Page 1

elma mustajbegovic


TAKK TIL Ole Lund Vera Pahle Eivind Arnstein Johansen Jesper Egemar Ole Christian Bergan Ole Wattne Aud Gloppen OCÈ Nydalen Marius Hole

DESIGN Elma Mustajbegovic 2013 TRYKK OG INNBINDING Mariendal Trykkeri AS Bjørns bokbinderi Roa PAPIR 150g Munken Lynx FONT Unit Pro


Prosjekter 01 bokomslag | trynefaktoren

s.

02 plakat | selvportrett

s. 13

03 informasjonsarkitektur | form akademisk

s. 19

04 årsrapport | gjøvik teater

s. 33

05 tidsskrift | redesign av vitenskapelig tidsskrift

s. 55

06 emballasje | pakningsdesign til kjøkkenartikler

s. 81

07 veifinning | skilt- og navigersingssystem for cc gjøvik

s. 95

08 bokserie | klassikerserie – torborg nedreaas

s. 119

09 avisdesign | redesign av ukeavisen ledelse

s. 133

5


01 Bokomslag

4

bokomslag | trynefaktoren


Smussomslag til bok i romanformat Veileder: Jesper Egemar Prosjekttype: individuell oppgave Tidsrom: vårsemester 2011

designbrief (utdrag)

løsning

Konseptutvikling, design, tilrettelegging og presentasjon av smussomslag (løst omslag) til bok i romanformat. Du står fritt til å velge en skjønnlitterær bok (roman, novellesamling, krim, poesi) for voksne. Løsningen skal presenteres som dummy.

Jeg har valgt å redesigne boken «Trynefaktoren» av Torgrim Eggen. Boken er en slags satire hvor innholdet stort sett er politisk. Jeg har laget en illustrasjon hvor jeg har satt sammen flere ansikter av kjente norske politikere til et helhetlig ansikt for å forsterke bokens innhold. Motivet gjenspeiler ikke kun det politiske innholdet, men viser samtidig både kvinner og menn i politikken. Jeg ønsket å fremheve selve ansiktet sammen med bokens tittel «trynefaktoren». Jeg valgte oransje som hovedfarge fordi det passet fint til hudtonene i ansiktet og fremhever motivet. Skrifttypen jeg har valgt er en tynn vekt av Helvetica Neue til tittel og forfatter på forsiden fordi jeg ønsket å legge hovedvekten på motivet, og heller ha en mindre skrikende skrift som heller kunne stå i litt større punktstørrelse. Sammen med den groteske skrifttypen har jeg en antikva skrift, Bembo, på baksien til løpende tekst.

elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

5


Spesifikasjoner Typografi: Helvetica Neue og Bembo Std Foto: regjerningen.no/forfatterforeningen.no Format: 228×230mm Innbrett 70mm og rygg 30mm Motiv: egenprodusert Verktøy: Adobe InDesign CS6 og Adobe Photoshop CS6

Hovedfarger C=0, M=71, Y=100, K=0

Tilleggsfarger Sort 100%

Sort 80%

Sort 10%

6

bokomslag | trynefaktoren


elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

7


8

bokomslag | trynefaktoren


www.cappelen.no

TORGRIM EGGEN

FAKTOREN

– Bergens Tidene

|

«Eggen har igjen klart å sette politisk sosialdemokratiske temaer på spissen og bringe de fram i lyset med både humor og satire»

«Og tvers gjennom alt politikerne lovet, tryglet og truet, løp det en dyp strøm av det irrasjonelle, det forbløffende, det skrullete. Hvorfor stemte du på deteller-det partiet? Fordi han har så snille øyne. Fordi hun har så fine pupper. Fordi jeg ikke tåler trynet på fyren. Fordi jeg gikk på barneskolen sammen med broren hennes. Fordi jeg fikk en parkeringsbot den morgenen. Fordi brødskiva landet med syltetøyet ned. Dermed gikk folket til valg.»

torgrim eggen

– Forlaget

«Trynefaktoren er er stor, viktig, spennende og ekstremt aktuell roman som tar det norske sosialdemokratiet, politikkens maktesløshet og mediespillet på alvor, og på kornet.»

– Dagbladet

«Humoristisk, men samtidig alvorlig ment, slik det sømmer seg en sann satiriker. Med Trynefaktoren føyer Torgrim Eggen seg inn i rekken av disse - og det med bravur.»

TRYNE

torgrim eggen er født 29. oktober, 1958 i Oslo. Han har studert musikk og spilt bass i bandet “The Cut” på 80-tallet. Han har vært journalist i Dagbladet, senere redaktør i Beat og Natt&Dag, og skriver nå anmeldelser for DN og Klassekampen. I 1992 debuterte han med romanen Gjeld. Han høstet mange gode kritikker for hans femte roman Trynefaktoren.

Gjengitt i 80%

trynefaktoren

elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

9


Motiv utsnitt

10

bokomslag | trynefaktoren


elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

11


02 Plakat

12

plakat | selvportrett


Design av selvportrett i plakatstørrelse Veileder: Jesper Egemar Prosjekttype: individuell oppgave Tidsrom: vårsemester 2013

designbrief (utdrag)

løsning

Konseptutvikling, design, illustrasjon, typografi og presentasjon. Du skal lage et selvportrett. Du står fritt til å velge teknikk og uttrykk. Det kan være foto, collage, skulptur, tegning – eller kombinasjoner av disse eller andre teknikker. Portrettet skal ha et sterkt grafisk uttrykk og en tydelig identitet. Det må kunne fungere på avstand såvel som på nært hold.

Utgangspunktet for mitt selvportrett er å vise den siden av meg selv som alltid har vært aktiv i frivillige engasjement under studietiden og ofte er på flere steder samtidig. Jeg ønsket å lage meg selv som en «superkvinne», uten å virke for overfladisk. Hovedmotivet er meg selv med rosa jakke som representerer femininitet med tittelen «keep calm, i got this» i den røffe og særegne Rockwell, som er en egyptienne skrift. Tittelen er noe som gjenspeiler den siden av meg som alltid beholder roen og har god kontroll på ting. I tillegg til fotografiet har jeg lagt på den klassiske «s-en» for supermann, men da ment som superkvinne i dette tilfellet for å skape en assosiasjon. I forhold til det tekniske har jeg redigert bildet ut i fra en type «reklameplakat» stil med klare farger med et nesten litt overdrevent smil. Begge øynene er venstre øyer for å skape symmetri.

Selvportrettet skal være i form av en plakat. På plakaten skal det også være en tittel. Velg et ord (eller maks. tre) som innholdsmessig skaper synergi sammen med illustrasjonen.

elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

13


Spesifikasjoner Typografi: Rockwell Foto: Tor-Odd Engen Format: 500×700mm Motiv: egenprodusert Verktøy: Adobe Photoshop CS6

14

plakat | selvportrett


elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

15


Portrett gjengitt i 90% størrelse

16

plakat | selvportrett


elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

17


03

Informasjonsarkitektur

18

informasjonsarkitektur | redesign av nettsted for form akademisk


Redesign av nettsted for Form Akademisk på to enheter Veileder: Ole E. Wattne Prosjekttype: gruppeoppgave med Marita Moen og Emina Avdic Tidsrom: høstsemester 2012

designbrief (utdrag)

løsning

FORMakademisk ønsker en gjennomgang av eksisterende nettløsning og forslag til restrukturering, redesign og innspill til nytt innhold og funksjoner. Lag forslag til nye nettsider ved hjelp av prinsipper fra brukersentrert systemutvikling og informasjonsarkitektur. Den enedelige designprototypen skal presenteres i form av skjermbilder og «nettsider» med forslag til struktur, navigasjon og visuell utforming. Designprototypen presenters i to versjoner, for mobile enheter og for display

Vårt konsept for redesign av Form Akademisk sin mobil- og nettløsning består av en ny logo, forenkling av den nåværende løsningen og bedre strukturering av innhold. Vi har gjort siden mer oversiktlig og brukervennlig, med hovedfokus på å fremheve det Form Akademisk står for – forskningsartikler innen design og didaktikk, fordi vi opplever at dagens løsning ikke viser brukeren hva selve nettsiden innebærer og hva slags innhold den egentlig har. Vi fokuserte på en bredere målgruppe, og viser en løsning med mer aktivitet (jevnlig oppdatering), for å trekke lesere. Artiklene kommer nå tydelig fram på forsiden, rangert etter de nyeste publiserte, og man kan også filtrere etter kategorier og gjøre egne søk. Dette vil gjøre brukeren mer oppmerksom på hva Form Akademisk er og hva slags artikler som publiseres på deres nettside. Mobilløsningen, med utgangspunkt i mobile first prinsippet, har det samme innholdet som desktoputgaven, med mulighet for å kontrollere egenpubliserte artikler, sjekke deres status og dele de via sosiale medier og e-post. Vi har valgt å bruke Helvetica Neue både på mobilversjonen og nettstedet sammen med Avenir i logoen. I forhold til farger bruker vi sort, hvitt og en lilla farge for å skape kontrast blant annet der vi fremhever enkelte elementer.

elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

19


Spesifikasjoner Typografi: Avenir (logo) og Helvetica Neue Foto: ikke egne Verktøy: Adobe Illustrator CS6 og Adobe InDesign CS6

Hovedfarger Pantone 259 C C= 55, M= 100, Y=0, K= 15

Sort 100%

20

informasjonsarkitektur | redesign av nettsted for form akademisk


Nettside smarttelefon og display

LOGG INN

Om oss

Artikler

Bærekraftig arkitektur krever nye hensyn 08.10.12 | Arkitektur

Bærekraft er for mange i byggenæringen likt med energieffektivitet. Men det finnes mange flere aspekter å ta hensyn til. les mer

LOGG INN

OM OSS

forskningsartikler innen design og didaktikk

Søk etter forfatter, artikkel...

IN ENGLISH

ARTIKLER

SØK

Operahuset på eksklusiv liste 15.10.12 | Katrine Hansen | Arkitektur

Bygger miljøhus av sand, halm og leire

Striden om typografiens sjel – Max Bill versus Jan Tschichold

Huset de bygger skal romme ekteparet på 27 og 30 år og deres tre små barn. Det skal bli to etasjer høyt og byggematerialet er en blanding av leire, sand og halm. Seinere skal også trebjelker bli en del av strukturen.

Den korte og følelsesladede debatten mellom den tyske typografen og designeren Jan Tschichold og den sveitsiske arkitekten og designeren Max Bill fra 1946 berører noen sentrale estetiske og funksjonelle aspekter ved typografi og grafisk design. Foranledningen for debatten var at Tschichold hadde vendt seg mot sine tidligere standpunkter.

13.10.12 | Kåre Jan Monsen | Arkitektur

LES MER

10.10.12 | Øyvin Rannem | Grafisk design

LES MER

Finn oss på:

Form Akademisk Tel: +47 22 45 34 13

Hva er god design? 07.10.12 | Trine Vargen | Emballasjedesign

God design er ikke trolldom, men sunn fornuft, mener Morten Throndsen. Han er mannen bak flere designer som har fått fart i produktsalget for kundene. Det handler om å tydeliggjøre hva produktet handler om. Hvis det for eksempel er fiskemat, så dreier det seg om å fortelle noe så grunnleggende som at dette er sunn mat med innhold av fisk. LES MER

Besøksadresse: Pilestredet Park 33, 7.etg

Oslo and Akershus University College HIOA PB St. Olavs plass 0130 Oslo

elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

21


Eksisterende løsning

Ny logo

Logo til smarttelefon

Logo til display skjerm med tagline forskningsartikler innen design og didaktikk

22

informasjonsarkitektur | redesign av nettsted for form akademisk


Prosesskisser for begge enheter

elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

23


Smarttelefon gjengitt i 1:1

Bærekraft er for mange i byggenæringen likt med energieffektivitet. Men det finnes mange flere aspekter å ta hensyn til. LOGG INN

Om oss

Artikler

LOGG INN

Hjem

Om oss

Artikler

Søk etter forfatter, artikkel...

SØK

Kategorier

Bærekraftig arkitektur krever nye hensyn

les mer

Forsiden viser nyeste artikler rangert etter dato, mulighet for logge inn på brukerprofil og menylinje.

24

Hva er god design? 05.10.12 | Emballasjedesign

God design er ikke trolldom, men sunn fornuft, mener Morten Throndsen. Han er mannen bak flere designer som har fått fart i produktsalget for kundene. les mer

08.10.12 | Arkitektur

Bærekraft er for mange i byggenæringen likt med energieffektivitet. Men det finnes mange flere aspekter å ta hensyn til.

les mer

Bærekraftig arkitektur krever nye hensyn 08.10.12 | Arkitektur

Inne på artikler har man mulighet for å søke fritt eller filtrere artikler blant kategorier. Samtidig har man fremdeles oversikten over de nyeste publiserte, men disse vil oppdateres etter brukerens valg.

informasjonsarkitektur | redesign av nettsted for form akademisk

Hjem Om oss Artikler

In English

I bunnen av artikkelsiden vises siste artikkel og footer med snarvei til menylinje, mulighet for å bytte språk, og finne Form Akademisk på sosiale medier. Vi viser også logoen til Høgskolen i Oslo og Akershus for å gjøre brukeren oppmerksom på sikker kildebruk.


LOGG UT

Hjem Om oss

Artikler

Brukernavn:

Hjem Om oss Artikler

Hjem Om oss

Min profil Mine artikler Retningslinjer

Min profil Mine artikler Retningslinjer

Magne Andersen

Navn eller e-post Passord: ....... Logg inn Glemt passord? Registrer ny bruker

Registrerte brukere av Form Akademisk har muligheten til å logge seg inn på sin egen brukerprofil og få tilsendt nytt passord dersom de har glemt det. For nye brukere kan man på denne siden også registrere seg.

LOGG UT

Rediger profil

Professor i arkitektur v/ NTNU, selvstendig næringsdrivende. BA og MA i arkitektur fra AHO, Pedagogikk fra UiO.

magne.andersen@ntnu.no +47 923 45 678 Mer info: Professor i arkitektur v/ NTNU, selvstendig næringsdrivende. BA og MA i arkitektur fra AHO, Pedagogikk fra UiO.

Profilsiden viser generell informasjon om brukeren som e-post, telefon og arbeidsposisjon, bilde og mulighet for redigering av profil. Her har også brukeren en menylinje med utvidede valg som «mine artikler» og «retningslinjer». Publisering av artikler krever at man følger, og til enhver tid har oversikt over Form Akademisk sine retningslinker.

Artikler

Bærekraftig arkitektur krever nye hensyn 08.10.12 | Arkitektur Godkjent

Under behandling

Ikke godkjent

Miljøhus – det nyeste innen arkitektur? 12.09.12 | Arkitektur Godkjent

Under behandling

Ikke godkjent

På «mine artikler» kan brukeren se en oversikt over de artiklene som de har skrevet og sendt inn til fagfellevurdering. Her vil de kunne se om de er godkjent og publisert, under behandling, eller ikke godkjent. Brukeren kan også trykke seg inn på artikkelen.

elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

25


LOGG UT

Hjem

Om oss Artikler

Min profil Mine artikler Retningslinjer

Rediger

Publisert

Bærekraftig arkitektur krever nye hensyn 08.10.12 | Arkitektur

26

Nøkkelen til en bærekraftig arkitektur er at det mest miljøvennlige areal er det som aldri bygges. Slik har arkitekten Andrew Holt omformulert en beskrivelse av energieffektivitet. Ifølge ham er et bevisst bruk av materialer og resurser i kombinasjon med god design, de grunnpilarer bærekraftig arkitektur hviler på. I ethvert prosjekt er det viktig å tenke miljø fra dag 1. Ved å tidlig etablere tverrfaglige grupper med f. eks. arkitekt, ingeniører, interiørarkitekt og oppdragsgiver, kan man etablere felles miljømål. Dette kan blant annet påvirke byggets plassering, form, utforming av detaljer, valg av materialer og installasjoner i et prosjekt.

Nøkkelen til en bærekraftig arkitektur er at det mest miljøvennlige areal er det som aldri bygges. Slik har arkitekten Andrew Holt omformulert en beskrivelse av energieffektivitet. Ifølge ham er et bevisst bruk av materialer og resurser i kombinasjon med god design, de grunnpilarer bærekraftig arkitektur hviler på.

Ved å tidlig utvikle gode passive løsninger, kan mange byggebudsjettet investeres på best mulig vis.

Når brukeren velger å gå inn på en artikkel som de har sendt inn, kan de redigere deler av teksten, men ikke skrive helt nye artikler. Hver redigering må godkjennes på nytt under fagfellevurdering.

De publiserte og godkjente artiklene kan deles via sosiale medier som Facebook og Twitter, samt deles over e-post.

Del denne artikkelen:

informasjonsarkitektur | redesign av nettsted for form akademisk

Skriv e-post

SEND

Fra: magne.andersen@ntnu.no Til: arkma12@ntnu.no Emne: Lesestoff i helgen Hei alle sammen. Anbefaler dere å lese min nyeste artikkel på Form Akademisk. www.formakademisk.no/artikler/baerekraftig-arkitektur-krever-nye-hensyn

Deling av artikkel via e-post består av Form Akademisk sin egen e-post klient som automatisk vil legge inn linken til artikkelen i meldingsboksen. E-post adressen til avsender vil også legges inn automatisk når brukeren er innlogget på profilen.


Nettside

LOGG INN

OM OSS

forskningsartikler innen design og didaktikk

Søk etter forfatter, artikkel...

IN ENGLISH

ARTIKLER

SØK

Operahuset på eksklusiv liste 15.10.12 | Katrine Hansen | Arkitektur

Bygger miljøhus av sand, halm og leire

Striden om typografiens sjel – Max Bill versus Jan Tschichold

Huset de bygger skal romme ekteparet på 27 og 30 år og deres tre små barn. Det skal bli to etasjer høyt og byggematerialet er en blanding av leire, sand og halm. Seinere skal også trebjelker bli en del av strukturen.

Den korte og følelsesladede debatten mellom den tyske typografen og designeren Jan Tschichold og den sveitsiske arkitekten og designeren Max Bill fra 1946 berører noen sentrale estetiske og funksjonelle aspekter ved typografi og grafisk design. Foranledningen for debatten var at Tschichold hadde vendt seg mot sine tidligere standpunkter.

13.10.12 | Kåre Jan Monsen | Arkitektur

LES MER

10.10.12 | Øyvin Rannem | Grafisk design

LES MER

Finn oss på:

Form Akademisk Tel: +47 22 45 34 13

Hva er god design? 07.10.12 | Trine Vargen | Emballasjedesign

God design er ikke trolldom, men sunn fornuft, mener Morten Throndsen. Han er mannen bak flere designer som har fått fart i produktsalget for kundene. Det handler om å tydeliggjøre hva produktet handler om. Hvis det for eksempel er fiskemat, så dreier det seg om å fortelle noe så grunnleggende som at dette er sunn mat med innhold av fisk. LES MER

Besøksadresse: Pilestredet Park 33, 7.etg

Oslo and Akershus University College HIOA PB St. Olavs plass 0130 Oslo

Forsiden viser de nyeste publiserte artiklene etter dato, samt et slideshow av de større artiklene på nettsiden. Her har man også mulighet for å søke etter spesifikke artikler, logge inn og skifte språk. Footeren er alltid tilgjengelig på bunnen med kontaktinformasjon og link til Form Akademisk på sosiale medier.

elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

27


LOGG INN

HJEM

forskningsartikler innen design og didaktikk

OM OSS

IN ENGLISH

ARTIKLER

ARTIKLER > INDUSTRIDESIGN

Søk etter forfatter, artikkel...

SØK

Mest lest Arkiv Arkitektur Industridesign Interaksjonsdesign Urbanisme

Brukervennlighet i produktdesign

Drivkrefter for kreativ industridesign

Forbedret universell brukervennlighet i produktdesign vil gi bedre tilpassing til en større variasjon av brukere og brukssituasjoner. I relasjon til produktutvikling og design definerer vi ergonomi eller human factors, som amerikanerne kaller faget, som det fagområdet som arbeider for at produkter, arbeidsplasser, miljøer og systemer tilpasses menneskets fysiske, psykiske og sosiale forutsetninger og behov.

Interessen for design er økende. God industridesign kan også være en nøkkel til vellykket innovasjon og kommersiell suksess. Kreativ ny design blir til i et tett samspill mellom engasjerte industridesignere og nøkkelansatte i bedrifter. Her er fem drivkrefter som fremmer kreativ design.

28.03.12 | Hilde Johanessen | Industridesign

09.06.12 | Tor Brandt | Industridesign

Visuell kommunikasjon

Nylig leste artikler Informasjonsgrafikk av arkitekturbransjens opprykk

LES MER

LES MER

Bærekraftig arkitektur krever nye hensyn

Miljøhus – mer vanlig enn før

Dynamikk mellom design og innovasjon

Funksjonell design for fattigfolk

03.01.12 | Pedro Valerio | Industridesign

17.12.11 | Margaret Juul Isaksen | Industridesign

Det er behov for økt kunnskap om hvordan man skaper og realiserer mer attraktive og brukervennlige produkter, tjenester, merker og bedriftsprofiler med et egnet særpreg. Forskningen om dette er i en startfase, men et nyttig verktøy i flere bedrifter har vist seg å være industri- og kommunikasjonsdesign. Vår kunnskap om hvordan kvalifisert design utnyttes i organisasjoner.

God design handler ikke om luksus, men om å skape best mulige produkter og løsninger for menneskene som skal bruke dem. Ideen om at industridesign kan bidra til å gi også mennesker i utviklingsland et bedre liv, er grunnleggende i Norsk Forms internasjonale program «Design uten grenser», i samarbeid med Norad og Fredskorpset. I over ti år har norske industridesignere arbeidet med å utvikle gode produkter for utviklingsland, samtidig som designere fra sør får mulighet til å samarbeide med norske bedrifter.

LES MER

LES MER

Finn oss på:

Form Akademisk Tel: +47 22 45 34 13

Besøksadresse: Pilestredet Park 33, 7.etg

Oslo and Akershus University College HIOA PB St. Olavs plass 0130 Oslo

Inne på artikkelsiden får man på venstre side opp en kategorisering i tillegg til søkefunksjonen der man kan filtrere artikler i forhold til sine interesser. Man ser hvilke artikler man nylig har vært innom samtidig som man kan se alle artikler under kategorien «industridesign». For enkel navigering ligger det øverst en brødsmulelinje som forteller brukeren steg for steg hva de har trykket seg inn på, her kan også gå tilbake til forrige side.

28

informasjonsarkitektur | redesign av nettsted for form akademisk


LOGG INN

HJEM

forskningsartikler innen design og didaktikk

OM OSS

IN ENGLISH

ARTIKLER

ARTIKLER > INDUSTRIDESIGN > DYNAMIKK MELLOM DESIGN OG INNOVASJON

Søk etter forfatter, artikkel...

SØK

Mest lest Arkiv Arkitektur Industridesign Interaksjonsdesign Urbanisme Visuell kommunikasjon

Nylig leste artikler Informasjonsgrafikk av arkitekturbransjens opprykk

Dynamikk mellom design og innovasjon 03.01.12 | Pedro Valerio | Industridesign

Bærekraftig arkitektur krever nye hensyn

Miljøhus – mer vanlig enn før

ARTIKKEL TAGS

INDUSTRIDESIGN / INNOVASJON FORNYELSE / VEKST / DESIGN PRODUKTUTVIKLING / FORSKNING INDUSTRI / BRUKERVENNLIGHET KUNNSKAP / DYNAMIKK

Pedro Valerio Lektor i industridesign v/ AHO pedro.valerio@aho.no +47 964 83 125

Del denne artikkelen:

Det er behov for økt kunnskap om hvordan man skaper og realiserer mer attraktive og brukervennlige produkter, tjenester, merker og bedriftsprofiler med et egnet særpreg. Forskningen om dette er i en startfase, men et nyttig verktøy i flere bedrifter har vist seg å være industri- og kommunikasjonsdesign. Vår kunnskap om hvordan kvalifisert design utnyttes i organisasjoner, er foreløpig skrinn.

Utfordring om fornyelse

Dagens og fremtidens konkurransesituasjon stiller nye krav om fornyelse og innovasjon i bedrifter. I denne artikkelen vil jeg ta for meg hvordan noen bedrifter har utnyttet designkompetanse som kreativ konkurransefaktor. Utformingen av den norske el-bilen Think! vitner om at konkurransen i dag handler om langt mer enn produkters tekniske innhold. Produktet må gi noen attraktive signaler til kunden, gi opplevde fordeler både i kjøpssammenheng og senere. En utfordring for mange eksportsøkende bedrifter er å frembringe ikke bare nye, men verdiøkende tilbud. Disse må skille seg ut i til dels nye markedsrom - geografisk og virtuelt. En annen side ved dette er krav til kunnskap og ferdigheter i fornyelse og nyskaping, produktutvikling, lærende service og tidsriktig kommunikasjon. Her fins etter hvert mye spesialisert kompetanse som kan bistå, men det rapporteres at en kompetent og integrert tilnærming ofte mangler i organisasjoner (Olins 1989; Svengren 1995). Med en eksponensiell vekst i tilgjengelig kunnskap og en strøm av nye impulser mange steder fra skulle industrielt avanserte bedrifter ha et stort potensial for strategisk satsing på fornyelse og innovasjon. Reinertsen (1997) er imidlertid ikke alene om å påpeke at produktutvikling i industrien ofte er en rotet og lite tjenlig prosess. Videre vitner innovasjonslitteraturen om at etablerte bedrifter støter på en rekke barrierer og utfordringer når det gjelder å utnytte kreative forslag og kompetanse i verdiskapingen (Leonard-Barton 1995). Hvordan kan denne type utfordringer overvinnes eller angripes på nye måter? Hva skjer i praksis? Den statistiske innovasjonsundersøkelsen fra norsk industri i 1993 avdekket at innovasjon var meget skjevt fordelt på få bedrifter. Men innovative bedrifter finnes i mange bransjer, og disse gjør en innsats i et bredt spekter av innovasjonsaktiviteter (Nås et al. 1994). Blant forskjellige innovasjonsaktiviteter er det senere fremkommet at innsats i «produktdesign» var et av de områdene som ga best uttelling - eller sammenheng med lønnsomme bedrifter (Solum et.al 1996). Selv om denne undersøkelsen ikke fanget opp alle designkvaliteter som utseendemessige endringer i produktet, så antyder dette at det finnes et verdifullt potensial for lønnsom innovasjon i produkters design.

Denne artikkelen ligger under kategorien «industridesign» hvor forfatteren har satt opp tags slik at brukeren enkelt kan søke frem til den artikkelen eller lignende artikler. Brukeren har også mulighet for å dele artikkelen via sosiale medier eller e-post.

elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

29


LOGG INN

HJEM

forskningsartikler innen design og didaktikk

Kontaktinformasjon Redaksjon Retningslinjer

OM OSS

IN ENGLISH

ARTIKLER

Om Form Akademisk Tidsskriftet Form Akademisk er et forum for publisering av forskning innen design og designdidaktikk. Form Akademisk er et fagfellevurdert tidsskrift åpent for publisering av forskningsartikler fra alle felt innen design og designdidaktikk, slik som industridesign, visuell kommunikasjon, interaksjonsdesign, arkitektur, landskapsarkitektur og urbanisme, og utdanning på alle nivå fra barnehage til doktorgrad. Form Akademisk har som mål å skape et forum for utveksling av forskningsresultater og konsepter på tvers av ulike designkulturer og designpraksiser, innen designteori og designhistorie, praksisbasert forskning og designdidaktikk. Design sees som et generisk begrep, i betydningen menneskeskapte gjenstander og de prosessene som ligger bak. Dette åpner for at forskere med ulik designidentitet kan samles i et forskningsfelleskap under en felles fane. Tidsskriftet henvender seg med dette i første rekke til forskere innen design ved høyere utdanningsinstitusjoner, andre forskningsinstitusjoner og næringsliv i Norge og Norden. Form Akademisk tar mål av seg til å bli Nordens viktigste faglige forum for design- og designdidaktisk forskning og kvalitetsutvikling på sitt felt. Tidsskriftet publiseres med norsk som hovedspråk, men med åpning for publisering på andre skandinaviske språk og engelsk. Den faglige kvaliteten i tidsskriftet sikres gjennom systematisk fagfellevurdering (peer review). Form Akademisk skal først og fremst presentere ny faglig innsikt i en form som er tilgjengelig for interesserte forskere. Dernest skal tidsskriftet holde fagfeltet i god hevd, ved å gi oversikt over kvalitetsvurdert faglitteratur og ved å gi gratis tilgang til tidsskriftets egne artikler. Tidsskriftets ansvarlige redaktør bærer det hele og fulle redaktøransvaret for tidsskriftet. Ansvarlig redaktør plikter imidlertid på eget initiativ å rådføre seg med sine redaksjonelle medarbeidere og redaksjonsrådet. Det er dermed kollegene i redaksjonen og redaksjonsrådet som kollektivt går god for det faglige kvalitetsarbeidet den ansvarlige redaktøren leder i Form Akademisk.

Finn oss på:

Form Akademisk Tel: +47 22 45 34 13

Besøksadresse: Pilestredet Park 33, 7.etg

Oslo and Akershus University College HIOA PB St. Olavs plass 0130 Oslo

Generell informasjon om selve Form Akademisk finner brukeren under «om oss» i menylinjen. På venstre side er det flere valg der man finner kontaktinformasjon, informasjon om redaksjonen og retningslinjer for publisering av artikler.

30

informasjonsarkitektur | redesign av nettsted for form akademisk


LOGG INN

HJEM

forskningsartikler innen design og didaktikk

OM OSS

IN ENGLISH

ARTIKLER

OM OSS > KONTAKTINFORMASJON

Kontaktinformasjon

Hovedkontakt

Redaksjon

c/o Janne Beate Reitan Form Akademisk

Retningslinjer

Universitetet i Oslo P.B. 4 St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon: +47 913 59 432 E-post: janne.reitan@hioa.no

Ta kontakt Navn E-post Skriv din melding her…

SEND

Finn oss på:

Form Akademisk Tel: +47 22 45 34 13

Besøksadresse: Pilestredet Park 33, 7.etg

Oslo and Akershus University College HIOA PB St. Olavs plass 0130 Oslo

Under «kontaktinformasjon» finner man en hovedkontakt og man har muligheten til å sende inn en melding direkte til kontaktpersonen i Form Akademisk.

elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

31


04 Årsrapport

32

årsrapport | gjøvik teater


Design av årsrapport for Gjøvik Teater Veileder: Vera Pahle Prosjekttype: individuell oppgave Tidsrom: høstsemester 2012

designbrief (utdrag)

løsning

Krav for årsrapporten er å formidle essensen av kundens identitet ved å: • Være unik: differensiere kunden fra konkurrenter • Skape begeistring og oppmerksomhet i markedet • Være relevant og meningsfylt for brukerne • Være troverdig og ærlig i forhold til hvem kunden faktisk er • Konseptet bør kunne la seg videreutvikle over flere år, for å skape gjenkjennelighet og styrke kundens posisjon • Grunnleggende designelementene benyttes: farger, fonter, fotografisk stil, illustrative elementer m.m • Grid for tekst og bilder • Format, papirkvalitet, innbinding • Mulig å utvikle og benytte nye visuelle virkemidler

I årsrapporten for Gjøvik Teater har jeg valgt å vise den siden av teateret som omfavner samholdet de har seg i mellom. For å forsterke dette valgte jeg å bruke «snapshots» i form av polaroid inspirerte bilderammer for å vise teaterets prosess, fra starten av en forestilling til slutten, gjennom hele årsrapporten. Det innebærer alt fra manuskriptøving og kostymevalg til innhenting av rekvisitter og bilder fra selve forestillingen. Ideen kom etter at jeg hørte at teateret trengte å få en sau fraktet fra toten til Gjøvik for å være med i et spill, og at de var på utkikk etter gamle telefoner i en stil fra det 19. århundre. Jeg har videreført profilen til teateret og fortsatt å bruke papirteksturen og mønsteret i rapporten, men i tillegg legge til treverk, igjen fordi teateret ofte er utendørs, og fordi de har lokaler som Gjøvik Gård, og Brusveen Gård, klassiske bygg fra 1800-tallet med norsk treverk. Teateret har óg hatt et spill som heter «Mjøen» etter familien som eide gården i 50 år. Jeg ønsket å legge vekt på at teateret holder seg på det «norske og lokale» i sine spill. Skrifttypene i årsrapporten baserer seg på den grafiske profilen i løpende tekst, men her har jeg istedet for logofonten valgt Clarendon, som er en litt teatralsk egyptienne lik skriften de brukte på teaterbilletter og plakater rundt 1800-tallet. Den passer dessuten fint til designet med sine kraftige serifer. Samtidig er den klassisk og går i ett med designet av resten av årsrapporten.

elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

33


Spesifikasjoner Typografi: Clarendon og ITC New Baskerville Format: 190×260mm

Foto: colourbox.com/Gjøvik Teater Verktøy: Adobe InDesign CS6 og Adobe Photoshop CS6

Hovedfarger C=76, M=86, Y=50, K=53

C=28, M=71, Y=97, K=64

C=25, M=45, Y=47, K=0

34

årsrapport | gjøvik teater

Tilleggsfarger Sort 100%

Sort 80%


elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

35


36

ürsrapport | gjøvik teater


elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

37


38

ürsrapport | gjøvik teater


elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

39


40

ürsrapport | gjøvik teater


elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

41


42

ürsrapport | gjøvik teater


elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

43


44

årsrapport | gjøvik teater 4 6 9 17 20 23

Teaterfolk: styret Teatersjefens rapport Forestillinger Styrets beretning Visste du at... Årsregnskap

INNHOLD

Gjengitt i 85% størrelse


elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

45

Gropen Anne-Mette mune Gjøvik Kom Nestleder

TEATERFOLK

Hallvard Bakke Gjøvik Kommune Styreleder

Reidun Olsen Innlandet Teater Styremedlem

sen Jan-Ivar Peder er Innlandet Teat m le Styremed

aug toreb ter S n e Jørg netea k Ba r i v ø j G em medl Styre


46

årsrapport | gjøvik teater

En e

u... kte sa

en klassisk dress..

gamm

el tel

efon

årsrapport 2012 | gjøvik teater 9

...og en

HVA HAR VI GJORT I 2012?


elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

47

10 årsrapport 2012 | gjøvik teater

gjøvik teater har videreført samarbeidet med Den Nationale Scene og BIT Teatergarasjen på en rekke tekniske og administrative områder. Samarbeidet har medført bedre kontinuitet og kvalitetssikring av tjenestene og gir effektivitetsgevinster for alle parter. På kunstnerisk side har også selskapet samarbeidet med følgende kulturorganisasjoner i året som har gått: Agder Teater, Sandnes Kulturhus/ras, Hålogaland Teater, Festiviteten i Haugesund, Drammens Teater, Ibsenhuset i Skien, Oseberg Kulturhus i Tønsberg, Kulturhuset Bølgen i Larvik, Arendal Kulturhus, Oseana i Os, Maihaugen på Lillehammer, Den Norske Opera & Ballett i Oslo, BIT Teatergarasjen og Festspillene i Bergen. Det er og inngått langsiktige intensjonsavtaler om årlige g jestespill med Agder Teater og Sandnes Kulturhus/ras. Internasjonalt har Carte Blanche tatt initiativ til opprettelse av nettverket RepNet, bestående av Iceland Dancecompany, Scottish Dance TheatreSkånes Dansteater og nordwest/ Tanzcompagnie Oldenburg und Tanztheater Bremen. Besøkstallet for forestillingene på turne i Norge var 4 501. I tillegg kommer skoleforestillinger på turne, med 8 207 publikummere på 24 forestillinger.Gjøvik Teater hadde 67 egne forestillinger i 2011. I tillegg ble det gjennomført 10 andre publikumsarrangement og avholdt 24 workshops med kompaniets dansere og g jestelærere. I 2010 var antallet egne forestillinger 78 og i 2009 ble det g jennomført 80 egne forestillinger. Inklusiv samproduksjoner med zero visiblity corp, Winter Guests og ksf

Komedieteater, Gjøvik Gård

Barnas teaterdag, Gjøvik Gård

i løpet av 2012 har gjøvik teater satset på å ha flest mulig forestillinger som var rettet mot flere aldersgrupper.

OM FORESTILLINGENE

produksjonsomfanget var i 2011 betydelig høyere enn i 2010. Teatret presenterte 13 egenproduksjoner og 7 lange gjestespill (mot hhv. 9 og 4 i 2010). Av teatrets egenproduksjoner var 5 nynorsk dramatikk (mot 6 i 2010), og 5 av det totale antall egenproduksjoner rettet seg mot barn og unge (mot 4 i 2010). Det ble også spilt matinéer for eldre. Antall egne forestillinger økte til 508 mot 440 året før. Totalt økte antallet forestillinger i 2011 til 661 (mot 546 i 2010). Totalt i 2011 hadde teatret et besøk på 148.325 personer mot 131.904 året før (tal-

quiet works hadde forestillinger/publikumsarrangement i løpet av året. I 2010 var samlet antall 111. For egne forestillinger i Bergen var besøksprosenten 94, mens den var 44% for forestillinger på turne i Norge. Årets produksjoner hadde jevnt over gode publikumstall. Totalt var det 23925 publikummere som også valgte å besøke Gjøvik Teater sine forestillinger og vi er veldig fornøyd!

årsrapport 2012 | gjøvik teater 11

let inkluderer g jestespill, men ikke arrangementer i regi av restauratøren i Teaterkjeller’n). Dickie Dick Dickens ble sendt på turné med Riksteatret, og teatret deltok i produksjonen av Mysteriet Myrna Vep i Stavern, som etterpå ble flyttet til Oslo Nye Centralteatret. Til sammen ble det spilt 73 forestillinger som ble sett av totalt 12.465 tilskuere. I 2010 hadde teatret én oppsetning på turné, og det ble da spilt 30 forestillingerfortil sammen 8.528 tilskuere. Tilskuddet fra Oslo kommune var i 2011 på kr. 80,0 mill., hvilket var uforandret i kronebeløp. Vi har hatt et samarbeidsprosjekt mellom Østfold Teater, Østfold fylkesbibliotek og Østfold Kulturproduksjon. forestillingen er basert på en collage av tekster fra Hamsuns forfatterskap. De fleste tekstene er hentet fra romanen Mysterier, men også avsnitt fra Victoria, På gjengrodde stier og diktet en skjærgårdsø samt biografiske tekster har fått plass. forestillingen ble en fabulering rundt Hamsuns motsetningsfylte liv.

Bør Børson


48

årsrapport | gjøvik teater

12 årsrapport 2012 | gjøvik teater

Bør Børson er et av Gjøvik Teater sine klassiske spill. Denne forestillingen, med Janne Karlsen og Andreas Hauketun (avbildet) i hovedrollen var en stor suksess.

BØR BØRSON

Gjøvik Teater har i 2012 hatt totalt 5 forestillinger som har variert fra små klassiske spill til de litt større oppsettene. Alt i alt har Gjøvik Teater jobbet mye med å skape en større variasjon i målgruppene våre.

SPILLENE I 2012

MAI

Kroken er et spill vi er mest kjent for på grunn av vår gode evne til å finne bra rekvisitter som samspiller med miljøet rundt oss.

JUNI

En av Ibsens klassikere slo an veldig godt på Gjøvik Gård. De flote omgivelsene inspirerte alle og spillet var et av de mest besøkte!

HEDDA GABLER

MARS

KROKEN

JULI

APRIL

årsrapport 2012 | gjøvik teater 13

Mjøen er et spill basert på lokalmiljøet og humoren her ved Mjøsbyen Gjøvik. Mange lokale kom og så på oss på Strand Scene og de fleste fikk seg en god latter.

MJØEN

FRU. HAGEN

Et av de største spillene vi har hatt utendørs er Fru.Hagen, som bestod av totalt 90 frivillige!


elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

49

barn og ungdom fra 10–19år

14 årsrapport 2012 | gjøvik teater

tallene er basert på en publikumsundersøkelse gjort internt via gjøvik teater med 1500 ulike deltakere over en periode på et år.

20–30 ÅR

FRA 10–19 ÅR

voksne mellom 20 og 30år

33%

13%

barn og ungdom fra 10–19år

VOKSNE MELLOM

54%

BARN OG UNGDOM

voksne mellom 20 og 30år

37%

20%

4% ØKNING I

43%

voksne 30+

2011

7% ØKNING AV

voksne 30+

2012

PUBLIKUMSTATISTIKK

200

400

600

800

1000

200

400

600

800

1000

årsrapport 2012 | gjøvik teater 15

oversikt over de mest populære lokalene vi har brukt under årets produksjoner, per 100 publikummere, per besøk.

0

gjøvik barneskole

strand scene

gjøvik gård

antall besøkende under årets produksjoner, per 100 publikummere, per besøk.

0

bør børson

mjøen

fru.hagen

kroken

hedda gabler

Oversikt over årets produksjoner i antall besøk og lokalene vi har benyttet oss av i 2012. Fargene indikerer hvor spillet har funnet sted.


50

årsrapport | gjøvik teater

18 årsrapport 2012 | gjøvik teater

gjøvik teater har i 2012 videreført samarbeidet med Den Nationale Scene og bit Teatergarasjen på en rekke tekniske og administrative områder. Samarbeidet har medført bedre kontinuitet og kvalitetssikring av tjenestene og gir effektivitetsgevinster for alle parter. På kunstnerisk side har selskapet samarbeidet med følgende kulturorganisasjoner i året som har gått: Agder Teater, Sandnes Kulturhus/ras, Hålogaland Teater, Festiviteten i Haugesund, Drammens Teater, Ibsenhuset i Skien, Oseberg Kulturhus i Tønsberg, Kulturhuset Bølgen i Larvik, Arendal Kulturhus, Oseana i Os, Maihaugen på Lillehammer, Den Norske Opera & Ballett i Oslo, bit Teatergarasjen og Festspillene i Bergen. Gjøvik Teater har flere besøkende i år enn i fjor. Det er inngått langsiktige intensjonsavtaler om årlige gjestespill med Agder Teater og Sandnes Kulturhus/ras Internasjonalt har Carte Blanche tatt initiativ til opprettelse av nettverket repnet, bestående av Iceland Dancecompany, Scottish Dance Theatre, Skånes Dansteater og Nordwest/ Tanzcompagnie Oldenburg und Tanztheater Bremen. Besøkstallet for forestillingene på turne i Norge var 4 501. I tillegg kommer skoleforestillinger på turne, med 8 207 publikummere på 24 forestillinger. Gjøvik Teater hadde 67 egne forestillinger i 2011. I tillegg ble det gjennomført 10 andre publikumsarrangement og avholdt 24 workshops med kompaniets dansere og gjestelærer. I 2010 var antallet egne forestillinger 78 og i 2009 ble det gjennomført 80 egne forestil-

kontantstrømmen var negativ med kr. 0,2 mill. (negativ med kr. 6,4 mill. i 2010). Endringen i 2010 skyldtes i første rekke lavere billettinntekter enn i 2009. Teatret leier lokaler til driften både i Rosenkrantzgaten, i Akersgaten og i Torshovgaten, og husleieutgiftene tar en stor andel av teatretsmidler. Likevel harteatret selv det økonomiske ansvaret. Styret foreslår at underskuddet på kr. 3,3 mill. i sin helhet føres mot annen egenkapital. Fri egenkapital vil etter dette være kr. 2.258.756.

linger. Inklusiv samproduksjoner med zero visiblity corp, Winter Guests og ksf quiet works hadde kompaniet 116 forestillinger/ publikumsarrangement i løpet av året. I 2010 var samlet antall 111. For egne forestillinger i Bergen (skoleforestillinger ikke inkludert) var besøksprosenten 94, mens den var 44% for forestillinger på turne i Norge. Årets produksjoner hadde jevnt over gode publikumstall. Totalt 23 925 publikummere besøkte kompaniets egne forestillinger i løpet av året, som gir et gjennomsnittlig besøk på 357 per forestilling. Det er særlig gledelig at snittbesøk per turneforestilling i Norge har økt fra 274 i 2010 til 318 i 2011. Selskapet har en innarbeidet policy som tar sikte på at det ikke forekommer forskjellsbehandling grunnet kjønn. Gjennomsnittslønnen er om lag lik for begge kjønn. Av selskapets 23 ansatte er 12 kvinner og 11 menn. Det er 3 menn og 2 kvinner i ledergruppen. Av styrets 5 medlemmer er 2 kvinner.

styret i gjøvik teater har vært veldig fornøyde med året som har gått. de mener at de har oppnåd målet sitt og gleder seg allerede til å fortelle om det.

STYRETS BERETNING

en K ro k

rd

Jørgen Storebaug Styremedlem

F ru.

Hage n

, G jø

Jan-Ivar Pedersen Styremedlem

vi k G

ård

årsrapport 2012 | gjøvik teater 19

Jan Ivar Pedersen

Anne-Mette Gropen Nestleder

AnneMette Gropen

Mjøen, Strand Scene

Jørgen Storebaug

Reidun Olsen Styremedlem

Reidun Olsen

Hallvard Bakke Styreleder/teatersjef

å vi k G , G jø


elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

51

20 årsrapport 2012 | gjøvik teater

Tidligere fantes det to små teater som drev med sitt. For et par år siden het vi Spillene på Gjøvik, men vi trenge flere frivillige til å være med på å skape god stemning for publikum. Vi slo oss sammen med et annet lite teater og byttet navn til Gjøvik Teater i 2009. Nå er vi flere, og vi har større muligheter!

GJØVIK TEATER ER TO SMÅ TEATRE SLÅTT SAMMEN?

VISSTE DU AT...

GJØVIK TEATER BESTÅR AV 160 FRIVILLIGE?

= 10

160 frivillige i 2012!

Gjøvik teater er et non-profitt teater som drives av folk som elsker å lage teater for andre. Vi består derfor i dag av totalt 146 frivillige engasjerte folk, som jobber hardt og lenge for å få til bra teater her på Gjøvik. Blant de frivillige er det også 20 ungdommer og totalt 13 barn som er med.

Gjøvik Teater bruker gamle rekvisitter i spillene sine

= 10

årsrapport 2012 | gjøvik teater 21

GJØVIK TEATER BASERER SEG PÅ HISTORISKE SPILL?

Gjøvik teater er et lokalteater, og hva er vel bedre enn å fremme Gjøvik, og Norges, historie for allmennheten? Vi liker å lage historiske spill nettopp fordi omgivelsene på Gjøvik Gård er perfekt for dette, og byen vår har mye historie resten av folket ikke vet om.

150 gamle hatter i 2012!


52

årsrapport | gjøvik teater

. inn.. r e g Pe n

årsrapport 2012 | gjøvik teater 23

og penger ut....

ÅRSREGNSKAP


elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

53

2011 630 560 134 980 290 560 1 459 900

2011 589 900 78 900 30 567 786 000

811 017 256 900 150 897 2 345 098

2012 609 678 90 345 45 670 890 234

Offentlige tilskudd

Billettsalg / salg forestillinger

Andre egeninntekter

Sum driftsinntekter

driftskostnader

Lønnskostnader m.m.

Andre driftskostnader

Ordinære avskrivninger

630 560 134 980 290 560 1 459 900

811 017 256 900 150 897 2 345 098

Maskiner og anlegg

Driftsløsere, inventar, kontormaskiner

Andre driftsmidler

Sum driftsmidler

24 årsrapport 2012 | gjøvik teater

2011

2012

anleggsmidler

Balanse

Sum driftskostnader

driftsinntekter

2012

Resultatregnskap

150 983

230 789

Kontanter ved periodens slutt

3 768

4 208

Gjøvik Barneskole

Styremedlem

Styremedlem

Styremedlem

Jørgen Storebaug

Jørgen Storebaug

Jan-Ivar Pedersen

Reidun Olsen

årsrapport 2012 | gjøvik teater 25

Jan Ivar Pedersen

Nestleder

Styreleder/teatersjef

Reidun Olsen

Anne-Mette Gropen Hallvard Bakke

AnneMette Gropen

20 650

9 067

10 234

Strand Scene

24 242

6 780

7 890

Gjøvik Gård

Sum antall besøkende

2011

2012

antall publikummere

Nøkkeltall

278 700

73 789

265 367

1 300 676

2011

340 890

600 789

307 890

1 546 700

2012

Kontanter ved periodens begynnelse

Ordinære avskrivninger

Betalt skatt

Før skattekostnad

kontantstrømmer fra aktiviteter

Kontantstrøm


05 Tidsskrift

54

tidsskrift | redesign av journal of educational multimedia and hypermedia


Redesign av vitenskapelig tidsskrift Veileder: Ole Lund Prosjekttype: delvis gruppeoppgave, felles materie med Emina Avdic, individuelle omslag Tidsrom: høstsemester 2011

designbrief (utdrag)

løsning

Det skal utvikles et design der den grafiske formen signaliserer at det aktuelle tidsskriftet er et veletablert og anerkjent akademisk fagtidsskrift. Designet skal følge internasjonale sjangekonvjensjoner som gjelder for denne type tidsskrift, være tidsriktig, ha et tiltalende formspråk og en høy grad av praktisk funksjonalitet og brukevennlighet. Det skal lages et seriedesign som differensierer på en effektiv måte fra nummer til nummer og årgang til årgang samt tilfredsstille behovene til både leserne og forfatterne.

«Journal of Educational Multimedia and Hypermedia» er et vitenskapelig tidsskrift som retter seg mot akademikere. Når det gjelder designet, har de alltid brukt samme design uansett utgave og år. Dette er lite informativ og skiller ikke utgavene fra hverandre. Jeg har derfor laget fire ulike omslag til tidsskriftet for å skille de fra hverandre både på utgave og årgang. Det er tre utgaver i året og disse har samme fargene, men bildet på forsiden varierer og selvsagt informasjonen på ryggen. Skrifttypen jeg benytter er Scala Serif og Scala Sans, som er en fin og tydelig skrift med mange vekter of flere OpenType funksjoner. Den er elegant, lett å jobbe med og har fine renessanssetall. Designet er basert på hvit bakgrunn med et stort bilde på forsiden og kun én farge for hver utagve. Siden dette er et seriøst og akademisk tidsskrift følte jeg at det passet best å ha et profesjonelt og litt stramt uttrykk som gjenspeilet innholdet. Fargevalget mitt er basert på at tidsskriftet trengte et mer friskt og klart uttrykk. Jeg har brukt bilder som passer til hvert tema for de enkelte utgavene for å skape helhet. Med det typografiske materie har vi arbeidet med en fast grid for å få mer struktur i teksten. Vi har også holdt av nok plass i margen til å kunne plassere ulike nøkkelord og figurer ettersom tidsskriftet har store deler av dette.

Det skal følge internasjonale sjangerkonvensjoner som gjelder for denne type tidsskrifter. Designet skal være tidsriktig, ha et tiltalende formspråk samt ha høy grad av praktisk funksjonalitet og brukervennlighet. Designet skal tilfredsstille behovene til leserne som til forfatterne. Det skal lages et seriedesign som differensier på en effektiv måte fra nummer til nummer og årgang til årgang.

elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

55


Spesifikasjoner Typografi: ScalaOT, ScalaSansOT og Optima (typografisk materie) Format: 190×260mm Foto: colourbox.com/Gjøvik Teater Verktøy: Adobe InDesign CS6 og Adobe Photoshop CS6

Hovedfarger

Tilleggsfarger

C=1, M=49, Y=95, K=0

Sort 85%

C=55, M=100, Y=0, K=0

Sort 75%

C=79, M=129, Y=1, K=0

C=75, M=5, Y=100, K=0

56

tidsskrift | redesign av journal of educational multimedia and hypermedia

Eksisterende løsning


elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

57


58

tidsskrift | redesign av journal of educational multimedia and hypermedia


elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

59


60

380

tidsskrift | redesign av journal of educational multimedia and hypermedia

BOOK REVIEWS The Fear Index by Robert Harris reviewed by emanuel roman

REFERENCES

Using litterature and multiple technologies in ESL education moussa traore and lydia kyei-blankson

Multimedia competencies for an educational technologist: a survey of proffesionals and job announcement analysis albert ritzhaupt, florence martin and katharine daniels

Journal of Educational Multimedia & Hypermedia

ISSN 1055-8896

539

526

451

421

Conseptual change takes time: game based learning cannot be only supplementary amusement harri ketamo and christian kiili

Meaningful media production: teachers creating virtual field trips to Washington DC savilla banister, rachel vannatta reihart and cindy ross

367

399

Effects of teacher controlled segmented-animation presentation in facilitating learning ahmad zamzuri mohamad ali

CONTENT

this issue students and computers

volume 19 | number 1 | 2010

Journal of Educational Multimedia & Hypermedia

Gjengitt i 100% størrelse

vol. 19 | no. 1 | 2010


380

elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

BOOK REVIEWS The Fear Index by Robert Harris reviewed by emanuel roman

REFERENCES

Using litterature and multiple technologies in ESL education moussa traore and lydia kyei-blankson

Multimedia competencies for an educational technologist: a survey of proffesionals and job announcement analysis albert ritzhaupt, florence martin and katharine daniels

ISSN 1055-8896

539

526

451

421

Conseptual change takes time: game based learning cannot be only supplementary amusement harri ketamo and christian kiili

Meaningful media production: teachers creating virtual field trips to Washington DC savilla banister, rachel vannatta reihart and cindy ross

367

399

Effects of teacher controlled segmented-animation presentation in facilitating learning ahmad zamzuri mohamad ali

CONTENT

Journal of Educational Multimedia & Hypermedia vol. 19 | no. 2 | 2010

61

this issue technology takeover

volume 19 | number 2 | 2010

Journal of Educational Multimedia & Hypermedia


62

380

tidsskrift | redesign av journal of educational multimedia and hypermedia

BOOK REVIEWS The Fear Index by Robert Harris reviewed by emanuel roman

REFERENCES

Using litterature and multiple technologies in ESL education moussa traore and lydia kyei-blankson

Multimedia competencies for an educational technologist: a survey of proffesionals and job announcement analysis albert ritzhaupt, florence martin and katharine daniels

ISSN 1055-8896

539

526

451

421

Conseptual change takes time: game based learning cannot be only supplementary amusement harri ketamo and christian kiili

Meaningful media production: teachers creating virtual field trips to Washington DC savilla banister, rachel vannatta reihart and cindy ross

367

399

Effects of teacher controlled segmented-animation presentation in facilitating learning ahmad zamzuri mohamad ali

CONTENT

Journal of Educational Multimedia & Hypermedia vol. 19 | no. 3 | 2010

this issue traditional teaching

volume 19 | number 3 | 2010

Journal of Educational Multimedia & Hypermedia


380

elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

BOOK REVIEWS The Fear Index by Robert Harris reviewed by emanuel roman

REFERENCES

Using litterature and multiple technologies in ESL education moussa traore and lydia kyei-blankson

Multimedia competencies for an educational technologist: a survey of proffesionals and job announcement analysis albert ritzhaupt, florence martin and katharine daniels

ISSN 1055-8896

539

526

451

421

Conseptual change takes time: game based learning cannot be only supplementary amusement harri ketamo and christian kiili

Meaningful media production: teachers creating virtual field trips to Washington DC savilla banister, rachel vannatta reihart and cindy ross

367

399

Effects of teacher controlled segmented-animation presentation in facilitating learning ahmad zamzuri mohamad ali

CONTENT

Journal of Educational Multimedia & Hypermedia vol. 22 | no. 1 | 2013

63

this issue E- learning in school

volume 22 | number 1 | 2013

Journal of Educational Multimedia & Hypermedia


64

380

tidsskrift | redesign av journal of educational multimedia and hypermedia

BOOK REVIEWS The Fear Index by Robert Harris reviewed by emanuel roman

REFERENCES

Using litterature and multiple technologies in ESL education moussa traore and lydia kyei-blankson

Multimedia competencies for an educational technologist: a survey of proffesionals and job announcement analysis albert ritzhaupt, florence martin and katharine daniels

ISSN 1055-8896

539

526

451

421

Conseptual change takes time: game based learning cannot be only supplementary amusement harri ketamo and christian kiili

Meaningful media production: teachers creating virtual field trips to Washington DC savilla banister, rachel vannatta reihart and cindy ross

367

399

Effects of teacher controlled segmented-animation presentation in facilitating learning ahmad zamzuri mohamad ali

CONTENT

Journal of Educational Multimedia & Hypermedia vol. 20 | no. 1 | 2011

this issue children and technology

volume 20 | number 1 | 2011

Journal of Educational Multimedia & Hypermedia


380

elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

BOOK REVIEWS The Fear Index by Robert Harris reviewed by emanuel roman

REFERENCES

Using litterature and multiple technologies in ESL education moussa traore and lydia kyei-blankson

Multimedia competencies for an educational technologist: a survey of proffesionals and job announcement analysis albert ritzhaupt, florence martin and katharine daniels

ISSN 1055-8896

539

526

451

421

Conseptual change takes time: game based learning cannot be only supplementary amusement harri ketamo and christian kiili

Meaningful media production: teachers creating virtual field trips to Washington DC savilla banister, rachel vannatta reihart and cindy ross

367

399

Effects of teacher controlled segmented-animation presentation in facilitating learning ahmad zamzuri mohamad ali

CONTENT

Journal of Educational Multimedia & Hypermedia vol. 21 | no. 1 | 2012

65

this issue strategic hypermedia

volume 21 | number 1 | 2012

Journal of Educational Multimedia & Hypermedia


66

tidsskrift | redesign av journal of educational multimedia and hypermedia


elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

67


68

tidsskrift | redesign av journal of educational multimedia and hypermedia


elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

69


70

tidsskrift | redesign av journal of educational multimedia and hypermedia The Fear Index by Robert Harris, reviewed by Emanuel Roman

539 Book reviews

526 References

Moussa Traore and Lydia Kyei-Blankson

451 Using litterature and multiple technologies in ESL instruction

Albert Rizthaupt, Florence Martin and Katharine Daniels

421 Multimedia competencies for an educational technologist: A survey of proffesionals and job announcement analysis

Harri Ketamo and Kristian Kiili

399 Conceptual change takes time: game based learning cannot be only supplementary amusement

Savilla Banister, Rachel Vannatta Reinhart and Cindy Ross

380 Meaningful media production: teachers creating virtual field trips in Washington DC

Ahmad Zamzuri Mohamad Ali

367 Effects of teacher control segmented-animation presentation in facilitating earning

articles

VOLUME 9 • NUMBER 4 • 2010

Journal of Educational Multimedia and Hypermedia


elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

71

Eindhoven Univ. of Techology, Netherlands Bowling Green State Univ., USA Saint Mary’s College, USA Univ. of Nevada, Las Vegas, USA Univ. of Wollowong, Australia Univ. of Houston Clear Lake, USA George Mason Univ., USA Institute of Educational Technology, UK Virginia Polytechnic Institute & State Univ., USA Fitchburg State College, USA American Hebrew Academy, USA Florida Gulf Coast Univ., USA Univ. of Nevada, Las Vegas, USA Michigan State Univ., USA Dominican College, USA Arkansas State Univ., USA Lignan Univ. in Hong Kong, Hong Kong Athabasca Univ., Canada IICM, Graz Univ. of Technology, Austria Adjunct Instructor of Business and Techn., USA

E-mail: info@acce.org. © Copyright 2010 by AACE. Published Quarterly * website: http://www.aace.org

Publisher: AACE, PO Box 1545, Chesapeake, VA 23327-1545, USA 757-366-5606; Fax: 703-997-8760;

To subscribe online: www.aace.org/subs

national money order, AMEX, MC, VISA, or Discover.) Annual subscription rate is $115.

of information Technology and Teacher Education, Subscription Rates: (U.S. Funds on U.S. Bank, inter-

(AACE), an international, educational, nonprofit organization, and is the official journal of the Society

(ISSN 1055-8896) is published by the Assosiation for the Advancement of Computing in Education

The Journal of Educational Multimedia and Hypermedia

Lora Aroyo Savilla Banister Dale Banks Randall Bone Robert Corderoy Caroline Crawford Nada Dabbagh Christopher Douce Edward Fox Joseph Frantiska JR. Gary Grandon Patrick Greene Kendall Hartley Carrie Heeter Donald Hsu Natalie Johnson David M. Kennedy Professor Kinshuk Harald Krottmaier Réagan Lorraine (Edith)

Editor | Gary Marks, AACE USA

EDITORIAL REVIEW BOARD


72

tidsskrift | redesign av journal of educational multimedia and hypermedia tinuous-animation, mental model, presentation, instructional.

Keywords: segmented-animation, con-

Universiti Pendidikan Sultan Idris, Malaysia zumzuri@fskik.upsi.edu.ny

Ahmad Zamzuri Mohamad Ali

The aim of this research was to study the effectiveness of teacher controlles of the segmented-animation presentation on learning achievement of students with lower lever of prior knowledge. Segmented-animation and continuous-animation coursware showing cellular signal transmission process were developed for the research purpose. Pre-testing and post-test quasi-experimental design was employed involving a research sample considering of 124 Diploma in Education students. Data were analyzed by using T-test and Univariate ANOVA. In general, the research finding indicates that teacher controlled segmented-animation which was presented via LCD projector was significantly more effective than teacher controlled continuous-animation presentation in enhancing students’ learning performance. Apparently, the segmented-animation had helped students in extracting neccesary information in order to develop a more accurate mental model of the process implied by the animation. The development of accurate mental model is important for the formation of perfect schema to be registered and retrieved from long-term memory structure for succesive learning.

Effects of teacher controlled segmented-animation presentation in facilitated learning


Animation and cognition

Introduction

The theoretical framework of this study was grounded on Mayer’s cognitive theoryand Sweller’s Cognitive load theory. Mayer’s cognitive theory (Mayer 2001) explains that information is processed in human memory through two channels, namely verbal channel and visual channel and through three cognitive processes. The first cognitive process involves selecting verbal information to be processed in verbal working memory and selecting visual information to be processed in visual working memory. The second cognitive process deal with the organization of the selected verbal information into verbal mental model and the selected visual information into visual mental model. The final process involves integrating the verbal mental model and visual mental model developed with prior knowledge to be stored in long-term memory in schema form (Sweller 2002). In addition, Sweller’s cognitive load theory (Sweller 2002, 1994) describes learning structures in terms of information processing system involving long-term memory which effectively stores all the information gained on moreor-less permanent basis in schema form. Information may only be stored in a long-term memory after first being attended to and processed by working memory.

Utilization of animation has been a key component of the instructional courseware design nowadays. New advances in software technology have spurred the developement of new means in conveing information in animation form. Defined as a series of rapidly changing computerscreen display that represent the illusion of movements (Rieber & Hannafin, 1998), animation has potential role in illustrating complex structural, functional, and procedural relationships among objects and events (Park & Gittelman 1992). In its best uses, animation presents information in a more interesting and easier understood and remembered way than static media (Norton & Sprague 2001; Rieber 1990). Animation also has strong theoretical foundation towards effective learning (Mayer 2001). However, even with these advantages and theoretical support, research findings related to the effectiveness of the animation learning remain inconsistent (Lin & Dwyer 2010; Ayres, Marcus, Chan & Qian 2009; Ainsworth 2008; Hegarty 2004; Lin & Dwyer 2004; Sperling, Seydemonir, Aleksic & Meadows 2003; Aminordin & Fong 2004). The main reasons of inconsistencies are attributed to design limitations (Twersky, Morrison & Betrancourt 2002; Liu, Jones & Hemstreet 1998). ear

eye selecting images

selecting words

sensory memory

SegmentedAnimation

pictures

words

multimedia presentation

verbal

Mayer’s model of memory source: (Mayer, 2001)

Figure 1:

<

368

visual

<

<

Ahmad Zamzuri Mohamad Ali

<

<

<

<

elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

73

Number 4 •

2010

369

Due to the speed and visual complexity of animation, learners may confused and overwhelmed throughout animation viewing as they were unable to properly process all incoming information before it dissapears (Ayers, Marcus, Chan & Qien 2009; van Oostendrop, Beijersbergen & Solaimani 2008; Lowe 2004; Wier & Heeps 2003; Lowe 1999). Therefore, designs that do not provide appropriate time for learners to focus their attention on the information being presented may be among the reason for failure of animation in assisting learning (Torres & Dwyer 1991). Without appropriate time allocation, learners may fail to develop new or adapt to existing schema effectively (Garhart & Hannafin 1986). Whereas, the more time learners spend interacting with the instructional material, the better they will be able to register the information in long term memory structure (Slater & Dwyer 1996). Segmented-animation with feautures that allow learners to control the segmented viewing rather that passively view the whole animation coninuously can be a solution for this

However, the working memory is extremely limited in both capacity and duration. This limitation under some condition may impede learning especially when learners failed to develop accurate mental models of visual and verbal information in their working memory. Things may become more cruical for learners with lower level of prior knowledge of the content presented. Cognitive load theory assumes that information should be structured to eliminate any avoidable load on working memory in order to enhance learning. Quality of instructional design will be raised if greater consideration is given to the role and limitation of this working memory. Based on Mayer’s and Sweller’s theories, animation presentation that enables students to extract necessary information from it in order to develop accurate mental model of the information presented is important for succesive learning. Continuous flow of changing information in animation may cause cognitive overload and hinders accurate mental model to process new information while simultaneously trying to remember and integrate important past information, thus creating extaneous load as working memory resources are focused on dealing with the demands of the presentation, rather than focus on learning (Ayres, Marcus, Chan & Qian 2009). Therefore, the need of studies in finding design solutions for this problem is important.

Volume 9


74

tidsskrift | redesign av journal of educational multimedia and hypermedia

Learning from Visual Presentation

370

It is customary to use languages, represented by words either as printed text or narration, to communicate instructional information to students. In fact, words can only convey limited information, especially if the subject matter to be explained is abstract and dynamic. Most studies have confirmed the supportive function of static visual presentations (e.g., Levie & Lentz 1982; Levin et al. 1987; Levin & Lesgold 1978), as well as dynamic visual presentations on learning (e.g., Catrambone & Seay, 2002; Large et al, 1996; Park & Gittelman 1992; Rieber 1990; Thompson & Riding 1990). These positive findings correspond to what Clark and Mayer (2008) called the “multimedia effect”: the combination of words and illustrations results in better learning rather than words alone. The positive effect of visual presentation is generally explained by mental model theories (Bétrancourt et al. 2008). Visual presentation could offer an external representation and so facilitates the construction of corresponding mental model (Mayer 1989). Mayer’s (2001) cognitive theory of multimedia learning suggested that adding relevant visualizations to words enable learners to construct both pictorial and verbal mental representations, subsequently building meaningful connection between them and their existing knowledge. Moreover, visual presentations would free up some working memory resources for deeper cognitive processing (Bétrancourt et al. 2008), thereby fostering meaningful learning. On the contrary, presenting words alone to describe a material content is sufficient only to promote shallow learning, as it does not establish links between the words and other knowledge (Clark & Mayer 2008). Static visual presentations have been widely

limitation (Ahmad Zamzuri 2008; Moreno 2007; Mayer & Moreno 2003; Mayer & Chandler 2001). In segmented-animation design, the whole animation will be chunked into meaningful segments, including pause or time break after each segment and learner-control features will allow learners to rehearsal in order to exract necessary information from one segment before moving to the following segment when they are ready. Research findings also revealed that segmented-animation with learnercontrol features will allow appropriate exposure duration on animation that helps learners in interpreting and understanding the animation better (Ahmad Zamzuri 2007; Aminordin, Ng & Fong 2004; Fong 2001). However, these studies were conducted in fully learner-control self paced learning mode.

Ahmad Zamzuri Mohamad Ali •

Number 4 •

2010

371

used in educational settings. Based upon research evidences, static visual presentations could facilitate adults (Alesandrini 1984) and children (Pressley 1988) in learning. Levin and his associates (Levin et al. 1987; Levin & Lesgold 1978) and Levie and Lentz (1982) found that static visual presentations help students better understand a newly-learnt material content from a given text. Mayer and Gallini (1990) revealed that using a static visual presentation to explain how scientific devices work can help students recall conceptual information and extend into problem-solving transfer. The positive effect of static visual presentations is most pronounced for abstract subject matter (Moore & Skinner 1985). With the help of appropriate motion cues such as arrows and path lines, static visual presentations enable learners to imagine the underlying concepts described in the text (Scallert 1980). Moreover, viewing a static visual presentation can help learners to infer the changes within a tobe-explained process and so construct a “mental animation” (Hegarty et al. 2003). However, understanding a static visual presentation may impose heavy cognitive load as learners have to make inferences from static displays while trying to construct a corresponding mental representation (Bétrancourt et al. 2008). Since the last two decades, spurred by rapid computer technology advances, the use of dynamic visual presentations, particularly animations, in education settings becomes commonplace. Numerous research studies reported that animations are beneficial to learning (e.g., Catrambone & Seay 2002; Large et al. 1996; Park & Gittelman 1992; Rieber 1990; Thompson & Riding 1990). However, many of these so-called successful applications of animation turned out to be a consequence of incomparable content in animations and static displays (Tversky et al. 2002). Since animations are likely to present more detailed information, any benefits of animation may be due to the additional information rather than the presentation mode – dynamic or static (Tversky et al. 2002). Graphic designers are inconclusive concerning the advantages of animation over static graphics in learning (Boucheix & Schneider 2009; Hegarty et al. 2003; Lewalter 2003; Mayer et al. 1989). These contradictory results imply that animations are not necessarily more effective, but sometimes even detrimental to learning. Park and Hopkins (1993) highlighted the potential of animation “as a visual analogy or reasoning anchor for understanding abstract and symbolic concepts or processes”. Given two

Volume 9


elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

75

Segmenting principle

372

Animation could promote better learning if it is aligned with human cognitive architecture (Bétrancourt etal, 2008). Breaking a continuous animation into segments, for example, which

perceptual attributes of animation – motion and trajectory (Klein 1987), animation offers learners the most precise external representation (Rieber 1990), helping them to elaborate “runnable mental model” (Mayer 1989), resulting in better comprehension. Rieber (1990) suggested that animation could help learners to better retain, retrieve and apply the learning outcomes into problem-solving context. On the contrary, Hegarty (2004) argued that viewing an animation “does not necessarily lead to an accurate internal representation of the event”. Some learners, particularly novices, may not be able to extract thematically important information from an animation, thereby constructing deficient mental representations (Lowe 1999). Some may even perceive the animation features literally, such as interpreting colors and shapes as the actual reality of represented elements (Falvo 2008), which in turn, results in misinterpretations. Nevertheless, animation still offers a more effective way of learning because it could reduce cognitive demands and so increases information-processing abilities (Rieber & Kini 1991), rather than having to mentally infer from static display which imposes heavy cognitive load. Based upon a meta-analysis conducted by Hoffler and Leutner (2007), the pooled effect size was found to be favoring animations over static displays. That is, learning from animation is more effective than learning from static displays. This is particularly problematic if learners are inexperienced or with low prior knowledge (Mayer 2005). Understanding an animation may be cognitively too demanding, as it could overload learners with vast content and rapid changes (Hoffler & Leutner 2007). Mayer (2005) called this situation “essential overload”: both auditory/verbal and visual/pictorial channel are overloaded by essential processing demands. More specifically, learners may not have sufficient cognitive capacities to make sense of the presented material, and so full comprehension may be unachievable (Mayer 2001; Mayer & Moreno 2003). Accordingly, several researchers suggested that animation presented in segments could facilitate better learning (Clark & Mayer 2008; Fong 2000; Mayer 2005; Mayer & Chandler 2001; Mayer & Moreno 2003).

Ahmad Zamzuri Mohamad Ali

Methods and procedures

[ ] Will HA students with using the TGA mode achieve significantly higher posttest score than students HA student using the TGS mode? [ ] Are there interaction effects between treatment modes and anxiety on the post scores?

[ ] Will HA students with using the TGAB mode achieve significantly higher post-test score than students HA student using the TGA mode?

[ ] Will students using the TGAB mode achieve significantly higher post-test score than students using the TGA and TGS mode?

The present study sought to address the following questions:

Research Questions

Number 4 •

2010

373

Experimental condition The students were randomly assigned to one of the three treatment groups (TGS group, TGA group and TGAB group) with different modes of presentation. Students in these treatment

allows people to learn chunk by chunk, may be better fit their cognitive capabilities. The distinct function of segmenting techniques is supported by the cognitive theory of multimedia learning (Mayer 2001). There are three assumptions serve as the foundation for this theory: dual channel assumption, limited capacity assumption and active processing assumption. Mayer assumes that human possess two separate cognitive channels: an auditory/verbal channel for processing auditory input and verbal representations; a visual/pictorial channel for processing visual input and pictorial representations (Mayer & Moreno 2003). Each channel can only cognitively process a finite amount of information at any one time. To generate meaningful learning, a substantial amount of cognitive processes should take place in both channels and Malaysian Journal of Educational Technology Volume 10, Number 2, December 2010 93 the processes refer to selecting relevant words and images, mentally organizing words and images into logical mental constructs, and integrating new information with existing knowledge (Mayer 2001). Extensive examination of segmentation and its effects on learning was undertaken by Mayer and Chandler, (2001) and Mayer et al (2003). Drawing upon these studies, Mayer (2005) reported a large positive effect size, with a medium of 0.98. The results implied that learners who study segmented animation were better able to comprehend the material content and accordingly extend the learning outcomes into problem-solving application. Spanjers e al (2010) thought it possible that breaking a continuous animation into segments could help learners to fully elaborate the structures underlying the material content. Mayer (2005) took a step further and contended that the pause between each segment yields extra time for necessary cognitive processes that refer to Mayer’s (2001) selecting-organizingintegrating processes. This eventually will help learners to construct meaningful mental model and promotes full understanding of the presented material. In short, segmented animation could prevent learners from overusing working memory resources, optimizing their information-processing capabilities, hence resulting in better learning (Moreno 2007).

Volume 9


76

tidsskrift | redesign av journal of educational multimedia and hypermedia

The presented study employed a 3×2 quasi experimental design. The factors of the design were the three modes of presentational (TGS, TGA and TGAB) and several different levels of anxiety level, high anxiety (HA), medium anxiety (MA) and low anxiety (LA).

Research design:

Results

374

Pre-Quasi experimental study A pretest was administered before the beginning of the study. A series of t-tests was used to determine if there were significant differences in students’ pre-test mean scores between TGS, TGA and TGAB groups at a 0.05 significance level. The results showed pre-test mean scores were not significantly different between TGS and TGA group (p = 0.708); TGS and TGAB group (p = 0.338); TGA and TGAB group (p = 0.532). This implies that students across the three groups were equivalent in their prior knowledge of meiosis The Cattell Culture Fair Intelligence Test was distributed to the students after the pretest. A series of t-test was used to determine the effect of Cattell scores on students’ achievement scores. The results revealed that students’ achievement was significantly influenced by their Cattell scores, p < 0.05. To examine the correlation between intelligence level and achievement scores, the Pearson’s correlation procedure was used. The Pearson’s correlation coefficient with p = 0.000 showed that there was statistical correlation between students’ Cattell scores and their achievement mean scores. From these findings, there was significant evidence that Cattell scores was a confounding variable that influences the dependent variable (post score) being measured. To reduce the error variance, the Cattell scores is used as the covariate in this study.

groups were exposed to exactly the same educational material, but displayed in three different modes of graphic presentation as follows: •TGS group: Static graphics and text (as written text on the screen) was presented simultaneously to explain the concept of meiosis. •TGA group: The on-screen text is being displayed simultaneously with relevant animated graphics. The animated graphic demonstrated the whole process of meiosis continuously from phase to phase (Prophase I to Telophase II). This animation can be replayed by clicking on the ‘Start’ button. •TGAB group: The relevant animated graphic in a segmented manner was presented in addition to the on-screen text simultaneously. The animation was separated into segments according to the eight phases of meiosis (Prophase I, Metaphase I, Anaphase I, Telophase I, Prophase II, Metaphase II, Anaphase II and Telophase II). Animation of each of these phases can be replayed by clicking on the ‘Start’ button.

Ahmad Zamzuri Mohamad Ali

descriptively presented the differences in mean scores between HA students across three treatment modes, in this order: TGAB (μ = 13.41) > TGA (μ = 10.62) > TGS (μ = 10.48). According to the ttests results, the mean scores of TGAB and TGA group was significantly different, t = -2.60 (df = 56), p < 0.05.

Table 2

Research variables: The presented research contains three types of variables, namely independent, dependent on and moderator variables. The independent variables were the multimedia courseware with meiosis process presented in three modes of presentation (TGS, TGA and TGAB). The dependent variables was the students’ post-test score in the category of concept learning and problem-solving, while the trait anxiety level of students acted as the moderator variable.

Number 4 •

2010

375

4.34

11.55 14.11

83 75

High anxiety (HA) Medium anxiety (MA)

-3.84

-1.07

t-value

156

160

df

.000*

.286

sig 2 tailed

4.49 3.10

10.62 10.48 13.41

29 25 29

TGA mode TGS mode TGAB mode

3.63

3.10

10.48

25 TGS mode

standard deviatio n

mean

-3.17

-0.13

t-value

52

52

df

of post scores of ha students in three groups

n

2 t-test

treatment mode

table

.003*

.896

sig 2 tailed

T-test of the post scores of high anxiety students in three treatment groups A comparison was made between post scores of HA students in TGS, TGA and TGAB group, using a series of t-tests. The results were summarized in the Table 2.

Table 1 descriptively showed that the mean scores of students with different anxiety level across three treatment groups were differed in this order: MA (μ = 14.11) > LA (μ = 12.22) > HA (μ = 11.55). The mean scores differences between MA and LA students was significantly different, t = -2.87 (df = 152), p < 0.05. The comparison of mean scores of MA and HA students indicated significant results, t = -3.84 (df = 156), p < 0.05.

* p<0.05

4.01

12.22

79

Low anxiety (LA)

significance

3.84

11.55

83

High anxiety (HA)

4.01

mean

standard deviatio n

of post scores of students with different anxiety level

n

1 t-test

variables

table

T-test of the post scores of students with different anxiety levels in various treatment groups A post-test was administered to students across three groups after the intervention using different presentation modes (TGS, TGA and TGAB). T-test analysis was used to determine if the mean scores of students with different anxiety level across three treatment groups are statistically different. The results were summarized in Table 1.

Volume 9


elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

77

376

2

255.553

Anxiety

127.777

276.998

205.878

762.521

762.521

mean square

11.251

24.389

18.127

67.139

67.139

f

.328*

.000*

.000*

.000*

.000*

sig f

Ancova of interaction effect between treatment modes and anxiety level To examine if the effects of treatment mode on post scores depend on the anxiety level of students in TGS mode, TGA mode and TGAB mode, analysis of covariance (ANCOVA) was conducted. The Cattell scores were used as the covariate. The ANCOVA results as shown in Table 3, revealed that the interaction effect between treatment modes and anxiety level on the post mean score was not significant, F (4, 225) = 1.163, p > 0.05. This means that there were no statistical interaction effects between these two variables on the achievement scores. The result showed that students in TGAB group significantly

* p<0.05

2

553.995

significance

4

823.513

1

762.521

Cattell

Mode

1

762.521

Covariate

Main Effect

df

main effect of treatment modes and anxiety level

sum of squares

3

sources

table

Ancova of main effect of treatment modes and anxiety level The main effects of treatment modes and anxiety level on achievement scores was examined using ANCOVA procedure. To reduce the statistical error, the Cattell scores were used as the covariate. The result is tabulated in Table 3. The ANOVA results, as shown in Table 3, indicated that the main effects of treatment modes on mean scores was significant, F (2, 225) = 24.389, p < 0.05. This means that three different treatment modes had reliable effect on achievement scores, in this order: TGAB> TGA > TGS. Other than treatment modes, the main effects of anxiety level on mean scores was also significant, F (2, 225) = 11.251, p < 0.05. This implies that achievement scores were also influenced by anxiety level, in this order: MA > LA > HA.

Ahmad Zamzuri Mohamad Ali

Discussion

Number 4 •

2010

377

The datas revealed that students in TGA group outperformed students in TGS group. However, the difference was found to be statistically insignificant, which suggests that a continuous animation is no more effective than static graphics. This result is parallel to the findings of Lewalter (2003) and Hegarty (2003). Unlike TGAB mode, TGA mode presented all the information continuously, and thus learning from TGA mode may impose heavy cognitive load. The poor performance of TGA group suggests that learners failed to construct meaningful mental model, or in other words, full comprehension was not achieved. This is because they may not be able to mentally hold and manipulate the visually-changing information presented in TGA mode. This is consistent with Mayer and Moreno (2003), who claimed that students viewing a continuous animation failed to engage in all of the needed processing, particularly the processes of organ-

outperformed students in TGA and TGS group in conceptual and problem-solving task. This implies that learners using the segmented animation are not merely able to better understand the material content, but also able to better extend their learning outcomes into problem-solving application. This result is concurred with the study by Mayer and Moreno (2003) and Moreno (2007). There are several explanations that can help to explain the positive effect of TGAB presentation mode. In TGAB mode, animation was segmented into smaller chunks of information, seemingly offering a visual presentation that better fit learners’ cognitive capacities. More specifically, TGAB mode enables learners to process the information without overloading their cognitive system, as suggested in Clark and Mayer (2008), Mayer and Moreno (2003) and Moreno (2007). Learners in TGAB mode, thus, have more cognitive resources available for incoming information-processing. In short, reducing cognitive load using segmented animation may contribute to effective information processing, thus yielding better learning. Moreover, students in TGAB group could choose when to start the next phase, or in other words, they could control over the presentation pace. For this reason, they have sufficient time to engage in active learning. Mayer (2001) suggested that learning takes place through students’ selection of words and images, organizing them into coherent mental model and finally integrating them with prior knowledge. This implies that segmented animation could facilitate learners to construct more relevant internal representation, resulting in better comprehension.

Volume 9


78

tidsskrift | redesign av journal of educational multimedia and hypermedia

Conclusion

378

This study found that learning from a segmented animation is significantly better than learning from a continuous animation, whereas continuous animation is not significantly more effective than static displays. Segmented animation seemingly reduces cognitive overload, leaving more working memory resources for deeper cognitive process, resulting in better learning. Moreover, the pause between each segment eventually enables learners to possess sufficient time for cognitive processes that are necessary to generate meaningful learning. As expected, high anxiety students are more likely to experience difficulties in learning. However, the implementation of segmented animation does aid high anxiety students in learning by reducing their anxiety level, minimizing cognitive demands, and hence improving information-processing abilities. Instructional designers should take into consideration the segmenting principle when using animation to present dynamic

izing and integrating. On the other hand, TGS mode requires learners to mentally visualize the entire dynamic processes from the static displays. In other words, learning from static displays invests excessive mental efforts, leaving limited working memory resources available for other learning tasks. The results reinforced the hypothesis of that the achievement scores among students with different anxiety level were significantly different, regardless of the treatment modes. High anxiety students scored lower post-test scores in the achievement test, which suggests that HA students experienced cognitive overload while trying to deal with both anxiety reactions and information-processing. This result concurred with the prediction of academic achievement by anxiety level in the consensus of literature (e.g., Fong 2000; Fong & Aldalalah 2010; Toh 1998). Nevertheless, high anxiety students in TGAB group had better performance than high anxiety students in both TGA and TGS groups, which implies that segmenting animation into smaller chunks of information could reduce cognitive demands. This result is consistent with Mallow (1981) and Bandura (1982) claims that high anxiety students perform better if the instructional material is presented in a series of well-structured segments. This result also provides strong evidence that segmented animation allows students to control over the pace of the presentation and so reduces their anxiety level, as suggested in Jonassen and Grabowski (1993). In short, segmented animation reduces anxiety of these students to an optimum level.

Ahmad Zamzuri Mohamad Ali â&#x20AC;˘

Number 4 â&#x20AC;˘

2010

379

and abstract concepts. This study investigated the comparative effects of adjunct questions, student self-generated questions, and note taking on learning from a multimedia database. High school students worked individually or in cooperative dyads on a computer-based multimedia unit using a study guide to answer either adjunct questions, generate self-questions, or take notes to accomplish a learning task. There were two criterion measures, a posttest and an attitude survey. Other data collected included informal observations, student interviews and review of the student study guides. The dependent variable was achievement as determined by posttest score. Analyses were conducted using both traditional Analysis of Variance (ANOVA) techniques as well as hierarchical linear modeling (HLM). Because of the dependency of scores of students working in pairs, it was determined that HLM techniques were more appropriate. Results of ANOVA analyses yielded significant differences, however, HLM analyses did not. The correlations of posttest scores of students working in pairs seemed to indicate possible levels of cooperation. Student interview responses and review of student study guides seemed to provide indications of how students utilized the questioning or note-taking strategies while working in this environment. Implications for the design of instruction are discussed. The results indicate that more powerful persons are more likely to experience flow in time-intensive collaborative games and are more goal-focused than less powerful persons. Furthermore, the ability to influence on game events as well as on other players were the major factors that enhanced flow experience. On the other hand, radical behaviour such as forcing others to accept certain opinions did not support flow, because it disturbed the progression of decision-making and game play. It seems that safe game environments can be used to inspire the less powerful persons to fight for their opinions and decisions, which can enhance their decision-making abilities also in real world situations. Based on that we argue that business simulation gaming is a reasonable way to teach business logics and decision-making.

Volume 9


elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

79

References

526

Alesandrini, K. (1984) Pictures and adult learning. Instructional Science 13 pp. 63–77. Ashcraft, M. H. & Kirk E. P. (2001) The relationships among working memory, math anxiety, and performance. Journal of Experimental Psychology: General 130 pp. 224–237. Baddeley, A. (2003) Working memory: Looking back and looking forward. Natural Review Neuroscience 4 (10) pp. 829839. Bandura A, (1982) Self-efficacy mechanism in human agency. American Psychologist 37 pp. 122–147. Bétrancourt, M. Dillenbourg, P. & Clavien, L. (2008) Display of Key Pictures from Animation: Effects on Learning Understanding Multimedia Documents (pp. 61–78). Boucheix, J. M. & Schneider, E. (2009) Static and animated presentations in learning dynamic mechanical systems. Learning and Instruction 19 (2) pp. 112–127. Catrambone, R. & Seay, A. F. (2002) Using Animation to Help Students Learn Computer Algorithms. Human Factors: The Journal of the Human Factors and Ergonomics Society vol. 44 pp. 495–511. Cattell, R. B. & Cattell, A. K. S. (1973) Handbook for the culture fair intelligence test. Scale 2., Champaign, Illinois: Institute for Personality and Ability Testing. Clark, R. C. & Mayer, R. E. (2008) E-learning and the science of instruction: Proven guidelines for consumers and designers of multimedia learning. San Francisco: Pfeiffer. Duffy, E. (1972) Activation. In N. S. Greenfield & R. A. Sternbach (Eds.), Handbook of Psychophysiology. New York: Holt, Rinehart & Winston. Falvo, D. (2008) Animations and simulations for teaching and learning molecular chemistry. International Journal of Technology in Teaching and Learning, 4 (1), pp. 68–77. Fong, S. F. (2000) The effect of animation on learning of procedural knowledge of meiosis among students with different psychological profiles. PhD Thesis (Unpublished), University Science Malaysia. Fong, S. F., & Aldalalah, O. (2010) Effects of computerbased instructional designs among pupils of different music intelligence levels. International Journal of Behavioral, Cognitive, Educational and Psychological Sciences, 2 (3), pp. 167–175. Hegarty, M. (2004) Diagrams in the Mind and in the World:

References •

Number 4 •

2010

527

Relations between internal and external visualizations. In A. Blackwell, K. Marriott & A. Shimojima (Eds.), Diagrammatic Representation and Inference (Vol. 2980, pp. 121–132). Berlin: Springer-Verlag. Hegarty, M., Kriz S. & Cate, C. (2003) The Roles of Mental Animations and External Animations in Understanding Mechanical Systems. Cognition & Instruction, 21(4), pp. 325–360. Hoffler T. N. & Leutner D. (2007) Instructional animation versus static pictures: A meta-analysis.Learning and Instruction, 17(6), pp. 722–738. Jonassen, D. H. & Grabowski B. L. (1993) Handbook of individual differences, learning and instruction. Hillsdale, NJ: Lawrence Erlbaum Associates. Jun-Xia, G. (2007) Action research: The application of cognitive load theory to reading teaching. Sino-US English Teaching, 4(4), pp. 19–23. Karimi, A. & Venkatesan S. (2009) Mathematics anxiety, mathematics performance and academic hardiness in high school students. International Journal Education Science, 1(1), pp. 33–37. Klein, D. (1987) Conditions affecting the effectiveness of animated and non-animated displays in computer-based instruction. Paper presented at the annual meeting of the Association for the Development of Computer-Based Instructional Systems, Oakland, California. Large, A., Beheshti, J., Breuleux, A., & Renaud, A. (1996) The effect of animation in enhancing descriptive and procedural texts in a multimedia learning environment. Journal of the American Society for Information Science, 47(6), pp. 437–448. Levie, W. H. & Lentz, R. (1982) Effects of text illustrations: A review of research. Educational Communication and Technology Journal, 30(4), pp. 195–232. Levin, J., Anglin, G., & Carney, R. (1987) On empirically validating functions of pictures in prose. In D. Willows & H. Houghton (Eds.), The pyschology of illustrations (pp. 51-80). New York: Springer-Verleg. Levin, J. & Lesgold, A (1978). On pictures in prose. Educational Communication and Technology Journal, 26(3), pp. 233–243. Lewalter, D. (2003) Cognitive strategies for learning from static and dynamic visuals. Learning and Instruction, 13(2), pp. 177–189.t

Volume 9


06 Emballasje

80

emballasje | pakningsdesign for kjøkkenartikler


Pakingsdesign for serie med kjøkkenartikler Veileder: Ole Christian Bergan Prosjekttype: individuell oppgave Tidsrom: høstsemester 2012

designbrief (utdrag)

løsning

Utforming av emballasje til en serie med kjøkkenartikler. Ett felles formspråk på 4 pakninger; kjøkkensaks, potetskreller, kjøkkenklokke og hvitløkspresse Visuelle premisser: Du står fritt til å bruke form, farger, størrelse, valører, retning, tekstur og posisjon

For å lage en attraktiv serie med kjøkkenartikler valgte jeg å bruke fire ulike farger på hver pakning sammen med et sort/ hvitt bilde og et ord med punktum for å forsterke simplisiteten av designet. Istedet for å skrive hva som befinner seg i esken, har jeg heller skrevet hva man bruker objektet til «ta tiden», «klipp», «press» og «skrell». Skrifttypen jeg bruker er Helvetica fordi det er en tidløs skrift som er klar og tydelig, og har et flott punktum, men som samtidig er lett å jobbe med og gir det lille ekstra røffe uttrykket, spesielt fint passer den med mitt minimalistiske design hvor det typografiske skal være veldig fengende. Fargene er basert på en pastell liknende pallett som henger fint sammen og gir et matt uttrykk.

elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

81


Spesifikasjoner Typografi: Helvetica Bold

Foto: colourbox.com

Format: Tidtaker (70×70×70mm)

Verktøy: Adobe Illustrator CS6 og

Kjøkkensaks (30×100×240mm)

Adobe Photoshop CS6

Potetskreller (30×30×180mm) Hvitløkspresse (50×70×190mm) Brettekant: 10mm

Hovedfarger

82

Tilleggsfarger (brettekant)

C=10, M=40, Y=18, K=24

C=16, M=60, Y=27 K=36

C=13, M=16, Y=4, K=18

C=33, M=40, Y=11, K=44

C=26, M=5, Y=0, K=35

C=21, M=4, Y=0, K=56

C=17, M=0, Y=13 K=25

C=7, M=0, Y=5, K=42

emballasje | pakningsdesign for kjøkkenartikler

Sort 80%


elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

83


84

emballasje | pakningsdesign for kjøkkenartikler


elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

85


86

emballasje | pakningsdesign for kjøkkenartikler


elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

87


88

emballasje | pakningsdesign for kjøkkenartikler


elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

89


ta tiden.

Gjengitt i 100% størrelse

10

15

20

60

30

5

25

55

35

45

50 45

40

40

50

60

25

5 10

praktisk tidtaker i børstet stål som er enkel å bruke.

ta tiden.

35

55

30 15

20

10

15

20

60

30

5

25

55

35

45

50

emballasje | pakningsdesign for kjøkkenartikler

40

90


solid hvitløkspresse som er enkel å rengjøre.

press.

press.

Gjengitt i 90% størrelse

elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

91


92

emballasje | pakningsdesign for kjøkkenartikler

skrell.

skrell.

hendig skreller til skrelling av alle typer grønnsaker.

Gjengitt i 100% størrelse


klipp.

skarp kjøkkensaks til klipping av krydder, papir, blomster og lignende.

klipp.

Gjengitt i 90% størrelse

elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

93


07 Veifinning

94

veifinning | skilt- og navigeringssystem for cc gjøvik


Skilt- og navigeringssystem for kjøpesenter Veileder: Ole E. Wattne Prosjekttype: gruppeoppgave med Marius Hole, Alexander Karlsen og Magnus Osnes Tidsrom: vårsemester 2013

designbrief (utdrag)

løsning

Analysér kjøpesenterets anlegg og det eksisterende veifinnings- og skiltsystemet. Design så et helhetlig innendørs, og utendørs veifinnings- og skiltsystem for CC-Gjøvik.

Hovedmålet med prosjektet var at vi ville gjøre det lett å finne frem på kjøpesentert. Slik kjøpesenteret er i dag, byr det på store utfordringer å finne frem, om du ikke har vært på senteret før. Vår løsning har skiltnavigering som det viktigste elementet i veifinningssystemet. Du skal kunne komme inn på senteret, se skiltene og så finne ut hvor du skal gå. De forskjellige korridorene har fått gatenavn, som sier noe om omgivelsene til korridoren. Dette gjør det lettere å forstå hvor du er og hvor du skal gå. Skiltene skal være tydelige og enkle. Kjøpesenteret har pr i dag en litt neddempa og elegant profil, slik at det ble naturlig å lage et system som passer med resten av profilen. Vi valgte óg å ha et moderne navigasjonssystem med nettbrett og informasjonstavler rundt om i senteret. På nettbrettene kan brukeren søke etter butikker og få en veibeskrivelse til valgt butikk. Det var også viktig å lage et kart, som er lett å navigere etter, siden senteret i utgangspunktet er uoversiktelig. Kombinasjonen av skilt, kart og digitale løsninger gjør at veifinningen vil lette navigeringen for senterets kunder og gjøre det hele mer brukervennlig.

elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

95


Spesifikasjoner Typografi: Milo OT Foto: Gruppen Verktøy: Adobe Illustrator CS6, Adobe InDesign CS6 og

Adobe Photoshop CS6

Hovedfarger skilt

Tilleggsfarger kategorier/kart

Pantone 7628 C=24, M=95, Y=91, K=18

Pantone 361 C C=73, M=0, Y=100, K=0

Pantone 4705 C C=33, M=66, Y=68, K=39

Pantone Black C C=0, M=0, Y=0, K=10

Pantone Rhodamine Red C C=11, M=92, Y=0, K=0

Pantone 527 C C=66, M=86, Y=0, K=0

Pantone 369 C C=79, M=26, Y=7, K=0

Pantone 1665 C C=3, M=84, Y=100, K=0

Pantone 100 C C=5, M=1, Y=76, K=0

Pantone 715 C C=0 M=54, Y=93, K=0

Pantone 1525 C

Pantone 108 C C=0, M=6, Y=95, K=0

Pantone 1505 C C=0, M=72, Y=0, K=100

Pantone 7409 C C=0, M=30, Y=95, K=0

Pantone Orange o21 C C=0, M=53, Y=100, K=0

Farger til parkeringshus

96

veifinning | skilt- og navigeringssystem for cc gjøvik

C=0, M=58, Y=100, K=10


elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

97


Font

Milo OT regular abcdefghijklmnopqrstuvwqyzæøå ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ 1234567890 !".,-=+?« »:()

Milo OT Bold abcdefghijklmnopqrstuvwqyzæøå ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ 1234567890 !".,-=+?« »:()

98

veifinning | skilt- og navigeringssystem for cc gjøvik


Piktogrammer

UeETO Under og til høyre: Piktogrammer, designet ut fra karakteristiske bokstaver (O, U og E) i skrifttypen Milo. Piktogrammene er også brukertestet for å kvalitetssikre betydningen av de. Alle piktogrammene er basert på universelle symboler.

elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

99


Eksisterende løsning

100

veifinning | skilt- og navigeringssystem for cc gjøvik


Prosess

Utprøving av ulike fonter

Utprøving av ulike fonter

Skisse av tenkt infosøyle

Skisse av tenkt stedsskilt med «gatenavn»

elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

101


Nytt kart

Parkering

Himmelgata

3.

303

307

301

306 Parkering

305

Amundsen sport

302

Clas Ohlson

360°

304

305

Inngang fra parkering

Parkering

204

Passasjen

201

Cubus 203

205 206 207

209

210

211

jen sas Pas 212

208

Parkering

213

Toys ‘R’ Us

241 240

239

238

237

236

235

Expert 234

Ga

lle

rip

Galleriet

as

214 215

sa

sje 218 219 n

216

233

220

221

230

Galleripassasjen

217

232

231 229

228

ri buen

Hennes & Mauritz

Ga Lindex

222

224

227

l

le

2.

202

226

225

223

1.

Inngang fra parkering 104

Inngang fra parkering 101

111

Parkering

102

112

105 Bakkegata 107 109 108

113

Krana

103

Parkering

G-Sport 106

110

114 115

KappAhl 138

139

116 117

119

102

Handicaptoalett

Rulletrapp

Torget

Toalett

Trapp

Informasjon

Handlevogn

Heis

veifinning | skilt- og navigeringssystem for cc gjøvik

135

134

129

e el

nk

Vi

120

128

n

125 126

121

Inngang

136

133

132

Torggata

123 124

122 118

Parkering

137

140

CC-Mat 127

130

131


Ny kategorioversikt

Klær, sko, sport/fritid 303 Amundsen Sport 238 204 215 233 203 209 224 201 108 235 210 223 218 217 214 229 239 230 236 237 216 219 220

Backe Match Bik Bok Carlings Change Cubus Dressmann Engler & Cowboyer Hennes & Mauritz His & Hers Jack & Jones/Selected Kjelsrud herre Lindex Malou Name it Noa Noa Ruud til henne Skoringen Strique & Mique Vero Moda/Only Vila WOW Zizzi Økonomisko

103 105 104 102 106 139 138 110

Bianco Footwear Brandstad Eftf. Catwalk Gina Tricot G-Sport Indiska KappAhl Swag

Hjem og hobby 301 Clas Ohlson 306 Kid Interiør 206 228 211 213 226 225 227 241

Bennett Reisebyrå Black Design Shop Dyrego’ Eplehuset Jernia Princess Interiør Torshov Bilrekvisita Toys ‘R’ Us

111 112 113 126 119 125 132 135 124 134 131 136 137 123 130 101

Christiania Belysning Hansen & Dysvik hvitTRÅD Enklere Liv Floriss Fotobutikken Kitch’n Kremmerhuset Mester Grønn Nille Norli Notabene Platekompaniet Telekiosken Til bords/Gjøvik glassmagasin Åhléns

Helse og velvære 305 360° Treningssenter 304 Mona Lisa Frisør 232 Madonnafrisørene 240 Vita 121 118 109 129 114

Apotek1 Esthetique Hair & There Life The Body Shop

Mat og drikke 307 Lasse Liten Cafè & Deli 221 La Baguette 208 Næss bakeri og kafè 202 Poco Loco 117 127 107 122 133

Burger King CC Mat Krutt Espressobar Narvesen Vinmonopolet

Optikk, gull og tilbehør 205 207 212 231

Brilleland Juvelen gullsmed Morris Walberg Synsam

115 120 116 128

Accessorize Bjørklund gull- og ur Glitter Mestergull Westlie

Øvrige 140

Informasjonen (Torget)

307

CC-kapellet

elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

103


Designmanual

104

veifinning | skilt- og navigeringssystem for cc gjøvik


Infosøyle med kart

Kart

Parkering

Himmelgata

3.

Clas Ohlson

303

307

301

306 Parkering

305

Amundsen sport

302

360°

304

305

Inngang fra parkering

Parkering

202

204 205 206 207

Passasjen

201

Cubus 203

209

210

211

n asje Pass 212

208

Parkering

213

Toys ‘R’ Us

241 240

239

238

237

236

235

Expert 234

Ga

lle

rip

Galleriet

as

214 215

sa

sje 218 219 n

216

233

220

221

230

Galleripassasjen

217

232

231 229

228

ri buen

Hennes & Mauritz

Ga Lindex

222

224

227

l

le

2.

226

225

223

1.

Inngang fra parkering

101

104

111

Parkering

102

112

105 Bakkegata 107 109 108

113

Krana

103

Inngang fra parkering

Parkering

G-Sport 106

110

114 115

KappAhl 138

139

137

136

135

134

133

132

140

116 117

128

125 126

118 119

Torggata

123 124

122

129

n

130

131

le

ke

Vin

120 121

CC-Mat 127

Parkering

Inngang

Handicaptoalett

Rulletrapp

Torget

Toalett

Trapp

Informasjon

Handlevogn

Heis

Klær, sko, sport/fritid

2 20 209 224 201 108 H 235 Jac 210 Kjel 223 Linde 218 Malou 217 Name it 214 Noa Noa 229 Ruud til he 239 Skoringen 230 Strique & Miq 236 Vero Moda/On 237 Vila 216 WOW 219 Zizzi 220 Økonomisko 103 Bianco Footwear 105 Brandstad Eftf. 104 Catwalk 102 Gina Tricot 106 G-Sport 139 Indiska 138 KappAhl 110 Swag

Informasjonssøyle med kart og kategorier som et supplement til de interaktive kartene på nettbrettløsningen. Kartene er utformet etter betraktningsvinkel for hvor de står plassert i senteret.

elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

105


Smarttelefon applikasjon

106

veifinning | skilt- og navigeringssystem for cc gjøvik


Kart: 1.etg

Parkering

Dirkesjoner

Fra

Nåværende posisjon

×

Til

Bjørklund

×

Finn min bil

P-informasjon

Skriv inn nummerskilt eller nr. på P-plass Bjørklund

Butikker

Servering

Butikk

Vin Butikk kel en

CC-mat

Butikk

Butikk

Butikk

Transport

Norli

Kart

Søk

Parkering

Butikk

Torggata

Life

Parkering

FINN KJØRETØY

Butikk Narvesen

Apotek1

Butikk

Vinmonopolet

× 2/3: Ta til venstre mot Vinkelen

Butikk

Butikk

Mobil veifinningsapplikasjon

Kartløsning

Finn kjøretøy

Indexai med hovedmeny. De viktigste funksjonene er lagt til menyens førsteside. Brukeren kan swipe for å få opp flere menyvalg som f.eks sosiale medier, åpningstider og tilbud.

Interaktivt kart tilpasset mobile enheter med betraktningsvinkel. Kartet er tilknyttet GPS, og brukeren kan enten skrive inn selvvalgt plassering eller la GPS-en finne gjeldende plassering. Nederst på skjermen har brukeren alltid informasjon om hvor mange steg det er til destinasjon og veibeskrivelse. Det er også en mulighet for taleopplesning av ruten.

Brukeren har mulighet for å finne igjen sin bil enten ved hjelp av nummerskilt eller parkeringsplassens eget ID-nummer. Brukeren skriver dette inn i søkefeltet og det ID-nummeret som skrives inn viser veien til parkeringsplassen i form av et kart. Hvis brukeren skriver inn bilens registreringsnummeret vil kamerasensorer finne igjen nummerskiltet. Dette er eksisterende teknologi som brukes av store kjøpesentre i Europa.

elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

107


Nettbrett løsning

1

2

108

veifinning | skilt- og navigeringssystem for cc gjøvik


2.

etg

Viser: Butikker

Mat og drikke

Helse og velvære 305 360° Treningssenter 304 Mona Lisa Frisør

307 Lasse Liten Cafè & Deli

232 Madonnafrisørene 240 Vita

221 La Baguette 208 Næss bakeri og kafè 202 Poco Loco

121 118 109 129 114

117 127 107 122 133

Kart

Apotek1 Esthetique Hair & There Life The Body Shop

Burger King CC Mat Krutt Espressobar Narvesen Vinmonopolet

Kategorier

A–Å

Numerisk

Søk

Butikker

Servering

Søk

Finn min bil

Parkering

3

1. Interaktiv veifinningsløsning.

2.Finn kjøretøy

3. Butikkoversikt

Monteres på informasjonssøyler ved veiskiller rundt i senteret. Nettbrettene er samlet i grupper på 5–10 rundt søylene. Dette for å spare plass, og for at flere brukere kan bruke løsningen samtidig. Løsningen er den samme som finnes som applikasjon til smarttelefoner. Løsningen inneholder interaktivt kart, oversikt over butikker og serveringssteder med mer. Menyen fungerer som horisontal swipe.

Brukeren har mulighet for å finne igjen sin bil enten ved hjelp av nummerskilt eller parkeringsplassens eget ID-nummer. Brukeren skriver dette inn i søkefeltet og det ID-nummeret som skrives inn viser veien til parkeringsplassen i form av et kart. Hvis brukeren skriver inn bilens registreringsnummeret vil kamerasensorer finne igjen nummerskiltet. Dette er eksisterende teknologi som brukes av store kjøpesentre i Europa.

Butikker kan sorteres etter kategorier, alfabetisk rekkefølge, numerisk etter etasje og generelt butikksøk.

Kartløsningen inneholder en mulighet for å ta med seg reiseruten på sin egen smarttelefon. Dette ved hjelp av en GPS-kode som generes ut i fra valgt reiserute.

«Finn min bil» inneholder en mulighet for å ta med seg reiseruten på sin egen smarttelefon. Dette ved hjelp av en GPS-kode som generes ut i fra valgt reiserute

elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

109


Skilter

Orienteringsskilt med to tekstlinjer, piler og piktogrammer. Teksten på øverste linje indikerer nåværende posisjon/destinasjon. Tekst, piler og piktogrammer på andre tekstlinje settes mot navigasjonsretningen til destinasjonen. Festeanordningen til tak skal være med en tynn og kraftig stålvaier i hvit farge. Opprinnelig størrelse 17,5 x 110 cm

0,5 X 0,8 X

0,5 X 0,5 X

110

veifinning | skilt- og navigeringssystem for cc gjøvik


Orienteringsskilt med bare piktogrammer. Når det er nok med et piktogram kan det settes på en kvadratisk flate. Kan kombineres med eventuelle piler. Festeanordningen til tak skal være med en tynn og kraftig stålvaier i hvit farge. Opprinnelig størrelse 16 x 16 cm og 32 x 16 cm

0,75 X

0,75 X

0,75 X

0,75 X

0,75 X

3X

3X

0,75 X

0,75 X

0,75 X

3X

0,25 X

elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

111


Skilt for utendørs bruk. Opprinnelig størrelse 150 x 25 cm

Hovedinngang Inngang Sør Inngang Øst Inngang Vest Inngang Nord Utgang 112

veifinning | skilt- og navigeringssystem for cc gjøvik


Skilt med oversikt over de forskjellige planene i sentret. Den etasjen du stür pü er uthevet med etasjesymbolets farge. De etasjene som har inngang til sentret er tydelig merket. Opprinnelig størrelse 60 x 200 cm

Planoversikt

G F E D C B A

Inngang senter Du er her

Inngang senter

elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

113


114

veifinning | skilt- og navigeringssystem for cc gjøvik


elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

115


116

veifinning | skilt- og navigeringssystem for cc gjøvik


08 Bokserie

118

bokserie | klassikerserie â&#x20AC;&#x201C; torborg nedreaas


Klassikerserie i romanformat Veileder: Aud Gloppen Prosjekttype: individuell oppgave Tidsrom: vårsemester 2013

designbrief (utdrag)

løsning

Formgi en klassikerserie. Velg tre bøker fra den klassiske litteraturen. Serien kan gjerne være påkostet. Lag minimum tre bind og velg selv format og papir til omslaget. • Forside: Omslagene må ha forfattar, tittel og forlagslogo • Rygg: Forfattar, tittel, forlagslogo • Bakside: En kort baksidetekst, ean-kode, isbn-nummer og forlagslogo • Klaffer: Infomasjon om forfattaren + foto. Dersom det er snakk om pocketbøker plasseres denne infoen på baksida

Mitt valg falt på Torborg Nedreaas trilogi om jenta Herdis. Det er en kjent klassikerserie i den norske litteraturen som mange har god kjennskap til. Designet gjenspeiler hvordan Herdis ser på verden gjennom de tre bøkene. I «Trylleglasset» ser hun gjennom et trylleglass og drømmer seg bort. Bildet på forsiden gjenspeiler det hun ser og her har jeg lagt på en tekstur som er drømmende. Bok nummer to består av et bilde som viser en brønn, i denne boken drar Herdis til en brønn på landet hvor hun kan ha alenetid. Denne boken har en tekstur med vann. Den siste boken gjenspeilet Herdis’ usikkerhet og bildet representerer hennes ubesluttsomhet og veiskillet hun står ovenfor, teksturen her er gjenskinn fra månen også etter bokens tittel, slik som de to første. Skrifttypen er Fedra Sans og Serif, den groteske gir et fint moderne utrrykk med en karakteristisk «R» og serif skriften er hovedsakelig til teksten på baksiden. For å skille seriene har jeg brukt stjerner slik at man skille bøkene etter rekkefølge. Jeg har valgt å bruke to typer papir på omslaget, et matt papir på bildet med en fargeduplex som matcher ryggen på hver bok, og et tysk papir med tekstur fra Gohrsmühle som starter på forsiden og fortsetter over hele baksiden for å fremheve teksturen jeg har brukt. Fargene er basert på bildene; første bok representeret trylleglasset hun ser gjennom og er derfor blå, andre bok er grønn på grunn av brønnen hun flykter til på landet og den tredje og siste boken er oransjaktig etter jernbanesporene som ofte er litt rustne.

elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

119


Spesifikasjoner Typografi: Fedra Sans og Fedra Serif Foto: colourbox.com Format: 137×214mm Innbrett 80mm, rygg 32mm Verktøy: Adobe InDesign CS6 og Adobe Photoshop CS6

Hovedfarger C=99, M=60, Y=0, K=29

C=40, M=41, Y=96, K=30

C=31, M=69, Y=89, K=38

120

bokserie | klassikerserie – torborg nedreaas

Tilleggsfarger Sort 5%


elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

121


122

bokserie | klassikerserie â&#x20AC;&#x201C; torborg nedreaas


elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

123


124

bokserie | klassikerserie â&#x20AC;&#x201C; torborg nedreaas


elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

125


Papirtekstur og bilder

126

bokserie | klassikerserie â&#x20AC;&#x201C; torborg nedreaas


Rygg gjengitt i 100% størrelse

★ ★ ★

★ ★ ★

★ ★ ★

torborg nedreaas

torborg nedreaas

torborg nedreaas

trylleglasset

musikk fra en blå brønn

ved neste nymåne

elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

127


128

bokserie | klassikerserie – torborg nedreaas torborg nedreaas Født 13. november 1906 i Bergen, død 30. juni 1987 på Nesodden, var en norsk forfatter som debuterte med novellesamlingen bak skapet står øksen i 1945.

Lille Herdis, ensom blant både andre barn og i familien, trollbindes av et prisme som blir hennes trylleglass. Gjennom dette glasset ser hun den perfekte verden og det er kun Herdis som kan se det. Herdis er et uskyldig, lite barn som er sterkt preget av samfunnet rundt henne. Hun søker trøst i fantasien.

★ ★ ★

Bokomslag gjengitt i 80% størrelse

torborg nedreaas trylleglasset

TRYLLEGLASSET Torborg Nedreaas


torborg nedreaas Født 13. november 1906 i Bergen, død 30. juni 1987 på Nesodden, var en norsk forfatter som debuterte med novellesamlingen bak skapet står øksen i 1945.

Verdenskrigen har raset, og nøden er stor. Samtidig begynner den trygge rammen om Herdis’ tidligere barndom å rakne. Det er hennes første skoleår og hun opplever utfordringer som foreldrenes skilsmisse og konflikter som ikke kan stanse henne fra å vokse under motgang. Herdis søker trygghet og ro i en brønn på landet som blir hennes gjemmested.

★ ★ ★ torborg nedreaas musikk fra en blå brønn

elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

129

MUSIKK FRA EN BLÅ BRØNN Torborg Nedreaas


130

bokserie | klassikerserie – torborg nedreaas torborg nedreaas Født 13. november 1906 i Bergen, død 30. juni 1987 på Nesodden, var en norsk forfatter som debuterte med novellesamlingen bak skapet står øksen i 1945.

Herdis er blitt 11 år og er opprøreren som ikke helt vet hva hun skal rette sitt opprør mot. Hun kjemper seg fram til den bitre, men livsbekreftende erkjennelsen at det ensomme opprør er et mislykket opprør. Hun begynner å forstå at hun vokser opp og forsøker å finne sin identitet. Samtidig innser hun at de tingene hun tidligere kunne flykte fra, nå må kjempes gjennom.

★ ★ ★ torborg nedreaas ved neste nymåne

VED NESTE NYMÅNE Torborg Nedreaas


09 Avisdesign

132

avis | redesign av ukeavisen ledelse


Redesign av valgfri avis Veileder: Aud Gloppen Prosjekttype: individuell oppgave Tidsrom: vårsemester 2013

designbrief (utdrag)

løsning

Redesign en fritt valgt avis. Disse elementene skal formgis: • Logoen • Forsiden • Side 2-3 (som vanligvis inneholder leder, kommentarar etc) • Nyhetsoppslag med hovedsak og flere undersaker • Oppslag med et eller flere av følgende temaer: 1) Kultur 2) Featurestoff 3) Sport

Jeg har redesignet «Ukeavisen Ledelse» som gis ut en gang i uken og har en spesfikk målgruppe. Avisen er hovedsakelig rettet mot næringslivet og har innhold med ledelse, økonomi, politikk og statistikk, men de har også en del internasjonale saker som gjør avisen passelig til den litt yngre målgruppen. Jeg har laget en ny «logo», hvor jeg har valgt å fokusere på «ledelse» men har også med ukeavisen ettersom dette er avisens navn i utgangspunktet. Logoen er i en brun farge, fordi jeg ønsket å gå bort i fra den fargen som avisen har i dag og heller lage noe mer diskret. Avisen er satt med fire spalter og jeg har brukt seks hovedfarger for å skille de ulike kategoriene med samme farger i tint i tillegg for å skille underkategorier og gjøre det enkelt å navigere i avisen. Jeg har jobbet med å få et mer profesjonelt uttrykk som passer til målgruppen. Jeg har brukt skrifttypen Adelle i logoen og enkelte steder på forsiden fordi det passet fint sammen, og Scala Serif i brødtekst fordi det er en fin skrift til løpende tekst som er enkel å sette. Til byline har jeg brukt en grotesk skrifttype, ITC Franklin Gothic, for å skille skribenten fra resten av teksten. Denne har jeg også brukt i katergoriene og underkategoriene i toppen av avisen og i mellomtitler. (Avisen er trykket på 80g Cyclus med ISONewspaper26v4. Mindre avvik i fargene kan forekomme)

elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

133


Spesifikasjoner Typografi: Adelle, Scala Serif

Verktøy: Adobe Illustrator CS6,

og ITC Franklin Gothic

Adobe InDesign CS6 og

Foto: ikke egne

Adobe Photoshop CS6

Format: Tabloid 280x400mm

Hovedfarger C=23, M=76, Y=58, K=62

C=100, M=0, Y=56, K=36

C=100, M=31, Y=18, K=15

C=15, M=36, Y=48, K=48

C=20, M=52, Y=57, K=12

C=26, M=59, Y=0, K=41

C=0, M=100, Y=69, K=42

logo

Tilleggsfarger ( 50% tint) 90% sort

70% sort

134

avis | redesign av ukeavisen ledelse


elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

135


NüvÌrende løsning

136

avis | redesign av ukeavisen ledelse


elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

137


138

avis | redesign av ukeavisen ledelse


elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

139


140

avis | redesign av ukeavisen ledelse


elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

141


142

avis | redesign av ukeavisen ledelse


elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

143


144

avis | redesign av ukeavisen ledelse


elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

145


Avis gjengitt i 90% størrelse

LEDELSE

denne uken ▶ 12 tips til arbeidsgivere observert s. 7 ▶ Kulturledelse verktøy kultur s. 13

▶ pst og ledelse som bestilling nyheter s. 4 ▶ Studenter velger offentlig samfunn s. 8

ukeavisen | nr. 11 | 14.–20. mars 2013 | 26.årgang | kr.50

DEBATT

SAMFUNN

surrogatidebatten

kritikk fra usa

Det har i flere måneder nå pågått en debatt i regjeringen og samfunnet om surrogati er noe som bør tillates i Norge. Les Jonas Gahr Støre sin mening om dette. side 8

Afghanistans president Hamid Karzai er kraftig uenig med USAs påstander om at situasjonen i landet vil bli verre når krigsstyrkene trekkes ut i 2014. side 9

LEDER

Sparker folk på egenhånd Russlands president Vladimir Putin har skrevet en egen bok om hvordan man bør sparke folk. SIDE 2

LEDERSPEILET

håver inn med ludostore

nøkkeltall børs. s. 23-29

Halvannet år etter at Justin Bieber-tann-

fra siste handledag til 13.03.2013 kl 18:00

børsten ble lansert i USA, kaster nå Idar Vollvik seg på bølgen, og selger børstene gjennom sin norske nettbutikk. Interessen for tannbørsten har tatt av siden lanseringen på nettbutikken.

side 6 og 7

dollar 5,72

øre 2

euro 7,49

øre 1

100 sek

89,90

øre -14

hovedindeks oslo børs (osebx) 470,25 -0,69%

pund 8,79

øre 1

nordsjøolje brent, 1. pos. 101,6 -2,45usd

pengemarkedsrente 1,84 -1 basispkt.

En generasjons drittunger Neste generasjons arbeidstagere og fremtidens arbeidsplass

°mediaplus

146

avis | redesign av ukeavisen ledelse


ledelse ukeavisen utgis en gang i uken av selskapet medier og ledelse as. avisen er redigert i tråd med reglene vær varsom-plakaten, redaktørplakaten og tekstreklameplakaten.

ledelse | ukeavisen | 14.–20. mars 2012

ledelse ukeavisen Medier og Ledelse AS PB 1180 Sentrum, 0107 Oslo besøksadresse Grubbegata 6, Oslo redaksjon red@ukeavisen.no 22 31 02 10 abbonement abb@ukeavisen.no 22 31 03 40 (kl.08 –16) ansvarlig redaktør og adm. direktør Tor-Erik Paulsen tep@ukeavisen.no 22 31 01 45 www.ukeavisen.no

Det er månedsmagasinet «Russian Pioneer» som og skal trykke den forhenværende presidentens betraktninger. Deler av spalten er imidlertid allerede ute i offentligheten via et russisk nyhetsbyrå, skriver den britiske avisen The Independent. «Konflikter vil alltid komme i et team, og særlig i et stort team», skriver Putin. Han sier at «Dette skjer hvert minutt, hvert sekund, ganske enkelt fordi det er interessekonflikter mennesker imellom.» The Independent viser til at politiske analytikere har ment at det foregikk tøffe maktkamper mellom de liberale og konservative grupper i Putins presidenttid. En del mener Putin tilhørte sistnevnte. Andre mente at han klarte å balansere de to gruppene på delikat vis, slik at ikke det hele endte med åpen krig. Den kommende spalten skal han etter sigende da også vise til konflikter som han mener var så alvorlige at de kunne ha truet regjeringen. Som en ledelsesekspert sier og gjør, gir også Putin råd, og han skal ifølge den britiske avisen lansere det som kalles «Putins metode» for nedbemanninger. Putin skriver at utenfra kan det noen ganger se ut som om en medarbeider bare bør feies til side. Det er imidlertid ikke alltid tingene fungerer slik. Man sparker ikke noen bare fordi noen andre har fortalt noe ufordelaktig om dem. Putin hevder for øvrig at han alltid gir folk en sjanse til å kjempe: «I motsetning til tidligere sovjetiske ledere, gjør jeg alltid dette selv. Vi ber jo vanligvis personen komme til mitt kontor, ser dem i øynene og sier:

putin og lederrollen

Tor-Erik Paulsen | leder@ukeavisen.no

REDAKTØR

På plussiden av sitt politiske regnskap, sikret Vladimir Putin en samfunnsutvikling som stanset det dramatiske fallet i befolkningsveksten. Fra 1991 til 2001 tapte russerne 10 millioner mennesker, mest menn. Menns levealder sank fra 70 år i 1991 til 55 år i 2001, ifølge medisinprofessor Pokrovskij, som var formann i den russiske legeforeningen. I fjor sammenliknet patriark Kirill om denne katastrofen med Napoleonskrigene og 2. verdenskrigs virkning på det russiske samfunn. Sterkere ord kan ikke brukes på russisk. Samtidig, korrupsjonen har blitt mye verre under de 13 årene som Putin har dominert russisk politikk, som først som president i to perioder, deretter som statsminister i fire år og nå igjen som president. 18. mai 2011 spurte NRK daværende president og nåværende statsminister Dmitrij Medvedev om ikke Russland ville bli en mer moderne stat hvis han sparket innenriksministeren og riksadvokaten etter alle korrupsjonsskandalene i deres apparat; politiet og påtalemakten. Putin avsattes innenriksministeren i fjor vår og i fjor høst sparket han forsvarsministeren etter en alvorlig korrupsjonsskandale. Denne uken ble raidet politiet kontoret til guvernøren i Kirov fylket på Kola. Men Putins tidligere finansminister gjennom 11 år, Aleksej Kurdrin, advarer og sier Putin bare spontant reagerer på prominente personers korrupsjon når det først har smelt. Vladimir Putin og Dmitrij Medve-

på godt og vondt ?

«Det er kommet konkrete klager. Hvis du mener de ikke er sanne, er du velkommen til å kjempe imot dem, argumentere for din sak.» På denne måten har jeg mer kontroll på mine ansatte.

Russlands president Vladimir Putin skriver om hvordan man sparker folk.

Putin og ledelse

fordi det er intetressekonflikter mennesker imellom.» Vladimir Putin

godkjent av norsk kulturråd

dev utgjør et tett tospann hvor det ikke er gang vist dette gjennom landets tusenårige tvil om hvem som er mektigst. Og det er politiske historie. Men som det av og til har ikke godt nok for å rykket ondet opp med det og smelt kraftig. Slik som under revoroten i den dypt korrupte russiske politiske lusjonen i 1905, i 1917 og etter statskuppet kultur, hevder Kudrin, som to ganger mot Mikhail Gorbatsjov i 1991. Russerne, internasjonalt ble kåret til verdens beste med 20 isbrytere, dominerer Arktis med sin lange kyst mot nord, og de ruster opp. finansminister. Ni moderne og halvmilitære redningsSommeren 2011 offentliggjorde mediehuset Kommersant en meningsmåling som stasjoner skal derfor bygges langs Nordøstviste at det store flertall av russere yngre passasjen; flyplasser varsles det gjenåpnet i enn 24 år drømmer om at de var født i nord, og alle russerne satser på en fornyet et mindre, liberalt, vesteuropeisk land. marine med ubåtbaserte atomraketter, en Samtidig ville flertallet av russere (55 pro- del av det vi kan kalles for «den dempede sent) utvandret, ifølge den sensasjonelle terrorbalanse». Landet ser seg nå som før meningsmålingen som hele Russland som en militær stormakt. ledelse av Putin. kjenner, hvis de hadde kunnet. 50 prosent Et av medlemmene er selvfølgelig Setsjin. av de beste i Russlands vitenskapspotensial - Da Putin var statsminister og Medvedev president, er jeg ganske sikker på at han jobber i vest, og de vil ikke hjem igjen. var landets nummer tre, sier Mintsjenko. dominerende russere Nå mener Mintsjenko at Setsjin har mistet Det russiske folk er et mer tålmodig folk noe innflytelse, blant annet over FSB og enn det intellektuelle og har mer enn en landets FBI. ▪

«Konflikter vil alltid komme i et team, og særlig i et stort team. Dette skjer hvert minutt, hvert sekund – ganske enkelt

leder

2

Både politikere og ledere tror på mye som er mer usannsynlig enn at Ap kan vinne høstens valg. Jens Stoltenberg tror åpenlyst at det er mulig for ham å fortsette som statsminister etter høstens valg. Han tviler nok, men tvilen holder han for seg selv og sine nærmeste. Utad framstår han med overbevisning. Og landsmøtet valgte å tro at det er mulig å vinne høstens valg. Det ligger en vesentlig mobiliseringskraft i å tro at det er mulig å nå et mål. Selv om det var meningsmålinger like før Venstres landsmøte som viste at de lå under sperregrensen, var partiet opptatt av å formilde at det ligger til rette for at de gjør et meget godt valg i høst. De ønsker å gi egne tillitsvalgte opplevelsen av å være på et vinnerlag. Partilederen vil forsøke å holde på «vinnerretorikken» så lenge som mulig. En valgkamp består av mobilisering av tillitsvalgte, et program, en strategi og retorikk. Hvis det ikke går som planlagt, er retorikken det enkleste en kan gjøre noe med. Programmet er spikret. Det er det ikke så lett å gjøre noe med, men det kan dukke opp saker som kan utnyttes dersom de har god velgerapell. Dette var Carl I. Hagen ekspert på. Han ble endatil beskyldt for å sette til side deler av programmet fordi det viste seg at det ikke gikk hjem hos velgerne. Det er glidende overgang som mellom retorikk og strategi. Venstre gikk i forbindelse med landsmøtet langt i å åpne for å delta i regjering med Frp. Til helgen kan KrF gå i motsatt retning. Det vil ha betydning for hvordan Trine Skei Grande

barneansvar osv. Har intet med at kvinner kan og er gode og like gode og

42, Oslo

tige) er rekruttert gjennom førstegangstjenesten. Dette sikrer rekruttering fra alle samfunnslag og yrkesretninger. Dette skjer godt i Norge, motset-

35, Bergen

målene. At man så i tillegg har en overflod av mål er jo oppskrift på man-

God og effektiv ledelse handler om klare mål, delegering og minimal rapportering med focus på avviksprioritering. Jo. lenger opp i organisasjonen,

av Olav Haugetun

57, Bergen

Delta i live debatt på: ukeavisen.no

Vil du si din mening? Send ditt leserinnlegg til oss! mening@ukeavisen.no

leserinnlegg av Rolf Reikvam i Dagsavisen.

kjenner jeg meg ikke igjen i.» (ref Gjøvik). Samhandlingsreformen gir etter min mening dårligere tilbud til pasientene, men mer administrasjon. Se

Trine Turbou

tar var «Dette er en personalsak.» Andre vanlige kommentarer er «Dette

også dessverre ganske fort ut da øverste administrative sjefs kommen-

gikk saktere og de var hele tiden redd for å gjøre feil. Denne debatten døde

leserinnlegg i Aftenposten før jul (?) om at de ble flere ansatte, men ting

tering og ikke bli hørt. En ansatt i Kulturdepartementet hadde et viktig

Gjøvik sykehus der en avdelingssjef sier opp da han ikke orker mer rappor-

Jens Stoltenberg som er glimrende når det gjelder å drive valgkamp. Vi må kunne forvente at han makter å mobilisere en stor del av dem som ikke har bestemt seg.Ap varsler et hardere kjør mot de borgerlige. De vil male skrekkbilder av hvordan det vil gå med et sterkt Høyre som vil være avhengig av støtte fra Frp. Det er forståelig. For vinner de borgerlige valget denne gang, aksepterer Venstre og KrF at Frp må få gjennomslag for en del av sine saker. Venstre og KrF vet ikke helt hva de har sagt ja til når de har forpliktet seg til å støtte en borgerlig regjering. De har egentlig bare sagt at det er «bedre mer Erna enn med Jens». Høyre og KrF kan komme til å føre en politikk som og vekker stor motstand i KrF. ▪

Byråkratiet eser og eser og det er ikke bare i Helsevesenet. All forsøk på

Fornuftige tanker og kommentar. Dessverre tar dette tid å snu. LANG tid.

«Klart det bør være værneplikt! Det skal være opp til forsvaret å velge de beste. Så får alle andre gjøre annet nyttig arbeid for samfunnet. Det er mer enn nok av uløste oppgaver som skriker etter å bli utført!»

trollerende. Frihet under ansvar blir mer og mer en floskel.

trenger flere og flere ressurser som ikke er verdiskapende men kun kon-

det ut til at man går motsatt vei. Da er det ikke forunderlig at man stadig

jobbes det kontinuerlig til å bli god på dette. I det statlige byråkråtiet ser

dess færre mål og rapporter og med prioriterte nøkkeltall. I næringslivet

debatt dør effektivt ut. For noen dager siden hadde NRK en reportasje fra

39, Flisa

Karl Bryn

57, Sola

Agnes Olsen

dersom man skal få de involverte til å ta ansvaret og ønske å realisere 31, Tromsø

glende måloppnåelse og unødvendig sløseri av offentlige midler!

Petter Bergstad

dem er jo rimelig amatørmessig. Eierskap og tro på mål er jo elementært

over hodene på de som skal utføre dem, framfor å engasjere og involvere

At man i 2013 opplever at politikere og offentlige ledere trer målene ned-

til en karriere som yrkessoldat.

ning til land det er naturlig å sammenligne seg med. Rekruttering direkte

Kari Markussen

Bakgrunnen for dette er at yrkessoldatene som sendes ut (ingen verneplik-

stendige beslutninger, på til dels lavt nivå sammenlignet med andre land.

ningsnivå, refleksjonsevne og egenskaper til å tolke situasjonen og ta selv-

ger under operasjoner i utlandet. Årsaken til dette er høyt sivilt utdan-

Norske soldater, offiserer, av begge kjønn får svært gode tilbakemeldin-

kanskje vel så det i forsvaret. Men man må være frivillig.

masse byråkrati av dette for å få det til i praksis med føsler, graviditet,

Tor Pedersen,

alt for mange blir enslige forsørgere! Da blir nok pipa en helt annen. Blir

realityserier på tv før de selv kommer i jobb og får barn, og etter hvert som

Og unge er nok ofte for påvirket av alle over romantiserte kampfilmer og

det etter hvert er rmer og mer mangel på i alle partier. Føder menn barn?

da SV f.eks. går inn for det. Hu som en av de kloke gamle politikere som

misforstått likestilling. Enig med Toril Skard der som er rystet over dette

for kvinner. Andelen av soldater har gått sterkt ned de siste årene. Det er

Enig i det meste her som Magne skriver. Ordentlig tull å innføre verneplikt

lesermeninger

politikerne uenige

ordlegger seg. Aps' hovedbudskap er «mer av det samme». De vil satse på jobb, skole, helse og vei. Men de sakene de kjører fram, har ikke spesielt stor velgerappell. På helseområdet er Ap i forsvarsposisjon. De satser friskt på samferdsel, men denne satsingen deres er det allmenn enighet om. De vinner ikke velgere på å droppe kontantstøtten og innføre verneplikt for kvinner. I 2005 tapte de borgerlige valget med budskapet om at «det går den rette veien – la oss få styre fortsatt». Det gikk ikke hjem. Ap kjører nå på samme linje. Og så langt har de ikke nådd fram til velgerne.

Stoltenbergs vinnertro

kvinner. Det har politikerne bestemt. Siden 1984 er det i alt gjennomført 198 ulike tiltak for å øke kvinneandelen, kunne Klassekampen fortelle for en måned siden. De rødgrønnes har intensivert arbeidet siden 2007, men kvinner flest er tydeligvis Valgkomiteen i Arbeiderpartiet går ikke fryktelig lite interessert i å krige. Da skulle inn for å innføre verneplikten for kvinner, en tro at både Forsvaret og politikerne men mediene kan fortelle at det går i ret- ville ta konsekvensen av det, ta det litt mer ning av at landsmøtet i Ap vil gå inn for piano og la utviklingene gå sin gang. Den det. Forrige helg vedtok Venstre å innføre går i riktig retning, med museskritt riktigverneplikt for kvinner. Argumentet for at nok.Istedenfor slår en på stortromma. For kvinner og menn skal likestilles på dette virkelig å vise hvor viktig det er at kvinnene området, er at det ikke tar seg ut at det skal vil forsvare landet på lik linje med menn, være mennenes oppgave å forsvare landet. går det nå i retning av å innføre verneplikt Likestillingsidealet betyr at i en tilspis- for alle kvinner i landet. Det blir en gedigen papirbestemmelse, set situasjon skal kvinner ta like mange liv som menn. Det skal ikke være forskjell på en markering av et prinsipp – og etter en menn og kvinner. Det er slutt på den tiden viss til demonstrasjon av avmakt fordi de – og den tenkningen – at mennene dro i ikke kommer til å føre til at flere kvinner krigen, mens kvinnene var hjemme og tok går inn i Forsvaret. ▪ seg av barn og familie. Det er åtte prosent kvinner i forsvaret. Målet er 20 prosent av Magne Lerø

Mangel på kvinnelige krigere

3

kommentar

ledelse | ukeavisen | 14.–20. mars 2012

Avisens grid i 70% størrelse

elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

147


2

ledelse | ukeavisen | 14.–20. mars 2012 ledelse ukeavisen utgis en gang i uken av selskapet medier og ledelse as. avisen er redigert i tråd med reglene vær varsom-plakaten, redaktørplakaten og tekstreklameplakaten.

ledelse ukeavisen Medier og Ledelse AS PB 1180 Sentrum, 0107 Oslo besøksadresse Grubbegata 6, Oslo

redaksjon red@ukeavisen.no 22 31 02 10 abbonement abb@ukeavisen.no 22 31 03 40 (kl.08 –16)

ansvarlig redaktør og adm. direktør Tor-Erik Paulsen tep@ukeavisen.no 22 31 01 45 www.ukeavisen.no

godkjent av norsk kulturråd

leder «Konflikter vil alltid komme i et team, og særlig i et stort team. Dette skjer hvert minutt, hvert sekund – ganske enkelt fordi det er intetressekonflikter mennesker imellom.» Vladimir Putin

Putin og ledelse Russlands president Vladimir Putin skriver om hvordan man sparker folk.

putin og lederrollen

«Det er kommet konkrete klager. Hvis du mener de ikke er sanne, er du velkommen til å kjempe imot dem, argumentere for din sak.» På denne måten har jeg mer kontroll på mine ansatte.

Det er månedsmagasinet «Russian Pioneer» som og skal trykke den forhenværende presidentens betraktninger. Deler av spalten er imidlertid allerede ute i offentligheten via et russisk nyhetsbyrå, skriver den britiske avisen The Independent. «Konflikter vil alltid komme i et team, og særlig i et stort team», skriver Putin. Han sier at «Dette skjer hvert minutt, hvert sekund, ganske enkelt fordi det er interessekonflikter mennesker imellom.» The Independent viser til at politiske analytikere har ment at det foregikk tøffe maktkamper mellom de liberale og konservative grupper i Putins presidenttid. En del mener Putin tilhørte sistnevnte. Andre mente at han klarte å balansere de to gruppene på delikat vis, slik at ikke det hele endte med åpen krig. Den kommende spalten skal han etter sigende da også vise til konflikter som han mener var så alvorlige at de kunne ha truet regjeringen. Som en ledelsesekspert sier og gjør, gir også Putin råd, og han skal ifølge den britiske avisen lansere det som kalles «Putins metode» for nedbemanninger. Putin skriver at utenfra kan det noen ganger se ut som om en medarbeider bare bør feies til side. Det er imidlertid ikke alltid tingene fungerer slik. Man sparker ikke noen bare fordi noen andre har fortalt noe ufordelaktig om dem. Putin hevder for øvrig at han alltid gir folk en sjanse til å kjempe: «I motsetning til tidligere sovjetiske ledere, gjør jeg alltid dette selv. Vi ber jo vanligvis personen komme til mitt kontor, ser dem i øynene og sier:

På plussiden av sitt politiske regnskap, sikret Vladimir Putin en samfunnsutvikling som stanset det dramatiske fallet i befolkningsveksten. Fra 1991 til 2001 tapte russerne 10 millioner mennesker, mest menn. Menns levealder sank fra 70 år i 1991 til 55 år i 2001, ifølge medisinprofessor Pokrovskij, som var formann i den russiske legeforeningen. I fjor sammenliknet patriark Kirill om denne katastrofen med Napoleonskrigene og 2. verdenskrigs virkning på det russiske samfunn. Sterkere ord kan ikke brukes på russisk. Samtidig, korrupsjonen har blitt mye verre under de 13 årene som Putin har dominert russisk politikk, som først som president i to perioder, deretter som statsminister i fire år og nå igjen som president. 18. mai 2011 spurte NRK daværende president og nåværende statsminister Dmitrij Medvedev om ikke Russland ville bli en mer moderne stat hvis han sparket innenriksministeren og riksadvokaten etter alle korrupsjonsskandalene i deres apparat; politiet og påtalemakten. Putin avsattes innenriksministeren i fjor vår og i fjor høst sparket han forsvarsministeren etter en alvorlig korrupsjonsskandale. Denne uken ble raidet politiet kontoret til guvernøren i Kirov fylket på Kola. Men Putins tidligere finansminister gjennom 11 år, Aleksej Kurdrin, advarer og sier Putin bare spontant reagerer på prominente personers korrupsjon når det først har smelt. Vladimir Putin og Dmitrij Medve-

REDAKTØR Tor-Erik Paulsen | leder@ukeavisen.no

148

på godt og vondt ?

avis | redesign av ukeavisen ledelse

dev utgjør et tett tospann hvor det ikke er gang vist dette gjennom landets tusenårige tvil om hvem som er mektigst. Og det er politiske historie. Men som det av og til har ikke godt nok for å rykket ondet opp med det og smelt kraftig. Slik som under revoroten i den dypt korrupte russiske politiske lusjonen i 1905, i 1917 og etter statskuppet kultur, hevder Kudrin, som to ganger mot Mikhail Gorbatsjov i 1991. Russerne, internasjonalt ble kåret til verdens beste med 20 isbrytere, dominerer Arktis med sin lange kyst mot nord, og de ruster opp. finansminister. Ni moderne og halvmilitære redningsSommeren 2011 offentliggjorde mediehuset Kommersant en meningsmåling som stasjoner skal derfor bygges langs Nordøstviste at det store flertall av russere yngre passasjen; flyplasser varsles det gjenåpnet i enn 24 år drømmer om at de var født i nord, og alle russerne satser på en fornyet et mindre, liberalt, vesteuropeisk land. marine med ubåtbaserte atomraketter, en Samtidig ville flertallet av russere (55 pro- del av det vi kan kalles for «den dempede sent) utvandret, ifølge den sensasjonelle terrorbalanse». Landet ser seg nå som før meningsmålingen som hele Russland som en militær stormakt. ledelse av Putin. kjenner, hvis de hadde kunnet. 50 prosent Et av medlemmene er selvfølgelig Setsjin. av de beste i Russlands vitenskapspotensial - Da Putin var statsminister og Medvedev president, er jeg ganske sikker på at han jobber i vest, og de vil ikke hjem igjen. var landets nummer tre, sier Mintsjenko. dominerende russere Nå mener Mintsjenko at Setsjin har mistet Det russiske folk er et mer tålmodig folk noe innflytelse, blant annet over FSB og enn det intellektuelle og har mer enn en landets FBI. ▪


ledelse | ukeavisen | 14.–20. mars 2012

3

kommentar lesermeninger

Mangel på kvinnelige krigere

kvinner. Det har politikerne bestemt. Siden 1984 er det i alt gjennomført 198 ulike tiltak for å øke kvinneandelen, kunne Klassekampen fortelle for en måned siden. De rødgrønnes har intensivert arbeidet siden 2007, men kvinner flest er tydeligvis Valgkomiteen i Arbeiderpartiet går ikke fryktelig lite interessert i å krige. Da skulle inn for å innføre verneplikten for kvinner, en tro at både Forsvaret og politikerne men mediene kan fortelle at det går i ret- ville ta konsekvensen av det, ta det litt mer ning av at landsmøtet i Ap vil gå inn for piano og la utviklingene gå sin gang. Den det. Forrige helg vedtok Venstre å innføre går i riktig retning, med museskritt riktigverneplikt for kvinner. Argumentet for at nok.Istedenfor slår en på stortromma. For kvinner og menn skal likestilles på dette virkelig å vise hvor viktig det er at kvinnene området, er at det ikke tar seg ut at det skal vil forsvare landet på lik linje med menn, være mennenes oppgave å forsvare landet. går det nå i retning av å innføre verneplikt Likestillingsidealet betyr at i en tilspis- for alle kvinner i landet. Det blir en gedigen papirbestemmelse, set situasjon skal kvinner ta like mange liv som menn. Det skal ikke være forskjell på en markering av et prinsipp – og etter en menn og kvinner. Det er slutt på den tiden viss til demonstrasjon av avmakt fordi de – og den tenkningen – at mennene dro i ikke kommer til å føre til at flere kvinner krigen, mens kvinnene var hjemme og tok går inn i Forsvaret. ▪ seg av barn og familie. Det er åtte prosent kvinner i forsvaret. Målet er 20 prosent av Magne Lerø

Enig i det meste her som Magne skriver. Ordentlig tull å innføre verneplikt for kvinner. Andelen av soldater har gått sterkt ned de siste årene. Det er misforstått likestilling. Enig med Toril Skard der som er rystet over dette da SV f.eks. går inn for det. Hu som en av de kloke gamle politikere som det etter hvert er rmer og mer mangel på i alle partier. Føder menn barn? Og unge er nok ofte for påvirket av alle over romantiserte kampfilmer og realityserier på tv før de selv kommer i jobb og får barn, og etter hvert som alt for mange blir enslige forsørgere! Da blir nok pipa en helt annen. Blir Tor Pedersen, 42, Oslo

masse byråkrati av dette for å få det til i praksis med føsler, graviditet, barneansvar osv. Har intet med at kvinner kan og er gode og like gode og kanskje vel så det i forsvaret. Men man må være frivillig.

Norske soldater, offiserer, av begge kjønn får svært gode tilbakemeldinger under operasjoner i utlandet. Årsaken til dette er høyt sivilt utdanningsnivå, refleksjonsevne og egenskaper til å tolke situasjonen og ta selvstendige beslutninger, på til dels lavt nivå sammenlignet med andre land. Bakgrunnen for dette er at yrkessoldatene som sendes ut (ingen verneplikKari Markussen 35, Bergen

tige) er rekruttert gjennom førstegangstjenesten. Dette sikrer rekruttering fra alle samfunnslag og yrkesretninger. Dette skjer godt i Norge, motsetning til land det er naturlig å sammenligne seg med. Rekruttering direkte til en karriere som yrkessoldat.

At man i 2013 opplever at politikere og offentlige ledere trer målene nedover hodene på de som skal utføre dem, framfor å engasjere og involvere dem er jo rimelig amatørmessig. Eierskap og tro på mål er jo elementært Petter Bergstad 31, Tromsø

dersom man skal få de involverte til å ta ansvaret og ønske å realisere målene. At man så i tillegg har en overflod av mål er jo oppskrift på manglende måloppnåelse og unødvendig sløseri av offentlige midler!

Stoltenbergs vinnertro

God og effektiv ledelse handler om klare mål, delegering og minimal rapportering med focus på avviksprioritering. Jo. lenger opp i organisasjonen, dess færre mål og rapporter og med prioriterte nøkkeltall. I næringslivet jobbes det kontinuerlig til å bli god på dette. I det statlige byråkråtiet ser

Både politikere og ledere tror på mye som er mer usannsynlig enn at Ap kan vinne høstens valg. Jens Stoltenberg tror åpenlyst at det er mulig for ham å fortsette som statsminister etter høstens valg. Han tviler nok, men tvilen holder han for seg selv og sine nærmeste. Utad framstår han med overbevisning. Og landsmøtet valgte å tro at det er mulig å vinne høstens valg. Det ligger en vesentlig mobiliseringskraft i å tro at det er mulig å nå et mål. Selv om det var meningsmålinger like før Venstres landsmøte som viste at de lå under sperregrensen, var partiet opptatt av å formilde at det ligger til rette for at de gjør et meget godt valg i høst. De ønsker å gi egne tillitsvalgte opplevelsen av å være på et vinnerlag. Partilederen vil forsøke å holde på «vinnerretorikken» så lenge som mulig. En valgkamp består av mobilisering av tillitsvalgte, et program, en strategi og retorikk. Hvis det ikke går som planlagt, er retorikken det enkleste en kan gjøre noe med. Programmet er spikret. Det er det ikke så lett å gjøre noe med, men det kan dukke opp saker som kan utnyttes dersom de har god velgerapell. Dette var Carl I. Hagen ekspert på. Han ble endatil beskyldt for å sette til side deler av programmet fordi det viste seg at det ikke gikk hjem hos velgerne. Det er glidende overgang som mellom retorikk og strategi. Venstre gikk i forbindelse med landsmøtet langt i å åpne for å delta i regjering med Frp. Til helgen kan KrF gå i motsatt retning. Det vil ha betydning for hvordan Trine Skei Grande

ordlegger seg. Aps' hovedbudskap er «mer av det samme». De vil satse på jobb, skole, helse og vei. Men de sakene de kjører fram, har ikke spesielt stor velgerappell. På helseområdet er Ap i forsvarsposisjon. De satser friskt på samferdsel, men denne satsingen deres er det allmenn enighet om. De vinner ikke velgere på å droppe kontantstøtten og innføre verneplikt for kvinner. I 2005 tapte de borgerlige valget med budskapet om at «det går den rette veien – la oss få styre fortsatt». Det gikk ikke hjem. Ap kjører nå på samme linje. Og så langt har de ikke nådd fram til velgerne.

Agnes Olsen

det ut til at man går motsatt vei. Da er det ikke forunderlig at man stadig

57, Sola

trenger flere og flere ressurser som ikke er verdiskapende men kun kontrollerende. Frihet under ansvar blir mer og mer en floskel.

Karl Bryn 39, Flisa

«Klart det bør være værneplikt! Det skal være opp til forsvaret å velge de beste. Så får alle andre gjøre annet nyttig arbeid for samfunnet. Det er mer enn nok av uløste oppgaver som skriker etter å bli utført!»

Fornuftige tanker og kommentar. Dessverre tar dette tid å snu. LANG tid. Byråkratiet eser og eser og det er ikke bare i Helsevesenet. All forsøk på

politikerne uenige

debatt dør effektivt ut. For noen dager siden hadde NRK en reportasje fra

Jens Stoltenberg som er glimrende når det gjelder å drive valgkamp. Vi må kunne forvente at han makter å mobilisere en stor del av dem som ikke har bestemt seg.Ap varsler et hardere kjør mot de borgerlige. De vil male skrekkbilder av hvordan det vil gå med et sterkt Høyre som vil være avhengig av støtte fra Frp. Det er forståelig. For vinner de borgerlige valget denne gang, aksepterer Venstre og KrF at Frp må få gjennomslag for en del av sine saker. Venstre og KrF vet ikke helt hva de har sagt ja til når de har forpliktet seg til å støtte en borgerlig regjering. De har egentlig bare sagt at det er «bedre mer Erna enn med Jens». Høyre og KrF kan komme til å føre en politikk som og vekker stor motstand i KrF. ▪

Gjøvik sykehus der en avdelingssjef sier opp da han ikke orker mer rapportering og ikke bli hørt. En ansatt i Kulturdepartementet hadde et viktig leserinnlegg i Aftenposten før jul (?) om at de ble flere ansatte, men ting gikk saktere og de var hele tiden redd for å gjøre feil. Denne debatten døde også dessverre ganske fort ut da øverste administrative sjefs kommentar var «Dette er en personalsak.» Andre vanlige kommentarer er «Dette Trine Turbou

kjenner jeg meg ikke igjen i.» (ref Gjøvik). Samhandlingsreformen gir etter

57, Bergen

min mening dårligere tilbud til pasientene, men mer administrasjon. Se leserinnlegg av Rolf Reikvam i Dagsavisen.

Vil du si din mening? Send ditt leserinnlegg til oss!

Delta i live debatt på:

mening@ukeavisen.no

ukeavisen.no

av Olav Haugetun

elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

149


4

ledelse | ukeavisen | 14.–20. mars 2012

nyheter Sjefer og ledere i helsesektoren er minst fornøyde

Norske ledere er jevnt over svært tilfredse med å være store ledere, og ledere i finans og industri ser ut til å trives ekstra godt. I AFFs lederundersøkelse oppgir hele 85 prosent av lederne i finansnæringen at lederjobben er verdt innsatsen, alle goder tatt i betraktning. I industrien er det en nesten like stor andel av lederne, 83 prosent, som sier det samme. I offentlig

sektor er ikke sjefene like fornøyde, viser undersøkelsen. De lederne i Norge som i minst grad mener at lederjobben er verd anstrengelsen, jobber innen helse og sosial. Langt nede på statistikken ligger også noen ledere i offentlig administrasjon og undervisnings. 68 prosent av lederne innen helse og sosial mener at lederjobben er verdt innsatsen. Dette er et ledertilfreds-

«Vi kan bruke enda mer penger på politiet. Det vil gå utover hvor mye vi kan bruke på andre formål» Politidirektør Odd Reidar Humlegård

hetsnivå som ligger 17 prosentpoeng under finansen og 10 prosentpoeng lavere enn bransjesnittet. 25 prosent av sjefene innenfor helse og sosial forteller at de er usikre på om lederjobben er verdt innsatsen. 7 prosent går enda lenger, og sier i klar tale at det ikke er så mange goder forbundet med det å være leder. ▪ nyheter@ukeavisen.no

Slike ledere vil ikke de ansatte ha Vineet Nayar, toppsjef i HCL Tecnologies, spurte sine ansatte om hva han burde slutte å gjøre som sjef.

Ledelse som bestillingsverk foto: scanpix

Man kan ikke bestille resultater hvis en ikke gir myndighet til å gjøre det som kreves og aksepterer konsekvensene

nyheter@ukeavisen.no

holdninger i politiet

Det vrimler av gode tiltak og god vilje i meldingen regjeringen la fram i går om skjerpet beredskap. Opposisjonen her savner selvsagt noe her og der, vil at det skal skje ende mer enda raskere og at det må satses enda sterkere. Men når man skreller av den typen overbudspolitikk som også gjerne oppstår i forlengelsen av kriser, er det rimelig stor enighet om veien videre. Man kan gjerne diskutere om statsministeren burde hatt en egen sikkerhetspolitisk rådgiver. Regjeringen har og vurdert dette og kommet til at det ikke er behov for en annen organisering innad i regjeringen. Hvis Erna Solberg blir statsminister til høsten, må hun gjerne skaffe seg en ekstra rådgiver for sikkerhet. Det er ingen sterke argumenter for det. Det dreier seg om organisasjonsmessig smak og behag. Det er enighet om sterkere satsing på IKT. 10 millioner til nettbrett er småpenger. Det kan godt være det er fornuftig å vente med å kjøpe nettbrett til alle politibilene til en har et IT-system som fungerer. Vi tåler den innstramning av våpenloven som regjeringen foreslår. Vi tåler også en forsiktig tilsidesettelse av personvernet for å gi PST økte muligheter for å overvåke folk man mistenker for å planlegge terror. PST nsker seg enda videre fullmakter. Det bør de ikke få. Personhensyn må avveie i forhold til ønske om å forhindre all terror. Politibemanningen vår i Norge skal økes. Det skal trenes mer og det skal opprettes

150

Vineet Nayar, sjef i it-selskapet HCL Technologies og forfatter av den populære boken Employees first, customers second, fikk en gang et spørsmål fra en ung leder. Den unge mannen hadde forsøkt ulike lederstiler, uten at det så ut til å hjelpe nevneverdig på de ansattes trivsel. Nå lurte han på hva han skulle gjøre. Hvorfor spør du ikke de ansatte? spurte Nayar. Selv hadde Nayar, som er blitt kjent for sin lille tese om å sette medarbeiderne foran kundene, blant annet brukt sosiale medier til å spørre de ansatte om hva de synes han skal slutte å gjøre som sjef. Responsen var overveldende, og dette var de fem rådene som toppet listen, skriver Nayar i et blogginnlegg hos Harvard Business Review. Han har også skrevet en bok om akkurat dette temaet og er tildelt prisen for «leader of the digital age» i 2011. ▪

en sentral beredskapsenhet. Regjeringen vil muligens også vurdere om elitetropper fra Forsvaret i skal kunne trekkes inn i spesielle krisesituasjoner. Vel og bra. Det er ikke mer enn et halvt år til det er valg. Regjeringen er tydeligvis opptatt av å framstå som handlekraftige og vise at det tar erfaringene fra 22. juli på alvor. Politidirektør Odd Reidar Humlegård sier han har fått det han har ønsket seg, men at det tar et år eller to for å få alt på plass. Det er god grunn til å diskutere om det bør skje enda mer. Det vil måtte dreie seg om å avveie ulike hensyn i forhold til hverandre. Mer overvåkning vil gå ut over personvernet. Vi kan bruke enda mer penger på politiet. Det vil gå ut over hvor mye vi kan bruke på andre formål. Det er grunn til å minne om at PST mener de ikke kunne ha oppdaget Anders Behring Breivik. 22. juli-kommisjonen er ikke så sikker på det. Det spørs om de videre fullmakter som PST nå får, vil gjøre det lettere å oppdage en ny soloterrorist som er mer forsiktig enn Breivik var. lederskap

Beredskap har også med et verdivalg å gjøre. Vi må betale en pris for økt trygghet. Norge er et rikt land og vi er i stand til å betale i kontanter. Men verdien «åpenhet» blir truet dersom vi stadig skal gå lenger i kontroll og overvåkning. Regjeringen ser ut til å ha funnet en balanse det er mulig å leve med. 22. juli-kommisjonen ropte ikke på mer penger. De mente mye

avis | redesign av ukeavisen ledelse

kunne gjøres ved intensivert arbeidet med «holdninger, kultur og lederskap». Dette handler om hva slags politi vi vil ha. Forsvaret viser en helt annen handlekraft enn politiet. De trener ustanselig på å løse kompliserte oppdrag og har vide fullmakter til å løse oppgaven når det gjelder dette. Offentlighetenes innsyn i hva som faktiske skjer er mer begrenset enn i politiet. Politiet er den del av statens «voldsmonopol». Den som har rett og plikt til å gripe inn og ta liv om nødvendig når liv trues, må underlegges sterk kontroll. Samtidig løfter vi fram idealet om «onkel politi» som spaserer rundt blant folket og løser problemene med det gode. «Den norske modellen» som vi snakker om på ulike samfunnsarenaer, er et politi uten våpen og som skal opptre på en måte som det er bred enighet om. Arbeidsgiverforeningen Spekter avviklet sin årskonferanse denne uken der de grep fatt i lederutfordringene etter 22. juli. Avtroppende leder, Lars Haukaas, stilte spørsmålet som granskninger, kommisjoners, internkontroll og mediene fører til at lederne vegrer seg for å ta risiko. I offentlig sektor er en livredd for å gjøre feil. Vi får stadig meldinger fra byråkratiet innerst sirkler om at mye av tiden går med på hindre feil og sikre seg mot kritikk. Resultatet er redusert vilje til handling. ▪

Her er noen av tipsene Nayar fikk av sine ansatte: gå ikke rundt grøten, fortell ting som de er Nayar mener dette er et typisk råd fra de unge, fra generasjon Y. De vil at sjefen kaller en spade for en spade. Folk vil vite hvor de står.

ikke fortell meg ting jeg vet Å skulle prøve å belære denne generasjonen medarbeidere med ting de ikke ønsker å vite går ikke nødvendigvis hjem. En gjennomgående beskjed fra de ansatte var at de ønsket veiledning, støtte, utviklingsmuligheter og frihet.

ikke vær inkonsekvent, gjør det du sier Folk ønsker at du skal være den forandringen du snakker om. De ser etter rollemodeller. For å få tillit må man forsøke å leve som man lærer.

ikke plukk uten noen personlige favoritter Medarbeiderne ville heller ha målinger og objektive vurderinger.

ikke vær sjef, men leder Medarbeiderne ville ha støttende, empatiske ledere som viste dem respekt og bidro til entusiasme. Ikke sjefete sjefer, i betydning kontrollerende, kommande-

NYHETER Katrine Juliusen | nyh@ukeavisen.no

rende sjefer. Led gjennom å være et godt eksempel, ikke gjennom regler.


ledelse | ukeavisen | 14.–20. mars 2012

5

debatt kort sagt «Det må være grenser for hva vi mennesker kan presse andre til. Skal vi utnytte og bruke trengende kvinner i fattige land til rugekasser.»

«Surrogati handler om at et befruktet egg fra én kvinne settes inn i en annen kvinne som bærer barnet og deretter gir det fra seg.»

«For Unge Venstre sin del handler det om at kvinner skal få bestemme over sin egen kropp, og at det ikke er politikerne som skal gjøre det»

«Hovedtemaene er selvsagt hvordan vi håndterer noe som er lov i utlandet, men som vi har valgt å forby her hjemme»

abid q. raja, venstre

jonas gahr støre, arbeiderpartiet

sveinung rotevatn, unge venstre

jens stoltenberg, statsminister

illustrasjonsfoto: dagen.no

debattinnlegg

Det er ikke tillatt med surrogati i Norge. Regjeringen har ikke til hensikt å endre på det.

Om surrogati og straff Norge har i dag forbud også mot å donere egg, og uten eggdonasjoner ingen surrogati. Arbeiderpartiet og SV sier nå ja til eggdonasjon, mens Senterpartiet og KrF sier nei. Både Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er foreløpig splittet. Det er et åpent spørsmål hva f lertallet vil lande på når saken havner på Stortingets bord. Rett før påske fremmet jeg på vegne av regjeringen et forslag til endringer av den såkalte straffebestemmelsen i bioteknologiloven. Noen har tolket forslaget dit at vi vil gjøre det lettere å benytte seg av surrogati. Det er feil. Surrogatmor for norsk par døde etter fødsel. Hun tok jobben for å tjene penger til familien. straffeansvaret

Surrogati handler om at et befruktet egg fra én kvinne settes inn i en annen kvinne som bærer barnet frem til fødsel, og deretter gir det fra seg. Det er ikke tillatt med surrogati i Norge. Regjeringen har ikke til hensikt å foreslå noen endring i bioteknologiloven som endrer på det. Da bioteknologiloven ble vedtatt i 2003 hadde den en såkalte straffebestemmelse. Den omhandler hvem som kan straffes for brudd på loven. Med årene har noen reist spørsmål om hvordan straffeansvaret skal forstås, og spesielt om hvem som kan straffes. Uklarheten har særlig vært knyttet til om pasienter og privatpersoner som benytter seg av tilbud i utlandet det ikke er lov å tilby i Norge, kan straffes som

medvirker – dersom det utføres forberedelser i Norge. Det er uheldig at det oppstår slik uklarhet. I rettsstaten bør lover være greie å forstå.

Forslaget der innebærer det ingen kur- særlig spørsmålet om surrogati som vekker sendring, sammenliknet med hva Bon- oppmerksomhet. Noen er kritiske til at det devik-regjeringen la opp til i 2003. Det skal være tillatt å benytte seg av slike tilbud innebærer heller ingen endringer av det i utlandet når det er forbudt i Norge. Det er som er dagens rettspraksis i Norge på dette en ærlig sak. Men om man er konsekvent, organisert virksomhet området. Derfor omtaler vi forslaget som må en slik kritikketterfølges av et forslag I likheter med de fleste andre norske lover en tydeliggjøring av gjeldende rett. Vi vet om en lov som gjør at norske myndigheter regulerer bioteknologiloven bare det som at et økende antall norske kvinner og par vil pågripe og straffe en kvinne, en mann skjer i Norge. I samsvaret med hovedre- reiser til utlandet for å få behandling som eller et par som kommer til Norge med et lite barn de har ansvar for. Til nå har jeg gelen i norske strafferetter, gjelder loven ikke er tillatt i Norge. ikke handlinger som utføres i utlandet. I dag er det for eksempel tillatt med til gode å se et slikt forslag i Stortinget. Det vil si at den rammer handlinger som eggdonering og assistert befruktning i utføres i Norge, men ikke handlinger i en rekke land, blant annet i Danmark, vi er i mot utlandet. Lovendringen vil gjøre det klart Finland og Storbritannia. Storklinikken i Til sist: Regjeringen har et tydelig budat norske kvinner, menn og par som reiser København utførte ca. 700 inseminasjons- skap når det gjelder surrogati. Vi er i til utlandet for behandling som ikke er til- behandlinger på norske, enslige kvinner i mot at loven skal åpne for det i Norge. Vi latt i Norge, ikke skal straffes fordi de har 2011. Det var aldri meningen at straffebe- kommer ikke til å fremme noe lovforslag gjort forberedelser i Norge, for eksempel i stemmelsen i den norske loven skulle føre som endrer på dette. Barne-, likestillingsform av å kontakte en klinikk eller skrive til at det ble reist tiltale mot disse kvinnene og inkluderingsdepartementets og flere kontrakt. Forslaget endrer ikke det som ved retur til Norge. utenriksstasjoner har lagt ut informasjon som risikoen ved å benytte surrogatmor i var hensikten så med dagens bestemmelse. Hovedformål med straffebestemmelsen vil ikke straffe utlandet og som at norske myndigheter er å hindre organisert virksomhet som Vi vet at norske kvinner, menn og par har fraråder surrogati i utlandet. er i strid med bioteknologiloven. Dette benyttet seg av surrogati i andre land, for Norske myndigheter utsteder derfor fremkommer også i lovens forarbeid. Etter eksempel i India og USA. Norske kvinner heller ikke dokumenter om anerkjennelse forslaget vil og det fortsatt være straff bart hadde ikke gjort det. Så vidt jeg vet har det av surrogatien eller forhåndsklarering for for klinikker og helsepersonell i Norge å aldri vært vurdert et eventuelt strafferetts- innreise, som for eksempel India nå krever tilby behandling i strid med bioteknolo- lig medvirkningsansvar i disse tilfellene. for å få medisinsk visum i forbindelse med giloven, som for eksempel surrogati. Det Etter norske lover ville dette da eventuelt surrogati. ▪ vil også være straff bart for virksomheter, gjelde bare de forberedelser som ble gjort i foreninger, organisasjoner eller privatper- Norge før avreise. Hadde hensikten vært å soner i Norge å medvirke til at andre får straffe pasienter og privatpersoner for sine barn ved hjelp av for eksempel surrogati forberedelser i Norge antar jeg at helsemiDEBATTINNLEGG i utlandet, gjennom å drive formidlings- nister Høybråten ville ha fremmet forslag Jonas Gahr Støre | helse- og omsorgsminster AP virksomhet. Vi vet at de reiser til utlandet. om dette da loven ble revidert i 2003. Det er

elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

151


6

ledelse | ukeavisen | 14.–20. mars 2012

lederspeilet

Gründerkongen er tilbake Etter Norgeshistoriens kanskje mest elleville aksjespekulasjon har Vollvik begynt å bygge seg opp igjen.

LEDERSPEILET Beate Kristiansen | red.@ukeavisen.no

solen smiler

Blant yachter og luksuskjøretøy på legendariske Sinatra bar i Puerto Banus, møtes vi en tidlig formiddag på Marbellas solkyst. Før møtet vårt popper det inn flere tekstmeldinger på mobilen fra Mr Ludo: «er på vei» så: «Ka» og neste sms; «Mener ja» og til slutt: «5 min unna». Blid som sola kommer han spaserende til havnen i følge med en ung kollega. I shorts og strøken hvit piké med Españia–logo på brystet er antrekket både «golf og Marbellakorrekt». Cappuccino og «sparkling water» bestilles under den varme Spania–solen. Idar Vollvik elsker å være sosial men har egentlig sjelden mye tid til å dyrke egne fritidsinteresser. Hans første fridag på svært lenge valgte han likevel for moro skyld å delta i en norsk golfturnering i Marbella. – Etter all reising ble jeg med på turneringen for å avklimatisere meg. Som en superdårlig golfer slo jeg sikkert bort minst 20 baller, sier han og ler. – Ikke har jeg talent og golf tar for mye tid. Jeg spiller heller paddle tennis med kona og fritid prioriteres først og fremst på familien og venner som har evnen til å by på seg selv, sier han. – En av de få tingene du kan velge her i verden er heldigvis venner. kong ludo

Med på møtet vårt er også Jonas Førde, den unge fetteren til Volleviks kone som også er ansatt i Ludo: – Hvordan det er å være en del av Ludo? – Ja, det skjer mye rundt Idar i disse dager. I begynnelsen var det en del skepsis når han satte i gang, men nå kommer folk «rekende på en fjøl» for å

152

gjøre business med oss! Etter kaffepraten takker vi ja til å bli med «Ludo–gutta» videre opp i deres sentrale lokalene ved tyrefekterarenaen i Puerto Banus. I en av de mest trafikkerte kryssene har Ludo kontorer som er «tapetsert» utvendig og innvendig med Ludo–logoen. – Bare reklameverdien av vindusplassen betaler inn hele husleien, sier Idar Vollvik. Innredningen er selvsagt i Ludo design. Tepper med ludo brikker og ludo–farger i interiøret. – Velkommen hit, sier en gjestfri Vollvik og viser oss rundt i sitt Ludo–rike. Han er effektiv, det er stadig nye folk som vil ha møter med ham. Vi får føle på effektiviteten ved at han inviterer en annen gruppe til også å følge det som blir en felles presentasjon om hele Ludo konsernet på internett. – Noe av det første vi satte i gang på her på solkysten var å få bygd ut et høykvalitets nettverk og tilby de fastboende fra Estepona i vest til Nerja i nord, sier han og fortsetter: – Ludo skal bli et internasjonalt merkevarekonsern.

møterommet. – Den ble utsolgt samme Idar Vollvik dag vi la den ut et for prøvesalg i 1000 stykker, sier Vollvik. – Bare i år omsetter vi Født 11. desember 1967, gift og har fire for 250 millioner på barneklær, fortsetter barn. Idar har utdannelse fra kjøpmannhan. Salg av barneklær var det hans kone sinstituttet. Anita og hennes venninne som først startet opp med i det små. I dag er denne delen innlemmet i Ludo I 2001 kjøpte vollvik mobilselskapet Kids klær. Som vanlig bruker Vollvik PR chess for 4 millioner kroner til å bygge opp selskapet. Som utgiver av I 2008 kom det frem at vollvik hadde tre bøker og hjernen bak mange PR–sprell tapt pengene han tjente på salget av håndterer han faget. Folk lar seg og begeischess. tre av sjarmøren Vollvik og han går ikke av veien for å by på seg selv. Langt over 100 Han foretok et oppkjøp av mobilsel000 har sett moro–stuntet der han tilsyskapet sense verdt 500 millioner nelatende hopper over en Koeningsegg i kroner. full fart på You Tube. – Bare «det hoppet mitt» er verdt noen I 2005 solgte han selskapet til Teliamillioner, smiler PR–mannen fra øre til Sonera for 2,4 øre, og på Twitter har jeg 750 journalister som følger meg. Det er de sosiale mediene I 2009 etablerte vollvik et nytt mobilselskap, ludo mobil. Internett som er fremtidens viktig markedskanal, mener seriegrunderen. I Sverige har de I 2010 annonserte vollvik og hans Ikea, Hennes & Mauritz, Volvo og Saab. I pressefolk ludo at det skulle hentes Norge har vi ingenting. Men Ludo skal bli 200 millioner kroner i en emisjon for noe, sier Vollvik, mens han smiler bredt et oppkjøp innen mobilbransjen. og glimter lurt med øyet. – Med Ludo Mobil omsetter vi bare i «Ludo skal bli et internasjonalt merkevareår for 750 millioner. I paraplyen tilbyr vi konsern. I Sverige har de Ikea, Hennes og blant annet salget av mobilabonnement, gamle ærverdige Don Carlos møter vi Idar Mauritz, Volvo og Saab. I Norge har vi nettløsninger, mobiler, vesker, klær for Vollvik igjen. – Jobber i dag også? spør vi, ingenting. Men Ludo skal bli noe» barn og et eget Ludo–råd med studenter. mens vi selv har tatt en fridag. – Selvsagt. Oppskriften er den samme som med Chess. Jobbe kan jeg gjøre hvor som helst, nikker Idar Vollvik Internett skal være bærerene og eksterne han etter å vise oss nok et nettlansemarkedsføringskanaler, presenterer han ringsstunt, denne gang «Jakten.no» med ivrig. MER LUDO For de yngre er det Redbull som kunde på medbrakt laptop i Ludos egne klær utformes av kjente span- etablert et eget selskap, Ludo Kids, med strandklubbens eksklusive bar. Mens andre ske industri–designerne i Madrid. – Det er agenturer fra mange kjente merkenavn tok seg en dukkert sørget Vollvik for at de samme designerne som lager klær for (Boss, Timberland og Lego) selger de hele alt gikk rett for seg med nykommeren spanske Sarah og Prada. Se denne vesken 12 000 vareartikler i følge Vollvik. og «Jakten.no» på nett. I høst forsetter de Merkeklær til barna, vesker, hvitevarer, «Jakten.no» med mange nye kampanjeher, sier han og viser en svært lekker veske litt lik en Prada i stilen, utstilt i monter på telefoner, maskiner, og mye, mye annet. På stunts med premier fra forskjellige inter-

avis | redesign av ukeavisen ledelse


ledelse | ukeavisen | 14.–20. mars 2012

7

observert

Lady Gaga som læremester i strategi Akademikerne skriver og snakker om store strateger, som regel er det gjerne forretningsfolk eller politikere det handler om. I dette tilfellet er det Lady Gaga det er snakk om. Forskerne har imidlertid oppdaget at det finnes store strateger også på helt andre arenaer, og fremhever popdronningen Lady Gaga som en av dem. Det er fem dimensjoner ved Lady Gagas strategi som også er viktige for å lykkes i forretningslivet, skriver forskerne Martin Kupp (ESCP Europe, Paris), Jamie Anderson og Jörg Reckenrich (begge fra Antwerp Management School og Lorange Instiute) i London Business Schools magasin Business Strategy Review. Lady Gaga vil være superstjerne, og har og hatt det som mål siden hun var barn. Selv skal hun ha sagt at hun er født til å være stjerne, og hun har ikke ventet på trender som måtte komme i underholdningsbransjen. Hun har selv formet sine omgivelser. På samme måte som Lady Gaga har utviklet planer og langsiktige mål for å lykkes, må bedrifter ha en visjon om hvor de skal og hvordan de kommer dit, mener forskerne. Ledere som er usikre på hva de ønsker å oppnå, går ofte glipp av muligheter og sender gjerne ut forvirrende signaler til

nasjonale merkevarer.Noen dager senere på populære Nikki beach club, også blant nordmenn, ved siden Hotel Don Carlos, møter vi Ventelo–sjefen Stig Herbern. Vollvik er en ekte seriegrunder med et gir ekstra. At vi har gått inn for å hjelpe Ludo i gang, gjør at vi får muligheten til å være med på et løp i privatmarkedet. Til sist kan det godt nevnes at Idar Vollviks nye baby, nettbutikken Ludostore, har på få månder økt omsetningen fra 10.000 til 300.000 kroner døgnet. Ludo-gründeren har tidligere slitt med å finne suksess etter at han tapte flere milliarder i aksjemarkedet med pengene han fikk fra salget av mobilselskapet Chess. Flere av Ludo-selskapene hans ble tidligere i år begjært konkurs, for så å bli reddet i siste liten ved at han solgte alle selskapets mobilkunder til Chess. Nå mener han at han endelig har klart å knekke kodenes med internettbutikken Ludostore. Der selger han alt fra parkdresser for barn til hardangerbestikk. I tillegg har hans butikk økt i popularitet med tanke på Justin Bieber tannbørstene, steder. ▪

omverdenen. Damen har forstått mulighetene ny teknologi gir til å knytte bånd til fansen, og hennes måter å skape masse intimitet på sosiale medier til sine fans som hun kaller «små monstre». Lady Gaga og managementet hennes harvist at de har innsikt i hva kundene og musikkbransjen vil ha. Damen har forstått mulighetene ny teknologi gir til å knytte bånd til fansen, og hennes måte å skape masse intimitet på gjennom sosiale medier, kan ifølge fagfolkene oppsummeres i fire punkter: følelser, opplevelser, engasjement og eksklusivitet. Lady Gaga bruker sosiale medier til å bygge opp enunik merkevare. Eksempelvis twitrer hun daglig, og gjerne flere ganger om dagen. Hun tiltaler fansen som Little Monsters. Hun tegner et bilde av at hun er den gale jenta i klassen og gir fansen meldinger om at de er ok akkurat slik de er. Gjennom sitt enorme nettverk av støttespillere, herunder musikere, teknikere, produsenter, dansere og designere, bygger hun et sterkt team og kompenserer der igjennom for egne svakheter. Den samme bevisstheten rundt egen styrke og svakheter er viktig for næringslivet, mener forskerne. ▪ observert@ukeavisen.no

Dette forventer de unge av arbeidsgiveren Det er Ericsson ConsumerLab som har gjort av det de selv omtaler som en ny generasjon arbeidstagere. I studien har de lagt hovedvekten på yrkesutøvere i alderen 22–29 år i USA med høyskoleutdanning. Dette er ambisjonen og nedenfor kan du se resultatene. observert@ukeavisen.no

1 generelt tilfredsstillende arbeid

7 klar målretning/salgsfremmende

2 mulighet for å ta med privatlivet

8 muligheter, konstante

til jobben (må kunne «multitaske») 3 frihet når det gjelder når

tilbakemeldinger 9 respekt for balanse

og hvor de jobber

mellom arbeid/fritid

4 mulighet til å jobbe i team og

10

åpenhet med muligheter for å kunne snakke sammen

5 en flat organisasjon

11

nære forhold til overordnede

6 engasjerte og proaktive ledere

12

oppdatert teknologi

med andre jevnaldrende

kilder: ericsson consumerlab

Færre kvinnelige gründere i Norge

det totale antallet gründere. I 2007 økte kvinneandelen til 33 prosent, og i 2008 ble det slått fast at målet var å øke andelen kvinnelige gründere til 40 prosent. Men så gikk det den gale veien. Dagsavisen skriver i dag at de kvinnelige gründerne Politikerne våre ønsker seg flere gründere. utgjorde 25,4 prosent i fjor. Det skjer Øverst på ønskelisten står kvinner som vil etter at det er blitt bedre svangerskapsordgjøre gründerdrømmen til virkelighet. Da ninger for alle kvinnelige gründere her, de rødgrønne overtok regjeringskontorene Innovasjon Norge har satset sterkere på i 2005, utgjorde kvinnene 24 prosent av kvinnelige gründerskap og det er lansert

24%

2005

2007

25,4%

2012

33%

Regjeringens mål om å øke prosentandelen kvinnelige gründere fra 2007 til 2012 med 40% har ikke gått som forventet. kilder: regjeringen.no

et nytt forskningsprogram om kvinnelig entreprenørskapi Norge. Det har altså ikke hjulpet. NHO-president Kristin Skogen Lund kan ikke annet enn å være skuffet. Hun sier at vi er avhengige av nye ideer for fortsatt vekst i økonomien og at vi går glipp av mange gode ideer når vi ikke får nok innspill fra begge kjønn. Regjeringens ønske om økning av kvinnelige gründere har derfor til syvende og sist ikke gått som forventet. ▪ observert@ukeavisen.no

elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

153


8

ledelse | ukeavisen | 14.–20. mars 2012

samfunn norge Stoltenberg gleder seg over økonomisk vekst

– Bildet nå er at produktiviteten igjen vokser. Foreløpige tall for 2012 viser en vekst på 1,6 prosent, som jo er en veksttakt som er rimelig god, sier Stoltenberg til Dagens Næringsliv. For en knapp måned siden tegnet sentralbanksjef Øysten Olsen et helt annerledes bilde av norsk økonomi. Produktivitetsveksten har falt markert og nedgangen har vært krafti-

gere enn hos Norges handelspartnere, viste Olsens tall. – Øystein Olsens figur inkluderte ikke de siste tallene som har kommet. Dessuten så han på et glidende gjennomsnitt over fem år. Da slår de veldig dårlige årene 2008 og 2009 fortsatt inn, forklarer statsministeren. Stoltenberg er likevel enig med Olsen i at det er viktig å følge med på produktivitetsutviklingen.

Statsministeren ser utfordringer med å sy sammen 2014-budsjettet. – Det er alltid en viktig oppgave å finne den rette balansen mellom å øke innsatsen på viktige områder som kunnskap, helse og samferdsel og å passe på den samlede pengebruken, sier Stoltenberg. Han viser til at økonomien er todelt, der oljebransjen går bra mens det i for eksempel. ▪ samfno@ukeavisen.no

Venstre gir store skattelettelser og krever inn høyere avgifter

Studenter velger offentlig sektor En betydelig større andel nyutdannete BI-studenter søkte seg til jobber i offentlig sektor i fjor, skriver Finansavisen. Bare 3,8 prosent begynte sin karriere der i 2011. Rektor ved BI, Tom Colbjørnsen sier det blir spennende å se hvorvidt kandidatene blir værende i offentlig sektor. – Faglig sett er det meget lærerikt å jobbe i offentlig sektor, og siviløkonomer har utvilsomt mye å bidra med. Det blir spennende å se om kandidatene bruker erfaringen som et springbrett til karrierer i det private, sier Colbjørnsen. Norges Handelshøyskoles arbeidsmarkedsundersøkelse for 2012kullet viser også en økning av studenter

til offentlig sektor. 13,3 prosent valgte en jobb i det offentlige i fjor, mot 9,2 prosent i 2011. I fjor valgte 11,4 prosent av BIs nyutdannede siviløkonomer en jobb i offentlig sektor. Det kan vi lese i dagens utgave av Finansavisen. Tallene som er hentet fra BIs arbeidsmarkedsundersøkelse viser en tydelig oppgang fra foregående år. – Faglig sett er det meget lærerikt å jobbe i offentlig sektor, og siviløkonomer har utvilsomt mye å bidra med, sier rektor Tom Colbjørnsen. jobber gjerne i offentlig sektor

En av dem som gjerne jobber i offentlig sektor er Silje Kristine Røgeberg. Ved siden av siviløkonomstudiet har hun deltidsjobb i Norges Bank. – For meg spiller det liten rolle om det er offentlig eller privat sektor. Det viktigste er å få en spennende jobb der jeg kan få erfaring. Lønn er viktig, men ikke en førsteprioritet, sier hun. Undersøkelsen viser også at interessante

søkere på bi sine program i 2013:

38,8%

40

36,2% 32,9%

30

10 5

22,1%

master of science business

15

eiendomsmegling

20

business administration

25

strategic marketing management

35

0

154

foto: anette karlsen / ntb scanpix

Mindre skatt på arbeid – økt skatt på for- fyringsolje. Det blir dyrere å fly, dyrere å bruk og miljøskadelig adferd. Samtidig kjøpe biler med høye CO2-utslipp, dyrere å mener partiet det bør bli mer lønnsomt å kjøpe bensin, dyrere å bruke bil i rushtiden. investere i norske arbeidsplasser. I tillegg til at Venstre mener Stortinget skal Venstre vil redusere skatten på inntekt, vedta en rekke miljøavgifter, åpner Venstre og sier de vil gi mest skattelette til folk med for at lokalpolitikerne kan vedta sine egne de laveste inntektene. Men partiet foreslår på toppen av de statlige. Oppfinnsomheten også gradvis å fjerne formuesskatten og er stor i Venstres avgiftsendringer. Det arveavgiften. Bortfall av formuesskatt vil gjenstår nå bare å se hva som kommer være en kjempegevinst til noen av landets til å skje framover med disse endringene rikeste. Venstre vil øke alle miljøavgifter Venstre ønsker å få igjennom. ▪ med ca. ti prosent og doble avgiften på samfno@ukeavisen.no

avis | redesign av ukeavisen ledelse

Grafikken viser økning i prosent per 2013 for søkere på BI. Her ser man de programmene på handelshøyskolen som har hatt størst økning i antall søkere i 2013. kilder: dn.no bi.no

foto: anette karlsen

Systemene skal tjene menneskene, ikke omvendt, sies det i det partiprogrammet Venstre skal vedta på landsmøtet kommende helg. Men har du en miljøskadelig adferd og spiser lite grønnsaker, er det ikke sikkert Venstres system tjener din lommebok. De som ikke har råd til kjapt å kvitte seg med en gammel bil og en oljefyr, vil neppe oppleve Venstres økte miljøavgifter som utslag av en særlig «liberal» politikk. Ett års oljefyring kan fort bli ca. 3500 kroner dyrere. Venstre ønsker seg et

arbeidsoppgaver er det studentene rangerer som den viktigste faktoren når de skal velge jobb. For første gang i historien har over 10.000 søkt seg til BI. 10.194 søkere er 1044 flere enn ifjor – en vekst på 11,4 prosent. Den største veksten kommer innen bachelorstudiene Eiendomsmegling (32,9 prosent) og Business Administration (BBA) (36,2 prosent), samt Master of Science-programmet Business (22,1 prosent) og Strategic Marketing Management (38,8 prosent). At over 10.000 mennesker ønsker å studere på BI, det gjør meg stolt! Dessuten ser vi søkervekst stort sett over hele linjen. Derfor ser jeg på kapasitetsproblemer som et luksusproblem, sier Tom Colbjørnsen.For om ikke kapasiteten på BI er sprengt, begynner antall studenter nå å nærme seg smertegrensen, innser han. nærmer seg smertegrensen

– Vi legger stor vekt på studiefasiliteter, for vi har sett den effekten gode studiefasiliteter har på BIs attraktivitet. BI har ikke noe ønske om å vokse seg så store at vi øde-

legger studiemiljøet. For å opprettholde blant annet god lesesalskapasitet kan det derfor hende at vi på kort sikt er nødt til å operere med noe strengere opptaksktrav enn BI har vært kjent for, sier rektoren. Han understreker at BI fortsatt skal være en skole for «alle”, men at de er nødt til å vurdere kapasiteten på sikt. – Det er flere måter å utvide kapasiteten på, men dette tar tid. Derfor kan det bli vanskeligere å komme inn på BI akkurat i år, men vi har ennå ikke tatt noen avgjørelse på dette, sier Colbjørnsen. Jobbene endres, økte krav til kunnskap. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) vil behovet for arbeidskraft med kompetanse innen økonomi og administrasjon øke med cirka 100.000 personer frem mot 2030. Jobbene endres og kunnskapskravene økes. – Unge mennesker følger godt med på trender og reagerer ofte lynraskt på markedsutviklinger. – Sterk vekst i Business Administration (BBA) betyr at det er mange utlendinger som kommer og tar en hel grad i Norge til skolen. ▪ samfno@ukeavisen.no


ledelse | ukeavisen | 14.–20. mars 2012

9

foto: anette karlsen / ntb scanpix

samfunn verden

Karzai med kritikk av USA USA spår at situasjonen i landet vil forverres, men president Hamid Karzai kritiserer spådommene i harde ordelag.

Danske gisler ble satt fri for rekordstor løsesum Sammen med fire filippinske kolleger ble ble kjøpt fri. Piratene fikk nemlig bare de to danske sjøfolkene, Søren Lyngbjørn tak i besetningen da de angrep «Leopard». og Eddy Lopéz, tatt som gisler utenfor Antall kapringer utenfor Somalia-kysten kysten av Somalia 12. januar 2011. Skipet har falt dramatisk de siste årene, og hittil «Leopard» var da på vei til Mumbai i India. i år har bare én kapring lyktes. Rederiet Etter 838 døgn i fangenskap, ble de seks inngikk en avtale med piratene for en satt fri tirsdag. Løslatelsen kom etter at drøy uke siden om løsepengene. De ble rederiet Shipcraft betalte en rekordstor sluppet ut fra fly i to omganger mandag løsesum. – Det er det største beløp som og tirsdag. Før badet piratene i luksus, nå er betalt for danske sjøfolk noensinne, frykter de kreditorene. En internasjonal bekrefter direktør Claus Bech i Shipcraft marinestyrke og væpnede vakter på sivile til Politiken. Bech vil ikke ut med hvor mye fartøyer har ført til en dramatisk nedgang friheten til de danske sjøfolkene kostet, i kapringer utenfor Somalia. Det merkes i men andre kilder oppgir 40 millioner pirathavnene. Gislene ble deretter hentet danske kroner. Beløpet er noenlunde det av danske spesialstyrker. Soldatene, som i samme i norsk valuta. Kildene sier til dykkerytstyr tok seg helt inn til kysten av avisen at summen er den suverent største Somalia, forteller til nyhetsbyrået Ritzau som er betalt for gisler noensinne, særlig at det hersket spenning til siste slutt om siden det denne gang bare var gisler som gislene bli satt fri. ▪ samfver@ukeavisen.no

I en TV tale i helgen sa president Karzai at både USA og Taliban forsøker å overbevise den afghanske befolkningen om at situasjonen i landet vil forverres etter 2014. avlyste

Karzai avlyste en planlagt pressekonferanse med USAs forsvarsminister Chuck Hagel, som i helga besøkte Afghanistan. Årsaken er de mange sivile dødsfallene i krigføringen, overføringen av kontroll over Bagram fengselet og amerikanske spesialsoldaters operasjoner i Wardak-provinsen, opplyser kilder til BBC. Ifølge Karzai har USA og Taliban tatt opp igjen fredssamtaler i Qatar, noe både Taliban og USA nekter for at stemmer. Karzai hevder imidlertid at USA er i «daglige» samtaler med Taliban,

og at gruppens selvmordaksjoner blir brukt for å rettferdiggjøre tilstedeværelsen i landet. Den afghanske presidenten krever at regjeringen må delta i alle fredssamtaler, noe Taliban avviser. For ett år siden trakk Taliban seg fra samtalene med USA fordi bevegelsen mente amerikanernes signaler om forsoningsprosessen i Afghanistan var for vage og tvetydige. Men nå er nye samtaler i gang på daglig basis i Qatar, ifølge Karzai. Talibans talsmann i Afghanistan, Zabihullah Mujahid, benekter derimot at samtalene er gjenopptatt. – Taliban avviser Karzais utspill på det sterkeste, sier han. USA har foreløpig ikke uttalt seg om saken. ▪ samfver@ukeavisen.no

Obama kutter lønna med 5 prosent

foto: scanpix

President Barack Obama går 5 prosent ned i lønn i solidaritet med offentlig ansatte som må ta permisjon uten lønn på grunn av dype kutt i statsbudsjettet. Presidentens lønnsnedslag trer i kraft 1. mars, samtidig som kuttene trer i kraft, og varer til slutten av september, ifølge en talsmann for Det hvite hus. Obamas lønn er 400.000 dollar i året, og et kutt på 5 prosent betyr derfor at staten sparer 20.000 dollar. Budsjettene til en rekke statlige etater, inkludert forsvaret, er redusert som følge av kuttene, noe som betyr at ansatte må permitteres uten lønn for at viktige funksjoner kan fortsette. For noen dager siden sa forsvarsminister Chuck Hagel at han sier fra seg 14 dagers lønn, et beløp som svarer til det som mange ansatte må klare seg uten. ▪ samfver@ukeavisen.no

Google inngikk lenke-forlik i Frankrike Google gir etter for press fra Frankrike, og har gått med på en avtale om å gi kompensasjon for at selskapet lenker til franske nyhetsnettsteder.

Google-sjef Eric Schmidt (t.v.) gav etter for press fra Frankrikes president François Hollande og signerte fredag en avtale med franske mediebedrifter. foto: philippe wojazer / afp

Etter en to måneder lang strid om rettigheter og betaling for nyhetsinnhold på nettet, har søkegiganten Google inngått et forlik med franske mediebedrifter. Avtalen innebærer at søkegiganten oppretter et fond på om lag 440 millioner norske kroner som skal gå til å hjelpe mediebedrifter med å tilpasser seg til den digitale tidsalderen, ifølge nyhetsbyrået AFP. I tillegg vil franske nyhetsnettsteder få tilgang til Googles reklameplattform til reduserte priser.

Etter en opphetet offentlig debatt, gjorde myndighetene det klart at loven ville komme dersom Google ikke gikk med på å punge ut. Strategien ser ut til å ha virket, og fredag kveld kunne en stolt president François Hollande møte Google-sjef Eric Scmidt til signering av en avtale i Paris. Løsningen partene landet på innebærer ikke at Google må betale for hver enkelt lenke, slik nettavisene opprinnelig ønsket. Selskapene legger allikevel en betydelig sum på bordet. – Frankrike er stolte av å truet med lov ha fått til en avtale med Google, den første Avtalen kom i stand etter at den franske av sitt slag, skrev presidentens kontor på regjeringen før jul foreslo å innføre en lov Twitter etter at avtalen var signert. som skulle kreve at søkemotorer ble nødt Google-sjefen Eric Scmidt påpekte at til å dele inntektene de får for å indeksere det for selskapets del var bedre med en innhold og lenker til nyhetsnettsteder. avtale enn å bli tvunget til å betale ved lov. Franske mediebedrifter hadde da klaget Google er USAs nest største teknologisellenge over at søkegiganten beriket seg på skap, og genererer mer enn halvparten av innhold de hadde produsert. Google hevdet all søkemotortrafikk på jorden. Avtalen som er signert mellom Google på sin side at forslaget ville være en fare for hele deres eksistens, og truet med å og franske nettaviser omtales som histokoble ut franske nettaviser fra søkemotoren risk. ▪ dersom forslaget ble endelig en realitet. samfver@ukeavisen.no

elma mustajbegovic | portefølje 2013 | bachelor i mediedesign

155

Portfolio 2013  

BA in media design from Gjøvik University College (Norway). A collection of design projects.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you