Issuu on Google+

BYGG BEDRE – NR 4– 2010

INSPIRASJON Ella Gjømles murhus Rosenborg Park BYGGING Enklere tunnelløsninger Riktig pipe til passivhus Fasademateriale for tøft klima Leca stoppet flammene

+

Teknisk hjørne Spesialbetonger

Bygget står godt på vanskelig grunn Raaen Entreprenør valgte kompensert fundamentering med 1665 kubikkmeter løs Leca fremfor pæling.


Leca stopper flammene Artikkelen du kan lese på side 14-15 handler om brann, og om store brannskader for­ hindret av Leca. Den typen artikkel har vi skrevet før, og vi vil antagelig skrive den igjen. For det er et tragisk faktum at det brenner i Norge. Langt mer enn det burde. Heldigvis, vil vi si, finnes det produkter og løsninger som forhindrer eller begrenser følgene av branner. Leca, for eksempel. I det angjeldende bygget – en lagerhall med 5.000 tonn presset papiravfall – brant hele det 2.700 kvm store stålbygget ned til grunnen. Kun aske var igjen! Men en brannskillevegg av Leca Byggeplank var et effektivt hinder for brannspredning. Derfor ble den tilknyttede kontordelen stående ubeskadiget. Hvis du her stusset litt over at det var vår dekkeløsning, Leca Byggeplank, som ble b ­ enyttet som brannskillevegg, så er det ­kanskje naturlig. Men faktum er at ­Byggeplank som brannvegger ikke er noen ny oppfinnelse, det er etter hvert blitt benyttet i en del bygg. Årsak? La oss sitere Ingeniør Erik ­Solgaard på hans opplevelse av dette ”Vi var imponert i byggeperioden hvor raskt vegger og etasjeskille kom på plass, monteringen går jo så kjapt. Enda mer imponert var vi etter brannen. Både ­verkstedveggen mot lageret og etasjeskillet i denne bygningsdelen er oppført i Byggeplank og like intakte etter brannen. Derfor kan vi nå beholde denne delen og bygge opp igjen det resterende som ble tatt av flammene. En brann er på alle måter alvorlig, men her kunne det ha vært langt verre uten en så god brannskillevegg”. Bortsett fra denne solskinnshistorien, kan du lese om både dette og hint fra Webers – og ikke minst våre kunders – verden. God lesning.

BYGGHERRE: Statens vegvesen AS

BYGGING BERGEN

entreprenør: Mesta MURARBEID: Per Lynghaug Murmester og Entreprenør AS

Weberprodukter ∂Leca Byggeplank ∂Leca blokk 25 cm ∂Leca blokk 15 cm

En interessant del av sikkerhetstenkningen i tunnelarbeidet her, er å oppføre alle nødutganger og telefonkiosker i Leca.

Murmester Per Lynghaug

Tekst og foto: Trond Opstad

Enklere R løsninger

i tunnelene På sensommeren sto Ringveg Ve st - første byggetrinn, ferdig i Bergen. Her har ­murmester Per Lynghaug ført opp alle nødutganger og nødkiosker i Leca.

ingveg Vest er nå hovedtilkomst til Bergen lufthavn og nærings- og ­boligområdene i Ytrebygda. Ringveg Vest er også en del av et nytt ringveisystem som binder sammen Loddefjord, Ytrebygda, Fana, Arna og Åsane. Den nye Knappetunnelen består av to para­ llelle, tofelts tunneler innkludert på- og avrampninger. Total tunnellengde inklusiv ramper er 7000 meter. Tunnelen på 2,5 km som er bygget mellom Dolvik og Sandeide, er utført etter klasse F, det strengeste krav til sikkerhet. Totalt er det her 1532 objekter – i form av brannskap, kameraer, vifter, skilt osv som skal virke sammen i ulike scenarier for brann, trafikkstyring og overvåking. – En interessant del av sikkerhetstenkningen i tunnelarbeidet her, er å oppføre alle rømningsveier og telefonkiosker i Leca. To tofelts tunnelløp går parallelt og mellom disse er det sprengt en rekke rømningsveier mellom de to parallelle tunnelløpene. Her er alle vegger murt med Leca blokk. Som tak over rømningsveiene er det lagt Leca Byggeplank som dekkeelementer. Denne utførelsen er valgt fordi den er rask, forholdsvis rimelig og for å ivareta sikkerheten til eventuelle trafikanter som av ulike grunner skulle befinne seg i rømningsveiene, forteller Per Lynghaug, som med eget firma opererer både som murmester og entreprenør.

Raske og fleksible løsninger – Veggene i nødutgangene er murt med Leca blokk 25 cm. Alle nødkioskene er oppført i Leca blokk 15 cm. I tillegg til dette arbeidet er det også brukt Leca til midlertidig gjenmuring av blindløp, tunnelløp som skal brukes når senere utbygging er ferdig. Til sammen er det benyttet 800 kvm Leca Byggeplank og murt ca 1100 kvm Leca vegger. Til ­tunnelarbeid å være, er dette raske og fleksible løsninger som jeg regner med vil bli brukt videre i neste bygge­ trinn, sier murmester Per Lynghaug. ­Prosjektet ble startet i august 2006
og sto ferdig august 2010.

– Her er tunnelløpet murt igjen med Leca, men det er ingen komplisert sak å åpne det igjen når byggetrinn II på Knappe­ tunnelen skal tas i bruk, påpeker mur­ mester Per Lynghaug (t.v.) og distrikts­ sjef Truls Valentin Vallentinsen i Weber.

Bygg Bedre

Informasjon fra Weber til det norske byggemarkedet Utgitt av: Saint-Gobain Byggevarer AS, postboks 216, Alnabru, 0614 Oslo Telefon: 22 88 77 00 Telefaks: 22 64 54 54 Internett: www.weber-norge.no/ www.filtralite.com / www.weber-marine.com Redaktør: Morten Müller Redaksjon og journalistisk arbeid: Informasjonspartner as, Trond Opstad Har du tips, idéer eller kommentarer tilknyttet Bygg Bedre, ser vi gjerne at du tar kontakt pr. telefon, telefaks eller e-mail: info@weber-norge.no Trykk og grafisk formgivning: Merkur-Trykk AS

Fordi Leca er enkelt å tilpasse berget, har det vist seg raskt og kostnadseffektivt i tunnelløsninger.

2 

BYGG BEDRE  NR. 4  2010

Når det skal lages tekniske rom, nødutganger m.v. er Leca uslåelig. Eventuell støping er langt mer arbeidskrevende. BYGG BEDRE  NR. 4  2010 

3


ARKITEKT: Sivilarkitekt Trond Fossen AS

BYGGING DRAMMEN VARMESENTRAL

Weberprodukter ∂  Løs Leca

Det var selvfølgelig konkurrerende løsninger med i bildet, men valget falt på løs Leca. Dette produktet har fordelen av å kunne blåses på plass. I tillegg er det selvkomprimerSteinar Bernhardsen, byggeleder i OBAS Entreprenør ende, og det er viktig.

entreprenør: OBAS Entreprenør Prosjektledelse: Holte Consulting

Bygger verdens største varme­ pumpe Anlegget med verdens største ammoniakk høytemperatur varmepumpe blir anlagt på en gulv-på-grunn løsning bestående av løs Leca.

Her blåses løs Lecaen rett på plass. (Foto: Roger Estensen)

Tekst og foto: Trond Opstad

B – På grunn av dårlige grunnforhold brukte vi løs Leca for å stabilisere grunnen, forteller Steinar Bernhardsen. Til høyre ­salgsingeniør Roger Estensen fra Weber.

4 

BYGG BEDRE  NR. 4  2010

Pumpebilen sender 90 kubikkmeter løs Leca i slengen ned i bygge­ gropa. (Foto: Roger Estensen)

rakerøya varmesentral som bygges av Drammen Fjernvarme, blir et pilotprosjekt for fjernvarme. Verdens største miljø­v ennlige høytemperatur varmepumpe skal bruke sjøvann fra Drammensfjorden til å hente ut energi til ­f jernvarmenettet. Kuldemediet er ammoniakk (NH3) som derved gjør anlegget svært miljøvennlig. Freonbaserte anlegg som tidligere har vært benyttet, er skadelig blant annet for ozonlaget. Prosjekt­ ledelsen er Holte Consult­ing. Bygningskroppen i glass og betong inneholder to haller adskilt med en eksplosjonssikker stålvegg. Her monteres pumper og tanker. I tillegg bygges kontorfløy. – Her er det dårlige grunnforhold, og vi var tvunget til å bruke en løsning med lette masser for å stabilisere grunnen, forteller Steinar ­Bernhardsen, anleggsleder i OBAS Entreprenør som står for

oppføring­en av bygningen. Med byggeplasser spredt over øst og vestlandet har OBAS opparbeidet seg stor kompetanse på ­v anskelige grunnforhold. Det 22 år gamle totalentreprenørselskapet opererer mye i hovedstadsområdet og området rundt Bergen. – Det var selvfølgelig konkurrerende løsninger med i bildet, men valget falt på løs Leca. Dette produktet har fordelen av å kunne blåses på plass. I tillegg er det selvkomprimerende, og det er viktig, påpeker Bernhardsen. Han forteller videre at det ble brukt ca 800 kubikkmeter løs Leca. Et gullegg – Tidsmessig er det jo et gullegg at løs Lecaen kan blåses rett i bygge­gropen. All masse blåste vi inn på to dager, faktisk kunne vi ha greid det på én dag. Tid er svært viktig i denne bransjen, smiler ­b yggeleder Steinar Bernhardsen og haster videre til neste møte.

BYGG BEDRE  NR. 4  2010 

5


ARKITEKT: Seniorarkitektene Holm, Anthonisen og Heskestad

BYGGING Gjøklep ungdomsskole

Weberprodukter ∂  Løs Leca

entreprenør: Telemark Vestfold Entreprenør AS / Raaen Entreprenør AS Utbygger: Holmestrand kommune

Den kompenserte fundamenteringen er én meter tykk. I tillegg til å være full­isolert og tilfredsstille kravene til passivhusstandarden, står bygget meget godt på en Prosjektingeniør Britt Jorunn Thomassen ­van­skelig grunn.

– Under oss er det en kompensert fundamentering med én meter løs Leca, forteller (f.v.) prosjektingeniør Britt Jorunn Thomassen i Raaen Entreprenør AS og salgsingeniør Roger Estensen fra Weber.

Det nye fellesbygget bygges på en kompensert fundamentering i form av isolerende, lette masser. På toppen kommer selve betong­ dekket på 25 centimeter. (Foto: Roger Estensen)

1665 kubikkmeter blåses inn i byggegropa til en høyde av én meter. (Foto: Roger Estensen)

Står godt på 1665 kubikk­meter løs Leca

Muligheten med pæling ble forkastet. Mange røroppstikk førte til at det absolutt enkleste var å blåse den kompenserte fundamenteringen rett på plass.

TEKST OG FOTO: Trond Opstad

D

et enkleste er oftest også det beste. Ved bygging av det nye fellesbygget tilknyttet Gjøklep ungdomsskole i Holmestrand ble derfor den kompen­serte fundamenteringen utført med lette isolerende masser, altså løs Leca. – Vi bygger et nytt fellesbygg på ca 1800 kvm. I tillegg til fellesbygget består utvidelsen ved skolen av en flerbrukshall på ca 1500 kvm som ble pælet, samt et kjellerareal på ca

6 

BYGG BEDRE  NR. 4  2010

650 kvm. Dårlige grunnforhold ga oss valget mellom å pæle eller benytte kompensert fundamentering. På grunn av mange røroppstikk var bruk av gravemaskin svært vanskelig. Vi valgte derfor en løsning med løs Leca som ble blåst rett på plass, forteller prosjektingeniør Britt Jorunn Thomassen i Raaen Entreprenør AS. Selskapet som har ca 60 ansatte, er eid av Peab og lokalisert i Horten. I tillegg til en stor serviceavdeling har de også en egen avdeling i Drammen. Det er Telemark Vestfold Entreprenør AS som har kontrakt med Hol-

mestrand kommune om utvidelse av skolen, men har inngått arbeidsfellesskap med Raaen Entrepre­nør om 50/50 deling av oppdraget. – Til selve blåsingen benyttet vi egen arbeidskraft. Den kompenserte fundamen­ t­­eringen er én meter tykk. I tillegg til å være fullisolert og tilfredsstille kravene til passivhusstandarden, står bygget meget godt på en vanskelig grunn, sier en fornøyd Britt Jorunn Thomassen. Hun legger til at den nye hallen skal benyttes både av ungdomsskolen og den videregående skolen, som ligger vegg i vegg. BYGG BEDRE  NR. 4  2010 

7


ARKITEKT: Arkitekt Ola Hetland (Modell Mesterhus Karita)

BYGGING Bodø

entreprenør: Byggmester Erling Skipnes AS

Weberprodukter ∂ Leca Venti pipe ∂ Weber Våtromssystem

MURARBEIDER: Byggmester Erling Skipnes AS

10 gode grunner til å velge pipe i passivhus: 1. Vedfyring er kos, hygge, tradisjon. 2. Vedfyring er lett tilgjengelig i hele Norge! 3. Vedfyring fungerer alltid, og har ingen motorer, vifter eller andre bevegelige deler.

4. Vedfyring varmer også når strømmen går. 5. Vedfyring er en alternativ biovarme til hoved­ oppvarmingskilden. 6. El-oppvarming medfører CO2-utslipp 7. Ved er CO2-nøytralt. 8. Vedfyring gir god og pålitelig varme i kulden, og

har ikke en temperaturavhengig virkningsgrad. 9. Alle ovner produsert etter 1998 er rent­ brennende. De gir 40 % mer varme pr. vedkubbe enn gamle ovner og slipper ut 90 % mindre svevestøv. 10. Vedfyring gir rask varme når du trenger den.

Passivhuset i Bodø ble bygget med Leca Venti pipe. – Vi bor i en landsdel med tøft klima og ønsket ekstra sikkerhet, forteller huseier Tony Bakkejord. TEKST OG FOTO: Gaute B. Iversen

D

et store huset ligger i et byggefelt med eneboliger som fra utsiden ser ganske like ut, men bare ett av dem er bygget som passivhus. – Vi ønsket å komme høyere fyringsutgifter i forkant. Derfor valgte vi å investere i et passivhus nå, forteller huseier Tony Bakkejord.

Han flyttet inn med familien i mai i år etter en byggeperiode på ti måneder. Årets vinter blir derfor den første familien får testet hvor godt huset er isolert. Ekstra sikkerhet – Vi er sikre på at huset skal holde på varmen. Allerede har det vært ganske kalde dager ute uten at vi har merket noe på innetemperaturen, sier han.

Passivhuset i Bodø har fått en spesiell vedovn som ikke avgir for mye varme. Modellen som ble valgt er en Scan 58-6 fra Jøtulgruppen med et effektområde mellom tre og åtte kW. Denne ovnen passer en romstørrelse på 25-120 kvm.

LES MER PÅ NESTE SIDE

– Ovn må kunne fyres på lav effekt Ved bygging av passivhus må det velges riktig ovn. I tillegg er det viktig med en pipe som har tilluft når man skal ha et ildsted i et lavenergi- eller passivhus. De fleste passivhus bygges uten pipeløp, men stadig flere vurderer å bygge med ildsted slik husbyggerne i Bodø har gjort. – Valg av ildsted er det viktigste. Det er viktig å velge et ildsted som kan fyres på lav effekt samtidig som det brenner rent. Scan 58-6 ovnen har et ideelt bruks­ område på 3 til 6kw, Dette passer bra for en h ­ ustype som denne, forteller Jørgen ­Olaussen i Jøtulgruppen. Leca Venti pipe Han sier at det er viktig med en pipe som har tilluft når man skal ha et ildsted i et

8 

BYGG BEDRE  NR. 4  2010

lavenergi- eller passivhus. – Leca Venti pipen fungerer utmerket til denne typen installasjoner, sier Olaussen. En ovn med godt isolert kammer og hvor glassflaten er begrenset til fronten, er mindre avhengig av mye ved i kammeret når den skal fyres opp. Med store glass­ flater vil ovnen måtte fyres hardere for å få varmet opp brennkammeret på grunn av større varmetap via store glassflater. Det er spesielt opp­t enning av ildstedet som er utfordrende i ­e t p ­ assivhus. – En ovn med lite glass er bedre isolert og vil raskere få opp temperaturen i

pipestokken og lettere få i gang trekken. ­Dermed er det ikke behov for å fyre så hardt under opptenning, sier han. Trenger lite ved Han påpeker også at det er fornuftig å ikke plassere mekanisk ventilasjon som trekker luft vekk fra ildstedet i nærheten av ovnen. Da vil opptenning blir enklere. – Den store utfordringen med passivhus er at mange vil oppleve den umiddel­ bare varmen ved opptenning som for varm. Mange vil da være litt usikre på om det blir for mye varme, men effekten kan

juster­es når pipestokken er varm og trekken er god, forteller Olaussen. En moderne ovn som kan fyres med lav effekt trenger ikke mye ved. Den skal brenne ut til det er glør før det legges på mer ved. På den måten kan man justere varmen med trekkventilene og mengden ved som legges inn. På nye ovner består trekksystemet av overtrekk og undertrekk. Begge skal være helt åpne under oppfyring, undertrekken skal stenges etter hvert som det oppnås god flamme i kammeret. – Overtrekken brukes til å justere effekt og sørger samtidig for luftspyling av glasset. Hvis dette gjøres riktig vil det ikke bli for varmt i huset, og glasset vil i liten grad sote, sier Jørgen O ­ laussen i Jøtulgruppen.

– Det er viktig med en pipe som har tilluft når man skal ha et ildsted i et lavenergieller passivhus, påpeker Jørgen Olaussen.

BYGG BEDRE  NR. 4  2010 

9


BYGGING Bodø

Weber gir følgende råd for valg av ildsted og pipe i moderne boliger med god isolasjon ( TEK 10 / lavenergihus / passivhus): ∂ Ildstedet må kunne fyres på lav effekt - bruk ildsted ∂ Ildstedet må ha tilluft til forbrenningen gjennom pipa! som er anbefalt av Varmeprodusentenes Forening. ∂ Pipa må ha en mest mulig lufttett overflate. ∂ Pipa må ha isolert røykrør.

I motsetning til en luft/luft-varmepumpe kan vedovner gi nok varmeeffekt også i de kaldeste periodene. Det er ofte i disse periodene strømprisen er høyest. Enova

I vinterlandet Norge har vedfyring fulgt mennesket i all tid. Og slik vil det fortsatt være. Den gir god varme og er miljøvennlig og billig bioenergi. Men en forutsetning er at man fyrer med et nytt rentbrennende ILDSTED.

I Mesterhus Karita er det langt tykkere vegger og mer isolasjon, men på utsiden er huset lik nabohusene som ikke er passivhus. Passivhus bygges vanligvis ikke med pipe eller annen oppvarming, men i Bodø valgte de likevel å få inn et ildsted. – Vi bor i en landsdel med tøft klima, mye vind og kalde vintre. Derfor ønsket vi oss ekstra sikkerhet. Pipa ble satt inn i tilfelle strømbrudd, og litt for kosen, sier Bakkejord. Tykkere vegger Det er Byggmester Erling Skipnes AS som har bygget passiv­huset. Lars Arne Ellefsen i selskapet forteller at det ikke er spesielt vanskeligere å bygge passivhus. – Huset er bygd på vanlig, tradisjonell måte. Men det er selvfølgelig tykkere vegger og mer av alt som har med isolasjon å gjøre, sier han. En av utfordringene med pipeløp i et passivhus er å finne et ildsted som avgir så lite varme at det faktisk kan fyres opp uten at det blir ubehagelig. Et passivhus skal ha så lite varme at et vanlig ildsted ville ført til at innetemperaturen ble for høy. – Vi har brukt mye tid på å finne fram til et ildsted som fungerer og kan tennes uten at det blir ubehagelig varmt, forteller Ellefsen.

Lars Arne Ellefsen (t.v.) hos Byggmester E ­ rling ­Skipnes AS og distriktssjef Terje Fossheim i Weber utenfor ­passivhuset.

10 

BYGG BEDRE  NR. 4  2010

E

tter strøm er vedfyring den mest brukte energikilden i norske hjem. Ved kan kjøpes billig i sekk eller som favn og er nesten gratis for alle som med egeninnsats hugger den selv. Og ingen annen varmeløsning kan konkurrere med vedfyring om hygge og kos. I 2006 brant hver nordmann i gjennomsnitt 300 kg ved i boligen sin. Nesten 40 prosent av veden ble brent i nye rentbrennende ildsteder og denne andelen øker raskt. Nye ildsteder ga i 2006 Norge 0,9 TWh e­ kstra energi av den forbrente veden og ­reduserte svevestøv utslippet med 11 000 tonn.

Billigere varme med ny vedovn Ved er en miljøvennlig oppvarmingsmetode ettersom den ikke øker CO2-konsentrasjonen i atmosfæren. Enova påpeker at nye rentbrennende ildsteder gir små utslipp og er langt mer energieffektive enn gamle ovner som ofte har ufullstendig forbrenning. De beste nye rentbrennende ildstedene har en virkningsgrad på rundt 80 prosent, mens gamle ovner kan ha en virkningsgrad ned mot 50 prosent. I motsetning til strøm og olje er vedprisen relativt stabil og du får forutsigbare utgifter til oppvarming. Bedre enn luft/luft-varmepumpe Enova fremhever at en rentbrennende ovn har høy toppeffekt. I motsetning til en luft/luft-

varmepumpe kan vedovner gi nok varmeeffekt også i de kaldeste periodene. Det er ofte i disse periodene strømprisen er høyest. Andre positive sider som påpekes av Enova, er at disse ovnene også kan være rimeligere i innkjøp enn pelletskaminer og luftvarmepumper. I motsetning til for eksempel luftvarmepumper, er det heller ingen støy. Og vedfyring er heller ikke avhengig av strøm og fungerer dermed som en sikkerhet ved strømbrudd. Fordelene med rentbrennende ildsteder
 Bedriftene i Varmeprodusentenes Forening (VPF), produserer rentbrennende ildsteder. Foreningen forklarer at ren forbrenning betyr at ildstedet har et dobbelt forbrennings­ system som omdanner opptil 90 prosent av gassene og partiklene i røyken til varme. Dette gir minimale røykutslipp, fordi ildstedet ut­nytter energien til å gi varme i stedet for røyk. Et rentbrennende ildsted gjør dessuten fyring­en enklere fordi det kan passe seg selv i større grad. Redusert risiko for pipebrann er også en effekt, ifølge VPF. – 80 prosent av alle norske husstander kan installere et moderne ildsted. Økt bruk av vedfyring kan frigjøre 15-20 TWh fra strøm­ nettet, noe som tilsvarer 4-5 nye gasskraftverk. En utskifting fra gamle til nye ildsteder har i løpet av de siste årene fjernet 11 000 tonn svevestøv årlig, hevder Varmeprodusent­ enes Forening.

En vedovn kan som regel bare erstatte deler av oppvarmingsbehovet. Andre kilder må dekke grunnvarmen når man ikke har anledning til å fyre. Dersom man ønsker å benytte ved til å dekke oppvarmingsbehovet i større deler av boligen, er en vedkjel tilknyttet et vannbårent sentralvarmesystem en mulig løsning.

Gamle vedovner sløser med veden. Det betyr økte kostnader til ved og langt mer sveve­ støv. En moderne rentbrennende ovn gir mer varme inn og mindre forurensning ute. BYGG BEDRE  NR. 4  2010 

11


Arkitekt: Arkitektkontoret Slyngstad og Husby AS

BYGGING Kristiansund

Murarbeid: Murmester Mørkedal AS

Weberprodukter ∂ Weber Luftet kledning ∂ Weber Fiberpuss-system

Dette er en rasjonell og god fasadeløsning i et ­værutsatt område slik vi har her. Murmester Johannes Mørkedal

ENTREPRENØR Murmester Mørkedal AS

Et nytt regionalt knutepunkt for passasjerer og gods i Kristiansund skal stå ferdig i år. Fasadematerialet skal selvfølgelig tåle et tøft klima.

– Luftet kledning med ­silikatpuss er en god ­fasadeløsning i ­værutsatte områder, sier murmester Johannes Mørkedal.

Slik blir den nye Nordmørsterminalen. lIlustrasjon: Torfinn Carlsen

Nordmørs­ terminalen 12 

BYGG BEDRE  NR. 4  2010

Fasadematerialet på den nye Nordmørs­terminalen er Weber Luftet kledning.

TEKST OG FOTO: Trond Opstad

N

ordmørsterminalen, som ligger på Devoldholmen i Kristiansund, bygges i fem etasjer med en grunnflate på 750 kvm. Bygget skal bl.a. inneholde kontorplasser, felleskantine og garderober. På toppen av bygget blir det møterom. Invester­ ingene er beregnet til rundt 70 ­millioner kroner. I tilknytning til terminalbygget står det et eksisterende lagerbygg. Deler av dette er revet, mens elementer av byggets bærekonstruksjon­ er i stål benyttes videre. I tillegg til å være lager, skal bygningen romme tekniske rom, venterom for hurtigrutepassasjerer samt personalrom for de ansatte på lageret.

Også det gamle lagerskuret får fasadematerialet Weber Luftet ­kledning.

Nytt tak og fasademateriale Det eksisterende lagerskuret er blitt bedre fundamentert med pæling. Eksteriørmessig har bygningen fått nytt tak og nytt fasademateriale i form av Weber Luftet kledning. Dette arbeidet er utført av Murmester Mørkedal AS. Bedriften som har 12 ansatte, er lokalisert i Kristiansund og ble etablert i 1991. – På hovedbygningen har vi utført 1400 kvm med Weber Puss på Luftet kledning. Sluttpussen er silikatpuss. Inkludert lagerskuret blir det totalt 2500 kvm med denne løsningen. Dette er en rasjonell og god fasadeløsning i et værutsatt område slik vi har her, forteller en positiv murmester Johannes Mørkedal.

BYGG BEDRE  NR. 4  2010 

13


Arkitekt/ prosjektering: Erik Solgaard Ingeniørfirma AS

BYGGING

Weberprodukter ∂ Leca Byggeplank 20 cm ∂ Leca blokk

Både verkstedveggen mot lageret og etasjeskillet i denne bygningsdelen er oppført i Byggeplank i kombinasjon med hulldekkeelementer og er like intakte etter brannen. Daglig leder Olav Ødegård

Fredrikstad

Stoppet

flammene – Her brant 5000 tonn med papiravfall, og det brenner godt, forteller daglig leder Olav Ø ­ degård (t.h.). Til venstre ingeniør Erik Solgaard og distriktssjef Jon Woxvold i Weber (midten).

2700 kvm av den nye lagerhallen brant ned. Kontordelen på 360 kvm ble stående. Brannskilleveggen i Leca hadde gjort jobben.

Brannskilleveggen mot lager og kontor er utført i Leca Byggeplank.

Verkstedet er helt inntakt.

Hele det uisolerte stålbygget på 2700 kvm brant ned. Alt på baksiden av brannskilleveggen i Leca er inntakt.

TEKST OG FOTO: Trond Opstad

M

arerittet er komplett når en ny lagerhall brenner ned. For Olav Ødegaard Gjenvinning AS på Øra i Fredrikstad var det ikke noe unntak da 5000 tonn presset papiravfall i august tok fyr. – Det brant godt, ja. Brannvesenet ville at dette brant ned kontrollert. Dette tok en uke, så kom Sivilforsvaret og stanset restene av brannen. Da var den kun aske igjen av den nye lagerhallen, men ikke hele.

14 

BYGG BEDRE  NR. 4  2010

Utrolig nok var verkstedet og mesaninen over denne urørt. Brannskilleveggen i Leca har effektivt holdt infernoet på utsiden av veggen, forteller daglig leder Olav Ødegård. Sammen med ingeniør Erik Solgaard, fra firma med samme navn, skal han nå starte arbeidet med gjenoppbygging av lagerhallen. Antakelig en ikke udelt positiv opplevelse så kort tid etter at den nedbrente lagerhallen sto ferdig bygget. Intakte etter brannen – Ja, det er nesten helt utrolig hvor ­e ffektiv

brannskilleveggen har vært, bekrefter ­ingeniør Solgaard. – Det er strenge brannkrav for oppføring av lager i kombinasjon med faste arbeids­plasser. Før vi startet arbeidet hadde vi kontakt med Weber om konstruksjonen av brannskilleveggen. Som du kan se, er 1. etg utført på en litt spesiell måte, nemlig med Leca Byggeplank som veggelementer. Vi var imponert i bygge­ perioden hvor raskt vegger og etasjeskille kom på plass, monteringen går jo så kjapt. Enda mer imponert var vi etter brannen. Både verkstedveggen mot ­lageret og etasjeskillet i

denne bygningsdelen er oppført i Byggeplank og like intakte etter brannen. Derfor kan vi nå beholde denne delen og bygge opp igjen det rester­ende som ble tatt av flammene. En brann er på alle måter alvorlig, men her kunne det ha vært langt verre uten en så god brann­ skillevegg, påpeker Erik Solgaard. – Nå som vi kan bygge videre på arealet som ble beskyttet av brannskilleveggen, vil arbeidet være enklere, sier Ødegård, og under­streker at erfaringen med brann­ skillevegg i Leca er en positiv erfaring han vil videreføre.

Heller ikke mesaninen over verkstedet er berørt av den voldsomme brannen. Taket her er Leca Byggeplank. BYGG BEDRE  NR. 4  2010 

15


Arkitekt: Solem Hartmann AS

BYGGING Hommelvik

Murarbeid: Murmester Bugge AS Entreprenør Murmester Bugge AS

Weberprodukter ∂ Leca blokk 15 cm ∂ Leca Isoblokk 30 cm ∂ Weber mørtler ∂ Leca Komfortdekke

Dette er vårt første prosjekt i egen regi og en realisering av noe vi lenge har hatt lyst til å gjøre. Det å ta tak i alt selv er svært inspirerende. Olav Fossen, daglig leder i Murmester Bugge AS

I Hommelvik bygger Murmester Bugge AS seks boenheter i mur. – Vi har alltid hatt lyst til å ha ansvaret for alt selv, sier daglig leder Olav Fossen.

– Gratulerer med flott prosjekt i egen regi, sier Frank Nornberg (t.h.), distriktssjef i Weber, her på byggemøte med Olav Fossen, daglig leder i Murmester Bugge AS.

Skallmurene består av innervegger i Leca blokk 15 cm, 20 cm isolasjon og yttervegger i tegl.

Reale murhus

i egen regi

Den første av boligene i Leca med teglforblending sto ferdig høsten 2009.

TEKST OG FOTO: Trond Opstad

D

Lekkert, lyst og luftig.

16 

BYGG BEDRE  NR. 4  2010

e seks boenhetene utgjør fire eneboliger og en tomanns­ bolig. Utførelsen er noe forskjellig, men Leca og tegl går hånd i hånd. Boarealet varierer fra 120 til 190 kvm. – Fasadene er i hovedsak skallmur. 15 cm Leca blokkmurverk og 20 cm isolasjon bak teglvegger. Enkelte partier, som mot garasje, blir murt opp i Leca Isoblokk 30 cm, andre blir Puss på Luftet kledning. Og når Webers mann, Frank Nornberg, nå er til stede, bør jeg vel skynde meg og legge til at etasjeskille er Leca Byggeplank 25 cm lagt

som komfortdekke, smiler Olav Fossen, ­daglig leder i Murmester Bugge AS. Selskapets historie går helt tilbake til 1960-­tallet. I dag har firmaet 25 ansatte og opererer i regionen mellom Stjørdal og Trondheim. Svært inspirerende – Dette er vårt første prosjekt i egen regi og en realisering av noe vi lenge har hatt lyst til å gjøre. Det å ta tak i alt selv er svært inspirerende. Men jeg skal innrømme at lærekurven er bratt, det er mer å ta tak i enn man tror. Etter dette relativt store startprosjektet blir nok veien videre en smule enklere, vi lærer hver dag, sier Olav Fossen entusiastisk. BYGG BEDRE  NR. 4  2010 

17


BYGGHERRE Kristiansand kommune

BYGGING Gyldengården

Murarbeid: Murmester Larsen AS HOVEDENTREPRENØR: Skanska Kristiansand AS

Weberprodukter ∂ Totalt ca 1 800 kvm Leca, fordelt på Leca Isoblokk 30 cm, Fasadeblokk og Finblokk, Weber Fiberpuss-system med silikatmaling

I Gyldengården er det godt over 1 000 kvm vegger av Leca i kjelleren og 7-800 kvm i fjerdeetasje.

– I underetasjen har vi forblendet plasstøpt betong med Leca Fasadeblokk. Den gir god isolering mot kulde i tilstøtende rom. Murer André Larsen hos Murmester Larsen AS

– Leca er kjappest å sette opp og ­veggene er ferdig ­isolert, forteller murer André Larsen (t.h.), her sammen med distriktssjef Stian Olstad i Weber på byggeplassen.

Til skillevegger brukes det Leca.

Nye Nav Leca er benyttet både i kjelleren og fasaden i Gyldengården. Årsaken er de samme kjente: Leca er ferdig isolert, hindrer brann og effektiviserer murerarbeidet. TEKST OG FOTO: Inger Anita Merkesdal Hall

I

Kristiansand sentrum bygges kontor­k omplekset Gyldengården, med tre kjelleretasjer og fem etasjer over bakkeplan. Kontorbygget skal romme Nav, og i kjelleren blir det parkeringsplasser, teknisk rom samt trimrom med garderober og dusjværelser. Trappesjakter og heisrom er stedstøpt, bygget har hulldekke og stort innslag av Lecavegger. – Det er godt over 1 000 kvm vegger av Leca i kjelleren og 7-800 kvm i fjerdeetasje, sier murer André Larsen hos Murmester Larsen AS. – Vi har brukt Leca i skilleveggene. Leca er kjappest å sette opp og så er veggene ferdig isolert. I underetasjen har vi også forblendet plasstøpt betong med Leca Fasadeblokk. Den gir god isolering mot kulde i tilstøtende rom, forklarer mureren.

18 

BYGG BEDRE  NR. 4  2010

Hurtigarbeid De to øverste etasjene er noe trukket inn i forhold til resten av bygget. Her er deler av ytterveggen forblendet med Leca Finblokk. En annen del av fasaden har utstrakt bruk av glass. Her benyttes Leca i den delen av ­fasaden som er brannvegg. – Vi har ikke hatt noen uforutsette hendelser, og alt går bare greit, forklarer André Larsen. Det er han og to–tre andre murere som har hatt oppdraget. I den kraftige snøperioden sist vinter arbeidet de innendørs, og fremdriften på Lecaarbeidet gikk så bra at da våren kom lå de foran fremdriftsplanen. Murmester Larsen AS består av åtte murere, og er et fleksibelt firma med base i Høvåg, utenfor Kristiansand. – Vi bruker mye Leca. Det er et kjempebra produkt som gir høy ­effektivitet. BYGG BEDRE  NR. 4  2010 

19


ARKITEKT Arkitektene Dahl & Myrhol AS, ved Morten Dahl

INSPIRASJON Enebolig Ella Gjømle

Murarbeid: Murmester Rune Røising AS TOTALENTREPRENØR: Oslo Murhus AS

Weberprodukter ∂ Leca Isoblokk 35 ∂ Weber Fiberpuss-system ∂ Leca Byggeplank ∂ Weber Våtromssystem ∂ Weber Komfortgulv

Langrennsløperen Ella Gjømle sponses av Leca Weber har støttet skijentene siden 2005. På ­weber-norge.no kan du se selskapets populære filmer som på en humoristisk måte gir deg innblikk i Weber og skijentenes hverdag.

Langrennsløperen Ella Gjømle trener flere ganger om dagen, og tomannsboligen ligger tett inntil Nordmarka.

Rett i sporet

Da langrennsløperen Ella Gjømle skulle bygge seg hus, var det naturlig å plassere huset så nært langrenns­ sporet i Nordmarka i Oslo som mulig. TEKST OG FOTO: Gaute B. Iversen

T

omannsboligen ligger høyt oppe i Holmenkollåsen i et nytt boligfelt som heter Orreskogen. Her bygges det hus i forskjellige stiler, men Ella Gjømle valgte å bygge et moderne murhus. Langrennsløperens hus ligger tett inntil Nordmarka med få meter til skisporet. Ikke langt unna ligger Holmenkollen skistadion som i vinter er arena for Ski-VM. – Vi har fått et stort og romslig hus. Som aktiv langrennsløper har jeg selvfølgelig også et eget smørerom og treningsrom. Det er jo ikke alltid man har lyst til å gå ut for å ta en treningsøkt, sier Gjømle. Huset er bygget i tre etasjer med Weberprodukter fra topp til tå. Som et av de første murhusene i landet, er ytterveggene bygget i Leca Isoblokk 35. Innvendig og utvendig puss er utført med Weber Fiberpuss-system. – Vi trives godt i huset. I forhold til leiligheten vi kom fra har vi fått mye bedre plass, og det er deilig å ha så kort vei til skogen og marka, sier hun.

20 

BYGG BEDRE  NR. 4  2010

I toppetasjen er det blitt en flott terrasse med en fantastisk utsikt vestover mot Bærum og Oslofjorden. Her er det også hjemmekontor og stue. Andre etasje har et stort, luftig kjøkken og en romslig stue og spisestue. Også her er det en terrasse. Første etasje rommer i tillegg en praktikanthybel. Et moderne og praktisk kjøkken.

Stuen er lys og luftig. Utenfor er det en terrasse med fantastisk utsikt utover Oslofjorden.

Ella Gjømle storkoser seg i det nye murhuset.

Eget smørerom og treningsrom er det blitt plass til. BYGG BEDRE  NR. 4  2010 

21


Arkitekt: Per Knudsen Arkitektkontor AS

INSPIRASJON

ENTREPRENØR: Aasen Bygg AS MURARBEID: Mestermur Trondheim AS

Trondheim

Weberprodukter ∂ Weber Luftet kledning ∂ Weber Fiberpuss-system ∂  Weber Våtromskonsept ∂ Weber Flislim og fugemasser

Alle som skal jobbe for oss, må ha norsk fagbrev. Det sikrer kompetanse og nødvendig kommunikasjon i arbeidet. Daglig leder Trond Ivar Jahren, Mestermur Trondheim AS

Fasaden i Rosenborg Park byggetrinn B1 er utført i Weber Luftet kledning.

1700 kvm Luftet kledning – Her har Mestermur Trondheim AS ­benyttet Weber-produkter i alle d ­ etaljer, forteller murmester Frank Nornberg, distriktssjef i Weber.

Ved siste byggetrinn av Rosenborg Park er fasadematerialet Weber Luftet kledning. – En funksjonell og varig løsning, sier Trond Ivar Jahren, daglig leder i Mestermur Trondheim AS, en bedrift som har satt kvalitet i høysetet.

22 

BYGG BEDRE  NR. 4  2010

TEKST OG FOTO: Trond Opstad

R

osenborg Park er en ny bolig­bydel bygget på tomta til det gamle ­universitetet i Trondheim. Prosjektet er totalt bygget ut med til sammen 410 leiligheter, 3000 kvm næringslokaler og 700 kvm barnehage. Park-navnet er ikke tilfeldig valgt. Ved ­utbyggingen av Rosenborg Park er det lagt vekt på å bevare store grøntarealer, og bygningene er anlagt omkring et helt nytt parkområde. I nærområdet er det også store, flotte fri­områder, Kristiansten festning inkludert.

Prosjektet preges av moderne arkitektur. Det er lagt vekt på variasjon, og fasadene er utført i ulike materialer som mur, treverk og store glassflater som gir god utsikt og nok lys inn i leilighetene. For å minimalisere trafikk og transport er det lagt til rette for ulike tilbud innenfor området, som f.eks barnehage, ­nærbutikk og kiosk. Bare en kort spasertur unna ligger Nedre Elvehavn med mange tilbud.

Det siste byggetrinnet, B1, omhandler 41 leiligheter og sto ferdig november 2009. Her har Mestermur Trondheim AS hatt under­ entreprisen for murarbeid. Firmaet med 15 ansatte ble etablert allerede i 1992, men fikk sitt nye navn i 2004. Holder oss til én leverandør – Vi har utført ca 1700 kvm fasade med W ­ eber

Luftet kledning. I tillegg har vi gjort alle badene samt all flislegging i gang- og fellesareal, forteller eier og daglig leder Trond Ivar Jahren, og poengterer at de utelukkende forholder seg til Weber-produkter. – Grunnen til det, er at vi ønsker å forholde oss til LES MER én stor leverandør fremfor PÅ NESTE SIDE mange små. Da vet vi hva BYGG BEDRE  NR. 4  2010 

23


BYGGHERRE: Statsbygg

INSPIRASJON

REHAB

UTBYGGER: Heimdal Utbyggingsselskap

Åna Fengsel

vi får, pluss at det gir en god dialog. Derfor er vi selvfølgelig også tro mot konseptene til Weber. Når det gjelder våtrommene, benytt­ er vi Webers totalkonsept fra A til Å, påpeker Jahren, som er omhyggelig opptatt av å ­ levere kvalitet.

– Vi satser på kvalitet i alt vi gjør. Det gjelder like mye materialene vi benytter som egen kompetanse og utførelse. Jeg kan nevne at alle som skal jobbe for oss, må ha norsk fagbrev. Det sikrer kompetanse og nødvendig kommunika­sjon og flyt i arbeidet. På

denne måten har vi sikret oss mange og gode ­referanser, sier Trond Ivar Jahren. Han legger til at som medlem av Håndverksmur, er neste skritt på veien å bygge kompetanse for etter hvert å operere som totalentreprenør.

TOTALENTREPRENØR: Byggmester Sagen AS MURARBEID: Murmester Heskje AS

Weberprodukter ∂ Leca Lydblokk ∂ Leca standardblokk 10 cm ∂ Weber.base 132 og 134 sprøytepuss ∂ Weber.floor sparkelmasse

LEVERANDØR: ∂ Modena Mur & Bygg AS

Utbrudds­ sikker Leca Murmester Heskje AS valgte Leca til en ”fengslende jobb” på Jæren. TEKST OG FOTO: Inger Anita Merkesdal Hall

T

– Kvalitet i alle ledd sikrer et optimalt resul­ tat, påpeker daglig leder Trond Ivar Jahren.

Prosjektet er tilrettelagt for ulike tilbud på området, bl.a. butikk og barnehage.

Leilighetene er moderne. Store ­glasspartier gir flott utsikt og mye lys.

24 

BYGG BEDRE  NR. 4  2010

– Kvalitet i alle ledd sikrer et optimalt resul­ tat, påpeker daglig leder Trond Ivar Jahren.

o fløyer er renovert i Åna fengsel. Det er etablert ny innvendig planinndeling. De gamle flermannscellene er bygget om til 50 ­enmannsceller med eget badeværelse i. Alle de nye veggene er oppført i Leca. Murerfirma Heskje begynte på jobben etter at de gamle pussede teglveggene var revet. Da sto bare yttervegger, ­dekker og de innvendige korridorene igjen. – Dekkene var spinkle, og vi visste at de ikke ville tåle vekten av nye vegger oppover i etasjene. Løsningen ble å forankre de nye veggene i ytterveggene og korridorveggene. Det sparer dekkene for vekten av veggene, og vi unngår at veggene påvirkes ved setninger i dekket, forklarer Arne Hystad, daglig leder i Murmester Heskje AS. Enklere og lettere Da de fikk oppdraget med murerarbeidet ved Åna fengsel, valgte de Leca av flere grunner. – Vi anså betongblokker som mer komplisert og dyrere enn Leca. For å få betong­ blokkene kompakte må de fylles med betong. Skulle vi ha gjort dette, måtte vi ha boret masse hull i dekket for å fylle blokkene ovenfra. Det ville vært et enormt arbeid. Men Leca har også bedre lydegenskaper og er enklere å arbeide med, mener han. Med armeringsnett festet under pussen er Lecaveggene også rømningssikre. Alle cellene ble gjort om til enmannsceller med eget bad. Badeværelsene vender ut mot korridoren og har egne tekniske rom. Mellom cellene er det brukt Leca Lydblokker, mens murerne valgte 10 cm Leca blokk i veggene hvor det ikke er lydkrav. Overflatene er behandlet med

sprøyte­puss, Weber.base 134. Samme puss har tidligere blitt brukt på Halden fengsel. Trangt om saligheten Byggherre er Statsbygg, totalentreprenør er Sagen AS og murerfirmaet har hatt Modena Mur & Bygg AS som sin samarbeidspartner. Murmester Heskje AS har i hovedsak arbeidet i to fløyer, og har til sammen renovert fem etasjer. – Murer Einar Moi har vært formann, og vi har hatt seks til ti mann på prosjektet. Vi har murt opp ca 800 kvm Leca. I veggene mellom cellene og mot korridorene har vi brukt Leca Lydblokk. Lettveggene mot toalettkjernene er murt med Leca 10 cm. Alle flatene har vi p ­ usset, bortsett fra veggene i baderommene. De har vi flislagt, forklarer den daglige lederen. Murmester Heskje AS er, med i underkant av 30 ansatte, blant distriktets største. Arne ­Hystad omtaler det som et ”steingammelt firma”, de har i hvert fall allsidig erfaring. I hovedsak er Murmester Heskje AS involvert i større prosjekt, men de bygger også ­ene­boliger. Åna fengsel har vært i drift i hele arbeids­ perioden. De områdene hvor hovedarbeidet har pågått, har vært avgrenset med bygge­g jerde, og her har håndverkerne hatt fri tilgang. Men når de har beveget seg i andre arealer har de blitt eskortert og passet på av vakter. – Det har vært litt spesielt, men alt arbeid­et har gått veldig bra, forklarer ­Hystad. – Moderne fengselsceller har mange ­tekniske installasjoner, i tillegg skulle vi få plass til vann, avløp og radiatorvarme på meget knappe arealer. Prosjektering av alle detaljer bød på noen utfordringer i starten, men alt ble løst på effektivt vis, supplerer salgssjef Magne Iversen i Weber.

– Prosjektering av alle detaljer bød på noen utfordringer i starten, men alt ble løst på effektivt vis, sier salgssjef Magne Iversen i Weber (t.v.) og Arne Hystad, daglig leder i Murmester Heskje AS.

Murerne la plastikk under Lecaveggene for å få et glidesjikt som sikrer at dekke og vegger kan bevege seg uavhengig av hverandre. Den lille glipen mellom gulvene og veggene er skjult bak oppbretten på gulvbelegget. BYGG BEDRE  NR. 4  2010 

25


BYGGHERRE Forsvarsbygg

REHAB Kristiansten festning

Weberprodukter ∂ Weber MHL-mørtel

ENTREPRENØR: Frost Entreprenør AS MURARBEID: Murarbeid AS

En MHL-mørtel fra Weber er i dag det nærmeste man kommer den opprinnelige kalkmørtelen som en gang ble benyttet. L asse Overgaard, daglig leder Murarbeid AS, medlem av Håndverksmur

Denne gangen blir murene riktig rehabilitert og bør holde i nye 400 år.

Det møysommelige arbeidet med å sikre og renovere festnings­ murene er godt i gang. Arbeidet med murene vil ta minst tre år.

Forsvarsbygg benytter Frost Entreprenør AS og Murarbeid AS til gjennomføring av sikringstiltak og renovering av Kristiansten festning, et av landets viktigste kulturminner. TEKST OG FOTO: Trond Opstad "Kristiansten festning er et festningsanlegg beliggende i Trondheim. Festningen ble anlagt i 1682-1684 som et ledd i gjenoppbyggingen etter bybrannen 18. april samme år. Utformingen av byen og festningsanleggene ble utført av Johan Caspar de Cicignon og generalkvartermester Anthony Coucheron. Hovedtårnet på Kristiansten ligger i direkte forlengelse av Nidarosdomens lengdeakse, ca. 700 meter unna. På 1700-tallet ble Kristiansten utvidet til den form den har i dag. Festningen er anlagt på en strategisk viktig høyde oven­ for Bakklandet. Fra denne høyden hadde svenskene to ganger tidligere kontrollert byen, i 1564 og 1658. Gamle Bybro går over

26 

BYGG BEDRE  NR. 4  2010

Nidelven til byen fra Bakklandet, og da festningen ble anlagt, var broen den viktigste innfartsveien til Trondheim. Det var planlagt et festningsanlegg til forsvar av denne siden av Trondheim allerede i 1676, men det var bybrannen som fikk planene virkeliggjort." (Wikipedia)

P

å oppdrag fra Forsvarsdepartementet gjennomførte Nasjonale Festningsverk en komplett tilstandsanalyse av Norges 14 nasjonale festningsverk. Analysen avdekket omfattende skader og vedlikeholdsetterslep ved alle festningene. Særlig murbygninger og festningsmurer er i dårlig stand, noe som i stor grad skyldes feil materialbruk og metoder ved renoveringsarbeid på 1900-tallet. 



– Dette er Norges best bevarte tårnfestning fra 1600-tallet, og målet med arbeidet er å gjøre festningen til en mer åpen, trygg og tilgjengelig kulturarena for besøkende, forteller daglig leder Lasse Overgaard i Murarbeid AS. Bedriften som er et datterselskap i Grunnarbeidkonsernet, har tidligere erfaring fra historiske bygg som Havstein og Alstahaug kirke. Sikringsarbeidet på Kristiansten startet de opp allerede i 2009. For sterk mørtel – De forskjellige delene av murene er i ulik forfatning. Enkelte steder må muren plukkes helt ned. Dette er tidkrevende arbeid, for hver stein må nummereres, gjøres ren og mures inn på nytt og på nøyaktig samme plass. Andre steder er det tilstrekkelig med ny fuging. For

å kunne tilbakeføre murene i størst mulig grad til sin opprinnelige stand, benyttes gamle metoder og materialer, fastslår Overgaard. Han forteller at det ved rehabiliteringsarbeider på 1900-tallet ble brukt altfor sterke mørtelblandinger. – Det har ført til at mørtelen sprekker opp og løsner. Resultatet er at steiner løsner og faller ut. Dette er svært farlig med tanke på alle besøkende som kommer. Vi benytter gamle metoder og materialer slik at murene i størst mulig grad kan tilbakeføres til sin opprinnelige stand. En MHL-mørtel fra Weber er i dag det nærmeste man kommer den opprinnelige kalkmørtelen som en gang ble benyttet. I fjor gikk det med 100 tonn mørtel, samme volum beregnes i år. Vi skal holde på i hvert fall til 2012. Da har vi passert 20 millioner kroner, og det er en stor entreprise i mursammenheng, sier Lasse Overgaard. BYGG BEDRE  NR. 4  2010 

27


BYGGHERRE Asker kommune

smånytt

ENTREPRENØR: Moderne Mur as

ARKITEKT: Arkitekt Team AS, Hamar

MURARBEID: Moderne Mur as

Weberprodukter ∂ Leca Isoblokk 35 cm ∂ Leca Byggeplank ∂ Weber Fiberpusssystem ∂ Weber Våtromssystem ∂ Weber Komfortgulv

Puss på Luftet i Florø Rehabilitering med Luftet kledning

Allbygg Florø AS har oppført 12 boliger der fasaden er utført i Weber Puss på Luftet kledning med Silikatmaling, totalt ca 600 kvm. Det er planlagt ytterligere 16 boliger i prosjektet. Arkitekt er INC Engineering AS.

Stopp etter to nedbrenninger

Klubbhuset er bygget i Leca Isoblokk 35 cm. I utkragingen er det brukt Leca Byggeplank.

Staselig

I 1994 brant klubbhuset til Hessa IL utenfor Ålesund ned til grunnen. I 2009 brant det ned enda en gang. Nå er klubbhus nummer tre ferdig - i mur.

klubbhus Vollen ­Ungdomslag i Asker har fått et flott garderobe- og kafeanlegg i det nye klubbhuset på Arnestad stadion.

A

ktiviteten på Arnestad stadion i Vollen i Asker er stor. Behovet for moderne garderober og en kafe ble stadig større. Nå kan tilskuerne trekke inn i det nye klubbhuset til Vollen Ungdomslag hvis været blir ubehagelig. – Vi startet byggearbeidene i februar, midt under den verste sprengkulden. Et oppvarmet telt over byggeplassen gjorde at vi kunne begynne arbeidene, fortell­ er Denis Muslimovic i Moderne

28 

BYGG BEDRE  NR. 4  2010

Mur AS. Da grunnarbeidene skulle starte var det hele 1,2 meter dyp tele i grunnen. – Grunnen under klubbhuset er i tillegg dårlig. Det har vært en utfordring med så streng kulde og dårlige grunnforhold, forteller han. Asker kommune har vært byggherre for klubbhuset, men det er Vollen ungdomslag som skal bruke huset. Ungdomslaget har over 1200 medlemmer. Klubbhuset ble innviet i august med fotballkamp, dans og offisiell åpning av Asker-

I Kristiansund har Mur­ mester Mørkedal AS rehabili­tert fasaden på en bygård med Webers Puss på Luftet kledning. Entreprenør er Kleive Betongbygg AS.

Denis Muslimovic i Moderne Mur har bygget det nye klubbhuset på Arnestad stadion i Asker. ordfører Lene Conradi. – Vi har også prosjektert bygget. Det har vært noen kreative løsning­er. Blant annet ved buen i forkant av bygget. Vi ville bruke Leca Bygge­plank i utkragingen. Der fikk vi en utfordring med bæreevne, men vi løste det også, forteller Muslimovic. Moderne Mur har levert bygget ferdig utvendig og gjort arbeidene i våtrommene, mens ungdoms­ laget har selv sørget for maling og innredning av kjøkkenet.

Tusenkunstnerne i Moderne Mur har i tillegg laget utvendig rekkverk og trapp i galvanisert stål. Dette ble smidd på stedet for å få det slik arkitekt og byggherre ville ha det. – Ved å bygge i Leca Isoblokk 35 cm er vi veldig nær kravene til passivhus, men klubbhuset er ikke bygget som et passivhus. Det er nok likevel blitt rimelig å varme opp. Og det kan jo trengs med de kulde­ forholdene vi møtte da vi skulle begynne, smiler Denis Muslimovic i Moderne Mur.

Det nye klubbhuset som sto ferdig til sommerens Hessa Cup 2010, er oppført i Leca. Nå skal det ikke ­lenger være mulig å tenne på bygningen. Klubbhuset har fire garde­ rober med dusjanlegg og dommer­

garderobe. I annen etasje er det møterom, kontor og kjøkken. I tillegg er et stort areal avsatt til utleie. Arkitektene Leite og Howden AS har tegnet bygget.

18 000 kubikkmeter løs Leca Nyåpnede Høvik skole i Lier kommune står på en kompensert f­ undamentering bestående av hele 18 000 kubikkmeter løs Leca. Fyllingene med Leca er opptil tre meter høye. Weber vant dette ­anbudet i sterk konkurranse med Glasopor. Isachsen AS var utførende grunnentreprenør mens Hent AS var hovedentreprenør.

BYGG BEDRE  NR. 4  2010 

29


Ole Fredrik Fodnes Avdelingsleder Teknisk Svartjeneste

Innenfor spesialmørtler finnes det flere varianter med utviklede egenskaper tilpasset spesielle anvendelsesområder.

På tide å gjøre noe med BETONGKONSTRUKSJONEN?

P

iggdekk, salter og fryse/tine sykluser gjør sitt til at overflaten av betongkonstruksjoner kan gå delvis i oppløsning. Partiklene/betong­ flakene som løsner gjør at det dannes groper hvor fuktighet samles og tæring bare akselererer. Til reparasjon av dette er det utviklet betonger med spesielle egenskaper til heft, tetthet osv. I vårt ­sortiment går de under betegnelsen Weber REP – ­mørtler med tillegg av en nummerserie. Nedenunder følger et eksempel hvor Weber REP 930 Anleggsbetong benyttes; Ny ”tynn” påstøp på eksisterende betongdekke REP 930 anleggsbetong egner seg godt til reparasjon av for eksempel garasjegulv, kjøreramper og dekker / gulv som skal tåle hard belastning. Tykkelse 10 – 50 mm. Materialer: Weber Rep 05 Weber Rep 930 Anleggsbetong Utførelse: Slamhinne, løs og dårlig betong fjernes med for eksemp­el meisling, fresing eller ”blastring” ned til fast betong. Det meste (ca. 90 %) av en eventuell slamhinne må fjernes. Overflaten rengjøres for alle løse partikler og forvannes til svakt sugende. Når lim / heftbro utlegges skal det ikke være fritt vann på overflaten. Weber Rep 05 heftbro blandes med drill og visp til en lettflytende ”slemmemasse” som påføres underlaget med for eksempel en svaber eller piasavakost. Vått i vått utstøpes Weber Rep 930 Anleggsbetong. Utstøping på lim /heftbro må utføres før massen ”skinnherder”, normalt innen ca. 20 minutter. Åpentiden vil variere ut fra temperatur og værforhold. Unngå rask uttørking p.g.a. sol og vind. Anbefalt tykkelse 10 – 50 mm. Weber Rep 930 blandes best med en tvangsblander eller kraftig drill/visp. Straks massen er utlagt og avrettet dekkes over­flaten med plast for å hindre tap av fuktighet. Når ­massen har satt seg og før avbinding, kan overflaten glattpusses om ønskelig. Tidspunktet for denne operasjon­en vil være temperaturavhengig. Etter pussing og glatting påføres membranherder eller til­dekking med plastfolie. Innenfor spesialmørtler finnes det flere varianter med utviklede egenskaper tilpasset spesielle anvendelsesområder. Jeg anbefaler å gå inn på vår nettside www.weber-norge.no eller ta kontakt med oss for mer informa­sjon om de forskjellige spesialmørtlene.

30 

BYGG BEDRE  NR. 4  2010

Skadet betongkonstruksjon.

Spesial­ betonger BYGG BEDRE  NR. 4  2010 

31


B-PostAbonnement

Saint-Gobain Byggevarer as Brobekkveien 84 Postboks 216 Alnabru 0614 Oslo Tel: 22 88 77 00 fax: 22 64 54 54 email: info@weber-norge.no www.weber-norge.no


ByggBedre_4_2010_ORIGINAL