MUSEET 2016

Et magasin fra Drammens Museum – sommer 2016

Et magasin fra Drammens Museum Juni 2015

Vi på museet. Bygdekunsten på museum i byen. Drammens Ansikter – En hyllest til byen.

Sjøboden gjenåpnes for publikum. Sparebankstiftelsen og museets formidling. Formidling til barn og unge hver dag hele året. Skolens kulturhistorie. Havene er natur i byen og naturen som kultur.

Velkommen til Drammens Museum!

Hva er det som skjer på et museum? Et museum er et sted der man reflekterer over ting og kan la seg fortape i tanker og refleksjoner. Opprinnelig ble museene forstått som musenes helligdom, de ni gudinner som voktet over kunstformene i antikkens Grekenland.

I nyere tid er et museum det stedet der gjenstander oppbevares og stilles ut og der det formidles kunnskap og opplevelse. Så selv om dagens museer ikke lenger er helligdommer, har vi bevart noe av ideen om at et museum er et annerledes sted enn andre offentlige steder.

Dagens Drammens Museum er et slikt sted. Vi formidler estetiske minner i form av gjenstander og bilder, bygninger og haveanlegg. Det som skjer på et museum er også at man der møter ting fra fortiden som representerer det sjeldne og det skjønne, ting som kunne gått tapt hvis ikke museene hadde tatt vare på det. På museet møter vi også tingene selv, slik de fysisk kan gripes av sansene. Mange av tingene – som billedkunstverk – har aldri hatt noen praktisk bruksnytte, mens andre, som ølboller, krystallpokaler, tekstiler, seletøy, sleder og loftstuer er tatt ut av sin bruk og tatt inn i museet som et minne om tidligere tiders smak og skikk.

På Drammens Museum ser vi resultatet av over 100 års engasjement av byens borgere når de har valgt ut, samlet inn og fremhevet det som har vært ansett som kunstnerisk høyverdig og egnet til å skape fortellinger om fortiden. Vi fører denne tradisjonen videre og fornyer gjennom utstillinger og formidling gjennom sammenstillinger av gjenstander og tekster. I dagens samfunn der bilder og annen informasjon blir digitalisert og spredd elektronisk med økende hastighet, vil museene kunne holde fast ved en mer tradisjonell – men umistelig - opplevelsesform. Hos oss trengs tid til undring og refleksjon. Publikum kan følge årets gang fra vår over sommer til høst på Gulskogen Gård og på Bragernesåsen.

Våren i Gulskogenparken skiller seg sterkt fra høsten samme sted, og vi må vente flere måneder på denne endringen, hvert år. Noen prosjekter, som den japanske haven på Marienlyst, trenger flere år på å sette seg og utvikle seg for å finne den form som skal vedlikeholdes.

På museet skjer møtet med bilder og gjenstander direkte og uten å ha blitt kopiert og digitalisert. De visuelle egenskapene er der rett foran øynene våre.

Museumsgjenstanden har den merkelige tvetydighet at den både viser at den er her akkurat nå, og at den bærer med seg et minne om den gang i fortiden da noen

ønsket å skape akkurat denne gjenstanden til både bruk og fornøyelse. På Drammens Museum er folkekunsten, kunstindustrien, billedkunsten og byggekunsten integrert i et variert tilbud. Vi ønsker å skape en så rik opplevelse som mulig der både gjenstandens estetiske kvaliteter og dens kulturhistoriske betydning anerkjennes.

Noe som har preget vår vestlige kultur i hundrevis av år, er at kunsten er det stedet i samfunnet som gir et frirom, der naturskjønnhet og kunstskjønnhet kan nytes for sin egen del, uten å tjene noen hensikt hverken i et maktspill eller som et middel til å tjene andre mål.

Gleden ved å oppleve noe som fint i seg selv må oppleves av hvert enkelt menneske, men denne evnen og dette dypt menneskelige behovet er noe som gjelder alle og som derfor forener menneskene. Som publikum vil se av programmet og tilbudet er det mye å glede seg til og mange nye og gamle bekjentskaper kan gjøres ved et besøk på Drammens Museum. Svært mange bruker oss allerede og vi ønsker enda flere. Derfor er museet åpent hver dag og derfor er det gratis langdag hver onsdag.

Hos oss er døren høy og porten vid: Velkommen!

Åsmund Thorkildsen Museumsdirektør

INNHOLD

VI PÅ MUSEET

4–5

8 DRAMMENS ANSIKTER – EN HYLLEST TIL BYEN

6–7

9

SJØBODEN GJENÅPNES FOR PUBLIKUM

11

BYGDEKUNSTEN PÅ MUSEUM I BYEN

SPAREBANKSTIFTELSEN OG MUSEETS FORMIDLING

FORMIDLING TIL BARN OG UNGE HVER DAG HELE ÅRET

10 DETTE SKJER

SKOLENS KULTURHISTORIE

13

Renoveringen av museumsbygningen er i gang Utstilling: Når byen brenner Utstilling: Sola Gratia

12 15

14

HAVENE ER NATUR I BYEN OG NATUREN SOM KULTUR

PÅ MUSEET + KJELL NILSEN, LEDER AV FRILUFTSMUSEETS VENNER

Drammens Museum MUSEET sommer 2016.

Redaktør: Ida M. Klingvall. Trykkeri: Telemark Trykk AS. Opplag: 30.000. Design: RogerHenriksen.com Ansvarlig utgiver: Drammens Museum. Magasinet er trykket på miljøvennlig papir. Kontakt: ida.klingvall@drammens.museum.no

Vi på museet

John Ivar Thun

HÅNDVERKER OG DRIFTSTEKNIKER

25 år på Drammens Museum har gitt meg god innsikt i bygningsmassen og ikke minst utfordringene. Som eneste håndverker på museet, kan det ofte oppleves ensomt og overveldende. På den annen side gir varierte oppgaver meg kontakt med en mengde forskjellige profesjoner og inspirasjon fra interesserte og dedikerte, ikke minst hos museets venneforeninger.

Foto: Elin Eike Worren

Åsmund Thorkildsen MUSEUMSDIREKTØR

Einar Sørensen SJEFSKONSERVATOR

Sjefskonservator Einar Sørensen har i mange år hatt faglig ansvar for museets kulturhistoriske samlinger og for de antikvariske bygningene og haveanleggene på Gulskogen, Marienlyst, Austad, og Friluftsmuseet på Bragernes. Han er dr.art med en avhandling om adelens byggevirksomhet i Norge i 1500-1600-årene (2002).

Einar Sørensen går av med pensjon sommeren 2016.

Eivor Winther Sunesen

ØKONOMI- OG ADMINISTRASJONSLEDER

Min jobb er å sørge for at vi har god økonomistyring, funksjonell drift og effektiv utnyttelse av ressursene. I det ligger mye planlegging, koordinering og oppfølging.

I tillegg leder jeg museets vedlikeholdsprosjekter.

Jeg har en viktig oppgave som museets bindeledd til venneforeningene. Mitt mål er å skape godt samarbeid for å tilrettelegge for verdifull dugnadsinnsats.

Turid Delerud

PROSJEKTLEDER HOLMSBU BILLEDGALLERI

Holmsbu Billedgalleri blir godt og effektivt ivaretatt av Turid Delerud som sørger for den daglige driften av publikumstilbudet. Hun betjener resepsjon, telefon, bestillinger samt guider selv grupper som bestiller omvisninger på galleriet. Hun arbeider i team med Bjørn Vollen som har forefallende driftsoppgaver med vedlikehold av bygningene.

Sørensen har de siste 10 årene vært faglig ansvarlig for prosjektene med: havearkeologisk undersøkelse Marienlyst (2006); prosjektering, etablering og flytting av gjenstander til nytt fjernmagasin Vestfossen (2007); rekonstruksjon av gårdsrom, grunnmurer og marmortrapper Marienlyst gård (2008); rekonstruksjon av den historiske haven på Marienlyst (2009); rekonstruksjon av tak og tilbakeføring av takkonstruksjon nordfløyen Marienlyst gård (2009); og rekonstruksjon av nyklassisk park tegnet av Arbo (2015); samt faglig kartlegging, oppmåling og registrering av museets bygninger og haveanlegg (2014-2016).

Einar Sørensen har vært kurator for Gjenstander for livet, Glimmer og gavn, og Nøstetangenrommet – tre faste kulturhistoriske utstillinger i museumsbygningen, Havekunst på utstilling – en utstilling om havekunstens historie i Lychepaviljongen (mai-oktober 2013), samt vært delaktig kurator for Jubileumsutstillingen 2011 (mars-oktober 2011), og Christian Skredsvig – virkelighet og fortelling (februar-mai 2010) og Bjarne Thinn Syvertsen og den moderne arkitekturen (april-september 2008).

Gjennom museet har han utgitt Gulskogen og Landlivets gullalder (2004), vært medforfatter i Bjarne Thinn Syvertsen og den moderne arkitekturen (Labyrinth Press, 2008), og vært redaktør for og utgitt Norsk havekunst under europeisk himmel (Spartacus forlag, SAP, 2013).

I tillegg har han gitt ut en rekke artikler i publikasjonene: De kom fra alle kanter. Eidvollsmennene og dere hus (utgitt av Riksantikvaren på Cappelen Damm, 2014); Buskerud gård i 400 år – utdanning i 100 år (utgitt av Buskerud fylkeskommune 2012); Drammen – by i utvikling gjennom 400 år (utgitt av Brakar 2011); og Christian Skredsvig – virkelighet og fortelling (utgitt av Labyrinth Press, 2010).

Hilde Julsrud

MUSEUMSPEDAGOG

Som museumspedagog har jeg ansvar for planlegging, organisering og den praktiske gjennomføringen av museets formidlingsarbeid, samt utvikling av nye formidlingstilbud og formidlingsformer for hele museets virkeområde innen kunst og kulturhistorie, fra gjenstandsgrupper til bygninger, fra utstillinger til hageanlegg. I tillegg har jeg ansvar for utarbeidelse av formidlingsmateriell og kontakt med skoleverket, lag og foreninger.

4 MUSEET sommer 2016

Margit Kristine Opheim

Nancy K. Nyrud

ANSVARLIG LYCHEPAVILJONGEN

SAMLINGS- OG UTSTILLINGSKOORDINATOR

Margit K Opheim har ansvar for publikumstilbudet i Lychepaviljongen og sørger for kafedrift og museumsbutikk, og salg av billetter til utstillinger. Hun har også ansvar for sommerkiosken på Gulskogen gård.

Margit er godt hjulpet av Ellen, Bente og Astrid både i ukedagene, i helger og ferier.

Min jobb er å passe på at gjenstander vi har ansvar for har det forsvarlig på magasinene og i utstillingene, og registrering og katalogisering av disse. Jeg hjelper også publikum hvis de har spørsmål om gjenstander, arkivmateriale eller foto som er gitt til museet. Montering av utstillinger på museet er også en del av min jobb, og jeg er kontaktperson til andre museer som ønsker å låne malerier eller gjenstander til sine utstillinger, både i Norge og Europa.

Museet har utleievirksomhet med selskapslokaler på Austad gård og møtelokaler på Marienlyst og det er Margit K Opheim som følger opp våre leietakere.

Ida M. Klingvall

PROSJEKT - OG ARRANGEMENTSKOORDINATOR

Min jobb består i å følge opp ulike prosjekter på museet – det kan være utstillingsprosjekter eller bok- og katalog utgivelser. I tillegg har jeg ansvar for digital formidling, visuell profil og sosiale medier.

Jeg er også med på å sette programmet for våre Kulturkvelder og tilrettelegge for våre arrangementer. Veldig mye av det jeg driver med handler om publikumsutvikling – hvordan vi når nye målgrupper og tar vare på de vi har.

Grete Kirsten Engen MUSEUMSPEDAGOG

Jobben min består i å planlegge, organisere og gjennomføre et formidlingsprogram for barnehager, grunnskole og videregående skole. Det samme gjelder også for Barnas Kunstklubb og andre familiearrangement.

I tillegg til dette, har jeg ansvar for gjennomføring av ulike kulturpakker i samarbeid med hotellene, samt formidling til grupper som besøker museets mange anlegg.

Lasse Hermansen Bjørnland MUSEUMSPEDAGOG, VIKAR

Frøydis Heimdal RESEPSJONIST

Mitt arbeid består hovedsakelig av å planlegge og gjennomføre ulike opplegg på museet. De fleste oppleggene går innunder DKS, men som museumspedagog har man også opplegg utenom formidling til barn og unge. Vi har stadig forskjellige foreninger og privatpersoner som ønsker formidlinger i de ulike utstillingene, eller praktgårdene som museet forvalter. Det er museumspedagogene som planlegger og gjennomfører disse formidlingene.

Museets sentralbord, posthåndtering og administrative arkiv, og forberedelser til regnskap blir ivaretatt av resepsjonist Frøydis Heimdal. Det er Frøydis Heimdal som vennlig møter publikum på hverdager i billettdisken i museumsbygningen, museets resepsjon, samt på telefon for de som ringer.

Hun får god hjelp av Lena i helger og ferier.

MUSEET sommer 2016 5

J

BYGDEKUNSTEN PÅ MUSEUM I BYEN av Åsmund Thorkildsen. Foto: Fylkesfotograf Bjørn Johnsen (J) og Elin Eike Worren (W)

På Drammens Museum har vi en fabelaktig flott samling av 1700- og 1800-tallets kunst og visuelle gjenstandskultur fra by og bygd. Høydepunkter i denne samlingen vises daglig i museumsbygningen på utstillingen Gjenstander for livet. Med utgangspunkt i kirkeinteriører og hvordan bondesamfunnets hushold var en etterlevelse av Nattverden, kan vi se nydelige intarsiadekorerte bymøbler fra Drammen og hollandsk steintøy og ostindisk porselen, kommet til bygd og by over havna. Dette kan vi se side om side med rosemalte boller, kister, skap, broderte bunader og karveskurddekorerte mangletrær hentet ned fra bygdene i Numedal og Hallingdal.

2016 vil det bli mulig å få innsyn i et par av husene og det skal holdes omvisninger. Det første spørsmål en som besøker Hallingtunet på Marienlyst vil stille seg, er: Hvorfor ligger dette bygdetunet her?

Og svaret på spørsmålet er enkelt: For Hallingtunet er i likhet med friluftsmuseer i andre norske byer (f.eks. Folkemuseet i Oslo og Maihaugen på Lillehammer) et resultat av universitets- og museumsfolks interesse for den gamle norske kulturen som etter modernisering i form av mekanisering, effektivisering og fraflytning, var i ferd med å oppløses i annen halvdel av 1800-tallet. Friluftsmuseene i byen var altså del av en redningsaksjon, noe som ble beskrevet som at bygningene var i «reservat eller asyl på Dette materialet ønsker vi å formidle i sammenheng med de bygninger og tun som bygde- museet». Og det hadde mye å gjøre med å kulturens bruks- og kunstgjenstander ble skapt for. Bygninger og gjenstander danner de markere at Norge hadde en egen stolt kulturfysiske og symbolske rammer rundt den tradisjonelle livsformen på landet. Fra sommeren tradisjon uavhengig av Sverige og Danmark.

6 MUSEET sommer 2016

OMVISNINGER PÅ HALLINGTUNET, MARIENLYST 20. juni–21. august: Onsdager kl. 18 og søndager kl. 13.

W J

Hva er det Hallingtunet kan fortelle oss om den byggeskikken og livsformen som inntil endringene inntraff med full styrke antas å ha vært nærmest uforandret gjennom hundrevis av år? Hallingtunet er en konsentrert nytolkning av et åpent firkant-tun, noe som er typisk for Buskeruds dalfører. Tunet er fortettet, for bygningene lå langt mer spredt på bygda.

Bygningene kommer heller ikke fra samme gård, men de viser ulike funksjonstyper, som stue, loft, bur, stall og badstue. De ulike bygningstypene og deres romplan og innredning forteller mye om livet på gården. Innredningen av stua- den såkalte husbunaden - har sin spesielle struktur som avspeiler autoritetsforhold i familien til daglig og ved gjestebud, som antas å gå helt tilbake til middelalderen. For eksempel hvordan høysetet (bare brukt av husbonden/verten) ved enden av langbordet var plassert på skrå overfor peisen. Torpostua – som altså blir tilgjengelig i sommersesongen fra 2016 – er rikt dekorert innvendig. Temaene er hentet fra Bibelhistorien,

J

naturhistorien og kulturimpulser utenfra. Rikt dekorerte stuer er et uttrykk for gårdens status i bygda, men den gir også et godt innblikk i de verdier og forestillinger som ble ansett som viktige og styrende for livet på gården. Utsmykningen viser at de som bodde her så sitt liv som del av en større naturlig og åndelig helhet.

det å holde seg inne med både underjordiske og overjordiske makter og guder, vil bli formidlet bl.a. ved å vise til arketypiske mønstre i broderi.

Grunnverdien i bondesamfunnet var fruktbarhet og behov for beskyttelse, og de materielle strukturene på tunet og folkekunstens frodighet og stramhet uttrykker nettopp dette.

Vi ser på et slikt tun hvordan ulike funksjoner ble holdt adskilt. Behovet for å tørke korn, for å bevare fór og mat gjennom tradisjonelle konserveringsteknikker og å holde kuer adskilt fra hester o.s.v. Mye av dette kan leses rett ut av tunets organisering. På de mer omfangsrike tunene på bygda ble det dyrket korn og produsert gress også på området mellom husene. Gårdens organisering som en åpen firkant avspeiler bordets og rommets form, og etter hvert åkrenes rektangulære form. Dette kan ikke ses på et virtuelt bygdetun i byen, men betydningen av å skille mellom det ordnede livet på gården og den kaotiske og farlige utmarka, og

Den tradisjonelle byggeskikken i Norge utviklet seg gjennom århundrene til å bli byggekunst. Kombinasjonen av stav og laft fikk en storhetstid på 1700-tallet, selv om teknikkene går tilbake hundrevis av år. På Hallingtunet kan vi se utsøkte eksempler på slik byggekunst og vi kan bli kjent med ulike måter å telje stokkene på, ulike måter å forme laftehodene på og ellers se hvordan horisontale og vertikale bygningselementer, lett og tungt, åpent og lukket, spiller sammen til en kunstnerisk helhet. - Hallingtunet på Marienlyst er en rik kilde til kunnskap og opplevelse.

MUSEET sommer 2016 7

SETT GJENNOM KAMERALINSENE TIL _ GENERASJONER SØNSTRØD

Drammen Kunstforenings utstilling 16. juni–16. oktober

"DRAMMENS ANSIKTER" – EN HYLLEST TIL BYEN av Harald Gautneb

Drammen Kunstforenings store sommerutstilling i Lychepaviljongen er ikke bare en hyllest til byen og folkene som bor her. "Drammens Ansikter" gir også et spennende historisk tilbakeblikk sett gjennom kameralinsene til Harry, Arild og Pia Sønstrød.

I et brannsikkert arkiv i kjelleren i Øvre Storgate er det oppbevart tusenvis på tusenvis av svart-hvitt negativer fra tidlig på 50-tallet. På filmstripene ser vi portretter som er resultatet av Harry Sønstrøds geniale ide «Min Første Skoledag», som også var grunnlaget for familiebedriftens suksess. I tre generasjoner har Sønstrødfotografene vært dominerende i Drammen, og ingen har vel full oversikt over hvor mange skolebarn, brudepar, konfirmanter og nyfødte som er foreviget av trioen. Men arkivene vitner om stor aktivitet, samtidig som materialet er unikt når byens historie skal fortelles.

– Som kulturhistorisk dokument forteller «Min første skoledag» om alt fra hvordan førsteklassinger var kledd og stelte sitt ytre fra 1952 til 2014. Det forteller om velstandsutvikling, konformitet, moter hva gjelder både hår, klær og brilleinnfatninger, men ikke minst om den etniske sammensetning av Drammens befolkning. Systematikken i prosjektet viser oss også 8 MUSEET sommer 2016

befolkningsutvikling innen hvert årskull i samme tidsrom. Skannet vi alle fotografiene og la dem inn i en datamaskin, kunne vi skapt en sandwich av alle bildene som ga oss gjennomsnittsansiktet på selve Drammenseren fra 1952 – 2014! Som sosial dokumentasjon inneholder materialet et vell av sosiologisk relevante spor for den fremtidige forståelse av perioden, skriver blant annet professor Øivind Storm Bjerke i katalogen som blir lansert på utstillingsåpningen 15. juni.

– Prosjektet «Drammens Ansikter» har vært en spennende oppdagelsesreise , sier leder av Drammen Kunstforening, Harald Gautneb. – Underveis har også byens ansikt vist seg gjennom utallige bilder fra ulike begivenheter og byutvikling. Fotografier som naturlig nok hører hjemme i utstillingen som også omfatter de beste bildene fra Harry, Arild og Pia Sønstrød. Tre høyt respekterte og prisbelønte fotografer med stor yrkesstolthet.

De to sistnevnte regnes i dag som landets ledende fotografer innen sitt felt, sier Gautneb.

– Vi setter det fotografiske håndverket høyt, sier Pia og Arild Sønstrød som lever av å ha fornøyde kunder. Helt fram til tredje klasse på videregående skole var Pia fast bestemt på at hun ikke ville gå i faren og farfarens fotspor. Det var farger og kreativitet med fargestifter og pensler hun var opptatt av. Hvorfor hun plutselig endret oppfatning er hun ikke helt sikker på, men litt usikker på pappas reaksjon, stod hun utenfor huset og ropte inn vinduet. «At hun hadde bestemt seg

for å bli fotograf, likevel.» Til pappa Arilds store glede. Etter læretiden hos den profilerte reklamefotografen C. F. Wesenberg i Oslo, har Pia og Arild stort sett jobbet sammen, men på hver sin måte med forskjellige fotografiske uttrykk.

– Vi har egentlig to aspekter her. Med fotografier fra tre generasjoner får vi en stilreise og en historisk reise. Vi har hentet fram en masse spennende drammenshistorie som betyr mye for veldig mange. Det er en ære å kunne stille ut besteforeldre, fettere og kusiner, naboer, venner og kjendiser. Selvfølgelig kan vi bare vise en liten del av alt sammen, sier Pia Sønstrød.

– På jobben er vi Arild og Pia. Vi er nøye med å holde skarpe skillelinjer mellom jobb og familieliv. Derfor jobber vi så godt sammen.

Med Pia blir jeg utfordret , samtidig som jeg fortsatt har en del å tilføre henne. Dermed dekker vi et stort område som omfatter alt innen portrett, brude-, reklame- og kjendisfotografering. Pia og jeg elsker byen vår, derfor gleder vi oss til å stille ut våre favorittfotografier i et kunstprosjekt som har flere fasetter, sier Arild Sønstrød som gjennom årene har deltatt ustoppelig i de årlige fotokonkurransene i regi av Norges Fotografforbund.

Han er den fotograf som har høyest samlet poengsum i konkurransen noensinne. For det mottok han «gull med krans», som den eneste i Norge. Sønstrød er en fotograf som gjennom hele sin karriere har fornyet sitt fotografi ved å følge tett på trendene.

av Eivor Winther Sunesen

SJØBODEN GJENÅPNES FOR PUBLIKUM GULSKOGENS ÅPNINGSTIDER 2016 28. mai–18. september: Lørdag–søndag kl. 11–15 Omvisning i hovedbygningen • hver søndag kl. 13 20. juni–21. august: Mandag–fredag kl. 11–15 Lørdag–søndag kl. 11–17 Omvisning i hovedbygningen • hver onsdag kl. 13 • hver søndag kl. 13 Omvisning i Sjøboden • hver søndag kl. 15

En av Drammens få gjenværende sjøboder ble flyttet fra Rundtom i Drammen til elvebredden ved Gulskogen gård i 1960-årene og var ferdig gjenoppbygd og restaurert innen oktober 1970. I følge Henning Alsvik, som var museumsdirektør på den tiden, er sjøboden trolig fra siste halvdel av 1800-tallet. Det er funnet en datering fra 1875, men den kan være noe eldre. I følge eldre kart var den ikke avmerket så sent som 1850.

Den tomme sjøboden ble gitt i gave til museet fra Nøsted Bruk i 1960. Arbeidet med å ta ned, merke bygningselementene, mellomlagre den i Kobbervikskogen før den ble gjenreist på Gulskogen pågikk i flere år og ble gitt i gave til museet fra Drammen Havnevesen og Drammen kommune. Drammen Slip & Verksted bekostet oppmåling og ga arbeidshjelp til nedtagningen.

Sjøboden rommer utstillingen «Drammenselva – sett gjennom en sjøbu», en utstilling som handler om elvas betydning for næringsliv, ferdsel og kultur.

Utstillingen viser temaer som tømmerfløting, tømmermåling, organisering av tømmerlivet, skipstømmermannsverktøy, lensebinding, industrien langs elva med sagbruk, papirfabrikker og teglverk, nedsetterbåter, sjøbuene i Drammen, fisketradisjoner, og kommunkasjonen på og over elva.

Fra sommeren 2016 ønsker museet å gjenåpne sjøboden og utstillingen for publikum med ukentlige omvisninger.

MUSEET sommer 2016 9

B

B

W

SPAREBANKSTIFTELSEN OG MUSEETS FORMIDLING av Åsmund Thorkildsen. Foto: Johs. Bøe (B) og Elin Eike Worren (W)

Sparebankstiftelsen DNB er den viktigste støttespilleren for Drammens Museum utenom de offentlige tildelingene. Det var Sparebankstiftelsen som gjorde det mulig for museet å få på plass den fantastiske Drammens Museum Chandelier, skapt spesielt for vårt trapperom av den verdenskjente glasskunstneren Dale Chihuly. Det er Sparebankstiftelsen som i 2015 startet et langvarig samarbeid mellom Drammens Museum og Lillehammer Kunstmuseum om å bygge opp en enestående kvalitetssamling av amerikansk urbant fotografi fra midten av 1900-tallet. Og det er Sparebankstiftelsen som med en generøs støtte har gjort det mulig for Drammens Museum å bygge et helt nytt formidlingsrom som til daglig brukes i vårt omfattende skoleprogram og som danner den perfekte arena for kulturkvelder og foredrag.

og 140 på foredrag er allikevel noe som har gledet oss.

Vi ser kunsten og kulturens gjenstander som ting som får sin mening og følelsesmessige virkning gjennom en bred åndshistorisk forståelse. Det var konseptkunstnerne på 1960-tallet som påpekte at den megetsigende tausheten som ofte vernet om de abstrakte maleriene i virkeligheten var en dekkoperasjon og at disse bildene «svømte i en sjø av ord» og derfor kunne snakkes om. Og sånn er det også med 1700-talls bygninger i stav og laft; slik er det med klassiske haveanlegg; slik er det med utsøkte bymøbler fra 1800-talles borgerhjem og adelskapets glass; slik er det med bondekvinnenes tradisjonsbroderi og moderne design; slik er det med naturalistisk landskapsmaleri og slik er det med vår tids folkekunst, street art og graffiti.

Det store lyse rommet er utstyrt med alle tekniske hjelpemidler og samler rundt 100 voksne personer til foredrag. Vi har vært helt oppe i 140 stykker, men da var kapasiteten sprengt! Formidling er av den største betydning for et museum. Vi ser formidling til barn og unge og tilbud til de voksne i sammenheng. Målet med å Den ikke-materielle delen av kulturarven er nødvendig ha et kvalitetstilbud til barn og unge er å hjelpe til med å for å få en rik og dyp opplevelse av museets gjenstander. bygge ned sosiale og mentale terskler og bidra til at barn og Derfor er vårt tilbud av foredrag til voksne knyttet til temaer som ikke nødvendigvis unge lettere opplever at de finner noe flott og lærerikt på behøver å ha noe direkte med våre utstillinger og samlinger å gjøre, men som er museet, opplevelser og kunnskap de ikke kan tilegne seg på temaer som er der i vår tids kultur og som det er nyttig å tenke over. Derfor har vi den måten andre steder. Derfor er det alltid workshop med satset på temaer som selvfremstilling i kunst og digital ungdomskultur, spørsmålet egenaktivitet knyttet til omvisning og undervisning. Målet om vi i dag har et skadelig natursyn og spørsmålet om hva identitet egentlig er for er å få så mange som mulig til å bli glade i museet sitt og noe. Vi har hatt foredrag om den digitale revolusjon og hva den gjør med oss som etter hvert som de vokser opp vil ønske å komme tilbake mennesker og vi planlegger foredrag rundt temaer som narsissisme hos menn og og videreutvikle en interesse og mette et behov for kunst kvinner, om folkekunstens forhold til moderne kunstpraksiser og om den lutherske og kultur. reformasjonens betydning for kirkenes utsmykning og gudstjenesteform.

Men de som allerede er voksne har allerede et slikt behov som må dekkes på skikkelig måte. Det har vi lenge hatt en mistanke om, for vi ser at folk både kommer til utstillinger og studerer gjenstander og leser informasjonsark med stor interesse. Men at det skal komme mellom 70 10 MUSEET sommer 2016

Vi prøver også å ta noe av brodden av de mest innfløkte kvalitetsvurderinger av bilder, og inspirert av kake- og kokkekonkurranser på TV, arrangerer vi kulturkvelder der tre personer med ulik, men kyndig, bakgrunn gir «Kunstkritikk på sparket» ved blindtester og med en uhøytidelig tilnærming. – Og alt dette setter Drammenspublikumet pris på. Så dette er noe vi kommer til å fortsette med.

Hver dag hele skoleåret myldrer det av barn og unge her på museet. De ulike formidlingsoppleggene er tilpasset alder, tema og læreplaner. I løpet av et skoleår er det ca 10 000 elever på museet fra 7 forskjellige kommuner gjennom Den Kulturelle Skolesekken.

Det var en gang, 1. trinn. Hvordan bodde mennesker i Norge for 200 år siden? Hvor mange bodde sammen og hva spiste de?

Barna får være med til Hallingtunet på Marienlyst og inn i den gamle Torpostua.

Jul i gamle dager, 3–4. trinn. Hvordan feiret de jul i gamle dager? Hva måtte de gjøre i stand før festen startet? Barna får ta del i julefeiringen på Hallingtunet her på Marienlyst.

Skulptur, 3. trinn. Stoler er temaet i dette skulpturprogrammet. Elevene får lære litt stilhistorie og vi ser på stoler digitalt og i utstillingene våre.

Formidling til barn og unge hver dag hele året

malermåter, fargebruk og motivvalg i Det Faste Galleri, som er en samling av kunst fra noen av Norges fremste malere fra nasjonalromantikken til ekspresjonismen.

Holmsbumalerne, 6. trinn. Vi besøker galleriet i Holmsbuskogen til minne om de tre kunstnerne; Oluf Wold Torne, Thorvald Erichsen og Henrik Sørensen.

Elevene blir kjent med bygningen, innholdet og bakgrunnen for kunstnerkolonien.

Etter den dialogbaserte formidlingen skal elevene lage en film om det de har lært.

Moderne kunst, 4. trinn. Elevene på 4. trinn får formidling i aktuelle utstillinger som etterfølges av en relevant verkstedsoppgave. I år besøkte vi Kay Bojesens utstilling «Dansk design for det moderne liv» og elevene fikk lage animasjonsfilm med Bojesen-figurer!

Ute i det fri, 6.trinn. Drammens Museum tilbyr lærere gratis lærerseminar om det digitale skoleopplegget «Ut i det fri!». Vi viser hvordan opplegget kan gjennomføres på skolen. Vi starter med å se de originale maleriene til Hans Heyerdahl i Det Faste Galleri. Etterpå ser vi filmen sammen og løser quizen.

Arkitektur, 5. trinn. Vi går gjennom deler av Tollbugata og videre til Drammens Museum for å bli bedre kjent med byens historie. Vi blir kjent med noen viktige kjennetegn for den klassisistiske stilen flere av bygningene i Tollbugata er bygget i. I verkstedet på museet tegner elevene en husfasade i klassisistisk stil.

Tingene forteller, 7. trinn. Dette programmet er knyttet til utstillingen «Gjenstander for livet». Ved å vurdere materialer, dekorasjoner og inskripsjoner lærer barna litt om hva utstillingsgjenstandene forteller om menneskene som har eid gjenstandene og kulturen disse menneskene levde i.

Kunst, 5. trinn. Kunst kan være så mye! Vi skal bli kjent med mangfoldet av uttrykksformer,

Austad, vg2. Omvisningen på Austad foregår både ute og inne. Temaer i formidlingen er

HOLMSBU BILLEDGALLERI Holmsbu Billedgalleri er reist til minne over den største malerkolonien i Norge, «Holmsbumalerne» og tegnet av

arkitektur, stilhistorie, interiør, trelasthandel og om noen av menneskeskjebnene knyttet til stedet. Målet er at de skal lage en film basert på tekster de har forberedt.

Tekstene er fra tiden rundt Austad gårds gjenreisning etter brannen i 1807. Å lese et bilde (Bojesen), vgs3. I år tar vi utgangspunkt i den danske designeren Kay Bojesens utstilling i Lychepaviljongen.

Formidlingens hovedfokus er design og designhistorie, samtidig som vi ønsker å knytte Bojesens produksjon til sin historiske samtid. Etterpå blir det verksted der elevene lager animasjonsfilm med Ipads.

Templer til Guds ære, vgs 1–3. Tradisjonell, historisk arkitektur har en form som er bestemt av funksjon og bruk. Dette gjelder i stor grad gudshus og templer. Prosjektet handler om Istanbuls moskeer og Romas kirkebygg på 1500–1600-tallet.

Det performative huset, vgs 1–3. Elevene skal få en økt forståelse av hva en moderne bygning er og hvorfor den har blitt som den er. Vi ser på hva bygninger forteller om det moderne livs framvekst i USA og Europa på tidlig 1900-tall. Det blir brukt utdrag fra filmer for å eksemplifisere moderne arkitektur. Elevene vil få lære om form, struktur og materialer.

arkitekt Bjart Mohr. Galleriet har en permanent utstilling med de største verkene av Henrik Sørensen, og malerier av Oluf Wold-Torne og Thorvald Erichsen.

Tlf: 32 79 35 48 www.holmsbubilledgalleri.no

Åpningstider Mai: Kun lør–søn kl. 12–17 Juni: Alle dager kl. 12–17 Juli: Alle dager kl. 12–18 August: Alle dager kl. 12–17 Sept.: Kun lør–søn kl. 12–17

MUSEET sommer 2016 11

Skolens kulturhistorie av Åsmund Thorkildsen

Skolen er noe som absolutt alle er opptatt av. Alle har foreldre som har gått på skolen, alle har gått på skolen, de fleste får barn som går på skolen. Mange jobber i skolen, og alle har en mening om skolen, ikke minst skoleforskere, elev- og foreldrerepresentanter og politikere.

På sett og vis er alle eksperter på skole. Og alle er enige i at skole er svært viktig og alle vil ha en god skole. Skolepolitikk er derfor en del av den grunnleggende verdidebatt i samfunnet, kanskje den mest grunnleggende. Skolen har vært gjenstand for ideologiske diskusjoner om funksjon, metode og mål, og skolehistorien er også historien om alle reformene og deres ønskede samfunnsvirkning.

samlingen og formidlingen av den vil vise til nettopp slike forhold og hvordan de preget og endret skolen fra ca. 1890 og utover 1900-tallet.

Gjenstandsmaterialet viser hvor viktig naturvitenskapene, teknologi og industriproduksjon, heimstadlære, sløyd, håndarbeid, historie, språkopplæring og skriftforming var i begynnelsen av folkeskolens tid og gjennom store deler av 1900-tallet.

Samlingen viser modeller der mekaniske prinsipper og kjemiske sammensetninger blir demonstrert, kunstnerisk høyverdige plansjer om diverse temaer og mønsterark for håndskrift og sløydarbeid. Vi vil se hvordan verdier som fornuft, innsikt, praktisk kunnskap, dannelse og utvikling av personlig karakter og samarbeidsevne ble formidlet i skolen.

Særlig bruken av fysiske gjenstander, bilder og håndskrift («skjønnskrift»), blir viktig å huske i en tid hvor digitale lære- og hjelpemidler blir stadig mer utbredt og pennesplittene og skoleblekket kanskje for alltid er ute av klasserommene.

Men skolen har også sin materielle kulturhistorie. Drammens Museum har nå overtatt de Norske skolehistoriske samlinger, som består av gjenstander og læremidler, fotografier og pedagogisk litteratur. Hvis det er sant som etnologene sier at vi former gjenstandene og gjenstandene former oss, så vil dette komme frem på Drammens Museum. De fysiske og visuelle læremidlene skal settes inn i sin åndshistoriske sammenheng.

På den måten vil sammenhengen mellom læremidlene Hovedvekten vil ligge på den perioden der materialet er mest dekkende, og og skiftende tiders pedagogiske regime bli synlig i den der relevansen til Drammensskolen er størst. Etter Folkeskoleloven av 1889, der permanente utstillingen Drammens Museum har begynt enhetsskolen for alle norske barn ble lansert, startet en storstilt bygging av skoler i å planlegge etter å ha gått igjennom det store materialet, Drammen, en pågående prosess som er ført helt opp til våre dager. I skolens kulturdokumentert det og ordnet det for forskning. historie er skolebygningen og dens omgivelser med skolegård, regnskur, skolehage og idrettsplass, av stor betydning. Skolens fysiske utforming er den gjenstand som Læremidlene forteller i seg selv noe om pensum og tydeligst er formet av mennesker og som tydeligst har formet alle som har gått i metode. Pensumreformenes fagsammensetning, elevdi- den. Endringen av skolebygningene fra monumentale praktbygg til lave, utspredte siplin og lærerautoritet, ble sammen med læremetodene paviljongskoler er resultatet av en dyptgående endring i hvordan samfunnet ønsket og vurderingsformene de arenaer der de store ideologiske å forme barnas skolehverdag, en skolehverdag der autoritetsforholdet lærer-elev og kampene ble - og blir - ført. Et museum kan selvfølgelig hele det disiplinære regimet ble lagt om. – Det er slike ting den skolehistoriske ikke ha noen mening i slike saker, men presentasjonen av utstillingen skal handle om.

12 MUSEET sommer 2016

Henrik Sørensen. Altertavle. 1955-1958. Detalj. Holmsbu Billedgalleri Henrik Sørensens samlinger.

Foto: B. Johnsen © Holmsbu Billedgalleri/Drammens Museum

KOMMENDE UTSTILLINGER

SOLA GRATIA Kunst og kirke i 500 år Drammens Museum: 8.2–5.6 2017 Telemarksgalleriet 30.9–17.12 2017 En stor kirkekunstutstilling finner sted neste år. Den åpner 8. februar i Drammens Museum og 30. september i Telemarksgalleriet på Notodden. Tema er kirkekunst fra reformasjonen og frem til vår tid. Utstillingen er produsert av Agder og Telemark bispedømme og Tunsberg bispedømme, og den er blant Den norske kirkes arrangementer i reformasjonsjubileet 2017.

Sola Gratia er latinsk og betyr «Nåden alene». Utstillingen viser et utvalg inventar fra lutherske kirker; prekestoler, altertavler, døpefonter, portretter, malerier og kirketekstiler. Arbeidene er lånt inn fra kirker og kunst- og kulturinstitusjoner. Men også salmebøker og musikkinstrumenter er del av utstillingen. For menighetssangen skulle bli en viktig del av gudstjenesten.

Sola Gratia er en utstilling der kirke, kunst og historie speiler utvikling og nyskaping. Det er spor vi ønsker å følge, og som vi håper vil engasjere i 500-års markeringen av reformasjonen.

Utstillingens kurator er kunsthistoriker Ingvild Pharo.

Renoveringen av museumsbygningen er i gang av Eivor Winther Sunesen

NÅR BYEN BRENNER

Museet er i gang med fasaderenovering av museumsbygningen. Den ble påbegynt i 1924 og stod ferdig i 1930. Bygningen vil etter fasaderenoveringen fremstå i fordums prakt.

18. august–27. november

Den nyklassiske museumsbygningen, tegnet av Christian Fredrik Arbo, er en sentral bygning i Drammens arkitekturhistorie. Arbo vokste opp på Gulskogen gård og fikk sin utdannelse fra Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm i 1901. Han er regnet som en av de mest betydelige arkitekter i Drammen på begynnelsen av 1900-tallet. Arbo har tegnet en rekke privatboliger, forretningsgårder og offentlige bygg og noen av de meste kjente bygningene er Vestbanegården i Konnerudgata (1912-13), overlegeboligen på Drammen sykehus (1914-15), villa Tandberg «Borgen» på Toppenhaug (191216), og Drammens Frimurerlosje (1925).

Utstillingen tar utgangspunkt i den store bybrannen i Drammen i 1866 og vil vise hvilke endringer bybrannen førte med seg.

En bybrann betyr en brann som ikke lar seg stanse ved menneskelig innsats og som ikke opphører før et helt bystrøk eller en hel by er brent ned til grunnen. I de gamle tette trebyene var bybranner en kalkulert risiko.

Drammens nybygde brannstasjon i mur med slangetårn ved torget på Bragernes var så vidt ferdig før storbrannen i 1866.

Vanntrykk, teknologi og ressurser var likevel helt utilstrekkelig da storbrannen brøt løs i kraftig vind i 12.–13. juli 1866. Store deler av Bragernes brente, hele 388 eiendommer.

Da halve Bragernes fra Øvre Sund til Lierstrand ble omgjort til en rykende branntomt ble det mulig å planlegge et helt nytt bysentrum med et nytt gatemønster.

Museumsbygningen har lenge båret preg av forfall, og det er nå et prekært behov for renovering av fasaden og reparasjon av gesimsen. Det er derfor gledelig at arbeidet endelig er kommet i gang.

Renoveringsarbeidet omfatter istandsetting av takarker, gesimskasser, vinduer og fasader og vil pågå over flere år. Arbeidet vil begynne ovenfra på gesimsen på en side ad gangen og deretter nedover fasaden ned til grunnmuren.

Prosjektet er gitt økonomisk støtte fra Drammens museumforening og statens gaveforsterkningsordning.

Museet arbeider for å sikre ytterligere ekstern finansiering til prosjektet.

Museumsbygningen huser de kulturhistoriske samlinger. Utstillingene vil være tilgjengelig for publikum i hele anleggsperioden.

MUSEET sommer 2016 13

HAVENE ER NATUR I BYEN OG NATUREN SOM KULTUR av Åsmund Thorkildsen

Havekunsten er like gammel som menneskenes øvrige kultur.

Havene har en viktig funksjon i de tre store religionene med utgangspunkt i Midtøsten, og både den opprinnelige uskyldstilstanden og himmelriket er beskrevet som vakre haver, som Paradiset. Og i den klassiske forestillingen om et Arkadia, er det menneskets harmoniske liv i en vennlig natur som er det bildet vi tenker på. Naturen der er nok vill, men ikke fryktelig og den vokser ikke uhemmet, for hyrdelivet med beitende dyr holder det hele i en evigvarende, balansert tilstand. I den europeiske kulturen har hagekunsten en stor plass og det finnes knapt en herregård, et palass eller en by med respekt for seg selv som ikke har anlagt og vedlikeholder flotte haveanlegg.

Haveanlegg og parker er både kunstverk og bruksgjenstander. De kan betraktes interesseløst og bare gi skjønnhetsopplevelsens glede ved kontemplasjonens frie spill, eller den kan benyttes til meditasjon, minnevandringer, piknik, solbading, ballspill, dans og konserter og til undring over den empiriske naturens vekst og endring i konflikt med den ideelle forms krav til stabilitet. Som alle kunstmedier har havekunsten også sin stilhistorie, og stilene går fra og med renessansen på 1400-tallet parallelt med arkitektur- og billedkunststilene.

Som disse mediene uttrykker havenes og parkenes form et verdensbilde. Vi møter derfor renessansehaver, barokkparker, romantiske engelske landskapsparker og nyklassiske haver. I europeiske og amerikanske byer er det også stadig flere kinesiske og japanske haver.

Drammens Museum, som et konsolidert museum for kunst- og kulturhistorie, er så heldig at det har flere have- og parkanlegg i skiftende stiler. Vi har ikke bare klassiske byhaver, men også et bygdetun med frukttrær og et majestetisk tuntre, og til og med en liten japansk have. Museets hovedsete på Marienlyst har haveanlegg som er planlagt i dialog med bygningene.

Det går en akse fra det lille lysthuset i den historiske haven fra slutten av 1700-tallet, gjennom det italienskinspirerte, symmetriske bygningsanlegget i Gamle Marienlyst, midt gjennom det rektangulære bassenget i arkitekt Arbos nyklassiske park for så å ende i bronsedøren i den store museumsbygningen.

På Marienlyst har vi ikke noen romantisk landskapspark i engelsk målestokk, men miniatyrlandskapet i den japanske haven har den frie organiske formen som får sin spesielle betydning når den rammes inn i de stramme arkitektoniske elementene som omgir den.

Som kulturhistorisk museum er det viktig for oss å bevare og formidle havene nettopp som former som viser til ulike tiders skikker og verdier. All klassisk og nyklassisk kultur ønsker å formgi omgivelsene slik at de avtegner rasjonelle, ofte geometriske, stabile mønstre.

Disse koreograferer bevegelse og adferd gjennom bruk av symmetri, regelmessige og rytmiske gjentagelser og aksedannelser: alt

14 MUSEET sommer 2016

dette viser at mennesket har evnene til å skape orden i kaos og til å skape form som beskytter det mot alle fysiske og sjelelige krefter som truer en opplyst og kontrollert livsform. Rette vinkler og komplekse stier skaper omveier og ber om sakte bevegelse. Mønstrene i haveformen innbyr til å legge merke til og å tenke over forholdet mellom horisontale flater og vertikale elementer (gulv/tak-søyle/ vegg) og forholdet mellom bygning og have.

Den samme dyptliggende trangen til å skape beskyttelse og trygge rammer, som holder den store og grenseløse naturen på armlengdes avstand, ser vi også i den måten tømmerbygningene er lagt i en åpen firkant på Hallingtunet. Oversikt og innlevelse sikres i den japanske haven ved at man sitter på verandaen, trygt under tak og betrakter et lite landskap som blir et tredimensjonalt bilde, skapt med naturens egne vekster og forekomster, på noe langt større. Immanuel Kant, den idealistiske estetikkens store tenker på slutten av 1700-tallet, anså havekunsten som en form for malerkunst.

Drammens Museum ser på have- og parkanleggene sine som kulturhistoriske gjenstander, og vi håper å kunne fortsette å forvalte dem slik at de beholder sin opprinnelige form og struktur så lenge som mulig, som en av mange måter å oppleve naturen på.

Kjell Nilsen, leder av Friluftsmuseets Venner av Ida M. Klingvall

Jeg har engasjement i både kultur og idrett og hjertet mitt banker for Drammen, forteller han før sesongstart for Drammens Museums nye venneforening.

HVEM ER FRILUFTSMUSEETS VENNER?

Vi er en stadig voksende forening som får nye

medlemmer hver eneste dag. Per dags dato er vi en gjeng på 120 medlemmer som kan gjøre en del småarbeid som snekring, maling og luking. Det er mange større og mindre prosjekter som må gjøres. Jeg ser for meg at vi kan få support av andre venneforeninger som Husflidsforeningen og Drammen Maleklubb.

Det er mange av medlemmene våre som er 60+ som har fått mer fritid og som ønsker å gjøre noe og ta en kopp kaffe sammen med andre.

HVORDAN VIL DERE JOBBE?

Vi kommer til å bli litt ulike de andre venneforeningene, de andre venneforeningene til museet er nå mer det vi kan kalle rene vedlikeholdslag. Friluftsmuseets Venner vil også være en vedlikeholdsgjeng, men legge opp til langt mer aktiviteter og arrangementer og så kommer vi til å være ganske politisk aktive.

KAN DU SI LITT MER OM AKTIVITETENE?

Prosjektnummer 1 er taket på melkerampa og så skal vi male 2–3 hus. Vi skal ha kurs på setra i slått. Vi har vært på befaring og ser at flere av de husene er prosjekter som vi må samarbeide med museet om og søke eksterne midler fra ulike stiftelser. På større prosjekter må vi være et større lag.

Hver søndag i juni og juli er Skustad Landhandel åpen for salg av is, drops og saft. Vi ser for oss mer dans og musikk, og vi tror at dersom vi inviterer til piknik en onsdags kveld så tror vi det kommer mange. Og så håper vi at vi kommer til å tjene penger på arrangementene som skal pløyes inn i vedlikeholdsarbeid.

PÅ MUSEET Hvorfor er dere på besøk på Drammens Museum?

1

2

KRISTINE HÅRBERG (27 ÅR) FRA LIER OG LENE KLEVEN (28 ÅR) FRA BÆRUM Utstilling: Kay Bojesen – Dansk Design for det moderne liv

1

Vi er turist i egen by. Vi har en årlig tradisjon med å finne på noe nytt og ingen av oss hadde vært på Drammens Museum.

I år laget vi en rebus der løsningsordet var Drammens Museum forteller de ivrig.

RASHPAL SINGH, JATINDERPAL SINGH, MANPREET SINGH OG RAJVIR SINGH Utstilling: Gjenstander for livet

2

Vi har besøk fra India og har bodd 3 år i Drammen. Vi er interessert i å lære mer om norsk kultur og historie. Det er både likheter og forskjeller mellom

3

4

den norske og indiske kulturen. Vi er overrasket over at dere har så mange eldre gjenstander, vi trodde alt var nytt.

3 THOMAS SKREDE (44 ÅR) FRA DRAMMEN Kulturkveld: Bjørn Vassnes

Jeg er her fordi jeg var på forrige Kulturkveld med Trond Berg Eriksens og det ga mersmak! Dette likte jeg veldig godt.

5

elevene forteller han mens elevene er i full gang med å lage animasjonsfilm.

METTE (47), HENRIK (47), FRIDA (16) OG SELMA (14) HENRIKSEN FRA TØNSBERG Utstilling: Kay Bojesen – Dansk design for det moderne liv

5

Vi er her for å treffe bekjente og for å se Kay Bojesen utstillingen. Vi likte utstillingen veldig godt og har kjøpt oss både ape og fugl fra museumsbutikken.

HENRIK ARVE (30 ÅR) LÆRER VED BRANDENGEN SKOLE Den Kulturelle Skolesekken: Moderne kunst

4

Jeg er her med elever på utstillingen Kay Bojesen – Dansk design for det moderne liv. Jeg opplever at dette engasjerer MUSEET sommer 2016 15

KLIPP HER

DET SKJER PÅ DRAMMENS MUSEUM KOMMENDE UTSTILLINGER

KULTURKVELDER ONSDAG 14. SEPTEMBER: Åsmund Thorkildsen: Som en fugl Phønix. Om noen store bybranner og den nye arkitektur som steg opp av asken.

ONSDAG 21. SEPTEMBER: Mikkel B. Tin og Åsmund Thorkildsen – Hvor mye kunst er det i folkekunst?

Drammen Kunstforenings utstilling 2016.

Drammens Ansikter

16. JUNI–16. OKTOBER Les mer om utstillingen s. 6 Buskerud Bildende Kunstnere.

Novemberutstillingen 2016.

17. NOVEMBER–31. DESEMBER

ONSDAG 12. OKTOBER: psykiater Sigmund Karterud. Narsissisme hos kvinner og menn?

Novemberutstillingen er en juryert årlig utstilling arrangert av Buskerud Bildende Kunstnere.

Alle som er bosatt i Buskerud, eller har tilknytning til fylket, kan sende in arbeider.

Utstillingen holdes i Drammens Museums lokaler i Lychepaviljongen, og støttes økonomisk av Buskerud fylkeskommune.

På åpningen utdeles prisen «Årets mest markante verk» og «Årets debutant».

ONSDAG 23. NOVEMBER: Ingvild Pharo. Sola Gratia. Kunst og kirke i 500 år.

FASTE UTSTILLINGER Det Faste Galleriet. Utstillingen viser norsk

Når byen brenner

malerkunst fra J.C. Dahl til i dag.

18.AUGUST–27. NOVEMBER

Scandinavian design. En fyldig samling av det beste innen skandinavisk og moderne design.

Les mer om utstillingen s. 13

Gjenstander for livet er museets

utstilling av folkekunst og kirkekunst fra 16 - 1800-tallet. Rosemalingen settes i kontrast til byens dekormaling.

BARNAS KUNSTKLUBB Barnas Kunstklubb er 7 ganger i året og er for barn mellom 5 og 12 år. Det er søndager kl. 11.00–12.30. Vi starter med en omvisning i en av utstillingene og samtaler om dagens tema, men vi bruker mest tid i verkstedet. Foreldre får gratis inngang på museet.

Glimmer og gavn viser borgerhjemmet

omkring 1900 med praktstykker av teppekunst, møbler, serviser og tekstiler.

Nøstetangenrommet viser glasskunst fra 1700-tallet med pokalene til Heinrich Kähler som høydepunkt. Her vises også Drammensfajanse, sølv og tinn.

HØSTEN 2016 MØTES VI 11. SEPTEMBER, 16. OKTOBER OG 20. NOVEMBER.

I Trapperommet henger Dale Chihuly Chandelier.

Den er spesiallaget for Drammens Museum.

JULEMARKED SØNDAG 4. DESEMBER KL. 11–15 Hvert år inviterer vi til Julemarked i stemningsfulle omgivelser. Vi har spesialdesignede markedsboder som fylles med kortreiste håndverksprodukter. På julemarkedet vil dere få ekte førjulsstemning med juleverksteder for barn, hestekjøring, og formidling av gamle juletradisjoner i Torpostua på Hallingtunet. Ønsker du å selge dine produkter?

Send en henvendelse til ida.klingvall@ drammens.museum.no

KAFÉEN I LYCHEPAVILJONGEN Drammens Museum driver egen kafé i hyggelige lokaler i Lychepaviljongen og med uteservering.

Kaféen tilbyr et utvalg baguetter og rundstykker, varm suppe, vafler og hjemmebakte kaker. I tillegg kan man bestille servering i og utenom åpningstidene for grupper for flere enn 15 personer.

ÅPNINGSTIDER

PRISER

Mandag–fredag kl. 11–15 Onsdager kl. 11–20 (gratis inngang) Lørdag og søndag kl. 11–17

Voksne kr 50,– Studenter, honnør kr 25,– Familie (to voksne med barn) kr 75,–

Grupper over 15 personer kr 25,– pr. person Omvisning etter bestilling kr 400,– Barn under 12 år gratis

Les mer på drammens.museum.no