nf1-22

Foto: Therese Tande

Ølensbu til topps i Fiskarlaget.

Side 48

Specialised in container shipments worldwide.

Giske Shipping AS

Kongensgate 12, 6002 Ålesund Norway

www.giske.com giske@giske.com +47 70 12 25 55

Agent in Norway for

510 - 4700 hk

NOGVA HEIMDAL GIR OG PROPELL

Tilpasset ditt fartøy Nogva Heimdal leverer gir og propellanlegg til fartøy som har behov for stor trekkraft og utstyr som tåler hard drift i vanskelige forhold.

Våre skreddersydde propellanlegg karakteriseres av: Robust utførelse Lite støy og vibrasjoner Lang levetid Minst mulig vedlikeholdsbehov

NOGVA HEIMDAL PROPULSION AS heimdal.com

• innhold •

22

Stabilitet kommer først Stabilitet og forutsigbarhet fremheves som sentrale mål av vårt meningspanel. De som ønsker å endre kvotefordeligen i flåteleddet får lite støtte.

27

Det året det var så bratt!

Inge Halstensen tar for seg 2021 og sparker som vanlig både litt hit og dit. Strukturkvoter og tilbakefall er åpenbart et tema som engasjerer.

39 48

Tronskifte i Fiskarlaget Han var aktuelt alt i 2013. Da trakk han sitt kandidatur. I fjor høst nølte han imidlertid ikke da sjansen kom igjen. Kåre Heggebø fra Ølen helt nord i Rogaland ble valgt som ny toppleder i Fis­karlaget. Øverst på dagsorden er å lande den nye organisasjons­strukturen. Det er han ganske trygg på at vil lykkes.

Eksportåret 2021 I 2021 knuste vi alle tidligere rekorder. Ved årets slutt hadde vi sendt sjømat ut av landet for 120,8 milliarder kroner.

75

Hvem skal eie i oppdrett — og hvor mye?

Hurdalsplattformen varsler en nye runde med eierskapsbegrensning­er i oppdrett. Gjør man det på samme måte som sist er det i strid med EØS-avtalen.

79

Taksonomien er kommet for å bli Om du er en av dem som lurer på hva taksonomien egentlig er og hva den kan bety for norsk sjømatnæring, anbefaler vi å slå opp på side 79.

87

Best på sjømat Vi har møtt Kjetil Haga og Simen Bjørnstad Landmark, grün­ derne bak Bluefront Equity AS. De mener å lede Norges mest kompetente sjømatfond.

69

«Nordtind» topper Vi har listen over de 200 fartøyene med størst brutto fangst­ verdi i 2021. Den toppes av Havfisk-tråleren «Nordtind» med nesten 234 millioner kroner.

95

Riksrevisjonen på tynn grunn Johán H. Williams mener at Riksrevisjonen har mistolket Havres­sursloven. Den har bare to hovedmål — ikke tre som Riksrevisjo­nen åpenbart må tro.

101

Historien om MTB Bjørn Hersoug har gjennomgått historien til MTB-en i oppdrett.

Hvorfor og hvordan har man regulert lakseproduksjonen i Norge?

121

Dyr dritt eller Guds slam?

Mange er opptatt av å samle opp slammet fra fiskeoppdrett. Vi har sett nærmere på hvordan det kan gjøres .

141 164

2021 år’reit!

Som vanlig etter et årsskifte har vi lagt det året som nå er gått i graven under lupen. 2021 ble «all time high» både i første­ håndsverdi, lakseproduksjon og eksportverdi. For torskesekto­ ren ble det et lite skritt tilbake.

6

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

Formuesskatt i oppdrett I «Ferdigsnakka» har vi møtt advokat Mons Alfred Paulsen som vet mer enn de fleste om hvordan formuesskatten i oppdrett vil fun­gere.

150

NCE Blue Legasea Vi starter en serie om klyngeselskaper i norsk sjømatnæring.

Først ut er Blue Legasea med base i Ålesund.

”MÅNEDENS GULLFISK”

Månedens gullfisk blir denne gang en gullkrill Den går til Aker BioMarine ASA representert ved adm. direktør Matts Johansen. Vi tar også med hovedeier Kjell Inge Røkke, som har demonstrert solide stayeregenskaper i Sørishavet. Det dreier seg selvføl­ gelig om Aker BioMarines krillfiske i Antarktis, som for syvende år på rad har fått tildelt karakteren «A» fra the Sustainable Fisheries Partnership (SFP).

Røkke er jo ikke sjelden blitt kri­

tisert for å være en råkapital­ist som ten­ ker kortsiktig profitt.

Krillfisket i Antarktisk har også fått gjen­ nomgå av kritikere som mener det øde­ legger grunnla­get for resten av det marine livet i re­ gionen. Den lange marsjen man har gitt seg i kast med for å utvikle krillhøstin­ gen, står i kontrast til det første. Karakteren fra SFP gir dertil en ny bekreftelse på at man tar ansvaret og økosystemet på alvor.

The Sustainable Fisheries Partnership (SFP), er en internasjonal non-profit organisasjon. De jobber aktivt med miljøog forvalt­ningsspørsmål innen fiskeri­ næringen globalt. SFP er uavhengig og vurderer fiskerier på fem ulike områd­ er, deriblant forvaltningsstrategi, den nåværende bestandens helse og den fremtidige helsen.

Aker BioMarine mener selv toppka­ rakteren for krillfiskeriet er et resultat av målrettet forvaltningsarbeid og en liten, fremads­kuende næring som har høye

standarder med tradisjon for frivil­lige reguleringstiltak der de mener regelverket kommer til kort. Sammen med Antarctic South Ocean Coalition og WWF-Norge, driver man Antarctic Wildlife Research Fund (AWR), som fasiliteter og fremmer økosystemfors­ kning i Antarktis. Det er heller ikke tvil om at dette koster. Selv om omsetningen til Aker BioMarine har økt jevnt og trutt til over 2,7 milliarder kroner i 2020, har det svingt litt mer på bunnlinjen. Det siste er vel knapt til å unngå for en slik virksom­ het. Hvis man ikke bruker ressurser på å gjøre dette på en skikkelig måte, er det ikke noe å hente der fremme.

DAGLIG LEDER/ JOURNALIST Therese M. Tande Mobil: 95825609

ANNONSER Elisabeth Sjøberg Yri Tlf. direkte: 97003197

REDAKTØR Cand. oecon.

Thorvald Tande Mobil: 48100966

SALG/MARKED Ask Sivsønn Gulden Tlf.: 46948984 E-mail: Kontakt@norskfisk.no

ANNONSER Kristin A. Tande Mobil: 91512506 Tlf. direkte: 63959097

JOURNALIST Hans Morten Sundnes Tlf.: 70 05 20 32 E-mail: hansmortensundnes @hotmail.com

LAY OUT Torbjørn Rasmussen Tlf. direkte: 63959095

orsk fiskerinæri

Utgitt av: Norsk Fiskerinæring AS Boks 244, 2071 Råholt, Tlf: 63959090 E-mail: post@norskfisk.no Utkommer med 12 nummer pr. år Årsabonnement kr. 2.300,-

Kåre Heggebø har overtatt som ny leder i Norges Fiskarlag.

(Foto: Jan-Erik Indrestrand).

”Norsk Fiskerinæring” nr. 1 - 2022

7

Vi hjelper norske bedrifter til økt eksport Eksfin kan hjelpe bedrifter i hele den maritime verdikjeden, på ulike stadier og med ulike behov. Stadig flere rederier, verft og maritime leverandører har styrket sin internasjonale konkurransekraft med statlige lån og garantier.

Vi har lang erfaring med maritim næring. Ta kontakt for en uforpliktende prat!

Les mer på eksfin.no/bransjer/maritim

• Leder •

Tid for å selge?

DET ER INGEN NATURLOV. Men det er ikke så langt unna.

Familie­selskaper har det med å forvitre. Første generasjon bygger opp, andre vedlikeholder og tredje river ned. Det er mange forklaring­er. Kanskje den viktigste, at etter hvert som barn, barnebarn og oldebarn vokser til, øker «avstanden» til bedriften. Ikke jobber man der, ikke bor man der og ikke har man noe med ledelsen og driften å gjøre heller. Det eneste som knytter er en liten aksje­post, som ofte kan ha stor verdi, men som ikke gir noen innfly­telse. Da melder snart ønsket seg om å selge de aksjene man har; realisere familiearven.

Problemet da, er at små aksjeposter i privateide selskaper ofte priser veldig lavt. Det er først når man selger hele selskapet eller i det minste en kontrollerende eierpost at de reelle verdi­ ene kommer til synet. Over tid, og etter hvert som eierskapet gradvis blir spredt på flere familie­medlemmer, øker presset — særlig i selskaper med store verdier. Her vil jo de eierne som sitter i ledelsen eller rundt styrebor­det, og som fortsatt ønsker å beholde virksomheten, ofte ha problemer med å skaffe den kapitalen som trengs for å løse ut de andre aksjonærene. Til slutt blir de interne interessekonfliktene for store. Indre stridig­ heter presser frem et salg.

Utviklingen i norsk sjømatnæring de siste 20-30 årene har aktua­lisert denne problemstillingen. Verdiøkningen på fiske­ rettigheter og oppdrettstillatelser har vært enorm. Selv små aksjeposter kan være verdt mange titalls millioner kroner. Men å presse frem et salg for å realisere egne verdier blir sjelden godt mottatt. I våre øyne er det imidlertid helt legitimt, selv om det kan skape uro i den bedriften som rammes. I øyeblikket foregår en knallhard maktkamp om NTS ASA i Rørvik. Flere av de opp­ drettsfamiliene i Ytre Namdal og Rørvik-området som har vært med på å bygge opp denne flotte bedriften, ønsker å realisere sine verdier. Det mener de skjer best ved å legge hele selskapet ut for salg. Foreløpig er Mowi først i køen av kjøpere, med et bud på 13,8 milliarder kroner. Det er veldig mye penger.

OM VI HOLDER DE MORALSKE og følelsesmessige aspek­ tene utenom, aktualiserer striden om NTS spørsmålet om tiden nå faktisk er inne for å selge seg ut av lakseoppdrett. Er det smart av op­pdrettsfamiliene i Rørvik-området å realisere sine verdier? Er timingen rett? Vi vet ikke svaret. Det gjør ingen.

Men det vi vet, er at det ligger noen skjær i sjøen som kan bidra til å redusere verdien av oppdrettstillatelser de neste årene. Fra nærmest null i verdi tidlig på 1990-tallet, har prisen på mat­fisktillatelser bare økt og økt. I dag snakker vi om minst 200 millioner kroner for en standard tillatelse med 780 tonn i MTB. De som i sin tid betalte 50 millioner ble kalt idioter. De som betalte 100 millioner det samme, og de som nå betaler 250 mil­lioner kroner slipper heller ikke unna spørsmålstegne­ ne. Vi tror dagens prisnivå står for fall, og vil begrunne det slik: 1. Regjeringen vil innføre tidsbegrensede konsesjoner.

Dersom dette også skal omfatte eksisterende konsesjoner vil verdien reduseres. Tidsbegrensning skaper uansett usikkerhet, og usikker­het reduserer verdier.

2. Økte skattesatser på formue og en kraftig utvidelse av beskat­ningsgrunnlaget vil ramme betalingsevnen og -viljen til priva­teide oppdrettsselskaper.

Redaktør Thorvald Tande

3. Debatten om ressursrenteskatt på oppdrett er aldeles ikke lagt død.

4. Regjeringen varsler nye regler for eierskapsbegrensnin­ ger i oppdrettsnæringen. Dette kan redusere feltet av mulige kjøpere, og følgelig prisene.

5. Nye og kostbare krav om semilukkede eller lukkede an­ legg i sjø vil åpenbart redusere prisnivået på tillatelser.

6. Nye miljøindikatorer i trafikklys-modellen, f.eks. krav om redusert dødelighet og utslipp av kjemikalier, kan øke produks­ jonskostnadene og redusere konsesjonsverdiene.

7. Vellykket fremvekst av landbasert oppdrett nær de store marke­dene kan ramme alt salg til oversjøiske markeder. Land­ basert kan bli en «game-changer».

8. Off-shore oppdrett er en øvelse kun for de største og mest kapitalsterke aktørene. Om oppdrett langt til havs blir en suks­ ess, kan det redusere verdien av små, familieeide selskaper.

Summen av disse åtte punktene — og ikke minst all den usikkerhe­tene de skaper, tilsier i våre øyne at pristoppen er nådd. Da kan det være smart å selge!

SÅ ER DET OGSÅ FORHOLD som taler imot å trekke seg ut.

De grun­nleggende driverne for norsk sjømatnæring er fort­ satt de samme. Verdens befolkning øker, behovet for marine proteiner er større enn noen gang, fisk og sjømat er sundt og folk elsker norsk laks. De står i kø for å kjøpe. Nye teknolo­ giske løsninger kan også fjerne en del av de kostbare produk­ sjonsutfordringene oppdret­tsnæringen står overfor. En effektiv løsning på luseproblematik­ken vil definitivt bidra til å holde konsesjonsverdiene oppe.

Men kanskje den sterkeste driveren — befolkningsveksten, vil ikke være til så stor hjelp dersom landbasert slår til. Da vil norsk oppdrettslaks bare være konkurransedyktig i Europa, og her skal folketallet gå ned med nesten 100 millioner frem mot 2100.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

9

Strand Rederi

Dyktige fiskere - bærekraftig forvaltning

Strand Rederi er et familieid fiskebåtrederi som i hovedsak driver fiskeri innenfor hvitfisk og pelagisk. Rederiet har i dag 2 fabrikktrålere og 2 ringnotbåter. Produktene som produseres og leveres er av høy kvalitet og selges på markeder over hele verden.

www.strand-rederi.no

• Sideblikk •

Myndighetene må på banen:

Fiskevelferd først

«THE FUTURE LOOK so bright, you gotta wear shades» oppsummerer godt.

Norsk sjømatnæring fosser frem. I 2021 med 3,1 millioner tonn sjømat til en verdi av 120,8 milliarder kroner. Det er rekord både i volum og verdi, og tilsvarer 42 millioner måltider hver eneste dag — året rundt.

Samtidig har det skjedd noe med verden vi opererer i. Aldri før har kunnskap vært så tilgjengelig som nå — og for så mange. Aldri før har verden vært så global, noe miljøkrisen og coronapandemien tydelig viser. Aldri før har flere lurt på hvordan kjøttet og fisken som ligger på tallerkenen hadde det på veien dit.

Det er i møte med dette spørsmålet sjømatnæringens representanter blir glødene engasjerte. Min opplevelse er nemlig at bransjen bruker forstørrelses­ glass bak «shadesene». Den søker nye kunnskaper og løsninger, og skaper møteplasser med ønske om konkrete tiltak for å bli bedre; for hele tiden å sikre en bedre velferd for fisken. Eksemplene er mange, noe finansieringsfondet FHF viser like godt som noe annet. Siden 2014 har fiskehelse og fiskevelferd stått øverst på prioriteringslis­ten når det utlyses nye prosjekter. Det gjelder både innen fis­keri og havbruk. Prosjektdata­ basen bugner over av resultater, funn og forslag til tiltak. Næringen tar tilsynela­ tende altså fiskevelferd på største alvor.

Gjør myndighetene det?

DA TIDLIGERE FISKERI- og sjø­ matminister Odd Emil Ingebrigtsen ble kritisert i juli 2021 for at regjeringens nye havbruksstrategi ikke la nok vekt på dyrevelferd, svarte han til NRK: «Vi tror på videre vekst. Vi tror at verden trenger mer sunn, norsk sjømat.

Men vi påpeker også i strategien at høy dødelighet er en stor utfordring. Jeg opplever at næringen selv er veldig opptatt av dette, nettopp fordi det er en høy økonomisk kostnad for næringen».

En høy økonomisk kostnad! Det står i sterk kontrast til oppdret­ter Aino Olaisens ord: Ettertiden vil dømme oss

for hvordan vi behandlet dyrene våre! Ikke et ord om kostnader der altså.

I april 2018 tok Sjømat Norge, i samarbeid med Dyrevernalliansen og Innovasjon Norge, et initiativ for å etablere felles rutiner for beste praksis på dyrevelferd, og velferdsindikatorer som skulle gjelde for alle.

Målet var å samkjøre Daglig leder Therese Tande næringen og kvantifisere velferd. Det er et kom­ plekst arbeid som i dag troner høyt på agendaen. fiskevelferd». Kapittelet som omhandler Næringen er tydelig; det skal ikke være villfiske er helt blottet for fiskevelferd, og et konkurransefortrinn å la være. fiskehelse er heller ikke nevnt.

I motsats har kapittelet «Landbruk: Trygg mat og levande dis­trikt» et under­ I STARTEN AV JUNI i fjor kom det nye kapittel viet «Dyrevelferd». Der kan vi sjok­kerende opptak fra norske grisehus. lese at «Norsk jordbruk har og skal fram­ Daværende Landbruks- og matminister leis ha ein dyrevelferd i verdstoppen».

Olaug Bollestad — nå fiskeripolitisk tals­ Bildet som skapes, er at dyrevelferd person i KrF — omtalte svinebildene som er en parentes i fiskeri- og havbruks­ grufulle og graverende. Hun varslet en ny sammenheng. Dyrevelferd gjelder først stortingsmelding om dyrevelferd, også for og fremst landbru­ket. Samtidig snakkes kjæledyr og fiskeoppdrett. «Det er 20 år det om fiskehelse og -velferd på inn- og siden sist vi hadde en samlet gjennom­ utpust ute i næringen. På land, ved gang. Svært mye er forandret når det merdene og om bord i fiskefartøyene gjelder matproduksjon på de årene», sa jobbes det iherdig for lytefri fisk gjen­ hun den gang. nom seleksjonssystemer, for bedre og 28. desember i fjor ble det klart at den mer skånsom fangst, produksjon og nye regjeringen viderefører initiativet, avlivning. Som en fisker så fint skrev på og en stortingsmelding om dyrevelferd kommentarfeltet på facebook: «Du må kan ventes i løpet av 2024. «Om vi ser huske at fisken skal være lykkelig når på havbruksnæringen, har det vært en den avlives». rivende utvikling, og vår ambisjon er å I dag er det mange fisk som lider levere mer klimavennlig sjømat til en under hurtig vekst, luseregim­er, sykdom­ verden som trenger mer mat. Nå må mer og villfangst. Prosesser tar tid og forvaltningen henge med», sa Fiskeri- og implementering av konkrete tiltak uteblir. havminister Skjæran i den sammenheng.

Fiskehelsebiolog og initiativtaker Brit I Hurdalsplattformen — veiviseren for Tørud delte for første gang ut «Fiskev­ det nye regjeringssamar­beidet — fin­ elferdprisen» på Aqua Nor i fjor. «Vin­ ner vi ordet fiskevelferd nevnt bare én neren må vise til mer enn bare planer, gang. Under kapittelet «Fisk: Fisken er ord og satsinger; det skal munne ut i fellesskapets ressurs» heter det: «For noe», påpekte hun. La det være en opphavbruk vil regjeringen legge til rette for muntring til næring og forvaltning i året forenkling, opprydding i regelverk og som kommer. Målet må være at norsk bedre samarbeid mellom myndighetene sjømatnæringen har og fremdeles skal og næringen for å sikre mer helhetlig ha dyrevel­ferd i verdenstoppen. forvalting, bedre bærekraft og bedre

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

11

PwC Seafood Sjømat er en av Norges viktigste næringer.

Verden opplever en sterk økning i etterspørselen etter mat, og sjømat er en av løsningene. Vi i PwC hjelper næringsaktørene med bærekraft, strategi og digitalisering. Vi er tett på både operasjonelt, regulatorisk og med en rådgivende rolle. I godt samarbeid med våre kunder utvikler vi gode løsninger og skaper nye muligheter med fokus på vekst og verdiskaping.

(f.v.) Torben Foss, Hallvard Aarø, Marte Vassbotten og Hanne Sælemyr Johansen

Besøk oss på pwc.no/bergen

© 2017 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer “PwC” seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS og PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited.

Samarbeid og innovasjon for å øke verdien av marint råstoff MARIN OG MARITIM KOBLING

KUNNSKAP FOR HØYERE VERDI

Sjekk medlemsfordeler på NCE Blue Legaseas nettsider www.legasea.no

12

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

• nf's blå • I 1989 etablerte Terje Bondø (bildet) Vikna Sjøfarm AS. Da hadde hans to eldre brødre Herlof og Kåre allerede drevet Brødrene Bondø i 16 år. Senere fusjonerte de to selskapene, og var deret­ter med på å stifte SalmoNor sammen med Hansvikfisk. (Foto: Privat)

Slaget om NTS Dette er årets første blåsnutt, og vi smeller til med noe som ligner en hel liten avhandling.

Vær altså advart fra start.

Men ordgyteriet får stå sin prøve. Det er ikke hver dag kampen om et norsk opp­ drettsselskap foregår for så åpen mikrofon og scene som den nf’s blå nå skal bruke noen spaltemetre på.

Sett fra utsiden ser det ikke pent ut. Det gjør det nesten aldri når penger, ambisjoner og makt ligger i potten. nf’s blå har ikke snak­ ket med noen av aktørene, men tipper at alle har saftige historier å fortelle om det skitne spillet motparten har drevet.

For lesere som ikke har fulgt med i den dramatiske maktkampen om NTS ASA i Rørvik, først litt bakgrunns­ info. Dette dreier seg om hvem som skal kontrollere mye av oppdrettsnæringen i Ytre Namdal og Rørvikområdet — Helge Gåsø og hans familie på Frøya, eller fire-fem oppdrettsfamilier i Rørvik-området. Det er på mange måter en kamp om lokalt eierskap og styring.

Samtidig er det ikke det! Og nå er det nødvendig med litt historie.

Herlof og Kåre Bondø i Vikna var blant de første som startet med fiskeoppdrett i Nord-Trøndelag. Det skjedde i 1973 med etablerin­gen av Brødrene Bondø. Samtidig etablerte Ragnar Sivertsen sels­kapet Hansvikfisk AS med base i Hansvika like nord for Rørvik. Da hadde allerede brødrene Alf og Her­ mann Dolmen startet Dam­ fisk AS i Gravvik litt nordøst for Rørvik. I 1975 begynte Arvid Emilsen og han to sønner Trond og Jan Tore fiskeoppdrett på Lauvøya i Vikna. Denne virksomheten

ble etablert som eget selskap i 1980 under navnet Arvid Emilsen og Sønner AS. Se­ nere skiftet selskapet navn til Emilsen Fisk AS. I 1977 startet Finn Sinkaberg fiskeoppdrett på

Marøy rett over fjorden for Rørvik. Selskapet, Sinkaberg Fiskeoppdrett AS, fusjo­nerte i 1997 med Bindalssmolt AS, etablert i 1985 av Bjørn Berg-Hansen i Bindal lengst sør i Nordland, for øvrig

far til senere fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen. Det nye selskapet tok navnet SinkabergHansen AS, og med Sinkaberg-familien som hovedeier.

I 1984 fikk Nils Williksen AS sin første matfiskkonse­ sjon og eta­blerte Williksen Fiskeoppdrett AS med ho­ vedkontor på Flereng­strand like utenfor Rørvik. To år senere ble Lund Fiskeopp­ drett i Lund i Nærøy stiftet av Gunnar Guntvedt, og i 1989 etablerte den yngste av Bondø-brødrene — Terje Bondø — sitt eget oppdret­ tsselskap, Vikna Sjøfarm AS. Så skjedde følgende: I 1992 ble Midt-Norsk Havbruk stiftet etter en fusjon mellom Hansvikfisk og Williksen Fis­

Hermann Dolmen — Hermann Øystein for å være helt korrekt — startet Damfisk AS i Gravvik i 1972 sammen med sin bror Alf. Dette markerte på mange måter starten på oppdrettseventyret i Ytre Namdal og Rørvikområdet. Siden ble også Damfisk en del av SalmoNor, og i 2018 var det naturlig å markere Hermanns innsats da SalmoNor skaffet seg en ny arbeidsbåt — «Hermann Jr». (Foto: SalmoNor) ”Norsk Fiskerinæring” nr. 1 - 2022 - 2021

13

• nf's blå •

keoppdrett. Fem år senere, i 1997, ble også Damfisk en del av Midt-Norsk Havbruk.

I 1999 ble Brødrene Bondø fusjonert inn i Vikna Sjø­ farm, og tre år senere ble Emilsen Fisk medeier i Lund Fiskeoppdrett. I 2010 ble det gjennomført en fusjon mel­ lom Vikna Sjøfarm og Lund Fiskeop­pdrett. Da hadde Gunnar Guntvedt overdratt sin aksjepost i Lund Fiske­ oppdrett til nevøene Håvard og Steinar Jakobsen, samt niesen Silje Jakobsen. Det nye selskapet fikk navnet SalmoNor AS. De overnevnte selska­ pene overtok etter hvert andre oppdrettskon­sesjoner i nærområdet når disse fikk økonomiske problemer på grunn av FOS-konkursen, sykdom og dårlige priser eller ønsket seg ut av næringen.

I løpet av knappe 40 år ble det altså gjennomført en

Reven i hønsegården? Vel, i dag er det nok en god del av aksjo­nærene i NTS ASA som mener at det var nøyaktig hva som skjedde da Helge Gåsø og hans familie kom inn som største aksjonær i NTS. Det skjedde i desember 2019. (Foto: T. Rasmussen)

rekke fus­joner i oppdrettsnæ­ ringen lengst nord i Trønde­ lag. Fire store aktører skilte seg ut — SinkabergHansen AS, Midt-Norsk Havbruk AS,

Nils Martin Williksen begynte i familiebedriften Nils Williksen AS i 1987 — tre år etter at selskapet fikk sin første matfisk­tillatelse.

Han har vært en meget sentral person i den struktur­prosessen som førte frem til dagens NTS ASA. En kort periode i 2020 var han også styreleder i NTS. (Foto: Privat)

14

”Norsk Fiskerinæring” nr. 1 - 2022

Emilsen Fisk AS og Salmo­ Nor AS. Bak disse selskape­ ne sto familiene Sinkaberg, Dolmen, Sivertsen, Williksen, Emilsen, Bondø og Jakob­ sen. Oppdrettsnæringen i Rørvik-området var altså styrt og eid av lokale familier.

Det meste foregikk i ordnede forhold.

Men det er altså ikke tilfel­ let i dag, og forklaringene er flere.

I 2004 ble Norsk Fiske­ transport AS etablert i Rørvik.

Selskapet skulle primært drive brønnbåter, og Harry Bøe var daglig leder og en av gründerne. Gjennom emisjoner i 2007 og 2013 kom Namsos Trafikksel­ skap tungt inn på eiersiden, et selskap med røtter helt tilbake til etableringen av Namsos Dampskipsselskap i 1879. I 2014 skiftet Namsos Trafikkselskap navn til NTS ASA og ble børsnotert med Norsk Fisketransport som et datterselskap.

Dermed er vi omsider kommet til den hendelsen som først og fremst ligger til grunn for dagens kamp om kontrollen over NTS

ASA. I midten av april 2017 kom nemlig meldingen om at NTS hadde kjøpt MidtNorsk Havbruk for rundt 1,4 milliarder kroner. I realiteten var det omvendt. Kjøpesum­ men ble nemlig oppgjort med 48,5 mil­lioner aksjer i NTS, hvilket ga eierne av Midt-Norsk Havbruk — fa­ miliene Williksen, Sivertsen og Dolmen — en eierandel i sels­kapet på over 60 pro­ sent. Williksen var største aksjonær med 22,7 prosent, Sivertsen-familien hadde 21,6 prosent og familien Dolmen vel 16 prosent. Det som i realiteten skjedde var at aksjemajori­teten i NTS ble overtatt av disse tre famili­ ene. «Tanken bak oppkjøpet er å skape et sterkt finan­ sielt og operasjonelt hav­ brukskonsern med base i Rørvik og med gode mulig­ heter for vekst både innenfor oppdrett, transport og servi­ cetjenester», sa davær­ende adm. direktør i NTS, Harry Bøe. Fusjonen gjorde NTS til en betydelig aktør innen oppdrettsnæringen med ti ordinære matfisk­konsesjoner og i alt ni brønnbåter og

servicebåter. Alt vel, med andre ord.

Så slapp reven inn i høn­ segården! Like før jul i 2019 kom meldin­gen om at NTS ASA hadde kjøpt Frøy-Grup­ pen AS, der Helge Gåsø og hans familie var hovedaksjo­ nærer. Også dette oppkjøpet ble op­pgjort i aksjer — 46,5 millioner, hvilket gjorde Gåsø-familien til den største aksjonæren i NTS. Gåsø og hans familie sikret seg en eierpost på 39 prosent i bytte mot egne aksjer i Frøy-Grup­ pen, samt en eierandel på 16 prosent i børsnoterte Norway Royal Salmon ASA, der Gåsø var styreleder. Totalt ble transaksjonen verdsatt til 2,8 milliarder kroner.

Dermed var ikke den lokale eierforankringen til NTS like trygg. Eierandelen til de tre familiene Williksen, Sivertsen og Dolmen var jo nå redusert til ca. 38 prosent.

Om det var et ønske om å styrke det lokale eierskapet skal være usagt, men i fjor sommer — nærmere bestemt tidlig i juni, kom meldingen

Investeringsselskapet Nyhamn AS ble opprettet av Martin Sivertsen i 2006. Her et bilde av ledelsen i selskapet noe tid før Martin døde våren 2019. Fra venstre kona Bente Berg Sivertsen, Silje Willumsen Guttelvik, Martin Sivertsen, datteren Ingri Marie Sivertsen og sønnen Eirik Theodor Sivertsen. (Foto: Nyhamn)

om at NTS og SalmoNor hadde inngått en avtale om fusjon. Denne verdsatte sist­ nevnte til snaut tre milliarder

Mon tro hva NRS-gründer Odd Steinsbø hadde sagt til den utviklin­ gen selskapet har vært igjennom. At Norway Royal Salmon skulle ende på børs og deretter som datterselskap i en av Norges aller største oppdrettsvirksomheter hadde han garantert aldri sett for seg i 1992. (Foto: Thv Tande)

kroner. Aksjonærene i Sal­ moNor — familiene Bondø og Jakobsen — mottok 20 prosent av kjøpesummen i kontanter og 80 prosent i form av aksjer i NTS. Daglig leder i SalmoNor, Vibecke Bondø — datter av Terje Bondø, uttalte at fusjo­ nen ville gi en «god indus­ triell løsning og betydelige synergier». Hun understreket at NTS også i fremtiden skulle være en tydelig sam­ funnsaktør som kunne bidra til å bygge livskraftige lokal­ samfunn. Etter oppkjøpet av SalmoNor var eier­andelen til Williksen, Sivertsen og Dol­ men i NTS ASA redusert til knappe 26 prosent. Samtidig var nå familiene Bondø, Ja­ kobsen og Emilsen kommet inn på eiersiden, slik at det lokale familieeiers­kapet var styrket til ca. 41 prosent. I alt hadde de lokale oppdrettsfa­ miliene fortsatt eierkontrollen over NTS, selv om Helge Gåsø satt på den største eierposten.

Med Helge Gåsø på laget, tok det ikke lang tid før NTS begynte å snuse på børsno­

terte Norway Royal Salmon (NRS) i Trondheim — et selskap Gåsø kjente bedre enn sin egen bukselomme etter åtte år som styreleder.

Det startet med at NTS i no­ vember 2020 «byttet til» seg Måsøval-konsernets eierpost i NRS på ca. 13 prosent mot aksjer i det islandske oppdrettsselskapet Ice Fish Farm AS. Dermed satt NTS med vel 29 prosent av ak­ sjene i NRS. Og så, i midten av juli i fjor, la NTS inn et bud på alle aksjene i sels­kapet på 209 kroner per stykk, hvilket priset NRS til 9,2 mil­liarder kroner. Da man ikke fikk noe respons økte tilbudet til 240 kroner. Noen uker senere, i midten av august, kastet SalMar seg inn i kampen om NRS, og la frem et konkurre­ rende oppkjøpstil­bud på hele 270 kroner per aksje fordi flere storeiere i NRS fortsatt ikke var fornøyd med tilbudet fra NTS. I løpet av noen få dager var slaget over.

NTS sikret seg nemlig først NRS-aksjene til Nyhamn AS, og blokkerte slik for SalMar. Dermed solgte også Norway

”Norsk Fiskerinæring” nr. 1 - 2022

15

• nf's blå •

Fresh AS og Egil Kristoffer­ sen & Sønner AS sine aksjer for 240 kroner per stykk, og skaffet dermed NTS godt over 50 prosent i NRS. Norway Fresh AS, som eies av familien Glastad, hadde 10,3 prosent eierandel i NRS og Egil Kristoffersen & Søn­ ner 10,5 prosent. Som en følge av dette trakk SalMar sitt tilbud. Det oppsiktsvek­ kende skjedde at Nyhamn AS solgte sine aksjer til NTS for 30 kroner mindre enn de kunne ha oppnådd ved å selge til SalMar. Dermed gikk selskapet, som kontrolleres av familien til avdøde Martin Sivertsen og med Ingri Marie Sivertsen i spissen, glipp av nesten 45 millioner kroner.

Egil Kristoffersen & Sønner AS — som artig nok eies og drives av to søstre — solgte

sin eierandel i NRS for 137 millioner kroner mindre enn SalMar hadde tilbudt. Så skal det sies at 240 kroner i banken er bedre enn 270 kroner på taket. Tilbudet fra SalMar forutsatte at selska­ pet klarte å skaffe seg minst 50 prosent av aksjene i NRS. Det var aldeles ikke gitt. Det hører også med til historien at aksjekur­sen i NRS i dag ligger på 180-190 kroner. 240 kroner var kanskje ikke så ille likevel!

Da tilbudsperioden var over hadde NTS ASA klart å overta 68 prosent av ak­ sjene i NRS. Med det satt NTS med tre store oppdret­ tsselskaper i porteføljen — Midt-Norsk Havbruk, SalmoNor og NRS, med en samlet produksjonskapasitet på ca. 100.000 tonn. Dertil en rekke settefiskanlegg og andre støtteselskaper, samt den store armadaen av brønnbåter og arbeidsbåter i Frøy-systemet.

I midten av januar i år kom så meldingen som tilsynela­ tende startet rabalderet, men som egentlig bare var en bisak. Styret i NTS varslet at

Et stemningsfullt bilde fra en av lokalitetene til SalmoNor. I dag er det ikke fullt så god stemning i selskapet. nf’s blå vil tro at mange av de ansatte er svært usikre på hva fremtiden vil bringe. (Foto: SalmoNor)

16

”Norsk Fiskerinæring” nr. 1 - 2022

selskapet ville fusjonere NRS og SalmoNor. En slik fusjon vil ikke medføre noen end­ ringer av eiersitsen i NTS, og følgelig heller ikke svekke eierskapet til de lokale oppdrettsfa­miliene. Men kan­ skje ga det en anledning til å forsøke å kaste det sittende styret. Så vidt nf’s blå har oppfattet har nemlig Helge Gåsø og han støttespillere et tilnærmet «evighetsperspek­ tiv» for NTS. De ønsker å utvikle selskapet videre og delta på ferden, noe fusjons­ planen mellom SalmoNor og NRS var med på å tydelig­ gjøre.

Blant de lokale oppdretts­ familiene, som etter hvert har måttet innse at de er i ferd med å havne på sidelinjen i NTS, har det blitt stadig vik­ tigere å hente ut sine verdier i selskapet. Dette er familier som har historie og tradisjon for å bestemme alt selv, og som ikke trives så godt med minoritetsposter i et stort selskap der andre bestem­ mer det meste. Dette er også selskaper der generasjons­ skifter har gjort avstanden mellom den daglige driften av NTS og mange av aksjonæ­ rene så stor at de heller vil ha penger enn aksjer. Dette

Redningsbøye eller søkke?

MOWI-sjef Ivan Vindheim sier at Mowis oppkjøpstilbud er vennligsinnet. Hvorvidt det blir oppfattet slik av de ansatte i NTS-konsernet er vi faktisk i tvil om. Men som alltid; penga rår! Blir bare tilbudet godt nok..... (Foto: Mowi)

er ingen ny eller spesielt oppsikts­vekkende utvikling.

Kort sagt; «opprøret» i slutten av januar og for­ søket på å kaste styret i NTS skjedde for å legge forholdene bedre til rette for et salg av NTS til SalMar, Mowi eller andre aktører med økonomis­ke muskler til å overta. Selv om «opp­ rørerne» mislyktes — i alle fall i første omgang, tok det ikke lang tid før Mowi meldte seg på banen med et tilbud om å kjøpe hele NTS for 13,8 milliarder kroner. Ifølge konsernsjef Ivan Vindheim i Mowi skjedde dette på opp­ fordring fra endel aksjonærer i NTS, og måtte sees på som et «vennligsinnet» utspill.

Hvilke aksjonærgrupper han snakket om er neppe noen hemmelighet.

Der står situasjonen i dag.

De lokale oppdrettsfamili­ ene ønsker å realisere sine verdier, og mener at det skjer best ved å selge hele NTS. De har liten tro på at Helge Gåsø kan tilføye dem større verdier. Så kan man si, at et salg til SalMar eller Mowi — om konkurransemyndighe­ tene tillater eller om regjerin­ gens varslede eierskapsbe­ grensninger gjør dette mulig,

neppe vil være godt nytt for Rørvik-området. Helge Gåsø bor riktig nok på Frøya, men er trønder og har ingen konkurrerende virksomheter i Nord-Trøndelag. Mowi har hovedkontor i Bergen, og vil garantert ta en rekke grep som vil koste arbeidsplasser i Ytre Namdal om de overtar NTS. Det samme vil SalMar. Men penger er penger også om man heter Helge Gåsø.

Dersom det dras i gang en budkrig om NTS mellom Mowi og SalMar — kanskje melder også Lerøy seg på, eller Kjell Inge Røkke for alt det vi måtte vite, kan tilbudet til slutt bli så godt at selv ikke Gåsø har råd til å si nei.

Ansatte og aksjonærer i NTS

går noen spennende uker og kanskje måneder i møte.

Følg med, følg med!

Hvert åttende sekund!

Så til noe langt mer trivelig enn opprør i Rørvik. Det gikk akkurat som vi spådde i okto­ ber. Sjømateksporten ville nå 120 milliarder kroner! Ja, selv vår mest optimistiske prog­ nose ble slått. Da klokken slo 24:00 fredag 31. desember hadde vi sendt fisk og sjømat ut av landet for 120,8 milliar­ der kroner i 2021. Det kaller nf’s blå en gladnyhet!

Sjømatrådets årskon­ feranse onsdag 5. januar presenterte de strålende eksporttallene. Det gikk ikke like godt for seg. Mye av budskapet forsvant nem­ lig i en helt håpløs visuell dekning. Jan Eirik Johnsen snakket om pelagisk fisk i ca. ni minutter. I løpet av disse korte ni minuttene klarte man å skifte kameravinkel eller billedutsnitt hele 70 ganger.

Hver åttende sekund skiftet bildet! Som lytter og seer ble

nf’s blå helt sliten av å følge med. De stakkars foredrags­ holderne var heller ikke spesielt godt drillet i å følge kameraet. De ble stadig vekk stående å snakke bort fra oss seere — ut i løse luften.

Sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan snakket om hvitfisk i drøyt åtte minutter.

Kamer­avinkelen skiftet hver 12 sekund!

Nei, dette var ingen god årskonferanse. Vi får håpe Sjømatrådet har lært til neste gang.

«En modig mann» Slik lød overskriften på en blå-snutt i nr. 4/2011. Vi kommen­terte etableringen av den nye fiskeriavisen «Kyst og Fjord», som nettopp had­ de sett dagens lys i Kjølle­ fjord. Den «modige mannen» var etter vårt syn avisens redaktør, Øystein Ingilæ.

Ingen liker å innrømme feil. Venter man bare lenge nok, får man jo som oftest rett til slutt. Men nå har nf’s blå allerede ventet for lenge,

Jan Eirik Johnsen har ansvaret for pelagisk fisk i Sjømatrådet og fikk ni minutter på årskonferansen til å fortelle om utviklingen i 2021. Til slutt gikk han ganske i surr om hvilket kamera som var i bruk. Og vi som så på satt bare og ventet på neste kamera­vinkel. Vi måtte ikke vente lenge! (Foto: Skjermdump)

”Norsk Fiskerinæring” nr. 1 - 2022

17

• nf's blå •

og det er på tide å bite i det sure eplet.

Skjønt surt? At avisen «Kyst og Fjord» har klart seg, og i fjor endog kunne feire tiårsjubileum er jo egentlig bare hyggelig. nf’s blå ønsker alle som våger å satse i næringslivet lykke til, selv om det skulle gjelde en konkur­ rent. Men vi innrømmer at vi ikke hadde særlig stor tro på det nye prosjektet, som var ute med sin første avis til Aqua Nor i august 2011. Da skrev vi: «Vi tar det nærmest for gitt at det som åpner for en ny fiskeria­vis i NordNorge, er fusjonen mellom «Fiskaren» og «Fiskeribla­

det». Mange nordpå føler at «FiskeribladetFiskaren» ikke ble den avisen de håpet på. Fokuset på Nord-Norge er for dårlig. Hvorvidt «Kyst og Fjord» kan overleve på misfornøyde lesere av «Fiskeri­bladetFiskaren» eller tidligere abonnenter på «Fiskeribladet», vil vise seg. nf’s blå tviler på det, og tror «Kyst og Fjord» får en relativt kort levetid.Men vi ønsker selvsagt lykke til!»

Så feil kan man altså ta.

Skjønt vi har en mistanke om at vi ikke var så veldig langt unna å få rett. De første par årene var tunge, og hadde det ikke vært for at avisen begynte å få press­estøtte alt fra 2012, hadde nok ikke disse ordene kommet på trykk i dag.

Fra start var det 4-5 ansatte. I dag gir avisen

arbeid til 8-9 personer — fire journalister og resten i administrasjon, lay-out og salg. Økonomien er på plass, og innholdet godt nok til at «Kyst og Fjord» i jubileumså­ ret 2021 ble kåret til Norges beste lokalavis av Landslaget fra lokalaviser. Opplaget økte i fjor med imponerende 20 prosent og nærmer seg nå tre tusen i en kombinas­jon av trykte og digitale utgaver.

Det lønner seg å lage en god avis. Øystein Ingilæ er fremde­ les redaktør og hovedaksjo­ nær med nesten 45 prosent av aksjene. Han har flyttet til Beisfjord like sør for Narvik.

Redaksjonen for øvrig er spredt over alt — Sortland, Narvik, Nittedal og endog Praha. Litt av en historie, bare det. Salget foregår fra Kjøllefjord, Tromsø og Nar­

vik. «Kyst og Fjord» utkom­ mer hver onsdag, og nf’s blå legger seg flat. Vi tok feil!

Anerkjent i øst og vest Hva har egentlig Norges fiskeriminister Bjørn Skjæran og Talibans utenriksminister Amir Khan Muttaqi til felles?

Det kunne for så vidt vært at begge er ministre. Men vi bør kanskje aller først under­ streke at det stort sett er ting som skiller: Muttaqi hører til en militant bevegelse som i dag kontrollerer «Det islam­ ske emiratet Afghanistan».

Skjæran har gått gradene i Arbeiderpartiet og i demokra­ tiet Norge. Natt og dag.

— Kan det være at ingen av dem i realiteten har noe de skulle ha sagt når det gjelder havet? Det er jo litt

Fra et jubileumstreff med ansatte og styre i «Kyst og Fjord» i 2021. Fra venstre redaktør Øystein Ingilæ, Elin I. Holand, Bene­dikte Fredriksen og Dag Erlandsen. Videre styreleder og svigerfar til Ingilæ, Anfinn Jenssen, Bjørn Hildonen, Trond Einar Antonsen og Erik Jenssen. Jan Petter Porsanger var ikke til stede da bildet ble tatt. (Foto: Kyst og Fjord)

18

”Norsk Fiskerinæring” nr. 1 - 2022

FOR MÅLRETTET OG OPTIMAL FANGST

KOMPLETT FISKELETINGPAKKE TIL UNDER KR. 3.000.000

MANGE BÅTER SOM FISKER BEST HAR KAIJO-PAKKE

SCS-22 LAVFREKVENS SONAR

SCS-18H MAKRELLSONAREN

KSE-310 EKKOLODD MED FISKESTØRRELSE, TS FOR FISKETYPE OG BIOMASSE TELLING

KDG-300 STRØMMÅLER, DYPTGÅENDE, VISER STRØMMEN PÅ 5 DYBDER

PAKKE+: SONAR NR. 3, SCS-88 94kHz TOTALLEVERANDØR AV ELEKTRONIKK FOR SMÅ OG STORE FARTØYER

“For the optimum catch“

Kontakt oss for referanser og tilbud: +47 70102880 sales@moltech.no

• nf's blå •

langt unna for Kabul og Ta­ liban. Og første spørretime på Stortinget i år avdekket at statsråd og havminister Skjæran når det kommer til stykket, ikke rår over mye mer enn fisk og litt grønn skipsfart. Uten at vi skal kimse av det i dette bladet.

Uansett var det ikke riktig svar.

Nei, både fiskeriminister Skjæran og utenriksminister Khan Mutta­qi ønsker og evner til en viss grad å skaffe seg anerkjennelse. Interna­ sjonalt. Vi vet at det var mer enn halve poenget for den ta­ libanske delegasjonen da de tok den lange turen til Norge for å møte nordmenn, eksilafghanere, amerikanere og andre som hadde tatt turen.

De måtte finne seg i både jetlag, kultursjokk, kri­tiske spørsmål, protester og et visst kjør, men hva ofrer man ikke for litt anerkjennelse fra verden.

I det norske tilfellet kom anerkjennelsen delvis i form av et brev fra minister for landbruk, fisk og matvarer, Victoria Pre­ntis, i Storbritan­ nia. Hun uttrykker ifølge «Fis­

Taliban-gjengen som kom til Norge. Her under et forbredende møte før avreisen fra Afghanistan. Øverst ved bordenden Talibans uten­riksminister Amir Khan Muttaqi. (Foto: Taliban)

keribladet» til­fredshet med forståelsen som er oppnådd i «de nordlige farvan­nene».

Utgangspunktet er at britene i Svalbardsonen fikk en tor­ skekvote tilsvarende 0,9432 prosent av totalkvoten (TAC) for torsk for 2022. Kvoten er gitt uten at Norge får noe i bytte for torsken. Avtalen gir fiskere fra Storbritannia rett til å ta 6550 tonn torsk i sonen i 2022.

«Jeg er sikker på at ordnin­ gene vi har inngått, inkludert hvordan vi vil autorisere fartøyer og hvordan Norge vil tildele kvoter, vil være tilfredsstillende for oss begge og vil bidra til stabil­itet og bærekraftig forvaltning av marine ressurser», skriver en fornøyd Prentis. «Fiskeri­ bladet» har så skrevet til den norske ministeren om han egentlig har noen grunn til å

være fornøyd med tanke på at Norge ikke fikk noen kvote i bytte. Han svarer: «Det er riktig at det ikke er noe kvo­ tebytte involvert her. Det har imidlertid stor betydning at Storbritannia i den omforente for­ståelsen til gjengjeld gir uttrykk for sin klare anerkjen­ nelse av norske suverene rettigheter og jurisdiksjon i Fiskevernsonen ved Sval­ bard».

VERDIER SKAPES GJENNOM RIKTIGE VEIVALG Hos Converto har vi erfarne rådgivere og lang erfaring med å bistå i slike prosesser.

At vi er tett på er lønnsomt for deg. converto.no 20

”Norsk Fiskerinæring” nr. 1 - 2022

Guldens lupe

Galathea strigosa lever ned til 600 meter og spiser biter av alger og dyr, samt mikroorganismer og organisk materiale fra bunnen. Arten er kategorisert som livskraftig, og er ikke på rødlista. (Foto: Joan Barcia).

Galathea strigosa - Krinakrabbe (Illustrasjon: Ask Sivsønn Gulden)

KRINAKRABBEN ER Norges største trollhummerart med mulighet til å bli 9 cm lang og 5 cm bred. Som andre trollhum­ mere har også krinakrabben halen svingt under kroppen. Men det er hverken halen, lengden eller bredden som fortel­ ler at du har fått en krinakrabbe i teinen eller garnet. Trollhummeren har nemlig blå marmoreringer på sitt rødbrune ytre skjelett. De klare blå stripene er umulig å ikke få øye på, og får du noe med en slik rygg opp fra dypet kan du være sikker på at du har dratt opp en krinakrabbe. Arten lever på hardbunn fra grunt vann, på bare noen få meter, og ned til 600 meters dyp.

Krinakrabben jakter om natten og opptrer som regel i store antall. Arten spiser mi­ kroorganismer og rester av dyr og alger.

Den fiskes ofte som bifangst i krabbe- og hummerteiner.

Utbredelse I artsdatabanken er krinakrabben registrert funnet fra indre Oslofjord i sør, til Karlsøy i Troms og Finnmark i nord. Selv fant jeg krinakrabbe i mitt masterprosjekt i Færder nasjo­ nalpark.

Menneskemat?

Ifølge Dyreliv i Havet skal krinakrab­ ben smake godt. Restauranten Un­ der ved Lindesnes serverer trollhum­ meren som en spesialitet.

Navneopprinnelse Med sitt flotte mønster på ryggen er det kanskje ikke så rart at den bærer navnet krinakrabbe, da krina er et redskap for å lage mønster på lefser.

Selv om det er en trollhummer får vi godkjenne bruken av ordet «krabbe» ettersom den kryper langs havbun­ nen.

Krinakrabben har tydelige blå tegninger på den rødbrune ryggen.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

21

MENINGSPANELET:

Spørsmål 1: Mange i sjømatnæringen frykter at skattemyndighetene

heretter vil legge reelle omsetningsverdier av fiskerettigheter og oppdrettskonsesjoner til grunn ved utregning av formuesskatt. Hva mener du om en slik endring?

Spørsmål 2: Bør fiskekvotene i Norge fordeles på en mer rettfer­dig måte, slik regjeringen går inn for i Hurdalsplattformen?

Spørsmål 3: Mange mener at sjømatpressen i Norge er alt for negativ.

Er du enig, og i så fall; hvorfor er den det?

Spørsmål 1: Mange i sjømatnæringen frykter at skattemyndighetene heretter vil legge reelle omsetningsverdier av fiskerettigheter og oppdrettskonsesjoner til grunn ved utregning av formuesskatt. Hva mener du om en slik endring?

Einar Helge Meløysund: Den blir helt håpløs. Men vi visste jo at med en sosialistisk regjering vil alle typer skatter øke. Den har allerede økt utbytteskatten mye.

Carl Aamodt: Jeg registrerer at det er bevegelser på dette området, og det bekymrer meg. Konsesjonsverdier er uttrykk for en forventning om fremti­

dig avkastning. Det er størrelser som beveg­er seg svært syklisk, og ofte helt irrasjonelt i forhold til den avkastningen og kontantstrømmen formuesgodet reelt sett represen­terer.

Dersom vi har som mål å nega­ tivt forskjellsbehandle disse formu­ esgodene mot annen aktiva, eiendom osv., og samtidig fortsette dagens linje hvor vi bruker de samme formuesgo­ dene som distrikts­politiske kastebal­ ler blottet både for rettsvern og de rettighet­er som følger av alminnelig eiendomsrett, er jeg redd for at vi setter en effektiv stopper for den videre inves­ teringslysten i vår helt kapitalavhengige viktigste fremtidsnæring. Mitt tips; Styr pent unna!

Ingvild Dahlen: Formuesbeskatning er generelt et krevende tema, og det er an­ takeligvis vanskelig å finne en innretning som alle er enige om. Min oppfatning er at generell skattebelastning bør komme når man faktisk omsetter og realiserer verdiene. Ønsker man å utvikle nærin­ gen og skape arbeidsplasser, er det viktig at bedriftene har kapital til å gjøre dette. Utvikling koster peng­er, og selv om vår næring er langt frem i forhold til bærekraft, skal vi igjennom et grønt skifte som vil kreve enda mer utvikling.

Jeg tror skattemyndighetene vil få mer igjen i det store bildet hvis bedriftene kan bruke ressursene til å utvikle seg og skape arbeidsplasser og eksportinntek­ ter til Norge.

Ole Olsen: Et meget interessant spørsmål, og det er klart det finnes gode argumenter både for og mot. Person­ lig mener jeg det høres rimelig ut med reelle verdier så lenge vi har formues­ skatt, men regelverket og beregnings­ grunnlaget for en slik endring måtte vurderes nøye og bli innført over tid. Når det er sagt, burde hele formuesskatten vært fjernet. Da ville ikke dette vært en relevant problemstilling.

For børsnoterte selskaper som Lerøy får den nye måten å verdsette oppdrettstillatelser på ingen betydning. Her er jo de reelle verdiene allerede innbakt i børskursen. Det er eierne av private oppdrettsselskaper som får svi — noen av dem så det virkelig svir også! (Foto: Lerøy Sjøtroll)

22

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

Carl Aamodt

Ingvild Dahlen

Ole Troland: Man bør være veldig bevisst på konsekvensene av slike endringer i skattegrunnlaget. De fleste av selskapene som driver i sjømat­ næringen er jo viktige lokale bedrifter.

Grunnla­get for formuesskatten ligger i utstyr, fisk og annen arbeidende kapital, og verdien blir ikke tatt ut før man even­ tuelt selger selskapet.

En stor skatteøkning for selskaper som står overfor store invest­eringer for å nå bærekraftsmålene vil være kontra­ produktivt. Det bør heller ikke straffe seg å være norsk statsborger med eierskap i norske bedrifter. Vi må ha like konkur­ ransevilkår for selskaper i samme næ­ ring. Hensynet til en differensiert struktur i sjømat­næringen bør dessuten ligge til grunn når man vurderer slike en­dringer i skattepolitikken. Vi må huske at formu­ esskatten ikke hensyntar resultat, og selskapene vil bli belastet store summer i formuesskatt selv om resultatene viser minus.

Aino Olaisen: Jeg frykter at den fore­ slåtte skatteleggingen vil legge til rette for en raskere konsolidering av hav­ bruksnæringen. Disse endringene som nå foreslås vil ikke ramme utenlandske eiere, og i mindre grad børsnoterte selskaper. Den vil først og fremst ramme lokale eiere. Det hersker på politisk og statlig hold en holdning om at det er su­ perprofitt i havbruksnæringen, men det er viktig å ta innover seg at det er store forskjeller blant oppdrettere og også innad i produksjonsområdene. En slik økning i formuesskatten som staten her legger opp til, vil gjøre det mer krevende for noen aktører å sitte i eierskapet sitt.

Ole Troland

Einar Helge Meløysund

Det vil sikkert bli produsert like mye fisk i Norge ved en konsoli­dering, men det er ikke sikkert at landet er tjent med at eiers­kap og beslutningsmyndighet knyttet til ressursene sitter langt borte fra dem.

Spørsmål 2: Bør fiskekvotene i Norge fordeles på en mer rettfer­dig måte, slik regjeringen går inn for i Hurdalsplattformen?

Einar Helge Meløysund: I utgangs­ punktet nei. Men jeg synes kys­tflåten

Ole Olsen

Aino Olaisen

bør få styrket sitt kvotegrunnlag for noen arter. Ved å avvikle trålstigen og låse fordelingsnøklene for torsk og sild kommer kystflåten til å tape mye i årene fremover, særlig om totalkvotene går ned. Dette er dramatisk! Dessuten må torskekvo­ten til åpen gruppe trekkes fra den norske totalkvoten, slik Stortinget har vedtatt.

Carl Aamodt: Hurdalsplattformen ut­ taler en målsetting om at kvotene «må fordeles på en forutsigbar og mer rettfer­ dig måte». Problemet er da bare fakta.

Faktum er nemlig at dagens kvotefor­

Det er ingen stor stemning for å omfordele fiskerettigheter i vårt meningspanel. Stabilitet og forutsigbarhet fremheves som viktige prinsipper i fiskeripolitikken. (Foto: Ytterstad Fiskeri­ selskap) "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

23

PANELET Einar Helge Meløysund (f.1965) fra Meløy på Helgeland er medeier og skipper på kystnotbåten «Einar Erlend». Han er tidli­gere styreleder i Nord­ land Fylkes Fiskarlag, og sitter i dag i Landsstyret i Norges Fiskarlag.

Carl Aamodt (f.1989) er fra Søgne ved Kristian­ sand. Han er utdannet fis­ keskipper, og er arbeiden­ de styreleder og medeier i flere fiskeriselskaper, herunder den pelagiske tråleren «Sille Marie». Aamodt leder Kristiansand Fiskerlag.

Ole Olsen (f.1993) er daglig leder i familiesel­ skapet Sufi AS i Sund i Lofoten. Han har en bac­ helorgrad i eksportmar­ kedsføring og en master i ledelse. Sufi driver primært konvensjonell produksjon, og er en stor produsent av tørrfisk.

Ingvild Dahlen (f.1981) er leder for forretnings­ utvikling i Lerøy Norway Seafoods. Hun er fiske­ riøkonom fra UiN, har en MBA fra NHH og er nestleder i bransjegruppe Industri i Sjømat Norge.

Aino Kristin Lindal Olaisen (f.1974) er adm. direktør i Vigner Olaisen AS på Lovund, største aksjonær i oppdretts­ selskapet Nova Sea AS. Hun er styremedlem i Nova Sea og har vært varaordfører for Arbeiderpartiet i Lurøy kommune.

Hun ble kåret til «Årets navn 2011» i norsk sjømatnæring.

Ole Troland (f.1993) er fra Austevoll der familien har oppdret­tsanlegg, og er fiskerikandidat fra UiT. Han er styremedlem i Troland Lakseoppdrett AS og jobber i dag i Sjø­ mat Norge.

24

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

deling er forutsigbar. Den har i all ho­ vedsak ligget fast de siste 20 årene.

Men er den rettferdig? Ja, ettersom den baserer seg på fiskernes egne kompromiss, som har gjort det mulig for de ulike flåtegrup­pene å utvikle seg innenfor kjente, forutsigbare og faste rammer. Næringens aktører kan også fritt investere i andre grupper av flå­ ten, dersom man mener at gresset er grønnere der. At samtlige flåtegrupper ønsker seg mer, og at noen høylytt tar ordet for å be om det, endrer ikke på det faktum at dagens fordeling er rettfer­ dig og balansert. Den har vært en helt sentral nøkkel til den suksessen som er skapt i næringen. Jeg vil på det ster­ keste advare mot å gjøre kvotefordelin­ gen og kampen om større andeler på bekostning av egne yrkesbrødre, til en legitim kamp i det daglige. Det er både illojalt og destruktivt for næringen.

Ingvild Dahlen: Først og fremst må regjeringen bestemme seg for hva det overordnede målet skal være; en effek­ tiv flåte, konkur­ransedyktig landindustri, sesongarbeidsplasser eller helårlige ar­ beidsplasser, spredt bosetting osv. Det er ikke alltid disse målene medfører de samme reguleringene, og de kan tidvis være motsettende. Det er en kompleks næring, og det er viktig å lytte til alle leddene i verdikjeden når reguleringene bestemmes.

Så er det viktig at reguleringer og fis­ keripolitikk baserer seg på tall og fakta om dagens situasjon, og ikke preges av påstander og følelser rundt hvordan ting en gang har vært. I tråd med regjeringen mener jeg at fisken tilhører fellesskapet og det bør den også gjøre i fremtiden.

Samtidig er det noen som skal høste av denne ressursen på vegne av fellesska­ pet, og skal man sikre en bærekraftig høsting både med hensyn til klima og lønnsomhet, er det viktig med forut­ sigbare rammer for alle aktører, store og små. Det er få næringer som er så tverrfaglig myndighetsstyrt som norsk fiskerinæring. Det er et lappeteppe av regelverk, ifølge Fiskeri- og havminis­ terne selv. Det er mulig det er sånn det skal være, men det krever stor bevisst­ het fra myndighetenes side med tanke på forutsigbarhet. Man kan ikke finansi­ ere en ny filétfa­brikk eller snurrevadbåt basert på reguleringer som gjelder fire år frem i tid. Så kan man spørre seg hva som er «rettferdig»? Er det f.eks. rettferdig at lover eller reguleringer som var rele­vante 50 år tilbake i tid da verden så helt annerledes ut, skal være gjeldende i dag? Regjeringens viktigste jobb, slik jeg ser det, er å legge til rette

for helårlige industriarbeidsplasser. For å få til det, må reguleringene innrettes på en slik måte at norsk industri blir så effektiv at den er i stand til å konkur­rere om norsk råstoff på lik linje med interna­ sjonal industri.

Ole Olsen: Jeg tror det er vanskelig å hevde objektivt at fiskek­votene bør fordeles mer rettferdig. Definisjonen av rettferdig kommer jo helt an på øyet som ser. På samme måte som dagens fordelingsnøkler oppleves som urettfer­ dige av noen, ville det samme skje om man går inn for større endringer. Et godt eksempel er kvotemeldingene, som det kommer stadig nye versjoner av. Alle vil finne opp kruttet på nytt. Faktum er at noen alltid vil føle at de får en urettmes­ sig andel av kvotene, ut fra sitt ståsted.

Det viktigste — til syvende og sist — er at kvotene fordeles på en slik måte at de sikrer verdiskaping og arbeidsplasser langs kysten. Jeg tror denne debatten til tider blir for polarisert. Vi trenger alle flåtegruppene.

Ole Troland: Jeg er ikke ekspert på fiskekvoter, men måten kvo­tene forde­ les på er resultatet av en stabil politikk gjennom mange tiår. Aktørene i næ­ ringen har altså forholdt seg til disse «spillereglene» gjennom lang tid, og tilpasset seg disse. At staten skal endre på driftsgrunnlaget til selskaper som har gjort store investeringer, satset og bygd opp robuste virksomheter kan ikke være riktig. Som bedriftseier må man kunne forvente forut­sigbarhet og sikkerhet, spesielt når man snakker om investe­ ringer i den størrelsesorden vi snakker om her.

Aino Olaisen: Dette er et stort spørsmål som jeg synes det er vanskelig å svare på. Fiskekvoter der ikke mitt fagfelt. Det er samtidig også et svært sammensatt spørsmål. På generelt grunnlag vil jeg si at uansett hvem som eier kvotene, bør det jobbes mer langsiktig og strukturelt i markedene innen hvitfisk.

Spørsmål 3: Mange mener at sjømatpressen i Norge er alt for negativ. Er du enig, og i så fall; hvorfor er den det?

Einar Helge Meløysund: Nei, det er jeg ikke. Men «Fiskeribladet» kom helt på avveie da Øystein Hage overtok som adm. direktør og ansvarlig redaktør.

Det er jeg ikke alene om å mene. Og så vil jeg påstå at fiskeripressen driver for mye fiskeripolitikk. Den bør være

Er fiskeripressen generelt for negativ? spurte vi. Svarene sprik­er. Men i sum vil vi si at den kommer rimelig godt fra det. Her pressebenken under en årskonferanse i Young Fish. (Foto: Therese Tande)

partipolitisk uavhengig og nøytral. «Fis­ keribladet» og «Kyst og Fjord» er mest «på lag» med liten kyst, mens «Norsk Fiskerinæring» er mest på lag med de store aktørene i næringen.

Carl Aamodt: Generelt synes jeg at vi har en oppegående norsk presse, som gjør sin jobb på godt og vondt. Det gjelder også i sjømatnæringen. At iveren etter sensasjoner kan drive enkelte medieaktører til å skape storm i vann­ glass får vi vel lære oss å leve med. Mitt generelle inntrykk er likevel at de fleste saker oppnår en forholdsvis balansert dekning.

Ingvild Dahlen: Tja og ja! På det ge­ nerelle plan gjelder vel «Good news is bad news, and bad news is good news» innenfor fiskeripressen også. Det er ingen ting i veien med å ha noen faste positive innlegg, ref. TV2 «Gode Nyhe­ ter». Tidvis vil jeg si at sjømatpressen er lite nyansert i den forstand at sakene blir belyst kun fra én side. Da skinner det ofte igjennom hva journalistens eller redaktørens meninger er. Det er fint i en lederspalte, men reportasjer bør

etter min mening formidles så nøytral og nyansert som mulig. Skal jeg komme med en oppfordring må det være å sette seg bedre inn i sakene, og undersøke dem fra alle kanter. Personlig mister jeg interessen hvis et overtall av reportasjer i et tidsskrift er preget av tabloid innhold og lite faktatilnærming.

Ole Olsen: Ja, jeg vil hevde at deler av pressen er for negativ. Men det gjelder ikke alle aktørene. Man ser raskt at det er store variasjoner fra medium til medium. Når det er sagt, selger store, negative typer godt. I så henseende er vel det negative fokuset naturlig.

Aktørene i og rundt næringen har også et ansvar selv. Vi registrerer jo til stadig­ het at enkelte aktører kommer med negative påstander og meninger om næringen. Dette blir selvsagt fanget opp av pressen. Jeg vil derfor utfordre hele næringen og pressen til i fellesskap å ta ansvar for å skape mer positiv publisitet om norsk sjømatnæring.

grad vektlegge de positive sidene ved næringen. Disse er jo mange flere enn de negative. Man må være seg bevisst på medienes ansvar for å vise både gode og dårlige nyheter. Men det er også viktig at det ikke alltid skal være «sensasjoner» — verken i positiv eller negativ forstand. Et punkt jeg gjerne vil nevne er kildek­ritikken til mediene. I mange tilfeller «videreformidler» media kritikk fra enkeltpersoner og utenforstå­ ende uten at den er korrekt gjengitt eller kvalitetssikret.

Aino Olaisen: Jeg synes kanskje ikke at sjømatpressen er for negativ, og me­ ner jevnt over at vi har en presse som er informa­tiv og våken. Imidlertid spør jeg meg av og til om hvor sjømat­pressen er i de store spørsmålene som handler om struktur, lang­siktig politikk og langsiktige rammer for næringen. Det blir mye fokus på dagsnyheter og penger.

Ole Troland: Jeg føler ikke at sjømat­ pressen er alt for negativ til næringen.

Når det er sagt, kan og bør den i større "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

25

ZIEGRA ISMASKINER FOR LAND OG BÅT FERKVANNSIS, SJØVANNSIS OG SØRPEIS FLERE BITSTØRRELSER ISEN SOM ALDRI FRYSER SAMMEN MODELLER FRA 30 TIL 10 000 KG/DØGN.

NORDIC SUPPLY SYSTEM AS Furlia 70 6260 SKODJE Tel: 70 24 45 00 adm@nordicsupply.no www.nordicsupply.no

26

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

INGEs hjørne

DET ÅRET DET VAR SÅ BRATT! Inge Halstensen fra Austevoll fortsetter som fast kommentator i «Norsk Fiskerinæring» i 2022.

Triste og tragiske hendelser har stått i kø det siste året, skriver Inge Halstensen. Dette bildet av en død, liten syrisk gutt skyllet i land på en strand i Tyrkia, forteller mer en tusen ord om enkeltskjebnene som utgjør migrasjonskrisen i Europa. Det er hjerteskjærende!

DET BLE ET ufattelig år.

2021, som nå er historie, betegnes allerede som et annus horribilis. Året inne­ holder så mange kre­vende historiske utfordringer, globalt og nasjonalt, at den mennes­ kelige fatteevne ikke greier å annamme omfanget av og kompleksiteten i problemene.

Det globale utenforskapet til den fattige del av klo­ dens befolkn­ing ble synlig­ gjort gjennom medienes repeterende og nådeløse avsløringer, mer effektivt og hjerteskjærende enn noen sinne. Hungersnøden og

hungersdøden blant barna i Jemen. Fortvilte foreldre som kastet sine smårollinger opp i armene på flyktende hjelpe­ arbeidere i Afghanistan. En enslig femåring, livløs, skylt i land på en strand i Hellas — han nådde ikke frem til et likegyl­dig Europa, som så mange andre, tusenvis.

Nei, vi fatter det ikke. Vi lukker våre tårevåte øyne, holder oss for ørene, orker verken å se eller høre. Så ut­ vikler vi en immu­nitet overfor elendigheten. Vi vender oss bort, liksom den rike mann i Skriften, som lot den lutfatti­

ge og syke Lasarus ligge dø­ ende utenfor rikmannsporten sin. Lasarus fikk dele skjebne med altfor mange i det ufat­ telige året 2021, da norske politikere glemte de virkelig elendige i verden fordi de ville vinne valget ved å for­ telle at rikdomslandet hadde sitt eget fattigdomspro­blem.

En verden i dvale Dog er det ikke spesielt for 2021 at vi har tusener av fattige, syke og sultende utenfor vår port. Vi trodde

at pest og epidemier hadde blitt bekjempet for godt på 1600-tallet. Spanskesyken sloknet i 1919; tuberkulosen og polyomylitten ble defini­ tivt utryddet på 1950-tallet.

Min oldemor Karine, mater familias, ble revet bort av Spanskesyken for bare 100 år siden, mens tre av slekten døde av tuberkulose rundt 1950. Jeg husker fortsatt mo­ derens engstelse da doktor Moe marsjerte inn i skole­ stuen i Bekkjarvik og sprøytet halvdøde tuberkelbasiller inn i overarmen. Men vi håpet at menneskeheten hadde fått overtaket på elendighe­ten.

Inntil 12. mars 2020 da en verdensomspennende pandemi nådde Norge, utløst av viruset corona. Vår tids legevitenskap maktet å fremskaffe vaksiner som kunne tøyle viruset. Men i skrivende stund herjer den fjerde virus-varianten, Omicron, ufortrødent. I snart to år har hele verden ligget i dvale helsemessig, sosialt og økonomisk. Ingen vet om og eventuelt når neste fase slår til. Pandemier har herjet menneskeheten i tusenvis av år. Skal legevi­tenskapen om­ sider få overtaket? Og burde vi ha bidratt med vak­siner

”Norsk Fiskerinæring” nr. 1 - 2022

27

Coronavariantene har kommet på rekke og rad. Nå er det Omicron som herjer. Ingen vet om — eller når — den neste mutasjonen kommer.

til de hundreder av millioner som fortsatt er uvaksinert og potensielle smittebærere?

Når krig og epidemier rammer, trenger vi en hand­ lekraftig ledelse. Vi har vært velsignet i så måte. Men den særnorske rikdommen har hjulpet oss med å dempe de verste følgene når landet stenges ned og mange virksomheter blir rammet.

Dog må folk flest forundres over ordninger som tillater bedrifter å hente ut saftige aksjeut­bytter og overskudd samtidig som de subsidieres med fellesskapets midler. Vi er fortsatt en liten minoritet her på Vestlandet — edru­ elighetsfanatikere — som må forundres over at vi på død og liv trenger jevnlig tilførsel av alkoholholdige drikkeva­ rer, hjemme eller på pub.

Her ligger jo åpenbart en av hovedgrunnene til at smitten fortsatt holder stand.

wan, Russland mot Ukraina og Hviterussland mot Litauen og Polen. Putins gradvise opptrapping av russiske styr­ ker ved grensen til Ukraina, minner oss med uhygge om Hitlers strategi da han overtok Østerrike i 1938 og Sudetenland/Tsjekkoslovakia i 1938-39. Selv USA, garan­ tisten for den demokratiske styringsform, strever etter at Donald Trump tok kontrol­ len over republikanerne. Det er en dramatisk skuffelse for oss at USA viser tegn til

ettergivelse når antidem­ okratiske krefter i landet presser på. 2021 ble det ufat­ telige året da vi våknet til den engstelige mistanken om at demokratiet ikke er garantert, heller ikke i Vesten.

Vårt lille land står i spagat hver gang vi ønsker å pro­ testere mot mektige, tota­ litære stater som ikke tåler kritikk og som straffer vår frimodighet med handelsboi­ kott. Konflikten med Kina er endelig over, mens konflikten med Putin, som rammer fiskeeksporten til Russ­land, vedvarer. Men europeerne og russerne trenger hver­ andre. Vi samarbeider om pol-området, Svalbard, fiske­ ressursene i Bare­ntshavet og Norskehavet, norsk teknologi for olje- og gassutvin­ning offshore og fornyelse av rus­ sernes fiskeflåte. Russerne har enorme gassreserver, og Vest-Europa et enormt ener­ gibehov. Mot denne bakgrun­ nen er NATOs lille, åtte-år gamle fiske-krig en ynkelig liten vimpel som ingen legger merke til lenger. Life goes on. Men den rammer norsk fiskerinæring ganske kraftig.

Fra månelanding til mageplask Men den utfordringen som mer enn andre trusler har preget 2021, er kravet om å begrense temperaturstignin­ gen i atmosfæren. I det ufat­ telige året 2021 ble mange ledende politikere ledet til å tro at temperaturstignin­ gen lot seg bremse ved 1.5 grader C. Stats­minister Erna Solberg fikk seg forelagt et manus om hydrogen og holdt et foredrag på TV i beste sendetid om hydrogenpro­ duksjon av naturgass med nedpumping av CO2-kompo­ nenten i de tomme oljebrøn­ nene under Nordsjøen. Da begeistringens brus hadde lagt seg, kom kalkylene over kostnadene, deretter skep­ sisen. Til slutt kom endatil noen som husket en annen norsk statsminister som skulle arrangere en norsk månelanding på Mongstad og imponere en måpende verden. Det ble et mageplask i stedet. Det ufattelige året 2021 har vært full av slike fatamorganas, luftspeilinger og politiske flops om hvor­

Selv USA strever Den vestlige verden har vært fanebærer for at den demokratiske idéen skal være grunnlaget for et fritt samfunn, av og for fol­ket.

Ved utgangen av 2021 kan vi konstatere at totalitære stater med alternative styringsfor­ mer på nytt viser seg aggres­ sive mot naboene sine, f.eks.

Kina mot Hong Kong og Tai­

28

Spenningen er stor på grensen mellom Ukraina og Russland. Det som skjer minner oss foruroligende mye om Hitlers strategi da han overtok Østerrike og Sudetenland på tampen av 1930-tallet, mener Halstensen.

”Norsk Fiskerinæring” nr. 1 - 2022

Global oppvarming er sannsynligvis den saken som opptar verdens politikere aller mest i øyeblikket. Redningsaksjonen er langt på overtid. Men verken Kina eller India vil delta!

dan vi skal unngå en global katastrofe.

Endelig satte verdensle­ derne seg stevne i Glasgow, en hel uke. Fra mandag til torsdag forsikret alle dyrt og hellig at de skulle redde kloden. Men fredag, da de skulle forplikte seg med under­skrifter i det hellige de­ kret, kunne verken Kina eller India delta i redningsopera­ sjonen. Selvfølgelig ikke — det ville sende to milliarder av Asias befolkning loddrett ned i den ytterste nød og for mange den endelige død. De asiatiske mammut-statene er fanget i en tilgrisende kull-basert energiproduksjon som fortsatt ekspanderer eksplosivt.

gen/ammoniakk-løsningen, basert på naturgass, lansert av landets industrielle og økonomiske elite f.eks. Aker og Yara. Det passer Staten godt som sitter på store gass-verdier i Nordsjøen.

Statlige milliarder drysses nå ned over slike. Men disse selskapene må ivareta egne økonomiske interess­er. Det er slett ikke sikkert at de er på rett spor. SINTEF, et av Europas største uavhengige forskningsinstitutter knyttet til NTNU i Trondheim, er skep­ tisk. Den siste uken før vi forlot det ufattelige året 2021,

detonerte forskningsleder An­ ders Valland i SINTEF Ocean en bombe: Ammoniakk er giftig, etsende og kan skille ut farlig lystgass. Produksjo­ nen krever enorme mengder fornybar energi og tilsva­ rende mengder økonomi, altså penger. Valland nevner alternativene syntetisk metan og metanol, som den danske shipping-giganten Mærsk satser på. Han må være en modig maur, en slags indus­ triell Martin Luther, som tør å advare mot elitens usikre livbelte-løsninger: «SINTEF har ingen egeninteresse i hvilken løsning som velges».

Man skal ikke forundres over at frustrasjonen tiltar, og at noen begynte — med lav innestemme — å snakke om nye atomkraftverk da det ufattelige året 2021 ebbet ut.

Her kan jeg nevne folk med høy teknologisk og økono­ misk kompetanse, f.eks. uor­ todokse Jan Petter Sissener i Sissener A/S, Equinor-sjef Anders Opedal og Johannes Eldøy, direktør for prosjekt­ utvikling hos skipskonsulen­ tene Salt Shipdesign. Mens disse herrene mumler om, og mange flere tenker på atom­ kraft, åpner Finland et nytt atomkraftverk og planlegger flere!

Usikkerheten med hensyn

Inge Halstensen

til fremtidens energipro­ duksjon skaper allerede ubalanse i det europeiske energi-markedet. Det lille, men steinrike Norge profit­ terer på uroen. Oljeprisen er relativt høy, gass- og el-prisene himmelsk høye.

Milliardene triller inn i GahrStøres pengebinge, mens vanlige folk — «folk flest», som endelig er kommet til makta, må betale skyhøye, markedsbaserte strømpriser.

Samtidig som Norges Bank sender julehilsen til de tusen hjem med forhøyede renter.

Folk flest vender seg med forn­yet frustrasjon mot sine velgjørere i regjeringen, og gallupen stuper allerede for de nyvalgte. Det ufatte­ lige året 2021 for­nekter seg ikke, og de siste dagene og timene ble visst de mest oppsiktsvekkende. Det grønne skiftet forårsaker en kødannelse av mange rare, uventede konflikter.

En modig maur Norges politiske ledere har enorme økonomiske muligheter i vår søken et­ ter energibærere som kan erstatte fossil energi. Hittil har de klamret seg til hydro­

Professor Anders Valland i SINTEF Ocean er en modig maur — og en maur vi absolutt bør låne øret til. (Foto: SINTEF)

Pengene strømmer inn til Norge, mye på grunn av skyhøye priser på gass. Handelsoverskuddet i 2021 var rekordhøyt og endte på rundt 500 milliarder kroner. «Folk flest» stønner over gigantiske strømregninger.

”Norsk Fiskerinæring” nr. 1 - 2022

29

skjerpes. Men det hjelper så altfor lite, når forsøplede floder i folkerike verdensdeler fosser ut i oseanene. Dette er nok til å konstatere at det ufattelige året 2021, kriseinflasjonens år, også gjelder norsk fiskerinær­ing.

Men her kommer mer.

Sunami med utvalg

Solberg-regjeringen la opp til en kraftig økning av CO2-avgiften frem mot 2030. Den som hadde håpet på noe annet fra den nye regjeringen, tok feil. Her Erna og hennes mannskap på slottsplas­sen i fjor sommer.

(Foto: Regjeringen)

Løftet er allerede glemt Til slutt zoomer vi inn på fiskeri-Norge, som er en liten og unnselig næring for noen få mennesker i kyst- og hav­ landet Norge, i alle fall om vi måler med klodens måle­ stokk. Men vi har hatt våre utfordringer, vi også, i dette ufattelige året 2021. Også vi avkreves innsats og resulta­ ter med hensyn til CO2-foru­ rensningen. CO2-utslippet fra fiskeflåten er særdeles lavt i forhold til annen matproduk­ sjon. Mat fra havet ansees samtidig som et viktig bidrag til å løse den globale matkri­ sen innen det grønne skiftet.

Mulighetene for en snarlig omstilling til nye drivstoffer er sær­deles usikre. Disse rea­ litetene påvirker overhodet ikke politi­kernes og forvalt­

ningens hellige iver etter en målbar reduksjon av det norske CO2-utslippet. For de er i panisk tidsnød på grunn av oljefesten. Hvis man gjennomfører den varslede økningen av CO2-avgiften, må vesentlige deler av norsk fiskerinæring avvikles eller overføres til andre lands fis­ kere, der slike fiskale av­gifter ikke er aktuelle. Opptrap­ pingen av Rotevatns CO2avgift er nettopp fulgt opp av vår nye regjering. Da AP tok over, dalte 100-dagersplanen

En fantastisk flott og vakker fisk. Ikke rart den er ettertrak­tet. Men Norge er ikke i nærheten av å få de kvoteandelene vi rettmessig har krav på, mener Halstensen.

Så skal det sies at hva som er «rettmessige» makrellandeler avhenger sterkt av øynene som ser.

30

”Norsk Fiskerinæring” nr. 1 - 2022

ned i posten til vanlige folk.

De skulle «øke CO2-avgiften og samtidig kutte tilsvarende i andre skatter eller avgifter».

Dette løftet er allerede glemt; vi har sklidd ut av det ufatte­ lige året 2021 mot en tøff tid for vår næring.

Samtidig som atmosfæ­ ren forurenses i det høye, forgiftes havene i det dype av diverse utslipp, særlig plast.

Selv om mange hav­gående fiskefartøyer har installert brennere (incineratorer) om bord, må holdningene fortsatt

Den norske fiskerikdommen er selvsagt en velsignelse, men også en krevende utfordring. De fleste norske arter er migrerende, dvs. de flytter rundt i store havom­ råder og oppholder seg i norske og andre nabolands soner i løpet av et år, fra gyteperioden til beitepe­ rioden og tilbake igjen. De pelagiske artene sild, makrell og kolmule vandrer mye. Det har vært utfordrende å finne konsen­sus med nabostatene om delingsforholdet basert på såkalt sone­tilhørighet.

To forhold har forkludret forhandlingene de siste 10 årene. Island har meldt seg på med krav om store andeler, og Brexit skapte nye utfordringer da Storbritannia ble en ny aktør og stengte norske silde- og makrellfis­ kere ute fra feltene øst for Shetland. Like før jul ble Norge og Storbritannia enige

år med heftige strukturtiltak som har kostet næringen mil­ liarder. Staten hadde bestilt denne effektiviseringen, for å snu fiskerinæringen fra å være en subsidierytter til en proveny-produsent. Fiskerne og Staten hadde gjort avtaler om hvordan dette skulle gjennomføres, blant annet om hvordan fisken skulle for­ deles på de ulike redskaps­ gruppene. Staten hadde vært en urolig kropp med enkelte politiske sidesprang; utover det hadde ekteskapet vært harmonisk.

Katastrofal kvotemelding

Harald Tom Nesvik og Roy Angelvik gliste fra øre til øre da Kvotemeldingen ble presentert. Det var ikke så rart. Regjeringen gikk jo inn for å overføre milliarder av kvoteverdier til seg selv, altså staten. Atpåtil en regjering ledet av Høyre! (Foto: Therese Tande)

om et modus vivendi; det er selvfølgelig en god nyhet, men de bakenforliggende, traurige realitetene er en uløst konflikt om pelagiske fiskebestander, andeler og gjensidig adgang til partenes fiskerisoner. Vi bør kalle en spade for en spade.

I følge forskerne har Norge et sonetilhørighets­ krav på en rela­tivt stor andel av makrellbestanden. Men her snakker vi om mil­liardverdier, og da er vitenskapen mindre verd; heller ikke gode, gamle relasjoner fra krigens dager. Vi har en konflikt, og norske fiskere måtte for første gang fiske all nordsjøsild og makrell i egen sone. Det var utfordrende i det ufattelige året 2021, men flinke fiskere gjorde jobben.

Etter en sunami med ut­ valgsinnstillinger gjennom en

10-årsperiode fikk vi endelig den såkalte og lenge etter­ lengtede kvotemeldingen i 2019. Kvotemeldingen dreier seg svært mye om ordnin­ ger for å tilpasse flåten til et moderne norsk samfunn.

Nasjonaløkonomene snak­ ker om konkurransedyktig produktivitetsvekst. Hvis ikke fiskerinæringen greier å følge med på galoppen, har den in­ gen fremtid i Norge. Dette er derfor den viktigste saken for norsk fiskerinæring i nyere tid; det dreier seg faktisk om vår eksistens. Det ufatte­lige året 2021 bare bekrefter at saken ligger nedfrosset på Stortingets fryselager, der slike saker kan bli liggende i årevis og vente på et poli­ tisk tøvær. Fiskerne — og bankene deres — ønsket et rammeverk som skulle sikre ro og stabilitet etter en rekke

Fiskerne har faktisk gjort sin del av dugnaden. De har omstruk­turert en altfor stor fiskeflåte og bygget lønnsom­ het, som etter hvert har gitt grunnlag for innbetaling av skatter og avgifter til Sta­ ten. Derfor så fiskerne med spenning og forventning frem til Fiskeridepartementets konklusjoner og anbefalinger.

Men fiskerne skulle bli frykte­ lig skuffet. Kvotemeldingen som kom i juni 2019, var en katastrofe. Staten ville omfor­ dele fisken, og endog inndra deler av struktur-rettighetene til fiskerne, som hadde kostet dem milliarder. De opplevde et ektefølt svik fra partneren Staten, et slag i ansiktet. Det ble ballade. En samlet fiske­ rinæring reiste seg i protest.

Eidesen-utvalget, nedsatt av Fiskeridepartementet, hadde anbefalt å gjeninnføre tidsubegrenset (permanent) strukturering, mens departe­ mentet selv foreslo at Staten tvert imot skulle overta deler av strukturkvotene når den tidsbegrensede strukturpe­ rioden var over. Man prøvde med et pennestrøk å overta verdier fra fiskerne på flere milliarder kroner.

I Stortinget forlangte opposi­ sjonen en ny kvotemelding.

Saken endte selvfølgelig opp i fryseriet, på ubestemt tid. All

Inge Halstensen

effek­tivisering av norsk fiske­ rinæring stoppet momentant; gjennom hele det ufattelige året 2021 har utålmodige utøvere forhandlet om struk­ turering og nybygging av far­ tøyer. De sitter på vent med pennen klar for signering, men må vente med stigende frustrasjon på en avk­laring i Stortinget, det stakkars Stortinget, der ærlige repre­ sentanter innrømmer at de kanskje sitter blant fem eller maksimum seks stortingskol­ leger som har tilstrekkelig kunnskap om norsk fiske­ rinæring til å kunne ta en kompetent avgjørelse. Vi tør håpe de har fått med seg adm. direktør Renate Larsen i Norges sjømatråd, som ber myndighetene sørge for «trygge rammebetingelser og god markedsadgang». Hun har skjønt det.

Når Staten skulle incitere fiskerne til å utvikle lønn­ somhet ved strukturering (sammenslåing) av fartøyer og fiskerettigheter (konse­ sjoner), ble det straks en diskusjon i Næringskomiteen om de strukturerte rettig­ hetene skulle brukes i en begrenset eller ubegrenset tidsperiode. Her har Staten vinglet innmari mye siden midten av 1990-tallet; fra tidsbegrensede perioder på 13 år, deretter 18 år, så kom 20/25 år; dessuten fikk vi en periode fra 2005 til 2007 med tidsubegrenset strukturering!

Trollet opp av esken Norsk fiskerinærings ho­ vedproblem gjennom hele det ufattelige året 2021 er

”Norsk Fiskerinæring” nr. 1 - 2022

31

den handlingslammelse som Staten demonstrerer ved ikke å kunne eller ville fastslå hva som skjer når de tidsbegren­sede strukturret­ tighetene skal fratas de som kjøpte dem for hundrevis av millioner kroner, og har brukt dem i strukturperioden. Bare fiskerne, ingen andre av de naturbaserte næringene har måttet godta tidsbegrenset strukturering. Straks dukket trollet opp av esken, nemlig begrepet tilbakefall. Hvem skulle overta strukturkvotene når tidsperioden var omme?

Skulle de tilfalle fiskerne i felless­kap, enkeltrederier ved loddtrekning eller auksjon el­ ler endog Staten? Jeg påstår herved at ingen nasjon i hele verden har arrangert en ordning med tidsbegrensede oppkjøp av fiskerettigheter med tilbakefall. Her hadde man rodd seg særdeles langt ut på havet. For havfiskeflå­ ten var saken grei: Struktur­ kvotene skal bare nulles ut; strykes av registeret. Da blir det intet tilbake­fall, men alle fartøyene i hver gruppe får dele grisen ved at den totale massen av gjenværende ret­ tigheter skrumper inn og de

I landbruket har strukturgevinster evig liv. Melkekuene beholder bonden så lenge han selv vil. Det samme gjelder i alle andre naturbaserte næringer. Det er bare fiskerne som må gi fra seg rettigheter de har kjøpt for milliarder av kroner.

årlige fiskekvotene til hvert fartøy derved øker. Dette var skissen Staten la frem for Fiskarlaget i 1990 og 1995, og som fiskerne aksepterte.

Men for kystflåten er saken betydelig mer kompli­ sert. Mange fartøyer som har strukturert, er blitt betydelig større og hører hjemme i en annen gruppe enn tidligere.

Hvilken gruppe skal nå få tilbakefallet? Dette dilem­ maet har stanset Stortinget og kjørt struktursaken for hele flåten ut i venterommet.

Så hardt er knuten knyttet, at tilbakefallet kanskje må

avlyses, dvs. at strukturperio­ den blir tidsubegrenset, altså permanent. Det ville i så fall være en lise for de stakkars stortingsrepresentantene, som sannsynligvis ikke skjønner bæret av alt dette struktur-tullet.

Dette siste alternativet er aldeles ingen avskrekkende revolu­sjon. Det var en ord­ ning som man mente var rik­ tig for fiskerinær­ingen i noen år, dvs. fra 2005 til 2007. Det finnes faktisk rester av den fortsatt — i tobis-fisket. Et enstemmig represen­tantskap i Fiskebåtredernes Forbund i 2005 og 80 prosent av landsmøtet i Norges Fiskar­ lag i 2003 var blitt enige om en slik løsning. Det er faktisk den eneste brukte ordningen for alle natur- og rettighets­ baserte næringer i Norge — og Europa. Land­bruket, skogbruket og vannkraften — de mindre, private kraftpro­ dusentene, er i all hovedsak rettighetsbasert med ordnin­ ger for tidsubegrenset omset­ telig strukturering. Fiskerina­

Hvordan strukturkvotene skal falle tilbake ved utløp på tid er blitt en skikkelig nøtt, særlig i kystflåten. Skal de fordeles etter hjemmelslengde eller faktisk langde. Inge Halstensen håper dette blir så vanskelig for politikerne at de like gjerne bestem­mer seg for å gjøre dem evigvarende.

32

”Norsk Fiskerinæring” nr. 1 - 2022

sjonene EU, Island, Færøy­ ene og nå også Storbritannia har alle arrangert permanent strukturering for fiskerne. Det var derfor ikke uventet at Ei­ desen-utvalget i 2018 foreslo å gjeninnføre tidsubegrenset strukturering av fiskeflåten, koblet opp mot en åpning for re­ssursrenteskatt.

Tidsubegrenset likevel!

Denne ordningen gjelder også for havbruksnæringen.

Men nå har diskusjonen duk­ ket opp i stortingskorridorene om oppdrettsret­tighetene bør tidsbegrenses. Redak­ tøren gjorde en grundig «pro & contra»-vurdering i «Norsk Fiskerinæring» nr.

10/2021. Konklusjo­nen er befriende klar. Også han fin­ ner argumentene for fortsatt tidsubegrenset strukturering og fortsatt tidsubegrensede matfisk-konsesjoner over­ veldende, selvsagt også for eksisterende konses­joner.

Denne debatten om oppdrettsnæringen har helt sikkert bare én utgang: Børs­ forankringen, kapitaltyngden og Statens proveny-behov vil stanse alle tilløp til politisk drømmeri om å ekspropriere norsk oppdrettsnæring.

Fordi redaktørens utmer­ kede analyse og argumenter kan overføres fra havbruket til fiskeriene, og fordi struk­

Odd Emil Ingebrigtsen begynte med oppryddingen. Nå har Bjørnar Skjæran overtatt stafettpinnen. Inge Halstensen håper han har den kraften som skal til, og at han lytter til fornuftige fiskere. (Foto: Ap)

andre, og begge er natur- og rettighetsbasert med et felles, vesentlig ansvar for bo- og sysselsettingen langs kysten.

«Noko vidunderleg skal skje» tur-knuten er så fastknyttet i kystflåten, skal man ikke se bort fra at den ordn­ing som fiskeriminister Helga Pe­ dersen skrotet i 2007, altså tidsubegrenset strukturering, blir den endelige løsningen like­vel. La oss ærlig innse at norske fiskere har en van­ skelig og spesiell strukturordning med tidsbegrensning og tilbakefall, i forhold til norske bønder, skogbru­ kere, kraftprodusenter, op­ pdrettere, samt utenlandske kolleger og konkurrenter.

Uten Helga Pedersen hadde vi unngått hele vasen.

Den tidligere nestlederen i Ap sitter med brorparten av ansvaret for det fis­kerikaoset som Stortinget og fiskeriNorge sliter med i dag. Hun har sin bakgrunn fra Vestre Tana i indre Finnmark som sauebonde. I en reportasje fra Vestertana i 2007 utnevnte Dagbladet henne, med et smil, til baronessen av Vester­ tana fordi hun hadde over­tatt familiens bruk, kjøpt opp og strukturert flere nabobruk i bygden. Hun hadde da benyttet seg av en velkjent og velbrukt ordning for landbru­ ket som åpnet for permanent sammenslåing av gårder og rettigheter (stein-, vann-, fiske-, multe-rettigheter), i til­ legg til de vanlige rettighetene for antall høns, svin, melkekyr etc. Det var den naturligste ting av verden. Allmenheten har alltid respektert bonden sin skigard og hans rettighe­ ter. Men det gode mennesket Helga Pedersen skjønte ikke at fiskerne hadde samme behov som henne når de skulle effektivisere. Avstanden fra Vestre Tana til fiskerisam­ funnene ute ved havet var for stor.

Kanskje er den kortere fra Bodø? Jeg drømmer om at det nye, politiske mannskapet i Fiskeridepartementet finner en gyllen anledning til å rydde i reiret. Men bare de, fordi de er AP. Hvis fiskeriminister Bjørnar Skjæran kjenner sine papenheimere i Nordland godt nok, de mange kystfis­ kerne som har strukturert i god tro og satt gard, grunn og bestemor i pant, vil han også se utvegen, kanskje sammen med sin statssekre­ tær, som i alle fall kan norsk fiskerinæring. Den avløste fiskeriministeren fra Bodø, Odd Emil Ingebrigtsen, fikk begynne på ryddesjauen etter kvotemelding-kaoset. Det stilles forventninger til den nye ministeren, også han fra Bodø, om at han kan fullføre ryddesjauen. I disse dager regnes Bodø for miraklenes by; en bodø-væring er ikke en vanlig væring. Se bare på Bodø-Glimt.

Det er faktisk unaturlig at man har to vidt forskjellige struk­turordninger for to næ­ ringer — havbruk og fiskeri — som er så sterkt beslektet.

Den ene har vokst ut av den

«Det er den draumen vi ber på, at noko vidunderleg skal skje», skrev Olav H. Hauge. Inge Halstensen drømmer også om at han «ein morgonstund skal sigla inn på ein våg han ikkje visste um».

Inge Halstensen

Men det merkeligste av alt ved dette krevende, ufatte­ lige året 2021, er det peku­ niære årsresultatet for norsk sjømat, som tross alt slår alle rekorder! Redaktøren kunne meddele i siste utgave av «Norsk Fiskerinæring» og på vegne av fiskeri-kommenta­ riatet, at oppdrettsnæringen har eksportert oppdrettslaks alene for 85 milliarder kroner, mens fiskerne kommer hal­ sende bak med 35 mil­liarder.

Renate Larsen, sjefen i Sjømatrådet, er genuint be­ geistret i en særdeles fyldig, informativ og tankevekkende årsrapport.

Dette skriver vi med glitrende tall mot det mørke bak­teppet 2021, og det demrer for oss at histo­ rien om norsk sjømat er en enestående «til-tross-for» beretning. Den handler om et kystfolk som ikke bare hadde en drøm, men også kraft og stayerevne til å holde ut når dødsepidemien slo til i opp­ drettsmerdene, når markedet for oppdrettsfisken kollapset, når kolmule-sekken revnet, når gren­sene stengtes, når lodda eller torsken forsvant, når ingen ville reise på

snøkrabbefiske, når skuta forsvant i Vesterisen med mann og mus og når fiskeriet måtte oppgis fordi drivstoffet ble for dyrt. Til tross for alle kalamiteter, er det alltid en oppdret­ter, en fisker eller en fiskeprodusent og ekspor­ tør med sine ansatte eller mannskaper som nekter å gi opp. Vi må aldri glemme at det er disse sliterne som til slutt har gitt Norge en sjømatnæring med rundt 120 milliarder kroner i årlige eksportin­ntekter. De våker over sitt livsverk dag og natt, og de holder ut. Man kan gjerne diskutere hvem som eier fisken; men at disse eier den norske sjømatnæringen, er uomtvistelig.

Nå kan vi vende oss mot 2022 og gjøre som milliar­ der av mennesker alltid har gjort ved historiens endeløse rekke av tideverv: Håpe og drømme om at livet skal bli bedre, om at vegen det neste året skal bli gående, ikke fullt så bratt, det ordner seg nok.

Godt nyttår, du menneske som aldri vil gi opp!

Det er den draumen me ber på at noko vidunderleg skal skje, at det må skje at tidi skal opna seg at hjarta skal opna seg at dører skal opna seg at berget skal opna seg at kjeldor skal springa at draumen skal opna seg at me ei morgonstund skal sigla inn på ein våg me ikkje har visst um.

(Olav H. Hauge, fra «Dropar i Austavind» 1966)

”Norsk Fiskerinæring” nr. 1 - 2022

33

Rådgjeving Rekruttering RAS-kompetanse Innkjøp PR-kommunikasjon Prosjektleiing

VÅR KOMPETANSE PÅ DITT LAG

Besøk gjerne havbrukspartner.no eller facebooksida vår @havbrukspartner

HAVBRUKSPARTNER AS Telefon: 902 88 064 E-post: post@havbrukspartner.no Kontoradresse: Thormøhlens Gate 55, 5006 Bergen Postadresse: Grimstadvegen 115, 5252 Søreidgrend

Ystmark

Bent Dreyer

tar ordet!

Blakstad

Min båt er så liten — havet så stort!

Myndighetene har gjennomført tre sentrale tiltak for å beskytte bestandene mot overbeskatning; fastsettelse av årlige totalkvot­er, begrenset antall fartøy som får delta i fiske og en marked­sarena for å kjøpe ut overflødig kapasitet. Likevel sliter vi med å tilpasse

Uksnøy

Eriksson

kapasiteten i fiskeflåten til ressursgrunnlaget. Fortsatt er det sånn at de fleste av dagens fartøy har kapasitet til å fange langt mer enn kvotene de har.

Hvorfor er det slik — og er det et problem?

Bent Magne Dreyer er

forskningssjef for fagruppen Næringsøkonomi ved Nofima i Tromsø og professor II ved UiT Norges arktiske universitet.

Overkapasitet, dvs. kapasitet til å fange mer fisk enn bestanden tåler, har vært en stor utfordring både for forvaltning og nær­ing. Det har gitt knuste bestander og røde tall på bunnlinjen i regnskapene til fartøyene. Kapasitetstilpasning har derfor vært høyt prioritert av myndighe­ tene og næringen. Det har imidlertid vist seg å være vanskelig å tilpasse kapa­ siteten selv med totalk­voter, lukking, strukturkvoter og rasjonelle økonomiske aktører.

Det skyldes dels at ressursgrunnlaget har naturlige svingninger. Selv for våre mest overvåkede bestander svinger totalkvotene som berg- og dalbaner.

I 2008 var f.eks. torskekvoten under 200.000 tonn. I 2014 var den over 450.000 tusen tonn og i 2022 ser den

Det er ingen enkel måte å tilpasse fangstkapasiteten på, når kvotegrunnlaget svinger så mye som det gjør. Ett år kan vi fiske 4-500.000 tonn torsk i Norge, noen få år senere under halvparten.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

35

bære at fiskerne om 10 år klarer å fange rundt 300 tonn per fisker. Det vil gjøre mange av dagens fiskere overflødig.

Modellen er naiv i sin forenkling, men er godt egnet til å illustrere ett viktig poeng.

Teknologiske endringer vil i seg selv gjøre det nødvendig å redusere antall fiskere og fartøy for ikke å øke overka­ pasiteten.

Biologi, teknologi og fangstreguleringer

Fangsteffektiviteten har økt voldsomt. Vi kan knapt tenke oss andre bransjer der produksjonen per yrkesutøvere har steget like mye. Om dette fortsetter går det ikke mange årene før fangsten per fisker passerer 300 tonn. Her er vi om bord i «Gunnar K».

ut til å bli vel 320.000 tonn. De store pelagiske bestandene tender­er til å svinge enda mer. Sånn har det vært, og sånn ser det ut til å fortsette. Det viser at overkapasitet må vurderes over en periode som er lengre enn ett kvoteår.

mer enn kompensert for dette. Akkurat samme bilde ser vi om vi teller antall fartøy. Antallet har gått kraftig ned, sær­ lig i etterkant av at strukturordningene ble innført, samtidig som fangsten per fartøy øker.

Om vi ønsker å spå om hvor dette fører oss, vil samme effektivi­sering inne­

I jakten på optimal kapasitet sliter forskere, næring og for­valtning med hvordan fangstkapasitet skal måles. An­ tall fartøy eller antall fiskere er ikke gode mål. Rett og slett fordi biolo­gi, teknologi og økonomi bidrar til å endre forutset­ ningene. Kraftblokka og ekkoloddet er historiske eksempler på innovasjoner som endret kapasiteten dramatisk.

Gunstige biologiske forhold med store bestander og god tilgjengelighet nært kysten i perioder med godt vær forteller hva fangstkapasiteten kan være når det meste klaffer. Under ugunstige forhold vil selvsagt kapasiteten til samme flåte, målt i faktisk fangst, være på et langt lavere nivå.

I tillegg forstyrrer myndighetenes reguleringer vår forståelse av størrelsen på fangstkapasiteten. Kapasiteten vil være en helt annen under et regime

Vanskelige kapasitetsvalg Svingende ressursgrunnlag stiller myndigheter og næring over for vanske­ lige kapasitetsvalg. Hvor stor fangstka­ pasitet skal mitt fartøy ha, og hvor stor fangstkapasitet ønsker myndighetene at den norske flåten skal ha? Kanskje har myndighetene andre mål for næringen som krever en annen tilpasning enn den næringsaktørene vil velge. Om vi har en flåte som i 2014 hadde få problemer med å lande 450.000 tonn torsk, vil den samme torskeflåten i 2022 ha langt større kapasitet enn nødvendig for å ta årets kvote.

Teknologien som utvikles for å fange fisken åpner dessuten for at stadig mer effektive løsninger blir tilgjengelige. De nye løsningene som kan gi størst mu­ lig fangst med minst mulig innsats blir naturlig nok ofte foretrukket og raskt tatt i bruk. Det gjør at vi får en stadig mer effektiv fiskeflåte. I 1990 landet hver fisker ca. 60 tonn per år, mens vi i de siste årene har sett tall som nærmer seg fire-gangen av dette nivået. Selv om vi i dag har langt færre fiskere, har kapa­ sitetsutviklingen til den enkelte fisker

36

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

Fangstkapasitet er ikke bare knyttet til lengde, bredde eller lastevolum. Når vi ser bilder som dette — fra brua om bord i 48-metringen «Jens Kristian», kan man nesten lure på hvordan de fant fisk i det hele tatt for 50 år siden.

med fritt fiske enn under et regime med en begrenset kvote. Om myndighetene i tillegg legger føringer på fartøyutfor­ ming, fangstmønster og redskapsvalg, vil selvsagt også dette påvirke kapasitet og kapasitetsutnyttelse.

Ulike mål gir forvirrende svar Til tross for utfordringer med å måle fangstkapasiteten, er det noen som ikke har gitt opp. Noen har f.eks. erkjent at fartøyets bredde, lengde og motorkraft må tas hensyn til. De kombinerer alle disse i en indikator — VCU, som står for Vessel Capacity Unit. Denne indikato­ ren gir ofte andre konklusjoner enn når vi bare teller antall fartøy. Med antall fartøy som mål på kapa­sitet, finner vi at kapasiteten har stabilisert seg fra 2014 og frem til i dag. Om vi teller antall hestekrefter, indikerer det at kapasiteten har økt med mellom 5 og 10 prosent i samme peri­ode. Om vi teller antall drifts­ døgn, er den overordnede konklus­jonen at flåten ligger ved kai i stadig flere døgn. Det kan være en indikasjon på at overkapasiteten øker.

En annen indikator på kapasitet kan være den kapitalmengden i flåten som skal ha avkastning. Vi vet fra perioden med Hovedavta­len at billig kapital bidro til å blåse opp kapasiteten raskt og ødeleggende. Offentlig og subsidiert kapital er ikke lengre et problem, men høy lønnsomhet og lavt rentenivå kan ha bidratt til unødvendig mye kapital, og dermed unødvendig overkapasitet i dagens flåte.

Vi har vært gjennom en gledelig bølge av fornying i den norske fiske­ flåten. Dette ser vi konsekvensene av i rederienes regnskap. Mens totalka­ pitalen i den norske fiskeflåten i 2015 var på knappe 50 milliarder kroner, var kapitalmengden langt over 60 milliarder i 2019. Selv om de nye fartøyene er både høyere, bredere og lengre enn de som ble skiftet ut, var ikke all økning av kapital­mengden knyttet til å øke kapa­ siteten. Noe er brukt til bedre fasiliteter til mannskap. Mye er brukt på å øke kvotegrunnlaget gjennom å kjøpe ut overflødig kapasitet. Om vi bare ser på den bokførte verdien av fartøyene, har den økt fra 20 til 26 mil­liarder. Uansett er det langt mer kapital som skal ha sin av­kastning i dag enn tidligere.

Rederne bestemmer sin fangstkapasi­ tet i skjæringspunktet mellom biologi, teknologi, kompetanse og institusjonelle rammer. I så måte er konklusjonen at rederne over tid har valgt å kontrahere nye fartøy som blir lenger, bredere, høy­

ere, tyngre og har større motorkraft enn gammelbåten. Samtidig blir landingene til de nye fartøyene større og færre.

VCU-en øker, samtidig som antall døgn på havet reduseres.

Sannsynligvis er den viktigste indika­ toren på for lav kapasitet at kvoter ikke blir fisket. I årets sildefiske, makrellfiske og torskefiske fanget ikke den norske fiskeflåten sine tildelte kvoter; en sterk indikasjon på at flåten har for lav kapasi­ tet. Eller er det andre forhold enn fangst­ kapasiteten, f.eks. kvote­fastsettelsen, muligheten til å overføre kvoter mellom år eller pandemien, som forklarer at kvoter ikke ble fisket i 2021?

Uproblematisk overkapasitet Dagens kapasitet ser imidlertid ikke ut til å plage flåtens økonomi. En indikasjon på dette finner vi i rederienes regnskap­ er. Her ser vi at selv i perioder med lave kvoter er lønnsomheten god, og selv i perioder med høye kvoter blir kvotene tatt. I tillegg ser vi et merkelig fenomen: Til tross for flere dager ved kai, øker

De siste årene har det kommet mange nye, flotte fiskefartøyer. Ringnotsnurperen «Havskjer» er en av dem, overlevert i juli i fjor. Siden 2015 har den bokførte verdien av norske fiskebåter økt fra 20 til 26 milliarder kroner.

lønnsomheten i flåten. Det tyder på at flåten har råd til dagens nivå på overka­ pasiteten. Den er nyttig ved høye kvoter og god tilgjengelighet, samtidig som det ikke har vært nødvendig å bli stresset av kvotenedgang og lave fangstrater.

Myndighetene har uansett lagt til rette for at fartøyene kan øke sitt kvote­ grunnlag gjennom strukturkvoteordnin­ gen. Den har gitt færre som skal dele totalkvoten. Svært lave renter på kapital har nok også bidratt til natteroen.

Det merkelige systemet vi har for avlønning i fiskeflåten, lot­tsystemet, gjør at de ansatte tar store deler av risikoen ved nedturer samtidig som de tar sin del av gevinsten ved oppturer. Det demper sannsynligvis kapasitetskostnadene og motiverer for effektivitet som gir mer fritid. I en situasjon der lønnsomheten

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

37

Lottsystemet i Norge gjør at fiskerne tar store deler av risikoen ved nedturer, konstaterer Bent Dreyer. Samtidig får de sin del av gevinsten når oppturene kommer.

og antall feriedager øker, er det ikke rart at problemet med overkapasitet går under radaren både hos næring og myn­ digheter.

Hjelp fra oven For første gang på lenge klarte altså ikke den norske flåten i fjor å ta sine kvoter på viktige bestander. Det kan indikere at flåten mangler kapasitet. Det er imidlertid åpnet for at ufiskede kvoter fra i fjor blir overført til i år, og dermed blir den tillyste kvotenedgangen i år dempet.

Samtidig kan ufiskede kvoter være en indikasjon på at kvotene ble satt for høyt i 2021. Selv om en pandemi og mulig­ heten til å overføre kvoter nok bidro til at kvotene ikke ble tatt, gikk sannsynligvis fangstratene i enkelte fiskerier og flåte­ grupper ned. Altså en indikasjon på min­ dre fisk i havet. Flere sentrale norske fiskerier har mistet MSC-godkjenningen i 2021. Også det forsterker inntrykket av at kvotene har ligget helt opp mot bestandenes tåleevne over tid.

Skulle det over tid vise seg at vi har presset kvotene for høyt, dels på grunn av overkapasitet, er det fortsatt verktøy

tilgjen­gelig for å ta ut brysom overkapa­ sitet og rom for å ta i bruk nye teknolo­ giske løsninger som øker fangsteffektivi­ teten. Strukturk­voteordningen og roms­ lige kvotetak gjør det fortsatt mulig å ta ut mange fartøy i de fleste flåtegrupper.

I de flåtegruppene hvor taket nærmer seg, vil svekket lønnsomhet være et godt argument for nok en gang å heve taket litt. Dette kan fort skje dersom den forventede renteøkningen og den høye prisen som er betalt for strukturkvoter blir for plagsom.

Men, som så mange år tidligere, blir vel også 2022 et år der utfordringene med overkapasitet i flåteleddet blir overskygget av fiskerienes første lov: Når kvotene går ned, og antall dager ved kai øker, holder fangstverdien seg sånn noen lunde konstant på grunn av økte fiskepriser. En lov som kanskje illustrerer at landindustrien har et større problem med sin overkapasitet enn flåteleddet. Denne delen av næringen får ikke hjelp fra myndighe­tene med eksklusive årlige produksjonskvoter til egen bedrift, utestenging av brysomme konkurrenter eller strukturordninger for å kjøpe ut ødeleggende overkapasitet hos konkurrenter.

Skulle det vise seg, mot formod­ ning, at fangstkapasiteten blir for lav, er det mange nye aktører som ivrig banker på døren og vil inn med ny fangstkapasitet.

Det blir færre båter, men de blir større og får økt motorkraft. Målt i antall hestekrefter har kapasiteten økt med mellom fem og ti prosent siden 2014. Mye tyder heldigvis på at overkapasitet i flåteleddet ikke er så dyrt, og det står mange som gjerne vil inn dersom det skulle vise seg at fangstkapasiteten er blitt for liten.

38

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

Usikkerheten i norsk sjømatnæring har vel sjelden vært større enn ved inngangen til 2021. Coronapandemien var så visst ikke over, og nye bølger skyllet over Norge og verden.

Lakseprisene stupte og i januar i fjor det var ikke mange som trodde at vi gikk historiens beste eksportår i møte. Men det gjorde vi.

ALLEREDE I OKTOBER i fjor fastslo vi at eksportverdien av sjømat i 2021 ville knuse alle tidligere rekorder, og i november tok vi sjansen på å spå 120 milliarder kroner. Vi kunne ikke ha tip­ pet bedre. Da de siste eksportpapirene var klargjort, kunne vi notere en samlet eksportverdi i «det andre coronaåret» 2021 på 120,8 milliarder. I alt sendte vi 3,1 millioner tonn sjømat ut av landet — over 370.000 tonn mer enn året før. Om

Verden kan knapt få nok av fisk og sjømat fra Norge. Det er kanskje ikke så rart når de ser bilder som dette. Om noen skulle lure på hva vi eksporterte av sjømat til Polen i fjor — vårt største marked — var det primært fersk laks med hode. Dette produktet alene sto for 9,6 milliarder kroner. Alt i alt ekspor­terte vi laks til Polen for 10,7 milliarder i 2021. Polakkene er også glade i sild. Eksportverdien av fryst sildefilét passerte 560 millioner.

Eksportåret 2021 noen hadde tippet dette i februar hadde vedkommende blitt sendt til psykia­ trisk behandling. Selv om nye coronavarianter herjet gjennom hele året, klarte sjømatnæringen seg oppsiktsvek­ kende bra. Mens 2020 ble reddet mye på grunn av den svake kronekursen, var ikke det tilfellet i fjor. Med samme kronekurs som i 2020 hadde vi faktisk eksportert fisk og sjømat for over seks milliarder kroner mer. Men hvem tenker slikt om et år da eksportverdien økte med 14,3 prosent?

EU dominerer fortsatt For tredje gang i historien passerte vi altså 100 milliarder kroner i eksportver­ di. Ikke bare passerte; vi knuste denne gren­sen som var det håpefulle målet både til Per Sandberg og Harald Tom Nesvik. EU var fortsatt vårt desidert vik­ tigste marked. I 2021 sto EU-landene for 62,6 prosent av eksportverdien og 59,1 prosent av eksportkvantumet. Tilsvaren­ de tall i snitt for period­en 2015-2020 var 65,6 prosent og 61,4 prosent. Avhengig­

heten av EU gikk altså en god del ned i 2021, men uten EU ville det fort­satt gått norsk sjømatnæring virkelig ille.

Tabell 1 viser endringene i eksport­ verdien i prosent fra 2020 til 2021 for våre 50 viktigste markeder. Island topper med en økning i eksportverdien på imponerende 891,5 prosent. Det har sin enkle forklaring, som er firedelt. For det første ble det direktelandet fersk lodde på Island fra norske båter for 157 millioner kroner i 2021, mot null året før. For det andre økte eksporten av rå, fryste reker til dette markedet fra 14 til 78 millioner kroner, for det tredje økte eksporten av fersk kolmule fra null til 17,3 millioner og for det fjerde begynte vi å eksportere fryst lever, rogn og melke av sild til sagaøya i vest. Denne eksportverdien utgjorde ganske nøyak­ tig 16 millioner kroner i 2021.

Som en god nummer to i tabell 1 kommer Færøyene med en økning i eksportverdien på 140 prosent, og som nummer tre Egypt. Dit økte eksportver­ dien i fjor med nesten 120 prosent.

Så hører det med til historien at to av disse tre landene er relativt små

markeder. Til Egypt solgte vi i fjor fisk og sjømat for 1,3 milliarder kroner. Det var vårt 21. største marked. Til Færøy­ ene og Island var eksportverdien bare henholdsvis 354 og 283 millioner. Til sammen importerte disse tre markedene sjømat fra Norge i 2021 for nesten 2 milliarder kroner, dvs. 1,6 prosent av totalen. Det var opp fra 776 millioner kroner året før.

Mer interessant er det at våre fem største markeder i 2021 — Polen, Dan­ mark, Frankrike, USA og Nederland i denne rekkefølgen, alle økte sin sjømat­ import fra Norge. I 2020 importerte de til sammen for 41,1 milliarder kroner. I fjor var dette 46,1 mil­liarder — en økning på litt over 12 prosent. Slikt blir det penger av. I alt eksporterte vi sjømat til nesten 150 forskjel­lige land. 25 av dem impor­ terte sjømat fra Norge for over 1 mil­ liard kroner. De to største — Polen og Danmark — importerte sjømat fra Norge for henholdsvis 12,6 og 10,4 milliarder kroner i året som nå ligger bak oss.

I tabell 1 merker vi oss for øvrig at eksportverdien økte i 40 av våre 50 vik­ tigste sjømatmarkeder i året som gikk.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

39

Tabell 1: Endring i eksportverdi fra 2020 til 2021 i prosent.

50 viktigste eksportmarkeder.

1. Island..............................: 891,5% 2. Færøyene.......................: 140,5% 3. Egypt..............................: 119,5% 4. Thailand.........................: 44,7% 5. Kasakhstan....................: 40,0% 6. Taiwan............................: 38,0% 7. Ukraina...........................: 37,7% 8. Tyrkia..............................: 36,8% 9. Hviterussland.................: 31,0% 10. Sør-Korea.......................: 30,3% 11. Italia................................: 29,7% 12. Kina................................: 28,6% 13. Tsjekkia...........................: 28,3% 14. Kongo, Brazzaville.........: 26,9% 15. Hong Kong.....................: 25,0% 16. Canada...........................: 24,1% 17. Israel...............................: 23,2% 18. Nederland.......................: 22,2% 19. Malaysia.........................: 18,4% 20. Singapore.......................: 18,3% 21. Arabiske Emirater...........: 18,0% 22. Spania............................: 16,9% 23. USA................................: 16,6% 24. Saudi-Arabia..................: 15,5% 25. Vietnam..........................: 13,8% « Sør-Afrika.......................: 13,8% 27. Frankrike........................: 13,5% 28. Sveits..............................: 11,6% 29. Irland..............................: 10,8% « Brasil..............................: 10,8% 31. Litauen...........................: 9,8% 32. Den Dom. Republikk......: 9,7% 33. Polen..............................: 8,3% 34. Japan.............................: 7,7% 35. Danmark.........................: 6,7% 36. Tyskland.........................: 5,1% 37. Nigeria............................: 4,5% 38. Jamaica..........................: 2,5% 39. Latvia..............................: 1,6% 40. Sverige...........................: 1,2% 41. Russland........................: – 0,7% 42. Storbritannia...................: – 1,1% 43. Estland...........................: – 1,3% 44. Portugal..........................: – 1,7% 45. Finland...........................: – 1,8% « Belgia.............................: – 1,8% 47. Hellas.............................: – 6,0% 48. Australia.........................: – 7,0% 49. Romania.........................:– 18,9% 50. Indonesia........................:– 33,9%

40

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

Tabell 2: Prisendring fra 2020 til 2021 i prosent. 50 viktigste eksportprodukter av sjømat.

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

11.

12.

13.

14.

15.

16.

17.

18.

19.

20.

21.

22.

23.

24. « 26.

27.

28. « 30.

31.

32.

33.

34.

35. « 37.

38. « 40.

41.

42.

43.

44.

45.

46.

47.

48.

49.

50

Kongekrabbe, fryst.........: 37,2% Kongekrabbe, levende...: 26,5% Snøkrabbe, fryst.............: 26,0% Ørret, fryst u/hode..........: 19,6% Ørret, fersk m/hode........: 19,4% Sild, rogn/lever/melke.....: 16,9% Ørret, hel fryst m/hode...: 16,5% Sild, hel fryst...................: 15,6% Sei, hel fryst...................: 13,4% Sild, eddikbehandlet.......: 13,2% Sildolje............................: 11,9% Medisintran.....................: 10,1% Breiflabb, hel fersk.........: 8,1% Ørret, fryst filét................: 6,6% Sei, hel fersk..................: 6,5% Sild; Nordsjøsild fryst.....: 5,2% Sildelapper, fryste...........: 4,6% Laks, fersk m/hode.........: 4,4% Hyse, hel fersk...............: 4,3% Mel og pellets.................: 2,6% Sild, fryst filet u/skinn.....: 2,5% Ørret, fersk filét...............: 2,1% Sei, klippfisk...................: 1,9% Brosme, klippfisk............: 1,2% Laks, røykt......................: 1,2% Laks, fryst m/hode..........: 0,5% Ørret, røykt.....................: – 0,3% Blåkveite, hel fryst..........: – 0,4% Kveite, oppdrett, fersk....: – 0.4% Lange, klippfisk..............: – 1,6% Laks, levende.................: – 2,4% Laks, fersk filét...............: – 2,7% Hyse, hel fryst.................: – 3,3% Laks, fryst filét................: – 4,3% Fiskeolje, ikke dyrefôr....: – 6,7% Torsk, fryst blokkfilét.......: – 6,7% Torsk, klippfisk................: – 6,9% Makrell, fryst u/600 g......: – 8,2% Torsk, hel fryst................: – 8,2% Torsk, lofotrund tørrfisk...: – 9,0% Uer, hel fryst...................:– 11,0% Fiskeolje, til dyrefôr........:– 11,4% Torsk, fryst filét...............:– 12,3% Makrell, fryst filét............:– 12,9% Torsk, skrei, fersk hel......:– 13,0% Torsk, fersk filét..............:– 14,6% Makrell, fersk hel............:– 14,8% Torsk, hel fersk...............:– 16,2% Kolmule, fersk hel...........:– 17,0% Torsk, saltet....................:– 19,0%

Disse sto til sammen for en eksportverdi på 118,0 milliarder kroner, dvs. 97,7 prosent av totalen. Av eksportkvantumet sto de også for ca. 98 prosent.

Prosentvis vekst er viktig. Men enda viktigere er veksten i kroner og øre.

Tabellen under viser de 15 markedene som økte mest i 2021 regnet i millioner kroner.

1. Nederland.......................: 1.268 2. Italia................................: 1.166 3. USA................................: 1.137 4. Kina................................: 1.112 5. Polen..............................: 1.034 6. Frankrike........................: 974 7. Sør-Korea.......................: 960 8. Spania............................: 876 9. Egypt..............................: 717 10. Danmark.........................: 648 11. Ukraina...........................: 603 12. Thailand.........................: 596 13. Taiwan............................: 388 14. Israel...............................: 329 15. Japan.............................: 324 Hele fem markeder økte altså i fjor sin sjømatimport fra Norge med over 1 mil­ liard kroner. Det er verd å notere seg.

Tabellen under viser de fem markedene med størst verdinedgang i millioner kroner.

1. Indonesia........................: - 77 2. Storbritannia...................: - 66 3. Portugal..........................: - 62 4. Romania.........................: - 43 5. Hellas.............................: - 37

Det markedet som økte mest i kroner og øre i 2021 var Nederland — fra 5,7 milliarder kroner i 2020 til tett på 7 milliarder i fjor.

Folk i Nederland er generelt veldig glade i fisk. Her et artig motiv fra «kanalbyen» Amsterdam.

Prisøkning på sild Tabell 2 viser prisutviklingen fra 2020 til 2021 for våre 50 viktigste sjømatproduk­ ter rangert etter eksportverdi. Disse sto i fjor for en samlet eksportverdi på 115,2 milliarder kroner, eller 95,3 prosent av den totale eksportverdien. Kongekrabber hadde den største prisøkningen — 37,2 prosent opp for de fryste og 26,5 prosent opp for de levende. I fjor var snittprisen for fryste kongekrabber 538 kroner per kilo. Til USA var den 680 kroner! Også fryste snøkrabber hadde en flott pris­ utvikling; 26 prosent opp til 185 kroner per kilo. Om noen for 15 år siden hadde hevdet at Norge i 2021 skulle eksportere kongekrabber og snøkrabber for 1,8 mil­ liarder kroner, hadde alle ledd rått.

I 2020 hadde nøyaktig halvparten av de femti viktigste eksport­produktene prisøk­ ning. I fjor kom vi ørlite bedre ut. 26 av de 50 oppnådde bedre priser enn året før. Det må vi si oss svært godt fornøyd med i et år da kronekursen styrket seg overfor de fleste viktige sjømatvalutae­ ne. Både oppdrettslaks og -ørret noterte prisøkning; først og fremst fersk og fryst ørret med nesten 20 prosent. Fersk laks med hode, det enkeltproduktet vi eksporterer desidert mest av, hadde en prisoppgang på 4,4 prosent. I fjor sto fersk oppdrettslaks alene for 50,6 prosent av den totale eksport­verdien.

Eksportkvantumet økte med smått utro­ lige 102.000 tonn — opp 10,9 prosent.

Likevel økte altså prisen. Det sier mye om etterspørselen.

Holder vi laksen og ørreten utenom, økte faktisk eksportverdien av alle andre sjømatprodukter med noe over 3,6 milliarder kroner i fjor, dvs. med 11,3 prosent. Det vil vi karakterisere som op­psiktsvekkende godt i «coronabølgeåret» 2021.

Skal vi kåre én vinner i året som gikk, er det kongekrabber. 2021 ga svært gode eksportpriser både for levende og fryste krabber. De fryste var best betalt med en snittpris på 538 kroner per kilo. For de levende var snittprisen vel 390 kroner. I alt eks­porterte vi 782 tonn fryste og 1.476 tonn levende kongekrabber i året som nå er historie.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

41

International Vessel & Seafood Services

sjovik.no

42

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

Øystein Sandøy

De elektriske tennene UTNAVN OG KALLENAVN kan oppstå på det merkeligste vis. Det kan være utseende, en konkret hendelse og — dess­ verre, dessverre — en eller annet lyte. De kan være betegnende, beskrivende, morsom­me og ikke sjelden ondskapsfulle. Forfat­ teren Norvald Tveit fra Leirvik i Sogn tar for seg dette fenomenet i boken «Med flatbrød attåt». Som eksempel nevner han mannen som skrytte av at han hadde hatt seg med en dame utenfor kirken, midt under gudstjenes­ten. Vi kan trygt si at det slo tilbake, da han ble beæret med kallenavnet «Kjirkjepipen».

Fortsatt er det kanskje noen blant oss som husker motorty­ pen Gideon. De var noen ge­ digne treskeverk som bråkte noe aldeles infernalsk, og var tunge å håndtere og starte. En pike fikk utnavn etter denne motoren.

Hun var stor og sterk, bygget mer for last enn for fart og ikke noe særlig for øyet. Dermed ble hun mye sittende som veggpryd når det var dans i bygden. En kveld hadde imidlertid en kar forbarmet seg over henne, og ut på gulvet bar det i en feiende reinlender.

Dagen etter ble gutten spurt om hvordan det var å danse med vedkommende. Svaret var: «Da va omtrent so å dra i gong ein 15 hesters Gideon».

Hjemme i Bulandet var det heller ingen mangel på utnavn.

Fanta­sien var upåklagelig, og det kunne utarte i rene sporten å finne på de snodigste benev­ nelser. «Skruen», «Skogen», «Revolveren», «Formularen», «Stuen» og av alle ting «De elek­ triske tennene».

Dette rant gjennom hodet mitt, og da selvsagt med bakgrunn i tidens store tema: Strømprisene og hele debatten rundt dagens og

«Da va omtren so å dra i gong ein 15 hesters Gideon!» Om noen skulle lure; slik ser Gideon båtmotorer ut. De bråker noe aldeles infernalsk og er tunge å håndtere.

fremtidens strømforsyning. Jonas Gahr Støre hadde ganske sikkert ønsket seg en fredeligere start som statsminister, og jeg griper meg nesten i å ha sympati for ham. Skal det deles ut skyld og ansvar, er det i rettferdighetens navn ingen mangel på kandidat­ er. Med solide stortingsflertall i ryggen er det lagt strømkabler til utlandet, og når Tyskland og Storbritannia har bygget ned egen strømforsyning blir det snakk om ren eksport av elektrisk kraft. Ikke utjevning, slik man var forespeilet. Samtidig strupes gassforsyningene fra Russland og Ukraina, og konsekvensene blir da forutsigelig nok et markant påslag på strømregningene til norske husholdninger. Som om ikke det var nok, fables det i fullt alvor om elektrifisering av olje­ virksomheten på sokkelen. Det er da jeg spør om antatt oppegå­

ende politikere har hodet så fullt av grønne visjoner og Paris-av­ taler at det skygger for all annen tankevirksomhet. Og om gassen brennes her eller der er Moder Natur revnende likegyldig.

Vindmøller til havs Men fortvil ikke. På «Dagsnytt 18» 4. januar i år lanserte Ras­ mus Hansson i Miljøpartiet de Grønne selve universalløsningen: Vindmøller til havs! Her ligger i følge ham og partiet hans den helt store energikilden i fremti­ den. En lampe som enn så lenge ligger gjemt bak det nye, norske industrieventyret, og som Alad­din bare trenger å gni på, så blir det lys i alle hus. Ingen nye inngrep i norsk natur. Vindmøller på land vil man jo ikke ha, og Hansson lo­ ver et salig bråk hvis noen bevin­

”Norsk Fiskerinæring” nr. 1 - 2022

43

Rasmus Hansson har sett lyset; rettere sagt refleksene fra vindmøller til havs. MDG-politikeren er en varm tilhenger av å bygge ut flytende vindmølleparker. Han er følgelig ganske langt unna å være en favoritt til Øystein Sandøy. (Foto: MDG)

gede monstre faller i synet hans.

Attpåtil kan oljevirksomheten avvikles, og erstattes av tusenvis Aladdin-er som produserer den nye evighetsmaskinen. Joda, det er sannelig perspektiver!

Men så var det dessverre his­ torien om omeletten som skulle lages. Ingen har så vidt meg kjent klart det uten å knuse noen egg. Når det gjelder flytende havvind, blir det ikke snakk om «noen» egg. Hele hønsehus må stenges og nedlegges, og hadde H.C. Andersen skrevet eventyret om fjæren som ble til fem høns i dag, hadde metaforen snarere vært høna som ble til flerfoldige hønsehus. Og hønsehusene er norske fiskerier, og store deler av tilknyttet aktivitet.

Man får unektelig et deja vu til den epoken da den norske olje- og gassvirksomheten skjøt fart. Store deler av hevdvunne fiske­felt ble beslaglagt og utbyg­ get, og seismikkskyting ble en del av den norske fiskers hverdag.

Påpekning av allehånde ulemper ble galant oversett og hysjet ned.

Vi måtte avfinne oss med å spille annenfiolin på feltene våre, og slukøret vinke et godt fiske farvel når storebror innfant seg med sin udiskutable førsterett.

Vi lærte oss etter hvert til en slags væpnet nøytralitet med olje-

44

”Norsk Fiskerinæring” nr. 1 - 2022

og gassvirksomheten. Vi måtte ta innover oss at Norge var blitt en stormakt innen offshore, og at vi hadde en seddelpresse som gikk for fullt. Nasjonen Norge fikk inn­ tekter som gjorde at Ola og Kari kunne tillate seg utskeielser som andre bare kunne fantasere om.

Men nå er begeret i ferd med å renne over. Vi blir tutet ørene fulle om den flytende havvindens velsignelser, men der fiskeriin­ teressene knapt nok nevnes og empiriske data ignoreres. Jeg anbefaler artikkelen «På tide

med realisme i kraftpolitikken» av professor Jan Emblemsvåg ved NTNU i Universitetsavisa.no 13. desember 2021. Per dato er det tre felter som foreløpig er blin­ket ut: Hywind Tampen, Utsira Nord og Sørlige Nordsjø 2. Alle sammen viktige, verdifulle fiskefelt. Her fiskes makrell, nordsjøsild, tobis, øyepål og bunnfisk som torsk, sei, lange og brosme. Med andre ord tumleplass for snurpere, trålere, line- og garnbåter, og kanskje det mest essensielle: Viktige gytefelt!

Hvor ble det av «føre-var»-prin­ sippet, som slår utvetydig fast at fiskebestandene sitt velbefinnende har første prioritet? Et prinsipp nor­ ske fiskere for lengst har akseptert å leve med. Hvordan vil en massiv utbygging og drift av vindmøller til havs påvirke fiskens vandring, og forplantningsevne i de aktuelle områdene?

Tidligere olje- og energiminister Tina Bru nevner nærmest i en bisetning at det skal opprettes et samarbeidsforum for vindkraft til havs. Jeg siterer fra NRK 8. juni 2021: «Der skal vindkraft­ selskaper, turistnæring og fiskere forsøke å løse eventuelle floker.»

Jo takk! Vi har sett, og vil garantert få se, hvordan dette «samarbeidet» vil foregå. Vi takker ydmykt for å være tildelt tredjeplassen på seierspallen, men er inderlig vel klar over at sølv og bronse er nederlag. «The winner takes it all», og det blir selvsagt de elektriske tennene

Norske bedrifter har mye å tilby det internasjonale havvindmarke­det, men i en tøff og til dels etablert internasjonal konkur­ranse. Mange har klare ambisjoner, men trenger større innsikt i markedet og mer erfaring innen havvind. Her en illustrasjon av Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. (Ill: Norsk Industri)

i gapet på fiskefeltene. Attpåtil med solid kapital i form av nor­ ske skattepenger i ryg­gen. Med mindre myndighetene — surprise, surprise — fant å ta hensyn til interessene til en næring som i festtaler er utpekt som en fremti­ dig bærebjelke i norsk økonomi.

vindmølleparker i eller i nærheten av allerede utbygde industri­ områder, der kraften ville komme til nytte der og da. Som ivrig fritids­ fisker var han også bekymret for fiskeriene, med tap av store områ­ der og uavklarte konsekvenser for vandringsmønster og gyting.

La meg presisere: Sjømatnæ­ ringen er ikke ensidig negative til

innover oss at dette vil komme, og kanskje til og med bli nødven­ dig ved en korsvei. Vel og merke som et supplement til vannkraften vår. Å basere kraftforsyningen på noe så ustabilt som vinden er i mine, og i atskillig mer kvalifiserte øyne ren gam­bling. Men vi er ubeskjedne nok til å forvente og forlange et ord med i laget når

Ikke ensidig negativ En bekjent av oss er driftsinge­ niør i vindmølleparken på Kval­ heimsfjellet i Vågsøy. En særdeles dyktig og hyggelig mann, som bæ­ rer det passende etternavnet Møl­ ler. For en tid siden hadde jeg en lengre prat med ham om eventu­ elle vindmøller til havs, og hva han som fagmann trodde og syntes om dette. Første svaret var for så vidt betegnende nok: Oppgitt risting på hodet og himling med øynene! Så langt han foreløpig kunne se, ville det neppe bli lønnsomt. Utbyg­ ging, og ikke minst vedlikehold ville sparke bena under alt som het fortjeneste på ubestemt tid. Første bud måtte være at møllene var fullstendig hermetisk tette og inn­ kapslet. Litt salt sjøvann på avveie, og møllene ville sannsynligvis stå i sju steiner.

Han kunne strekke seg så langt som at hvis de ble stående på fast bunn, f.eks. i en skjærgård der de var til liten ulempe, så kunne det gå. Men flytende installasjoner hadde han liten eller ingen tro på.

Et voldsomt apparat måtte etable­ res for å sikre jevn drift. Et kostbart sådan! Han så heller for seg større

Øystein Sandøy er medeier i linebåten M/S "Sjøvær".

Han er bosatt ved Måløy.

Hywind Tampen er et stort prosjekt — verden største flytende vindmøllepark med i alt 11 vindturbiner. Den samlede produksjons­kapasiteten er 88 megawatt per år. Det er enorme dimensjoner over de flytende vindturbinene.

havvind. Kan det la seg realisere til overkommelige priser med robust teknologi og med reell lønnsomhet i fremtiden, tar vi

det gjelder lokalisering. Vi vil til og med ha det siste ordet hvis ulempene fiskerinæringen blir påført er store og uopprettelige.

Hywind Tampen er dessverre et skrekkens eksempel på nær­ mest utålelig opptreden, der våre protester og forslag til beskjedne endringer ble arrogant viftet vekk.

Elektriske tenner høres unek­ telig noe ubehagelig ut. For ikke å snakke om å bli bitt av dem.

Mehuken ligger på Kvalheimsfjellet mellom Kråkenes og Kvalheim på Vågsøy, helt ut mot Stadhavet.

Anlegget ble åpnet 13. desember 2001, og var da Norges største vindkraftpark. Møllene er ca. 55 meter høye. I dag er dette et lite anlegg med bare fem møller og en årlig produksjon på ca. 13 GWh per år.

”Norsk Fiskerinæring” nr. 1 - 2022

45

Lukket

LAKSEOPPDRETT i sjø og på land

Oslo torsdag 19. mai 2022 Kl. 10:00 : Kl. 10:10 :

Kl. 10:30 : Kl. 10:50 : Kl. 11:10 : Kl. 11:30 : Kl. 11:50 : Kl. 12:10 :

Kl. 12:40 :

Kl. 13:00 :

Åpning v/ Therese Tande, Norsk Fiskerinæring AS, møteleder Seafood Talks Regjeringens strategi for videre vekst i norsk lakseoppdrett – matfiskoppdrett i lukkede anlegg En samtale med fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran v/ Thorvald Tande, redaktør Norsk Fiskerinæring Ved et paradigmeskifte: Fra åpen til lukket produksjon? v/ Jim Roger Nordly, adm. direktør STIM AS Fiskevelferd og miljøutfordringer ved produksjon i lukkede systemer v/ Dr. Åsa Espmark, seniorforsker Nofima, senterleder CtrlAQUA Taksonomi og fiskeoppdrett: Enda et dyrt taxameter? v/ Louise Haahjem, sjømatsjef Nordea Kaffepause Lukket i sjø: Status og veien videre? v/ Ragnar Tveterås, professor, Handelshøyskolen ved UiS Anleggsinvesteringer og produksjonskostnader i lukkede sjøanlegg v/ Thomas Myrholt, daglig leder Akvafuture AS v/ Alf Reidar Sandstad, CEO Aquatraz AS/ Seafarming Systems AS v/ Tor Hellestøl, daglig leder FishGLOBE AS Hvilke valg bør vi ta i et klima og miljøperspektiv? v/ Geir Lasse Taranger, Forskningsdirektør Akvakultur, miljø og teknologi, Havforskningsinstituttet Lunsj

Kl. 14:00 : Kl. 14:20 :

Kl. 14:50: Kl. 15:00 :

Kl. 15:52 : Kl. 15:40 : Kl. 16:00 :

Kl. 17:00 : Kl. 18:30 : Kl. 19:00 :

Laks på land: Status og veien videre? v/ Thorvald Tande, redaktør Norsk Fiskerinæring Laks på land: Tre prosjekter, ulike utfordringer v/ Håkon André Berg, daglig leder Salmon Evolution ASA v/ Oddgeir Igland, daglig leder Havlandet Havbruk AS v/ Trond-Inge Kvernevik, daglig leder OFS Måløy AS Slik legger vi til rette for laks på land. v/ ordfører Petter Sortland, Høyanger kommune Atlantic Sapphire: Bjelleku med (dyrekjøpte) erfaringer En samtale med Johan Emil Andreassen og Karl Øyehaug v/Therese Tande, Norsk Fiskerinæring Kaffe Oppsamling og bruk av fiskeslam: Nullutslipp fra oppdrett i sikte? v/ Rune Sandvik, daglig leder Erko Settefisk AS Debatt: Norsk lakseoppdrett mot 2030 v/ Anne Hvistendahl, Global head Seafood DNB v/ Geir Ove Ystmark, adm. direktør Sjømat Norge v/ Aino Olaisen, styreleder i Nova Sea AS v/ Trond Williksen, CEO Benchmark Holdings plc v/ Kolbjørn Giskeødegård, CFO Columbi Salmon Avslutning v/ Jørgen Borthen Fordrink og mingling Festmiddag

For ytterlige informasjon og påmelding gå til norskfisk.no/seafoodtalks

Historiske godbiter

Om trandamping under Lofotfisket

Trondheimsfirmaet Casper Jordan var blant de mange som etablerte trandamperi i Henningsvær omkring forrige århundreskiftet. Her fra Heimsundet der anlegget lå. (Foto: Trøndelag Folke­museum/Digitalt Museum) Fremstilling av medisintran ved damping ble først kjent her til lands i 1850-årene gjennom Peter Møller sin metode. Økende et­terspørsel gjorde at Møller snart fikk følge av flere. God medi­ sintran var helt avhengig av ferske råvarer. Trandamperier kom derfor snart på plass under vinterfisket i Lofoten, både landba­serte og flytende.

I «Norsk Fiskeritidende» for 1905 tok Edvard Eidsvaag (1851-1922) for seg utviklin­ gen av denne virksomheten.

Han skriver: «En nordmøring skal ha vært først ute med flytende anlegg. Ole Olsen Qvande (1816-1901) var fra Stangvik, men bodde i Kristian­sund.

I 1865 seilte han til Lofoten med et fartøy som hadde innredet trandamperi i lasterommet. Anlegget fungerte etter

hensikten, men hadde svært liten kapasitet.»

To år senere returnerte Qvande derfor med et større fartøy, skonnerten «Nordmø­ re». «Nordmøre» hadde han kjøpt som vrak, og rigget det om til skonnert. Damperiet om bord besto av en indre og en ytre kjele, der mellomrommet var fylt med vann. Kjelene var festet tett sammen ved hjelp av flenser og skruer, og sto på et ildsted som varmet opp vannet. Fra mellomrommet gikk rør som slapp ut damp når vannet kokte. Den innven­ dige kjelen rommet omtrent fire tønner lever. Selv om resultatet ble langt bedre enn sist, ga Qvande seg likevel med trandamping etter denne sesongen, og konsentrerte seg i stedet om klippfiskhan­ del og trelasthandel hjemme i Kristiansund.

Det neste kjente forsøket med flytende trandamperi under Lofot­fisket var i 1876.

Dette året ble en Innherred­ sjekte liggende i Saltværsun­ det ved Skrova og dampe lever. Det var firmaet til Casper Jordan (1821-1894) i Trondheim som hadde sendt jekta av gårde, utstyrt med dampkjele og kjegleformede trekar, såkalte «spisskar» for direkte damping. Jordan skal ha vært den som utviklet denne såkalte «Finnmarks­ modellen» for trandamping på anlegget sitt i Berlevåg. På fabrikken hjemme i Strand­ veien på Lade framstilte han både produksjonsutstyret og blikktønner til å lagre tranen i.

Noen år senere, i 1881, ble den engelske seilskuta «Trafalgar», en svær jern­ holk, slept over Nordsjøen til Trettenes i Lofoten. «Trafal­

Av Ivar Gunnar Braaten

gar» egnet seg utmerket til trandamping, da den romme­ lige aktersalongen ga plass til et komplett anlegg. Skuta ble liggende i Lofoten i flere sesonger, før den i 1893 ble slept til Fin­nmark, som det første flytende trandamperiet der.

På 1880-tallet økte etter­ spørselen etter medisintran, og dermed også prisene. Det­ te gjorde at stadig flere gikk i gang med å dampe torske­ lever under Lofotfisket, både om bord i fartøyer og på land.

I 1884 skal det ha vært fem firmaer som drev landbaserte anlegg i Lofoten: Peter Møller i Stamsund, Vik-Havsund på Skrova, og Sauøy-anlegget, Rønneberg-firmaet og Edvard Eidsvaag i Hen­ningsvær.

Til Henningsvær kom også «Augusta» fra Kristiansund vinteren 1886. Anlegget om bord på denne briggen var blant de største av de flyten­ de damperiene, og hadde en kapasitet på 50 hektoliter le­ ver per dag. De neste femten årene økte tallet på flytende og landbaserte trandamperier i et voldsomt tempo. I 1896 skal nær­mere 100 anlegg ha vært i sving under Lofotfisket.

Denne utvik­lingen kunne ikke vare, og Edvard Eidsvaag konkluderte slik i 1905: «At denne talrige Sværm øde­ lagde hinanden indbyrdes, er indlysende.»

IVAR GUNNAR BRAATEN jobber som historiker ved Viti, tidligere Musea på Sunnmøre.

Før det var han i mange år direktør for Stiftinga Sunnmøre Mu­seum. Han har påtatt seg å gi våre lesere små historiske godbiter fra «Norsk Fiskeritidende», en slags forgjenger til «Norsk Fis­kerinæring». «Norsk Fiskeritidende» var det første fagtidsskrif­tet i fiskerinæringen, og utkom i Bergen fra 1882 til 1930. Utgiver var Selskabet for de norske fiskeriers fremme.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

47

48

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

Månedens intervjuobjekt er Ølensbu — født og oppvokst i Ølen, i dag en del av Vindafjord kommune lengst nord i Rogaland. Han ble gift med Karin i 1983, og de har to sønner — Frank (37) og Kris­tian (33). Den eldste jobber i Olympiatoppen, den yngste er forsker i NOVA og har doktorgrad i sosiologi.

(Foto: Jan-Erik Indrestrand)

KÅRE

HEGGEBØ Månedens intervju "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

49

I GODT VOKSEN ALDER — snart 70 — har redaktøren de senere årene tillatt seg å sove lenge etter at hanen galer. Med kontor i andre etasje er det også kort vei til jobben, og han setter seg svært ugjerne ved kontorpulten før kl. 09.00. Derfor var det nesten så nakkehårene reiste seg da månedens intervjuobjekt foreslo lille juleaften kl. 08.00. Selv om fornuften strittet heftig imot, turte han likevel ikke å foreslå et annet tidspunkt. Det er ikke hver dag man har den nyvalgte lederen i Norges Fiskarlag i den andre enden av telefonrøret, og i hvert fall ikke som månedens intervjuobjekt. Det har faktisk bare skjedd fem ganger før. Oppvakte lesere skjønner da at samtlige fiskarlagsledere siden Johan J. Toft har gjestet denne spalten. Toft var intervjuobjekt i 1983, og for de som trenger å friske opp hukommelsen har vi også intervjuet Einar Hepsø (1984-94), Oddmund Bye (1994-01), Reidar Nilsen (2001-13) og Kjell Ingebrigtsen (2013-21).

Nå har ikke Fiskarlaget for vane å skifte ut sine toppledere i utide. Siden

laget ble stiftet i 1926 har det bare vært 13 av dem, før altså Kåre Heggebø overtok stafettpinnen på Landsmøtet i fjor høst. I snitt har de sittet i noe over syv år. Kåre må klare seg med maks fire. Han ble valgt som andre nestleder alt i 2013, hvilket betyr at han faller for åremålsgrensen i 2025. Ingen kan sitte mer enn 12 år sammenhengende i Fiskarlagets Landsstyre. Da vi minnet månedens intervjuobjekt om dette litt kjedelige faktum, var han rask med å påpeke at fiskarlagsformenn bare velges for to år av gangen. Det er slett ikke gitt at han sitter frem til 2025.

Det sagt, skal det nok likevel et lite jordskjelv til for at Kåre Heggebø skal bli kastet i 2023. Skjønt helt utenkelig er det selvsagt ikke. Organisasjonssaken, som vi skal komme tilbake til, har mye sprengkraft i seg om den ikke håndteres på rett måte.

Som Fiskarlagsleder har man nådd toppen. Det er som alt nevnt en karrierestige som kun 14 personer har klatret. Og den kommer ikke av seg selv. Bare 20 år gammel ble månedens intervjuobjekt valgt som formann i

Ølen er ikke blant de stedene som er mest kjent langs norskekys­ten.

I tettstedet Ølensvågen bor det ca. 1.500 innbyggere. Den mest kjente bedriften er Westcon Yards AS på vestsiden av Ølsfjorden, som er hovedbase til Westcon-konsernet.

50

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

I 2013 støttet Kåre Heggebø helhjertet valget at Kjell Ingebrigt­sen som ny leder i Norges Fiskarlag. Åtte år senere var det Kåre som tok det siste karriereskrittet i Fiskarlaget og ble valgt som ny styreleder. Men det skjedde ikke av seg selv. Det måtte en skriftlig votering til om hvem som skulle overta etter Kjell. (Foto: Jan-Erik Indrestrand)

Ølen Fiskarlag, og siden har han hatt lokale, regionale og nasjonale tillitsverv i sammenhengende 41 år. Få, om noen, kjenner Norges Fiskarlag bedre enn han som nå har siste ord.

KÅRE HEGGEBØ BLE FØDT I ØLEN 16. januar 1960. Om noen skulle lure på hvor Ølen måtte være, ligger stedet i Vindafjord kommune helt nord i Rogaland. Før kommunesammenslåingen mellom Ølen og Vindafjord i 2002 lå faktisk Ølen i Hordaland. Det er altså en av få steder i Norge som har byttet fylke de siste 50 årene.

Tettstedet og kommunesenteret Ølen har vel 1.500 innbyggere og ligger langs

E134 — en veistrekning på 454 kilometer fra Haugesund i vest til Vassumkrysset i øst. E134 går over Haukeli, gjennom Seljord, Notodden, Kongsberg og Drammen, så ut på Hurumlandet, gjennom Oslofjordtunnelen til Drøbak og deretter de siste kilometrene opp til Vassumkrysset og E6 ca. 25 kilometer sør for Oslo. Fra Ølen til Haugesund er det knappe fem mil.

Månedens intervjuobjekt var sistemann i en ungeflokk på fire. Begge brødrene er i dag døde, søsteren er pensjonert og bor på Karmøy.

Lørdag 16. januar 1960 var for øvrig en relativt hendelsesløs dag både i Norge og på jordkloden. EFTA var nettopp etablert og de 8. olympiske vinterleker ble åpnet i Squaw Valley i California en

drøy måned senere. Der tok «reserven» Håkon Brusveen gull på 15 kilometer, tre sekunder foran svenskenes store skistjerne Sixten Jernberg. Ellers var «Jorden rundt på 80 dager» populær på kino, Elvis Presley herjet hitlistene med «It’s now or never» og de første P-pillene kom på markedet.

Heggebø-familien har holdt til i Ølen i generasjoner.

Både faren og bestefaren til vårt intervjuobjekt var fiskerbønder. Levebrødet var småbruk og fiskeri. Etter barneskole og ungdomsskole i Ølen hadde Kåre Heggebø bare én tanke i hodet. Han ville bli fisker. Men foreldrene strittet i mot. Det ble ikke ansett som noe genialt yrkesvalg å bli fisker på slutten av 1970-tallet, og i stedet

begynte han på videregående. Det holdt i ett år. I 1978 begynte han som fisker om bord i «Eikholm», den femti fots kutteren til faren. I 1980 ventet militæret, rettere sagt marinen. Han var stasjonert på Ulsnes i Stavanger som kryptograf — langt inne i et fjell med mye «hysj, hysj». I marinen fikk han også muligheten til å ta kystskippersertifikat. Deretter gikk han igjen om bord sammen med faren, og fikk en liten eierandel i båten.

— Far døde i 2005 og var aktiv på sjøen frem til midt på 1990-tallet, forteller Heggebø. — Etter «Eikholm» kjøpte vi 40-fotingen «Ølensbuen», og jeg overtok etter hvert eiermajoriteten. «Ølensbuen» het tidligere «Røstøy» og kom fra Røst, men vi

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

51

Kåre Heggebø har drevet som fisker i over 40 år. I dag har han sjarken «Luna», som driver med kystnot etter pelagiske arter. Båten blø bygget i 2016 og måler vel 11 meter. Den er eid av Heggebø Notbruk DA, der Kåre Heggebø har 75 prosent eierandel. I år kan «Luna» fiske 43 tonn makrell og vel 100 tonn sild. (Foto: Privat)

kjøpte den fra Farsund. I 2003 solgte vi «Ølensbuen» og anskaffet «Risholm» fra Fredrikstad-området. Den målte tett på 15 meter. I 2016 solgte vi «Risholm» til Møre og bygde en ny sjark ved et verft i Sverige. Den fikk navnet «Luna», kostet ca. fem millioner og er fortsatt i drift. Skjønt hva det blir til fremover er litt usikkert. De siste ti årene har jeg drevet sammen med min kone Karin, og hun har ikke lyst til å drive «Luna» alene. Så får vi se hvor mye tid lederjobben i Fiskarlaget krever, og om det

52

blir mulig å drive litt fiskeri på si. Jeg skal i alle fall ikke selge båten.

— Hva slags fiske har du drevet?

— Frem til vi solgte «Risholm» i all hovedsak etter pelagiske arter. I mange år primært etter brisling, men etter hvert mer og mer sild og makrell, både her i sør og lenger nord. Kystnotfisket har med andre ord vært mitt område. Stort sett har det vært 3-4 mann om bord, og altså kona siden 2012. I mange år hadde jeg også en mindre sjark «på si». Rettighetene

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

fra denne er nå flyttet over på «Luna».

— Du er med andre ord en velbeslått mann?

— For å si det slik; heldigvis er det sånn at de fleste som har vært fiskere så lenge som meg, ikke lider noen nød.

BÅDE BESTEFAREN OG FAREN VAR aktive i Norges Fiskarlag, og da månedens intervjuobjekt bestemte seg for å bli fisker tok det ikke lang tid før medlemskapet i

Ølen Fiskarlag var på plass.

— Etter et par år ble jeg valgt som styreleder, akkurat som bestefar og far hadde vært.

Det lå i blodet, og hjemme over kjøkkenbordet hadde vi alltid snakket om og diskutert fiskeripolitikk. Jeg var samfunnsengasjert og medlemskapet i Fiskarlaget ga meg muligheter til å påvirke egen hverdag.

— Hvor står du politisk?

— Jeg har aldri vært medlem av eller hatt verv i noe politisk parti — verken lokalt eller nasjonalt. Jeg befinner meg ganske trygt i midten, og har stemt litt forskjellig. I likhet med mange andre har jeg ikke vært supertrofast mot ett enkelt parti.

— Du har sikkert fått mange forespørsler om å engasjere deg partipolitisk.

Hvorfor ikke?

— Det stemmer, og svaret er enkelt. De siste 30 årene har jeg hatt regionale eller nasjonale verv i fiskarlag og salgslag. Tiden har rett og slett ikke strukket til.

— Hva kan du nevne av verv?

— Det startet som alt nevnt i Ølen Fiskarlag, et lite lokallag med 15-20 medlemmer. Der satt jeg som leder fra 1980 til laget fusjonerte med Tysvær Fiskarlag en gang midt på 1990-tallet.

Omtrent samtidig overtok jeg som styreleder i SørNorges Notfiskarlag, et verv jeg hadde i 12 år frem til 2007. Dette laget hadde ca.

40 kystnotbåter sør for Stad som medlemmer, og før jeg

Jobb og tillitsverv tar det meste av tiden. Men månedens inter­vjuobjekt har alltid vært interessert i sport. Som ung spilte han fotball, gikk på ski og drev friidrett. Da sønnene var små var han svært aktiv i Ølen Idrettslag, både som trener og leder. Noen stor aktiv karriere hadde han ikke. Men han liker å skryte av at han har spilt på Brann stadion — på kretslaget for 15-åringer. I dag følger han ivrig med på sport. Her sammen med kona Karin, som også har jobbet som fisker de siste ti årene. (Foto: Jan-Erik Indrestrand)

ble formann der hadde jeg ledet Hordaland Notfiskarlag i 2-3 år.

I 2007 ble jeg innvalgt i styret i Fiskarlaget Vest — først fire år som styremedlem og deretter som styreleder fra 2011 til 2021. I 2013 ble jeg så valgt som 2. nestleder i Norges Fiskarlag. Samtidig overtok Kjell Ingebrigtsen som styreleder etter Reidar Nilsen. Og nå har altså jeg overtatt som leder.

— Du var en av dem som ble nevnt som arvtaker da Reidar ga seg i 2013, men det ville du ikke være med på. Hvorfor?

— Kort og godt fordi jeg mente at Kjell Ingebrigtsen var en bedre kandidat. Jeg gikk for han, og det viste seg å være et rett valg.

— Hva med salgslagene?

— Jeg ble innvalgt i representantskapet som varaordfører i Norges Sildesalgslag i 1991. I 1999 ble jeg innvalgt i styret, og satt der i 12 år.

I en periode var jeg også medlem av salgsutvalget for konsum. På det tidspunktet hadde laget tre salgsutvalg.

Da disse ble slått sammen fortsatte jeg som medlem

av det nye salgsutvalget til 2018. Jeg var altså med på det vedtaket som nylig fikk Høyesterett til å konkludere med at fangststoppen etter tobis i 2017 var et forsøk på å presse kjøperne til å betale den minsteprisen Sildelaget

hadde fastsatt. Men Themissaken fikk i det minste avklart at salgslagene både kan vedta fangststopp og omsetningsstopp. Alt i alt har jeg over 40 år på baken som tillitsvalgt i Norges Fiskarlag og nesten 30 år i Sildelaget.

— Har det vært like morsomt hele tiden?

— Nei, selvfølgelig ikke.

Gjennom så mange år vil det alltid oppstå episoder og saker som det ikke er så artig å jobbe med. Men det aller meste har vært interessant og kjekt. Hvis ikke hadde jeg gitt meg for lengst.

— Hva er egentlig forskjellen på 1. og 2. nestleder i Fiskarlaget?

— Tidligere var det muli-

Siden etableringen i 1926 har Norges Fiskarlag hatt 14 styreled­ere. De fleste har kommet fra Nord-Norge.

Slik sett er altså Kåre Heggebø et unntak. Han er dessuten den første fiskarlagsformannen som ble valgt etter en kampvotering. (Foto: Jan-Erik Indrestrand)

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

53

Kåre Heggebø oppriktig talt — Dine beste venner får beskrive deg.

Hva ville de si?

— Er vi kommet til avdelingen for selvskryt? Jeg vet ikke, men håper de vi si at jeg har godt humør og er til å stole på.

— Hva er din beste egenskap?

— Min grunnleggende optimisme. Verden har nok pessimister.

— Og din dårligste?

— At jeg ofte er alt for utålmodig.

— Hva gjør deg skikkelig forbannet?

— Urettferdighet. Og det er ingen ting som gjør meg mer forbannet enn å måtte vente en halv dag i telefon på svar fra et forsikringsselskap eller lignende.

— Hva liker du å gjøre i fritiden?

— Å gå turer i fjellet, aller helst sammen med min kone Karin. Gjerne hele året, men spesielt på ski om vinteren. Vi har hytte på Rauland i Telemark — to-tre timer unna med bil. Den besøker vi så ofte tiden tillater.

— Hva ser du helst på TV? — Nyheter og sport.

— Magnus Carlsen?

— Er sjakk sport?

— Hvilken bok leste du sist?

— «Offer 2117» av Jussi Adler Olsen. God krim som kan anbefales.

— Favorittmusikk?

— Mye forskjellig. Jeg har hørt masse på musikk. Men det må være meningsfylte tekster. La meg si i spennet mellom Bruce Springsteen og Leonard Cohen.

— Kan du anbefale én bok, én film/TVserie og én plate?

— Boka må bli «Grensen» av Erica Fatland fra Ølen, en ung og anerkjent forfatter. Filmen er «Gladiatoren» med Russel Crowe som den romerske generalen Maximus Decimus Meridius, og plata «Dark Side of The Moon» med Pink Floyd.

Tekstene må ha mening, sier Kåre Heggebø.

Det er en av grunnene til at Bruce Springsteen er blant de musikalske favorittene.

54

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

— Hva mener du om fiskeripressen?

— Alt for tabloid og alt for negativ. Jeg tror det er ganske spesielt for sjømatnæringen at fagpressen er så fokusert på det negative.

— Hva er favorittmaten?

— Fisk. Jeg er glad i mat.

— Har du et livsmotto?

— Ting ordner seg som regel til slutt.

— Hvem var din ungdoms ideal?

— Oddvar Brå.

— Og hvor var du da staven brakk?

— Foran TV-skjermen. Jeg var 22 år og det var rett før hjertet stoppet.

— Hvem kunne du tenke deg å bytte jobb med for én dag?

— Jeg kan vanskelig tenke meg en mer spennende og interessant jobb enn som fiskarlagsleder. Men om det bare er for én dag måtte det være med Jonas Gahr Støre.

— Hva er det smarteste du har gjort?

— Uten tvil å gifte meg med den fineste og kjekkeste jenta i Ølen. Mitt ankerfeste i livet i både gode og mindre gode dager.

— Hva er din største tabbe?

— Ingen jeg kan komme på i farten. Jeg har selvfølgelig gjort mye feil. Det er jo en del av livet.

— Har du vaner du ikke klarer deg uten?

— Nei. — Hva får du mest kjeft for hjemme?

— Ikke kjeft, men i ny og ne noen påminnelser om at jeg ikke er om bord.

— Hva kan du gå i demonstrasjonstog imot?

— Det er ikke min uttrykksform, men måtte eventuelt være mot rasisme.

— Hva hadde du først gjort om du var fiskeriminister med uinnskrenket makt?

— Brukt en formiddag med næringens talspersoner på å avklare alt som fortsatt henger i lufta rundt kvotemeldingen.

— Hva ville du gjort om vi ga deg 1 milliard kroner som du kunne investere i norsk fiskeri- og havbruksnæring?

— Fått noen som har greie på slikt til å hjelpe meg.

gens noe forskjell. I dag betyr det ikke annet enn at Fiskarlagets toppledelse skal bestå av tre personer — en fra Samarbeidsrådet Nord, en fra Samarbeidsrådet Sør og en fra Fiskebåt. Til nå har det ikke vært kutyme at Fiskebåt får styrelederen. Dette vervet bør enten gå nord eller sør, og dermed har Fiskebåt fått 1. nestleder. Det er ingen skrevne regler om dette, men i praksis vil 2. nestleder komme fra nord om styrelederen kommer fra sør, og omvendt, forteller månedens intervjuobjekt.

ETTER ÅTTE ÅR SOM 2.

NESTLEDER var Kåre Heggebø aldri i tvil da han ble spurt om å overta som leder etter Kjell Ingebrigtsen.

— Som medlem av toppledelsen i Fiskarlaget får man et godt innblikk i hvordan fiskeripolitikken utformes, og et tett forhold både til politikere, departement og direktorat.

Det er interessant, utfordrende og krevende. Da folk ville ha meg til å overta, var det ingen vanskelig beslutning å stille til valg.

— Var det etter rådslagning hjemme?

— Selvfølgelig. Uten Karin i ryggen hadde jeg aldri tatt dette vervet.

— Hva talte eventuelt i mot?

— Jeg er ingen ungsau, og nærmer meg en alder da mange begynner å trappe ned. Når man påtar seg en jobb som krever mer enn 100 prosent innsats, bør man tenke seg godt om på forhånd. Heldigvis er jeg frisk og rask, og myndighetene ønsker jo også at vi skal stå på og jobbe så lenge det er mulig.

— Hva vurderer du selv som dine sterkeste sider som fiskarlagsleder?

— Uten tvil den solide erfaringen. Jeg kjenner historien bak mye av det som

— Aller først å komme godt i mål med den omorganiseringsprosessen som nå foregår i laget. Forhåpentlig får vi til en sammenslåing av lagene allerede i år, og deretter nødvendige avklaringer på Landsmøtet i 2023. Dernest at vi kan få kvinnelige medlemmer i Landsstyret. Det bør også la seg gjøre i 2023.

Til slutt at Norges Fiskarlag beholder posisjonen som den mest kompetente og seriøse premissleverandøren til myndighetene.

— I denne rekkefølgen?

— Ja, de har på mange måter en logisk rekkefølge.

Etter det tragiske dødsfallet til Reidar Nilsen nå i januar, er det i dag bare to av de i alt 14 styrelederne i Fiskarlaget som lever. Reidar Nilsen gjorde en flott jobb og vil bli savnet av mange. Her fra det siste landsstyremøtet han ledet i november 2013. (Foto: Fiskarlaget)

skjer. Og så håper og tror jeg at jeg har en viss diplomatisk evne. Det siste er viktig i en organisasjon som favner så bredt.

— Hva er lederfilosofien?

— Jeg vil ikke kalle det en filosofi, men jeg akter å lytte veldig godt til alt som kommer fra medlemmene. Fiskarlagets styrke og tradisjon er jo nettopp at laget klarer å forene ulike synspunkter til gode vedtak, og finner frem til «minste felles multiplum» som alle kan stille seg bak. Videre er jeg opptatt av å gi ansvar og tillit, både til ansatte og tillitsvalgte.

— Hvordan akter du å

legge opp jobben som Fiskarlagsformann?

— Jeg har flyttet inn i en leilighet i Trondheim, og vil tilbringe mye tid der. Så blir det en god del reising — både langs kysten for å treffe

medlemmer og til Oslo. Enn så lenge blir Karin boende hjemme i Ølen, så det blir basen i helgene.

— Hva er dine viktigste målsettinger som fiskarlagsleder?

I 2026 KAN NORGES FISKARLAG feire 100 årsjubileum. Det har vært mange seire, men også tap. Vi spurte månedens intervjuobjekt om hva han vil trekke frem som de største seirene.

— Jeg kan sikkert nevne en rekke saker. Men den største seieren kom nok allerede på 1930-tallet da vi fikk på plass fiskernes grunnlover —

Ifølge vedtektene kan ingen sitte sammenhengende som nestleder og styreleder i mer enn 12 år.

Kåre Heggebø har 8 år som nestleder. Følgelig kan han ikke sitte lenger enn til 2025. Men i og med at Fiskarlaget feirer 100 år i 2026, kan det bli aktuelt å forskyve Landsmøtet i 2025 ett år. Hva gjør man i så fall med styreleder­en? Alternativt kan man kanskje gå over til årlige landsmøter. Her fra Landsmøtet i 2015, året før laget fylte 90.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

55

råfiskloven og deltakerloven.

Så vil jeg mene at Hovedavtalen mellom staten og Fiskarlaget i 1964 var en stor seier. Den bidro til å sikre fiskerne en inntektsutvikling på linje med yrkesutøvere i andre næringer. At Hovedavtalen etter hvert også fikk noen uheldige sider, hører med. Alt i alt var det derfor fornuftig at fiskeristøtten ble avviklet tidlig på 1990-tallet.

Men da den kom, var avtalen en stor seier. Og så kommer jeg selvfølgelig ikke utenom det uhyre krevende og imponerende arbeidet Fiskarlaget har gjort for å få på plass en ressursfordeling som de aller fleste kan akseptere og leve med. Våre vedtak om «fordelingsnøkler» har stått seg i 30 år, og gjort jobben veldig mye enklere for storting og regjeringer.

— Du kunne ha nevnt som store seire at folket to ganger stemte nei til EU? — Ja, men det gjorde jeg altså ikke. I 1972 var jeg for ung til å stemme. I 1994 stemte jeg nei. Hva jeg hadde stemt i dag er jammen ikke godt å si. Uansett vil jeg

I 1972 stemte vi ja eller nei til EF. Da var Kåre Heggebø for ung til å delta. I 1994 var det ja eller nei til EU. Da stemte han nei. Hva han ville ha stemt om det ble en ny avstemning i år, vet han faktisk ikke.

(Foto: Nei til EU)

i denne forbindelse advare sterkt mot å tukle med EØSavtalen. De som tror at vi kan oppnå mer ved å trekke oss ut av EØS er i mine øyne naive. Resultatet av Brexit burde skremme noen og enhver fra slike tanker.

— Hva har vært de største tapene?

— Igjen; jeg kunne nevne en hel rekke saker der fiskerne ikke har fått sin vilje. Men i et litt bredere perspektiv er nok den største nedturen for meg de splittelsene som har oppstått, først med etableringen av Norges Kystfiskarlag og deretter Pelagisk forening. Fiskarlaget har jo i sin formålsparagraf å samle alle fiskere under en paraply.

I samme åndedrag vil jeg også trekke frem Fiskarlaget Nords vedtak høsten 2020 om å melde seg ut av Norges Fiskarlag. Det var en trasig situasjon, men heldigvis har vi nå kommet over i et langt mer konstruktivt spor.

Så kan jeg selvsagt nevne Høyesterettsdommen om faglagsavgiften fra 1997, som satte Fiskarlaget i en veldig vanskelig økonomisk situasjon, og som gjorde at vi måtte finne en ny finan-

Antallet fiskere i Norge har gått kraftig ned siden krigen da det var nesten 120.000 fiskere i Norge. I dag er det under 10.000.

Dette har selvsagt også påvirket medlemstallet i Norges Fiskar­ lag.

56

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

sieringsplattform. På den annen side og i etterpåklokskapens lys var dette en riktig og fornuftig dom. Fremveksten av oppdrettsnæringen og Sjømat Norges styrkede posisjon har vært utfordrende og åpenbart påvirket Fiskarlagets innflytelse. Men dette er jo et resultat av samfunnsutviklingen, og ikke noe jeg vil karakterisere som et tap, sier vårt intervjuobjekt.

PÅ TROSS AV FORMÅLSPARAGRAFEN HAR Norges Fiskarlag aldri vært i nærheten av å organisere alle fiskere i Norge. I dag oppgir laget et medlemstall på rundt 4.400, men det inkluderer både pensjonister og andre deltidsfiskere.

— At medlemstallet har gått mye ned de siste 5060 årene, henger naturlig sammen med den sterke nedgangen i antall fiskere.

Like etter krigen var det nesten 120.000 registrerte fiskere i Norge, i dag er det rundt 10.000. Jeg vet ikke når Fiskarlaget sto sterkest eller når «organisasjonsprosenten» var høyest. Men

Norges Fiskarlag er ikke alene om å ha mistet medlemmer. Det gjelder de fleste interesseorganisasjonene i primærnæringene, ikke minst Norges Bondelag. Her fra «Bondetinget» på Voss i 1939, da man hadde gått over til å arrangere møtene i telt for å få plass til alle. Tidenes største bondeting gikk av stabelen i Oslo i 1938 med 10.000 deltakere. (Arkivfoto: Norges Bondelag)

Hovedavtalen ga laget stor innflytelse og jeg vil anta at vi aldri har organisert en større andel av fiskerne enn på 1970-tallet, og etter at Fiskebåtredernes Forbund ble tilsluttet Fiskarlaget i 1971. Om vi ligger så spesielt dårlig an i dag i et historisk perspektiv er jeg slett ikke sikker på. Det tror jeg faktisk ikke.

— Hva kommer det av at

så mange fiskere velger å være uorganisert?

— Det er vel en trend og tendens i samfunnet generelt at organisasjonsprosenten går ned. Mange næringsorganisasjoner gjør en god jobb som kommer alle til nytte, enten de er medlemmer eller ikke. Det gjelder også Norges Fiskarlag. Det er forholdsvis dyrt å være

medlem i Fiskarlaget. Men målt opp mot hva Fiskarlaget får til og den store nytten fiskerne har av å være medlem, er det ingen urimelig pris. Det er likevel et paradoks at de som står utenfor får glede av alt det Fiskarlaget får til for alle fiskere.

— Blir du forbannet?

— Nei, det blir jeg sjelden. Men jeg synes det er

skuffende og feil. Om alle er med, blir det også mindre å betale for hver enkelt.

Jeg aksepterer selvsagt at fiskere kan være uenige med oss, og at de heller ikke vil være medlemmer. Vi lever heldigvis i et demokrati med organisasjonsfrihet. Men jeg har naturligvis et sterkt ønske om å øke oppslutningen om Fiskarlaget.

— Er du fornøyd med rekrutteringsarbeidet?

— Vi kan alltid bli bedre.

Men jeg kan ikke konkret peke på noe vi har gjort feil.

Det måtte i så fall være at vi ikke har prioritert dette arbeidet høyt nok. Tidligere drev vi mer oppsøkende rekrutteringsarbeid på kaier og i tilknytning til sesongfiskeriene, og det bør vi muligens ta opp igjen.

— Kan én forklaring være at Fiskarlaget har utviklet seg mer og mer til å bli en organisasjon for båteiere og ikke mannskap?

— Den påstanden møter jeg av og til. Noen liker åpenbart å skape det inntrykket, som etter min mening er

Ved etableringen av Norges Kystfiskarlag i 1988 forsvant en god del fiskere over til denne foreningen. Kystfiskarlaget har alltid fremstått som talerør for de minste fiskefartøyene i Norge, særlig sjarkene. En fusjon med Fiskarlaget er ikke aktuelt med det første.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

57

helt feil. Vi har et lottsystem i fiskeriene som gjør at det som er bra for mannskapet også er bra for rederne og rederiene. I de aller fleste saker Fiskarlaget jobber med har følgelig fiskere og båteiere felles interesser. Gode resultater kommer begge parter til gode. Dette budskapet kan vi nok bli flinkere til å kommunisere.

— Det er nå etablert egne organisasjoner for unge fiskere og for kvinnelige fiskere. Hva forteller det?

— Aller først at flere ser behovet for å være organisert. Det er positivt. Og så håper jeg jo at de etter hvert også vil se nytten av å melde seg inn i Fiskarlaget. Det er ingen ting i veien for at man har egne fora for saker og problemstillinger som opptar spesielt.

— Samarbeider dere?

— Vi har hatt kontakt med noen av disse nye foreningene, men ikke formelt. Fiskarlaget er allerede en organisasjon både for kvinnelige fiskere og unge fiskere.

— Noen vil hevde at Fiskarlaget er en gjeng med gamle, sidrumpa gubber!

— Joda! Noen mener vel også at vi er en gjeng dinosaurer. Men dette er altså svært langt unna min oppfatning. Vi har både yngre og eldre medlemmer av begge kjønn og mange dyktige tillitsvalgte, for ikke å snakke om fantastisk dyktige ansatte.

— Vil du gjøre noe aktivt for å få Norges Kystfiskarlag og Pelagisk forening inn i Fiskarlaget?

— For øyeblikket er mitt fokus å rigge laget på en enda bedre måte. Nå gjelder

det å lande organisasjonsprosessen. Men formålsparagrafen står der fortsatt, og Fiskarlaget vil alltid være åpen for samarbeid.

— Det ligger vel i kortene at Norges Kystfiskarlag aldri kan bli opptatt som egen gruppeorganisasjon? Medlemmene her må tilordnes Nord-Norges eller Sør-Norges Fiskarlag.

— Nå skal ikke jeg forskuttere vår fremtidige organisasjonsstruktur, men det er i alle fall vanskelig å se for seg andre løsninger. Slik det ser ut i øyeblikket ligger nok en eventuell sammenslåing frem i tid.

KAMPEN OM KYSTAREALENE SPISSER seg stadig til. Alle ønsker plass. I et slikt perspektiv skulle man

kanskje tro at viktigheten av å stå sammen er større enn noen gang. Men er det slik?

— Både ja og nei. I alle saker som gjelder bruk av kyst- og havarealene står jo fiskerne skulder ved skulder.

Her trenger vi ikke å slå organisasjonene sammen for å snakke med en røst. Det er knapt nyanser i standpunktene, og heller ikke mellom fiskerne og kjøperne om vi holder lokaliseringen av oppdrettsanlegg utenom. Så ja; arealkampen burde absolutt få fiskerne til å organisere seg. Konkurrerende næringer blir mer og mer pågående og kommer oss tettere inn på livet. Dette kan og bør bidra til økt oppslutning om fagorganisasjonene.

— Det jobbes intenst for å komme i mål med den nye organisasjonsmodellen. Tanken er en tredeling;

Det er helt avgjørende for en vellykket organisasjonsprosess at den ikke blir topp-styrt, mener Kåre Heggebø. Ingen må føle at de får noe «tredd nedover ørene». I øyeblikket går prosessen på skinner. (Foto: Thv Tande)

58

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

— Jeg kan ikke tenke meg at Fiskebåt og styreleder Jonny Berf­jord ønsker å fremme et ultimatum om hvordan plassene i Landsmøtet og Landsstyret skal fordeles. — Dette er for øvrig et tema som ikke står på dagsorden i dag, sier Heggebø.

(Foto: Thv Tande)

Nord-Norges Fiskarlag, Sør-Norges Fiskarlag og Fiskebåt. Hva må til for å lykkes?

— Dette arbeidet ledes av to utvalg — et i nord og et i sør. Det viktigste blir å bevare strukturene i Fiskarlaget på en slik måte at ingen føler at de mister innflytelse eller oppmerksomhet bare for å skape noe nytt. Derfor må vi unngå at prosessen blir toppstyrt. De to utvalgene må lande på løsninger som er solid forankret i egne leire.

Det er ikke min oppgave å bestemme hvordan sluttresultatet skal bli. I øyeblikket går heldigvis disse prosessene på skinner, og det har aldri vært grunn til større

optimisme enn i dag. Dette skal vi få til.

— I slike prosesser er geografi og lokalisering ofte sentralt. Gjelder det også her?

— Nei, egentlig ikke. Coronapandemien har lært oss at hjemmekontor fungerer. Vi har tatt kvantesprang innen bruk av kommunikasjonsteknologi. Denne prosessen sporer ikke av på grunn av krangel om hvor kontorene skal ligge.

— Hva med innflytelse og fordeling av stemmer i Landsmøte og Landsstyret?

— Det bør også la seg løse på en god måte. Men det er ikke tema i dag. I utgangspunktet vil jo ikke en tredeling av Fiskarlaget påvirke fordelingen av representanter i landsmøtesalen.

Nord-Norge beholder sine plasser. Det samme gjør Sør-Norge og Fiskebåt. Den nye organisasjonsstrukturen er i prinsippet uavhengig av hvordan makten fordeles.

Her dreier det seg om å slå sammen en rekke fylkesfiskarlag. Hvordan plassene i Landsmøte og Landsstyret fordeles er en annen sak.

— Hva er det da som kan stoppe prosessen?

— Vi vet av erfaring et slike forhandlinger kan skjære seg, men akkurat i øyeblikket har jeg vondt for å se hva det skal være. Vi kan sikkert være uenige om hvem som skal gjøre hva, men hvilken politikk Fiskarlaget skal føre er ikke en del av prosessen.

Den skal utformes av de nye lagene etter at den nye organisasjonsmodellen er på plass.

— Frykter du at Fiskebåt nå vil kreve 1/3-del av stemmene i Landsmøtet og Landsstyret?

— Egentlig ikke. Jeg tror ikke Fiskebåt vil stille slike ultimatum. Maktfordelingen er det opp til landsmøtet å bestemme, og det er ikke en del av prosessen i dag. Jeg utelukker ikke at det kan bli

Fylkesfiskarlagene irriterer seg over at Fiskebåt har begynt å organisere båter som fisker på kystflåtens kvoter. Også Kåre Heggebø tror det vil være fornuftig med et regelverk som bestem­mer hvem som skal organisere hvem. «Trondskjær», eid av Oddvar Nes AS i Botnhamn, er en av mange i gruppen «stor kyst» som har meldt seg inn i Fiskebåt. (Foto: Privat)

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

59

en del av diskusjonen, men det er i så fall på siden av sammenslåingen av lagene.

Nå handler det om å organisere regionlagene i nord og sør på en mer fornuftig og effektiv måte.

— Hva med arbeidsfordeling og dobbeltmedlemsskap?

— Noe av dette kan vi forhåpentligvis lande innen Landsmøtet i 2023, men det vil skje i egne prosesser.

Både representasjon, hvem som skal gjøre hva og spørsmålet om dobbeltmedlemskap er løftet ut av den jobben de to utvalgene skal gjøre.

— Dere kaster altså kortene. Hele organisasjonsprosessen er redusert til kun å gjelde en sammenslåing av regionlagene i nord og sør?

— Vi kaster aldeles ikke kortene. Men erfaringene fra den forrige «organisasjonsrunden» gjør at vi går mer skrittvis frem. Først får vi på plass strukturen, så løser vi i tur og orden de utfordringene du har vært inne på. Noe av det vil forhåpentligvis skje før neste landsmøte, men vi har ingen deadline.

— Fylkes- og regionlagene irriterer seg over at Fiskebåt har begynt å organisere kystbåter helt ned mot 20 meter. Bør man få klarere regler for hvem som skal organisere hvem?

— Ja, det hadde vært en fordel, selv om det blir en krevende oppgave. Her er det sterke følelser og ikke alltid rasjonalitet som rår. Jeg har min mening, men den holder jeg foreløpig for meg selv.

— Får det konsekvenser for Fiskarlaget dersom man ikke lykkes med å slå sammen regionlagene?

— Ja, det vil være en stor nedtur. Laget vil fortsatt fungere rimelig bra, men vi må bli mere profesjonelle og effektive i driften. Det er vanskelig slik vi er organisert i dag.

60

Allerede i 2015, under debatten om Fiskarlagets fremtidige organ­isasjonsstruktur, var Otto Gregussen veldig klar på at noe måtte gjøres. Han beskrev et Fiskarlag som fungerte alt for dårlig. I beste fall tar det åtte år før han blir bønnhørt. (Foto: Thv Tande)

— Tidligere generalsekretær Otto Gregussen var nådeløs. Han hevdet at Fiskarlaget overhodet ikke fungerer slik laget er organisert i dag. Gikk han for langt?

— Nå tror jeg du tolker Otto feil, men Otto mente i likhet med mange andre at Fiskarlaget hadde potensiale til å gjøre en mye bedre jobb.

— I så fall kan man vel ikke fortsette som i dag?

— Det blir i alle fall vanskelig. Samtidig er det jo ikke slik at Fiskarlaget forsvinner om vi ikke klarer å slå sammen regionlagene.

— Frykter du å bli den

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

Fiskarlagslederen som opplever at laget sprekker i to?

— Nei! — Hvem vil i så fall ha mest å tape på en slik utvikling?

— Absolutt alle fiskere. Å miste den kraften Fiskarlaget representerer vil ramme alle, også de som ikke er medlem av laget. Det vil dessuten være et stort tap for politikere og byråkrati. Fiskarlaget kan jo tilby dem gode kompromisser og løsninger på mange vanskelige saker og spørsmål.

— Norges Kystfiskarlag og leder Tom Vegard Kiil vil sannsynligvis si det

stikk motsatte; endelig kan kystfiskerne samles i én organisasjon som taler deres sak.

— Det tror jeg faktisk ikke.

I eget lønnkammer ser nok både Kiil og andre nytten av et sterkt Norges Fiskarlag.

FOR FØRSTE GANG I FISKARLAGETS 96 år lange historie var det i høst kampvotering om posisjonen som fiskarlagsleder. Mange knyttet denne voteringen til den kjedelige varslingssaken Fiskarlaget har forholdt seg til siden 2019. Månedens

intervjuobjekt hører ikke blant dem.

— Men dette spørsmålet er det uansett ikke min oppgave å svare på.

— I ettertid; hvordan vil du si at Fiskarlaget håndterte denne saken?

— Vi engasjerte et advokatfirma til å foreta en uavhengig granskning av den måten vi behandlet saken.

Denne konkluderte med at vi i all hovedsak fulgte lover og regler. Mer kan jeg ikke si.

— Er dette en av de vanskeligste sakene du har vært borti?

— Ja, det er det nok. Men jeg kom inn på et relativt sent tidspunkt.

— Kunne dere har gjort noe annerledes?

— Sikkert, men ikke noe som jeg kan peke på i dag.

— Ser du noen sammenheng mellom denne saken og de varslene som nå har kommet om seksuell trakassering og uønsket atferd mot kvinner om bord i en del fiskebåter?

— Hver sak er unik og har sin egen historie. Men som næring blir vi målt på om vi klarer å ta tak i utfordringene med trakassering og

De henger absolutt over alt. I dag kan vi knapt bevege oss et skritt uten at kamerabilder lagret det på en harddisk. Et sted må grensen gå, mener månedens intervjuobjekt. Fiskarlaget sier bestemt nei til kameraovervåkning om bord.

diskriminering på en seriøs og god måte. Vi har fortsatt en vei å gå, men jeg har et klart inntrykk av at vi har blitt mye mer bevisste, og det er allerede satt inn flere tiltak.

— Hvordan vil du karakterisere Fiskarlagets samarbeid med Sjømat Norge og Sjømatbedriftene i de åtte årene du har sittet i Landsstyret?

— Som konstruktivt og godt.

Bortsett fra de områdene der vi er prinsipielt uenige, i første rekke om fiskesalslagslova og deltakerloven, samarbeider vi veldig bra.

— Og like godt med begge?

— Vi har nok mest å gjøre med Sjømat Norge. De har mer ressurser og jobber bredere enn Sjømatbedriftene.

Vi treffes på flere arenaer. I begge organisasjoner ser for øvrig en god del av medlemmene nytten av fiskesalslagslova.

— Du nevnte lokalisering av oppdrettsanlegg.

— Ja, og her dreier det seg stort sett i dag om bruk av arealer. Alt for mange anlegg er plassert i områ-

Seniorrådgiver Helene Jesnes fra Likestillings- og diskriminer­ ingsombudet var invitert til fjorårets landsmøte for å informere om hvordan man best kan bygge et trygt arbeidsmiljø og arbeide med å skape holdninger mot trakassering om bord. Dette er et tema Fiskarlaget nå tar veldig på alvor — ifølge Kåre Heggebø.

(Foto: Thv Tande)

der hvor det er godt å fiske.

I sum vil jeg likevel si at samarbeidet med kjøpernes organisasjoner blir bedre og bedre. Vi finner omforente svar og løsninger på det aller meste.

— I Hurdalsplattformen har den nye regjeringen fastslått at de sentrale lovene i sjømatnæringen skal ligge fast. Forundrer det deg at Sjømat Norge aldri slipper disse sakene?

— For å være helt ærlig; ja! I min verden har kjøperne nesten like stor nytte av fiskesalslagslova og deltakerloven som oss fiskere.

Deltakerloven er dessuten mest til for å sikre nasjonale interesser.

MANGE FISKERE FØLER AT DE nærmest blir sjikanert av myndighetene og forfulgt både om bord og inne på kaia for juks og tjuvfiske. Hva sier Norges Fiskarlag?

— Vi skal selvfølgelig ha en seriøs og god ressurskontroll. Men det er blitt alt for mye millimeterkontroll av formaliteter. Regelverket er nå så detaljert og komplisert

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

61

at selv den mest lovlydige fisker havner i trøbbel. Det siste halvannet året har Norges befolkning måtte forholde seg til et svært innfløkt regelverk knyttet til corona. Selv ikke statsministeren klarte å etterleve alle krav. Men ingen hevdet av den grunn at Erna Solberg var kriminell. Det er heller ikke norske fiskere, selv om de av og til trår feil i detaljerte formaliteter.

— Hva mener Fiskarlaget om sporing og bruk av kamera om bord?

— Vi godtar sporing, og dette er allerede på plass for båter over 15 meter. Vi aksepterer at sporing også kommer i en eller annen form for mindre båter. Men kameraovervåking om bord er å gå over streken. Det godtar vi ikke.

— De har det i EU? — Ja, muligens om bord i enkelte båter og flåtegrupper.

Men det er ikke innført som et generelt krav. Uansett; selv om EU åpner for slik overvåking, må vi ikke gjøre det i Norge. Da krysser vi en grense for personvern og integritet for mannskapet om bord.

— Hva med kamera på kaia?

— Det kan vi være med på om det skjer på en fornuftig måte. Fysiske kontroller

Verden blir veldig vanskelig om selv det å miste en eneste fisk fra et garn skal regnes som ulovlig dumping. Slik kan vi kort og godt ikke ha det, sier den nyvalgte Fiskarlagslederen. Det er ikke vanskelig å si seg enig.

lar seg jo ikke gjennomføre over alt.

— Mange eldre fiskere sliter med å takle teknologien.

— Det er riktig. Med også mange unge fiskere, og særlig på små båter der samme person må gjøre alt, har vanskelig med å rapportere inn alt det myndighetene vil ha.

Den minste feil, og sanksjonene kommer.

— Bør staten betale kostnadene ved å installere det utstyret som trengs om bord for rapportering, sporing og kontroll?

— Det er urealistisk. Derfor ønsker vi å få dette på et nivå som kan holde anskaffelses- og driftskostnadene nede.

— Hva vil du si om omfanget av ulovlig fiske i Norge?

— Det er i alle fall på vei ned. Det foregår nok ulovligheter, men mitt klare inntrykk er at det er av stadig mindre omfang. Svært mye av det som går galt skjer ikke i vinnings hensikt, men er formalfeil som følge av et vanskelig regelverk. Fiskerne blir gjerne fremstilt som en

— En dyktig fisker? Det handler først og fremst om innsats, mener Kåre Heggebø. — De som står mest på, lykkes også best. Og så hjelper det fremdeles med en viss teft selv med dagens avanserte elektronikk.

62

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

gjeng kriminelle. Min mening er at vi utgjør et ganske normalt gjennomsnitt av befolkningen. Vi er verken mer eller mindre kjeltringer enn andre.

— Likevel; undersøkelser forteller at rundt 40 prosent av norske fiskere vet om kolleger som jukser?

— Dette handler mye om hvordan spørsmålene blir stilt. Jeg skriver ikke under på resultatene eller konklu-

sjonene i denne undersøkelsen. Når sentrale folk i Fiskeridirektoratet sier at det per definisjon er ulovlig dumping om én fisk faller av garnet, er lista lagt så høyt at ingen kan drive lovlig.

HØSTEN 2019 FATTET FISKARLAGETS landsmøte et vedtak om Kvotemeldingen som svært enkelt kan ka-

rakteriseres som «helslakt».

Konklusjonen lød slik: «Landsmøtets gjen­ nomgang av forslagene i kvotemeldingen bekrefter at organisasjonen er sterkt imot enkelte av forslagene, samt kritisk til flere av forslagene.

Landsmøtet er imidlertid positiv til regjeringens inten­ sjoner, og deler oppfatnin­ gen om at kvotesystemet er modent for revisjon, men konstaterer at forslagene

totalt sett ikke bidrar til å for­ enkle kvotesystemet. Stikk i strid med intensjonen, mener Landsmøtet at forslagene vil øke kostnadene og redusere effektiviteten og lønnsomhe­ ten i næringen.»

Vi spurte Kåre Heggebø om vedtaket står ved lag i dag?

— I prinsippet ja. Stortingets behandling av kvotemeldingen ga dessverre ikke mye avklaring og forbedring.

I Fiskarlaget merket man lite til kompromissvilje da regjeringspartiene og opposisjonen braket sammen i Stortinget under debatten om kvotemeldingen. Alle sto steilt på sitt. Om det gjentar seg når den nye kvotemeldingen kommer er det ikke mye håp om en varig løsning. (Foto: Therese Tande)

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

63

Tvert om ble det skapt så mye uklarhet at regjeringen har varslet en ny kvotemelding. Dette arbeidet skal vi følge veldig tett.

— Hvem har ansvaret for den usikkerheten som er skapt?

— Etter vår mening var det ingen imponerende vilje til å finne kompromisser på noen sider av bordet.

— Er den viljen større i dag?

— Det håper jeg.

— Ønsker Fiskarlaget at det innføres en strukturordning for flåten under 11 meter?

— Ja. Det må åpnes for en eller annen form for kvotesammenslåing også i den minste flåtegruppen. Det tror jeg samtlige regionlag er enige om. Kall det gjerne en moderat strukturordning som tillater å samle maks to eller tre kvoter på én båt.

— Ikke seks eller ti?

— Nei. — Tidsbegrenset?

— Det spørs hva du mener. Om tidsperspektivet er 20 eller 30 år kan ordningen godt være begrenset i tid.

— Bør samfiskeordningen videreføres?

— I dag har den minste flåten behov for å samfiske, særlig etter at den nye regjeringen sa nei til en strukturordning for flåten under 11 meter. Fiskarlaget ønsker ikke at samfiskeordningen skal avvikles fra 1. januar 2026, slik Stortinget har vedtatt. Da må det i så fall være på plass et godt alternativ.

«FISKERIPOLITIKKEN HAR DE SISTE tiårene i hovedsak vært bredt politisk forankret.

Ikke minst har Arbeiderpartiet vært garantisten for stabilitet og forutsigbarhet i ram­ mevilkårene. Flåten har på grunnlag av klare politiske forsikringer gjennomført en privatfinansiert kapasitets­ tilpasning, og har gått fra å

64

være subsidiert til å bli en lønnsom og attraktiv næring som skaper store verdier og aktivitet lang kysten. Forut­ setningen for denne utviklin­ gen var at Stortinget vedtok at strukturgevinstene skulle beholdes i de ulike flåte­ gruppene etter utløpet av strukturperioden. Landsmøtet legger til grunn at berettigede forventninger må innfris.»

Slik lyder vedtaket på Fiskarlagets Landsmøte i fjor høst. Laget er med andre ord klokkeklar. Strukturkvoter som utløper på tid skal tilbake til den gruppen de kommer fra. Punktum. Eksakt hvordan det skal skje er imidlertid fortsatt uavklart.

— Noen mener at strukturkvotene bør fordeles etter grunnkvotene alene, slik Stortinget vedtok. Andre at

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

det bør skje etter grunnkvote pluss strukturkvoter. Denne problemstillingen jobber vi nå med, forteller Heggebø.

— Hva mener du?

— Jo mer man setter seg inn i denne saken, jo mer komplisert er den. Jeg tror vi bør velge en mellomløsning.

Men jeg understreker at dette kun er høyttekning.

— Bør strukturkvoter i kystflåten fordeles etter faktisk lengde eller hjemmelslengde?

— I utgangspunktet var meningen at kvotene skulle falle tilbake etter hjemmelslengde. I fjor vedtok imidlertid Stortinget delvis at de skal falle tilbake etter faktisk lengde. Også dette er en problemstilling Fiskarlaget jobber med. Ingen behøver å være i tvil; Fiskarlaget

skal komme med klare råd til fiskeri- og havministeren om hva vi ønsker at den nye Kvotemeldingen skal inneholde. Vi skal ikke sitte med hendene i fanget i påvente av en ny runde i Stortinget.

— Fiskarlaget påtok seg en vanskelig oppgave med å fordele ressursene mellom de ulike fartøygruppene. Er dere beredt til enda en gang å fatte vedtak som direkte påvirker og fordeler innholdet i medlemmenes lommebøker?

— Absolutt. For å si det med et lite glimt i øyet: Dette er alt for alvorlige og viktige saker til å la politikerne bestemme! Her må fiskerne og Norges Fiskarlag på banen.

— Mange mener at 28-metersgrensen i kystflå-

I 2025 skal kvotefordelingen opp til ny behandling på Landsmøtet i Fiskarlaget. Da bør man ha fått på plass et omforent regelverk om hva som skal skje med strukturkvoter når de begynner å løpe ut på tid fra 2027. Hvis ikke blir det litt av et møte!

ten bør gjeninnføres. Hva mener Fiskarlaget?

— Så vidt jeg har oppfattet er det bare ett av medlemslagene som støtter et slikt forslag. Fiskarlaget er i tvil om fartøylengde alene egner seg som kriterium for inndeling. Vi tror det er behov for flere parametere, ikke minst lastevolum. Dette er også et spørsmål som må avklares i forbindelse med den nye kvotemeldingen.

I HURDALSPLATTFORMENE STÅR DET rett ut at «fiskeressursene må fordeles mer rettferdig». Hvordan tol-

I dag er trålstigen avviklet. Trålerne skal ha 32 prosent av torskekvoten, uavhengig av hvor stor den er. Dersom regjeringen bestemmer seg for å gjeninnføre trålstigen vil det gi en mer rettferdig fordeling av ressursene, mener Kåre Heggebø. (Foto: Hermes)

ker Fiskarlaget dette utsagnet og er laget enig?

— Hva som er rettferdig vil avhenge av hvem man spør. Mange vil hevde at «rettferdighet» er å stå ved de avtalene man har festet

på papiret etter demokratiske prosesser. Dersom regjeringen med rettferdig mener at store kvoteandeler bør flyttes fra hav til kyst, er Fiskarlaget uenig. Mener man at trålstigen og stigen i nvg-fisket bør gjenopprettes slik de var, er vi enige. Vi likte veldig dårlig at disse stigene ble fjernet.

Konsekvensen vil jo for visse kvotenivå gi store overføringer fra kyst til hav, særlig av nvg-sild. Så ja; om regjeringen reverserer dette vedtaket vil vi få en mer rettferdig kvotefordeling.

— Så du knytter dette utsagnet til kun å gjeninnføre trålstigen?

— Ja, i utgangspunktet.

— Mener Fiskarlaget at ressursene i dag er fordelt urettferdig?

— Nei. — Mer generelt; hvilke forhold bør etter din me-

— Min dør står alltid åpen. Jeg skal være en lyttende fiskar­ lagsleder, forsikrer Kåre Heggebø. Min målsetting er at alle viktige vedtak skal være godt forankret i organisasjonen.

(Foto: Jan-Erik Indrestrand)

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

65

ning ligge til grunn for at myndighetene kan fravike den ressursfordelingen Fiskarlaget har anbefalt, og som har ligger fast i mange år?

— Det må kun skje om strukturprosessen har gått så langt at kvotekonsentrasjonen åpenbart er blitt for sterk.

Vi er ikke i nærheten av det i øyeblikket. I dag har vi en god og ryddig kvotefordeling som har stått seg over ulike regjeringer i snart 30 år.

— Er sjansen for endringer større under en rødrød-regjering enn under en blåblå?

— Nei. — Når skal ressursfordelingssaken igjen til behandling i Landsmøtet?

66

— I 2025. Da skal alt opp på nytt.

— Frykter du et rabaldermøte?

— Nei. Sist, i 2015, var det en god og saklig debatt og bare mindre justeringer.

Jeg håper og tror at også norske myndigheter står ved de premissene som lå til grunn da ressursene ble fordelt mellom de ulike flåtegruppene og i all hovedsak etter våre vedtak.

MANGE LANGS KYSTEN PEKER i dag på Riksrevisjonens rapport og hevder at fiskeflåten har strukturert for mye. Ingen har likevel foreslått å senke kvotetakene,

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

og det er fremdeles gode muligheter for å strukturere i alle flåtegrupper. Vi spurte månedens intervjuobjekt om Fiskarlaget er enig i Riksrevisjonens rapport.

— Beskrivelsen av dagens situasjon er i stor grad rett. Men utviklingen skyldes en villet politikk. Politikerne i skiftende regjeringer har ønsket og applaudert strukturering og bedre lønnsomhet i flåteleddet. De har ingen grunn til å være forundret eller oppskaket over at dette også har blitt resultatet.

— Er det strukturert nok?

— I fartøygruppene med strukturordninger har man etter mitt syn nå kommet langt nok. Vi har en robust og me-

get lønnsom fiskeflåte, og jeg ser ikke behov for ytterligere strukturering. Det betyr ikke at ordningene bør fjernes, men at det ikke er aktuelt å heve kvotetakene.

— Så lenge dagens kvotetak åpner for atskillig mer strukturering i samtlige flåtegrupper, bør man ikke da foreta seg noe for å hindre en videre uheldig utvikling?

— Vi ønsker forutsigbarhet for alle, ikke bare for de som var først på ballen. Å avvikle strukturordningene i dag vil føre til A- og B-lag i flåten; de som har strukturert og de som ikke har det. Det ønsker vi ikke.

— Så selv om Fiskarlaget mener at flåten har

strukturert nok, vil man ikke gjøre noe for å hindre at denne prosessen fortsetter?

— Som sagt; å avvikle strukturordningene vil være urettferdig overfor de som ikke har strukturert. I Fiskarlaget står vi ved de avtalene som er inngått. Men det kommer altså ikke på tale å øke takene på mange år.

— Hva med å bestemme i dag at strukturordningene avvikles i 2035. Da får alle god tid på seg?

— Det kunne selvsagt være en løsning. Men vi må ikke glemme at strukturering er en evig prosess. Den teknologiske utviklingen er sterk, miljø- og klimahensyn teller stadig mer og jeg tror

Først forsvant Otto Gregussen, så Kjell Ingebrigtsen. I løpet av noen måneder fikk Fiskarlaget ny toppledelse. I løpet av noen måneder har også begge vært intervjuobjekter i «Norsk Fiskerinær­ing». Her poserer de villig for fotografen — Kåre Heggebø til venstre og Sverre Johnsen til høyre. (Foto. Jan-Erik Indrestrand)

ikke det vil være lurt å «låse» antall fiskefartøyer en gang for alle. I gode tider er det mange som ikke ønsker — eller behøver — å strukturere. I veldig dårlige tider, som også vil komme, kan denne muligheten være helt avgjørende.

— Riksrevisjonen og mange politikere mener også at eierskapet til fiskeflåten er blitt alt for konsentrert. De etterly-

Holder vi sjarkflåten utenom har vi strukturert nok, mener Kåre Heggebø. Det er helt uaktuelt å øke kvotetakene. Men også flåten under 11 meter må få tilbud om en strukturordning «light» — snarest!

ser et tak for hvor mange båter og kvoterettigheter én person eller ett selskap kan eie. Hva mener Norges Fiskarlag?

— Det samme. I havflåten har vi allerede slike tak, og de fungerer godt. Nå utreder myndighetene tilsvarende eiertak i kystflåten. Vi slutter oss til de forslagene som foreligger. De har som utgangspunkt at ingen skal behøve å selge seg ned som følge av eiertakene som kommer. Denne prosessen, som snart er sluttført, kommer ikke til å skape oppstyr eller mye uenighet.

— Regjeringen vil nå at oppdrettstillatelser skal prises etter sin reelle omsetningsverdi ved formuesbeskatningen. Frykter du at myndighetene også

vil at fiskerettigheter skal prises til reell omsetningsverdi ved fastsettelse av formue?

— Ja, og vi anser dette som en uhyre viktig sak i månedene som kommer.

Akkurat som Sjømat Norge ønsker vi å beholde dagens regelverk, og vi har et tett samarbeid. Ingen av organisasjonene i sjømatnæringen ønsker et skatteregime som gjør det vanskeligere å drive for næringens utøvere, og utfordrer det lokale og nasjonale eierskapet.

— Helt til slutt, Heggebø. Hva ser du som de tre største utfordringene for norske fiskere de neste ti årene?

— Det kan besvares kort; arealkampen, grønn omstilling og markedsadgang.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

67

Design og skreddersøm til Seafood-Havfiske industrien indus Design og skreddersøm til Seafood-Havfiske Design og skreddersøm til Seafood-Havfiske industrien

Hos oss finnes det dyktige ingeniører, teknikere oss finnes det dyktige og ingeniører,industrien teknikere og Design og skreddersøm til Hos Seafood-Havfiske designere med lang erfaring fra med industrien som etter designere lang erfaring frahvert industrien som etter hvert

Hos oss finnes det dyktige ingeniører, teknikere og utviklet teknologi innenfor vårtteknologi innenfor vårt verdensledende designere med lang har erfaring fra verdensledende industrien har somutviklet etter hvert Hos oss finnes det dyktige ingeniører, teknikere og felt.

Vi skreddersyr maskiner akkurat slik kunden vilakkurat ha det.slik Ulike felt. Vi skreddersyr maskiner kunden vil ha det. Ulike har utviklet verdensledende teknologi innenfor vårt bransjer trenger løsninger ogdet. harulike ulikt løsninger behov. Derfor designere med erfaring fra industrien som ettervilhvert felt. Vilang skreddersyr maskiner akkurat ulike slik kunden ha Ulike bransjer trenger og har ulikt behov. Derfor lager og tilpasser maskinene slik at de 100% trenger ulike løsninger og harviulikt behov. har utvikletbransjer verdensledende teknologi innenfor vårt lager og Derfor tilpasser vi passer maskinene slik at de passer 100% nettopp til det behovet du har. lager og tilpasser vi maskinene de passer nettopp til det felt. Vi skreddersyr maskiner akkurat slik slikatkunden vil100% ha det.behovet Ulike du har.

Vi leverer både til havs til lands – til harlands – til alle som har nettoppulike til detløsninger behovet duog har.har Viog leverer både til alle havssom og til bransjer trenger ulikt behov.

Derfor behov forlands automatiseringsløsninger innen: Vi leverer både til havs og til – til allebehov som har for automatiseringsløsninger innen: lager og tilpasser maskinene slik at de innen: passer 100% behov forviautomatiseringsløsninger

nettopp til det behovet du har.

Vi leverer både til havs og til‣ Palletering lands – til alle som har ‣ Palletering ‣ Palletering ‣ Heiser innen: behov for automatiseringsløsninger ‣ Heiser

‣ Heiser ‣ Produkt- og palletransport ‣ Produkt- og palletransport ‣ Produkt- og palletransport ‣ Robotisering ‣ Robotisering ‣ Robotisering ‣ Produkthåndtering ‣ Produkthåndtering ‣ Palletering ‣ Produkthåndtering

‣ Heiser Komplette linjer Palletering Palletering Palletering ‣ Produkt- og palletransport Holmek har stort fokus på driftssikkerhet og holdbarhet ‣ Robotisering Holmek har stort fokus på driftssikkerhet og holdbarhet Holmek har stort fokus påsolide driftssikkerhet holdbarhet med maskinerog og høy kvalitet på komponenter. med solide maskiner og høy kvalitet på komponenter. ‣ Produkthåndtering med solide maskiner og høy kvalitet på komponenter.

Komplette linjer

Vi setter vår stolthet i Vi at setter du som kunde skali at blidu fornøyd. vår stolthet som kunde skal bli fornøyd.

Komplette linjer Vi setter vår stolthetVårt i at du som kunde skaljobbe bli fornøyd. mål er at du skal mer effektivt og lønnsomt Vårt mål er at du skal jobbe mer effektivt og lønnsomt Vårt mål er at du skal jobbe mer effektivt og lønnsomt Palletering ved hjelp av våre maskiner.

Da av trenger du utstyr som ved hjelp våre maskiner.

Da trenger du utstyr som ved hjelp av våre maskiner.

Da trenger du utstyr som gjør jobben. gjør jobben. gjør jobben.

Holmek har stort fokus på driftssikkerhet og holdbarhet med solide maskiner og høy kvalitet på komponenter.

Vi setter vår stolthet i at du som kunde skal bli fornøyd.

Vårt mål er at du skal jobbe mer effektivt og lønnsomt ved hjelp av våre maskiner. Da trenger du utstyr som gjør jobben.

Sorteringshoteller

Sorteringshoteller

Sorteringshoteller

Elevatorer 2-6t SWL

Elevatorer 2-6t SWL

| Sørlia 1, 6520 Frei, Norway | www.holmek.no | +47 71 52 56 88 Holmek Palletering A/S |Holmek Sørlia 1,Palletering 6520 Frei, A/S Norway | www.holmek.no | +47 71 521, 566520 88 Frei, Norway Holmek Palletering A/S | Sørlia | www.holmek.no | +47 71 52 56 88

Sorteringshoteller

Elevatorer 2-6t SWL

M/Tr «Nordtind» måler vel 80 meter og har i alt 2,95 kvotefaktor­er for torsk, samt reketråltillatelse. Foruten torsk og torskar­tet fisk tok båten også mye reker i 2021. «Nordtind» er eid av Nordland Havfiske AS, som igjen er en del av Larøy Havfisk AS og Lerøykonsernet. (Foto: Havfisk)

200 STØRSTE I 2021:

«Nordtind» på topp

I 2010 PASSERTE FISKEFLÅTEN FOR første gang ti milliarder kroner i førstehåndsverdi. En viktig milepæl ble brutt.

I 2018 passerte den 20 milliarder. Siden har ingen sett seg tilbake. I 2019 landet norske fartøyer fisk og skalldyr for 21,6 milliarder, i 2020 for 22,9 milliarder og i fjor for hele 23,2 milliarder. Pilen har bare pekt oppover.

Vi skal ikke påstå at 2021 ble det beste året noen gang for norske fiskere. Resultatet nederst på arket bestemmes ikke bare av inntektene. Det er noe som heter kostnader også, og de står aldri stille. Alle gjør det heller ikke like bra i en så differ­ensiert næring som fiskeriene. Det var også tilfellet i fjor.

Pelagisk sektor hadde en verdiøkning på ca. 200 millioner kroner, mens fangstverdien av torsk og torskeartet fisk falt med over 600 millioner. «Seierherrene», om vi kan bruke en slik karakteris­tikk, finner vi blant de som fisket skalldyr og reker.

Her økte fangstverdien med hele 750 millioner kroner, eller med imponer­ende 41 prosent.

Det er ennå tidlig i 2021, og de endelige tallene er ikke klare. Men holder vi oss til Fiskeridirektoratets foreløpige

Tabell 1. Førstehåndsverdi 2021, tusen kroner

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

11.

12.

13.

14.

15.

16.

17.

18.

19.

20.

21.

22.

23.

24.

25.

26.

27.

28.

29.

30.

31.

32.

33.

Merke

N-6-VV H-11-AV H-365-AV M-1-VD TF-1-T M-68-G F-32-BD TF-50-BD N-445-Ø M-325-H N-200-Ø N-50-SO F-7-L F-55-BD M-525-H T-19-H N-30-H N-100-SO T-169-T M-110-G T-2-H N-125-VV TF-135-A T-1-H N-10-H M-69-G M-99-HØ M-11-A TF-12-BD M-360HØ H-99-AV F-14-H VL-1-ØN

Fartøynavn

NORDTIND GRANIT GERDA MARIE RAMOEN SENJA ATLANTIC VIKING GADUS POSEIDON KONGSFJORD PRESTFJORD HAVBRYN SUNDERØY HOLMØY HERMES GADUS NEPTUN HAVSTRAND KÅGTIND II VESTTIND LANGØY TROMSBAS ATLANTIC STAR TØNSNES GADUS NJORD ARCTIC SWAN J.BERGVOLL HAVTIND MOLNES REMØY ISHAVET BÅTSFJORD OLYMPIC PRAWN ØSTERBRIS DOGGI LIBAS

Verdi

233.687 218.047 213.951 211.468 210.267 201.379 200.580 194.284 192.610 192.166 189.085 185.009 183.367 182.453 180.733 169.934 166.854 166.574 165.146 161.817 159.731 157.468 157.371 155.865 154.842 154.513 143.537 140.278 137.916 137.451 136.493 134.339 129.544

Tonn

11.791 11.279 32.373 11.552 11.554 12.245 10.169 10.055 13.554 12.398 10.399 10.495 11.296 9.534 12.008 11.590 9.581 10.821 1.841 11.217 8.513 8.449 7.516 8.762 7.954 11.196 7.407 7.364 7.698 7.428 20.873 7.437 23.394

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

69

Merke 34. H-2-F 35. F-38-H 36. M-22-HØ 37. N-24-ME 38. H-1-AV 39. TF-2-I 40. M-123-A 41. M-12-G 42. M-1-A 43. N-400-B 44. N-307-LN 45. M-189-A 46. TR-4-O 47. H-1-O 48. M-400-A 49. H-87-AV 50. M-70-HØ 51. M-65-HØ 52. M-122-HØ 53. H-69-S 54. H-74-AV 55. M-1-G 56. M-35-A 57. M-505-HØ 58. M-625-H 59. M-85-G 60. M-125-H 61. H-77-AV 62. H-148-AV 63. N-3-V 64. M-71-G 65. NT-500-V 66. H-2-BN 67. R-1-K

Fartøynavn

LIGRUNN RYPEFJORD KINGS BAY SELVÅG SENIOR HARVEST MAGNE ARVESEN GEIR LORAN ATLANTIC KVANNØY M.YTTERSTAD GUNNAR LANGVA RAV HARGUN HAVSKJER BIRKELAND ROGNE SMARAGD SJØBRIS KROSSFJORD TALBOR VEIDAR LANGENES LEINEBRIS FISKESKJER NORDSTAR STRAND SENIOR MALENE S H ØSTERVOLD KNUT OLAV NESBAKK TRØNDERBAS PROWESS CETUS

Verdi

127.478 126.960 126.054 125.859 123.820 121.438 121.187 119.301 118.527 116.819 110.510 108.679 107.619 104.472 103.933 101.031 100.591 100.275 98.510 97.289 96.174 96.080 95.686 95.630 95.513 95.393 95.220 94.846 94.795 94.341 93.575 92.775 91.507 91.439

Tonn

20.784 7.290 17.401 19.887 22.463 6.656 5.144 5.907 5.748 19.005 16.738 15.251 14.500 15.296 15.098 15.639 14.922 15.530 14.771 14.813 14.292 4.507 5.636 4.019 14.889 8.891 14.918 14.060 15.851 9.919 4.307 13.239 1.351 20.784

MS «Gerda Marie» er hjemmehørende i Austevoll og eies av Gerda Marie Holding AS. Bak dette selskapet står familien Mælingen. Båten måler 78,8 meter og er også utrustet med kolmulekonsesjon.

statistik­ker per. 17. januar i år topper torsketråleren M/Tr «Nordtind» listen over de 200 norske fiskefartøyene med størst fangstverdi i 2021. Denne båten landet fisk og skalldyr for hele 233,7 million­er kroner — så vidt vi vet tett på «all time high» for et norsk fiske­fartøy. Om vi ser bort fra de to krilltrålerne i Antarktisk — MS «Antarctic Endurence» og MS «Antarctic Sea» — som i fjor landet henholdsvis 120.293 og 77.513 tonn

Den båten som hadde høyest fangstverdi på kystkvoter i 2021 var MS «Knut Olav». Båten måler 43 meter og er hjemmehørende i Svol­vær. Den eies av Kransvik AS, dvs. av familien Kransvik med Tor-Gunnar Kransvik i spissen.

70

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

krill, topper ringnotsnurperen MS «Gerda Marie» fra Austevoll listen over de fartøyene som landet mest i kvantum. I 2021 fisket «Gerda Marie» hele 32.373 tonn pelagisk fisk. Båten har en grunnkvote på 491,5 basistonn og 352 tonn i strukturkvoter.

Når kvantumet ble over 32.000 tonn skyldes det at «Gerda Marie» også fisket kvoten til ringnotsnur­peren MS «Havglans», som lå ved kai hele året grunnet problemer med giret.

Nå er «Havglans» på vei ut i fiske igjen.

TETT PÅ 5.200 FISKEFARTØYER med unike registreringsnumre inngår i Fiskeridirektoratets statistikk over fangstverdi og -volum for 2021. I oversikten over de 200 fiskebåtene i tabell 1 rangert etter størst fangstverdi, finner vi primært båter tilhørende de ulike fartøygruppene i havflåten, dvs. torsketrålere, ringnot­fartøyer og autolinere. Først på 63. plass kommer den første båten tilhørende «stor kyst», nemlig 43-metringen MS «Knut Olav». Denne har en hjemmelslengde for torsk på 26,6 meter og fisket i fjor for 94,3 millioner kroner. På plassen bak kommer MS «Nes­bakk», som også er tilhørende «stor kyst». Denne fisket for tett på 93,6 millioner kroner.

Av de 20 båtene som fisket for mest i 2021 er 18 torsketrålere. Den eneste ringnotsnurperen som snek seg inn blant de mange trålerne, var alt nevnte «Gerda Marie». Og først på 31. plass kommer ringnotsnurper nummer to — MS «Østerbris», med en første­håndsverdi på 136,5 millioner kroner. Den første linebåten, MS «Geir», fisket for litt over 121 millioner kroner. Det var knappe to millioner mer enn MS «Loran» på plassen bak og nesten tre millioner mer enn MS «Atlantic», på plassen bak der igjen.

Tabellen baserer seg på tall fra Fiskeridirektoratet og er altså status pr. 27.01.2022. Det må påregnes noen endringer når alle landinger er på plass. Den som ønsker flere tall kan

Merke 68. H-58-AV 69. N-200-B 70. H-26-AV 71. M-29-HØ 72. H-21-F 73. H-1B-N 74. M-250-HØ 75. VL-182-AV 76. M-65-G 77. M-104-H 78. M-1-HØ 79. T-55-G 80. H-34-AV 81. M-95-MD 82. M-88-SØ 83. VL-9-AV 84. M-94-H 85. SF-6-S 86. SF-4-S 87. H-388-B 88. M-150-HØ 89. SF-90-S 90. M-300-A 91. TR-19-F 92. H-81-BN 93. M-27-VD 94. N-50-Ø 95. VN-118-B 96. H-4-O 97. SF-20-B 98. VL-264-AV 99. M-40-HØ 100. M-30-G 101. M-161-AV

Fartøynavn

KNESTER SENIOR MANON EROS ENDRE DYRØY BRENNHOLM HERØYHAV NORDERVEG SYNES SEIR TEIGENES ODD LUNDBERG GARDAR HAVSNURP VONAR HARDHAUS HARHAUG I VESTKAPP FRØYANES JUNIOR BØMMELFJORD CHRISTINA E FJELLMØY HAVSTÅL SVANAUG ELISE HAVDRØN SÆBJØRN KAMILLA GRANDE RØDHOLMEN RØTTINGØY VESTSTEINEN SLAATTERØY NORDSJØBAS NORDBAS O.HUSBY

Verdi

89.752 89.710 89.706 89.280 88.886 88.323 87.314 87.083 86.944 86.294 84.636 84.257 83.882 83.787 83.064 82.967 81.054 80.439 80.215 79.770 78.942 78.663 78.426 78.062 77.287 77.042 76.964 76.102 74.789 73.421 73.414 72.836 72.506 72.159

Tonn

13.473 10.275 13.673 15.688 12.366 12.937 13.491 12.130 5.601 3.979 12.700 16.472 13.344 14.654 4.320 9.661 1.692 3.915 3.930 17.493 12.892 3.695 11.297 8.699 7.609 11.453 7.850 9.813 7.901 3.774 12.450 15.547 5.046 3.399

Det norske fisket etter snøkrabber har tatt seg kraftig opp de senere årene, fra 2.800 tonn i 2018 til 6.900 tonn i 2021. Fang­stverdien har i samme periode økt fra 166 til 641 millioner kroner. MS «Tromsbas» fisket desidert mest i 2021 med et kvantum på 1.841 tonn.

Førstehåndsverdien var 165 millioner, hvilket holdt til en attendeplass på listen. «Tromsbas» måler 67,8 meter, er registrert i Tromsø og eies av Chrisma AS, der Karl Helmer Pettersen er største aksjonær med 42 prosent eierandel.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

71

Merke

Fartøynavn

102.

103.

104.

105.

106.

107.

108.

109.

110.

111.

112.

113.

114.

115.

116.

117.

118.

119.

120.

121.

122.

123.

124.

125.

126.

127.

128.

129.

130.

131.

132.

133.

134.

135.

136.

137.

138.

139.

140.

141.

142.

143.

144.

145.

146.

147.

148.

149.

150.

151.

152.

153.

154.

155.

156.

157.

158.

159.

160.

161.

162.

163.

164.

165.

166.

167.

168.

T-94-S SF-15-S H-4-AV H-380-AV H-175-B N-118-L R-7-K M-31-HØ T-42-T R-3-K M-200-A H-27-AV M-3-HØ H-30-B TF-110-BD VA-110-S H-20-B VL-167-AV M-206-A H-140-AV F-86-A M-406-H SF-6-A T-1-I M-40-SA N-3-VV SF-1-V SF-23-0F T-2-LK N-25-ME M-101-SM T-200-LK SF-28-B F-184-M H-4-B F-100-SU N-346-Ø H-140-B N-666-VV T-145-T T-100-T N-244-MS N-7-MS N-130-VV F-4-H T-8-S M-108-MD M-23-HØ SF-1-A T-6-T H-2-AV N-220-Ø SF-8-A SF-2-S M-56-MD R-80-ES T50-LK T-238-T N-51-ME SF-60-F H-10-AM TR-346-ND H-17-BN N-145-VR TR-400-V N-119-SO T-23-T

ARCTIC OPILIO VESTLINER VENDLA STOREKNUT BØMMELBAS SLETTHOLMEN VEA GOLLENES ASBJØRN SELSBANE VIKINGBANK HAVFISK NORTHEASTERN LEINEBJØRN LØNNINGEN NOKASA SILLE MARIE TRYGVASON STEINEVIK KAP FARVEL MORTEN EINAR JENS KRISTIAN KORALHAV SJØVÆR NORDHAVET FISKENES BALLSTADØY ANDREA L FISKEBAS ROLF ASBJØRN EINAR ERLEND FISKEBANK TRONDSKJÆR VESTFART INGRID MAJALA LØNNØY SULEBAS GUNNAR K ELISABETH ROWENTA POLAR PIONEER BÅRAGUTT SANDER ANDRE LOFOTFANGST ANTARCTIC END. BJARNE NILSEN ARNØYTIND JØKUL HERØYFJORD VESTERHAV KVITUNGEN RADEK LEANDER SJØGLANS HOVDEN VIKING NYBO ROALDSEN SEGLA ARCTIC PIONEER MELØYFJORD BREIVIK JUNIOR FONNES BRATTSKJÆR KROSSØY JOHAN BERG BRUSØYSKJÆR KETLIN SKAGØYSUND

72

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

Verdi

Tonn

72.156 828 71.568 3.220 71.466 10.881 70.885 11.097 70.843 15.561 70.430 8.054 68.913 14.338 68.300 15.142 67.307 6.638 66.976 16.495 66.403 10.491 66.297 1.032 66.090 10.400 66.006 14.247 65.937 3.612 64.916 14.525 62.785 14.409 60.683 6.413 59.950 2.869 59.909 13.477 59.432 5.782 57.712 2.966 56.893 2.932 56.240 6.675 56.018 2.568 55.546 5.363 55.537 7.680 55.083 5.993 54.954 2.885 54.680 7.495 54.431 11.509 53.972 6.293 53.336 6.000 53.142 6.289 52.706 13.134 50.985 6.670 50.805 6.006 50.170 6.150 50.041 5.199 49.922 607 49.895 5.122 49.005 5.779 48.588 4.712 48.568 120.293 48.460 6.055 48.316 4.927 47.906 6.957 47.339 11.987 47.163 6.621 46.977 504 45.159 6.432 44.796 5.014 44.514 5.428 44.177 5.395 43.778 5.122 43.459 5.102 43.061 5.785 43.053 590 33.260 3.090 42.320 2.276 42.160 5.783 41.776 5.455 41.704 7.279 41.493 4.949 41.036 6.109 40.933 4.710 40.618 4.860

Med en fangstverdi på 76,1 millioner kroner er MS «Rødholmen» såvidt inne blandt de hundre største i 2021. Båten er hjemmehørende i Bodø.

gå inn på våre nettsider www.NorskFisk.no. Der ligger en oppdatert liste med første­håndsverdi og fangstkvantum for samtlige norske fiskefartøyer i 2021 per slutten av januar.

Vår årlige liste over Norges største fiskebåtrederier kommer som vanlig i neste nummer av «Norsk Fiskerinæring», og vil også bli publisert på NorskFisk.no i månedsskiftet februar/ mars.

Den er Norges nest største fiskebåt, om vi nå kan kalle en krill­ tråler for fiskebåt. MS «Antarctic Endurance» måler 129,6 meter — vel fire meter mindre enn «Antarctic Sea», som også fisker krill for eierselskapet Aker Biomarine Antarctic AS på Lysaker ved Oslo. Begge båter er registrert i Vestvågøy kommune. «Antarc­tic Endurance» fisket i fjor vel 120.000 tonn krill til en snit­tpris på ca.

40 øre per kilo.

Merke 169. SF-7-F 170. R-22-B 171. M-33-G 172. N-25-VV 173. N-100-B 174. T-79-T 175. TF-60-NK 176. N-1-B 177. M-72-HØ 178. T-111-T 179. F-66-BD 180. N-107-V 181. M-50-MD 182. M-158-SM 183. TF-26-SE 184. M-111-AV 185. H-120-AV 186. M-16HØ 187. ST-1-O 188. F-1H-V 189. SF-45-A 190. N-75-VV 191. T-25-I 192. N-6-V 193. N-7-SO 194. VA-81-LS 195. H-221-B 196. AG-1-LS 197. M-9HØ 198. VA-97-M 199. H-12-AV 200. H-260-K

Fartøynavn

SKJONGHOLM HÅFLU VESTFISK SKOLMEN STØTTFJORD GRIMSHOLM TRYGVE B NORDFISK HUNTER SKULBAREN KILDIN H NILSEN NYSTRØM DYRNESVÅG DELFIN KORALEN HARDHAUS VESTBAS HEPSØHAV STORMHAV BUEFJORD ANTARCTIC SEA FRANTSEN JUNIOR STRAUMBERG OLAGUTT STORVIG MOSTEIN 1 NESEJENTA KVALNES NORDSØ VESTVIKING SJOHAV

Verdi

40.301 40.193 39.755 37.268 37.115 37.086 37.057 36.735 36.728 36.401 35.855 30.056 34.904 34.786 34.778 33.825 33.820 33.793 33.592 33.493 33.181 32.722 32.417 32.316 32.189 32.052 31.676 31.290 31.009 30.994 30.918 30.421

Tonn

2.060 10.393 1.774 4.939 4.341 4.750 1.898 5.191 544 4.574 2.735 2.547 4.070 6.673 1.652 1.908 3.726 4.324 4.787 1.858 4.310 77.513 4.667 4.617 3.243 1.464 7.985 1.637 2.438 1.467 5.238 2.923

Totalleverandør for fiskerisektoren

SpareBank 1 SMN tilbyr et komplett produktspekter innen bank- og finansielle tjenester.

Vi har bred kompetanse og lang erfaring innen fiskerisektoren, og vi har god kjennskap til de behovene som bransjen har. Hos oss får dere skreddersydde finansieringsløsninger som passer virksomheten.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

73

Din leverandør av sjømatemballasje *

*

*

*

*

*

74

M Å LØY

94_4 Inhouse NO

FRØYA

ÅLESUND

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

TRONDHEIM

TROMSØ

BERGEN

B ÅT S FJ O R D

****

FOR

KIRKENES

*

D

SI

BEWI.COM

N

FO

O

PAS

O

SEA

HOKKSUND

Foredlingen må skje i Norge. Det nytter ikke å argumentere med at mye av laksen blir foredlet ved egne anlegg i utlandet. Slik var regelen sist det var særskilte eierskapsbegrensninger for op­pdrett, og slik vil det nok fortsatt bli om det kommer slike regler på nytt. (Foto: Mowi)

Ny runde med eierskapsbegrensninger?

Regjeringens planer om å gjeninnføre eierskapsbegrensninger i norsk lakseoppdrettsnæring er trolig i strid med EØS-avtalen. Det konkluderer Wikborg Rein Advokatfirma AS. I Hurdalsplattformen slår regjeringspartiene fast at de vil gjeninnføre eierskapsbegrensninger og krav til bearbeiding, forskningsvirksomhet og rekruttering i norsk oppdrettsnæring. Slike regler ble opphevet i 2015 av Solberg-regjeringen.

Reglene gikk, før opphevelsen, ut på at det ble stilt særlige vilkår for oppdrettsselskaper over en viss størrelse. I tillegg var det et absolutt forbud mot å kon-

trollere mer enn halvparten av laksekonsesjonene i en region.

Konsolideringstrenden i oppdrettsnæringen innebærer at denne typen begrensninger i praksis kan legge føringer for flere sels­kapers drift enn det reglene gjorde før 2015 — dersom slike regler nå igjen innføres.

Det kan stilles spørsmål ved om be­grensningene vil være målrettede distrikts- og næringspolitiske virkemidler.

Denne artikkelen er skrevet av senioradvokat Martin H. Bryde og partner Grunde Bruland i Wikborg Rein Advokatfirma AS. (Foto: Hansen/Burås)

Uansett vil sannsynligvis en gjeninnføring kunne være i strid med EØS-avtalen.

Reglene ut i 2015 Fra 2013 til reglene ble opphevet i 2015, innebar de at det som utgangspunkt ikke var tillatt for et enkelt selskap å kontrollere mer enn 15 prosent av laksekonsesjonene i Norge. Den som

ønsket å kontrollere en større andel av konsesjonene enn dette, måtte søke. For at en slik søknad skulle innvilges måtte oppdretteren vise at selskapet/konsernet kunne oppfylle kravene knyttet til bearbeiding, FoU-virksomhet og rekruttering i norske kystkommun­er.

Eksempelvis var kravet for å kunne kontroller mellom 15 og 20 prosent av norske laksekonsesjoner en gjennomsnittlig bearbei­dingsgrad

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

75

På 1970- og 1980-tallet var hovedregelen «en mann, en konsesjon». Denne politikken måtte man forlate for godt rundt 1990. Her et fint bilde fra Kvarøy Fiskeoppdrett på tampen av 70-tallet. (Foto: Kvarøy)

sesjonsbiomassen ville en søknad bare kunne innvilges i særlige tilfeller og med krav fastsatt etter en skjønnsmessig vurdering. I tillegg gjaldt det en begrensning som innebar at ingen kunne kontrollere mer enn 50 prosent av konsesjonsbiomassen i en av Fiskeridirektoratets tidligere syv regioner.

I 2015 var det bare Marine Harvest (nå Mowi) som i praksis var omfattet av reglene. Det skjedde etter fusjonen mellom Pan Fish, Marine Harvest og Fjord Seafood i 2006. Ingen andre var så store at de var søknadspliktige. Det var også bare Mowi som måtte søke om tillatelse etter denne ordningen.

Historien bak reglene på 25 prosent, en gjennomsnittlig FoU-innsats per år på 30 millioner kroner og i gjennomsnitt å tilby minst 20 lærling- eller traineeplasser i norske kystkommuner.

Fra en eierandel på 25 prosent til 30 prosent var kravene en gjennomsnittlig bearbeidingsgrad på 36 prosent, å ha en gjennoms­nittlig FoU-innsats på 70 millioner kroner per år og i gjennoms­ nitt å tilby minst 50 lærlingeller traineeplasser i norske kys­tkommuner.

Det var ikke et tak for hvor

stor andel av konsesjonsbiomassen som kunne kontrolleres av en oppdretter, men med over 40 prosent av kon-

Martin H. Bryde (t.h.) jobbet i mange år i Nærings- og fiskeride­partementet før han «hoppet over» til Wikborg Rein.

Grunde Bru­land har jobbet i selskapet siden 1997, og som partner siden 2006. (Foto: Thor Brødreskift)

76

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

Det historiske bakteppet for reglene er på sett og vis den gamle ordningen fra 1970og 1980-tallet hvor hver innehaver bare kunne ha én

konsesjon. Fra dette utgangspunktet har regelverket blitt mer liberalt, i takt med utviklingen i havbruksnæringen. Et regelverk for eierkontroll var det formelt sett frem til 2004. På dette tidspunkt ble ordningen om å måtte søke ny konsesjon hvis en ny innehaver skulle overta virksomheten, og ordningen med å melde om eierendringer i selskapet som var innehaver, opphevet. I stedet kom en ordning som minner om den som ble opphevet i 2015, men som var skjønnsmessig. Det fremgikk ikke av forskriften hva som skulle til for å få tillatelse til å kontrollere mer enn 15 prosent av konsesjonsbiomassen.

Videre var det et absolutt tak for hvor stor en oppdretter kunne bli. Begrensningen var 25 prosent på nasjonal basis — i tillegg til den regionale begrens­ningen på 50 prosent.

Det var denne versjonen av regelverket Pan Fish måtte søke med utgangspunkt i. De fikk tillatelse til å inneha inntil 25 prosent av den nasjonale konsesjonsbiomassen, og det ble satt vilkår knyttet til bearbeiding, FoU-virksomhet og rekruttering. Etter å ha levd med dette regimet noen år, klaget daværende Marine Har­vest

Hurdalsplattformen er regjeringens politiske «bibel».

Her er Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum enige om at det bør gjeninnføres regler om eierbegrensning i oppdrettsnæringen. (Foto: Arbeiderpartiet)

ordningen inn for EFTAs overvåkingsorgan ESA, og fremholdt at ordningen var i strid med EØS-avtalen om fri flyt av kapital og etableringsrett. Der fikk selskapet gjennomslag etter en lengre prosess. Norske myndigheter svarte med å endre regelverket i 2013. Regelverket ble endret til slik det var ved opphevelsen i 2015, dog med mer konkrete krav om hva som skulle oppfylles og uten et tak for hvor stor andel av konsesjonsbiomassen en enkelt oppdretter kunne ha på nasjonalt plan. Den regionale begrensnin­gen ble ikke endret.

Solberg-regjeringen var raske med å oppheve ordningen etter at de kom inn i regjeringskontorene. Deres begrunnelse for opphevelsen var at ordningen var et lite målrettet distrikts- og næringspoli­tisk virkemiddel, og at det ikke virket etter hensikten på en tilstrekkelig effektiv måte. Siden har eierkonsentrasjon innenfor lakseoppdrettsnæringen utelukkende vært regulert gjennom konkur­ranserettslige regler, slik som det meste av norsk næringsliv for øvrig.

bety en annen og ny form for ordning med vilkår om hvor og hvordan oppdrettsselskap driver sin virksomhet. Det er imidlertid lite sannsynlig at det blir en ordning med et fast tak for eierkonsentrasjon, slik det var før Marine Harvest tok den gamle eierkontrollforskriften til ESA. En direkte kon­frontasjon med ESA ønsker nok ikke regjeringen — i alle fall ikke på et punkt som tidligere har vært vurdert av ESA. Mer usikkert er det hva regjeringen vil gjøre med regional begrens­ ing. Vil noe slikt kunne dukke opp igjen? Dette er ikke nevnt i regjeringserklæringen, men på den annen side var regional be­grensning ikke stridens kjerne i ESAs vurdering av saken.

en samfunnsøkonomisk vurdering av hvordan slike tiltak vil virke. Kan denne typen krav være samfunnsøkonomisk effektive distrikts- og

næringspolitiske virke­midler, eller vil det bare være symbolpolitikk?

På grunn av konsolideringstrenden i norsk

Hva skjer nå?

Ifølge Hurdalsplattformen ønsker Støre-regjeringen å «gjeninnføre eierskapsbegrensninger og krav om lærlinger, videreforedling og forskning og utvikling for de største aktørene innen havbruk».

Det er ikke klart hva dette innebærer. Det kan bety en gjeninnføring av regelverket slik det var da det ble opphevet i 2015. Det kan også

Konsekvenser av gjeninnføring Dersom regjeringen går videre med å innføre en ordning, vil det sannsynlig dreie seg om krav som vil legge føringer for oppdret­tsselskapenes lokalisering og organisering av sin virksomhet. Dette kan gi en bedriftsøkonomisk mindre effektiv drift. Det ville også vært interessant å se

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

77

lakseoppdrettsnæring vil antageligvis flere oppdrettere kunne bli pålagt begrensninger — i alle fall ved fremtidige konsentrasjoner av konsesjonskapa­sitet. Eventuelle negative bedriftsøkonomiske og samfunnsøkono­ miske konsekvenser vil dermed kunne bli større enn de var da reglene ble opphevet i 2015. Før regjeringen eventuelt innfører en ordning som setter visse krav til bearbeiding, FoU-virksomhet og rekruttering, bør det utredes — og ikke minst debatteres — hva som i realiteten kan være effektive, målrettede og velbalan­serte distrikts- og næringspolitiske virkemidler.

I strid med EØS-avtalen Det avgjørende for om det i det hele tatt er relevant å vurdere potensielle konsekvenser av en gjeninnføring

78

Vi kan like det eller ikke i Norge, men vår næringslivspolitikk må passe som en brikke i EU-puslespillet.

Det er aldeles ikke gitt at eierbegrensninger i lakseoppdrett gjør det. Da må de i alle fall utformes på en annen måte enn sist. er om regjeringen nå har juridisk adgang til å gjeninnføre begrensninger, eller om det vil være i strid med EØS-avtalen. En sak er å videreføre begrens­ninger eller mer liberale varianter av slike begrensninger som var

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

på plass da EØS-avtalen ble inngått. Noe helt annet er det å innføre begrensninger som ikke har vært der tidligere, eller gjeninnføre begrensninger som har blitt opphevet.

Sannsynligvis har ikke regjeringen det nødvendige

juridiske handlingsrommet for å gjennomføre Hurdalsplattformen på dette punktet. Spørsmålet bør under enhver omstendighet utredes grundig av regjeringen før de vurderer å sende forskriftsforslag på høring.

TAKSONOMIEN

— kommet for å bli!

Er du en av dem som blir litt blank i blikket når temaet er EUs taksonomiordning? I så fall er du ikke alene. Eli Foss (35) hos Rambøll er en av dem som har brukt tid på å sette seg inn i hva denne ordningen innebærer og betyr. Om noen tror at dagens strenge miljøkrav går over av seg selv, tar de veldig feil. Kravene kommer bare til å bli strengere! (Foto: Therese Tande)

Taksonomi-ordningen skal sørge for at investeringer bidrar til grønn omstilling. Punktum. Det er ikke noe man kan velge bort eller snu ryggen til. I en ganske nær fremtid vil alle banker og investorer forlange at du kan dokumentere om den virksomheten du driver er bærekraftig i henhold til de kravene myndighetene har satt. For å si det sånn; da kan det lønne seg at du har ditt på det tørre!

La oss advare fra start. Dette er ikke lett. Selv etter å ha vært til stede på en rekke foredrag om EUs taksonomiordning og lest mange artikler om hva den egentlig går ut på, sliter vi med å forstå hva taksonomien vil bety for norsk sjømatnæring og hva den vil kreve av næringens aktører. Forhåpentligvis kan denne artik­kelen gjøre både oss og leserne noe klokere.

For å starte med det som tross alt er enkelt. Målsettingen med taksonomien er å stimulere til grønn omstilling. EU

har vedtatt svært ambisiøse klimamål.

De vil kreve helt nye måter å tenke på og et system som kan stimulere til miljømessige og bærekraftige investeringer. Taksonomien er kort sagt dette systemet. Ved å fastsette konkrete og målbare kriterier for hva som skal kreves for å være en «grønn» investering, er tanken at markedet selv skal ordne opp. Banker og investorer vil foretrekke å gi lån og kanalisere kapital til selskaper og prosjekter som tilfredsstill­er de kravene EU har satt. Dette vil i neste

omgang bidra til den grønne omstillingen jordkloden så sårt trenger. Men det er ingen tvang. Bedriftseiere og investorer står fortsatt helt fritt til å drive som før. Bankene også. Men etter hvert som taksonomi-ord­ningen kommer på plass er idéen at ønsket om bærekraftig omstill­ing vil kanalisere kapital til prosjekter som faktisk bidrar til dette. Man ser f.eks. for seg at «grønne» prosjekter, bedrifter og næringer vil få lettere og billigere tilgang på kapi­tal, mens næringer og investeringer som ikke bidrar til et grønt skifte, vil slite med å skaffe penger. Ingen vil gi lån til eller investere i selskaper som blåser i miljømessig bærekraft.

Tanken er altså god. Men for å lykkes må man nødvendigvis vite hva som er en grønn investering; hva som faktisk bidrar til en mer bærekraftig utvikling. Det er her taksonomien kommer inn. Etter at

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

79

15. oktober 1945 ble Rambøll grunnlagt som «Rambøll & Hannemann»-partnerskap i København. Siden har Rambøll blitt en internasjonal rådgivervirksomhet. I Norge har selskapet 1.600 ansatte — på verdensbasis ti ganger så mange i 35 land. I Norge har Rambøll 15 kontorer.

Hovedkontoret ligger i Harbitzalléen 5. ved Skøyen i Oslo. (Foto: Therese Tande)

ordningen ble vedtatt i 2019 som en del av EUs «Green Deal», har en rekke ekspertgrupper vært i sving for å utarbeide et regelverk som definerer «grønne» investeringer. Bransje etter bransje har vært under lupen, og det er laget tykke manualer med spesifikke instruksjoner om hva som må til for å tilfredsstille EUs miljøkrav.

Selve taksonomien er inndelt i seks områder:

1) Klimagassreduksjon 2) Klimatilpasning 3) Vann og marine ressurser 4) Sirkulærøkonomi 5) Forurensning 6) Biodiversitet og økosystem På hvert av disse områdene er målsettingen at utviklingen skal gå i en mer bærekraftig retning. Ifølge EUs taksonomi må «grønne» investeringer bidra til at minst ett av disse områdene blir

forbedret i henhold til kriteriene. I tillegg skal grønne investeringer ikke gjøre vesen­tlig skade på noen av de andre.

Det siste er eksplisitt beskrevet i såkalte «Do No Significant Harm»-krav (DNSH), som gjelder for hvert av de seks områdene. I alle bransjer bør man nå forberede seg på de kravene som kommer, både med tanke på rent tekniske krav, men også ved innføring av nye systemer og rapporteringsord­ninger. EU har bestemt at alle børsnoterte selskaper med mer enn 500 ansatte hvert år må rapportere om sine aktiviteter knyttet til taksonomien. Det samme vil bli vedtatt i Norge i løpet av første halvår i år. Alle skal altså kunne sjekke hvilke bedrifter som tilfredsstiller kravene og dermed hvor bærekraftig bedriften er.

For bedrift­er med under 500 ansatte er det frivillig å rapportere, men de som gjør det vil ganske sikkert bli mer attraktive for investorer og banker. Det er følgelig å anbefale. Forskning viser også at bedrifter som er opptatt av bærekraft,

EUs «Green Deal» ble vedtatt i 2019 og er nærmest som en bibel å regne for den jobben EU skal gjøre for å bli klimanøytral i 2050.

Taksonomien er en viktig del av dette.

80

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

«Sustainable finance» går i korte trekk ut på at alle invester­inger bør bidra til å nå de klimaog bærekraftsmålene verden har satt seg. Det er her taksonomien kommer inn ved å fastsette helt konkrete kriterier for hva som skal til for å kunne kalles en «grønn investering».

har bedre styring på sine virksomheter.

Også det tiltrekker investorer. Risikoen blir lavere. Bedrifter som ikke forbereder seg på det grønne skiftet løper kort sagt en risiko for å bukke under.

Dette er selve kjernen i taksonomiordningen. Målet er å redusere utslippene av klimagasser, bremse global oppvarming og hindre uheldige klimaendringer, ivareta verdens vann- og marine ressurs­er og styrke sirkulærøkonomien, dvs. stimulere til økt gjenbruk av alle ressurser. «Bruk og kast»-mentaliteten må stoppes. Videre er målet å bekjempe forurensning og beskytte verdens biodiver­sitet og økosystemer.

Taksonomi-ordningen har med andre ord en meget edel målsetting.

Hvor langt er man så kommet?

Vi vil si et godt stykke, særlig med tanke på hvor omfattende dette systemet er. Kravene for de to første områdene — klima­gassreduksjoner og klimatilpasning trer i kraft i Norge første halvdel 2022. Kravene for de øvrige fire områdene har vært til høring i EU, og det kom inn over 70.000 innspill. Etter planen skal alt være på plass senest 1. januar 2023, men det kan komme utsettelser. Idet kravene er på plass og taksono­mien kan begynne å fungere for fullt vil alle finansinstitusjoner og investorer kunne sjekke hvor klimavennlig næringer og bedrift­er driver. Om man ikke kan dokumentere at egen virksomhet til­fredsstiller kravene, altså minst forbedrer en av de seks takso­nomiområdene og ikke gjøre vesentlig skade

på noen av de andre (DNSH-kravet), vil investeringer ikke kunne klassifiseres som «grønne» eller bærekraftige. Det vil neppe gjøre det lettere å få tilgang på den kapitalen man trenger.

Grønt skifte Om noen nå skulle tro at denne lange innledningen er sugd fra eget bryst, tar de feil. Vi har hatt meget god hjelp av Eli Foss (35). Hun er fra Surnadal i Møre og Romsdal og har jobbet i rådgivnings-

selskapet Rambøll i fem år — siden i fjor høst som miljørådgiver i avdelingen «Sustainable buldings», eller det som på godt norsk heter avdelingen for bærekraftige bygg. Hun har en bachelor i Europakunnskap med fokus på EU-politikk fra NTNU og en master i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. På toppen har hun enda en master i «Sustainability Leadership» fra Universitetet i Cambridge. Hun er med andre ord en velstudert dame, som har satt seg grundig inn i hva taksonomien vil innebære.

For de som ikke måtte vite det, er Rambøll et internasjonalt selskap med hovedkontor i København. Selskapet har ca. 16.000 ansatte — ingeniører, økonomer, naturvitere og arkitekter, og bistår kunder med å utvikle langsiktige og bærekraftige løsninger for sine virksomheter. I Norge har Rambøll 15 kontorer med i alt ca. 1.500 ansatte.

Hovedkontoret ligger i Oslo.

Så langt om Foss og Rambøll. Vårt første spørsmål ga seg selv. Hva betyr egentlig ordet «taksonomi»?

— Noe som klassifiserer eller kategoriserer. Når det brukes i sammenheng med EUs taksonomi viser det til at EU ønsker å sette bærekraft i system. De

Eli Foss har jobbet i Rambøll i fem år, og er en av dem som forsøker å sette seg inn i hvilke krav taksonomiordningen vil stille til ulike bransjer. Alle som driver næringsvirksomhet i Norge bør snarest sjekke hvilke kriterier som skal gjelde for «grønne investeringer» i egen bransje. (Foto: Therese Tande) "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

81

Norge er kort sagt elendig på gjenbruk. Nå krever EU at bygge­bransjen må klargjøre minst 70 prosent av alt «ikke-farlig» avfall til ombruk og materialgjenvinning. Det gjelder enten man bygger en ny bygård, et settefiskanlegg eller et foredlingsanlegg for fisk.

bruker en hierarkisk tilnærming som starter på sektor og så tar for seg ulike aktiviteter og kravene som stilles til disse innenfor disse sektorene.

Taksonomien er en del av flere virkemidler i EUs «Green Deal», og knytter

seg til «Sustainable finance», altså bærekraftig finansiering. Alle selskaper kan kartlegge og syn­liggjøre hvilke av sine økonomiske aktiviteter som er grønne.

På den måten vil banker og investorer finansiere prosjekter som er mer bære-

kraftige og i større grad tilpasset (den nære) fremtidens utfordringer.

— Taksonomien skal altså synliggjøre hvor «grønt» en bedrift driver?

— Ja, det kan du godt si. Dette vil bidra til å vri investering­er over mot bærekraftige aktiviteter.

— Hvorfor det?

— Fordi EU-landene har vedtatt «Green Deal», som vil tvinge frem mer bærekraftige løsninger. Forbrukerne ønsker det samme, og dette må følgelig næringslivet ta hensyn til. Green Deal er en ambisiøs strategi for å gjøre EU klimanøytralt innen 2050. Euro­ pakommisjonen har som mål å kutte utslippene av skadelige klima­gasser med minst 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Målet videre er å bli helt klimanøytral innen 2050.

For å nå målene har EU-kommis-

EU-kommisjonen har ennå ikke vedtatt «Fit for 55» — et omfat­tende sett av lover og regler som skal redusere klimagassutslip­pene. Et av forslagene er toll på import fra land som har lavere mål for utslippreduksjon enn EU.

82

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

jonen utarbeidet en omfattende plan for tiltak, døpt «Fit for 55». Her dreier det seg om lover og regler som skal redusere klimagassutslippene. Blant tiltakene som er foreslått er: * Forbud mot salg av nye bensin- og dieselbiler fra 2035. * Strengere krav til utslipp fra fly og skip, samt fra nye byg­ninger. * Toll på import fra land som har lavere mål for utslippsreduks­jon enn EU, i første omgang trolig på jern, stål, aluminium, sement, gjødsel og elektrisitet. * Nye skatteregler for energiproduksjon, samt et revidert system for kjøp og salg av klimakvoter. * Nye krav til utslipp fra skog og landbruk.

Taksonomien er en viktig del av dette arbeidet. Også banker og investeringsfond er avhengig av å skaffe kapital.

Dersom de kan dokumentere utlån og finansieringer av «grønne» næringer og prosjekter, vil det også gi dem selv bedre tilgang på den kapita­len de trenger.

Folk vil foretrekke å spare i banker som har en grønn profil, eller plassere penger i investeringsfond som satser på bærekraftige bransjer og selskaper.

— Alt er med andre ord basert på markedskrefter og frivillighet?

Vi anbefaler alle fiskebåtredere å skaffe seg denne rapporten. Neste gang du skal låne penger til et nybygg, kan du nemlig få endel ubehagelige spørsmål fra banken.

— Ja, det er riktig. Ingen har krav på bedre lånevilkår om man satser grønt, men det vil man etter hvert bli tvunget til om man ønsker tilgang på kapital. Og så er det god grunn til å tro at «ikke bærekraftige» næringer og bedrifter vil måtte akseptere dårligere betingelser.

— En sak er å forbedre miljøstatu-

sen på et område, noe annet ikke å forverre. Er det ulike regler?

— Ja. Det er ett sett med krav som definerer hva som skal til for å forbedre statusen på de seks områdene, et annet for hva som kreves for ikke å gjøre vesentlig skade, altså «Do No Significant Harm»-krav. Mange av kravene i taksonomien er basert på allerede etablerte bransjestandarder, så kravene og metodikken som er beskrevet skal ikke være ukjent for de bransjene det stilles krav til. Noen av kravene er skjerpet sammenlignet med dagens standard, og man kan forvente at etter hvert som man nærmer seg 2030 og 2050 kommer flere krav til å bli skjerpet for at man skal klare de ambisiøse målene som er satt med tanke på klimagassreduksjon.

— Hva vet du om de kravene som skal gjelde for sjømatnæringen?

— Først og fremst at fiskeoppdrett foreløpig ikke er en del av taksonomien.

Troms og Finnmark fylkeskommune Romsa ja Finnmárkku fylkkagielda Tromssan ja Finmarkun fylkinkomuuni

Vardø videregående skole Várggáid joatkkaskuvla Mer info: sjømatlinja.no

Kaigata 7, Vardø Kaigata 7, Vardø

78 96 38 00 78 96 38 00

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

83

Foreløpig er det litt uklart hvilke krav taksonomiordningen vil stille til grønne investeringer innen mottak og foredling av fisk, f.eks. tørrfiskproduksjon. Men vær helt trygg; slike krav kommer. Da kan det lønne seg å ligge i forkant. Selskaper som Rambøll kan hjelpe deg med det.

Det kommer, men ikke i denne omgang.

Det er satt ned en ekspertgruppe for akvakultur, men arbeidet er ikke ferdigstilt. For fiske­flåten er det utarbeidet en rekke krav som må være oppfylt for å kvalifisere til «grønne» investeringer.

Disse kan man studere mer inngående i dokumentet «Platform on sustainable finance: Techni­cal Working Group», som kom i august 2021. Rapporten inneholder utkast til screening-kriterier for alle områder, samt DNSH-krav, inkludert det som gjelder fiskeriene (se side 154–166). Her kan jeg kort nevne at investeringer i «grønne» fiskerier ikke må bidra til overfis­ke, følge vedtatte og bærekraftige reguleringer og sikre at minst 50 prosent av gytebestanden blir bevart. Videre må det ikke foregå uheldig bifangst, ulovlig utkast eller skade på vernever­dige marine habitater. Alt agn må komme fra bærekraftige fiskeri­er, og fisket må foregå i områder der minst 10 prosent av arealet er vernet mot fiskeriaktiviteter. Vern og bærekraft går som en rød tråd gjennom hele dokumentet.

— Hva med fiskeindustrien?

— Så vidt jeg vet er det ikke utarbei-

84

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

det egne og spesifikke krav for mottak og foredling av fisk. I den overnevnte rapporten er det imidlertid flere avsnitt om matproduksjon og hva som kreves her for å tilfredsstille taksonomiens krav til grønne invester­inger. En sak er det jeg vil kalle de «direkte» kravene til en bransje. Noe annet er de indirekte. Ved bygging av alle typer driftsbygninger — uansett bransje, er det nå meget strenge krav til gjenvinning av byggematerialene. Holder vi oss til invester­inger som skal bidra til å styrke sirkulærøkonomien, må disse vri markedet bort fra utvinning av råvarer og nyproduksjon.

De må bidra til at varer ombrukes, repareres eller gjenvinnes. Det stilles f.eks. krav om at bygg- og anleggsplasser skal klargjøre minst 70 prosent av alt ikke-farlig avfall til ombruk, resirku­lering og materialgjenvinning. På dette området ligger Norge veldig dårlig an. Vi har en sirkularitetsgrad på bare 2,4 pros­ent, mot 8,6 prosent på verdensbasis. Vi er nesten verdensmestere i bruk og kast.

Slik kan vi ikke fortsette.

— Hvor god tid har vi?

— Jeg vil nesten svare at vi ikke har

tid i det hele tatt. Mitt råd er at sjømatnæringens aktører snarest setter seg inn i hvilke krav taksonomien setter til «grønne» investeringer i egen brans­ je. For fiskebåter og foredlingsanlegg er det innen taksonomiområdet vannog marine ressurser man har størst mu­ligheter for å bidra til en positiv utvikling. Da bør man først finne ut hvilke krav som stilles for å oppnå dette. Dernest må man sjekke hva som kreves for ikke å skade de øvrige taksonomi-områdene. Først når dette er gjort kan man vite hva som blir anerkjent som en «grønn» investering. Det er sikkert mange sels­kaper som kan bidra med denne kartleggingen. Det kan Rambøll også. Lesere som måtte være interessert kan bare ta kontakt.

— Men da begynner vel bokstavelig talt taksameteret å tikke?

— Vel. Dette arbeidet vil naturligvis ha en kostnad, men det koster nok mer å la være. Jeg tror det vil være en meget fornuftig investering. Dette kommer nemlig for fullt, enten man liker det eller ikke, avslutter Eli Foss.

Studér akvakultur ved NMBU

Velg en fremtidsrettet yrkeskarriere innen havbruk! bachelor - og masterstudium som gir deg en solid tverrfaglig utdanning innen bærekraftig akvakultur.

Du lærer om: • • • •

Produksjonsstyring og produktkvalitet Resirkulering i akvakultur (RAS) Fiskehelsebiologi Fiskevelferd og fiskeadferd

• • • •

Avl og genombiologi Ernæring og fôrproduksjon Vannkvalitet, miljø Økonomi og teknologi

www.nmbu.no / Studieveileder: studieveileder-iha@nmbu.no

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

85

86

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

25 prosent årlig avkastning er et friskt mål. Men det er ambisjonene til gründerne bak Bluefront Equity AS. Bluefront Equity eier Bluefront Invest AS som forvalter fondet Bluefront Capital 1. Kjetil Haga (t.v.) og Simen Bjørnstad Landmark mener selv at de leder Norges mest kompetente sjømatin­vestor. Det kan godt hende at de har rett! (Foto: Therese Tande)

Bluefront Equity AS:

Norges mest kompetente på sjømat!

De kommer fra Isfjorden og Lillestrøm, er i slutten av 30-årene, er utdannet ved Norges Handelshøyskole, har kontor i Oslo og for­valter et investeringsfond på 660 millioner kroner. Med disse pengene skal de investere i 6-7 leverandørbedrifter til norsk sjømatnæring — primært innen havbruk. Målsetting er 25 prosent avkastning per år. Vi har møtt Kjetil Haga og Simen Bjørnstad Landmark, gründerne bak Bluefront Equity AS, som selv mener at de forvalter Norges mest kompetente sjømatfond.

Kjetil Haga (37) er født og oppvokst like utenfor Lillestrøm. 13 år gammel flyttet familien til Isfjorden i Møre og Romsdal, seks kilometer utenfor Åndalsnes.

Etter ungdomsskole og videregående i Åndalsnes studerte han på Norges Handelshøyskole i Bergen og var ferdig i 2008. Deret­ter var han med på å etablere et konsulentselskap i Molde, med familiene Wenaas og Steinsvik som medaksjonærer. Det første oppdraget var å lage et likviditetsbudsjett for Villa Cod, et datterselskap til Villa Organic.

Senere hadde han oppdrag for en rekke mindre oppdrettsrelaterte bedrifter, gjerne i skjærings­punktet mellom eiere, styre og ledelse. Mye av jobben gikk ut på å kommunisere selskapenes planer og idéer overfor eierne. I 2010 var han med på å etablere FSV Group sammen med Per Olav Myrstad, et servicerederi for oppdrettsnæringen med base i Molde. Etter flere emisjoner som la grunnlag for en kraftig ekspensjon og bygging av nye båter, valgte han å selge seg ut i 2014.

— Jeg hadde ikke kapital til å være med på de mange emisjonene, og min eierandel ble gradvis utvannet. I forbindelse med kapita­liseringen av FSV Group var jeg i kontakt med en rekke investor­er.

Nesten ingen hadde kunnskaper om havbruksnæringen. Laks og havbruk ble ansett som svært volatile bransjer som de fleste ville holde seg unna. Mens olje- og gassnæringen hadde en bråte spesialiserte kompetansemiljøer med dyktige investorer, advokater og rådgivere, fantes det ingen slike miljøer for sjømat. I FSV Group fikk vi bokstavelig talt føle mangelen på kompetent kapital på kroppen. Du må gjerne skrive at disse erfaringene var betydningsfulle, først for etableringen av Broodstock Capital Partners i 2016 og deretter Bluefront Equity i 2020, forteller Haga. Det skal vi komme tilbake til.

Etter to år i Molde flyttet Kjetil Haga til Oslo, før han i 2014 dro til USA for

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

87

Foreløpig har Bluefront Equity bare tre personer på lønningslis­ten. Selskapet har nettopp skaffet seg kontor i Oslo, faktisk i leiligheten over der Henrik Ibsen i sin tid bodde. Vi kaller det historisk grunn. (Foto: Therese Tande)

videreutdanning. Vel hjemme i Norge året etter, ble han invitert i et bryllup på Hvaler. Langt ut på natta ble han sittende sammen med Simen Bjørnstad Landmark (38), en studiekamerat fra Handelshøyskolen.

— Klokka var nærmere fire om natta.

På nachspielet var vi begge enige om at det var utrolig mange gode små og mellomstore bed­rifter relatert til sjømatnæringen, og særlig havbruk som trengte kapital for å utvikle seg, overtar Landmark. — Denne kapitalen ble vi enige om å skaffe. Der og da bestemte vi oss for å eta­blere et sjømatfond.

Kjetils erfaringer var at mindre sjømatre­ laterte bedrifter slet med å skaffe seg kapital. Mine erfaringer fra Pareto var at store og gjerne børsnoterte sjømatselskaper var svært attraktive for mange investorer. Investorenes analyse var enkel; befolkningen øker og folk spiser mer sjømat!

— Vi hadde med andre ord ulike oppfatninger, fortsetter Haga. — Det ga også utgangspunktet for målsettingen med det fondet vi ble enige om å etablere, nemlig et fond som skulle gå inn på eiersi­den i mindre leverandørbedrifter til sjømatnæringen, og «vokse dem opp» til å bli interessante også for de investorene Simen kjente fra Pareto.

Simen Bjørnstad Landmark er fra Lillestrøm. Etter Handelshøyskolen i 2008, var tanken å finne en arbeidsplass der han kunne utgjøre en forskjell — ha betydning. Valget falt på Medici Corporate i Oslo, et lite selskap med 8-10 ansatte som drev bedriftsrådgivning knyttet til fusjoner og oppkjøp. Noen uker etter at han ble ansatt kom finanskrisen, og Medici ble kjøpt opp av Pareto. Der jobbet han med rådgivning rundt kjøp, salg,

88

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

fusjoner, emisjoner og lån, i all hovedsak inn mot oppdrettsselskaper, men etter hvert også med flere av de største utstyrsleverandørene til bransjen. Da han sluttet i Pareto hadde han skaffet seg mye kompetanse om havbruk og et stort nettverk. Det kom selvfølgelig godt med.

Fra Broodstock til Bluefront Svært ofte ender planer avtalt på et sent og fuktig nachspiel nettopp som det — som planer. Haga og Landmark lot imidlertid handling følge ord. Høsten 2015 innledet de et samarbeid med det regionale såkornfondet Midvest Fondene i Molde, der Håkon André Berg, som i dag er adm. direktør i Salmon Evolution, var partner.

— Vi ble enige om et spleiselag.

Sammen etablerte vi Broodstock Capital Partners i januar 2016, der Simen og jeg hadde 20 prosent hver av aksjene.

Det samme hadde Håkon André Berg, Håkon Aglen Fredriksen og Jan Erik Løvik. Vi brukte jula i 2015 til å pønske ut navnet. Simen og jeg sendte masse mailer frem og tilbake før vi ble enige, forteller Haga.

En sak er å starte et investeringsfond. Noe annet å utvikle en god forretningsidé og hente inn penger. Idéen var som alt nevnt å investere i små og mellomstore bedrifter relatert til sjømatnær­ ingen, og «vokse dem opp» til å bli interessante for hele inves­tormiljøet i Norge.

— Vi ville primært satse på leverandørbedrifter, forteller Landmark. — Vi ønsket ikke å ta biologisk risiko ved å investere i rene oppdrettsbedrifter.

Den som ønsker det kan jo inves-

tere i de børsnoterte lakseselskapene.

Selve fondet fikk navnet Brood­stock Capital, og ble forvaltet og drevet av Broodstock Capital Partners. Vi kontaktet en rekke investorer, blant dem Ferd, investeringssels­kapet til Andresen-familien. De var veldig positive, men mente at vi manglet erfaring og resultater å vise til som forvaltere av et slikt fond.

Ferd ønsket ikke bare å bidra med betydelig kapital til fondet, men ville også ha en hånd på rattet i det selskapet som skulle forvalte pengene. Resultatet ble at Ferd overtok 40 prosent av eierskapet i Broodstock Capital Partners, en vanskelig avgjørelse for oss, men samtidig fornuftig. Ferd hadde jo helt rett. Det er vanskelig å hente inn penger til et slikt fond om man ikke har en god «trackrecord» å vise til.

— Strategien fra start var å investere i mellom fem og syv sels­kaper. Vi satte oss ned, brettet opp ermene og leverte i løpet av et par år en fantastisk portefølje for Broodstock Capital. Så var spørsmålet hva vi skulle gjøre videre? Simen og jeg ønsket å fortsette som aktive uavhengige investorer, mens Ferd ønsket å øke innflytelsen sin i Broodstock Capital systemet. Utfordringen var at dette ville medføre at for­valtningsselskapet Broodstock Capital Partners, som var vårt barn, ikke ville utvikle seg videre som et selvstendig selskap. Dette var i strid med vår drøm og visjon da vi

Haga og Landmark styrer investeringene.

Sondre Storli er nettopp ansatt for å holde styr på økonomien. (Foto: Therese Tande)

Broodstock Capital har vært et vellykket fond, og er inne i flere lønnsomme selskaper. I alt kom det inn ca. 500 millioner kroner i fondet. Her er dagens investeringsteam i selskapet som Haga og Landmark var med på å etablere; fra venstre Håkon Aglen Fredriksen, Pål Kristian Moe, Roar Øverås, Martin Strøte Resell og Jan Erik Løvik. (Foto: Broodstock)

etablerte selskapet. Ferd var ryddige, og «skilsmissen» skjedde uten vondt blod.

Vi ble kjøpt ut tidlig i mars 2020, og fikk anledning til å etablere Bluefront Equity AS med Simen og meg som likeverdige eiere, forteller Kjetil Haga.

mange ville ha sagt, forteller Landmark.

Haga overtar: — Broodstock var et fond som investerte direkte i leverandørindustrien, mens Bluefront investerer i produkter, teknologi og tjenester som er med på å gjøre sjømatnæringen mer bærekraftig noe som krever en dypere forståelse av

næringen. Det er denne forståelsen vi mener å besitte, og som kan bidra til å løfte de selskapene Bluefront Capital I vil satse på.

— Er det fortsatt uaktuelt å investere i rene oppdrettsselskap­er?

— La meg si det slik; det er ikke tanken, men vi har den mu­ligheten om

Bærekraftsfond Umiddelbart etter at Haga og Landmark sluttet i Broodstock Capital Partners etablerte de Bluefront Equity, og de gikk løs på jobben med å hente inn penger til det første fondet — Bluefront Capital I. — I 2016 hadde vi ingen ting å vise til. I 2020 hadde vi fire år på baken som aktive forvaltere av et vellykket sjømatfond. Ut­gangspunktet var helt annerledes. Bluefront Capital er derfor et mer spisset fond enn Broodstock. De første månedene etter etableringen brukte vi tiden til å utarbeide mandatet til det nye fondet, eller forretningsidéen som

Arbins gate 1 i Oslo, der Bluefront Equity AS nå har sin hovedbase, ligger bare et par steinkast unna Slottet. Det er en staselig bygård i en sidegate til Drammensveien.

(Foto: Therese Tande) "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

89

det skulle dukke opp tilbud som det er umulig å si nei til, svarer Landmark, og fortsetter: — Jeg vil heller ikke si at vi kun er bundet til havbruksnærin­gen. Vi kan også gå inn i bedrifter som leverer til fiskeindustri eller fiskebåter. Men hovedfokuset er havbruk. Sommeren 2020 gikk vi i gang med å hente inn penger.

Vi laget en salgspresentasjon av fondet og begynte å ringe mulige investorer.

Budskapet var i prinsippet veldig enkelt; Sett penger i fondet, og vi skal få dem til å yngle. Målsettingen var å hente inn mellom 500 og 750 mil­lioner kroner.

Samtidig var vi veldig tydelige på at Bluefront Capital I er et såkalt ESGfond, dvs. et fond med strenge regler for hva vi kan investere i. Dette går på ulike standarder knyttet til miljø og bærekraft, fastsatt av EU. EU har lansert en klassi­fisering av kapitalinvesteringer ut fra et ønske om å gi fordeler til og stimulere kapital som fremmer grønn utvikling. Vi har forpliktet oss til å dokumentere miljøavtrykket til de bedriftene vi investerer i. Vi tror at bedrifter som har fokus på miljø og sosiokulturelle forskjeller, eksempelvis lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, rett og slett vil bli priset høyere enn selskaper som ikke har det. Verden beveger seg i grønn retning, og bedrifter som ikke tar hensyn til dette kan fort ende opp med å bli priset som om de produserer tobakk.

Equinor har f.eks. varslet at de ikke vil kjøpe advokattjenester fra selskaper som ikke har et visst antall kvinnelige partnere og enkelte oppdrettere har besluttet kun å kjøpe hybrid-aggregater og ikke diesel-aggregater, bare for å ta et par eksem­pler. Bluefront Capital I er et bærekraftsfond, rett og slett fordi vi tror det er positivt for verdiøkningen av bedriftene og dermed investorene. Og så er det bra å ha noe meningsfylt å jobbe med.

Redox og OxyVision/ Bio Marine først

Begge har utdannelse fra Handelshøyskolen i Bergen, og begge kommer fra Lillestrømsområdet like nord for Oslo. Nå satser de alt på en fortsatt positiv utvikling i norsk oppdrettsnæring — en utvikling som forhåpentligvis også vil smitte over på lever­ andørindustrien til denne bransjen. (Foto: Therese Tande)

90

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

Nå skriver vi januar 2022. I alt er det hentet inn ca. 660 mil­lioner kroner til Bluefront Capital I, og fondet er nå stengt. De største eierne har gått inn med 100 millioner. Det er ikke lenger mulig å sette inn penger.

— Vi ønsker å drive transparent. Fondet er organisert som et aksjeselskap, og aksjonærlisten — som er offentlig, viser hvem som har satt inn penger.

De tre første investeringene er allerede i boks. I fjor overtok vi 52 prosent av aksjene i selskapet Redox AS på

Den første investeringen til Bluefront var i det raskt voksende teknologiselskapet Redox.

Redox er en totalleverandør av desin­feksjonsløsninger til fiskeri- og havbruksnæringen.

Selskapets løsninger sikrer god hygiene og vannkvalitet, i tillegg til å hindre sykdomssmitte i anleggene. På inntaksvann benyttes både ozon og UV — gjerne i kombinasjon. (Foto: Redox)

mye penger dere kan investere i ett enkelt selskap?

— Ja, 25 prosent av fondets totalkapital. Vi må altså minst investere i fire selskaper. Men våre investorer kan — ved behov — bidra med mer penger.

Fondet har altså en betydelig større «løfteevne» enn 660 millioner. Kort sagt kan vi investere mellom 30 og 300 millioner kroner i hvert enkelt selskap.

Tanken er at fondet skal bli medeier i mellom fire og åtte selskaper, fortset­ter han.

— Hva med avkastning og langsiktighet?

— I utgangspunktet har vi en treårig investeringsperiode. Innen 2024 skal eierskapene være på plass. Deretter har vi en eierperi­ode på fem til syv år.

Kort fortalt; fondet skal ha en levetid på ca. 10 år. Det er viktig for investorene å vite når de kan for­vente å få pengene tilbake, helst med en solid avkastning.

Mål­settingen er 25 prosent per år, sier Haga.

— Hvem bestemmer hvilke selskaper dere skal investere i?

Averøy, som utvikler og selger miljøvennlige løsninger for vannbehandling og desinfeksjon, og deretter 59 prosent i Bio Mar­ine AS, kanskje bedre kjent som OxyVision AS i Surnadal. Dette selskapet driver blant annet med tilsetting og distribusjon av oksygen i vann. Den tredje investeringen er 50 prosent eierandel i Akvasafe AS. Til nå er ca. 1/3-del av pengene plassert, og vi er midt inne i den mest hektiske fasen med å finne nye selskaper, forteller Haga.

— Om vi fatter interesse for et selskap kontakter vi ledelsen med sikte på å gjennomføre en strategiprosess.

Det er viktig at vi har et felles syn på fremtiden. Vi investerer ikke i bedrifter der ledelsen mener noe annet enn oss, uansett hvor god bedriften måtte være.

Vi ønsker samarbeid. Dersom eierne eller ledelsen ønsker noe annet, er det greit. Men da er altså selskapet uinter­ essant for Bluefront, overtar Landmark.

— Har dere et øvre tak for hvor

Bio Marine er et spesialfirma som tilbyr produkter og systemløsninger for miljøstyring innen fiskeoppdrett og spesielt for oppdrett i sjømerder. Bio Marine har ulikt utstyr for kon­troll av miljøforholdene i sjømerder: miljømålere, loggeutstyr, oksygentilsetting, lys, pumper, luseskjørt og presenninger. Særlig lyssetting vil ha gunstig virkning på fiskens velferd.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

91

Bluefront Equity AS har en meget sterk investeringskomité bestående av fra venstre Alf-Helge Aarskog, Arne Trondsen og Jan Sverre Røstad.

— Simen og jeg. Vi bestemmer også når vi skal selge oss ut. Men vi har en investeringskomité som vi bruker svært aktivt. Der sitter Alf-Helge Aarskog, Arne Trondsen og Jan Sverre Røstad.

Aarskog var konsernsjef i Mowi fra 2010 til 2019, Trondsen var seniorpartner i 13 år i et av Norges mest vellykkede «private equity»-selskaper HitecVision og Røstad var adm. direktør i Biomar fra 2007 til 2019. Jeg vil mene at dette er et kruttsterkt team.

— Hva kan dere si mer generelt om det som kreves for at dere skal investere i et selskap?

— Vi ønsker selskaper som har omsetning og tjener penger; som har en god historikk. Gjerne selskaper som har holdt på i noen år og bevist evne til å overleve. Så ønsker vi ikke å ta for stor teknologisk risiko. Vi har f.eks. holdt oss unna lusebehandling. Mange av selskapene på dette området har tjent gode penger, men risikoen er stor.

Plutselig kan det komme nye løsninger som overtar markedet. Bluefront Capital I skal ha en relativt lav risikoprofil. Vårt absolutte krav er at Bluefront Equity kan bestemme når selskapet skal selges.

Vi må ha full kontroll på exiten, svarer Landmark.

— Det må begrense utvalget av selskaper.

— Selvfølgelig. Det er ikke alle som vil gi fra seg eierkontrollen. Det er jo vårt ufravikelig krav i utgangspunktet. Så finnes det løsninger der vi overtar mindre enn 50 prosent, men der vi har inngått avtaler på forhånd om at de øvrige

92

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

aksjonærene må være med på et salg dersom vi ønsker det. Men dette blir alt for teknisk til å komme inn på i dette inter­vjuet, fortsetter Landmark.

— Hvordan bidrar dere i styre og ledelse?

— Vi ønsker selvfølgelig plass i styret, og gjerne styreleder. Men vi har ingen krav om å bli en del av ledelsen. Det sagt, har vi et stort nettverk av meget kompetente personer som vi oppfor­drer om å søke på stillinger i selskapene, dersom vi mener at det er smart. Tidligere satt ofte Simen og

jeg sammen i styrer, men vi bruker nå i større grad eksterne styremedlemmer på våre vegne for å bedre utnytte den tverrfaglige industrielle kompetansen i Bluefront familien, sier Haga.

Kjemien må fungere De neste par årene vil Bluefront Capital I ha all fokus. Deretter kan det bli aktuelt å etablere et nytt fond.

— I øyeblikket jobber vi kontinuerlig med å investere den kapitalen vi alt har

Aino Olaisen og Kjartan Olafsen er tilknyttet Bluefront som strategiske rådgivere.

Det som er bra for norsk oppdrettsnæring, vil være bra for Blue­front Equity og de som har satset penger i investeringsfondet Bluefront Capital 1. Men verken Haga eller Landmark forventer spesielt sterk vekst i lakseproduksjonen gjennom 2020-tallet.

hentet inn. Men verden stopper ikke med dette fondet, forteller Simen Bjørnstad Land­mark.

— Hva vil dere si til bedriftseiere som leser dette intervjuet og gjerne vil vite mer?

— Ring oss! Vi er positive til alle henvendelser, og har aller­ede vært i kontakt med mange titalls selskaper. Det er ikke sikkert Bluefront er den beste løsningen, men da kan vi kanskje formidle kontakt med andre aktuelle investorer.

Vi har mange og gode forbindelser, og sjømatnæringen er blitt en svært attraktiv bransje å investere i. Foruten investeringskomitéen med Aarskog, Røstad og Trondsen har vi knyttet til oss Aino Olaisen og Kjartan Olafsen som faste strategiske rådgivere. Olaisen er stor aksjonær og styreleder i Nova Sea, Olafsen styreleder og medeier i is­landske Arnarlax. Jeg tar sjansen på å hevde at Bluefront er den mest kompetente sjømatinvestoren i Norge, sier Kjetil Haga, og tilføyer: — Dessuten er vi unike. Det er ingen andre som er så dedikerte og tenker akkurat som oss.

— Hvor er dere om ti år?

— Målet er å etablere flere fond og være med på å utvikle verdens sjømatnæring. Vi kan også investere i utenlandske selskaper. Vi ønsker å være en aktiv eier og bidra med mye mer enn bare kapi­tal. Derfor kan det ta flere år fra den første kontakten eta­bleres til vi går inn på eiersiden. Som jeg alt har vært inne på; kjemien må fungere.

Dernest vil jeg sterkt understreke at Blue­front er en «vennlig» investor. Vi skal ikke raide selskaper, splitte opp i biter og tyne ut de siste kronene. Vi skal bygge verdier sten på sten.

— Hvor har dere kontor?

— I Arbins gate 1 i Oslo, faktisk rett over den leiligheten Henrik Ibsen bodde i.

Den ligger bare noen få steinkast fra Slottet. Foreløpig er vi tre fast ansatte.

Simen og meg, samt Sondre Storli, som skal ha kontroll på økonomien. I februar får vi enda en med på laget.

2-3 prosent vekst Norsk oppdrettsnæring har gått så det suser de siste 8-10 årene. Noen vil sikkert mene at næringen er «all time high»; at 2022 neppe er riktig tidspunkt å kjøpe.

— Vi er uenige. Norsk oppdrettsnæring befinner seg fortsatt i en tidlig fase. I den delen av bransjen som har vårt fokus, leverandørindustrien, har det skjedd en enorm innovasjon. Alle ønsker å hjelpe oppdrettsnæringen til videre vekst — og med nye teknologier — på land, langt til havs og i lukkede merdanlegg langs kysten. Uansett hvilke teknologier som vinner frem — og vi har tro på ulike løsninger, må det foretas store investeringer. Slik sett har leverandørindustrien definitivt fremtiden på sin side, mener Simen Bjørnstad Landmark. — Vi

investerer i bed­rifter som kan levere til alle aktuelle produksjonsmetoder.

— Lukkede anlegg i sjø krever minst kapital og er nok den mest aktuelle løsningen for de fleste oppdrettsselskapene, overtar Haga. — Men vi prøver å finne selskaper som er mest mulig uav­hengig av hvilke løsninger som blir valgt, primært lokalisert i Norge eller Norden. Det er også mest hensiktsmessig.

— Hva vil en overgang til tidsbegrensede oppdrettstillatelser bety for prisingen av selskapene?

— Det vil redusere prisene. Men om tidsbegrensningen blir 25-30 år, neppe dramatisk. Om man i dag betaler 150 millioner kroner for en standard konsesjon med 780 tonn i MTB, vil en tidsbegren­set kanskje koste 125 millioner. Men dette får vi ikke vite før tidsbegrensningen eventuelt kommer, sier Landmark.

— Hvilken utvikling forventer dere i produksjonen av oppdret­tslaks i Norge gjennom 2020-tallet?

— Neppe mer enn tre prosent årlig vekst, svarer Simen Bjørnstad Landmark.

— Jeg tror det blir mindre; la meg si 2-3 prosent, supplerer Kjetil Haga.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

93

For kystens verdier

Telefon: 77 66 01 00 www.rafisklaget.no

94

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan og har som overordnet oppgave å føre kontroll med at statens midler brukes og forvaltes på en økonomisk forsvarlig måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Riksrevisjonen ble grunnlagt i 1816.

Hvem reviderer revisjonen?

Mange refererer til Riksrevisjonens rapport «Undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket», som kom i 2020. Konklusjo­nene holdes opp som om de er udiskutable sannheter. Men er de det? Denne artikkelen skal begrunne hvorfor svaret er nei.

Det er all grunn til å se med kritiske øyne på funn, konklusjoner og tilrådinger selv om de kommer fra Riksrevisjonen. Det er antakelig få, om noen, stortingsrepresentanter som har lest annet enn sammendraget av denne rapporten, samt komitéens saksfremlegg. Meningene man da danner seg vil lett være basert på et tynt grunnlag. Sett i lys av den rollen Riksrevisjonen har i forholdet mellom Storting og Regjering, hvor Riksrevisjonens gjennomgang av forvaltningsområder

har en viktig funksjon, er dette bekymrings­fullt. Derfor er det viktig at Riksrevisjonen ikke trår feil.

Alvoret understrekes ved at funn og påstander i Riksrevisjonens rapport kan gi grunnlag for at det fremmes mistillitsforslag mot sittende statsråder. Noe som i ytterste konsekvens kan føre til riksrett. Når man leser de lettvintheter og omtrentligheter som Riksrevisjonen i 2020 presenterte for Stortinget i Dokument 3:6 «Undersøkelse av kvotesystemet i

av Johán H. Williams Willfish Ocean Management Co. kyst- og havfisket» kan man lure på om man hele tiden er seg dette ansvaret bevisst.

Det er ikke uten grunn at Riksrevisorer som regel er en høyt respektert politiker, som med bred parlamentarisk erfaring kan ivareta Riksrevisjonens rolle som garantist for at Stortingets kontroll med Regjeringen opprettholdes.

Autoriteten kommer tydelig til syne ved å se på de

siste tiårenes riksrevisorer, altså lederne av kollegiet.

Fra 1990 til 2005 var tidligere fiskeriminister Bjarne Mørk Eidem Norges riksrevisor.

Han ble etterfulgt at tidligere stortingspresident Jørgen Kosmo, som satt fra 2005 til 2013. Deretter hadde Høyres rutinerte stor­tingspolitikker og tidligere statsråd Per-Kristian Foss vervet frem til i fjor, da Arbeiderpartiets Karl Eirik Schjøtt-Pedersen ble utnevnt som Riksrevisor.

«Hvert fiskevær sitt konkursbo?»

Hva er det så Riksrevisjonen har sagt om fiskeriforvaltningen som ikke bør stå uimotsagt? I sammendraget, det

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

95

Stillingen som Riksrevisor er ettertraktet, og går som regel til folk med solid politisk erfaring. De siste vel 30 årene har disse personene hatt jobben. Bjarne Andreas Mørk Eidem (1990-05), Jørgen Kosmo (2005-13), Per-Kristian Foss (2013-21) og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (2022-).

vil i praksis si den delen av et hvilket som helst dokument på 178 sider som blir lest, skriver Riksrevisjonen blant annet: «Det er i dag lønnsomt å drive med fiske, og lønnsom­ heten i fiskeflåten har vært økende over tid. Alle fartøy­ grupper har i dag lønnsom drift, og de har også god lønnsomhet sammenlignet med andre bransjer.

Lønnsomhet for fiskerne har vært målet med mange av endringene i kvotesyste­ met i perioden 2004-2018.

Målet med å innføre struk­ turkvoteordningen var blant annet at den skulle være med på å legge til rette for en lønnsom fiskerinæring.»

Men man skriver også: «Etter Riksrevisjonens vurdering er det alvorlig at summen av endringene i kvotesystemet har fått til dels utilsiktede, nega­tive konse­ kvenser for fiskeriaktiviteten i mange kystsamfunn».

Disse to uttalelsene henger ikke på samme greip.

Først konstater­er Riksrevisjonen at det som var målet

med strukturordningene, lønnsomhet, er oppnådd.

Deretter vurderer man det som alvorlig at endringene i kvotesystemet har gitt utilsiktede negative konsek­venser for fiskeriaktiviteten i mange kystsamfunn.

Det Riksrevisjonen her faktisk kritiserer departementet for, er å ha utformet et regelverk som har gitt den ønskede måloppnåelsen, nemlig lønnsomhet i fiskeriene. At grepet for å oppnå bedre lønnsomhet nødven-

Strukturpolitikken i fiskeflåten har vært svært suksessfull.

Antall fartøyer og fiskere har gått ned, lønnsomheten kraftig opp. Særlig det siste har vært hovedformålet med de ulike struk­turordningene.

96

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

digvis måtte være et redusert antall båter og fiskere å dele «fiskekaken» på, var både kommunisert, oppfattet og godkjent av Stortinget. At dette videre måtte medføre at mange kystsamfunn fikk redusert antall fartøy var i hvert fall kommuni­sert — og innlysende, men kanskje ikke oppfattet?

Når Riksrevisjonen i Dokument 3:6 skriver at «Riksrevisjonen mener at de samlede regelendringene har bidratt til en negativ

utvikling for fiskeriaktiviteten i flere kystsamfunn», mener faktisk Riksrevisjonen at det er bedre med mange ulønnsomme fiskebåter enn med noe færre lønnsomme.

Mottoet her må være «hvert fiskevær sitt konkursbo».

Revisjonistiske grep I tillegg er det vanskelig å skjønne at denne konklusjonen er faktabasert uten å ty til noen revisjonistiske grep

under ett var nedgan­gen i antall hovedyrkesfiskere 38,7 prosent i perioden 19892004, mot «bare» 28,3 prosent fra 2004 til 2019.

Ut fra disse tallene er det ikke lett å forstå hvordan Riksrevis­jonen kan konkludere med at strukturregelverket og andre regelen­dringer har ført til en negativ utvikling i folketall og fisker­iaktiviteter.

Målt i antall innbyggere og antall fiskere har vi større belegg for å hevde det motsatte.

Havøysund er kommunesenteret i Måsøy i Finnmark, den ene av de to kommunene som fikk besøk og særlig oppmerksomhet i forbindelse med Riksrevisjonens rapport «Undersøkelse av kvotesystemet i kystog havfiske».

for å nyfor­tolke utviklingen i Norge de siste 30-40 årene.

Noen tall er nyttige her. Bø kommune i Nordland er en tradisjonell fiskeriav­hengig kommune, og en av de to kommunene Riksrevisjonen besøkte i forbindelse med rapporten. Fra 2004 — som Riksrevisjonen har satt som startår for strukturkvoteordningene — til 2021, gikk folketallet i Bø ned fra 3041 til 2576, en nedgang på 15,3 pros­ent. For 17-års perioden fra 1987 til 2004, altså perioden før strukturordningene ble etablert, gikk folketallet i Bø ned fra 4042 til 3041, dvs. en nedgang på 24,8 prosent. Like logisk som at alle ulykker som har truffet kystkommunene tilskrives kvote- og strukturregelverket, kan det ut fra disse tallene hevdes at innføringen av strukturordningene førte til at folketallsnedgan­gen bremset opp.

Tilsvarende tall finner vi i Måsøy, som var den andre kommunen Riksrevisjonen besøkte. Her var nedgangen i folketallet 28,9 prosent i 17 årsperioden 1987-2004, mot bare 14,4 prosent fra 2004 til 2021. Nedgangen i folketallet ble altså halvert. Takket være strukturkvotene?

En lignende utvikling ser vi i antall hovedyrkesfiskere

i de to kommunene. I Bø falt dette fra 269 i 1989 til 160 i 2004, og videre til 94 i 2019.

Det tilsvarer 40,5 prosent nedgang i den første perioden og 41,3 prosent i strukturårene. I Måsøy falt antall hovedyrkesfiskere med 34 prosent i den første perioden, mot bare 13 prosent i den andre. Her kan vi altså, med en revis­jonistisk innfallsvinkel, si at Bøfiskerne ikke har nyttiggjort seg strukturordningene, mens de i Måsøy har medført en kraftig oppbremsing av nedgangen i antall heltidsfiskere.

Løfter vi oss til fylkesnivå har utviklingen vært som

følger fra Trøndelag til Finnmark. I Trøndelag falt antall hovedyrkesfiskere med 32,9 prosent fra 2004 til 2019, mot 44 prosent i de 15 årene før 2004. I Troms var nedgangen 41,1 prosent i «strukturperioden» mot 50,1 prosent i perioden før, og i Finnmark stoppet nedgangen helt opp i «strukturperioden», mot 44,7 prosent ned fra 1989 til 2004.

I alle disse fylkene førte altså strukturordningene til at nedgangen i antall fiskere ble redusert. Kun i Nordland falt antall fiskere noe mer fra 2004 til 2019 enn fra 1989 til 2004 — 36,6 prosent mot 34,0 prosent. Ser vi Norge

Beslutninger i hytt og pine Så til samfiskeordningen.

«Riksrevisjonen mener det er sterkt kritikkverdig at samfiskeord­ningen har fått virke i mer enn 10 år og i praksis fungert som en struk­ turordning, når de negative konsekvensene var kjent på forhånd.»

Nordland er et fylke med en stor andel fartøy under 11 meter, og således det fylket hvor fiskerne i minst grad har kunnet benytte seg av strukturordningene.

Det er samtidig — og som påpekt over — det fylket hvor trenden i nedgangen i antall fiskere ikke har snudd. Hvilke negative konsekvenser ved samfiskeordningen var kjent på forhånd, og hvor var dette kjent? I Riksrevisjonen? Det

Faktum er at antall hovedyrkesfiskere gikk mer ned i 15-års perioden før vi innførte strukturordninger, enn i de 15 årene som har gått siden. Det gjelder for de fleste kystfylkene, også for Trøndelag.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

97

var i hvert fall ikke kjent i den avdelingen i departementet som utformet strukturordningene.

Det kan se ut som om konsekvensen av at gruppen under 11 meter ikke har fått tatt del i struktureringen, er at nedgangen i antall fiskere i fylker med en stor andel fartøy i denne størrelsen har fortsatt. Departementet har gjennom samfiskeord­ ningen søkt å avhjelpe den dårlige økonomiske stillingen gruppen under 11 meter har kommet i ved at strukturering ikke tillates. At departementet her balanserte på en knivsegg kan man være enig med Riksrevisjonen i.

Hvis ikke samfiskeordningen hadde vært satt i verk, ville fartøygruppen under 11 meter blitt rasert.

Hvem vil ikke heller tjene en mil­lion kroner per år på en stor kystbåt med dobbelt mannskap, enn å slite vettet av seg for 300.000 kroner alene på en etter hvert dårlig vedlikeholdt 10 meters sjark?

At Stortinget nå har vedtatt at samfiskeordningene skal avvikles i 2026 er jo bare nok et eksempel på at det besluttes i hytt og pine.

«Gruppen av fartøy under 11 meter er unntatt fra strukturkvo­teordningen på

grunn av sin særlige betyd­ ning for kystsamfunnene», skriver Riksrevisjonen. Dette er feil. Struktur­ordningene startet todelt. Først fikk fartøygruppene under 15 meter tilgang til et kondemneringsfond med bevilgninger over statsbudsjettet og medfinansiering fra næringen. Formålet — å redusere antallet fartøyer — var eksplisitt meddelt Stortinget. Etter noen år hvor kondemnering var eneste strukturtiltak for denne flåten, ble fartøy mellom 11 og 15 meter tilbudt de eta­blerte strukturordningene.

Gruppen under 11 meter måtte fortsatt nøye seg med tilbudet om kondemnering.

Da fondet var tomt i 2008 var det ingen ordninger denne gruppen kunne bruke.

Av en eller annen grunn synes stortingsflertallet og Riksrevisjo­nen at det er helt legitimt å nekte sjarkfiskere med båter under 11 meter å få lønnsomhet i driften. Dette i motsetning til fis­kere som eier og driver fartøy større enn 11 meter.

Tenke tanker Riksrevisjonens meningsdannelse vil selvsagt også preges av hvilken informasjon

Det skal bli veldig spennende å se hva fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran gjør for å følge opp Riksrevisjonens rapport.

Om Riksrevisjonen har rett vil det mest naturlige være å avvikle strukturordningene eller i det minste senke kvotetakene i de fleste fartøygruppene. Vi tror ikke han kommer til å gjøre noen av delene.

(Foto: Arbeiderpartiet)

I følge Johán H. Williams har Havressursloven kun to hovedformål; å sikre bærekraftige bestander og en samfunnsøkonomisk lønnsom utnyttelse av fiskeressursene. Om loven også kan medvirke til å sikre bosetting og sysselsetting er det bra.

98

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

man henter inn. Det vil derfor være å for­vente at det finnes en viss balanse i hvem som får være menings­påvirkere.

Riksrevisjonen har i arbeidet med rapporten hatt møter med Nær­ings- og fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet, Måsøy kom­mune, Bø kommune, Fiskarlaget Nord og Pelagisk forening, Norges

Fiskarlag, Fiskebåt og Norges Kystfiskarlag, Kystens Tankesmie, Sjømat Norge, Nofima, Arild Eidesen, professor emerita Kirsti Strøm Bull og professor emeritus Hans Jacob Bull.

Det er noe spesielt at man grupperer «Kystens Tankesmie» som interesseorganisasjon på linje med Norges

Fiskarlag, som endog ble avspist med et telefonmøte.

På sin hjemmeside kommenterer «Kystens Tankesmie» Riksrevisjonens rapport på denne måten: «Riksrevisjonens konklu­ sjon samsvarer med Kystens Tankesmie sine innspill ved at fiskeripolitikken i perioden har tappet fisker­iavhengige kystsamfunn for verdiska­ ping, sysselsetting og boset­ ting.»

Det er godt å få dokumentert at Riksrevisjonen har konkludert i samsvar med innspillene fra Kystens Tankesmie, som jeg tidligere har beskrevet som «Gamle menn tenker gamle tanker».

Riksrevisjonen skriver: «Etter Riksrevisjonens vurdering er det alvorlig at summen av endringene i kvotesystemet har fått, til dels utilsiktede, nega­tive konsekvenser for fiskeriak­ tiviteten i mange kystsam­ funn».

Her legger man seg på «tankesmienivå». Man ser

bort fra egne konklusjoner om at fiskeripolitikken har bidratt til økt lønnsom­het, noe som i alle måldokumenter har vært fremhevet som det sentrale. Uten lønnsomhet i fangstleddet er der heller ingen aktivitet verken i Bø eller Måsøy.

For å begrunne sin kritikk av kvote- og strukturordningene skriv­er Riksrevisjonen følgende i kapittel 6.2 i sin rapport: «Lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurs­loven) fastslår at forvaltningen av fiskeressur­ sene skal sikre tre hovedmål: bærekraftige fiskebestander, samfunnsøkonomisk lønn­ somhet samt sysselsetting og bosetting i kystsamfun­ nene».

Dette er feil! Er det slums er det ille. Er det med overlegg burde det få følger.

Havressurslovens formålsparagraf lyder nemlig slik: «Formålet med lova er å sikre ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam

forvaltning av dei viltlevande marine ressursane og det til­ høyrande genetiske materia­ let og å medverke til å sikre sys­selsetjing og busetjing i kystsamfunna.»

La meg ta det på bokmål for å være på den sikre siden og etter samme oppsett som Riksrevisjonen: «Lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurs­loven) fastslår at forvaltningen av fiskeressur­ sene skal sikre to hovedmål: bærekraftige viltlevende ma­ rine ressurser og samfunnsø­ konomisk lønnsomhet. Den skal og medvirke til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.»

Hvis man ikke ser forskjellen på å ha sysselsetting og bosetting som et likestilt mål med bærekraftige ressurser og samfunnsøkonomisk lønnsomhet, og lovens nøye formulerte formåls­paragraf som pålegger fiskeriforvaltningen å medvirke til å sikre sysselsetting og bosetting, har vi et problem.

I Innstilling fra næringskomitéen om Lov om forvaltning av vil­tlevande marine ressursar (havressurslova) — Innst.O.nr 45 (2007-2008), skriver komitéen: «Departementet foreslår at formålet med havres­ surslova skal vere å sikre ei berekraftig og samfunnsø­ konomisk lønsam forvaltning av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøy­ rande genetiske materialet og å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna, jf. paragraf 1.

Ei berekraftig forvaltning skal sikte mot ei langsiktig utnytting og bevaring av ressursane som på beste måte legg til rette for høgast mogleg avkastning av ressur­ sane. I tillegg er det ein viktig del av ei berekraftig hausting at kontrollen med uttaket av ressursane er god. I formule­ ringa berekraftig forvaltning ligg vidare at formålet med lova omfattar omsynet til vern av andre delar av økosyste­ met enn dei som vert hausta,

Langs kysten er dette et ganske vanlig syn; resultatet av en bevisst strukturpolitikk med sikte på å øke lønnsomheten i fiskeflåten. Mange vil si at det er et trist syn. Ingen på Stortinget kan si at det er overraskende.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

99

At strukturering i flåteleddet kan bidra til å svekke næringsli­vet i enkelte fiskeriavhengige kommuner, og dermed også grunnla­get for bosetting og sysselsetting, sier seg selv. Dette har selvfølgelig Stortinget vært klar over hele tiden, understreker Williams. Her fra Værøy.

også utover det som følgjer av ei økosystembasert for­ valtning.

Formålet med lova er også å sikre ei samfunnsø­ konomisk lønsam hausting og utnytting av ressursane.

Dette betyr at rammevilkåra legg til rette for verksemd som gjev eit overskot for samfunnet og inntektene av verksemda overstig summen av kostnader som inkluderer bruk av ressursar som er

prissette i marknadane og andre ressursar samfunnet verdset.

Det er naturleg at omsynet til sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna får verknad for forvaltninga av fiskeres­ sursane. Difor er formålet med lova også å medverke til å sikre syssel­setjing og busetjing i kystsamfunna.

Korleis det skal gjerast og kva for verkemiddel som skal nyttast, vil delvis vere avhen­ gig av politiske omsyn.»

Som det her fremgår var Stortingets næringskomite tydelig i sin drøfting av målformuleringens skille mellom hva loven skal sikre; bærekraft og lønnsomhet, og hva loven skal medvirke til; syssel­setting og bosetting.

Departementet har da også pekt på dette i sine kommentarer til revisjonsrapporten. Riktignok med

Da Næringskomitéen i 2008 var svært tydelig med å skille hva Havressursloven skal sikre; nemlig bærekraft og lønnsomhet, og hva den skal medvirke til; sysselsetting og bosetting, var Ola Borten Moe fra Senterpartiet leder for komitéen. Det er stor meningsforskjell på ordene «sikre» og «medvirke til», mener Johán H. Williams. (Foto: Senterpartiet)

100

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

forsiktige ordvalg, og uten at dette tilsynelatende var noe Riksrevisjonen tok inn over seg. Problemet er at når revisjonens funn og analyser blir veid opp mot en feiltolket formålsparagraf, kan det bli trukket konklus­joner og formulert kritikk som ikke er berettiget.

Konklusjon Det er god grunn til å kommentere flere forhold ved Riksrevisjo­nens rapport «Undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket».

Her har jeg påpekt feil utlegning av formålsparagra­fen i Havressursloven, et ubalansert utvalg av informanter og re­feranser, samt en enøyd analysemodell der ansvaret for alle negative endringer i kystsamfunnene tilskrives kvote- og struk­turpolitikken, uten sideblikk til andre endringsfaktorer.

I sum har dette gitt, vil jeg hevde, en feilaktig kritikk av kvote- og strukturpolitikken.

Denne politikken har vært det kraftigste virkemiddelet for å fremme lønnsomhet i fangstleddet i de norske fiskeriene.

Det har vært målet. Som er oppnådd!

Mener Riksrevisjonen at Stortinget har satt feil mål?

Hvorfor og hvordan regulere lakseproduksjonen:

Siden 2005 har MTB, dvs. Maksimalt Tillatt Biomasse av fisk i merdene, bestemt størrelsen og produksjonsevnen til norske op­pdrettsanlegg. I alt er det per dato tildelt ca. 1.350 konsesjon­er av ulike typer med en samlet MTB på noe over 1,2 millioner tonn.

Historien om maksimalt tillatt biomasse (MTB)

FOR DE FLESTE, i det minste i den eldre generasjonen, er MTB en forkortelse for motortorpedobåt. For de innvidde i havbruksverde­nen står det for «maksimalt tillatt biomasse». Men hvorfor skal vi regulere lakseproduksjonen?

Det er velkjent, at i marint havbruk er det eksternaliteter, dvs. hva en oppdretter gjør eller ikke gjør, som vil kunne ha konsek­venser, ikke bare for miljøet, men også for andre oppdrettere i det samme området. Men det innebærer ikke nødvendigvis at totalpro­duksjonen må reguleres. Alle viktige oppdrettsland har miljøreguleringer, noen strenge, andre mindre strenge. Norge er imidlertid det eneste landet som regulerer totalproduksjonen, riktignok indirekte gjennom kontroll av produksjonsvolumet i sjøen til enhver tid. De fleste lakseproduserende land benytter seg av en maksi-

malt tillatt biomasse (MTB), men da på lokalitets­nivå, og ikke for å kontrollere totalproduksjonen. For å forstå det norske systemet, som bygger på tillatelser koplet med MTB-reguleringer, må vi tilbake til starten av den norske oppdret­ tsvirksomheten. Denne artikkelen vil føre historien tilbake til 1970, da kommersiell lakseproduksjon startet for alvor og følge historien frem til 2021. Som angitt i overskriften er vi primært opptatt av to forskningsspørsmål; hvorfor ble totalproduksjonen regulert og hvordan ble den regulert?

Vekt, volum eller areal?

Produksjon av ørret har en lang forhistorie i Norge, først for utsett i vassdrag og vann som ble påvirket

Denne artikkelen er skrevet av Bjørn Hersoug, professor emeritus ved Norges fiskerihøyskole, UiT og seniorforsker i Nofima. (Foto: Thv Tande)

av vassdragsreguler­inger, og deretter fra tidlig på 1950-tallet som en småindustri, langt på vei inspirert av danske erfaringer med oppdrett av regnbueørret. Det var imidlertid med overgangen fra ferskvann til sjø, fra dammer på land til merder i sjø, og fra ørret til laks at næringen fikk sitt gjennombrudd.

Produksjonen i 1970 var heller beskjeden i følge Statistisk sentralbyrå; 500 tonn ørret og 100 tonn laks. Men det

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

101

Vik-brødrene Karstein og Olavs anlegg i Sykkylven fotografert en augustdag i 1962. Det har vært mye snakk om hvem som var først ute med fiskeoppdrett av noe betydning i Norge, men at de to brødrene tilhører den ypperste eliten av pionerer er udiskuta­belt. (Foto: Telemark flyselskap)

var stor interesse for den nye nærin­ gen, og i 1971 besluttet regjeringen å nedsette et offentlig utvalg for å se på hvordan fiskeoppdrett kunne utvikles og re­guleres. Lysø-utvalget, som fikk navn etter formannen, tidligere fiskeriminister Nils Lysø, etablerte det som skulle bli det dominerende styringssystemet for næringen de neste 50 årene. Selv om utvalgets endelige konklusjoner ikke forelå før i 1977, best­emte de i 1973 at alle eksisterende oppdrettsanlegg, både for laks og ørret, skulle registreres og at det skulle innføres en konsesjonsordning. Utvalget argumenterte for at en konsesjon­sordning var helt nødvendig hvis produksjonskapasiteten skulle tilpasses markedsmulighetene, og dernest for at oppdrett skulle bli et viktig element i distriktspolitikken, basert på idéen om at eier også skulle være driver av anlegget.

Det sterke fokuset på å begrense

Det var ganske enkle løsninger for de som satte i gang først. Her anlegget til sogningen Erling Osland, som hadde laget seg «fiske­ bur» av notlin montert på faststående stolper i sjøen. (Foto: Helge Sunde)

102

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

totalproduksjonen må nok ses på bakgrunn av at både offentlige og private aktører hadde tapt mye penger på markedskriser i ørretproduksjonen på 1950og 60-tal­let. Den andre målsettingen — om å bruke oppdrett i distriktspo­litikken

må forstås på bakgrunn av flukten fra landsbygda til byene, og især til Oslo.

Dette var særdeles viktig i kystkommu­ nene, som i disse årene erfarte en rask nedtrapping av antall fiskere som følge av strukturrasjonaliseringen.

Selv om miljøargumenter også ble nevnt i de første reguleringene i 1973, var hovedtankegangen å etablere en småindustri. Man ønsket å holde «storkapitalen» ute gjennom å kreve «en mann, en konsesjon». Damene ble først nevnt på et mye senere tidspunkt. Det store spørsmålet var; hvordan begrense produksjonen? Ifølge utvalget var det tre muligheter: 1) å regulere produksjonen gjennom en gitt maksgrense, angitt i tonn, 2) å regulere arealet til hver oppdretter i antall kvadratmeter eller 3) å angi et visst produksjonsvolum på merdene tilknyttet konsesjonen, angitt i kubikkmeter. Lysø-utvalget anbefalte alternativ 1, og mente at 50 tonn laks eller 100 tonn ørret ville være tilstrekkelig til å gi en brukbar levevei for oppdretterne.

Men de oppdretterne som allerede var etablert, var redd for slike begrensninger. De fikk etter hvert støtte fra regjeringen, som bestemte at volum (alternativ 3) skulle brukes for å be-

Nils Lysø var fiskeriminister fra 1955 til 1963 i regjeringene Gerhardsen. I 1972 ledet han det sålkalte Lysø-utvalget som foreslo at fiskeoppdrett burde konsesjonsreguleres.

vesentlig. Produksjonen økte raskt, fra 600 tonn laks og ørret i 1970 til 8.000 tonn i 1980. Uheldigvis økte ikke markedet i samme takt. Det var andre konkurrenter, og det var tidvis stor tilførsel av villaks. For det raskt økende antall lakseoppdret­tere ble det snart et spørsmål om å sikre avsetning for produks­jonen, og helst på en regulert måte.

Et nytt forsøk:

FOS blir etablert

grense totalproduksjonen. De første søkerne fikk tildelt konsesjoner på 8.000 kubikkmeter, mens søkerne i perioden 1975-78 bare fikk 5.000 kubikkmeter. I den første ordinære konsesjonsrunden i 1981 var volumet justert ned til 3.000 kubikkmeter, og i den neste runden oppjustert til 5.000 kubikkmeter. I 1985 ble volumet videre økt til 8.000 kubikkmeter, og endelig i 1988 til 12.000 kubikkmeter.

I mellomtiden slet Fiskeridirektoratet med å justere de opprinnelige anleggene til denne normen. Det var komplisert, ettersom de største anleggene hadde operert med avstengte sjøområder på helt opp mot 120.000 kubikkmeter, mens de minste bare hadde startet med 500 kubikkmeter.

Interessen for den nye næringen var overveldende. I første tilde­ lingsrunde i 1981 var det 770 søkere på 54 konsesjoner, i neste runde 1.200 som søkte på 100 konsesjoner.

I 1985/86 var det 2.000 som søkte på 150 konsesjoner.

Lakseoppdrett ble sett på som en

gylden anledning til å tjene penger, og konsesjonene var definitivt verdifulle dokumenter. Men de kunne ikke kjøpes og selges, ettersom de var tett knyttet til eier. Hvis eier gikk konkurs, gikk konsesjonen tilbake til staten, som så kunne refordele den til en ny oppdretter. Framtid­sutsiktene var gode, og det var ikke mangel på investeringskapi­tal, men ideen om å regulere totalproduksjonen viste seg snart å være komplisert. For det første, fordi etterspørselen etter nye konsesjoner var så sterk.

Eksempelvis medførte 1983-runden en kapasitetsøkning på 70 prosent, selv om det i praksis gikk lenger tid før alle var i full produksjon. For det andre var målemetoden ganske omtrentlig.

Ifølge Fiskeridirektoratet skulle man ta utgangspunkt i 85 prosent av merdarealet multiplisert med 6 meter dybde, som da skulle gi det offisielle merdvolumet. Men i reali­teten var det mange oppdrettere som allerede hadde funnet ut at de kunne operere med atskillig dypere nøter, og slik øke produks­jonen

Ørretoppdretterne på 1960-tallet hadde gjentatte ganger opplevd markedsproblemer, og deretter søkt å etablere et salgslag. Men Norsk ørretomsetning var basert på frivillighet, og fikk aldri kontroll på mer enn 25 prosent av omsetningen.

Derfor mente lakseoppdretterne at man heller burde se etter modellen i de tradisjonelle fiskeriene, hvor førstehåndsomsetningen var lovre­gulert og med garanterte minstepriser. Salgslagene, med Råfiskla­get i spissen, var etablert på 1930-tallet for å møte problemet med fallende priser og irregulære salgskanaler. Selv om en slik modell ble møtt med atskillig skepsis blant kjøperne av norsk laks, ble FOS etablert i 1978. Staten ga laget lovbeskyttelse og muligheten til å etablere minstepriser. I ti år fungerte systemet rimelig godt, og det bidro både til utvidet forskning og markeds­ bearbeiding. Men på slutten av 1980-tallet begynte problemene å hope seg opp. I en kort periode fra 1987 til 1990 økte produksjo­nen fra 56.000 til 159.000 tonn, dvs. mye sterkere enn hva marke­ det kunne avta. Samtidig sank prisene med nesten 50 prosent. FOS bestemte seg for å avlaste markedet gjennom en innfrysingsordning basert på et toprissystem, en pris for fersk laks og en annen for frossen. Hardt pressede oppdrettere reagerte med å produsere enda mer, noe som i sin tur økte «fryseberget». I 1991 var ikke lenger myndighetene villige til å garantere for store banklån, og FOS gikk konkurs med omfattende følger også for oppdretterne, etter­som 181 oppdrettere gikk konkurs i samme periode. Konkursen bidro i neste omgang til at akvakulturloven ble endret slik at det ble mulig å ha eierinteresser

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

103

Norsk fiskeoppdrett har vært gjennom mange opp- og nedturer. Den største nedturen kom på tampen av 1980-tallet. Produksjonen økte alt for raskt, markedet klarte ikke å ta unna og prisene stupte. Det mange trodde var lyset da settefiskproduksjonen ble liberali­sert i 1985, viste seg å være et møtende tog!

i flere selskap. Samtidig ble kravet om lokal tilknytning myket opp. Den politiske kontrasten var slående; i 1978 var myndighetene villige til å etablere en lovpålagt førstehåndsomsetning etter anbefaling fra Lysø-utvalget. På slutten av 1980-tallet hadde den politiske vinden skiftet, også innen Arbeiderpartiet.

Nå skulle markedene dereguleres og monopo­ler oppløses. Flere departement ville avvikle hele akvakulturlo­ven. Bare Fiskeridepartementet strittet imot, og hevdet at en mulig trussel om straffetoll både fra USA og EU gjorde det nødvendig å ha en lov som kunne regulere totalproduksjonen. Dette behandles senere, men først må vi ta en liten regulatorisk av­stikker.

104

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

Møllerutvalget:

Et mislykket reguleringsfremstøt På slutten av 1988 ble Fiskeridirektøren bedt om å vurdere et alternativ til den gjeldende volumbegrensningen. Ifølge Fiskeri­departementet var volumavgrensning helt dysfunksjonell med sikte både på dyrehelse og miljøregulering.

Utvalget som ble opprettet, ble ledet av professor Dag Møller, arbeidet i to år og endte opp med en samlet anbefaling om å endre systemet fra volum til en fast produksjonsbegrensning. Etter å ha vurdert produksjonspro­filen til de aktive oppdretterne, anbefalte utvalget at grensen burde ligge på 350 tonn for

en standard konsesjon, som den gang var på 12.000 kubikkmeter. Men igjen var det mange oppdrettere som var skeptisk til å fastsette et produksjonstak, vel vitende om at bare 12 år tidligere hadde forslaget vært 50 tonn, noe som sier mye om produktivitetsutviklingen i næringen. Myndighetene sa seg enig og opprettholdt 12.000 kubikkmeter som grense for en standard konsesjon.

Dertil kom en ny begrensning, nemlig en tetthetsregulering som tilsa maksimalt 25 kg fisk per kubikkmet­er. Dette innebar at maksimalt produksjonsvolum til enhver tid ikke kunne overstige 300 tonn. Selv om tetthetsreguleringen ble innført av hensyn til dyrehelse og for å redusere sykdom, fikk den, i kombina-

oppdrettsnæringen ansvarlig for 79,2 tonn i produksjon. I 2002 hadde tallet økt til 342,4 tonn, en økning på 330 prosent på ti år. Et annet mål kan være kostnadsutviklingen. I 1992 var pro­ duksjonskostnaden 36 kroner per kilo. I 2002 var den nede i 17 kroner per kilo målt i faste kroner.

Produksjonssuksessen skulle i sin tur skape nye problemer. To tredjedeler av norsk lakseproduksjon ble eksportert til EU-markedet. Der var produsentlandene Irland og Skottland lite fornøyd med økningen i tilbudet, som medførte lavere priser. Den samme misnøyen gjorde seg gjeldende blant amerikanske produsenter på østkysten, som hevdet at norske produsenter var subsidiert. Amerikanske myndigheter handlet raskt og i 1991 ble det innført straffetoll på både fersk og frossen laks fra Norge. Det bidro til nærmest å utslette norsk eksport til det amerikanske marke­det. Den norske andelen av det amerikanske laksemarkedet falt fra 60 prosent i 1989 til 5 prosent i 1991. I mellomtiden hadde skotske og irske lakseoppdrettere klaget til EUkommisjonen, som anbefalte straffetoll for norsk eksport av laks. I løpet av de neste årene fikk EU etablert eksportkvoter og minstepriser seks ganger, men med blandet suksess. I 1997 ble det så endelig in­ngått en lakseavtale, hvor veksten i norsk eksport ble be-

grenset til 11 prosent det første året og deretter 10 prosent samt en minstepris på 3,25 euro per kilo.

For å kunne kontrollere veksten innså norske myndigheter at volumkontroll, selv kombinert med tetthetsbestemmelser, var et dårlig virkemiddel. Etter en omfattende diskusjon med næringen ble det derfor i 1996 innført fôrkvoter for å kunne kontrollere veksten. Størrelsen på fôrkvoten ble avgjort av Fiskerideparte­ mentet. I 2002 fikk en standard konsesjon på 12.000 kubikkmeter en kvote på 840 tonn tørrfôr, en kvote som så ble justert opp med 5-10 prosent per år.

Som produksjonsregulerende faktor var fôr effektivt, ettersom det var vanskelig å erstatte fôr med andre innsatsfaktorer. Fôrkvoter førte videre til innovasjon i norsk fôrindustri, med den følge at fettinnholdet i løpet av kort tid økte fra 32 prosent til 41 prosent, noe som igjen førte til høyere totalproduksjon. Ulempen var at fiskekvaliteten ble dårli­gere og at tilbudet ble mer ensartet, dvs, hovedsakelig 4 kilos laks. Dessuten var systemet komplisert, basert på fôrkvoter, volum og tetthetsbestemmelser, mens på lokalitetsnivå var pro­duksjonen begrenset av areal. Fiskeridirektøren ble derfor i 2001 bedt om å utarbeide et bedre og mer konsistent reguleringssystem, fortsatt basert på konsesjoner, fôrkvoter og maks-kapasitet på den enkelte lokalitet.

sjon med volumbegrensningen, en viss effekt på totalproduksjonen. Imidlertid var det frihandelsorganisasjonen EU som de neste ti årene skulle fungere som den mest effek­tive regulatoren av total produksjonen av norsk laks.

Fôrkvoter med EU som regulator Med FOS-konkursen ble politikken med «en mann, en konsesjon» oppgitt og akvakulturloven endret. Fra 1992 til 2002 økte pro­duksjonen fra 147.800 til 546.000 tonn. I samme periode ble det ikke utdelt nye konsesjoner og det var heller ingen endring i volumbegrensningen. Følgelig var produksjonsveksten et resultat av en enorm produktivitetsforbedring. I 1992 var hver ansatt i

«Det lukter fjøs», skrev «Norsk Fiskerinæring» da Møller-utvalget la frem sin rapport.

Utvalget foreslo å etablere en produks­jonskvote på 350 tonn for en standard konsesjon. Det slo dårlig an.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

105

Den store fordelen ved å bruke MTB var at både produksjon og lokalitet kunne måles med samme «valuta». Indirekte vil MTB-begrensningen gi en maksimal totalproduksjon, mens MTB på lokali­ tetsnivå angir kapasiteten på hver lokalitet. Sammenliknet med det tidligere fôrkvotesystemet ville MTB-systemet gi større mu­ligheter for å utnytte lokale fordeler, samtidig som fiskehel­seaspektene ble bedre ivaretatt. Å begrense fôrtilgangen til levende dyr ble etter hvert ansett som uetisk, og dermed uaksept­abelt som grunnlag for et reguleringssystem.

På tross av interne motsetninger blant oppdretterne, spesielt de i nord var skeptiske, innså de fleste at det nye systemet ville gi betydelig ekspansjonsmuligheter og motstanden avtok dermed raskt. Nærmest over natten ble produksjonspotensialet økt med nesten 30 prosent, selv om det tok flere år før MTB-grensen ble en reell begrensning. Selv i dag er kapasiteten fortsatt ikke fullt utnyttet. I 2019 ble den beregnet til 85 prosent av tilg­jengelig produksjons-MTB. Som påpekt av flere forskere er det et paradoks at MTB ble brukt for å begrense totalproduksjonen, ettersom myndighetene eksplisitt hadde uttalt at ansvaret for å tilpasse produksjonen til markedsmulighetene lå

1990-tallet ga en voldsom effektivitetsøkning i norsk oppdret­tsnæring. Produksjonen per ansatt økte fra 79,2 tonn i 1992 til 342,4 tonn ti år senere. Slå den!

Overgangen til MTB Utvalget som skulle utrede et nytt reguleringssystem besto av eksperter fra forskjellige områder, supplert med representanter fra Norske Fiskeoppdretteres Forening. Den leverte sin rapport i 2002, og foreslo et system basert på maksimalt tillatt biomasse (MTB). MTBbegrensningen kunne så kombineres med fôrkvoter hvis det var nødvendig for å begrense produksjonen. Like fullt fort­satte Fiskeridirektøren sitt arbeide med å utvikle et alternativ til MTB basert på areal, ettersom også MTB-løsningen innebar en rekke svakheter. Til slutt var det imidlertid oppdretterne som fikk siste ord, selv om det også innad i næringen var uenighet om MTB-løsningen.

Kort oppsummert var argumentene for en MTB-løsning at den ville bidra til bedre fiskehelse og til å styrke miljømessig bærekraft, den ville være enkel

106

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

å kontrollere, den ville øke fleksibiliteten for den enkelte oppdretter og den ville være mer robust med tanke på skiftende politiske og markedsmessige endringer.

Nedsiden var at ordningen kunne øke forskjellene i produksjonspotensial som skyldtes naturmessige ulikheter, og at den ville være mindre fleksibel i en situasjon hvor salget måtte begrenses, og følgelig gi en økning i stående biomasse. Forslaget ble som vanlig sendt ut på høring, endelig vedtatt i Stortinget med mindre endringer og iverksatt i 2005. Fôrkvotene ble forlatt, men tetthetsbestem­melsene ble opprettholdt.

De lokale forskjellene i produksjonspo­ tensial blant annet grunnet varierende temperatur ble dels ivare­tatt ved at en standard konsesjon fikk en MTB på 780 tonn, mens de to nordligste fylkene Troms og Finnmark fikk en MTB på 900 tonn, seinere utvidet til 945 tonn.

I 1996 ble det innført fôrkvoter for å regulere produksjonen i Norge og stagge rasende oppdrettere i EU som krevde importres­triksjoner mot norsk laks. Denne ordningen førte til at fettin­nholdet i fôret økte med rundt 30 prosent i løpet av noen få år.

ble beholdt. Utfordringen var å regulere framtidig ambisiøs vekst og samtidig møte kravet om økt miljømessig bærekraft.

Regulering på lokalitetsnivå

Allerede i 2002 foreslo et utvalg å erstatte kubikkmeter med maksimalt tillatt biomasse som reguleringsmodell. Fiskeridirek­toratet var i tvil, men oppdretterne fikk det etter hvert som de ville.

hos oppdretterne. På den annen side; beskyldninger fra EU kunne dukke opp igjen i framtiden, og kombinasjonen med å bruke konsesjon og en produks­ jonsbegrensning ville også gjøre det lettere å kanalisere pro­duksjonen til bestemte områder og selskaper for derved å ivareta både distriktspolitikk og målsettingen om en variert bedrifts­ struktur.

Kort oppsummert: introduksjonen av MTB var støttet av vitenskapen i første rekke representert av Havforskningsinstituttet, av administrasjonen ved Fiskeridirektoratet og av oppdretterne via NFF, senere Sjømat Norge. I årene som fulgte ble systemet for­sterket og videreutviklet med mindre justeringer. Likevel viste det seg vanskelig å kontrollere totalproduksjonen, ettersom den fysiske kontrollen måtte baseres på opplysninger fra oppdretterne om smoltutsett, fôrforbruk, temperatur, fôrfaktor, svinn etc. På tross av mange teknologiske innovasjoner innen overvåking, var det

ennå ikke utviklet en teknologi som automatisk kunne telle og anslå vekt på all fisk i en merd. Følgelig var det ytterst få som ble dømt for å ha oversteget MTB-begrensningen, selv om det i en periode var mange anmeldelser. Etter få år ble det også klart at den miljømessige bærekraften ikke var vesentlig forbedret.

Kon­sesjonssystemet, som bygget på MTB som felles valuta, var klar for nye endringer, eller for å være mer presis, for nye tillegg, ettersom basisstrukturen

Da MTB-regimet ble innført i 2005, ble lokalitets-MTB også kon­vertert etter samme formel, der hver kubikkmeter fortsatt bare kunne inneholde 25 kilo fisk. Men denne omregningen gir ikke noe presist anslag på hva som er lokalitetens bæreevne. Dette ble institusjonalisert gjennom introduksjonen av en egen Norsk Stan­dard 9410 som kom i 2000. I denne standarden ble det spesifisert hvordan bunnforholdene skulle undersøkes, via såkalte Mom B- og C-undersøkelser, en forkortelse for MiljøOvervåking av Marine matfiskanlegg. Disse undersøkelsene gir heller ingen automatisk formel for hva som er lokalitetens bæreevne. De tidligere såkalte Mom B og Mom C-undersøkelsene ble standardisert ved innføringen av Norsk standard NS 9410 (revidert med NS9410:2016) og kalles nå B- og Cundersøkelser. I tillegg ble det i revideringen i 2016 innført det som kalles en forundersøkelse; en type C-undersøkelse med referansestasjon. B-undersøkelse er en kvantitativ undersøkelse som ser på funn av dyr, lukt, visuell sverting, redokspotensialet og pH i sedimentet, og munner ut i en miljøtilstand som gis karakter 1 til 4. C-undersøkelsen er en kvalitativ undersøkelse som gir svar på miljøtilstanden i sedi­mentet gjennom

Etter at Stortinget hadde sagt sitt, kunne fiskeriminister Svein Ludvigsen i 2005 introdusere MTB som reguleringsmodell. Det ble bestemt at en standard matfiskkonsesjon skulle ha en MTB på 780 tonn. (Foto: Thv Tande)

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

107

I 2005 gikk man bort fra antall kubikkmeter som begrensning på et oppdrettsanlegg.

Men man beholdt regelen om maks 25 kilo fisk per kubikkmeter. Overgangen til MTB innebar en betydelig kapasitetsøkning, hvilket også kom til utrykk i produksjonsutvik­lingen. I 2005 ble det produsert 645.000 tonn laks og ørret i Norge, fem år senere nesten 1 million tonn.

bunndyrsindekser. Indeksen brukes så til å klassi­fisere tilstanden av den aktuelle vannforekomsten etter klassein­ ndelingen gitt i vannforskriften, som kom i 2007. I tillegg måles også visse tungmetaller i sedimentet, som f. eks. kobber som er svært giftig for mange akvatiske organismer.

Ifølge miljømyndigheten vil bærekraften til en lokalitet avhenge av flere forhold, herunder den naturlige tilstanden til vannfore­komsten (naturlig rensekapasitet), organisk belastning (ulike tilførsler fra andre antropogene kilder som f. eks. kloakk, industri etc.), kjemiske forhold i sedimentet, bruk av kjemiske midler, bunndyrsammensetning, strømforhold, vannutskiftingssyk­luser (terskelfjord) og endelig oppdrettsbiomasse og produk-

108

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

sjon i oppdrettsanlegget. Det betyr at en lokalitets bærekraft er avhen­gig av en rekke forhold, hvorav de fleste kan tallfestes. Vektin­gen av de ulike forholdene er basert på miljømyndighetenes fa­glige skjønn.

Ifølge Barentswatch har de fleste

lokalitetene i 2020 god eller svært god miljøtilstand, målt etter de standarder som gjelder for EUs vanndirektiv, og som Norge har sluttet seg til. Over tid har antall lokaliteter blitt dramatisk redusert. I 1998 var det ca. 1900, mens tallet nå er 900. Det innebærer at hver

lokalitet er betydelig større enn tidligere.

I 1998 var to prosent av lokali­tetene større enn 3.600 MTB, som er grensen for å kreve en egen konsekvensanalyse.

I 2020 var 42 prosent større enn 3.600 MTB. Uansett vil enhver oppdretter se etter de såkalte «superlokalite­tene», som kan gi grunnlag for opptil 10.000

tonn MTB. I praksis får oppdretterne vanligvis atskillig mindre MTB enn de søker, mens miljømyndighetene gjerne vil lære av erfaring, og foreta justeringer i lys av hva slags resultater overvåkingen gir.

Utslippene fra oppdrettsanleggene er på ingen måte ubetydelige. I sin årlige risikorapport skriver HI at den totale utslippsmengden i 2017 var estimert til å være mellom 540.000 tonn og 670.000 tonn med organisk avfall. Mens dette er et svært omstridt tema for kritikere av norsk lakseoppdrett, har myndighetene så langt ment at dette ikke representerer noen alvorlig miljørisiko, med enkelte lokale unntak. Et viktig poeng her er at da man skiftet fra fôrkvoter til MTB mistet miljømyndighetene den direkte sam­menhengen mellom produksjon og utslipp. MTB-restriksjonen slik den anvendes på lokalitetsnivå, er bare en av flere indikatorer på miljøsituasjonen.

Ett av problemene med Norsk Standard 6410 er at den ikke er egnet til å vurdere miljøtilstanden i større områder, som f.eks. en fjord. Slike modeller er for lengst utviklet, men de er ikke tatt i bruk i forvaltningssammenheng. Noe av problemet med å måle miljøtilstanden kan illustreres med hvordan ansvaret er fordelt; i dag er det miljømyndighetene ved Statsforvalterens miljøvernav­deling som har ansvaret for B-prøvene, mens

I 1998 var det ca. 1.900 lokaliteter i drift. I fjor var antallet bare 900. Produksjonen per lokalitet har med andre ord økt vold­somt de siste 20 årene — fra 250 tonn i 1999 til ca.

1.700 tonn i fjor.

Alt i 2009 foreslo FHL å innføre en ordning med rullerende MTB basert på en utredning fra SINTEF. Synspunktene var imidlertid sprikende blant medlemmene, og det ble ikke satt skikkelig kraft bak forslaget. Her dirigentbordet under årsmøtet i FHL i 2009.

Fra venstre ordfører Karl Olaf Jørgensen, adm. direktør Geir Andreas­sen i FHL og styreleder Ole-Eirik Lerøy. (Foto: Thv Tande)

Fiskeridirektoratet er ansvarlig for å følge opp C-prøvene. Uansett vil begge være bundet av å bruke MTB som mål på bærekraft.

Videre raffinering av MTB-systemet I 2012 nådde totalproduksjonen av norsk laks og ørret 1,2 mil­lioner tonn, noe som innebar en fordobling over ti år. Utviklin­gen ble beskrevet som «et eventyr», men MTB-systemet var langt fra perfekt. Da MTB-systemet ble innført i 2005 ble grensen satt ganske sjenerøst, noe som tillot en rask økning i produksjonen. Men etter noen år var flere oppdrettere kommet i den posisjonen at de stanget i MTB-taket og så på muligheten for videre produks­jonsvekst.

Prisene var høye, markedene ekspanderte og krisen i Chile gjorde at konkurransen fra andre produsentland var moderat. I 2009 tok derfor FHL initiativet til en videreutvikling av MTB-systemet, basert på en utredning fra Sintef Aquaculture. Hvis systemet kunne omformes til en rullerende MTB basert på siste 12 måneders gjennomsnitt, ville det øke

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

109

Professor Atle Guttormsen ledet det offentlige utvalget som i 2012 foreslo å innføre rullerende MTB.

fleksibiliteten, styrke posisjonen til de mindre oppdretterne og samtidig gjøre det enklere for videreforedlingsbedriftene med et jevnere uttak over året. Idéen ble enstemmig vedtatt på FHLs generalforsamling i 2010. Fiskeridepartementet fulgte opp og nedsatte et utvalg for å se på saken. Utvalget ble ledet av professor Atle Guttormsen og hadde for øvrig representanter også fra to av de mest berørte bedriftene. Mandatet var å se på hvordan MTB-systemet kunne videreutvikles for å «bidra til en mer markedsorientert produks­jon». De vertikalt integrerte selskapene var svært aktive og hevdet at det eksisterende MTB-regimet bidro til å produsere store variasjoner i tilbudet av slakteklar laks, mens de fore­ trakk en jevnere tilførsel. Forklaringen er relativt enkel; laks vokser raskere i løpet av sommeren og høsten, noe som medfører at oppdretterne når MTB-taket tidlig på høsten, som igjen fremtving­er rask slakting i siste kvartal. Dermed har de lite laks tilgjengelig for første kvartal neste år.

I rapporten fra utvalget som ble levert på slutten av 2012, imøtegås påstanden om at norsk lakseoppdrett ikke er markedsori­entert. Men utvalget aksepterer behovet for at videreforedlings­ bedriftene trenger en mer stabil tilførsel av råstoff. Deretter presenteres to modeller; den første, Bremnes-modellen, er basert på en variabel MTB gjennom året. Her kan oppdretterne ta med seg

110

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

veksten i tredje og fjerde kvartal over til første kvartal neste år og slik får en jevnere råstofftilgang. Den andre modellen var basert på et rullerende 12 måneders gjennomsnitt, som tillater oppdretterne å velge sin egen produksjons- og slakteprofil, men igjen begrenset av MTB. Dette var også utvalgets forslag, som ville gi oppdretterne størst fleksibilitet.

Forslaget om rullerende MTB ble sendt på høring, men møtte bare halvhjertet støtte. Fiskeridepartementet bestemte seg deretter for å oversende forslaget til nok en ekspertkomité. Kontali Analyse og SINTEF konkluderte med at økningen i totalproduksjonen ville bli minimal (5 prosent), at fleksibiliteten ville forbedres og at virkningene på miljøet ville bli minimale. I mellomtiden hadde det vært regjeringsskifte og fiskeriministeren, nå fra Høyre, hevdet at regjeringen ville prioritere miljøet foran markedet (!). Miljø innebar i denne sammenheng lakselus, som i økende grad var blitt et problem ikke bare for oppdretterne, men også for overlevelsen av villaks. Følgelig ble det viktig å begrense mengden av lakselus i høstmånedene.

Siden en rullerende 12 måneders MTB ville øke laksebestanden i denne kritiske period­en, bestemte den nye ministeren seg for å forkaste forslaget.

Flere av selskapene som drev med videreforedling var fortsatt ikke fornøyd

med manglende fleksibilitet, og for å imøtekomme dem foreslo ministeren en modifisert versjon av Bremnesmodellen.

I første omgang som et treårig prøveprosjekt frem til 2019. Alle oppdrettere fikk et tilbud om en variabel MTB, men på betingelse av at de holdt antall lakselus under 0,1 per fisk og i tillegg reduserte antall avlusinger. Mangeårig styreleder i Nordlaks AS, Jostein Refnes, karakteriserte forslaget som «dumt» og kunne ikke skjønne logikken med å betale 1,5 millioner kroner per konsesjon med så usikre gevinster og høy risiko.

Til slutt var det bare seks oppdrettere som var interessert, slik at en fleksibel MTB endte opp som en parentes.

Likevel skulle fleksibilitet vise seg å være hensiktsmessig under spesielle forhold. I august 2014 ble all norsk sjømat blokkert fra det russiske markedet, som representerte 11 prosent av lak­seeksporten og 50 prosent av ørreteksporten. På anmodning fra op­ pdretterne svarte myndighetene med å gi en midlertid økning på 6 prosent av MTB-en for laks og 20 prosent for ørret.

Denne ordnin­gen varte til april 2015.

Den samme mekanismen ble brukt for å møte algekrisen sommeren 2018, da de berørte oppdretterne i Nordland og Troms fikk anledning til å overstige MTB grensen i en periode, noe som skulle gi dem minst 60 prosent kompensasjon for

Statsminister Erna Solberg og fiskeriminister Elisabeth Aspaker (t.h.) var svært skeptiske til rullerende MTB. Det ville øke laksebestanden i høstmånedene, nettopp når det var viktig å holde lakselusa i sjakk. (Foto: NFD)

En prøveordning med variabel MTB gjennom året for å imøtekomme foredlingsindustriens krav om mer stabil tilførsel av laks, ble ingen suksess. Bare seks oppdrettsselskaper meldte sin interesse. Her fra Bremnes-konsernet.

tapene. Selv om en fleksibel MTB kunne brukes til å møte ek­straordinære forhold, enten politiske eller markedsmessige, var hovedprinsippet klart fastslått i regjeringens Stortingsmelding fra 2015: «Markedsregulering skal normalt sett ikke være en sak for myn­dighetene, og regjeringen mener at tilpasning til mar­ kedet i hovedsak skal være næringens eget ansvar. Myndighetene er ikke de som er best egnet til å ta markedsmes­ sige hensyn.»

På den annen side; det å sikre miljøet var definitivt en sak for myndighetene. Det var bare et problem: videre sterk vekst samt det å sikre miljømessig bærekraft kunne vanskelig kombineres med den eksisterende produksjonteknologien; oppdrett i åpne sjømerd­er. En ny tilnærming ville være å kombinere det eksisterende MTB-regimet med strengere miljøreguleringer.

Grønne og super-grønne konsesjoner Rundt 2011-12 var det åpenbart at videre vekst i oppdrettsnærin­gen ikke sto på agendaen. Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) hadde nettopp mottatt ramsalt kritikk fra Riksrevisjonen for forvaltningen av oppdrettsnæringen, og den planlagte 5 prosent økningen for hele landet måtte kanselleres. Bare oppdrettere i Troms og Finnmark, hvor lakselusproblemene var vesentlig mindre, fikk anledning til å øke produksjonen.

Samtidig var det et sterkt ønske blant oppdretterne om nettopp å øke produksjonen; de hadde kapasiteten, det var få markedspro­blemer med et visst unntak for Kina og prisene var høye. Løsnin­gen ble introduksjonen av såkalte «grønne tillatelser», hvor op­pdretterne fikk anledning til å øke produksjonen hvis de gjen­nomførte tiltak som kunne bidra til reduserte lusetall og færre rømte laks.

Hele ordningen var relativt komplisert ved at depar­tementet ønsket å gi prioritet til visse regioner i nord og samtidig

For å imøtekomme oppdretternes krav om vekst, ble det etablert en ordning med såkalt «grønne» matfiskkonsesjoner. I alt ble det solgt 45 slike tillatelser. Evaluert i ettertid var dette ingen god ordning, skriver Bjørn Hersoug.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

111

bevare en variert bedriftsstruktur. Videre ønsket fis­kerimyndighetene å bruke både fastpris og auksjon ved tildelingen av tillatelsene. Endelig ønsket FKD å differensiere ordningen, ved at 35 tillatelser skulle ha en øvre lusegrense på 0,25 hun­nlus, mens ti tillatelser bare skulle ha 0,1 hunnlus per fisk, eller i praksis, lusefritt.

Tildelingsprosessen var organisert slik at en ekspertgruppe ledet av en jurist sto for utvalget, basert på kriterier som var utar­beidet på forhånd. De valgte å konsentrere seg om løsninger som kunne bidra til å redusere lus og rømming. I praksis innebar dette en rekke løsninger for å bekjempe luseplagen; fra luseskjørt til elektroniske lasere for å skyte lus.

Videre var det løsninger basert på stor smolt opp til én kilo og bruk av triploid laks. Interessen blant oppdretterne var stor, og Fisker­idirektoratet mottok i alt 255 søknader for tildeling av 45 tillatelser.

I tillegg kom, at de som mottok grønne tillatelser i tillegg måtte forplikte seg til å drive et tilsvarende antall «ordinære» tillatelser på grønne betingelser. Ved full drift ville denne ordningen i alt gi 80 grønne tillatelser — 35 + 35 grønne pluss 10 supergrønne.

Evaluert fem år senere, må det sies at

ordningen var en blandet suksess. Det var gjennomført en rekke mer inkrementelle forbe­dringer, men «den grønne ordningen» hadde vist seg administrativt uhyre komplisert. De involverte politikerne sa; «Grønne tilla­telser, aldri igjen!»

Det største problemet viste seg å være at betingelsene om reduksjon av lus og rømming ikke var skrevet direkte inn i tillatelsene, slik at de av mange oppdrettere ble oppfattet mer som indikative og ikke som absolutte krav til driften. Følgelig oppsto også problemer med kontrollen, hvor Mattilsynet nå måtte operere med tre ulike lusegrenser på tilla­telser og lokaliteter som kunne inneholde laks fra alle kategori­er. Både i næringen og hos myndighetene så man derfor etter en ny tilnærming.

Trafikklys-systemet kommer Der den rødgrønne regjeringen hadde forsøkt å komme seg rundt de politiske restriksjonene for videre vekst ved hjelp av grønne tillatelser, forslo den nye konservative regjeringen (H+Frp) i 2013 å foreslå et helt nytt system for regulering av vekst. Forslaget ble introdusert i 2014, deretter sendt ut på høring og

så behandlet i Stortinget våren 2015.

Forslaget var basert på ønske om et forutsigelig system for vekst, som ikke var avhengig av uregelmessige tildelingsrunder basert på stadig skiftende kriterier. Lakseoppdrett var utsatt for store biologiske og markedsmessige svingninger. Derfor gjaldt det å redusere den politiske risikoen. Det ble samtidig understreket at videre vekst skulle skje på en miljømessig bærekraftig måte.

Forslaget, som senere ble utviklet til en stortingsmelding, inneholdt tre alter­ nativer: 1) Å beholde dagens ordning med tildelingsrunder. 2) Å etablere en årlig vekstrate. 3) Å etablere et system basert på en beslutningsregel med produksjonsområder og miljøindikatorer.

Regjeringen foretrakk alternativ 3, og dette ble da også iverk­satt fra 2017.

Det nye produksjonsregimet, trafikklyssystemet, er basert på 13 produksjonsområder. Videre vekst er avhengig av fargen på trafik­klyset. Grønt gir anledning til 6 prosent vekst hvert annet år, gult gir stabil MTB, mens i røde områder må produksjonen tas ned med 6 prosent. Veksten er dermed avhengig av miljøtilstanden, i første omgang basert på en eneste indikator, nemlig lakselus og i hvilken grad lusesituasjonen påvir-

Trafikklysmodellen ble etablert av Elisabeth Aspaker, men det var etterfølgeren Per Sandberg som satte den ut i livet. Den første presentasjonen av modellen skjedde under Sjømatdagene på Hell i januar 2016. (Foto: Thv Tande)

112

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

Ordningen med utviklingstillatelser kom på plass i 2015. Det selskapet som har skaffet seg flest tillatelser er Nordlaks AS, som for lengst har fått på plass den enorme havfarmen «Jostein Albert», oppkalt etter tidligere styreleder i selskapet, Jostein Albert Refsnes. «Jostein Albert» er 430 meter lang og 54 meter bred. (Foto: Nordlaks)

ker villaksen og sjøørreten i området.

Dermed vil oppdretterne vite på forhånd både når og hvor framtidig vekst er mulig, samtidig som de i hvert område blir kollektivt ansvarlige for miljøtilstanden, og dermed for vekst, stillstand eller reduksjon i ervervet MTB. På tross av gode intensjoner ble ikke trafikklyssystemet mottatt med applaus fra oppdretterne. De var spesielt opptatt av det de oppfattet som manglende vitenskapelig belegg for koplingen mellom lusenivå i anleggene og situasjonen for villaksen. Videre av at trafikklyssystemet innebar en form for kollektiv avstraffelse, hvor flinke oppdrettere ville bli straffet for hva mindre flinke oppdrettere gjorde.

Hovedgrunnen til at systemet likevel ble akseptert var presset fra miljøinteressene, kombinert med at oppdretternes organisasjoner ikke kunne peke på gode alterna­tiver. I vår sammenheng er det verdt å merke seg at ingen stilte spørsmål ved bruken av tillatelser og MTB som måleenhet. Trafik­klyssystemet kan dermed sies å forsterke grunnsystemet og konso­lidere bruken av MTB.

ordning med utviklingstillatelser i 2015, var det for å promotere helt ny teknologi som kunne bidra til helt nye løsninger.

Prosjektene måtte være basert på ny teknologi og innebære store investeringer. Inntil november 2021 var det tildelt 120 standard tillatelser á 780 tonn MTB til 24 ulike prosjekter. To prosjekter avventer fortsatt en beslutning, i tillegg til at mange av de avslåtte har klaget.

Insentivet bak disse prosjektene er at tillatelsene tildeles gra­tis, og at de etter at prosjektet er gjennomført og rapportert, kan konverteres til vanlige tillatelser ved å betale 10 millioner kroner per stykk. I norsk sammenheng har det vært en intens debatt om dette skal betegnes som subsidier eller insentiver. Faktum er at en standard tillatelser per 2021 selges for mellom 150 og 300 millioner kroner, slik at ordningen med utviklingstil­

latelser innebærer en risikoavlastning på minst 15 milliarder kroner. Det skal imidlertid legges til at prosjektene også inne­bærer store investeringer, hvorav de to største (SalMar og Nor­dlaks) er i størrelsesorden 800 til 1000 millioner for hvert prosjekt. Ordningen har også mottatt kritikk for å prioritere prosjekter med store investeringer, men som ikke bidrar vesentlig til å løse de problemene som preger det store flertall oppdret­tere, nemlig lus og rømming.

Selv om de første resultatene fra SalMars «Ocean Rig» var posi­tive, vil mer omfattende resultater ikke foreligge før i 2025-30. Hvis de er vellykkede, ikke bare i teknisk forstand, men også økonomisk, vil utaskjærs (offshore) oppdrett kunne bidra til mindre press på de kystnære områdene i fremtiden.

På samme tid vil en slik utvikling kunne bidra til å redusere de komparative fortrinnene til norsk oppdrett, basert på skjermede farvann med god vannutskifting og i nærheten av god infrastruktur.

I vår sammenheng er det verdt å merke seg at hele ordningen er utviklet på siden av trafikklyssystemet, som skal være hovedsystemet for norsk oppdrett

15 milliarder i risikoavlastning Mens de grønne tillatelsene bidro til å starte en rekke teknolo­giske innovasjoner, inklusive lukkede merdanlegg, var de i hoved­sak inkrementelle. De bidro i beskjeden grad til å løse de store utfordringene tilknyttet arealbruk, lakselus og rømming. Da regjeringen foreslo en

SalMar ASA var først ute, og har allerede konvertert utvikling­stillatelsene til Ocean Farm 1 til ordinære tillatelser. Nå jobber SalMar sammen med Aker-konsernet med å utvikle nye havba­serte løsninger. (Foto: SalMar)

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

113

i årene fremover. Likevel har myndighetene valgt å beholde samme «valuta», nemlig tillatelser og MTB. Kapasiteten til hvert av utviklingsprosjektene er beregnet i tonn MTB, og når de skal konverteres må de innpasses i lokaliteter hvor selskapene har ledig kapasitet.

Slik bidro både de grønne og utviklingstillatelsene til å forsterke konsesjons- og MTB-systemet.

På land og offshore Det samme gjelder for tre andre kommende produksjonssystemer, som heller ikke passer inn i trafikklyssystemet, nemlig landbasert oppdrett, offshore og endelig bruken av stor smolt, altså post­ smolt. I 2015 la Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) frem reguleringer for landbasert oppdrett og produksjonen av post-smolt. Også her lå det en ekspertutredning til grunn, som konklu­derte med at landbasert oppdrett ikke skulle betale for sine tillatelser til staten, ettersom oppdretterne her måtte betale for landarealer enten ved kjøp eller leie. Landbasert oppdrett var på det daværende tidspunkt

primært på planstadiet. Men inter­essen var stor, både i Norge og utlandet. Regjeringen mente det var i norsk interesse å involvere seg i teknologiutviklingen, og dermed også etablere landanlegg i Norge selv om økonomien i foretakene var høyst usikker. Selv om omfanget i Norge var svært beskjedent, er det verdt å merke seg argumentasjonen for å be­ holde MTB-systemet: «Departementet ser det som viktig at tilla­telsene til landbasert akvakultur med matfisk begrenses av pro­duksjonskapasitet, og departementet foreslår maksimalt tillatt biomasse (MTB) som produksjonsbegrensning for å harmonisere med den øvrige reguleringen av produksjon av laks, ørret og regnbueørret».

Det samme gjaldt produksjonen av postsmolt som til da var begren­set til 250 gram per fisk, og med tillatelser som ble gitt med et maksimalt antall smolt per år.

Allerede i 2016 var det stor aktivitet for å planlegge og bygge postsmolt-anlegg.

Tanken var å redusere produksjonstiden i sjø og dermed også luseproblemene.

Samtidig ville oppdretterne også få en mer effektiv bruk av MTB-kapasiteten, som i 2018 var kommet opp i 84 prosent

i gjennoms­nitt. Tillatelser for produksjon av postsmolt skulle gis uten avgift til staten og uten antallsbegrensning.

Produksjonen ville bli gitt i tonn, men det hadde liten betydning da postsmolten ville telle med i det ordinære systemet så snart fisken ble satt i sjøen. Som alltid holdt departementet bakdøren åpen. I Stor­tingsmeldingen ble det fremholdt at hvis produksjonen ble så stor at den ville representere problemer for sjøbaserte oppdrettere, kunne produksjonsbegrensninger bli satt inn senere. Produksjons­ reguleringer var definitivt «down», men ikke «out»!

MTB herfra til evigheten?

Som tidligere forklart består havbrukstillatelser av to tilla­telser: produksjonstillatelsen, som gir anledning til å produsere med en gitt grense for maksimal biomasse (MTB), og en lokalitet­stillatelse som gir anledning til å drive oppdrett på et angitt sted, også denne angitt som tonn MTB. Det er ingen tvil om beho­vet for miljømessige reguleringer, selv om det kan diskuteres om bruken av MTB

Slik så det ut i juni i fjor. I dag er enda mer kommet på plass. Salmon Evolutions landbaserte matfiskanlegg ligger i Hustadvika kommue, og har flott utsikt. Lengst opp til venstre på bildet skimter vi fiskeværet Nordre Bjørnsund. (Foto: Salmon Evolution)

114

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

er den mest hensiktsmessige. Produksjonstillatelsen er derimot mer omstridt. I 2013, før Høyre kom i regjering, var det flere fremtredende politikere som tok til ordet for at pro­duksjonstillatelsen burde skrotes, og at næringen kunne reguleres via lokalitetsreguleringer.

Da Erna Solberg overtok som statsminister, ble denne idéen forkastet. Senere regjeringer har fastholdt at produksjonstilla­telsen skal beholdes.

Også blant oppdretterne er det enkelte som gjerne skulle sett produksjonstillatelsen avviklet. Inge Berg, gründer og største eier av Nordlaks, sier det slik: «Den største ulykken for oss er at konsesjoner har en hinsides verdi». Majori­ teten av fiskeoppdrettere, inkludert de største børsnoterte selskapene, har imidlertid ingen planer om å forlate ordningen med produksjonstillatelser. Slike tillatelser blir som sagt omsatt for opp mot 300 millioner kroner per stykk. De fungerer som pantesikkerhet for lån og utgjør som oftest også en vesentlig del av selskapenes egenkapital. Følgelig er det små sjanser for at denne ordningen blir avviklet, selv om det også i næringen innrømmes at systemet bidrar til å blokkere nykommere og derved til en viss grad også hindrer innovasjon, noe som ble sterkt understreket i en omfattende rapport fra FNI i 2019.

Den viktigste grunnen til at ordningen har overlevd, er at den har et begrenset antall tillatelser. Det begrenser tilbudet og bidrar til høyere priser. Vi trenger ikke her diskutere hva som er klassisk grunnrente og hva som er regulatorisk rente. Faktum er at reguleringene har bidratt til at næringen har hatt en ek­stremt god lønnsomhet de siste ni årene, med overskudd som ligger langt over det som er vanlig i alle andre næringer, oljevirksom­heten inkludert.

Hva gjelder lokalitetstillatelsene, er det enstemmighet om at miljøreguleringer er påkrevet. Men de kan definitivt bli forbe­dret. Som vi har sett, representerer trafikklyssystemet en måte å forbedre systemet på slik at miljømessige forhold blir høyere prioritert. Også her er MTB et grunnleggende element. Fremtidig vekst reguleres på basis av miljøtilstanden i

Inge Berg har et poeng, selv om «folk flest» neppe vil oppfatte det slik: «Den største ulykken for oss oppdrettere er at konses­ joner har en hinsides verdi». (Foto: Thv Tande)

produksjonsområdet, nærmere bestemt på lusetilstanden i området. Sett under ett bidrar bruken av MTB i begge regimer til at MTB blir selve valu­taen i oppdrettsregulering, på samme måte som MSY og tilhørende individuelt omsettelige kvoter (ITQs) er de grunnleggende enhe­tene i fiskeriforvaltningen. Her er det imidlertid viktig å huske på at ingen av dem er bestemt av naturen. De er sosialt kon­struert og kan bli endret hvis man finner bedre og mer pålitelige indikatorer.

Når MTB-systemet har overlevd og hittil har blitt ansett som den beste måten å forvalte oppdrettsnæringen på, har det sammenheng med at systemet har blitt forsterket over tid. Det har blitt understøttet av vitenskap, og det gjelder i særdeleshet videreut­viklingen i form av trafikklyssystemet. NTNU-forskeren Tonje Osmundsen og kolleger har beskrevet konstruksjonen av lakselus som den sentrale indikatoren, og hvilken viktig rolle vitenskapen har spilt i opinionsprosessen. Det samme gjelder for MTB, hvor vitenskapelig kompetanse var viktig ikke bare i valget av MTB, men også i den videre oppfølgingen. Det samme gjelder for viktige lobbygrupper, ledet av produsentforeningen Sjømat Norge. De har, riktignok nølende, støttet MTB-systemet gjennom et tett samarbeid med havbruksmyndighetene.

I fiskerinæringen var fiskeinnsats («effort») på mange måter en bedre indikator enn MSY og de tilhørende individuelt omsettelige kvotene (ITQs). Men fiskeinnsats var mye vanskeligere å anvende på tvers av ulike land og ulike flåtegrupper som fisket med høyst ulik effektivitet. Følgelig ble MSY og ITQs selve gullstandarden i fiskeriforvaltning.

I havbruk har diskusjonen vært annerledes. Selv om Norge er det ledende pro-

Alle land som driver fiskeoppdrett av laks og ørret har en eller annen ordning som regulerer produksjonen, men det er på lokali­tetsnivå. Norge er alene om å ha et system som begrenser total­produksjonen og et vekstregime basert på lakselus. Her fra en Mowi-lokalitet ved Carradale på vestkysten av Skottland. (Foto: Mowi) "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

115

dusentlandet og ansvarlig for mer enn halvparten av verdens totalproduksjon, er det ingen andre land som har kopiert det norske systemet med å begrense totalpro­duksjon gjennom tonn MTB og et vekstregime basert på antall lakselus.

Både Chile, Canada og Skottland har MTB-begrensninger på lokalitetsnivå ut fra hensynet til forurensing, dyrevelferd, smittehygiene osv., men ikke en begrensning som tar sikte på å begrense totalproduksjonen.

Tredelt utfordring Hva så med politiske prioriteringer og muligheten for å oppfylle ulike målsettinger gjennom systemet med tillatelser? Gjennom hele den perioden som omhandles har konsesjoner/tillatelser vært ansett som et sentralt virkemiddel, selv om målene har endret seg over tid. Opprinnelig ble konsesjoner sett på som en standard metode for å kunne prioritere visse personer, yrkesgrupper eller områder, en metode velkjent fra fiskerinæringen. Utfordringen i startfasen (1970-2002) var tredelt: oppdrettspolitikken skulle styrke marginale kystområder, begrense produksjonen og sikre en akseptabel bedriftsøkonomi.

Gjennom hele 2000-tallet ble målset­ tingen om å styrke kystsamfunnene beholdt, mens eierskapsreguler­ingene ble gradvis avviklet. Myndighetene har

nå oppgitt fleste­parten av de opprinnelige målsettingene. De har akseptert at lakseoppdrett er en teknologisk avansert industri med høye krav til kapital som store selskap lettere kan innfri, selv om det fortsatt uttales at man har en målsetting om en variert bedrifts­struktur. Den målsettingen blir stadig vanskeligere å oppfylle, ettersom de ti største selskapene nå er ansvarlig for nærmere 70 prosent av totalproduksjonen, mens 89 selskap tar hånd om de resterende 30 prosentene.

Av åpenbare årsaker vil store selskaper ha behov for andre typer policy enn de som gjaldt for de mer enn 800 entreprenørene som dominerte næringen på 1980-tallet. Mest av alt ønsker de stabile politiske rammebetingelser, noe som ikke minst kommer til syne i debatten om grunnrentebeskatning. De har aldri spurt om en avvik­ling av konsesjonsregimet. Selv om settefiskproduksjonen ble liberalisert på 1980-tallet, ble konsesjonssystemet for matfis­koppdrett vedlikeholdt av alle påfølgende regjeringer gjennom nye utgaver av akvakulturloven og nye forskrifter. En ren teknisk godkjenning, hvor oppdretterne kunne konkurrere om plass og lokaliteter kunne ha vært en mulighet. Dette ble i sin tid også foreslått av tankesmien Triton. I stedet har systemet blitt ytterligere institusjonalisert og forsterket, slik at det med et uttrykk fra sosiologien kan sies at «nettverket har blitt stabi­lisert». Men

Mowi AS sitt anlegg i Flogøykjølpo på Sotra var en avstengt poll. Først etter midten av 1980-årene gikk selskapet over til merdtek­nologien. Helt siden tidlig på 1970-tallet har konsesjoner og størrelsesbegrensning vært et sentralt virkemiddel for å styre utviklingen i norsk oppdrettsnæring. (Foto: Skretting Photobank)

116

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

I statsråd fredag 8. oktober 2021 ble det oppnevnt et nytt utvalg for å gjennomå tillatelsessystemet i havbruksnæringen.

For­skningsdirektør Linda Nøstbakken leder utvalget. Noe av mandatet er å evaluere ordningen med å avgrense tillatelsene i MTB, og eventuelt foreslå endringer i hvordan tillatelser avgrenses.

ikke mer stabilisert enn at det stadig stilles spørsmålstegn ved om regulering gjennom ulike former for konses­joner og bruk av MTB er hensiktsmessig, Noe av det siste den utgående regjeringen gjorde var å nedsette et utvalg for å se på hele konsesjonssystemet for oppdrettsnærin­gen. I mandatet heter det eksplisitt: «Fremveksten av ny teknologi for akvakultur på land, til havs og i lukkede anlegg i sjø utfordrer gjeldende system for tildeling av tillatelser. Til sammen skaper dette et fragmentert og kom­ plekst system, med vanskelige grense­ dragninger og et stadig større press for å implementere ytterligere særløsninger som ikke ivaretar behovet for et helhet­ lig tillatelsessystem. Det vil også være naturlig at utvalget vurderer om maksi­ malt tillatt biomasse (MTB), som i dag avgrenser tillatelser til fiskeoppdrett, frem­deles er det mest egnede virkemid­ let til nettopp dette. Eventuelt må det vurderes om MTB bør videreutvikles el­ ler suppleres, eksem­pelvis for å i større grad ivareta biosikkerhetshensyn».

Utredningen skal være ferdig i løpet 2022, men som det også fremgår av denne artikkelen; det er ofte lang vei fra gode for­slag til faktisk politikk. Mitt tips er at konsesjonsordningene vil bli strammet noe inn og samordnet, mens MTB vil bli supplert.

Coronapandemien slo rett nok beina vekk under storhusholdmarke­det, men førte til et flott oppsving i salget av fisk og sjømat i dagligvarehandelen og fiskebutikker. Det man ikke kunne spise ute, kjøpte man i butikkene og tok med seg hjem.

Har covid påvirket sjømatnæringen? flere seminarer på nettet. Ett av disse var fokusert på effekten av covid-19 på sjømatmarke­det. Med nesten to års erfaring og en del statistikk til å be­skrive tilstanden etter tiden med pandemi, var det overraskende å oppleve hvor lite pandemien egentlig hadde påvirket markedet.

FAO hadde samlet en rekke ekVI HADDE SÅ SMÅTT begynt å tro at covid-pandemien var over da vi nærmet oss slutten av 2021. Men så slo en ny variant til, og til tross for at nordmenn egentlig godt visste hva de måtte gjøre, var det flere og flere som ikke var villige til å gå i dekning igjen. Forretningslivet blomstret, restauranter og barer var åpne, festingen var i gang og plutselig eksploderte antallet nye smittede til høyder vi ikke hadde opplevet før. Til tross for at de aller fleste av oss var både dobbelt- og trippelvaksinert.

I midten av desember arrangerte FAO

sperter som viste frem hva de hadde funnet ut om pandemiens effekter på produksjon, handel og prisut­vikling.

Konklusjonen fra FAO er at virkningene av covid på handel med sjømat har vært begrensede, og at ikke alt har vært negativt. En del endringer har faktisk vært positive, og disse kan muligens bli varige.

Tabell 1: Norsk sjømateksport 2019 – 2021. Kilde: Norges sjømatråd

2019 2020 Volum (tonn) 2.665.517 2.719.071 Verdi (1000 kr.)

107.207.591 105.730.167 Endring i % fra året før: Volum – 2,5 % 2,0 % Verdi 8,2 % – 1,4 % Enhetsverdi kr/kg 40,22 38,88

2021 3.093.234 120.813.305 13,8 % 14,3 % 39,06

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

117

Den globale handelen med sjømat falt med syv prosent i verdi i 2020. Mye skyldtest problemer med transporten — problemer som også preget 2021. I perioder har det i tillegg vært veldig vans­kelig å skaffe nok containere.

Produksjon På fangstsiden så vi i 2020 en nedgang på ca. 2 prosent globalt. Dette hadde flere årsaker, men bemanning var sentralt. Flere fangstselskaper, spesielt i Nord-Amerika, fikk problemer med bemanningen på grunn av covid, og fartøyer måtte av den grunn til tider ligge ved land.

Dette bedret seg noe i 2021, etter hvert som verden ble mer vandt til pandemien og stadig flere ble vaksinert.

Produksjonen tok seg opp igjen i 2021 og er per midten av januar i år estimert til en økning på 1,5 prosent. Utsiktene for 2022 er relativt gode. En del av næringen lider fremdeles under bemanningsproblemer, men dette har vært et mindre problem i Norge enn i andre land.

118

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

Handel Internasjonal handel med sjømat ble gjenstand for en betydelig tilbakegang i 2020, da verdien av denne handelen falt med hele 7 prosent. I 2021 tok det seg litt opp igjen, men ikke mye. Det forventes nå at handelen vil øke i 2022 og årene deretter. Men for øyeblikket lider internasjonal handel av logistikkproblemer. De største negative utfordringene som følge av pandemien finner vi nettopp innen logistikksektoren.

Da flytrafikken ble stanset eller i det minste veldig kraftig redusert, forsvant fraktkapasiteten for fersk sjømat. Langt færre fly kom på vingene, og den fraktkapasiteten som eksportørene hadde kunne nyte godt av i passasjerflyene, forsvant. Dette er riktig nok i ferd med å

bedre seg, men det har ført til økte priser på flyfrakt, hvilket påvirker markedet og etterspørselen i de fleste markeder.

Når det gjelder sjøtransport, fikk vi en litt annen utvikling i og med at det ble en voldsom mangel på containere, spesielt på Kina-farten. Containere ble stående fast i enkelte havner, og umulig å oppdrive i andre. Dette førte til en voldsom økning i prisen på containerleie, som igjen betød en tilsvarende høy pris på skipsfrakt. Denne effekten vil nok avta med tiden, men det er fortsatt et problem for mye av transporten av fryst fisk.

En mulig konsekvens av disse logistikkproblemene kan bli at noen markeder vil orientere seg mer mot kortreist mat, og at behovet for langveis

I USA har prisene på fersk sjømat økt med nesten 25 prosent i løpet av coronapandemien, og med over 37 prosent for fryste pro­dukter.

transport vil synke. Men det har jeg litt mindre tro på. Sjømatmarkedet er i dag internasjonalt, og jeg tror at frak­truter og logistikkløsninger vil komme tilbake til slik det var før pandemien. I hvert fall langt på vei.

Etterspørselen etter sjømat gikk faktisk opp i løpet av pande­mien, og dette har spesielt kommet Norge til gode.

Riktignok fikk vi en liten verdinedgang i norsk sjømateksport i 2020 i forhold til 2019. Som vi ser av tabell 1, fikk vi en nedgang i eksportvo­lumet i 2019 i forhold til 2018, men en betydelig oppgang i eksportvolumet i 2020. Volumet økte med 2 prosent. Men prisene falt noe i 2020, og verdien av norsk sjømateksport gikk ned med 1,4 prosent. Det tok seg imidlertid kraftig opp igjen i 2021, da volumet økte med 13,8 prosent og eksportverdien med hele 14,3 prosent.

FAO rapporterte om betydelige prisoppganger i løpet av pandemiens to første år. Riktignok viste FAOs Fish Price Index en svak nedgang eller stagnasjon i løpet av 2020, men dette tok seg opp igjen i 2021. Prisene på oppdrettsfisk økte kraftigere enn pri­sene på villfanget fisk, ifølge FAO. Prisene på fersk sjømat i f.eks. USA økte med nesten 25 prosent i løpet av pandemien, mens prisene for fryst sjømat økte med 35,7 prosent.

Konsumentadferden endret seg også betydelig i løpet av pandemiens to første år. Det var i perioder umulig å gå på restaurant, slik at salget gjennom denne

kanalen falt dramatisk i så å si alle land.

I stedet kjøpte konsumentene sjømat i delikatesseforret­ninger og supermarkeder, og hjemmekonsumet økte sterkt. Et høyt hjemmekonsum har bidratt til at etterspørselen etter bearbeidede produkter er blitt sterkere enn før pandemien.

I 2020 og 2021 var det ferskpakkede produkter som økte mest i detaljhandelen både i Europa og i USA. Ett element i verdikjeden som utviklet

seg voldsomt raskt, spe­sielt i industrialiserte land, var hjem-levering, dvs. bestilling­er på telefon eller internett som ble fulgt av levering direkte til konsumentens hjem. Dette gjaldt både tilberedte produkter og mer tradisjonelle supermarkedsprodukter.

Dette er faktisk en trend som ekspertene venter vil vedvare, selv om den kanskje vil avta noe når tilstanden blir mer normal igjen. Det bør også sies at denne trenden var i utvikling allerede før pandemien, men utviklingen ble kraftig akselerert i løpet av 2020 og 2021.

Et annet aspekt ved handelen som har bekymret noen, er at Kina har innført strengere rutiner for import av sjømat. Både helse­bestemmelser og dokumentasjonskrav er blitt strammet inn. Kina utgjør et stort marked for en rekke viktige produkter i internas­jonal sjømathandel, som reker, laks, hvitfisk, pelagisk fisk og akkar og blekksprut.

Hvordan er så utsiktene for norsk sjømateksport i årene fremover?

Mye tyder på at Norge vil klare seg bra i det internasjonale markedet. Mye godt markedsarbeid ligger i bunnen, og den globale etterspørselen etter sjømat ser ut til å øke, kanskje mer etter pandemien enn før. Etterspørselen etter laks og hvitfisk er svært god, på tross av ganske høye priser.

Det markedssegmentet som ganske sikkert har økt mest som følge av pandemien, er «home delivery», altså bestillinger av sjømat på telefon eller internett som blir levert direkte hjem til kundene. Mange tror at denne trenden vil fortsette også når pandemien er over.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

119

Fiskeslam: Fra avfall til ressurs • • • •

Høyt tørrstoffinnhold Plug and play Enkelt skalerbart Lite plasskrevende

Les mer og se filmen på blueoceantechnology.no

Idè/ konsept: Annerledeslandet | Design: Artgarden

Lavt energiforbruk

Modulbasert og fleksibelt Lukket oppdrett – på land eller i sjø - er komplisert. Vi gjør det litt enklere. Med store gevinster for dem som lykkes. Og for miljøet.

En sentral del av å gjøre havbruk enda mer bærekraftig gjennom lukket oppdrett, er å ivareta slam og utslipp på en fornuftig, forutsigbar og kostnadseffektiv måte. Vi har gjort dette enkelt gjennom våre standardiserte, kompakte, modulbaserte og energieffektive løsninger. Vi kaller det Plug&Farm® Og vi har en løsning som passer for deg.

Vi løser slamutfordringer i oppdrett - på land og i sjø • blueoceantechnology.no • Telefon: 93446345 / 48294100

Finner du fiskeslammet? Alt er bioressurser som kan resirkuleres eller brukes på nye måter. Men som også ser brunt, ubestemmelig og lite forlokkende ut. Fra venstre husdyrgjødsel hvor vannet har blitt fjernet, biorest fra et biogassanlegg, rapsfrø, alger fra havet og fiskeslam.

(Foto: Anette Tjomsland)

Dyr dritt eller Guds slam?

Totalmengden slam — fiskebæsj og fôrspill — fra norsk akvakul­tur er anslått til en halv million tonn i året. Det vi tar hånd om i dag, utgjør en kostnad for oppdretterne, men også en ressurs og grunnlag for annen næring. Klarer man — eller blir man pålagt — å hente opp slammet fra tradisjonelt merdoppdrett, blir volu­met mangedoblet. De ulike aktørene i «slamnæringen» mener alle å ha den beste løsningen for å ta hånd om dette.

Fra døren utenfor kontrollrommet hos Mowi Steinsvik har man utsikt både til «Påvekst 2»-hallen og den tilhørende RAS-avdelingen ved siden av. Denne gangen vender vi blikket mot filtrene: Seks store trommelfiltre under oransje deksler og med

biofilter like under. Det er trommelfiltrene som tar partiklene og som får vår oppmerksomhet. Fra de oransje boksene går en rosa slange til oppsamlingsrommet som tar imot slam fra hele settefis­ kanlegget. Vi følger med på ferden, eller rettere sagt vi

henger oss på driftsleder Erik Salveson, som lukker oss inn i «slamrom­met» og fører oss opp trappen til Kicabapparatet i hjørnet. På det blå silbåndet/beltefilteret der dukker slammet opp igjen — tilsatt polymerer som binder de faste bestanddelene, mens en del av vannet siver gjennom de ørsmå hullene i båndet.

— Det i hovedsak avføringsrester som rulles ned i tanken under for deretter å pumpes over i sentrifugen på samme plan.

— Etter sentrifugeringen ligger tørrstoffandelen på 27 prosent. Vi vil helst ikke ha den for høy heller, i og med at stoffet skal pumpes over i tørka, forklarer Salveson. Vi

er slett ikke ferdige med lakseslammet hos Mowi, men løfter blikket litt.

Slam så det monner Vi har ikke tall på hva oppdrettsselskap og avfallsselskap lever­er av slam, men Øyvind Hilmarsen i SINTEF har en tommelfingerre­gel som sier noe om omfanget.

— Dersom vi har et settefiskanlegg som produserer 2000 tonn fisk, får vi ca. 200 tonn tørket slam, sier han.

Samtidig er det gjort ulike beregninger av samlet volum slam eller det poten­sielle volumet slam fra norske lakseoppdrettsanlegg i sine ulike faser. I 2017 beregnet

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

121

Første steg er få samlet opp slammet. I et RAS-anlegg er det filtrene som begynner på den jobben. Her fra Mowi i Steinsvika på Sunnmøre.

(Foto: HMS) Turid Synnøve Aas og Torbjørn Åsgård en årlig mengde tørrstoff i slam fra norsk smoltproduksjon i fer­skvann til 10.716 tonn, hvorav 225 tonn fosfor. Tallene inklu­derte slam som ikke ble samlet opp. Vått slam inneholder vann, og volumet av slammet vil øke tilsvarende. For sjøfasen endte de samme regnestykkene på 535.142 tonn tørrstoff, hvorav 9.096 tonn fosfor. I 2021 beregnet en prosjektgruppe ledet av Hilmarsen de totale utslippene fra matfiskanlegg til norsk kystvann i 2019 til 224.000 tonn karbon, 66.000 tonn nitrogen og 14.000 tonn fosfor. Og fra settefiskanlegg: 3.219 tonn karbon, 925 tonn nitrogen og 149 tonn fosfor.

Tallene for settefiskanleggene forutsatte en rensegrad på 50 prosent, noe som tilsier at man samler opp om­trent samme mengde. Utslippene omfatter partikler og løste nær­ingssalter. Partiklene dreier seg om fôrrester og ekskrementer, og benevnes ofte som slam i oppsamlet form. Næringssaltene dreier

122

seg i hovedsak om nitrogenforbindelser og fosfor, og løser seg altså i vannet.

Også om vi konsentrerer oss om partiklene og landfasen, er det i dag svært begrenset hva vi klarer å samle opp. Aas og Åsgård har målt mengden slam i et nytt settefiskanlegg til 30-40 prosent av stoffmengden fra fôrspill og avføring. Tar man utgangspunkt i mengden tørrstoff fra fôr, blir bare 11 prosent av dette oppsam­ let i slam. 24 prosent blir ikke oppsamlet. 33 prosent blir til fisk, mens 32 prosent forsvinner i stoffskiftet og til ulike sprell. Slik sett er det gode grunner til å rette oppmerksomheten mot hva som skjer før man sitter med slammet.

— Mye av tankegangen

SINTEFs Øyvind Hilmarsen er en som har forsket på slam og også prøvd å kvantifisere utslippet fra norsk oppdrett. Han utarbeidet en rapport om dette som ble publisert sist sommer.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

bygger på den man har i kommunale rensean­legg.

Jeg etterlyser en helhetstenkning der man i større grad ser på fôr, fordøyelighet og fôrspill, slik at man får best mulig utnyttelse av fôrressursene, sier forsker Turid Synnøve Aas. Hun mener denne helhetstenk-

ningen også bør reflekteres i regelverket. I dag er det f.eks. fordelaktig med fôrspill i slammet fordi det reduserer konsentrasjonen av kadmium, men det er jo alt annet enn ønskelig med tanke på ressursutnyttelsen. Nofima jobber med løsninger for å bedre ressursbruken. Med tanke på hva det krever av energi å samle og transportere slam, tror Aas at hva som er en optimal løsning vil variere med lokalisering av det enkelte anlegg.

Vekk med vannet Hos Mowi i Steinsvik pumpes slammet nå over i den store tørka som dominerer rommet, som utgjør det mest energikrevende steget og som også er kilden til den søtlige lukten. Scanship har levert både tørken og det meste av slambehandlingslinjen. Det børsno­terte Lysaker-selskapet bygde seg opp på kloakk fra cruiseskip, men har de siste fire-fem årene rettet stadig mer opp-

Driftsleder Erik Salveson ved Mowi Steinsvik har også en egen «slamfabrikk» i systemet.

Her skal først og fremst vannet vekk. (Foto: HMS)

merksomhet mot oppdrett og tilhørende slam. Mowi-anlegget i Steinsvik er svært tidlig i denne Scanship-porteføljen.

Siden har Scanship fått slambehandlingskontrakt med blant annet Atlantic Sapphire, SalMar Follafoss, Scottish Sea Farms i Barcaldine og Akvafuture med sine lukkede merder i sjø. Anlegget i Steinsvik er godt uttestet.

Sluttproduktet ender i en bigbag med 700-800 kilo rimelig tørt pulver. Salveson tar en neve. Han er godt fornøyd med jobben anlegget gjør.

— Etter tørking er tørrstoffandelen over 90 prosent, sier driftslederen, som kan fortelle at tørkemaskinen klarer to runder i døgnet.

Massen i sekken er nå hygienisert, lagringsstabil og plasseres inntil videre i en container utenfor. Det som skjer siden, er kanskje det mest spesielle med slamløsningen i Dalsf­jorden. Den må kalles en dugnad, og der er også fôrleverandørene med.

Skretting på laget Fôrselskapet Skretting er normalt en aktør vi forbinder med den andre enden av fenomenet slam. Men Skretting

gir tydeligvis ikke helt slipp på fôret selv om det har blitt servert.

— Vi er svært involvert i

dette. Vi har gjort mye, og vi deltar i prosjekter der slam blir omgjort til gjødsel, sier bærekraftansvarlig og samfunnskontakt Leif Kjetil Skjæveland i Skretting Norge.

— Fiskebæsj er en ressurs. I landbruket ser vi at gjødselen er en kjemperessurs, legger han til, samtidig som han ikke legger skjul på at det har vært problematisk å finne ut av hva man skal gjøre med det.

— Fiskeslammet kan bru-

Skretting og bærekraftansvarlig og samfunnskontakt Leif Kjetil Skjæveland er opptatt både av miljøregnskap og slammets skjebne. (Foto: Skretting)

kes som gjødsel. Samtidig har det vært for dyrt å frakte slammet dit man kan lagre og gjødsle. Så tenkte vi: Hva om vi bruker fôrbåtene våre som omvendt panteautomater. De kommer jo frem og leverer fôret fra seg.

Da blir det plass om bord, og den båten skal tilbake til Stavanger, som blant annet har rensefabrikk for slam, sier Skjæveland. Følgelig tok Skret­ting kontakt med gjødselprodusenten Terramarine og med IVAR, som er det interkommunale renholdsverket i Rogaland. IVAR har rense­fabrikk og trenger enda mer råstoff.

— Slik fikk vi i gang et prosjekt som også omfatter

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

123

Mowi Steins­vik på Sunnmøre, der slammet gjøres klart slik at det etter hvert kan hentes med fôrbåten vår, sier Skjæveland. Seks ganger i året tar altså Skretting-båten med seg en container tilbake til Sta­vanger. Årlig skal det leveres 120 tonn. Disse ender nesten så langt fra fjordbygda på Sunnmøre som det er mulig å tenke seg, og må innom et innovativt norsk selskap med administrasjon i Grim­stad.

Østvendte Terramarine Terramarine er alt nevnt. Det skyldes at det Grimstad-baserte selskapet konverterer behandlet slam til ulike gjødselprodukter. Man samarbeider og gjør forretninger både med oppdrettere, fôr­selskap, slambehandlingsselskap og sluttbrukere, som ofte vil dreie seg om vietnamesiske bønder.

— Slamprodukter kan brukes som gjødsel ved produksjon av kaffe, ris, bananer, dragon fruit og andre eksotiske frukter — i det hele tatt

til alt, sier styreleder Torleiv Næss Ugland i Terra­marine, som har eget selskap og i alt 40 lisenser i Vietnam.

Det sørøstasiatiske landet er blant annet en av verdens største kaffeprodusenter, og slik sett kan det godt bli flere runder innom Norge i dette kretsløpet.

— Opprinnelig var tanken at utlandet skulle være backup for salget i Norge.

Så er det blitt omvendt, sier Ugland. I Norge og andre nordlige strøk er det mye organisk materiale i jorden, og man er mest opptatt av at gjødselen skal tilføre gitte nærings­stoffer. I Vietnam og andre land med varmere klima har det organ­iske innholdet i gjødselen særlig verdi, ved siden av at man har stort underskudd på fosfor.

— Norske bønder foretrekker ofte kunstgjødsel fordi den er konsentrert og effektiv å bruke og tilpasset et industrialisert og maskinelt jordbruk. Organisk gjødsel er lite konsentrert og det må brukes store mengder, noe som ofte oppleves som fordyrende og tidkrevende.

I land med mer manuelt og

småskala jordbruk er det lang tradisjon for bruk av organisk gjødsel og stor etterspørsel, sier Ugland.

Siden det er stor transport av varer fra Asia til Europa, men mye tomme containere tilbake, kan gjødselsekkene til Vietnam fraktes som returlast.

— På denne måten blir CO2regnskapet like lønnsomt som å lempe det på en lastebil for å frakte til en åker på Østlandet, sier Skjæveland hos Terramarines samarbeidspartner Skretting.

Organisk gjødsel er kanskje mest etterspurt i økologisk landbruk i Norge, men fiskeslambasert gjødsel kan ikke uten videre brukes der.

Terramarines eiere startet gjennom firmaet Høst å produsere gjødsel fra organiske avfallsstrømmer allerede i 2010, da i samarbeid med IVAR i Stavanger. IVAR renser i tillegg avløpsvann fra over 300.000 innbyggere i regionen, og dette blir også slam.

— Salg av organisk gjødsel utgjør 80 prosent av omsetningen, men vår organiske gjødsel består av flere råvarer, der fiskeslam i dag ikke utgjør mer enn ca.

1.000 tonn. Dette kommer til å øke vesentlig fremover, sier Ugland. Terramarine krever at slammet er hygienisert og

Gjødselen fra Terramarine er også brukt i norsk jordbruk, med svært gode avlingsresultater.

124

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

Der ingen skulle tru at norsk fiskeavføring skulle ende. Men med god logistikkløsning og stort behov for kvalitetene i slamproduk­tet, er Vietnam et godt marked. Kanskje noe kommer tilbake til Norge i form av produkter?

tilfredsstiller gjødselvareforskriften slik at man i dag kun tar imot slam fra oppdrettere som benytter teknologi fra Scanship, Bioretur og Fjell Technology. Terramarine betaler faktisk noe for slamproduktene de får inn til fabrikken i Sta­vanger.

Terramarine eksporterer årlig 5-6.000 tonn pelletert gjødsel til Vietnam.

— Målsetningen er minst

100.000 tonn fra norsk oppdrettsnæring, noe som bør være realiserbart med den nasjonale målsetningen om fem millioner tonn laks og ørret innen 2050, samt det faktum at det nå går mot større fokus på oppsamling av slam også fra mat­fiskoppdrett — ikke bare fra smoltproduksjon som vi i dag mottar fra. For flere oppdrettere vil det være bedre å få slammet på land, enn f.eks. å vente på at lokaliteten skal bli klar for nytt utsett, sier Terramarine-styrelederen, som også tenker seg at selskapet skal kunne tilby gjødselprodukter der alt av det tørkede slammet som inngår kommer fra fisk.

— Derfor kan vi tenke oss

å finne en egnet plass lenger nord der vi kan produsere basert på fiskeslam.

— Men det blir vel etter hvert flere ulike anvendelser for fiskeslam også?

— Det blir alltid en slamrest, enten man lager biogass, henter ut protein eller bruker slammet som fôr til insekter. Alle de andre løsningene kan regnes som mellomløsninger, svarer Torleiv Næss Ugland i Terramarine.

Slam for alle De andre løsningene er der like fullt. I dag har alle norske settefiskprodusenter, ganske mange tradisjonelle matfisk­

Det har dukket opp mange forslag til anvendelse av fiskeslam de siste årene. Ett er å bruke slammet som brensel i smelteovnene i sementproduksjon, som her hos Norcem Kjøpsvik. Disse ovnene brenner hele året og er ikke kresne.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

125

produsenter og samtlige lakseaktører med planer om lukket anlegg i sjø eller landbasert matfiskproduksjon tanker om hva de skal gjøre med slammet. Samtidig finnes et helt kompani av virksomhet­er som tilbyr løsninger. Vi har vært i kontakt med de fleste som er å regne med. Og noen av oppdretterne. Vi slipper ikke helt tak i Rogaland, eller Vietnam, men nå er det snakk om lukket anlegg i sjø.

Lukket slam FishGLOBE i Rogaland er et av selskapene som er lengst fremme i utviklingen av lukkede anlegg i sjø. Det innebærer at de også har jobbet mye med løsninger for avfall og slam. Gründer Arne Berge står sentralt innen teknikk og produktutvikling, innbefattet slamhåndtering. Samtidig har han i en tidligere jobb for fylkes­kommunen vært med på å lage arealplan for havbruk for hele Roga­land.

— Konklusjonen da var at fjordene i Norge må regnes som bære­kraftige. De tåler betydelig mer utslipp enn det

som kommer fra oppdrett i dag. Utslipp fra oppdrettsnæringen påvirker egentlig ikke fjordene med mindre det er snakk om grunne

eller innelukkede områder.

Norskekysten må også regnes som næringsfattig.

Når det er sagt, må slam ses på som en ressurs, prisene

på gjødsel går opp og vi må regne med mangel på gjødsel i fremtiden. Slik sett blir det både riktig og smart å bruke slammet om igjen til gjødsel, biogass eller andre ting. Men det som er krevende, er å få dette slammet ut så raskt at det er av god kvalitet, sier Berge.

FishGLOBE dreier seg altså om en diger nedsenkbar tank i polyety­len som ser ut som en kule eller globus når den ligger i vannet, men som er mer sylindrisk under — og med vanntilførselsrørene som bærende elementer. Plasseringen av rørene er også avgjørende for hvordan vannet beveger seg i globen, noe som igjen er helt avgjørende for at løs-

Fra inspeksjon av FishGLOBE i fjor sommer, før regjeringsskiftet. Fra venstre daglig leder Tor Hellestøl, leder for prosjekt og salg, Tor Magne Madsen, daværende fiskeriminister Odd Emil Inge­ brigtsen og gründer Arne Berge.

126

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

Hos FishGLOBE er man opptatt av helhet, og en god slamløsning sto sentralt i designet av de flytende, lukkede konstruksjonene.

— Herfra kan slammet hentes med båt eller med bil med slamsuger, i og med at denne tanken er trukket inn mot land, sier Madsen.

Når det gjelder FishGLOBEtankene i Rogaland, hentes slammet enten av båter til Ragn-Sells, som håndterer slammet på sin måte, eller av det interkommunale renovasjonsselskapet IVAR som produ­serer biogass.

— Restbiomassen etter biogassproduksjonen tas hånd om av Terra­marine og ender på jordene i Vietnam, sier Berge. Selv om de har gode løsninger for slammet, vedgår han likevel at stort vannin­nhold er en utfordring for logistikken.

ningen med partikkelfjerning fungerer som den skal.

— Partiklene følger en delstrøm som bringer dem inn mot sen­trumsøret der det suges opp. Å filtrere alt, er ikke mulig i dag, men vi jobber med det, sier Berge.

Han legger vekt på at disse partiklene både dreier seg om fiskeskitt og fôrspill.

— Mens fiskeskitten har høyt vanninnhold, har fôret ikke det, og det aller viktigste er å ha kontroll på fôrspillet. Svært viktig for vår teknologi er at vannsirkulasjonen og den korte avstanden til oppsamling sørger for at partiklene ikke skades underveis. Dette gjør det også mulig å sortere ut fôrspillet slik at det kan brukes om igjen som mat til fisken. Så det blir lite slam av fôrspillet, sier Berge.

Kollega og leder for prosjekt og salg, Tor Magne Madsen, forklarer hvordan slammet først samles i en dagtank i globen før det tas over i en ekstern, egenutviklet tank som flyter ved siden av.

— Derfor ser vi på løsninger der vi kan ta ut vannet og komme opp i tørrstoffinnhold på over 20 prosent, noe som hjelper be­traktelig. Dette er noe vi tenker på i forbindelse med utviklin­gen av en ny globe på 30.000 kubikkmeter beregnet på matfisk og med enorme mengder slam, sier Berge.

— Ser du på slamløsningen som en styrke ved lukkede anlegg i sjø og da særlig FishGLOBE? — Vi mener å ha løsningen som får ut slampartiklene i best kon­sistens. Det er vår styrke, ikke minst siden det gjør det lettere å ta ut fôrspillet.

— Samtidig brukes det mye ressurser på dette, og du sa innled­ningsvis at norskekysten tåler mer utslipp. Kunne vi spart kref­tene og heller brukt disse etterlatenskapene til å gjødsle kys­ten?

Restbiomassen etter biogassproduksjonen av slammet fra FishGLOBE tas hånd om av Terramarine og ender til slutt på jordene i Viet­nam.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

127

Andfjord Salmon på Andøya nærmer seg første utsett for alvor. Dette bildet ble tatt i november i fjor. Andøytorv er nærmeste nabo.

— Man snakker jo om hvordan hvaler gjør fra seg i områder med lite næring, noe som gir algeproduksjon som er viktig for kli­maet.

Alger binder CO2 på samme måte som plantene på land.

Slik sett kunne man også tenke at offshore oppdrett kunne ha en posi­tiv klimaeffekt. Samtidig har vi områder langs kysten der forhol­dene ikke ligger til rette for mer oppdrett i merder, og der kunne det gjort seg med lukkede anlegg, sier Berge.

Kollega og ansvarlig for forskning og kvalitet, Liv Håland, poengterer verdien av gjenbruk, ikke minst av fosfor.

Tor Magne Madsen legger til at FishGLOBE-teknologien for å få opp slammet er noe av grunnen til interessen de møter i utlandet, der både forhol­dene og regelverket gjerne er annerledes.

— I Storbritannia betaler man lisens basert på utslippene man har fra den stående biomassen. Samler du opp femti prosent av avfallet, kan du følgelig doble produksjonen. Så dette er også en måte å ekspandere på og eksportere vår teknologi til nye marked­er, sier Madsen i FishGLOBE.

128

Full gass for Andfjord Hos Andfjord Salmon på Andøya er det klappet og klart for å sette første generasjon ut i det unike gjennomstrømmingsanleg-

get i andre kvartal i år. Det innebærer at man også har løsninger for slammet. Den landbaserte løsningen på østsiden av Andøya baserer seg på en jevn, virvelfri flyt

av golfstrøm-temperert havvann gjennom det enorme «laksesvømmebassenget».

Samtidig vil avføring og eventuelt restfôr synke ned til bunnen.

— Fôret vi planlegger å bruke, har en jevn synkehastighet som egner seg for dette, sier kommersiell direktør Helge Krøgenes i Andfjord Salmon. På bunnen er det vaskeroboter som samler opp det som ender der.

— I tillegg har vi fire sluker på utløpssiden, der man ved hjelp av slampumper suger ut restene som ikke plukkes opp av vaskerobo­ tene, forklarer Krøgenes.

Slammet går så gjennom et Salsnes-filter som skal få tørrstoffprosenten opp i 25, og med en Fjell friksjonstørker til slutt får man en

Dronebildet tatt før jul da man testet den laminære vannstrømmen i det første bassenget hos Andfjord Salmon. Grønnfargen er far­gestoff som ikke er farlig for miljøet.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

Kommersiell direktør Helge Krøgenes i Andfjord Salmon mener tiden er inne for at vi nyttiggjør oss alt slam.

lagringsstabil masse med 95 prosent tørrstoff.

— Nabobedriften Andøytorv, som produserer 2,4 millioner sekker med foredlet vekstmedium årlig, vurderer å bruke slam fra Andfjord Salmon som gjødselråstoff i sine produkter, sier Helge Krøgenes. Men de gir seg altså ikke med det.

— I tillegg er vi også i gang med et innledende prosjekt for å produsere biogass basert på en blanding med 80 prosent fiskeslam. Dette skal igjen brukes til elektrisitetsproduksjon i anlegget, forklarer han. Selv om Andfjord Salmon har et energivennlig konsept der man unngår å løfte, varme opp og rense vannet, er det enorme

volumer som skal gjennom systemet. Strømsetterne vil kreve sine watt, selv om Sintef har beregnet at forbruket begrenses til en kilowattime per kilo produsert fisk.

— Når vi får biogassproduksjonen i gang, skal vi etter våre teknologipartneres beregninger være energinøytrale, sier Krøgenes. Dette skal testes ut i et forsøksprosjekt sammen med NMBU på Ås når lakseproduksjonen kommer i gang.

— I andre prosjekter har man samtidig endt opp med en restfraks­jon etter biogassproduksjonen. Denne inneholder fremdeles nitrat og fosfor, som kan være ønsket i jordbruket, forteller han. Andf­jord Salmon har en strategi med et fôr som er godt egnet og tilpasset slik at selskapet kan anvende slammet.

— Dermed vil vi kunne utvikle gjødselprodukter som også egner seg for matproduksjon, sier Krøgenes.

— Samtidig vil vel også høyt fosforinnhold være uønsket i Norge?

— Det kommer an på hvor

i landet man er. Og på hvordan man bruker gjødselen.

Bruker man for mye av fiskeslambasert gjødsel, vil det lett kunne bli overgjødsling uansett. Derfor samarbeider vi med NIBIO og Universitetet på Ås for å komme frem til spesifi­kasjoner på innblandingsforholdet man skal tilsette til vekstme­diene fra Andøytorv. Normalt vil de tilsette kommersiell gjødsel som kan erstattes med bearbeidet fiskeslam fra Andfjord Salmon, svarer han, og summerer fornøyd opp.

— Dette blir en bærekraftig metode der vi tar ut alt avfallet og produserer gjødsel og elektrisitet, slik at det hele skjer uten bruk av energi utenfra, sier Krøgenes. Han gleder seg til å få bekreftet at dette faktisk blir realiteten.

Urbakterier for Hofseth Hofseth Aqua har i lang tid tatt vare på slammet fra settefiskan­legget i Tafjord, samtidig som de har nye store planer både der og i Røbbervika lenger ut i Storfjorden.

— I dag er volumet så lite at vi kjører det vekk til bioenergi­produksjon på Hamar. Når vi får opp byg-

getrinn to i Tafjord, slik at volumet blir større, skal vi bygge en pilot for å produsere protein og energi selv i et samarbeid med Hyperthermics, sier driftsdirektør Svein Flølo i Hofseth Aqua. Dette er altså selska­pet som er drevet frem av gründeren Roger Hofseth, og som blant annet har overtatt oppdrettsvirksomheten til Fjordlaks.

Hyper­thermics hører hjemme på Sunnmøre, men er et ganske annerledes selskap med en unik tilnærming til avfallshåndtering. Ved å bruke varmekjære bakterier får man ut proteiner i andre enden i tillegg til at man produserer mer biogass raskere. Fremgangsmåten vil brukes på det lukkede sjøanlegget til American Aquafarms i Maine og altså av Hofseth Aqua.

— Dette blir også pilot for slambehandlingen i det store landba­serte anlegget vi planlegger i Røbbervika, der vi vil produsere biogass og protein av fiskeslammet, sier Flølo. Volumet i Tafjord er ifølge Flølo i nedre sjikt til å forsvare investeringene i slamanlegget. I Røbbervika har man, som mange kjenner til, plan­lagt et av verdens største anlegg for matfisk på land. I Tafjord planlegger man å komme i produksjon i andre halvår 2023. Røbber­

Hofseth Aqua tenker stort med det landbaserte anlegget i fjellet ved Røbbervika. Slamløsningen baserer seg blant annet på varmek­jære bakterier.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

129

vika ligger litt lenger frem i tid, og Flølo anslår 2025.

— Ellers vet jo ingen hvordan teknologien utvikler seg innen den tid. Kanskje har man klart å strippe vannløselig fosfat fra vannet vi slipper ut. Det er jo en kjemperessurs som absolutt burde ha vært tatt vare på, sier Svein Flølo.

Spleiseslam og Fjell I Glomfjord i Nordland — mer presis i lokalene til den tidligere råglassfabrikken i Glomfjord Industripark — følger Hans Chris­tian Tinnan Gjelseth med på hvordan fiskeslam fra Helgeland Smolt forvandles til bigbags med tørket pulver.

— Fabrikken går, og nå er vi faktisk i ferd med å kjøre tom. Men jeg regner med at vi får mer slam neste uke, sier Gjelseth, som er daglig leder i Salten Marine Resource. Selskapet er skapt gjen-

nom et samarbeid mellom før nevnte Helgeland Smolt, Egil Kristoffersen & Sønner, Salten Smolt og Vestigum, selskapet som eier teknologileverandøren Fjell Technology Group AS. Helgeland Smolt og Vestigum er de største aksjonærene, mens Egil Kristof­fersen & Sønner og Salten Smolt deler den siste tredelen. I høst var konsesjonen på 6.000 tonn slam klar.

Over litt tid er det meningen at de fire lakseselskapene med aksjer skal fylle denne kvoten, og samarbeidet er det første i sitt slag. På anleggene lagres slammet i spesialbygde glassfibertanker, som hentes med bil slik at innholdet kan overføres til den stasjonære tanken i tørkeanlegget. Tørrhetsgraden i dag ligger på 10-15 prosent tørrstoff (TS), men det er planer om å øke til 20 prosent før slammet går gjennom tørkeprosessen i Glomfjord. Etter det ligger tørrstoff-andelen på 92-94 prosent.

— Slammet piskes tørt, forklarer Gjelseth i en svært kortfattet versjon av prosessteknologien i Glomfjord. Han anslår at tørken kan klare å tørke opp inntil 14-15 kubikkmeter slam i døgnet dersom utgangspunktet er 20 prosent tørrstoff. For et litt dypere innblikk i håndteringen av nordlandsslammet, vender vi oss til Fjell Technology Group og salgs- og markedssjef Roy Olav Hovlid. Han trekker historikk og erfaring frem som styrke, ikke minst røttene i Stord Bartz-konsernet, en internasjonal pioner innen fiskemel og -olje med start tilbake i 1920. Fjell-selskapene kom i gang på 1980-tallet, først med satsing på olje- og gass, før man i 2010 satset fullt på miljøteknologi og med sterkt samarbeid med ulike FoU-miljøer. Selskapet har i dag base på Marineholmen i Bergen.

— Satsingen i dag er avløpsvann fra kommunal sektor, rensing, fortykning,

Salten Marine Resource — endepunktet for slamdugnaden i Salten. Slammet hentes hos ulike anlegg i en grønn, mobil glassfibertank som vi ser til høyre. Siden skal vannet til pers!

130

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

Hans Christian Tinnan Gjelseth flyttet hjem fra Bodø til Glomf­jord for å være med på nyskapningen Salten Marine Resource.

avvanning og tørking av avløpsvann fra akvakultur og fiskemel- og olje, sier Hovlid, samtidig som selskapet er langt fremme på CO2-fangst og annen ny teknologi. I tillegg er selska­pet involvert i en rekke prosjekter med avansert tørketeknologi for tørking av andre typer materier, blant annet innen nærings­middelproduksjon og bioteknologi.

— Vi har lagd tre standardløsninger som treffer i full bredde ut fra kundebehovene vi ser i markedet, sier Hovlid. Den første er en lavkostløsning med ganske enkel teknologi, grei rensegrad og lave investeringer og driftskostnader. Denne løsningen kan treffe på anlegg som kanskje ikke har de strengeste rensekravene.

Den andre er et high capture-system som jeg mener har alle trin­nene man trenger for å rense avfallet, og som jeg tror gir den høyeste rensegraden i markedet.

Utfordringen kan være at innsats­midler som fellingskjemikalier og polymer kan bli kostbare for store oppdretts-

anlegg hvor det skal behandles mange 100 kubik­kmeter med avløpsvann per time. En annen faktor er at ikke alle kunder ønsker kjemikalier og polymerbasert bindemiddel for par­tiklene i avløpsvannet, forteller han. Den tredje løsningen om­tales som et miljørenseanlegg.

— Her brukes elektroflokkulering, som langt på vei erstatter fellingskjemikalier og polymer, fortsetter Gjelseth. — Følger man på med sentrifugebasert avvanning kan tørrstoffprosent komme opp i over 20 prosent, en grad man også oppnår med high capture-systemet. Siden kan man gå videre til tørking.

Fjell har levert tørkeanlegg til IVAR i Rogaland, Mekka i Saudi-Arabia, Monza i Italia, Dordrecht i Nederland og altså til Glomfjord i Salten. I tillegg har de over tre år med positiv driftserfaring fra et første generasjons miljørenseanlegg hos Erko Settefisk, og et slamtørkeanlegg hos Sævareid Fiskeanlegg. Åtte nye anlegg er under prosjektering, installasjon eller i testkjøringsfasen. Ifølge Hovlid kan Fjells lange erfaring fra kommunal sektor og andre næringer, kombinert med unik kompetanse, patentsøkte pro­ sessoptimaliseringer og ulike

tørketeknologier som kan settes i kombinasjon, gjøre det mulig å redusere energikostnadene ved slik tørking med opptil 40 prosent.

— Dette er som skreddersydd for de nye, store landbaserte op­pdrettsprosjektene som planlegges og bygges i Norge og i andre land, og selvsagt for tørke-huber som Salten Marine Resource i Glomfjord. Anleggene kan skaleres opp til en hvilken

som helst kapasitet, melder Hovlid. Slammet fra Fjell FRS slambehandling­ sanleggene går i dag primært til gjødselsproduksjon. Andre anven­delser som benyttes i markedet er kompostering av vått slam (10-20 prosent TS) eller biogassanlegg. Fjell Technology Group jobber også sammen med ledende FoU-miljøer for å utvikle en ny teknologi som utnytter energien i slamråstoffet.

Markedsføring- og kommunikasjonsansvarlig Ida Grønli hos Sterner AS.

— Men det er nok snakk om tre til fem år før disse løsningene er klare, sier Hovlid, som har tro på at slam til slutt blir en betalt og lønnsom ressurs. Salten Marine Resource er fortsatt i en oppstarts- og uttestingsfase, men offisiell åpning er planlagt i første kvartal.

Sterners to måter Sterner la ved to bilder i e-posten etter at vi kontakt dem. Begge var fra Cermaq Forsan i Steigen.

— Hos Cermaq Forsan har vi levert både slambehandlingsanlegget og biogassanlegget, forklarer markedsførings- og kommunikasjon­sansvarlig Ida Grønli hos Sterner.

Sterner er i dag den største norskeide bedriften innen

Fjells High Capture Separation System med svært høy rensegrad.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

131

vannbehandling, og leverer en rekke type løsninger for oppdrettsnæringen inklusiv hele RAS-anlegg og slambehandling.

— Vi ser på slammet fra oppdrettsnæringen som en viktig ressurs. Ved å utnytte disse riktig, kan næringen bidra til sirkulærøkonomi og bærekraft på en helt unik måte. I korte trekk har vi to teknologier for slambehandling: Mekanisk avvanning og tørke (MAT), og biogassanlegg (ABR). MAT-teknologien vår tørker slammet på en unik måte med lavt energiforbruk. ABR-prosessen lager biogass og gjødsel av fiskeslammet og gjør det om til termisk energi som går tilbake til oppdrettsanlegget.

I tillegg er slambehandlingsanlegget selvforsynt med energi, sier Grønli. Faktisk tørker Sterner slammet på kun 50 grader, noe andre har stilt spørsmål ved. Sterner

fremholder at temperaturen ikke er det avgjørende for å få et hygienisk produkt innenfor forskrif­ten.

— Vår teknologi har en unik tørkemetode, som sørger for at slammet tørkes på lav varme ved hjelp av et varmepumpeprinsipp og dermed bruker lite energi i forhold til andre teknologier. På den måten tar vi vare på viktige næringsstoffer som gjør det tørkede produktet verdifullt for landbruket i Norge. Her skiller vi oss ut fra konkurrerende teknologier, hvor produktet brukes til gjødsel i utlandet, der behovet for næringsstoffer i gjødslet er et annet. Vi har dermed store fordeler i forhold til klimaregns­kap, ettersom vårt produkt har kort reisevei før det benyttes til videre matproduksjon her hjemme i Norge, sier Grønli.

— I tillegg er vår prosess for biogassproduksjon

enestående i verden. Vi er de eneste som klarer å lage biogass av rent fiskes­lam.

Prosessen er ren, biogassen går tilbake til oppdrettsanleg­ get og bioresten som blir igjen tørkes og forvaltes som gjødsel, legger hun til. Sterners slambehandlingshistorie begynner med dr. Arne Hj. Knap som har jobbet med utvikling av biogassteknologi siden 2002, og har lang fartstid innen olje- og gassnæringen. Nå har Sterner et stort team på dette feltet.

Vender vi tilbake til jorda, har Sterner et tett samarbeid med firmaet Grønn Gjødsel, som tar imot tørket slam fra Sterner-anleggene til produksjon av organisk gjødsel for landbruket. Sterner har også deltatt i forskningsprosjekter ved NIBIO, hvor vi leverer ulike slamprodukter til spennende forskning på hvordan jordbruket faktisk reagerer på fiskeslam som gjødsel.

— Vi har levert 20 anlegg totalt. Her kan blant annet nevnes til Lerøy, Cermaq, Bremnes Seashore, SalMar og Sisomar som alle har anlegg der vår slambehandling hører med, sier Grønli.

Til nå har det vært snakk om landbasert settefisk, men teknologien er forbe­dret slik at den skal takle saliniteten i slam fra lukkede merder og landbasert matfisk.

— Hva blir i grove trekk slamøkonomien med Sterners løsning; å minimere utgiftene, break even eller faktisk å tjene penger på slammet?

— Våre løsninger vil redusere driftskostnadene. Energiforbruk er en av de største kostnadene i forbindelse med slambehandling, og med en biogassløsning kan energikostnadene elimineres helt. I tillegg sparer man energi til drift av fiskeanlegget. Slammet inneholder både nitrogen, fosfor og litt kalium, og det arbeides med å forbedre restproduktet ved f.eks. biogassproduksjon slik at man skal få betalt for leveranse av det tørkede restproduktet, svarer Ida Grønli i Sterner.

Kommer FishFuel?

Vi slipper ikke Sterner helt.

FishFuel er et forprosjekt for et biogassanlegg i NordNorge som hovedsakelig går på fiskeavfall, herunder slam fra settefiskanlegg og oppdrettsanlegg, fiskeensi­ lasje og avfallsstoffer fra behandlingsanlegg for fiskeavfall. Konseptet inkluderer lokal utnyttelse av energi og biorester. Forprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Perpetuum, Sterner og Kupa.

Prosjektet er i sluttfasen på forprosjektstudiet som har

Sterners slambehandlingsanlegg hos Cermaq Forsan. De hvite sek­kene er oppsamlet, tørket slam som avhentes av Grønn Gjødsel for bruk som gjødsel til landbruket.

132

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

Merrick Hartness Mordal er prosjektleder hos Perpetuum i Tromsø, en av partnerne som samarbeider om et nytt mulig biogassanlegg i Nord-Norge.

vart fra april 2020 og forventes ferdig i februar i år.

— I denne fasen har vi jobbet med å avklare hva som er tilgjen­gelig av råstoff i regionen, og identifisere viktige FoU-utfordringer ved benyttelse av denne sammensettingen av råstoffer og utvikling av nødvendig teknologi. Vi er som nevnt i sluttfasen av prosessen, og det er for tidlig til at vi ønsker å gå ut med noen konklusjoner, sier prosjektleder Merrick Hartness Mordal i Perpetuum.

er etter hvert ti år siden Jan Henning Legreid tok kontakt med Runshaug for å få til noe innen oppdrettsslam.

— Tankegangen var å få

høyest mulig tørrstoffprosent med lavest mulig energiforbruk. Transportkostnadene måtte reduseres så mye som mulig. Vi sjekket hva opp-

dretterne betalte for slammet og satte oss et mål på 30 prosent tørrstoffprosent, men uten å bruke energi til oppvarming, sier Runshaug.

Selv har han bakgrunn fra ulike deler av oppdrettsnæringen, blant annet som daglig leder for Sjøtroll Havbruk, mens Legreid hadde årelang erfaring fra avfallsdelen i oljeog gassektoren. Legreids kjennskap til filter og annet håndteringsutstyr i oljebransjen betød i første omgang en rask konklusjon om at de løsningene var lite egnet og for dyre. Fremgangsmåten var uansett å finne mekaniske løsninger som brukte lite energi.

— Vi trodde ikke det var så veldig vanskelig, men det har vi sett at det var. Det ble mye prøving og feiling, sier Runshaug. Underveis kom de blant annet over en cana-

Blue Ocean Technology Hans Runshaug i Blue Ocean Technology var tilbake fra en visning­stur hos kveiteprodusenten Sogn Aqua da vi tok kontakt. Det

Containere kan inneholde så mangt. Som Blue Ocean Technologys slambehandlingsanlegg — med tekniker.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

133

Hans Runshaug er daglig leder og gründer i Blue Ocean Technology.

disk torvmose med ek­strem absorbsjonsevne og som sugde til seg alle former for olje og fett, men ikke vann.

— Det fungerte, men så har vi funnet bedre løsninger siden gjennom å kombinere enkle, miljøvennlige flokkulanter med meka­niske løsninger som filter og skrupresse, sier han. Flokkulanter får mindre partikler til å samle seg slik at de f.eks. kan fanges opp av et filter.

Skrupresser finnes i hopetall, men Runshaug og Legreid kom til at ingen var gode nok til å håndtere fiskeslam.

— Vi utviklet vår egen, som satte akkurat det rette presset på slammet, forteller ham. I 2019 fikk de benchmarket sin egen løsning mot andre på markedet, og konstaterte at deres egen kom best ut når det gjaldt kriteriene de mente var viktigst. I dag satser de på fleksibilitet og er blant annet i dialog med flere biogassprodusenter.

— Skal slammet brukes til biogass, vil de ikke ha det så veldig tørt, og da er vår tørrstoffandel perfekt.

Andre vil ha det tørt. Vi har samarbeidspartnere som jobb med pyrolyse slik at slampro­duktet rett og slett brennes opp, samtidig som det også blir et restprodukt med blant annet fosfor. Her er vi ikke i mål enda, men

134

teknologien er der, forteller Runshaug. Det siste prosjektet har de kalt Blue Dryer, der man vil tørke slammet til en tørrstoffandel på over nitti prosent med utgangspunkt i grunntan­ken om å holde energinivået nede.

— Her utnytter vi restvarme i lokalene der anlegget står og lar slammet sirkulere i en tørke over lang tid, slik at energiforbru­ket blir veldig lavt, sier han. Til nå har det meste endt som gjødsel og jordforbedring, men Runshaug tror større volumer og mer industrialisering i tiden som kommer vil gjøre andre anven­delser mer aktuelle. Blue Ocean Technology, som har base i Ber­gen, har levert 16 anlegg og leverte det første sjøbaserte før jul.

— Sjøbaserte slamløsninger kommer, mener BOT-gründeren, som også har avtale med American Aquafarms som skal i gang med lukket anlegg i sjø i amerikanske Maine.

— Hva med å ta vare på fosforet?

— Vi er ikke der enda, og det er ikke sikkert det er vi som skal gjøre det. Det vi jobber for nå, er at slammet kommer til de rette aktørene.

I tillegg inngår vi strategiske samarbeid. Så vil løsningene for å ta vare på fosforet

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

komme. Men det må volum til, avslutter Runshaug i Blue Ocean Technology.

Bioretur: månedskort Bioretur i Indre Arna har en abonnementsordning der oppdrettsan­leggene betaler en fast månedlig sum for å bli kvitt slammet. Bioretur tar investeringen og drifter de tekniske installasjonene som trengs. Konseptet er mekanisk avvanning og hygienisert tørking, samt løsninger tilpasset kundens muligheter og behov.

— Bioretur drifter alle leverte anlegg fra et felles kontrollrom siden alle våre kunder benytter den såkalte Bioreturavtalen. Vi behandler i dag ca. 13.000 kubikkmeter slamvann og produserer i snitt to tonn tørrstoff per døgn fordelt på alle anlegg.

Vi har per november 2021 ca. 130.000 timer logget driftserfaring fordelt på alle anlegg siden starten. Vi har således markedets best dokumenterte driftserfaring, sier daglig leder Steinar Wasmuth i Bioretur. Han legger til at selskap som Lerøy,

Bioretur tar ansvar for slammet hos Mowis settefiskanlegg på Sandøra på Skjervøy. Det blir litt. (Foto: Bioretur)

Mowi, Grieg og Erko benytter Bioreturs løsning.

— Vi bruker kun den beste tilgjengelige teknologien. Vi er storkunde på slikt utstyr og vet hva som fungerer best gjennom bred erfaring med fiskeslam. 95 prosent av alt utstyr på markedet er laget for andre formål og adoptert inn i oppdrettsnæringen. Det fører til at mesteparten av utstyret må modifiseres og spe­sialtilpasses før det kan benyttes av oss. Bioretur er ikke låst til en spesiell type teknologi. Vi bruker kun det beste, sier Wasmuth.

Bioretur ble etablert i 2014 som en returordning for hestemøkk. Selskapet inngår i LHG-konsernet (Lund hovedgård) der man også finner Bioteknikk AS, Green Gas AS og gjødselmerket Equus. Green Gas leverer kompakte biogassanlegg, og det er aktuelt for Biore­tur å levere slam til dette. Når vi spør Wasmuth om anvendelsen av slamproduktet i dag, er svaret gjødsel. Bioretur har også inngått en langsiktig

avtale med Terramarine AS, som bruker pulveret som en råvare i en serie gjødselprodukter som leveres til landbruket i Sørøst-Asia.

Disse produktene er spesialdesignet for ulike tropiske vekster, og Terramarine har en stab med dyk­tige agronomer og spesialister i Ho Chi Minh byen. Hygieniser­ ingsprosessen til Bioretur tilfredsstiller de strenge kravene man stiller til slik bruk.

— I hvilken grad er Bioreturs løsninger aktuelle for de ulike produksjonsformene som settefisk, landbasert matfisk, lukket anlegg i sjø og oppdrett i åpne merder?

— Bioretur konsentrerer seg kun om landbasert, men vi har også løsninger for lukkede flytende konstruksjoner.

Vi holder på å utvikle løsninger tilpasset de nye kravene for åpne merder. Dette er ennå ikke lansert i markedet siden våre løsninger må fungere 100 prosent fra dag én, svarer Wasmuth i Bioretur.

Internasjonalt vurderer han

potensialet i oppdrettsslam som enormt, men samtidig avhengig av lokale myndigheters regulering av utslipp.

— Hva blir i grove trekk

slamøkonomien med Bioreturs løsning?

— Bioretur gir i hvert fall alle kunder en trippel bunnlinjegar­anti: Det skal

Daglig leder Steinar Wasmuth og Bioretur er veteraner innen behandling av oppdrettslam i Norge.

være billigst, best for miljøet og best for men­nesker. Det sier vel det meste, svarer Steinar Wasmuth i Biore­tur.

Notmerder og miljøtillatelser Så langt har denne artikkelen dreid seg om settefisk, landbasert matfisk og lukkede anlegg i sjø. Det store volumet skjer i dag i åpne merder i sjø, der mange mener det fremdeles bør være mulig med vekst. Også slamnæringen ser mulighet for vekst her.

— Ser man slammet som produseres i sjø, er det et enormt energi­potensial. Med jevn produksjon i et anlegg har man også en ener­gifuel som vil gi jevn produksjon av biogass/elektrisitet, som kan gi stabil strøm for anleggene.

Får man satt dette i system, løser man problemet med utslipp fra anleggene i tillegg

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

135

Snarveien fra avfall til biogass eller proteinmasse Hyperthermics unike bakteriekultur arbeider i en temperatur på hele 80o C. Dermed skjer omdannelsen fra avfall til salgbar vare på under 24 timer.

Et Hyperthermics-anlegg er særlig egnet til å øke kapasiteten på eksisterende biogassanlegg, og den robuste bioteknologien omdanner utfordrende biomasser til verdier. Som for eksempel å omdanne slam fra lukkede oppdrettsanlegg til salgbar proteinmasse på under 24 timer.

Fordi våre anlegg jobber så mye raskere, klarer du deg dessuten med et mindre anlegg enn du ellers ville trengt. Det sparer både penger og areal. Se mer på www.hyperthermics.com

Terramarine kjøper slam fra settefiskanlegg og lukkede anlegg i sjø.

Vi resirkulerer slammet inn i ny produksjon av mat – som en del av det grønne skiftet.

T: 481 04 670 / 957 08 478 post@terramarine.no www. Terramarine.no

136

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

til at man får strøm til å drive fôringssystemer, vinsjer og annet. Hele næringen burde nyttiggjøre seg dette, uavhengig av om man ligger på land eller i sjøen, sier Helge Krøgenes i Andfjord Salmon.

14. januar gikk høringsfristen ut for innspill til den nye ordningen med miljøteknologitillatelser Solberg-regjeringen lanserte i høst. Et av kravene er at man må samle opp minst 60 prosent av slammet, og da snakker vi altså om merder i sjø. For hvert kilo fôr som blir gitt til fisken, vil det oppstå 330 gram partikulært slam. Minstekravet for å kvalifisere til den nye ordningen er at man samler opp 198 gram av dette. Der er vi ikke i dag. Eller er vi?

Et løft for Lerøy 25. desember i fjor tømte Lerøy den siste merden med regnbueørret på Blomlokaliteten på Osterøy. Det skal selvfølgelig settes ut ny fisk, men denne juleørreten markerte avslutningen på et nesten tre år langt prosjekt der man fikk samlet slammet fra et tradis­jonelt merdanlegg. Den viktigste

aktøren i prosjektet var nok dødfiskpumpe-spesialisten LiftUp i Eikelandsosen. Den første dødfiskpumpen deres ble utviklet alt i 1997, og i 2012 begynte man også å se litt på muligheten for å få hentet slammet opp. I 2019 var det klart for forsøket med Lerøy, noe som ble støttet av Innovasjon Norge og gjennomført på 14 merder med 850.000 regnbueørret.

— Vi brukte en kombinasjons-LiftUp, som kunne hente ut slam og dødfisk uten at det fulgte med for mye vann, forteller produktut­ vikler Jarle Ragnhildstveit i LiftUp. LiftUp var opptatt av at inngangsbilletten ikke skulle være for høy, og forsøket ble gjennomført i et vanlig anlegg med Mørenots nøter av typen Col­lect.

— Det var 20 meter med vanlig not rett ned. Så begynner oppsam­lingen derfra med seksmillimeters oppsamlingsnot på innsiden og seksti graders helning, forklarer Ragnhildstveit.

Denne kombinas­jonen ga en bedre oppsamling enn de hadde forventet. 70 prosent av alt partikulært materiale med fjernet; i alt 3.500 tonn slam før avvanning. Slammet

Produktutvikler Jarle Ragnhildstveit i Framo LiftUp.

ble overført til en holdetank ved anleg­get, hentet etter behov av Ragn-Sells’ tankbåter og ført videre til Danmark og biogassanlegg i forskjellige kommuner rundt Hirtshals.

Ragn-Sells opplevde en veldig etterspørsel etter råvaren, både slammet og fiskeensilasjen. Ellers er det ingen biogassanlegg i Norge som er designet for saltvannsslam. Derfor måtte vi ekspor­ tere det, sier Ragnhildstveit.

Biorestene gikk videre til Tysk­land og jordene der, som har underskudd på fosfor og sink. Like interessant er spørsmålet om hvordan det ser ut under Lerøy-merdene.

— Vi fikk gode tall på undersøkelser av bunnsedimentene og lokaliteten holdt seg i klasse 2 gjennom hele syklusen. Dette var også tilfellet da prosjektet ble avsluttet i desember, sier Lif­ tUp-produktutvikleren. Klasse 2 betyr gode bunnforhold.

— Hva skjer nå?

— Vi starter et nytt slamanlegg for Lingalaks lokalitet Djupe­vik. Dette er jo det

Teknologien til LiftUp sto sentralt i prosjektet med å hente og bearbeide slammet fra Lerøy-lokaliteten ved Osterøy. LiftUp er i dag en del av Framo.

såkalte Stadion-prosjektet, som er et lukket anlegg i sjø. Samtidig virker det som om Lerøy synes de har fått utbytte av prosjektet og fortsetter med uttesting av flere sla­manlegg. Vi håper de som nå er tidlig ute kan få insentiver fra staten til videre drift av disse prosjektene.

— Hva krever og koster dette egentlig?

— Det vil variere. Investeringen vil være ganske lik som med en dødfiskoppsamler fra LiftUp. Samtidig må det brukes arbeidsres­surser på å overvåke og vedlikeholde filter og bevegelige deler.

— Er dette aktuelt for alle anlegg eller mest for utsatte loka­liteter?

— Det vi ønsker, er å fremme de gode, gamle lokalitetene og for­trinnet Norge har med skjermede forhold i fjordene våre. Da kan vi også holde på arbeidsplassene inne i fjordene, der de har vært fra gammelt av. Vi ønsker ikke offshore-flyttingen og ikke matfiskoppdrett på land. Utgangspunktet vårt er å bidra til mer bærekraftig drift i fjordene.

— Men er det ikke bedre å plassere anleggene der utslipp ikke gjør så mye?

— De beste lokalitetene ligger gjerne tett ved ferskvannskildene som Vosso og andre store elvene fra

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

137

www.bioretur.no

Møt oss på HavExpo 2022 Stand A-384

BIORETUR FJERNER SLAMPROBLEMET! Fra Bioretur får du tilgang til den beste teknologien for slambehandling til oppdrettsnæringen. Samtidig får du en partner som tar hånd om slammet - fra problem til bærekraftig utnyttelse.

Ved å tegne en Bioreturavtale tar du lavere risiko, sikrer økonomisk forutsigbarhet samt fortsatt full fokus på bedriftens primæraktiviteter.

Dette er inkludert i Bioreturavtalen: DRIFT Daglig drift og monitorering av kundens anlegg foregår ved hjelp av driftsikker teknologi og gjennomføres av våre erfarne operatører i Bergen.

LOGISTIKK OG HÅNDTERING Vi sørger for at slam fra anlegget blir transportert på en forsvarlig, økonomisk rasjonell og bærekraftig måte.

VEDLIKEHOLD

VIDEREFOREDLING

Jevnlig vedlikehold av anlegget utføres av våre spesialiserte serviceteknikere og sikrer kvalitet på tjenesten og lang levetid på utstyret.

Bærekraftig utnyttelse av fiskeslam som ivaretar både gjødselforskrifter, rensekrav og hensynet til miljø.

MED BIORETUR FÅR DU DEN BESTE TEKNOLOGIEN OG DEN GRØNNESTE HÅNDTERINGEN AV SLAMMET! Bioretur AS | Nesttunvegen 102, 5221 Nesttun | +47 477 70 934 | post@bioretur.no | www.bioretur.no

Det er noe gørr. Og noe styr.

Og det koster. Samtidig er også fiskeslam en ressurs. Kan slammet også gå i pluss for næringen?

fjellene. Der er det veldig lite AGD og lus på grunn av ferskvanns-/brakkvannsbeltet. Samti­dig er det ofte der problemene med utslipp er verst på grunn av lite utskiftning. Derfor er denne løsningen først og fremst et gode for de som ligger inne i fjorder med skjermede lokaliteter, svarer Ragnhildstveit.

Den er også et gode for de som vil ha slammet.

— Kontinentet skriker etter slam fra Norge, og det blir enda mer verdt slik kraftprisene er. Jeg håper det kommer flere løp og insentiver i Norge, og at vi får biogassanlegg i Norge slik at CO2-regnskapet vårt ikke trekkes ned av at vi må seile over Skagerrak.

Fra ilden til asken Ragn-Sells hørte utvilsomt med i bildet i prosjektomtalen i LiftUp-kapittelet foran,

og kunne i det hele tatt godt vært omtalt før. Skjeler vi til historien, er Ragn-Sells aller eldst. Det var i 1881 Amandus Zakarias Leonard Sellberg startet med hestetransport. Sønnen Ragnar Sellberg begynte med innsamling av avfall i 1928.

Norske Ragn-Sells Havbruk ble startet i 2018. De har i dag fire båter som samler fiskeslam og ensilasje fra 110 matfisklokaliteter og fire store settefiskanlegg for transport til Ragn-Sells egne landanlegg i Vestland og Rogaland.

I år skal man også få anlegg med tanker i Nesna i Nordland. Slam er defini­tivt et satsingsområde, og engasjementet i FoU og innovasjon er betydelig. Når det gjelder merdoppsamlingsprosjektet var man utvilsomt sterkt involvert og fulgte slammet fra stabilisering under mellomlagring til slammet ble omgjort til forbrukerkilowatt på Jylland.

— Slammet som ble hentet opp fra Lerøy-lokaliteten ga 80.000 kubikkmeter med metangass. Det tilsier 800.000 kilowattimer, sa daglig leder Dag Martin Børhaug i RagnSells Havbruk på Tekmarkonferansen 30. november.

Fra da av har strømprisene vært ganske uregjerlige, men går man på de høyere nivåene, snakker vi om flere millioner i verdi fra én lokalitet.

At Ragn-Sells var det selskapet som snakket om slam på siste Tekmar, kan ha å gjøre med at de skiller seg litt ut — og at de har nyheter i ermet. Blant annet er de med på prosjekter innen utvinning av protein fra slamspisende larver, selv om Børhaug ikke legger skjul på at det er et stykke frem. Per i dag vil slike larver være å regne som husdyr, som etter forskriftene ikke kan spise andre dyrs avføring.

Satsingen på å utvinne fosfor fra fiskeavfallet er mer nær­stående. Her kan vi la historien begynne med kjemikeren Yariv Cohen, som har en doktorgrad på ekstraksjon av fosfor fra aske og som var med på stiftingen av det svenske selskapet EasyMining i 2007. Cohen

Daglig leder Dag Martin Børhaug i Ragn-Sells Havbruk mener de har den beste og mest fremtidsrettede løsningen for slam fra fiskeop­pdrett.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

139

Ragn-Sells biogassanlegg i Hjørring tar imot avfall fra norske fiskeoppdrettere. Nå vil man supplere med å ta ut fosforet av restavfallet i Helsingborg. (Foto: Grøngas.dk)

og EasyMining står bak den patenterte Ash2Phosteknologien, samtidig som selskapet etter hvert er en del Ragn-Sells-gruppen. I 2020 ble Ragn-Sells tildelt 51 millioner kroner fra svenske Klimatklivet for å bygge anlegg for gjenvinning av fosfor i Helsingborg. I og med at Danmark også i dette tilfellet er inne i bildet, kan vi snakke om et nordisk samarbeid.

— Vi tar først fiskeslammet til Danmark og lager biogass av det. Så blander vi restene med avfall fra gris og kylling, og selger til et

ordinært forbrenningsanlegg før vi selv tar fosforet ut av asken i Sverige, forklarte Børhaug. Som avsluttet med å etterspørre et motiverende regelverk, vilje til å bygge ny indus­tri og at vi klarer å utvikle marked for eksport av sluttproduk­tene.

Fra trøbbel til triumf?

Slam fra fiskeoppdrett er på samme tid et problem, en kostnad, en ressurs og grunnlag for egen næringsaktivitet. Det angår oppdret­

tsaktørene, myndighetene, leverandørene, sluttbrukere av produk­tene og oss alle.

Mye er allerede gjort for å redusere problemet og kostnaden, og realisere potensialet i ressursen. Å ta vare på slammet og nyttiggjøre seg verdiene innen lukkede systemer er opplagt. Når det gjelder åpne merder i sjø, er bildet litt sam­mensatt. Det er her volumet i dag helt klart er størst. Det gjelder i manges øyne også problemet. Nylig hadde DN oppslaget «En halv kilo dritt og slam per kilo laks», basert på tall fra

Nofimas Turid Synnøve Aas. DN oppga en halv milliard kilo av slam som totalsum uten at det regnestykket ble helt presis. Samtidig er det stor forskjell på hvor slammet slippes ut. Skjer det innerst i en fjordpoll, blir det fort et betydelig inngrep. Skjer det i en lokalitet med gode strømforhold eller endatil i en havmerd, er situasjonen en annen. Poenget med å ta vare på re­ssurser som fosfor står likevel ved, men fosforet kan fremdeles brukes til å bygge liv selv om det går ut i havet.

Nye miljømerder og nye teknologigrep for å ta vare på slammet er absolutt noe som bør ønskes velkommen. Men det bør også undersøkes hva det krever av innsats, penger og CO2 å få slammet på ulike lokaliteter opp og i arbeid. Vi kan ikke annet enn å heie på dem som klarer å få så mye bra og spennende ut av det fisken kvitter seg med.

Det er ganske sikkert mer i vente.

Tanker og kar for fiskeri, oppdrett og industri

Entec Group AS | 6065 Ulsteinvik | post@entec.no | www.entec.no

140

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

Mons Alfred

PAULSEN

ferdigsnakka!

Mons Paulsen (55) — Mons Alfred for å være helt korrekt — er en av dem som sannsynligvis vet mest om formuesbeskatning av op­pdrettstillatelser. Han har jobbet som advokat i Advokatfirmaet Thommessen AS i Bergen siden 1997, og som partner siden 2002. Han er utdannet revisor ved Trondheim Økonomiske Høyskole i 1990 og tok deretter juridikum ved Universitetet i Bergen i 1996. Det vil vi kalle en solid utdannelse. Mons er født i Måløy, nå Kinn kommune, hvilket kanskje er en av årsakene til at han i mange år var styreleder i «Norsk Fiskeoppdrett». Han er jo sambygding med sjefsredaktør og eier Gustav Eirik Blaalid.

Mons Paulsen er en flittig brukt foredragsholder i de fleste sammenhenger som dreier seg om jus og sjømat. Han egner seg godt på en talerstol.

I denne artikkelen skal det handle om de nye skattereglene for formue i Norge, og i særdeleshet om verdsettelsen av oppdret­ tstillatelser som grunnlag for slik beskatning. Vi begynner forsiktig og litt mer prinsipielt; hvorfor har vi skatt?

— Skatt er nødvendig for å finansiere statens mange oppgaver og er en grunnleggende forutsetning for en velfungerende stat. Helse, utdanning, politi, brannvesen, forsvar, veibygging osv., osv. Mange oppgaver løses utvilsomt best i fellesskap. Men det å ta penger fra folk og bruke til gode formål — og dem finnes det altså mange av, er nødvendigvis svært inngripende. Det er en edel balansegang mellom skattetrykk og statens behov for finansiering. Vi er avhengig av at den som betaler skatten oppfatter den som rettferdig og oppfatter – i hvert fall i det store og hele – at pengene brukes til noe fornuftig. Hvor mye kan skattenivået økes før folk har fått nok, og ser seg om etter måter å unngå og betale skatt på. Eller enda verre; rett og slett ikke gidder å jobbe eller skape mer.

Det er en krevende øvelse å finne det rette forholdet mellom skattenivået og omfanget av de formål fellesskapet skal finansiere. Derfor er det Stortinget og våre fremste tillitsvalgte som har fått denne oppgaven. Når vanlige folk opplever at in­ntektene ikke strekker til, prøver de å kutte kostnadene. Denne innfallsvinkelen preger ikke akkurat skattepolitikken i Norge.

Det er jo nesten ingen grenser for hvor mange gode formål enkelte politikere mener at skatteinntektene bør finansiere. Om skattein­ntektene ikke strekker til, er løsningen bare en, ser det ut til, og det er å øke skattene. Viljen til å bruke andres penger er, for noen, nærmest grenseløs, særlig der man kan mene at skatteyteren jo har så mye å ta av.

— Veldig generelt; Paulsen. Hvordan er

med Thorvald Tande

skatte- og avgiftsnivået i Norge kontra i andre land det er naturlig å sammenligne oss med?

— Dersom privatpersoner som eier hus og hytter inkluderes, er kapitalbeskatningen gunstig sammenlignet med i andre OECDland. Bakgrunnen for dette er blant annet at verdsettelsesrabattene i formuesskatten på bolig er store. I tillegg er det fritak for gevinstbeskatning ved salg av bolig etter en gitt tid, og det er fullt rentefradrag. Som følge av dette vil kapitalbeskatningen i Norge fremstå som moderat i internasjonale sammenligninger.

For eiere av næringskapital er situasjonen en annen. De betaler selskapsskatt, utbytteskatt og formuesskatt av kapitalen. Sels­kapsskatten i Norge er 22 prosent og utbytteskatten 35,2 prosent, noe som til sammen gir en marginalskatt på 49,5 prosent. Med det ligger Norge helt i toppsjiktet blant medlemslandene i OECD. Selskapsskatten på 22 prosent plasserer Norge omtrent på midten i OECD, mens marginalbeskatningen er den åttende høyeste, før formuesskatten er hensyntatt. Utbyttebeskatningen er den fjerde høyeste i OECD. Økt mobilitet for kapital, varer og tjenester innebærer at forskjeller i beskatningen mellom land kan få økt betydning. Skatte- og avgiftsreglene skal legge til rette for økonomisk vekst, og er avgjørende for at Norge kan beholde og tiltrekke seg næringsvirksomhet. Den norske økonomien og skattepolitikken må tilpasses det forhold at vi er et lite land med en åpen økonomi der vi er avhengig av å tilpasse oss verden rundt oss.

Mons Alfred Paulsen er partner og styremedlem i Advokatfirmaet Thommessen AS i Bergen. I 2020 passerte selskapet for første gang 1,1 milliard kroner i omsetning. Inntjeningen er strålende.

(Foto: Thv Tande)

I Norge er arveavgiften avskaffet. Dersom man er veldig formuende og arver fra en venn eller venninne, kan arveavgiften i Spania i ekstreme tilfeller komme opp i 81,6 prosent. Mange vil kalle det et landeveisrøveri.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

141

Det er neppe Kjell Erik Killi Olsens fire meter høye skulptur, «Mannen fra havet», som trekker rikfolk til Bø i Vesterålen.

Denne statuen ble satt opp i 1994. Derimot hjelper det nok godt med at kommunen har halvert sin andel av formuesskatten.

Næringsnøytralitet er et grunnleggende prinsipp i skattesystemet i Norge, med unntak av olje- og kraftproduksjon, som betaler grunnrente.

Det kan komme i sjømatnæringen også.

142

Når dette er sagt, ble det i 2021 oppnevnt et skatteutvalg som skal gi perspektiver for fremtidens skatte- og avgiftssystem. Noe av formålet er å vurdere hvordan skattesystemet kan endres for å styrke produktivitetsveksten og konkurransekraften i norsk økonomi, bidra til grønn omstilling og legge til rette for et sterkt og mangfoldig privat eierskap i norsk næringsliv. Meget aktverdige formål, spør noen meg.

— Vi har progressiv personbeskatning i Norge. Er det land som også har progressiv bedriftsbeskatning?

— Ingen av OECD-landene, som det er naturlig å samligne oss med, har en slik beskatning. Det er alminnelig antatt at ulik beskatning av næringer og bransjer vil øke skattyternes motiver til å foreta disposisjoner ut fra skattemessige hensyn og ikke det som er best for samfunnet som helhet. På den måten kan investeringsbeslutningene påvirkes negativt.

Næringsnøytralitet er et grunnleggende prinsipp i det norske skattesystemet. Unntak her er grunnrentenæringer som olje- og kraftproduksjon. Begrunnelsen for å skattlegge disse særskilt, er at de ikke kan flytte ut av landet samt at de utnytter naturressurser som danner grunnlag for en avkastning ut over det som kan ansees «normalt».

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

— Hvilke ordninger finnes i Norge for å beskatte kapitalbehold­ninger?

— Vi har tre; formuesskatt, eiendomsskatt og dokumentavgift. Formuesskatten i 2021 beløp seg til knapt 16 milliarder kroner, hvorav vel 13 milliarder tilfalt kommunene. Eiendomsskatten går i sin helhet til kommunene, og var i fjor ca. 14,9 milliarder. Dokumentavgiften betales ved tinglysing av dokumenter som overfører fast eiendom, og er på 2,5 prosent av eiendommens verdi. I fjor utgjorde denne avgiften rundt 11 milliarder kroner, og gikk i sin helhet til staten. Dokumentavgiften er blitt en viktig inntektskilde for staten.

— Norge har avskaffet arveskatt. Kan du si noe om hvordan dette er i andre land og hvilke satser man opererer med?

— OECDs oversikt viser at 24 av medlemslandene i dag har en form for arveavgift. For disse står arveavgiften for omkring 0,5 prosent av de samlede skatte- og avgiftsinntektene i gjen­nomsnitt.

— Hva kan du si om kapitalbeskatningen i Norge kontra i andre land? Ligger vi over eller under snittet?

— Det har jeg alt vært inne på. Særlig formuesskatten skiller oss fra øvrige OECD-land, ettersom kun 3 av 38 medlemsland har slik skatt.

— Hvor lenge har vi hatt formuesskatt i Norge, og hvordan har skattesatsene endret seg rent historisk?

— Formuesskatt har eksistert lenge, faktisk helt siden 1892. I forbindelse med 1992- og 2006-reformene ble formuesskatten vur­dert.

Aarbakke-gruppen i 1992 gikk inn for å videreføre formuess­katten ut fra hensynet til skatteinntekter, likere beskatning av kapitalinntekter og arbeidsinntekter, effektiv ressursbruk og utjevningsformål. Siden 2006 har den gene-

relle formuesskattesat­sen blitt senket fra 1,3 prosent til 0,95 prosent i år — dog litt opp og ned i perioden. Fra 2021 til 2022 har satsen økt fra 0,85 til 0,95 prosent. Det er dessuten lagt til et nytt trinn i formuesskatten på 20 millioner kroner, hvor satsen er 1,1 prosent på formue over dette nivået.

Som det fremgår har satsene endret seg noe, men de endringene som har fått størst betydning for skattyterne har vært endringene i formuesskatte-grunnlaget. For næringseiendommer har man f.eks. fått vesentlig høyere grunnlag gjennom standardiserte takserings­ regler. Når skattegrunnlaget øker, øker naturligvis også skatte­beløpet. Til tross for at satsene har gått ned har altså noen grupper fått økt formuesskatt.

— Har andre land formuesskatt?

— Ja, men ikke mange. I OECD gjelder det bare Norge, Spania og Sveits. Internasjonalt har bruken av formuesskatt vært i sterk tilbakegang de siste tyve årene.

— Hva er skattesatsen på formuer i andre land?

— For å holde oss til OECD er skattesatsen på formuer i Spania ulik i de forskjellige regionene. Satsen varierer fra 0,2 til 2,5 prosent. I Sveits varierer kantonenes satser fra 0,3 til 1 pros­ent. Men forskjellen i formuesskattegrunnlaget gjør at satsene ikke forteller den hele og fulle sannhet og at sammenligninger ofte blir vanskelig.

— Ved beregning av skattbar formue gis det en «verdirabatt» i forhold til omsetningsverdi. For privatboliger er f.eks. fratruk­ket 75 prosent opp til 10 millioner kroner, og 50 prosent over ti millioner. Hva er fratrekket for andre eiendeler, og er det noen særskilt grunn for disse fratrekkene?

— Kontanter og bankinnskudd verdsettes til den faktiske verdien, altså 100 prosent. Her er det ingen rabatt. Aksjer, aksjefond, næringseiendom og driftsmidler har en verdsettelsesrabatt på 25 prosent, mens sekundærbolig har en rabatt på 5 prosent.

Formålene med disse fratrekkene er for eksempel å stimulere til å plassere kapital i næringsvirksomhet (arbeidende kapital) og å dempe skattefavoriseringen av bolig.

— Har andre land med formuesskatt slike fratrekk?

— Spania har på linje med Norge et bunnfradrag før det blir snakk om formuess­katt. I Sveits kan de med store formuer inngå egne avtaler med skattemyndighetene.

Men som sagt; direkte sammenligninger er vanskelig.

— Når begynte Solberg-regjeringen å redusere formuesskatten, og fra hvilket nivå?

— Dette er nokså sammensatt. Selve formuesskattesatsen har ligget fast på 0,85 prosent de siste årene, men verdsettelsesra­ batten på aksjer har økt. Likevel viser tall fra SSB at statens inntekter fra formuesskatten har økt de siste årene, og at formu­esskatten er fordelt på færre personer. Grunnen til det er at formuesskattegrunnlagene generelt har økt.

— I 2021 er formuesskatten 0,85 prosent, slik Solberg-regjerin­gen gikk inn for.

Solberg-regjeringen forslo at den skulle re­

Høyre har lenge kjempet for å redusere formuesskatten, og helst fjerne den. Om det er for å gi «muligheter for alle» er vel heller tvilsomt.

De som sliter med høy formuesskatt klarer seg som regel veldig bra.

(Foto: Høyre)

I OECD er det bare Sveits og Spania som har formuesskatt utenom Norge. I fjellandet Sveits varierer den mellom 0,3 og 1 prosent. Her ser vi karakteristiske Matterhorn i det fjerne.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

143

Fra og med i år skal også oppdrettstillatelser anskaffet før 1998 inngå med reell verdi i beregningen av formue.

Det rammer enkelte oppdrettere veldig hardt — få hardere enn Gerhard Alsaker. Han tar det som en mann; ingen trusler om å flytte!

(Foto: Alsak­er Havbruk)

Tidligere var det bare aksjer i ikke-børsnoterte selskaper som hadde verdirabatt ved beregning av skattbar formue. Når gjelder det alle aksjer.

144

duseres til 0,80 prosent i 2022, mens Støreregjeringen har i stedet besluttet å øke den til 0,95 prosent, og til 1,1 prosent for formuer over 20 millioner kroner. Betyr det at man i 2022 må betale 0,95 prosent for de første 20 millionene av formuen, og deretter 1,1 prosent for formue over 20 millioner?

— Ja, det er korrekt. Budsjettforliket med SV resulterte i at regjeringen innfører en progressiv formuesskatt, der formuer over 20 millioner gis et nytt innslagspunkt. I tillegg økes bunnfra­draget i formuesskatten til 1,7 millioner kroner per person. Tidligere var fradraget 1,5 millioner. Det vil altså bli færre som betaler slik skatt. Men det er kanskje en mager trøst for de som nå må betale mer.

Hovedregelen er som nevnt at aktiva verdsettes til omsetningsver­di. Det er imidlertid en rekke praktiske unntak, blant annet for aksjer hvor det gis en verdsettelsesrabatt. Denne rabatten har økt hvert år siden 2017 — fra 10 prosent i 2017 til 45 prosent i 2021. Dette blir endret i år. For 2022 er rabatten bare 25 pros­ ent. Dette henger nok sammen med den nye regjeringens klare lovnad om at formuesskatten skal skjerpes for de som har mest.

— Er det slik at også verdien av gjelden skal justeres ned med 25 prosent når myndighetene beregne skattegrunnlaget for formue?

— Ja. Gjeld som tilordnes aksjer som

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

verdsettes med rabatt reduseres med den samme rabatten. Dvs. at gjeld som blir tilord­net aksjene reduseres med 25 prosent i 2022.

— Når kom ordningen med «verdirabatt» på formuer?

— Jeg kan ikke gi noe eksakt årstall, men tradisjonelt har aksjer blitt verdsatt med rabatt.

Størrelsen på rabatten har vært et typisk forhandlingstema i forbindelse med statsbudsjetter opp gjennom årene, og rabatten har derfor variert mye. Før 2005 var det kun ikke-børsnoterte aksjer som var gjenstand for rabatt, mens børsnoterte aksjer ble verdsatt til børskurs. Nå behandles aksjer likt ved at man ikke skiller mellom verdsettelsesrabatten ut fra hvorvidt selskapet er notert på børs eller ikke. Alle aksjer får en «verdirabatt» på 25 prosent ved beregning av skattegrunnlaget for formuesskatt.

— Stemmer det at regjeringens målsetting er å redusere verdira­batten til 20 prosent?

— Hurdalsplattformen utarbeidet av Ap og Sp gir viktige føringer for politikken de neste årene. I følge denne plattformen vil regjeringen gjøre formuesskatten mer rettferdig ved at per­soner med høye formuer betaler mer i skatt samtidig som bunnfra­draget økes. Målsettingen er at aksjer og næringseiendom m.m. skal verdsettes til 80 prosent av formuesskattegrunnlaget. Så svaret på ditt spørsmål er ja.

— Solberg-regjeringen vedtok at fra og med 2022 skal alle op­pdrettstillatelser, også de anskaffet før 1998, telle med i beregningen av formue. Når kom dette skillet som gjelder for 1998, og vet du hvorfor?

— Skillet stammer fra skatteetatens praksis og kan spores til­bake til etatens egen veiledningsbok, Skatte-ABC, fra 1999. Det er ikke noen klar begrunnelse for hvorfor dette skillet ble innført, men Finansdepartementet har uttalt at praksisen trolig skyldes administrative hensyn. Forskjellsbehan­dlingen er derfor

Dersom man legger auksjonsprisene ved salg av oppdrettstillatels­er til grunn, vil formuesverdien av slike tillatelser variere geografisk. I produksjonsområdet 9 (Vesterålen og Helgeland) var snittprisen per standard konsesjon med 780 tonn i MTB tett på 200 millioner kroner, fra svenskegrensen til Jæren «bare» 120 mil­lioner. I Finnmark var den rundt 150 millioner.

skapt av skattemyndighetene, og det Solbergregjeringen foreslo var å rette opp i en praksis som ikke var lett å forstå og som ga ulik behandling uten grunnlag i regelverket. Dette er altså gjort for å rette opp i en ulikhet skapt av myn­dighetene selv, og er et forslag Støreregjeringen har valgt å følge opp.

— Betyr det at tillatelser anskaffet før 1998 overhodet ikke har talt med i beregning av formue?

— Ja, det er riktig. Skatteetaten hadde i praksis gitt unntak for oppdrettstillatelser som var ervervet før 1998. Dette har også omfattet oppdrettstillatelser som er overført gjennom salg av aksjer i et aksjeselskap som har hatt tillatelsen, selv om salget har skjedd etter 1998.

— Hvordan har man beregnet formuesverdien av tillatelser anskaf­fet etter 1998?

— Formuesverdien for tillatelser ervervet etter 1998 skal etter lovens hovedregel verdsettes til omsetningsverdi, for øvrig som for alle andre eiendeler og rettigheter der det ikke er særskilte verdset­telsesregler. Det har nok vært litt ulik praksis for hvordan skattemyndighetene har fastsatt omsetningsverdien. Vanligvis har denne vært satt til historisk kostpris, altså til hva den kostet.

Siden de fleste — om ikke alle — oppdrettstillatelser eies av aksjeselskaper, inngår oppdrettstillatelser som et aktiva i aksjeselskapet.

Tatt hensyn til verdsettelsesrabatten på aksjer på 45 prosent i 2021 ble oppdrettstillatelser verdsatt til 55 prosent av kostpris ved beregning av skattegrunnlaget for formu­esskatten.

— Var det Solberg-regjeringen som foreslo at alle tillatelser nå skal verdsettes etter reell omsetningsverdi?

— Ja, dette lovforslaget ble noe overraskende fremsatt av Sol­berg-regjeringen i statsbud-

sjettet for 2022. Det er Finansdepar­tementet som har utredet forslaget. Hvor initiativet faktisk kommer fra vet vi ikke.

— Har man her ment at den reelle verdien skal ta utgangspunkt i snittprisen per tonn i MTB betalt på auksjonen i 2020 i det produksjonsområdet tillatelsen tilhører?

— Her må jeg også svare ja. Selv om Finansdepartementet ser at det i praksis kan være forhold som gjør at auksjonspriser kan avvike fra omsetningsverdi, skal eiere av oppdrettstillatelser nå som utgangspunkt for verdsettelsen benytte siste auksjonspris i det aktuelle produks­jonsområdet.

Slik forslaget er omtalt skal man bruke gjennomsnittspris per tonn MTB oppnådd på siste auksjon i det aktuelle produksjonsområdet. Dersom det ikke har vært auksjon i området kan man ta ut­gangspunkt i auksjonsprisen i nærliggende områder. Finansdeparte­ mentet har varslet at departementet sammen med skatteetaten vil utarbeide utfyllende veiledningsmateriale. Det kan også bli aktuelt at departementet utarbeider en sjablongmodell for verd­settelse av tillatelser til omsetningsverdi basert på auksjons­priser. Mange oppdrettere venter nok nå med spenning på hvordan dette systemet skal legges opp.

— Innebærer dette at formuesverdien av en oppdrettstillatelse vil avhenge av hvor i landet den ligger?

Forhåpentligvis vil skattemyndighetene sette en noe lavere verdi på matfisktillatelser enn den som blir oppnådd på auksjonen i 2022, tror Mons Alfred Paulsen.

Men det er ingen grunn til å forvente at de legger seg veldig langt under.

(Foto: Thv Tande)

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

145

Den nye regimet for formuesskatt vil neppe påvirke prisingen av matfisktillatelser.

For børsnoterte selskaper spiller jo de nye reglene ingen rolle.

146

— Helt riktig. Dette vil medføre store variasjoner i verdsettel­sen av tillatelsene. Eksempelvis er snittprisen på auksjon ca. 155.000 kroner per tonn MTB i PO 1, mens den i PO 9 er ca.

255.000. Dette gir åpenbart uheldige utslag, og av praktiske årsaker er det all grunn til å tro at forslaget som kommer vil bygge på en nasjonal sats. Men dette, i likhet med andre detaljer, vet vi ikke i dag.

— Auksjonsprisene i 2020 gjaldt for et lite antall MTB. Er det rimelig å anta at prisen hadde blitt den samme om samtlige tilla­ telser ble lagt ut for salg?

— Det er ingen automatikk i at auksjonsprisene for 2020 gir et riktig bilde av hva salgssummen ville blitt dersom samtlige tillatelser ble solgt. Finansdepartementet skriver selv i begrun­nelsen for forslaget, at selv om auksjonspris kan gi et godt estimat på omsetningsverdi i en velfungerende auksjon, har sys­temet sine svakheter. Eksempelvis kan betalingsvilligheten over­stige gjennomsnittsverdien på eksisterende tillatelser dersom en oppdretter har ledig kapasitet i en eksisterende infrastruktur. Motsatt kan også en oppdretter ha utnyttet sine mest verdifulle områder maksimalt, noe som gjør betalingsvilligheten mindre. Spørsmålet er uansett svært relevant.

— Tør du komme med en spådom om hva formuesverdien av en stan­dard matfisktillatelse vil bli i 2022?

— Snittet var 177 millioner kroner per normal oppdrettstilla­telse på 780 tonn i forrige auksjonsrunde, altså 227.000 kroner per tonn.

Skulle vi bruke auksjonsrunden i august 2020 som ut­gangspunkt vil jeg tro at verdsettelsen vil ligge noe under dette som et maksimum. Hvor mye ned myndighetene vil bevege seg er ikke godt å si, men normalt er det ikke grunn til å være veldig forventningsfull til at de legger seg veldig langt under.

— Det skal selges ny produksjonskapa-

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

sitet i 2022. Man bør vel i det minste bruke prisene herfra når man vurderer formuesverdier?

— Ja, det vil jeg tro. For at verdsettelsen, slik det nå legges opp til, skal reflektere omsetningsverdien av tillatelsene må man forvente at tallene vil bli justert i tråd med de siste oppnådde verdiene, og kanskje også i det aktuelle produksjonsområdet. Dette betyr at for inntektsåret 2022 vil myndighetene kunne benytte auksjonsprisene fra 2022 — dersom slike foreligger — ved fastsettelsen av formuesskattegrunnlaget.

— Vil de nye satsene og verdsettelsesmetodene for formuesskatten påvirke prisingen av tillatelser?

— Neppe, ettersom de store kjøperne i stor grad er børsnoterte selskaper, der dette ikke er et tema. For eierne av disse selska­pene er det jo børskursen som bestemmer verdien. I tillegg finnes det en del ikke-noterte selskaper med stor andel utenlandske eiere, som jo ikke betaler formuesskatt uansett. På auksjonene til nå har børsnoterte eller utenlandsk eide selskaper stått for over 50 prosent av tilslagene.

— Som du ganske riktig sier; for børsnoterte oppdrettsselskaper betyr overgangen til reell omsetningsverdi ingen ting. På børsen er jo de reelle verdiene innbakt i aksjekursen. Men har dere prøvd å regne på hvor mye mer eierne av disse selskapene

Den økte satsen for formuesskatt vil ramme alle med formue, også eierne av aksjer i Mowi. Men hvor mye er veldig vanskelig å si. Skatteposisjonen varierer jo kraftig fra person til person. (Foto: Mowi)

Den som må betale formuesskatt med utbytte fra egne bedrifter, kan ende opp med en ganske ubehagelig regning. Først må bedriften betale skatt, så må eierne betale utbytteskatt og til slutt forsvinner alt i formuesskatt. Det som kan fortone seg som en liten sum fra start, kan bli et stort beløp til slutt.

må betale som følge av den økte skattesatsen og lavere «verdirabatt»?

— Nei. Det er store variasjoner mellom personer som eier aksjer i børsnoterte selskaper, og det blir veldig vanskelig å si noe om hvordan endringene i formuesskatten vil slå ut for den enkelte.

— Dersom en standard matfisktillatelse med 780 tonn i MTB verd­settes til 170 millioner kroner, vil det gi ca. 127 millioner som utgangspunkt for formuesskatten. Om denne er 1,1 prosent må eieren betale ca.

1,4 millioner i formueskatt. Disse pengene må han enten ta ut som lønn — hvilket både innebærer økt skatt på inntekt og arbeidsgiveravgift — eller som utbytte fra selskapet. Jeg vil tro at det siste vil lønne seg. Utbyttet må hentes etter skatt, og beskattes med ca. 35 prosent. Dersom eieren skal betale 1,4 millioner i formuesskatt må han altså hente ut ca. 2,2 millioner kroner i utbytte. Utbytte kan bare hentes fra beskattede midler. For å kunne gi 2,2 millioner i utbytte må følgelig bedriften ha et overskudd før skatt på nesten 2,8 millioner kroner.

Altså; hver eneste standard matfisktillatelse tildelt før 1998 må i 2022 gi et overskudd før skatt på over 2,8 millioner kroner bare for at eieren skal betale formuesskatten. Dette vel og merke om tillatelsen ikke er tilknyttet noe gjeld.

— Regnestykket viser konsekvensen av den nye måten å beregne formuesskatten på i 2022. Dersom en standard matfisktillatelse gir grunnlag for å produsere ca. 1.200 tonn laks, vil den nye verdsettelses-metoden alene gi en kostnadsøkning per kilo på mer enn to

kroner. Jeg understreker at dette er den direkte konsekvensen av endringen i verdsettelsen av oppdrettskonsesjoner og gjelder for tillatelser som tidligere var bokført til null i verdi.

— Tilhengerne av økt formuesskatt sier at det ikke vil bli noe problem å betale denne skatten. Oppdretterne er jo steinrike og kan bare selge litt av det de eier. Det oppdretterne stort sett eier er aksjer i egne selskaper. Hva vet man om verdsettelsen av små aksjeposter i privateide selskaper?

— Et interessant spørsmål. Mindre aksjeposter i børsnoterte selskaper kan omsettes raskt og med lave transaksjonskostnader.

Ikke-børsnoterte aksjer har ingen tilsvarende markedsplass for omsetning, og det kan være vanskelig å finne potensielle kjøpere, hvilket påvirker aksjenes verdi negativt. For slike aksjer er det vanlig med rabatter i størrelsesorden i hvert fall 30-40 prosent.

— Ferdigsnakka?

— På ingen måte. Først og fremst var poenget med lovendringen å likestille verdsettelsen av tillatelser før og etter 1998. Det tror jeg alle er enige om at er fornuftig, berettiget og fremmer likebehandling. Dernest tar Finansdepartementet opp verdsettelsen av tillatelser, både oppdretts- og fiskeritillatelser. Disse har vært verdsatt til kostpris, dvs. det man en gang betalte for dem. Eldre oppdrettstillatelser har ikke kostpris fordi man fikk dem tildelt. De siste

På papiret kan det se enkelt ut å selge noen aksjer for å betale formuesskatten. Men det kan endre seg når salget skal skje. Aksjer i små, familieeide selskaper må gjerne selges med 30-40 prosent rabatt.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

147

Enkle prinsipper gir ofte enkle svar. Å verdsette næring­seiendommer ut fra samme pris per kva­ dratmeter, er et enkelt prinsipp. Her et flott bilde fra Måløy.

kjøpt på auksjon har høy kostpris, som også er et uttrykk for dagens verdi.

Finansdepartementet argumenterer med at aksjer i børsnoterte selskaper implisitt priser verdien av tillatelsene inn i markeds­ verdien på aksjene. Derfor inngår de altså i formuesskattegrun­nlaget for eierne av noterte aksjer, så det er korrekt nok det, men et alt for enkelt resonnement. Markedsverdien på aksjer i noterte selskap bestemmes i tillegg av alt det andre som påvirker børskurser i det daglige, både håndfaste fakta som f.eks. lakse­pris, biologisk produksjon osv., og av en rekke psykologisk relaterte forhold; nervøsitet, krig, fred, oljepris osv. En uendelig rekke med faktorer blir vektlagt.

600 millioner i økt skatt Frem til 1998 ble det tildelt 820 standard matfisktillatelser for laks og ørret i Norge.

Av disse eies ca. 50 prosent av børsno­ terte selskaper, som ikke blir berørt av verdijusteringen på oppdrettstillatelser fra null til reell omsetningsverdi. Det betyr at den samlede verdiøkningen på tillatelser anskaffet før 1998 for formuesbeskatning blir: 410 x 170 millioner = 70 mil­liarder x 0,65 prosent = 45 milliarder x 1,1 prosent = 495 mil­lioner kroner. Vi antar her at snitt formuesskatt blir 1,1 pros­ent.

I så fall vil utvidelsen av skattegrunnlaget alene gi 495 millioner i økt formueskatt.

Dertil kommer verdiøkningen på de ca.

148

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

Noen viktigere enn andre selvsagt. Lakseprisen har f.eks. stor betydning fordi den reelt sett bestemmer inntjeningspotensialet sammen med kronekursen.

Ettersom det ikke foreligger en slik markedsverdi for ikke-note­rte aksjer må verdsettelsen ta utgangspunkt i selskapets eiendel­er og rettigheter i balansen fratrukket forpliktelsene (gjelden).

Hvilke eiendeler og rettigheter som inngår i formuesskattegrun­nlaget og hvilke forpliktelser som kan trekkes i fra er en egen øvelse.

Når det er bestemt, er regelen at eiendelene og rettighetene som inngår i grunnlaget skal verdsettes til omsetningsverdi. Ettersom det ikke er lett å fastsette omsetningsverdien på alle

260 tillatelsene anskaffet etter 1998, hvorav halvparten til ikke-børsnoterte selskaper. Et grovt anslag sier ca. 100 million­er per tillatelse i økt verdi, hvilket vil gi ytterligere 90 millioner i økt formuesskatt. Til sammen snakker vi altså om nærmere 600 millioner i økt formuesskatt bare på grunn av over­gangen til reell omsetningsverdi.

Dertil kommer selvsagt økningen av skattesatsen på øvrig formue, dvs. reelt sett ca. 12 prosent for de som ligger under 20 millioner i for­mue, og nesten 30 prosent for de som ligger over, samt en ytter­ligere økning på 18 prosent som følge av at «verdirabatten» blir redusert.

Det blir stadig dyrere å tilhøre gruppen «ikke vanlige folk».

Dersom oppdrettstillatelser skal verdsettes etter reell omsetningsverdi, er ikke veien lang til å gjøre det sammen med fisketil­latelser. Vi forstår at Norges Fiskarlag følger svært nøye med. Her et fint bilde av ringnotsnurperen «Smaragd», som har grun­nkvoter alene verdt minst 500 millioner kroner.

mulige eiendeler og rettigheter har skattemyn­ dighetene stort sett valgt å bruke verdier som er lett tilgjenge­lige, typisk at man bruker regnskapsmessige eller skattemessig nedskrevne verdier for eiendeler der man ikke har annet, altså bokførte verdier. For næringseien­dom har man verdsettelsesregler basert på kvadratmeter osv. Noen omsetningsverdi er det ikke — kun et valgt verdsettelsesprin­sipp.

At det er ulike regler for noterte og ikkenoterte aksjer er naturlig. I det ene tilfellet har man jo en markedsverdi på aksjene, hvilket man ikke har for de unoterte aksjene. Når man velger å bygge formuesskattegrunnlaget på markedsverdien av aksjene fordi man har en markedsverdi, fjerner man seg fra de underliggende verdiene. De blir på en måte irrelevante.

I noen tilfeller vil de underliggende formuesverdiene kunne være lavere enn markedsverdien på aksjene og motsatt. Se f.eks. forholdet mellom noterte og ikke-noterte aksjer i dataselskaper med typisk lav formuesverdi på eiendeler som utstyr og egenutviklet teknolo­gi og kanskje høy markedsverdi på aksjene, og offshoreselskaper med lav markedsverdi på aksjene i dag og kanskje høy formuesverdi på skipene. Å likebehandle noterte og ikke-noterte selskaper

har ikke vært poenget. Poenget har vært å finne en verdi på det eller de formuesobjektene som man velger å knytte formuesskattegrunnla­get til.

Dernest – og det er et særdeles viktig poeng - er aksjer i noterte selskaper likvide, i motsetning til aksjer i unoterte selskaper. Børsnoterte aksjer gir tilgang på et marked der de lett kan ombyttes i penger ved behov. Slik sett kan eierne av noterte aksjer gjøre opp formuesskatten ved å realisere en liten post. Det er ikke et realistisk alternativ for det familieeide selskapet.

Om man ikke har penger til å betale skat­ten blir spørsmålet raskt om man ikke må selge en interessant eierpost på f.eks. minst 34 prosent, å gi fra seg kontrollen ved å selge mer enn 50 prosent eller å selge alt. Å legge om praksisen for verdsettelse av tillatelser — i op­pdrett først og senere kanskje i fiskerinæringen, er noe som krever at man tenker seg grundig om. Når hensynet er å få til en likebehandling av noterte og ikke-noterte selskaper forsøker man å likebehandle noe som ikke er likt. Da blir ikke resultatet likebehandling, men det motsatte: ulikebehandling.

— Ferdigsnakka nå?

— Ja, foreløpig!

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

149

150

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

Villfiskklynge mot veiskille Hvor finner vi de viktigste innovasjonsklyngene og hva betyr de nasjonale klyngeprogrammene? De neste månedene vil «Norsk Fisker­ inæring» rette særlig oppmerksomhet mot blå Centres of Expertise, med Innovasjon Norge i ryggen. Vi vil presentere klyngene og se på tematikk som har med klyngeprogrammene å gjøre. For NCE Blue Legasea i Ålesund er stikkordet villfanget råstoff og alt spen­nende det er mulig å få ut av det. Men også en lang, viktig og interessant historie innen den norske klyngeverdenen. Nå må de stake ut en fremtid.

Vi presser oss gjennom vind og vann og ekstremværet Gyda mot Ålesund.

I denne delen av Sunnmøre — som på resten av Norskekys­ten — er man vant med å takle naturens uhumskheter. Og endatil vant med å trosse naturkreftene for å høste det den samme naturen byr på av goder.

Særlig om man må til havs for å høste, kan dette kreve både kunn-

Ocean Visioneering i Ålesund er en av medlemsbedriftene i NCE Blue Legasea.

De bygger opp et virtuelt B2B metaverse for net­tverksbygging og branding. Det har også andre av klyngemedlemmene gjort seg nytte av. Et klyngeselskap skal jo helst hjelpe medlem­mene til å ta steg inn i det nye som kommer.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

151

skap og evne til å konkurrere, men også til samar­beid.

Dermed er vi godt i gang med å nevne faktorer som ligger til grunn for dannelsen av næringsklynger: en fortetting av bedrifter innen samme næringsområde og der innsatsen til den enkelte bedrift kan komme de andre til gode. I Ålesund og på Sunnmøre har det dannet seg slike klynger innen fiskeri og marin ingrediensindustri, innen skipsindustri og møbelindustri.

Mye mer kan sies om klyngeteorien, som i sin tid ble utviklet av den amerikanske professoren Michael Porter. Siden har vi også fått klyngeorganisasjoner. I Norge er noen av disse — fortrin­nsvis innovasjonsklynger, sluttet til ulike programmer som mu­liggjør offentlig støtte.

Sunnmørsk startgrop Kjøreturen til Ålesund er starten på en serie om blå innovas­jonsklynger som er tatt opp i det nasjonale programmet for slike. Følgelig fosser vi ikke helt inn til Ålesund sentrum, men svinger opp til Campus Ålesund som huser mye sunnmørsk kunn-

«Før kjørte man forbi Tekniker’n. Nå skal man til Campus Ålesund», siterte ÅKP-sjef Per Erik Dalen en av næringsaktørene i Ålesund. Næring, FoU og læringsmiljø har blitt tettere de siste to tiårene. Nå har også klyngeselskapet NCE Blue Legasea adresse Campus Ålesund.

skap og kon­kurransekraft, men ikke minst næringsklyngen Blue Legasea. Navnet er et ordspill for engelskkyndige og kan oversettes til Blå arv. Samme bygning huser for øvrig Blue Legaseamedlemmene Doxacom, Ocean Visioneering, NTNU, SINTEF Ocean, Mørefor-

sking og selvfølgelig Ålesund Kunnskapspark som er Blue Legaseas base, eller det Wenche Uksnøy kaller «hjem». For at vi skal få histori­en helt på plass, stiller både daglig leder for Blue Legasea og leder for Ålesund Kunnskapspark eller ÅKP, Per Erik Dalen. Det er nemlig

en grunn til at Blue Legasea i Ålesund er først ut i denne rekken.

Tidlig på 2000-tallet var det en diskusjon i verden om Finland og om hvordan de gjorde seg nytte av noe de kalte Centre of Exper­tise.

På Sunnmøre hadde man på samme tid lagt hodene i bløt for å løfte regionen og også merket seg det finske underet. Et hyggelig besøk i Ålesund inspirerte daværende kommunalminister Erna Sol­berg til å engasjere seg.

Virkemiddelapparatet hadde nok også fulgt med, og hadde fått Arena-programmet på plass i 2002. Men i 2004 ba altså Kommunal- og regionaldepartementet Norges for­skningsråd, SIVA og Innovasjon Norge om å utrede et norsk konsept for Centres of Expertise. På Sunnmøre, der Per Erik Dalen alt var

Wenche Uksnøy har ledet NCE Blue Legasea i over fem år.

Det har vært en hendelsesrik periode. (Foto: HMS)

152

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

engasjert i forbindelse med etableringen av Ålesund Kunnskaps­park, ble man oppfordret til å søke.

— Vi etablerte et pilotprosjekt for maritim, marin og møbel. Her var vi vant med å jobbe på tvers av næringene, forteller Dalen. Siden måtte de velge, og satset på det man regnet som den mest modne av klyngene, den maritime, som fikk NCE-status i 2006.

ble både navnet, medlemsmassen og klyngestatusen endret. I dag teller man 56 medlemmer.

— Det har vært et jevnt tilsig av medlemmer. Noen få har meldt seg ut, men veldig få, sier Uksnøy, som hadde 28 medlemmer i folden da hun begynte i 2016. To år etter kunne næringsminister Torbjørn Røe Isaksen offentliggjøre at Blue Legasea i Ålesund hadde status som NCE: Norwegian Centre of Expertise.

— Det ga oss troverdighet, finansiering og forutsigbarhet. Vi kan søke om fem millioner kroner hvert av de fem årene NCE-peri­oden varer. Det gjør det mulig å rigge og planlegge mer langsik­ tig, sier Uksnøy. Støtten må matches av tilsvarende egeninnsats fra bedriftene i form av kontantbidrag eller timeinnsats. Felles for klyngeprogrammene er tanken om at målrettet tilskudd kan utløse og forsterke prosesser som ellers ikke blir realisert.

To år til som NCE NCE-programmet er rettet mot de mest vekstkraftige og internasjo­nalt orienterte næringsklyngene. Blue Legasea har fremdeles NCE-statusen,

Per Erik Dalen leder Ålesund Kunnskapspark (ÅKP) som blant annet utgjør fundamentet for klyngene GCE Blue Maritime Cluster og NCE Blue Legasea, og har også bidratt til utviklingen av innovas­jonsklyngene nasjonalt.

selv om NCE-programmet er endret til Arena Pro. — Også blant NCE-klyngene finnes det ulike typer.

Noen er, som vi, organisert ut fra en verdikjede. Andre tar utgangspunkt i bestemte temaer, som den digitale iKuben i Molde. Etter hvert er det også mange blå klynger.

— Innebar NCE-statusen en dreining for Blue Legasea?

— Etter 2018 skjedde i hvert fall en forsterking av vår fot inn mot fiskeri og flåteleddet, svarer Uksnøy.

Som navnet til forløperen Omegaland hinter om, har det vært et fokus mot ingre­ dienser og med Omega-3 og

denne typen bedriften som den store, tunge kjernen.

— Men etter hvert kom det altså flere, både fra flåteleddet og utstyrssiden. Optimar meldte seg på og har vært en god medspill­er. I flåteleddet har særlig den havgående hvitfiskflåten vært viktig, sier Uksnøy. Samtidig var det rundt 2018 man fikk opp det viktige prosjektet «Marine for Health» for å gi et kunnskapsløft innen marinbasert ernæring og helse.

— I starten var det de opprinnelige medlemmene i Omegaland som fikk ting i gang. De siste årene har flåten og fiskeleddet vært vel så aktive. Uansett henger det sammen; det er samspillet mellom disse ulike aktørene som gir de gode resultatene.

Den overordnede verdien vår er nettopp økt verdi på marint, villfan­get råstoff via samarbeid og innovasjon. Dette får vi til gjennom aktiviteter og prosjekter for og med

Fra Omegaland til blå arv Et par år etter begynte også Omega 3-produsentene på Nordvestlan­det å søke samarbeid.

— De så blant annet på muligheten for å jobbe sammen om analys­er. Samtidig var det et behov for å stå sterkere i møtet med utenlandsk konkurranse. Det var alt da en sterkt eksportrettet næring, forteller Wenche Uksnøy. Svaret var Omegaland, en sam­menslutning av 6-7 biomarine industribedrifter på land, som etter hvert skulle trekke inn mer av verdikjeden og som fikk treårig Arenastatus i 2009. Med tiden

I november 2018 var tiden inne: NCE Blue Legasea fikk status som Norwegian Centre of Expertise.

Daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen — nummer tre fra venstre — tok seg av seremonien.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

153

Sjøsmakspesialisten Firmenich på Ellingsøya har i peri­oder vært en svært sentral og aktiv aktør blant medlems­bedriftene fra Omegaland og inn i Blue Legasea-æraen. Daglig leder Tormod Thomsen har også ledet styret i klyngeselskapet i avgjørende år.

bedriftene, sier klyngele­ deren entusiastisk, og utdyper med ord og mål som konkurransek­raft, styrking av medlemmenes posisjon ute i verden og bygging av ny kunnskap som grunnlag for kommersialisering.

— Så prøver vi å holde industrihatten på så godt vi kan slik at vi er relevante for bedriftene og tilpasser oss deres behov.

— Samtidig har NCEstatusen begrenset varighet?

— Ja, den går ut i 2023.

Da har vi brukt opp finansieringene vi kan få via klyngeprogrammene.

— Og så er det exit?

— Nei, det er det forhåpentligvis ikke. Allerede i år begynner vi prosessen sammen med industripartnerne våre for å finne for­ retningsmodellen fra 2024.

Da vil vi måtte ha en annen finansier­ing, og det har vi stor tro på at vi skal få til. Å jobbe bære­kraftig for å optimalisere marint råstoff og ta i bruk nye marine arter i nye produkter som kan selges ute i verden, er dønn relev­ant også i 2024. Norge, og særlig vår klynge, har spesielle forutsetninger for å levere på denne visjonen. Grunnlaget for å fortsette er godt, men

154

vi må selvfølgelig finne en måte å finan­siere det opp.

Direkte prosjektfinansiering via andre kilder kan være en vei. At medlemmene bidrar mer med cash, er en annen.

Dette blir en prosess vi må begynne på. Kanskje er det også mulig å samarbeide med andre klynger i samme situasjon, svarer Uksnøy, som vet å verdsette samarbeid. I 2018 startet man prosjektet «Land møter hav», et samarbeid mellom Blue Legasea og tre andre klynger i grønn og blå sektor om å skape synergier mellom blå og grønn bioøkonomi.

— Det har fått enda mer fart, og vi har nå fått en egen felles prosjektutvikler som skal ta tak i gryteklare ideer som har kommet opp gjennom dette samarbeidet og gjennom konferanser, workshops og webinarer.

Svømmeblærepotensialet Vi går litt tilbake til klyngenes tilblivelse, medlemsmasse og hvilket felt man virker i.

— Har geografi noe å si?

— Ja, i starten. Og geografi er ofte grunnlaget

for etableringen av klynger.

Tyngdepunktet av medlemmene våre er i Møre og Roms­dal. Men i og med at vi etter hvert fikk etablert en tematikk som er relevant for hele Norge, har vi også fått med oss bedrifter fra Tromsø, Oslo og Bergensområdet. Halstensen-rederiet i Auste­voll er f.eks. med. Det er også Nordic Pharma og Zooca fra Nord, samt Aker Biomarine, som har base i Oslo. Geografien er ikke kjernen med tanke på prosjektene vi rigger nå, noe som jo sams­varer med at vi skal være et «Norwegian» Centre of Expertise. Men forankringen er likevel her.

— Har dere sagt nei til søkere?

— Det er i hvert fall sjelden. Det er styringsgruppen som har det siste ordet på dette området, og stort sett er svaret ja. Men det forutsetter at det er et relevant medlem som vil bidra og dele. Vi skal ikke være en salgsarena. Det blir litt som

Fasaden på bygningen som gjerne ble kalt NMK-bygget etter Norsk Maritim Kompetansesenter. Etter salget av bygget regnes det som en del av Campus Ålesund. NCE Blue Legasea er uansett å finne der som før.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

— Da kan vi hjelpe, og vi kan også bygge et konsortium.

Dersom en utlysning er relevant for flere av medlemmene, kan vi samle flere medlemmer inn i en gruppe og lage en felles søknad.

Noe man er opptatt av i klynger, og en grunnstein i innovasjon, er å lykkes med samspillet mellom FoU, akademia, etablerte bedrifter, kapital og gründere. Dette kalles gjerne «fempartsmodellen». Da jeg selv kom hit fra industrien, var det en åpenbaring å se hvilke muligheter det kan gi om man kan bruke disse elementene riktig, sier Uksnøy. Selv hadde hun jobbet ti år med salg og markedsføring av Omega 3 for to av medlemsbedriftene før klynge­lederjobben i ÅKP.

Kunnskapsparken i ryggen

C Food Norway er en fremadstormende bedrift i Blue Legasea-fol­den. I høst fikk selskapet «Nyskapingsprisen», utdelt av davær­ende fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen og Annik Magerholm Fet fra NTNU i Ålesund. Det skjedde under Verdiska­pingsdagen på The North West.

på treningssenteret: Du får igjen etter innsats.

— Er det et mål å bli så stor som mulig?

— Her har fokuset endret seg litt etter hvert. I starten var vi opptatt av å få god tyngde om bord, ha mange med og være bred. Etter hvert har vi sett at det er viktigere å levere verdi til de som velger å bli med. Vi er litt mindre opptatt av å rekruttere nye medlemmer og vil heller levere til dem som er aktive.

— Vil du også mene at det er verdt det for de som er med?

— Det må nesten medlemmene svare på selv. Jeg kan bare si at vi har gode tilbakemeldinger fra flere. Skal jeg trekke frem et eksempel, vil jeg nevne C Food Norway som ble årets nyskaper 2021 her i regionen. Dette er en bedrift som kom til oss, og som også vendte seg til ÅKP. Vi snakker om et selskap som jobber med restråstoff

til humant konsum, noe som var veldig spennende for oss. De satser blant annet på svømmeblærer. Uansett ble selskapet med og vi inviterte siden inn flåteleddet, banker og de som satt på kapital, samt en utstyrsleverandør for å kjøre en idelab over en hel dag for å få frem og spisse prosjektideer rundt dette. Resultatet ble vanvittig mange ideer om hvordan vi kunne skape en hub for restråstoff i Møre og Romsdal. C Food knyttet mange kontakter med de andre aktørene og fikk god drahjelp i å vider­eutvikle produkter og rett og slett speede opp sine prosesser med å komme ut i markedet.

På dette stadiet kan vi godt slippe taket, men vi skal ha

en rolle i å hjelpe et stykke på vei. Nå er C Food i et veldig spennende søknadsløp mot EU der de også får hjelp av EU-rådgiveren i ÅKP, svarer Blue Legasea-lederen.

C Food eksem­plifiserer flere av styrkene ved et Blue Legasea-medlemskap. Uksnøy trekker også frem muligheten til å samordne søknader for finansiering fra virkemiddelapparatet.

ÅKP hører i høyeste grad også med i dag. Innovasjonsselskapet er juridisk og administrativt ansvarlig for klyngeprosjektet, noe som også innebærer at Wenche og resten av trioen som utgjør NCE-teamet er ansatt i ÅKP. Janita Arhaug er prosjektleder fiskeri. Ole Johnny Ødegård fra Firmenich begynte første desember i fjor som prosjektleder for koblingen marin og maritime.

Slik ÅKP er hjemmet til Blue Legasea, er innovasjonsselskapet også «havnen» til

ÅKPs digitale verktøy Digicat gjorde det mulig for Optimar å presentere sine løsninger virtuelt under Ombordfrystkonferansen i Ålesund i fjor.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

155

Utviklingen av vitensenteret på akvariet Atlanterhavsparken i Ålesund er noe NCE Blue Legasea og medlemmene var sterkt delaktig i i 2021. Det nye senteret gir også de besøkende en forståelse av den blå næringen.

Blue Maritime Cluster, som er storebroren i klyngefamilien i Ålesund. Møterommet vi sitter på, heter for øvrig «Navy Seal», et begrep eller et sett egenskaper i den amerikanske MIT-metodikken som er basen for ÅKPs pro-

gram for disiplinert entreprenørskap.

— Alle klyngeorganisasjoner trenger et hjem, og det finnes mange måter å organisere det på. ÅKP har vært et godt hjem. Det gir oss tilgang på ressurser og verktøy som

bedriftene har nytte av, enten det er VR-laben som er en del av Digicat eller Scaleupprogrammene til ÅKP eller Start up-programmene. Har vi en blå gründer som vil ut å reise, kan vi tilby en metodikk slik at man kommer ut av startgropa, sier Uksnøy.

Digicat Norsk katapultsent­er tilbyr altså verktøy, kompetanse og metodikk for virtuell prototyping og utvikling av digitale tvillinger. Optimar er et av selskapene som har hatt glede av Digicat, ikke minst under Om­bordfrystkonferansen i Ålesund i 2021, som var digital.

— Da fikk vi laget et opplegg som gjorde at Optimar kunne vise sine løsninger via VR. Dermed nådde de ut på en veldig god måte digitalt, i tillegg til at vi fikk synliggjort hvordan vi kan hjelpe dem og andre bedrifter i å utvikle en teknologi. Å gjøre medlem-

mene mere synlige, er også noe vi kan hjelpe til med.

— Hva om vi endrer perspektiv og spør om støtten til Blue Lega­sea og hele klyngeprogrammet er fornuftig bruk av samfunnets ressurser?

— Svaret er definitivt ja. Effektanalyser viser at bedrifter som deltar i klyngesamarbeid har høyere vekst i omsetning og syssel­setning.

Skal du lykkes med eksport, kan samarbeid være viktig.

I tillegg til at klynger kan bidra til omstilling på enkelte områd­er. Ofte jobber vi som speidere på vegne av bedriftene: Hva skjer av trender?

Hva skjer ute i verden? Det er også en funksjon klyngen kan ha, svarer klyngelederen.

— Ellers vil behovet til de ulike bedriftene variere. Det er lettere å få med bedrifter på prosjekter når de er i en tidlig fase eller i en mellomfase før de skal skalere opp.

Da har de gjerne også større nytte av å samarbeide med andre bedrifter på tvers eller langs i verdikjeden. Lenger ute i løpet er konkurran­ seaspektet ofte enda viktigere. Omega 3-medlemmene er modne bedrifter, men opplever samtidig en fantas-

I november i fjor gikk NCE Blue Legasea sammen med Biotech North om en nasjonal og fremtidsrettet enzym-konferanse på Gardermoen.

156

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

Til siste Aqua Nor lagde Ocean Visioneering en virtuell paviljong for Møre og Romsdaldeltagerne.

tisk vekst og etterspørsel.

Der har problemstillingene endret seg: Hvordan skal man få nok råvarer? Hvordan redusere importavhengigheten fra Peru og kan vi få opp norsk råstoff med rett fettsyreprofil og nok volum?

Her har eksempelvis Pharma Marine tatt en aktiv posisjon, hentet olje fra hvitfiskflåten og laget ferdigprodukter av norsk torskeolje fra restråstoff. Et godt eksempel på at samarbeid med flåteleddet og en Omega 3-produsent har gitt konkrete resultat. Det forutsetter imidlertid at det er et marked med en viss beta­lingsvilje og at det er et tilbud. Samtidig er det nødvendig å matche kravene og spesifikasjonene i markedet opp mot det flåteled­det og mottaksapparatet kan tilby.

— Hvem bestemmer de store linjene hos Blue Legasea?

— Vi har en styringsgruppe, som er bredt sammensatt fra indus­trien, med noen FoU-aktører og NTNU fra akademia. Styringsgruppen utarbeider strategi og fokusområder. Strategien vi følger nå, ble utarbeidet høsten 2020 og varer ut 2022 før vi altså går inn i en ny fase.

— Hva er hovedlinjene i strategien dere følger nå?

— Det ene er å bygge kompetanse og kunnskap innen prosessering og teknologi — både innenfor fiskeri og i ingrediensdelen av klyngen.

Det andre er kommersialisering av produkter med høyere verdi — altså å komme lenger ut i verdikjeden eller verdipyrami­den. Her kan dokumentasjon være viktig.

Arctic Bioscience er eksempel på et selskap som har brukt klyngen godt, som har ut­gangspunkt i silderogn og som nå har lagt ut på reisen det er å lage legemiddel basert på det. Også dette forutsetter samarbeid med fangst- og produksjonsleddet for å få den kvaliteten de vil ha. Og altså dokumentasjon og kunnskap.

Marint Vitensenter og sildemelke Etter at vi er igjennom historiens andre coronaår, må vi spørre Uksnøy om det er noe hun vil fremheve fra 2021.

— Samarbeidet med Atlanterhavsparken om å rigge det nye viten­senteret om havet der, var et prosjekt som ga god synlighet for bedriftene våre. Ett av temaene var hvordan det marine råstoffet blir brukt, og der bidro mange

av medlemmene med informasjon, bilder og eksempler.

Et fantastisk senter! Så var det også kjekt at vi kom i gang med Fiskar-prosjektet i 2021. Der samler vi mannskap fra forskjellige typer fiskeri og båter. Så er det lagt opp til to samlinger der vi tar med denne gjengen på bed­riftsbesøk slik at de skal komme tettere på hva som skjer med råstoffet de drar opp av havet: Hvordan blir det prosessert vi­dere? Hvilke utfordringer møter industrien på land, og hva skjer videre i markedet? Målet er videre å få med denne gruppen på Seafood Expo i Barcelona i april slik at de får forståelsen av hva som skjer helt i den andre enden. I tillegg var den nasjonale enzym-konferansen i samarbeid med Biotech North på Gardermoen i november svært vellykket.

Her forskes det bra i Norge, og enzymer fra marint råstoff kan bli brukt i industrien.

Dette er også et felt der

Norge kan ta en posisjon.

Det vi har savnet i 2021, er de store innovasjonsprosjektene. Der har nok pandemien vært en brems, svarer Uksnøy før hun kommer på noen prosjekter som er verdt å nevne.

— Det går på sildemelke og om kamerateknologi kan hjelpe til å sortere ut sildemelken på prosesslinja. Det er utrolig spennende, for sildemelke er også en uutnyttet ressurs med potensial, under­streker hun. Pandemien har vel heller vært gass enn brems når det gjelder satsingen til klyngemedlemmet Ocean Visioneering som leverer «showroom» og produktpresentasjoner i VR for bedrifts­markedet.

— Hva gjør dere nå og fremover?

— Coronaen gjør det vanskelig å planlegge. Men som i 2020 og 2021 kjører vi på med webinar — og «webimar», som er navnet på webinarene mot ingrediensindustrien. Webimarene har vi kjørt sammen med klyngene Biotech North og Cod Cluster, samt NTNU. Ellers er vi spent på tildelingen av 28 millioner kroner Møre­forsking fikk fra Forskningsrådet til prosjektet Fisk

Hogne Hallaråker er gründer og i ledelsen i den ambisiøse klynge­medlemsbedriften Arctic Bioscience. Siden januar 2020 har han vært styreleder i NCE Blue Legasea.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

157

Daglige ledere for henholdsvis NCE Blue Legasea og ÅKP, Wenche Uksnøy og Per Erik Dalen, snakker om fortid og fremtid i sofaen på fellesrommet i bygget ved innfarten til Ålesund. (Foto: HMS)

4.0. Det går blant annet på hvordan det marine og det maritime kan samar­beide om best mulig råstoff. Her er mange av våre bedrifter med, svarer Uksnøy. Faktisk er alle de tre klyngene i fylket — NCE Blue Legasea, NCE iKuben og GCE Blue Maritime Cluster — med på Fisk 4.0. I desember fikk klyngepartnere med Møreforsking i spissen tilslag på et annet prosjekt som går på å kartlegge næringens behov for fremtidig kompetanse.

— Der vil vi bruke verktøyet Idélab som en del av kartleggingen, og vil invitere medlemmene og kjøre en systematisk prosess på dette, sier Uksnøy. Hun kan legge til at de også har et mantra for det som skal skje i 2022.

— Det er fokus på marked og lønnsomhet. Dette skal være bakteppe for mange av aktivitetene våre i år, forkla-

158

rer hun. Muligheten for å ta posisjon på nye markeder innen Omega 3 ved norsk pro­duksjon av algeolje, er ett eksempel. Et eget prosjekt rettet mot kjæledyrsegmentet er ett annet. Dette er et område hvor blant annet krillaktørene er aktive, samtidig som vi ser at betalings­viljen for fiskemel og fiskeproteiner innen dette feltet er sterkere enn før, sier Blue Legasealederen, som tar med at de vil fortsette samarbeidet med andre klynger i året vi er inne i.

— Slikt samarbeid er både matnyttig og gir større nedslagsfelt. Magien skjer når folk møtes, sier hun.

Modne og håpefulle?

Det bringer også ny forståelse når Per Erik Dalen slutter seg til vårt møte. Den tidligere sjefen i Mørefly har

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

en enestående innsikt i utviklingen av klyngeprogrammene, også som tidligere leder — og nå styremedlem — i den maritime klyngen.

— De tre pilotklyngene fant ut at det var forskjell på en nas­jonal klynge og en globalt ledende klynge. Følgelig utviklet vi og fikk gjennomslag for Global Centre of Expertise, sier han. Den statusen fikk Blue Maritime i 2014, men her er det altså bare to til i landet: teknologiklyngen Node i Kristiansand og Ocean Technology i Bergensregionen. Dalen har mange historier om hvor­dan ting har utviklet seg siden de første medlemmene i Omegaland måtte presentere seg for hverandre med navn og stilling. Samtidig er han ikke sikker på hvor mye klyngeprogramendringen i det siste har for seg.

— Det er litt interessant: Vi har noe som fungerer

veldig bra. Når det er sagt, må jo alt endres og utvikles.

Men klyngeprogram­mene har virkelig vært en suksess. Det ser du på miljøene, sier Dalen. Én endring som er på gang, følger han likevel spesielt med på.

— Nå er man i ferd med å utvikle et klyngeprogram for modne klynger. Da vil man ikke søke GCEprogrammet, men Modne klynger. Dette har å gjøre med at det er en grense for hvor lenge et program kan søke driftstilskudd, men da vil man kunne søke pros­ jekttilskudd, sier Dalen. For en blå og ganske moden klynge som mister det årlige driftstilskuddet om to år, er det god grunn til å følge med på dette. Kanskje klyngeprogrammene likevel kan være med på å gi Blue Legasea-skuta fart også etter 2024?

Holder vi laksen utenom, er torsken vårt viktigste fiskeslag. I fjor ble det landet 376.000 tonn fra norske fiskere, regnet i rund vekt.

Eksportverdien av torsken passerte 9,8 milliarder kroner. Til sammenligning eksporterte vi oppdrettslaks for 81,2 milliarder!

Det vanskelige siste kvartalet!

I snitt siden årtusenskiftet har det hvert år blitt landet ca.

58.000 tonn torsk fra norske fartøyer i siste kvartal. Dette utgjør bare 18,7 prosent av den totale torskefangsten. Tallene viser at jo mindre torskekvoten er, jo mindre andel av kvoten blir fisket i årets tre siste måneder. Kort sagt; årets siste kvartal er vanskelig for alle som er avhengige av torsken.

Siden årtusenskiftet har norske fiskere landet 13,9 millioner tonn torsk og torskeartet fisk. Det er 634.000 tonn i snitt per år. Av dette er 6,8 millioner tonn torsk, 4,3 millioner tonn sei og 2 millioner tonn hyse. Torsken står altså for 48,9 prosent, eller tett på halvparten av landingene. I samme periode har utenlandske fiskere levert 2,8 millioner tonn torskeartet fisk i Norge, hvorav 2,2 millioner tonn torsk, eller 77,4 prosent.

Om vi holder oss til de norske fangstene av torsk siden årtusens­kiftet har nesten 1,3 millioner tonn vært landet i siste kvartal, dvs. i månedene oktober, november og desember. Det utgjør som

nevnt innledningsvis knappe 19 prosent av totalfangsten.

En av de største ulempene for norsk sjømatnæring — kanskje den aller største om vi holder oss i den tradisjonelle delen av næringen, er nettopp de svært sesongpregede landingene av fisk. Det gir dårligere priser enn man ellers kunne ha oppnådd om fangstene hadde vært mer jevnt fordelt gjennom året. Det gjør det også veldig vanskelig for fiskeindustrien å opprettholde stabil produksjon.

Alt for ofte må industribedriftene permittere ansatte på grunn av råstoffmangel, særlig utover høsten.

Normalt har flåten små problemer med

å ta de fastsatte kvotene. Det er altså ingen tvil om at dagens fangstkapasitet er stor nok. I fjor lå det likevel lenge an til at en god del torsk ville bli stående ufisket igjen i havet, selv etter at flåten hadde utnyt­tet den kvotefleksibiliteten Norge og Russland har avtalt. Par­tene ble derfor enige om å øke den andelen torsk som kunne overføres til 2022.

Dermed kom man i mål også i fjor.

Gjennom året prøver Fiskeridirektoratet etter beste evne å til­passe fangstaktivitetene slik at alle kvoter er utnyttet når året går i graven. Det lykkes man stor sett med. Fjoråret var med andre ord et unntak, og skyldes særlig to forhold.

For det første er det mye som tyder på at bestandssituasjonen for torsk kanskje ikke er så god som vi tror. For det andre var tilgjengeligheten åpenbart en god del dårligere enn normalt. Da nyttårsrakettene ble skutt i været var det landet tett på 373.000 tonn torsk nord for 62 grader. Den disponible norske kvoten var 431.000 tonn. Det måtte altså over-

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

159

Tabell 1: Fangst av torsk fra oktober til desember i tonn. %-andel av totalfangsten. Årlig snitt 2000-09 : 2010-19 : 2020 : 2021 :

Fangst 39.046 74.477 58.935 84.183

%-andel 17,5% 19,2% 17,8% 21,6%

u.11 m 2000-09 : 2010-19 : 2020 : 2021 :

Fangst 2.413 2.637 2.848 2.966

%-andel 5,8% 3,8% 5,2% 5,5%

11-15 m 2000-09 : 2010-19 : 2020 : 2021 :

Fangst 2.048 3.898 3.620 4.273

%-andel 6,0% 6,8% 7,7% 7,8%

15-21 m 2000-09 : 2010-19 : 2020 : 2021 :

Fangst 2.236 1.934 1.254 2.289

%-andel 8,2% 7,2% 6,7% 9,5%

21-28 m 2000-09 : 2010-19 : 2020 : 2021 :

Fangst 1.690 2.844 2.185 2.017

%-andel 5,8% 7,2% 7,3% 5,7%

o. 28 m 2000-09 : 2010-19 : 2020 : 2021 :

Fangst 30.659 63.164 49.028 72.638

%-andel 34,6% 32,6% 27,4% 33,9%

føres ca. 59.000 tonn fra 2021 til 2022, så vidt vi vet det største kvantumet noen gang. Over 13 prosent av den disponible torskekvoten i 2021 må fiskes i år.

Mye til trål = mer om høsten Ingen år er helt like. Det finnes følgelig heller ingen fasit for hvor mye torsk den norske fiskeflåten er i stand til å ta på land i årets tre siste måneder. Det vil avhenge av bestandsstørrelse, torskens vandringsmønster, altså tilgjengeligheten og ikke minst værforholdene. Men noen holdepunkter har vi.

Tabell 1 viser landingene av torsk fra norske fartøyer i tonn i perioden oktober til desember for årene 2020 og 2021, samt snit­tet for årene 2000-09 og 2010-19. Tabellen viser både tallene totalt og for fartøygruppene under 11 meter, 11-15 meter, 15-21 meter, 21-28 meter og over 28 meter. Som vi ser ble det i oktob­er, november og desember i fjor landet i alt 81.183 tonn torsk, over 25.000 tonn mer enn i 2020 og også klart mer enn snittlan­dingene fra 2000 til 2019. Regner vi i prosent av totalkvoten av torsk, kommer også 2021 svært høyt ut. I fjor ble nesten 22 prosent av torskekvoten landet i årets tre siste måneder.

Figur 1 viser også hvor stor andel av totalfangsten av torsk som har blitt fisket i løpet av årets tre siste måneder.

Men her har vi regnet ut dette for hvert år siden 2000 og fordelt på fem lengdegrupper — under 11 meter, 11-15 meter,

15-21 meter, 21-28 meter og over 28 meter. De fire første lengdegruppene omfatter kystflåten. Lengdegruppen over 28 meter omfatter trålflåten, autolineflåten og den delen av kystflåten som måler over 28 meter, eller det vi gjerne kaller «stor kyst». Her ser vi tydelig det vi egentlig visste fra før, nemlig at kystflåten opp til 28 meter lander svært lite torsk i årets tre siste måneder. For alle de fire størrelsesgruppene under 28 meter ligger fangstandelen godt under 10 prosent av hver gruppes totalfangst. For flåten over 28 meter har fangstandelen i siste kvartal i enkelte år vært over 40 prosent (2009/2013). Fra 2017 til 2020 var den under 30 prosent, for å øke til 33,9 prosent i fjor.

Korrelasjonskoeffisienten mellom oppfisket kvantum torsk i årets tre siste måneder og den andelen dette utgjør av totalkvantumet det angjeldende år er 0,74. Dette betyr, kort fortalt, at jo større totalkvote, jo større andel av kvoten vil normalt bli fisket i oktober, november og desember. Eller snudd på hodet; jo mindre torskekvoten er, jo større andel vil fiskerne ta i årets ni første måneder.

Heller ikke dette bør komme som noen overraskelse. Særlig trålerne lander jo en betydelig andel av sine torskekvoter i andre halvår. Det desidert største torskekvantumet landet i fjerde kvartal siden årtusenskiftet var 116.482 tonn i 2013. Det utg­jorde 41,4 prosent av det totale torskekvantumet. Av dette sto flåten over 28 meter for hele 103.665 tonn, enda en indikasjon på

Figur 1: Prosentandelen torsk landet i siste kvartal, 2000 - 2021.

160

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

Uten torsken hadde det gått Nord-Norge ille.

Ikke rart at vi finner bilder som dette på nord-norske husvegger. Dette flotte motivet er for sikkerhets skyld fra Torsken på Senja.

(Foto: HMS)

hvor mye havflåten og «stor kyst» kan fiske dersom det meste klaffer. Fjorårets torskekvantum i fjerde kvartal var som nevnt litt over 84.000 tonn, faktisk det tredje høyeste siden årtusens­kiftet.

Av dette sto flåten over 28 meter for hele 86,3 prosent. Ut fra fangststatistikken siden årtusenskiftet kan vi konkludere med, at dersom det gjenstår over 100.000 tonn av torskekvoten per 1. oktober er det god grunn til å være bekymret. Siden år 2000 er det kun i 2013 det har vært landet over 100.000 tonn i løpet av årets tre siste måneder.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

161

162

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

w w w. v a r t d a l p l a s t . n o

Velkommen til

BODØ "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

163

2021 «all time high» Sjømatnæringen kom seg gjennom coronaåret 2020 uten banesår, ja nesten uten skrammer. Det var det ikke mange som hadde våget å drømme om 12. mars 2020 da Norge stengte helt ned. Utover våren og sommeren vendte optimismen tilbake. Men nye coronavarianter og smittebølger kom rullende, og ved inngangen til 2021 var mange fortsatt bekymret — kanskje minst like bekymret som i mars.

Først og fremst i oppdrettsnæringen. Lakseprisene mot tampen av året og i de første januarukene i 2021 var miserable. I januar i fjor var eksportprisen for fersk, sløyd laks med hode — et produkt som alene sto for ganske nøyaktig halvparten av norsk sjømateksport i 2020 regnet i verdi, nesten 28 kroner lavere enn i samme måned ett år tidligere. Prisen hadde falt med dramatiske 35 prosent.

Også i februar var lakseprisene på et vesentlig lavere nivå enn året før. Men så kom omslaget. I januar og fe­bruar var den totale eksportverdien av sjømat nesten 12 prosent lavere enn i de samme to månedene i 2020. I mars satte vi en ny, fantastisk eksportrekord for denne måneden og allerede per første halvår hadde

164

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

vi tatt igjen alt det tapte fra januar og februar. Så tok det helt av! I andre halvår i 2021 eksporterte vi sjømat for 67,1 milliarder kroner, opp nesten 15 milliarder fra året før. Da 2021 ble til 2022 hadde vi sendt sjømat ut av landet for 120,8 milliarder kroner — mer enn noen gang. På ti år ble sjømateksporten tredoblet — fra 40 milliarder i 2012 til 120 milliarder i fjor. Holy shit!

Laksen har selvsagt vært jetmotoren. Men også eksporten fra den tradisjonelle delen av næringen økte kraftig i 2021 — nærmere bestemt med 3,6 milliarder kroner eller 11,4 prosent. 2021 var kort sagt tidenes eksportår.

De fleste eventyr har en ende.

Etter de syv fete kommer som kjent de syv magre. Det er en grense for hvor lenge pilene vil peke oppover. Men det store bildet — det som fargelegges av utviklin­gen i global etterspørsel, forbrukernes preferanser for sunn og god mat og potensialet for videre vekst i norsk sjømatproduksjon — ikke av en coronapandemi, har bare varme og lyse farver. Enkelte nedturer vil selvsagt komme. Men som aktør i norsk sjømatnæring anno 2022 — både på sjø og land, hadde vi sett svært lyst på fremtiden.

Ifølge de foreløpige fangsttallene til Fiskeridirektoratet økte førstehåndsverdien til norske fiskere med ganske nøyaktig 244 millioner kroner fra 2020 til 2021 — 179 millioner for pelagisk fisk, 65 millioner for alle andre arter. Her et flott bilde av ringnotsnurperen «Gunnar Longva», som i fjor landet noe over 15.000 tonn pelagisk fisk til en verdi av nesten 110 millioner kroner.

Så mye om vi retter blikket fremover.

I denne artikkelen skal vi se nærmere på det som ligger bak. 2021 ble et nytt strålende år for fiskeri- og havbruksnæringen. Eksportverdien passerte som nevnt 120 milliarder kroner. Tar vi også med salget i Norge nådde vi i alle fall 127 milliarder. Som vanlig ligger mye av forklar­ingen i norsk lakseoppdrett. I fjor økte eksportverdien av laks med tett på 11,3 milliarder kroner, eller 11,6 prosent.

På Oslo Børs er det laksen som teller. Når lakseprisen stiger, vet investorene knapt hvilket bein de skal stå på.

I fjor økte børsverdien av de fem store norske lakseselskapene med nesten 40 milliarder kroner, eller med 20 prosent. Året før var veksten 13,2 prosent og i 2019 formidable 50 prosent. Akk den som kunne investere i sjømataksjer.

Ved årsskiftet 2021/22 var den samlede børsverdien av Grieg Seafood, Lerøy Seafood Group, Mowi, Norway Royal Salmon og SalMar 237 milliarder kroner.

På tross av lakselus og sykdommer var inntjeningen i oppdret­tsnæringen enorm. Som vi ser av tabell 2 økte førstehåndsverdien av oppdrettsfisk, dvs. verdien til oppdretterne, med over 8 milliarder kroner — fra 72,2 milliarder i 2020 til 80,6 mil­liarder i fjor. Da har vi tatt utgangspunkt i prisen for rund, bløgget fisk ved merd. Vi er ganske sikre på at 2021 ble et bedre år økonomisk sett for norsk oppdrettsæring enn året før.

Alle medaljer har som regel en bakside. Men i sjømatnæringen var det bra over nesten hele linjen i 2021. Den totale førstehånds­verdien av fisk og skalldyr økte med 1 prosent, og passerte for først gang 23 milliarder kroner.

Inntjeningen i fiskeindustrien var som vanlig for lav, men forhåpentligvis ikke dårligere enn året før.

Så noterte vi 20 konkurser i fiskeriog havbruksnæringen i året som gikk, akkurat det samme som i 2020. Lysten til å etablere nye selskaper var fortsatt sterk. I alt noterte vi 99 nyetableringer, syv færre enn året før. Men nå kan vi selvsagt ikke bruke antall nye selskaper som et mål på interessen for å drive med fisk og havbruk. Både fiske og oppdrett er jo strengt adgangsregulert,

Tabell 1: Fangstkvantum i tusen tonn, rund vekt. Tallene inkluderer ikke landinger fra utenlandske fiskere, men inkluderer norske landinger i utlandet.

Solgt slaktekvantum for oppdrettsfisk, oppgitt i rund bløgget vekt. Tallene for 2021 er foreløpige.

2014 Oppdrettslaks : 1.220 Oppdrettsørret : 75 Andre marine arter : 3 Oppdrett totalt : 1.298 Torsk : 473 Sum torskesektor * : 805 Sum sildesektor : 1.288 Reker : 16 Skalldyr eks. reker : 10 Krill : 178 Makroalger : 154 Sum totalt : 3.749

2015 1.237 79 2 1.318 422 764 1.331 23 12 188 147 3.783

2016 1.180 81 2 1.263 413 777 1.041 19 14 193 169 3.476

2017 1.237 62 3 1.302 417 804 1.390 13 13 202 165 3889

* Inkluderer flatfisk, bunnfisk og biprodukter.

2018 1.279 67 3 1.349 377 809 1.465 28 14 206 171 4.042

2019 1.362 80 3 1.445 330 737 1.302 28 13 237 163 3.925

2020 1.405 93 3 1.501 332 732 1.442 24 12 257 153 4.121

2021 1.570 83 3 1.656 376 786 1.329 34 16 239 160 4.220

Tabell 2: Førstehåndsverdien i millioner kroner, inkl. alger. Tallene for 2021 er foreløpige, og inkluderer ikke direktelandinger fra utenlandske fiskere.

Norske fiskeres landinger i utlandet er medregnet. Førstehåndsverdien for oppdrettslaksen er beregnet ut fra prisene for rund bløgget fisk ved merd.

Oppdrettssektoren Torskesektoren * Sildesektoren Sum totalt

2015 46.835 11.461 5.467 63.763

: : : :

2016 64.014 12.372 6.279 82.665

2017 64.960 12.996 5.651 83.607

* Omfatter alt utenom pelagisk fisk

2018 67.806 14.362 6.500 88.668

2019 71.706 14.925 6.712 93.343

2020 2021 72.200 80.600 14.618 14.683 8.295 8.474 95.113 103.757

Tabell 3: Prisutviklingen på førstehånd for oppdrettslaks, torsk, sei, sild og reker, rund vekt. Omfatter ikke utenlandske landinger. Kroner pr. kilo 2015-2021. Tallene for 2021 er foreløpige.

2015 2016 2017

Oppdr.laks : 34,10 48,74 49,85 Torsk : 13,55 15,63 16,78 Sei : 9,83 9,27 7,51 Sild : 5,94 6,97 4,36 Reker : 40,62 38,18 43,35

2018

2019

50,24 19,30 7,20 4,30 37,62

40.28 22,69 8,55 4,58 34,09

2020

2021 %-vis endr.

2020–21 47,21 48,60 2,9% 23,28 18,42 – 20,9% 9,08 9,43 + 3,9% 5,96 6,40 + 7,4% 34,09 31,63 – 7,2%

Tabell 4: Fiskevareeksporten i millioner kroner. Tallene for 2021 er foreløpige, og bygger på oppgaver fra Norges sjømatråd.

Fersk fisk Fryst fisk Fersk filét Fryst filét Sild, alle varianter Klippfisk Mel og olje, tran, fett Saltfisk Tørrfisk Reker og skalldyr Totalt

: : : : : : : : : : :

2016 54.370 11.691 7.790 6.602 3.096 3.725 1.742 1.190 682 1.856 91.559

2017 55.695 12.083 7.846 7.569 2.808 4.066 760 1.254 643 1.728 94.452

2018 59.825 11.056 8.329 7.172 2.633 4.247 1.852 1.423 719 1.956 99.051

2019 62.390 12.859 9.934 7.368 3.197 4.770 2.369 1.285 798 2.412 107.208

2020 58.956 12.534 10.594 8.747 3.798 4.314 3.597 1.436 684 2.265 105.730

2021 67.555 14.851 12.502 9.442 4.217 4.529 3.962 1.189 716 3.122 120.813

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

165

2021 ble enda et rekordår for norsk fiskeoppdrett med en samlet førstehåndsverdi på nesten 81 milliarder kroner og over 20 mil­liarder i overskudd før skatt. I alt ble det produsert 1.653.000 tonn laks og ørret i rund, bløgget vekt. Det var en økning på 10,4 prosent.

og terskelen for å starte fiskeproduksjon blir stadig høyere.

Fangster og fangstverdi, fiskevareeksporten, konkurser og nyeta­bleringer i fiskeindustri og handel fremgår av tabellene 1 til 6. De tar pulsen på året 2021. Fangstkvantumet finner vi i tabell 1. Landinger fra utenlandske fiskere er ikke medregnet, men tallene omfatter også norske landinger i utlandet. I tillegg til det som er oppgitt i denne tabellen ble det i 2021 landet 305.000 tonn fisk fra utenlandske fartøyer i Norge, til en verdi av nesten 3,7 milliarder kroner. Det var drøyt 100 millioner mindre enn året før.

Totalt omsatte dermed fiskesalgslagene for 26,8 milliarder kroner i 2021 — 128 millioner mer enn i 2022. Også det rekord. For hver krone omsatt gjennom lagene tilfalt 13,7 øre utenlandske fiskere; nøyaktig ett øre mindre enn i 2020.

20 prosent prisfall på torsken Holder vi oss til torsken ble 2021 klart dårligere enn året før. Rett nok økte fangstkvantumet med 45.000 tonn, men snittprisen til fisker falt med nesten

166

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

fire kroner, eller med hele 20 pros­ent.

Dermed endte førstehåndsverdien ned med 792 millioner kron­er. I året som gikk tok norske fiskere på land torsk for 6,9 milliarder.

I 2021 steg førstehåndsprisen på sei med 3,8 prosent. Selv om fangstkvantumet ble redusert med ca. 2.500 tonn, økte første­håndsverdien med 43 millioner kroner. Fallet i seikvantumet ble altså mer enn kompensert av økte priser. Som for torsken økte hysekvantumet i 2021 — fra 91.300 tonn i 2020 til 100.500 tonn i fjor. Det var mer enn nok til å kompensere for prisfallet på 15 øre per kilo, og fangstverdien økte med 121 millioner til nesten 1,5 milliarder. For gruppen torsk og torskeartet fisk falt dermed førstehåndsverdien fra 11,2 til 10,6 milliarder kroner. I et historisk perspektiv er dette likevel det fjerde høyeste gjennom tidene. I torskesektoren må vi uansett konstatere at 2021 ble et noe dårligere år enn året før.

De senere årene har rekefisket vært elendig, med et definitivt bunnår i 2017 med bare 13.000 tonn. Denne utviklingen snudde i 2018 og 2019, da fangstkvantumet landet på rundt 28.000 tonn.

Etter et liten nedgang i 2020, økte rekekvantumet betydelig i fjor. I alt landet norske fiskere 34.400 tonn reker i 2021, mer enn 10.000 tonn opp fra året før.

Selv om snittprisen per kilo falt med 7,2 prosent, fra 34,09 til 31,61 kroner — den laveste prisen på svært mange år, økte førstehåndsverdien fra 825 mil­lioner til tett på 1,1 milliarder kroner. Det er den høyeste verdien siden årtusenskiftet regnet i løpende kroner. Justerer vi for inflasjonen er det likevel et godt stykke bak førstehåndsver­dien i 2000, da det ble fisket reker for nesten 1,6 milliarder 2021-kroner.

Holder vi oppdrettsfisken utenom viser tabell 2 en økning i førstehåndsverdien fra 2020 til 2021 på 244 millioner kroner. I fjor fikk norske fiskere utbetalt ca. 23,2 milliarder kroner, inklusive det de leverte i utlandet. Det er «all time high». Mens fangstverdien i det vi har definert som «torskesektoren», dvs. alt utenom pelagisk fisk, bare økte med 65 millioner kroner, økte fangstverdien av pelagisk fisk med 179 millioner. I alt landet pelagiske fartøyer fisk for 8.474 millioner kroner, hvilket er rekord både i løpende og faste priser. I og med at

den samlede fangstverdien til fiskeflåten bare økte med 1 prosent, tviler vi på at lønnsomheten var like god i 2021 som året før. Med dette får vi ikke endelig svar på før lønnsomhetsundersøkelsen er klar om noen måneder.

Det vi imidlertid kan fastslå er at fangstverdien av krabber økte kraftig fra 2020 til 2021. Summerer vi tallene for taskekrabbe, snøkrabbe og kongekrabbe, økte fangstkvantumet fra 11.188 til 14.146 tonn, dvs. med 26,4 prosent.

Fangstverdien økte med 467 millioner til 1.250 millioner kroner, eller med hele 60 prosent. Man skal ikke være rakettforsker for å skjønne at 2021 ble et usedvanlig godt år for krabbefiskerne i Norge.

Over 20 milliarder i pluss!

2021 ble et nytt glimrende år i norsk lakseoppdrett, vel og merke om vi holder lakselusa utenom. Lakseprisen holdt seg fortsatt høy, og produksjonen økte med ca. 165.000 tonn regnet i rund vekt, dvs. med 11,7 prosent. Se tabell 1.

Produksjonen av ørret falt med 10.000 tonn i forhold til året før, og landet på ca. 83.000 tonn. Plusser vi på for andre arter ble det produsert ca. 1.656.000 tonn oppdrettsfisk i Norge i 2021.

Laksen er — og har alltid vært — totalt dominerende. I fjor sto den for tett på 95 prosent av totalen.

I 2021 økte den gjennomsnittlige eksportprisen på fersk laks med nesten 2,50 kroner per kilo. Vårt anslag er at prisen til op­pdretter for rund, bløgget laks ved merd økte fra 47,21 til 48,60 kroner per kilo. Prisen til oppdretter for rund ørret endte på rundt 49 kroner per kilo. Dersom vi antar at produksjonskostna­dene per kilo rund, bløgget fisk ved merd havnet omtrent på samme nivå som i 2020 — vel 36 kroner per kilo ifølge Fiskeridirektor­atets lønnsomhetsundersøkelser, satt næringen igjen med et samlet resultat før skatt på over 20 milliarder kroner. Ikke rart beta­ lingsviljen for ny produksjonskapasitet slo alle tidligere rekor­der i 2021.

Suveren eksportrekord Mange fryktet at finanskrisen, som slo inn for fullt i andre halvår 2008, ville ramme norsk sjømateksport hardt. Slik gikk det ikke. På tross av den økonomiske krisen som herjet i Europa, økte eksportverdien kraftig både i 2009 og 2010, med henholdsvis 15,3 og 20,0 prosent. Så fulgte et par år med svak

Tabell 5: Nyetableringer i fiskeindustri og fiskeoppdrett i 2021 Nr. Dato Firma 1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

11.

12.

13.

14.

15.

16.

17.

18.

19.

20.

21.

22.

23.

24.

25.

26.

27.

28.

29.

30.

31.

32.

33.

34.

35.

36.

37.

38.

39.

40.

41.

42.

43.

44.

45.

46.

47.

48.

49.

50.

51.

52.

53.

54.

55.

56.

57.

58.

59.

60.

61.

62.

63.

64.

5/1 « 11/1 12/1 « 13/1 19/1 15/1 26/1 29/1 1/2 5/2 « « « 9/2 11/2 18/2 22/2 25/2 1/3 3/3 5/3 8/3 15/3 16/3 18/3 26/3 23/4 27/4 « 10/5 14/5 18/5 19/5 22/5 26/5 27/5 31/5 2/6 « 10/6 11/6 « « 18/6 19/6 24/6 25/6 28/6 2/7 5/7 6/7 13/7 « 21/7 « 22/7 « 28/7 5/8 10/8 25/8 27/8

Sogn Marine Farm AS Hausvik Havlab AS Gadus Havbruk AS Nordland Seafood AS Norwegian Cod Company AS Kristinas Kjøtt og Fisk AS Rekevig Ørret AS Mohamoud Norw. Salmon Ex. Vestland Seafood AS Senja & Sønn Fiskeeksport Barents Salmon AS Karl Viktor Fisk AS Ahmed Fiskehus Eilertsen Lofoten Fisk og Vilt Skjerneset AS Norbait AS Blue Taste AS Myhre Fisk AS Sjømatkompaniet Ålesund AS Midtøsten Fisk AS John”s Seafood Norway AS Seafoodlux Norway DA Spiny Seafoods AS Emilsen Smolt AS Sotra Sjømat DA Klippfiskkompaniet AS Hareid Rensefisk AS Kingfish Norway AS Lista Aqua AS Salmon Evolution Asia AS Strandvik Fiskeri AS Atlanter Seafarm AS Sætre Matfisk AS Norway Seafood Export AS Skalldyrboden AS Eides Reker og Skalldyr Bryggefisk Drift AS Holmøy Settefisk AS Glema Fisk AS Holmøy Produkter AS Fiskeriet Traustason Vesteraalen Seafood AS Jensen Sjømatinvest AS Superfish AS Kragerø Smolt AS Lofoten Biomarine AS Krabbetorget AS Seaforest Duque Cordero North Atlantic Cod Company AS Meat and Fish AS LC Aqua AS Den lille klippfiskfabrikken AS Seafront Production AS Setran Settefisk AS Sauda Aqua AS Magne Arvesen & Sønner AS Seafood Group AS Bryggefisk Rogn AS Frya Oppdrett AS Sterling White Halibut Process.

Seafoodlux Norway AS Norw. Seafarming Egersund AS Aursnes Food and Beverage Baring Seafood AS

Adresse

5962 4580 6750 8009 8800 9911 4438 0190 5384 9007 9980 8300 1434 1859 6530 6700 9454 9990 6003 0551 4625 0674 7030 7900 5360 8013 6530 0260 4560 6422 5643 4610 6392 0667 5239 6012 9980 8407 9310 8407 3057 8430 9303 7100 5411 8063 0250 4008 0283 1336 5384 9475 8663 6533 4200 9455 6652 9980 7340 4072 0474 4006 6018 4610

Bjordal Lyngdal Stadlandet Bodø Sandnessjøen Jarfjord Sira Oslo Torangsvåg Tromsø Berlevåg Svolvær Ås Slitu Averøy Måløy Ånstad Båtsfjord Ålesund Oslo Flekkerøy Oslo Trondheim Rørvik Kolltveit Bodø Averøy Oslo Vanse Molde Strandvik Kristiansand Vikebukt Oslo Rådal Ålesund Berlevåg Sortland Sørreisa Sortland Solbergelva Myre Silsand Rissa Stord Værøy Oslo Stavnager Oslo Sandvika Torangsvåg Borkenes Mosjøen Averøy Sauda Engeneset Surnadal Berlevåg Oppdal Randaberg Oslo Stavanger Ålesund Kristiansand

Virksomhet

Fiskeoppdrett Algeproduksjon Torskeoppdrett Fiskehandel Fiskeoppdrett Fiskehandel Fiskeproduksjon Fiskehandel Fiskehandel Fiskehandel Fiskeoppdrett Fiskeproduksjon Fiskehandel Fiskehandel Rensefiskprod.

Agnproduksjon Fiskeoppdrett Fiskeproduksjon Fiskehandel Fiskehandel Fiskehandel Fiskehandel Kråkebolleprod.

Fiskeoppdrett Fiskehandel Fiskeproduksjon Rensefiskprod.

Fiskeoppdrett Fiskeoppdrett Fiskeoppdrett Fiskehandel Fiskeproduksjon Fiskeproduksjon Fiskehandel Fiskehandel Fiskebil Fiskeproduksjon Settefiskproduksjon Fiskehandel Fiskeproduksjon Fiskehandel Fiskehandel Sjømatvirksomhet Fiskeproduksjon Sjømatvirksomhet Fiskeproduksjon Skalldyrhandel Fiskeskinnprod.

Torskeoppdrett Fiskehandel Akvakultur Fiskeproduksjon Fiskeoppdrett Settefiskproduksjon Fiskeoppdrett Fiskerivirksomhet Rekeproduksjon Rognproduksjon Lanbasert oppdrett Kviteproduksjon Fiskehandel Havbruksvirksomhet Fiskehandel Fiskehandel

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

167

motgang før vi kom tilbake på «vinnersporet» i 2013. Siden har det fortsatt å strømme ut positive tall fra Norges sjømatråd, også etter at Russland falt helt ut. Det tok eksportstatistikken med et stort gjesp!

I 2019 passerte eksportverdien for første gang 100 milliarder kroner. I fjor, og som vi alt har vært inne på, eksporterte vi sjømat for 120,8 milliarder, og knuste alle tidligere rekorder. Da året var omme hadde vi sendt nesten 3,1 millioner tonn sjømat ut av landet. Også det suveren rekord.

Den fantastiske utviklingen i sjømateksporten de siste 20 årene må for en stor del tilskrives veksten i norsk havbruk. I 2021 sto oppdrettsfisken for tett på 71 prosent av den totale eksportver­ dien. Tabellen under viser eksportverdien fordelt på fiskeslag siden 2018: Eksporten av fisk fordelt på fiskeslag. Mill. kroner.

2018 2019 2020 2021 Laks : 67.695 72.378 69.932 81.216 Torsk : 9.421 10.062 9.637 9.808 Makrell: 3.817 4.282 4.975 5.895 Ørret : 2.983 3.684 3.867 4.048 Sild : 2.635 3.174 3.798 4.217 Sei : 2.122 2.491 2.363 2.536 Hyse : 1.680 1.757 1.609 1.632 Reker : 831 1.086 905 921 Laks og torsk har de senere årene stått for rundt 3/4-deler av den samlede fiskevareeksporten fra Norge. I fjor sto de to artene for 75,3 prosent. Laksen alene sto for 67,2 prosent, opp fra 66,6 prosent i 2020. I snitt, for alle fiskeslag og produktgrupper, økte eksportprisen i 2021 med 18 øre per kilo, eller med 0,5 prosent.

I 2021 eksporterte fastlands-Norge tradisjonelle varer for 541 milliarder kroner. Av dette sto sjømatnæringen for 22,3 prosent, mot 22,6 prosent i 2020.

Det er ingen tvil om at sjømaten er blitt en veldig viktig valutaskaper for Norge.

Eksportverdien av gass og olje var for øvrig 809 milliarder kroner, og vi hadde en positiv handelsbalanse med utlandet på 531 milliarder kroner — for første gang i historien over 500 milliarder.

Høye energipris­er svir i lommeboka til folk flest, men er en økonomisk velsig­ nelse for Norge.

Mange mener at fiskerinæringen er alt for avhengig av EU-marke­det, og det er kanskje riktig. Samtidig har dette vært vanskelig å unngå når EU stadig utvider. I 2021 sto EU for 62,6 prosent av eksportverdien av fisk og sjømat fra

168

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

Norge, mot 65,5 prosent året før. Tallene under viser eksportverdien av fisk og sjømat til EU de siste 13 årene som andel av den totale eksportverdien.

2009:........... 59,0 prosent 2010:........... 57,7 prosent 2011:............ 57,5 prosent 2012:........... 56,9 prosent 2013:........... 59,1 prosent 2014:........... 61,8 prosent 2015:........... 66,8 prosent 2016:........... 66,8 prosent 2017:........... 64,5 prosent 2018:........... 66,7 prosent 2019:........... 63,7 prosent 2020:........... 65,5 prosent 2021:........... 62,6 prosent De senere årene har fiskerinæringen vært vesentlig mindre avhen­gig av EU-markedet enn øvrig norsk eksport.

Holder vi sjømaten utenom, sto EU for godt over 80 prosent av den totale eksportver­dien fra Norge i året som gikk.

Tabellen under viser eksporten i millioner kroner fordelt på de 10 viktigste markedene. Japan var vårt viktigste enkeltmarked i flere år, deretter Danmark. I 2005 klatret Russland til topps, før Frankrike overtok førsteplassen i 2006. I 2011 var Russland tilbake på topp, men denne posisjonen gikk selvfølgelig tapt da importstoppen ble innført i august 2014. De fire siste årene har Polen vært vårt største marked, regnet i verdi. Reelt sett, om vi holder oss til de markedene som spiser mest fisk av norsk opprin­nelse, er Frankrike størst foran Tyskland. Mye av den fisken som eksporteres til Polen og Danmark blir jo reeksportert til de franske og tyske markedene.

Eksporten av fisk i 2017, 2018 og 2019 fordelt på de 10 viktigste markedene, rangert etter 2019. Alle tall i millioner kroner.

2019 2020 2021 1. Polen : 10.631 11.596 12.556 2. Danmark : 9.223 9.728 10.376 3. Frankrike : 7.124 7.239 8.213 4. USA : 6.684 6.851 7.988 5. Nederland : 5.313 5.715 6.983 6. England : 6.420 6.160 6.093 7. Spania : 4.946 5.174 6.050 8. Italia : 4.751 3.923 5.089 9. Kina : 5.213 3.885 4.997 10. Japan : 4.344 4.222 4.546 Størst prosentvis vekst av våre 10 viktigste markeder i 2021 hadde Italia med tett på 30 prosent. Eksportverdien

til Kina økte med 28,6 prosent, til Nederland med 22,2 prosent og til Spania med 16,9 prosent. Kun England av de ti på topp hadde fall i eksportverdien i 2021.

I fjor eksporterte vi fisk for mer enn 1 milliard kroner til 25 land, for mer enn 100 millioner til 57 land og for mer enn 10 millioner til 93 land. De 10 viktigste markedene sto for 60,3 prosent av eksportverdien, omtrent det samme som året før.

Utviklingen i fiskevareeksporten de siste 10-15 årene må også sees i lys av den meget sterke importøkningen av fisk og fiske­produkter til Norge, særlig av fiskemel og fiskeolje, russertorsk og EU-makrell. Mye tyder på at det ble satt ny importrekord i 2021. Per utgangen av november hadde vi importert fisk og sjømat for ganske nøyaktig 11,8 milliarder kroner, hvilket tilsier nærmere 12,7 milliarder for året under ett. I 2020 var importver­dien for året samlet 12,3 milliarder kroner.

Danmark (33,8%), England (11,8%) og Belgia (9,3%) var de vik­tigste fiskeeksportørene til Norge i 2021, regnet i verdi.

99 nyetableringer Strukturprosessen i fiskeri- og havbruksnæringen de siste 15-20 årene har ført til en betydelig avskalling av bedrifter. Dette har vært en nødvendig prosess for å styrke lønnsomheten i nærin­gen, men har samtidig gått ut over både sysselsetting og boset­ting i mange fiskeriavhengige kommuner.

Terskelen for å etablere seg har også blitt høyere. Det ser vi ikke minst av utviklingen i antall nyetableringer i bransjen. Nye aktører i flåteleddet er svært sjeldne, salget av oppdrettskon­ sesjoner styrer rekrutteringen til havbruksnæringen og i fiskein­dustrien er det også «mot normalt» å etablere nye virksomheter. Det som kommer er enten små nisjebedrifter eller selskaper som satser på marin ingrediensproduksjon, herunder tang og tare. Vi har også fått en del nye bedrifter som satser på handel med sjømat. Det dreier seg om eksportbedrifter, rene grossister, fiskebutikker eller folk som starter salg av sjømat fra bil.

I tabell 5 har vi holdt oss til nyetableringer i fiskeindustri, fiskehandel og fiskeoppdrett. Tabellen inneholder 99

navn, 7 færre enn i 2020. Coronapandemien har altså ikke skremt folk fra å satse. Etableringer av fiskebåtrederier eller dannelse av aksjeselskaper i fiskeflåten har vi fortsatt ikke med.

Tabellen inneholder firma som ifølge sine formålsparagrafer skal drive kjøp, fiskemottak, produksjon, tilvirking, fiskeindustri, fis­keoppdrett, skjelldyrking, videreforedling eller salg, megling, import og eksport av fisk og sjømat.

Det ligger i sakens natur at firma som driver mottak og produks­jon også driver kjøp og salg. Betegnelsen «fiskehandel» er derfor brukt om firma som kun driver megling, import, eksport og/eller innenlands omsetning. For øvrig skulle bedriftstype fremgå greit av tabell 5.

Folk med kjennskap til fiskerinæringen vil selvsagt oppdage — i år som før — at enkelte navn på listen er eksisterende firma i ny drakt. Dette er foretak som på en eller annen måte videreføres i nytt navn, f.eks. etter konkurs eller eierskifte. Det store flertallet av bedriftene i tabellen er likevel nye i navnet og gavnet. Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at de angitte datoer ikke refererer seg til dato for stiftelse, men til når foretaket ble registrert i firmaregisteret i Brønnøysund.

20 konkurser i 2021 Etter flere år med relativt lave konkurstall fra 1993 til 2001, kom omslaget i 2002 da 57 bedriftsledere i fiskeri- og havbruks­næringen måtte gå den tunge veien til skifteretten — enten frivillig eller presset av ilske kreditorer.

I 2016 noterte vi bare 12 konkurser — det laveste noen gang. I 2020 var antallet 20, akkurat det samme som i fjor. Det fremgår av tabell 6. Historisk er 20 konkurser i sjømatnæringen svært lavt. For å minne om hvor ille det har vært, nevner vi at i 1992 gikk hele 166 fiskeri- og oppdrettsbedrifter konkurs. Skjønt det er jo en mager trøst for dem som gikk over ende i 2021.

Det totale antallet konkurser og tvangsavviklinger i Norge i 2021 falt med 9,8 prosent i forhold til i 2020 og med hele 17 prosent om vi sammenligner med 2019. Denne utviklingen må kalles usedvan­lig overraskende og gledelig etter to år med coronapandemi og svært strenge reguleringer. I fjor måtte 3331 foretak gå den tunge veien til skifteretten, mens 1599 selskapet ble tvangsav­viklet. La oss håpe på et enda bedre 2022.

Nr. Dato Firma 65. 28/8 66. « 67. « 68. 2/9 69. 9/9 70. « 71. 15/9 72. 21/9 73. 23/9 74. 24/9 Nr. 75. 29/9 76. 2/10 77. 5/10 78. 13/10 79. 14/10 80. 15/10 81. 18/10 82. 20/10 83. 23/10 84. 27/10 85. « 86. 2/11 87. 3/11 88. 4/11 89. 10/11 90. « 91. 13/11 92. 21/11 93. 23/11 94. 27/11 95. 2/12 96. 15/12 97. 28/12 98. 29/12 99. 31/12

Einemo Fisk AS Aurora Borealis Seafood AS Fiskebilen Vestlandet AS Lønning Sjømat Jems Seafood Pedersen Sjømat-Ekspressen AS North Seafood AS Valstads Delikatesser AS Snacky Seafood AS Forsand Marin Yngel AS Dato Opsahl Sjømat Oceanbait AS Aqua Ocean Projects AS Havsenteret AS Pure Shellfish AS Halstensen Prawns AS Lofothau Produksjon AS Breivik Marine Produkter AS Hyen Fisk Holding Newco AS Stokmo Sjøprodukter AS Kristoffersen Kort & Godt Røkt Fisherman AS Birkeland Fisk & Sjømat Nymark Sjømat AS Royal Import og Eksport AS Møre Strafish AS Nordic Taste AS Norway Royal Cod AS Hav Seafood AS Sanden Sjømat Hallstein Håvik Fiskeri Basse Fisk AS Strilafisk Oddekalv Farstad Skalldyr og Fashion Sjømatkongen AS

Adresse

9990 5919 2070 5550 5315 4326 5310 4274 9020 4110 Firma 8011 4340 6004 5970 8198 5397 8360 6055 6829 9303 6057 0884 5913 5366 6509 6036 6518 7180 5936 5943 5637 9595 5357 6050 4262

Båtsfjord Frekhaug Råholt Sveio Herdla Sandnes Hauglandsh.

Stol Tromsdalen Forsand Adresse Bodø Bryne Ålesund Byrknesøy Nordnesøy Bekkjarvik Bøstad Godøya Hyen Silsand Ellingsøy Oslo Eikangervåg Misje Kristiansund Mauseidvåg Kristiansund Roan Manger Austrheim Ølve Sørvær Fjell Valderøya Avaldsnes

Virksomhet

Fiskehandel Fiskehandel Fiskebil Fiskehandel Fiskeproduksjon Fiskehandel Fiskeproduksjon Fiskeporduksjon Fiskeproduksjon Settefiskproduksjon Virksomhet Tangproduksjon Agnproduksjon Fiskeoppdrett Havbrukvirksomhet Fiskeproduksjon Rekeproduksjon Fiskeproduksjon Fiskeproduksjon Fiskeoppdrett Fiskehandel Fiskeproduksjon Fiskehandel Fiskehandel Fiskehandel Fiskehandel Fiskeproduksjon Fiskehandel Fiskeproduksjon Fiskehandel Fiskehandel Fiskehandel Fiskehandel Fiskehandel Fiskehandel Fiskeproduksjon

Tabell 6: Konkurser i fiskeindustri og fiskeoppdrett i 2021 Nr. Dato Firma 1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

11.

12.

13.

14.

15.

16.

17.

18.

19.

20.

12/1 28/1 2/2 3/2 4/2 7/4 6/5 12/5 25/5 26/5 4/8 18/8 9/9 17/9 21/9 25/10 23/11 13/12 22/12 30/12

Krifo Fisk AS Delicatessen AS Nordkynn Seafood AS Atlanterfisk AS Dåfjorden Klekkeri AS Molnes Seafood AS Salten Fiskeindustri AS Nordnorsk Klippfisk Komp.

Vadheim Smoltoppdrett AS Taste of North Drift AS North Sea Food AS Petter’s Sjømat AS Levendefisk AS Oslo Fisketorg AS The Northern Company AS Fiskeutsalg UB AS Oslo Fisk & Vilt AS Austevoll Seaweed AS Klippfiskkompaniet AS Sjømathusen Bodø AS

Adresse

7180 7800 9770 1394 5416 9960 8013 8013 5063 8013 9800 9419 9770 0160 0657 7252 0469 5384 8013 8013

Roan Namsos Mehamn Nesbru Stord Kiberg Bodø Bodø Bergen Bodø Vadsø Sørvik Mehamn Oslo Oslo Dolmøy Oslo Torangsvåg Bodø Bodø

Virksomhet

Fiskeproduksjon Fiskebutikk Fiskeproduksjon Fiskebil Settefiskproduksjon Fiskeproduksjon Fisketilvirkning Fisketilvirkning Fiskeoppdrett Tilvirkning Fiskehandel Fiskeproduksjon Fiskeproduksjon Fiskebutikk Tangproduksjon Fiskeproduksjon Fiskebutikk Fiskeproduksjon Fiskehandel Fiskeproduksjon

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

169

Tlf: 22 72 55 00 havbruk@dahl.no

FRA ROGN TIL MAT Aktuelle produkter til alle ledd i havbruksnæringen

Fiskekar - Kasser - Beholdere

HAVNEVIK FOTO: TONY HALL

Ring 64 80 29 00 www.strombergs.no

AUKSJON | KONTRAKTER SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG FISKERNES EGEN SALGSORGANISASJON

170

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

GODE PRISER, LAVE LAGSAVGIFTER OG SIKKERT OPPGJØR!

WWW.SUROFI.NO

Hans Morten Sundnes

Den nye torsken Aldri har vi vel hatt mer å klage på! Strømpriser, andre priser, politikere og talibanere som flyr.

Vindmøller til lands og vindmøller til havs. Samer som klager på vindmøller. Vegetarmid­dager tredd ned over hodet på folk.

Grand prix. Folk som mener ting om vaksine. Kina, USA, Boris og virus. En eller annen sen­ tralbanksjef. Det som skjer på Farmen. De som ser på Farmen.

Før var det enkelt. Livet var gjerne en lidelse og landet kanskje i krig. Vi hadde Svartedauden og slikt. Det var ikke noe særlig, men ikke så forstyrrende forvirrende. I gode gamle dager var man gjerne død før man rakk å legge inn en klage på noe som helst. I dag kan man fylle et helt og ganske så langt liv med grynt og sukk, og for noen blir trolig slike nettspredte klagemål det nærmeste de kommer evig liv.

Uvelkommen fremmedtorsk I min fjord kan man nå også klage på torskeoppdrettsplaner. Jeg skal ikke harselere så mye med dette. Potensielle middagsgjester har gått hardt ut med alt det tam torsk fører med seg av fortøyninger i det vide og det brede, ødelagte fiskeplasser, truede gyteplasser, mulig rømning, mulig sykdom og endatil risiko for å rote borti beholdere med stridsgass fra krigen. Her snakker vi om sunnmørske Voldsfjorden og planene Gadus Group og Sunnmøre Torsk har der. Jeg kunne like gjerne skrevet om Alvestadbukta lenger nord: «Stor torske-motstand», kunne Sunnmørsposten melde over førstesiden 17. januar, og det var altså ikke snakk om en torskerugg som rykket hardt,

Gadus Group AS, med datterselskaper, har de siste årene søkt lokaliteter for oppdrett av torsk en rekke steder på Nordvestlan­det. Ofte til hørbare protester.

Bildet viser utsetting av torsk på selskapets første lokalitet ved Davik i Bremanger kommune. (Foto: Gadus Group)

barn som heller ville ha taco til middag eller noen som ikke likte torsk slik andre misliker vaksi­nemotstandere. Nei, det dreide seg altså om søknadene alt nevnte Sunnmøre Torsk og dessuten Codlife har der, i Alvestadbukta på Hildrestranda nord for Ålesund. Lokalbefolkningen fra Hildre, Brattvåg og Helland sier fra, og journalist og fotograf hadde fått et utvalg av foreldre og barn fra området til å kose seg med bål og pølse i fjæra på ren trass. I Alvestadbukta er det dessu­ten kystfiske. Og gytefelt.

Fiskarlaget har sagt sitt og mener torsken man henter herfra, skal forbli vill.

I det jeg skal videre til neste avsnitt, kommer NRK Møre og Romsdal opp med en ny sak med samme Gadus Group. Folk i Indre Ålvundfjord i Sunndal er redd for både torsk og is, eller rettere sagt kombinasjonen dersom

en fjordis som etter sigende har vært oppe i 45 centimeter, tar knekken på torskeanleggene og slipper de skjeggede fangene fri.

Representanten for Gadus Group sier de har anlegg som tåler en vinterstøyt og torsk som gjør lite harme.

Dette er reelle konflikter.

Mellom gammel og ny næring, rekreas­jon og arbeidsplasser, naturvern og entreprenørskap.

Samtidig kan vi si det er andre runde. Andre bølge. Siste forsøk?

Forrige torskeboom endte i økonomisk mølje. Nå har vi lært. Og avlet. Og timer kanskje bedre?

Dette med fremgangen innen torskeavl har på mange måter vært esset i ermet for dem som vil fremsnakke en ny start for torsk i merd. For mens Codfarmers og Skei Marinfisk sank til bunns, holdt Nasjonalt avlsprogram i Tromsø og Havlandet Marin Yngel i Florø torskedrømmen og

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

171

Torsk tåler utvilsomt å være i og kan dessuten gyte i fangenskap. Det lover bra for fremtiden til norsk oppdrettstorsk, samtidig som gyting i merd kan være et problem. Her fra Havlandet Marine Yngel i Florø som aldri har gitt seg.

sin egen torsk i live. Etter fire, fem og seks generasjoner med tam torsk, kan det se ut til at den til og med er temmet. Fisken er roligere og utbrytertendensene som preget merdgjengen i det forrige torskeeventyret, mener man at man har fått has på. Før kunne det rett som det var skje at torsken beit seg ut. I tillegg har man altså fått en fisk som vokser raskere, tåler håndtering og er mindre syk.

Avlet og annerledes Samtidig er den altså blitt husfisk eller domestisert som man gjerne sier. Den vil ha annen genmiks enn torsken i havet og slett ikke samme genpakke som den lokale bestanden som måtte svømme rundt i nærheten. Oppdrettstorsken har både gjennomgått «passiv» avl gjennom å tilpasse seg et liv i fangenskap og selek­tiv avl, som fremmer egenskaper som er gunstige for produksjonen. Og den har i generasjonene den har

Torsk fra Oslofjorden er sjelden kost i dag. Men den er å fiske. Det finnes ulike bestander i fjorden og en miks av vandrere og lokale bestander langs hele kysten.

172

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

vært under menneskelig kon­troll, ikke vært utsatt for den naturlige seleksjonen som råder i naturen og gjør at bestandene der utvikler seg.

Følgelig kan jeg forstå den første, litt uventede responsen som kom da jeg snakket med en kjenning som også fulgte med i spørsmålet om vi skulle ha en ny oppdrettsart i fjorden vår. Jeg fremholdt at utgangspunktet for å lykkes var bedre i dag — ikke minst ved at man har avlet frem en fisk som ikke like gjerne stikker av. «Men da blir jo følgene

større om den først rømmer», var svaret fra den andre siden av bordet. Jeg unnlot å føye til at man også risikerer gyting i merd.

Problemet kan altså være at rømlingene har en annen genetikk enn de lokale heltene. Like mye at de representerer mindre genetisk mangfold, en forutsetning for at torsk og annen fisk skal kunne tilpasse seg det som skjer videre — f.eks. med klimaet. Kanskje blir det også rett og slett rotete, blant annet for forskningen. I Oslofjorden regner man med to økotyper kystnær torsk i tillegg til at det i hvert fall har vært en såkalt innsigstorsk fra områdene lenger ute.

Lenger nord har vi kysttorsk og skrei, som jo er samme art, men som over tid har utviklet forskjellig atferd og ikke har seg med hverandre. Kan rømt oppdrettstorsk rote ting til?

Det er strengt tatt ikke godt å si. Innvendinger kan være at rømlingene ikke klarer seg spesielt godt ute i det fri. Og i det store bildet er det jo fremdeles mye mer vill enn tam torsk.

Forskningen som ble satt i gang på slutten av forrige boom sprik­er litt. På Bergens-kanten ble det påvist «vellykket» gyting i merd og at rømlingtorsk hadde tatt seg til gytegrunnene. Rebekka Varne tok i sin tid (2016) doktorgraden på effekten rømt oppdret­tstorsk kan ha på de ville bestandene i Trondheimsfjorden. To store rømminger og gyting i merd var rapportert for det aktuelle anlegget.

De genetiske resultatene viste ikke robuste tegn på hybridisering eller altså krysning mellom oppdrettstorsk og villtorsk. Men Varne tok med at forskning i Bergen ga litt andre svar.

og helt på quick tricks på dette området.

De prinsipielle sidene ved avl og rømming gjelder jo langt flere arter enn torsk. Menneskelig påvirkning av det genetiske mangfol­det hos fisk, dreier seg heller ikke bare om oppdrett. I Østersjøen har utsett av laks for å holde bestanden i live, også

både croaker i Kina og cobia i Karibia, men legger ikke skjul på at atlantisk laks gir den beste dokumentasjonen på at slike tilstander kan få uheldige genetiske konsekvenser for villfisken.

Det blir ikke nødvendigvis bedre når oppdrettstorsken melder seg på. «Den er allerede i habitatene og på gyteplassene til den ville

Hans Morten Sundnes har jobbet i "Norsk Fiskerinæring" som journalist siden 1997.

Steril løsning?

Da et team av norske forskere i fjor presenterte rapporten «Kun­ nskapsgrunnlag for mulig påvirkning fra oppdrettstorsk og leven­ delagret torsk på villtorsk», var konklusjonen at vi vet for lite på dette området.

Kunnskapen om effekten av genetiske interaksjoner mellom domesti­sert oppdrettstorsk og villtorsk er i stor grad manglende. Vi har imidlertid mye kunnskap om negative effekter av rømt oppdret­ tslaks. Risikoprofilen for torsk antas å være høyere, spesielt for svake bestander av kysttorsk, og vil avhenge av hvor stort presset fra oppdrettspopulasjonen er i forhold til størrelsen på lokale bestander, samt grad av domestisering og genetisk avstand til villtorsken. I tillegg både rømmer og gyter oppdrettstorsk i merd, og det finnes ikke barrierer mellom generasjoner hos en rein marin art som torsk. Ved å bruke steril torsk i oppdrett elimineres risikoen for genetiske interaksjoner, og i rapporten ble det anbefalt å utrede bruk av steril torsk.

Rapporten og dens «sterile konklusjon» på dette punktet kom før boken «Den nye fisken» og den intense, så smått gruvekkende gjen­nomgangen forfatterne der hadde av pinselen og misdannelsene man påførte ikke så rent få laks i bestrebelsene på å lage triploid, steril fisk. Det er mulig det fins andre veier til steril torsk, men det kan være vanskelig å tro fullt

Er det en skrei? En kysttorsk eller kanske en rømt oppdret­tstorsk? Mon tro noe midt imellom? Det siste er vel det vi ønsker minst, selv om det har lite å si på individnivå.

redusert det genetiske mangfoldet og skapt bekymringen for om laksebestanden der får for liten genpakke å ta med seg inn i fremtiden. Javier Atalah fra New Zealand var hovedforfatteren til en forskningsartikkel i 2019 der de prøvde å gi et globalt over­blikk over den økologiske risikoen ved rømlinger fra oppdrett. Problemet med oppdrett av fremmede arter i ulike miljøer fikk sin plass, men det fikk vitterlig også oppdrett av fisk der det var mer eller mindre nære ville slektninger i nærheten.

Særlig det å holde store volum av fisk som har gjennomgått selektiv avl nær reduserte og sårbare bestander av lokal villfisk har vist seg uheldig. Man mister unike stammer og villfisken i området blir dårligere rustet. Atalah nevner

torsken. Den må med andre ord ikke opp i elvene for å gyte, slik som rømt oppdrettslaks», sa hav­forsker Pål Bjørn i det nevnte nyhetsinnslaget om oppdrettspla­ nene i Ålvundfjord.

Steg i riktig retning Blir så torskeavl og torsketrussel noe jeg skal mene sterkt om og løfte frem på Twitter og Facebook? Og er det i det hele tatt mulig å tenke seg moderne akvakultur uten avl? Da må man i hvert fall ha med den andre siden av mynten. Meningssterke forskere som Erik Slinde har vært frempå med at rømt oppdrettsfisk kan mot­virke innavl i lokale bestander. Det er ikke mange i

"Norsk Fiskerinæring"

nr. 1 - 2022

173

standen som støtter ham i det, men de ulike avlsprogrammene i Norge er kjen­netegnet ved stor genetisk variasjon og er rett og slett i en annen liga enn en del av avlsprosjektene Javier Atalah har funnet ellers i verden. I tankene og merdene har avlen vært en suksess­faktor og gitt oss både en mer lønnsom næring og en fisk som har det bedre under oppdrett. Når det gjelder torsken, er det kanskje mest talende og løfterikt at den i større grad godtar merdlivet etter bare få generasjoners avl.

Det siste er et resultat som altså motvirker rømming. Kanskje veier det alene opp for de uheldige sidene ved domestiseringen dersom uhellet først skulle være ute. Uansett blir det jo vanske­lig med et lønnsomt fiskeoppdrett dersom man må basere seg på lokale stammer i merdene. Av-

Javier Atalah fra New Zealand er marinbiolog og jobber på Cawthorn-instituttet, landets største uavhengige forskningsinsti­tusjon.

handlingen til Varne er vel også et bidrag til å tone dramatikken ned noe. Til syvende og sist blir dette et spørsmål om man skal tro på menneskelig og fiskelig fremskritt. Jeg gjør det. Og nå kjenner vi også torskens genom.

Men jeg tror ikke fremskrittet skjer best i form av booms, frem­met av flokktenkning på finanssiden, brå politiske satsinger og overdrevne volumbyks. Derfor bør videre heiing på nye torskegrün­dere balanseres med å lytte til havforskerne som i fjor tok til orde for — om ikke full brems, så i hvert fall sluring, og som forhåpentligvis i år vil kunne legge frem en helhetlig risikovur­dering av miljøeffekter av torskeoppdrett. Nordmenn og torsk har et skjebnefellesskap som har vart et par tusen år og helst skal vare noen tusen til. Det er kanskje ikke så rart meningene blir sterke.

Vi bistår med juridiske løsninger til fiskeri- og havbruksnæringen

“

The team has an overall insight to all aspects of our industry.

Kontaktpersoner Mons A. Paulsen // 55 30 61 42 | 48 01 21 42 mpa@thommessen.no

174

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

Rune U. Steinsland // 55 30 61 46 | 92 49 50 42 rst@thommessen.no

Advokatfirmaet Thommessen AS OSLO | BERGEN | STAVANGER | LONDON www.thommessen.no

Svømmende dyr i det sørlandske hav av Karsten Alnæs bærer uomt­vistelig forfatterens signatur. Det gjelder for så vidt også forgjengeren, inspirasjonen eller hva man så skal kalle Petter Dassdiktet «Svømmende dyr i det nordlandske hav» i denne sammen­heng. Begge er ganske grenseoverskridende og innfallsrike, samti­dig som de gir leserne innsikt i livet i sjøen henholdsvis sørpå og nordpå. Ellers er det her den faglitterære utgaven av Alnæs som er i sving. Han er jo også en kjent skjønnlitterær forfatter.

Vi har skrevet om Karsten Alnæs’ bidrag i klippfisklitteraturen før. Selv om han er oppvokst på Hønefoss og på Kampen i Oslo, var begge foreldrene fra Nordvestlandet, moren endatil med røtter i gammelt klippfiskdynasti.

Det ble god anledning til å bli kjent med verdenen foreldrene kom fra og klippfisken i Kristiansund i skoleferiene.

Men Sørlandet?

Springbrettet eller omdreiningspunktet i boken, som kom ut på Bokbyen forlag sist høst, er Stølefjorden ved Portør, like øst for grensen mellom Aust-Agder og Telemark. Her ligger familiehyt­ta til kona til Alnæs, der han har tilbrakt somrene siden 1971.

Om det er Sørlandet, kan strengt tatt diskuteres. I mer firkantet forstand er dette

«I denne boken forteller jeg om livet i sjøen langs Sørlandskys­ ten. Beretningen tar utgangspunkt i mine femti år som feriegjest ved Stølefjorden mellom Kragerø og Risør, og er farget av min bakgrunn og erfaring med vestnorsk kystkultur». Slik presenterer forfatteren selv boken om Sørlandskysten.

Kragerø, men forfatteren er tidlig ute med å definere kyststripen fra Åna-Sira til Halden som sitt anliggende.

Det er et ganske stort anliggende, og forfatteren med nordmørsanene legger ikke bånd på seg med tanke på å ta en sving oppom klippfisken i nordvest eller til og med mane liv i sjøsalte sagnvesener lenger nord. Her er det bare å henge seg på.

Hva handler den så om?

Fisk? Landskap? Uthavner? Båter? Kystkul­tur?

Historie? Folklore? Ja, alt dette og mere til. Størst verdi har nok Alnæs’ mer eller mindre historiske blikk på fiskeriak­tivitet og kystkultur på denne rikholdige kyststripen. Farsund, Korshavn, Sælør, Svinør, Åvik, Lillehavn og Ålo — kanskje mange ukjente navn for flere — får særlig oppmerksomhet. Det er vel også gamle, mer eller mindre lokale helter — alt fra industri­pioneren og bygrunnlegger Jochum Brinch Lund i Farsund og brødrene Gabrielsen som startet fiskemottak i Lillehavn, til Telaus Ariansen som fisket på Revet på 1800-tallet og fiskehan­dler Andreas Marthinsen i Kra-

gerø. Men de ulike fiskeslagene og fiskeriene gjennomgås også én etter én: silda, brislingfiskerne, hummeren, rekene og resten av gjengen.

Alnæs øser av kunnskap om det ene og det andre. Og for så vidt det tredje. Han går også inn på aktuell problematikk som diskusjonen om forbud mot reketrål­ing.

Mens filologen Karsten Alnæs graver i gamle kilder, lytter ekte­mann Karsten til konas råd og kjennskap til Stølefjord-delen, journalist Karsten Alnæs har intervjuet fiskehandlere og lokale ressurser, vennerike Alnæs har spilt på ressursene i kretsen og så har han rett og slett hentet impulser og kunnskap fra eget liv og egen slekt. Slik får man en rikholdig og unik

bok. Stram blir den ikke. Når vi leser etterordet til slutt, er det ikke måte på hvem som har lest manus og gitt råd underveis. Noen kunne kanskje bedt forfatteren begrense seg litt, tydeliggjøre rammen og re­tningen og holde seg innenfor det første.

Illustrasjonene varier­er også en del, fra ufokuserte reker og venstrehåndsknipset lyr til interessante fotografier fra farne tider og Amaldus Nilsens kjente, fine sørlandsmaleri over to sider. Alt dette sagt, kan vi ikke være annet enn takknemlige for at vi har en forfatter som gir seg i kast med et slikt prosjekt og tar seg slike friheter. Den sørnorske kysten blir ikke den samme etter at man har lest denne.

Karsten Ivar Alnæs, født 29. mai 1938 i Hønefoss, er en norsk forfatter og journalist som kanskje er mest kjent for de to historiske bokseriene «Historien om Norge» og «Historien om Europa». Han er utdannet cand. philol. og debuterte som forfatter i 1975. Nå har han også skrevet bok om kyststripen fra Halden til Åna-Sira.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

175

Vi takker for leveransen og ønsker båt og mannskap lykke til!

Vi gratulerer Østerfjord AS med den nye kombinerte autoline- og snurrevadbåten MT1115 “ØSTERFJORD”.

Design, klassepakke, engineering og prosjektoppfølgning utført av Marin Teknikk AS.

- A better way to fish

176

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

www.marinteknikk .no

Norsk-Fiskerinæring_20220131.indd 1

31.01.2022 14:39:48

Investeringer i sjømatnæringen Nye «Østerfjord» i havn på nyttårsaften

Autolineren «Østerfjord» satser tungt på snurrevad. Det er en av årsakene til at rederiet kunne grave så dypt i lommeboken for å sikre seg mer kvoterettigheter. Ryktene vil ha det til at Øster­bris AS betalte ca. 150 millioner kroner for én grunnkvote på torsk. (Foto: Eivind Haugland)

Et halvt år etter at den skulle ha ankommet Austevoll, kunne eierne på selveste nyttårsaften ønske nye «Østerfjord» velkommen til Austevoll. Nyervervelsen skal være verdens største autoline­båt. Den er også utstyrt for snurrevad.

Det er blitt en gjenganger; nok en gang har den usynlige fienden av et coronavirus forsinket en båtleveranse til Norge.

— «Østerfjord» skulle ha vært levert i juni 2021, men byggingen ble selvsagt rammet av coronasituasjonen.

Dermed fikk vi ikke overtatt båten fra verftet i Tyrkia før 13. desember, forteller styreleder i rederiet Østerbris

AS, Olav Østervold. Han fortset­ter: — Det var godt å få båten hjem. Vi brukte elleve og et halvt døgn fra Istanbul til Norge, hvilket er nokså godt gjort i desem­ber måned.

Nye «Østerfjord» er designet av Marin Teknikk og bygget på Tersan i Tyrkia.

Nybåten er 67 meter lang og 14,6 meter bred, og er utrustet for et mannskap på

24. Kapasiteten på autolinesystemet skal ligge i overkant av 70.000 kroker. Båten er også utstyrt for bearbeiding og produksjon av filét. Man kan også fryse ned tors­ kehoder.

— Med nye «Østerfjord» får vi en kombinert autolineog snurre­vadbåt. Sammenlignet med gamlebåten øker vi frysekapasiteten fra 25 tonn i døgnet til et sted mellom 60 og 70 tonn teoretisk sett. Båten er utstyrt med «head on, gutted»-linje og filétlinje. I tillegg har den en autofrys for filét som kan ta unna mellom 10 og 12 tonn i døgnet.

— Hvordan foregår proses­ sen fra fisken kommer om bord til den går videre?

— Den blir først bløgget og lagt i ett bløggekar med nedkjølt vann i 30 minutter.

Deretter blir den sendt til «head on, gutted»-linja eller til en japankutt-maskin som vi også har om bord. Så blir den rengjort og sendt til en lagringstank. Her er også vannet nedkjølt. Når lagringstanken er full går fisken til fryseren, levert av danske DSI Freezing Solutions.

Her fryses den ned til minus 25-30 grader, før den tas til et frysehotell for palletering og så til fryserommet. Ved

"Norsk Fiskerinæring"

nr. 1 - 2022

177

lossing brukes en truck som laster to paller om gangen.

Fisken losses på styrbord side. Denne automatiseringen sparer mannskapet for mange tunge løft, forteller Østervold.

Elektriske nyvinninger Når «Østerfjord» fisker med snurrevad blir fisken elektrisk avlivet før den bløgges.

Det sikrer bedre dyrevelferd.

På miljøsiden har rederiet gjort mye for å begrense dieselbruken. Båten har installert batterier med en kapasitet på 250 kw, og alt

er klart for å øke kapasiteten til 500 kw.

— Fremdriften er i hovedsak basert på en hovedmaskin fra Bergen Engines på 2560 kw, samt to hjelpemotorer fra Yanmar på 600 og 900 kw. Det er mulig å drive båten fremover kun ved hjelpemotor­ene. I tillegg har vi en Azimut lenger frem i båten på 450 kw, forteller Østervold, og fortsetter: — Avfallet fra fisken skal kjøres gjennom en kvern som kutter det opp i små biter. Dette kan fryses for å benyttes på et senere tidspunkt til f.eks. krabbeagn, avslutter Østervold.

Vi gratulerer nybåtene og ønsker lykke til!

SpareBank 1 SMN gratulerer Frøy ASA med sitt nye servicefartøy GÅSØ HØVDING

178

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

Investeringer i sjømatnæringen Massive «Gåsø Høvding» er på plass!

«Gåsø Høvding» er et staselig navn på en meget staselig brønnbåt. Dimensjonene er voldsomme, og står følgelig helt i stil med veksten til norsk oppdrettsnæring de siste 20-30 årene. «Gåsø Høvding» kan frakte 1.600 tonn laks på én kjøl. (Foto: Frøy)

Frøy ASA har forsterket sin brønnbåtflåte med en kjempe av et fartøy. Det indikerer også navnet; «Gåsø Høvding». Driftskoordi­nator KentRoger Wahlvåg kan bekrefte at vi har å gjøre med den største brønnbåten i verden. «Høvdingen» har en kapasitet på hele 7.500 kubikkmeter fordelt på tre brønner.

I dag bygges mange brønnbåter for norsk oppdrettsnæring i Tyrkia. Kjempen «Gåsø Høvding» er intet unntak.

Selv om båten er designet av norske Møre Maritime, står det tyrkiske verftet Sefine Ship­yard for produksjonen.

Fiskepakken er levert av C-flow. «Gåsø Høvding» er 83,7 meter lang og 30,9 meter bred.

— Det har vært et tungt og tidkrevende prosjekt for alle invol­verte. Krevende fordi site-teamet vårt har blitt be-

grenset på grunn av karanteneregler, samt internasjonale og nasjonale re­striksjoner som følge av coronapandemien. Nå er båten levert til Lerøy Midt AS, og vil operere langs hele norskekysten etter kundens behov. Selv om det har tatt tid å få båten i havn, har igangkjøringen gått helt etter planen, forteller Wahlvåg.

«Gåsø Høvding» kan frakte 1.200 tonn slaktefisk på én kjøl og ca. 600 tonn på ferskvannsbehandling for av-

Det er lite å utsette på interiøret. «Gåsø Høvding» blir en flott arbeidsplass. (Foto: Frøy)

"Norsk Fiskerinæring"

nr. 1 - 2022

179

forsikrer Wahlvåg. Frøy ASA på Sistranda er 81,4 prosent eid av NTS ASA i Rørvik, der Gåsø Næringsutvikling AS er største aksjo­nær med en eierandel på nesten 40 prosent. Dette selskapet er igjen eid av Helge Gåsø (51%) og hans to barn Christine og Anders med 24,5 prosent hver.

Grønne fremskritt Fremdriften til «Gåsø Høvding» er dieselelektrisk, og Yanmar har levert motoren.

I tillegg har båten en batteripakke levert av Siemens, hvilket gjør den hybriddrevet.

— I samarbeid med Lerøy bygger vi nå et nytt anlegg for landstrøm ved Lerøys

Unna vei, her kommer jeg! Man føler seg unektelig ganske liten foran den enorme baugen til «Gåsø Høvding». (Foto: Frøy)

lusing. I tillegg til ferskvannsbehandlingen mot lus, har fartøyet tolv Hydrolicer-linjer som kan kombineres med spyling for å bli kvitt lusa.

— I prinsippet er «Gåsø Høvding» nokså lik de andre båtene i Frøy-flåten, både i lengde og med tanke på utstyret om bord. Men den er dobbelt så bred og vesentlig større i volum. I tillegg har den egen ferskvannsproduksjon med en kapasitet på 5.000 kubik­kmeter i døgnet.

Selv om den er stor, er den like godt egnet som de andre båtene i rederiet til å operere ved oppdrettsanleggene,

«Gåsø Høvding» har dieselelektrisk fremdrift.

Yanmar og Siemens har levert henholdsvis motor og batteripakke. (Foto: Frøy)

180

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

slakteri i Hitra Industripark på Jøsnøya. Dermed kan «Gåsø Høvding» levere slaktefisken lukket og direkte til slakteriet mens den drives på landstrøm. Den enorme lasteka­pasiteten gjør den også mer miljøvennlig enn mindre båter. Den kan behandle og frakte mer fisk og på kortere tid.

Neste båt for Frøygruppen blir «Gåsø Odin».

Denne ferdigstilles i løpet av høsten.

— Det er lite som skiller «Gåsø Odin» fra «Gåsø Høvding» annet enn volumet. Førstnevnte vil ha et volum på 4.500 kubikkmeter, hvilket altså er 3.000 kubikkmeter mindre enn på «Gåsø Høvding», avslutter KentRoger Wahlvåg

Investeringer i sjømatnæringen Helnorske fartøy for Remøy Management

«Volt Harvest I» er en forholdsvis liten båt sammenlignet med andre brønn- og bløggebåter. Den måler bare 29 meter. Men kapa­siteten er det ingen ting å utsette på. Den kan bløgge mellom 10.000 og 12.000 fisk per time. (Foto: Even Toreson Remøy)

Før jul ankom Remøy Managements nye og helnorske bløggebåt «Volt Harvest II». 4. januar i år mottok rederiet navnebroren «Volt Harvest I». Denne er også helnorsk, og per dags dato har selska­pet fire bløggebåter i drift.

Før vi går nærmere inn på «Volt Harvest I», kan daglig leder ved Remøy Management, Even Toreson Remøy, fortelle oss om en god oppstart for «Volt Harvest II».

— Den første perioden har gått veldig bra og båten fungerer svært godt. Slakteriene som tar imot fisken rapporterer om godt avkjølt fisk av meget god kvalitet. Vi er veldig fornøyde med tilbakemeldingene så langt.

De to båtene er begge 10,2 meter brede, men «Volt Harvest II» er ti meter lenger enn navnebroren, som måler

28,7 meter. «Volt Har­vest I» har seks lugarer med plass til åtte personer. Den har to RSW-tanker på til sammen 200 kubikkmeter og fartsområdet er Nordsjøen og Østersjøen.

— «Volt Harvest I» skiller seg fra andre bløggebåter ved at den kan kombinere RSW-kjøling og slurry iskjøling. I tillegg er den optimalisert med hensyn til bløggekapasitet, kjølemetodikk og internlogistikk om bord basert på våre erfaringer.

Det er også lagt mye arbeid i å gjøre hygienesystemet

så godt som mulig, både for å spare tid, men også for å avlaste mannskapet, forteller Remøy.

— Hvor mye fisk kan «Volt Harvest I» slakte per time?

— De to bløggerobotene kan ta unna mellom 10.000 og 12.000 fisk per timen, alt etter størrelsen på fisken.

Med fisk på fem kilo i snitt skal vi kunne laste mer enn 50 tonn i timen, sier Remøy og utdyper: — Bløggelinjen er fra Optimar. Den har artsgjenkjenning og et system som anslår det nøyaktige antallet og størrelse på den fisken vi tar om bord.

Kunden får en rapport rett etter bløgging ved merdkanten.

Denne teknologien vil være til hjelp i salgsplan­leggingen for kunden og slakteriene. Vi

arbeider også med et system som skal estimere klassifiseringen av fisken under bløggingen. Systemet ser etter sår eller andre lyter på fisken, og kan dermed fordele i superior, ordinær eller produksjonsfisk allerede når vi tar fisken om bord.

Bløggebåt = miljøog dyrevennlig På spørsmål om hvorvidt det er skjedd noen miljøog dyrevel­ferdsmessige fremskritt svarer Remøy at satsingen på bløggebåt i seg selv er et fremskritt.

— Fisken blir bedøvet og avlivet på merdkanten i stedet for at den blir fraktet levende i tanker. Videre har

"Norsk Fiskerinæring"

nr. 1 - 2022

181

Et par dager ekstra ved kai i Ålesund takket være ekstremværet «Gyda» ga muligheter for mer testing av bløggelinje og systemer. (Foto: Even Toreson Remøy) bløggebåter hundre prosent lukket transport. Følgelig er smitterisikoen fra frakten eliminert. Ved bruk av bløggebåt blir også utslippet per fraktet enhet redusert ettersom man har høyere stuingsfaktor i tankene. I tillegg trenger man ikke like store fartøy som når man frakter fisken levende, forklarer Remøy.

— Det har også vært viktig for oss med energioptimalisering på alle systemer, noe som gir lavt energiforbruk og dermed redusert miljøavtrykk. Rederiet har stort fokus på å velge innsatsfaktorer som skal gi lavest mulig miljøavtrykk i driften. Dette ved innkjøp og spesifisering, ved valg av kjemikalier, plastfokus og så videre. Det er også utarbeidet operasjonsplaner som skal sørge for lavest mulig miljøavtrykk fra driften. Vi er ISO 9001- og 14001-sertifisert, og de nye fartøyene vil bli Global GAPog ASC-sertifisert. Samlet gir alt dette et mindre miljøavtrykk, konkluderer Remøy.

— Hva med fremdrifts­ systemet?

— Det er installert et tradisjonelt mekanisk fremdriftssystem som er klargjort for å gå på biofuel. Dette vil

182

redusere CO2-avtrykket med rundt 90 prosent. I tillegg er det installert stor landstrømstilkobling.

— Hva har «Volt Harvest I» gjort til nå?

— Den første uken ble brukt til mobilisering. Alt utstyr er kommet om bord.

Videre har vi tilpasset utstyret og kjørt den første bløggetesten. Vi har pumpet fisk levende om bord og kjørt den gjennom bløggelinjen.

I denne prosessen blir også roboten kalibrert, hvilket vil si at den tilpasser stikkpunktet.

Dette har fungert meget bra, og som forventet. Produksjonsmessig er fartøyet klar for å ta imot fisk, og alt i alt

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

er vi meget fornøyd med det vi har sett så langt. Fitjar Mek. har nok en gang levert et godt fartøy, konstaterer Remøy.

— Var uværet «Gyda» til bry for testingen?

— Vi måtte ligge noen ekstra dager i Ålesund, men det ga oss tid til å kjøre flere tester, og få om bord mer utstyr. Det er mye utstyr som skal om bord etter at fartøy er levert fra verft. Den ekstra tiden uværet ga oss gjorde det også mulig å klargjøre fartøyet for å ta beredskapsfisk, altså fisk som er svekket etter behandling. Dette er noe vi vanligvis ville gjort på et senere tidspunkt.

Nok en helnorsk Remøybåt Nok en gang har Remøy samarbeidet med Heimli og Fitjar Mekaniske Verksted om design. Rederiet har klare ønsker om kapasiteter og tekniske løsninger, samt hvilket utstyr som skal installeres om bord. «Volt Harvest I» er, som «Volt Harvest II», helnorsk. Det inkluderer skroget. Avslutningsvis forteller Even Toreson Remøy at det er to nye bløggebåter på vei.

— Den ene vil være i samarbeid med Fitjar og Heimli. Den andre gir vi ikke info om ennå. Begge skal etter planene leveres i løpet av 2023.

Omega 365 Design

ØLENSVÅG

KARMSUND

Flytedokk WD: 150 x 26.5 x 6.6 meter

Tørrdokk: 120 x 30 x 8 meter

Flytedokk ØD: 76 x 13 x 5.7 meter

2 dypvannskaier for skip

4 dypvannskaier for skip og rigg

FLORØ

HELGELAND

Dokkhall: 100 x 25 x 7 meter med 100 t kran

Tørrdokk: 200 x 40 x 7 meter

1 dypvannskai for skip og rigg

4 dypvannskaier

4 skipsverft med 5 dokker Riggreparasjon • Skipsreparasjon • Skipsbygging

westcon.no

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

183

Congratulations to Østerfjord AS for the successful delivery of Longliner Factory Fishing Vessel

New Shipbuilding Facilities & Drydocking, Repair and Maintenance Facilities T: +90 226 465 62 00 info@tersan.com.tr www.tersanshipyard.com

smånytt fra sjømatnæringen Troms og Finnmark

Nordland

Basse Fisk AS er stiftet i Hasvik kommune, med adresse Holmeveien 31, 9595 Sørvær.

Selskapet skal drive salg av fisk og aksjekapitalen er 30.000 kroner. Kjetil Andreassen, Holmeveien 31, 9595 Sørvær, er styreleder.

Brønnøysund 15/12-2021 Sea-Pro AS Havnegata 5, 8430 Myre i Øksnes kommune, er meldt oppløst i Foretaksregisteret. Eskild Rolf Brønlund, Nedre Ånstad Vei 83, 8416 Sortland, er leder for avviklingsstyret.

Brønnøysund 3/1-2022 Laksefjord AS Friarfjord, 9740 Lebesby i Lebesby kommune, er slettet i Fore­taksregisteret etter fusjon med Lerøy Aurora AS, med adresse c/o Kystens Hus, Stortorget 1, 9008 Tromsø i Tromsø kommune.

Brønnøysund 6/12-2021 North Capelin Honningsvåg AS Kobbhullveien 12, 9750 Honningsvåg i Nordkapp kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med Pelagia AS, med adresse Bradbenken 1, 5003 Bergen i Bergen kommune.

Brønnøysund 20/12-2021 Senja Akvakultursenter AS Strandvegen 106, 9006 Tromsø i Tromsø kommue, er slettet i Fore­ taksregisteret. Det samme gjelder Nak Fish AS, med adresse Tors­vågveien 2531, 9136 Vannareid i Karlsøy kommune og Fisketorget AS, Ressan, 9446 Grovfjord i Tjeldsund kommune.

Brønnøysund desember 2021

Arctic Algea AS c/o Jacob Aasjord og Simen Abs Åker, Bjørndalslia 115, 8029 Bodø i Bodø kommune, er slettet i Foretaksregisteret.

Brønnøysund 8/12-2021

Trøndelag Snadder og Snaskum AS Kvihyllveien 199, 7100 Rissa i Indre Fosen kommune, er slettet i Foretaks-

registeret etter fusjon med Norgeskjell AS, Austdals­veien 258, 7170 Åfjord i Åfjord kommune.

Brønnøysund 14/12-2021 Gunnar Espnes Fiskeoppdrett AS og Måsøval Fiskeoppdrett AS, begge med adresse Nordfrøyveien 413, 7260 Sistranda i Frøya kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med Måsøval AS, med samme adresse.

Brønnøysund 29/12-2021 Trønder Fisk AS Tjønnsøyveien 1025, 7924 Austafjord i Nærøysund kommune, er slettet i Foretaksregisteret.

Brønnøysund 14/12-2021

Møre og Romsdal

Ivar Koteng, mangeårig styreleder i Rosenborg fotballklubb, eier Norgeskjell AS i Åfjord, som nå har innfusjonert Snadder og Snaskum AS.

Farstad Skalldyr og Fashion er etablert i Giske kommune, med adresse c/o Anders Halvor Far­stad, Nedregjerdet 21, 6050 Valderøya.

Selskapet skal drive kai­salg av skalldyr. Andreas Halvor Farstad er innehaver.

Brønnøysund 29/12-2021 Blue Aqua Ships AS er etablert i Ulstein kommune, med adresse Sjøgata 41, 6065 Ulsteinvik.

Selskapet skal eie og leie ut servicebåter til op­pdrettsnæringen og aksjekapitalen er 30.000 kroner. Jostein Sætrenes, Ongalsætra 54, 6065 Ulsteinvik, er styreleder og daglig leder.

Brønnøysund 7/12-2021 Jangaard Export AS Rasmus Rønnebergs gate 21, 6002 Ålesund i Ålesund kommune, har besluttet å innfusjonere North Export AS,

Sjømat – en næring i vekst Vi har flere kunder som fisker, foredler og eksporterer sild. Vår fagkunnskap og erfaringer gjør oss i stand til å se utfordringene i hele verdikjeden.

TRADE FINANCE | MARKETS | LEASING | FACTORING | PENSJON | PRIVATE BANKING | CORPORATE FINANCE I CASH MANAGEMENT Nordea I Seafood - seafood@nordea.com - nordea.no/sjomat

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

185

med adresse Kobbenesve­gen 27, 8765 Gjesvær i Nordkapp kommune.

Brønnøysund 7/12-2021 Monaqua AS Nordmørsveien 54, 6517 Kristiansund i Kristiansund kommune, for øvrig Norges flotteste by, er slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med Kontali Analyse AS, med samme adresse.

Brønnøysund 20/12-2021 Finfish AS Rådhusgata 22, 6090 Fosnavåg i Herøy kommune, er slettet i Fore­taksregisteret etter fusjon med Sandefisk AS, Sandshamna 91, 6089 Sandshamn.

Brønnøysund 29/12-2022 Hareide Fisk AS c/o Arthur Hareide, Liavegen 91, 6064 Hjørungavåg i Hareid kom­mune, er slettet i Foretaksregisteret. Det samme gjelder Ramsøy Røykeri AS, Ramsøyveien 94, 6533 Averøy i Averøy kommune, HS Fiske AS, Grannestien 18, 6518 Kristiansund i Kristiansund kom­mune, fortsatt Norges flotteste by og Halvorsen Fisk, Einlivegen 20, 6630 Tingvoll i Tingvoll

Nordfjord Torsk AS og Norsk Marin Fisk AS, som begge lå i Davik i Bremanger kommune (bildet), er slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med Norforsk AS i Eikelandsosen.

NORGES SILDESALGSLAG

186

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

smånytt fra sjømatnæringen kommune. Det samme er også Chris­ tiansund Røgeri AS, med adresse Banaveien 5, 6514 Kristiansund N — se over — i Kristiansund kommune.

Brønnøysund desember 2021

Vestland Strilafisk Oddekalv er etablert i Øygarden kommune, med adresse Skogsfjellveien 38, 5357 Fjell.

Selskapet skal drive salg av fisk samt konsulenttje­nester innen fiskeri og sosiale medier. Roy Helge Oddekalv, Skogsfjellvegen 38, 5357 Fjell, er innehaver.

Brønnøysund 28/12-2022 Nordfjord Torsk AS og Norsk Marin Fisk AS, begge med adresse Sørsida 1851, 6730 Davik i Bremanger kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med Norforsk AS, med adresse Støavegen 98, 5640 Eikeland­sosen i Bjørnarfjorden kommune.

Brønnøysund 7/12-2021 Matre Fiskeriselskap AS Flakkavågsvegen 352, 5694 Onarheim i Tysnes kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med Matre Fisk AS, med samme adresse.

Brønnøysund 6/12-2021 Maron AS Skipavika 54, 5397 Bekkjarvik i Austevoll kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med Hardhaus AS, 5397 Bekkjarvik.

Brønnøysund 5/12-2021 Hordafôr AS Fiskerihamnvegen 42, 5397 Bekkjarvik i Austevoll kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med Pelagia AS, med adresse Bradbenken 1, 5003 Bergen i Bergen kommune.

Brønnøysund 3/1-2022

Avaldsnes. Selskapet skal drive engroshandel, import og eksport samt konsulenttjenester. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Bjørn Sivert Simonsen, Skudenesgata 12, 5529 Haugesund, er styreleder og daglig leder.

Brønnøysund 21/12-2022 Fellesfisk AS c/o Vibeke Lossius, Sommerbakken 1, 4041 Hafrsfjord i Stavanger kommune, er slettet i Foretaksregisteret.

Det samme gjelder Ocean Aquafarms Holding AS, med adresse Kanalsletta 8, 4033 Stavanger i Sola kommune.

Brønnøysund desember 2021

Agder Agder Mussels AS Normannvik, 4900 Tvedestrand i Tvedestrand kommune, er slettet i Foretaksregisteret.

Brønnøysund 2/12-2021

Oslo Norwegian Mountain Salmon AS er etablert i Oslo kommune, med

adresse Biskop Gunnerus’ gate 14, 0185 Oslo. Selskapet skal utvikle produksjonskonsepter og pros­jekter for landbasert fiskeoppdrett. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Bård Nikolai Hjelmen, Eikelia 25 A, 1407 Vinterbro, er styreleder.

Brønnøysund 28/12-2021 Seafoodlux Norway DA v/Ahmed Shatta, Haugerudveien 78, 0674 Oslo i Oslo kommune, er meldt oppløst til Foretaksregisteret.

Brønnøysund 13/12-2021 Salmon Holding AS Energivegen 7, 2069 Jessheim i Ullensaker kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med Paradiso Invest AS, Tennis­veien 23 F, 0777 Oslo i Oslo kommune.

Brønnøysund 6/12-2021 Havfruen Grorud Fisk AS c/o Grorud Senter, Bergensveien 2 A, 0963 Oslo i Oslo kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Det samme gjelder Northern Seafood AS, Ole Dreviks vei 6A, 0666 Oslo og Royal Supreme Sea­ food AS, Borgenveien 47, 0370 Oslo, begge i Oslo kommune.

Brønnøysund desember 2021

Rogaland Sjømatkongen AS er stiftet i Karmøy kommune, med adresse Husøyvegen 163 C, 4262

Det har «alltid» vært en fiskebutikk på Grorud. Etter konkursen i Havfruen Grorud Fisk AS og slettingen av selskapet i Foretaksre­gisteret, er dette nå historie.

Vil du annonsere på NorskFisk.no?

Ta kontakt for priser og informasjon.

63959090 63959090 63959090 63959090 63959090 63959090 63959090 63959090 63959090 63959090 63959090 "Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

187

Svensken, dansken og oppdrettslaksen Norge er ikke alene om laks i Norden. Holder vi oss til Sverige og Danmark, har begge egne lakseelver der det også har gått opp rømt oppdrettslaks. Like fullt er dansker og svensker viktige markeder for norsk oppdrettslaks, de har egne ambisjoner for lakseoppdrett og ikke minst egen forskning som bidrar. Der for­skes det blant annet på nytt biofilter og larvefôr.

«Happy Salmon» — fysiologien bak glade lakser er et prosjekt der man forsker på holdbart fôr som fremmer tilvekst, helse og over­levelse hos oppdrettslaks. Samtidig er det et eksempel på nordisk samarbeid. Foruten Göteborgs universitet inngår partnere fra Universitetet i Bergen, Sveriges lantbruksuniversitet og Holar universitet på Island. Industripartner er Skretting, to islandske lakseoppdrettsselskap, Laxar Fiskeldi ehf. og Arctic Fish Ltd, samt to mindre svenske foretak, Swedish Algae Factory och Rena Hav AB med forskning og innovasjon rundt mikroalger og RAS-sys­temer på agendaen. NordForsk, som ligger under Nordisk minister­råd, står bak de 10 svenske millionene prosjektet koster. Mest svensk er det likevel utvilsomt: Institutionen för biologi och miljövetenskap of forskningssenteret SWEMARC er prosjekteiere, og biolog Elisabeth Jønsson Bergman ved Göteborgs universitet leder prosjektet.

«Happy Salmon» —

Glad laks — er altså både et eksempel på nordisk samarbeid og på at svenskene kan gå i bresjen.

Det kan danskene også.

Det har de for så vidt alt gjort med regnbueørre­ten, RAS-anlegg og til og med i arbeid for å ta vare på egen villaks i de danske åer. Nå snakker danskene om å drive lakseop­pdrett i Østersjøen. De siste par årene har vi dertil sett planer for gigantiske oppdrettsanlegg for laks på land i Sverige.

Svært mye mer kunne sies om hva man tenker om og gjør med laks og oppdrett hos våre skandinaviske naboer. Vi nøyer oss med et dykk eller noen smakebiter av det man har forsket på i det siste. Noe går rett og slett på egen villaks i egne elver — og for så vidt på innslag av norske rømlinger i disse.

Noe går på produksjon av laks og regnbueørret.

Og så har vi eksempler på at både danskene og svenskene har funnet det bryet verdt å undersøke den utgaven av laksen som stort sett ender på bordet også der: Den norske oppdrettslaksen.

Etter et år med kontinuerlige rapporter om pukkellaksens beve­gelser langs norskekysten, kom det før jul en ny rapport om norsk oppdrettslaks på rømmen i Sverige — om rømlinger som både gyter i vassdrag på den svenske vestkysten og som krysser seg med lokale villaksbestander. Medforfatter Stefan Palm fra Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) vurderer ikke overraskende funnene som alvorlige.

— Den norske oppdrettslaksen har gjennom avl forandret seg mye genetisk

fra sitt ville opphav, og den er dårlig tilpasset et liv i naturen. Vi vet også at avkom av oppdrettet laks i naturen har dårligere overlevelse enn vill laks. Jeg betrakter derfor resul­tatene som alvorlige siden de viser til en gjennomsnittlig gene­tisk påvirkning på samme nivå som i Norge.

Rømming og slik påvirkning fra oppdrettslaks ses i Norge i dag som den største trusselen mot villaksen på sikt. Jeg tror en tilsvarende risiko­analyse for svensk villaks ville ende i en lignende konklusjon. Dog trenger vi

Sumpafallen er et naturreservat i Sverige, som ligger langs Högvadsån, en sideelv til elven Åtranå som renner ut i Kattegat.

Sumpfallen er kjent for rikt dyreliv og artsrikhet, men norsk oppdrettslaks er neppe noe man har ønsket seg på listen. Nå er den der like fullt.

188

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

Fisk og Forskning

Hva med en liten piknik nord i Dalarna med ekte svensk knekkebrød, äppelmust eller svensk øl og regnbueørret fôret frem på larver fra Uppsala? Svenskene kaller for øvrig regnbueørreten regnbågslax, og fisken er i dag klassifisert som laks. Bildet er et av mange bevis på at prosjektet «Fem tonn grønn fisk» kom i mål. Og da var det en forutsetning at måltidet smakte! (Foto: Anders Kiessling)

flere studier for et helhetlig og dagsaktuelt bilde av tilstanden i de svenske vassdragene, sier Palme som har samarbeidet med forskere ved Norsk institutt for naturforskning om prosjektet. Han synes det er spesielt interessant at nærings­virksomhet i ett land påvirker det biologiske mangfoldet i et annet. Nå er det snakk om å få i stand en permanent overvåking av svenske elver på linje med den vi har i Norge. Tiltak mot de uvelkomne laksene tror han blir vanskelig å få til.

På den andre siden av Sverige — mot Østersjøen — har den hjem­lige laksen det også stridt. Her har man satt

ut laks for å kompensere for vannkraftsutbygning etc.

— Er det mulig å sam­ menligne problemene med norsk oppdrettslaks i svenske elver i Skagerrak med genetisk ensretting som følge av utsett av laks i Østersjøen?

— Både ja og nei. Også i Østersjøen har man dokumentert gen­spredning fra oppdrettslaks til ville bestander. Ved å ta ut­gangspunkt i DNA i 100 år gamle skjellprøver har man påvist at de genetiske forskjellene mellom bestandene er betydelig mindre i dag. Den rimelige forklaringen er utsett av laks og rømt oppdret­tslaks. Dette

utgjør en trussel mot villaksen og det genetiske mangfoldet. Når det er sagt er det ikke avlet på den svenske laksen man har satt ut. Vi vil tro den klarer seg bedre, uten at vi vet, svarer Palm.

Og pukkellaksen? Den har også nådd Sverige.

Jyllandslaksen Men også Danmark har egen, vill laks. Her skiller de siste års tilstandsrapporter seg ut ved å være positive, selv om det ikke er helt som i gode, gamle dager. Laksen var tidligere vidt ut­bredt og tallrik i Danmark. I dag er det

kun opprinnelige bestander tilbake i Skjern Å, Varde Å, Ribe Å og kanskje i Storå.

Disse er i dag helt eller delvis opprettholdt gjennom utsett.

I 2018 opphørte utsettet av laks i Storå, da bestanden ble sett på som selv-reproduserende. Bestandene som gyter i de danske elvene, regnes som siste rest av den opprinnelige europeiske lavlandslak­sen. Visedirektør og professor Anders Koed ved DTU Aqua er en av dem som har fulgt med og bidratt i statusrapporter og forskning­sartikler om laksen, altså den danske. Disse har en mer positiv tone enn vi er vant med fra andre strøk og

"Norsk Fiskerinæring"

nr. 1 - 2022

189

i at gå forrest med produktionen av fisk fra havbrug. Det er indiskutabelt en af verdens reneste kilder til animalsk protein.» Ikke minst trekker de frem Østersjøen som et av verdens beste områder for havbruk av stor laksefisk, siden den er relativt beskyttet og samtidig har lite salt, noe som er ideelt for vekst og motstandskraft mot sykdommer og parasitter.

Dette var jo noe å tenke på. Samtidig er danskene mer kjent for å fôre opp ørret og ål i dammer på land, for å ha gått i front i utviklingen av RAS-teknologi og for noen av pioneranleggene innen oppdrett av laks og kingfish på land. Kanskje skal vi følge med når de forsker på hvordan biofiltrene i de samme RAS-anleggene kan bli bedre.

En slik gyteklar tøffing er det mulig å støte på i en av elvene som sprer seg inn i Jylland, i dette tilfelle Holtum Å i Midt-Jylland, og altså tatt opp i forbindelse med Danmarks fiskeri­biologiske undersøkelser.

Tester skumgummi elveløp ved Atlanter­en. Danskelaksen holder stand!

— Ja, laksebestandene i Danmark har gått frem, primært på grunn av sperringer som er fjernet og vannløpsrestaurering, men også regulering av fiskeriene.

Utviklingen er dog stagnert de siste 2-3 år. Blant årsakene er formodentlig flere predatorer i vannløpene, blant annet skarv, sier Koed.

For øvrig ble det alt i 2017 registrert pukkellaks i flere danske elver. Vi tar også med at danske forskere gjennom prosjektet SMOLTTRACK har engasjert seg i smolttilstanden i Europas

sørligste lakseelv, grenseelva Minho mellom Spania og Portugal. Der er det dårligere fatt. Kanskje man kan ha noe å lære av Danmark?

Det lyserøde guld Norge er heller ikke alene i Norden om å se muligheter i oppdret­tsfisk. 5. januar i år

Også Danmark har fortrinn med tanke på å produsere laks, som erfaring fra landbaserte anlegg. Fra Atlantic Sapphires landba­serte lakseanlegg i Hvide Sande før brannen sist høst. Nå kommer Skagen Salmon lenger nord. Blir det også lakseoppdrett i Østersjøen?

190

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

hadde avisen Politiken en kronikk med tittelen «Lad ikke Norge løbe med det lyserøde guld». Den var skrevet av havbiolog Johan Wedel Nielsen og sivilingeniør og forhenværende formann i Dansk Akvakultur, Karl Iver Dahl-Madsen. De ser det som absurd om «misforståede bekymringer for natur og miljø skal forhindre Danmark

Kan biofilterlegemer av plast byttes ut med skumgummibrikker? Det er ikke tilfeldig at det er danskene som nå stiller det spørsmålet. Dansk akvakultur har utgangspunkt i såkalte dambruk, dvs. oppdrett av fisk i ferskvannsdammer på land, en tradisjon som går tilbake til 1800-tallet.

I dag er oppdrett i jorddammer på retur og erstattes med anlegg med resirkula-

Fisk og Forskning

Professor og visedirektør ved DTU Aqua, Anders Koed, på vei opp den jyske lakseelven Storå. Han tilkjennes ikke så rent lite av æren for at det faktisk går dansk laks i danske elver i dag. (Foto: DTU Aqua)

sjonsteknologi i utendørs raceways, i tanker og kanskje endatil saltvann i kar.

Danmark har noen av verdens eldste og beste RAS-teknologi-lever­andører og også flere produsenter av biofilterlegemer av plast, som RAS-teknologien ofte baserer seg på. I tillegg har man brans­jeforeningen Dansk Akvakultur og et ledende teknisk universitet, DTU, med egen akvakulturavdeling.

Det er særlig de to siste, Dansk Akvakultur og DTU Aqua, som har engasjert seg i spørsmålet om man kan tenke nytt om dippeduttene som virvler rundt i biofil­teret.

Samtidig er Dansk Akvakultur og DTU Aqua opptatt av at forskning og undersøkelser skal ha nytte for næringen — og av å samarbeide med den.

— Vi jobber ofte tett på bedriftene. Det er sjelden snakk om grunnforskning, heller anvendt forskning og løsning av problem­stillinger, sier seniorforsker Lars-Flemming Pedersen, som har jobbet 20 år i DTU Aqua. I denne sammenhengen har han hatt stor nytte av samarbeidet med oppdrettsselskapet AquaPri og deres lokalitet Mosbjerg Dambrug. Men DTU Aqua har også benyttet sitt eget forsøksanlegg i Hirtshals, den nordjyske byen Pedersen omtaler som Skandinavias midte.

— Det avgjørende er at DTU Aqua gjennomfører sine forsøk med fisk under betingelser som ligner på dem ute i den virkelige verden, sier Pedersen.

Har man besøkt et RASanlegg med moving bed-

tanker, har man gjerne også fått øye på bioelementer som ofte har form av et lite vognhjul eller en ruotinepasta. Formen er valgt for å gi stor overflate. Overflaten gir plass til mikroorganismer som begynner omdannelsen av ammonium og nitritt til mer gunstige stoffer.

— Tilgangen til, prisen og leveringstiden på slike bioelementer er viktig dersom man skal bygge et resirkuleringsanlegg. Derfor har vi blant annet sett på muligheten for å ta i bruk enklere bioelementer som kan produseres billigere og hurtigere, sier Pedersen ved DTU Aqua.

Det kan være med tanke på oppdrett av tilapia i Tanzania, eller nye nisjeprodukter som kan supplere de tradisjonelle, driftssikre bioelementene.

I forsøkene til Dansk Akvakultur og DTU Aqua har man også stilt spørsmål ved om disse biofilterlegemenes spesifikke areal er det eneste saliggjørende. «Andre forhold, porøsitet, vanngjennomstrømming, biofilterlegemets materiale og ikke minst drift og management har stor betydning for hvor godt et anleggs biofilter fungerer»,

heter det i innledningen til rapporten. Og det er altså kommet andre biofilterlegemer på markedet. I forsøkene på Jylland ville man sette en slik type opp mot de mer kjente. «Der er kommet en ny type biofilter, der afviger fra de gængse bioelementer; udformningen er anderledes og materialet består af skumgummi forsynet med en kerne af aktivt kul med en forholdsvis stor overflade», leser vi videre. Det viktigste formålet med undersøkelsene var nettopp å finne ut hvordan bioe­lementer av skumgummi fikk has på de giftige nitrogenforbindel­sene.

Her er det ikke plass til å gå i detalj, men spennende var likevel konklusjonen at skumgummibrikkene presterte markert bedre enn de andre biofilterlegemene.

— De kommer tilsynelatende hurtigere i gang og har en høyere omsetning, slår DTU Aquas Pedersen fast. Rapporten konkluderer med at «biofilterlegemer af skumgummi giver en række potentielle anvendelsesmuligheder som kan forbedre vandkvaliteten og driften af et RAS-anlæg». Når det er

Rengjøring av biofilter på et dansk modell-3 dambruk med regnbueørret. (Foto: Lars-Flemming Pedersen)

"Norsk Fiskerinæring"

nr. 1 - 2022

191

Skal disse skumgummibitene fylle opp norske biofiltertanker de nærmeste årene? Eller supplere de mer kjente plastfigurene når man trenger litt ekstra fart. Dansk Akvakultur og DTU Aqua har i hvert fall kommet frem til at de presterer bra.

sagt, avdekket forsøkene at andre forhold som drift og vedlikehold, tross alt har større betydning enn valg av biochips. Det hører ellers med i bildet at skumgummi­ brikkene har en merpris, i hvert fall i dag.

— Biofilter-elementer av skum er jo ganske nytt og kun i bruk på et polsk anlegg.

Noen ganger er det behov for nytenking i en ganske tradisjonsbundet næring. Nå har vi fått et nytt prosjekt og vil se på hvordan dette kan brukes til oppstart av biofilter i saltvann, og om det også virker godt ved lang tids drift. Jeg ser mange potensielle muligheter for skum.

Den store overflaten og den

tilhørende evnen til å binde mange partikler og bakterier, kan kanskje utnyttes ved kolonisering (oppstart) og når man skal rense filteret etterpå, sier Pedersen. Det siste gjelder jo «fixed bed», som han tror kan fungere utmerket ved god drift. Han ser fordeler og ulemper ved de to grunnteknologiene.

— Kan bruk av slike biofilterlegemer av skum­ gummi også være aktuelt i Norge og lakseproduksjo­ nen her?

— I noen sammenhenger.

Når man starter opp i kaldt saltvann, kan det være et problem med ammoniumet og især kombinert med nitritt.

Da kan kanskje bruk av disse skumgummibrikkene redusere tiden det tar for biofilteret å komme helt opp å kjøre. Det trenger kanskje ikke være et permanent filter, men et ekstra verktøy — en ekstra mulighet, sier Pedersen. I Danmark finner han det særlig inter­essant å bruke dette i landbasert havvannsproduksjon hvor det produseres laks og kingfish.

— Det kommer opp nye store anlegg for landbasert

laks i Danmark. Ved slike kunne det være spennende å få et raskere filter. Gener­elt, hvis man får behov for å sterilisere anlegget, tar det også lang tid å komme i gang igjen fordi biofilteret skal vekkes til live. Hver dag man kan spare tid, er penger tjent, sier han. I det nye forsøket vil man teste ut filterlegemene parallelt i flere biofiltre for å sikre seg pålitelige resultater. Hirtshals er som kjent bare noen ferjetimer unna Norge, og Lars-Flemming Pedersen benytter anledningen til å melde at de har spennende studier og godt internasjonalt miljø for norske studenter som er interessert i akvakultur.

Med larver på menyen Etter uke 45 i 2021 har en litt spesiell regnbueørret vært å få i utvalgte Hemkøp-butikker og på restaurantene Urban Deli, Fotogra­fiska, TAK och Compass Group i Stockholm.

Det er gode butikker og restauranter som ikke vil tilby kundene annet enn topp fisk.

I denne kraftverksdalen i Älvdalen fôres svensk regnbueørret opp på resirkulasjonsfôr. Älvdalen grenser for øvrig til Trysil, mens vannet til slutt finner veien til Østersjøen. Uten at oppdret­tsvirksomheten har gjort skade. (Foto: Anders Kiessling)

192

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

Fisk og Forskning Soldatfluelarver er god føde for fisk som blir god mat for men­ nesker. Det store spørsmålet blir hva man skal la larvene få spise på. (Foto: Anders Kiessling)

Det var først og fremst fôret til fisken som skilte seg ut.

— I stedet for importert soya og villfanget fisk er den grønne regnbueørreten fôret opp på et sirkulært fiskefôr bestående av råvarer som nesten utelukkende er produsert i Sverige og som er lite attraktivt for annet konsum, sier Anders Kiessling, profes­ sor i akvakultur ved Sveriges Lantbruksuniversitet, SLU. Han bruker for øvrig ordet «regnbågslax», som jo er det samme og egentlig bedre i samsvar med dagens klassifisering av laksefis­kene.

En av hovedingrediensene i fôret er insekter — insekter som i sin tur har spist organisk avfall i form av skall, kjerne­hus og brødrester fra næringsmiddelindustrien som eller hadde blitt kastet. Den aller største innsatsen gjøres av en kjenning for dem som har dukket ned i dette feltet: soldatfluelarven. Disse trives i den tropiske varmen på SLUs insektfarm utenfor Uppsala, og vokser 200 ganger i størrelse på to uker.

Fisken finner vi lenger nord — i vannsystemer som til slutt ender i Østersjøen, men uten at det blir problematisk.

— Vi holder regnbueørreten i Älvdalen, i en kraftverksdam der. Der og i de norrländska vassdrag har problemet siden 1930-tallet tvert imot vært at det blir for næringsfattig. På slike plasser kan vi drive oppdrett i åpen merd. Næringsemnene fra fiskeavføringen vil ikke nå Østersjøen, men tas hånd om av de lokale økosystemene før det, sier Kiessling.

Prosjektet heter «Fem ton grön fisk i disk» og har blitt drevet av Axfoundation og Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) siden 2018.

Axfoundation er en slags «handletank» — i motsetning til tenketank: en frittstående, non-profitt virksomhet som arbeider for et bærekraftig samfunn i troen på endringskraft og brede samarbeid, per i dag med rundt 225 partnere. I «Fem ton grön fisk i disk» har SLU-forskerne gått sammen med aktører fra hele pro­duksjons- og distribusjonskjeden om å bygge en infrastruktur for å forvandle de vegetabilske reststrømmene til en kvalitativ råvare som kan anvendes i dyrefôr. Prosjektet har hatt fire erklærte hovedmål: Å produsere et kretsløpsfôr uten å tilføre Østersjøens avrenningsområde ny næring. Å produsere minst fem tonn svensk miljøvennlig laksefisk av høy gastronomisk kvalitet. Å støtte utviklingen av kretsløpsbaserte fôrråvarer, og å støtte svenske kommuners miljøarbeid som en del av sirkulær matproduks­jon.

Når det gjelder volumet,

Anders Kiessling er i dag professor ved Sveriges Lantbruksuniver­sitet, men har ganske sikkert lært litt gjennom åtte år som forsker på Havforskningsinstituttet og like lenge NMBU på Ås.

er man nå oppe i fire tonn.

Veksten skal ha vært vel så bra som hos referansefisken fôret opp på konvensj­onelt fôr. Med tanke på kvaliteten, har man gjennomført en smaks­vurdering satt opp mot samme referansefisk. «Enligt en smakutvur­dering genomförd av några av Sveriges främsta kockar smakade regnbågslaxen uppfödd på cirkulärt foder mer som vildfångad fisk enn vad referensfisken uppfådd på konventionellt foder gjorde», konkluderer man i prosjektet.

Nå krever partnerne bak at lovver­ket endres så alt mat-

avfall kan brukes i fôrproduksjon og et felles direktiv for sirkulær omstilling.

Friskmeldt lax?

Fiskbranchens Riksförbund ga våren 2020 det uavhengige statlige forskningsinstituttet RISE i Sverige i oppdrag å se nærmere på den norske laksen. Dette resulterte i rapporten Näringsinnhåll, oönskade ämnen och klimatavtryck av odlat lax — en vetenskaplig sammanställning», som kom i oktober samme år. Som vi kan lese av tittelen, har man altså sett på oppdrettslaksens næringsinnhold, innholdet av uønskede stoffer og klimaavtrykket til laksen, som jevnt over kommer fra Norge også på det svenske markedet.

Laksen har de siste årene ofte fått gjennomgå i ulike debatter og kri­tiske TV-dokumentarer. Slik sett utgjorde konklusjonene i rappor­ten en viss motvekt til de mest kritiske påstandene som florerte.

Ser vi på næringsinnhold og helse, kom forfatterne frem til at sjømatinntak forbindes med lav risiko for kronisk sykdom. Samti­dig som det finnes få studier

"Norsk Fiskerinæring"

nr. 1 - 2022

193

Laks er som annen fisk — og melk, rømme, ost, egg og jodifisert salt — en viktig kilde til jod.

trykk for oppdrettslaksen i et arbeid ledet av SINTEF. Det vil være klart i løpet av året, sier medfor­fatter av rapporten og forsker Friederike Ziegler ved RISE.

Sans for oppdrettslaks

på helseeffekten av å spise «odlad lax». Forskerne bak rapporten kom til at Omega-3, vitamin D, selen og jod er oppdrettslaksens viktigste bidrag i det svenske kostholdet. Samtidig påpeker man at innholdet av Omega-3 og selen er redusert som følge av mindre marint fôr, men fremdeles høyt — og understreker betydningen av at data, ikke minst om fôr, er oppdaterte. Uansett bekrefter rapporten at også «moderne» op­pdrettslaks er en god kilde til alle disse næringsstoffene.

Når det gjelder uønskede stoffer, ender man opp med dioksiner og dioksinlignende PCB som den gruppen av stoffer som er nærmest å utgjøre en helserisiko.

Tungmetaller, antibiotika, ethoxyquin og pesticider blir ikke vurdert å gjøre det.

Når det gjelder diok­siner, er forfatterne oppmerksomme på at det pågår en revisjon

194

av «risk-nytte»-vurderingen av sjømat generelt innen EU etter at man har fått ny kunnskap om deres toxisitet.

Klimamessig ender laksen rimelig godt — særlig om man regner klimaavtrykk per næringsinnhold. Med utgangspunkt i vekt ender oppdrettslaksen dårligere enn kylling, på linje med gris og langt bedre enn rødt kjøtt.

Forfatterne mener forbedringspotensialet er stort, og at en halvering bør være mulig.

— I stedet har klimapåvirkningen gått opp de siste ti årene på grunn av økt innslag

Seniorforsker og assisterende professor Friedrike Ziegler ved RISE koordinerer instituttets forskning innen området bærekraftig sjømat. Hun var med på å vurdere den norske oppdrettslaksens helse- og miljøkvaliteter. Nå er det tid for å kartlegge klimaav­trykket!

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

av fôrråvarer fra land som rydder ny jord, som med soya i Brasil, og også de økte problemene med dødelighet og fiskevelferd på grunn av lakselus og sykdom. Jeg vet ikke om det har skjedd endringer i det siste, men vi er i ferd med å hente ut et nytt klimaav-

Under den velsmakende festivalen «Madens folkemøde 2019» på øya Lolland sør for Sjælland fikk de matinteresserte deltagerne et spesielt gratistilbud. De fikk smake røykelaks; av flere slag og både blindtest og test der de hadde fått vite opprinnelsen. Smaksprøvene inngikk i et forskningsprosjekt hos Københavns Universitet, og resultatene ble av forståelige grunner også kjent i Norge.

18. desember i fjor kunngjorde forskning.no at dansker foretrekker oppdrettslaks.

Forutsatt at de ikke vet hva de spis­er!

Dette er sånn omtrent hva vi liker å høre her nord. Også i Dan­mark er jo det meste av laksen i hyllene fra norske merder. Men litt mer kan det være nyttig å vite om undersøkelsen og resul­tatene.

Det var snakk om 92 danske testere som oppfylte visse kriterier. De fikk så smake på konvensjonell oppdrettslaks, økologisk oppdrettslaks og villaks. Pressemeldinger og medieom­tale har i liten grad trukket frem at det var snakk om røykelaks, men det var det.

Fisk og Forskning I blindtesten vant konvensjonell og økologisk oppdrettet laks stort over villaks, som skåret markant lavere enn de to øvrige produktene. I tillegg var det en tendens til at konvensjonelt oppdrett var mer vellikt enn økologisk oppdrett. «Men da testper­ sonerne blev informeret om produktionsmetoden, blev billedet vendt på hovedet. Nu landede den konventionelle laks på sidste­pladsen, mens vildlaksen indtog 2. pladsen og økolaksen 1. plad­sen», heter det i artikkelen Københavns Universitet selv lagde til og la ut.

— Testen viser, at de forventninger folk har til et produkt på bakgrunn av informasjonen de har om det, påvirker smaksopplevel­sen.

For røykelaks synes det å være en oppfatning at villaks bør smake bedre enn kon-

vensjonell laks, men blindtesten avslørte noe annet, sa førsteforfatter og ph.d.stipendiat Mausam Budhathoki ved samme anledning.

Budhathoki forsøker også å forklare prefer­ansene: at folk er mest vant til smaken og fargen på oppdret­tslaks. Og at villaksen kanskje smaker mindre siden den gjerne er magrere enn den oppfôrede.

Testen avdekker samtidig stor forvir­ring blant smakerne og forbrukerne om laksen og dens herkomst og egenskaper.

— Laks er et velkjent og foretrukket fiskeslag for konsum i Danmark. Men når det gjelder ulike produksjonsmetoder, virker det som forståelsen er begrenset, sier Budhathoki til «Norsk Fiskeri­ næring».

— Dette er faktisk ulike produkter fra ulike produ­

Mausam Budathoki rettet oppmerksomheten mot røykelaks i masterar­beidet.

Han har fremdeles nær kontakt med tidligere kolleger ved Institut for Fødevarevidenskab på Københavns Universitet.

I oktober sluttet han seg til Institute of Aquaculture, University of Stirling for å gjennomføre en doktorgrad i bærekraftig akva­kultur.

senter. Kan man utelukke at fremgangsmåten under salting og røyking kan ha virket inn?

— Nei, det er mulig.

— Hvordan ble rapporten mottatt?

— Den ble i hvert fall godt tatt imot av akvakulturnæringen, svarer Budhathokis.

Medforfatter Helene Christine Reinbach mener testen også bærer bud om store muligheter til å promovere for dem som leverer oppdrettsproduktene. Det kan ellers være aktuelt med en oppfølging.

Madens Folkemøde på Lolland er en folkelig og faglig samling om hva danskene har på tallerkenene — og et naturlig sted å teste ut preferanser for røykelaks. (Foto: Rasmus Flindt Pedersen)

"Norsk Fiskerinæring"

nr. 1 - 2022

195

Domstein Sjømat leverer fersk sjømat fra lokale fiskere til dagligvarehandelen, storhusholdning, hoteller og restauranter i hele Norge.

Vi leverer kvalitetsmerket skrei til årets sesong!

Domstein Sjømat AS: Tlf 57 85 90 00 Oslo: Tlf. 22 90 18 50 Kristiansand: Tlf. 38 12 74 74 Stavanger: Tlf. 51 41 20 90

Teknologisk rensefisk.

Bedre dyrehelse. Økt kunnskap.

Uten håndtering av fisken.

Lær mer om oss på stingray.no

196

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

Bergen: Trondheim: Tromsø:

Tlf. 55 30 18 30 Tlf: 73 83 31 00 Tlf. 92 62 34 60

på tampen

fra Provence

Bienvenue Her i Frankrike, som i alle andre europeiske land, er smittetren­ den sterkt stigende. Jeg må bare være ærlig å innrømme at noen romantiske fantasier om kvinner med munnbind har jeg ikke. Mitt eneste referansepunkt er serien med de amerikanske actionfilmene «Mission: Impossible».

Men man må bare leve i den verden man er, smile med øynene og ønske 2022 velkommen til gards. Den amerikanske forfatteren og spaltisten William E. Vaughan (1915-1977) skal ha sagt: «En opti­mist er oppe frem til midnatt for å ønske det nye året velkommen. En pessimist er oppe for å forsikre seg om at det gamle året forsvinner».

Jeg er betinget optimist, men ser klare tegn til overspekulasjon både i fiskeflåten og oppdrettsnæringen. Jeg har fått info som forteller at prisene som fiskerne får for fisken er «all time high».

Men klager, det gjør de! Sånn sett er alt som det skal være langs kysten under polarhimmelen. Når ikke millioninntekter er bra nok, må regjeringen gå til utdeling av lykkepiller sammen med Covid-testene. Man kan av og til tro at norske fiskere er manisk-depressive hele gjengen — mest depressive. Men som før blir de avslørt av skattelistene, og vi skjønner at det er ugler i mosen og fisk i posen. I denne vidunderlige verden kan man

fak­tisk kose seg med skattelistene selv om man bor i utlandet.

Men la det være sagt med en gang: Jeg er ikke misunnelig på de som trosser hav og storm for å fange fisk. De fortjener god lønn.

Ellers varsler mine venner i annerledeslandet om rådyr strøm. Da kan det kanskje passe å orientere om prisen her i Frankrike. Allerede i oktober varslet statsminister Jean Castex et pristak både for strøm og gass gjennom vintermånedene. Det så vi lite til. I januar var strømprisen 642 øre per kWh! Men nå tar omsider den franske regjeringen grep, og det gjør jeg også. Er det noen gang jeg har hatt bruk for et levende omslag for å holde varmen, må det være akkurat nå. Dessverre er det lenge siden jeg har sett så mange hypokondriske kvinner i nabolaget som nå.

Men dette var en liten digresjon fra mitt egentlige budskap, som er at når norsk fisk prises så høyt midt i en pandemi, kan man kanskje tro at prisene blir enda bedre når pandemien er over og folk oppsøker restauranter igjen.

Jeg kan selvfølgelig ta feil. Etter spanskesyken fikk man jo et tilbakeslag i verdensøkonomien, men da må vi ikke glemme at verden også var inne i en krig.

Det eneste som bekymrer meg litt når fiskepriser går i ta-

ket, er at det som regel kommer en negativ reaksjon i markedet.

Da går prisene ned igjen og alle setter seg på gjerdet og venter til det blir enda billigere. Dette vet vi mye om.

Det tilflyter meg også opplysninger om et glohett kvotemarked for de som skal selge og kjøpe kvoter. Her er jeg ikke så optimis­tisk, fordi dette ligner mer og mer på et pyramidespill.

Det han­dler mest om å finne «an even bigger fool» som er villig til å betale enda mer for retten til å fiske. Fokuset på drift er i ferd med å bli glemt i denne runddansen, og banksjefene svinger seg villig med. Blir man ikke millionær på å fiske, kan man saktens bli mangemillionær på å selge kvoter. Det er ikke bære­kraftig sett fra en økonoms synsvinkel.

Men Norge får nok etter hvert en renteoppgang, og kronen vil styrke seg enda mer. Også denne mekanismen kjenner vi godt til. Man må ikke glemme at en vedvarende svak krone har tjent fiskerinæringen svært godt de siste årene.

For den som har levd en stund kjenner man bølgebevegelsene i alle sykliske næringer.

Greier man ikke å få regnskapet til å gå i balanse i riktig gode tider, sliter man når nedturene kommer — og de kommer. Hilsen en litt sur, men realistisk gammel mann.

"Norsk Fiskerinæring"

nr. 1 - 2022

197

Annonseregister Side Firma 174

Advokatfirma Thommessen AS

182

Heimli Ship Design AS

Side Firma 186

Norges Sildesalgslag

93

Alsaker Fjordbruk AS

94

Hofseth Aqua AS

77

Norsk Etikett System AS

78

Arnøy Laks AS

68

Holmek Palletering AS

78

Norway Royal Salmon ASA

182 74

Bergen Hydraulic AS

198

Holmøy Maritime AS

86

NTNU

BEWI AS

136

Hyperthermics AS

12

PWC

IF forsikring

42

Sjøvik AS

73

Sparebanken 1 SNM

138

Bioretur AS

120

Blue Ocean Technology AS

3

Inaq AS

170

Brødr.Dahl AS

4

Jangaard Eksport AS

178

Sparebanken1 SMN

183

Bud og Hustad Forsikring

50

K.Halstensen AS

196

Stingray Marine Solution AS

200

Bud og Hustad Forsikring

176

Karmøy Winch AS

10

20

Converto AS

176

Marin Teknikk AS

170

Strømbergs AS

176

Danske Bank

85

Marint Kompetansesenter

161

Strømsholm Fiskeindustri AS

196

Domstein AS

178

Maritim Motor AS

170

SUROFI

Eksfin

42

MB Hydraulikk AS

136

Terramarine AS

140

Entec AS

19

Moltech Norge AS

184

Tersan Shipyard

118

Erko Settefisk AS

176

Mustad Autoline AS

118

Troyan Technologies AS

183

Finnøy Gear & Propeller AS

12

NCE Blue Legasea

83

161

Fiskebåt

85

NMBU

162

Velkommen til Bodø

Nogva Heimdal Propulsion AS

163

Velkommen til Bodø

8

26 196 2 34 176

GarantiKassen for fiskere Gildeskål Forskningsstasjon AS

74

5 182

Nordea Bank ASA

86

Strand Rederi AS

Vardø vgs

Vest-Lofoten vgs

Giske Shipping AS

26

Nordic Supply System AS

183

Westcon AS

Havbrukspartner AS

94

Norges Råfisklag

183

Øyangen AS

Havtrygd

Aqua Nor - stand F-563

198

Side Firma

"Norsk Fiskerinæring" nr. 1 - 2022

Dette begynner å bli slitsomt. Da skjønner selvfølgelig oppvakte lesere hva som har skjedd. For tredje gang på rad sto begge duellanter oppreist da kampen var over. Uavgjort igjen! Sildela­gets Paul Oma og Fiskarlagets Jan-Erik Indrestrand nekter helt enkelt å legge seg på rygg.

Det må følgelig sterkere lut til i neste nummer.

Det så lovende ut da Indrestrand prøvde seg med «Magnarson» på spørsmål seks. Forståelig nok. Også om denne båten har det vært strid.

Men her handler det primært om illojal oppførsel ved et salg, ikke om båtens fremtidige skjebne. Rett svar er dermed «Malene S», og det visste Oma. Men så måtte Oma melde pass på det nest siste spørsmålet, og dermed endte det likt. Noen vil kanskje påpeke at Oma var nærmest på spørsmål 8, og derfor burde ha hele poenget. Men den ene bommet med 16 millioner den andre med 14. Det ble for liten forskjell til å avgjøre hele «Duellen».

Uavgjort er i og for seg et hederlig resultat. Men i Duellen er som kjent ingen like gode. Hvem som er best av Oma og Indrestrand skal vi gjøre vårt aller beste for å avklare i neste nummer.

Spørsmål 1: Siden årtusenskiftet har norske fiskere landet 13,9 millioner tonn torskeartet fisk. Hvor mange prosent er sei?

Spørsmål 2: Hva ble eksportverdien av sjømat i 2021?

Spørsmål 3: MOWI har lagt inn bud på et stort fiskeriselskap der eierne krangler om veien videre.

Hvilket selskap?

Spørsmål 4: Ansvaret for Kystverket er flyttet tilbake til Nær­ings- og fiskeridepartementet. Fra hvilket departement?

Spørsmål 5: Hva heter Fiskeridirektøren i Norge?

Spørsmål 6: To familier på Vestlandet er dypt uenige om den videre skjebnen til en ringnotsnurper. Hva heter båten?

Spørsmål 7: Hvor mye oppdrettslaks ble det produsert i Norge i 2021, rund vekt?

Spørsmål 8: Torsketråleren «Nordtind» topper listen over de fiskebåtene som fisket for mest i verdi i 2021. Hvor mye?

Spørsmål 9: Charles Høstlund trakk seg brått i fjor høst som toppleder for et stort norsk oppdrettsselskap. Hvilket?

Spørsmål 10: Hvor stor andel av den norske totalfangsten av torsk har siden årtusenskiftet vært landet i siste kvartal?

DUE L L E N

Indrestrand vrs. Oma

Jan-Erik Indrestrand Paul Oma 1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

Det tror jeg er ca. 20 prosent.

1/2 – 1/2 Ca. 120,5 milliarder kroner.

1 – 1 NTS ASA. 1 – 1 Fra Samferdselsdepartementet.

1 – 1 Frank Bakke Jensen.

1 – 1 MS "Magnarson".

0 – 1 Rundt 1,3 millioner tonn.

1/2 –1/2 Ikke sikker. Foreslår ca. 250 mill. kr. 1/2 –1/2 Han trakk seg fra NRS ASA. 1 – 0 Jeg slutter der jeg startet; ca. 20%.

1 – 1

Sum

1. Jeg tipper ca. 20 prosent.

2. 120,8 milliarder kroner, suveren rekord!

3. NTS ASA i Rørvik.

4. Det var fra Samferdselsdepartementet.

5. Frank Bakke Jensen.

6. Snurperen MS "Malene S".

7. Ca. 1,3 millioner tonn.

8. Beste anslag 220 millioner kroner.

9. Må dessverre melde pass.

10. Hva med ca. 20 prosent.

7 1/2 – 7 1/2

Svar: 1. 30,6 prosent. 2. 120,8 milliarder kroner. 3. NTS ASA i Rørvik. 4. Fra Samferdselsdepartementet.

5. Frank Bakke Jensen. 6. «Malene S». 7. Ca. 1.570.000 tonn. 8. 233,7 millioner kroner. 9. Norway Royal Salmon ASA. 10. 18,7 prosent.

"Norsk Fiskerinæring"

nr. 1 - 2022

199