mange år fremover, vil oppvarmingen komme raskere. Men vi vet også at økt energiforbruk særlig er knyttet til en relativt kortvarig industrialiserende fase i økonomisk omforming, nettopp den fasen som bl.a. Kina og India nå er inne i. Vi vet også at utslippene i USA ikke økte i det hele tatt fra 2000 til 2006, selv om landet ikke er med i Kyoto-avtalen eller har nasjonale utslippsmål, og selv med god økonomisk vekst og en befolkningsvekst på 6% i perioden. Ny forskning er verdifull, men den vitenskapelige prosessen fører ikke sjelden til at den falsifiseres eller modereres. Det er nettopp et slikt arbeid som skal fanges opp av IPCC, både når det gjelder alarmistiske påstander og klimaskeptikernes innvendinger. Det er også en tendens til å trekke sterke konklusjoner basert på bare ett eller to års observasjoner, slik det nå gjøres med en økt avsmeltning fra Grønlandsisen eller mindre istykkelse i Arktis. Det som meget vel kan være naturlige variasjoner, tolkes som uttrykk for en forsterket trend når det går i «riktig retning», som da isbreene på Grønland begynte å bevege seg raskere mot havet i 2004 og 2005. Men da de i 2006 var tilbake til det normale, var det tyst. Og selv med den observerte akselerasjonen i nedsmeltningen fra Grønlandsisen vil det med den nye raten fremdeles ta mange tusen år før den er borte. Variasjoner som går i «feil» retning, som at 2006 og 2007 har vært kaldere enn de fire foregående årene, og mer enn 0,1 grader kaldere enn rekordåret 1998, nevnes sjelden. I begynnelsen av 2007 var for øvrig storyen at dette kom til å bli det varmeste året noen gang. Det finnes forklaringer på at det ikke ble slik. Mitt poeng er at historier om at alt blir mye verre er garantert store oppslag, mens det som peker i en annen retning enten ikke nevnes eller gjemmes bort i en liten notis i margen. Dette med at alt går til helvete på første klasse er for øvrig et underliggende budskap i mesteparten av miljødekningen. NTB sendte for eksempel ut
2008
Klimautfordringen kan mestres 107