Nordmyrstubben 84B, 1820 Indre østfold by Eieeiendom

Nordmyrstubben 84B

1820 Spydeberg Indre østfold kommune

Vi hjelper deg med

finne ditt nye hjem

MEDHJELPER

40 05 01 91 joa@eie.no

Joobin Amani

INNHOLD

Rett til fritt å velge megler

Valg av eiendomsmeglingsforetak skal være frivillig. Eiendomsmeglingsforetak kan ikke inngå oppdrag om eiendomsmegling dersom inngåelsen av oppdraget er satt som vilkår i avtale om annet enn eiendomsmegling, f.eks. tilbud om lån eller andre banktjenester, jf. Lov om eiendomsmegling § 6-3 (3).

DETTE MÅ DU VITE

Nøkkelinformasjon

EIENDOM

Nordmyrstubben 84B, 1820 SPYDEBERG, Etasje: 2

MATRIKKEL

Gnr. 409 Bnr. 145 Snr. 22 i Indre østfold kommune

BOLIGTYPE

Leilighet

EIERFORM

Eierseksjon

AREALER

Totalt BRA 85 kvm består av: - BRA-i (internt bruksareal): 80 kvm - BRA-b (innglasset balkong): - BRA-e (eksternt bruksareal): 5 kvm

I tillegg kommer TBA (terrasse-/balkongareal): 10 kvm

AREAL

Primærrom: 77 kvm, BRA-i: 80 kvm , BRA-e: 5 kvm , TBA: 10 kvm Vedlagte plantegninger er ikke målbare. Oppgitte arealer er hentet fra tilstandsrapport. Eventuelle betegnelser på rom er angitt ut fra faktisk bruk, uavhengig av hva som er godkjent hos bygningsmyndighetene.

ANTALL SOVEROM

BYGGEÅR

2017

TOMT

Eiet tomt 12955 kvm

Felles tomt for sameiet opparbeidet med asfalterte, steinlagte og gruslagte internveier, plenarealer, trær, prydbusker og diverse beplantning.

PRISANTYDNING

3 320 000

TILSTANDSRAPPORT

Takstmann: Kenneth Samuelsen Takstdato: 15.11.24 14:41

ANDEL FELLESGJELD/FELLESFORMUE

Andel fellesgjeld: kr. 38 100,- pr. 31.12.23 09:03

Andel fellesformue kr. 0,- pr. 31.12.23 09:03

kr 38 100,- (Andel av fellesgjeld)

kr 3 358 100,- (Pris inkl. fellesgjeld)

Omkostninger:

kr 200,- (Pantattest kjøper)

kr 500,- (Tingl.gebyr pantedokument)

kr 500,- (Tingl.gebyr skjøte)

kr 83 950,- (Dokumentavgift (forutsatt salgssum inkl f.gjeld: 3 358 100,-))

kr 85 150,- (Omkostninger totalt ved prisantydning)

kr 3 443 250,- (Totalpris inkl omkostninger)

Valgfrie omkostninger:

kr 9 950,- (Boligkjøperpakke (valgfritt))

kr 3 453 200,- (Totalpris inkl omk og valgfrie omkostninger)

FELLESKOSTNAD

Kr. 2 455,- pr. mnd.

FELLESKOSTNAD INKLUDERER

Felleskostnader:

Avdrag felleslån 755

Felleskostnader 940

Renter felleslån 216

Tilleggsytelser:

Kabel-tv/internett 544

Med felleskostnader skal forstås alle kostnader til drift og vedlikehold av eiendommen, som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet, jf. §7 i vedtekter.

Se vedtekter §7 for nærmere informasjon om felleskostnader.

KOMMUNALE AVGIFTER

Kr. 9 743,24 pr. år Fakturert beløp i 2023: Avløp 3 254,50 kr

Vann 2 460,50 kr Renovasjon 4 028,24 kr Sum 9743,24

EIER

Heiki Horvei

Beskrivelse

BESKRIVELSE

Vi i EIE eiendomsmegling har gleden av å presentere Nordmyrstubben 84B! En innholdsrik leilighet med to soverom, carport og solrike balkong. Eiendommen ligger i et landlig og sentralt boligområde i Spydeberg sentrum med nærhet til skole, barnehage, gode servicetilbud og offentlig kommunikasjon.

TOTALPRIS INKL. OMKOSTNINGER

kr 3 320 000,- (Prisantydning)

Leiligheten ligger i 2.etasje og inneholder en entré, gang, to soverom og åpen stue- og kjøkkenløsning med gode møbleringsmuligheter.

Kort fortalt:

Lekker 3-roms leilighet.

To soverom.

Åpen stue- og kjøkkenløsning.

Solrik balkong.

Parkering i carport.

Velkommen til visning!

PARKERING

Parkering på biloppstillingsplass i carport. Gateparkering etter gjeldende bestemmelser.

Beliggenhet

BELIGGENHET

Eiendommen ligger i et etablert og attraktivt boligområde i Spydeberg i Indre Østfold kommune med nærhet til skole, barnehage og butikker. Like utenfor døren har du lekeplasser og marka med fine tur- og rekreasjonsmuligheter sommer som vinter. På tross av sin landlige beliggenhet er det kort vei til europaveien og offentlig kommunikasjon til blant annet Oslo med tog eller Buss.

Spydeberg er perfekt for fritidsaktivitet utendørs som innendørs. Det er flere aktive idrettslag og mange andre organisasjoner i nærområdet. Det er kort vei til helsestudioer, svømmehall, idrettsanlegg, skatepark, hundepark, kunstgress og allaktivitetshus. Med boligområdets nære beliggenhet til friområder har man gode muligheter for forskjellige former for friluftsaktiviteter.

Det er ca. 10 minutters gange til jernbanestasjon og ca. 5 minutters gange til busstasjon. Med regelmessig tog- og bussavganger til Oslo og Follo, samt nærhet til E18 er Spydeberg et attraktivt sted å bo for pendlere. Tog til Ski tar ca. 23 minutter og fra Ski tar toget med follobanen 11min til Oslo S.

Spydeberg sentrum har alt et sentrum kan by på, blant annet bank, lege, tannlege, butikker og restauranter. Ønsker du ytterligere servicetilbud er det ca. 10 minutter med bil til Askim Torg som er regionens største kjøpesenter med over 50 butikker os spisesteder. Østfoldbadet ligger også i Askim som er kåret til ett av Norges beste badeland. Det er ca. 20 minutter til Ski storsenter som kan by å 145 butikker, restauranter, kino, bowlinghall og et bibliotek.

BEBYGGELSE

Området består for det meste av leiligheter, villa- og småhus bebyggelse.

TOMT

Eiet tomt, 12955 kvm

ADKOMST

Det vil bli skiltet med EIE visningsskilt på oppsatte fellesvisninger.

Se vedlagt kartskisse i annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra ønsket startsted til den aktuelle boligen.

Innhold

INNEHOLDER

Leilighet beliggende i byggets 2.etasje. Adkomst via utvendig trapp og inngangsparti. Leiligheten består av entré, gang, bad, bod, to soverom og stue/kjøkken. Utgang fra stue til balkong.

BYGGEMÅTE

Boligbygg over to plan. Grunnmur av betong. Bærende konstruksjoner og skillende dekker hovedsakelig av trekonsruksjoner. Yttervegger av trekonstruksjoner utvendig kledd med trekledning, samt enkelte pussede felter. Pulttakskonstruksjon. Boligen har slett entrédør med glassfelt.

Balkongdør og vinduer med tre-lags glass fra byggeår.

Følgende bygningsdeler har fått TG2 i tilstandsrapporten:

Våtrom - Baderom :

- Overflater vegger: Rørgjennomføring tilknyttet avløpsrør til servant er ikke tilfredsstillende. Risiko for fukt i konstruksjon. Tettedetalje bør utbedres. Sprekker i innvendig hjørne ved toalett, noe som kan indikere mindre bevegelser i konstruksjonen. Stedvis mindre manglende vedheft av elastisk fuge ved overgang gulv/vegg i dusjsonen. Fugene bør fornyes.

- Overflater gulv: Det registreres bomlyd (tegn til hulrom) under enkelte gulvfliser. Eksakt årsak er ikke kjent. Forholdet indikerer manglende vedheft mellom flis og underlag. Fliser med bom kan løsne og være svekket mot ytre påvirkninger. Jevnlig ettersyn anbefales slik at tiltak kan iverksettes ved behov.

Etasjeskiller - 2.etasje :

- Skjevhetsmåling: Det er noe målbare skjevheter i boligen. Forskjellen mellom høyeste og laveste punkt på 2,0 meter er målt til 12 mm i stue. Årsaken til skjevhetene er ikke vurdert.

Tekniske anlegg, VVS anlegg (Sjekkpunkter utover det som er inkludert i andre rom):

- Ventilasjon: Filtere i ventilasjonsaggregat har behov for utskiftning.

Balkonger, terrasser, veranda etc:

- Utkragede eller understøttede konstruksjoner (balkonger, verandaer): Rekkverkshøyden er under 1,0 meter. Avvik fra dagens byggteknisk forskrift. Tiltak anbefales.

BODER

Leiligheten har en bod i carporten.

Standard

STANDARD

Entré:

Velkommen inn i en fin og luftig entré. Her det godt med plass til

å henge fra seg yttertøy og sette fra seg sko. Det er også plass til garderobeløsninger.

Stue:

Stuen er et flott og luftig rom. De store vindusflatene sørger for en god naturlig lyssetting, som skaper en hyggelig atmosfære. Det er godt med plass til både sofa og annet møblement. Utgang fra stue til balkong på 5 kvm med overbygd tak. På balkongen er det plass til sittegruppe. Verandaen blir en forlengelse av stuen på varme sommerdager slik at det er enkelt å flytte selskapet utendørs.

Kjøkken:

Kjøkken med åpen løsning mot stue. Kjøkkeninnredning består av glatte lyse fronter, benkeplate av laminat, og nedsenket oppvaskkum av rustfritt stål med ett-greps armatur. Her er det godt med plass til å lage mat. Kjøkkenet er utstyrt med Integrerte hvitevarer som oppvaskmaskin, stekeovn, kjøleskap med frysedel, og induksjonstopp. Kjøkkenet har praktiske elementer som stikkontakter og benkeskapbelysning montert over kjøkkenbenk, og komfyrvakt. Kjøkkenventilator tilkoblet mekanisk avtrekk.

Bad:

Badet har flislagt gulv med varme og flislagte veggflater. Badet har gulvstående innredning med glatte lyse fronter og benkeplate av laminat. Nedsenket servant av porselen med ettgreps armatur. Badet har dusjhjørne med innfellbare dører av glass, dusjarmatur tilkoblet hånddusj, og gulvstående toalett. Badet inkluderer praktiske elementer som stikkontakter og speil med belysning montert på vegg over servant, og opplegg for vaskemaskin og tørketrommel. Avtrekksventil tilkoblet balansert ventilasjon.

Soverom:

Boligen har 2 gode soverom. Det er godt med plass til dobbeltseng og nattbord. På soverom 1 er i tillegg en praktisk garderobe.

For den utfyllende tekniske standard for øvrig, henvises det til vedlagte tilstandsrapport.

FERDIGATTEST / MIDLERTIDIG BRUKSTILLATELSE

Det foreligger ferdigattest datert 23.10.2017 som omhandler 1 boenhet på eiendommen Gnr.9, Bnr. 145, snr. 22, i Spydeberg kommune .

Det er mottatt byggetegninger fra kommunen datert 05.11.205. Disse samsvarer med dagens bruk av boligen.

Energi

ELEKTRISK ANLEGG

Det gjøres oppmerksom på at en tilstandsrapport kun inneholder en forenklet kontroll av det elektriske anlegget. Det fremgår av selgers egenerklæring/den bygningskyndiges tilstandsrapport at det mangler/ikke er fremlagt samsvarserklæring (er) for hele/deler av det elektriske anlegget.

Sikringsskap med automatsikringer montert i entré.

Det er foretatt en forenklet vurdering av deler av det elektriske anlegget. Vurderingen omfatter ikke funksjonstesting, eller kontroll av skjult anlegg.

Det legges vekt på at den bygningssakkyndige ikke er elfagmann. Vurderingen er derfor begrenset til visuelle vurderinger og selgers informasjon.

På generelt grunnlag anbefales det alltid å gjennomføre en utvidet el-kontroll.

Forenklet vurdering:

Er det synlig tegn til merker på plugg til varmtvannsbereder: Nei.

Er det synlig tegn på termiske skader: Nei.

Er det synlig tegn på utette kabelinnføringer i inntak og/eller sikringsskap: Nei.

Selgers opplysninger:

Nøkkelbefaring. Selger er ikke tilgjengelig. Ukjent.

Når ble det elektriske anlegget installert, eller siste gang totalt rehabilitert: Ukjent.

Foreligger det el-tilsynrapport fra de siste fem år: Ukjent.

Forekommer det at sikringer løses ut: Ukjent.

Har det vært brann, branntilløp eller varmgang i anlegget: Ukjent. Finnes det kursfortegnelse, og er antallet sikringer i samsvar med denne: Ukjent.

Har det vært utført egeninnsats eller ufaglært arbeid på det elektriske anlegget: Ukjent.

Fungerer hvitevarer som følger boligen: Ukjent.

OPPVARMING

Elektrisk oppvarming.

ENERGIMERKING

Energiattest med energimerke Oppvarmingskarakter RødEnergikarakter B

Økonomi/drift

KOMMUNALE AVGIFTER

Kr. 9 743,24 pr. år Fakturert beløp i 2023: Avløp 3 254,50 kr

Vann 2 460,50 kr Renovasjon 4 028,24 kr Sum 9743,24

Det gjøres oppmerksom på at det kan forekomme variasjoner i avgiftene som følge av forbruk og eventuelle endringer i gebyrer/avgifter.

EIENDOMSSKATT

Det er pr. dags dato ikke eiendomsskatt i Indre Østfold kommune.

FORDELING FELLESKOSTNADER

Fellesutgifter: kr 2 455,- pr.mnd.

Avdrag felleslån 755 Felleskostnader 940 Renter felleslån 216

Tilleggsytelser: Kabel-tv/internett 544

SPESIFIKASJON AV FELLESGJELD

16362690041, DNB Bank ASA: Annuitetslån, 4 terminer per år. Rentesats per 14.11.2024: 7.2% pa. Antall terminer til innfrielse: 15 Saldo per 14.11.2024: 1 143 020

Andel av saldo: 38 101 Første termin/første avdrag: 30.12.2020 ( siste termin 30.06.2028 )

Flytende rente

Overnevnte informasjon er hentet fra forretningsfører.

ÅRSREGNSKAP

Sameiet har et positivt årsresultat for 2023 på kr. 229 628.

FORMUESVERDI

Formuesverdi for inntektsåret 2022: Som primærbolig Kr. 958 542,- Som sekundærbolig Kr. 3 642 458,-

SAMEIE

Sameie: Sameiet Nordmyrstubben 50-92,

FORRETNINGSFØRER

USBL

STYREGODKJENNING

Det er ikke krav til styregodkjenning av ny eier.

Diverse

TEKNISKE INSTALLASJONER

Varmtvannsbereder fra byggeår på 107 liter montert under kjøkkenbenk. Vannrør av typen rør-i-rør, kobberrør og forkrommede rør. Synlige avløpsrør av plast. Fordelerskap for vannrør med stoppekran montert i baderom. Ventilasjonsaggregat montert i bod. Oppvarming med elektrisitet.

DYREHOLD

Det er tillatt med dyrehold, men dyreholdet må ikke være til sjenanse for andre beboere.

DIVERSE

Eier har opplyst om følgende punkter i egenerklæringsskjemaet:

Kjenner du til om det er/har vært feil ved våtrommene, f. eks. sprekker, lekkasje, råte, lukt eller soppskader? Ja. Sprekk i fuge i ene hjørne. Har du ladeanlegg/ladeboks for el-bil i dag? Ja. 2 Stk

Informasjon fra forretningsfører: Husordensregler foreligger ikke. Forkjøpsrett: Ingen forkjøpsrett Selskapstype: Eierseksjonssameie

ANNET

Om du vurderer å legge inn bud, så sett deg inn i vedtekter, husordensregler, regnskap, budsjett og årsberetning (lastes ned fra nett-salgsoppgaven på FINN eller hjemmesider). Det må påregne trappevask, dugnadsplikt, samt at det forefinnes konkrete regler om husdyrhold, fremleie og bruk av fellesarealer (om ikke annet er spesielt opplyst)

RADONMÅLING

Fra og med 1. januar 2014 må alle som leier ut bolig ha gjennomført radonmåling av boligen og kunne fremvise dokumentasjon på at radonnivåene er forsvarlig. Kravet gjelder alle typer utleieboliger, både de som leies ut av det offentlige, virksomheter og private, inkludert leiligheter og hybler i tilknytning til egen bolig. Også institusjoner o.l. omfattes dersom beboerne betaler leie.

Offentlige forhold

FORPLIKTELSER, RETTIGHETER OG SERVITUTTER

Kommunen har lovbestemt første prioritets pant (legalpant) i eiendommen for eventuelle ubetalte kommunale skatte- og avgiftskrav. De andre sameierne/sameiet har panterett i seksjonen for felleskostnader samt andre krav som følge av sameieforholdet. Pantekravet kan ikke overstige et beløp som for den enkelte bruksenhet overstiger 2 ganger folketrygdens grunnbeløp på det tidspunkt tvangsdekning besluttes gjennomført, jf. lov om eierseksjoner § 31 første ledd. Eiendommens servitutter følger av dens grunnboksblad. For servitutter eldre enn fradelingsdato og eventuelle arealoppføringer som kan ha betydning for denne matrikkelenhet henvises det til hovedbruket / avgivereiendommen. For festenummer gjelder henvisningen servitutter eldre enn festekontrakten. Ta kontakt med megler for mer informasjon.

Kjøper er gjort kjent med at ingen kan kjøpe eller på annen måte erverve flere enn 2 boligseksjoner i samme eierseksjonssameie, jf. lov om eierseksjoner § 23, første ledd

UTLEIE

Seksjonseieren disponerer fritt over egen seksjon med de begrensningene som følger av sameieforholdet og eierseksjonsloven, jf. eierseksjonsloven § 24. Seksjonseieren kan fritt selge, pantsette og leie ut sin egen seksjon. Utleie skal meldes styret.

VEI/VANN/KLOAKK

Offentlig vei, vann og kloakk.

REGULERING

Eiendommen er regulert til Boligbebyggelse, Nåværende i reguleringsplan.

Kommuneplaner:

Besøk kommunens hjemmeside for mer informasjon. Id 3014202101

Navn Kommuneplanens arealdel 2024 - 2035, Indre Østfold kommune

Plantype Kommuneplanens arealdel

Status Endelig vedtatt arealplan

Ikrafttredelse 06.02.2024

Delarealer

Delareal 12 955 m

Arealbruk Boligbebyggelse,Nåværende

Områdenavn B

Kommuneplaner under arbeid:

Besøk kommunens hjemmeside for mer informasjon.

Id 3014202101

Navn Kommuneplanens arealdel 2024 - 2035, Indre Østfold kommune

Status Endelig vedtatt arealplan

Plantype Kommuneplanens arealdel

Reguleringsplaner:

Besøk kommunens hjemmeside for mer informasjon.

Id 012320170005

Navn Nordre del av Løvestadfeltet - Spydeberg sentrum vest

Plantype Detaljregulering

Status Endelig vedtatt arealplan

Ikrafttredelse 31.10.2018

Delarealer

Delareal 19 m

Formål Parkeringsplasser

Feltnavn P1

Delareal 1 026 m

Formål Vegetasjonsskjerm

Feltnavn V1B

Delareal 1 356 m

Formål Vegetasjonsskjerm

Feltnavn V2

Delareal 10 098 m

Formål Boligbebyggelse

Feltnavn B6

Delareal 456 m

Formål Kjøreveg

Feltnavn f_KV1

Kjøpsvilkår

OVERTAGELSE

Overtagelse etter avtale med selger.

PRISANTYDNING, OMKOSTNINGER OG EVT. FELLESGJELD

kr 3 320 000,- (Prisantydning)

kr 38 100,- (Andel av fellesgjeld)

kr 3 358 100,- (Pris inkl. fellesgjeld)

Omkostninger:

kr 200,- (Pantattest kjøper)

kr 500,- (Tingl.gebyr pantedokument)

kr 500,- (Tingl.gebyr skjøte)

kr 83 950,- (Dokumentavgift (forutsatt salgssum inkl f.gjeld: 3 358 100,-))

kr 85 150,- (Omkostninger totalt ved prisantydning)

kr 3 443 250,- (Totalpris inkl omkostninger)

Valgfrie omkostninger:

kr 9 950,- (Boligkjøperpakke (valgfritt))

kr 3 453 200,- (Totalpris inkl omk og valgfrie omkostninger)

BOLIGSELGERFORSIKRING

Selger har tegnet boligselgerforsikring som dekker selgers ansvar etter avhendingsloven begrenset oppad til kr. 12.000.000,-. Egenerklæringsskjema er vedlagt salgsoppgave.

BETALINGSBETINGELSER

Fullstendig kjøpesum samt omkostninger skal være disponibelt på meglers klientkonto innen dato for overtagelse.

Kjøpesummen skal innbetales fra norsk finansinstitusjon og/eller kjøpers konto i norsk finansinstitusjon. Eventuell egenkapital skal innbetales i én samlet betaling fra kjøpers egen konto i norsk finansinstitusjon.

VEDERLAGET

Følgende er avtalt om meglers vederlag:

Provisjon (forutsatt salgssum inkl f.gjeld: 3 358 100,-) (Kr.45 000)

Tilrettelegging (Kr.15 900)

Oppgjør (Kr.7 900)

Fakturagebyr (factoring) (Kr.3 450)

Grunnpakke Sameie (Kr.16 000)

Markedspakke Liten (Kr.16 900)

Totalt kr. (Kr.105 150)

Dersom handelen ikke kommer i stand eller at oppdraget sies opp har megleren krav på dekning for påløpte timer, påløpte visninger, grunn og markedspakke samt utlegg.

OPPDRAGSNUMMER

84-24-0102

Kjøpsinformasjon

BUDGIVNING

Eiendomsmegler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden. Vi gjør oppmerksom på at det i forbrukerforhold ikke kan inngis bud med kortere akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Eiendomsmegler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn dette. Hos EIE stiller vi strengere krav til frister ved budgivning enn det som følger av Forbrukerinformasjon om budgivning punkt 4, vedlagt i salgsoppgaven. Bud skal ikke ha en akseptfrist på mindre enn 30 minutter fra budet inngis. Bud med kortere akseptfrist enn 30

minutter kan bli avvist.

Eiendomsmegler har ikke ansvar for forsinkelser som skyldes tekniske feil. Akseptfristen er absolutt, det vil si at selger må akseptere budet og kjøper meddeles aksepten innen utløpet av akseptfristen. Dersom du utsetter inngivelse av bud til tett opp mot akseptfristen på et annet bud er det en reell fare for at eiendommen kan bli solgt før ditt bud kommer frem til megler og/eller megler rekker å bringe budet videre til selger. Husk alltid å ringe megler etter at du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt og kan formidles til selger. For øvrig vises det til vedlagte forbrukerinformasjon om budgivning.

Alle bud og budforhøyelser skal være skriftlig. I tillegg må legitimasjon være fremlagt, og budet skal signeres av budgiver. Eiendomsmegler kan ikke formidle bud før disse kravene er oppfylt. Vi oppfordrer til å inngi bud elektronisk, ved å trykke på "Gå til budgivning" på eiendommens hjemmeside på eie.no eller ved å trykke på knappen "Gi bud" i finn-annonsen. Ved å benytte denne tjenesten vil vilkårene om legitimasjon og signatur fra budgiver være oppfylt. Som kjøper og selger hos EIE vil du få tilsendt budjournalen etter at handel er inngått. Dette innebærer at alle bud vil bli gjort kjent for partene i den endelige kjøpsavtalen. Øvrige budgivere kan be om å få en kopi av budjournalen i anonymisert form. Det er viktig at du gjør deg kjent med all informasjon om boligen, og at du har spurt om det du eventuelt lurer på, før du legger inn et bud.

BOLIGKJØPERPAKKE OG BOLIGKJØPERFORSIKRING

EIE har sammen med vår samarbeidspartner lansert et gunstig forsikringskonsept for deg som kjøper bolig gjennom EIE.

Kjøpere (ikke juridiske personer) har anledning til å tegne Boligkjøperpakken. Denne kan inkludere bl.a. husforsikring, innboforsikring, dobbel rentedekning, flytteforsikring og boligkjøperforsikring som gir deg juridisk bistand dersom du ønsker å reklamere på boligkjøpet. Kjøpere (ikke juridiske personer) kan også velge å kun tegne boligkjøperforsikring.

Boligkjøperpakken/boligkjøperforsikring må tegnes senest i forbindelse med kontraktsmøtet.

Produktark for boligkjøperpakken og boligkjøperforsikring ligger vedlagt i salgsoppgaven. Ta kontakt med megler for ytterligere informasjon.

LOVANVENDELSE

Generelle bestemmelser Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til megler, den bygningssakyndiges tilstandsrapport, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Kartverket og andre tilgjengelige kilder. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene, og slike forhold kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke

eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at interessenter rådfører seg med eiendomsmegler eller egne rådgivere før det legges inn bud.

En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Kjøper og selgers rettigheter og plikter reguleres av avtalen mellom partene, samt informasjonen som har vært tilgjengelig for kjøperen i forbindelse med handelen. Avtalen utfylles av avhendingsloven, og det gjelder ulike avtalevilkår avhengig av om kjøper er forbrukerkjøper eller ikke. Dette er nærmere beskrevet nedenfor.

På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges «som den er». Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgiver skal i budskjemaet avgi egenerklæring om budgiver er forbruker eller næringsdrivende/person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

Forbrukerkjøp - definisjon: Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår: Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.

Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr. 10 000 (egenandel).

Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon: Hvis kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår: Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av

avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.

Uautorisert kopiering eller gjenbruk av all tekst og alle bilder i denne annonse/salgsoppgave er ikke tillatt.

HVITVASKING

Eiendomsmegler er underlagt lov om hvitvasking og tilhørende forskrift. Hvitvaskingsloven pålegger megler å gjennomføre kundetiltak av både selger og kjøper. Dersom kjøper ikke bidrar til at megler får gjennomført kundetiltak, og dette medfører at transaksjonen ikke kan gjennomføres eller blir forsinket misligholder kjøper avtalen. Dette vil kunne gi selger rettigheter etter avhendingsloven, herunder rett til å heve kjøpet og gjennomføre dekningssalg for kjøpers regning dersom misligholdet er vesentlig. I tilfeller der det er selger som ikke bidrar til at megler får gjennomført løpende kundetiltak underveis i oppdraget må megler stanse gjennomføringen av transaksjonen. Selger vil i så fall ha misligholdt sine forpliktelser, og kjøper vil kunne ha krav mot selger etter avhendingslovens bestemmelser om mislighold og forsinkelse.

Dersom kundetiltak ikke lar seg gjennomføre vil EIE eiendomsmegling ikke kunne bistå med handelen eller foreta oppgjør.

PERSONVERN

Som interessent, budgiver og kjøper vil dine personopplysninger bli registrert og lagret. Som eiendomsmeglingsforetak har vi plikt til å oppbevare kontrakter og dokumenter i minst 10 år, jf. eiendomsmeglingsforskriften § 3-7 (3). Dette innebærer at mulighetene for å få slettet personopplysninger er begrenset. Du kan lese om vår behandling av personopplysninger i vår personvernerklæring på https://eie.no/eiendom/personvernerklaering

EIE VEKST

EIE AS, og i noen tilfeller eiendomsmeglerforetak som er tilknyttet kjeden EIE eiendomsmegling, har eierinteresser i selskaper som leverer produkter og tjenester som våre kunder tilbys i forbindelse med eiendomstransaksjonen. Les mer om dette på https://eie.no/eiendom/eie-investerer

Megler

AVDELING

Ski Eiendomsmegling AS EIE Ski & Ås

Org. nr: 818809522

Haugenveien 5

1423 Ski

ANSVARLIG MEGLER

Daglig leder / Eiendomsmegler Brynjar Netskar

SAKSBEHANDLERE

Brynjar Netskar

EIE Ski & Ås

Daglig leder / Eiendomsmegler

Mob: 91 82 99 32 / E-post: bne@eie.no

Joobin Amani Trainee

Mob: 40 05 01 91 [/ E-post: joa@eie.no

Premium rådgivning

DITT NYE HJEM?

INFORMASJON & DOKUMENTER

Indre Østfold brann og redning IKS

Adresse: Postboks 154, 1851 Mysen

Telefon: 91590005

Brannforebygging: Tiltak, avvik og anmerkninger

EM §6-7 Oppdragstakerens undersøkelses- og opplysningsplikt

Kilde: Indre Østfold brann og redning IKS

Kommunenr. 3118 Gårdsnr. 409 Bruksnr. 145 Festenr. Seksjonsnr. 22

BruksenhetId 586125430

Bygningsnummer 300614707

Bygningstatus Ferdigattest

Situasjon

Røykvarslere

Sammenkoblet

Ildsteder

Det er ikke registrert ildsteder på bruksenheten

Siste utførte tiltak

Siste utførte tiltak bruksenhet

Dato

Bygningstype Bolig

Bruksenhetsnummer H0202

Bruksenhetsadresse Nordmyrstubben 84B, 1820 SPYDEBERG

Slukkerutstyr

Siste utførte tiltak røykløp

Avvik og anmerkninger

Det er ikke registrert avvik eller anmerkninger på bruksenheten

Informasjon for bruksenhetId 586125430

FORBEHOLD VED UTLEVERING AV INFORMASJON I FORBINDELSE MED EIENDOMSFORESPØRSLER:

Det tas forbehold om riktigheten eller fullstendigheten av opplysningene i dette dokumentet Det kan ikke rettes krav som følge av at disse opplysningene benyttes som grunnlag for beslutninger

Indre Østfold kommune

Postboks 34

1861 Trøgstad

Telefon: 69 68 10 00

MEGLEROPPLYSNINGER

1000 Midlertidig brukstillatelse og ferdigattest

Om det er utstedt ferdigattest for bygningen(-e):

Om det er utstedt midlertidig brukstillatelse:

Om bygningene er byggeanmeldt:

Merknad:

1350 Gjeldende arealplan med bestemmelser

Planopplysninger:

Reguleringsplan

Bebyggelsesplan

Kommunedelplan

Kommuneplan

Uregulert

Navn:

Nordre del av LøvstadfeltetSpydeberg sentrum Vest Id 012320170005

Kommuneplanens arealdel PlanID 3014202101

Reguleringsbestemmelser 012320170005, 3014202101

Mulig inngrep på Reguleringsplan:

Formål: Vedtaksdato:

Boligbebyggelse. Vegetasjonskjerm. Parkeringsplasser. Kjøreveg.

31.10.2018

Periode:

Boligbebyggelse,Nåværende. 2024 - 2035

Mulig inngrep på Kommuneplan: Arealformål og bestemmelser i kommuneplanens arealdel skal ved motstrid gjelde foran eldre reguleringsplaner, men se § 2 for presiseringer og unntak. Se også kommuneplanens kapittel 5 for bestemmelser knyttet til arealformål. Bestemmelsene kan påvirke hvor mange boenheter det tillates på boligeiendommer, grad av utnytting, byggehøyder på boliger og garasjer, takform, minste uteoppholdsareal m.v.

Se § 4.10 om bestemmelser og retningslinjer for byggegrenser langs vei og jernbane, rundt nettstasjoner og andre tekniske anlegg og mot vassdrag.

Reguleringsplaner under arbeid: Ja: Nei: Kommentar:

Dette skjemaet omfatter ikke opplysninger i forbindelse med byggesaksbehandling, dispensasjoner, erklæringer, klausuler o.l. i tilknytning til byggesaksbehandling eller heftelser som er tinglyst på eiendommen.

Gjeldende planer/vedtak er ikke nødvendigvis bindende for kommunens fremtidige planer/vedtak.

Dato: 14.11.2024

Indre Østfold kommune

Areal og koordinater for eiendommen

Indre Østfold kommune

Adresse: Postboks 34, 1861 Trøgstad

Telefon: +47 69 68 10 00

Kommunale gebyrer 2024

EM §6-7

Oppdragstakerens undersøkelses- og opplysningsplikt

Kommunenr. 3118 Gårdsnr. 409 Bruksnr. 145

Adresse Nordmyrstubben 84B, 1820 SPYDEBERG

Kommunale gebyrer fakturert på eiendommen i 2023

Kilde: Indre Østfold kommune

Festenr. Seksjonsnr. 22

Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Vi kjenner ikke samlet gebyr for en eiendom for et år før året er omme. Denne rapporten sammenstiller dette for fjoråret, med summer fordelt per fagområde. Tjenestene vil normalt ha en prisøkning hvert år, samt at forbruk på ulike tjenester kan variere fra år til år.

Gebyr Fakturert beløp i 2023

Renovasjon 4 028,24 kr

Sum 4 028,24 kr

Noen kommunale gebyrer sendes muligens kun til sameiet, og kommer dermed ikke med i denne rapporten

Prognose

kommunale gebyrer fakturert på eiendommen inneværende år

Vare Grunnlag Enhetspris Andel Korreksjon Årsprognose

Renovasjon, grunnbeløp pr boenhet 1 stk 2 893,00 kr 1/1

Løpende gebyr brukes for å fordele en årlig kostnad på ﬂere innbetalinger

Eiendomsskatt er unntatt mva. Andre beløp er inkl. mva.

FORBEHOLD VED UTLEVERING AV INFORMASJON I FORBINDELSE MED EIENDOMSFORESPØRSLER:

Det tas forbehold om riktigheten eller fullstendigheten av opplysningene i dette dokumentet Det kan ikke rettes krav som følge av at disse opplysningene benyttes som grunnlag for beslutninger

Indre Østfold kommune

Adresse: Postboks 34, 1861 Trøgstad

Telefon: +47 69 68 10 00

Kommunale gebyrer 2024

EM §6-7

Oppdragstakerens undersøkelses- og opplysningsplikt

Kommunenr. 3118 Gårdsnr. 409 Bruksnr. 145

Adresse Nordmyrstubben 84B, 1820 SPYDEBERG

Kommunale gebyrer fakturert på eiendommen i 2023

Kilde: Indre Østfold kommune

Festenr. Seksjonsnr. 22

Gebyr Fakturert beløp i 2023

Avløp

Vann

3 254,50 kr

2 460,50 kr

Sum 5 715,00

Noen kommunale gebyrer sendes muligens kun til sameiet, og kommer dermed ikke med i denne rapporten.

Prognose kommunale gebyrer fakturert på eiendommen inneværende år

Løpende gebyr brukes for å fordele en årlig kostnad på ﬂere innbetalinger.

Eiendomsskatt er unntatt mva Andre beløp er inkl mva

FORBEHOLD VED UTLEVERING AV INFORMASJON I FORBINDELSE MED EIENDOMSFORESPØRSLER:

Det tas forbehold om riktigheten eller fullstendigheten av opplysningene i dette dokumentet. Det kan ikke rettes krav som følge av at disse opplysningene benyttes som grunnlag for beslutninger

Indre Østfold kommune

Kommuneplankart

©Norkart 2024

409/145/0/22

Adresse: Nordmyrstubben 84B

Utskriftsdato:

Eiendom: 1:2000

14.11.2024

Målestokk:

UTM-32

Kartet er produsert fra kommunens beste digitale kartbaser for området og inneholder viktige opplysninger om eiendommen og området omkring. Presentasjonen av informasjon er i samsvar med nasjonal standard.

Kartet kan inneholde feil, mangler eller avvik i forhold til kravene i oppgitt standard.

Kartet kan ikke benyttes til andre formål enn det formålet det er utlevert til uten samtykke fra kommunen jf. lov om åndsverk.

Eiendomsrapport (Datakilde: Oppdatert kopi av matrikkelen)

Indre Østfold kommune: Seksjon 3118-409/145/0/22

Utskriftsdato: 14.11.2024 09:24

Det tas forbehold om riktigheten eller fullstendigheten av opplysningene i dette dokumentet. Det kan ikke rettes krav som følge av at disse opplysningene benyttes som grunnlag for beslutninger

Eiendomsdata (Seksjon)

Bruksnavn Nordmyrstubben 84 B

Beregnet areal 0 Etablert dato 25.08.2017

Arealmerknader Oppdatert dato 20.12.2023

Antall teiger 0

Seksjonsformål Boligseksjon Tilleggsareal (Bygg) True Sameiebrøk 1/44

Bruk av grunn ( )

Tinglyst Del i samla fast eiendom

Grunnforurensning

Avtale/Vedtak om gr.erverv

Bestående Under sammenslåing Kulturminne

Klage er anmerket Ikke fullført oppmålingsforr Frist fullføring:

Forretninger

Brukstilfelle Forretningstype

Omnummerering Omnummerering

Har fester Jordskifte er krevd Mangel ved matrikkelføringskrav Frist retting:

Forr.dato M.før.dato

01.01.2024 01.01.2024

Kom. saksref Annen ref Tingl.status Endr.dato Involverte Berørte

Tinglyst 01.01.2024

Omnummerering Omnummerering

01.01.2020 01.01.2020 Tinglyst 01.01.2020

409/145, 409/145/0/1, 409/145/0/2, 409/145/0/3, 409/145/0/4, 409/145/0/5, 409/145/0/6, 409/145/0/7, 409/145/0/8, 409/145/0/9, 409/145/0/10, 409/145/0/11, 409/145/0/12, 409/145/0/13, 409/145/0/14, 409/145/0/15, 409/145/0/16, 409/145/0/17, 409/145/0/18, 409/145/0/19, 409/145/0/20, 409/145/0/21, 409/145/0/22, 409/145/0/23, 409/145/0/24, 409/145/0/25, 409/145/0/26, 409/145/0/27, 409/145/0/28, 409/145/0/29, 409/145/0/30

Seksjonering Seksjonering 17.08.2017 17.08.2017 17/926 Tinglyst 29.08.2017

Tinglyste eierforhold

Navn ID Rolle Andel Adresse Poststed Status Kategori

HORVEI HEIKI F261172***** Hjemmelshaver (H) 1/1

Bruksenheter

Torgveien 12 1400 1400 SKI Bosatt (B)

Type Adresse Br.enhet Eiendom BRA Rom Bad WC Kjøkkentilgang Bolig Nordmyrstubben 84B H0202 409/145/0/22 79 3 1 1 Kjøkken

Adresse

Vegadresse: Nordmyrstubben 84 B

Poststed 1820 SPYDEBERG Kirkesogn 02030704 Spydeberg Grunnkrets 1106 Løvestad Tettsted 101 Spydeberg Valgkrets 3 SPYDEBERG

Eiendomsrapport (Datakilde: Oppdatert kopi av matrikkelen)

Indre Østfold kommune: Seksjon 3118-409/145/0/22

Bygg

Nr Bygningsnr Lnr

Utskriftsdato: 14.11.2024 09:24

Bygningsstatus

1: Bygning 300614707: Andre småhus m/3 boliger el fl (136), Ferdigattest 24.10.2017

Bygningsdata

Næringsgruppe Bolig (X)

Sefrakminne Nei

Kulturminne Nei

Opprinnelseskode Vanlig registrering

Har heis Nei

Vannforsyning Tilkn. oﬀ. vannverk

BRA Bolig 79

BRA Annet

BRA Totalt 79

BTA Bolig 79

BTA Annet

BTA Totalt 79

Avløp Oﬀentlig kloakk Bebygd areal 91

Energikilder Elektrisitet Ufullstendig areal Nei

Oppvarmingstyper Elektrisk Antall boenheter 1

Bygningsstatushistorikk

Bygningsstatus Dato Reg.dato

Igangsettingstillatelse 13.10.2016 28.03.2017

Ferdigattest 24.10.2017 24.10.2017

Bruksenheter

Type Adresse Br.enhet Eiendom BRA Rom Bad WC Kjøkkentilgang

Bolig Nordmyrstubben 84B H0202 409/145/0/22

Etasjer

Etasje Ant. boenh BRA Bolig

Seksjonert eiendom: Grunneiendom

409/145

Bruksnavn Beregnet areal 12955.6

Etablert dato 16.03.2017 Historisk oppgitt areal 0

Oppdatert dato 20.12.2023 Historisk arealkilde Ikke oppgitt (0)

Skyld 0 Antall teiger 1

Bruk av grunn

Arealmerknader

Tinglyst Del i samla fast eiendom Grunnforurensning Avtale/Vedtak om gr.erverv

Bestående Under sammenslåing Kulturminne

Seksjonert Klage er anmerket Ikke fullført oppmålingsforr Frist fullføring: Har fester Jordskifte er krevd Mangel ved matrikkelføringskrav Frist retting:

Teiger

Type teig X Y H H.teig Ber. areal Arealmerknad Eiendomsteig

Eiendomsrapport (Datakilde: Oppdatert kopi av matrikkelen)

Indre Østfold kommune: Seksjon 3118-409/145/0/22

Utskriftsdato: 14.11.2024 09:24

Rapportmal: 'matrikkel' Versjon: '27112017 1' © Norkart AS

3.2

§ 3.7 Faresone høyspentanlegg (inkludert høyspentkabler), H370 (pbl § 11-8 a) 8

§ 3.8 Hensynssone friluftsliv, H530 (pbl § 11-8 c) 9

§ 3.9 Hensynssone grønnstruktur, H540 (pbl § 11-8 c) 9

§ 3.10 Hensynssone landskap, H550 (pbl § 11-8 c) 9

§ 3.11 Hensynssone bevaring av naturmiljø, H560 (pbl § 11-8 c) .................................................... 10

§ 3.12 Hensynssone bevaring av kulturmiljø, H570 (pbl § 11-8 c) ................................................... 10

§ 3.13 Hensynssone sikring av mineralressurser, H590(pbl § 11-8 tredje ledd c) ............................ 12

§ 3.14 Båndleggingssone etter naturmangfoldloven, H720 (pbl § 11-8 tredje ledd d) 12

§ 3.15 Båndleggingssone etter lov om kulturminner, H730 (pbl § 11-8 tredje ledd d) 12

§ 3.16 Båndleggingssone etter lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner H735 (pbl § 11-8 tredje ledd d 13

§ 3.17 Sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer H810 (pbl § 11-8 tredje ledd e) 13

§ 3.18 Sone for omforming og fornyelse H820 (pbl § 11-8 tredje ledd e)........................................

§ 4.1 Plankrav (jf. PBL § 11-9 nr. 1).................................................................................................

§ 4.2 Unntak fra plankrav (jf. pbl § 11-10, nr. 1)

§ 4.3 Utbyggingsavtaler, (pbl § 11-9 nr. 2)

§ 4.4 Folkehelse

§ 4.5 Estetikk og miljøkvalitet (pbl 11-9 nr. 6 og 7)

§ 4.6 Overvann (pbl. § 11-9 nr. 3, 6 og 8)

§ 4.7 Flomveier (jf. pbl § 11-9, nr. 6 og 8).......................................................................................

§ 4.8 Rekkefølgekrav (jf. pbl § 11-9 nr. 4).......................................................................................

§ 4.9 Parkering (jf. pbl § 11-9 nr. 5) ................................................................................................

§ 4.10 Byggegrenser (jf. pbl. § 11-9 nr. 5) 21

§ 4.11 Naturskader (pbl § 11-9 nr. 8)

§ 4.12 Naturmangfold og karbonrike arealer (pbl 11-9 nr. 6)

§ 4.13 Støy (jf. pbl § 11-9 nr. 6) ........................................................................................................

§ 4.14 Luftkvalitet (jf. pbl § 11-9 nr. 6) .............................................................................................

§ 4.15 Universell utforming (jf. pbl § 11-9 nr. 5) ..............................................................................

§ 4.16 Forholdet til jordloven

§ 4.17 Kulturminner og kulturmiljøer (jf. pbl § 11-9 nr. 7)

§ 4.18 Deponi av masser og råstoffutvinning (jf. pbl § 11-9 pkt. 5 og 6 og § 11-10)

§ 4.19 Nydyrking eller flytting av jord (jf. pbl. § 11-9 nr.8)

§ 4.20 Teknisk infrastruktur (jf. pbl § 11-9 nr. 4 og 8) ......................................................................

§ 4.21 Skilt og reklameinnretninger (jf. pbl § 11-9 nr. 5)..................................................................

5. Bestemmelser knyttet til arealformål (jf. pbl §§ 11-9, 11-10 og 11-11)................................

§ 5.1 Bestemmelser til bebyggelse og anlegg (jf. pbl § 11-7 pkt.1)

§ 5.2 Bestemmelser til områder avsatt til boligbebyggelse (jf. pbl. § 11-9 nr. 5 og 11-10) 27

§ 5.3. Bestemmelser for områder avsatt til sentrumsformål (pbl. §§ 11-7, nr. 1 og 11-9 nr. 5 og 8)

§ 5.4 Bestemmelser til offentlig eller privat tjenesteyting innenfor områder avsatt til bebyggelse og anlegg (jf. pbl § 11-9 nr. 5 og 6 og § 11-10)

§ 5.5 Bestemmelser til næringsbebyggelse innenfor områder avsatt til bebyggelse og anlegg (jf. pbl. § 11-9 nr. 5 og 6 og § 11-10)

§ 5.6 Bestemmelser for områder avsatt til kombinert bebyggelse- og anleggsformål (jf. PBL §§ 119 nr. 5 og 6 og § 11-10)

§ 5.7 Bestemmelser til idrettsanlegg innenfor områder avsatt til bebyggelse og anlegg (jf. PBL §§ 11-9 nr. 8................................................................................................................................

§ 5.8 Bestemmelser til fritids- og turistformål innenfor områder avsatt til bebyggelse og anlegg (jf. PBL §§ 11-9 nr. 5 og § 11-10)............................................................................................

§ 5.9 Bestemmelser om fritidsboliger innenfor områder avsatt til nåværende bebyggelse og anlegg (jf. pbl § 11-9 nr. 5 og 6 og § 11-10) ...........................................................................

§ 5.10 Bestemmelser til grønnstruktur (jf. pbl § 11-9 nr. 5 og 6 og 11-10)......................................

§ 5.11 Bestemmelser til landbruk- natur- og friluftsformål (LNF) (pbl. § 11-11 nr. 1)

§ 5.12 Bestemmelser til bruk og vern av vann og vassdrag (jf. pbl § 11-11 pkt. 3 og 5)

1. Planens formål (jf. pbl § 11-5)

§1 Planens formål

Kommuneplanens arealdel skal bidra til å nå målene satt i kommuneplanens samfunnsdel og bygge opp under vedtatte arealstrategier. Arealdelen skal styre kommunen i retning av en bærekraftig arealutvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.

2. Planens rettsvirkning (jf. pbl § 11-6)

§ 2.1 Generelt

Der det på plankartet er markert områder for bebyggelse og anlegg, er formålet ikke uttømmende. Hovedformålet kan inkludere bl.a. nødvendige lekeplasser, friområder, plass til renovasjon, serviceinstitusjoner, samferdselsanlegg og infrastruktur, og annen arealbruk som er en funksjonell del av byggeområdet. Slike underordnede formål skal framgå av reguleringsplan, og i vedtatte reguleringsplaner vil slike underordnete formål fortsatt gjelde selv om kommuneplanens arealdel viser et overordnet formål. Tilsvarende gjelder også for kommunedelplan.

§ 2.2 Forholdet til vedtatte kommunedelplaner

Følgende kommunedelplaner med arealdel gjelder i Indre Østfold kommune:

PlanID 01252008001 Kommunedelplan Slitu – Momarken vedtatt 19.06.2014

PlanID 01222008001 Kommunedelplan Slitu – Momarken vedtatt 04.09.2014

Arealformål og bestemmelser i kommuneplanens arealdel gjelder ved motstrid foran de eldre kommunedelplanene

§ 2.3 Forholdet til vedtatte reguleringsplaner

Arealformål og bestemmelser i kommuneplanens arealdel skal ved motstrid gjelde foran eldre reguleringsplaner med følgende presiseringer og unntak.

a) Byggegrenser mot vassdrag fastsatt i pkt 4.10.5 gjelder foran byggegrenser i gjeldende reguleringsplaner. Der reguleringsplan har byggegrense nærmere vassdraget enn angitt i 4.10.5 gjelder fortsatt reguleringsplanens bestemmelse.

b) Dersom reguleringsplaner angir størrelse på minste uteoppholdsareal skal reguleringsplanens krav gjelde.

c) Reguleringsplaner vedtatt etter 01.01.2020 gjelder foran kommuneplanens arealdel ved motstrid.

d) Følgende områdereguleringsplaner gjelder foran kommuneplanens arealdel ved motstrid:

012320130001 Områdeplan Myra/TEBO

012420100002 Områderegulering for et område fra Eidsbergveien til Kulturhuset og Gimmingkrysset, gnr/bnr 52/678 m.fl.

012420120003

012420120004

012520150001

Områderegulering for området vest for Dr. Randers gate, nord for Skolegata og øst for Askimbyen skole

Områderegulering for området mellom Brugata, Askim stasjon og sentrum syd

Områdereguleringsplan for Mysen sentrum (bortsett fra bypark, jf. kommuneplankartet område PA2)

3. Bestemmelser og retningslinjer til hensynssoner (jf. pbl §

§ 3.1 Sikringssone, nedslagsfelt drikkevann H110 (pbl. § 11-8 a)

11-8)

Formålet med bestemmelsene er å redusere fare for forurensning av vannforsyningssystemene.

Bestemmelsene gjelder for nedslagsfeltet til Lyseren og 100 metersonen langs Glomma fra Mørkfoss til Kykkelsrud.

Fellesbestemmelser for sikringssonene rundt drikkevann i Indre Østfold kommune:

a) Drikkevannsinteressen skal være overordnet andre interesser innenfor sikringssonen.

b) Arealbruksendringer og tiltak som krever større natur-/terrenginngrep skal utredes med hensyn til drikkevannsinteressene. Planer om slike tiltak må forelegges kommunal drikkevannsmyndighet og vannverkseier for godkjennelse før oppstart.

c) Ny næringsvirksomhet skal ikke etableres dersom det er fare for forurensning eller forverring av vannkvaliteten. Nye planer må forelegges kommunal drikkevannsmyndighet og vannverkseier for godkjennelse.

d) I nedbørsfeltet er det forbudt å ta med levende organismer som ved å etablere levedyktige bestander kan innvirke negativt på vannkvaliteten, eksempelvis utsetting av fisk.

Retningslinjer:

i. Innenfor sikringssonene er det spesielt viktig at transport og lagring av kjemikalier, husdyrgjødsel, avløpsslam, plantevernmidler, drivstoff, oljeholdige produkter og andre forurensende forbindelser gjøres på en slik måte at det ikke utgjør fare for forurensing av vannforekomster. Dette gjelder også håndtering av maskiner eller andre kjøretøy ved vask, reparasjoner, oljeskift og lignende aktiviteter. Vask av maskiner eller andre kjøretøy samt beholdere og utstyr som har inneholdt olje, drivstoff, kjemikalier eller plantevernmidler må gjøres på en slik måte at det ikke fører til forurensning av vannforekomster.

ii. Alle planer om arrangementer og aktivitet der det kan være tvil om forurensningsfare, skal forelegges kommunal drikkevannsmyndighet og vannverkseier før aktiviteten kan tillates. Dette gjelder også når vannkilden er islagt

iii. Ved ombygging og nyanlegg av skogsveier skal hensyn til drikkevann vektlegges.

I tillegg gjelder følgende bestemmelser:

Versjon 6

Side 5 av 40

Østfold

Sikringssone drikkevann H110_01 Lyseren

Sone 0: Områdene langs vannkanten i Lystadvika og Rudsvika med tilførselsbekker Husdyrhold tillates ikke nærmere enn 10 meter fra vannkanten.

Sone 1: 100 meters sone fra vannkanten av Lyseren og tilførselsbekker

a) Lagring av avløpsslam er forbudt. Eventuelle planer om nye lager av husdyrgjødsel må forelegges vannverkseier og lokal drikkevannsmyndighet for godkjennelse før oppføring.

b) Nedgravde oljetanker er forbudt.

c) Kjemikalier, plantevernmidler, drivstoff, oljeholdige produkter og andre forurensende forbindelser etc. som ved lekkasje kan forurense drikkevannet skal oppbevares i tanker med doble vegger eller på tett underlag med kanter høye nok til å samle opp hele emballasjens/tankens innhold. Emballasjen/tanken skal være lett å inspisere for lekkasjer.

Sone 2: Hele nedbørsfeltet, inkludert Lyseren

a) Anleggsvirksomhet som massemottak/-uttak og bakkeplanering er ikke tillatt, med mindre det gjelder offentlig vei, vann og avløp eller vannverkenes drift. Tiltakene skal ikke påvirke vannkvaliteten negativt.

b) Nedgravde oljetanker under 3200 l skal tilfredsstille samme krav til sikring og kontroll som tanker større enn 3200 l (iht forurensningsforskriften del 1, kap. 1).

§ 3.2 Sikringssone, område for grunnvannsforsyning, H120 (pbl. § 11-8 a)

Formålet med bestemmelsene er å redusere fare for forurensning av vannforsyningssystemene.

Bestemmelsene gjelder for Mjær, Raknerudbekken, Haakaasbekken, sørlige deler av Øyeren samt Sandstangen inkludert sikringssone sjø.

Fellesbestemmelser for sikringssonene rundt grunnvannsforsyningen i Indre Østfold kommune:

a) Drikkevannsinteressen skal være overordnet andre interesser innenfor sikringssonen.

d) I nedbørsfeltet er det forbudt å ta med levende organismer som ved å etablere levedyktige bestander kan innvirke negativt på vannkvaliteten, eksempelvis utsetting av fisk.

Retningslinjer:

Versjon 6

Side 6 av 40

iii. Ved ombygging og nyanlegg av skogsveier skal hensyn til drikkevann vektlegges.

I tillegg gjelder følgende bestemmelser:

Sikringssone grunnvannsforsyning H120-01 Øyeren

Sone 0: Ytterste del av Sandstangen

a) All motorisert ferdsel og parkering i denne sonen er forbudt med unntak av i forbindelse med nødvendig vedlikehold godkjent av vannverkseier.

b) Telting og camping er forbudt.

c) Det er forbudt å lagre oljeprodukter og andre kjemikalier som f.eks. tennvæske, bensin og diesel.

d) Bålbrenning og andre aktiviteter som utgjør brannfare er ikke tillatt.

Sone 1: Øyeren - sikringssone sjø

Ankring av båt eller annen farkost i denne sonen er ikke tillatt.

Sone 2: Nedbørsfeltet til Raknerudbekken og Haakaasbekken

Nedgravde oljetanker under 3200 l skal tilfredsstille samme krav til sikring og kontroll som tanker større enn 3200 l (iht. forurensningsforskriften del 1, kap. 1).

Sikringssone grunnvannsforsyning H120-02 Mjær

Sone 0: Brønnområde og sikringsområde sjø

a) På brønnområdet skal det kun foregå aktivitet som er knyttet til driften av vannforsyningsanlegget.

b) Det er ikke tillatt med graving, utfylling, mudring mv. i strandsonen eller på bunnen av Mjær innenfor området som anvist på kart over soneområdene.

Sone 1: Infiltrasjonsområde

Brønnenes infiltrasjonsområde, hvorfra det meste av grunnvannet permanent eller tidvis kan nå frem til brønnen.

a) Beiting tillates ikke nærmere enn 10 meter fra vannkanten.

b) Det er ikke tillatt med utendørs deponering av avfall/avløpsslam. Bruk av avløpsslam og bløt husdyrgjødsel er ikke tillatt. Det gis åpning for bruk av tørr/kompostert husdyrgjødsel i moderate mengder, i samsvar med gjødslingsplan.

c) Anleggsvirksomhet som massemottak/-uttak og bakkeplanering er ikke tillatt, med mindre det gjelder offentlig vei, vann og avløp eller vannverkets drift. Tiltakene skal ikke føre til negativ påvirkning på vannkvaliteten.

d) Kjemikalier, plantevernmidler, drivstoff, oljeholdige produkter og andre forurensende forbindelser etc. som ved lekkasje kan forurense drikkevannet, skal oppbevares enten i tanker med doble vegger eller på tett underlag med kanter høye nok til å samle opp hele emballasjens/tankens innhold. Emballasjen/tanken skal være lett å inspisere for lekkasjer.

Versjon 6

Side 7 av 40

Sone 2: Sikringsområde

Område som omfatter områder hvor det kan dreneres vann mot grunnvannsmagasinet.

b) Nedgravde oljetanker under 3200 l skal tilfredsstille samme krav til sikring og kontroll som tanker større enn 3200 l (iht forurensningsforskriften del 1, kap. 1).

Sikringssone drikkevann H120-03 Monaryggen

a) Innenfor hensynssonen tillates ikke industriell virksomhet som kan forurense grunnvannsmagasinet.

b) Lagring og fylling av drivstoff, olje og kjemikalier kan bare skje i anlegg som er sikret mot uhell med membran og oppsamlingssystemer. Nedgravde oljetanker tillates ikke.

§ 3.3 Faresone ras- og skredfare (kvikkleire) H310 (pbl § 11-8 a)

Ved arealplanlegging innenfor område angitt som faresone ras og skred (kvikkleire) (H310) må det dokumenteres tilstrekkelig sikkerhet i henhold til krav i Byggteknisk forskrift (TEK). Skredfare utredes i samsvar med NVEs veileder 1/2019 eller senere veiledere.

Retningslinje:

Faren for kvikkleireskred er ikke begrenset til hensynssonen. Store deler av kommunen ligger under marin grense, og det er stor sannsynlighet for marin leire. Ved utarbeidelse av reguleringsplan og byggesak i disse områdene må det dokumenteres tilstrekkelig sikkerhet mot områdeskred, jf. Krav i TEK17 § 7-3 med veiledning. Sikkerhet mot områdeskred utredes i samsvar med NVEs veileder 1/2019.

§ 3.4 Faresone flom H320 (pbl § 11-8 a)

Etablering av ny bebyggelse/boenheter eller vesentlig endring av eksisterende bebyggelse tillates ikke innenfor faresone H320 flomfare på plankartet. Dette gjelder ikke dersom det utføres nærmere vurdering av flomfaren og dokumenteres tiltak som sikrer ny bebyggelse mot flom slik at det oppfyller kravene i den til enhver tid gjeldende byggteknisk forskrift. Temakart Flom og NVEs rapport nr. 3/2022 skal legges til grunn ved vurdering av ny bebyggelse.

§ 3.5 Faresone brann- og eksplosjonsfare H350 (pbl § 11-8 a)

Innenfor faresoneområder som kan være utsatt for brann og storulykker kreves, før offentlig ettersyn i reguleringsplaner, fagkyndig utført ROS-analyse/fareutredning som dokumenterer at sikkerhetskrav kan oppfylles innenfor realistiske økonomiske rammer.

§ 3.6 Faresone skytebane H360 (pbl § 11-8 a)

Ved bruk av skytebaner er fareområdene (H360) ikke åpne for allmenn ferdsel.

§ 3.7 Faresone høyspentanlegg (inkludert høyspentkabler), H370 (pbl § 11-8 a)

Ny bebyggelse og anlegg skal ikke oppføres innenfor hensynssone for høyspennings luftledninger.

Versjon 6

Side 8 av 40

Hensynssonen gjelder til bebyggelsens nærmeste bygningsdel (terrasse, takutspring, vegg, sålekant mm).

Ved valg av bygningsmessige løsninger skal det tas hensyn til at høyspenningsanleggene kan begrense brannvesenets innsatsmuligheter ved bruk av høydemateriell.

§ 3.8 Hensynssone friluftsliv, H530 (pbl § 11-8 c)

Retningslinje:

Innenfor områder vist som hensynssone friluftsliv skal det ikke igangsettes tiltak som kan svekke eksisterende og fremtidig tilrettelegging og bruk av områdene til friluftsliv og rekreasjon.

§ 3.9 Hensynssone grønnstruktur, H540 (pbl § 11-8 c)

Retningslinje:

Hensynssonen skal ivareta landskapshensyn knyttet til grøntbelte langs innfartsåren vestfra på Fv 128. I dette området skal eksisterende vegetasjon ivaretas, også med tanke på å opprettholde en vegetasjonsskjerm mellom vei og bebyggelse. Behov for reetablering av vegetasjon vil bli vurdert i de enkelte tiltak.

§ 3.10 Hensynssone landskap, H550 (pbl § 11-8 c)

3.10.1 H550_1, Kulturhistoriske landskap av regional betydning (KULA)

Retningslinje:

Kulturlandskapet skal forvaltes slik at kulturminner og kulturmiljø, biologisk verdifulle miljøer, jordbruksareal, tilgjengelighet og den visuelle opplevelsen av landskapet opprettholdes som grunnlag for landbruk, kunnskap, opplevelse, verdiskaping, rekreasjon og friluftsliv. Landskapsverdiene skal legges til grunn for behandling av enkeltsaker innenfor området. Konsekvensene av varige fysiske inngrep skal synliggjøres.

3.10.2 H550_2, Sandstangen og ravinene i øst

Retningslinje:

I områder avsatt som hensynssone kulturmiljø skal den kulturhistorisk verdifulle bebyggelsen og områdenes særpregede miljø, herunder landskapsverdier søkes bevart. Nybygg og tilbygg kan godkjennes under forutsetning av at områdets kulturhistoriske verdier ikke forringes. Nybygg og tilbygg skal underordnes eksisterende bebyggelse. Plassering og utforming mht. størrelse, form, materialer, detaljering, farger med videre skal harmonere med eksisterende struktur og bebyggelse i området. Ved nye tiltak innenfor hensynssonen kan kommunen kreve at kulturmiljø/landskap dokumenteres, og at det redegjøres for hvordan disse verdiene vil bli ivaretatt.

3.10.3 H550_3, Monaryggen

Retningslinje:

Innenfor hensynssonen skal naturverdier, landskap, siktlinjer, kulturminner og friluftsinteresser ivaretas.

Versjon 6

Side 9 av 40

3.10.4 H550_4-1 til 4-10 i Askim

Retningslinje:

Ved all arealomdisponering i områder som inngår i hensynssone landskap og natur skal «Grønn kartlegging» datert 09.01.2007 benyttes som grunnlag for vurdering av saker om endret arealdisponering. Det skal tas særskilte hensyn til landskap og naturverdier.

3.10.5 H550 6, Lunde i Eidsberg

Retningslinje:

Innenfor hensynssonen skal naturverdier, landskap, siktlinjer, kulturminner og friluftsinteresser ivaretas.

§ 3.11 Hensynssone bevaring av naturmiljø, H560 (pbl § 11-8 c)

3.11.1 H560_1-1 til 1-4, spredningskorridorer i jordbrukslandskapet

Retningslinje:

Innenfor hensynssonen må spredningskorridorer for vilt og andre arter sikres ved arealbruksendringer.

3.11.2 H560_2-1 til 2-18, vilttrekk

Retningslinje:

Det tillates ikke tiltak som forringer viltets mulighet til å krysse E18.

3.11.3 H560_03-1 og 3-2, viktige naturtyper

Retningslinje:

Innenfor hensynssonen bør det ikke tillates endret bruk og nye tiltak som forringer naturmangfoldet og sammenhengende leveområder for arter.

3.11.4 H560_04-1 og 4-2, langs jernbanelinja v/ Slitu og nordøst for Lauslettkrysset i Eidsberg

Retningslinje:

Innenfor hensynssonen bør det ikke tillates endret bruk og nye tiltak som forringer naturmangfoldet og sammenhengende leveområder for arter.

§ 3.12 Hensynssone bevaring av kulturmiljø, H570 (pbl § 11-8 c)

Generelle retningslinjer:

a) Ivaretagelse av kulturmiljøenes særpreg tillegges særlig vekt i disse områdene. Ved nye tiltak innenfor hensynssonene bør det dokumenteres at kulturmiljøets kvaliteter og stedets identitet blir ivaretatt.

Versjon 6

Side 10 av 40

b) Nybygg og tilbygg kan godkjennes under forutsetning av at områdets kulturhistoriske verdier ikke forringes. Tiltak må utformes og plasseres på en måte som ikke gir oppstykking og fragmentering av kulturlandskapene

c) I områder avmerket som hensynssoner kulturmiljø skal den kulturhistoriske bebyggelsen av høy verdi og områdenes særpregede miljø, herunder landskapsverdier, søkes bevart. Ved nye tiltak innenfor hensynssonene, kan kommunen kreve at kulturmiljøet/landskapet dokumenteres.

3.12.1 H570_2-1, Spydeberg, Stasjonsgata

Retningslinje:

Hensynssonen skal ivareta Stasjonsgatas karakteristiske bygningsmiljø og de arkitektoniske og bygningsmessige kvaliteter som underbygger dette. Sentrale element er bygningers orientering og plassering mot gateløp samt bygningsvolum og -proporsjoner.

3.12.2 H570_2-2, Spydeberg, Langlis vei

Retningslinje:

Hensynssonen skal ivareta strøkskarakteren i Langlis vei og de arkitektoniske og bygningsmessige kvaliteter som underbygger denne. Sentrale element er bygningers orientering og plassering mot gateløp samt bygningsvolum og - proporsjoner.

Søknad om riving, oppføring og endring av bygninger, samt oppretting av ny eiendom i hensynssonen skal oversendes regional kulturminnemyndighet til uttalelse, særlig med tanke på konsekvenser for Stasjonsgatas og/eller Langlis veis karakter.

3.12.3 H570_3-1, Monaryggen

Retningslinje:

Innenfor hensynssonen skal det, ved eventuelle tiltak, tas hensyn til kulturmiljøet som knytter seg til Monaryggen. Nye bygninger og anlegg skal ikke forringe kulturmiljøet. Eventuelle tiltak skal avklares med kulturminnemyndigheten.

3.12.4 H570_4-1 – 4-7, Askim

Retningslinje:

i. Tiltak som berører bygninger og bygningsmiljøer omfattet av hensynssoner kulturmiljø, må forholde seg til verneverdig bebyggelse på en måte som ivaretar hensynet til byggehøyder, målestokk, uttrykk og møtet mellom gammelt og nytt. Søknad eller reguleringsplan skal dokumentere hvordan hensynene er ivaretatt.

ii. Ved planlegging og utbygging av tiltak nevnt i planog bygningsloven §1-6 skal kulturminnene og kulturmiljøene innenfor sonene i størst mulig grad tas vare på og utvikles som positive og identitetsskapende elementer i et helhetlig stedsutviklingsperspektiv.

a) Detaljerte forutsetninger for bevaring bør avklares i reguleringsplan.

b) Ved behandling av søknad om tiltak skal det innhentes uttalelse fra Fylkeskonservator.

c) Ny bebyggelse skal harmonere med eksisterende bebyggelse.

Versjon 6

Side 11 av 40

3.12.5 Alle øvrige hensynssoner i 570-serien

Retningslinje:

i. I områder avsatt som hensynssone kulturmiljø skal den kulturhistorisk verdifulle bebyggelsen og områdenes særpregede miljø, herunder landskapsverdier søkes bevart.

ii. Byggetiltak etter § 20-1 kan godkjennes under forutsetning av at områdets kulturhistoriske verdier ikke forringes. Nybygg og tilbygg skal underordnes eksisterende bebyggelse. Plassering og utforming mht. størrelse, form, materialer, detaljering, farger med videre skal harmonere med eksisterende struktur og bebyggelse i området.

iii. Elementer som åpne bekker, steingjerder, spesielle trær eller andre kulturlandskapselementer skal i størst mulig grad bevares.

iv. Kulturminnene og kulturmiljøene skal i størst mulig grad tas vare på og utvikles som positive og identitetsskapende elementer i et helhetlig stedsutviklingsperspektiv.

v. Ved nye tiltak innenfor hensynssonen kan kommunen kreve at kulturmiljø/landskap dokumenteres, og at det redegjøres for hvordan disse verdiene vil bli ivaretatt..

§ 3.13 Hensynssone sikring av mineralressurser, H590(pbl § 11-8 tredje ledd c)

Retningslinje:

Hensynssonene H590 omfatter områder med drivverdige råstoffressurser. I disse områdene bør det ikke tillates tiltak som vanskeliggjør fremtidig råstoffutvinning

§ 3.14 Båndleggingssone etter naturmangfoldloven, H720 (pbl § 11-8 tredje ledd d)

Områdene er vernet i samsvar med lov om naturvern. Vernevedtak og ev. forvaltningsplan for det enkelte området gjelder.

§ 3.15 Båndleggingssone etter lov om kulturminner, H730 (pbl § 11-8 tredje ledd d)

3.15.1 Automatisk fredete kulturminner

Arealet er båndlagt etter kulturminneloven. Det er ikke tillatt å sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemmede automatisk fredete kulturminnene eller framkalle fare for at dette kan skje.

3.15.2 Fredete bygninger og anlegg

a) Tomter og Hovin kirke er fredet. Eidsberg, Hobøl og Trøgstad middelalderkirker oggravplasser er automatisk fredet. Disse skal forvaltes etter kulturminnelovens bestemmelser.

b) Innenfor middelalderkirkegård er gravlegging av kister kun tillatt i enkeltgraver som har vært i kontinuerlig bruk etter 1945. Dersom det kan dokumenteres at det tidligere er satt ned kiste i en grav som ikke har vært i bruk etter 1945, kan urnenedsettelse tillates i graven. Dette forutsetter at det er kjent hvor i graven kisten står, slik at borehullet for urnen ikke vil skade intakte kulturminner. Urnen skal settes over den eldre kisten.

c) Bygninger og anlegg på Høytorp fort er fredet i forskrift fastsatt av Riksantikvaren 21. desember 2001.

Versjon 6

Side 12 av 40

Retningslinjer:

i. Det er ikke tillatt å iverksette tiltak som kan virke inn på de fredete bygninger og anlegg med mindre det foreligger dispensasjon fra kulturminneloven.

ii. Alle tiltak innenfor båndleggingssonene skal vurderes av kulturmiljøforvaltningen opp mot bestemmelsene i kulturminneloven. Ved all planlegging av tiltak i kulturminnenes omgivelser skal det tas hensyn til kulturminnenes plassering og virkning i landskapet.

§ 3.16 Båndleggingssone etter lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner H735 (pbl § 11-8 tredje ledd d

Retningslinje:

Innenfor sonen gjelder «Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner» (markaloven), jf. LOV 2009-06-05-03-35.

§ 3.17 Sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer H810 (pbl § 11-8 tredje ledd e)

3.17.1 H810_1, Monaryggen syd I hensynssonen skal det samarbeides om utarbeidelse av én felles helhetlig reguleringsplan for hele området.

§ 3.18 Sone for omforming og fornyelse H820 (pbl § 11-8 tredje ledd e)

3.18.1 H820_1, Spydeberg

Hensynssonen skal ivaretas omformingsprosesser i sentrum, særlig med tanke på økt fortetting og utvikling av sentrumsfunksjoner som forretninger og tjenesteyting. Det skal tilstrebes en balansert utvikling av sentrumsfunksjoner langs hele Stasjonsgata, som er det sentrale byrom i hele sonen.

3.18.2 H820_2, Askim

Innenfor sonen skal det være publikumsrettete funksjoner i første etasje. Fasadene skal være aktive og gis en attraktiv utforming. Gode solforhold i byrom og gater i tilliggende byrom skal være en viktig premiss for utformingen av bebyggelsen.

Retningslinje:

Minimum 30 % BRA (bruksareal) av bebyggelsen innenfor H820_1 skal være avsatt til publikumsrettet virksomhet.

Versjon 6

Side 13 av 40

4.

Generelle bestemmelser

§ 4.1 Plankrav (jf. PBL § 11-9 nr. 1)

a) I områder for bebyggelse og anlegg, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur kan tiltak etter planog bygningslovens § 20-1 første ledd bokstav a, b, d, k, l og m ikke finne sted før området inngår i en reguleringsplan. Reguleringsplaner som omfatter vassdragsnære områder, skal sikre allmennhetens interesser og muligheter for opphold og ferdsel i strandsonen.

b) I området avsatt til LNF-spredt ved Kykkelsrud i gamle Askim kommune, felt SB1, kan tiltak etter planog bygningslovens § 20-1 første ledd bokstav a, b, d, k, l og m ikke finne sted før området inngår i en reguleringsplan.

c) I områdene avsatt til kombinert bygge- og anleggsformål ved Østreng og Brødremoen i gamle Eidsberg kommune, felt KBA 8 og KBA 9, kan tiltak etter planog bygningslovens § 20-1 første ledd ikke finne sted før områdene inngår i en helhetlig reguleringsplan. Planen skal gi retningslinjer som ivaretar hensynet både til grusressurser og de gjenværende kulturminnene. Planen skal utarbeides i samråd med fylkeskommunen

§ 4.2 Unntak fra plankrav (jf. pbl § 11-10, nr. 1)

I områder avsatt til bebyggelse og anlegg er følgende tiltak unntatt fra krav om reguleringsplan:

a) Tiltak uten krav om ansvarlig søker, jf. pbl § 20-4, med unntak av oppretting av ny grunneiendom, jf. pbl § 20-1 m). Forutsetningen for unntaket er at tiltaket ikke ligger innenfor fare- eller aktsomhetsområder for flom eller skred eller under marin grense

b) Innløsning av festetomter, jf. tomtefesteloven § 32.

c) Arealoverføring jf. pbl § 20-1 m).

d) Tiltak unntatt fra søknadsplikt, jf. pbl § 20-5.

e) Opprettelse av én ny eiendom fra eksisterende grunneiendom i boligområder Både den nye eiendommen og resteiendommen skal ha en minimumsstørrelse på 700 m2 Forutsetningen for unntaket er at tiltaket ikke ligger innenfor fare- eller aktsomhetsområder for flom eller skred eller under marin grense.

f) Utvikling av eksisterende bolig og/eller nye prosjekter med inntil 2 boenheter. Forutsetningen for unntaket er at tiltaket ikke ligger innenfor fare- eller aktsomhetsområder for flom eller skred eller under marin grense. Etappevis utbygging av prosjekter unntas ikke fra krav om reguleringsplan.

g) Inntil 300 m2 BRA nybygg/tilbygg/påbygg til barnehager, skoler og omsorgsboliger. Forutsetningen for unntaket at tiltaket ikke ligger innenfor fare- eller aktsomhetsområder for flom eller skred eller under marin grense. Etappevis utbygging av prosjekter unntas ikke fra krav om reguleringsplan.

h) Inntil 300 m2 BRA tilbygg/påbygg til næringsbygg. Forutsetningen for unntaket er at tiltaket ikke ligger innenfor fare- eller aktsomhetsområder for flom eller skred eller under marin grense Etappevis utbygging av prosjekter unntas ikke fra krav om reguleringsplan.

i) Utvikling av fritidsbebyggelse i område for eksisterende fritidsbebyggelse i samsvar med bestemmelsene i pkt 5.8 Forutsetningen for unntaket er at tiltaket ikke ligger innenfor fare- eller aktsomhetsområder for flom eller skred eller under marin grense.

j) Oppføring av mindre tiltak på jernbanen for drift, vedlikehold og fornyelse av spor og tekniske anlegg, inkludert oppføring av mindre konstruksjoner.

Versjon 6 Side 14 av 40

k) Enkel tilrettelegging og opparbeidelse for allment friluftsliv i form av tursti, fortøyningsbrygge, toalett, gapahuk/gamme/lavvo eller lignende, samt badeplasser så langt det er i samsvar med arealformålet.

§ 4.3 Utbyggingsavtaler, (pbl § 11-9 nr. 2)

For plangjennomføring tilbyr kommunen å inngå utbyggingsavtaler i forbindelse med regulering.

Avtalene skal fastsette konkrete løsninger for de planlagte tiltakene. Eventuelle forhandlinger om utbyggingsavtaler varsles og gjennomføres fortrinnsvis parallelt med utarbeidelse av reguleringsplan.

Retningslinje:

Utbyggingsavtalen kan blant annet handle om:

• teknisk infrastruktur som vann, avløp, renovasjon, energiløsninger, vei, parkering, gangog sykkelveier, trafikksikkerhetstiltak m.m.

• blågrønn infrastruktur, friområder, fellesarealer, utearealer med tilhørende møblering og utstyr, parker og plasser, turveier og stier, anlegg for lek, idrett og friluftsliv

• kulturanlegg, kulturminner og kulturmiljøer

• krav om tiltakets utforming, herunder estetikk, livsløpsstandard og universell utforming

• kvaliteter og detaljutforming i bygg og anlegg, herunder energieffektive og miljøvennlige løsninger

• antall enheter, største og minste boligstørrelse

• overdragelse, kjøp og makeskifte av grunn

• fortrinnsrett til kjøp av boliger til markedspris

• kommunal tilvisningsrett for boliger

• forskuttering av kommunale tiltak

• utbyggingstakt

4.3.1 Utbyggingsavtaler kan tas i bruk for å fordele kostnader på en hensiktsmessig måte mellom kommunen og andre aktører, eksempelvis for å bygge teknisk infrastruktur eller etablere offentlig park/lekeareal. Utbyggingsavtaler bør tas i bruk for å oppnå boligpolitiske mål, for eksempel for å sikre kommunen forkjøpsrett eller tildelingsrett for en begrenset andel av boligene

§ 4.4 Folkehelse

I alle arealplaner skal det legges til rette for å fremme befolkningens helse, med gode boliger og inkluderende og gode grøntarealer (møteplasser), beskytte mot risikofaktorer, fremme faktorer som virker positivt på helse og livskvalitet, og bidra til en mer rettferdig og jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen.

4.4.1 Sosiale boformer

a) Ved regulering av boliger i sentrumsformål, kombinerte formål og boligformål kan minstekravet for boligstørrelser fravikes dersom det etableres sosiale boformer/bofellesskap, hvor en gruppe boenheter er knyttet til både innvendige og utvendige fellesarealer.

b) Et bofellesskap skal bestå av seks eller flere boenheter. I bofellesskap tillates boenheter på minimum 30 m2. Det skal være varierte boligstørrelser tilrettelagt for en variert beboergruppe.

c) Det skal avsettes et innendørs fellesareal med en gulvflate som utgjør minimum 10 % av summen av arealet til samtlige boenheter, men likevel ikke mindre enn 5 m2 fellesareal per boenhet.

Versjon 6

Side 15 av 40

Retningslinje:

Utforming og lokalisering av sosiale boformer bør sees i sammenheng med aktuell beboergruppe. For enkelte beboergrupper, som eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne, bør det avsettes areal for servicefunksjoner og tjenester.

Fellesarealene skal være av høy kvalitet og inneholde:

a) kvaliteter som tilfredsstiller behovene til et fellesskap av beboerne

b) minimum et stort, felles oppholdsrom med kjøkkenfasiliteter

c) minimum 1 felles gjesterom per påbegynte 10 boenheter

d) arealer tilpasset barn som fungerer som innendørs lekeareal

e) rolig oppholdsareal tilbaketrukket fra lekeareal og gangsoner

Et felles oppholdsrom bør ha direkte adgang til felles uteoppholdsareal. Alle boenheter bør ha direkte tilgang til innendørs fellesarealer, eller via innvendig trapp/heis.

§ 4.5 Estetikk og miljøkvalitet (pbl 11-9 nr. 6 og 7)

a) Ved valg og utforming av utendørs belysning skal det legges vekt på å redusere mengden strølys så mye som mulig. Lyskilder skal ikke rettes opp i lufta, men rettes mot de områder og bygninger som skal belyses. Unødig lysbruk bør unngås.

b) Farger skal være en integrert del av planleggingen for økt lesbarhet, universell utforming, variasjon og gode visuelle kvaliteter.

Retningslinje:

i. Alle nye byggverk, bo- og bymiljøer og ombygging av eksisterende skal være preget av en ambisjon om å skape eller beholde noe som er vakkert – i seg selv og i sammenheng med omgivelsene.

ii. Der fargepaletter foreligger benyttes disse (Tomter, Askim)

iii. For nye boligfelt og andre steder benyttes Stasjonsbyens fargerom og karakter

iv. For Mysen skal farge- og materialbruk være tilpasset den historiske byggeskikken.

§ 4.6 Overvann (pbl. § 11-9 nr. 3, 6 og 8)

a) Overvann skal tas hånd om og fordrøyes på egen grunn tomt/eiendom. Tilførsel av overvann til det offentlige overvannsnettet skal minimeres. Overvann skal fortrinnsvis håndteres ved åpne overvannsløsninger i tråd med tretrinnsstrategien: Infiltrere små nedbørsmengder Fordrøye og forsinke større nedbørsmengder Lede overvannet trygt i åpne flomveier ved ekstreme nedbørshendelser

b) Overvannsveileder for Indre Østfold kommune skal legges til grunn for alle utbyggingstiltak, og ved utarbeidelse av reguleringsplan. I reguleringsplaner skal en detaljert terreng- og landskapsplan/utomhusplan vise avrenning, oppsamling av vann og overvannshåndtering, inkludert overflatebaserte løsninger.

c) Overvann skal brukes som ressurs i stedsutvikling, på en måte som sikrer at vannets naturlige kretsløp overholdes og naturens selvrensingsevne utnyttes. Flerfunksjonelle løsninger skal etterstrebes.

d) Etablering av tette flater, som f.eks. asfaltering, skal unngås, og begrenses til et minimum.

e) Krav til blågrønn faktor skal fastsettes i bestemmelsene til reguleringsplan.

Versjon 6

Side 16 av 40

Retningslinjer:

i. Ved konkretisering av blågrønn faktor skal «NS 3845 Blågrønn faktor» fra Standard Norge anvendes. Ved bruk av andre metoder skal en redegjørelse legges ved.

ii. Det skal benyttes størst mulig andel permeable flater og grønne tak, dammer og vannspeil.

iii. Overvann skal så langt mulig utnyttes som et positivt element i byggeområdene.

§ 4.7 Flomveier (jf. pbl § 11-9, nr. 6 og 8)

a) Flomveier skal dimensjoneres for 100-års flom med klimafaktor 1,5.

b) Eksisterende flomveier skal ivaretas. Ved planlegging og søknad om tiltak som berører eksisterende flomveier skal eksisterende flomveier ivaretas. I tillegg skal det avsettes nye flomveier som reduserer sannsynligheten for skade på nye og eksisterende bygninger og infrastruktur i flomveien.

c) Veier skal utformes slik at de kan benyttes som flomvei. Vannstanden ved flom skal ikke være over 10 cm i veibanen.

Eksisterende bekker skal bevares så nært opptil sin naturlige form som mulig. Det skal vises særlig hensyn ved anadrom strekning.

d) Det er ikke tillatt med bekkelukking Der det er hensiktsmessig kan lukkede bekker åpnes og gjenåpnes og reetableres i en sammenhengende grønnstruktur.

e) Bekkeløpet og det omliggende arealet skal tilpasses flomvannføring i henhold til Rettleiar for handtering av overvatn i arealplanar (NVE 2022).

§ 4.8 Rekkefølgekrav (jf. pbl § 11-9 nr. 4)

a) Områder avsatt til eller regulert til bebyggelse og anlegg kan ikke utbygges før nødvendige tekniske anlegg, blågrønn infrastruktur og samfunnstjenester er etablert eller sikret på en måte som kommunen finner tilfredsstillende og i samsvar med forurensningsloven. Med dette forstås blant annet energiforsyning, vann og avløp, anlegg for kollektivtransport, kjørevei, veinett for gående og syklende, torg/møteplasser, idretts- og nærmiljøanlegg, helse- og sosialtjeneste, barnehager, skoler og annen tjenesteyting

b) Lekeplasser og felles uteoppholdsareal skal være ferdig før midlertidig brukstillatelse kan gis. Ved trinnvis utbygging av boligområder må lekeplasser og felles uteoppholdsareal opparbeides med en andel tilsvarende bebyggelsen som er ferdigstilt.

c) Før bygninger tas i bruk skal atkomst være tilrettelagt for gående og syklende.

d) Innenfor et konsesjonsområde for fjernvarme er det tilknytningsplikt for nybygg over 500 m2 BRA, og ved hovedombygging av bygninger 500 m2 BRA.

e) Kommunen kan gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tilknytning.

f) Der reguleringsplaner ligger inntil offentlig vei- og gatenett kan kommunen kreve at tilgrensende veiarealer reguleres. Gang- og sykkelforbindelser skal da sikres og ivaretas, og det skal vurderes om sykkelanlegg skal separeres fra andre kjørende og gående.

g) Utbyggingsområder: Boligområder avsatt som Framtidig i kommuneplanen, der det ikke foreligger en vedtatt reguleringsplan, kan utvikles i den rekkefølge og med de boligtyper som vist i tabellen under:

Versjon 6

Side 17 av 40

Felt Navn Tillatte boligtyper

B0-1

Skjelfoss/ Ringvoll

B0-2 Berg/ Brødholt

B0-4 Wegger

B-05 Nåvæ rende Solbergåsen

B0-6 Thonsåsen

B0-7 Eikebergåsen

B0-8 Essen gartneri

B1-2 Rom Nordre

Frittliggende eller konsentrert

Frittliggende eller konsentrert småhusbebyggelse 39

Frittliggende eller konsentrert småhusbebyggelse 44

Frittliggende og konsentrert småhusbebyggelse og

Frittliggende eller konsentrert

Frittliggende eller konsen-

boenheter veil.

B1-6 Kolstadkrysset Frittliggende eller konsentrert

B1-10 Glomviklia

Frittliggende eller konsentrert

B1-13 Tømmeråsen II Frittliggende eller konsentrert

Susebakke

B2-2 Morstong/ Slitu

B3-1 Tveitåsen

B3-4 Skramrudåsen

B3-5 Gopperud

Frittliggende eller konsentrert

Frittliggende eller konsentrert småhusbebyggelse 23

Frittliggende eller konsentrert

Østfold

Felt Navn Tillatte boligtyper Antall daa Antall boenheter veil. Rekkefølgebestemmelser - antall boenheter 20232026 2027-2030 2031-2034 Etter 2034

B3-6

Del av Kirkebyåsen øst

B3-7 Skjennem

B4-2 Finnestad

Frittliggende eller konsentrert småhusbebyggelse

Frittliggende eller konsentrert småhusbebyggelse 33

Frittliggende eller konsentrert småhusbebyggelse

h) Videre detaljregulering av Solbergåsen skal skje på en måte som gjør at man unngår tap av dyrka mark.

i) Dersom utbygging av planområdet Hakabru (PlanID 012220100002) blir igangsatt, åpnes Langseter felt B3-9 for utbygging først når Hakabru er 70 % ferdigstilt. Dersom utbygging av Hakabru ikke igangsettes innen 2025, kan Langseter åpnes for utbygging.

j) Åsen skog felt B4-4 A kan åpnes for utbygging i 2027. I reguleringsarbeidet skal det sikres at vilttrekk og andre naturverdier ivaretas. Felt B kan først igangsettes når 70 % av felt A er ferdigstilt.

k) Tømmeråsen II, B1-13, kan igangsettes når 70 % av Tømmeråsen I gbnr .46/51 (PlanID 301420200003) er ferdigstilt.

l) For framtidige kombinerte formål og framtidige sentrumsformål som inkluderer boligformål, skal rekkefølge for utbygging avklares i reguleringsplan

§ 4.9 Parkering (jf. pbl § 11-9 nr. 5)

Generelle bestemmelser:

a) For nærings- og boligbebyggelse skal det settes av plass for sykler og biler iht. tabell 1 og 2 nedenfor. I overgangen mellom soner fastsettes parkering etter en konkret vurdering.

b) For annen bebyggelse (skoler, barnehager, kirker, idrettsanlegg m.m.) skal parkeringskrav for sykkel og bil og krav til ladeinfrastruktur fastsettes i reguleringsplan.

c) Bestemmelsene gjelder ved oppføring, ombygging og bruksendring av bygninger og ved fradeling av grunneiendom, med mindre annet fastsettes i reguleringsplan.

Tabell 1: Krav til antall P-plasser for bil

Bolig under 60 m2 BRA

Bolig over 60 m2 BRA

Gjesteparkering bolig

Parkering for bildeling

Næringsbebyggelse

Versjon 6

Grunnlag per parkeringsplass

Boenhet

Per 30 boenheter

100 m2 BRA

Sentrumssoner samt blokkbebyggelse utenfor sentrum

SF2-1

SF3-1 øvrige

Min. 0,2 Maks. 0,7

Kjede/rekkehusbebyggelse og konsentrert småhusbebyggelse

Småhusbebyggelse

Næring utenfor sentrumsformål

Min 0,5 Maks. 1,0 Min. 1 Maks. 2 Min. 1

Min 0,5 Maks 1 Min. 0,7 Maks 1,5 Min. 1,5 Maks 2,5 Min. 2

Min. 0,2 Maks. 0,5

Min. 1 Min. 1

Min. 0,3 Maks. 0,5

Min. 0,3 Maks. 1

Min. 0,5

Maks. 2

Side 19 av 40

Tabell 2:

Krav til antall P-plasser for sykkel

Bolig under 60 m2 BRA

Bolig over 60 m2 BRA

Grunnlag per parkeringsplass

Sentrumssoner samt blokkbebyggelse utenfor sentrum

Boenhet Min. 2

Boenhet Min. 2,5

Gjesteparkering bolig Boenhet Min. 0,5

Kjede/rekkehusbebyggelse og konsentrert småhusbebyggelse

Småhusbebyggelse Næring utenfor sentrumsformål

Min. 2 Min. 2

Min. 2,5 Min. 2,5

Min. 0,5 Min. 0,5

Næringsbebyggelse 100 m2 BRA Min. 3 Min. 2

4.9.1 Bestemmelser for bilparkering:

a) Kommunen kan i plan kreve et lavere antall parkeringsplasser, der trafikkforholdene tilsier det.

b) I parkeringsanlegg skal minimum 5 % av plassene, og aldri færre enn 2 plasser, være reservert for forflytningshemmede. Antallet skal rundes av oppover.

c) Ved nybygg i sentrumssonene skal parkering etableres i kjeller.

d) I parkeringsanlegg skal hver plass være minimum 2,5 x 5 m. For individuell parkering skal det avsettes 3 x 6 m pr. plass. Parkering for forflytningshemmede skal være minimum 4,5 x 6 m. I private lukkede anlegg kan parkering for forflytningshemmede være minimum 4,5 x 5 m. Behovet for større parkeringsplasser reservert beredskapskjøretøy, vare- og tjenestelevering, beboere med varebil e.a. vurderes i hvert prosjekt i tråd med gjeldende forskrifter og normer.

e) Parkeringsplasser avsatt for beboere i felles parkeringsanlegg for bolig skal etableres enten med ladepunkt eller med opplegg som gir mulighet for senere etablering av elbillading. Minst 50 % av plassene skal ha etablert ladepunkt før det kan gis brukstillatelse.

f) Ved regulering av næringsområder skal behov for ladeinfrastruktur beskrives, og det skal sikres tilstrekkelig og hensiktsmessig ladeinfrastruktur i reguleringsplan.

g) Det kan etableres areal til bildeling som supplement ved lav parkeringsdekning Innenfor Sentrumssonene kan parkeringsbehovet for boliger løses ved at det etableres tinglyste biloppstillingsplasser for bildeling. 1 biloppstillingsplass for bildeling kan erstatte minimumskravet om inntil 4 ordinære biloppstillingsplasser.

h) Kommunen kan samtykke i at det i stedet for parkering for næringsformål på egen tomt blir betalt inn en sum per manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret fastsetter hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfeller.

Retningslinjer for bilparkering:

i. I by og tettsted bør parkering planlegges samlet i parkeringsanlegg og plasseres ved inngang til felt. Parkeringsanlegg bør plasseres slik at gangavstand fra bebyggelse til gangog sykkelnett eller kollektivholdeplass er kortere eller like lang som avstanden mellom bebyggelse og parkeringsanlegg.

ii. Utendørs parkeringsareal bør gis en estetisk god utforming gjennom bruk av grøntarealer og vegetasjon. Ramper bør løses i bebyggelsen.

4.9.2 Bestemmelser for sykkelparkering:

a) Sykkelparkering for beboere skal plasseres slik at gangavstanden fra bebyggelsen er kortere enn avstanden mellom bebyggelsen og parkeringsanlegg for bil.

b) Der det er krav om 10 eller flere sykkelparkeringsplasser for beboere skal det etableres stativ til alle syklene med mulighet for å låse fast ramme og hjul, minst 50 % av plassene

Versjon 6

Side 20 av 40

være innvendig eller overbygget, minst 20 % av plassene skal være store nok til å kunne parkere lastesykler og sykkelvogner.

Retningslinjer for sykkelparkering:

Parkeringsanlegg for sykkel bør utformes etter Statens Vegvesens håndbok V122 eller senere oppdateringer av denne:

i. Gjesteparkering og sykkelparkering for næring bør ligge under tak og i nærheten av inngang

ii. Det bør etableres mulighet for å lade elsykler og elektriske rullestoler i nærhet av sykkelparkering for bolig.

iii. Bod-areal i henhold til krav i teknisk forskrift kan ikke erstatte sykkelparkeringsplasser.

§ 4.10 Byggegrenser (jf. pbl. § 11-9 nr. 5)

4.10.1. Byggegrenser langs vei

Avstandene skal regnes fra midtlinje i nærmeste kjørebane, gang- eller sykkelvelvei. Følgende byggegrense gjelder dersom annet ikke er angitt i reguleringsplan:

a) Langs E18 gjelder en byggegrense på 100 meter

b) Langs RV22 og FV128 gjelder en byggegrense på 50 meter.

c) Langs fylkesveier som inntil 1. januar 2010 var riksveier gjelder en byggegrense på 50 meter. Dette gjelder FV115, FV120, FV122, FV124, FV129 og FV151.

d) Langs øvrige fylkesveger gjelder en byggegrense på 15 meter.

e) Langs kommunale veier gjelder en byggegrense på 15 meter utenfor tettbebygd strøk. I tettbebyggelse er byggegrensen 8 meter.

f) For reguleringsplan «Sydsideplanen», planID 012419630001, gjelder en byggegrense på 8 meter.

4.10.2 Byggegrense langs jernbane

Byggegrensen er fastsatt i jernbaneloven, og er satt til 30 meter regnet fra nærmeste spors midtlinje. Dette gjelder også dersom det foreligger reguleringsplan med annen byggegrense.

4.10.3 Byggegrense rundt nettstasjoner

Det må være en avstand på minimum 5 meter mellom bygning og nettstasjon. Det tillates ikke noen form for byggetiltak innenfor denne avstanden uten skriftlig tillatelse fra netteier (herunder terrasse, takutspring, vegg, sålekant mm.).

4.10.4 Byggegrense mot andre tekniske anlegg

For offentlige vann- og avløpsledninger gjelder en byggegrense på minimum 4 meter målt fra ledningens ytterkant. Nye bygninger, konstruksjoner og anlegg kan ikke plasseres innenfor dette restriksjonsbeltet. Byggegrensen omfatter også annen virksomhet og endring av arealbruk som utgjør risiko for skade på ledninger eller er til hinder for vedlikehold.

4.10.5 Byggegrense mot vassdrag

Langs vassdrag gjelder følgende byggegrenser for tiltak etter pbl § 1-6:

a) 100 meter i områder avsatt til LNF langs Øyeren, Øgderen/Hemnessjøen, Lyseren og Mjær.

Versjon 6

Side 21 av 40

b) 50 meter i områder avsatt til LNF langs andre innsjøer og tjern, samt Glomma, Hæravassdraget og Morsavassdraget.

c) 20 meter i områder avsatt til LNF langs andre vassdrag og bekker med årssikker vannføring.

d) I byggeområder for eksisterende fritidsbebyggelse gjelder en byggegrense på 30 meter.

e) I øvrige byggeområder gjelder en byggegrense på 20 meter dersom ikke annet er fastsatt i reguleringsplan vedtatt med hjemmel i planog bygningsloven av 27.06.2008.

f) Avstanden regnes fra vannkant ved normalvannstand målt i horisontalplanet.

Forbudet gjelder ikke:

i. Fasadeendringer.

ii. Fradeling ved innløsning av bebygd festetomt.

iii. Nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag som skal tjene landbruk og fiske.

Retningslinje:

NVE Atlas Elvenett kan benyttes for å finne ut om bekker har årssikker vannføring.

§ 4.11 Naturskader (pbl § 11-9 nr. 8)

4.11.1 Grunnforhold

Ved regulering i områder under marin grense skal det foreligge dokumentasjon på at sikkerhet mot skred er ivaretatt, i tråd med byggteknisk forskrift (TEK) og NVEs veileder 1/2019 (Sikkerhet mot kvikkleireskred), eller etterfølgende revisjoner.

§ 4.12 Naturmangfold og karbonrike arealer (pbl 11-9 nr. 6)

Konsekvenser for naturmangfold og utslipp av klimagasser skal vurderes i alle planer.

Retningslinjer:

i. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 med tilhørende veileder skal legges til grunn behandling av saker som kan berøre interesser knyttet til naturmangfoldet. Vurderingene og vektleggingen av prinsippene skal komme frem av saksutredningen.

ii. Som minimum skal Miljødirektoratets Naturbase brukes som informasjonsgrunnlag i vurderingen av naturverdier. I tillegg bør også lokale databaser og kunnskapsmiljøer legges til grunn for beslutningen.

iii. Temakart for karbonrike arealer viser hvor man kan forvente å finne svært karbonrike og middels karbonrike arealer. Svært karbonrike er arealer med en prognose over 500 tonn CO2-ekvivalenter pr hektar i utslipp ved fullstendig nedbygging, beregnet over 20 år med beregningsmetode fra Miljødirektoratet i M-989:2020. Middels karbonrike arealer tilsvarer en prognose mellom 300 til 500 tonn CO2-ekvivalenter pr hektar over 20 år etter samme beregningsmetode. Prognose som følger reguleringsplan, må gjennomføres med de samme beregningsregler og inngangsverdier som temakartet. Vurderinger må gjøres lokalt for det enkelte areal.

Versjon 6

Side 22 av 40

§ 4.13 Støy (jf. pbl § 11-9 nr. 6)

4.13.1 Grunnlag for regulering og søknad om tiltak

Ved regulering og søknad om tiltak skal Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T1442/2021 legges til grunn for planleggingen. Grenseverdier i T-1442, tabell 2 skal tilfredsstilles ved søknader om tiltak.

4.13.3 Gul støysone – vurderingssone

a) Ny bebyggelse

Nye bygninger til støyfølsomt bruksformål kan oppføres i områder med samlet støynivå utenfor vindu opp til Lden 65 dB fra vei og Lden 68 dB fra jernbane, jf. T-1442 under følgende vilkår:

i. Minste uteoppholdsareal (MUA) for bygninger med støyfølsomt bruksformål skal ikke ha støynivå over grenseverdier i T-1442, tabell 2.2

ii. Alle boenheter (primære og sekundære) skal ha en stille side (støynivå opp til Lden 55 dB utenfor fasade)

iii. Minimum 50 % av antall rom til støyfølsom bruk skal ha vindu mot stille side (støynivå opp til Lden 55 dB utenfor vindu)

b) Eksisterende bebyggelse

Eksisterende bygninger med støyfølsomt bruksformål innenfor gul støysone kan utvides, påbygges og bruksendres under følgende vilkår:

i. Tiltaket fører ikke til flere boenheter

ii. Nye soverom skal ha vindu mot stille side (støynivå opp til Lden 55 dB utenfor vindu)

iii. Grenseverdiene for innendørs lydnivå fra utvendige støykilder er ivaretatt iht. lydklasser definert i byggteknisk forskrift (TEK).

Retningslinje

Gul støysone omfatter områder hvor deler av arealene grenser opp til trafikkerte veier og jernbane. Planleggingen skal bidra til at ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål) etableres i områder hvor avvik fra T-1442/2021 ikke er nødvendig. Innenfor en stor del av eksisterende byggeområder vil det være ønskelig at det tillates en viss fortetting på tomter som er utsatt for støy innenfor gul sone. I disse områdene vil det stort sett være gode muligheter for stille side for bebyggelsen slik at uteoppholdsarealer oppfyller krav om støynivå opp til Lden 55 dB.

Nødvendige utredninger, avveiinger og avbøtende tiltak foretas og fastsettes gjennom støyfaglig utredning.

4.13.4 Rød støysone – forbudssone

Dersom støynivået ved skjerming reduseres til et nivå under grenseverdiene for rød støysone gjelder bestemmelser for gul støysone med vilkår som angitt i bestemmelse 4.13.3.

a) Ny bebyggelse

Oppføring av nye bygninger til støyfølsomt bruksformål eller opprettelse av ny grunneiendom til slikt formål, kan ikke finne sted i områder som faller inn under rød støysone i henhold til T- 1442, tabell 1.

b) Eksisterende bebyggelse

Eksisterende bygninger til støyfølsomt bruksformål innenfor rød støysone kan gjenoppbygges, utvides, bruksendres eller påbygges. Etablering av nye boenheter er ikke tillatt.

Versjon 6

Side 23 av 40

4.13.5 Avviksområder for støy

Innenfor sentrumsformål kan ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål, med unntak av nye skoler og barnehager, oppføres og eksisterende bebyggelse med støyfølsomt bruksformål utvides og påbygges i områder med støynivå utenfor vindu opp til Lden 70 dB fra vei og Lden 73 dB fra jernbane, jf. T-1442 på følgende vilkår:

a) Minste uteoppholdsareal (MUA) for skoler, barnehager og boliger skal ikke ha støynivå over grenseverdier i T-1442, tabell 2.

b) Alle boenheter (primære og sekundære) skal ha en stille side (støynivå opp til Lden 55 dB utenfor fasade)

c) Minimum 50 % av antall rom til støyfølsom bruk skal ha vindu mot stille side (støynivå opp til Lden 55 dB utenfor vindu)

d) Minimum 1 soverom (i hver boenhet) skal ha vindu mot stille side (støynivå opp til Lden 55 dB utenfor vindu)

e) Vinduer i soverom mot støy- og soleksponert side bør ha utvendig solavskjerming og behovet for kjøling må vurderes

f) Grenseverdiene for innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder skal ivaretas iht. lydklasser definert i byggteknisk forskrift (TEK).

§ 4.14 Luftkvalitet (jf. pbl § 11-9 nr. 6)

Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av lokal luftkvalitet i arealplanlegging T-1520, skal legges til grunn for planlegging etter planog bygningsloven.

§ 4.15 Universell utforming (jf. pbl § 11-9 nr. 5)

Krav om universell utforming jf. gjeldende planog bygningslov og byggteknisk forskrift skal ivaretas. Ved utarbeidelse av reguleringsplaner skal det redegjøres for hvordan universell utforming sikres, både internt i planområdet og til tilstøtende eiendommer.

§ 4.16 Forholdet til jordloven

I områder avsatt til bebyggelse og anlegg gjelder bestemmelsene i jordloven §§ 9 og 12 inntil det foreligger godkjent reguleringsplan.

§ 4.17 Kulturminner og kulturmiljøer (jf. pbl § 11-9 nr. 7)

4.17.1 Kulturminner og kulturmiljøer fra nyere tid

a) Ved planlegging og utbygging skal det legges vekt på å ivareta verneverdige kulturminner og kulturmiljø. Oppføring av nye bygninger og anlegg innenfor verneverdige kulturmiljøer må tilpasses de bygde og naturgitte omgivelser og strukturer.

b) For kulturminner som i seg selv eller som del av et kulturmiljø har historisk, arkitektonisk eller annen verneverdi kan kommunen avslå søknad om rivning.

c) Ved endring av eksisterende byggverk kan kommunen kreve at det tas hensyn til verneverdier, slik at historiske, arkitektoniske og andre kulturhistoriske verdier som knytter seg til byggverket og kulturmiljøet ikke går tapt, men blir bevart. Dette gjelder hovedkonstruksjon, originale bygningsdeler og verdifulle historiske tilføyelser.

d) Ny bebyggelse, tilbygg og påbygg samt fasadeendringer skal utformes slik at den er tilpasset og ikke blir dominerende eller skjemmende i relasjon til bevaringsverdige eller fredete

Versjon 6

Side 24 av 40

bygninger og kulturmiljøer. Alle byggetiltak skal vurderes spesielt med hensyn til kulturhistorisk og arkitektonisk verdi. Områdets særpregede miljø og karakter skal videreutvikles med utgangspunkt i eksisterende kvaliteter.

e) Tilbakeføring av bygninger og anlegg og/eller bygningsdeler til tidligere periode, skal skje på et historisk dokumentert grunnlag. Tilbakeføring kan kun skje etter tilrådning fra kommunens kulturminnefaglig sakkyndig og/eller regional kulturminneforvaltning. Om dokumentasjon ikke foreligger i sin helhet, kan det vurderes om enkelte bygningsdeler kan tilbakeføres til stilhistorisk riktig utforming og materialbruk ut fra eksempler på tilsvarende bygninger. Retningslinjer

i. Tiltak ved SEFRAK-registrerte bygninger skal vurderes å oversendes regional kulturminneforvaltning for uttalelse. For meldepliktige bygninger (bygninger eldre enn 1850) er det lovfestet i kulturminneloven § 25 at kommunen er pliktig til å oversende tiltaket til regional kulturminneforvaltning for uttalelse før endring eller riving kan bli godkjent. Kommunalt vedtak skal umiddelbart oversendes regional kulturminneforvaltning. Bygningene i SEFRAK-registeret er i utgangspunktet ikke tillagt spesielle restriksjoner, siden SEFRAK er et aldersregister der det ikke er foretatt noen verneverdivurdering. Registreringen fungerer mer som et varsko om at kommunen bør ta en vurdering av verneverdien før det eventuelt blir gitt tillatelse til å endre, flytte eller rive bygninger

ii. Kulturminneplanene viser enkeltbygninger med kulturhistorisk verneverdi. I tillegg kan kommunen vurdere at andre bygninger og anlegg som ikke står oppført i kulturminneplanen har verneverdi. Uthus kan være en viktig del av et kulturmiljø, og omfattes av bestemmelsene for bevaring av kulturmiljøet.

iii. Kulturminner og kulturmiljøer av regional og nasjonal verdi inngår i bestemmelsesområder for bevaring av kulturlandskap H550 eller kulturmiljø H570.

§ 4.18 Deponi av masser og råstoffutvinning (jf. pbl § 11-9 pkt. 5 og 6 og § 11-10)

a) Områder som skal brukes til deponier og råstoffutvinning, skal være regulert til formålet før de kan tas i bru Ved fornyet konsesjon og/eller utvidelse av eksisterende masseuttak og/eller deponi, skal tiltaket reguleres dersom tiltaket ikke er ivaretatt i en gjeldende reguleringsplan.

b) Massedeponier skal legges til steder i terrenget der de etter kommunens skjønn gir minst forandringer i det naturlige landskapsbildet, og der de kan tilpasses omkringliggende arealer på en tilfredsstillende måte.

c) Massedeponier som berører dyrka eller dyrkbar mark eller skog skal tilbakeføres til LNFområder etter avsluttet mottak.

d) Deponiområdet skal sikres mot ulovlig deponering av avfall.

e) Bygge- og anleggstiltak skal prosjekteres på en slik måte at man i så stor grad som mulig oppnår massebalanse. Alt mottak av masser og oppfylling av masser fra bygg- og anleggsaktivitet skal skje i godkjente massemottak/massesorteringsanlegg.

f) Slam fra byggegroper mv. skal ikke tilføres vann-, avløp- eller overvannssystem eller vassdrag

Retningslinje:

i For bygge- og anleggstiltak som genererer overskuddsmasser, skal det utarbeides massehåndteringsplan som inkluderer:

• håndtering av matjord

• miljørisikovurdering

Versjon 6

Side 25 av 40

• tiltaksplan mot spredning av fremmede skadeliggjørende organismer

ii Massedeponier bør lokaliseres til tidligere eller eksisterende masseuttak.

iii Med massedeponier menes all slags deponering, både midlertidig og permanent.

§ 4.19 Nydyrking eller flytting av jord (jf. pbl. § 11-9 nr.8)

For planer om utbygging som medfører omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord skal det utarbeides matjordplan som følger planprosessen

Retningslinje:

Veiledende tema for matjordplan er:

i. Beskrivelse av matjorda i planområdet

ii. Vurdering av mottaksområder

iii. Beskrivelse av mottaksområdet

iv. Bruk av matjord fra planområdet

v. Utførelse av jordflyttingen

§ 4.20 Teknisk infrastruktur (jf. pbl § 11-9 nr. 4 og 8)

a) I alle plansaker skal det redegjøres for eksisterende og planlagte høyspenningsanlegg

b) I alle plansaker skal det redegjøres for eksisterende (og planlagte) VAO-anlegg.

c) Indre Østfold kommunes VA-norm gjelder for arbeid på kommunale VA-ledninger.

§ 4.21 Skilt og reklameinnretninger (jf. pbl § 11-9 nr. 5)

a) Der det monteres flere skilt- og reklameinnretninger på samme fasade skal skiltene i størst mulig grad ha samme utforming og være avstemt i forhold til hverandre. Skilt skal harmonere med bygningen og miljøet ellers

b) Antall skilt skal vurderes i forhold til bygningens størrelse.

c) Skilt/reklame i form av lyskasser kan tillates på bygninger der slike skilt ikke dekker mer enn en rimelig del av fasaden. Lyset må ikke virke generende, og lysstyrken må tilpasses omgivelsene.

d) Uthengsskilt skal ikke ha større bredde enn 1,0 m og monteres slik at underkanten er minst 3,0 m over trafikkareal. Uthengsskilt skal ha en maksimumsstørrelse på 0,6 m².

e) Takskilt tillates ikke plassert på mønet. Skilt på gesims eller takflate kan tillates dersom det lages av frittstående bokstaver.

f) På fredete eller bevaringsverdige bygninger tillates ikke skilt på gesims, takflater eller skilt/reklame i form av lyskasser.

g) Blinkende eller bevegelige lysskilt tillates ikke.

h) Flagg/vimpler med reklameinnslag bør ikke dominere bebyggelse/miljø. Plassering skal ikke være til hinder for ferdselen.

i) Frittstående reklameinnretninger tillates ikke satt opp i gang-/kjøreareal.

j) I næringsområder tillates det oppsatt frittstående skilt. Høyden må tilpasses bebyggelsen.

Versjon 6

Side 26 av 40

5. Bestemmelser knyttet til arealformål (jf. pbl §§ 11-9, 11-10 og 11-11)

§ 5.1 Bestemmelser til bebyggelse og anlegg (jf. pbl § 11-7 pkt.1) Arealer avsatt til bebyggelse og anlegg jf. pbl § 11-7 nr. 1, inkluderer nåværende og fremtidig boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, kjøpesenter, forretning, bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting, fritids- og turistformål, råstoffutvinning, næringsbebyggelse, idrettsanlegg, andre typer anlegg, uteoppholdsarealer og grav- og urnelunder.

a) I områder som på plankartet er markert som eksisterende områder for bebyggelse og anlegg, er formålet ikke uttømmende. Formålet inkluderer bl.a. lekeplasser, små friområder, plass til renovasjon, serviceinstitusjoner, infrastruktur og arealbruksfunksjoner som er en funksjonell del av byggeområdet.

b) Ved regulering der planen åpenbart vil medføre trafikkøkning som kan få konsekvenser for trafikksituasjonen i området, skal det legges frem en trafikkutredning basert på blant annet trafikktellinger.

i. Utredningen skal utarbeides av fagkyndige på trafikk.

ii. Utredningen skal definere hvilke tiltak som tiltakshaver må gjennomføre for at trafikkøkning kan aksepteres.

iii. Kommunen kan på bakgrunn av konklusjonene i trafikkutredningen, stille rekkefølgekrav om gjennomføring av tiltak på veisystemet med særlig søkelys på løsninger for kollektivtransport, gående og syklende. På tiltak med krav om trafikkutredning, tillates det ikke utbygging i større omfang enn det trafikkutredningen har lagt til grunn i reguleringsplaner og søknad om tiltak.

Retningslinje

Med trafikkutredning, i denne sammenheng menes et dokument som beskriver nåværende trafikksituasjon i området og fremtidig trafikksituasjon i området – både ÅDT, antall gående, syklende og hvilke kollektivtrafikkløsninger som er tilgjengelig. Det menes også en beskrivelse av hvilke veiløsninger som vil gi trafikksikker og akseptabel trafikkflyt dersom omsøkt/planlagt tiltak gjennomføres.

c) Etablering av separate avløpsanlegg mindre enn 50 PE, stikkledninger begrenset til 10 enheter for tilknytning til kommunalt vann- og avløpsanlegg samt fibernettledninger og lignende, er tillatt.

Retningslinje

PE = Personekvivalent. 1 personekvivalent tilsvarer omtrent belastningen 1 person tilfører et avløpsanlegg. Med stikkledninger menes enkeltledninger og samling av stikkledninger med samlet lengde på inntil 300 m.

§ 5.2 Bestemmelser til områder avsatt til boligbebyggelse (jf. pbl. § 11-9 nr. 5 og 11-10)

5.2.1 Boenheter

Der ikke annet er bestemt i reguleringsplan som gjelder antall boenheter, tillates hver boligtomt som ligger i disse områdene, bebygget med to boenheter. Det tillates enten én frittliggende enebolig med tilhørende integrert sekundærleilighet eller én tomannsbolig.

Versjon 6

5.2.2 Grad av utnytting

I boligområder, der den enkelte reguleringsplan ikke angir BYA (% eller m2) og/eller ikke angir høyere utnytting, skal grad av utnytting ikke overstige %-BYA = 30 % av tomtens nettoareal inklusiv garasje/biloppstillingsplasser I beregningen av %-BYA skal biloppstillingsplass på terreng beregnes med 18 m2 pr plass.

5.2.3 Høyder

Der gjeldende regulering ikke angir høyere høyde eller større antall etasjer, gjelder følgende:

a) Gesimshøyde tillates inntil 7,0 meter, og mønehøyde tillates inntil 9 meter.

b) For bebyggelse med pulttak og/eller flate tak tillates gesimshøyde inntil 7,0 meter. Ved kombinasjon med andre takformer tillates gesimshøyde inntil 6,0 meter.

c) Gesimshøyde for ark/takopplett/altan tillates inntil 8,0 meter innenfor 1/3 av fasadens lengde per takflate, og skal underordnes byggets mønehøyde

d) Høyder måles fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.

e) Bygninger tillates oppført i maksimum tre etasjer over terreng

Med flate tak menes tak med maksimalt 6 graders takvinkel (1:10).

5.2.4 Tak

Alle typer takformer er tillatt. Denne bestemmelsen gjelder foran bestemmelser om takform og takvinkler i reguleringsplanene som er vedtatt før 01.01.2020. Takterrasser tillates med inntil 6,5 meters høyde på overkant gulv, og tillates ikke plassert nærmere nabogrense enn 4,0 meter. Med takterrasse menes terrasse på flate tak. For takterrasser høyere enn 4,5 meter på overkant gulv, gjelder følgende begrensninger:

a) Takterrasser og rekkverk må være tilbaketrukket minimum 1,5 meter inn på takflaten fra gesims. Dette gjelder ikke hvor takterrasse er utformet som innhugg i takflaten innenfor 1/3 av fasadens lengde per takflate og hvor innhugget er plassert minimum 1,5 m fra gavlvegg.

b) Samlet areal for takterrasser kan maksimalt utgjøre 40 % av byggets BYA.

Alle høyder måles fra eksisterende terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.

5.2.5 Garasje

Der gjeldende reguleringsplan ikke angir høyere høyde for garasje, gjelder følgende:

a) Gesimshøyde tillates inntil 3,0 meter, og mønehøyde inntil 5 meter.

b) Høyder måles fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen.

c) Garasje skal være tilpasset hovedhuset.

Garasjer kan være frittliggende eller innlemmet i boligen, uavhengig av hva reguleringsplanen angir.

I det tilfellet garasjen er innlemmet i boligen (én bygning) vil de høydebestemmelser som gjelder for boligen også gjelde for den del av bygget som utgjør garasje.

5.2.6 Minste uteoppholdsareal (MUA) (jf. pbl. § 11-9 nr. 5 og § 11-10)

a) I nye reguleringsplaner og ved oppføring av nye boenheter skal det opparbeides uteoppholdsareal i henhold til underliggende tabell:

Versjon 6 Side 28 av 40

Boenhetens størrelse Minste uteoppholdsareal

Boenhet på under 60 m2 BRA

Boenhet på mellom 60 og 100 m2 BRA

Boenhet på over 100 m2 BRA

Minst 50 m2 per boenhet

Minst 100 m2 per boenhet

Minst 150 m2 per boenhet

b) Tilbygg/garasjer o.l. tillates ikke dersom oppføring gjør at kravet om MUA på eiendommen ikke kan oppfylles.

c) Følgende kan beregnes som uteoppholdsarealer:

Felles eller private uteoppholdsarealer og hager

Ikke overdekkede balkonger, verandaer og (tak)terrasser

Regnbed og mindre vannflater

d) Følgende areal kan ikke beregnes som uteoppholdsareal:

Kjørbare gangveier, kjøreveier, parkeringsplasser for biler og sykler og areal for avfallsanlegg

Alt terreng brattere enn 1:3

Arealer på terreng som er smalere enn 5 meter

Arealer i rød støysone

Annet areal som etter kommunens skjønn ikke er egnet for lek og typiske uteoppholdsaktiviteter

e) Minst 50 % av uteoppholdsarealene skal bestå av vegetasjon, naturlig fjell eller vann. Ved plassering av uteoppholdsarealer på takterrasse eller over parkeringskjeller skal betongdekke dimensjoneres for å gi gode vekstvilkår for vegetasjon.

f) Utearealene skal legges på den delen av tomta med de beste solforholdene, men skal også gi mulighet for skygge.

g) For enkelttomter skal 50 % av minste uteoppholdsareal (MUA) være egnet til lek.

h) Uteoppholdsareal skal ha høy kvalitet og varige helse- og miljøvennlige materialer, plast bør ikke benyttes.

i) Vegetasjon på uteoppholdsareal skal være allergi- og insektsvennlig, ta hensyn til årstidsvariasjoner og biologisk mangfold og ikke inneholde invaderende arter fra fremmedartslisten.

j) Minste uteoppholdsareal (MUA) kan også etableres som fellesareal mellom flere boenheter. Småbarnslekeplass og private uteoppholdsarealer kan medregnes i minste uteoppholdsareal (MUA). Det skal da settes av 5 m² pr. bolig til felles småbarnslekeplass men aldri mindre enn 100 m². Småbarnslekeplass skal ligge nær boligenes inngang og ha trafikksikker tilgang fra alle boliger

5.2.7 Lekeplasser og møteplasser

a) Ved regulering og ved oppføring av nye boenheter skal det gjøres rede for plassering av lekearealer i henhold til underliggende tabell. Lekearealer skal ved regulering avsettes på planen med eget formål: 1610 Lekeplass.

Versjon 6

Side 29 av 40

Nærlekeplass

Områdelekeplass/møteplass

For antall boenheter Maks. avstand Min. størrelse For antall boenheter Maks. avstand Min. størrelse

5 – 24 boenheter 100 meter 150 m2 25 boenheter eller flere 200m 10m2/enhet Minimum 500m2

Krav: minimum sandkasse, 1 lekeapparat, benk og fast dekke for sykkel/rullestol/barnevogn. Vegetasjon. Sikres mot vei.

Krav: minimum flere benker/bord/sittegrupper, 3 lekeapparater, fast dekke for sykkel/rullestol/barnevogn. Bane for ballspill/sykkelbane/klatringsanlegg eller lignende. Området skal gi mulighet for opphold, rekreasjon og lek på tvers av aldersgrupper. Variert terreng, vegetasjon, sol og skygge. Sikres mot vei.

b) Lekeplasser skal ha solrik beliggenhet med sol på jevndøgn (21. mars og 23. september) klokken 15:00 på minst 50 % av arealet. Arealene skal være skjermet for sterk vind og snødrev. Areal brattere enn 1:5 eller smalere enn 5 m skal ikke regnes inn som del av lekeareal. Områdene skal ikke være utsatt for støy over Lden 55 dbA. Før det kan utstedes midlertidig brukstillatelse for bolig som lekeplass og uteoppholdsareal tilhører, skal arealene være ferdigstilt til bruk.

c) Lekeplassene skal ha et parkmessig og grønt preg med trær, og være tilpasset med benker og stoler slik at møteplassen er tilpasset for flere aldersgrupper, og kan brukes til lek og samvær mellom barn og voksne. De skal være universelt utformet og tilgjengelige for alle brukergrupper. Det skal være en god utforming som legger til rette for allsidig lek og aktivitet sommer og vinter.

d) Småbarnslekeplass (0-6 år) forutsettes dekket på den enkelte boligeiendoms grunn.

e) Ved vurdering av enkeltprosjekter og reguleringsplaner kan tilliggende gode lekearealer, også naturområder og skogsområder, tas med i vurderingen selv om disse ligger utenfor plangrensen, dersom følgende vilkår er til stede:

i. Det må være eller etableres trafikksikker adkomst.

ii. Arealene må være sikret mot bruksendring gjennom tinglysing, servitutt eller gjeldende regulering.

iii. Arealene må ikke være overbelastet ut fra en helhetlig vurdering av det totale antall boliger som benytter det.

f) Ved boligprosjekter tilpasset spesielle brukergrupper kan kravet til lekearealer fravikes, men kravet til MUA må overholdes.

g) Lekeplass og lekeplassutstyr skal ha helse- og miljøvennlige materialer og tilfredsstille gjeldende forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. Plast bør unngås.

§ 5.3. Bestemmelser for områder avsatt til sentrumsformål (pbl. §§ 11-7, nr. 1 og 11-9 nr. 5 og 8)

Prinsippene i byutviklingsstrategiene angitt i områdereguleringene i Askim, Mysen og Spydeberg, jf. pkt 2.3 bokstav f), skal ligge til grunn for all utviklingen i respektive sentrum. Prinsippene innebærer at sentrum skal ta vare på og utvikle bykjernen med tanke på levende bysenter, god bokvalitet og god fremkommelighet.

Ved ombygging av eksisterende og for nye bygg innenfor sentrumsformål skal det være et særskilt fokus på utforming av fasaden i første etasje, også der det ikke er publikumsrettet aktivitet.

Versjon 6

Side 30 av 40

Eksponerte fasader mot veier, gater, fortau og oppholdsarealer skal utformes med høy materialkvalitet og variasjon, og bidra til byens attraktivitet.

Ved regulering av nye arealer i områder avsatt til sentrumsformål, skal følgende være bestemmende for typologi, grad av utnytting og bygningshøyder:

5.3.1 I byene: Askim felt SF2-1 og Mysen felt SF3-1

a) Grad av Utnytting:

Utnyttelsesgraden skal være maksimum % BRA=400, og minimum % BRA=200 av tomtens totale nettoareal. Parkeringskjeller som har himling lavere enn 0,5 meter over gjennomsnittlig planert terreng rundt bygningen, regnes ikke med i bygningens bruksareal.

b) Bygningshøyder:

Det er tillatt å bygge inntil 6 etasjer i disse områdene. I bygninger med mer enn 4 etasjer skal 5. og 6. etasje oppføres med fasadene tilbaketrukket fra bygningens øvrige etasjer.

• For bygninger med 4 etasjer +2 tilbaketrukne etasjer (4+2 etasjer) kan de tilbaketrukne 5. og 6. etasjene maksimalt ha et areal som utgjør 40 % av 4. etasjes areal. Maksimal tillatt gesims-/mønehøyde skal ikke overstige 19 meter. Maksimal tillatt gesimshøyde for 4. etasje skal ikke overstige 14 meter.

• For bygninger med 4 etasjer +1 tilbaketrukket etasjer (4+1 etasje) kan den tilbaketrukne 5. etasjen maksimalt ha et areal som utgjør 80 % av 4. etasjes areal. Maksimal tillatt gesims-/mønehøyde skal ikke overstige 17 meter. Maksimal tillatt gesimshøyde for 4. etasje skal ikke overstige 14 meter.

Retningslinjer:

i. Skala/typologi i områdene skal være Småbyskala+, 4-6 etasjer

ii. Gatetverrsnitt, som består av gatebredde, vegghøyde og etasjehøyde, skal vise god by- og bokvalitet og økt attraktivitet i sentrumsområdene.

iii. Inntrukket 5./6. etasje skal gi liten fjernvirkning fra gateplan.

iv. 30% av BRA bør være næringsareal. Ved forretning i 1. etasje skal det legges til rette for en høy første etasje med minst 3,5 m mellom gatenivå og etasjeskille.

v. For boliger i 1. etasje bør det tilrettelegges for en skjermingssone mellom bolig og offentlig byrom på min 0,5 - 1,0 m.

vi. For boliger i 1. etasje skal gulvnivå mot offentlige gater, gatetun, torg park mv ligge 0,5 - 1,0 m over terreng. Boliger i 1. etasje skal ha alminnelig god tilgang på dagslys ved at det legges til rette for minst 2,7-3,0 m romhøyde.

5.3.2 I tettsteder og overgangssone: Tomter felt SF0-1, Spydeberg felt SF1-1 til 1-6 (unntatt deler av SF1-1), Askim felt SF2-2 og SF2-3, Skjønhaug felt SF3-1

a) Grad av Utnytting

Utnyttelsesgraden skal være maksimum % BRA=200, og minimum % BRA=100 av tomtens totale nettoareal. Parkeringskjeller som har himling lavere enn 0,5 meter over gjennomsnittlig planert terreng rundt bygningen, regnes ikke med i bygningens bruksareal.

b) Bygningshøyder:

Det er tillatt å bygge inntil 5 etasjer i disse områdene. I bygninger med 5 etasjer skal 5. etasje oppføres med fasadene tilbaketrukket fra bygningens øvrige etasjer. For bygninger med 4 etasjer +1 tilbaketrukken etasje (4+1 etasjer) kan den tilbaketrukne 5. etasjen maksimalt ha

Versjon 6

Side 31 av 40

et areal som utgjør 80 % av 4. etasje. Maksimal tillatt gesims-/mønehøyde er 17 meter. Maksimal tillatt gesimshøyde for 4. etasje skal ikke overstige 14 meter.

Retningslinjer:

i. Skala/typologi for områdene skal være Småbyskala, 3-5 etasjer, men landsbyskala, se 5.3.3 kan også anvendes i disse områdene.

ii. Gatetverrsnitt, som består av gatebredde, vegghøyde og etasjehøyde, skal vise god by- og bokvalitet og økt attraktivitet i sentrumsområdene.

iii. Gjennomsnittlig bygningshøyde i området er 4 etasjer. Dette kan oppføres som 4 etasjer eller variasjon 3-5 etasjer. I overgangssone mot småhusbebyggelse skal bygningshøyde være 3. etasjer.

5.3.3 Sentrumsformål i Spydeberg felt SF1-1 som er omfattet av hensynssone H570_2-1 Bevaring kulturmiljø:

a) Grad av Utnytting

Utnyttelsesgraden skal være maksimum % BYA=50, og minimum % BYA=40 av tomtens totale nettoareal. Parkeringskjeller som har himling lavere enn 0,5 meter over gjennomsnittlig planert terreng rundt bygningen, regnes ikke med i bygningens bruksareal.

b) Bygningshøyder:

Det er tillatt å bygge inntil 4 etasjer i disse området. For bygninger inntil 4 etasjer med flate tak skal maksimal gesimshøyde ikke overstige 14 meter. Flate tak defineres her som tak med en takvinkel på maksimalt 6 grader. For bygninger med andre takformer skal maksimal tillatt gesimshøyde ikke overstige 14 meter, og maksimal tillatt mønehøyde skal ikke overstige 17 meter.

Retningslinjer:

i. Skala/typologi i området skal være Landsbyskala, 2-4 etasjer

ii. Gatetverrsnitt, som består av gatebredde, vegghøyde og etasjehøyde, skal vise god by- og bokvalitet og økt attraktivitet i sentrumsområdene.

iii. Gjennomsnittlig bygningshøyde i området er 3 etasjer. Dette kan oppføres som 3 etasjer eller variasjon 2-4 etasjer.

5.3.4 Minste uteoppholdsareal (MUA)

Bestemmelsene om minste uteoppholdsareal i pkt. 5.2.6 gjelder også i sentrumssonene, men kravene til areal kan reduseres: Minste uteoppholdsareal MUA = 25 m2 pr. boenhet.

5.3.5 Lekeplasser og møteplasser

Bestemmelsene om lekeplasser og møteplasser i pkt. 5.2.7 gjelder også i sentrumssonene, men kravet til maksimal avstand til nærlekeplass/møteplass = 250 m.

§ 5.4 Bestemmelser til offentlig eller privat tjenesteyting innenfor områder avsatt til bebyggelse og anlegg (jf. pbl § 11-9 nr. 5 og 6 og § 11-10)

a) Skoleanlegg og større barnehager skal tilrettelegges som lokal møteplass, for eksempel for kultur-, idretts-, og fritidsaktiviteter i nærmiljøet.

Versjon 6

Side 32 av 40

b) Ved bygging og/eller vesentlig utvidelse av skoler skal det etableres droppsoner. Disse skal lokaliseres med trafikksikker gangvei til/fra skolen.

§ 5.5 Bestemmelser til næringsbebyggelse innenfor områder avsatt til bebyggelse og anlegg (jf pbl § 11-9 nr. 5 og 6 og § 11-10)

a) Ved regulering av næringsområder skal prinsippet om rett virksomhet på rett sted legges til grunn (ABC-prinsippet)

Type lokalitet

Tilgjengelighet til kollektivtransport

A God

B Middels

C Ingen tilknytning til kollektivtransport

Retningslinje

Type virksomhet

Mange ansatte, ikke avhengig av bil (f.eks. kontorer, utdannings-, og helseinstitusjoner)

Middels avhengig av bil (f.eks. lettere industri, salg og service)

Avhengig av bilbruk, relativ få ansatte (f.eks. lager-, engrosog transportfirmaer)

i. Store, nye arbeidsplass- og/eller besøksintensive virksomheter bør lokaliseres i byer og tettsteder. Utvidelse av eksisterende arbeidsplass- og/eller besøksintensive virksomheter i andre områder kan tillates.

ii. Ny eller utvidet bruk til næringsformål i områder avsatt til bebyggelse og anlegg som etter kommunens skjønn gir sjenanse i form av vesentlig økning i trafikk, støy, lukt o.l , tillates ikke.

iii. Ved byggesøknad utenfor byer og tettsteder som omhandler handel med småvarer som dekker mer enn et lokalt behov, må det søkes fylkeskommunen om avvik fra regional planbestemmelse om handel.

iv. Utvidelsen av Jahren veiserviceanlegg skal benyttes til utvidelse av eksisterende virksomhet på stedet.

5.5 1 Avlastningsområder for handel med plasskrevende varer

Avlastningsområdene for handel med plasskrevende varer på Hoen/Sekkelsten og Brennemoen er vist på plankartet som bestemmelsesområde KBA med arealformål eksisterende kombinert bebyggelse og anleggsformål.

Områdene kan benyttes til handel med plasskrevende varer, dvs. til trelast/byggevarer, gartneri/hagesentre, biler/motorkjøretøy, hvitevarer og møbler i tråd med regional planbestemmelse for lokalisering av handel vedtatt 21.06.2018. Nyetablering av store forretninger/varehus som i hovedsak selger varer som ikke er plasskrevende, såkalte «big-boxkonsepter», kan ikke lokaliseres i avlastningsområder for handel

5.5.2 Handel

Utenfor sentrumsformålene og avlastningsområdene kan handel som dekker et lokalt behov, tillates gjennom vedtak av reguleringsplan. Dagligvareforretninger skal være sentralt plassert

Versjon 6

Side 33 av 40

i det enkelte lokalmiljø og være lett tilgjengelig for gående og syklende. Dagligvareforretninger kan tillates med et bruksareal inntil 1500 m2 totalt per område.

§ 5.6 Bestemmelser for områder avsatt til kombinert bebyggelse- og anleggsformål (jf. PBL §§ 11-9 nr. 5 og 6 og § 11-10)

Område Område navn

Underformål

KBA1 Frosterud Næring-, tjenesteyting og boligformål

KBA2 Elvestad Tjenesteyting- og næringsformål

KBA3 Momarken Næring-, bolig- og idrettsformål

KBA4 Skjønhaugenga/Parkveien Tjenesteyting- og boligformål

KBA6 Trøgstad motorsenter Idrett-, næring- og tjenesteytingsformål

KBA7 Sletner sør

KBA8 Brødremoen

KBA9 Østreng

KBA10 Gislingrud

Retningslinjer:

Bebyggelse og anleggsformål

Næring- og forretningsformål

i. Områdene Brødremoen og Østreng kan benyttes til næring og andre typer bygge- og anleggstiltak Kulturminner i området skal hensyntas.

ii. Området Sletner sør kan benyttes til særlig samfunnsnyttig formål og næringsformål som er tilknyttet aktiviteten i eksisterende planområde Brennemoen Sør. Med samfunnsnyttig formål menes etableringer som tilfører Indre Østfold samfunnet særlige kvaliteter, som f.eks. Filmbyen og eventuelle synergieffekter tett knyttet til denne. Vurderinger av lokalisering må gjøres i forhold til tilgjengelighet for befolkningen, trafikkhensyn og økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft. Etableringer som bare er til fordel for enkeltpersoner eller en svært snever krets, faller utenfor forståelsen av uttrykket samfunnsnyttig.

iii. Omfanget av næringsvirksomhet, rekkefølgebestemmelser og avbøtende tiltak på området samt betydningen av begrepet «samfunnsnyttig formål», må avklares reguleringsplanarbeidet.

iv. Dersom det ikke er startet opp arbeid med reguleringsplan på området Sletner sør før neste kommuneplanrullering skal området vurderes på nytt.

§ 5.7 Bestemmelser til idrettsanlegg innenfor områder avsatt til bebyggelse og anlegg (jf. PBL §§ 11-9 nr. 8

IDR4 Jørgentvedt motorsportanlegg

Støy, jordressurser og klimagassutslipp, herunder muligheter til å ta vare på deler av myra, skal utredes særskilt. Reguleringsplanen for området må fastsette støykrav i anleggets åpningstider, beskrive andre avbøtende tiltak i forhold til støy, og fastsette driftstider for baneanlegget slik at hensynet til nærliggende bebyggelse blir ivaretatt.

Versjon 6

Side 34 av 40

Eventuell bilsportrelatert næringsvirksomhet på motorparkens område må avklares i reguleringsplan.

§ 5.8 Bestemmelser til fritids- og turistformål innenfor områder avsatt til bebyggelse og anlegg (jf. PBL §§ 11-9 nr. 5 og § 11-10)

a) På Trøgstad Fort skal forsvarets tidligere innretninger bevares som dokumentasjon på forsvarets aktivitet på Fortet. Tiltak skal forholde seg til kulturmiljøet i området.

b) Det tillates oppført mindre bygg, tilbygg, garasjer, utsiktstårn, uteterrasse, samt tilsvarende bygg og anlegg, så sant dette ikke forringer områdets kvaliteter og byggetiltakene er i samsvar med fritids- og turistformålet.

§ 5.9 Bestemmelser om fritidsboliger innenfor områder avsatt til nåværende bebyggelse og anlegg (jf. pbl § 11-9 nr. 5 og 6 og § 11-10)

a) Det åpnes ikke for bygging av fritidsboliger på ubebygde tomter innenfor arealer avsatt til eksisterende bebyggelse og anlegg dersom området ikke omfattes av en reguleringsplan, jf. pkt 4.1 og 4 2.

b) Det åpnes ikke for fradeling av nye fritidstomter eller tilleggsareal til eksisterende fritidseiendommer innenfor områder avsatt til nåværende bebyggelse og anlegg, som gjør at disse kan være egnet for oppføring av ny fritidsbolig

c) Bygge- og anleggstiltak tillates ikke nærmere strandlinjen enn 30 meter. Unntatt fra dette er anlegg for vann- og avløpsløsninger

d) Fritidsbebyggelse med innlagt vann kan pålegges tilknytning til offentlig vann- og avløpsnett, jf. pbl § 27-1 andre til fjerde ledd og § 27-2 andre til fjerde ledd.

5.9.1 Bestemmelser om fritidsbebyggelsens størrelse plassering og form

a) Bruksareal (BRA) må til sammen ikke overstige 90 m². Bebygd areal (BYA) skal ikke overstige 120 m2 på tomta.

b) Opparbeidet uteareal som uteplass, gressplen, inngangsparti, platting, terrasse eller veranda tilknyttet hytte skal ikke overstige 50 m². Av dette kan inntil 10 m² være overbygd. Overbygget skal være tilknyttet fritidsboligen.

c) Det tillates to bygg på tomta, men kun en bruksenhet. Uthus /anneks må ikke overstige 10 m² BYA. Antall bygg eller bebyggelsens størrelse tillates ikke utvidet dersom antall bygg eller bebyggelsens størrelse allerede er lik eller overskrider disse verdiene.

d) Oppføring av frittliggende uteareal og/eller uteareal tilknyttet uthus/anneks som uteplass, inngangsparti, platting, terrasse, veranda, gressplen og lignende, tillates ikke.

e) Målt fra gjennomsnittlig eksisterende terreng gjelder følgende; i. Bebyggelsens mønehøyde skal ikke overstige 5,0 m

ii. Gesimshøyden skal ikke overstige 4,0 m.

iii. For bygninger med pulttak eller flate tak, samt uthus/anneks skal maksimal gesims/mønehøyde ikke overstige 4,5 m

iv. Maksimal fasadehøyde (både møne og gesims) i eksponerte retninger mot sjøen skal ikke overstige 5,5 m

f) Riving og gjenoppføring av fritidsbebyggelse tillates innenfor rammene i pkt. 5.9.1. Ved rivning av eksisterende og oppføring av ny/tilbygg til fritidsbebyggelse skal det legges vekt på hensynet til landskapsverdier, arkitektoniske forhold og nabobebyggelse. Stedlig vegetasjon skal i størst mulig utstrekning bevares. Hensynet til disse forhold skal legges til grunn for vurdering om ny bebyggelse kan gis samme plassering som tidligere eller bør flyttes

g) Gjenoppføring eller utvidelse av eksisterende bebyggelse skal ikke trekkes nærmere sjøen. Fasadelengde i eksponerte retninger mot sjøen skal ikke overstige 14 meter

h) Badestamp, svømmebasseng og lignende tillates og inngår som opparbeidet uteareal.

Versjon 6

Side 35 av 40

i) Badestamp, svømmebasseng og lignende tillates ikke tilknyttet offentlig nett.

j) Innhegning av eiendommer, eller oppføring av gjerder, levegger og frittstående trapper er ikke tillatt. Unntak fra forbudet kan gjøres der gjerder er nødvendige av sikkerhetsmessige hensyn, og levegger med høyde inntil 1,8 m og samlet lengde inntil 3 m.

k) Det er ikke tillatt å utvide eksisterende atkomstveier eller anlegge nye veier eller parkeringsplasser. Unntatt forbudet er midlertidig anleggsveier og enkel gangadkomst i maksimalt 1,5 m bredde, beregnet fra fyllingsfot til fyllingsfot.

l) Alle tiltak etter planog bygningsloven § 1-6 første ledd skal tilpasses det naturlige terrenget og utformes på en slik måte at det eksponeres minst mulig. Sprengning tillates i hovedsak ikke. Fyllinger/skjæringer utover 1 meter tillates ikke.

Retningslinjer

i. I saker som gjelder innpassing av våtrom som følge av innlegging av ny kommunal/forskriftsmessig VA-løsning kan det vurderes dispensasjon for inntil 5 m² BRA ut over begrensningen satt i § 5.8

ii. Til pkt. b: Med opparbeidet uteplass, gressplen, inngangsparti, platting, terrasse eller veranda tilknyttet fritidsbolig menes opparbeidede uteoppholdsarealer forbundet til fritidsbolig, eller forbundet til fritidsbolig med gangbane på inntil 5 meter lengde. Gangbane inngår i uteplass arealet. Pergola eller lignende konstruksjoner regnes med som overbygd terrasse. Opparbeidet uteplass skal være terrengtilpasset. Steinlagte områder regnes som opparbeidet uteplass.

iii. Til pkt. e: Med flate tak regnes bygninger med takvinkel mindre enn 6 grader.

iv. Til pkt. h: Vann fra badestamp, svømmebasseng og lignende er gråvann og skal håndteres etter forurensningsregelverket.

v. Til pkt. j: Unntak fra forbud mot trapper kan gjøres for mindre, terrengtilpassede trapper eller trinn i terrenget som er nødvendig for en god gangadkomst, samt inngangsparti. God materialbruk, utforming og fargesetting skal vektlegges.

vi. Til pkt. k: Unntaket gjelder også for andre enkle tiltak for forbedring av gangadkomst. Gangadkomst skal ikke asfalteres.

vii. Der det allerede er flere enheter på en fritidseiendom gjelder bestemmelsene for hver enkelt enhet.

viii. For søknad om arealutvidelse av hytteenhet med flere enn 2 bygninger må det påregnes et krav om reduksjon i bygningsantall.

§ 5.10 Bestemmelser til grønnstruktur (jf. pbl § 11-9 nr. 5 og 6 og 11-10)

a) Grønnstruktur er arealer som inngår i naturområder, turdrag, friområder og parker. Sammenhengende grøntdrag, grønne lunger, turveier, områder for lek og rekreasjon, samt dammer, bekker og vannflater skal ivaretas og styrkes. Minimumsbredde på turdrag og korridorer bør være 30 meter. Parker, lekeplasser, byrom og uteoppholdsarealer mv skal gis et tydelig grønt preg for å forsterke grønnstrukturen i tettbebyggelsen.

b) Mindre bygg og anlegg som legger til rette for rekreasjon, friluftsliv, biologisk mangfold og/eller overvannshåndtering tillates.

c) Etablering av separate avløpsanlegg mindre enn 50 PE og stikkledninger begrenset til 10 enheter for tilknytning til kommunalt vann- og avløpsanlegg, er tillatt dersom de ikke er i konflikt med dyrket eller dyrkbar mark, eller andre viktige landbruks-, natur- eller friluftsinteresser.

Versjon 6

Side 36 av 40

§ 5 11 Bestemmelser til landbruk- natur- og friluftsformål (LNF) (pbl. § 11-11 nr. 1)

I LNF-områdene er det kun er tillatt å oppføre bygninger eller iverksette tiltak som er nødvendige for landbruksdrift, det vil si jordbruk eller skogbruk eller, herunder gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. I tillegg er enkle tilretteleggingstiltak for friluftslivet tillatt.

a) I LNF-områder er etablering av nye bolig-, fritids- eller næringseiendommer og deling av grunneiendom ikke tillatt. Unntak er:

i. Fradeling til uendret bruk

ii. Fradeling til landbruksformål

iii. Fradeling av arealer som etter kommunens vurdering har marginal betydning, dersom disse ikke berører dyrket/dyrkbar mark, eller ikke er i strid med viktige landbruks-, natur- eller friluftsinteresser.

b) Mindre tilretteleggingstiltak for naturmangfold og friluftsliv tillates under forutsetning av at tiltaket ikke berører dyrket mark eller andre viktige landbruks-, natur- eller friluftsinteresser.

c) Framføring av kommunale vann- og avløpsledninger, etablering av separate avløpsanlegg mindre enn 50 PE, stikkledninger begrenset til 10 enheter for tilknytning til kommunalt vann- og avløpsanlegg samt fibernettledninger og lignende, er tillatt dersom de ikke er i konflikt med dyrket eller dyrkbar mark, eller andre viktige landbruks-, natur- eller friluftsinteresser.

d) Masseuttak tillates kun når det er nødvendig i forbindelse med bygging eller vedlikehold av enkeltanlegg for landbruksvei, og dersom lokalisering og omfang etter kommunens vurdering er akseptabelt med hensyn til ivaretakelse av miljø- og kulturlandskapsinteresser.

e) Planering eller massedeponi tillates kun når det forflyttes masse som berører et areal på inntil 1 dekar.

Retningslinjer:

i. Til pkt a: Veileder H-2401 «Garden som ressurs» legges til grunn i vurdering av om et tiltak er i tråd med LNF-formålet.

ii. Til pkt. b: Riving og gjenoppføring av bolig/kårbolig kan tillates dersom vilkårene i planog bygningsloven § 19-2 er oppfylt

iii. Oppføring av kårbolig bør kun vurderes ved gjennomføring av generasjonsskifte, og bare dersom vilkårene i planog bygningsloven § 19-2 er oppfylt

5.11.1 Bestemmelser for bebyggelse på landbrukseiendommer (jf. pbl § 11-11 nr.1)

a) Nye driftsbygninger og konstruksjoner i landbruket skal dimensjoneres i samsvar med faktiske, driftsmessige behov. Behovet skal dokumenteres og vurderes av kommunen.

b) Landbruksbebyggelsens mønehøyde skal ikke overstige 15 m, målt fra gjennomsnittlig eksisterende terreng. For siloer er største tillatte totalhøyde 15 m.

c) Ny landbruksbebyggelse inklusive våningshus og kårbolig skal plasseres i direkte tilknytning til gårdstun og bør utformes i tråd med lokal byggeskikk. Dersom kommunen vurderer at ønsket lokalisering ikke er forsvarlig ut fra hensyn til jordvern, bo- og driftsmessige forhold og/eller andre viktige landbruks-, natur- eller friluftslivsinteresser, kan kommunen kreve annen plassering.

d) Ny bygning, lagerplass eller uteareal i jord-, skog- eller utmarksnæring kan lokaliseres utenfor tunet, dersom dette er naturlig av hensyn til tiltakets funksjon, og lokaliseringen ikke er i strid med viktige landbruks-, natur- eller friluftslivsinteresser.

e) Flytting eller oppsplitting av gårdstun er ikke tilArealer og bygninger som brukes til næringsvirksomhet som ikke faller inn under landbruksbegrepet, tillates ikke fradelt fra grunneiendommen.

Versjon 6 Side 37 av 40

Retningslinjer:

Næringsvirksomhet som ikke faller inn under landbruksbegrepet kan tillattes dersom: i. virksomheten kan innpasses i eksisterende bygninger og/eller på egnede arealer utendørs.

ii. virksomheten ikke legger beslag på bygninger som til enhver tid er nødvendige for landbruksdriften.

iii. virksomheten ikke kommer i konflikt med landbruks-, natur- eller friluftslivsinteresser eller krever vesentlig ombygging av bygninger,

iv. og at vilkårene for å kunne gi dispensasjon fra LNF-formålet er oppfylt, jf. pbl § 19-2

For å avgjøre om en næringsvirksomhet faller inn under landbruksbegrepet skal veileder H2401 «Garden som ressurs» legges til grunn.

5.11.2 Bestemmelser for boliger i LNF-områder der spredt boligbebyggelse er tillatt (jf. pbl § 11-11 nr.1 og 2)

I LNF-områder der spredt boligbygging er tillatt, er det tillatt å oppføre inntil 144 boliger spredt i planperioden på 12 år, tilsvarende 5 % av total, stipulert boligbygging for kommunen. Dette skal fordeles med inntil 4 boenheter per år vest for Glomma og inntil 8 boenheter per år øst for Glomma. Det er tidspunktet for byggetillatelse/igangsettingstillatelse som skal benyttes ved kvoteberegningen.

a) Fradeling til, og oppføring av spredt bebyggelse kan bare tillates dersom ny bebyggelse ikke:

i. ødelegger eller virker skjemmende på automatisk fredete kulturminner, etterreformatoriske kulturminner eller verdifulle kulturlandskap/sårbare landskapsrom. Alle tiltak som er nærmere enn 100 meter fra automatisk fredete kulturminner skal sendes regional kulturminnemyndighet for uttalelse.

ii. ligger i tilknytning til en ravine, med mindre det er i direkte sammenheng med eksisterende bebyggelse.

iii. kommer innenfor fare- eller aktsomhetsområder for flom eller skred eller ligger under marin grense.

b) Spredt utbygging i LNF-områder tillates ikke oppført på dyrket eller dyrkbar mark, inkludert myr, eller på skogsmark med høy bonitet (produksjonsevne > 0,5 m3 pr. dekar/år).

c) Det er tillatt med to boenheter per eiendom, enten enebolig med eller uten sekundærleilighet eller tomannsbolig. Ny boenhet på eksisterende boligeiendom kan bare etableres som sekundærleilighet i eksisterende bolig eller ved å bruksendre eksisterende bygning på eiendommen.

d) Tillatt grad av utnytting settes til 30 % BYA, men maksimalt 650 m2 BYA.

e) Tilbygg og påbygg til eksisterende bebyggelse er tillatt. Det tillates 2 mindre frittliggende garasjer/uthus med totalt inntil 80 m² BYA med 6 og 4 meter maksimal møne- og gesimshøyde målt fra gjennomsnittlig eksisterende terreng.

f) Det medregnes 2 biloppstillingsplasser på 18 m2 per boenhet i BYA.

g) Bolig må plasseres minst 20 m fra dyrka mark

h) Ved oppføring av nye boenheter skal det opparbeides uteoppholdsareal i henhold til tabellen under:

Boenhetens størrelse

Boenhet på under 60 m2 BRA

Boenhet på mellom 60 og 100 m2 BRA

Versjon 6

Minste uteoppholdsareal (MUA)

Minst 50 m2 per boenhet

Minst 100 m2 per boenhet

Side 38 av 40

Boenhet på over 100 m2 BRA Minst 150 m2 per boenhet

i) Tilbygg/garasjer o.l. tillates ikke dersom oppføring gjør at kravet om MUA på eiendommen ikke kan oppfylles.

j) Følgende kan beregnes som uteoppholdsarealer: Felles oppholdsarealer

Private hager

Ikke overdekkede balkonger og verandaer

Regnbed og mindre vannflater

k) Følgende areal kan ikke beregnes som uteoppholdsareal:

Kjørbare gangveier, kjøreveier, parkeringsplasser for biler og sykler og areal for avfallsanlegg

Alt terreng brattere enn 1:3

Arealer i rød støysone

Annet areal som etter kommunens skjønn ikke er egnet for lek og typiske

uteoppholdsaktiviter

Retningslinje

i. Det tillates ikke fradelt boligtomter på over 3 dekar I særlige tilfeller som ved fradeling av gårdstun, kan maksimumsregelen fravikes.

ii. Spredt utbygging skal kun skje i tilknytning til eksisterende bebyggelse med tilgang til skoleskyss.

5.11.2 Bestemmelser for LNF-områder der spredt næringsbebyggelse er tillatt (jf. pbl § 11-11 nr.1og 2)

Innenfor områdene tillates det utvidelser og bruksendringer, men ingen oppføringer av nye bygninger, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:

a) Bebyggelsen skal lokaliseres slik at den ikke kommer i konflikt med: Viktige områder for biologisk mangfold Kulturminner og kulturlandskap

Vannkilder

b) Bygging på dyrket mark tillates ikke

Ny bebyggelse skal lokaliseres slik at man minimerer ulemper for aktiv landbruksdrift.

§ 5.12 Bestemmelser til bruk og vern av vann og vassdrag (jf. pbl § 11-11 pkt. 3 og 5)

a) Tiltak i vann og vassdrag som hindrer allmenhetens rett til ferdsel er ikke tillatt.

b) I vann og vassdrag kan graving, mudring, utfylling og andre tiltak som kan endre områdets naturverdi eller friluftsverdi bare tillates med hjemmel i godkjent reguleringsplan.

c) Bekker, bekkedrag, myrer og vannveier skal opprettholdes i sin naturlige form og sikres med kantvegetasjon. Der det er hensiktsmessig, skal lukkede bekker åpnes og reetableres i en sammenhengende grøntstruktur. Det er ikke tillatt med bekkelukking

d) Kantvegetasjon langs prioriterte vassdrag skal ivaretas ved å sette igjen et eksisterende naturlig vegetasjonsbelte på minimum 10 meter.

Retningslinje:

I. Alminnelig skjøtsel kan foregå så lenge kantvegetasjonens økologiske funksjonsevne ivaretas. Følgende regnes som prioriterte vassdrag: Øgderen/Hemnessjøen, Glomma,

Versjon 6

Side 39 av 40

Versjon 6

Øyeren, Hobølelva, Mjær, Hæra (inkl. Mysenelva), Lundebyvannet, Smalelva i Spydeberg, Lyseren, Smalelva i Trøgstad. Prioriterte vassdrag er vist i temakart.

II. For Morsa- og Haldensvassdraget gjelder Rikspolitiske retningslinjer for varig vernede vassdrag.

Side 40 av 40

Indre Østfold kommune

Adresse: Postboks 34, 1861 Trøgstad

Telefon: +47 69 68 10 00

Planopplysninger

EM §6-7

Oppdragstakerens undersøkelses- og opplysningsplikt

Kommunenr 3118

Kilde: Indre Østfold kommune

Gårdsnr 409 Bruksnr 145 Festenr Seksjonsnr 22

Adresse Nordmyrstubben 84B, 1820 SPYDEBERG

Opplysningene omfatter gjeldende planer og pågående planarbeid for eiendommen. Nærmere opplysninger om den enkelte plan med dokumenter, mindre endringer, etc ﬁnnes på internett, se lenker under. Oppgitte delarealer viser planinformasjon på eiendommen

Det tas forbehold om riktigheten eller fullstendigheten av opplysningene i dette dokumentet. Det kan ikke rettes krav som følge av at disse opplysningene benyttes som grunnlag for beslutninger

Plantyper med treﬀ

Kommuneplaner

Reguleringsplaner

Plantyper uten treﬀ

Kommunedelplaner

Reguleringsplaner under bakken

Reguleringsplaner under arbeid

Reguleringsplaner under arbeid i nærheten

Bebyggelsesplaner over bakken

Midlertidige forbud

Kommuneplaner

Besøk kommunens hjemmeside for mer informasjon

Id 3014202101

Kommuneplaner under arbeid

Kommunedelplaner under arbeid

Reguleringsplaner over bakken

Reguleringsplaner bunn

Bebyggelsesplaner

Bebyggelsesplaner under bakken

Navn Kommuneplanens arealdel 2024 - 2035, Indre Østfold kommune

Plantype Kommuneplanens arealdel

Status Endelig vedtatt arealplan

Ikrafttredelse 06 02 2024

Bestemmelser - https://www arealplaner no/3118/dokumenter/6689/3014202101 02%20Planbestemmelser%20og%20retningslinjer%2006 02 2024 pdf

Delarealer Delareal 12 955 m Arealbruk Boligbebyggelse,Nåværende OmrådenavnB

Kommuneplaner under arbeid

Besøk kommunens hjemmeside for mer informasjon

Id 3014202101

Navn Kommuneplanens arealdel 2024 - 2035, Indre Østfold kommune

Status Endelig vedtatt arealplan

Plantype Kommuneplanens arealdel

Reguleringsplaner

Besøk kommunens hjemmeside for mer informasjon

Id 012320170005

Navn Nordre del av Løvestadfeltet - Spydeberg sentrum vest

Plantype Detaljregulering

Status Endelig vedtatt arealplan

Ikrafttredelse 31 10 2018

Bestemmelser - https://www arealplaner no/3118/dokumenter/445/012320170005

Delarealer

Delareal 19 m

Formål Parkeringsplasser

Feltnavn P1

Delareal 1 026 m

Formål Vegetasjonsskjerm

Feltnavn V1B

Delareal 1 356 m

Formål Vegetasjonsskjerm

Feltnavn V2

Delareal 10 098 m

Formål Boligbebyggelse

Feltnavn B6

Delareal 456 m

Formål Kjøreveg

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR:

Nordre del av Løvestadfeltet - Spydeberg sentrum vest, Indre Østfold kommune

Gnr. 409 Bnr 3, 111, 145, 146 mfl.

DETALJREGULERING jfr. pbl §12-3

Oppstart av planarbeidet fremlagt for kommunen 21 11.2017

Kunngjøring av igangsetting av reguleringsarbeidet 14.12.2017

1. gangs behandling i planog miljøutvalget 29 05.2018

Offentlig ettersyn (20.06.2018 – 24.08.2018) 20.06.2018

2. gangs behandling i planog miljøutvalget 16.10.2018

Plangodkjenning i kommunestyre 31.10.2018

Endring ved forenklet prosess: Delegert sak 1127/21 14.12.2021

Reguleringsbestemmelser datert 08.10.2018, rev. 05.11.2018 og 14.12.2021*

§1 AVGRENSING

Det regulerte området er vist på plankart med, Planid 123-2017-0005

§2 FORMÅL (Jfr. pbl § 12-5.)

Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg, PBL §12-5, nr 1 (1100) Boligbebyggelse, B3, B5 - B7 (1510) Energianlegg, E1

Samferdselsanlegg (pbl. §12-5, nr. 2) (2010) Veg, o_veg (2011) Kjørevei, f_KV1 – KV2 (2012) Fortau, f_F1 (2016) Gangveg/sykkelveg, o_GV1 (2017) Gangveg/gangareal, f_GV1 og f_GV2 (2082) Parkeringsplasser, f_P1

Grønnstruktur (pbl. §12-5, nr. 3)

§ 3 GENERELLE BESTEMMELSER

3.1 Universell utforming

(3060) Vegetasjonsskjerm, V1- V3 (3080) Kombinert grønnstrukturformål, Park/uteoppholdsareal, f_P/U1

Prinsipper om universell utforming hva gjelder tilgjengelighetskrav skal legges til grunn ved utforming av bebyggelse og uteoppholdsareal. Minimum 50% av boligene med inngangsplan fra terreng skal tilfredsstille krav til tilgjengelig boenhet Tilgjengelighetskravet gjelder ikke for boliger i 2. etasje, når bygningen ikke har krav til heis

Gangforbindelser skal tilstrebes med stigningsforhold som ikke overstiger 1:15 Der dette ikke er gjennomførbart kan mindre delstrekninger tillates med stigning inntil 1:10

Brukbarhet for alle skal vektlegges ved opparbeidelse av felles uteareal og lekeplasser

3.2 Overvannshåndtering

Ved søknad om tiltak skal det redegjøres for behandling av overvann, herunder takvann, overflatevann og drensvann. Overvann skal håndteres på egen grunn ved fordrøyning og fordrøyningsmagasin, og avrenning fra områdene skal ikke bli større enn dagens naturtilstand som følge av tiltaket.

3.3 Teknisk infrastruktur

Strøm til boligene og gatelys, kabel-tv, mv. skal i størst mulig grad fremføres langs veier og gangforbindelser, eller i tilknytning til trase for vann og avløp.

Teknisk plan for VA-anlegg, overvannshåndtering, renovasjon, mv for boligfeltene skal forelegges kommunen for godkjennelse.

3.4 Geotekniske vurderinger

Ved større oppfylling og planering av arealer langs jernbanen skal geotekniske vurderinger bekrefte at jernbanens stabilitet ikke forringes pga. tiltaket.

3 5 Støy

Støynivå for boligene og uteoppholdsareal skal sikres ihht retningslinjene i T-1442/2021 og teknisk forskrift/NS8175 klasse C. Det tillates oppført boliger i område med inntil Lden 63 dB fra bane forutsatt at følgende tilleggskrav oppfylles:

- Boenheter med støynivå på fasader over anbefalte grenseverdier Lden 58 dB fra bane, skal være gjennomgående og/eller ha en stille side. Alle boliger skal minimum ha ett soverom og 50% av oppholdsrom/stue mot stille side, hvor støynivå utenfor vindu er Lden=58 dB eller lavere. Oppholdsrom eller boenheter hvor ett eller flere rom kun har vinduer i fasader med støybelastning over Lden=58 dB, skal ha solbeskyttelse og balansert ventilasjon e.l.

- Bebyggelse og tiltak for støyavskjerming skal utformes slik at alle boenheter har tilgang til private uteoppholdsareal på terreng/balkong med støynivå Lden=58 dB eller lavere.

- Støyretningslinjens krav til innendørs støyforhold skal tilfredsstilles for hele boligen. Ved søknad om tiltaket skal det redegjøres for at støyretningslinjens krav til støy og vibrasjoner fra jernbane blir tilfredsstilt hva gjelder boligene og private uteoppholdsareal.

3.6 Kulturminner

Dersom det under anleggsarbeider treffes på automatisk fredete kulturminner, eksempelvis i form av helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og/ eller brent stein etc. skal arbeidet øyeblikkelig stanses og fylkeskonservatoren varsles, jf. Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50, (kulturminneloven) §8.

§4

BEBYGGELSE OG ANLEGG, (pbl § 12-5, nr.1)

4.1 Boligbebyggelse med tilhørende anlegg, B3 og B5-B7

Ved utbygging skal det sikres en helhetlig utvikling/utforming av det enkelte boligfelt inkl tilliggende trafikk- og grøntareal. Utbygging av det enkelte felt kan deles i flere byggetrinn.

4 1.1 Plassering

Balkonger tillates utkraget 1,0 meter over regulert byggegrense mot tilliggende grøntområder Frittstående sportsboder, garasjer, installasjoner/anlegg, overbygd sykkelparkering, nettstasjon, mv. tillates plassert over regulerte byggegrenser, men ikke nærmere enn 2,0 meter fra eiendoms-/formålsgrense. Med unntak mot veiareal kan mindre frittliggende sportsboder inntil 6 m2 plasseres 1,0 meter fra eiendoms-/formålsgrense Felles avfallsanlegg tillates plassert inntil 1,0 meter fra formålsgrense mot veiareal

4 1.2 Grad av utnytting

Tillatt grad av utnytting for felt B3 og B5-B7 skal ikke overstige %BYA = 45 %.

Garasjeanlegg under bebyggelse eller terreng/uteoppholdsareal skal ikke medregnes i grad av utnyttelse (%BYA). Garasje/sportsbod pr boenhet skal ikke overstige 40 m² BYA.

4.1.3 Utforming av bebyggelsen

I felt B3 og B7 tillates leilighetsbebyggelse i inntil 4 etasjer + underetasje/garasjekjeller, samt konsentrert småhusbebyggelse i 2-3 etasjer med tilhørende anlegg.

I felt B5 tillates leilighetsbebyggelse i inntil 3 etasjer samt konsentrert småhusbebyggelse i 2-3 etasjer med tilhørende anlegg.

I felt B6 tillates konsentrert småhusbebyggelse i 2 etasjer med tilhørende anlegg.

Konsentrert småhusbebyggelse kan omfatte kjedet eneboligbebyggelse, rekkehus samt 2-8 mannsboliger.

Konsentrert småhusbebyggelse i 3 etasjer skal utformes med pulttak/flate tak. Tredje etasje skal ikke overstige 60% av underliggende etasjeplan. Tilliggende takflate kan benyttes til takterrasse.

Bebyggelse innenfor det enkelte felt eller husrekke skal utformes med et enhetlig arkitektonisk utrykk hva gjelder volum, materialbruk og farger. Sammenhengende større fasader skal gis en oppbrutt karakter ved bruk av sprang, varierende fasademateriale eller fargevalg. Sokkel-/ underetasje kan tillates i tillegg til regulerte etasjer, der tomteforholdene ligger til rette for det.

Garasje/carport kan oppføres som fellesanlegg eller frittliggende/tilbygg til boenheten. Areal foran privat garasje/carport kan benyttes som biloppstillingsplass. Det stilles ikke krav til å snu på egen tomt/parsell ved innkjøring fra interne boliggater. Sportsboder, garasjer/carporter og overbygde sykkelparkering, avfallsløsning, mv skal gis en utforming som sammenfaller med tilhørende boliger.

Alle boligene skal ha tilgang til avskjermet privat uteplass/balkong/takterrasse med gode lysog solforhold.

Låvebygning i felt B3 tillates ombygd til boliger eller revet for helhetlig boligutvikling av området.

4.1.4 Byggehøyder

Gesimshøyde for leilighetsbebyggelse i 3 og 4 etasje med pulttak/flatt tak skal ikke overstige hhv. 10,5 og 13,5 meter. Ved saltaksløsning er maksimal gesims-/mønehøyde hhv. 11,0 og 13,5 meter. Takoppbygg for tekniske installasjoner og trapp/heis tillates oppført over regulert gesimshøyde med maksimal høyde på 1,5 meter. Takoppbygg skal ikke overstige 10% av bygningens brutto grunnflate.

Gesimshøyde for konsentrert småhusbebyggelse i 3 etasjer med pulttak/flatt tak skal ikke overstige 9,0 meter.

Maksimal gesims-/mønehøyde for konsentrert småhusbebyggelse i 2 etasjer er hhv. 6 og 9 meter. Ved utforming med pulttak/flatt tak er maksimal gesimshøyde 7,5 meter.

Gesims-/mønehøyde for frittliggende garasjer/carport skal ikke overstige hhv. 3,0 og 4,5 meter. Ved utforming med pulttak/flatt tak er maksimal gesimshøyde 3,5 meter

Byggehøyder skal beregnes i forhold til gjennomsnittlig planert terreng rundt bygningen

4 1.5 Utforming av ubebygde areal

Ubebygde arealer internt i boligområdene skal opparbeides på en kvalitetsmessig god måte, hva gjelder dekker, beplantning, møblering, mv, og kan tilrettelegges som interne gangforbindelser/kjøreveier, felles og private uteoppholdsareal, grøntområder, lek/ opphold, mv. Eksisterende trevegetasjon skal i størst mulig grad søkes bevart.

Randsoner mot naboeiendommer, trafikkareal og grøntområder skal gis kvalitetsmessige god opparbeidelse/beplantning

4.1.6 Minste uteoppholdsareal (MUA)

Krav til MUA pr bolig skal tilfredsstilles innenfor det enkelte felt og minimum være:

- Konsentrert småhusbebyggelse 50 m2 pr bolig

- Leilighetsbebyggelse 35 m2 pr bolig

Arealer opparbeidet til privat/felles uteoppholdsareal, balkonger/takterrasser, interne gangforbindelser, grøntområder mv. internt i boligområdene kan medregnes ved beregning av MUA. Overbygd del av terrasse/balkong/takterrasser, terreng brattere enn 1:3 samt støyutsatt areal skal ikke medregnes.

4.1.7 Nærlekeplass og felles lek og oppholdsareal

For hver 25. boenhet (1-24 boenheter, 25-49 boenheter osv.) skal det opparbeides minimum 100 m² nærlekeplass, og gangavstand fra boligene til nærlekeplass skal ikke overstige 100 meter Nærlekeplass skal tilpasses de minste og minimum utstyres med sandkasse, to stk egnete lekeapparat samt bord og sittegruppe for de voksne. Nærlekeplasser og felles oppholdsareal skal ha en sentral og avskjermet beliggenhet, trafikksikker atkomst samt sikres gode lys og solforhold. Minst 50 % av areal avsatt til nærlekeplass skal være solbelyst kl 15.00 ved jevndøgn

For felt B3 og B5 kan krav til opparbeidelse av nærlekeplass halveres ved anleggelse av lekeplass i tilknytning til P/U1

Felles uteoppholdsareal i boligområdene skal gis en kvalitetsmessig opparbeidelse og søkes avskjermet i forhold til private uteoppholdsareal. Mindre byggverk/overbygg kan tillates.

4.1.8 Utomhusplan

Ved søknad om rammetillatelse skal det innsendes en detaljert utomhusplan i hensiktsmessig målestokk. Planen skal angi en samlet utbygging for hele eller deler av feltet, og vise plassering og utforming av bebyggelsen med høydeangivelse av gesims og inngangsparti, avkjørsel til område med frisiktslinjer, garasjeanlegg og biloppstilling på terreng, oppstillings-/ manøvreringsareal for renovasjonsbiler, gangforbindelser, eksisterende og fremtidig terrenghøyde, terrengforstøtninger, gjerder/ avskjerming, utforming/opparbeidelse av felles lek og oppholdsareal, grøntområder/randsoner mot vei/nabo, plassering av evt. frittliggende anlegg for sykkelparkering, sportsboder, trafo og renovasjon, overvannshåndtering mv Utomhusplanen skal også inkludere opparbeidelse og utforming av tilliggende kjøreareal, grøntområder mv som inngår som en del av utbyggingen.

4 1.9 Parkering

Parkering for beboere og besøkende skal etableres innenfor det enkelte boligfelt eller avsatte felles parkeringsareal Følgende parkeringsnorm skal legges til grunn:

Konsentrert småhusbebyggelse med felles parkeringsanlegg:

1,5 biloppstillingsplass pr boenhet, herunder 1,0 p-plass for boligen og 0,5 p-plasser som felles-/gjesteplass i tilknytning til fellesanlegg.

Minimum 3 sykkelplasser pr bolig

Rekkehus/eneboliger med parkering ved egen bolig:

2,0 biloppstillingsplasser pr boenhet, Minimum 3 sykkelplasser pr bolig

Leilighetsbebyggelse med felles parkerings- eller garasjeanlegg:

Leiligheter mindre enn 60 m2BRA: 1,0 biloppstillingsplass pr boenhet.

Leiligheter større enn 60 m2BRA: 1,5 biloppstillingsplass pr boenhet.

Minimum 2 sykkelplasser pr bolig

Minimum 5 % av biloppstillingsplassene i fellesanlegg skal utformes for forflytningshemmede. Tilsvarende skal minst 30% av beboerplassene tilrettelegges med mulighet for uttak til el-ladning.

For leilighetsbebyggelse skal fellesareal for sykkelparkering plasseres i nærheten til inngangsparti og tilrettelegges for låsing.

4.1.10

Renovasjonsanlegg

Anlegg for avfallshåndtering skal plasseres slik at de blir til minst mulig sjenanse. Ved etablering av fellesanlegg skal arealene avskjermes med beplantning og/eller gjerde Valg av avfallsløsning skal avklares med renovasjonsselskap før søknad om rammetillatelse.

4.1.11

Gangforbindelser

Det skal etableres trafikksikre gangveiforbindelser både internt og mellom boligområdene, samt til tilliggende fellesområder for lek og opphold. Gangforbindelse gjennom grøntområdet P/U1 skal videreføres gjennom felt B3 og B5 med tilgang til tilliggende boligområder og bro

over Østre Linje ved Løvestadveien Angitte gangforbindelser/ferdselsveier gjennom felt B3 og B5 skal fremgå av utomhusplan ved søknad om rammetillatelse for 1. byggetrinn.

Gangforbindelser frem til boliger og mellom boligene og fellesareal for lek og opphold skal minimum opparbeides med bredde på 2,0 – 2,5 meter.

4.1.12 Interne kjøreveier

Kjøreveier og kjørbare gangforbindelser som er påkrevd for renovasjonsløsning, utrykning, mv internt i boligfeltene, skal dimensjoneres for lastebil type (L) og minimum opparbeides med asfaltert bredde på 3,5 meter + 0,5 meter skulder på hver side.

§ 5 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR

(pbl §12-5, nr. 2)

5.1 Kjørevei, f_KV1 og f_KV2

Avsatt kjørevei skal ha funksjon som felles atkomstvei for tilliggende boligfelt, samt felt B3. Atkomstvei skal dimensjoneres for renovasjonsbil (type (L), og sikres tilfredsstillende snumulighet uavhengig av byggetrinn.

KV1 og KV2 skal opparbeides med minimum asfaltert kjørebredde på hhv 5,0 og 4,5 meter. Avsatt sideareal skal benyttes til skulder, grøft og snøopplagring.

Avkjørsler til boligfeltene er vist med piler på plankartet. Endelig plassering fastlegges ved utarbeidelse av utomhusplan for det enkelte boligfelt, og skal følge «Statens vegvesens håndbok N100, Veg- og gateutforming, kapittel E.1.4.» hva gjelder geometri og siktforhold. Siktforhold ved avkjørsler skal legge til grunn utformings-/siktkrav for atkomstvei type A1, hvor stoppsikt Ls =20 m og L2=4 m.

Innenfor sikttrekanter ved avkjørsler og kryss tillates ikke sikthindrende vegetasjon, tette gjerder, snødeponi, murer eller andre innretninger med høyde 0,5 m over primærvegens kjørebanenivå. Tilsvarende gjelder enkeltelement som trær, stolper eller liknende med diameter større enn 0,15 m.

5.2 Fortau, F1

Fortau langs KV1 og KV2 skal anlegges med asfaltert bredde på 2,0 m og kantstein mot kjørefelt.

5.3 Gang-/sykkelveg, o_GS1

Gangforbindelsen skal opparbeides med bredde på 3,0 meter og 0,25 meter skulder på hver side. Forbindelsen skal sperres med bom eller tilsvarende for å hindre gjennomkjøring.

5.4 Gangareal/gangforbindelse, GV1 og GV2

Gangforbindelse GV1 mellom Nordmyrveien og P/U1 skal anlegges som gruslagt gangsti med minimum bredde 2,0 meter. Tilsvarende gjelder gangforbindelse GV2 frem til Løvestadveien

5.5 Parkeringsplass, P1*

Parkeringsarealene tillates etablert som felles parkeringsområde/gjesteplasser for boligfelt B5. Området tillates planert og opparbeidet med asfaltert/gruslagt dekke. Tilliggende del av KV2 inngår som del av manøvreringsareal for parkeringsområdene, men skal til enhver tid holdes åpen for atkomst til tilliggende boligfelt

Innenfor området tillates ikke faste innretninger/anlegg ut over støyskjerm i forkant av pplassen, belysning og anlegg for el-lading.

6 GRØNNSTRUKTUR

(pbl §12-5, nr. 3)

6.1 Kombinert grønnstrukturformål, Park/uteoppholdsareal - P/U1

Grøntområdet skal opparbeides som del av gjennomgående felles park/uteoppholdsareal for tilliggende boligfelt og barnehage på Løvestadfeltet. Området skal gis en parkmessig opparbeidelse med trær, busker, mv, samtidig som deler av området kan tilrettelegges

som aktivitetsområder for lek og opphold, ballspill, møteplasser, turvei, mv. Oppfylling og planering tillates, samtidig som «opplevelsen» av ravinedalen skal bevares

Lekeplass og balløkke skal anlegges innenfor areal angitt på plankartet, hvor balløkke skal utformes som en åpen gresslette for variert lek og ballspill. Lekeplass skal utstyres med sandkasse, 4-5 lekeapparat egnet for området samt sittegrupper Balløkke og lekeplass skal opparbeides/dreneres slik at overflatevann ledes bort fra området.

Området skal være tilgjengelig for allmennheten, og det skal etableres en gangforbindelse gjennom området med tilknytning til tilliggende boligfelt og gang-/turveier. Gangforbindelsen skal anlegges som gruslagt sti med minimum bredde 2,0 meter. Trase tilpasses utformingen av området. VA-anlegg og annen infrastruktur kan fremføres gjennom området.

6.2 Vegetasjonsskjerm/buffersone, V1-V3

Avsatt buffersoner skal anlegges som grøntareal, og opparbeides på en kvalitetsmessig god måte med gressareal og trerekker/busker. Områdene tillates ikke benyttet til utvending lagring, oppstillingsareal, mv. Tilliggende del av områdene skal være ferdig opparbeidet før det gis ferdigattest for siste byggetrinn i tilliggende boligfelt.

6.2.1 Vegetasjonsskjerm, V1A og V1B

I området tillates anlagt jordvoll kombinert med trerekker/vegetasjon som avskjerming mot næringsområdet. Deler av området tillates også benyttet for anleggelse av gangstier mellom boligområdene, samt del av felles uteoppholdsareal for lek/opphold.

6.2.2 Vegetasjonsskjerm/buffersone mot Østre linje, V2*

I området tillates ikke høytvoksende trevegetasjon eller større snødeponi som kan være til ulempe for jernbanedriften Tilliggende boligfelt har ansvar for skjøtsel av områdene og skal påse at vegetasjon ikke kommer i konflikt med jernbanen.

Påkrevd sikkerhetsgjerde og støyskjerm tillates oppsatt innenfor området. Støyskjerm kan evt. erstattes av en støyvoll som etableres innenfor buffersonen Endelig plassering, høyder og utforming hva gjelder sikkerhetsgjerde og støyavskjerming skal godkjennes av Bane NOR Skjermingstiltak skal utformes med særlig hensyn til det estetiske miljøet.

Gangforbindelsen GV2 tillates anlagt inntil 0,5 m fra eiendomsgrense mot Østre linje.*

6.2.3 Vegetasjonsskjerm, V3

I område V3 skal det anlegges en gangpassasje mellom barnehaven og boligområde B5. Resterende del av området kan beplantes med avskjermende busker/trerekker.

§7 REKKEFØLGEBESTEMMELSER (pbl §12-7, pkt. 10)

• Før det gis igangsettingstillatelse innenfor det enkelte felt, skal tekniske planer for vei, vann- og avløp, overvannshåndtering, renovasjon, gatebelysning, nettstasjon og annen teknisk infrastruktur være godkjent av kommunen

• Før det gis ramme-/igangsettingstillatelse for byggetiltak innen 30 meter fra nærmeste spors midtlinje for Østre linje skal tillatelse fra Bane NOR foreligge.

• Før det gis rammetillatelse for bebyggelse i felt B7, skal overordnet utomhusplan for hele feltet være godkjent.

• Før det gis igangsettingstillatelse for oppføring av støyskjerm/-voll langs Østre Linje, skal det foreligge godkjennelse fra Bane NOR hva gjelder plassering, høyde og utforming

• Før det kan gis midlertidig brukstillatelse for boliger innenfor felt B3, B5 og B6 skal sikkerhetsgjerde mot Østre Linje være ferdigstilt og godkjent av Bane NOR

• Område avsatt til felles park/uteoppholdsareal (P/U1) skal være ferdigstilt med utstyr og terrengopparbeiding ihht. godkjent utomhusplan ved søknad om midlertidig

brukstillatelse for første byggetrinn i felt B5 eller B3, alternativt påfølgende vår dersom boligene tas i bruk om vinteren. Tilsvarende gjelder for oppsetting av gjerde/hekk mot V3 og P/U1.

• Felles uteoppholdsareal og nærlekeplass for det enkelte boligfelt/byggetrinn skal være ferdigstilt med utstyr og terrengopparbeiding ihht. godkjent utomhusplan før boliger kan tas i bruk, alternativt påfølgende vår dersom boligene tas i bruk om vinteren.

• Påkrevd kjøreareal, interne gangforbindelser og parkeringsareal for det enkelte byggetrinn, skal være opparbeidet og ferdigstilt før boliger kan tas i bruk. Krav til opparbeidelse av tilliggende trafikk-/gangareal skal sees i sammenheng med byggetrinn og hvilke deler av boligfeltet som bygges ut.

• Før det kan gis midlertidig brukstillatelse for boliger nærmest jernbanen skal det foretas ettermåling av minst en av boligene for å dokumentere at innendørs støynivå er tilfredsstilt.

• Før det gis brukstillatelse for siste byggetrinn innenfor felt B5 skal fortau langs KV1 og KV2 samt gruslagt gangforbindelse langs Østre linje* være ferdig bygget, helt frem til Løvestadveien/jernbanebrua Dersom boligene tas i bruk om vinteren, kan ferdigstillelse utsettes til påfølgende juni.*

Tilstandsrapport

Risikovurdering for Anticimex boligselgerforsikring

1820 SPYDEBERG

Gnr./Bnr.: 409/145

Seksjonsnr. : 22 Nordmyrstubben 84B

Indre Østfold kommune

Areal

Leilighet i firemannsbolig

Bruksareal: 85 m²

Totalt bruksareal (BRA): 85 m²

Befaring

Befaringsdato:

15.11.2024

Anticimex AS Bygningssakkyndig selskap

www.anticimex.no

Tlf: 41414128

E-post: boliginspeksjoner.ost@anticimex.no

Orgnr: 923 856 781

Signatur inspektør: Mobil: 41521445

Kenneth Samuelsen

Om Tilstandsrapporten

Hvordan lese rapporten

Risikovurderingsrapporten viser hva som har blitt undersøkt i forbindelse med den bygningssakkyndiges besiktigelse av eiendommen. Om ikke annet er kommentert består undersøkelsene av visuelle observasjoner.

Rapporten er utarbeidet i henhold til forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel), gjeldende fra 1. januar 2022, og danner grunnlaget for forsikringsgivers risikovurdering av boligen og derved forsikringsgivers grunnlag for å innvilge tegning av boligselgerforsikring. Norsk Standard 3600:2018 er også lagt til grunn, men ikke alle standardens bestemmelser er tatt med. Dette gjelder for eksempel følgende bestemmelser:

• 9 - Gjennomgang av dokumentasjon av boligen (kun påfølgende deler): Innhenting av informasjon fra kommunens tekniske etat

• 13.2 - Vurdering av teknisk verdi

• 14.3 - Oppsummering

• Tabell A.1 (kun påfølgende deler): Punkt 22 (Geologiske forhold)

• Tabell A.3 - Undersøkelser av fellesdeler

• Tillegg C.2 - Tilstandsgrad for branntekniske forhold

Det er gjort et utvalg med prinsippet kost / nytte basert på avhendingsloven og hva forsikringsgiver anser relevant for risikovurderingen som foretas. Annen relevant bygningsteknisk erfaring og forståelse er også lagt til grunn, herunder forhold som har registrerte høye klagefrekvenser og/eller skadesaker.

Bagatellmessige og åpenbare forhold som er synlige for enhver og ikke har vesentlig bygningsmessig betydning, er normalt ikke omtalt.

Gulv mot grunn og etasjeskillere kontrolleres ved bruk av krysslaser for eventuelle skjevheter. I utgangspunktet kontrolleres to rom i hver etasje (eventuelt kryssmåling i ett rom), og i hvert rom er det 5 målepunkter. Stikkprøveprinsippet er benyttet.

I rapporten har alle TG 2, TG 3 og TG IU kommentarer for bedre forståelse. De sjekkpunkter som har fått TG 0 og 1 (ikke funnet funksjonssvikt) er listet opp horisontalt i starten av hvert hovedelement. Hovedhensikten med denne risikovurderingsrapporten er å bidra til å vurdere boligens tilstand, oppfylle forsikringstakers/selgers opplysningsplikt overfor forsikringsgiver og kjøper av boligen, og gi den bygningssakkyndiges faglige vurderinger som gjelder byggetekniske forhold for boligen, som vil kunne begrense boligselgerforsikringens dekningsomfang og som kjøper anbefales være spesielt oppmerksom på.

Forklaring av tilstandsgrader

Tilstandsgrader, forkortet til TG, beskriver på en enkel og visuell måte en tilstand eller en risiko opp mot referansenivå. I tillegg til graderingen med tall, benyttes trafikklysets prinsipp med fargene grønt, gult og rødt.

TG 0 og TG 1 benyttes når tiltak vurderes som ikke nødvendig. Alle TG 2 og TG 3 kommenteres med årsak og konsekvens. TG IU kommenteres.

Dokumentasjonskrav

Dersom det har vært utført reparasjoner, vedlikehold, installasjoner, ombygging eller lignende i boligen de siste fem årene, og arbeidet er utført av kvalifiserte håndverkere, etterspørres dokumentasjon på arbeidet. Som dokumentasjon regnes blant annet skriftlig bekreftelse fra den eller de håndverkerne som ble brukt. Manglende dokumentasjon kommenteres.

For elektrisk anlegg skal det foreligge samsvarserklæring for arbeid utført etter 01.01.1999, samsvarserklæringen etterspørres. Dersom det har vært utført el. tilsyn i boligen skal dette dokumenteres. Manglende samsvarserklæring og dokumentasjon fra el. tilsynet kommenteres. Det foretas en forenklet vurdering av det elektriske anlegget.

Vurderinger for tilstandsgrader, hentet fra forskrift til avhendingsloven:

TG 0 Ingen avvik (funksjonssvikt ikke oppdaget)

Tilstandsgrad 0 gis når bygningsdelen ikke har noen avvik. Bygningsdelen skal være tilnærmet ny, ikke vise tegn på slitasje og det skal være lagt frem dokumentasjon på faglig god utførelse. Det er ingen merknader til delen.

TG 1 Mindre eller moderate avvik (funksjonssvikt ikke oppdaget)

Tilstandsgrad 1 gis når bygningsdelen har mindre avvik. Bygningsdelen skal bare ha normal slitasje, og strakstiltak skal ikke anses som nødvendig. Graden kan også brukes når delen er ny, men der dokumentasjon på faglig god utførelse mangler

TG 2 Vesentlige avvik (alder, slitasje, skader mv.)

Tilstandsgrad 2 gis når bygningsdelen har vesentlige avvik. Bygningsdelen skal enten ha feil utførelse, en skade eller symptomer på skade, sterk slitasje eller nedsatt funksjon. Graden gis når bygningsdelen trenger vedlikehold eller tiltak i nær fremtid. Graden skal også brukes når delen er gammel og det er grunn til å varsle om faren for skader på grunn av alderen, eller når det er grunn til å overvåke delen spesielt på grunn av fare for større skader eller følgeskader.

TG 3 Store eller alvorlige avvik (strakstiltak nødvendig)

Tilstandsgrad 3 gis når bygningsdelen har store eller alvorlige avvik. Bygningsdelen har kraftige symptomer på forhold som man må regne med trenger utbedring straks eller innen kort tid. Graden skal også brukes ved påvist funksjonssvikt eller sammenbrudd. Sjablongmessig prisanslag er gitt på generelt grunnlag og må ikke ses på som et pristilbud fra håndverker. Kostnader ved utbedring avhenger av personlige valg av utførelse og produkter. Markedspris på materialer, produkter og håndverkertjenester vil også innvirke på utbedringskostnaden. For bygningsdeler som er gitt TG3 settes et sjablongmessig prisanslag på utbedringskostnad for tilsvarende standard.

TG IU Ikke undersøkt

TG IU skal kun brukes unntaksvis. Hvis det ikke har vært mulig å undersøke bygningsdelen, for eksempel fordi krypekjelleren er uten inspeksjonsmulighet eller taket var tildekket med snø på undersøkelsestidspunktet, skal dette oppgis.

i Informasjon

Ikonet (i) benyttes til å gi nyttige opplysninger selv om funksjonssvikt ikke ble oppdaget.

Befarings- og eiendomsopplysninger

Befaring

Befaringsdato 15.11.2024

Referansenummer 15064645

Meglerforetakets oppdragsnummer 84-24-0102

Hjemmelshaver/selger Heiki Horvei

Bygningssakkyndig inspektør Kenneth Samuelsen

Tilstede på befaringen Nøkkelbefaring

Utvendige snødekte flater Nei

Utetemperatur 2 °C

Rapportdato 18.11.2024 10:00

Bygninger på eiendommen

Bygningstype

Eiendomsopplysninger

Type objekt Selveierleilighet

Gate/vei adresse Nordmyrstubben 84B

Postnummer/sted 1820 SPYDEBERG

Kommune 3118 - Indre Østfold

Gnr./Bnr.: 409/145

Seksjonsnr. 22

Tomt

Eiet tomt: 12955 m²

Byggår Tilbygg Ombygging

Leilighet i firemannsbolig 2017

Byggemåte

Leilighet i firemannsbolig i Sameiet Nordmyrstubben 50-92, beliggende i Spydeberg i Indre Østfold kommune. Sameiet består av 30 seksjoner. Felles tomt for sameiet opparbeidet med asfalterte, steinlagte og gruslagte internveier, plenarealer, trær, prydbusker og diverse beplantning.

Leilighet beliggende i byggets 2.etasje. Adkomst via utvendig trapp og inngangsparti. Leiligheten består av entré, gang, bad, bod, to soverom og stue/kjøkken. Utgang fra stue til balkong.

Leiligheten disponerer en biloppstillingsplass med to elbilladere i carport, samt en bod i carporten.

Sammendrag av boligens tilstandsgrad

Element

Våtrom - Baderom

Etasjeskiller - 2.etasje

9 Tekniske anlegg, VVS anlegg (Sjekkpunkter utover det som er inkludert i andre rom)

Elektrisk anlegg Forenklet vurdering av det elektriske anlegget 10 Balkonger, terrasser, veranda etc

Utkragede eller understøttede konstruksjoner (balkonger, verandaer) 11

TG 1 i orden

2 Alder, slitasje, skader mv.

Areal

Beskrivelse av arealmåling og arealbegreper

I henhold til Forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) er NS 3940:2023 Areal- og volumberegninger av bygninger er lagt til grunn for arealmålinger og arealbegreper i rapporten.

Arealbegreper

Internt bruksareal (BRA-i): Bruksareal av boenheten innenfor omsluttende vegger. Bruksenheten kan bestå av flere boenheter.

Eksternt bruksareal (BRA-e): Bruksareal av alle rom som ligger utenfor boenheten/boenhetene, men som tilhører denne/disse.

Innglasset balkong (BRA-b): Bruksareal av innglasset balkong tilknyttet boenheten. I begrepet inngår også veranda eller altan.

Totalt bruksareal (BRA): Summen av BRA-i, BRA-e og BRA-b.

Terrasse- og balkongareal (TBA): Areal av terrasser og åpne balkonger tilknyttet boenheten. I dette arealet inngår også åpen veranda eller altan mv.

Måleverdige arealer

Et areal er måleverdig når vilkår for fri høyde (høyde på minst 1,90 meter med en lengde og bredde på minst 0,60 x 0,60 meter), tilgjengelighet og permanent gangbart gulv oppfylles. I etasjer med skråtak gjelder egne bestemmelser. Ved nødvendige åpninger i etasjeskiller for trapp, måles kun det arealet som opptas av trappen. I etasjen under måles gulvet uten hensyn til trappen. Sjakter, heiser, skorsteiner, innvendige søyler og lignende er unntak og skal måles selv om de ikke oppfyller disse vilkårene og uansett om de har åpning i gulv, tilgjengelighet eller ikke.

Arealer med lav himlingshøyde

Ikke måleverdig gulvarealer som skyldes skråtak og lav himlingshøyde, opplyses som areal med lav himlingshøyde (ALH). ALH opplyses sammen med bruksareal (BRA) og summeres til gulvareal (GUA). Dersom en bolig har arealer bak knevegger som ikke er måleverdige, er disse ikke medtatt som areal med lav himlingshøyde (ALH).

Primærrom (P-rom) og Sekundærrom (S-rom)

I henhold til Forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) er primær- og sekundærrom (P-rom og S-rom) beskrevet i eget oppsett. Definisjonen av P-rom og S-rom er videreført fra Takstbransjens retningslinjer ved arealmålinger – 2014. Det er bruken av rommene på befaringstidspunktet som avgjør om rommene defineres som P-rom eller S-rom.

Fysisk oppmåling og kontrollmåling

Det gjøres oppmerksom på at arealopplysninger i denne rapporten er basert på en fysisk oppmåling, og kan avvike fra arealopplysninger basert på byggemeldte tegninger. Dersom det ikke er fremlagt byggemeldte tegninger for boligen, vil den bygningssakkyndige i de fleste tilfeller ikke kunne måle opp skjulte sjakter o.l. Sjakter som betjener flere bruksenheter eller andre formål, for eksempel avfallssjakter, medtas ikke i boligens bruksareal. Det gjøres spesielt oppmerksom på at kontrollmåling av arealer krever kunnskap om bestemmelsene i NS 3940:2023. Dette betyr at kontrollmåling i de fleste tilfeller kun kan utføres av personer som innehar spesialkompetanse. For eksempel vil boenhetens totale bruksareal (BRA) alltid være større enn summen av arealene fra hvert enkelt rom. Dette er på grunn av at boenhetens totale bruksareal inneholder også arealer for innvendige vegger.

Lovlighet

Rommenes bruk kan være i strid med byggteknisk forskrift og mangle godkjenning i kommunen for den aktuelle bruken, men likevel være måleverdig. Eventuelle ulovligheter er derfor uten betydning for klassifisering og oppmåling av måleverdige arealer. Vurderingene av arealene er basert på observasjoner gjort på befaringstidspunktet.

Dersom den bygningssakkyndige avdekker åpenbare ulovligheter, for eksempel ulovlig bruksendring, opplyses dette. Det er de siste byggemeldte tegningene, og at disse er godkjente av bygningsmyndighetene som er sikre holdepunkter for om det formelle og juridiske er i orden. Det gjøres spesielt oppmerksom på at den bygningssakkyndige ikke er ansvarlig for å innhente godkjente tegninger. Dersom godkjente tegninger ikke fremlegges, hefter det derfor en usikkerhet med lovligheten som en kjøper må ta spesielt hensyn til. Konsekvensene kan i enkelte tilfeller være betydelige.

Skjønnsvurderinger

I de tilfeller vurderingen til den bygningssakkyndige er basert på en klar skjønnsvurdering, opplyses dette. Når oppmåling krever at den bygningssakkyndige fastslår tykkelsen på vegger eller andre fysiske skiller, som ikke lar seg måle på en praktisk måte, beregnes dette etter beste evne. I de tilfeller en bolig ikke innehar alle hovedfunksjoner (stue, kjøkken, sove, bad og toalett) vil hovedbygningen likevel vurderes som en boenhet. Arealet av innglassede terrasser, plattinger og lignende, klassifiseres som innglasset balkong (BRA-b) selv om begrepet balkong er definert som en bygningsdel uten understøttelse til bakken.

Arealberegninger

Leilighet i firemannsbolig

Internt bruksareal (BRA - i)

Bruksareal (BRA)

Eksternt bruksareal (BRA - e)

Innglasset balkong (BRA - b) SUM Etasje

Terrasse- og balkongareal (TBA)

2.etasje 80 80 10

Entré, gang, bad, bod, to soverom og stue/kjøkken.

Bakkeplan 5 5

Tilhørende bod i carport.

Balkong (5 m2) og inngangsparti (5 m2).

SUM 80 5 85 10

Total bruksareal: 85 m²

Kommentar til areal

På bakgrunn av at det ikke er fremlagt byggetegninger, er bruken av arealene i boligen ikke kontrollert opp mot de sist godkjente tegningene. Arealer kan være i strid med byggeforskriftene og mangle nødvendig godkjenning i kommunen, uten at dette har hatt betydning for klassifisering og vurdering av måleverdighet på befaringstidspunktet. Se mer utfyllende informasjon i rapportens premisser om areal.

Leiligheten inneholder 76 m2 P-ROM og 4 m2 S-ROM. S-ROM består av innvendig bod.

Rapport

Våtrom - Baderom

Baderom fra byggeår. Flislagt gulv med varme. Flislagte veggflater. Slett lysmalt himling. Gulvstående innredning med glatte lyse fronter. Benkeplate av laminat. Nedsenket servant av porselen med ett-greps armatur. Stikkontakter og speil med belysning montert på vegg over servant. Dusjhjørne med innfellbare dører av glass. Dusjarmatur tilkoblet hånddusj. Gulvstående toalett. Opplegg for vaskemaskin og tørketrommel. Fordelerskap for vannrør med stoppekran montert i vegg. Vannrør av typen rør-i-rør og forkrommede rør. Synlige avløpsrør av plast. Avtrekksventil tilkoblet balansert ventilasjon.

TG 1 Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt:

Overflater himling - Fallforhold (gulv) - Membran, tettesjikt og overgang til sluk. - Vannrør - Avløpsrør (ink. sluk) - Slukets tilkomstmulighet for rengjøring - Slukets plassering i forhold til at vann utenfor dusjsonen kan nå det - VentilasjonSanitærutstyr / innredning - Fukt i tilliggende konstruksjoner

Fukt i tilliggende konstruksjoner

Fallforhold (gulv)

TG 2

Overflater vegger

Overflater gulv

Kjøkken

Det er foretatt hulltaking og utført fuktmåling med egnet instrument (Protimeter MMS), i tilstøtende rom til våtsone. Det ble ikke registrert forhøyede verdier eller andre avvik. Målingene viser følgende: RF 46,3 %, temperatur 14,7 grader C og duggpunkt 3,3 grader C. Målingen gir kun et øyeblikksbilde av forholdene og kan endre seg med årstider, fukt- og temperaturforhold.

Nivåforskjell fra døråpning på topp overflate gulv og til hovedsluk er på tilfeldig sted målt til ca. 37 mm. Dette er vurdert til å være tilfredsstillende mht lekkasjesikkerhet.

Lokalfall i dusjsonen er stedvis mindre enn hva som ideelt anbefales, men er likevel vurdert som tilstrekkelig. Målingen er foretatt på tilfeldig sted.

Rørgjennomføring tilknyttet avløpsrør til servant er ikke tilfredsstillende. Risiko for fukt i konstruksjon. Tettedetalje bør utbedres.

Sprekker i innvendig hjørne ved toalett, noe som kan indikere mindre bevegelser i konstruksjonen. Stedvis mindre manglende vedheft av elastisk fuge ved overgang gulv/vegg i dusjsonen. Fugene bør fornyes.

Det registreres bomlyd (tegn til hulrom) under enkelte gulvfliser. Eksakt årsak er ikke kjent. Forholdet indikerer manglende vedheft mellom flis og underlag. Fliser med bom kan løsne og være svekket mot ytre påvirkninger. Jevnlig ettersyn anbefales slik at tiltak kan iverksettes ved behov.

Kjøkken med åpen løsning mot stue. Kjøkkeninnredning fra byggeår med glatte lyse fronter. Benkeplate av laminat. Nedsenket oppvaskkum av rustfritt stål med ett-greps armatur. Stikkontakter og benkeskapbelysning montert over kjøkkenbenk. Klistremerker med mosaikk-mønster på vegg over kjøkkenbenk. Integrerte hvitevarer. Oppvaskmaskin. Stekeovn. Induksjonstopp. Kjøkkenventilator tilkoblet mekanisk avtrekk. Komfyrvakt. Kombiskap med frysedel. Varmtvannsbereder fra byggeår på 107 liter montert under kjøkkenbenk. Lekkasjestopper montert under oppvaskkum. Vannrør av typen rør-i-rør, kobberrør og forkrommede rør. Synlige avløpsrør av plast.

TG 1 Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt:

Vannrør - Avløpsrør - Varmtvannsbereder - Ventilasjon og avtrekk - Innredning

Øvrige rom

Flislagt gulv med varme i entré. Øvrige gulvflater belagt med parkett. Slette malte veggflater. Slette lysmalte himlinger. Profilerte innerdører. Garderobeskap i soverom 1. Leiligheten har balansert ventilasjon.

TG 1 Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt:

Overflater himling - Overflater vegger - Overflater gulv - Innerdører - Ventilasjon

Overflater gulv

Gulvflater er vurdert til å ha normal bruksslitasje ift alder.

Ildsteder / skorsteiner innvendig. (Omfatter ikke funksjonalitet og innvendig pipeløp)

Elementpipe fra byggeår.

TG 1 Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt:

Skorsteiner inne i boligen

Etasjeskiller - 2.etasje

Etasjeskille av trekonstruksjoner.

Gulv mot grunn og etasjeskillere måles ved bruk av laser for eventuelle skjevheter. I utgangspunktet måles 2 rom i hver etasje (eventuelt kryssmåling i ett rom), og i hvert rom er det 5 målepunkter. Følgende rom er målt: Kryssmåling i stue/kjøkken.

TG 2 Skjevhetsmåling

Det er noe målbare skjevheter i boligen. Forskjellen mellom høyeste og laveste punkt på 2,0 meter er målt til 12 mm i stue. Årsaken til skjevhetene er ikke vurdert.

Tekniske anlegg, VVS anlegg (Sjekkpunkter utover det som er inkludert i andre rom)

TG 1 Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt:

Hovedstoppekran

TG 2 Ventilasjon

Filtere i ventilasjonsaggregat har behov for utskiftning.

TGIU Stakeluke Avløpsrørene er skjult og eventuell stakeluke er ikke lokalisert.

Elektrisk anlegg

Sikringsskap med automatsikringer montert i entré.

Det er foretatt en forenklet vurdering av deler av det elektriske anlegget. Vurderingen omfatter ikke funksjonstesting, eller kontroll av skjult anlegg. Det legges vekt på at den bygningssakkyndige ikke er el-fagmann. Vurderingen er derfor begrenset til visuelle vurderinger og selgers informasjon. På generelt grunnlag anbefales det alltid å gjennomføre en utvidet el-kontroll.

Forenklet vurdering:

Er det synlig tegn til merker på plugg til varmtvannsbereder: Nei.

Er det synlig tegn på termiske skader: Nei. Er det synlig tegn på utette kabelinnføringer i inntak og/eller sikringsskap: Nei.

Selgers opplysninger:

Nøkkelbefaring. Selger er ikke tilgjengelig. Ukjent. Når ble det elektriske anlegget installert, eller siste gang totalt rehabilitert: Ukjent.

Foreligger det el-tilsynrapport fra de siste fem år: Ukjent.

Forekommer det at sikringer løses ut: Ukjent.

Har det vært brann, branntilløp eller varmgang i anlegget: Ukjent.

Finnes det kursfortegnelse, og er antallet sikringer i samsvar med denne: Ukjent.

Har det vært utført egeninnsats eller ufaglært arbeid på det elektriske anlegget: Ukjent.

Fungerer hvitevarer som følger boligen: Ukjent.

TG 2 Forenklet vurdering av det elektriske anlegget

Det er kun fremlagt samsvarserklæring på deler av utførte arbeider på det elektriske anlegget (tilstandsgrad settes i henhold til NS3600). Det er ikke fremlagt samsvarserklæring på blant annet montering av elbilladere.

Med bakgrunn i ovennevnte avvik bør det gjennomføres en utvidet el-kontroll av en kvalifisert elektrofaglig person.

Yttervegger inkl. fasader og konstruksjon

Yttervegger av trekonstruksjoner utvendig kledd med trekledning, samt enkelte pussede felter.

TG 1 Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt:

Konstruksjon - Fasader ink. kledning

Dører og vinduer

Slett entrédør med glassfelt. Balkongdør og vinduer med tre-lags glass fra byggeår. Vinduer

TG 1 Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt:

Pulttakskonstruksjon. Beslag, renner og nedløp av metall.

TG 1 Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt:

Inspeksjonsmulighet - Takvinkel/Takform - Konstruksjon - Beslag, renner, nedløp og snøfangere - Gesimsløsninger

Inspeksjonsmulighet

TGIU Tekking (undertak, lekter og yttertekking)

Takgjennomføringer

Skorsteiner over tak

Detaljer inn mot tilstøtende konstruksjoner

Balkonger, terrasser, veranda etc

Taket er inspisert fra bakkeplan grunnet sikkerhetsmessige forhold med de begrensninger dette innebærer.

Ikke forsvarlig tilstandsvurdert fra bakkeplan.

Utgang fra stue til overbygget balkong. Gulvflate belagt med terrassebord. Stikkontakter og belysning montert på vegg. Rekkverk av treverk. Rekkverkshøyden er målt til 0,90 meter.

Overbygget inngangsparti med gulvflate belagt med terrassebord. Belysning og utekran montert på vegg. Rekkverk av treverk. Rekkverkshøyden er målt til 0,90 meter.

TG 2 Utkragede eller understøttede konstruksjoner (balkonger, verandaer)

Utvendige trapper

Trappevanger og rekkverk av treverk, trinn av metall.

Rekkverkshøyden er under 1,0 meter. Avvik fra dagens byggteknisk forskrift. Tiltak anbefales.

Grunnmur, fundamenter

Grunnmur av betong.

TG 1 Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt:

Grunnmur

TGIU Fundamenter

Byggegrunn

Drenering

Drenering fra byggeår.

Fundamenter er naturgitt skjult, og det er for øvrig ingen sikre og dokumenterte opplysninger om type fundamenter som huset har.

Byggegrunnens beskaffenhet er ukjent.

TG 1 Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt:

Alder - Terrengfall fra grunnmur - Fuktsikring av grunnmur - Bortledning av takvann

Terrengfall fra grunnmur Stedvis lite terrengfall vekk fra grunnmuren. Forholdet kan øke fuktbelastningen på grunnmuren. Tiltak bør iverksettes ved behov.

Bortledning av takvann Takvann har kun utkast, og det er ikke etablert bortledning av vannet i eget lukket avløpsystem.

Stikkledninger og tanker

Boligen har private stikkledninger tilknyttet kommunalt vann og avløp.

TGIU Vann- og avløpsledninger (ink. stikkledninger)

Branntekniske vurderinger

Utvendige stikkledninger er ikke besiktiget.

Det er foretatt en forenklet vurdering av boligens branntekniske forhold opp mot dagens byggtekniske forskrift. Det legges vekt på at den bygningssakyndige ikke er brannsakkyndig. Vurderingen omfatter ikke detaljerte kartlegginger av brannskillende konstruksjoner, eller funksjonstesting av detektor og annet brannteknisk utstyr. Undersøkelsene er derfor begrenset til visuelle vurderinger og eiers informasjon.

Er det fremlagt et brannkonsept eller annen dokumentasjon av branntekniske forhold: Nei.

Har boligen godkjent slukkeutstyr: Nei.

Har boligen tilstrekkelig røykvarsling/deteksjon: Ja.

Er det avdekket åpenbare feil eller mangler med brannskillende konstruksjoner: Nei.

Oppfyller boligen krav til rømningsveier: Ja.

Rom for varig opphold

Takhøyder er målt på tilfeldige steder i boligen. Det er målt fra 2,21 meter takhøyde i entré/gang og 2,24 meter takhøyde i baderom, til 2,40 meter takhøyde i øvrige rom.

Sjekkliste dokumentasjon

Byggetegninger for boligen (plan, snitt og fasade) da den ble bygd og senere byggemeldingspliktige endringer

Dokumentasjon på arbeider utført de siste fem år

For elektriske anlegg utført etter 1999-01-01: Erklæring om samsvar for det elektriske anlegget

Dokumentasjon på el-tilsyn

Eventuelle tilsynsrapporter fra offentlige myndigheter

Tilsynsrapport for olje- eller septiktanker

Dokumentasjon på drikkevannskvalitet hvis boligen ikke er tilkoblet kommunal forsyning

Egenerklæringsskjema

Kommentar

Byggetegninger ikke fremlagt på befaringstidspunktet.

Det er ikke kjent om det er utført arbeider på boligen de siste fem år.

Det er fremlagt samsvarserklæring, datert 08.11.2017, arbeidene gjelder nyanlegg.

Det er ikke kjent om det er utført el-tilsyn på boligen de siste fem år. Forholdet er ikke videre undersøkt i denne rapporten.

Ikke fremlagt på befaringstidspunktet.

Ikke relevant.

Fremlagt, signert og datert 14.11.2024.

Viktig om TG 2

TG 2 beskriver også elde/naturlig slitasje

Tilstandsgrad TG 2 (gul farge) benyttes i flere sammenhenger, blant annet for å synliggjøre at enkelte bygningselementer ikke er nye (eldre boliger) og således derfor har naturlig og påregnelig slitasje. Det vil si at gul farge nødvendigvis ikke alltid betyr at det gis et varsel om at noe er direkte feil eller har større bygningsskader, men en framskreden brukstid der vedlikeholdstiltak ikke må komme som en overraskelse.

For å redusere unødvendige konflikter på grunn av urealistiske forventninger til eldre og brukte boliger er det viktig å påpeke at ingen materialer varer evig. Fremskreden brukstid utløser at påregnelige slitasjer og skader er vanlige og må forventes. Primærkonstruksjoner som eksempelvis drenering, yttertak inklusive undertak (under yttertak) og vann- og avløpsrør er skjulte elementer og er kanskje ikke skiftet siden byggeår. Av den grunn vil disse kunne få en TG 2 (gul farge) for å gi beskjed til kjøpere om å være oppmerksomme på at selv om husets synlige overflater fremstår uten svekkelser, har boligen tross alt bruksslitasjer Helt normale og påregnelige vedlikeholdstiltak og kostnader må det alltid tas høyde for når bygningselementer når en viss alder.

Når en rapport inneholder mange TG 2, trenger dermed ikke det være «farlig». De fleste boliger i Norge er av eldre årgang og utbedringsbehov er påregnelig og normalt

Eksempler

En tilårskommen membran vil ofte få TG 2, selv om det ikke er oppdaget synlig lekkasje. Eksakt tidspunkt for når en eventuell lekkasje vil oppstå er ikke mulig å bestemme. Lekkasje kan være nært forestående eller først skje mange år frem i tid. Når anbefalt brukstid etter beste skjønn er vurdert oppnådd, har restlevetiden dermed større usikkerhet.

En varmtvannsbereder kan fungere i 10 år, men den kan også vare i 30 - 40 år. Når antatt anbefalt brukstid er oppnådd gis ofte TG 2 og viser at det er klokt å være forberedt på en utbedring/utskifting. Restlevetiden er usikker, og det kan ikke angis nøyaktig tid for når levetiden utløper.

TG 2 kan også bety en feil eller skade!

I tillegg til å beskrive elde/naturlig slitasje, benyttes TG 2 også når det faktisk oppdages feil og skader der tiltak er nødvendige og anbefales. Omfanget av tiltakene kan være høyst forskjellige, fra å holde noe under oppsikt til å utføre nødvendige utbedringer innen rimelig tid. Dersom det er akuttbehov og konsekvensene er store, angis TG 3. Her har også den enkeltes ambisjonsniva betydning.

Eksempler

Ytterpanel på et hus som oppdages har ‘noe råteskader’ vil få TG 2. Dette ut fra at tiltak anbefales iverksatt innen rimelig tid - og ikke nødvendigvis som et akuttbehov. Det samme kan gjelde ‘noe fuktighet’ i en kjeller. Er skadeomfanget særs omfattende og med betydelige konsekvenser settes gjerne TG 3.

Definisjoner

Her er et uttrekk av benevnelser og definisjoner som er nyttig å ha kunnskap om:

Anbefalt brukstid og teknisk levetid

Anbefalt brukstid er et svært viktig og nyttig begrep og er kortere enn teknisk levetid. Et eksempel: Om vann- og avløpsrør lekker som følge av aldersvekkelse, er maksimal teknisk levetid nådd. Anbefalt brukstid er kortere enn teknisk levetid og angir derfor at det er hensiktsmessig å skifte ut rørene før de begynner å lekke. Når antatt anbefalt brukstid estimeres være oppnådd, bør en være forberedt på kostnader vil skje knyttet til utskiftinger/utbedringer. I slike situasjoner brukes ofte TG 2.

Særlig fuktutsatt konstruksjon

Dette er konstruksjoner der det erfaringsmessig er høy risiko for at fuktskader kan finnes, eksempelvis krypekjeller, terrasser/balkonger med varme rom under og kjellere med innkledde- og opplektede murflater (vegger og gulv).

Gyldighet

Rapporten skal ikke være eldre enn 12 måneder (fra befaringsdato). Er rapporten eldre enn dette må Anticimex AS kontaktes angående videre bruk. Hvis rapporten skal benyttes ved videresalg innenfor gyldighetsperioden på 12 måneder, må det innhentes skriftlig tillatelse fra Anticimex AS.

Denne rapporten benyttes som grunnlag for å tegne boligselgerforsikring hos Anticimex forsikring NUF. Rapporten er således å betrakte som en underwriter-rapport (risikovurderingsrapport) til denne. For det tilfelle Anticimex AS har tilsvarende avtale med andre forsikringsselskaper, gjelder det samme.

Eksempler på hva rapporten ikke vurderer

Tekniske installasjoner og innretninger er som hovedregel ikke vurdert, da dette krever spisskompetanse på de ulike fagområdene. Årsak til ulike skadesymptomer og skader kan være svært komplekse og er derfor heller ikke vurdert om annet ikke er nevnt. Det gjelder også utbedringskostnader.

Yttertak besiktiges når stige på forhånd er reist og forsvarlig sikret, og i tillegg den bygningssakkyndige på egen selvstendig vurdering anser den som forsvarlig å bruke. I andre tilfeller besiktiges yttertaket fra bakkenivå og inne fra loftet.

Krypekjeller og krypeloft inspiseres der det er klargjort for det, og ellers har tilfredsstillende og forsvarlig inspeksjonsmulighet.

Ytterligere noen eksempler på hva den bygningssakkyndige ikke vurderer:

Eventuelle tilhørende bruksrettigheter på annens eiendom, herunder for eksempel naust og brygge, kartlegging og vurdering av fellesdeler i sameier-borettslag og lignende, vurdering av energiforbruk, energimerking, støy, vibrasjoner, lydforhold, radonmålinger, inneklima, miljø, elektromagnetisme, funksjonskrav (universell utforming, egnethet),undersøkelse av skjulte tekniske anlegg, armeringskorrosjon, svømmebasseng, geotekniske forhold, vurdering av årsak til setningsskader, ombygningsmulighet, innredningsmulighet (eks.vis rom under terreng, loft eller andre uinnredete arealer), vurdering av boligens markedsverdi, teknisk verdi, om boligen og eventuelle ombygginger/bruksendringer er byggemeldte og godkjente, samt om rom i boligen som brukes til varig opphold er godkjent for dette (dersom nødvendig dokumentasjon ikke er framlagt av eier). Funksjonstesting og kontroll av hvitevarer, ventilasjonsanlegg, varmepumper, elektriske anlegg (omfatter likevel en overordnet vurdering) og lignende tekniske installasjoner er ikke foretatt. Dette gjelder også f.eks. piper (noen kontrollpunkter foretas likevel herunder f.eks. avstand til brennbare materialer) og ildsteder.

Rapporten må ikke oppfattes som en garanti eller en fullstendig beskrivelse av boligens tilstand. Besiktigelsen baseres på stikkprøveprinsippet og hovedsakelig med visuell observasjoner, men med noe bruk av egnede instrumenter, når det er nevnt for fuktsøk og skjevheter på gulv. Det elektriske anlegget er vurdert ut fra en ikkeautorisert el-fagmann sitt skjønn. Feil og skader som er skjulte/ikke synlige, eller som av andre årsaker er for krevende å oppdage på denne rapportens undersøkelsesnivå, kan derfor likevel kunne forekomme.

Elektrisk anlegg - [Kursoversikt. ]

Membran, tettesjikt og overgang til sluk. - [Sluk baderom. ]

Elektrisk anlegg - [Sikringsskap. ]

Postadresse:Postboks34

Postnr./-sted:1861Trøgstad Telefon:69681000

MEGLEROPPLYSNINGER

I FORBINDELSE MED EIENDOMSFORESPØRSLER: Det tas forbehold om at det kan være avvik i våre registre i forhold til den faktiske situasjonen og at det kan foreligge forhold omkring eiendom og bygninger som kommunen ikke er kjent med. Kommunen kan ikke stilles økonomisk ansvarlig for bruk av informasjon som oppgis i sammenheng med eiendomsforespørsler.

Tilknytning til offentlig vann og avløp - Indre Østfold kommune

Matrikkelnummer/GIDogadresse

Annet-Kommentar Indre Østfold Kommune, 14.11.2024 FORBEHOLD VED

Kommunenummer: 3118

Gnr: 409 Bnr: 145 Fnr: Snr: 22 Anr: Lnr: H0202

Gateadresse: Postnr.: Poststed: Nordmyrstubben84B 1820 Spydeberg

Vannogavløp-Tilknytningsforholdpåeiendommen

Kommunalvannforsyning

Vann

Avløp/ Kloakk

Eiendommen er tilknyttet vannforsyning via privat stikkledning/ privat fordelingsnett.

Kommunaltavløp

Eiendommen er tilknyttet kommunalt avløp via privat stikkledning/ privat fordelingsnett.

VannforsyningfraHobøl vannverk.

Eiendommen er tilknyttet vannforsyning via privat stikkledning/privat fordelingsnett.

Kommunaltavløpmed slamavskiller

Eiendommen er tilknyttet kommunalt avløp via privat stikkledning/privat fordelingsnett.

Privatvannforsyning.

Ikketilknyttet

Andreforhold

Foreliggerdetetplanersomkanutløseetpåleggpåeiendommen somgjeldervannog/elleravløp?

Dersomsvareter JA–Sevedlagtinformasjon.

Privatavløpsanlegg/ Minirenseanlegg

Ikketilknyttet

Egenerklæringsskjema

Detteskjemavilværeendelavsalgsoppgaven

Meglerfirma SkiEiendomsmeglingAS Oppdragsnr 84240102

Adresse Nordmyrstubben84B

Postnr 1820 Sted

Erdetdødsbo? Nei Ja

Salgvedfullmakt? Nei Ja

Nårkjøpteduboligen? 2022

Ihvilketselskaphardu(evt sameiet/brl/aksjelaget) tegnetbygningsforsikring?

Selger1Fornavn Heiki

SPØRSMÅLFORALLETYPER EIENDOMMER

Avdødesnavn

Navnhjemmelshaver

Hvorlengeharduboddi boligen?

2år

Polise/avtalenr

Harduboddiboligen siste12mnd? Nei Ja

(spørsmålsombesvaresmed«Ja»,skalbeskrivesnærmereifeltet «Kommentar»)

1. Kjennerdutilomdeter/harværtfeilvedvåtrommene,f.eks.sprekker,lekkasje,råte,lukteller soppskader?

Nei Ja KommentarSprekkifugeienehjørne

2. Kjennerdutilomdeterutførtarbeidpåbad/våtrom?Hvisnei,gåtilpunkt3.

Nei Ja,kunfaglært Ja,bådeavfaglærtogufaglært/egeninnsats Ja,kunavufaglært/egeninnsats Firmanavn

Redegjørforhvasom blegjortavhvemog når:

3. Kjennerdutilomdeter/harværtfeilpåvann/avløp,herunderrørbrudd,tilbakeslag,tettslukeller lignende?

Nei Ja Kommentar

4. Kjennerdutilomdeter/harværtutførtarbeid/kontrollpåvann/avløp?

Nei Ja,kunfaglært Ja,bådeavfaglærtogufaglært/egeninnsats Ja,kunavufaglært/egeninnsats Firmanavn

Redegjørforhvasom blegjortavhvemog når:

5. Kjennerdutilomdeter/harværtproblemermeddrenering,fuktinnsig,øvrigfuktellerfuktmerkeri underetasje/kjeller?

Nei Ja Kommentar

6. Kjennerdutilomdeter/harværtproblemermedildsted/skorstein/pipe,f.eksdårligtrekk,sprekker, påleggettertilsyn,fyringsforbudellerlignende?

Nei Ja Kommentar

Etternavn Horvei

7. Kjennerdutilomdeter/harværtskjevheter/setningsskader,f.eks.riss/sprekkerimur,skjevegulveller lignende?

Nei Ja Kommentar

8 Kjennerdutilomdeter/harværtsopp/råteskaderiboligen?

Nei Ja Kommentar

Kjennerdutilomdeter/harværtinsekter/skadedyriboligensomfeks rotter,mus,maurellerlignende?

Nei Ja Kommentar

10 Kjennerdutilomdeter/harværtskjeggkreiboligen?

Nei Ja Kommentar

11. Kjennerdutilomdeter/harværtutettheteriterrasse/garasje/tak/fasade?

Nei Ja Kommentar

12. Kjennerdutilomdetharværtutførtarbeiderpåterrasse/garasje/tak/fasade?

Nei Ja,kunfaglært Ja,bådeavfaglærtogufaglært/egeninnsats Ja,kunavufaglært/egeninnsats Firmanavn

Redegjørforhvasom blegjortavhvemog når:

13. Kjennerdutilomdeter/harværtutførtarbeiderpåel-anleggetellerandreinstallasjoner(f.eks.oljetank, sentralfyr,ventilasjon)?Hvisnei,gåtilpunkt14.

Nei Ja,kunfaglært Ja,bådeavfaglærtogufaglært/egeninnsats Ja,kunavufaglært/egeninnsats Firmanavn

Redegjørforhvasom blegjortavhvemog når:

14. Kjennerdutilomdeterutførtkontrollavel-anleggetog/ellerandreinstallasjoner(f.eks.oljetank, sentralfyr,ventilasjon)?

Nei Ja Kommentar

15. Harduladeanlegg/ladeboksforel-bilidag?

Nei Ja Kommentar2Stk

16. Kjennerdutilomufaglærteharutførtarbeidersomnormaltbørutføresavfaglærtepersonerutoverdet somernevnttidligere(f.eks.pådrenering,murerarbeid,tømrerarbeidetc.)?

Nei Ja Kommentar

17. Kjennerdutilomdeternedgravdoljetankpåeiendommen?Hvisnei,gåtilpunkt18.

Nei Ja

18. Kjennerdutilforslagtil-ellervedtattereguleringsplaner,andreplaner,nabovarsel,elleroffentlige vedtaksomkanmedføreendringeribrukenaveiendommenellereiendommensomgivelser?

Nei Ja Kommentar

19. Kjennerdutilomdetforeliggerpåbud/heftelser/krav/manglendetillatelservedrørendeeiendommen?

Nei Ja Kommentar

20. Selgeseiendommenmedutleiedel,leilighetellerhybelellerlignende?

Nei Ja

21. Kjennerdutilomdeterinnredet/bruksendret/byggetutkjellerellerloftellerandredeleravboligen?Hvis nei,gåtilpunkt22.

Nei Ja Kommentar

22. Kjennerdutilmanglendebrukstillatelseellerferdigattest?

Nei Ja Kommentar

23. Kjennerdutilomdeterforetattradonmåling?

Nei Ja Kommentar

24. Kjennerdutilomdetforeliggerskaderapporter,tilstandsvurderinger,boligsalgsrapporterellermålinger?

Nei Ja Kommentar

25. Kjennerdutilandreforholdavbetydningsomkanværerelevantforkjøperåviteom(f.eks.rasfare, tinglysteforholdellerprivateavtaler)?

Nei Ja Kommentar

SPØRSMÅLFORLEILIGHETERI SAMEIER/BORETTSLAG/BOLIGAKSJESELSKAP:

26. Kjennerdutilomsameie/laget/selskapeterinvolvertitvisteravnoeslag?

Nei Ja Kommentar

27. Kjennerdutilvedtak/forslagtilvedtakomforholdvedrørendeeiendommensomkanmedføreøkte felleskostnader/øktfellesgjeld?

Nei Ja Kommentar

28. Kjennerdutilomdeter/harværtsopp/råteskader/insekter/skadedyrisameiet/laget/selskapetsomf.eks. rotter,mus,maurellerlignende?

Nei Ja Kommentar

29. Kjennerdutilomdeter/harværtskjeggkreisameiet/laget/selskapet(ifellesarealelleriandreboliger)?

Nei Ja Kommentar

TILLEGGSKOMMENTAR

Jegbekrefteratopplysningerergittetterbesteskjønn Jegerkjentmedatdersomjeghargittufullstendige,uriktigeeller misvisendeopplysningeromeiendommen,vilselskapetkunnesøkehelellerdelvisregressforsineutbetalingereller reduseresittansvarheltellerdelvis,jfr Vilkårforboligselgerforsikringpunkt91ogforsikringsavtalelovenkapittel4

Jegerorientertomatmittmuligeansvarsomselgeretteravhendingsloven,eventueltetterkjøpsloven(aksjeboliger),ogom AnticimexForsikringsboligselgerforsikringstilbud Jegerklaroveratavtaleomtegningavforsikringerbindendefra signeringavegenerklæringsskjema PremietilbudetsomergittavmeglererbindendeforAnticimexForsikringi6måneder fraoppdragsinngåelsemedmegler.Etterdettevilpremienogforsikringsvilkårenekunnejusteres.

Nårpremietilbudetikkelengererbindendeforforsikringsselskapet,måegenerklæringsskjemaetsignerespånyttog eventuelleendringerpåføres Detvildaværeforsikringspremienogforsikringsvilkårenepånysigneringsdatosomleggestil grunn

Detkanikketegnesboligselgerforsikringvedsalgavboligeiendomifølgendetilfeller: -mellomektefellerellerslektningerirettoppstigendeellernedstigendelinje,søsken,eller -mellompersonersomborellerharboddpåboligeiendommenog/eller -nårsalgetskjersomleddisikredesnæringsvirksomhet/erennæringseiendom -etteratboligeiendommenerlagtutforsalg

-Dersomdetikkeforeliggerrisikovurdering(tilstandsrapport)forboligeiendommensomtilfredsstillerkraveneiforskrifttil avhendingslovaFOR-2021-06-08-1850

Forsikringsselskapetkanvedskriftligsamtykkelikevelaksepteretegningavforsikringogsåiovennevntetilfeller Dersom selskapetikkehargittskriftligsamtykke,kanerstatningenbortfalle.

Vedoppgjørsoppdragtrerforsikringenikraftnårkontraktenersignertavbeggeparter,begrensettilsiste12månederfør overtakelse

Forøvrigoppfordrerselgerpotensiellekjøperetilåundersøkeeiendommengrundig,jf.avhendingsloven§310ogkjøpslovens§20(aksjeboliger).

VedsigneringavnærværendeskjemaaksepteresatBuysureAS,VismaRealEstateASogSignicatASikkeharansvarfor transaksjonensomtjenestenbenyttestil,ogikkekanholdesansvarligforeventuelttapavnoenartsomfølgeavbrukerfeil, eventuellefeilvedSignicatASogVismaRealEstateASsinetjenesterellertredjepartsløsninger,herunderBankID

Forsikringsvilkåreneleserduisinhelhetpå: https://buysureno/Anticimex/vilkaar

Lesmeromboligselgerforsikringenogseprislisterher: buysureno/boligselgerforsikring

Jegønskeråtegneboligselgerforsikring,ogbekrefteråhamottattoglestforsikringsvilkåreneog informasjonsbrosjyretilselgeriforbindelsemedtegningavboligselgerforsikring Forsikringentrerikraftpådet tidspunktdetforeliggerenbudakseptmellompartene,begrensettiltolvmånederførovertagelse Ved oppgjørsoppdragtrerforsikringenikraftnårkontraktenersignertavbeggeparter,begrensettilsiste12månederfør overtakelse Jegbekreftermeddetteateiendommenikkeerennæringseiendom,atdenikkeselgessomleddi næringsvirksomhetellermellomektefellerellerslektningerirettoppstigendeellernedstigendelinje,søsken,eller mellompersonersomborellerharboddpåboligeiendommen Dersomforsikringenertegnetistridmed ovenstående(seogsåforsikringsvilkårenepunkt9)kanAnticimexForsikringsøkehelellerdelvisregressforsine utbetalingerog/ellerreduseresittansvarheltellerdelvis Jegerinnforståttmedateiendomsmeglerenikkehar fullmakttilågjøreunntakfraovennevntebegrensninger Jegeroppmerksompåat9%avtotalforsikringskostnader honorartilBuysureAS Honoraretinngåridentotalepremiendusomkundebetaler,inkl evt administrasjonsgebyrer.

Jegønskerikkeåtegneboligselgerforsikring,menmeglerhartilbudtmegåtegneslikforsikring.

Jegkanikketegneboligselgerforsikringiht.vilkår

Opprettet:14/11/202411:47:18(EES-versjon:2)

Boligopplysninger:

Sameiet Nordmyrstubben 50-92

Saksbehandler: Robot Hårfagre

Dato utkjørt: 14.11.24 Side 1 av 2

1820 SPYDEBERG

Organisasjonsnr: 919 602 120

1: Felleskostnader

Tot. innev. måned: 2 455

Felleskostnader: Avdrag felleslån

Felleskostnader

Renter felleslån

Tilleggsytelser: Kabel-tv/internett

3: Fellesgjeld

2632/22 Boligsameie

Fødselsdato eier: Nordmyrstubben 84 B

Vår ref.: Type: Eiere: Heiki Horvei

22 Seksjonsnr:

26.11.1972

755

940

216

544

Hvis boligselskapet har felles lån vil andel renter og avdrag på fellesgjelden reguleres månedlig i henhold til gjeldende rente i banken. Det sendes ikke ut spesielt varsel ved endring av lånekostnadene.

Selger forplikter for felleskostnader i overtakelsesmåneden, unntatt ved overtakelse den 1. i måneden. Vi forutsetter at kjøper og selger gjør opp seg imellom for oppgjørsmåneden

Gjeld siste årsoppg.:

Ajourf. Andel f.gj. (lån): 38 100 44 567

Klient gj. s. årsoppg.: Klient ajourf. lån: 1 399 903,79 1 337 017

Spesifikasjon av lån:

Lånenummer: 16362690041, DNB Bank ASA

Annuitetslån, 4 terminer per år.

Rentesats per 14.11.2024: 7.2% pa.

Antall terminer til innfrielse: 15

Saldo per 14.11.2024: 1 143 020

Andel av saldo: 38 101

Første termin/første avdrag: 30.12.2020 ( siste termin 30.06.2028 )

Flytende rente

Ingen avtale om individuell nedbetaling av fellesgjeld

4: Særskilte opplysninger

Klausuler:

Styreleder: Jan Dirk von Ohle

Adresse: Nordmyrstubben 60

Postnr/-sted: 1820 SPYDEBERG

Telefon: Mob.: 95095444

E-post: nordmyrstubben50-92@mittusbl.no

5: Restanse felleskostnader pr. 14.11.2024

Utestående saldo: 0

Felleskostnader: 0 0

Restanse:

Forskudd:

Gebyr: 0 0

Overdekning:

Rente: 0 0

Ved spørsmål om utestående saldo: Usbls kundesenter, tlf 22 98 38 00 eller e-post restanse@usbl.no, må kontaktes for å få oppgitt riktig utestående saldo.

6: Ligning - 2023

Gjeld: Andre inntekter: 44 567 628

Annen formue: 21 181 3 073

7: Pålydende

Utgifter:

Usbl har ikke opplysninger om formuesverdi av boligen. For opplysninger om dette se www.skatteetaten.no

Pålydende: 22

Opprinnelig innskudd:

Seksjonsnr:

8: Bygning/eiendom

Gårds/bruksnr: 409/145 - seksjon:22

Partialobligasjonsnr:

Boligopplysninger:

Sameiet Nordmyrstubben 50-92

Saksbehandler: Robot Hårfagre

Dato utkjørt: 14.11.24 Side 2 av 2

1820 SPYDEBERG

Organisasjonsnr: 919 602 120

8: Bygning/eiendom

Bygningstype: Firemannsbolig Eiet

Feste/eiet tomt:

9: Forsikring

Vår ref.: Type: Eiere: Heiki Horvei

Fødselsdato eier: Nordmyrstubben 84 B

2632/22 Boligsameie

Storebrand Forsikring AS Polisenr: Forsikret i: 3911183

10: Fasiliteter og andre enhetsopplysninger

26.11.1972

SSBnr: H0101

Oppvarmingstype:

Etasje: Elektrisitet og pipe Nei Heis:

Parkeringstype: Ingen () Nei

Antall rom:

Systemlås: 0

Husdyrhold: Nei

Oppr. antall rom:

Livsløp standard: Leilighet

Fasiliteter:

Kategori:

Husordensregler foreligger ikke.

Forkjøpsrett: Ingen forkjøpsrett

Selskapstype: Eierseksjonssameie

Nøkkelbestilling: For bestilling av nye systemnøkler, ta kontakt med Usbl på e-post nøkler@usbl.no. Oppgi nøkkelnummer.

Eierskiftegebyret faktureres til selger via megler. Faktura sendes når eierskiftet er registrert. Vennligst vent med betaling til denne er mottatt, da KID nummer må oppgis ved betaling.

Informasjon i forbindelse med salg av selveierbolig

Eierskiftemelding

Eierskiftemelding skal sendes til Usbl på e-posten eierskifte@usbl.no og må inneholde følgende opplysninger:

• Kontaktopplysninger megler

• Kontaktopplysninger selger og kjøper (navn, adresse, tlf. og e-post)

• Opplysninger om boligen (navn på sameiet og seksjonsnr.)

• Opplysninger om kjøpekontrakten (tidspunkt for aksept av bud, avtalt pris og overtagelsesdato)

Usbl varsler alle medeiere ved utsendelse av giroer for felleskostnader, fortrinnsvis pr. e-post. Vi ber derfor om å få oppgitt e-postadressen til alle medeiere.

Gebyrer til Usbl Vi gjør oppmerksom på at våre gebyrer vil øke fra 01.01.25.

1. Boligopplysninger:

• Full pakke, ref. Infoland

• Kun boligrapport, ref. Infoland

2. Eierskiftegebyr:

• kr 6.385,- inkl. mva.

Faktura sendes megler når Usbl mottar eierskiftemelding.

Forfall er 1 md. etter overtagelse.

3. Eierskiftegebyr garasjeplass i parkeringssameie/garasjelag:

• Kr. 1.328,- inkl. mva.

Faktura sendes megler når Usbl mottar eierskiftemelding.

Forfall er 1 md. etter overtagelse.

Dersom selger leier en p-plass i boligselskapet, må denne sies opp av selger selv direkte til styret.

Felleskostnader

Ta kontakt med Usbl på epost restanse@usbl.no for å få oppgitt eventuell restanse/avregning målere og IN, kontonummer og KID-nummer.

Viktig informasjon

Opplysninger gitt i dette brev og i boligopplysningsrapport er basert på de opplysninger forretningsfører har på tidspunktet for avgivelsen. Selger og megler må kontrollere de tall og den informasjon som fremkommer av disse boligopplysningene. Dersom det oppdages avvik mellom oppgitte tall eller informasjon i boligopplysningene og det som fremgår av andre dokumenter selger har, så må dette meldes skriftlig inn til forretningsfører i god tid før salget. Det må henvises til hvilke dokumenter det er avvik mellom. Forretningsfører aksepterer intet erstatningsansvar for feil i de gitte opplysninger med mindre det er utvist grov uaktsomhet.

Boligopplysningsrapporten inneholder ikke detaljer om hva som dekkes av felleskostnadene. Dette fremkommer av regnskapet, noe megler og selger bes merke seg

tryggbudgivning.no

GI BUD MED BANKID

På eiendommens annonse vises det en “Gi bud”-knapp for elektronisk budgivning

IDENTIFISER MED BANKID

Innlog ging fungerer på samme måte som i din nettbank. Du kan også bruke BankID App (iOS/ Android) eller BankID på mobil.

BUDREGLEMENT

REGISTRERING AV BUD

Nettsiden hjelper deg med korrekt utfylling av budmeldingen.

Benytt “Gi bud”-knappen på eiendommens annonse for å registrere ditt bud elektronisk. «Gi bud»-knappen åpner nettsiden TryggBudgivning.no som er integrert i megler-systemet.Alle bud / budforhøyelser og forbehold overføres automatisk inn i budjournalen på den respektive eiendommen.

Du logger deg inn på TryggBudgivning.no ved å bruke BankID. Det er derfor viktig å huske å ta med deg din BankID-brikke på budgivningsdagen. Du kan gi bud fra datamaskin, nettbrett eller smarttelefon.

-den enkleste og mest sikre måten å bypå boligidag!

ELEKTRONISK SIGNERING

BankID lar deg signere budmeldingen elektronisk. Budmeldingen overføres til eiendomsmegleren.

BUDRUNDEN

Etter signering vil du motta en SMS-kvittering Gi budforhøyelser med BankID eller ved å svare på SMS-kvitteringen.

Når du benytter deg av TryggBudgivning.no trenger du ikke å ta bilde av legitimasjon eller sende inn budskjema til megler. Etter at bud er registrert med BankID får du en kvittering pr. SMS om at budet er mottatt.

Du registrerer budforhøyelser ved å logge inn på nytt med BankID eller ved å svare på SMS-kvitteringen som du allerede har mottatt. Budforhøyelser registreres også automatisk inn i meglersystemet.

Gå til elektronisk budgivning: https://tryggbudgivning.no/264/600009180/ydobyckxrp Dersom du ønsker budskjema tilsendt som et eget dokument, ta kontakt med eiendomsmegler.

FORBRUKERINFORMASJON

OM BUDGIVING

Sist oppdatert med virking fra 1. januar 2014, i forbindelse med ikrafttredelse av endringer i eiendomsmeglingsforskriften.

Informasjonen er utarbeidet av Forbrukerombudet, Forbrukerrådet, Den Norske Advokatforening ved Eiendomsmeglingsgruppen, Eiendomsmeglerforetakenes Forening og Norges Eiendomsmeglerforbund, på grunnlag av blant annet forskrift om eiendomsmegling § 6-3 og § 6-4.

Nedenfor gis en oversikt over de retningslinjer som forbrukermyndighetene og organisasjonene anbefaler benyttet ved budgivning på eiendommen. Avslutningsvis gis også en kort oversikt over de viktigste rettsreglene tilknyttet budgivning.

Før det legges inn bud på eiendommen oppfordres budgiver til sette seg inn i all relevant informasjon om eiendommen, herunder eventuell salgsoppgave og teknisk rapport med vedlegg.

GJENNOMFØRING AV BUDGIVING:

1. På forespørsel vil megler opplyse om aktuelle bud på eiendommen, herunder om relevante forbehold.

2. Alle bud skal inngis skriftlig til megler, som formidler disse videre til oppdragsgiver. Kravet til skriftlighet gjelder også budforhøyelser og motbud, aksept eller avslag fra selger. Før formidling av bud til oppdragsgiver skal megler innhente gyldig legitimasjon og signatur fra budgiver. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt for budgivere som benytter e-signatur, eksempelvis BankID eller MinID. Med skriftlige bud menes også elektroniske meldinger som e-post og SMS når informasjonen i disse er tilgjengelig også for ettertiden.

3. Et bud bør inneholde eiendommens adresse (eventuelt gnr/bnr), kjøpesum, budgivers kontaktinformasjon, ﬁnansieringsplan, akseptfrist, overtakelsesdato og eventuelle forbehold som for eksempel usikker ﬁnansiering, salg av nåværende bolig ol. Normalt vil ikke et bud med forbehold bli akseptert før forbeholdet er avklart. Konferer gjerne med megler før bud avgis.

4. Megler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden. I forbrukerforhold (dvs. der oppdragsgiver er forbruker) skal megleren ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Etter denne fristen bør budgivere ikke sette en kortere akseptfrist enn at megler har mulighet til, så langt det er nødvendig, å orientere oppdragsgiver,

VIKTIGE AVTALERETTSLIGE FORHOLD

1. Det eksisterer ingen angrerett ved salg/kjøp av fast eiendom.

2. Når et bud er innsendt til megler og han har formidlet innholdet i budet til selger (slik at selger har fått kunnskap om budet), kan budet ikke kalles tilbake. Budet er da bindende for budgiver frem til akseptfristens utløp, med mindre budet før denne tid avslås av selger eller budgiver får melding om at eiendommen er solgt til en annen (man bør derfor ikke gi bud på ﬂere eiendommer samtidig dersom man ikke ønsker å kjøpe ﬂere enn en eiendom).

budgivere og øvrige interessenter om bud og forbehold. Det bør ikke gis bud som diskriminerer eller utelukker andre budgivere. Dersom bud inngis med en frist som åpenbart er for kort til at megleren kan avvikle budrunden på en forsvarlig måte som sikrer oppdragsgiver og interessenter et tilstrekkelig grunnlag for sine handlingsvalg, vil megler fraråde budgiver å stille slik frist.

5. Megleren vil uoppfordret gi sin vurdering av det enkelte bud overfor oppdragsgiveren, når budet er gitt innenfor fristene i punkt 4.

6. Megleren skal så langt det er nødvendig og mulig holde budgiverne skriftlig orientert om nye og høyere bud og eventuelle forbehold. Megler skal så snart som mulig bekrefte skriftlig overfor budgivere at budene deres er mottatt.

7. Etter at handel har kommet i stand, eller dersom en budrunde avsluttes uten at handel er kommet i stand, kan en budgiver kreve kopi av budjournalen i anonymisert form.

8. Kopi av budjournal skal gis til kjøper og selger uten ugrunnet opphold etter at handel er kommet i stand. Dersom det er viktig for budgiver å bevare sin anonymitet, bør budet fremmes gjennom fullmektig.

3. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.

4. Når en aksept av et bud har kommet frem til budgiver innen akseptfristens utløp er det inngått en bindende avtale.

5. Husk at også et eventuelt bud fra selger til kjøper (såkalte «motbud»), avtalerettslig er et bindende tilbud som medfører at det foreligger en avtale om salg av eiendommen dersom budet i rett tid aksepteres av kjøper.

0 | Budgivning

Boligkjøperpakken

- din nye bolig ferdig forsikret hele det første året

Boligkjøperpakke Hus

Med Boligkjøperpakke Hus har du alle de forsikringene du trenger for ditt nye hus:

bolig kjøperforsikring renteforsikring standard bygningsforsikring for hus

innboforsikring Ekstra flytteforsikring

uhell i og utenfor hjemmet råte, skadedyr, skadeinsekter, mus og rotter

Pris: Boligkjøperpakken koster 19.900 kroner for det første året. Prisen på forsikringen legges inn i oppgjøret for din nye bolig.

Boligkjøperpakke Leilighet

Din nye leilighet er godt ivaretatt med Boligkjøperpakke Leilighet:

b o ligkjøperforsikring renteforsikring innboforsikring Ekstra flytteforsikring

uhell i og utenfor hjemmet skadeinsekter, mus og rotter

Pris: Boligkjøperpakken koster 9.950 kroner for det første året. Prisen på forsikringen legges inn i oppgjøret for din nye bolig.

Boligkjøperpakke Hytte

Gled deg til hyttekos uten bekymringer med Boligkjøperpakke Hytte: boligkjøperforsikring standard bygningsforsikring for hytte (hvis du er eier av bygningen) innboforsikring Ekstra flytteforsikring

uhell i og utenfor hjemmet råte, skadedyr, skadeinsekter, mus og rotte

Pris: Boligkjøperpakken koster 19.900 kroner for det første året hvis du eier bygningen, hvis det er en leilighet koster pakken 9.950 kroner. Prisen på forsikringen legges inn i oppgjøret for din nye bolig.

Forsikringspakken kjøpes hos eiendomsmegleren som foretar salget av eiendommen, og kan kun kjøpes av privatpersoner.

Boligkjøperforsikringen gjelder fra kontraktsmøte, mens de andre forsikringene gjelder fra du overtar boligen, Forsikringene løper/varer i ett år. I Boligkjøperpakke Hus og Boligkjøperpakke Hytte inngår standard bygningsforsikring.

Denne kan oppgraderes til Bygningsforsikring Ekstra mot et tillegg i prisen.

Seksjonert enebolig/tomannsbolig/rekkehus får kun kjøpt leilighetspakke gjennom eiendomsmegler. Denne kan oppgraderes til huspakke ved henvendelse til Tryg dersom man har behov for husforsikring. Boligkjøperforsikringen kan beholdes i inntil fem år. Å beholde Boligkjøperforsikringen koster

300 kroner per år for leilighet og 450 kroner per år for hus og hytte.

Har du spørsmål om boligkjøperpakken kan du kontakte oss på telefon 915 04040

Dersom du skal melde inn en sak tilknyttet boligkjøperpakken, gjør du dette via våre hjemmesider Tryg.no/meld-skade.

Skann QR-koden for å lese mer om innholdet i Boligkjøperpakkene.

Mer informasjon om forsikringen, hvem som formidler den og klageorganer

IPID (standardisert informasjons dokument) Vi vedlegger her en link til IPID-er for de produktene som inngår i pakken. Du finner de relevante IPID’er her: www.tryg.no/forsikringer/partnere/buysure/ipid

Leverandørinformasjon og godtgjørelse Forsikringen er plassert hos Tryg Forsikring, og er formidlet gjennom Buysure AS. Buysure er registrert som et forsikringsagentforetak av Tryg i Finanstilsynets virksomhetsregister, og formidler boligkjøperforsikring kun for dem.

I forbindelse med inngåelsen av avtale om ovennevnte Boligkjøperforsikring/ Boligkjøperpakke mottar forsikringsagenten godtgjørelse for salget. Distribusjonskostnad til eiendomsmeglerforetaket avhenger av hvilken type bolig forsikringen er tilknyttet:

Enebolig og rekkehus 7049 kroner

Leilighet med andels- eller aksjenummer 4909 kroner

Leilighet og rekkehus med seksjonsnummer 4214 kroner

Fritidsbolig 10.679 kroner

Honorar til Buysure (1200 kroner) og adm.gebyr (299 kroner) er medregnet i pristabellen.

Du betaler altså bare den oppgitte prisen.

Buysure AS

Munkedamsveien 45 D, 0250 Oslo

Telefon: 95 46 06 60

Foretaksregisteret NO 822 997 252 post@buysure.no

Klagemuligheter

Tvisteløsning og klageorgan

Hvis du er misfornøyd eller uenig med Tryg eller Trygs samarbeidspartner har du flere klagemuligheter. Her kan du se hvilke klagemuligheter du har som kunde i Tryg. Vi ønsker å finne en god løsning. Dersom du ikke er enig i vår avgjørelse, ønsker vi at du først sender en klage til avdelingen i Tryg som har behandlet saken din. Det er enklest og hurtigst for begge parter hvis saken kan løses på denne måten.

Kvalitetsavdelingen

Om du ikke får medhold i klagen til avdelingen som har behandlet saken din, eller hos samarbeidspartner, kan du ta kontakt med Kvalitet. Kvalitet er Trygs klageansvarlige avdeling, og vil gjennomgå og vurdere klagen din på nytt. Du kan sende inn din klage til Kvalitet: https://www.tryg.no/send-din-klage.html

Buysure

Dersom du ikke er fornøyd med forsikringstjenesten levert av Buysure har du anledning til å sende en klage til Buysure: Buysure AS

Munkedamsveien 45 D, 0250 Oslo klage@buysure.no

Finansklagenemda

Dersom du ikke kommer til enighet med Tryg Forsikring kan du klage til Finansklagenemnda. Her kan du kontakte

Finansklagenemda: Postboks 53, Skøyen 0212 Oslo Telefon: 231 31 960 www.finkn.no

Lovgivning og verneting

Hvis ikke annet er avtalt, gjelder norsk lovgivning. Det er Lov om forsikringsavtaler som regulerer avtaler om skadeforsikring og personforsikring. Tvister i forbindelse med forsikringsavtalen avgjøres ved norske domstoler hvis ikke annet er avtalt eller det er i strid med ufravikelige regler i gjeldende lovgivning. Hvilken lovgivning og hvilket verneting som gjelder er ikke valgfritt.

Forsikringene i pakken kan også kjøpes særskilt

Dersom du ikke ønsker vår pakkeløsning kan Boligkjøperforsikringen kjøpes alene. Gi i så fall beskjed til din eiendomsmegler om at du ønsker å kjøpe forsikringen for seg. Dette gjelder også de øvrige produktene i pakken, men du må da kontakte Tryg direkte.

Garantiordning for skadeforsikring

Selskapet er medlem i garantiordningen for skadeforsikring i Norge. Garantiordningen skal ikke dekke mer enn 90 prosent av hvert enkelt krav. Krav etter forsikring som gjelder bolig og tvungen ansvarsforsikring skal likevel dekkes med 100 prosent. Garantiordningen skal ikke dekke forsikringskrav utover 20 millioner kroner for hvert krav for hver sikret for hvert skadetilfelle. Merk særskilt at noen typer forsikringsavtaler ikke er omfattet av ordningen, herunder livsforsikringer. For nærmere informasjon om garantiordningen se forskrift om finansforetak og finanskonsern av 09.12.2016 (FOR2016-12-09-1502).

Pris

Prisen for forsikringene legges til kjøpesummen for boligen, så du får ingen egen regning for pakken. Pris for pakken gjelder i ett år og ved fornyelse vil det beregnes en pris per produkt i pakken. Du vil motta informasjon om dette i forkant av fornyelse.

Dersom du angrer på ditt kjøp av pakke kan du lese mer om dette her: Angrerett | Tryg Forsikring

Om Tryg

Tryg Forsikring er norsk filial av det danske forsikringsforetaket Tryg Forsikring A/S. Tryg Forsikring A/S har konsesjon som skadeforsikringsselskap fra det danske Finanstilsynet. Virksomheten i den norske filialen av Tryg er under tilsyn fra det danske Finanstilsynet og det norske Finanstilsynet.

Tryg Forsikring er registrert i det norske Foretaksregisteret med organisasjons-nummer 989563521

Postadresse:

Postboks 7070, 5020 Bergen.

Tryg Forsikring A/S er registrert hos Erhvervsstyrelsen i Danmark med CVR nr. 24260666 og med adresse: Klausdalsbrovej 601 DK - 2750 Ballerup Danmark.

LØSØRE OG TILBEHØR

Gjeldende fra januar 2020

Oversikten er utarbeidet av Norges Eiendomsmeglerforbund, Eiendom Norge og Advokatforeningens Eiendomsmeglingsgruppe, og er gjeldende fra 1. januar 2020.

Lov om avhending av fast eigedom (avhendingslova/avhl.) av 3. juli 1992 regulerer kjøper og selgers rettigheter og plikter ved overdragelse av fast eiendom og andeler i borettslag. I henhold til avhl. § 3-4 skal eiendommen, når annet ikke er avtalt, overdras med innredninger og utstyr som etter lov, forskrift eller annet offentlig vedtak skal følge med. Det samme gjelder varig innredning og utstyr som enten er fastmontert eller er særskilt tilpasset bygningen, jf. avhl. § 3-5. Loven inneholder ingen detaljert oversikt over hva som omfattes av «innredning og utstyr», og over hva som skal regnes som «fastmontert eller særskilt tilpasset». Partene kan fritt avtale hva som skal følge med eiendommen ved salg. Bransjens liste over løsøre og tilbehør som skal følge med eiendommen, er en del av avtalen mellom kjøper og selger dersom ikke annet er opplyst i salgsoppgaven, kjøper har tatt forbehold i bud eller avtale på annen måte er inngått. Der intet annet er avtalt, vil løsøre og tilbehør medfølge slik dette fremkommer av avhl. § 3-4 og § 3-5 og denne oversikt. Produkter og installasjoner som medfølger overdras uten noen form for garantier, utover eventuell gjenværende leverandørgaranti.

Dersom det er noe i nedenstående liste som ikke finnes på eiendommen, vil det heller ikke medfølge. LISTEN OVER LØSØRE OG TILBEHØR SOM SKAL FØLGE MED EIENDOMMEN VED SALG NÅR ANNET

1. HVITEVARER medfølger der dette er spesielt angitt i salgsoppgaven.

2. HELDEKKENDE TEPPER følger med uansett festemåte.

3. VARMEKILDER slik som ovner, kaminer, peiser, varmepumper og panelovner, følger med uansett festemåte. Frittstående biopeiser/ varmeovner og terrassevarmere medfølger ikke. Det følger ikke med varmekilder i rom som ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder på visning.

4. TV, RADIO OG MUSIKKANLEGG. TV-antenner og fellesanlegg for TV, herunder parabolantenne, og tuneren/dekoder/tv-boks medfølger der dette eies av selger. Veggmontert TV/flatskjerm med tilhørende festeordning samt musikkanlegg følger ikke med (se også punkt 12).

5. BADEROMSINNREDNING/UTSTYR: Badekar, dusjkabinett, dusjvegger, alle fastmonterte speil og hyller, fastmonterte glass- og håndkleholdere, herunder håndklevarmere samt baderomsinnredning, medfølger.

6. GARDEROBESKAP medfølger, selv om disse er løse. Fastmonterte garderobehyller og knagger medfølger. Innredning i garderobeskap, for eksempel løse eller fastmonterte trådkurver, hyller, stenger og lignende, medfølger.

7. KJØKKENINNREDNING medfølger, herunder også åpne, fastmonterte hyller og løs eller fastmontert kjøkkenøy.

8. MARKISER, PERSIENNER og annen type innvendig og utvendig solskjerming, gardinoppheng, lamellgardiner og liftgardiner medfølger.

9. AVTREKKSVIFTER av alle slag, samt fastmonterte aircondition/ventilasjonsanlegg, medfølger.

10. SENTRALSTØVSUGER medfølger med komplett anlegg, herunder slange, munnstykke mm.

11. LYSKILDER: Kupler, lysstoffarmatur, fastmonterte “spotlights”, oppheng og skinner med spotlights samt utelys og hagebelysning medfølger. Vegglamper, krokhengte lamper, lysekroner, prismelamper og lignende som er koblet til sukkerbit eller stikkontakt følger likevel ikke med.

13. UTVENDIGE SØPPELKASSER og eventuelt holder/hus til disse medfølger.

14. POSTKASSE medfølger.

15. UTENDØRS INNRETNINGER slik som flaggstang, fastmontert tørkestativ, samt andre faste utearrangementer som f.eks. badestamp, boblekar/jacuzzi og liknende utendørs kar, lekestue, lekestativ, utepeis, fastmontert trommel til vannslange, medfølger. Guidekabel/avgrensingskabel til robotgressklipper medfølger, men robotgressklipper og ladestasjon for denne medfølger ikke.

16. FASTMONTERT VEGGLADER/LADESTASJON TIL EL-BIL medfølger uavhengig av hvor laderen er montert.

17. SOLCELLEANLEGG med tilhørende teknisk infrastruktur medfølger

18. GASSBEHOLDER til gasskomfyr og gasspeis medfølger.

19. BRANNSTIGE, BRANNTAU, feiestige og lignende medfølger der dette er påbudt. Løse stiger medfølger ikke.

20. BRANNSLUKNINGSAPPARAT, BRANNSLANGE OG RØYKVARSLER medfølger der dette er påbudt. Det er eier og brukers plikt til å se til at utstyret forefinnes på enhver eiendom. Hvis annet ikke er uttrykkelig avtalt, skal dette derfor alltid følge med ved salg av eiendom.

21. SAMTLIGE NØKLER til eiendommen som selger er i besittelse av skal overleveres kjøper på overtakelsen, herunder nøkler til eventuelle boder, uthus, garasjeportåpner el. Låses boder, uthus el. med hengelås, skal lås og nøkler til disse medfølge.

22. GARASJEHYLLER, bodhyller, lagringshyller og oppheng til bildekk medfølger såfremt de er fastmontert.

Planter, busker og trær som er plantet på tomten, eller fastmonterte kasser og lignende er en del av eiendommen og medfølger i handelen.

12. INSTALLERTE SMARTHUSLØSNINGER med sentral som styrer lys, varme, lyd o.l., samt tilhørende trådløse enheter som brytere, sensorer, kameraer, integrerte høyttalere el. medfølger. Enkle lysstyringssystem f.eks. med en sentral som kun styrer lyspærer eller smartpærer montert i sokkel medfølger likevel ikke.

KORT OM OSS

Premium rådgivning

EIE Ski & Ås

Møt en eiendomsmegler i Ski med høy lokal kunnskap, som kjenner Follo, Viken og Ås veldig godt.

Vi i EIE Ski & Ås kan hjelpe deg med alt fra befaring og verdivurdering til å selge boligen din. Vi sørger for at du får mest mulig verdi for boligen når du skal selge.

Som en del av EIE-kjeden, en av Norges største eiendomsmeglerkjeder, har vi et solid nettverk og god lokalkunnskap som vi bruker til å gi deg den beste opplevelsen når du skal kjøpe eller selge bolig. Vi har også et bredt utvalg av boliger til salgs.

Hos oss får du Premium hjelp og råd samt personlig og dedikert oppfølging gjennom hele salgsprosessen.

Kontakt oss i dag for å finne ut hvordan vi kan hjelpe deg med å finne din drømmebolig eller få solgt din nåværende bolig på best og raskest mulig måte.

VERDIOVERVÅKNING

Månedlig prisoppdatering på din bolig

Hold et øye med verdiutviklingen på boligen din – helt uten kostnad

HVA ER VERDIOVERVÅKNING?

Boligen er oftest det mest verdifulle av våre eiendeler. Med EIE verdiovervåkning kan du følge med på den generelle prisutviklingen i ditt område, og få månedlig verdiestimat av boligen din sendt på e-post.

HVEM KAN BESTILLE DETTE?

Både eksisterende og ikke eksisterende kunder kan bestille dette fra oss. Dersom du nylig har fått verdivurdering eller kjøpt bolig av oss vil du automatisk motta verdiovervåkning uten å måtte foreta deg noe. Alle boliger som er kjøpt etter 1. januar 2003 kan bestille verdiovervåkning direkte på eie.no ved å fylle ut informasjon om boligen din selv. Boliger kjøpt før 2003 må først få en verdivurdering fra en av våre meglere for å kunne motta verdiovervåkning.

HVOR FÅR VI TALLENE TIL VERDIOVERVÅKNING FRA?

Tallene fra verdiovervåkningen er hentet fra den månedlige boligprisstatistikken til Eiendom Norge. Statistikken er et samarbeid mellom Eiendom Norge, Eiendomsverdi og Finn. no. Statistikken er utarbeidet etter siste måneds slutt og omfatter boliger som annonseres på Finn.no. Det innebærer cirka 70 prosent av alle boliger som omsettes i Norge i løpet av et år, og en statistikk eiendomsbransjen legger til grunn for å gi best mulig estimat og oversikt på boligprisene i hele Norge.

MEGLERBOOKING

— Vi gjør det enkelt for deg

Din

bolig er verdifull

–

benytt

deg

av vår kunnskap og erfaring

Med EIE meglerbooking kan du når som helst på døgnet avtale tid med en våre meglere – kun ved noen få tastetrykk på vår hjemmeside. Her velger du tjenesten du har behov for, og hvilket tidspunkt som passer for deg. Enten om du skal selge boligen din, reﬁnansiere lånet ditt eller ønsker å vite hva boligen din er verdt i dagens marked, så har vi tilrettelagt for at det skal være enkelt for deg.

En befaring kan gi deg ny og verdifull innsikt om din bolig. Våre meglere gir deg en verdivurdering av markedsverdien til din bolig. Verdivurdering blir basert på en grundig analyse av din bolig og på tilsvarende boliger solgt i ditt område den siste tiden. Boligen din er verdifull. Opplevelsen av å bruke EIE skal også være det. Derfor kaller vi det Premium rådgivning.

eiemeglerbooking.no

EIE advokat

Vår kompetanse din trygghet

Vi dekker alle sentrale rettsområder, med hovedvekt på eiendomsrettslig premium rådgivning og tvisteløsning. Eiendomsrett omfatter alle juridiske aspekter knyttet til blant annet kjøp, salg, utvikling, utleie, planog bygningsrett, tomtefeste og eierseksjonsrett. EIE advokat har spesialisert seg på eiendomsrettslig rådgivning og tvisteløsning innen både privat- og næringseiendom

Vi har også solid kompetanse på relaterte rettsområder som skatt og avgift, arv og skifte, familierett og forsikringsrett, samt selskapsrett og alminnelig kontraktsrett

I EIE verdsetter vi faglig dyktighet, personlig engasjement og rask responstid høyt. Vi kaller det Premium rådgivning

eie.no/advokat

OM EIE EIENDOMSMEGLING

Et boligsalg er ikke bare et hjem som bytter eier. Det er to eller flere liv som endres for alltid. På begge sider har selger og kjøper noe felles de skal ta en avgjørelse av stor betydning. Vi skal være der for begge.

Det finnes ikke ett enkelt svar på hva som gjør en megler god. For det er med meglere som med fagfolk flest - det de gjør er like viktig som det de sier. Både mennesker og boliger er forskjellige, men en vellykket salgsprosess har alltid én viktig ingrediens: Tid til å gjøre det ordentlig. Våre kunder har lagt ned mye tid og innsats i sine hjem. De fortjener det samme fra oss.

EIE er Norges største uavhengige eiendomsmeglerkjede, og er i motsetning til andre ikke eid av en bank. Siden oppstarten i 2006, har vi ikke hatt noen annen agenda enn å være den beste eiendomsmegleren - og vi bruker all vår kunnskap og erfaring for å skape en god salgsprosess. Vi stiller derfor bransjens høyeste krav til oss selv, som betyr at vi er den eneste eiendomsmeglerkjeden som krever doble etterutdanningspoeng av våre meglere, ikke kun det som er lovpålagt.

Tid til å gjøre det ordentlig betyr at vi skreddersyr råd og løsninger for hver enkelt kunde. Arbeidet vi har lagt ned har resultert i at vi har vunnet 12 gullmeglere, blitt kåret til å ha bransjens mest fornøyde kunder av Norsk Kundebarometer i 2021* for andre året på rad, og blitt kåret til bransjens mest bærekraftige kjede i 2020*

Boligen din er verdifull. Opplevelsen av å bruke EIE skal også være det. Derfor kaller vi det Premium rådgivning.

*EIE ble bransjevinner i Norsk kundebarometer 2021 og Norsk Bærekraftbarometer 2020. Et forskningsprosjekt ved Handelshøyskolen BI. www.kundebarometer.com

EIE speiler selger og kjøper

eie.no