Elmholt allé 16, 275 OSLO

Elmholtallé16

ABBEDIENGEN/HOFF

Vihjelperdeg medåfinneditt nyehjem

Innhold

Dettemåduvite

Herfår duenlysogoptimal3-romsleilighet.Leilighetenpasser ypperligfor degsomvilbo sværtsentraltsamtroligtilmedetmangfoldavservicetilbudiumiddelbarnærhet. 9

Nøkkelinformasjon

EIENDOM

Elmholtallé16,0275Oslo,Etasje:3

MATRIKKEL

Gnr.30,Bnr.320,Snr.56,Oslokommune.

BOLIGTYPE

Leilighet

EIERFORM

Eierseksjon

AREALER

TotaltBRA83kvmbestårav:

-BRA-i(interntbruksareal):76kvm

-BRA-e(eksterntbruksareal):7kvm

ItilleggkommerTBA(terrasse-/balkongareal): 11kvm

ANTALLSOVEROM

2

BYGGEÅR 1994

TOMT

Eiettomt,6841m2

PRISANTYDNING

8250000,-

ANDELF.GJELD/FORMUE

Andelfellesgjeld:kr. 46295.76,-pr.05.03.2025

Andelfellesformue:kr. 7685,-pr.31.12.2024

TOTALPRISINKL.OMKOSTNINGER

8514996,-

OMKOSTNINGER

TrygBoligkjøperpakke-andel/aksje/eierseksjon(valgfri)kr 9950,-

Tingl.gebyrskjøtekr 545,Tingl.gebyrpantedokumentkr 545,Pantattestkjøperkr 260,Dokumentavgiftkr 207400,-

218700,-(Omkostningertotal)

8468700,-(Totalprisinkl.omkostninger)

FELLESKOSTNAD

Kr. 4357.75,-pr.mnd.

FELLESKOSTNADINKLUDERER

TV-anlegg/bredbånd,kommunaleavgifter,felles bygningsforsikring,drift&vedlikehold, forretningsførerhonorarm.m.

EIER

IdarKleinogMayLivKleinAamodt

Om boligen

Standard

Leilighetbeliggendeibyggets3.etasjebeståendeav entré,stue,kjøkken,bad,bodogtosoverom.Utgangfra stuetilenherligsydvestvendtbalkongpå11kvmmed videreadkomsttilenutebodpå2kvm.

Entré

Velkommeninn!Detførsteduvilmøteileiligheteneren praktiskogromsligentréavgodstørrelse.Entréener utstyrtmedenflottskyvedørsgarderobesombyrpårikelig medoppbevaringsplasstilyttertøyogsko.Deterogså fleremøbleringsmuligheterfor oppbevaring.Leilighetenhar entrédørmedsikkerhetslås.Viderekandutadegtilde resterendeflotterommeneleilighetenharåbypå.

Stue

Leilighetensstueeravsværtgodstørrelsemeden tilhørendegenerøstakhøyde,noesomskaperengod romfølelse.Detergodplasstilsofagruppeogtilhørende møblement.Rikeligmednaturliglysinnslippslippesinn gjennomdeflottevindusflatenemedto-lags,noesomfår stuentilåfremståsomsværtlysogåpen.Deterflere møbleringssoneristuen,medplasstilenstorspisegruppe. Dettegjørstuentiletnaturligsamlingspunktiboligenog gir degogsåmulighetentilåskapeenstueetterdinhelt egensmak.Stuenføreruttilenherligsydøstvendtbalkong på11kvm,ogomsommerenfår manetstortekstra bruksarealiforlengelseavstue/kjøkken.

Balkong

Medutgangfrastuenkommerdutildenherlige sydvestvendtebalkongenpå11kvmmedgodesolforhold. Detergodplasstilutendørsmøblementhvordukansitte ogtilbringehyggeligestundersammenmedfamiliesamt deroligeomgivelsenenærområdetharåbypå. Balkonggulvbelagtmedfliser.Rekkverkavmetall. Balkongenharutebelysning,utvendigstikkontaktog markise.Detervidereadkomsttilenutebodpå2kvm. Balkongenbidrartiletstortekstrabruksarealiforlengelse avstue/kjøkkenpåsommerstid.

Kjøkken

Flott,sosialtkjøkkenfraukjentårstallmedprofilertefronter ogbenkeplateavstein,samtnedfeltoppvaskkummedettgrepsarmatur.Kjøkkenetharpenbenkeskapsbelysningog stikkontakteroverkjøkkenbenk.Viderebyrkjøkkenetpå integrertehvitevarersomstekeovn,platetoppog oppvaskmaskin.Frittståendekjøleskapmedfryser. Ventilatortilknyttetavtrekkioverskap.Vannrøravkobber. Synligeavløpsrøravplast.Herfår dugodtmedarbeids-og lagringsplass.Kjøkkenogstuesammenskaperet innbydendeallromfor storeogsmå.

FølgendeergittTG2:

Vannrør

Bad

Klassisk,flislagtbadmedgulvvarme. Baderomsinnredningeneroppgradertiseneretidogbestår avvegghengtservantinnredningmedskuffer, ovenpåliggendeservantmedett-grepsarmatur,samt speilskapmedoverlysogstikkontaktoverservant. Vegghengtbaderomsmøbelmeddørerogskuffer. Dusjhjørnemeddørerogvegghengtdusjarmatur. Gulvståendetoalett. Vannrøravkobber.Synligeavløpsrør avstøpejern.Mekaniskavtrekkmedventilihimling.Deter oppleggfor vaskemaskin.

FølgendeergittTG2:

Vannrør-Overflatervegger-Overflatergulv-Membran, tettesjiktogovergangtilsluk-Avløpsrør(ink.sluk)

Overflater

-Gulvflaterbelagtmedparkettogvinyliøvrigerom.

-Veggflateriglassfiberstrieogmalteflater.

-Himlingimaltbetongdekke.

-Profilerteinnerdører.

FølgendeergittTG2:

Overflatervegger-Overflatergulv Velkommentilenhyggeligvisning!

For utfyllendetekniskstandardfor øvrighenvisesdettil vedlagttilstandsrapport.

Tilstandsrapportogbyggemåte

Selger hariforbindelsemedsalgetinnhenteten tilstandsrapportfraSimenThorpv/Anticimex,datert 07.03.2025.Rapportenerentekniskgjennomgangav boligenogangireventuellebyggetekniskeavvik,samt kostnadsoverslagfor eventuelleoppgraderinger. Tilstandsrapportenogselgersegenerklæringerendelav dennesalgsoppgavenogmålesesnøyeavinteressenter før detleggesinnbud.Kjøperanseskjentmedde opplysningersomtydeliggisienoffentliggodkjent tilstandsrapport,ogkanfølgeligikkereklamerepåbelyste forhold.Vivilgjørespesieltoppmerksompåviktighetenav åleseigjennomrapportensTGIU(tilstandsgradikke undersøkt),samtTG2ogTG3somangiravvikfranormal slitasje,høyalder,bygningsdelsommåutbedres,og lignende.

Detfølgendeerhentetfradenbygningssakkyndiges beskrivelseavboligen: Boligbyggover4etasjerogkjeller.Bygningenharstøpt gulvmotgrunn.Grunnmur,bærendeveggerogskillende dekkeravbetongogmurkonstruksjoner.Yttervegger forblendetmedteglsteinogkleddmedtrepanel.Tilnærmet flatttaktekketmedtakpapp/membran(taketerikke besiktiget).Entrédørmedsikkerhetslås.Balkongdørog vinduermedkarmeravtreogto-lagsglassfra1997og 2004.Oppvarmetmedelektrisitet.

BoligenharfåttfølgendeTG3:

Elektriskanlegg,herunder:

Forenkletvurderingavdetelektriskeanlegget:Deterikke fremlagtsamsvarserklæringpådetelektriskeanlegget (tilstandsgradsettesihenholdtilNS3600).TG3ergitt grunnetåpenkobberledningitaketistue.Ledningmå avsluttesetter

gjeldeneforskrifter.Medbakgrunniovennevnteavvikbør detgjennomføresenutvidetel-kontrollavenkvalifisert elektrofagligperson.Sjablongmessigprisanslag:kr.0,--10 000,-.

BoligenharfåttfølgendeTG2:

Bad,herunder:

Vannrør-Overflatergulv-Overflatervegger-Membran, tettesjiktogovergangtilsluk-Avløpsrør(ink.sluk)

Kjøkken,herunder:

Vannrør

Øvrigerom,herunder:

Overflatervegger-overflatergulv

Dørerogvinduer,herunder:

Vinduer-Dører

Ovennevntepunktererpåingenmåteutfyllende.For ytterligereinformasjonombyggemåte,årsakbak tilstandsgrader,konsekvensoganslagpåeventuelle utbedringskostnader,setilstandsrapportsomligger vedlagt.Interessenteroppfordrestilåkontakte bygningssakyndigvedeventuellebygningstekniske spørsmål.

Arealer

Totaltbruksareal:83,0kvm

-BRA-i:76,0kvm

-BRA-e:7,0kvm

ItilleggkommerTBA(terrasse-/balkongareal):11,0kvm

Arealbeskrivelse

Dettotalebruksarealetfordelersegsomfølger:

BRA83kvm

-BRA-i76kvm:Entré,stue,kjøkken,bad,bodogto soverom.

-BRA-e7kvm:Bodpåbalkongpå2kvmogkjellerbodpå 5kvm.

Detgjøressærskiltoppmerksompåatbodsomermedtatt somBRA-eogitotaltBRAliggerpåfellesareal,men disponeresavdenneleiligheten.

Vedlagteplantegningererikkemålbare,ogoppgittearealer erhentetfravedlagtetilstandsrapport.Arealeneer beregnetogangittmedutgangspunktiNS3940:23.

Eventuellebetegnelserpåromerangittutfradenfaktiske bruken,uavhengigavhvasomergodkjenthos bygningsmyndighetene.

Elektriskanlegg

Deterforetattenforenkletvurderingavdeleravdet elektriskeanlegget.Vurderingenomfatterikke funksjonstesting,ellerkontrollavskjultanlegg.

Detleggesvektpåatdenbygningssakkyndigeikkeerelfagmann.Vurderingenerderforbegrensettilvisuelle vurderingerogselgersinformasjon.

Pågenereltgrunnlaganbefalesdetalltidågjennomføreen utvidetel-kontroll.

Forenkletvurdering:

Er detsynligtegntilmerkerpåpluggtil varmtvannsbereder:Nei.

Er detsynligtegnpåtermiskeskader:Nei.

Er detsynligtegnpåutettekabelinnføringeriinntak og/ellersikringsskap:Nei.

Selgersopplysninger:

Når bledetelektriskeanleggetinstallert,ellersistegang totaltrehabilitert:Ukjent.

Foreliggerdetel-tilsynrapportfradesistefemår:Nei.

Forekommerdetatsikringerløsesut:Ukjent.

Har detværtbrann,branntilløpellervarmgangianlegget: Nei.

Finnesdetkursfortegnelse,ogerantalletsikringeri samsvarmeddenne:Ja.

Har detværtutførtegeninnsatsellerufaglærtarbeidpådet elektriskeanlegget:Ukjent.

Fungererhvitevarersomfølgerboligen:Ja.

BeskrivelseavEl-anlegg:

Sikringsskapmedautomatsikringererplassertientré.Det erbådeskjultogåpentelektriskanlegg. FølgendeergittTG3:Forenkletvurderingavdetelektriske anlegget:Deterikkefremlagtsamsvarserklæringpådet elektriskeanlegget(tilstandsgradsettesihenholdtil NS3600).

TG3ergittgrunnetåpenkobberledingitaketistue.Leding måavsluttesetter gjeldeneforskrifter.Medbakgrunniovennevnteavvikbør detgjennomføresenutvidetel-kontrollavenkvalifisert elektrofagligperson.Sjablongmessigprisanslag:kr.0,--10 000,-.

Oppvarmingogenergimerking

Leilighetenerelektriskoppvarmet.Dersomromfor varig oppholdikkeharvegg-ellerfastmontertevarmekilderved visningfølgerdettehellerikkemed. Dersomromfor varigoppholdikkeharvegg-eller fastmontertevarmekildervedvisningfølgerdetteheller ikkemed.

Boligenerikkeenergimerket.Interessentergjøres oppmerksompåatdepåselgersregningkanfålaget energiattestinnenettår etteratavtalenomsalgav eiendomerinngått.Detkanbetyateiendommenhar dårligsteenergiklassesomtilsvarerrødG.

TekniskeinstallasjonerogVVS

-Vannrøravkobber.

-Hovedstoppekranerplassertsoverom.

-Synligeavløpsrøristøpejern.

-Stakelukeerikkelokalisert.

-Automatiskvannstoppermedfuktsensorpåkjøkken.

-Varmtvannsberederpå118L(fraukjentdato)plassert underkjøkkenbenk.

-Mekaniskavtrekk(frabyggeår)påkjøkkenogvåtrom.

Løsøreogtilbehør

Interessenteroppfordrestilålesevedlagtelisteoverløsøre ogtilbehørsomskalmedfølgevedhandelen.Idetilfeller detmedfølgerhvitevarer,overleveresdisseutennoenform for garantiutover leverandørgaranti.Detgjøres oppmerksompåatløsøresomharenklarkarakteravå væreendelavselgersmøbler-selvomdeterskruddopp påveggen,normaltsettikkevilmedfølgeboligenved overtakelse.

Tomten

6841,00kvmeiet

Fellesområderopparbeidetmedasfalterteinternveier, plenarealer,trærogdiversebeplantning.

Parkering

Leilighetendisponererenparkeringsplassifelles garasjeanlegg.

Diverse

Selger harselvikkebeboddeiendommen,ogsitterderfor medbegrensetkjennskaptileiendommenstilstand. Interessenteroppfordrestilåforetagrundige undersøkelser,gjernesammenmedtakstmannellerannen fagkyndig.Detgjøresogsåoppmerksompåatboligenikke vilbliytterligererengjortfør overtagelse.

DenneboligenkankjøpesmedFinitDeleie.MedFinitkan dukjøpeboligselvomdumangleregenkapital.EIE samarbeidermedFinitfor atflereskalkunneeiesinegen bolig.LesmeromFinitpåeie.no/finit

Beliggenhet

Skoleogbarnehage

1-7.trinnsognertilBestumskole.8-10.trinnsognertilØraker skole.

Adkomst

Adkomstviafellessvalgangtiltrappegangogheis. Vedåtrykkepåkartetiannonsenfår duenkelttilgangtilen spesifisertreiserutefraønsketstartdestinasjontilden aktuelleboligen.DetvilbliskiltetmedEIEvisningsskiltved fellesvisninger.

Områdebeskrivelse

VelkommentilElmholtAllé16!Leilighetenliggerfredeligog stilletilietattraktivtogpopulærtområdemedaltav servicetilbudduskulleønskedegiumiddelbarnærhet. MegetsentralogroligbeliggenhetpåAbbediengen/Hoffi grønneogsolrikeomgivelser.Entenduskalutåhandle mat,spisepårestaurant,gåibanken,påapoteket,trene ellergåtur iFrognerparken,såhardualtdutrengerinnen 10minuttersgange.Gangavstandtildagligvareforretninger, trikkestoppogSkøyenstasjon.Deterogsågangavstand ogsåtilflotteparkområder,skoler ogbarnehager(se nabolagsprofilfor detaljer). 11

PåSkøyenogiflotteHarbitzalléfinnesetmegetgodt tilbudavforretninger,restauranter,matbutikker, treningssentre,bankogpostetc.SkøyeneretavOslos bestekollektivknutepunktermedtilbudomtog,flytog, busser,trikkogtaxisamletpåettsted.Sykkelstitar deg entenlangsFrognerkilenmotbyenogAkerBrygge,eller langsBestumkilendenandreveienforbiCC-Vestmot Sandvika.VidereuttilBygdøysmedflottetur-og bademuligheterkun10minutterunnapåsykkel.Gangveifra SkøyentilHydrobadestrand.Gangavstandgjennom FrognerparkentilColosseumkino/Majorstuen,oglett tilgjengeligefriområdervedSmestaddammenogopp Mærradalen.

Abbediengentrikkestopper5minuttersgangeunna.Her tar dutrikkentilSkøyenpå4minutter.Påskøyenharduet bredttilbudavkollektivtransportmedtog,flytogog bussavgangeriflereretninger.

Økonomi

Eiendomsskatt

Eiendomsskattfor denneleilighetenerberegnettilkr.0,for 2025.

BunnfradragetiOsloeri2025 påinntil4,7millionerkroner for boligogfritidsboliger.Skattesatsener2,8promilleav eiendomsskattegrunnlaget.For merinformasjonse: https://www.oslo.kommune.no/skatt-og-naring/skatt-ogavgift/eiendomsskatt/hvor-mye-skal-du-betale-ieiendomsskatt/.

Fakturafor eiendomsskattsendesdensomerregistrert eieraveiendommenpåfaktureringstidspunktet.Ved eierskiftemåkjøperogselgergjøreoppbetalingenav eiendomsskattensegimellom.

Kommunaleavgifter

Kommunaleavgifterdekkesgjennomfellesutgiftenei eierseksjonssameiet.

Fellesutgifter

Fellesutgifteneutgjørkr.4 358,-pr.mnd.oginkluderer: TV-anlegg/bredbånd,kommunaleavgifter,felles bygningsforsikring,drift&vedlikehold, forretningsførerhonorarm.m.

Fellesutgiftenejusteresnormaltårligiht.boligselskapets faktiskedriftsutgifter,ogdefordelersegsomfølger: Felleskostnader:kr.3942,75,-.

BredbåndTelia:kr.415,-.

Detgjøresoppmerksompåateneventuellrenteøkning, vedlikeholdsarbeidellerandretiltaksomiverksettesav boligselskapetkanmedføreøkningifelleskostnadene.

Forsikring

EiendommenerforsikretiGjensidigeForsikringmed polisenummer:57098341

Formuesverdi

IfølgeSkatteetatenvarformuesverdienfor inntektsåret 2023:

Somprimærboligkr.1 706 422,00,-somforutsetterat boligenbrukessomfastbopæl.

Somsekundærboligkr.6 825 688,00,-vedannenbrukav eiendommen.

Formuesverdienjusteresnormaltårlig,ogdethenvisestil Skatteetatenswebsiderdersomytterligereinformasjoner ønskelig.

Sameiet

ElmholtIIBoligsameie,Orgnr:983837565

Forretningsfører:ObosEiendomsforvaltningAS

Sameietbestårav72seksjonerogdenaktuelleseksjonen harsameiebrøk Vedtekterogordensreglerliggervedlagtsalgsoppgaven. Detgjøresoppmerksompåatingenkankjøpeellerpå annenmåteerverveflereenn2boligseksjonerisamme eierseksjonssameie,jf.lovomeierseksjoner.

Vaktmester

ElmholtIIBoligsameieharavtaleomvaktmestertjeneste medÁjourEiendomsdriftASisamarbeidemedElmholt sameieI-VIII.

Vektertjeneste

SameietharavtalemedAvarnSecurityomvaktholdi garasjer,boderogfellesarealer ifellesskapmedElmholt sameieI-VII.Dekantilkallesvedstøyogbråknattestid.

Renhold

SameietharavtalemedReneTrapperASomrenholdav fellesarealene.

Nøkler/skilt

Nøkler kanbestilleshosforretningsførerpåe-post oef@obos.no.

Styretsarbeid

Detharsidensisteårsmøteværtavholdtseksstyremøter.I tilleggharstyrethattløpendekontaktogkoordineringper e-post.

Styretsarbeidharidetsisteåretidetvesentligevært fokusertpåtoforhold:Dagligdriftinnenfordenokså strammeøkonomiskerammenesomer,ogoppfølgningav vannlekkasjenpåtaketiEA22.Oppfølgningav takseringsfirmaogforsikringsoppgjørharogsåtatttidder styretslederharværtnødttilåpurrepå forsikringsselskapetflereganger.Konklusjonenvaratdette ikkedekkesavsameietsforsikring.Styretharbedtom endeligbegrunnelse.

Styretharellersfulgtoppdendagligedriftenmedrenhold, værtstadigikontaktmedvaktmestermv.

Styretvilminneombyggenesalderogvisetilatdetnåvil blietøkendebehovfor rehabiliteringiårenesomkommer. Detmåpåregnesatdetvilværenødvendigmedutbedring avterrasserfor åhindrenyevannskader.Viderebegynner detåmeldesegetvedlikeholdsbehovavtrepaneletog vinduer/dørerenrekkesteder.

For åsikresegmotunødvendigeskaderharstyret igangsattetarbeidmedvedlikeholdogbærekraftslikat planleggingavvedlikeholdsbehovmm.blir enklerefor styretoggir enmerforutsigbarøkonomiovertid.

Bygningenevilblivurdertavutenforståendeekspertise.I denneforbindelseharstyretogsåbedtvaktmesterå kontrollerealleslukpåtakogunderutvendigeterrasser. Styretharsomutgangspunktatinnkjøpogrehabiliteringer skalværeetterinnhentingavtilbudfraflereleverandører dermansøkeråbalanserekvalitet,kostnadogtidsrelaterte behov.Noengangerhardetimidlertidkunkommetett tilbud.Styretharogsåsettenegenverdiiåvidereføre kontaktmedhåndverkereovertid,ettersomdissekjenner eiendommenfrafør.

Murenbleferdigforrigeår.Denhargittetbetydeligløftav inntrykketavsameietfragatenerundt.Murenvarimidlertid megetkostbarogdener,sammenmedvannlekkasjenpå taket,grunnentildagensøkonomiskesituasjon.

Økonomienertrang,menunderkontroll.

Størrevedlikeholdogrehabilitering

2023

Murenferdigstilt.

2022

UtbedringavstørrevannlekkasjefrataketiEA22. Planleggingavrehabiliteringavmur.

2021

Rensavrør ogventilasjonskanaler.

Utbedringavadkomsttilboligene.

Asfalteringavgangveieneidetlilleatriet.

Installertnødlysiallekjellere/garasjen.

2019

Nyesøppelskurfor EA18-20-22Infrastruktur ladingelbilpå 72garasjeplasser.

RensavventilasjonskanalerialleseksjonerDelvisfornyet rekkverkmotSig.Iversensvei.

2018

Utskiftingavlysarmaturigarasjekjeller. Malingfasadeogvinduer.

2017

Rensavavløpsrøreneisamtligeseksjoner. Rensavventilasjonskanaleneogsjekkavvifterfor samtlige seksjoner.

2016

Malingavfasaderogvinduer. Bytteavvarmtvannsberedere.

2015

Taktekking

Fellesgjeld

Boligselskapetharentotalgjeldpåkr.3 879 146,-pr. 05.03.2025.

Andelfellesgjelderkr.46 296,-pr.05.03.2025. Andelfellesformueerkr.7 685,-iht.fjorårets likningsoppgave.

Fellesgjeldenharfølgendebetingelser:

Bank:Obos-BankenAS Lånenummer:98207366749

Restsaldo:8358,00

Kapitalkostnader:350,29

Bank:Obos-BankenAS Lånenummer:98208055712

Restsaldo:37937,76

Kapitalkostnader:406,94

Årsregnskap

Styretmeneratårsregnskapetgir etriktigbildeavsameiets eiendeleroggjeld,finansiellestillingogresultat. Informasjonomsameietsforventedeøkonomiskeutvikling eromtaltiårsrapportenspunktombudsjettfor 2024. Forutsetningenomfortsattdriftertilstede,og årsregnskapetfor 2023ersattoppunderdenne forutsetning.

Sameietharnegativegenkapitalibalansen(udekkettap). Detteernærmereomtaltiårsregnskapetundernotenfor udekkettap.

Vesentligavvik

Driftskostnadeneerlavereennbudsjettertogskyldesi hovedsakdriftogvedlikehold.

Resultat

Åretsresultatvisesiresultatregnskapetsometunderskudd ogforeslåsførtmotegenkapital.Eventueltavdragpå langsiktiggjeld(lån)erikketatthensyntil. Kommentarertilsameietsarbeidskapitalpr.31.12.2023

Arbeidskapitalenvisesibalansenvedåtrekkekortsiktig gjeldfraomløpsmidlerogvisersameietslikviditet. Arbeidskapitalenpr.31.12.2023varkr 467562.

Styregodkjennelseogforkjøpsrett

Detkrevesikkestyregodkjennelseavkjøper.Seksjonener hellerikkebeheftetmedforkjøpsrett.

Offentlige forhold

Midlertidigbrukstillatelseogferdigattest

Deterforeliggerferdigattestdatert2001somomhandler boligblokk.

Determottattgodkjentebyggetegningerfrakommunen datert1933.Dissesamsvarermeddagensbrukavboligen.

Regulering

Pågåendeplansak-Fornebubanen,strekningSkøyenMajorstuen

Saksnr:201908157

Sakstype:Detaljregulering

Pågåendeplansak-Revisjonavreguleringsplanfor småhusområderiOslosytreby(Småhusplanen)

Saksnr:202102096

Sakstype:Detaljregulering

Vei,vannogkloakk

Eiendommenharadkomstviaoffentligvei.Eiendommener tilknyttetkommunaltledningsnettviaprivatestikkledninger. Eierseksjonssameieterselvansvarligfor private stikkledningertilbygningen.

Rettigheterogheftelser

Eiendommenoverdrasfrifor pengeheftelser.Kommunen harlovbestemtlegalpantisameietseiendomsomsikkerhet for betalingavkommunalegebyr.Iht.eierseksjonsloven§ 31harsameietlegalpantfor forfaltefelleskostnaderog andrekrav.Panteterbegrensettil2Gperbruksenhet.

Dnr.3361,tgl.19.01.1995-Seksjonering

SNR:56

Formål:Bolig

Sameiebrøk:75 /6285

Beskrivelse:

Dnr.45395,tgl.18.08.1994-Best.omadkomstrett

Bruksrett

Bestemmelseomgarasje/parkering

Kanikkeslettesutensamtykkefrakommunen

GJELDERDENNEREGISTERENHETENMEDFLERE

Beskrivelse:

Dnr.31029,tgl.15.06.1995-Best.omadkomstrett

KanikkeslettesutensamtykkefraPlan-ogbygningsetaten

GJELDERDENNEREGISTERENHETENMEDFLERE

Beskrivelse:

Dnr.59183,tgl.25.09.1997-Erklæring/avtale

Bestemmelseomadkomstrett

Kanikkeslettesutensamtykkefraplanogbygn.etaten

GJELDERDENNEREGISTERENHETENMEDFLERE

Beskrivelse:

Dnr.96604,tgl.27.01.2023-Bestemmelseombebyggelse

Bestemmelseomforstøtningsmur

GJELDERDENNEREGISTERENHETENMEDFLERE

Beskrivelse:

For servituttereldreennfradelingsdatoogeventuelle arealoppføringersomkanhabetydningfor denne matrikkelenhethenvisesdettilavgivereiendommen.Ta kontaktmedmeglerfor merinformasjon.

Utleie

Seksjonenharingenutleiedel,mennormaltvildetvære anledningtilåleieutheleellerdeleravseksjonen,såsant

utleiearealetergodkjentfor varigoppholdoghar forsvarligeradonverdier.Detgjøresallikeveloppmerksom påatkortidsutleieavheleseksjonenimerenn90døgn perår allikevelikkeerloviht.eierseksjonsloven.Leietaker måfølgeordensreglerogvedtekterpåliklinjesomeier. Utleieskalmeldesstyret.ELLERLeietakerskal styregodkjennes.

Radon

Detgjøresoppmerksompåatdetvedutleieerkravtilå gjennomføreradonmåling,ogatforsvarligenivåerskal kunnedokumenteres.Kravetgjelderalletyper utleieboliger,inkludertleiligheteroghybler itilknytningtil egenbolig,såfremtdetbetaleshusleie.

Kjøpsvilkår

Totalprisinkl.omkostninger

Prisantydningkr 8 250 000,Andelfellesgjeldkr 46 296,-

Itilleggtilprisantydningogev.fellesgjeld,påløper følgendeomkostninger:

Dokumentavgiftkr 207 400,00,-

Pantattestkjøperkr 260,00,-

Tingl.gebyrpantedokumentkr 545,00,-

Tingl.gebyrskjøtekr 545,00,-

TrygBoligkjøperpakke-andel/aksje/eierseksjon(valgfri)kr 9 950,00,-

Totalprisinkl.omkostningerogfellesgjeldkr 8 514 996,-

Detovenståendeforutsetterateiendommenselgestil prisantydningogatdetkuntinglysesettpantedokument. Dettasforbeholdomendringerioffentligegebyr.

Kjøpekontraktogovertakelse

Parteneerforpliktettilåsignerekjøpekontraktutarbeidet aveiendomsmeglerforetaketrettetterakseptavbud. Kjøpekontraktenkanbesiktigeshoseiendomsmeglerfør budinngis.

Særligomkjøpavdødsbo

Detgjøresspesieltoppmerksompåatdetteersalgav eiendomfor etdødsbo.Arvingeneharbegrenset kjennskaptileiendommen,ogdeerderforikkekjentmed feilellermanglerutover detsomfremkommerav salgsmateriellet.Interessenteroppfordrestilåforeta grundigeundersøkelser,gjernesammenmedtakstmann ellerannenfagkyndig.Kjøpergjøresoppmerksompåat boligenikkevilbliytterliggererengjortiforbindelsemed overtakelsen.

Boligkjøperpakkenogboligkjøperforsikring EIEharsammenmedvårsamarbeidspartnerlansertet gunstigforsikringskonseptfor degsomkjøperbolig gjennomEIE.

Kjøpere(ikkejuridiskepersoner)haranledningtilåtegne Boligkjøperpakken.Dennekaninkluderebl.a.husforsikring, innboforsikring,dobbelrentedekning,flytteforsikringog boligkjøperforsikringsomgir degjuridiskbistanddersom duønskeråreklamerepåboligkjøpet.

Kjøpere(ikkejuridiskepersoner)kanogsåvelgeåkun tegneboligkjøperforsikring.

Boligkjøperpakken/boligkjøperforsikringmåsenesttegnes iforbindelsemedkontraktsmøtet.

Produktarkfor boligkjøperpakkenogboligkjøperforsikring liggervedlagtisalgsoppgaven.Takontaktmedmeglerfor ytterligereinformasjon.

Boligselgerforsikring

Selger hartegnetboligselgerforsikringsomdekkerselgers ansvaretteravhendingslovenbegrensetoppadtilkr. 12.000.000,-.Egenerklæringsskjemaervedlagt salgsoppgavenoginteressenteroppfordrestilå gjennomgådettefør budinngis.

Budgivning

Eiendomsmeglerskalleggetilrettefor enforsvarlig avviklingavbudrunden.Vigjøroppmerksompåatdeti forbrukerforholdikkekaninngisbudmedkortere akseptfristennkl.12.00førstevirkedagettersiste annonsertevisning.Eiendomsmeglerkanikkeformidlebud medkortereakseptfristenndette.HosEIEstillervi strengerekravtilfristervedbudgivningenndetsomfølger avForbrukerinformasjonombudgivningpunkt4,vedlagti salgsoppgaven.Budskalikkehaenakseptfristpåmindre enn30minutterfrabudetinngis.Budmedkortere akseptfristenn30minutterkanbliavvist.

Eiendomsmeglerharikkeansvarfor forsinkelsersom skyldestekniskefeil.Akseptfristenerabsolutt,detvilsiat selgermåaksepterebudetogkjøpermeddelesaksepten innenutløpetavakseptfristen.Dersomduutsetter inngivelseavbudtiltettoppmotakseptfristenpåetannet buderdetenreellfarefor ateiendommenkanblisolgtfør dittbudkommerfremtilmeglerog/ellermeglerrekkerå bringebudetvideretilselger.Huskalltidåringemegler etteratduharsendtetbudellerbudforhøyelse,for å forsikredegomatbudetermottattogkanformidlestil selger.For øvrigvisesdettilvedlagteforbrukerinformasjon ombudgivning.

Allebudogbudforhøyelserskalværeskriftlig.Itilleggmå legitimasjonværefremlagt,ogbudetskalsigneresav budgiver.Eiendomsmeglerkanikkeformidlebudfør disse kraveneeroppfylt.Vioppfordrertilåinngibudelektronisk, vedåtrykkepå"Gåtilbudgivning"påeiendommens hjemmesidepåeie.noellervedåtrykkepåknappen"Gi bud"ihjem/finn-annonsen.

Vedåbenyttedennetjenestenvilvilkåreneom legitimasjonogsignaturfrabudgiverværeoppfylt.Som kjøperogselgerhosEIEvildufåtilsendtbudjournalen etterathandelerinngått.Detteinnebæreratallebudvilbli gjortkjentfor parteneidenendeligekjøpsavtalen.Øvrige budgiverekanbeomåfåenkopiavbudjournaleni anonymisertform.

Deterviktigatdugjørdegkjentmedallinformasjonom boligen,ogatduharspurtomdetdueventueltlurerpå,før dulegger innetbud.

Betalingsbetingelser

Fullstendigkjøpesuminkludertomkostninger,samt eventueltpantedokumenttilknyttetlån,skalkunne disponeresoverhosmeglersenest2virkedagerfør overtagelse.Kjøpesummenskalinnbetalesfranorsk finansinstitusjonogeventuellegenkapitalskalinnbetalesi

énsamletbetalingfrakjøpersegenkontoinorsk finansinstitusjon.

Lovanvendelse

Generellebestemmelser

Salgsoppgavenerbasertpådeopplysningeneselgerhar gitttilmegler,denbygningssakyndigestilstandsrapport, samtopplysningerinnhentetfrakommunen,Kartverketog andretilgjengeligekilder.Deterviktigatkjøpersetterseg grundiginniallesalgsdokumentene,herunder salgsoppgave,tilstandsrapportogselgersegenerklæring. Kjøperanseskjentmedforholdsomertydeligbeskreveti salgsdokumentene,ogslikeforholdkanikkepåberopes sommangler.Dettegjelderuavhengigavomkjøperharlest dokumentene.Alleinteressenteroppfordrestilåundersøke eiendommennøye,gjernesammenmedfagkyndigfør bud inngis.Kjøpersomvelgeråkjøpeusettkanikkegjøre gjeldendesommangelnoehanburdeblittkjentmedved undersøkelsen.

Dersomdeterbehovfor avklaringer,anbefalerviat interessenterrådførersegmedeiendomsmeglerelleregne rådgiverefør detleggesinnbud.

Enboligsomharblittbruktienvisstid,harvanligvisblitt utsattfor slitasjeogskaderkanhaoppstått.Slik bruksslitasjemåkjøperregnemed,ogdetkanavdekkes enkelteforholdetterovertakelsesomnødvendiggjør utbedringer.Normalslitasjeogskadersomnødvendiggjør utbedring,erinnenforhvakjøpermåforventeogvilikke utgjøreenmangel.

Kjøperogselgersrettigheterogplikter reguleresavavtalen mellompartene,samtinformasjonensomharvært tilgjengeligfor kjøpereniforbindelsemedhandelen. Avtalenutfyllesavavhendingsloven,ogdetgjelderulike avtalevilkåravhengigavomkjøpererforbrukerkjøpereller ikke.Detteernærmerebeskrevetnedenfor.

Pågrunnavulikeavtalevilkårkanselgervurderebudfraen somikkeerforbruker,uliktfraenforbrukersbud.Dersom kjøperikkeerforbruker,erselgersittmulige mangelsansvarbegrensetfordieiendommenselges"som dener".Selger kanikketa«somdener»forbeholdovenfor enforbrukerkjøper.Selvetlaverebudfraensomikkeer forbrukerkanforetrekkesfordibegrensningenimulig mangelsansvarkanhaegenverdifor selger.Selger står fritt tilåforkasteellerakseptereethvertbud,ogerfor eksempelikkeforpliktettilåaksepterehøyestebud.

Budgiverskalibudskjemaetavgiegenerklæringom budgivererforbrukerellernæringsdrivende/personsom hovedsakelighandlersomleddinæringsvirksomhet.

Forbrukerkjøp-definisjon

Medforbrukerkjøpmeneskjøpaveiendomnårkjøperener enfysiskpersonsomikkehovedsakelighandlersomleddi næringsvirksomhet.

Forbruker–avtalevilkår

Eiendommenharenmangeldersomdenikkeerisamsvar medkravenesomfølgeravavtalen,ellerdetforeligger bruddpåbestemmelseneiavhendingsloven§§3-2til3-8. Hviseiendommenikkeerisamsvarmeddetkjøperenmå kunneforventeutifraalder,typeogsynligtilstand,kandet væregrunnlagfor mangelskrav.Detsammegjelderhvisdet erholdttilbakeellergitturiktigeopplysningerom eiendommen.Dettegjelderlikevelbaredersommankangå utifraatdetvirketinnpåavtalenatopplysningenikkeble gittelleratfeiluriktigeopplysningerikkeblir rettetitidepå

entydeligmåte.

Boligenkanhaenmangeletteravhendingsloven§3-3 dersomdeteravvikmellomopplystogfaktiskinnvendig areal,forutsattatavviketerpå2%ellermerogminimum1 kvm.

Vedberegningaveteventueltprisavslagellererstatning måkjøperselvdekketap/kostnaderopptiletbeløppåkr 10000(egenandel).

Ikke-forbruker(næringsdrivende)–definisjon Hviskjøpererenjuridiskperson,ellerenfysiskperson somhovedsakelighandlersomleddinæringsvirksomhet, vilkjøpetikkeansessometforbrukerkjøp.

Ikke-forbruker–avtalevilkår

Eiendommenharenmangeldersomdenikkeerisamsvar medkravenesomfølgeravavtalen.Eiendommenselges «somdener»,ogselgersansvarutover detkonkretavtalte erdabegrensetetteravhendingsloven§3-9,førsteledd andresetning.

Avhendingsloven§3-3andreleddfravikes,oghvorvidt boligensarealsviktutgjørenmangelvurderesetter avhendingsloven§3-8.

Informasjonomkjøpersundersøkelsesplikt,herunder oppfordringenomåundersøkeeiendommennøye,gjelder ogsåfor kjøperesomikkeansessomforbrukere.

Uautorisertkopieringellergjenbrukavalltekstogalle bilderidenneannonse/salgsoppgaveerikketillatt.

Personvern

Sominteressent,budgiverogkjøpervildine personopplysningerbliregistrertoglagretfor videre oppfølging.Someiendomsmeglingsforetakharviplikttilå oppbevarekontrakterogdokumenter iminst10år,jf. eiendomsmeglingsforskriften.Mulighetenefor åfåslettet personopplysningererderforbegrenset.LesmeromEIE`s behandlingavpersonopplysningerivår personvernerklæringpåeie.no/personvern

Hvitvasking

Eiendomsmeglereerunderlagtlovomhvitvaskingog tilhørendeforskrift,sompåleggerossågjennomføre kundekontrollavselgerogkjøper,herunderfullmektiger. Slikekontrolltiltakvilipraksisgjøresvedåbekreftevåre kundersogreellerettighetshaveresidentitet,samtå innhenteinformasjonknyttettilhandelensformålog tilsiktedeart.

Dersomkjøperikkebidrartildette,ogdetmedførerat transaksjonenikkekangjennomføresellerblir forsinket, misligholder kjøperavtalen.Dettevilkunnegiselger rettigheteretteravhendingsloven,herunderretttilåheve kjøpetoggjennomføredekningssalgfor kjøpersregning dersommisligholdetervesentlig.

Itilfeller derdeterselgersomikkebidrartilatmeglerfår gjennomførtløpendekontrolltiltakunderveisioppdraget måmeglerstansegjennomføringenavtransaksjonen. Selger vilisåfallhamisligholdtsineforpliktelser,ogkjøper vilkunnehakravmotselgeretteravhendingslovens bestemmelserommisligholdogforsinkelse.

Dersomnødvendigekontrolltiltakikkelar seggjennomføre vilEIEeiendomsmeglingikkekunnebiståmedhandelen ellerforetaoppgjør.

Meglersvederlag

Følgendeeravtaltommeglersvederlag,ogskalbetalesav selger:

Provisjon1,000%avsalgssummeninkl.mva

Tilrettelegging:19 900,00

Visningshonorarpervisning/overtakelse:3 500,00

Oppgjørsgebyr:7 500,00

GrunnpakkeBorettslag/Sameie:19 165,00

Gebyrfor utsattbetaling(Factoring):5 000,00

MarkedspakkePremium+:30 000,00

Dersomhandelikkekommeristandelleroppdragetsies opp,haroppdragstakerkravpårimeligvederlagfor medgåtttid/utførtarbeidogavtalteutgifter(utgiftertil påløptevisninger,innhentingavopplysninger, markedspakkeogtilrettelegging),samteventuelleutlegg. Alleprisererinkl.mva.

Omoppdraget

Oppdr.nr:50250076

Ansvarligmegler:NicolayUlvin

EIERøa,Skøyen&Ullern

In-VestEiendomsmeglingAS NO945 064358MVA

EIEvekst

EIEAS,oginoentilfeller eiendomsmeglerforetaksomer tilknyttetkjedenEIEeiendomsmegling,hareierinteresseri selskapersomlevererprodukterogtjenestersomvåre kundertilbysiforbindelsemedeiendomstransaksjonen.

Lesmeromdettepåhttps://eie.no/eiendom/eie-investerer

Salgsoppgavenersistoppdatert14.03.2025

Rikeligmednaturliglysinnslippslippesinngjennomdeflottevindusflatenemedto-lags,noesom får stuentilåfremståsomsværtlysogåpen.

Ideellplanløsning

Romsligkjøkkenog stue

Rikeligmednaturliglysinnslippslippesinngjennomdeflottevindusflatenemedto-lags,noesom får stuentilåfremståsomsværtlysogåpen.

Leilighetenfremstår sommegetlys

Stuenføreruttilenherligsydøstvendtbalkongpå11kvm,ogomsommerenfår manetstort ekstrabruksarealiforlengelseavstue/kjøkken.

Stueogkjøkken sammenskaperet innbydendeallrom

Stueogkjøkkensammenskaperetinnbydende

Hovedsoveromavsværtgodstørrelsemedgodplasstildobbeltsengognattbordpåbegge sider.

Rommetermaltienlunfarge,noesomskaperengodatmosfæreirommet.

Soverom2.Rommettar segypperligtilbruktilgjesterom/barnerom/hjemmekontor.

Klassisk,flislagtbadmedgulvvarmemedoppleggfor vaskemaskin.

Sameietharenflottfasade.Fellesområderopparbeidetmedasfalterteinternveier,plenarealer, trærogdiversebeplantning.

Attraktivbeliggenhet mednærhettilalt

PåHarbitzTorgfinnerdublantannetCoopMega,apotek,frisørsalong,blomsterforretningog HarbitzTorgBad.

Sameietharenflottfasade.Fellesområderopparbeidetmedasfalterteinternveier,plenarealer, trærogdiversebeplantning.

Originaltbadmed nyereinnredning

Klassisk,flislagtbadmedgulvvarmemedoppleggfor vaskemaskin.

Baderomsinnredningeneroppgradertiseneretid.Dusjhjørnemeddørerogvegghengt dusjarmatur.

Plantegning

Plantegningenerikkemålbar,ogavvikkanforekomme.

eråansesomestimater.

Målene

Informasjon& dokumenter

Leilighetensstueeravsværtgodstørrelsemedentilhørendegenerøstakhøyde,noesom skaperengodromfølelse.

Nabolagsprofil

Elmholt allé 16 - Nabolaget Hoff/Bestum østre - vurdert av 200 lokalkjente

Nabolaget spesielt anbefalt for

Familier med barn

Etablerere

Godt voksne

Offentlig transport

Abbediengen 5 min

Linje 13 0.4 km

Hoff 9 min

Linje 40 0.7 km

Skøyen stasjon 11 min

Totalt 9 ulike linjer 0.9 km

Vækerø (under bygging) 17 min

Linje Fornebubanen 1.2 km

Oslo S 12 min

Totalt 24 ulike linjer 6.6 km

Skoler

Bestum skole (1-7 kl.) 16 min

535 elever, 21 klasser 1.2 km

Smestad skole (1-7 kl.) 22 min

572 elever, 31 klasser 1.7 km

Skøyen skole (1-7 kl.) 26 min

677 elever, 40 klasser 1.9 km

Øraker skole (8-10 kl.) 7 min

402 elever, 22 klasser 2.5 km

Sollerudstranda skole (8-10 kl.) 6 min

79 elever, 18 klasser 2.9 km

Ullern videregående skole

Oslo Private Gymnasium

Kvalitet på skolene

Veldig bra 89/100

Opplevd trygghet

Veldig trygt 89/100

Naboskapet

Godt vennskap 67/100

Aldersfordeling

Område Personer Husholdninger Hoff/Bestum østre 3 097 1

Barnehager

Elmholt barnehage (1-5 år) 2 min 63 barn

Solbakken Barnas Hage (1-5 år) 4 min 27 barn 0.3 km

Harbitz aktivitetsbarnehage (1-5 år) 9 min 71 barn 0.7 km

Dagligvare

Coop Mega Harbitz Torg 5 min Post i butikk 0.4 km

Rema 1000 Hoffsveien 9 min PostNord 0.7 km

Barn Ungdom Unge voksne Voksne Eldre (0-12 år) (13-18 år) (19-34 år) (35-64

Varer/Tjenester

1. Egen bil

2. Trikk

3. Buss

Kollektivtilbud

Veldig bra 92/100

Vedlikehold hager

Godt velholdt 86/100

Aktivitetstilbud

Meget bra 83/100

Sport

Ullern videregående

«Landlig med nær kontakt til sentrum»

Aldersfordeling barn (0-18 år)

Familiesammensetning

østre Oslo og omegn Norge Sivilstand

Innholdet i nabolagsprofilen er hentet fra ulike datakilder, og feil eller mangler kan forekomme. Vurderinger og sitater er innhentet på web og gir uttrykk for hvordan naboene vurderer nabolaget. FINN.no AS kan ikke holdes ansvarlig for feil/mangler i profilen. Copyright © Finn.no AS 2025

=regu somhøydereferanseVedprosjekteringlegges37cmtildennekotehøyden

Dato:

Bruker:tas

Målestokk1:1000

* –Kartutsnittetgjeldervertikalnivå1(dvsunderbakken)Itilleggfinnesdet reguleringivertikalnivå2 –Gjeldendekommunedelplaner:KDP-1/9,KDP-17 –NaturmangfoldinnenforkartutsnittetSeegetkart –Kartetersammenstiltfor:EiendomsomsetningKanikkebrukestil byggesak

Ekvidistanse1m Koordsystem:EUREF89-UTMsone32

Høydereferanser -Reguleringsplan:Seregbest -Bakgrunnskart:NN2000

Originalformat:A3

PlottID/Bestnr:327573/86506849

Adresse:ELMHOLTALLÉ16

Gnr/Bnr:30/320

Deresref:19074/EMMAKA

Opprinneligreguleringsplangirrammerforhøyderpåplanlagt bebyggelseutfraterrenghøydeneslikdevarda reguleringsplanenblevedtattDetnyesammenstilte reguleringsplankartetviserdagensterreng-ogtomtesituasjon PlanensoriginalevedtakskartertilgjengeligiSaksinnsyn ©Plan-ogbygningsetatenOslokommune

Kommentar: Setegnforklaringpåegetark

=regu somhøydereferanseVedprosjekteringlegges37cmtildennekotehøyden

Dato:

Bruker:tas

Målestokk1:1000

* –Kartutsnittetgjeldervertikalnivå2(dvspåbakkenivå)Itilleggfinnesdet reguleringivertikalnivå1 –Gjeldendekommunedelplaner:KDP-1/9,KDP-17 –NaturmangfoldinnenforkartutsnittetSeegetkart –Kartetersammenstiltfor:EiendomsomsetningKanikkebrukestil byggesak

Ekvidistanse1m Koordsystem:EUREF89-UTMsone32

Høydereferanser -Reguleringsplan:Seregbest -Bakgrunnskart:NN2000

Originalformat:A3

PlottID/Bestnr:327573/86506849

Adresse:ELMHOLTALLÉ16

Gnr/Bnr:30/320

Deresref:19074/EMMAKA

Opprinneligreguleringsplangirrammerforhøyderpåplanlagt bebyggelseutfraterrenghøydeneslikdevarda reguleringsplanenblevedtattDetnyesammenstilte reguleringsplankartetviserdagensterreng-ogtomtesituasjon PlanensoriginalevedtakskartertilgjengeligiSaksinnsyn ©Plan-ogbygningsetatenOslokommune

Kommentar: Setegnforklaringpåegetark

TEGNFORKLARING

Dato:

Bruker:tas

Målestokk1:1000

Ekvidistanse1m Koordsystem:EUREF89-UTMsone32

Høydereferanser -Reguleringsplan:Seregbest -Bakgrunnskart:NN2000

Originalformat:A3

Opprinneligreguleringsplangirrammerforhøyderpåplanlagt bebyggelseutfraterrenghøydeneslikdevarda reguleringsplanenblevedtattDetnyesammenstilte reguleringsplankartetviserdagensterreng-ogtomtesituasjon PlanensoriginalevedtakskartertilgjengeligiSaksinnsyn ©Plan-ogbygningsetatenOslokommune Naturmangfold

–Skravertefeltermarkererområderhvordeterregistrertnaturmangfold (rød)ellerfremmedeskadeligeorganismer(sort) –Kartetersammenstiltfor:EiendomsomsetningKanikkebrukestil byggesak

PlottID/Bestnr:327573/86506849 Deresref:19074/EMMAKA

Adresse:ELMHOLTALLÉ16

Gnr/Bnr:30/320

Kommentar:

Målestokk1:3000 ©Plan-ogbygningsetaten,Oslokommune

Koordinatsystem:EUREF89-UTMsone32 PlottID/Bestnr:327573/86506849

Deresref:19074/EMMAKA

Vedtattavbystyret23092015,sak262

Kartetviserutsnittav«Plankart1-2Arealbruk»og«Plankart2-2Hensynssoner»Forøvrigejuridiskbindende kart,sePlaninnsyn-https://od2pbeoslokommuneno/kart/?mode=kommuneplan

Blårammeviserutsnittetfordeøvrigeplottene

Reguleringsplanervedtattetter17092014ogtil23092015vilgjeldeforankommuneplanenvedmotstrid Reguleringsplanervedtattetterkommuneplanenvilgjeldeforankommuneplanenvedmotstrid Setegnforklaringpåegetark

Tegnforklaring-kommuneplan

Farled

Fjernveg(tunnel)

Fjernveg

Markagrense

Plangrense

Sporveg(tunnel),fremtig

Sporveg(tunnel),eksisterende

Sporveg,eksisterende

Sporveg,fremtidig

Jernbane(tunnel),fremtidig

Jernbane(tunnel),eksisterende

Jernbane,eksisterende

Turvei

NyT-bane-/jernbanestasjon(ikkejuridisk)

T-banestasjon(ikkejuridisk)

Jernbanestasjon(ikkejuridisk)

Banetrase(ikkejuridisk)

Fjordtrikk(ikkejuridisk)

Samferdsel(ikkejuridisk)

Eksisterendekollektivknutepunkt

Fremtidigkollektivknutepunkt

Spredtboligbebyggelse

Bestemmelsesgrense

Aktivitetssonemarka

Bebyggelseoganlegg,eksisterende

Bebyggelseoganlegg,fremtidig

Bane,eksisterende

Havn,eksisterende

Havn,fremtidig

Kollektivknutepunkt,fremtidig

Grønnstruktur,eksisterende

Grønnstruktur,fremtidig

Forsvaret

LNF-areal,eksisterende

LNF-areal,fremtidig

Spredtboligbebyggelse,eksisterende

Spredtboligbebyggelse,fremtidig

Spredtfritidsbebyggelse,eksisterende

Spredtfritidsbebyggelse,fremtidig

Brukogvernavsjøogvassdragmedtilhørendestrandsone Farled

Småbåthavn,eksisterende

Småbåthavn,fremtidig

Naturområde

Friluftsområde

Ytreby(utviklingsområder)

Indreby(utviklingsområder)

H570-Bevaringkulturmiljø

H710-Båndleggingforreguleringetterpbl

H8101-Kravomfellesplanlegging(områderegulering)

H8102-Kravomfellesplanlegging

H8201-Omforming(kablingoghøystentledninger)

H8202-Omforming(trafostasjoner)

H110-Nedlagsfeltdrikkevann

H190-Andresikringssoner

H3101-Kvikkleire

H3102-Steinsprang

H3201-Stormflo

H3202-Elveflom

H390-Deponi

KDP-17

Kommunedelplanfortorgogmøteplasser.

Vedtaksdato: 22.04.2009

Vedtattav: Bystyret,egengodkjenning

Vedtaksdokumenter: 200411657

Lovverk: PBL1985

Høydereferanse: Oslolokal

Merknader:

Knytning(er)motandreplaner: Dokumentetbestårav47side(r)inkludertdenne.

Plan-ogbygningsetaten Oslokommune oslo.kommune.no/plan-bygg-og-eiendom

Besøksadresse: Vahlsgate1,0187Oslo Postadresse: Boks364Sentrum, 0102Oslo

Sentralbord:+4721802180 Kundesenteret:+4723491000 postmottak@pbe.oslo.kommune.no Org.Nr.:NO971040823MVA

Oslo kommune

Plan- og bygningsetaten

Avdeling for byutvikling

Kdp. nr. 17

Vedtatt 22.04.2009

Forord

Kommunedelplan for torg og møteplasser ble vedtatt i Oslo bystyre den 24.04.2009. Planen består av mål, plankart (i fire deler: for indre Oslo, og ytre by vest, øst og syd), bestemmelser og retningslinjer. Dette dokumentet inneholder planen sammen med en planbeskrivelse.

I tillegg er det utarbeidet en ”verktøykasse” eller eksempelsamling til hjelp og inspirasjon ved gjennomføring.

Det er en økende forståelse for betydningen av det offentlige rom som sosial møteplass. Større kulturelt og etnisk mangfold tilsier behov for møteplasser der ulikhetene gis rom til å være tilstede. Intensivert bruk av uterommene og pågående fortetting øker konkurransen om uterommene. Særlig viktig er det å sikre tilrettelegging for barn, unge, eldre og andre som i stor grad er henvist til uterommene i sitt nærmiljø.

Planen er en temaplan for allment tilgjengelige uterom i Oslos byggesone, med unntak av sentrumsområdet omtrent innenfor Ring 1. Dette området er gjenstand for en egen prosess for istandsetting av byens åpne rom, ”Levende Oslo”. Planen gir en overordnet struktur av torg og møteplasser i alle bydeler, og den fastlegger at nye utbyggingsprosjekter skal sørge for et godt tilbud av torg og møteplasser. Den omfatter ikke fellesarealer eller andre utearealer ment for privat bruk, og heller ikke overdekte torg i bl.a. kjøpesentre. Planen er en arealplan på et grovmasket nivå, det vil si det finnes mindre torg og møteplasser i planområdet som ikke vises i planen. Den gir heller ikke konkrete føringer for utforming av det enkelte torg eller den enkelte møteplass.

Kommunedelplanen er en del av ”Vakker by – handlingsprogram for estetikk og god byarkitektur” Oppdraget å utarbeide en kommunedelplan for torg og møteplasser ble gitt av Byrådsavdeling for byutvikling høsten 2004. Plan- og bygningsetaten fikk ansvar for arbeidet, i nært samarbeid med bydelene og berørte etater. Planarbeidet ble varslet igangsatt den 04.08.2005. Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i perioden 25. juni – 1. september 2007.

Arbeidet har vært ledet av en styringsgruppe med følgende deltakere:

Ellen S. de Vibe, Plan- og bygningsetaten, leder, Yngvar Hegrenes, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Anne R. Smedsrud, Friluftsetaten, Knut Gabestad, Samferdselsetaten, Finn Johansen, Vann- og avløpsetaten.

Planen er utarbeidet av en prosjektgruppe med deltakere fra Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Friluftsetaten, Samferdselsetaten og Vann- og avløpsetaten. Plan- og bygningsetaten har hatt prosjektledelsen for arbeidet, med Torsten Glad som prosjektleder. Medvirkning med bydelene og lokalmiljøene i bydelene har vært viktig i planarbeidet. Resultatet fra en medvirkningsprosess med arbeidsmøter i hver bydel har stått sentralt i arbeidet.

Plan- og bygningsetaten Februar 2010

Ellen S de Vibe

Ole Petter Finess Etatsdirektør Avdelingsdirektør

1. Bystyrets vedtak

Oslo bystyre behandlet den 24.04.2009, sak 107, forslag til kommunedelplan for torg og møteplasser og fattet følgende vedtak:

”1. Oslo bystyre vedtar med hjemmel i plan- og bygningslovens §20-5, kommunedelplan for torg og møteplasser med mål og bestemmelser, som vist på plankart merket:

”Indre Oslo” datert 08.06.2007, revidert 28.12.2007, 08.04.2008 og 16.06.2008

”Ytre by vest” datert 08.06.2007, revidert 28.12.2007, 08.04.2008 og 16.06.2008

”Ytre by øst” datert 08.06.2007, revidert 28.12.2007

”Ytre by syd” datert 08.06.2007, revidert 28.12.2007 og 08.04.2008

Planens retningslinjer skal være veiledende for plan- og byggesaksbehandlingen.

2. Den endelige utformingen av parken på Filipstad må avgjøres i forbindelse med behandlingen av en reguleringsplan for området.

3. Kartbetegnelsen for Alnas utløp ikke skal godkjennes før etter endelig behandling av reguleringsplanen for dette område (Sydhavna og ev. Grønlia).

4. Samarbeidsavtalen mellom bydelene og Plan- og bygningsetaten må utvides slik at også saker som berører torg og møteplassser sendes til bydelene for uttalelse.

5. Kommunedelplanen med handlingsprogram skal rulleres og legges frem for bystyret hvert 4 år.

R5.1e Samarbeid og medvirkning Ved utvikling av torg og møteplasser skal ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold avklares som ledd i planleggingen. Bydelene bør i størst mulig grad være ansvarlig for gjennomføring av prosjektene som følger av planen. På torg og møteplasser hvor forvaltningsansvaret er delt mellom ulike instanser skal tiltak på plassen samordnes.

Bydelen skal alltid være en tett samarbeidspartner i prosjektutviklingen hvis de ikke får gjennomføringsansvaret. Ved utvikling og tiltak på torg og møteplasser skal berørte brukergrupper, bydelsutvalg og lokalmiljø gis anledning til å uttale seg på programmerings- og forprosjektstadiet.

Øvrige bestemmelser og retningslinjer forblir uendret.”

2. Planens mål

Hovedmål

Planen skal tilrettelegge for etablering av nye og videreutvikling av eksisterende torg og møteplasser for hele Oslos byggesone utenom sentrumsområdet, og slik at det i hver bydel over en femårsperiode kan utvikles en lokal møteplass, lett tilgjengelig for beboerne.

Delmål

Planen skal tilrettelegge for et bredt spekter av torg og møteplasser, det vil si:

• torg og møteplasser som gir rom for ulike aktiviteter og brukergrupper, herunder kunst og kultur, og gir rom for et mangfoldig og flerkulturelt byliv

• sørge for en god sammenhengende struktur av de ulike typene torg og møteplasser både for den tette byen og i ytre by

• tilrettelegge for barn og unges behov

• sikre at møteplassene får en universell tilgjengelighet

• trygge byrom

• sikre lokalklimatiske og økologiske forhold

• vektlegge estetikk og kvalitet i gjennomføring av tiltakene

• drøfte mulighetene for å øke tilgjengelig gategrunn

Planen skal fremme møteplassenes sosiale rolle i byen, det vil si:

• fremme tilhørighet, stedsidentitet og sosialt liv i tilknytning til byens møteplasser

• øke forståelsen for det offentlige rom som sosial arena

Planen skal tilrettelegge for gode prosesser i utvikling av torg og møteplasser, det vil si:

• gi en oversikt over hver bydels viktigste møtesteder

• utvikle en ”verktøykasse” som gir ideer til metoder, prosesser og løsninger for utvikling av torg og møteplasser

• gi et styringsverktøy som sikrer attraktive torg og møteplasser gjennom kommunens behandling av private reguleringsforslag og byggesaker

• utvikle gode samarbeidsprosesser mellom kommunens etater, bydeler og private utbyggere i forhold til å utvikle byens allment tilgjengelige møteplasser

3. Planens bestemmelser og retningslinjer

Bestemmelsene er gitt i henhold til plan- og bygningslovens § 20-4.

§ 1 Avgrensning

Bestemmelsene gjelder for områder vist på plankartene merket:

• ”Indre Oslo” datert 08.06.2007, revidert 28.12.2007, 08.04.2008 og 16.06.2008

• ”Ytre by vest” datert 08.06.2007, revidert 28.12.2007, 08.04.2008 og 16.06.2008

• ”Ytre by øst” datert 08.06.2007, revidert 28.12.2007

• ”Ytre by syd” datert 08.06.2007, revidert 28.12.2007 og 08.04.2008

§ 2 Hensikt med planen

Kommunedelplanen skal sikre at alle deler av byggesonen utenfor sentrumsområdet har et allsidig, velfungerende og lett tilgjengelig tilbud av torg og møteplasser med høy estetisk kvalitet. Det skal tilrettelegges for ulike typer møteplasser og ulike måter å møtes for et bredt spekter av brukergrupper, og møteplassenes sosiale rolle skal fremmes samtidig med at viktige bevaringshensyn skal ivaretas. Planen skal tilrettelegge for velfungerende prosesser med sikte på et godt resultat ved behandling av plan- og byggesaker som berører torg og møteplasser. For torg og møteplasser hvor gjeldende reguleringsplan opprettholdes er denne en viktig premiss for utviklingen.

§ 3 Definisjoner i planen

”Torg og møteplasser” forstås som allment tilgjengelige uterom, det vil si felles arenaer som er tilgjengelige for allmennheten. De kan også ha andre viktige funksjoner i tillegg til å være torg og møteplasser. Torg og møteplasser er delt inn i:

1. Overordnete torg og møteplasser

2. Lokale torg og møteplasser

§ 3.1 Overordnete torg og møteplasser

”Overordnete torg og møteplasser” omfatter allment tilgjengelige uterom, som har rolle som møteplass for minst ett byområde. Som ”byområde” forstås et område i byen som omfatter flere lokale boligområder som fungerer i sammenheng, men som er mindre enn en bydel. Eksempel på ”byområder” er Ila, Briskeby, Høybråten, Bjørndal.

Overordnete torg og møteplasser er underinndelt i:

1. ”Torg/plass” er et bymessig utformet uterom, det vil si med en klart definert romlig avgrensning, som ofte utgjøres av bebyggelse.

2. ”Annen overordnet møteplass” er vanligvis en park/friområde eller annet grønt rekreasjonsområde, hvor hele eller deler av arealet har en viktig rolle som møteplass.

3. ”Strøksgate eller annen gate som skal tilrettelegges som møtested” er en gate utenfor sentrum med blandet arealbruk og et variert handelstilbud. Gaten legges på hele eller store deler av strekningen til rette som møtested. Den er en viktig sammenbindende ferdselsåre til fots, den er viktig for kollektivnettet og for opplevelsen av bydelen. Gaten skal opprettholde sin rolle som ferdselsåre

i samsvar med vedtatte planer. Allment tilgjengelige sidearealer som vist på plankart (jamfør § 1), inngår i gaten. 4. ”Overordnet forbindelse” er overordnete turveier og andre viktige gang- og sykkelbaserte forbindelseslenker til og mellom byens torg og møteplasser.

§ 3.2 Lokale torg og møteplasser ”Lokale torg og møteplasser” omfatter allment tilgjengelige uterom med betydning for et område som er mindre enn et ”byområde”, eksempelvis enkeltboligområder.

Utearealer tilknyttet skoler inngår som lokale torg og møteplasser. I indre Oslo inngår gågater, gatetun og andre fotgjengerprioriterte arealer i tilknytning til byromsstrukturen.

§ 3.3 Område for etablering av torg/møteplass ved byutvikling

”Område for etablering av torg/møteplass ved byutvikling” er område hvor det ved byutvikling skal etableres torg og møteplass(er) som del av ny allment tilgjengelig byromsstruktur.

§ 3.4 Område med behov for torg/møteplass ”Område med behov for torg/møteplass” er område vist på plankart, jamfør § 1, som i indre Oslo har mer enn 200 meter og i ytre by mer enn 300 meter (luftlinjeavstand) til torg/plass, annen overordnet møteplass eller lokalt torg/møteplass.

§ 4 Planens rettsvirkning

Plankart (jamfør § 1) og tilhørende bestemmelser er bindende og gjelder som tillegg til tidligere vedtatte kommunedelplaner og reguleringsplaner. Planen erstatter allikevel tidligere vedtatt plan i de tilfeller som følger av liste og kart på side 39 - 43 i planrapport fra Plan- og bygningsetaten datert desember 2007 (1). For torg/plass og annen overordnet møteplass framgår det av plankartet om gjeldende reguleringsplan opprettholdes eller settes til side. Til bestemmelsene er også knyttet veiledende retningslinjer for tiltak på og inntil planens torg og møteplasser, samt ved andre tiltak i byggesonen.

§ 5 Tilrettelegging og utforming av torg og møteplasser

§ 5.1 Felles bestemmelser for torg og møteplasser

Offentlighet

I planer og tiltak som berører plassene vist på plankart, jamfør § 1, skal deres funksjon som allment tilgjengelige møtesteder prioriteres og videreføres. Møteplassenes sosiale og integrerende rolle skal vektlegges, og tiltak som forhindrer eller reduserer mulighetene for slik utvikling skal unngås. Inngjerding tillates ikke, med unntak av areal regulert for sambruk med barnehagers uteareal. Fysisk overdekking tillates ikke, med unntak av mindre paviljonger for bruk knyttet til funksjon som torg og møteplass. Tiltak på eiendommer som grenser til torg og møteplasser skal i størst mulig grad støtte opp om disse og søke å øke attraktiviteten og tilgjengeligheten, for eksempel ved tilrettelegging for varierte funksjoner, og for publikumsrelaterte funksjoner i 1. etasje (bakkeplan). Tydelige skiller mellom allment tilgjengelige og private arealer skal tilstrebes, som ledd i å fremme bruk for alle.

Biologisk mangfold/naturkvaliteter

For områder innenfor torg og møteplasser som er registrert som viktige områder for biologisk mangfold i kommunens naturdatabase skal tilrettelegging for ferdsel og opphold avveies i forhold til naturinteressene. Størrelse, form og sammenheng mellom møteplassene skal styrke den stedegne faunas og floras livs- og spredningsmuligheter og bidra til å styrke grønnstrukturen.

Kulturminner

For torg og plasser, strøksgater, parker, gårdsanlegg med videre som er registrert i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygg og anlegg, skal tilrettelegging for ferdsel og opphold avveies i forhold til kulturminneinteressene, og nye tiltak skal ivareta viktige bevaringshensyn. Søknads- og meldepliktige tiltak på disse arealene forelegges Byantikvaren for uttalelse før vedtak og realisering.

Stedsidentitet

1. Liste og kart er gjengitt på side 13-17 i denne rapporten.

Tiltak på torg og møteplasser skal ta utgangspunkt i stedlige karaktertrekk, som kultur- og naturlandskap, kulturminner og

historiske spor, bebyggelse, vann og vassdrag, grønnstruktur eller virksomheter, slik at lokal stedsidentitet styrkes og utvikles.

For torg og møteplasser ved sjø, vann eller vassdrag skal bruken av vann som rekreasjons- og formingselement vektlegges. Gamle elve- og bekkelukkinger skal søkes gjenåpnet.

Arealsikring Nye torg og møteplasser skal ha en minste størrelse på 1 dekar anvendbart nettoareal eksklusive kjøreareal, med en minste bredde på 25 meter. Arealet skal utgjøre ett sammenhengende areal, og ha en utstrekning og form som ivaretar møteplassens krav til at denne skal være åpen og allment tilgjengelig. Plassen skal hovedsaklig ikke ha større terrengfall enn 1:12, og bør i størst mulig grad grense til eller ha god romlig tilknytning til offentlig gate eller gang- og sykkelvei. Det bør legges til rette for sykkelparkeringsplasser på eller nær torg og møteplasser.

Tilrettelegging for bruk til ulike aktiviteter

Torg og møteplass skal legges til rette for sammensatt og variert bruk for ulike brukere, innenfor rammene som er vist på kartet og omtalt i disse bestemmelsene. Barns behov og deres mulighet for samhandling med ungdom og voksne skal ivaretas særskilt. Torg og møteplasser skal legges til rette for opphold, ulike aktiviteter og lek på en måte som skal bidra til samhandling mellom mennesker. Bruken og intensiteten i bruken kan variere mellom områdene, og over året og døgnet. Plassering av returpunkt for avfall på torg og møteplasser kan godtas, forutsatt god utforming, som arkitektonisk inngår som en del av plassens helhet.

Universell utforming – tilgjengelighet Torg og møteplasser skal legges til rette slik at de blir tilgjengelige og anvendelige for alle, inkludert bevegelses-, orienterings- og miljøhemmede, barn, eldre og ulike kulturelle grupper. Allmenn tilgjengelighet skal være en integrert del av alle fysiske tiltak på torg og møteplasser, slik at behovet for spesialløsninger for funksjonshemmede minimeres. Bestandige materialer og gode drifts- og vedlikeholdsrutiner skal sikre universell tilgjengelighet også vinterstid, og over lang tid. Klar og enkel organisering av plassene samt skilting og annen informasjon

skal bidra til bedret orientering i uterommet. Et godt og lett tilgjengelig tilbud til ulik service skal vurderes, enten ved å lokalisere det til plassen, eller ved gode gangforbindelser til service i tilstøtende byområder.

Sykkelparkeringsplass kan vurderes på torg og møteplasser, forutsatt at den ikke hindrer fotgjengerferdsel eller beslaglegger viktig oppholdsareal, og at viktige siktlinjer ivaretas. Nærhet til offentlig kommunikasjon skal utnyttes som ledd i å øke tilgjengeligheten.

Tilstrekkelig allment tilgjengelige sittemuligheter skal legge til rette for økt aksjonsradius, fysisk aktivitet og sosial samhandling.

Trygge møtesteder Torg og møteplasser skal være trygge oppholdssteder, og dette skal særskilt tas hensyn til ved utformingen. Møteplasser skal gjennom organisering og utforming bidra til oversikt og sosial kontroll. Lokalisering av adkomster og publikumsfunksjoner skal bidra til dette. Møteplassene skal utformes slik at de stimulerer til variert bruk og aktivitet og oppleves som attraktive av ulike brukere. Bygninger skal henvende seg mot møteplassen og fasadeutforming med innganger på bakkeplan skal gi åpenhet og god belysning mot uterommet. Atkomster og ganglinjer gjennom møteplassen skal ha god belysning. Holdeplasser/stasjoner som vente- og oppholdsarealer for offentlig kommunikasjon skal i størst mulig grad lokaliseres slik at gangstrømmer bidrar til sosial kontroll og øker opplevelsen av trygghet både for reisende og andre over store deler av døgnet.

Bruk av vegetasjon og vann Ved opparbeidelse av torg og møteplasser skal bruk av vegetasjon vektlegges for å sikre økt kvalitet, variasjon og opplevelser gjennom året. Vegetasjon skal benyttes aktivt som et arkitektonisk og identitetsskapende element men samtidig ikke bidra til å skape utrygghetsfølelse. Det skal i hvert enkelt tilfelle vurderes hvordan vegetasjon kan bidra til å styrke byens sammenhengende grønnstruktur. I de tilfeller hvor torg og møteplasser berører områder hvor det er mulig med gjenåpning av vassdrag, skal dette utnyttes som opplevelses- og estetisk element. Utvikling og oppgradering av plasser skal legge til rette for slik gjenåpning. Håndtering av overflatevann skal som regel skje lokalt og utnyttes som opplevelses- og estetisk element.

Sol-, lys- og lokalklimaforhold

Gode solforhold på oppholdsarealer skal tilstrebes, slik at de ved vår/høstjevndøgn kan bli solbelyst minst 4 timer. Gode lokalklimatiske forhold uten vindkorridorer skal sikres slik at det stimuleres til opphold og bruk over så store deler av året som mulig. Belysning skal sikre at alle oppholds- og ferdselsarealer til enhver tid er godt opplyst.

Støy/forurensing

Torg og møteplasser skal lokaliseres, planlegges og utformes slik at ulempene fra støy og forurensing minimeres. Rennende vann skal vurderes brukt som avbøtende tiltak. Terrenginngrep og bruk av vegetasjon, levegger eller mindre bygningsvolumer/-installasjoner skal også vurderes brukt som skjermingstiltak. Tiltakene skal ikke hindre sikt, oversikt eller føre til redusert tilgjengelighet.

Tilrettelegging for sitteplasser

Alle overordnete møteplasser og torg skal ha minimum 3 ulike allment tilgjengelige sittegrupper, plassert slik at det om sommeren er mulig å velge plassering i sol eller skygge. Skjermingstiltak mot vind, nedbør, støy og eksos skal vurderes. Ved vår/høstjevndøgn skal sitteplassene kunne ha minst 4 timer sollys. Det skal også være mulig å bruke noen sitteplasser om vinteren. Sittegruppene bør både ivareta behov for ro og orienteres mot områder med aktiviteter.

Teknisk service

Torg og møteplasser skal, dersom det etter kommunens skjønn er nødvendig, opparbeides med avfallsbeholdere, toaletter, mottak for engangsgriller osv, slik at de fremstår som brukervennlige og innbydende steder.

Utforming og materialbehandling

Utforming og materialbehandling skal oppfylle høye krav til funksjonell og estetisk kvalitet, slik at møteplassene tåler intensiv bruk i mange år, og slik at drift og vedlikehold blir så enkel og rasjonell som mulig.

Krav til dokumentasjon

Det skal i reguleringsplan og søknad om rammetillatelse for torg og møteplass dokumenteres hvordan disse bestemmelsene foreslås oppfylt. Kommunen kan gi nærmere anvisning om innhold i dokumentasjon, herunder evt. krav til stedsanalyser, byromsstudier, barns og unges behov, sol- og

skyggediagram, målinger av trafikkmengder, støy osv.

R5.1 Retningslinjer for utvikling.

R5.1a Norm for avstand til torg og møteplasser Befolkningen i hele byggesonen bør ha tilgang til torg/plass, annen overordnet møteplass eller lokalt torg/møteplass innenfor en luftlinjeavstand på: a. 200 meter i indre Oslo b. 300 meter i ytre by.

Område hvor det ifølge disse kriterier er mangel på torg og møteplass er vist på plankartet som ”område med behov for torg/ møteplass”.

R5.1b Innenfor ”område med behov for torg/ møteplass” Ved planforslag og søknad om rammetillatelse innenfor ”område med behov for torg/ møteplass” på plankartet bør torg og møteplass ivaretas slik:

• For utbygging som omfatter mer enn 20 000 m2 BRA (areal under terreng medregnes ikke) bør det i reguleringsplan sikres minst ett torg eller en møteplass som oppfyller kravene fastlagt i § 5, med et anvendbart areal på minst 5 % av tiltakets BRA. Torg/ møteplass bør lokaliseres på steder med god utsikt, gode solforhold og utformes med lett tilgang til offentlig gatenett eller gang- og sykkelforbindelser. Terreng brattere enn 1:3 medregnes ikke i arealet. Det dokumenteres spesielt hvordan tiltaket kan bidra til å avbøte områdets mangel på allment tilgjengelig plass. Det bør også sikres at torget/møteplassen ferdigstilles parallelt med bebyggelsen.

• For utbygging som omfatter inntil 20 000 m2 BRA (areal under terreng medregnes ikke), kan kommunen i reguleringsplan, bebyggelsesplan eller søknad om rammetillatelse be om tilrettelegging for torg/ møteplass, dersom terreng-, naturforhold, trafikkbarrierer eller andre stedlige forhold tilsier dette.

• For plan/tiltak innenfor offentlig vei/gate/ plassgrunn eller areal regulert til dette bør det vurderes spesielt hvordan behovet for og tilgang til torg og møteplass kan ivaretas.

R5.1c Innenfor øvrige områder i byggesonen bør torg og møteplass ivaretas slik:

• For utbygging som omfatter mer enn 40 000 m2 BRA (areal under terreng medregnes ikke) bør det i reguleringsplan sikres

minst ett torg/en møteplass som oppfyller kravene fastlagt i § 5, med et anvendbart areal på minst 5 % av tiltakets BRA. Torg/ møteplass bør lokaliseres på steder med god utsikt, gode solforhold og utformes med lett tilgang til offentlig gatenett eller gang/ sykkelforbindelser. Terreng brattere enn 1:3 medregnes ikke i arealet. Det bør også sikres at torget/møteplassen ferdigstilles parallelt med bebyggelsen.

• For utbygging som omfatter mindre enn 40 000 m2 BRA (areal under terreng medregnes ikke) kan kommunen i reguleringsplan, bebyggelsesplan eller søknad om rammetillatelse be om tilrettelegging for torg/ møteplass, dersom terreng-, naturforhold, trafikkbarrierer eller andre stedlige forhold tilsier dette.

• For plan/tiltak innenfor offentlig vei/gate/ plassgrunn eller areal regulert til dette bør det vurderes spesielt hvordan behovet for og tilgang til torg og møteplass kan ivaretas.

R5.1d Inntil torg/møteplass Planer og tiltak på eiendom som grenser inntil eller på annen måte vesentlig berører overordnet torg eller møteplass bør bidra til at plassen utvikles i samsvar med bestemmelsenes § 5. Publikumsrettede funksjoner bør lokaliseres i 1. etasje mot plassen, med gangatkomst fra plassen. Innkjøring til varelevering og parkeringsanlegg bør legges utenom plassen. Utforming av bebyggelse som fører til vesentlig begrensning av solinnfall på plassen eller øking av vind bør unngås. Terrengbearbeiding bør ta hensyn til eksisterende gate- og byromsstruktur. Konsekvenser av plan/tiltak bør beskrives og vurderes for hele plassen, både for plassens rolle som torg/møteplass for offentligheten, og funksjonelt og arkitektonisk. Tiltak for å opprettholde og styrke plassens funksjon som møteplass beskrives og vurderes.

R5.1e Samarbeid og medvirkning Ved utvikling av torg og møteplasser skal ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold avklares som ledd i planleggingen. Bydelene bør i størst mulig grad være ansvarlig for gjennomføring av prosjektene som følger av planen. På torg og møteplasser hvor forvaltningsansvaret er delt mellom ulike instanser skal tiltak på plassen samordnes.

Bydelen skal alltid være en tett samarbeidspartner i prosjektutviklingen hvis de ikke får

gjennomføringsansvaret. Ved utvikling og tiltak på torg og møteplasser skal berørte brukergrupper, bydelsutvalg og lokalmiljø gis anledning til å uttale seg på programmerings- og forprosjektstadiet.

§ 5.2 Torg/plass

For torg/plass i sentre som er regulert til byggeområde opprettholdes gjeldende reguleringsplan, med supplering av disse bestemmelsene. Torg/plass kan etableres på del av arealet. Utforming og materialbehandling av torg/plass skal være bymessig, både i indre og ytre by. Dette innebærer at torg/møteplass skal utformes som et klart definert og opparbeidet område med kvalitativt høy materialstandard. Overganger mellom torg/plasser og private utearealer skal være entydige. Materialbruk og høydeforskjeller kan bidra til tydeligere lesbare skiller mellom allment tilgjengelige og private utearealer.

R5.2 Retningslinjer for tiltak Torghandel, uteservering og temporære arrangementer kan vurderes, innenfor rammen av øvrige krav i disse bestemmelsene. Første etasje (bakkeplan) i bebyggelse ved torg/ plass søkes tilrettelagt med publikumsrettede funksjoner, slik som handel, serveringssteder, offentlig tjenestetilbud, utstillingslokaler osv, og med atkomst og fasadeutforming som primært henvender seg mot uterommet. Som ledd i å frigjøre torg/plass fra overflateparkering kan parkering vurderes under torg/ plass, dersom dette samsvarer med kommunens parkeringspolitikk.

§ 5.3 Annen overordnet møteplass I annen overordnet møteplass tilrettelegges for allsidig, gjerne varierende rekreasjonsbruk. Det skal legges vekt på tilrettelegging for ikke organisert bruk.

Innenfor annen overordnet møteplass kan avgrensete arealer legges til rette og utvikles for allsidig rekreasjonsbruk.

R5.3 Retningslinjer for tiltak

Etablering av parsellhage innenfor annen overordnet møteplass kan vurderes, dersom gjenværende areal er egnet og stort nok for å ivareta kvaliteter som forutsatt i 5.1. Parsellhager vurderes som viktig integrasjons- og møteplassarena i bydelene.

§ 5.4 Strøksgate og annen gate som skal tilrettelegges som møtested

Tiltak i strøksgate og annen gate som skal tilrettelegges som møtested skal bygge opp om gatens rolle slik den er beskrevet i § 3. Fotgjengerne skal sikres god tilgjengelighet til offentlig transport. Plasser/byrom langs gatene skal utformes for å ivareta funksjonen som møteplass og velfungerende fotgjengerforbindelse. Søknads- eller meldepliktige tiltak, for eksempel plattinger og teltkonstruksjoner, tillates ikke i strøksgate og annen gate som skal tilrettelegges som møtested. Gaten skal opparbeides bymessig, se § 5.2.

R5.4 Retningslinjer for tiltak knyttet til tilgrensende funksjoner/formål Første etasje (bakkeplan) i bebyggelse ved strøksgate og annen gate som skal tilrettelegges som møtested bør ha publikumsrettede funksjoner, slik som handel, serveringssteder, offentlig tjenestetilbud, utstillingslokaler osv, og med atkomst og fasadeutforming som primært henvender seg mot gaten. Private/felles utearealer foran bygg og anlegg skal i høyder og materialbruk gi tydelig lesbare overganger til gaten.

Ved planer og tiltak på eiendom som grenser inntil eller på annen måte vesentlig berører strøksgate og annen gate som skal tilrettelegges som møtested skal konsekvenser beskrives og vurderes for hele den delen av gaten som etter kommunens skjønn er relevant i denne forbindelsen.

§ 5.5 Overordnet forbindelse

Utvikling av overordnet forbindelse skal bidra til et nett av trygge, vakre, innbydende og sammenhengende gangbaserte forbindelser til og mellom byens torg og møteplasser. Trasévalg og geometri for ny overordnet forbindelse skal som regel underordne seg landskapets hovedtrekk. Broer, utsiktspunkter, steder langs vann og vassdrag og andre spesielle steder langs forbindelsen skal vektlegges særskilt som møteplasser, ved tilrettelegging og utforming.

§ 6 Lokale torg og møteplasser

Ved planer og tiltak på lokale torg og møteplasser skal disse utformes med samme kvalitet som angitt i § 5.1. Det skal dokumenteres hvilke konsekvenser planen/tiltaket har for plassen, og hvordan plassens funksjon som møteplass ivaretas.

§ 7 Områder for etablering av torg/ møteplass ved byutvikling

Innenfor slike områder skal det ved utbygging knyttet til byutvikling etableres torg/møteplasser med kvalitet som angitt i § 5. Plassene skal behandles i stedsanalyse og sikres som friområde eller offentlig trafikkområde/ torg – plass i reguleringsplan for områdene. De skal normalt ferdigstilles samtidig med bebyggelsen. Der hvor prinsipplassering av torg/møteplass er vist på plankartet, skal dette være retningsgivende for plasseringen ved detaljplanleggingen. I områder for etablering av torg/møteplass ved byutvikling skal tilstøtende byområdes behov for torg/møteplass vurderes og tas hensyn til ved planlegging for byutvikling.

Torg og møteplasser skal ivaretas slik:

• Dersom ikke annet er fastlagt i reguleringsplan, skal det for utbygging som omfatter mer enn 20 000 m2 BRA (areal under terreng medregnes ikke), sikres minst ett torg/én møteplass for hvert 20 000 m2 BRA. Samlet areal for torg og møteplasser skal være minst 5 % av tiltakets totale BRA.

• For utbygging inntil 20 000 m2 BRA (areal under terreng medregnes ikke) skal sikring og etablering av minst ett torg/én møteplass med kvaliteter i henhold til disse bestemmelsene sikres. Størrelsen på arealet vurderes nærmere.

Torg og møteplasser skal ivaretas i tillegg til felles arealer for uteopphold knyttet til boligbebyggelse. Torg/møteplass skal lokaliseres på steder med god utsikt, gode solforhold og utformes med lett tilgang til offentlig gatenett eller gang/sykkelforbindelser. Terreng brattere enn 1:3 medregnes ikke i arealet. Kommunen kan kreve at et større areal avsettes dersom dette vurderes som nødvendig i det aktuelle området.

4.

Reguleringsplaner

og kommunedelplaner som tilsidesettes av kommunedelplan for torg og møteplasser

Nedenfor følger en oversikt over de av planens torg og møteplasser hvor vedtatt reguleringsplan er tilsidesatt av foreliggende plan. Reguleringsplanen anses her å være i strid med kommunedelplanens ”byggeområde (torg/ plass)” eller ”byggeområde (annen overordnet møteplass)”. På utsnittene av reguleringskartet vises avgrensingen av de områder hvor reguleringsplanen er tilsidesatt.

Bydel Frogner

Innenfor disse arealene vil kommunedelplanens arealbruk gjelde foran reguleringsplanen, men den opphever ikke reguleringsplanen formelt. Dette må gjøres i et eget vedtak, eller i forbindelse med at ny reguleringsplan vedtas.

Sted: Filipstadparken

Gjeldende reguleringsformål: Trafikkområde havn (S-3349, vedtatt 24.03.93)

Grunneier: Oslo kommune

Sted: Bygdøynes

Gjeldende reguleringsformål: Byggeområde – tomt for allmennyttig formål (S-1715, vedtatt 04.08.71)

Grunneier: Norsk Sjøfartsmuseum

Sted: Majorstukrysset

Gjeldende reguleringsformål: Byggeområde forretning/kontor (S-2255, vedtatt 28.07.77)

Grunneier: Veigrunn/Oslo kommune

Bydel Vestre Aker

Sted: Makrellbekken (Øvre Smestad vei 1 og 2A)

Gjeldende reguleringsformål: Byggeområde bolig (S-995, vedtatt 05.07.62 og S-3463, vedtatt 25.01.95)

Grunneiere:

Smestad Nye Handelshus AS, Øvre Smestad Handelshus AS

Bydel Nordre Aker

Sted: Sognsveien 66

Gjeldende reguleringsformål: Byggeområde industri/ forretning/kontor (S-2559, vedtatt 05.10.81)

Grunneiere:

Titas Eiendom AS, Fram Realinvest AS

Sted: Sognsveien 72

Gjeldende reguleringsformål: Byggeområde industri/kontor, trafikkområde parkering (S-1375, vedtatt 24.03.93)

Grunneiere: Norges Forskningsråd, Norges Geotekniske Institutt

Bydel Stovner

Sted: Grefsenplatået Gjeldende reguleringsformål: Byggeområde forretning (S-104GA)

Grunneiere: Veigrunn, private

Sted: Grefsen stadion

Gjeldende reguleringsformål:

Byggeområde bolig (midlertidige reguleringsbestemmelser, S-2864, vedtatt 14.05.86)

Grunneier: Oslo kommune

Felt G

Byggeområde for boliger S-1401, 15.6.67 Reg.best S-1352 og S-1401 vedr. biloppstillingsplasser

Sted: Nedre Fossum gård

Gjeldende reguleringsformål:

Byggeområde bolig (S-1401, vedtatt 15.06.67)

Grunneier: Omsorgsbygg Oslo KF

Bydel Alna

Sted: Trosterudvillaen

Gjeldende reguleringsformål: Byggeområde – tomt for offentlig bygning (S-1422, vedtatt 30.08.67)

Grunneier: Oslo kommune

Sted: Haugerudparken

Gjeldende reguleringsformål: Byggeområde – tomt for offentlig bygning (sosialsenter) (S-1786, vedtatt 20.10.72)

Grunneier:

Omsorgsbygg Oslo KF

Bydel Nordstrand

Bydel Søndre Nordstrand

Sted: Lambertseter torg

Gjeldende reguleringsformål: Byggeområde – forretningsstrøk (S-438, vedtatt 16.05.52) og trafikkområde (Lambertseter stasjon) (S-1233, vedtatt 22.07.65)

Grunneiere: OBOS Forretningsbygg AS, Langbølgen Borettslag

Sted: Bakkeløkka

Gjeldende reguleringsformål: Uregulert

Gjeldende arealbruk: Byggeområde næringsområde i kommunedelplan for næringskorridor Oslo syd (Kdp. nr. 7, vedtatt 26.05.93)

Grunneier: Oslo kommune

5. Planbeskrivelse

Planens sammenheng med andre planer og annet planarbeid

Tabellen nedenfor gir en skjematisk oversikt over hvordan kommunedelplanen henger sammen med andre aktuelle planer som er vedtatt eller under arbeid pr. oktober 2009.

Sammenheng med andre planer og annet planarbeid – status pr. oktober 2009

Planoppgave Vedtatt år/ under arbeid Type sak

Geografisk avgrensing Premiss for kdp t+m Gir mål for kdp t+m Koordinert med kdp t+m Kdp t+m kan gi føringer

Oslomiljøet – byøkologisk program 2003 Politisk program Oslo X X

Kommuneplan 2008 2008 Kommuneplan Oslo X Plan for idrett og friluftsliv i Oslo 2009-2012 2009 Kommunal plan Oslo X X

Grøntplanen (revisjon) Under arbeid Kommunedelplan Oslo X (X)

Kdp Alna miljøpark Under arbeid Kommunedelplan Langs Alna X Kdp byutvikling og bevaring i Indre Oslo Under arbeid Kommunedelplan Indre Oslo X X

Samarbeidsprosjektet ”Levende Oslo”

Samarbeidsprosjekt Oslo kommune og private aktører Sentrum + + X X

Fjordbyplanen 2008 Planprogram Sjøfronten X X

Helhetlig utviklingsplan for Groruddalen (HUG) 2006 Ikke lovfestet strategiplan Groruddalen X X

Strategisk grønnstrukturplan for Groruddalen ? Ikke lovfestet plan Groruddalen X X

Vedtatte regulerings planer/kommunedelplaner (kdp) for avgrensete områder Vedtatt Reguleringsplaner/kdp Ulike delområder X

Reguleringsplaner under arbeid Under arbeid Reguleringsplan Ulike delområder X X ”Vakker by” 2005 Handlingsprogram Oslo X

Designmanual for Oslo – Indre by. Versjon 01 Under arbeid Handlingsprogram Oslo X X

Gatebruksplanen Under arbeid Handlingsprogram Sentrum + Hausmannskvartalene (X) (X)

Program for gateopprusting – Indre Oslo Revideres Handlingsprogram Indre Oslo X

Stasjoner og tilgjengelighet T-bane (T-baneprosjekt)

Handlingsprogram Oslo X X

Belysningsplan for Oslo Under behandling Ikke lovfestet plan Sentrum + + X X

Sammenhengen til kommunedelplan for blågrønn struktur i byggesonen (Grøntplanen)

Gjeldende Grøntplan ble vedtatt i desember 1993 og er under revisjon. Et revidert planforslag var lagt ut til offentlig ettersyn juni –september 2009.

Grøntplanen omfatter til dels de samme arealene som kommunedelplan for torg og møteplasser. Planene har begge fokus på rekreasjon, parker og turveinett. Grøntplanen er likevel mer rettet mot fysisk utfoldelse og naturopplevelser enn kommunedelplan for torg og møteplasser. Denne understreker de sosiale aspektene ved rekreasjon, og tilrettelegging og utforming av plasser for å fremme god samhandling mellom mennesker. Grøntområdenes rolle som naturområder og tema biologisk mangfold omhandles i hovedsak i Grøntplanen.

De samme arealene kan altså inngå i begge planene, men med ulikt hovedfokus, og derfor med ulike bestemmelser. I slike tilfeller gjelder begge sett av bestemmelser.

Planens innhold

Planen har to hovedfokus:

1. Planen gir en struktur av torg og møteplasser som består av nye og eksisterende møteplasser, og forbindelser dem imellom. Torg og møteplasser både på overordnet og lokalt nivå inngår i strukturen. Arealbruken gis for de fleste plassene med juridisk bindende virkning, og det knyttes bestemmelser og retningslinjer til dem, for å sikre god tilrettelegging og kvalitet.

2. Planen stiller krav til torg og møteplasser for nye utbyggingstiltak. I utpekte ”områder for etablering av torg og møteplasser ved byutvikling” formuleres disse kravene som juridisk bindende bestemmelser som må følges opp i reguleringsplan, mens de for øvrig gjelder som veiledende retningslinjer.

Planen fastlegger fem typer torg og møteplasser Planen vektlegger spesielt ”overordnete torg og møteplasser”, som omfatter allment tilgjengelige uterom som er møteplass for minst ett byområde. ”Byområde” omfatter flere lokale boligområder som fungerer i sammenheng, men som er mindre enn en bydel.

Eksempel på ”byområder” er Ila, Briskeby, Høybråten, Bjørndal. Følgende typer torg og møteplasser er fastlagt, hvorav de fire første er definert som overordnete:

- Torg/plass, som i stor grad er det vi forbinder med bymessige plasser i indre Oslo og knyttet til sentra i ytre by. Ofte er den avgrenset av bebyggelse, eller eventuelt en annen klar fysisk avgrensing.

- Annen overordnet møteplass, som i hovedsak er grøntområder i sin funksjon som møteplasser. Dette kan være parker, store aktivitets-/ lekeplasser for barn, større idrettsanlegg, skolehager, grøntområder langs byens største vassdrag, gårdsanlegg i først og fremst ytre by.

Grøntområdenes rolle som møteplasser er forskjellig i indre og i ytre by. I indre Oslo utgjør både torg/plasser og grøntområder ofte klart avgrensete arealer, som helt eller til stor del fungerer som møteplasser. I ytre by er grøntstrukturen mange steder sammenhengende, og møteplassene utgjør mindre, fysisk ikke klart avgrensete arealer inne i grøntområdene. Konsentrasjonen av ulike aktiviteter, gjerne også inntil skoler og andre lokale funksjoner, kan utgjøre grunnlaget for møteplassen. Også grøntområdene langs de åtte viktigste vassdragene i byen (Ljanselva, Alna, Akerselva, Ellingsrudelva, Hoffselva, Makrellbekken, Mærradalsbekken, Lysakerelva) har samme karakter av grøntdrag med punktvise møteplasser.

Grøntområdene langs Oslos vassdrag, langs fjorden, og også andre grøntområder, er sentrale for byens biologiske mangfold. Tilrettelegging av møteplasser og ferdsel i disse områdene må avveies mot naturverdiene. Dette gjelder særlig hvor torg og møteplasser berører områder i kommunens naturdatabase, se eget vedlegg ”Temakart naturområder”.

Nærheten til vann er også viktig for byens særpreg og identitet, og ferdsel og opphold ved sjøen og vassdragene er en viktig kilde til opplevelser.

- Strøksgate eller annen gate som skal tilrettelegges som møtested er en gate utenfor sentrum med høy grad av sentralitet og et variert handelstilbud. De har en viktig funksjon som møtested på hele eller deler av strekningen, men også som viktige transportårer for offentlig transport. Til slik gate defineres

i denne planen også tilstøtende allment tilgjengelige sidearealer som skal tilrettelegges og utformes for å øke gatens attraktivitet som møtested.

- Overordnet forbindelse er en overordnet turvei eller annen viktig fotgjengerforbindelse til og mellom byens torg og møteplasser. Viktige er også forbindelsene langs sjøen og vassdragene. Det er de overordnete forbindelsenes rolle som sammenknytning av møteplasser, eller i rollen av selv å være møteplass, som er begrunnelsen for at de tas med i dette planforslaget.

- Lokalt torg/møteplass er en plass som er viktig som bruksområde for et mindre område enn et ”byområde”. Disse plassene er utpekt dels som et resultat av medvirkningsprosessen i bydelene, i indre Oslo supplert med en analyse på ortofoto av eksisterende og potensielle plassrom. Innspill fra publikum er også vurdert. Skolegårder er definert som lokale møteplasser.

Kriterier for utpeking av overordnete torg og møteplasser i planen

Både overordnete og lokale torg og møteplasser er viktige for sine brukere. Ofte har de både overordnete og lokale roller. Det har likevel vært vurdert som fornuftig med en prioritering av det store antallet plasser (totalt over 1000), slik at materialet blir lettere håndterbart ved bruk og oppfølging av planen. Inndelingen kan være et utgangspunkt for prioritering av gjennomføring av nye eller oppgradering av eksisterende møteplasser.

Som grunnlag for inndelingen i overordete og lokale torg og møteplasser i planen ligger en vurdering av følgende forhold:

• rolle: steder som har en rolle som møteplass for et ”byområde” som er større enn et ”boligstrøk” men mindre enn en bydel

• størrelse: områdene må ha en viss størrelse som gir rom for en viss bredde i mulig aktivitetstilbud. Nødvendig størrelse antas å være større i ytre enn i indre by

• avstand til møteplass: avstand fra bolig/ arbeidsplass til møteplass må være så kort at plassen oppleves tilgjengelig og blir brukt. Avstanden antas å kunne være noe større i ytre enn i indre by. Den må korrigeres for vesentlige barrierer

• alle møteplasser langs Oslos åtte hovedvassdrag er i utgangspunktet definert som overordnete

• idrettsanlegg med kunstgressbane defineres som overordnete møteplasser

• tilgjengelighet til et byområde og grad av offentlighet

• lokale prioriteringer: ønsker fra bydelene

• lokalt behov I: vurdering av bydelens særskilte behov og utfordringer knyttet til bl.a befolkningssammensetning, bystruktur og lignende

• lokalt behov II: vurdering av bydelens behov knyttet til prioriterte grupper (barn, unge, eldre osv.)

• gjennomførbarhet: de samarbeidende etatenes vurdering av gjennomførbarhet/ samsvar med prosjekter på gang

• forhold til reguleringsstatus: forslaget bør ikke være i strid med nylig vedtatt reguleringsplan (til f.eks. byggeområde)

• et håndterbart antall overordnete plasser per bydel er anslått til mellom 15 og 25

Juridisk bindende bestemmelser skal sikre høy kvalitet og tilrettelegging for ulik bruk. Det er fastlagt dels generelle bestemmelser som gjelder alle torg og møteplasser, dels bestemmelser som knytter seg til de enkelte typer plasser. Etablering av nye allment tilgjengelige møteplasser ved større utbyggingsprosjekter sikres også i bestemmelsene.

Bestemmelsene skal sikre høy kvalitet ved bl.a. offentlig tilgjengelighet, biologisk mangfold, stedsidentitet, minste arealstørrelse, tilrettelegging for variert bruk og for ulike brukere, universell utforming, trygghet, vegetasjon og vann, sol-, lys- og klimaforhold, frihet fra støy og forurensing, tilrettelegging for sitteplasser.

Planen omfatter både eksisterende og nye torg og møteplasser

De fleste eksisterende torg og møteplasser er planmessig sikret fra før. Vanligvis er de regulert til trafikkområder eller friområder. Men reguleringsbestemmelsene har oftest lite fokus på plassene som møteplasser, og de suppleres derfor med denne planens bestemmelser. I planen er disse torg og møteplassene vist som ”Eksisterende torg/ møteplass – reguleringsplan opprettholdes” Dette gjelder også i de situasjoner hvor torg og møteplasser er regulert til byggeområder, med bestemmelser og eventuelt byggegrenser som sikrer offentlig tilgjengelig areal. I de fleste slike tilfeller anses torg/møteplass sikret, supplert med kommunedelplanens bestemmelser.

Oversikt over nye og eksisterende torg og møteplasser som sikres juridisk i planen.

I sentre som er regulert og bygd ut i en sammenheng inngår ofte torg/plass. Det er vanlig at slike plasser ikke er regulert til formålet, men vist som ubebygd del av tomta, som i sin helhet er regulert til byggeområde. For å ivareta et utendørs allment tilgjengelig torg som ikke gjenbygges i slike sentra, er det gitt en bestemmelse om dette.

Torg og møteplasser som er vedtatt i reguleringsplan men ikke opparbeidet, er vist på plankartet med et eget symbol.

Enkelte eksisterende torg og møteplasser er ikke sikret planmessig og sikres i denne planen. De er fastlagt som ”ny eller eksisterende plass – reguleringsplan tilsidesettes” som også omfatter nye plasser. I de tilfeller det gjelder en eksisterende plass kan den være uregulert eller regulert til byggeområde men ikke bygd ut. I disse tilfellene settes gjeldende reguleringsplan til side og erstattes av denne planen, med sine bestemmelser og retningslinjer. Kartet under viser en samlet

oversikt over planens nye og eksisterende torg og møteplasser.

På side 13 - 17 er vist de torg og møteplasser hvor reguleringsplan er satt til side og erstattes av foreliggende plan.

Område for etablering av torg/møteplass ved byutvikling

For å sikre at behov for torg og møteplasser blir ivaretatt ved nye utbyggingsprosjekter er det definert ”områder for etablering av torg/ møteplass ved byutvikling” som er fastlagt som byggeområder med bindende bestemmelser. Dette er områder hvor det foreligger vedtak eller forslag om byutvikling, og hvor det pågår eller kan forventes bli satt i gang planlegging, og hvor et viktig moment er at det skal etableres torg og møteplasser som del av en ny allment tilgjengelig byromsstruktur. Hensikten med bestemmelsen er ikke å fastlegge områder hvor det skal skje byutvikling, men hvor en eventuell byutvikling vil utløse krav til torg/møteplasser.

I enkelte av områdene er torg og møteplasser fastlagt konkret, i enkelte er de vist som prinsipp, og i enkelte er plassering og omfang ikke avklart. Dette framgår av plankartene. Avgrensingen av områdene er vurdert og eventuelt justert i forhold til om krav om torg og møteplasser er relevant. Følgende områdetyper er tatt med:

• knutepunktområder ifølge kommuneplan 2004

• områder med vedtatte områdeprogram

• områder for regulering til ”bymessig utvikling” som del av småhusstrategien fra 1997

• område for ”Områdeanalyse Sinsen”

• øvrige stasjonsnære områder med utviklingspotensial, se Plan- og bygningsetatens utredningsforslag ”Boligutvikling i stasjonsnære områder” datert februar 2006

• Filipstad innenfor fjordbyområdet

• ”institusjonelle utviklingsområder” i forslag til kommunedelplan for byutvikling og bevaring i indre Oslo

• enkelte andre utviklingsområder (bl.a. Majorstulokket, Kværnerbyen, Bjerke –Løren osv.)

Bestemmelsene som knyttes til ”områder for etablering av torg/møteplass ved byutvikling” stiller krav om at det skal sikres minst et torg/én møteplass for hver 20 000 m2 BRA i bebyggelsen, med et areal på minst 5 % av bruksarealet. Minste størrelse på et torg/én møteplass skal være 1 daa, som også er 5 % av 20 000 m2

En grov gjennomgang av enkelte aktuelle utviklingsprosjekter viser at størrelsen på offentlig tilgjengelige torg og møteplasser varierer mye, liksom arealandel avsatt til formålet. I større prosjekter (over 100 000 m2 BRA) er det som regel avsatt areal til formålet. I Lodalen – Kværnerområdet er andelen offentlig plass/park i underkant av 7 %, i Ensjø ca. 17 % pluss gater og i Bjørvika 39 % pluss gater. I mindre prosjekter (mellom 5000 m2 og 40 000 m2) er det ofte ikke satt av offentlig tilgjengelig plass i planen, noe som kan ha med den konkrete situasjonen å gjøre.

Et byggs BRA sier vanligvis noe om bruksintensiteten, det er konkret og lett forståelig, og er derfor vurdert som et gunstig grunnlag for å stille krav om torg og møteplasser.

Minstekravet på 1 daa areal for nytt torg/ møteplass og en minste bredde på 25 m antas å kunne sikre nok størrelse til at man kan få en viss variasjon i typene aktiviteter, og samtidig unngå opplevelse av privatisering av arealet. Eksempler på plasser på omtrent denne størrelsen er Knud Knudsens plass på St. Hanshaugen og den runde plassen på Doblougløkka.

Bestemmelsen om torg/møteplass i nye prosjekter gjelder i tillegg til krav om felles utearealer knyttet til boligutbygging, fordi det er arealer med i stor grad ulik rolle.

Områder med behov for torg og møteplass er vist på plankartene og er gitt veiledende retningslinjer som skal fokusere på behovet og på hvordan det kan imøtekommes. Som utgangspunkt er valgt en norm på 200 m avstand i indre Oslo og 300 m i ytre by for hvor lang maks avstand (i luftlinje) alle i byen bør ha til nærmeste torg eller møteplass. På plankartene vises med egen skravur de større sammenhengende områdene i byen med større avstand enn dette til nærmeste overordnete eller lokale møteplass, og som defineres som ”områder med behov for torg og møteplass”.

Luftlinjeavstandene 200 m og 300 m betyr 30 – 50 % lenger reell gangavstand, og kan betraktes som en rimelig gangavstand til holdeplass for buss og trikk. Torg/møteplass er et gode for allmennheten hvor kravene til tilgjengelighet bør kunne sammenlignes med bl.a. offentlig transport og ordinære friområder.

Det foreslås som retningslinje at det ved utbygging over 20 000 m2 BRA i disse områdene bør sikres minst ett torg/møteplass, og at behovet vurderes i utbygging under 20 000 m2 BRA.

Det er i typiske villastrøk i Oslo vest og på Nordstrand at de største sammenhengende ”områder med behov for torg og møteplass” finnes. Dette samsvarer også med områder med generelt svak dekning av utearealer for allmennheten. Holmenkollen og Vinderen –Smestad peker seg ut som de to største områdene. Mindre områder med svak dekning finnes i småhusområder i hele byen, og i den tette byen på Frogner og Majorstua.

Eksempler på typer torg og møteplasser

TORG/PLASS

ANNEN OVERORDNET MØTEPLASS

Sæter

Furuset senter

Damplassen, Ullevål

Årvolldammen

Nordre Lindeberg gård

Haraløkka, Bøler

Eksempler på typer torg og møteplasser

GATE

Bogstadveien

”Gladenggata” planlagt som nye Ensjøs handlegate

FORBINDELSE

Markveien, Grünerløkka

Turvei D2, Ensjø

Turvei langs Akerselva, Åmot bru til venstre (Grünerløkka)

Turvei langs Alna på Ammerud

Eksempler på typer torg og møteplasser

LOKALE TORG OG MØTEPLASSERde små perlene

Badedammen, Grorud

LOKALE TORG OG MØTEPLASSERde mange perlene

Valkyrie plass, Majorstuen

Skolegård, Bjølsen skole

Sørli plass, Enerhaugen

Eldrepark, Manglerud

Kirkegård, Gamle Aker kirke

6. Utfordringer

6.1 Byens møteplasser

Byens møteplasser i det offentlige uterom er varierte og omfatter alt fra plasser og parker til balløkker og bydelstorg. Hver enkelt bruker påvirker byens sosiale møteplasser, gjennom sin bruk og adferd knyttet til uterommene. Til sammen bidrar dette til et komplekst samspill mellom møteplasser og brukere.

DEFINISJON

Byens uterom skal være åpne, tilgjengelige og for alle

I beskrivelsen av byens uterom, brukes betegnelser som offentlig og allmenn. Begge sier noe om grunnleggende kvaliteter ved byens uterom. Ordet offentlig er en motsats til privat og man mener gjerne åpent tilgjengelig. Ordet allmenn kan forstås som ”for alle”. Ordene allmennhet – allemannsrett – allemannseie, som alle har forstavelsen allmenn, spiller på fellesskapets rettigheter.

Herav følger planens definisjon: ”Torg og møteplasser forstås som offentlig tilgjengelige uterom, dvs. felles arenaer som er tilgjengelige for allmennheten”.

Ro/slappeav/konsentrasjon

Deltagelse Opplevelser/inntrykk

Ytringer Attraktivitet

Alder Interesser

Etnisitet

Kjønn

Mobilitet Erfaring

Butikkerogservice

Arbeidsplasser

ParkeringogkollektivtilbudFysiskeaktiviteter

Kulturog unde r holdning

Tilhørighet Trygghet Trivsel

Sosial omgang

BYENS UTEROM

Arenaer for ulike møter

Byens uterom legger til rette for en rekke former for møter, både planlagte og ikkeplanlagte. I de planlagte møtene ligger det grader av utvelgelse både sosialt og fysisk; hvem man ønsker å omgås og hvilke steder man foretrekker å oppsøke.

De ikke-planlagte møtene skjer spontant og finner sted mer eller mindre tilfeldig. Disse møtene kan skje både mellom folk som kjenner hverandre og mellom ukjente. I møtet med folk man ikke kjenner, ligger det et potensial for nye erfaringer, refleksjon og læring, samtidig som konfrontasjoner og utrygghet kan komme til syne i møtet med det ukjente.

Døg nvariasjonÅrstidsvariasjonEndringover gene r asjoner

Skala/proposjonerOrganiseringMøbleringogdekkeUtforming/karakter

Utsmykning/symboler

Standard/vedlikehold

Bebyggelsen Landskap/vann/grøntomkring

”Torg og møteplasser forstås som offentlig tilgjengelige uterom, dvs. felles arenaer som er tilgjengelige for allmennheten”

Faktorer som påvirker bruken av uterommene.

Servering og uteliv

Ma r keder

Rekreasjon/byliv

Miljøbelastning

Gradavoffentlighet Lokalklima/solforholdTilgjengelighetGradavtilretteleggingforbruk

Belysningsnivå

I mange bymiljøer opptrer brukere ofte i ”parallelle verdener”. Man er tilstede samtidig på samme sted, men oppholder seg der uavhengig av hverandre.

Møtet med det ukjente

Ulike sosiale og kulturelle tilhørigheter og fellesskap, ulike interesser, behov og preferanser, alder, kjønn osv. påvirker hvordan man opptrer, forholder seg til og bruker omgivelsene. Bykultur og byliv utvikler seg variert, fra sted til sted. Noen byområder fremstår med en mer homogen bykultur, andre er mer sammensatte.

“A city is composed of different kinds of men; similar people cannot bring a city into existence” Aristoteles

I mange bymiljøer opptrer brukere ofte i ”parallelle verdener”. Man er tilstede samtidig på samme sted, men oppholder seg der uavhengig av hverandre. Det skjer ingen direkte interaksjon og samhandling. Likevel innebærer tilstedeværelsen en tilvenning til det ukjente, der toleransegrensene for ulikhet justeres. Aksept av og fortrolighet til det fremmede, skjer som en gradvis læring. Dette er et første og viktig ledd i en mulig integreringsprosess mellom ulike mennesker. Den sosiale og kulturelle læringen skjer gjerne ubevisst, men forståelsen av normalitet og ulikhet utfordres og justeres. Dette påvirker også den enkeltes oppfattelse av seg selv som individ i forhold til de andre og derav endret praksis i det offentlige rom.

Ulikhet – en del av byens vesen I ”Politikken” skriver Aristoteles: “A city is composed of different kinds of men; similar people cannot bring a city into existence”.

Dette kan oversettes slik: “En levende by er sammensatt av ulike typer mennesker; like mennesker skaper ikke en by”. I dette utsagnet definerer Aristoteles ulikhet til å være en del av byens vesen. Motsetninger er et uttrykk for byens mangfold og liv.

Hvis vi erkjenner at møter mellom ulike mennesker er en del av byens grunnleggende vesen, og at det ligger en verdi i denne ulikheten, får også det offentlige uterommet en sentral rolle i byen. Som arena der ulike mennesker møtes, ligger byrommenes kanskje største utfordring: Hvordan fremme tilstedeværelse av nettopp forskjellige mennesker med ulike preferanser og behov? Om møter skjer eller ikke, kan bare til en viss grad påvirkes av ulike tiltak og tilrettelegginger. Men først og fremst handler dette om fremming av en tolerant og inkluderende bykultur. En forutsetning er at byområder fremtrer som tilstrekkelig varierte, med en intensitet og bredde i tilbudene som trekker mange og ulike brukere til seg.

Bredde i rekreative tilbud bidrar til variert byliv

Utvalget av rekreative tilbud påvirker bylivet. Tilstedeværelse av handel, service, kulturtilbud, ulike serverings- og utelivstilbud og arrangementer trekker folk til seg. Oslos sentrumsområde kan betraktes som en sammenhengende arena for ulike former møter i det offentlige rom. Området har betydning som møteplass både for tilreisende og hele Oslo. Andre steder i byen som har denne intensiteten og det fortettede bylivet kan være større knutepunkt, regionale sentra og strøksgater. For øvrig vil innelukkede kjøpesentre også kunne ha denne karakteren for deler av døgnet.

Analysekart for indre Oslo som viser konsentrasjonen av tilbud av butikker, kaféer, restauranter, teater, kino, utstillinger og andre kulturtilbud (fra gult til lilla). Byrom, parker, sjø- og elvefronter og andre uterom som del av byens rekreative arenaer inngår ikke i analysemodellen. Konsentrasjonen av tilbud gir også et bilde av intensitet i byliv. Kartet er utarbeidet av PBE, og baserer seg på foretaksregister og andre GIS-data.

Denne planen fokuserer særlig på barn, unge og eldre.

NABOLAGETS MØTEPLASSER

Nabolagets møteplasser prioritert i planen I denne kommunedelplanen er fokus rettet mot bydelenes og nabolagets arenaer. Byens møteplasser fungerer gjerne både som møteplasser for beboere i nabolaget og for folk fra andre steder i byen. Denne sammensatte og mer overlappende bruken, der nabolagets arenaer har mange brukere med ulik tilhørighet til nabolaget, gir ulike uttrykk for måter å forholde seg til nabolaget på. (“By og byliv i endring”, Edward Robbins).

Høy mobilitet for store deler av byens befolkning gir gode muligheter til å ta i bruk steder langt fra egen bopel. Spesialiserte behov og ønsker tilsier at svært mange forflytter seg aktivt også ved bruk av hverdagslivets møteplasser. Tilbud i nærmiljøet konkurrerer med tilbud andre steder i byen og nærhet er for mange ikke en avgjørende faktor ved valg av møtested.

Barn, unge og eldre i fokus Ved særlig å fokusere på nærmiljøets arenaer tilgodeser man grupper som har begrenset mulighet til å forflytte seg og velge møtested, eller som av ulike årsaker har større behov for møteplasser i nærmiljøet og ulike former for lokal tilknytning.

Grupper som anses å bruke nærmiljøet mest aktivt er barn, unge og eldre, samt voksne som i mindre grad er i arbeid for en kortere eller lengre periode.

Grad av mobilitet påvirker hvilke steder som tas i bruk og kan til en viss grad knyttes til hvordan man forflytter seg. I oppveksten øker aksjonsradiusen med alder. Fram til man blir voksen er barn og ungdom i stor grad knyttet til nærområdenes arenaer og det kollektive transporttilbudet. Aksjonsradiusen avtar igjen for eldre.

Nabolagsarenaer er i stor grad bruksarenaer Nabolagets plasser kan være svært forskjellige for ulike grupper mennesker. Men noen behov anses som grunnleggende:

• leke- og aktivitetsområder for barn og unge

• rekreasjonsområder og møteplasser for alle, med fokus på tilgjengelighet, aktivitet, trivsel og trygghet • attraktive urbane møteplasser

For å kartlegge slike arenaer ble det som del av planarbeidet gjennomført en omfattende medvirkningsprosess i samarbeid med bydelene.

Utvikling av møteplasser i det offentlige rom I det følgende drøftes ulike sosiale og fysiske utfordringer knyttet til utvikling av møteplasser i det offentlige rom. Kommunedelplanens forslag til strategi på disse utfordringene er angitt i blå tekstbokser.

Fleksibel nabolagsplass som brukes mye til ballspill mm. om sommeren og skøyting om vinteren.

6.2 Sosiale utfordringer

BY- OG BYLIV I ENDRING

Byrekreasjon og hverdagsliv

Som en følge av internasjonale urbanisringstendenser, sterk sentralisering og tilflytting til de største byene, er byens attraktivitet som bolig- og rekreasjonsarena økt. Preferansene er endret og en større del av rekreasjonen skjer i selve byen. Fremveksten av urban rekreasjon er både knyttet til det forhold at flere bor sentralt i byen, men også regionens bruk av disse arenaene. Mange og små leiligheter i indre by medfører at nærområdets arenaer blir en forlengelse av de private arenaene. Det faktum at barnefamilier generelt i større grad velger å bo sentralt i byen, medfører at andelen barn i indre by øker.

Ved at hverdagslivet i større grad utspiller seg i sentrale byområder, endres til dels behovene. Å kunne ta i bruk nærområdene ytterligere for opphold, lek og aktivitet aktualiseres. Den byrekreative bruken skjer i stor grad som uorganisert bruk, i et samspill knyttet til uterommene, andre tilliggende tilbud og boligog næringsarenaer. For mange inngår lokale tilbud som kaffebarer og uteservering som del av hverdagslivet. Parkene benyttes aktivt både på dag- og kveldstid.

Intensivert bruk av begrensede sentrale områder og ulike brukergruppers behov kan til dels være i konflikt med hverandre. Ulike segregeringstendenser og innvandring bidrar til å forsterke konkurransen om tilgang til attraktive utearealer. Gentrifisering, som uttrykk for en av flere segregeringstendenser, der nye ressurssterke beboere inntar tidligere arbeiderstrøk i byen som Grünerløkka og Grønland, medfører endrede forbruksmønstre

og uttrykk som spesialiserte handels- og servicetilbud, kaffebarer o.l. En mer ensidig bruk av uterommene kommer til syne i homogene boligområder. De multietniske bymiljøene innebærer også nye uttrykk og påvirker gateliv, vareutvalg og typer gateutsalg og markeder.

Nye behov

Et annet forhold som påvirker bruken er endrede sosiale relasjoner. Mange enslige og aleneforeldre velger å bo sentralt i Oslo. En mer utflytende grense for hvor og når arbeid finner sted, der skillet mellom arbeid og fritid er mer utydelig, bidrar til ny bybruk. Spesialiserte bybrukere forflytter seg aktivt rundt i byen og er selektive i forhold til omgivelsenes attraktivitet. Kontakt og relasjoner utvikles gjennom ulike sett av nettverk, og er ikke i like stor grad knyttet til geografisk nærhet som tidligere. “Image” knyttes både til type aktivitet og sted og gir signaler om ønsket identitet og tilhørighet. Hurtige endringer i valg av arenaer, danner motsats til mer stabil bruk knyttet til nabolagsarenaer for lek og opphold.

Stor bredde i typer møteplasser vil gi rom for å dekke ulike brukergruppers behov og et variert og intensivert byliv som kan endre seg over tid og dekke fremtidige behov.

PLANSTRATEGI

Gjennom utvelgelsen av en overordnet struktur for torg og møteplasser bidrar planen til at hver bydel får et variert utvalg av møtesteder som ivaretar et intensivert og mangfoldig byliv og som dekker flere brukeres behov. I indre by prioriteres leke- og aktivitetsarenaer. I ytre by prioriteres møteplasser for mange og ulike brukere, med nærhet til andre typer tilbud og etablerte sentre.

Utvikling av arenaer for aktivitet og mer uorganisert bruk vektlegges og fanges opp i bestemmelse.

Gode eksempler på tilrettelegging for allsidig bruk og aktivitet vises i verktøykassen.

Figuren viser at andelen barn (0 - 15 år) i indre by er økende.

Identitet og tilhørighet er grunnleggende faktorer for trivsel.

“Jibbepark” (snowboard) på Grünerløkka, eksempel på ny bruk av park vinterstid.

Akebakke i urban setting, utradisjonell bruk av byrommet, Amsterdam.

IDENTITET OG TILHØRIGHET

Å kunne knytte tilhørighet til steder i byen, er viktig for opplevelsen av å høre til og inngå som en del av samfunnet. Mange og ulike brukeres behov bør i denne sammenheng tilgodeses. Menneskers identitet kan knytte seg til sosial og kulturell tilhørighet og til ulike grupper. Kleskode, adferd, ulike hilseformer, talemåter, språk og etnisitet signaliserer tilhørighet. Dette kommer til uttrykk i valg av møteplasser og hvordan plassene brukes. Lokale møteplasser kan legge til rette for sosial omgang i hverdagen.

Identitet kan knytte seg både til steder og minner knyttet til disse. Parker og plasser, kulturhistoriske anlegg, statuer, symboler, bylandskap og elver er identitetsskapende elementer i byen. Eksempelvis bidrar gårdsanleggene i ytre by til lokal identitet. Det er behov for både å ta vare på og videreføre eksisterende steders identitet og å revitalisere steder gjennom å fremme ny identitet.

Lokal medvirkning i planarbeidet har påvist steder i byen med identitet og lokal egenart. Den overordnede strukturen av møteplasser fanger opp mange av disse stedene.

Offentlige uterom tas i bruk på nye måter.

PLANSTRATEGI

Retningslinjene gir prosesskrav for lokal medvirkning, for detaljplanleggingen av planforslagets møteplasser, som også fremmer tilhørighet til møteplassene. Bestemmelse fastlegger at tiltak på torg og møteplasser tar utgangspunkt i natur, vann, kulturminner og andre stedlige karaktertrekk. Bruk av identitetsskapende elementer ved utforming av møteplasser, som ”den blå sten” i Bergen, eksemplifiseres i planens verktøykasse.

Den blå stenen i Bergen har blitt selve symbolet på en møteplass.

DEN FLERKULTURELLE BYEN

Oslo har de siste tiårene endret befolkningssammensetning mot et mer flerkulturelt samfunn. Bydeler som Sagene, Grünerløkka og Gamle Oslo har lenge hatt en etnisk sammensatt befolkning. De senere år har bydeler som Søndre Nordstrand og bydelene i Groruddalen fått økt andel av innvandrere. Det er imidlertid store forskjeller i bydelenes andel flerkulturelle innbyggere.

Større bredde i befolkningssammensetningen gir ny bruk av uterommene. Flere byforskningsprosjekter har søkt å gi svar på om byens uterom legger til rette for integrasjon mellom ulike brukergrupper eller ikke. Som vedlegg til planen drøfter rapporten ”Møtesteder i multietniske bymiljøer” typer møteplasser som har potensial som integrasjonsarenaer.

Rapporten viser blant annet at:

• For de multietniske byområdene er det særskilt behov for bredde i utvalget av typer byrom. Dette for å sikre allsidig bruk og og legge tilrette for flere grupper samme sted.

• Større parker og parsellhager er utendørs møtesteder der omgang med familie og venner står sentralt.

• Menns møtesteder knytter seg i større grad til urbane byrom som gater og plasser.

• Kvinners bruk av uterommene er i større grad knyttet til hverdagsliv, innkjøp og husholdning.

• Parsellhager er viktige møteplasser for kvinner i multietniske bymiljøer.

• Grønland er et særskilt intensivt, flerkulturelt byområde, attraktivt for hele regionen. Byområdets særskilte multietniske urbanitet og spesialiserte handel, gir tilhørighet for mange.

• Konsentrasjon av moskeer og andre trossamfunn bidrar også til denne attraktiviteten.

• Andre former for ˝fritidskultur˝ gir andre forutsetninger for bruk av uterommene. Parsellhager er viktige arenaer for samvær.

• Ikke - kommersielle tilbud som bibliotek og fritidsklubber er viktige innendørs møtesteder.

• Gentrifisering og fortetting i indre bys multietniske bydeler har gitt økt konkurranse om bruken av uterommene.

For de multietniske byområdene er det særskilt behov for bredde i utvalget av typer byrom.

Parsellhager er viktige møteplasser.

PLANSTRATEGI

Møteplassene som inkluderende arenaer for mange og ulike brukere skal vektlegges, ved at det tilrettelegges for opphold for ulike brukergrupper samme sted. Ved utvelgelsen av overordnede torg og møteplasser er dette tatt spesielt hensyn til ved bredde i utvalget av typer steder, med ulike roller og bruk. Retningslinjene åpner for parsellhager som del av denne strukturen.

Forhold som berører utforming av uterom og tilliggende bebyggelse, fanges opp i bestemmelser, retningslinjer og verktøykasse. Eksempelvis størrelse, åpne, oversiktlige utearealer og flere, varierte oppholdssoner som kan legge til rette for sambruk av uterommene.

Verktøykassen og rapporten ”Møteplasser i multietniske utemiljøer” drøfter ytterligere tiltak knyttet til dette.

Fortetting av indre og ytre by tilsier økt fokus på barn og unges leke- og aktivitetsområder.

BARN OG UNGE

Konkurranse mellom ulike formål

Barn og unge utfolder seg både gjennom organisert og uorganisert bruk. Barn og unge som ikke i like stor grad har organiserte aktiviteter, er i større grad avhengig av bydelens øvrige møteplasstilbud.

Generell fortetting av indre og ytre by tilsier økt fokus på barn og unges leke- og aktivitetsområder. Steder av betydning for den uorganiserte bruken er gater og plasser, parker, ulike friarealer, “hundremeterskoger”, gang- og sykkelveier, skolegårder, barnehager og andre felles uteanlegg. I stor grad er disse arealmessig sikret, men uregulerte grøntområder og ubebygd regulert grunn kan være arealer i fare for gjenbygging.

Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen sikrer i stor grad regulerte og uregulerte friarealer fra å bli gjenbygd. Arealmangel legger press på bruken av friområdene og ønsket om å benytte disse til utbygging for offentlige formål. Tilliggende boligbebyggelse, skoler og barnehager vil kunne ha behov for tilgang til disse utearealene. Det er nødvendig å unngå at to viktige samfunnsnyttige tilbud, som eksempelvis barnehager og friområder utvikles på bekostning av hverandre. For å unngå dette må “grå” arealer eller transformasjonsområder sikres til disse formålene.

Planen viser skolenes utarealer som lokale møteplasser. For indre by er et særskilt fokus på utearealer ved skoler og barnehager nødvendig.

Tilrettelegging for barn og unge har i stor grad handlet om lekearealer med ulike skjermingstiltak, som gjerder, trafikksikkerhetstiltak og annen skjerming mot støy og forurensning. Men oppvekst i by krever at nabolag og by gradvis “tas i besittelse” og inngår som del av barn og unges arena for selvstendighet (jf. Maria Nordström “Barn i stan?”, Stadsmiljørådets skrift). Ved at barn og unge trekkes inn i alle deler av bylivet, bidrar dette til flerbruk av byrom . Tilrettelegging for lek bør også inkludere voksne, som gjerne er tilstede der barn og unge er. Døgn-, uke- og årstidsvariasjon gir muligheter for å ta i bruk arealer som til andre tider kan være utilgjengelige, som parkeringsplasser ved kjøpesentre. Attraktive steder med tilrettelegging bør

fungere som noder i bystrukturen, gjerne ved krysningspunkter eller med annen variert aktivitet (jf. Dag Yttri, Helsevernetaten).

Barn og unge lite synlige i byplanleggingen Generelt har barn og unge begrensede muligheter til å fremme og få gjennomslag for sine synspunkter i byutviklingen. I bydelene er det opprettet egne ungdomsråd som fungerer som høringsinstans, blant annet i forbindelse med behandling av plan- og byggesaker. Gruppen har få ressurser og opplever å bli tatt hensyn til i begrenset grad. Som ledd i å kartlegge barn og unges behov, har Norsk Form startet prosjektet ”Barnetråkk”.

PLANSTRATEGI

Planen sikres planmessig steder av betydning for barn og unge. Bestemmelsene fastlegger kvalitetskrav som skal sikre barns og unges behov.

Ved tilrettelegging av møteplasser skal det særskilt tas hensyn til barn og unges muligheter for fri utfoldelse, lek og aktivitet gjennom prioritering av størrelse på arealer, lokalisering, egnethet og utforming. Lokale barnetråkkregistreringer vil kunne kartlegge hvor barn og unge ferdes, samt si noe om bruk, interesser og behov. Løsninger som fremmer muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne skal prioriteres.

Gode eksempler vises i verktøykassen, blant annet på temporær bruk som ledd i å forankre og utteste ny bruk.

ELDRE

Møteplasser legger tilrette for tilhørighet og sosial omgang lokalt

Eldre er i økende grad en aktiv, mobil og ressurssterk gruppe, men store forskjeller eldre imellom gir varierte behov. Ulike interesser, store forskjeller i økonomi, helse og tilgang på bil og andre transportmidler, gir svært ulik bruk og tilknytning til nærmiljøet. For mange eldre er trygge uterom, butikker og andre service- og kulturtilbud i nærmiljøet avgjørende for dagligliv og sosialt nettverk. Møteplasser i nabolaget vil for mange legge grunnlaget for ulike fellesskap. De mange lokale møteplassene er her svært viktige.

Gater og andre steder med ferdsel og aktivitet kan være gode steder å komme i kontakt med andre. Uformelle møter skjer gjerne i overgangssonen mellom ute og inne, der andre tilbud finnes, kjøpesentre, kaféer, forsamlingslokaler, bibliotek, eldresenter o.l. Dette er steder det i større grad bør legges tilrette for opphold og sittemuligheter.

Eldresentrene vil for mange danne grunnlaget for daglig livskvalitet, gjennom sosial omgang og aktiviteter. Offentlig tilgjengelige uterom knyttet til lokalsentre og eldresentre, vil gi eldre opplevelser, stedstilhørighet og følelse av trygghet. For mange eldre som har nedsatt funksjonsevne, er det viktig å kunne kontrollere/mestre mindre ”byer” i byen.

Andre viktige møteplasser for eldre er turstier og utsiktspunkter, parker, gravplasser og andre grøntområder, samt områder tilrettelagt for aktiviteter som eksempelvis kulespillet petanque o.l.

Økt tilgjengelighet fremmer mobilitet Ved å tilrettelegge for økt tilgjengelighet, opphold og rikelig med sittemuligheter ved uterom i nærmiljøet, økes mobiliteten og aksjonsradiusen til fots. Dette gir fysiske og psykiske helsemessige gevinster og øker livskvaliteten for den enkelte. Enkle fysiske tiltak som å redusere høye kanter, ujevnheter og andre hindre , samt etablere fysiske ledelinjer og orienteringspunkter, fremmer tilgjengeligheten.

Å iaktta og være deltagende

Eldre har, som andre aldersgrupper, et variert behov. Møteplasser som favner en større bredde i befolkningen, uavhengig av alder, kjønn, kultur og etnisitet, må by på sammensatte tilbud. Ved utformingen av møteplasser er det behov for større fokus på variasjon av rolige og aktive soner, der både å iaktta og være deltagende er ivaretatt innen samme møtested, en kvalitet som trolig eldre vil sette spesielt pris på.

Trygghetsfølelsen er viktig Et viktig trygghetsfremmende tiltak er belysning. Både belysningsnivå, hvilke områder som belyses og hvordan lyset rettes, blant annet ved å kunne se ansiktene til andre, påvirker opplevelsen av uterommet ved å gi større oversikt og kontroll over omgivelsene. Lokalisering av møteplasser i forhold til ulike funksjoner, kollektivtransport og folkestrømmer påvirker også følelsen av trygghet.

De mange lokale møteplassene er særskilt viktige for eldre.

PLANSTRATEGI

De mange lokale møteplassene i nabolaget er særskilt viktige for eldre. Planen fastlegger en struktur av varierte møteplasser, både lokale og overordnede, som legger til rette for allsidig bruk. Ulike tiltak rettet mot tilgjengelighet og trygghet øker mobiliteten, både ved å redusere hindre og gi bedre oversikt. Godt tilbud på allment tilgjengelige sittemuligheter er svært viktig. Dette er fanget opp i planens bestemmelser. En egen benkestrategi vil kunne være en oppfølgingsoppgave.

Klart lesbare skiller mellom allment tilgjengelige og private arealer fremmer bruken av det offentlige rom.

OFFENTLIG/PRIVAT

Ønske om høy utnyttelse og overvåking

Planen omhandler uterom som skal være offentlig tilgjengelige. Overvåking og kontroll av uterom kan medføre begrenset handlingsrom for enkelte grupper. Eksempelvis anses skating, gatesalg og annen markedsføring som uønsket i mer halvprivatiserte byområder. Dette er uterom som fremstår som offentlig tilgjengelige, men som begrenser sin offentlighet gjennom bruk av vektere og videoovervåking.

Fare for gjenbygging av offentlige uterom I eksisterende byområder er det tidvis press på å bygge over allment tilgjengelige torg. Ulike former for gjenbygging vil begrense offentlighetens tilgang. Bruk vil forflytte seg og til dels foregå innendørs i en kontrollert halvoffentlig situasjon. Sentrenes åpningstider styrer når møtestedene er i bruk og man møtes på det kommersielles vilkår.

Utforming av uterom kan bidra i både privatiserende og inkluderende retning. Klare lesbare skiller mellom allment tilgjengelige og private arealer fremmer bruken av det offentlige rom. Tilsvarende kan utflytende grenser begrense bruk.

Adkomster til ulike virksomheter gir sirkulasjon i uterom og kan gi en mer offentlig karakter. Motsatt kan boligadkomster og innsyn til boliger virke privatiserende. Ved å legge til rette for ulike brukere og variert aktivitet, reduseres møteplassens privatiserende karakter. Størrelse kan være en faktor i opplevelsen av en møteplass som offentlig tilgjengelig.

PLANSTRATEGI

I bestemmelsene fastlegges at fysisk overdekking og inngjerding av torg og møteplasser ikke tillates, med noen spesifiserte unntak.

Møteplasser skal utformes slik at de fremstår som allment tilgjengelige for ulike brukergrupper og funksjoner.

UNIVERSELL UTFORMING

Universell utforming fremmer deltagelse for alle i det offentlige uterom Kravet til økt tilgjengelighet for alle brukere er i ferd med å bli skjerpet. Diskrimineringsog tilgjengelighetsloven stiller krav til universell utforming for alle nyanlegg fra og med 2009.

Universell tilgjengelighet skal fremme deltagelse i det offentlige uterom for alle og øke handlingsrommet for brukere som på ulike måter har reduserte muligheter til å ta del i aktivitetene i uterommene. Fysisk tilrettelegging og omtanke ved utforming reduserer bevegelses- eller orienteringshindre og øker aksjonsradiusen til den enkelte.

Som oppfølging av planen kan et “benkeprogram” for byen legge tilrette for mer opphold og fysisk aktivitet i uterommene for mange brukere.

Universell utforming, her eksemplifisert ved en myk overgang mellom gate og fortau.

Hvorvidt skillet mellom allment tilgjengelige og private arealer er visuelt definerte eller uklare, påvirker oppfattelsen og bruken av byrommene.

PLANSTRATEGI

Ivaretagelse av universell tilgjengelighet ved utforming av møteplasser sikres gjennom egen bestemmelse.

Verktøykassen viser en metode for et “benkeprogram”.

BEHOV OG KRAV TIL TRYGGHET

Økende fokus på trygghet

Opplevelsen av utrygghet i byens uterom er økende for mange. Økt oppmerksomhet, blant annet gjennom media, har ført til økt fokus på temaet.

Fysiske tiltak fremmer opplevelse av trygghet

Fysiske tiltak kan fremme opplevelse av trygghet og dette bør tas hensyn til ved tilrettelegging av møteplasser i uterommene.

Eksempler på dette er:

Styring og intensivering av sirkulasjonsstrømmer, som fremmes av varierte tilbud og aktiviteter i tilliggende bebyggelse og uterom. Et visst aktivitetsnivå er særskilt nødvendig på kvelds- og nattestid for at områder ikke fremstår som øde. Aktivt gateliv bidrar til opplevelsen av attraktive og trygge omgivelser. Steder med folk tiltrekker seg flere folk.

Variasjon i tilbud tiltrekker seg også ulike typer mennesker. Det er først og fremst øde eller ensidige bymiljøer med dominans av en type mennesker, som kan virke utrygge.

(Jane Jacobs, ”The Death and Life of Great American Cities, 1961). En viss sirkulasjon av biltrafikk bidrar også til at gater ikke fremstår som øde. Blindgater, gatetun og enveiskjørte gater kan gi økt opplevelse av utrygghet på grunn av manglende sirkulasjon.

Åpne plasser med god belysning føles tryggere på kveldstid (Newcastle).

Tilliggende bebyggelse bør henvende seg mot uterommene for å kunne bidra til uterommenes sosiale kontroll. ”Øyne” i gatebildet og fra tilliggende bebyggelse, gir en indirekte justis på bruken. Tilliggende virksomheter får et eierskap til omgivelsene og har en interesse i at uønsket aktivitet ikke skjer.

Tydelige lesbare skiller mellom offentlig tilgjengelige og private arealer, gir klare spilleregler og styrer sirkulasjon og opphold.

God belysning bidrar til økt opplevelse av trygghet. Høynet belysningsnivå i uterommene bør vurderes for særskilte steder.

PLANSTRATEGI

Kommunedelplanen stiller krav til at opplevelse av trygghet skal hensyntas ved utforming og utvikling av byens møteplasser.

Dette gjelder forhold som berører utforming både av uterom og tilliggende bebyggelse, som belysningsnivå, uterommets åpenhet og oversikt, organisering av sirkulasjonsstrømmer for å øke sosial kontroll, “øyne på gata” fra bebyggelsen osv. Dette fanges opp i bestemmelser og verktøykasse.

I bymiljøer med gjennomstrømning av mennesker vil man lettere kunne oppdage og håndtere kriminalitet (Amsterdam).

6.3 Fysiske utfordringer

ØKTE AREALKONFLIKTER

En tettere by gir økt arealkonkurranse Fortetting og bytransformasjon øker presset på utearealene. Den generelle fortettingen gir økt utnyttelse av de bebygde arealene og fører til utbyggingspress på mange offentlige arealer. Uterommenes størrelse, beliggenhet og grad av offentlig karakter er under press. Høy arealutnyttelse kan endre uterommenes oppholdskvaliteter ved reduserte lys- og solforhold. Storskalerte utbygginger kan også redusere tilgjengeligheten i byen dersom de ikke gir rom for et nett av byrom og forbindelser som knytter seg til den eksisterende byen.

I høringsutkast til ”Kommunedelplan for byutvikling og bevaring i indre Oslo” søker man å styre kvaliteter knyttet til uterom gjennom bestemmelser som spesifikt retter seg mot høydekrav knyttet til strøksgatene. Planforslaget har forøvrig høydebegrensninger som forholder seg til områdekarakter og ønsket transformasjon. Her er uterommene ikke styrende for høydekravene, men alle utbygginger skal i følge forslaget ivareta visse lys- og solforhold for tilliggende uterom. Planens forslag til bestemmelse for tilgjengelighet ved store utbyggingsprosjekter, vil kunne sikre en finmasket, gangbasert gatenettstruktur. Planforslaget omfatter bare indre Oslo, og vil bli bearbeidet til nytt offentlig ettersyn.

Byromsstruktur for indre by. Kartet viser “grå” struktur (plasser, torg, gater og kryssområder), grønn struktur (parker og grøntområder som parsellhager, skolehager og grønne restarealer) og blå struktur (sjøfront og elvedrag).

Behov for nye møteplasser

Transformasjon av tidligere industriområder krever i stor grad etablering av ny offentlig infrastruktur. Sikring av allment tilgjengelige møtesteder og øvrig byromsstruktur står her sentralt.

Parkering under bakken frigjør arealer Som ledd i å fristille uterom for parkering, kan parkering under bakken være aktuelt som erstatning. Løsningen muliggjør mer helhetlige opparbeidinger av plassrom og torg og kan bidra til økte oppholdskvaliteter i uterommene dersom arealene frigjøres for parkering på terreng.

I København har man utviklet en annen strategi. Her er over lang tid gateparkering fjernet ved oppgradering av sentrumsnære byrom, som ledd i å øke oppholdsarealene sentralt i byen.

Parkeringsanlegg under bakken krever godt tilrettelagte adkomster. Nedkjøringsramper i selve byrommene bør unngås.

Ubebygde arealer i byen er potesielle møtesteder. Noen tas i bruk som de er, andre krever mer tilrettelegging.

Restarealer – potensielle møteplasser Restarealer i bystrukturen kan være potensielle lokale møteplasser, som “lommer” i tett bystruktur. Bredere fortau og utvikling av mer småskalerte plassdannelser øker mulighetene for opphold og danner viktige pusterom i en gangbasert bystruktur. Økte gang- og oppholdsarealer øker mulighetene for gatehandel og uteservering. Små plassdannelser vil i tillegg kunne berike områder med estetiske detaljer.

PLANSTRATEGI

I utpekte områder sikrer bestemmelsene at det etableres torg/møteplasser med bestemte kvalitetskrav i forbindelse med store utbyggingstiltak.

Strøksgater, andre overordnede gater og viktige forbindelser sikres ved å inngå i planens overordnede struktur av møteplasser.

Større arealer med potensiale som lokale møteplasser fremkommer av plankart. Muligheten for å utvikle disse bør vurderes i den enkelte plan- og byggesak.

MØTEPLASSER I YTRE BY Behov for fokus på møteplasser i ytre by Ytre by har i stor grad en spredt bebyggelsesstruktur og flere byområder mangler velfungerende lokale sentre og gode gangbaserte forbindelser selv om de har en mer åpen bebyggelsestruktur. Aktivitetsnivået ved lokale sentre styres i stor grad av sentrenes åpningstider, som i stor grad gir døde uteområder på kveldstid.

Mangel på mer urbane uforpliktende arenaer I ytre by fungerer mange uterom som nabolagets nære utearealer, med eksempelvis tilrettelagte lekeplasser og benker. Dette er relativt forpliktende arenaer, basert på tette relasjoner i nabolaget. Det er mangel på mer urbane, flerfunksjonelle og uforpliktende møteplasser, der andre typer aktivitet og møter kan finne sted.

Restarealer i bystrukturen kan være potensielle lokale møteplasser.

Steder med et slikt potensiale finnes i overgangssonene mellom senter og boliger og i selve boligområdene. Her har uterommene mange steder en romlig utflytende karakter, med lite lesbare skiller mellom offentlige og private utearealer, samt uklare spilleregler for bruk. Flere steder i ytre by tilrettelegges på sikt for en bymessig fortetting rundt stasjonsnære torg. En slik gradvis utvikling vil forhåpentligvis gi flere urbane flerfunksjonelle møteplasser, også i ytre by.

Samlokaliserte tilbud legger tilrette for gode møteplasser

Offentlige tilbud som skoler, barnehager og ulike idrettsaktiviteter er i varierende grad samlokalisert. I tilknytning til disse tilbudene er det potensial til å utvikle nye møteplasser.

Generelt behov for å heve attraktivitet og kvalitet for uterommene, som ledd i gradvis å likestille standard for ytre og indre by vurderes.

I Oslo er det utpekt flere områder egnet for bymessig fortetting. Utgangspunktet er ofte som på bildet (Røa); et veikryss med antydning til senter- og romdannelse, med et stort potensiale for å bli et mer attraktivt møtested.

PLANSTRATEGI

Intensivert samarbeid aktørene imellom og muligheter knyttet til øremerkede midler for Groruddalen og Søndre Nordstrand bør vurderes.

Bestemmelse søker å sikre at tilrettelegging og utforming gir variert og mer intensivert bruk rettet mot ulike brukere.

FARE FOR GJENBYGGING AV EKSISTERENDE

PLASSER/TORG I YTRE BY Lokale, åpne sentertorg bør sikres Drabantbyene er bygd opp rundt lokale nærsentra og det er store forskjeller i sentrenes tilbud.

Større handelssentre utvikles i nærhet til stasjoner med god kollektiv- og biltilgjengelighet. Dette medfører stort utbyggingspress på tilliggende torg og andre utendørs møteplasser, eksempelvis på Lambertseter torg og Grorud senter.

De store handlesentraene legger beslag på store arealer og bryter med lokal romlig skala og struktur. Organisering av sentrene, gjerne med få innganger og orientering mot større parkeringsanlegg, svekker henvendelsen mot tilliggende gater og plasser. Ved å fjerne hele eller deler av de offentlige utearealene, reduseres også muligheten for å legge tilrette for en variert bruk slik som ønskelig.

På kjøpesentere møtes folk både på innsiden og utsiden. En forutsetning for at folk slår seg ned utendørs, er at det er lagt til rette for det. Få sentere har attraktive uteoppholdsarealer.

PLANSTRATEGI

Det er fastlagt planbestemmelse hvor gjenbygging av torg/møteplasser ikke tillates.

Verktøykassen viser eksempler på møteplasser i tilknytning til større kjøpesentre og på nye ikke overbygde sentra.

STEDER BLIR MER LIKE

Økt estetisering av byrommene i indre by Samtidig som steder og byer blir mer like, pågår en internasjonal konkurranse byer imellom, der særpreg, bykultur og attraktive omgivelser står i fokus. Byers identitet er konkurransefaktor, der byrommene og bylivet i seg selv er viktig. Denne konkurransen legger press på oppgradering av sentrale byområder, og medfører økte forskjeller i standard på uterommene. Velstelte og rene byrom er gjerne uttrykk for attraktive og trygge byrom som ledd i denne konkurransen.

Opparbeidelsesstandard og utforming må vurderes i forhold til om dette fremmer bruk eller ikke. Estetiserte utemiljøer kan begrense bruk ved at møblering og overflater forhindrer annen bruk. Oppholdssoner kan være nedprioritert til fordel for mer kommersielle tilbud og tilrettelegginger.

Bruk finner også sted uavhengig av standard på uterommene. Folk skaper sine egne møtesteder. For barn og unge kan møteplasser med liten grad av tilrettelegging være svært attraktive. Å selv kunne påvirke bruken og eksempelvis improvisere ny bruk, kan virke tiltrekkende.

Stedstilpasning og spesialisering må avveies

Ved tilrettelegging av nye og eksisterende møteplasser, må hensynet til i hvor stor grad man skal spesialisere og tilrettelegge for spesifikk bruk avklares. Siden brukergrupper kan ha svært ulike behov, kan det være nødvendig med en viss grad av spesialisering. Mange aktiviteter lar seg likevel innpasse på samme sted. Andre aktiviteter kan være så spesialisert eller medføre støy eller andre ulemper som virker avvisende på annen bruk.

Steder som av mange oppfattes som gode møteplasser, kjennetegnes ved at de kan brukes av mange og ulike brukere. De er allsidige, er av en viss størrelse og rommer muligheter for flere former for bruk samtidig. Denne generaliteten kan betraktes som en motsats til spesialisering. Ved generalisering kan man i imidlertid stå i fare for å forflate uterommene og bryte ned byens stedegne karakter og variasjonsrikdom.

PLANSTRATEGI

Oslos særegne kvaliteter, karakteristika og egenart ved utvikling av byens møteplasser søkes i planen sikret ved utvelgelse av overordnet struktur og ved bestemmelse og retningslinje knyttet til denne.

I planens verktøykasse skal det gis eksempler på planprosesser og gjennomføring som har fokus på stedsidentitet, gjennom nytenking, eksperimentell arkitektur, bruk av humor, kunst og lignende.

NÆRHET TIL GRØNT OG VANN I BYEN

Grønt og vann gir høynet kvalitet og trivsel i uterommene

Nærhet til grønne utearealer fremmer psykisk helse. Kontakt med vegetasjon og vann i byen gir opplevelser knyttet til vekst og årstidsvariasjon. Vann kan gis ulike uttrykk og inspirere til lek og glede. Lyden av vann som risler og fosser som durer gir ro og kan brukes til å dempe trafikkstøy og luftforurensning. Byens naturlige vanndrag og elver inngår som del av møteplassene. Håndtering av overvann på overflaten kan bidra til spennende løsninger, eksempelvis som ved studentboligene på Bjølsen.

Fysisk aktivitet knyttet til vann og grønt

Nærhet til grønt og vann er en del av Oslos særpreg det er naturlig å vektlegge ved utvikling av byens møteplasser. Fokus på biologisk mangfold ved utvikling og detaljutforming av møteplasser skal bidra til å styrke steders karakter og bidra til gode lokale, bærekraftige løsninger.

Både harde og grønne flater i uterommene gir muligheter for fysisk aktivitet som løping, ballspill, lek, klatring, hopping, skating osv. En variasjon av grus-, asfalt- og gressdekker gir fleksibel og variert bruk.

Ulike former for kanter kan avgrense og definere bruksarealer, brukes til å sitte på eller fungere som rail, avsatser og lignende for skatere. Ulike typer ball- og kulespill krever lite utstyr og innbyr til mer spontan deltgelse.

Noen aktiviteter krever større grad av tilrettelegging, som f.eks. klatre- og skateanlegg. Her er god utforming avgjørende for anleggenes krav til å være tilstrekkelig utfordrende.

Prinsipper for biologisk mangfold

Ved utvikling av torg og møteplasser skal det tas hensyn til biologisk mangfold. Grad av tilrettelegging for ferdsel og opphold må avveies i forhold til eventuelle vernehensyn.

Byøkologiske faktorer det skal tas hensyn til ved utvikling av møteplasser: - størrelse - korridorer - overganger/kanter - artsmangfold - skiktning av vegetasjonen

Utvikling og bruk av møteplasser som del av byens grønne og blå struktur kan være i konflikt med ønsket ivaretagelse av biologisk mangfold.

Byens blågrønne struktur skal styrkes ved at nye tiltak bidrar til å reetablere og skape sammenhenger og forbindelser mellom byens grøntarealer. Det skal tas hensyn til grunnleggende byøkologiske prinsipper ved utvikling møteplasser.

PLANSTRATEGI

Planbestemmelse sikrer vurderinger av muligheten for bruk av vann og vegetasjon for byens møteplasser, samt ivaretagelse av biologisk mangfold.

Overvann fra torg og plasser skal i størst mulig grad håndteres lokalt og vurderes å inngå i selve utformingen. Muligheter for elve- og bekkeåpninger skal vurderes og er sikret i bestemmelse. Eksempler på gode løsninger er vist i verktøykassen.

DRIFTSNIVÅ

Intensivert bybruk krever økt driftsnivå Fortetting forebygger kostbar byspredning. Som følge av generell byvekst, fortetting og nye urbane trender er imidlertid bruken av fellesrommene intensivert. Dette medfører stor slitasje og øker behovet for kontinuerlig drift, samtidig som driftsmidlene ikke er økt i samme grad. Økt fokus på uterommenes attraktivitet tilsier også høyere driftsstandard, som betyr økte driftsmidler, men også differensiering av driftsstandarder.

Bydelene har fått overført ansvar for store deler av bydelenes uteromsstruktur. Dette har medført behov for å styrke bydelenes kompetanse knyttet både til planlegging, forvaltning og drift av uterommene. Midler til dette konkurrerer med øvrige budsjettposter i bydelen.

Samordning og koordinering av oppgaver aktørene imellom kan både gi en effektiviseringsgevinst og fremme et mer enhetlig nivå på drift og vedlikehold. Dette påvirker trivsel og følelsen av trygghet i uterommene, og er en oppgave som bør prioriteres.

PLANSTRATEGI

Planbestemmelse stiller krav til bruk av robuste og varige materialer ved utvikling av overordnede møteplasser, som kan bidra til økt kvalitet og redusert driftsbehov.

Bydelene har særskilt påpekt behovet for økte driftsmidler i sine innspill til planen.

FRAGMENTERT FORVALTNINGSANSVAR FOR TORG OG MØTEPLASSER

Mange aktører øker behovet for koordinering av drift og vedlikehold

Mange kommunale og statlige aktører har en rolle i det offentlige rom. Ulike sektorinteresser har ansvar i mange sammenhenger. Dagens situasjon kjennetegnes ved manglende overgripende ansvar for helhet. Også innen drift og vedlikehold er forvaltningsansvaret splittet.

NYE AKTØRER - NYE OFFENTLIG/PRIVATE SAMARBEID

Økt kompleksitet for aktører i uterommet Økt kompleksitet preger bildet av forvaltere og aktører som både utvikler og drifter det offentlige rom. Nye samarbeids- og utviklingsmodeller gir et mer sammensatt og komplekst bilde enn før. Behovet for koordinering og samordning øker. Behovet for tidlig å avklare offentlighetens interesser knyttet til møteplasser i utbyggingssaker øker.

Utstrakt bruk av medvirkning ved planlegging og utvikling av møteplasser kan sikre at lokale behov ivaretas.

Ansvar for utvikling av uterommene forskyves i mange tilfeller fra offentlig til sivil eller privat sektor. Til det offentlige rom knytter det seg store verdier, også for utbyggerne. Verdien av gode og velfungerende uteområder i nye nabolag kan være et underkommunisert tema. Både det offentlige og private utbyggere er tjent med utvikling av attraktive og gode allment tilgjengelige uteområder, jf. Tidemannsparken. Gjennom utbyggingsavtaler kan kvalitet og omfang på de offentlige arealene konkretiseres og sikres.

Drifts- og vedlikeholdsansvar for arealer og anlegg kan avklares og sikres gjennom utbyggingsavtaler.

PLANSTRATEGI

Sjekkliste for plan- og byggesaksbehandling skal bidra til tidlig avklaring av offentlige interesser knyttet til behovet for uterom og samhandling aktørene imellom.

Verktøykassen vil gi eksempler på vellykkede samarbeidsprosesser mellom private og offentlige aktører.

Utvikling av eksisterende og etablering av nye torg og møteplasser vil i mange områder måtte sikres gjennom utbyggingsavtale.

I utbyggingsavtalene skal kvalitet og standard for opparbeiding konkretiseres og ansvar for drift og vedlikehold fastlegges.

Både det offentlige og private utbyggere er tjent med utvikling av attraktive og gode offentlige uteområder.

Litteraturliste

By og byliv i endring. Studier av byrom og handlingsrom i Oslo. Jonny Aspen (red), 2005

På sporet av byen: lesninger av senmoderne byliv. Johnny Aspen og John Pløger (red), 1997

Bo i bysentrum. By i bosentrum. Guro Voss Gabrielsen og Bård Isdahl, Norsk Form 2005

Endringsprosesser i norske drabantbyer. Thorbjørn Hansen og Ingar Brattbakk, Byggforsk 2005

Byliv og havnefront. Nicolai Carlberg & Søren Møller Christensen, Københavns universitet 2005

Open. New Designs for Public Space. Raymond W. Gastil and Zoë Ryan, Van Alen Institute: Projects in Public Architecture, New York 2004

Flesh and stone. The body and the City in Western Civilization, Richard Sennett 1994

Byens rum. Byens liv. Jan Gehl og Lars Gemzøe, København 1996

Gåboka. Inge Dahlman, Vegdirektoratet 2005

Allmenningen. Det urbane fristed. Bergen Byformsenter 2002

Byens liv…. Gaten som sosial arena. Oslo. Vegdirektoratet 1998

Til stede. Byens rom. Peter Butenschøn og Maren Holsen (red.), Norsk Form 2003

Fra bakgården til Oslo City – en casestudie fra Hausmannsområdet Guro Voss Gabrielsen, Mina Hauge Nærland og Cecilia Løyning Stokkeland, Norsk Form/ Husbanken 2004

Stedelijke vrije tijd. Multirecreatieve Milieus in een GIS-model, Plan Amsterdam 2002

Registrering av arealer med bruksverdi for barn og unge. En veileder. Prosjektet ”Barn og unge: Samfunnsengasjement, medvirkning og innflytelse (1998 – 2003). Vestfold fylkeskommune juni 2001

Ungdommens stemme i bydel Sagene – en kartlegging av ungdommers bruk av sitt nærområde. Sigrun Marie Moss, Elin Lindal, Renate Sletholt, Ola Andersbakken, Mari Olea Lie, Universitetet i Oslo/ Norsk Form 2005

Fellesskap for utvikling, PLA – medvirkning i praksis. Aune, Foss, Skåra, Kommuneforlaget 2001

Tilleggsdokumenter og bakgrunnsmateriale

Kart som ligger vedlagt

Vedlegg 1. Plankart indre Oslo. Vedlegg 2. Plankart ytre by vest. Vedlegg 3. Plankart ytre by øst. Vedlegg 4. Plankart ytre by syd.

Øvrige dokumenter

Forslag til kommunedelplan for torg og møteplasser, datert Plan- og bygningsetaten desember 2007. I denne planrapporten er status og planforslag for hver bydel gjennomgått detaljert.

Bemerkninger ved offentlig ettersyn juni – september 2007.

Referat fra medvirkningsmøter i bydelene, Civitas og Landskapsfabrikken 09.06.2006.

Forhåndsinnspill – sammenstilling av innspill fra private og bydelen 27.09.06.

Møteplasser i multietniske miljøer, Byggforsknotat 83 2006, mars 2006.

Verktøykasse, januar 2009.

Temakart naturområder, 12.02.2008, rev. 08.04.2008.

Prosjektgruppa for planarbeidet pr. Desember 2007

Rune Clausen, Plan- og bygningsetaten

Lars Ove Gidske, Plan- og bygningsetaten

Torsten Glad, Plan- og bygningsetaten (prosjektleder)

Bente Moringen, Plan- og bygningsetaten

Marianne Rooth, Plan- og bygningsetaten

Atle Røiom, Eiendoms- og byfornyelsesetaten

Runar Ovesen, Friluftsetaten

Jenny Ann Flø, Samferdselsetaten

Terje Nordeide, Vann- og avløpsetaten

Målfrid Nyrnes har fulgt planarbeidet som enhetsleder i Plan- og bygningsetaten

Plan- og bygningsetaten

Besøksadresse: Vahls gate 1, 0187 Oslo

Postadresse: Boks 364 sentrum, 0102 Oslo

Telefon: 02 180

Telefaks: 23 49 10 01

Internett: www.pbe.oslo.kommune.no

E-post: postmottak@pbe.oslo.kommune.no

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Geodataavdelingen

GJELDENDE BETINGELSER VED KJØP AV KART- OG GEODATAPRODUKTER

Vi gjør oppmerksom på at ved kjøp av kommunale kart- og geodataprodukter gjelder følgende:

Kommunen skal i medhold av plan- og bygningsloven og gjeldende byggeforskrifter påse at det blir utarbeidet kartverk for planlegging og oversikt, og holde kartverkene ajour. Ansvaret for kartproduksjonen er delegert til Plan- og bygningsetaten. De ulike kartverk foreligger både analogt og digitalt.

Kart og geodata kommer inn under lov om opphavsrett til åndsverk av 12. mai 1961. Dette innebærer at kommunen ved Plan- og bygningsetaten er rettighetshaver og har eiendoms- og opphavsretten til de kart- og geodata-produkter som etaten fremstiller.

Alle som ønsker å bruke kommunale kart- og geodata-produkter har rett til det, mot å følge de bestemmelser som gjelder for bruken.

Disposisjonsrett er rett til å disponere produktet til eget bruk, det vil si til planlegging og drift eller til privat bruk. Kjøp av kart eller geodata gir disposisjonsrett til produktet som kjøpes.

Anvendelse som går ut over eget bruk, dvs. bearbeiding, eksemplarfremstilling og/eller distribusjon krever at det erhverves utvidede rettigheter. For denne retten beregnes en avgift som vil kreve en spesiell avtale. Inneværende avtale gir ikke rett til bearbeiding, eksemplarfremstilling og/eller distribusjon.

Spesielle opplysninger :

- Digitale kartdata for situasjon og høydekurver er 3-dimensjonale.

- Data for eiendom og regulering leveres kun med koordinater uten høydeverdi.

- Det presiseres at et teknisk kartverk - digitalt eller analogt - ikke må brukes til detaljprosjektering uten verifisering i marken.

- Kartgrunnlaget kan ikke benyttes til oppmålingsteknisk prosjektering.

- Veistikningsdata må ikke brukes, fordi dataene ikke lenger blir oppdatert. I stedet må regulert veikant og/eller målebrev/R/E-bekreftelse benyttes.

Plan- og bygningsetaten

Geodataavdelingen

Formidlingsenheten

Postadresse: Vahls gate 1 0187 OSLO

Telefon: E-post: 23 49 10 00 postmottak@pbe.oslo.kommune.no

Bankgiro: Postgiro: Org.nr.: 6003.05.58920 0800.10.41300 971 040 823

S-4986

DetaljreguleringforFornebubanen.Lysaker-Majorstuen.

Vedtaksdato: 31.01.2018

Vedtattav: Bystyret,egengodkjenning

Vedtaksdokumenter: 201407581

Lovverk: PBL2008

Høydereferanse: NN2000

Merknader:

Knytning(er)motandreplaner: Dokumentetbestårav13side(r)inkludertdenne.

Plan-ogbygningsetaten Oslokommune oslo.kommune.no/plan-bygg-og-eiendom

Besøksadresse: Vahlsgate1,0187Oslo Postadresse: Boks364Sentrum, 0102Oslo

Sentralbord:+4721802180 Kundesenteret:+4723491000 postmottak@pbe.oslo.kommune.no Org.Nr.:NO971040823MVA

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FORNEBUBANEN —PARSELL LYSAKER ~ MAJORSTUEN

1 Avgrensning

Det regulerte området er vist på 16 plankart merket OTl—20140758l—la, dateit 25.01.2017, revidert 08.09.2017

2 Arealformål og hensynssoner

Området reguleres til:

Nivå 1 (under grunnen)

SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR

Trasé for sporvei/forstadsbane STSl

Annen banegrunn —tekniske anlegg SBTl -4

Nivå 2 (på grunnen)

SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR

Vei SV2—4, SV6—7 Torg ST] -5

Gang— sykkelvei

SGSl—5

Gangvei SGGl —5

Sykkelvei SS ] -2

Annen veigrunn —teknisk anlegg SVT

Annen veigrunn —grøntareal SVG

Trasé for sporvei/forstadsbane STSZ—S

Annen banegrunn —tekniske anlegg SETS—6

Stasjons—/terminalbygg SSTl —9

Tekniske bygninger STB], 4-8

GRØNNSTRUKTUR

Grønnstruktur Gl -5

Naturområde GN l —2

BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG

Naturområde i sjø og vassdrag VNV1-6

HENSYNSSONER

Andre sikringssoner (t-bane) H190

Faresone —Ras- og skredfare H310_1-5

Faresone —Flomfare H31071—2

Bevaring Kultur-miljø H570_1—3

BESTEMMELSESOMRÅDE

Tekniske bygninger/rom #1

Midlertidig rigg- og anleggsområde #2—23

Atkomst til sykkelparkering #24

Atkomst til T—bane #25-26

Nivå 3 (over grunnen)

SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR

Vei SVS

Gang/sykkelvei

SGS6

Sykkelvei SS3

Gangvei

SGG6—7

Annen veigrunn —grøntareal SVG

Trasé for jernbane STJ

Trasé for sporvei/forstadsbane STSö-7

GRØNNSTRUKT UR

Grønnstruktur G6

3 Fellesbestemmelser

3.1. Generel/e bestemme/ser

T—baneanlegg, gater og uterom skal ha høy kvalitet i den estetiske og arkitektoniske utformingen, og tilpasses bygulv, landskap og bygde omgivelser.

Stasjonsanleggene skal ha gjenkjennelige arkitektoniske elementer selv om de gis ulik utforming.

Stasjons—/ terminalbygg skal i hovedsak utformes med glassfasader og rause atkomster, for å gi mest mulig lysinnslipp til oppgangene.

Nødvendige tette vegger skal forblendes med naturstein eller andre materialer med høy grad av arkitektonisk bearbeiding som relieffeller tekstuell modellering og ha sittemuligheter på utsiden. Ubehandlede betongvegger tillates ikke..

Alle torg og gangarealer skal ha dekker med naturstein. Synlige konstruksjoner som forstøtningsmurer og lignende skal kles med natursteinsmateriale eller andre materialer med høy arkitektonisk kvalitet.

Rømningsutganger bygges med materialer og eventuelt beplantning som hensyntar arkitektonisk uttrykk på eksisterende bebyggelse og omgivelser.

For stasjonsatkomster integrert i bebyggelse, skal hovedatkomsten være innrykket 2 meter tilbake fra hovedfasade, med unntak for SST8 (atkomst C) Vinkelgården. Atkomsten skal ha 2—3meter dyp baldakin over inngangen. Baldakinen kan trekkes inntil 2 meter ut over formålsgrense (over fortau/torg). Høyde fra terreng til underkant på baldakinen skal være minst 4 meter. Kravet gjelder ikke atkomsten i det historiske Maj orstuhuset og Vinkelgården.

Der det er relevant skal stasjonsatkomster konstrueres slik at de kan integreres i ny bebyggelse ved fremtidig byutvikling. Det må dokumenteres ved søknad om rammetillatelse hvordan dette er tatt hensyn til.

Anlegg skal utføres slik at det ikke oppstår skade ved stormflo og elveilom.

Belysning skal etableres for å sikre trygg ferdsel og opphold.

T-baneanlegg med atkomster og plattformer skal utformes slik at risiko for uønskede hendelser reduseres og mulighetene for trygg evakuering sikres.

3.2 Bestemme/ser knyttet til den enkelte atkomst:

3.2.1 Majorstuen

SST6 (atkomst A): Atkomstbygg skal oppføres med en gesimshøyde inntil 5 meter.

SST7 (atkomst B) Majorstuhuset: Trappen foran Majorstuhuset tillates revet, og passasjen/gulvet inne i Majorstuhuset senkes og tilpasses bygulvet mot Kirkeveien. Majorstuhusets historiske kvaliteter skal ivaretas. Planene for atkomst gjennom Majorstuhuset skal forelegges Byantikvaren for uttalelse før det gis rammetillatelse.

SST8 (atkomst C) Vinkelgården innpasses i det historiske miljøet og eksisterende bygg. Vinkelgårdens arkitektoniske kvaliteter skal ivaretas. Planene for atkomst i Vinkelgården skal forelegges Byantikvaren for uttalelse før det gis rammetillatelse.

SST9 (atkomst D) Valkyrie plass. skal oppføres med en gesimshøyde på inntil 5 meter fra eksisterende terreng. Det tillates markeringstårn med høyde opp til 10 meter inkludert røykavkast. Røykavkast skal integreres i takutforming, og skal brukes som gjenkjennelig arkitektonisk element. Atkomstbygget skal plasseres som et landemerke sentrisk i gatetverrsnittet i forlengelsen av Neuberggata. lnngangene skal henvende seg mot flere retninger. Atkomsten skal utformes slik at det blir godt rom for etablering av holdeplass for trikk og tilstrekkelig fortau langs Bogstadveien. Det skal sikres god tilgang til underjordisk sykkelparkeringsanlegg tilknyttet atkomsten.

322. Skøyen

SST3 (atkomst A): Atkomstbygget skal oppføres med en gesimshøyde inntil 5 meter. SST4 (atkomst B—alt 1) på torg: Atkomsten skal oppføres med en gesimshøyde inntil 5 meter. Røykavkast tillates opp til 10 meter. Røykavkast skal integreres i takutforming, og skal brukes som gjenkjennelig arkitektonisk element. Atkomsten må orienteres mot øst mot torget/ byrommet. Atkomst og torg må planlegges og belegges samtidig. Atkomsten og torget tillates hevet over dagens bygulv på grunn av flomnivåer. Utforming av trinnfri atkomst/torg utformes med naturstein formgitt som bymøbel med sittemuligheter, jamfør punkt 4.2.2Torg ST4.

3.3 Energibrønner og andre brønner for vannforsyning

For vannforsyningsanlegg og energibrønner, som kan bli skadet som følge av utbygging av bane, skal det før anleggsstart utarbeides en plan for avbøtende tiltak som skal gjennomføres før oppstart av arbeidene.

3.4 Miljøoppfølg/ngsplan/kvalitetsprogram for miljø og energi

Miljøoppfølgingsplanen (KU 2-1 1) for gjennomføring av reguleringsplanen skal følges. Mål og tiltak beskrevet i MOP skal følges for byggeplan, søknad om rammetillatelse og utbygging og drift av T-baneanlegget.

Ved søknad om rammetillatelse skal det foreligge et kvalitetsprogram for miljø og energi, jamfør kommuneplanen § 9.1. Denne skal redegjøre for prosjektets miljøkvalitet og oppfølgende avbøtende tiltak for transport, energibruk, utslipp, materialvalg og massehåndtering. Planen skal også beskrive hvordan prosjektets miljøkvalitet skal følges opp i bygge- og anleggsfasen.

Miljøoppfølgingsplanen herunder kvalitetsprogram for miljø og energi og eventuell revisjon av denne skal utformes i samråd med relevante fagmyndigheter og godkjennes av Plan- og bygningsetaten. Tiltak beskrevet i plan for miljø og energi skal inngå i entreprenørkontraktene. Som en del av tiltakene skal det utarbeides en beredskapsplan for håndtering av forurensninger som oppdages under anleggsarbeidet.

3.5 Overvannshåndtering

Overvann skal håndteres lokalt ved infiltrasjon i grunnen eller ledes frem til nærmeste resipient og skal fortrinnsvis håndteres i åpne løsninger. Overvann som ledes til resipient skal ha god vannkvalitet. Overvann fra anleggsvirksomhet skal renses.

3. 6 Sam/et helhet/ig plan for stasjons-/ terminalbygg og utearealer (stasjons- og utomhusp/an/Iandskapsplan)

For T—banetiltaket skal det for hvert stasjonsområde utarbeides en samlet helhetlig plan for stasjons—/ terminalbygg, herunder utomhusplan/ landskapsplan for torg og stasjons—og terminalbygg med mer. Planen skal godkjennes av Plan—og bygningsetaten som del av rammesøknadsbehandlingen.

Planen skal vise:

' Formålsgrenser, byggegrenser, eiendomsgrenser med videre.

' Plassering og høyde for ny bebyggelse og T-baneanlegg over og under bakken inkludert tekniske bygg/større tekniske installasjoner på terreng. Bebyggelsens høyde skal målsettes i forhold til framtidig terreng.

' Plassering og utforming av gater, parkeringsarealer, gang- og sykkelveier, torg, uteoppholdsarealer, parkarealer med videre.

- Terrengutforming ved snitt og koteplan (0,5 meter) som viser framtidig terreng (heltrukne koter) og eksisterende terreng (stiplete koter). Håndtering av overflatevann hvor avrenning av overflatevann vises med piler, samt plassering av sluk, grøfter.

° Nødvendige punkthøyder (kotehøyder) ved steder som inngangsparti, sluk, trapper, samt ved topp/ bunn mur.

' Eksisterende vegetasjon og markdekke som skal bevares.

' Ny vegetasjon, plantevalg og plassering. Det skal benyttes vegetasjon som ikke gir spredning av uønskete arter.

' Materialbruk, belysning, utemøbler. murer. trapper, ramper. gjerder, rekkverk, sykkelparkering.

' Areal/ anlegg for avfallshåndtering og snøopplag.

3. 7 Anleggsfasen

Det skal utarbeides plan for anleggsfasen som skal godkjennes av Plan—og bygningsetaten. Planen skal foreligge senest ved innsendelse av rammesøknad. Før rammetillatelse gis skal uttalelser fra berørte bydeler foreligge.

Det skal arbeides med innovative rigg—og sikringstiltak som kan begrense arealbeslaget og gi estetisk gode løsninger for avskjerming av områdene i anleggsperioden.

Anleggsfasen skal gjennomføres på en skånsom måte med for å unngå unødvendige inngrep i eksisterende terreng og vegetasjon, samt unngå senkning av grunnvannstand og setningsskader på bebyggelse i og rundt tiltaksområdet.

Etter endt anleggsfase må terreng gategulv og vegetasjon reetableres og tilbakeføres til opprinnelig kvalitet eller bedre, jamfør punkt 4.220 5. avsnitt Midlertidig rigg—og anleggsområde.

Anleggsplanen skal redegjøre for:

' Utbyggingsfaser/ gjennom føring.

' Plassering og arealbehov for ri gg—og anleggsområder, midlertidige massedeponier, lagerplasser, atkomst, parkering, anleggsgjerder med videre.

' Vurdere alternativer til riggområde # 20 del av Friggfeltet, og vurdere mulige alternative erstatningsbaner i anleggsperioden.

' Kjøremønster for hvordan trafikken forbi og gjennom området skal håndteres, herunder anleggstrafikk. Kjøremønster skal kartfestes. Utkjøring av masser fra byggegrop på Majorstuen skal så langt det er mulig følge Sørkedalsveien til Ring 3 (fagrapport 2—15—1alternativ 2). Utkjøring av masser fira Madserud skal så langt det er mulig følge Skøyenveien via Monolittveien til Sørkedalsveien og Smedstadkrysset på Ring 3 (jamfør fagrapport 2—3-3 alternativ 2).

' For utkjøring av masser fra Blindern, skal en mulig trasé via Gaustadalléen utredes og vurderes som alternativ til traseen i Rasmus Winderens vei via Vindemkrysset.

' Fremkommelighetsplaner og nødvendige trafikksikkerhetstiltak for gående, syklende og kollektivreisende, som dokumenterer tilfredsstillende fremkommelighet i anleggsfasen, og at det finnes trygge og sammenhengende gang— og sykkelveitraseer forbi anlegg og riggområdene. Traseene skal være universelt utformet, lett lesbare og ivareta hensynet til et godt gatemiljø for trafikantene.

' Nødvendige fremkommelighets— og tralikksikkerhetstiltak for kollektivtrafikk og beredskapskjøretøyer.

- Skoleveier skal ivaretas spesielt.

' Planlagte tiltak for å ivareta atkomst— og parkeringsbehov for bolig- og næringsbebyggelse som berøres midlertidig i anleggsfasen.

' Tiltak for istandsetting av arealer herunder beplantning som påvirkes midlertidig i anleggsfasen, jamfør punkt 4.2.20 Midlertidig rigg— og anleggsområde.

' Alle inngrep i eksisterende vassdrag, terreng og vegetasjon/trær.

' Beskrivelse og kartfesting av sikringstiltak for eksisterende terreng og vegetasjon/trær som skal ivaretas i anleggsfasen.

' Beskrivelse av hvordan hensynet til kulturminner og kulturmiljøer skal ivaretas i anleggsfasen og sikres mot at skade oppstår som følge av anleggsfasen.

' Håndtering av støy, vibrasjoner og luftforurensning og forurensning av grunn med beskrivelse av avbøtende tiltak. Det utarbeides en egen beredskapsplan for håndtering av uventet grunnforurensning i hele planområdet.

' Nødvending omlegging av eksisterende vann- og avløpsanlegg.

' Behandling av overvann, herunder valg av løsninger. Dette gjelder både tunnelvann, takvann, overflatevann og drensvann.

' Hvordan anleggsarbeider og anleggstratikk påvirker friområder og tilliggende rekreasjonsarealer.

' Plan for informasjonstiltak som gjør det mulig og interessant å følge utviklingen i prosjektet.

3.8 Støy og vibrasjoner med videre

3.8.1 Støy og vibrasjoner i anleggsfasen

Den til enhver tid gjeldende statlige retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen T—1442/2016 (kapittel 3), skal legges til grunn sammen med veileder (M-128 kapittel 3) for tiltak for begrensning av støy i anleggsperioden. Grenseverdiene for støy i anleggsfasen i tabell 4,5 og 6 er veiledende, men skal benyttes for dag og kveld i støyberegninger. For natt skal grenseverdier i Oslo kommunes støyforskrift benyttes. Arbeidstider defineres slik: Dag 07:00 —19:00, kveld 19:00 -23:00og natt 23:00 —07:00. Før rammetillatelse gis skal det foreligge en støyprognose med avbøtende tiltak for anleggsperioden.

Grenseverdier i NS 8141 skal legges til grunn for sprengning i anleggsfasen. Kommuneoverlegen (Helseetaten) skal koordinere behandlingen av nødvendige dispensasjoner og forhåndsgodkjenninger i henhold til helselovgivningen. Plan og dokumentasjon med oversikt over støyende aktiviteter og avbøtende tiltak skal for alle tiltak

som utvikler støy som kan overskride grenseverdiene nevnt ovenfor, forelegges Kommuneoverlegen (Helseetaten). Godkjenning herfra skal foreligge før slike arbeider settes i gang. For arbeider som er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven skal Kommuneoverlegens (Helseetaten) godkjenning foreligge ved søknad om tillatelse. Følgende dokumentasjon skal utarbeides og vedlegges søknad om tillatelse til å gjennomføre arbeider som kan overskride grenseverdiene:

+ Beregninger av støyende hovedaktiviteter i anleggsfasen med utarbeiding av nødvendig støysonekart.

+ Fremdriftsplan med synliggjøring av hovedaktiviteter og varighet.

+ Valg av arbeidsmetoder, utstyr, driftstidcr og mulige støyreduserende tiltak.

+ Plan for kontroll og dokumentasjon av støyforhold under gjennomføringen av arbeidet.

+ En konkret plan for informasjon/kommunikasjon med berørte parter. Berørte naboer skal varsles om støyende arbeider i henhold til anbefalingene i T—1442.

+ Strategi for håndtering av støyklager og tilbud av erstatningsboliger.

3.8.2 Støy og vibrasjoner i driftsfasen

Avbøtende tiltak for sikring mot luftoverført lyd, strukturlyd og vibrasjoner skal være gjennomført før T—baneanlegget tas i bruk. For driftsfasen skal støygrenser i '17—1442/2016 kapittel 3, tabell 2 følges. Innendørs lydkrav i NS 8175 klasse C (tabell 5) for berørte bygninger skal oppfylles. For bygninger hvor det blir teknisk vanskelig eller uforholdsmessig kostbart, tillates avvik på opp til 5 dB innendørs, tilsvarende NS 8175 klasse D.

Strukturlyd: Maksimalt strukturlydnivå fra kulverter og tunneler skal ikke overstige LAmax 32 dB i oppholdsrom i boliger. ref. NS 8175. For vibrasjoner settes grenseverdien for statistisk maksimal verdi for veiet vibrasjonshastighet til vw95 : 0,3 mm/s. som samsvarer med grenseverdien i klasse C i NS 8176.

Dokumentasjon og etterkontroll: Tiltakshaver er ansvarlig for at grensene for støy, strukturlyd og vibrasjoner er i samsvar med godkjente forutsetninger. Forholdene på aktuelle eiendommer skal dokumenteres med målinger etter at T-baneanlegget er satt i drift. Det skal utarbeides et bindende program for etterkontroll av strukturlyd— og vibrasjonsnivåene med angivelse av tidspunkt. ansvarsforhold og konkrete avbøtende tiltak hvis grenseverdiene overskrides. Etterkontrollen skal utføres umiddelbart etter at 'l"—baneanlegget er satt i drift.

3.8.3 Massehåndtering Masseuttak, massetransport og massedeponering skal utføres på en miljømessig god måte iht. miljøoppfølgingsplan (KU 2—11).

3.9 Dokumentasjonskrav stasjonsatkomster på Skøyen må redegjøres for i byggesak. Teknisk regelverk for jernbanen skal oppfylles og godkjennes av Bane Nor.

4 Bestemmelser for ulike nivåer/felt

4.1 Nivå 1 (under grunnen)

SAMFERDSELSANLEGG OG TEKN/SK INFRASTRUKTUR (PBL. § 72-5 NR. 2)

4.1.1 Trasé for sporveglforstadsbane, felt STS1

Innenfor feltet tillates etablert T—baneanlegg i tunnel/kulvert inkludert rømningssjakter, nisjer, bergrom, pumpesumper etc., nødvendige konstruksjoner og installasjoner (strømforsyning, kontaktledninger, signal— og teleanlegg etc.). Mindre justeringer av sporgeometri,

tunneltverrsnitt, plassering av tverrforbindelser etc. innenfor reguleringsformålet tillates. Felt STSl skal være offentlig.

Det skal innenfor formålet etableres minimum 1000 sykkelparkeringsplasser på hver stasjon. Disse skal etableres under tak i kulvert/ berg, med unntak for Vækerø stasjon, ref. 4.2.2. fjerde avsnitt. Anleggene skal utformes på sikker parkering/oppbevaring. Atkomstene må utformes med tilstrekkelig kapasitet og egnethet. I tilknytning til sykkelparkering tillates det også etablert nødvendige serviceanlegg/-tilbud. På stasjonene tillates det etablert kioskdrift innenfor et areal på inntil 85 m2 BRA pr. hovedoppgang og 40 m2 BRA pr. annen oppgang.

Stasj onshaller skal gis en høy arkitektonisk kvalitet i utforming. Design, kunstnerisk utsmykning, belysning, fargesetting med mer skal benyttes i stasjonsbygg og stasjonshaller for å gi den enkelte stasjon særpreg. Relevante stasjonsområder på Majorstuen og Skøyen og baneoppganger må kunne overbygges ved fremtidig byutvikling. Det må dokumenteres ved søknad om rammetillatelse hvordan dette er tatt hensyn til ved fundamentering og øvrig konstruksjon.

4.1.2 Annen banegrunn — tekniske anlegg, felt SBT1-4 Arealene skal brukes til permanente rømningstunneler og som driftstekniske atkomster til Tbaneanlegget. Felt SBT3—4 på Madserud skal i tillegg benyttes til uttransport av tunnelmasser. SBT1—4 skal være offentlig.

4.2 Nivå 2 (på grunnen)

SAMFERDSELSANLEGG OG TEKN/SK INFRASTRUKTUR (PBL. § 12-5 NR. 2).

Byggeplaner for offentlig vei/torg eller lignende må godkjennes av Statens vegvesen eller Oslo kommune ved Bymiljøetaten før tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven gis.

4.2.1 Veg, felt SV2-4, SV6-7

SV2 skal være offentlig vei og skal sikre atkomst til gnr./bnr. 6/73.

SV3 skal være offentlig vei og skal sikre atkomst til ST2 (torg) og SSTZ (Vækerø T— banestasjon, atkomst B). SV3 omfatter omlagt del av Vennersborgveien med tilhørende kryss og undergang under Drammenbanen.

SV4 er del av Vennersborgveien og er felles atkomst til gnr./bnr. 6/170, 6/320, 6/473 og 6/492.

SV6 omfatter omlagt trasé for deler av Hoffsveien, Nedre Skøyen vei og Drammensveien med tilhørende kryss på Skøyen. SV6 reguleres til offentlig vei. SV7 skal være offentlig og omfatter del av Monolittveien som vist på kart..

4.2.2 Torg, felt ST1-5 STI-5 skal være offentlige og skal være åpne for allmenheten og tilrettelegges som gode møteplasser. God tilrettelegging for fotgjengere og syklister skal vektlegges spesielt i utformingen. På STl ved SST] (atkomst A) på Vækerø skal det etableres minimum 240 sykkelparkeringsplasser. Det tillates etablering av overdekkende takkonstruksjon. Denne skal fremgå av utomhusplan/ landskapsplan for uteområdene. ST4 skal utformes med naturstein formgitt som bymøbel med sittemuligheter, ref. punkt 3.1.

4.2.3 Gang- sykkelvei, felt SGS1-5

Gang— og sykkelveier skal være offentlige. G/S—veiene skal opparbeides i sammenheng med tilstøtende G/S-veier og i henhold til det reguleringsplanen viser.

4.2.4 Gangvei, felt SGG1-5

Gangveier skal være offentlig og utformes som vist i reguleringsplanen.

4.2.5 Sykkelvei, felt SS1-2

Sykkelveg langs Vækerøveien skal være offentlig og skal opparbeides i henhold til det reguleringsplanen viser.

4.2.6 Annen veigrunn —teknisk anlegg, felt SVT

Arealene er midtrabatter og trafikkøyer i Hoffsveien og Drammensveien og skal være offentlige.

4.2.7 Annen veigrunn — grøntareal, felt SVG

SVG omfatter arealer langs Vækerøveien, rundkjøring i Drammensveien og kjørbar vei grunn ved STBS, teknisk bygg på Madserud, skal være offentlig. Arealene kan benyttes til skulder, grøft, murer, snødeponi og skjæring /skråningsutslag. Arealene skal gis en høy arkitektonisk utforming og beplantes med stedstilpasset vegetasjon.

4.2.8 Trasé for sporvei/forstadsbane, felt STSZ-5

Innenfor feltene STS2-5 tillates etablert anlegg for drift av T-bane. Feltene omfatter de deler av Holmenkollbanen som legges om. Det tillates nødvendige konstruksjoner og installasjoner (strømforsyning, kontaktledninger, signal— og teleanlegg etc.). Mindre justeringer av sporgeometri, etc. innenfor regulert areal tillates. Felt STSZ—S skal være offentlig.

4.2.9 Annen banegrunn — tekniske anlegg, felt SBT5-6

Felt SBTS (ved Franzebråten)skal være offentlig og skal sikre atkomst til rømningstunnel og driftsatkomst SBTl.

Felt SBT6 (ved Bestumveien) skal være offentlig og skal sikre atkomst til rømningstunnel og driftsatkomst SBTZ.

4.2.10 Stasjons-lterminalbygg, felt SST1-9

SST]: Vækerø

SSTZ: Vækerø

SST3: Skøyen

SST4: Skøyen

SSTS: Skøyen, sørsiden av Hoffsveien

SST6, Majorstuen

SST7, Majorstuhuset

SST8, ved Vinkelgården

SST9, Valkyrie plass

Felt SSTl-9 skal være offentlige. Feltene omfatter stasjonsbygg/stasjonsatkomster på terreng med tilhørende oppholdsarealer/ uterom, heiser, rulletrapper mv. Bestemmelsen i punkt 3.1 gjelder tilsvarende. Det kan anlegges installasjoner for å sikre innslipp av dagslys, røykventilering og trykkavlastning innenfor feltet. Stasjonsbygg/ stasjonsatkomster skal være godt synlige i omgivelsene.

4.2.11 Tekniske bygninger, felt STB1, STB4-8

STB4, Skøyen, i Prinsessealleen

STBS, Madserud, ved Monolittveien

STB6, Volvat

STB7, Blindern; ved Diakonveien

STB8, Majorstuen

Det tillates oppført permanente bygningsmessige konstruksjoner som er nødvendig for driften av jernbaneanlegget. ST Bl , STB4-8 skal være offentlig. Tekniske bygg på terreng skal gis en god arkitektonisk utforming og hensynta landskap og bygde omgivelser.

Innenfor feltene STBl og STB4-8 kan det etableres rømningsatkomster med en høyde inntil 4 meter fra gjennomsnittlig planert terrengnivå.

GRØNNSTRUKTUR (PBL. § 12—5NR. 3).

4.2.12 Grønnstruktur, felt G1—5

Gl , Sollerud; ved Frantzebråten

G2, ved Vennersborgveien

G3, Volvat

G4, Blindern

G5, Blindern; mellom Havna allé og Apalveien og Blindernveien

G6, grønnstruktur, arealer langs Vækerøveien

Arealer regulert til formålet skal være offentlig og gis et grønt preg og beplantes.

I felt led Frantzebråten skal terrenget mellom teknisk bygg STBl og tunnelportalen bearbeides på god terrengmessig måte, og tilpasses omgivelsene.

1 felt G2 ved Vennersborgveien skal terrenget bearbeides og tilpasses omgivelsene.

For felt G3—G5 skal det utarbeides en landskapsplan som skal godkjennes av Plan- og bygningsetaten etter uttalelse fra Bymiljøetaten. Gaustadbekken og F rognerelva skal gjenåpnes og opparbeides i samsvar med landskapsplan for å sikre vegetasjon og biologisk mangfold. Dette gjelder også reetablering av bekkedragene og Frøensdammen. Landskapsplanen skal beskrive hvordan opparbeiding og istandsetting skal gjennomføres, herunder beplantning og gjenåpning av bekker. Eksisterende naturverdier herunder større trær skal bevares. Trær med rotsone skal registreres og beskyttes i anleggsperioden. Arbeider i områder rundt trær som skal bevares, skal gjennomføres under overvåkning av godkjent trepleier eller annen kompetent fagperson. l,.andskapsplanen skal sendes inn sammen med søknad om rammetillatelse. Nødvendige llomsikringstiltak skal gjennomføres i felt G3—G5. Eksisterende kulverter tillates revet/ombygd. [ G3—G5 skal det anlegges en gjennomgående turvei i 5 meters bredde. Turveiens utforming skal fremgå av landskapsplanen. Den skal ha tilknytning til det tilgrensende offentlig gang— /sykkelveinett.

4.2.13 Grønnstruktur — Naturområde, felt GN1-2 l GN1—2 skal eksisterende kantvegetasjon og terreng langs Hoffselva bevares.

BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG (PBL. § 12-5 NR. 6).

4.2.14 Naturområde i sjø og vassdrag, felt VNV1-6

VNVl, Skøyen

VNV2, Volvat; Sør ved Frøen T-bane stasjon

VNV3-VNV6, Blindern

VNVl omfatter deler av Hoffselva. Det skal gjennomføres tiltak i elveløpet for å forbedre elvas verdi som gyte— og oppvekstområde for anadrome laksefisk.

HENSYNSSONER (PBL. § 11-8 a)

4.2.15 Andre sikringssoner for T-baneanlegget (H190) Sikringssone rundt T—banetunneler på minst 15 meter målt fra tunnelvegg horisontalt til begge sider og vertikalt over og under tunnelene er vist på plankart/snitt—tegninger. Dersom overdekning er mindre enn 15 meter går sikringssonen opp til eksisterende terrengnivå. Der banen etableres i kulvert, er avstanden minst 4 meter fra betongvegg, med mindre annen avstand er angitt på kart eller i bestemmelsene. Innenfor sonen er det ikke tillatt å gjennomføre tiltak som medfører sprenging, peleramming, spunting, boring i grunnen, tunneldriving, eller andre tiltak som kan medføre fare for skade på tunnelanlegget uten godkjenning av Sporveien Oslo AS. Slik godkjenning skal medfølge søknad om tiltak etter plan— og bygningsloven.

4.2.16 Faresone — Ras og skredfare (H310_1-5)

Områdene er vurdert som faresoner for skred. For faresone H310J i enden av sporvekslingsområdet på Majorstuen og H31()g2 ved lfrøen skal det i detaljprosjekteringen vurderes og eventuelt gjennomføres stabiliserende tiltak for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet.

4.2.17 Faresone — Flomfare (H320_1-2)

Faresone H320_1 og H320g2 på Skøyen er vurdert som henholdsvis faresone for mulig stormflo og elveflom. Faresone H320_2 Gaustadbekken og Frognerelva er vurdert som faresone for mulig elveflom. Anlegg skal utformes slik at det ikke oppstår fare for skade ved stormflo og elvetlom, jf. bestemmelsenes punkt 3.1.

4.2.18 Bevaring av kulturmiljø (H570_1-3)

Innenfor hensynssone for bevaring av kulturmiljø. H570—1-3, skal alle tiltak etter plan- og bygningsloven forelegges Byantikvaren til uttalelse før tillatelse gis.

BESTEMMELSESOMRÅDE (PBL. § 12-7).

4.2.19 Tekniske bygningerlrom, felt #1 (Skøyen)

Innenfor bestemmelsesgrensen vest for Hoffsveien tillates oppført permanente bygningsmessige konstruksjoner som er nødvendig for driften av t-baneanlegget, slik som anle vg for trykkutjevning, ventilasjon, røykventilering, transformator, lavspent og reservekraft. Anleggene skal sikres nødvendig tilgang for drift og vedlikehold. De tekniske rommene skal plasseres og utformes slik at de ikke vanskeliggjør fremtidig utvikling av kvartalet avgrenset av jernbanen, 'fingstuveien, Harbitzalleen og Hoffsveien. Det skal tas nødvendig hensyn til drift, vedlikehold og fremtidig utvikling avjernbaneanlegget. Det skal ved etablering av bygninger, konstruksjoner og anleg ' foreligge godkjenning fra Bane NOR senest ved søknad om tiltak eller rammetillatelse.

4.2.20 Midlertidig rigg- og anleggsområde, felt #2-23 I bestemmelsesområde #2, 3, 4, 11, 14, 15, 16 (Hundejordet) og 20 (Friggfeltet) tillates ikke inngrep i bakken ved opparbeidelse av riggområde. Eventuelle påfylte masser skal legges på separerende duk. Bestemmelsesområdet kan kun benyttes til virksomhet som er nødvendig for anleggsdriften (anleggsveier, riggplass, mellomlagring av materialer og masser, parkering med mer) så lenge anleggsarbeidene for t—banen pågår. Det midlertidige reguleringsformålet opphører når anleggsarbeidene er avsluttet og senest ett år etter at anlegget er tatt i bruk. På anlegg— og riggområde #19 b (eksisterende sporområde på Majorstuen) tillates det etablert midlertidig stasjon i anleggsfasen for å ivareta driften mens ny to etasjers stasjon bygges.

Ansvarlig tiltakshaver skal sikre de midlertidige anleggsområdene ved inngjerding og annen sikring. Sikringsgjerder som skal plasseres langs yttergrensen av anleggsområder skal være tette og gis en estetisk utforming tilpasset omgivelsene. Ri Ig- og anleggsgjerder skal vise illustrasjoner av fremtidig ferdigstilt anlegg og kan ha innsynsvinduer. Dersom ikke annet fremgår av denne plan, skal alle områder hvor det er utført anlegg eller er benyttet i anleggsvirksomheten senest ett år etter at tiltaket er avsluttet/satt i drift, være tilbakeført til opprinnelig tilstand eller istandsettes i henhold til utomhusplan/ landskapsplan godkjent av Oslo kommune ved PBE. Offentlige samferdselsanlegg som blir berørt i anleggsfasen skal tilbakeføres i tråd med den regulering som gjelder ved tilbakeføringstidspunktet. lstandsetting av Hoffsveien må ikke vanskeliggjøre opparbeidelse av trikketrase' i Hoffsveien. Utomhusplaner/ landskapsplaner skal vise hvordan området skal fremstå etter at anlegget er avsluttet. Disse skal vise veier, terrengutforming, beplantning, gangarealer/stier. eventuelt sambruk med videre.

I bestemmelsesområde # 3 (innenfor trikkesløyfen på Hoff) skal eksisterende naturverdier herunder større trær bevares. Trær med rotsone skal registreres og beskyttes i anleggsperioden. Arbeider i områder rundt trær som skal bevares, skal gjennomføres under overvåkning av godkjent trepleier eller annen kompetent fagperson.

4.2.21 Atkomst for sykkelparkeringsanlegg, felt #24 (Skøyen)

Innenfor bestemmelsesgrensen skal det tilrettelegges for etablering av atkomst til underjordisk sykkelparkeringsanlegg.

4.2.22 Atkomst til T-bane, felt #25 -26 (Majorstuen)

Innenfor bestemmelsesgrense # 25 i Vinkelgården og # 26 i Majorstuhuset tillates etablert atkomst til T-bane i 1 etasje som vist i denne reguleringsplanen. For øvrig opprettholdes gjeldene regulering.

4.3 Nivå 3 (over grunnen)

SAMFERDSELSANLEGG OG TEKN/SK INFRASTRUKTUR (PBL. § 12-5 NR. 2)

4.3.1 Veg, felt SV8

SV8 omfatter del av Slemdalsveien og skal være offentlig.

4.3.2 Gang-Isykkelveg, felt SGSG

Omfatter kryssing av T—banen v/ Blindern stasjon og skal være offentlig.

4.3.3 Sykkelvei, felt SS3

SS3 omfatter sykkelvei over utvidet bro over jernbanen/El 8 ved Vækerø, og skal være offentlig.

4.3.4 Gangvei, felt SGG6-7

SGG6 omfatter gangvei på utvidet bro over jernbanen/El 8 ved Vækerø og skal være offentlig. SGG7 omfatter gangbro over T—banen ved Frøen stasjon og skal være offentlig.

4.3.5 Annen veigrunn — grøntareal, felt SVG Feltene omfatter arealer langs Vækerøveien, i rundkjøringen i Drammensveien og kjørbar veggrunn ved STBS teknisk bygg på Madserud, og skal være offentlig.

4.3.6 Trasé for sporvei/forstadsbane, felt ST86-7 STS6-7 omfatter Holmenkollbanen i bro over F rognerbekken, og skal være offentlig.

4.3.7 Trasé forjernbane STJ STJ omfatter jernbanebroen på Skøyen, og skal være offentlig.

GRØNNSTRUKTUR

4.3.8 Grønnstruktur, felt GG G6 ved Blindern stasjon skal være offentlig.

5 Rekkefølgebestemmelser

5.1 Majorstuen stasjon

Dagens Majorstuen stasjon tillates oppgradert, eller midlertidig stasjon tillates oppført innenfor anlegg— og riggområde # 19 b (del av dagens sporområde), dersom Fornebubanen og ny underjordisk Majorstuen stasjon ikke bygges samtidig. Bestemmelsesområdet for midlertidig rigg- og anleggsområde opphører innen 10 år, slik at byutvikling på arealene kan gjennomføres.

Dersom det etableres en midlertidig stasjon/ oppgradert stasjon, skal det etableres en gangbro som gir gangforbindelse mellom Slemdalsveien og Sørkedalsveien. Gangbroen skal etableres som del av de forberedende arbeidene for F ornebubanen på Majorstuen.

5.2 Omkjøringsvei Hovfaret

Før omkjøringsvei i Hovfaret kan tas i bruk, må ny midlertidig kryssløsning mellom Hovfaret og Engebrets vei og Hoffsveien være etablert. Utformingen skal sikre at tilstøtende veier samles i ett kryss som ivaretar god trafikksikkerhet og fremkommelighet.

5.3 Utvidelse av GS vei Vækerøveien

Tre år før Vækerø T—banestasjon tas i bruk, skal det være gjennomført et forprosjekt for 3 meter utvidelse av fortau til sykkelvei (SGGl—Z, SGGö) og gangvei (SSl-3) langs

Vækerøveien over jernbanen/El 8, som vist i planen. Før rammesøknad innsendes forelegges byggeplan for Bane NOR, Statens vegvesen og annen offentlig virksomhet som berøres av tiltaket, for godkj enning.

Detaljregulering og reguleringsbestemmelser ble egengodkjent ved bystyrets vedtak av 31.01.2018 sak 15. Bestemmelsene er i samsvar med bystyrets vedtak.

Byrådsavdeling for byutvikling, den 06. 02. 2018

Ø/cå/Å

Rune Raknes bem

S-3134

Endretreguleringsplanmedreguleringsbestemmelserforgnr.30,bnr.6,SigurdIversens vei1,OlsensEnke.

Vedtaksdato: 20.09.1989

Vedtattav: Bystyret,egengodkjenning

Vedtaksdokumenter: 198907666

Lovverk: PBL1985ellerfør

Høydereferanse: Oslolokal

Merknader:

Knytning(er)motandreplaner:

Dokumentetbestårav2side(r)inkludertdenne.

Plan-ogbygningsetaten Oslokommune oslo.kommune.no/plan-bygg-og-eiendom

Besøksadresse: Vahlsgate1,0187Oslo

Postadresse: Boks364Sentrum, 0102Oslo

Sentralbord:+4721802180

Kundesenteret:+4723491000 postmottak@pbe.oslo.kommune.no Org.Nr.:NO971040823MVA

S-3134

REGULERINGSBESTEMMELSER i tilknytning til reguleringsplan for Olsens Enke, Sigurd Iversens vei 1. Gnr. 30 bnr. 6.

§ 1.Det regulerte området er vist med reguleringsgrense.

§ 2.Området reguleres til byggeområde for boliger.

§ 3.Tillatt tomteutnyttelse, TU skal ikke overstige 90 %.

§ 4.Bebyggelsen skal plasseres som vist på planen og med det antall etasjer som er påført. Mindre bygningsmessige endringer tillates innenfor planen. Justering av høyder tillates innenfor planens angitte maksimalverdier.

§ 5.På planområdet bør det etableres minimum 1 barnehageplass pr. 5 leiligheter. Deler av boligbebyggelsen kan nyttes til barnehageformål. Eksisterende sveitservilla skal tas i bruk som barnehage.

§ 6.Eksisterende sveitservilla tillates påbygget i den grad det er nødvendig for å oppfylle kravene til etablering av barnehage.

§ 7.Det skal avsettes biloppstillingsplasser etter følgende norm: For leilighetene: Minimum 1,4 plass pr. leilighet. Av disse skal minimum 1,3 plass pr. leilighet ligge i garasjekjeller. Overflateparkering (gjesteparkering) tillates anlagt som vist på planen. Maks. 50 plasser.

§ 8.Eventuelle nettstasjoner skal plasseres i samråd med Oslo Lysverker.

§ 9.Miljøverndepartementets retningslinjer for veitrafikkstøy (T-8/79) må følges. Likeledes må byggeforskriftenes grense for innendørs støynivå - 30 dBA, ikke overskrides. (Kap. 52:32). Ensidig orienterte leiligheter og soverom i gjennomgående leiligheter tillates ikke hvor utendørs støynivå overskrider 55 dBA. I utendørs oppholdsområder for boligene må veitrafikkstøy ikke overskride 55 dBA og jernbanestøy 60 dBA.

Leiligheter nær parkeringsplasser og garasjenedkjøringer må avskjermes, eller utstyres med støydempende ventilasjonsåpninger.

Garasjenedkjøringer og parkeringsplasser må utformes slik at nærliggende villabebyggelse sjeneres minst mulig.

Støyberegninger og støyreduksjonstiltak må være forelagt Oslo kommunes miljøetat før byggetillatelse gis.

§ 10. Sammen med byggemelding skal innsendes plan for opparbeidelse av tomta (utomhusplan), som også inneholder eventuelle støybeskyttelsestiltak. Disse skal være ferdigstilt før innflytting.

Tilstandsrapport

Risikovurdering for Anticimex boligselgerforsikring

0275 OSLO

Areal

Leilighet

Bruksareal: 83 m²

Totalt bruksareal (BRA): 83 m²

Befaring

Befaringsdato:

07.03.2025

Gnr./Bnr.: 30/320

Seksjonsnr. : 56 Elmholt allé 16

Oslo kommune

Anticimex AS Bygningssakkyndig selskap

www.anticimex.no

Tlf: 41414128

E-post: boliginspeksjoner.ost@anticimex.no

Orgnr: 923 856 781

Signatur inspektør: Mobil: 90061815

Simen Thorp

Om Tilstandsrapporten

Hvordan lese rapporten

Risikovurderingsrapporten viser hva som har blitt undersøkt i forbindelse med den bygningssakkyndiges besiktigelse av eiendommen. Om ikke annet er kommentert består undersøkelsene av visuelle observasjoner.

Rapporten er utarbeidet i henhold til forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel), gjeldende fra 1. januar 2022, og danner grunnlaget for forsikringsgivers risikovurdering av boligen og derved forsikringsgivers grunnlag for å innvilge tegning av boligselgerforsikring. Norsk Standard 3600:2018 er også lagt til grunn, men ikke alle standardens bestemmelser er tatt med. Dette gjelder for eksempel følgende bestemmelser:

• 9 - Gjennomgang av dokumentasjon av boligen (kun påfølgende deler): Innhenting av informasjon fra kommunens tekniske etat

• 13.2 - Vurdering av teknisk verdi

• 14.3 - Oppsummering

• Tabell A.1 (kun påfølgende deler): Punkt 22 (Geologiske forhold)

• Tabell A.3 - Undersøkelser av fellesdeler

• Tillegg C.2 - Tilstandsgrad for branntekniske forhold

Det er gjort et utvalg med prinsippet kost / nytte basert på avhendingsloven og hva forsikringsgiver anser relevant for risikovurderingen som foretas. Annen relevant bygningsteknisk erfaring og forståelse er også lagt til grunn, herunder forhold som har registrerte høye klagefrekvenser og/eller skadesaker.

Bagatellmessige og åpenbare forhold som er synlige for enhver og ikke har vesentlig bygningsmessig betydning, er normalt ikke omtalt.

Gulv mot grunn og etasjeskillere kontrolleres ved bruk av krysslaser for eventuelle skjevheter. I utgangspunktet kontrolleres to rom i hver etasje (eventuelt kryssmåling i ett rom), og i hvert rom er det 5 målepunkter. Stikkprøveprinsippet er benyttet.

I rapporten har alle TG 2, TG 3 og TG IU kommentarer for bedre forståelse. De sjekkpunkter som har fått TG 0 og 1 (ikke funnet funksjonssvikt) er listet opp horisontalt i starten av hvert hovedelement. Hovedhensikten med denne risikovurderingsrapporten er å bidra til å vurdere boligens tilstand, oppfylle forsikringstakers/selgers opplysningsplikt overfor forsikringsgiver og kjøper av boligen, og gi den bygningssakkyndiges faglige vurderinger som gjelder byggetekniske forhold for boligen, som vil kunne begrense boligselgerforsikringens dekningsomfang og som kjøper anbefales være spesielt oppmerksom på.

Forklaring av tilstandsgrader

Tilstandsgrader, forkortet til TG, beskriver på en enkel og visuell måte en tilstand eller en risiko opp mot referansenivå. I tillegg til graderingen med tall, benyttes trafikklysets prinsipp med fargene grønt, gult og rødt.

TG 0 og TG 1 benyttes når tiltak vurderes som ikke nødvendig. Alle TG 2 og TG 3 kommenteres med årsak og konsekvens. TG IU kommenteres.

Dokumentasjonskrav

Dersom det har vært utført reparasjoner, vedlikehold, installasjoner, ombygging eller lignende i boligen de siste fem årene, og arbeidet er utført av kvalifiserte håndverkere, etterspørres dokumentasjon på arbeidet. Som dokumentasjon regnes blant annet skriftlig bekreftelse fra den eller de håndverkerne som ble brukt. Manglende dokumentasjon kommenteres.

For elektrisk anlegg skal det foreligge samsvarserklæring for arbeid utført etter 01.01.1999, samsvarserklæringen etterspørres. Dersom det har vært utført el. tilsyn i boligen skal dette dokumenteres. Manglende samsvarserklæring og dokumentasjon fra el. tilsynet kommenteres. Det foretas en forenklet vurdering av det elektriske anlegget.

Vurderinger for tilstandsgrader, hentet fra forskrift til avhendingsloven:

TG 0 Ingen avvik (funksjonssvikt ikke oppdaget)

Tilstandsgrad 0 gis når bygningsdelen ikke har noen avvik. Bygningsdelen skal være tilnærmet ny, ikke vise tegn på slitasje og det skal være lagt frem dokumentasjon på faglig god utførelse. Det er ingen merknader til delen.

TG 1 Mindre eller moderate avvik (funksjonssvikt ikke oppdaget)

Tilstandsgrad 1 gis når bygningsdelen har mindre avvik. Bygningsdelen skal bare ha normal slitasje, og strakstiltak skal ikke anses som nødvendig. Graden kan også brukes når delen er ny, men der dokumentasjon på faglig god utførelse mangler

TG 2 Vesentlige avvik (alder, slitasje, skader mv.)

Tilstandsgrad 2 gis når bygningsdelen har vesentlige avvik. Bygningsdelen skal enten ha feil utførelse, en skade eller symptomer på skade, sterk slitasje eller nedsatt funksjon. Graden gis når bygningsdelen trenger vedlikehold eller tiltak i nær fremtid. Graden skal også brukes når delen er gammel og det er grunn til å varsle om faren for skader på grunn av alderen, eller når det er grunn til å overvåke delen spesielt på grunn av fare for større skader eller følgeskader.

TG 3 Store eller alvorlige avvik (strakstiltak nødvendig)

Tilstandsgrad 3 gis når bygningsdelen har store eller alvorlige avvik. Bygningsdelen har kraftige symptomer på forhold som man må regne med trenger utbedring straks eller innen kort tid. Graden skal også brukes ved påvist funksjonssvikt eller sammenbrudd. Sjablongmessig prisanslag er gitt på generelt grunnlag og må ikke ses på som et pristilbud fra håndverker. Kostnader ved utbedring avhenger av personlige valg av utførelse og produkter. Markedspris på materialer, produkter og håndverkertjenester vil også innvirke på utbedringskostnaden. For bygningsdeler som er gitt TG3 settes et sjablongmessig prisanslag på utbedringskostnad for tilsvarende standard.

TG IU Ikke undersøkt

TG IU skal kun brukes unntaksvis. Hvis det ikke har vært mulig å undersøke bygningsdelen, for eksempel fordi krypekjelleren er uten inspeksjonsmulighet eller taket var tildekket med snø på undersøkelsestidspunktet, skal dette oppgis.

i Informasjon

Ikonet (i) benyttes til å gi nyttige opplysninger selv om funksjonssvikt ikke ble oppdaget.

Befarings- og eiendomsopplysninger

Befaring

Befaringsdato 07.03.2025

Referansenummer 15068188

Meglerforetakets oppdragsnummer 50-25-0076

Hjemmelshaver/selger Idar Klein/May Liv Klein Aamodt

Bygningssakkyndig inspektør Simen Thorp

Tilstede på befaringen Takstmann med utlånt nøkkel

Utvendige snødekte flater Nei

Utetemperatur 5 °C

Rapportdato 12.03.2025 08:12

Bygninger på eiendommen

Bygningstype

Eiendomsopplysninger

Type objekt Selveierleilighet

Gate/vei adresse Elmholt allé 16

Postnummer/sted 0275 OSLO

Kommune 0301 - Oslo

Gnr./Bnr.: 30/320

Seksjonsnr. 56 Tomt Eiet tomt: 6841 m²

Byggår Tilbygg Ombygging

Leilighet 1994

Byggemåte

Selveierleilighet beliggende i Oslo kommune. Fellesområder opparbeidet med asfalterte internveier, plenarealer, trær og diverse beplantning.

Boligbygg over 4 etasjer og kjeller. Bygningen har støpt gulv mot grunn. Grunnmur, bærende vegger og skillende dekker av betong og murkonstruksjoner. Yttervegger forblendet med teglstein og kledd med trepanel. Tilnærmet flatt tak tekket med takpapp/ membran (taket er ikke besiktiget). Entrédør med sikkerhetslås. Balkongdør og vinduer med karmer av tre og to-lags glass fra 1997 og 2004. Oppvarmet med elektrisitet.

Leilighet beliggende i byggets 3.etasje. Adkomst via felles svalgang til trappegang og heis. Leiligheten består av gang, stue, kjøkken, bad, bod og to soverom. Utgang fra stue til balkong.

Leiligheten disponerer i tillegg en parkeringplass i felles anlegg og tre boder. En i kjeller, en i leiligheten og en på balkongen.

Sammendrag av boligens tilstandsgrad

Areal

Beskrivelse av arealmåling og arealbegreper

I henhold til Forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) er NS 3940:2023 Areal- og volumberegninger av bygninger er lagt til grunn for arealmålinger og arealbegreper i rapporten.

Arealbegreper

Internt bruksareal (BRA-i): Bruksareal av boenheten innenfor omsluttende vegger. Bruksenheten kan bestå av flere boenheter.

Eksternt bruksareal (BRA-e): Bruksareal av alle rom som ligger utenfor boenheten/boenhetene, men som tilhører denne/disse.

Innglasset balkong (BRA-b): Bruksareal av innglasset balkong tilknyttet boenheten. I begrepet inngår også veranda eller altan.

Totalt bruksareal (BRA): Summen av BRA-i, BRA-e og BRA-b.

Terrasse- og balkongareal (TBA): Areal av terrasser og åpne balkonger tilknyttet boenheten. I dette arealet inngår også åpen veranda eller altan mv.

Måleverdige arealer

Et areal er måleverdig når vilkår for fri høyde (høyde på minst 1,90 meter med en lengde og bredde på minst 0,60 x 0,60 meter), tilgjengelighet og permanent gangbart gulv oppfylles. I etasjer med skråtak gjelder egne bestemmelser. Ved nødvendige åpninger i etasjeskiller for trapp, måles kun det arealet som opptas av trappen. I etasjen under måles gulvet uten hensyn til trappen. Sjakter, heiser, skorsteiner, innvendige søyler og lignende er unntak og skal måles selv om de ikke oppfyller disse vilkårene og uansett om de har åpning i gulv, tilgjengelighet eller ikke.

Arealer med lav himlingshøyde

Ikke måleverdig gulvarealer som skyldes skråtak og lav himlingshøyde, opplyses som areal med lav himlingshøyde (ALH). ALH opplyses sammen med bruksareal (BRA) og summeres til gulvareal (GUA). Dersom en bolig har arealer bak knevegger som ikke er måleverdige, er disse ikke medtatt som areal med lav himlingshøyde (ALH).

Primærrom (P-rom) og Sekundærrom (S-rom)

I henhold til Forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) er primær- og sekundærrom (P-rom og S-rom) beskrevet i eget oppsett. Definisjonen av P-rom og S-rom er videreført fra Takstbransjens retningslinjer ved arealmålinger – 2014. Det er bruken av rommene på befaringstidspunktet som avgjør om rommene defineres som P-rom eller S-rom.

Fysisk oppmåling og kontrollmåling

Det gjøres oppmerksom på at arealopplysninger i denne rapporten er basert på en fysisk oppmåling, og kan avvike fra arealopplysninger basert på byggemeldte tegninger. Dersom det ikke er fremlagt byggemeldte tegninger for boligen, vil den bygningssakkyndige i de fleste tilfeller ikke kunne måle opp skjulte sjakter o.l. Sjakter som betjener flere bruksenheter eller andre formål, for eksempel avfallssjakter, medtas ikke i boligens bruksareal. Det gjøres spesielt oppmerksom på at kontrollmåling av arealer krever kunnskap om bestemmelsene i NS 3940:2023. Dette betyr at kontrollmåling i de fleste tilfeller kun kan utføres av personer som innehar spesialkompetanse. For eksempel vil boenhetens totale bruksareal (BRA) alltid være større enn summen av arealene fra hvert enkelt rom. Dette er på grunn av at boenhetens totale bruksareal inneholder også arealer for innvendige vegger.

Lovlighet

Rommenes bruk kan være i strid med byggteknisk forskrift og mangle godkjenning i kommunen for den aktuelle bruken, men likevel være måleverdig. Eventuelle ulovligheter er derfor uten betydning for klassifisering og oppmåling av måleverdige arealer. Vurderingene av arealene er basert på observasjoner gjort på befaringstidspunktet.

Dersom den bygningssakkyndige avdekker åpenbare ulovligheter, for eksempel ulovlig bruksendring, opplyses dette. Det er de siste byggemeldte tegningene, og at disse er godkjente av bygningsmyndighetene som er sikre holdepunkter for om det formelle og juridiske er i orden. Det gjøres spesielt oppmerksom på at den bygningssakkyndige ikke er ansvarlig for å innhente godkjente tegninger. Dersom godkjente tegninger ikke fremlegges, hefter det derfor en usikkerhet med lovligheten som en kjøper må ta spesielt hensyn til. Konsekvensene kan i enkelte tilfeller være betydelige.

Skjønnsvurderinger

I de tilfeller vurderingen til den bygningssakkyndige er basert på en klar skjønnsvurdering, opplyses dette. Når oppmåling krever at den bygningssakkyndige fastslår tykkelsen på vegger eller andre fysiske skiller, som ikke lar seg måle på en praktisk måte, beregnes dette etter beste evne. I de tilfeller en bolig ikke innehar alle hovedfunksjoner (stue, kjøkken, sove, bad og toalett) vil hovedbygningen likevel vurderes som en boenhet. Arealet av innglassede terrasser, plattinger og lignende, klassifiseres som innglasset balkong (BRA-b) selv om begrepet balkong er definert som en bygningsdel uten understøttelse til bakken.

Arealberegninger

Leilighet Internt bruksareal (BRA - i)

Entre, stue, kjøkken, bad, bod og to soverom

Bruksareal (BRA)

bruksareal (BRA - e)

(BRA - b)

Kommentar til areal

Leiligheten inneholder 73 m2 P-ROM og 3 m2 S-ROM. Balkongen oppmålt til 11 m2 (TBA).

Leiligheten disponerer en bod på balkong på ca 2 m2, en i kjeller

Rapport

Våtrom

Bad fra ukjent eksakt årstall. Flislagt gulv med gulvvarme og flislagte vegger. Malte flater i himling med lyspunkt. Vegghengt servantinnredning med skuffer. Ovenpåliggende servant med ett-greps armatur. Speilskap med overlys og stikkontakt over servant. Vegghengt baderomsmøbel med dører og skuffer. Dusjhjørne med dører. Vegghengt dusjarmatur. Gulvstående toalett. Vannrør av kobber. Synlige avløpsrør av støpejern. Mekanisk avtrekk med ventil i himling. Opplegg for vaskemaskin.

TG 1

Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt:

Overflater himling - Fallforhold (gulv) - Slukets tilkomstmulighet for rengjøring - Slukets plassering i forhold til at vann utenfor dusjsonen kan nå det - Ventilasjon - Sanitærutstyr / innredning - Fukt i tilliggende konstruksjoner

Fukt i tilliggende konstruksjoner

Fallforhold (gulv)

TG 2

Vannrør

Overflater vegger

Overflater gulv

Membran, tettesjikt og overgang til sluk.

Avløpsrør (ink. sluk)

Det er foretatt hulltaking og utført fuktmåling med pigg i treverk med egnet instrument (Protimeter MMS), i tilstøtende rom til våtsone. Det ble ikke registrert forhøyede verdier eller andre avvik. Målingene viser vektprosent under 16. Målingen gir kun et øyeblikksbilde av forholdene og kan endre seg med årstider, fukt- og temperaturforhold.

Nivåforskjell fra døråpning på topp overflate gulv og til hovedsluk er på tilfeldig sted målt til ca. 25 mm. Dette er vurdert til å være tilfredsstillende mht lekkasjesikkerhet.

Vannrør i våtrom er vurdert til å ha en alder som tilsier at anbefalt brukstid er passert. På bakgrunn av alderen er det grunn til å varsle om risiko for skjulte avvik, svekket funksjon, usikker restlevetid eller lignende forhold som utvikles over tid.

Riss i flisfuger observert i dusjsonen. Kan være en indikasjon på utettheter i våtrommets tettesjikt. Skade bør utbedres.

Det registreres bomlyd (tegn til hulrom) under enkelte gulvfliser. Eksakt årsak er ikke kjent. Forholdet indikerer manglende vedheft mellom flis og underlag. Fliser med bom kan løsne og være svekket mot ytre påvirkninger. Jevnlig ettersyn anbefales slik at tiltak kan iverksettes ved behov.

Riss/sprekker i flisfuger observert i dusjsonen. Kan være en indikasjon på utettheter i våtrommets tettesjikt. Skade bør utbedres.

Det er sprekker i gulvfliser i dusjsone. Kan skyldes utettheter i tettesjikt. Skade bør utbedres.

Tettesjiktet har en alder som tilsier at restlevetiden er usikker. Rommets lekkasjesikkerhet kan derfor ikke verifiseres, eventuelt bør nytt tettesjikt etableres. Det kan ikke verifiseres om det er benyttet tilstrekkelig tettesjikt på våtrommets veggflater, eventuelt bør nytt tettesjikt etableres.

Tettedetaljer ved rørgjennomføring tilknyttet servant er usikker. Fare for fukt i konstruksjon. Tettedetaljer bør fornyes. Eldre sluk uten klemring. Dette kan medføre lekkasje i konstruksjonen. Sluk bør fornyes.

Avløpsrør er vurdert til å ha en alder som tilsier at anbefalt brukstid er passert. På bakgrunn av alderen er det grunn til å varsle om risiko for skjulte avvik, svekket funksjon, usikker restlevetid eller lignende forhold som utvikles over tid.

Kjøkken

Åpen kjøkkenløsning. Innredningen er fra ukjent årstall med profilerte fronter. Benkeplate av stein. Nedfelt oppvaskkum med ett-greps kjøkkenarmatur. Benkeskapsbelysning og stikkontakter over kjøkkenbenk. Integrert stekeovn, platetopp og oppvaskmaskin. Frittstående kjøleskap med fryser. Ventilator tilknyttet avtrekk i overskap. Vannrør av kobber. Synlige avløpsrør av plast.

TG 1 Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt:

Avløpsrør - Varmtvannsbereder - Ventilasjon og avtrekk - Innredning

TG 2 Vannrør Vannrør i kjøkken er vurdert til å ha en alder som tilsier at anbefalt brukstid er passert. På bakgrunn av alderen er det grunn til å varsle om risiko for skjulte avvik, svekket funksjon, usikker restlevetid eller lignende forhold som utvikles over tid.

Øvrige rom

Gulvflater belagt med parkett og vinyl i øvrige rom. Veggflater i glassfiberstrie og malte flater. Himling i malt betongdekke. Profilerte innerdører. Mekanisk avtrekksventilasjon med tilluftsventiler i vegg og vinduer. Elektrisk oppvarming.

TG 1 Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt:

Overflater himling - Innerdører - Ventilasjon

TG 2

Overflater vegger

Overflater gulv

Etasjeskiller - 3. etasje

Veggoverflater bærer preg av slitasje. Tiltak kan iverksettes ved behov.

Gulvoverflater bærer preg av slitasje. Tiltak kan iverksettes ved behov.

Etasjeskille av betong. Gulv mot grunn og etasjeskillere måles ved bruk av laser for eventuelle skjevheter. I utgangspunktet måles 2 rom i hver etasje (eventuelt kryssmåling i ett rom), og i hvert rom er det 5 målepunkter. Følgende rom er målt: Entre, stue og soverom.

TG 1 Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt:

Skjevhetsmåling

Skjevhetsmåling

Største målte avvik er målt i stue. Avviket er målt til 5 mm.

Tekniske anlegg, VVS anlegg (Sjekkpunkter utover det som er inkludert i andre rom)

Vannrør av kobber. Hovedstoppekran er plassert soverom. Synlige avløpsrør i støpejern. Stakeluke er ikke lokalisert. Automatisk vannstopper med fuktsensor på kjøkken. Varmtvannsbereder på 118L (fra ukjent dato) plassert under kjøkkenbenk. Mekanisk avtrekk (fra byggeår) på kjøkken og våtrom.

TG 1 Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt:

Hovedstoppekran - Varmtvannsbereder (Sjekkpunkter utover det som er inkludert i andre rom)

TGIU Stakeluke Avløpsrørene er skjult og eventuell stakeluke er ikke lokalisert.

Elektrisk anlegg

Det er foretatt en forenklet vurdering av deler av det elektriske anlegget. Vurderingen omfatter ikke funksjonstesting, eller kontroll av skjult anlegg. Det legges vekt på at den bygningssakkyndige ikke er el-fagmann. Vurderingen er derfor begrenset til visuelle vurderinger og selgers informasjon. På generelt grunnlag anbefales det alltid å gjennomføre en utvidet el-kontroll.

Forenklet vurdering:

Er det synlig tegn til merker på plugg til varmtvannsbereder: Nei.

Er det synlig tegn på termiske skader: Nei.

Er det synlig tegn på utette kabelinnføringer i inntak og/eller sikringsskap: Nei.

Selgers opplysninger:

Når ble det elektriske anlegget installert, eller siste gang totalt rehabilitert: Ukjent.

Foreligger det el-tilsynrapport fra de siste fem år: Nei.

Forekommer det at sikringer løses ut: Ukjent.

Har det vært brann, branntilløp eller varmgang i anlegget: Nei.

Finnes det kursfortegnelse, og er antallet sikringer i samsvar med denne: Ja.

Har det vært utført egeninnsats eller ufaglært arbeid på det elektriske anlegget: Ukjent.

Fungerer hvitevarer som følger boligen: Ja.

Beskrivelse av El-anlegg:

Sikringsskap med automatsikringer er plassert i entré.

Det er både skjult og åpent elektrisk anlegg.

TG 3 Forenklet vurdering av det elektriske anlegget

Det er ikke fremlagt samsvarserklæring på det elektriske anlegget (tilstandsgrad settes i henhold til NS3600).

TG3 er gitt grunnet åpen kobberleding i taket i stue. Leding må avsluttes etter gjeldene forskrifter.

Med bakgrunn i ovennevnte avvik bør det gjennomføres en utvidet el-kontroll av en kvalifisert elektrofaglig person. Sjablongmessig prisanslag: kr 0 - 10 000

Dører og vinduer

Boligen har entrédør med sikkerhetslås. Vinduer med karmer av tre, og to-lags glass (fra 1997 og 2004). Balkongdør med karmer av tre, og to-lags glass (fra 1997).

TG 2 Vinduer

Dører

Vinduer er av eldre dato, og det må forventes høyere varmetap fra disse vinduene sammenlignet med vinduer fra nyere dato. Til informasjon ble det utført stikkprøvekontroll på vinduer hvor åpne/lukkefunksjon fungerte som forventet. Det er observert avflassing på kantbord. Trolig grunnet fuktighet. Det er gjort måling med egen instrument og ikke funnet for høye verdier i treverket. Vinduer bør skiftes ut.

Balkongdør er av eldre dato, og det må forventes høyere varmetap fra denne døren sammenlignet med dører fra nyere dato. Til informasjon ble det utført stikkprøvekontroll på dør hvor åpne/lukkefunksjon fungerte som forventet.

Balkonger, terrasser, veranda etc

Utgang fra stue til sydvestvendt balkong på ca 11 m2. Rekkverkshøyde er målt til 1,07 meter. Balkong i betongkonstruksjoner med rekkverk av metall. Gulvoverflater er belagt med fliser. Balkongen har utebelysning, utvendig stikkontakt og markise. Balkongen har en utvendig bod på ca 2 m2.

TG 1 Følgende sjekkpunkter er vurdert, og det er ikke oppdaget funksjonssvikt:

Utkragede eller understøttede konstruksjoner (balkonger, verandaer)

Branntekniske vurderinger

Det er foretatt en forenklet vurdering av boligens branntekniske forhold opp mot dagens byggtekniske forskrift. Det legges vekt på at den bygningssakyndige ikke er brannsakkyndig. Vurderingen omfatter ikke detaljerte kartlegginger av brannskillende konstruksjoner, eller funksjonstesting av detektor og annet brannteknisk utstyr. Undersøkelsene er derfor begrenset til visuelle vurderinger og eiers informasjon.

Er det fremlagt et brannkonsept eller annen dokumentasjon av branntekniske forhold: Nei.

Har boligen godkjent slukkeutstyr: Ja.

Har boligen tilstrekkelig røykvarsling/deteksjon: Ja.

Er det avdekket åpenbare feil eller mangler med brannskillende konstruksjoner: Nei.

Oppfyller boligen krav til rømningsveier: Ja.

Rom for varig opphold

Takhøyder er målt på tilfeldige steder i boligen.

Det er målt: 2,40 m i soverom, 2,39 m i stuen og 2,41 m på badet.

Sjekkliste dokumentasjon

Byggetegninger for boligen (plan, snitt og fasade) da den ble bygd og senere byggemeldingspliktige endringer

Kommentar

Byggetegninger ikke fremlagt på befaringstidspunktet.

Dokumentasjon på arbeider utført de siste fem år Ikke fremlagt på befaringstidspunktet.

For elektriske anlegg utført etter 1999-01-01: Erklæring om samsvar for det elektriske anlegget

Dokumentasjon på el-tilsyn

Eventuelle tilsynsrapporter fra offentlige myndigheter

Samsvarserklæring er ikke fremlagt på befaringstidspunktet.

Dokumentasjon på el-tilsyn er ikke fremlagt på befaringstidspunktet.

Ikke fremlagt på befaringstidspunktet.

Tilsynsrapport for olje- eller septiktanker Ikke relevant.

Dokumentasjon på drikkevannskvalitet hvis boligen ikke er tilkoblet kommunal forsyning

Egenerklæringsskjema

Ikke relevant.

Fremlagt, signert og datert 05.03.25.

Viktig om TG 2

TG 2 beskriver også elde/naturlig slitasje

Tilstandsgrad TG 2 (gul farge) benyttes i flere sammenhenger, blant annet for å synliggjøre at enkelte bygningselementer ikke er nye (eldre boliger) og således derfor har naturlig og påregnelig slitasje. Det vil si at gul farge nødvendigvis ikke alltid betyr at det gis et varsel om at noe er direkte feil eller har større bygningsskader, men en framskreden brukstid der vedlikeholdstiltak ikke må komme som en overraskelse.

For å redusere unødvendige konflikter på grunn av urealistiske forventninger til eldre og brukte boliger er det viktig å påpeke at ingen materialer varer evig. Fremskreden brukstid utløser at påregnelige slitasjer og skader er vanlige og må forventes. Primærkonstruksjoner som eksempelvis drenering, yttertak inklusive undertak (under yttertak) og vann- og avløpsrør er skjulte elementer og er kanskje ikke skiftet siden byggeår. Av den grunn vil disse kunne få en TG 2 (gul farge) for å gi beskjed til kjøpere om å være oppmerksomme på at selv om husets synlige overflater fremstår uten svekkelser, har boligen tross alt bruksslitasjer Helt normale og påregnelige vedlikeholdstiltak og kostnader må det alltid tas høyde for når bygningselementer når en viss alder.

Når en rapport inneholder mange TG 2, trenger dermed ikke det være «farlig». De fleste boliger i Norge er av eldre årgang og utbedringsbehov er påregnelig og normalt Eksempler

En tilårskommen membran vil ofte få TG 2, selv om det ikke er oppdaget synlig lekkasje. Eksakt tidspunkt for når en eventuell lekkasje vil oppstå er ikke mulig å bestemme. Lekkasje kan være nært forestående eller først skje mange år frem i tid. Når anbefalt brukstid etter beste skjønn er vurdert oppnådd, har restlevetiden dermed større usikkerhet.

En varmtvannsbereder kan fungere i 10 år, men den kan også vare i 30 - 40 år. Når antatt anbefalt brukstid er oppnådd gis ofte TG 2 og viser at det er klokt å være forberedt på en utbedring/utskifting. Restlevetiden er usikker, og det kan ikke angis nøyaktig tid for når levetiden utløper.

TG 2 kan også bety en feil eller skade!

I tillegg til å beskrive elde/naturlig slitasje, benyttes TG 2 også når det faktisk oppdages feil og skader der tiltak er nødvendige og anbefales. Omfanget av tiltakene kan være høyst forskjellige, fra å holde noe under oppsikt til å utføre nødvendige utbedringer innen rimelig tid. Dersom det er akuttbehov og konsekvensene er store, angis TG 3. Her har også den enkeltes ambisjonsniva betydning.

Eksempler

Ytterpanel på et hus som oppdages har ‘noe råteskader’ vil få TG 2. Dette ut fra at tiltak anbefales iverksatt innen rimelig tid - og ikke nødvendigvis som et akuttbehov. Det samme kan gjelde ‘noe fuktighet’ i en kjeller. Er skadeomfanget særs omfattende og med betydelige konsekvenser settes gjerne TG 3.

Definisjoner

Her er et uttrekk av benevnelser og definisjoner som er nyttig å ha kunnskap om:

Anbefalt brukstid og teknisk levetid

Anbefalt brukstid er et svært viktig og nyttig begrep og er kortere enn teknisk levetid. Et eksempel: Om vann- og avløpsrør lekker som følge av aldersvekkelse, er maksimal teknisk levetid nådd. Anbefalt brukstid er kortere enn teknisk levetid og angir derfor at det er hensiktsmessig å skifte ut rørene før de begynner å lekke. Når antatt anbefalt brukstid estimeres være oppnådd, bør en være forberedt på kostnader vil skje knyttet til utskiftinger/utbedringer. I slike situasjoner brukes ofte TG 2. Særlig fuktutsatt konstruksjon

Dette er konstruksjoner der det erfaringsmessig er høy risiko for at fuktskader kan finnes, eksempelvis krypekjeller, terrasser/balkonger med varme rom under og kjellere med innkledde- og opplektede murflater (vegger og gulv).

Gyldighet

Rapporten skal ikke være eldre enn 12 måneder (fra befaringsdato). Er rapporten eldre enn dette må Anticimex AS kontaktes angående videre bruk. Hvis rapporten skal benyttes ved videresalg innenfor gyldighetsperioden på 12 måneder, må det innhentes skriftlig tillatelse fra Anticimex AS.

Denne rapporten benyttes som grunnlag for å tegne boligselgerforsikring hos Anticimex forsikring NUF. Rapporten er således å betrakte som en underwriter-rapport (risikovurderingsrapport) til denne. For det tilfelle Anticimex AS har tilsvarende avtale med andre forsikringsselskaper, gjelder det samme.

Eksempler på hva rapporten ikke vurderer

Tekniske installasjoner og innretninger er som hovedregel ikke vurdert, da dette krever spisskompetanse på de ulike fagområdene. Årsak til ulike skadesymptomer og skader kan være svært komplekse og er derfor heller ikke vurdert om annet ikke er nevnt. Det gjelder også utbedringskostnader.

Yttertak besiktiges når stige på forhånd er reist og forsvarlig sikret, og i tillegg den bygningssakkyndige på egen selvstendig vurdering anser den som forsvarlig å bruke. I andre tilfeller besiktiges yttertaket fra bakkenivå og inne fra loftet.

Krypekjeller og krypeloft inspiseres der det er klargjort for det, og ellers har tilfredsstillende og forsvarlig inspeksjonsmulighet.

Ytterligere noen eksempler på hva den bygningssakkyndige ikke vurderer:

Eventuelle tilhørende bruksrettigheter på annens eiendom, herunder for eksempel naust og brygge, kartlegging og vurdering av fellesdeler i sameier-borettslag og lignende, vurdering av energiforbruk, energimerking, støy, vibrasjoner, lydforhold, radonmålinger, inneklima, miljø, elektromagnetisme, funksjonskrav (universell utforming, egnethet),undersøkelse av skjulte tekniske anlegg, armeringskorrosjon, svømmebasseng, geotekniske forhold, vurdering av årsak til setningsskader, ombygningsmulighet, innredningsmulighet (eks.vis rom under terreng, loft eller andre uinnredete arealer), vurdering av boligens markedsverdi, teknisk verdi, om boligen og eventuelle ombygginger/bruksendringer er byggemeldte og godkjente, samt om rom i boligen som brukes til varig opphold er godkjent for dette (dersom nødvendig dokumentasjon ikke er framlagt av eier). Funksjonstesting og kontroll av hvitevarer, ventilasjonsanlegg, varmepumper, elektriske anlegg (omfatter likevel en overordnet vurdering) og lignende tekniske installasjoner er ikke foretatt. Dette gjelder også f.eks. piper (noen kontrollpunkter foretas likevel herunder f.eks. avstand til brennbare materialer) og ildsteder.

Rapporten må ikke oppfattes som en garanti eller en fullstendig beskrivelse av boligens tilstand. Besiktigelsen baseres på stikkprøveprinsippet og hovedsakelig med visuell observasjoner, men med noe bruk av egnede instrumenter, når det er nevnt for fuktsøk og skjevheter på gulv. Det elektriske anlegget er vurdert ut fra en ikkeautorisert el-fagmann sitt skjønn. Feil og skader som er skjulte/ikke synlige, eller som av andre årsaker er for krevende å oppdage på denne rapportens undersøkelsesnivå, kan derfor likevel kunne forekomme.

Våtrom - [sluk]

Elektrisk anlegg - [Sikringsskap ]

15068188, Elmholt allé 16, 0275 OSLO

Denne boligen kan kjøpes med Finit Deleie

Kjøp din egen bolig!

Med Finit Deleie kan du kjøpe bolig selv om du mangler egenkapital.

Å kjøpe bolig med Finit er som regel mer lønnsomt enn å leie, fordi du bygger egenkapital i boligen via prisvekst og nedbetaling av lånet.

Finit får en andel av denne gevinsten. Men du beholder mesteparten, selv om du bidrar med under halve egenkapitalen!

Hvordan funker det?

Søk på finit.no

Søknaden tar 5 minutter, og hvis du allerede har funnet en bolig får du svar før budrunden.

By på boligen

Når finansieringsbeviset er i boks kan du by på boligen!

Kjøp ut Finit

Du kan kjøpe ut Finit helt eller delvis. Men du kan også selge boligen hvis du ønsker det.

EMMA KRISTINE UHRBERG

Niels Juels gate 29 H0408

0257 OSLO

Bekreftelse på formuesverdi:

Dato 12.03.2025

U.off. offl . § 13, sktfvl § 3-1

Kommune: 0301 OSLO

Gnr 30 Bnr 320 Fnr 0 Snr 56

Eiendommens adresse: ,

Formuesverdi for inntektsåret 2023:

Som primærbolig: kr 1 706 422

Som sekundærbolig: kr 6 825 688

Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor ikke signert Skatteetaten.no

Tlf 800 80000

Boligkjøperforsikring

- gir deg ekstra trygghet

Boligkjøperforsikring gir deg ekstra trygghet når du kjøper bolig. Du får juridisk hjelp hvis du oppdager feil og mangler ved boligen ut over det du kunne forvente ut fra salgsdokumentene og andre salgsopplysninger, og hvis det er gitt uriktige opplysninger som har påvirket kjøpet ditt. Boligkjøperforsikringen gir deg også ved behov juridisk rådgivning, advokathjelp og håndtering gjennom rettsapparatet.

Når og hvor kjøpes Boligkjøperforsikring Forsikringen kjøpes fra eiendomsmegleren som foretar salget av boligen du kjøper.

Boligkjøperforsikringen kan kjøpes av privatpersoner. Boligkjøperforsikringen gjelder fra kontraktsmøtet og opphører automatisk etter fem år.

Pris

Prisen avhenger av hvilken type bolig du kjøper. Prisen på forsikringen legges inn i oppgjøret for din nye bolig, og du får ingen særskilt regning på denne.

Leilighet og rekkehus med andels- eller aksjenummer 7.150 kroner

Leilighet og rekkehus med seksjonsnummer 8.950 kroner

Rekkehus med eget gnr/bnr 13.650 kroner

Enebolig, fritidsbolig, tomannsbolig, tomt 13.650 kroner

Spørsmål

Har du spørsmål om Boligkjøperforsikringen kan du lese mer om denne på våre hjemmesider www.tryg.no eller kontakte oss på telefon 915 04040

Boligkjøperpakke - din nye bolig ferdig forsikret

Boligkjøperpakke inneholder boligkjøperforsikring og innbo ekstra forsikring. Pakken omfatter også bygningsforsikring hvis du kjøper hus eller hytte, og renteforsikring hvis du kjøper hus eller leilighet.

Du finner mer informasjon om Boligkjøperpakke her: www.tryg.no/forsikringer/partnere/ buysure/boligkjoperpakke

Boligkjøperpakken

- din nye bolig ferdig forsikret hele det første året

Boligkjøperpakke Hus

Med Boligkjøperpakke Hus har du alle de forsikringene du trenger for ditt nye hus:

bolig kjøperforsikring renteforsikring standard bygningsforsikring for hus innboforsikring Ekstra flytteforsikring uhell i og utenfor hjemmet råte, skadedyr, skadeinsekter, mus og rotter

Pris: Boligkjøperpakken koster 19.900 kroner for det første året. Prisen på forsikringen legges inn i oppgjøret for din nye bolig.

Boligkjøperpakke Leilighet

Din nye leilighet er godt ivaretatt med Boligkjøperpakke Leilighet:

b oligkjøperforsikring renteforsikring innboforsikring Ekstra flytteforsikring uhell i og utenfor hjemmet skadeinsekter, mus og rotter

Pris: Boligkjøperpakken koster 9.950 kroner for det første året. Prisen på forsikringen legges inn i oppgjøret for din nye bolig.

Boligkjøperpakke Hytte

Gled deg til hyttekos uten bekymringer med Boligkjøperpakke Hytte: boligkjøperforsikring standard bygningsforsikring for hytte (hvis du er eier av bygningen) innboforsikring Ekstra flytteforsikring uhell i og utenfor hjemmet råte, skadedyr, skadeinsekter, mus og rotte

Pris: Boligkjøperpakken koster 19.900 kroner for det første året hvis du eier bygningen, hvis det er en leilighet koster pakken 9.950 kroner. Prisen på forsikringen legges inn i oppgjøret for din nye bolig.

Forsikringspakken kjøpes hos eiendomsmegleren som foretar salget av eiendommen, og kan kun kjøpes av privatpersoner.

Boligkjøperforsikringen gjelder fra kontraktsmøte, mens de andre forsikringene gjelder fra du overtar boligen, Forsikringene løper/varer i ett år. I Boligkjøperpakke Hus og Boligkjøperpakke Hytte inngår standard bygningsforsikring. Denne kan oppgraderes til Bygningsforsikring Ekstra mot et tillegg i prisen.

Seksjonert enebolig/tomannsbolig/rekkehus får kun kjøpt leilighetspakke gjennom eiendomsmegler. Denne kan oppgraderes til huspakke ved henvendelse til Tryg dersom man har behov for husforsikring.

Boligkjøperforsikringen kan beholdes i inntil fem år. Å beholde Boligkjøperforsikringen koster 300 kroner per år for leilighet og 450 kroner per år for hus og hytte.

Har du spørsmål om boligkjøperpakken kan du kontakte oss på telefon 915 04040

Dersom du skal melde inn en sak tilknyttet boligkjøperpakken, gjør du dette via våre hjemmesider Tryg.no/meld-skade.

Skann QR-koden for å lese mer om innholdet i Boligkjøperpakkene.

187

1.

GIBUD

MEDBANKID

Påeiendommensannonse visesdeten"Gibud"-knapp forelektroniskbudgivning.

2.

IDENTIFISER

MEDBANKID

Innloggingfungerer på sammemåtesomidin nettbank.Dukanogså brukeBankIDApp(iOS/ Android)eller BankIDpå mobil.

Budreglement

3.

REGISTRERING

AVBUD

Nettsidenhjelper degmed korrektutfyllingavbudmeldingen.

4.

ELEKTRONISK

SIGNERING

BankIDlardegsignere budmeldingenelektronisk. Budmeldingenoverførestil eiendomsmegleren.

5.

BUDRUNDEN

Etter signeringvildumotta enSMS-kvittering.Gi budforhøyelsermedBankID eller vedåsvarepåSMSkvitteringen.

Benytt"Gibud"-knappenpåeiendommensannonse for åregistreredittbudelektronisk."Gibud"-knappen åpnernettsidenTryggBudgivning.nosomerintegrert imegler-systemet.Allebud/budforhøyelserogforbehold overføresautomatiskinnibudjournalenpåden respektiveeiendommen.

Dulogger deginnpåTryggBudgivning.novedåbruke BankID.Deterderforviktigåhuskeåtameddegdin BankID-brikkepåbudgivningsdagen.Dukangibud fradatamaskin,nettbrettellersmarttelefon.

Når dubenytterdegavTryggBudgivning.notrengerdu ikkeåtabildeavlegitimasjonellersendeinnbudskjema tilmegler.EtteratbuderregistrertmedBankIDfår du enkvitteringpr.SMSomatbudetermottatt.

Duregistrererbudforhøyelservedåloggeinnpånytt medBankIDellervedåsvarepåSMS-kvitteringensom dualleredeharmottatt.Budforhøyelserregistreres ogsåautomatiskinnimeglersystemet.

Lykke til!

Forbrukerinformasjon om budgiving

Sistoppdatertmedvirkingfra1.januar 2014,iforbindelsemedikrafttredelseav endringerieiendomsmeglingsforskriften.

InformasjonenerutarbeidetavForbrukerombudet,Forbrukerrådet,DenNorskeAdvokatforeningvedEiendomsmeglingsgruppen, EiendomsmeglerforetakenesForeningogNorgesEiendomsmeglerforbund,pågrunnlagavblantannetforskriftomeiendomsmegling§6-3og§6-4.

Nedenforgisenoversiktoverderetningslinjersomforbrukermyndigheteneogorganisasjoneneanbefalerbenyttetved budivning påeiendommen.Avslutningsvisgisogsåenkortoversiktoverdeviktigsterettsreglenetilknyttetbudgivning.

Førdetleggesinnbudpåeiendommenoppfordresbudgivertilsetteseginniallrelevantinformasjonomeiendommen,herunder eventuellsalgsoppgaveogtekniskrapportmedvedlegg.

Gjennomføringavbudgiving

1.Påforespørselvilmegleropplyseomaktuellebudpå eiendommen,herunderomrelevanteforbehold.

2.Allebudskalinngisskriftligtilmegler,somformidlerdisse videretiloppdragsgiver.Kravettilskriftlighetgjelderogså budforhøyelserogmotbud,akseptelleravslagfraselger. Førformidlingavbudtiloppdragsgiverskalmeglerinnhente gyldiglegitimasjonogsignaturfrabudgiver.Kravettillegitimasjonogsignatureroppfyltfor budgiveresombenytter e-signatur,eksempelvisBankIDellerMinID.Medskriftligebud menesogsåelektroniskemeldingersome-postogSMSnår informasjonenidisseertilgjengeligogsåfor ettertiden.

3.Etbudbørinneholdeeiendommensadresse(eventuelt gnr/bnr),kjøpesum,budgiverskontaktinformasjon,finansieringsplan,akseptfrist,overtakelsesdatoogeventuelleforbeholdsomfor eksempelusikkerfinansiering,salgavnåværendeboligol.Normaltvilikkeetbudmedforbeholdbliakseptertfør forbeholdeteravklart.Konferergjernemedmegler før budavgis.

4.Meglerskalleggetilrettefor enforsvarligavviklingav budrunden.Iforbrukerforhold(dvs.deroppdragsgiverer forbruker)skalmeglerenikkeformidlebudmedkortere akseptfristennkl.12.00førstevirkedagettersisteannonsertevisning.Etterdennefristenbørbudgivereikkesetteen kortereakseptfristennatmeglerharmulighettil,sålangtdet

Viktigavtalerettsligeforhold

1.Deteksistereringenangrerettvedsalg/kjøpavfasteiendom.

2.Når etbuderinnsendttilmegleroghanharformidlet innholdetibudettilselger(slikatselgerharfåttkunnskap ombudet),kanbudetikkekallestilbake.Budeterdabindendefor budgiverfremtilakseptfristensutløp,medmindre budetfør dennetidavslåsavselgerellerbudgiverfår meldingomateiendommenersolgttilenannen(manbørderfor ikkegibudpåflereeiendommersamtidigdersommanikke ønskeråkjøpeflereenneneiendom).

3.Selger står fritttilåforkasteellerakseptereethvertbud,og erfor eksempelikkeforpliktettilåaksepterehøyestebud.

ernødvendig,åorientereoppdragsgiver,budgivereogøvrige interessenterombudogforbehold.Detbørikkegisbudsom diskriminererellerutelukkerandrebudgivere.Dersombud inngismedenfristsomåpenbarterfor korttilatmegleren kanavviklebudrundenpåenforsvarligmåtesomsikreroppdragsgiveroginteressenterettilstrekkeliggrunnlagfor sine handlingsvalg,vilmeglerfrarådebudgiveråstilleslikfrist.

5.Meglerenviluoppfordretgisinvurderingavdetenkelte budoverforoppdragsgiveren,nårbudetergittinnenforfristeneipunkt4.

6.Meglerenskalsålangtdeternødvendigogmuligholde budgiverneskriftligorientertomnyeoghøyerebudogeventuelleforbehold.Meglerskalsåsnartsommuligbekrefte skriftligoverforbudgivereatbudenederesermottatt.

7.Etterathandelharkommetistand,ellerdersomenbudrundeavsluttesutenathandelerkommetistand,kanen budgivekrevekopiavbudjournalenianonymisertform.

8.Kopiavbudjournalskalgistilkjøperogselgerutenugrunnetoppholdetterathandelerkommetistand.Dersomdet erviktigfor budgiveråbevaresinanonymitet,børbudet fremmesgjennomfullmektig.

4.Når enakseptavetbudharkommetfremtilbudgiverinnen akseptfristensutløperdetinngåttenbindendeavtale.

5.Huskatogsåeteventueltbudfraselgertilkjøper(såkalte "motbud"),avtalerettsligeretbindendetilbudsommedfører atdetforeliggerenavtaleomsalgaveiendommendersom budetiretttidaksepteresavkjøper.

Løsere og tilbehør

Gjeldendefrajanuar 2020

OversiktenerutarbeidetavNorgesEiendomsmeglerforbund,EiendomNorgeogAdvokatforeningensEiendomsmeglingsgruppe, ogergjeldendefra1.januar2020.

Lovomavhendingavfasteigedom(avhendingslova/avhl.)av3.juli1992regulererkjøperogselgersrettigheterogplikter ved overdragelseavfasteiendomogandeleriborettslag.Ihenholdtilavhl.§3-4skaleiendommen,nårannetikkeeravtalt,overdras medinnredninger ogutstyrsometterlov,forskriftellerannetoffentligvedtakskalfølgemed.Detsammegjeldervariginnredning ogutstyrsomentenerfastmontertellerersærskilttilpassetbygningen,jf.avhl.§3-5.Loveninneholderingendetaljertoversikt overhvasomomfattesav"innredningogutstyr",ogoverhvasomskalregnessom"fastmontertellersærskilttilpasset". Partenekanfrittavtalehvasomskalfølgemedeiendommenvedsalg.Bransjenslisteoverløsøreogtilbehørsomskalfølgemed eiendommen,erendelavavtalenmellomkjøperogselgerdersomikkeanneteropplystisalgsoppgaven,kjøperhartattforbeholdibudelleravtalepåannenmåteerinngått.Der intetanneteravtalt,villøsøreogtilbehørmedfølgeslikdettefremkommer av avhl.§3-4og§3-5ogdenneoversikt.Produkteroginstallasjonersommedfølgeroverdrasutennoenformfor garantier,utover eventuellgjenværendeleverandørgaranti.Dersomdeternoeinedenståendelistesomikkefinnespåeiendommen,vildetheller ikkemedfølge.

Listenoverløsøreogtilbehør somskalfølgemedeiendommenvedsalgnårannet ikkefremgår avmarkedsføringeller eravtalt:

1.HVITEVARER medfølgerderdetteerspesieltangittisalgsoppgaven.

2.HELDEKKENDETEPPER følgermeduansettfestemåte.

3.VARMEKILDERsliksomovner,kaminer,peiser,varmepumperogpanelovner,følgermeduansettfestemåte. Frittståendebiopeiser/varmeovnerogterrassevarmeremedfølgerikke.Detfølgerikkemedvarmekilderiromsomikke harvegg-ellerfastmontertevarmekilderpåvisning.

4.TV,RADIOOGMUSIKKANLEGG.TV-antennerogfellesanleggfor TV,herunderparabolantenne,ogtuneren/dekoder/ tv-boksmedfølgerderdetteeiesavselger.VeggmontertTV/ flatskjermmedtilhørendefesteordningsamtmusikkanlegg følgerikkemed(seogsåpunkt12).

5.BADEROMSINNREDNING/UTSTYR:Badekar,dusjkabinett, dusjvegger,allefastmontertespeiloghyller,fastmonterte glass-oghåndkleholdere,herunderhåndklevarmeresamt baderomsinnredning,medfølger.

6.GARDEROBESKAPmedfølger,selvomdisseerløse.Fastmontertegarderobehyllerogknaggermedfølger.Innredning igarderobeskap,for eksempelløseellerfastmontertetrådkurver,hyller,stengeroglignende,medfølger.

7.KJØKKENINNREDNINGmedfølger,herunderogsååpne, fastmontertehyllerogløsellerfastmontertkjøkkenøy.

8.MARKISER,PERSIENNERogannentypeinnvendigog utvendigsolskjerming,gardinoppheng,lamellgardinerog liftgardinermedfølger.

9.AVTREKKSVIFTER avalleslag,samtfastmonterteaircondition/ventilasjonsanlegg,medfølger.

10.SENTRALSTØVSUGERmedfølgermedkomplettanlegg, herunderslange,munnstykkemm.

11.LYSKILDER: Kupler,lysstoffarmatur,fastmonterte"spotlights",opphengogskinnermedspotlightssamtutelysog hagebelysningmedfølger.Vegglamper,krokhengtelamper, lysekroner,prismelamperoglignendesomerkoblettilsukkerbitellerstikkontaktfølgerlikevelikkemed.

12.INSTALLERTESMARTHUSLØSNINGER medsentralsom

styrerlys,varme,lydo.l.,samttilhørendetrådløseenheter sombrytere,sensorer,kameraer,integrertehøyttalereel. medfølger.Enklelysstyringssystemf.eks.medensentral somkunstyrerlyspærerellersmartpærermontertisokkel medfølgerlikevelikke.

13.UTVENDIGESØPPELKASSERogeventueltholder/hustil dissemedfølger.

14.POSTKASSE medfølger.

15.UTENDØRSINNRETNINGERsliksomflaggstang,fastmonterttørkestativ,samtandrefasteutearrangementersom f.eks.badestamp,boblekar/jacuzziogliknendeutendørs kar,lekestue,lekestativ,utepeis,fastmonterttrommeltil vannslange,medfølger.Guidekabel/avgrensingskabeltil robotgressklippermedfølger,menrobotgressklipperog ladestasjonfor dennemedfølgerikke.

16.FASTMONTERTVEGGLADER/LADESTASJONTILEL-BIL medfølgeruavhengigavhvorladerenermontert.

17.SOLCELLEANLEGGmedtilhørendetekniskinfrastruktur medfølger

18.GASSBEHOLDERtilgasskomfyroggasspeismedfølger.

19.BRANNSTIGE,BRANNTAU,feiestigeoglignendemedfølgerderdetteerpåbudt.Løsestigermedfølgerikke.

20.BRANNSLUKNINGSAPPARAT,BRANNSLANGEOGRØYKVARSLERmedfølgerderdetteerpåbudt.Detereierog brukersplikttilåsetilatutstyretforefinnespåenhvereiendom.Hvisannetikkeeruttrykkeligavtalt,skaldettederfor alltidfølgemedvedsalgaveiendom.

21.SAMTLIGENØKLERtileiendommensomselgereribesittelseavskaloverlevereskjøperpåovertakelsen,herunder nøkler tileventuelleboder,uthus,garasjeportåpnerel.Låses boder,uthusel.medhengelås,skallåsognøkler tildisse medfølge.

22.GARASJEHYLLER,bodhyller,lagringshyllerogopphengtil bildekkmedfølgersåfremtdeerfastmontert.Planter,busker ogtrærsomerplantetpåtomten,ellerfastmontertekasser oglignendeerendelaveiendommenogmedfølgeri handelen.

Viderebyrkjøkkenetpåintegrertehvitevarersomstekeovn,platetoppogoppvaskmaskin.

Verdiovervåkning

Månedligprisoppdateringpådinbolig

Hold et øye med verdiutviklingen på boligen din - helt uten kostnad

HVAERVERDIOVERVÅKNING?

Boligeneroftestdetmestverdifulleavvåreeiendeler.Med EIEVerdiovervåkningkandufølgemedpådengenerelle prisutviklingenidittområde,ogfåmånedligverdiestimatav boligendinsendtpåe-post.

HVEMKANBESTILLEDETTE?

Bådeeksisterendeogikkeeksisterendekunderkanbestille dettefraoss.Dersomdunyligharfåttverdivurderingeller kjøptboligavossvilduautomatiskmottaverdiovervåkning utenåmåtteforetadegnoe.Alleboligersomerkjøptetter 1.januar2003kanbestilleverdiovervåkningdirektepåeie. novedåfylleutinformasjonomboligendinselv.Boliger kjøptfør 2003måførstfåenverdivurderingfraenavvåre meglerefor åkunnemottaverdiovervåkning.

HVORFÅRVITALLENETILVERDIOVERVÅKNINGFRA?

Tallenefraverdiovervåkningenerhentetfradenmånedlige boligprisstatistikkentilEiendomNorge.Statistikkeneret samarbeidmellomEiendomNorge,Eiendomsverdiog Finn.no.Statistikkenerutarbeidetettersistemånedsslutt ogomfatterboligersomannonserespåFinn.no.Det innebærercirka70prosentavalleboligersomomsettes iNorgeiløpetavetår,ogenstatistikkeiendomsbransjen legger tilgrunnfor ågibestmuligestimatogoversiktpå boligpriseneiheleNorge.

Meglerbooking

Din bolig er verdifull - benytt deg av vår kunnskap og erfaring

MedEIEMeglerbookingkandunårsomhelstpådøgnet avtaletidmedenvåremeglere-kunvednoenfåtastetrykkpåvårhjemmeside.Hervelgerdutjenestenduhar behovfor,oghvilkettidspunktsompasser for deg.Enten omduskalselgeboligendin,refinansierelånetditteller ønskeråvitehvaboligendinerverdtidagensmarked,så harvitilrettelagtfor atdetskalværeenkeltfor deg.

Enbefaringkangidegnyogverdifullinnsiktomdinbolig. Våremegleregir degenverdivurderingavmarkedsverdien tildinbolig.Verdivurderingblir basertpåengrundiganalyse avdinboligogpåtilsvarendeboligersolgtidittområde densistetiden.Boligendinerverdifull.Opplevelsenavå brukeEIEskalogsåværedet.Derfor kallervidetPremium rådgivning.

Gåinnpåeie.noogbookmeglernårdetpasser deg.

Budskjema

MEGLER:NicolayUlvin

E:nu@eie.no

TLF:22511111//roa.skoyen@eie.no

EIEKONTOR:In-VestEiendomsmeglingAS //eie.no/kontor/eie-roa

KJØPSSUMKR +omkostningerihht.opplysningerisalgsoppgaven

Kjøpetfinansieresslik:

LÅNEINSTUTISJON: REFERANSE&FELEFONUMMER SUM: kr. kr.

EGENKAPITAL: kr.

TOTALT: kr.

EGENKAPITALENBESTÅRAV:

Salgavnåværendeboligellerannenfasteiendom Disponibeltkontantbeløp(bankinnskudd)

Ønsketovertagelsesdato:

NÅVÆRENDEBUDERBINDENDEFORUNDERTEGNEDETILOGMEDDEN:

Budeterbindendetilklokken16.00dennedag,hvisikkebudgiverharangittetannetklokkeslett,dogikketidligereenn kl.12.00førstevirkedagettersisteannonsertevisning.Budskalikkehakortereakseptfristenn30minutterfrabudetinngis. Budmedkorterefristkanbliavvist.

Evt.forbehold(eks.finansiering,salgavegenboligetc.):

NAVN: PERSONNR:

ADRESSE:

POSTNR:POSTSTED:

MOB:TLF:

E-POST:

DATO:STED:

SIGNATUR:

Jegønskerboligkjøperforsikring

IDENTIFIKASJON

LeggIDher

NAVN: PERSONNR:

ADRESSE:

POSTNR:POSTSTED:

MOB:TLF:

E-POST:

DATO:STED:

SIGNATUR:

Hvismittbudblirakseptert,ønskerjegatmeglerforberederen kjøpekontraktmedboligkjøperforsikring.Avtaleomforsikring inngåsikkeførjegundertegnerkjøpekontrakten.

IDENTIFIKASJON

LeggIDher

Lokalkunnskap iOslo

EIEer eneiendomsmeglerpåRøamedhøylokal kunnskapsomkjennerHovseterdalen, Mærradalen,Makrellbekken,Lysakerelven, Bogstad,VoksenliaogHolmenkollenssolside veldiggodt.Derforhar våreerfarneog engasjerteeiendomsmeglere førstehåndskunnskapomhvaboligeneblir solgt for ogtilhvilkenprissomfaktisker realistiskå oppnå.

Pågrunnavsoliderfaringidittnærområde hjelpervikundenegjennomentrygg bolighandel,uansettomduskalselgeeller kjøpe leiligheteller enebolig,tomteller større prosjekterinnennybyggogrehabiliteringer.

KontoretpåRøablestarteti1988av eiendomsmeglernestor TrygveSwartlingogble

EIEkontori2006.Her jobberdeterfarne eiendomsmegleremedlangfartstididenne bydelen.Dejobberhardtfor atdittboligsalgskal væreenpositivopplevelseundermantra "premiumrådgivning".Bådei2012,2013,2014 og2015var kontoretdetmestomsettende kontoretiEIE.Deer ogsåblantmarkedsledernei bydelVestreAker oghar tilenhvertidflere boligerfor salg.Gjennomårenehar kontoret opparbeidetsegeninnholdsrikkundelistesom matchesmotdeneiendommenduønskerå selge.Detgir oftetreff.

Duer velkommentilåkontaktedeflinke eiendomsmeglernefor avtaleomen verdivurderingeller tilbudpåsalgavdinbolig.

EIE

Vierderforbåde selgerogkjøper

Etboligsalgerikkebareethjemsombyttereier.Detertoeller flerelivsomendresfor alltid.Påbeggesiderharselgerog kjøpernoefelles-deskaltaenavgjørelseavstorbetydning. Viskalværederfor begge.

Detfinnesikkeettenkeltsvarpåhvasomgjørenmeglergod. For determedmegleresommedfagfolkflest-detdegjør erlikeviktigsomdetdesier.Bådemenneskerogboligerer forskjellige,menenvellykketsalgsprosessharalltidénviktig ingrediens:Tidtilågjøredetordentlig.Vårekunderharlagt nedmyetidoginnsatsisinehjem.Defortjenerdetsammefra oss.

EIEerNorgesstørsteuavhengigeeiendomsmeglerkjede,og erimotsetningtilandreikkeeidavenbank.Sidenoppstarten i2006,harviikkehattnoenannenagendaenn

åværedenbesteeiendomsmegleren-ogvibrukerallvår kunnskapogerfaringfor åskapeengodsalgsprosess.Vi stillerderforbransjenshøyestekravtilossselv,sombetyr atvierdenenesteeiendomsmeglerkjedensomkrever doble etterutdanningspoengavvåremeglere,ikkekundetsomer lovpålagt.

Tidtilågjøredetordentligbetyratviskreddersyrrådog løsningerfor hverenkeltkunde.Arbeidetviharlagtnedhar resultertiatviharvunnet12gullmeglere,blittkårettilåha bransjensmestfornøydekunderavNorskKundebarometer i2020*,ogblittkårettilbransjensmestbærekraftigekjede i2020*

Boligendinerverdifull.OpplevelsenavåbrukeEIEskalogså væredet.Derfor kallervidetPremiumrådgivning.

*OpinionASgjordepåvegneavEieEiendomsmeglinghøsten2015,enuavhengigmarkedsundersøkelseomEiesmerkevareogøvrigeeiendomsmeglerselskaper blanteksisterendekunder ogmarkedetgenerelt.

Våreadvokater harspisskompetanse påeiendomsrett

Videkkerallesentralerettsområder,medhovedvektpåeiendomsrettslig rådgivningogtvisteløsning.

Spør ossogsåomfasteiendom,plan-ogbygningsrett,skattogavgift,kontraktsrett, prosedyrerogtvisteløsning,familierett,arvogskifteeller forsikringsrett.

eie.no/advokat