GjermundshaugNytt #1 2019

JULI 2019

GJERMUNDSHAUGNYTT

1

GJERMUNDSHAUG 70 ÅR

OLE GJERMUNDSHAUG KONSERNSJEF

Denne utgaven av Gjermundshaug Nytt omhandler mye historie siden vi i år feirer 70-årsjubileum siden Ingvald og Ottar Gjermundshaug stiftet Brødr Gjermundshaug i 1949.

INNHOLD 70 ÅR MED NYBROTTSARBEID OLE KRISTIAN I FAR ANDERS SINE FOTSPOR TRO TJENERE I ANLEGG ØST GMM VISER MUSKLER GJERMUNDSHAUG BANE – SUKSESS ETTER REETABLERINGEN STOLT STYRELEDER MØT DE ANSATTE: KJETIL MATHISEN

side 4 - 9 side 12 - 13 side 14 - 15 side 16 side 16 - 17 side 18 side 19

Her presenteres mange suksesshistorier, men vi har også gjort mange feil! Det er viktig å ta lærdom av hva gjorde at det ble suksesshistorier og hvordan bygger vi videre på dette? De feilene vi har gjort; hvorfor ble det slik og hvordan kan vi unngå å gjøre de samme feilene i senere prosjekter? Vi har lært mye av historien, men først og fremst så viser historien at vi har stor gjennomføringskraft og innovasjonsevner som gjør oss i stand til å fortsette og utvikle oss. Dette er kultur vi må ta med oss videre. Trivsel og samhold blant de ansatte er også verdier vi har hatt og som er viktig å ivareta i vår videre utvikling. Vi håper derfor tilstelningen vi skal ha i Trysil 29. juni blir både trivelig og skaper samhold.

Utvikling er imidlertid et nøkkelord om vi skal se fremover. Vi skal fortsette å bygge sten på sten, men vi har vært veldig tydelige i strategiplanen på at vårt marked er små og mellomstore prosjekter. Vi skal fokusere på prosjekter i størrelse opp til ca 300 MNOK og veksten skal komme enten i form av nye tjenesteområder eller etablering i nye geografiske områder.

Nr. 1/2019 Utgitt av: Gjermundshaug AS, Randmælsveien 34, 2560 Alvdal tlf.: 62 48 72 77 • firma@gjermundshaug.no Redaksjonelt arbeid, foto, grafisk design: DMT AS - www.dmt.no

www.gjermundshaug.no

I forhold til videre utvikling er det viktigste å sikre at vi har investeringskraft. For å sikre investeringskraft må man ha tilstrekkelig inntjening til å gjøre både re- og nyinvesteringer. Vi har hatt stor, men likevel kontrollert vekst de siste årene. Vi har klart å beholde positive resultater i en bransje hvor inntjeningen har vært synkende og flere nå sliter med å få positive tall til tross for et stadig større marked.

Vi merker imidlertid at marginene våre også er under press. Både generelt i markedet og som følge av at vi har hatt stor vekst. Det er ting vi må ha sterkt fokus på ute i drifta fremover – drive lønnsomt hver dag!

Gjermundshaug Gruppen er en samfunnsbevisst og innovativ aktør i anleggsbransjen, har solid økonomi, setter pris på erfaring og legger til rette for faglig videreutvikling. Gjennom lokalt familieeierskap siden 1949, har vi bygget solide og synlige verdier for samfunnet og private, så som veier, bruer, jernbane, vann- og avløpsanlegg.

GG består av flere selskaper lokalisert i Oslo, Akershus, Hedmark og Oppland. Tjenesteområdet omfatter blant annet: • Infrastruktur • Masseforflytning • Tomtearbeider • Elektrisk infrastruktur • Jernbanefaglige tjenester • Fjernstyring, førerløse og autonome maskiner • Miljøsanering • Trådløs kommunikasjon

2

GJERMUNDSHAUGNYTT

Vi merker også at verden går fremover teknologisk. Det er maskinstyring, geodata, kjøredata, 3-d modeller, digitalisering og mye annet som skjer rundt oss. Dette er en utvikling vi tradisjonelt har likt å være i forkant på med stadig og prøve ut nye ting. Dette vil vi også være med på fremover og jeg tror anleggsbransjen snart vil merke store forandringer og krav som stilles til oss i markedet. Det å kunne utnytte disse dataene, sammenstille og bruke de til å bli en mer effektiv aktør er en kritisk suksessfaktor i markedet i fremtiden.

Det samme gjelder kravene til en miljømessig riktig og bærekraftig produksjon. Vi vil derfor snart se de første elektriske maskiner og biler med GG-logo på anleggene. Jeg gleder meg til å lede virksomheten videre med dette arbeidet og jeg ser med spenning frem til den videre utvikling vi skal være med på.

Avslutningsvis; velkommen til feiring og en riktig god sommer til dere alle.

Økte omsetningen med 200 millioner i 2018 Gjermundshaug Gruppen hadde driftsinntekter på 686 millioner kroner i 2018 – en netto økning på 200 millioner kroner fra året før.

De fem inntektsgivende selskapene i Gjermundshaug Gruppen: Gjermundshaug Anlegg, Anlegg Øst Entreprenør, Specto Remote, Gjermundshaug Bane og GMM kan dermed samlet vise til solid vekst gjennom fjoråret.

– Totalt sett var 2018 et veldig godt år. Men uansett lar vi ikke det bli noen sovepute. Vi skal stadig jobbe for å bli bedre, sier konsernsjef Ole Gjermundshaug.

OVER 300 ANSATTE Omsetningsøkningen har delvis sammenheng med noen oppkjøp og flere nyansettelser i konsernet – som nå totalt teller over 300 ansatte.

– Omsetningsøkningen er stor, og den er i tråd med de målsettingene og strategiene vi har for vekst og utvikling.

– Vi skal bygge stein på stein, sier Gjermundshaug.

VEKST PÅ BANE Masseforflytningsselskapet GMM opplevde stor vekst gjennom fjoråret, med 40 nyansettelser bare der. Ole Gjermundshaug trekker i tillegg fram Gjermundshaug Bane, som har hatt en svært positiv utvikling.

På under to år har selskapet etablert seg godt i markedet, og har nå snart 30 ansatte.

– Det skjer mye på jernbanefronten fremover.

For Gjermundshaug Bane ligger derfor alt til rette for stor vekst.

å måtte blåse opp administrasjonen av den grunn.

– Det vil være naturlig med en vekst på mellom 10 og 15 prosent årlig fremover. Vi er i en bransje hvor det skjer utrolig mye. Aktiviteten er høy, og det vil den være i minst ti år til. I Norge bygges det ut mye innenfor vår infrastruktur, og det skaper behov for de tjenestene vi tilbyr, sier Ole Gjermundshaug.

OVERSKUDD FOR ALLE 2018-tallene viser også at samtlige av de fem inntektsgivende selskapene i Gjermundshaug Gruppen fikk et positivt resultat før skatt.

Samlet overskudd ligger på i størrelsesorden 25 millioner kroner.

TÅLER VEKST Ole Gjermundshaug peker på Gjermundshaug Gruppens solide og langtidsbygde struktur som en viktig faktor for suksessen.

Konsernet er godt rigget for å tåle videre vekst, gjennom effektive systemer og rutiner, uten GJERMUNDSHAUGNYTT

3

Ã…R ME NYBRO ARBEID

4

GJERMUNDSHAUGNYTT

ED OTTSD

Da brødrene Ingvald og Ottar Gjermundshaug sommeren 1949 fikk kjøpt seg en traktor med halvbelter og begynte med stubbebryter og dyrking av jord for bønder i Alvdal, ante de lite om hvilket eventyr de satte i gang. Et eventyr som i dag er Gjermundshaug Gruppen – et konsern med over 300 ansatte og en 2018-omsetning på nær 700 millioner kroner.

Det har på mange måter vært 70 år med nybrottsarbeid. Sju årtier hvor Gjermundshaug – som i skisporet – ofte har vært først i løypa.

Sett i glasskula, prøvd nye ting, gått nye veier og gjennom modig satsing har satt nye standarder i en tøff anleggsbransje.

Gründerånden, gjennomføringskraften, den uredde tilnærmingen og den stadige driven etter å få ting gjort har preget Gjermundshaug hele veien. Og gjør det fortsatt.

NYDYRKING, FJELLVEIER OG TOMTER Ingvald Gjermundshaug sløste ikke bort tida.

Allerede vinteren 1950 fikk han med seg lillebroren Ottar på laget, og reiste til Oslo for å handle kraftigere redskap. Med kjøpetillatelser og lån i lomma sikret de seg nødvendig utstyr og stiftet selskapet Brødrene Gjermundshaug.

Brødrene vokste opp i en familie med ti søsken, så alle måtte tidlig ut å skaffe seg jobb.

Ottar – som en av landets beste skiløpere på den tida – sa det treffende i et intervju med Aftenposten før vinter-OL i Oslo i 1952: Det hadde blitt lite trening fordi de hadde kjøpt seg ny bulldoser. Den måtte betales, derfor ble det mer jobb enn trening.

Brødrene Gjermundshaugs første jobber handlet mye om nydyrking, bygging av fjellveier og klargjøring av tomter. Spesielt vakte arbeidet som ble gjort i forbindelse med nydyrkinger oppsikt. Det ble kalt en revolusjon når Gjermundshaug-karene kom med bulldoseren og fjernet store hauger på jorder og kjørte ut tomter med doser.

Historien forteller at folk syklet lange veier for å se Gjermundshaug-karene i arbeid på den tida.

Den første bulldoseren ble kjøpt brukt for 30 000 kroner i 1950, men allerede året etter handlet Ingvald en splitter ny og større for 100 000 kroner.

JOBBING OM SOMMEREN, REPARASJON OM VINTEREN I Ulf Ramberg Carlssons bok «Gründeren, lederen og kollektivets betydning for anleggsbransjen» står det blant annet følgende om historien til Brødrene Gjermundshaug: «1950-tallet bestod av jobbing hele sommeren og reparasjoner om vinteren, spesielt med understell, sveising av belteplater og ikke minst en tur til Oslo for å snu foringer i beltekjeder. Ofte ble det på disse turene handlet en maskin på aksept fra banken, med levering av maskiner til våren. Slik utviklet firmaet seg, og det ble også opplært flere som kunne være med å kjøre dosere da parken ble utvidet. Jobbene bestod fortsatt av mye nydyrking og veibygging, og det begynte også å bli en del arbeid for Vegvesenet og Vassdragsvesenet.»

TRONFJELLVEIEN I 1959 skjedde en annen historisk og viktig milepæl i Gjermundshaugs historie: Tronfjellveien ble bygget.

«I 1959 hørte Ingvald rykter om at det skulle bygges TV-sender på Tronfjell i Alvdal. Han dro til Oslo og fikk et møte med Telegrafverket, hvor han la frem sine planer om at han kunne bygge veg til toppen. Telegrafverket skulle bygge taubane og mente det var umulig å

skulle bygge taubane og mente det var “umuligTelegrafverket å bygge veg, men Ingvald ga seg ikke... ” Ulf Ramberg Carlssons GJERMUNDSHAUGNYTT

5

“ Satset alt og vant Norges høyeste veg!”

VG 1959

bygge veg, men Ingvald ga seg ikke, og da han dro hjem til Alvdal hadde han med seg en avtale som sa at han kunne bygge veg, men at han ikke fikk betalt for det. Han skulle derimot få all transport til toppen med vann, sement, materialer og sand til en avtalt kilospris, og at veien måtte være bygd i løpet av 1 måned.

Han dro hjem med krum hals og satte i gang bygging av veien med en gang.

FERDIG PÅ ÉN MÅNED Ingvald fikk besøk fra Telegrafverket underveis, med beskjed om å stoppe arbeidet, da de trodde at det ikke kunne fullføres. Men det nektet Ingvald å gjøre med sitt pågangsmot.

Han ba ingeniøren komme tilbake som avtalt etter én måneds arbeid.

I historien om Brødrene Gjermundshaug står det nevnt: «Det ble fortalt at de knapt nok hadde vært nede i bygda, for de fikk diesel og mat levert, og sov under presenning på skift. Etter 1 måned og mye blodslit var vegen klar for transport. Det var snøfonner og fint vær som hadde reddet dem, og første lasset med materialer til byggentreprenør Kruse Smith ble kjørt opp, visstnok med hjelp fra doser i de bratteste bakkene.»

Byggingen av Tronfjellveien gikk ikke upåaktet hen og i oktober i 1959 spanderte VG en helside på prosjektet – med overskriften «Satset alt og vant Norges høyeste veg!».

Den dag i dag er fortsatt nesten uforståelig hvordan det var mulig å bygge Tronfjellveien, med datidens utstyr og maskiner.

Tronfjellveien er i dag fortsatt i full drift – og er nå Norges nest høyeste bilvei åpen for allmenheten – til toppen 1 666 meter over havet.

TUNGT ÅR 1963 ble et spesielt tungt år for firmaet, da Ottar Gjermundshaug plutselig døde – bare 38 år gammel. Dette preget broren Ingvald og firmaet i mange år, men de måtte videre og allerede året etter, i 1964, kjøpte Brødrene Gjermundshaug sin første veihøvel.

Veihøvelen ble kjøpt brukt av Oslo brannvesen for bare 3 500 kroner. Den var

ganske ødelagt, men Ingvald visste hva som skulle til, fikk fikset den og snart var den i full drift. Brødrene Gjermundshaug var på den tida de eneste utenom Vegvesenet som kunne skulte med egen veihøvel. Timeprisen den gang var 30 kroner, og lønna til føreren var 5 kroner timen.

VOKSTE VIDERE I årene som fulgte vokste Brødrene Gjermundshaug seg stadig større gjennom å sikre seg flere og flere jobber – både innen veibygging og etterhvert også i forbindelse med kraftutbygging og klargjøring av større industritomter, og noe i forbindelse med jernbane.

I forbindelse med OL på Lillehammer fikk Brødrene Gjermundshaug jobben med grunnarbeidene til Vikingskipet på Hamar.

Også andre idrettsanlegg er rustet opp ved hjelp av Gjermundshaugs maskiner, folk og kompetanse. Selskapet var blant annet tungt inne i forbindelse med arbeidene i Holmenkollen og Midtstubakken i forbindelse med ski-VM i 2011.

I tillegg har Gjermundshaug Gruppen gjort seg solid bemerket på Romerike og rundt Gardermoen, helt fra arbeidene med den nye hovedflyplassen tok til tidlig på 90-tallet og helt fram til i dag.

Gjermundshaug har hatt folk og utstyr kontinuerlig i arbeid i dette området i over 25 år.

1959 Tronfjellveien. Fra venstre: Bjarne Vålengen og Ingvald Gjermundshaug

Ottar Gjermundshaug

FORSVARET OG FJERNSTYRING Forsvaret har vært en annen stor og betydningsfull oppdragsgiver omtrent like lenge.

Høsten 1995 vant Gjermundshaug et anbud om bygging av hovedveger og løypetraseer i forbindelse med etableringen av Rena Leir.

Deretter begynte snøballen å rulle.

I 2002 ble det inngått en stor kontrakt med Forsvaret knyttet til byggingen av Regionfelt Østlandet, der oppdraget var hovedvegsystemet inn til angrepsfelt sør.

Siden ble det mange kontrakter i forbindelse med etableringen av det enorme skytefeltet, på totalt 250 kvadratkilometer.

1980 Gravemaskin i Ferningsjøen, Kvikne 6

GJERMUNDSHAUGNYTT

1959 Tronfjellveien, Anders Dahlen Tronfjellveiens far: Ingvald Gjermundshaug

Tronfjellveien. Fra venstre: Jan Inge Gjermundshaug, Liv Vigdis Løvold, Bjørg Marie Løvold, Martin Løvold og Johanna Lovise Gjermundshaug

1980 Dumperkusker, Toril Flaten og Ivar Valråmoen

1959 Tronfjellveien. Fra venstre: Gurin Gjermundshaug, Olav Gjermundshaug, Solan Sand, Anders Øien og Jon Gjermundshaug

1980 Litjfossen, Kvikne

GJERMUNDSHAUGNYTT

7

“ Utfordringene stod i kø, da denne

type jobb med fjernstyring og rydding av minefelt aldri hadde vært utført tidligere.”

Ulf Ramberg Carlssons

2001 Kabelgrøft, Rena I etterkant skulle så Forsvarets tidligere skytefelt på Hjerkinn legges ned og tilbakeføres til naturen. Feltet var benyttet av Forsvaret helt siden 1923 og det var store og krevende oppgaver som måtte løses for å tilbakeføre området.

Ikke minst når det gjaldt rydding av minefelt, et omfattende og risikofylt arbeid.

Igjen demonstrerte Gjermundshaug sin kreativitet, sin innovasjon, gjennomføringskraft og satte i gang et prosjekt med fjernstyrte anleggsmaskiner.

Et prosjekt som senere har fått internasjonal oppmerksomhet, og som er videreutviklet i et eget selskap i Gjermundshaug Gruppen – Steer AS. FJERNSTYRT PIONERARBEID Videre i historien om Brødrene Gjermundshaug er også dette prosjektet nevnt, der ett av kravene var en sikkerhetssone på 600 meter mellom folk og maskiner: «Utfordringene stod i kø, da denne type jobb med fjernstyring og rydding av minefelt aldri hadde vært utført tidligere. Etter å ha gjort undersøkelser verden rundt med det svar at ingen kunne hjelpe oss med å bygge opp utstyr innenfor de tidsrammer og spesifikasjoner som vi hadde signert kontrakt på, måtte vi starte arbeidet med utvikling selv.

Med god hjelp av vår verkstedmester Håvard Tronsmoen.»

På rekordtid i 2009 ble to dumpere og to gravemaskiner bygd om til å kunne fjernstyres, og arbeidet på Hjerkinn ble nok et bevis på Gjermundshaugs pionerarbeid – evnen og viljen til å gå foran og utvikle noe nytt.

I åra etter har Gjermundshaug-maskiner vært på mange ulike typer fjernstyrte oppdrag – både militære og sivile oppdrag i inn- og utland, blant annet i farlig terreng.

Teknologien er parallelt videreutviklet og forbedret.

VIDERE VEKST Gjennom utviklingen av den fjernstyrte teknologien vokste Gjermundshaug Gruppen

8

GJERMUNDSHAUGNYTT

innenfor flere områder, blant annet gjennom etableringen av firmaet Specto Remote og kjøpet av selskapet Avantis – som begge var viktige partnere i utviklingsarbeidet.

Videre utvikling av den fjernstyrte teknologien gjøres nå gjennom selskapet Steer AS, et eget selskap i Gjermundshaug Gruppen.

Samtidig har det også vært vekst innenfor kjernevirksomheten, med etableringen av Anlegg Øst Entreprenør på Lillehammer fra 2013. Senere har Øyer-entreprenøren S&B Stenersen blitt en del av Anlegg Øst Entreprenør.

Gjermundshaug Bane har også kommet som et eget selskap i konsernet, første gang i 2011, så reetablert i 2017. Selskapet spesialiserer seg til arbeid knyttet til jernbanenettet, og har funnet en god plass i markedet, blant annet med flere store kontrakter med Bane NOR siden reetableringen.

I 2016 kom dessuten GMM (Gjermundshaug & Musdalslien Masseforflytning AS) på banen – med store maskiner og masseforflytning i forbindelse med store anlegg som satsingsområde.

VITAL JUBILANT Det er med andre ord ingen tvil om at det er en vital jubilant som i år feirer sine første 70 år.

Med viktige milepæler fra historien og en sterk arbeidskultur som ballast har Gjermundshaug Gruppen slått seg opp og fram og stått støtt – både gjennom godværsdager og i tyngre tider.

Historien er spennende lesning. Det blir ikke mindre interessant å følge utviklingen i framtida for et innovativt og fremoverlent konsern som ser muligheter før problemer i alle prosjekter – med en kultur der alle elsker utfordringene hverdagen fører med seg.

2004 Dumperleveranse, Regionfelt Østlandet

2004 Grunnarbeid bygg, Rena Leir

2008 Kulvert, Haugenstua 2001 Kulvert, Ã…rnes

2005 Bru over Rena Elva

2009 Fjernstyring, Hjerkinn

2012 Hanaborg

2009 Caterpillar, Hjerkinn GJERMUNDSHAUGNYTT

9

10

GJERMUNDSHAUGNYTT

GJERMUNDSHAUGNYTT

11

OLE KRISTIAN I FAR ANDERS SINE FOTSPOR Anders Dahlen bedrev anleggsmessig pionerarbeid da han klatret seg oppover mektige Tronfjell med bulldoseren i forbindelse med byggingen av Tronfjellveien i 1959. Om det var akkurat det som inspirerte sønnen Ole Kristian skal være usagt, men han har i hvert fall tatt opp farsarven og gjort bulldoseren til sin arbeidsplass.

– Du kan vel si jeg er arvelig belastet, smiler Ole Kristian.

– Jeg var med far mye på bulldoseren som liten, og husker godt jeg satt time etter time på en glovarm hydraulikktank i doseren og fulgte med.

EN GANG BULLDOSER, ALLTID BULLDOSER Bulldoseren fascinerte ham allerede da, og siden har det vært dem. Ole Kristian har alltid hatt et spesielt forhold til bulldosere.

Selv om han gjennom et langt liv i anleggsbransjen har prøvd seg på andre maskiner også, så er det bulldoseren som gjelder.

– Det er der jeg trives best, innrømmer Ole Kristian glatt.

– Du ser at det blir noe av det du gjør når du sitter i en bulldoser. Det gjør du forsåvidt i en gravemaskin også, men det blir noe eget med bulldoser. Det er varierte arbeidsdager, med mange ulike arbeidsoppgaver – alt fra nydyrking til veibygging og klargjøring av tomter.

12

GJERMUNDSHAUGNYTT

BEGYNTE I 1977 Ole Kristian Dahlen hadde sin første arbeidsdag for Gjermundshaug i 1977. Da ble han der i fem år før han prøvde seg litt andre steder. Etter at han kom tilbake til Gjermundshaug i 2006 har vært han vært 13 år sammenhengende i selskapet.

Det meste av tida i bulldoseren.

– Jeg trives med jobben og jeg trives med å være i Gjermundshaug Gruppen, sier Ole Kristian.

Han har hatt flere andre arbeidsgivere, men mener få kan måle seg med Gjermundshaug.

– Her får man ting gjort, både fort og i riktig rekkefølge og det blir gjort ordentlig. Det er bare å se seg rundt her. Det er ikke mange firmaer som får arbeidsfolket til å stille opp og jobbe ekstra som dette på ei helg, fortsetter han og ser utover et anleggsområde med yrende aktivitet langs Rørosbanen – der Gjermundshaug Gruppen i løpet av ei juni-helg hadde mer enn 110 mann i arbeid for ulikt vedlikeholdsarbeid.

– Det er blant annet på grunn av slike ting som dette jeg fortsatt synes det er artig å dra på jobb, sjøl etter snart 40 år med jobbing.

Jeg har vært heldig som har fått være med på denne reisen. Jeg har hatt det veldig bra her.

BLITT STORT Samtidig innrømmer Dahlen at Gjermundshaug Gruppen de siste åra har vokst såpass mye at de sikkert er blitt store nok etter hans smak.

– Sjøl trives jeg bedre med litt mindre forhold, men vi må tilpasse oss og være med på utviklingen om vi skal henge med i denne bransjen. Da er det bare å akseptere at vi blir større.

– Uansett vekst så er Gjermundshaug godt organisert. Forholdene er ryddige og bra, og det er god kontroll på det som foregår. Sjølsagt er det sine ting her, som andre steder, men her føler folk både tilhørighet og stolthet, mener den erfarne maskinføreren.

SNAKKET MYE OM TRONFJELLVEIEN Gjermundshaug har alltid vært et firma som

“

Det er i jeg trives al

har likt utfordringer. Slik er det fortsatt, sjøl om utfordringene er på andre nivåer i dag enn da det var snakk om å bygge vei til Tronfjell i 1959 – og Ole Kristians far Anders var en av dem som virkelig bidro til å realisere det som mange på den tida var en tilnærmet umulig oppgave – nemlig å bygge vei helt til topps på Tron 1 666 meter over havet.

– Vi snakket mye om Tronfjellveien da jeg var liten, minnes Ole Kristian.

– Det hang en bildeserie fra bygginga av veien på veggen hjemme, og husker vi var nysgjerrige på det, og hadde mange spørsmål om det. Nå har jeg arvet bildeserien, så nå henger den på veggen hjemme hos meg.

Passende nok.

Ole Kristian bidro litt på Norges nest høyeste fjellvei sjøl også. Som unggutt.

– Jeg husker godt Ingvald Gjermundshaug og jeg gikk bakk maskinen oppover Tronfjellveien

bulldoseren ller best.”

Ole Kristian Dahlen

VENNER FOR LIVET: Ole Kristian Dahlen og bulldoseren er venner for livet. Han tok tidlig opp arven opp etter far Anders og siden har det stort sett vært bulldoseren som har vært hans arbeidsplass.

og plukket stein. Jeg var vel 10-11 år den gangen.

– Jeg var med far mye på den tida, spesielt når de hadde jobber i Alvdalsområdet, og da ble det tidlig aktuelt å gjøre litt nytte for seg også, husker Ole Kristian Dahlen.

GODE LÆREMESTRE Han legger ikke skjul på at faren var en god læremester før bulldoseren ble hans egen arbeidsplass.

– Jeg snappet nok opp mye mens jeg var med og kjørte, mener Ole Kristian.

– Men jeg har lært mye av mange andre opp gjennom åra også, påpeker han.

SOM FAR SÅ SØNN: Anders Dahlen med bulldoseren i forbindelse med byggingen av Tronfjellveien i 1959.

GJERMUNDSHAUGNYTT

13

14

GJERMUNDSHAUGNYTT

Tro tjenere i Anlegg Øst Trond Musdalslien har en historie med Anlegg Øst Enteprenør AS som strekker seg tilbake til tidlig på 2000-tallet. Dagfinn Linn, Raymond Iversen og Roy Løkken er tre av dem som tidlig ble med på laget – og som fortsatt er der.

– Trivsel og arbeidsmiljø, kommer det ganske spontant fra de tre, uavhengig av hverandre når de snakker om hvorfor de har vært med Anlegg Øst Entreprenør år ut og år inn, gjennom oppturer og nedturer – og nå på den spennende utviklingen som har vært med selskapet som en del av Gjermundshaug Gruppen siden 2013.

SAMHOLD OG FLAT STRUKTUR – Folk kommer og går, men mange av oss har vært med lenge. Det hender sjølsagt det går litt fort i svingene her også, men selskapet har vært preget av en fin ånd og samhold i alle år.

Det er flat struktur og korte beslutningsveier.

Det setter jeg pris på, sier Dagfinn Linn.

Han har gjennom åra hatt mange og varierte arbeidsoppgaver hos Anlegg Øst Entreprenør.

Det har handlet om kalkulasjon, anbud, innhenting av tilbud, ansvar for maskiner, biler og lastebiler, service – alt fra service og vedlikehold til innkjøp.

ALT ER MULIG – Etter at vi startet opp igjen som en del av Gjermundshaug Gruppen i 2013 har vi fått en større og bredere plattform. Det er flere veksler å dra på. Vi tilfører hverandre noe begge veier, og jeg vil si at satsingen og samarbeidet har vært vellykket, fortsetter Linn.

– Det begynner å bli veldig stort, men det har gått seg bra til likevel.

– EN KJEMPESJEF Raymond Iversen var også en av de første som ble med på laget til Trond Musdalslien i Anlegg Øst Entreprenør. Han begynte som gravemaskinfører, og har gått gradene i firmaet, via formann til anleggsleder.

– Trond er en kjempesjef, sier Raymond Iversen uten å nøle.

– Sjøl i en hektisk hverdag tar han seg tid når du prater med ham. Han er til god hjelp og en solid støttespiller. Det er aldri noe problem.

Derfor trengte ikke Raymond Iversen lang betenkningstid da Trond Musdalslien ville ha ham med seg i igjen etter re-starten i 2013.

– Det var lett å si ja.

RUTINERT: Raymond Iversen er en av veteranene i Anlegg Øst Entrprenør.

ALLE KJENNER ALLE Det svaret har ikke Raymond Iversen angret en dag på at han ga. Han kan rett og slett ikke se for seg at han skal ha noen annen arbeidsgiver de 15 åra han har igjen som yrkesaktiv før han blir pensjonist.

– Sjøl om vi vokser og det stadig kommer nye folk inn, er vi en godt spleisa gjeng. Alle kjenner alle, og hver mann betyr noe. Jeg synes det er godt, ettersom vi kommer fra et lite firma og er vant til at det er slik. Jeg har vært i større firmaer hvor veien til toppen er betydelig lengre. Her kan vi ringe Trond når som helst, sier Iversen og legger til: – Det er den samme kulturen som kjennetegner Gjermundshaug. Vi har toppsjefer som følger opp hver enkelt, de ansatte føler seg nær dem. Jeg tror det er en styrke, en verdi det er verdt å ta vare på, sjøl om vi vokser. Når en blir større er det fort gjort å føle seg som en liten brikke, at sjefen er fraværende og ikke til stede. Slik er det ikke her. Sjefene er på plass når arbeidsfolket er der, ser dem og verdsetter dem.

TILLIT: Roy Løkken setter stor pris på den tilliten Trond Musdalslien har vist ham gjennom alle år i Anlegg Øst Entreprenør.

gravemaskinfører. Siden har han vært både formann og anleggsleder med ansvaret for ulike prosjekter.

Han er glad for at Trond Musdalslien tidlig viste tillit til ham som ung og uerfaren, uten særlig utdannelse, men med stor interesse for bransjen.

– Jeg har fått mye ansvar og mange utfordringer hele veien. Jeg har gått bransjens skole og fått tillit hele veien, forteller han.

– Jeg har trivdes godt i Anlegg Øst Entreprenør, under Trond og med mange gode kolleger. Det er aldri noe tull, alt er på stell.

Løkken synes også det har vært en positiv utvikling etter restarten som en del av Gjermundshaug Gruppen.

– Jeg trives med dem også jeg. Mange trivelige folk. Naturligvis er det alltid plusser og minuser, og vi har jo blitt veldig mange flere i løpet av ganske kort tid. Men ellers har jeg ikke noe negativt å si. Vi får utfordringer, det er god trivsel og alle blir sett, sjøl om vi blir flere.

ANSVAR OG UTFORDRINGER Roy Løkken har en historie som er mye lik den til Raymond Iversen. Han kom tidlig inn som

SAMHOLD: Dagfinn Linn skryter av det god samholdet og ånden som preger Anlegg Øst Entreprenør under Trond Musdalsliens ledelse.

GJERMUNDSHAUGNYTT

15

GMM viser muskler Filosofien er som for hele Gjermundshaug Gruppen: Det skal bygges stein på stein for å vokse, og Gjermundshaug Gruppens selskap for masseforflytning med store maskiner – GMM, har gjort akkurat det siden 2016.

Da Trond Musdalslien, Ole Gjermundshaug og sønnen Anders for snaut tre år siden etablerter selskapet Gjermundshaug & Musdalslien Masseforflytning AS (GMM) som et nytt selskap i Gjermundshaug Gruppen var det men glassklar strategi: De ønsket å ta sin del av det markedet de så komme gjennom forestående enorme investeringer i vei og bane, ikke minst på det sentrale Østlandet.

Den korte historien viser at det var lurt tenkt, og nå er flere spennende prosjekter i løypa.

FORSIKTIG OPPTRAPPING – Vi omsatte for 80 millioner kroner i fjor. I år er budsjettet på 120 millioner kroner, og det ser det ut til at vi skal nå, sier daglig leder i GMM, Odd Arve Svendsberget.

– Vi gjør en forsiktig opptrapping med både utstyr og mannskap, og er oppe i 60 ansatte nå. Utviklingen er som vi så for oss ved etableringen. Vi stresser ikke, og det er betryggende at ledelsen holder fast ved strategien og har langsiktige mål, legger han til.

– Det gjør det lett å forholde seg til, og gir oss arbeidsro til å bygge opp selskapet.

14 DAGER PÅ, 14 DAGER AV GMM har en litt annen organisering enn de andre selskapene i Gjermundshaug Gruppen, ettersom de ansatte jobber i en turnus med 14 dager på og 14 dager av, seks dager i uka.

– De fleste som jobber hos oss kommer til og fra jobb med fly. Det innebærer en litt annen logistikk. Samtidig er våre jobber ofte knyttet til underentrepriser gjennom utleie til de store selskapene i forbindelse med de store 16

GJERMUNDSHAUGNYTT

utbyggingene. På disse prosjektene jobber vi enten på timebasis eller med delentrepriser, forklarer Svendsberget.

Akkurat når er GMM tungt inne i forbindelse med byggingen av ny Rv. 3/25 i Løten og Elverum, på et prosjekt i Sande og for NCC og Bane Nor på Eidsvoll.

NORGESBASERT For GMM er det store prosjekter med behov for de store maskinene som gjelder. Derfor har de også en større horisont geografisk enn de andre selskapene i Gjermundshaug Gruppen.

– Vi er Norgesbasert. Det er ingen begrensninger knyttet til hvor i landet vi kan jobbe med våre folk og maskiner, fortsetter Svendsberget og forteller som et eksempel at selskapet nå fort kan ende opp med en jobb i forbindelse med en vindmøllepark i Berlevåg.

I tillegg er GMM i gang med et spennende samarbeid med den spanske storentreprenøren Acciona knyttet til E6-utbygging i Trøndelag.

– Det er entreprise på totalt fire milliarder, der ting vil begynne å skje i løpet av neste år, sier Odd Arve Svendsberget.

Acciona er forøvrig en av aktørene Gjermundshaug Gruppen samarbeidet med om anbud på utbyggingen av Rv. 3/25.

Gjermundsha

SVILLEBYTTE PÅ AUMA STAJON. Foto: Lars Vingelsgård, Alvdal midt i væla

aug Bane – suksess etter reetableringen Gjermundshaug Bane kom, forsvant, og ble reetablert for to år siden. Det viste seg å være et godt grep.

Gjermundshaug så tidlig potensialet som ligger i jernbanesegementet og etablerte allerede i 2011 Gjermundshaug Bane for første gang. Så ble selskapet fusjonert inn i Gjermundshaug Anlegg i 2015, kombinert med deleierskap i Team 1435 – før Gjermundshaug Bane ble reetablert som eget selskap i august 2017.

Etter det har alle piler pekt oppover.

GODE SYNERGIER – Det viser seg at det var et godt grep, sier daglig leder Magne Trønnes i Gjermundshaug Bane.

Som fullverdig entreprenør for arbeid på jernbanen er selskapet virkelig på sporet.

Gjermundshaug Bane drar spesielt god nytte av å være en del av Gjermundshaug Gruppen når de skal konkurrere om de større jobbene.

Med Gjermundshaug Anlegg og Anlegg Øst Entreprenør med på laget er det gode synergier RASK VEKST: Daglig leder Magne Trønnes (foran) gleder seg over at utsiktene er lyse for Gjermundshaug Bane. Foto: Lars Vingelsgård, Alvdal midt i væla

å hente – og muskler nok til å skalere opp når store ting skal gjøres, eller ting må skje fort.

Et godt eksempel på det: Nylig fikk Gjermundshaug Bane en kontrakt med Bane NOR på føringsveier langs Gjøvikbanen, med en ramme på 70 millioner kroner.

VOKSENDE MARKED Magne Trønnes innrømmer at det tok tid etter reetableringen før det skjøt fart, men tålmodigheten har vist seg verdt ventinga.

– Det er en viktig forutsetning for å lykkes at vi får jobber for Bane NOR. Og nå er det bra tilgang på jobber og vi har landet flere gode jobber. Det betyr at vi for øyeblikket sitter med en ganske pen ordrereserve, forteller Trønnes.

RASK VEKST Det reflekteres også i form av antall ansatte.

Gjermundshaug Bane teller nå 30 medarbeidere – en betydelig vekst på ganske kort tid.

– Veksten er i tråd med målsettingene, men den har kommet litt raskere enn vi så for oss.

– Til sjuende og sist er det gjennomføring som er avgjørende – at vi klarer å omsette jobbene vi får til resultat. Det er nettopp da det er en stor fordel å være en del av Gjermundshaug Gruppen, mener Trønnes.

GJERMUNDSHAUGNYTT

17

Stolt styreleder «Vår kompetanse – din trygghet.» Gjermundshaug Gruppens mangeårige styreleder Jan Eiler Wessel trekker stadig fram konsernets slagord, og mener det på en treffende måte forklarer suksessen til Gjermundshaug Gruppens mange selskaper de siste åra.

– Det har vært en fantastisk reise, sier den rutinerte styrelederen om utviklingen i virksomheten han sjøl sitter som øverste ansvarlige for.

Wessel husker godt sitt første møte med Gjermundshaug-systemet. Det var da de i sin tid gravde ut tomta til det nye meieriet på Tolga.

– Det gikk veldig, veldig bra, minnes han.

Derfor var han heller ikke vond å be da han ble spurt om han kunne tenke seg vervet som styreleder.

STERK KULTUR – Min opplevelse er at Gjermundshaug Gruppen har en sterk kultur, der strategien om kontrollert vekst gjennom å bygge stein på stein etterleves, fortsetter Wessel.

Han påpeker at et slagord i mange sammenhenger lett kan bli store og flotte ord uten praktisk betydning i hverdagen. Slik oppfatter han det ikke er hos Gjermundshaug.

– Jeg tror det kan være lov til å si at de står rakrygget for «Vår kompetanse – din trygghet».

Slagordet gjøres til virkelighet daglig. Bare det å tørre å si det, sier noe om kulturen. Det etterleves hver eneste dag tvers gjennom hele organisasjonen. Det er jeg virkelig stolt av, sier Jan Eiler Wessel.

18

GJERMUNDSHAUGNYTT

KOMPETANSE I SENTRUM Styrelederen mener videre at dette skyldes at alle som jobber hos Gjermundshaug får slippe til med sin kompetanse.

– Arbeidsstokken føler de skal og kan bidra, og at hver enkelts innsats er avgjørende viktig for sluttresultatet. Da blir det dynamikk. På den måten tar man også med seg – og drar nytte av – 70 års historie. Ved å ta med seg det beste fra historien inn i framtida har vi mye kompetanse og erfaring å bygge videre på.

– Det er kompetansen vi lever av. Det er omdømmet vårt. Derfor blir min jobb å påse at det er kompetanse i alle ledd. Når jeg er fornøyd, betyr det at det er på plass.

Wessel roser også lederne i Gjermundshaug Gruppen for at de ansatte blir sett og verdsatt for den jobben de gjør.

– Enhver virksomhet er et speilbilde av sine ledere. Når topplederne og eierne er tydelige på at folk ansettes fordi de har en kompetanse – og får lov til å bruke den, blir det bra. Det er som «godfot-teorien» til Nils Arne Eggen – alle må utvikle videre det de er aller best til. Til sammen blir det da veldig bra, alle utfyller hverandre, får lov til å uttrykke seg og de ansatte lærer seg å tenke sjøl. Det er lov i Gjermundshaug Gruppen.

KVALITET I ALLE LEDD Gjermundshaug Gruppen ha vokst mye under Jan Eiler Wessels periode som styreleder. Både gjennom utvikling i eksisterende selskaper og oppkjøp av andre firmaer. Det er likevel to faktorer styrelederen stadig kommer tilbake til, som helt sentrale på reisen. Veksten skal være kontrollert, og virksomheten skal utvikles gjennom å bygge stein på stein.

Det er ufravikelig i en bransje der konkurransen er steintøff og fallhøyden er stor.

– Det er viktig å forstå at stort sett alt vi jobber med er anbudsarbeid. Vi leverer anbud og vinner vi konkurransen er det fordi vi kan gjøre jobben billigere enn de andre, samtidig forventer vi å tjene penger på det. Det har med kompetanse å gjøre, og når vi klarer det er den en bekreftelse på at kompetansen er der, sier Wessel.

Han mener veien vider handler om å gjøre mer av det samme. Om å utøve kvalitet i alle ledd. I den forbindelse passer han på å skryte av konsernsjef Ole Gjermundshaug, som han mener har vokst seg fint inn i rollen og blitt en fantastisk konsernsjef, avslutter en stolt styreleder Jan Eiler Wessel.

MØT DE ANSATTE

GRUNNLEGGENDE FORNØYD: Kjetil Mathisen er grunnarbeider og maskinfører, og han trives helt utmerket med å jobbe i grunnen.

FAKTA Navn: Kjetil Mathisen Selskap: Anlegg Øst Entreprenør Stilling: Grunnarbeider/ Maskinfører GULLET LIGGER I GRUNNEN Gullet ligger i grunnen for Kjetil Mathisen. Som grunnarbeider og maskinfører for Anlegg Øst Entreprenør og Gjermundshaug Gruppen er jobben å trylle med gravemaskinen.

– For min del handler det om graving. Alt fra veier og tomter til vann og avløp. I tillegg er jeg engasjert i en del jernbaneprosjekter, forteller Mathisen i en liten pause fra arbeidet med plastring og flomforebygging langs elva Brumunda gjennom Brumunddal sentrum.

MODERNE ARBEIDSPLASS – Det beste med jobben er at jeg får mange ulike utfordringer på de forskjellige prosjektene.

I tillegg jobber jeg sammen med mange gode kolleger, fortsetter Kjetil Mathisen.

Det fargelegger hverdagene der det ellers handler mye om stein, sand og grus.

– Dessuten har vi en moderne arbeidsplass.

Anlegg Øst Entreprenør sørger for at vi har nye maskiner og oppdatert materiell. Det betyr mye, og samtidig ansvarliggjøres vi ved at vi alltid sjøl må passe på å holde maskinene i orden.

NØYAKTIGHET: Sjøl når digre steiner skal flyttes og plasseres kreves det nøyaktighet og presisjon av maskinfører Kjetil Mathisen i gravemaskinen.

SETTES PRIS PÅ Han synes også det er stas å ha en arbeidsgiver som følger godt opp underveis.

– Det settes pris på når vi gjør noe bra, og vi får høre det.

– I tillegg får vi betalt for det vi gjør. Anlegg Øst Entreprenør har alt i orden og følger lover og regler. Det er en trygg arbeidsplass, mener Kjetil Mathisen.

VIDEREUTDANNING Sjøl har han også gjennom jobben i Anlegg Øst Entreprenør akkurat tatt eksamen som privatist på veien mot fagbrev.

– Nå er det bare oppkjøringa som gjenstår, forteller han.

Da avanserer han fra grunnarbeider til maskinfører på ordentlig, og er glad for at bedriften har gitt ham denne muligheten.

– Det legges godt til rette for utvikling, og jeg synes jeg lærer noe nytt hele tida. Det er inspirerende.

SPENNENDE VALG – I motsetning til mange andre håndverksfag byr anleggsbransjen på mye mer varierte arbeidsoppgaver, mener Kjetil Mathisen.

– De som er glad i maskiner og utstyr bør absolutt vurdere en karriere i denne bransjen.

Det er mye forskjellig å finne på, og en treffer mange folk hele tida. Men det aller viktigste er nok interessen for maskiner, avslutter han.

GJERMUNDSHAUGNYTT

19

Returadresse: Gjermundshaug AS Alvdal Næringssenter Randmælsveien 34 2560 Alvdal

20

GJERMUNDSHAUGNYTT