FOLIO
Emma Heng Walaunet
utvalgte arbeider
Arkitektur 2022-2024
Emma Heng Walaunet
4. klasse Arkitektur NTNU
NTNU
emmahw@stud.ntnu.no
+47 97477709
2022-2024: Institutt-tillitsvalgt ved Institutt for Arkitektur og Teknologi, NTNU
2023: 6 uker praksis på byggeplass, Kjernebygg AS
2023: Bygger i Profileringen, UKA Trondheim
2023: Vinner av AFAG-prisen 2023
2024: 6 uker sommerjobb som arkitekt hos Ryfylke Trelast
Relevant erfaring Ferdigheter
ArchiCAD
AutoCAD
Rhinoceros
ArcGIS Pro
Adobe Photoshop, Illustrator, InDesign, Lightroom
Modellbygging, Laserkutting
01 02 03 04
Produksjon i by s.4 - 9
Innherredsveien
s. 10-15 AFAG - prisen
Innhold
Arkitektur 6 I Store Komplekse Bygninger
Med Sara Grini Frøisli
Prosjektet er en del av Trondheims områdesatsing i den industripregede bydelen Tempe. Bygningen er funksjonsblandet med både produksjonslokaler, offentlig rom, co-work arealer og kontorer. Gjennom tomten finner vi en høydeforskjell på 4 meter som aktivt utnyttes til prosjektets fordel.
Stedet har fått sin plass prosjektet gjennom en videreføring av Nidelvkorridoren. Uterommet på tomten skal være en forlengelse av landskapet og den grønne Nidelvkorridoren. Dagens grå grusplass skal få vokse igjen som en naturlig park og virke som en grønn lomme mellom nidelvkorridoren og torget. Gjennom å forme landskapet ønsker vi også å skille mellom offentlige og private soner på tomten. Ut mot toget, en svært offentlig sone, ønsker vi å trekke landskapet inn i bygningen som et amfi hvor amfiet og toget skal få flyte inn hverandre. I fasaden har vi gjenbrukt gul bølgeblikk som finnes på tomten.
1
2
3
4
5
4
5
KONTOR
TEKNISK
3
KONTOR
TEKNISK
2
PRODUKSJON BYGULVET
1
5
Samfunnets behov for produksjonsarealer er stadig endring. Derfor vil vi tilrettelegge for endringsdyktige produksjonslokaler. Vi tar utgangspunkt i store åpne rom som enkelt kan soneinndeles.
Vertikalene bygningen fungerer for ulike scenarioer og betjener både produksjonsarealene, men også bygningen forøvrig på en god måte. Strukturen skal være såpass generell at bygningen i fremtiden, etter behov, vil kunne romme andre program.
Urban produskjon forutsetter urbane omgivelser hvor byfunksjonene er flere og ligger tett opp mot produksjonen. Vi ønsker at disse kan bidra til å synliggjøre produksjonen, integrere den i bybildet, og gjøre den til en identitetsbærer fremfor å gjemme den bort. Innad i bygningen ønsker vi blant annet å tilrettelegge for utsalg av produserte varer, serveringssteder, kontorarealer, leseplasser og andre delefunskjoner som verksteder. En åpen første etasje som er lett tilgjengelig og inviterende er et viktig grep for å opprettholde byens behov.
Valget av type produksjon skulle ikke være førende for hovedstrukturen eller utformingen. Ved å tildels utvikle volumet først, kan man trene seg i å se endringsdyktigheten og fleksibiliteten i rommene. Prosjektet fikk et stykke ut i prosessen et bestemt program; et urbant ysteri.
Dagens
Synlig produksjon Tomten legger føringer for prosjektets utvikling
Identitetsskapende materialer
Trondheims by-produksjon
Illustrasjon av trapperommet som flyter inn i landskapet på det offentlige torget
MELLOMPARKEN
INNSYN PROD
KANTINE PARKVINDUET
RESEPSJON OG KAFFEBAR
AMFITRAPPEN
KJØKKEN KANTINE
Snitt AA: Fra bygulvet får du et spennende innblikk i livet på produksjonsgulvet. Ysteriet utnytter bakkens termiske egenskaper til energieffektiv oppbevaring av ost.
Perspektiv Fasade Øst og torget
Arkitektur 3 I Byboliger
Med Pernille Jebens Katla
Tomten Innherredsveien befinner seg i et krysningspunkt mellom flere bydeler i Trondheim. I dette punktet møtes Nyhavna, Svartlamoen, Buran, Møllenberg og Solsiden. Tomten blir på denne måten et unikt område i byen, hvor vi ønsker å skape en sosial og livlig møteplass som knytter bydelene sammen.
Vi ser for oss at en videreføring av planene for miljøgaten i Innherredsveien vil kunne fjerne behovet for rundkjøring, og dermed skape et område som er tilrettelagt for gående og syklende. Dette grepet legger til rette for å skape et nytt yrende torg, samt grøntområder som gir kvalitet til området.
Prosjektets form bidrar til å fullføre et allerede påbegynt kvartal, og gir en naturlig og verdig avslutning på Innherredsveien og krysningspunktet. Prosjektet har en tydelig sosial front mot torget, samtidig som bakgården skjermes og blir mer privat. Slik fungerer bygget som et romdannende element.
I første etasje har vi fokusert på å skape et tydelig forhold til byen, både i form av uttrykk og program. Med restaurant og lesecafe ut mot torget blir bygget en del av byen. På torget er det flere benker og muligheter for å oppholde seg. Høydeforskjellene på tomten er her dratt inn i lesecafeen, bestående av en gjennomgående rampe som fører til ulike nivåer og soner. Ankomst til leilighetene befinner seg i bakgården - en privat sone hvor beboerne har egne uteområde og en sykkelparkering under bakken.
Konstruksjonen består av tre trappekjerner i betong, som bidrar til sideveis avstivning. Videre sørger massivtrevegge- som fungerer som skiver - for at vertikale krefter tas opp. De horisontale kreftene tas opp av betongdekker som spenner horisontalt mellom fasadene. Fasaden er kledd i en rødrosa tegl, som viderefører rekken med fargeglade fasader i Innherredsveien.
Situasjonen krever et volum som henvender seg til fire ulike sider; gaten, torget, parken og bakgården. Som byboliger vil dette skape ulike bosituasjoner med behov for ulike hensyn.
Ved å trekke linjer fra den eksisterende bygårdsstrukturen i Innherredsveien, både i form av høyde og dybde, skapes en naturlig avslutning av et påbegynt kvartal.
Gjennom å spalte opp volumet og trekke det inn noen steder definerer vi rom som bidrar til en helhetlig gatestruktur ut mot Innherredsveien, og gjennomganger til bakgården som et privat omårde for beboerne.
Bygningen må opptre tydelig i det offentlige rom og ha et definert forhold til byens rom, program og uttrykk.
Videre oppover bygget er det identiske leilighetsplan i andre til fjerde etasje. Disse består av tre ulike leilighetstyper med varierende størrelse. Dette tilrettelegger for at personer i ulike livssituasjoner kan bosette seg her, og sammen skape et variert og levende bomiljø.
På grunn av tomtens beliggenhet og de sentrale aksene på stedet, ønsket vi trekke dette inn i prosjektet og jobbe med siktlinjer. Vår løsning ble å plassere en våtromskjerne – bestående av bad, vaskerom og kjøkken – sentralt i hver av leilighetene. Kjernene fungerer også som et skille mellom det private og sosiale innad boligen. Soverommene er plassert mot nord, og den sosiale sonen med stue og kjøkken mot sør.
Lengdesnitt M1-200
Høydeforskjellene på tomten er her dratt inn i lesecafeen, bestående av en gjennomgående rampe som fører til ulike nivåer og soner.
Fasadedetalj - tegl i vinduer og balkonger
Arkitektur 5 I By- og tettstedsforming
Med Ane Jønsson Reianes, Hermann Stueland og Pernille Markholm
TEMPE
Trondheim kommune skal i gang med en omfattende områdesatsing for bydelsområdet Tempe de neste ti årene. I denne oppgaven har vi lagt enorm byvekst som premiss for utformingen. Hvordan kan vi som arkitekter legge til rette for en byutvikling som forhindrer at byen flyter utover sine grenser? Vi må bygge tettere.
Tempe er et bynært område i Trondheim preget av store industriområder, variert bebyggelse - fra store høyblokker til småhus, næringsvirksomhet, bussterminal og vakre friluftsområder langs Nidelven. Bydelen er et resultat av industri som har blitt pushet ut av byens grenser, etterhvert som Trondheim by har utvidet seg. For å møte utfordringen knyttet til byvekst utnytter vi industriområder med potensial for transformasjon og utbygging. Vi ser for oss et samfunn hvor vi finner tilbake til den funksjonsblandede byen, hvor industri og byliv forenes.
Det er ventet at mer enn 3 milliarder mennesker i verden vil flytte til byer – fra 56% 2021 til 68%–innen 2050. Om 100 år ser vi for oss at befolkningen i Trondheim har økt fra 213 000 til 500 000!
Byene kan ikke fortsette å spre sine grenser. Vi må bygge tettere. I dette prosjektet er de 287 000 nye innbyggerne fordelt på 11 store industriområder som transformeres til bolig.
Det er ca. 230 000m2 med industriområde på Tempe som kan transformeres, av dis-se tar vi for oss 35 000m2 (ca. 15%). Her må det komme boliger til 4500 mennesker.
Tempe Nardo
Tunga
Strindheim Nyhavna Brattøra
Ilsvika
Marienborg
Sluppen
Fossegrenda
Tiller
Industriområder Trondheim
Industriområder på Tempe
BOLIG
TYPOLOGISTUDIER
Vi utforsket hovedsakelig en funksjonsblandet typologi - en miks av produksjonslokaler og boligbebyggelse.
Eksisterende bebyggelse er en stor ressurs, dersom den er transformerbar. Industriområder opptar gjerne mye grunnflateareal, og har ofte tilhørende ubebygde uteom-råder. Disse områdene vil derfor transformeres og fortettes framfor å la byen flyte utover sine grenser. De eksisterende industribyggene utvides ut mot hovedveien, som skaper rom til produksjonslokaler. Over industribyggene hviler den vertikale boligutvidelsen på bæresystemet av stål, og det dannes bakgårder på 3. plan til leilighetene.
BOLIG
Kontorlokaler
Boliger Trappehus
Svalgang
Bakgård
Overlys
Kontorlokaler Atrium Trappehus
Produksjonslokale Trappehus Vareport
Apotek
Restaurant Sykkelverksted
Industri/ kontor
Næring/ kontor
Næring/ kontor
Sykkelverksted
Industri/ kontor
Skate- og aktivitetspark Industrihall Apotek
Skole
”Det er i et komplekst endringsrom arkitekturen blir til. Man kan bli overveldet av kreftene som er i spill i verden i dag. Derfor er det desto viktigere å være proaktiv og ambisiøse på vegne av sitt eget fag. Det er behov for rom for undersøkelse av arkitekturens rolle i et samfunn i endring”1
Vi får stadig høre at arkitektens rolle er i endring. Arkitekturfeltet blir snevrere, og eksperter tar over på flere omårder. Med en verden i endring må vi utvide horisonten for arkitektens agenda; arkitektur kan ikke kun handle om å finne løsningene, men også om å stille de riktige spørsmålene.
Dagens samfunn er til stadighet preget av krig, klimakrise, fattigdom og sult. Arkitektur har spilt - og spiller fortsatt - en vesentlig rolle i denne problematikken. Det vi bygger og tegner kan på den ene siden bidra til å skape inkludering og tilhørighet, men har gjentatte ganger i historien har vært kilde til segregering og konflikt.
Den komplekse politiske konflikten som foregår i Israel-Palestina, har sitt fotfeste i det fysiske rommet. Arkitektur har fungert som et politisk redskap i kampen om territorium, i form av barrierer og murer, men også gjennom bygningstypologi for å tydeliggjøre et skille mellom de to folkeslagene. Det bygde rom har stor makt, og med stor makt kommer stort ansvar.
Krigen i Israel-Palestina er et bilde på hvor viktig det er å skape arkitektur som er inkludernede og åpen. Den langvarige konflikten har bidratt til å sende millioner av mennesker på flukt fra hjemmene sine - mennesker som må starte livene sine på ny et helt annet sted. Mennesker på flukt har tvunget oss til å se bortenfor bygningenes fysiske former og vurdere hvordan arkitektur kan bygge broer mellom mennesker og kulturer, og dette er en positiv utvikling som bør omfavnes.
Selv om arkitekter ikke kan endre verden alene, kan vi sette spørsmålstegn ved forholdene som kommer til å forandre verden. Vi har makten til å påvirke samfunnet og fremme verdier som empati, respekt og medmenneskelighet. Gjennom å skape inkluderende arkitektur, kan arkitekter bidra til å skape meningsendring og nye verdier for en mer inkluderende og rettferdig fremtid.
1: Ingrid Helsing Almaas (2017)
http://proto.arkitektur-n.no/utgaver/2011/1
Lenke til jurybegrunnelse:
https://afag.no/nyheter/vinnerne-av-afagprisen-2023-1
Illustrasjonen tar utgangspunkt i muren ved Gazastripen, hvor arkitektur har blitt brukt for å skape splid. Det trengs en holdningsendring over hele verden - we need change!
Emma Heng Walaunet
PORT
FOLIO
Emma Heng Walaunet
utvalgte arbeider
Arkitektur 2022-2024