m o s U D r e t e D . . . r e m m e t s be Tanker og fakta om personvern for deg fra 13-17 책r
Heftet er utgitt av Datatilsynet i samarbeid med Utdanningsdirektoratet og Teknologirådet, januar 2007 ISBN 978-978-82-997509-0-5 1. opplag: 52 000 2. opplag: 51 000 3. opplag: 68 000 4. opplag: 60 000 Ansvarlig redaktør: Ove Skåra, Datatilsynet Prosjektleder: Guro Skåltveit, Datatilsynet Journalist: Inger Lise Welhaven Konsept/produksjon: Gambit Hill & Knowlton Design: Haugvar Kommunikasjon & Design Foto: Håvar Haug/Bård Ek Illustrasjoner: Åsne Flyen Trykk: Nor Grafisk AS For mer informasjon: www.dubestemmer.no Datatilsynet Postboks 8177 Dep NO-0034 Oslo Telefon: 22 39 69 00 www.datatilsynet.no
Utdanningsdirektoratet Postboks 2924 Tøyen NO-0608 Oslo Telefon: 23 30 12 00 www.udir.no
Teknologirådet Postboks 522 Sentrum NO-0105 Oslo Telefon: 23 31 83 00 www.teknologiradet.no
Ditt valg Dette heftet handler om personvern. Det handler om hvordan opplysninger om deg kan bli brukt av andre, og hvordan du kan ta kontroll over disse opplysningene. Mye vet du sikkert fra før og en del vil være ny kunnskap. Vi håper heftet bidrar til diskusjoner – og kanskje noen nye tanker. Målet er å sette deg i stand til å gjøre valg som er riktig for deg. Det er du som bestemmer.
3
d e m k o n Greit . . . e m i t e s konferan
… men helvete var løs da læreren hadde googla meg! Du møter ikke opp i konferansetimen og sier ”jeg henter stilene mine fra nettet, jeg”. Og du rekker ikke nødvendigvis opp hånda i klassens time og forteller hvilke nettsider du var inne på i går. Har du en hemmelighet å fortelle kompisen din, deler du ikke ut flyers i kantina. Og koseprater du med dama på rommet ditt, roper du ikke ”kom og vær med” til tante Randi som er på besøk. Kanskje du heller vil holde ting for deg selv …
Du er ikke alltid så anonym som du tror.
5
BANG! Døra slenges igjen. Endelig alene. Ned i stolen. På med PC-en. Chatting med venner og surfing på nettet. I fred for masete foreldre og nysgjerrige småsøsken. Og vil de absolutt komme inn, så får de banke på først. På ditt rom er det du som bestemmer.
“Personv er n ha ndler o gså o m å fin de uskrevn ne e regler for g od folkes Vi kikker ik kikk . ke i nøkkel hull , vi åpn b rev vi finn er ikke er på g aten o g vi fortell trimka m er er ikke aten o m kon as kreftdia g nose .” Georg Apenes, Da tat ilsynet
Du har krav på å være i fred Vi har alle noe vi ikke ønsker å dele med andre. Ikke fordi det er kriminelt eller noe vi nødvendigvis må skjule, men rett og slett fordi det er privat. Derfor er det også du som i første rekke skal bestemme hva folk får vite om deg og hvilke opplysninger du holder for deg selv. Dine valg Du bestemmer selv hva du vil dele, og med hvem. De færreste vil høylydt be om en klamydiatest i skranken på legekontoret, med et fullsatt venteværelse som lydhørt publikum. Få vil spre nakenbilder av seg selv på MMS, og risikere at de fem sekunder senere har nådd både kjæreste, lærere og foreldre. Ingen liker at andre snoker i deres private saker, enten det er i nattbordskuffen eller på PC-en. Dine grenser Behovet for å ha et rom for seg selv som andre respekterer og ikke bryter seg inn i, varierer fra person til person. Forskjellige vennegjenger har også ulikt syn på hva som er privat. Dessuten har oppfatningen av hva som er privat endret seg. Det dine foreldre bare kunne gjøre bak lukkede dører, vil du kanskje ikke nøle med å vise til alle. Noen ganger har vi behov for å være anonyme. Vi skal kunne føle oss trygge på at ingen andre får vite alt om
Hva mener du ?
til å vite om deg? foreldrene dine skal ha rett Hvor går grensen for hva kutskriftene dine for å ban fen din? Skal de få se kuf rds tbo nat i gå ne kun Skal de de går inn på PC-en din og bankkortet? Er det greit at kontrollere hvor du har brukt har vært inne på? sjekker hvilke nettsider du kan kreve innsyn i alt du ør foreldrene dine ikke lenger re f væ du bør l me gam r Hvo ovenfor, og i så fall hvilke? nser for eksemplene nevnt gjør? Bør det være ulike gre
Oppgave:
ten har endret seg. som egner seg for offentlighe hva og vat pri er som Synet på hva tt, aviser og blader som du ner som vises på TV, Interne Finn eksempler på situasjo g ble sett på som privat. 20 år siden, fordi det den gan tror ikke kunne vært vist for n bør gå i dag? nse tet seg. Hvor synes du gre Vis hvordan grensene har flyt
oss, eller ser alt vi foretar oss. Derfor kan du gå til helsesøster uten at andre skal få vite hva dere snakket om. Du skal også kunne gå på do i fred uten å bli fanget opp av et kamera. Du har rett til å lukke døra og selv bestemme hvem du vil invitere inn.
6
Personopplysningsloven Personopplysningsloven skal bidra til at opplysninger om deg blir brukt på en måte som viser respekt for deg. Formålet med loven er å beskytte deg mot at dine personopplysninger blir brukt på en måte som krenker ditt personvern.
Personopplysning En personopplysning er en opplysning som kan knyttes til en enkelt person. Det betyr at for eksempel navn, alder, adresse og telefon nummer er personopplysninger hvis de kan knyttes kun til deg. Bilder hvor du kan kjenne igjen personen er også en personopplysning, selv om det ikke står et navn ved bildet.
! APPENS H IT H S Med pappa på slep Ei tenåringsjente dro på skiferie med venner, alene uten foreldre. Men hvor alene var hun? Faren abonnerte på mobiltjenesten Trygghetsmobilen og satt hjemme foran PC-en og kontrollerte hvor hun befant seg. Han så ingen betenkeligheter ved denne kontrollen, og datteren ga uttrykk for at det var greit, selv om hun var litt skeptisk til at faren kunne spore henne til enhver tid. Barneombud Reidar Hjermann var meget skeptisk, og uttalte at ”Et system der foreldre til enhver tid kan kontrollere hvor barna deres befinner seg, er en soleklar krenkelse av barnets privatliv”.
Fødselsnummeret består av fødselsdato (de seks første sifrene) og personnummer (de fem siste sifrene). Fødselsnummeret ditt er en personopplysning.
Samtykke Andre har i utgangspunktet ikke lov til å bruke dine personopplysninger uten at du først har gitt ditt samtykke, det vil si tillatelse. Samtykket skal være frivillig og gitt aktivt, og du kan når som helst trekke det tilbake. Dette er hovedregelen, men det finnes unntak. For eksempel har staten og kommunen i flere sammenhenger lov til å registrere og bruke personopplysninger uten din godkjenning.
Kilde: NRK Dagsrevyen
Hovedregelen er at du fra fylte 15 år selv kan samtykke til innhenting og bruk av dine personopplysninger. Hvis du er yngre enn dette, må de som vil bruke personopplysningene normalt innhente samtykke fra foreldrene dine. Dersom det dreier seg om såkalt sensitive personopplysninger (for eksempel straffbare forhold, helse, seksualitet og lignende) kreves ofte samtykke fra foreldrene dine frem til du er 18 år.
Informasjon og innsyn ■■ Gir du fra deg personopplysninger har du rett til å få vite hvem som samler dem inn, hva de skal brukes til, om de vil bli utlevert til andre, og i så fall til hvem. ■■ Du har krav på å få vite hvilke opplysninger andre har om deg, hva informasjonen skal brukes til og hvordan de har fått tak i opplysningene. ■■ Du kan kreve at feilaktige eller mangelfulle opplysninger blir rettet. ■■ Opplysninger som ikke lenger er nødvendige for det opprinnelige formålet, skal slettes.
7
Sjekker datterens pengebruk En mor forteller at hun setter datterens lommepenger inn på en konto med bankkort i stedet for å gi henne kontanter. Hun gjennomgår datterens kontooversikt på nettbanken regelmessig, og har dermed full kontroll med hvor og når datteren har brukt lommepengene. Kilde: Datatilsynet
Skolen er grusomt kjedelig – av og til. Fristelsen til å dukke ned bak skjermen og finne på noe morsommere kan være stor. Men selv om du sitter i en krok og ingen kikker deg over skulderen, er det mange som kan se hva du gjør.
”Per g ru nnl sonvern er en eg g e n den enk de b eskyttels e av eltes pr ivatliv ”
Vet du hvem som ser deg? Surfing og chatting oppfattes som privat, og derfor ønsker de fleste å sitte i fred. Helst skal det gjøres hjemme, med døra lukket, kanskje til og med låst, for sikkerhets skyld. Det er lett å glemme at døra ofte er på vidt gap i teknologiens verden. Enkelt å sjekke For at e-posten du sender skal komme frem til riktig person og at nettsidene du besøker skal kunne sendes til ”din” maskin, får maskinen en elektronisk adresse (IP-adresse). De fleste skoler har en brannmur som beskytter mot innbrudd fra hackere og virus, og i denne brannmuren kan det leses hvilken PC som har hvilken IP-adresse, hvilke nettsteder de har besøkt, hvor mange ganger og hvor lenge. Alle nettsider du besøker legger seg også i historikken på selve datamaskinen. Denne lagres for at det skal være enkelt neste gang du ønsker å besøke den samme siden. Hvis du ikke sletter historikken på datamaskinen, er det derfor lett for andre å kontrollere dine Internettbesøk. Uvedkommende kan også finne frem til e-poster du har sendt og mottatt. Hvis venner, eller ikke fullt så gode venner, får tak i passordet ditt, får de tilgang til alt som egentlig bare er ment for deg. Det kan bli både ekkelt og flaut. Ansvar og regler Som oftest er det kanskje ikke så farlig om andre ser hva du har gjort i løpet
av dagen eller skoletimen. Likevel kan det være tilfeller hvor det ikke er like greit. Derfor har skolen regler for hva elever og lærere har lov til å gjøre på skolens datamaskiner. Det settes begrensninger for hva læreren kan sjekke av dine gjøremål på maskinen og i skolens brannmur, samtidig som du må ta ansvar for dine handlinger.
Hva m ener d
Når du er på Internett, er det ikke alltid like lett å vite om noen kikker deg i kortene. Alene med PC-en føler du deg kanskje anonym, og det er lett å tro at ingen ser hva du gjør. Sannheten er en annen … Du er ikke anonym på nett.
u?
Hvem bør ha in nsyn i datamas kinen du benytte Foreldre? Hva sk r på skolen? Læ al de kunne se, og rere? Klassekam hvordan skal de Hvis skolen oppd erater? kunne bruke denn ager at det drive e informasjonen? s mobbing via sk inn i systemet og olens nettverk, bø sjekke hva som er r læreren da kunn gjort og hvem so e gå m står bak?
O p pg a v e r :
Snakk sammen i klassen. Hjelp hverandre med å ■■ slette historikk finne ut hvordan en i nettleser dere kan: ■■ slette alle mid lertidige filer (“tem porary Internet fil ■■ endre person es”) verninnstillingene i nettleseren Hvilke regler fo r bruk av datautst yret gjelder ved Undersøk om sk din skole? olen har regler for lærerens inns Hva synes du læ ynsrett i det du gj reren og skolen ør på datamaskin bør ha rett til elle og diskuter dem en. r ikke rett til å sje i klassen, eller ta kke? Lag forslag dem opp med sk til regler olen gjennom el evrådet.
8
! APPENS H IT SH
Som en åpen dagbok Det er mulig for andre å se hvilke nettadresser du har besøkt, enten ved å sjekke historikken eller midlertidige filer for tekst, bilder og e-post. Disse filene slettes ikke automatisk når nettleseren lukkes. Hvis du ikke selv fjerner innholdet, kan andre snoke i dine nettbesøk. Faren for at andre forsøker å snoke i informasjonen som ligger igjen etter deg er kanskje størst når du benytter deg av utstyret på skolen, biblioteket eller en Internettcafe.
Avslørt på skolenettet
Hvordan kan de vite hvem jeg er? Hver gang du logger deg på Internett får du tildelt en IP-adresse. Internettleverandøren registrerer når du er koblet opp og hvilken IP-adresse du har fått tildelt. Dessuten registrerer nettstedene hvilke IP-adresser som besøker dem. Når politiet skal etterforske hvem som har besøkt et nettsted, kan de sjekke loggene på nettstedet og så be Internettleverandørene om lister over hvem som brukte IP-adressene på det aktuelle tidspunktet. Mange nettsteder er interessert i å vite hvem som besøker dem, og derfor lagrer de en liten fil (cookie) på maskinen din. Hver gang du besøker nettstedet sjekker den om maskinen din har en slik fil, og registrerer informasjonen i den, for eksempel brukernavnet og passordet du bruker for å logge deg på nettsiden. Du kan nekte nettsteder å lagre cookies på din maskin gjennom å justere personverninnstillingene i nettleseren. Da risikerer du imidlertid at en del nettsteder ikke fungerer. Du må bestemme hva som er viktigst; personvern eller tilgjengelighet.
Hva har skolen lov til å sjekke? I utgangspunktet kan ikke skolen overvåke elevenes internettbruk ved hjelp av datasystemets loggfunksjon. Formålet med loggen er å sikre forsvarlig drift av datasystemet. Loggen kan likevel brukes for å avdekke uønsket aktivitet på Internett, men da under forutsetning at det skjer uten å avsløre elevens identitet. I slike tilfeller kan skolen bruke informasjonen i loggen til å sende ut varsler om at internettaktiviteten må opphøre. Skolen kan også vurdere å stenge tilgangen til de aktuelle nettsidene. Skolen kan kreve innsyn i e-post dersom det mistenkes at disse inneholder informasjon om straffbare forhold, eller dersom det er grunn til å tro at en elev bruker e-post til for eksempel trakassering, eller til å sende ut spam eller virus. Skolen bør lage klare retningslinjer for e-post som elevene kan rette seg etter. Elevene kan gjerne involveres i dette arbeidet.
9
På en skole på Østlandet ble læringsplattformen ”It’s learning” misbrukt av enkelte elever. I chatterommet ble det registrert flere mobbemeldinger som inneholdt stygge kjønns- og skjellsord. Bruk av nickname gjorde det vanskelig å spore avsenderen, og chatterommet ble derfor stengt for alle. Problemene fortsatte imidlertid på e-post. Rektor opplevde dessuten at det ble stjålet passord og brukernavn. Etter en stund ble de som sto bak misbruket avslørt, og flere elever ble fratatt retten til å sende e-post. Kilde: Romerikes Blad
Lærere snoker på elevenes PC-er Elever ved flere skoler har slått alarm om lærere som driver ulovlig overvåking og kontroll. I enkelte tilfeller skal lærere ha kartlagt enhver bevegelse enkeltelever har gjort på Internett, ved å gjennomgå loggene i detalj. – Dette er bekymringsfullt. Lærerne har ikke myndighet til å drive en slik form for overvåking, uttaler Halvard Hølleland, tidligere leder i Elevorganisasjonen. Han mener skolene går for langt i sin kontrollvirksomhet, og at de på denne måten sier at elevene ikke er til å stole på. Hølleland forstår at det kan være grunn til å sjekke at tekster og prosjektarbeid som elevene leverer er originale og ikke hentet rett fra nettet, men stiller seg avvisende til måten det gjøres på. – Elevene må heller oppfordres til å lage skikkelige kildelister, foreslår han. Kilde: VG
e r a b o j r a v t e . D . . e d d ø k for ü
… men plutselig hadde jeg trykket “enter”! Du deler ikke ut signerte bilder av dama di til fremmede menn og sier ”skikkelig fin, ikke sant?” Filmer du alt som skjedde på klassefesten, gir du ikke filmen til fatter’n til jul. Og hører du noe kjipt om en fyr du kjenner, prøver du ikke å få “cred” ved å arrangere hviskeleken for politiet, lærer’n eller de andre folka på skolen. Sannsynligvis ikke …
Du bestemmer hva andre skal vite.
11
Hei! Her er jeg! Sjekk hjemmesiden min! Se meg! På facebook! På YouTube! På piczo! Se på meg! Stem på meg! Internett er fantastisk. Det gir et hav av muligheter; du kan lage egen hjemmeside og besøke andres, laste ned musikk og filmer, chatte med venner på MSN, dele bilder og intime betroelser. Men nettet er også nådeløst. Når noe er sagt eller gjort, er det for sent å trykke på angreknappen. Den finnes nemlig ikke.
Du er din egen redaktør Vi har alle behov for å bli sett. Noen melder seg på realityserier på TV. Andre oppretter en hjemmeside eller blogg hvor de legger ut bilder og informasjon om seg selv. Enten du velger det ene eller det andre får du oppmerksomhet, både fra folk du kjenner og fra ukjente. Et stort ansvar Alle aviser har en redaktør som er ansvarlig for alt avisen trykker eller legger ut på nettet, både tekst og bilder. Bevisst løgn, personhets, ulovlige bilder og rasisme kan gjøre stor skade og føre til bøter eller fengselsstraff. Pressen har også utarbeidet et sett med etiske retningslinjer som journalister og redaktører skal følge, som heter ”Vær varsom-plakaten”. På samme måte som avisredaktøren er ansvarlig for sin avis, er du ansvarlig for alt du legger ut på nettet. Derfor må du tenke over hva du legger ut når det gjelder informasjon om deg selv, og ikke minst om andre. Det samme gjelder for bilder. Like viktig er det å kunne stå for det du legger ut på blogger og andre nettsteder. Det som for deg kan være en spøk der og da, kan oppfattes av andre som krenkende. For sent å angre Det kan være morsomt å legge ut informasjon og bilder av seg selv. Foran PCen hjemme på rommet kan det også
Hva mener du ?
nettet om deg ret på noe du har lagt ut på Har det hendt at du har ang du? hvorfor angret selv eller andre, og i så fall selv på sider som er å legge ut bilder av seg Hvorfor tror du noen velg ok? deiligst.no, Piczo og Facebo
Oppgaver:
på en søkemotor. ller ”nicket” ditt i søkefeltet Skriv inn ditt eget navn e ■■ Hva finner du? ig bilde av ■■ Føler du at det gir et rikt r ikke? orfo /hv rfor hvem du er? Hvo r varsom-plakat. Finn frem til pressens Væ kat med -pla som var r Væ Lag din egen ut på nettet. ger leg du det for jer slin retning
virke uskyldig og ufarlig, og det er lett å flytte grenser for hva som er privat og hva du vil dele med andre. Når tekst og bilder først er lagt ut på Internett er det vanskelig å slette, og det er nærmest umulig å hindre kopiering og spredning. Bilder og informasjon om deg kan ende opp på nettsider du ikke visste om, og som du har liten lyst til å bli forbundet med. Tenk deg om før du trykker ”enter”.
12
For evig og alltid Det er mulig å slette opplysninger og bilder som er lagt ut på Internett, men noen ganger er det umulig å få det fullstendig fjernet. Noen kan ha lastet ned informasjonen og bildene, opplysningene kan ha blitt lagt ut på andre nettsteder eller kopier kan ha blitt lagret hos store og små søkemotorer.
! APPENS H IT H S Russ grovt misbrukt i nettporno Flere russejenter har blitt misbrukt på en pornografisk nettside. Jentene er blant annet avbildet toppløse under russefeiringen, flere av dem er fulle og har sex. Mange av bildene bærer preg av at de fotograferte ikke aner at de blir tatt bilde av. Og de som har stilt opp uten klær, har trolig ikke tenkt at bildene kan havne på en pornoside. Bildene har mest sannsynlig funnet veien til nettsiden via folks blogger, Facebook, mobiltelefoner eller lignende. Endel av bildene er også tatt i sammenheng med typiske russe aktiviteter, slik som å gå naken på ski gjennom sentrum.
Et skikkelig JA! Hver gang du legger ut bilder av en eller flere bestemte personer på nettet, må du først spørre om lov, og få et skikkelig JA. Et ja som er gitt en gang gjelder ikke evig. Dersom den som har sagt ja senere angrer seg, er du forpliktet til å hjelpe til med å fjerne bildet.
Kilde: NRK
– Jeg orker ikke mer
Få det bort!
I sommer festet venninnene mine og jeg litt, som alle andre ungdommer. Vi hadde det veldig gøy, og møtte nye mennesker. Vi tok bilder, og la dem inn på en hjemmeside. Vi hadde passord og alt! Ingenting kunne gå galt. Men da vi startet på skolen, merket mange at det var en ”partyside”, og folk fikk mer og mer lyst på passordet. Så skjedde det noe nytt på det nettstedet hvor vi hadde lagt inn bildene. Alle kunne plutselig se sidene til ”eieren”. Marerittet startet med at de vi kjente sa det til sine foreldre. Til slutt tok en mor kontakt med skolen, og fortalte alt. Vi måtte snakke med lærere og rådgivere. Foreldrene mine ble også kontaktet, men heldigvis mente de at det hører med til ungdomstiden. Det var verre å møte de andre elevene. De visste noe, alle sammen. Da jeg startet på skolen for ett år siden, stortrivdes jeg. Men nå gruer jeg meg til å dra på skolen hver eneste dag. Jeg har lært at jeg aldri mer legger ut noe på en hjemmeside, verken bilder eller annet. Nå er det akkurat som om jeg har et videokamera etter meg. Hilsen en trist anonym.
Slik fjerner du uønsket informasjon om deg på nettet: 1. Snakk med personen som har publisert Kan du se hvem som har lagt ut de uønskede opplysningene om deg? Ta kontakt med vedkommende og be om at opplysningene fjernes. Jo raskere, desto bedre.
Fremdeles problemer?
2. Snakk med Internettleverandøren Ta kontakt med nettleverandørens ”misbruksteam” eller ”abuse-team”; de kan vanligvis hjelpe deg. Du finner teamet ved å kontakte eieren av domenenavnet (for eksempel online.no). For å finne ut hvem som eier et norsk domene, kan du gå inn på den norske whois-databasen www.norid.no.
Kilde: Aftenposten, leserinnlegg Si ;D (forkortet)
Alvorlige problemer?
3. Kontakt politiet Mener du at opplysningene som er publisert er så ekstreme at de må fjernes raskt, bør du kontakte politiet på hjemstedet ditt. Anmeld forholdet!
Strippet for hele verden Ei 14 år gammel jente poserte for kjæresten sin foran webkameraet. Noen uker etter kunne alle se henne på YouTube. Det som var en uskyldig morsomhet ble et mareritt. På 19 timer hadde 600 personer sett filmene. Faren til jenta politianmeldte distribueringen av bildene, og politiet etterforsker saken.
Ikke fullt så alvorlige problemer?
4. Kontakt Datatilsynet Du kan kontakte Datatilsynet for å få råd om fjerning av uønsket informasjon på nettet. Tilsynet hjelper deg også med andre spørsmål knyttet til personvern.
Kilde: Expressen.se
13
Pass deg for mannen i rød bil! Han heter Hansen og er voldtektsforbryter. Send det videre; pass deg for mannen i rød bil, han heter Hansen og er voldtektsforbryter. Send det videre; pass deg for mannen i rød bil, han heter Hansen og er voldtektsforbryter. Send det videre; pass deg for mannen i rød bil …
Noen kan stjele ryktet ditt! På SMS spres det meste som ild i tørt gress. Det er godt mulig at Hansen er en voldtektsforbryter. Kanskje er det viktig å passe seg for ham. Men hvem sendte ut den første meldingen? Er det greit å sende den videre? Kan det hende at Hansen slett ikke er en voldtektsforbryter, men simpelthen stakk av med dama til en annen som nå er ute etter hevn? Umulig å stoppe Når ryktet først er satt ut, er det ikke lett å stoppe. Når bildet først er sendt fra mobilen, finnes det ingen angreknapp. Når du logger av MSN, er det for sent å si at du ikke mente det du skrev. Når de falske påstandene du la ut på nettet om skolens mest håpløse lærer leses av lærerens kollega, kan du ende opp med å bli dømt etter straffeloven. For de fleste er et liv uten Internett og mobil en umulig tanke. Verden blir mindre og vennekretsen større. Mobilen og nettet gir oss fantastiske muligheter som tidligere generasjoner ikke har hatt. Dessverre gir de også uante muligheter til å ødelegge for andre. Undersøkelser viser at mobbing på Internett og via mobil er et stort problem blant norsk ungdom. Elever hisser opp til slåsskamp i skolegården. Noen filmer alt med mobilen og legger det ut på Internett. Festens desidert fulleste gutt blir overtalt til å strippe foran kamera. Neste dag kan hele verden ta del i bildene både på nettet og på mobilen. En tidligere venninne ”stjeler” Karis identitet og sen-
Hva mener du ?
Noen påstår at Internett og mobiltelefon har gjort det enklere å mobbe andre. Hva mene r du? Tenk tilbake på meldinger og bilder du har sendt eller videresendt. Kan noen av disse ha krenket andre og i så fall hvordan? Hva kunne du ha gjort og sagt på nette t, som du aldri ville ha gjort i den virkelige verdenen? Har du opplevd at andre har lagt ut informasjon om deg på nettet? I så fall, likte du det du så? Spurte de deg om lov først?
Oppgaver: Gå inn på Piczo, YouTube eller et ligne nde nettsted. Ligger det filmer eller bilder der som kan ødelegge for andre og ikke burde vært vist? Sjekk din egen eller en klassekamerats hjemmeside/ blogg. Ligger det informasjon der som du tror ikke er godkjent av dem som er omtalt eller tatt bilde/opptak av?
der en ekkel melding til vennegjengen, med Karis nummer som avsender. Det finnes ingen mer effektiv måte å spre et budskap på enn Internett og SMS. På godt og vondt. Tenke sjæl Når du sitter foran PC-en eller står med mobilen i hånda, er det du som be-
14
nebærer Personvern in enser at det finnes gr hvorda n og regler for e andre ka n bruk g. de om r ge opplysnin
stemmer hva du vil dele med resten av verden. Du har ansvar for å tenke deg om før du sender ut eller videresender informasjon og påstander om andre. Det du ikke gjør i det virkelige livet, bør du heller ikke gjøre i den digitale verdenen.
Digital mobbing ■■ 14 prosent av norske barn og unge mellom 8 og 18 år innrømmer å selv ha skrevet eller sendt meldinger som har plaget eller ertet andre via nett. Blant de mellom 17 og 18 år har hele 26 prosent gjort dette.
! APPENS H SHIT
Straffet for mobbing på nettet Etter å ha kalt en annen jente for ”hore” i en chattekanal på nettet, ble ei 17 år gammel jente på Østlandet dømt for å ha krenket en annens fred. Retten mente at meldingen hadde karakter av offentlig sjikanering og mobbing som ikke burde vernes gjennom ytringsfriheten, og idømte en bot på 4 500 kroner. – Vi finner alltid ut hvem som står bak slik sjikane. Folk tror de er anonyme på nett, men man legger alltid igjen elektroniske spor, uttalte innehaveren av nettstedet.
■■ 22 prosent barn og unge mellom 8 og 18 år har mottatt en e-post med truende eller skremmende innhold. Av disse har 22 prosent fortalt det til en voksen, mens i tre prosent av tilfellene var det så alvorlig at politiet ble kontaktet.
Kilde: Trygg Bruk-undersøkelsen 2008
Kilde: digi.no
Slåsskamp på film Det er full slåsskamp i skolegården. To elever slår løs på hverandre under tilrop fra andre elever. Etter hvert strømmer flere til. Mange holder mobilkameraene høyt hevet. Oppgjøret filmes. Filmene legges ut på YouTube. Hver dag legges flere hundre tusen nye filmsnutter ut på YouTube. Mange viser norske elever i slåsskamp med hverandre. YouTube har mer enn 250 millioner besøk hver måned, og filmene har tusenvis av tilskuere. Det er ulovlig å legge ut filmer på Internett uten å ha godkjennelse fra de som er involvert. Kilde: Dagbladet
Falsk avsender
Trusselvideo var ment som spøk
Meldingene du mottar på mobilen behøver ikke komme fra den du tror. På Internett finnes det nemlig tjenester som gjør det mulig for hvem som helst å sende meldinger med et hvilket som helst nummer som avsender.
Kjenn ungdomsskole på Lørenskog ble umiddelbart stengt da det ble oppdaget en trusselvideo på nettstedet YouTube. I videoen ble det på engelsk truet med en massakre på skolen, og seks avbildede lærere ble drapstruet. Etter at Kripos via IP-adressen sporet opp en 15-årig elev ved skolen, tilsto han både produksjon og opplasting av videoen. I retten sa gutten at han fikk sjokk da han innså rekkevidden av det han hadde gjort. Han hadde kun ment det hele som en spøk.
Å sende tullemeldinger med falsk identitet er ikke ulovlig i seg selv. Det er hva meldingen brukes til som avgjør om det er begått en straffbar handling. Det som er tull for noen, kan være en dramatisk trussel for andre.
Kilde: Aftenposten
15
t n u t Kult s . . . a d g o r de
… men overvåkingskameraet oppe i hjørnet hadde jeg glemt! Du sender ikke en film med dine stunts og tvilsomme påfunn til politiet for å pynte på rullebladet ditt. Og du sitter nok ikke med dodøra åpen på et kjøpesenter. Når du står i prøverommet i klesbutikken, roper du ikke ”se på meg uten klær’a!” til de som jobber der. Og om du hadde lastet ned musikk ulovlig fra nettet, ville du ikke sendt et brev til plateselskapet og fortalt dem at ”jeg bøffa denne, jeg”. Ikke hvis du kunne velge …
Vet du alltid hvem som ser deg?
17
Dra opp buksesmekken. Gni søvnen ut
”Enhv er ha r re tt til respekt for sitt privat liv og fa milieliv, sitt hj em og sin korresponda n se”
av øynene. Pell deg for all del ikke i nesa. Sjekk at håret er OK og at buksa sitter som den skal. Smil! Båndet går – du er på film!
Fra den europeiske me
nneskerettskonvensj
onen
Tryggere med kamera? Overvåkingskameraene følger deg. Når du sitter på bussen. Når du henger rundt på storsenteret. Når du sjekker siste nytt i klesbutikken. Når du handler kebab i kiosken. Når du rusler rundt i sentrum, og kanskje også når du går inn døra til treningshallen. Utrygghet er en viktig årsak til at overvåking tas i bruk på stadig flere steder. De fleste sjåfører og passasjerer føler seg tryggere hvis de vet at det er installert et overvåkingskamera i bussen. Den som står alene bak disken på bensinstasjonen sent på kvelden beroliges av at området er kameraovervåket. Bare positivt? Kameraovervåking kan bidra til å forebygge og oppklare kriminalitet som hærverk, vold og tyveri. Likevel er det viktig å tenke nøye over konsekvensene før det tas en beslutning om å installere kameraovervåking, enten det er på bussen, på skolen eller i gågata. Hvilken hensikt har overvåkingen? Gir den økt trygghet? Kan overvåkingen få noen negative konsekvenser? Finnes det andre løsninger som gir like mye, eller kanskje enda bedre sikkerhet? Det finnes ingen tall som viser at den generelle kriminaliteten går ned i takt med at kameraene monteres opp. Derimot endrer volden form eller forskyves til andre steder. Rusede eller psykisk syke personer lar seg heller ikke påvirke av om det er kameraer tilstede. Derfor er det uenighet om hvorvidt kameraovervåking generelt bidrar
Hva mener du ?
g? t at et kamera ser de nerledes hvis du ve Oppfører du deg an gjør? re hele tiden ser alt du føre til at vi tar mind Er det greit om noen på busser og skoler, om r, s de ste ge tli king på offen Kan kameraovervå svaret til kameraet? sker? Overlater vi an ne en Bør det settes opp dm ansvar som me rderoben på skolen. ga i sin n er ke bo me ebygge kriminalitet ell v blir frastjålet lom l hensikten være; å for Tenk deg at en ele fal så i vil a Hv ? en kamera? e garderob ene av å sette opp et kamera for å overvåk t? Hva er konsekvens an erk ett i n ke sa e å oppklar
Oppgaver:
meraer. t finnes overvåkingska laget. Noter hvor de ekt? bo eff na i en e r nd ha ru de en Gå ror du at montert akkurat der?T ? ne Hvorfor er kameraene ke e misbruke oppta m overvåker et områd Hvordan kan de so
til et tryggere samfunn. Det er også vanskelig å vite hvordan vi som mennesker blir påvirket av å være under overvåking. Ikke alltid til å stole på I enkelte tilfeller kan kameraovervåkingen føre til misforståelser. Noen steder brukes kameraene til å oppdage uønskede personer som vises bort, selv om de ikke har gjort noe galt. For å unngå misforståelser eller misbruk, er det viktig at de som installerer slike kameraer vet hvordan det skal gjøres, og at
18
de behandler opptakene etter gjeldende lover og regler. Og fortsatt er det like viktig at du griper inn hvis du ser at noen trenger hjelp, også når det er kamera tilstede. Selv om et kamera fanger opp hendelser, kan det ikke forhindre at saker og ting skjer.
Regler for kameraovervåking Alle som vil installere kameraovervåking må først melde fra til Datatilsynet. Alle offentlige steder som har kameraovervåking skal være tydelig merket. Skjult overvåking er forbudt. Det er ikke lov å levere ut eller vise opptak til utenforstående uten en godkjennelse fra de som er med på opptaket. Opptak kan imidlertid utleveres til politiet. Opptakene skal oppbevares på et sted som er utilgjengelig for uvedkommende, og slettes når det ikke lenger er saklig grunn for å oppbevare dem, senest sju dager etter opptak.
! APPENS H SHIT
Flere pølser på grillen, takk! Ungdom som jobbet på en bensinstasjon i Telemark ble flere ganger ringt opp av sjefen som ba dem om å legge flere pølser på grillen. Hvordan kunne sjefen se hvor mange pølser som var på grillen når han ikke selv var på stasjonen? De ansatte mistenkte at eieren filmet hele eller deler av stasjonen, og så på det ”live” hjemme hos seg selv. Et besøk av LOs sommerpatrulje viste at de hadde rett. Det er et grovt overtramp å bruke overvåkingskameraer til å kontrollere sine ansatte på denne måten. Plasseringen av kameraene måtte også endres slik at de ikke lenger fanger opp ansattes bevegelser bak disken.
Kamera ikke alltid best Storbritannia er verdens mest kameraovervåkede land, med sine drøyt 4,2 millioner overvåkingskameraer. En forskergruppe fra universitetet i Leicester har studert hvordan overvåkingen påvirket kriminalitetsutviklingen i utvalgte områder. De fant at kriminaliteten ble redusert i kun to av de fjorten områdene som ble overvåket. Forskningen viser at overvåkingskameraene, i noen grad, kan bidra til å redusere innbrudd, ran og tyveri på vel definerte og avgrensede områder som butikker og parkeringsanlegg. Lite tyder på at kameraer på gater og torg har en positiv virkning i forhold til å redusere volden i samfunnet.
Kilde: Datatilsynet
Tatt på mistanke En drosjesjåfør hadde mistet lommeboken sin. Han ble kontaktet av en butikk som hadde funnet lommeboken og førerkortet hans i en stol. Sjåføren fikk se opptak fra et overvåkingskamera som viste at en gutt hadde sittet i stolen. Mannen gjenkjente gutten fra nabolaget, kontaktet ham og beskylde ham for å ha stjålet lommeboken. Gutten nektet. Selv om filmen viste at gutten hadde sittet i stolen hvor lommeboken ble funnet, er det ikke bevis for at det var han som stjal lommeboken. Butikken har ikke lov til å vise opptaket til andre enn politiet, og butikken ble pålagt å redegjøre for hvilke rutiner de har for kameraovervåking.
Stenger folk ute Mens politiet bruker kameraovervåking for å forebygge og avdekke kriminalitet, er andre mer opptatt av å stenge uønskede personer ute fra sine områder, ifølge en norsk doktoravhandling. Undersøkelser viser at kameraoperatørene på blant annet kjøpesentrene ikke er spesielt opptatt av å avdekke kriminalitet eller ordensforstyrrelser. Derimot handler det mer om hvem som er ønsket på området. De som er uønsket blir bortvist – uten at de har gjort noe galt.
Kilde: Datatilsynet
Filmet i prøverommet Kundene i en sportsbutikk i Sverige ble filmet av et overvåkingskamera i prøverommet. Den hemmelige overvåkingen ble oppdaget av lokalavisen ved en tilfeldighet. Overvåkingen skal ha pågått i over ett år. Ifølge butikksjefen trengte butikken kameraene på grunn av mange tyverier. Ledelsen i sportskjeden stengte kameraene umiddelbart etter at saken ble kjent.
Kameraer overalt Oslo er Norges mest overvåkede by. I og rundt Oslo City, Byporten kjøpesenter og Oslo Sentralstasjon finnes det langt over 500 overvåkingskameraer.
Kilde: Aftenposten
19
Du bestemmer hvem du ringer og når. Teleoperatøren registrerer det. Du bestemmer hvor du bruker bankkortet ditt og hva du bruker det til. Banken registrerer det. Du bestemmer hvilke søkeord du bruker på Google. Søkemotoren registrerer det. I løpet av en helt vanlig dag etterlater du deg mange spor. Disse kan mange være interessert i.
Noen snoker i dine spor 11. september 2001: Terrorister flyr inn i World Trade Center i New York. Hele den vestlige verden skjelver av redsel for nye terrorangrep. Det innføres strengere sikkerhetskontroller, nye pass, mer telefonavlytting, sporing av mobiltelefoner og overvåking av trafikken på Internett for å hindre nye angrep og andre kriminelle handlinger. Bruk og misbruk Den økte frykten for terror og annen alvorlig kriminalitet gjør at grensen for hva vi godtar av kontroll og overvåking flyttes. Den teknologiske utviklingen gjør at det faktisk er mulig. De fleste er positive til at elektroniske spor benyttes for å bekjempe kriminalitet, men er det riktig at vi alle mer eller mindre behandles som mistenkte i tilfelle vi gjør noe galt en gang i fremtiden? Aldri før har det vært mulig å samle så mange opplysninger om hver enkelt av oss. Disse opplysningene kan det også være fristende å bruke til andre formål enn det de er innsamlet for. Elektroniske spor kan benyttes til formål vi ikke liker, blant annet av kommersielle virksomheter som benytter elektroniske spor i markedsføring og salg. Gode hensikter Det er mange som samler inn informasjon om deg for å kunne tilby gode tjenester. Du er for eksempel registrert i offentlige helse- og skoleregistre, i den hensikt å tilby deg gode offentlige tje-
Hva mener du ?
”Vi står foran en teoretisk mulighet til å utrydde kriminaliteten i samfunnet, i den forstand at hvert menneske overvåkes til enhver tid. Men det er et samf unn jeg er sikker på at vi vil ha store betenkeligheter med å leve i, for det vil sannsynligvis ikke være et godt samfunn”, mene r politikeren Lars Sponheim. Er du enig med ham? DNA-testing av alle nyfødte og et DNA -register over samtlige innbyggere kan bidra til å oppklare fremtidige forbrytels er. Synes du det er en god idé å opprette et slikt register i Norge? Hva kan være problematisk ved dette?
Oppgave:
Lag en liste over hvilke virksomheter du tror har samlet informasjon om deg, både kommersielle (som nettleverandører, telefonoperatører, trenings studioer og banker) og offentl ige (som state n, kommuner, sykehus og skoler). Blir listen lengre enn du trodde på forhånd?
nester. Politi og rettsvesen har behov for å samle informasjon og sjekke elektroniske spor som hjelp til å etterforske og dømme kriminelle, sikre liv og opprettholde lov og orden i samfunnet. Det er viktig å ha klare regler for hvem som har lov til å samle opplysninger om andre, hvordan disse opplysningene skal behandles, hva de kan brukes til og hvor lenge de kan lagres. Opplysninger som er samlet for ett formål skal ikke uten videre kunne brukes i andre sammenhenger.
20
Mer og mer av det vi gjør blir registrert. Kameraer følger oss på stadig flere steder. Noen ser oss og samler informasjon om oss selv om vi ikke gjør noe galt. Enkelte synes det er ubehagelig, selv om de har rent mel i posen. Kan overvåking alltid rettferdiggjøres?
Musikkbransjen overvåker fildeling Deling av musikk- og filmfiler som er opphavsrettbeskyttet er en ulovlig handling. De som sitter på rettighetene til musikken og filmene går glipp av store summer når folk laster ned ulovlig fra Internett i stedet for å betale for produktet. Derfor har Datatilsynet høsten 2006 gitt et advokatfirma, som representerer musikk- og filmbransjen, tillatelse til å overvåke de deler av Internett hvor ulovlig fildeling forekommer. Gjennom overvåkingen vil advokatfirmaet kunne få tilgang til synlige IP-adresser, og registrere og systematisere disse. På bakgrunn av denne informasjonen vil forskjellige tiltak bli vurdert, blant annet politianmeldelse.
! EG D SER E D Den teknologiske utviklingen går fort og gir stadig nye muligheter:
World of Warcraft
Alt blir registrert
På det nettbaserte spillet ”World of Warcraft”, kan drifteren av spillet “se” om du bruker en kodeknekkerside samtidig som du spiller. Dersom du jukser, kan de kaste deg ut av spillet.
For å bekjempe terror og alvorlig kriminalitet har EU vedtatt Datalagringsdirektivet og EU-landene er i gang med å innføre dette. Regelverket innebærer at opplysninger om hvem folk snakker med på fasttelefon, mobil og IP-telefon, hvor lenge samtalen varte og når samtalen fant sted, skal lagres i inntil to år. Det samme gjelder informasjon om hvem folk sender og mottar e-post til og fra, og når de er tilkoblet Internett. Norge vurderer å innføre et liknende regelverk.
Tilpasset reklame Gmail bruker et program som skanner e-postene du skriver og leter etter ord som sier noe om hva du er interessert i. Deretter tilpasser Google reklamen i forhold til dette.
Du er registrert Mange er interessert i dine personopplysninger og du blir registrert daglig. Stadig flere aktører samler inn og kobler sammen opplysninger om deg. Politiet kan bruke opplysningene for å avdekke kriminalitet, mens de kriminelle gjør det for egen vinning. De kommersielle aktørene trenger dine opplysninger for å tjene penger. Markedsførere er interessert i så mye informasjon om deg som mulig. Ingenting er gratis – du betaler med personopplysningene dine. Og husk at du har rett til å kreve innsyn i opplysningene som er registrert om deg.
Elektronisk billett Dette gir transportselskapet muligheten til å finne ut hvor du har vært og når. Opplysningene lagres, og på selskapets nettsider kan du enkelt sjekke hvor du har vært den siste tiden.
Fingeravtrykk og DNA Fingeravtrykk, iris-skanning og annen biometri er teknologier som kommer for fullt. Det er planer om å legge inn fingeravtrykk i nye norske pass. Noen ønsker et nasjonalt register over folks DNA. Et slikt register vil gjøre det enklere å fange forbrytere, men informasjonen kan også misbrukes.
21
Personvern innebærer at det finnes regler for hvordan andre kan bruke opplysninger om deg. Vi håper du nå har fått et bedre grunnlag for å bestemme hvilke opplysninger du vil gi fra deg, og hvem du gir dem til. Selv om det vil være situasjoner du ikke alltid har full kontroll over, håper vi likevel at du føler deg litt tryggere. For i de fleste situasjoner er det faktisk DU SOM BESTEMMER!
Vil du vite mer? På www.dubestemmer.no finner du mer informasjon om personvern og sentralt lovverk. Her finner du også linker til annen nyttig informasjon og andre aktører med kunnskap på området. Du kan også kontakte Datatilsynet på telefon 22 39 69 00 eller e-post postkasse@datatilsynet.no.
22