DyreID drifter det nasjonale ID-registeret for hunder og katter i Norge.
Innhold
Hva skjedde i 2024?
Nye samarbeid for DyreID, både i Norge og Europa.
Side 4-11
Populasjon
Hvor mange hunder og katter finnes det i Norge – og hva vet vi om dem?
Side 12-27
Pyramidion
Millioner av innsamlede diagnoser gir oss bedre oversikt enn noen gang over norske kjæledyrs helse.
Side 28-41
DyreIDs tjenester
Gjenfinning og identifisering er selve grunnpilaren for DyreIDs tjenester.
Side 42-51
DyreID i dag og i morgen
Les mer om DyreIDs prosjekt innen kunstig intelligens om dyrehelse
Side 52-59
Leder
Det har sjelden vært mer spennende å jobbe med dyrehelse enn nå. Vi i DyreID brenner for kjæledyr – både våre egne og andres – og arbeider hver dag for at norske hunder og katter skal leve trygge, glade og lengre liv.
Samtidig har DyreID utviklet seg til å bli en av de ledende aktørene på dyrevelferd i Europa. EU har obligatorisk ID-merking av hund og katt på høring og kan bevege seg i retning av et felles register på tvers av landegrensene. Over 100 millioner ID-merkede kjæledyr registrert, vil spille en viktig rolle i årene som kommer.
Det er likevel dyrene på hjemmebane som er vårt hovedfokus. I Norge sikter nå dyrevelferdsmeldingen mot å gjøre ID-merking og registrering av hund obligatorisk. Selv om vi som land allerede er langt fremme på dette – over 95 prosent av alle valper er allerede ID-merket – setter vi pris på denne utviklingen.
Samtidig håper vi at dette også vil kunne utvides til å gjelde katt. Det kan ha avgjørende betydning for mange firbeinte familiemedlemmer – se bare historien om Jeppe på side 48.
I tiden fremover jobber vi med flere prosjekter som vil ha store og positive ringvirkninger. E-resept for dyr vil bli en viktig milepæl både for veterinærer og dyreeiere, og et digitalt infrastrukturprosjekt vi er stolte av å få utvikle og forvalte på vegne av fellesskapet.
Vårt diagnoseregister Pyramidion teller ved utgangen av 2024 9,2 millioner diagnoser stilt i norske klinikker. Samtidig som dette lar oss overvåke sykdomsutbrudd over hele landet i sanntid, er det også blitt en unik kilde til helsedata. Nå er de første forskningsprosjektene basert på data fra Pyramidion i gang, og vi tror de for alvor vil vise kraften som ligger i god bruk av stordata.
Vi gleder oss til å vise dere alt vi holder på med!
Gudbrand Lie Vatn Daglig leder
Hva skjedde i 2024?
I 2024 var det 30 år siden DyreID ble stiftet. Formålet var at veterinærene skulle ha et register for chipnumrene til dyrene de merket, og kontorstolen stod i en krok hos Den norske veterinærforening. 30 år senere er hverdagen annerledes både for dyreeiere, veterinærer og for oss. Med et stort AI-prosjekt i startgropen og e-resept i utvikling har DyreID tatt et langt
steg ut fra Veterinærforeningens bakrom. Et doktorgradsprosjekt i samarbeid med NMBU Veterinærhøgskolen som ser på betydningen av stordata innen hundehelse, viser nye måter å bruke informasjonen på, og gjenfinning er blitt enda enklere med DyreIDs nye QR-brikke som nå også er i salg i norske klinikker. 2025 blir uten tvil nok et spennende år!
DyreID AS ble stiftet i 1994 og eies av Den norske veterinærforening. DyreID drifter den nasjonale ID-databasen for kjæledyr og har over 920 000 hunder og katter med deres eiere registrert.
Ved siden av ID-databasen drifter DyreID også helseplattformen Pyramidion, som gir sanntidsdata koblet til diagnoser stilt i norske dyreklinikker.
Drift av disse separate databasene gir oss innsikt i populasjonsdata, navnestatistikk og anonymisert diagnosedata for kjæledyr.
Vårt arbeid gjenspeiles i våre hovedverdier:
• Bedre helse
• Bedre trygghet
• Bedre dyrevelferd
DETTE ER DYREID
E-resept vil gjøre livet enklere og tryggere for dyreiere
E-resept for dyr er vedtatt
E-resept vil snart gjøre livet enklere og tryggere for dyreeiere.
EIK er det nye digitale systemet som nå rulles ut i apoteker over hele Norge. I den forbindelse skal det også utvikles en løsning for elektroniske resepter fra veterinær, noe som skjer i samarbeid mellom Apotekforeningen og Veterinærforeningen.
Arbeidet skal ledes av DyreID, i samarbeid med DIFA og Animalia.
Etter at faks ble faset ut av apotek i 2022 har det å hente ut resepter blitt en kompleks prosess, ifølge daglig leder Gudbrand Lie Vatn i DyreID.
– I dag er det tunge og delvis manuelle rutiner, og det er ikke fritt apotekvalg. I praksis er man nesten på papirnivå.
Med en ny digital plattform på horisonten går det nå mot en sikrere og mer brukervennlig hverdag både for dyreeiere, veterinærer og apotekansatte. Som Vatn sier:
– Dette skal bli like enkelt som resepter for mennesker.
E-resept for legemidler til dyr blir en realitet – enklere og tryggere for alle
Først publisert på vetnett.no 18.03.2025
Veterinærforeningen og Apotekforeningen er svært glade for at det nå er enighet om å starte utvikling av en e-reseptløsning for legemidler til dyr. Når løsningen er innført, vil det bety et stort skritt mot en mer moderne og tryggere løsning for både veterinærer, apotek og dyreeiere.
Med e-resept blir hele prosessen digital. Veterinæren sender resepten til en database der apoteket som dyreeieren bruker, kan hente den frem. Dyreeieren kan hente medisinen uten unødvendige mellomledd.
– Dette er en etterlengtet modernisering som vil gjøre det enklere for alle. Både veterinærer og apotek vil bruke mindre tid på papirarbeid, og dyreeiere får en raskere og sikrere måte å skaffe medisiner på. Samtidig vil det kunne redusere feil og vi får bedre kontroll på legemiddelbruk, sier president David Persson i Veterinærforeningen.
Samarbeid og sikkerhet i fokus
E-reseptordningen utvikles i samarbeid mellom Veterinærforeningen, Apotekforeningen, DyreID, Animalia og Difa. Det stilles høye krav til sikkerhet og personvern, slik at både veterinærer, apotek og dyreeiere kan stole på løsningen.
– Med e-resept får vi bedre kontroll på legemiddelbruk og færre feil. Dette er et stort fremskritt for dyrehelse og dyrevelferd, sier Gudbrand Vatn, daglig leder i DyreID
Slik blir overgangen til e-resept
Selv om det nå er enighet om e-reseptordningen, ligger utviklingsjobben foran oss. Fra veterinærsiden vil det være DyreID som vil stå som eier og forvalter av reseptordningen i samarbeid med Animalia. For apoteksiden vil Difa AS være ansvarlige. Prosjektet har prosjektledelse fra både veterinærsiden og apoteksiden og er delt inn i tre faser de neste årene, med følgende målsetning:
Utviklingsfase: utvikling av løsningen og kobling av veterinærsystemene med apotekene.
Implementeringsfase: hvor veterinærer og apotek tester systemet.
Utrullingsfase: Gradvis innføring over hele landet, med opplæring og veiledning.
Denne løsningen vil gjøre hverdagen enklere for alle som jobber med, eller har ansvar for, dyr. Vi gleder oss til å se e-resepten bli en realitet!
Halvveis i mål
Dyrevelferdsmeldingen gjør forskjell på hund og katt. Det kan lede til store skjevheter i dyrevelferden.
– Det anslås at det er flere katter enn hunder i Norge, og da synes jeg det er rart å gjøre forskjell på dem.
Den siste tiden har Veterinærforeningens president David Persson satt seg inn i stortingsmeldingen om Dyrevelferd. For norske kjæledyr var det store spørsmålet hvordan obligatorisk merking av hund og katt ville bli behandlet. Foreløpig fasit?
– Når det gjelder kjæledyr og obligatorisk ID-merking er dyrevelferdsmeldingen bare halvveis i mål.
For hund ligger både merking og registrering an til å bli obligatorisk, mens det samme ikke ser ut til å skje for katt. Det reagerer han på, all den tid et lovfestet krav kunne utgjort en stor forskjell i velferden til mange norske kjæledyr.
– Katt er et kjæledyr mange får gratis eller billig. Det å merke og registrere katten gjør at dyret får et større egenverd. Det gjør for eksempel at det blir vanskeligere å dumpe katten siden obligatorisk merking sørger for registrering og ansvarliggjøring av eieren. Det blir også mer oversiktlig å se om noen har for mange dyr, noe som også ofte handler om katter.
Bedre gjenfinning
Samtidig som katter kan få bedre beskyttelse i loven, kan økt ID-merking av katter også bidra til sinnsro hos eierne. At katter forsvinner er ikke noe ukjent fenomen, og mange får aldri svar på hva som skjedde med familiens firbeinte midtpunkt.
I blant er pus blitt påkjørt eller har kommet ut for andre ulykker, men ikke alltid. Da katten Jeppe nylig fant veien hjem til matmor Vilde sju år etter at han forsvant (se egen sak på side 48), var det kun mulig på grunn av ID-merking.
– Med chipmerking er det enklere for alle som finner et eierløst dyr å få til en gjenforening, siden opplysninger om eier blir registrert sammen med chipnummeret. Uten chip blir det vanskelig, man må kanskje ty til sosiale medier med beskrivelse av katten, og
Katter kommer dårligere ut enn hunder i spørsmål om dyrevelferd
det kan ta årevis. Så om chipmerking av katt blir mer utbredt er det noe både nødetater og andre vil sette pris på, og vil være et løft for dyrevelferden til katten.
Høy grad av merking
Når det kommer til hund er Persson glad for å se obligatorisk merking komme på plass, spesielt fordi det vil gi en mer komplett oversikt over hundene i Norge. Det kommer blant annet godt med i forbindelse med smittesporing, som gjøres ved hjelp av helseregisteret Pyramidion.
– Så skal det nevnes at vi allerede har en høy grad av merking av hunder i Norge, mye takket være det målrettede arbeidet DyreID og veterinærene har lagt ned over flere tiår.
I det store og det hele er Persson uansett glad for at stortingsmeldingen nå foreligger, og han håper den vil ha god effekt i tiden fremover.
– Det er mange gode intensjoner i meldingen, men det skal og settes ut i livet i form av regelverk og revisjon av eksisterende lover. Så vi venter ennå i spenning.
QR-brikken blir lettere tilgjengelig
DyreIDs QR-brikke er en smartere navnebrikke som gjør det lettere for dyr og eier å bli gjenforent. QR- brikken selges via nettsiden vår og DyreID-appen, og i 2024 la vi til rette for salg også i dyreklinikker.
Det betyr at den har blitt enda kjappere og enklere for dyreeiere å anskaffe.
Brikken er utstyrt med en unik QR-kode som kobles mot profilen i DyreID og festes på halsbåndet til hunden eller katten. Om dyret har kommet bort, kan brikken enkelt skannes med et mobilkamera for å få opp navn og kontaktinfo til eier.
– Dyreeiere har hatt valget mellom en GPS-løsning eller at noen tar dyret med til veterinær for å skanne ID-chippen, sier Gudbrand Lie Vatn i DyreID.
– QR-brikken ble til fordi vi så behovet for en litt mer analog og lettfattelig løsning, og den er blitt veldig godt tatt imot.
«Vi på Veterinærhøgskolen ser frem til å frembringe mer kunnskap om hunde- og kattehelse i Norge i samarbeid med DyreID. Dette stipendiatprosjektet er et viktig trinn på veien.»
Ane Nødtvedt, professor ved NMBU Veterinærhøgskolen
Bygger doktorgrad på helsedata fra
DyreID
Hos NMBU Veterinærhøgskolen er den første doktorgraden, basert på helsedataene som samles fra helseregisteret Pyramidion, nå i full sving.
Pyramidion inneholder alle diagnosene som stilles i klinikk i Norge. Med 9,2 millioner stilte diagnoser representerer dette et meget stort datasett, med informasjon om alt fra art, rase og alder til geografi.
Det er stipendiat Anja Maria Aardal som har fått tilgang på helsedataene, som hun skal filtrere og teste opp mot ulike problemstillinger.
– Det er kjempeviktig med mer forskning på kjæledyrs helse, sier Aardal.
– Med data fra Pyramidion har vi en unik mulighet til å forske på dette i Norge.
Med dataene som DyreID har levert vil Aardal for eksempel ha mulighet til å sammenstille data om diagnoser med hvilken hunderase diagnosene er stilt på, og slik kunne si noe om sammenhengene. Professor Ane Nødtvedt ved NMBU Veterinærhøgskolen sier samarbeidet gir en oversikt over helsen til norske hunder og katter som de ikke har hatt før.
– Vi er veldig entusiastiske, fordi dette gir oss tilgang til et bredt lag av diagnoser på tvers av klinikker og veterinærkjeder.
Ifølge Nødtvedt er første fase av prosjektet å kartlegge hvilke bruksområder dataene har i forsknings-
Obligatorisk ID-merking i EU
Etter lengre behandling av spørsmålet er obligatorisk ID-merking av hund og katt nå ute på høring i EU.
– Dette er en god utvikling, og noe Norge også vil måtte forholde seg til, sier daglig leder Gudbrand Lie Vatn i DyreID.
øyemed. Det vil gi en vitenskapelig kvalitetssikring for databasen fra landets fremste fagmiljø innen veterinærmedisin.
– Det er én ting å samle dataene, men det krever oversetterkompetanse å tolke dem. Vi skal se på hvor god oppløsning dataene har og hva de fanger opp. Og så ønsker vi å bidra til at databasen blir mer brukt fremover.
Fagveterinær Kamilla Tragethon i DyreID er svært spent på hva som vil komme ut av samarbeidet.
– Hvis vi klarer å koble disse dataene på en smart måte, kan vi få mulighet til å forutse sykdommer og løse andre viktige problemstillinger innen dyrehelse, sier hun.
– Vi merker stor interesse for Pyramidion i forskningsmiljøer, og vi har tro på at arbeidet vil vise hvilken verdi det har som forskningsdatabase. Personlig gleder jeg meg til å lese vitenskapelige artikler basert på resultatene!
– Ikke minst er det verdt å merke seg at Europa nå går lenger enn den norske dyrevelferdsmeldingen som ble lagt frem på tampen av fjoråret.
I utredningene som foregår i EU, er DyreID en sentral samtalepartner både for politikere og byråkrater. Vatn er glad for at de digitale fellesløsningene som nå skal utvikles, ikke ser ut til å bli unødig komplekse.
– Nå går anbefalingene i retning av en indeksdatabase – altså én sentral database som de ulike aktørene kan levere inn sine data til, heller enn at ulike nasjonale databaser skal måtte snakke sammen på kryss og tvers.
DyreID drifter allerede en slik indeksdatabase. Den europeiske ID-databasen Europetnet har til nå over 100 millioner registrerte kjæledyr, og kan komme til å spille en sentral rolle i det videre arbeidet med ID-merking.
I tillegg til Europetnet har DyreID også utviklet en e-passløsning og systemet VeriPet, som skal redusere illegal dyrehandel på tvers av landegrenser.
Foto: Tommy Normann, NMBU
Populasjon
Ikke bare har vi flere dyr enn før, det har også blitt en godt innarbeidet vane at man
ID-merker sine kjæledyr. Derfor har databasen vår vokst godt i omfang i løpet av årene
DyreID har eksistert. Tall fra 2007 viser ca. 270 000 dyr, mens vi i utgangen av 2024 kunne telle ca. 920 000 levende dyr.
NORGE – HØYESTE GRAD AV ID-MERKING I EUROPA
Da dyrevelferdsmeldingen ble sluppet i desember, ble det klart at ID-merking og registrering av hund nå ligger an til å bli obligatorisk. Det setter daglig leder Gudbrand Lie Vatn i DyreID pris på.
– Samtidig ser vi at vi allerede har den høyeste grad av ID-merking av noe land i Europa.
I dag er over 85 % av norske hunder registrert hos DyreID, mens 72 % av kattene er det.
– Dette har vi oppnådd fordi bransjen har jobbet metodisk med bevisstgjøring rundt dette i over 30 år.
Hunder og katter i Norge
I DyreIDs database ligger det over 920 000 levende dyr. Disse fordeles på ca. 514 000 hunder og ca. 409 000 katter. Hva vet vi om disse dyrene?
DyreID har ved flere anledninger vært med i husstandsmålingen Forbruker & Media i regi av TNS Kantar for å finne populasjonstall for hund og katt. Vi har gjennomført totalt syv målinger gjennom TNS Kantar i henholdsvis 2014, 2015, 2016, 2019, 2021, 2023 og siste i februar 2025.
De tre siste målingene har vist en betydelig variasjon i populasjonen og TNS Kantar har derfor benyttet et vektet glidende snitt for beregning av populasjonen for henholdsvis hund og katt.
Måling i 2025
Målingen i 2025 viser en marginal økning i antall husholdninger med kjæledyr. Følgende er rapportert fra TNS Kantar om utvalget:
«Det var 1021 personer som svarte på undersøkelsen. 31,6 % oppga at de hadde enten hund eller katt (eller begge deler) i husstanden. Dette er en marginal oppgang fra siste måling som viste 31,2 %.
Rent teknisk har TNS Kantar brukt en husstandsvekt, siden de spør om hunder og katter i husstanden»
Populasjon
Basert på beskrevet metode har TNS Kantar oppdatert anslag på populasjonen fra tidligere år. Populasjon for hund og katt estimeres til følgende:
Populasjon katt 620 000
Populasjon hund 590 000
Det var en marginal økning av antall
husholdninger med kjæledyr i 2024
Metode – Uttalelse fra TNS Kantar
Grad av ID-merking
Med utgangspunkt i populasjonstall og forventet levealder har DyreID beregnet de årlige kullstørrelsene for henholdsvis hund og katt. Basert på tidligere målinger ligger en normal årlig kullstørrelse på 46 000 hunder og tilsvarende tall for katt er 44 300.
Årlig kullstørrelse er antallet med henholdsvis kattunger eller valper som fødes i løpet av et år. Siden ikke 100 % registreres hos DyreID, må vi gjøre beregninger av antall.
I årene 2020 til 2022 ble det registrert et høyere antall hunder og katter enn det ble i årene før pandemien. Dette skyldes en økt etterspørsel som er antatt å ha sammenheng med koronatid. Basert på innsikt i data fra den felles europeiske databasen Europetnet som DyreID drifter, var dette også en trend utenfor Norge.
«På grunn av at det er relativt få husstander som har flere enn én hund eller katt, vil denne andelen kunne variere mye fra utvalg til utvalg. Vi har derfor valgt å beregne hvor mange dyr de som har flere enn ett dyr har i gjennomsnitt, basert på de tre siste målingene. Dette estimatet bruker vi videre til å beregne antall hunder og katter i befolkningen i disse målingene.
For å få ytterligere stabilitet, velger vi også å fokusere på langsiktige trender på bekostning av kortsiktige endringer, ved at vi benytter et vektet glidende snitt basert på de tre siste målingene. Antall hunder og katter i befolkningen i 2025 er derfor estimert som et vektet gjennomsnitt av målingene i 2021, 2023 og 2025, der vektene er hhv 1/6, 2/6 og 3/6.»
Andreas Wiesener, statistiker TNS Kantar
Prosentvis grad av merking valper og kattunger 2024
Hunder Katter
Dyrene våre lever lenger!
Forventet levealder for hund og katt har gått opp fra hendholdsvis 11 og 14 til 12 og 15 år. Bedre tannhelse og andre forebyggende tiltak er sannsynlig årsaker til denne økningen, samtidig har populariteten til hunder av liten og miniatyrstørrelse ført til en endring i hundepopulasjonen. Små raser lever lenger enn sine artsfrender av stor og gigantstørrelse, og trekker gjennomsnittsalderen opp.
DyreID har beregnet vekst i kull for valp på 10 % i 2020, 30 % i 2021 og 18 % i 2022. Disse tallen ligger til grunn for populasjonsberegningene. Fra 2023 er kullstørrelsene tilbake til det nivået vi så før pandemien.
Økt levealder for hund og katt
Data fra DyreIDs nasjonale helseplattform Pyramidion, indikerer at kjæledyrene våre har en økt forventet levealder i 2024 sammenlignet med tidligere beregninger. Basert på nye data beregner derfor DyreID at forventet levealder for hund nå er på 12 år og katt 15 år. Denne alderen benyttes fra og med 2024.
Med dette som utgangspunkt og oversikt over antall registreringer mottatt, estimerer DyreID at ca. 93 % av alle valper registreres i DyreIDs database. DyreID mottok 40 354 ID-registreringer av hund i 2024.
DyreID mottok 34 249 ID-registreringer av katt i 2024 og estimerer at ca. 83 % av alle kattunger ble registrert i 2024. Det er registrert 446 215 katter siden 2009.
Merkegrad av total hundepopulasjon
Det er registrert 544 257 hunder siden 2013. Dette gir en merkegrad på ca. 93 % av den totale populasjonen. Utenom DyreID registreres trekkhunder i Norges Hundekjørerforbunds database. I overkant av 40 000 hunder er registrert i dette registeret.
–
Der det er flest mennesker er det også flest dyr
Hvor bor de og hvem er de?
I DyreIDs database finner vi at det finnes flest hunder og katter i Akershus og Vestland fylke.
ID-merkede kjæledyr kommer naturlig nok med eier, så det er ikke overraskende å se at mengden dyr i de ulike regionene i Norge overensstemmer godt med demografien ellers. De folketette områdene rundt og i de store byene er hjem for mange av kjæledyrene, og Akershus og Vestland skiller seg ut som fylkene med høyest kjæledyrtetthet.
Hvem er de?
Skal vi tro på statistikken, er gjennomsnittshunden i Norge en 6,5 år gammel blandingshund som heter Luna eller Milo, mens gjennomsnittskatten er en 8,1 år gammel huskatt, også ved navn Luna eller Simba, om den er av hannkjønn. De bor i et tettbygd strøk i eller rundt en av de største byene våre.
Men gjennomsnittet sier ikke alt!
Selv om vi opererer med en forventet levealder på hund og katt på henholdsvis 12 og 15 år, er det mange dyr som blir langt eldre. Sykdom og ulykker i ung alder vil trekke gjennomsnittet ned, mens noen dyr når svært høy alder og trekker opp.
Både størrelse og rase-sammensetning av populasjonen betyr mye for forventet levealder, siden noen raser er predisponert for alvorlige sykdommer og dermed trolig vil leve kortere liv. Hunder av mindre raser forventes også å leve lengre, ofte mye lengre, enn sine artsfrender av stor- og gigantrase. Dermed er det mange dyreeiere som får oppleve at deres dyr vil leve flere år etter fylte 12 og 15.
Med én hund eller katt for ca. hvert 6. menneske som bor i Akershus, skiller fylket seg ut som det med størst kjæledyrtetthet.
Norges kjæledyrpopulasjon fordelt geografisk. Jo mørkere grønnfarge, jo flere dyr i et fylke.
Aldersfordelingen er vanligvis ganske jevn de første ti årene, men vi fikk en litt annen kurve etter pandemiårene da flere enn vanlig anskaffet seg hund eller katt. Disse dyrene er nå kommet i alderen 3-5 år. Vi ser derfor at vi har en uvanlig stor andel hunder og katter i denne aldersgruppen nå; rundt 40 000 flere enn vi normalt ser.
Dette er nå friske, voksne dyr, som gir hunde- og kattepopulasjonen en noe lavere gjennomsnittsalder i et par år fremover. Men alle disse pandemidyrene vil etter hvert gi oss en økt gjennomsnittsalder og midlertidig økning i seniordyr med ekstra behov for veterinærtjenester.
Levende individer i DyreIDs database
920 000 levende individer i DyreIDs database med 600 000 eiere
Gode nyheter for Pandemihundene!
Under pandemien så vi en betydelig økning i kjæledyr, og mange har antatt at flere hunder ble avlivet når eiere av «pandemihundene» skulle tilbake til jobb. Men våre tall er gode nyheter for disse hundene: de viser ingen økning i avliving i løpet av første fem leveår.
– Pandemidyrene er blitt voksne, og vi ser en uvanlig stor andel av dyr i aldersgruppen 3-5 år
Populasjon aldersfordeling hund og katt
Hunder Katter
Hva så med kjønnsfordelingen?
Fra humansiden vet vi at det fødes noen flere guttebarn enn jentebarn på verdensbasis, og på samme måte finner vi en liten skjevfordeling i vårt tallmateriale. Kattene fordeler seg med 51,7 % hanner og 48,3 % hunnkatter, og hundene med 50,3 % hannhunder mot 49,7 % tisper.
En ting vil vi likevel driste oss til å si, helt uten statistisk grunnlag: for dyreeiere er deres dyr helt unikt, uansett navn, alder eller rase!
Kommende eldrebølge
Som en følge av pandemiårene ser vi også en kommende eldrebølge hos dyr. Hundene og kattene som ble anskaffet under pandemien (19,4 % flere enn i «normale» år) gir oss nå en større andel 3-5-åringer enn vi vanligvis ser. Denne gruppen dyr vil etter hvert gi oss en økt seniorpopulasjon.
Populære hunderaser
2024
Engelsk setter klatret to plasser i 2024
2024
Blandingshund
Border Collie
Golden retriever
Labrador retriever
Cocker spaniel
Staffordshire bull terrier
Engelsk setter
Pomeranian
Bichon havanais
Finsk Lapphund
Populære katteraser
Maine coon forsetter å være den mest populære rasekatten i 2024
2024
Huskatt
Blanding katt
Maine Coon
Ragdoll
Siberian
Britisk korthår
Norsk skogkatt
Bengalkatt
Hellig Birma
Neva Masquerade
Luna
Luna beholder sin plassering for mest populære navn på tisper i 2024
Milo
Milo er fortsatt det mest populære navnet for hannhunder i 2024
Tisper
2024
Luna
Bella Molly Nala
Kira
Saga Wilma
Lykke
Frøya
Stella
Hannhunder
2024
Milo
Leo Max
Teddy Balder
Simba
Odin Mio
Theo
Felix
Tegnforklaring: Uforandret fra 2023 Endring opp fra 2023 Endring ned fra 2023 Tallene indikerer antall plasser.
Kilde: DyreIDs ID-database gir navnestatistikk over hund og katt. Årlig navnestatistikker for hund og katt produseres av DyreID.
Populære kattenavn 2024
Hunnkatt
2024
Luna
Nala
Lucay
Molly
Bella
Zelda
Pus
Mia
Lilly
Pippi
Luna
Luna er fortsatt det mest populære navnet for hunnkatter i 2024
Ift. 2023
Hannkatt
2024
Simba
Milo
Leo
Mio
Felix
Mons
Linus
Sofus
Max
Findus
Simba
Simba beholder topplasseringen for populære navn på hannkatter
Ift. 2023
Tegnforklaring: Uforandret fra 2023 Endring opp fra 2023 Endring ned fra 2023 Tallene indikerer antall plasser.
Kilde: DyreIDs ID-database gir navnestatistikk over hund og katt. Årlig navnestatistikker for hund og katt produseres av DyreID.
Pyramidion
Nesten alle landets smådyrklinikker og -sykehus har helseregisteret Pyramidion innlemmet i sine journalsystemer. Ikke bare vil et utfyllende register over diagnoser forenkle journalføringen for veterinæren, det gir også store mengder data som kan sammenstilles for å se trender, oppdage sykdomsutbrudd og drive målrettet avlsarbeid.
DyreIDs helseregister bidrar til forskning, utvikling og sykdomsovervåkning
DYREIDS HELSEREGISTER PYRAMIDION
DyreIDs helseregister mottar anonymiserte diagnoser fra nesten alle veterinærer i smådyrpraksis i Norge. Per 01.01.25 ligger det 9,2 millioner diagnoser i databasen, rapportert inn fra 421 klinikker. Formålet med helseregisteret er å gi bedre oversikt over helse hos kjæledyr, og å bruke denne innsikten til å jobbe for bedre dyrehelse og økt dyrevelferd.
Helseplattformen Pyramidion – Samarbeid for fremtiden
De siste årene har DyreID gradvis fått på plass en grunnleggende digital infrastruktur for dyrehelse i Norge. I dag er det et komplett økosystem, som omfatter alt fra gjenfinning til helsedata og informasjon til dyreeiere, med e-resept i apotek som neste steg.
Selv om systemene fortsetter å utvikle seg, er de nå modne nok til å bære frukter utover de grunnleggende funksjonene de er designet for.
Dette er spesielt aktuelt for ID-databasen og helseregisteret Pyramidion, som begge består av store datasett som kan sammenstilles på ulikt vis for å få nye innsikter. Foruten friskere dyr, bidrar nå hvert veterinærbesøk også med data til alt fra forskningsprosjekter til sykdomsovervåkning.
– Samarbeid med både både forskningsinstanser, utdanningsinstitusjoner, bransjeaktører og det offentlige er en viktig del av oppdraget vårt, sier daglig leder Gudbrand Lie Vatn i DyreID.
– Vi sitter på mye relevant data, og er svært glade for den store interessen vi merker rundt dem.
DyreID har siden 2023 hatt en samarbeidsavtale som gir Veterinærinstituttet tilgang til diagnosedata fra hund og katt.
– Siden vi mottar diagnosene fra veterinærene nesten umiddelbart, gjør det oss i stand til å overvåke geografiske spredning av sykdommer i sanntid.
– Veterinærinstituttet mottar denne informasjonen direkte og bruker den i sitt samfunnsoppdrag for å overvåke dyrehelsen og sykdomsovervåkning.
DyreIDs økosystem for dyrevelferd
DyreID-appen
ID-merking
Europetnet
DyreIDs
QR-brikke
Mitt Spor
E-resept
Klinikker
Helsedata
Mens Veterinærinstituttet skal overvåke dyrehelse, krysser dette ofte over i menneskehelse. Derfor er fokuset for samarbeidet ikke bare smittsomme og meldepliktige sykdommer, men også zoonoser – sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker – og antibiotikaresistente bakterier.
– Vårt viktigste bidrag er vår rolle innen beredskap og kompetanseutvikling for å avverge helsetrusler mot fisk, dyr og mennesker, sier Cecilia Wolff, seniorforsker i epidemiologi ved Veterinærinstituttet.
– Helsedata fra Pyramidion kompletterer andre datakilder i vår overvåking av smittsomme sykdommer hos kjæledyr, inkludert de sykdommene som smitter fra dyr til mennesker.
Samtidig inngår dataene også i flere forskningsprosjekter som omhandler dyrehelse. DyreID jobber selv med et prosjekt hvor data behandles ved hjelp av maskinlæring, og de er også utgangspunktet for en doktorgrad hos Veterinærhøyskolen ved NMBU (les mer om disse på side 10).
I tillegg er en rekke internasjonale samarbeid under oppseiling, ikke minst basert på felleseuropeiske teknologiske løsninger som også inngår i DyreIDs økosystem.
Helsedata fra Pyramidion kompletterer andre datakilder i overvåking av smittsomme sykdommer
President David Persson i Veterinærforeningen tror vi bare har sett starten på den potensielle samfunnsnytten DyreID kan bidra med.
– Neste pandemi kan starte via kjæledyr, og da er disse systemene gull verdt, sier Persson.
«Rapporten fra Pyramidion er et nyttig verktøy for Avlsrådet. Den gir en overordnet oversikt over helsetilstanden i hele den norske bretonpopulasjonen. Vi ønsker nå å få jevnlige rapporter slik at vi kan følge utviklingen over tid.»
Anders Ellefsen, avlsrådet i Norsk Breton Klubb
Ønsker tettere oppfølging av kjæledyr
– Vi ser en klar nedgang i antall dyr som har vært minst én gang hos dyrlege i løpet av et år.
Fagveterinær Kamilla Tragethon i DyreID trekker frem en bekymringsverdig utvikling blant norske dyreeiere. Ved å sammenstille data om antall ID-registrerte dyr med tall på veterinærbesøk fra helseregisteret Pyramidion, ble det oppdaget en tydelig nedgang i antall dyr som får tilsyn av veterinær jevnlig.
– Årsakene til at færre dyr nå får jevnlig oppfølging hos veterinær kan være flere, blant annet at vi er i en nedgangstid hvor folk har dårligere råd.
Tragethon minner om at årlige veterinærkontroller for å undersøke dyrets helse både kan forebygge sykdom og være billigere på sikt. Å ta tak i sykdommer når de første symptomene begynner å melde seg, gir som regel både et raskere og billigere behandlingsforløp og en bedre prognose.
Tanken på uoppdagede sykdommer kan virke skummel, men Tragethon understreker at det ofte er relativt små justeringer som foreslås av dyrlegen, men at disse kan gjøre en stor forskjell for dyret.
– Ved undersøkelsen kan man for eksempel oppdage behov for tannrens. Å ta tak i dette tidlig, før det utvikler seg til større problemer som krever trekking av tenner, er både bedre for dyret og mer økonomisk. Etterpå kan man forebygge med tannpuss og holde tannstein under kontroll. Noen får kanskje også råd om vektreduksjon for hunden eller katten, noe som i seg selv kan forebygge sykdom. Eller man får rett og slett bekreftet at alt står bra til.
Hun understreker at den årlige helsekontrollen har verdi uansett utfall – ikke minst fordi den gir trygghet for dyreeieren.
Fremover vil DyreID jobbe for å snu den negative trenden og oppfordre flere til å gå til årlige veterinærkontroller, med mål om at kjæledyrene får bedre og lengre liv. Arbeidet har fått navnet Prosjekt Livsløp.
– Med god informasjon håper vi å skape økt bevissthet blant dyreiere om hvordan man best passer helsa og velferden til dyret.
UVC – Alarmerende trend
Fra 2022 til 2024 har antallet hunder som går til veterinær årlig, sunket med over 50 000. Tall for katter viser i samme periode en nedgang på rundt 20 000 individer. Det er nå altså fire av ti hunder og seks av ti katter i Norge som ikke blir tilsett av veterinær årlig.
Dyrevelferd og god helse henger sammen, og det anbefales å ta sitt dyr med til veterinæren minimum en gang i året. Mange dyr utvikler smertefulle tilstander, som artrose eller sykdommer i tenner og tannkjøtt, i løpet av livet. Andre blir skadet eller smittet av smittsomme sykdommer.
Kun 36% av katter og 58% av hunder går til veterinæren årlig
Et besøk hos veterinær per år anses som et minimum. Derfor er denne nedgangen i UVC-grad alarmerende. Som dyreeier er man ansvarlig for sitt kjæledyrs ve og vel, og god helse utgjør en viktig del av det som til sammen oppfattes som god livskvalitet for et dyr.
UVC står for under veterinary care, og er et begrep som brukes for å beskrive hvor stor andel av kjæledyrpopulasjonen som får jevnlig tilsyn av veterinær. Jevnlig tilsyn defineres som minimum ett besøk årlig. Begrepet blir særlig interessant når vi ser på hvor mange som ikke besøker veterinæren fast. I Norge har dette tallet økt kraftig de siste to årene.
UVC KORT FORKLART
Antallet diagnoser som registreres hos oss tyder på flere veterinærbesøk i årets lyseste måneder enn om høsten og vinteren
Diagnoser
Helseregisteret Pyramidion mottok nærmere 1,5 millioner diagnoser fra norske dyreklinikker og -sykehus i 2024. Vi ser en liten økning i mottatte diagnoser sent på våren og i sommermånedene, mens det kan se ut som at vintermånedene er mindre travle på norske dyreklinikker og -sykehus.
Man kan selvsagt tenke seg at dette har en sammenheng med at man har mange andre ting å bruke pengene sine på rundt julen, men store kredittkortregninger i januar er nok ikke hele forklaringen.
Mange diagnoser ses hyppigere i sommerhalvåret, som potekutt, våteksem og klobrudd på hund. For kattene gjelder dette skader som tyder på ublide møter med artsfrender; sårskader, bittsår og verkebyller. Alle disse øker i takt med at både mennesker og dyr bruker
større del av livet utendørs i de lyseste månedene av året. Tallene våre viser også at hunder og katter i Norge i større grad vaksineres i sommermånedene, noe som også trekker antallet veterinærbesøk opp i den varme delen av året.
Hva er de vanligste diagnosene vi ser hos hund og katt? Og skiller enkeltraser seg ut med andre mønster enn gjennomsnittet?
Antall mottatte diagnoser per måned 2024
Topp 5 diagnoser hund 2024
TENNER ER VERSTINGEN!
For seniordyr er tannsykdom den viktigste årsaken til å besøke veterinæren. Tannlidelser er smertefulle men heldigvis lette å behandle, både for hund og katt.
Data fra vårt helseregister viser at for hunder generelt toppet tannstein listen over årsaker for å gå til veterinær, langt foran årsak nummer to som var ørebetennelse.
For Golden retriever, som er en av de mest populære hunderasene i Norge, ligger ørebetennelse høyest, tett fulgt av artrose. Genetikk er viktig, mange sykdommer er arvelige, men også det rent praktiske
Hund – topp 5 diagnoser 2024
spiller inn. Forebygging, forkjærlighet for bading, pelstype og form på ørene (hengende eller stående) har mye å si for hvor hyppig en sykdom som ørebetennelse opptrer.
Golden retriever – topp 5 diagnoser 2024
Ørebetennelse
Tannstein
Artrose
Artrose
Diare Leddsmerte
Tannstein
Topp 5 diagnoser katt 2024
Fra våre helsedata ser vi at tannstein og bittsår troner øverst på listen over årsaker til veterinærbesøk hos katter generelt.
Hos en enkeltrase som Norsk skogkatt, en veldig populær katt i Norge, ser vi at denne majestetiske katterasen har to tannrelaterte årsaker på delt førsteplass. Nedbryting av tann, også kalt tannresorpsjon
Katt – topp 5 diagnoser 2024
Bittsår
Nedbryting av tann Pelsfloker Oppkast
(TR), er en smertefull lidelse som alle kattedyr kan få, men Norsk Skogkatt er en av rasene som er spesielt disponert. Dette kan være greit å vite før man kjøper en katt av denne rasen.
Norsk skogkatt – topp 5 diagnoser 2024
Nedbryting av tann
Bittsår
Pelsfloker
Oppkast
Tannstein
Tannstein
Topp 5 diagnoser senior hund og katt
En fellesnevner for de fleste av disse er at de er smertefulle tilstander som alle relativt enkelt kan behandles.
For seniorhunder, altså de over sju år, var de vanligste grunnene til å gå til veterinæren i 2024 tannstein, artrose/leddsmerter og betennelse rundt tann. Kattene regnes som seniorer litt senere, ved fylte åtte år. Seniorkattene besøkte veterinær hyppigst på grunn av tannrelaterte problemer (nedbryting av tann/TR og tannstein), samt artrose og bittsår. En fellesnevner
Topp 5 diagnoser – Senior hund 2024
Tannstein
Artrose
Leddsmerte
Betennelse rundt tann Ørebetennelse
for de fleste av disse er at de er smertefulle tilstander som alle relativt enkelt kan behandles. Dessverre viser trenden at dyr går sjeldnere til veterinæren med alderen, noe som gir grunn til å mistenke at mange seniordyr som ikke kommer til veterinæren, også har smertefulle tilstander som kunne vært lindret.
Topp 5 diagnoser – Senior katt 2024
Tannstein
Nedbryting av tann
Artrose
Bittsår Høyt stoffskifte
80% av katter kastreres i løpet av første leveår
Kastrering av katt
Kastrering og ID-merking er sammen med den årlige vaksinen de viktigste forebyggende tiltakene man kan gjøre for sin katts helse.
Ukastrerte hannkatter er oftere involvert i slåsskamper enn sine kastrerte brødre, og ukastrerte hunnkatter står i fare for å få livmorbetennelse og andre sykdommer i reproduksjonsorganene, som for eksempel jursvulst.
Grafen viser fordeling av kastreringer i løpet av året,
Katt - kastering - alder 2024
og trenden er økt aktivitet i høst- og vintermånedene. Dette henger sammen med at de fleste katter fødes i vår- og sommermånedene, og må ha nådd en viss alder og størrelse før de kan kastreres.
Så godt som 80% av katter som kastreres, får inngrepet utført i løpet av sitt første leveår.
Katt - Kastrering - månedsfordeling 2024
– Desverre ser vi en synkende grad av vaksinering ettersom dyret blir eldre
Vaksinering
Jevnlig vaksinering er svært viktig for beskyttelse mot smittsomme sykdommer.
Kurvene viser fordelingen av vaksinene som ble gitt til ulike aldersgrupper i 2024. Det er naturlig å se en tredobling av vaksiner i første leveår, siden grunnvaksineringen av både katt og hund krever tre doser.
Men at tallene viser synkende grad av vaksinering etter hvert som dyrene blir eldre har ingen medisinsk forklaring. Eldre dyr har like stort behov for den årlige vaksinen som sine yngre artsfrender, om ikke enda større.
VIKTIGHETEN AV VAKSINERING
Vi ser en klar økning i vaksiner som blir satt på senvåren og tidlig sommer for hunder, samt en god topp i kurven for katter i oktober. For kattene har dette en praktisk årsak; langt flere kattunger er klare for kastrering når sommeren er over. Det er ikke uvanlig å ta vaksinen når man likevel er på klinikken. Toppen i april-mai skyldes nok også at mange ungdyr da skal gjennom grunnvaksineringen, og disse skal ha tre vaksiner i løpet av to måneder.
Vaksinasjon - månedstrend hund og katt 2024
Hund - vaksine - aldersfordeling 2024
Katt - vaksine - aldersfordeling 2024
DyreIDs tjenester
Identifisering og gjenfinning danner selve grunnmuren vår, og for den enkelte dyreeier er nok dette det de ser for seg når de tenker på DyreID. Et dyr smetter av gårde, noen finner det, veterinæren skanner dyrets ID-chip, ringer eier og gjenforening er et faktum. Men DyreID har også ambisjoner langt ut over dette.
KONTINUERLIG UTVIKLING OG INNOVASJON
Kan kunnskapen om dyrenes diagnoser brukes til å forbedre dyrehelsen? Og hva om den var tilgjengelig sikkert, enkelt og digitalt for dyreeier? Kan gjenforening løses på en enklere måte uten involvering av klinikk eller politi? Og hva om GPS-senderen i Fidos halsbånd også ga oss helserelatert informasjon? Vi jobber kontinuerlig med å forbedre våre eksisterende løsninger og utvikle nye for å gjøre dyreiere og dyrene deres enda tryggere.
Mitt Spor sikter
mot helse
Etter mange års partnerskap med Telenor om utviklingen av Mitt Spor – en sporingsbrikke og app for hundeeiere – har DyreID nå også kommet inn som medeier.
Daglig leder Gudbrand Lie Vatn i DyreID er glad for å se samarbeidet vokse seg enda tettere.
– Dette gjør oss enda bedre rustet til å fortsette å utvikle det vi tenker er den beste og enkleste løsningen for å spore hunden.
Selv om gjenfinning er kjernen i Mitt Spor, er målet at sporingsbrikken også skal få samme nytteverdi som smartklokker og pulsmålere har for mennesker.
– Dyret kan ikke gjøre rede for seg, så det vi ønsker er at man får helsesensorer som forteller om det får nok aktivitet og god søvnkvalitet.
DyreID-appen – her kan du samle all informasjon om kjæledyret på ett lett tilgjengelig sted.
DyreID-appen
Siden lanseringen av DyreID-appen høsten 2022 har 150 000 dyreeiere lastet ned og tatt den i bruk.
DyreID-appen gir brukerne tilgang til artikler med tips og råd om kjæledyret, varsler om sykdomsutbrudd i nærområdet, rase- og aldersspesifikk statistikk om sykdom og andre interessante fakta, samt oversikt over dyrets egne helsedata.
Nye funksjoner i appen
Diagnose - I disse dager lanseres en modul hvor alle diagnoser som blir stilt hos veterinær samles på ett sted. Dyreeier vil få melding om når ny diagnose er mottatt, med utførlig informasjon om diagnosen og behandlingen.
Dyreeier kan også enkelt selv legge til kjæledyrets diagnoseinformasjon og laste opp for eksempel bilde av journalutskrift for å få en fullstendig og oversiktlig helsejournal.
Dataene er sikkert lagret og kun tilgjengelig for dyreeier - noe som sikrer trygghet og rask tilgang når man måtte trenge det.
Helsebok – Dyreeier kan nå skanne og legge inn papirversjonen av helse- eller vaksineboken til kjæledyret i appen, og dermed sikre at informasjonen ikke forsvinner.
Vekt – Kjæledyrene våre blir, på lik linje med oss mennesker, stadig blir litt rundere i kantene.
Sunn vekt har betydning for helsen, og særlig er endringer i vekten viktig informasjon for veterinæren. Derfor har vi laget en vektmodul som skal hjelpe dyreeier med å holde oversikt over vekten til dyret sitt. Legger man inn vekten med jevne mellomrom, kan man lettere plukke opp endringer som kan skyldes sykdom eller som kan bety at Fido eller Mons trenger litt mindre mat og mer mosjon!
Last ned appen for iOS eller Android
–Fra Kaos ble skannet til jeg fikk ham inn i bilen min gikk det 20 sekunder
–Enkelt
og genialt
Da Kaos rømte, fikk Øyvind ham hjem ved hjelp av QR-brikken.
–Han kom seg antagelig ut av huset med et ønske om å spre genene
Det var i oktober at familiehunden til Øyvind Johansen klarte å smette ut av hjemmet i Narvik uten at noen fikk det med seg.
Kaos, oppkalt etter Øyvinds hektiske arbeidsdag som veterinær, drar sjelden på vift alene. Nå la hunden imidlertid ut på søken etter eventyr langs gangveien som går parallelt med E6.
Han skulle ikke bli borte lenge.
Øyvind kjører gjerne på kryss og tvers i jobben som veterinær, og denne dagen var ikke noe unntak. Han satt i bilen da telefonen ringte. Det var en mann som hadde funnet Kaos.
Hvordan?
–I høst var jeg på kurs i regi av Veterinærforeningen. Der fikk jeg med meg en QR-brikke fra DyreID for test, som jeg hadde satt på Kaos. Og det var et lykketreff.
Mannen hadde scannet QR-brikken og fått opp navn og telefonnummer til Øyvind, som tilfeldigvis var i nærheten med bilen akkurat da.
–Et pling på telefonen fortalte meg nøyaktig hvor både hund og finner befant seg. Fra Kaos ble scannet til jeg fikk ham inn i bilen min gikk det 20 sekunder
Idet Øyvind tråkket på gassen for å frakte sin firbeinte Don Juan hjem, ringte det på nytt.
–Det var kona. «Kaos er forsvunnet, men han har blitt scannet ved E6». Hun hadde fått beskjed på epost.
Øyvind er begeistret for QR-brikken, og har allerede bestilt den inn for salg i klinikken sin.
–At denne ikke har blitt utviklet tidligere er vanskelig å forstå, men nå er den heldigvis her.
FINN SKANN GJENFOREN
DyreIDs QR-brikke
Fire gram med ekstra trygghet
Brikken festes i halsbåndet, og skulle kjæledyret være på vidvanke kan finneren skanne koden på brikken og få opp kontaktinformasjon som eieren har lagt inn. Dette sikrer rask gjenforening og trygghet for både dyr og eier.
QR-brikken selges i dag direkte fra vår hjemmeside eller i veterinærklinikker rundt om i landet. Av de solgte brikkene sitter 25% på katter. Statistikken vår viser at 20% av disse er skannet mer enn en gang, noe som kan tyde på at særlig katter og katteeiere har behov for dette produktet.
DyreIDs
Gjenforent etter sju år
I 2017 forsvant Jeppe fra huset sitt. Sju år senere førte ID-merking til at katten kom hjem igjen.
– Jeg drømte veldig ofte om ham om natta. At jeg fant ham.
Vilde Lauritzsen opplevde det alle katteeiere frykter. En dag i 2017 slapp hun kattebrødrene Jeppe og Jerry ut av huset for å herje i nabolaget, slik de pleide. Men denne gangen gikk det galt.
Mens Jerry fant veien hjem som vanlig til tomannsboligen Vilde deler med moren på Hasle i Oslo, var Jeppe søkk borte. Kanskje han var påkjørt? Kanskje tatt av en grevling eller rev i området? De lette og la ut savnet-meldinger, men fikk aldri noe svar.
Helt til én dag syv år senere, da Vilde midt i en travel dag fikk en tekstmelding fra moren:
«Du må bare ringe. Noe veldig interessant.»
Adopterte brødre
I 2016 hadde Vilde hatt en katt i 17 år, helt siden hun var liten.
– Men så måtte han ta kvelden, og vi kom over Jeppe og broren hos Dyrebeskyttelsen. Vi tenkte at om vi først skulle få ny katt, kunne vi ha to stykker så de fikk litt selskap i hverandre.
Jeppe var den mest kosete av de to, og veldig tillitsfull. Han hang hele tiden med Jerry, det var nesten så de sov oppå hverandre. Etter å ha vent brødrene til det nye hjemmet sitt, begynte de gradvis å gå inn og ut av huset gjennom katteluken de åpnet med ID-chipene som veterinæren hadde gitt dem.
– Det eneste jeg skulle ønske er at han kunne prate og fortelle hvor han har vært
Så, nesten ett år etter at brødrene flyttet inn, forsvant Jeppe.
– Det var bare en helt vanlig dag, og så var han borte. Jeg tenkte at, ok, katter kan jo være borte i noen dager før de kommer hjem.
Fikk svar sju år senere
Tida gikk og håpet svant. Hun minnes første gang kattedøra hadde flatt batteri.
– Da tenkte jeg, «å nei, nå kommer han ikke inn igjen!». Etter hvert husker jeg at vi tenkte sånn, «kunne vi ikke bare fått vite hvor han var?» Om han var død ville vi i hvert fall visst at han ikke hadde det vondt.
Jerry ble værende i huset. Drømmene ga seg etter hvert, men Vilde beholdt Jeppe som bakgrunnsbilde på mobilen «sånn i tilfelle». Det gikk sju år, og så kom dagen da hun ringte moren opp for å høre hva som foregikk.
– Vet du hva, sa moren.
– Det er noen som har funnet Jeppe.
Fanget i skogen
Den første tanken til Vilde var at «dette kan ikke være riktig». Men jo, en dame i Lørenskog som lette etter én forsvunnet katt hadde i stedet kommet over en annen katt som lusket i skogen.
Savnet og funnet
Savnet & funnet er DyreIDs tjeneste for bortkomne hunder og katter. I 2024 ble 3 161 kjæledyr registrert i DyreIDs Savnet & Funnet-tjeneste. Av disse ble 2 564 kjæledyr gjenforent med sine eiere.
Det er flest katter som blir meldt inn i tjenesten, noe som er naturlig med tanke på at de oftere vandrer alene ute og dermed kan komme bort fra hjemmet.
– Hun satte ut et viltkamera og litt mat, og så ham komme og spise hver dag i en måned. Til slutt satte hun ut et bur og fanget ham.
Kvinnen fikk skannet ID-chipen opp mot DyreIDs register. Der var det ett treff. Snart satt mor og datter i bilen utover mot Lørenskog for å hente Jeppe hjem.
– Der sto han i et bur på et rom og var ikke superfornøyd med det, sier Vilde.
– Men han var veldig kosete.
– Skulle ønske han kunne prate
Mens Vilde snakker, hopper Jeppe opp på stuebordet foran henne for å stange som en liten okse. Det er under en uke siden hun fikk Jeppe tilbake, men det er få merker og skrammer i den oransje pelsen som kan vitne om hva han har støtt på i tiden han har vært forsvunnet.
Mye har skjedd i Vildes liv siden han forsvant – fra å være i sluttspurten av studiene til å nå jobbe som prosjektleder på det nye Rikshospitalet – men Jeppe er stadig den samme katten, like kjælen og tillitsfull som før.
Noe er likevel nytt. Han er mer beskyttende rundt maten og katteleken sin, og plutselig kan han bite. Hardt. Både moren og redningskvinnen i Lørenskog fikk oppleve det.
– Men han blir heldigvis bedre og bedre på det. Han har ikke gjort det på meg, selv om armen er litt skrapa.
Hvor Jeppe har vært og hva han har gjort i de sju årene, er et mysterie for Vilde. Hun er usikker på hvordan han har klart seg så lenge. Kanskje har han bodd hos noen andre?
– Jeg tenker jo for eksempel på kulda som var i fjor, med en lang vinter og masse snø. Det eneste jeg skulle ønske er at han kunne prate og fortelle hvor han har vært, for det er liksom det jeg lurer så fælt på.
Vurderer GPS-merking
Fremover jobber hun med å reintrodusere brødrene for hverandre. Etter hvert venter kanskje den samme kattehverdagen som de hadde for sju år siden.
– Har du blitt redd for å slippe ham ut igjen?
– Nå er jeg litt motstander av innekatt, men vi har fått råd om å holde ham inne til våren, sier Vilde.
– Etter det kan vi begynne å slippe ham ut, og håpe på det beste. Og eventuelt sette på ham GPS, om han trives med halsbånd. Jeg er jo litt redd for å miste ham igjen nå når jeg har fått ham tilbake.
DyreID i dag og i morgen
DyreID har kommet langt siden selskapet i praksis bestod av en mann og en datamaskin i et hjørne av kontoret til Den norske veterinærforening. Registeret over ID-merkede dyr er mangedoblet og helseregisteret er kommet til. Det gir oss kunnskap og statistikk som brukes til direkte forbedring av dyrenes livskvalitet. I tillegg er det utviklet flere digitale (og noen mindre digitale) løsninger som gjør hverdagen enklere og tryggere for dyreeiere.
I den kommende tiden vil vi også jobbe med at veterinærene får et etterlengtet arbeidsverktøy som vil gjøre deres hverdag lettere; e-resept for dyr. Et annet spennende prosjekt kan du lese om på side 56, hvordan kunstig intelligens sammen med våre data kan brukes på best mulig måte. Alt med underteksten helse, trygghet og dyrevelferd.
– Europetnet er en europeisk database med over 100 millioner kjæledyr
Europetnet – Dyrevelferd på kontinentet
Europetnet er en europeisk database med over 100 millioner kjæledyr registrert. DyreID har vært ansvarlig for drift av databasen siden 2018.
Europetnet samler inn data fra nasjonale ID-databaser fra 23 land over hele Europa, og er den eneste databasen i sitt slag.
EU har nå obligatorisk registrering og merking av både hunder og katter ute på høring, og DyreID har vært i samtaler med ledende europeiske politikere og byråkrater i den forbindelse. En avgjørelse her blir noe også Norge kan måtte forholde seg til.
Når arbeidet kommer i mål, ser anbefalingen ut til å gå i retning av å benytte en indeksdatabase – altså én sentral database som de ulike landene leverer sine data til. Europetnet er en slik database.
Kommisjonen ønsker også at kjøpere av kjæledyr på tvers av landegrenser skal få bekreftet at et dyr er ID-merket og registrert. Dette reduserer illegal handel med kjæledyr og legger til rette for tryggere kjøp over nett. Tjenesten VeriPet, utviklet av DyreID gjennom Europetnet, legger til rette for dette.
DyreID har også utviklet digitalt pass for kjæledyr –en løsning som ble lansert for EU-kommisjonen før koronapandemien. Digitale vaksinepass har etter hvert blitt vanlig, og vi jobber sammen med partnere i Europetnet for også å realisere denne tjenesten.
NY SAMARBEIDSPARTNER PÅ FORSIKRING
Gode forsikringsvilkår for DyreIDs kunder
Nylig signerte DyreID en samarbeidsavtale med forsikringsselskapet Agria, som skal gi gode betingelser for DyreIDs kunder. Agria har drevet med kjæledyrforsikring siden 1890, og er et av de mest velrenommerte selskapene i bransjen.
– Det er god dyrevelferd å forsikre dyret sitt, sier daglig leder Gudbrand Lie Vatn i DyreID.
– Det handler om å være forberedt når uhellet er ute, slik at du har råd til å ta vare på det firbeinte familiemedlemmet på best mulig måte.
”Agria er stolte og glade for å ha inngått et viktig samarbeid med DyreID. Sammen med en så kunnskapsrik og dyktig partner, kan vi jobbe med mye mer utover forsikring og forsikringsgrad, blant annet med skadeforebyggende aktiviteter og felles tiltak for å bedre dyrevelferden. Vi gleder oss stort over dette samarbeidet og ser frem til å jobbe med DyreID” sier Camilla Antoinette Stenseng, Administrerende direktør Agria Norge
Med kjæledyr registrert i DyreIDs database får du tilbud om gode forsikringsløsninger til beste for dyr og eier.
DyreID
Foto: Agria
DyreID tar store steg med kunstig intelligens: – Dette er unikt i verden
Med over 9,2 millioner veterinærdiagnoser og detaljert informasjon om rase, kjønn, alder og geografi, bruker DyreID kunstig intelligens (KI) for å forbedre dyrehelse og velferd.
– Dette er unikt i verden. Jeg har presentert dette for kollegaer fra USA og Asia, og det var ingen som hadde noe lignende.
Camilla Bentsen er veterinær og produktsjef i
Boehringer Ingelheim Animal Health i Norden. For et av verdens fremste legemiddelselskaper innen veterinærmedisin er det viktig å ha pålitelig informasjon om hva som rører seg blant norske dyr, og da er samarbeidet med DyreID en viktig faktor.
– Først og fremst gir det oss kunnskap om hvor det er behov for å investere i forskning og utvikling. Når vi skal produsere medisiner vi allerede har utviklet, kan vi for eksempel se på antall katter som har en
viss diagnose, og bruke tallene for å beregne hvor mange dyr i Norge som har behov for medisinen. Nå ser vi frem til at maskinlæring kan gi oss enda bedre forståelse og innsikt.
Bentsen har grunn til å være spent. Her er bare noen av målene DyreID har i sikte med sine nyeste teknologiprosjekter:
• Tidlig diagnostisering av fremtidige sykdommer
• Skreddersydde forebyggende tiltak
• En fornyet DyreID-app som kan overgå Helsenorge i nytteverdi
• Banebrytende forskning og nye behandlinger
KI i dyrehelse
TIDLIG OPPDAGELSE AV SYKDOM
KI kan oppdage mønstre som tyder på kroniske lidelser som diabetes hos eldre katter eller leddplager hos store hunderaser, basert på symptomer og historikk.
STØTTE TIL VETERINÆRER OG FORSKERE
Veterinærer kan få KI-baserte forslag til differensialdiagnoser, og forskere kan identifisere trender som for eksempel økning i allergitilfeller i bestemte områder.
HJELP TIL DYREEIERE MED Å TA INFORMERTE VALG
Dyreeiere kan varsles om at hunder med lignende profil har økt risiko for tannsykdom, eller få råd om forebyggende tiltak for rasen og alderen til kjæledyret sitt.
VARSLING OG SPORING AV SYKDOMSUTBRUDD
KI kan oppdage uvanlige økninger i bestemte diagnoser, som for eksempel kennelhoste i et område, og varsle klinikker og eiere for å begrense smittespredning.
Etter flere tiår med målrettet arbeid er det på tide å høste fruktene fra en kunnskapsbank som er unik i verdenssammenheng. Med ID-databasen og helseregisteret Pyramidion har DyreID populasjonsdata og helsedata om nesten alle hunder og katter i Norge samlet på ett sted. Snart vil også behandlingsdata følge etter.
Denne typen stordata – satt sammen av millioner av datapunkter – er en skattkiste for dyrehelse, så lenge man vet hvordan man skal hente ut gullet. Kunstig intelligens gjør det nå mulig å sammenstille disse enorme datamengdene og analysere dem. Det kan lede både DyreID og samarbeidende forskere til resultater som får direkte innvirkning på hverdagen til både dyr, dyreeiere og veterinærer.
Kunstig intelligens gjør det mulig å analysere enorme mengder data til nytte for forskning
– Nå som vi har samlet alt dette, hviler det et stort ansvar på oss i å sørge for at disse dataene gir mest mulig tilbake, sier daglig leder Gudbrand Lie Vatn i DyreID.
For tiden er han og kollegene i sving med flere prosjekter som skal gi mer presisjon, mer kunnskap og bedre rådgivning i klinikk.
“Puffens personlige helseplan”
For et praktisk innblikk i hva som står for døren, kan vi se for oss Puffen, en litt overvektig Golden retriever som er høyt elsket av familien Hansen-Fransen.
I dagens veterinærhverdag vil en årlig helsesjekk føre til at Puffen får diagnosen overvekt hos dyrlegen, hvorpå familien Hansen-Fransen vil bli informert om at dette kan føre til livsstilssykdommer som diabetes og artrose senere.
Så hva endrer seg når vi legger til stordata-analyse av dyrs helse?
Ved hjelp av maskinlæring blir det mulig å undersøke større datamengder enn i dag, på tvers av både raser og aldersgrupper. Da kan man avdekke flere – til nå ukjente – koblinger mellom diagnoser. Disse kan så integreres i kunnskapsverktøy, som kobles opp mot klinikkene.
I Puffens tilfelle vil man, basert på kjønn, rase og antall kilo overvekt, kunne regne ut sannsynligheten for at han også utvikler diagnose X, Y og Z. Samtidig får man også tidspunktet diagnosene mest sannsynlig vil inntreffe.
Rase
Genetisk predisposisjon og rasespesifikke trekk må tas høyde for når man skreddersyr en helseplan.
– Diagnoser kan stilles såpass tidlig at forebygging vil ha stor effekt. Og forebyggende tiltak – alt fra medisinering og spesielle fôrtyper til mosjon – vil kunne bli mer målrettede og motiverende.
Summen av dette kan bli en skreddersydd helseplan – bare for Puffen – som leveres rett i DyreID-appen. Planen vil kunne finjusteres ytterligere i tandem med helsefunksjonene for dyr som etter hvert vil introduseres i Mitt Spor og andre sporingsenheter for dyr –altså litt som pulsklokkene mennesker bruker.
– Vi ruller ikke ut noen av løsningene før vi har forsikret oss om at de gir reell verdi Aktivitet
– Da vil systemet kunne lese Puffens søvnmønster og aktivitetsnivå i sammenheng med den allmenne helsen veterinæren observerer, sier Tragethon.
– Når familien Hansen-Fransen kommer hjem fra helsesjekken og ser i DyreID-appen, kan de få opp turforslag som forteller hvor langt hunden bør gå for
Riktig mengde aktivitet i forhold til alder, form og utviklingstrinn er viktig.
Alder
Behovene til det enkelte dyr endrer seg gjennom de ulike livsfasene.
Stress eller sykdom kan gjøre søvnen dårligere, og det som skjer på nattestid er ikke alltid lett for eier å oppdage.
å få den anbefalte mengden daglig aktivitet. Og etter hvert som Puffen er mer aktiv, kan rådene i planen om fôr og mosjon oppdatere seg automatisk.
Fortsatt i utvikling
Det må nevnes at det ennå er et stykke frem til Puffens personlige helseplan.
– Utviklingen er ennå i en pilotfase, sier teknologisjef Shyam Venkatraman i DyreID.
– Vi ruller ikke ut noen av løsningene før vi har forsikret oss om at de gir reell verdi.
En spennende mulighet han nå ser på er, å forutsi lokale sykdomsutbrudd ved hjelp av maskinlæring, basert på økning i registrerte diagnoser.
- Om det bare er noen få tilfeller mer enn vanlig av for eksempel blodig diaré, kan smittevernstiltak settes inn i klinikkene. Samtidig kan varsler til dyreeiere gjennom appen gjøre at de er føre var, og mange dyr blir spart for både lidelser og at liv går tapt.
Data fra DyreID er ettertraktet, og er nå gjort tilgjengelige for flere norske forskningsmiljøer. Samtidig jobber DyreID aktivt med egen dataanalyse, deriblant et forskningsprosjekt støttet av SkatteFUNN via Forskningsrådet og Skatteetaten.
– Vi skal blant annet se på alder, sier Venkatraman.
– Om en to år gammel hund får diagnose A, hva er da sjansen for at den får diagnose B når den er blitt seks år gammel? Og om du bruker medisin C, hvordan vil bildet da se ut?
Det som gjør slike prosjekter mulig, er en smart utnyttelse av teknologiene som går under samlebetegnelsen «kunstig intelligens» (KI). Selv om uttrykket KI kanskje leder tankene til ChatGPT og lignende tjenester, er verktøyene Venkatraman benytter i en helt annen kategori.
Maskinlæring og dataanalyse har nemlig vært i bruk i forskning og utvikling i en årrekke, lenge før dagens KI-hype, men har de siste årene blitt mye kraftigere. Ifølge Venkatraman er det i ferd med å gi hele veterinærmedisinen et helt annet beslutningsgrunnlag å jobbe med.
– Vi har allerede tatt et stort steg på veien mot en mer proaktiv tilnærming til dyrehelse.
Vil du vite mer?
Takk for at du har tatt deg tid til å lese Kjæledyrrapporten. Vil du vite mer om noen av prosjektene våre eller har spørsmål om andre ting, så er du velkommen til å ta kontakt med oss.
Vi har muligheter til å lage dyptgående diagnosedatarapporter eller populasjonsrapporter etter ønske.
Ta gjerne kontakt med oss:
Gudbrand Lie Vatn Daglig leder gv@dyreid.no
Kopiering av materiale fra Kjæledyrrapporten for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.
