Elisabeth Grannemans vei 10, 1461 LØRENSKOG

Elisabeth Grannemans vei 10 1461 Lørenskog • Lørenskog kommune

EIE eiendomsmegling

Vi hjelper deg med å

Granit Zumberi EIENDOMSMEGLER / SALGSLEDER / PARTNER

+4798496602 gz@eie.no EIE Ensjø

2

I

I

finne ditt nye hjem

Marte Haslie EIENDOMSMEGLERFULLMEKTIG

+4791355391 mh@eie.no EIE Ensjø

3

INNHOLD

4

I

Dette må du vite ........................ 7 Ditt nye hjem? ......................... 15 Informasjon & dokumenter ...... 84 Kort om oss ............................ 224

Rett til fritt å velge megler Valg av eiendomsmeglingsforetak skal være frivillig. Eiendomsmeglingsforetak kan ikke inngå oppdrag om eiendomsmegling dersom inngåelsen av oppdraget er satt som vilkår i avtale om annet enn eiendomsmegling, f.eks. tilbud om lån eller andre banktjenester, jf. Lov om eiendomsmegling § 6-3 (3).

I

DETTE MÅ DU VITE

7

Om boligen STANDARD Velkommen til Elisabeth Grannemans vei 10!

Dette er en lys og delikat 3-roms selveier i et attraktivt og barnevennlig område. Leiligheten ligger i et moderne bygg fra 2017 og har en god og gjennomgående planløsning med store vindusflater som slipper inn rikelig med naturlig lys som sikrer en åpen og luftig atmosfære. Leiligheten fremstår som innbydende og funksjonell, med en åpen kjøkken- og stueløsning som gir god plass til både sofagruppe og spisebord. De to soverommene er romslige og har gode innredningsmulighetet.

Badet er flislagt og har opplegg for vaskemaskin. Fra stuen er det utgang til en solrik, vestvendt balkong på ca. 14 kvm som vender mot det hyggelige fellesområdet, og her kan du nyte lange sommerkvelder med solnedgang.

INNVENDIG Innvendig er det parkettgulv, og veggene har malte plater.

Takene er også kledd med malte plater. Kommentar: Veggene ble nymalt i 2025. Bygget har etasjeskillere i betong. Laseren ble plassert midt i stuen, og målingen ble utført både i deler av soverommet, mot balkongen og mot entrédøren. Boligen ligger minimum tre etasjer over bakkenivå, inkludert en luftet garasjekjeller, og radonmålinger er ikke relevante. Innvendig har leiligheten malte glatte dører. Kommentar: Dørene viser normal slitasje i forhold til alder, med lokale hakk, merker, riper og annet.

Beligenheten er svært praktisk med kort vei til skoler, barnehager, idrettsanlegg og Metrosenteret og Triaden, som tilbyr et bredt utvalg av butikker og servicetilbud. For de som liker å være ute, finnes det flotte turmuligheter både sommer og vinter i nærområdet.

VÅTROM Bad/wc har flislagte gulv og vegger, samt plater i himlingen.

Innredningen er enkel med servant og ettgreps blandebatteri.

Toalettet er veggmontert, og dusjen er plassert i en nisje med innfellbare glassdører. Det er opplegg for vaskemaskin, og ventilasjonen er koblet til byggets ventilasjonsanlegg med en ventil i himlingen. Badet har ett sluk, plassert i dusjsonen.

Baderomskabinene er bygget etter tekniske forskrifter fra 2010, men det foreligger ingen dokumentasjon utover ferdigattesten for bygget. Det er vannbåren varme i gulvet, og det er målt fall på ca. 15 mm fra flislagt gulv ved terskel mot sluk til nedsenket dusjsone, med et totalt fall på ca. 33 mm fra underkant av terskel til topp av slukrist. Sluket er plast med synlig filt/membran i klemringen. Kommentar: Hulltaking kan unnlates dersom det ikke er praktisk mulig, for eksempel ved behov for tilgang til felles bygningskonstruksjoner, som for baderomskabinene.

Denne leiligheten passer utmerket for småbarnsfamilier, par eller deg som ønsker å bo i et moderne og praktisk hjem med kort vei til alt du trenger i hverdagen. Med sin gjennomtenkte planløsning, gode solforhold og flotte fellesområder, er dette et sted du kan trives i mange år fremover. Velkommen til visning!

KJØKKEN Kjøkkenet har innredning med glatte fronter og benkeplaten er laget av laminat. Det er opplegg for oppvaskmaskin, vannstoppsystem og komfyrvakt, samt en kjøkkenventilator med avtrekk ut.

Kvaliteter:

TEKNISKE INSTALLASJONER Bygget har et rør-i-rør-system med fordelingskap på vegg i boden, tilstøtende badet/kassen med føringer. Vanninntak, fordeling og stoppekraner til vannbåren varme og forbruksvann er plassert i et skap. Et annet skap/luke med lokal fordeling i himlingen på badet ble ikke kontrollert, da det ikke var nøkkel til skapet. Avløpsrørene som er synlige, vurderes, som for eksempel de som er synlige i kjøkkenbenken og servantskapet på badet. Skjulte felles avløpsstammer vurderes ikke, da disse anses som fellesområder. Vurderingen er basert på alder og avrenning ved samtidig tapping. Ventilasjonsanlegget har et aggregat og styring sentralt, med tilluft i soverommene og stue/kjøkken. Avtrekksventiler er plassert på badet, i boden og på kjøkkenet. Rørskapet for vannbåren varme er synlig og kan vurderes. Vannbåren varme er installert med radiatorer i stuen og entreen, samt gulvvarme på badet. Hovedsikringen og strømmåleren er plassert i skap i fellesområdene, og automatsikringene er plassert i sikringsskapet i boden.

Jordfeilbrytere er installert på alle kurser. Anlegget er delvis skjult og delvis åpent, noe som innebærer at kabelføringer er skjult i vegger og himling, men enkelte er synlige på listverk og andre overflater. Lamper, stikkontakter og brytere er synlige, og belysningen i leiligheten består hovedsakelig av lamper og downlights. Det er røykvarsler, brannslokningsapparat og sprinkelanlegg.

Det er heis i bygget, og heisen tar deg tørrskodd ned til garasjeplassen. Beboerne i sameiet kan også nyte godt av lekeplasser og grønne områder som omkranser bygget, noe som gjør dette til et ideelt hjem for barnefamilier.

Flott 3-roms selveier i 2. etasje Garasjeplass Heis i bygget Byggeår: 2017 Vestvendt balkong på ca. 14 kvm Nymalte vegger i 2025 Åpen kjøkken/stueløsning 2 gode soverom Flislagt bad med opplegg for vaskemaskin Bod i kjeller på ca. 5 kvm. Ákonto fjernvarme, TV & bredbånd inkl.

Barnevennlig område med lekeplass og grønne områder Kort vei til skoler, barnehager, butikker og idrettsanlegg Nærhet til Triaden og Metro senter Kort vei til kollektivtransport TILSTANDSRAPPORT OG BYGGEMÅTE UTVENDIG Bygningen har malte trevinduer med 3-lags glass. Den har en malt balkongdør i tre, samt en brann- og lydklassifisert entrédør.

Balkongen er i betong med rekkverk i stål/plater/glass, og adkomst skjer fra stuen.

Følgende byggningsdeler har fått tilstandsgrad 2 (TG2):

Innvendig > overflater Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente.

Bygget og leiligheten er 8 år gammelt, og gulvet begynner å få endel slitasje utover det jeg betrakter som normalt.

Totalt bruksareal: 68,0 m2 BRA-i: 63,0 m2 BRA-e: 5,0 m2

I tillegg kommer TBA (terrasse-/balkongareal): 14,0 m2 AREALBESKRIVELSE

Tekniske installasjoner > vannledninger Rørkursene på rør-i-rør systemet på vannledninger er ikke merket.

Ifølge den tekniske godkjenningen for badet og rørene, skal kurser merkes med lengde og hvor de leder vann.

Tekniske installasjoner > elektrisk anlegg Helhetsvurdering: Ingen kjente kontroller, eller dokumentasjon fra byggeåret. Eier har ikke bodd i leiligheten og har begrenset kunnskap om leilighetens elanlegg. Strømmen var i tillegg skrudd av(eksternt/nettleverandør) på befaringsdagen. Fordi eier ikke har bodd i leiligheten er det følgelig vanskelig å svare på spørsmålene som stilles til eier. Med bakgrunn i dette, vurderes det fornuftig å gjennomføre kontroll av det elektriske anlegget.

Det er ikke foretatt inngående vurdering av el-anlegg fordi dette ligger utenfor takstmannens kompetanseområde. Anlegget er vurdert basert på svar fra eier, og ovennevnte kontrollpunkter.

Eier har selv ansvar for el-anlegg og bør jevnlig sørge for el-sjekk fra godkjent kontrollinstans.

Våtrom > 2. etasje > Bad/wc > Overflater vegger og himling • Det er påvist at flisfuger har riss/sprekker.

• Det er påvist sprekker i fliser.

• Det er påvist avvik i fuger.

1. Sprekkene er synlig i flisfuger på hele badet, også utenfor dusjsonen og indikerer antagelig ikke fuktighet, men kan være transportskader eller lignende.

2. Det er registrert en sprukket flis i dusjsonen. Skyldes sannsynligvis spenninger o.l 3. I hjørnet i dusjsonen er det svertesopp i deler av silikonfuge.

Kan skyldes dårlig renhold og feil silikon(dårlig type). Det er også 2 plugger som ikke er tettet/fylt med silikon.

Informasjonen er hentet fra tilstandsrapport utført av bygningssakkyndig Kato Malvik. For ytterligere informasjon om byggemåte se tilstandsrapport som ligger vedlagt. Det er viktig at interessenter setter seg inn i rapporten. Interessenter oppfordres til å kontakte bygningssakkyndig ved eventuelle bygningstekniske spørsmål.

AREALER

Leilighet beliggende i byggets 2. etasje. Adkomst via felles trappeoppgang eller heis. Oppgangen har dørcalling.

Inneholder: Entré/gang, innvendig bod, 2 soverom, bad/WC, samt stue med åpen kjøkkenløsning.

Utgang fra stue til vestvendt balkong på ca. 14 kvm.

Leiligheten disponerer en bod i kjeller på ca. 5 kvm. (gitterbod bak garasjeplass nr 41) ELEKTRISK ANLEGG Det gjøres oppmerksom på at en tilstandsrapport kun inneholder en forenklet kontroll av det elektriske anlegget, og at megler ikke har innhentet særskilte opplysninger om det finnes pålegg fra E.Verk på eiendommen.

OPPVARMING OG ENERGIMERKING Vannbåren varme med radiatorer på stuen og i entreen.

Vannbåren gulvvarme på badet.

Dersom rom for varig opphold ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Energiattest med energimerke Grønn D er vedlagt salgsoppgaven.

TEKNISKE INSTALLASJONER OG VVS LØSØRE OG TILBEHØR Integrerte hvitevarer på kjøkken medfølger i handelen.

Interessenter oppfordres til å lese vedlagte liste over løsøre og tilbehør som skal medfølge ved handelen. I de tilfeller det medfølger hvitevarer, overleveres disse uten noen form for garanti utover leverandørgaranti. Det gjøres oppmerksom på at løsøre som har en klar karakter av å være en del av selgers møbler - selv om det er skrudd opp på veggen, normalt sett ikke vil medfølge boligen ved overtakelse.

TOMTEN 5527,00 m2 eiet PARKERING Det medfølger en parkeringsplass i felles lukket garasjeanlegg.

Det er direkte heisadkomst fra garasje til leilighetsplan.

Garasjeplassen er tinglyst i grunnboken og har følgende matrikkel: Gnr: 102 Bnr: 450 Snr. 97, Kommunenr: 3222.

Det påløper administrasjonskostnader til forretningsfører ved overtagelse av garasjeplass. Disse er på kr. 850,- og er lagt inn i omkostningene. I tillegg betales det mnd felleskostnader for parkeringsplassen på kr. 200,-/mnd.

Garasjeplassen kan kun selges intern i Thurmannskogen selskapene.

DIVERSE Selger har selv ikke bebodd eiendommen, og sitter derfor med begrenset kjennskap til eiendommens tilstand. Interessenter oppfordres til å foreta grundige undersøkelser, gjerne sammen med takstmann eller annen fagkyndig.

Beliggenhet SKOLE OG BARNEHAGE Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, må interessenter selv sjekke dette med skolesjefens kontor. Se nabolagsprofilen i salgsoppgavens vedleggsdel, for oversikt over andre skoler og barnehager i nærheten.

ADKOMST Ved å trykke på kartet i annonsen får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra ønsket startdestinasjon til den aktuelle boligen. Det vil bli skiltet med EIE visningsskilt ved fellesvisninger.

OMRÅDEBESKRIVELSE Sentral og attraktiv beliggenhet på Thurmannskogen i Lørenskog kommune. Området har nærhet til skoler, barnehager, rekreasjonsområder, offentlig kommunikasjon og servicetilbud!

Thurmannskogen har også nærhet til flotte tur- og friluftsområder. Her kan det populære Langvannet nevnes, med fin langgrunn badeplass på sommerstid. Det er også kort vei til Østmarka med bla. den populære turdestinasjonen Mariholtet.Kommunen stiller sterkt på idrettsfronten med tilbud som favner de fleste. Det er blant annet flere ballplasser, ishall like i nærheten, golfbane på Losby, flerbrukshall på Fjellsrud, svømmehall og tennisbane ved Kjenn. Lørenskog har ishockeylag som ligger helt i norgestoppen, og utøvere i verdenstoppen innen freestyle og discodans.

Lørenskog kommune driver Losby besøksgård og kafé, hvor de besøkende kan oppleve ulike husdyr på nært hold. Stedet er et utmerket utgangspunkt for tur- og skigåere som starter i det sentrale Lørenskog. Losby Golfklubb har et meget flott golfanlegg med bl.a. 9 og 18-hulls golfbane, driving range, putting green og nærspillsområde. Populære Lørenskog Hus kan absolutt anbefales. Dette er et levende kultursenter med blant annet kino, konserter, festivaler, et flott bibliotek og kulturskole.

I området ved Lørenskog stasjon finner du verdens råeste

helårsarena for snøopplevelser SNØ. Parken har et areal på totalt 50 000 kvm, fire alpine nedfarter, stolheis, koppheis og bånd, blåpark med bigjump, samt langrennsspor på rundt 2 km og et fantastisk lekeområde. Anlegget er åpent hver dag, hele året, alltid nypreppet, alltid gøy!

Dagligvarehandel kan gjøres på Kiwi, Rema 1000 Skårer eller Meny for et mer rikholdig utvalg. For ytterligere handlemuligheter, cafeer og lignende er det kort gange til både Metrosenteret og Triaden. I tillegg ligger Strømmen Storsenter med over 200 butikker og virksomheter kun en 5 minutters kjøretur fra leiligheten. Ønsker man byliv er det kort vei både til Lillestrøm og Oslo.

Det er kort vei til Solheim skole (1-7 trinn) og Kjenn ungdomsskole, samt flust av både kommunale og private barnehager. Det er også nærhet til Lørenskog videregående, Mailand videregående og Strømmen videregående. Lørenskog kommune har ikke skolekretser, men veiledende inntaksområder.

Thurmannskogen har nærhet til godt kollektivtilbud via buss.

Nærmeste busstopp er Snorres vei som ligger ca. 500 meter unna. Lørenskog sentrum har også bussterminal, som ligger ca. 7 minutters gange fra boligen, og fremstår som et kollektivt knutepunkt med hyppige avganger mot Oslo Bussterminal og Lillestrøm. Med bil fra Lørenskog sentrum tar det ca. 5 min til Strømmen, 6 min til Lillestrøm, 12 min til Oslo S og 25 min til Oslo Lufthavn.

Økonomi EIENDOMSSKATT Det er ikke eiendomsskatt i Lørenskog kommune.

KOMMUNALE AVGIFTER Kommunale avgifter dekkes gjennom fellesutgiftene i eierseksjonssameiet.

FELLESUTGIFTER Fellesutgiftene utgjør kr. 5 032,- pr. mnd. og inkluderer: Garasjeplass, Ákonto energi og kaldtvann, TV/bredbånd, kommunale avgifter, felles byggforsikring, forretningsførsel, diverse honoararer, generell drift og vedlikehold m.m.

Fellesutgiftene justeres normalt årlig iht. boligselskapets faktiske driftsutgifter, og de fordeler seg som følger: Garasjeplass kr. 200,Ákonto energi og kaldtvann kr. 1510,- (øker til kr. 2712,- fra 01.05.2025) Felleskostnader kr. 3047,TV/bredbånd kr. 275,-

Felleskostnadene vil øke fra kr. 5032,-/mnd til kr. 6234,-/mnd fra 01.05.2025.

Det gjøres oppmerksom på at en eventuell renteøkning, vedlikeholdsarbeid eller andre tiltak som iverksettes av boligselskapet kan medføre økning i felleskostnadene.

Det gjøres oppmerksom på at ingen kan kjøpe eller på annen måte erverve flere enn 2 boligseksjoner i samme eierseksjonssameie, jf. lov om eierseksjoner.

ANDRE LØPENDE KOSTNADER

FELLESGJELD

Ny eier må belage seg på bl.a. følgende løpende tilleggsutgifter: For aktuell leilighet vil dette blant annet være strøm etter forbruk, kabel-TV og bredbånd utover grunnpakke, forsikringer etc.

Boligselskapet har en total gjeld på kr. 1 146 546,- pr.

26.03.2025.

Andel fellesgjeld er kr. 11 076,- pr. 26.03.2025.

Andel fellesformue er kr. 17 236,- iht. fjorårets likningsoppgave.

Et estimert årlig strømforbruk som tilsvarer ca kwh. pr. år.

Sameiet har et lån i Svenska Handelsbanken AB.

Boligen er tilknyttet Telia som leverandør av kabel-tv og internett. Priser kan sjekkes på tilbyders websider. Tvtuner/dekoder medfølger ikke.

Selskapets totale lån og vilkår: Lånenr.: 94907063083 Lånetype: Annuitetslån Rentesats: 6,75% Restsaldo 1 146 546,00 Innfrielsesdato: 01.02.2032 Type rente: Flytende rente Terminer i året: 12

Utgiftene er basert på nåværende eiers forbruk. Ny eier må selv tegne nødvendige forsikringer.

FORSIKRING Eiendommen er forsikret i Protector Forsikring med polisenummer: 3307950-1.1 FORMUESVERDI Ifølge Skatteetaten var formuesverdien for inntektsåret 2024: Som primærbolig kr. 1 229 846,00,- som forutsetter at boligen brukes som fast bopæl.

Som sekundærbolig kr. 4 919 382,00,- ved annen bruk av eiendommen.

Formuesverdien justeres normalt årlig, og det henvises til Skatteetatens websider dersom ytterligere informasjon er ønskelig.

Andel fellesgjeld: Restsaldo andel fellesgjeld: 11 076,47 pr. 26.05.2025 Kapitalkostnader: 166,69 pr. 26.03.2025 IN-ordning: Nei. Det er ikke tilrettelagt for individuell nedbetaling av fellesgjelden.

Sikringsordning: Nei. Overnevnte informasjon er hentet fra forretningsfører. ÅRSREGNSKAP Sameiet hadde regnskapsåret 2023 et negativt årsresultat på kr.

-700 023,-

SAMEIET Thurmannskogen 2 Sameie , Orgnr: 919 654 465 Forretningsfører: OBOS Thurmannskogen 2 sameiet består av 97 seksjoner og den aktuelle seksjonen har sameiebrøk 16/1761 Forretningsførselen er utført av OBOS Eiendomsforvaltning AS i henhold til kontrakt. Revisor er PWC. Det er ikke forkjøpsrett i dette sameiet.

Hjemmeside: https://vibbo.no/thurmannskogen-2/om Styrets e-post: thurmannskogen2@styrerommet.no Dyrehold: Dyrehold er tillatt så lenge dette ikke er til sjenanse for andre beboere i sameiet.

Vedtekter og ordensregler ligger vedlagt salgsoppgaven.

STYREGODKJENNELSE OG FORKJØPSRETT Forkjøpsrett: Nei. Styregodkjenning: Nei.

Offentlige forhold MIDLERTIDIG BRUKSTILLATELSE OG FERDIGATTEST Det foreligger ferdigattest for oppføring av boligblokker - Bygg A, B, C, D og E på eiendom med gnr/bnr. 102/450 og 102/449.

Ferdigattesten er datert 23.11.2022.

Ferdigattest utstedes av bygningsmyndighetene på grunnlag av mottatt dokumentasjon fra kontrollansvarlige når et søknadspliktig tiltak er utført i samsvar med tillatelsen og øvrige krav etter plan- og bygningslovgivningen.

REGULERING Eiendommen er regulert til boliger med tilhørende anlegg ihht.

reguleringsplankart fra Lørenskog kommune.

Omnummerering ved kommuneendring

Kommuneplaner: Id: 2022003 Navn: Kommuneplan Plantype: Kommuneplanens arealdel Status: Endelig vedtatt arealplan Ikrafttredelse: 15.03.2023 Arealbruk: Grønnstruktur (utgått), boligbebyggelse

Dnr. 174755, tgl. 01.01.2024 - Omnummerering ved kommuneendring Omnummerering ved kommuneendring

Reguleringsplaner: Id: 2011004 Navn: Rasta Nord Status: Endelig vedtatt arealplan Ikrafttredelse: 02.11.2011 Formål: Boligbebyggelse, blokkbebyggelse, kjøreveg, friområde VEI, VANN OG KLOAKK Eiendommen har adkomst via kommunal vei og private internveier med felles vedlikeholdsansvar for sameiet.

Eiendommen er tilknyttet kommunalt ledningsnett via private stikkledninger. Sameiet er ansvarlig for private stikkledninger til bygningen.

RETTIGHETER OG HEFTELSER Eiendommen overdras fri for pengeheftelser. Kommunen har lovbestemt legalpant i sameiets eiendom som sikkerhet for betaling av kommunale gebyr. Iht. eierseksjonsloven § 31 har sameiet legalpant for forfalte felleskostnader og andre krav.

Pantet er begrenset til 2G per bruksenhet.

Dnr. 688142, tgl. 27.06.2017 - Seksjonering SNR: 10 Formål: Bolig Sameiebrøk: 64 / 7044 Dnr. 154098, tgl. 20.02.2017 - Erklæring/avtale Bestemmelse om adkomstrett Bestemmelse om legging av rør for fremføring av fjernvarme og tilhørende infrastruktur Bestemmelse om legging av trekkrør for fiberoptisle kabler Bestemmelsene gjelder også senere fradelte parseller som fradeles fra gnr. 102 bnr. 385.

Bestemmelse om anlegg og vedlikehold av ledninger m.m.

GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE Dnr. 154594, tgl. 20.02.2017 - Best. om adkomstrett Bestemmelse om gjensidig adkomstrett til gangveger og trapper Bestemmelse om vedlikehold GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE Dnr. 154594, tgl. 20.02.2017 - Erklæring/avtale Bestemmelse om rett til 18 plasser for sykkelparkering Bestemmelse om drift og vedlikehold GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE Dnr. 1904583, tgl. 01.01.2020 - Omnummerering ved kommuneendring

Dnr. 942261, tgl. 04.01.2024 - Utleggsforretning GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE Dnr. 86446, tgl. 23.01.2025 - Registerenheten kan ikke disponeres over uten samtykke fra rettighetshaver GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE For servitutter eldre enn fradelingsdato og eventuelle arealoppføringer som kan ha betydning for denne matrikkelenhet henvises det til avgivereiendommen. Ta kontakt med megler for mer informasjon.

UTLEIE Seksjonen har ingen utleiedel, men normalt vil det være anledning til å leie ut hele eller deler av seksjonen, så sant utleiearealet er godkjent for varig opphold og har forsvarlige radonverdier. Det gjøres allikevel oppmerksom på at kortidsutleie av hele seksjonen i mer enn 90 døgn per år allikevel ikke er lov iht. eierseksjonsloven. Leietaker må følge ordensregler og vedtekter på lik linje som eier. Utleie skal meldes styret. ELLER Leietaker skal styregodkjennes.

RADON Det gjøres oppmerksom på at det ved utleie er krav til å gjennomføre radonmåling, og at forsvarlige nivåer skal kunne dokumenteres. Kravet gjelder alle typer utleieboliger, inkludert leiligheter og hybler i tilknytning til egen bolig, såfremt det betales husleie.

KONSESJON OG ODEL

Kjøpsvilkår TOTALPRIS INKL. OMKOSTNINGER Prisantydning kr 4 500 000,Andel fellesgjeld kr 11 076,I tillegg til prisantydning og ev. fellesgjeld, påløper følgende omkostninger: Dokumentavgift kr 112 770,00,Pantattest kjøper kr 240,00,Tingl.gebyr pantedokument kr 545,00,Tingl.gebyr skjøte kr 545,00,Tryg Boligkjøperpakke - andel/aksje/eierseksjon (valgfri) kr 9 950,00,Eierskiftegebyr garasjeplass kr 850,00,-

Totalpris inkl. omkostninger og fellesgjeld kr 4 635 976,Det ovenstående forutsetter at eiendommen selges til prisantydning og at det kun tinglyses ett pantedokument. Det tas forbehold om endringer i offentlige gebyr.

KJØPEKONTRAKT OG OVERTAKELSE Partene er forpliktet til å signere kjøpekontrakt utarbeidet av eiendomsmeglerforetaket rett etter aksept av bud.

Kjøpekontrakten kan besiktiges hos eiendomsmegler før bud inngis.

BOLIGKJØPERPAKKEN OG BOLIGKJØPERFORSIKRING EIE har sammen med vår samarbeidspartner lansert et gunstig forsikringskonsept for deg som kjøper bolig gjennom EIE. Kjøpere (ikke juridiske personer) har anledning til å tegne Boligkjøperpakken. Denne kan inkludere bl.a. husforsikring, innboforsikring, dobbel rentedekning, flytteforsikring og boligkjøperforsikring som gir deg juridisk bistand dersom du ønsker å reklamere på boligkjøpet.

Kjøpere (ikke juridiske personer) kan også velge å kun tegne boligkjøperforsikring.

Boligkjøperpakken/boligkjøperforsikring må senest tegnes i forbindelse med kontraktsmøtet.

Produktark for boligkjøperpakken og boligkjøperforsikring ligger vedlagt i salgsoppgaven. Ta kontakt med megler for ytterligere informasjon.

BOLIGSELGERFORSIKRING Det er ikke tegnet boligselgerforsikring i forbindelse med salget.

Det er likevel utarbeidet en egenerklæring som interessenter bør gjøre seg kjent med før budgivning. Egenerklæringsskjema er vedlagt salgsoppgaven og interessenter oppfordres til å gjennomgå dette før bud inngis.

BUDGIVNING Eiendomsmegler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden. Vi gjør oppmerksom på at det i forbrukerforhold ikke kan inngis bud med kortere akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Eiendomsmegler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn dette. Hos EIE stiller vi strengere krav til frister ved budgivning enn det som følger av Forbrukerinformasjon om budgivning punkt 4, vedlagt i salgsoppgaven. Bud skal ikke ha en akseptfrist på mindre enn 30 minutter fra budet inngis. Bud med kortere akseptfrist enn 30 minutter kan bli avvist.

Eiendomsmegler har ikke ansvar for forsinkelser som skyldes tekniske feil. Akseptfristen er absolutt, det vil si at selger må akseptere budet og kjøper meddeles aksepten innen utløpet av akseptfristen. Dersom du utsetter inngivelse av bud til tett opp mot akseptfristen på et annet bud er det en reell fare for at

eiendommen kan bli solgt før ditt bud kommer frem til megler og/eller megler rekker å bringe budet videre til selger. Husk alltid å ringe megler etter at du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt og kan formidles til selger. For øvrig vises det til vedlagte forbrukerinformasjon om budgivning.

Alle bud og budforhøyelser skal være skriftlig. I tillegg må legitimasjon være fremlagt, og budet skal signeres av budgiver.

Eiendomsmegler kan ikke formidle bud før disse kravene er oppfylt. Vi oppfordrer til å inngi bud elektronisk, ved å trykke på "Gå til budgivning" på eiendommens hjemmeside på eie.no eller ved å trykke på knappen "Gi bud" i hjem/finn-annonsen.

Ved å benytte denne tjenesten vil vilkårene om legitimasjon og signatur fra budgiver være oppfylt. Som kjøper og selger hos EIE vil du få tilsendt budjournalen etter at handel er inngått. Dette innebærer at alle bud vil bli gjort kjent for partene i den endelige kjøpsavtalen. Øvrige budgivere kan be om å få en kopi av budjournalen i anonymisert form.

Det er viktig at du gjør deg kjent med all informasjon om boligen, og at du har spurt om det du eventuelt lurer på, før du legger inn et bud.

BETALINGSBETINGELSER Fullstendig kjøpesum inkludert omkostninger, samt eventuelt pantedokument tilknyttet lån, skal kunne disponeres over hos megler senest 2 virkedager før overtagelse. Kjøpesummen skal innbetales fra norsk finansinstitusjon og eventuell egenkapital skal innbetales i én samlet betaling fra kjøpers egen konto i norsk finansinstitusjon.

LOVANVENDELSE Generelle bestemmelser Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til megler, den bygningssakyndiges tilstandsrapport, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Kartverket og andre tilgjengelige kilder. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene, og slike forhold kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen.

Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at interessenter rådfører seg med eiendomsmegler eller egne rådgivere før det legges inn bud.

En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må

forvente og vil ikke utgjøre en mangel.

Kjøper og selgers rettigheter og plikter reguleres av avtalen mellom partene, samt informasjonen som har vært tilgjengelig for kjøperen i forbindelse med handelen. Avtalen utfylles av avhendingsloven, og det gjelder ulike avtalevilkår avhengig av om kjøper er forbrukerkjøper eller ikke. Dette er nærmere beskrevet nedenfor.

På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.

Budgiver skal i budskjemaet avgi egenerklæring om budgiver er forbruker eller næringsdrivende/ person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

Forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.

Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.

Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).

Ikke-forbruker (næringsdrivende) – definisjon Hvis kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.

Ikke-forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.

Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens

arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.

Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.

Uautorisert kopiering eller gjenbruk av all tekst og alle bilder i denne annonse/salgsoppgave er ikke tillatt.

PERSONVERN Som interessent, budgiver og kjøper vil dine personopplysninger bli registrert og lagret for videre oppfølging. Som eiendomsmeglingsforetak har vi plikt til å oppbevare kontrakter og dokumenter i minst 10 år, jf. eiendomsmeglingsforskriften.

Mulighetene for å få slettet personopplysninger er derfor begrenset. Les mer om EIE`s behandling av personopplysninger i vår personvernerklæring på eie.no/personvern HVITVASKING Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og tilhørende forskrift, som pålegger oss å gjennomføre kundekontroll av selger og kjøper, herunder fullmektiger. Slike kontrolltiltak vil i praksis gjøres ved å bekrefte våre kunders og reelle rettighetshaveres identitet, samt å innhente informasjon knyttet til handelens formål og tilsiktede art.

Dersom kjøper ikke bidrar til dette, og det medfører at transaksjonen ikke kan gjennomføres eller blir forsinket, misligholder kjøper avtalen. Dette vil kunne gi selger rettigheter etter avhendingsloven, herunder rett til å heve kjøpet og gjennomføre dekningssalg for kjøpers regning dersom misligholdet er vesentlig.

I tilfeller der det er selger som ikke bidrar til at megler får gjennomført løpende kontrolltiltak underveis i oppdraget må megler stanse gjennomføringen av transaksjonen. Selger vil i så fall ha misligholdt sine forpliktelser, og kjøper vil kunne ha krav mot selger etter avhendingslovens bestemmelser om mislighold og forsinkelse.

Dersom nødvendige kontrolltiltak ikke lar seg gjennomføre vil EIE eiendomsmegling ikke kunne bistå med handelen eller foreta oppgjør.

MEGLERS VEDERLAG Følgende er avtalt om meglers vederlag, og skal betales av selger: Provisjon: Fast pris kr. 35 000,Tilrettelegging: 14 500,Grunnpakke: 13 930,Visning: 2 500,- stk/ Oppgjør: 8 300,-

Dersom handel ikke kommer i stand eller oppdraget sies opp, har

oppdragstaker krav på rimelig vederlag for medgått tid/utført arbeid og avtalte utgifter (utgifter til påløpte visninger, innhenting av opplysninger, markedspakke og tilrettelegging), samt eventuelle utlegg. Alle priser er inkl. mva.

OM OPPDRAGET Oppdr.nr: 91250082 Ansvarlig megler: Granit Zumberi EIE Ensjø Ensjø Eiendomsmegling AS NO 921 542 690 MVA EIE VEKST EIE AS, og i noen tilfeller eiendomsmeglerforetak som er tilknyttet kjeden EIE eiendomsmegling, har eierinteresser i selskaper som leverer produkter og tjenester som våre kunder tilbys i forbindelse med eiendomstransaksjonen. Les mer om dette på https://eie.no/eiendom/eie-investerer

DITT NYE HJEM?

16

I

I

17

18

I

I

19

20

I

I

21

22

I

I

23

24

I

I

25

26

I

I

27

28

I

I

29

30

I

I

31

32

I

I

33

34

I

I

35

36

I

I

37

38

I

I

39

40

I

I

41

42

I

I

43

44

I

I

45

46

I

I

47

48

I

I

49

50

I

I

51

52

I

I

53

54

I

I

55

56

I

I

57

58

I

I

59

60

I

I

61

62

I

I

63

64

I

I

65

66

I

I

67

68

I

I

69

70

I

I

71

72

I

I

73

74

I

I

75

76

I

I

77

78

I

I

79

80

I

I

81

82

I

I

83

INFORMASJON & DOKUMENTER

84

I

I

85

Tilstandsrapport Boligbygg med flere boenheter Elisabeth Grannemans vei 10, 1461 LØRENSKOG LØRENSKOG kommune gnr. 102, bnr. 450, snr. 10

Sum areal alle bygg: BRA: 68 m² BRA-i: 63 m²

Befaringsdato: 01.04.2025

Rapportdato: 02.04.2025

Autorisert foretak: Takseringstjenester AS

Oppdragsnr.: 20000-1638

Sertifisert Takstingeniør:

Kato Malvik

Referansenummer: DF1549 Vår ref:

Rapporten kan brukes i inntil ett år etter rapportdato, og kan ikke gjenbrukes ved flere boligsalg i denne perioden.

For eiendomsoverdragelser fra 1.1.2024, må selger sørge for at areal i rapporten er oppdatert og følger ny bransjestandard for areal.

Skjer det endringer, oppstår skader også videre på boligen, bør du som selger be om oppdatert rapport.

Norsk takst Norsk takst er bransjeorganisasjonen for landets bygningssakkyndige og takstforetak, med om lag 1400 sertifiserte medlemmer fordelt på omtrent 1000 bedrifter. I boligomsetningen regnes takstrapportene som et helt avgjørende element i den informasjonen som gjøres tilgjengelig for kjøper. Årlig leverer medlemmene rundt 120.000 slike takster.

Det gir unik oversikt over norske boliger, og bidrar til at alle oppdrag kan utføres med utgangspunkt i erfaringsbasert kvalitet.

Det stilles høye krav til utdanning, sertifisering og yrkesetikk. Norsk takst er opptatt av at boligomsetningen skal være trygg, og legger vekt på å opptre uavhengig av andre bransjeaktører. Bygningssakkyndige fakturerer sine tjenester uten hensyn til hvilken pris som oppnås, og skal heller ikke på annen måte ha noen egeninteresse knyttet til handelen.

Uavhengighet og god fagkunnskap har over tid bygget troverdighet og tillit. Både selger og kjøper skal kunne stole på bygningssakkyndiges vurderinger. For tilfeller der det likevel skulle oppstå misnøye med utført arbeid, har vi sammen med Forbrukerrådet etablert en klagenemnd.

Norsk takst har en sentral rolle i utviklingen av norske standarder, regler og profesjonsprinsipper, og representerer bransjen i alle relevante internasjonale fora. Dette sikrer at norske bygningssakkyndige tidlig kan tilpasse seg krav og bransjetrender fra utlandet, samtidig som takseringsfaget får en norsk stemme på verdensbasis. Organisasjonen bidrar i næringspolitisk sammenheng, og har vært en pådriver for å sikre at lover og regler gir trygghet for forbrukerne i boligomsetningen.

Takseringstjenester AS Takseringstjenester AS er et foretak som ble etablert i 2014. Selskapet samarbeider med andre takstforetak i Oslo og på Romerike med hovedformål å skape et fagmiljø og dermed øke kompetansen blant takstmenn i området. Videre vil vi gjennom dette opplegget tilby våre oppdragsgivere et kvalitetsprodukt levert innenfor tilfredsstillende rammer. Takseringstjenester AS representerer lang erfaring fra bransjen, og er tilsluttet Norsk Takst som har gode IT-verktøy, etter-, og videreutdanningsystemer og forsikringsordninger.

Rapportansvarlig

Kato Malvik Uavhengig Takstingeniør kato@takseringstjenester.no 991 26 687

Oppdragsnr.:

20000-1638

Befaringsdato: 01.04.2025

Side: 2 av 20

Takseringstjenester AS C/O AS Solregn, Postboks 29 1483 HAGAN

Elisabeth Grannemans vei 10, 1461 LØRENSKOG Gnr 102 - Bnr 450 3222 LØRENSKOG

Dette trenger du å vite om tilstandsrapporten Hva er en tilstandsrapport?

En tilstandsrapport beskriver synlige skader/avvik eller tegn på skader/avvik på boligen. Rapporten fremhever vanligvis ikke positive egenskaper ved boligen.

Hva vurderer en bygningssakkyndig?

Den bygningssakkyndige vurderer boligen ut fra hva man kan forvente av en bygning av samme alder og type. Vurderingen gjøres som regel mot hvordan det var vanlig å bygge og regler som gjaldt da boligen ble oppført (søknadstidspunktet). Forhold som er vanlige for bygningens alder, slik som slitasje etter normal bruk regnes ikke som avvik.

Hva inneholder tilstandsrapporten?

Den bygningssakkyndige undersøker rom og bygningsdeler slik det kommer frem av Forskrift til avhendingsloven. Tilstandsrapporten inneholder bare avvik som den bygningssakkyndige kan se eller kontrollere med enkle hjelpemidler. Det gjøres ikke nærmere undersøkelser slik som åpning av vegger eller andre bygningsdeler. I vegg mot våtrom og rom under terreng kan det borres et hull for å gjøre enkle undersøkelser slik som fuktsøk.

Når du kjøper en brukt bolig

Vurdering mot byggeregler

Når du kjøper en brukt bolig, er det viktig å være oppmerksom på at dette ikke kan sammenlignes med å kjøpe en ny bolig. Måten boligen ble bygget på kan være annerledes enn i dag. Bygninger svekkes over tid, og utsettes for slitasje blant annet på grunn av bruk og vær og vind. Mange boliger fornyes helt eller delvis, noen i flere omganger, eller det oppføres tilbygg. Særlig for boliger som er pusset opp eller endret, er det viktig å merke seg at fornyelse av overflater ikke nødvendigvis betyr at bygningsdeler under er forbedret.

Den bygningssakkyndige vil vurdere boligen mot hvordan det var vanlig å bygge og regler som gjaldt på søknadstidspunktet. Den bygningssakkyndige ser etter avvik som har betydning for og som reduserer boligens funksjon og verdi, og som kommer frem av forskrift til avhendingslova.

Noen bygningsdeler og forhold vil den bygningssakyndige vurdere mot dagens regelverk. Etter dagens regelverk vil disse kunne få TG2 eller TG3 uten at det nødvendigvis er krav om at avviket må utbedres. Dette kan gjelde sluk, tettesjikt og fall på bad og vaskerom, forhold som gjelder sikkerhet mot brann, rekkverk, trapper, osv.

Tilstandsrapporten beskriver ikke hele boligen BYGNINGSSAKKYNDIGE SER FOR EKSEMPEL IKKE PÅ • vanlig slitasje og normal vedlikeholdstilstand • bagatellmessige forhold som ikke påvirker bygningens bruk eller verdi vesentlig • etasjeskillere • tilleggsbygg slik som garasje, bod, anneks, naust også videre • utvendige trapper • støttemurer • skjulte installasjoner • installasjoner utenfor bygningen • full funksjonstesting av el- og VVS-installasjoner • geologiske forhold og bygningens plassering på grunnen • bygningens planløsning • bygningens innredning • løsøre slik som hvitevarer • utendørs svømmebasseng og pumpeanlegg • bygningens estetikk og arkitektur • bygningens lovlighet (bortsett fra bruksendringer, brannceller og forhold som åpenbart kan påvirke helse, miljø og sikkerhet) • fellesarealer (med mindre boligeier har vedlikeholdsplikt for fellesarealer og dette er kjent for bygningssakkyndig, eller fellesarealet har en særlig tilknytning til boligen). © iVerdi 2023 © Norsk takst 2023 Malen til denne rapporten, inkludert standardtekstene fra Norsk takst, er vernet etter åndsverkloven og kan kun benyttes av medlemsforetakene i Norsk takst og av takstingeniører som er sertifisert i slikt foretak, samt av kunder hos iVerdi og studenter hos NEAK. For andre aktører er eksemplarfremstilling av malen og standardtekster, som utskrift og annen kopiering til bruk som grunnlag for tilsvarende rapporter, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller avtale med Norsk Takst (Forside) eller iVerdi (Hjem-iVerdi).

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffeansvar.

Oppdragsnr.: 20000-1638

Befaringsdato: 01.04.2025

Side: 3 av 20

Elisabeth Grannemans vei 10, 1461 LØRENSKOG Gnr 102 - Bnr 450 3222 LØRENSKOG

Takseringstjenester AS C/O AS Solregn, Postboks 29 1483 HAGAN

Dette trenger du å vite om tilstandsrapporten Tilstanden vurderes med ulike tilstandsgrader Tilstanden gir uttrykk for en gitt forventet tilstand, blant annet vurdert ut fra alder og normal bruk. Ved Tilstandsgrad 0 (TG0) og Tilstandsgrad 1 (TG1) gir den bygningssakkyndige normalt ingen begrunnelse for valg av tilstandsgrad. Grunnen er at bygningen eller bygningsdelen da bare har normal slitasje. Ved skjulte konstruksjoner kan alder alene avgjøre tilstandsgrad. Når bygningssakkyndige anbefaler tiltak, for eksempel utbedringer, må brukeren av rapporten vurdere om tiltakene er nødvendige og lønnsomme.

Når den bygningssakkyndige velger tilstandsgrad, baseres vurderingen på faste kriterier som følger av gjeldende bransjestandard for Teknisk tilstandsanalyse ved omsetning av bolig og Forskrift til avhendingslova.

TILSTANDSGRAD 0, TG0: INGEN AVVIK Bygningsdelen skal være tilnærmet ny, ikke vise tegn på slitasje og det skal være lagt frem dokumentasjon på faglig god utførelse. Det er ingen merknader til delen.

TILSTANDSGRAD 1, TG1: MINDRE AVVIK Bygningsdelen skal bare ha normal slitasje, og strakstiltak skal ikke anses som nødvendig. Graden kan også brukes når delen er ny, men der dokumentasjon på faglig god utførelse mangler.

TILSTANDSGRAD 2, TG2: VESENTLIGE AVVIK OG MINDRE AVVIK SOM ETTER NS 3600 GIR TG 2 Bygningsdelen skal enten ha feil utførelse, en skade eller symptomer på skade, sterk slitasje eller nedsatt funksjon. Graden gis når bygningsdelen trenger vedlikehold eller tiltak i nær fremtid. Graden skal også brukes når delen er gammel og det er grunn til å varsle om faren for skader på grunn av alderen, eller når det er grunn til å overvåke delen spesielt på grunn av fare for større skader eller følgeskader.

Ved avvik som ikke krever umiddelbare tiltak (ingen umiddelbar kostnad) så blir TG2 markert med en lysere farge.

TILSTANDSGRAD 3, TG3: STORE ELLER ALVORLIGE AVVIK Denne tilstandsgraden brukes ved kraftige tegn på forhold som man må regne med trenger utbedring straks eller innen kort tid. Det er påvist funksjonssvikt eller sammenbrudd.

IKKE UNDERSØKT/IKKE TILGJENGELIG FOR UNDERSØKELSE Det kan være avvik/skader som ikke er avdekket.

Hva er et anslag på utbedringskostnad?

Ingen umiddelbare kostnader

Hva det vil koste å utbedre rom eller bygningsdeler, er et forsiktig anslag basert på nåværende kvalitet, registrert avvik og angitte tiltak i rapporten. Anslaget er gitt på generelt grunnlag og må ikke forveksles med et pristilbud fra en håndverker. Det kan foreligge avvik og tiltak som ikke kommer frem av rapporten.

Utbedringskostnad avhenger blant annet av personlige valg av og markedspris på materialer og tjenesteyter.

Tiltak under kr 10 000 Tiltak mellom kr 10 000 - 50 000 Tiltak mellom kr 50 000 - 100 000

I rapporten skal det settes anslag for utbedringskostnad for TG3, og slikt anslag kan også gis ved TG2.

Tiltak mellom kr 100 000 - 300 000 Tiltak over kr 300 000

Oppdragsnr.: 20000-1638

Befaringsdato: 01.04.2025

Side: 4 av 20

Takseringstjenester AS C/O AS Solregn, Postboks 29 1483 HAGAN

Elisabeth Grannemans vei 10, 1461 LØRENSKOG Gnr 102 - Bnr 450 3222 LØRENSKOG

Beskrivelse av eiendommen Basert på visuell befaring, enkle fuktindikasjonsmålinger, stikktakinger, opplysninger fra rekvirent og offentlige registre, har takstmannen kommet frem til følgende konklusjon på den tekniske tilstanden på eiendommen: Bygget er oppført i 2017 og er med det ca 8 år gammelt og i all hovedsak opprinnelig stand konstruksjonsmessig. Bygget har som følge av alder redusert tilstand og restlevetid på bygningsdeler fra byggeår. Innvendige overflater og innredninger er forhold som i stor grad er av avhengig av smak, ønsker og behov. Overflater generelt har etter takstmannens oppfatning noe behov for vedlikehold i form av sliping av gulvene, alternativt skifte av dette. De innvendige overflater, med bad og kjøkken fremstår i normal stand i forhold til alder, men med noen avvik registrert og det henvises til konstruksjoner for ytterligere beskrivelser og vurderinger.

Boligbygg med flere boenheter - Byggeår: 2017 UTVENDIG

Gå til side

Bygningen har malte trevinduer med 3-lags glass.

Bygningen har malt balkongdør i tre og Brann- og lydklassifisert entrédør.

Det er ett sluk på badet. Dette er plassert i dusjsonen.

Baderomskabin, som basert på alder, er bygget etter teknisk forskrift 2010. Det foreligger ingen dokumentasjon utover ferdigattest på bygget.

Vannbåren varme i gulvet. Det er målt fall fra flislagt gulv ved terskel mot sluk. Det er ca 15 mm fall fra flislagt gulv ved terskel til nedsenket dusjsone og lokalt fall i dusjsonen. Total høydeforskjell mellom underkant terskel og topp slukrist er ca 33 mm Plastsluk med synlig filt/membran i klemring.

Baderomskabin. En baderomskabin er en forhåndsprodusert del som settes inn i bygget i stedet for at badet bygges på stedet, ofte som et totalt og ferdig bad.

Hulltaking kan unnlates dersom det ikke er praktisk mulig å gjennomføre, for eksempel fordi det krever tilgang til bygningskonstruksjon som er en del av flere boligers fellesareal eller til en boenhet med en annen eier, eller fordi boligen inngår i bygningskonstruksjoner av mur, betong eller totale prefabrikkerte konstruksjoner slik som baderomskabin. JF forskrift til avhendingslova

Balkong i betong med rekkverk i stål/plater/glass. Adkomst fra stuen.

KJØKKEN INNVENDIG

Gå til side

Innvendig er det gulv av parkett. Veggene har malte plater.

Innvendige tak har malte plater.

Gå til side

Kjøkkenet har innredning med glatte fronter. Benkeplaten er av laminat. Det er opplegg for oppvaskmaskin, vannstoppsystem og komfyrvakt. Det er kjøkkenventilator med avtrekk ut.

TEKNISKE INSTALLASJONER

Kommentar; Nymalte vegger i 2025.

Gå til side

Rør i rør system med fordelingskap på vegg i boden tilstøtende badet/kasse med føringer.

Bygget har etasjeskillere i betong.

Laseren ble plassert midt i stuen og det ble målt inn på soveromme (deler av), i retning balkongen og i retning entredøren.

Boligen ligger minimum tre etasjer, inkludert luftet garasjekjeller, over bakkenivå og radonmålinger er ikke relevant.

Innvendig har leiligheten malte glatte dører.

Kommentar: Dørene fremstår med normal slitasje i forhold til alder. Normal slitasje anses å være; lokale hakk/merke, riper og annet.

VÅTROM

Gå til side

Bad/wc; Flislagte gulv, vegger og plater i himlingen.

Slett lys innredning med servant og ettgreps blandebatteri.

Veggmontert toalett. Dusjnisje med innfellbare dører i glass.

Opplegg for vaskemaskin. Ventil i himlingen, tilknyttet bygget ventilasjonsanlegg.

Oppdragsnr.: 20000-1638

Vanninntak, fordeling og stoppekraner til vannbåren varme og forbruksvann i skapet.

Eget skap/luke med lokal fordeling i himlingen på badet(til badet).

Denne var det ikke nøkkel til, så dette skapet ble ikke kontrollert.

Vurderte avløpsrør er de som er internt i leiligheten og synlige, som i kjøkkenbenken og servant skapet på badet. Skjulte felles avløps stammer o.l er ikke vurdert, da dette anses som fellesområder.

Vurderingen er basert på alder og avrenning ved samtidig tapping.

Ventilasjonsanlegg med aggregat og styring sentralt. Tilluft i soverommene og stue/kjøkken. Avtrekksventiler fra badet, boden og kjøkkenet.

Rørskap med opplegg for vannbåren varme(se vannledninger).

Vannbåren varme med radiatorer på stuen og i entreen. Gulvvarme på badet.

Hovedsikring og strømmåler i skap på fellesområder.

Automatsikringer i sikringsskap plassert i boden. Jordfeilbrytere på alle kurser. Anlegget er delvis skjult/delvis åpent. Det vil si at kabelføringer og lignende både er skjult i vegger og himling, men

Befaringsdato: 01.04.2025

Side: 5 av 20

Takseringstjenester AS C/O AS Solregn, Postboks 29 1483 HAGAN

Elisabeth Grannemans vei 10, 1461 LØRENSKOG Gnr 102 - Bnr 450 3222 LØRENSKOG

Beskrivelse av eiendommen noe klamret på listverk og andre overflater. Lamper stikk-kontakter og brytere er synlig. Belysning i leiligheten består i hovedsak av lamper og downlights.

Røykvarsler, brannslokningsapparat og sprinkelanlegg.

Arealer

Gå til side

Forutsetninger og vedlegg

Gå til side

Lovlighet

Gå til side

Boligbygg med flere boenheter • Det foreligger ikke tegninger Jeg er ikke fremvist originale tegninger fra søknadstidspunktet, så en kontroll av tegninger opp mot dagens bruk, er ikke utført. Anbefales undersøkt i byggesaksmappen.

Oppdragsnr.: 20000-1638

Befaringsdato: 01.04.2025

Side: 6 av 20

Takseringstjenester AS C/O AS Solregn, Postboks 29 1483 HAGAN

Elisabeth Grannemans vei 10, 1461 LØRENSKOG Gnr 102 - Bnr 450 3222 LØRENSKOG

Sammendrag av boligens tilstand KONSTRUKSJONER SOM IKKE ER UNDERSØKT

Fordeling av tilstandsgrader

Gå til side

Våtrom > 2. Etasje > Bad/wc > Tilliggende konstruksjoner våtrom

20

AVVIK SOM KAN KREVE TILTAK 15

10

0

Gå til side

Tekniske installasjoner > Vannledninger

Gå til side

Tekniske installasjoner > Elektrisk anlegg

Gå til side

Våtrom > 2. Etasje > Bad/wc > Overflater vegger og himling

Gå til side

Antall

5

Innvendig > Overflater

TG0: Ingen avvik TG1: Mindre eller moderate avvik TG2: Avvik som ikke krever tiltak TG2: Avvik som kan kreve tiltak TG3: Store eller alvorlige avvik TG IU: Konstruksjoner som ikke er undersøkt Vil du vite mer om tilstandsgrader? Se side 4.

Spesielt for dette oppdraget/rapporten Det er sendt ut en ordrebekreftelse i forkant av oppdraget. I denne bekreftelsen etterspørres dokumentasjon. All dokumentasjon som er fremvist til meg er listet opp under "dokumenter". Ingen andre dokumenter er fremvist meg i forbindelse med oppdraget.

Befaringen er utført med begrensninger av at boligen var fullt møblert og bebodd. Det er kun flyttet på mindre møbler, esker eller lignende, dersom det har vært grunn til å mistenke at det skulle skjule betydelige forhold. Dette betyr at det kan være hakk, slitasje og andre forhold som ikke er avdekket på befaringsdagen.

Utvendige konstruksjoner (fellesområder) er besiktiget og vurdert der de er tilgjengelige fra seksjonen/andelen(oftest fra balkong/terrasse e.l), med begrensninger som følger av dette.

Strømmen i leiligheten var avslått på befaringsdagen.

Rommene, og særlig badet, er besiktiget med lommelykt og med begrensninger som følger av en slik befaring.

Oppsummering av avvik Vil du vite mer? Se på rommet eller bygningsdelen senere i rapporten.

Boligbygg med flere boenheter

Oppdragsnr.: 20000-1638

Befaringsdato:

01.04.2025

Side: 7 av 20

Elisabeth Grannemans vei 10, 1461 LØRENSKOG Gnr 102 - Bnr 450 3222 LØRENSKOG

Takseringstjenester AS C/O AS Solregn, Postboks 29 1483 HAGAN

Tilstandsrapport BOLIGBYGG MED FLERE BOENHETER Byggeår 2017 Standard Normal standard på bygget ut ifra alder/konstruksjon - jamfør beskrivelse under konstruksjoner.

Vedlikehold Leiligheten er ikke spesielt gammel, men fremstår med noe manglende vedlikehold. Se nærmere beskrivelse under Konstruksjoner.

UTVENDIG Vinduer Bygningen har malte trevinduer med 3-lags glass.

Dører Bygningen har malt balkongdør i tre og Brann- og lydklassifisert entrédør.

Balkonger, terrasser og rom under balkonger Balkong i betong med rekkverk i stål/plater/glass. Adkomst fra stuen.

INNVENDIG Overflater Innvendig er det gulv av parkett. Veggene har malte plater. Innvendige tak har malte plater.

Kommentar; Nymalte vegger i 2025.

Vurdering av avvik: • Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente.

Bygget og leiligheten er 8 år gammelt, og gulvet begynner å få endel slitasje utover det jeg betrakter som normalt.

Konsekvens/tiltak • Andre tiltak: For å lukke avviket, må gulvet må eventuelt slipes/lakkes eller byttes. Forholdet har lav konsekvensgrad og nødvendigheten av utbedringer vurderes av ny eier.

Etasjeskille/gulv mot grunn Bygget har etasjeskillere i betong.

Laseren ble plassert midt i stuen og det ble målt inn på soveromme(deler av), i retning balkongen og i retning entredøren.

Radon Boligen ligger minimum tre etasjer, inkludert luftet garasjekjeller, over bakkenivå og radonmålinger er ikke relevant.

Innvendige dører Oppdragsnr.: 20000-1638

Befaringsdato: 01.04.2025

Side: 8 av 20

Elisabeth Grannemans vei 10, 1461 LØRENSKOG Gnr 102 - Bnr 450 3222 LØRENSKOG

Takseringstjenester AS C/O AS Solregn, Postboks 29 1483 HAGAN

Tilstandsrapport Innvendig har leiligheten malte glatte dører.

Kommentar: Dørene fremstår med normal slitasje i forhold til alder. Normal slitasje anses å være; lokale hakk/merke, riper og annet.

VÅTROM 2. ETASJE > BAD/WC Generell Flislagte gulv, vegger og plater i himlingen.

Slett lys innredning med servant og ettgreps blandebatteri. Veggmontert toalett. Dusjnisje med innfellbare dører i glass. Opplegg for vaskemaskin. Ventil i himlingen, tilknyttet bygget ventilasjonsanlegg.

Det er ett sluk på badet. Dette er plassert i dusjsonen.

Baderomskabin, som basert på alder, er bygget etter teknisk forskrift 2010.

Dokumentasjon; Det foreligger ferdigattest, noe som indikerer at våtrommet var utført i samsvar med gjeldende forskrifter på oppføringstidspunktet. Ferdigattesten er imidlertid ingen garanti for dagens tilstand, og vurderingen baserer seg på visuell befaring og enkle målinger

2. ETASJE > BAD/WC Overflater vegger og himling Veggene har fliser. Taket har himlingsplater.

Vurdering av avvik: • Det er påvist at flisfuger har riss/sprekker.

• Det er påvist sprekker i fliser.

• Det er påvist avvik i fuger.

Punkt 1; Sprekkene er synlig i flisfuger på hele badet, også utenfor dusjsonen og indikerer antagelig ikke fuktighet, men kan være transportskader eller lignende.

Punkt 2; Det er registrert en sprukket flis i dusjsonen. Skyldes sannsynligvis spenninger o.l Punkt 3; I hjørnet i dusjsonen er det svertesopp i deler av silikonfuge. Kan skyldes dårlig renhold og feil silikon(dårlig type). Det er også 2 plugger som ikke er tettet/fylt med silikon.

Konsekvens/tiltak • Andre tiltak: Punkt 1; For å lukke avviket kan badet fuges på nytt. Om det er sprekker på grunn av transportskader, er konsekvensen kun kosmetisk.

Punkt 2; For å lukke avviket, må flisen skiftes. Flisen er ikke det vanntette sjiktet, så konsekvensene av dette er kun kosmetisk. Vær forsiktig med bakenforliggende membran ved eventuelt skifte. Bør utføres av fagfolk.

Punkt 3; Silikonfugene må skjæres vekk og det må etableres nye silikonfuger. Vær forsiktig med bakenforliggende membran. Pluggene bør fylles med silikon, da det gjør at bakenforliggende materialer kan utsettes for uønsket fukt. Bør utføres av fagfolk

Oppdragsnr.: 20000-1638

Befaringsdato: 01.04.2025

Side: 9 av 20

Elisabeth Grannemans vei 10, 1461 LØRENSKOG Gnr 102 - Bnr 450 3222 LØRENSKOG

Takseringstjenester AS C/O AS Solregn, Postboks 29 1483 HAGAN

Tilstandsrapport

Sprukket flis og muggsopp i silikonfuge

Plugg i dusjsonen. Det er registrert 2 slike.

2. ETASJE > BAD/WC Overflater Gulv Flislagt gulv og vannbåren varme i gulvet. Det er målt fall fra flislagt gulv ved terskel mot sluk. Det er ca 15 mm fall fra flislagt gulv ved terskel til nedsenket dusjsone og lokalt fall i dusjsonen. Total høydeforskjell mellom underkant terskel og topp slukrist er ca 33 mm.

2. ETASJE > BAD/WC Sluk, membran og tettesjikt Plastsluk med synlig filt/membran i klemring.

2. ETASJE > BAD/WC Sanitærutstyr og innredning Rommet har innredning med nedfelt servant, veggmontert toalett og opplegg for vaskemaskin.

2. ETASJE > BAD/WC Ventilasjon Avtrekk via ventil på veggen, tilknyttet ventilasjonsanlegget. Spalte mellom dørblad og terskel for tilluft.

Oppdragsnr.: 20000-1638

Befaringsdato: 01.04.2025

Side: 10 av 20

Elisabeth Grannemans vei 10, 1461 LØRENSKOG Gnr 102 - Bnr 450 3222 LØRENSKOG

Takseringstjenester AS C/O AS Solregn, Postboks 29 1483 HAGAN

Tilstandsrapport

2. ETASJE > BAD/WC Tilliggende konstruksjoner våtrom Baderomskabin. En baderomskabin er en forhåndsprodusert del som settes inn i bygget i stedet for at badet bygges på stedet, ofte som et totalt og ferdig bad.

Hulltaking kan unnlates dersom det ikke er praktisk mulig å gjennomføre, for eksempel fordi det krever tilgang til bygningskonstruksjon som er en del av flere boligers fellesareal eller til en boenhet med en annen eier, eller fordi boligen inngår i bygningskonstruksjoner av mur, betong eller totale prefabrikkerte konstruksjoner slik som baderomskabin. JF forskrift til avhendingslova

KJØKKEN 2. ETASJE > STUE/KJØKKEN Overflater og innredning Kjøkkenet har innredning med glatte fronter. Benkeplaten er av laminat. Det er opplegg for oppvaskmaskin, vannstoppsystem og komfyrvakt.

2. ETASJE > STUE/KJØKKEN Avtrekk Det er kjøkkenventilator med avtrekk ut.

TEKNISKE INSTALLASJONER Vannledninger Rør i rør system med fordelingskap på vegg i boden tilstøtende badet/kasse med føringer.

Vanninntak, fordeling og stoppekraner til vannbåren varme og forbruksvann i skapet.

Eget skap/luke med lokal fordeling i himlingen på badet(til badet). Denne var det ikke nøkkel til, så dette skapet ble ikke kontrollert.

Oppdragsnr.: 20000-1638

Befaringsdato: 01.04.2025

Side: 11 av 20

Elisabeth Grannemans vei 10, 1461 LØRENSKOG Gnr 102 - Bnr 450 3222 LØRENSKOG

Takseringstjenester AS C/O AS Solregn, Postboks 29 1483 HAGAN

Tilstandsrapport Vurdering av avvik: • Rørkursene på rør-i-rør systemet på vannledninger er ikke merket.

Ifølge den tekniske godkjenningen for badet og rørene, skal kurser merkes med lengde og hvor de leder vann.

Konsekvens/tiltak • Rørkurser på rør-i-rør system bør merkes.

Ved eventuelt utbedringer, skifte eller annet vedlikeholdsarbeid på røranlegget, vil det bli unødvendig mye jobbe med søk når kursene ikke er merket med lengde og hvor de leder vann.

Avløpsrør Vurderte avløpsrør er de som er internt i leiligheten og synlige, som i kjøkkenbenken og servant skapet på badet. Skjulte felles avløps stammer o.l er ikke vurdert, da dette anses som fellesområder. Vurderingen er basert på alder og avrenning ved samtidig tapping.

Ventilasjon Ventilasjonsanlegg med aggregat og styring sentralt. Tilluft i soverommene og stue/kjøkken. Avtrekksventiler fra badet, boden og kjøkkenet.

Vannbåren varme Rørskap med opplegg for vannbåren varme(se vannledninger). Vannbåren varme med radiatorer på stuen og i entreen. Gulvvarme på badet.

Elektrisk anlegg Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder. Dette kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll.

Tilstandsgraden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El-anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet.

Hovedsikring og strømmåler i skap på fellesområder. Automatsikringer i sikringsskap plassert i boden. Jordfeilbrytere på alle kurser. Anlegget er delvis skjult/delvis åpent. Det vil si at kabelføringer og lignende både er skjult i vegger og himling, men noe klamret på listverk og andre overflater. Lamper stikkkontakter og brytere er synlig. Belysning i leiligheten består i hovedsak av lamper og downlights.

Generelt om anlegget 1. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank Nei 2. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet?

Nei Inntak og sikringsskap 3. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger?

Nei 4. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer?

Ja 5. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll?

Ja Ingen kjente kontroller, eller dokumentasjon fra byggeåret. Eier har ikke bodd i leiligheten og har begrenset kunnskap om leilighetens elanlegg. Strømmen var i tillegg skrudd av(eksternt/nettleverandør) på befaringsdagen. Fordi eier ikke har bodd i leiligheten er det følgelig vanskelig å svare på spørsmålene som stilles til eier. Med bakgrunn i dette, vurderes det fornuftig å gjennomføre kontroll av det elektriske

Oppdragsnr.: 20000-1638

Befaringsdato: 01.04.2025

Side: 12 av 20

Elisabeth Grannemans vei 10, 1461 LØRENSKOG Gnr 102 - Bnr 450 3222 LØRENSKOG

Takseringstjenester AS C/O AS Solregn, Postboks 29 1483 HAGAN

Tilstandsrapport anlegget.

Generell kommentar Det er ikke foretatt inngående vurdering av el-anlegg fordi dette ligger utenfor takstmannens kompetanseområde. Anlegget er vurdert basert på svar fra eier, og ovennevnte kontrollpunkter. Eier har selv ansvar for el-anlegg og bør jevnlig sørge for el-sjekk fra godkjent kontrollinstans.

Branntekniske forhold Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål som fremkommer under. Tilstandsgraden er basert på retningslinjer til disse spørsmålene i bransjestandarden NS3600. Dette kan ikke sammenlignes med en fullstendig kontroll av branntekniske forhold av offentlig myndighet, eller en vurdering av boligens branntekniske forhold eller prosjektering fra en rådgiver med spesialkompetanse. En bygningssakkyndig har verken kompetanse til å gi slik veiledning eller lov til å foreta en slik kontroll.

Tilstandsgraden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen. Det kan være feil og mangler om branntekniske forhold som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller rådgivning.

Røykvarsler, brannslokningsapparat og sprinkelanlegg.

1. Er det mangler for brannslukningsutstyr i boligen iht. forskriftskrav på søknadstidspunktet, men minst Byggeforskrift 1985?

Nei 2. Er det skader på brannslokkingsutstyr eller er apparatet eldre enn 10 år?

Nei Slokkeutstyr er ikke funksjonstestet 3. Er det mangler på røykvarsler i boligen iht. forskriftskrav på søknadstidspunktet, men minst Byggeforskrift 1985?

Nei 4. Er det skader på røykvarslere?

Nei Det er ikke synlige skader på røykvarsler. Røykvarsler ikke demontert eller funksjonstestet

Oppdragsnr.: 20000-1638

Befaringsdato: 01.04.2025

Side: 13 av 20

Takseringstjenester AS C/O AS Solregn, Postboks 29 1483 HAGAN

Elisabeth Grannemans vei 10, 1461 LØRENSKOG Gnr 102 - Bnr 450 3222 LØRENSKOG

Arealer, byggetegninger og brannceller

Standard gjeldende fra 01.01.2024

Arealmålinger og arealoppsett er basert på Norsk standard 3940:2023 Areal- og volum-beregninger av bygninger. Arealet gjelder for tidspunktet da boligen ble målt

Hva er måleverdig areal?

Hva er bruksareal?

Arealet i rommet må ha minst 1,90 m fri høyde over gulvet og minst bredde på 0,60 m. Et loft med skråtak vil for eksempel bare få registrert målbart areal der høyden er minst 1,90 m og bredden minst 0,60 m.Rommet må ha dør eller luke, og gangbart gulv.

BRA = BRA-i + BRA-e + BRA-b

Arealet kan ikke alltid fastsettes nøyaktig

Om brannceller

Areal kan være komplisert eller umulig å måle opp nøyaktig fordi det er vanskelig å fastslå tykkelsen på innervegger, skjevheter i og utforming av bygningskonstruksjoner som karnapp, buer og vinkler som ikke er rette, åpne rom over flere etasjer og så videre.

En branncelle er hele eller avgrensede deler av en bygning hvor en brann fritt kan utvikle seg uten at den kan spre seg til andre bygninger eller andre deler av bygningen i løpet av en fastsatt tid.

Eiendommens markedsverdi kan ikke baseres på en matematisk beregning basert på antall kvadratmeter opplyst i rapporten. Opplysninger om areal kan altså ikke alene benyttes for å beregne eiendommens verdi.

Den bygningssakkyndige kan avdekke eventuelle bruksendringer og avvik i branncelleinndeling Den bygningssakkyndige ser på byggetegninger hvis de er tilgjengelige og dette er en del av oppdraget,og vurderer bruken av boligen opp mot tegningene. Hvis den bygningssakkyndig avdekker at en bolig ikke ser ser ut til å være delt opp i brannceller etter kravene i byggteknisk forskrift på befaringstidspunktet, skal det opplyses om dette.

Reglene om bruksendring og brannceller kan være kompliserte. Søk videre faglige råd om rapporten ikke gir deg svar. Den bygningssakkyndige kan ikke vurdere og svare på alle spørsmål, og kan heller ikke vite om kommunen kan gi unntak for kravene som gjelder. Vil du vite mer?

Oppdragsnr.: 20000-1638

Befaringsdato:

Bruksarealet for bygningen er bruttoarealet minus arealet som opptas av yttervegger.

Om bruksendring Bruksendring er å endre bruken av et rom fra en tillatt bruk til en annen.

Dette kan kreve søknad og tillatelse, for eksempel hvis du endrer et rom fra bod til soverom eller arbeidsrom,eller hvis du endrer en bolig til to separate boliger.

Rom for varig opphold har krav til takhøyde, romstørrelse,rømningsvei og lysforhold som må være oppfylt. Du kan søke kommunen om unntak for kravene, men kan ikke regne med å få unntak for krav som går på helse og sikkerhet, for eksempel krav til rømningsvei.

Bruksendring som krever godkjenning, og som ikke er søkt bruksendret, er ulovlig. Kommunen kan etter plan- og bygningsloven kapittel 32 forfølge overtredelser. Kommunen kan pålegge deg å avslutte den ulovlige bruken, eventuelt å rette eller tilbakeføre rommet til godkjent bruk.

01.04.2025

Side: 14 av 20

Takseringstjenester AS C/O AS Solregn, Postboks 29 1483 HAGAN

Elisabeth Grannemans vei 10, 1461 LØRENSKOG Gnr 102 - Bnr 450 3222 LØRENSKOG

Arealer Boligbygg med flere boenheter Ny arealstandard Bruksareal BRA m² Etasje

Internt bruksareal (BRA-i)

2. Etasje

63

Innglasset balkong (BRA-b)

Eksternt bruksareal (BRA-e)

Underetasje

5

SUM SUM BRA

63 68

SUM

Terrasse- og balkongareal (TBA)

63

14

5

5

14

Romfordeling Etasje

Internt bruksareal (BRA-i)

2. Etasje

Entré/gang, Soverom, Bad/wc, Stue/kjøkken, Soverom, Bod

Eksternt bruksareal (BRA-e)

Innglasset balkong (BRA-b)

Bod (gitterbod bak garasjeplass nr 41)

Underetasje

Kommentar -Bodene som er målt og opplyst areal er fremvist av leietaker på befaringsdagen. Det er ikke fremvist dokumentasjon på bruksrett , tinglysning eller lignende. Anbefales undersøkt.

-Det medfølger parkeringsplass i felles garasjeanlegg, ifølge opplysninger gitt av eier. Det er ikke gjort undersøkelser rundt hvorvidt dette er en tinglyst plass, midlertidig brukstillatelse eller andre eierstrukturer.

Lovlighet Byggetegninger Det foreligger ikke tegninger Jeg er ikke fremvist originale tegninger fra søknadstidspunktet, så en kontroll av tegninger opp mot dagens bruk, er ikke utført.

Kommentar: Anbefales undersøkt i byggesaksmappen.

Brannceller Er det påvist synlige tegn på avvik i branncelleinndeling ut ifra dagens byggteknisk forskrift?

Ja

Nei

Ja

Nei

Ja

Nei

Nyere håndverkstjenester Er det ifølge eier utført håndverkstjenester på boligen siste 5 år?

Krav for rom til varig opphold Er det påvist avvik i forhold til rømningsvei, dagslysflate eller takhøyde?

Kommentar:

Det største soverommet har mindre enn 10% dagslysflate mot målbart gulvareal.

Total fordeling mellom P-ROM og S-ROM

Oppdragsnr.: 20000-1638

Befaringsdato:

01.04.2025

Side: 15 av 20

Takseringstjenester AS C/O AS Solregn, Postboks 29 1483 HAGAN

Elisabeth Grannemans vei 10, 1461 LØRENSKOG Gnr 102 - Bnr 450 3222 LØRENSKOG

Tabellen under viser fordelingen av P-ROM og S-ROM etter veiledningen til NS 3940: 2012. Dette er til informasjon og til sammenligning. Tallene er omtrentlige, kan avvik fra faktiske målinger og er ikke juridisk bindende P-ROM( m2) 59

Boligbygg med flere boenheter

S-ROM( m2) 13

Befarings - og eiendomsopplysninger Befaring Dato 01.4.2025

Til stede Kato Malvik

Rolle Takstingeniør

Matrikkeldata Kommune

gnr.

bnr.

3222 LØRENSKOG

102

450

fnr.

snr.

Areal

10

Kilde

Eieforhold

IKKE OPPGITT (Ambita)

Ikke relevant

Adresse Elisabeth Grannemans vei 10

Hjemmelshaver Alde Eiendom AS

Boligselskap

Forretningsfører

Organisasjonsnr

Thurmannskogen 2 Sameie

OBOS Eiendomsforvaltning AS

919654465

Felles formue

Felles gjeld:

Kr. 17 236 31.12.2024

Kr. 11 076 26.03.2025

Oppdragsnr.: 20000-1638

Befaringsdato:

01.04.2025

Side: 16 av 20

Takseringstjenester AS C/O AS Solregn, Postboks 29 1483 HAGAN

Elisabeth Grannemans vei 10, 1461 LØRENSKOG Gnr 102 - Bnr 450 3222 LØRENSKOG

Eiendomsopplysninger Beliggenhet Eiendommen attraktivt boligområde nær Lørenskog sentrum. Det er gangavstand til alle servicefunksjoner, som Metro senter, Lørenskog Storsenter Triaden, kulturhus og kollektivtilbud med god forbindelse til Oslo S. Det er gangavstand til Solheim barneskole, Kjenn ungdomsskole, samt Mailand og Lørenskog videregående skole. Det er også flere barnehager i området. Boligen ligger like nær Rolvsrud idrettsplass og har nærhet til lekeplass, flere ballplasser, ishall bak Metro senter, golfbane på Losby, flerbrukshall på Fjellsrud, svømmehall og tennisbane ved Kjenn. I få minutters gang lokker populære Langvannet med blant annet badeplass sommerstid, samt flott tursti rundt vannet.

Det er ellers kort vei til flotte tur- og friluftsområder i Østmarka. Lørenskog kommune driver Losby besøksgård og kafé, hvor de besøkende kan oppleve ulike husdyr på nært hold. Stedet er et utmerket utgangspunkt for tur- og skigåere som starter i det sentrale Lørenskog. Losby Golfklubb har et meget flott golfanlegg med bl.a. 9 og 18-hulls golfbane, driving range og putting green. Kulturhuset Lørenskog Hus ved Metro senter er et levende kultursenter med blant annet kino, konserter, festivaler, et flott bibliotek og kulturskole og kan anbefales. Dersom du ikke nøyer deg med tilbudene som finnes i Lørenskog, så er det kort kjøreavstand til både Strømmen og Lillestrøm med enda flere forretnings- og servicetilbud. Setter du deg i bilen er det ca. 15 min. til Oslo sentrum, ca. 10 min. til Helsfyr, ca. 7 min. til Lillestrøm og ca. 28 min. til Oslo Lufthavn Gardermoen.

Adkomstvei Asfaltert adkomst fra Strømsveien(RV 159) via Solheimsveien, Hornerudveien/ Elisabeth Grannemanns vei.

Tilknytning vann Eiendommen er tilknyttet offentlig vann via private stikk- og fellesledninger.

Tilknytning avløp Eiendommen er tilknyttet offentlig avløp via private stikk- og fellesledninger.

Regulering Omfattes av kommuneplan for Lørenskog

Om tomten Opparbeidede fellesarealer i sameiet med asfalterte gangveier og internveier, opparbeidede arealer med blant annet plen, prydbusker, div. beplantning, stenlagte stier, sitteplasser, lekeplass og gjesteparkeringsområde.

Siste hjemmelsovergang Kjøpesum

År

3 990 000

2021

Kilder og vedlegg Dokumenter Beskrivelse

Dato

Kommentar

Status

Sider

Ikke gjennomgått

Egenerklæringen

Vedlagt Nei

Ferdigattest

23.11.2022

Gjennomgått

2

Nei

Meglerbrev

26.03.2025

Gjennomgått

4

Nei

Oppdragsnr.: 20000-1638

Befaringsdato:

01.04.2025

Side: 17 av 20

Takseringstjenester AS C/O AS Solregn, Postboks 29 1483 HAGAN

Elisabeth Grannemans vei 10, 1461 LØRENSKOG Gnr 102 - Bnr 450 3222 LØRENSKOG

Revisjoner Versjon

Dato

1

02.04.2025

Oppdragsnr.: 20000-1638

Kommentar

Befaringsdato:

01.04.2025

Side: 18 av 20

Takseringstjenester AS C/O AS Solregn, Postboks 29 1483 HAGAN

Elisabeth Grannemans vei 10, 1461 LØRENSKOG Gnr 102 - Bnr 450 3222 LØRENSKOG

Tilstandsrapportens avgrensninger STRUKTUR•REFERANSENIVÅ•TILSTANDSGRADER • Rapporten er basert på innholdskrav i Forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel). Formålet er å gi en tilstandsanalyse til bruk for den som bestiller og/eller i et salg til forbruker, og ikke for andre tredjeparter. Rapportens struktur, metode og begrepsbruk følger i hovedsak Norsk Standard NS 3600:2018 (Teknisk tilstandsanalyse ved omsetning av bolig), samt Takstbransjens retningslinjer for arealmåling når det gjelder fordeling mellom P-areal og S-areal.

• Tilbakeholdt eller uriktig informasjon som har betydning for vurderingen, er ikke bygningssakkyndiges ansvar. Rapporten beskriver avvik, altså en tilstand som er dårligere enn referansenivået. Rapporten framhever normalt ikke positive sider ved boligen ut over det som fremgår av tilstandsgradene.

• Tilstanden angis i rapporten og gir uttrykk for en gitt forventet tilstand blant annet vurdert ut fra alder og normal bruk slik: i)Tilstandsgrad 0, TG0:Ingen avvik eller skader. I tillegg må bygningsdelen være tilnærmet ny, mindre enn 5 år, og det foreligger dokumentasjon på faglig god utførelse. ii)Tilstandsgrad 1, TG1:Mindre avvik. Normal slitasje. Strakstiltak ikke nødvendig. TG1 kan gis når bygningsdelen er tilnærmet ny og det ikke foreligger dokumentasjon på faglig god utførelse. iii)Tilstandsgrad 2, TG2:Vesentlige avvik, og mindre avvik som etter NS 3600 gir TG 2, men som ikke nødvendigvis krever umiddelbare tiltak. I denne rapporten kan TG2 i Rapportsammendrag være inndelt i TG2 som krever tiltak og de som ikke krever umiddelbare tiltak.

Konstruksjonen har normalt enten feil utførelse, en skade eller symptomer på skade, sterk slitasje eller nedsatt funksjon. Vedlikehold eller tiltak trengs i nær fremtid, det er grunn til å varsle fare for skader på grunn av alder eller overvåke spesielt på grunn av fare for større skade eller følgeskade. For skjulte konstruksjoner vil alder i seg selv være et symptom som kan gi TG2. For synlige konstruksjoner kan alder sammen med andre symptomer og momenter gi TG2. Avvik under TG2 kan gis sjablongmessig anslag. iv)Tilstandsgrad 3, TG3:Store eller alvorlige avvik. Kraftige symptomer på forhold som man må regne med trenger utbedring straks eller innen kort tid. Påvist funksjonssvikt eller sammenbrudd. Avvik under TG3 skal gis sjablongmessig anslag. v)Tilstandsgrad TGiU:Ikke undersøkt/ikke tilgjengelig for undersøkelse.

• Ved TG0 og TG1 gis det normalt ingen begrunnelse for valg av tilstandsgrad, fordi bygningen eller bygningsdelen da bare har normal slitasje. For anbefalte tiltak ved TG2 og TG3 må bruker av rapporten vurdere om tiltakene er nødvendige og lønnsomme. Hva det vil koste å utbedre rom eller bygningsdeler er et sjablongmessig anslag basert på registrert avvik og angitte tiltak i rapporten. Anslaget er gitt på generelt grunnlag og basert på erfaringstall i seks intervaller, og kan ikke forveksles med en konkret vurdering og tilbud fra en entreprenør eller håndverker. Det må eventuelt innhentes tilbud for en nærmere undersøkelse, og konkret og nøyaktig vurdering av utbedringskostnad.

Kostnader til ikke oppdagede avvik/utbedringer/feil kan forekomme.

Utbedringskostnad avhenger av personlige preferanser og markedspris på materialer og tjenesteyter.

PRESISERINGER • Avvik vurderes ut fra tekniske forskrifter på søknadstidspunktet for bygget. Noen bygningsdeler vurderes etter gjeldende teknisk forskrift på befaringstidspunktet. Dette gjelder blant annet:

ii) Forhold rundt brann, rømming, sikkerhet, for eksempel rekkverkshøyder/åpninger, ulovlige bruksendringer, brannceller mv.

• For skjulte konstruksjoner slik som vann og avløp uten dokumentasjon, er kvalitet og alder vurdert.

• Fastmonterte installasjoner, for eksempel innfelt belysning (downlights), demonteres ikke for å sjekke dampsperren bak. Dette av hensyn til bygningssakkyndiges kompetanse og risikoen for skade.

•Kontroll av fukt i konstruksjonen ved hulltaking i bad og vaskerom (våtrom), rom under terreng (kjelleretasje, underetasje og sokkeletasje) eller andre bygningsdeler skjer etter eiers aksept. Hulltaking av våtrom og rom under terreng kan unntaksvis unnlates, se Forskrift til Avhendingsloven.

• Kontroll av romfunksjoner for P-ROM utføres kun når det ikke foreligger godkjente og byggemeldte tegninger, eller når tegninger ikke stemmer med dagens bruk.

• Bygningssakkyndig gir en forenklet vurdering av branntekniske forhold og elektriske installasjoner i boligen dersom det er mer enn fem år siden sist boligen hadde el-tilsyn. Bygningssakkyndig kan anbefale å konsultere offentlige myndigheter eller kvalifisert elektrofaglig fagperson ved behov for grundigere undersøkelser.

TILLEGGSUNDERSØKELSER Etter avtale kan tilstandsanalysen utvides til også å omfatte tilleggsundersøkelser utover minimumskravet i forskriften.

BEFARINGEN Rapporten gir en vurdering av byggverk og bygningsdeler som bygningssakkyndig har observert, og som fremkommer av Forskrift til avhendingsloven. Rapporten er likevel ingen garanti for at det ikke kan finnes skjulte feil, skader og mangler. NS 3600:2018 (Teknisk tilstandsanalyse ved omsetning av bolig) har undersøkelsesnivå fra 1 til 3, der undersøkelsesnivå 1 er det laveste og baseres på visuell observasjon. Rapporten baseres på undersøkelsesnivå 1 med få unntak (våtrom og rom under terreng). I praksis betyr dette at gjennomføringen av befaringen begrenses som følger: • Det utføres kun visuelle observasjoner på tilgjengelige flater uten fysiske inngrep (f.eks. riving).

• Flater som er skjult av snø eller på annen måte ikke er tilgjengelig eller skjult, blir ikke kontrollert. Det foretas ikke funksjonsprøving av bygningsdeler, som isolasjon, piper, ventilasjon, el. anlegg, osv.

• Det gis ingen vurdering av boligens tilbehør, hvite- og brunevarer og annet inventar. Dette gjelder også integrert tilbehør.

• Inspisering av yttertak er basert på det som er synlig, normalt på innsiden fra loftet og utvendig fra stige/bakkenivå. Befaring av tak må være sikkerhetsmessig forsvarlig for å kunne gjennomføres.

• Stikkprøvetakninger er utvalgt tilfeldig og kan innebære kontroll under overflaten med spiss redskap eller lignende.

i) sluk, tettesjikt og fall på bad og vaskerom (våtrom)

Oppdragsnr.: 20000-1638

Befaringsdato: 01.04.2025

Side: 19 av 20

Takseringstjenester AS C/O AS Solregn, Postboks 29 1483 HAGAN

Elisabeth Grannemans vei 10, 1461 LØRENSKOG Gnr 102 - Bnr 450 3222 LØRENSKOG

Tilstandsrapportens avgrensninger beregning i forhold til antall kvadratmeter opplyst i rapporten.

Opplysninger om areal kan altså ikke alene benyttes for beregning av eiendommens verdi.

UTTRYKK OG DEFINISJONER • Tilstand: Byggverkets eller bygningsdelens tekniske, funksjonelle eller estetiske status på et gitt tidspunkt.

• Symptom: Observerbart forhold som gir indikasjon på hvilken tilstand et byggverk eller en bygningsdel befinner seg i. Benyttes ved beskrivelse av avvik.

• Skadegjørere: Zoologiske eller biologiske skadegjørere, i hovedsak råte, sopp og skadedyr.

• Fuktsøk: Overflatesøk med egnet søkeutstyr (fuktindikator) eller visuelle observasjoner.

• Fuktmåling: Måling av fuktinnhold i materiale eller i bakenforliggende konstruksjon ved bruk av egnet måleutstyr (blant annet hammerelektrode og pigger).

• Utvidet fuktsøk (hulltaking): Boring av hull for inspeksjon og fuktmåling i risikoutsatte konstruksjoner, primært i tilstøtende vegger til bad, utforede kjellervegger og eventuelt i oppforede kjellergulv.

• Normal slitasjegrad: Forventet nedsliting av materiale i overflaten som er basert på enkle visuelle observasjoner. Kan vurderes sammen med bygningsdelens alder.

• Forventet gjenværende brukstid: Anslått tid et byggverk eller en del av et byggverk fortsatt vil være tjenlig for sitt formål (NS3600, Termer og definisjoner punkt 3.9)

• Rom som ligger utenfor boenheten, men som eier har påvist og/eller opplyst at tilhører boenheten, er oppmålt og inkludert i BRA-e. Det er ikke fremvist dokumentasjon på at rommet tilhører boenheten, med mindre dette er angitt særskilt. Rom utenfor boenheten kan omdisponeres av borettslaget/sameiet og dette kan påvirke boligens BRA. Vær oppmerksom på at NS 3940:2023 og eierseksjonsloven har ulik definisjon av fellesareal. Ved arealmåling gjelder NS 3940:2023 som definerer fellesareal slik: “Delen av bygning som brukes av to eller flere bruksenheter eller til bygningens forvaltning, drift eller vedlikehold.

• I en overgangsperiode skal rapporter som benyttes i boligomsetningen eller dersom det er en del av oppdraget også opplyse om fordelingen mellom P-ROM og S-ROM med utgangspunkt i definisjonene som fremkommer av veiledningen til Norsk Standard 3940 Areal- og volum-beregninger av bygninger fra 2012. Fordelingen mellom P-ROM og S-ROM er basert på veiledningen og bygningssakkyndiges eget skjønn. P-ROM er måleverdige rom som benyttes til kort eller langt opphold. S-ROM er måleverdige rom som benyttes til lagring, og tekniske rom. Bruken av et rom på befaringstidspunktet har betydning for om rommet defineres som PROM eller S-ROM. Dette betyr at rommet både kan være i strid med teknisk forskrift og mangle godkjennelse i kommunen for den aktuelle bruken, uten at dette vil få betydning for valg av arealkategori.

• Se øvrig informasjon om areal i rapporten, Norsk Standard 3940 (2012 og 2023) og veiledningen til disse.

PERSONVERN AREALBEREGNING FOR BOENHETER • Areal fastsettes etter Forskrift til avhendingsloven og Norsk Standard 3940 Areal- og volum-beregninger av bygninger fra 2023.

• Areal oppgis i hele kvadratmeter i rapporten, og gjelder for det tidspunkt oppmålingen fant sted.

• Bruksareal (BRA) er det måleverdige arealet som er innenfor omsluttede vegger målt i gulvhøyde (bruttoareal minus arealet som opptas av yttervegger). I tillegg til gulvhøyde gjelder regler om fri bredde for at arealet skal være måleverdig, med betydning for BRA av for eksempel loft med skråtak. BRA består av internt bruksareal (BRA-i), eksternt bruksareal (BRA-e) og innglasset balkong mv (BRA-b). Terrasseog balkongareal (TBA) opplyses der tilstandsrapporten skal benyttes i boligomsetningen og der det er aktuelt. I tillegg kan gulvareal (GUA) og areal med lav takhøyde (ALH) opplyses sammen med BRA der det er aktuelt og en del av oppdraget. Rom skal ha atkomst og gangbart gulv for å kunne regnes som BRA/måleverdig areal.

• Arealet måles og oppgis dersom arealet oppfyller krav til måleverdighet, slik som at arealet må ha minst en bredde på 0,6m og minst en høyde på 1,9 m osv. Et rom kan være i strid med teknisk forskrift og mangle godkjennelse hos kommunen for den aktuelle bruken, uten at dette får betydning for om arealet måles og oppgis i tilstandsrapporten. Når arealet måles tas det ikke hensyn til om arealet er lovlig oppført eller om bruken er lovlig, bruksendringer, lysforhold eller andre sikkerhetsmangler.

iVerdi AS, bygningssakkyndig og takstforetaket behandler personopplysninger som bygningssakkyndig trenger for å kunne utarbeide rapporten. Personvernerklæring med informasjon om bruk av personopplysninger og dine rettigheter finner du her Personvernerklæring - iVerdi

DELING AV PERSONOPPLYSNINGER FOR TRYGGERE BOLIGHANDEL OG MULIG RESERVASJON Norsk takst og deres samarbeidspartnere benytter personopplysninger fra rapporten for analyse- og statistikkformål, samt utvikling og drift av produkter og tjenester for takstbransjen og andre aktører i boligomsetningen. Les mer om dette og hvordan du kan reservere deg på https://www.norsktakst.no/norsk/om-norsktakst/personvernerklaering/reservasjon/ Vendu lager en boliganalyse basert på opplysninger fra rapporten. Les mer om dette og hvordan du kan reservere deg her: https://samtykke.vendu.no/DF1549

KLAGEORDNING FOR FORBRUKERE Er du som forbruker misfornøyd med bygningssakkyndiges arbeid eller opptreden ved taksering av bolig eller fritidshus, se www.takstklagenemnd.no for mer informasjon

• Eiendommens markedsverdi kan ikke baseres på en rent matematisk

Oppdragsnr.: 20000-1638

Befaringsdato: 01.04.2025

Side: 20 av 20

Egenerklæringsskjema Dette skjema vil være en del av salgsoppgaven Meglerfirma

Ensjø Eiendomsmegling AS

Adresse

Elisabeth Grannemans vei 10

Postnr.

1461

Oppdragsnr.

91250082

Sted

LØRENSKOG

Er det dødsbo?

Nei

Ja

Avdødes navn

Salg ved fullmakt?

Nei

Ja

Navn hjemmelshaver

Når kjøpte du boligen?

Hvor lenge har du bodd i boligen?

2021

I hvilket selskap har du (evt. sameiet/brl/aksjelaget) tegnet bygningsforsikring?

Har du bodd i boligen siste 12 mnd?

0

Nei

Ja

Polise/avtalenr

Selger 1 Fornavn

Etternavn

Alde Eiendom as

SPØRSMÅL FOR ALLE TYPER EIENDOMMER

(spørsmål som besvares med «Ja», skal beskrives nærmere i feltet

«Kommentar») 1.

Kjenner du til om det er/har vært feil ved våtrommene, f.eks. sprekker, lekkasje, råte, lukt eller soppskader?

Nei

2.

Ja

Vet ikke

Kommentar

Kjenner du til om det er utført arbeid på bad/våtrom? Hvis nei, gå til punkt 3.

Nei ikke

Ja, kun faglært

Ja, både av faglært og ufaglært / egeninnsats

Ja, kun av ufaglært / egeninnsats

Vet

Firmanavn Redegjør for hva som ble gjort av hvem og når:

3.

Kjenner du til om det er/har vært feil på vann/avløp, herunder rørbrudd, tilbakeslag, tett sluk eller lignende?

Nei

4.

Ja

Vet ikke

Kommentar

Kjenner du til om det er/har vært utført arbeid/kontroll på vann/avløp?

Nei ikke

Ja, kun faglært

Ja, både av faglært og ufaglært / egeninnsats

Ja, kun av ufaglært / egeninnsats

Firmanavn Redegjør for hva som ble gjort av hvem og når: 5.

Kjenner du til om det er/har vært problemer med drenering, fuktinnsig, øvrig fukt eller fuktmerker i underetasje/kjeller?

Nei

6.

Ja

Vet ikke

Kommentar

Kjenner du til om det er/har vært problemer med ildsted/skorstein/pipe, f. eks dårlig trekk, sprekker, pålegg etter tilsyn, fyringsforbud eller lignende?

Nei

Ja

Vet ikke

Kommentar

Vet

7.

Kjenner du til om det er/har vært skjevheter/setningsskader, f. eks. riss/sprekker i mur, skjeve gulv eller lignende?

Nei

8.

Vet ikke

Kommentar

Kjenner du til om det er/har vært sopp/råteskader i boligen?

Nei

9.

Ja

Ja

Vet ikke

Kommentar

Kjenner du til om det er/har vært insekter/skadedyr i boligen som f.eks. rotter, mus, skjeggkre, maur eller lignende?

Nei

Ja

Vet ikke

Kommentar

10. Kjenner du til om det er/har vært utettheter i terrasse/garasje/tak/fasade?

Nei

Ja

Vet ikke

Kommentar

11. Kjenner du til om det har vært utført arbeider på terrasse/garasje/tak/fasade?

Nei ikke

Ja, kun faglært

Ja, både av faglært og ufaglært / egeninnsats

Ja, kun av ufaglært / egeninnsats

Vet

Firmanavn Redegjør for hva som ble gjort av hvem og når: 12. Kjenner du til om det er/har vært utført arbeider på el-anlegget eller andre installasjoner (f.eks. oljetank, sentralfyr, ventilasjon)? Hvis nei, gå til punkt 13.

Nei ikke

Ja, kun faglært

Ja, både av faglært og ufaglært / egeninnsats

Ja, kun av ufaglært / egeninnsats

Vet

Firmanavn Redegjør for hva som ble gjort av hvem og når:

13. Kjenner du til om det er utført kontroll av el-anlegget og/eller andre installasjoner (f.eks. oljetank, sentralfyr, ventilasjon)?

Nei

Ja

Vet ikke

Kommentar

14. Har du ladeanlegg/ladeboks for el-bil i dag?

Nei

Ja

Vet ikke

Kommentar

15. Kjenner du til om ufaglærte har utført arbeider som normalt bør utføres av faglærte personer utover det som er nevnt tidligere (f.eks. på drenering, murerarbeid, tømrerarbeid etc.)?

Nei

Ja

Vet ikke

Kommentar

16. Kjenner du til om det er nedgravd oljetank på eiendommen? Hvis nei, gå til punkt 17.

Nei

Ja

Vet ikke

17. Kjenner du til forslag til- eller vedtatte reguleringsplaner, andre planer, nabovarsel, eller offentlige vedtak som kan medføre endringer i bruken av eiendommen eller eiendommens omgivelser?

Nei

Ja

Vet ikke

Kommentar

18. Kjenner du til om det foreligger påbud/heftelser/krav/manglende tillatelser vedrørende eiendommen?

Nei

Ja

Vet ikke

Kommentar

19. Selges eiendommen med utleiedel, leilighet eller hybel eller lignende? Hvis nei, gå til punkt 20.

Nei

Ja

Vet ikke

20. Kjenner du til om det er innredet/bruksendret/bygget ut kjeller eller loft eller andre deler av boligen? Hvis nei, gå til punkt 21.

Nei

Ja

Vet ikke

Kommentar

21. Kjenner du til manglende brukstillatelse eller ferdigattest?

Nei

Ja

Vet ikke

Kommentar

22. Kjenner du til om det er foretatt radonmåling?

Nei

Ja

Vet ikke

Kommentar

23. Kjenner du til om det foreligger skaderapporter, tidligere tilstandsvurderinger/rapporter eller målinger?

Nei

Ja

Vet ikke

Kommentar

24. Kjenner du til andre forhold av betydning som kan være relevant for kjøper å vite om (f.eks. tinglyste forhold, private avtaler, nabovarsel, rasfare)?

Nei

Ja

Vet ikke

Kommentar

SPØRSMÅL FOR BOLIGER I SAMEIER/BORETTSLAG/BOLIGAKSJESELSKAP: 25. Kjenner du til om sameie/laget/selskapet er involvert i tvister av noe slag?

Nei

Ja

Vet ikke

Kommentar

26. Kjenner du til vedtak/forslag til vedtak om forhold vedrørende eiendommen som kan medføre økte felleskostnader/økt felles gjeld?

Nei

Ja

Vet ikke

Kommentar

27. Kjenner du til om det er/har vært sopp/råteskader/insekter/skadedyr i sameiet/laget/selskapet som f.eks. rotter, mus, maur eller lignende?

Nei

Ja

Vet ikke

Kommentar

28. Kjenner du til om det er/har vært skjeggkre i sameiet/laget/selskapet (i fellesareal eller i andre boliger)?

Nei

Ja

Vet ikke

Kommentar

TILLEGGSKOMMENTAR

Jeg bekrefter at opplysninger er gitt etter beste skjønn. Jeg er kjent med at dersom jeg har gitt ufullstendige, uriktige eller misvisende opplysninger om eiendommen, vil selskapet kunne søke hel eller delvis regress for sine utbetalinger eller redusere sitt ansvar helt eller delvis, jfr. Vilkår for boligselgerforsikring punkt 9.1 og forsikringsavtaleloven kapittel 4.

Jeg er orientert om at mitt mulige ansvar som selger etter avhendingsloven, eventuelt etter kjøpsloven (aksjeboliger), og om Anticimex Forsikrings boligselgerforsikringstilbud. Jeg er klar over at avtale om tegning av forsikring er bindende fra signering av egenerklæringsskjema. Premietilbudet som er gitt av megler er bindende for Anticimex Forsikring i 6 måneder fra oppdragsinngåelse med megler. Etter dette vil premien og forsikringsvilkårene kunne justeres. Fra 15.12.2024 vil prisene for boligselgerforsikring bli justert opp i henhold til nye premietabeller. Oppdrag inngått eller fornyet før 15.12.2024 vil også få nye priser når disse oppdragene er eldre enn 6 måneder regnet fra oppdragsinngåelsen eller siste fornyelse. Det forutsettes at denne premiejusteringen aksepteres for at boligselgerforsikringen skal være gyldig.

Når premietilbudet ikke lenger er bindende for forsikringsselskapet, må egenerklæringsskjemaet signeres på nytt og eventuelle endringer påføres. Det vil da være forsikringspremien og forsikringsvilkårene på ny signeringsdato som legges til grunn.

Det kan ikke tegnes boligselgerforsikring ved salg av boligeiendom i følgende tilfeller: - mellom ektefeller eller slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje, søsken, eller - mellom personer som bor eller har bodd på boligeiendommen og/eller - når salget skjer som ledd i sikredes næringsvirksomhet/er en næringseiendom - etter at boligeiendommen er lagt ut for salg.

- Dersom det ikke foreligger risikovurdering (tilstandsrapport) for boligeiendommen som tilfredsstiller kravene i forskrift til avhendingslova FOR-2021-06-08-1850 Forsikringsselskapet kan ved skriftlig samtykke likevel akseptere tegning av forsikring også i ovennevnte tilfeller. Dersom selskapet ikke har gitt skriftlig samtykke, kan erstatningen bortfalle.

Ved oppgjørsoppdrag trer forsikringen i kraft når kontrakten er signert av begge parter, begrenset til siste 12 måneder før overtakelse.

For øvrig oppfordrer selger potensielle kjøpere til å undersøke eiendommen grundig, jf. avhendingsloven § 310 og kjøpslovens § 20 (aksjeboliger).

Ved signering av nærværende skjema aksepteres at Buysure AS, Visma Real Estate AS og Signicat AS ikke har ansvar for transaksjonen som tjenesten benyttes til, og ikke kan holdes ansvarlig for eventuelt tap av noen art som følge av brukerfeil, eventuelle feil ved Signicat AS og Visma Real Estate AS sine tjenester eller tredjepartsløsninger, herunder BankID. Forsikringsvilkårene leser du i sin helhet på: https://buysure.no/Anticimex/vilkaar

Les mer om boligselgerforsikringen og se prislister her: buysure.no/boligselgerforsikring

Jeg ønsker å tegne boligselgerforsikring, og bekrefter å ha mottatt og lest forsikringsvilkårene og informasjonsbrosjyre til selger i forbindelse med tegning av boligselgerforsikring. Forsikringen trer i kraft på det tidspunkt det foreligger en budaksept mellom partene, begrenset til tolv måneder før overtagelse. Ved oppgjørsoppdrag trer forsikringen i kraft når kontrakten er signert av begge parter, begrenset til siste 12 måneder før overtakelse. Jeg bekrefter med dette at eiendommen ikke er en næringseiendom, at den ikke selges som ledd i næringsvirksomhet eller mellom ektefeller eller slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje, søsken, eller mellom personer som bor eller har bodd på boligeiendommen. Dersom forsikringen er tegnet i strid med ovenstående (se også forsikringsvilkårene punkt 9) kan Anticimex Forsikring søke hel eller delvis regress for sine utbetalinger og/eller redusere sitt ansvar helt eller delvis. Jeg er innforstått med at eiendomsmegleren ikke har fullmakt til å gjøre unntak fra ovennevnte begrensninger. 11 % av forsikringspremien er honorar til Buysure AS. For boligselgerforsikring med Anticimex risikovurderingsrapport, er også kr. 1250,- av total forsikringspremie honorar til Buysure. Honoraret inngår i den totale premien du betaler inklusive evt. adm. gebyr og kostnadsdekning til eiendomsmegler.

Jeg ønsker ikke å tegne boligselgerforsikring, men megler har tilbudt meg å tegne slik forsikring.

Jeg kan ikke tegne boligselgerforsikring iht. vilkår

Opprettet: 03/04/2025 00:09:14 (EES-versjon: 3)

Nabolagsprofil Elisabeth Grannemans vei 10 - Nabolaget Rolvsrud Skog - vurdert av 51 lokalkjente

Nabolaget spesielt anbefalt for

Opplevd trygghet

Familier med barn Etablerere Godt voksne

Veldig trygt 87/100

Kvalitet på skolene Veldig bra 83/100

Naboskapet Godt vennskap 71/100

Ellingsrudåsen Linje 2

8 min 3.9 km

Oslo S Totalt 24 ulike linjer

15 min 14.1 km

Oslo Gardermoen

30 min

Skoler Solheim skole (1-7 kl.)

501 elever, 21 klasser

9 min 0.8 km

Rasta skole (1-7 kl.)

582 elever, 28 klasser

16 min 1.3 km

Lørenskog friskole (1-10 kl.)

165 elever, 10 klasser

15 min 1.3 km

Kjenn skole (8-10 kl.)

565 elever, 37 klasser

13 min 1.1 km

Løkenåsen skole (8-10 kl.)

310 elever, 28 klasser

23 min 2 km

Mailand videregående skole 900 elever

13 min 1.1 km

Lørenskog videregående skole 850 elever, 39 klasser

5 min 3 km

18.7 % 14.1 % 18.3 %

5 min 2.4 km

37.7 % 39.3 % 38.9 %

Lørenskog stasjon Linje L1

Aldersfordeling 21 % 25.6 % 21.2 %

3 min 0.2 km

6.5 % 6.5 % 7.2 %

Snorres vei Linje 2N, 67, 100

16.1 % 14.7 % 14.5 %

Offentlig transport

Barn

Ungdom

Unge voksne

Voksne

Eldre

(0-12 år)

(13-18 år)

(19-34 år)

(35-64 år)

(over 65 år)

Område

Personer

Husholdninger

Rolvsrud Skog

2 176

920

Oslo og omegn

999 185

490 708

Norge

5 425 412

2 654 586

Barnehager Rolvsrud barnehage (1-5 år) 95 barn

4 min 0.4 km

Kjenn barnehage (1-5 år) 95 barn

11 min 0.9 km

Rasta barnehage (1-5 år) 114 barn

11 min 0.9 km

Dagligvare Joker Visperud Søndagsåpent

9 min 0.8 km

Joker Skårerveien Søndagsåpent

10 min 0.9 km

Innholdet i nabolagsprofilen er hentet fra ulike datakilder, og feil eller mangler kan forekomme. Vurderinger og sitater er innhentet på web og gir uttrykk for hvordan naboene vurderer nabolaget. FINN.no AS kan ikke holdes ansvarlig for feil/mangler i profilen. Copyright © Finn.no AS 2025

Primære transportmidler

Varer/Tjenester

1. Egen bil 2. Buss

Metro Senter

12 min

Vitusapotek Rasta

12 min

Aldersfordeling barn (0-18 år)

Turmulighetene Nærhet til skog og mark 92/100

35% i barnehagealder 37% 6-12 år 15% 13-15 år 14% 16-18 år

Kvalitet på barnehagene Veldig bra 88/100

Støynivået Lite støynivå 87/100

Familiesammensetning

Sport Rolvsrud stadion Fotball, friidrett

8 min 0.7 km

Solheim skole Aktivitetshall, ballspill

9 min 0.8 km

SATS Metro

14 min

Condis Lørenskog

14 min

Par m. barn

Par u. barn

Enslig m. barn

Enslig u. barn

Boligmasse

Flerfamilier

26% enebolig 29% rekkehus 37% blokk 8% annet

0%

47%

Rolvsrud Skog Oslo og omegn Norge

Sivilstand Norge Gift

39%

33%

Ikke gift

48%

54%

Separert

9%

9%

Enke/Enkemann

4%

4%

Innholdet i nabolagsprofilen er hentet fra ulike datakilder, og feil eller mangler kan forekomme. Vurderinger og sitater er innhentet på web og gir uttrykk for hvordan naboene vurderer nabolaget. FINN.no AS kan ikke holdes ansvarlig for feil/mangler i profilen. Copyright © Finn.no AS 2025

Innholdet i nabolagsprofilen er hentet fra ulike datakilder, og feil eller mangler kan forekomme. Vurderinger og sitater er innhentet på web og gir uttrykk for hvordan naboene vurderer nabolaget. FINN.no AS kan ikke holdes ansvarlig for feil/mangler i profilen. Copyright © Finn.no AS 2025

Årsmøte 2024 Innkalling / Årsrapport / Regnskap S.nr. 7687 Thurmannskogen 2 Sameie

Velkommen til årsmøte i Thurmannskogen 2 Sameie Innkallingen inneholder alle sakene som skal behandles på årsmøtet. Styret håper du leser gjennom heftet og viser din interesse ved å delta på årsmøtet.

Digital avstemning: Avstemningen åpner 22. mai kl. 09:00 og lukker 25. mai kl. 09:00.

Du finner avstemningen på: https://vibbo.no/7687 Hvordan deltar du digitalt?

• Du får en link via SMS. • Du kan også finne møtet ved å gå inn på vibbo.no • Du kan se gjennom sakene som skal behandles, komme med spørsmål og avgi din stemme.

Hvem kan stemme på årsmøtet?

• Alle eiere har rett til å stemme på årsmøtet.

• En stemme avgis pr. eierandel.

Hvordan stemme hvis du ikke kan delta digitalt?

Dersom du ikke kan delta digitalt, må du benytte analog stemmeseddel som er vedlagt i innkallingen. Dette må gjøres innen avstemningen lukkes.

Saker til behandling 1. Valg av møteleder 2. Valg av protokollvitner 3. Godkjenning av møteinnkallingen 4. Årsrapport og årsregnskap 5. Fastsettelse av honorarer 6. Valg av tillitsvalgte

Med vennlig hilsen, Styret i Thurmannskogen 2 Sameie

2 av 22

Sak 1

Valg av møteleder Krav til flertall: Alminnelig (50%)

Møtelederen sørger for at møtet blir avviklet etter lovens regler og er ansvarlig for at det føres protokoll. Hvis ikke årsmøtet velger en møteleder eller forslåtte møteleder ikke blir valgt, er det styrets leder som etter loven er møteleder.

Forslag til vedtak Birgitte Pedersen

Sak 2

Valg av protokollvitner Krav til flertall: Alminnelig (50%)

Valg av to eiere til å signere protokollen. Protokollen vil bli sendt til signering digitalt.

Forslag til vedtak Per Arne Bjerkli og Yngve Paulsen

Sak 3

Godkjenning av møteinnkallingen Krav til flertall: Alminnelig (50%)

Det ble foreslått å godkjenne den måten årsmøtet er innkalt på.

Forslag til vedtak Møteinnkallingen godkjennes

Sak 4

Årsrapport og årsregnskap Krav til flertall: Alminnelig (50%)

a) Godkjenning av årsrapport og årsregnskap 3 av 22

b) Årets resultat vises i resultatregnskapet som et underskudd og foreslås ført mot egenkapital. Eventuelt avdrag på langsiktig gjeld (lån) er ikke tatt hensyn til.

Forslag til vedtak Årsrapport og årsregnskap godkjennes. Årets resultat vises i resultatregnskapet som et underskudd og foreslås ført mot egenkapital.

Vedlegg 1. 7687 Årsrapport 2023.pdf

Sak 5

Fastsettelse av honorarer Krav til flertall: Alminnelig (50%)

Godtgjørelse for styret foreslås satt til kr 250.000,Forslag til vedtak Styrets godtgjørelse settes til 250.000,-

Sak 6

Valg av tillitsvalgte Roller og kandidater Valg av 1 styremedlem Velges for 1 år Følgende stiller til valg som styremedlem: • Morten Ødegaard

4 av 22

ÅRSRAPPORT FOR 2023 Tillitsvalgte Siden forrige ordinære årsmøte har sameiets tillitsvalgte vært: Styret Leder Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Birgitte Pedersen Thor Ivar Ask Terje Ulf Johansen Knut Henning Krister

Valgkomiteen Tore Leif Hansen Arvid Sand

Elisabeth Grannemans V 14 Elisabeth Grannemans V 14 Elisabeth Grannemans V 12 Elisabeth Grannemans V 14

Elisabeth Grannemans V 14 Elisabeth Grannemans V 14

Kontaktinformasjon Styret Styret kan nås på e-post thurmannskogen2@styrerommet.no Du kan også komme i kontakt med styret via Vibbo.no.

Vibbo Du kan finne informasjon om boligselskapet og ditt boforhold ved å logge deg inn på Vibbo.no. Her finner du oversikt over din bolig, felleskostnader og annen nyttig informasjon.

Generelle opplysninger om Thurmannskogen 2 Sameie Sameiet består av 97 seksjoner.

Thurmannskogen 2 Sameie er registrert i Foretaksregisteret i Brønnøysund med organisasjonsnummer 919654465, og ligger i LØRENSKOG kommune Gårds- og bruksnummer: 102 450

Med eierseksjon forstås sameieandel i bebygd eiendom med tilknyttet enerett til bruk av bolig eller annen bruksenhet i eiendommen.

Thurmannskogen 2 Sameie har ingen ansatte.

Forretningsførsel og revisjon Forretningsførselen er utført av OBOS Eiendomsforvaltning AS i henhold til kontrakt.

Autorisert regnskapsfører (oppdragsansvarlig) er Miglena Todorova.

Sameiets revisor er PWC.

Vedlegg 1

5 av 22

7687 Årsrapport 2023.pdf

Thurmannskogen 2 Sameie

Styrets arbeid 2023/2024 Styret har hatt 18 ordinære styremøter og flere hastemøter i siste periode.

Styret har i tillegg fast oppfølging av leverandøravtaler og oppfølging av service – og vedlikehold av fellesområdene våre.

Vi må fortsatt leve med høye energipriser og økte kostnader fremover. Garantitiden er over og det betyr at vi må koste alt vedlikehold og alle reparasjoner selv.

Styret holder fortsatt fokus på kostnader uten at det skal gå utover sikkerhet og vedlikehold.

Forsikring: Skiftet forsikringsselskap fra IF forsikring til Protector Forsikring ASA. Fulgt opp forsikringssaker.

TV og bredbånd Ny ruter fra Telia. Denne saken har vi fremdeles dialog med Telia om.

Parkering: Endret regler for gjesteparkering.

Garasje: Styret har startet arbeidet med å skifte ut alt taklys i garasjen med LED lys.

Avfallshåndtering: Ny beholder for matavfall.

Uterommet: Det har vært utført beplanting, luking og beskjæring i grøntområdet. I tillegg er det lagt kantstein rundt ved pergolaen slik at dette området har fått en fin innramming.

En stor takk til de som har sørget for at uteområdet vårt har sett pent ut. Fra nå av skal TOMA igjen ta seg av stell av grøntområdet vårt.

Dugnad: I mai ble det avholdt dugnad i uteområdet. Etter dugnaden ble det servert pølser og noe å drikke.

Sosialt: I 2023 var det vår tur til å arrangere julegrantenning. Det ble servert gløgg og pepperkaker og nissen kom og delte ut poser til barna.

Opprettet Facebook side for sameiet.

Ventilasjonsanlegget: Ventilasjonsanlegget har blitt jevnlig kontrollert. I vinter oppsto det problemer med anlegget da det både var frostalarm og tilstopping av luftinnsug på grunn av snøfokk. Dette medførte en snø- og isryddingsjobb på taket. Dette arbeidet ble utført av styret. Ellers er det vært utskifting av varmeveksler og motorer/lager.

Sprinkelanlegg og vann/VVS: Vi har hatt gjennomgang av sprinkleranlegget, da anlegg med galvaniserte rør kan utvikle uønskede gasser som kan frigjøres ved utløsing av anlegget. Det er heldigvis ikke funnet grunn til å gjøre utskiftninger.

Vedlegg 1

6 av 22

7687 Årsrapport 2023.pdf

Thurmannskogen 2 Sameie

Det har vært utskifting av begge sirkulasjonspumpene ved vanninntaket, noe som var en høy kostnad for sameiet. Vanninntaket mangler filter, noe som vi bør vurdere å få installert. Vi må ellers tilstrebe å holde vannforbruket nede, da kostnader for vann og avløp er blitt veldig dyrt.

Elektro: Avsluttet avtalen med Sæther Elektriske og inngått ny avtale med Leithe og Christiansen.

Komfyrvakter: De vi har er ikke lenger godkjente slik at det er satt i gang et arbeide med å bytte disse.

Trafikk: Styret har sendt inn brev til fylkesmannen med anmodning om nedsettelse av fartsgrensen i Nordliveien.

Andre oppgaver: Vann og strømforbruk i fellesområde overvåkes hver måned Jevnlig vasking av garasjegulv Vask av garasjeport Vask av molokk Diverse reparasjonsarbeider Kontroll/ettersyn og vaktmesterrunder Skifte av lyspærer Vedlikehold av låsesystemet (bestiller deler og utfører arbeidet selv) Kontroll og vedlikehold av markeringslys og ledelys Ordne heisestopper og følge opp heisene Ordne brannalarmer og skifte detektorer Taksjekk Lekeplassjekk Overvåke vannforbruk Kontakt med servicefolk

I tillegg har styret fulgt opp parkeringssaker, naboklager og andre henvendelser fra beboere.

Styret vil benytte anledningen til å takke dugnadsgjengen som har stått på gjennom hele perioden.

Vedlegg 1

7 av 22

7687 Årsrapport 2023.pdf

Thurmannskogen 2 Sameie

KOMMENTARER TIL ÅRSREGNSKAPET FOR 2023 Styret mener at årsregnskapet gir et riktig bilde av sameiets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Informasjon om sameiets forventede økonomiske utvikling er omtalt i årsrapportens punkt om budsjett for 2024.

Forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet for 2023 er satt opp under denne forutsetning.

Sameiet har negativ egenkapital i balansen (udekket tap). Dette er nærmere omtalt i årsregnskapet under noten for udekket tap.

Vesentlig avvik Driftsinntektene er lavere enn budsjettert og skyldes i hovedsak endringer i innkrevingen.

A-konto kaldtvann er trukket ut fra felleskategori på felleskostnader. Dette er opprettet en egen kategori for A-konto kaldtvann som ikke var opprettet ved budsjettering og dermed gir et avvik.

Driftskostnadene er høyere enn budsjettert og skyldes i hovedsak kostnader knyttet til ventilasjon, kostandsføring av tidligere energiavregninger og økte kommunale avgifter.

Finanskostnader er høyere enn budsjettert og skyldes i hovedsak økte renter.

Resultat Årets resultat vises i resultatregnskapet som et underskudd og foreslås ført mot egenkapital. Eventuelt avdrag på langsiktig gjeld (lån) er ikke tatt hensyn til.

Kommentarer til sameiets arbeidskapital pr. 31.12.2023.

Arbeidskapitalen vises i balansen ved å trekke kortsiktig gjeld fra omløpsmidler og viser sameiets likviditet. Arbeidskapitalen pr. 31.12.2023 var kr 882 877. Dette er en reduksjon fra 2022.

Vedlegg 1

8 av 22

7687 Årsrapport 2023.pdf

Thurmannskogen 2 Sameie

KOMMENTARER TIL BUDSJETT FOR 2024 Til orientering for årsmøtet legger styret fram budsjettet for 2024.

Tallene er vist i kolonnen til høyre i resultatregnskapet.

Kommunale avgifter i LØRENSKOG kommune Lørenskog kommunes kommunale avgifter økte med 20 % for renovasjon, 48 % for vann og på 4 % avløp.

Energikostnader Energikostnadene har hatt en betydelig økning det siste året.

Vi forventer at energiprisene vil holde seg høye også i 2024, men antar at strømstøtten videreføres og at mange har fått et mer bevisst forhold til energiforbruk og energisparing.

Vi antar dermed at energikostnadene vil ligge på omtrent samme kostnadsnivå som i 2023.

Forsikring Premieendringen er en følge av indeksjustering på bygninger på 5,2 % fra 1. januar, samt forsikringsselskapets individuelle prisjustering basert på skadehistorikken i Thurmannskogen 2 Sameie.

Lån Thurmannskogen 2 Sameie har lån i Handelsbanken.

For opplysninger om opprinnelig lånebeløp og restsaldo henvises til note i regnskapet.

Felleskostnader I budsjettet har styret tatt hensyn til ovennevnte, samt øvrige prisendringer knyttet til produkter og tjenester sameiet anskaffer. Dette danner grunnlaget for foreløpig fastsettelse av felleskostnader for 2024.

Budsjettet er basert på 20 % økning av felleskostnadene fra 01.01.2024.

For øvrig vises til de enkelte tallene i budsjettet.

Vedlegg 1

9 av 22

7687 Årsrapport 2023.pdf

Til årsmøtet i Thurmannskogen 2 Sameie

Uavhengig revisors beretning Konklusjon Vi har revidert årsregnskapet for Thurmannskogen 2 Sameie som består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.

Etter vår mening • •

oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, og gir årsregnskapet et rettvisende bilde av sameiets finansielle stilling per 31. desember 2023, og av dets resultater for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.

Grunnlag for konklusjonen Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av sameiet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Øvrig informasjon Styret (ledelsen) er ansvarlig for øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter budsjettall som er presentert sammen med årsregnskapet. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker ikke øvrig informasjon.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom den øvrige informasjonen og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Styrets ansvar for årsregnskapet Styret (ledelsen) er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til sameiets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet.

PricewaterhouseCoopers AS, Dronning Eufemias gate 71, Postboks 748 Sentrum, NO-0106 Oslo T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske10Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap Vedlegg 1 av 22 7687 Årsrapport 2023.pdf

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon.

Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.

For videre beskrivelse av revisors oppgaver og plikter vises det til https://revisorforeningen.no/revisjonsberetninger.

Oslo, 30. april 2024 PricewaterhouseCoopers AS

Berit Alstad Statsautorisert revisor

2/2 Vedlegg 1

11 av 22

7687 Årsrapport 2023.pdf

Thurmannskogen 2 Sameie

THURMANNSKOGEN 2 SAMEIE ORG.NR. 919 654 465, KUNDENR. 7687 RESULTATREGNSKAP Note

Regnskap 2023

Regnskap 2022

Budsjett 2023

Budsjett 2024

2

3 319 723 12 153 97 000 27 500 3 456 377

3 635 489 0 53 462 433 592 4 122 543

3 988 000 0 0 0 3 988 000

4 567 000 0 100 000 0 4 667 000

-35 250 -250 000 -9 090 -9 875 -126 993 -8 875 -743 568 -165 244 -1 476 323 -608 903 -286 295 -354 029 -4 074 445

-35 250 -250 000 0 -9 375 -106 621 -18 240 -642 356 -155 772 -2 151 184 -343 427 -246 739 -414 954 -4 373 918

-35 250 -250 000 0 -10 000 -129 000 -15 000 -511 500 -172 000 -1 080 500 -683 000 -220 000 -454 050 -3 560 300

-35 250 -250 000 0 -10 000 -134 700 -15 000 -809 500 -150 000 -1 831 000 -683 000 -300 700 -451 700 -4 670 850

DRIFTSRESULTAT

-618 068

-251 375

427 700

-3 850

FINANSINNTEKTER/-KOSTNADER: Finansinntekter 12 Finanskostnader 13 RES. FINANSINNT./-KOSTNADER

8 248 -90 203 -81 955

3 019 -37 903 -34 884

0 -66 000 -66 000

0 -85 000 -85 000

ÅRSRESULTAT

-700 023

-286 259

361 700

-88 850

Overføringer: Fra opptjent egenkapital Udekket tap

-322 329 -377 694

-286 259 0

DRIFTSINNTEKTER: Innkrevde felleskostnader Innbetalinger Ladeinntekter EL-bil Andre inntekter SUM DRIFTSINNTEKTER DRIFTSKOSTNADER: Personalkostnader Styrehonorar Avskrivninger Revisjonshonorar Forretningsførerhonorar Konsulenthonorar Drift og vedlikehold Forsikringer Kommunale avgifter Energi/fyring TV-anlegg/bredbånd Andre driftskostnader SUM DRIFTSKOSTNADER

Vedlegg 1

3

4 5 14 6 7 8 9 10 11

12 av 22

7687 Årsrapport 2023.pdf

Thurmannskogen 2 Sameie

THURMANNSKOGEN 2 SAMEIE ORG.NR. 919 654 465, KUNDENR. 7687 BALANSE Note

2023

2022

14

36 360 36 360

45 450 45 450

5 556 1 409 399 0 0 1 226 125 10 152 1 651 232

37 575 5 054 270 095 9 923 1 000 644 863 954 9 885 2 197 129

1 687 592

2 242 579

0 -377 694 -377 694

322 329 0 322 329

1 296 931 1 296 931

1 405 887 1 405 887

78 475 408 473 7 435 0 273 972 0 768 356

74 062 424 197 6 012 9 833 0 260 514 364

1 687 592

2 242 579

EIENDELER ANLEGGSMIDLER Andre varige driftsmidler SUM ANLEGGSMIDLER OMLØPSMIDLER Restanser på felleskostnader Kundefordringer Forskuddsbetalte kostnader Andre kortsiktige fordringer Energiavregning Driftskonto OBOS-banken Sparekonto OBOS-banken SUM OMLØPSMIDLER

17

SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Udekket tap SUM EGENKAPITAL

15

GJELD LANGSIKTIG GJELD Pante- og gjeldsbrevlån SUM LANGSIKTIG GJELD KORTSIKTIG GJELD Forskuddsbetalte felleskostnader Leverandørgjeld Påløpte renter Påløpte avdrag Energiavregning Annen kortsiktig gjeld SUM KORTSIKTIG GJELD

16

17

SUM EGENKAPITAL OG GJELD Vedlegg 1

13 av 22

7687 Årsrapport 2023.pdf

Thurmannskogen 2 Sameie

Pantstillelse Garantiansvar

0 0

0 0

Lørenskog, 22.04.2024 Styret i Thurmannskogen 2 Sameie

Birgitte Pedersen/s/

Thor Ivar Ask/s/

Terje Ulf Johansen/s/

Knut Henning Krister/s/ NOTE: 1 REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk for små foretak.

INNTEKTER Inntektene inntektsføres etter opptjeningsprinsippet.

HOVEDREGEL FOR KLASSIFISERING OG VURDERING AV EIENDELER OG GJELD Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til anskaffelseskost. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Andre varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid.

FORDRINGER Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene.

SKATTETREKKSKONTO Selskapet har egen separat skattetrekkskonto i OBOS-banken. Innskuddet tilhører myndighetene og kan ikke disponeres fritt.

NOTE: 2 INNKREVDE FELLESKOSTNADER Felleskostnader Kabel-TV Garasjeleie Konstatert tap på krav SUM INNKREVDE FELLESKOSTNADER

Vedlegg 1

2 867 568 286 080 174 300 -4 025 3 323 923

14 av 22

7687 Årsrapport 2023.pdf

Thurmannskogen 2 Sameie

REDUKSJON GRUNNET TOMME LEIEFORHOLD Garasje SUM INNKREVDE FELLESKOSTNADER

-4 200 3 319 723

NOTE: 3 ANDRE INNTEKTER Diverse 20 000 Nettinnbetalinger 2 000 Nøkler 5 500 SUM ANDRE INNTEKTER 27 500 NOTE: 4 PERSONALKOSTNADER Arbeidsgiveravgift -35 250 SUM PERSONALKOSTNADER -35 250 Det har verken vært ansatte eller lønnsutbetalinger i selskapet gjennom året. Selskapet er derav ikke pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Arbeidsgiveravgiften knytter seg til styrehonoraret.

NOTE: 5 STYREHONORAR Honorar til styret gjelder for perioden 2022/2023, og er på kr 250 000.

NOTE: 6 REVISJONSHONORAR Revisjonshonoraret er i sin helhet knyttet til revisjon og beløper seg til kr 9 875.

NOTE: 7 KONSULENTHONORAR Tilleggstjenester, OBOS Eiendomsforvaltning AS SUM KONSULENTHONORAR NOTE: 8 DRIFT OG VEDLIKEHOLD Drift/vedlikehold bygninger Drift/vedlikehold VVS Drift/vedlikehold elektro Drift/vedlikehold utvendig anlegg Drift/vedlikehold heisanlegg Drift/vedlikehold brannsikring Drift/vedlikehold ventilasjonsanlegg Drift/vedlikehold garasjeanlegg Egenandel forsikring Kostnader dugnader SUM DRIFT OG VEDLIKEHOLD

Vedlegg 1

-8 875 -8 875

-13 823 -154 754 -140 237 -3 016 -110 739 -35 129 -219 711 -50 979 -14 000 -1 181 -743 568

15 av 22

7687 Årsrapport 2023.pdf

Thurmannskogen 2 Sameie

NOTE: 9 KOMMUNALE AVGIFTER Vann- og avløpsavgift Feieavgift Renovasjonsavgift SUM KOMMUNALE AVGIFTER

-1 046 975 -2 906 -426 442 -1 476 323

NOTE: 10 ENERGI/FYRING Elektrisk energi Fjernvarme SUM ENERGI / FYRING NOTE: 11 ANDRE DRIFTSKOSTNADER Verktøy og redskaper Driftsmateriell Renhold ved firmaer Snørydding Gressklipping Andre fremmede tjenester Trykksaker Møter, kurs, oppdateringer mv.

Andre kontorkostnader Bank- og kortgebyr Velferdskostnader SUM ANDRE DRIFTSKOSTNADER

-276 893 -332 010 -608 903

-1 145 -8 334 -192 211 -72 888 -60 786 -1 537 -931 -2 970 -6 975 -3 914 -2 339 -354 029

NOTE: 12 FINANSINNTEKTER Renter av driftskonto i OBOS-banken Renter av sparekonto i OBOS-banken Renter av for sent innbetalte felleskostnader Andre renteinntekter SUM FINANSINNTEKTER

5 526 267 2 082 373 8 248

NOTE: 13 FINANSKOSTNADER Renter og gebyr på lån i Handelsbanken SUM FINANSKOSTNADER

-90 203 -90 203

NOTE: 14 VARIGE DRIFTSMIDLER Gulvvaskemaskin Tilgang 2023 Avskrevet i år

45 450 -9 090 36 360

Vedlegg 1

16 av 22

7687 Årsrapport 2023.pdf

Thurmannskogen 2 Sameie

SUM VARIGE DRIFTSMIDLER

36 360

SUM ÅRETS AVSKRIVNINGER

-9 090

NOTE: 15 AKSJEKAPITAL UDEKKET TAP (NEGATIV EGENKAPITAL) Udekket tap betyr at egenkapitalen i selskapet er negativ. Det skyldes at selskapet fra stiftelsen og frem til 31.12. i regnskapsåret, har hatt høyere kostnader enn inntekter.

Den manglende likviditeten er finansiert ved låneopptak.

I eierseksjonssameier føres ikke verdien av bygget i balansen. Årsaken er at den enkelte sameier, og ikke selve sameiet, står som eier av boligene. Det medfører at all rehabilitering, også evt. påkostning, kostnadsføres i perioden arbeidene utføres. Eventuelle verdiøkninger som følge av tiltakene, tilfaller den enkelte sameier uten at det føres i sameiets balanse.

Siden tiltakene er finansiert gjennom felles låneopptak i sameiet, fremkommer låneopptaket som gjeld i balansen og nedbetales gjennom fremtidige felleskostnader.

Ved kjøp og salg av bolig er udekket tap (negativ egenkapital) reflektert gjennom fellesgjelden på hver enkelt leilighet.

NOTE: 16 PANTE- OG GJELDSBREVLÅN Handelsbanken Rentesatsen pr. 31.12.23 var 6,75 %. Løpetiden er 10 år.

Opprinnelig 2022 Nedbetalt tidligere Nedbetalt i år

-1 500 000 94 113 108 956

SUM PANTE- OG GJELDSBREVLÅN

-1 296 931 -1 296 931

NOTE: 17 ENERGIAVREGNING INNTEKTER Forskuddsinnbetalinger (a konto) SUM INNTEKTER

-2 778 225 -2 778 225

KOSTNADER Techem Fjernvarme SUM KOSTNADER

130 085 2 326 421 2 456 507

Uoppgjorte avregninger

47 746

SUM ENERGIAVREGNING

Vedlegg 1

-273 972

17 av 22

7687 Årsrapport 2023.pdf

Thurmannskogen 2 Sameie

Oppstillingen ovenfor viser hvilke energikostnader som avregnes etter hver enkelts forbruk.

For å dekke de løpende kostnadene, krever selskapet inn et forskuddsbeløp fra hver enkelt.

På fastsatte frister, blir deretter inntektene avregnet mot kostnadene. For lite innbetalt blir krevd inn, og for mye innbetalt blir tilbakebetalt. På den måten betaler hver enkelt kun for sitt eget forbruk.

Ettersom disse inntektene og kostnadene avregnes etter hver enkelts forbruk, blir de bokført i balansen, og ikke via resultatregnskapet. De påvirker derfor likviditeten, og ikke resultatet.

Vedlegg 1

18 av 22

7687 Årsrapport 2023.pdf

Thurmannskogen 2 Sameie

Annen informasjon om sameiet

Forsikring Sameiets eiendommer er forsikret i Protector Forsikring. Forsikringen dekker bygningene og fellesareal. Forsikringen dekker også veggfast utstyr, bygningsmessige tilleggsinnretninger og forbedringer i den enkelte bolig. Oppstår det skade i leiligheten, skal seksjonseier sørge for å begrense skadeomfanget mest mulig og prøve å kartlegge årsaken til skaden.

Selv om sameiets forsikring brukes, kan seksjonseier belastes hele eller deler av egenandelen dersom forholdet ligger innenfor seksjonseiers ansvar.

Den enkelte seksjonseier må selv sørge for å ha hjemforsikring som dekker innbo og løsøre.

Vedlegg 1

19 av 22

7687 Årsrapport 2023.pdf

REGISTRERINGSBLANKETT

Deltagelse på digitalt årsmøte 2024 Det ordinære årsmøte blir avholdt digitalt på vibbo.no. Dette skjemaet er for deg som ikke har mulighet til å avgi stemme digitalt. Årsmøtet åpnes 22.05.24 og er åpent for avstemning i 3 dager Siste dato for avstemning er 25.05.24 Selskapsnummer: 7687 Selskapsnavn: Thurmannskogen 2 Sameie BRUK BLOKKBOKSTAVER Leilighetsnummer:

Navn på eier(e):

Signatur:

Avstemning Du stemmer ved å krysse av i boksen til venstre for ønsket alternativ.

Sak 1

Valg av møteleder

Birgitte Pedersen For Mot

Sak 2

Valg av protokollvitner

Per Arne Bjerkli og Yngve Paulsen For Mot

Sak 3

Godkjenning av møteinnkallingen

Møteinnkallingen godkjennes For Mot

20 av 22

Sak 4

Årsrapport og årsregnskap

Årsrapport og årsregnskap godkjennes. Årets resultat vises i resultatregnskapet som et underskudd og foreslås ført mot egenkapital.

For Mot

Sak 5

Fastsettelse av honorarer

Styrets godtgjørelse settes til 250.000,For Mot

Sak 6

Valg av tillitsvalgte

Styremedlem (kun 1 skal velges) Morten Ødegaard

21 av 22

OBOS Eiendomsforvaltning AS Hammersborg torg 1 Postboks 6668, St. Olavs plass 0129 Oslo Telefon: 22 86 55 00 www.obos.no E-post: oef@obos.no Ta vare på dette heftet, du kan få bruk for det senere, f.eks ved salg av boligen.

VEDTEKTER for Thurmannskogen 2 Sameie Fastsatt i forbindelse med seksjonering i medhold av lov om eierseksjoner.

(Sist endret i ekstraordinært sameiermøte 23.10.2019) (Sist endret i ordinært sameiermøte 22.03.2022)

§1 Eiendommen - formål Thurmannskogen 2 Sameie (heretter sameiet) er et eierseksjonssameie i eiendommen gnr. 102, bnr. 450 i Lørenskog kommune med påstående bygninger, installasjoner og anlegg (heretter eiendommen).

Eiendommen er oppdelt i de eierseksjoner (heretter i fellesskap omtalt som ”seksjonene”) som fremgår tinglyst seksjonsbegjæring av 27.6.2017 (vedlegg 1), med situasjonsplan og plantegninger.

Sameiet har til formål å ivareta sameiernes fellesinteresser og administrasjon av eiendommen med fellesanlegg.

§2 Organisering av sameiet Sameiet består av 96 boligseksjoner (heretter i fellesskap omtalt som ”bolig”) og 1 næringsseksjon. For hver seksjon er det fastsatt en sameiebrøk som uttrykker sameieandelens størrelse. For boligseksjonene bygger sameiebrøkene hoveddelens BRA areal, eksklusive balkonger, markterrasser og evt. tilleggsareal i grunn. For næringsseksjon er det fastsatt en vektet sameiebrøk, basert på innbyrdes verdi med boligseksjonene.

De enkelte bruksenheter består av en klart avgrenset og sammenhengende del av bebyggelsen på eiendommen. De deler av eiendommen som ikke inngår i den enkelte bruksenhet inkl. evt. tilleggsareal er fellesarealer. Balkonger og terrasser inngår i bruksenhetene, men inngår ikke i sameiebrøken.

Inndelingen i hoveddeler og tilleggsareal grunn og bygning, samt sameiebrøkens størrelse framgår av seksjoneringsbegjæringen.

§3 Rettslig råderett Den enkelte sameier har full rettslig råderett over sin seksjon med tilleggsareal, herunder rett til salg, pantsettelse og utleie. De andre sameierne har likevel panterett i seksjonen for krav mot sameieren for et beløp som svarer til folketrygdens grunnbeløp, jfr eierseksjonsloven § 25.

Ethvert salg eller bortleie av seksjoner skal meldes skriftlig til sameiets styre/forretningsfører med opplysning om hvem som er ny eier/leietaker.

§4 Rett til bruk 4.1 Seksjonen Den enkelte sameier har med de presiseringer som fremgår nedenfor enerett til bruk av seksjonen. Bruken av seksjonen må ikke på en urimelig eller unødvendig måte være til skade eller ulempe for andre sameiere.

Seksjonene kan bare nyttes til det formål som er fastsatt i seksjoneringsbegjæringen for den enkelte seksjon. Endring av bruken fra boligformål til annet formål eller omvendt må ikke foretas uten reseksjonering etter eierseksjonsloven § 13 (2).

4.2 Fellesareal Den enkelte sameier har rett til å nytte eiendommens fellesarealer til det de er beregnet eller vanlig brukt til, og til annet som er i samsvar med tiden og forholdene.

Bruken av fellesarealene må ikke på en urimelig eller unødvendig måte være til skade eller ulempe for andre sameiere. Det er ikke tillatt å drive verksted eller utøve verkstedliknende aktiviteter i tilknytning til biler som er parkert på sameiets eiendom.

For å bedre sikkerheten og overvåke uønsket atferd, kan styret beslutte å installere kamera/videoovervåking i sameiets fellesarealer. Overvåking må skje i henhold til de til enhver tid gjeldende lover, regler og retningslinjer.

4.3 Eksklusiv rett til bruk av fellesarealer Det er avtalt rett til eksklusiv bruk av deler av fellesarealet for enkelte seksjoner. Arealene består av markterrasser for seksjoner i 1. etasje, utvendige parkeringsplasser og boder i underetasje/garasjekjeller. Arealene og hvilke seksjoner som har eksklusiv bruksrett er nærmere angitt i en bruks- og vedlikeholdsplan vedlagt disse vedtektene (vedlegg 2).

4.4 Adkomstrett på gangveier Thurmannskogen 1 Sameie og Thurmannskogen 2 Sameie har gjensidig vederlagsfri rett til adkomst på alle gangveier med tilhørende trapper anlagt på sameiene sine eiendommer.

Sameiene har gjensidig ansvar for drift og vedlikehold av arealene de har adkomstrett til og kostnadene fordeles etter en brøk basert på antall boenheter for hvert av sameiene.

4.5 Bruksrett til sykkelparkering Thurmannskogen 1 Sameie har vederlagsfri og eksklusiv rett til bruk av 18 plasser for parkering av sykler på Thurmannskogen 2 Sameie sin eiendom. Thurmannskogen 1 Sameie har drifts og vedlikeholds ansvaret for arealet med evt. påfølgende installasjoner (sykkelstativer m.m.).

§5 Ordensregler Sameiermøtet kan med alminnelig flertall fastsette vanlige ordensregler for eiendommen.

§6 Bygningsmessige arbeider Arbeider som kan medføre endring av fasade eller flate mot fellesareal, som utskifting av vinduer og dører (på eller ut til fellesareal), utvendige lamper på balkong til den enkelte bruksenhet, oppsetting og fargevalg av markiser, endring av utvendige farger etc, kan bare gjennomføres etter godkjenning fra styret. Videre kreves styrets godkjennelse for arbeider som berører fellesanlegg som vann, avløp eller elektrisitet dersom arbeidene kan medføre en særlig risiko for skade eller kan innebære en urimelig belastning av fellesarealene.

Det må ikke utføres arbeid som kan medføre skade på betongdekke og membran over garasjekjeller og tekniske rom.

Ledning, rør og lignende nødvendige installasjoner kan føres gjennom bruksenheten hvis det ikke er til vesentlig ulempe for sameieren. Sameieren skal gi adgang til bruksenheten for nødvendig ettersyn og vedlikehold av installasjonene.

En sameier kan med styrets godkjenning gjennomføre tiltak på fellesarealene som er nødvendige på grunn av sameierens eller husstandsmedlemmenes funksjonshemming. Godkjenning kan ikke nektes uten saklig grunn.

§7 Felleskostnader 7.1 Generelt Kostnader med eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet (felleskostnader) fordeles på sameierne etter sameiebrøken med mindre annet fremgår av denne bestemmelse eller særlige grunner taler for å fordele kostnadene etter nytten for den enkelte bruksenhet eller etter forbruk.

Kostnader forbundet med kollektiv tv og evt. bredbånd fordeles med lik andel pr. boligseksjon.

Kostnader til styrehonorar, revisjon, forretningsførsel og andre administrasjonskostnader skal fordeles med lik andel pr seksjon.

Kostnader til fjernvarme for oppvarmning, varmt tappevann og kaldt vann til den enkelte bruksenhet betales etter målt forbruk dersom det er installert måler i hver seksjon for måling av forbruket.

Den enkelte sameier betaler akontobeløp fastsatt av sameiermøtet eller styret til dekning av sin andel av felleskostnadene. Akontobeløpet skal også dekke avsetning til fremtidig vedlikehold, påkostninger eller andre fellestiltak på eiendommen dersom dette er besluttet av sameiermøtet.

7. 2 Særskilt fordeling av kostnader for næringsseksjon nr 97 Parkeringsplassene i garasjeanlegg er organisert i egen næringsseksjon nr 97. Kjøre- og adkomstareal er seksjonert som fellesareal.

For hver parkeringsplass i garasjeanlegget (med medfølgende kjøre- og adkomstareal og tekniske anlegg tilknyttet parkeringsarealet) som næringsseksjon 97 og sameiet disponerer skal det, betales like stort utgiftsbidrag.

Næringsseksjon 97 skal kun dekke sin andel av kostnader forbundet med innvendig drift og vedlikehold av seksjonen samt alt kjøre- og adkomstareal, porter, dører og tekniske anlegg m.v. som kan tilknyttes parkeringsarealet.

Dersom kostnader forbundet med energi m.v. ikke klart kan atskilles eller måles, skal det betales en forholdsmessig andel etter en nøkkel basert på nytte eller forbruk.

Næringsseksjonen skal dekke alle særskilte kostnader forbundet med at sameiet har påtatt seg administrasjonen av drift, vedlikehold, regnskapsførsel og innkreving, jf § 20.

§8 Den enkelte sameiers vedlikeholdsplikt Den enkelte sameier skal fullt ut og for egen regning holde bruksenheten med tilleggsareal i forsvarlig stand og vedlikeholde slikt som overflater av mark og takterrasser, balkonger, dører og vinduer innvendig, rør, sikringsskap fra og med første hovedsikring/inntakssikring, ledninger med tilbehør, varmekabler, inventar, utstyr inklusive vannklosett, varmtvannsbereder, vasker, apparater og innvendige flater. Våtrom må brukes og vedlikeholdes slik at lekkasjer unngås.

Vedlikeholdet omfatter også nødvendige reparasjoner og utskiftning av slikt som rør, sikringsskap fra og med første hovedsikring/inntakssikring, ledninger med tilbehør, varmekabler, inventar, utstyr inklusive slik som vannklosett, varmtvannsbereder og vasker, apparater, tapet, gulvbelegg, vegg, gulv- og himlingsplater, skillevegger, listverk, skap, benker og innvendige dører med karmer.

Sameieren har også ansvaret for oppstaking og rensing av innvendige avløpsledninger både til og fra egen vannlås/sluk og fram til sameiets felles-/hovedledning. Sameieren skal også rense eventuelle sluk på mark- og takterrasser, verandaer, balkonger og lignende.

Sameieren skal holde boligen fri for insekter og skadedyr. Ved mistanke om innsekter og skadedyr plikter sameieren straks å melde fra skriftlig til sameiet.

Vedlikeholdsplikten omfatter også utbedring av tilfeldig skade, herunder skade påført ved innbrudd og uvær.

Oppdager sameieren skade i boligen som sameiet er ansvarlig for å utbedre, plikter sameieren straks å melde fra skriftlig til sameiet.

Ny eier av seksjonen har plikt til å utføre vedlikehold medregnet reparasjon og utskifting i seksjonen selv om det skulle ha vært utført av den forrige sameieren.

§9 Sameiets vedlikeholdsplikt Sameiet skal holde bygninger og eiendommen for øvrig i forsvarlig stand så langt plikten ikke ligger på sameierne.

Vedlikeholdsplikten for fellesarealer hvor det evt. er gitt rett til eksklusiv bruk, ligger på de sameierne som har bruksretten.

Sameiets vedlikeholdsplikt omfatter også utskifting av vinduer, herunder nødvendig utskiftning av termoruter, og ytterdører knyttet til fellesarealer, bygningsmessig vedlikehold av takterrasser, balkonger, reparasjon eller utskiftning av tak, bjelkelag, bærende veggkonstruksjoner, sluk og rør eller ledninger som er bygd inn i bærende konstruksjoner med unntak av varmekabler.

Sameieren skal gi adgang til bruksenheten og tilleggsarealer slik at sameiet kan utføre sin vedlikeholdsplikt, herunder ettersyn, reparasjon eller utskifting. Ettersyn og utføring av arbeid skal gjennomføres slik at det ikke er til unødig ulempe for sameieren eller annen bruker av boligen.

Selv om sameiet har vedlikeholdsplikten, skal kostnader fordeles slik som i hh. t § 7.

§ 10 Utbedringsansvar og erstatning Fører en sameiers mislighold til skade på sameiets eiendom eller på annen sameiers bruksenhet eller fastmontert inventar som naturlig hører bruksenheten/boligen til, skal skaden utbedres av sameiet. Utgiftene kan kreves dekket av sameier etter tredje ledd.

Skade på innbo og løsøre skal utbedres av skadelidte sameier. Sameiet hefter ikke for eventuelle skader på skadelidtes innbo og/eller løsøre.

Sameiet og skadelidte sameiere kan kreve erstatning for tap som følger av at sameieren misligholder sine plikter, etter samme regler som i borettslagslovens §§ 5-13 og 5-15.

Sameier kan kreve erstatning for tap som følge av at sameiet ikke oppfyller pliktene sine, etter samme regler i som borettslagslovens § 5-18.

Beboer som forvolder skade på noe i fellesarealet herunder unødige brannalarmer, skade på sprinklerventil og utløst sprinkleranlegg med utrykning, skade og utrykning vedrørende heis, påkjørsel av garasjeport eller annet utstyr og bygningsdeler skal erstattes og innkreves fra beboer.

§ 11

Mislighold. Pålegg om salg og krav om fravikelse Hvis en sameier til tross for advarsel vesentlig misligholder sine plikter, kan styret pålegge vedkommende å selge seksjonen, jf eierseksjonsloven § 26. Medfører sameieren eller brukerens oppførsel fare for ødeleggelse eller vesentlig forringelse av eiendommen, eller er hans oppførsel til alvorlig plage eller sjenanse for eiendommens øvrige brukere, kan styret kreve fravikelse av seksjonen etter bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven, jf eierseksjonsloven § 27.

§ 12 Styret Sameiet skal ha et styre som skal bestå av en leder og to til fire medlemmer. Styrets leder velges særskilt. Styremedlemmene tjenestegjør i to år med mindre en kortere eller lengre tjenestetid blir bestemt av det sameiermøtet som foretar valget. Tjenestetiden opphører ved avslutningen av det ordinære sameiermøtet i det år tjenestetiden utløper.

Ved valgene anses den eller de kandidater som oppnår flest stemmer som valgt, selv om den enkelte ikke oppnår vanlig flertall av de avgitte stemmer. Styremedlemmene behøver ikke være sameiere eller tilhøre noen sameiers husstand.

Styret skal sørge for vedlikehold og drift av eiendommen, og ellers sørge for forvaltningen av sameiets anliggender i samsvar med lov, vedtekter og vedtak i sameiermøtet.

Ved utførelse av sitt oppdrag kan styret treffe vedtak og sette i verk ethvert tiltak som ikke etter loven eller vedtektene skal vedtas av sameiermøtet.

Styret er vedtaksført når minst 2/3 av styrets medlemmer er til stede. Vedtak treffes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder det som møtelederen har stemt for. Uansett må minst to styremedlemmer stemme for et vedtak.

Styret skal føre protokoll over sine forhandlinger. Protokollen skal underskrives av de fremmøtte styremedlemmer.

Et styremedlem kan ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som medlemmet selv eller nærstående har en framtredende personlig eller økonomisk særinteresse i.

I felles anliggender forplikter styreleder og ett styremedlem i fellesskap sameiet og tegner dets navn.

§ 13 Sameiermøtet Sameiets øverste myndighet utøves av sameiermøtet. Ordinært sameiermøte holdes hvert år innen utgangen av april. Styret skal på forhånd varsle sameierne om dato for møtet og om siste frist for innlevering av saker som ønskes behandlet. Styret innkaller til det ordinære sameiermøtet med minst 8 og høyst 20 dagers varsel.

Ekstraordinært sameiermøte skal holdes når styret finner det nødvendig, eller når minst to sameiere som til sammen har minst en tiendedel av stemmene, krever det og samtidig oppgir hvilke saker de ønsker behandlet. Styret innkaller til ekstraordinært sameiermøte med minst 3 og høyst 20 dagers varsel.

Innkalling til sameiermøte skjer skriftlig og skal sammen med tid og sted for møtet, bestemt angi de saker som skal behandles. Uavhengig av om det er nevnt i innkallingen skal det ordinære sameiermøtet alltid behandle: • styrets årsberetning • styrets regnskapsoversikt for foregående kalenderår til eventuell godkjenning • valg av styremedlemmer.

Sameieren har rett til å møte ved fullmektig som må være myndig. Fullmektigen skal legge frem skriftlig og datert fullmakt, og fullmakten anses å gjelde førstkommende sameiermøte med mindre annet fremgår. Fullmakten kan når som helst kalles tilbake. Sameieren har rett til å ta med rådgiver. Rådgiveren har bare rett til å uttale seg dersom sameiermøtet gir tillatelse.

Ingen kan selv eller ved fullmektig eller som fullmektig delta i avstemning om avtale med seg selv eller nærstående eller om sitt eget eller nærståendes ansvar.

§ 14 Sameiermøtets vedtak I sameiermøtet regnes stemmene etter antall seksjoner, slik at hver boligseksjon har én stemme.

Næringsseksjon 97 har ikke stemmerett.

Med mindre annet følger av vedtektene eller lov om eierseksjoner, gjelder som sameiermøtets beslutning det som flertall av stemmene er avgitt for. Blanke stemmer anses som ikke avgitt. Står stemmene likt, avgjøres saken ved loddtrekning.

1. Det kreves minst to tredjedeler av de avgitte stemmer i sameiermøtet for vedtak om • • • • • •

Ombygging, påbygging eller andre endringer av bebyggelse eller tomten som etter forholdene i sameiet går ut over vanlig forvaltning eller vedlikehold Omgjøring av fellesarealer til nye bruksenheter eller utvidelse av eksisterende bruksenheter Salg, kjøp, bortleie eller leie av fast eiendom, inkludert seksjon i sameiet som tilhører sameierne i felleskap Andre rettslige disposisjoner over fast eiendom som går over vanlig forvaltning Samtykke til endring av formål for en eller flere bruksenheter fra boligformål til et annet formål.

Tiltak som har sammenheng med sameiernes bo- eller bruksinteresser og som går utover vanlig forvaltning og vedlikehold, når tiltaket fører med seg økonomisk ansvar eller utlegg for sameierne på mer enn fem prosent av de årlige fellesutgiftene.

2. Følgende beslutninger krever tilslutning fra de sameierne det gjelder: • • •

At eierne av bestemte seksjoner skal ha plikt til å holde deler av fellesarealet ved like utover det som følger av disse vedtekter jf. §§ 8 og 9.

Innføring av vedtektsbestemmelser som begrenser den rettslige rådigheten over seksjonen, Innføring av vedtektsbestemmelsene om en annen fordeling av felleskostnadene enn bestemt i § 7.

3. Det kreves tilslutning fra samtlige sameiere for vedtak om salg eller bortfeste av hele eller deler av eiendommen.

Sameiermøtet kan ikke treffe beslutning som er egnet til å gi visse sameiere eller andre en urimelig fordel på andre sameieres bekostning.

§ 15 Forretningsfører Sameiet skal ha forretningsfører. Styret ansetter forretningsfører og andre funksjonærer i samsvar med lov om eierseksjoner § 41

§ 16 Forsikring

Sameiet er ansvarlig for at eiendommen til enhver tid holdes forsvarlig forsikret i et godkjent selskap. Andre forsikringer er den enkelte sameier ansvarlig for.

§ 17 Mindretallsvern Sameiermøtet, styret eller andre som representer sameiet kan ikke treffe beslutning som er egnet til å gi visse sameiere eller andre en urimelig fordel på andre sameieres bekostning.

§ 18 Endringer i vedtektene Endringer i sameiets vedtekter kan besluttes av sameiermøtet med minst 2/3 av de avgitte stemmer om ikke lov om eierseksjoner stiller strengere krav.

§ 19 Generelle plikter Sameierne plikter å overholde bestemmelsene som følger av oppdelingsbegjæringen, lov om eierseksjoner, disse vedtekter samt ordensregler fastsatt av sameiermøtet.

§ 20 Generelle bestemmelser vedr næringsseksjon nr 97 For næringsseksjon nr 97, Thurmannskogen 2 Garasjesameie, gjelder egne vedtekter / avtale mellom de ideelle eiere i denne. Styret i Thurmannskogen 2 Sameie skal sørge for forsvarlig drift, vedlikehold og administrasjon for næringsseksjon nr 97, med mindre Thurmannskogen 2 Garasjesameie velger sitt eget styre.

Parkeringsplass kan kun overdras og leies ut sammen med boligseksjonen eller til øvrige seksjonseiere i andre eierseksjonssameier innenfor prosjektet Thurmannskogen. ooOoo

VEDTEKTER / SAMEIEAVTALE FOR ”Thurmannskogen 2 Garasjesameie” Gnr. 102, bnr. 450, snr 97, Lørenskog Oslo kommune §1 Navn Sameiets navn er Thurmannskogen 2 Garasjesameie. §2 Hva sameiet omfatter Sameiet omfatter eiendommen gnr. 102, bnr. 450, snr 97 i Lørenskog kommune som er en næringsseksjon med tilleggsdeler bestående av biloppstillingsplasser i ”Thurmannskogen 2 Eierseksjonssameie».

Sameiet er et tingsrettslig sameie hvor ingen av sameierne eier noen spesiell del av sameiets eiendom, men hvor sameierene iht. vedtektene er tildelt spesielle rettigheter og plikter til forskjellige deler av sameiet.

Sameiet består av like mange eierandeler som det er parkeringsplasser, med en sameiebrøk hver utgjørende 1/96.

Hver sameier eier en ideell andel av sameiets eiendom. Usolgte garasjeplasser eies av utbygger.

§3 Formål Sameiets formål er å eie, drifte og forvalte seksjon 97, parkeringsarealet med kjørebane og adkomstarealer til det beste for eierne av sameiet. §4 Fysisk bruk av sameiets eiendom Den enkelte sameier har enerett til bruk av en eller flere p-plasser i seksjonen slik det nærmere er bestemt i disse vedtekter, jfr § 6, og har for øvrig lik rett til å utnytte parkeringskjellerens fellesarealer til det de er beregnet eller vanligvis brukt til.

Sameiets eiendom kan bare nyttes i samsvar med formålet, jf § 3 og innenfor de rammer og begrensninger som følger av disse vedtekter. Bruken av eiendommen må ikke på en urimelig eller unødvendig måte være til skade eller ulempe for andre sameiere.

All ferdsel i sameiets eiendom og i kjørebane og adkomstarealer skal skje hensynsfullt og slik at annen ferdsel ikke unødig hindres eller skade unødig forvoldes. Det er ikke tillatt å parkere utenfor oppmålte parkeringsplasser.

Det er ikke tillatt å drive næringsvirksomhet i eller fra sameiets eiendom, unntatt utleie av pplasser som skjer i samsvar med vedtektene. Det er heller ikke tillatt å drive med bilvask, verksted eller utøve verkstedsliknende aktiviteter i tilknytning til biler, tilhengere og/eller annet som er parkert på sameiets eiendom. For øvrig vises til evt. ordensreglement fastsatt av styret iht. § 12.

Alle sameiere i snr 97 må innrette seg etter bestemmelser fastsatt i Thurmannskogen 2 Eierseksjonssameiet sine vedtekter eller ordensregler for bruk av kjelleren og for atkomst til sameiets eiendom.

§5 Rettslige disposisjoner over sameieandel Til hver sameier skal det utstedes et skjøte pålydende en ideell andel i sameiet iht. sameiebrøken, jf § 2.

Sameierene kan bare pantsette, selge og for øvrig disponere over sin sameieandel innenfor rammen av disse vedtekter.

Enhver rettslig disponering og overdragelse av sameieandel skal uten ugrunnet opphold meldes skriftlig til styret i Thurmannskogen 2 Eierseksjonssameie eller til sameiets styre eller forretningsfører med opplysning om hva disponeringen gjelder og mellom hvilke parter disponeringen gjelder.

Sameierne har ikke forkjøps- eller innløsningsrett til øvrige sameieres sameieandel utover det som uttrykkelig følger av disse vedtekter.

Sameierene kan ikke kreve oppløsning eller bruksdeling av sameiet iht. sameielovens §§ 14 og 15.

§6 Bruksrett til parkeringsplasser (p-plasser) En sameieandel gir bruksrett til en eller flere bestemte p-plasser i sameiets eiendom i forhold til eierbrøk. Rettigheten til bruk av den enkelte p-plass er fordelt av utbygger i forbindelse med det første salget av p-plassene/sameieandelene.

Parkeringsplassene i sameiets garasjeanlegg er fordelt på sameierne slik det fremgår vedlegg 2 – Fordeling av p-plasser 15 av plassene tilhører Thurmannskogen 2 Eierseksjonssameie og er for gjesteparkering.

Garasjeanlegget har til enhver tid et visst antall parkeringsplasser for funksjonshemmede (HCplasser). HC-plassene som i vedtak etter plan- og bygningsloven er krevet opparbeidet til bruk av personer med nedsatt funksjonsevne, skal gjøres tilgjengelige for disse.

En sameier med nedsatt funksjonsevne kan kreve at styret i sameiet eller Thurmannskogen 2 Eierseksjonssameie pålegger en sameier uten behov for en tilrettelagt plass å bytte parkeringsplass. Bytteretten gjelder bare dersom sameieren med nedsatt funksjonsevne allerede disponerer en parkeringsplass i sameiet. Retten til å bruke en tilrettelagt plass varer så lenge et dokumentert behov er til stede.

Dersom parkeringsplassen som byttes har montert ladepunkt for el-bil, må den som overtar bruksretten av plassen bekoste å flytte eller montere nytt ladepunkt på den nye plassen den tidligere brukeren overtar bruksretten til.

Dersom parkeringsplassen som byttes har tilhørende bod, må den som overtar bruksretten av plassen med tilhørende bod samtidig overdra bruksretten av en tilsvarende bod, dersom den nye plassen ikke har tilstøtende bod.

Styret kan også, når andre særlige grunner tilsier det, foreta ombytting av p-plasser ved å endre parkeringsoversikten, vedlegg 2.

§7 Nærmere om disposisjonsrett over p-plassene 7.1 Salg og annet eierskifte Eierandel i sameiet kan dersom den ikke selges eller overføres sammen med eierseksjon i Thurmannskogen 2 Eierseksjonssameie kun selges eller overføres til andre seksjonseiere innenfor prosjektet Thurmannskogen, såfremt dette ikke medfører parkeringsmessig underdekning.

7.2 Utleie av p-plass Plassene kan leies ut til andre seksjonseiere innenfor prosjektet Thurmannskogen, men seksjonseierne i Thurmannskogen 2 Eierseksjonssameie skal ha fortrinnsrett til leie på ellers like vilkår.

7.3 Strøm Eiere av parkeringsplass som har kjøpt stikkontakt for lading av e-bil i forbindelse med første gangs kjøp av parkeringsplass, har tilgang til uttak av strøm som avleses på felles strømmåler. Kostnadene fordeles mellom brukerne etter retningslinjer fastsatt av styret i Thurmannskogen 2 Eierseksjonssameie.

Styret i Thurmannskogen 2 Eierseksjonssameie kan fastsette retningslinjer for senere montering av el-uttak for lading av el-biler.

Det er en stikkontakt i hver bod som er kobles til sameiets fellesanlegg. Det er derfor ikke lov til å koble på utstyr som står der permanent uten at det er avtalt med styret 7.4 Mislighold Dersom eier av sameieandel med rett til p-plass vesentlig misligholder sine plikter, vil styret kunne kreve salg av parkeringsplassen (= den ideelle andel i eiendommen med bruksrett til parkeringsplass(er)). Slikt krav skal følge prinsippene i eierseksjonsloven § 26 som gjelder tilsvarende i det omfang bestemmelsen passer. §8 Sameiermøte Sameiets øverste myndighet utøves av sameiermøtet.

Sameiermøte holdes når styret finner det nødvendig eller når en eller flere sameiere som til sammen har minst en tiendedel av stemmene fremsetter skriftlig krav om det, og samtidig oppgir hvilke saker de ønsker behandlet.

Styret innkaller skriftlig til sameiermøte med minst 8 og høyst 20 dagers varsel.

Innkallingen skal angi tid og sted for møtet, samt bestemt angi de saker som skal behandles i sameiermøtet. Dersom et forslag som etter loven eller vedtektene må vedtas med minst to tredjedels flertall skal behandles, må hovedinnholdet være angitt i innkallingen.

Alle sameiere har rett til å delta i sameiermøte med forslags-, tale-, og stemmerett. En sameier kan møte ved fullmektig, og har også rett til å ta med en rådgiver til sameiermøtet. Bare saker nevnt i innkallingen kan behandles på sameiermøtet. §9 Sameiermøtets vedtak Ved avstemninger regnes flertallet etter sameiebrøken. Hver sameier har stemmerett iht. sin sameiebrøk, jfr § 2 over.

Med mindre annet følger av vedtektene, gjelder som sameiermøtets beslutning det som flertallet av stemmene beregnet etter sameiebrøken er avgitt for. Blanke stemmer anses som ikke avgitt.

Det kreves minst to tredjedels flertall i sameiermøtet for vedtak om blant annet: a) b) c) d)

endring av vedtektene, ombygging, påbygging eller andre endringer av bebyggelsen som etter forholdene i sameiet går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold, andre rettslige disposisjoner over fast eiendom som går ut over vanlig forvaltning, tiltak som har sammenheng med sameiernes bruksinteresser og som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold, når tiltaket fører med seg økonomisk ansvar eller utlegg for sameierne på mer enn fem prosent av de årlige fellesutgiftene.

Følgende beslutninger krever tilslutning fra de sameiere det gjelder: 1) 2) 3)

at bestemte sameiere eller grupper av disse skal ha plikt til å holde deler av fellesarealet ved like, innføring og endring av vedtektsbestemmelse om en annen fordeling av kostnader enn bestemt i § 14, endring av § 5, § 6 og § 7 samt denne bestemmelse

Sameiermøtet kan ikke treffe beslutning som er egnet til å gi visse sameiere eller andre en urimelig fordel på andre sameierenes bekostning. § 10 Styret Styret i Thurmannskogen 2 Eierseksjonssameie skal sørge for forsvarlig drift, vedlikehold og administrasjon av næringsseksjon nr 97 i samsvar med disse vedtekter og vedtekter for Thurmannskogen 2 Eierseksjonssameie.

Dersom sameiemøtet velger eget styre, skal dette i så fall bestå av 3 medlemmer som velges av sameiermøtet. Styret velger selv sin leder og hvordan det skal organiseres. § 11 Styrets adgang til å forplikte sameiet Med mindre sameiets styre beslutter noe annet, representerer det samlede styret sameiet og forplikter det med sin underskrift.

Styret kan delegere til en evt. forretningsfører å representere Sameiet i saker som gjelder vanlig forvaltning og mindre løpende vedlikehold.

Styret i Thurmannskogen 2 Eierseksjonssameie kan forplikte sameiet dersom eget styre ikke er valgt. § 12 Ordensregler Sameiets styre kan fastsette ordensregler for bruken av sameiets eiendom innenfor rammen av sameiets formål.

§ 13 Vedlikehold Sameiets eiendom skal holdes forsvarlig ved like. Styret kan gjennomføre pålegg gitt av offentlige myndigheter vedrørende eiendommen. § 14 Felleskostnader og regnskap Felleskostnader er kostnader som ikke særskilt knytter seg til en sameieandel.

Felleskostnader skal fordeles på sameierene etter sameiebrøken.

Med felleskostnader menes blant annet utgifter til: a) eiendomsforsikring, jf § 19, b) kostnader til drifts og vedlikehold av sameiets eiendom c) drift- og vedlikehold av kjørebane, adkomstarealer, porter og andre kostnader som gjelder parkeringsanlegget. d) andel av strøm til lys/oppvarming/ventilasjon, e) drift og vedlikehold mv av sprinkleranlegg og ventilasjonsanlegg f) renhold av fellesarealer g) kostnader ved administrasjon, revisjon, styrehonorar.

Se også § 7 og § 20 i vedtektene for ”Thurmannskogen 2 Eierseksjonssameie”. ”Thurmannskogen 2 Eierseksjonssameie” skal føre eget underregnskap med en oversikt over alle inntekter og kostnader forbundet med sameiet (seksjon nr 97) og fordele kostnadene på sameierne i denne. Kostnader for dette skal dekkes av sameiet (Seksjon nr 97).

Thurmannskogen 2 Garasjesameie må etablere egen regnskapsførsel dersom dette ikke ivaretas av Thurmannskogen 2 Eierseksjonssameie Den enkelte sameier innbetaler innen den 1. i hver måned forskuddsvis et akontobeløp til dekning av sin andel av de årlige felleskostnadene. Beløpets størrelse fastsettes slik at de samlede akontobeløp med rimelig margin dekker de felleskostnader som antas å ville påløpe i løpet av ett år. § 15 Ansvar utad Overfor sameiets kreditorer er sameierne solidarisk ansvarlig. Den enkelte sameier hefter imidlertid i regressomgangen ikke for en annen sameiers andel av sameiets forpliktelser.

Dersom en sameier således har måttet bære en større andel av felleskostnader enn han etter sameieforholdet er forpliktet til, kan det overskytende kreves dekket av de som har betalt for lite. ooOoo

Utskrift basert på matrikkeldata Matrikkelenhetens registerbetegnelse og adresse Matrikkelenhet: Gårdsnr 102, Bruksnr 450, Seksjonsnr 10 Adresse: Veiadresse: Elisabeth Grannemans vei 10, gatenr (fra bruksenhet) 2440 1461 Lørenskog Oppdatert: 01.01.2024

Kommune:

3222 Lørenskog

Grunnkrets:

303 Rolvsrud skog

Valgkrets: Kirkesogn: Tettsted:

4 Rasta 2061001 Skårer 801 Oslo

Eiendomsopplysninger Matrikkel: Type: Bruksnavn: Etableringsdato: Areal: Arealkilde: Arealmerknad:

Best. eierseksjon 27.06.2017

Tinglyst: Matrikkelført: Har festegrunn: Skyld:

Ja Ja Nei

Reg.landbruksreg.: Antall teiger: Formål: Sameiebrøk: Areal felles tomt:

Nei Bolig 64/7 044 5 527,0 kvm

Om fullstendighet og nøyaktighet i matrikkelutskriften: Ambita tar forbehold om at informasjon som hentes fra Matrikkelen kan avvike fra de faktiske forhold, og at grensepunkter mv. kan mangle helt eller delvis eller være feil registrert i Matrikkelen. Ambitas eiendomsutskrift viser arealet som er en geometrisk beregning basert på eiendommens grenselinjer. I de tilfeller grensene er markert som fiktive brukes i stedet oppgitt areal hvis dette finnes i Matrikkelen. Ambita er ikke ansvarlig for tap som oppstår som følge av feil i Eiendomsutskriften.

Ikke tinglyst eierforhold: Ingen ikke tinglyste eierforhold registrert på matrikkelenheten.

Kulturminner: Ingen kulturminner registrert på matrikkelenheten.

I Matrikkelen fremgår kun informasjon om fredet kulturminne der det er registrert i Riksantikvarens arkiv på eiendom og bygning.

Kulturminner som ikke er registrert i Matrikkelen kan dermed allikevel forekomme på eiendommen. Merk at disse opplysningene ikke omfatter informasjon om eventuell verning / verneklasse for eiendom eller bygningsmasse.

Grunnforurensing: Ingen grunnforurensing registrert på matrikkelenheten.

I Matrikkelen fremgår kun informasjon om grunnforurensning som eventuelt er registrert på eiendommen i forurensningsmyndighetenes arkiver. Grunnforurensning som ikke er registrert kan dermed allikevel forekomme på eiendommen.

Klage på vedtak i Matrikkelen: Ingen klage registrert på matrikkelenheten.

Utskrift fra eiendomsregisteret foretatt 31.03.2025 13:33 – Sist oppdatert 31.03.2025 13:33 Utskriften er levert av: Ambita as, Postboks 2923 Solli, 0230 Oslo. (Org.nr. 945 811 714)

Side 1 av 8

Gårdsnummer 102, Bruksnummer 450, Seksjonsnummer 10 i 3222 LØRENSKOG kommune

Forretninger: Type Omnummerering

Dato Forretning: Matrikkelført:

01.01.2024 01.01.2024

Rolle Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker

Utskrift fra eiendomsregisteret foretatt 31.03.2025 13:33 – Sist oppdatert 31.03.2025 13:33 Utskriften er levert av: Ambita as, Postboks 2923 Solli, 0230 Oslo. (Org.nr. 945 811 714)

Matrikkel 3222/102/450 3222/102/450/0/1 3222/102/450/0/2 3222/102/450/0/3 3222/102/450/0/4 3222/102/450/0/5 3222/102/450/0/6 3222/102/450/0/7 3222/102/450/0/8 3222/102/450/0/9 3222/102/450/0/10 3222/102/450/0/11 3222/102/450/0/12 3222/102/450/0/13 3222/102/450/0/14 3222/102/450/0/15 3222/102/450/0/16 3222/102/450/0/17 3222/102/450/0/18 3222/102/450/0/19 3222/102/450/0/20 3222/102/450/0/21 3222/102/450/0/22 3222/102/450/0/23 3222/102/450/0/24 3222/102/450/0/25 3222/102/450/0/26 3222/102/450/0/27 3222/102/450/0/28 3222/102/450/0/29 3222/102/450/0/30 3222/102/450/0/31 3222/102/450/0/32 3222/102/450/0/33 3222/102/450/0/34 3222/102/450/0/35 3222/102/450/0/36 3222/102/450/0/37 3222/102/450/0/38 3222/102/450/0/39 3222/102/450/0/40 3222/102/450/0/41 3222/102/450/0/42 3222/102/450/0/43 3222/102/450/0/44 3222/102/450/0/45 3222/102/450/0/46 3222/102/450/0/47 3222/102/450/0/48 3222/102/450/0/49 3222/102/450/0/50 3222/102/450/0/51 3222/102/450/0/52 3222/102/450/0/53 3222/102/450/0/54 3222/102/450/0/55 3222/102/450/0/56 3222/102/450/0/57 3222/102/450/0/58 3222/102/450/0/59 3222/102/450/0/60 3222/102/450/0/61 3222/102/450/0/62 3222/102/450/0/63 3222/102/450/0/64

Arealendring 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Side 2 av 8

Gårdsnummer 102, Bruksnummer 450, Seksjonsnummer 10 i 3222 LØRENSKOG kommune

Omnummerering

Forretning: Matrikkelført:

01.01.2020 01.01.2020

Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker

3222/102/450/0/65 3222/102/450/0/66 3222/102/450/0/67 3222/102/450/0/68 3222/102/450/0/69 3222/102/450/0/70 3222/102/450/0/71 3222/102/450/0/72 3222/102/450/0/73 3222/102/450/0/74 3222/102/450/0/75 3222/102/450/0/76 3222/102/450/0/77 3222/102/450/0/78 3222/102/450/0/79 3222/102/450/0/80 3222/102/450/0/81 3222/102/450/0/82 3222/102/450/0/83 3222/102/450/0/84 3222/102/450/0/85 3222/102/450/0/86 3222/102/450/0/87 3222/102/450/0/88 3222/102/450/0/89 3222/102/450/0/90 3222/102/450/0/91 3222/102/450/0/92 3222/102/450/0/93 3222/102/450/0/94 3222/102/450/0/95 3222/102/450/0/96 3222/102/450/0/97

0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker

3222/102/450 3222/102/450/0/1 3222/102/450/0/2 3222/102/450/0/3 3222/102/450/0/4 3222/102/450/0/5 3222/102/450/0/6 3222/102/450/0/7 3222/102/450/0/8 3222/102/450/0/9 3222/102/450/0/10 3222/102/450/0/11 3222/102/450/0/12 3222/102/450/0/13 3222/102/450/0/14 3222/102/450/0/15 3222/102/450/0/16 3222/102/450/0/17 3222/102/450/0/18 3222/102/450/0/19 3222/102/450/0/20 3222/102/450/0/21 3222/102/450/0/22 3222/102/450/0/23 3222/102/450/0/24 3222/102/450/0/25 3222/102/450/0/26 3222/102/450/0/27 3222/102/450/0/28 3222/102/450/0/29 3222/102/450/0/30 3222/102/450/0/31 3222/102/450/0/32 3222/102/450/0/33

0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Utskrift fra eiendomsregisteret foretatt 31.03.2025 13:33 – Sist oppdatert 31.03.2025 13:33 Utskriften er levert av: Ambita as, Postboks 2923 Solli, 0230 Oslo. (Org.nr. 945 811 714)

Side 3 av 8

Gårdsnummer 102, Bruksnummer 450, Seksjonsnummer 10 i 3222 LØRENSKOG kommune

Seksjonering

Forretning: Matrikkelført:

20.06.2017 20.06.2017

Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker Mottaker

3222/102/450/0/34 3222/102/450/0/35 3222/102/450/0/36 3222/102/450/0/37 3222/102/450/0/38 3222/102/450/0/39 3222/102/450/0/40 3222/102/450/0/41 3222/102/450/0/42 3222/102/450/0/43 3222/102/450/0/44 3222/102/450/0/45 3222/102/450/0/46 3222/102/450/0/47 3222/102/450/0/48 3222/102/450/0/49 3222/102/450/0/50 3222/102/450/0/51 3222/102/450/0/52 3222/102/450/0/53 3222/102/450/0/54 3222/102/450/0/55 3222/102/450/0/56 3222/102/450/0/57 3222/102/450/0/58 3222/102/450/0/59 3222/102/450/0/60 3222/102/450/0/61 3222/102/450/0/62 3222/102/450/0/63 3222/102/450/0/64 3222/102/450/0/65 3222/102/450/0/66 3222/102/450/0/67 3222/102/450/0/68 3222/102/450/0/69 3222/102/450/0/70 3222/102/450/0/71 3222/102/450/0/72 3222/102/450/0/73 3222/102/450/0/74 3222/102/450/0/75 3222/102/450/0/76 3222/102/450/0/77 3222/102/450/0/78 3222/102/450/0/79 3222/102/450/0/80 3222/102/450/0/81 3222/102/450/0/82 3222/102/450/0/83 3222/102/450/0/84 3222/102/450/0/85 3222/102/450/0/86 3222/102/450/0/87 3222/102/450/0/88 3222/102/450/0/89 3222/102/450/0/90 3222/102/450/0/91 3222/102/450/0/92 3222/102/450/0/93 3222/102/450/0/94 3222/102/450/0/95 3222/102/450/0/96 3222/102/450/0/97

0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret

3222/102/450 3222/102/450/0/1 3222/102/450/0/2

0,0 0,0 0,0

Utskrift fra eiendomsregisteret foretatt 31.03.2025 13:33 – Sist oppdatert 31.03.2025 13:33 Utskriften er levert av: Ambita as, Postboks 2923 Solli, 0230 Oslo. (Org.nr. 945 811 714)

Side 4 av 8

Gårdsnummer 102, Bruksnummer 450, Seksjonsnummer 10 i 3222 LØRENSKOG kommune

Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Utskrift fra eiendomsregisteret foretatt 31.03.2025 13:33 – Sist oppdatert 31.03.2025 13:33 Utskriften er levert av: Ambita as, Postboks 2923 Solli, 0230 Oslo. (Org.nr. 945 811 714)

3222/102/450/0/3 3222/102/450/0/4 3222/102/450/0/5 3222/102/450/0/6 3222/102/450/0/7 3222/102/450/0/8 3222/102/450/0/9 3222/102/450/0/10 3222/102/450/0/11 3222/102/450/0/12 3222/102/450/0/13 3222/102/450/0/14 3222/102/450/0/15 3222/102/450/0/16 3222/102/450/0/17 3222/102/450/0/18 3222/102/450/0/19 3222/102/450/0/20 3222/102/450/0/21 3222/102/450/0/22 3222/102/450/0/23 3222/102/450/0/24 3222/102/450/0/25 3222/102/450/0/26 3222/102/450/0/27 3222/102/450/0/28 3222/102/450/0/29 3222/102/450/0/30 3222/102/450/0/31 3222/102/450/0/32 3222/102/450/0/33 3222/102/450/0/34 3222/102/450/0/35 3222/102/450/0/36 3222/102/450/0/37 3222/102/450/0/38 3222/102/450/0/39 3222/102/450/0/40 3222/102/450/0/41 3222/102/450/0/42 3222/102/450/0/43 3222/102/450/0/44 3222/102/450/0/45 3222/102/450/0/46 3222/102/450/0/47 3222/102/450/0/48 3222/102/450/0/49 3222/102/450/0/50 3222/102/450/0/51 3222/102/450/0/52 3222/102/450/0/53 3222/102/450/0/54 3222/102/450/0/55 3222/102/450/0/56 3222/102/450/0/57 3222/102/450/0/58 3222/102/450/0/59 3222/102/450/0/60 3222/102/450/0/61 3222/102/450/0/62 3222/102/450/0/63 3222/102/450/0/64 3222/102/450/0/65 3222/102/450/0/66 3222/102/450/0/67 3222/102/450/0/68 3222/102/450/0/69 3222/102/450/0/70

0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Side 5 av 8

Gårdsnummer 102, Bruksnummer 450, Seksjonsnummer 10 i 3222 LØRENSKOG kommune

Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret Etablert/Endret

Utskrift fra eiendomsregisteret foretatt 31.03.2025 13:33 – Sist oppdatert 31.03.2025 13:33 Utskriften er levert av: Ambita as, Postboks 2923 Solli, 0230 Oslo. (Org.nr. 945 811 714)

3222/102/450/0/71 3222/102/450/0/72 3222/102/450/0/73 3222/102/450/0/74 3222/102/450/0/75 3222/102/450/0/76 3222/102/450/0/77 3222/102/450/0/78 3222/102/450/0/79 3222/102/450/0/80 3222/102/450/0/81 3222/102/450/0/82 3222/102/450/0/83 3222/102/450/0/84 3222/102/450/0/85 3222/102/450/0/86 3222/102/450/0/87 3222/102/450/0/88 3222/102/450/0/89 3222/102/450/0/90 3222/102/450/0/91 3222/102/450/0/92 3222/102/450/0/93 3222/102/450/0/94 3222/102/450/0/95 3222/102/450/0/96 3222/102/450/0/97

0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Side 6 av 8

Gårdsnummer 102, Bruksnummer 450, Seksjonsnummer 10 i 3222 LØRENSKOG kommune

Utskrift fra eiendomsregisteret foretatt 31.03.2025 13:33 – Sist oppdatert 31.03.2025 13:33 Utskriften er levert av: Ambita as, Postboks 2923 Solli, 0230 Oslo. (Org.nr. 945 811 714)

Side 7 av 8

Gårdsnummer 102, Bruksnummer 450, Seksjonsnummer 10 i 3222 LØRENSKOG kommune

Bebyggelsens arealer mv., antall boenheter Stort frittliggende boligbygg på 5 etg. el. mer Opplysninger om boliger/bruksenheter: Adresse Nr Type Elisabeth Grannemans H0203 Bolig vei 10 Bygningsopplysninger: Næringsgruppe: Bygningsstatus: Energikilde: Oppvarming: Avløp: Vannforsyning: Bygningsnr: Etasjeopplysninger: Nr Ant. boliger H02 7

BRA Kjøkkenkode 64,0 Kjøkken

Bolig Ferdigattest Elektrisitet

Bebygd areal: BRA bolig: BRA annet: BRA totalt: Har heis:

Offentlig kloakk Tilkn. off. vannverk 300366182

BRA:

Bolig 532,2

Annet

Totalt 532,2

Antall rom 3

566,0 Rammetillatelse: 3 132,2 Igangset.till.: Ferdigattest: 3 132,2 Midl. brukstil.: Ja Tatt ibruk (GAB): Antall boliger: Antall etasjer:

BTA:

Bolig

Bad 1

WC 1

19.04.2013 30.10.2015 23.11.2022 03.08.2017 42 6

Annet Totalt

Kulturminner: Ingen kulturminner registrert på bygningen.

Utskrift fra eiendomsregisteret foretatt 31.03.2025 13:33 – Sist oppdatert 31.03.2025 13:33 Utskriften er levert av: Ambita as, Postboks 2923 Solli, 0230 Oslo. (Org.nr. 945 811 714)

Side 8 av 8

Grunnkart

Lørenskog kommune

Eiendom: 102/450/0/10 Adresse: Elisabeth Grannemans vei 10 Dato: 31.03.2025 Målestokk: 1:1000

UTM-32

Eiendomsgr. nøyaktig <= 10 cm

Eiendomsgr. mindre nøyaktig >200<=500 cm

Eiendomsgr. omtvistet

Hjelpelinje vannkant

Eiendomsgr. middels nøyaktig >10<=30 cm

Eiendomsgr. lite nøyaktig >=500 cm

Hjelpelinje veikant

Hjelpelinje fiktiv

Eiendomsgr. mindre nøyaktig >30<=200 cm

Eiendomsgr. uviss nøyaktighet

Hjelpelinje punktfeste

©Norkart 2025

Det tas forbehold om at det kan forekomme feil, mangler eller avvik i kartet. Spesielt gjelder dette usikre eiendomsgrenser.

Dette kartet kan ikke brukes som erstatning for situasjonskart i byggesaker.

Utskriftsdato: 31.03.2025

Oversiktskart for eiendom 3222 - 102/450//

100 m

© 2016 Norkart AS/Geovekst og kommunene/OpenStreetMap/NASA, Meti

Det tas forbehold om riktigheten eller fullstendigheten av opplysningene i dette dokumentet. Det kan ikke rettes krav som følge av at disse opplysningene benyttes som grunnlag for beslutninger.

LEDNINGSKART Eiendom: Gnr.: 102 Vannledning

Målestokk:1:1000 Bnr.: 450

Adresse: Elisabeth Grannemans vei 10 Spillvannsledning

Kartet kan inneholde feil, mangler eller avvik i forhold til kravene i oppgitt standard.

Overvannsledning

Avløp felles

Spillvannskanal

Spesielt gjelder dette vist beliggenhet av private stikkledninger.

N

Kartet er produsert fra kommunens beste digitale kartdatabaser for området og inneholder viktige opplysninger om eiendommen og området omkring.

Presentasjonen av informasjonen er i samsvar med nasjonal standard.

Kartet kan inneholde feil, mangler eller avvik i forhold til kravene i oppgitt standard.

Kartet kan ikke benyttes til andre formål enn det formålet det er utlevert til uten samtykke fra kommunen, jf. lov om åndsverk.

RAII

LØRENSKOG KOMMUNE Kemnerkontor Hasselveien 6, 1470 Lørenskog Tlf.: 67 93 40 00, Faks: 67 92 99 20 E-post: kemneren@lorenskog.kommune.no

MEGLEROPPLYSNINGER

2000 Legalpant Gnr.:

102

Bnr.:

Adresse:

Elisabeth Grannemans vei 10, 1461 LØRENSKOG

450

Fnr.:

Snr.:

Ja

10

Nei

Det foreligger heftelser med legal pant

Heftelsen gjelder Kommunale gebyrer/og evt. eiendomsskatt

Beløp kr.

Gjelder termin/år /

Blir fakturert under ett til THURMANNSKOGEN 2 SAMEIE. Kommunale gebyrer er del av fellesutgifter pr. andels eier.

AF Gruppen Norge AS Postboks 6272 Etterstad 0603 OSLO

Vår referanse

Saksbehandler / telefon

Dato

15/1184-142

Nirosh Theva Ranjan / 969 47 042

23.11.2022

Ferdigattest - Bygg A, B, C, D og E Adresse Elisabeth Grannemans vei 2,4,6,8,10,12,14 og 16 Harry Olsens vei 1,3,5,7,9,11 og 13 Ansvarlig søker AF eiendom Postboks 6272 Etterstad 0603 OSLO Tiltakets art: Boligblokk

Gnr./bnr./fnr./snr.

102/450 og 102/449

Bygning

Tiltakshaver AF eiendom Postboks 6272 Etterstad 0603 OSLO Bygningstype: Store frittliggende boligbygg på 5 etasjer eller over

Ferdigattest er gitt med bakgrunn i mottatt søknad.

Søknad om ferdigattest er mottatt 21.09.2019. Ferdigattesten gjelder for bygg A, B, C, D og E på eiendom med gbnr. 102/450 og 102/449. Rammetillatelse for boligblokkene for felt A (bygg A, B, C, D og E ) ble gitt 18.04.2013 med saksnr.12/2725-6.

Kommunalteknikk har i sitt brev datert 21.09.2021 bekreftet at VA-anlegget er ferdigstilt og godkjent.

Du har bekreftet at alle krav og betingelser som er stilt i tillatelsen, plan- og bygningsloven (pbl.) og tilhørende forskrifter, er oppfylt. Ferdigattest gis på dette grunnlaget.

Det er ikke gitt opplysninger om at det forekommer endringer i forhold til godkjent dokumentasjon for tiltaket. Tiltaket forutsettes utført i tråd med gitt tillatelse og godkjente kart og tegninger.

Tiltaket, eller deler av tiltaket, må ikke tas i bruk til annet formål enn det tillatelsen fastsetter (jf. planog bygningsloven § 20-1).

Klageadgang Vedtaket kan påklages til statsforvalteren i Oslo og Viken i medhold av plan- og bygningsloven § 1-9 og forvaltningslovens kap. VI. Klage sendes Lørenskog kommune, postboks 304, 1471 Lørenskog eller postmottak@lorenskog.kommune.no Klagefristen er 3 uker fra den dag melding om avgjørelsen er kommet frem til klageren. En klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort.

Med hilsen byggesaksavdelingen Kourosh Mastoury for Postadresse Lørenskog kommune Postboks 304 1471 Lørenskog

Telefon 67 93 40 00 E-post postmottak@lorenskog.kommune.no https://www.lorenskog.kommune.no Org.nr. 842 566 142 (mva.)

Besøksadresse Lørenskog hus, Festplassen 1 1473 LØRENSKOG

Dokument-ID 22/96277

Na Stephansen avdelingsleder

Nirosh Theva Ranjan saksbehandler

Dette dokumentet er elektronisk godkjent Vedlegg: Gjennomføringsplan 102 450 Gjennomføringsplan

Kopi av brevet sendt til: Nordliveien Ks Thurmannskogen 2 Sameie

Lørenskog kommune

Side 2 / 2

Dokument-ID: 22/96277

Utskriftsdato: 31.03.2025

Lørenskog kommune

Adresse: Postboks 304, 1471 LØRENSKOG Telefon: 67 93 40 00

Vann og avløp med informasjon om vannmåler EM §6-7

Oppdragstakerens undersøkelses- og opplysningsplikt

Kommunenr.

3222

Gårdsnr.

102

Bruksnr.

450

Adresse

Elisabeth Grannemans vei 10, 1461 LØRENSKOG

Kilde: Lørenskog kommune

Festenr.

Seksjonsnr.

10

Informasjon om vann/avløp registrert på eiendommen Målernummer

Stand

Dato Avlesningstype

Forbruk 2024

45349447

32925

18.10.2024 Årsavlesning - Ekstern kilde

4553

44350988

33802

18.10.2024 Årsavlesning - Ekstern kilde

4673

Offentlig vann

Ja

Offentlig avløp

Ja

Privat septikanlegg

Nei

For seksjonerte eiendommer kan det mangle vannmålerinfo og andre opplysninger tilknyttet vann/avløp, da disse opplysningene er knyttet til en fellesavtale for sameiet.

FORBEHOLD VED UTLEVERING AV INFORMASJON I FORBINDELSE MED EIENDOMSFORESPØRSLER: Det tas forbehold om riktigheten eller fullstendigheten av opplysningene i dette dokumentet. Det kan ikke rettes krav som følge av at disse opplysningene benyttes som grunnlag for beslutninger.

Utskriftsdato: 31.03.2025

Vegstatuskart for eiendom 3222 - 102/450// 20 m

© 2016 Norkart AS/Geovekst og kommunene/OpenStreetMap/NASA, Meti

Det tas forbehold om riktigheten eller fullstendigheten av opplysningene i dette dokumentet. Det kan ikke rettes krav som følge av at disse opplysningene benyttes som grunnlag for beslutninger.

Utskriftsdato: 31.03.2025

Lørenskog kommune

Adresse: Postboks 304, 1471 LØRENSKOG Telefon: 67 93 40 00

Kommunale gebyrer 2025 EM §6-7

Oppdragstakerens undersøkelses- og opplysningsplikt Gårdsnr.

102

Bruksnr.

Kilde: Lørenskog kommune

Kommunenr.

3222

450

Adresse

Elisabeth Grannemans vei 10, 1461 LØRENSKOG

Festenr.

Seksjonsnr.

10

Kommunale gebyrer fakturert på eiendommen i 2024

Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Vi kjenner ikke samlet gebyr for en eiendom for et år før året er omme. Denne rapporten sammenstiller dette for fjoråret, med summer fordelt per fagområde. Tjenestene vil normalt ha en prisøkning hvert år, samt at forbruk på ulike tjenester kan variere fra år til år.

Gebyr

Fakturert beløp i 2024

Avløp

492 822,42 kr

Renovasjon

505 188,00 kr

Vann

464 453,38 kr

Sum

1 462 463,80 kr

Prognose kommunale gebyrer fakturert på eiendommen inneværende år Vare

Grunnlag

Enhetspris

Andel Korreksjon

Årsprognose

Fakt. hittil i år

Fastledd renovasjon

96 Stk/år

3 482,50 kr

1/1

0%

334 320,00 kr

111 440,00 kr

Vann Etter Måler

4673 Kbm.

54,85 kr

1/1

0%

256 314,05 kr

506 046,00 kr

Avløp Etter Måler

4673 Kbm.

60,08 kr

1/1

0%

280 730,47 kr

554 252,00 kr

Målerleie bolig/næring

2 Stk.

722,00 kr

1/1

0%

1 444,00 kr

481,30 kr

Avfallsbrønn/boenhet

96 Stk.

1 895,40 kr

1/1

0%

181 958,39 kr

60 652,80 kr

A-Konto Vann

9226 Kbm.

50,76 kr

1/1

0%

468 334,84 kr

156 111,60 kr

A-Konto Avløp

9226 Kbm.

61,02 kr

1/1

0%

563 016,65 kr

187 672,20 kr

Sum-Akonto-Innbet. V

-4443 Kbm.

54,85 kr

1/1

0%

-243 698,55 kr

-493 924,13 kr

Sum-Akonto-Innbet. A

-4443 Kbm.

60,08 kr

1/1

0%

-266 913,26 kr

-540 975,38 kr

1 575 506,59 kr

541 756,39 kr

Sum Løpende gebyr brukes for å fordele en årlig kostnad på flere innbetalinger.

Beløp for vann, avløp og slam er inkludert 25% merverdiavgift. Satsen er bestemt redusert til 15% men tidspunkt er ikke fastsatt.

Prognosen er basert på fjorårets gebyrer og avvik kan derfor forekomme.

Eiendomsskatt og feiing/tilsyn er unntatt mva. Andre beløp er inkl. mva.

FORBEHOLD VED UTLEVERING AV INFORMASJON I FORBINDELSE MED EIENDOMSFORESPØRSLER: Det tas forbehold om riktigheten eller fullstendigheten av opplysningene i dette dokumentet. Det kan ikke rettes krav som følge av at disse opplysningene benyttes som grunnlag for beslutninger.

Spesielle forhold og tinglyste heftelser.

•

Kommuneplan 2023-2035, vedtatt av kommunestyret 15.03.2023.

Planbeskrivelse, bestemmelser med retningslinjer samt temakart ligger vedlagt.

Gjeldende planer finner du på våre nettsider her.

•

Berøres eiendommen av sikringssonen på 85 meter fra ytterkant teoretisk tunnelprofil langs Romeriksporten (Gardermobanen) må nabovarsel ved eventuelle grunnarbeider sendes: Bane NOR SF, Postboks 4350, 2308 HAMAR eller postmottak@banenor.no

•

Berøres eiendommen av sikringssonen på 20 meter fra tunnelprofil for boring og 50 meter for større sprengningsarbeider (rystelser må ikke overstige 50mm/s), langs RA-2 må nabovarsel ved eventuelle grunnarbeider sendes: NRV/NRA, Postboks 26, 2011 STRØMMEN eller firmapost@nrva.no

•

Der reguleringsplan ikke viser byggegrense gjelder «Veglova-kapittel V», som du finner her.

•

Når det gjelder tinglyste heftelser kontaktes Kartverket.

•

Sjekk om eiendommen er omfattet av en kommunal støyvarselsone.

Se § 10 støy i Generelle bestemmelser og retningslinjer og støysonekart.

•

Store deler av Romerike ligger under marin grense, hvor det er forekomster av kvikkleire.

Undersøk forholdene her .

Kommunen kan kreve ytterligere undersøkelser av farenivå eller at plan eller tiltak endres.

Reguleringsplanforslag

Lørenskog kommune

Eiendom: 102/450/0/10 Adresse: Elisabeth Grannemans vei 10 Utskriftsdato: 31.03.2025 Målestokk: 1:2000

UTM-32

©Norkart 2025 Kartet er produsert fra kommunens beste digitale kartbaser for området og inneholder viktige opplysninger om eiendommen og området omkring.

Presentasjonen av informasjon er i samsvar med nasjonal standard.

Kartet kan inneholde feil, mangler eller avvik i forhold til kravene i oppgitt standard.

Kartet kan ikke benyttes til andre formål enn det formålet det er utlevert til uten samtykke fra kommunen jf. lov om åndsverk.

Tegnforklaring

Utskriftsdato: 31.03.2025

Lørenskog kommune

Adresse: Postboks 304, 1471 LØRENSKOG Telefon: 67 93 40 00

Planopplysninger EM §6-7

Oppdragstakerens undersøkelses- og opplysningsplikt Gårdsnr.

102

Bruksnr.

Kilde: Lørenskog kommune

Kommunenr.

3222

450

Adresse

Elisabeth Grannemans vei 10, 1461 LØRENSKOG

Festenr.

Seksjonsnr.

10

Opplysningene omfatter gjeldende planer og pågående planarbeid for eiendommen. Nærmere opplysninger om den enkelte plan med dokumenter, mindre endringer, etc finnes på internett, se lenker under. Oppgitte delarealer viser planinformasjon på eiendommen.

Det tas forbehold om riktigheten eller fullstendigheten av opplysningene i dette dokumentet. Det kan ikke rettes krav som følge av at disse opplysningene benyttes som grunnlag for beslutninger.

Plantyper med treff  Kommuneplaner



Reguleringsplaner

Plantyper uten treff  Kommuneplaner under arbeid  Kommunedelplaner under arbeid  Reguleringsplaner over bakken  Reguleringsplaner bunn  Bebyggelsesplaner  Bebyggelsesplaner under bakken

     

Kommunedelplaner Reguleringsplaner under bakken Reguleringsplaner under arbeid Reguleringsplaner under arbeid i nærheten Bebyggelsesplaner over bakken Midlertidige forbud

Kommuneplaner

Besøk kommunens hjemmeside for mer informasjon.

Id 2022003 Navn Kommuneplan Plantype Kommuneplanens arealdel Status Endelig vedtatt arealplan Ikrafttredelse 15.03.2023 Bestemmelser - https://www.arealplaner.no/3222/dokumenter/9472/Bestemmelser%20og%20retningslinjer%20vedtatt%2015.03.2023.pdf Delarealer Delareal 37 m2 Arealbruk Grønnstruktur (utgått),Nåværende Delareal 5 490 m2 Arealbruk Boligbebyggelse,Nåværende

Reguleringsplaner

Besøk kommunens hjemmeside for mer informasjon.

Id

2011004

Side 1 av 2

Navn Rasta nord Plantype Detaljregulering Status Endelig vedtatt arealplan Ikrafttredelse 02.11.2011 Bestemmelser - https://www.arealplaner.no/3222/dokumenter/6085/007_Bestemmelser.pdf Delarealer Delareal 5 279 m2 Formål Boligbebyggelse-blokkbebyggelse Feltnavn BB2 Delareal 181 m2 Formål Kjøreveg Feltnavn KV1 Delareal 37 m2 Formål Friområde Feltnavn FO1 Delareal 30 m2 Formål Boligbebyggelse-blokkbebyggelse Feltnavn BB1

Side 2 av 2

Kommuneplankart

Lørenskog kommune

Eiendom: 102/450/0/10 Adresse: Elisabeth Grannemans vei 10 Utskriftsdato: 31.03.2025 Målestokk: 1:2000

UTM-32

©Norkart 2025 Kartet er produsert fra kommunens beste digitale kartbaser for området og inneholder viktige opplysninger om eiendommen og området omkring.

Presentasjonen av informasjon er i samsvar med nasjonal standard.

Kartet kan inneholde feil, mangler eller avvik i forhold til kravene i oppgitt standard.

Kartet kan ikke benyttes til andre formål enn det formålet det er utlevert til uten samtykke fra kommunen jf. lov om åndsverk.

Tegnforklaring

Reguleringsplankart

Lørenskog kommune

Eiendom: 102/450/0/10 Adresse: Elisabeth Grannemans vei 10 Utskriftsdato: 31.03.2025 Målestokk: 1:1000

UTM-32

©Norkart 2025 Kartet er produsert fra kommunens beste digitale kartbaser for området og inneholder viktige opplysninger om eiendommen og området omkring.

Presentasjonen av informasjon er i samsvar med nasjonal standard.

Kartet kan inneholde feil, mangler eller avvik i forhold til kravene i oppgitt standard.

Kartet kan ikke benyttes til andre formål enn det formålet det er utlevert til uten samtykke fra kommunen jf. lov om åndsverk.

Tegnforklaring

Kommuneplanens

arealdel 2023 - 2035 Bestemmelser og retningslinjer Vedtatt av kommunestyret 15. mars 2023

Innhold Innledning GENERELLE BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER

5

1. Forholdet mellom kommuneplanen og øvrige planer

5

2. Plankrav

6 6 6

2.1 Krav om reguleringsplan 2.2 Unntak fra plankrav

3. Rekkefølgekrav og vilkår for å etablere samfunnsservice, grønnstruktur og teknisk infrastruktur

6

4. Forutsetninger for bruk av utbyggingsavtaler

6 6 6 6 7

4.1 Geografisk avgrensning 4.2 Avgrensning etter type tiltak 4.3 Utforming og sosial boligbygging 4.4 Klima og miljø

5. Krav til infrastruktur 5.1 Offentlig teknisk infrastruktur 5.2 Avkjørsel 5.3 Overvann og VA 5.3.1 Overvann 5.3.2 Krav om overordnet plan for VA og overvann 5.3.3 VA-løsninger for mikrohus 5.3.4 Avstandskrav 5.4 Renovasjon 5.5 Fjernvarme 5.6 Fornybar energi

6. Skilt og reklame 6.1 Definisjoner 6.2 Vurderingsgrunnlag 6.3 Skiltplan 6.4 Plassering 6.5 Utforming

7 7 7 7 7 7 7 7 8 8 8 8 8 8 8 8 9

7. Utforming og boligsammensetning

9 9 10 10

8.1 Kvalitetskrav 8.2 Areal som ikke inngår i minste uteoppholdsareal (MUA) 8.3 Privat uteoppholdsareal 8.4 MUA-krav for småhusbebyggelse 8.5 MUA-krav for konsentrert småhusbebyggelse 8.6 MUA-krav for blokkbebyggelse

8. Uteoppholdsareal

10 10 11 11 11 11 11

9. Mobilitet og parkering

12

7.1 Utforming 7.2 Boligsammensetning 7.3 Hybler

10. Støy 10.1 Støyfølsomme bruksformål 10.2 Bebyggelse i rød og gul støysone 10.3 Samlet vurdering av støyforhold 10.4 Ny støyende virksomhet 10.5 Bygge- og anleggsfase

11. Lokal luftkvalitet 11.1 Ny bebyggelse og luftkvalitet

12. Kulturminner 12.1 Kulturminner med avklart verneverdi 12.2 Kulturminner uten avklart verneverdi 12.3 Kulturminner i reguleringsplaner

13. Naturmangfold og blågrønne strukturer 13.1 Blågrønne strukturer 13.2 Naturmangfold 13.3 Beplantning og biologisk mangfold 13.4 Raviner 13.5 Vassdragsområder, åpning av vassdrag og vannmiljø

13 13 14 14 14 14 14 14 14 14 15 15 15 15 16 16 17 17

14. Masseforvaltning 14.1 Massebalanse 14.2 Plan for jordflytting

17 17 17

15. Områdestabilitet og fare for kvikkleireskred

17

16. Handel og forretning

17

17. Anleggsperioden 17.1 Trinnvis utbygging 17.2 Anleggsperioden

17 17 17

BESTEMMELSER TIL AREALFORMÅL

18

18. Byggeområder for bolig

18 18 18 18 18 18 18 18 18 19 19 19 19 19 19

18.1 Bolig 18.2 Frittliggende småhusbebyggelse 18.2.1 Definisjoner 18.2.2 Utforming 18.2.3 Bebyggelse og fradeling 18.2.4 Bebyggelsesstruktur 18.2.5 Terrengtilpasning 18.2.6 Fortetting og utnyttelse 18.2.7 Mikrohus 18.2.8 Uteoppholdsareal 18.2.9 Parkering 18.3 Konsentrert småhusbebyggelse 18.3.1 Definisjon 18.3.2 Tiltak på eksisterende konsentrert småhusbebyggelse

19. Tjenesteyting

19

20. Næring

19

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER TIL HENSYNSSONER 20

21. Sikringssone for drikkevann (H110)

20

22. Sikringssone T-bane (H190_1)

20

23. Sikringssone tunneler (H190_2)

20

24. Sikringssone VA-anlegg (H190_3)

20

25. Faresone kvikkleire (H310)

20

26. Faresone flom (H320)

21

27. Retningslinjer for hensynssone kulturmiljøer (H570) 21 28. Retningslinje til båndleggingssone for Østmarka 21 naturreservat (H720_1) 29. Retningslinje til båndleggingssone for Ramstadslottet naturreservat (H720_2)

21

30. Retningslinje til båndleggingssone for Tretjernhøla naturreservat (H720_3)

21

31. Retningslinje til båndleggingssone for Styggvannsdalen naturreservat (H720_4)

21

32. Båndleggingssone for kulturminner - Lørenskog middelalderkirke (H730_1)

21

33. Båndleggingssone for kulturminner - Haneborgåsen (H730_2)

21

34. Båndleggingssone høyspentanlegg (H740)

21

RETNINGSLINJER FOR UTVIKLINGSOMRÅDENE

23

35. Generelle retningslinjer for utviklingsområdene 35.1 Lørenskog sentrum 35.2 Lørenskog stasjonsområde 35.3 Visperud 35.4 Fjellhamar 35.5 Ahus/ Nordbyhagen

22 22 23 23 23 24

RETNINGSLINJER FOR MARKA

24

36. Retningslinjer for Marka

24

37. PLANLISTE

25

5 - Lørenskog kommune - Kommuneplanens arealdel 2023 - 2035

Innledning Kommuneplanens arealdel, med retningslinjer og bestemmelser, skal bidra til at Lørenskog kommune utvikler seg i tråd med den vedtatte arealstrategien og målsettingene i kommuneplanens samfunnsdel.

Arealdelen skal legge til rette for bolig- og næringsutvikling og etablering av offentlige tjenester på en måte som sikrer: • arealeffektivitet • lavt transportbehov • bevaring av landbruks- og friluftsområdene, grønne lunger og forbindelser i byggesonen • høy, funksjonell og estetisk kvalitet i de bygde omgivelsene • at godt bomiljø ivaretas

Dette dokumentet består av retningslinjer og juridisk bindende bestemmelser. Retningslinjene er veiledende for kommunens saksbehandling. Disse står skrevet i kursiv i fargede tekstbokser.

GENERELLE BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER 1. Forholdet mellom kommuneplanen og øvrige planer a. Der arealformål i tidligere vedtatte bebyggelses-, regulerings- eller kommunedelplaner ikke er i samsvar med arealformål i kommuneplanen, er det kommuneplanen som gjelder. Utover dette gjelder tidligere vedtatte planer fortsatt, med mindre annet framgår av bestemmelsene i kommuneplanens arealdel. Punkt 3 Rekkefølgekrav gjelder. b. Der arealformål i bebyggelses- eller reguleringsplan er i samsvar med arealformål i kommuneplanen, men der kommuneplanen angir et videre eller flere formål enn bebyggelses- eller reguleringsplanen, er det reguleringsplanen som gjelder, og som angir tillatt arealbruk. Det skal utarbeides ny reguleringsplan før det kan gis tillatelse til tiltak i henhold til plan- og bygningsloven § 20-1 bokstav a, b, d, k, l og m som ikke er i samsvar med gjeldende bebyggelses- eller reguleringsplan. c. Der arealformål i bebyggelses- eller reguleringsplan ikke er i samsvar med arealformål i kommuneplanen, skal det utarbeides ny reguleringsplan før det kan gis

tillatelse til tiltak i henhold til plan- og bygningsloven § 20-1 bokstav a, b, d, k, l og m. d. Bestemmelsene til kommuneplanens arealdel utfyller bestemmelser i regulerings- og bebyggelsesplaner. Hvis bestemmelsene er motstridende, er det regulerings- og bebyggelsesplanene som gjelder, med mindre noe annet framgår av dette dokumentet. e. For kommunedelplaner gjelder følgende: • Kommunedelplan for differensiert forvaltning av vassdragene i Lørenskog, del I og del II, vedtatt 11. juni 2003 gjelder. Kommuneplanens bestemmelser supplerer kommunedelplanens bestemmelser.

• Bestemmelser til kommunedelplan 11-2-01, Ødegården, vedtatt 29. september 2010 gjøres gjeldende for de delene av kommunedelplanområdet som ikke er regulert i henhold til kommunedelplanen.

Kommuneplanens bestemmelser supplerer kommunedelplanens bestemmelser og gjelder foran ved motstrid.

6 - Lørenskog kommune - Kommuneplanens arealdel 2023 - 2035

2. Plankrav 2.1 Krav om reguleringsplan I områder som er satt av til bebyggelse og anlegg, tillates ikke tiltak som er nevnt i plan- og bygningsloven § 20-1 bokstav a, b, d, k, l og m, uten at området inngår i reguleringsplan.

før nødvendige tekniske anlegg, blågrønnstruktur og samfunnsservice er etablert eller sikret. Med samfunnsservice menes energiforsyning, vann og avløp, kollektivbetjening (herunder gang- og sykkelveinett), torg eller møteplasser og helse- og sosialtjenester (herunder barnehager, skoler og annen tjenesteyting).

Kommunen kan beslutte at det skal utarbeides områderegulering der dette anses nødvendig eller hensiktsmessig av hensyn til helheten.

4. Forutsetninger for bruk av utbyggingsavtaler

Naturmangfold skal bevares, og det oppfordres til biologisk kartlegging ved alt reguleringsarbeid. Ved registrering av fremmede arter i planområdet må metode(r) for bekjempelse av disse beskrives i reguleringsbestemmelsene, jfr. pbl § 11-9 nr. 6.

4.1 Geografisk avgrensning

2.2 Unntak fra plankrav

4.2 Avgrensning etter type tiltak

I områder som er vist som eksisterende boligbebyggelse, gjelder følgende unntak fra kravet om reguleringsplan:

Det forutsettes at en utbyggingsavtale er inngått senest før rammetillatelse gis. Dette gjelder der utbygging i henhold til vedtatt arealplan, med tilhørende bestemmelser, også forutsetter bygging og/eller oppgradering av offentlige anlegg og/eller tilpasning til slike anlegg. Med offentlige anlegg menes alle anlegg og tiltak som er vist som offentlig regulerte formål i arealplanen, og som følger av bestemmelsene til planen. Eksempler på dette er offentlige trafikkanlegg, byrom, offentlige friområder og frigivingsbetingende arkeologiske undersøkelser.

Offentlige anlegg omfatter også ledninger for vann, avløp, overvann, avfallssug, bekkeløp, fjernvarme og liknende.

a) oppføring av påbygg, tilbygg, garasjer og uthus for eksisterende småhusbebyggelse b) bruksendring til boligformål i eksisterende boligbebyggelse og av garasje og uthus for eksisterende småhusbebyggelse c) oppføring av én boligbygning i form av frittliggende småhusbebyggelse i tråd med reglene i pkt. 18 d) fradeling av enkelttomt på minst 600 m2 – i delesøknaden skal det dokumenteres at tomten kan bebygges i samsvar med bestemmelsene i pkt. 18 Selv om det gis unntak etter denne bestemmelsen, skal generelle bestemmelser for kommuneplanen overholdes.

Unntak etter pkt. a) gjelder ikke for kulturminner med bevaringskategori A eller B.

Lørenskog kommunes forventninger til inngåelse av utbyggingsavtaler gjelder hele kommunen når én eller flere forutsetninger om avtaleinngåelse ellers er til stede.

Dette gjelder også der avtalen omfatter tiltak som skal avhjelpe ulemper for omgivelsene. I tillegg kan det gjelde infrastruktur eller andre tiltak innenfor eller utenfor det aktuelle planområdet, der dette er nødvendig og rimelig for å dekke behov som utbyggingen utløser eller forsterker eller for å avhjelpe ulemper for omgivelsene.

4.3 Utforming og sosial boligbygging

3. Rekkefølgekrav og vilkår for å etablere samfunnsservice, grønnstruktur og teknisk infrastruktur Områder som er satt av til bebyggelse og anlegg, kan ikke utbygges, bruksendres eller vesentlig utvides

Utbyggingsavtaler kan regulere antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse og nærmere krav til bygningers utforming der det er hensiktsmessig.

Utbyggingsavtaler kan også regulere at kommunen, eller andre aktører, skal ha tilvisningsrett eller fortrinnsrett til å kjøpe en andel av boligene til markedspris.

7 - Lørenskog kommune - Kommuneplanens arealdel 2022 - 2034

4.4 Klima og miljø I utbyggingsavtaler kan det inntas klausuler knyttet til ivaretakelse av klima og miljø som gjelder tiltak som er vedtatt i den arealplanen utbyggingsavtalen er knyttet til.

Dersom felles avkjørsel innebærer at adkomstforholdene til én eller flere av eiendommene, boenhetene eller virksomhetene framstår åpenbart utilfredsstillende, kan en løsning med flere avkjørsler vurderes.

5. Krav til infrastruktur

Det bør søkes fellesløsninger for varelevering og avfallshåndtering for flere eiendommer. Trafikksikre løsninger tillegges vekt. Løsninger som forutsetter rygging over fortau, skal normalt ikke tillates.

5.1 Offentlig teknisk infrastruktur

5.3 Overvann og VA

For offentlig infrastruktur fastsettes konkrete krav til opparbeidelse, utforming, dokumentasjon med videre av ansvarlig myndighet i den enkelte sak.

5.3.1 Overvann I størst mulig grad skal overvann tas hånd om ved kilden slik at vannbalansen opprettholdes tilnærmet naturtilstanden. Naturlige flomveier skal bevares.

Overvannsplanlegging skal alltid utføres for hele nedbørsfeltet og dekke hele planområdet. Det skal søkes å minimere andelen tette flater. Overvannshåndtering skal planlegges slik at det kan inngå som et bruks- og trivselselement i utearealer, fortrinnsvis med naturbaserte løsninger. I forbindelse med redegjørelse for overvann skal naturbaserte løsninger utredes. Overvannsløsninger skal bidra til god vannkvalitet og godt vannmiljø i alle vassdrag.

Retningslinje til offentlig infrastruktur Offentlig teknisk infrastruktur skal utformes i samsvar med gjeldende tekniske standarder og normaler for Lørenskog kommune.

Der kommunen finner det nødvendig for å oppnå ønskede kvaliteter i et område, kan det stilles krav utover gjeldende standarder og normaler. Dette kan være særlig aktuelt i utviklingsområdene.

5.2 Avkjørsel Som hovedregel tillates kun én avkjørsel per eiendom.

Ved fradeling av eiendommer skal det etableres felles adkomst for utskilte eiendommer og den opprinnelige eiendommen.

Ved etablering av flere boenheter eller virksomheter på en eiendom skal alle boenhetene eller virksomhetene på eiendommen ha felles adkomst.

Det kan likevel tillates flere avkjørsler uten hensyn til andre og tredje ledd dersom kommunen vurderer at flere avkjørsler er hensiktsmessig.

Retningslinjer for avkjørsler Ved etablering av avkjørsler skal følgende momenter vurderes: • hensyn til god terrengtilpasning • hensiktsmessig og god tilpasning av bebyggelse til gate eller byrom • gode uteoppholdsarealer • bevaring av verdifull vegetasjon eller naturtyper • hensiktsmessig overvannshåndtering på eiendommen • trafikksikkerhet og trafikkmønster

5.3.2 Krav om overordnet plan for VA og overvann Det skal utarbeides en overordnet rammeplan for vann, avløp og overvann (VAO-rammeplan) ved alle reguleringsplaner for å sikre tilfredsstillende håndtering av vannforsyning, spillvann og overvann. Der VAO-rammeplan ikke inngår i reguleringsplaner, skal det legges ved i byggesøknad.

Ledningsanleggene for vann og avløp skal ha kapasitet til å utvides utover det enkelte planområdet. Tiltakshaver må dokumentere at kapasitet og tilstand i bestående VA-nett er god nok dersom ny utbygging gir økt belastning. Alternativt må utbygger stå for nødvendig oppgradering av VA-nettet dersom det er behov for det.

5.3.3 VA- løsninger for mikrohus Mikrohus må kobles til vann og avløp.

5.3.4 Avstandskrav Bebyggelse og konstruksjoner skal utformes, plasseres og oppføres slik at de ikke kan føre til skade eller være til ulempe for drift og vedlikehold av offentlige vann- og avløpsanlegg. Tiltak skal plasseres med nødvendig avstand på minimum fire meter. For ledninger dypere enn to meter skal behovet for avstand vurderes av hensyn til dybde og funksjon.

8 - Lørenskog kommune - Kommuneplanens arealdel 2023 - 2035

Retningslinje for avstand til offentlige vann- og avløpsanlegg Nødvendig avstand mellom bebyggelse/konstruksjoner og offentlige VA-anlegg er avhengig av ledningenes dybde og funksjon. Behovet er nærmere avklart i Standard abonnementsvilkår for vann og avløp punkt 4.7 og VAnorm for Nedre Romerike punkt 3.4.

6.2 Vurderingsgrunnlag

5.4 Renovasjon

I sentrale områder skal det være en helhetlig vurdering av skiltingen på bygninger, og reklame som påvirker omkringliggende områder på en negativ måte, skal begrenses. Virksomhetsskilt og reklameskilt skal være positive elementer i det offentlige rom.

Innenfor utviklingsområdene kan kommunen kreve utredning for avfallssug.

Håndtering av næringsavfall skal fortrinnsvis løses innomhus. Utomhus skal det tilstrebes nedgravde oppsamlingsløsninger på egen grunn.

Bestemmelsene skal sikre at skilt og reklame utformes i tråd med kravene for visuell utforming i plan- og bygningsloven og tilhørende forskrifter. Skilt- og reklameinnretninger skal tilpasses bygningsmiljøet og arkitektur med tanke på plassering, gruppering, utforming, materialvalg og farge.

6.3 Skiltplan 5.5 Fjernvarme Innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme skal bygninger som oppføres eller endres ved hovedombygging etter plan- og bygningslovens § 20-1, tilknyttes fjernvarmeanlegget til konsesjonæren. Tilknytningsplikten gjelder ikke for nye bygninger eller der det foretas hovedombygging som er mindre enn 500 m2 totalt bruksareal (BRA). Kommunen kan gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten hvis det kan dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tilknytning til fjernvarmeanlegg.

5.6 Fornybar energi Kommunens bygg skal ved rehabilitering eller nybygg tilpasses til fornybar energiforsyning. Solcelleanlegg skal vurderes i byggeprosjekter i kommunal regi.

6. Skilt og reklame

For signalbygg, næringsbygg, offentlige bygg og bygg med kombinerte formål skal det utarbeides en skiltplan.

6.4 Plassering a) Virksomhets- og reklameskilt tillates ikke over gesims, på tak, møne, takflate, takutstikk og liknende. Skilt som bryter bygningens silhuett, kan vurderes unntaksvis for bygninger som fungerer som landemerker, og hvis kravene om estetisk kvalitet er oppfylt. b) Reklameinnretninger på fortau og i offentlig rom tillates ikke. Eksempler på dette er reklame på markiser, parasoll, flagg, plakater, pyloner og reklamebukk. c) Reklame på offentlige bygninger og bygninger av historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi tillates ikke. d) Skilt og reklame i småhusområder kan kun tillates unntaksvis etter en konkret vurdering, for eksempel ved matvarebutikker.

6.1 Definisjoner Virksomhetsskilt er innretninger med navn og logo til en virksomhet.

Reklameskilt eller reklameinnretning er innretninger som inneholder reklamebudskap for varer, tjenester og arrangementer. Reklame er en fellesbetegnelse for tekst, plakater, skilt, bilder, figurer, ballonger, vimpler, flagg, bannere, lysreklame, seil, markiser, bevegelig reklame på skjerm, folier på vinduer og liknende.

e) Midlertidig skilting i forbindelse med aktiviteter og utstillinger, som bannere og liknende, kan tillates etter vurdering fra kommunen. Reklame på duk eller bannere som dekker store deler av en bygningsfasade, tillates ikke. f) På bygninger der det er næring i sokkeletasje og boliger i de øvrige etasjene, tillates ikke skilt på boligetasjene. Virksomhetsskilt skal plasseres på

9 - Lørenskog kommune - Kommuneplanens arealdel 2023 - 2035

veggfeltet over vinduer og dører i næringsetasjen.

Unntak er når det er en skiltplan for bygningen, der det er prosjektert og godkjent ett felt for skilt som er tilpasset bygningens arkitektur. g) Skilt- og reklameinnretninger skal ikke dekke hele eller store deler av en bygningsfasade.

g) Foliering og annen gjentetting av vinduer kan utføres med lav pigmentert folie som maksimalt kan dekke 30 % av glassflaten. I sentrale områder skal folieringen være en del av en skiltplan eller være felles for hele bygningsfasaden. Hel eller deldekking av vinduer med reklame på folie tillates ikke. Nødvendig dekking av vinduer med folie, uten reklame, på grunn av romfunksjon i lokalene skal vurderes konkret ved behandling av søknaden.

6.5 Utforming Kommunen kan utarbeide eller kreve skiltplan som regulerer skilt, reklame og foliering i områdeplaner, detaljreguleringsplaner og for enkelte eiendommer. a) Der det er flere virksomhetsskilt på samme fasade, skal disse være samordnet. Nye skilt skal tilpasses eksisterende fasade der det er skilt fra før, både i total størrelse og i størrelse av elementer som logoer og bokstaver. b) Virksomhetsskilt på bygningsfasader skal være utfreste eller frittstående elementer som tilpasses bygningens arkitektur. Skilt skal tilpasses bygningens fasader. Virksomhetsskilt som portal ved inngangsparti tillates kun når det er prosjektert som en del av bygningsarkitekturen. c) Skiltene kan være bakbelyst, innvendig belyst eller direkte belyst. Kommunen kan kreve å dempe belysningen dersom det er til sjenanse for omkringliggende boligområder, eller når fjernvirkning av belysningen virker som lysforurensning. Innvendig belyst lyskasse eller plater som dekker hele eller store deler av fasadelengden, tillates ikke. d) Uthengsskilt for næringslokaler skal koordineres for hele bygningsfasaden. Det skal være en fri høyde minst 4 meter over kommunale fortau og gangveier. e) Frittstående skilt på stolpe, mast eller pylon skal vurderes sammen med virksomhetsskilt- og reklame i en helhetlig skiltplan for eiendommen, for eksempel på en bensinstasjon eller et næringsområde. Mast mot vei skal vurderes av veimyndigheten i henhold til vegloven før en byggesøknad sendes inn. f) På markiser og parasoller tillates kun virksomhetsnavn.

h) Lydreklame, blinkende og bevegelig reklame i det offentlige rom tillates ikke. i) Reklameinnretninger knyttet til byelementer, for eksempel bussholdeplasser, krever først en godkjent felles plan. Planen skal behandles som én enkelt byggesøknad.

7. Utforming og boligsammensetning 7.1 Utforming Alle plan- og byggesaker skal inneholde en redegjørelse og vurdering av tiltakets utforming, både i seg selv og i forhold til omgivelsene og fjernvirkning. Generelle krav til utforming og visuelle kvaliteter er gitt i plan- og bygningsloven §§ 29-1 og 29-2. a) Landskap og områdestruktur: Gode helhetsløsninger skal vektlegges både ved regulering og detaljprosjektering. Det skal tas hensyn til landskap, terreng, vegetasjon, kultur- og naturmiljø, biologisk mangfold og blågrønnstruktur.

Bebyggelsen skal fremme gode gate- og uterom. b) Universell utforming og bokvalitet: Tiltakets utforming og plassering på tomten skal utføres slik at krav til tilgjengelighet, universell utforming og eksisterende terrengs karakter ivaretas på best mulig måte. Bygninger skal utformes slik at nødvendig forbindelse mellom inngangspartiet og den enkelte bruksenheten er klimatisert.

Minimum 60 % av boenhetene i et bygg skal være gjennomgående. Etter en konkret vurdering kan kommunen tillate en lavere andel gjennomgående leiligheter for hjørnebygg og punkthus.

10 - Lørenskog kommune - Kommuneplanens arealdel 2023 - 2035

c) Fasader, material- og fargebruk: Bygninger skal ha en utsmykning og material- og fargebruk som er tilpasset den plasseringen og funksjonen bygget er tiltenkt. Proporsjonene og formspråket til bygget skal vektlegges ved utforming av fasadelementer, for eksempel balkonger, åpninger, utstikk og relieff.

Materialvalg og detaljutforming skal være av en slik kvalitet at bygningens uttrykk opprettholdes i byggets forventede levetid. Eventuelle solcellepaneler skal integreres som en del av arkitekturen. d) Innglassing eller lukking av uterom: Ved innglassing av balkonger og terrasser og andre former for lukking av uterom i blokkbebyggelse skal utformingen av løsningen være helhetlig. Det samme gjelder grupper av blokker eller konsentrert småhusbebyggelse som utgjør en naturlig helhet.

Utformingen skal være tilpasset og underordnet bygningens arkitektur. Farge, materialvalg og detaljering skal harmonere med elementer på eksisterende bygninger.

Retningslinje for innglassing eller lukking av uterom: Det bør legges ved en felles løsning for hele blokka den første gangen det søkes om å lukke uterom. Løsningen skal fungere som en designmanual for tilsvarende søknader på senere tidspunkt for denne boligblokka.

Retningslinje for bokvalitet Kommunens retningslinjer for bokvalitet legges til grunn for saksbehandling etter plan- og bygningsloven.

Retningslinjer for hybler Situasjoner hvor en boenhet bygges om og splittes opp i flere deler som reelt sett fungerer som selvstendige boenheter uten at det oppfyller teknisk forskrifts krav til selvstendig boenhet, omfattes av bestemmelsen.

Boenheter skal heller ikke på annen måte ombygges eller tilrettelegges slik at brukens karakter endres utover det som er alminnelig og forsvarlig bruk til bolig, som boenheten og tomta er beregnet for. Antallet beboere skal stå i rimelig forhold til størrelse og romløsning.

Bestemmelsen innebærer samtidig ikke noe forbud mot å tilrettelegge for store familier. Det er heller ikke noe forbud mot at personer som ikke har en familierelasjon kan bo sammen.

I reguleringsplaner kan det etter en konkret vurdering av relevante forhold som hensyn til bokvalitet, infrastruktur og så videre, fastsettes særskilte bestemmelser som åpner for alternative boformer som ellers vil kunne anses å falle inn under bestemmelsen.

8. Uteoppholdsareal 8.1 Kvalitetskrav Uteoppholdsareal skal være mest mulig samlet og ha god kvalitet, gode solforhold, tilfredsstillende støynivå og være skjermet mot trafikk og forurensning.

Bebyggelse og uteoppholdsarealer skal plasseres og utformes slik at romdannelsene blir gode, og at uteoppholdsarealene blir rimelig skjermet for innsyn.

7.2 Boligsammensetning Boligtyper og størrelsen på leiligheter skal variere innenfor og mellom boligområder. Leilighetsfordeling og minste tillatte størrelse på leiligheter skal fastsettes i reguleringsplan. Det skal også vurderes om det skal settes en maksgrense for hvor mange boenheter det kan være innenfor ett planområde.

Uteoppholdsarealer skal ha variert utforming og være egnet som oppholdsplass og sosial møteplass for alle aldersgrupper. De skal også utformes slik at de kan brukes til alle årstider.

Solforhold på eiendommen(e) det skal gjøres tiltak på, og konsekvenser for omkringliggende eiendommer skal dokumenteres.

7.3 Hybler Det tillates ikke oppdeling av boenheter til hybler.

På lekeplasser og aktivitetsarealer skal det benyttes naturlige materialer, ikke gummigranulat eller plast.

11 - Lørenskog kommune - Kommuneplanens arealdel 2023 - 2035

8.2 Areal som ikke inngår i minste uteoppholdsareal (MUA) Følgende inngår ikke i uteoppholdsareal: a) areal med helling over 1:3 b) areal med bredde under 2 meter c) nødvendige snu- og kjørearealer og sykkel-, bil- og brannoppstillingsplasser d) renovasjonsområder e) innglassede balkonger f) balkong- og verandaarealet som beregnes med i BRA g) områder med høyere støy enn det som er angitt som nedre grense for gul støysone i T1442/2021, tabell 2 h) områder med luftforurensning i gul eller rød sone, slik det er angitt i T 1520, tabell1

boenhet. For mikrohus og boenheter som er mindre enn 50 m2, skal det være min. 100 m2.

Minimum 75 % av minste uteoppholdsareal per boenhet skal være på terreng.

8.5 MUA-krav for konsentrert småhusbebyggelse Minste tillat uteoppholdsareal (MUA) for konsentrert småhusbebyggelse er 50 m2 per boenhet. I utviklingsområdene kan det unntaksvis tillates ned mot 35 m2 MUA per boenhet. 75 % av minste tillatt uteoppholdsareal skal være på terreng, med mindre annet kommer fram av regulering.

8.6 MUA-krav for blokkbebyggelse 8.3 Privat uteoppholdsareal Minste tillatte uteoppholdsareal (MUA) skal være privat uteareal for den enkelte boenheten eller felles for flere boenheter. MUA skal løses på egen eiendom eller felles for flere eiendommer eller eierseksjoner innenfor et planområde. Når flere eiendommer skal ha tilgang til et felles uteoppholdsareal, skal disse sikres bruksrett til det aktuelle arealet.

8.4 MUA-krav for småhusbebyggelse Minste tillatt uteoppholdsareal (MUA) for frittliggende småhusbebyggelse på egen eiendom er 200 m2 per

Minste tillatte uteoppholdsareal (MUA) for bolig i blokkbebyggelse er 40 m2 per boenhet. Hoveddelen av uteoppholdsarealet skal være på terreng.

Dersom uteareal legges på lokk, skal det dimensjoneres slik at det kan etableres et jordsmonnslag med dybde på minst 1,0 meter på minst 80 % av det ovenforliggende utearealet.

I utviklingsområdene kan det unntaksvis tillates ned mot 30 m2 per boenhet. Dette forutsetter at uteoppholdsarealene har god kvalitet og framstår som attraktive.

12 - Lørenskog kommune - Kommuneplanens arealdel 2023 - 2035

9. Mobilitet og parkering Parkeringsdekning skal vurderes i hvert enkelt tilfelle. Detaljert norm for parkeringsdekning skal fastsettes i reguleringsplan. Tabellen under angir ytre rammer som parkeringsdekning skal vurderes innenfor. Beliggenhet og kollektivtilgjengelighet skal vektlegges for alle planformål når parkeringsdekningen vurderes.

Formål

Antall bilplasser Min.

Maks.

Antall Sykkelplasser (min.)

Enhet

Merknad

Bolig (blokkbebyggelse)

0,8

1,5

2,2

Per boenhet

Inkluderer 10 % gjesteparkering. Øvre del av normen skal brukes i områder med lav kollektivdekning.

Bolig (konsentrert småhusbebyggelse

1,2

1,8

2,5

Per boenhet

Inkluderer 10 % gjesteparkering

Per boenhet

Per ekstra boenheter under 50 m2 skal det etableres én biloppstillingsplass.

Inkluderer 10 % gjesteparkering For dagligvare kan det unntaksvis vurderes noe høyere dekning.

Bolig (frittliggende småhusbebyggelse)

2,0

Forretning

1

1,5

Per 100 m2 BRA

Kontor

0,7

2,5

Per 100 m2 BRA

Skole

0,6

0,8

Bil per årsverk, sykkel per elev

Barnehage

0,7

0,8

Per årsverk

Det må legges til rette for henting/bringing.

1

1

Per årsverk

En del av plassene må reserveres besøkende.

Treningssenter

0,2

1,5

Per 100 m2 BRA

Bevertning

0,1

1

Per 100 m2 BRA

4

Per holdeplass, per retning

Institusjoner

0,2

Bussholdeplass

Industri/verksted

0,2

1

1

Per 100 m2

Lager

0,2

1

0,2

Per 100 m2

Ved bilverksted regnes ikke oppstilling av biler til service med.

13 - Lørenskog kommune - Kommuneplanens arealdel 2023 - 2035

Andre formål: For andre formål skal parkeringsdekning vurderes særskilt.

Avrunding: Antall parkeringsplasser skal rundes opp til nærmeste hele plass.

Der parkeringsdekning skal beregnes ut fra antall årsverk eller elever, må det gjøres en vurdering av hvor mange årsverk/elever som forventes ved full/normal drift.

Bolig: Minimum 10 % av totalt antall parkeringsplasser skal være gjesteparkering. For blokkbebyggelse skal alle parkeringsplasser for biler være tilrettelagt for elbillading. Gjesteparkering kan unntas fra dette.

Det skal etableres sykkelparkeringsplasser både i sykkelboder og utendørs. En andel av utendørs sykkelparkeringsplasser skal være under tak. Andelen angis ved regulering. Både innendørs og utendørs sykkelparkeringsplasser skal være lett tilgjengelig fra alle oppgangene.

Det skal være tilrettelagt for å lade elsykler i eller i tilknytning til sykkelboder.

Sykkel: Sykkelparkeringsplasser skal ha høy kvalitet, plasseres nær hovedinngang og ha god og trafikksikker adkomst fra gang- og sykkelvei. Som hovedregel skal sykkelparkering plasseres nærmere hovedinngang enn parkeringsplasser for bil.

Minst 5 % av sykkelparkeringsplassene skal være tilpasset lastesykler.

Når nye fortau, offentlige torg og liknende skal etableres, skal det vurderes å etablere offentlige sykkelparkeringsplasser og oppstillingsplasser for mikromobilitetsløsninger, for eksempel stativer for sparkesykler.

Brukbarhet: Alle parkeringsplasser skal kunne benyttes uavhengig av hverandre. Parkeringsplasser på terreng eller utendørs skal være minst 18 m2. Parkeringsplasser i lukket anlegg skal være minst 15 m2.

Minimum 5 % av parkeringsplassene skal være tilrettelagt for forflytningshemmede.

Øvrige bestemmelser Parkeringsplasser skal i all hovedsak være under bakken, bortsett fra i områder med frittliggende småhusbebyggelse. Gateparkering kan vurderes. Bebyggelse skal ikke planlegges slik at parkeringsetasjer danner en fasade mot offentlige rom eller felles uteoppholdsarealer.

Det skal tilstrebes å etablere fellesløsninger for flere eiendommer. Ved etablering av fellesanlegg for flere eiendommer og formål med sambruk kan kommunen vurdere om kravet til totalt antall plasser kan reduseres.

Hente- og bringeplasser for skoler, barnehager og liknende skal plasseres og utformes med særskilt vekt på trafikksikkerhet for gående og syklende.

Parkering og hente- og bringesoner for skoler skal plasseres slik at de bidrar til sikker skolevei for alle, et bilfritt utemiljø på skolene og minst mulig trafikk i skolenes omgivelser. Ved nye skoler og vesentlige utvidelser av eksisterende skal plasseringer utenfor skolenes områder vurderes.

10. Støy 10.1 Støyfølsomme bruksformål Støyfølsomme bruksformål er boliger, helsebygg, fritidsboliger, skoler og barnehager. Alle nye boenheter og andre støyfølsomme bruksformål skal tilfredsstille grenseverdiene i T-1442/2021 Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, tabell 2.

Kvalitetskriteriet om en stille side skal også tilfredsstilles. Stille side defineres som en side av bebyggelsen der støynivået ikke overskrider grenseverdiene i tabell 2 uten at det er gjort tiltak på eller ved fasaden. I utbyggingsområder som ligger i områder som er berørt av flere støykilder, skal støygrensen reduseres med 3 dB. For hver boenhet skal minst ett soverom og minst halvparten av rom for støyfølsom bruk plasseres mot stille side. Hvis det etter plangrep likevel ikke er mulig å oppnå stille side for alle boenheter, for eksempel for hjørneleiligheter, kan kommunen tillate dempet fasade som erstatning for stille side. En slik tillatelse gis kun unntaksvis og for maksimalt 15 % av boenhetene.

14 - Lørenskog kommune - Kommuneplanens arealdel 2023 - 2035

Dempet fasade defineres som en støyeksponert fasade som får et støynivå utenfor vindu og/eller balkongdør som ikke overskrider grenseverdiene i tabell 2 etter skjerming på eller ved fasaden.

Bruk av dempet fasade tillates kun i prosjekter der det stilles særlige krav til kvaliteter. Dette kan blant annet være knyttet til områdekvaliteter, hvordan et område er utformet, eller bebyggelsens plassering og arkitektur. Kommunen skal gjøre en helhetlig vurdering av kvalitetene ved prosjektet. Eventuelle avvik fra kvalitetskriteriene og grenseverdiene skal begrunnes i planbeskrivelsen og/eller i støyutredningen.

I tilfeller der det aksepteres at boenheter etableres med dempet fasade som erstatning for stille side, stilles det krav om at støydempende tiltak utformes slik at de gir høy opplevd kvalitet. Det tillates ikke å etablere ettroms boenheter med kun dempet fasade.

Minste uteoppholdsareal (MUA) for skoler, barnehager og pleieinstitusjoner skal ikke ha et støynivå som overskrider grenseverdier i gul sone i T-1442/2021, tabell 2.

10.2 Bebyggelse i rød og gul støysone Innenfor gul og rød støysone kan det i utgangspunktet ikke oppføres bygg for støyfølsomt formål. Innenfor utviklingsområdene Lørenskog sentrum, Fjellhamar, Visperud, Lørenskog stasjonsområde og Ahus/Nordbyhagen vist på Temakart Utviklingsområder, kan ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål oppføres og utvides dersom det oppfyller de generelle kravene i 10.1.

10.3 Samlet vurdering av støyforhold Dersom planområdet ligger i gul eller rød støysone og i tillegg er utsatt for støy fra flere kilder, skal samlet støybelastning vurderes, se kapittel 2.5 i T1442/2021.

Hvis støysituasjonen er kompleks, vil det gi skjerpede krav om plassering av støyfølsomt bruksformål.

10.5 Bygge- og anleggsfase Bygge- og anleggsstøy som varer i mer enn seks måneder, skal ikke overskride støygrensen i T-1442/2021, tabell 4. Hvis støyen varer kortere enn seks måneder, kan det aksepteres opp til 5 dB høyere støynivå enn det som er angitt i tabell 4.

Tiltakshaver må vurdere om det kan forekomme støyende aktiviteter som går ut over de anbefalte grenseverdiene i T-1442/2012. I så fall skal tiltakshaver ha en plan for avbøtende tiltak og rutiner for å varsle naboer. Generelt skal det ikke forekomme støyende aktiviteter som sprenging, boring, pigging, peling, spunting og liknende eller vedvarende lav eller høyfrekvent lyd mellom klokka 19.00 og 07.00.

11. Lokal luftkvalitet 11.1 Ny bebyggelse og luftkvalitet Ny luftfølsom arealbruk som boliger, helsebygg, fritidsboliger, skoler og barnehager eller utvidelse av eksisterende arealbruk skal ikke plasseres innenfor gul eller rød sone for luftkvalitet. Gul og rød sone er angitt i T-1520, tabell 1.

Tiltakshaver skal vurdere hvilke aktiviteter i anleggsfasen som kan medføre luftforurensning og som berører luftfølsom arealbruk.

Innenfor utviklingsområdene Lørenskog sentrum, Fjellhamar, Visperud, Lørenskog stasjonsområde og Ahus/ Nordbyhagen vist på Temakart Utviklingsområder, kan ny bebyggelse med luftfølsomt bruksformål likevel oppføres hvis arealet er egnet til formålet. I disse områdene skal et godt inneklima vektlegges.

12. Kulturminner 12.1 Kulturminner med avklart verneverdi

10.4 Ny støyende virksomhet Etablering av ny støyende virksomhet skal ikke belaste støyfølsomme formål med støy over grenseverdiene i T-1442/2021, tabell2.

Kulturminner og kulturmiljøer er listeført i Kulturminneplan – kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap 2022–2030.

15 - Lørenskog kommune - Kommuneplanens arealdel 2023 - 2035

For kulturminner med bevaringskategori A eller B i kulturminneplanen, eller med senere avklart verneverdi A eller B, gjelder følgende: • Bygningene skal søkes bevart.

• Opprinnelige/eldre elementer som fasader, farge, vinduer og dører, takflater og byggets hovedkonstruksjon skal søkes bevart. Det er tillatt å tilbakeføre bygget til den utformingen det hadde fra byggeåret. Ved tiltak skal det tas hensyn til verneverdier på eller ved bygningene.

• Utomhusanlegg som har betydning for kulturminnet, skal søkes bevart.

Det er ikke tillatt med tilbygg på bygningene, med ett unntak: I byggeområder for boliger tillates tilbygg.

Tilbygg og nybygg skal tilpasses eksisterende relevant kulturmiljø og det arkitektoniske hoveduttrykket miljøet har. Dette gjelder gesimshøyde, mønehøyde, takform og materialbruk.

For kulturminner med bevaringskategori C i kulturminneplanen, eller med senere verneverdi C, gjelder følgende: • Bygningene skal søkes bevart.

• Ved tiltak skal det tas hensyn til verneverdier på eller ved bygningene. Bygningenes hovedvolum skal være lesbart og videreføres.

Kulturminneplanens forslag til forvaltning av kulturmiljø skal være retningsgivende for saksbehandlingen.

Retningslinjer for saker som berører kulturminner Kulturminner må ses i sammenheng med sine omgivelser. Nye bygninger og anlegg i nærheten av kulturminner bør være tilpasset kulturminnene.

Kommunen kan kreve at bygningen dokumenteres med oppmåling eller skisser eller ved bruk av foto. Det kan stilles krav om en vurdering av hvordan nye tiltak påvirker verneverdien til kulturminner eller kulturmiljøer.

I reguleringsplaner skal det tas stilling til hvordan berørte kulturminner skal hensyntas. Riving eller fjerning av kulturminner med bevaringskategori B eller C kan vurderes i reguleringsplaner dersom konsekvensene for miljø og samfunn er vesentlig mer positive enn ved bevaring.

12.2 Kulturminner uten avklart verneverdi Kommunen kan stille krav om kulturminnefaglig vurdering for å avklare bevaringskategori A, B eller C før saken behandles videre. Dette gjelder ved søknad om riving og/eller ombygging eller ved reguleringsarbeid som omfatter bygninger som er bygget til og med 1960 eller er SEFRAK-registrert med ikke avklart verneverdi.

12.3 Kulturminner i reguleringsplan I uregulerte områder og områder med reguleringsplan som ble vedtatt før 2006, gjelder pkt. 12.1 og 12.2. Pkt. 12.1 og 12.2 gjelder også som retningslinjer for nye reguleringsplaner.

13. Naturmangfold og blågrønne strukturer 13.1 Blågrønne strukturer Blågrønne strukturer er grøntområder og vassdrag som skal tas vare på for å sikre naturmangfold, overvannshåndtering og vannmiljø. I de blågrønne strukturene skal det også legges til rette for lek, friluftsliv, idrett, rekreasjon og ferdsel.

Sammenhengende grøntdrag, grønne lunger, naturmangfold og økologiske funksjonsområder skal tas vare på og styrkes når det er mulig. Sammenhengende ferdselskorridorer skal sikres uavhengig av plan- og eiendomsgrenser for å binde boområder sammen med marka, sosiale møteplasser og andre målpunkt.

Retningslinjer for saker som berører blågrønne strukturer Det kan tillates opparbeidede stier, turveier, mindre arealer til urbant landbruk og andre tiltak som fremmer formålet med den blågrønne strukturen, og som tar vare på viktige natur- og landskapskvaliteter. Idrettsanlegg kan også tillates der dette allerede eksisterer og er forenlig med hensynene til naturmangfold, økologiske funksjoner og ferdsel.

Når nye planer og tiltak behandles, skal kommunen vurdere behovet for blågrønne strukturer, inkludert

16 - Lørenskog kommune - Kommuneplanens arealdel 2023 - 2035

hvilke hensyn og funksjoner disse skal ivareta. Slike avklaringer bør gjøres tidlig i planleggingen.

Kommunens arealstrategi og Temakart Grønnstruktur legges til grunn for vurderinger som er knyttet til den blågrønne strukturen. Kvalitet i den blågrønne strukturen vurderes i lys av formålet med nye tiltak og planer og i lys av tilhørende bestemmelser og retningslinjer.

Retningslinjer for bruk av blågrønn faktor til styrking av overvannshåndtering og naturmangfoldet Ved regulering av tett bebyggelse i utviklingsområdene kan kommunen stille krav om å bruke blågrønn faktor eller tilsvarende ordning. Blågrønn faktor er et standardisert verktøy («NS 3845:2020 Blågrønn faktor — Beregningsmetode og vektingsfaktorer») for kvantifisering av vegetasjon og vannelementer.

Retningslinjer for friområder i boligbebyggelse Boliger bør ha følgende dekningsgrad av parker: offentlig park på minimum 1 dekar innenfor 250 meter gangavstand og offentlig park på minimum 5 dekar innenfor 500 meter gangavstand For småhusområdene tilfredsstilles dekningsgraden gjennom at ett av disse punktene er oppfylt a) kvartalslekeplasser, balløkker og andre opparbeidede friområder som etter kommunens skjønn er egnet til å oppfylle kravet b) nærhet til Marka og andre friluftsområder som er egnet som rekreasjonsmessig oppholdssted Nye parker bør lokaliseres på steder med gode solforhold og god utsikt og på steder med eksisterende natur- og landskapskvaliteter eller med gode vilkår for vegetasjonsutvikling. Lokalisering, avgrensing og utforming av parken bør legge til rette for allsidig bruk og for ulike alders- og brukergrupper. Parken bør utgjøre et sammenhengende areal, ha en utstrekning og form som ivaretar allmenn tilgjengelighet, og ha et åpent uttrykk. Parken bør ha en tydelig avgrensing mot private arealer og bør i størst mulig grad grense til eller ha god romlig tilknytning til offentlig gate eller gang- og sykkelvei.

Ved skoler bør det anlegges egnede aktivitetsflater som er åpne for allmennheten utenom skoletid.

Ved større utbygginger bør det også planlegges egnede aktivitetsflater av tilsvarende størrelse og kvalitet.

Ved planlegging av mer enn fire boenheter i form av frittliggende eller konsentrert småhusbebyggelse skal det settes av plass til nærlekeplass på minimum 100 m2 for hver 25. bolig.

13.2 Naturmangfold Sammenhengende grøntdrag, grønne lunger og økologiske funksjonsområder skal styrkes og ivaretas.

Innenfor alle formål for bebyggelse og anlegg skal store trær med treets rotsone bevares. Det skal ikke foretas inngrep som gir trærne dårligere vekstvilkår.

Store trær defineres som trær med stammeomkrets over 90 cm målt 1 meter over terreng. Treets rotsone angis med en radius på minimum 4 ganger stammens omkrets målt 1 meter over terreng, men minimum 5 meter. Avstanden måles fra stammens ytterkant, jf. ordliste i planbeskrivelsen.

Dersom et tre tillates fjernet kan kommunen kreve planting av nye trær. Det kan stilles særskilt krav om bruk av stedegne arter samt til størrelsen på trær som plantes.

Kommunen kan kreve at det lages en forvaltningsplan med oppfølging fra fagkyndig om vedlikehold av nyplantede trær for sikre at disse vokser opp.

Rødlistede arter og naturtyper, prioriterte arter, utvalgte naturtyper og registrerte naturtyper (etter DN-håndbok 13 kategoriene A, B og C og etter NiN-metodikken) i Miljødirektoratets Naturbase eller Lørenskog kommunes kartdatabase skal ivaretas.

Retningslinje for store trær Kommunen kan vurdere å fravike kravet når utredning fra sertifisert trepleier/arborist tilsier at treet bør felles.

I vurderingen legges det vekt på treets tilstand og mulig risiko. Ved planlegging av ny bebyggelse kan kommunen ta en konkret vurdering av eventuelle avvik fra bestemmelsen.

13.3 Beplantning og biologisk mangfold Ved beplantning av grønnstruktur skal det i størst mulig grad legges til rette for pollinerende insekter, med innslag av gode bie- og humleplanter.

Ved beplantning skal det tas hensyn til det biologiske mangfoldet på stedet. Fremmede, skadelige arter skal bekjempes, se fremmedartlista.

Ved nyetablering av grøntanlegg og vei skal det vurderes å etablere eng med regionale frøblandinger.

Blomsterfrøblandinger av utenlandske arter skal ikke brukes.

17 - Lørenskog kommune - Kommuneplanens arealdel 2023 - 2035

13.4 Raviner Raviner er en rødlistet landskapsform som skal ivaretas i sin naturlige form av hensyn til klimatilpasning, vannkvalitet, naturmangfold og opplevelser.

Retningslinje for tiltak som berører raviner Før det vurderes tiltak som berører raviner, må naturmangfoldet og betydningen for vannmiljøet kartlegges og verdisettes. De estetiske og kulturhistoriske verdiene bør også vurderes, og ravinens opplevelsesverdi bør vurderes i sammenheng med sitt nærmiljø. I tillegg må trekkorridorer- og leveområder for hjortevilt ivaretas.

Tiltak og endringer som reduserer verdiene, må i størst mulig grad unngås.

13.5 Vassdragsområder, åpning av vassdrag og vannmiljø Vassdragene i Lørenskog skal forvaltes i tråd med Kommunedelplan for differensiert forvaltning av vassdragene i Lørenskog.

I tillegg skal alle vassdrag i kommunen på sikt oppnå miljømål om minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Det tillates ikke tiltak som kan forringe miljøtilstanden i et vassdrag eller hindre at miljømålene nås.

I alle reguleringsplaner skal det redegjøres for hvordan nye tiltak og inngrep kan påvirke miljøtilstanden i en vannforekomst.

Retningslinje for alle tiltak Ved alle tiltak må det vurderes om vannforskriften § 12 kommer til anvendelse.

14. Masseforvaltning 14.1 Massebalanse I alle utbyggingsprosjekter skal det søkes å oppnå massebalanse ved å gjenbruke rene overskuddsmasser lokalt eller i nærliggende prosjekter.

14.2 Plan for jordflytting Ved omdisponering av jordbruksarealer (dyrket eller dyrkbar mark) skal det foreligge en jordflyttingsplan som kommunens landbruksmyndighet har godkjent.

Planen skal vise hvordan matjordlaget skal flyttes slik at det fortsatt kan benyttes til matproduksjon, fortrinnsvis innenfor kommunen. Planen skal også inneholde et jordsmonnsregnskap.

15. Områdestabilitet og fare for kvikkleireskred Det tillates ikke tiltak som kan føre til områdeskred. For alle planer og tiltak under marin grense skal faren for områdeskred vurderes i henhold til krav i pbl § 28-1 og TEK17 § 7-3 med veiledning, herunder NVEs veileder 1/2019 eller senere veileder som erstatter denne.

16. Handel og forretning Detaljhandel kan tillates innenfor utviklingsområdene der dette er i tråd med arealformålet. Detaljhandel er også tillatt der det er i tråd med tidligere vedtatt, gjeldende reguleringsplan. Detaljhandel tillates også innenfor området som er satt av til sentrumsformål på Rasta senter.

I øvrige områder som er avsatt til forretning, tillates kun handel med plasskrevende varer. Plasskrevende varer defineres som biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer, i tillegg til hagesentre.

17. Anleggsperioden 17.1 Trinnvis utbygging Hvert trinn som tas i bruk ved trinnvis utbygging, skal fungere som selvstendige prosjekter. Byggetrinnet skal oppfylle de kvalitetskravene som framkommer av gjeldende plangrunnlag og byggteknisk forskrift. Dette er blant annet krav til adkomst, parkering, støv, beskyttelse av vannmiljø og støynivå. Øvrig utbygging skal foregå uavhengig av ferdigstilte byggetrinn.

17.2 Anleggsperioden Bebygd eiendom eller eiendom til bebyggelse og oppføring av bygning skal være sikret adkomst til en vei som er åpen for alminnelig ferdsel. Anleggsvei tilfredsstiller ikke dette kravet. Midlertidige omkjøringsveier skal ha en standard og trase som er godkjent av kommunen, før igangsettelsestillatelse kan gis.

18 - Lørenskog kommune - Kommuneplanens arealdel 2023 - 2035

BESTEMMELSER TIL AREALFORMÅL 18. Byggeområder for bolig 18.1 Bolig Områder avsatt til boligformål omfatter også friområder, lekeplasser, barnehager, dagligvareforretninger og service med nærområdet som marked, velhus, mindre offentlige institusjoner og lokalveier.

Innenfor utviklingsområdet Lørenskog sentrum kan boligformålet i tillegg omfatte andre formål der dette er i samsvar med reguleringsplan.

trapperom og/eller felles inngangsparti med hovedbo enhet. En selvstendig boenhet kan ha intern forbindelse til øvrige boenheter. Definisjonen gjelder både for nybygg og eksisterende bygg.

18.2.2 Utforming Ved alle tiltak innenfor frittliggende småhusbebyggelse gjelder reglene for estetikk i pkt. 7. I tillegg skal det legges særskilt vekt på å bevare og forsterke de kvalitetene og den karakteren områdene og enkelteiendommene har.

18.2 Frittliggende småhusbebyggelse

18.2.3 Bebyggelse og fradeling Hver eiendom kan bebygges med maksimalt én boligbygning i form av frittliggende småhusbebyggelse.

For reguleringsplaner i pkt. 37 Planliste – vil bestemmelsene i dette kapittelet, som er fastlagt i medhold av plan- og bygningsloven § 11-9 pkt. 5, gå foran reguleringsplanens bestemmelser om største tillatte utnytting. Der reguleringsplaner angir formål småhus vil formålet frittliggende småhusbebyggelse gå foran dette.

Retningslinje for fradeling Fradeling av tomter som er mindre enn 600 m2, bør ikke tillates. I delesøknaden skal det dokumenteres at tomten kan bebygges i samsvar med bestemmelsene under pkt. 18.2.

Bestemmelsene under gjelder også for regulerte boligområder som det ikke er knyttet slike bestemmelser til, for bebyggelse på enkeltstående tomter utenfor regulert område og for tiltak som omfattes av pkt. 2.2.

18.2.1 Definisjoner Frittliggende småhusbebyggelse: Med frittliggende småhusbebyggelse menes eneboliger, eneboliger med én sekundærleilighet og tomannsboliger som ikke er fysisk sammenbundet med en annen bygning, for eksempel garasje over eller under bakken, felles grunnmur, mellomliggende trappekonstruksjoner, murer, tak eller andre bygningsdeler.

18.2.4 Bebyggelsesstruktur a) Ny bebyggelse skal tilpasses etablerte volumer, fotavtrykk, høyder og takform. b) Ny bebyggelse skal innordnes etter fasadelinjer, byggegrenser mot vei og byggverks plassering på tomten. c) Tilbygg til eksisterende bebyggelse skal tilpasse seg eller underordne seg eksisterende bygg i volum og utforming. Det opprinnelige bygningsvolumet skal i størst mulig grad opprettholdes.

Sekundærleilighet: Sekundærleilighet er en selvstendig boenhet i samme bygning som hovedboenheten, med kjøkken, oppholds-/ soverom og sanitærrom. Sekundærleiligheten er klart mindre enn hovedboenheten, med bruksareal på mellom 30 m2 og 50 m2.

18.2.5 Terrengtilpasning a) Bebyggelse og veier skal plasseres i landskapet slik at de underordner seg landskapsrommet. c) Terrenget på tomten skal være førende for valg av hustype. Huset skal tilpasses tomten, ikke omvendt. c) Skjæringer og fyllinger skal opparbeides på en naturlig måte mot eksisterende terreng ved hjelp av slake skråninger eller liknende tiltak. Å sprenge bort terreng som gir synlige skjæringer og støttemur, skal unngås.

Boenhet: En selvstendig boenhet inneholder alle nødvendige hovedfunksjoner som oppholdsrom, kjøkken, bad og toalett og har egen inngang, herunder inngang via felles

18.2.6 Fortetting og utnyttelse a) For bebyggelse med gesimshøyde inntil 4,0 meter og mønehøyde inntil 7,0 meter er maks tillatt %-BYA 30 %.

19 - Lørenskog kommune - Kommuneplanens arealdel 2023 - 2035

b) For bebyggelse med gesimshøyde inntil 7,0 meter og mønehøyde inntil 9,0 meter er maks tillatt %-BYA 20 %. c) For bygninger med flatt tak tillates det gesimshøyde på 7,0 meter. I tillegg tillates takoppbygg med maksimal gesimshøyde på 2,7 meter. Takoppbygget kan maksimalt utgjøre 30 % av den underliggende takflaten. Det skal være godt tilbaketrukket fra gesims og minst 1 meter. d) For byggverk med annen takform tillates høyeste punkt lik maks tillatt mønehøyde, angitt i bokstav a og b. e) Takopplett, takark og liknende tillates med en samlet bredde på inntil 30 % av den underliggende fasaden. Bygningsdelen skal være godt tilbaketrukket fra gesims og møne.

18.2.7 Mikrohus Mikrohus er en selvstendig frittliggende boenhet til boligformål der verken BRA eller BYA overstiger 30 m2 med alle hovedfunksjoner. Mikrohus kan maksimalt være 4 meter høye. De kan være flyttbare eller oppføres fast på eiendommen.

Mikrohus kan ikke plasseres nærmere enn 4 meter fra andre boliger på samme eiendom eller fra nabogrense.

Mikrohus kan plasseres inntil 2 meter fra garasje og uthus på samme eiendom.

kjedehus. Et kjedehus er en bygning der to eller flere selvstendige boenheter er bygd sammen med mellombygg, som regel garasje eller carport, utebod eller liknende. Et rekkehus er en bygning med tre eller flere selvstendige boenheter bygd i en sammenhengende rekke med vertikalt skille – en felles skillevegg – mellom de enkelte boenhetene. Hver boenhet har egen inngang.

18.3.2 Tiltak på eksisterende konsentrert småhusbebyggelse Ved tilbygg, påbygg eller annen endring av konsentrert småhusbebyggelse kan kommunen kreve at det utarbeides en felles utbyggingsplan for alle boenhetene.

19. Tjenesteyting Innenfor arealformålet tjenesteyting kan også idrettsanlegg tillates.

20. Næring Næring omfatter kontor, industri og lager. Annen næringsvirksomhet som ikke inngår i andre arealformål, kan tillates.

Innenfor felt N1 tillates kun bevertning.

18.2.8 Uteoppholdsareal Uteoppholdsareal skal være i henhold til pkt. 8.

18.2.9 Parkering Parkering skal være i henhold til pkt. 9. Parkeringsarealet skal regnes med i bebygd areal.

18.3

Konsentrert småhusbebyggelse

18.3.1 Definisjon Konsentrert småhusbebyggelse er rekkehus eller

20 - Lørenskog kommune - Kommuneplanens arealdel 2023 - 2035

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER TIL HENSYNSSONER 21. Sikringssone for drikkevann (H110) I nedbørsfeltet til drikkevannskilden i Nord Elvåga og Sør Elvåga innenfor Lørenskog kommune, vist som hensynssone H110, skal det ikke utøves aktiviteter eller gjøres tiltak som kan medføre fare for forurensning av drikkevannet.

Innenfor hensynssonen gjelder følgende for vann og avløp: • Det tillates innlagt vann når det er gitt utslippstillatelse for sanitært avløpsvann og det er etablert et fullverdig renseanlegg, hvor svartvann går i tett tank og gråvann renses i henhold til gjeldende regler og forskrifter.

• Tett tank til svartvann skal etableres innenfor hovedbygningens grunnmur. Tanken skal være tilgjengelig for kontroll. Volum i tanken skal være sikret ved eventuell lekkasje.

• Innlagt vann i garasje eller uthus er ikke tillatt.

• Med innlagt vann menes vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom rør eller ledninger er ført innendørs.

• Det er ikke tillatt å slippe ut avløpsvann fra bobiler eller lignende.

For allmenhetens aktiviteter gjelder følgende for enhver som ferdes eller oppholder seg innenfor bestemmelsesområdet «Restriksjonsområde – Elvåga»: • Det er ikke tillatt å sette opp telt, hengekøye, bobil, campingvogn eller på annen måte slå leir.

• Det er ikke tillatt å bade eller på annen måte oppholde seg i vann. Dette gjelder også husdyr.

• Det er ikke tillatt å slå seg ned (raste) nærmere enn 50 meter fra helt eller delvis isfrie innsjøer, elver og bekker.

• Det er ikke tillatt å fiske, pilke, krepse, vade, benytte båt eller andre fremkomstmidler i vann, vaske gjenstander, eller utføre lignende aktiviteter i innsjøer, elver og bekker.

• Det er ikke tillatt å slippe ut helseskadelige væsker og stoffer fra biler, campingvogner eller lignende.

Forbudet omfatter for eksempel vask, reparasjoner og oljeskift av maskiner og kjøretøy.

• Husdyr skal ikke gå løse når de er nærmere enn

50 m fra innsjø, elver og bekker. Hunder som deltar i lovlig jakt og tjeneste er unntatt. Avføring etter hund skal tas med ut av bestemmelsesområdene.

22. Sikringssone T-bane (H190_ 1) Inntil det foreligger en endelig trase for T-bane til Lørenskog sentrum, skal det innenfor hensynssone H 190_1 tas hensyn til framtidig T-banetrase ved planlegging og gjennomføring av tiltak. Kommunen kan etter en konkret vurdering forby tiltak som kan vanskeliggjøre framføring av T-bane.

23. Sikringssone tunneler (H190_2) Innenfor sone H190_2 tillates ikke følgende tiltak uten at det foreligger tillatelse fra berørt eier av anlegg under bakken eller berørt myndighet: • sprengningsarbeider • boring for energibrønner, andre brønner, jordvarme e.l.

• andre arbeider, installasjoner eller tiltak i eller på grunnen som kan medføre rystelser eller på annen måte skade tunnel eller tunnelinnredning

24. Sikringssone VA-anlegg (H190_3) Innenfor hensynssone for VA-anlegg tillates ikke plassering av bygg, sprengningsarbeider, spunting, pæling, boring for energibrønner og andre brønner, uten at det foreligger uttalelse fra eier av infrastruktur.

25. Faresone kvikkleire (H310) Ved utarbeiding av reguleringsplan og byggesak innenfor hensynssonen må det dokumenteres tilstrekkelig sikkerhet mot områdeskred, jf. krav i TEK17 § 7-3 med veiledning. Sikkerhet mot områdeskred utredes i samsvar med NVEs veileder 1/2019 eller senere veiledere som erstatter denne.

21 - Lørenskog kommune - Kommuneplanens arealdel 2023 - 2035

26. Faresone flom (H320) Bygninger og anlegg innenfor hensynssone flomfare skal utformes slik at sikkerheten mot flom og erosjon er tilstrekkelig.

Ny utbygging skal ikke bidra til økt avrenning og skader i tilgrensende områder.

Ved utarbeiding av reguleringsplan og tiltak innenfor hensynssonen må det dokumenteres tilstrekkelig sikker byggegrunn, jf. krav i TEK17 §7-2

27. Retningslinjer for hensynssone kulturmiljøer (H570) Hensynet til bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljø skal vektlegges særskilt ved planlegging og gjennomføring av tiltak.

28. Retningslinje til båndleggingssone for Østmarka naturreservat (H720_1)

31. Retningslinje til båndleggingssone for Styggvannsdalen naturreservat (H720_4) Innenfor båndleggingssone H720_4 gjelder forskrift om vern av Styggvannsdalen naturreservat med vernebestemmelser og regulering av ferdsel. Formålet med forskriften er å bevare det biologiske mangfoldet.

32. Båndleggingssone for kulturminner - Lørenskog middelalderkirke (H730_1) Lørenskog middelalderkirke og middelalderkirkegård er automatisk fredet. Det er ikke tillatt å iverksette tiltak som kan virke inn på den automatisk fredete kirken og kirkegården med mindre det foreligger dispensasjon fra kulturminneloven.

Alle tiltak innenfor kirkestedet skal vurderes av kulturmiljøforvaltningen opp mot bestemmelsene i kulturminneloven. Ved all planlegging av tiltak i kirkens omgivelser skal det tas hensyn til kirkens plassering og virkning i landskapet.

Innenfor båndleggingssone H720_1 gjelder forskrift om vern av Østmarka naturreservat med vernebestemmelser. Formålet med forskriften er å bevare et større område med verdifull naturtype.

33. Båndleggingssone for kultur minner - Haneborgåsen (H730_2)

29. Retningslinje til båndleggingssone for Ramstadslottet naturreservat (H720_2)

Området er båndlagt etter kulturminneloven. Alle inngrep i grunnen eller andre tiltak som kan virke inn på automatisk fredete kulturminner er ikke tillatt med mindre det foreligger dispensasjon fra kulturminneloven.

Innenfor båndleggingssone H720_2 gjelder forskrift om vern av Ramstadslottet naturreservat med vernebestemmelser. Formålet med forskriften er å bevare barskog representativ for østlandsområder.

34. Båndleggingssone høyspentanlegg (H740)

30. Retningslinje til båndleggingssone for Tretjernhøla naturreservat (H720_3) Innenfor båndleggingssone H720_3 gjelder forskrift om vern av Tretjernhøla naturreservat med vernebestemmelser og regulering av ferdsel. Formålet med forskriften er å bevare naturtypen og biologiske mangfoldet.

Ny bebyggelse og anlegg skal ikke oppføres innenfor hensynssone for energianlegg og høyspennings luftlinjer H740.

Terrenget i høyspenningssonen kan ikke endres uten at dette er skriftlig godkjent av netteier.

Ved forslag om å plassere ny bebyggelse og anlegg beregnet for personopphold nær høyspenningsanlegg som kan medføre magnetfeltnivåer over 0,4 mikrotesla, er det krav om utredninger. Dette skal gi grunnlag for å vurdere bebyggelsens og anleggets plassering, og forebyggende tiltak for å redusere magnetfeltet.

22 - Lørenskog kommune - Kommuneplanens arealdel 2023 - 2035

RETNINGSLINJER FOR UTVIKLINGSOMRÅDENE 35. Generelle retningslinjer for utviklingsområdene Høy grad av kollektivbetjening samt gange og sykkel som transportform lokalt er et premiss for utvikling og fortetting i områdene.

Utnyttelse og tetthet bør derfor være høyest nært kollektivknutepunkt. Ellers skal utbygging tilpasses landskap og ta hensyn til overganger til omkringliggende områder.

Ved helhetlig planlegging og utvikling må belastning på infrastruktur utredes særskilt. Det bør også utredes hvilke behov områdene skal dekke for å bygge opp under gode lokalsentre og nabolag med variert tilbud av tjenester og kortreiste arbeidsplasser. Det bør settes av tilstrekkelige arealer til holdeplass og reguleringsplass for buss.

Det bør settes av tilstrekkelige arealer til handel, tjenesteyting og bevertning som er tilpasset funksjonen til området og tilliggende byrom.

Det bør sikres areal til parker, møteplasser, torg og andre sosiale arenaer, for eksempel idrett. Det bør også vurderes om arealer kan brukes til flere formål samtidig.

Det bør vurderes hvorvidt bolignære gjenvinningspunkt for avfall kan planlegges inn ved områdereguleringer, her under bytte- og delingsløsninger.

Grønnstruktur og vassdrag bør ivaretas, styrkes og gjøres tilgjengelige for å sikre at alle som bor i eller bruker utviklingsområdene, har tilgang på gode grøntområder. Viktige natur- og miljøelementer bør ivaretas.

Bygningsmiljøer bør vise historisk kontinuitet som bidrar til stedets identitet. Ny bebyggelse bør utformes med høy kvalitet, og med estetisk uttrykk og form som hører til stedet og bygger opp under dets funksjon og identitet.

Bebyggelsen bør planlegges med utgangspunkt i å skape gode byrom. Det må tas hensyn til eksisterende bebyggelse når det gjelder struktur og sol- og skyggeforhold.

Der det utvikles boliger i utviklingsområdene, bør det være mangfold i leilighetstyper og -størrelser.

For bygninger som vender mot offentlige rom som hovedgater, parker og torg, gjelder følgende: • Førsteetasjer bør være åpne og høye. Det skal fortrinnsvis etableres service- eller næringslokaler. For øvrige områder kan fasader åpnes med vinduer inn til fellesarealer, inngangspartier og liknende.

• Det bør unngås å etablere boliger i førsteetasjer.

Dersom boliger vurderes i en førsteetasje, må det tas hensyn til innsyn, for eksempel ved at etasjen er hevet eller gjennom en forhage med innsynskjerming.

• Fasader bør ha en særlig høy estetisk kvalitet. For store volumer bør det søkes å oppnå variasjon i uttrykk med tanke på høyde, materiale og bygnings kropp.

• Det bør ved videre fortetning forsøkes og i større grad utvikle lokale parker som har mangfoldig innhold for flere livsfaser.

35.1 Lørenskog sentrum Lørenskog sentrum skal utvikles videre bymessig med høy utnyttelse, høy kvalitet og blandede formål.

Solheim bør utvikles på en måte som gjenspeiler Solheims status som kommunesenter. Offentlige bygninger, kulturtilbud og liknende legges primært til Solheim.

For området rundt Skårer syd bør det vurderes lokaler for et offentlig nærmiljøtilbud, som kultur og offentlige møteplasser.

Sentrum bør ha et detaljhandelstilbud som styrker sentrumsfunksjonen, fortrinnsvis lokalisert i tilknytning til Lørenskog bussterminal, Skårer Syd og langs Skårersletta. Dette er et område der det bør legges til rette for at mange reiser kollektivt, sykler og går.

Området rundt Lørenskog bussterminal er det viktigste knutepunktet i Lørenskog. Et framtidig T-banestopp vil styrke denne rollen videre med behov for gateknutepunkt i tillegg til eksisterende terminal. Ved utvikling rundt buss-terminalen må T-banestasjon, busstrasé, mobilitet, bymessig utforming og bokvalitet ses i sammenheng.

23 - Lørenskog kommune - Kommuneplanens arealdel 2023 - 2035

Området rundt Skårer gård blir den viktigste offentlige parken for Skårer, mens Rådhusparken er den viktigste offentlige parken for Solheim. Park- og grønnstrukturen i sentrum bør kobles sammen slik at det blir mulig å ferdes bilfritt og grønt gjennom hele sentrumsområdet.

Ved videre utvikling bør infrastrukturbehov og framtidig arealbruk avklares i en områderegulering. Behov for offentlige formål i området, etablering av en «banegate» som et nytt byrom langs jernbanen, blågrønne aktivitetssoner langs vassdragene og ombygging av veier til attraktive bygater bør vurderes.

Visjonsrapporten Lørenskog stasjonsområde – fra stasjon til sted fra 2019 er retningsgivende for planarbeid innenfor området.

Det bør søkes variasjon i boligtilbudet, spesielt i områder som ikke ligger i direkte tilknytning til Skårersletta.

35.3 Visperud

Skårersletta skal utvikles som en bygate og et attraktivt byrom med et variert tilbud av tjenester og spesielt god framkommelighet for syklende og gående.

Ved videre utvikling i sentrum vil kommunen vurdere områdereguleringer for de gjenværende transformasjonsområdene. Hensikten med områdereguleringene er å ivareta en helhetlig stedsutvikling og hensynet til framtidig T-bane. I den videre utviklingen av Lørenskog sentrum er Veiledende plan for offentlig rom (VPOR) for Lørenskog sentralområde som ble vedtatt i 2017, førende.

35.2 Lørenskog stasjonsområde Lørenskog stasjonsområde skal videreutvikles som stasjonsby og kollektivknutepunkt med lokalsenterfunksjoner, bolig og næring.

Det bør legges spesielt stor vekt på attraktive forbindelser og god tilgang til jernbanestasjonen som er områdets kollektivknutepunkt.

Skårerveien/Ødegårdsveien skal være hovedgata i området.

Det bør legges til rette for et lokalt handel- og servicetilbud tilpasset daglig handel for lokalbefolkningen.

Men området bør ikke utvikles til et alternativt handelstyngdepunkt som undergraver Lørenskog sentrums status som kommunesenter.

Grønne hovedakser som går gjennom området langs vassdragene i byggesonen og forbinder markaområdene nord og sør i kommunen, bør ivaretas og styrkes.

Ellingsrudelva er en viktig kvalitet i området. Elvebredden bør ivaretas og styrkes som en sammenhengende grønnkorridor for naturmangfold og overvannshåndtering, men kan stedvis gjøres allment tilgjengelig og opparbeides parkmessig. Turdrag som binder sammen Haneborgåsen og Gjelleråsen og disse med Østmarka langs Ellingsrudelva og med Lørenskogstien, bør sikres.

Nord for jernbanen bør en forbindelse følge Djupdalsbekken.

Visperud skal utvikles til et næringsområde med arbeidsplassintensiv næring.

Det bør være attraktivt å reise kollektivt til Visperud, og utviklingen bør skje med framtidig T-banestasjon og busstrasé som utgangspunkt for mobilitet.

Det bør utarbeides områdereguleringsplan for Visperud med sikte på en helhetlig utvikling. Planarbeidet bør utføres parallelt med den formelle planprosessen for T-bane til Lørenskog. Planarbeidet må løse blant annet trafikale utfordringer og overvannsproblematikk.

Kommunens totale arealbehov for store næringsvirksomheter bør være med i vurderingen om framtidig utvikling. Utredninger av mulighetene for å introdusere boliger, idrettsanlegg og annen sosial infrastruktur kan inngå i en helhetlig planlegging. Rapporten Visjon for Visperud fra 2021 bør være retningsgivende for arbeidet.

Området bør ha en bymessig utforming som legger til rette for myke trafikanter. Ellingsrudelva bør framheves som en viktig kvalitet i området. Elvebredden bør gjøres allment tilgjengelig og opparbeides som et turdrag som binder Haneborgåsen/Gjelleråsen sammen med Østmarka. Viktige natur- og miljøkvaliteter bør ivaretas.

35.4 Fjellhamar Fjellhamar skal videreutvikles som et lokalsenter i tilknytning til Fjellhamar stasjon. Fjellhamar har en sentral kulturhistorisk betydning for hele kommunen.

Verneverdige kulturminner og kulturmiljø bør derfor sikres og tas i bruk som en integrert del av stedet. Det innebærer at vern, gjenbruk og fortetting bør skje på kulturminnenes premisser. Det bør utredes hvorvidt Fjellhamar kan få et styrket kulturtilbud med utgangspunkt i den gamle industribebyggelsen på Fjellhamar bruk.

Det bør legges til rette for et lokalt handel- og servicetilbud for lokalbefolkningen. I forbindelse med gjenbruk av eksisterende bygningsmasse kan det

24 - Lørenskog kommune - Kommuneplanens arealdel 2023 - 2035

åpnes for kulturtilbud av mer regional karakter.

den blågrønne strukturen internt i området bør styrkes.

Fjellhamarelva bør framheves som en viktig kvalitet i området. Elvebredden bør ivaretas som en sammenhengende grønnkorridor for naturmangfold og overvannshåndtering, men kan stedvis gjøres allment tilgjengelig og opparbeides parkmessig.

En helhetlig plan for området bør være fleksibel nok for å kunne møte behov for å videreutvikle sykehuset og kunnskapsbaserte næringer i området. Det kan benyttes uformelle planverktøy. Mulighetsstudien for Ahus fra 2021 bør være retningsgivende for planarbeidet. Planen bør beskrive en overordnet visjon for utviklingen av området, omhandle bebyggelsens forhold til offentlige rom og inneholde prinsipper for den fysiske utviklingen. Med den fysiske utviklingen menes utvikling av områdets hovedstrukturer, inkludert gatenett, busstrasé, gang- og sykkelnett, offentlige plasser, parker og grønne forbindelser og markeringspunkter. Planen bør også ha retningslinjer for utnyttelse og prinsipper for en kvalitativ fortetting. Alle videre utbyggingsprosjekter skal følge retningslinjene i helhetsplanen og nedfelles i detaljreguleringer.

Arbeidet med områdereguleringer for Fjellhamar skal ferdigstilles. Videre utvikling bør ha hovedfokus på å styrke og bygge opp lokalsenteret samt ivareta og styrke kulturmiljø og områdets identitet og særpreg.

35.5 Ahus/ Nordbyhagen Ahus/Nordbyhagen (Ahus-området) skal utvikles som et campusområde for kunnskapsbasert og arbeidsplassintensiv næring og forskningsvirksomhet med utgangspunkt i sykehuset, sykehusrelatert virksomhet og «livsvitenskap»-segmentet.

Området kan i tillegg utvikles med nærsenterfunksjoner og boliger. Sykehusets arealbehov må ivaretas ved videre utvikling.

All utvikling og utbygging bør foregå med sikte på en kvalitativ og bymessig fortetting av eksisterende områder for bebyggelse.

Ved planarbeid som berører boligbebyggelsen fra etterkrigstiden nord for Sykehusveien bør kulturminneverdier kartlegges med sikte på avklaring av verneverdi.

Området rundt Ahus holdeplass, med nærhet til hovedinngangen til sykehuset, bør utvikles som et tydelig tyngdepunkt med attraktive møteplasser. Her bør det legges til rette for et lokalt handel- og servicetilbud for lokalbefolkningen.

Forbindelser til nærliggende sentre (Lørenskog sentrum, Fjellhamar og Strømmen) bør styrkes. Det bør sikres arealer for gateknutepunkt med forskjellige holdeplasser og reguleringsplasser for buss.

Det bør etableres en sammenhengende struktur av gang- og sykkelveier og grønnstruktur fra Ahus til den nærmeste togstasjonen på Fjellhamar. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplaner skal det sikres nødvendig areal til busstrasé med kollektivfelt/kollektivgate, bussholdeplasser og reguleringsplasser.

Utviklingen må hensynta og bygge opp under kollektivtilbudet til Ahus, blant annet med et forbedret busstilbud langs hovedlinjen øst/vest og til Fjellhamar.

Grønnstrukturen rundt Ahus-området bør ivaretas, og

RETNINGSLINJER FOR MARKA 36. Retningslinjer for Marka Det vises til Temakart Planlagte løyper i Marka.

• Løypa Igletjern–Bjørndalen kan oppgraderes og lys settes uten krav om reguleringsplan. En forutsetning er at det ikke gjøres vesentlige terrenginngrep.

• Rundløypa Pålerud kan oppgraderes og lyssettes uten krav om reguleringsplan. Traséen kan justeres ved byggesaksbehandlingen.

• Løypa Bjørndalen–Mariholtveien kan lyssettes uten krav om reguleringsplan.

• Løypa Losby–Skullerud–Knuttjern kan opparbeides uten krav om reguleringsplan. Traséen kan justeres ved byggesaksbehandlingen.

• Løypa Skihytta–Åmotdammen kan lyssettes uten krav om reguleringsplan.

Ridestitraseer kan opparbeides som ridesti uten krav om reguleringsplan. Traséene kan justeres ved byggesaksbehandlingen.

Traséer skal ha god tilpasning til landskapet og ta hensyn til viktige natur- og verneverdier. Ved planlegging og rehabilitering av traséer, herunder vurdering av plassering i terrenget, bredde og dekke, skal hensynet til det uorganiserte friluftslivet, vern av naturverdier, landskapskvaliteter og kulturminner veie tyngst.

Unntaket fra krav om reguleringsplan gjelder for tiltak som ikke ville utløst krav om reguleringsplan utenfor Marka.

25 - Lørenskog kommune - Kommuneplanens arealdel 2023 - 2035

37. PLANLISTE Plan nr.: Planområde:

Vedtaksdato: § som oppheves:

11-4-02

Del av Skårerødegården (syd for Haneborgveien)

29.02.1984

Umax = 0,2

12-3-02

Solvangveien, Svend Foyns vei og del av Bjørn Farmanns vei

29.10.1979

§ 3, 2. og 3. setning

12-4-06

Fjellhamar sentrum, del 1, 2 + 3

31.10.1983

§ 1, 1. avsnitt

12-4-06

Fjellhamar sentrum, del 4

25.11.1992

§ 1, 1. avsnitt

12-4-07

Odins vei 64 m.fl.

21.06.1993

Punkt 3, andre setning.

12-14-01

Tomannsboliger gnr. 107 bnr. 240, 514, 515 og 1044

25,03.1996

§2a

13-4-01

Østagløttveien

16.03.1966

§3

13-4-09

Sydlige del av Steinbekk

04.05.1977

§3b

13-4-10

Grønlia I

28.03.1980

§ 3, 2. og 3. setning

13-4-11

Grønlia I I

19.10.1979

§ 3, 2. og 3. setning

21-4-05

Området vest for Skårerveien mellom nr. 41 og Haralds vei

03.08.1976

§ 3, 2. og 3. setning

22-4-01

Del av Kinnskogen

01.09.1997

§ 3 d samt i, punkt a

22-4-09/2 Kinnskogen nord for rådhuset og lettbetonghusfeltet

04.06.1981

§2b

22-4-09/3 Kinnskogen nord for Kjennveien

06.04.1979

§2b

22-4-10

Fjellhamarskogen, del 1 og 2

25.02.1987

§2

23-4-05

Mellom M. Thranes vei og Per Sivles vei

25.03.1992

§§ 3.1 og 3.5

23-4-06

Området ved Fjellsrud

09.02.2000

§ 2 d pkt. a og § 3 a

24-3-14

Blåkolltunellen og omkjøringsveg parsell Blåkollen –Skedsmo grense 11.02.1998

§4a

24-4-07

Vittenbergområdet

20.06.2001

§2.4

31-6-05

Industriområde Røykås

09.09.1977

§3b

32-4-05

Thurmannskogen

26.06.1962

§§ 1, 3 og 4

32-4-08

Mellom Rolvsrud idrettsplass og Skårerveien

09.12.1981

§2

32-6-06

Rolvsrud skog

15.05.1981

Boliger – U. inntil 0,20

32-6-06/3 Rolvsrud skog, endring av felt 3

26.01.1987

§ 2, 1. setning

33-2-01

Mellom Løkenåsveien og Skårersletta

28.03.1977

§§ 3 og 5

33-4-03

Løkenåsen

18.05.1965

§§ 3 og 4

33-4-13

Del av Nordre Sørli gård

26.08.1992

§ 3, 1. avsnitt

33-7-10

Området mellom Gamleveien, Løkenåsen og Skårergård

20.01.1977

Boliger - U=0,15-0,20

34-4-07

Nordbyhagaveien - Rødovre vei - Täby vei

30.01.1995

§§ 4, 6, 7 og 12

35-2-01

Sentralsykehuset i Akershus

07.03.2001

§§ 3 f, pkt a, 10 d + j og 11

35-4-09

Fjellstad

19.11.1975

§7

35-4-10

Guldalsgata

21.05.1980

§3b

41-2-02

Rasta - Revefarmen – Østlien, felt 2 og 6

25.10.1982

§3 b, 1. avsnitt

41-4-05

Røykås - søndre del, del I

28.07.1982

§2

41-4-05

Røykås - søndre del, del II

29.07.1982

§2

41-4-06

Sønnaveien - Kleiva

31.07.1984

§2

42-4-02

Del av Finstad ”Heimjordet”

15.12.1964

§ 3, 3., 4. og 5. avsnitt

26 - Lørenskog kommune - Kommuneplanens arealdel 2023 - 2035

Plan nr.:

Planområde:

Vedtaksdato: § som oppheves:

42-4-06

Vallerud - eldre bebyggelse

01.10.1976

§ 1, 2. og 3. setning

42-4-10

Søndre Vallerud og Rasta skog

28.08.1980

§ 5, 2. ledd - felt A 1

42-4-10/E2

Søndre Vallerud og Rasta skog, felt E 2

17.06.1985

Siste avsnitt

42-4-12

Berger

17.12.1990

§ 2 1. avsnitt

42-7-04

Benterud II

11.12.1996

§3

43-4-03

Løken - Sørli

06.12.1971

§§ 7 og 8

43-4-06

Løken – Sørli

10.04.1985

§ 1, 1. og 3. setning

44-4-03

”Shell-tomta”

22.12.1983

§4

44-7-01

Østbytunet behandlingshjem

04.04.2001

§ 3, 5. og 8. avsnitt

45-3-01

Kurlandsveien - Holenveien

18.02.1976

§ 1, 2., 3. og 4. avsnitt

45-4-05

Kurland, eneboligtomtene i felt 4, 6, 8 og 9.

08.08.1978

Erstatte vedtatt endring

45-4-05

Kurland, felt 7

08.08.1978

U = inntil 0,15

15. mars 2023 Foto: Farid Dino Omer, Lørenskog Kommune

007 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR RASTA NORD PRIVAT

BESTEMMELSER ENDRET 07.05.2014 §1 Avgrensning Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket 007_1 og sist revidert 07.05.2014 §2 Formål Området reguleres til: Bebyggelse og anlegg • Boligbebyggelse – blokkbebyggelse • Boligbebyggelse – konsentrert småhusbebyggelse Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur • o_Vei • a_Vei Grønnstruktur • p_Friområde • p_Turdrag • p_Vegetasjonsskjerm §3 Boligbebyggelse Utnyttelse Planområdet tillates utbygget med maks % BYA = 40 % innenfor felt A, maks % BYA = 36 % innenfor felt B og maks % BYA = 34 % innenfor felt C. Plassering og høyder Balkonger kan gå inntil 1 m utenfor byggegrensen.

Mindre takoppbygg for heis og tekniske installasjoner, tillates oppført inntil 3 m over maks gesimshøyde. Nødvendige rekkverk på tak ved anleggelse av takterrasser tillates oppført over maks gesimshøyde.

Parkeringskjellere helt eller delvis under terreng, utvendige sportsboder, sykkelparkering, energisentral, avfallsstasjoner, trafo, utvendige trapper, forstøtningsmurer og ramper til parkeringskjellere tillates oppført utenfor viste byggegrenser. Utforming, materialbruk og plassering av installasjonene skal danne et helhetlig uttrykk med den øvrige bebyggelsen.

Utforming Bebyggelsen skal hovedsakelig utføres i tegl, puss, glass og tre. Arkitektoniske utforming, detaljering og materialbruk skal tillegges stor vekt. Det skal være samhørende material- og volumoppbygging innenfor det enkelte felt.

Bebyggelsen innenfor felt A skal ha et urbant og delvis muralt preg og vise referanser til bebyggelsen på Rolvsrud, gjennom høyder og valg av materialer.

Uavbrutt fasadelengde skal ikke overskride 50 m. Fasadelengder over 50m skal brytes opp ved markerte sprang i fasadelivet eller spalte.

Bygningen eller bygningene i planområdets nordøstre hjørne skal gjennom form, farge eller materialbruk framheve hjørnet mot nordøst.

Bebyggelsen innenfor felt B skal gjennom utforming og materialvalg danne et bindeledd mellom den urbane bebyggelsen i felt A og den konsentrerte småhusbebyggelsen i felt C. Bebyggelsen innenfor felt C skal gjennom skala og detaljering vise referanser til småhusbebyggelsen langs Snorres vei.

Der fasaden ligger i rød sone i henhold til Miljøverndepartementets “retningslinje for støy i arealplanlegging” T-1442, skal de berørte leilighetene være gjennomgående slik at minst en side av leiligheten ikke ligger i rød sone. Planløsningen skal være slik at ingen leiligheter i hovedsak ligger i rød sone.

Boligsammensetning Det skal tilrettelegges for variasjon i boligsammensetningen tilpasset forskjellige alders- og familiesituasjoner.

Parkering Parkering for blokkbebyggelsen – felt A og B skal etableres hovedsakelig i garasjeanlegg helt eller delvis under terreng.

Parkering for småhusbebyggelsen – felt C skal ivaretas på bakkenivå innenfor eget tomt.

Det tillates etablert inntil 60 plasser permanent parkering på bakkenivå. Bakkeparkering utformes som ”grønn” parkering.

Følgende parkeringsnorm skal følges ved etablering av parkeringsplasser.

Parkeringsdekning for bil skal være minimum 90 % av følgende maksnorm Biloppstillingsplass Leiligheter 1-2 roms Leiligheter 3 roms eller større

0,75

Biloppstillingsplass for gjester 0,25

1,0

0,25

Sykkelparkering min 2,0 50% under tak min 2,0 50 % under tak

5 % av biloppstillingsplassene skal være tilrettelagt for bevegelseshemmede.

Utomhusanlegg Uteoppholdsarealer opparbeides som grønne tun for omkringliggende boliger, med nærlekeplasser, sittegrupper, vegetasjon, nødvendige anlegg for avfallshåndtering, etc.

Utforming, detaljering og materialbruk skal tillegges stor vekt. Kommunens vedtekter angående størrelse på lekeplasser tillates fraveket. Uteoppholdsarealene er felles for alle boenhetene innenfor planområdet. Interne gangveier som leder til blokkinnganger skal ha fastdekke dimensjonert iht. krav til kjørbar adkomst for utrykningskjøretøy.

Plan for utomhusarealer Før det gis rammetillatelse for bygging innenfor planområdet skal plan for utomhusarealer være godkjent.

Det skal utarbeides plan for utomhusarealer i målestokk 1:500 for utomhusanlegg og grønnstruktur for hvert byggetrinn som skal være godkjent før igangsettingstillatelse gis.

Planene skal vise kotehøyder, kjøreveger, gangveger, parkering, inkl. sykkelparkering,

oppholdsarealer og lekearealer, areal for avfallshåndtering, forstøtningsmurer, beplanting og vegetasjon, materialvalg, møblering og belysning.

Utomhusområdene skal opparbeides trinnvis samtidig med tilhørende bebyggelse og skal være ferdig opparbeidet før midlertidig brukstillatelse gis. Dersom årstiden vanskeliggjør dette kan tidsbegrenset midlertidig brukstillatelse gis. §4 Grønnstruktur Friområde G1 Området skal være allment tilgjengelig. Deler av eksisterende vegetasjon skal bevares.

Det skal anlegges gjennomgående sti eller gang- og sykkelvei gjennom området.

G2 Området skal være allment tilgjengelig. Området skal opparbeides parkmessig og på en slik måte at det formidler overgang og sammenheng mellom sentrum og planområdet.

Det skal anlegges gjennomgående sti eller gang- og sykkelvei gjennom området.

Turdrag Området skal være allment tilgjengelig. Det skal anlegges sti eller gang- og sykkelvei gjennom området.

Vegetasjonsskjerm Området gis en form for opparbeidelse, tilsåing og beplanting. §5 Adkomst Adkomst til området etableres som vist med piler på plankartet. Ved adkomst fra Nordliveien etableres det frisiktsone som skal være 6x85 meter. Innenfor frisiktsonen tillates ikke beplanting eller lignende med en høyde 0,5 m eller høyere over tilstøtende vegers planum. §6 Støy- og luftforurensning Støy For utendørs støynivå gjøres Miljøverndepartementets ”Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging” (T-1442), tabell 2 eller senere vedtatte forskrifter/ retningslinjer som erstatter disse, gjeldende.

For innendørs støynivå gjøres Miljøverndepartementets ”Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging” (T-1442), punkt 3.3.2 annet ledd punktum 1, eller senere vedtatte forskrifter/ retningslinjer som erstatter disse, gjeldende.

I byggetiden gjøres Miljøverndepartementets ”Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging” (T-1442), tabell 4, eller senere vedtatte forskrifter/ retningslinjer som erstatter disse, gjeldende.

Ved søknad om tillatelse til tiltak skal detaljerte støyberegninger, samt planer for støybeskyttelsestiltak foreligge. Eventuelle støybeskyttelsestiltak for det enkelte byggetrinn skal være ferdigstilt før brukstillatelse gis.

Luftforurensing Luftinntak til bygninger må ikke plasseres i områder der luftforurensing overskrider grenser som anbefalt i SFT rapport eller senere vedtatte forskrifter/ retningslinjer som erstatter denne.

Alternativt må luftinntak utstyres med kvalifisert filter/ renseanlegg for inntaksluft.

§7 Rekkefølgebestemmelser Byggetrinnsomfang fastsettes ved rammesøknad.

Kjørevei m/tilhørende fortau skal opparbeides trinnvis samtidig med tilgrensende bebyggelse og skal være ferdig før midlertidig brukstillatelse gis. Dersom årstiden vanskeliggjør dette kan tidsbegrenset midlertidig tillatelse gis.

Før det gis midlertidig brukstillatelse/ferdigattest innenfor A skal friområdet innenfor G1 og G2 være ferdig opparbeidet iht. plan. Dersom årstiden vanskeliggjør dette kan tidsbegrenset midlertidig brukstillatelse gis.

Før det gis midlertidig brukstillatelse/ferdigattest innenfor B og C skal friområdet innenfor G1 og G2 og turdraget være ferdig opparbeidet iht. plan. Dersom årstiden vanskeliggjør dette kan tidsbegrenset midlertidig brukstillatelse gis.

Det skal være allmenn tilgjengelig gangforbindelse gjennom planområdet i østvestretning og nord-sør-retning gjennom hele anleggsperioden.

Vedtatt av Lørenskog kommunestyre den 02.11.2011, KS-117/11.

Mindre endring datert 7.5.2014 vedtatt i sak TK-047/14 den 11.6.2014.

Se også verbalvedtak i KS-117/11: Oversendelse til administrasjonen og protokolltilførsel.

01.04.2025

MEGLEROPPLYSNINGER Matrikkel: 3222/102/450/0/10 Adresse: Elisabeth Grannemanns vei 10, 1461 Lørenskog

Dato siste feiing

Dato siste tilsyn

Vi har ikke registrert noe skorsteinsløp eller ildsted på denne adressen.

Vi opplyser om at eventuelle avvik kan være utbedret, men ikke har blitt verifisert på nytt tilsyn av NRBR. Det kan eksistere avvik som ikke fremkommer av sammenstillingen.

Vi tar forbehold om skjulte feil og mangler. Denne rapporten omhandler kun feil og mangler ved skorstein og ildsted. Det er viktig at kavene til røykvarsler og slokkeutstyr også er ivaretatt. Kravene i en boenhet er: •

•

•

Det skal være minst èn detektor eller røykvarsler i hver etasje, som skal dekke kjøkken, stue, sone utenfor soverom og sone utenfor tekniske rom. Alarmen skal kunne høres tydelig på oppholdsrom og soverom når dørene mellom rommene er lukket.

Det skal være minst ett slokkeutstyr (pulver, skum, vann) som kan brukes i alle rom. Pulverapparat og skumapparat skal inn til ekstern kontroll/service hvert 5.år.

Feiing og tilsyn er behovsprøvd og det er kommunene som fastlegger feiegebyr. Les om feiing og brannsikkerhet på vår hjemmeside www.nrbr.no.

Henvendelser vedrørende saken kan gjøres til Marit Pettersen, som kan treffes på telefon: 95 07 99 40, eller epost marit.pettersen@nrbr.no.

Besøk oss på www.nrbr.no Sykehusveien 10, 1474 Lørenskog Telefon 67 91 04 00 E-post: post@nrbr.no

Finn vår digitale postlenke på www.nrbr.no/Kontakt

Ved brann og ulykker, ring 110 Org.nr.: NO 976 634 438

Med hilsen Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS Anita Holtet Seksjonsleder

Marit Pettersen konsulent

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndstrevet signatur.

Besøk oss på www.nrbr.no Sykehusveien 10, 1474 Lørenskog Telefon 67 91 04 00 E-post: post@nrbr.no

Finn vår digitale postlenke på www.nrbr.no/Kontakt

Ved brann og ulykker, ring 110 Org.nr.: NO 976 634 438

Postnummer

1461

Sted

LØRENSKOG

Kommunenavn

Lørenskog

Gårdsnummer

102

Bruksnummer

450

Seksjonsnummer

10

Andelsnummer

—

Festenummer

—

Bygningsnummer

300366182

Bruksenhetsnummer

H0203

Merkenummer

Energiattest-2025-103902

A B C

Energikarakter

Elisabeth Grannemans vei 10

D

D E Lite energieffektiv

Adresse

Energieffektiv

ENERGIATTEST

F G

Høy andel

Lav andel

Oppvarmingskarakter (andel el og fossilt) Dato

08.04.2025

Energimerket angir boligens energistandard.

Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se i figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter.

Energikarakteren angir hvor energieffektiv boligen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for boligtypen.

Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er boligens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren.

A betyr at boligen er energieffektiv, mens G betyr at

Målt energibruk Brukeren har valgt å ikke oppgi målt energibruk.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass.

Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass.

Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.enova.no/energimerking.

Hvordan boligen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter boligen, og kan forklare avvik mellom beregnet og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom:

- deler av boligen ikke er i bruk, - færre personer enn det som regnes som normalt bruker boligen, eller - den ikke brukes hele året.

Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere ditt energibehov, men dette vil ikke påvirke boligens energimerke.

Energimerkingen kan kun endres gjennom fysiske endringer på boligen.

Tips 1: Følg med på energibruken i boligen Tips 2: Luft kort og effektivt Tips 3: Redusér innetemperaturen Tips 4: Bruk varmtvann fornuftig

Mulige forbedringer for boligens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om boligen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke.

Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme.

Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr.

Tiltaksliste (For full beskrivelse av tiltakene, se Tiltaksliste - vedlegg 1) - Installere ventilasjonsanlegg med varmegjenvinner til erstatning - Luft kort for mekanisk og effektivt ventilasjon - Montere automatikk på utebelysning - Individuell varmemåling i flerbolighus Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om boligen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere.

Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar

med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader.

Boligdata som er grunnlag for energimerket Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av boligeier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som boligeier er ansvarlig for.

Bygningskategori:

Boligblokker

Bygningstype:

Leilighet

Byggeår

2017

Bygningsmateriale:

Betong

BRA:

68

Ant. etg. med oppv. BRA: 1 Detaljert vegger:

Nei

Detaljert vindu:

Nei

Teknisk installasjon Oppvarming: Fjernvarme Ventilasjon

Mekanisk avtrekk

Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se https://www.enova.no/energimerking/om-energimerkeordningen/omenergiattesten/beregning-av-energikarakteren/.

Om grunnlaget for energiattesten Oppgitte opplysninger om boligen kan finnes ved å gå inn på www.enova.no/energimerking, og logge inn via ID-porten/Altinn. På siden "Eiendommer" kan du søke opp bygninger og hente fram energiattester som er laget tidligere. For å se detaljer for en bolig hvor det er brukt detaljert registrering må du velge "Gjenbruk"

av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Valgt eiendom". Boligeier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen.

Det kan når som helst lage en ny energiattest.

Om energimerkeordningen Enova er ansvarlig for energimerkeordingen. Energimerket Spørsmål om energiattesten, energimerkeordningen beregnes på grunnlag av oppgitte opplysninger om eller gjennomføring av energieffektivisering og boligen. For informasjon som ikke er oppgitt, brukes tilskuddsordninger kan rettes til Enova Svarer på typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen tlf. 24 24 08 95 eller svarer@enova.no. fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene for energikarakteren baserer seg på NS 3031 (https://www.enova.no/energimerking/om-energimerkeordningen/standarder).

Plikten til energimerking er beskrevet i energimerkeforskriften (bygninger).

Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på www.enova.no/energimerking.

For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se www.enova.no/hjemme eller ring Enova svarer på tlf. 24 24 08 95.

Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Tiltak på luftbehandlingsanlegg Tiltak 1: Installere ventilasjonsanlegg med varmegjenvinner til erstatning for mekanisk ventilasjon Boligen har mekanisk ventilasjon, dvs. at luftutskiftning (medfølgende varmetap) skjer uten varmegjenvinning. Det kan vurderes å installere et balansert ventilasjonsanlegg, som gir varmegjenvinning fra avkastluften. Nytt anlegg med både ur- og mengdestyring vil gi muligheter for behovsstyring og dermed energisparing. Ventilasjonsanlegget kan ha et vannbårent eller elektrisk varmebatteri.

Tiltak utendørs Tiltak 2: Montere automatikk på utebelysning Det kan monteres fotocelle på utebelysningen slik at det automatisk går av/på etter dagslyset/mørket. Eller det kan monteres bevegelsessensor slik at lyset kun går på ved bevegelse og slås av automatisk etter forhåndsinnstilt tid.

Tiltak 3: Termostat- og nedbørsstyring av snøsmelteanlegg Snøsmelteanlegget er kun manuelt styrt, eller styres kun etter lufttemperatur. Det installeres automatikk slik at snøsmelteanlegget både er temperatur- og nedbørsstyrt. Det kan være i form av en temperatur- og snøføler i bakken, med temperatur - og fuktføler i luften.Snøsmelteanlegget aktiveres kun ved behov dvs.når det registreres nedbør og kulde samtidig.

Tiltak 4: Skifte til sparepærer på utebelysning Sparepærer på 5, 7, 11, 15, og 20 W tilsvarer glødelamper på henholdsvis 25, 40, 60, 75 og 100 W. Sparepærer gir like mye lys som vanlige glødelamper, men bruker bare rundt 20% av energien. De varer dessuten lenger, 8.000-15.000 timer mot 1.000 - 2.500 timer for glødelamper.

Tiltak 5: Montere urbryter på motorvarmer Det monteres urbryter (koblingsur) på motorvarmeren slik at den ikke står på mer enn nødvendig.

Brukertiltak Tiltak 6: Luft kort og effektivt Ikke la vinduer stå på gløtt over lengre tid. Luft heller kort og effektivt, da får du raskt skifta lufta i rommet og du unngår nedkjøling av gulv, tak og vegger.

Tiltak 7: Følg med på energibruken i boligen Gjør det til en vane å følge med energiforbruket. Les av måleren månedlig eller oftere for å være bevisst energibruken.

Ca halvparten av boligens energibruk går til oppvarming.

Tiltak 8: Velg hvitevarer med lavt forbruk Når du skal kjøpe nye hvitevarer så velg et produkt med lavt strømforbruk. Produktene deles inn i energiklasser fra A til G, hvor A er det minst energikrevende. Mange produsenter tilbyr nå varer som går ekstra langt i å være energieffektive.

A+ og det enda bedre A++ er merkinger som har kommet for å skille de gode fra de ekstra gode produktene.

Tiltak 9: Bruk varmtvann fornuftig Bytt til sparedusj hvis du ikke har. For å finne ut om du bør bytte til sparedusj eller allerede har sparedusj kan du ta tiden på fylling av ei vaskebøtte; nye sparedusjer har et forbruk på kun 9 liter per minutt. Ta dusj i stedet for karbad.Skift pakning på dryppende kraner.Dersom varmtvannsberederen har nok kapasitet kan temperaturen i berederen reduseres til 70gr.

Tiltak 10: Tiltak utendørs Monter urbryter (koblingsur) på motorvarmeren slik at den ikke står på mer enn nødvendig. Skift til sparepærer.

Sparepærer på 5, 7, 11, 15, og 20 W tilsvarer glødelamper på henholdsvis 25, 40, 60, 75 og 100 W, og de varer dessuten lenger, 8.000-15.000 timer mot 1.000-2.500 timer for glødelamper. Det kan monteres fotocelle på utebelysningen slik at det automatisk går av/på etter dagslyset/mørket. Eller det kan monteres bevegelsessensor slik at lyset kun går på ved bevegelse og slås av automatisk etter forhåndsinnstilt tid. For snøsmelteanlegg som kun er manuelt styrt av/på eller ift. lufttemperatur kan det installeres automatikk slik at snøsmelteanlegget både er temperatur- og nedbørsstyrt dvs. når det registreres nedbør og kulde samtidig.

Tiltak 11: Slå el.apparater helt av Elektriske apparater som har stand-by modus trekker strøm selv når de ikke er i bruk, og må derfor slås helt av.

Tiltak 12: Spar strøm på kjøkkenet Ikke la vannet renne når du vasker opp eller skyller. Bruk kjeler med plan bunn som passer til platen, bruk lokk, kok ikke opp mer vann enn nødvendig og slå ned varmen når det har begynt å koke. Slå av kjøkkenventilatoren når det ikke lenger er behov. Bruk av microbølgeovn til mindre mengder mat er langt mer energisparende enn komfyren. Tin frossenmat i kjøleskapet.Kjøl - og frys skal avrimes ved behov for å hindre unødvendig energibruk og for høy temperatur inne i skapet / boksen (nye kjølekap har ofte automatisk avriming). Fjern støv på kjøleribber og kompressor på baksiden.

Slå av kaffetraker når kaffen er ferdig traktet og bruk termos. Oppvaskmaskinen har innebygde varmeelementer for oppvarming av vann og skal kobles til kaldvannet, kobles den til varmtvannet øker energibruken med 20 - 40 % samtidig som enkelte vaske - og skylleprosesser foregår i feil temperatur.

Tiltak 13: Redusér innetemperaturen Ha en moderat innetemperatur, for hver grad temperatursenkning reduseres oppvarmingsbehovet med 5 %. Mennesker er også varmekilder; jo flere gjester – desto større grunn til å dempe varmen. Ha lavere temperatur i rom som brukes sjelden eller bare deler av døgnet. Montér tetningslister rundt trekkfulle vinduer og dører (kan sjekkes ved bruk av myggspiral/røyk eller stearinlys). Sett ikke møbler foran varmeovner, det hindrer varmen i å sirkulere. Trekk for gardiner og persienner om kvelden, det reduserer varmetap gjennom vinduene.

Tiltak 14: Slå av lyset og bruk sparepærer Slå av lys i rom som ikke er i bruk. Utnytt dagslyset. Bruk sparepærer, spesielt til utelys og rom som er kalde eller bare delvis oppvarmet.

Tiltak 15: Vask med fulle maskiner Fyll opp vaske- og oppvaskmaskinen før bruk. De fleste maskiner bruker like mye energi enten de er fulle eller ikke.

Tiltak på varmeanlegg Tiltak 16: Individuell varmemåling i flerbolighus Dersom det ikke er system for individuell måling og avregning av varme og varmtvann, bør dette vurderes innført. Med dette betaler den enkelte husstand kun for sitt faktiske forbruk, noe som vil gi en rettferdig fordeling av kostnadene, og som også motiverer til energisparing. Det må monteres nødvendig målerutstyr i varmesentralen, på varmekurser og i hver leilighet. Det finnes forskjellige løsninger og utstyr, det kan være med manuell avlesning i leilighetene, eller elektroniske målere som overfører forbruksverdier trådløst.Leverandør avleser årlig(eller oftere) alle måledata og utarbeider avregninger for alle leiligheter.

Protokoll til årsmøte 2024 for Thurmannskogen 2 Sameie Organisasjonsnummer: 919654465 Møtet ble gjennomført heldigitalt fra 22. mai kl. 09:00 til 25. mai kl. 09:00.

Antall stemmeberettigede som deltok: 34.

Følgende saker ble behandlet på årsmøtet:

1. Valg av møteleder Møtelederen sørger for at møtet blir avviklet etter lovens regler og er ansvarlig for at det føres protokoll. Hvis ikke årsmøtet velger en møteleder eller forslåtte møteleder ikke blir valgt, er det styrets leder som etter loven er møteleder.

Forslag til vedtak: Birgitte Pedersen Forslaget ble vedtatt Antall stemmer for vedtaket: 31 Antall stemmer mot vedtaket: 0 Antall blanke stemmer: 3 Flertallskrav: Alminnelig (50%)

2. Valg av protokollvitner Valg av to eiere til å signere protokollen. Protokollen vil bli sendt til signering digitalt.

Forslag til vedtak: Per Arne Bjerkli og Yngve Paulsen Forslaget ble vedtatt Antall stemmer for vedtaket: 30 Antall stemmer mot vedtaket: 0 Antall blanke stemmer: 4 Flertallskrav: Alminnelig (50%)

3. Godkjenning av møteinnkallingen Det ble foreslått å godkjenne den måten årsmøtet er innkalt på.

Forslag til vedtak: Møteinnkallingen godkjennes Forslaget ble vedtatt Antall stemmer for vedtaket: 31 Antall stemmer mot vedtaket: 0 Antall blanke stemmer: 3 Flertallskrav: Alminnelig (50%)

4. Årsrapport og årsregnskap

a) Godkjenning av årsrapport og årsregnskap b) Årets resultat vises i resultatregnskapet som et underskudd og foreslås ført mot egenkapital. Eventuelt avdrag på langsiktig gjeld (lån) er ikke tatt hensyn til.

Forslag til vedtak: Årsrapport og årsregnskap godkjennes. Årets resultat vises i resultatregnskapet som et underskudd og foreslås ført mot egenkapital.

Forslaget ble vedtatt Antall stemmer for vedtaket: 30 Antall stemmer mot vedtaket: 0 Antall blanke stemmer: 4 Flertallskrav: Alminnelig (50%)

5. Fastsettelse av honorarer Godtgjørelse for styret foreslås satt til kr 250.000,Forslag til vedtak: Styrets godtgjørelse settes til 250.000,Forslaget ble vedtatt Antall stemmer for vedtaket: 30 Antall stemmer mot vedtaket: 1 Antall blanke stemmer: 3 Flertallskrav: Alminnelig (50%)

6. Valg av tillitsvalgte Styremedlem (1 år) Følgende ble valgt: Morten Ødegaard (31 stemmer) Følgende stilte til valg: Morten Ødegaard

Protokollen signeres av: Møteleder: Birgitte Pedersen /s/ Protokollvitne 1: Per Arne Bjerkli/s/ Protokollvitne 2: Yngve Paulsen/s/ Styret har nå følgende medlemmer: Navn Leder Birgitte Pedersen Styremedlem Thor Ivar Ask Styremedlem Knut Henning Krister Styremedlem Morten Ødegaard

Adresse Elisabeth Grannemans V 14 Elisabeth Grannemans V 14 Elisabeth Grannemans V 14 Elisabeth Grannemans V 10

Valgt for 2023 - 2025 2023 - 2025 2023 - 2025 2024 - 2025

Husordensregler Ro i leilighetene.

Bråk og støy fra leilighetene må unngås. Det skal være alminnelig ro i leilighetene fra kl. 23.00 til kl. 06.00 på hverdager.

På lørdager og søndager skal det være ro i leilighetene fra kl. 24.00 til kl. 09.00.

Sameiet oppfordrer de som bor i leilighetene om å varsle naboene om det planlegges selskapeligheter som vil vare utover kl. 24.00.

Det skal ikke utføres arbeid, som medfører støy, på hverdager etter kl.21.00, lørdager etter kl. 18.00 og på søndager og helligdager.

Husholdningsavfall.

Alt husholdningsavfall skal legges i søppelsiloene ved innkjøringen til garasjeanlegget. Det er ikke tillatt å sette husholdningsavfall eller annen søppel ved siden av søppelsiloene eller i fellesarealene.

Annet avfall utover det som er beskrevet ovenfor kan leveres hos ROAF på Berger, Bølerveien 93.

EL-avfall kan også leveres hos forhandlere av elektriske artikler.

Inngangsdører / branndører.

Inngangsdører skal alltid være låst. Branndør inn til spiraltrapp i 1. etasje i blokk B skal alltid være stengt. Dette for hindre uvedkommende lett tilgang til bygningen. Spiraltrappen skal ikke brukes til alminnelig adkomst til leilighetene, kun som rømningsvei.

Inngangsdørene til parkeringskjelleren og innkjøringsporten til garasjekjelleren skal alltid være låst. Inngangsdørene til parkeringskjelleren er også branndører.

Bruk av grill på markterrasser og balkonger.

Det er kun tillatt å bruke elektrisk grill eller gassgrill i sameiet. All bruk av grill må gjøres med forsiktighet og slik at naboer ikke sjeneres.

Parabolantenne.

Montering og bruk av parabolantenne er ikke tillatt.

Endringer i leilighet Ved endringer i leilighet som går utover felles røranlegg, sprinkler, ventilasjon og El-anlgg må styret informeres og sameier må sjekke FDV perm.

Varmepumpe.

Montering og bruk av varmepumpe er ikke tillatt.

Dyrehold.

Dyrehold er tillatt så lenge dette ikke er til sjenanse for andre beboere i sameiet.

Solavskjerming.

Markiser og nedtrekkbare seil skal holdes i ensfarget lysegrå til mellomgrå farge.

Balkonger.

Styret i sameiet anbefaler at det ikke legges permanente fliser på balkongene, da dette kan forårsake fuktskader. Om sameiere allikevel velger å legge fliser, så er dette på eget ansvar og eventuelle skader må bekostes av den enkelte sameier.

Videre må det ikke brukes vann på balkongene, som kan renne ned og være til sjenanse for naboene under.

Kjellerboder.

Kjøleskap, frysere og lading av el.bil er ikke tillatt i kjellerbodens stikk-kontakt.

Dette fordi strømbruket i kjelleren går over fellesutgiftene.

Dersom dette ikke overholdes vil styret måtte installere egen strømmåler i hver enkelt kjellerbod for sameiers regning.

El-bil lader kan ettermonteres. Se Vibbo for gjeldende avtale med elektriker som skal utføre arbeidet.

Bruk av svalganger i blokk B. Det er ikke tillatt å bruk svalgangene i blokk B til tørking av tøy eller som lagringsplass for sykler etc. Barnevogn samt et lite terrassebord og mindre stoler er tillatt, så lenge bruken av denne plassen ikke sjenerer naboene og er til hinder for brannrømning.

Heiser Ved feil på heiser må styret kontaktes. Se info i heisen.

Parkering / bruk av garasjen.

Det er bare tillatt å parkere på de merkede parkeringsplassene og ikke utenom disse.

Gjesteparkering Sameiet har 15 gjesteparkeringsplasser inne i garasjen og 7 plasser ute. Disse er merket med «Gjesteparkering». Gjesteparkeringsplassene er IKKE til bruk for beboere.

Beboer må logge seg inn på nettsiden til P-service og registrerer den besøkende.

Maks 2 døgn med p-tillatelse uavhengig om kjøretøyet er flyttet eller benyttet i mellomtiden. Deretter er det 4 døgn karenstid før ny parkering kan skje.

Trafikk Det henstilles til beboere å kjøre sakte på sameiets område og i garasjen.

Styret i Thurmannskogen 2 Sameie

.no g n i vn i g d ggbu

try

e klest n e - den ikre est s m å og by p å n e ! måt i dag g i l o b

GI BUD MED BANKID

IDENTIFISER MED BANKID

REGISTRERING AV BUD

ELEKTRONISK SIGNERING

BUDRUNDEN

På eiendommens annonse vises det en “Gi bud”-knapp for elektronisk budgivning.

Innlogging fungerer på samme måte som i din nettbank. Du kan også bruke BankID App (iOS/ Android) eller BankID på mobil.

Nettsiden hjelper deg med korrekt utfylling av budmeldingen.

BankID lar deg signere budmeldingen elektronisk.

Budmeldingen overføres til eiendomsmegleren.

Etter signering vil du motta en SMS-kvittering.

Gi budforhøyelser med BankID eller ved å svare på SMS-kvitteringen.

BUDREGLEMENT Benytt “Gi bud”-knappen på eiendommens annonse for å registrere ditt bud elektronisk. «Gi bud»-knappen åpner nettsiden TryggBudgivning.no som er integrert i megler-systemet.Alle bud / budforhøyelser og forbehold overføres automatisk inn i budjournalen på den respektive eiendommen.

Du logger deg inn på TryggBudgivning.no ved å bruke BankID. Det er derfor viktig å huske å ta med deg din BankID-brikke på budgivningsdagen. Du kan gi bud fra datamaskin, nettbrett eller smarttelefon.

Når du benytter deg av TryggBudgivning.no trenger du ikke å ta bilde av legitimasjon eller sende inn budskjema til megler. Etter at bud er registrert med BankID får du en kvittering pr. SMS om at budet er mottatt.

Du registrerer budforhøyelser ved å logge inn på nytt med BankID eller ved å svare på SMS-kvitteringen som du allerede har mottatt. Budforhøyelser registreres også automatisk inn i meglersystemet.

Lykke til

For å gi bud må du gå inn på en enhet i prosjektet. Se nettside eller kontakt megler.

Dersom du ønsker budskjema tilsendt som et eget dokument, ta kontakt med eiendomsmegler.

LØSNINGEN ER EN DEL AV MEGLERSYSTEMET WEBMEGLER OG LEVERES OG DRIFTES AV WEBSYSTEMER AS

!

FORBRUKERINFORMASJON OM BUDGIVING Sist oppdatert med virking fra 1. januar 2014, i forbindelse med ikrafttredelse av endringer i eiendomsmeglingsforskriften.

Informasjonen er utarbeidet av Forbrukerombudet, Forbrukerrådet, Den Norske Advokatforening ved Eiendomsmeglingsgruppen, Eiendomsmeglerforetakenes Forening og Norges Eiendomsmeglerforbund, på grunnlag av blant annet forskrift om eiendomsmegling § 6-3 og § 6-4.

Nedenfor gis en oversikt over de retningslinjer som forbrukermyndighetene og organisasjonene anbefaler benyttet ved budgivning på eiendommen. Avslutningsvis gis også en kort oversikt over de viktigste rettsreglene tilknyttet budgivning.

Før det legges inn bud på eiendommen oppfordres budgiver til sette seg inn i all relevant informasjon om eiendommen, herunder eventuell salgsoppgave og teknisk rapport med vedlegg.

GJENNOMFØRING AV BUDGIVING: 1. På forespørsel vil megler opplyse om aktuelle bud på eiendommen,

budgivere og øvrige interessenter om bud og forbehold. Det bør

herunder om relevante forbehold.

ikke gis bud som diskriminerer eller utelukker andre budgivere.

Dersom bud inngis med en frist som åpenbart er for kort til at

2. Alle bud skal inngis skriftlig til megler, som formidler disse videre

megleren kan avvikle budrunden på en forsvarlig måte som

til oppdragsgiver. Kravet til skriftlighet gjelder også budforhøyelser

sikrer oppdragsgiver og interessenter et tilstrekkelig grunnlag for

og motbud, aksept eller avslag fra selger. Før formidling av bud til

sine handlingsvalg, vil megler fraråde budgiver å stille slik frist.

oppdragsgiver skal megler innhente gyldig legitimasjon og signatur fra budgiver. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt for budgi-

5. Megleren vil uoppfordret gi sin vurdering av det enkelte bud

vere som benytter e-signatur, eksempelvis BankID eller MinID. Med

overfor oppdragsgiveren, når budet er gitt innenfor fristene i

skriftlige bud menes også elektroniske meldinger som e-post og SMS

punkt 4.

når informasjonen i disse er tilgjengelig også for ettertiden.

3. Et bud bør inneholde eiendommens adresse (eventuelt gnr/bnr), kjøpesum, budgivers kontaktinformasjon, finansieringsplan, akseptfrist, overtakelsesdato og eventuelle forbehold som for eksempel

6. Megleren skal så langt det er nødvendig og mulig holde budgiverne skriftlig orientert om nye og høyere bud og eventuelle forbehold. Megler skal så snart som mulig bekrefte skriftlig overfor budgivere at budene deres er mottatt.

usikker finansiering, salg av nåværende bolig ol. Normalt vil ikke et bud med forbehold bli akseptert før forbeholdet er avklart. Konferer gjerne med megler før bud avgis.

7. Etter at handel har kommet i stand, eller dersom en budrunde avsluttes uten at handel er kommet i stand, kan en budgiver kreve kopi av budjournalen i anonymisert form.

4. Megler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden. I forbrukerforhold (dvs. der oppdragsgiver er forbruker) skal megleren ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Etter denne fristen bør budgivere ikke sette en kortere akseptfrist enn at megler har

8. Kopi av budjournal skal gis til kjøper og selger uten ugrunnet opphold etter at handel er kommet i stand. Dersom det er viktig for budgiver å bevare sin anonymitet, bør budet fremmes gjennom fullmektig.

mulighet til, så langt det er nødvendig, å orientere oppdragsgiver,

VIKTIGE AVTALERETTSLIGE FORHOLD 1. Det eksisterer ingen angrerett ved salg/kjøp av fast eiendom.

2. Når et bud er innsendt til megler og han har formidlet innholdet i budet til selger (slik at selger har fått kunnskap om budet), kan budet ikke kalles tilbake. Budet er da bindende for budgiver frem til akseptfristens utløp, med mindre budet før denne tid avslås av selger eller budgiver får melding om at eiendommen er solgt til en annen (man bør derfor ikke gi bud på flere eiendommer samtidig dersom man ikke ønsker å kjøpe flere enn en eiendom).

NORGES EIENDOMSMEGLERFORBUND | 0 | Budgivning

3. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.

4. Når en aksept av et bud har kommet frem til budgiver innen akseptfristens utløp er det inngått en bindende avtale.

5. Husk at også et eventuelt bud fra selger til kjøper (såkalte «motbud»), avtalerettslig er et bindende tilbud som medfører at det foreligger en avtale om salg av eiendommen dersom budet i rett tid aksepteres av kjøper.

WWW.NEF.NO | FIRMAPOST@NEF.NO

Boligkjøperpakken - din nye bolig ferdig forsikret hele det første året Boligkjøperpakke Hus

Boligkjøperpakke Leilighet

Boligkjøperpakke Hytte

Med Boligkjøperpakke Hus har du alle de forsikringene du trenger for ditt nye hus:

Din nye leilighet er godt ivaretatt med Boligkjøperpakke Leilighet:

Gled deg til hyttekos uten bekymringer med Boligkjøperpakke Hytte:

boligkjøperforsikring renteforsikring standard bygningsforsikring for hus innboforsikring Ekstra flytteforsikring uhell i og utenfor hjemmet råte, skadedyr, skadeinsekter, mus og rotter

boligkjøperforsikring renteforsikring innboforsikring Ekstra flytteforsikring uhell i og utenfor hjemmet skadeinsekter, mus og rotter

Pris: Boligkjøperpakken koster 19.900 kroner for det første året.

Prisen på forsikringen legges inn i oppgjøret for din nye bolig.

Pris: Boligkjøperpakken koster 9.950 kroner for det første året.

Prisen på forsikringen legges inn i oppgjøret for din nye bolig.

boligkjøperforsikring standard bygningsforsikring for hytte (hvis du er eier av bygningen) innboforsikring Ekstra flytteforsikring uhell i og utenfor hjemmet råte, skadedyr, skadeinsekter, mus og rotte

Pris: Boligkjøperpakken koster 19.900 kroner for det første året hvis du eier bygningen, hvis det er en leilighet koster pakken 9.950 kroner. Prisen på forsikringen legges inn i oppgjøret for din nye bolig.

Forsikringspakken kjøpes hos eiendomsmegleren som foretar salget av eiendommen, og kan kun kjøpes av privatpersoner.

Boligkjøperforsikringen gjelder fra kontraktsmøte, mens de andre forsikringene gjelder fra du overtar boligen, Forsikringene løper/varer i ett år.

I Boligkjøperpakke Hus og Boligkjøperpakke Hytte inngår standard bygningsforsikring.

Denne kan oppgraderes til Bygningsforsikring Ekstra mot et tillegg i prisen.

Seksjonert enebolig/tomannsbolig/rekkehus får kun kjøpt leilighetspakke gjennom eiendomsmegler.

Denne kan oppgraderes til huspakke ved henvendelse til Tryg dersom man har behov for husforsikring.

Boligkjøperforsikringen kan beholdes i inntil fem år. Å beholde Boligkjøperforsikringen koster 300 kroner per år for leilighet og 450 kroner per år for hus og hytte.

Skann QR-koden Har du spørsmål om boligkjøperpakken kan du kontakte oss på telefon 915 04040 Dersom du skal melde inn en sak tilknyttet boligkjøperpakken, gjør du dette via våre hjemmesider Tryg.no/meld-skade.

for å lese mer om innholdet i Boligkjøperpakkene.

Mer informasjon om forsikringen, hvem som formidler den og klageorganer IPID (standardisert informasjons dokument) Vi vedlegger her en link til IPID-er for de produktene som inngår i pakken. Du finner de relevante IPID’er her: www.tryg.no/forsikringer/partnere/buysure/ipid Leverandørinformasjon og godtgjørelse Forsikringen er plassert hos Tryg Forsikring, og er formidlet gjennom Buysure AS. Buysure er registrert som et forsikringsagentforetak av Tryg i Finanstilsynets virksomhetsregister, og formidler boligkjøperforsikring kun for dem.

I forbindelse med inngåelsen av avtale om ovennevnte Boligkjøperforsikring/ Boligkjøperpakke mottar forsikringsagenten godtgjørelse for salget. Distribusjonskostnad til eiendomsmeglerforetaket avhenger av hvilken type bolig forsikringen er tilknyttet: Enebolig og rekkehus 7049 kroner Leilighet med andels- eller aksjenummer 4909 kroner Leilighet og rekkehus med seksjonsnummer 4214 kroner Fritidsbolig 10.679 kroner Honorar til Buysure (1200 kroner) og adm.gebyr (299 kroner) er medregnet i pristabellen.

Du betaler altså bare den oppgitte prisen.

Buysure AS Munkedamsveien 45 D, 0250 Oslo Telefon: 95 46 06 60 Foretaksregisteret NO 822 997 252 post@buysure.no

Klagemuligheter Tvisteløsning og klageorgan Hvis du er misfornøyd eller uenig med Tryg eller Trygs samarbeidspartner har du flere klagemuligheter. Her kan du se hvilke klagemuligheter du har som kunde i Tryg. Vi ønsker å finne en god løsning. Dersom du ikke er enig i vår avgjørelse, ønsker vi at du først sender en klage til avdelingen i Tryg som har behandlet saken din. Det er enklest og hurtigst for begge parter hvis saken kan løses på denne måten.

Kvalitetsavdelingen Om du ikke får medhold i klagen til avdelingen som har behandlet saken din, eller hos samarbeidspartner, kan du ta kontakt med Kvalitet. Kvalitet er Trygs klageansvarlige avdeling, og vil gjennomgå og vurdere klagen din på nytt. Du kan sende inn din klage til Kvalitet: https://www.tryg.no/send-din-klage.html Buysure Dersom du ikke er fornøyd med forsikringstjenesten levert av Buysure har du anledning til å sende en klage til Buysure: Buysure AS Munkedamsveien 45 D, 0250 Oslo klage@buysure.no Finansklagenemda Dersom du ikke kommer til enighet med Tryg Forsikring kan du klage til Finansklagenemnda. Her kan du kontakte Finansklagenemda: Postboks 53, Skøyen 0212 Oslo Telefon: 231 31 960 www.finkn.no Lovgivning og verneting Hvis ikke annet er avtalt, gjelder norsk lovgivning. Det er Lov om forsikringsavtaler som regulerer avtaler om skadeforsikring og personforsikring. Tvister i forbindelse med forsikringsavtalen avgjøres ved norske domstoler hvis ikke annet er avtalt eller det er i strid med ufravikelige regler i gjeldende lovgivning. Hvilken lovgivning og hvilket verneting som gjelder er ikke valgfritt.

Forsikringene i pakken kan også kjøpes særskilt Dersom du ikke ønsker vår pakkeløsning kan Boligkjøperforsikringen kjøpes alene. Gi i så fall beskjed til din eiendomsmegler om at du ønsker å kjøpe forsikringen for seg.

Dette gjelder også de øvrige produktene i pakken, men du må da kontakte Tryg direkte.

Garantiordning for skadeforsikring Selskapet er medlem i garantiordningen for skadeforsikring i Norge. Garantiordningen skal ikke dekke mer enn 90 prosent av hvert enkelt krav. Krav etter forsikring som gjelder bolig og tvungen ansvarsforsikring skal likevel dekkes med 100 prosent. Garantiordningen skal ikke dekke forsikringskrav utover 20 millioner kroner for hvert krav for hver sikret for hvert skadetilfelle. Merk særskilt at noen typer forsikringsavtaler ikke er omfattet av ordningen, herunder livsforsikringer. For nærmere informasjon om garantiordningen se forskrift om finansforetak og finanskonsern av 09.12.2016 (FOR2016-12-09-1502).

Pris Prisen for forsikringene legges til kjøpesummen for boligen, så du får ingen egen regning for pakken. Pris for pakken gjelder i ett år og ved fornyelse vil det beregnes en pris per produkt i pakken.

Du vil motta informasjon om dette i forkant av fornyelse.

Dersom du angrer på ditt kjøp av pakke kan du lese mer om dette her: Angrerett | Tryg Forsikring Om Tryg Tryg Forsikring er norsk filial av det danske forsikringsforetaket Tryg Forsikring A/S. Tryg Forsikring A/S har konsesjon som skadeforsikringsselskap fra det danske Finanstilsynet. Virksomheten i den norske filialen av Tryg er under tilsyn fra det danske Finanstilsynet og det norske Finanstilsynet.

Tryg Forsikring er registrert i det norske Foretaksregisteret med organisasjons-nummer 989563521 Postadresse: Postboks 7070, 5020 Bergen.

Tryg Forsikring A/S er registrert hos Erhvervsstyrelsen i Danmark med CVR nr. 24260666 og med adresse: Klausdalsbrovej 601 DK - 2750 Ballerup Danmark.

LØSØRE OG TILBEHØR Gjeldende fra januar 2020 Oversikten er utarbeidet av Norges Eiendomsmeglerforbund, Eiendom Norge og Advokatforeningens Eiendomsmeglingsgruppe, og er gjeldende fra 1. januar 2020.

Lov om avhending av fast eigedom (avhendingslova/avhl.) av 3. juli 1992 regulerer kjøper og selgers rettigheter og plikter ved overdragelse av fast eiendom og andeler i borettslag. I henhold til avhl. § 3-4 skal eiendommen, når annet ikke er avtalt, overdras med innredninger og utstyr som etter lov, forskrift eller annet offentlig vedtak skal følge med. Det samme gjelder varig innredning og utstyr som enten er fastmontert eller er særskilt tilpasset bygningen, jf. avhl. § 3-5. Loven inneholder ingen detaljert oversikt over hva som omfattes av «innredning og utstyr», og over hva som skal regnes som «fastmontert eller særskilt tilpasset». Partene kan fritt avtale hva som skal følge med eiendommen ved salg. Bransjens liste over løsøre og tilbehør som skal følge med eiendommen, er en del av avtalen mellom kjøper og selger dersom ikke annet er opplyst i salgsoppgaven, kjøper har tatt forbehold i bud eller avtale på annen måte er inngått. Der intet annet er avtalt, vil løsøre og tilbehør medfølge slik dette fremkommer av avhl. § 3-4 og § 3-5 og denne oversikt. Produkter og installasjoner som medfølger overdras uten noen form for garantier, utover eventuell gjenværende leverandørgaranti.

Dersom det er noe i nedenstående liste som ikke finnes på eiendommen, vil det heller ikke medfølge.

LISTEN OVER LØSØRE OG TILBEHØR SOM SKAL FØLGE MED EIENDOMMEN VED SALG NÅR ANNET IKKE FREMGÅR AV MARKEDSFØRING ELLER ER AVTALT: 1. HVITEVARER medfølger der dette er spesielt angitt i salgsoppgaven.

2. HELDEKKENDE TEPPER følger med uansett festemåte.

3. VARMEKILDER slik som ovner, kaminer, peiser, varmepumper og panelovner, følger med uansett festemåte. Frittstående biopeiser/ varmeovner og terrassevarmere medfølger ikke. Det følger ikke med varmekilder i rom som ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder på visning.

4. TV, RADIO OG MUSIKKANLEGG. TV-antenner og fellesanlegg for TV, herunder parabolantenne, og tuneren/dekoder/tv-boks medfølger der dette eies av selger. Veggmontert TV/flatskjerm med tilhørende festeordning samt musikkanlegg følger ikke med (se også punkt 12).

5. BADEROMSINNREDNING/UTSTYR: Badekar, dusjkabinett, dusjvegger, alle fastmonterte speil og hyller, fastmonterte glass- og håndkleholdere, herunder håndklevarmere samt baderomsinnredning, medfølger.

6. GARDEROBESKAP medfølger, selv om disse er løse. Fastmonterte garderobehyller og knagger medfølger. Innredning i garderobeskap, for eksempel løse eller fastmonterte trådkurver, hyller, stenger og lignende, medfølger.

varme, lyd o.l., samt tilhørende trådløse enheter som brytere, sensorer, kameraer, integrerte høyttalere el. medfølger. Enkle lysstyringssystem f.eks. med en sentral som kun styrer lyspærer eller smartpærer montert i sokkel medfølger likevel ikke.

13. UTVENDIGE SØPPELKASSER og eventuelt holder/hus til disse medfølger.

14. POSTKASSE medfølger.

15. UTENDØRS INNRETNINGER slik som flaggstang, fastmontert tørkestativ, samt andre faste utearrangementer som f.eks. badestamp, boblekar/jacuzzi og liknende utendørs kar, lekestue, lekestativ, utepeis, fastmontert trommel til vannslange, medfølger. Guidekabel/avgrensingskabel til robotgressklipper medfølger, men robotgressklipper og ladestasjon for denne medfølger ikke.

16. FASTMONTERT VEGGLADER/LADESTASJON TIL EL-BIL medfølger uavhengig av hvor laderen er montert.

17. SOLCELLEANLEGG med tilhørende teknisk infrastruktur medfølger 18. GASSBEHOLDER til gasskomfyr og gasspeis medfølger.

7. KJØKKENINNREDNING medfølger, herunder også åpne, fastmonterte hyller og løs eller fastmontert kjøkkenøy.

19. BRANNSTIGE, BRANNTAU, feiestige og lignende medfølger der dette er påbudt. Løse stiger medfølger ikke.

8. MARKISER, PERSIENNER og annen type innvendig og utvendig solskjerming, gardinoppheng, lamellgardiner og liftgardiner medfølger.

20. BRANNSLUKNINGSAPPARAT, BRANNSLANGE OG RØYKVARSLER medfølger der dette er påbudt. Det er eier og brukers plikt til å se til at utstyret forefinnes på enhver eiendom. Hvis annet ikke er uttrykkelig avtalt, skal dette derfor alltid følge med ved salg av eiendom.

9. AVTREKKSVIFTER av alle slag, samt fastmonterte aircondition/ventilasjonsanlegg, medfølger.

10. SENTRALSTØVSUGER medfølger med komplett anlegg, herunder slange, munnstykke mm.

11. LYSKILDER: Kupler, lysstoffarmatur, fastmonterte “spotlights”, oppheng og skinner med spotlights samt utelys og hagebelysning medfølger. Vegglamper, krokhengte lamper, lysekroner, prismelamper og lignende som er koblet til sukkerbit eller stikkontakt følger likevel ikke med.

12. INSTALLERTE SMARTHUSLØSNINGER med sentral som styrer lys,

21. SAMTLIGE NØKLER til eiendommen som selger er i besittelse av skal overleveres kjøper på overtakelsen, herunder nøkler til eventuelle boder, uthus, garasjeportåpner el. Låses boder, uthus el. med hengelås, skal lås og nøkler til disse medfølge.

22. GARASJEHYLLER, bodhyller, lagringshyller og oppheng til bildekk medfølger såfremt de er fastmontert.

Planter, busker og trær som er plantet på tomten, eller fastmonterte kasser og lignende er en del av eiendommen og medfølger i handelen.

ADVOKATFORENINGENS EIENDOMSMEGLINGSGRUPPE, TLF: 22 03 50 50 EIENDOM NORGE, TLF: 22 42 15 75 NORGES EIENDOMSMEGLERFORBUND, TLF: 22 54 20 80

Premium rådgivning

EIE eiendomsmegling

KORT OM OSS

Granit Zumberi EIENDOMSMEGLER / SALGSLEDER / PARTNER

+4798496602 gz@eie.no EIE Ensjø

224

I

I

Premium rådgivning

EIE Ensjø Møt en eiendomsmegler på Ensjø i Oslo med høy lokal kunnskap. Vi i EIE Ensjø kan hjelpe deg med alt fra befaring og verdivurdering til å selge boligen din. Vi sørger for at du får mest mulig verdi for boligen når du skal selge. Som en del av EIE-kjeden, en av Norges største eiendomsmeglerkjeder, har vi et solid nettverk og god lokalkunnskap som vi bruker til å gi deg den beste opplevelsen når du skal kjøpe eller selge bolig. Vi har også et bredt utvalg av boliger til salgs. Hos oss får du Premium hjelp og råd samt personlig og dedikert oppfølging gjennom hele salgsprosessen. Kontakt oss i dag for å finne ut hvordan vi kan hjelpe deg med å finne din drømmebolig eller få solgt din nåværende bolig på best og raskest mulig måte.

225

VERDIOVERVÅKNING Månedlig prisoppdatering på din bolig

Hold et øye med verdiutviklingen på boligen din – helt uten kostnad HVA ER VERDIOVERVÅKNING?

HVOR FÅR VI TALLENE TIL VERDIOVERVÅKNING FRA?

Boligen er oftest det mest verdifulle av våre eiendeler. Med EIE verdiovervåkning kan du følge med på den generelle prisutviklingen i ditt område, og få månedlig verdiestimat av boligen din sendt på e-post.

Tallene fra verdiovervåkningen er hentet fra den månedlige boligprisstatistikken til Eiendom Norge. Statistikken er et samarbeid mellom Eiendom Norge, Eiendomsverdi og Finn. no. Statistikken er utarbeidet etter siste måneds slutt og omfatter boliger som annonseres på Finn.no. Det innebærer cirka 70 prosent av alle boliger som omsettes i Norge i løpet av et år, og en statistikk eiendomsbransjen legger til grunn for å gi best mulig estimat og oversikt på boligprisene i hele Norge.

HVEM KAN BESTILLE DETTE? Både eksisterende og ikke eksisterende kunder kan bestille dette fra oss. Dersom du nylig har fått verdivurdering eller kjøpt bolig av oss vil du automatisk motta verdiovervåkning uten å måtte foreta deg noe. Alle boliger som er kjøpt etter 1. januar 2003 kan bestille verdiovervåkning direkte på eie.no ved å fylle ut informasjon om boligen din selv. Boliger kjøpt før 2003 må først få en verdivurdering fra en av våre meglere for å kunne motta verdiovervåkning.

MEGLERBOOKING — Vi gjør det enkelt for deg

Din bolig er verdifull – benytt deg av vår kunnskap og erfaring Med EIE meglerbooking kan du når som helst på døgnet avtale tid med en våre meglere – kun ved noen få tastetrykk på vår hjemmeside. Her velger du tjenesten du har behov for, og hvilket tidspunkt som passer for deg. Enten om du skal selge boligen din, refinansiere lånet ditt eller ønsker å vite hva boligen din er verdt i dagens marked, så har vi tilrettelagt for at det skal være enkelt for deg.

En befaring kan gi deg ny og verdifull innsikt om din bolig.

Våre meglere gir deg en verdivurdering av markedsverdien til din bolig. Verdivurdering blir basert på en grundig analyse av din bolig og på tilsvarende boliger solgt i ditt område den siste tiden. Boligen din er verdifull. Opplevelsen av å bruke EIE skal også være det. Derfor kaller vi det Premium rådgivning.

eiemeglerbooking.no

EIE advokat Vår kompetanse – din trygghet

Vi dekker alle sentrale rettsområder, med hovedvekt på eiendomsrettslig premium rådgivning og tvisteløsning. Eiendomsrett omfatter alle juridiske aspekter knyttet til blant annet kjøp, salg, utvikling, utleie, plan- og bygningsrett, tomtefeste og eierseksjonsrett. EIE advokat har spesialisert seg på eiendomsrettslig rådgivning og tvisteløsning innen både privat- og næringseiendom Vi har også solid kompetanse på relaterte rettsområder som skatt og avgift, arv og skifte, familierett og forsikringsrett, samt selskapsrett og alminnelig kontraktsrett I EIE verdsetter vi faglig dyktighet, personlig engasjement og rask responstid høyt.

Vi kaller det Premium rådgivning

eieadvokat.no

231

I

I

OM EIE EIENDOMSMEGLING Et boligsalg er ikke bare et hjem som bytter eier. Det er to eller flere liv som endres for alltid. På begge sider har selger og kjøper noe felles – de skal ta en avgjørelse av stor betydning. Vi skal være der for begge.

Det finnes ikke ett enkelt svar på hva som gjør en megler god. For det er med meglere som med fagfolk flest - det de gjør er like viktig som det de sier. Både mennesker og boliger er forskjellige, men en vellykket salgsprosess har alltid én viktig ingrediens: Tid til å gjøre det ordentlig. Våre kunder har lagt ned mye tid og innsats i sine hjem. De fortjener det samme fra oss.

EIE er Norges største uavhengige eiendomsmeglerkjede, og er i motsetning til andre ikke eid av en bank. Siden oppstarten i 2006, har vi ikke hatt noen annen agenda enn å være den beste eiendomsmegleren - og vi bruker all vår kunnskap og erfaring for å skape en god salgsprosess.

Vi stiller derfor bransjens høyeste krav til oss selv, som betyr at vi er den eneste eiendomsmeglerkjeden som krever doble etterutdanningspoeng av våre meglere, ikke kun det som er lovpålagt.

Tid til å gjøre det ordentlig betyr at vi skreddersyr råd og løsninger for hver enkelt kunde.

Arbeidet vi har lagt ned har resultert i at vi har vunnet 12 gullmeglere, blitt kåret til å ha bransjens mest fornøyde kunder av Norsk Kundebarometer i 2021* for andre året på rad, og blitt kåret til bransjens mest bærekraftige kjede i 2020* Boligen din er verdifull. Opplevelsen av å bruke EIE skal også være det. Derfor kaller vi det Premium rådgivning.

*EIE ble bransjevinner i Norsk kundebarometer 2021 og Norsk Bærekraftbarometer 2020. Et forskningsprosjekt ved Handelshøyskolen BI. www.kundebarometer.com

233

EIE speiler selger og kjøper™

eie.no