Odvar Solbergs vei 196, 973 OSLO

Odvar Solbergs vei 196

0973 Oslo Oslo kommune

Vi hjelper deg med å

Duy Vidar Tang

EIENDOMSMEGLER / PARTNER / FAGANSVARLIG

+4798898262

dvt@eie.no

EIE Linderud

finne ditt nye hjem

EIENDOMSMEGLER / PARTNER

+4746363567

kao@eie.no

EIE Linderud

Kasia Ostrowska

INNHOLD

Rett til fritt å velge megler

Valg av eiendomsmeglingsforetak skal være frivillig. Eiendomsmeglingsforetak kan ikke inngå oppdrag om eiendomsmegling dersom inngåelsen av oppdraget er satt som vilkår i avtale om annet enn eiendomsmegling, f.eks. tilbud om lån eller andre banktjenester, jf. Lov om eiendomsmegling § 6-3 (3).

DETTE MÅ DU VITE

Overflater

Gulv: : Laminat i stue og soverom, flis på bad. Vegger: Malte plater og malt betong, flis på bad. Himling: Malt betong og plater.

Dører

B30 branndør i tre mot oppgang. Døren har tittehull og sikkerhetslås. Balkongdører i tre og tre/aluminium med 2 lags glass.

Vinduer

Bygningen har malte trevinduer med 2-lags glass fra 2002 og 2024 og malte trevinduer med 3-lags glass fra 2012.

Entre/gang

Entreen ønsker deg velkommen med et innbydende uttrykk. Her er det god plass til å montere garderobeløsning og det er installert callinganlegg, slik at du enkelt kan slippe dine gjester inn.

Stue

Stuen oppleves som lys og romslig, med overflater som består av malte vegger og laminatgulv. Vinduer slipper inn godt med naturlig lys. Her er det plass til både sofagruppe, TV-benk og spisemøblement. Fra stuen er det utgang til enn innglasset balkong som fungerer som en naturlig forlengelse av oppholdsrommet - perfekt for både hygge og avslapping.

Soverom

Boligen har to romslige soverom. Hovedsoverommet har god plass for dobbeltseng, nattbord og garderobeskap. Det mindre soverommet passer ypperlig som barn/gjesterom eller kontor.

Baderom/vaskerom

Lekkert baderom fra 2025 med behagelig gulvvarme innlagt, som ble pusset opp i regi av borettslaget. Aktuell byggeforskrift er teknisk forskrift 2017. Overflater består av pene fliser i gulv og vegger, samt malt tak. Innredningen består av nedfelt servant, veggmontert toalett, dusjvegger/hjørne og opplegg for vaskemaskin (vaskemaskin medfølger ikke ved hendelen). Ventilasjon via felles anlegg, tilluft under døren.

Kjøkken

Boligen har et separat kjøkken med god lagringsplass til alle kjøkkenredskapene, ingrediensene og apparatene man trenger. Store skap og skuffer gjør det enkelt å holde kjøkkenet ryddig og organisert, slik at man alltid har det man trenger lett tilgjengelig. Innredningen består av profilerte fronter og laminat benkeplate med vask. Fritthengende kjøkken ventilator i stål med kullfilter og avkast mot felles mekanisk avtrekk.

Balkong:

Den innglassede balkongen er på ca 13m2 og er vestvendt, hvilket betyr at balkongen får mest sol på ettermiddagen og kvelden, noe som ofte blir sett på som veldig attraktivt. Det er en flott plassering for å nyte solnedgangen, og det kan gjøre balkongen til et deilig sted å slappe av etter en lang dag. Med

glassvinduene som enkelt kan skyves til siden, kan du nyte en god gjennomlufting på varme dager. Herfra har du også en herlig utsikt over nabolaget.

Fra kjøkkenet er det adgang til en luftebalkong.

Bod

Boligen har en praktisk kjellerbod på ca 1m2.

TILSTANDSRAPPORT OG BYGGEMÅTE

Selger har i forbindelse med salget innhentet en tilstandsrapport fra Stavern Taksering, datert 06.03.2025. Rapporten er en teknisk gjennomgang av boligen og angir eventuelle byggetekniske avvik, samt kostnadsoverslag for eventuelle oppgraderinger. Tilstandsrapporten og selgers egenerklæring er en del av denne salgsoppgaven og må leses nøye av interessenter før det legges inn bud. Kjøper anses kjent med de opplysninger som tydelig gis i en offentlig godkjent tilstandsrapport, og kan følgelig ikke reklamere på belyste forhold. Vi vil gjøre spesielt oppmerksom på viktigheten av å lese igjennom rapportens TGIU (tilstandsgrad ikke undersøkt), samt TG2 og TG3 som angir avvik fra normal slitasje, høy alder, bygningsdel som må utbedres, og lignende. Det følgende er hentet fra den bygningssakkyndiges beskrivelse av boligen:

(KONKLUSJON)

Boligen har fått følgende TG2: Avvik som kan kreve tiltak: Utvendig > Dører B30 branndør i tre mot oppgang. Døren har tittehull og sikkerhetslås. Balkongdører i tre og tre/aluminium med 2 lags glass.

Vurdering av avvik: Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i treverket. Handtak på balkongdør er løst. Konsekvens/tiltak: Det må foretas lokal utbedring. Ovennevnte punkter er på ingen måte utfyllende. For ytterligere informasjon om byggemåte, årsak bak tilstandsgrader, konsekvens og anslag på eventuelle utbedringskostnader, se tilstandsrapport som ligger vedlagt. Interessenter oppfordres til å kontakte bygningssakyndig ved eventuelle bygningstekniske spørsmål.

Følgende info fremkommer av selgers egenerklæringsskjema: Punkt 2. Kjenner du til om det er utført arbeid på bad/våtrom?

Svar: Ja, kun faglært. Firmanavn: Renovering gjennom borettslagets avtale med firma. Redegjør for hva som ble gjort av hvem og når: Baderommet ble renovert nå i år 2025.

Punkt 2.1 Ble tettesjikt/membran/sluk oppgradert/fornyet?

Svar: Ja. Firmanavn: Renovering gjennom borettslagets avtale med firma. Redegjør for hva som ble gjort av hvem og når: Baderommet ble renovert nå i år 2025.

Punt 2.2 Foreligger det dokumentasjon på arbeidene?

Svar: Ja. Kommentar: Gjennom avtale fra borettslaget.

Punkt 2.3 Dersom arbeidet er søknadspliktig (f.eks. bruksendring fra bod til bad, brudd på brannskille), er arbeidet byggemeldt?

Svar: Nei. Kommentar: Badet er utvidet da denne ble pusset

Punkt 4. Kjenner du til om det er/har vært utført arbeid/kontroll på vann/avløp?

Svar: Ja, kun faglært. Firmanavn: Gjennom borettslaget da baderommet ble tatt. Redegjør for hva som ble gjort av hvem og når: Renovering av baderom.

Punkt 26. Kjenner du til vedtak/forslag til vedtak om forhold vedrørende eiendommen som kan medføre økte felleskostnader/økt felles gjeld?

Svar: Ja. Kommentar: Da de tok baderom.

AREALER

Totalt bruksareal: 99,0 m2

BRA-i: 85,0 m2

BRA-e: 1,0 m2

BRA-b: 13,0 m2

I tillegg kommer TBA (terrasse-/balkongareal): 2,0 m2

AREALBESKRIVELSE

Det totale bruksarealet fordeler seg som følger:

BRA 99 m2

- BRA-i 85 m2: Entre/gang, stue, 2 soverom, bad/vaskerom og kjøkken

- BRA-e 1 m2: Kjellerbod

- BRA-b 13 m2: Innglasset balkong

Vedlagte plantegninger er ikke målbare, og oppgitte arealer er hentet fra vedlagte tilstandsrapport. Arealene er beregnet og angitt med utgangspunkt i NS 3940:23. Eventuelle betegnelser på rom er angitt ut fra den faktiske bruken, uavhengig av hva som er godkjent hos bygningsmyndighetene.

ELEKTRISK ANLEGG

Det gjøres oppmerksom på at en tilstandsrapport kun inneholder en forenklet kontroll av det elektriske anlegget, og at megler ikke har innhentet særskilte opplysninger om det finnes pålegg fra E.Verk på eiendommen.

OPPVARMING OG ENERGIMERKING

Dersom rom for varig opphold ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Energiattest med energimerke Rød D er vedlagt salgsoppgaven.

TEKNISKE INSTALLASJONER OG VVS

Innvendige vannledninger er av plast (rør i rør). Det er besiktiget i rørskap. Soilrør i konstruksjonen ikke besiktiget, synlige rør i plast. Avtrekk fra kjøkken og bad i felles avtrekk. Naturlig ventilasjon med t illuft fra ventiler på vegg/vindu.

Varmtvann (forbruksvann) leveres via Fyrsentralen/fellesanlegg Varmtvannstanken er en del av fellesarealer og vedlikeholdes i regi av boligselskapet. Konstruksjonen er derfor kun beskrevet, ikke t ilstandsvurdert.

Elektrisk anlegg med automatsikringer. På grunn av elde på deler av anlegget (eldre en 5 år) uten el kontroll de siste 5 årene. bør hele anlegget sjekkes av fagfolk. Eier har gjennomgått spørsmål vedr elektrisk anlegg. Varmekabler og elektrisk utstyr er ikke funksjon testet, så det vites ikke om de virker som de skal. Det kan være vanskelig for takstmannen å vite om det er varmekabler i gulv og hvor kablene er montert da det er mange forskjellige styresystem som kan forveksles med brytere for stråleovn, lyskilder eller vannbåren varme. Leiligheten har brannvarsler og brannslokker som er yngre enn 10 år.

LØSØRE OG TILBEHØR

Interessenter oppfordres til å lese vedlagte liste over løsøre og tilbehør som skal medfølge ved handelen. I de tilfeller det medfølger hvitevarer, overleveres disse uten noen form for garanti utover leverandørgaranti. Det gjøres oppmerksom på at løsøre som har en klar karakter av å være en del av selgers møbler - selv om det er skrudd opp på veggen, normalt sett ikke vil medfølge boligen ved overtakelse.

TOMTEN

78789,00 m2 eiet

Borettslagets område er beplantet med blomsterbed for et koselig og frodig preg. Området er svært barnevennlig med flere lekeapparater som gjør området svært trivelig.

PARKERING

Andelseier har parkeringsplass i garasje og plassen er merket med leilighetsnummeret.

Ellers er det gjesteparkering etter områdets gjeldende bestemmelser.

DIVERSE

Beliggenhet

SKOLE OG BARNEHAGE

Barnehager

Lilleslottet barnehage (1-5 år) 0.6 km

Ravnkollen barnehage (1-5 år) 1.3 km

Skoler

Svarttjern skole (1-3 kl.) 0.8 km

Tiurleiken skole (4-7 kl.) 1.4 km

Bjøråsen skole (8-10 kl.) 0.7 km

Stovner videregående skole 5.4 km

Bjerke videregående skole 7.1 km

Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, må interessenter selv sjekke dette med skolesjefens kontor.

ADKOMST

Ved å trykke på kartet i annonsen får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra ønsket startdestinasjon til den aktuelle boligen. Det vil bli skiltet med EIE visningsskilt ved fellesvisninger.

OMRÅDEBESKRIVELSE

Denne leiligheten har en flott beliggenhet på Romsås, nordøst i bydel Grorud i Oslo. Området kombinerer naturskjønnhet, barnevennlige omgivelser og lett tilgang til både servicetilbud og offentlig transport. Nærmeste dagligvarebutikk er Joker, kun ca. 2 minutters gange fra leiligheten. I tillegg finnes Kiwi innen 14 minutters gangavstand, samt større supermarkeder som Meny, Coop og Rema 1000 en kort kjøretur unna ved Grorud torg. For ytterligere shoppingmuligheter er Romsås, Grorud og Stovner senter ideelle valg med omfattende butikkutvalg.

Leiligheten ligger i umiddelbar nærhet til grønne omgivelser, turstier og direkte tilgang til Røverkollen naturreservat. Like i nærområdet har du tilgang til alt hva Lillomarka har å tilby, både på sommers- og vinterstid. Her får du flotte turstier, lysløype og flotte badevann. På vinterstid er det mulig å ta på skiene hjemme for å gå direkte inn i løypene. På sommerstid finnes badedammen Vesletjern og Steinsbruvann. Videre byr nærområdet på et flott badevann, Svartjern med egen strand, flere grillområder og sittegrupper, baderampe for handikappede, og flytebrygge.

Nærområdet har også god tilgang til kollektivtransport, med Svarttjern busstopp ca. 6 minutters gange fra boligen. Romsås T-banestasjon er tilgjengelig innen en 15-16 minutters spasertur for reiser mot Oslo sentrum, mens Grorud togstasjon ligger omtrent 9 minutters kjøretur unna. Med nær tilgang til E6 er Gardermoen flyplass rundt 36 minutter unna med bil.

Økonomi

EIENDOMSSKATT

Det er eiendomsskatt i Oslo kommune.

Bunnfradraget i Oslo er i 2024 på inntil 4,7 millioner kroner for bolig og fritidsboliger. Skattesatsen er 2,8 promille av eiendomsskattegrunnlaget. For mer informasjon se: https://www.oslo.kommune.no/skatt-og-naring/skatt-og-avgift/ eiendomsskatt/hvor-mye-skal-du-betale-i-eiendomsskatt/.

Faktura for eiendomsskatt sendes den som er registrert eier av eiendommen på faktureringstidspunktet. Ved eierskifte må

kjøper og selger gjøre opp betalingen av eiendomsskatten seg i mellom.

KOMMUNALE AVGIFTER

Kommunale avgifter utgjør pr. år. I dette inngår gebyr for vann, avløp, renovasjon og feiing/tilsyn. Det kan forekomme variasjoner i avgiftene som følge av forbruk og eventuelle endringer i gebyrer/avgifter.

FELLESUTGIFTER

Fellesutgiftene utgjør kr. 7 978,- pr. mnd. og inkluderer: OBOS Opennet, trappevask, forretningsførsel, kommunale avgifter, felles bygningsforsikring, strøm til fellesarealer, diverse honorarer, vaktmestertjenester, renhold, generell drift og vedlikehold m.m inngår også i fellesutgiftene.

Fellesutgiftene justeres normalt årlig iht. boligselskapets faktiske driftsutgifter, og de fordeler seg som følger: Felleskostnader 7.726,OBOS Opennet 149,Trappevask 103,-

Det gjøres oppmerksom på at en eventuell renteøkning, vedlikeholdsarbeid eller andre tiltak som iverksettes av boligselskapet kan medføre økning i felleskostnadene.

Felleskostnadene er budsjettert med en økning med 10% 1.Halvår 2025, 10% 1. Halvår 2026 og 10% 1. Halvår 2027. Styret tar forbehold om at det kan komme faktorer som kan medføre at felleskostnader kan øke ytterligere enn nevnte økninger.

ANDRE LØPENDE KOSTNADER

Ny eier må belage seg på bl.a. følgende løpende tilleggsutgifter:

Ny eier må selv tegne nødvendige forsikringer.

FORSIKRING

Eiendommen er forsikret i Protector AS med polisenummer: 2985391-2.1.

FORMUESVERDI

Ifølge Skatteetaten var formuesverdien for inntektsåret 2023:

Som primærbolig kr. 1 206 103,00,- som forutsetter at boligen brukes som fast bopæl.

Som sekundærbolig kr. 4 824 413,00,- ved annen bruk av eiendommen.

Formuesverdien justeres normalt årlig, og det henvises til Skatteetatens websider dersom ytterligere informasjon er ønskelig.

BORETTSLAGET

Forretningsfører:

Svarttjern borettslag ble bygget i 1973 og fikk navnet sitt av det nærliggende badevannet Svarttjern. Dette er Romsås nest største borettslag med 652 leiligheter fordelt på 47 oppganger. Området er bilfritt som er tilrettelagt for gående i alle aldre. Svarttjern borettslag hadde en utvendig rehabilitering i 2010-2014 som resulterte i at utebodene ble flyttet opp på garasjenes tak slik at det ble ett mer åpent og grønt uteområde. Borettslagets uteområder har grønne områder, lekeplasser, Hclekeplass, sittegrupper og avfallsbrønner for resirkulering. Alle leilighetene har innendørsparkering og tilgang til 1 bod. Borettslaget har en inngjerdet hundeluftegård med bord og sitteplasser nede ved ringveien. Svarttjern har ett utleie lokale (Tjernhuset) som kan leies av beboere for festligheter eller klubbkvelder o.l.

Nåværende og nye beboere, oppfordres til å holde seg oppdatert via lagets hjemmesider www.svarttjern.no I tillegg finner beboere informasjon på https://vibbo.no/374.

Styret har kontor i underetasjen i Odvar Solbergs vei 120 med kontortid mandager mellom kl. 18.30 og 19.30. Epost: styret@svarttjern.net

Inngangsbrikker til hovedinngangsdørene og p-husene kan sammen med ventiler, nøkler og sendere til p-hus og inngangsdører kjøpes i styrets kontortid. Også postkasseskilt og navneendring på ringetablået kan bestilles i styrets kontortid.

Borettslagets vaktmestertjenester utføres av Romsås vaktmestersentral (RVS). RVS har kontoradresse i Romsås senter 6, og kan kontaktes på telefon 22 21 30 00, eller e-post: rvs@sentralen.net, Åpningstid mandag til torsdag er kl. 07.00 15.30, fredag til 13.00. Borettslaget har to lokalvaktmestere tilgjengelig i åpningstiden til RVS, telefon 22 10 17 83 (tun 1-3) og telefon 22 10 17 86 (tun 4-6).

Borettslaget har også et lokale/forsamlingshus, som beboerne kan leie etter bestemte regler. Tjernhuset ligger ved innkjøringen til det øvre boområdet.

Enkelte leiligheter er ilagt eiendomsskatt. Eiendomsskatt kreves inn via felleskostnader i månedene: mai, juni, september og november

Dyrehold er tillatt etter borettslagets betingelser og søknadsplikt. Se mer om dyreholdsregler i vedlagt husordensbetingelser.

Borettslagets vaktmestertjenester utføres av Romsås vaktmestersentral (RVS). RVS har kontoradresse i Romsås senter 6, og kan kontaktes på telefon 22 21 30 00, eller e-post: rvs@sentralen.net, Åpningstid mandag til torsdag er kl. 07.0015.30, fredag til 13.00. Borettslaget har to lokalvaktmestere tilgjengelig i åpningstiden til RVS, telefon 22 10 17 83 (tun 1-3) og telefon 22 10 17 86 (tun 4-6).

Svarttjern borettslag vedtok i ekstraordinær generalforsamling den 18.04.23 å gjennomføre en nødvendig våtromsrehabilitering med oppstart den i brl 13.06.23 og vil bli ferdigstilt den 28.05.27.

Dette vil medføre økt fellesgjeld og økte felleskostnader.

I følge styreleder er det estimert at rehabiliteringen vil finne sted våren 2026 i blokken Odvar Solbergs vei 144. Arbeid som skal utføres er: utskifting av alle rør og sluk. Vegger og gulv nedstrippes og bygges opp igjen med fliser. Det legges varmekabler i gulvene. Tak senkes og det monteres downlights. Det blir montert vegghengent toalett, dusjvegger, dusjbatteri med garnityr, servantskap med vask og blandebatteri. Speilskap over vask med stikkontakt.

Utstyr som beboerne ønsker å beholde, monteres tilbake uten kostnad.Det tilbys å skifte blandebatteri på kjøkkenet uten kostnad.

Det legges til rette for at beboere kan bo hjemme under rehabilitering ved at det utplasseres wc og dusjbrakke i nærheten av oppgangene. Andelseierne skal kunne sette sitt personlige preg på badet sitt ved og velge den romløsningen som passer best og man kan velge mellom fem forskjellige gulvog veggfliser. Mot tillegg kan andelseierne velge andre typer fliser og annen innredning.

I forbindelse med våtromsrehabiliteringen, så vi det bli etablert felles varmtvann og bruk av bergvarme som ENØK tiltak.

Felleskostnadene er budsjetert med en økning med 12% 1. halvår 2024 (utført) 10% 1.Halvår 2025 (Utført) 10% 1.Halvår 2026 10% 1. Halvår 2027. Styret tar forbehold om at det kan komme faktorer som kan medføre at felleskostnader kan øke ytterligere enn nevnte økninger. I følge forettningsfører fordeles lånet/fellesgjelden fortløpende gjennom året ettersom prosjektet skrider frem. Det er ikke mulig å si med sikkerhet hvor mye det vil utgjøre pr leilighet.

Andre planlagte prosjekter:

Forbedring av brannvarslings systemet - Eventuell bytting av leverandør.

Utskifting av dører til leiligheter - Styret stiller seg positiv til forslaget om at det skal bli mulig å velge mellom to forskjellige farger. Styret vil hente inn forslag på alternativer og priser på dette fra leverandører.

Planlagte påkostninger:

Borettslagets vedlikeholdshistorikk:

2023 - 2024 Utskifting hovedavtaler. Oppstart av våtroms prosjektet.

2021 - 2022 Opparbeiding av uteområde. Etablert utebelysning, planering og tilsåing på tennisbanen.

2022 - 2023 Fasadeplater parkeringshus p43.

2022 - 2023 Bytting av gulvbelegg i trappeoppganger. Bytting av gulvbelegg i trappeoppganger og heis. OSV 154-184.

2021 - 2022 Fasadeplater parkeringshus p42.

2021 - 2022 Bytting av gulvbelegg i trappeoppganger. Bytting av gulvbelegg i trappeoppganger og heis. OSV 120-148.

2020 - 2021 Ferdigstille rehabilitering av p-hus Utskifting av utvendige plater på P41.

2020 - 2021 Etablering av radonavsug i aktuelle leiligheter.

2019 - 2020 Rehabilitering av p-hus Fjerning av bom i betongen og rustent armeringsjern skiftet ut. Montering av katodisk system på armeringsjern. Alle flater malt og gulver belagt. Utskifting av all innvendig belysning. Etablering av ladesystem for ladbare biler. Utskifting av portåpnersystemet til garasjene.

2018 - 2020 S-Bygg garantisak Oppfølging av garantisaker etter total rehabiliteringen av fasadene.

2018 - 2019 Radonmåling, P-hus Alle boliger på bakkeplan kontrollert. Forprosjekt for større vedlikehold av p-hus.

2013 - 2014 Brannsikring og sikringsskap Nytt brannsikringsutstyr i alle leilighetene. Installering av nye sikringsskap.

2010 - 2014 Rehabiliteringsperiode.

2009 - 2010 Totalrehabilitering iverksatt En ekstraordinær generalforsamling 23. mars vedtok at borettslaget skal gjennomføre totalrehabilitering av blokkene og uteområdet.

2005 - 2007 Utskifting av samtlige 32 heiser.

2003 - 2003 Tak uteboder og tak P-hus Takene på utebodene rehabilitert. Taket i p-huset ved butikken tekket om.

2002 - 2003 Verandaside og tak på P-41 Verandasiden rehabilitert. Taket på P-41 (det nederste p-huset) tekket på nytt.

1990 - 1990 Soveromsvinduer og P-hus Nye vinduer på soveromssiden. De tre parkeringshusene ble på begynnelsen av 1990-tallet rehabilitert ved at de tidligere asbestplatene ble erstattet med røde stålplater.

1980 - 1980 Begynnelsen 1980-tallet: samtlige 47 tak tekket om.

Restgjeld: 10.366.500,-

Restløpetid: 9 år 7 md.

Andel av saldo: 15.823,-

Kapitalkostnader: 179,-

Lånenummer: HANBA3-94927031102

Type lån: Annuitetslån

Rentesats: 3,98%

Restgjeld: 23.233.906,-

Restløpetid: 24 år 4 md.

Andel av saldo: 35.471,-

Kapitalkostnader: 221,-

Lånenummer: HANBA4-94927034187

Type lån: Annuitetslån

Rentesats: 5,45%

Restgjeld: 36.414.835,-

Restløpetid: 14 år 4 md.

Andel av saldo: 55.594,Kapitalkostnader: 467,-

Lånenummer: HANBA5-94927078893

Type lån: Annuitetslån

Rentesats: 5,45%

Restgjeld: 90.000.000,-

Restløpetid: 7 år

Andel av saldo: 137.412,-

Kapitalkostnader: 624,-

Lånenummer: HANBA6-94927049222

Type lån: Annuitetslån

Rentesats: 5,45%

Restgjeld: 2.968.222,-

Vedtekter og ordensregler ligger vedlagt salgsoppgaven. Øvrige dokumenter for borettslaget kan fås ved henvendelse til megler.

SIKRINGSORDNING

Borettslaget har en avtale med OBOS om garantert betaling av felleskostnader. OBOS garanterer for overførsel til borettslaget hver måned og overtar deretter alt ansvar og risiko for eventuell manglende innbetaling av felleskostnader. Avtale om sikring av felleskostnader varer til den blir sagt opp av en av partene. Oppsigelsestiden er 12 - tolv- måneder regnet fra oppsigelse

FELLESGJELD

Andel fellesgjeld er kr. 766 000,- pr. 01.03.2025. Andel fellesformue er kr. 20 699,- iht. fjorårets likningsoppgave.

Lånenummer: HANBAN-94927031072

Type lån: Annuitetslån Rentesats: 5,45%

Restgjeld: 258.567.145,-

Restløpetid: 29 år 1 md.

Andel av saldo: 394.721,Kapitalkostnader: 2.257,-

Lånenummer: HANBA2-94927031080

Type lån: Annuitetslån

Rentesats: 5,45%

Restløpetid: 33 år

Andel av saldo: 4.535,-

Kapitalkostnader: 25,-

Lånenummer: HANBA7-94927051448

Type lån: Annuitetslån

Rentesats: 5,49%

Restgjeld: 80.000.000,-

Restløpetid: 38 år 6 md.

Andel av saldo: 122.141,-

Kapitalkostnader: 559,-

Mulighet for individuell nedbetaling på hele eller deler av fellesgjeld (IN-lån): Nei

ÅRSREGNSKAP

Borettslaget hadde regnskapsåret 2023 inntekter på kr. 47 073 855, utgifter på kr. -60 975 259 og et årsresultat på kr.-13 901 404 . Regnskapet og øvrige dokumenter for borettslaget kan fås ved henvendelse hos megler.

STYREGODKJENNELSE OG FORKJØPSRETT

Kjøper skal godkjennes av styret og har selv risikoen for at

godkjennelse blir gitt. Styregodkjennelse kan ikke nektes uten saklig grunn. Kun fysiske personer kan være andelseiere, og ingen kan eie mer enn én andel.

Det foreligger forkjøpsrett for boligbyggelagets medlemmer og denne utlyses etter budaksept. Dersom forkjøpsretten benyttes, løses opprinnelig kjøper fra avtalen og alle økonomiske forpliktelser overfor selger bortfaller. Vær oppmerksom på at forretningsfører har anledning til å belaste et gebyr til den som benytter forkjøpsrett.

Offentlige forhold

MIDLERTIDIG BRUKSTILLATELSE OG FERDIGATTEST

Det foreligger ferdigattest datert 10.03.1976 som omhandler boligblokk.

Ferdigattest utstedes av bygningsmyndighetene på grunnlag av mottatt dokumentasjon fra kontrollansvarlige når et søknadspliktig tiltak er utført i samsvar med tillatelsen og øvrige krav etter plan- og bygningslovgivningen.

Byggetegninger fra kommunen datert 02.03.72, viser at det er foretatt bruksendringer i boligen (deler av hovedsoverom) ble byggemeldt som kott.

Slike bruksendringer, som ikke endrer forutsetningen for kommunens opprinnelige godkjennelse, er som utgangspunkt ikke søknadspliktige. Det foreligger følgelig ingen godkjennelse. Den bygningssakkyndige opplyser at rommene tilfredsstiller dagens tekniske krav. / Det er uklart hvorvidt rommene oppfyller dagens tekniske krav.

Kjøper overtar eiendommen slik den fremstår på visning. Kopi av tegninger og eventuelle attester kan fås ved henvendelse hos megler.

REGULERING

Eiendommen/området er regulert til boligformål, tomt for offentlig bygning, nærbutikk og friområde.

Gjeldende kommunedelplan: KDP-17. Bystyret vedtok 23.09.2015 kommuneplanen "Oslo mot 2030: Smart, trygg og grønn". Oslo by er stadig under endring/utvikling, bygg settes opp, rehabiliteres og rives ned. Vi anbefaler derfor alle budgivere å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser.

Utsnitt av plan med tilhørende bestemmelser kan fås ved hendvendelse til megler.

VEI, VANN OG KLOAKK

Boligen vil være tilknyttet offentlig vei, vann og avløp via private stikkledninger. Alle arbeider og kostnader er inkludert i kjøpesummen. Private internveier og gatebelysning vedlikeholdes av borettslaget.

RETTIGHETER OG

Foruten om andel fellesgjeld, overdras andelen fri for pengeheftelser. Kommunen har lovbestemt legalpant i sameiets eiendom som sikkerhet for betaling av kommunale gebyr. Iht. burettslagslova § 5-20 har borettslaget legalpant for forfalte felleskostnader og andre krav. Pantet er begrenset til 2G per bruksenhet.

Dnr. 26097, tgl. 24.11.1976 - Fellesobl. for bor.innsk.

Beløp: 17 752 300

Panthaver: OSLO BOLIG OG SPARELAG AL

Orgnr: 7 279 778

Beskrivelse:

Dnr. 442207, tgl. 18.09.2006 - Fellesobl. for bor.innsk.

Beløp: 53 800

Panthaver: OSLO BOLIG OG SPARELAG AL

Orgnr: 7 279 778

Beskrivelse:

Dnr. 515632, tgl. 25.10.2006 - Fellesobl. for bor.innsk.

Beløp: 26 900

Panthaver: OBOS BBL

Orgnr: 937 052 766

Beskrivelse:

Dnr. 1497502, tgl. 02.11.2018 - Pantedokument

Beløp: 335 200 000

Panthaver: SVENSKA HANDELSBANKEN AB NUF

Orgnr: 971 171 324

Beskrivelse:

Dnr. 751596, tgl. 01.07.2019 - Pantedokument

Beløp: 65 000 000

Panthaver: STADSHYPOTEK AB NUF

Orgnr: 991 303 995

Beskrivelse:

Dnr. 926145, tgl. 29.08.2023 - Pantedokument

Beløp: 300 000 000

Panthaver: STADSHYPOTEK AB NUF

Orgnr: 991 303 995

Beskrivelse:

Dnr. 17375, tgl. 11.09.1974 - Erklæring/avtale

Bestemmelse om tilfluktsrom

Beskrivelse:

Dnr. 19790, tgl. 09.09.1977 - Best. om adkomstrett

Bestemmelse om tilfluktsrom

Beskrivelse:

Dnr. 80640, tgl. 09.12.1986 - Erklæring/avtale

Bestemmelse om adkomstrett

Rett for kommunen til å anlegge og vedlikeholde ledninger m.m.

GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

Beskrivelse:

Dnr. 773123, tgl. 14.07.2017 - Bestemmelse om adkomstrett

Bestemmelse om adkomstrett

Beskrivelse:

Dnr. 773123, tgl. 14.07.2017 - Bestemmelse om bebyggelse

Bestemmelse om bebyggelse

Beskrivelse:

Dnr. 773123, tgl. 14.07.2017 - Bestemmelse om nettstasjon

Nettstasjonnr. 3866

Bestemmelse om vedlikehold av anlegg/ledninger

Beskrivelse:

Dnr. 23149, tgl. 30.11.1973 - Registrering av grunn

Registrering av grunn

Beskrivelse:

Dnr. 20955, tgl. 24.09.1976 - Registrering av grunn

Registrering av grunn

Beskrivelse:

For servitutter eldre enn fradelingsdato og eventuelle arealoppføringer som kan ha betydning for denne matrikkelenhet henvises det til avgivereiendommen. Ta kontakt med megler for mer informasjon.

UTLEIE

Andelseier kan ikke uten samtykke fra styret i borettslaget overlate bruken av boligen til andre. Med samtykke fra styret kan andelseier overlate boligen til andre i inntil tre år hvis andelseier har bodd i boligen i minst ett av de to siste årene, jf. borettslagsloven § 5-5. Godkjenning kan bare nektes dersom brukerens forhold gir saklig grunn til det. Godkjenning kan nektes dersom brukeren ikke kunne blitt andelseier. Utleie i andre tilfeller kan godtas ved særlige grunner, jf. borettslagslova § 5-6. Se også borettslagets vedtekter og konferer megler ved spørsmål. Det gjøres oppmerksom på at det er krav om forsvarlige radonverdier ved utleie.

RADON

Leiligheten ligger minimum 3.etasjer over bakkenivå. Radonmålinger er derfor ikke relevant.

KONSESJON OG ODEL

Kjøpsvilkår

TOTALPRIS INKL. OMKOSTNINGER

Prisantydning kr 3 350 000,Andel fellesgjeld kr 766 000,-

I tillegg til prisantydning og ev. fellesgjeld, påløper følgende omkostninger:

Pantattest kjøper kr 240,00,-

Tingl.gebyr BRL-skjøte kr 545,00,-

Tingl.gebyr pantedokument BRL kr 545,00,-

Tryg Boligkjøperpakke - andel/aksje/eierseksjon (valgfri) kr 9 950,00,-

Forkjøpssrettsavklaring kr 8 212,00,-

Totalpris inkl. omkostninger og fellesgjeld kr 4 135 492,-

Det ovenstående forutsetter at eiendommen selges til prisantydning og at det kun tinglyses ett pantedokument. Av denne summen utgjør kr. 766 000,- andel fellesgjeld som vil følge andelen, men som ikke skal innbetales med oppgjøret. Det tas forbehold om endringer i offentlige gebyr.

KJØPEKONTRAKT OG OVERTAKELSE

Partene er forpliktet til å signere kjøpekontrakt utarbeidet av eiendomsmeglerforetaket rett etter aksept av bud.

Kjøpekontrakten kan besiktiges hos eiendomsmegler før bud inngis.

BOLIGKJØPERPAKKEN OG BOLIGKJØPERFORSIKRING

EIE har sammen med vår samarbeidspartner lansert et gunstig forsikringskonsept for deg som kjøper bolig gjennom EIE.

Kjøpere (ikke juridiske personer) har anledning til å tegne Boligkjøperpakken. Denne kan inkludere bl.a. husforsikring, innboforsikring, dobbel rentedekning, flytteforsikring og boligkjøperforsikring som gir deg juridisk bistand dersom du ønsker å reklamere på boligkjøpet.

Kjøpere (ikke juridiske personer) kan også velge å kun tegne boligkjøperforsikring.

Boligkjøperpakken/boligkjøperforsikring må senest tegnes i forbindelse med kontraktsmøtet.

Produktark for boligkjøperpakken og boligkjøperforsikring ligger vedlagt i salgsoppgaven. Ta kontakt med megler for ytterligere informasjon.

BOLIGSELGERFORSIKRING

Selger har tegnet boligselgerforsikring som dekker selgers ansvar etter avhendingsloven begrenset oppad til kr. 12.000.000,-. Egenerklæringsskjema er vedlagt salgsoppgaven og interessenter oppfordres til å gjennomgå dette før bud inngis.

BUDGIVNING

Eiendomsmegler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden. Vi gjør oppmerksom på at det i forbrukerforhold ikke kan inngis bud med kortere akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Eiendomsmegler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn dette. Hos EIE stiller vi strengere krav til frister ved budgivning enn det som følger av Forbrukerinformasjon om budgivning punkt 4, vedlagt i salgsoppgaven. Bud skal ikke ha en akseptfrist på mindre enn 30

minutter fra budet inngis. Bud med kortere akseptfrist enn 30 minutter kan bli avvist.

Eiendomsmegler har ikke ansvar for forsinkelser som skyldes tekniske feil. Akseptfristen er absolutt, det vil si at selger må akseptere budet og kjøper meddeles aksepten innen utløpet av akseptfristen. Dersom du utsetter inngivelse av bud til tett opp mot akseptfristen på et annet bud er det en reell fare for at eiendommen kan bli solgt før ditt bud kommer frem til megler og/eller megler rekker å bringe budet videre til selger. Husk alltid å ringe megler etter at du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt og kan formidles til selger. For øvrig vises det til vedlagte forbrukerinformasjon om budgivning.

Alle bud og budforhøyelser skal være skriftlig. I tillegg må legitimasjon være fremlagt, og budet skal signeres av budgiver. Eiendomsmegler kan ikke formidle bud før disse kravene er oppfylt. Vi oppfordrer til å inngi bud elektronisk, ved å trykke på "Gå til budgivning" på eiendommens hjemmeside på eie.no eller ved å trykke på knappen "Gi bud" i hjem/finn-annonsen.

Ved å benytte denne tjenesten vil vilkårene om legitimasjon og signatur fra budgiver være oppfylt. Som kjøper og selger hos EIE vil du få tilsendt budjournalen etter at handel er inngått. Dette innebærer at alle bud vil bli gjort kjent for partene i den endelige kjøpsavtalen. Øvrige budgivere kan be om å få en kopi av budjournalen i anonymisert form.

Det er viktig at du gjør deg kjent med all informasjon om boligen, og at du har spurt om det du eventuelt lurer på, før du legger inn et bud.

BETALINGSBETINGELSER

Fullstendig kjøpesum inkludert omkostninger, samt eventuelt pantedokument tilknyttet lån, skal kunne disponeres over hos megler senest 2 virkedager før overtagelse. Kjøpesummen skal innbetales fra norsk finansinstitusjon og eventuell egenkapital skal innbetales i én samlet betaling fra kjøpers egen konto i norsk finansinstitusjon.

LOVANVENDELSE

Generelle bestemmelser Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til megler, den bygningssakyndiges tilstandsrapport, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Kartverket og andre tilgjengelige kilder. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene, og slike forhold kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen.

Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at

interessenter rådfører seg med eiendomsmegler eller egne rådgivere før det legges inn bud.

En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.

Kjøper og selgers rettigheter og plikter reguleres av avtalen mellom partene, samt informasjonen som har vært tilgjengelig for kjøperen i forbindelse med handelen. Avtalen utfylles av avhendingsloven, og det gjelder ulike avtalevilkår avhengig av om kjøper er forbrukerkjøper eller ikke. Dette er nærmere beskrevet nedenfor.

På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.

Budgiver skal i budskjemaet avgi egenerklæring om budgiver er forbruker eller næringsdrivende/ person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

Forbrukerkjøp - definisjon

Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

Forbruker avtalevilkår

Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.

Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.

Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).

Ikke-forbruker (næringsdrivende) definisjon

Hvis kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.

Ikke-forbruker avtalevilkår

Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.

Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.

Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.

Uautorisert kopiering eller gjenbruk av all tekst og alle bilder i denne annonse/salgsoppgave er ikke tillatt.

PERSONVERN

Som interessent, budgiver og kjøper vil dine personopplysninger bli registrert og lagret for videre oppfølging. Som eiendomsmeglingsforetak har vi plikt til å oppbevare kontrakter og dokumenter i minst 10 år, jf. eiendomsmeglingsforskriften. Mulighetene for å få slettet personopplysninger er derfor begrenset. Les mer om EIE`s behandling av personopplysninger i vår personvernerklæring på eie.no/personvern

HVITVASKING

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og tilhørende forskrift, som pålegger oss å gjennomføre kundekontroll av selger og kjøper, herunder fullmektiger. Slike kontrolltiltak vil i praksis gjøres ved å bekrefte våre kunders og reelle rettighetshaveres identitet, samt å innhente informasjon knyttet til handelens formål og tilsiktede art.

Dersom kjøper ikke bidrar til dette, og det medfører at transaksjonen ikke kan gjennomføres eller blir forsinket, misligholder kjøper avtalen. Dette vil kunne gi selger rettigheter etter avhendingsloven, herunder rett til å heve kjøpet og gjennomføre dekningssalg for kjøpers regning dersom misligholdet er vesentlig.

I tilfeller der det er selger som ikke bidrar til at megler får gjennomført løpende kontrolltiltak underveis i oppdraget må megler stanse gjennomføringen av transaksjonen. Selger vil i så fall ha misligholdt sine forpliktelser, og kjøper vil kunne ha krav mot selger etter avhendingslovens bestemmelser om mislighold og forsinkelse.

Dersom nødvendige kontrolltiltak ikke lar seg gjennomføre vil EIE eiendomsmegling ikke kunne bistå med handelen eller foreta oppgjør.

MEGLERS VEDERLAG

Følgende er avtalt om meglers vederlag, og skal betales av selger:

Provisjon 1,100 % av salgssummen inkl. mva

Tilrettelegging: 15 900,00

Grunnpakke borettslag: 13 000,00

Visningshonorar, per visning: 3 000,00

Oppgjørsgebyr: 7 900,00

E-tinglysning og kredittkostnad: 3 900,00

Markedspakke Premium: 18 400,00

Forkjøpssrettsavklaring: 8 212,00

Dersom handel ikke kommer i stand eller oppdraget sies opp, har oppdragstaker krav på rimelig vederlag for medgått tid/utført arbeid og avtalte utgifter (utgifter til påløpte visninger, innhenting av opplysninger, markedspakke og tilrettelegging), samt eventuelle utlegg. Alle priser er inkl. mva.

OM OPPDRAGET

Oppdr.nr: 6250031

Ansvarlig megler: Duy Vidar Tang

EIE Linderud

Doblan eiendomsmegling AS NO 933 156 664 MVA

EIE VEKST

EIE AS, og i noen tilfeller eiendomsmeglerforetak som er tilknyttet kjeden EIE eiendomsmegling, har eierinteresser i selskaper som leverer produkter og tjenester som våre kunder tilbys i forbindelse med eiendomstransaksjonen. Les mer om dette på https://eie.no/eiendom/eie-investerer

Premium rådgivning

DITT NYE HJEM?

INFORMASJON & DOKUMENTER

Befaringsdato: Rapportdato: FD1962 Referansenummer:

Sumareal

sertifiserte avgjørende

erfaringsbasert kvalitet.

være tjenester til handelen.

sammen

Rapportansvarlig

klagenemnd.

representerer

Organisasjonen forbrukerne

UTVENDIG

INNVENDIG

VÅTROM

Leiligheti6.etasje-Byggeår:1974

Bygningenharmaltetrevinduermed2-lagsglassfra2002og2024 ogmaltetrevinduermed3-lagsglassfra2012.

•Detforeliggerikketegninger

Arealer

Lovlighet

Byggeår 1974

Årstall: 2002

Årstall: 2002

Konsekvens/tiltak

Kilde:

Dører

Kilde:

Konsekvens/tiltak

•Rekkverketerforlavtiforholdtildagenskravtilrekkverkshøyder.

•Deterikkekravomutbedringavrekkverkshøydeopptildagensforskriftskrav.

Tilstandsrapport

Konsekvens/tiltak

VÅTROM

Generell

Årstall: 2025

Kilde: Eier

Årstall: 2025

Kilde: Eier

Tilstandsrapport

Årstall: 2025

Kilde: Eier

Årstall: 2025

Kilde: Eier

Årstall: 2025

Kilde: Eier

Ventilasjon

Årstall: 2025

Kilde: Eier

Årstall: 2025

Kilde: Eier

KJØKKEN

Tilstandsrapport

Avtrekk

Vannledninger

Avløpsrør Ventilasjon

Varmtvannstank

tilstandsvurdert.

Tilstandsrapport

Nei

Nei

Nei

Nei

Kjeller Bod

Kommentar

Lovlighet

Byggetegninger

Brannceller Kommentar: håndverkstjenester borettslag opphold

Kommentar:

stue:245cm

ArealavveggmellomboligogbalkongermedberegnetiBRA-b

Kommentar Innglassetbalkonginkludertveggmotbolig

Befarings-og

Befaring

Matrikkeldata

Kommunegnr.bnr. 148

Adresse Hjemmelshaver

Andelsobjekt

Boligselskap Andelsnummer 568

Org.nr.Forretningsfører 951019542

Eiendomsopplysninger

Beliggenhet

Leiligheten

grunnboken

•Tilstand:Byggverketsellerbygningsdelenstekniske,funksjonelleeller •Skadegjørere:Zoologiskeellerbiologiskeskadegjørere,ihovedsak

•Fuktsøk:Overflatesøkmedegnetsøkeutstyr(fuktindikator)eller

•Fuktmåling:Målingavfuktinnholdimaterialeelleribakenforliggende

•Utvidetfuktsøk(hulltaking):Boringavhullforinspeksjonog

•Forventetgjenværendebrukstid:Anslåtttidetbyggverkellerendelav

3940Areal-og mellomP-ROMogS-ROMer bygningssakkyndiges benyttestilkort

befaringstidspunktet ROMellerS-ROM.

PERSONVERN

•ArealfastsettesetterForskrifttilavhendingslovenogNorskStandard 3940Areal-ogvolum-beregningeravbygningerfra2023.

iVerdiAS,bygningssakkyndig

Personvernerklæring-iVerdi frarapporten produkterogtjenester takst/personvernerklaering/reservasjon/

foreksempelloftmedskråtak.BRAbeståravinterntbruksareal(BRA-i), eksterntbruksareal(BRA-e)oginnglassetbalkongmv(BRA-b).Terrasse•Arealetmålesogoppgisdersomarealetoppfyllerkravtil

Egenerklæringsskjema

Detteskjemavilværeendelavsalgsoppgaven

Meglerfirma DoblaneiendomsmeglingAS Oppdragsnr 6250031

Adresse OdvarSolbergsvei196

Postnr 0973 Sted OSLO

Erdetdødsbo? Nei Ja Avdødesnavn

Salgvedfullmakt? Nei Ja Navnhjemmelshaver

Nårkjøpteduboligen? 2020

Ihvilketselskaphardu(evt sameiet/brl/aksjelaget) tegnetbygningsforsikring?

Selger1Fornavn Zalimkhan

SPØRSMÅLFORALLETYPER EIENDOMMER

Hvorlengeharduboddi boligen? 5år

Gjennomborettslaget Polise/avtalenr

Etternavn KKhidirov

Harduboddiboligen siste12mnd? Nei Ja

(spørsmålsombesvaresmed«Ja»,skalbeskrivesnærmereifeltet «Kommentar»)

1. Kjennerdutilomdeter/harværtfeilvedvåtrommene,f.eks.sprekker,lekkasje,råte,lukteller soppskader?

Nei Ja Kommentar

2. Kjennerdutilomdeterutførtarbeidpåbad/våtrom?Hvisnei,gåtilpunkt3.

Nei Ja,kunfaglært Ja,bådeavfaglærtogufaglært/egeninnsats Ja,kunavufaglært/egeninnsats Firmanavn

Baderommetblerenovertnåiår2025

Renoveringgjennomborettslagetsavtalemedfirma Redegjørforhvasom blegjortavhvemog når:

2.1 Bletettesjikt/membran/slukoppgradert/fornyet?

Nei Ja Firmanavn

Renoveringgjennomborettslagetsavtalemedfirma Redegjørforhvasom blegjortavhvemog når:

Baderommetblerenovertnåiår2025

2 2 Foreliggerdetdokumentasjonpåarbeidene?

Nei Ja KommentarGjennomavtalefraborettslaget

2 3 Dersomarbeidetersøknadspliktig(feks bruksendringfrabodtilbad,bruddpåbrannskille),erarbeidet byggemeldt?

Nei Ja KommentarBadeterutvidetdadenneblepussetopp

3. Kjennerdutilomdeter/harværtfeilpåvann/avløp,herunderrørbrudd,tilbakeslag,tettslukeller lignende?

Nei Ja Kommentar

4. Kjennerdutilomdeter/harværtutførtarbeid/kontrollpåvann/avløp?

Nei Ja,kunfaglært Ja,bådeavfaglærtogufaglært/egeninnsats Ja,kunavufaglært/egeninnsats Firmanavn Gjennomborettslagetdabaderommetbletatt Redegjørforhvasom blegjortavhvemog når:

Renoveringavbaderom

5. Kjennerdutilomdeter/harværtproblemermeddrenering,fuktinnsig,øvrigfuktellerfuktmerkeri underetasje/kjeller?

Nei Ja Kommentar

6 Kjennerdutilomdeter/harværtproblemermedildsted/skorstein/pipe,f eksdårligtrekk,sprekker, påleggettertilsyn,fyringsforbudellerlignende?

Ja Kommentar

7. Kjennerdutilomdeter/harværtskjevheter/setningsskader,f.eks.riss/sprekkerimur,skjevegulveller lignende?

Nei Ja Kommentar

8 Kjennerdutilomdeter/harværtsopp/råteskaderiboligen?

Nei Ja Kommentar

9 Kjennerdutilomdeter/harværtinsekter/skadedyriboligensomfeks rotter,mus,skjeggkre,maureller lignende?

Nei Ja Kommentar

10. Kjennerdutilomdeter/harværtutettheteriterrasse/garasje/tak/fasade?

Nei Ja Kommentar

11. Kjennerdutilomdetharværtutførtarbeiderpåterrasse/garasje/tak/fasade?

Nei Ja,kunfaglært Ja,bådeavfaglærtogufaglært/egeninnsats Ja,kunavufaglært/egeninnsats Firmanavn

Redegjørforhvasom blegjortavhvemog når:

12. Kjennerdutilomdeter/harværtutførtarbeiderpåel-anleggetellerandreinstallasjoner(f.eks.oljetank, sentralfyr,ventilasjon)?Hvisnei,gåtilpunkt13.

Nei Ja,kunfaglært Ja,bådeavfaglærtogufaglært/egeninnsats Ja,kunavufaglært/egeninnsats Firmanavn

Redegjørforhvasom blegjortavhvemog når:

13. Kjennerdutilomdeterutførtkontrollavel-anleggetog/ellerandreinstallasjoner(f.eks.oljetank, sentralfyr,ventilasjon)?

Nei Ja Kommentar

14. Harduladeanlegg/ladeboksforel-bilidag?

Nei Ja Kommentar

15. Kjennerdutilomufaglærteharutførtarbeidersomnormaltbørutføresavfaglærtepersonerutoverdet somernevnttidligere(f.eks.pådrenering,murerarbeid,tømrerarbeidetc.)?

Nei Ja Kommentar

16. Kjennerdutilomdeternedgravdoljetankpåeiendommen?Hvisnei,gåtilpunkt17.

Nei Ja

17. Kjennerdutilforslagtil-ellervedtattereguleringsplaner,andreplaner,nabovarsel,elleroffentlige vedtaksomkanmedføreendringeribrukenaveiendommenellereiendommensomgivelser?

Nei Ja Kommentar

18. Kjennerdutilomdetforeliggerpåbud/heftelser/krav/manglendetillatelservedrørendeeiendommen?

Nei Ja Kommentar

19. Selgeseiendommenmedutleiedel,leilighetellerhybelellerlignende?Hvisnei,gåtilpunkt20.

Nei Ja

20. Kjennerdutilomdeterinnredet/bruksendret/byggetutkjellerellerloftellerandredeleravboligen?Hvis nei,gåtilpunkt21

Nei Ja Kommentar

21. Kjennerdutilmanglendebrukstillatelseellerferdigattest?

Nei Ja Kommentar

22. Kjennerdutilomdeterforetattradonmåling?

Nei Ja Kommentar

23. Kjennerdutilomdetforeliggerskaderapporter,tidligeretilstandsvurderinger/rapporterellermålinger?

Nei Ja Kommentar

24. Kjennerdutilandreforholdavbetydningsomkanværerelevantforkjøperåviteom(f.eks.tinglyste forhold,privateavtaler,nabovarsel,rasfare)?

Nei Ja Kommentar

SPØRSMÅLFORBOLIGERI SAMEIER/BORETTSLAG/BOLIGAKSJESELSKAP:

25. Kjennerdutilomsameie/laget/selskapeterinvolvertitvisteravnoeslag?

Nei Ja Kommentar

26. Kjennerdutilvedtak/forslagtilvedtakomforholdvedrørendeeiendommensomkanmedføreøkte felleskostnader/øktfellesgjeld?

Nei Ja KommentarDadetokbaderom

27. Kjennerdutilomdeter/harværtsopp/råteskader/insekter/skadedyrisameiet/laget/selskapetsomf.eks. rotter,mus,maurellerlignende?

Nei Ja Kommentar

28. Kjennerdutilomdeter/harværtskjeggkreisameiet/laget/selskapet(ifellesarealelleriandreboliger)?

Nei Ja Kommentar

TILLEGGSKOMMENTAR

Jegbekrefteratopplysningerergittetterbesteskjønn.Jegerkjentmedatdersomjeghargittufullstendige,uriktigeeller misvisendeopplysningeromeiendommen,vilselskapetkunnesøkehelellerdelvisregressforsineutbetalingereller reduseresittansvarheltellerdelvis,jfr Vilkårforboligselgerforsikringpunkt91ogforsikringsavtalelovenkapittel4

Jegerorientertomatmittmuligeansvarsomselgeretteravhendingsloven,eventueltetterkjøpsloven(aksjeboliger),ogom AnticimexForsikringsboligselgerforsikringstilbud Jegerklaroveratavtaleomtegningavforsikringerbindendefra signeringavegenerklæringsskjema.PremietilbudetsomergittavmeglererbindendeforAnticimexForsikringi6måneder fraoppdragsinngåelsemedmegler.Etterdettevilpremienogforsikringsvilkårenekunnejusteres.Fra15.12.2024vilprisene forboligselgerforsikringblijustertoppihenholdtilnyepremietabeller Oppdraginngåttellerfornyetfør15122024vilogså fånyeprisernårdisseoppdrageneereldreenn6månederregnetfraoppdragsinngåelsenellersistefornyelse Det forutsettesatdennepremiejusteringenaksepteresforatboligselgerforsikringenskalværegyldig

Nårpremietilbudetikkelengererbindendeforforsikringsselskapet,måegenerklæringsskjemaetsignerespånyttog eventuelleendringerpåføres.Detvildaværeforsikringspremienogforsikringsvilkårenepånysigneringsdatosomleggestil grunn

Detkanikketegnesboligselgerforsikringvedsalgavboligeiendomifølgendetilfeller: -mellomektefellerellerslektningerirettoppstigendeellernedstigendelinje,søsken,eller -mellompersonersomborellerharboddpåboligeiendommenog/eller -nårsalgetskjersomleddisikredesnæringsvirksomhet/erennæringseiendom -etteratboligeiendommenerlagtutforsalg

-Dersomdetikkeforeliggerrisikovurdering(tilstandsrapport)forboligeiendommensomtilfredsstillerkraveneiforskrifttil avhendingslovaFOR-2021-06-08-1850

Forsikringsselskapetkanvedskriftligsamtykkelikevelaksepteretegningavforsikringogsåiovennevntetilfeller Dersom selskapetikkehargittskriftligsamtykke,kanerstatningenbortfalle.

Vedoppgjørsoppdragtrerforsikringenikraftnårkontraktenersignertavbeggeparter,begrensettilsiste12månederfør overtakelse

Forøvrigoppfordrerselgerpotensiellekjøperetilåundersøkeeiendommengrundig,jf.avhendingsloven§310ogkjøpslovens§20(aksjeboliger).

VedsigneringavnærværendeskjemaaksepteresatBuysureAS,VismaRealEstateASogSignicatASikkeharansvarfor transaksjonensomtjenestenbenyttestil,ogikkekanholdesansvarligforeventuelttapavnoenartsomfølgeavbrukerfeil, eventuellefeilvedSignicatASogVismaRealEstateASsinetjenesterellertredjepartsløsninger,herunderBankID

Forsikringsvilkåreneleserduisinhelhetpå: https://buysureno/Anticimex/vilkaar

Lesmeromboligselgerforsikringenogseprislisterher: buysureno/boligselgerforsikring

Jegønskeråtegneboligselgerforsikring,ogbekrefteråhamottattoglestforsikringsvilkåreneog informasjonsbrosjyretilselgeriforbindelsemedtegningavboligselgerforsikring Forsikringentrerikraftpådet tidspunktdetforeliggerenbudakseptmellompartene,begrensettiltolvmånederførovertagelse Ved oppgjørsoppdragtrerforsikringenikraftnårkontraktenersignertavbeggeparter,begrensettilsiste12månederfør overtakelse Jegbekreftermeddetteateiendommenikkeerennæringseiendom,atdenikkeselgessomleddi næringsvirksomhetellermellomektefellerellerslektningerirettoppstigendeellernedstigendelinje,søsken,eller mellompersonersomborellerharboddpåboligeiendommen Dersomforsikringenertegnetistridmed ovenstående(seogsåforsikringsvilkårenepunkt9)kanAnticimexForsikringsøkehelellerdelvisregressforsine utbetalingerog/ellerreduseresittansvarheltellerdelvis Jegerinnforståttmedateiendomsmeglerenikkehar fullmakttilågjøreunntakfraovennevntebegrensninger 11%avforsikringspremienerhonorartilBuysureAS For boligselgerforsikringmedAnticimexrisikovurderingsrapport,erogsåkr 1250,-avtotalforsikringspremiehonorartil Buysure.Honoraretinngåridentotalepremiendubetalerinklusiveevt.adm.gebyrogkostnadsdekningtil eiendomsmegler.

Jegønskerikkeåtegneboligselgerforsikring,menmeglerhartilbudtmegåtegneslikforsikring

Jegkanikketegneboligselgerforsikringiht vilkår

Jegsamtykkertilbrukavelektroniskkommunikasjonmedforsikringsselskapetog/ellerderes representanter

Jegsamtykkerikketilbrukavelektroniskkommunikasjonmedforsikringsselskapetog/eller deresrepresentanter.

Opprettet:10/03/202513:19:44(EES-versjon:3)

ENERGIATTEST

Adresse Odvar Solbergs vei 196

Postnummer 0973

Sted OSLO

Kommunenavn Oslo

Gårdsnummer 97

Bruksnummer 148

Seksjonsnummer

Andelsnummer

Festenummer

Bygningsnummer 80663722

Bruksenhetsnummer H0601

Merkenummer Energiattest-2025-92135

Dato 14 03 2025

Innmeldt av OBOS Prosjekt AS

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se i figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter

Energikarakteren angir hvor energieffektiv boligen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for boligtypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er boligens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at boligen er energieffektiv, mens G betyr at

Målt energibruk

Brukeren har valgt å ikke oppgi målt energibruk.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.enova.no/energimerking

Høy andel Lav andel Oppvarmingskarakter(andel el og fossilt)

Hvordan boligen benyttes har betydning for energibehovet

Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter boligen, og kan forklare avvik mellom beregnet og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom:

Gode energivaner

Ved å følge enkle tips kan du redusere ditt energibehov, men dette vil ikke påvirke boligens energimerke.

Tips 1: Følg med på energibruken i boligen

Tips 2: Luft kort og effektivt

Tips 3: Redusér innetemperaturen

Tips 4: Bruk varmtvann fornuftig

- deler av boligen ikke er i bruk, - færre personer enn det som regnes som normalt bruker boligen, eller

- den ikke brukes hele året.

Energimerkingen kan kun endres gjennom fysiske endringer på boligen.

Boligdata som er grunnlag for energimerket

Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av boligeier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som boligeier er ansvarlig for

Bygningskategori: Boligblokker

Bygningstype: Leilighet

Byggeår 1973

Bygningsmateriale:

BRA: 85

Ant. etg. med oppv. BRA:

Detaljert vegger: Ja

Detaljert vindu: Ja

For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se Vedlegg 1.

Teknisk installasjon

Ventilasjon

Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se https://www.enova.no/energimerking/om-energimerkeordningen/omenergiattesten/beregning-av-energikarakteren/

Om grunnlaget for energiattesten

Oppgitte opplysninger om boligen kan finnes ved å gå inn på www.enova.no/energimerking, og logge inn via ID-porten/Altinn. På siden "Eiendommer" kan du søke opp bygninger og hente fram energiattester som er laget tidligere. For å se detaljer for en bolig hvor det er brukt detaljert registrering må du velge "Gjenbruk"

av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Valgt eiendom". Boligeier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Det kan når som helst lage en ny energiattest.

Om energimerkeordningen

Enova er ansvarlig for energimerkeordingen. Energimerket beregnes på grunnlag av oppgitte opplysninger om boligen. For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene for energikarakteren baserer seg på NS 3031 (https://www.enova.no/energimerking/om-energimerkeordningen/standarder).

Spørsmål om energiattesten, energimerkeordningen eller gjennomføring av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan rettes til Enova Svarer på tlf. 24 24 08 95 eller svarer@enova.no

Plikten til energimerking er beskrevet i energimerkeforskriften (bygninger).

Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på www.enova.no/energimerking

For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se www.enova.no/hjemme eller ring Enova svarer på tlf. 24 24 08 95

Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten

Attesten gjelder for følgende eiendom

Enhet

Bygningskategori

Bygningskategori-Id (NVE-Id)

Bygningstype

Byggeår

Byggstandard

Type bygg

TEK standard

Energivurdering

Pliktig energivurdering

Kjelanlegg

Er vurdering opplastet

Dato for opplastning

Varmeanlegg

Er vurdering opplastet

Dato for opplastning

Kjøleanlegg

Er vurdering opplastet

Dato for opplastning

Ventilasjonsanlegg

Er vurdering opplastet

Dato for opplastning

Oppvarmet

U-verdi for vinduer, dører og glassfelt

Arealandel for vinduer, dører og glassfelt

Normalisert varmekapasitet

Lekkasjetall

Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A)

Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner

Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. frostsikring

Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden

Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden

Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden

Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet

Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri)

Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden

Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet

Settpunkt-temperatur for kjøling

Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling

Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP)

Driftstider, antall timer i døgn med drift

Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden

fra belysning i driftstiden

for utstyr i driftstiden

varmetilskudd fra utstyr i driftstiden

Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden

Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden

fra personer i driftstiden

Gjennomsnittlig karmfaktor

Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og eventuelle bygningsutspring

Oppvarmingssystem(er) Direkte elektrisk

Varmefordelingssystem Punktoppvarming

Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling

Manuell eller automatisk solskjerming

Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet

Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av elektrisk varmesystem

Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmepumpe

Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av solfangeranlegg

Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av elektrisk varmesystem

Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av elektrisk varmepumpe 0,00

Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av solfangeranlegg 0,00

Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem

Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg

Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg

Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje

Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av oljebasert varmesystem

Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et oljebasert varmesystem

Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystemet

Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass

Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av gassbasert varmesystem

Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et gassbasert varmesystem

Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet

Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme

Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem

Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem

Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet

Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel

Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem 0,00

Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av biobrenselbasert varmesystem 0,00 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbaserte varmesystemet 0,77

Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare

Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer 0,00

Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer 0,00 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere 0,98

Klimastasjon / kilde Oslo (MeteoNorm) Dato for beregning 16.11.2015

Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forhold vedr. beregningene

Beregningsprogram

Navn programvare

Versjon 5.503

Produsent / leverandør ProgramByggerne

Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk

Energirådgiver

Firma

Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS

Netto energibudsjett Romoppvarming

Varmtvann

Pumper

Belysning

Teknisk utstyr

Romkjøling

Ventilasjonskjøling

TotaltNettoEnergibehov

Beregnet levert energi ved normalisert klima

spesifikk levert energi ved normalisert klima

Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima

Beregnet

levert energi ved lokalt klima

Beregnet levert energi ved lokalt klima

Målt energibruk (levert energi), temperaturkorrigert målt energi for et år

Elektrisitet

Beregnet levert energi ved normalklima

Nabolagsprofil

Odvar Solbergs vei 196 - Nabolaget Svarttjern/Røverkollen - vurdert av 97 lokalkjente

Nabolaget spesielt anbefalt for Familier med barn

Etablerere

Eldre

Offentlig transport

Øvre Svarttjern 3 min

Linje 4B, 63, 63N 0.2 km

Romsås 19 min

Linje 4, 5 1.5 km

Grorud stasjon

Linje L1

Oslo S

Totalt 24 ulike linjer

Oslo Gardermoen

Skoler

Svarttjern skole (1-3 kl.) 10 min

182 elever, 13 klasser 0.8 km

Tiurleiken skole (4-7 kl.) 18 min

270 elever, 13 klasser 1.4 km

Bjøråsen skole (8-10 kl.) 9 min

157 elever, 9 klasser

Stovner videregående skole

min 700 elever, 45 klasser

km

Bjerke videregående skole 10 min 464 elever 7.1 km

«En helt fantastisk bydel i Oslo, med lite biltrafikk, nydelig natur og hyggelige mennesker :-)»

Sitat fra en lokalkjent

Opplevd trygghet

Veldig trygt 84/100

Kvalitet på skolene

Bra 71/100

Naboskapet

Godt vennskap 69/100

Aldersfordeling

Område Personer Husholdninger Svarttjern/Røverkollen 2

Barnehager

Lilleslottet barnehage (1-5 år) 9 min 93 barn 0.6 km

Ravnkollen barnehage (1-5 år) 18 min 80 barn 1.3 km

Ross Goulet Meidapedagogikk Consul...20 min

Dagligvare

Joker Svarttjern

PostNord, søndagsåpent

Kiwi Romsås

1. Egen bil

2. Buss

3. Tog/t-bane

Turmulighetene

Nærhet til skog og mark 97/100

Trafikk

Lite trafikk 92/100

Trygghet der barna ferdes

Trygge 89/100

Sport

Romsås idrettshall 5 min Aktivitetshall 0.3 km

Bjøråsen kunstgressbane 9 min Fotball 0.7 km

Fresh Fitness Romsås 18 min

Grorud Sportssenter 6 min

Boligmasse

«Jeg bor her, og har bodd her i 27 år. Et herlig sted, både for voksne og barn. Høyt, fritt, ren luft og masse natur.»

Sitat fra en lokalkjent

Varer/Tjenester

Grorud Senter 6 min

Apotek 1 Romsås 18 min

Aldersfordeling barn (0-18 år)

21% i barnehagealder 41% 6-12 år 21% 13-15 år 16% 16-18 år

Familiesammensetning

Par m. barn

Par u. barn

Enslig m. barn

Enslig u. barn

Svarttjern/Røverkollen Oslo og omegn Norge

Innholdet i nabolagsprofilen er hentet fra ulike datakilder, og feil eller mangler kan forekomme. Vurderinger og sitater er innhentet på web og gir uttrykk for hvordan naboene vurderer nabolaget. FINN.no AS kan ikke holdes ansvarlig for feil/mangler i profilen. Copyright © Finn.no AS 2025

Caroline Birkenes ODVAR SOLBERGS VEI 196

Dato: 13.03.2025

Deres ref: Vår ref (Saksnr): Saksbehandler: Automatisert produksjon Bestillingsnr.: 86507585 8372570

AREALBEKREFTELSE FOR GNR.97 BNR. 148

Vi viser til bestilling av 20250313 for ODVAR SOLBERGS VEI 196.

GNR. 97 BNR. 148

er, ifølge eiendomsregisteret i Oslo, opprettet den 30.11.1973.

Arealet for eiendommen, med til- og framålinger ført i eiendomsregisteret i Oslo, er

78789 m²

Eiendommen, i samsvar med oppgitt areal, er vist med gul farge på vedlagte kartutsnitt.

Målestokk= 1: 2000.

Eiendommen består av 3 teiger.

Plan- og bygningsetaten

Avdeling for Geodata Matrikkelenheten

Kristin Tveit Enhetsleder

DOBLAN EIENDOMSMEGLING AS EIE Linderud v/Caroline Birkenes

Karenslyst allé 49, 0279 OSLO

E-post: cab@eie.no 8372572

Megleropplysninger

Vi viser til forespørsel av 13.03.2025.

Boligselskap: 374 Svarttjern Borettslag

Organisasjonsnr: 951.019.542

Andelseier: Zalimkhan Khidirov

Leieobjektnr: 6085

Adresse: Odvar Solbergs Vei 196, 0973 OSLO

Andelsnummer: 568

Borettsinnskudd: kr 26.900,–Hjemmeside: http://www.svarttjern.no

Dokument som medfølger Meglerpakke 1:

Boligselskapets årsrapport med regnskap, protokoll fra årsmøtet, vedtekter og husordensregler følger vedlagt.Disse dokumentene er en viktig del av meglerpakken. I tillegg medfølger OBOS Energimerke.

Opplysninger om boligselskapet:

• Forkjøpsrett: Ja

• Styregodkjenning: Ja

• Eventuelle andre forkjøpsrettsklausuler: Se boligselskapets vedtekter.

• Særskilte begrensninger/klausuler: Se boligselskapets vedtekter.

• Dyrehold: Se boligselskapets husordensregler/vedtekter.

• Forsikret hos: Protector AS - polisenummer 2985391-2.1.

• Opplysninger om ferdigattest/midlertidig brukstillatelse etc. må innhentes fra bygningsmyndighetene.

• Mulighet for individuell nedbetaling på hele eller deler av fellesgjeld (IN-lån): Nei

• Månedlige felleskostnader som ikke er spesifiserte, dekker boligselskapets driftskostnader. For ytterligere spesifikasjon, vennligst se regnskapet i årsrapporten.

• Påkostninger/utbedringer i boligselskapet: Se årsrapporten.

• Borettslaget har en avtale med OBOS om garantert betaling av felleskostnader. OBOS garanterer for overførsel til borettslaget hver måned og overtar deretter alt ansvar og risiko for eventuell manglende innbetaling av felleskostnader. Avtale om sikring av felleskostnader varer til den blir sagt opp av en av partene. Oppsigelsestiden er 12 – tolv– måneder regnet fra oppsigelsesdato.

• Nåværende og nye beboere, inkludert eiendomsmeglere, oppfordres til å holde seg oppdatert via lagets hjemmesider www.svarttjern.no I tillegg finner beboere informasjon på https://vibbo.no/374

• Styret har kontor i underetasjen i Odvar Solbergs vei 120 med kontortid mandager mellom kl. 18.30 og 19.30. Epost: styret@svarttjern.net

• Inngangsbrikker til hovedinngangsdørene og p-husene kan sammen med ventiler, nøkler og sendere til p-hus og inngangsdører kjøpes i styrets kontortid. Også postkasseskilt og navneendring på ringetablået kan bestilles i styrets kontortid.

• M-vaktmester

• Borettslagets vaktmestertjenester utføres av Romsås vaktmestersentral (RVS). RVS har kontoradresse i Romsås senter 6, og kan kontaktes på telefon 22 21 30 00, eller e-post: rvs@sentralen.net, Åpningstid mandag til torsdag er kl. 07.00 – 15.30, fredag til 13.00. Borettslaget har to lokalvaktmestere tilgjengelig i åpningstiden til RVS, telefon 22 10 17 83 (tun 1-3) og telefon 22 10 17 86 (tun 4-6).

• M-park

• Svarttjern Borettslag har tre egne parkeringshus hvor hver andelseier har sin avmerkede plass. Borettslaget har egne gjesteparkeringsplasser som er forbeholdt gjester og besøkende. På disse gjesteplassene er det forbudt å parkere trekkvogner, trailere, lastebiler og store varebiler. Dette gjelder også plassen langs den nederste oppkjøringen fra Ringveien.

• M-meglerbrev

• Borettslaget har også et lokale/forsamlingshus, som beboerne kan leie etter bestemte regler. Tjernhuset ligger ved innkjøringen til det øvre boområdet.

• Enkelte leiligheter er ilagt eiendomsskatt. Eiendomsskatt kreves inn via felleskostnader i månedene: mai, juni, september og november

• M-rehab

• Svarttjern borettslag vedtok i ekstraordinær generalforsamling den 18.04.23 å gjennomføre en nødvendig våtromsrehabilitering med oppstart den 13.06.23 og vil bli ferdigstilt den 28.05.27

• Fremdriftsplanen ligger tilgjengelig på Vibbo og beboerne kan der hente informasjon om fremdrift og andre aktuelle opplysninger.

• Arbeid som skal utføres er: utskifting av alle rør og sluk. Vegger og gulv nedstrippes og bygges opp igjen med fliser. Det legges varmekabler i gulvene. Tak senkes og det monteres downlights. Det blir montert vegghengent toalett, dusjvegger, dusjbatteri med garnityr, servantskap med vask og blandebatteri.

• Speilskap over vask med stikkontakt.

• M-rehab

• Utstyr som beboerne ønsker å beholde, monteres tilbake uten kostnad.

• Det tilbys å skifte blandebatteri på kjøkkenet uten kostnad.

• Det legges til rette for at beboere kan bo hjemme under rehabilitering ved at det utplasseres wc og dusjbrakke i nærheten av oppgangene.

• Andelseierne skal kunne sette sitt personlige preg på badet sitt ved og velge den romløsningen som passer best og man kan velge mellom fem forskjellige gulv- og veggfliser. Mot tillegg kan andelseierne velge andre typer fliser og annen innredning.

• I forbindelse med våtromsrehabiliteringen, så vi det bli etablert felles varmtvann og bruk av bergvarme som ENØK tiltak.

• M-felleskost

• Felleskostnadene er budsjetert med en økning med 12% 1. halvår 2024 10% 1.Halvår 2025 10% 1. Halvår 2026 10% 1. Halvår 2027. Styret tar forbehold om at det kan komme faktorer som kan medføre at felleskostnader kan øke ytterligere enn nevnte økninger.

Selskapets totale lån og vilkår: Lånenr Type Restsaldo Restløpetid Term Avdr.frihet Type Rente pr. år til og med rente

* HANBAN-94927031072A 258.567.145,- 29 år 1 md. 12

A

Vi gjør oppmerksom på at vi kan ha mottatt varsel om renteendring eller nye lån som ikke er iverksatt pr dags dato.

Økonomiske opplysninger om leiligheten:

Felleskostnader:

Totale felleskostnader pr. d.d. kr 7.978,– pr. md. Herav:

Felleskostnader 7.726,OBOS Opennet 149,Trappevask 103,-

Ved oppgjør bes megler ta kontakt med OBOS Innbetalingsservice per tlf. 22 86 56 25 eller e-post restanseforesporsel@obos.no for å få oppgitt eventuelle utestående felleskostnader/andre heftelser iht. boligselskapets legalpant.

Ligningsposter pr. 31.12.2023 (med forbehold om endringer): Ligningsverdi fås Innberetnings- Fradragsberettigede Annen formue Gjeld på ligningskontoret pliktige inntekter kostnader 196,- 34.417,-

Fellesgjeld, kapitalkostnader og eventuell avdragsfrihet: Kapital- Avdragsfrihet Estimert endring Lånenummer Restsaldo kostnader til og med etter avdragsfrihet

* HANBAN-94927031072 394.721,- 2.257,-

* HANBA2-94927031080 15.823,- 179,-

* HANBA3-94927031102 35.471,- 221,-

* HANBA4-94927034187 55.594,- 467,-

* HANBA5-94927078893 137.412,- 624,- 01.08.2027 2.252,-

* HANBA6-94927049222 4.535,- 25,-

* HANBA7-94927051448 122.141,- 559,- 01.09.2027 91,-

Sum andel fellesgjeld (kun lån) kr 766.000, (avrundet opp til nærmeste hele tusen) pr. 01.03.2025

Kapitalkostnader

All låneinformasjon over er beregnet ut fra dagens kjente lånebetingelser. De månedlige kapitalkostnadene (renter og avdrag) viser hvor mye det koster å betjene lån for eieren av denne leiligheten. Eventuelt avvik mellom kapitalkostnader og lånekostnader under punktet ”Økonomiske opplysninger om leiligheten”, kan skyldes renteendringer, periodisering eller andre årsaker.

Kontaktinformasjon:

Ved ytterligere spørsmål angående fellesgjeld, bes megler vennligst ta kontakt med rådgiver Christoffer Tuft tlf.22 89 62 79 ev. pr. e-post: christoffer.tuft@obos.no.

Annen informasjon:

Opplysninger gitt i dette brev er basert på de opplysninger forretningsfører har på tidspunktet for avgivelsen. Selger og megler må kontrollere de tall som framgår av dette brev mot den informasjon han selv sitter inne med, særlig tidligere ligningsoppgaver. Dersom det oppdages avvik mellom oppgitte beløp i dette brevet og det som fremgår av andre dokumenter selger har, så må dette meldes skriftlig inn til forretningsfører i god tid før salget. Det må henvises til hvilke dokumenter det er avvik mellom. Forretningsfører aksepterer intet erstatningsansvar for feil i de gitte opplysninger med mindre det er utvist grov uaktsomhet.

Melding fra megler ved salg:

For selskap med intern forkjøpsrett viser vi til Lov om borettslag §§ 4-11 til 4-22. Forkjøpsrett for OBOS medlemmer:

Melding om avklaring av forkjøpsrett sendes pr e-post: forkjop@obos.no

Melding om forkjøpsrett må inneholde:

Opplysninger om boligen (borettslag, bolignummer og adresse), selgers navn og telefonnummer, kjøpers navn samt adresse, fødselsnummer og telefonnummer, avtalt pris/ prisantydning herunder avtalt forskudd, og eventuelle andre vilkår som overtakelse og betalingstid. I tillegg må det oppgis eventuelle særlige forhold knyttet til boligens tilstand, eventuelle ansvarsfraskrivelser etc. Kopi av kjøpekontrakten skal sendes OBOS så snart den foreligger. Søknad om styregodkjennelse av ny andelseier sendes til styret v/Bjørn Heidemann Odvar Solbergs Vei 216, 973 OSLO, e-post: bjorn@svarttjern.net.

Kjøper har ikke rett til å ta boligen i bruk før søknaden er godkjent, ref. Lov om brl § 4-5. Overtakelse bes lagt til etter at eventuell forkjøpsrett er avklart og styregodkjenning foreligger.

Elektronisk kommunikasjon:

Styret/OBOS Eiendomsforvaltning vil kommunisere med eierne elektronisk (pt via Vibbo, e-post, SMS) med mindre eieren har reservert seg mot dette. Reservasjon skjer på Vibbo, der det under «min profil» vil være en knapp for reservasjon. Har du flere eieforhold og ønsker du å reservere deg, må du gjøre dette pr eieforhold.

Alternativt kan boligeier sende krav om reservasjon til reservasjon.oef@obos.no

Priser og gebyrer p.t.:

Eierskiftegebyr kr 6.570,–Innmelding i OBOS kr 500,–

Gebyr for å forhåndsvarsle forkjøpsrett kr 8.212,–

Det kreves medlemskap i OBOS for å erverve/eie denne boligen. Andelstegning skjer ved signering av kjøpekontrakt for personer som ikke er medlem i OBOS. Dersom det er flere enn én som skal eie boligen sammen, må alle være medlem i OBOS og betale hver sin medlemskontingent. Det er borettslaget som betaler medlemskontingenten for alle som har en eierandel i boligen, og kontingent innkreves derfor via felleskostnadene i borettslaget.

Faktura ettersendes når eierskiftet er registrert. Vennligst vent med betaling til denne er mottatt, da KID nummer må oppgis ved betaling. Vi gjør oppmerksom på at det kan påløpe ytterligere kostnader i forbindelse med eventuell overføring av garasje, parkering eller lignende forhold

Vi ser fram til et hyggelig samarbeid.

Hilsen OBOS

Den som er ansvarlig ved salg av bolig, det seg være megler eller selger som selger selv, har en del plikter i forbindelse med avklaringen av forkjøpsretten. I teksten under har vi kalt denne personen salgsansvarlig. Salgsansvarlig må varsle OBOS Avd. Forkjøp og be om avklaring av forkjøpsretten.

Salg av OBOS-tilknyttet bolig utløser som regel forkjøpsrett. Det fastsettes en egen meldefrist for hver enkelt bolig. Forkjøpsretten avklares etter meldefristen er utløpt samt melding om bud akseptert er mottatt. Avklaring av forkjøpsrett kan avklares på 2 måter, vi har kalt dem modell 1 og modell 2.

2 modeller for avklaring av forkjøpsrett

Forkjøpsrett kan avklares ved at:

1. OBOS forhåndsvarsles om at andelen kan skifte eier. Forkjøpsretten avklares i forkant eller parallelt med salgsprosessen eller

2. OBOS avklarer forkjøpsretten etter at bud er akseptert (fast pris)

Noen viktige punkter:

o OBOS har i henhold til lov om borettslag, §4-15, 20 dager til å gjøre forkjøpsrett gjeldende. (her kalt modell 2)

o Fristen reduseres til 5 hverdager dersom OBOS har mottatt et forhåndsvarsel mer enn 15 dager før melding om salg/ akseptert bud er mottatt. (her kalt modell 1)

o Salgsansvarlig plikter å sette seg inn i de bestemmelser som gjelder for forkjøpsretten, samt informere interessenter om disse.

o Salgsansvarlig må sørge for visning/at boligen er tilgjengelig for visning. Ref lov om borettslag §4-19 om angrefrist for de som benytter forkjøpsrett.

o Salgsansvarlig er ansvarlig for kontrakt og besørger tinglysning og oppgjør (enten selv, eller ved å kontakt oppgjørsfunksjon).

o Fristen medlemmene har for å melde interesse for å kunne benytte forkjøp (meldefristen) vil være minimum 5 hverdager etter utlysning på https://www.obos.no/brukt-bolig/bruktboliger-med-forkjopsrett/

o Forkjøpsberettiget medlem har bare plikt til å overta andelen og det som vanligvis følger med en bolighandel. Hvis kjøper skal overta innbo eller annet må dette prises særskilt i en tilleggsavtale.

Vilkår for modell 1 – forhåndsvarsling av forkjøpsretten (parallelt eller på forhånd):

• OBOS avdeling Forkjøp får skriftlig melding om at andelen kan skifte eier. Meldingen må inneholde opplysninger om hvilken bolig det gjelder (adresse, borettslag og leilighetsnummer), navn og telefonnummer til eier, visningstidspunkt, boligens areal og antall rom, samt prisantydning. Dersom boligen annonseres på finn.no bes det også om at finn-kode oppgis.

• Pris for forhåndsvarsling av forkjøpsretten er pt. 8212,-, men refunderes, dersom forkjøpsrett benyttes. Hvis den forhåndsvarsles flere ganger er det gebyret for det siste forhåndsvarselet som faller bort, dersom det benyttes forkjøp, mens tidligere gebyr må betales.

• Melding til OBOS om å få avklart forkjøpsrett sendes til e-post forkjop@obos.no. Kun dette godkjennes som rett adressat. Dersom melding sendes til annen adresse i OBOS begynner ikke fristen å løpe før meldingen er mottatt av Avdeling Forkjøp.

• Så snart bud er akseptert må salgsansvarlig sende solgtmelding til Avdeling Forkjøp med pris, akseptdato, navn, fødselsnummer og telefonnummer på alle kjøpere, samt overtagelsesdato. Det er viktig at det oppgis fullstendig og korrekt informasjon om alle kjøperne, da OBOS avklarer forkjøpsretten basert på denne informasjonen. Meldingen må også inneholde eventuelle andre avtalte vilkår. Aksepten må inneholde forbehold om avklaring av forkjøpsretten.

• Boligen må utlyses på nytt dersom det går mer enn 3 mnd fra forhåndsvarsel ble mottatt til salgsmelding blir mottatt av OBOS. Nye frister løper. Jf. brl § 4-15. Dersom boligen må utlyses på nytt, må forkjøpsberettigede medlemmer melde seg på nytt. Nytt forhåndsvarsel koster pt kr 1500,- (hvis OBOS mottar nytt forhåndsvarsel innen et år etter de mottok første forhåndsvarsel. Etter dette påløper nytt fullt gebyr).

Vilkår for modell 2 – avklaring av forkjøpsrett til fast pris/ bud er akseptert:

• For at 20 dagers fristen skal begynne å løpe må OBOS avdeling Forkjøp få skriftlig melding om salget. Dette gjøres til e-post forkjop@obos.no. Kun dette godkjennes som rett adressat. Dersom melding sendes til annen adresse i OBOS begynner ikke fristen å løpe før meldingen er mottatt av Avdeling Forkjøp.

• Meldingen må inneholde opplysninger om hvilken bolig det gjelder (adresse, borettslag og

leilighetsnummer), selgers navn og telefonnummer, informasjon om alle kjøperne (fullt navn, fødselsnummer, adresse og telefonnummer), boligens areal og antall rom, dato for aksept, avtalt pris, og eventuelle andre vilkår, som overtakelse og betalingstid. Dersom boligen har vært annonsert på finn.no bes det også om at finn-kode oppgis. I tillegg må oppgis eventuelle særlige forhold knyttet til boligens tilstand, eventuelle ansvarsfraskrivelser etc. Det er viktig at det oppgis fullstendig og korrekt informasjon om alle kjøperne, da OBOS avklarer forkjøpsretten basert på denne informasjonen. Aksepten må inneholde forbehold om avklaring av forkjøpsretten.

Styregodkjenning

Megler er ansvarlig for å sende søknad til styret i borettslaget om godkjenning av ny andelseier. Ved salg der det ikke benyttes megler sender Avdeling Forkjøp søknad til borettslaget, og ber styret sende svar på søknad til salgsansvarlig. Dersom boligen blir tatt på forkjøp sender også Avdeling Forkjøp søknaden om godkjenning til styret.

Borettslaget har en frist på 20 dager fra søknaden kom frem til laget. Kjøper har ikke rett til å ta boligen i bruk før søknaden er godkjent, ref. lov om brl § 4-5.

Vilkår for medlemmers bruk av forkjøpsrett

• Meldeskjema fylles ut og sendes inn via https://nye.obos.no/brukt-bolig/bruktboliger-med-forkjopsrett/ Dersom denne nettsiden er nede, og det ikke er mulig å melde forkjøp på den måten kan forkjøp meldes inn ved å sende epost til forkjop@obos.no med info om hvilken bolig det gjelder, hvem som melder forkjøp med kontaktinfo, samt vedlagt bekreftelse på finansiering. Kun post adressert til OBOS Forkjøp, e-postadresse forkjop@obos.no godkjennes som rett adressat.

• Det er ikke bindende å melde forkjøp.

• Medlemskapet i OBOS må være betalt innen meldefristen.

• Eventuell overføring av medlemskap må være gjennomført og betalt innen meldefristen.

• Ved bruk av OBOS-medlemskapet til forkjøp suspenderes ansienniteten i 12 måneder.

• Den som får tilslaget på boligen i budrunden behøver ikke å ha sendt melding til OBOS innen meldefristen, men for å kunne gjøre nytte av ansienniteten sin må imidlertid første bud være lagt inn hos salgsansvarlig før meldefristen. Øvrige medlemmer som vil benytte forkjøpsrett må ha sendt inn skriftlig melding til OBOS Avdeling Forkjøp innen fristen. Alle medlemmer bør oppfordres til å melde seg til OBOS.

• De forkjøpsberettigede rangeres normalt slik at andelseiere i borettslaget (normalt rangert etter botid) går foran medlemmer i OBOS (rangert etter medlemskapets lengde).

• Den som benytter forkjøpsrett må som hovedregel selge eventuell eksisterende OBOS-tilknyttet bolig. Denne kan som regel ikke overføres til ektefelle, foreldre, barn, etc. etter unntaksreglene.

• Interessenter må selv avgjøre om de vil delta i budrunden hos megler.

Oversikt over gebyrer fra 01.01.25

Type gebyr

Forhåndsvarsel av forkjøpsretten

Beløp

Betales av:

Kr 8.212,- Selger/kjøper(avtalefrihet) (dersom forkjøpsretten ikke benyttes)

Gebyr for å benytte forkjøpsrett Kr 8.212,- Kjøper (som benytter forkjøp) (dersom forkjøpsretten benyttes)

Eierskiftegebyr

Kr 6.570,- Selger

Forhåndsvarsel av forkjøpsretten 2./3./4. Kr 1500,- Selger Første gangs utlysning (innen et år etter 1. forhåndsvarsel)

Forkjøp krever inn eierskiftegebyr på vegne av OBOS Eiendomsforvaltning AS

Hvis det benyttes forkjøp betales det gebyr for å benytte forkjøp, mens gebyret for evt. forhåndsvarsling faller bort. Hvis boligen forhåndsvarsles flere ganger er det gebyret for det siste forhåndsvarselet som faller bort, mens tidligere gebyr må betales. Det vil i såfall betales gebyr både for tidligere runder med forhåndsvarsling og når det faktisk benyttes forkjøp.

Salgsansvarlig krever inn gebyrer til OBOS. Alle våre gebyrer faktureres.

Viktig om forhåndsvarsel: Gebyr for forhåndsvarsling av forkjøpsrett påløper ved innsending av forhåndsvarsel til Avd. Forkjøp. Faktura vil bli sendt til salgsansvarlig etter 90 dager, dersom boligen fortsatt er usolgt.

Dersom du har spørsmål om våre rutiner ta gjerne kontakt med en av våre konsulenter i OBOS, Avdeling Forkjøp, tlf 22865500.

Vår ref: Dato:

SØKNAD OM GODKJENNING AV NY ANDELSEIER

Bolig. nr: Selskapsnr: Selskapsnavn (borettslagets navn):

Ny andelseier: Leilighetens adresse:

Medeier:

For eier: ________________________________________ har oppdragsansvarlig:

__________________________________________ formidlet salg av ovennevnte bolig. Overnevnte person(er) har kjøpt andel i borettslaget som gir borett til nevnte bolig. Vi har sendt separat melding til OBOS avdeling Forkjøp som håndterer forkjøpsretten for andelseierne i borettslaget og forkjøpsberettigede OBOS-medlemmer.

Dersom forkjøpsretten blir benyttet vil det komme ny melding om den nye kjøperen fra OBOS Avdeling Forkjøp. Dersom borettslaget ikke finner å kunne godkjenne kjøperen som ny andelseier, må dette formidles til de berørte parter innen 20 dager fra denne meldingen er mottatt. Jfr. § 4-5 Lov om borettslag.

Kjøpers nåværende adresse:_________________________________________

Kjøpers e-postadresse:___________________________________________

Husstanden består av ant. personer:________________

Husdyr:_____________________________

Kjøretøy:______________________

Avtalt overtakelsesdato:_____________________________

Telefonnummer kjøper:________________ _______________

Svar på søknaden returneres til oppdragsansvarlig på adresse: _________________________________________

Oppdragsansvarlig e-post:

Med vennlig hilsen

Kjøper(e) godkjennes av borettslagets styre.

Sted: ______________________, den _____ /_____ 20____

Borettslagets stempel og underskrift

Protokolltilårsmøte2024forSvartjernBoretslag

Organisasjonsnummer:951019542

Møtetblegjennomførtheldigitaltfra15.aprilkl.18:00til18.aprilkl.18:00

Antallstemmeberetigedesomdeltok:190

Følgendesakerblebehandletpåårsmøtet:

1.Valgavmøteleder

Møtelederensørgerforatmøtetbliravvikleteterlovensreglerogeransvarligforatdetføresprotokoll.Hvis ikkeårsmøtetvelgerenmøtelederellerforslåtemøtelederikkeblirvalgt,erdetstyretsledersometerloven ermøteleder.

Forslagtilvedtak: ChristofferTuftervalgt.

Forslagetblevedtat

Antallstemmerforvedtaket:152

Antallstemmermotvedtaket:3

Antallblankestemmer:35

Flertallskrav:Alminnelig(50%)

2.Valgavprotokollvitner

Valgavtoeieretilåsignereprotokollen.Protokollenvilblisendttilsigneringdigitalt.

Forslagtilvedtak:

HannePetersenogPeterOpsahlseterervalgt.

Forslagetblevedtat

Antallstemmerforvedtaket:150

Antallstemmermotvedtaket:2

Antallblankestemmer:38

Flertallskrav:Alminnelig(50%)

3.Godkjenningavmøteinnkallingen

Detbleforeslåtågodkjennedenmåtenårsmøteterinnkaltpå.

Forslagtilvedtak:

Møteinnkallingengodkjennes

Forslagetblevedtat

Antallstemmerforvedtaket:149

Antallstemmermotvedtaket:6

Antallblankestemmer:35

Flertallskrav:Alminnelig(50%)

4.Årsrapportogårsregnskap

a)Godkjenningavårsrapportogårsregnskap

b)Styretforeslåratåretsresultattilegenkapitaldekkesavegenkapitalen.

Forslagtilvedtak: Årsrapportogårsregnskapgodkjennes.

Forslagetblevedtat

Antallstemmerforvedtaket:140

Antallstemmermotvedtaket:6

Antallblankestemmer:44

Flertallskrav:Alminnelig(50%)

5.Fastsetelseavhonorarer

Godtgjørelseforstyretforeslåssattilkr725000.

Forslagtilvedtak:

Styretsgodtgjørelsesetestilkr.725000

Forslagetblevedtat

Antallstemmerforvedtaket:114

Antallstemmermotvedtaket:31

Antallblankestemmer:45

Flertallskrav:Alminnelig(50%)

6 Andrehonorar

Andrehonorarforeslåssattilkr37500.

Detegjeldermerarbeidiforbindelsemedbyggemøter/våtromsprosjektet.

Forslagtilvedtak:

Andrehonorarsetestilkr.37500.

Forslagetblevedtat

Antallstemmerforvedtaket:116

Antallstemmermotvedtaket:27

Antallblankestemmer:47

Flertallskrav:Alminnelig(50%)

7.Utskiftingavdørertilleiligheter

Fremmetav:KennethNielsen

Hvismanidagønskerå skifteyterdørtilleiligheten,såharvikunetvalgågåfor,ogdeterdesammegamle umodernedørenevialltidharhat.Døreneerikke særligpeneåsepå,ogdestårikkeistilmedtidenvileveri pånoen somhelstmåte.Jegønskeratmanskalleggetiletalternativtvalgtil, dermankanvelgeenmoderne typedørsomerhvitifargeogståristilmedtidenvileveri.

Styretsinnstilling

Styretstillersegpositivtilforslagetomatdetskalblimuligåvelgemellomtoforskjelligefarger.Styretvilhente innforslagpåalternativerogpriserpådetefraleverandører.

Forslagtilvedtak:

Hvismanidagønskerå skifteyterdørtilleiligheten,såharvikunetvalgågåfor,ogdeterdesammegamle umodernedørenevialltidharhat.Døreneerikke særligpeneåsepå,ogdestårikkeistilmedtidenvi leveripånoen somhelstmåte.Jegønskeratmanskalleggetiletalternativtvalgtil, dermankanvelgeen modernetypedørsomerhvitifargeogståristilmedtidenvileveri.

Forslagetblevedtat

Antallstemmerforvedtaket:121

Antallstemmermotvedtaket:45

Antallblankestemmer:24

Flertallskrav:Alminnelig(50%)

8.BedremobildekningiP-husene

Fremmetav:KennethNielsen

Kanvigjørenoeforå bedremobildekningeniP-husene?

Styretsinnstilling

EnbedringavdekningeniP-huseneeromfatendeogvilmedføreekstrakostnadersomstyretmenerikkeer fornuftigåprioriterepånåværendetidspunkt.

Forslagtilvedtak:

Forslagetfalt

Antallstemmerforvedtaket:20

Antallstemmermotvedtaket:143

Antallblankestemmer:27

Flertallskrav:Alminnelig(50%)

9.Bedreadgangtil P-husene

Fremmetav:KennethNielsen

SlitermedååpneP-husetmedfernkontrollbrikkafrautsidentiltiderogharskjøntat deterferesomsliter meddete,kanvifåutbedretdisseproblemstillingenederdetgjelder,ellervurdereåfålagtinnenfunksjon hvormankanringegarasjeporteneitillegg?(Medforutsetningomatvihardekning)

Styretsinnstilling

Styretvilfølgeopputfordringenmedfernkontrollentilgarasjeportenesammenmedleverandøren.Nårdet gjelderfunksjonenringetilportene,såharstyrettidligeremotattilbudpådeteogikkefunnetdetaktuelt. Styretmeneratløsningenikkekanforsvaresøkonomiskpånåværendetidspunkt.

Forslagtilvedtak: Forslagetfalt

Antallstemmerforvedtaket:47

Antallstemmermotvedtaket:107

Antallblankestemmer:36

Flertallskrav:Alminnelig(50%)

10.Forbedringavbrannvarslingssystemet

Fremmetav:ErikOramas

Den5.septemberbledetutløstfalskbrann-alarmiblokk140.Beboeravleilighetenmedfalskalarmvar ikkehjemmeellertilgjengeligpåtelefonnoesomresulterteiutrykningfrabrannvesenetogfullevakuering avbeboere.Episodenavdekketatalarmsystemetikkeermuligåslåavandreenbeboerenselvogalarmog alarmleverandørvarkunistandtilåmidlertidig utsetealarmen.Deteførtetilatalarmenfortsateåringe gjennomhelenatenfremtileierentilleilighetenfkkslåtdenavdageneter.Deteerikkeentilfredsstillende brann-løsningforetboretslagogbørutbedres.

Styretsinnstilling

Styretstøterforslaget

Forslagtilvedtak:

Generalforsamlingenberstyretutredehvordanbrannalarmerkandeaktiveresvedfalskalarmellerbyte leverandøravbrannalarmervedførsteanledningtilenleverandørhvordeteermulig

Forslagetblevedtat

Antallstemmerforvedtaket:154

Antallstemmermotvedtaket:7

Antallblankestemmer:29

Flertallskrav:Alminnelig(50%)

11.Merkingav

etasjerioppgangene

Etasje-nummereringeniblokkeneseruttilåfølgeetprinsippderantalletasjerunderbakkenblirbetegnetsom underetasjerogførsteetasjeoverbakkenbetegnessom1etasje.Etsliktsystemgjøratetasjenummerering vedinngangspartietvilværeforskjelligfrabyggtilbygg.Deteernoevimerkerregelmessiggjennomat helsepersonellbankerpådørenvår(gjernemidtpånaten)nårdeerpåutrykningogtrordeerienannenetasje. Viharogsåfåtleveranseravmedisinskmateriellpådørenvårogbesøkavhjelpepleieresombankerpådøren vår.Bekymringenvårerhvasomskjerdendagenviikkeerhjemmeellerderforsinkelsenhelsepersonellfår vedåikkefnnefremtilriktigetasjekanfåkonsekvenser.Viserogsåattek17forskriftenstillerkravtilordentlig merkingavetasjerforfremkommelighetogforeslåratdennestandardenfølgessålangtdeterpraktiskmulig.

Styretsinnstilling

Styretstøterforslaget

Forslagtilvedtak: Generalforsamlingenvedtaråatetasjertydeligmerkesmedetasjenummeretertek17forskriften,forat helsepersonellrasktskalkunnefnnefremtilriktigetasjevedutrykning.

Forslagetblevedtat

Antallstemmerforvedtaket:151

Antallstemmermotvedtaket:9

Antallblankestemmer:30

Flertallskrav:Alminnelig(50%)

12.Endringavhusordensreglenepunkt3.4

3.4.Vedinnkjøringtilboområdet.Maks.parkeringstidentime.Motorkjøretøysomstårinnelenger enndet, risikererbådekontrollavgiftogbortauing.

Endrestil:"innkjøringtilboområdeterkuntillatforav-ogpålessing.bruddpådeterisikerermanbåde kontrollavgiftogbortauing.

Forslagtilvedtak:

Endringenleggesinnihusordensreglene

Forslagetblevedtat

Antallstemmerforvedtaket:110

Antallstemmermotvedtaket:46

Antallblankestemmer:34

Flertallskrav:Alminnelig(50%)

13.Endringavhusordensreglenepunkt3.9

"Deterikketillatåbrukeparkeringsplasseneip-husenesomoppstillingsplassforannetenn motorkjøretøy. Tingsomhensetespåplassenvilblifernetutenvarsel.Deteranledningtilåtaut strømforgodkjente motorvarmere."

Endrestil:Deterikketillatåbrukeparkeringsplasseneip-husenesomoppstillingsplassforannetenn transportkjøretøy.Tingsomhensetespåplassenvilblifernetutenvarsel.Deteranledningtilåtaut strøm forgodkjentemotorvarmere.

Forslagtilvedtak:

Endringenleggesinnihusordensreglene

Forslagetblevedtat

Antallstemmerforvedtaket:120

Antallstemmermotvedtaket:33

Antallblankestemmer:37

Flertallskrav:Alminnelig(50%)

14.Sletingavhusordensreglenepunkt5.7

5.7."Oppdretavdyrerikketillat."

Forslagtilvedtak: Sletes.Paragrafenerivaretatiparagraf5.11

Forslagetblevedtat

Antallstemmerforvedtaket:116

Antallstemmermotvedtaket:26

Antallblankestemmer:48

Flertallskrav:Alminnelig(50%)

15.Sletingavhusordensreglenepunkt5.8

"Dyreeierplikteråvaksineresinhundmotvalpesyke.Hundeeierplikteråvise vaksinasjonsatestinnen31. desemberhvertår."

Forslagtilvedtak:

Sletes-Styretmeneratdeteikkelarseghåndheve,menliggerunderdetansvaretsomdenenkeltedyreeier har.

Forslagetblevedtat

Antallstemmerforvedtaket:114

Antallstemmermotvedtaket:31

Antallblankestemmer:45

Flertallskrav:Alminnelig(50%)

16.Sletingavhusordensreglenepunkt5.9

"Itilknytningtilgitetillatelserfordyreholdhørerenårligdugnadspliktsomfortrinnsvisfnner stedhvervår oghøst.Nærmerekunngjøringomdetekommervedoppslagioppgangene.Ved ikkeåmøteopppådisse dugnadeneileggesdetetgebyrfastsatavstyret.Etersøknad/klagetil boretslagetsstyrekankravomgebyr bortfalle."

Forslagtilvedtak:

Sletes.Styretharikkemulighettilåileggebeboeregebyrforåikkestillepådugnader.

Forslagetblevedtat

Antallstemmerforvedtaket:119

Antallstemmermotvedtaket:29

Antallblankestemmer:42

Flertallskrav:Alminnelig(50%)

17.Endringavhusordensreglenepunkt.5.1

"Andelseiererpliktigtilåregistrerehun/katmedrase,alder,navnogkjønn.Registreringsendestil styret"

Endrestil:Andelseiererpliktigtilåregistrerehund/katmedrase,kjennetegn,farge,fødselsår,navn. Registreringsendestil styret"

Forslagtilvedtak:

Endringleggesinnihusordensreglene.

Forslagetblevedtat

Antallstemmerforvedtaket:134

Antallstemmermotvedtaket:16

Antallblankestemmer:40

Flertallskrav:Alminnelig(50%)

18.Valgavtillitsvalgte

Styreleder(2år)

Følgendeblevalgt:

BjørnHeidemann(134stemmer)

Følgendestiltetilvalg:

BjørnHeidemann

Styremedlem(2år)

Følgendeblevalgt:

Tilde Hoffsbakken(129stemmer)

EleneMarkham-Løkken(128stemmer)

Følgendestiltetilvalg:

Tilde Hoffsbakken

EleneMarkham-Løkken

Varamedlem(1år)

Følgendeblevalgt:

JamieYvonneEngen (115stemmer)

Følgendestiltetilvalg:

JamieYvonneEngen

Styremedlem1år(1år)

Følgendeblevalgt:

Robert Kaare(121stemmer)

Følgendestiltetilvalg:

Robert Kaare

19.ValgavdelegatertilOBOS'generalforsamling

ViskalvelgedelegatertilOBOSsingeneralforsamling.Delegateneogvaradelegatenesiterietår.

Delegat(1år)

Følgendeblevalgt:

BjørnHeidemann(131stemmer)

Elene Markham-Løkken(123stemmer)

Følgendestiltetilvalg:

BjørnHeidemann

Elene Markham-Løkken

Varadelegat(1år)

Følgendeblevalgt:

TildeHoffsbakken(117stemmer)

RobertKaare(121stemmer)

Følgendestiltetilvalg:

TildeHoffsbakken

RobertKaare

20 Valgavvalgkomité

Valgkomité(1år)

Følgendeblevalgt:

ØysteinRøssel Andersen (129stemmer)

JeaneteLie Lindbæck(129stemmer)

Følgendestiltetilvalg:

ØysteinRøssel Andersen

JeaneteLie Lindbæck

Innkalling/Årsrapport/Regnskap

S.nr.374

SvartjernBoretslag

VelkommentilårsmøteiSvartjernBoretslag

Innkallingeninneholderallesakenesomskalbehandlespåårsmøtet.Styrethåperdulesergjennomheftetog viserdininteressevedådeltapåårsmøtet.

Digitalavstemning:

Avstemningenåpner15.aprilkl.18:00oglukker18.aprilkl.18:00.

Dufnneravstemningenpå:

htps://vibbo.no/374

Hvordandeltardudigitalt?

•  DufårenlinkviaSMS.

•  Dukanogsåfnnemøtetvedågåinnpåvibbo.no

•  Dukansegjennomsakenesomskalbehandles,kommemedspørsmålogavgidinstemme.

Hvemkanstemmepåårsmøtet?

•  Alleeiereharrettilåstemmepåårsmøtet.

•  Enstemmeavgispr.eierandel.

Hvordanstemmehvisduikkekandeltadigitalt?

Dersomduikkekandeltadigitalt,mådubenyteanalogstemmeseddelsomervedlagtiinnkallingen.Detemå gjøresinnenavstemningenlukkes.

Analogestemmer

AnalogestemmerleggesistyretspostkasseiOdvarSolbergsvei120

Sakertilbehandling

1.Valgavmøteleder

2.Valgavprotokollvitner

3.Godkjenningavmøteinnkallingen

4.Årsrapportogårsregnskap

5.Fastsetelseavhonorarer

6.Andrehonorar

7.Utskiftingavdørertilleiligheter

8.BedremobildekningiP-husene

9.Bedreadgangtil P-husene

10.Forbedringavbrannvarslingssystemet

11.Merkingavetasjerioppgangene

12.Endringavhusordensreglenepunkt3.4

13.Endringavhusordensreglenepunkt3.9

14.Sletingavhusordensreglenepunkt5.7

15.Sletingavhusordensreglenepunkt5.8

16.Sletingavhusordensreglenepunkt5.9

17.Endringavhusordensreglenepunkt.5.1

18.Valgavtillitsvalgte

19.ValgavdelegatertilOBOS'generalforsamling

20.Valgavvalgkomité

Medvennlighilsen, StyretiSvartjernBoretslag

Sak1

Valgavmøteleder

Kravtilfertall:

Alminnelig(50%)

Møtelederensørgerforatmøtetbliravvikleteterlovensreglerogeransvarligforatdetføresprotokoll.Hvis ikkeårsmøtetvelgerenmøtelederellerforslåtemøtelederikkeblirvalgt,erdetstyretsledersometerloven ermøteleder.

Forslagtilvedtak

ChristofferTuftervalgt.

Sak2

Valgavprotokollvitner

Kravtilfertall:

Alminnelig(50%)

Valgavtoeieretilåsignereprotokollen.Protokollenvilblisendttilsigneringdigitalt.

Forslagtilvedtak

HannePetersenogPeterOpsahlseterervalgt.

Sak3

Godkjenningavmøteinnkallingen

Kravtilfertall:

Alminnelig(50%)

Detbleforeslåtågodkjennedenmåtenårsmøteterinnkaltpå.

Forslagtilvedtak

Møteinnkallingengodkjennes

Sak4 Årsrapportogårsregnskap

Kravtilfertall: Alminnelig(50%)

a)Godkjenningavårsrapportogårsregnskap

av 45

b)Styretforeslåratåretsresultattilegenkapitaldekkesavegenkapitalen.

Forslagtilvedtak

Årsrapportogårsregnskapgodkjennes.

Vedlegg

1.0374Årsrapport2023.pdf

Sak5

Fastsetelseavhonorarer

Kravtilfertall: Alminnelig(50%)

Godtgjørelseforstyretforeslåssattilkr725000.

Forslagtilvedtak

Styretsgodtgjørelsesetestilkr.725000

Sak6

Andrehonorar

Kravtilfertall: Alminnelig(50%)

Andrehonorarforeslåssattilkr37500.

Detegjeldermerarbeidiforbindelsemedbyggemøter/våtromsprosjektet.

Forslagtilvedtak

Andrehonorarsetestilkr.37500.

Sak7

Utskiftingavdørertilleiligheter

Forslagfremmetav: KennethNielsen

Kravtilfertall: Alminnelig(50%)

Hvismanidagønskerå skifteyterdørtilleiligheten,såharvikunetvalgågåfor,ogdeterdesammegamle umodernedørenevialltidharhat.Døreneerikke særligpeneåsepå,ogdestårikkeistilmedtidenvileveri pånoen somhelstmåte.Jegønskeratmanskalleggetiletalternativtvalgtil, dermankanvelgeenmoderne typedørsomerhvitifargeogståristilmedtidenvileveri.

Styretsinnstilling

Styretstillersegpositivtilforslagetomatdetskalblimuligåvelgemellomtoforskjelligefarger.Styretvilhente innforslagpåalternativerogpriserpådetefraleverandører.

Forslagtilvedtak

Hvismanidagønskerå skifteyterdørtilleiligheten,såharvikunetvalgågåfor,ogdeterdesammegamle umodernedørenevialltidharhat.Døreneerikke særligpeneåsepå,ogdestårikkeistilmedtidenvileveri pånoen somhelstmåte.Jegønskeratmanskalleggetiletalternativtvalgtil, dermankanvelgeenmoderne typedørsomerhvitifargeogståristilmedtidenvileveri.

Sak8

BedremobildekningiP-husene

Forslagfremmetav:

KennethNielsen

Kravtilfertall:

Alminnelig(50%)

Kanvigjørenoeforå bedremobildekningeniP-husene?

Styretsinnstilling

EnbedringavdekningeniP-huseneeromfatendeogvilmedføreekstrakostnadersomstyretmenerikkeer fornuftigåprioriterepånåværendetidspunkt.

Forslagtilvedtak

Kanvigjørenoeforå bedremobildekningeniP-husene?

Sak9

Bedreadgangtil P-husene

Forslagfremmetav:

KennethNielsen

Kravtilfertall:

Alminnelig(50%)

SlitermedååpneP-husetmedfernkontrollbrikkafrautsidentiltiderogharskjøntat deterferesomsliter meddete,kanvifåutbedretdisseproblemstillingenederdetgjelder,ellervurdereåfålagtinnenfunksjon hvormankanringegarasjeporteneitillegg?(Medforutsetningomatvihardekning)

Styretsinnstilling

Styretvilfølgeopputfordringenmedfernkontrollentilgarasjeportenesammenmedleverandøren.Nårdet gjelderfunksjonenringetilportene,såharstyrettidligeremotattilbudpådeteogikkefunnetdetaktuelt. Styretmeneratløsningenikkekanforsvaresøkonomiskpånåværendetidspunkt.

Forslagtilvedtak

SlitermedååpneP-husetmedfernkontrollbrikkafrautsidentiltiderogharskjøntat deterferesomsliter meddete,kanvifåutbedretdisseproblemstillingenederdetgjelder,ellervurdereåfålagtinnenfunksjon hvormankanringegarasjeporteneitillegg?(Medforutsetningomatvihardekning)

Sak10

Forbedringavbrannvarslingssystemet

Forslagfremmetav:

ErikOramas

Kravtilfertall:

Alminnelig(50%)

Den5.septemberbledetutløstfalskbrann-alarmiblokk140.Beboeravleilighetenmedfalskalarmvar ikkehjemmeellertilgjengeligpåtelefonnoesomresulterteiutrykningfrabrannvesenetogfullevakuering avbeboere.Episodenavdekketatalarmsystemetikkeermuligåslåavandreenbeboerenselvogalarmog alarmleverandørvarkunistandtilåmidlertidig utsetealarmen.Deteførtetilatalarmenfortsateåringe gjennomhelenatenfremtileierentilleilighetenfkkslåtdenavdageneter.Deteerikkeentilfredsstillende brann-løsningforetboretslagogbørutbedres.

Styretsinnstilling

Styretstøterforslaget

Forslagtilvedtak

Generalforsamlingenberstyretutredehvordanbrannalarmerkandeaktiveresvedfalskalarmellerbyte leverandøravbrannalarmervedførsteanledningtilenleverandørhvordeteermulig

Sak11

Merkingavetasjerioppgangene

Kravtilfertall:

Alminnelig(50%)

Etasje-nummereringeniblokkeneseruttilåfølgeetprinsippderantalletasjerunderbakkenblirbetegnetsom underetasjerogførsteetasjeoverbakkenbetegnessom1etasje.Etsliktsystemgjøratetasjenummerering vedinngangspartietvilværeforskjelligfrabyggtilbygg.Deteernoevimerkerregelmessiggjennomat helsepersonellbankerpådørenvår(gjernemidtpånaten)nårdeerpåutrykningogtrordeerienannenetasje. Viharogsåfåtleveranseravmedisinskmateriellpådørenvårogbesøkavhjelpepleieresombankerpådøren vår.Bekymringenvårerhvasomskjerdendagenviikkeerhjemmeellerderforsinkelsenhelsepersonellfår vedåikkefnnefremtilriktigetasjekanfåkonsekvenser.Viserogsåattek17forskriftenstillerkravtilordentlig merkingavetasjerforfremkommelighetogforeslåratdennestandardenfølgessålangtdeterpraktiskmulig.

Styretsinnstilling

Styretstøterforslaget

Forslagtilvedtak

Generalforsamlingenvedtaråatetasjertydeligmerkesmedetasjenummeretertek17forskriften,forat helsepersonellrasktskalkunnefnnefremtilriktigetasjevedutrykning.

Sak12

Endringavhusordensreglenepunkt3.4

Kravtilfertall: Alminnelig(50%)

3.4.Vedinnkjøringtilboområdet.Maks.parkeringstidentime.Motorkjøretøysomstårinnelenger enndet, risikererbådekontrollavgiftogbortauing.

Endrestil:"innkjøringtilboområdeterkuntillatforav-ogpålessing.bruddpådeterisikerermanbåde kontrollavgiftogbortauing.

Forslagtilvedtak

Endringenleggesinnihusordensreglene

Sak13

Endringavhusordensreglenepunkt3.9

Kravtilfertall:

Alminnelig(50%)

"Deterikketillatåbrukeparkeringsplasseneip-husenesomoppstillingsplassforannetenn motorkjøretøy. Tingsomhensetespåplassenvilblifernetutenvarsel.Deteranledningtilåtaut strømforgodkjente motorvarmere."

Endrestil:Deterikketillatåbrukeparkeringsplasseneip-husenesomoppstillingsplassforannetenn transportkjøretøy.Tingsomhensetespåplassenvilblifernetutenvarsel.Deteranledningtilåtaut strøm forgodkjentemotorvarmere.

Forslagtilvedtak

Endringenleggesinnihusordensreglene

Sak14

Sletingavhusordensreglenepunkt5.7

Kravtilfertall: Alminnelig(50%)

5.7."Oppdretavdyrerikketillat."

Forslagtilvedtak

Sletes.Paragrafenerivaretatiparagraf5.11

Sak15

Sletingavhusordensreglenepunkt5.8

Kravtilfertall: Alminnelig(50%)

"Dyreeierplikteråvaksineresinhundmotvalpesyke.Hundeeierplikteråvise vaksinasjonsatestinnen31. desemberhvertår."

Forslagtilvedtak

Sletes-Styretmeneratdeteikkelarseghåndheve,menliggerunderdetansvaretsomdenenkeltedyreeier har.

Sak16

Sletingavhusordensreglenepunkt5.9

Kravtilfertall: Alminnelig(50%)

"Itilknytningtilgitetillatelserfordyreholdhørerenårligdugnadspliktsomfortrinnsvisfnner stedhvervår oghøst.Nærmerekunngjøringomdetekommervedoppslagioppgangene.Ved ikkeåmøteopppådisse dugnadeneileggesdetetgebyrfastsatavstyret.Etersøknad/klagetil boretslagetsstyrekankravomgebyr bortfalle."

Forslagtilvedtak

Sletes.Styretharikkemulighettilåileggebeboeregebyrforåikkestillepådugnader.

Sak17

Endringavhusordensreglenepunkt.5.1

Kravtilfertall:

Alminnelig(50%)

"Andelseiererpliktigtilåregistrerehun/katmedrase,alder,navnogkjønn.Registreringsendestil styret"

Endrestil:Andelseiererpliktigtilåregistrerehund/katmedrase,kjennetegn,farge,fødselsår,navn. Registreringsendestil styret"

Forslagtilvedtak

Endringleggesinnihusordensreglene.

Sak18

Valgavtillitsvalgte

Rollerogkandidater

Valgav1styrelederVelgesfor2år

Følgendestillertilvalgsomstyreleder:

•  BjørnHeidemann

Valgav2styremedlemVelgesfor2år

Følgendestillertilvalgsomstyremedlem:

•  EleneMarkham-Løkken

•  Tilde Hoffsbakken

Valgav1varamedlemVelgesfor1år

Følgendestillertilvalgsomvaramedlem:

•  JamieYvonneEngen

•  MitnavnerJamieYvonneEngen,kvinnepå37årogboddherpåøvreSvartjernsidendesember2016 sammenmedgubbenogvårførstebarn.

Viharnå2guter,enpå8årogenpå4år.Jobbertildagligikundesenter-kontraktsavdelingihverdagene. Minefridagerbrukestilåværehjemmemedbarnaellerbesøkevennerogfnnepågøy.Menmestvære hjemmemedbarna.

Oppegåendeenergisk,ikkereddforåsiminmeningmenelskeråhjelpemenneskerogspesieltmiljøetvibor medmangemennesker.Jegerveldigletåblikjentmeddajegerveldigsosialogfamiliekjær.

Valgav1styremedlem1årVelgesfor1år

Følgendestillertilvalgsomstyremedlem1år:

•  Robert Kaare

•  Robertharboddiboretslagetsiden2006ogerpraktiskanlagt.Hanerlærevilligogomgjengeligogharet stortønsketilåbidratilboretslaget.Hanhar14årserfaringsomtelemontør,harkjørtlastebilogjobberidag skifthosVerdistransport.AtRobertdermedkanværetilgjengeligpådagtidannenhveruke,ereneterlengtet egenskapistyret.

Sak19

ValgavdelegatertilOBOS'generalforsamling

ViskalvelgedelegatertilOBOSsingeneralforsamling.Delegateneogvaradelegatenesiterietår.

Rollerogkandidater

Valgav2delegatVelgesfor1år

Følgendestillertilvalgsomdelegat:

•  BjørnHeidemann

•  Elene Markham-Løkken

Valgav2varadelegatVelgesfor1år

Følgendestillertilvalgsomvaradelegat:

•  RobertKaare

•  TildeHoffsbakken

Sak20

Valgavvalgkomité

Rollerogkandidater

Valgav2valgkomitéVelgesfor1år

Følgendestillertilvalgsomvalgkomité:

•  JeaneteLie Lindbæck

•  ØysteinRøssel Andersen

ÅRSRAPPORT FOR 2023

Tillitsvalgte

Siden forrige ordinære generalforsamling har borettslagets tillitsvalgte vært:

Styret

Leder Bjørn Heidemann

Styremedlem Elene Markham-Løkken

Styremedlem Christoffer Smeby

Styremedlem Annicken Rønning Stenmark

Styremedlem Ketut Suardika

Varamedlem Tilde Hoffsbakken

Varamedlem Eldri Essen Ytterland

Delegert til generalforsamlingen i OBOS

Delegert

Elene M Håkonsen-Løkken

Bjørn Heidemann

Varadelegert

Tilde Hoffsbakken

Annicken Rønning Stenmark

Valgkomiteen

Øystein Røssel Andersen

Kontaktinformasjon

Styret

Odvar Solbergs Vei 216

Odvar Solbergs Vei 174

Odvar Solbergs Vei 194

Odvar Solbergs Vei 124

Odvar Solbergs Vei 180

Odvar Solbergs Vei 142

Odvar Solbergs Vei 134

Odvar Solbergs Vei 174

Odvar Solbergs Vei 216

Odvar Solbergs Vei 142

Odvar Solbergs Vei 124

Odvar Solbergs Vei 184

Styret har kontor i underetasjen i Odvar Solbergs vei 120 med kontortid er annenhver onsdag. Se på vibbo eller oppslagstavler for åpningstider.

Styrerommet har e-post: styret@svarttjern.net

Telefon: 413 08 018

Se Svarttjern Borettslags hjemmeside på vibbo.no for ytterligere informasjon

Vibbo

Du kan finne informasjon om boligselskapet og ditt boforhold ved å logge deg inn på Vibbo.no. Her finner du oversikt over din bolig, felleskostnader og annen nyttig informasjon.

Generelle opplysninger om Svarttjern Borettslag Borettslaget består av 652 andelsleiligheter.

Svarttjern Borettslag er registrert i Foretaksregisteret i Brønnøysund med organisasjonsnummer 951019542, og ligger i bydel Grorud i Oslo kommune

Gårds- og bruksnummer: 97 148 149

Første innflytting skjedde i 1973. Tomten ble kjøpt i 1986.

Borettslaget er et samvirkeforetak som har til formål å gi andelseierne bruksrett til egen bolig i foretakets eiendom (borett), og å drive virksomhet som står i sammenheng med dette.

Svarttjern Borettslag har ingen fast ansatte.

Forretningsførsel og revisjon

Forretningsførselen er utført av OBOS Eiendomsforvaltning AS i henhold til kontrakt.

Autorisert regnskapsfører (oppdragsansvarlig) er Miglena Todorova. Borettslagets revisor er PricewaterhouseCoopers AS.

Styrets arbeid

Styrets arbeid det siste året har vært omfattende når det gjelder planleggingen og oppstarten av våtromsrehabilitering og etablering av fibernett fram til alle leiligheter. Vi mener nå at vi har fått på plass gode rutiner for oppfølging av saker og hvordan vi løser de utfordringen som følger med i et så stort og inngripende prosjekt for den enkelte. Styret ser at behovet for å komme på styrerommet fysisk fortsatt er veldig lite, og vi mener at dette skyldes at vi har klart å ivareta beboernes behov på en god måte ved å være tilgjengelig via VIBBO, telefon og e-post utover det som er kontortiden. Styrerommet er åpent annenhver onsdag og det virker som om dette er god ordning for de aller fleste. Det siste året har gitt oss mange rentehevninger som har gjort økonomistyringen krevende og vi har sett og ser etter løsninger som vil kutte kostnader på kort og lang sikt slik at fellesutgiftene kan holdes på et så lavt nivå som mulig. Styret mener at det er gjort noen riktige valg; Ved å gjøre internettavtalen billigere og TV tilbudet frivillig og etablering av varmepumpe med bruk av jordvarme. Styret jobber videre med mulighetene for solcelleanlegg på garasjehusene og utskifting av lamper i trappeoppgangene - Noe som vil gi oss besparelser over tid.

Styret har fått klare signaler om at det vil komme klare krav om energieffektiviserings tiltak i de nærmeste årene og det er viktig å ha på plass gode løsninger før disse kravene kommer.

Styret har i løpet av året som har gått avholdt 19 ordinære styremøter, 10 styremøter vedrørende Romsås vaktmestersentral og følge av søppelbil 10 ganger. Styrets medlemmer jobber flere dager i uken med den daglige driften og med henvendelser fra beboere, samt hatt to faste møtedager i uken hvor styremedlemmene møttes fysisk og jobbet med ulike arbeidsoppgaver. I tillegg så har styrets medlemmer deltatt på kurs og seminarer gjennom OBOS for å øke kompetansen og effektiviteten i hvordan styret jobber og kommuniserer.

Alle innkallinger med saksopplysninger til styremøtene håndteres av styret, på samme måte som tillitsmannsapparatet blant annet håndterer borettslagets daglige økonomiske drift, kontakt/møter/avtaler med leverandører, kommunale og offentlige myndigheter, forsikringsselskap, politi, helsevesen og annet det måtte være. Styret i borettslaget består av leder, fire styremedlemmer og to vararepresentanter. Styrets to vararepresentanter innkalles til alle møter med forslags- og talerett. Årsaken til dette er at alle tillitsvalgte skal være best mulig orientert om alle saker. Borettslaget har forvaltnings- og forretningsføreravtale med OBOS. Blant hovedoppgavene som OBOS utfører er innkreving av felleskostnader, eierskifter og regnskapsføring. Øvrig administrativ drift, samt

utvikling av boliger og bomiljøet, er det styret med øvrige tillitsvalgte som utfører. I kontortiden annenhver onsdag er det mellom tre til fire tillitsvalgte til stede slik at de beboerne som ønsker en personlig kontakt, skal få rask og god hjelp. Styrets oppgaver, plikter og ansvar er definert i lov (spesielt relevant er lov om burettslag) og boligselskapets vedtekter. Styret forvalter på vegne av beboerne store økonomiske verdier i form av bygninger, tomter, likvide midler og andre eiendeler. Generalforsamlingen har ved valg gitt styret tillit til å forvalte felles eiendom og midler, og styrets arbeid har stor velferdsmessig og økonomisk betydning for beboerne. De tillitsvalgte er i lov om burettslag, § 13-1 underlagt taushetsplikt som gjelder personlige og forretningsmessige forhold. Styrets medlemmer må ikke bringe videre innhold av de saker som blir behandlet av boligselskapets styre. Styret har plikt til å ivareta både lagets og andelseiernes interesser og taushetsplikten er ment å skulle beskytte slike interesser. Taushetsplikten er ikke noe tillitsvalgte kan vise til for å beskytte egne interesser eller beboernes alminnelige innsynsrett i styrets arbeid. Regelmessig og god informasjon fra styret til beboerne er viktig. Dokumentasjon av styrets arbeid er viktig både på grunn av lovkrav, og fordi det vil forenkle fremtidig styrearbeid. Jfr. lov om Burettslag§ 8-7 skal det føres protokoll fra styremøter.

KOMMENTARER TIL ÅRSREGNSKAPET FOR 2023

Styret mener at årsregnskapet gir et riktig bilde av borettslagets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Informasjon om borettslagets forventede økonomiske utvikling er omtalt i årsrapportens punkt om budsjett for 2024.

Forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet for 2023 er satt opp under denne forutsetning.

Borettslaget har negativ egenkapital i balansen (udekket tap). Dette er nærmere omtalt i årsregnskapet under noten for udekket tap.

Vesentlig avvik

Driftsinntektene er høyere enn budsjettert og skyldes i hovedsak andre inntekter.

Driftskostnadene er høyere enn budsjettert og skyldes i hovedsak rør og baderomsrehabilitering.

Finanskostnader er høyere enn budsjettert og skyldes i hovedsak økte rente kostnader.

Resultat

Årets resultat vises i resultatregnskapet som et underskudd og foreslås ført mot egenkapital. Eventuelt avdrag på langsiktig gjeld (lån) er ikke tatt hensyn til.

Disponible midler

Borettslagets disponible midler (omløpsmidler fratrukket kortsikt gjeld) viser borettslagets likviditet. De disponible midlene bør til enhver tid være positive, som en del av forutsetningene for videre drift.

Borettslagets styre har utarbeidet et budsjett som vil gi positive disponible midler i 2024. Budsjettet innebærer et låneopptak og en økning av felleskostnader på 12%. Neste års budsjett er nærmere omtalt under avsnittet” Kommentarer til budsjett for 2024”.

Avskrivninger

Kontingenter

KOMMENTARER TIL BUDSJETT FOR 2024

Til orientering for generalforsamlingen legger styret fram budsjettet for 2024. Tallene er vist i kolonnen til høyre i resultatregnskapet.

Drift og vedlikehold

I posten drift og vedlikehold er det beregnet kr 6 036 000 til ordinær drift.

Kommunale avgifter i Oslo kommune

Oslo Kommune har i sitt budsjettforslag for 2024 lagt til grunn en økning på 8 % for renovasjon og 20,3 % for vann- og avløp. Eiendomsskatten følger egne satser.

Energikostnader

Energikostnadene har hatt en betydelig økning det siste året. Vi forventer at energiprisene vil holde seg høye også i 2024, men antar at strømstøtten videreføres og at mange har fått et mer bevisst forhold til energiforbruk og energisparing. Vi antar dermed at energikostnadene vil ligge på omtrent samme kostnadsnivå som i 2023.

Forsikring

Premieendringen er en følge av indeksjustering på bygninger på 5,2 % fra 1. januar, samt forsikringsselskapets individuelle prisjustering basert på skadehistorikken i Svarttjern Borettslag.

Lån

Borettslaget har seks lån i Handelsbanken:

Lån 1, type annuitet, månedlige terminer, og til en flytende rentesats på 5,49 % per 19.02.2024. Gjenværende løpetid på lånet er 30 år.

Lån 2, type annuitet, månedlige terminer, og til en flytende rentesats på 5,49 % per 19.02.2024. Gjenværende løpetid på lånet er 11 år.

Lån 3, type annuitet, månedlige terminer, og til en flytende rentesats på 5,49 % per 19.02.2024. Gjenværende løpetid på lånet er 26 år.

Lån 4, type annuitet, månedlige terminer, og til en flytende rentesats på 5,49 % per 19.02.2024. Gjenværende løpetid på lånet er 15 år. For opplysninger om opprinnelig

Lån 5, type annuitet, månedlige terminer, og til en flytende rentesats på 5,49 % per 19.02.2024. Gjenværende løpetid på lånet er 34 år. For opplysninger om opprinnelig

Lån 6, type annuitet, månedlige terminer, og til en flytende rentesats på 5,49 % per 19.02.2024. Gjenværende løpetid på lånet er 39 år.

For opplysninger om opprinnelig lånebeløp og restsaldo henvises til note i regnskapet.

Forretningsførerhonorar og medlemskontingent

Forretningsførerhonoraret til OBOS øker med 5,3% for 2024. Medlemskontingenten til OBOS er kr 200 pr. andelsleilighet for 2024.

Felleskostnader

I budsjettet har styret tatt hensyn til ovennevnte, samt øvrige prisendringer knyttet til produkter og tjenester borettslaget anskaffer. Dette danner grunnlaget for foreløpig fastsettelse av felleskostnader for 2024.

Budsjettet er basert på 12 % økning av felleskostnadene fra 01.01.2024.

For øvrig vises til de enkelte tallene i budsjettet.

ROMSÅS VAKTMESTERSENTRAL SA

Borettslaget er samvirkemedlem og deleier i Romsås Vaktmestersentral SA. Som en orientering er resultatregnskap og balanse per 31.12.2022 inntatt bakerst i Årsberetningsheftet. De som ønsker ytterligere informasjon om sameiet, kan henvende seg til vaktmestersentralen eller forretningsfører for å få utlevert sameiets årsberetning og regnskap.

SVARTTJERN BORETTSLAG ORG.NR. 951 019 542, KUNDENR. 374

INFORMASJON OM ÅRSREGNSKAPET

Regnskapsloven stiller strenge krav til hvordan et regnskap skal føres og presenteres. I tillegg krever forskriften om årsregnskap og årsberetning i borettslag at man må gi mer informasjon. Dette innebærer blant annet at man må gi informasjon i form av noter, og utarbeide en oversikt over de disponible midlene i årsregnskapet. Det vil også være informasjon om borettslagets økonomi i styrets årsmelding. På de neste sidene presenteres borettslagets resultatregnskap, balanse og tilhørende noter.

Boligselskapets resultatregnskap gir imidlertid ikke en fullstendig oversikt over borettslagets disponible midler ved årsskiftet. I resultatregnskapet presenteres det en oversikt over borettslagets inntekter og kostnader. Det regnskapsmessige overskuddet tar ikke hensyn til en del viktige økonomiske forhold som påvirker borettslagets disponible midler. Dette gjelder for eksempel opptak og avdrag på lån, samt kjøp og salg av anleggsmidler. Borettslagets disponible midler er de økonomiske midlene som borettslaget har til rådighet, og de defineres som omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld. Størrelsen på de disponible midlene kan blant annet benyttes til å vurdere om det er nødvendig å endre størrelsen på innkrevde felleskostnader som den enkelte beboer betaler, og om det er behov for å ta opp lån eller om det er mulighet til å betale ned ekstra på eksisterende gjeld.

DISPONIBLE MIDLER

SPESIFIKASJON AV DISPONIBLE MIDLER:

SVARTTJERN BORETTSLAG ORG.NR. 951 019 542, KUNDENR. 374

RESULTATREGNSKAP

SVARTTJERN BORETTSLAG ORG.NR. 951 019 542, KUNDENR. 374

Bjørn Heidemann

Oslo, 21.02.2024

Styret i Svarttjern Borettslag

Elene Markham-løkken Christoffer Smeby

Annicken Rønning Stenmark Ketut Suardika

NOTE: 1

REGNSKAPSPRINSIPPER

Borettslagets årsregnskap er satt opp i samsvar med regnskapslovens og god regnskapsskikk for små foretak samt forskrift om årsregnskap og årsberetning for borettslag.

INNTEKTER

Inntektene inntektsføres etter opptjeningsprinsippet.

HOVEDREGEL FOR KLASSIFISERING OG VURDERING AV EIENDELER OG GJELD

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til anskaffelseskost. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Bygninger er ikke avskrevet da det er gjennomført vedlikehold som oppveier for verdiforringelse. Tomter avskrives ikke. Andre varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid.

FORDRINGER

Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene.

SKATTETREKKSKONTO

Selskapet har egen separat skattetrekkskonto i OBOS-banken. Innskuddet tilhører myndighetene og kan ikke disponeres fritt.

NOTE: 2

INNKREVDE FELLESKOSTNADER

NOTE: 3

NOTE: 4

PERSONALKOSTNADER

lønn, fast ansatte

ikke avgiftspliktig

Det har gjennomsnittlig vært sysselsatt under 0,75 årsverk i selskapet gjennom året.

Selskapet er ikke pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon.

NOTE: 5

STYREHONORAR

Honorar til styret gjelder for perioden 2022/2023, og er på kr 725 000.

I tillegg har styret fått dekket bevertning og seminar for kr 29 590, jf. noten om andre driftskostnader.

NOTE: 6

REVISJONSHONORAR

Revisjonshonoraret er i sin helhet knyttet til revisjon og beløper seg til kr 28 250.

NOTE: 7

KONSULENTHONORAR

OBOS BBL

Tilleggstjenester, OBOS Eiendomsforvaltning AS

Teknikk AS

KONSULENTHONORAR

NOTE: 8

OG VEDLIKEHOLD

Rør og våtrom

Styret mener at det gjennomførte vedlikeholdet er tilstrekkelig for å oppveie verdiforringelse av bygningene.

NOTE: 9

NOTE: 10

NOTE: 11

NOTE: 12

DRIFTSKOSTNADER

NOTE: 13

NOTE: 14

FINANSKOSTNADER

Renter og gebyr på lån i Handelsbanken

Renter og gebyr på lån i Handelsbanken

Renter og gebyr på lån i Handelsbanken

Renter og gebyr på lån i Handelsbanken

Renter og gebyr på lån i Handelsbanken

Renter og gebyr på lån i Handelsbanken

på leverandørgjeld

NOTE: 15

BYGNINGER

Kostpris/bokført verdi 1974

Tomten ble kjøpt i 1986. Gnr.97/bnr.148 M. flere

Tjenesteleilighet hvor innskudd ikke er beregnet: nr. 1041. Bygningene er ikke avskrevet. Styret har i stedet vurdert at tilstrekkelig vedlikehold er gjennomført, jf. noten om drift og vedlikehold.

NOTE: 16

VARIGE DRIFTSMIDLER

Feiemaskin

nr. 1

Gressklipper nr. 2

Gressklipper nr. 3

Avfallskomprimator

Snøfreser nr. 1

Tilgang 2023

Snøfreser nr. 2

Tilgang 1999

Snøfreser nr. 4

Tilgang

Avskrevet

SYKKELSTATIV

NOTE: 17

NOTE: 18

UDEKKET TAP (NEGATIV EGENKAPITAL)

Balansen i årsregnskapet viser negativ egenkapital. Dette skyldes at eiendelene, deriblant bygningene, står bokført til opprinnelige priser.

Konsekvensen av dette er at de balanseførte verdiene av eiendelene ikke gjenspeiler markedsprisen. Erfaring med omsetning av enkeltleiligheter gir informasjon om at den totale verdien av selskapets eiendommer er høyere enn den balanseførte verdien. Dermed vurderes den faktiske egenkapitalen til å være positiv av styret i selskapet.

NOTE: 19

PANTE- OG GJELDSBREVLÅN

Handelsbanken

Lånet er et annuitetslån med flytende rente.

Rentesatsen pr. 31.12.23 var 5,29 %. Løpetiden er 36 år.

Opprinnelig

Handelsbanken

Lånet er et annuitetslån med flytende rente. Rentesatsen pr. 31.12.23 var 5,29 %. Løpetiden er 16 år.

Opprinnelig 2018 -15 710 000 Nedbetalt tidligere 3 740 451

Handelsbanken

Lånet er et annuitetslån med flytende rente. Rentesatsen pr. 31.12.23 var 5,29 %. Løpetiden er 31 år.

Opprinnelig 2018 -27 130 000

Handelsbanken

Lånet er et annuitetslån med flytende rente.

pr. 31.12.23 var 5,29 %. Løpetiden er 19 år. Opprinnelig 2020 -44 823 057

tidligere 4 652 990

Handelsbanken

Lånet er et annuitetslån med flytende rente. Rentesatsen pr. 31.12.23 var 5,29 %. Løpetiden er 35 år.

Lånet er et annuitetslån med flytende rente. Rentesatsen pr. 31.12.23 var 5,29 %. Løpetiden er 40 år.

Opprinnelig 2023 -20 000 000

Nedbetalt tidligere 0

AVDRAGSFRIHET

PÅ LÅN

Selskapet har 2 lån med avdragsfrihet. I tabellen nedenfor er det estimert både hva lånekostnadene for den enkelte andel vil øke med pr. måned når selskapet begynner å betale avdrag, og fra hvilket tidspunkt avdragene begynner å løpe. Estimatet forutsetter at avdragsog rentebetingelsene pr. 31.12 beholdes uendret. Da fremtidige endringer i lånebetingelsene vil kunne medføre endringer i den informasjon som fremkommer av tabellen, må man utvise forsiktighet med å bruke beregningene som grunnlag for økonomisk planlegging eller investeringer.

Det understrekes at felleskostnadene i et borettslag ikke nødvendigvis vil øke fra det tidspunkt avdragene begynner å løpe. Det er borettslagets styre som bestemmer om felleskostnadene skal økes og fra hvilket tidspunkt. Dersom avdragsfriheten gjelder lån hvor det er inngått avtale om mulighet for individuell nedbetaling, vil de månedlige felleskostnadene økes med det beløp som er angitt i tabellen under.

Alle tall er avrundet til nærmeste 50 kroner.

Leilighetsnr

Første avdrag er 01/10-2027

HandelsbankenHandelsbanken

Potensiell endring i felleskostnader fra 01/02-2024

Potensiell endring i felleskostnader fra 01/09-2027

101, 102, 103, 104, 105, 106

107, 108, 115, 116, 117, 118

125, 126, 127, 128, 129, 130

131, 132, 133, 134, 135, 136

137, 138, 141, 142, 143, 144

145, 146, 147, 148, 157, 158

159, 160, 161, 162, 163, 164

165, 166, 167, 168, 169, 170

175, 176, 177, 178, 179, 180

187, 188, 189, 190, 191, 192

193, 194, 225, 226, 231, 232

233, 234, 235, 236, 245, 246

247, 248, 261, 262, 263, 264

265, 266, 1001, 1002, 1003, 1004

1005, 1006, 1007, 1008, 1009, 1010

1011, 1012, 1013, 1014, 1015, 1016

1017, 1018, 1019, 1020, 1021, 1022

1023, 1024, 1025, 1026, 1027, 1028

1029, 1030, 1031, 1032, 1033, 1034

1035, 1036, 1037, 1038, 1039, 1040

1041, 1042, 1043, 1044, 1045, 1046

1047, 1048, 1049, 1050, 1051, 1052

1053, 1054, 1055, 1056, 1057, 1058

1059, 1060, 1061, 1062, 1063, 1064

1065, 1066, 1067, 1068, 1069, 1070

1071, 1072, 1073, 1074, 1075, 1076

1077, 1078, 1079, 1080, 1081, 1082

1083, 1084, 1085, 1086, 1087, 1088

1089, 1090, 1091, 1092, 1093, 1094

2001, 2002, 2003, 2004, 2005, 2006

2007, 2008, 2009, 2010, 2011, 2012

2013, 2014, 2015, 2016, 2017, 2018

2019, 2020, 2021, 2022, 2023, 2024

2025, 2026, 2027, 2028, 2029, 2030

2031, 2032, 2033, 2034, 2035, 2036

2037, 2038, 2039, 2040, 2041, 2042

2043, 2044, 2045, 2046, 2047, 2048

2049, 2050, 2051, 2052, 2053, 2054

2055, 2056, 2057, 2058, 2059, 2060

2061, 2062, 2063, 2064, 2065, 2066

2067, 2068, 2069, 2070, 2071, 2072

2073, 2074, 2075, 2076, 2077, 2078

2079, 2080, 2081, 2082, 2083, 2084

2085, 2086, 2087, 2088, 2089, 2090

2091, 2092, 2093, 2094, 3001, 3002

3003, 3004, 3005, 3006, 3007, 3008

3009, 3010, 3011, 3012, 3013, 3014

3015, 3016, 3017, 3018, 3019, 3020

3021, 3022, 3023, 3024, 3025, 3026

3027, 3028, 3029, 3030, 3031, 3032

3033, 3034, 3035, 3036, 3037, 3038

3039, 3040, 3041, 3042, 3043, 3044

3045, 3046, 3047, 3048, 3049, 3050

3051, 3052, 3053, 3054, 3055, 3056

3057, 3058, 3059, 3060, 3061, 3062

3063, 3064, 3065, 3066, 3067, 3068

3069, 3070, 3071, 3072, 3073, 3074

3075, 3076, 3077, 3078, 3079, 3080

3081, 3082, 3083, 3084, 3085, 3086

3087, 3088, 3089, 3090, 3091, 3092

3093, 3094, 4001, 4002, 4003, 4004

4005, 4006, 4007, 4008, 4009, 4010

4011, 4012, 4013, 4014, 4015, 4016

4017, 4018, 4019, 4020, 4021, 4022

4023, 4024, 4025, 4026, 4027, 4028

4029, 4030, 4031, 4032, 4033, 4034

4035, 4036, 4037, 4038, 4039, 4040

4041, 4042, 4045, 4046, 4047, 4048

4049, 4050, 4051, 4052, 4053, 4054

4055, 4056, 4057, 4058, 4059, 4060

4061, 4062, 4063, 4064, 4065, 4066

4067, 4068, 4069, 4070, 4071, 4072

4079, 4080, 4081, 4082, 4083, 4084

4085, 4086, 4087, 4088, 4089, 4090

4091, 4092, 4093, 4094, 5003, 5004

5009, 5010, 5011, 5012, 5013, 5014

5015, 5016, 5017, 5018, 5019, 5020

5025, 5026, 5027, 5028, 5029, 5030

5033, 5034, 5035, 5036, 5041, 5042

5045, 5046, 5047, 5048, 5049, 5050

5051, 5052, 5053, 5054, 5055, 5056

5063, 5064, 5065, 5066, 5067, 5068

5069, 5070, 5071, 5072, 5077, 5078

5079, 5080, 5083, 5084, 5085, 5086

5087, 5088, 5089, 5090, 5091, 5092

5093, 5094, 6003, 6004, 6009, 6010

6011, 6012, 6013, 6014, 6015, 6016

6017, 6018, 6019, 6020, 6025, 6026

6027, 6028, 6029, 6030, 6033, 6034

6035, 6036, 6041, 6042, 6045, 6046

6047, 6048, 6049, 6050, 6051, 6052

6053, 6054, 6055, 6056, 6063, 6064

6065, 6066, 6067, 6068, 6069, 6070

6071, 6072, 6077, 6078, 6079, 6080

6083, 6084, 6085, 6086, 6087, 6088

6089, 6090, 6091, 6092, 6093, 6094

7011, 7012, 7013, 7014, 7015, 7016

7017, 7018, 7025, 7026, 7027, 7028

7047, 7048, 7051, 7052, 7053, 7054

7055, 7056, 7065, 7066, 7067, 7068

7069, 7070, 7083, 7084, 7085, 7086

7087, 7088, 7089, 7090, 7091, 7092

8011, 8012, 8013, 8014, 8015, 8016

8017, 8018, 8027, 8028, 8047, 8048

8051, 8052, 8053, 8054, 8055, 8056

8065, 8066, 8067, 8068, 8069, 8070

8083, 8084, 8085, 8086, 8087, 8088

8089, 8090, 8091, 8092

NOTE: 20

NOTE: 21 ANNEN LANGSIKTIG GJELD

LANGSIKTIG GJELD

NOTE: 22 SKYLDIGE OFFENTLIGE AVGIFTER

NOTE: 23

KORTSIKTIG GJELD

NOTE: 24

PANTSTILLELSE

Av anleggets bokførte gjeld er følgende sikret ved pant:

Eiendommen som er stillet som sikkerhet hadde pr. 31.12.2023 følgende bokførte verdi:

NOTE: 25

Selskapet er medlem i Romsås Vaktmestersentral sa og medlemsandelen utgjør 25,7%

Selskapets medlemskontingent til vaktmestersentralen er inntatt i resultatregnskapet under posten "kostnader sameie"

NOTE: 26

NEGATIVE DISPONIBLE MIDLER

De disponible midlene er negative. Styret har utarbeidet et budsjett som gir positive disponible midler neste år. Tiltaket er ytterligere låneopptak.

Annen informasjon om borettslaget

Forsikring

Borettslagets eiendommer er forsikret i PROTECTOR AS (26411) med polisenummer 2985391-2.1. Forsikringen dekker bygningene og fellesareal. Forsikringen dekker også veggfast utstyr, bygningsmessige tilleggsinnretninger og forbedringer i den enkelte bolig.

Selv om borettslagets forsikring brukes, kan andelseier belastes hele eller deler av egenandelen dersom forholdet ligger innenfor andelseiers ansvar. Den enkelte andelseier må selv sørge for å ha hjemforsikring som dekker innbo og løsøre.

Garantert betaling av felleskostnader

Borettslaget har avtale med OBOS Factoring AS om garantert betaling av felleskostnader. OBOS Factoring AS garanterer for overførsel til borettslaget hver måned og overtar deretter alt ansvar og risiko for eventuell manglende innbetaling av felleskostnader.

Forkjøpsrett

Forkjøpsretten er en viktig medlemsfordel i OBOS. For hver enkelt bolig blir det ved salg fastsatt en egen frist for å melde bruk av forkjøpsretten (meldefrist). Medlemmer som vil benytte forkjøpsrett, kan melde seg direkte via OBOS annonsen på www.obos.no Ved spørsmål om forkjøpsretten kan du henvende deg til OBOS på telefon 22865500.

Større vedlikehold og rehabilitering

2023 - 2024 Utskifting hovedtavler

Oppstart av våtroms prosjektet

2021 - 2022 Opparbeiding av uteområde

2022 - 2023 Fasadeplater parkeringshus p43

2022 - 2023 Bytting av gulvbelegg i trappeoppganger

2021 - 2022 Fasadeplater parkeringshus p42

2021 - 2022 Bytting av gulvbelegg i trappeoppganger

2020 - 2021 Ferdigstille rehabilitering av p-hus

2020 - 2021 Etablering av radonavsug i aktuelle leil

2019 - 2020 Rehabilitering av p-hus

2018 - 2020 S-Bygg garantisak

Etablert utebelysning, planering og tilsåing på tennisbanen.

Bytting av gulvbelegg i trappeoppganger og heis. OSV 154-184

Bytting av gulvbelegg i trappeoppganger og heis. OSV 120-148

Utskifting av utvendige plater på P41

Fjerning av bom i betongen og rustent armeringsjern skiftet ut.

Montering av katodisk system på armeringsjern.

Alle flater malt og gulver belagt. Utskifting av all innvendig belysning. Etablering av ladesystem for ladbare biler.

Utskifting av portåpnersystemet til garasjene

Oppfølging av garantisaker etter total rehabiliteringen av fasadene.

2018 - 2019 Radonmåling, P-hus

2013 - 2014 Brannsikring og sikringsskap

2010 - 2014 Rehabiliteringsperiode

2009 - 2010 Totalrehabilitering iverksatt

2005 - 2007 Utskifting av samtlige 32 heiser

2003 - 2003 Tak uteboder og tak P-hus

2002 - 2003 Verandaside og tak på P-41

1990 - 1990 Soveromsvinduer og P-hus

1980 - 1980 Begynnelsen 1980-tallet: samtlige 47 tak tekket om

Alle boliger på bakkeplan kontrollert. Forprosjekt for større vedlikehold av phus.

Nytt brannsikringsutstyr i alle leilighetene. Installering av nye sikringsskap.

En ekstraordinær generalforsamling 23. mars vedtok at borettslaget skal gjennomføre totalrehabilitering av blokkene og uteområdet.

Takene på utebodene rehabilitert. Taket i p-huset ved butikken tekket om.

Verandasiden rehabilitert.

Taket på P-41 (det nederste p-huset) tekket på nytt.

Nye vinduer på soveromssiden. De tre parkeringshusene ble på begynnelsen av 1990-tallet rehabilitert ved at de tidligere asbestplatene ble erstattet med røde stålplater.

ROMSÅS VAKTMESTERSENTRAL SA ORG.NR. 951 518 379, KUNDENR. 320 RESULTATREGNSKAP

ROMSÅS VAKTMESTERSENTRAL SA ORG.NR. 951 518 379, KUNDENR. 320

Oslo, 22.03.2023

Styret i Romsås Vaktmestersentral SA

Steinar Hansgaard /s/ Bjørn Heidemann /s/

Heidi Jægtvik /s/

Anne Mette Hyrve /s/

Kim Lansborg /s/ Andres Quempumil /s/

REGISTRERINGSBLANKETT

Deltagelsepådigitaltårsmøte2024

Detordinæreårsmøtebliravholdtdigitaltpåvibbo.no.Deteskjemaeterfordegsomikkeharmulighettilå avgistemmedigitalt.

Årsmøtetåpnes15.04.24ogeråpentforavstemningi3dager

Sistedatoforavstemninger18.04.24

Selskapsnummer:374 Selskapsnavn:SvartjernBoretslag

BRUKBLOKKBOKSTAVER

Leilighetsnummer:

Signatur:

Avstemning

Navnpåeier(e):

Dustemmervedåkrysseaviboksentilvenstreforønsketalternativ.

Sak1 Valgavmøteleder

ChristofferTuftervalgt.

For Mot

Sak2 Valgavprotokollvitner

HannePetersenogPeterOpsahlseterervalgt.

For Mot

Sak3 Godkjenningavmøteinnkallingen

Møteinnkallingengodkjennes

For Mot

Sak4 Årsrapportogårsregnskap

Årsrapportogårsregnskapgodkjennes.

For Mot

Sak5 Fastsetelseavhonorarer

Styretsgodtgjørelsesetestilkr.725000

For Mot

Sak6 Andrehonorar

Andrehonorarsetestilkr.37500.

For Mot

Sak7 Utskiftingavdørertilleiligheter

Hvismanidagønskerå skifteyterdørtilleiligheten,såharvikunetvalgågåfor,ogdeterdesamme gamleumodernedørenevialltidharhat.Døreneerikke særligpeneåsepå,ogdestårikkeistilmed tidenvileveripånoen somhelstmåte.Jegønskeratmanskalleggetiletalternativtvalgtil, derman kanvelgeenmodernetypedørsomerhvitifargeogståristilmedtidenvileveri.

For Mot

Sak8 BedremobildekningiP-husene

Kanvigjørenoeforå bedremobildekningeniP-husene?

For Mot

Sak9 Bedreadgangtil P-husene

SlitermedååpneP-husetmedfernkontrollbrikkafrautsidentiltiderogharskjøntat deterferesom slitermeddete,kanvifåutbedretdisseproblemstillingenederdetgjelder,ellervurdereåfålagtinn enfunksjonhvormankanringegarasjeporteneitillegg?(Medforutsetningomatvihardekning)

For Mot

Sak10 Forbedringavbrannvarslingssystemet

Generalforsamlingenberstyretutredehvordanbrannalarmerkandeaktiveresvedfalskalarmeller byteleverandøravbrannalarmervedførsteanledningtilenleverandørhvordeteermulig

For Mot

Sak11 Merkingavetasjerioppgangene

Generalforsamlingenvedtaråatetasjertydeligmerkesmedetasjenummeretertek17forskriften,for athelsepersonellrasktskalkunnefnnefremtilriktigetasjevedutrykning.

For Mot

Sak12 Endringavhusordensreglenepunkt3.4

Endringenleggesinnihusordensreglene

For Mot

Sak13 Endringavhusordensreglenepunkt3.9

Endringenleggesinnihusordensreglene

For Mot

Sak14 Sletingavhusordensreglenepunkt5.7

Sletes.Paragrafenerivaretatiparagraf5.11

For Mot

Sak15 Sletingavhusordensreglenepunkt5.8

Sletes-Styretmeneratdeteikkelarseghåndheve,menliggerunderdetansvaretsomdenenkelte dyreeierhar.

For Mot

Sak16 Sletingavhusordensreglenepunkt5.9

Sletes.Styretharikkemulighettilåileggebeboeregebyrforåikkestillepådugnader.

For Mot

Sak17 Endringavhusordensreglenepunkt.5.1

Endringleggesinnihusordensreglene.

For Mot

Sak18 Valgavtillitsvalgte

Styreleder(kun1skalvelges)

BjørnHeidemann

Styremedlem(kun2skalvelges)

EleneMarkham-Løkken

Tilde Hoffsbakken

Varamedlem(kun1skalvelges)

JamieYvonneEngen

Styremedlem1år(kun1skalvelges)

Robert Kaare

Sak19 ValgavdelegatertilOBOS'generalforsamling

Delegat(kun2skalvelges)

BjørnHeidemann

Elene Markham-Løkken

Varadelegat(kun2skalvelges)

RobertKaare

TildeHoffsbakken

Sak20 Valgavvalgkomité

Valgkomité(kun2skalvelges)

JeaneteLie Lindbæck

ØysteinRøssel Andersen

OBOS Eiendomsforvaltning AS

Hammersborg torg 1

Postboks 6668, St Olavs plass

0129 Oslo

Telefon: 22 86 55 00

www obos no

E-post: oef@obos no

Ta vare på dette heftet, du kan få bruk for det senere, f.eks ved salg av boligen.

Vedtekter

for Svarttjern borettslag org nr 951019542

vedtatt på ordinær generalforsamling den 29.05.2006, og endret 10.05.2022.

1. Innledende bestemmelser

1-1 Formål

Svarttjern borettslag er et samvirkeforetak som har til formål å gi andelseierne bruksrett til egen bolig i foretakets eiendom(borett) og å drive virksomhet som står i sammenheng med dette.

1-2 Forretningskontor, forretningsførsel og tilknytningsforhold (1) Borettslaget har forretningskontor i Oslo kommune.

(2) Borettslaget er tilknyttet OBOS som er forretningsfører.

2. Andeler og andelseiere

2-1 Andeler og andelseiere (1) Andelene skal være på kroner 100,-

(2) Når ikke annet følger av vedtektene eller lov om borettslag, kan bare fysiske personer som er andelseiere i boligbyggelaget være andelseiere i borettslaget. Ingen fysiske personer kan eie eller ha eierandel i mer enn en andel. Bare personer som bor eller skal bo i boligen kan eie en andel sammen.

(3) Følgende juridiske personer som er andelseiere i boligbyggelaget, kan til sammen eie andel eller andeler som gir rett til minst èn bolig og opp til ti prosent av boligene i laget:

1. stat,

2. fylkeskommune,

3. kommune,

4. selskap som har til formål å skaffe boliger og som blir leid og kontrollert av stat, fylkeskommune eller kommune,

5. stiftelse som har til formål å skaffe boliger og som er opprettet av staten, en fylkeskommune eller kommune,

6. selskap, stiftelse eller andre som har inngått samarbeidsavtale med stat, fylkeskommune eller kommune om å skaffe boliger til vanskeligstilte.

(4) I tillegg har juridiske personer som nevnt i borettslagslovens § 4 – 3 rett til å eie inntil 2 % av andelene.

(5) En kreditor kan eie èn eller flere andeler i opp til to år for å berge krav som er sikret med pant i andelen eller andelene.

(6) Juridiske personer og kreditorer kan bare erverve andel i borettslaget dersom de eier andel i boligbyggelaget som det ikke er knyttet bolig til fra før.

(7) En andelseier skal ved forespørsel få utlevert et eksemplar av borettslagets vedtekter.

2-2 Overføring av andel og godkjenning av ny andelseier

(1) En andelseier har rett til å overdra sin andel.

(2) Ved et hvert eierskifte må erververen godkjennes av styret for å få rett til å bruke boligen.

(3) Styret kan nekte godkjenning når det er saklig grunn til det og skal nekte godkjenning dersom ervervet vil være i strid med kap 2 i disse vedtektene.

(4) Nekter styret å godkjenne erververen som bruker, må melding om dette komme fram til erververen senest 20 dager etter at søknaden om godkjenning kom fram til borettslaget. I motsatt fall skal godkjenning regnes som gitt.

(5) Erververen har ikke rett til å bruke boligen før godkjenning er gitt eller det er rettskraftig avgjort at erververen har rett til å erverve andelen.

(6) Den forrige andelseieren er solidarisk ansvarlig med èn eller flere nye erververe for betaling av felleskostnader frem til ny andelseier er godkjent, eller til det er rettskraftig avgjort at en ny andelseier har rett til å erverve andelen.

3. Forkjøpsrett

3-1 Forkjøpsberettigede

(1) Dersom en andel skifter eier, har andelseierne i borettslaget og dernest de øvrige andelseierne i boligbyggelaget – utpekt av OBOS – forkjøpsrett.

(2) Dersom ingen andelseiere i borettslaget melder seg, utpeker OBOS hvilken andelseier i boligbyggelaget som skal få overta andelen.

3-2 Interne forkjøpsberettigede

(1) Andelseier har forkjøpsrett etter ansiennitet i borettslaget. Ansiennitet regnes fra dato for overtakelse av andelen. Har andelseieren sammenhengende eid flere andeler, regnes ansienniteten fra overtakelsen av første andel. Står flere andelseiere med lik ansiennitet i borettslaget, går den med lengst ansiennitet i OBOS foran.

(2) Andelseier som vil overta ny andel gjennom forkjøpsrett, må overdra hele den andelen nåværende bolig er knyttet til, til en ny andelseier. Dette gjelder selv om andelen tilhører flere.

3-3 Behandlingsregler og frister

(1) Styret i borettslaget skal sørge for at de som er nevnt i 3-1 får anledning til å gjøre forkjøpsretten gjeldende og på deres vegne gjøre retten gjeldende innen fristen nevnt i pkt 3-3(2), jf borettslagslovens § 4-15 første ledd.

(2) Fristen for å gjøre forkjøpsretten gjeldende er 20 dager fra borettslaget mottok melding om at andelen har skiftet eier, med opplysning om pris og andre vilkår. Fristen er fem hverdager dersom borettslaget har mottatt forhåndsvarsel om at andelen kan skifte eier, og varselet har kommet fram til borettslaget minst femten dager, men ikke mer enn tre måneder, før meldingen om at andelen har skiftet eier.

(3) Ved forhåndsvarsel har borettslaget rett til å kreve et vederlag på opp til 5 x Rettsgebyret. Blir forkjøpsretten gjort gjeldende, betales vederlaget tilbake.

(4) Forkjøpsretten skal kunngjøres i en avis som er vanlig lest på stedet, på boligbyggelagets nettsider eller på annen lignende måte.

(5) Borettslagets krav om å gjøre forkjøpsretten gjeldende på vegne av forkjøpsberettigede skal settes frem skriftlig for avhenderen og erververen av andelen, eller for eiendomsmegler eller eventuelt fullmektig som har hatt ansvaret for salget.

3-4 Rettsovergang til nærstående Forkjøpsretten kan ikke gjøres gjeldende når andelen overdras til ektefelle, til andelseierens eller ektefellens slektning i rett opp- eller nedstigende linje, til fosterbarn som faktisk står i samme stilling som livsarving, til søsken eller noen annen som de to siste årene har hørt til samme husstand som den tidligere eieren, til person som har leid boligen i kraft av å være arbeidstaker hos andelseier eller til person som har leid den bolig andelen nå er knyttet til av borettslaget. Forkjøpsretten kan heller ikke gjøres gjeldende når andelen overføres på skifte etter separasjon eller skilsmisse, eller når et husstandsmedlem overtar andelen etter bestemmelsene i husstandsfellesskapslovens § 3.

4.

Borett og overlating av bruk

4-1 Boretten

(1) Hver andel gir enerett til å bruke en bolig i borettslaget og rett til å bruke fellesarealene til det de er beregnet eller vanlig brukt til, og til annet som er i samsvar med tiden og forholdene.

(2) Andelseieren kan ikke benytte boligen til annet enn boligformål uten styrets samtykke.

(3) Andelseieren skal behandle boligen, andre rom og annet areal med tilbørlig aktsomhet. Bruken av boligen og fellesarealene må ikke på en urimelig eller unødvendig måte være til skade eller ulempe for andre andelseiere.

(4) Generalforsamlingen kan fastsette vanlige ordensregler for eiendommen.

4-2 Overlating av bruk

(1) Andelseieren kan ikke uten godkjenning fra styret overlate bruken av boligen til andre. Med styrets godkjenning kan andelseieren overlate bruken av hele boligen dersom:

- andelseieren selv eller en person som nevnt i borettslagslovens § 5-6 første ledd nr. 3 har bodd i boligen i minst ett av de siste to årene. Andelseier kan i slike tilfeller overlate bruken av hele boligen for opp til tre år,

- andelseieren er en juridisk person,

- andelseieren skal være midlertidig borte som følge av arbeid, utdanning, militærtjeneste, sykdom eller andre tungtveiende grunner,

- et medlem av brukerhusstanden er andelseierens ektefelle eller slektning i rett opp- eller nedstigende linje eller fosterbarn av andelseieren eller ektefellen, - det gjelder bruksrett til noen som har krav på det etter ekteskapslovens § 68 eller husstandsfellesskapsloven.

Godkjenning kan i disse tilfellene bare nektes dersom brukerens forhold gir saklig grunn til det. Godkjenning kan nektes dersom brukeren ikke kunne blitt andelseier.

(2) Har borettslaget ikke sendt svar på skriftlig søknad om godkjenning av bruker innen en måned etter at søknaden har kommet frem til borettslaget, skal brukeren regnes som godkjent.

(3) Andelseier som bor i boligen selv, kan overlate bruken av deler av den til andre uten godkjenning.

(4) Dersom flere eier en andel sammen, skal det regnes som overlating av bruk hvis èn eller flere av sameierne ikke bor i boligen.

(5) Overlating av bruken reduserer ikke andelseierens plikter overfor borettslaget.

(6) Borettslaget kan kreve kostnader forbundet med behandlingen og eventuell oppfølging av en søknad om overlating av bruk dekket av andelseier, se pkt. 6-1 (3).

4-3 Bygningsmessige arbeider

(1) En andelseier kan med styrets godkjenning gjennomføre tiltak på eiendommen som er nødvendige på grunn av funksjonshemming hos en bruker av boligen. Godkjenning kan ikke nektes uten saklig grunn.

(2) Forandringer som skjer i strid med de til enhver tid gjeldende bygningsforskrifter og andre offentlige bestemmelser, er ikke tillatt. Forandringer som berører bygningens eksteriør – herunder oppsetting av private radio- og TV-antenner, markiser mv. - er ikke tillatt uten styrets forutgående samtykke.

Vedlikehold

5-1 Andelseiernes vedlikeholdsplikt

(1) Den enkelte andelseier skal holde boligen, og andre rom og annet areal som hører boligen til, i forsvarlig stand og vedlikeholde slikt som dører og vinduer innvendig, rør, sikringsskap fra og med første hovedsikring/inntakssikring, ledninger med tilbehør, varmekabler, inventar, utstyr inklusive vannklosett, varmtvannsbereder og vasker, apparater og innvendige flater. Våtrom må brukes og vedlikeholdes slik at lekkasjer unngås.

(2) Vedlikeholdet omfatter også nødvendige reparasjon og utskiftning av slikt som rør, sikringsskap fra og med første hovedsikring/inntakssikring, ledninger med tilbehør, varmekabler, inventar, utstyr inklusive slikt som vannklosett, varmtvannsbereder og vasker, apparater, tapet, gulvbelegg, vegg, gulv- og himlingsplater, skillevegger, listverk, skap, benker og innvendige dører med karmer.

(3) Andelseieren har også ansvaret for oppstaking og rensing av innvendige avløpsledninger både til og fra egen vannlås/sluk og fram til borettslagets felles/hovedledning. Andelseier skal også rense eventuelle sluk på veranda, balkong og lignende.

(4) Andelseieren er selv ansvarlig for at installasjon og oppbevaring av brann- og eksplosjonsfarlige stoffer skjer i betryggende former og i henhold til gjeldende lover og forskrifter.

(5) Andelseieren skal holde boligen fri for insekter og skadedyr. Ved mistanke om innsekter og skadedyr plikter andelseieren straks å melde fra skriftlig til borettslaget.

(6) Vedlikeholdsplikten omfatter også utbedring av tilfeldig skade, herunder skade påført ved innbrudd og uvær.

(7) Oppdager andelseieren skade i boligen som borettslaget er ansvarlig for å utbedre, plikter andelseieren straks å melde fra skriftlig til borettslaget.

(8) Ny eier av andelen har plikt til å utføre vedlikehold medregnet reparasjon og utskifting i boligen, selv om det skulle vært utført av den forrige andelseieren.

5-2 Borettslagets vedlikeholdsplikt

(1) Borettslaget skal holde bygninger og eiendommen for øvrig i forsvarlig stand så langt plikten ikke ligger på andelseierne. Vedlikeholdsplikten omfatter også utvendig vedlikehold av vinduer.

(2) Felles rør, ledninger, kanaler og andre felles installasjoner som går gjennom boligen, skal borettslaget holde ved like. Borettslaget har rett til å føre nye slike installasjoner gjennom boligen dersom det ikke er til vesentlig ulempe for andelseieren.

(3) Borettslagets vedlikeholdsplikt omfatter periodisk utskiftning av termovinduer og ytterdører til boligen, og reparasjon eller utskiftning av tak, bjelkelag, bærende

veggkonstruksjoner, sluk og rør eller ledninger som er bygd inn i bærende konstruksjoner med unntak av varmekabler.

(4) Andelseieren skal gi adgang til boligen slik at borettslaget kan utføre sin vedlikeholdsplikt, herunder ettersyn, reparasjon eller utskifting. Ettersyn og utføring av arbeid skal gjennomføres slik at det ikke er til unødig ulempe for andelseieren eller annen bruker av boligen.

5-3 Utbedringsansvar og erstatning

(1) Fører en andelseiers mislighold til skade på borettslagets eiendom eller på annen andelseiers bolig eller fastmontert inventar som naturlig hører boligen til, skal skaden utbedres av borettslaget.

2) Skade på innbo og løsøre skal utbedres av skadelidte andelseier. Borettslaget hefter ikke for eventuelle skader på skadelidtes innbo og/eller løsøre.

(3) Borettslaget og skadelidte andelseiere kan kreve erstatning for tap som følger av at andelseieren misligholder sine plikter, jf borettslagslovens §§ 5-13 og 5-15.

(4) Andelseier kan kreve erstatning for tap som følge av at borettslaget ikke oppfyller pliktene sine, jf borettslagslovens § 5-18.

6. Felleskostnader og pantesikkerhet

6-1 Felleskostnader

(1) Den enkelte andelseier er ansvarlig for felleskostnadene etter en nøkkel fastsatt ved stiftelsen av borettslaget. Nøkkelen ligger fast og kan bare endres etter borettslagslovens § 5-19.

(2) Når særlige grunner taler for det, skal en kostnad likevel fordeles etter nytten for den enkelte bolig eller etter forbruk.

(3) Borettslagets kostnader til behandling og eventuell oppfølging av søknad om overlating av bruk betales av den andelseier som har søkt, se pkt. 4-2 (6).

6-2 Betaling av felleskostnader

(1) Felleskostnadene forfaller til betaling den 1. i hver måned. Borettslaget kan endre felleskostnadene med èn måneds skriftlig varsel.

(2) For felleskostnader som ikke blir betalt ved forfall, svarer andelseieren den til en hver tid gjeldende forsinkelsesrente etter lov av 17. desember 1976 nr 100.

6-3 Borettslagets pantesikkerhet

For krav på dekning av felleskostnader og andre krav fra lagsforholdet har borettslaget en lovbestemt panterett i andelen foran alle andre heftelser. Pantekravet er begrenset til en sum som svarer til to ganger folketrygdens grunnbeløp på tidspunktet tvangsdekning besluttes gjennomført.

7. Mislighold, salgspålegg og fravikelse

7-1 Mislighold

Andelseiers brudd på sine forpliktelser overfor borettslaget utgjør mislighold. Som mislighold regnes blant annet manglende betaling av felleskostnader, forsømt vedlikeholdsplikt, ulovlig bruk eller overlating av bruk og brudd på husordensregler.

7-2 Pålegg om salg

(1) Hvis en andelseier til tross for advarsel vesentlig misligholder sine plikter, kan borettslaget pålegge vedkommende å selge andelen, jf borettslagslovens § 5-22 første ledd. Advarsel skal gis skriftlig og opplyse om at vesentlig mislighold gir borettslaget rett til å kreve andelen solgt.

(2) Borettslaget kan kreve andelen solgt dersom andelseier melder seg ut av boligbyggelaget.

7-3 Fravikelse

Medfører andelseierens eller brukerens oppførsel fare for ødeleggelse eller vesentlig forringelse av eiendommen, eller er andelseierens eller brukerens oppførsel til alvorlig plage eller sjenanse for eiendommenes øvrige andelseiere eller brukere, kan styret kreve fravikelse fra boligen etter tvangsfullbyrdelseslovens kapittel 13. Fravikelse kan tidligst kreves samtidig med pålegg om salg.

8. Styret og dets vedtak

8-1 Styret

(1) Borettslaget skal ha et styre som skal bestå av en styreleder og minst 2 og høyst 5. andre medlemmer med inntil 2 varamedlemmer.

(2) Funksjonstiden for styreleder og de andre medlemmene er to år. Varamedlemmer velges for ett år. Styremedlemmer og varamedlemmer kan gjenvelges.

(3) Styret skal velges av generalforsamlingen. Generalforsamlingen velger styreleder ved særskilt valg. Styret skal velge nestleder blant sine medlemmer.

8-2 Styrets oppgaver

(1) Styret skal lede virksomheten i samsvar med lov, vedtekter og generalforsamlingens vedtak. Styret kan ta alle avgjørelser som ikke i loven eller vedtektene er lagt til andre organer.

(2) Styreleder skal sørge for at styret holder møte så ofte som det trengs. Et styremedlem eller forretningsføreren kan kreve at styret sammenkalles.

(3) Styret skal føre protokoll over styresakene. Protokollen skal underskrives av de frammøtte styremedlemmene.

8-3 Styrets vedtak

(1) Styret er vedtaksført når mer enn halvparten av alle styremedlemmene er til stede. Vedtak kan treffes med mer enn halvparten av de avgitte stemmene. Står stemmene likt, gjør møtelederens stemme utslaget. De som stemmer for et vedtak som innebærer en endring, må likevel utgjøre minst en tredjedel av alle styremedlemmene.

(2) Styret kan ikke uten at generalforsamlingen har gitt samtykke med minst to tredjedels flertall fatte vedtak om:

1. ombygging, påbygging eller andre endringer av bebyggelsen eller tomten som etter forholdene i borettslaget går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold,

2. å øke tallet på andeler eller å knytte andeler til boliger som tidligere har vært benyttet til utleie, jf borettslagslovens § 3-2 andre ledd,

3. salg eller kjøp av fast eiendom, eller av andelsbolig i borettslaget

4. å ta opp lån som skal sikres med pant med prioritet foran innskuddene,

5. andre rettslige disposisjoner over fast eiendom som går ut over vanlig forvaltning,

6. andre tiltak som går ut over vanlig forvaltning, når tiltaket fører med seg økonomisk ansvar eller utlegg for borettslaget på mer enn fem prosent av de årlige felleskostnadene

8-4 Representasjon og fullmakt

Styrets leder og ett styremedlem representerer i fellesskap borettslaget utad og tegner dets navn.

9. Generalforsamlingen

9-1 Myndighet

Generalforsamlingen er øverste myndighet i borettslaget.

9-2 Tidspunkt for generalforsamling

(1) Ordinær generalforsamling skal holdes hvert år innen utgangen av juni.

(2) Ekstraordinær generalforsamling holdes når styret finner det nødvendig, eller når revisor eller minst to andelseiere som til sammen har minst en tiendedel av stemmene, skriftlig krever det og samtidig oppgir hvilke saker de ønsker behandlet.

9-3 Varsel om og innkalling til generalforsamling

(1) Forut for ordinær generalforsamling skal styret varsle andelseierne om dato for møtet og om frist for innlevering av saker som ønskes behandlet.

(2) Generalforsamlingen skal innkalles skriftlig av styret med et varsel som skal være på minst åtte og høyst tjue dager. Ekstraordinær generalforsamling kan om nødvendig kalles inn med kortere varsel som likevel skal være på minst tre dager. I begge tilfeller skal det gis skriftlig melding til boligbyggelaget.

(3) I innkallingen skal de sakene som skal behandles være bestemt angitt. Skal et forslag som etter borettslagsloven eller vedtektene må vedtas med minst to tredjedels flertall kunne behandles, må hovedinnholdet være angitt i innkallingen. Saker som en andelseier ønsker behandlet på ordinær generalforsamling skal nevnes i innkallingen når styret har mottatt disse skriftlig innen fristen i 1.ledd.

9-4 Saker som skal behandles på ordinær generalforsamling

- Godkjenning av årsberetning fra styret

- Godkjenning av årsregnskap

- Valg av styremedlemmer og varamedlemmer

- Eventuelt valg av revisor

- Valg av delegert med vara til OBOS BBLs generalforsamling

- Fastsetting av godtgjørelse til styret

- Andre saker som er nevnt i innkallingen

9-5 Møterett

Alle andelseiere har rett til å møte på generalforsamlingen med forslags, - tale- og stemmerett. Andelseierens ektefelle, samboer eller et annet medlem av andelseierens husstand og eventuelle leiere har rett til å være til stede og til å uttale seg.

9-6 Møteledelse og protokoll

Generalforsamlingen skal ledes av styrelederen med mindre generalforsamlingen velger en annen møteleder. Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll fra generalforsamlingen.

9-7 Stemmerett og fullmakt

Hver andel gir rett til èn stemme på generalforsamlingen. Andelseier som eier mer enn èn andel har likevel bare èn stemme. For en andel med flere eiere kan det bare avgis èn stemme. Andelseier kan møte ved fullmektig på generalforsamlingen, men ingen kan være fullmektig for mer enn èn andelseier.

9-8 Vedtak på generalforsamlingen

(1) Foruten saker som nevnt i punkt 9-4 i vedtektene kan ikke generalforsamlingen fatte vedtak i andre saker enn de som er bestemt angitt i innkallingen.

(2) Med de unntak som følger av borettslagsloven eller vedtektene her fattes alle beslutninger av generalforsamlingen med mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Ved valg kan generalforsamlingen på forhånd fastsette at den som får flest stemmer, skal regnes som valgt.

(3) Ved stemmelikhet avgjøres saken ved loddtrekning.

10. Inhabilitet, taushetsplikt og mindretallsvern

10-1 Inhabilitet

(1) Et styremedlem må ikke delta i styrebehandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål der medlemmet selv eller nærstående har en framtredende personlig eller økonomisk særinteresse.

(2) Ingen kan selv eller ved fullmektig eller som fullmektig delta i en avstemning på generalforsamlingen om avtale med seg selv eller nærstående eller om ansvar for seg selv eller nærstående i forhold til borettslaget. Det samme gjelder avstemning om salgspålegg eller krav om fravikelse etter borettslagslovens §§ 5-22 og 5-23.

10-2 Taushetsplikt

Tillitsvalgte, forretningsfører og ansatte i et borettslag har plikt til å bevare taushet overfor uvedkommende om det de i forbindelse med virksomheten i borettslaget får vite om noens personlige forhold. Dette gjelder ikke dersom ingen berettiget interesse tilsier taushet.

10-3 Mindretallsvern

Generalforsamlingen, styret eller forretningsfører kan ikke treffe beslutning som er egnet til å gi visse andelseiere eller andre en urimelig fordel til skade for andelseiere eller borettslaget.

11. Vedtektsendringer og forholdet til borettslovene

11-1 Vedtektsendringer

(1) Endringer i borettslagets vedtekter kan bare besluttes av generalforsamlingen med minst to tredjedeler av de avgitte stemmer.

(2) Følgende endringer av vedtektene kan ikke skje uten samtykke fra OBOS, jf borettslagslovens § 7-12:

- vilkår for å være andelseier i borettslaget

- bestemmelse om forkjøpsrett til andel i borettslaget

- denne bestemmelse om godkjenning av vedtektsendringer

11-2 Forholdet til borettslovene

For så vidt ikke annet følger av vedtektene, gjelder reglene i lov om borettslag av 06.06.2003 nr 39, jf lov om boligbyggelag av samme dato.

Innkalling

Innkallingeninneholderallesakenesomskalbehandlespåårsmøtet.Styrethåperdulesergjennomheftetog viserdininteressevedådeltapåårsmøtet.

Datoforårsmøtet:

16.januar2025kl.18:00,AulaenpåBjørsåsenskole.

Hvemkanstemmepåårsmøtet?

Alleeiereharrettilådeltaimøtemedforslags-,tale-ogstemmeret.

•  Eiersektefelle,samboerelleretannetmedlemihusstandenharogsårettilåværetilstedeogtilåutaleseg.

•  Enstemmeavgispr.eierandel.

•  Eierenkantamedsegenrådgivertilmøte.Rådgiverenharbarerettilåutalesegdersometfertallpå årsmøtettillaterdet.

•  Eierenkanmøtevedfullmektig.Ingenkanværefullmektigformerennéneier,menderfereeierenandel sammenkandehasammefullmektig.Enfullmaktkantrekkestilbakenårsomhelst.Styremedlemmer, forretningsførerogleieravboligiboretslagetharogsårettilåværetilstedeigeneralforsamlingenogtil åutaleseg.

Registreringsblanketenleveresiutfyltstandvedinngangen.

Sakertilbehandling

1.Valgavmøteleder

2.Godkjenningavdestemmeberetigede

3.Valgaventilåføreprotokollogminsteneiersomprotokollvitne

4.Godkjenningavmøteinnkallingen

5.Kravfrabeboereomekstraordinærgeneralforsamlingmedtemabaderomsrehabilitering.

6.Kravfrabeboereomfysiskegeneralforsmalingerfranå.

Medvennlighilsen, StyretiSVARTTJERNBORETTSLAG

Sak1

Valgavmøteleder

Kravtilfertall:

Alminnelig(50%)

Møtelederensørgerforatmøtetbliravvikleteterlovensreglerogeransvarligforatdetføresprotokoll.Hvis ikkeårsmøtetvelgerenmøtelederellerdenforeslåtemøtelederenikkeblirvalgt,erdetstyretsledersometer lovenermøteleder.

Forslagtilvedtak

CarlFredrikArntzenervalgt.

Sak2

Godkjenningavdestemmeberetigede

Kravtilfertall:

Alminnelig(50%)

Deltakereimøteterregistrertienframmøtelisteeterinnleverteregistreringsblanketerogfullmakter,oglisten leggestilgrunnforopptellingavdestemmeberetigede.

Forslagtilvedtak

Detbleforeslåtåansedeinnleverteregistreringsblanketeneogeventueltfullmaktersombevisforat vedkommendeeierertilstede.

Sak3

Valgaventilåføreprotokollogminsteneiersomprotokollvitne

Kravtilfertall:

Alminnelig(50%)

Determøtelederensomeransvarligforårsmøteprotokollen,menavpraktiskehensynkandetvelgesen protokollfører.Eterlovenskaldetogsåvelgesminsteneiertilåsignereprotokollensammenmedmøteleder.

Forslagtilvedtak

SomføreravprotokollenbleChristofferTuftforeslåt.Somprotokollvitnerble[Navn]og[Navn]foreslåt.

Godkjenningavmøteinnkallingen

Kravtilfertall:

Alminnelig(50%)

Detbleforeslåtågodkjennedenmåtenårsmøteterinnkaltpå.

Forslagtilvedtak

Møteinnkallingengodkjennes

Sak5

Kravfrabeboereomekstraordinærgeneralforsamlingmedtema baderomsrehabilitering.

Forslagfremmetav:

KjellArneEideogKjetilNæss

Kravtilfertall:

Alminnelig(50%)

-VikreveratstyretinformererandelshaverneomstatusforprosjektetsålangtØkonomi/Kvalitet/Fremdrift mv.Oatallesomønskerdereterfritkansisinmeningogstilledespørsmåldeønskersvarpå.

-Vikreveratstyretiverksetera-kontofaktureringforvarmtvannøyeblikkeligogfradettidspunkt badene/stammenstoferdigogvarmtvannvartilgjengeligileilighetene.

Styretsinnstilling

Styretvurdererkravetslikatdethørermerhjemmeietbeboermøtedatemaenesomernevntikkeernoedet kanstemmesoverogdeterikkelagtframnoenforslagtilvedtak;A-kontoordningenervedtattidligereoger underetablering.Deandretemaeneerinformasjonsomstyret,SansbyggogOBOSprosjekthåndtererfrauke tiluke.Iforkantavhveroppstartsperiodeiprosjektetgjennomføresdetbeboermøtehvordetblirinformert omprosjektetogdetermulighetforåstilledespørsmålmanmåteha.

Styretsinnstillingeratdeteterdenekstraordinæregeneralforsamlingengjennomføresetbeboermøtemed mulighetforåstillespørsmåltilalleinvolverteiprosjektet.

Forslagtilvedtak

VikreveratstyretinformererandelshaverneomstatusforprosjektetsålangtØkonomi/Kvalitet/Fremdriftmv. Oatallesomønskerdereterfritkansisinmeningogstilledespørsmåldeønskersvarpå.-Vikreveratstyret iverksetera-kontofaktureringforvarmtvannøyeblikkeligogfradettidspunktbadene/stammenstoferdigog varmtvannvartilgjengeligileilighetene.

Kravfrabeboereomfysiskegeneralforsmalingerfranå.

Forslagfremmetav:

KjellArneEideogKjetilNæss

Kravtilfertall:

Alminnelig(50%)

VikreveratstyretiSvartjernboretslagavholderfremtidigegeneralforsamlingermedfysiskoppmøtemed mulighetfordigitaldeltagelsefordesomerforhindretifysiskoppmøte.Detevilgiallelikrettilåfåfremsine synspunkterogleggertilretefordiskusjonerogspørsmåltilstyret.

Styretsinnstilling

Styretavviserforslaget.

Styreteropptatavatfestmuliggisanledningtilåfåbrukestemmeretensinisakersomgjelderdriftenav boretslagetogviseratdendigitaleløsningentrefferfereenndenfysiskemøteformen.

Deltagelsesoversikt:

Digitaltmøte:Ekstraordinærtårsmøte2024:192deltagere.

Digitaltmøte:Årsmøte2023:190deltagere

Digitaltmøte:Ekstraordinærtårsmøte2023(våtromsrehabilitering):357deltagere

Digitaltmøte:Årsmøte2022:242deltagere

Fysiskmøte:Årsmøte2021:165deltagere,hvorav15stkvarfullmakt.

Digitaltmøte:Årsmøte2020:172deltagere

Digitaltmøte:Årsmøte2019:193deltagere

Fysiskmøte:Årsmøte2018:86deltagere,hvorav13stkvarfullmakt.

Fysiskmøte:Årsmøte2017:102deltagere,hvorav12varfullmakt.

Fysiskmøte:Årsmøte2016:91deltagere,hvor6varfullmakt.

Styretvisertilboretslagsloven:

§7-4.Ordinærgeneralforsamling

(4)Styretavgjerkorleisgeneralforsamlingaskalgjennomførast.Generalforsamlingaskalgjennomførastsom fysiskmøtedersomminsttoandelseigararsomtilsamanharminsteintiandedelavrøystene,krevdet.Styret kansetjeeinfristfornåreitkravomfysiskmøtekanfremjast.Fristenkantidlegastgåfråandelseigarane harblitinformerte,omkvasakergeneralforsamlingaskalbehandle,ogmåveresålangatandelseigarane fårrimelegtidtilåvurdereomdeiskalfremjekravomfysiskmøte.Dersomgeneralforsamlingaikkjeblir gjennomførtsomfysiskmøte,måstyretsyteforeiforsvarleggjennomføringogatdetliggføresystemsom sikraratkravatilgeneralforsamlingilovaeroppfylte.Systemamåsikreatdeltakingaogrøystingakan kontrollerastpåeintryggmåte,ogdetmåbrukasteintryggmetodeforåstadfesteidentitetentildeltakarene.

Hvisforslagetblirvedtat,såvildetebrytemednorsklovogvedtekteneiboretslaget.Styrethardenerfaringen ateteratdedigitaleårsmøtenebleetablert,såhardeltagelsenblitmerkbarstørreogstyreteravden

5 av 8

klareoppfatningenatdetikkeharværtnoenstoreterspørseleterfysiskemøterutoverdesomharblit gjennomførtiforbindelsemedvåtromsrehabiliteringen.Foråsikreatdenenkeltekanstillestyretspørsmål, såvarstyrettilgjengeligpåstyrerommethverkveldunderforrigeårsmøte.Detkomtrepersonerinnom.Det erogsåmulighetforåstillespørsmåloggikommentarerpådendigitaleplatformenunderveisimøtet.

Nårdetgjelderenløsninghvordetblirgjennomførtenkombinasjonavfysiskogdigitaltmøtesåer tilbakemeldingenfraOBOS,somskalsørgeforentrygggjennomføringihenholdtilloven,atdeteikkeermulig.

Forslagtilvedtak

VikreveratstyretiSvartjernboretslagavholderfremtidigegeneralforsamlingermedfysiskoppmøtemed mulighetfordigitaldeltagelsefordesomerforhindretifysiskoppmøte.Detevilgiallelikrettilåfåfremsine synspunkterogleggertilretefordiskusjonerogspørsmåltilstyret.

Deltagelsepåekstraordinærtårsmøte2025

Årsmøtetavholdes16.01.25

Selskapsnummer:374 Selskapsnavn:

BRUKBLOKKBOKSTAVER

SVARTTJERNBORETTSLAG

Leilighetsnummer: Navnpåeier(e):

Signatur:

Fullmakt

Eierkanmøtevedfullmektig.Ingenkanværefullmektigformerennéneier,menderfereeierenenhetsammen, kandehasammefullmektig.Enfullmaktkantrekkestilbakenårsomhelst.

Eiergirhervedfullmakttil:

Fullmektigensnavn:

OBOS Eiendomsforvaltning AS

Hammersborg torg 1

Postboks 6668, St Olavs plass

0129 Oslo

Telefon: 22 86 55 00

www obos no

E-post: oef@obos no

Ta vare på dette heftet, du kan få bruk for det senere, f.eks ved salg av boligen.

S-3566

Endretreguleringsplanmedreguleringsbestemmelserfordelavgnr.97bnr.148.OddvarSolbergsvei116,Svarttjernskoleogbarnehage.

Vedtaksdato: 04.12.1996

Vedtattav: Bystyret,egengodkjenning

Vedtaksdokumenter: 199606002

Lovverk: PBL1985

Høydereferanse: Oslolokal

Merknader:

Knytning(er)motandreplaner: 2500396

Dokumentetbestårav2side(r)inkludertdenne.

Plan-ogbygningsetaten Oslokommune

oslo.kommune.no/plan-bygg-og-eiendom

Besøksadresse: Vahlsgate1,0187Oslo Postadresse: Boks364Sentrum, 0102Oslo

Sentralbord:+4721802180 Kundesenteret:+4723491000 postmottak@pbe.oslo.kommune.no Org.Nr.:NO971040823MVA

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR.97, BNR.76 OG 148, SVARTTJERN SKOLE OG BARNEHAGE.

§ 1.Det regulerte området er vist på plankartet med reguleringsgrense.

§ 2.Området reguleres til:

Byggeområde for offentlig bygning/allmennyttig formål - skole og barnehage. Byggeområde for boliger.

§ 3.Byggeområde for offentlig bygning/allmennyttig formål - skole og barnehage. Innenfor grense for bebyggelse som vist på plankartet, kan det oppføres bebyggelse i inntil 3 etasjer inkludert underetasje.

Maksimalt tillates bruksareal BRA = 3060m2.

§ 4.Byggeområde for boliger.

Området inngår som en del av tilliggende boligområde gnr.97, bnr.148 og gis bestemmelser iht. stadfestet reguleringsplan S-1810 av 25.01.73.

§ 5.Atkomst.

Byggeområde for offentlig bygning/allmennyttig formål - skole og barnehage skal ha atkomst som vist med piler på plankartet.

§ 6.Parkering.

Det skal opparbeides biloppstillingsplasser etter de til enhver tid gjeldende parkeringsnormer for Oslo. Min. 5% av parkeringsplassene skal utformes for bruk av bevegelseshemmede med en bredde på min. 3,8 m.

Det tillates opparbeidet parkeringsplasser tilpasset bevegelseshemmede, på nivå med skolebygget. Øvrig parkering skal etableres på nivå med Odvar Solbergs vei.

§ 7.Utforming.

Bebyggelsen skal ha en varig karakter og tilpasses eksisterende bebyggelse i utforming og utførelse. Utomhusanlegg skal i størst mulig grad bevare sitt naturlige preg, sin vegetasjon og sammenhengen til omkringliggende friområde.

Kjøreveien til skole- og barnehagebygningen, skal gis god terrengtilpassning og så fordelaktige stigningsforhold som mulig.

Skjæringer og fyllinger skal beplantes med stedstilpasset vegetasjon.

Sammen med søknad om byggetillatelse skal det sendes inn detaljert plan som viser kjørevei opp til skoleog barnehagebygningen, gangveier, parkering, eksisterende og fremtidig terreng, beplantning, vegetasjon som skal bevares/fjernes, gjerder, materialbruk og belysning. Planen skal forelegges park- og idrettsvesenet til uttalelse før godkjenning.

§ 8.Støy.

Miljøverndepartementets rundskriv T-8/79 skal gjelde for støy fra veitrafikk i planområdet. Dersom rundskrivets veiledende grenseverdier overskrides, må støyskjermende tiltak iverksettes.

§ 9.Inneklima og luftforurensning.

Tilfredsstillende inneklimaforhold skal sikres mht. romtemperatur og ventilasjonskapasitet/luftkvalitet i henhold til Helsedirektoratets rundskriv IK 39/91 "Norm for luftkvalitet". Luftforurensninger på utendørs oppholdsområder og ved luftinntak til bygninger må ikke overskride grenser som anbefalt i SFT-rapport 92:16 "Virkninger av luftforurensninger på helse og miljø - anbefalte grenseverdier".

S-1810

EndretreguleringsplanforGnr.96Bnr.36m.fl.,deleravboligfeltene4og5,Romsås,for boliger,trafikkområdeogfriområdesamtgangvei9482mellomboligfeltene

S-1810harikkeegneskrevnereguleringsbestemmelser.

Vedtaksdato: 25.01.1973

Vedtattav: Miljøverndepartementet

Vedtaksdokumenter: 197356862

Lovverk: BL1965

Høydereferanse: Oslolokal

Merknader:

Knytning(er)motandreplaner: V211273,8371 Dokumentetbestårav1side(r)inkludertdenne.

Plan-ogbygningsetaten Oslokommune

oslo.kommune.no/plan-bygg-og-eiendom

Besøksadresse: Vahlsgate1,0187Oslo Postadresse: Boks364Sentrum, 0102Oslo

Sentralbord:+4721802180 Kundesenteret:+4723491000 postmottak@pbe.oslo.kommune.no Org.Nr.:NO971040823MVA

HUSORDENSREGLER FOR

SVARTTJERN BORETTSLAG

Vedtatt av ordinær generalforsamling den 25.06.2013

Endret på generalforsamling den 04.06.2021

Endret på generalforsamling den 25.05.2023

Endret på generalforsamling den 15.04.2024

Hensikten med husordensreglene er å verne om lagets eiendom og sikre gode naboforhold. Hver enkelt andelshaver/beboer er ansvarlig for at bestemmelsene blir overholdt. Dette er å holde felleskostnadene så lave som mulig.

Husordensreglene er ikke bare en rekke forpliktelser. De skal også sikre orden, ro og hygge i hjemmet for alle.

SVARTTJERN BORETTSLAG er et andelslag hvor andelseierne i fellesskap eier blokkene og borettslagets øvrige eiendom. Andelseierne er i fellesskap ansvarlig for at eiendommen holdes i god stand og at borettslagets omdømme er det beste. Borettslaget ledes av et styre valgt på generalforsamling. Svarttjern borettslags vedtekter gir generalforsamlingen rett til å utforme Husordensreglene.

1. HUSORDENSREGLER

1.1. Andelseierne plikter å følge bestemmelsene i Husordensreglene, og er også ansvarlig for at ordensreglene blir overholdt av husstanden og andre som gis adgang til leiligheten. Leiligheten må ikke brukes slik at det sjenerer andre. Husordensreglene skal sikre beboerne orden, ro og hygge i hjemmene. Vesentlige brudd på Husordensreglene er å anse som mislighold av andelseiers forpliktelser overfor borettslaget. Andelseiers forpliktelser følger av borettslagsloven og borettslagets vedtekter. Som vesentlig brudd regnes blant annet utilbørlig oppførsel som skaper vesentlig ulempe eller sjenanse for andre.

2. ALMINNELIGE ORDENSREGLER

2.1. Støyende ballspill er ikke tillatt på borettslagets område. Ballspill henvises til egne ballplasser på Bjøråsen og/eller Humleby.

2.2. Bruk av sykkel, skateboard og lignende må skje i gangfart og på slik måte at det ikke er til hinder eller sjenanse for andre.

2.3. Tørking og lufting av tøy skal skje inne på lufte/ballkongen. Ved bruk av luftebalkongen skal duegardinen være nede. Rømningsveien på luftebalkongen må ikke tildekkes.

2.4. Flaggstenger, antenner, skilt eller lignende kan bare settes opp etter godkjenning av styret. Antenner/parabol antenner skal monteres ette godkjenning av styret.

2.5. Dører til kjeller og inngangsdører skal alltid være låst.

2.6. Det skal være ro i leilighetene søndag – torsdag fra kl. 22 – 07. Fredag og lørdag 24 – 09. Ved større selskapelighet bør naboene varsles, gjerne med oppslag i oppgangen.

2.6.1. Reparasjonsarbeid: banking, boring, saging og annet støyende arbeid er tillatt i tidsrommet: Mandag til fredag fra kl. 07.00-20.00 og lørdag fra kl. 09.00-18.00 Søndag er ingen støyende arbeid tillatt.

2.7. Det skal ikke hensettes noe i oppgangen med unntak av barnevogner og rullestoler som ikke er til hinder. Dette gjelder også i kjellergangen foran kjellerboder. Vaktmester har styrets fullmakt til å kunne fjerne hensatte gjenstander uten nærmere varsel.

2.8. Blomsterkasser må ikke henges eller monteres på utsiden av balkongene.

2.9. Maling og beising av balkonger er andelseiers ansvar. Det er kun tillatt å bruke de fargene som borettslaget i forbindelse med rehabiliteringen har vedtatt. Farge og typenummer på maling og beis kan andelseier få på styrerommet eller på hjemmesiden.

2.10. Innglassingen skal ikke demonteres. Andelseier er ansvarlig for vedlikehold og eventuell reparasjon/utskiftning av glassene.

2.11. Andelseier er ansvarlig for indre vedlikehold av glassbyggerstein i verandabrystning. Glass i verandabrystning er å betrakte som vinduer i leiligheten.

2.12. Markiser skal ikke skiftes ut/demonteres. Ved vedlikehold skal samme farge og kvalitet anvendes. Styret vil kunne oppgi leverandør ved vedlikehold. Fjernkontroll til markiser skal overleveres ny andelseier ved leilighetsoverdragelse.

2.13. Andelseier er ansvarlig for vedlikehold av duegardinen på luftebalkongen. Styret vil kunne oppgi leverandør ved vedlikehold.

2.14. Andelseier er ansvarlig for å påse at det ikke bygger seg opp store mengder snø som hviler mot innglassingen (Gjelder leiligheter på bakkeplan).

2.15. Det er ikke tillatt å montere varmepumper i leilighetene.

2.16. Andelseiere som påfører borettslaget ekstrautgifter ved ikke selv å håndtere avfall, klippe gress og busker i hager, hensette eiendeler i fellesområder, tilgriser fasader og markiser m. v. og ikke følger husordensreglene, kan pålegges å betale ekstrakostnader forbundet med dette.

2.17. Søppel skal bringes til sorteringsbeholderne uten mellomlagring i trappeoppgangen. Søppelet skal pakkes godt inn, og skal ikke hensettes ved siden av beholderne.

3. TRAFIKK- OG PARKERINGSREGLEMENT

3.1. Svarttjern Borettslag har tre parkeringshus til sin disposisjon hvor hver andelseier har sin avmerkede plass. Borettslaget har gjesteparkeringsplasser som er forbeholdt gjester og besøkende. På disse gjesteplassene er det forbudt å parkere trekkvogner, trailere, lastebiler og store varebiler. Dette gjelder også plassen langs den nederste oppkjøringen fra Ringveien.

3.2. Andelseierne skal benytte sine p-plasser i parkeringshusene ved all parkering av sine kjøretøyer. Dog kan gjesteparkeringsplassene benyttes av beboere til kortere opphold i tidsrommet:

MANDAG TIL FREDAG FRA KL 09.00 TIL 16.00.

3.3. Fra fredag kl 16.00 til mandag kl 09.00 er det forbudt å parkere på gjesteparkeringsplassene av beboeres biler og av biler som er å betrakte som hjemmehørende i borettslaget.

Beboere som bryter husordensreglenes bestemmelser om gjesteparkeringsplassene og parkering innenfor bommene, kan få sine biler tauet bort uten varsel.

Firmabiler som brukes av beboere og som parkerer på gjesteparkeringsplassene på tider av døgnet da disse plassene er forbeholdt besøkende, vil bli tauet bort.

For gjester gjelder parkeringen i maks tre døgn, uavhengig av om bilen brukes eller flyttes i perioden. Andelseier kan imidlertid søke om tillatelse til at gjester kan benytte gjesteplassene for et lenger tidsrom.

3.4. Innkjøring til boområdet er kun tillatt for av- og pålessing. Ved brudd på dette risikerer man både kontrollavgift og borttauing.

3.5. Store reparasjonsarbeider, hjulskift og lignende av kjøretøyer er ikke tillatt i parkeringshuset og i bodetasje. Videre er det forbudt å benytte parkeringsplassene til annet enn parkering av kjøretøyer og/eller tilhenger. All annen opplagring er forbudt.

3.6. Det er forbudt å hensette avskiltede biler på borettslagets områder utenom P-husene. Har en andelseier plassert en uregistrert bil på sin plass i parkeringshusene, skal bilen merkes tydelig med eiers navn og adresse.

3.7. All skade som måtte bli påført parkerte biler i borettslagets P-hus er borettslaget uvedkommende.

3.8. Parkeringshusene skal til enhver tid være låst.

3.9. Det er ikke tillatt å bruke parkeringsplassene i p-husene som oppstillingsplass for annet enn transportkjøretøy. Ting som hensettes på plassen vil bli fjernet uten varsel. Det er anledning til å ta ut strøm for godkjente motorvarmere.

3.9.1. Oppladbare kjøretøy skal benytte seg av boligselskapets godkjente ladesystem.

4. ANDELSEIERS PLIKTER VED BRUK AV LEILIGHETEN

4.1. Andelseier har en selvstendig plikt til å ivareta og sikre leiligheten. Bare godkjente firmaer kan foreta endringer i strøm- eller røropplegg i leiligheten. Dersom andelseier selv har utført slike endringer, risikerer andelseier å måtte bære alle kostnader ved skader som måtte oppstå. Ved endringer i leiligheten som krever at arbeidet utføres av godkjente firmaer, pålegger det andelseier å kjenne det til ethvert gjeldende regelverk.

4.2. Ved alle typer forsikringsskader som måtte oppstå i leiligheten risikerer andelseier selv å måtte bære kostnadene ved både egenandel og følgeskaden som sådan. Det er borettslagets styre som til enhver tid bestemmer om kostnadene skal bæres av borettslaget (egenandelen) og forsikringen (skade på eiendom).

4.3. Ved lengre fravær fra leiligheten anbefales andelseier å stenge hovedkranen og stoppekranen til oppvask- og vaskemaskinen.

4.4. Bruk av vaskemaskin og oppvaskmaskin må bare skje mens man selv er til stede i leiligheten.

4.5. Vannskader som måtte oppstå i forbindelse med kjøleskap med isbitmaskin dekkes ikke av borettslagets forsikring.

4.6 Renhold av sluk er andelseiers eget ansvar. Vannskader som skyldes selvforskyldt tett sluk, dekkes ikke av borettslagets forsikring.

4.7. Borettslaget kan gi andelseier pålegg om endringer i leiligheten dersom borettslaget mener at bruken av leiligheten er i strid med gjeldende HMS-regler.

5. DYREHOLD

Dyrehold er tillatt etter følgende regler:

5.1. Søknadsplikt.

Andelseier er pliktig til å registrere hund/katt med rase, kjennetegn, farge, fødselsår, og navn. Registreringen sendes til styret.

5.2. Hund/katt skal føres i bånd innenfor borettslagets område. Dyret skal være under kontroll til enhver tid. Barn under 13 år skal ikke lufte dyr uten følge.

5.3. Lufting av hund innenfor og utenfor borettslagets område, skjer på eget ansvar og må ikke være til sjenanse for andre. Dersom det kommer klager over at dyreholdet sjenerer nabo ved lukt, bråk eller på annen måte, forplikter andelseier seg til å fjerne dyret fra leiligheten eller fraflytte denne hvis ikke minnelig ordning med klager kan oppnås. I tvilstilfelle avgjør styret etter forhandlinger med partene hvorvidt en klage er berettiget. Alle beboere er pliktig til å få nors lovgivning til enhver tid.

5.4. Andelseier erklærer seg ansvarlig og erstatningspliktig for enhver skade som hans dyr måtte påføre person eller eiendom i borettslaget. Andelseier forplikter seg til straks å fjerne ekskrementer som hans dyr måtte etterlate seg på borettslagets område. Dyr må ikke lukkes alene ute på balkong eller forhage. Balkong eller forhage må ikke brukes som avtrede for dyr.

5.5. Det er forbudt å bind/plassere hunder på borettslagets område uten tilsyn

5.6. Det forventes at alle dyreeiere deltar på årlige dugnader.

5.7. Generelt innbefatter tillatelse til dyrehold kun hold av ett dyr pr leilighet, både når det gjelder hund og katt. Ved ønsker om utvidelse av denne tillatelsen gjelder pkt 5.1. Søknad om å ha mer enn en hund eller en katt, skal behandles av borettslagets styre.

5.8. Det er ikke tillatt med oppdrett av hunder og katter i leiligheten. Brudd på denne bestemmelsen vil resultere i en øyeblikkelig tilbakekalling av tillatelsen til å holde dyr.

5.9. Husordensreglene vedrørende dyrehold innbefatter alle typer hunder og katter..

MERKNAD: Forannevnte regler er ment å fremme et mer humant og ansvarsbevisst dyrehold. I mange tilfeller er det dyreeierne selv som er skyld i opposisjonene mot dyr i bomiljøet. Dersom de foranstående regler blir fulgt, vil man kunne ha håp om et fortsatt godt naboforhold selv om man har dyr.

6. MATING AV FUGLER

6.1. Det er ikke tillatt å mate fugler på borettslagets eiendom, da det tiltrekker rotter, mus, duer, måker og andre skadedyr.

7. MELDINGER FRA STYRET

7.1. Presiseringer av regelverket i meldinger fra styret til andelseierne i kommunikasjon med styret må etterleves av alle.

8. VARSLING OM BRUDD PÅ HUSORDENSREGLENE

8.1. Henvendelser til styret i anledning husordensreglene skal være skriftlig via brev eller e-post.

Husordensregler for Svarttjern Borettslag

Informasjon om høyder i reguleringskart

Kart til byggesak, bestilt i Bestillingstjenesten (www.byggesak.com).

Nabolisten er ikke lenger en del av dette produktet (varenr 8001 Byggesakspakke). «Byggesakspakke» har derfor skiftet navn til «Byggesakskart». Du kan lage dokumentene du trenger for å varsle naboene, i nettløsningen vår Nabovarsel på Oslo kommunes nettsider.

Høydegrunnlag

1. Januar 2015 skiftet Plan- og bygningsetaten høydereferanse fra Oslo lokal høyde (OLH) tilNN2000.

Flere eldre reguleringsplaner har Oslo lokal høyde (OLH) som høydereferanse. Når du skal i gang med et byggeprosjekt, er det derfor viktig at du sjekker hvilken høydereferanse som er brukt i reguleringsplanen. Skal du prosjektere et tiltak i en plan med OLH som høydereferanse, må du for saker sendt inn etter 1.1.2015 legge til 37 cm på høyder angitt i reguleringskartet.

Virkninger av planbestemmelser

Det er den faktiske terrengsituasjonen på vedtakstidspunktet for en reguleringsplan som gjelder. Dersom det er bestemmelser som omhandler høyder, må det vurderes hvorvidt det er nødvendig å undersøke nærmere den faktiske situasjonen på vedtakstidspunktet for planen. Ansvarlig søker har sammen med ansvarlig prosjekterende ansvar for dette. Ved behov for nærmere avklaring av bestemmelser, vennligst ta kontakt med vårt kundesenter.

Hvordan finne vedtatte reguleringskart

Plan- og bygningsetaten har startet en prosess med skanning av alle reguleringskart. Kartene publiseres fortløpende i saksinnsyn på vår nettside. Ved spørsmål, vennligst ta kontakt med vårt kundesenter.

Viktig for produkter i pdf

For at utskrift av kart fra pdf filer ved bruk av Adobe programvare skal vises i riktig målestokk, må følgende innstillinger gjøres i «skriv ut» eller «print» dialogboksen i Acrobat Reader versjon X (10) og XI (11):

 «Faktisk størrelse» må velges under «Sideskalering og – håndtering» i norskversjon.

 «None» må velges under «Page scaling» i engelskversjon.

I versjon 9 må «Page scaling/ sideskalering» settes til «none/ faktisk størrelse».

Vi anbefaler bruk av versjon 9 eller 10, da tidligere versjoner ikke støtter våre produkter.

S-2305

EndretreguleringsplanfordeleravGnr.97Bnr.70,150og151tomtforoffentligbygningSvarttjerndaginstutisjonRomsås

S-2305harikkeegneskrevnereguleringsbestemmelser.

Vedtaksdato: 22.03.1978

Vedtattav: Miljøverndepartementet

Vedtaksdokumenter: 197801368

Lovverk: BL1965

Høydereferanse: Oslolokal

Merknader:

Knytning(er)motandreplaner: Dokumentetbestårav1side(r)inkludertdenne.

Plan-ogbygningsetaten Oslokommune

oslo.kommune.no/plan-bygg-og-eiendom

Besøksadresse: Vahlsgate1,0187Oslo Postadresse: Boks364Sentrum, 0102Oslo

Sentralbord:+4721802180 Kundesenteret:+4723491000 postmottak@pbe.oslo.kommune.no Org.Nr.:NO971040823MVA

S-1856

EndretreguleringsplanfordeleravGnr.96,Bnr.36og76boligområde4,friområdemed grendeskolevedSvarttjernsamtdelavgangvei9482,Romsås S-1856harikkeegneskrevnereguleringsbestemmelser.

Vedtaksdato: 09.05.1973

Vedtattav: Miljøverndepartementet

Vedtaksdokumenter: 197356942

Lovverk: BL1965

Høydereferanse: Oslolokal

Merknader:

Knytning(er)motandreplaner: Dokumentetbestårav1side(r)inkludertdenne.

Plan-ogbygningsetaten Oslokommune oslo.kommune.no/plan-bygg-og-eiendom

Besøksadresse: Vahlsgate1,0187Oslo Postadresse: Boks364Sentrum, 0102Oslo

Sentralbord:+4721802180 Kundesenteret:+4723491000 postmottak@pbe.oslo.kommune.no Org.Nr.:NO971040823MVA

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten

GJELDENDE BETINGELSER VED KJØP AV KART- OG GEODATAPRODUKTER

Vi gjør oppmerksom på at ved kjøp av kommunale kart- og geodataprodukter gjelder følgende:

Kommunen skal i medhold av plan- og bygningsloven og gjeldende byggeforskrifter påse at det blir utarbeidet kartverk for planlegging og oversikt, og holde kartverkene ajour. Ansvaret for kartproduksjonen er delegert til Plan- og bygningsetaten. De ulike kartverk foreligger både analogt og digitalt.

Kart og geodata kommer inn under lov om opphavsrett til åndsverk av 12. mai 1961. Dette innebærer at kommunen ved Plan- og bygningsetaten er rettighetshaver og har eiendoms- og opphavsretten til de kart- og geodata-produkter som etaten fremstiller.

Alle som ønsker å bruke kommunale kart- og geodata-produkter har rett til det, mot å følge de bestemmelser som gjelder for bruken.

Disposisjonsrett er rett til å disponere produktet til eget bruk, det vil si til planlegging og drift eller til privat bruk. Kjøp av kart eller geodata gir disposisjonsrett til produktet som kjøpes.

Anvendelse som går ut over eget bruk, dvs. bearbeiding, eksemplarfremstilling og/eller distribusjon krever at det erhverves utvidede rettigheter. For denne retten beregnes en avgift som vil kreve en spesiell avtale. Inneværende avtale gir ikke rett til bearbeiding, eksemplarfremstilling og/eller distribusjon.

Spesielle opplysninger :

- Digitale kartdata for situasjon og høydekurver er 3-dimensjonale.

- Data for eiendom og regulering leveres kun med koordinater uten høydeverdi.

- Det presiseres at et teknisk kartverk - digitalt eller analogt - ikke må brukes til detaljprosjektering uten verifisering i marken.

- Kartgrunnlaget kan ikke benyttes til oppmålingsteknisk prosjektering.

- Veistikningsdata må ikke brukes, fordi dataene ikke lenger blir oppdatert.

I stedet må regulert veikant og/eller målebrev/R/E-bekreftelse benyttes.

Plan- og bygningsetaten Geodataavdelingen

Formidlingsenheten

Postadresse: Vahls gate 1 0187 OSLO Telefon: E-post: 23 49 10 00 postmottak@pbe.oslo.kommune.no

KDP-17

Kommunedelplanfortorgogmøteplasser.

Vedtaksdato: 22.04.2009

Vedtattav: Bystyret,egengodkjenning

Vedtaksdokumenter: 200411657

Lovverk: PBL1985

Høydereferanse: Oslolokal

Merknader:

Knytning(er)motandreplaner:

Dokumentetbestårav47side(r)inkludertdenne.

Plan-ogbygningsetaten Oslokommune

oslo.kommune.no/plan-bygg-og-eiendom

Besøksadresse: Vahlsgate1,0187Oslo Postadresse: Boks364Sentrum, 0102Oslo

Sentralbord:+4721802180 Kundesenteret:+4723491000 postmottak@pbe.oslo.kommune.no Org.Nr.:NO971040823MVA

Oslo kommune

Plan- og bygningsetaten

Avdeling for byutvikling

Kdp. nr. 17

Vedtatt 22.04.2009

Forord

Kommunedelplan for torg og møteplasser ble vedtatt i Oslo bystyre den 24.04.2009. Planen består av mål, plankart (i fire deler: for indre Oslo, og ytre by vest, øst og syd), bestemmelser og retningslinjer. Dette dokumentet inneholder planen sammen med en planbeskrivelse.

I tillegg er det utarbeidet en ”verktøykasse” eller eksempelsamling til hjelp og inspirasjon ved gjennomføring.

Det er en økende forståelse for betydningen av det offentlige rom som sosial møteplass. Større kulturelt og etnisk mangfold tilsier behov for møteplasser der ulikhetene gis rom til å være tilstede. Intensivert bruk av uterommene og pågående fortetting øker konkurransen om uterommene. Særlig viktig er det å sikre tilrettelegging for barn, unge, eldre og andre som i stor grad er henvist til uterommene i sitt nærmiljø.

Planen er en temaplan for allment tilgjengelige uterom i Oslos byggesone, med unntak av sentrumsområdet omtrent innenfor Ring 1. Dette området er gjenstand for en egen prosess for istandsetting av byens åpne rom, ”Levende Oslo”. Planen gir en overordnet struktur av torg og møteplasser i alle bydeler, og den fastlegger at nye utbyggingsprosjekter skal sørge for et godt tilbud av torg og møteplasser. Den omfatter ikke fellesarealer eller andre utearealer ment for privat bruk, og heller ikke overdekte torg i bl.a. kjøpesentre. Planen er en arealplan på et grovmasket nivå, det vil si det finnes mindre torg og møteplasser i planområdet som ikke vises i planen. Den gir heller ikke konkrete føringer for utforming av det enkelte torg eller den enkelte møteplass.

Kommunedelplanen er en del av ”Vakker by – handlingsprogram for estetikk og god byarkitektur” Oppdraget å utarbeide en kommunedelplan for torg og møteplasser ble gitt av Byrådsavdeling for byutvikling høsten 2004. Plan- og bygningsetaten fikk ansvar for arbeidet, i nært samarbeid med bydelene og berørte etater. Planarbeidet ble varslet igangsatt den 04.08.2005. Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i perioden 25. juni – 1. september 2007.

Arbeidet har vært ledet av en styringsgruppe med følgende deltakere:

Ellen S. de Vibe, Plan- og bygningsetaten, leder, Yngvar Hegrenes, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Anne R. Smedsrud, Friluftsetaten, Knut Gabestad, Samferdselsetaten, Finn Johansen, Vann- og avløpsetaten.

Planen er utarbeidet av en prosjektgruppe med deltakere fra Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Friluftsetaten, Samferdselsetaten og Vann- og avløpsetaten. Plan- og bygningsetaten har hatt prosjektledelsen for arbeidet, med Torsten Glad som prosjektleder. Medvirkning med bydelene og lokalmiljøene i bydelene har vært viktig i planarbeidet. Resultatet fra en medvirkningsprosess med arbeidsmøter i hver bydel har stått sentralt i arbeidet.

Plan- og bygningsetaten

Februar 2010

Ellen S de Vibe

Ole Petter Finess Etatsdirektør Avdelingsdirektør

1. Bystyrets vedtak

Oslo bystyre behandlet den 24.04.2009, sak 107, forslag til kommunedelplan for torg og møteplasser og fattet følgende vedtak:

”1. Oslo bystyre vedtar med hjemmel i plan- og bygningslovens §20-5, kommunedelplan for torg og møteplasser med mål og bestemmelser, som vist på plankart merket:

”Indre Oslo” datert 08.06.2007, revidert 28.12.2007, 08.04.2008 og 16.06.2008

”Ytre by vest” datert 08.06.2007, revidert 28.12.2007, 08.04.2008 og 16.06.2008

”Ytre by øst” datert 08.06.2007, revidert 28.12.2007

”Ytre by syd” datert 08.06.2007, revidert 28.12.2007 og 08.04.2008

Planens retningslinjer skal være veiledende for plan- og byggesaksbehandlingen.

2. Den endelige utformingen av parken på Filipstad må avgjøres i forbindelse med behandlingen av en reguleringsplan for området.

3. Kartbetegnelsen for Alnas utløp ikke skal godkjennes før etter endelig behandling av reguleringsplanen for dette område (Sydhavna og ev. Grønlia).

4. Samarbeidsavtalen mellom bydelene og Plan- og bygningsetaten må utvides slik at også saker som berører torg og møteplassser sendes til bydelene for uttalelse.

5. Kommunedelplanen med handlingsprogram skal rulleres og legges frem for bystyret hvert 4 år.

R5.1e Samarbeid og medvirkning

Ved utvikling av torg og møteplasser skal ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold avklares som ledd i planleggingen. Bydelene bør i størst mulig grad være ansvarlig for gjennomføring av prosjektene som følger av planen. På torg og møteplasser hvor forvaltningsansvaret er delt mellom ulike instanser skal tiltak på plassen samordnes.

Bydelen skal alltid være en tett samarbeidspartner i prosjektutviklingen hvis de ikke får gjennomføringsansvaret. Ved utvikling og tiltak på torg og møteplasser skal berørte brukergrupper, bydelsutvalg og lokalmiljø gis anledning til å uttale seg på programmerings- og forprosjektstadiet.

Øvrige bestemmelser og retningslinjer forblir uendret.”

2. Planens mål

Hovedmål

Planen skal tilrettelegge for etablering av nye og videreutvikling av eksisterende torg og møteplasser for hele Oslos byggesone utenom sentrumsområdet, og slik at det i hver bydel over en femårsperiode kan utvikles en lokal møteplass, lett tilgjengelig for beboerne.

Delmål

Planen skal tilrettelegge for et bredt spekter av torg og møteplasser, det vil si:

• torg og møteplasser som gir rom for ulike aktiviteter og brukergrupper, herunder kunst og kultur, og gir rom for et mangfoldig og flerkulturelt byliv

• sørge for en god sammenhengende struktur av de ulike typene torg og møteplasser både for den tette byen og i ytre by

• tilrettelegge for barn og unges behov

• sikre at møteplassene får en universell tilgjengelighet

• trygge byrom

• sikre lokalklimatiske og økologiske forhold

• vektlegge estetikk og kvalitet i gjennomføring av tiltakene

• drøfte mulighetene for å øke tilgjengelig gategrunn

Planen skal fremme møteplassenes sosiale rolle i byen, det vil si:

• fremme tilhørighet, stedsidentitet og sosialt liv i tilknytning til byens møteplasser

• øke forståelsen for det offentlige rom som sosial arena

Planen skal tilrettelegge for gode prosesser i utvikling av torg og møteplasser, det vil si:

• gi en oversikt over hver bydels viktigste møtesteder

• utvikle en ”verktøykasse” som gir ideer til metoder, prosesser og løsninger for utvikling av torg og møteplasser

• gi et styringsverktøy som sikrer attraktive torg og møteplasser gjennom kommunens behandling av private reguleringsforslag og byggesaker

• utvikle gode samarbeidsprosesser mellom kommunens etater, bydeler og private utbyggere i forhold til å utvikle byens allment tilgjengelige møteplasser

3. Planens bestemmelser og retningslinjer

Bestemmelsene er gitt i henhold til plan- og bygningslovens § 20-4.

§ 1 Avgrensning

Bestemmelsene gjelder for områder vist på plankartene merket:

• ”Indre Oslo” datert 08.06.2007, revidert 28.12.2007, 08.04.2008 og 16.06.2008

• ”Ytre by vest” datert 08.06.2007, revidert 28.12.2007, 08.04.2008 og 16.06.2008

• ”Ytre by øst” datert 08.06.2007, revidert 28.12.2007

• ”Ytre by syd” datert 08.06.2007, revidert 28.12.2007 og 08.04.2008

§ 2 Hensikt med planen

Kommunedelplanen skal sikre at alle deler av byggesonen utenfor sentrumsområdet har et allsidig, velfungerende og lett tilgjengelig tilbud av torg og møteplasser med høy estetisk kvalitet. Det skal tilrettelegges for ulike typer møteplasser og ulike måter å møtes for et bredt spekter av brukergrupper, og møteplassenes sosiale rolle skal fremmes samtidig med at viktige bevaringshensyn skal ivaretas. Planen skal tilrettelegge for velfungerende prosesser med sikte på et godt resultat ved behandling av plan- og byggesaker som berører torg og møteplasser. For torg og møteplasser hvor gjeldende reguleringsplan opprettholdes er denne en viktig premiss for utviklingen.

§ 3 Definisjoner i planen

”Torg og møteplasser” forstås som allment tilgjengelige uterom, det vil si felles arenaer som er tilgjengelige for allmennheten. De kan også ha andre viktige funksjoner i tillegg til å være torg og møteplasser. Torg og møteplasser er delt inn i:

1. Overordnete torg og møteplasser

2. Lokale torg og møteplasser

§ 3.1 Overordnete torg og møteplasser

”Overordnete torg og møteplasser” omfatter allment tilgjengelige uterom, som har rolle som møteplass for minst ett byområde. Som ”byområde” forstås et område i byen som omfatter flere lokale boligområder som fungerer i sammenheng, men som er mindre enn en bydel. Eksempel på ”byområder” er Ila, Briskeby, Høybråten, Bjørndal.

Overordnete torg og møteplasser er underinndelt i:

1. ”Torg/plass” er et bymessig utformet uterom, det vil si med en klart definert romlig avgrensning, som ofte utgjøres av bebyggelse.

2. ”Annen overordnet møteplass” er vanligvis en park/friområde eller annet grønt rekreasjonsområde, hvor hele eller deler av arealet har en viktig rolle som møteplass.

3. ”Strøksgate eller annen gate som skal tilrettelegges som møtested” er en gate utenfor sentrum med blandet arealbruk og et variert handelstilbud. Gaten legges på hele eller store deler av strekningen til rette som møtested. Den er en viktig sammenbindende ferdselsåre til fots, den er viktig for kollektivnettet og for opplevelsen av bydelen. Gaten skal opprettholde sin rolle som ferdselsåre

i samsvar med vedtatte planer. Allment tilgjengelige sidearealer som vist på plankart (jamfør § 1), inngår i gaten.

4. ”Overordnet forbindelse” er overordnete turveier og andre viktige gang- og sykkelbaserte forbindelseslenker til og mellom byens torg og møteplasser.

§ 3.2 Lokale torg og møteplasser

”Lokale torg og møteplasser” omfatter allment tilgjengelige uterom med betydning for et område som er mindre enn et ”byområde”, eksempelvis enkeltboligområder.

Utearealer tilknyttet skoler inngår som lokale torg og møteplasser. I indre Oslo inngår gågater, gatetun og andre fotgjengerprioriterte arealer i tilknytning til byromsstrukturen.

§ 3.3 Område for etablering av torg/møteplass ved byutvikling

”Område for etablering av torg/møteplass ved byutvikling” er område hvor det ved byutvikling skal etableres torg og møteplass(er) som del av ny allment tilgjengelig byromsstruktur.

§ 3.4 Område med behov for torg/møteplass

”Område med behov for torg/møteplass” er område vist på plankart, jamfør § 1, som i indre Oslo har mer enn 200 meter og i ytre by mer enn 300 meter (luftlinjeavstand) til torg/plass, annen overordnet møteplass eller lokalt torg/møteplass.

§ 4 Planens rettsvirkning

Plankart (jamfør § 1) og tilhørende bestemmelser er bindende og gjelder som tillegg til tidligere vedtatte kommunedelplaner og reguleringsplaner. Planen erstatter allikevel tidligere vedtatt plan i de tilfeller som følger av liste og kart på side 39 - 43 i planrapport fra Plan- og bygningsetaten datert desember 2007 (1). For torg/plass og annen overordnet møteplass framgår det av plankartet om gjeldende reguleringsplan opprettholdes eller settes til side. Til bestemmelsene er også knyttet veiledende retningslinjer for tiltak på og inntil planens torg og møteplasser, samt ved andre tiltak i byggesonen.

§ 5 Tilrettelegging og utforming av torg og møteplasser

§ 5.1 Felles bestemmelser for torg og møteplasser

Offentlighet

I planer og tiltak som berører plassene vist på plankart, jamfør § 1, skal deres funksjon som allment tilgjengelige møtesteder prioriteres og videreføres. Møteplassenes sosiale og integrerende rolle skal vektlegges, og tiltak som forhindrer eller reduserer mulighetene for slik utvikling skal unngås. Inngjerding tillates ikke, med unntak av areal regulert for sambruk med barnehagers uteareal. Fysisk overdekking tillates ikke, med unntak av mindre paviljonger for bruk knyttet til funksjon som torg og møteplass. Tiltak på eiendommer som grenser til torg og møteplasser skal i størst mulig grad støtte opp om disse og søke å øke attraktiviteten og tilgjengeligheten, for eksempel ved tilrettelegging for varierte funksjoner, og for publikumsrelaterte funksjoner i 1. etasje (bakkeplan). Tydelige skiller mellom allment tilgjengelige og private arealer skal tilstrebes, som ledd i å fremme bruk for alle.

Biologisk mangfold/naturkvaliteter

For områder innenfor torg og møteplasser som er registrert som viktige områder for biologisk mangfold i kommunens naturdatabase skal tilrettelegging for ferdsel og opphold avveies i forhold til naturinteressene. Størrelse, form og sammenheng mellom møteplassene skal styrke den stedegne faunas og floras livs- og spredningsmuligheter og bidra til å styrke grønnstrukturen.

Kulturminner

For torg og plasser, strøksgater, parker, gårdsanlegg med videre som er registrert i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygg og anlegg, skal tilrettelegging for ferdsel og opphold avveies i forhold til kulturminneinteressene, og nye tiltak skal ivareta viktige bevaringshensyn. Søknads- og meldepliktige tiltak på disse arealene forelegges Byantikvaren for uttalelse før vedtak og realisering.

Stedsidentitet

1. Liste og kart er gjengitt på side 13-17 i denne rapporten.

Tiltak på torg og møteplasser skal ta utgangspunkt i stedlige karaktertrekk, som kultur- og naturlandskap, kulturminner og

historiske spor, bebyggelse, vann og vassdrag, grønnstruktur eller virksomheter, slik at lokal stedsidentitet styrkes og utvikles.

For torg og møteplasser ved sjø, vann eller vassdrag skal bruken av vann som rekreasjons- og formingselement vektlegges. Gamle elve- og bekkelukkinger skal søkes gjenåpnet.

Arealsikring

Nye torg og møteplasser skal ha en minste størrelse på 1 dekar anvendbart nettoareal eksklusive kjøreareal, med en minste bredde på 25 meter. Arealet skal utgjøre ett sammenhengende areal, og ha en utstrekning og form som ivaretar møteplassens krav til at denne skal være åpen og allment tilgjengelig. Plassen skal hovedsaklig ikke ha større terrengfall enn 1:12, og bør i størst mulig grad grense til eller ha god romlig tilknytning til offentlig gate eller gang- og sykkelvei. Det bør legges til rette for sykkelparkeringsplasser på eller nær torg og møteplasser.

Tilrettelegging for bruk til ulike aktiviteter

Torg og møteplass skal legges til rette for sammensatt og variert bruk for ulike brukere, innenfor rammene som er vist på kartet og omtalt i disse bestemmelsene. Barns behov og deres mulighet for samhandling med ungdom og voksne skal ivaretas særskilt. Torg og møteplasser skal legges til rette for opphold, ulike aktiviteter og lek på en måte som skal bidra til samhandling mellom mennesker. Bruken og intensiteten i bruken kan variere mellom områdene, og over året og døgnet. Plassering av returpunkt for avfall på torg og møteplasser kan godtas, forutsatt god utforming, som arkitektonisk inngår som en del av plassens helhet.

Universell utforming – tilgjengelighet

Torg og møteplasser skal legges til rette slik at de blir tilgjengelige og anvendelige for alle, inkludert bevegelses-, orienterings- og miljøhemmede, barn, eldre og ulike kulturelle grupper. Allmenn tilgjengelighet skal være en integrert del av alle fysiske tiltak på torg og møteplasser, slik at behovet for spesialløsninger for funksjonshemmede minimeres. Bestandige materialer og gode drifts- og vedlikeholdsrutiner skal sikre universell tilgjengelighet også vinterstid, og over lang tid. Klar og enkel organisering av plassene samt skilting og annen informasjon

skal bidra til bedret orientering i uterommet. Et godt og lett tilgjengelig tilbud til ulik service skal vurderes, enten ved å lokalisere det til plassen, eller ved gode gangforbindelser til service i tilstøtende byområder.

Sykkelparkeringsplass kan vurderes på torg og møteplasser, forutsatt at den ikke hindrer fotgjengerferdsel eller beslaglegger viktig oppholdsareal, og at viktige siktlinjer ivaretas. Nærhet til offentlig kommunikasjon skal utnyttes som ledd i å øke tilgjengeligheten. Tilstrekkelig allment tilgjengelige sittemuligheter skal legge til rette for økt aksjonsradius, fysisk aktivitet og sosial samhandling.

Trygge møtesteder

Torg og møteplasser skal være trygge oppholdssteder, og dette skal særskilt tas hensyn til ved utformingen. Møteplasser skal gjennom organisering og utforming bidra til oversikt og sosial kontroll. Lokalisering av adkomster og publikumsfunksjoner skal bidra til dette. Møteplassene skal utformes slik at de stimulerer til variert bruk og aktivitet og oppleves som attraktive av ulike brukere. Bygninger skal henvende seg mot møteplassen og fasadeutforming med innganger på bakkeplan skal gi åpenhet og god belysning mot uterommet. Atkomster og ganglinjer gjennom møteplassen skal ha god belysning. Holdeplasser/stasjoner som vente- og oppholdsarealer for offentlig kommunikasjon skal i størst mulig grad lokaliseres slik at gangstrømmer bidrar til sosial kontroll og øker opplevelsen av trygghet både for reisende og andre over store deler av døgnet.

Bruk av vegetasjon og vann

Ved opparbeidelse av torg og møteplasser skal bruk av vegetasjon vektlegges for å sikre økt kvalitet, variasjon og opplevelser gjennom året. Vegetasjon skal benyttes aktivt som et arkitektonisk og identitetsskapende element men samtidig ikke bidra til å skape utrygghetsfølelse. Det skal i hvert enkelt tilfelle vurderes hvordan vegetasjon kan bidra til å styrke byens sammenhengende grønnstruktur. I de tilfeller hvor torg og møteplasser berører områder hvor det er mulig med gjenåpning av vassdrag, skal dette utnyttes som opplevelses- og estetisk element. Utvikling og oppgradering av plasser skal legge til rette for slik gjenåpning. Håndtering av overflatevann skal som regel skje lokalt og utnyttes som opplevelses- og estetisk element.

Sol-, lys- og lokalklimaforhold

Gode solforhold på oppholdsarealer skal tilstrebes, slik at de ved vår/høstjevndøgn kan bli solbelyst minst 4 timer. Gode lokalklimatiske forhold uten vindkorridorer skal sikres slik at det stimuleres til opphold og bruk over så store deler av året som mulig. Belysning skal sikre at alle oppholds- og ferdselsarealer til enhver tid er godt opplyst.

Støy/forurensing

Torg og møteplasser skal lokaliseres, planlegges og utformes slik at ulempene fra støy og forurensing minimeres. Rennende vann skal vurderes brukt som avbøtende tiltak. Terrenginngrep og bruk av vegetasjon, levegger eller mindre bygningsvolumer/-installasjoner skal også vurderes brukt som skjermingstiltak. Tiltakene skal ikke hindre sikt, oversikt eller føre til redusert tilgjengelighet.

Tilrettelegging for sitteplasser

Alle overordnete møteplasser og torg skal ha minimum 3 ulike allment tilgjengelige sittegrupper, plassert slik at det om sommeren er mulig å velge plassering i sol eller skygge. Skjermingstiltak mot vind, nedbør, støy og eksos skal vurderes. Ved vår/høstjevndøgn skal sitteplassene kunne ha minst 4 timer sollys. Det skal også være mulig å bruke noen sitteplasser om vinteren. Sittegruppene bør både ivareta behov for ro og orienteres mot områder med aktiviteter.

Teknisk service

Torg og møteplasser skal, dersom det etter kommunens skjønn er nødvendig, opparbeides med avfallsbeholdere, toaletter, mottak for engangsgriller osv, slik at de fremstår som brukervennlige og innbydende steder.

Utforming og materialbehandling

Utforming og materialbehandling skal oppfylle høye krav til funksjonell og estetisk kvalitet, slik at møteplassene tåler intensiv bruk i mange år, og slik at drift og vedlikehold blir så enkel og rasjonell som mulig.

Krav til dokumentasjon

Det skal i reguleringsplan og søknad om rammetillatelse for torg og møteplass dokumenteres hvordan disse bestemmelsene foreslås oppfylt. Kommunen kan gi nærmere anvisning om innhold i dokumentasjon, herunder evt. krav til stedsanalyser, byromsstudier, barns og unges behov, sol- og

skyggediagram, målinger av trafikkmengder, støy osv.

R5.1 Retningslinjer for utvikling. R5.1a Norm for avstand til torg og møteplasser

Befolkningen i hele byggesonen bør ha tilgang til torg/plass, annen overordnet møteplass eller lokalt torg/møteplass innenfor en luftlinjeavstand på:

a. 200 meter i indre Oslo b. 300 meter i ytre by.

Område hvor det ifølge disse kriterier er mangel på torg og møteplass er vist på plankartet som ”område med behov for torg/ møteplass”.

R5.1b Innenfor ”område med behov for torg/ møteplass”

Ved planforslag og søknad om rammetillatelse innenfor ”område med behov for torg/ møteplass” på plankartet bør torg og møteplass ivaretas slik:

• For utbygging som omfatter mer enn 20 000 m2 BRA (areal under terreng medregnes ikke) bør det i reguleringsplan sikres minst ett torg eller en møteplass som oppfyller kravene fastlagt i § 5, med et anvendbart areal på minst 5 % av tiltakets BRA. Torg/ møteplass bør lokaliseres på steder med god utsikt, gode solforhold og utformes med lett tilgang til offentlig gatenett eller gang- og sykkelforbindelser. Terreng brattere enn 1:3 medregnes ikke i arealet. Det dokumenteres spesielt hvordan tiltaket kan bidra til å avbøte områdets mangel på allment tilgjengelig plass. Det bør også sikres at torget/møteplassen ferdigstilles parallelt med bebyggelsen.

• For utbygging som omfatter inntil 20 000 m2 BRA (areal under terreng medregnes ikke), kan kommunen i reguleringsplan, bebyggelsesplan eller søknad om rammetillatelse be om tilrettelegging for torg/ møteplass, dersom terreng-, naturforhold, trafikkbarrierer eller andre stedlige forhold tilsier dette.

• For plan/tiltak innenfor offentlig vei/gate/ plassgrunn eller areal regulert til dette bør det vurderes spesielt hvordan behovet for og tilgang til torg og møteplass kan ivaretas.

R5.1c Innenfor øvrige områder i byggesonen bør torg og møteplass ivaretas slik:

• For utbygging som omfatter mer enn 40 000 m2 BRA (areal under terreng medregnes ikke) bør det i reguleringsplan sikres

minst ett torg/en møteplass som oppfyller kravene fastlagt i § 5, med et anvendbart areal på minst 5 % av tiltakets BRA. Torg/ møteplass bør lokaliseres på steder med god utsikt, gode solforhold og utformes med lett tilgang til offentlig gatenett eller gang/ sykkelforbindelser. Terreng brattere enn 1:3 medregnes ikke i arealet. Det bør også sikres at torget/møteplassen ferdigstilles parallelt med bebyggelsen.

• For utbygging som omfatter mindre enn 40 000 m2 BRA (areal under terreng medregnes ikke) kan kommunen i reguleringsplan, bebyggelsesplan eller søknad om rammetillatelse be om tilrettelegging for torg/ møteplass, dersom terreng-, naturforhold, trafikkbarrierer eller andre stedlige forhold tilsier dette.

• For plan/tiltak innenfor offentlig vei/gate/ plassgrunn eller areal regulert til dette bør det vurderes spesielt hvordan behovet for og tilgang til torg og møteplass kan ivaretas.

R5.1d Inntil torg/møteplass

Planer og tiltak på eiendom som grenser inntil eller på annen måte vesentlig berører overordnet torg eller møteplass bør bidra til at plassen utvikles i samsvar med bestemmelsenes § 5. Publikumsrettede funksjoner bør lokaliseres i 1. etasje mot plassen, med gangatkomst fra plassen. Innkjøring til varelevering og parkeringsanlegg bør legges utenom plassen. Utforming av bebyggelse som fører til vesentlig begrensning av solinnfall på plassen eller øking av vind bør unngås. Terrengbearbeiding bør ta hensyn til eksisterende gate- og byromsstruktur. Konsekvenser av plan/tiltak bør beskrives og vurderes for hele plassen, både for plassens rolle som torg/møteplass for offentligheten, og funksjonelt og arkitektonisk. Tiltak for å opprettholde og styrke plassens funksjon som møteplass beskrives og vurderes.

R5.1e Samarbeid og medvirkning

Ved utvikling av torg og møteplasser skal ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold avklares som ledd i planleggingen. Bydelene bør i størst mulig grad være ansvarlig for gjennomføring av prosjektene som følger av planen. På torg og møteplasser hvor forvaltningsansvaret er delt mellom ulike instanser skal tiltak på plassen samordnes.

Bydelen skal alltid være en tett samarbeidspartner i prosjektutviklingen hvis de ikke får

gjennomføringsansvaret. Ved utvikling og tiltak på torg og møteplasser skal berørte brukergrupper, bydelsutvalg og lokalmiljø gis anledning til å uttale seg på programmerings- og forprosjektstadiet.

§ 5.2 Torg/plass

For torg/plass i sentre som er regulert til byggeområde opprettholdes gjeldende reguleringsplan, med supplering av disse bestemmelsene. Torg/plass kan etableres på del av arealet. Utforming og materialbehandling av torg/plass skal være bymessig, både i indre og ytre by. Dette innebærer at torg/møteplass skal utformes som et klart definert og opparbeidet område med kvalitativt høy materialstandard. Overganger mellom torg/plasser og private utearealer skal være entydige. Materialbruk og høydeforskjeller kan bidra til tydeligere lesbare skiller mellom allment tilgjengelige og private utearealer.

R5.2 Retningslinjer for tiltak

Torghandel, uteservering og temporære arrangementer kan vurderes, innenfor rammen av øvrige krav i disse bestemmelsene. Første etasje (bakkeplan) i bebyggelse ved torg/ plass søkes tilrettelagt med publikumsrettede funksjoner, slik som handel, serveringssteder, offentlig tjenestetilbud, utstillingslokaler osv, og med atkomst og fasadeutforming som primært henvender seg mot uterommet. Som ledd i å frigjøre torg/plass fra overflateparkering kan parkering vurderes under torg/ plass, dersom dette samsvarer med kommunens parkeringspolitikk.

§ 5.3 Annen overordnet møteplass I annen overordnet møteplass tilrettelegges for allsidig, gjerne varierende rekreasjonsbruk. Det skal legges vekt på tilrettelegging for ikke organisert bruk.

Innenfor annen overordnet møteplass kan avgrensete arealer legges til rette og utvikles for allsidig rekreasjonsbruk.

R5.3 Retningslinjer for tiltak

Etablering av parsellhage innenfor annen overordnet møteplass kan vurderes, dersom gjenværende areal er egnet og stort nok for å ivareta kvaliteter som forutsatt i 5.1. Parsellhager vurderes som viktig integrasjons- og møteplassarena i bydelene.

§ 5.4 Strøksgate og annen gate som skal tilrettelegges som møtested

Tiltak i strøksgate og annen gate som skal tilrettelegges som møtested skal bygge opp om gatens rolle slik den er beskrevet i § 3. Fotgjengerne skal sikres god tilgjengelighet til offentlig transport. Plasser/byrom langs gatene skal utformes for å ivareta funksjonen som møteplass og velfungerende fotgjengerforbindelse. Søknads- eller meldepliktige tiltak, for eksempel plattinger og teltkonstruksjoner, tillates ikke i strøksgate og annen gate som skal tilrettelegges som møtested. Gaten skal opparbeides bymessig, se § 5.2.

R5.4 Retningslinjer for tiltak knyttet til tilgrensende funksjoner/formål

Første etasje (bakkeplan) i bebyggelse ved strøksgate og annen gate som skal tilrettelegges som møtested bør ha publikumsrettede funksjoner, slik som handel, serveringssteder, offentlig tjenestetilbud, utstillingslokaler osv, og med atkomst og fasadeutforming som primært henvender seg mot gaten. Private/felles utearealer foran bygg og anlegg skal i høyder og materialbruk gi tydelig lesbare overganger til gaten.

Ved planer og tiltak på eiendom som grenser inntil eller på annen måte vesentlig berører strøksgate og annen gate som skal tilrettelegges som møtested skal konsekvenser beskrives og vurderes for hele den delen av gaten som etter kommunens skjønn er relevant i denne forbindelsen.

§ 5.5 Overordnet forbindelse

Utvikling av overordnet forbindelse skal bidra til et nett av trygge, vakre, innbydende og sammenhengende gangbaserte forbindelser til og mellom byens torg og møteplasser. Trasévalg og geometri for ny overordnet forbindelse skal som regel underordne seg landskapets hovedtrekk. Broer, utsiktspunkter, steder langs vann og vassdrag og andre spesielle steder langs forbindelsen skal vektlegges særskilt som møteplasser, ved tilrettelegging og utforming.

§ 6 Lokale torg og møteplasser

Ved planer og tiltak på lokale torg og møteplasser skal disse utformes med samme kvalitet som angitt i § 5.1. Det skal dokumenteres hvilke konsekvenser planen/tiltaket har for plassen, og hvordan plassens funksjon som møteplass ivaretas.

§ 7 Områder for etablering av torg/ møteplass ved byutvikling

Innenfor slike områder skal det ved utbygging knyttet til byutvikling etableres torg/møteplasser med kvalitet som angitt i § 5. Plassene skal behandles i stedsanalyse og sikres som friområde eller offentlig trafikkområde/ torg – plass i reguleringsplan for områdene. De skal normalt ferdigstilles samtidig med bebyggelsen. Der hvor prinsipplassering av torg/møteplass er vist på plankartet, skal dette være retningsgivende for plasseringen ved detaljplanleggingen. I områder for etablering av torg/møteplass ved byutvikling skal tilstøtende byområdes behov for torg/møteplass vurderes og tas hensyn til ved planlegging for byutvikling.

Torg og møteplasser skal ivaretas slik:

• Dersom ikke annet er fastlagt i reguleringsplan, skal det for utbygging som omfatter mer enn 20 000 m2 BRA (areal under terreng medregnes ikke), sikres minst ett torg/én møteplass for hvert 20 000 m2 BRA. Samlet areal for torg og møteplasser skal være minst 5 % av tiltakets totale BRA.

• For utbygging inntil 20 000 m2 BRA (areal under terreng medregnes ikke) skal sikring og etablering av minst ett torg/én møteplass med kvaliteter i henhold til disse bestemmelsene sikres. Størrelsen på arealet vurderes nærmere.

Torg og møteplasser skal ivaretas i tillegg til felles arealer for uteopphold knyttet til boligbebyggelse. Torg/møteplass skal lokaliseres på steder med god utsikt, gode solforhold og utformes med lett tilgang til offentlig gatenett eller gang/sykkelforbindelser. Terreng brattere enn 1:3 medregnes ikke i arealet. Kommunen kan kreve at et større areal avsettes dersom dette vurderes som nødvendig i det aktuelle området.

4. Reguleringsplaner og kommunedelplaner som tilsidesettes av kommunedelplan for torg og møteplasser

Nedenfor følger en oversikt over de av planens torg og møteplasser hvor vedtatt reguleringsplan er tilsidesatt av foreliggende plan. Reguleringsplanen anses her å være i strid med kommunedelplanens ”byggeområde (torg/ plass)” eller ”byggeområde (annen overordnet møteplass)”. På utsnittene av reguleringskartet vises avgrensingen av de områder hvor reguleringsplanen er tilsidesatt.

Bydel Frogner

Innenfor disse arealene vil kommunedelplanens arealbruk gjelde foran reguleringsplanen, men den opphever ikke reguleringsplanen formelt. Dette må gjøres i et eget vedtak, eller i forbindelse med at ny reguleringsplan vedtas.

Sted: Filipstadparken

Gjeldende reguleringsformål: Trafikkområde havn (S-3349, vedtatt 24.03.93)

Grunneier: Oslo kommune

Sted: Bygdøynes

Gjeldende reguleringsformål: Byggeområde – tomt for allmennyttig formål (S-1715, vedtatt 04.08.71)

Grunneier: Norsk Sjøfartsmuseum

Sted: Majorstukrysset

Gjeldende reguleringsformål:

Byggeområde forretning/kontor (S-2255, vedtatt 28.07.77)

Grunneier:

Veigrunn/Oslo kommune

Bydel

Vestre Aker

Sted: Makrellbekken

(Øvre Smestad vei 1 og 2A)

Gjeldende reguleringsformål:

Byggeområde bolig (S-995, vedtatt 05.07.62 og S-3463, vedtatt 25.01.95)

Grunneiere:

Smestad Nye Handelshus AS, Øvre Smestad Handelshus AS

Bydel Nordre Aker

Sted: Sognsveien 66

Gjeldende reguleringsformål:

Byggeområde industri/ forretning/kontor (S-2559, vedtatt 05.10.81)

Grunneiere:

Titas Eiendom AS, Fram Realinvest AS

Sted: Sognsveien 72

Gjeldende reguleringsformål:

Byggeområde industri/kontor, trafikkområde parkering (S-1375, vedtatt 24.03.93)

Grunneiere:

Norges Forskningsråd, Norges Geotekniske Institutt

Bydel Stovner

Sted: Grefsenplatået

Gjeldende reguleringsformål: Byggeområde forretning (S-104GA)

Grunneiere: Veigrunn, private

Sted: Grefsen stadion

Gjeldende reguleringsformål: Byggeområde bolig (midlertidige reguleringsbestemmelser, S-2864, vedtatt 14.05.86)

Grunneier: Oslo kommune

Felt G

Byggeområde for boliger S-1401, 15.6.67

Reg.best S-1352 og S-1401 vedr. biloppstillingsplasser

Sted: Nedre Fossum gård

Gjeldende reguleringsformål: Byggeområde bolig (S-1401, vedtatt 15.06.67)

Grunneier: Omsorgsbygg Oslo KF

Bydel Alna

Sted: Trosterudvillaen

Gjeldende reguleringsformål:

Byggeområde – tomt for offentlig bygning (S-1422, vedtatt 30.08.67)

Grunneier: Oslo kommune

Sted: Haugerudparken

Gjeldende reguleringsformål:

Byggeområde – tomt for offentlig bygning (sosialsenter) (S-1786, vedtatt 20.10.72)

Grunneier:

Omsorgsbygg Oslo KF

Bydel Nordstrand

Bydel Søndre Nordstrand

Sted: Lambertseter torg

Gjeldende reguleringsformål: Byggeområde – forretningsstrøk (S-438, vedtatt 16.05.52) og trafikkområde (Lambertseter stasjon) (S-1233, vedtatt 22.07.65)

Grunneiere: OBOS Forretningsbygg AS, Langbølgen Borettslag

Sted: Bakkeløkka

Gjeldende reguleringsformål: Uregulert

Gjeldende arealbruk: Byggeområde næringsområde i kommunedelplan for næringskorridor Oslo syd (Kdp. nr. 7, vedtatt 26.05.93)

Grunneier: Oslo kommune

5. Planbeskrivelse

Planens sammenheng med andre planer og annet planarbeid

Tabellen nedenfor gir en skjematisk oversikt over hvordan kommunedelplanen henger sammen med andre aktuelle planer som er vedtatt eller under arbeid pr. oktober 2009.

Sammenheng med andre planer og annet planarbeid – status pr. oktober 2009

Planoppgave

Vedtatt år/ under arbeid Type sak

Geografisk avgrensing Premiss for kdp t+m Gir mål for kdp t+m

Oslomiljøet – byøkologisk program 2003 Politisk program Oslo X X

Kommuneplan 2008 2008 Kommuneplan Oslo X

Plan for idrett og friluftsliv i Oslo 2009-2012 2009 Kommunal plan Oslo X X

Koordinert med kdp t+m

Kdp t+m kan gi føringer

Grøntplanen (revisjon) Under arbeid Kommunedelplan Oslo X (X)

Kdp Alna miljøpark Under arbeid Kommunedelplan Langs Alna X

Kdp byutvikling og bevaring i Indre Oslo Under arbeid Kommunedelplan Indre Oslo X X

Samarbeidsprosjektet ”Levende Oslo”

Samarbeidsprosjekt Oslo kommune og private aktører Sentrum + + X X

Fjordbyplanen 2008 Planprogram Sjøfronten X X

Helhetlig utviklingsplan for Groruddalen (HUG) 2006 Ikke lovfestet strategiplan Groruddalen X X

Strategisk grønnstrukturplan for Groruddalen ? Ikke lovfestet plan Groruddalen X X

Vedtatte regulerings planer/kommunedelplaner (kdp) for avgrensete områder

Vedtatt

Reguleringsplaner under arbeid Under arbeid

Reguleringsplaner/kdp Ulike delområder X

Reguleringsplan Ulike delområder X X

”Vakker by” 2005 Handlingsprogram Oslo X

Designmanual for Oslo – Indre by. Versjon 01 Under arbeid Handlingsprogram Oslo X X

Gatebruksplanen Under arbeid

Handlingsprogram Sentrum + Hausmannskvartalene (X) (X)

Program for gateopprusting – Indre Oslo Revideres Handlingsprogram Indre Oslo X

Stasjoner og tilgjengelighet T-bane (T-baneprosjekt)

Handlingsprogram Oslo X X

Belysningsplan for Oslo Under behandling Ikke lovfestet plan Sentrum + + X X

Sammenhengen til kommunedelplan for blågrønn struktur i byggesonen (Grøntplanen) Gjeldende Grøntplan ble vedtatt i desember 1993 og er under revisjon. Et revidert planforslag var lagt ut til offentlig ettersyn juni –september 2009.

Grøntplanen omfatter til dels de samme arealene som kommunedelplan for torg og møteplasser. Planene har begge fokus på rekreasjon, parker og turveinett. Grøntplanen er likevel mer rettet mot fysisk utfoldelse og naturopplevelser enn kommunedelplan for torg og møteplasser. Denne understreker de sosiale aspektene ved rekreasjon, og tilrettelegging og utforming av plasser for å fremme god samhandling mellom mennesker. Grøntområdenes rolle som naturområder og tema biologisk mangfold omhandles i hovedsak i Grøntplanen.

De samme arealene kan altså inngå i begge planene, men med ulikt hovedfokus, og derfor med ulike bestemmelser. I slike tilfeller gjelder begge sett av bestemmelser.

Planens innhold

Planen har to hovedfokus:

1. Planen gir en struktur av torg og møteplasser som består av nye og eksisterende møteplasser, og forbindelser dem imellom. Torg og møteplasser både på overordnet og lokalt nivå inngår i strukturen. Arealbruken gis for de fleste plassene med juridisk bindende virkning, og det knyttes bestemmelser og retningslinjer til dem, for å sikre god tilrettelegging og kvalitet.

2. Planen stiller krav til torg og møteplasser for nye utbyggingstiltak. I utpekte ”områder for etablering av torg og møteplasser ved byutvikling” formuleres disse kravene som juridisk bindende bestemmelser som må følges opp i reguleringsplan, mens de for øvrig gjelder som veiledende retningslinjer.

Planen fastlegger fem typer torg og møteplasser

Planen vektlegger spesielt ”overordnete torg og møteplasser”, som omfatter allment tilgjengelige uterom som er møteplass for minst ett byområde. ”Byområde” omfatter flere lokale boligområder som fungerer i sammenheng, men som er mindre enn en bydel.

Eksempel på ”byområder” er Ila, Briskeby, Høybråten, Bjørndal. Følgende typer torg og møteplasser er fastlagt, hvorav de fire første er definert som overordnete:

- Torg/plass, som i stor grad er det vi forbinder med bymessige plasser i indre Oslo og knyttet til sentra i ytre by. Ofte er den avgrenset av bebyggelse, eller eventuelt en annen klar fysisk avgrensing.

- Annen overordnet møteplass, som i hovedsak er grøntområder i sin funksjon som møteplasser. Dette kan være parker, store aktivitets-/ lekeplasser for barn, større idrettsanlegg, skolehager, grøntområder langs byens største vassdrag, gårdsanlegg i først og fremst ytre by.

Grøntområdenes rolle som møteplasser er forskjellig i indre og i ytre by. I indre Oslo utgjør både torg/plasser og grøntområder ofte klart avgrensete arealer, som helt eller til stor del fungerer som møteplasser. I ytre by er grøntstrukturen mange steder sammenhengende, og møteplassene utgjør mindre, fysisk ikke klart avgrensete arealer inne i grøntområdene. Konsentrasjonen av ulike aktiviteter, gjerne også inntil skoler og andre lokale funksjoner, kan utgjøre grunnlaget for møteplassen. Også grøntområdene langs de åtte viktigste vassdragene i byen (Ljanselva, Alna, Akerselva, Ellingsrudelva, Hoffselva, Makrellbekken, Mærradalsbekken, Lysakerelva) har samme karakter av grøntdrag med punktvise møteplasser.

Grøntområdene langs Oslos vassdrag, langs fjorden, og også andre grøntområder, er sentrale for byens biologiske mangfold. Tilrettelegging av møteplasser og ferdsel i disse områdene må avveies mot naturverdiene. Dette gjelder særlig hvor torg og møteplasser berører områder i kommunens naturdatabase, se eget vedlegg ”Temakart naturområder”. Nærheten til vann er også viktig for byens særpreg og identitet, og ferdsel og opphold ved sjøen og vassdragene er en viktig kilde til opplevelser.

- Strøksgate eller annen gate som skal tilrettelegges som møtested er en gate utenfor sentrum med høy grad av sentralitet og et variert handelstilbud. De har en viktig funksjon som møtested på hele eller deler av strekningen, men også som viktige transportårer for offentlig transport. Til slik gate defineres

i denne planen også tilstøtende allment tilgjengelige sidearealer som skal tilrettelegges og utformes for å øke gatens attraktivitet som møtested.

- Overordnet forbindelse er en overordnet turvei eller annen viktig fotgjengerforbindelse til og mellom byens torg og møteplasser. Viktige er også forbindelsene langs sjøen og vassdragene. Det er de overordnete forbindelsenes rolle som sammenknytning av møteplasser, eller i rollen av selv å være møteplass, som er begrunnelsen for at de tas med i dette planforslaget.

- Lokalt torg/møteplass er en plass som er viktig som bruksområde for et mindre område enn et ”byområde”. Disse plassene er utpekt dels som et resultat av medvirkningsprosessen i bydelene, i indre Oslo supplert med en analyse på ortofoto av eksisterende og potensielle plassrom. Innspill fra publikum er også vurdert. Skolegårder er definert som lokale møteplasser.

Kriterier for utpeking av overordnete torg og møteplasser i planen

Både overordnete og lokale torg og møteplasser er viktige for sine brukere. Ofte har de både overordnete og lokale roller. Det har likevel vært vurdert som fornuftig med en prioritering av det store antallet plasser (totalt over 1000), slik at materialet blir lettere håndterbart ved bruk og oppfølging av planen. Inndelingen kan være et utgangspunkt for prioritering av gjennomføring av nye eller oppgradering av eksisterende møteplasser.

Som grunnlag for inndelingen i overordete og lokale torg og møteplasser i planen ligger en vurdering av følgende forhold:

• rolle: steder som har en rolle som møteplass for et ”byområde” som er større enn et ”boligstrøk” men mindre enn en bydel

• størrelse: områdene må ha en viss størrelse som gir rom for en viss bredde i mulig aktivitetstilbud. Nødvendig størrelse antas å være større i ytre enn i indre by

• avstand til møteplass: avstand fra bolig/ arbeidsplass til møteplass må være så kort at plassen oppleves tilgjengelig og blir brukt. Avstanden antas å kunne være noe større i ytre enn i indre by. Den må korrigeres for vesentlige barrierer

• alle møteplasser langs Oslos åtte hovedvassdrag er i utgangspunktet definert som overordnete

• idrettsanlegg med kunstgressbane defineres som overordnete møteplasser

• tilgjengelighet til et byområde og grad av offentlighet

• lokale prioriteringer: ønsker fra bydelene

• lokalt behov I: vurdering av bydelens særskilte behov og utfordringer knyttet til bl.a befolkningssammensetning, bystruktur og lignende

• lokalt behov II: vurdering av bydelens behov knyttet til prioriterte grupper (barn, unge, eldre osv.)

• gjennomførbarhet: de samarbeidende etatenes vurdering av gjennomførbarhet/ samsvar med prosjekter på gang

• forhold til reguleringsstatus: forslaget bør ikke være i strid med nylig vedtatt reguleringsplan (til f.eks. byggeområde)

• et håndterbart antall overordnete plasser per bydel er anslått til mellom 15 og 25

Juridisk bindende bestemmelser skal sikre høy kvalitet og tilrettelegging for ulik bruk. Det er fastlagt dels generelle bestemmelser som gjelder alle torg og møteplasser, dels bestemmelser som knytter seg til de enkelte typer plasser. Etablering av nye allment tilgjengelige møteplasser ved større utbyggingsprosjekter sikres også i bestemmelsene.

Bestemmelsene skal sikre høy kvalitet ved bl.a. offentlig tilgjengelighet, biologisk mangfold, stedsidentitet, minste arealstørrelse, tilrettelegging for variert bruk og for ulike brukere, universell utforming, trygghet, vegetasjon og vann, sol-, lys- og klimaforhold, frihet fra støy og forurensing, tilrettelegging for sitteplasser.

Planen omfatter både eksisterende og nye torg og møteplasser

De fleste eksisterende torg og møteplasser er planmessig sikret fra før. Vanligvis er de regulert til trafikkområder eller friområder. Men reguleringsbestemmelsene har oftest lite fokus på plassene som møteplasser, og de suppleres derfor med denne planens bestemmelser. I planen er disse torg og møteplassene vist som ”Eksisterende torg/ møteplass – reguleringsplan opprettholdes”

Dette gjelder også i de situasjoner hvor torg og møteplasser er regulert til byggeområder, med bestemmelser og eventuelt byggegrenser som sikrer offentlig tilgjengelig areal. I de fleste slike tilfeller anses torg/møteplass sikret, supplert med kommunedelplanens bestemmelser.

Oversikt over nye og eksisterende torg og møteplasser som sikres juridisk i planen.

I sentre som er regulert og bygd ut i en sammenheng inngår ofte torg/plass. Det er vanlig at slike plasser ikke er regulert til formålet, men vist som ubebygd del av tomta, som i sin helhet er regulert til byggeområde. For å ivareta et utendørs allment tilgjengelig torg som ikke gjenbygges i slike sentra, er det gitt en bestemmelse om dette.

Torg og møteplasser som er vedtatt i reguleringsplan men ikke opparbeidet, er vist på plankartet med et eget symbol.

Enkelte eksisterende torg og møteplasser er ikke sikret planmessig og sikres i denne planen. De er fastlagt som ”ny eller eksisterende plass – reguleringsplan tilsidesettes” som også omfatter nye plasser. I de tilfeller det gjelder en eksisterende plass kan den være uregulert eller regulert til byggeområde men ikke bygd ut. I disse tilfellene settes gjeldende reguleringsplan til side og erstattes av denne planen, med sine bestemmelser og retningslinjer. Kartet under viser en samlet

oversikt over planens nye og eksisterende torg og møteplasser.

På side 13 - 17 er vist de torg og møteplasser hvor reguleringsplan er satt til side og erstattes av foreliggende plan.

Område for etablering av torg/møteplass ved byutvikling

For å sikre at behov for torg og møteplasser blir ivaretatt ved nye utbyggingsprosjekter er det definert ”områder for etablering av torg/ møteplass ved byutvikling” som er fastlagt som byggeområder med bindende bestemmelser. Dette er områder hvor det foreligger vedtak eller forslag om byutvikling, og hvor det pågår eller kan forventes bli satt i gang planlegging, og hvor et viktig moment er at det skal etableres torg og møteplasser som del av en ny allment tilgjengelig byromsstruktur. Hensikten med bestemmelsen er ikke å fastlegge områder hvor det skal skje byutvikling, men hvor en eventuell byutvikling vil utløse krav til torg/møteplasser.

I enkelte av områdene er torg og møteplasser fastlagt konkret, i enkelte er de vist som prinsipp, og i enkelte er plassering og omfang ikke avklart. Dette framgår av plankartene. Avgrensingen av områdene er vurdert og eventuelt justert i forhold til om krav om torg og møteplasser er relevant. Følgende områdetyper er tatt med:

• knutepunktområder ifølge kommuneplan

2004

• områder med vedtatte områdeprogram

• områder for regulering til ”bymessig utvikling” som del av småhusstrategien fra 1997

• område for ”Områdeanalyse Sinsen”

• øvrige stasjonsnære områder med utviklingspotensial, se Plan- og bygningsetatens utredningsforslag ”Boligutvikling i stasjonsnære områder” datert februar 2006

• Filipstad innenfor fjordbyområdet

• ”institusjonelle utviklingsområder” i forslag til kommunedelplan for byutvikling og bevaring i indre Oslo

• enkelte andre utviklingsområder (bl.a. Majorstulokket, Kværnerbyen, Bjerke –Løren osv.)

Bestemmelsene som knyttes til ”områder for etablering av torg/møteplass ved byutvikling” stiller krav om at det skal sikres minst et torg/én møteplass for hver 20 000 m2 BRA i bebyggelsen, med et areal på minst 5 % av bruksarealet. Minste størrelse på et torg/én møteplass skal være 1 daa, som også er 5 % av 20 000 m2

En grov gjennomgang av enkelte aktuelle utviklingsprosjekter viser at størrelsen på offentlig tilgjengelige torg og møteplasser varierer mye, liksom arealandel avsatt til formålet. I større prosjekter (over 100 000 m2 BRA) er det som regel avsatt areal til formålet. I Lodalen – Kværnerområdet er andelen offentlig plass/park i underkant av 7 %, i Ensjø ca. 17 % pluss gater og i Bjørvika 39 % pluss gater. I mindre prosjekter (mellom 5000 m2 og 40 000 m2) er det ofte ikke satt av offentlig tilgjengelig plass i planen, noe som kan ha med den konkrete situasjonen å gjøre.

Et byggs BRA sier vanligvis noe om bruksintensiteten, det er konkret og lett forståelig, og er derfor vurdert som et gunstig grunnlag for å stille krav om torg og møteplasser.

Minstekravet på 1 daa areal for nytt torg/ møteplass og en minste bredde på 25 m antas å kunne sikre nok størrelse til at man kan få en viss variasjon i typene aktiviteter, og samtidig unngå opplevelse av privatisering av arealet. Eksempler på plasser på omtrent denne størrelsen er Knud Knudsens plass på St. Hanshaugen og den runde plassen på Doblougløkka.

Bestemmelsen om torg/møteplass i nye prosjekter gjelder i tillegg til krav om felles utearealer knyttet til boligutbygging, fordi det er arealer med i stor grad ulik rolle.

Områder med behov for torg og møteplass er vist på plankartene og er gitt veiledende retningslinjer som skal fokusere på behovet og på hvordan det kan imøtekommes. Som utgangspunkt er valgt en norm på 200 m avstand i indre Oslo og 300 m i ytre by for hvor lang maks avstand (i luftlinje) alle i byen bør ha til nærmeste torg eller møteplass. På plankartene vises med egen skravur de større sammenhengende områdene i byen med større avstand enn dette til nærmeste overordnete eller lokale møteplass, og som defineres som ”områder med behov for torg og møteplass”.

Luftlinjeavstandene 200 m og 300 m betyr 30 – 50 % lenger reell gangavstand, og kan betraktes som en rimelig gangavstand til holdeplass for buss og trikk. Torg/møteplass er et gode for allmennheten hvor kravene til tilgjengelighet bør kunne sammenlignes med bl.a. offentlig transport og ordinære friområder.

Det foreslås som retningslinje at det ved utbygging over 20 000 m2 BRA i disse områdene bør sikres minst ett torg/møteplass, og at behovet vurderes i utbygging under 20 000 m2 BRA.

Det er i typiske villastrøk i Oslo vest og på Nordstrand at de største sammenhengende ”områder med behov for torg og møteplass” finnes. Dette samsvarer også med områder med generelt svak dekning av utearealer for allmennheten. Holmenkollen og Vinderen –Smestad peker seg ut som de to største områdene. Mindre områder med svak dekning finnes i småhusområder i hele byen, og i den tette byen på Frogner og Majorstua.

Eksempler på typer torg og møteplasser

TORG/PLASS

ANNEN OVERORDNET MØTEPLASS

Sæter

Furuset senter

Damplassen, Ullevål

Årvolldammen

Nordre Lindeberg gård

Haraløkka, Bøler

Eksempler på typer torg og møteplasser

GATE

Bogstadveien

FORBINDELSE

Markveien, Grünerløkka

”Gladenggata” planlagt som nye Ensjøs handlegate

Turvei D2, Ensjø

Turvei langs Akerselva, Åmot bru til venstre (Grünerløkka)

Turvei langs Alna på Ammerud

Eksempler på typer torg og møteplasser

LOKALE TORG OG MØTEPLASSERde små perlene

LOKALE TORG OG MØTEPLASSERde mange perlene

Badedammen, Grorud

Valkyrie plass, Majorstuen

Skolegård, Bjølsen skole

Sørli plass, Enerhaugen

Eldrepark, Manglerud

Kirkegård, Gamle Aker kirke

6. Utfordringer

6.1 Byens møteplasser

Byens møteplasser i det offentlige uterom er varierte og omfatter alt fra plasser og parker til balløkker og bydelstorg. Hver enkelt bruker påvirker byens sosiale møteplasser, gjennom sin bruk og adferd knyttet til uterommene. Til sammen bidrar dette til et komplekst samspill mellom møteplasser og brukere.

DEFINISJON

Byens uterom skal være åpne, tilgjengelige og for alle

I beskrivelsen av byens uterom, brukes betegnelser som offentlig og allmenn. Begge sier noe om grunnleggende kvaliteter ved byens uterom. Ordet offentlig er en motsats til privat og man mener gjerne åpent tilgjengelig. Ordet allmenn kan forstås som ”for alle”. Ordene allmennhet – allemannsrett – allemannseie, som alle har forstavelsen allmenn, spiller på fellesskapets rettigheter.

Herav følger planens definisjon:

”Torg og møteplasser forstås som offentlig tilgjengelige uterom, dvs. felles arenaer som er tilgjengelige for allmennheten”.

Deltagelse Opplevelser/inntrykkRo/slappeav/konsentrasjon

Ytringer Attraktivitet

Alder

Interesser

Etnisitet

Kjønn

Mobilitet

Erfaring

Butikkerogservice

Arbeidsplasser ParkeringogkollektivtilbudFysiskeaktiviteter

Kulturog unde r holdning

Trivsel

Trygghet

Tilhørighet

BYENS UTEROM

Arenaer for ulike møter

Byens uterom legger til rette for en rekke former for møter, både planlagte og ikkeplanlagte. I de planlagte møtene ligger det grader av utvelgelse både sosialt og fysisk; hvem man ønsker å omgås og hvilke steder man foretrekker å oppsøke.

De ikke-planlagte møtene skjer spontant og finner sted mer eller mindre tilfeldig. Disse møtene kan skje både mellom folk som kjenner hverandre og mellom ukjente. I møtet med folk man ikke kjenner, ligger det et potensial for nye erfaringer, refleksjon og læring, samtidig som konfrontasjoner og utrygghet kan komme til syne i møtet med det ukjente.

”Torg og møteplasser forstås som offentlig tilgjengelige uterom, dvs. felles arenaer som er tilgjengelige for allmennheten”

Servering og uteliv

Ma r keder

Rekreasjon/byliv

Sosial omgang

Døg nvariasjonÅrstidsvariasjonEndringover gene r asjoner

Skala/proposjonerOrganiseringMøbleringogdekkeUtforming/karakter

Utsmykning/symboler

Standard/vedlikehold Bebyggelsen Landskap/vann/grøntomkring

BelysningsnivåGradavoffentlighet Lokalklima/solforholdTilgjengelighetGradavtilretteleggingforbruk Miljøbelastning

Faktorer som påvirker bruken av uterommene.

I mange bymiljøer opptrer brukere ofte i ”parallelle verdener”. Man er tilstede samtidig på samme sted, men oppholder seg der uavhengig av hverandre.

Møtet med det ukjente

Ulike sosiale og kulturelle tilhørigheter og fellesskap, ulike interesser, behov og preferanser, alder, kjønn osv. påvirker hvordan man opptrer, forholder seg til og bruker omgivelsene. Bykultur og byliv utvikler seg variert, fra sted til sted. Noen byområder fremstår med en mer homogen bykultur, andre er mer sammensatte.

“A city is composed of different kinds of men; similar people cannot bring a city into existence”

Aristoteles

I mange bymiljøer opptrer brukere ofte i ”parallelle verdener”. Man er tilstede samtidig på samme sted, men oppholder seg der uavhengig av hverandre. Det skjer ingen direkte interaksjon og samhandling. Likevel innebærer tilstedeværelsen en tilvenning til det ukjente, der toleransegrensene for ulikhet justeres. Aksept av og fortrolighet til det fremmede, skjer som en gradvis læring. Dette er et første og viktig ledd i en mulig integreringsprosess mellom ulike mennesker. Den sosiale og kulturelle læringen skjer gjerne ubevisst, men forståelsen av normalitet og ulikhet utfordres og justeres. Dette påvirker også den enkeltes oppfattelse av seg selv som individ i forhold til de andre og derav endret praksis i det offentlige rom.

Ulikhet – en del av byens vesen

I ”Politikken” skriver Aristoteles: “A city is composed of different kinds of men; similar people cannot bring a city into existence”. Dette kan oversettes slik: “En levende by er sammensatt av ulike typer mennesker; like mennesker skaper ikke en by”. I dette utsagnet definerer Aristoteles ulikhet til å være en del av byens vesen. Motsetninger er et uttrykk for byens mangfold og liv.

Hvis vi erkjenner at møter mellom ulike mennesker er en del av byens grunnleggende vesen, og at det ligger en verdi i denne ulikheten, får også det offentlige uterommet en sentral rolle i byen. Som arena der ulike mennesker møtes, ligger byrommenes kanskje største utfordring: Hvordan fremme tilstedeværelse av nettopp forskjellige mennesker med ulike preferanser og behov? Om møter skjer eller ikke, kan bare til en viss grad påvirkes av ulike tiltak og tilrettelegginger. Men først og fremst handler dette om fremming av en tolerant og inkluderende bykultur. En forutsetning er at byområder fremtrer som tilstrekkelig varierte, med en intensitet og bredde i tilbudene som trekker mange og ulike brukere til seg.

Bredde i rekreative tilbud bidrar til variert byliv

Utvalget av rekreative tilbud påvirker bylivet. Tilstedeværelse av handel, service, kulturtilbud, ulike serverings- og utelivstilbud og arrangementer trekker folk til seg. Oslos sentrumsområde kan betraktes som en sammenhengende arena for ulike former møter i det offentlige rom. Området har betydning som møteplass både for tilreisende og hele Oslo. Andre steder i byen som har denne intensiteten og det fortettede bylivet kan være større knutepunkt, regionale sentra og strøksgater. For øvrig vil innelukkede kjøpesentre også kunne ha denne karakteren for deler av døgnet.

Analysekart for indre Oslo som viser konsentrasjonen av tilbud av butikker, kaféer, restauranter, teater, kino, utstillinger og andre kulturtilbud (fra gult til lilla). Byrom, parker, sjø- og elvefronter og andre uterom som del av byens rekreative arenaer inngår ikke i analysemodellen. Konsentrasjonen av tilbud gir også et bilde av intensitet i byliv. Kartet er utarbeidet av PBE, og baserer seg på foretaksregister og andre GIS-data.

NABOLAGETS MØTEPLASSER

Nabolagets møteplasser prioritert i planen I denne kommunedelplanen er fokus rettet mot bydelenes og nabolagets arenaer. Byens møteplasser fungerer gjerne både som møteplasser for beboere i nabolaget og for folk fra andre steder i byen. Denne sammensatte og mer overlappende bruken, der nabolagets arenaer har mange brukere med ulik tilhørighet til nabolaget, gir ulike uttrykk for måter å forholde seg til nabolaget på. (“By og byliv i endring”, Edward Robbins).

Høy mobilitet for store deler av byens befolkning gir gode muligheter til å ta i bruk steder langt fra egen bopel. Spesialiserte behov og ønsker tilsier at svært mange forflytter seg aktivt også ved bruk av hverdagslivets møteplasser. Tilbud i nærmiljøet konkurrerer med tilbud andre steder i byen og nærhet er for mange ikke en avgjørende faktor ved valg av møtested.

Barn, unge og eldre i fokus

Ved særlig å fokusere på nærmiljøets arenaer tilgodeser man grupper som har begrenset mulighet til å forflytte seg og velge møtested, eller som av ulike årsaker har større behov for møteplasser i nærmiljøet og ulike former for lokal tilknytning.

Grupper som anses å bruke nærmiljøet mest aktivt er barn, unge og eldre, samt voksne som i mindre grad er i arbeid for en kortere eller lengre periode.

Grad av mobilitet påvirker hvilke steder som tas i bruk og kan til en viss grad knyttes til hvordan man forflytter seg. I oppveksten øker aksjonsradiusen med alder. Fram til man blir voksen er barn og ungdom i stor grad knyttet til nærområdenes arenaer og det kollektive transporttilbudet. Aksjonsradiusen avtar igjen for eldre.

Nabolagsarenaer er i stor grad bruksarenaer Nabolagets plasser kan være svært forskjellige for ulike grupper mennesker. Men noen behov anses som grunnleggende: • leke- og aktivitetsområder for barn og unge • rekreasjonsområder og møteplasser for alle, med fokus på tilgjengelighet, aktivitet, trivsel og trygghet

• attraktive urbane møteplasser

For å kartlegge slike arenaer ble det som del av planarbeidet gjennomført en omfattende medvirkningsprosess i samarbeid med bydelene.

Utvikling av møteplasser i det offentlige rom I det følgende drøftes ulike sosiale og fysiske utfordringer knyttet til utvikling av møteplasser i det offentlige rom. Kommunedelplanens forslag til strategi på disse utfordringene er angitt i blå tekstbokser.

Denne planen fokuserer særlig på barn, unge og eldre.

Fleksibel nabolagsplass som brukes mye til ballspill mm. om sommeren og skøyting om vinteren.

6.2

Sosiale utfordringer

BY- OG BYLIV I ENDRING

Byrekreasjon og hverdagsliv

Som en følge av internasjonale urbanisringstendenser, sterk sentralisering og tilflytting til de største byene, er byens attraktivitet som bolig- og rekreasjonsarena økt. Preferansene er endret og en større del av rekreasjonen skjer i selve byen. Fremveksten av urban rekreasjon er både knyttet til det forhold at flere bor sentralt i byen, men også regionens bruk av disse arenaene. Mange og små leiligheter i indre by medfører at nærområdets arenaer blir en forlengelse av de private arenaene. Det faktum at barnefamilier generelt i større grad velger å bo sentralt i byen, medfører at andelen barn i indre by øker.

Ved at hverdagslivet i større grad utspiller seg i sentrale byområder, endres til dels behovene. Å kunne ta i bruk nærområdene ytterligere for opphold, lek og aktivitet aktualiseres. Den byrekreative bruken skjer i stor grad som uorganisert bruk, i et samspill knyttet til uterommene, andre tilliggende tilbud og boligog næringsarenaer. For mange inngår lokale tilbud som kaffebarer og uteservering som del av hverdagslivet. Parkene benyttes aktivt både på dag- og kveldstid.

Intensivert bruk av begrensede sentrale områder og ulike brukergruppers behov kan til dels være i konflikt med hverandre. Ulike segregeringstendenser og innvandring bidrar til å forsterke konkurransen om tilgang til attraktive utearealer. Gentrifisering, som uttrykk for en av flere segregeringstendenser, der nye ressurssterke beboere inntar tidligere arbeiderstrøk i byen som Grünerløkka og Grønland, medfører endrede forbruksmønstre

og uttrykk som spesialiserte handels- og servicetilbud, kaffebarer o.l. En mer ensidig bruk av uterommene kommer til syne i homogene boligområder. De multietniske bymiljøene innebærer også nye uttrykk og påvirker gateliv, vareutvalg og typer gateutsalg og markeder.

Nye behov

Et annet forhold som påvirker bruken er endrede sosiale relasjoner. Mange enslige og aleneforeldre velger å bo sentralt i Oslo. En mer utflytende grense for hvor og når arbeid finner sted, der skillet mellom arbeid og fritid er mer utydelig, bidrar til ny bybruk. Spesialiserte bybrukere forflytter seg aktivt rundt i byen og er selektive i forhold til omgivelsenes attraktivitet. Kontakt og relasjoner utvikles gjennom ulike sett av nettverk, og er ikke i like stor grad knyttet til geografisk nærhet som tidligere. “Image” knyttes både til type aktivitet og sted og gir signaler om ønsket identitet og tilhørighet. Hurtige endringer i valg av arenaer, danner motsats til mer stabil bruk knyttet til nabolagsarenaer for lek og opphold.

Stor bredde i typer møteplasser vil gi rom for å dekke ulike brukergruppers behov og et variert og intensivert byliv som kan endre seg over tid og dekke fremtidige behov.

PLANSTRATEGI

Gjennom utvelgelsen av en overordnet struktur for torg og møteplasser bidrar planen til at hver bydel får et variert utvalg av møtesteder som ivaretar et intensivert og mangfoldig byliv og som dekker flere brukeres behov. I indre by prioriteres leke- og aktivitetsarenaer. I ytre by prioriteres møteplasser for mange og ulike brukere, med nærhet til andre typer tilbud og etablerte sentre.

Utvikling av arenaer for aktivitet og mer uorganisert bruk vektlegges og fanges opp i bestemmelse.

Gode eksempler på tilrettelegging for allsidig bruk og aktivitet vises i verktøykassen.

Figuren viser at andelen barn (0 - 15 år) i indre by er økende.

Identitet og tilhørighet er grunnleggende faktorer for trivsel.

“Jibbepark” (snowboard) på Grünerløkka, eksempel på ny bruk av park vinterstid.

IDENTITET OG TILHØRIGHET

Å kunne knytte tilhørighet til steder i byen, er viktig for opplevelsen av å høre til og inngå som en del av samfunnet. Mange og ulike brukeres behov bør i denne sammenheng tilgodeses. Menneskers identitet kan knytte seg til sosial og kulturell tilhørighet og til ulike grupper. Kleskode, adferd, ulike hilseformer, talemåter, språk og etnisitet signaliserer tilhørighet. Dette kommer til uttrykk i valg av møteplasser og hvordan plassene brukes. Lokale møteplasser kan legge til rette for sosial omgang i hverdagen.

Identitet kan knytte seg både til steder og minner knyttet til disse. Parker og plasser, kulturhistoriske anlegg, statuer, symboler, bylandskap og elver er identitetsskapende elementer i byen. Eksempelvis bidrar gårdsanleggene i ytre by til lokal identitet. Det er behov for både å ta vare på og videreføre eksisterende steders identitet og å revitalisere steder gjennom å fremme ny identitet.

Lokal medvirkning i planarbeidet har påvist steder i byen med identitet og lokal egenart. Den overordnede strukturen av møteplasser fanger opp mange av disse stedene.

PLANSTRATEGI

Retningslinjene gir prosesskrav for lokal medvirkning, for detaljplanleggingen av planforslagets møteplasser, som også fremmer tilhørighet til møteplassene.

Bestemmelse fastlegger at tiltak på torg og møteplasser tar utgangspunkt i natur, vann, kulturminner og andre stedlige karaktertrekk. Bruk av identitetsskapende elementer ved utforming av møteplasser, som ”den blå sten” i Bergen, eksemplifiseres i planens verktøykasse.

Akebakke i urban setting, utradisjonell bruk av byrommet, Amsterdam.

Den blå stenen i Bergen har blitt selve symbolet på en møteplass.

Offentlige uterom tas i bruk på nye måter.

DEN FLERKULTURELLE BYEN

Oslo har de siste tiårene endret befolkningssammensetning mot et mer flerkulturelt samfunn. Bydeler som Sagene, Grünerløkka og Gamle Oslo har lenge hatt en etnisk sammensatt befolkning. De senere år har bydeler som Søndre Nordstrand og bydelene i Groruddalen fått økt andel av innvandrere. Det er imidlertid store forskjeller i bydelenes andel flerkulturelle innbyggere.

Større bredde i befolkningssammensetningen gir ny bruk av uterommene. Flere byforskningsprosjekter har søkt å gi svar på om byens uterom legger til rette for integrasjon mellom ulike brukergrupper eller ikke. Som vedlegg til planen drøfter rapporten ”Møtesteder i multietniske bymiljøer” typer møteplasser som har potensial som integrasjonsarenaer.

Rapporten viser blant annet at:

• For de multietniske byområdene er det særskilt behov for bredde i utvalget av typer byrom. Dette for å sikre allsidig bruk og og legge tilrette for flere grupper samme sted.

• Større parker og parsellhager er utendørs møtesteder der omgang med familie og venner står sentralt.

• Menns møtesteder knytter seg i større grad til urbane byrom som gater og plasser.

• Kvinners bruk av uterommene er i større grad knyttet til hverdagsliv, innkjøp og husholdning.

• Parsellhager er viktige møteplasser for kvinner i multietniske bymiljøer.

• Grønland er et særskilt intensivt, flerkulturelt byområde, attraktivt for hele regionen. Byområdets særskilte multietniske urbanitet og spesialiserte handel, gir tilhørighet for mange.

• Konsentrasjon av moskeer og andre trossamfunn bidrar også til denne attraktiviteten.

• Andre former for ˝fritidskultur˝ gir andre forutsetninger for bruk av uterommene. Parsellhager er viktige arenaer for samvær.

• Ikke - kommersielle tilbud som bibliotek og fritidsklubber er viktige innendørs møtesteder.

• Gentrifisering og fortetting i indre bys multietniske bydeler har gitt økt konkurranse om bruken av uterommene.

For de multietniske byområdene er det særskilt behov for bredde i utvalget av typer byrom.

Parsellhager er viktige møteplasser.

PLANSTRATEGI

Møteplassene som inkluderende arenaer for mange og ulike brukere skal vektlegges, ved at det tilrettelegges for opphold for ulike brukergrupper samme sted. Ved utvelgelsen av overordnede torg og møteplasser er dette tatt spesielt hensyn til ved bredde i utvalget av typer steder, med ulike roller og bruk. Retningslinjene åpner for parsellhager som del av denne strukturen.

Forhold som berører utforming av uterom og tilliggende bebyggelse, fanges opp i bestemmelser, retningslinjer og verktøykasse. Eksempelvis størrelse, åpne, oversiktlige utearealer og flere, varierte oppholdssoner som kan legge til rette for sambruk av uterommene. Verktøykassen og rapporten ”Møteplasser i multietniske utemiljøer” drøfter ytterligere tiltak knyttet til dette.

Fortetting av indre og ytre by tilsier økt fokus på barn og unges leke- og aktivitetsområder.

BARN OG UNGE

Konkurranse mellom ulike formål

Barn og unge utfolder seg både gjennom organisert og uorganisert bruk. Barn og unge som ikke i like stor grad har organiserte aktiviteter, er i større grad avhengig av bydelens øvrige møteplasstilbud.

Generell fortetting av indre og ytre by tilsier økt fokus på barn og unges leke- og aktivitetsområder. Steder av betydning for den uorganiserte bruken er gater og plasser, parker, ulike friarealer, “hundremeterskoger”, gang- og sykkelveier, skolegårder, barnehager og andre felles uteanlegg. I stor grad er disse arealmessig sikret, men uregulerte grøntområder og ubebygd regulert grunn kan være arealer i fare for gjenbygging.

Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen sikrer i stor grad regulerte og uregulerte friarealer fra å bli gjenbygd. Arealmangel legger press på bruken av friområdene og ønsket om å benytte disse til utbygging for offentlige formål. Tilliggende boligbebyggelse, skoler og barnehager vil kunne ha behov for tilgang til disse utearealene. Det er nødvendig å unngå at to viktige samfunnsnyttige tilbud, som eksempelvis barnehager og friområder utvikles på bekostning av hverandre. For å unngå dette må “grå” arealer eller transformasjonsområder sikres til disse formålene.

Planen viser skolenes utarealer som lokale møteplasser. For indre by er et særskilt fokus på utearealer ved skoler og barnehager nødvendig.

Tilrettelegging for barn og unge har i stor grad handlet om lekearealer med ulike skjermingstiltak, som gjerder, trafikksikkerhetstiltak og annen skjerming mot støy og forurensning. Men oppvekst i by krever at nabolag og by gradvis “tas i besittelse” og inngår som del av barn og unges arena for selvstendighet (jf. Maria Nordström “Barn i stan?”, Stadsmiljørådets skrift). Ved at barn og unge trekkes inn i alle deler av bylivet, bidrar dette til flerbruk av byrom . Tilrettelegging for lek bør også inkludere voksne, som gjerne er tilstede der barn og unge er. Døgn-, uke- og årstidsvariasjon gir muligheter for å ta i bruk arealer som til andre tider kan være utilgjengelige, som parkeringsplasser ved kjøpesentre. Attraktive steder med tilrettelegging bør

fungere som noder i bystrukturen, gjerne ved krysningspunkter eller med annen variert aktivitet (jf. Dag Yttri, Helsevernetaten).

Barn og unge lite synlige i byplanleggingen

Generelt har barn og unge begrensede muligheter til å fremme og få gjennomslag for sine synspunkter i byutviklingen. I bydelene er det opprettet egne ungdomsråd som fungerer som høringsinstans, blant annet i forbindelse med behandling av plan- og byggesaker. Gruppen har få ressurser og opplever å bli tatt hensyn til i begrenset grad. Som ledd i å kartlegge barn og unges behov, har Norsk Form startet prosjektet ”Barnetråkk”.

PLANSTRATEGI

Planen sikres planmessig steder av betydning for barn og unge. Bestemmelsene fastlegger kvalitetskrav som skal sikre barns og unges behov.

Ved tilrettelegging av møteplasser skal det særskilt tas hensyn til barn og unges muligheter for fri utfoldelse, lek og aktivitet gjennom prioritering av størrelse på arealer, lokalisering, egnethet og utforming. Lokale barnetråkkregistreringer vil kunne kartlegge hvor barn og unge ferdes, samt si noe om bruk, interesser og behov. Løsninger som fremmer muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne skal prioriteres.

Gode eksempler vises i verktøykassen, blant annet på temporær bruk som ledd i å forankre og utteste ny bruk.

ELDRE

Møteplasser legger tilrette for tilhørighet og sosial omgang lokalt

Eldre er i økende grad en aktiv, mobil og ressurssterk gruppe, men store forskjeller eldre imellom gir varierte behov. Ulike interesser, store forskjeller i økonomi, helse og tilgang på bil og andre transportmidler, gir svært ulik bruk og tilknytning til nærmiljøet. For mange eldre er trygge uterom, butikker og andre service- og kulturtilbud i nærmiljøet avgjørende for dagligliv og sosialt nettverk. Møteplasser i nabolaget vil for mange legge grunnlaget for ulike fellesskap. De mange lokale møteplassene er her svært viktige.

Gater og andre steder med ferdsel og aktivitet kan være gode steder å komme i kontakt med andre. Uformelle møter skjer gjerne i overgangssonen mellom ute og inne, der andre tilbud finnes, kjøpesentre, kaféer, forsamlingslokaler, bibliotek, eldresenter o.l. Dette er steder det i større grad bør legges tilrette for opphold og sittemuligheter.

Eldresentrene vil for mange danne grunnlaget for daglig livskvalitet, gjennom sosial omgang og aktiviteter. Offentlig tilgjengelige uterom knyttet til lokalsentre og eldresentre, vil gi eldre opplevelser, stedstilhørighet og følelse av trygghet. For mange eldre som har nedsatt funksjonsevne, er det viktig å kunne kontrollere/mestre mindre ”byer” i byen.

Andre viktige møteplasser for eldre er turstier og utsiktspunkter, parker, gravplasser og andre grøntområder, samt områder tilrettelagt for aktiviteter som eksempelvis kulespillet petanque o.l.

Økt tilgjengelighet fremmer mobilitet Ved å tilrettelegge for økt tilgjengelighet, opphold og rikelig med sittemuligheter ved uterom i nærmiljøet, økes mobiliteten og aksjonsradiusen til fots. Dette gir fysiske og psykiske helsemessige gevinster og øker livskvaliteten for den enkelte. Enkle fysiske tiltak som å redusere høye kanter, ujevnheter og andre hindre , samt etablere fysiske ledelinjer og orienteringspunkter, fremmer tilgjengeligheten.

Å iaktta og være deltagende

Eldre har, som andre aldersgrupper, et variert behov. Møteplasser som favner en større bredde i befolkningen, uavhengig av alder, kjønn, kultur og etnisitet, må by på sammensatte tilbud. Ved utformingen av møteplasser er det behov for større fokus på variasjon av rolige og aktive soner, der både å iaktta og være deltagende er ivaretatt innen samme møtested, en kvalitet som trolig eldre vil sette spesielt pris på.

Trygghetsfølelsen er viktig Et viktig trygghetsfremmende tiltak er belysning. Både belysningsnivå, hvilke områder som belyses og hvordan lyset rettes, blant annet ved å kunne se ansiktene til andre, påvirker opplevelsen av uterommet ved å gi større oversikt og kontroll over omgivelsene. Lokalisering av møteplasser i forhold til ulike funksjoner, kollektivtransport og folkestrømmer påvirker også følelsen av trygghet.

De mange lokale møteplassene er særskilt viktige for eldre.

PLANSTRATEGI

De mange lokale møteplassene i nabolaget er særskilt viktige for eldre. Planen fastlegger en struktur av varierte møteplasser, både lokale og overordnede, som legger til rette for allsidig bruk.

Ulike tiltak rettet mot tilgjengelighet og trygghet øker mobiliteten, både ved å redusere hindre og gi bedre oversikt.

Godt tilbud på allment tilgjengelige sittemuligheter er svært viktig. Dette er fanget opp i planens bestemmelser. En egen benkestrategi vil kunne være en oppfølgingsoppgave.

Klart lesbare skiller

mellom allment tilgjengelige og private arealer fremmer bruken av det offentlige rom.

OFFENTLIG/PRIVAT

Ønske om høy utnyttelse og overvåking

Planen omhandler uterom som skal være offentlig tilgjengelige. Overvåking og kontroll av uterom kan medføre begrenset handlingsrom for enkelte grupper. Eksempelvis anses skating, gatesalg og annen markedsføring som uønsket i mer halvprivatiserte byområder. Dette er uterom som fremstår som offentlig tilgjengelige, men som begrenser sin offentlighet gjennom bruk av vektere og videoovervåking.

Fare for gjenbygging av offentlige uterom I eksisterende byområder er det tidvis press på å bygge over allment tilgjengelige torg. Ulike former for gjenbygging vil begrense offentlighetens tilgang. Bruk vil forflytte seg og til dels foregå innendørs i en kontrollert halvoffentlig situasjon. Sentrenes åpningstider styrer når møtestedene er i bruk og man møtes på det kommersielles vilkår.

Utforming av uterom kan bidra i både privatiserende og inkluderende retning. Klare lesbare skiller mellom allment tilgjengelige og private arealer fremmer bruken av det offentlige rom. Tilsvarende kan utflytende grenser begrense bruk.

Adkomster til ulike virksomheter gir sirkulasjon i uterom og kan gi en mer offentlig karakter. Motsatt kan boligadkomster og innsyn til boliger virke privatiserende. Ved å legge til rette for ulike brukere og variert aktivitet, reduseres møteplassens privatiserende karakter. Størrelse kan være en faktor i opplevelsen av en møteplass som offentlig tilgjengelig.

PLANSTRATEGI

I bestemmelsene fastlegges at fysisk overdekking og inngjerding av torg og møteplasser ikke tillates, med noen spesifiserte unntak.

Møteplasser skal utformes slik at de fremstår som allment tilgjengelige for ulike brukergrupper og funksjoner.

UNIVERSELL UTFORMING

Universell utforming fremmer deltagelse for alle i det offentlige uterom Kravet til økt tilgjengelighet for alle brukere er i ferd med å bli skjerpet. Diskrimineringsog tilgjengelighetsloven stiller krav til universell utforming for alle nyanlegg fra og med 2009.

Universell tilgjengelighet skal fremme deltagelse i det offentlige uterom for alle og øke handlingsrommet for brukere som på ulike måter har reduserte muligheter til å ta del i aktivitetene i uterommene. Fysisk tilrettelegging og omtanke ved utforming reduserer bevegelses- eller orienteringshindre og øker aksjonsradiusen til den enkelte.

Som oppfølging av planen kan et “benkeprogram” for byen legge tilrette for mer opphold og fysisk aktivitet i uterommene for mange brukere.

Universell utforming, her eksemplifisert ved en myk overgang mellom gate og fortau.

Hvorvidt skillet mellom allment tilgjengelige og private arealer er visuelt definerte eller uklare, påvirker oppfattelsen og bruken av byrommene.

PLANSTRATEGI

Ivaretagelse av universell tilgjengelighet ved utforming av møteplasser sikres gjennom egen bestemmelse.

Verktøykassen viser en metode for et “benkeprogram”.

BEHOV OG KRAV TIL TRYGGHET

Økende fokus på trygghet

Opplevelsen av utrygghet i byens uterom er økende for mange. Økt oppmerksomhet, blant annet gjennom media, har ført til økt fokus på temaet.

Fysiske tiltak fremmer opplevelse av trygghet

Fysiske tiltak kan fremme opplevelse av trygghet og dette bør tas hensyn til ved tilrettelegging av møteplasser i uterommene.

Eksempler på dette er:

Styring og intensivering av sirkulasjonsstrømmer, som fremmes av varierte tilbud og aktiviteter i tilliggende bebyggelse og uterom. Et visst aktivitetsnivå er særskilt nødvendig på kvelds- og nattestid for at områder ikke fremstår som øde. Aktivt gateliv bidrar til opplevelsen av attraktive og trygge omgivelser. Steder med folk tiltrekker seg flere folk.

Variasjon i tilbud tiltrekker seg også ulike typer mennesker. Det er først og fremst øde eller ensidige bymiljøer med dominans av en type mennesker, som kan virke utrygge. (Jane Jacobs, ”The Death and Life of Great American Cities, 1961). En viss sirkulasjon av biltrafikk bidrar også til at gater ikke fremstår som øde. Blindgater, gatetun og enveiskjørte gater kan gi økt opplevelse av utrygghet på grunn av manglende sirkulasjon.

Åpne plasser med god belysning føles tryggere på kveldstid (Newcastle).

Tilliggende bebyggelse bør henvende seg mot uterommene for å kunne bidra til uterommenes sosiale kontroll. ”Øyne” i gatebildet og fra tilliggende bebyggelse, gir en indirekte justis på bruken. Tilliggende virksomheter får et eierskap til omgivelsene og har en interesse i at uønsket aktivitet ikke skjer.

Tydelige lesbare skiller mellom offentlig tilgjengelige og private arealer, gir klare spilleregler og styrer sirkulasjon og opphold.

God belysning bidrar til økt opplevelse av trygghet. Høynet belysningsnivå i uterommene bør vurderes for særskilte steder.

PLANSTRATEGI

Kommunedelplanen stiller krav til at opplevelse av trygghet skal hensyntas ved utforming og utvikling av byens møteplasser.

Dette gjelder forhold som berører utforming både av uterom og tilliggende bebyggelse, som belysningsnivå, uterommets åpenhet og oversikt, organisering av sirkulasjonsstrømmer for å øke sosial kontroll, “øyne på gata” fra bebyggelsen osv. Dette fanges opp i bestemmelser og verktøykasse.

I bymiljøer med gjennomstrømning av mennesker vil man lettere kunne oppdage og håndtere kriminalitet (Amsterdam).

6.3 Fysiske utfordringer

ØKTE AREALKONFLIKTER

En tettere by gir økt arealkonkurranse Fortetting og bytransformasjon øker presset på utearealene. Den generelle fortettingen gir økt utnyttelse av de bebygde arealene og fører til utbyggingspress på mange offentlige arealer. Uterommenes størrelse, beliggenhet og grad av offentlig karakter er under press. Høy arealutnyttelse kan endre uterommenes oppholdskvaliteter ved reduserte lys- og solforhold. Storskalerte utbygginger kan også redusere tilgjengeligheten i byen dersom de ikke gir rom for et nett av byrom og forbindelser som knytter seg til den eksisterende byen.

I høringsutkast til ”Kommunedelplan for byutvikling og bevaring i indre Oslo” søker man å styre kvaliteter knyttet til uterom gjennom bestemmelser som spesifikt retter seg mot høydekrav knyttet til strøksgatene. Planforslaget har forøvrig høydebegrensninger som forholder seg til områdekarakter og ønsket transformasjon. Her er uterommene ikke styrende for høydekravene, men alle utbygginger skal i følge forslaget ivareta visse lys- og solforhold for tilliggende uterom. Planens forslag til bestemmelse for tilgjengelighet ved store utbyggingsprosjekter, vil kunne sikre en finmasket, gangbasert gatenettstruktur. Planforslaget omfatter bare indre Oslo, og vil bli bearbeidet til nytt offentlig ettersyn.

Byromsstruktur for indre by. Kartet viser “grå” struktur (plasser, torg, gater og kryssområder), grønn struktur (parker og grøntområder som parsellhager, skolehager og grønne restarealer) og blå struktur (sjøfront og elvedrag).

Behov for nye møteplasser

Transformasjon av tidligere industriområder krever i stor grad etablering av ny offentlig infrastruktur. Sikring av allment tilgjengelige møtesteder og øvrig byromsstruktur står her sentralt.

Parkering under bakken frigjør arealer

Som ledd i å fristille uterom for parkering, kan parkering under bakken være aktuelt som erstatning. Løsningen muliggjør mer helhetlige opparbeidinger av plassrom og torg og kan bidra til økte oppholdskvaliteter i uterommene dersom arealene frigjøres for parkering på terreng.

I København har man utviklet en annen strategi. Her er over lang tid gateparkering fjernet ved oppgradering av sentrumsnære byrom, som ledd i å øke oppholdsarealene sentralt i byen.

Parkeringsanlegg under bakken krever godt tilrettelagte adkomster. Nedkjøringsramper i selve byrommene bør unngås.

Ubebygde arealer i byen er potesielle møtesteder. Noen tas i bruk som de er, andre krever mer tilrettelegging.

Restarealer – potensielle møteplasser

Restarealer i bystrukturen kan være potensielle lokale møteplasser, som “lommer” i tett bystruktur. Bredere fortau og utvikling av mer småskalerte plassdannelser øker mulighetene for opphold og danner viktige pusterom i en gangbasert bystruktur. Økte gang- og oppholdsarealer øker mulighetene for gatehandel og uteservering. Små plassdannelser vil i tillegg kunne berike områder med estetiske detaljer.

PLANSTRATEGI

I utpekte områder sikrer bestemmelsene at det etableres torg/møteplasser med bestemte kvalitetskrav i forbindelse med store utbyggingstiltak.

Strøksgater, andre overordnede gater og viktige forbindelser sikres ved å inngå i planens overordnede struktur av møteplasser.

Større arealer med potensiale som lokale møteplasser fremkommer av plankart. Muligheten for å utvikle disse bør vurderes i den enkelte plan- og byggesak.

MØTEPLASSER I YTRE BY

Behov for fokus på møteplasser i ytre by Ytre by har i stor grad en spredt bebyggelsesstruktur og flere byområder mangler velfungerende lokale sentre og gode gangbaserte forbindelser selv om de har en mer åpen bebyggelsestruktur. Aktivitetsnivået ved lokale sentre styres i stor grad av sentrenes åpningstider, som i stor grad gir døde uteområder på kveldstid.

Mangel på mer urbane uforpliktende arenaer I ytre by fungerer mange uterom som nabolagets nære utearealer, med eksempelvis tilrettelagte lekeplasser og benker. Dette er relativt forpliktende arenaer, basert på tette relasjoner i nabolaget. Det er mangel på mer urbane, flerfunksjonelle og uforpliktende møteplasser, der andre typer aktivitet og møter kan finne sted.

Restarealer i bystrukturen kan være potensielle lokale møteplasser.

Steder med et slikt potensiale finnes i overgangssonene mellom senter og boliger og i selve boligområdene. Her har uterommene mange steder en romlig utflytende karakter, med lite lesbare skiller mellom offentlige og private utearealer, samt uklare spilleregler for bruk. Flere steder i ytre by tilrettelegges på sikt for en bymessig fortetting rundt stasjonsnære torg. En slik gradvis utvikling vil forhåpentligvis gi flere urbane flerfunksjonelle møteplasser, også i ytre by.

Samlokaliserte tilbud legger tilrette for gode møteplasser

Offentlige tilbud som skoler, barnehager og ulike idrettsaktiviteter er i varierende grad samlokalisert. I tilknytning til disse tilbudene er det potensial til å utvikle nye møteplasser.

Generelt behov for å heve attraktivitet og kvalitet for uterommene, som ledd i gradvis å likestille standard for ytre og indre by vurderes.

I Oslo er det utpekt flere områder egnet for bymessig fortetting. Utgangspunktet er ofte som på bildet (Røa); et veikryss med antydning til senter- og romdannelse, med et stort potensiale for å bli et mer attraktivt møtested.

PLANSTRATEGI

Intensivert samarbeid aktørene imellom og muligheter knyttet til øremerkede midler for Groruddalen og Søndre Nordstrand bør vurderes.

Bestemmelse søker å sikre at tilrettelegging og utforming gir variert og mer intensivert bruk rettet mot ulike brukere.

FARE FOR GJENBYGGING AV EKSISTERENDE

PLASSER/TORG I YTRE BY Lokale, åpne sentertorg bør sikres

Drabantbyene er bygd opp rundt lokale nærsentra og det er store forskjeller i sentrenes tilbud.

Større handelssentre utvikles i nærhet til stasjoner med god kollektiv- og biltilgjengelighet. Dette medfører stort utbyggingspress på tilliggende torg og andre utendørs møteplasser, eksempelvis på Lambertseter torg og Grorud senter.

De store handlesentraene legger beslag på store arealer og bryter med lokal romlig skala og struktur. Organisering av sentrene, gjerne med få innganger og orientering mot større parkeringsanlegg, svekker henvendelsen mot tilliggende gater og plasser. Ved å fjerne hele eller deler av de offentlige utearealene, reduseres også muligheten for å legge tilrette for en variert bruk slik som ønskelig.

På kjøpesentere møtes folk både på innsiden og utsiden. En forutsetning for at folk slår seg ned utendørs, er at det er lagt til rette for det. Få sentere har attraktive uteoppholdsarealer.

PLANSTRATEGI

Det er fastlagt planbestemmelse hvor gjenbygging av torg/møteplasser ikke tillates.

Verktøykassen viser eksempler på møteplasser i tilknytning til større kjøpesentre og på nye ikke overbygde sentra.

STEDER BLIR MER LIKE

Økt estetisering av byrommene i indre by Samtidig som steder og byer blir mer like, pågår en internasjonal konkurranse byer imellom, der særpreg, bykultur og attraktive omgivelser står i fokus. Byers identitet er konkurransefaktor, der byrommene og bylivet i seg selv er viktig. Denne konkurransen legger press på oppgradering av sentrale byområder, og medfører økte forskjeller i standard på uterommene. Velstelte og rene byrom er gjerne uttrykk for attraktive og trygge byrom som ledd i denne konkurransen.

Opparbeidelsesstandard og utforming må vurderes i forhold til om dette fremmer bruk eller ikke. Estetiserte utemiljøer kan begrense bruk ved at møblering og overflater forhindrer annen bruk. Oppholdssoner kan være nedprioritert til fordel for mer kommersielle tilbud og tilrettelegginger.

Bruk finner også sted uavhengig av standard på uterommene. Folk skaper sine egne møtesteder. For barn og unge kan møteplasser med liten grad av tilrettelegging være svært attraktive. Å selv kunne påvirke bruken og eksempelvis improvisere ny bruk, kan virke tiltrekkende.

Stedstilpasning og spesialisering må avveies

Ved tilrettelegging av nye og eksisterende møteplasser, må hensynet til i hvor stor grad man skal spesialisere og tilrettelegge for spesifikk bruk avklares. Siden brukergrupper kan ha svært ulike behov, kan det være nødvendig med en viss grad av spesialisering. Mange aktiviteter lar seg likevel innpasse på samme sted. Andre aktiviteter kan være så spesialisert eller medføre støy eller andre ulemper som virker avvisende på annen bruk.

Steder som av mange oppfattes som gode møteplasser, kjennetegnes ved at de kan brukes av mange og ulike brukere. De er allsidige, er av en viss størrelse og rommer muligheter for flere former for bruk samtidig. Denne generaliteten kan betraktes som en motsats til spesialisering. Ved generalisering kan man i imidlertid stå i fare for å forflate uterommene og bryte ned byens stedegne karakter og variasjonsrikdom.

PLANSTRATEGI

Oslos særegne kvaliteter, karakteristika og egenart ved utvikling av byens møteplasser søkes i planen sikret ved utvelgelse av overordnet struktur og ved bestemmelse og retningslinje knyttet til denne.

I planens verktøykasse skal det gis eksempler på planprosesser og gjennomføring som har fokus på stedsidentitet, gjennom nytenking, eksperimentell arkitektur, bruk av humor, kunst og lignende.

NÆRHET TIL GRØNT OG VANN I BYEN

Grønt og vann gir høynet kvalitet og trivsel i uterommene

Nærhet til grønne utearealer fremmer psykisk helse. Kontakt med vegetasjon og vann i byen gir opplevelser knyttet til vekst og årstidsvariasjon. Vann kan gis ulike uttrykk og inspirere til lek og glede. Lyden av vann som risler og fosser som durer gir ro og kan brukes til å dempe trafikkstøy og luftforurensning. Byens naturlige vanndrag og elver inngår som del av møteplassene. Håndtering av overvann på overflaten kan bidra til spennende løsninger, eksempelvis som ved studentboligene på Bjølsen.

Fysisk aktivitet knyttet til vann og grønt

Nærhet til grønt og vann er en del av Oslos særpreg det er naturlig å vektlegge ved utvikling av byens møteplasser. Fokus på biologisk mangfold ved utvikling og detaljutforming av møteplasser skal bidra til å styrke steders karakter og bidra til gode lokale, bærekraftige løsninger.

Både harde og grønne flater i uterommene gir muligheter for fysisk aktivitet som løping, ballspill, lek, klatring, hopping, skating osv. En variasjon av grus-, asfalt- og gressdekker gir fleksibel og variert bruk.

Ulike former for kanter kan avgrense og definere bruksarealer, brukes til å sitte på eller fungere som rail, avsatser og lignende for skatere. Ulike typer ball- og kulespill krever lite utstyr og innbyr til mer spontan deltgelse.

Noen aktiviteter krever større grad av tilrettelegging, som f.eks. klatre- og skateanlegg. Her er god utforming avgjørende for anleggenes krav til å være tilstrekkelig utfordrende.

Prinsipper for biologisk mangfold

Byøkologiske faktorer

det skal tas hensyn til ved utvikling av møteplasser:

- størrelse

- korridorer

- overganger/kanter

- artsmangfold

- skiktning av vegetasjonen

Ved utvikling av torg og møteplasser skal det tas hensyn til biologisk mangfold. Grad av tilrettelegging for ferdsel og opphold må avveies i forhold til eventuelle vernehensyn. Utvikling og bruk av møteplasser som del av byens grønne og blå struktur kan være i konflikt med ønsket ivaretagelse av biologisk mangfold.

Byens blågrønne struktur skal styrkes ved at nye tiltak bidrar til å reetablere og skape sammenhenger og forbindelser mellom byens grøntarealer. Det skal tas hensyn til grunnleggende byøkologiske prinsipper ved utvikling møteplasser.

PLANSTRATEGI

Planbestemmelse sikrer vurderinger av muligheten for bruk av vann og vegetasjon for byens møteplasser, samt ivaretagelse av biologisk mangfold.

Overvann fra torg og plasser skal i størst mulig grad håndteres lokalt og vurderes å inngå i selve utformingen. Muligheter for elve- og bekkeåpninger skal vurderes og er sikret i bestemmelse.

Eksempler på gode løsninger er vist i verktøykassen.

DRIFTSNIVÅ

Intensivert bybruk krever økt driftsnivå Fortetting forebygger kostbar byspredning. Som følge av generell byvekst, fortetting og nye urbane trender er imidlertid bruken av fellesrommene intensivert. Dette medfører stor slitasje og øker behovet for kontinuerlig drift, samtidig som driftsmidlene ikke er økt i samme grad. Økt fokus på uterommenes attraktivitet tilsier også høyere driftsstandard, som betyr økte driftsmidler, men også differensiering av driftsstandarder.

Bydelene har fått overført ansvar for store deler av bydelenes uteromsstruktur. Dette har medført behov for å styrke bydelenes kompetanse knyttet både til planlegging, forvaltning og drift av uterommene. Midler til dette konkurrerer med øvrige budsjettposter i bydelen.

Samordning og koordinering av oppgaver aktørene imellom kan både gi en effektiviseringsgevinst og fremme et mer enhetlig nivå på drift og vedlikehold. Dette påvirker trivsel og følelsen av trygghet i uterommene, og er en oppgave som bør prioriteres.

PLANSTRATEGI

Planbestemmelse stiller krav til bruk av robuste og varige materialer ved utvikling av overordnede møteplasser, som kan bidra til økt kvalitet og redusert driftsbehov.

Bydelene har særskilt påpekt behovet for økte driftsmidler i sine innspill til planen.

FRAGMENTERT FORVALTNINGSANSVAR FOR TORG OG MØTEPLASSER

Mange aktører øker behovet for koordinering av drift og vedlikehold

Mange kommunale og statlige aktører har en rolle i det offentlige rom. Ulike sektorinteresser har ansvar i mange sammenhenger. Dagens situasjon kjennetegnes ved manglende overgripende ansvar for helhet. Også innen drift og vedlikehold er forvaltningsansvaret splittet.

SAMARBEID

Økt kompleksitet for aktører i uterommet Økt kompleksitet preger bildet av forvaltere og aktører som både utvikler og drifter det offentlige rom. Nye samarbeids- og utviklingsmodeller gir et mer sammensatt og komplekst bilde enn før. Behovet for koordinering og samordning øker. Behovet for tidlig å avklare offentlighetens interesser knyttet til møteplasser i utbyggingssaker øker.

Utstrakt bruk av medvirkning ved planlegging og utvikling av møteplasser kan sikre at lokale behov ivaretas.

Ansvar for utvikling av uterommene forskyves i mange tilfeller fra offentlig til sivil eller privat sektor. Til det offentlige rom knytter det seg store verdier, også for utbyggerne. Verdien av gode og velfungerende uteområder i nye nabolag kan være et underkommunisert tema. Både det offentlige og private utbyggere er tjent med utvikling av attraktive og gode allment tilgjengelige uteområder, jf. Tidemannsparken. Gjennom utbyggingsavtaler kan kvalitet og omfang på de offentlige arealene konkretiseres og sikres.

Drifts- og vedlikeholdsansvar for arealer og anlegg kan avklares og sikres gjennom utbyggingsavtaler.

PLANSTRATEGI

Sjekkliste for plan- og byggesaksbehandling skal bidra til tidlig avklaring av offentlige interesser knyttet til behovet for uterom og samhandling aktørene imellom.

Verktøykassen vil gi eksempler på vellykkede samarbeidsprosesser mellom private og offentlige aktører. Utvikling av eksisterende og etablering av nye torg og møteplasser vil i mange områder måtte sikres gjennom utbyggingsavtale.

I utbyggingsavtalene skal kvalitet og standard for opparbeiding konkretiseres og ansvar for drift og vedlikehold fastlegges.

Både det offentlige og private utbyggere er tjent med utvikling av attraktive og gode offentlige uteområder.

Litteraturliste

By og byliv i endring. Studier av byrom og handlingsrom i Oslo. Jonny Aspen (red), 2005

På sporet av byen: lesninger av senmoderne byliv. Johnny Aspen og John Pløger (red), 1997

Bo i bysentrum. By i bosentrum. Guro Voss Gabrielsen og Bård Isdahl, Norsk Form 2005

Endringsprosesser i norske drabantbyer. Thorbjørn Hansen og Ingar Brattbakk, Byggforsk 2005

Byliv og havnefront. Nicolai Carlberg & Søren Møller Christensen, Københavns universitet 2005

Open. New Designs for Public Space. Raymond W. Gastil and Zoë Ryan, Van Alen Institute: Projects in Public Architecture, New York 2004

Flesh and stone. The body and the City in Western Civilization, Richard Sennett 1994

Byens rum. Byens liv. Jan Gehl og Lars Gemzøe, København 1996

Gåboka. Inge Dahlman, Vegdirektoratet 2005

Allmenningen. Det urbane fristed. Bergen Byformsenter 2002

Byens liv…. Gaten som sosial arena. Oslo. Vegdirektoratet 1998

Til stede. Byens rom. Peter Butenschøn og Maren Holsen (red.), Norsk Form 2003

Fra bakgården til Oslo City – en casestudie fra Hausmannsområdet Guro Voss Gabrielsen, Mina Hauge Nærland og Cecilia Løyning Stokkeland, Norsk Form/ Husbanken 2004

Stedelijke vrije tijd. Multirecreatieve Milieus in een GIS-model, Plan Amsterdam 2002

Registrering av arealer med bruksverdi for barn og unge. En veileder. Prosjektet ”Barn og unge: Samfunnsengasjement, medvirkning og innflytelse (1998 – 2003). Vestfold fylkeskommune juni 2001

Ungdommens stemme i bydel Sagene – en kartlegging av ungdommers bruk av sitt nærområde. Sigrun Marie Moss, Elin Lindal, Renate Sletholt, Ola Andersbakken, Mari Olea Lie, Universitetet i Oslo/ Norsk Form 2005

Fellesskap for utvikling, PLA – medvirkning i praksis. Aune, Foss, Skåra, Kommuneforlaget 2001

Tilleggsdokumenter og bakgrunnsmateriale

Kart som ligger vedlagt

Vedlegg 1. Plankart indre Oslo. Vedlegg 2. Plankart ytre by vest. Vedlegg 3. Plankart ytre by øst. Vedlegg 4. Plankart ytre by syd.

Øvrige dokumenter

Forslag til kommunedelplan for torg og møteplasser, datert Plan- og bygningsetaten desember 2007. I denne planrapporten er status og planforslag for hver bydel gjennomgått detaljert.

Bemerkninger ved offentlig ettersyn juni – september 2007.

Referat fra medvirkningsmøter i bydelene, Civitas og Landskapsfabrikken 09.06.2006.

Forhåndsinnspill – sammenstilling av innspill fra private og bydelen 27.09.06.

Møteplasser i multietniske miljøer, Byggforsknotat 83 2006, mars 2006.

Verktøykasse, januar 2009.

Temakart naturområder, 12.02.2008, rev. 08.04.2008.

Prosjektgruppa for planarbeidet pr. Desember 2007

Rune Clausen, Plan- og bygningsetaten

Lars Ove Gidske, Plan- og bygningsetaten

Torsten Glad, Plan- og bygningsetaten (prosjektleder)

Bente Moringen, Plan- og bygningsetaten

Marianne Rooth, Plan- og bygningsetaten

Atle Røiom, Eiendoms- og byfornyelsesetaten

Runar Ovesen, Friluftsetaten

Jenny Ann Flø, Samferdselsetaten

Terje Nordeide, Vann- og avløpsetaten

Målfrid Nyrnes har fulgt planarbeidet som enhetsleder i Plan- og bygningsetaten

Plan- og bygningsetaten

Besøksadresse: Vahls gate 1, 0187 Oslo

Postadresse: Boks 364 sentrum, 0102 Oslo

Telefon: 02 180

Telefaks: 23 49 10 01

Internett: www.pbe.oslo.kommune.no

E-post: postmottak@pbe.oslo.kommune.no

Endretreguleringsplanforboligområde4og5,samtforslagtilbebyggelsesplanfordeler avboligområde4og5,gnr.96bnr.36,Romsås.

8371erenbebyggelsesplanutenegneskrevnebestemmelser. SedetvedtattebindendeplankartetoginformasjonomplaneniSaksinnsyn.

Dufinnerplansakenher: 197102726

Vedtaksdato: 10.03.1971

Vedtattav: Bygningsrådet

Lovverk: BL1965

Høydereferanse: Oslolokal

Merknader:

Knytning(er)motandreplaner: S-1470,S-1810 Dokumentetbestårav1side(r)inkludertdenne.

Plan-ogbygningsetaten Oslokommune

oslo.kommune.no/plan-bygg-og-eiendom

Besøksadresse: Vahlsgate1,0187Oslo Postadresse: Boks364Sentrum, 0102Oslo

Sentralbord:+4721802180 Kundesenteret:+4723491000 postmottak@pbe.oslo.kommune.no Org.Nr.:NO971040823MVA

Målestokk

Odvar Solbergs vei

Sist revidert 23.07.2013

Kommer ditt tiltak i konflikt med naturmangfoldet?

Naturmangfoldloven (nml) erstatter naturvernloven og trådte i kraft 01.07.2009. loven gjelder for alt naturmangfold, og har som et overordnet mål å sikre biologisk mangfold, og oppfylle FNs mål om en miljømessig bærekraftig utvikling.

Registrert biologisk mangfold på tiltakseiendom eller naboeiendommer

Før du sender inn en bygge- eller delesøknad må du sjekke om det er registrert biologisk mangfold på tiltakseiendommen eller naboeiendommer. Hvis tiltaket ligger innenfor eller inntil arealer med registrert biologisk mangfold vil dette fremgå i form av tekst på reguleringskart som kjøpes i etatens kundesenter eller bestilles på internett. Det vil i slike saker også følge med et eget kartblad der biologisk mangfold er markert med rødt (rød skravur i kommunens kartløsning Plan Web).

Uttalelse fra Bymiljøetaten ved Miljødivisjonen

Bymiljøetaten har omfattende kunnskap om hvilke naturtyper og arter som er registrert i Oslo. Dersom det er registrert biologisk mangfold på eiendommen eller inntil 7 meter fra tiltaket, skal det foreligge uttalelse fra Bymiljøetaten før søknad behandles. Plan- og bygningsetaten oppfordrer tiltakshaver/ansvarlig søker til å innhente uttalelse i forkant av at bygge søknad innsendes. Hvis det ikke foreligger uttalelse fra Bymiljøetaten ved innsendelse av bygge søknad, vil Plan- og bygningsetaten oversende saken til Bymiljøetaten til uttalelse. Dette kan forlenge saksbehandlingstiden.

Naturmangfoldloven – krav til vurdering i byggesaken av prinsippene i §§ 8-12 Naturmangfoldloven § 7 fastslår at prinsippene i nml §§ 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Naturmangfoldloven §§ 8-12 beskriver kunnskapsgrunnlag, føre-varprinsippet, hensyn til økosystem og samlet belastning, fordeling av kostnader ved miljøforringelse samt krav om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. De enkelte bestemmelsene kan ses på www.lovdata.no.

Loven er særlig aktuell ved planlegging etter plan- og bygningsloven. Dersom nml ikke er vurdert i reguleringsplan, må prinsippene i nml §§ 8-12 vurderes særskilt i bygge- og delesaken. Dette gjelder blant annet alle bygge- og delesaker som behandles etter planer vedtatt før nml trådte i kraft.

Kommunen vil ved behandling av bygge- og delesaker foreta en vurdering av tiltakets konsekvenser for det samlede naturmangfoldet. Dette gjelder for alle typer tiltak inklusive anleggsveier, riggområder, deponiområder, grøfter, utomhusplaner, utvendig ledningsanlegg og andre infrastrukturtiltak. Plan- og bygningsetaten vil avveie hensynet til bevaring og vern av naturmangfold mot andre viktige samfunnsinteresser, som for eksempel behov for utbygging.

Ved forskrift er enkelte segmenter av biologisk mangfold gitt et særskilt vern. Dette gjelder artene dragehode, dverggås, elvesandjeger, eremitt, honningblom, klippeblåvinge, rød skogfrue og svarthalespove.

Prioriterte arter: Nml § 23, Forskrift 2011-05-20 (nr 517-524)

Enhver form for uttak, skade eller ødeleggelse av prioriterte arter er forbudt. Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet (med unntak av dverggås der Miljødirektoratet er forvaltningsmyndighet).

Plan- og bygningsetaten

Boks 364 Sentrum 0102 Oslo

Besøksadresse: Vahls gate 1, 0187 Oslo

www.pbe.oslo.kommune.no

Sentralbord: 02 180

Kundesenteret: 23 49 10 00

Telefaks: 23 49 10 01

Bankgiro: 1315.01.01357

Org.nr.: 971 040 823 MVA

E-post: postmottak@pbe.oslo.kommune.no

I saker som kommer i konflikt med prioriterte arter og deres økologiske funksjonsområde må det søkes om dispensasjon hos Fylkesmannen. Gis det ikke slik dispensasjon må byggesøknaden avvises. Plan- og bygningsetaten kan ikke behandle søknaden før den er behandlet og besvart fra Fylkesmannen.

Utvalgte naturtyper: Nml § 52, Forskrift 2011-05-13 nr. 512

En naturtype er en ensartet type natur som omfatter alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der. Naturtypene som er omfattet av forskriften er slåttemark, slåttemyr, hule eiker, kalklindeskog og kalksjøer.

Det skal tas særskilt hensyn til slike forekomster slik at man unngår forringelse av naturtypens utbredelse og økologiske tilstand. Noen utvalgte naturtyper er sortert i A-, B- og C-forekomster og innebærer at i avveiningen opp mot for eksempel utbyggingsbehov, så skal hensynet til forekomsten veie tyngre dersom det er tale om en A-forekomst enn dersom det er tale om en C-forekomst.

Dersom forekomsten ikke er behandlet i planprosessen og tiltaket kommer i konflikt med utvalgte naturtyper skal Plan- og bygningsetaten etter TEK § 9-4:

• Kreve at det ved oppføring, plassering og utforming av tiltak, tas særskilt hensyn til forekomsten.

• Kreve at tiltakshaver utarbeider en vurdering av konsekvensene for naturtypens utbredelse og tilstand.

Kravet om at det skal ”tas særskilt hensyn til” utvalgte naturtyper gir grunnlag for å avslå en byggesak dersom inngrepet fører til en forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstens økologiske tilstand. Det kan imidlertid være tilstrekkelig at det settes nærmere vilkår for gjennomføringen av et tiltak Eventuelle kostnader for gjennomføringen av et slikt tiltak er tiltakshavers ansvar.

Miljødirektoratet har utarbeidet veiledere til forskriftene om utvalgte naturtyper og prioriterte arter Sewww.miljodirektoratet.no

Dersom det gis tillatelse til tiltak som berører forekomst av en eller flere utvalgte naturtyper, skal kommunen kunngjøre dette i en avis og varsle Miljøverndepartementet.

For mer informasjon om naturmangfoldloven se Miljøverndepartementets hjemmeside under tema Naturmangfold – www.regjeringen.no

Om naturmangfold og registrert biologisk mangfold i Oslo Oslo kommune har gjennom mange år kartlagt områder som er viktige for bevaring av biologisk mangfold i kommunen.

Oslo kommune har en rik og variert flora og fauna. Nesten 2/3 av alle arter som er funnet i Norge er registrert i kommunen. Over 300 av disse artene er sjeldne eller truet i nasjonal eller regional sammenheng. Kommunen har en rekke naturtyper og mange truede arter som finnes få andre steder i landet, for eksempel naturtyper og arter knyttet til øyene (kalkrike berg, kalkskoger) og restbiotoper i byggesonen (for eksempel rike edelløvskoger, kalkfuruskoger m.m.).

Dette gjør Oslo til en av kommunene med størst naturmangfold i landet, og unik som hovedstad i europeisk sammenheng. Samtidig er det i Oslo et meget sterkt press på naturarealer i byggesonen. Store naturområder er allerede omformet og nedbygd over en lang periode. Grønnstruktur i byggesonen er derfor ofte rester av tidligere sammenhengende naturtyper. Av de kartlagte lokalitetene er flest registrert innen naturtypene viktig ferskvannslokalitet, dammer, kalkrike strandberg, naturbeitemark, hagemark, intakt lavlandsmyr, kalkskog, gammelskog, rik edelløvskog, gråor-heggeskog, rikere sumpskog, store gamle trær og viktige bekkedrag. De største konfliktene i forhold til naturmangfold er tap av leveområder, samt innføring av fremmede arter.

Oversiktskart

Adr.: Odvar Solbergs vei 196

Gnr bnr : 97 / 148

Bydel : GRORUD

Bydel : Skolekrets (2020/2021): Svarttjern og Tiurleiken

Dato: 13.03.2025 Målestokk 1: 7 500 (A4)

–Kartutsnittetgjeldervertikalnivå2(dvspåbakkenivå) –Gjeldendekommunedelplaner:KDP-17 –NaturmangfoldinnenforkartutsnittetSeegetkart –Kartetersammenstiltfor:EiendomsomsetningKanikkebrukestil byggesak

Opprinneligreguleringsplangirrammerforhøyderpåplanlagt bebyggelseutfraterrenghøydeneslikdevarda reguleringsplanenblevedtattDetnyesammenstilte reguleringsplankartetviserdagensterreng-ogtomtesituasjon PlanensoriginalevedtakskartertilgjengeligiSaksinnsyn ©Plan-ogbygningsetatenOslokommune

–Skravertefeltermarkererområderhvordeterregistrertnaturmangfold (rød)ellerfremmedeskadeligeorganismer(sort) –Kartetersammenstiltfor:EiendomsomsetningKanikkebrukestil byggesak.

Kommentar:

Opprinneligreguleringsplangirrammerforhøyderpåplanlagt bebyggelseutfraterrenghøydeneslikdevarda reguleringsplanenblevedtattDetnyesammenstilte reguleringsplankartetviserdagensterreng-ogtomtesituasjon PlanensoriginalevedtakskartertilgjengeligiSaksinnsyn ©Plan-ogbygningsetatenOslokommune

Vedtattavbystyret23092015,sak262

Kartetviserutsnittav«Plankart1-2Arealbruk»og«Plankart2-2Hensynssoner»Forøvrigejuridiskbindende kart,sePlaninnsyn-https://od2pbeoslokommuneno/kart/?mode=kommuneplan

Blårammeviserutsnittetfordeøvrigeplottene

Reguleringsplanervedtattetter17092014ogtil23092015vilgjeldeforankommuneplanenvedmotstrid Reguleringsplanervedtattetterkommuneplanenvilgjeldeforankommuneplanenvedmotstrid

Setegnforklaringpåegetark

Farled

Fjernveg(tunnel)

Fjernveg

Markagrense

Plangrense

Sporveg(tunnel),fremtig

Sporveg(tunnel),eksisterende

Sporveg,eksisterende

Sporveg,fremtidig

Jernbane(tunnel),fremtidig

Jernbane(tunnel),eksisterende

Jernbane,eksisterende

Turvei

NyT-bane-/jernbanestasjon(ikkejuridisk)

T-banestasjon(ikkejuridisk)

Jernbanestasjon(ikkejuridisk)

Banetrase(ikkejuridisk)

Fjordtrikk(ikkejuridisk)

Samferdsel(ikkejuridisk)

Eksisterendekollektivknutepunkt

Fremtidigkollektivknutepunkt

Spredtboligbebyggelse

Bestemmelsesgrense

Aktivitetssonemarka

Bebyggelseoganlegg,eksisterende

Bebyggelseoganlegg,fremtidig

Bane,eksisterende

Havn,eksisterende Havn,fremtidig

Kollektivknutepunkt,fremtidig

Grønnstruktur,eksisterende

Grønnstruktur,fremtidig

Forsvaret

LNF-areal,eksisterende

LNF-areal,fremtidig

Spredtboligbebyggelse,eksisterende

Spredtboligbebyggelse,fremtidig

Spredtfritidsbebyggelse,eksisterende

Spredtfritidsbebyggelse,fremtidig

Brukogvernavsjøogvassdragmedtilhørendestrandsone Farled

Småbåthavn,eksisterende

Småbåthavn,fremtidig

Naturområde

Friluftsområde

Ytreby(utviklingsområder)

Indreby(utviklingsområder)

H570-Bevaringkulturmiljø

H710-Båndleggingforreguleringetterpbl

H8101-Kravomfellesplanlegging(områderegulering)

H8102-Kravomfellesplanlegging

H8201-Omforming(kablingoghøystentledninger)

H8202-Omforming(trafostasjoner)

H110-Nedlagsfeltdrikkevann

H190-Andresikringssoner

H3101-Kvikkleire

H3102-Steinsprang

H3201-Stormflo

H3202-Elveflom

H390-Deponi

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten

Kommuneplanen fra 2015 til 2030.

Oslo kommune vedtok en ny kommuneplan 23. september 2015 som gjelder fram til 2030.

Dette har betydning for en rekke av de vedtatte reguleringsplanene i kommunen.

Ved bestilling av reguleringskart følger nå et utsnitt av kommuneplanen som viser arealbruk og hensynssoner for et større område rundt reguleringskartutsnittet.

Det er derfor viktig at alle som benytter reguleringskart fra Plan- og bygningsetaten i form av utskrifter eller en av våre innsynsløsninger kontrollerer informasjonen mot kommuneplanen.

For øvrige juridisk bindende kart, se link nedenfor: https://od2.pbe.oslo.kommune.no/kart/?mode=kommuneplan

Informasjon om kommuneplanen finner du på: https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/1374702/Innhold/Politikk%20og%20administrasjon/Politikk/Kommuneplan/Ny %20kommuneplan%202015/Kommuneplan%202015%20del%202%20justert%2031.01.2017.pdf

Premium rådgivning

tryggbudgivning.no

GI BUD MED BANKID

På eiendommens annonse vises det en “Gi bud”-knapp for elektronisk budgivning

IDENTIFISER MED BANKID

Innlog ging fungerer på samme måte som i din nettbank. Du kan også bruke BankID App (iOS/ Android) eller BankID på mobil.

BUDREGLEMENT

REGISTRERING AV BUD

Nettsiden hjelper deg med korrekt utfylling av budmeldingen.

Benytt “Gi bud”-knappen på eiendommens annonse for å registrere ditt bud elektronisk. «Gi bud»-knappen åpner nettsiden TryggBudgivning.no som er integrert i megler-systemet.Alle bud / budforhøyelser og forbehold overføres automatisk inn i budjournalen på den respektive eiendommen.

Du logger deg inn på TryggBudgivning.no ved å bruke BankID. Det er derfor viktig å huske å ta med deg din BankID-brikke på budgivningsdagen. Du kan gi bud fra datamaskin, nettbrett eller smarttelefon.

-den enkleste og mest sikre måten å bypå boligidag!

ELEKTRONISK SIGNERING

BankID lar deg signere budmeldingen elektronisk. Budmeldingen overføres til eiendomsmegleren.

BUDRUNDEN

Etter signering vil du motta en SMS-kvittering Gi budforhøyelser med BankID eller ved å svare på SMS-kvitteringen.

Når du benytter deg av TryggBudgivning.no trenger du ikke å ta bilde av legitimasjon eller sende inn budskjema til megler. Etter at bud er registrert med BankID får du en kvittering pr. SMS om at budet er mottatt.

Du registrerer budforhøyelser ved å logge inn på nytt med BankID eller ved å svare på SMS-kvitteringen som du allerede har mottatt. Budforhøyelser registreres også automatisk inn i meglersystemet.

For å gi bud må du gå inn på en enhet i prosjektet. Se nettside eller kontakt megler. Dersom du ønsker budskjema tilsendt som et eget dokument, ta kontakt med eiendomsmegler.

FORBRUKERINFORMASJON

OM BUDGIVING

Sist oppdatert med virking fra 1. januar 2014, i forbindelse med ikrafttredelse av endringer i eiendomsmeglingsforskriften.

Informasjonen er utarbeidet av Forbrukerombudet, Forbrukerrådet, Den Norske Advokatforening ved Eiendomsmeglingsgruppen, Eiendomsmeglerforetakenes Forening og Norges Eiendomsmeglerforbund, på grunnlag av blant annet forskrift om eiendomsmegling § 6-3 og § 6-4.

Nedenfor gis en oversikt over de retningslinjer som forbrukermyndighetene og organisasjonene anbefaler benyttet ved budgivning på eiendommen. Avslutningsvis gis også en kort oversikt over de viktigste rettsreglene tilknyttet budgivning.

Før det legges inn bud på eiendommen oppfordres budgiver til sette seg inn i all relevant informasjon om eiendommen, herunder eventuell salgsoppgave og teknisk rapport med vedlegg.

GJENNOMFØRING AV BUDGIVING:

1. På forespørsel vil megler opplyse om aktuelle bud på eiendommen, herunder om relevante forbehold.

2. Alle bud skal inngis skriftlig til megler, som formidler disse videre til oppdragsgiver. Kravet til skriftlighet gjelder også budforhøyelser og motbud, aksept eller avslag fra selger. Før formidling av bud til oppdragsgiver skal megler innhente gyldig legitimasjon og signatur fra budgiver. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt for budgivere som benytter e-signatur, eksempelvis BankID eller MinID. Med skriftlige bud menes også elektroniske meldinger som e-post og SMS når informasjonen i disse er tilgjengelig også for ettertiden.

3. Et bud bør inneholde eiendommens adresse (eventuelt gnr/bnr), kjøpesum, budgivers kontaktinformasjon, finansieringsplan, akseptfrist, overtakelsesdato og eventuelle forbehold som for eksempel usikker finansiering, salg av nåværende bolig ol. Normalt vil ikke et bud med forbehold bli akseptert før forbeholdet er avklart. Konferer gjerne med megler før bud avgis.

4. Megler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden. I forbrukerforhold (dvs. der oppdragsgiver er forbruker) skal megleren ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Etter denne fristen bør budgivere ikke sette en kortere akseptfrist enn at megler har mulighet til, så langt det er nødvendig, å orientere oppdragsgiver,

VIKTIGE AVTALERETTSLIGE FORHOLD

1. Det eksisterer ingen angrerett ved salg/kjøp av fast eiendom.

2. Når et bud er innsendt til megler og han har formidlet innholdet i budet til selger (slik at selger har fått kunnskap om budet), kan budet ikke kalles tilbake. Budet er da bindende for budgiver frem til akseptfristens utløp, med mindre budet før denne tid avslås av selger eller budgiver får melding om at eiendommen er solgt til en annen (man bør derfor ikke gi bud på flere eiendommer samtidig dersom man ikke ønsker å kjøpe flere enn en eiendom).

budgivere og øvrige interessenter om bud og forbehold. Det bør ikke gis bud som diskriminerer eller utelukker andre budgivere. Dersom bud inngis med en frist som åpenbart er for kort til at megleren kan avvikle budrunden på en forsvarlig måte som sikrer oppdragsgiver og interessenter et tilstrekkelig grunnlag for sine handlingsvalg, vil megler fraråde budgiver å stille slik frist.

5. Megleren vil uoppfordret gi sin vurdering av det enkelte bud overfor oppdragsgiveren, når budet er gitt innenfor fristene i punkt 4.

6. Megleren skal så langt det er nødvendig og mulig holde budgiverne skriftlig orientert om nye og høyere bud og eventuelle forbehold. Megler skal så snart som mulig bekrefte skriftlig overfor budgivere at budene deres er mottatt.

7. Etter at handel har kommet i stand, eller dersom en budrunde avsluttes uten at handel er kommet i stand, kan en budgiver kreve kopi av budjournalen i anonymisert form.

8. Kopi av budjournal skal gis til kjøper og selger uten ugrunnet opphold etter at handel er kommet i stand. Dersom det er viktig for budgiver å bevare sin anonymitet, bør budet fremmes gjennom fullmektig.

3. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.

4. Når en aksept av et bud har kommet frem til budgiver innen akseptfristens utløp er det inngått en bindende avtale.

5. Husk at også et eventuelt bud fra selger til kjøper (såkalte «motbud»), avtalerettslig er et bindende tilbud som medfører at det foreligger en avtale om salg av eiendommen dersom budet i rett tid aksepteres av kjøper.

0 | Budgivning

Boligkjøperpakken

- din nye bolig ferdig forsikret hele det første året

Boligkjøperpakke Hus

Med Boligkjøperpakke Hus har du alle de forsikringene du trenger for ditt nye hus:

bolig kjøperforsikring renteforsikring standard bygningsforsikring for hus

innboforsikring Ekstra flytteforsikring

uhell i og utenfor hjemmet råte, skadedyr, skadeinsekter, mus og rotter

Pris: Boligkjøperpakken koster 19.900 kroner for det første året. Prisen på forsikringen legges inn i oppgjøret for din nye bolig.

Boligkjøperpakke Leilighet

Din nye leilighet er godt ivaretatt med Boligkjøperpakke Leilighet:

b o ligkjøperforsikring renteforsikring innboforsikring Ekstra flytteforsikring

uhell i og utenfor hjemmet skadeinsekter, mus og rotter

Pris: Boligkjøperpakken koster 9.950 kroner for det første året. Prisen på forsikringen legges inn i oppgjøret for din nye bolig.

Boligkjøperpakke Hytte

Gled deg til hyttekos uten bekymringer med Boligkjøperpakke Hytte: boligkjøperforsikring standard bygningsforsikring for hytte (hvis du er eier av bygningen) innboforsikring Ekstra flytteforsikring

uhell i og utenfor hjemmet råte, skadedyr, skadeinsekter, mus og rotte

Pris: Boligkjøperpakken koster 19.900 kroner for det første året hvis du eier bygningen, hvis det er en leilighet koster pakken 9.950 kroner. Prisen på forsikringen legges inn i oppgjøret for din nye bolig.

Forsikringspakken kjøpes hos eiendomsmegleren som foretar salget av eiendommen, og kan kun kjøpes av privatpersoner.

Boligkjøperforsikringen gjelder fra kontraktsmøte, mens de andre forsikringene gjelder fra du overtar boligen, Forsikringene løper/varer i ett år. I Boligkjøperpakke Hus og Boligkjøperpakke Hytte inngår standard bygningsforsikring.

Denne kan oppgraderes til Bygningsforsikring Ekstra mot et tillegg i prisen.

Seksjonert enebolig/tomannsbolig/rekkehus får kun kjøpt leilighetspakke gjennom eiendomsmegler. Denne kan oppgraderes til huspakke ved henvendelse til Tryg dersom man har behov for husforsikring. Boligkjøperforsikringen kan beholdes i inntil fem år. Å beholde Boligkjøperforsikringen koster

300 kroner per år for leilighet og 450 kroner per år for hus og hytte.

Har du spørsmål om boligkjøperpakken kan du kontakte oss på telefon 915 04040

Dersom du skal melde inn en sak tilknyttet boligkjøperpakken, gjør du dette via våre hjemmesider Tryg.no/meld-skade.

Skann QR-koden for å lese mer om innholdet i Boligkjøperpakkene.

Mer informasjon om forsikringen, hvem som formidler den og klageorganer

IPID (standardisert informasjons dokument) Vi vedlegger her en link til IPID-er for de produktene som inngår i pakken. Du finner de relevante IPID’er her: www.tryg.no/forsikringer/partnere/buysure/ipid

Leverandørinformasjon og godtgjørelse Forsikringen er plassert hos Tryg Forsikring, og er formidlet gjennom Buysure AS. Buysure er registrert som et forsikringsagentforetak av Tryg i Finanstilsynets virksomhetsregister, og formidler boligkjøperforsikring kun for dem.

I forbindelse med inngåelsen av avtale om ovennevnte Boligkjøperforsikring/ Boligkjøperpakke mottar forsikringsagenten godtgjørelse for salget. Distribusjonskostnad til eiendomsmeglerforetaket avhenger av hvilken type bolig forsikringen er tilknyttet:

Enebolig og rekkehus 7049 kroner

Leilighet med andels- eller aksjenummer 4909 kroner

Leilighet og rekkehus med seksjonsnummer 4214 kroner

Fritidsbolig 10.679 kroner

Honorar til Buysure (1200 kroner) og adm.gebyr (299 kroner) er medregnet i pristabellen.

Du betaler altså bare den oppgitte prisen.

Buysure AS

Munkedamsveien 45 D, 0250 Oslo

Telefon: 95 46 06 60

Foretaksregisteret NO 822 997 252 post@buysure.no

Klagemuligheter

Tvisteløsning og klageorgan

Hvis du er misfornøyd eller uenig med Tryg eller Trygs samarbeidspartner har du flere klagemuligheter. Her kan du se hvilke klagemuligheter du har som kunde i Tryg. Vi ønsker å finne en god løsning. Dersom du ikke er enig i vår avgjørelse, ønsker vi at du først sender en klage til avdelingen i Tryg som har behandlet saken din. Det er enklest og hurtigst for begge parter hvis saken kan løses på denne måten.

Kvalitetsavdelingen

Om du ikke får medhold i klagen til avdelingen som har behandlet saken din, eller hos samarbeidspartner, kan du ta kontakt med Kvalitet. Kvalitet er Trygs klageansvarlige avdeling, og vil gjennomgå og vurdere klagen din på nytt. Du kan sende inn din klage til Kvalitet: https://www.tryg.no/send-din-klage.html

Buysure

Dersom du ikke er fornøyd med forsikringstjenesten levert av Buysure har du anledning til å sende en klage til Buysure: Buysure AS

Munkedamsveien 45 D, 0250 Oslo klage@buysure.no

Finansklagenemda

Dersom du ikke kommer til enighet med Tryg Forsikring kan du klage til Finansklagenemnda. Her kan du kontakte

Finansklagenemda: Postboks 53, Skøyen 0212 Oslo Telefon: 231 31 960 www.finkn.no

Lovgivning og verneting

Hvis ikke annet er avtalt, gjelder norsk lovgivning. Det er Lov om forsikringsavtaler som regulerer avtaler om skadeforsikring og personforsikring. Tvister i forbindelse med forsikringsavtalen avgjøres ved norske domstoler hvis ikke annet er avtalt eller det er i strid med ufravikelige regler i gjeldende lovgivning. Hvilken lovgivning og hvilket verneting som gjelder er ikke valgfritt.

Forsikringene i pakken kan også kjøpes særskilt

Dersom du ikke ønsker vår pakkeløsning kan Boligkjøperforsikringen kjøpes alene. Gi i så fall beskjed til din eiendomsmegler om at du ønsker å kjøpe forsikringen for seg. Dette gjelder også de øvrige produktene i pakken, men du må da kontakte Tryg direkte.

Garantiordning for skadeforsikring

Selskapet er medlem i garantiordningen for skadeforsikring i Norge. Garantiordningen skal ikke dekke mer enn 90 prosent av hvert enkelt krav. Krav etter forsikring som gjelder bolig og tvungen ansvarsforsikring skal likevel dekkes med 100 prosent. Garantiordningen skal ikke dekke forsikringskrav utover 20 millioner kroner for hvert krav for hver sikret for hvert skadetilfelle. Merk særskilt at noen typer forsikringsavtaler ikke er omfattet av ordningen, herunder livsforsikringer. For nærmere informasjon om garantiordningen se forskrift om finansforetak og finanskonsern av 09.12.2016 (FOR2016-12-09-1502).

Pris

Prisen for forsikringene legges til kjøpesummen for boligen, så du får ingen egen regning for pakken. Pris for pakken gjelder i ett år og ved fornyelse vil det beregnes en pris per produkt i pakken. Du vil motta informasjon om dette i forkant av fornyelse.

Dersom du angrer på ditt kjøp av pakke kan du lese mer om dette her: Angrerett | Tryg Forsikring

Om Tryg

Tryg Forsikring er norsk filial av det danske forsikringsforetaket Tryg Forsikring A/S. Tryg Forsikring A/S har konsesjon som skadeforsikringsselskap fra det danske Finanstilsynet. Virksomheten i den norske filialen av Tryg er under tilsyn fra det danske Finanstilsynet og det norske Finanstilsynet.

Tryg Forsikring er registrert i det norske Foretaksregisteret med organisasjons-nummer 989563521

Postadresse:

Postboks 7070, 5020 Bergen.

Tryg Forsikring A/S er registrert hos Erhvervsstyrelsen i Danmark med CVR nr. 24260666 og med adresse: Klausdalsbrovej 601 DK - 2750 Ballerup Danmark.

LØSØRE OG TILBEHØR

Gjeldende fra januar 2020

Oversikten er utarbeidet av Norges Eiendomsmeglerforbund, Eiendom Norge og Advokatforeningens Eiendomsmeglingsgruppe, og er gjeldende fra 1. januar 2020.

Lov om avhending av fast eigedom (avhendingslova/avhl.) av 3. juli 1992 regulerer kjøper og selgers rettigheter og plikter ved overdragelse av fast eiendom og andeler i borettslag. I henhold til avhl. § 3-4 skal eiendommen, når annet ikke er avtalt, overdras med innredninger og utstyr som etter lov, forskrift eller annet offentlig vedtak skal følge med. Det samme gjelder varig innredning og utstyr som enten er fastmontert eller er særskilt tilpasset bygningen, jf. avhl. § 3-5. Loven inneholder ingen detaljert oversikt over hva som omfattes av «innredning og utstyr», og over hva som skal regnes som «fastmontert eller særskilt tilpasset». Partene kan fritt avtale hva som skal følge med eiendommen ved salg. Bransjens liste over løsøre og tilbehør som skal følge med eiendommen, er en del av avtalen mellom kjøper og selger dersom ikke annet er opplyst i salgsoppgaven, kjøper har tatt forbehold i bud eller avtale på annen måte er inngått. Der intet annet er avtalt, vil løsøre og tilbehør medfølge slik dette fremkommer av avhl. § 3-4 og § 3-5 og denne oversikt. Produkter og installasjoner som medfølger overdras uten noen form for garantier, utover eventuell gjenværende leverandørgaranti.

Dersom det er noe i nedenstående liste som ikke finnes på eiendommen, vil det heller ikke medfølge. LISTEN OVER LØSØRE OG TILBEHØR SOM SKAL FØLGE MED EIENDOMMEN VED SALG NÅR ANNET

1. HVITEVARER medfølger der dette er spesielt angitt i salgsoppgaven.

2. HELDEKKENDE TEPPER følger med uansett festemåte.

3. VARMEKILDER slik som ovner, kaminer, peiser, varmepumper og panelovner, følger med uansett festemåte. Frittstående biopeiser/ varmeovner og terrassevarmere medfølger ikke. Det følger ikke med varmekilder i rom som ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder på visning.

4. TV, RADIO OG MUSIKKANLEGG. TV-antenner og fellesanlegg for TV, herunder parabolantenne, og tuneren/dekoder/tv-boks medfølger der dette eies av selger. Veggmontert TV/flatskjerm med tilhørende festeordning samt musikkanlegg følger ikke med (se også punkt 12).

5. BADEROMSINNREDNING/UTSTYR: Badekar, dusjkabinett, dusjvegger, alle fastmonterte speil og hyller, fastmonterte glass- og håndkleholdere, herunder håndklevarmere samt baderomsinnredning, medfølger.

6. GARDEROBESKAP medfølger, selv om disse er løse. Fastmonterte garderobehyller og knagger medfølger. Innredning i garderobeskap, for eksempel løse eller fastmonterte trådkurver, hyller, stenger og lignende, medfølger.

7. KJØKKENINNREDNING medfølger, herunder også åpne, fastmonterte hyller og løs eller fastmontert kjøkkenøy.

8. MARKISER, PERSIENNER og annen type innvendig og utvendig solskjerming, gardinoppheng, lamellgardiner og liftgardiner medfølger.

9. AVTREKKSVIFTER av alle slag, samt fastmonterte aircondition/ventilasjonsanlegg, medfølger.

10. SENTRALSTØVSUGER medfølger med komplett anlegg, herunder slange, munnstykke mm.

11. LYSKILDER: Kupler, lysstoffarmatur, fastmonterte “spotlights”, oppheng og skinner med spotlights samt utelys og hagebelysning medfølger. Vegglamper, krokhengte lamper, lysekroner, prismelamper og lignende som er koblet til sukkerbit eller stikkontakt følger likevel ikke med.

13. UTVENDIGE SØPPELKASSER og eventuelt holder/hus til disse medfølger.

14. POSTKASSE medfølger.

15. UTENDØRS INNRETNINGER slik som flaggstang, fastmontert tørkestativ, samt andre faste utearrangementer som f.eks. badestamp, boblekar/jacuzzi og liknende utendørs kar, lekestue, lekestativ, utepeis, fastmontert trommel til vannslange, medfølger. Guidekabel/avgrensingskabel til robotgressklipper medfølger, men robotgressklipper og ladestasjon for denne medfølger ikke.

16. FASTMONTERT VEGGLADER/LADESTASJON TIL EL-BIL medfølger uavhengig av hvor laderen er montert.

17. SOLCELLEANLEGG med tilhørende teknisk infrastruktur medfølger

18. GASSBEHOLDER til gasskomfyr og gasspeis medfølger.

19. BRANNSTIGE, BRANNTAU, feiestige og lignende medfølger der dette er påbudt. Løse stiger medfølger ikke.

20. BRANNSLUKNINGSAPPARAT, BRANNSLANGE OG RØYKVARSLER medfølger der dette er påbudt. Det er eier og brukers plikt til å se til at utstyret forefinnes på enhver eiendom. Hvis annet ikke er uttrykkelig avtalt, skal dette derfor alltid følge med ved salg av eiendom.

21. SAMTLIGE NØKLER til eiendommen som selger er i besittelse av skal overleveres kjøper på overtakelsen, herunder nøkler til eventuelle boder, uthus, garasjeportåpner el. Låses boder, uthus el. med hengelås, skal lås og nøkler til disse medfølge.

22. GARASJEHYLLER, bodhyller, lagringshyller og oppheng til bildekk medfølger såfremt de er fastmontert.

Planter, busker og trær som er plantet på tomten, eller fastmonterte kasser og lignende er en del av eiendommen og medfølger i handelen.

12. INSTALLERTE SMARTHUSLØSNINGER med sentral som styrer lys, varme, lyd o.l., samt tilhørende trådløse enheter som brytere, sensorer, kameraer, integrerte høyttalere el. medfølger. Enkle lysstyringssystem f.eks. med en sentral som kun styrer lyspærer eller smartpærer montert i sokkel medfølger likevel ikke.

Premium rådgivning

KORT OM OSS

Duy Vidar Tang

EIENDOMSMEGLER / PARTNER / FAGANSVARLIG

+4798898262

dvt@eie.no

EIE Linderud

Premium rådgivning

EIE LinderudMøt en eiendomsmegler på Linderud i Oslo med høy lokal kunnskap, som kjenner Årvoll, Vollebekk, Veitvet, Rødtvet, Kalbakken og Lindeberg og Linderud veldig godt. Vi holder til på Linderud senteret, ett av Groruddalens største sentre, og er vi naturlige valget for alle med tilknytning til senteret. Hos oss er du som kunde alltid i fokus. Vi legger stor vekt på trygghet, oversikt og kvalitet gjennom hele prosessen fra første befaring til overlevering av nøklene. Som en del av EIE-kjeden, en av Norges største eiendomsmeglerkjeder, har vi et solid nettverk og god lokalkunnskap som vi bruker til å gi deg den beste opplevelsen når du skal kjøpe eller selge bolig. Vi har også et bredt utvalg av boliger til salgs. Hos oss får du Premium hjelp og råd samt personlig og dedikert oppfølging gjennom hele salgsprosessen. Kontakt oss i dag for å finne ut hvordan vi kan hjelpe deg med å finne din drømmebolig eller få solgt din nåværende bolig på best mulig måte.

VERDIOVERVÅKNING

Månedlig prisoppdatering på din bolig

Hold et øye med verdiutviklingen på boligen din – helt uten kostnad

HVA ER VERDIOVERVÅKNING?

Boligen er oftest det mest verdifulle av våre eiendeler. Med EIE verdiovervåkning kan du følge med på den generelle prisutviklingen i ditt område, og få månedlig verdiestimat av boligen din sendt på e-post.

HVEM KAN BESTILLE DETTE?

Både eksisterende og ikke eksisterende kunder kan bestille dette fra oss. Dersom du nylig har fått verdivurdering eller kjøpt bolig av oss vil du automatisk motta verdiovervåkning uten å måtte foreta deg noe. Alle boliger som er kjøpt etter 1. januar 2003 kan bestille verdiovervåkning direkte på eie.no ved å fylle ut informasjon om boligen din selv. Boliger kjøpt før 2003 må først få en verdivurdering fra en av våre meglere for å kunne motta verdiovervåkning.

HVOR FÅR VI TALLENE TIL VERDIOVERVÅKNING FRA?

Tallene fra verdiovervåkningen er hentet fra den månedlige boligprisstatistikken til Eiendom Norge. Statistikken er et samarbeid mellom Eiendom Norge, Eiendomsverdi og Finn. no. Statistikken er utarbeidet etter siste måneds slutt og omfatter boliger som annonseres på Finn.no. Det innebærer cirka 70 prosent av alle boliger som omsettes i Norge i løpet av et år, og en statistikk eiendomsbransjen legger til grunn for å gi best mulig estimat og oversikt på boligprisene i hele Norge.

MEGLERBOOKING

— Vi gjør det enkelt for deg

Din

bolig er verdifull

–

benytt

deg

av vår kunnskap og erfaring

Med EIE meglerbooking kan du når som helst på døgnet avtale tid med en våre meglere – kun ved noen få tastetrykk på vår hjemmeside. Her velger du tjenesten du har behov for, og hvilket tidspunkt som passer for deg. Enten om du skal selge boligen din, refinansiere lånet ditt eller ønsker å vite hva boligen din er verdt i dagens marked, så har vi tilrettelagt for at det skal være enkelt for deg.

En befaring kan gi deg ny og verdifull innsikt om din bolig. Våre meglere gir deg en verdivurdering av markedsverdien til din bolig. Verdivurdering blir basert på en grundig analyse av din bolig og på tilsvarende boliger solgt i ditt område den siste tiden. Boligen din er verdifull. Opplevelsen av å bruke EIE skal også være det. Derfor kaller vi det Premium rådgivning.

eiemeglerbooking.no

EIE advokat

Vår kompetanse din trygghet

Vi dekker alle sentrale rettsområder, med hovedvekt på eiendomsrettslig premium rådgivning og tvisteløsning. Eiendomsrett omfatter alle juridiske aspekter knyttet til blant annet kjøp, salg, utvikling, utleie, plan- og bygningsrett, tomtefeste og eierseksjonsrett. EIE advokat har spesialisert seg på eiendomsrettslig rådgivning og tvisteløsning innen både privat- og næringseiendom

Vi har også solid kompetanse på relaterte rettsområder som skatt og avgift, arv og skifte, familierett og forsikringsrett, samt selskapsrett og alminnelig kontraktsrett

I EIE verdsetter vi faglig dyktighet, personlig engasjement og rask responstid høyt. Vi kaller det Premium rådgivning

eieadvokat.no

OM EIE EIENDOMSMEGLING

Et boligsalg er ikke bare et hjem som bytter eier. Det er to eller flere liv som endres for alltid. På begge sider har selger og kjøper noe felles de skal ta en avgjørelse av stor betydning. Vi skal være der for begge.

Det finnes ikke ett enkelt svar på hva som gjør en megler god. For det er med meglere som med fagfolk flest - det de gjør er like viktig som det de sier. Både mennesker og boliger er forskjellige, men en vellykket salgsprosess har alltid én viktig ingrediens: Tid til å gjøre det ordentlig. Våre kunder har lagt ned mye tid og innsats i sine hjem. De fortjener det samme fra oss.

EIE er Norges største uavhengige eiendomsmeglerkjede, og er i motsetning til andre ikke eid av en bank. Siden oppstarten i 2006, har vi ikke hatt noen annen agenda enn å være den beste eiendomsmegleren - og vi bruker all vår kunnskap og erfaring for å skape en god salgsprosess. Vi stiller derfor bransjens høyeste krav til oss selv, som betyr at vi er den eneste eiendomsmeglerkjeden som krever doble etterutdanningspoeng av våre meglere, ikke kun det som er lovpålagt.

Tid til å gjøre det ordentlig betyr at vi skreddersyr råd og løsninger for hver enkelt kunde. Arbeidet vi har lagt ned har resultert i at vi har vunnet 12 gullmeglere, blitt kåret til å ha bransjens mest fornøyde kunder av Norsk Kundebarometer i 2021* for andre året på rad, og blitt kåret til bransjens mest bærekraftige kjede i 2020*

Boligen din er verdifull. Opplevelsen av å bruke EIE skal også være det. Derfor kaller vi det Premium rådgivning.

*EIE ble bransjevinner i Norsk kundebarometer 2021 og Norsk Bærekraftbarometer 2020. Et forskningsprosjekt ved Handelshøyskolen BI. www.kundebarometer.com

EIE speiler selger og kjøper

eie.no