Portefølje Erik Sand 2022

Erik Sand 454 20 621 sanderik@live.no

kortfattet CV utvalgte prosjekter

UTVALGTE UTSTILLINGER

CV Navn: Fødselsdato: Adresse: E-post: Telefon:

Erik Sand 20.06.88 Trøanbakken 1, 7125 Vanvikan sanderik@live.no 45 42 06 21

Sept. 13 Feb. 13 Sept. 12

Tent London, London Designweek Greenhouse, Stockholm Furniture & Lightfair Habitare, Helsinki Design Week

BEHERSKER UTDANNING Aug. 14 – Jan. 20

Aug. 10 – Des. 13

Språk Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) Master i arkitektur

Norsk (morsmål) Engelsk

Digitalt

Kunsthøgskolen i Bergen (KHIB) Bachelor i interiørarkitektur rom- og møbeldesign Fordypning i formgivning av møbler

ArchiCAD Solidworks Keyshot Indesign og Photoshop

Manuelt

Håndtegning Modellbygging Møbelsnekring Snekring

RELEVANT ERFARING Sept. 20 – Feb. 22

Boligprosjekt Omfattende totalrenovering av egen bolig Prosjektering og utførelse av arbeidet

Okt. 15 – Sep. 20

Nilsson Trelast Lagermedarbeider. Kundeveiledning, material- og byggkunnskap Arbeidet ved siden av studier, samt i ferier. Fulltid et halvt år etter NTNU

Mai. 08 – Des.15

Rissa Byggevare Lager og butikkmedarbeider. Kundeveiledning, material- og byggkunnskap Fulltid to år før studier ved KHIB, et år før studier ved NTNU, samt ferier

Juni 14 – Juni 20

Styremedlem i Hertugen Borettslag Arbeid knyttet til omfattende oppgradering av klassisk bygård fra 1912 Revitalisering av gårdens bakgård, samarbeid med NTNU Live Studio

ANNET NAL-kurs

Boligbygging i bratt terreng Praktisk bygningsfysikk Boliger i tre

REFERANSER Oppgis ved behov

01 hagehus med fjordutsikt

02 guggenheim trondheim

03 fire steiner

04 stedstilpasset boliger

05 arkitektoniske noveller

06 lang skole med planter og folk

07 bergen brannstasjon

08 furu

09 bokprosjekt

hagehus med fjordutsikt totalrenovering av egen bolig familie på to voksne og to barn sept. 2020 vanvikan

huset ligger i utkanten av et boligfelt på ei skjermet tomt rik på hage- og naturkvaliteter. den sørvestlige beliggenheten i skrånende terreng gir gode vekst- og solforhold, og utsikten mot fjorden er formidabel. huset fra 1982 skulle vise seg å måtte gjennomgå omfattende oppgraderingsarbeider. jeg har stått for prosjektering og har utført det meste av arbeidet selv.

DYRKET MARK

DYRKET MARK

BRINGEBÆRKRATT

KIRSEBÆRSKOG

KIRSEBÆRSKOG FRUKTTRÆR

MATVEKSTER

SEDUM

HASSEL

HASSEL AKTIVITETSFLATE

SVARTHYLL OG HEGG

SVARTHYLL OG HEGG

FRUKTTRÆR

PLOMMETRE

PLEN

SYRIN

VILTVOKSENDE GRESS-ENG

ÅKER OG BÆRBUSKER

TRØANBAKKEN

TRØANBAKKEN

C+74.0

C+74.0

C+75.0

10m

10m

utomhusplan utgangspunkt viser 2.etg

nedskalert 1:200

utomhusplan prosjektert

tomten har gode kvaliteter, sørvest orientering, nær utsikt til frodig og variert vegetasjon, fjern utsikt til fjordrommet, havet og himmelen, samt begrenset med innsyn. det ligger et uforløst potensial i det at adkomstveien legger beslag på store deler av utearealene. en annen utfordring er at hele tomtens areal består av skrånende terreng.

GSEducationalVersion

C+75.0

nedskalert 1:200

veien legges om for å frigjøre areal. tomten utvides med et tilleggsareal ut mot dyrket mark. tomta terrasseres i tre flater. overgangene mellom flatene beplantes.

GSEducationalVersion

det etableres varierte hagerom med ulik grad av skjerming og bruk.

C

C

A

GSEducationalVersion

B

nedskalert 1:50

A

B

nedskalert 1:50

noen få tydelige inngrep har tilført arealene nye og gode kvaliteter. flytting av ildstedet frigjør areal og gir bedre møbleringsmuligheter. en større og mer åpen kjøkkenløsning med bedre lys- og utsynskvaliteter. bedre kontakt med, og utsyn til utearealene gjennom ny dør på nordveggen. andre endringer har gitt tydeligere og mindre visuelt krevende romlige sammenhenger, samt en enklere og renere geometri.

terrengnivået ble trukket tilbake, etablering av færre men større generelle rom med gode dagslysforhold og oppbevaringsmuligheter. utskifting av drenering, murer og betonggulv. carport gir fri bevegelse rundt huset.

GSEducationalVersion

utgangspunkt GSEducationalVersion

utgangspunkt GSEducationalVersion

snitt A innføringen av et lysinnslipp over kjøkkenet gir gode lyskvaliteter, samt utsynskvaliteter til trekronene til en klynge av kirsebærtrær. på motstående side er fjordrommet et skiftende og innholdsrikt element.

snitt B varierende takhøyde gir interessante romlige kvaliteter. det samme med de ulike vindusformatene. etableringen av en ny utgang til utearealene i husets bakkant, gir rikelig med indirekte dagslys og forlenger etasjens bruksflater.

snitt C huset har mangfoldige romlige kvaliteter på tross av et enkelt og beskjedent volum.

snitt A

GSEducationalVersion

snitt B

snitt C

nedskalert 1:50

nord

sør

GSEducationalVersion

GSEducationalVersion

vest

GSEducationalVersion

øst

GSEducationalVersion

1:100

eksteriør

innvendig puss butyl fugemasse svillemembran

korrosjons-bestandig klemlist

slemming

14mm parkett m egnet underlag

grunnmursplast

finavretting opp til o.k ringmur

leca iso 25

armeringnett K 257, øvre 1/3 betong 100mm m varmekabler trykkast isolasjon 100mm eps s80 glidesjikt/dampsperre min 0.20 plast

støpt hulkil

radonsperre trykkast isolasjon 100mm eps s80

xps 50mm, svakt fall

bankett b30 kamstål ø12

slemming, ned til u.k fundament

drenerende/ventilerende masser 8-16 godkjent uten radoninnhold min 200mm sjikt

takvann

drensrør

utførte oppgradringsarbeider rødt viser ny bygningsmasse 1:10

husets oppmurte leca-vegger i bakkant av underetasjen var i så dårlig forfatning, grunnet sulfatskader, at bæreevnen holdt på å svikte. det ble også påvist svært høye radonverdier, med tilslaget i betonggulvet som opphav. dette førte til en komplett utskifting av de oppmurte veggene i bakkant, samt ringmurer under yttervegger oppført i bindingsverk. på samme tid ble også betonggulvet meislet ut og fjernet, til fordel for en oppdatert løsning med radontetting. dreneringen ble også fornyet. for øvrig er alle yttervegger etterisolert med 5cm fra innsiden. husets elektriske anlegg, samt vvs har også gjennomgått en komplett utskifting.

1:20

GSEducationalVersion

GSEducationalVersion

himling under hems i forgrunn, åpen himling i bakgrunn. pulverlakkerte 10mm stålrør som fallsikring mellom stue og trapperom. de er gjenget fast i en innkledd limtredrager i topp, og med låsemutter og skive gjennom en 24mm kryssfinerhylle i bunn.

et høytsittende vindu i trapperommet gir en fin indirekte lyskvalitet. trappen er utelukkende framstilt av restematerialer av bjørkefinér i 21 og 24mm, og er tilvirket med enkle verktøy på stedet.

den innvendige materialbehandlingen er avstemt og nøytral. ubehandlet ospepanel i himlinger, strukturmalt fibergips på veggflater, og kryssfiner bjørk som foringer, trapp og andre detaljer. her en vinterdag i disig dagslys.

åpen himling i stuens fremre del. nær utsikt til et mosegrodd bergparti mot øst. morgensola filtreres inn i rommet gjennom flere små hasseltrær som står blant mose og berg.

gjæret skuffeseksjon som avslutning på underskap. lys kvarts benkeplate.

kjøkkenet er produsert etter egne tegninger av en en lokal trappemaker noen steinkast unna. massiv eik, og malt eikefinér. gjennom lysinnslippet over kjøkkenet har man utsyn til en klynge med kirsebærtrær. en vakker kvalitet gjennom sommeren ved blomstring og senere med sine mange røde bær.

overlys i trapperom

mønedrager

transparens, glass og tetthet

guggenheim trondheim vår 2018 semester 7 m håkon carlsen vetlesen deloppgave varighet 3 uker kurs 3houses v fredrik lund NTNU

hva er et kunstmuseum? idékonsept til et musem, prosjektert utelukkende gjennom fysisk modellarbeid, med få men tydelige føringer for organisering, sirkulasjon og tekniske føringer som utgangspunkt. vi etablerte en trestruktur i m 1:50 med modulstørrelser i underkant av 14x14cm (7x7m) hvor det var mulig å skyve på plass skiver(filter) i alle sidene av hver modul. vi arbeidet med fem ulike filter; transparens, vegetasjon, tetthet, luft og glass. den fysiske prosjekteringen ble til gjennom å jakte arkitektoniske kvaliteter i ulike konfigurasjoner av byggesettet luft, vegetasjon, glass og tetthet

modell 1:50

konstruksjon måler 810x2700mm

fasade i ulik lyssetting

en atriumshage med vegetasjon, sett fra innsiden av første etasje. lyset faller inn i ulike romsekvenser.

en vandring utendørs i det ytterste sjiktet i øverste etasje.

1:50

fire steiner vår 2018 semester 7 individuelt arbeid deloppgave varighet 2 dager kurs 3 houses v fredrik lund

fire steiner, én som ildsted, én til å sitte på, én til å ligge på, én til å arbeide på

konseptmodell for et oppholdssted i friluft en bjelkekonstruksjon hviler på et sentralt plassert ildsted den finner sin likevekt og balanse ved å forankres i frie elementer nært hvert hjørne kan plasseres hvor som helst da den ikke er avhengig av et plant underlag mest virkningsfull på et ulent sted, blant trestammer

stedstilpasset arkitektur høst 2019 semester 10 individuelt arbeid masteroppgave veileder fredrik lund NTNU

utgangspunkt for oppgaven vanvikan står overfor større arealutfordringer, blant annet er det en mangel på sentrumsnære arealer knyttet til boligformål. i den nye kommunedelplanen er det panlagt et boligområde på arealer med dyrket mark av høy kvalitet, og i et flott kystnært naturlandskap av høy biologisk verdi. problemstilling oppgaven undersøker muligheten for å oppnå samme utnyttelsesgrad og innhold som kommunedelplanen foreslår for området, men på̊ samme tid, også̊ bevare stedets jordbruks- og naturlandskap. kan en hensynsfull og stedstilpasset arkitektur som innordner seg naturen og landskapet bevare stedets mangfoldige kvaliteter?

planlagt bebyggelse - man bygger på det fineste stedet, dets naturgitte kvaliteter forsvinner - utfordringer knyttet til tilkomst, dominerende veiskjæringer

ospeskogen

grantangen

strandenga

skogmyra

GSEducationalVersion

skråningen

den store bekkedalen

den lille bekkedalen

det store jordet

det lille jordet

stråbakken

hasselneset

mitt forslag

fenomenologisk studie av stedet registrerte og kartla ulike naturgitte romdannelser. hvordan kan de stedsgitte kvalitetene gi input til arkitektonisk potensial og kvaliteter. stedsundersøkelsene og tidlig prosjektering ledet til konklusjonen - ikke bygg i landskapet eller på jordbruksarealene.

- bygg på det mest tilgjengelige stedet, som har lavest bevaringsverdi - bebyggelsen konsentreres opp mot infrastruktur i et tynt sjikt mellom natur- og jordbruksarealer og den eksisterende veien.

- helhetlig utformet bebyggelse med gode rom, inne og ute - legger til rette for økonomi, repetisjon, prefabrikkering

modell som viser landskap og bebyggelse m = 1:200 mål: 1200mmx2400mm

modellen viser hvordan det bygde forholder seg til landskapet, og dets fremtredende karakteristikker og romlighet. bebyggelsen fungerer samlet sett som et større landskapsgrep som reagerer på fjordrommet og ønsker å framheve landskapskarakteren og bevare stedets flotte og mangfoldige naturkvaliteter og jordbruksareal. bebyggelsen består av to typologier som repeteres, hagehus og skoghus

hagehus med fjordutsikt husene ligger på tomtas øvre del. disse utnytter en skrånende vegskulder ned mot jordet. de spiser litt areal fra dyrket mark, men dette forsvares med at man dyrker andre ting i flotte syd-vendte frukt-og grønnsakshager. høyden fra vegen og ned til jordet tillater at husene legger seg hensynsfult inn i terrenget. man kommer inn i den øvre etasjen og går ned til rom som henvender seg ut mot hagen og fjordrommet. fallet på vegstrekningen hvor hagehusene ligger er tilnærmet likt hele veien slik at samme hus kan repeteres. det er derfor tenkt industrielt ved at husene prefabrikkeres i tre-moduler. organiseringen av husene er enkel og logisk. stille sone oppe, med fantastisk utsikt mot vannet, aktiv sone nede i rom fullstendig skjermet fra vegen, med utgang til flotte hager. husene er gjort så generelle og fleksible som mulig, slik at de kan imøtekomme ulike behov.

underetasje

første etasje GSEducationalVersion

nedskalert 1:100

bebyggelsen forsøker å gjøre så lite ut av seg som mulig, gjemt ned i terrenget bak vegetasjon og en nyplantet allé

snitt hagehus

nedskalert 1:100

husene er programmert på en måte som gir bo-arealer god skjerming fra veien

et nivå ned fra veien åpner husene seg mot frodige hager med optimale vekstforhold, med fjorden og kystvegetasjon som bakteppe

GSEducationalVersion

GSEducationalVersion

fasade nord-vest nedskalert 1:100

fasade sør-øst nedskalert 1:100

skoghus med fjordutsikt skoghusene følger samme logikk som hagehusene, men her er konteksten noe annerledes. fra vegskulderen er det et sår i landskapet etter etableringen av en eksisterende gang- og sykkelvegen. ved å utnytte disse arealene får man tilsvarende situasjon som lengre opp, bare at her får man to etasjer fra veien og ned. skoghusene er utformet med samme filosofi, en repeterende hustype med alle de fordeler det fører med seg. her er også planene forsøkt å å være så fleksible og generelle som mulig, alle med kontakt med fjordrommet, og trekronene i en frodig edelløvskog. alt av logistikk og vertikale føringer er lagt i husenes bak-kant med den hensikt å etablere en skjerm mot veien, samt rydde opp for å gjøre fremre del av planene så løsrevne og frie som mulig. leilighetenes fokus er utover landskapet og fjordrommet. på første plan finner man de minste leilighetene på 35m2. I de to nedre, større familieleiligheter på 140m2 som prinsipielt er an avart av hagehusene. på toppen leiligheter på 70m2.

andre etasje

første etasje GSEducationalVersion

GSEducationalVersion

nedskalert 1:100

rsion

spenningen i romvirkning veksler mellom det nære og det fjerne; skogbunn og trekroner, fjordrom og himmel.

snitt skoghus

nedskalert 1:100

fasade nord nedskalert 1:100

GSEducationalVersion

det er forsøkt å gi husene en forsiktig og nedtonet arkitektonisk artikulering. arkitekturen skal ikke være prangende, men lavmælt og heller prøve å spille opp de stedlige kvalitetene.

fasade sør nedskalert 1:100

arkitektoniske noveller vår 2019 semester 9 selvprogrammert semester individuelt arbeid veileder jørgen hallås skatland NTNU samling av fysiske modeller, collage med hundre modellbilder i bakgrunn

problemstilling: kan jeg lære meg å tenke på en annerledes, friere, mer innlevd og inspirert måte når jeg gir form til arkitektur? dette spørsmålet ledet til en semesterlang åpen utforsking av egne tanke- og formgivningsprosesser. resultatet av eksperimenteringen ble underveis til en bestemt metode, som hadde som formål å stimulerer ulike tankeprosesser. hver gang metoden ble fulgt, ble en arkitektonisk novelle til: 1.

2.

3.

4.

5.

6.

formgi gi form til en fysisk modell dagdrømme leve seg inn i hva modellen kan være foto fange noe vesentlig ved modellen dagdrømme med utgangspunkt i modell og foto, drøm videre skrive korte berikende beskrivelser dagdrømme med utgangspunkt i modell, foto, tekst og dagdrømmer, hvilket arkitektonisk potensial besitter ideen?

denne fremgangsmåten ble metodisk fulgt, og jeg ga form til utallige arkitektoniske noveller. avslutningsvis skrev jeg et essay som tok for seg prosessen, hvor jeg med utgangspunkt i problemstillingen, knyttet egne erfaringer og funn opp mot relevant faglitteratur. det øvrige arbeidet ble presentert i form av en utstilling og en bok med et utvalg av de hundre mest interessante arkitektoniske novellene, utstillingen i sin helhet

fysiske modeller med tilhørende bilde og tekst i bakgrunn

beskyttende takpartier skyter ut og over hverandre 004 20022019

sider som vist i boka

bjelkene skyter ut gjennom den lave ledeveggen frekvensen i konstruksjonen og skyggepartiene gir den lange og ensartede veggflaten en skiftende og aktiv romlighet 030 15032019

små lukkete rom myser mot berget et større og åpent rom ser ut mot gresset 071 07052019

et rom hvor takutstikk og bladverk beskytter mot vær og vind og forsiktig lar lyset falle gjennom 012 26092019

én vegg gjør krav på sitt sted i det ulendte steinlandskapet 067 02052019

lyset reagerer på byggets fremtredende karakteristikker det stofflige og kompakte det åpne og lette 093 25052019

åpne rom hvor ufiltrert natur, luft og lys får flyte fritt 012 26092019

tre hviler på stein 025 11032019

sakral og abstrakt hvor luft veier tyngre enn materie 003 19022019

...

Det denne teksten først og fremst skal gjøre, er å reflektere over betydningen denne måten å arbeide på har hatt å si for meg som formgiver. Hvilke erfaringer og oppdagelser gjorde jeg meg ved å følge min metode gjentatte ganger? I den påfølgende hoveddelen skal jeg reflektere over det jeg anser som de mest betydningsfulle og interessante erfaringene knyttet til prosessen og prosjektet, og se disse i lys av relevant litteratur ...

...

Et premiss var fra starten av å ikke gi fysiske mål til modellene, og reduksjonslinjalen ble raskt lagt vekk. Modellenes dimensjoner og proporsjoner ble utelukkende bestemt ved hjelp av øyemål. Dette førte til en helt annen tilstedeværelse og innlevelse i arbeidet. Det eneste håndfaste jeg brukte for å gi modellene en form for målbarhet var bruk av skala-figurer i ulik målestokk. Det var en veldig befriende følelse å bare gi form til modellene og konsentrere tankene på det innlevde og romlige, uten å måtte miste fokus ved å hele tiden måle opp og merke på. ... ...

Hvert trinn i prosessen bygget på det forrige. Den fysiske modellen etablerte et idémessig utgangspunkt som videre ble utviklet og dyrket av de påfølgende trinnene. «Billeder fra én sans giver stof til yderligere billeder på andre sanseområder» (Pallasmaa, 2015, s.72). Det er litt slik koplingen mellom de ulike trinnene har fungert. De er ulike av natur, i sin måte å sette kroppen og sansene i kontakt med arbeidet på. Den virkelige store verdien av metoden har vært informasjonsutvekslingen mellom de ulike trinnene. Hvordan de hele tiden trigger og utløser impulser til hverandre. ..

...

Det å skrive har også informert prosessen på en slik måte at jeg opplever å befinne meg i et friere mulighetsrom med mindre begrensninger. Jeg har bevisst ikke brukt konvensjonelle ord og begreper da de fører med seg så mange assosiasjoner. Jeg prøvde å formulere de små beskrivelsene på en vag og ikke for konkret måte, med det formål å etterlate rom for tolkning. Det å skrive lysåpning, i stedet for vindu er et eksempel. ...

...

En virkning som har hatt mye si for meg er hvordan arbeidet hele tiden har gitt påfyll og næring til tankevirksomhet og fantasi. Det kan ha noe å si med at hvert steg i metoden bevisst ikke forsøker å konkludere. Hvert trinn skal ha et snev av uferdighet over seg som gjør at det alltid er rom for tolkning og videre diktning med fantasien. Her vil jeg trekke fram hvorfor jeg har valgt å bruke analogien til noveller. Noveller er korte oppdiktede fiksjonstekster hvor man ikke sier alt. De har ofte en åpen slutt som inviterer og gir rom for tolkning og videre diktning. ...

utdrag fra essay

utvalgt av modelfoto

lang skole med planter og folk ungdomsskole i haugesund høst 2018 semester 8 m sivert melhus kurs komplekse bygg v geir brendeland NTNU haraldsvang er et mye brukt sted med flere idrettshaller og aktivitetsflater, samt en eldre ungdomsskole som skal utvides. flere av byggene er planlagt revet, inkludert skolen, noe som åpner opp for en ny organisering av stedet. oppgaven gikk ut på å prosjektere en ny ungdomsskole, samt organisere volum og plassering av en ny idrettshall.

landskapsrom

utgangspunkt

en nord-sør orientert forhøyning i terrenget er karakteristisk for stedet. den avgrenser tydelig øst og vest, i et åpent og innholdsrikt landskapsrom.

området preges av introverte bygninger og uorganiserte utearealer av lav kvalitet. manglende kommunikasjon mellom aktitivitesflatene i øst og vest. mangler et samlende møtested.

ny situasjon

ny organisering

flere bygninger er utdaterte og rivingsklare. åpner for en ny organisering av stedet

organiseringsakse kobler sammen øst og vest skolebygget konfigureres langs denne aksen som stedets naturlige origo

bakkeplan skolen legges over forhøyningen i landskapet, og konfigureres langs den etablerte øst-vest aksen. vertikale føringer organiseres i en teknisk langsgående kjerne. den sørvendte skolegården knytter aktivitetsflatene i øst og vest sammen. funksjoner på skolens bakkeplan gjør den til stedets naturlige møtepunkt, både i og utenfor skoletid. idrettshallen som også inngår i romprogrammet legges parallelt med den eksisterende.

PLAN SECOND FLOOR 1:500

1:500

PLAN SECOND FLOOR 1:500

2.etg undervisning, skolekjøkken

PLAN SECOND FLOOR 1:500

3.etg undervisning, ansatt-kontorer

PLAN SECOND FLOOR 1:500 1:500

stille sone mot nord formelle læringsarealer. store vindusflater med utsyn til det nærliggende skeisvatnet og et vakkert bakenforliggende landskap.

PLAN THIRD FLOOR 1:500

aktiv sone mot sør uformelle læringsarealer, sirkulasjon og arealer tiltenkt rekreasjon, lek og sosialisering. skiftende romsekvenser med varierende takhøyder og størrelser. utsyn til den åpne og rikt beplantede skolegården i sør.

PLAN THIRD FLOOR 1:500 PLAN THIRD FLOOR 1:500

snitt-sekvenser

nedskalert 1:100

600

536

120

120

600

536

738

Radien på putene følger stålrammens

2

12 25

410

rendring av stol

4

12

4

2

Armlener senkes halveis ned på stålrøret og skrus fast fra undersiden

2

12

Innfestningsplaten felles inn i armlenet for flush overgang

25

410

57 0 12

107°

2

716

2

4 4

12

Armlener senkes halveis ned på stålrøret og skrus fast fra undersiden

12

0

57 2

107°

385

127

532

716

2

12

4

69 Kryssfinerplaten i bunn av puten skrus fast fra undersiden av stålrøret

2

4

385

127

532

69

12

bergen brannstasjon høst 2014 individuelt arbeid bacheloroppgave v dave vikøren KHIB

22

2

4

4

Kryssfinerplaten i bunn av puten skrus fast fra undersiden av stålrøret

5

69

69

Røret sveises til skiven fra undersiden

44

700

5

22

2

oppgaven gikk ut på å utvikle et konsept for ny bruk av gamle bergen brannstasjon, og tegne møbler tiltenkt de prosjekterte arealene. jeg ga form til en serie bestående av ulike stoler, bord og lamper. møblene er familiære i uttrykk med den karakteristiske bøyde stålprofilen som identitesbærer.

Røret sveises til skiven fra undersiden

framstilte en prototyp i 1:1 av seriens hvilestol, i sort mattlakkert stål, ullstoff og såpevasket eik. det øvrige arbeidet bestod av grove arealdisponeringer, illustrasjoner og tekniske tegninger av de ulike møblene.

448 44 22 700

sammenstillingstegninger nedskalert 1:1

602

generøse radier som formtema

prototyp stol h: 716 b: 738 d: 740

rendring som viser bord- og gulv-versjon i lampe-serien, samt et langbord

rendring av 2-seter

rendring av spisestol som kan stables

prototyp furu h: 670 b: 750 d: 750

furu høst 2013 semester 5 individuelt arbeid kurs industrirettet møbeldesign v dave vikøren KHIB mitt utgangspunktet for oppgaven var å formgi et elegant og komfortabelt furumøbel. stolen er framstilt av kortreiste naturmaterialer; furu, vegetabilsk garvet hud, og polstring bestående av hestehår og naturlatex, som et alternativ til granulat og kaldskum. fokus gjennom hele prosessen var å gjøre stolen rasjonell og produksjonsvennlig. utstillinger, stockholm furniture & lightfair feb 2013, london designweek sept 2013

Holmenkollen Formgitt av Arne T. Ruud Produsert av AS Inventar, 1959

02.

Holmenkollen

Krysset Formgitt av Fredrik Kayser Produsert av Gustav Bahus Eftf., 1956

01.

Krysset

599 Formgitt av Fredrik Kayser Produsert av Vatne Lenestolfabrikk, 1958

08.

forside originalformat 190x230m

ni norske stoler høst 2017 individuelt arbeid kurs visuell kommunikasjon 3 v charles a. booker NTNU oppgave: lag ei bok med visuelle kvaliteter med boka ønsket jeg å gi et tydelig omriss av formrepertoaret til norske møbelarkitekter på slutten av 50-tallet, og deres kompromissløse forhold til detaljer og utførelse. den tar sikte på å gi en presis visuell framstilling gjennom å fokusere på bilder framfor tekst. tekst og tegnsetting har blitt redusert til et minimum, og enkelte steder har teksten fått relativt lav opasitet, for å gi større plass til bildene. komposisjonen er enkel og oversiktlig og fokuserer på å balansere bilder og mengde hvitt papir.

599