Page 1

LEDELSE

denne uken ▶ pst og ledelse som bestilling nyheter s. 4 ▶ Studenter velger offentlig samfunn s. 8

▶ 12 tips til arbeidsgivere observert s. 7 ▶ Kulturledelse verktøy kultur s. 13

ukeavisen | nr. 11 | 14.–20. mars 2013 | 26.årgang | kr.50

DEBATT

SAMFUNN

surrogatidebatten

kritikk fra usa

Det har i flere måneder nå pågått en debatt i regjeringen og samfunnet om surrogati er noe som bør tillates i Norge. Les Jonas Gahr Støre sin mening om dette. side 8

Afghanistans president Hamid Karzai er kraftig uenig med USAs påstander om at situasjonen i landet vil bli verre når krigsstyrkene trekkes ut i 2014. side 9

LEDER

Sparker folk på egenhånd Russlands president Vladimir Putin har skrevet en egen bok om hvordan man bør sparke folk. SIDE 2

LEDERSPEILET

håver inn med ludostore

nøkkeltall børs. s. 23-29

Halvannet år etter at Justin Bieber-tann-

fra siste handledag til 13.03.2013 kl 18:00

børsten ble lansert i USA, kaster nå Idar Vollvik seg på bølgen, og selger børstene gjennom sin norske nettbutikk. Interessen for tannbørsten har tatt av siden lanseringen på nettbutikken.

side 6 og 7

dollar 5,72

øre 2

euro 7,49

øre 1

100 sek

89,90

øre -14

hovedindeks oslo børs (osebx) 470,25 -0,69%

pund 8,79

øre 1

nordsjøolje brent, 1. pos. 101,6 -2,45usd

pengemarkedsrente 1,84 -1 basispkt.

En generasjons drittunger Neste generasjons arbeidstagere og fremtidens arbeidsplass

°mediaplus


2

ledelse | ukeavisen | 14.–20. mars 2012 ledelse ukeavisen utgis en gang i uken av selskapet medier og ledelse as. avisen er redigert i tråd med reglene vær varsom-plakaten, redaktørplakaten og tekstreklameplakaten.

ledelse ukeavisen Medier og Ledelse AS PB 1180 Sentrum, 0107 Oslo besøksadresse Grubbegata 6, Oslo

redaksjon red@ukeavisen.no 22 31 02 10 abbonement abb@ukeavisen.no 22 31 03 40 (kl.08 –16)

ansvarlig redaktør og adm. direktør Tor-Erik Paulsen tep@ukeavisen.no 22 31 01 45 www.ukeavisen.no

godkjent av norsk kulturråd

leder «Konflikter vil alltid komme i et team, og særlig i et stort team. Dette skjer hvert minutt, hvert sekund – ganske enkelt fordi det er intetressekonflikter mennesker imellom.» Vladimir Putin

Putin og ledelse Russlands president Vladimir Putin skriver om hvordan man sparker folk.

putin og lederrollen

«Det er kommet konkrete klager. Hvis du mener de ikke er sanne, er du velkommen til å kjempe imot dem, argumentere for din sak.» På denne måten har jeg mer kontroll på mine ansatte.

Det er månedsmagasinet «Russian Pioneer» som og skal trykke den forhenværende presidentens betraktninger. Deler av spalten er imidlertid allerede ute i offentligheten via et russisk nyhetsbyrå, skriver den britiske avisen The Independent. «Konflikter vil alltid komme i et team, og særlig i et stort team», skriver Putin. Han sier at «Dette skjer hvert minutt, hvert sekund, ganske enkelt fordi det er interessekonflikter mennesker imellom.» The Independent viser til at politiske analytikere har ment at det foregikk tøffe maktkamper mellom de liberale og konservative grupper i Putins presidenttid. En del mener Putin tilhørte sistnevnte. Andre mente at han klarte å balansere de to gruppene på delikat vis, slik at ikke det hele endte med åpen krig. Den kommende spalten skal han etter sigende da også vise til konflikter som han mener var så alvorlige at de kunne ha truet regjeringen. Som en ledelsesekspert sier og gjør, gir også Putin råd, og han skal ifølge den britiske avisen lansere det som kalles «Putins metode» for nedbemanninger. Putin skriver at utenfra kan det noen ganger se ut som om en medarbeider bare bør feies til side. Det er imidlertid ikke alltid tingene fungerer slik. Man sparker ikke noen bare fordi noen andre har fortalt noe ufordelaktig om dem. Putin hevder for øvrig at han alltid gir folk en sjanse til å kjempe: «I motsetning til tidligere sovjetiske ledere, gjør jeg alltid dette selv. Vi ber jo vanligvis personen komme til mitt kontor, ser dem i øynene og sier:

På plussiden av sitt politiske regnskap, sikret Vladimir Putin en samfunnsutvikling som stanset det dramatiske fallet i befolkningsveksten. Fra 1991 til 2001 tapte russerne 10 millioner mennesker, mest menn. Menns levealder sank fra 70 år i 1991 til 55 år i 2001, ifølge medisinprofessor Pokrovskij, som var formann i den russiske legeforeningen. I fjor sammenliknet patriark Kirill om denne katastrofen med Napoleonskrigene og 2. verdenskrigs virkning på det russiske samfunn. Sterkere ord kan ikke brukes på russisk. Samtidig, korrupsjonen har blitt mye verre under de 13 årene som Putin har dominert russisk politikk, som først som president i to perioder, deretter som statsminister i fire år og nå igjen som president. 18. mai 2011 spurte NRK daværende president og nåværende statsminister Dmitrij Medvedev om ikke Russland ville bli en mer moderne stat hvis han sparket innenriksministeren og riksadvokaten etter alle korrupsjonsskandalene i deres apparat; politiet og påtalemakten. Putin avsattes innenriksministeren i fjor vår og i fjor høst sparket han forsvarsministeren etter en alvorlig korrupsjonsskandale. Denne uken ble raidet politiet kontoret til guvernøren i Kirov fylket på Kola. Men Putins tidligere finansminister gjennom 11 år, Aleksej Kurdrin, advarer og sier Putin bare spontant reagerer på prominente personers korrupsjon når det først har smelt. Vladimir Putin og Dmitrij Medve-

REDAKTØR Tor-Erik Paulsen | leder@ukeavisen.no

på godt og vondt ?

dev utgjør et tett tospann hvor det ikke er gang vist dette gjennom landets tusenårige tvil om hvem som er mektigst. Og det er politiske historie. Men som det av og til har ikke godt nok for å rykket ondet opp med det og smelt kraftig. Slik som under revoroten i den dypt korrupte russiske politiske lusjonen i 1905, i 1917 og etter statskuppet kultur, hevder Kudrin, som to ganger mot Mikhail Gorbatsjov i 1991. Russerne, internasjonalt ble kåret til verdens beste med 20 isbrytere, dominerer Arktis med finansminister. sin lange kyst mot nord, og de ruster opp. Sommeren 2011 offentliggjorde mediehuNi moderne og halvmilitære redningsset Kommersant en meningsmåling som stasjoner skal derfor bygges langs Nordøstviste at det store flertall av russere yngre passasjen; flyplasser varsles det gjenåpnet i enn 24 år drømmer om at de var født i nord, og alle russerne satser på en fornyet et mindre, liberalt, vesteuropeisk land. marine med ubåtbaserte atomraketter, en Samtidig ville flertallet av russere (55 pro- del av det vi kan kalles for «den dempede sent) utvandret, ifølge den sensasjonelle terrorbalanse». Landet ser seg nå som før meningsmålingen som hele Russland som en militær stormakt. ledelse av Putin. kjenner, hvis de hadde kunnet. 50 prosent Et av medlemmene er selvfølgelig Setsjin. av de beste i Russlands vitenskapspotensial - Da Putin var statsminister og Medvedev jobber i vest, og de vil ikke hjem igjen. president, er jeg ganske sikker på at han var landets nummer tre, sier Mintsjenko. dominerende russere Nå mener Mintsjenko at Setsjin har mistet Det russiske folk er et mer tålmodig folk noe innflytelse, blant annet over FSB og enn det intellektuelle og har mer enn en landets FBI. ▪


ledelse | ukeavisen | 14.–20. mars 2012

3

kommentar lesermeninger

Mangel på kvinnelige krigere

kvinner. Det har politikerne bestemt. Siden 1984 er det i alt gjennomført 198 ulike tiltak for å øke kvinneandelen, kunne Klassekampen fortelle for en måned siden. De rødgrønnes har intensivert arbeidet siden 2007, men kvinner flest er tydeligvis Valgkomiteen i Arbeiderpartiet går ikke fryktelig lite interessert i å krige. Da skulle inn for å innføre verneplikten for kvinner, en tro at både Forsvaret og politikerne men mediene kan fortelle at det går i ret- ville ta konsekvensen av det, ta det litt mer ning av at landsmøtet i Ap vil gå inn for piano og la utviklingene gå sin gang. Den det. Forrige helg vedtok Venstre å innføre går i riktig retning, med museskritt riktigverneplikt for kvinner. Argumentet for at nok.Istedenfor slår en på stortromma. For kvinner og menn skal likestilles på dette virkelig å vise hvor viktig det er at kvinnene området, er at det ikke tar seg ut at det skal vil forsvare landet på lik linje med menn, være mennenes oppgave å forsvare landet. går det nå i retning av å innføre verneplikt Likestillingsidealet betyr at i en tilspis- for alle kvinner i landet. set situasjon skal kvinner ta like mange liv Det blir en gedigen papirbestemmelse, som menn. Det skal ikke være forskjell på en markering av et prinsipp – og etter en menn og kvinner. Det er slutt på den tiden viss til demonstrasjon av avmakt fordi de – og den tenkningen – at mennene dro i ikke kommer til å føre til at flere kvinner krigen, mens kvinnene var hjemme og tok går inn i Forsvaret. ▪ seg av barn og familie. Det er åtte prosent kvinner i forsvaret. Målet er 20 prosent av Magne Lerø

Enig i det meste her som Magne skriver. Ordentlig tull å innføre verneplikt for kvinner. Andelen av soldater har gått sterkt ned de siste årene. Det er misforstått likestilling. Enig med Toril Skard der som er rystet over dette da SV f.eks. går inn for det. Hu som en av de kloke gamle politikere som det etter hvert er rmer og mer mangel på i alle partier. Føder menn barn? Og unge er nok ofte for påvirket av alle over romantiserte kampfilmer og realityserier på tv før de selv kommer i jobb og får barn, og etter hvert som alt for mange blir enslige forsørgere! Da blir nok pipa en helt annen. Blir Tor Pedersen, 42, Oslo

masse byråkrati av dette for å få det til i praksis med føsler, graviditet, barneansvar osv. Har intet med at kvinner kan og er gode og like gode og kanskje vel så det i forsvaret. Men man må være frivillig.

Norske soldater, offiserer, av begge kjønn får svært gode tilbakemeldinger under operasjoner i utlandet. Årsaken til dette er høyt sivilt utdanningsnivå, refleksjonsevne og egenskaper til å tolke situasjonen og ta selvstendige beslutninger, på til dels lavt nivå sammenlignet med andre land. Bakgrunnen for dette er at yrkessoldatene som sendes ut (ingen verneplikKari Markussen 35, Bergen

tige) er rekruttert gjennom førstegangstjenesten. Dette sikrer rekruttering fra alle samfunnslag og yrkesretninger. Dette skjer godt i Norge, motsetning til land det er naturlig å sammenligne seg med. Rekruttering direkte til en karriere som yrkessoldat.

At man i 2013 opplever at politikere og offentlige ledere trer målene nedover hodene på de som skal utføre dem, framfor å engasjere og involvere dem er jo rimelig amatørmessig. Eierskap og tro på mål er jo elementært Petter Bergstad 31, Tromsø

dersom man skal få de involverte til å ta ansvaret og ønske å realisere målene. At man så i tillegg har en overflod av mål er jo oppskrift på manglende måloppnåelse og unødvendig sløseri av offentlige midler!

Stoltenbergs vinnertro

God og effektiv ledelse handler om klare mål, delegering og minimal rapportering med focus på avviksprioritering. Jo. lenger opp i organisasjonen, dess færre mål og rapporter og med prioriterte nøkkeltall. I næringslivet jobbes det kontinuerlig til å bli god på dette. I det statlige byråkråtiet ser

Både politikere og ledere tror på mye som er mer usannsynlig enn at Ap kan vinne høstens valg. Jens Stoltenberg tror åpenlyst at det er mulig for ham å fortsette som statsminister etter høstens valg. Han tviler nok, men tvilen holder han for seg selv og sine nærmeste. Utad framstår han med overbevisning. Og landsmøtet valgte å tro at det er mulig å vinne høstens valg. Det ligger en vesentlig mobiliseringskraft i å tro at det er mulig å nå et mål. Selv om det var meningsmålinger like før Venstres landsmøte som viste at de lå under sperregrensen, var partiet opptatt av å formilde at det ligger til rette for at de gjør et meget godt valg i høst. De ønsker å gi egne tillitsvalgte opplevelsen av å være på et vinnerlag. Partilederen vil forsøke å holde på «vinnerretorikken» så lenge som mulig. En valgkamp består av mobilisering av tillitsvalgte, et program, en strategi og retorikk. Hvis det ikke går som planlagt, er retorikken det enkleste en kan gjøre noe med. Programmet er spikret. Det er det ikke så lett å gjøre noe med, men det kan dukke opp saker som kan utnyttes dersom de har god velgerapell. Dette var Carl I. Hagen ekspert på. Han ble endatil beskyldt for å sette til side deler av programmet fordi det viste seg at det ikke gikk hjem hos velgerne. Det er glidende overgang som mellom retorikk og strategi. Venstre gikk i forbindelse med landsmøtet langt i å åpne for å delta i regjering med Frp. Til helgen kan KrF gå i motsatt retning. Det vil ha betydning for hvordan Trine Skei Grande

ordlegger seg. Aps' hovedbudskap er «mer av det samme». De vil satse på jobb, skole, helse og vei. Men de sakene de kjører fram, har ikke spesielt stor velgerappell. På helseområdet er Ap i forsvarsposisjon. De satser friskt på samferdsel, men denne satsingen deres er det allmenn enighet om. De vinner ikke velgere på å droppe kontantstøtten og innføre verneplikt for kvinner. I 2005 tapte de borgerlige valget med budskapet om at «det går den rette veien – la oss få styre fortsatt». Det gikk ikke hjem. Ap kjører nå på samme linje. Og så langt har de ikke nådd fram til velgerne.

Agnes Olsen

det ut til at man går motsatt vei. Da er det ikke forunderlig at man stadig

57, Sola

trenger flere og flere ressurser som ikke er verdiskapende men kun kontrollerende. Frihet under ansvar blir mer og mer en floskel.

Karl Bryn 39, Flisa

«Klart det bør være værneplikt! Det skal være opp til forsvaret å velge de beste. Så får alle andre gjøre annet nyttig arbeid for samfunnet. Det er mer enn nok av uløste oppgaver som skriker etter å bli utført!»

Fornuftige tanker og kommentar. Dessverre tar dette tid å snu. LANG tid. Byråkratiet eser og eser og det er ikke bare i Helsevesenet. All forsøk på

politikerne uenige

debatt dør effektivt ut. For noen dager siden hadde NRK en reportasje fra

Jens Stoltenberg som er glimrende når det gjelder å drive valgkamp. Vi må kunne forvente at han makter å mobilisere en stor del av dem som ikke har bestemt seg.Ap varsler et hardere kjør mot de borgerlige. De vil male skrekkbilder av hvordan det vil gå med et sterkt Høyre som vil være avhengig av støtte fra Frp. Det er forståelig. For vinner de borgerlige valget denne gang, aksepterer Venstre og KrF at Frp må få gjennomslag for en del av sine saker. Venstre og KrF vet ikke helt hva de har sagt ja til når de har forpliktet seg til å støtte en borgerlig regjering. De har egentlig bare sagt at det er «bedre mer Erna enn med Jens». Høyre og KrF kan komme til å føre en politikk som og vekker stor motstand i KrF. ▪

Gjøvik sykehus der en avdelingssjef sier opp da han ikke orker mer rappor-

av Olav Haugetun

tering og ikke bli hørt. En ansatt i Kulturdepartementet hadde et viktig leserinnlegg i Aftenposten før jul (?) om at de ble flere ansatte, men ting gikk saktere og de var hele tiden redd for å gjøre feil. Denne debatten døde også dessverre ganske fort ut da øverste administrative sjefs kommentar var «Dette er en personalsak.» Andre vanlige kommentarer er «Dette Trine Turbou

kjenner jeg meg ikke igjen i.» (ref Gjøvik). Samhandlingsreformen gir etter

57, Bergen

min mening dårligere tilbud til pasientene, men mer administrasjon. Se leserinnlegg av Rolf Reikvam i Dagsavisen.

Vil du si din mening? Send ditt leserinnlegg til oss!

Delta i live debatt på:

mening@ukeavisen.no

ukeavisen.no


4

ledelse | ukeavisen | 14.–20. mars 2012

nyheter Sjefer og ledere i helsesektoren er minst fornøyde

Norske ledere er jevnt over svært tilfredse med å være store ledere, og ledere i finans og industri ser ut til å trives ekstra godt. I AFFs lederundersøkelse oppgir hele 85 prosent av lederne i finansnæringen at lederjobben er verdt innsatsen, alle goder tatt i betraktning. I industrien er det en nesten like stor andel av lederne, 83 prosent, som sier det samme. I offentlig

sektor er ikke sjefene like fornøyde, viser undersøkelsen. De lederne i Norge som i minst grad mener at lederjobben er verd anstrengelsen, jobber innen helse og sosial. Langt nede på statistikken ligger også noen ledere i offentlig administrasjon og undervisnings. 68 prosent av lederne innen helse og sosial mener at lederjobben er verdt innsatsen. Dette er et ledertilfreds-

«Vi kan bruke enda mer penger på politiet. Det vil gå utover hvor mye vi kan bruke på andre formål» Politidirektør Odd Reidar Humlegård

hetsnivå som ligger 17 prosentpoeng under finansen og 10 prosentpoeng lavere enn bransjesnittet. 25 prosent av sjefene innenfor helse og sosial forteller at de er usikre på om lederjobben er verdt innsatsen. 7 prosent går enda lenger, og sier i klar tale at det ikke er så mange goder forbundet med det å være leder. ▪ nyheter@ukeavisen.no

Slike ledere vil ikke de ansatte ha Vineet Nayar, toppsjef i HCL Tecnologies, spurte sine ansatte om hva han burde slutte å gjøre som sjef.

Ledelse som bestillingsverk foto: scanpix

Man kan ikke bestille resultater hvis en ikke gir myndighet til å gjøre det som kreves og aksepterer konsekvensene

Vineet Nayar, sjef i it-selskapet HCL Technologies og forfatter av den populære boken Employees first, customers second, fikk en gang et spørsmål fra en ung leder. Den unge mannen hadde forsøkt ulike lederstiler, uten at det så ut til å hjelpe nevneverdig på de ansattes trivsel. Nå lurte han på hva han skulle gjøre. Hvorfor spør du ikke de ansatte? spurte Nayar. Selv hadde Nayar, som er blitt kjent for sin lille tese om å sette medarbeiderne foran kundene, blant annet brukt sosiale medier til å spørre de ansatte om hva de synes han skal slutte å gjøre som sjef. Responsen var overveldende, og dette var de fem rådene som toppet listen, skriver Nayar i et blogginnlegg hos Harvard Business Review. Han har også skrevet en bok om akkurat dette temaet og er tildelt prisen for «leader of the digital age» i 2011. ▪ nyheter@ukeavisen.no

holdninger i politiet

Det vrimler av gode tiltak og god vilje i meldingen regjeringen la fram i går om skjerpet beredskap. Opposisjonen her savner selvsagt noe her og der, vil at det skal skje ende mer enda raskere og at det må satses enda sterkere. Men når man skreller av den typen overbudspolitikk som også gjerne oppstår i forlengelsen av kriser, er det rimelig stor enighet om veien videre. Man kan gjerne diskutere om statsministeren burde hatt en egen sikkerhetspolitisk rådgiver. Regjeringen har og vurdert dette og kommet til at det ikke er behov for en annen organisering innad i regjeringen. Hvis Erna Solberg blir statsminister til høsten, må hun gjerne skaffe seg en ekstra rådgiver for sikkerhet. Det er ingen sterke argumenter for det. Det dreier seg om organisasjonsmessig smak og behag. Det er enighet om sterkere satsing på IKT. 10 millioner til nettbrett er småpenger. Det kan godt være det er fornuftig å vente med å kjøpe nettbrett til alle politibilene til en har et IT-system som fungerer. Vi tåler den innstramning av våpenloven som regjeringen foreslår. Vi tåler også en forsiktig tilsidesettelse av personvernet for å gi PST økte muligheter for å overvåke folk man mistenker for å planlegge terror. PST nsker seg enda videre fullmakter. Det bør de ikke få. Personhensyn må avveie i forhold til ønske om å forhindre all terror. Politibemanningen vår i Norge skal økes. Det skal trenes mer og det skal opprettes

en sentral beredskapsenhet. Regjeringen vil muligens også vurdere om elitetropper fra Forsvaret i skal kunne trekkes inn i spesielle krisesituasjoner. Vel og bra. Det er ikke mer enn et halvt år til det er valg. Regjeringen er tydeligvis opptatt av å framstå som handlekraftige og vise at det tar erfaringene fra 22. juli på alvor. Politidirektør Odd Reidar Humlegård sier han har fått det han har ønsket seg, men at det tar et år eller to for å få alt på plass. Det er god grunn til å diskutere om det bør skje enda mer. Det vil måtte dreie seg om å avveie ulike hensyn i forhold til hverandre. Mer overvåkning vil gå ut over personvernet. Vi kan bruke enda mer penger på politiet. Det vil gå ut over hvor mye vi kan bruke på andre formål. Det er grunn til å minne om at PST mener de ikke kunne ha oppdaget Anders Behring Breivik. 22. juli-kommisjonen er ikke så sikker på det. Det spørs om de videre fullmakter som PST nå får, vil gjøre det lettere å oppdage en ny soloterrorist som er mer forsiktig enn Breivik var. lederskap

Beredskap har også med et verdivalg å gjøre. Vi må betale en pris for økt trygghet. Norge er et rikt land og vi er i stand til å betale i kontanter. Men verdien «åpenhet» blir truet dersom vi stadig skal gå lenger i kontroll og overvåkning. Regjeringen ser ut til å ha funnet en balanse det er mulig å leve med. 22. juli-kommisjonen ropte ikke på mer penger. De mente mye

kunne gjøres ved intensivert arbeidet med «holdninger, kultur og lederskap». Dette handler om hva slags politi vi vil ha. Forsvaret viser en helt annen handlekraft enn politiet. De trener ustanselig på å løse kompliserte oppdrag og har vide fullmakter til å løse oppgaven når det gjelder dette. Offentlighetenes innsyn i hva som faktiske skjer er mer begrenset enn i politiet. Politiet er den del av statens «voldsmonopol». Den som har rett og plikt til å gripe inn og ta liv om nødvendig når liv trues, må underlegges sterk kontroll. Samtidig løfter vi fram idealet om «onkel politi» som spaserer rundt blant folket og løser problemene med det gode. «Den norske modellen» som vi snakker om på ulike samfunnsarenaer, er et politi uten våpen og som skal opptre på en måte som det er bred enighet om. Arbeidsgiverforeningen Spekter avviklet sin årskonferanse denne uken der de grep fatt i lederutfordringene etter 22. juli. Avtroppende leder, Lars Haukaas, stilte spørsmålet som granskninger, kommisjoners, internkontroll og mediene fører til at lederne vegrer seg for å ta risiko. I offentlig sektor er en livredd for å gjøre feil. Vi får stadig meldinger fra byråkratiet innerst sirkler om at mye av tiden går med på hindre feil og sikre seg mot kritikk. Resultatet er redusert vilje til handling. ▪

Her er noen av tipsene Nayar fikk av sine ansatte: gå ikke rundt grøten, fortell ting som de er Nayar mener dette er et typisk råd fra de unge, fra generasjon Y. De vil at sjefen kaller en spade for en spade. Folk vil vite hvor de står.

ikke fortell meg ting jeg vet Å skulle prøve å belære denne generasjonen medarbeidere med ting de ikke ønsker å vite går ikke nødvendigvis hjem. En gjennomgående beskjed fra de ansatte var at de ønsket veiledning, støtte, utviklingsmuligheter og frihet.

ikke vær inkonsekvent, gjør det du sier Folk ønsker at du skal være den forandringen du snakker om. De ser etter rollemodeller. For å få tillit må man forsøke å leve som man lærer.

ikke plukk uten noen personlige favoritter Medarbeiderne ville heller ha målinger og objektive vurderinger.

ikke vær sjef, men leder Medarbeiderne ville ha støttende, empatiske ledere som viste dem respekt og bidro til entusiasme. Ikke sjefete sjefer, i betydning kontrollerende, kommande-

NYHETER Katrine Juliusen | nyh@ukeavisen.no

rende sjefer. Led gjennom å være et godt eksempel, ikke gjennom regler.


ledelse | ukeavisen | 14.–20. mars 2012

5

debatt kort sagt «Det må være grenser for hva vi mennesker kan presse andre til. Skal vi utnytte og bruke trengende kvinner i fattige land til rugekasser.»

«Surrogati handler om at et befruktet egg fra én kvinne settes inn i en annen kvinne som bærer barnet og deretter gir det fra seg.»

«For Unge Venstre sin del handler det om at kvinner skal få bestemme over sin egen kropp, og at det ikke er politikerne som skal gjøre det»

«Hovedtemaene er selvsagt hvordan vi håndterer noe som er lov i utlandet, men som vi har valgt å forby her hjemme»

abid q. raja, venstre

jonas gahr støre, arbeiderpartiet

sveinung rotevatn, unge venstre

jens stoltenberg, statsminister

Det er ikke tillatt med surrogati i Norge. Regjeringen har ikke til hensikt å endre på det.

Om surrogati og straff Norge har i dag forbud også mot å donere egg, og uten eggdonasjoner ingen surrogati. Arbeiderpartiet og SV sier nå ja til eggdonasjon, mens Senterpartiet og KrF sier nei. Både Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er foreløpig splittet. Det er et åpent spørsmål hva f lertallet vil lande på når saken havner på Stortingets bord. Rett før påske fremmet jeg på vegne av regjeringen et forslag til endringer av den såkalte straffebestemmelsen i bioteknologiloven. Noen har tolket forslaget dit at vi vil gjøre det lettere å benytte seg av surrogati. Det er feil. Surrogatmor for norsk par døde etter fødsel. Hun tok jobben for å tjene penger til familien. straffeansvaret

Surrogati handler om at et befruktet egg fra én kvinne settes inn i en annen kvinne som bærer barnet frem til fødsel, og deretter gir det fra seg. Det er ikke tillatt med surrogati i Norge. Regjeringen har ikke til hensikt å foreslå noen endring i bioteknologiloven som endrer på det. Da bioteknologiloven ble vedtatt i 2003 hadde den en såkalte straffebestemmelse. Den omhandler hvem som kan straffes for brudd på loven. Med årene har noen reist spørsmål om hvordan straffeansvaret skal forstås, og spesielt om hvem som kan straffes. Uklarheten har særlig vært knyttet til om pasienter og privatpersoner som benytter seg av tilbud i utlandet det ikke er lov å tilby i Norge, kan straffes som

medvirker – dersom det utføres forberedelser i Norge. Det er uheldig at det oppstår slik uklarhet. I rettsstaten bør lover være greie å forstå.

Forslaget der innebærer det ingen kur- særlig spørsmålet om surrogati som vekker sendring, sammenliknet med hva Bon- oppmerksomhet. Noen er kritiske til at det devik-regjeringen la opp til i 2003. Det skal være tillatt å benytte seg av slike tilbud innebærer heller ingen endringer av det i utlandet når det er forbudt i Norge. Det er som er dagens rettspraksis i Norge på dette en ærlig sak. Men om man er konsekvent, organisert virksomhet området. Derfor omtaler vi forslaget som må en slik kritikketterfølges av et forslag I likheter med de fleste andre norske lover en tydeliggjøring av gjeldende rett. Vi vet om en lov som gjør at norske myndigheter regulerer bioteknologiloven bare det som at et økende antall norske kvinner og par vil pågripe og straffe en kvinne, en mann skjer i Norge. I samsvaret med hovedre- reiser til utlandet for å få behandling som eller et par som kommer til Norge med et gelen i norske strafferetter, gjelder loven ikke er tillatt i Norge. lite barn de har ansvar for. Til nå har jeg ikke handlinger som utføres i utlandet. I dag er det for eksempel tillatt med til gode å se et slikt forslag i Stortinget. Det vil si at den rammer handlinger som eggdonering og assistert befruktning i utføres i Norge, men ikke handlinger i en rekke land, blant annet i Danmark, vi er i mot utlandet. Lovendringen vil gjøre det klart Finland og Storbritannia. Storklinikken i Til sist: Regjeringen har et tydelig budat norske kvinner, menn og par som reiser København utførte ca. 700 inseminasjons- skap når det gjelder surrogati. Vi er i til utlandet for behandling som ikke er til- behandlinger på norske, enslige kvinner i mot at loven skal åpne for det i Norge. Vi latt i Norge, ikke skal straffes fordi de har 2011. Det var aldri meningen at straffebe- kommer ikke til å fremme noe lovforslag gjort forberedelser i Norge, for eksempel i stemmelsen i den norske loven skulle føre som endrer på dette. Barne-, likestillingsform av å kontakte en klinikk eller skrive til at det ble reist tiltale mot disse kvinnene og inkluderingsdepartementets og flere kontrakt. Forslaget endrer ikke det som ved retur til Norge. utenriksstasjoner har lagt ut informasjon var hensikten så med dagens bestemmelse. som risikoen ved å benytte surrogatmor i Hovedformål med straffebestemmelsen vil ikke straffe utlandet og som at norske myndigheter er å hindre organisert virksomhet som Vi vet at norske kvinner, menn og par har fraråder surrogati i utlandet. er i strid med bioteknologiloven. Dette benyttet seg av surrogati i andre land, for Norske myndigheter utsteder derfor fremkommer også i lovens forarbeid. Etter eksempel i India og USA. Norske kvinner heller ikke dokumenter om anerkjennelse forslaget vil og det fortsatt være straff bart hadde ikke gjort det. Så vidt jeg vet har det av surrogatien eller forhåndsklarering for for klinikker og helsepersonell i Norge å aldri vært vurdert et eventuelt strafferetts- innreise, som for eksempel India nå krever tilby behandling i strid med bioteknolo- lig medvirkningsansvar i disse tilfellene. for å få medisinsk visum i forbindelse med giloven, som for eksempel surrogati. Det Etter norske lover ville dette da eventuelt surrogati. ▪ vil også være straff bart for virksomheter, gjelde bare de forberedelser som ble gjort i foreninger, organisasjoner eller privatper- Norge før avreise. Hadde hensikten vært å soner i Norge å medvirke til at andre får straffe pasienter og privatpersoner for sine barn ved hjelp av for eksempel surrogati forberedelser i Norge antar jeg at helsemiDEBATTINNLEGG i utlandet, gjennom å drive formidlings- nister Høybråten ville ha fremmet forslag Jonas Gahr Støre | helse- og omsorgsminster AP virksomhet. Vi vet at de reiser til utlandet. om dette da loven ble revidert i 2003. Det er

illustrasjonsfoto: dagen.no

debattinnlegg


6

ledelse | ukeavisen | 14.–20. mars 2012

lederspeilet

Gründerkongen er tilbake Etter Norgeshistoriens kanskje mest elleville aksjespekulasjon har Vollvik begynt å bygge seg opp igjen.

LEDERSPEILET Beate Kristiansen | red.@ukeavisen.no

solen smiler

Blant yachter og luksuskjøretøy på legendariske Sinatra bar i Puerto Banus, møtes vi en tidlig formiddag på Marbellas solkyst. Før møtet vårt popper det inn flere tekstmeldinger på mobilen fra Mr Ludo: «er på vei» så: «Ka» og neste sms; «Mener ja» og til slutt: «5 min unna». Blid som sola kommer han spaserende til havnen i følge med en ung kollega. I shorts og strøken hvit piké med Españia–logo på brystet er antrekket både «golf og Marbellakorrekt». Cappuccino og «sparkling water» bestilles under den varme Spania–solen. Idar Vollvik elsker å være sosial men har egentlig sjelden mye tid til å dyrke egne fritidsinteresser. Hans første fridag på svært lenge valgte han likevel for moro skyld å delta i en norsk golfturnering i Marbella. – Etter all reising ble jeg med på turneringen for å avklimatisere meg. Som en superdårlig golfer slo jeg sikkert bort minst 20 baller, sier han og ler. – Ikke har jeg talent og golf tar for mye tid. Jeg spiller heller paddle tennis med kona og fritid prioriteres først og fremst på familien og venner som har evnen til å by på seg selv, sier han. – En av de få tingene du kan velge her i verden er heldigvis venner. kong ludo

Med på møtet vårt er også Jonas Førde, den unge fetteren til Volleviks kone som også er ansatt i Ludo: – Hvordan det er å være en del av Ludo? – Ja, det skjer mye rundt Idar i disse dager. I begynnelsen var det en del skepsis når han satte i gang, men nå kommer folk «rekende på en fjøl» for å

gjøre business med oss! Etter kaffepraten takker vi ja til å bli med «Ludo–gutta» videre opp i deres sentrale lokalene ved tyrefekterarenaen i Puerto Banus. I en av de mest trafikkerte kryssene har Ludo kontorer som er «tapetsert» utvendig og innvendig med Ludo–logoen. – Bare reklameverdien av vindusplassen betaler inn hele husleien, sier Idar Vollvik. Innredningen er selvsagt i Ludo design. Tepper med ludo brikker og ludo–farger i interiøret. – Velkommen hit, sier en gjestfri Vollvik og viser oss rundt i sitt Ludo–rike. Han er effektiv, det er stadig nye folk som vil ha møter med ham. Vi får føle på effektiviteten ved at han inviterer en annen gruppe til også å følge det som blir en felles presentasjon om hele Ludo konsernet på internett. – Noe av det første vi satte i gang på her på solkysten var å få bygd ut et høykvalitets nettverk og tilby de fastboende fra Estepona i vest til Nerja i nord, sier han og fortsetter: – Ludo skal bli et internasjonalt merkevarekonsern.

møterommet. – Den ble utsolgt samme Idar Vollvik dag vi la den ut et for prøvesalg i 1000 stykker, sier Vollvik. – Bare i år omsetter vi Født 11. desember 1967, gift og har fire for 250 millioner på barneklær, fortsetter barn. Idar har utdannelse fra kjøpmannhan. Salg av barneklær var det hans kone sinstituttet. Anita og hennes venninne som først startet opp med i det små. I dag er denne delen innlemmet i Ludo I 2001 kjøpte vollvik mobilselskapet Kids klær. Som vanlig bruker Vollvik PR chess for 4 millioner kroner til å bygge opp selskapet. Som utgiver av I 2008 kom det frem at vollvik hadde tre bøker og hjernen bak mange PR–sprell tapt pengene han tjente på salget av håndterer han faget. Folk lar seg og begeischess. tre av sjarmøren Vollvik og han går ikke av veien for å by på seg selv. Langt over 100 Han foretok et oppkjøp av mobilsel000 har sett moro–stuntet der han tilsyskapet sense verdt 500 millioner nelatende hopper over en Koeningsegg i kroner. full fart på You Tube. – Bare «det hoppet mitt» er verdt noen I 2005 solgte han selskapet til Teliamillioner, smiler PR–mannen fra øre til Sonera for 2,4 øre, og på Twitter har jeg 750 journalister som følger meg. Det er de sosiale mediene I 2009 etablerte vollvik et nytt mobilselskap, ludo mobil. Internett som er fremtidens viktig markedskanal, mener seriegrunderen. I Sverige har de I 2010 annonserte vollvik og hans Ikea, Hennes & Mauritz, Volvo og Saab. I pressefolk ludo at det skulle hentes Norge har vi ingenting. Men Ludo skal bli 200 millioner kroner i en emisjon for noe, sier Vollvik, mens han smiler bredt et oppkjøp innen mobilbransjen. og glimter lurt med øyet. – Med Ludo Mobil omsetter vi bare i «Ludo skal bli et internasjonalt merkevareår for 750 millioner. I paraplyen tilbyr vi konsern. I Sverige har de Ikea, Hennes og blant annet salget av mobilabonnement, gamle ærverdige Don Carlos møter vi Idar Mauritz, Volvo og Saab. I Norge har vi nettløsninger, mobiler, vesker, klær for Vollvik igjen. – Jobber i dag også? spør vi, ingenting. Men Ludo skal bli noe» barn og et eget Ludo–råd med studenter. mens vi selv har tatt en fridag. – Selvsagt. Oppskriften er den samme som med Chess. Jobbe kan jeg gjøre hvor som helst, nikker Idar Vollvik Internett skal være bærerene og eksterne han etter å vise oss nok et nettlansemarkedsføringskanaler, presenterer han ringsstunt, denne gang «Jakten.no» med ivrig. MER LUDO For de yngre er det Redbull som kunde på medbrakt laptop i Ludos egne klær utformes av kjente span- etablert et eget selskap, Ludo Kids, med strandklubbens eksklusive bar. Mens andre ske industri–designerne i Madrid. – Det er agenturer fra mange kjente merkenavn tok seg en dukkert sørget Vollvik for at de samme designerne som lager klær for (Boss, Timberland og Lego) selger de hele alt gikk rett for seg med nykommeren spanske Sarah og Prada. Se denne vesken 12 000 vareartikler i følge Vollvik. og «Jakten.no» på nett. I høst forsetter de her, sier han og viser en svært lekker veske Merkeklær til barna, vesker, hvitevarer, «Jakten.no» med mange nye kampanjelitt lik en Prada i stilen, utstilt i monter på telefoner, maskiner, og mye, mye annet. På stunts med premier fra forskjellige inter-


ledelse | ukeavisen | 14.–20. mars 2012

7

observert

Lady Gaga som læremester i strategi Akademikerne skriver og snakker om store strateger, som regel er det gjerne forretningsfolk eller politikere det handler om. I dette tilfellet er det Lady Gaga det er snakk om. Forskerne har imidlertid oppdaget at det finnes store strateger også på helt andre arenaer, og fremhever popdronningen Lady Gaga som en av dem. Det er fem dimensjoner ved Lady Gagas strategi som også er viktige for å lykkes i forretningslivet, skriver forskerne Martin Kupp (ESCP Europe, Paris), Jamie Anderson og Jörg Reckenrich (begge fra Antwerp Management School og Lorange Instiute) i London Business Schools magasin Business Strategy Review. Lady Gaga vil være superstjerne, og har og hatt det som mål siden hun var barn. Selv skal hun ha sagt at hun er født til å være stjerne, og hun har ikke ventet på trender som måtte komme i underholdningsbransjen. Hun har selv formet sine omgivelser. På samme måte som Lady Gaga har utviklet planer og langsiktige mål for å lykkes, må bedrifter ha en visjon om hvor de skal og hvordan de kommer dit, mener forskerne. Ledere som er usikre på hva de ønsker å oppnå, går ofte glipp av muligheter og sender gjerne ut forvirrende signaler til

nasjonale merkevarer.Noen dager senere på populære Nikki beach club, også blant nordmenn, ved siden Hotel Don Carlos, møter vi Ventelo–sjefen Stig Herbern. Vollvik er en ekte seriegrunder med et gir ekstra. At vi har gått inn for å hjelpe Ludo i gang, gjør at vi får muligheten til å være med på et løp i privatmarkedet. Til sist kan det godt nevnes at Idar Vollviks nye baby, nettbutikken Ludostore, har på få månder økt omsetningen fra 10.000 til 300.000 kroner døgnet. Ludo-gründeren har tidligere slitt med å finne suksess etter at han tapte flere milliarder i aksjemarkedet med pengene han fikk fra salget av mobilselskapet Chess. Flere av Ludo-selskapene hans ble tidligere i år begjært konkurs, for så å bli reddet i siste liten ved at han solgte alle selskapets mobilkunder til Chess. Nå mener han at han endelig har klart å knekke kodenes med internettbutikken Ludostore. Der selger han alt fra parkdresser for barn til hardangerbestikk. I tillegg har hans butikk økt i popularitet med tanke på Justin Bieber tannbørstene, steder. ▪

omverdenen. Damen har forstått mulighetene ny teknologi gir til å knytte bånd til fansen, og hennes måter å skape masse intimitet på sosiale medier til sine fans som hun kaller «små monstre». Lady Gaga og managementet hennes harvist at de har innsikt i hva kundene og musikkbransjen vil ha. Damen har forstått mulighetene ny teknologi gir til å knytte bånd til fansen, og hennes måte å skape masse intimitet på gjennom sosiale medier, kan ifølge fagfolkene oppsummeres i fire punkter: følelser, opplevelser, engasjement og eksklusivitet. Lady Gaga bruker sosiale medier til å bygge opp enunik merkevare. Eksempelvis twitrer hun daglig, og gjerne flere ganger om dagen. Hun tiltaler fansen som Little Monsters. Hun tegner et bilde av at hun er den gale jenta i klassen og gir fansen meldinger om at de er ok akkurat slik de er. Gjennom sitt enorme nettverk av støttespillere, herunder musikere, teknikere, produsenter, dansere og designere, bygger hun et sterkt team og kompenserer der igjennom for egne svakheter. Den samme bevisstheten rundt egen styrke og svakheter er viktig for næringslivet, mener forskerne. ▪ observert@ukeavisen.no

Dette forventer de unge av arbeidsgiveren Det er Ericsson ConsumerLab som har gjort av det de selv omtaler som en ny generasjon arbeidstagere. I studien har de lagt hovedvekten på yrkesutøvere i alderen 22–29 år i USA med høyskoleutdanning. Dette er ambisjonen og nedenfor kan du se resultatene. observert@ukeavisen.no

1 generelt tilfredsstillende arbeid

7 klar målretning/salgsfremmende

2 mulighet for å ta med privatlivet

8 muligheter, konstante

til jobben (må kunne «multitaske») 3 frihet når det gjelder når

tilbakemeldinger 9 respekt for balanse

og hvor de jobber

mellom arbeid/fritid

4 mulighet til å jobbe i team og

10

åpenhet med muligheter for å kunne snakke sammen

5 en flat organisasjon

11

nære forhold til overordnede

6 engasjerte og proaktive ledere

12

oppdatert teknologi

med andre jevnaldrende

kilder: ericsson consumerlab

Færre kvinnelige gründere i Norge

det totale antallet gründere. I 2007 økte kvinneandelen til 33 prosent, og i 2008 ble det slått fast at målet var å øke andelen kvinnelige gründere til 40 prosent. Men så gikk det den gale veien. Dagsavisen skriver i dag at de kvinnelige gründerne Politikerne våre ønsker seg flere gründere. utgjorde 25,4 prosent i fjor. Det skjer Øverst på ønskelisten står kvinner som vil etter at det er blitt bedre svangerskapsordgjøre gründerdrømmen til virkelighet. Da ninger for alle kvinnelige gründere her, de rødgrønne overtok regjeringskontorene Innovasjon Norge har satset sterkere på i 2005, utgjorde kvinnene 24 prosent av kvinnelige gründerskap og det er lansert

24%

2005

2007

25,4%

2012

33%

Regjeringens mål om å øke prosentandelen kvinnelige gründere fra 2007 til 2012 med 40% har ikke gått som forventet. kilder: regjeringen.no

et nytt forskningsprogram om kvinnelig entreprenørskapi Norge. Det har altså ikke hjulpet. NHO-president Kristin Skogen Lund kan ikke annet enn å være skuffet. Hun sier at vi er avhengige av nye ideer for fortsatt vekst i økonomien og at vi går glipp av mange gode ideer når vi ikke får nok innspill fra begge kjønn. Regjeringens ønske om økning av kvinnelige gründere har derfor til syvende og sist ikke gått som forventet. ▪ observert@ukeavisen.no


8

ledelse | ukeavisen | 14.–20. mars 2012

samfunn norge Stoltenberg gleder seg over økonomisk vekst

– Bildet nå er at produktiviteten igjen vokser. Foreløpige tall for 2012 viser en vekst på 1,6 prosent, som jo er en veksttakt som er rimelig god, sier Stoltenberg til Dagens Næringsliv. For en knapp måned siden tegnet sentralbanksjef Øysten Olsen et helt annerledes bilde av norsk økonomi. Produktivitetsveksten har falt markert og nedgangen har vært krafti-

gere enn hos Norges handelspartnere, viste Olsens tall. – Øystein Olsens figur inkluderte ikke de siste tallene som har kommet. Dessuten så han på et glidende gjennomsnitt over fem år. Da slår de veldig dårlige årene 2008 og 2009 fortsatt inn, forklarer statsministeren. Stoltenberg er likevel enig med Olsen i at det er viktig å følge med på produktivitetsutviklingen.

Statsministeren ser utfordringer med å sy sammen 2014-budsjettet. – Det er alltid en viktig oppgave å finne den rette balansen mellom å øke innsatsen på viktige områder som kunnskap, helse og samferdsel og å passe på den samlede pengebruken, sier Stoltenberg. Han viser til at økonomien er todelt, der oljebransjen går bra mens det i for eksempel. ▪ samfno@ukeavisen.no

Venstre gir store skattelettelser og krever inn høyere avgifter

Studenter velger offentlig sektor En betydelig større andel nyutdannete BI-studenter søkte seg til jobber i offentlig sektor i fjor, skriver Finansavisen. Bare 3,8 prosent begynte sin karriere der i 2011. Rektor ved BI, Tom Colbjørnsen sier det blir spennende å se hvorvidt kandidatene blir værende i offentlig sektor. – Faglig sett er det meget lærerikt å jobbe i offentlig sektor, og siviløkonomer har utvilsomt mye å bidra med. Det blir spennende å se om kandidatene bruker erfaringen som et springbrett til karrierer i det private, sier Colbjørnsen. Norges Handelshøyskoles arbeidsmarkedsundersøkelse for 2012kullet viser også en økning av studenter

til offentlig sektor. 13,3 prosent valgte en jobb i det offentlige i fjor, mot 9,2 prosent i 2011. I fjor valgte 11,4 prosent av BIs nyutdannede siviløkonomer en jobb i offentlig sektor. Det kan vi lese i dagens utgave av Finansavisen. Tallene som er hentet fra BIs arbeidsmarkedsundersøkelse viser en tydelig oppgang fra foregående år. – Faglig sett er det meget lærerikt å jobbe i offentlig sektor, og siviløkonomer har utvilsomt mye å bidra med, sier rektor Tom Colbjørnsen. jobber gjerne i offentlig sektor

En av dem som gjerne jobber i offentlig sektor er Silje Kristine Røgeberg. Ved siden av siviløkonomstudiet har hun deltidsjobb i Norges Bank. – For meg spiller det liten rolle om det er offentlig eller privat sektor. Det viktigste er å få en spennende jobb der jeg kan få erfaring. Lønn er viktig, men ikke en førsteprioritet, sier hun. Undersøkelsen viser også at interessante

søkere på bi sine program i 2013:

38,8%

40

36,2% 32,9%

30

10 5 0

22,1%

master of science business

15

eiendomsmegling

20

business administration

25

strategic marketing management

35

foto: anette karlsen / ntb scanpix

Mindre skatt på arbeid – økt skatt på for- fyringsolje. Det blir dyrere å fly, dyrere å bruk og miljøskadelig adferd. Samtidig kjøpe biler med høye CO2-utslipp, dyrere å mener partiet det bør bli mer lønnsomt å kjøpe bensin, dyrere å bruke bil i rushtiden. investere i norske arbeidsplasser. I tillegg til at Venstre mener Stortinget skal Venstre vil redusere skatten på inntekt, vedta en rekke miljøavgifter, åpner Venstre og sier de vil gi mest skattelette til folk med for at lokalpolitikerne kan vedta sine egne de laveste inntektene. Men partiet foreslår på toppen av de statlige. Oppfinnsomheten også gradvis å fjerne formuesskatten og er stor i Venstres avgiftsendringer. Det arveavgiften. Bortfall av formuesskatt vil gjenstår nå bare å se hva som kommer være en kjempegevinst til noen av landets til å skje framover med disse endringene rikeste. Venstre vil øke alle miljøavgifter Venstre ønsker å få igjennom. ▪ med ca. ti prosent og doble avgiften på samfno@ukeavisen.no

Grafikken viser økning i prosent per 2013 for søkere på BI. Her ser man de programmene på handelshøyskolen som har hatt størst økning i antall søkere i 2013. kilder: dn.no bi.no

foto: anette karlsen

Systemene skal tjene menneskene, ikke omvendt, sies det i det partiprogrammet Venstre skal vedta på landsmøtet kommende helg. Men har du en miljøskadelig adferd og spiser lite grønnsaker, er det ikke sikkert Venstres system tjener din lommebok. De som ikke har råd til kjapt å kvitte seg med en gammel bil og en oljefyr, vil neppe oppleve Venstres økte miljøavgifter som utslag av en særlig «liberal» politikk. Ett års oljefyring kan fort bli ca. 3500 kroner dyrere. Venstre ønsker seg et

arbeidsoppgaver er det studentene rangerer som den viktigste faktoren når de skal velge jobb. For første gang i historien har over 10.000 søkt seg til BI. 10.194 søkere er 1044 flere enn ifjor – en vekst på 11,4 prosent. Den største veksten kommer innen bachelorstudiene Eiendomsmegling (32,9 prosent) og Business Administration (BBA) (36,2 prosent), samt Master of Science-programmet Business (22,1 prosent) og Strategic Marketing Management (38,8 prosent). At over 10.000 mennesker ønsker å studere på BI, det gjør meg stolt! Dessuten ser vi søkervekst stort sett over hele linjen. Derfor ser jeg på kapasitetsproblemer som et luksusproblem, sier Tom Colbjørnsen.For om ikke kapasiteten på BI er sprengt, begynner antall studenter nå å nærme seg smertegrensen, innser han. nærmer seg smertegrensen

– Vi legger stor vekt på studiefasiliteter, for vi har sett den effekten gode studiefasiliteter har på BIs attraktivitet. BI har ikke noe ønske om å vokse seg så store at vi øde-

legger studiemiljøet. For å opprettholde blant annet god lesesalskapasitet kan det derfor hende at vi på kort sikt er nødt til å operere med noe strengere opptaksktrav enn BI har vært kjent for, sier rektoren. Han understreker at BI fortsatt skal være en skole for «alle”, men at de er nødt til å vurdere kapasiteten på sikt. – Det er flere måter å utvide kapasiteten på, men dette tar tid. Derfor kan det bli vanskeligere å komme inn på BI akkurat i år, men vi har ennå ikke tatt noen avgjørelse på dette, sier Colbjørnsen. Jobbene endres, økte krav til kunnskap. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) vil behovet for arbeidskraft med kompetanse innen økonomi og administrasjon øke med cirka 100.000 personer frem mot 2030. Jobbene endres og kunnskapskravene økes. – Unge mennesker følger godt med på trender og reagerer ofte lynraskt på markedsutviklinger. – Sterk vekst i Business Administration (BBA) betyr at det er mange utlendinger som kommer og tar en hel grad i Norge til skolen. ▪ samfno@ukeavisen.no


ledelse | ukeavisen | 14.–20. mars 2012

9

foto: anette karlsen / ntb scanpix

samfunn verden

Karzai med kritikk av USA USA spår at situasjonen i landet vil forverres, men president Hamid Karzai kritiserer spådommene i harde ordelag.

Danske gisler ble satt fri for rekordstor løsesum Sammen med fire filippinske kolleger ble ble kjøpt fri. Piratene fikk nemlig bare de to danske sjøfolkene, Søren Lyngbjørn tak i besetningen da de angrep «Leopard». og Eddy Lopéz, tatt som gisler utenfor Antall kapringer utenfor Somalia-kysten kysten av Somalia 12. januar 2011. Skipet har falt dramatisk de siste årene, og hittil «Leopard» var da på vei til Mumbai i India. i år har bare én kapring lyktes. Rederiet Etter 838 døgn i fangenskap, ble de seks inngikk en avtale med piratene for en satt fri tirsdag. Løslatelsen kom etter at drøy uke siden om løsepengene. De ble rederiet Shipcraft betalte en rekordstor sluppet ut fra fly i to omganger mandag løsesum. – Det er det største beløp som og tirsdag. Før badet piratene i luksus, nå er betalt for danske sjøfolk noensinne, frykter de kreditorene. En internasjonal bekrefter direktør Claus Bech i Shipcraft marinestyrke og væpnede vakter på sivile til Politiken. Bech vil ikke ut med hvor mye fartøyer har ført til en dramatisk nedgang friheten til de danske sjøfolkene kostet, i kapringer utenfor Somalia. Det merkes i men andre kilder oppgir 40 millioner pirathavnene. Gislene ble deretter hentet danske kroner. Beløpet er noenlunde det av danske spesialstyrker. Soldatene, som i samme i norsk valuta. Kildene sier til dykkerytstyr tok seg helt inn til kysten av avisen at summen er den suverent største Somalia, forteller til nyhetsbyrået Ritzau som er betalt for gisler noensinne, særlig at det hersket spenning til siste slutt om siden det denne gang bare var gisler som gislene bli satt fri. ▪ samfver@ukeavisen.no

I en TV tale i helgen sa president Karzai at både USA og Taliban forsøker å overbevise den afghanske befolkningen om at situasjonen i landet vil forverres etter 2014. avlyste

Karzai avlyste en planlagt pressekonferanse med USAs forsvarsminister Chuck Hagel, som i helga besøkte Afghanistan. Årsaken er de mange sivile dødsfallene i krigføringen, overføringen av kontroll over Bagram fengselet og amerikanske spesialsoldaters operasjoner i Wardak-provinsen, opplyser kilder til BBC. Ifølge Karzai har USA og Taliban tatt opp igjen fredssamtaler i Qatar, noe både Taliban og USA nekter for at stemmer. Karzai hevder imidlertid at USA er i «daglige» samtaler med Taliban,

og at gruppens selvmordaksjoner blir brukt for å rettferdiggjøre tilstedeværelsen i landet. Den afghanske presidenten krever at regjeringen må delta i alle fredssamtaler, noe Taliban avviser. For ett år siden trakk Taliban seg fra samtalene med USA fordi bevegelsen mente amerikanernes signaler om forsoningsprosessen i Afghanistan var for vage og tvetydige. Men nå er nye samtaler i gang på daglig basis i Qatar, ifølge Karzai. Talibans talsmann i Afghanistan, Zabihullah Mujahid, benekter derimot at samtalene er gjenopptatt. – Taliban avviser Karzais utspill på det sterkeste, sier han. USA har foreløpig ikke uttalt seg om saken. ▪ samfver@ukeavisen.no

Obama kutter lønna med 5 prosent

foto: scanpix

President Barack Obama går 5 prosent ned i lønn i solidaritet med offentlig ansatte som må ta permisjon uten lønn på grunn av dype kutt i statsbudsjettet. Presidentens lønnsnedslag trer i kraft 1. mars, samtidig som kuttene trer i kraft, og varer til slutten av september, ifølge en talsmann for Det hvite hus. Obamas lønn er 400.000 dollar i året, og et kutt på 5 prosent betyr derfor at staten sparer 20.000 dollar. Budsjettene til en rekke statlige etater, inkludert forsvaret, er redusert som følge av kuttene, noe som betyr at ansatte må permitteres uten lønn for at viktige funksjoner kan fortsette. For noen dager siden sa forsvarsminister Chuck Hagel at han sier fra seg 14 dagers lønn, et beløp som svarer til det som mange ansatte må klare seg uten. ▪ samfver@ukeavisen.no

Google inngikk lenke-forlik i Frankrike Google gir etter for press fra Frankrike, og har gått med på en avtale om å gi kompensasjon for at selskapet lenker til franske nyhetsnettsteder.

Google-sjef Eric Schmidt (t.v.) gav etter for press fra Frankrikes president François Hollande og signerte fredag en avtale med franske mediebedrifter. foto: philippe wojazer / afp

Etter en to måneder lang strid om rettigheter og betaling for nyhetsinnhold på nettet, har søkegiganten Google inngått et forlik med franske mediebedrifter. Avtalen innebærer at søkegiganten oppretter et fond på om lag 440 millioner norske kroner som skal gå til å hjelpe mediebedrifter med å tilpasser seg til den digitale tidsalderen, ifølge nyhetsbyrået AFP. I tillegg vil franske nyhetsnettsteder få tilgang til Googles reklameplattform til reduserte priser.

Etter en opphetet offentlig debatt, gjorde myndighetene det klart at loven ville komme dersom Google ikke gikk med på å punge ut. Strategien ser ut til å ha virket, og fredag kveld kunne en stolt president François Hollande møte Google-sjef Eric Scmidt til signering av en avtale i Paris. Løsningen partene landet på innebærer ikke at Google må betale for hver enkelt lenke, slik nettavisene opprinnelig ønsket. Selskapene legger allikevel en betydelig sum på bordet. – Frankrike er stolte av å truet med lov ha fått til en avtale med Google, den første Avtalen kom i stand etter at den franske av sitt slag, skrev presidentens kontor på regjeringen før jul foreslo å innføre en lov Twitter etter at avtalen var signert. som skulle kreve at søkemotorer ble nødt Google-sjefen Eric Scmidt påpekte at til å dele inntektene de får for å indeksere det for selskapets del var bedre med en innhold og lenker til nyhetsnettsteder. avtale enn å bli tvunget til å betale ved lov. Franske mediebedrifter hadde da klaget Google er USAs nest største teknologisellenge over at søkegiganten beriket seg på skap, og genererer mer enn halvparten av innhold de hadde produsert. Google hevdet all søkemotortrafikk på jorden. på sin side at forslaget ville være en fare Avtalen som er signert mellom Google for hele deres eksistens, og truet med å og franske nettaviser omtales som histokoble ut franske nettaviser fra søkemotoren risk. ▪ dersom forslaget ble endelig en realitet. samfver@ukeavisen.no


Newspaper redesign  

A school project from 2013. Redesign of the norwegian newspaper «Ukeavisen Ledelse», published once a week. The paper has an audience in the...

Advertisement
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you