldrene har gått fra hverandre, ser vi ofte at det kan være et svært høyt konfliktnivå mellom foreldrene hvor ulike typer beskyldninger gjensidig fremsettes mot den andre. I en del tilfeller kan ikke konflikten og det negative synet på den andre parten forankres i konkrete forhold og beviser, men synes å være forankret i følelsesmessige forhold. Det skal tungtveiende grunner til for å nekte samvær mellom foreldre og barn, noe som blant annet fremgår i rettspraksis slik Høyesterett har oppsummert i Rt-2007-967 og Rt-2010-216. I noen tilfeller er konflikten i seg selv likevel så skadelig for 30 Samlivsbrudd – hva med barna?

barnet at det kan være utilrådelig med samvær. I en interessant dom avsagt 23.10.2013 (Rt-20131329) kom Høyesterett til at far ikke skulle ha samvær med en fem år gammel datter. Han hadde vært siktet for seksuell omgang med mors særkullsbarn, men saken var henlagt etter bevisets stilling. Det var ikke omstendigheter ved ham som utelukket et begrenset samvær under tilsyn. Konfliktnivået mellom foreldrene var imidlertid høyt. Det ble vist til at det ikke lot seg gjøre å avkrefte risiko for overgrep, og det ble lagt avgjørende vekt på at samvær ville medføre en åpenbar belastning for mor, og dermed også for fellesbarnets omsorgssituasjon. Denne belastningen ville overstige gevinsten ved av og til å møte far. Høyesterett sluttet seg til lagmannsrettens vurdering hvor det ble sagt følgende om samvær under tilsyn: «Etter lagmannsrettens syn er det ikke bevismessig grunnlag for å tillegge far personlighetsforankrede negative egenskaper av betydning for utøvelsen av et slikt samvær. Etter det opplyste fremstår samværene som har vært mellom far og D som positive for barnet. Far beskrives som kreativ og aktiv tilstedeværende under samværene.» Det var heller ikke en av partene som kunne pålegges ansvaret for konflikten. Konflikten hadde ført til lite konstruktive utspill fra begge parter, og det var ikke grunnlag for å si at den ene ivaretok hensynet til barnet bedre enn den andre. Den sakkyndige psykologen betegnet begge parter som «rigide i sin tilnærming til konflikten». Det avgjørende i både lagmannsrettens og Høyesteretts vurderinger ble etter dette at mors negative holdning til far og følgene denne holdningen hadde for hennes omsorgsevne, slo


avgjørende ut i forhold til å nekte samvær for en far som man ellers ikke kunne tillegge avgjørende negative egenskaper. Dommen illustrerer at konfliktnivået mellom foreldrene, der begge anses ansvarlige, kan være så utpreget negativt at det vil lede til den konklusjon at det ikke er til barnets beste å ha samvær, til tross for at barnet selv opplever det som positivt å ha kontakt.

Å få til gode løsninger og en god prosess allerede når samlivsbruddet er et faktum, danner normalt grobunn for et godt og oppbyggende samarbeid videre.

8. OPPSUMMERING Prosessene omkring et samlivsbrudd kan ofte være vanskelige og opprivende for både voksne og barn. Generelt vil alle parter ha svært mye å tjene på å legge både gamle og nye konflikter til side, og fokusere på å få til et godt samarbeid og gode løsninger for barnet. Det å oppleve at foreldrene er i sterk konflikt, kan være svært skadelig for barn, og må for enhver pris søkes unngått. Selv om det er vanskelig når man står midt i en konflikt, er det normalt mye å tjene på å være litt ekstra sjenerøs, å se stort på ting og å fokusere på at man som foreldre skal ha et langt samarbeid.

Å få til gode løsninger og en god prosess allerede når samlivsbruddet er et faktum, danner normalt grobunn for et godt og oppbyggende samarbeid videre.

Samlivsbrudd – hva med barna? 31


Sjekkliste for samboere Av advokatfullmektig Jeanette Østby, advokat Roe Lauvås og advokat Odd Eirik Osmundsen jostby@eurojuris.no (Svensson Nøkleby Advokatfirma ANS, Drammen) roe.lauvaas@eurojuris.no (Advokatfirmaet Eurojuris Haugesund AS, Haugesund) odd.eirik.osmundsen@eurojuris.no (Advokatfirmaet Eurojuris Haugesund AS, Haugesund)

Eurojuris Norge sin personrettsgruppe består av advokater spesialisert på rettsregler i familieforhold. Representanter fra gruppen med lang erfaring innen dette rettsfeltet, har sammen utviklet denne sjekklisten som alle som er eller skal bli samboere bør gå gjennom.

3 Skal alt vi tar med oss inn i samboerskapet, fortsatt være den enes eneeie, eller skal vi eie alt sammen 50/50? 4 Skal huset som vi bor i, være eiet/leiet av oss sammen eller av den ene alene? 5

Skal vi sette opp eierliste på det vi tok med oss inn i samboerskapet, og begge skrive under på denne som stadfestelse på at denne er vi enige om?

6 Skal vi anskaffe oss felles forsikring med hverandre som begunstiget? 7 Skal vi opprette fremtidsfullmakter for hverandre slik at vi gir hverandre fullmakt til å disponere hverandres eiendeler om en av oss blir syk og pga. sykdom ikke kan inngå avtaler? 8 Trenger vi å opprette testament for å trygge hverandre økonomisk hvis en av oss dør?

I NÅR JEG SKAL ETABLERE SAMBOERSKAP:

9 Husker vi å melde felles adresse til folkeregisteret?

1 Hva eier jeg av verdier som jeg tar med meg inn i samboerskapet?

10 Skal vi inngå samboeravtale? Skal vi i denne avtalen ha sameie eller eneeie som hovedregel?

2 Hva eier min kommende samboer som han/ hun tar med seg inn i samboerskapet? 32 Sjekkliste for samboere


II NÅR JEG LEVER I SAMBOERSKAP:

III NÅR SAMBOERSKAPET OPPHØRER:

1 Har vi oversikt over hverandres verdier – hva er mitt – hva tilhører den andre samboer – hva eier vi sammen?

1 Hva er mitt og hva eies av min samboer?

2 Praktiserer vi felles økonomi eller har vi atskilt økonomi?

2

3 Er vi registrert på samme adresse i folkeregisteret?

3 Har vi opprettet gjensidig testament som må tilbakekalles?

4 Har vi opprettet gjensidig testament?

4 Har vi utstedt fullmakter som må tilbakekalles?

5 Hva blir hver vår økonomiske situasjon dersom en av oss dør? 6 Ønsker jeg at min samboer skal ta seg av mitt særkullsbarn dersom jeg dør? 7 Hva skjer dersom min samboer eller jeg blir syk og ikke i stand til å inngå avtaler – fremtidsfullmakt opprettes?

Har vi oversikt over hvem som har kjøpt det som er anskaffet under samboerskapet, eller er økonomi blitt så sammenfiltret at det er vanskelig å skille?

5 Har vi opprettet samboerkontrakt som regulerer alt i forbindelse med avslutning av samboerskapet? 6 Er jeg trygg på at delingen blir rett og rett- ferdig, eller skal jeg søke råd hos advokat?

Sjekkliste for samboere 33


IV HVA BØR DU GJØRE NÅR DU SKAL BLI SAMBOER / ER SAMBOER:

2 Vurdere om ensidig eller gjensidig testament bør opprettes.

1

3 Drøfte om fremtidsfullmakt bør utstedes.

Inngå samboeravtale, enten dere skal ha eneeie eller sameie som hovedregel. Denne bør dere opprette i samråd med en fagkyndig, og slik at denne regulerer de rettslige sider ved samboerskapet, men slik at dere har eierskap til innholdet.

34 Sjekkliste for samboere

4 Avtale felles foreldreansvar dersom dere ikke er registrert på felles bostedsadresse når fellesbarnet blir født.


ADVOKATFIRMAET FRØSTRUP LØITEGAARD DA Bygget på erfaring, kunnskap og tillit siden 1878 Vår region gjennomgår store strukturelle endringer. I dette arbeidet har vi bistått bedrifter og kommuner, samt kommunale selskaper. Vi gir råd innen de fleste sentrale rettsområder, også til private parter, les mer på www.lov.as. Vår omfattende erfaring og brede kompetanse skal også i fremtiden sikre klientene våre gode løsninger på de utfordringer de står overfor. Som medlem i Eurojuris Norge AS har vi rammeavtale med NHO om forretningsjuridisk bistand til NHO’s medlemsbedrifter til rabatterte vilkår. Firmaet har nylig også inngått en rammeavtale med Regjeringsadvokaten, og vil av den grunn også ha jevnlige prosessoppdrag for staten. Velkommen til oss i Porsgrunn!

Les mer på www.lov.as

35


Advokatfirma Tofte DA Vestre Strandgt. 27-29 Postboks 759 4666 Kristiansand Telefon 38 17 70 00 Faks 38 17 70 01 E-post: post@advtofte.no

Advokatfirmaet Eurojuris Harstad AS Asbjørn Selsbanesgate 2, 2. etasje Postboks 866 9488 Harstad Telefon 77 00 21 00 Faks 77 00 21 11 E-post: harstad@eurojuris.no Advokatfirma Storø AS Dronningensgt. 43 Postboks 712 8509 Narvik Telefon 75 80 34 00 Faks 75 80 34 01 E-post: narvik@eurojuris.no Advokatfirmaet Holm og Benson ANS Sjøgaten 27 Postboks 223 8001 Bodø Telefon 75 50 62 00 Faks 75 52 38 20 E-post: bodo@eurojuris.no ADNOR Advokat Dronningens gate 9 Postboks 281 Sentrum 7402 Trondheim Telefon 73 99 09 00 Faks 73 99 09 01 E-post: advokat@adnor.no

Larhammer Aarseth Advokatfirma AS Torget 2 Postboks 248 6401 Molde Telefon 71 19 16 00 Faks 71 19 16 01 E-post: molde@eurojuris.no Advokatfirmaet Tollefsen Parkveien 5 Postboks 25 6851 Sogndal Telefon 57 62 88 50 Faks 57 62 88 51 E-post: post@advokat-tollefsen.no Advokatfirmaet Stiegler ANS Chr. Michelsensgate 2a Postboks 1124 Sentrum 5809 Bergen Telefon 55 21 54 00 Faks 55 21 54 25 E-post: bergen@eurojuris.no Advokatfirmaet Eurojuris Haugesund AS Haraldsgata 90 Postboks 548 5501 Haugesund Telefon 52 70 10 30 Faks 52 70 10 31 E-post: haugesund@eurojuris.no ProJure Advokatfirma DA N. Holmegt. 30 Postboks 127 4001 Stavanger Telefon 51 85 84 00 Faks 51 85 84 01 E-post: stavanger@projure.no

Advokatfirmaet Nordia DA Olav V’s gate 6 Postboks 1807 Vika 0123 Oslo Telefon 23 10 30 00 Faks 23 10 30 01 E-post: oslo@nordialaw.com Svensson Nøkleby Advokatfirma ANS Nedre Storgate 15/17 Postboks 294 Bragernes 3001 Drammen Telefon 32 25 55 00 Faks 32 25 55 01 E-post: drammen@eurojuris.no Advokatfirmaet Frøstrup Løitegaard DA Storgata 136 Postboks 73 3901 Porsgrunn Telefon 35 93 19 00 Faks 35 93 19 01 E-post: firmapost@lov.as Advokatfirmaet Ytterbøl & Co as Sarpsborg: Sandesundsveien 3 Postboks 404, 1703 Sarpsborg Telefon 69 16 18 00 Faks 69 16 18 01 E-post: sarpsborg@ytterbol.com Fredrikstad: Nygaardsgt. 55, Postboks 273, 1601 Fredrikstad Telefon 69 36 60 00 Faks 69 36 60 01 E-post: fredrikstad@ytterbol.com

Returadresse: Eurojuris Norge AS Postboks 294 Bragernes, 3001 Drammen

Foto: Dreamstime - Produksjon: kveldsskiftet

Deltakende firmaer

Advokatfirmaet Alver AS Storgt. 106 Postboks 10 2601 Lillehammer Telefon 61 26 87 00 Faks 61 26 87 01 E-post: firmapost@alver.as

Profile for Eurojuris Norge AS

Eurojuris Informerer nr. 4 2013  

Eurojuris Informerer nr. 4 2013

Eurojuris Informerer nr. 4 2013  

Eurojuris Informerer nr. 4 2013

Profile for eurojuris