nf11-21

Jubelåret 2021: Lakseeksport for 80 milliarder!

Side 9

2

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

Miljøtilpassede smøreoljer

Panolin er miljøtilpassede smøremidler med høy ytelse for alle bruksområder innen fiskeribransjen

Bare økonomisk lønnsomme, teknisk modne og miljøtilpassede konsepter er virkelig bærekraftige Distribueres i Norge av YX Smøreolje AS e-post: olje@yx.no tlf 04210 olje.yx.no -miljøtilpassede oljer for fiskeribransjen

4

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

5

• innhold •

26

Samstemt optimisme I fjor var de usikre. I dag tror et samlet meningspanel at sjømatnæringen går et nytt flott år i møte, og at eksportverdien vil fortsette å øke i 2022.

39

Predikant og industri-gründer I 2021 er det 250 år siden Hans Nielsen Hauge ble født. Mest kjent som predikant, men også som en ekspansiv forretningsmann med store planer for norsk tørrfiskeksport, skriver Inge Halsten­sen. Det endte med 11 år på glattcelle på Akershus Festning.

48

Satser så det svir!

Indre Kvarøy på Helgeland er ikke store plassen. Der driver tre svogere Kvarøy Fiskeoppdrett. Den ene — månedens intervjuobjekt — er gift med søsteren til de to andre. Nå satses det på landba­sert oppdrett, turisme og service til havbruksnæringen. De neste årene skal det investeres for over to milliarder. Vi har møtt Alf-Gøran Knutsen.

43

Gjør båten høy og bred En død fisk er en død fisk, konstaterer Knut Arne Høyvik. La derfor fiskerne få bygge båtene som de vil, ikke minst av hensyn til klima og miljø.

65

Mye står på spill Fire alternativer skiller seg ut. Uansett hvilken myndighetene velger, blir det tapere og vinnere. Mye må utredes grundig før en Kvotemelding 2.0 kan legges frem for Stortinget.

84

Fra Swinging 2021 til Catch 2022 Vi har fått noen av dem som burde ha forutsetninger for å spå til å kikke i glasskulen. Hvordan bli 2022 for norske sjømatprodus­enter og -eksportører?

95 107

Ferdigsnakka med Geir Ove Ystmark Skatt på ressursrenten i havbruk er skivebom og tidsbegrensede tillatelser aldeles ikke veien å gå. Nå går dessuten skattepoli­tikken i feil retning. Vi risikerer dertil et massivt inntog av nye eiere og investorer i oppdrettsnæringen.

Kampen om fôrråvarene 2021 ble et utfordrende år for dem som jaktet på råvarer til produksjon av fiskefôr. Særlig logistikken har vært krevende.

116

Uavhengige og frie sjeler!

Sildehøkerne lever fortsatt, men glansdagene er over. Skjønt blir de noen gang det for Arvid Otto Sildenskiold Mørch, selveste Sildakongen?

125

2022 hva nå?

Også Erik Hempel er opptatt av hvordan sjømatnæringen vil klare seg i året som ligger foran. Han har et litt mer globalt perspek­tiv. Mye kan tyde på at vi klarer oss bedre her hjemme enn hva mange av konkurrentene ute går i møte.

163 130

Solgt MTB for 13 milliarder Siden 2002 har staten solgt MTB for 13 milliarder kroner.

Med dagens priser er den totale verdien av næringens produksjonskapa­sitet minst verdt 200 milliarder.

6

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

Indrestrand vrs. Oma Sist ble det uavgjort. Hvordan det går i omkampen mellom Fiskar­lagets Jan-Erik Indrestrand og Sildelagets Paul Oma kan du lese helt bakerst i bladet.

Les også månedens gullfisk, lederartikkelen, nf’s blå og smånytt fra sjømatnæringen. Vi har dertil mye annet godt stoff. Sjekk også annonseregisteret på side 138.

”MÅNEDENS GULLFISK”

Månedens gullfisk går til en uvanlig duo som er hekta på havbruk.

Da studenten Janicke Eckhoff fra Oslo besøkte Asia, trodde hun vennene der ville forbinde Norge med fredsnasjon og demokrati. Slett ikke.

De forbandt Norge med laks, noe unge Eckhoff visste fint lite om. Dette ble kimen til et prosjekt som skulle føre atskillig flere enn Janicke ut av uvissheten.

Aino Olaisen fra Lovund utenfor Mo i Rana har på sin side vokst opp med laks som det sjette medlemmet i

familien. Hun er styreleder og medeier i laksekonsernet Nova Sea og har en rekke andre verv. Aino har utvilsomt vært med på både å drive frem og fronte laksenæringen. I januar 2020 fikk hun en uventet e-post. Det var fra Janicke, som ville finne ut av dette med laks og havbruk, og lurte på om de kunne ta en lunsj.

Det er slik ting kan starte, og i dag har dette umake paret 32 podcaster bak seg under overskriften «Hekta på havbruk».

Ut fra mottagelsen vil vi tro at det er langt flere enn Janicke fra Oslo-midten som har blitt bedre kjent med den norske laksen.

Det snakkes stadig om å fremsnakke oppdrettsnæringen. Problemet er å nå ut til andre enn dem som allerede vet og stort sett er enige. Når en erfaren, men frisk og initiativrik laksenærings­ livkvinne fra Nordland møter en blank, men vitebegjærlig 24-åring fra Oslo har man et perfekt utgangspunkt. Siden har podcast-lytterne lært om sushi, Støre, lus, slakting, alger, eierskap og mere til.

Timingen har utvilsomt vært god. De siste to årene har det vært lett å trekke seg litt tilbake. Mottiltaket har vært vir­tuelle vrier, nettmøter og digitale konferanser. Samtidig blir det konkurranse om skjermoppmerksomheten. De som står bak SjømatPulsen, har også vært flinke til å bygge noe som har fun­gert over tid. «Hekta på havbruk» har i langt større grad siktet inn mot nysgjerrige utenfor næringens sirkler. Men den byr på noe å lære for oss alle. Årets siste gullfisk går til Janicke Eckhoff og Aino Olaisen som har snakket havbruksnæringen og mannen og jenta i gata litt nærmere hverandre.

DAGLIG LEDER/ JOURNALIST Therese M. Tande Mobil: 95825609

ANNONSER Elisabeth Sjøberg Yri Tlf. direkte: 97003197

REDAKTØR Cand. oecon.

Thorvald Tande Mobil: 48100966

SALG/MARKED Ask Sivsønn Gulden Tlf.: 46948984 E-mail: Kontakt@norskfisk.no

ANNONSER Kristin A. Tande Mobil: 91512506 Tlf. direkte: 63959097

JOURNALIST Hans Morten Sundnes Tlf.: 70 05 20 32 E-mail: hansmortensundnes @hotmail.com

LAY OUT Torbjørn Rasmussen Tlf. direkte: 63959095

orsk fiskerinæri

Utgitt av: Norsk Fiskerinæring AS Boks 244, 2071 Råholt, Tlf: 63959090 E-mail: post@norskfisk.no Utkommer med 12 nummer pr. år Årsabonnement kr. 2.300,-

I 2021 ha oppdrettslaksen vært rene julenissen. Fortsetter det i 2022?

”Norsk Fiskerinæring” nr. 11/12 - 2021

7

Seafood Talks: Lukkede lakseanlegg i sjø og på land Oslo torsdag 19. mai 2022 Kl. 10:00 : Kl. 10:10 :

Kl. 10:30 : Kl. 10:50 : Kl. 11:10 : Kl. 11:30 : Kl. 11:50 : Kl. 12:10 :

Kl. 12:40 :

Kl.13:00 :

Åpning v/ Therese Tande, Norsk Fiskerinæring AS, møteleder Seafood Talks Regjeringens strategi for videre vekst i norsk lakseoppdrett – matfiskoppdrett i lukkede anlegg En samtale med fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran v/ Thorvald Tande, redaktør Norsk Fiskerinæring Ved et paradigmeskifte: Fra åpen til lukket produksjon? v/ Jim Roger Nordly, adm. direktør STIM AS Fiskevelferd og miljøutfordringer ved produksjon i lukkede systemer v/ Dr. Åsa Espmark, seniorforsker Nofima, senterleder CtrlAQUA Taksonomi og fiskeoppdrett: Enda et dyrt taxameter? v/ Louise Haahjem, sjømatsjef Nordea Kaffepause Oppdrett i lukkede anlegg: Status og veien videre? v/ Ragnar Tveterås, professor, Handelshøyskolen ved UiS Anleggsinvesteringer og produksjonskostnader i lukkede sjøanlegg v/ Thomas Myrholt, daglig leder Aquafuture AS v/ Alf Reidar Sandstad, CEO Aquatraz AS/ Seafarming Systems AS v/ Arne Berge, styreleder FishGLOBE AS Hvilke valg bør vi ta i et klima og miljøperspektiv? v/ Geir Lasse Taranger, Forskningsdirektør Akvakultur, miljø og teknologi, Havforskningsinstituttet Lunsj

Kl. 14:00 : Kl. 14:20 :

Kl. 14:50: Kl. 15:10 :

Kl. 15:30 : Kl. 15:50 : Kl. 16:10 :

Kl. 16:55 : Kl. 19:00 :

Laks på land: Status og veien videre? v/ Thorvald Tande, redaktør Norsk Fiskerinæring Laks på land: Tre prosjekter, ulike utfordringer v/ Håkon Andre Berg, daglig leder Salmon Evolution AS v/ Oddgeir Igland, daglig leder Havlandet Havbruk AS v/ Trond-Inge Kvernevik, daglig leder OFS Måløy AS Slik legger vi til rette for laks på land. v/ ordfører Petter Sortland, Høyanger kommune Atlantic Sapphire: Bjelleku med (dyrekjøpte) erfaringer En samtale med Johan Emil Andreassen og Karl Øyehaug v/Therese Tande, Norsk Fiskerinæring Oppsamling og bruk av fiskeslam: Nullutslipp fra oppdrett i sikte? v/ Rune Sandvik, daglig leder Erko Settefisk AS Kaffe Debatt: Norsk lakseoppdrett mot 2030 v/ Anne Hvistendahl, Global head Seafood DNB v/ Geir Ove Ystmark, adm. direktør Sjømat Norge v/ Aino Olaisen, styreleder i Nova Sea AS v/ Trond Williksen, CEO Benchmark Holdings plc v/ Kolbjørn Giskeødegård, CFO Columbi Salmon Avslutning v/ Jørgen Borthen Festmiddag

For ytterlige informasjon og påmelding gå til norskfisk.no

• leder •

Jubelåret 2021 12. MARS I FJOR FRYKTET mange full kollaps. Slik gikk det ikke. Etter et par måneder med litt rusk i maskineriet — og som kostet ny rekord, var sjømateksporten tilbake på sporet.

Da rakettene fôr til værs og markerte sluttstrek for coronaåret 2020, kunne vi notere en samlet eksportverdi av fisk og sjømat på 105,7 mil­liarder kroner — bare så vidt bak rekorden fra 2019.

Ved inngangen til det nye året var likevel mange pessimister. Nye coronabølger kom rullende, lakseprisene stupte og samtlige i vårt meningspanel spådde at eksportverdien ville gå ned i 2021. Men slik gikk det heller ikke. Nå har vi for lengst kjøpt champagne­flasker som skal få korkene til å sprette om noen uker, og det er så vi knapt kan andast! Alt tyder på at eksportverdien vil nå 120 milliarder kroner. Vi knuser med andre ord rekorden fra 2019.

Optimismen er også tilbake. Nå spår samtlige i vårt meningspanel at eksportverdien vil øke betydelig i året som kommer, på tross av den suverene rekorden som ble satt i år. Den mest optimistiske knaller til med 150 milliarder.

Som vanlig er det oppdrettslaksen som ruler. Med mindre markedet kollapser fullstendig i årets siste to uker — hvilket det ikke gjør, kommer vi til å sende laks ut av landet i 2021 for 80 milliarder kroner. Sug på den. 80 milliarder. Det er klart mer enn verdien av den samlede sjømateksporten i 2015. Siden den gang har eksportverdien av laks økt med smått utrolige 68 prosent. Og dette har skjedd i en periode da mange liker å hevde at norsk lakseoppdrett nærmest har stått på stedet hvil; at veksttakten har vært alt for lav. I 2015 eksporterte vi 1.176.000 tonn laks, regnet i rund vekt. I år vil vi lande på rundt 1.525.000 tonn, altså en volumøkning på over 35 prosent. Det er ikke mange nær­inger eller bransjer som kan vise til noe lignende i løpet av seks korte år.

Også om vi holder oppdrettsfisken utenom har 2021 vært et jube­lår. I 2019 utgjorde eksportverdien av villfisk og skalldyr 31 milliarder, i fjor 31,7 milliarder og i år havner vi på over 35 milliarder. Vi har aldri vært i nærheten av å eksportere så mye fra den tradisjonelle delen av sjømatnæringen som i år. Og, hvilket er viktig; det er ikke blitt flere å dele på.

HVA SÅ MED ÅRET SOM LIGGER FORAN OSS? Vårt meningspanel er som alt nevnt veldig optimistisk. Men disse spådommene ble avgitt noen dager før den nye coronabølgen skyllet over oss. Nå er det ikke lenger Alpha-, Beta-, Delta- og Gamma-variantene som teller. Nå er det Omicron som skaper bekymring — den nye og muterte varianten fra Sør-Afrika, som smitter mye lettere enn forgjengerne. Fortsatt smittes 600-700.000 mennesker i verden av corona-virus hver eneste dag. Og selv om mange er vaksinert og ikke blir så syke som før, dør det 5-6.000 om dagen. I Norge har myndighetene igjen stengt ned, og det samme gjelder i mange andre europeiske land. Usikkerheten i dag er nok minst like stor som for ett år siden.

Redaktør Thorvald Tande Når mange likevel er optimister — og det gjelder også oss, skyldes det selvsagt erfaringene siden Norge mer eller mindre gikk i dvale i mars i fjor. Rent økonomisk er det overhodet ingen fare. Vi har 12 tusen milliarder på bok, og om vi nå skulle bruke et par hundre av dem på å holde bedrifter, kulturliv og privat­personer helt skadesløse selv gjennom de tøffeste prøvelsene som måtte komme i 2022, har vi penger så det holder.

Og så er det altså fortsatt slik at folk må spise. Da viser undersøkelser at de foretrekker mat som er sunn, trygg og smaker godt — nettopp mat norsk sjømatnæring kan tilby.

120 MILLIARDER ER VELDIG MYE PENGER. Vi er slett ikke sikre på at næringen klarer å slå denne rekorden i 2022. Den første forutset­ningen er at myndighetene fortsatt legger forholdene til rette for at båtene kan gå på havet, røkterne ut på merdkantene og industriarbeiderne på jobb. Det har gått veldig bra til nå, og vi ser ingen grunner til at det ikke kan fortsette slik. Det bør heller ikke myndighetene gjøre.

2021 ble et spesielt år på mange måter. Erna Solberg måtte gi seg som statsminister og Jonas Gahr Støre har overtatt. Det ligger overhodet ingen dramatikk i dette, og den nye regjeringen vil være like opptatt som den forrige av å sikre sjømatnæringen best mulige arbeidsbetingelser og markedsadgang.

For egen del hadde vi foretrukket at Solberg-regjeringen og fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen kunne ha fortsatt, men vi skal klare oss veldig bra også med det mannskapet som nå har overtatt.

Dermed gjenstår bare å ønske alle gode annonsører og trofaste lesere en riktig trivelig jul- og nyttårstid, og et strålende og fremgangsrikt 2022. Norsk sjømatnæring har hatt solid medvind i mange år, og de viktigste driverne for videre fremgang og nye rekorder er på plass — coronapandemi eller ikke.

I «Norsk Fis­kerinæring» lover vi i alle fall å stå på alt vi orker for å gi deg et interessant og leseverdig blad også i året som kommer!

God jul og Godt Nytt År!

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

9

Razone™ water clarifier Dokumentert signifikant forbedret vannkvalitet i RAS-produksjonsvann Gjennom tre hele produksjonssykluser for påvekstavdeling med ferskvann, har matforskningsinstituttet Nofima dokumentert effekten av Razone. I en delstrømsbehandling med Razone på bare 10 prosent av RAS-produksjonsvannet har en oppnådd signifikante forbedringer, og en stabilt god vannkvalitet fra start til slutt i hele produksjonsperioden.

Alle tester viser høy velferdsscore og god tilvekst.

En riktig god jul og et godt nytt år!

Farge, mgPt/I Farge, mgPt/I Farge, mgPt/I Farge, mgPt/I

Måned 1

Måned 2

Måned 3

Måned 1

Uten RazoneMåned 2

Måned 3 Med Razone

Med Razone 1 Uten RazoneMåned 2 Måned 3 77%Måned redusert innhold av naturlig organisk materiale Måned 1 Uten RazoneMåned 2 Måned 3 Med Razone Uten Razone

Med Razone

Turbiditet, NTU Turbiditet, NTU Turbiditet, NTU Turbiditet, NTU

Måned 1

Måned 2

Måned 3

Måned 1

Uten Razone Måned 2

Måned 3 Med Razone

Måned 1

Uten Razone Måned 2

Med Razone Måned 3

1 Måned 2 75%Måned reduksjon i turbiditet

Måned 3 Med Razone

Uten Razone

Uten Razone Med Razone Suspendert stoff, SS, mg/I Suspendert stoff, SS, mg/I Suspendert stoff, SS, mg/I Suspendert stoff, SS, mg/I

Måned 1

Måned 2

Måned 3

Måned 1

Uten Razone Måned 2

Måned 3 Med Razone

Måned 1

Uten Razone Måned 2

Med Razone Måned 3

Måned 1

Uten Razone Måned 2

Måned 3 Med Razone

Vekst stoff 80% reduksjon av suspendert

2,5

Uten Razone

2 2,5 Vekstfaktor Vekstfaktor Vekstfaktor - VF3 Vekstfaktor - VF3 - VF3- VF3

Med Razone

Vekst Vekst Vekst

2,5

2 2,5 1,5 2 1,52 1 1,5 1,51 0,5 1 0,5 1 0 0,5 0 0,5 0 0

Uten Razone

Med Razone

Uten Razone

Med Razone

Uten Razone

Med Razone

Uten Razone

Med Razone

God tilvekst VF3 justert av Nofima for temperaturforskjeller og fôr

Borgundfjordveien 80, 6017 Ålesund Telefon 70 12 11 03 www.normex.no

• nf's blå •

Falt for eget grep Onsdag 24. november. Norsk Villfisk, tidligere Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd, er samlet for sitt årlige høstmøte på Bristol Hotell i Oslo.

Det går et kuldegys gjennom rommet. Alle som er til stede rister vantro på hodet. Høyesterett har gitt Pelagia medhold! Selskapet var i sin fulle rett til å motta og omsette tobisfangsten til den danske pelagiske tråleren «Themis».

Silde­lagets fangststopp var ulovlig, følgelig var omsetningsstoppen ulovlig og dermed også lagets inndragning av fangstverdien. Dommen er endog enstemmig. Staten taper fullstendig, og idømmes alle omkostninger —

Stridens kjerne, den pelagiske tråleren «Themis». Rettere sagt, den nye utgaven av båten som ble bygget i 2018, og som ikke leverte tobis til Pelagia i 2017. Det gjorde forgjengeren. nesten 2,5 millioner kroner.

Vi har omtalt denne saken flere ganger. La oss likevel ta en rask repetisjon for å oppfriske hukommelsen. I begynnelsen av mai 2017 blir

Norges Sildesalgslag og Sjømat Norge uenige om minsteprisen på tobis. Kjøperne sier opp den prisavtalen som er inngått med Sildelaget, som på sin side innfører

fangststopp og samtidig omsetningsstopp. Pelagia mener begge vedtak er ulovlig, og tar imot en tobisfangst fra «Themis». Sildelaget nekter å omsette fangsten

”Norsk Fiskerinæring” nr. 11/12 - 2021

11

• nf's blå •

og inndrar kjøpesummen.

Pelagia anker til Nærings- og fiskeridepartementet, som gir Sildelaget medhold. Departementets jurister mener at fangst- og omsetningsstoppen var lovlig. Pela­gia går deretter til sak mot departementet, og vinner delvis i Tingretten. Staten anker, og i Lagmannsretten blir det tap.

Men Pelagia gir seg ikke, og det viser seg å være fornuftig. Høyes­terett gir selskapet medhold.

La oss starte med det alle parter er enige om. Et fiskesalgslag kan innføre fangststopp. Det må sies å være et svært inngripende vedtak — nærmest yrkesforbud, og kan ifølge fiskesalslagslova og dens forarbeider nesten utelukkende skje som følge av alvorlige avtaksvansker. Dersom det rent fysisk ikke er mulig for industri­en å motta

Knut Erik Sæther (51) ble utnevnt til høyesterettsdommer høsten 2021. Han var førstevoterende i saken mellom Pelagia og staten. Det var sannsynligvis hans debut i denne rollen — en debut han kom meget godt fra spør noen nf’s blå.

12

fisk, er fangststopp siste utvei. Alle parter er også enige om at salgslagene ikke kan innføre fangststopp som ledd i en strid om minsteprisene.

Pelagia mente at nettopp dette var utgangspunktet for den fangst- og omsetningsstoppen Sildelaget innførte i mai 2017. Sildelaget på sin side blånektet, og hevdet at fangststoppen utelukkende kom som følge av en uavklart og meget vanskelig mottakssituasjon. Industrien ville jo ikke lenger kjøpe tobis.

Fiskeridepartementets jurister trodde på Sildelaget.

Det gjorde ikke Knut Erik Sæther, førstevoterende i Høyesterett, og heller ikke de andre fire dommerne han hadde med seg. Alle mente at Sildelaget hadde brukt fangststoppen som et våpen i priskampen om tobis. Og mest irriterende av alt — for Sildelaget, Høyesterett brukte lagets egne ord for å begrunne sitt standpunkt.

I dommen heter det: «Av protokollen fra møtet i Sildesalgslagets salgsutvalg 10. mai 2017, som kaster lys over overveielsene som ledet frem til fis­kestoppvedtaket, fremgår følgende: «Til nå har Norges Sildesalgslags (NSS) siste tilbud til Sjømat Norge (SMN) vært en minstepris på 1,6261.

SMN har til nå avslått dette som for høyt, i hvert fall for utenlandske fangster. De ønsker at minsteprisene skal suspenderes for utenlandske fang­ster. Dette er p.t. utenkelig for NSS. SMN mener at kroner 1,50 per kilo er riktig minsteprisnivå for utenlandske fangster.

Forslag til Salgsutvalget: 1) Stå fast på en minstepris på kr 1,6261 per kilo.

2) Fiskestopp inntil man er kommet til enighet om en minstepris fabrikkene aksepterer.

3) Be om mekling etter fiskesalgslagsloven.»

Så skriver høyesterettsdommer Sæther, og de andre er enige:

”Norsk Fiskerinæring” nr. 11/12 - 2021

Themis er en gudinne i gresk mytelogi. Hun er selve personliggjørelsen av orden og rettferdighet og avbildes ofte — som her — med en skålvekt. Themis-dommen må følgelig fremstå som litt av et paradoks for Paul Oma og ledelsen i Sildelaget. I deres øyne er den jo feil og langt unna rettferdig.

«Denne protokollen gir klart inntrykk av at fiskestoppvedtaket inngikk i et forsvar av den fastsatte minsteprisen.

Selv om bakteppet var en uoversiktlig omsetningssituasjon etter at Sjømat Norge hadde sagt opp minsteprisavtalen, slik lagmannsretten legger til grunn, må protokollen som forarbeid til forskriften leses slik at prismessige forhold sto helt sentralt i begrunnel­sen for fiskestoppvedtaket. Samtidig er det ingen holdepunkter for at mengden av fiskeråstoff oversteg kapasiteten ved landan­leggene eller kjøpernes behov for råvarer.

Det må etter dette konkluderes med at fiskestoppvedtaket — under slike omstendigheter — var basert på en uriktig tolkning av fiskesalgslagsloven pargaraf 13 første ledd første punktum.

Be­grunnelsen for fiskestoppvedtaket fjerner seg for langt fra det som etter ordlyden og forarbeidene er kjernen i bestemmelsen — avtaksproblemer fordi mottaksanleg-

gene ikke er i stand til å ta unna for råstofftilgangen.

Vedtaket knyttes for tett opp mot prismessige forhold.

Den uriktige tolkningen av paragraf 13 inne­bærer at vedtaket om fangststopp 10. mai 2017 manglet nødvendig lovhjemmel, og må anses som ugyldig.»

Så langt Høyesterett.

Sildelaget ble altså ikke trodd, og falt i realiteten for eget grep. Så enkelt kan dommen oppsummeres.

Hvilken betydning får den så for fiskesalslagslova? Ingen ting når det gjelder vedtak om fangststopp. Alle parter er jo enige om at salgslagene kan innføre fangststopp, og alle er enige om at dette må begrunnes med avtaksvansker, ikke uenighet om pris.

Under rettsapparatets behandling av saken hevdet Pelagia at et salgslag ikke kan innføre omsetningsstopp selv om det er innført en lovlig fangststopp. Høyesterett deler ikke dette synet.

Førstevoterende skriver: «Etter min oppfatning gir

paragraf 13 om «Rett til å regulere hausting» ikke bare hjemmel for å stoppe fangsting på sjøen, men også samtidig å stanse omsetningen. Dette følger av paragraf 13 første ledd første punktum, som gir fiskesalgslaget adgang til ikke bare å forby høsting, men også å gjennomføre «andre reguler­ ingar». På samme måte som et fangstforbud må også et omsetnings­forbud være begrunnet i hensynet til avtaket.

Pelagia har anført at uttrykket «andre reguleringar» er begrenset til å gjelde fangst og annen fiskeriaktivitet på sjøen, og ikke omsetning. En tolkning som innsnevrer ordlyden på denne måten, kan jeg vanskelig se at det er grunnlag for. Det ville være en merkelig ordning om salgslaget ved en fiskestopp ikke også skulle kunne stoppe omsetningen. En omsetningsstopp vil i de aller fleste situasjoner være en naturlig forlengelse av et vedtak om fiskestopp, og føre til en likebehandling av fiskere — norske og utenlandske — i tråd med lovgiverintensjonen som jeg tidligere har vist til.»

Her gir Høyesterett en viktig avklaring som går i salglagenes favør. I den forstand dommen har rettslig betydning ut over inndragningen av fangstverdien til «Themis», kan altså Norsk Villfisk

si seg godt fornøyd. Det var ingen grunn til kuldegys!

Dommen frikjenner på et vis også departementets jurister. De valgte å tro på Sildelaget. Det gjorde ikke Høyesterett, og det burde nok heller ikke departementet ha gjort etter å ha lest protokollen fra Sildelagets salgsutvalg.

I ettertid har vi fra Sildelaget oppfattet det slik, at salgsut­valget burde ha uttrykt seg på en annen måte. nf’s blå håper inderlig at man her ikke mener at utvalget burde ha «kamuflert bedre» hva som var den egentlige årsaken til fangststoppen.

Men dette får være nok om Themis-saken.

Vi ønsker alle våre forbindelser God Jul og Godt Nytt år!

I rettferdighetens navn Vår nye regjering vil sikre at kvotene fordeles på en forutsigbar og mer rettferdig måte. Dette er det fjerde fiskeripunktet i Hurdalsplattformen, og ser flott ut på papiret. Samtidig setter det raskt igang noen tanker om begrepet rettferdighet. Rettferdig er igjen det motsatte av urettferdig, et ord som florerer i barnehagekrangler, fotballdommerklager, jordbruksoppgjør, twist­utdeling og pendlerleilighetoppslag for ikke å snakke om hvordan ressursene i verden er fordelt. Vi som prøver å leve livene våre så godt det lar seg gjøre, kan raskt konklu-

Fangststopp er et svært inngripende tiltak, i realiteten yrkes­forbud mens den pågår. Derfor er også lista lagt veldig høyt for at et salgslag kan gå til et slik skritt.

For kystens verdier www.rafisklaget.no

God Jul og Godt Nytt År ønskes alle våre forretningsforbindelser!

www.teknotherm.com

”Norsk Fiskerinæring” nr. 11/12 - 2021

13

• nf's blå •

dere med at rettfer­dighet slett ikke finnes. Men det kan jo fremdeles være noe å strebe etter.

Hva er så rettferdig?

Mange av oss har vært borti eller kjenner i hvert fall til det grusomme eksperimentet der skoleklassen skal dele én kake eller andre godsaker, og gjør det fullstendig skjevt. Alle må få likt, er den umiddelbare tanken. Det er rettferdig. Men hva om noen har større forbrenning eller nettopp har spist frokost?

Eller ikke spist i det hele tatt?

Og hva med den vesle høna med hvetekornet? Ingen ville hjelpe høna med å dyrke korn og bake brød, og til slutt spiste hun også brødet selv. Det var vel rettferdig?

14

Høyesterett i Norge holder til i denne flotte bygningen midt i Oslo sentrum. Høyt over inngansgdøren står det «LOV SANDHED RET».

Og hvor rettferdig var Robin Hood?

Skal vi tro Store Norske Leksikon kan rettferdighet forstås som at mennesker behandles på en rimelig måte og i overensstemmelse med moralske prinsipper.

Det er så vagt at man kan

”Norsk Fiskerinæring” nr. 11/12 - 2021

lure på om rettferdighet i det hele tatt finnes. Og hvilke moralske prinsip­per er det snakk om? En annen forståelse av rettferdighet er at alle mottar det de fortjener.

Men fortjener vi egentlig noe som helst her i livet? I tillegg kan rettferdighet være en

dyd; evnen til å behandle like tilfeller helt likt.

Innen såkalt «fordelingsrettferdighet» står Karl Marx sterkt med postulatet om at enhver bør gi etter evne og motta etter behov. John Rawl mener på sin side, at sosial eller økonomisk ulikhet i et samfunn bare er tillatelig dersom denne forskjellen er til størst fordel for de svakest i samfunnet. Her har vi vel en talsmann for kvotering. I utilitarismen mener man at en rettfer­dig fordeling er den som gir størst total sum av velferd, uavhen­gig av om den er likt fordelt eller ikke.

Til slutt kan nf’s blå ta med libertarianismen som legger vekt på at ethvert gode som er rettmessig ervervet, tilhører denne personen som en eiendomsrett, en rett som ikke kan krenkes av andre individer. Og altså ikke omfordeles.

Hva er egentlig rettferdig? I de aller fleste saker kommer det an på øynene som ser.

Mange mener f.eks. at den norske asylpolitik­ken er dypt urettferdig. Mange mener også at fiskeressursene i Norge kan fordeles på en mer rettferdig måte.

man opptatt av at ordningene oppfattes rettferdig. I norsk sammenheng vil det som regel bety at godene er mest mulig likt fordelt. Men det kan altså diskuteres. Og det blir det nok også når regjeringen skal ta til med omfordeling i rettferdighetens navn.

I venstre-libertarianismen understreker man likevel at alle mennesker har likt krav på jordens naturressurser.

Da kan vi sammenfatte spørsmålene vi sitter igjen med: Er det mest rettfer­dige at ressurser fordeles likt? At de fordeles slik at kaka blir størst? At folk får beholde kakestykkene sine når de først er fordelt? At de som har lagt ned en innsats, satset eller gjort gode valg får sitte igjen med mer enn andre? At disse ekstrago­dene man tilegner seg, er arvelige?

Svaret på alle disse spørsmålene kan virke inn på andre av tidens store spørsmål som evigvarende kvoter, hjemfall av strukturkvot­er, skjerming av mindre fartøy, eierskapsbegrensninger, fiske nær grunnlinjen og oppfyllelse av leveringsplikten.

«Rettferdig kvotefordeling» er noe vi trolig har snakket mest om i internas­jonale kvoteforhandlinger. Der er vi i Norge rørende enige om hva rettferdighet betyr og velger de mer eller mindre moralske prin­sippene som passer oss.

Karl Marx (1818-1883) er en av dem som var opptatt av rett og galt; av hva som kan sies å være rettferdig. Hans postulat var at alle bør yte etter evne og motta etter behov. Marx var en tysk filosof, intellektuell, samfunnsforsker og politisk økonom. Han er nok arbeiderbevegelsens mest innflytelsesrike tenker og er opphavsmannen til den økonomiske og revolusjonære teorien som kalles marxisme.

Som man sikkert også gjør i Island og EU. Men rettferdig konkurranse og rettferdig fordeling dukker også opp i Kvotemeldingen og Riksrevisjonens rapport. Der er

God smak, trygg å spise og sunn Det får være nok om rettferdighet.

Nå til noe ganske annet, nemlig hvorfor folk kjøper

Vi knytter sammen kontinenter fra lokalt til globalt Eimskip Norway AS +47 97 99 15 50 eimskip.com

”Norsk Fiskerinæring” nr. 11/12 - 2021

15

• nf's blå • Den er definitivt sunn. Den er også helt trygg å spise. Men det vil nok være ymse oppfatninger om matjessilda er god. For egen del mener nf’s blå absolutt det. fisk og sjømat. Det har man foretatt mange analyser av opp gjennom årene, og med varierende resultater.

Norges sjømatråd er ganske sikkert blant dem som er mer enn normalt opptatt av hva som trigger folk til å oppsøke sjømatdiskene.

Under jubileumskonferansen til Sjømatbedriftene i Trondheim tidligere i høst presenterte Tom-Jørgen Gangstø, Sjømatrådets direktør for markedsinnsikt og markedsadgang, en figur som viser de viktigste årsakene til at folk kjøper fisk. Se figur 1. Vi skal ikke bruke mye tid på kom­mentarer. Leserne kan selv studere figuren. Men av de 11 forhol­dene forbrukerne oppfatter som mest viktig når de kjøper sjømat, kommer det at produktet har et miljømerke først på tiendeplass.

Mange er veldig bekymret for konsekvensene av at flere norske fiskearter har mistet MCS-klassifiseringen. Det behøver de kansk­je ikke å være.

Figur 1:

16

gen av kortreist mat, men hvorvidt fisken er produsert lokalt er ikke det som svirrer mest rundt i hodet til folk som skal kjøpe fisk. Også det kan være greit å notere seg bak øret for alle som er opptatt av hvordan man kan fremme salget av norsk sjømat.

Kystfolkets tur

Tre forhold skiller seg ut som særlig viktige når folk kjøper fisk. Den må smake godt, den må være trygg å

spise og den må være sunn.

Prisen er ikke så viktig, heller ikke opprinnelseland. Vi snakker mye om betydnin-

Forhold som betyr mest når folk kjøper sjømat. Kilde: Norges sjømatråd.

”Norsk Fiskerinæring” nr. 11/12 - 2021

Alle som følger «Nytt på nytt» på NRK 1 vet at redaksjonen har mye moro av å lage såkalte «ordskyer» — altså «bilder» av ord som brukes hyppig i ulike sammenhenger. Jo større ordet er skre­vet, jo mer hyppig blir det brukt.

For egen del har nf’s blå hatt moro av å lage en ordsky basert på debatten om den nye regjeringserklæringen til Arbeiderpartiet og Senterpartiet onsdag 18. og torsdag 19. oktober.

Den foregikk i Stortinget, og

• nf's blå •

representantene sto i kø for å entre talerstolen. Vi ønsket å finne ut hvor mye snakk det var om sjømatnæringen og hvilke ord som ble brukt om denne. Konklusjon: det var ikke sjømatnæringen og sjømatpolitikken som dominerte debatten.

For å gjøre en lang historie kort. Figur 2 viser hvilke ord som gikk oftest igjen; politikk, skatt, avgift, vanlige folk, næring, kultur, strøm, energi, klima og helse stakk seg mest frem. For ikke å snakke om landbruk.

Fisk, havbruk og kyst er i alle fall lesbare ord i figuren.

Sjømat og oppdrett krever forstørrelses­glass. Ti ord ble brukt mer enn hundre ganger: Politikk : 453 Næring : 380 Stat : 375 Klima : 310 Helse : 196 Miljø : 123 Olje : 120 Sør : 110 Gass : 103 Ordet kyst ble nevnt 25 ganger, ordet fisk 24. Men det inkluderer også ordene

mann i Næringskomitéen, Geir Jørgensen: «Vi skal sørge for at det skal bli vanlige kystfolks tur, ikke den vanlige gjengen av oppdrettsmilliardærers tur.»

Relativt gjenkjennelig fra den kanten, med andre ord.

Skreien topper

Geir Asbjørn Jørgensen har jobbet som regionsekretær i Nord-Norge for Naturvernforbundet. Han har sittet i kommunestyret i Hadsel og representert Rødt i fylkestinget i Nordland. Nå sitter han endog på Stortinget for Rødt. fiskerinæring, fiskeri, fiskere, fiskeripolitikk, fiskerilovgivning, fiskefelt, kystfiskere og fiskerihavn. Omtrent helt sist kommer sjømat og oppdrett, nevnt en gang hver. Et annet ord som også bare ble nevnt en gang, er «oppdrettsmilliardærer». Det kom fra Rødts

Apropos ordskyer. Årets norske søkeord er kåret, og «skrei» nådde helt til topps i kategorien oppskrifter. Det er ikke uventet Sjømatrådet som har viderebrakt denne nyheten. Skrei er et gammelt ord, men like fullt Sjømatrådets baby. Hva skulle skreien gjort i Paris eller Spania uten Sjømatrådet?

Man kan ellers lure på hvorfor folk egentlig har søkt på skrei. Lurer de på hva det er?

Vil de ha opphavet til ordet eller finne ut om det er forskjell på kys­ttorsk og skrei?

Og hva er i så fall forskjellen? Er de med på quiz, eller har de rett og slett invitert gjester i skreiseson­gen, søkt oppskrift og tilbehør og kanskje endt på Sjømatrådets stor hit «Ovnsbakt skrei med smørsaus og spisskål».

I og med at det var i kategorien oppskrifter skreien vant, belag­er vi oss på det

Figur 2: Ordsky fra Stortingsdebatten om regjeringserklæringen.

18

”Norsk Fiskerinæring” nr. 11/12 - 2021

siste. Og vi skjønner at dette har vært en tøff kamp. Ifølge Google er det faktisk én fisk til på listen; kveite på niende, med plommesyltetøy i hælene. At fredagsfavoritten nachos kapret åttendeplassen overrasket ikke. Gresskar på femte ville kanskje ha gjort det for noen år siden, men de siste årene har jo butikkene overlesset fruktdiskene med digre halloweenske gresskar slik at lett påvirkelige sjeler har kjøpt for siden å gruble på hva i alle dager de skal gjøre med dette vesenet. I 2021 har altså denne oransje fremmedfrukten tatt innersvingen på atskillig mer trauste lammelår og endatil de kosestundperfekte kanelsnurrene. Ostekaka klarte den imidlertid ikke å gjøre noe med. De som lager ostekake, kan sin ostekake, men de er også forsiktige mennesker og slår oppskriften opp for å være på den helt sikre siden. De som slår opp lasagne, vet vi ikke hva vi skal tro om. Men focaccia fulgte altså skreien til døren.

Dette norditalienske pan-

Ledende serviceleverandør på kysten

Fiskebehandling Slepeoppdrag Birria tacos stammer fra delstaten Jalisco i Mexico. Det er en tradisjonsrik rett hvor blant annet geitekjøtt, ulike chilityper, løk, spisskummen og laurbærblad kan står på ingredienslisten. Storfe og sau brukes også. nebrødet kan berge selv den mest vasne salat, og løfte statusen til halvspontane selskap betraktelig. At skreien toppet dette, er rett og slett en seier.

Når det er sagt, finnes det også en hovedliste full av kjede­ligheter som EM 2021, Manchester United og iPhone 13. Nordre Follo, RS Virus og Christian Eriksen er søkeord som skiller seg ut i år. Og et ord til: Squid game.

Blekksprutleken. Dette er rett og slett en grufascinerende koreansk Netflix-serie som er blitt pensum for dem som vil forberede seg til smalltalken på julebordene. Men i dette bladet noterer nf’s blå med tilnærmet tilfredshet at squid er og blir blekksprut, hvis vi ikke skal være så presise og vågale at vi sier akkar. Agn er anvendelig.

Internasjonalt er det verre fatt med fisk og skalldyr. Selv blant oppskriftssøkene er det sjømattomt på ti på topp.

Fortøyning ROV

www.fsvgroup.no

Derimot er det ingen ting matmenneskene i verden søker mer iherdig enn birria tacos, den meksikanske retten fra delstaten Jalisco.

Skreien har altså fortsatt mål å sette seg.

120 milliarder Helt til slutt.

Sist spådde vi at sjømateksporten vil passere 115 milliarder kroner i 2022.

Etter at novembertallene kom på bordet, som viser at vi per utgangen av november allerede hadde passert eksportver­dien i 2020, tar vi sjansen på å konstatere at eksportverdien i 2021 vil lande på ganske nøyaktig 120 milliarder kroner — opp 13,5 prosent fra i fjor.

Hipp, hipp, hipp hurra!

Og med det ønsker nf’s blå alle lesere en riktig god jul og et strålende og fremgangsrikt nytt år.

I frontlinjen for norske sjøfolk Norsk Sjømannsforbund (NSF) er Norges

største fagforbund for sjøfolk og havfiskere.

Forbundet har som målsetting å fortsette å

arbeide for trygge lønns- og arbeidsforhold for alle grupper sjøfolk og fiskere.

Besøk oss på

sjomannsforbundet.no

”Norsk Fiskerinæring” nr. 11/12 - 2021

19

• Brev fra leserne • Herr redaktør:

Nødvendig korrigering I «Norsk Fiskerinæring» nr. 6/72021, under Inges hjørne, skriver Inge Halstensen en omtale av meg i sitats form. Jeg skal angive­lig ha sagt følgende: Jan Frederik Danielsen i Fiskeridepartemen­tet: «Den korporative perioden i norsk næringsliv er over. Ko­rporasjonene bør få mindre innflytelse.»

Og videre at: «Denne saken er for viktig for samfunnet vårt til at dere kan bli hørt.» Uttalt i forbindelse med «Kvotemeldingen» og spørsmålet om tilbakefall av strukturkvoter.

Jeg reagerer på dette av to grunner. For det første har jeg ikke sagt det. For det andre har Inge Halstensen også tidligere til­lagt meg Fornøyde politikere og fiskeribyråkrater under presentasjonen av Kvotemeldingen høsten 2019. lignende meninger, og til tross for at Avdelingsdirektør Jan Frederik Dan­ielsen helt til høyre. (Foto: Therese Tande) både jeg og departementet har forsøkt å korrigere, fremsetter Halstensen de samme uriktige påstandene på nytt.

Det er også uheldig dersom noen forsøker å politisere hånden, etter møtet, ble noen av oss orientert av Jan Frederik forvaltnin­gen. Den norske modellen med et uavhengig Danielsen om at spørsmålet om kvotebeholdningen var for embetsverk er verdi­full. Det er regjeringen som svarer for de viktig for norske samfun­nsinteresser til at endog en samlet forslag som legges fram for Stortinget, og det er Stortinget fiskerinæring ville bli tatt hensyn til.» som vedtar politikken og lovene.

29. august svarte Vidar Landmark på e-posten, med meg Opprinnelsen til disse sitatene, antar jeg var en uformell i kopi. Der skrev han blant annet: «Når det gjelder påstanden lunsj­samtale jeg hadde med Inge Halstensen da Eidesenutvalom hva Jan Frederik angivelig skal ha sagt, avviser han at get hadde møte i Bekkjarvik 11. september 2016. Da snakket han har ordlagt seg slik. Det har og vil alltid være viktig for oss vi om temaene i mandatet for utvalget, og jeg sa vel omtrent å ha en åpen og god dialog med næringen. Når det gjelder noe slikt som at den korporative modellen vi har valgt i Norge spørsmålet om re­ssursrentebeskatning, vil vi også være oppmed å utvikle fiskeri­politikken i nært samarbeid med næringen, tatt av dialog og gode forslag fra næringen.» har tjent både næring og myndigheter godt. Noen tema er det Hvorfor Inge Halstensen ønsker å tillegge meg uttalelser lettere å ha en konstruktiv dialog om enn andre. Så viste jeg jeg ikke har gjort og meninger jeg ikke har, vil jeg ikke spekutil, at særlig spørsmålet om å forenkle et komplisert kvotesyslere i. Jeg synes derfor det er ryddig å korrigere hans spissfortem og debatten om ressursrente­beskatning som eksempler muleringer gjort i sitats form for å bidra til å nyansere inntrykpå det motsatte. At dette tolkes til overnevnte sitat, synes jeg ket han prøver å skape. er beklagelig.

Oslo, desember 2021 27. august 2019 ble det holdt et åpent møte om kvotemelAvdelingsdirektør Jan Frederik Danielsen dingen i Bekkjarvik. Her ble regjeringens forslag i kvotemeldinNærings- og fiskeridepartementet gen debat­tert. Statsråd Harald Tom Nesvik møtte blant annet sterk kritikk for forslaget om konvertering av strukturkvoter, der deler av strukturgevinsten ble foreslått plassert i en kvotebeHerr redaktør: holdning. Halstensen var svært opptatt av dette, og jeg gjentok Pigghåens historie det stats­råden nettopp hadde sagt i møtet; forslaget var fremmet av en flertallsregjering, og lå nå til behandling i Stortinget.

Jeg har med interesse lest artikkelen til Øystein Sandøy i Etter møtet fulgte Halstensen meg til hurtigbåten. Da for­rige nummer av «Norsk Fiskerinæring» om en piggåfisker konfron­terte han meg med at jeg tidligere skulle ha sagt at den «på gjen­grodde stier». Årene løper så alt for fort, og de fleste korpora­tive perioden i fiskerinæringen var over. Jeg korrigerte har nok glemt hvor viktig pigghåfisket var for mange fiskere og dette, og gjentok mitt poeng fra tidligere samtale, og håpet at små kystsamfunn på Vestlandet særlig på 1950- og 1960-talsaken med dette var avklart. let, men også langt inn på 1970-tallet. Den norske fangsten Senere samme dag sendte Inge Halstensen en e-post til av pigghå passerte for første gang 10.000 tonn i 1951, 20.000 ekspedis­jonssjef Vidar Landmark, med kopi til Audun Maråk tonn i 1956 og nådde sin historiske topp med 31.479 tonn og Otto Gregus­sen i kopi. Der skrev han blant annet: «Underi 1961. Det var med andre ord en voldsom vekst. Fra 1963

20

”Norsk Fiskerinæring” nr. 11/12 - 2021

dabbet det litt av igjen, men ser vi perioden 1964 til 1972 under ett var fortsatt snit­tfangsten per år over 20.000 tonn. Deretter gikk det ganske jevnt nedover, og i 1980 ble det bare landet 6.000 tonn pigghå fra norske fiskere. Så hadde vi et lite oppsving rundt 1990 med fangster opp mot og noe over 9.000 tonn per år, før det klappet mer eller mindre sammen. Pigghåen forsvant. Fra 1995 til 2005 var snittfangsten per år bare 1.500 tonn, og i dag er vi nede på noen få hundre Hallvard Lerøy (85) var adm. tonn per år. direktør i Hallvard Lerøy AS fra Om Øystein er en pigg1967 til 1992. Deretter hadde han håfisker på gjengrodde stier, styreverv i selskapet frem til må jeg være en pigghåkjø2007. Han var styreleder i Norges per. Allerede som unggutt ferskfiskomsetnings landsforen­ like etter krigen var jeg med ing (NFoL) fra 1980 til 1989, i dag Sjømatbedriftene. på mottak og skinning av pigghå i Skuteviksboder nr.

19 i Bergen hvor Hallvard Lerøy AS drev meget allsidig mottak og beabeiding av fisk til lokalmarkedet og eksport. Da jeg ble fast ansatt hos Hallvard Lerøy AS i 1959 var eksport av pigghå en av firmaets viktigste aktiviteter. Firmaet hadde da over tusen fiskeleverandører langs kysten. Trolig mer enn 100 av disse tok i mot og leverte skinnet pigghå. Jeg tviler på om noen andre har solgt mer pigghå enn oss. Domstein og Skaar var de største i Måløy som regnet seg som «pigghå-hovedstaden» i Norge, men på 1960-tallet vil jeg tro at vi hadde mellom 50 og 60 prosent av totaleksporten. Vi samarbeidet tett med Olav Svendsen. Han eide 50 prosent av Bremnes Fryseri og Hallvard Lerøy AS resten. Bed­riften var landets største mottaker av pigghå. Fire store, top­pmoderne havfiskebåter med autoline leverte til bedriften og i tillegg mange kystfiskere. Dagfinn Hellen var skipper og eide «Hordagutt», den nyeste. Hallvard Lerøy AS eksporterte både for Bremnes Fryseri AS og flere av fiskekjøperne i Måløy. Det marke­det som betalte best var Italia, og særlig i Milano og Venezia. Her var også kundene mest kvalitetsbevisste. Tyskland tok mye fersk og fryst pigghå, men det var hele tiden prisen som best­emte. I Frankrike var de også kvalitetsbevisste, men reklamerte alltid om markedet gikk imot. Vi solgte dessuten en god del pigghå til fish & chips-markedet i England og rundt London. Pigghåeksporten var meget lønnsom. Fisken gikk stort sett med jernbane via Danmark og rutebåter til kontinentet og England. Prisen for fersk pigghå varierte sterkt, men lå langt over prisen for frossen.

Når jeg har satt meg til PC-en, er det primært for å minne om

hvordan mottaket og behandlingen av pigghå senere kom til å bli mønster for oppdrettslaksen. Pigghåen krevde en helt spesiell og meget skånsom behandling for å bevare kvaliteten, noe særlig Bremnes Fryseri ble eksponenten for. Mye av den kunnskapen som senere ble lagt inn i behandling, emballering og transport av laks skyldes primært våre erfaringer med pigghå på 1960-tallet. Pigghåen er en bruskfisk der urinen går i kjøttet om man ikke behandler den riktig. Alfa og omega er rask nedkjøling med en gang den kommer om bord, og forsiktig behandlet kan den beholde god kvalitet i 2-3 uker. Det var ikke vanlig praksis på 1950-tallet. Pigghåen ble slengt på dekk og deretter ned i rommet. Så ble den kastet opp i binger, heist på land og dumpet på gulvet, før den til slutt ble slengt opp på bordet til skinnerne. Ikke rart mange kunder klagde over kvaliteten. Skinnerne kuttet først av finnene, så buklappene og halen. Røkte buklapper var en deli­katesse. De krøllet seg og fikk en flott, gyllen farge. Til slutt satt skinnerne igjen med et delikat kjøttstykke som utgjorde ca. 30 prosent av vekten rund.

Hode, skinn og innvoller, som utgjorde ca. 50 prosent, gikk til produksjon av mel og olje. Hele fisken ble altså brukt.

Olav Svendsen utviklet sammen med Dagfinn Hellen en ny og mer skånsom måte å behandle fisken på. Han var kort sagt en fore­gangsmann. Mens fiskemottakene i Måløy sjelden kunne bruke mer enn 30 prosent av pigghåen til fersk anvendelse, lå Bremnes Fryseri opp mot 100 prosent. Det var denne kunnskapen og forståelsen for kvalitet som senere kom laksen og oppdrettsnæringen til gode. Pigghåen ble vital, og det hører så absolutt med til historien om vi beveger oss på gjengrodde stier.

Bergen, desember 2021 Hallvard Lerøy jr.

Pigghå er en av de vanligste haiartene i Norge. Den vokser sakte, blir sent kjønnsmoden og føder levende unger. Siden 2005 har den vært fredet i Norge og EU. Pigghåen er slank og langstrakt med en gråsvart overside og lys buk. Hunnen blir størst og kan bli opptil 1,2 meter og veie 9 kilo. Hannen kan bli 90 cm og veie 7 kilo. Pigghåen lever på dybder fra 10 til 200 meter, men er påvist helt ned til 950 meter.

”Norsk Fiskerinæring” nr. 11/12 - 2021

21

SKATTESJOKKET!

Høyre har hatt mange slagord. Et av de bedre er «Muligheter for alle». Hvorvidt landets lakseoppdrettere følte det akkurat slik da Høyre fremmet forslaget om å verdsette alle oppdrettstilla­telser til reell omsetningsverdi, er tvilsomt. Mulighetene blir jo åpenbart mer begrenset når man plutselig får mange titalls millioner i formuesskatt tredd ned over hodet. (Foto: Høyre)

INGEN LIKER FOLK som syter. Tro oss. Og ingen liker i hvert fall steinrike oppdrettsmilliardærer som klager over at de må betale for mye i skatt. Om noen tror at Ola og Kari blir mer vennlig innstilt overfor rikinger som truer med å flytte ut av landet på grunn av skattenivået i Norge, bør de sjekke sosiale medier. Vi skjønner at det kan være utrolig frustrerende å måtte ta ut mange titalls millioner kroner i utbytte for å betale formuesskatt. Men denne irritasjonen bør man slippe løs over kjøkkenbordet hjemme, eventuelt overfor stortingspolitikere fra partier som vurderer å redusere eller fjerne denne skatten.

22

Å gjøre det i VG virker bare mot sin hensikt.

Skatter og avgifter har to hovedformål. De skal finansiere drif­ten av AS Norge, og de skal bidra til å jevne ut forskjeller mellom fattige og rike. Alle er enige om at viktige samfunnsop­pgaver bør utføres og finansieres av det offentlig. Alle er også enige om at store økonomiske og sosiale forskjeller i et samfunn ikke er bra. Det skaper frustrasjon. Men så er det ulike oppfat­ninger om hvor mye staten skal ha ansvar for og finansiere, og hvor omfattende utjevningspolitikken bør være. Følgelig er det også ulike oppfatninger både om hvor mye vi bør

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

betale i skatt og avgifter, og hvor ulikt skattenivået bør være mellom fattig og rik.

Veldig enkelt er det slik at høyresiden med Høyre og FrP ønsker noe lavere skatter og avgifter og noe mindre utjevning enn venstresiden

Høyres tidligere partileder (1994-97), Kaci Kullmann Five, hadde følgende enkle beskrivelse av Arbeiderpartiets skattepolitikk: Hvor mange penger har du, hvor har du dem og når kan vi komme å hente dem? De som ønsker å betale så lite skatt som mulig, bør nok velge en stemmeseddel for Høyre fremfor en for Arbeiderpar­tiet.

(Foto: Høyre)

med Arbeiderpartiet og SV i spissen. Følgelig er det også slik at skatter og utjevningsnivå gjerne går noe ned når Høyre sitter med makten, og noe opp når Arbeiderpartiet gjør det. Forskjellene er ikke store, men de er der.

Man bør følge nøye med når Gustaw Witzøe ramser opp de uheldige sidene ved formuesskatten. Han har en rekke gode poenger. Men både Witzøe og andre steinrike oppdrettsfamilier bør slutte å sutre. Det virker bare mot sin hensikt. (Foto: Thv Tande)

1.525 milliarder Rike land har et generelt høyere skattenivå enn fattige. Det har mange årsaker, først og fremst at staten har påtatt seg flere oppgaver. Å sammenligne skattenivået i Norge med hva man betaler i fattige u-land har derfor ingen mening. Sammenligner vi derimot med godt utviklede land i den vestlige delen av verden, har vi liten grunn til å klage her hjemme.

Målt i forhold til bruttonas­ jonalproduktet, utgjør skatter og avgifter i Norge ca. 40 pros­ent. Det er litt over snittet i EU, men klart lavere enn i Dan­mark, og lavere enn i Sverige og Finland, som er de landene det er mest naturlig å sammenligne oss med. Det er også lavere enn i Frankrike, Italia og Belgia.

Holder vi oss kun til skatter, kommer Norge enda bedre ut. I forhold til mange andre land har vi nemlig et relativt høyt av­giftsnivå.

Knapt noe land har f.eks. høyere moms. Det betyr at beskatningen av personer og bedrifter er forholdsvis lav.

På dette området kommer Norge rimelig bra ut.

Før vi går videre, noen kjappe tall. I år vil staten «hente inn» 1.525 milliarder kroner i skatter og avgifter.

580 milliarder kommer fra personlige skatteytere — altså deg og meg. Av dette er 327 milliarder skatt på vanlig inntekt, 160 milliarder tryg­deavgift og 77 milliarder såkalt trinnskatt. 94 milliarder er skatt på bedriftenes overskudd, 216 milliarder arbeidsgiveravgift og hele 335 milliarder moms. Merverdiavgiften er altså statens største inntektskilde. Andre særavgifter og toll utgjør 103 milliarder. Formuesskatten på privatpersoner, som har vært mye i fokus den siste tiden, utgjør 15,9 milliarder kroner. I tillegg kommer 400

millioner betalt av bedriftene.

Denne skatten står altså for ca. 1 prosent av totalen.

Av de totale skatte- og avgiftsinntektene går i år 1.272 mil­liarder til staten og 213 milliarder til kommunene. Staten tar altså 83,4 prosent. Dette gjelder ikke formuesskatten. Av denne har til nå ca. 82 prosent gått til kommunene. Bortsett fra eien­domsskatten på 14,9 milliarder kroner i 2021, der alt går til kommunene, er altså formuesskatten den desidert mest «kommuneven­nlige» av alle skatteordninger.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) er en internasjonal samling av industriland med 38 medlemmer, stiftet i 1961. Hovedkontoret ligger i Paris. Norge har klart lavere kapi­talbeskatning enn snittet i OECD.

Lav kapitalbeskatning Etter at regjeringen Solberg overtok makten i 2013 har skatteni­vået blitt senket. Bedriftsbeskatningen er redusert fra 28 til 22 prosent, dvs. med 21,4 prosent. Om bedriftene hadde måttet betale 28 prosent i skatt i 2021, ville skattebeløpet ha økt med hele 26 milliarder kroner. Det er ti milliarder kroner mer enn hele formuesskatten — et poeng som har kommet ganske dårlig frem i debatten.

Også bedriftsskatten er jo penger eierne må hente ut av selskaper som svært gjerne kunne brukt dem selv for å realisere egne planer og forretningsidéer. Så vidt vi vet har dagens re­gjering ingen tanker om å øke bedriftsbeskatningen. Det er bra. NHO ønsker å redusere den til 20 prosent, men det kan vi nok skyte en hvit pil etter i inneværende Stortingsperiode. I Sverige er bedriftsbeskatningen 21,4 prosent, i Danmark og Finland bare 20 prosent.

Solberg-regjeringen har også redusert kapitalbeskatningen i Norge. Denne består av ulike skatteformer, blant annet formuess­katt, eiendomsskatt og dokumentavgift. Selv om Norge snart er alene om formuesskatt, er den samlede skatten på kapitalbehold­ninger likevel lavere i Norge enn snittet i

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

23

I år blir formuesverdien av boliger satt til 25 prosent av markedsverdien. Til neste år gjelder dette bare for boliger med en verdi opp til ti millioner. For verdier over ti millioner skal formuesverdien være 50 prosent av markedsverdien. Her kommer altså en økning. Formuesverdien av sekundærbolig, typisk utleie­boliger, økes fra 90 til 95 prosent av markedsverdien.

OECD. I OECD utgjør skatt på eiendom, formue og arv 5,6 prosent av de totale skat­teinntektene. I Norge er denne andelen bare tre prosent, blant annet fordi Solberg-regjeringen fjernet skatten på arv i 2014 og har redusert formuesskatten fra 1,1 til 0,85 prosent. Tanken var å redusere den ytterligere til 0,8 prosent, men det satte Støre-regjeringen en stopper for. De som er imot formuesskatt bør nok likevel ha i bakhodet at den samlede beskatningen av kapital i Norge er gunstig i forhold til mange andre land, og at en fjern­ing eller reduksjon av formuesskatten fort kan føre til at andre kapitalskatter må økes.

det naturlig nok vært veldig stille. Der sitter nok rådmennene og gnir seg i hendene.

Av formuesskatten på 0,85 pros­ent i 2021 går 0,70 prosent til kommunene og 0,15 prosent til staten. Økningen på 0,1 prosent i 2022 skal i sin helhet gå til staten. Til neste år vil altså 0,25 prosent havne i statskassen, mens kommunene beholder sin andel på 0,70 prosent.

De siste årene har formuesskatten rammet ca. 13 prosent av alle skatteytere i Norge. Satsen i 2021 er

Svært mager trøst Så til det som har skapt mye oppstyr langs kysten, rettere sagt mest oppstyr blant endel veldig rike oppdrettere. For oppdret­tskommunene, som i 2022 skal ha nesten 74 prosent av formuesskat­ten, har

I år vil en standard matfisktillatelse anskaffet før 1998 ha null i formuesverdig. Til neste år kan man i verste fall risikere at verdien blir nærmere 200 millioner. Det kan bli dyrt å eie op­pdrettstillatelser! (Foto: Kleiva Fiskefarm)

24

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

som nevnt 0,85 prosent av skattepliktig nettoformue. Det hører med til historien at flere formuesobjekter verdsettes betydelig lavere enn den faktiske omsetningsverdien, f.eks. egen bolig, aksjer og næringseiendom­mer. For de fleste går det derfor greit å betale. Noen rammes imidlertid hardt, og må hvert år tappe egne selskaper for mil­lionbeløp for å kunne betale formuesskatt. Det er ikke vanskelig å forstå at disse oppfatter skatten som svært urimelig. Dette er dessuten

en skatteform som de aller fleste land i OECD har for­latt.

Etter at Frankrike avviklet formuesskatten, er det bare Norge, Sveits og Spania i OECD som har ordningen.

Hva er det så regjeringen har gjort? Jo, for det første har den økt skattesatsen på formue fra 0,85 i år til 0,95 prosent i 2022. Det gjelder for formuer opp til 20 millioner kroner. For de som har mer, skal skattesatsen i 2022 være 1,1 prosent, altså det den var før Solberg-regjeringen begynte å kutte. Her snakker vi om en oppjustering på nesten 30 prosent.

Dernest har regjeringen redu­sert «verdirabatten» fra 45 til 35 prosent. Ved beregning av formuesskatten har man til nå tatt utgangspunkt i 55 prosent av formuens reelle verdi. I 2022 økes dette til 65 prosent. Støreregjeringen har med andre ord både økt skattesatsen og skatte­grunnlaget. For personer med store inntekter betyr dette en betydelig økning av formuesskatten, i enkelte tilfeller med mange hundre prosent. På den annen side har regjeringen hevet bunnfra­draget slik at færre mennesker må betale

formuesskatt, men det er jo en svært mager trøst for dem som eier mest.

Voldsom økning De fleste virkelig rike mennesker i Norge vil takle økningen i formuesskatten relativt greit. Som vi alt har vært inne på; kapitalbeskatningen i Norge er samlet sett lav. De har med andre ord ikke så mye å klage over, bortsett fra det faktum at de fleste i Norge sannsynligvis skulle ønske at de slapp billigere unna. Det som imidlertid har fått mange oppdrettere til å hoppe i stolen, er et forslag Solberg-regjeringen lanserte rett før den måtte gå, og som Støre-regjeringen ikke overraskende har valgt å videreføre. Ved beregning av oppdretternes formuer har man til nå ikke tatt med matfisk- og settefisktillatelser anskaffet før 1998. Disse har altså hatt null verdi i relasjon til beregningen av skattbar nettoformue. Fra og med 2022 blir dette endret.

Heretter skal verdien av alle tillatelser inngå i beregningen av formuen. I utgangspunktet skulle man ikke tro at dette fikk noen særlig betydning. Praksis til nå har jo vært at verdiene av tillatelser blir satt til kostpris, altså det man har betalt for dem. I forhold til dagens verdier av tillatelser er det man betalte før 1998 bare lommerusk. For svært mange av de tillatel­sene man har anskaffet etter 1998, er også kjøpesummen svært mye lavere enn den reelle verdien i dag.

Og det er her hunden ligger begravet. Solbergregjeringen foreslo nemlig at fra og med 2022 skal verdien av alle oppdrettstilla­telser settes lik den reelle omsetningsverdien i dag. Dette har skattemyndighetene tolket — eller foreslått — slik at samtlige matfisktillatelser nå bør verdsettes til den gjennomsnittprisen som ble oppnådd på fjorårets auksjonssalg

Jan Tore Sanner er en virkelig veteran i norsk politikk. Han ble innvalgt på Stortinget fra Akershus alt i 1993 og har vært nes­tleder i Høyre siden 2004. Han var finansminister fra 2020 til 2021. Noe av det siste han gjorde var å foreslå regler som vil gi en kraftig økning i formuesskatten for norske fiskeop­pdrettere.

i det produksjonsområdet tillatelsen tilhører. Dette vil gi en voldsom økning av formuene, og følgelig en voldsom økning av formuesskatten.

2,3 millioner i overskudd Vi mener at formuesskatten i Norge bør fjernes, men aksepterer at flertallet mener noe annet. Det heter demokrati. Med det som utgangspunkt mener vi det er rimelig at også fiskeoppdretterne må skatte av den reelle formuen de har. Dette sagt, mener vi for det første at snittprisen for knapt 30.000 tonn MTB solgt på auksjon i august 2020 ikke på noen måte reflekterer den reelle omset­ningsverdien for de vel 1 millioner tonn som totalt er tildelt i MTB. Snittprisen per standard matfiskkonsesjon med 780 tonn i MTB må settes mye lavere enn de 171 millioner kroner som ble resulta­tet i fjor. Dernest mener vi det bør skje en gradvis opptrapping av verdiene — la oss f.eks. si over tre eller fem år for å dempe det verste skattesjokket.

Helt til slutt noen enkle regnestykker for å vise effekten av de endringene som nå

er på vei. La oss først anta at verdien av en standard matfiskkonsesjon settes til 171 millioner kroner, og at den er gjeldfri. Grunnlaget for formuesskatten vil da være 111 millioner kroner, som skal skattelegges med 1,1 prosent. For denne konsesjonen må det følgelig betales litt over 1,2 millioner kroner i formuesskatt. Når dette må betales med utbytte av be­ skattede midler må konsesjonen gi et overskudd før skatt på 2,3 millioner kroner bare for å dekke eierens utbytteog formuess­katt. Dersom verdirabatten hadde vært 0,45 prosent og skattesat­sen 0,85 prosent — ikke 0,35 og 1,1 som i dag, hadde det holdt med et overskudd før skatt på 1,5 millioner kroner.

Og om vi tar utgangspunkt i en konsesjonsverdi på 100 millioner kroner, holder det med et overskudd på noe over 1,3 millioner for å betale formuesskatten med de nye satsene regjeringen har forslått for 2022. Med de satsene som gjelder for 2021 hadde oppdretteren klart seg med 876.000 kroner i årlig overskudd for å betale formuesskatten for én gjeldfri konsesjon prissatt til 100 mil­ lioner kroner.

For oss vanlig skattebeta-

lere høres dette dramatisk ut. I verste fall 2,3 millioner kroner i overskudd før skatt bare for å dekke formuesskatten av én konsesjon er mye. Men så hører det med til historien at en vanlig matfiskkonsesjon de siste 8-10 årene i alle fall har gitt seks millioner kroner i overskudd per år. I mange år også mer. Pengene finnes.

Men etter vår mening vil de gjøre mye bedre nytte for seg der de er i dag, enn på toppen av en fra før svært romslig statlig skattekiste.

Et siste moment, som vi ikke har vært inne på, er at utenlandske eiere slipper å betale formuesskatt. Denne skatten bidrar følgelig til en konkur­ransevridning. Ved kjøp av tillatelser må norske selskaper ta høyde for formuesskatten. Det slipper de utenlandske.

Solberg-regjeringens forslag om å sette reelle verdier på op­pdrettstillatelsene minner mye om en snikinnføring av skatt på ressursrenten.

Det eneste positive er at 0,7 av de 0,95 prosen­tene skal gå til kommunene. Mange oppdrettskommuner vil med andre ord få enda bedre grunn til å legge til rette for fiskeoppdrett.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

25

MENINGSPANELET:

Spørsmål 1: Hva husker du som det mest minneverdige fra

sjømatår­et 2021?

Spørsmål 2: Per dato ligger vi an til å eksportere sjømat for 120 milliarder kroner i 2021. Det er suveren rekord. Hva tror du eksportverdien blir i 2022?

Spørsmål 3: Hva ser du som de tre største utfordringene for norsk sjømatnæring i 2022?

Spørsmål 1: Hva husker du som det mest minneverdige fra sjømatår­et 2021?

Carl Aamodt: En klok mann jeg kjenner sa at 2021 var «makrellår­et». Det er jeg enig i. 2021 var året da norske fiskere måtte dokumentere makrellens sonetilhørighet ved kun å fiske i norske farvann og på den måten legitimere Norges rettmessige krav om en større andel av bestanden. Det store makrellskuet — i all sin melankoli — har også et historisk ekko over seg. Stolte fiskere dro ut i det ukjente. De lette og søkte dag og natt med egen lønn og kapital i potten. De var ikke garantert noe som helst, og de var ikke lovet noe. Ved sin aktivitet og tilstedeværelse sikret de

gjennom sitt arbeid legitimitet til nasjonens krav om rett til andeler av de store, vandrende fiskebestandene, og tilførte dermed felleskapet enorme verdier. La oss huske dette når vi i andre sammenhenger diskuterer fiskernes enerett til ervervsmessig uttak fra felleskapets ressurser.

Einar Helge Meløysund: Det jeg husker best er at den norske fiskeflåten ble sperret ute fra britisk sone etter Brexit, at torsken ikke kom inn til Lofoten og den store uroen i Norges Fiskarlag, herunder særlig Fiskarlaget Nords vedtak om utmel­delse.

Magnar Pedersen: Jeg vil trekke frem to forhold. Næringen hånd­terte

pandemien på en veldig god måte. Vi klarte stort sett å holde hjulene i gang, herunder et forsvarlig inntak av utenlandsk arbeidskraft. Fiske, foredling og eksport ble håndtert svært godt gitt den situasjonen vi var inne i. Og så vil jeg trekke frem fokuset som har vært på likestilling i næringen og trakassering i fiskeflåten. Det var helt nødvendig at dette kom opp.

Ole Olsen: Det mest minneverdige er vel at norsk sjømat har gjort det veldig godt, til tross for store utfordringer knyttet til den pågående pandemien. Til tross for at enkelte markeder har vært svært dårlige, er det store bildet at norsk sjømat står meget sterkt. Dette skal hele næringen være stolte over!

Ole Troland: Jeg vil nevne litt av det samme som i fjor, nemlig at sjømatnæringen også i 2021 holdt stand i en vanskelig inter­nasjonal situasjon, samtidig som vi klarte å øke eksportverdien totalt.

Aino Olaisen: Nye eksportrekorder for sjømat og samarbeidet mellom Witzøe og Røkke om offshore lakseoppdrett. I tillegg tenker jeg at de siste måneders diskusjoner om formuesskatten vil kunne prege næringen fremover.

Mange i panelet trekker frem coronapandemien som noe av det mest minneverdige også i 2021, og i første rekke hvor godt sjømatnær­ingen taklet utfordringene knyttet til den globale pandemien.

26

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

Carl Aamodt

Ole Olsen

Spørsmål 2: Per dato ligger vi an til å eksportere sjømat for 120 milliarder kroner i 2021. Det er suveren rekord.

Hva tror du eksportverdien blir i 2022?

Carl Aamodt: På et tilsvarende spørsmål i fjor tippet jeg 105 milliarder. Da var nok lykken større enn forstanden. Jeg er fortsatt spenstig og tipper 135 milliarder kroner i 2022. Dette ledet av troen på en fortsatt positiv utvikling i produksjonen, og en fortsatt svak krone drevet av covid-usikkerhet, nye mutant­er og en fortsatt lav global vaksinedekning.

Fremtiden er bedre enn sitt rykte!

Ole Troland

Einar Helge Meløysund

Magnar Pedersen

Aino Olaisen

tar jeg sjanse på å gjette. Mitt tips er at vi vil nærme oss 125 milliarder kroner i eksportverdi i 2022.

Spørsmål 3: Hva ser du som de tre største utfordringene for norsk sjømatnæring i 2022?

Aino Olaisen: Det er ikke så farlig å bomme når resultatet blir bedre enn man trodde. Jeg er optimist, og tror at eksportverdien for norsk sjømat i 2022 fortsatt vil være høy. Om jeg skal tippe, tar jeg sjansen på 125 milliarder kroner.

Carl Aamodt: De tre viktigste utfordringene i 2022 blir etter min mening følgende: 1: Å fortsette arbeidet med å begrense det miljømessige avtrykket fra vår virksomhet. Dette både med tanke på

Einar Helge Meløysund: — Du stilte samme spørsmål for ett år siden og da tippet jeg under 100 milliarder kroner i 2021. Jeg knaller til med 150 milliarder i 2022. Jeg er superoptimist.

Magnar Pedersen: Jeg bommet kraftig på det tilsvarende spørsmålet i fjor. Jeg trodde pandemien ville påvirke sterkt negativt, og regnet med en vesentlig kraftigere styrking av kronekursen enn det som faktisk skjedde. For neste år er jeg mer optimistisk. Jeg tror derfor at eksportverdien blir 123 milliarder kroner.

Ole Olsen: Også jeg bommet mye. Den kraftige eksportøkningen i år har vært overraskende, men svært hyggelig. Det meste tyder på at utviklingen vil fortsette i positiv retning. Jeg spår 135 mil­liarder kroner i 2022.

Ole Troland: For ett år siden syntes jeg det var alt for vanske­lig å spå. Nå

Foran 2021 var panelet generelt skeptisk til hvordan eksportver­dien av sjømat ville utvikle seg gjennom året. I dag er alle positive. Einar Meløysund klinker til med 150 milliarder i 2022. Måtte han få rett. Men han får det ikke!

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

27

PANELET Einar Helge Meløysund (f.1965) fra Meløy på Helgeland er medeier og skipper på kystnotbåten «Einar Erlend». Han er tidli­gere styreleder i Nordland Fylkes Fiskarlag, og sitter i dag i Landsstyret i Norges Fiskarlag.

Carl Aamodt (f.1989) er fra Søgne ved Kristiansand. Han er utdannet fiskeskipper, og er arbeidende styreleder og medeier i flere fiskeriselskaper, herunder den pelagiske tråleren «Sille Marie». Aamodt leder Kristiansand Fiskerlag.

Ole Olsen (f.1993) er daglig leder i familieselskapet Sufi AS i Sund i Lofoten. Han har en bachelorgrad i eksportmarkedsføring og en master i ledelse. Sufi driver primært konvensjonell produksjon, og er en stor produsent av tørrfisk.

Magnar Pedersen (f.1955) er divisjonsdirektør i Nofima i Tromsø. Han har en lang karriere bak seg i sjømatnæringen, blant annet som ass. direktør i Norges Råfisklag og som konsernsjef i Nergård AS. Aino Kristin Lindal Olaisen (f.1974) er adm. direktør i Vigner Olaisen AS på Lovund, største aksjonær i oppdrettsselskapet Nova Sea AS. Hun er styremedlem i Nova Sea og har vært varaordfører for Arbeiderpartiet i Lurøy kommune.

Hun ble kåret til «Årets navn 2011» i norsk sjømatnæring.

Ole Troland (f.1993) er fra Austevoll der familien har oppdret­tsanlegg, og er fiskerikandidat fra UiT. Han er styremedlem i Troland Lakseoppdrett AS og jobber i dag i Sjømat Norge.

28

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

det ytre miljøet, våre utslipp til vann og sjø, samt produksjons- og høstingsav­ trykket i et klimaperspektiv.

2: Å intensivere arbeidet med å finne tilbake balansen i forhol­det mellom avtalepartene for pelagisk fisk. Her har vi fortsatt et stort stykke ugjort arbeid, og Brexit kom inn som et ytterli­gere kompliserende element. Vi mangler enighet om uttaket fra de tre viktigste pelagiske bestandene, og er i en situasjon hvor vi risikerer å ha satt i spill et årlig uttak verdt 20 milliarder kroner mellom de seks partene. Norge bør søke et tettere samar­beid med øy-nasjonene rundt oss, og skape en allianse mellom de kyststatene som har sonetilhørighet til disse bestandene. Vi må føre en politikk som er i klar overensstemmelse med Havrettskon­vensjonen.

3: Å fortsette arbeidet med å styrke næringens omdømme, som uten tvil er inne i en prøvelsene tid.

Einar Helge Meløysund: Jeg velger å svare fra fiskernes ståsted. Det aller første må være å få på plass internasjonale kvoteavtal­er for sild og makrell, og få en god fiskeriavtale med UK. Så må vi få en avtale med den nye regjeringen med hensyn til en Kvote­melding 2. Her tenker jeg spesielt på dette med hjemfall av strukturgevinstene. Jeg vil også trekke frem det grønne skiftet, som kan ramme fiskerinæringen hardt og urettferdig. Et eksempel er bortfallet av refusjonsordningen for CO2-avgiften.

Magnar Pedersen: Det er alltid mange utfordringer i næringen, og flere av

dem varer lenger enn i 2022. Det jeg vil trekke frem som viktigst, er å få til en bærekraftig forvaltning av ressurser i havet for å sikre langsiktig stabil verdiskaping og markedsadgang for våre produkter. Jeg tenker ikke minst på forvaltningen av de pelagiske bestandene og kysttorsken. Disse utfordringene må myndighetene ta kraftfullt tak i.

Så vil jeg peke på en utfordring som er langsiktig, og som vil øke i intensitet i tiden og årene som kommer. Det gjelder «kam­pen» om arealene i våre kyst- og havområder. Hvordan skal vi prioritere mellom de ulike aktivitetene som ønsker å utnytte kysten? Et eksempel: Hvordan skal behovet for lokaliteter for torskeoppdrett dekkes — en gjenoppstått aktivitet med store ambisjoner?

Til slutt synes jeg det vil bli interessant å se hvordan den nye regjeringen vil følge opp de betydelige endringene i sjømatpoli­tikken som ble signalisert i valgkampen. Herunder også hvordan «klimapolitikken» vil bli fulgt opp i næringen.

Ole Olsen: Det er ikke godt å si hva de tre største utfor­dringene vil bli. Historien har vist at det man bekymrer seg for gjerne ikke inntreffer, mens andre uforutsette hendelser kan bli langt mer utfordrende. Jeg tror pandemien vil fortsette å prege næringen også i 2022, da særlig med tanke på transport - og logistikkutfordringer. En annen utfordring som henger sammen med denne, er manglende tilgang på emballasje og andre råvarer. En tredje utfordring kan bli mangel på arbeidsk­raft i toppseson-

Hva som oppfattes som de største utfordringene i året som kommer vil naturlig nok avhenge av ståsted. Aino Olaisen trekker frem den galopperende kostnadsutviklingen og de næringspolitiske rammebetingelsene for oppdrettsnæringen.

Nye regler for verdset­ting av produksjonskapasitet kan koste næringen dyrt.

gene, noe som preget svært mange i sjømatnæringen inneværende år.

Ole Troland: Den største utfordringen vil nok fortsatt være å sikre næringen gode handelsvilkår, det vil særlig si å holde

tollsatsene nede. Jeg tror at vi tar med oss virkninger av pande­mien videre inn i 2022, og at vi vil få flere utfordringer knyt­ tet til dette. Den siste utfordringen er å kunne fortsette vek­sten i sjømatnæringen generelt. Den kommer ikke av seg selv.

Aino Olaisen: I tillegg til utfordringer som alltid vil være der, som markedsadgang og biologisk risiko, vil en av hovedutfordrin­gene i 2022 være hvordan rammebetingelsene for næringens videre utvikling skal bli. Dette gjelder ikke minst konsesjonslovgivn­ing, skatt og tilgang på areal.

En annen stor utfordring vil være kostnadsnivået i havbruksnærin­gen og dermed lønnsomheten. Produksjonskostnadene har nærmest galoppert de siste årene. Det er mange årsaker til dette, blant annet biologi, lus og myndighetspålagte krav. Men denne utviklin­gen er ikke økonomisk bærekraftig, og det vil være en stor utfor­dring å bremse og helst redusere kostnadsveksten.

Samarbeid og innovasjon for å øke verdien av marint råstoff MARIN OG MARITIM KOBLING

KUNNSKAP FOR HØYERE VERDI

Sjekk medlemsfordeler på NCE Blue Legaseas nettsider www.legasea.no

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

29

HERØYHAV AS 6095 Bølandet Telf.: 70 08 72 37 E-mail: rolfjervik@gmail.com E-mail: bro@heroyhav.no

Vi eier og disponerer ringnotsnurperen/tråleren M/S “Herøyhav” M-250-HØ

GISKE HAVFISKE AS Lerstadv. 517 - 6018 Ålesund Telefon: 70 10 18 00 Mobil: 90 13 47 21 bg@atlantic.no «Atlantic Viking»

30

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

INGEs hjørne

«Så blev den dog i virkeligheten indført af Hans Nielsen Hauge» Inge Halstensen fra Austevoll har sagt ja til å være fast kommentator i «Norsk Fiskerinæring» i 2021.

Det finnes en god del velkjente malerier i Norge. Et av dem er «Haugianerne», malt av Adolph Tidemand.

Det finnes i flere vers­joner. Den første utgaven fra 1848 befinner seg i dag i Kunstmu­seum Düsseldorf.

I 1852 bestilte Nasjonalgalleriet i Oslo sin egen versjon av bildet, som ble Tidemands kommersielle gjennom­brudd.

NORANGSDALEN UNDER de allmektige fjelltoppene Slogen og Struven i Sunnmørsalpene er vidunderlig vill og vakker. Her rømte Hellig-Olav opp i fjellheimen og berget livet. Den gamle ferdselsvegen mellom Nordvestlandet og Ålesund og Sørøstlandet med Christiania snor seg oppover fra Hjørundfjorden, over grønne, bakkede sæter­voller mellom ned-raste kampesteiner fra ti-tusener av år, videre østover gjennom de store, nasjonale dalførene til byen innerst i Oslofjorden.

I dag er det ingen ferdsel her, kun en enkel nostalgisk turist som rusler på den gjengrodde kjerrevegen. Men for 200 år siden var den en nasjonal pulsåre; hester og ryttere eller hester og kusker — og mange til fots.

Jeg lukker øynene og ser en spenstig, middelshøy 25 år gammel mannsperson, vadmelskledd med skreppe på ryggen, i rask gange ned gjennom dalen. Han har liten tid; det går fort. Han strikker (!) og småløper mens han går; og han har gått langt,

trolig helt fra bygdene langs svenskegrensen. Han må nå ned til bygda Øye til nonsleite, få noen av de innfødte i tale, drøfte grøfting og nydyrking og kanskje gi noen tips om en mulig oppgangssag ved den store elvemunningen. Og så tillyse husmøte med forkynnelse om kvelden.

Ulovlig; presten og lensmannen vet ikke om det, men mannen har en egen glans i øynene og et budskap som må forkynnes, koste hva det koste vil.

Det er Hans Nielsen Hauge.

Han skal snart bli en elsket og beryktet nordmann.

Elsket, fordi han forkynte Guds kjærlighet i stedet for Guds straffedom over menneskene. Elsket, fordi han reiste opp de nedbøyde og ga tusen­er et meningsfylt liv med arbeid, ansvar, oppgaver og trivsel. Beryktet, fordi han trådte over standsgrensene og tillot seg å røre ved privilegiene til embets-, preste- og borgerstanden.

Samtiden dømte han til 11 års tukthus-fangenskap på Akershus festning, uten lov og domfellelse. Han slapp ut i 1814, merket for livet og dør 54 år gammel.

Ettertiden bedømmer Hans Nielsen Hauge annerledes, samstemmig.

Historieprofessor Francis Sejersted ved Universitetet i Oslo sier at Hans Nielsen Hauge er Norgeshistoriens mest underkjente men­neske.

Danske Georg Brandes, 1800-tallets mest betydningsfulle samfunnskritiker, avfyrer følgende syrlige kommentar til den norske embetsstanden: «Kristendommen blev offisielt indført av Olav Tryggvason for 900 år siden.

Så blev den dog i virkeligheten indført af Hans Nielsen Hauge».

”Norsk Fiskerinæring” nr. 11/12 - 2021

31

Det er nok mange årsaker til at Inge Halstensen ser for seg en vadmelskledd kar som strikker mens han småløper nedover dalen.

Dette er forsiden på biografien om Hans Nielsen Hauge skrevet for barn. Den ble utgitt av Norsk kristent barneblad i 1996 og var redigert av Preben Colstrup. Boken kom i ny utgave så sent som i 2018.

FOR 250 ÅR SIDEN, rundt 1770 var det kun noen forsofne, norske studenter i København som samlet seg i drikke-bulen til Madam Juel og sang «For Norge, Kiæmpers Fødeland»: «Dog vågne vi vel op engang og bryde Lenker, Bånd og Tvang».

Men Norge, kjempers fødeland, var i en elendig forfatning rundt midten av 1700-tallet. Etter Kong Håkon Håkonssons død i 1263 raste hele det mektige Norgesveldet sammen; først ved Svartedau­den i 1349, deretter ved sammenføyningen med Danmark i 1380. Norge var ikke et frodig sletteland med grøderike åkrer, men en steinrøys. Menneskene i dette karrige steinlandet kjempet en håpløs kamp mot sult og nød, underernæring og fattigdom, pest og død. I

32

1742-44 frøs kornet i Østfold; mange mennesker lå døde langs bygdevegene: «Han blev fundet liggende død paa et lite Bjerg i Skoven, hos sig havendes en liten Pose, hvori han slutte­ligen til Livets Underholdning hadde samlet nogle Græsblader.»

Folkediktningen er et vitneprov på folk flest sitt triste selv­bilde: Askeladden, som er foraktet og duger til intet.

Mange dagdrømmer om at et mirakel skal løfte dem ut av håpløsheten, liksom Askeladden reiste seg opp av elendigheten. Og når dagdrømmens trøst er til ende, brenner man sprit på korn og poteter fra de usle åkerlappene. Alkoholmisbruket er et formida­belt samfunnsproblem. Stord, 1838: «Her i våre Egner ansees en Mand for ikke at være bedrucken

”Norsk Fiskerinæring” nr. 11/12 - 2021

saa lenge han kan gaa eller staa». Og prestene i Hægebostad i Vestagder rapporterer at han «fører en Kamp mot et raat, vildt og til Drukkenskab henfaldent Folk».

Hvilken trøst kan så kirken gi til disse arme menneskene? Nei, presteskapet, Guds forvaltere på jorden, har dessverre ingen empati i møte med de nedbøyde.

Etter Reformasjonen (153637) blir kirken gradvis et redskap for konge- og embetsmakten til å holde folket nede i underdanig lydighet.

Et lydig, gudsfryktende folk kunne gi seier i krigene ved Guds hjelp og stanse opprørske og revolusjonære tendenser som i Frankrike og Amerika. Nasjonale ulykker som krig, hungersnød og pest ble forklart som Guds straf­fedom over folkets likegyldighet og ulydighet. Og når døden til slutt innhentet en stakkar, satt Gamle-Erik, Svarten eller Tykjen og ventet i helvete. Djevelen var nemlig en hyppig realitet i gudstjeneste-predikenen i de overfylte kirkene som man pliktet å frekventere.

Hvis ikke, kunne du bli straffet, både i dette og det

neste livet. Kirkens menn trodde på djevel-besettelser og bidro til at flere hundre uskyldige kvinner ble brent på bålet for hekseri. På Stord ble Ingeborg Olsdatter brent i 1650, og tre prester, alle ved navn Peder, måtte gi fra seg kappe og krage «formedelst skjørlevnet, drik og horeri».

Unggutten Hans Nielsen Hauge hørte så absolutt til de åndelig forkomne. Han skriver selv at han «begynte at frykte for Helvedes Mørke, fordi jeg ikke elsket min Gud som jeg burde.»

Men en vårdag i 1796, mens han går bak plogen hjemme på farsgården i Thune på Rolvsøy i Østfold, og synger salmen «Jesus, din søde Forening at smage», opplever han et radikalt møte med Gud, ikke lenger som en fordømmende, men som en elskende kraft. I salmens 2. vers synger han «Meg og hvad mitt er, jeg gjerne vil miste, når du alene i Sjælen vil bo». Det synes som om denne radikale Damaskus-opplevelsen av en kjærlig Gud skaper en takknemlighet og hengivelse hos Hauge som reduserer

Det var ikke mye trøst og empati å hente fra prestestanden i Norge tidlig på 1800-tallet, skriver Inge Halstensen. Kirken var blitt et redskap for konge og embetsmakten til å holde folket ned.

Inge Halstensen

Over 300 mennesker har blitt brent på bålet i Norge for å drive med trolldom. Aller flest hekser ble drept lengst nord, i Fin­nmark. Ingeborg Olsdatter var født i Bergen, men oppholdt seg i voksen alder i Bømlo. Hun var tigger og hadde ofte en truende fremferd. Etter mange rykter om svartekunster ble hun arrestert i 1650 og stilt for retten. Men enn 20 personer vitnet mot henne, deriblant hennes egen mann.

Hun ble dømt til døden og brent på bål på Horneland på Stord 21. mai 1650.

det slitsomme strevet for å tilfredsstille en kravstor Gud. Han hviler, overgitt til Guds nåde og allmakt. I tillegg reduseres egoets behov for selvtil­fredsstillelse når gudshengivelsen overtar.

Henrik Ibsen, som begynte sin karriere i en tid og landsdel med tydelig haugiansk innflytelse, er opptatt av den samme problematikken i hovedverket sitt, Peer Gynt. Peer er inkarnasjonen av norsk egoisme. Ibsen er nådeløs og kanskje påvirket av haugiansk forkynnelse.

Etter denne omvendelsen går Hauge inn i en misjonsperiode. Han skriver bøker og vandrer gjennom fedrelandet på tvers og på langs, grovt regnet over 20 millioner raske skritt. Hvor han kommer, holder han husmøter med det glade evangelium om Gud som elsker menneskene, som er hans barn. Budskapet bli sugd inn i et åndelig nød-

stedt folk som hungrer etter fred med en Gud som de har vært redd. Han går og går, til fots og på ski, fra Kristian­ sand i sør til Bardu og Troms i nord, fra svenskegrensen i øst til Bergen i vest. Venneflokken øker, det nærmer seg en folkebe­vegelse; de nærmeste får lederansvar og -oppgaver, mange av

dem kvinner. Randi Hevle (17) i Oppdal får beskjed av sognepresten om at hun vennligst må slutte å tale på husmøter og finne sin plass som ulærd og kvinne! — Nei, svarte ungjenta til den allmektige gudsforvalteren; nei, det kunne hun ikke love.

Hun var grepet og rede til å kjempe inntil martyriet.

HAUGIANERBYGDENE KVITTER SEG med spriten.

De bli edrue, det synges salmer i hjemmene og på åkeren, og det er forbudt å banne, lyge, stjele og hore.

Folk vasker seg, slutter å banke konen og ikke minst: De arbeider. Vårherre må ha smilt fornøyd over disse menneskene som hadde snudd opp-ned på livene og samfunnet sitt. Imens satt biskopene forarget og rådville og diskuterte hvordan de skulle få stanset uvesenet.

Ja, de arbeider. Hans Nielsen Hauge hadde et utålmodig, virksomt gemytt.

For å spre sine tanker og sitt budskap, etablerte han papirfabrikk i Eiker og trykkeri i Kristiansand. For å finansiere misjonsvirksomheten etablerte han handelshus i Norges eneste storby, Bergen, med 20.000 innbyggere i 1801.

Oslo med sine 8.000 var for liten. Bergen var metropolen, med tyske og hollandske frakteskuter som kjøpte

Bergen var Norges desidert største by rundt 1800 med ca. 20.000 innbyggere. Oslo hadde til sammenligning 8.000. Hans Nielsen Hauge etablerte handelshus i Bergen. Her et maleri fra Bryggen i Bergen i 1817 av J.F.L. Dreier. ”Norsk Fiskerinæring” nr. 11/12 - 2021

33

tørrfisk fra Nord-Norge og saltsild fra Vestlandet. Norge kunne tilby fisk, sild og tømmer samt noe samisk pelsverk, men manglet ellers det meste, særlig korn, mel- og grynvarer, salt, erter, kaffe, tøyer, hamp, lin, vin og bren­ nevin. Borgerne i laugsbyen Bergen har alltid vært åpne for impulser og innflyttere fra Norge og utlandet. Men Hauge var ikke velkommen.

Likevel, ved hjelp av svogeren Loose fikk han bopel og borgerskap i byen, etablerte handelshus og kjøpte det store lageret Valsengården.

Bergenserne var i sjokk, men Hauge hadde et trumfkort — den brede kontaktflaten med de mange Hauge-vennene i nord og sør. Han hadde alltid selgere med varer for hånden og mange kjøpere over det ganske Norge.

I 1802 reiste han nordover til Indre Sogn. Det var som vanlig en kombinasjonsreise med haugianersamlinger og forretninger. I Luster opplever

han en stor vekkelse; tusenvis av sogninger strømmet til møtene. Venneflokken økte fortsatt og forretningene blomstret. Samme året drar han på predikant og forretningsreise til Trondheim og Namdalen og videre til Helgeland med jekten «Haabeth». Vi kan undres over denne dobbeltrollen, men Hauge gir tydelig uttrykk for motivasjonen når han utvikler forretnings­virksomheten sammen med den åndelige legmannsvirksomheten. I tillegg til behovet for å finansiere misjonsvirksomheten, ser han så mye nød og fattigdom på sine reiser at han føler et klart sosialt ansvar for å forbedre de økonomiske forholdene for store deler av befolkningen. Det beste tiltaket for å bekjempe fattig­dom og motløshet var å skape virksomhet og arbeidsplasser.

Hauge starter nå en reisevirksomhet nordover som røper en stor­stilt og dristig plan; han vil etablere et nettverk av

fiskevær og handelsplasser langs kysten. Han ønsker å etablere seg i de nye kjøpstedene Hammerfest (1789) og Tromsø (1794). Fra hand­ elshus i disse kjøpstedene vil han etablere eksportruter

Hans Nielsen Hauge var nesten alltid på farten — nordover og sørover, østover eller vestover. I 1802 dro han nordover langs Helgelandskysten med jekten «Haabeth», og året etter helt til Troms.

34

”Norsk Fiskerinæring” nr. 11/12 - 2021

direkte til kontinentet med fisk, utenom Trondheim og Bergen!

Han skjønner at myndighetene i Norge og Danmark er påvirket av nye, liberale tanker om handel og næringsvirksomhet. Det gir han frimodighet og mot. Tiden for kontroll og privilegier er snart over; f.eks. har Bergen og Trondheim nettopp mistet sine gamle privilegier og handelsmonopol på Nord-Norge omkring 1790.

Derfor reiser han allerede nordover på nytt i 1803, helt opp til Bardu og Tromsø. Han leder en ekspedisjon på fire skuter; to lastet med såkorn, de andre med handelsvarer.

Han vil hjelpe nordlendingene til å dyrke sitt eget korn, og etablere kontakt og samarbeid med fiskere og fiskekjøpere. Fiskerne, samene og in­nlandsbøndene skulle forsyne han med handelsvarer, særlig fisk, pelsverk og småindustri. Han vil skape et kystens handelsdynasti!

Han kjøper fiskeværet SørGjeslingan i Trøndelag med mølle, sagbruk, gjestgiveri, bondehandel og fiskemottak. Deretter kommer turen til Løvøy i Steigen. Som vanlig overtaler han driftige haugia-

3. april i år var det 250 år siden lekpredikanten og industri­ gründeren Hans Nielsen Hauge ble født. Hans virke i Norge skapte en endring i mentaliteten til store deler av folket og ble viktig for demokratiseringen av Norge på 1800-tallet. Tidlig på 1800-tallet kjøpte han fiskeværet Sør-Gjeslingan i Trøndelag med smått og stort.

Slik ser stedet ut i dag.

nervenner til å forestå driften.

Christopher Olsen Bratteng hentes fra Snertingdal. Han selger gården sin og begynner et nytt liv i værharde Nordland. Den driftige haugianeren driver Løvøy som et mønsterbruk og haugianersenter. Bare Ellingsen på Skrova og Geelmuyden på Hundholmen har større omsetning. Energiske Bratteng på Løvøy kjøper jekter, henter fisk til Løvøy fra Lofo­ten, tilvirker tørrfisk og klippfisk, mens Hauge reiser rundt i Nordland og prediker og handler.

Han kjøper enda et fiskevær, Survik, og deretter praktgården Svanøy gods i Sogn for 12.000 riksdaler der hallingdølen Ole Torjussen Helling får tildelt driftsansvaret, også det et vellyk­ket valg av Hauge. Sluttelig kjøper han handels- og industriste­ det Strusshavn på Askøy ved Bergen sommeren 1804.

ÅRENE 1802-04 BLE et sammenhengende raid. Det gikk over stokk og stein, også når det gjelder finansieringen og likviditeten.

Men venneflokken holdt ut og støttet han. Uten trauste

og lojale haugianervenner kunne han umulig ha skapt 8.000 arbeidsplasser, tilsvarende 40.000 i dag hensyntatt til befolkningen i 1800. Den gangen bodde det 800.000 mennesker i Norge, i dag vel 5,3 mil­lioner. Her var gaver, lån og garantier.

Mange haugianervenner med sans for nøysomhet, forsiktig forretningsførsel og gudsfrykt, led nok kvaler når de av lojalitet mot Hauge ble med på den ville ferd. Mot

slutten, like før arrestasjonen i 1804, var likvidite­ten temmelig anstrengt. Enkelte venner advarte, til Hauges fort­vilelse. Men samholdet mellom vennene var utrolig sterkt og lojaliteten til den åndelige og timelige høvdingen urokkelig. Faktisk dannet haugianerne et forbund som tilsvarer en privat bank, den første i Norge.

Men han blir fulgt med argus-øyne. Tross glade liberalistiske idéer fra myndighetene var det gamle privilegiesamfunnet i høyeste grad levende, ikke minst i Trondheim og Bergen, som hadde mistet sine formelle fordeler, monopoler og privilegier på nor­dlandshandelen.

I tillegg gikk ryktet om Hauges planer; han skulle sluse torskeeksporten utenom og direkte til Hansabyene på kontinentet! Alarmklokkene skramlet illevarslende. Dessuten satt biskopene og ruget

Inge Halstensen

over Konventikkelplakaten, som var deres privilegium og monopol. De følte de hadde en enda større høne å plukke med Hauge.

Det måtte gå galt. Han ble fengslet i oktober 1804 og innsatt på Akershus festning, der han satt i 11 år uten å være dømt, bundet med fotlenke til en steinblokk. Han slapp endelig ut av fengselet samme året som Eidsvollsforsamlingen vedtar en av Europas mest liberale forfatninger. Her er en avgrunn mellom de fine ord og de

Konventikkelplakaten var en lov opprettet av Kristian VI i 1741 som gjorde det ulovlig for predikanter å holde gudelige forsam­linger — konventikler — uten godkjenning fra soknepresten. Hans Nielsen Hauge ga blanke i godkjenning, og det måtte gå galt til slutt. I 1804 ble han fengslet og kastet i en celle på Akershus festning der han satt i 11 år. På dette bildet ser festningen riktig så romantisk ut. Det var den ikke!

Hauge døde i 1824, 53 år gammel.

”Norsk Fiskerinæring” nr. 11/12 - 2021

35

bakenforliggende realitetene i det nye Norge, som vakler ut av middelalderens mørketid og skal forsøke, etter fattig evne, å stå på egne ben.

Men samtiden hadde første halvdel av 1800-tallet bruk for haugia­nerne.

Norge skulle bygges på nytt, økonomisk, sosialt, moralsk, religiøst og ikke minst demokratisk. Bøndene var bærere av stolte historiske tradisjoner; romantikken svermet for den norrøne historien, den norske fjord- og fjellheimen og fossefallene. Hau­gianerne og deres bygder ble omslaget på historien om Norge når vi skulle bygge nasjonen vår. De ble etter hvert akseptert, respektert og inkludert; deres livsførsel og leveregler ble normdannende. Aleksander Kielland sine mest folkekjære romaner «Skipper Worse» og «Garmann og Worse» skildrer utviklingen av sildebyen Stavanger med de mange haugianske sildeentreprenører: «De led megen Bespottelse, fordi de sang Salmer i stedet for at banne og drikke.

Men efterhånden begynte de at innse at de hel­lige ikke var at forakte. Aldri var det noget i Veien med dem, hverken Slagsmål eller Fylleri blant deres Mannskap, deres Båt var alltid parat og deres Greier i den beste orden; og skjønt de hverken bante eller drak, seilte de dog om kapp med de galeste Våghalser.»

Samtidig må Kielland

På 1870-tallet mistet haugianismen mye av sin kraft. Indremisjo­nen overtok, og ble den rådende religiøse bevegelsen blant lek­folk på Sør- og Vestlandet faktisk helt frem til i dag. Indremis­jonen ble stiftet i Skien i 1853 av Gustav Albert Lammers. Her fra feiringen av 100-årsjubiléet, som foregikk på Sverresborg i Trondheim.

smile av gamle konsul Garmann, som overhodet ikke er komfortabel med den nye tid: «Ganske nye folk dukkede op med Lommene fulde af Penge, kjøbte Sild og solgte for egen Regning og udskibede tusinvis af Tønder om Vaaren. Hele Formuer tjentes af Haugianere og Hængehoveder, der blandede Bibelsprog i sine Handelsbreve og ikke havde ide om et ordentlig Bogholderi».

Som alle ideologier og religiøse retninger opplever også haugia­nismen sitt «rise, top, and fall». På 1870-tallet overtar de store misjonsorganisasjonene, ikke minst

Indremisjonen, som blir rådende blant lekfolket på Sørlandet og Vestlandet til denne dag. Verdi-nøytrale historikere, f.eks. Karsten Alnes, beskriver perioden mellom 1900 og 1950 som en kristen tidsalder i Nor­ geshistorien — ikke før og heller ikke etter. Han bekrefter dermed radissen Georg Brandes’ postulat om at kristendommen «i virkeligheten ble innført av Hans Nielsen Hauge».

Denne siste utgaven av «Norsk Fiskerinæring» 2021 sies å nå de tusen hjem før julaften. Måtte vi glede oss over budskapet om et

nyfødt barn under Betlehems stjernehimmel, forløst fra mors liv inn i en vanskelig og vond verden som jakter på barnet og vil ta det av dage.

Likevel gleder to grenseløst fattige foreldre seg over det nye livet i håp om at det gode skal seire over det vonde.

Kanskje var det dette håpet som holdt Hans Nielsen Hauge oppe, når han ble innesperret mesteparten av sitt voksne liv fordi han forkynte juleevangeliets budskap om at Gud elsker menneskene.

Minsanten, det er et håp som menneskeheten trenger mer enn noen gang og nettopp i dag.

Din ledende finansielle partner innen fiskeri og havbruk DNB følger utviklingen av norsk sjømatnæring på nært hold.

Utfordringene er mange og spennende, og dyktige aktører holder et høyt tempo. Har du gode ideer eller prosjekter er du velkommen til å kontakte DNB Seafood i Bergen, Oslo eller et av våre kontorer langs kysten. Ring oss gjerne på telefon 915 04800.

dnb.no

36

”Norsk Fiskerinæring” nr. 11/12 - 2021

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

37

38

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

Dreyer

Robert Eriksson

tar ordet!

Ystmark

Uksnøy

Imot oss statens lover bøyes, av SKATTER blir vi tynget ned

Blakstad

I budsjettforslaget som Solberg-regjeringen la frem i oktober foreslås det at skillet mellom eldre og nyere oppdrettstillatels­er oppheves, slik at også tillatelser ervervet før 1998 blir gjenstand for formuesbeskatning. Det er prisen fra auksjonen i 2020 i det aktuelle produksjonsområdet som skal benyttes som utgangspunkt ved fastsettingen av formuesverdien av oppdrettstil­ latelsene. Både de før 1998, men også de som er ervervet etter den tid.

Budsjettforliket mellom Ap/Sp-regjeringen og Sv har gjort det hele enda verre.

For det første har den nye regjeringen økt verdsettelsen av aksjer og driftsmidler fra 50 prosent, som opprinnelig var foreslått av regjeringen Solberg, til 65 prosent av formuesgrunnlaget. Dernest har man økt formueskattesatsen fra 0,85 til 0,95 prosent. For familieeide havbruksselskaper er resultatet at papirverdien av selskapene mangedobles, og at eierne får en kunstig høy formuesskatt på flere titalls millioner ekstra til neste år. Hvis ikke dette stoppes kan konsekvensene bli fatale for det aktive næringslivet langs hele kysten. Vi kan ikke ha det slik at eierne i familieeide havbruksselskaper blir den største trus-

selen mot å opprettholde arbeidsplasser og utvik­ling i distrikts-Norge.

Jeg har full forståelse for at eier av Firda Seafood AS, Ola Braanaas, flytter til Bø i Vesterålen. Han sitter nettopp igjen med den følelsen av at han som eier blir selskapets og de

av Robert Eriksson adm. direktør i Sjømatbedriftene

ansattes største belastning. Slik blir det når man foreslår nye skattere­gler som blåser opp papirverdien av familieeide havbruksselskap­er. Det er bare én ting å gjøre: Politikerne må stoppe denne form for distriktsfiendtlig skattebombe.

Konsekvensene av forslaget vil være:

Arbeiderpartiet har for lengst sluttet å synge Internasjonalen på sine årsmøter, så det er ingen dirigent på dette bildet. Men det skyldes ikke de to første tekstlinjene i vers fire, som lyder slik: «Imot oss statens lover bøyes, av skatter blir vi tynget ned.»

Arbeiderpartiet mener jo aldeles ikke at skattene tynger oss ned, og i alle fall ikke de rikeste. (Foto: Arbeiderpartiet)

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

39

At finansminister Trygve Slagsvold Vedum tror på hele Norge har nok mange oppdrettere veldig vondt for å tro i dag. Det han åpenbart tror på, er at de kan betale mye mer skatt. (Foto: Senterpartiet)

• Familieeide havbruksselskap kan bli

tvunget til å gå på børs mot sin vilje.

Dette svekker det lokale eierskapet og inviterer til økt utenlandsk eierskap.

• Familieeide havbruksselskap kan bli tvunget til å flytte ut av Norge.

• Familieeide havbruksselskap kan bli tvunget til å selge famil­iebedriften.

Resultatet blir en storstilt sentralisering der Norge blir stående igjen med et fåtall store selskaper, som alle er notert på Oslo børs.

• Familieeide selskaper må tære på stadig større utbytter. Det svekker det aktive, lokale eierskapet og hemmer lokale oppdret­teres evne til å investere i arbeidsplasser og produksjon lokalt, og ny og bedre teknologi for å redusere miljøavtrykket og øke fiskevelferden.

Rammer lokalt eierskap Forslaget er drastisk, og rammer utvilsomt lokalt eierskap. Dette er selskaper som hver eneste dag skaper arbeidsplasser, lokal verdiskapning og sikrer bosetting langs hele vår langstrakte kyst. De tvinges nå til å ta store utbytter — utbytter de bør forte seg å ta ut i år. Til neste år har jo regjeringen også foreslått en betydelig økning i utbyt-

40

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

teskatten. En eier av et familieselskap må redusere egenkapitalen med ca. 1,5 millioner kroner for hver million vedkommende må ta i utbytte for å betale formuesskatten. Vi kan rett og slett ikke akseptere denne aggres­sive måten å beskatte egenkapital på. Det eneste man oppnår er økt usikkerhet for flere tusen arbeidsplasser. For Braanaas selskap Firda Seafood innebærer dette en ekstra regning på ca. 47 millioner kroner. Det er liten tvil om at dette er gode penger å ha på bok for å trygge arbeidsplassene i dårligere tider.

Hvorfor skjer dette?

Svaret ligger i at oppdrettstillatelsene nå skal verdsettes til omsetningsverdi basert på siste auksjonspris. Dette gjelder uav­hengig av hva den enkelte oppdrettstillatelsen ble ervervet for. For å gå rett på sak: Tillatelser som man f.eks. kjøpte for 3 millioner kroner kan man nå risikere å måtte betale formuesskatt for som om de ble kjøpt for eksempelvis 245 millioner kroner. Dette gjør at årets julegave fra politikerne til familieeide havbruksselskaper blir en økt skatteregning på i overkant av 300 millioner kroner.

Auksjonsprisen er meget uegnet å benytte som grunnlag for verd­settingen.

Ser vi på auksjonsprisene for 2020 vari-

erte de fra i snitt 155 millioner kroner per konsesjon i produksjonsområde 1 som lavest, til 245 millioner kroner per konsesjon i produksjon­sområde 7, som var høyest. Dette er rett og slett galskap.

Hvor er prinsippet om at rammebetingelsene skal gi like konkurransev­ilkår. Det er langt fra tilfellet her.

32,4 milliarder i skatt Det verste med hele modellen er at den fremstår som tidenes gavepakke til utenlandskeide selskaper. Ta f.eks.

Cermaq Seafood. De betaler ikke formuesskatt, og kan bruke deler av de sparte pengene til å by opp prisen på nye tillatelser. La oss si at de byr 300 millioner kroner per tillatelse. På den måten bidrar de til at de mindre familieeide selskapene får økt formuesskatt ved at verdiene skatten skal beregnes av blir høyere. Dette vil fort kunne medføre at familieeide selskaper med lokal tilhørighet må kaste inn håndkleet. Selskapet blir mindre verdt og dermed et enklere bytte for oppkjøp. Resultatet blir færre og større sels­kap, og mangfoldet blir mindre.

Det er liten tvil om at det nå er familieeide selskapers tur til å bli flådd

Til nå har den skattemessige verdsettingen av oppdrettstillatels­er vært relativt snill. Det blir det nå slutt på, i hvert fall om regjeringen får det som den vil. Alle tillatelser skal telle, og verdien skal settes lik gjennomsnittlig salgsverdi på auksjonen i 2020. Ifølge Sjømatbedriftene vil det kunne gi en økt skatteregn­ing på 300 millioner kroner. (Foto: Kvarøy Fiskeoppdrett)

av statens skattekniv. I tillegg virker det som om politikerne sitter med inntrykket av at oppdretterne kun er opptatt av å sikre seg mest mulig penger selv, og bidrar i be­skjeden grad til fellesskapet.

At slike inntrykk har fått satt seg forteller at næringsorganisasjonene har en viktig og stor jobb å gjøre for å endre dette virkelighetsbildet. Min opplevelse er forholdsvis klart: De familieeide oppdretterne bidrar i stor grad med å bygge lokalsamfunn, og sikrer økt bosetting.

Det kjøpes varer og tjenester lokalt. De bidrar med å finansiere idrettshaller og barnehager. Ser vi på skattetallene for 2019 bidro sjømatnæringen med ca.

32,4 milliarder kroner i samlet skatt.

Dette tilsvarer finansieringen av 64.800 årlige sykehjems­plasser, eller 255.188 årlige skoleplasser i grunnskolen. Med tanke på at vi kun har 66.200 heldøgns pleie- og omsorgsplasser i Norge, kan vi vel si at det er norsk sjømatnæring som finansierer så og si hele den institusjonsbaserte eldreomsorgen i Norge. I tillegg bidrar næringen med ca. 92.000 sysselsatte, og en total verdiskapning på ca. 127 milliarder kroner.

«Fylka til skattestrid» De samme politikerne har samtidig klare forventninger om at næringen skal investere milliardbeløp i ny teknologi og produks­jonsformer for å redusere luseproblematikken og fiskedødelighe­ten, og

I 2020 betalte havbruksnæringen 32,4 milliarder kroner i skatt. Det var nok til å finansiere 255.188 skoleplasser i grunnskolen, skriver Robert Eriksson.

bekjempe sykdommer som ILA. Forventningene og kravene er skyhøye om at næringen skal bli mer bærekraftig og produsere mat med et enda lavere miljøavtrykk. Det må til om næringen skal kunne forvente årlig produksjonsvekst i fremtiden. Den nye formu­esskatten og kravene og forventningene til næringen henger rett og slett ikke sammen. Det blir lite å investere for når staten tømmer selskapenes egenkapital på denne måten.

Dette er en helt ny og lite gjennomtenkt måte å beregne verdien av familieeide oppdrettsselskaper på.

Havbrukstillatelser er ikke penger i banken; det er tillatelser som selskapene er avhengige av for å drive med oppdrett, skape arbeidsplasser og investere i lokalsamfunnene. Jeg kan vanskelig se for meg at politikerne har skjønt konsekvensene av dette forslaget. Derfor velger jeg og se på det hele som et gedigent arbeidsuhell.

La det ikke være noen tvil: havbruksnæringen skal betale sin skatt og bidra til fellesskapet. Næringen har et vesentlig ansvar for å være en av motorene som skal bygge Norge for fremtiden.

Den beste måten å bidra på er gjennom økt produksjon, lønnsomhet og et aktivt, lokalt næringsliv. Dette vil skape flere

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

41

Det er vakkert i Bø i Vesterålen. Det er et flott sted å bo også for alle som sliter med formuesskatten. Skattesatsen til kommunen er bare 0,2 prosent, mot 0,7 prosent i de fleste andre kommuner i Norge. Her fra Straumsjøen.

arbeidsplass­er, større lokale ringvirkninger og ikke minst mer skattepenger til å tygge fremtidens velferdsordninger.

Med denne distrikts­fiendtlige skatten går lokalt eierskap fra å være en kjemperes­surs, til å bli en stor trussel

42

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

mot bærekraftig utvikling og verdiskaping i distrikt-Norge. Sjømatbedriftene vil arbeide hardt for å få stoppet denne måten å beregne skatten på. Vi kan ikke ha en skattemodell som favoriserer utenlandske selskaper og eiere,

og straffer de lokalt eide selskapene.

Det er de sistnevnte som i størst grad sørger for at det er «lys i husan», bidrar til økt verdiskapning, bosetting og flere arbeidsplasser.

Det er derfor forslaget må stoppes. Vi skjønner at vi ikke får gjort det for statsbudsjettet i 2022. Men regjeringen og Stortin­get har alle muligheter til å gjøre det i forbindelse med revi­dert nasjonalbudsjett til våren. Sjømatbedriftene er derfor godt i gang med å se på nye innretninger som kan være akseptable for både næringen og politikerne. Videre har vi nær dialog med stor­tingspolitikere både i regjeringspartiene og opposisjonen for å finne frem til akseptable løsninger. Vi kommer ikke til å gi oss, og er: «Fylka til strid — skattestrid».

Knut Arne Høyvik

Gjør båten høy og bred Å BYGGE EN NY fiskebåt handler om å gjøre mange kompromiss, enten båten er liten eller stor. Havfiskebåter kan man bygge så store man bare vil. I en kort periode var det en mulighet for at båter over 70 meter ville få losplikt. Da ble det bygget båter på 69,99 meter, og én båt kuttet litt av baugen for å komme under 70 meter. Men losplikten ble det ikke noe av. I dag er det i kys­tflåten under 21 meter at tilpasningene skjer. Så er spørsmålet om det er slik man bygger fremtidens kystfiskeflåte? Det skal jeg komme tilbake til. Å bygge en båt på 14,99 meter gir enklere krav og sertifikater enn om båten måler 15-meter. Også fiskerireguleringene spiller inn.

Har man en båt på 14,99 meter slipper man til innenfor fjordlinjene. Vi finner også mange båter på 10,99 og 20,99 meter, altså like under metergrensen til fartøygruppen over. For å få dekksplass, lasteromsvolum og plass til oppholdsrom og lugarer, bygger man båtene bredere og høyere.

Generelt kan man si, at dersom det av ulike grunner er fordelaktig å bygge en båt like under en viss metergrense, så blir det gjort. Fiskerne er tilpas­ningsdyktige. Det er også de som designer og bygger båtene. Egentlig er det imponerende hva de får til, med tanke på den utfordringen de har.

Men så til spørsmålet om dette er fremtidens kystfiskebåter? Ser man på klimaspørsmålet isolert, er svaret et rungende nei! Det har med noen fysiske lover å gjøre. En båt som bygges bred og høy har ikke bare mer luftmotstand. Bredden gjør også at den blir tyngre å drive frem gjennom vannet. Må man dertil legge inn mer ballast i bunnen for å klare stabilitetskravene, blir båtene

Ingen skal beskylde norske fiskere for å mangle kreativitet. Denne lille «kosmetiske operasjonen» ble i sin tid utført for å tilpasse seg et nytt regelverk. Båten het «Stokke Senior». (Foto: Halvard Aasjord)

enda tyngre. Litt lenger kjøl og et slankere skrog, gjør det lettere å få fart gjennom vannet, og utslippene blir mindre.

Kystflåten kan vise til lavere drivstofforbruk per kilo fanget fisk enn havfiskeflåten. Dette er i ferd med å endre seg. Havfis­keflåten står rett nok for 75 prosent av dieselforbruket, men det er også her potensialet for kutt er størst.

Havfiskeflåten har nemlig mye mer plass til disposisjon om bord, og «Libas» er den første fiskebåten som kan gå på gass. Det kan også Sigurd Teiges nybygg «Sunny Lady» og Egil Sørheims «Selvåg Senior». Rederiet «Loran» planlegger ny båt som kan drives av hydrogen. Alle disse løsningene krever mye plass, og derfor bygger man båtene større.

Vi leser om båter i kystflåten utstyrt med batteripakker til flere millioner kroner. De skal gjøre båtene mer klimavennlige. Men på

grunn av skrogutformingen er de ikke så klimavennlige likevel. Det store spørsmålet er om kravet til mindre CO2-utslipp skal trumfe fiskeripolitikken?

To rapporter Allerede i 2004 kom SINTEF med en rapport til Norges Fiskarlag og Norges forskningsråd der konklusjonen var klar: Fjern lengdebe­ grensningene i kystflåten. — Det økende antallet paragrafbåter er i ferd med å bli et problem for næringen, hevdet seniorforsker Halvard L. Aasjord, en av de tre forskerne bak rapporten, og fortsatte: — 1980- og 1990-tallets innføring av kvoter knyttet til båtlengde har ført til fremvekst av korte og brede fartøy i kys­tflåten, såkalte paragrafbåter, der utelukkende lengden er liten, mens alt annet

”Norsk Fiskerinæring” nr. 11/12 - 2021

43

begrunner forslaget med at volum vil gi kystfiskerne helt andre muligheter for en fremtidig grønn omstilling. For at fiskeflåten skal bidra til å oppfylle ulike klimamål, er det grunnleggende at også kystflåten kan delta i det grønne skiftet. I tillegg må kystflåten få rammebetingelser som legger til rette for å realisere fartøyer med gode sjøegenskaper og som gir gode, trygge og at­traktive arbeidsplasser.

Finnmarksmodellen

Havflåten står for over 2/3-deler av det totale fangstkvantumet i Norge og følgelig også for det største utslippet av CO2. Men Høyvik spår at havflåtens andel av utslippene vil gå ned i årene som kommer. Små kystbåter har ikke plass nok om bord til å ener­gispare. Her et flott bilde av linebåten «Frøyanes Junior». (Foto: Ervik Havfiske) er stort — ikke minst høyden på fartøyene.

I rapporten foreslo forskerne en justering oppover både på lengde og eventuelt tonnasje.

Man foreslo fartøyer som kunne laste noe mer og oppnå betydelig bedre sjø- og fartsegenskaper. SINTEF-forskerne var med andre ord forut for sin tid og så problemstil­lingene.

I 2019 bestilte Norges Fiskarlag nok en rapport fra Sintef Ocean om lengdegrenser i kystflåten under 21 meter. Rapporten ble skre­vet av Dag Standal og Hallvard Aasjord. I denne utredningen peker Sintef på lasteromsvolum som erstatning for faktisk lengde i reguleringen av kystflåten under 21 meter. Sintef

«Ben Hur» ble bygget i 2019, måler 20,96 meter og er hjemmehørende i Senjahopen. Nergård eier 49 prosent, Tommy Andre Nilsen resten. Noe vakkert skue på havet vil vi ikke påstå at denne paragrafbåten er.

44

”Norsk Fiskerinæring” nr. 11/12 - 2021

Utgangspunktet for noen av disse lengdegrensene må Fiskarlaget ta ansvaret for. Da Landsmøtet vedtok ressursforliket i 2001, ble også Finnmarksmodellen vedtatt. Men det fantes også meterbegren­singer før Finnmarksmodellen ble innført.

Grensen mellom kyst og hav gikk ved 28 meter. Frem til Finnmarksmodellen kom på plass, fisket hele flåten under 28 meter på den samme torskekvoten, som i tillegg var overregulert. Det gjorde at de største stakk av med gevinsten, mens de små fikk smuler.

Ved å dele inn kystflåten og dermed torskekvoten i fire lengde­grupper, fikk man en mer rettferdig konkurranse.

Finnmarksmodel­len var en klok reguleringsmodell da den kom, men det skulle vise seg at den ikke tålte fremtiden. Det går nemlig en rød tråd gjennom fiske-

rihistorien. Når fiskerne bygger nye båter vil de ha en båt som er litt større og litt tryggere enn den gamle. Kravet til gode bekvemmeligheter for mannskapet må også tas hensyn til. God behandling og lagring av råstoffet gjør videre at behovet for mer dekksplass og lasteromsvolum har økt.

Nybygg på 27,99 meter Etter hvert det ble bygget flere båter på 27,99 meter. Det viste seg at mange av disse rullet så intenst at folket om bord ble utslitt. Jeg har selv sett slike båter på havet.

Mange av dem beveger seg som egg, og rullet i alle retninger. Først var det ett rederi som fikk dispensasjon til å forlenge båten. Siden fulgte flere etter. For å imøtekomme særlig kravene til tryggere og mer bekvemmelige arbeidsplasser om bord, laget man et regel­verk der stor kyst ble regulert av lasteromskapasitet. Først var grensen 300 kubikkmeter, og så 500. Lengden på båtene spiller ingen rolle lenger, bare man holder seg til kubikkgrensen.

Etter mitt syn har dette vært en positiv utvikling, selv om langt fra alle er enige. Det er jo ingen som kan bestride at båter på 45-50 meter teknisk sett er havfiskefartøy, og at de har hentet kvotene sine lenger nede i kystgruppen.

Dette har skapt en tøff diskusjon, men vi kan i det minste være enige om én sak: En død fisk er

en død fisk, enten den er fisket av en båt på 40 meter eller på 14.

Så lenge det er faste kvoter uten overregulering, bør fiskerne få lov til å bygge båtene så lange som de vil.

«Bukkene Bruse-syndromet» I fiskeridebatter er det mange som er rammet av det jeg vil kalle Bukkene-Bruse syndromet; Ikke ta meg, ta broren min. Han er mye større.

Konfliktlinjene mellom store og små båter er av og til reelle, som f.eks. når store båter tar seg til rette på feltene til den minste kystflåten. Dette er et spørsmål om å regulere. Av og til er konfliktene konstruerte, og man har ingen dekning for å hevde at de store tar levebrødet fra de små. I det store og hele er det etter min mening positivt med noen større og mer robuste båter, med større aksjonsradius. Båter som har god plass til lugarer, oppholdsrom og vaskerom, og uten at det går ut over dekksplass og lasterom.

Mannskapet på mange fiskebåter er om bord i dager og uker i strekk, og rederiene skal konkurrere med andre næringer om arbeidskraften.

I løpet av mine 30 år som fisker og skipper var det en god opple­velse å komme om bord i en større og nyere båt. Det store parad­okset for meg, er at den første havfiskebåten jeg var mannskap på i 1973, hadde et mindre

lasteromsvolum enn dagens nybygg på 14,99 meter. Det sier mye om utviklingen.

Kvotemelding 2.0 Den nye regjeringen har varslet er Kvotemelding 2.0, og næring­ saktørene må smøre seg med

minister Bjørnar Skjæran må knekke.

I dette arbeidet bør man ta en grundig vurdering av om lengde­ grensene i kystflåten tjener næringen og miljøet. Kan fiskerne få bygge noe lengre og slankere båter, er det en vinn-vinn situasjon både for klimaet og næringen generelt. Myndighetene må innse at korte og brede båter ikke

Knut Arne Høyvik

Vi trenger både store og små fiskebåter. Det er også politikerne enige i. Så trenger vi også et regelverk som hindrer at de ødele­gger for hverandre. Det bør være god plass til alle, mener Knut Arne Høyvik. (Foto: Frode Adolfsen) tålmodighet før de får et endelig svar på hva slags rammevilkår de får i fremtiden. Håpet er at man kan få til et tverrpolitisk forlik i Stortinget om fiskeripolitikken.

Tilbakefall av strukturkvotene er en av nøttene Fiskeri -og hav

Høyvik har helt rett; det er litt for mange fiskere som lider av et «Bukkene Bruse»-syndrom. Ikke ta meg, men ta broren min. Han er mye større!

har de samme mulighetene som havfiske­flåten til å ta i bruk klimavennlige drivstoff-kilder.

Eierne av båter på 10,99 eller 14,99 meter må få lov til å bygge lengre og smalere båter. Samtidig må man selvsagt sørge for at kvotene ikke kan flyttes opp i stor kyst. Skal man fortsatt ha begrensinger på størrelse må det gå på lasteromsvolum og ikke lengde.

Selv om kystflåten i dag bruker mye mindre drivstoff enn havfis­ keflåten, vil kravene til utslippsreduksjon ramme alle. Det samme vil en økning i CO2-avgiften. Nærings- og fiskeridepartementet må gå grundig inn i denne problemstillingen. Dersom metergrensene ikke oppheves, vil vi se enda bredere og høyere kystbåter i fremtiden. Det er en svært dårlig løsning for dem som føler seg «tvunget» til å bygge slike paragraf-båter, og det er en dårlig løsning for sjøsikkerheten og klimaet.

”Norsk Fiskerinæring” nr. 11/12 - 2021

45

Din leverandør av sjømatemballasje SI

NORDICBYBEWI.COM

FRØYA

M Å LØY

ÅLESUND

TRONDHEIM

TROMSØ

Teknologisk rensefisk.

Bedre dyrehelse. Økt kunnskap.

Uten håndtering av fisken.

Lær mer om oss på stingray.no

46

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

B Å T S FJ O R D

N

****

FOR

KIRKENES

*

FO

O

PAS

O

*

D

****

SEA

HOKKSUND

Historiske godbiter

Westergaard på verdensutstilling

«Fiskere ved Kvitsøy» ble malt av Lauritz Haaland i 1886. Selv om dette også er et fiskerimotiv, var det et annet bilde marinema­ leren fra Kvitsøy lot pryde den norske fiskeriavdelingen under verdensutstillingen i Chicago åtte år senere. (Foto: Nasjonalmu­seet)

I 1893, fra 1. mai til 30. oktober, ble det arrangert verdensut­stilling i Chicago. Til sammen 46 land deltok med i alt 70.000 utstillere. Også Norge var representert på det 2,4 kvadratkilome­ter store utstillingsområdet i Jackson Park. Det norske bidraget besto blant annet av en kopi av Gokstadskipet og den såkalte «Thamspaviljongen», som var kopi av en stavkirke.

Fiskerinæringen hadde sin egen avdeling. Her stilte norske bedrifter blant annet ut båtmodeller, fangstredskaper og fiskeprodukter.

Gjennom de seks månedene utstillingen varte,

var mer enn 27 millioner mennesker på besøk. En av dem var den norske fiskeri­ inspektøren Gabriel Westergaard (1856-1913), som hadde fått statlig stipend for å gjennomføre turen. Formålet var å vurdere bidragene fra de norske fiskeribedriftene, og å skaffe seg in­nsikt i andre lands nyvinninger på dette området. I en artikkel i «Norsk Fiskeritidende» samme høst, formidlet han sine inntrykk fra turen. I det store og hele var Westergaard lite imponert over det han hadde sett på fiskeriavdelingen. Her var ikke mye nytt å hente. Bortsett fra noe utstyr for innlandsfiske og

sportsfiske, besto bidragene fra de ulike deltakerlandene i det vesentligste av det han karakteriserte som «museumsgjenstander». Det eneste nye som var verdt å merke seg var «røget, tørret skindog benfri Torsk nedlagt i Olje i smaa Boxer» fra Newfoundland.

I dette, tydeligvis nedstøvede landskapet skilte de norske bidra­gene seg positivt ut.

Salgsproduktene av klippfisk, tørrfisk, sild, makrell, tran og hermetikk var av god kvalitet, og vakte både interesse og begeistring. Begeistring vakte også et «Fiske­bilde», malt av Lauritz Haaland (1855-1938), som prydet bakveggen av utstillingen.

Fiskeriinspektøren måtte likevel medgi at også den norske utstil­lingen hadde sine svakheter: Små, dunkle montre gjorde at gjen­ standene ofte ikke kom til sin rett. Han innså at det ikke kunne forventes at bedriftene selv skulle ha nødvendig kompetanse på dette feltet.

Kanskje burde de gå sammen om å ansette en fagper­son, «en kommisær», som kunne rettlede dem?

Westergaard deltok også på en fiskerikongress som ble arrangert under verdensutstillingen. Skal vi tro referatet fra ham, må dette ha vært en heller søvndyssende affære: «Det blev opplest en hel Del videnskabelige Afhandlinger om Ferksvannsfisken, Bundforholdene i de forskjellige Sjøer og Elver, Utklekning

Av Ivar Gunnar Braaten

Verdens første pariserhjul ble satt opp under verdensutstillingen i Chicago i 1893.

af «Whitefish» og Transport af befrugtet Rogn og Yngel pr. Jernbane.»

Etter en slik opplesningsrekke har nok Westergaard hatt sterkt behov for frisk luft.

I så fall kan det være at han tok seg tid til å stikke innom den store fornøyelsesparken som var satt opp rett utenfor utstillingshallene. Fornøyelsesparken kunne blant annet skilte med verdens første pariserhjul, som ble en mye besøkt attraksjon. Pariserhjulet var 80 meter høyt og hadde 36 gondoler, hver med plass til 60 personer. En av gondolene var til og med utstyrt med eget orkester. Så hvem vet; kanskje våget også Westergaard å ta seg en tur til værs?

IVAR GUNNAR BRAATEN jobber som historiker ved Viti, tidligere Musea på Sunnmøre.

Før det var han i mange år direktør for Stiftinga Sunnmøre Mu­seum. Han har påtatt seg å gi våre lesere små historiske godbiter fra «Norsk Fiskeritidende», en slags forgjenger til «Norsk Fis­kerinæring». «Norsk Fiskeritidende» var det første fagtidsskrif­tet i fiskerinæringen, og utkom i Bergen fra 1882 til 1930. Utgiver var Selskabet for de norske fiskeriers fremme.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

47

Månedens intervjuobjekt (41) har ledet Kvarøy Fiskeoppdrett AS siden 2008. Han er bosatt på Indre Kvarøy i Lurøy kommune på Helgeland, og har tre barn sammen med kona Ida — en jente på 7 år og to gutter på henholdsvis 11 og 14.

(Foto: TV2)

ALF-GØRAN

KNUTSEN Månedens intervju

48

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

49

BAADER 581 Pro

Ny fileteringsmaskin

FOR MANGE ÅR SIDEN VAR seniorredaktøren og redaktøren på vei hjem med bil fra Tromsø etter en generalforsamling i Norges Råfisklag. Vi kjørte som vanlig gjennom Sverige, og mellom Jokkmokk og Arvidsjaur hadde vi en etter hvert ganske opphetet debatt om råfiskloven og dens betydning for næringen — både historisk og dagsaktuelt.

Det gikk en kule varmt, for å si det slik. Redaktøren var smart nok til å ta den to timer lange samtalen opp på bånd, og vel hjemme skrev han artikkelen «Mellom Jokkmokk og Arvidsjaur» som altså artig nok handlet om råfiskloven. Verken før eller siden vil vi tro at noen har brukt de 16 milene og drøye to timene mellom disse to små tettstedene i Norrbottens län i Nord-Sverige til å diskutere norsk fiskerilovgivning og fisker­ipolitikk. Bra vi ikke tok opp noen haikere!

Om månedens intervju hadde overskrift kunne vi ha kalt denne utgaven «Mellom Bolga og Bodø». Samtalen foregikk ikke i en bil langs en øde veistrekning i NordSverige, men mellom to mobiltel­efoner — den ene på

Eidsvoll Verk, den andre om bord i katamara­nen «Jernøy» på vei fra Sandnessjøen til Bodø en hustrig mandags­ morgen i slutten av november. Vi hadde avtalt å ringe kl. 09.00, ifølge rutetabellen eksakt i det «Jernøy» klappet til kai på Bolga, en liten øy ytterst i Meløy kommune på Helgeland. Her bor det knapt hundre mennesker, og fra Bolga til Bodø bruker «Jernøy» litt over to timer.

Egentlig skulle det ha vært MS «Elsa Laula Renberg», oppkalt etter den svensk-norske reineieren og sameaktivisten Elsa Kristi­ na Laula (1877-1931), som tok turen nordover langs Helgelandskys­ten denne morgenen. Men «Elsa Laula» var på verksted, og MS «Jernøy» var satt inn som reserve. Denne katamaranen tar ca. 150 passasjerer og har en marsjfart på rundt 35 knop. Det betyr at turen fra Sandnessjøen til Bodø tar knappe fem timer om været ikke er for ille. Avgang 06.25, ankomst 11.10. Månedens inter­vjuobjekt gikk om bord 07.40, og for den som er virkelig skarp i geografi har vi da røpet at det skjedde ved ankomst Indre Kvarøy.

/ Best utbytte / Best ytelse / Best lønnsomhet

BAADER NORGE AS Telefon: +47 70 16 98 20 | Epost: baaderno@baader.com | www.baader.com

50

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

Bor man på en øy langs Helgelandskysten reiser man mye med båt.

Punktum. En av hovedrutene er hurtigbåten fra Sandnessjøen til Bodø — en tur på knapt fem timer. Dette intervjuet foregikk mens Alf-Gøran Knutsen var om bord i «Jernøy» mellom Bolga og Bodø.

Indre Kvarøy er ikke store plassen. Øya måler knapt 2 kvadratki­lometre. Til sammenligning er Skrova 2,5 og Røst ca. 10 kvadrat­kilometre.

Men det er vakkert langs Helgelandskysten, og Indre Kvarøy er intet unntak. I alt bor det ca. 80 mennesker på øya, som er en del av Lurøy kommune. Naboøya Ytre Kvarøy ble fraflyttet tidlig på 2000-tallet.

Og dermed begynner vi for alvor å sirkle inn månedens inter­vjuobjekt. På Indre Kvarøy bor det nemlig ikke så mange mennesk­er, og han som sysselsetter langt de fleste av dem, var i den andre enden av telefonlinjen.

Samtalen startet som alt nevnt ved ankomst Bolga, og var ikke ferdig da «Jernøy» satte snuten inn mot kaia i Bodø. Det ble altså en litt brå avslutning, men da hadde vi heldigvis fått med oss det aller meste.

DET FÅR VÆRE NOK OM ferger og geografi. Månedens intervjuobjekt ble født i Kristiansand 27. juli 1980.

Vi har sjekket. Det var en søndag, og samme dag som Sjahen av Iran døde — Reza Pahlavi. Det var også nøyaktig åtte dager etter at de olympiske sommerlekene i Moskva ble åpnet. Som mange sikkert husker valgte hele 65 nasjon­er å boikotte disse lekene på grunn av Sovjetunionens innmarsj i Afghanistan, blant dem Norge.

Hvorfor Kristiansand?

Vel, faren var fisker i Nordland, men brøt på tvers, tok med seg familien og flyttet omtrent så langt sør i Norge som det er mulig å komme.

Der ble Alf-Gøran Knutsen født som den fjerde eldste av etter hvert syv søsken, og der bodde familien til

han var fem. Deretter flyttet de nordover igjen, først til den lille øya Myken i Rødøy kommune på Helgeland der moren kom fra, og året etter inn til Stokkvågen i Lurøy kommune, der han vokste opp. Moren jobbet som hjemmesykepleier i kommunen, faren fikk etter hvert jobb i et smoltanlegg. Han døde av kreft så alt for tidlig i 1989.

Etter barne- og ungdomskolen flytte månedens intervjuobjekt til Mo i Rana for å ta idrettslinjen ved Mjølan videregående skole. Denne ble for øvrig en del av Polarsirkelen vgs i 2007. Som ungdom spilte han mye fotball, blant annet for Stålkameratene i tredje divisjon. I dag er han en av ildsjelene bak Lurøy

fot­ballklubb, som spiller i femte. Der står fiskeriminister Bjørnar Skjæran fortsatt registrert som keeper. Alf-Gøran var midtstop­per, men har nå lagt den aktive karrieren på hylla. Derimot løper han mye og spiller golf. Rekorden på halvmaraton er like under to timer, og handicappet i golf 21. Det er med andre ord et forbe­dringspotensial. Det har han tenkt å gjøre noe med i 2022.

— Etter videregående var planen å avtjene verneplikten i Tele­marksbataljonen.

Jeg søkte og kom inn, men tre måneder før jeg skulle begynne la Forsvaret ned hele bataljonen. Den tabben ble rettet opp året etter, men da var det for sent for meg.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

51

Kvarøy Fiskeoppdrett ble stiftet i 1976 av far og sønn Alf og Geir Olsen. Her er det første merdanlegget. (Foto: Privat)

I stedet ble det ett år som grensejeger i Kirkenes før jeg var ni måneder i FN-tjeneste i Kosovo. Det var veldig interessant og ga meg mye livserfaring, forteller månedens intervjuobjekt.

Vel hjemme fra Kosovo tok han en bachelor som allmennlærer ved Høgskolen i Nesna. Der hadde han idrett som spesialfag. Siden har han plusset på med studier i økonomi og markedskompetanse om norsk sjømatnæring.

I Nesna møtte Alf-Gøran sin fremtidige kone, Ida Olsen, som utdannet seg som barnehagelærer. De ble gift i 2009. Etter et halvt års tid som lærer ble han i 2005 headhuntet av sin kommende svigerfar til å jobbe for Kvarøy Fiskeoppdrett. Det var et tilbud han umiddelbart takket ja til. Han flyttet til Indre Kvarøy, og begynte først i slakteriet. Der var det aktivitet bare 2-3 dager i uka.

Resten av tiden jobbet han på oppdrettslokalitetene.

— På tampen av 2006 bestemte vi oss for å avvikle slakteriet. Etter noen måneder som røkter, fikk jeg ansvaret for driften av nyetablerte Kvarøy Skalldyr AS. Vi var sannsynligvis de første — og kanskje eneste — på Helgeland som drev mottak og koking av taskekrabber.

52

Forretningsidéen var god, og på det meste tok vi imot rundt 500 tonn på årsbasis.

Men det var krevende å konkur­rere mot HitraMat, den dominerende krabbeaktøren i Norge, og i 2013 besluttet vi å innstille driften. Jeg var leder for virksom­heten hele veien, og måtte til slutt bare erkjenne at lønnsomhe­ten ble for dårlig. Det var naturligvis vemodig, men uten tvil en riktig avgjørelse.

I 2008 FIKK MÅNEDENS intervjuobjekt tilbud om å overta som daglig leder i Kvarøy Fiskeoppdrett. Svigerfaren Geir Olsen var ennå ikke 50, men så åpenbart et stort talent i Alf-Gøran.

— Ida hadde to yngre brødre, men de var fortsatt under utdan­ning. Gjermund tok en bachelor i havbruk og ledelse, Håvard gikk på videregående. I dag er de henholdsvis 34 og 31 år.

Dermed ble det meg, og slik har det vært siden. Nå har for lengst Gjermund og Håvard begynt i selskapet, og vi har et utmerket samarbeid. Alle viktige beslutninger tas i fellesskap. Sammen med Rune Mikalsen, som er økonomisjef, vil jeg påstå at vi utgjør et meget effektivt og godt fungerende lederteam, sier Alf-Gøran.

Ved siden av jobben som daglig leder i Kvarøy Fiskeoppdrett og en familie med tre barn, har månedens intervjuobjekt også rukket å engasjere seg politisk. Han har vært medlem av Lurøy kommunestyre for Arbeider-

Kvarøy Fiskeoppdrett AS er et rent familieforetak. Fra venstre daglig leder Alf-Gøran Knutsen, svogeren Gjermund Olsen, kona Ida Knutsen og svogeren Håkon Olsen. I dag jobber alle i selskapet. Gjermund, Ida og Håkon eier 26 prosent hver. (Foto: Janita Zente­no Zentenovisuals)

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

partiet helt siden 2007, og er altså inne i sin fjerde periode i lokalpolitikken.

— Det var faktisk Bjørnar Skjæran som fikk meg inn i politikken, og du kan godt skrive at han har vært min politiske mentor. Bjørnar var ordfører i Lurøy fra 2011 til 2015, og har vært nestleder i Arbeiderpartiet siden 2019.

Lokalt kan valg dreie seg minst like mye om person som om parti. Jeg egner meg nok best lokalt. Rådhuset ligger på Onøy og dit tar det 25 minutter med båt. Min svoger Gjermund sitter for øvrig også i kommunestyret, så vi tar turen sammen.

— Er døgnet oppbrukt hvis jeg sier familie, jobb, politikk og trening?

— Helt korrekt. Og vel så det!

— Hvorfor ville din svigerfar ha deg som daglig leder?

— Si det? Han så vel ett eller annet i meg som jeg ikke var klar over selv. Og så ønsket han å trekke seg tilbake. Han var bare 48 år, men hadde tross alt jobbet i selskapet siden han var 16.

Svigerfar fortsatte noen år etter at jeg overtok som daglig leder, men da Gjermund og Håvard begynte i selskapet trakk han seg helt ut. De siste årene har han drevet butikken på Indre Kvarøy sammen med kona, altså min svigermor, og har også startet en restaurant.

— Var du i tvil om å overta?

— Nei. Det var en voldsomt spennende utfordring.

Men jeg var veldig tydelig på

at han måtte backe meg opp de første årene. I og med at far døde da jeg var ni, har Geir blitt nesten som en far for meg. Han har lært meg det meste, og stiller alltid opp om det er nødvendig.

— Hvordan er din lederfilosofi?

— Jeg vet ikke om jeg vil bruke det ordet, men svaret er kort fortalt «inkluderende».

Alle skal være med og kunne si sitt når beslutninger fattes.

Vi har en veldig flat organisasjonsstruktur, og min dør står alltid åpen.

— Hva liker du selv best å jobbe med?

— Salg og markedsarbeid, noe jeg har brukt ufattelig mye tid på. Det gjelder både for å selge egen fisk og utvikle egne merkevarer i USA, og for å fremme

Kvarøy Fiskeoppdrett AS har fem matfiskkonsesjoner og fem aktive lokaliteter. Bilder som dette gjør seg garantert godt når man skal ut å selge den laksen man produserer. (Foto: Kvarøy Fiskeop­pdrett)

norsk havbruksnæring rent generelt. Og så er jeg veldig glad i tall. Noen vil sikkert kalle meg en «tal­lnerd». Jeg liker å jobbe med regnskap, budsjetter og analyser.

— Og hva liker du ikke?

— Tja, hva skal det være?

Jeg kvier meg aldri for å gå på jobb, om noen skulle tro det. I så fall er det best å finne seg noe annet å gjøre.

— Hva anser du selv som dine sterkeste sider som bedriftsleder?

— Evnen til å lytte. Alle

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

53

Alf-Gøran Knutsen oppriktig talt — Dine beste venner får beskrive deg.

Hva ville de si?

— At jeg er alt for snill.

— Hva er din beste egenskap?

— At jeg er god til å lytte.

— Og din dårligste?

— At jeg er for snill!

— Hva gjør deg skikkelig forbannet?

— Jeg blir aldri skikkelig forbannet, selv om det er mulig at ikke alle er enig i den påstanden. Ikke er jeg langsint heller.

— Hva liker du å gjøre i fritiden?

— Å være sammen med familien. Kan jeg ta meg en løpetur eller spille litt golf er dagen perfekt.

— Hva ser du helst på TV? — Alt av TV-serier, gjerne krim.

— Hvilken bok leste du sist?

— «Økseskipet» av Jens Henrik Jensen.

— Favorittmusikk?

— Bruce Springsteen og Mark Knopfler.

— Kan du anbefale én bok, én film/TVserie og én plate?

— Boken blir biografien om Bruce Springsteen, TV-serien «Sopra­nos» og plata den siste til bandet «Violet Road» fra Kåfjord — «A New Day Begins».

— Hva mener du om fiskeripressen?

— Den gjør i all hovedsak en god jobb.

Men det er lov å skrive litt mer positivt.

— Hva er favorittmaten?

— Alt som kona lager!

— Har du et livsmotto?

— Gjør det du trives med.

— Hvem var din ungdoms ideal?

— Ingen spesiell. Jeg drømte om å bli politi.

— Hvilken person ville du helst ha byttet arbeidsdag med for en dag?

— Vet ikke. Men av og til kunne jeg ønske meg en dag helt uten ansvar. Det går heldigvis fort over.

— Hva er det smarteste du har gjort?

— Å finne meg en flott jente fra Kvarøy.

— Hva er din største tabbe?

— Ikke noe som plager meg til daglig.

For mange år siden solgte jeg et parti krabber til noen tullinger i Spania som lurte meg trill rund. Pengene så jeg aldri noe til.

— Har du vaner du ikke klarer deg uten?

— Ikke som jeg kommer på i farten.

— Hva får du mest kjeft for hjemme?

— At jeg jobber alt for mye.

— Hva kan du gå i demonstrasjonstog imot?

— Sentralisering.

— Hva hadde du først gjort om du var fiskeriminister med uin­nskrenket makt?

— Det må jeg tenke litt på. Det kunne jo vært fristende å gi Kvarøy så mange konsesjoner som mulig, men de hadde vi vel ikke fått beholde så lenge.

— Hva ville du gjort om vi ga deg 1 milliard kroner som du kunne investere i norsk fiskeri- og havbruksnæring?

— Satset på landbasert matfiskoppdrett.

Det har jeg virkelig troen på.

Alf-Gjøran Knutsen ser mange TV-serier. En av de store favorit­ tene har vært Sopranos.

54

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

slipper til, og på den måten tror jeg at vi unngår en del konflikter.

— Og hvor er forbedringspotensialet størst?

— Jeg kunne med fordel vært mer strukturert og disponert tiden bedre. Jeg har mange oppgaver og bruker alt for mange timer på jobb.

— Du leder Kvarøy Fiskeoppdrett sammen med dine to svogere. Hva er de sterke sidene ved en så «familietung» ledelse?

— Vi har ikke vært uenige om noen av de valgene vi har tatt, og står sammen om det meste. Jeg har aldri måttet sette ned foten som daglig leder. Håvard har ansvaret for produksjonen i sjø, Gjermund for det som skjer på land, herunder smoltanlegget i Mo og det nye landbaserte anlegget vi skal bygge på Nesna. Jeg har det overordnede og daglige ansvaret.

Denne rollefordelingen fun­ gerer knirkefritt. Den største fordelen ved lederskapet er at vi kan ta beslutninger veldig raskt, beslutninger som også vil være godt forankret i styret. Det ledes for øvrig av advokat Bjørn Krane fra Mo i Rana, en veldig dyktig kar.

— Hva er uheldig med tre svogere i toppledelsen?

— Det vet jeg ikke. Det måtte kanskje være at stemningen i familien vil bli ganske sur om vi ikke klarer å bli enige. Det har vi fortsatt til gode å oppleve. Når det er sagt, jobber vi med å organisere konsernet på en måte som gjør av vi kan løse eventuelle konflikter på best mulig måte. Vi har mange baller i luften. Selskapet er inne i en utrolig spennende tid, som jeg skal komme tilbake til.

Det er jo slett ikke gitt at vi blir enige om alt.

— Hvordan er eierfordelingen?

— Ida, Gjermund og Håvard har 26 prosent hver, mens tanten Wenche Mørk og hennes familie har 22 prosent.

Hovedkontoret til Kvarøy Fiskeoppdrett. I morselskapet jobber det 26 personer, totalt i konsernet nesten 60. (Foto: Janita Zenteno Zentenovisuals)

— Hvor mange reisedøgn har du?

— Uff, ikke spør. Alt, alt for mange. Et sted mellom 120 og 150 overnattinger per år. Vi selger mye til USA og jeg må ofte dit. Senest var 14 dager i strekk i november. Snart skal jeg over igjen. Under coronapandemien har det heldigvis blitt langt færre dager på farten.

KONSERNET KVARØY FISKEOPPDRETT AS har i alt 60 ansatte. 26 jobber i morselskapet Kvarøy Fiskeoppdrett, som forstår oppdrettspro­duksjonen i sjø.

Av disse pendler åtte fra fastlandet. Turen tar bare ti minutter, og det skal blåse ganske heftig før båten må innstille. Datterselskapet Kvarøy Smolt AS driver et

smoltanlegg i Mo Industripark og har 11 ansatte. Dette selskapet, som i sin tid ble kjøpt av Fjord Seafood, var lenge eid i fellesskap av Cermaq, NRS, Selsøyvik Havbruk og Kvarøy Fiskeoppdrett. I 2019 kjøpte Kvarøy ut de øvrige aksjonærene for rundt 20 millioner kroner.

Kvarøy Oppdrettservice AS leverer tjenester til oppdret­

tsselskaper i Helgeland og Salten, har to servicefartøyer og en ROV-båt og har også 11 personer på lønningslisten.

I hovedsak driver selskapet med vasking av nøter. Omsetningen i fjor var tett på 20 millioner kroner, og resultatet før skatt 1,7 million­er. Dertil kommer Kvarøy Sjøhus AS som driver utleie av syv rorbuer og 11 båter. Denne turistbedriften ble etablert i 2009, har to ansatte og har de senere årene omsatt for rundt 2 million­er kroner på årsbasis. På eierlisten finner vi dessuten Kvarøy Salmon AS, som er konsernets salgsselskap. Alle de nevnte selskapene, utenom smoltanlegget, har kontoradresse Indre Kvarøy. Av minoritetsposter kan vi nevne at Kvarøy-

Fra lokaliteten Olvika, som har en tillatt biomasse på 3.900 tonn i MTB. I alt disponerer Kvarøy Fiskeoppdrett 4.084 tonn i MTB på selskapsnivå. (Foto: Janita Zenteno Zentenovisuals)

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

55

Alf og Geir Olsen (t.v) har ikke bare drevet med laks. En periode prøvde se seg med dyrking av østers også. Men det er lenge siden. (Foto: Privat)

konsernet eier 10,3 prosent i salgsselskapet Polar Quality AS i Bodø og 6,9 prosent i slakteriet Salten N950 AS på Sør-Arnøy — begge en del av Salten Aqua-gruppen.

Kvarøy Fiskeoppdrett AS ble etablert i 1976 av far og sønn Alf og Geir Olsen. De hadde 50 prosent eierandel hver. Alf var fisker, og startet med fiskeoppdrett for å ha noe å gjøre på si.

Det første utsettet på 3.000 fisk ga akkurat nok penger til et nytt utsett året etter. På 1980-tallet kom eget slakteri, som var i drift frem til 31. desember 2006. I 1988 døde Alf, og Geir ble hovedeier av selskapet. Søstrene Wenche og Ruth kom også inn på eiersiden. Ruth solgte sine aksjer noen år senere, men

disse ble kjøpt tilbake av Kvarøy Fiskeoppdertt AS i 2012/13.

Frem til 2002 drev Kvarøy Fiskeoppdrett én standard matfiskkon­sesjon med 780 tonn i MTB. Dette

året kjøpte selskapet en ny mat­fiskkonsesjon fra staten for fem millioner kroner, og i 2009 enda en for åtte millioner. I 2012 overtok man matfiskkonsesjonen til Larsen Seafood AS i Lurøy

kommune for 36 millioner, før man i 2020 kjøpte 1.000 tonn i MTB på auksjon for den nette sum av 219 millioner kroner. Det tilsvarte 170 millioner kroner for en standard konsesjon med 780 tonn i MTB. I løpet av 18 år hadde altså prisen per konsesjon økt fra fem til 170 millioner kroner. Det sier alt om den økonomiske utviklingen i bransjen.

— I dag har vi til sammen 4.085 tonn i MTB, hvilket ga grunnlag for en produksjon på 6.400 tonn sløyd vekt i 2020. I år havner vi på 7.400 tonn og til neste år regner vi med å produsere 8.500 tonn når vi får full effekt av den produksjonskapasiteten vi kjøpte i 2020.

Månedens intervjuobjekt erkjenner at leppefisken har sine utfor­dringer, og nå går Kvarøy Fiskeoppdrett helt over til Stingray-lasere.

Samtidig har de solgt seg ut av leppefiskprodusenten Arctic Cleanerfish i Stamsund, som nå legger om til torsk. (Foto: Arctic Cleanerfish)

56

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

I 2019 hadde Kvarøy Fiskeoppdrett storfint besøk. Selveste fis­keriminister Harald Tom Nesvik kom til Lurøy og fikk prøve seg som røkter.

(Foto NFD)

— Hvordan blir 2021 rent økonomisk?

— Regnskapet er ennå ikke ferdig, men det ligger an til en vesentlig forbedring fra i fjor. Vi er nesten tilbake på nivået i 2018, da vi hadde 108 millioner i pluss. Til neste år har vi en nøktern kalkyle på 140 millioner i resultat før skatt. Det blir noe ganske annet enn i 2020.

— Hvem selger fisken?

— Det gjør vi selv. Det aller meste går som fersk filét til USA og selges under merkevaren «Kvarøy Arctic» til miljø- og helsebe­visste kunder. Vi slakter fisken hos Salten N950, og filéteringen skjer i Tyskland og Nederland. I mange år har Whole Foods Market vært den desidert største kunden i USA, der vi har ansatt seks selgere som dekker hele kontinentet.

Av ulike årsaker har vi tonet ned samarbeidet med Whole Foods, som i 2020 sto for 90

prosent av vårt volum. I år blir andelen rundt 60 prosent, og til neste år ventelig enda lavere. Vi har ikke vært fornøyd med den prisen vi har oppnådd, og ser at vi kan få mer igjen hos andre kunder.

— Men USA vil fortsatt være hovedmarkedet?

— Ja. Både i år og til neste år vil minst 90 prosent gå til eksportselskapet i USA. De siste ti selger vi til ulike norske eksportører.

— Har dere foredling i Norge?

— Vi har nylig innledet et samarbeid med Ferdigmat AS i Arendal, som produserer hamburgere og pølser av laks fra Kvarøy. Det er ikke de helt store kvantaene til nå, men vi håper å ekspandere. I år har vi produsert to containere med hamburgere og 7-8 contain­ere med pølser.

Alt er sendt til USA. Dette er en spennende satsing som vi har stor tro på.

— Vi har valgt en filosofi som handler om stolthet, ikke moteord som synergi, innovasjon og investering. Så lenge vi gjør oss selv og sambygdingene på øya stolte, har vi et flott produkt. Og har vi et flott produkt, blir det ettertraktet over hele verden. Og det gjør oss stolte, sier månedens intervjuobjekt. (Foto: Janita Zenteno Zentenovisuals)

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

57

— Dere bruker mye leppefisk. Hva tenker du om de velferdsmessige sidene ved denne bruken?

— Vi tar til oss kritikken.

Fiskevelferden er alt for dårlig. Vi er kommet til den erkjennelsen at leppefisk ikke er fremtiden og har solgt oss ut av Arctic Cleanerfish som driver oppdrett av leppefisk.

Vi faser nå ut rognkjeksen og satser i stedet på Stingray og lasere på samtlige av våre fem aktive lokaliteter.

TABELL 1 VISER DE ØKONOMISKE resultatene for konsernet Kvarøy Fiskeoppdrett siden 2011. Holder vi oss til de siste fem årene har selskapet et samlet driftsresultat på ganske nøyaktig 300 millioner kroner. Det gir en resultatgrad på åtte prosent. Til sammenligning hadde Nova Sea og Nordlaks Oppdrett nesten 35 prosent og Ellingsen Seafood over 36 prosent i samme periode.

Månedens intervjuobjekt er den første til å erkjenne at resul­tatene kunne ha vært bedre: — Vi ligger gunstig lokalisert langs kysten, har gode lokalitet­er og mange dedikerte og dyktige ansatte. Jeg vil også påstå at vi er gode på markedssiden. Så må vi bare innrømme at de økono­miske

Kvarøy Fiskeoppdrett er i ferd med å bli største aksjonær i Arctic Seafarm AS, som skal bygge dette landbaserte matfiskanleg­get i Nesna Industripark. Totalinvesteringen er nesten to mil­liarder kroner, og fullt utbygd skal anlegget produsere 15.000 tonn laks på årsbasis. (Ill: Kvarøy Fiskeoppdrett)

resultatene kunne ha vært bedre. De siste årene har vi levert klart dårligere tall enn oppdrettsselskaper det er natur­lig å sammenligne oss med. Det har mange årsaker.

Vi har bevisst valgt en produksjonsstrategi som gir økte kostnader. Vi bruker ikke kjemikalier, har null kobber i nøtene, maks 20 kilo fisk per kubikkmeter vann i merdene og et fôr som er spesialutviklet i samarbeid med Biomar på Myre. Særlig det siste skiller oss fra de andre. Fôret er uten kunstige fargestoffer, inneholder dobbelt så mye omega-3 som normalt, har ikke soya fra Brasil og bruker

bare renset mel og olje produsert av fiskeavskjær.

Men så koster det også minst 30 prosent mer enn standard fiskefôr. Vi tror likevel dette er fremtiden og at andre oppdrettere etter hvert vil følge etter. Men resultatet er altså at vi har produksjonskostnader på rundt 45 kroner per kilo, sløyd vekt. Av dette står lakselusa for 2-3 kroner per kilo. Da har jeg ikke tatt med de indirekte kost­nadene i form av dårligere tilvekst osv..

Så selger vi det aller meste av fisken fersk til USA. I 2020 ga det svært høye transportkostnader. Prisen

på flyfrakt ble jo firedoblet i perioder og mer enn doblet om vi ser fjoråret under ett, noe som stjal mye av vår bunnlinje. Samarbeidet med Whole Foods Market utviklet seg som nevnt heller ikke så gunstig for oss. 2021 blir mye bedre, og til neste år vil nok mange bli overrasket når vi presenterer våre resultater.

— Dere er svært miljøbevisste i produksjonen, men flyr all fisken til USA? — Det kan du godt si.

Derfor jobber vi målrettet med kundene for å legge om til frosne produkter. Den ferske laksen må vi sende med

Tabell 1: Økonomiske nøkkeltall for Kvarøy Fiskeoppdrett AS konsern i tusen kroner, 2011-2020.

2011 2012 Omsetning.................... : 71.507 116.664 Driftsresultat.................. 1.339 – 2.740 Resultatgrad................. : 1,9% – 2,3% Netto finansinntekt........ : – 816 – 4.134 Resultat før skatt.......... : 523 – 6.874 Sum eiendeler.............. : 147.654 198.030 – hvorav immaterielle... 8.000 60.258 Langsiktig gjeld............ : 46.976 96.214 Kortsiktig gjeld............... 35.596 43.661 Egenkapital (EK).......... : 64.944 58.154 EK-andel....................... : 44,0% 29,4% Utbytte.......................... : 0 0

58

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

2013 2014 2015 2016 2017 209.219 454.227 368.875 575.810 503.507 42.625 82.193 57.668 33.640 79.304 20,4% 18,1% 15,6% 5,8% 15,8% – 625 1.096 2.568 – 3.262 2.466 42.000 83.288 60.235 30.377 81.769 227.613 251.760 299.910 389.683 462.046 60.258 60.258 60.423 60.258 60.258 93.418 88.678 80.331 97.331 154.901 39.477 52.437 79.113 137.676 76.809 94.506 110.645 140.466 154.677 230.336 41,5% 43,9% 46,8% 39,7% 49,9% 0 0 10.000 0 10.000

2018 888.578 83.104 9,4% 25.677 108.781 592.170 69.771 209.517 75.574 307.079 51,9% 60.000

2019 2020 793.780 939.559 76.610 28.295 9,7% 3,0% – 4.414 – 7.070 75.197 21.224 655.307 1.147.813 70.941 277.655 178.643 477.103 161.495 349.083 315.169 321.627 48,1% 28,0% 75.000 75.000

Kvarøy Smolt ligger i industriparken i Mo. Her satses det nå 150 millioner kroner på å doble produksjonskapasiteten.

Når anlegget er ferdig skal det se slik ut. (Ill: Kvarøy Smolt)

— I hovedsak to forhold; tettheten i merdene og fôret. Økologisk laks må produseres med en tetthet på maks ti kilo per kubikkmet­er, og fôret kan ikke inneholde soya. Jeg vil påstå at vårt fôr er bedre.

fly. Fryste produkter kan gå med båt. Det reduserer CO2utslippene og er mye billigere — rundt 15 kroner per kilo spart bare i frakt!

— Om Kvarøy Fiskeoppdrett hadde samme resultatgrad som f.eks. Nova Sea og Ellingsen Seafood siden 2016 hadde dere hatt nesten 1 milliard kroner mer i overskudd. Er de miljømessige sidene ved driftsopplegget og fôret verd så mye?

— Et godt spørsmål. Jeg innrømmer at det ser stygt ut på papir­et. Men dette skyldes primært strategiske valg som det er full enighet om i selskapet. Så hører det med, og som jeg alt har vært inne på, at vi de siste par årene har hatt utfordringer i marke­det og på transportsiden som har bidratt til å trekke resultatet ned. Jeg er ganske sikker på at vi skal komme vesentlig bedre ut i årene som kommer. Men i forhold til oppdrettere som kun er ute etter å produsere billigst mulig, vil vi nok alltid ligge etter.

— Retter du nå en finger mot de som kun tenker kostnader?

— Overhodet ikke. Men vi har altså gjort et annet strategisk valg, og som vi tror vil bli riktig på sikt. Det er alltid tungt å være den som tråkker spor. Våre eiere er

ikke opptatt av å maksimere utbyttet, men av å skape aktiviteter, arbeidsplasser og verdiskaping lokalt. Så er jeg ydmyk nok til å si at vi ikke

sitter med fasiten. Det svaret får vi kanskje om ti år.

— Hva er forskjellen på den laksen dere produserer og økologisk laks?

SELV OM DE ØKONOMISKE resultatene ikke har vært spesielt gode de seneste årene, satser Kvarøy Fiskeoppdrett så det virkelig svir. I slutten av 2022 skal det nye smoltanlegg i Mo Industripark

— Vi har fem lokaliteter der vannet er opptil 120 meter dypt. Dette sikrer god sirkulasjon og plass for laksen til å utfolde seg. Temperaturen ligger mellom 5 og 15 grader, noe som er per­fekt for lakseoppdrett.

I tillegg bidrar salt, mineraler og sammensetningen av marine organismer til at vi produserer laks som er like frisk som vannet den kommer fra, forteller månedens intervjuobjekt. (Foto: Kvarøy Fiskeoppdrett)

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

59

Foruten smolt- og matfiskproduksjon driver Kvarøy Fiskeoppdrett også et turistfiskeanlegg på Indre Kvarøy — Kvarøy Sjøhus. Her fem av de i alt syv rorbuene som er for utleie. (Foto: Visit Helgeland)

stå ferdig. I alt skal det investeres 150 millioner kroner, noe som vil doble produksjonskapasiteten fra litt over fem millioner til vel ti millioner fisk. Dette er mer enn nok til å dekke hele behovet til Kvarøy Fiskeoppdrett. Av rent strategiske årsaker vil man fortsatt kjøpe noe smolt fra Grytåga Settefisk AS ved Sand­nessjøen.

— Så har vi bestemt oss for å satse på landbasert matfiskop­pdrett. Arctic Seafarm Holding AS ble stiftet i 2017, og har i øyeblikket tre hovedaksjonærer. Bjørn Pedersen i Mo i Rana har en eierandel på 64 prosent, Kvarøy Fiskeoppdrett AS har 16 prosent og Meyer AS 13 prosent, forteller Alf-Gøran Knutsen og fortset­ter:

— Arctic Seafarm skal bygge et landbasert oppdrettsanlegg loka­lisert i Nesna Industripark. Vi har lisens for produksjon av 15.000 tonn laks og ørret per år, og ferdig utbygd vil anlegget koste nesten to milliarder kroner.

Dette er uten tvil den største

Kvarøy Oppdrettsservice AS ble etablert i 2014, og omsatte i fjor for 19,7 millioner kroner. Det er 100 prosent eid av Kvarøy Fiskeoppdrett og har blant annet denne ROV-en i «stallen» levert fra Brødr. Hukkelberg i fjor. (Foto: Brødr. Hukkelberg)

60

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

investeringen vi har vært med på, og Arctic Seafarm vil bli ganske likt anlegget til Salmon Evolution i Hustadvika kommune i Romsdal.

Vi står nå foran en emisjon som vil gjøre Kvarøy Fis­ keoppdrett til den største aksjonæren. Anlegget bygges

i moduler, og når den første er på plass kan vi produsere 7.000 tonn per år.

— Kommer det også et foredlingsanlegg?

— Nei, det har vi ingen planer om. Vi bygger heller ikke eget slakteri.

Arctic Seafarm blir et gjennomstrømmingsanlegg der laksen fortsatt får svømme i strømmende og ramsalt vann fra havet, akkurat slik en laks vil ha det.

— Smoltanlegg til 150 millioner kroner og nå Arctic Seafarm. Har dere robbet en bank?

— Nei, det slipper vi heldigvis. Vi kom med helt fra start i Arctic Seafarm og har ingen planer om å bli sittende med en kontrollerende eierandel. Men for all del; vi satser tøft og det er mye usikkerhet knyttet til denne investeringen. Ingen har ennå lykkes fullt ut med produksjon av matfisk på land, og vi følger nøye med på de som ligger foran oss i løypa. På grunn av tekniske formaliteter har Nordland fylkeskommune ennå ikke underskrevet lisenspapiret, men straks underskriften er på plass starter vi byggingen.

Det er viktig for laksen at nøtene i anlegget er rene og uten alger. Mange oppdrettere impregnerer derfor nøtene med kobber for å unngå algevekst, men dette fører til skadelig utslipp som forurenser havbunnen. I Kvarøy Fiskeoppdrett bruker vi naturlig voks, pluss at vi med jevne mellomrom vasker nøtene med undervan­nsroboter. Det er litt mer komplisert og litt dyrere å gjøre det på denne måten, men hvor står det skrevet at god laks skal være billig?, spør Alf-Gøran Knutsen.

Det kan skje like over nyttår.

Foruten 15.000 tonn matfisk skal anlegget også levere en del postsmolt. Vi regner med å slakte den første fisken våren 2024.

— Med alt som nå skal investeres på land, vil dere kjøpe mer MTB i 2022?

— Nei, det tviler jeg på.

— I fjor kjøpte dere 1.000 tonn i MTB på auksjon.

Prisen var tett på 219.000 kroner per tonn. Gråt du hele natten?

— Nei, tvert om. Vi var faktisk forberedt på å betale mer. Vi kjøpte tusen tonn fordi det ble billigere enn vi hadde regnet med.

— Hva blir prisen i 2022?

— Den blir høyere enn i fjor. Det indikerer salget av Vartdal-gruppen nylig, der prisen per standard matfiskkonsesjon var godt over 250 millioner kroner.

— Og hva om tillatelsene blir tidsbegrenset?

— Det spørs for hvor lenge. Om tidsbegrensningen er 25 eller 30 år vil neppe prisen bli påvirket negativt.

Snakker vi om fem eller ti år blir den mye lavere.

— Apropos strukturering.

Har Kvarøy Fiskeoppdrett hatt mange beilere på døren?

— Ikke mange, men vi ble faktisk kontaktet i år. Det var første gang siden jeg overtok ledelsen i 2008. Salg er helt uaktuelt. At det stadig blir færre oppdrettere er ingen fordel for næringen. Det svekker næringens sosiale bærekraft, og følgelig den

lokale oppbackingen både fra politikere og befolkning.

— Har du nå også indirekte svart på hvorfor Kvarøy Fiskeoppdrett er medlem av Sjømatbedriftene og ikke Sjømat Norge?

— Ja. Vi var med i Sjømat Norge frem til 2005, da vi meldte over­gang til Sjømatbedriftene. Det var på grunn av den «spagaten»

Sjømat Norge ofte havnet i mellom sine store og små medlemsbe­drifter. I mange saker klarer man å stå sammen. Da gjør organi­ sasjonen en god jobb og har en sterk stemme. Når man ikke kan enes internt, blir det gjerne administrasjonen som tar styringen. Da forsvinner næringen. Vi meldte overgang fordi Sjømatbedriftene har en klar og tydelige

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran, som selv er fra Lurøy, lover å skape verdier i havet. I så fall bør han lytte til parti­kollega Alf-Gøran Knutsen, og sørge for at tidsbegrensede op­pdrettstillatelser minst får en løpetid på 25-30 år. (Foto: Thv Tande)

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

61

stemme for familiedrevne bedrifter. Jeg har engasjert meg aktivt i organisasjonen og vært medlem både av styret og havbruksutvalget i mange år. Nå har jeg trukket meg tilbake, men holder fast ved at Sjømatbedriftene er den beste organisasjonen for bedrifter som Kvarøy Fiskeoppdrett.

SOM LESERNE SKJØNNER HAR Alf-Gøran Knutsen og Kvarøy Fiskeop­pdrett tatt en del valg som skiller dem fra de fleste av konkur­rentene.

Betyr så det at han stiller spørsmålstegn ved bærekraf­ ten til norsk lakseoppdrett?

— Nei, på ingen måte.

Sammenlignet med annen matproduksjon drives norsk fiskeoppdrett i dag forsvarlig og bærekraftig. Når det er sagt, er næringen fortsatt ung. Forbedringspotensialet er stort. Vi kan gjøre mye både for å hindre rømming og for å redu­sere næringens miljømessige fotavtrykk.

Fiskehelsen er fortsatt for dårlig, dødeligheten for høy og vi kan utnytte arealene mer effektivt og bedre. Det er alt for mange arealkonflikter.

Så ja; vi kan fortsatt gjøre det meste bedre. Innsatsen de siste ti årene viser heldigvis at næringen tar miljøutfordringene på alvor. Det brukes store ressurser på å redusere fotavtrykkene.

— Store ressurser?

Mange vil si at om næringen hadde investert 50 milliarder kroner for å løse luseproblematikken, hadde man vært i mål for lengst?

— Det går sikkert tregere enn mange skulle ønske. Men vi driver biologisk produksjon.

Folk glemmer at det tar tre år å produsere en slakteklar fisk.

Da tar det tid å implementere forandringer. Til sammenligning tar det seks uker å produsere en kylling. Da er det enklere å forandre. Dessuten er det jo ikke slik at vi blir kvitt

62

Kvarøy Fiskeoppdrett selger det aller meste av sin produksjon til USA under merkenavnet «Kvarøy Arctic». Her et bilde fra 75-årsjubiléet til Sjømatbedriftene på Britannia i Trondheim, der månedens intervjuobjekt har hatt mange verv. (Foto: Therese Tande)

lakselusa. Den vil alltid være der. Utfordringen er å hånd­ tere den slik at det verken går på bekostning av fiskevelferden eller villaksbestandene.

— Mer generelt; hva vil du si om de næringspolitiske rammebetin­gelsene norsk fiskeoppdrett er underlagt?

— De er til å leve med. Jeg har ikke så mye kunnskap om rammebe­tingelsene i andre næringer, men vi som driver oppdrett er i alle fall godt nok regulert og kontrollert. Det er jo nesten ingen grenser for hvor ofte og hvor mye vi må rapportere inn til myn­ dighetene.

— Har du konkrete eksempler på paragrafer eller forskrifter som umiddelbart bør fjernes eller endres?

— Nei, ikke som jeg kan ta på sparket. Min innvendig går mer på totaliteten; på omfanget og praktiseringen av regelverket. Det har vært flere utvalgt i sving for å

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

foreslå forenklinger, og alle synes å være enige om at det er for mange kokker. Alt for mange etater skal ha et ord med i laget, og det tar tid. Min hovedinnvending er nettopp det siste. Det er uakseptabelt å måtte vente i flere år på behandlingen av en enkel lokalitetssøknad. Ingen forholder seg til de tidsfristene som gjelder. Sånn kan vi ikke ha det!

— Hva er ditt syn på trafikklysmodellen?

— I utgangspunktet positivt. Jeg var med i utvalget som jobbet frem modellen, og det var aldri i våre tanker at den eneste miljøindikatoren skulle være lus. Foreløpig er altså ikke model­len god nok.

Det er også uheldig med den store uenigheten om hvordan man skal beregne dødeligheten som følge av lakselus.

Først må man utvikle beregningsmetoder som holder vann og som alle kan være enige om, og så må vi utvide

modellen med flere indikatorer. Når det er på plass tror jeg trafikklysmodellen kan tjene oss godt i mange år fremover.

— Forstår du at oppdretterne i PO4 har gått til sak mot staten?

— Ja. Men jeg tror ikke de vinner frem. De kom for sent på banen. Frontene er blitt veldig steile. Det er endog de som hevder at fargesettingen på Vestlandet skyldes at Havforskning­sinstituttet holder til i Bergen. Hadde instituttet ligget i Bodø ville også vårt produksjonsområde vært rødt. For ordens skyld; jeg er uenig i denne påstanden. Luseproblematikken er nok mer alvorlig på Vestlandet enn på Helgeland.

— Kan dødelighet være en mulig miljøindikator?

— Ja, om vi finner en god måte å sette grensene på. Å ta ut­gangspunkt i hvor mange prosent av fisken som dør ett enkelt år blir for enkelt — og tilfeldig. Det kan være mange årsaker til at fisk dør, også uforskyldte. Utslipp av kjemikaler og nærings­salter fra oppdrett kan også være indikatorer. Men først må vi bli enige om grenseverdiene og deretter om målemetodikken.

Dette vil nok ta tid.

— Er tre prosent årlig vekst en fornuftig veksttakt?

— Et vanskelig spørsmål.

På det nåværende stadiet vil jeg svare ja, selv om jeg gjerne skulle ønske at veksten var høyere.

— Bør myndighetene bestemme veksttakten i næringen; kan ikke oppdretterne gjøre det selv?

— Ikke alene. Jeg er tilhenger av samarbeid, og mener at nærin­gen bør involveres mer når man fastsetter hvor mye produksjonen kan øke. Men gitt dagens miljøutfordringer kan vi ikke overlate til næringen alene å bestemme hvor mye som skal produseres.

— Hva mener du om den

måten staten tilbyr vekst på? Er auksjons­salg en grei løsning?

— Nei. Veksten bør tilbys de selskapene som ligger i de ulike produksjonsområdene til en fast pris per MTB. — Som myndighetene fastsetter og som du regner med blir lavere enn om det selges på auksjon?

— Ikke nødvendigvis. Men det er jo lov å håpe!

— Først meg selv og så meg selv?

— Tja; enhver er vel seg selv nærmest.

— Regjeringen har besluttet at all fremtidig tildeling av MTB skal være tidsbegrenset. Er det en god ide?

— Nei. Men svaret vil avhenge av tidshorisonten.

Snakker vi om 25-30 år eller mer vil det neppe bety så mye. Dessuten tviler jeg på at man rekker å innføre en slik begrensning allerede i 2022. Én sak er dessuten å tidsbegrense nye tillatelser. Noe ganske annet å gi et slikt vedtak tilbakevirkende kraft. Da er jeg redd for at det blir mye å gjøre for rettsapparatet. En slik beslutn­ing må også sees i sammenheng med vedtaket om å øke den skatte­messige verdien av oppdrettstillatelser.

Mange risikerer å måtte hente ut enda mer av sine selskaper i utbytte for å betale formu­ eskatt.

— Er tidsbegrensning det samme som utleie?

— Tja, i praksis er det kanskje det.

— Sjømatbedriftene har foreslått utleie av tillatelser.

— Jeg vet det. Jeg var ikke enig i akkurat det forslaget,

men forstår at det er andre som mener at dette er en god idé.

— Tillatelser for oppdrett av matfisk på land er gratis.

Hva mener du om denne favoriseringen av landbasert matfiskoppdrett, og bør det fortsette sik?

— Ja, denne ordningen bør fortsette. Matfiskoppdrett på land er i høyeste grad innovasjon og forbundet med stor risiko. Her er det heller ikke like opplagt at næringen utnytter felles natur­ressurser.

— Hva sier du til de som mener at å utvikle landbasert oppdrett i Norge betyr å skjære over den greina næringen sitter på?

— De tar feil. Landbasert kommer ikke til å overta for tradisjo­nelt oppdrett i åpne sjøanlegg, men vil bli en del av fremtiden. Det vil aldri bli en trussel for norsk oppdrettsnæring. I 2030 vil vi produsere mer laks i Norge i åpne sjøanlegg enn på land og

offshore til sammen. Om vi setter oss på gjerdet overlater vi bare «fremtiden» til andre. Dette gjelder også for offshore oppdrett. Derimot har jeg mindre tro på lukket produksjon i sjø. Store utfordringer må løses før slike produksjonskonsepter kan vinne frem.

— Man blir kvitt utfordringene med lakselus.

— Ja, men det tror jeg man klarer uansett om ikke så lenge.

— Myndighetene har foreslått en egen konsesjonsordning for op­pdrett i lukkede eller semilukkede anlegg i sjø. Er det en god ide?

— Nei, og det følger av det jeg allerede har sagt. Det er dessu­ten enda en ordning som favoriserer de største aktørene.

— Kan det være aktuelt for Kvarøy Fiskeoppdrett å legge om til lukkede anlegg dersom det betyr at

dere får tilbud om økt MTB uten å måtte betale for det?

— Nei. — Selv ikke om dere får én gratis konsesjon for hver konsesjon der legger om til lukket i sjø?

— Svaret er det samme.

Vi har ikke løst de fiskevelferdsmessige utfordringene med lukket produksjon i sjø.

Dødeligheten i de få lukkede anleggene som er kommet i drift er alt for høy.

— Flere av de største aktørene i oppdrettsnæringen har planer om offshore oppdrett. Her er det snakk om anlegg som vil kunne produsere flere titusentonn per år. Bør slike tillatelser til­deles gratis eller vesentlig billigere enn standard tillatelser i åpne kystanlegg?

— Jeg skal ikke si hva prisen bør være. Men vi bør snarest få på plass en ordning som åpner for denne typen oppdrett.

— Det kommer nye produksjonsformer, men jeg er ganske sikker på at produksjonen i tradisjonelle åpne merdanlegg i 2030 vil være større en produksjonen samlet på land og off-shore, sier månedens intervjuobjekt.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

63

Verdiar frå havet

Vi ønsker alle våre forbindelser God Jul og Godt Nytt År!

Eidesvik Havfiske AS, 5443 Bømlo TLF. 53 44 78 00

64

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

www.eidesvikhavfiske.no

Som vanlig når fiskerisaker står på dagsorden — skuffende gliss­ent i salen. Kvotemeldingen ble behandlet 7. mai 2020, og her står saksordfører Tom Christer Nilsen i «duell» med SVs Torgeir Knag Fylkesnes. Førstnevnte er ute av Stortinget, sistnevnte er nå nestleder i Næringskomitéen, og får en ny runde om kvotesystem og ressursfordeling når Kvotemelding 2.0 kommer. Kan vi håpe på litt mer liv i salen når det skjer? (Foto: Therese Tande)

Mye står på spill Ved fordelingen av strukturgevinstene i kystflåten kan myndighe­ tene i hovedsak velge mellom fire alternativer. Alle gir vinnere og tapere. I Bjørnar Skjærans sko hadde vi håpet på et godt foran­ kret vedtak i Norges Fiskarlag. Men det er kanskje å be om for mye?

Mandag 7. mai 2020 behandlet Stortinget den såkalte Kvotemeldin­gen. Ukene og månedene løper så alt for fort, og med coronapande­mien på toppen er det sikkert mange som allerede har glemt hva Stortinget faktisk vedtok om det fremtidige kvotesystemet og fordelingen av ressursene. Men det de fleste ganske sikkert har fått med seg, er at regjeringen Støre vil ha omkamp om flere av de vedtakene Stortinget fattet for halvannet år siden. Det kommer altså en Kvotemelding 2.0. Når den kommer er fortsatt usikkert, likeledes når en slik melding vil bli behandlet i

Stortinget. Men vi skriver nok helt sikkert 2023 og i verste fall også våren 2024 før det blir satt et endelig punktum. Skjønt endelig punktum? Uenigheten var stor i mai 2020, og det er aldeles ikke gitt at man er mer enige i 2023. Med mindre man lykkes med å oppnå poli­tisk enighet, vil fiskerne fortsatt måtte leve med usikkerhet. Det håper vi både Høyre og Arbeiderpartiet vil gjøre sitt yt­terste for å unngå. At disse partiene blir enige er nemlig en nødvendig forutsetning for å skape ro og forutsigbarhet. Å stå steilt på posisjonene fra 2020, er det siste næringen trenger.

Hva er «vesentlig»?

I fjor var Stortinget delt omtrent på midten. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV fremmet en rekke forslag som ble nedstemt, blant annet disse: 1. Stortinget ber regjeringen videreføre samfiskeordningen, men stille krav om levering lokalt.

2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om ny gruppeinndel­ing i kystfiskeflåten med utgangspunkt i faktisk lengde fra skjæringsdato, og komme tilbake til Stortinget med mer detaljerte bestemmelser hvor maksimalt volum per flåtegruppe også inngår.

3. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om eierskapsbegrensninger i kystfiskeflåten.

4. Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget med tiltak for å begrense at fisk føres ut av landet for bear­beiding, f.eks. i form av kvotetrekk.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

65

beiderpartiet og Senterpartiet at ressursene må fordeles på en mer rettferdig måte. Det kan ikke bety noe annet enn at de to partiene ønsker å flytte fisk fra havflåten til kystflåten. Hvor mye, hvilke flåtegrupper som må gi fra seg kvoteandeler og hvem som skal få, står det ingen ting om. Men dette blir sentrale spørsmål i forbindelse med behandlingen av en Kvotemelding 2.0.

Beslutningen om å stemme imot vedtaket om at kvotefordelingen mellom flåtegruppene «ikke skal endres vesentlig» forteller oss at en mer rettferdig fordeling etter Arbeiderpartiets og Senter­partiets mening må innebære nettopp en vesentlig omfordeling av kvotene. Så skal ikke vi spekulere i hva de ulike partiene vil legge i ordet «vesentlig», men vi får inderlig håpe at man finner svar som både Arbeiderpartiet og Høyre kan akseptere og leve med. Hvis ikke blir det aldri ro.

MS «Eggumsværing» måler 14,98 meter, tilhører flåtegruppen 11-15 meter og hører hjemme på Leknes i Lofoten. Båten har vel ni kvotefaktorer for torsk, og kan i år fiske 193 tonn torsk nord for 62 graden. I øyeblikket aner ikke eierne hvilket kvotegrunlag båten kan forvente å få når struktrukvotene faller tilbake.

5. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som sørger for at fartøy med kvoter i vesentlig større grad eies av registrerte fiskere.

6. Stortinget ber regjeringen utrede gjeninnføring av 28-meters grensen i kystfiskeflåten.

Det er god grunn til å anta at dette er forslag som vil dukke opp igjen i Kvotemelding 2.0. Da gjelder det å finne kompromisser som Høyre kan akseptere.

Det mener vi bestemt bør la seg gjøre, også når det gjelder samfiske og hvilke tiltak man eventuelt kan sette inn for å øke bearbeidingsgraden av fisk i Norge.

Alle ønsker jo det samme. Å etablere øvre grenser for eierskap i kystflåten må også være mulig, likeledes å gjeninnføre 28 meter som en lengde­grense i kystflåten. Det siste forutsetter rett nok at man finner en akseptabel løsning for de kystfartøyene som i dag er større enn 28 meter. Hvor smart det vil være å låse seg til en øvre lengdegrense i en næring med rask teknologisk utvikling, er en annen sak. En slik lengdegrense kan jo fort bli utfordret av krav om bedre klima- og miljøløsninger i kystflåten. Her må politi­kerne tenke seg veldig godt om.

Så fremmet regjeringen i mai i fjor enkelte forslag som Arbeider­partiet, Senterpartiet og SV stemte imot. De to viktigste, og de forslagene som det kan bli vanskeligst å komme til enighet om, er etter vår mening følgende: 1. Stortinget ber regjeringen sørge for

66

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

at fordelingen av kvoter mellom flåtegruppene ikke endres vesentlig.

2. Stortinget ber regjeringen sørge for at ved utløpet av tidsbe­grensningen for strukturkvoter fordeles strukturgevinsten til den fartøygruppen fartøyet tilhører når tidsbegrensningen inntrer, og fordeles relativt etter grunnkvote.

I Hurdalsplattformen konstaterer Ar-

Fire alternativer Sist så vi nærmere på hvilke konsekvenser det vil få for havflåten om tilbakefallet av strukturkvotene fordeles etter grunnkvo­ten alene — slik Stortinget har vedtatt, og ikke etter struk­turkvoter pluss grunnkvote. Det er vår uærbødige påstand at Stor­tingsflertallet i fjor rett og slett ikke forsto konsekvensene av sitt eget vedtak. I Fiskebåt har det i alle år vært en forutsetn­ing at strukturkvotene skal fordeles etter grunnkvote pluss

Hurdalsplattformen er klokkeklar på ett punkt; både Arbeiderpar­tiets Jonas Gahr Støre og Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum ønsker en mer rettferdig fordeling av fiskekvotene.

Hva de to partilederne mener med «rettferdig» er fortsatt en godt bevart hemmelighet.

Her er vi om bord i kystfartøyet «Jens Kristian», som måler 48 meter og fisker torsk på en kvote med hjemmelslengde 20 meter, altså «tilhørende» fartøygruppen 15-21 meter. Vi vil tro at eierne også av denne båten er uhyre opptatt av hvordan strukturk­voter som utløper på tid skal fordeles. Hvor lenge må de vente på svar?

strukturkvoter, og dette har også vært tilfellet til nå både når myndighetene har fordelt «gevinsten» ved avkorting av kvoter og ved tilbakefall av strukturkvoter. Praksis er at myndighetene «nuller ut» strukturkvoter som utløper på tid, og da fordeles tilbakefallet både på grunnkvoter og strukturkvoter.

Artikkelen i forrige nummer viste at det for havflåten er rela­tivt liten forskjell mellom å velge den ene modellen fremfor den andre. I kystflåten er det mer komplisert. Ikke bare dreier det seg om hvorvidt også strukturkvoter skal telle ved tilbakefall. Her kommer også problematikken knyttet til faktisk lengde kontra hjemmelslengde inn for fullt. Kort sagt; når strukturkvoter utløper på tid i kystflåten; skal de fordeles i den gruppen fartøyet tilhørte da det strukturerte, altså etter hjemmelsleng­den, eller til den

gruppen fartøyet tilhører i henhold til fak­tisk lengde i dag? Vi vil tro at det nå regnes på spreng både i Fiskeridepartementet og i fiskernes organsiasjoner for å avklare konsekvensene av de i alt fire alternative løsningene: 1. Ved tilbakefall fordeles strukturkvoter etter hjemmelslengde og kun etter grunnkvoter.

2. Ved tilbakefall fordeles strukturkvoter etter hjemmelslengde og etter grunnkvoter pluss strukturkvoter.

3. Ved tilbakefall fordeles strukturkvoter etter faktisk lengde og kun etter grunnkvoter.

4. Ved tilbakefall fordeles strukturkvoter etter faktisk lengde og etter grunnkvoter pluss strukturkvoter.

Senterpartiets Geir Adelsten Iversen er heldigvis ute av Nærings­komitéen. Om han får bestemme hva som er en rettferdig fordeling av fiskeressursene blir det nemlig fullt opprør i fiskeri-Norge. Nå er han medlem av Stortingets Transportog kommunikasjonskom­ite. (Foto: Senterpartiet) "Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

67

Figur 1: Tilbakefall av strukturkvoter etter grunnkvote pluss strukturkvoter i kystflåten over 21 meter. Kilde: Øystein Herman­sen, Nofima

Figur 2: Tilbakefall av strukturkvoter kun etter grunnkvote i kystflåten over 21 meter. Kilde: Øystein Hermansen, Nofima

Øystein Hermansen er forsker ved Nofima i Tromsø, og har sett nærmere på konsekvensene av ulike modeller for å fordele struk­turgevinstene på. (Foto: Nofima)

I mai 2020 vedtok Stortinget, dvs. regjeringspartiene med støttespillere, alternativ 3. Samtidig var man ærlige nok til å innrømme at ingen av de fire alternativene var utredet grundig nok, og at vedtaket ikke skulle effektueres før man hadde en skikkelig evaluering av konsekvensene. Denne evalueringen må selvsagt være på plass i god tid før behandlingen av Kvotemelding 2.0.

«Status quo» eller «omfordeling»

Forklaring til figurene: De blå kurvene viser antall torskefak­torer i grunnkvote per fartøy. De oransje antall torskefaktorer totalt om vi summerer grunnkvote pluss strukturkovter. Den lille kurven i figur 1 viser hvordan kvotefaktorene i flåten vil bli fordelt etter at alle strukturkvoter er utløpt på tid, og deret­ter fordelt etter grunnkvote pluss strukturkvoter. Den grønne kurven i figur 2 viser hvoran kvotefaktorene vil bli fordelt om vi kun fordeler strukturkvotene etter grunnkvote. Les forøvrig i teksten.

68

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

Konsekvensene av den modellen politikerne velger vi variere fra flåtegruppe til flåtegruppe. Avslutningsvis, og for å illustrere at det er snakk om store forskjeller, har vi hentet frem to figurer fra et foredrag Nofima-forsker Øystein Hermansen holdt i Tromsø tidligere i år.

I figurene holder vi oss til kystflåten over 21 meter, og ser kun på effektene av å fordele strukturge­vinstene etter grunnkvote pluss strukturkvoter eller etter grun­nkvote alene.

For å ta det første først. Figur 1 viser effekten av å fordele etter grunnkvote pluss strukturkvoter. I alt besto kystflåten i 2018, det året utregningen bygger

Som fiskeri- og havminister hadde vi krysset fingrene for at denne gjengen — landsstyret i Norges Fiskarlag — kunne komme med et velbegrunnet og solid demokratisk forankret forslag om hvordan strukturkvoter bør fordeles når de utløper på tid. (Foto: Jan-Erik Indrestrand)

på, av 121 fartøyer. Det frem­går av tallene langs den vannrette aksen i figuren. Den blå kurven viser hvor mange kvotefaktorer for torsk hvert enkelt fartøy har i grunnkvote. Det leser vi av mot den horisontale aksen. Antall kvotefaktorer i grunnkvote varierer noe, fra 12-13 kvoter som det meste til 1 kvote som minst.

Den oransje kurven viser hvor mange kvotefaktorer for torsk hvert enkelt fartøy har i grunnkvote og strukturkvoter til sammen. Fartøy nummer 1 topper med nesten 70 kvotefaktorer. Så faller kurven jevnt. Fartøy nummer 50 har i underkant av 30 kvotefaktorer og fartøy nummer 121 lengst til høyre i figuren fortsatt bare 1 kvotefaktor. Dette fartøyet har jo ikke strukturert.

Den lilla kurven viser hvordan kvotefaktorene vil fordele seg i kystflåten over 21 meter etter at alle strukturkvoter er utløpt på tid og blitt fordelt etter grunnkvote pluss strukturkvoter. Som vi ser ligger deler av den lilla kurven under den oransje. Det betyr at disse båtene er kommet dårligere ut etter tilbake­fallet.

I hovedsak gjelder dette båtene fra nummer 1 til nummer 60, dvs. de som har strukturert mest. Deler av den lilla kurven ligger over den oransje. Dette gjelder primært for båtene fra nummer 60 til nummer 121, altså de som har strukturert minst. Figur 1 viser følgelig det vi hadde grunn til å anta fra start.

Når strukturkvotene utløper på tid vil det være de båtene som har strukturert mest som også mister mest. De som har strukturert minst eller ikke i det hele

tatt, vil bli vinnerne. Men det figur 1 også viser, er at om strukturgevinsten fordeles både på grun­nkvoter og strukturkvoter vil sluttresultatet, altså den lilla kurven, bli ganske sammenfallende med situasjonen slik den er i dag, altså den oransje kurven. Sagt litt upresist; å fordele strukturgevinstene etter grunnkvote pluss strukturkvoter oppret­tholder langt på vei «status quo». Noen få fartøyer vil vinne eller tape mye. For de fleste får tilbakefallet relativt liten betydning.

Så til figur to. Den blå kurven viser akkurat det samme som i figur 1, altså hvor mange grunnkvoter hvert enkelt fartøy har. Den oransje viser fortsatt summen av grunnkvoter pluss strukturk­voter. Men i denne figuren har Hermansen regnet seg frem til hvordan situasjonen vil være etter at alle strukturkvotene er utløpt på tid og fordelt kun etter fartøyenes grunnkvoter. Det fremkommer av den grønne kurven.

Vi ser umiddelbart at denne modellen gir vesentlig større utslag. Mange flere båter vil enten tape eller vinne mye.

Mens figur 1 signaliserer «status quo», viser figur 2 «omfordeling». Igjen er resultatet akkurat som forventet. Om man kun fordeler strukturgevinsten etter grun­nkvote, vil de fartøyene som har strukturert mye, altså i hoved­sak båtene fra nummer 1 til nummer 60, tape klart mest. De båtene som har strukturert minst, fortsatt fra nummer 60 til nummer 121 vil vinne mest.

Figurene 1 og 2 viser at den modellen man velger for tilbakefall av struk-

turkvoter kan få store konsekvenser for kystflåten. Uan­sett hvilket av de fire alternativene man lander på, vil man få tapere og vinnere. «One size fits all», påsto Frank Zappa i 1975. Den beskrivelsen gjelder definitivt ikke her.

Vi venter med spenning på Nærings- og fiskeridepartementets konsekvensanalyse, og den påfølgende debatten i Stortinget om Kvotemelding 2.0. Den kan bli litt av et bikkjeslagsmål. Som fiskeri- og havminister hadde vi krysset fingrene for at Norges Fiskarlag kunne komme med et velbegrunnet og godt forankret forslag til hvordan tilbakefal­let bør skje.

Men det er kanskje å be om for mye.

Såvidt redaktøren vet er dette første gang vi har coveret av en Zappa-LP på trykk i bladet. Men en gang må jo være den første, og da var valget enkelt: One size fits all.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

69

70

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

For forsikring av fartøy kontakt oss på 975 51 189 eller besøk oss på if.no

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

71

Mange nye ansikter!

MYE AV NÆRINGSPOLITIKKEN i Norge blir bestemt i Næringskomitéen på Stortinget. Her har partiene samlet noen av sine beste kort på dette politikkområdet. Ialt har komitéen 16 medlemmer. For peri­oden 2021 til 2025 er samtlige partier representert, med unntak av KrF. Enkelte fjes går igjen, men det er nesten oppsiktsvek­kende mange nye.

Bare fem av de 16 medlemmene satt i komitéen i forrige periode. Kort sagt; det kryr av skårunger. Kjente fisker­ipolitikere som Cecilie Myrseth (Ap), Tom-Christer Nilsen (H), Geir Pollestad (Sp), Geir Adelsten Iversen (Sp), Steinar Reiten (KrF) og André N. Sjåstad (V) er ute.

De fire med tidligere erfaring fra komitéen er SVs Torgeir Knag Fylkesnes, som fortsetter som nestleder. Det tror vi sjømatnærin­gen skal være godt fornøyd med. Dernest FrPs to representanter Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, samt Høyres Linda Hofstad Helleland.

Det betyr at regjeringspartiene har skiftet ut alle sine representanter. Willfred Nordlund fra Senterpartiet i Nordland har overtatt som komitéleder. Han er inne i sin andre periode på Stortinget. I den første var han medlem av Kommunal- og forvaltningskomitéen. Det hører for øvrig med til historien at hele 7 av de 16 medlemmene i Næringskomitéen ble innvalgt på Stortinget i høst. Det er

De ni partiene på Stortinget har valgt nye fiskeripolitiske talspersoner. Tre er «ringrever», seks er skårunger. Helt fjerne for fisk er de ikke, og samtlige røper at de er «JA TIL FISK!» -- som vi også ser på bildet.

For øvrig et «protestskilt» som tidligere næringskomitéleder og fiskeripolitisk talsperson, Geir Pollestad (Sp), fikk satt opp foran legoversjonen av Stortinget. I dag sitter han i Finanskomitéen.

(Foto: Therese Tande)

72

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

73

med andre ord en uerfaren komité i flere henseender.

Det er krevende å dekke alt. Det er derfor normalt at partier med flere representanter i komitéen fordeler de ulike næringene seg imellom. For partier med bare ett medlem, vil vanligvis denne personen også være fiskeripolitisk talsperson. I inneværende periode er det bare ett unntak fra denne regelen. MDG og Rasmus Hansson, som sitter i komiteen, har overlatt rollen som fiskeri­politisk talsperson til Kriss Rokkan Iversen.

Hun er nestleder i partiet, og bor i dag i Tromsø. Rokkan Iversen sitter ikke på Stortinget.

KrF fikk bare tre mandater ved høstens valg. I og med at Stortin­get har ialt 12 ordinære komitéer, samt Europautvalget, Fullmak­stkomitéen og Valgkomitéen, har KrF valgt å droppe Næringskomi­téen. Men partiet har oppnevnt Olaug Bollestad som sin fiskeripo­ litiske talsperson.

Vi vil tro at mange av de nye næringspolitikerne på Løvebakken er relativt ukjente for våre lesere. Her følger derfor en kort presentasjon av de fiskeripolitiske talspersonene til de ni par­tiene som vil være representert på Stortinget de neste fire årene. Vi begynner med FrP og beveger oss deretter mot venstre på den politiske aksen.

Bengt Rune Strifeldt fylte 50 år i mars 2021. Han har vært innvalgt på Stortinget siden 2017, representerer Finnmark FrP og har vært medlem av Næringskomitéen siden 2018. (Foto: NFD)

FrP: Bengt Rune Strifeldt 1. Hvem er du, og hvilken tilknytning har du til sjømatnæringen fra før?

— Jeg er utdannet som bygningstekniker, ingeniør og takstmann. De siste årene før jeg kom på Stortinget jobbet jeg som driftsin­geniør og prosjektingeniør. Jeg er oppvokst på Amtmannsnes i Alta, og er fortsatt bosatt i Alta. Jeg hadde en far som var fisker og som også var på selfangst flere sesonger i Vestisen. Sammen med far kjøpte seg 32 fot kutter og fisket med denne ved siden av skolegangen. Vi solgte båten i 1988/89.

2. Hva tror du blir de viktigste fiskeripolitiske sakene i 2022?

— En viktig fiskeripolitisk sak i 2022 blir oppfølgingen og innfasingen av et nytt kvotesystem, herunder å avklare de punk­tene Stortinget påpekte i behand-

74

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

lingen av kvotemeldingen. Det er særlig viktig å få avklart fordelingen av strukturgevinstene, som begynner å falle tilbake 2027.

Videre blir det viktig å finne ut hvordan vi kan skape helårlige og lønnsomme arbeidsplasser i fiskeindustrien og øke verdiskap­ningen basert på norske ressurser.

3. Er det noen spesielle saker eller tema du brenner for?

— Fiskerinæringen er en fantastisk næring med utrolig mange dyktige fiskere og aktører i foredlingsleddet, og ikke minst innen forskning og utvikling.

Jeg er veldig opptatt av hvordan vi skal forbedre kvaliteten på produktene, og bidra til å skape helårlige arbeidsplasser i landindustrien. Det er mye spennende på gang med tanke på ferskfisklevering, levendefangst og lagring, fryse- og tineteknologi og oppdrett av hvitfisk. Alt dette vil kunne gi bedre kontroll med hele verdikjeden, bedre kvaliteten og derigjennom

økte priser og styrke lønnsomheten for hvitfiskindus­trien.

4. Er det noe annet du gjerne vil fortelle som du tror våre lesere kan ha nytte av å vite?

— Tidligere Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen satte ned et utvalg for grønn omstilling og økt bearbeiding av bærekraftige sjømat­produkter i Norge. Utvalget skal levere sin rapport innen 1. mars 2022, og det blir spennende å se hvilke forslag og tiltak de vil komme med.

FrP, Høyre, Venstre og KrF har spilt inn noen forslag til dette utvalget, blant annet å utvide 20 ukersperioden for levendela­gring, gi Innovasjon Norge i oppdrag å sikre et teknologisk hamskifte i sjømatindustrien, etablere en katapult for prosess, teknologi og produktutvikling av sjømat samt å få på plass en moderat ferskfiskordning for den havgående flåte.

Det blir spennende å se om utvalget har tatt med seg disse in­nspillene og om de foreslår noen av disse for å sikre et «bear­beidingsløft».

Advokat Olve Grotle har vært ordfører i Førde/Sunnfjord siden 2011 og representerer Høyre i Sogn og Fjordane på Stortinget for første gang.

Både som advokat og ordfører har han hatt med sjømatnæringen å gjøre. (Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen)

Høyre: Olve Grotle 1. Hvem er du, og hvilken tilknytning har du til sjømatnæringen fra før?

— Eg er gift, har fire barn og har jobba som advokat. Sidan 2011 har eg vore ordførar i Førde/Sunnfjord kommune. I haust blei eg innvald på Stortinget.

Eg bur i Bremanger, ein kystkommune i Sogn og Fjordane, og har vakse opp i eit fiskerimiljø med ein far som var skippar og eigar av ein banklinebåt. Eg har arbeidd med fiskeri- og havbruksrelaterte saker som advokat, og har i alle år hatt kontakt med folk og miljø som driv med fiskeri, havbruk, industri, omsetning og eksport samt ulike former for utstyrsle­veranse.

2. Hva tror du blir de viktigste fiskeripolitiske sakene i 2022?

— Regjeringa har varsla ei ny kvotemelding. Initiativet frå den førre regjeringa til ny havbruksstrategi vil ôg bli ei viktig sak. Dette er rett nok avhengig av at sakene ikkje blir liggande for lenge i departementet. Generelt vil det både for fiskeria og havbruksnæringa bli fokus på miljø- og klimatiltak. For fiskeria vil CO2avgifta og grøn skipsfart stå sentralt, medan spørsmåla om havbruk vil knytte seg til bærekraftig vekst, fiskehelse, rømming og lakselus.

Oppkjøp, konsolidering og samarbeid i næringa vil vere viktige saker, særleg når det gjeld havbruk. Så tenker eg at rekrutterin­ga til fiskeria og likestillingsspørsmål vil vere tema som går igjen i 2022.

Sidan vi har fått ei ny Ap/Sp-regjering med støtte frå SV, vil det nok stadig dukke opp saker der den nye regjeringa må avklare sine standpunkt. Dette ikkje minst på skatte- og avgiftsområdet, der vi alt ser at formueskatten har auka vesentleg. Det eg ikkje håpar blir ei sak i 2022, er Norge sitt forhold til EØS-avtalen. Den må stå fast. Men eg innrømmer at Sp og SV sitt syn på avtalen gir grunn til uro.

Så håper eg det blir mange gode og positive saker som viser den eineståande posisjonen norsk fiskeri og havbruk har, og med eit bærekraftig vekstpotensial som er enormt.

3. Er det noen spesielle saker eller tema du brenner for?

— Norsk fiskeri- og havbruk er verdsleiande på nær sagt alle område.

Vi har framifrå naturgitte føresetnader, ei næring som gjennom mange år har vist stor investerings- og endringsvilje, kraft og innovasjon, og eit sett med offentlige reglar som stort sett har gitt ei god forvaltning av ressursane. Fiskeri- og havbruksnæringa skaper i dag enorme verdiar for landet, og gir arbeid og aktivitet langs heile kysten. Skal vi greie å styrke og utvikle næringa, må vi forutan gode rammevilkår stadig arbeide for at dei blir endå meir bærekraftige. Dette ikkje berre for å etterleve nasjonale krav og internasjonale avtalar, men også fordi forbrukarane truleg vil krevje det.

Eg skulle gjerne ønske at vi fikk endå meir fram kor viktig fiskeri- og havbruksnæringa er for Noreg, og at dette ôg blei reflektert i riks- og hoved­stadspressa. I dag blir det dessverre for ofte fokus på

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

75

negative saker, noko som lett skygger for det totale bildet. Bakgrunnen min som advokat gjer at eg har eit ønskje om å sjå nærmare på ulike regelsett i fiskeria, og på om rettstryggleiken til fiskar­ane er god nok.

4. Er det noe annet du gjerne vil fortelle som du tror våre lesere kan ha nytte av å vite?

— Litt humoristisk, men likevel med litt alvor: Det finst mange på Stortinget som er glad i sjømat, og sikkert fleire som er like glad i det som meg. Men neppe nokon som er så begeistra og nær­mast avhengig av skalldyr. Det tenkjer eg må vere ei grei per­sonleg inngang til å arbeide med fiskeri- og havbrukspolitikk.

Venstre: Alfred Jens Bjørlo 1. Hvem er du, og hvilken tilknytning har du til sjømatnæringen fra før?

— Eg er 48 år, er gift, har to barn og kjem frå Stad kommune i Sogn og Fjordane. Eg har vore ordførar i Eid/Stad kommune sidan 2011, og er no nyvald Stortingsrepresentant for Venstre. Eg har vore ordførar i ein kommune der fiskeri- og sjømatnæringa er stor og viktig. Før eg vart ordførar, jobba eg fire år som leiar for næringsutviklingsselskapet Måløy Vekst i fiskeribyen Måløy. Eg kjenner sjølvsagt næringa og bransjen godt gjennom denne jobben. Eg har ôg samarbeidd nært med fiskerinæringa dei siste åra i kampen for å få bygd Stad Skipstunnel.

2. Hva tror du blir de viktigste fiskeripolitiske sakene i 2022?

— Om vi skal ha vekst i havbruksnæringa, er vi nødt til å få fiskelusproblematikken under kontroll. Det vil bli ei sentral politisk sak i 2022. Vi må finne løysinger som gjer det mulig å holde på det som er Noreg sitt fremste fortrinn som havbruksnas­jon, nemlig tilgangen på eigna sjøareal for oppdrett. Utviklinga i retning av meir lukka anlegg i sjø må holde fram med full styrke og med klare krav og økonomiske stimuli. Det vil også kunne åpne for større vekst på Vestlandet, der havbruksnæringen i dag «stangar i taket» på grunn av luseproblematikk og trafikklys-systemet.

76

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

Alfred Jens Bjørlo er som mange andre i Næringskomitéen nyvalgt på Stortinget, men ukjent med politikk og næring er han ikke. Som tidligere ordfører i Eid/Stad og leder av Måløy Vekst kjenner han næringen og bransjen godt fra før. (Foto: Helle Frogner)

Oppdrett på land er eit godt supplement og bør også auke betydelig i åra framover. Eg trur likevel at oppdrett i sjø vil vere hovedløysinga i overskueleg framtid.

Markedstilgang og handelsbetingelsar kjem til å bli viktig også neste år. Sjømatsektoren er særdeles viktig for verdiskapinga langs kysten og for Norge. Verda treng den maten vi klarer å produsere, og handelshindringane må reduserast. EØS-avtalen må for all del ikkje setjast i spel.

Vi kan ôg vente mykje merksemd om kvotefordeling. Slik eg oppfat­tar det, ønskjer den nye regjeringa å kaste seg inn i nye rundar om endra kvotefordeling mellom flåtegrupper. Venstre meiner ei ny kvotemelding er heilt unødvendig.

Det vil berre skape usikkerheit og manglande tryggleik for næringsutøvarane.

Dette er altså heilt feil tidsbruk av den nye regjeringa.

Eg føreset også at merksemnda om likestilling i fiskeflåten og i organisasjonane ikkje blir sett på som «ferdig».

Dette arbeidet må skjerpast i 2022. Historiene om trakassering som kvinner har stått frem med i løpet av 2021, vitnar om totalt uakseptabel åtferd på fleire båtar,

og som heile næringa må engasjere seg i å få slutt på.

3. Er det noen spesielle saker eller tema du brenner for?

— Kort fortalt brenn eg for fiskeri- og sjømatnæringa som ei av de store, grøne næringane som Norge skal leve av i ei klimaven­nleg framtid, og som skal bli stadig viktigare for landet! Då må vi legge til rette for vekst og auka verdiskaping både i havbruk, tradisjonelt fiskeri og vidareforedling av sjømat.

Grøn omstilling må bli eit viktig tema for heile fiskerinæringa i vid forstand.

Eg ser med glede at mange i næringa allereie er på offensiven for å redusere klimaavtrykket. Dette arbeidet vil eg engasjere meg sterkt i. Forureining og havmiljø bør også bli mer påakta i 2022.

Reint hav har alltid vore — og er — viktig for Venstre og meg.

4. Er det noe annet du gjerne vil fortelle som du tror våre lesere kan ha nytte av å vite?

— Eg har gifta meg inn i ein fiskerfamilie med stolte tradisjon­er, og likar godt å være på sjøen! Kjem det ein invitasjon om å bli med ut på fiske, eller på andre spennende besøk for å oppleve næringa ute i felten, blir eg gjerne med!

Høsten 2021 har vært begivenhetsrik for Olaug Bollestad. Ikke bare er hun dronning på billedtjenesten Instagram, hvor hun nesten daglig deler smått og stort fra livet med «Hr. Larkins» med sine vel 104.000 følgere. Den 19. oktober ble hun parlamentarisk leder, 4. november fylte hun 60 år og 13. november ble hun valgt som leder i KrF. Nå er hun også partiets nye fiskeripolitiske talsperson. (Foto: KrF, Astrid Waller)

KrF: Olaug Bollestad 1. Hvem er du, og hvilken tilknytning har du til sjømatnæringen fra før?

— Jeg er partileder i KrF, tidligere Landbruks- og matminister og nå fiskeripolitisk talsperson i KrF. Jeg er medlem av Helse- og omsorgskomitéen. Jeg har tilbragt hele min barndom i båt med fiske. Jeg lærte tidlig å fiske og salte, tørke og røyke fisk. Farfar hadde fem fiskeskøyter, far fisket og min bror fisker.

Jeg lager også flere slag sild til jul. Fisk er kultur!

2. Hva tror du blir de viktigste fiskeri- og oppdrettspolitiske sakene i 2022?

— Et sentralt spørsmål som må få sin avklaring tidlig i period­en, er hvordan tilbakefallet av strukturkvoter

i de ulike flåte­gruppene skal skje rent praktisk. Dette er avgjørende viktig ikke bare for fiskerne, men også for bankene og finansinstitusjonene som er avhengige av stabile rammevilkår med tanke på kredittvur­deringer og innvilgelser av lån. Et lignende spørsmål om kredit­tverdigheten oppstår også for oppdrettsnæringen når den nye re­gjeringen varsler full gjennomgang av hvorvidt oppdrettskonses­joner skal gjøres tidsbegrenset. I forrige stortingsperiode fremmet opposisjonen et forslag om tidsbegrense alle nye konses­joner, og ønsket å utrede om det samme bør skje også med allerede tildelte konsesjoner. Dette skaper uforutsigbarhet i næringen, særlig for de mindre familieeide bedriftene som fortsatt er igjen.

Miljøspørsmål og grønn omstilling blir naturligvis i fokus. Lakselus og rømt oppdrettslaks utgjør i dag de største truslene mot villaksen, og her blir både videre utvikling av trafikklys­systemet, tiltak mot rømming og teknologiutvikling viktig. KrF ønsker flere lukkede eller semilukkede oppdrettsanlegg, blant annet for å hindre lakselus, forurensing og sykdomsspredning. Vi må dessuten

utnytte mulighetene som ligger i de marine råvarene fullt ut og få en god gjenbruk av restråstoff og slam. Vi ser at det kommer økende CO2-avgift for sjømatnæringene fremover. KrF vil ha et nasjonalt maritimt CO2-fond hvor pengene som kommer inn skal gå tilbake til næringen for omstilling til mer grønn skips­fart, fiskeflåte og oppdrettsnæring.

3. Er det noen spesielle saker eller tema du brenner for?

— For meg er det viktig å følge opp arbeidet med å øke kvinnean­delen i fiskeri- og oppdrettsnæringen. Det handler blant annet om holdningen til kvinner i et ellers mannsdominert yrke, og hvordan kvinner blir møtt på arbeidsplassene.

KrF er videre opptatt av at alle familier skal ha valgfrihet. Vi vil reversere den rigide tredelingen av foreldrepermisjonen og gjeninnføre modellen der 10 uker er forbeholdt hver av foreldrene.

KrF vil også innføre unntaksmuligheter for familier som trenger det. Det gjør det mulig å kombinere fødsel med skiftarbeid på sjøen.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

77

Senterpartiet: Willfred Nordlund 1. Hvem er du, og hvilken tilknytning har du til sjømatnæringen fra før?

— Jeg er 33 år og kommer fra Sortland kommune. Jeg har vært samfunnsengasjert siden barnsben og politisk aktiv siden 2003. Jeg var tidligere medlem av Kommunal og forvaltningskomitéen på Stortinget, har vært folkevalgt på kommune- og fylkesnivå, fyl­kesråd og nå altså leder av Næringskomitéen og storfraksjonsleder for Ap og Sp. Jeg har 2 barn og samboer, og er utdannet markedsøkonom og kokk.

Familien kommer fra Andøya hvor blant annet min bestefar var fisker i starten av sin yrkeskarriere, og senere egnet lina da han ble pensjonist. Det brukte jeg å være med på. Min andre bestefar var båtbygger og trearbeider på Blokken Skips­verft. Jeg vokste altså opp med aktiviteter i fiskeri- og havbruks­ næringen rundt meg, og har engasjert meg i disse spørsmålene så langt jeg har hatt tid. I mange år har jeg også jobbet som los­searbeider av trål.

2. Hva tror du blir de viktigste fiskeripolitiske sakene i 2022?

— Regjeringen har et mål om å levere en ny kvotemelding til Stortinget.

Dersom dette skjer i 2022 blir nok den en meget viktig sak. Det kommer også til å bli debatt om andre presserende saker for fiskerinæringen og landindustrien. Jeg regner dessuten med at det blir en stor diskusjon om oppdrettsnæringen og hvordan denne skal utvikles fremover — både for å sikre bærekraft og aktivitet langs hele kysten, men også mer eksportverdier.

3. Er det noen spesielle saker eller tema du brenner for?

— Økt aktivitet og en bedre balanse i befolkningsutviklingen i hele landet.

Særlig kysten og Nord-Norge har med noen unntak dårlige befolkningsfremskrivinger. Norge som nasjon har en egen interesse av å snu dette av årsaker som krever en lengre utgrei­ing. Det krever en helhetlig politikk for næringsutviklingen og tjenester og trygghet i hverdagen til folk og næringsliv.

78

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

Senterpartiet har tre politikere i Næringskomitéen og alle er såkalte «fiskeripolitiske talspersoner». Som ny friksjons- og næringskomitéleder er det Willfred Nordlund vi skal forholde oss mest til. De andre to er Jenny Klinge og Per Olav Tyldum. (Foto: Stortinget)

4. Er det noe annet du gjerne vil fortelle som du tror våre lesere kan ha nytte av å vite?

— Jeg mener at alle næringer som bruker av naturens ressurser gjør lurt i å fortelle og vise frem hva de bidrar med.

I felless­kap med oss politikere må de sørge for at aktiviteten både til havs og på land vises i form av blomstrende lokalsamfunn hvor bedriftene tar et større ansvar for utviklingen. Dette vil være i næringslivets egen interesse, da vi ellers risikerer at nærings­livets aktiviteter og bruk av naturen for å skape verdier mister aksept. Det vil på sikt gjøre det krevende å få lov å utvikle seg og eksistere. Det taper alle på.

Arbeiderpartiet: Karianne B. Bråthen 1. Hvem er du, og hvilken tilknytning har du til sjømatnæringen fra før?

— Jeg er tidligere ordfører i fiskerikommunen Øksnes, og nå på min førstereis til Stortinget. Som ordfører i en kommune stor på hvitfisk, men også

om næringen. Vi må både få ungdom til å velge å bli mannskap, investere i egen båt, jobbe i fiskeindustrien, samt utnytte alle mulighetene innenfor havbruks­ næringen.

3) Er det noen spesielle saker eller tema du brenner for?

— Når det gjelder konkrete saker, er jeg veldig motivert for å jobbe med en ny kvotemelding. Jeg vil jobbe for å realisere Hurdalsplattformen og sikre en variert, fiskereid og bærekraftig fiskeflåte som bidrar til at fisken gir økt aktivitet, større verdiskapning og flere helårlige arbeidsplasser i lokalsamfunn langs hele kysten — fra Egersund i sør til Øst-Finnmark. I tillegg brenner jeg for en bærekraftig utvikling av havbruksnær­ ingen som har stor betydning for norsk matproduksjon.

4. Er det noe annet du gjerne vil fortelle som du tror våre lesere kan ha nytte av å vite?

— Jeg brenner for at flere kan ønske å ta del i debatten om fiskerinæringen.

Det første som møter folk, er at dette er så komplisert og vanskelig. Det må vi slutte med. Alle næringer har en form for kompleksitet i seg, og når vi starter samtaler med å si at det er vanskelig, utestenger vi mange fra debatten. Det er en viktig grunn til at det er vanskelig å få helt grep om dette i starten, og det er historien og de lovene og reglene som har kommet for å utvikle næringen. Jeg er absolutt ikke en som kan dette inn og ut, men jeg er villig til å lære, lytte og ta del i debatten.

Karianne B. Bråthen er første vararepresentant for Nordland Arbeiderparti, og møter fast på Stortinget for Bjørnar Skjæran – vår nye fiskeri- og havminister. Hun er opprinnelig fra Alta i Finnmark, nå bosatt i Øksnes i Vesterålen. Her var hun første kvinnelig ordfører fra 2015 til 2019. (Foto: Stortinget)

på havbruk, vet jeg viktigheten av å utvikle fiskerinæringen til det beste for lokalsamfunnene.

2. Hva tror du blir de viktigste fiskeripolitiske sakene i 2022? — De viktigste sakene i 2022 blir følgende: 1) Utarbeide en ny kvotemelding som gir forutsigbarhet for fis­kerinæringen, og som sikrer bosetting, aktivitet og lønnsomhet langs hele kysten. Innenfor dette arbeidet vil det å sette betin­ gelsene for tilbakefall av strukturkvoter avklares. Videre må vi få nærmere bestemmelser for overgangen fra hjemmelslengde til faktisk lengde, en forutsigbar og rettferdig fordeling av kvoter og mye, mye mer.

2) Så må vi sikre gode lønns- og arbeidsvilkår i næringen for å hindre sosial dumping, trakassering og ikke minst bygge opp omdømmet til næringen. Det er viktig at folk har det godt på jobb.

Innenfor dette arbeidet handler det også om å sikre like­stilling i fiskeriene og havbruksnæringen. Mangfold er viktig.

Som den første kvinnelige ordføreren i en fiskerikommune vet jeg at det koster å bane vei.

3) Så må vi sikre rekruttering til næringene gjennom målrettede ordninger, herunder tiltak for generasjonsskifte. Vi må vekke interessen for de blå næringene og det handler om vgs-tilbud, lærlingeplasser og hvordan vi snakker

MDG: Kriss Rokkan Iversen 1. Hvem er du, og hvilken tilknytning har du til sjømatnæringen fra før?

— Jeg er 44 år. Født og oppvokst i Svolvær og med Vestfjorden som nærmeste nabo, er det kanskje ikke så rart at jeg ble marin­biolog. Jeg har en doktorgrad i marine økosystemer, har startet kunnskapsbedriften SALT sammen med Kjersti Busch og var tidligere viserektor ved UiT. Nå er jeg nestleder i MDG. Tippoldefaren min var skårunge under Trollfjordslaget og ble etter hvert

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

79

Kriss Rokkan Iversen er nestleder i MDG og fungerende partileder ut 2021. Hun er gruppeleder for MDG på fylkestinget i Troms og Finnmark og styremedlem i MDG Harstad. Dertil er hun partiets fiskeripolitiske talsperson. På Stortinget er det imidlertid Rasmus Hansson som har ansvaret for næringspolitikken. (Foto: Siri Døsen)

både høvedsmann og Lofotoppsyn, så det skal ikke stå på saltvannet i slektens årer. Selv kan jeg nok ikke skilte med like mye praktisk erfaring fra næringen, utover fiskerifag som valgfag på videregående. Der hadde vi egen kvote og det hele. Jeg har imidlertid en sterk kystidentitet, og har en sammensatt erfaring der havet og marine ressurser går som en blå tråd.

Gjennom årene i SALT anvendte jeg mine kunnskaper om det marine økosystemet på nye måter, og jobbet ofte i skjæringspunktet mellom forskning, forvaltning, politikk og næringsliv knyttet til spørsmål om bærekraftig ressursforvaltning og levedyktige kys­tsamfunn.

2. Hva tror du blir de viktigste fiskeripolitiske sakene i 2022?

— Vi står i en sammensatt brytningstid midt i en klima- og naturkrise, og det vil også prege det fiskeripolitiske landskapet fremover. Jeg tror derfor politiske saker i krysningspunktet mellom natur, klima og næring kommer til å bli viktig fremover, slik som: * Omstillingen til en utslippsfri fiskeflåte sett i lys av økningen i CO2-avgiften og miljøkrav til sjømat i EU. * Utviklingen av en bærekraftig oppdrettsnæring, med fokus på fremveksten av lukkede løsninger i sjø og gjennomgang av regel­verk for å få kontroll på

80

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

fremveksten av naturskadelige oppdret­ tsanlegg på land. * En kunnskapsbasert, helhetlig og bærekraftig havforvaltning med større fokus på marine verneområder og praktisering av føre-var-holdninger, f.eks. med tanke på gruvedrift på havbunnen. * Og som et wild card: Høringsprosessen rundt foreslåtte endring­er av forskriften om opptak og bruk av informasjon om bestemte angitte bunnforhold, som kan ha store konsekvenser både for fiskere og for kunnskapsbasert havforvaltning.

Sjømatnæringa er en enormt viktig næring, både i nord, i Norge og i verden.

Det er derfor avgjørende at vi kommer frem til bære­kraftige løsninger som gagner næringen, kystsamfunn, klimaet og naturen.

3. Er det noen spesielle saker eller tema du brenner for?

— Jeg er opptatt av at fisken og andre marine organismer i havet tilhører folket, og ønsker å bidra til at ressursene langs kysten kan skape arbeidsplasser og gode samfunn lokalt. Det skjer gjen­nom god og fremtidsrettet ressursforvaltning og, ikke minst, gjennom en rettferdig fordeling av verdiene som skapes. Jeg er ellers tilhenger av blant annet hjemfall av oppdrettskonsesjoner og mener det bør innføres en ressurs-

skatt for oppdrettsnæringen som sikrer samfunnsbygging i vertskommunen.

Med bakgrunn fra innovasjonsfeltet i privat sektor, ser jeg utrolig mange muligheter for både eksisterende og nye virksomhet­er i sjømatnæringen. Jeg har stor tro på at vi kan gjennomføre en omstilling av hele havbruksnæringen i retning av et integrert, kretsløpsbasert havbruk med null utslipp. Vi har enormt mange dyktige leverandører av teknologi og andre produkter og tjenester i havbruksnæringen som gjør oss i stand til å lande en slik om­stilling, både med tanke på lukkede løsninger og bærekraftig fôrproduksjon.

Jeg følger blant annet utviklingen til samarbeidsprosjektet mellom Finnfjord AS og UiT Norges arktiske universitet med stor interesse. Her er man på god vei til å lykkes med å produsere bærekraftig oppdrettsfôr basert på karbondioksid fra utslippene fra ferrosilisiumsmelteverket gjennom dyrking av mikroalger. Det er en vinn-vinn-situasjon der man ved nye koblinger sørger for både reduserte klimagassutslipp og en mer bærekraftig sjømatpro­duksjon.

4. Er det noe annet du gjerne vil fortelle som du tror våre lesere kan ha nytte av å vite?

— MDGs landsstyre har nettopp vedtatt at vi skal nedsette seks politiske ut-

valg, hvorav ett på havpolitikk. Vi ønsker å bygge opp kompetanse og nettverk på fiskeri og hav, og jeg ser frem til å ta del i denne prosessen. Jeg gleder meg til å jobbe med en bærekraftig utvikling av norsk sjømatpolitikk i tiden fremover - og til å bli kjent med flere i næringen.

Framtiden ligger i havet!

SV: Torgeir Knag Fylkesnes 1. Hvem er du og hvilken tilknytning har du til sjømatnæringen fra før?

— Jeg er 46 år, gift, har et barn og en blandet bakgrunn fra privat næringsliv, fagbevegelse, partipolitikk og undervisning. Før jeg kom på Stortinget i 2013 jobbet jeg i Teknologirådet. Jeg har ingen jobbmessig bakgrunn fra sjømatnæringen, sett bort fra sommerjobb som ung.

2. Hva tror du blir de viktigste fiskeripolitiske sakene i 2022?

— På fiskerisiden blir oppfølingen av Riksrevisjonens rapport det viktigste, med omfordeling av strukturgevinst, eierskapskon­sentrasjon og kystsamfunnenes og ungdommens fremtid som sentrale ingredienser. Så blir bærekraften til fiskeriene viktig, med alt fra bestandskontroll, utslippskutt og miljøomstilling sentralt. På havbruksfeltet kommer trafikklyssystemet med flere miljøindi­katorer til å utfordre idéer om vekst. Det samme kommer krav til mindre miljøpåvirkning fra produksjon og infrastruktur til å gjøre. Og så tror jeg det blir nye spennende industrimuligheter i kjølvannet av alt dette, som avfall, fôrproduksjon osv..

3. Er det noen spesielle saker eller tema du brenner for?

— Mest mulig verdi for flest mulig — og lengst mulig, har på en måte vært mitt indre mantra i noen år.

4. Er det noe annet du gjerne vil fortelle som du tror våre lesere kan ha nytte av å vite?

— Kanskje at det er nyttig med en utfordring? Jeg synes ofte næringen er for passiv i møte med miljøutfordringene. De fleste andre næringer har jo lagt frem store industrielle planer med rammebetingelser, insentiver og løsninger for hvordan man kan kutte alle

Torgeir Knag Fylkesnes er nestleder i SV og nestleder i Næringskomitéen, hvor han har vært medlem siden 2015. Det gjør han til den som har sittet lengst i komitéen av dagens medlemmer. (Foto: Stortinget)

utslippene og bli mer bærekraftig. Felles for planene er at de tar utgangspunkt i at dette er en oppgave vi må løse sammen, hvor også staten må bidra med betydelige økonomiske virkemidler. Jeg savner tilsvarende offensiv fra fiskeri- og havbruksnæringen; forslag og planer for hvordan næring og samfunn skal klare den grønne overgangen. Det hadde satt næringen i en helt annen posisjon i årene som kommer. For alle blir en del av omstillingen, enten en vil eller ei. Da er det bedre at løsnin­gene kommer fra næringen. Alternativet er jo at noen andre lager dem.

Rødt: Geir Jørgensen 1. Hvem er du, og hvilken tilknytning har du til sjømatnæringen fra før?

— Jeg kommer fra Hadsel i Vesterålen, er 48 år og far til fire. Jeg har en solid erfaring fra fiskerinæringen, har hatt egne fiskebåter og vært mannskap på andres. Da jeg vokste opp, hadde familien en sildesnurper. Alle mannfolk i familien bakover har vært fiskere i kortere eller lengre perioder.

Og så har jeg vært journalist i fiskeriavhengige Finnmark i mange år. Jeg

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

81

kjenner både fiskeindustrien, flåten og oppdrettsnæringen.

2. Hva tror du blir de viktigste fiskeripolitiske sakene i 2022?

— Det blir viktig å følge arbeidet med den nye kvotemeldingen som regjeringen har lovet i Hurdalsplattformen. Og så må vi løfte fiskeindustrien og statusen til de som arbeider der.

3. Er det noen spesielle saker eller tema du brenner for?

— Nå ser vi økende arealkonflikter på havet. Det gjelder hav­bruk, forsvar, havvind, turistfiske, gruvedrift osv.

Denne kon­flikten kommer på toppen av den gamle kampen mellom stor og liten i fiskeflåten. Det er blitt trangt på havet, og mange gjør krav på arealene. Det er ikke plass til alle, og noen virksomheter er direkte skadelige for havmiljøet, slik som planene om gruveslam­dumping i fjordene. Jeg vil stå på for et rent hav, og at fis­kerne skal ha førsteretten til arealene de er avhengige av for å utøve sin næring.

Rødt gjorde et historisk godt valg, noe som sikret dem åtte representanter på Stortinget. Geir Jørgensen fra Nordland stiller for første gang. Han har bakgrunn som fisker og som journalist i Finnmark.

(Foto: Stortinget)

Totalleverandør for fiskerisektoren

SpareBank 1 SMN tilbyr et komplett produktspekter innen bank- og finansielle tjenester.

Vi har bred kompetanse og lang erfaring innen fiskerisektoren, og vi har god kjennskap til de behovene som bransjen har. Hos oss får dere skreddersydde finansieringsløsninger som passer virksomheten.

82

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

83

Markedsutsiktene:

Fra Swinging 2021 til Catch 2022

84

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

Lite igjen for rekene. Toppår for kongekrabbe.

Manko på storsild. Dreining mot fersk torsk.

Høye klippfiskpriser. 2021 har gitt ulike utfordringer og ulik gevinst i de ulike markedene.

2022 byr på ny coronausikkerhet, Brexit-avtale på plass og manglende MSC på kysttorsk, men stort sett behersket optimisme blant de ulike villfiskeksportørene vi har snakket med.

Å spå har aldri vært enkelt, og det ble slett ikke enklere med pandemier og mutanter virrende rundt. Dette gjelder også kunsten å si noe om hvordan våre viktigste sjømatmarkeder vil oppføre seg et stykke frem i tid. Vi prøver likevel å se litt på markedene for villfanget fisk inn i 2022, og forankrer det i utviklingen i året som er i ferd med å ebbe ut. Vi har snakket med en del av dem som sitter tettere på de ulike konsummarkedene for villfisk enn de andre.

Aas og MSC-bekymringen Når det gjelder hvitfisken, velger vi å begynne i førstehåndsom­setningen.

Råfisklagets avdelingsdirektør for omsetning, Charles Aas, følger absolutt med på hva som rører seg ute i markedene.

— Generelt og mye basert på utviklingen i høst, har vi et

Vi vet egentlig ingenting om det som skjer i morgen, og i en del spørsmål er kanskje spåkuler, kaffegrut eller tarotkort det beste. Likevel finnes det forutsetninger, trender og retninger som gjør at det er mulig å si noe om hvordan markedet vil utvikle seg i året vi har foran oss. Og vi er alle nødt til å handle ut fra en forestilling om hvordan det blir. (Foto: Polarfeed)

posi­tivt markedssyn. Kvoten på torsk og hyse går kraftig ned. Det samme gjør torskekvoten på Island, der man innledet det nye kvoteåret 1. september. Tar man med nordsjøtorsken i det samme bildet, går kvoten dramatisk ned. Dersom vi holder oss til torsk, ligger det altså an til en betydelig nedgang i tilbudet. Når det er sagt kan det overføres inntil 15 prosent av årets kvote, og det vil bli overført en del torsk. Følgelig blir den norske nedgangen ikke så stor som det kan se ut på papiret, sier Aas. Det kraftige prisfallet både på fersk og ombordfryst torsk tidlig i 2021 forklarer han langt på vei med pandemien vi fortsatt befinner oss i.

— Den største torsken hadde størst nedgang.

Prisnedgangen i markedet og avventende importører av saltfisk og klippfisk i Portugal førte til at en god del av de produsentene som kjøper fersk, sendte mye ubearbeidet fersk torsk ut i markedet. Så ble det saltet en mindre andel av det som ble levert fra kystflåten. Dette tror vi kan snu nå, for det blir manko både på saltfisk og klippfisk. Det kan være en positiv driver inn i 2022 som vi ikke hadde i 2021, mener Aas. — Så har vi problematikken med MSC hengende over oss. Vi mistet denne miljøklassifiseringen på hyse fisket innenfor 12 nautiske mil i vår, og vi mistet den

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

85

Charles Aas fra Gildeskål er omsetningsdirektør i Råfisklaget og følger med på handelen både hjemme og ute. (Foto: Råfisklaget)

på torsk 15. august. Dessverre er det ingenting som tilsier at vi får det tilbake i 2022, sier Aas, som følgelig mener næringen må være forberedt på å gjennomføre hoved­sesongen i 2022 uten MSC-merke.

— For torsken som fiskes av den havgående flåten og fryses, vil det ikke være noe problem. De fisker jo det meste av torsken utenfor 12 nautiske mil, og den vil være MSC-godkjent.

Men kys­tflåten fisker altså store deler innenfor 12-mila, og må klare seg uten MSC-merket. Det er delte meninger om hva dette vil bety. Noen mener det ikke vil gi noe særlig effekt, andre er mer pessi­mistiske. Det kommer an på hvilke

kanaler torsken skal inn i, sier Aas, som presiserer at disse følgene blir utenfor Råfiskla­gets kjernekompetanse.

— Det som går til konvensjonell sektor, er ikke like følsomt for MSC-merket.

I hvilken grad pandemien fortsetter å blomstre opp igjen, og hvilke følger dette får, vil han ikke spå om.

— I høst har markedet kommet seg, og prisene på fryst torsk er mye høyere enn før pandemien. Fersk torsk har også steget, men er fremdeles ikke på samme nivå som i 2019 og frem til pandemien brøt ut i mars 2020. Da var jo prisen til fisker 34-35 kroner. Nå ligger den på 31, men det virker å være en positiv trend i tors­keprisen.

— Hva med seien?

— Der er kvoten nord for 62 stabil i forhold til i år. Men det er en betydelig nedgang i seikvoten i Nordsjøen. Mye av denne seien går normalt til Sunnmøre og produksjon av klippfisk. Så er det blitt mer konkurranse om seien til klippfiskproduksjon i nord. Prisutviklingen på sei har vært veldig positiv, og for ombordfryst er vi nå godt over 20 kroner per kilo. Det er betyde­lig høyere enn før pandemien, sier Charles Aas, som også for fersk sei merker seg en positiv trend.

— For hysa har det vært litt tøffere?

— Trålerne har fisket bra med hyse i år, mens kystflåten har fisket mindre.

Det gjenstår også en betydelig andel av årets kvote i sjøen. I år har vi slitt med at mye av hysa på kysten har vært for liten til å være kommersiell interessant. Dette har nok begrenset kjøpsinteressen.

— Og hva med hysa til Storbritannia?

— Den fikk seg en smell i begynnelsen av pandemien i mars i fjor, men kom seg utover våren. Fryst hyse har kommet seg godt opp, og har gitt stabilt veldig gode priser. Fersk hyse er nok ikke der vi var før pandemien. Men i og med at kvoten går ned, bør det ligge til rette for en positiv prisutvikling også for kystflåten i 2022. Men det er litt avhengig av størrelsen på fisken, svarer Charles Aas.

Positiv dreining mot fersk Insulas Morten Hyldborg Jensen gjør seg mange av de samme tankene som Aas, men har et litt annet utsiktspunkt og i større grad et fokus på bestemte varekategorier. Hyldborg Jensen er driftsdir­ektør hvitfisk i Insula, adm. direktør i Nordic Group og styr­eleder i Båtsfjordbruket, Tobø Fisk og Vardøbruket. Alle hører til Insula-gruppen. Insula har flere merkevarer i Norden, samti­dig som man eksporter ulike slag hvitfisk og hvitfiskprodukter til en rekke land ellers i verden. Både fryst blokkfilét, fersk filét, hel fersk fisk, saltfisk og klippfisk er varekategorier Hyldborg Jensen og hans folk følger med på.

— Alt i alt har 2021 gått riktig bra.

Samlet sett har prisen på torsk gått noe ned. Samtidig har vi opplevd en drei-

Lofotfisket slo feil i år, noe som slår ut på hvor mye torsk det fiskes i 2021 og på hvor mye det totalt blir lov til å fiske til neste år.

Hvordan forløper neste lofotfiske?

86

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

Morten Hyldborg Jensen er driftsdirektør hvitfisk i Insula og er inne i både fersk, fryst og konvensjonell hvitfisk. Nå er han bekymret for hvordan den norske kysttorsken klarer seg uten MSC-merket. (Foto: Therese Tande)

ning fra konvensjonell mot fersk og det er positivt. Eksporten av fersk torsk har steget i volum med hele 38 prosent, sier Hyldborg Jensen og viser til Sjømatrådets eksportstatistikk til og med november i år. Som alle som har prøvd å selge og frakte noe som helst her i verden de siste to årene, har også Insula opplevd spesielle tider.

— For fryst blokkfilét førte nedstenging av spisestedene først til økt etterspørsel siden flere ville spise panerte produkter hjemme. Da restaurantene åpnet opp igjen, gikk etterspørselen etter blokk ned igjen. Så får vi se hva som skjer etter at den nye omikronmutanten dukket opp, sier han. Coronavarianter og hvordan de slår ut, er samtidig ikke den eneste usikkerheten man må forholde seg til ved inngangen til 2022. Hyldborg Jensen er bekymret med tanke på at vi ikke har klart å holde på MSC-sertifiseringen for torsk og hyse innenfor 12-mila.

— Det er ulike meninger om hvilke følger det får i markedet. Noen kunder må ha MSC, særlig de som produserer konsumpakket fisk for dagligvarehandelen. Grossistmarkedet og klippfiskmarkedet er kanskje ikke så opptatt av MSC, men for fryste produkter til retail er det travelt. Vi vil helst unngå at det blir to priser ut fra om man har merke eller ikke, sier Hyldborg Jensen.

Markedssituasjonen avhenger selvfølgelig også av hvor mye fisk man tar på land. Ser vi på nordøst-arktisk torsk

går den norske kvoten ned fra 397.635 tonn i år til 321.605 i 2022. Samtidig gjorde det dårlige lofotfisket at store deler av årets kvote står igjen — 92.022 tonn per uke 47. Det er videre klart at flåten kan overføre 10-15 prosent av totalkvoten, noe som langt på vei jevner ut forskjellene på 2021 og 2022.

— Vi kan i hvert fall regne med at rundt 60.000 tonn kan overføres til neste år. Det gi noenlunde stabilitet, og det

er positivt. En reduksjon på 20 prosent ville sannsynligvis ha skapt en stor økning i råstoffprisene. Nå er min største bekymring MSC-merket, som vi var inne på, fortsetter Insula-direktøren.

— Hvor vil dere kanalisere fisken dersom manglende MSC gir problemer i supermarkedkjedene?

— Til konvensjonell sektor. I disse markedene er man ikke så opptatt av miljømerking.

Salget av fersk torskefilét har økt med over 37 prosent ved utgangen av november, mens prisen har falt med 15 prosent.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

87

Britisk fiskedisk med MSC-merket sockeye-laks og hyse. Nå har norsk torsk innenfor 12 nautiske mil mistet sitt merke, og det er usikkert når man får miljømerket på plass igjen.

— Hva med hysa?

— Etterspørselen er veldig god, særlig etter at fish & chips åpnet opp igjen. Vi får håpe at det fortsetter og at vi unngår en ny lockdown. Uansett er det positive at konsumet av fisk faktisk ikke har gått ned i «lockdown»-perioden.

Forbruksmønsteret har rett nok endret seg. Man kjøper maten andre plasser.

— Har salget forskjøvet seg mellom markedene, altså mellom land?

— Definitivt. Sjømatrådets statistikker sier jo mest om dette. At det har blitt mer fersk fisk, betyr også mer fisk til store markeder som Frankrike, Tyskland og Be-Ne-Lux — fisk som tidli­gere gikk til Portugal, Brasil og Italia som tørrfisk og klip­pfisk.

— Hva med Kina og følgene av transportproblemene der?

— Det skaper problemer med prisen på dobbeltfryste produkter, og at produksjonen av disse flyttes til andre land som Vietnam og Øst-Europa. Men det gir neppe mer videreforedling i Norge, sier driftsdirektør Morten Hyldborg Jensen i Insula.

Sjakkspill med tørrfisk — Tidlig i 2021 gikk det en god del tørrfisk ut i markedet til reduserte priser.

Råstoffet i 2020 var dyrt, og produksjonsprisen var forholdsvis høy, sier styreformann Geir Børre Johansen i Røst Sjømat. — Samtidig var horeca-

Blir det verdt å henge mye tørrfisk i våren som kommer? Geir Børre Johansen i Røst Sjømat forteller om vanskelige vurderinger.

88

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

markedet i Sør-Europa og Italia delvis nedstengt, og vi fikk ikke det samme suget i markedet som på saltfisk, klippfisk og andre konvensjonelle produkter. I år har både produksjonen og produksjonsprisen på tørrfisk vært lavere enn i fjor.

Samtidig har vi ikke opplevd samme fart i markedet som det har vært på konvensjonelle produkter til Brasil, Portugal og Spania. Hva det skyldes, vet vi ikke. Det kan være at mye av fisken som ble kjøpt i første halvår ikke ble konsumert på tidlighøsten slik den pleier, sier Johansen. Han har likevel tro på at det skal ta seg opp: — Det skjer mye på ferdigmatsiden og med videreutvikling av produkter i Italia. De siste dagene har vi opplevd

flere forespørsler. Dette kan skyldes at konsumet er høyere enn det har vært på lenge, men det kan også ha å gjøre med at kvotene skal ned i 2022 og at man forventer høyere råstoffpriser som igjen gir grunnlag for å beregne høyere tørrfiskpris neste sesong, sier Johansen, som også er styreleder i Glea og Lofothau Produksjon. Han må sies å ha god oversikt over det som rører seg i tørrfisk-verdenen. Når det gjelder de andre markedene, går det mer lute­fisk i år.

— Også USA, Canada og Kroatia kjøper en del mer tørrfisk. Men det henger altså litt på Italia, sier han. Italia tar likevel tre fjerdedeler av tørrfisken.

— Der vi sliter mest, er i Nigeria.

Politikerne holder igjen, og det vil gi problemer for tørrfiskbransjen her hjemme.

Tørrfiskho­dene, som har vært lettsolgt i flere år, gir ingen superprofitt, men utgjør et stort volum og må ut før neste sesong, sier Johan­sen. Han lister opp tre årsaker: — Hodene er ført opp på en liste som gjør at våre nigerianske kunder ikke får kjøpt dollar på ordinært vis i bankene. Nigeria driver altså en slags proteksjonisme selv om tørrfiskhoder er fattigmannskost. Det andre problemet er svekkelsen av naira mot dollar. Det spiser opp en del av salgsmulighetene for eksportørene. Det tredje er at hele forsyningsleddet i verden er rammet av forsinkelser, noe som særlig rammer land som Nigeria og de oversjøiske markedene. Det er manko på konteinere.

Fraktprisen for en konteiner er tredoblet, noe som går utover lønnsomheten

på tur inn. Tørrfiskbasert lutefisk i Norge går også unna. Alt i alt ser det ikke så verst ut.

Portugal bestemmer

Geir Børre Johansen er involvert i flere fiskekjøperbedrifter i Lofoten, og er den vi ofte kontakter når tema er tørrfisk. Det han ikke vet er knapt verdt å vite.

til eksportørene, forklarer eksportør Johansen.

— Når det gjelder Italia, har vi solgt unna hele produksjonen i 2020. I 2021 har prisnivået vært lavere enn forventet.

Det var dårlig salg til å begynne med, noe som skapte uro. Men forespørslene de siste dagene er tegn på en positiv utvikling, svarer han. Prisen til Italia har ligget på 200-220 kroner per kilo.

Månedsstatistikken for november viser solid økning i salget av tørrfisk både til Italia og USA. — Har du noen tanker om hvor prisen vil legge seg i 2022?

— Kvotene går ned, og det blir et eksplosivt salg av ferskfisk, samtidig som konteinerprisen til Asia gjør det mindre attraktivt å selge fryst. Det er en krevende øvelse å beregne dette, og man må spille litt sjakk. Men vi forventer at prisen til fisker kan øke en god del.

Så spørs det om vi klarer å regne tilbake til en fornuftig produksjonspris på tørrfisken. Det kan også ende med at få vil tørre å henge om fisken blir for dyr, sier Johansen og legger til: — Hvis markedene sørover i Europa begynner å stenge ned igjen, kan vi få problemer. Det store bildet for tørrfisk er likevel positivt. Nedgangen i konsumet har flatet ut i Italia, og kan være på vei opp. Samtidig er flere andre markeder

Styreleder i Jangaard Export, Gunnar Haagensen, synes situasjonen ved inngangen til 2022 ser brukbar ut, men er, som ofte før, opptatt av at de får tak i den fisken de skal ha.

— Vi er mellommenn og avhengig av at prisen til fisker er på et nivå som gjør det mulig å sitte igjen med en positiv margin etter at konsumentene har betalt det de er villige til. Trenden i dag er at rederne kontrollerer mer og mer. De etablerer egne eksport­selskaper og fisken blir ikke solgt på auksjon. Mye av fisken om­settes etter min mening til lavere priser enn man hadde oppnådd på auksjon. Vi er i stand til å betale høyere pris, sier Haagen­sen. Også han er opptatt av at kanskje så mye som 15-20 prosent av årets kvote «blir liggende igjen i havet».

— Det er en konsekvens av struktureringen. Vi har ikke nok fartøyer til å fiske den norske kvoten når lofotfisket slår feil. Prisøkningen i høst har vært todelt.

For det første har lagrene vært små fordi folk har vært redde for corona, for det andre har det ikke vært landet nok fisk. Og den fisken som landes veier bare 1,5-2 kilo. Råstoffmangel sender alltid prisen opp, og vi har aldri solgt fisken dyrere ut enn vi gjør i dag. Det er posi­tivt, sier klippfiskeksportøren i Ålesund.

— Det gjelder i alle markedene?

— Ja, stort sett. Om vi justerer for valuta, har vi aldri fått høyere pris enn i dag. Sist måned var omregningskursen 9,90, og storfisken gikk for 10-11 euro til Portugal, dvs. godt over 100 kroner per kilo for klippfisken.

— Forutsetter dette suget i flere markeder?

— Det er bare ett marked for klippfisk av torsk: Portugal. Alt annet er uinteressant. Vi er utkonkurrert i stort sett alle markeder. Alt vi leverer til Italia er

Klippfisk er et verdensprodukt, men klippfisk av torsk bør helst til Portugal om den skal verdsettes skikkelig.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

89

— Totalt blir det vel mindre torsk i 2022?

— Nei, kvantumet blir det samme siden fiskerne kan overføre opp mot 20 prosent av årets kvote. I tillegg kan forhandlingene med Storbritannia føre til at de ikke vil bytte lange mot 20.000 tonn norsk torsk. Alt i alt tror jeg derfor at det blir nok torsk, forutsatt at lofotfisket treffer. Bommer det igjen, blir det akkurat som i år. Da har vi ikke nok stål til å fange fisken.

Venter på storsilda

Gunnar Haagensen i Jangaard mener struktureringen på fartøysiden har gjort oss sårbare med tanke på å få fisken opp og i land i litt mer krevende sesonger.

stillehavstorsk. Det vi selger til Mexico er lange og til Afrika utelukkende sei.

Torsken går til Portugal. Av torsken som kommer inn i supermarkedene i Brasil, er 75 prosent ferdigpakket fra Asia.

— Hva med salget til Karibia?

— Det er sei, og salget til Karibia og Afrika har vært bra. Den dominikanske republikk har lettet på toll og avgifter for å sikre matforsyningen. I disse markedene er torsken blitt så dyr at man kjøper sei og betaler mer for den.

— At Portugal fremdeles betaler så bra for torsken, må vel bety at økonomien er rimelig god?

— Ja, forhåpentligvis. Men det kan også skyldes at det ble skapt en panikkstemning; importørene var redd for at det skulle bli mangel på fisk og ville sikre seg til jul. Litt som når man springer til butikkene i Norge og kjøper juleribbe dersom man tror lageret tar slutt.

— Forstår jeg deg rett at markedsutsiktene for 2022 er bra?

— Markedet er der. Mange sier at det er blitt flere nye markeder for norsk torsk, men i det store bildet er det fortsatt Portugal som kjøper det aller meste. Det er det som drar markedet, og om Portugal-markedet kollapser er alle andre markeder ferdig. Om fisken blir dyr, er Portugal det siste som faller av. Prisen i Portugal er nesten uelastisk. Men i ferskfiskmarkedet er det en katastrofe. Det skal ikke mer enn to biler til Paris før markedet kollapser.

90

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

Pelagisk fisk til konsum betyr sild og makrell. Vår klart største aktør er Pelagia. Vi har snakket med Svein Arve Nygård, som er ass. salgsdirektør med ansvar for konsummarkedet.

— 2021 var tålig greit, med jevnt salg hele året. Det ble landet litt mye makrell tidlig i sesongen, noe vi ikke er vant til og som også hadde en litt annen kvalitet enn på den vi normalt får. Salget gikk likevel utrolig godt, og vi er i hvert fall fornøyde. Det har vært litt utfordringer med konteinere og skipninger, men det har ordnet seg, sier salgsdirektør Nygård.

— Gikk makrellen til de vanlige markedene?

— Stort sett, men Asia fikk litt mindre enn de pleier. Samtidig gikk det store mengder til Egypt.

— Blir det greie priser til Egypt?

«Tålig greit» er Pelagias Svein Arve Nygårds syn både på året vi snart har bak oss og utsiktene til det som kommer. Da snakker vi altså om pelagisk konsumfisk.

— Greie? De er akseptable.

— Hva med silda?

— Det er veldig greit. Men vi har fått lite storsild; bare noen få båter. Det har skapt utfordringer i en del markeder. Nå er det god etterspørsel etter den store silda, og da er det synd at båtene ikke finner den eller har tid til å lete, svarer Nygård.

— Hva skjer i 2022?

— Vi ser som vanlig optimistisk og lyst på det. Makrellsesongen starter i januar, og det er fortsatt god etterspørsel.

Det samme er tilfellet for sild, der mye går til produksjon av filét. Men igjen; det er et skrikende behov for storsild. Denne vil gi veldig gode priser til fiskerne.

Alt dyrere utenom reker Christian Nordahl er direktør i Stella Polaris Norway, som er salgs- og logistikkavdelingen til Stella Polaris, en av våre få gjenværende rekeprodusenter av størrelse — og en av verdens største produsenter av kaldtvannsreker. Produktet er kokte, pil­lede og fryste reker til aktører innen dagligvare, storhusholdn­ ing og industri.

— 2021 startet med stor usikkerhet om handelsbetingelsene med Storbritannia etter Brexit. 2020 var året da vi fikk en umiddel­bar coronaeffekt som også ga volumreduksjon. I 2021 begynte foodservice-sektoren å ta seg opp igjen. Samtidig kom nye coro­nabølger, og foodservice kom seg aldri skikkelig på beina før den ble slått ned igjen, sier Nordahl, som ikke er sikker på om han skal telle fire eller fem bølger når vi snakker. Det ikke ukjente grepet med å vri salget fra foodservice til retail, viste seg heller ikke å være helt enkelt.

— 2021 var preget av at mange skulle inn i retail-sektoren, det være seg med håndpillede reker fra Albania eller argentinske villreker. Dette skapte knallhard priskonkurranse, og prisene falt hos detaljistene. I tillegg ble det bygd opp lager i 2020, noe vi måtte selge unna i år. Det ga en veldig uheldig prisdeval­uering for ferdigvarene, sier Nordahl, og tar også med at kronen styrket seg med mellom 7 og 10 prosent sammenlignet med i 2020.

— På toppen av dette opplevde vi at råstoffprisene faktisk gikk opp. 2021 ble med andre ord et år da alle viktige faktorer for oss utviklet seg i feil retning. Volummessig øker vi i forhold til i fjor, men det har blitt litt mer bytting av penger enn vi hadde ønsket, sier Nordahl i Tromsø.

Basert på de siste statis­tikkene fra Norges Sjømatråd anslår han rundt 8.600

de økte råstoffprisene og heller ikke de økte utgiftene til transport og emballasje — og strøm. I år har alt blitt dyrere, unntatt reker. Men vi ser det tar seg inn, og prisene vil forhåpentligvis ligge på et fornuftig nivå fremover. Samtidig risiker­ er vi at høyere priser kan gi motstand i markedet og lavere forbruk. Da er det i hvert fall viktig at råstoffprisene holder et riktig nivå. Jeg tror råstoffprisene skal ned. Vi kan ikke ha et nytt år som 2021.

Men den ny omikron-mutanten tyder på at det fremdeles vil være usikkerhet og nervøsitet i systemet, sier Christian Nordahl.

Kongekrabbe på topp Totaleksporten av reker økte med 22 prosent i 2021, mens prisen falt med 12 kroner. Så slo dette selvfølgelig litt ulikt ut på de ulike varekategoriene. (Foto: Thv Tande)

Svein Ruud i Norway King Crab snakker i det store og hele pent om 2021. Selskapet med hovedbase på Bugøynes er markedsleder på fangst og levering av

tonn i tota­leksport av kokte, pillede, fryste reker i 2021. De viktigste markedene er Storbritannia og Sverige, samt Finland.

Nordahl tror England gjenerobrer toppen på salgsstatistikken i 2021.

— Det mest positive trekket i 2021 er at England har kommet godt tilbake igjen. Der har vi brukt hele handelsavtalen som etter hvert kom på plass, sier Nordahl. Avtalen åpner for en tollfri kvote på to ganger 777 tonn.

— Disse kvotene ble brukt opp. I det siste er vi blitt eksponert for en toll på 7,5 prosent til enkelte kunder, men som heldigvis ikke har rammet så mye volum. Vi har også hatt kunder som har vært med på å betale disse prosentene for å få tak i reker, legger han til dagen etter at den aktuelle Brexit-avtalen endelig ble ratifisert.

— Avtalen gjelder fra 1. desember.

Det innebærer at tollsatsen går ned til 2,5 prosent på det vi selger etter at den tollfrie kvoten på 1500 tonn er brukt opp. Det er til å leve med, konsta­terer Nordahl i Stella Polaris, og oppsummerer situasjonen: — Markedene har kommet seg godt tilbake. Vi har vekst både i England, Sverige og Finland, selv om vi ikke er fornøyde med ferdigvareprisene. De er på vei opp, men har ennå ikke tatt igjen

Christian Nordahl har ansvaret for salget av rekene til Stella Polaris. Han håper de frosne pillede rekene vil settes pris på i 2022. Det koster litt å få dem frem til disken. (Foto: Stella Polaris)

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

91

Statistikktallene bekrefter Svein Ruuds ord «eventyrlig et­terspørsel». Snittprisen for levende kongekrabbe økte med 25 prosent, for fryst med hele 40 prosent, samtidig som volumet gikk opp med en tredel. (Foto: Norway King Crab)

levende kongekrabbe, men selger også lev­ende snøkrabbe, sjøkreps og noen fryste produkter.

— 2021 har utviklet seg positivt — egentlig på alt; priser og logistikk. Prisøkningen skyldes to forhold. Det første er konkur­ransen om råstoffet. Samtidig har økte priser på frakt, pakkema­terialer og utstyr bidratt til prispress. Markedet har heldigvis klart å ta unna til stadig høyere priser. I dag er etterspørselen mye høyere enn tilbudet for nesten alle skalldyr jeg kjenner til.

— Dette er vel produkter som vanligvis går til restauranter?

— Det stemmer. Men for vår del har det uansett gått mye bedre i år. 90 prosent av markedet er restauranter, og 100 prosent går med rutefly. Da horeca-markedet stengte slet vi nok mer enn de andre. Men nå er restauranter tilbake, flere er kommet til og nye markeder har åpnet opp. I sum opplever vi større etterspørsel enn noen gang.

Det kan ha å gjøre med nye trender.

Stjernerestauran­ten Geranium vil ikke en gang ha kjøtt på menyen. Når kobebiffen går ut, kommer sjøkreps og kongekrabbe inn.

— Hva er hovedmarkedene for dere?

— Vi selger overalt: Asia, Midt-Østen, Europa og USA. Litt ned til USA grunnet dyr flyfrakt. Vi konkurrerer med vaksiner og medi­sinsk utstyr som skal over dammen. Vi får bedre priser ved å selge til andre markeder.

92

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

— Hva kan du si om 2022?

— I det store bildet er alt veldig positivt. Jeg har vært på en ukes reise i Europa og møtt kunder. Alle er veldig optimister i det korte vinduet til litt over nyttår. Samtidig må vi fortsatt ta hensyn til corona. I Europa og USA velger man å leve med smitte i omløp. I Asia er man raskere med å stenge ned. Selv om ikke myndighetene stenger ned i vår del av verden, vil restauran­tene kunne oppleve mindre pågang fordi enkeltkunder og bedrifter tar egne forholdsregler. Men

jeg tror ikke det blir verre enn det har vært. Vi har også etablert nye markeder, og jeg tror på høye priser i året som kommer. Samtidig har jeg levd så lenge at jeg vet at verden fort kan endre seg.

I perioder når alt går bra, dukker det gjerne opp uventede problemer, selv om jeg i dag ikke vet hva det skal være, svarer Ruud. Et ankepunkt har han dog: — For snøkrabbe er det en utfordring med markedsadgang. Levende snøkrabbe er ikke godkjent i Kina, som ville ha vært det største markedet. Samtidig sliter vi med Mexico, der det ikke er adgang for skalldyr i det hele tatt. Import av kamskjell er ikke godkj­ent i USA. Det samme gjelder i Thailand og Taiwan for sjøkreps. Dette må myndighetene få gjort noe med.

— Dere selger i hovedsak levende skalldyr. Hva med fryste pro­dukter?

— Fryst krabbe er et biprodukt. Ti prosent av de kongekrabbene vi kjøper må fryses ned. Og markedet for fryste krabber har kommet som en kule. Prisen på fryste krabber har faktisk kunnet konkurrere med prisen på de levende.

Det er nytt, svarer Ruud. Han tror likevel etterspørselen etter luksusvarer i dagligvare­handelen vil avta når restaurantlivet kommer i gjenge igjen.

Svein Ruud har vært handelsråd i Moskva og jobbet i Barents Company AS i Kirkenes. I 2008 var han med å stifte Norway King Crab, som har vært en av våre viktigste krabbeeksportører de fleste årene siden. (Foto: Thv Tande)

Impregnering og coating til nøter NetKem leverer coating, og vannbasert notimpregnering som gir notposen den beste beskyttelsen mot begroing

Netpolish NP 30 Biocidfri coating som beskytter mot UV-stråling og mekanisk slitasje.

Netwax E5 Greenline Gir utmerket beskyttelse mot begroing.

Netwax NI 3 En god og kostnadseffektiv notimpregnering basert på mer enn 30 års erfaring.

Vi ønsker alle en riktig God Jul! Telefon 66 80 82 15 - post@netkem.no

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

93

94

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

Kampen om fôrråvarene Fôret til norsk oppdrettsfisk produseres stort sett i Norge. Men fôringrediensene hentes fra hele verden, og de er mange. Hvordan takler fôrselskapene dette når virus løper fritt, avlinger slår feil, konteinere hoper seg opp på feil plass og logistikk og transport i det hele tatt er blitt både vrient og dyrt? Og ser de enden på det?

Det var ikke spesielt vanskelig å få bekreftet at de siste par årene har gitt utfordringer med å skaffe råvarer til fôrproduks­jon.

— Siden slutten av 2019 har råvaretilgang og logistikk krevd særlig oppmerksomhet, sier direktør Morten Møjbæk i Biomar AS. Biomar-gruppen med globalt hovedkvarter i danske Århus leverer fôr til over 45 forskjellige fiske- og rekearter i mer enn 80 land. Laks skiller seg likevel ut.

— Laks blir et komplisert marked som følge av størrelsen og sesongsvingningene med sterk vekst i forbruket i tredje kvartal på grunn av sjøtemperaturene. Ellers er mange av råvarene de samme.

— Hva er årsakene til at det har vært så krevende i det siste?

— Det har mange forkla-

Uten fôr, ingen laks. Fôret er en av de basale innsatsfaktorene i laksenæringen og utgjør den største kostnaden. Fôrforbruket i Norge kryper sakte opp mot to millioner tonn på årsbasis. Å skaffe de ulike ingrediensene i krevende tider er utvilsomt en utfordring. (Foto: Polarfeed)

ringer. Først har det vært vanskelig å få varer ut av Asia i konteinere på grunn av corona. Så har det vært problemer med å få konteinerne av skipene i havnene. Videre satte et enormt konteinerskip seg satt fast i Suezkanalen i tre uker. Hele forsyningskjedene har vært svært, svært ustabil i ett og et halvt år — også når det gjelder å skaffe sjåfører til å få konteinerne vekk fra havnene.

Så vil mange prøve å løse dette ved heller å transportere i bulk, og dermed blir det press innen bulktransport også, sier Møjbæk, uten at han er riktig ferdig.

— Samtidig har prisene på en del av råvarene gått i været av litt andre årsaker, som at høsten har vært dårlig på raps eller at det har vært dårlig tilgang på sertifisert fiskemel. Det har altså vært mange forhold som gjør at våre råvarepriser inklusive logistikk har vært vesentlig høyere de siste to årene enn noen gang før, slår Biomars Møjbæk fast. Skrettings Leif Kjetil Skjæveland gir langt på vei det samme bildet.

— Dette gjelder jo for alle. Spør Elkjøp hvor lang levering­stiden er på en 85 tommers flatskjerm fra Sam-

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

95

leveransene, forklarer Pettersen. Polarfeed, som er det minste fôrselskapet i Norge, går snart inn i sitt 20. år. Cargill, som er et av de største, ønsket ikke å svare på våre spørsmål.

Fôr fighters

BioMars fabrikk på Karmøy. Etter at man åpnet den tredje produks­jonslinjen i 2017, er årskapasiteten 340.000 tonn ferdig fiskefôr basert på håndteringen av 680.000 tonn råvarer. Det var verdens største i sitt slag da. (Foto: BioMar)

sung? Dette gjelder absolutt alt, sier samfunnskontakt og bærekraftansvarlig Skjæve­ land i Skretting Norge. Nutreco-eide Skretting regnes som verdens største produsent av fôr til akvakultur.

— Konteinertrafikken er det store problemet i verdens logistikk i dag. Den er ekstremt dyr og veldig upålitelig. For Skrettings del dreier konteinerne fra Østen seg i hovedsak om tilsetnings­ stoffer som aminosyrer og vitaminer. Når det gjelder de store bulkråvarene som hvete og soya, har vi ikke hatt like store utfordringer fordi vi har så gode og lange relasjoner med trans­portørene våre, fortsetter han. Også Skjæveland bekrefter prob­lemer utenom selve transporten.

— Viktige hveteområder har hatt dårlige avlinger og dårlig kvalitet. Dette vil klimautfordringene gjøre at vi ser

mer av fremover: Noen får tørke, noen får for mye vann, sier Skrettings mann.

Heller ikke Polarfeed i Øksfjord har sluppet unna.

— Det har vært tidvis vanskelig å skaffe råvarer det siste året. Dette gjelder spesielt for vegetabilske proteinråvarer, men også fiskemel i den perioden kolmulefisket mistet MSC-godkjennelsen.

Det siste halve året har det

Verdens største konteinerhavner håndterer enormt mange kontein­ere, men mange ble rett og slett fulle i året vi har bak oss. Flere steder har man måttet ty til tilstøtende arealer for å gjøre det mulig for skipene å losse.

96

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

også vært spesielt utfordrende med å skaffe båter til frakt av råvarer i bulk, sier forretningsutvi­kler Thomas Vian Pettersen i Polarfeed.

— Det er to hovedårsaker til at situasjonen har blitt som den har blitt: globale logistikkutfordringer i forbindelse med Covid-19 og store uttak av råvarer for å dekke behovet i lengre tid fremover grunnet usikkerhet knyttet til

Fôrleverandørene har ikke forholdt seg passive til det som har skjedd.

— Situasjonen har ført til et tettere samarbeid med leverandørene for å planlegge innkjøp og logistikk, noe som igjen har fått oss mer «på ballen», sier Pettersen i Nord-Norge-baserte Polarfeed. Reaksjonen og tankegangen er den samme om vi vender tilbake til Århus, der man raskt skjønte at noe var i gjære.

— Mot slutten av 2019 og begynnelsen av 2020, etablerte vi en corona «taskforce», der vi snakket med leverandørene om hvordan de kunne sikre oss råstoff.

Vi foretok også risikovurderinger og la en plan for hva vi skulle gjøre om det oppsto problemer. Vi var altså tidlig ute. Men problemene er jo her fremdeles, sier Møjbæk.

— Vi arbeider stenhardt og samarbeider tett både

Thomas Vian Pettersen er forretningsutvikler i nordnorske Po­larfeed.

intern og med eksterne produsenter og transportører om hvilke råvarer vi skal kjøpe og hvordan vi skal løse logistikken. Det siste halvannet året har vi vært enda tettere samkjørt enn normalt, om «normalt» finnes i denne bransjen. Så har vi selvfølgelig vært tett på kundene for

å finne ut hvilke behov de har på litt lengre sikt, sier Møjbæk. God koordinering mellom de ulike avdelingene er sikkert viktig med tanke på at Biomar har en global innkjøpsfunksjon og lokale logistikkfunksjoner. For øvrig har de fôrfabrikker på Karmøy og Myre. Hos Skretting i Stavanger er man glade for at selskapet har vært i gamet en stund.

— Over lang tid har vi bygd veldig gode relasjoner til de store bulkrederiene slik at vi blir behandlet på en god måte og kan få forrang på grunn av de lange tradisjonene. Men det betyr ikke at det er lett, og nå ser vi verdien av å ha steindyktige folk på innkjøp og logistikk. De har jobbet knallhardt siden pandemien kom. Både våre folk og fraktselskapene har levert over evne, sier Skjæveland i Skretting. Polarfeed produserer fôr ved selskapets fabrikk i Øksfjord i Finnmark, og må sies å ha en særlig sterk regional og nasjonal forankring.

Det er ikke sikkert det er så dumt i disse tider.

— Vi har en policy om å kjøpe råvarer fra Skandinavia

Leif Kjetil Skjæveland er samfunnskontakt og bærekraftansvarlig i Skretting. Han tror klimaendringer kan by på nye utfordringer for dem som skal sørge for fôr til sultne laksemunner også i frem­tiden.

(Foto: Skretting)

og Europa, noe som gjør at de ikke må krysse store havområder over store tidsrom.

Det kan være både fordelaktig og en ulempe, men i dette tilfellet har vi ikke sett det som en ulempe, sier Pet-

tersen. Også han er fornøyd med staben.

— Vi har heldigvis ikke hatt utfordringer med leveransedyktighe­ten, og det håper jeg også at vi slipper fremover. Vi har flinke an-

Polarfeed på Øksnes. Fôrselskapet satser på å hente det meste av fôringrediensene i Norden, men i disse tider blir det å skaffe disse råvarene en utfordring uansett. (Foto: Polarfeed) "Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

97

satte på fabrikken i Øksfjord som gjør en fenomenalt god jobb og som sammen med innkjøp og logistikk koordinerer både innkjøp og frakt til kunder på en god måte.

Fleksibilitet og pris Det virker som om alle de tre fôrleverandørene vi har snakket med har funnet sine måter å takle situasjonen på.

Samtidig er det vanskelig å tenke seg at den ikke har fått følger.

— Vi har klart å håndtere dette, men det gir oss mindre fleksi­bilitet, sier Skjæveland.

— Det har tidligere vært en god del tilfeller der havbrukere har kommet til oss og fortalt at de ikke får fôret de har bestilt i tide. Altså fôr fra andre. I slike situasjoner prøver vi å hjel­pe, og det har pleid å gå fint. Nå har vi ofte måttet si: Det klarer vi dessverre ikke, forklarer Skjæveland hos Skretting. Den mest opplagte konsekvensen er likevel prisen.

— Alt er dyrere, sier Skjæveland, og levner liten tvil om at det også gjelder sluttproduktet i denne sammenhengen; fôret. Han og kollega/konkurrent Møjbæk er også enige om at det høye kostnads­nivået vil vare med.

— Vi har hatt vesentlige høyere kostnader med å produsere fôret gjennom 2021, og vi forventer et høyt nivå også gjennom 2022. Vi ser ingen markant endring når det gjelder logistikken.

Kanskje kommer det en stabilisering etter første kvartal, men den vil ligge på et meget høyt nivå, mener Møjbæk.

— Fôrprisene kommer

ikke ned på de nivåene vi hadde før, sier Skjæveland.

Endres fôret?

Gitt det vi har hørt, er det naturlig å spørre leverandørene om de spesielle vilkårene i det siste vil føre til at man må endre på fôret.

— Det gjør vi alltid. Vi følger nøye med på hva som er tilgjen­gelig av råvarer og hvilke priser som gjelder. Ut fra dette justerer vi reseptene. Så må vi alltid sørge for at kundene får det fôret de skal ha med tanke på ernæring og energi; hvor

Fôrsekkene til Skretting er enormt mange i tallet og garantert representert nær der du bor hvis det er på norskekysten. Ingre­ diensene kan komme fra ulike verdenshjørner. (Foto: Skretting)

98

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

mye fett som skal i fôret og så videre. Et nylig eksempel er da soyaprisene gikk opp, og inderne fant ut at de heller ville bruke sitt eget guarmel.

Da ble både Skretting og de andre fôrprodu­senter nødt til å erstatte guarmelet. Slik er det hele veien, sier Skjæveland.

— Vi har stort sett kunnet lage det samme fôret som før, svarer Møjbæk, som ellers er på linje med Skjæveland. — Når det er sagt, gjør vi ofte endringer på oppskriftene basert på aktuelle priser og råvaretilgang.

I utgangspunktet vurderer vi selvsagt ernæringsverdien til

de ulike råvarene og proteinkildene og vurderer hvordan de kan erstatte hverandre i oppskriftene. Så kjører vi en formulering som møter laksens ernæringsmessige krav på en billigst mulig måte.

Samtidig må vi til enhver tid kunne dokumentere at fôret har det riktige innholdet av bærekraftige næringsstoffer, svarer Møjbæk. Også Polarfeeds kunder har fått godt gjenkjennelige varer de siste to årene.

— Polarfeed har alltid produsert et høymarint fôr med høy in­nblanding både av fiskemel og fiskeolje. Dette har ikke endret seg i løpet

av de siste to årene. I det siste har vi derimot beveget oss enda mer mot marine råvarer fisket og produsert i Skandinavia, noe som har ført til at innblandingen av vegetabils­ke råvarer som f.eks. soyaproteinkonsentrat har blitt lavere, sier Thomas Vian Pettersen i Polarfeed.

Vi spør Møjbæk i Biomar om det har vært mulig å ty til alternative råvarekilder som alger og insektmel i coronaperioden, eller om utviklingen og kommersia­liseringen av disse i det minste er blitt forsert.

— Det ville hjelpe hvis det var et stort nok volum.

Hvor stort innslag av alternativt fôrråstoff som alger, tang og insekter er det i lakse- og ørretfôret på markedet i dag? Mer enn en håndfull, men forsvinnende lite i det store bildet.

Men kvantu­met av mange av disse råvarene som blir produsert av ulike produ­ senter forskjellige steder, er stadig vekk veldig små. Det har ikke vært mulig å erstatte våre store protein- og oljeråvarer med disse. Biomar har et algebasert produkt i sin fiskeolje, som vi har brukt i flere år fordi vi mener det er bra. Vi har ikke noe lignende på proteinsiden ennå, men arbeider med mange spennende nye råvarer, svarer Morten Møjbæk i Biomar.

Heller ikke hos Skretting bidrar dagens situasjon til å forsere innføringen av alternative fôrråvarer.

— Skretting var blant de første som tok i bruk insektmel, alger, raudåte og slikt. Dette får vi fatt i. Men vi får også fatt i de store bulkproduktene. Det bare tar lenger tid, svarer han. Hos Polarfeed er kommersielle fôr med stor andel av alternativt råstoff et stykke frem i tid.

— Vi er alltid på jakt etter gode, alternative fôrråvarer, og hovedutfordringen er å få verifisert kvaliteten på disse råvarene i forbindelse med bruk i fiskefôr til atlantisk laks. Dette er ikke gjort

på kort tid, da livssyklusen til laksen er relativt lang.

Den andre utfordringen er at alternative råvarer må være tilgjengelige i store nok kvanta til at det er forsvarlig å avsette ressurser internt og hos kundene for å ta i bruk disse. Derimot har vi startet på et løp sammen med et selskap i USA for å utvikle en proteinråvare basert på restfraksjonen etter bio­ drivstoffproduksjon. Dette samarbeidet anser vi som veldig love­nde, svarer Pettersen på Leknes.

Tenk langt frem I en situasjon med høye priser er det kanskje bra at fôrleverandørene ikke har for tett samarbeid.

— Norsk fiskefôrproduksjon utgjør en relativt liten andel av den globale fôrproduksjonen. Det virker som om konkurransen mellom fôrselskapene har spisset seg enda mer i løpet av den siste perioden, og som det eneste norskeide fôrselskapet vil vi fort­satt ha leveranser av fôr til norskprodusert fisk som absolutt førsteprioritet, sier

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

99

Polarfeeds forretningsutvikler Thomas Vian Pettersen.

— Er det mulig å se for seg hvordan situasjonen kan løses?

— En mer optimalisert bruk av fraktebåter vil være viktig for å løse utfordringene med å få råvarene inn, men også med å få ferdig produsert fôr ut til fisken, svarer han. Samtidig kan det virke som de tre fôrselskapene har omtrent samme medisin i dag: Langsiktighet, nøye planlegging og god kommunikasjon med kundene.

— Vi er nødt til å utvide planleggingshorisonten vår.

Vi må planlegge lenger frem.

Alt er blitt dyrere, alt tar lenger tid og sannsynligvis vil det være utfordringer med konteinerlogistikken i lang tid fremover. Det betyr at vi må bestille i god tid, hvilket innebærer at også kundene må være flinke til å komme med sine produksjonsprognoser.

Det må planlegges langt frem, slår Skjæveland fast.

100

Skrettings fabrikk på Averøy er den klart største fôrfabrikken til Skretting i Norge, og med en teoretisk kapasitet på ca. 425.000 tonn i året vel også verdens største. (Foto: Skretting) — For 2022 er vi godt i gang med å skaffe råvarer. Det er en konsekvens av at de store råvareforbrukerne i verden allerede er ute for å sikre seg råvarer til neste års produksjon, sier Pet­tersen i Polar-

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

feed. Det har helt klart også Biomar gjort.

— Vi arbeider med en litt lenger tidshorisont enn vi pleier å gjøre når det gjelder råvarer. Vi legger også opp til et større råvarelager.

Samtidig går vi nå inn i en lavsesong med lavere sjøtemperaturer de neste firefem månedene, slik at det blir mulig å puste litt innen det blir varmt igjen, avslutter Morten Møjbæk.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

101

102

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

Nyheter fra Nofima

Torskeyngel i kar på Senter for marin akvakultur på Kvaløysletta utenfor Tromsø. Herfra kommer den yngelen forskerne bruker i sine forsøk. (Foto: Lars-Åke Andersen, Nofima)

Denne artikkelen er skrevet av Elisabeth Ytteborg og Lill-Heidi Johansen, begge fiskehelseforskere i Nofima.

(Foto: Nofima)

Diversifisering i akvakultur Nofima utvikler metodikk for å følge opp helse­ utfordringer knyt­tet til klimautforandringene og veksten i oppdrett av nye arter.

Norsk havbruk trenger flere ben å stå på når vi går klimaendrin­gene i møte.

Diversifisering i akvakultur er en av de viktigste tiltakene for klimatilpasning. Det er fortsatt under 2 millioner torsk i oppdrett i Norge, og langt under høydepunktet for tors­kebølgen i 2008, da det ifølge Fiskeridirektoratet var 24 mil­lioner. Likevel, tallet er økende og flere er i gang med tors­keoppdrett. I tillegg snuser næringen på oppdrett av andre ak­tuelle arter. Det er bra at flere oppdrettere er i gang med andre arter enn laks, men det er viktig at arter og områder velges strategisk. I tillegg må kompetansen og verktøyene som må til for å opprettholde og overvåke god dyrevelferd på plass.

Organene forteller om helsen I Nofima har vi utviklet metoder for å sammenligne hvordan stres­sende miljø påvirker barrieresystemene til torsk, laks og rognk­jeks. Med disse verktøyene kan vi indirekte forstå hvordan fisken håndterer noen av utfordringene den møter i en merd.

Verktøyene vi har utviklet inkluderer såkalte «in vitro»-modell­er, dvs. dyrking av celler fra ulike organer, som barrierevevene skinn, gjelle og nese fra fisk. Med modellen vi har utviklet for fiskeskinn, sammenligner vi f.eks. hvordan cellene i skinnet til de tre fiskeartene reagerer på akutt stress som temperaturendring eller kjemiske midler som hydrogenperoksid. Det vi ser er at

det er mange likhetstrekk i fiskenes responser, men at det er viktig å utvikle spesifikke modeller for hver art.

Under forrige vekstbølge i torskenæringen, utviklet

bakteriesyk­dommen Francisellose seg til å bli et alvorlig problem i tors­keoppdrett.

Dette ifølge Fiskehelserapporten i 2011 fra Veteri­ nærinstituttet. Francisellose

Torskeyngel i kar på Senter for marin akvakultur på Kvaløysletta utenfor Tromsø. Herfra kommer den yngelen forskerne bruker i sine forsøk. (Foto: Lars-Åke Andersen, Nofima) "Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

103

Når man har fjerne skjellene til torsken kan de dyrkes videre i cellekulturer. (Foto: Elisabeth Ytteborg, Nofima)

Bildet til venstre viser overflaten til torskeskinn og bildet til høyre luktceller i huden til torsken sett gjennom et elektronmik­roskop.

opptrer oftest ved temperaturer over 12 grader. Ikke bare denne sykdommen, men bakteriesykdommer generelt, kan øke i omfang med høyere vanntemperatur som følge av klimaforandringene. Samtidig trives torsk og andre kaldtvannsart­er dårligere ved høye temperaturer. Vi trenger derfor mer kun­nskap om hvordan fiskens sykdomsmotstand påvirkes av ulike tem­peraturer, og ikke minst mer kunnskap om hvordan dette virker i kombinasjon med andre miljø- og produksjonsrelaterte stressfak­torer.

utfordringer knyttet både til fiskens helse, produksjonsbetingelser og avls­mål.

Nye metoder og bredere kunnskap må derfor til for at vi skal forberede oss på helseutfordringer som måtte komme for laks og torsk, og også andre arter.

Nofimas «in vitro»-modeller brukes i forskningen og utvikles vi­dere, også for enklere å tas i bruk av industrien. Sammen med Carl Lazado fikk Elisabeth Ytteborg dyreforsøksprisen (Norecopas 3R-pris) for arbeidet med å utvikle alternati-

Her kan vi komme langt med å bruke cellemodeller.

I forkant av utviklingen Nofima har drevet det nasjonale avlsprogrammet for torsk i 20 år og har egen avdeling for arbeid relatert til fiskehelse. Begge felt skaper kunnskap som bør og kan overføres til andre arter relevante for diversifisering av norsk akvakultur.

Vi ser imidlertid at klimaforandringene skaper nye

ver til dyr i forsøk i 2021. Ved å bruke cellemodeller kan vi forskere få verdifull informasjon uten å bruke flere dyr i forsøk og vi kan teste flere betingelser enn det som lar seg gjøre selv i store fiskeforsøk. I januar 2022 inviterer vi til en workshop om hvordan man kan jobbe for å redusere fisk i forsøk ved å ta i bruk 3R. 3R står for de tre R-ene «Replacement, Reduction & Refinement» i forbindelse med dyreforsøk, og handler i hovedsak om å redusere bruken av forsøksdyr.

VI ØNSKER VÅRE KUNDER OG SAMARBEIDSPARTNERE GOD JUL & GODT NYTT ÅR! ( +47 ) 911

63 227

post@latech.no www.latech.no

104

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

For å redusere klimabelastningen i verdikjeden til fisk, må vi også gjøre tiltak med emballasjen.

Nå kan vi produsere matvaregodkjente fiskekasser av resirkulerte råvarekilder.

- for en mer bærekraftig fremtid

VARTDALPLAST.NO

Fokus på HMS ved rengjøring av kritiske prosessutstyr

18% økning i varslinger om patogene mikroorganismer i fjor.

L. monocytogenes forurensning ble oftest forårsaket av fisk og fiskeprodukter (rasff).

•

Reduserer manuelle operasjoner

•

Ensartet vaske prosedyre

•

Styrker kvalitetskontrollen

•

Vask og termisk desinfeksjon

•

Eliminerer risk for krysskontaminering

•

Anvendt i ledende selskaper innen fiskeindustrien

•

Standard løsning for Deres spesifikke behov

Tralle for utstyr fra Baader 144

Vi leverer hygieneløsninger av høy kvalitet til selskaper med strenge krav til hygiene og effektiv produksjonsflyt.

Bøgebjergvej 60 · DK-5672 Broby · T +45 6263 1091 · ken@ken.dk · industrial.ken.dk

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

105

www.nordicwildfish.no

106

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

Geir Ove

YSTMARK

ferdigsnakka!

Mye er uavklart når det gjelder havbrukspolitikken i årene som kommer. Hvordan bør næringen skattelegges, skal tillatelsene bli tidsbegrensede og hvilke produksjonsformer vil vinne frem? En som bør ha klare oppfatninger om dette, er adm. direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge. Vi sendte Geir Ove et solid knippe med spørsmål, og han var som vanlig ikke vanskelig å be. Vi startet med følgende problemstilling: — Politikerne ønsker vekst i norsk fiskeoppdrett. Arbeiderpar­tiet vil doble verdiskapingen frem mot 2030, og det snakkes som en femdobling av produksjonen frem mot 2050. Slik det jobbes i næringen i dag vil ikke målene bli nådd. Kan du kort fortelle hva som må til for å oppnå den ønskede veksten? Er det i det hele tatt mulig?

— For å svare på det siste først; ja. Men da må vi lykkes med lusa og også med å redusere annen påvirkning på miljøet. Regel­verket kommer til å bli tøffere. Hele EUs «Green deal» går ut på å stramme inn miljøregelverket etter hvert som vi er i ferd med å nå målene. I tillegg til å innfri stadig tøffere miljøkrav må vi også ha aksept for å bruke sjø- og landareal. Næringen må tenke hvordan man kan redusere fotavtrykkene, oppnå biosikkerhet og fiskevelferd i alt den gjør.

Jeg er teknologioptimist, og tror næringen kommer til å løse miljøutfordringene. Vi kommer også til å utvikle teknologi som gjør at vi kan ta i bruk nye arealer. Da tenker jeg både på land, inne i fjordene og langt til havs. Bedriftene er innovative og løsningsorienterte. De kommer til å gjøre sin del av jobben!

Vi har et godt utgangspunkt, og er langt fremme på det viktige klimaområdet. Derimot er jeg bekymret for samfunnsaksepten. «Ikke i min bakgård» har blitt stadig mer merkbart i den norske samfun­nsdebatten. Vi vil gjerne ha godene og inntektene fra næringsli­vet, men ikke at det skal synes i vårt nærmiljø.

Når det kommer til å øke verdiskapingen, er det imidlertid ikke bare i havbruksleddet vi må ha utvikling. Vi må bearbeide mer, og lykkes med å utvikle og oppgradere fôrråvarer som kan være et viktig supplement til de råvarene vi har i dag. Vi har en stor teknologi- og serviceindustri rundt havbruk som også kommer til å vokse. Skal vi lykkes her, må vi ha en sterk kjerne i havbruket og fiskeriene, og vi må tenke verdikjeder. Dernest må vi ha politisk vilje til å redusere tollhindringer og tekniske handels­ hindre, og vi må føre en skattepolitikk som gjør at det in­vesteres mer i Norge.

For å nå målet er vi altså avhengig av politisk vilje til å sette av arealer til havbruk og

med Ask Sivsønn Gulden

fiske, og til å utvikle nye havbaserte næringer som også krever arealer og aksept. Det må føres en politikk som gjør at det er tilgang på privat risikokapital og eierskapsmiljø. I tillegg må vi ha aksept for produksjon i våre nærområder, og endelig vilje til å gi for å få økt markedsadgang.

Med dagens politikk og utvikling er vi langt fra å nå målene, men det er mulig om vi vil!

— I dag legger havbruksnæringen beslag på ca. 420 kvadratkilome­ter areal langs kysten. Arealbehovet i 2050 ved en produksjon på fem millioner tonn er beregnet til over 1.500 kvadratkilometer. Finnes den plassen?

— Plassen finnes, men vi må nyttiggjøre oss lokaliteter på land, kystnært og ute i havet.

Spørsmålet er om vi får lov til å bruke arealene.

Her har vi vern versus bruk, og det er mange andre næringer som har sett seg ut de samme havarealene. Kampen om arealene blir ikke mindre viktig i årene som kommer.

Jeg tror utnevnelsen av en fiskeri- og havminister var et posi­tivt skritt. Men vi skal konkurrere med næringer som er underlagt Olje- og energidepartementet (OED). Ikke bare petroleumsnæringen, men havvind, karbonfangst og undersjøisk mineralvirksomhet. OED har tradisjonelt vært et sterkt departement. I tillegg er det mange som helt seriøst mener at minst 1/3 av sjøarealene skal vernes.

Geir Ove Ystmark har jobbet i Sjømat Norge siden 2001 og som adm. direktør siden 1. januar 2014. Han har vært fiskerirettleder i SørTroms og endog ordfører i Bjarkøy kommune fra 1999 til 2001. (Foto: Sjømat Norge)

Geir Ove Ystmark er teknologioptimist. Det må han også være for å tro at havbruksnæringen skal klare å løse sine miljøutfordringer og oppnå den veksten næringen selv og politikerne håper på. (Foto: Grieg Seafood)

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

107

Mange sterke krefter sloss om arealene i norske havområder. Da er det bra at fiskeriog havministeren også er nestleder i Arbei­derpartiet. Det gir politisk tyngde og forhåpentligvis gjennoms­lagskraft i regjeringen til å sikre sjømatnæringens interesser. Her gir Odd Emil Ingebrigtsen fra seg nøklene til Bjørnar Skjær­an. (Foto: NFD)

Landbasert produksjon kommer for fullt, og selv om «bjellekua» Atlantic Sapphire sliter med en del utfordringer er ikke Ystmark et sekund i tvil om at landbasert produksjon vil øke betydelig. (Foto: Atlantic Sapphire)

108

— Om vi antar seks prosent årlig vekst i den globale etterspørselen etter laks vil det gi en samlet etterspørsel i 2030 på ca. 4,6 millioner tonn og i 2040 på ca. 8,3 millioner tonn. Med trafikklysmodellen vil det neppe bli mer enn 2,5 pros­ent årlig vekst i Norge.

Da når Norge 1,8 millioner tonn i 2030 og 2,5 millioner tonn i 2040. Hvordan i all verden skal vi dekke gapet?

— Hvis det ikke er aksept for å produsere laksen i Norge, vil den bli produsert andre steder. Teknologien og kapitalen er der. Å flytte denne produksjonen nærmere de sentrale markedene kan skje raskt. Jeg tror det vil bli satset på teknologi som opphever noe av geografi-fordelene. Landbasert og havbasert havbruk kommer i flere land enn i Norge. Det gir også fortrinn med lavere trans­portkostnader og sikkerhet for å unngå markedsproblemer. I til­legg investeres det sterkt i andre land, og det er i Norge denne teknologien utvikles. UN Global Compact har pekt på at nettopp norsk havbruksteknologi vil være en av næringens viktigste eks­portartikler fremover.

For å lykkes må vi ha et forvaltningsregime

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

som legger opp til vekst, og som fremmer norsk konkurransekraft. Vi er ikke skjermet mot konkurranse slik man av og til kan få inntrykk av når man leser norske aviser.

— Hva tror du om prisutviklingen på oppdrettslaks de neste 20 årene?

— Jeg kommer aldri med slike spådommer.

Det vil være uansvarlig som leder for Sjømat Norge. Det vi imidlertid kan si sikkert, er at vi vil få prissvingninger også fremover, selv om produksjons­kostnadene neppe blir redusert.

Det blir gode år og det blir tøffe år. I alt for stor grad rigger vi debatten om havbruk ut fra årene med aller høyest avkastning.

— Kostnadsutviklingen i næringen de siste årene har vært galop­perende. Hva er de viktigste drivkreftene bak denne utviklingen, og kan du prøve å tallfeste hva lus og sykdommer har gitt av kost­nadsøkning per kilo?

— Lakselusa og forvaltningens krav til lusenivå har ført til mye behandling av laksen.

Det har også dratt opp kostnadene, uten at jeg vil forsøke å tallfeste hvor mye. Det samme har biologisk risiko som ILA og mer vintersår. Dette er forhold vi må ta på alvor.

Historisk har utfordringer med biosikkerheten kostet næringen dyrt. Lønnsomhetsundersøkelsen til Fiskeridirektoratet for 2020 viser dette.

Omsetningen går opp, men resultatene svekkes på grunn av økte kostnader. I stor grad er disse knyttet til biolo­giske forhold. Styret i Sjømat Norge ønsker å være i forkant av utfordringene gjennom blant annet bedre områdesamarbeid.

Hvordan vi kan bedre forvaltningen og samarbeidet i næringen for å opti­malisere arbeidet med biosikkerhet står derfor på sakskartet på et av de neste styremøtene.

— Hvilke refleksjoner kan vi gjøre oss om inntoget av nye pro­duksjonsteknologier som følge av fortsatt høye og endog stigende laksepriser?

— Desto lenger prisene holdes på et høyt nivå, desto mer blir det investert i nye teknologiske plattformer. Vi får et teknolo­gimangfold innenfor havbruk, og merdbasert havbruk får økt kon­kurranse. Det gjør også at havbruk ikke lengre er en stedfast næring, men en næring som kan etableres hvor som helst. De som satser i Asia eller USA får selvsagt også fortinn ved at de er nærmere forbrukerne. Til disse markedene må norske oppdrettere satse på dyr flyfrakt.

Produksjon i andre land og på nye tekniske plattformer kommer til å øke i årene foran oss.

Konkurransen blir enda tøffere. Norge har i dag en verdensledende næringsklynge, men denne posisjonen kan bli utfordret. Derfor er det viktig at vi tillater vekst og utvikling der vi har våre fortrinn.

— Atle Eide spår et massivt inntog av nye eiere og investorer i nye produksjonsløsninger som følge av fortsatt høye laksepriser. Hvordan tror du at produksjonen av atlantisk laks i Norge i 2030 og 2040 vil fordele seg mellom tradisjonelle åpne merdløsninger, lukkede eller semilukkede merdløsninger langs kysten, matfiskop­ pdrett på land og offshore oppdrett?

— Jeg tror Atle har rett. Vi ser det allerede med partnerskapet mellom Aker og SalMar. Nye og svært tunge konstellasjoner kommer inn i næringen. I oljemiljøet er det mange som leter etter havba­serte satsinger som kan

kompensere for nedgangen i egen sektoren. Vi kommer også til å få andre og mer internasjonale aktører som satser på nye plattformer, slik vi allerede har sett innen land­basert produksjon av laks — både i Norge og ute. Aslak Berge i Ilaks hadde nylig en gjennomgang av antallet landbaserte pros­jekter i verden. Han kom til 109 prosjekter, mange av dem på vei til realisering. Hvis alle skulle komme i drift, vil det gi en samlet produksjon på nivå med det vi i dag produserer i sjøbase­rte anlegg.

Det er vanskelig å spå eksakt hvordan fordelingen mellom de ulike plattformene vil bli.

Jeg tror landbasert i kystsonen vil slite med å skaffe nok areal. Det er rett og slett begrenset med steder hvor vi kan bygge landbaserte anlegg som ikke går på bekostning av kystlandskapet. Noen inngrep får nok næringen aksept for, men det er grenser for hvor mange. Derfor må vi bruke lukket teknolo­gi i sjø også til å produsere smolt.

Landbasert med satsing på resirkulering kommer sikkert til å bli forbedret. De største hindrene er smak og dødelighet, samt vann- og energiforbruk. Her tror jeg mye av investeringene vil komme markedsnært, men det blir åpenbart vekst også i Norge.

Allerede igangsatte prosjekter vitner om dette.

Og med de satsingene som nå er på havbasert, er jeg ikke i tvil om at det kommer stor vekst i offshore havbruk.

Merdbasert kommer til å være dominerende også i 2030, men jeg tror det kommer mer vekst

Hyppige behandlinger mot lakselus er både en kostnads- og en fiskevelferdsutfordring.

Dette er forhold vi må ta enda mer på alvor, sier Sjømat Norge-sjefen.

Atle Eide tror norsk havbruksnæring vil endre seg mye i årene som kommer. Nye teknologier vinner frem, og det vil gi nye investorer og eiere.

Ystmark er enig.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

109

Andfjord Salmon er godt i gang med sitt landbaserte anlegg på Andøya, og vil helt sikkert komme i produksjon. Men i følge Ys­tmark er det kort og godt ikke nok arealer langs kysten til at hele næringen kan flytte på land. (Foto: Andfjord Salmon)

Anlegg for postmoltproduksjon i sjø kan være mye rimeligere å bygge enn RAS-anlegg på land, og særlig dersom det integreres i eksisterende sjøanlegg.

Dette er derfor en utvikling myndighetene må åpne for, mener Ystmark. (Illustrasjon: Botngaard System)

110

i landbasert, lukket, semilukket og offshore enn i merdene langs kysten. Andelen produsert laks i merdbasert havbruk vil globalt falle. Etter 2030 vil vi også se fotavtrykkene fra annen teknologi og får sikkert bremser også på disse.

Alt i alt tror jeg at vi kommer til å løse utfordringene med merdbasert oppdrett, og at denne teknologien også er dominer­ ende i 2040.

— Mange oppdrettere i Norge setter sin lit til at produksjon av postsmolt, og dermed lavere produksjonstid i sjø, skal løse næringens miljøutfordringer og åpne for vekst.

Deler du denne oppfatningen?

— Ja. Men som jeg allerede har sagt, forutsetter det at vi bruker mer lukket teknologi i sjø for produksjon av postsmolt.

Dette vil være et av flere viktige bidrag for å optimalisere driften i næringen.

— I øyeblikket har landbasert og offshore produksjon vesentlig høyere produksjonskostnader per kilo enn tradisjonelt merdbasert oppdrett. Vil det fortsette slik?

— Merdbasert har store fortrinn, og jeg tror at denne teknolo­gien også i fremtiden vil ha de laveste produksjonskostnadene. Gode lokaliteter med skjerming fra skjærgården og riktig temper­ert sjøvann gir en kostnads- og klimaeffektiv produksjon. Offshore kommer til å kreve helt andre investeringer og gi høyere kostnader. Mye av fortrinnet ved å drive merdbasert

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

blir imidler­tid inndratt av storsamfunnet gjennom salg av vekst. Der vil betalingsvilligheten til kystnære aktører være høyere enn til de som opererer lenger til havs. Både havbaserte og lukkede anlegg langs kysten krever ny teknologi, og det er nødvendig å redusere produksjonsutfordringene og -kostnadene for disse teknologiene.

— Hva vil kundene foretrekke; laks fra åpne sjøanlegg eller fra lukkede løsninger på land?

— Forbrukerne vil foretrekke den laksen som gir best smak og lavest pris, og som kan dokumentere bærekraft og god fiskevel­ferd. Alle aktuelle løsninger har utfordringer når det kommer til det siste. Det finnes ikke noe «sesam sesam» slik enkelte liker å tro. For noen få uker siden ble jeg kontaktet av en miljøverner som ville ha stans i landbasert produksjon. For få år siden mente den samme personen at svaret var å lukke og flytte næringen på land.

— Regjeringen vil at nye tillatelser heretter skal være tidsbe­grenset. Hva er din kommentar?

— Det kan kanskje skape en viss legitimitet. Men i bunn og grunn vil det først og fremst svekke forutsigbarheten for de som in­vesterer.

Redusert forutsigbarhet vil være et ytterligere bidrag til økte produksjonskostnader.

— For at en tidsbegrenset ordning skal være til å leve med; hvilken tidshorisont må tillatelsene ha?

— Den må være lang, mer som fossefallene enn fiskekvotene. 100 år kanskje.

— Hva mener du om å tidsbegrense eksisterende tillatelser?

— Det er utelukket. De er tildelt og solgt som evigvarende. Juridisk vil et slikt vedtak neppe stå seg.

— Dersom oppdrettstillatelser skal bli tidsbegrenset, nytter det ikke med 10-15 år. Da må vi tenke minst like langsiktig som med vannkraft. 100 år kan være et passende tidsintervall, mener Ystmark. Da tror vi han kommer til å bli skuffet!

— Hvis du sto helt fritt, hvordan hadde du lagt opp konsesjons­systemet i Norge?

— I vårt arbeid «Sjømat 2030» ble det foreslått en årlig vekst i selskapenes MTB for å regulere den totale veksten. Videre ble det foreslått å regulere på lokalitetsnivå for å sikre en miljømessig forsvarlig produksjon. Et slikt system vil innebære at lokalitet­er med redusert miljøpåvirkning automatisk vil kunne øke produks­jonen, altså et viktig incitament for å investere i optimaliser­ing av utstyr og produksjon. I dag har vi dessverre ikke kun­nskaper om miljøpåvirkningen eller god nok forståelse av økosys­temene til å ha en slik regulering.

Men det bør være en målset­ting at vi en dag kan få på plass et kunnskapsbasert og målrettet trafikklyssystem.

— Det nye skatteutvalget som regjeringen oppnevnte i juni i år skal avgi sin rapport innen 1. november i 2022. Tre av de 10 medlemmene var også med i det utvalget som i 2019 foreslo å innføre 40 prosent grunnrenteskatt på fiskeoppdrett, blant andre Karen Helene Ulltveit-Moe. Er det noen som helst grunn til å tro at ikke også det nye skatteutvalget vil foreslå å innføre en grunnrenteskatt?

— Sannsynligvis ikke. Vi må i alle fall forvente at dette vil bli foreslått av et mindretall i utvalget. Svært mange samfunnsøkonomer mener at skatten bør skrues opp på stedbundene næringer, og at den samtidig bør tas ned på næringer som er mobile. Ettersom utvalget stort sett består av samfunnsøkonomer, og

uten representasjon fra næringsliv og andre samfunnsgrupper, vil nok også flertallet fremme et slikt forslag. Men det er samtidig grunn til å minne om, at dagens produksjonsavgift for laksefisk langt på vei er å anse som en grunnrenteskatt.

Skatteutvalget vil ikke nøye seg med å peke på havbruk. Fiskeri­ene, mineralnæringene og bionæringer på land og i sjø som skog­bruk, tarehøsting og dyrking av marine ressurser, vil også risi­kere skatt på grunnrenten. Utvalget vil

Oppdrettsselskaper med akseptabel miljøpåvirkning må få mulighe­ten til å øke produksjonen hvert år, mener Sjømat Norge. Dagens trafikklysmodell er ikke god nok, men kan forhåpentligvis bli det på sikt.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

111

Grunnrenteskatt på stedbundne næringer kan være en mulighet.

Men fiskeoppdrett er ikke stedbunden. Med de nye teknologiene som nå vinner frem, kan vi produsere laksen hvor som helst. Å skjerpe skatten på distriktsbaserte næringer er vel heller ikke det Arbeiderpartiet og Senterpartiet har øverst på ønskelisten, tror Geir Ove Ystmark.

Kystkommuner som Frøya ønsker stabile og forutsigbare inntekter. Og så må vi bare akseptere at alle ikke er like. Noen kommuner kan tjene gode penger på å legge til rette for oppdrett, andre kan satse på vannkraft eller vindkraft. Ystmark er ikke begymret for at Havbruksfondet vil skape ulikheter og problemer.

112

si at midnattssola, fjordene, naturen og nordlyset gir reiselivet ekstra kraft.

Så må jeg legge til, at en grunnrenteskatt på havbruk er skive­bom. Havbruk er nemlig i ferd med å bli en mobil næring. Nye teknologier gjør at man i prinsippet kan drive overalt. Havbruk er rett og slett ikke så stedbundet som mange tror.

— Dersom det kommer et forslag om en slik grunnrenteskatt høsten 2022, ville en Solberg-regjering vært mindre positiv til dette enn dagens regjering med Jonas Gahr Støre?

— Nei, denne logikken dreier seg ikke om høyre/venstre. Dette dreier seg om vi skal satse på næringer der Norge har fortrinn, eller om vi skal lage et skatteregime som tar ned disse fortrin­nene. Til syvende og sist er det selvfølgelig et politisk spørsmål, og da er det mye annet enn samfunnsøkonomiske vurder­inger som må tas i betraktning. Spør hvilken som helst statsviter om det å skjerpe skattene på distriktsbaserte næringer er rett medisin. Svaret er nei. Debatten i etterkant kommer til å handle om mer enn fagøkonomiske vurderinger. Hvordan skal vi rigge norsk konkurransekraft? Bør

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

distriktsbasert næringsliv skattlegges mer for å redusere skattene på såkalt mobile næringer, eller på næringer som ofte er lokalisert sentralt?

Disse spørsmålene forteller at ressursrenteskatt på havbruk vil være vel så kre­vende for Jonas Gahr Støre og hans regjering som den var for Solbergs regjering. Jeg spår at Senterpartiet og Arbeiderpartiet vil etterstrebe en skattepolitikk som er bra for distriktene og for å bygge industrielle klynger.

— 40 prosent grunnrenteskatt, som Havbrusskatteutvalget foreslo, var beregnet å hente inn nærmere 7 milliarder kroner til det offentlige hvert år. 40 øre i produksjonsavgift vil i alle fall de neste årene gi under en tidel av dette — i år anslagsvis 570 millioner kroner. Selv om vi skulle komme dit at vi produserer fem millioner tonn laks og ørret i Norge, vil altså produksjon­savgiften «bare» gi under to milliarder til Havbruksfondet.

Sammenlignet med grunnrenteskatt er med andre ord produksjonsav­giften som et musepiss i havet å regne. Hvor lang tid vil det ta før produksjonsavgiften blir økt?

— Husk at produksjonsavgiften bare er en del av denne skattemo­dellen. Vel så viktig er salg av vekst som gir både Havbruksfon­det og staten solide inntekter. Så lenge vi klarer å opprettholde vekst i næringen er det ikke behov for å øke produksjonsavgiften. Så tenker jeg også, at det for kystkommunene er aller viktigst med arbeidsplasser og investeringer. Det får man ikke ved å tappe for mye kapital ut av det lokale næringslivet. Med økt internas­jonal konkurranse i produksjonen av oppdrettsfisk blir det enda viktigere å sikre arbeidsplassene i Norge.

Sjømat Norge-sjef Ystmark mener det er god grunn til å spørre om hvorfor akkurat fiskeoppdrett skal ilegges ressursrenteskatt når andre brukere av kystsonen slipper unna.

— Et skattesystem som sender store inntekter til oppdrettskommu­nene vil åpenbart være veldig konkurransevridende mellom kommuner som har oppdrett og de som ikke har. Her vil det dessuten ofte være snakk om nabokommuner. Noen får mye bedre råd enn andre. Er ikke det uheldig?

— Jeg ser argumentene for at vi skal ha likest mulig rammebetin­gelser, men forskjeller blir det uansett hvilket fordelingssystem man legger til grunn. Noen kommuner har tilflytting, andre av­folking. Vi trenger en viss mobilitet i befolkningen. Så har også nabokommunene ofte sine næringer som gir inntekter. Vannkraft, vindkraft eller urban befolkning som avler godt grunnlag for økonomisk vekst.

— Jo høyere skattenivå, jo mindre vil selvsagt aktørene være villige til å betale for ny produksjonskapasitet. Ved å innføre en grunnrenteskatt eller kraftig økt produksjonsavgift slik SV foreslo i sitt alternative budsjettforslag for 2022, biter man ikke bare seg selv i halen; man øker inntektene fra skatt og avgifter, men reduserer dem omtrent tilsvarende gjennom lavere salgspriser for nye konsesjoner og ny produksjonskapasitet. Kan dette bli et nullsum-spill?

— Det er et godt poeng. Nå tenker jeg at det viktigste er å gi den nye ordningen tid. Den ble til etter lange politiske og faglige diskusjoner.

Stortingets vedtak om produksjonsavgiften og Havbruksfondet var et bredt forlik på tvers av partier og blok­ker. For næringen er det viktig at vi ikke har et vedvarende skattepolitisk seminar. Det skaper ikke forutsigbarhet.

— Olje- og gassutvinning, vannkraft og fiskeriene utnytter helt åpenbart felles naturressurser. Men kan vi si det samme om fis­keoppdrett? Og er det rimelig med like

høy ressursrenteskatt på oppdrett som på de bransjene jeg alt nevnte?

— Fiskeoppdrett er i langt mindre gard en bruker av naturres­surser. Næringen låner sjøarealer og har fordel av det. Derfor er det rimelig med en leieordning til de kommunene som avgir are­alene, noe vi også har fått til gjennom dagens produksjonsavgift. I tillegg, og som alt nevnt, er havbruk i ferd med å bli en mobil næring. Man kan ikke flytte et oljefelt eller en elv, men man kan flytte investeringene i havbruk over til andre land og teknologi­er.

Ut fra denne logikken kan havbruk like gjerne komme i en posisjon hvor skattene må senkes for å sikre norsk konkurransek­raft.

— Mange benytter seg av felles arealer langs kysten; båtfolket, turistnæringen osv. osv. Om oppdretterne må betale for denne bruken, hvorfor ikke også andre næringer?

— Det mente også flertallet i Havbruksskatteutvalget. Sjøfarende låner sjøarealer og nordlyset er et gode som bør skattlegges.

Det sentrale vil være at næringene har avkastning. Straks de har det bør likebehandling tilsi at også badstuene i Oslo må skattlegges på samme måte.

— Etter alt dette; er du enig i at norsk næringsliv har et skatte- og avgiftsnivå som alt i alt må sies å være fornuftig og passende?

Ragnar Torvik leder det nye skatteutvalget, som skal komme med sine råd neste høst. Ystmark er forberedt på et forslag om re­ssursrenteskatt på fiskeoppdrett. Det er vi også.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

113

Det er ingen grunn til å skattlegge eller prise tillatelser for oppdrett i lukkede sjøanlegg på en annen måte enn tradisjonelle åpne anlegg, mener Ystmark. Begge benytter seg jo av allmennin­gen.

Her fra Akvafuture i Brønnøysund, som er et av de selskapene som har kommet aller lengst med produksjon i lukkede sjøanlegg. (Foto: Akvafuture)

— Ja. Men nå går det i gal retning. Statsbudsjettet for 2022 svekker næringslivets konkurransekraft og stimulerer til økt utenlandsk eierskap. Forståelsen for at formuer i stor grad er rettigheter, utstyr og annet som må til for å holde driften i gang er svak. Cocktaileffekten av at verdsettingen av havbruk­stillatelser økes samtidig som utbytteskatten og formuesskatten blir hevet, er formidabel for de privateide havbruksselskapene. Fiskeindustrien har lave marginer og vil slite med de økte skat­tene.

Dette er dramatisk. Rettighetene eller fabrikkbyggene har ingen verdi for eierne før de eventuelt selger. Nå må bedriftene gi ekstra store utbytter som skal dekke økt formueskatt og økt utbytteskatt. Dette er penger bedriftene hadde planlagt å bruke på investeringer.

— Bør det innføres særskatt på oppdrettsnæringen kun fordi den har ekstraordinær god inntjening?

— Nei, selvfølgelig ikke. Vi bør ikke fjerne fortrinnene ved å drive i Norge. Penger bør investeres der de gir best avkastning. Da kan vi ikke bygge ned våre sterkeste næringer.

Dessuten er det stor risiko ved å drive innen havbruk og inntjeningen kan variere stort.

114

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

— Personbeskatningen i Norge er progressiv. Jo mer man tjener, jo høyere er skattesatsen. Bør også bedriftsbeskatningen bli pro­gressiv; altså jo mer en bedrift har i overskudd, jo høyere bør skattesatsen være?

— Det ønsker jeg ikke å svare på. Men det kan nok være en modell som bør vurderes etter at Skatteutvalget neste år har lagt frem sin tilrådning.

— Miljøpartiet De Grønne vil innføre en miljøavgift på oppdrett. Er det en god ide?

— Nei. Vi har allerede innført en produksjonsavgift og eien­domsskatt i flere kommuner.

Dessuten må oppdretterne betale dyrt for kjøp av ny produksjonskapasitet. Disse inntektene bør dekke det som eventuelt måtte oppstå av negative miljøeffekter som havbruksbedriftene ikke selv kan ordne opp i. Legger vi til de endringene som nå kommer på verdisettingen av havbrukstillatelser, vil jeg hevde at havbruksnæringen allerede er sterkt skattelagt.

— Dersom det blir innført grunnrenteskatt på oppdrett, bør den også ramme tillatelser og produksjonskapasitet som er kjøpt på auksjon fra staten eller fra andre oppdrettere?

— Nei. Disse rettighetene har man jo allerede betalt for.

— Nye driftsformer er under utvikling — matfiskoppdrett på land, oppdrett i lukkede anlegg langs kysten og offshore op­pdrett.

Bør skatte- og avgiftsregimet i oppdrettsnæringen være det samme uansett hvilken teknologi man bruker?

— Nei. Det må vurderes ut fra om man bruker fellesressurser eller om man driver på privat grunn.

— Er det en god idé å tilby eksisterende anlegg gratis MTB dersom de legger om til produksjon i lukkede anlegg?

— Dersom årsaken til å selge MTB er at havbruksnæringen benytter allmenningen, bør også semilukkede eller lukkede anlegg betale for sin MTB. Økt bruk av lukkede anlegg kan legge til rette for drift i områder hvor eksempelvis organisk materiale er en utfor­dring. Disse anleggene krever større investeringer, og det vil følgelig være i alles interesse at slike anlegg får kjøpe MTB til en betydelig lavere pris.

— Ferdigsnakka?

— Ja, for nå. Men jeg kommer igjen!

Foto: Studio Dreyer-Hensley

Det har vært et annerledes år, da smaker det ekstra godt med tradisjoner i jula.

Sildelaget �nsker dere alle en riktig God & Sildefylt Jul!

EgErsund havn - den mest komplette fiskeri- og servicehavn

Fra starten av det moderne fiskeri, i forrige århundre, har havnen utviklet seg til å bli en av Norges viktigste fiskerihavner. Det er en klar målsetning at havnen også i framtiden skal spille en aktiv rolle i utnyttelsen av de ressurser som havet byr. Egersund havn tilbyr alle de tjenester og servicefunksjoner som moderne fiskeri og transporselskaper trenger.

At disse er tilgjengelig hele døgnet, året rundt, er like naturlig.

Vi ønsker alle en riktig god jul og et godt nyttår!

Strandgaten. 2 - P.O.Box 117, 4379 Egersund - Tel. (+47) 51 46 32 80. Fax. (+47) 51 46 32 81 - post@egersund.havn.no. www.egersund.havn.no

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

115

Sildehøkerne

— uavhengige og frie sjeler av Karl Johan Paulsen EN HELLER GRÅ torsdag 17. juni 2021. På torget i Bremnes på Bømlo rundsnakker Sildakongen, Arvid Otto Sildenskiold Mørch, kundene til å kjøpe minst 50 prosent mer av fiskeproduktene enn de har tenkt.

Fremdeles, etter mer enn 60 år som sildehøker, er kraften i de innimellom villeste salgsargumentene sterke nok til å vekke de døde — En kunde legene hadde gitt opp, hadde fått dødsdommen. Jeg overbeviste han om at sildekaker var mer helsebringende enn noe annet på jorden. Så kjøpte han mine sildekaker, forteller Arvid.

Ordet høker stammer fra middelalderens Tyskland og beskriver en person som driver småhandel. I motset-

ning til borgerskapet i byene fikk høkerne ikke lov til å drive engros handel, bare detaljhandel. Høkerne hadde ingen høy sosial status, ble nærmest sett på som annenrangsborgere. Både i Danmark og Tyskland tilbys i dag et rikelig utvalg hökerschnaps; sterke saker til minne om den gang høkerne beklaget sin lave sosiale status og eventuelt skuffende salg, og døyvet det hele med ein, zwei oder drei Schnaps, prost!

I norsk litteratur finnes flere referanser til høkere.

«En liden beskjeden høker med talglys og puddersukker og sirup for smaa­folk», skrev Aleksander Kielland. «Den gamle høker så på ham», har vi fra Dag Solstad, mens Karsten Alnæs ga følgende

beskri­velse: «En liten krydderhandel drevet og eid av en hvitskjegget liten høker.».

Nå skal vi konsentrere oss om sildehøkerne.

Sildakongen Arvid Otto Sildenskjold Mørch, heretter kalt Sildakongen, er guide gjennom et fenomen der livsglade og pengeglade karakterer heller enn å reise på Islandssildfiske, reiste med skøyte til Østlandet for å selge spekesild, kryddersild og ansjos.

Denne torsdagen på Bømlo tilbyr Sildakongen et variert utvalg fiskevarer: Fiskekaker, sildekaker, røkt makrell, laks og blåkve­ite, krabbeklør, krabbeskall og klippfisk. Men bare ett spann med spekesild! Sildespannet blir et vemodig minne på en svunnen tid. Den gangen

Årene har gått, og damene er blitt eldre. Men de er like vakre!

116

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

Vi vet ikke om sild og damer hører naturlig sammen, men av en eller annen grunn finnes det veldig mange bilder av Sildakongen med en dame eller to i armkroken, eller som her — på bordet foran seg. Skal vi tippe ble dette bildet tatt en gang på 1980-tallet ved siden av Sildakongens meget spesielle sildebil. Både silda og damen, den daværende kjæresten Brita Eskeland, kom visstnok godt fra det!

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

117

Øverst på rangstigen blant sildehøkerne var de med egen båt. Her MS «Stjerna», den siste høker-skøyta eid av Magne og Ingvald Paulsen.

— etter krigen — da Norge skulle bygges opp på ny og sild ble en kjær og helt nødvendig sikringskost i norske hushold­ninger.

— Det var sildehøkere også fra andre plasser enn Veavågen, men Veavågen hadde flest. Der finnes mer enn høkerschnaps til minne, ja som en hyllest til høkerne.

I Bergen har vi høkersmauet.

I Stavanger høkergaten. Jeg har selv opplevd Hökerstrasse i Ham­burg. I Veavågen, den moderne sildehøkernes hovedstad, har vi Sævikveien, Østhus og Munkejordsveien, kjedelige greier.

Det kommer neppe noen høkervei på Vea, selv om Sildakongens høkervei ikke høres så verst ut, erindrer Sildakongen.

De som solgte sild på faste dager store deler av året på torg i byer både på Øst, Sør- og Vestlandet. Nederst på rangstigen var høkere som oppsøkte kundene med

bil, og som med sildespann i hendene banket på dørene til folk. De beste kundene var bønder, og den beste salgstiden var tidlig høst når nypotetene var tatt opp og ny istersild fra fjordene eller Nord-Norge lå innbydende blank og fet i blekkspannet.

For det var først på 1970-tallet sildehøker-verden ble modernisert, og plastspann i rødt, gult, blått og hvitt overtok for blekkspannene. Å pakke sild i spann var finslipt håndverk: — Silda måtte se tiltalende ut når du åpnet spannet for en kunde. Silda ble pakket luftig to og to, lag på lag. Metoden ble kalt «lette drunst». Hvor begrepet «lette drunst» kommer fra er ikke en gang forklart i de mest respekterte leksikon. Absolutt viktigst var de fire, kanskje fem, seks sildene som lå sirlig, skinnende feite øverst i sildespannet. Han Abraham i Dalen — døpt Abraham Halvorsen, var tydelig på at de fem sildene øverst, enten anføttes med ryggen eller buken opp, var nøkkelen til

suks­ess. Disse sildene måtte skinne som et speil. For det er speil vi selger, forklarte kloke Abraham i Dalen, forteller Arvid Mørch.

En annen definisjon på «lette drunst» er at det er bedre med litt for lite sild i spannet enn litt for mye. Som følge av blant annet vektproblemene fantes skeptiske kunder som mente sildehøkerne var noen luringer. Ved siden av utstillingsspannene, lå den feiteste og fineste silda på en treplate som smaksprøve. De mistenksomme kundene ville ikke smake på smaksprøvene. De forlangte å få smake på silda som lå i det sildespannet de even­tuelt ville kjøpe.

Veabuen har alltid vært gudelig. Noen var så kristelige at de ikke drakk på ferie i utlandet en gang. Både statlig kristendom og den frie evangeliske forsamling har solid fotfeste her. De statlige og de frie er uenige om bibeltolkninger, men de er skjønt enige om at man må gå den smale vei for ikke å ende i fortapelsen. På den

Finslipt håndverk Sildakongen inndeler høkerne i et tredelt hierarki. Øverst på rangstigen de med egen sildeskøyte. Allerede før andre verdensk­rig reiste forventningsfulle Veabuar med skøyte for å hykra sild på Østlandet. Nummer to i hierarkiet er torghøkerne.

118

Sildebilen på torget. Et ganske vanlig syn i byer og tettsteder langs kysten fra Kristiansand til Bergen.

Noen høkere dristet seg helt til Østlandet.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

Slik vi husker Sildakongen fra 1980-tallet. Kjeften løp som en mitraljøse, og det var ikke måte på hvor godt det ville gå deg i livet bare du dro frem lommeboka og kjøpte ei sild eller to — eller aller helst fire!

andre siden av vannskillet var fristelsene mange og gatene brede.

I årene etter krigen lå sildeskøytene fra Arendal til Halden. Hvalfangstbyene Sandefjord og spesielt Tønsberg var populære, med et heftig uteliv. Når mennene dro på hvalfangst til Sydishavet danset musene på bordet, til glede for mang en høker. Den gangen var det ikke uvanlig å leie lastebil med sjåfør. Silda ble pakket om bord i sildeskøyta.

Tidlig om morgenen kjørte lastebilen og minst en høker til bygder og bondegårder inne i landet. Dette var mye hardere arbeid enn å sitte om bord i sildeskøyta og lese aviser og koseprate med kundene. Men iherdig innsats og hardt arbeid ga gode ekstrainntekter.

Mannevonde hunder Det er mer enn 60 år siden.

Faren til Sildakongen, Hans Mørch, hadde leid sildeskøyte som han hykra sild fra i byene på Østlan­det.

For mor Anlaug, storesøster Aud Hennie og Sildakongen, som ennå ikke var begynt på skolen, var dette sommer-

ferien de hadde råd til. For Sildakongen ga også denne sommeren debuten som sildehøker. Siden har det gått slag i slag.

— Da jeg var elev på barneskolen på Vea skrev pappa beskjed til skolestyrer Sigurd Helgeland om at jeg ikke hadde tid til å gå på skolen. Pappa hadde bruk for meg til å hykra sild. Å selge sild til bøndene kunne være en utfordrende øvelse. Den gangen hadde bondegårdene gardshund. Noen hunder var mannavonde. Mer enn en gang har jeg blitt angrepet og bitt i låret, av og til ganske alvorlig.

— Du og pappa Hans fartet mye rundt, og dere ble kjent med all slags folk. For å forbedre inntekstgrunnlaget hykra dere ikke bare sild. Blant annet fantes en slakter på Jæren, som var forut for sin tid?

— Det stemmer. Nå til dags begynner vi å bli bevis-

ste på å ikke kaste mat. Dette forsto jærslakteren for 50 år siden. Han benyt­tet hele dyret, og laget pølser der all innmaten kom til nytte; nyrer, hjerter, hjerner, lever, baller og tissetassen. Den gangen var spekepølser luksusmat.

Pølsene fra jærslakteren

var billige i forhold. Pappa mente vi burde markedsføre dem som fårepølser. Men bøndene visste hvordan spekepølser smakte, så det gikk ikke, forteller Sildakongen.

Det sto ikke på kreativiteten. Pappa Hans og Sildakongen begynte å markedsføre pølsene som viltpølser, både av storvilt og småvilt.

Hans la stor vekt på elgen som et godt salgsargument.

— «Viltpølsene» smakte, og vi solgte godt. Fordi slakteren arbeidet etter metoden: «vi tager det vi haver» kunne smaken være forskjellig fra gang til gang.

Som den gangen pølsene overveiende inneholdt nyrer.

Der fikk vi en utfordring, for nyrene ga en sterk, litt urinlignende duft. Da forklarte vi kundene at pølsene var

Fra venstre Sildakongen — selveste Arvid Otto Sildenskiold Mørck, i midten en stolt mor Anlaug og til høyre broren, også kalt «sildaprinsen» — Halgeir Mørck.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

119

Sild og høkersnaps hører sammen som østers og champagne. Det er bare mye, mye bedre! Og sunnere. Og billigere.

laget av okse; derfor den sterke eimen.

Det ligger i kortene at pølsene manglet produktmerking!

Dra til Østlandet og selg sild!

Karl og Gurina Paulsen hadde 9 sønner. I kortere og lengre peri­oder har alle sønnene vært med på hykring, helt fra tiden før andre verdenskrig. Det er blitt påstått at der lå en «Paulsaskøyta» i hver by på Sør- og Østlandet. En av de mest drevne var den femte i rekken, Ludvig Paulsen, som med sin ny­bygde skøyte «Duen» var en kjent høker både i øst og i vest, og som likte å synge når han sto i styrehuset og styrte: — Ludvig var en kreativ og uredd høker, erindrer Sildakongen. — Å oppsøke store industribedrifter i lunsjpausen ga gode penger.

Under et sildetokt på Vestlandet, med sønnen Nils Magnus som mannskap, legger plutselig Ludvig om kursen.

«Duen» tøffer inn mot strengt forbudt militært område; mot marinebasen Håkonsvern

120

utenfor Bergen, og uten innbydelse verken fra admiral eller orlogskaptein. Og mens Ludvig måtte til forhør, sto Nils for salget. De ble jaget, men fordi de hadde solgt godt, kom de tilbake. Etter tredje besøket fikk de klar beskjed om at neste gang ville skøyta bli konfiskert. Dette var lenge før 11. septem­ber, da frykten for terror etset seg inn i sjelen til både land og folk. Men likevel!

Magne Paulsen, den yngste av Paulsen-brødrene, var en livsklok mann. En gang spurte jeg om hvorfor ikke han, som nesten alle fra Vea, dro på Islandssildfiske? Han så på meg, som om jeg var helt idiot: — Jeg tjener godt på fiske om vinteren, så hvorfor skal jeg kaste bort livet med surt arbeid og sure, kalde og tåkefylte somre på Island.

Nei, heller dra til Østlandet og selge sild, og ha det gøy, og i tillegg tjene penger.

Magne Paulsen eide «Monopol 2», på folkemunne kalt Polet, en skøyte som med 30 hestekrefters Union og en fryktelig stank fra gammel pumpelukt, var en av Veabygdas absolutt elendigste fiske­fartøy. M/S «Stjerna»

var derimot en fin kombinert fiske- og høkerskøyte som Magne og broren Ingvald kjøpte i 1976.

Med M/S "Stjerna" ble Magne Paulsen den siste som med egen sil­deskøyte solgte sild fra båt. Det var omtrent for 40 år siden, tidlig på 1980-tallet. Nå ble det ikke flere deilige sommerkveld­er med piker, vin og sang på uterestauranter i sjarmerende Østlandsbyer. Det ble også slutt på spennende opplevelser og gambling på travbanene.

Og ikke flere fotballkamper i Drammen, Oslo, Fredrikstad og Sarpsborg .

På lag med Justervesenet Epoken med Karmøyhøkere og egen sildeskøyte er over, og kommer trolig aldri igjen.

Derimot; salg av sild og fisk fra bil og torg fortsetter.

Strengere hygienekrav fra myndighetene gjør at bilene i dag er utrustet med kjøleanlegg, og i noen tilfeller også fryseanlegg. Nå heter det ikke sildeskøyta eller sildebilen. Nå har fiskebilene et stort utvalg fisk. Silda er bare et biprodukt i de ambulerende fiskeforretningene.

— På 1980-tallet ble salg på messer og markeder viktig. Der tjente vi gode penger, og vi fikk råd til å investere i biler som var godkjent av myndighetene. Tidligere,

om ikke bokstavelig, var det liksom høkerbilen først på to hjul i svingene, med lens­mann halsende etter.

Spesielt galt ble det når den lokale kjøpmannen og enda verre — den lokale fiskehandleren, tok af­fære. Når de sto i døråpningen til butikken, svarte i øynene av sinne og misunnelse ble det bråk. Da ringte de gjerne etter lens­ mann som ga oss beskjed om å pakke sammen varene, og forsvinne. De hadde vel ofte loven på sin side, for vi tok sjanser, og hykret alt for ofte uten offentlig tillatelse, forteller Silda­kongen.

En sommer fikk han kontrakt med Statens Justervesen, som har som oppgave å kontrollere at nasjonens vekter er korrekte. Sildakon­gen fikk jobben fordi han hadde varebil, og kunne transportere vektloddene på ett, fem og ti kilo, og de tyngste som veide 25 kilo. Justervesenet er seriøse, pliktoppfyllende statlige tjenes­temenn. Altså i utgangspunktet ingen naturlig allianse, tatt i betraktning Sildakongens erfaring med «lette drunst».

— Vi arbeidet godt sammen. Utenfor en handelsmann i Hardanger parkerte jeg bilen. Handelsmannen sto på et blunk i døråpningen. Da jeg åpnet bakdøren på høkerbilen, gikk han til aksjon og ba meg pelle meg vekk, hvis ikke ringte han politiet. Jeg hadde vært i klammeri med denne

Sild og sild er ikke det samme. Hvor mange varianter Sildakongen har vært med på å utvikle, vet ingen.

Og i alle fall ikke han selv. Her et lite knippe av de sortene som er å få kjøpt i butik­ken.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

Sild er ikke bare mat. Det er i aller høyeste grad også kultur. Ingen vet det bedre enn Sildakongen. Dette bildet ble tatt på torget i Bremnes i Bømlo 17. juni i år, mer enn 60 år etter at han solgte sin første sild.

handelsmannen tidligere når jeg solgte sild på kaien, like i nærheten av butikken hans. Jeg forklarte at jeg arbeidet for justervesenet, og at vi skulle sjekke vektene i butikken. Enden på visa ble at samtlige vekter ble underkjent, og handelsmannen måtte holde stengt i flere uker, helt til vektene igjen viste korrekt vekt.

Gir seg aldri Som sønner av Ludvig Paulsen og Hans Mørch er fetterne Nils Magnus og

Arvid, altså Sildakongen, arvelig belastet. De har høkergenene i blodet. Privat er de venner. Når de reiste på ukelange ekspedisjoner over mesteparten av SørNorge, var de nådeløse konkurrenter. Å komme først til de beste torgene i de mest sildespisende byene kunne være avgjørende for godt salg og godt humør, og dårlig salg ga mismot for høkeren som kom dagen etter.

Et eksempel. Nils Magnus og Arvid var begge på en flere ukers ekspedisjon på Øst- og Sørlandet. Dette var

før mobiltelefonen. Mens Nils tar seg av køen på torget i Kristiansand, kommer en brannmann heseblesende.

Han forklarer at det er telefon til Nils på brannstasjonen.

Nils frykter det verste og bekymrer seg for familien. Det er Sildakongen som ringer, som har annonsert salg på torget i Kristiansand dagen etter. Når han oppdager at Nils har kommet han i forkjøpet, gir han Nils klar beskjed om å stille på Bondeheimen i Kristiansand presis klokken 17.00, for han vil slå Nils i hjel. Nils blir ikke slått i hjel, og etter ei frykte­lig verbal skyllebøtte er de venner igjen og skåler som så mange ganger før.

Sildakongen har hatt en lang, begivenhetsrik høkerkarriere. En karriere som til de grader har hatt sine ups and downs. Han har hykret sild fra campingbord, i små og for de fleste ukjente bygder i Norge. Han revolusjonerte sildesalget i Norge med sin lekre sildekonfekt til omtrent 1000 kroner kiloet.

Under julehan­delen i 1987 besøkte jeg Sildakongen i hans fiskebutikk i Skjol­ daveien i Haugesund. Han holdt på å hodekappe torsk.

Hvordan går det Arvid, spurte jeg: — Hver gang jeg hogger hodet av torsken er det som jeg hogger hodet av meg selv, lød svaret.

Brødrene Mørck synger julen inn på TV Haugaland i 2018. Et dris­tig prosjekt, som heldigvis gikk bra. Også programlederne slapp til — så vidt.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

121

Sildakongen har ingen planer om å gi seg. Han er minst like rapp i kjeften og stilig i tøyet i dag som noen gang før.

Butikken gikk ikke så godt.

Sildakongen hørte ikke på farens markedsanalyse som kort gikk ut på at de som spiste sild bodde på kirkegården. Faren ville at både Arvid og broren Hallgeir, som også var en durkdreven sildehøker, måtte gjøre mer ut av livet enn å stå på et torg og selge sild. Til Hans stolthet tok begge landets høyeste maritime utdannelse. Hallgeir sluttet med silde­hykring, og fikk ledende stillinger på oljeplattformer.

Sildakongen har også innimellom brukt sin maritime utdannelse. Men han blir ikke kvitt gleden til sild i alle varianter, og har en ustoppelig gründerånd. Gründerånden resulterte i at Sildakon­ gen AS ble etablert i 1988.

Kjent som Sildakongen blir han Norges sildekjendis og landets sildeambassadør nummer 1.

I dag har Sildakongen

122

AS andre eiere, men det er lite trolig at selskapet, som til sammen har solgt sild for flere hundre mil­lioner kroner, hadde klart det uten Sildakongens innsats.

Og Sildakongen har ikke tenkt å gi seg. Fremdeles er han på torg og markeder, og selger fisk og sild. Han holder sildetradisjonen ved

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

like, ære være han for det.

Han vil aldri akseptere farens analyse om at de som spiser sild bor på kirkegården. Han vil heller snu argumentet, og med overbevisende kraft forklare kun­dene at for ikke å havne for tidlig på kirkegården må du spise mer sild.

Med gestikulerende fakter og et intenst patos fremfører

han salgsargumentene bedre enn noen vekkelsespredikant.

— Silden og poten går aldri av moten. Sild er godt for potensen, for skjønnheten. Sild gjør deg ung og viril.

Spis sild og du blir snill. Spis sild og du blir kåt og vill. Og til deg skjønne frue har jeg en overraskelse!

www.ptg.no

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

123

124

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

Erik Hempel er ikke spesielt optimist med tanke på hvordan ver­dens sjømatnæring vil utvikle seg i 2022. Holder vi oss til fiske, går fiskeflåten i mange land på tomgang. Slik er det heldigvis ikke i Norge.

2022 hva nå?

SÅ STÅR VI IGJEN ved inngangen til et nytt år, og som alltid spør vi hva vi kan forvente av det nye året. De fleste av oss ventet vel bare for noen måneder siden at verden skulle normaliseres i 2022. Men den gang ei. Covidpandemien fortsetter med ny styrke, og pessimistene blant oss begynner å tro at dette skal fortsette i en god del år til.

Men hva kan vi egentlig vente oss av 2022?

Jeg har surfet litt på nettet for å finne ut hva forskjellige autoriteter som FAO, Rabobank og andre sier om saken.

COVID-19-pandemien vil fortsette å påføre store skader på sjømatmarkedene, spesielt for ferske produkter og produkter som er populære i restauranter. På tilbudssiden går fiskeflåten i mange land på tomgang, og de forverrede utsiktene har ført til at akvakultur­produsenter har redusert utsettingen av smolt og yngel drastisk.

I 2020 falt den globale fiskeproduksjonen med rundt 2 prosent. Handelen med fisk og fiskeprodukter gikk også tilbake med omkring 7 prosent, ettersom handelskonflikter og relaterte usikkerheter påvirket økonomisk vekst. 2021 var forventet å bli noe mer posi­tiv for sjømatnæringen i forhold til 2019 og 2020, men veksten av COVID-19-pandemien og tilhørende påvirkninger har gjort tidligere prognoser stort sett irrelevante.

Markedseffektene av pandemien har medført flere vidtrekkende endringer, hvorav mange sannsynligvis vil vedvare lenge. Betyd­ningen av detaljhandelen

har økt merkbart på bekostning av res­ taurantsektoren. Etterspørselen etter emballerte og frosne pro­dukter økte ettersom mange husholdninger ønsker ikke-bedervelige matvarer, mens etterspørselen etter fersk fisk har avtatt.

Hjem­metilberedning av mat er kommet i fokus for markedsføringskam­panjer og nettdistributører, mens produktinnovasjoner fokusert på bekvemmelighet har tatt seg opp. Den økonomiske nedgangen og økende arbeidsledighet påvirker husholdningenes inntekter, og etterspørselen etter luksusprodukter er noe svekket. På den annen side har forbrukerne ikke kunne bruke penger på f.eks. reiser og har derfor i noen grad hatt mer penger å bruke på mat. Salget av billigere produkter som hermetisk tunfisk, sardiner og makrell har fått et oppsving.

På tilbudssiden ser det ut til at mangel på arbeidskraft og andre utfordringer vil fortsette å ha en negativ innvirkning

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

125

ferske vil bli hardest rammet, inkludert hummer, fersk laks, blekksprut og muslinger.

Oppdrettssektoren

Billige fiskeprodukter har kommet relativt godt fra corona-pandemien. Det gjelder både sild og makrell, og ikke minst her­metisk tunfisk, skriver Hempel.

på sjømatproduksjonen over hele verden. For deler av fiskeflåten har Covidutbrudd ført til mange sykemeldinger og mangel på arbeidsk­raft. Oppdrettsproduksjonen blir forsinket og bestandsmålene er drastisk redusert, noe som påvirker produksjonen av tungt omsatte varer som reker, laks, pangasius, tilapia, havabbor og seabream. Redusert oppdrettsvirksomhet fører også til et noe svekket marked for fiskemel.

Varierende utsikter De generelle utsiktene er fortsatt i overveldende grad preget av usikkerhet, og fokus er på skadebegrensning. Permanente endringer i markedslandskapet, spesielt når det gjelder markedsføring og distribusjon, kan forventes.

Mens Kina og noen andre land har vært i stand til å gjenopprette en viss grad av normalitet, vil prosessen sannsynligvis gå lang­sommere i Europa og USA. For andre store sjømatmarkeder

I år passerer Færøyene for første gang en produksjon på 100.000 tonn atlantisk laks.

Her fra en lokalitet til Bakkafrost.

126

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

der viruset ennå ikke har nådd toppen er omfanget av skaden ennå ikke klart. En langvarig markedsnedgang kan forventes selv etter at gjeldende restriksjoner er opphevet eller lempet på. High-end produkter, populære restaurantartikler og arter som primært markedsføres

Etter år med rask vekst i en blomstrende sektor, vil global akvakulturproduksjon sannsynligvis bare se en minimal volumøkning i 2022, ifølge resultatene fra den store årlige undersøkelsen utført av Global Outlook on Aquaculture Leadership (GOAL).

Utsiktene for de neste månedene er fortsatt usikre og det vil være en sterk tendens til risikoaversjon hos både bedrifter og forbrukere. På den positive siden vil produktinnovasjoner, nye distribusjonskanaler og innkorting av verdikjeder som har falt sammen med denne omveltningen trolig komme sjømatnæringen til gode i mange år fremover.

Rabobank toner også ned utsiktene for de fleste store oppdret­tsfiskearter både når det gjelder produksjon i 2021 og hva som kan forventes neste år.

Trenden er en industri som har modnet jevnt og trutt, men som så veksten avbrutt i 2020 etter å ha oppnådd en samlet årlig vek­strate på 4,5 prosent i det foregående tiåret.

Laks Når man ser på den mest verdifulle arten, laks, mener Rabobank at volumene produsert i Norge i 2021 kanskje vil vokse med mer enn 10 prosent, i sterk

kontrast til 14 prosent reduksjon i Chile.

Kontali spår en produksjonsvekst på 4,6 prosent for Norge og 8,8 prosent for Chile i 2022. Totalt forventer Kontali en global vekst i produksjonen av atlantisk laks på 5 prosent i 2022.

I Storbritannia og Canada har produksjonen holdt seg ganske flat i år og vil sannsynligvis være det neste år også. På Færøyene, derimot, passerer produksjonen i år 100.000 tonn for første gang. Kontali forventer fortsatt vekst i Færøyenes produksjon av laks, og i tillegg spår Kontali at veksten i Islands produksjon vil fortsette. Rabobank forventer at Island vil bli en stor produsent og kanskje om fem eller seks år komme opp på samme nivå som Færøyene.

Logistikkproblemer Covid-pandemien har ført til store logistikkproblemer, ikke bare for sjømatindustrien. Logistikken har blitt kostbar og treg på grunn av stengte grenser eller begrenset kapasitet for klarering på grensene, forsinkelser i helseinspeksjoner og storstilt kan­sellering av flyreiser.

Ettersom store deler av passasjertrafikken med fly falt bort, mistet man muligheten til å sende sjømat med passasjerfly. Rik­tignok har noen sendt fersk fisk med egne transportfly, men dette kan lett bli en dyr løsning.

Sjøtransport har vært hindret av en enorm mangel på konteinere, og derfor har transporten av fryst sjømat også fått problemer. Prisene på leie av konteinere er i enkelte tilfeller blitt fired­oblet, og det

Når det ser slik ut på ellers travle flyplasser, sliter også de som trenger fly for å få sjømaten ut i verden. Heller ikke de som sender sjømat med konteinere har sluppet unna. 2021 har vært et vanskelig år rent logistikkmessig.

svir. Noe av disse kostnadsøkningene har man sendt videre til forbrukerne, men det er grenser for hvor mye man kan øke konsumentprisene før man merker kjøpsvegring.

Prisutviklingen FAOs indeks for prisutviklingen for mat (Food Price Index) tok noen skikkelige sprang oppover i løpet av 2021, og trenden er fortsatt for oppadgående pr. 1. desember 2021. Denne prisoppgan­gen

Tabell 1: Norsk eksport av sjømat januar – november Verdi i milliarder kroner. År Fiskeri Oppdrett Andel oppdrett 2011 20,7 28,0 57,5 % 2012 19,1 28,5 59,9 % 2013 17,8 37,5 67,8 % 2014 20,6 41,8 67,0 % 2015 22,4 44,8 66,7 % 2016 24,3 58,8 70,8 % 2017 24,7 61,6 71,4 % 2018 26,0 64,6 71,3 % 2019 28,6 69,1 70,7 % 2020 29,0 67,7 70,0 % 2021 32,3 76,5 70,3 %

startet allerede i juni 2020, og bortsett fra et lite fall i perioden mai-juni i år har prisene fortsatt oppover. Fiskeprisene vises ikke på denne indeksen, men også denne indeksen har klatret oppover gjennom det meste av Covid-pandemien. Generelt sett tror vi ikke prisene vil falle i det kommende året. Riktignok vil det være variasjoner, men trenden er at de vil holde seg høye også i 2022.

Utsiktene for Norge Det ser ut til at utsiktene for Norge er noe bedre enn for andre sjømatnasjoner. Etterspørselen etter våre viktigste produkter — laks, hvitfisk, makrell og sild, er god og prisene er relativt høye.

Sjømateksporten i 2021 har vært eventyrlig, og allerede i novem­ber var ny rekord en realitet. Eksporten for de første 11 måne­dene i 2021 nådde 108,8 milliarder kroner, mot 107,2 milliarder totalt i rekordåret 2019, til tross for at gjennomsnittlige eksportpriser falt med 2,2 prosent fra 2020 til 2021.

Se også tabell 1, som viser eksporten av sjømat hvert år siden 2011 for perioden januar til november. Over 70 prosent av eksportverdien i år kommer fra oppdrettsprodukter, i første rekke laks og ørret. Men det har vært veldig god etterspørsel etter torsk, sei, kon­ gekrabbe og sild også. Utsiktene for norsk sjømatnæring ser med andre ord ut til å være lovende også for 2022.

Med det ønsker jeg leserne et riktig godt og profitabelt nytt år!

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

127

Nord-Norges største maritime serviceanlegg for fartøy i alle størrelser!

Vi ønsker våre kunder og forbindelser en god jul og et godt nytt år!

Velkommen tilbake i 2022 Samasjøveien 22, 9404 Harstad Telefon: 77 01 88 00 post@hamek.as www.hamek.as

128

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

TEKNOLOGI FOR BÆREKRAFTIG BIOLOGI

AKVA group leverer teknologi og tjenester til den globale akvakulturindustrien.

Våre løsninger optimaliserer produksjonen og bidrar til en bærekraftig, kostnadseffektiv og sikker havbruksnæring.

Les mer på www.akvagroup.com

MTB

Salg av for 13 milliarder

Den totale verdien av de kommersielle matfisktillatelsene for oppdrett av laks og ørret i Norge er i dag minst 200 milliarder kroner. Totalt har staten solgt MTB for «bare» 13 milliarder.

Det er noe av forklaringen på at mange politikere godt kan tenke seg skatt på ressursrenten — når de får tenkt seg om!

130

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

MOWI er Norges største oppdrettsselskap, og produserte i fjor 262.000 tonn laks og ørret. Det var ca. 20 prosent av den samlede produksjonen i Norge. Regner vi 200.000 kroner per tonn i MTB har MOWI kommersielle matfisktillatelser for over 35 milliarder kroner. Her fra en MOWI-lokalitet i Julsundet like utenfor Molde. (Foto: Thv Tande)

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

131

Ingen betalte mer per tonn i MTB på auksjonen i 2018 enn Lovun­dlaks AS. I alt kjøpte selskapet 1.850 tonn i MTB for en snit­tpris på 252.000 kroner per tonn. (Foto: Lovundlaks)

SIDEN FISKEOPPDRETT BLE konsesjonsbelagt tidlig på 1970-tallet, altså for snart 50 år siden, er det tildelt i alt 1.349 tilla­telser for oppdrett av laks og ørret med en samlet MTB på 1.238.620 tonn. Dette var i alle fall situasjonen per mandag 22. november i år. Av disse 1.349 tillatelsene var 1.080 for kommer­ sielt oppdrett, 207 for ulike særformål og 62 for slaktemerder. Dette fremgår av tabell 1.

Helt frem til 2002 ble oppdrettstillatelsene tildelt vederlags­fritt. Deretter har staten tatt seg betalt. Om vi holder oss til de kommersielle tillatelsene har staten siden 2002 solgt i alt 201 tillatelser med en samlet MTB på 156.780 tonn.

Disse ble solgt i 2002, 2003, 2006, 2009 og 2013, og statens samlede in­ntekter beløp seg til tett på 2,1 milliarder kroner.

I 2002 ble tillatelsene solgt for fem millioner kroner per stykk, i 2013 gikk den dyreste for 66 millioner.

I tillegg til salget av tillatelser med 780 tonn i MTB, har staten ved flere anledninger solgt MTB i «løs vekt».

Det skjedde første gang i 2011 da oppdretterne i Troms og Finnmark fikk tilbud om å øke sin MTB med inntil fem

132

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

prosent. Samtlige oppdret­ter benyttet seg av tilbudet, og staten solgte produksjonskapa­sitet for til sammen ca. 60 millioner kroner. Fire år senere, i 2015, kom staten med et nytt tilbud om økt MTB, denne gangen til samtlige oppdrettere i Norge. Også nå kunne man øke med inntil fem prosent, men det var flere strenge miljøkrav knyttet til tilbudet. I alt ble det i 2015-runden solgt MTB for 63 millioner kroner.

Så, i 2018 og 2020, ble det fart på salget. I 2018 solgte staten 22.822 tonn i MTB for 3,9 milliarder kroner. Regner vi om til standard matfisktillatelser med 780 tonn i MTB, ble det altså solgt 29 tillatelser med en snittpris på 134 millioner per stk. I 2020 solgte man enda mer og enda dyrere. I alt ble det solgt 32.702 tonn i MTB, tilsvarende 42 standard tillatelser. Snittpri­sen var økt til 163 millioner. Tabell 2 viser hvem som kjøpte og hvilken pris som ble betalt på de to auksjonene. I 2018 sto de seks største oppdrettsselskapene i Norge for 60 prosent av det MTB-volumet som ble omsatt på auksjon. I fjor var andelen 49,7 prosent. Til sammenligning står de seks største oppdrettsselska­pene

for litt over 50 prosent av totalt tildelt biomasse. I 2018 kjøpte de altså noe mer enn sin andel av totalen, i 2020 noe mindre. Det skal bli veldig spennende å se hva som skjer til neste år, og ikke minst hvilke priser som oppnås dersom produks­jonskapasiteten nå selges med tidsbegrensning.

For kort å oppsummere: Etter at staten begynte å selge produks­ jonskapasitet i oppdrettsnæringen, har finansministeren bokført tett på 13 milliarder kroner i salgsinntekter. Det er til sammen solgt nesten 215.000 tonn i MTB, noe som utgjør ca. 20 prosent av den samlede MTB-en i de kommersielle tillatelsene. 80 prosent er med andre ord tildelt gratis fra staten. Det betyr på ingen måte at de som har dem i dag har fått dem gratis. Svært mange tilla­telser har i løpet av sin levetid skiftet eier. Hvor mange vet vi ikke, men det må være langt over halvparten.

13 milliarder er en solid sum. Men i forhold til verdien av de kommersielle tillatelsene i dag, som vi trygt kan fastsette til minst 200 millioner kroner per stykk, altså over 200 milliarder kroner til sammen, er det ikke så mye. At staten

«bare» har sikret seg 13 av disse milliardene, er nok mye av forklaringen på at mange politikere kan tenke seg skatt på ressursrenten.

Her følger helt til slutt en kort gjennomgang av statens salg av kommersielle matfiskkonsesjoner for laks og ørret.

Vi starter med runden i 2002:

2002 Fra og med 2002 ble det adgang til å kreve vederlag for tildeling av tillatelser.

I 2002 ble det utlyst 41 tillatelser, hvorav 31 ble tildelt. Det ble mottatt vederlag for 28 av dem. Prisen for tillatelsene var satt til 5 millioner kroner, med unntak for kommunene Kvænangen og Karlsøy i Nord-Troms og Finnmark, der prisen var 4 millioner. De totale inntektene ble 138 millioner kroner.

2003 I 2003 ble det utlyst totalt 60 tillatelser, inkludert de 10 tillatelsene som ikke ble tildelt i Finnmark i 2002. Vederlaget var 5 millioner kroner, med unntak av tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark, der vederlaget var 4 millioner som året før.

Totalt ble statens inntekter mellom 243 og 250 millioner kroner.

2006 I 2006 ble de 10 tillatelsene i Finnmark som ikke ble tildelt i 2002 og 2003, solgt i en lukket budrunde i samme fylke.

Tabell 1: Akvakulturregisteret per 22. november 2021 *) Kommersiell tillatelser for matfisk totalt : – hvorav ordinære – hvorav med 5 prosent økning – hvorav grønne konverterte – hvorav grønne A – hvorav grønne B – hvorav grønne C – hvorav økologiske

Antall 1.080 936 58 35 20 15 11 5

MTB i tonn 1.053.097 915.714 62.485 31.510 19.489 12.268 7.801 3.830

Forskningtillatelser for matfisk Stamfisktillatelser Utviklingstillatelser Visningstillatelser Undervisningstillatelser

: : : : :

94 35 34 27 17

66.603 25.215 26.475 19.380 11.235

Slaktemerdtillatelser

:

62

36.615

Totalt antall og MTB i tonn

:

1.349

1.238.620

*) Tildelte tillatelser for oppdrett av laks og ørret

Samtlige tillatelser ble solgt, og prisen varierte mellom 50.000 og ca. 3 millioner kroner. De samlede inntektene fra denne tildelingen ble ca. 8 millioner kroner.

mark (7 stk.) og 8 millioner i resten av landet. Statens totale inntekter fra denne tildelingen ble 485 millioner kroner.

Fem av tillatelsene var øremerket økologisk sertifisert produksjon. 255 søknader var til behandling, hvorav 16 knyttet seg til økologisk sertifisert produksjon.

2009 I 2009 ble det tildelt 65 tillatelser mot et vederlag på 3 mil­lioner kroner i Finn-

2011 2011 fikk oppdrettere i Troms og Finnmark tilbud om å øke kapa­siteten på sine tillatelser med 5 prosent mot et vederlag på 500.000 kroner i Troms og 150.000 kroner i Finnmark. Samtlige oppdrettere valgte å benytte seg av tilbudet. Det ble tildelt kapasitetsøkning på henholdsvis 90 og 94 tillatelser i Troms og Finnmark, og statens inntekter ble ca. 60 millioner kroner.

2013 I 2013 ble det utlyst 45 nye «grønne» tillatelser, dvs. tilla­telser med særskilte

På de to auksjonene som ble holdt i 2018 og 2020 kjøpte SalMar desidert mest, med til sammen 10.189 tonn i MTB. Nummer to var Cermaq med 5.004 tonn og nummer tre MOWI med 4.688 tonn. Her fra en SalMarlokalitet. (Foto: SalMar Farming) "Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

133

Tabell 2: Kjøp av MTB i tonn i 2018 og 2020. 1000 kr.

Selskap

Kjøp i tonn

Pris totalt

Pris pr. tonn

18. juni 2018 Cermaq Norway AS Marine Harvest Norway AS Salmar Farming AS Lovundlaks AS Eidsfjord Sjøfarm AS NRS Finnmark AS Midt Norsk Havbruk AS Edelfarm AS Emilsen Fisk AS Norsk Havbrukssenter AS Ballangen Sjøfarm AS Eidsfjord Sjøfarm AS Lofoten Sjøprodukter AS Eide Fjordbruk AS Stingray Marine Sol. AS Sum

3.230 2.930 2.132 1.850 1.474 800 780 604 400 265 250 200 105 100 25 15.135

670.010 466.183 363.111 466.200 255.779 131.800 163.440 149.188 90.400 59.890 57.750 46.400 24.292 13.200 4.100 2.961.743

207 160 170 252 174 165 210 247 226 226 231 232 231 132 163 196

14. august 2020 Salmar Farming AS Måsøval Fiskeoppdrett AS Eidsfjord Sjøfarm AS Cermaq Norway AS Mowi ASA NRS Farming AS Midt-Norsk Havbruk AS Kobbvåglaks AS Kvarøy Fiskeoppdrett AS Knutshaugfisk AS Seløy Sjøfarm AS Øyfisk AS Lovundlaks AS Rogaland Fjordbruk AS Bremnes Seashore AS Grieg Seafood ASA Erviks Laks og Ørret AS Emilsen Fisk AS Eidesvik Laks AS Lerøy Seafood Group ASA Sinkaberg-Hansen Ballangen Sjøfarm AS Nordlaks Oppdrett AS Wenberg Fiskeoppdrett AS Vega Sjøfarm AS Gratanglaks AS Finnøy Fisk AS Salaks AS Sjurelv Fiskeoppdrett AS Lofoten Sjøprodukter AS Sum SUM TOTALT

8.057 2.000 1.984 1.774 1.758 1.050 1.101 1.000 1.000 780 650 625 623 527 527 527 455 400 386 355 300 292 200 192 183 130 115 100 93 5 27.189 42.324

1.760.277 484.022 462.896 451.347 300.505 199.101 237.479 218.792 218.792 188.769 142.215 159.793 136.307 99.930 99.930 99.930 110.115 86.278 73.193 70.681 64.708 75.067 50.240 42.008 40.039 33.420 21.806 25.708 20.414 1.285 5.975.047 8.936.790

218 242 233 254 171 190 216 219 219 242 219 256 219 190 190 190 242 216 190 199 216 257 251 219 219 257 190 257 220 257 220 211

134

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

miljøkrav. 10 tillatelser gikk hver til Troms og Finnmark, mens de øvrige 25 ble tildelt uten at det på forhånd var fastsatt noen begrensning på hvor tillatelsene kunne etableres. 15 av tillatelsene ble tildelt i en lukket budrunde med prekvalifisering, og oppnådde en pris på mellom 55 og 66 millioner kroner per tillatelse. De resterende 30 tillatelsene ble tildelt til en fastpris på 10 millioner kroner. De totale in­ntektene fra denne runden var 1,2 milliarder kroner.

2015 I 2015 ble det åpnet for at oppdrettere i hele landet kunne få en økning i MTBen på sine tillatelser på 5 prosent. Vederlaget var 1 million kroner for en vekst på mellom 38 og 47 tonn, og inntek­tene ble totalt 63 millioner kroner. Det var fastsatt strenge krav for oppdrettere som valgte å benytte seg av tilbudet.

Kra­vene innebar at det tillatte nivået på lakselus ble vesentlig og varig redusert, samt at det ble fastsatt strengere begrensninger knyttet til medikamentell behandling av lakselus innenfor pro­ duksjonssyklusen.

2016 En prøveordning med variabel MTBgrense gjennom året ble i 2016 tilbudt mot et vederlag på 1,5 millioner kroner per tillatelse. Ordningen hadde som mål å legge til rette for vekst ved å øke taket for hvor mye fisk som kunne stå i sjøen i den beste tilvek­stperioden, mot at det ble senket i resten av året. Dette skulle legge til rette for at oppdrettere kunne utnytte de naturlige temperaturvariasjonene i sjøen bedre. 21 tillatelser ble påmeldt ordningen, og det samlede innbetalte vederlaget ble på 31,5 millioner kroner.

2018 I 2018 kunne etablerte oppdrettere i grønne områder øke sin MTB med to prosent til en fast pris 120.000 kroner per tonn. Nesten alle som kunne kjøpe to prosent økt kapasitet til fast pris gjorde det. På lokaliteter uten lakselusproblemer kunne MTB-en økes med seks prosent etter at unntakssøknad var godkjent. Også det til 120.000 kroner per tonn. Dette gjaldt både for lokaliteter i grønt, gult eller rødt område. Det kom inn unntakssøknader for 43 lokaliteter, men hele 31 fikk avslag. Svært lite

kapasitet ble altså fordelt på den måten.

I alt ble det solgt 7.877 tonn til fastpris.

Statens totale inntekter ble 945 millioner kroner.

Den resterende MTB-kapasiteten opp til seks prosent samlet økning i grønne områder, ble tilbudt på auksjon der «alle» kunne by. Auksjonen ble gjennomført fra 18. til 20. juni. Det ble i alt solgt 14.945 tonn i ny kapasitet, som tilsvarte ca. 97 prosent av alt som var til salgs. 14 ulike selskaper kjøpte vekst for til sammen 2,9 milliarder kroner. Det gjensto 414 tonn MTB fordelt på flere produksjonsområder.

2020 I 2020 kunne produksjonskapasiteten vokse med inntil 6 prosent i de grønne produksjonsområdene. En prosent av

veksten i produks­jonskapasiteten i disse områdene ble tildelt gjennom tilbud om tillatelser til en fastpris på 156.000 kroner per tonn. I alt ble det solgt 5.513 tonn til fastpris, hvilket ga staten 860 million­er kroner i inntekt.

Resten ble solgt på auksjon 18. august for tett på seks milliard­er kroner. 42 selskaper var påmeldt auksjonen, og 30 selskaper kjøpte til slutt tillatelser. Det var 27.189 tonn produksjonska­pasitet tilgjengelig i auksjonen, og alt ble solgt.

av et sted mellom 30.000 og 35.000 tonn i MTB. De fleste vi har snakket med tror prisen blir høyere enn i fjor.

Dersom tilla­telsene blir tidsbegrenset med minst 25 års løpetid, mener mange at man bør oppnå mist like høy pris som sist. I så fall ligger det an til salg av MTB for over 7 milliarder kroner.

Nordlaks er et av selskapene som har kjøpt grønne konsesjoner. Tre av disse ble tildelt i 2016. I alt er det solgt/ tildelt 81 grønne konsesjoner, hvorav 35 er konverterte fra ordinære. (Foto: Nordlaks)

2022 Etter alt å dømme vil staten tilby seks prosent kapasitetsvekst også for perioden 2023 og 2024. Ut fra det vi i dag vet om farge­leggingen av de ulike produksjonsområdene bør det ligge an til salg

INVESTERER DU ØKONOMISK RIKTIG FOR FREMTIDEN? VI I DYNATEC HAR FOKUS PÅ Å UTVIKLE LØSNINGER SOM GIR DIREKTE OG MÅLBARE RESULTATER FOR VÅRE KUNDER. Med egne produktutviklere og samarbeid med verdens fremste maskinprodusenter er DYNATEC en totalleverandør for næringsmiddelindustrien. Vi leverer produksjonsløsninger for hele verdikjeden, fra prosjektering og enkelt maskiner til komplette linjer. Kontakt oss gjerne for en kostnadseffektiv prat om din bedrifts investeringer for fremtiden.

9 1

4

3

1

7

8

6

Se palletering og depalletering av fiskekasser

10

PRODUKTOMRÅDER 1 Fabrikkplanlegging 2 Dosering 3 Ovner og spesialovner 4 Kjøl og frys 5 Ileggere

6 Pakking 7 Robotløsninger 8 Produktkontroll 9 Transportløsninger 10 Palletering

11 Vaskemaskiner 12 Eget verksted 13 Service og reservedeler 14 Bruktmaskiner

DYNATEC AS, tlf +47 69 83 80 10, e-mail: DYNATEC@DYNATEC.no, www.DYNATEC.no

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

135

Stiftelsen Nor-Fishing nor-fishing.no aquanor.no

136

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

Hans Morten Sundnes

Fiskende formødre og fiskernes fruer DA OLDERFJORD-FISKEREN Anne Marie Eriksen ble stedt til hvile fra Skjervøy kirke 22. mars 1968, merket gravfølget og pressen seg en vakker krans fra NRKs Erik Bye. Den til slutt åtti år gamle Troms-kvinnens innsats fra spissbåten gjennom et langt liv levner ingen tvil om at det har vært kvinnelige fiskere også før.

At vi kunne lese om gravferden hennes i avisen, sier kanskje noe om at det ikke var så vanlig. Men også at vi har hatt kjente kvinnelige fiskere før i høst.

«Det er forskjell på ord og handling. Jeg liker best det siste», skrev Susanne Mortensen i sin andre kommentar på NRK.no. I den første fortalte fisker Mortensen om herjing, klåing, ydmykelser og ufine ord om bord. Den brøt lydmuren, og Mortensen hadde plutselig tatt steget fra «fettkjerring» i sjarken til talefør debattant i Dagsnytt Atten. Og videre til applaus på årsmøtet i Fiskarlaget Nord, tallrike intervjuer og kandidat til «Årets Tromsøværing». Årsmøtet og landstyrevalget i Norges Fiskarlag fikk mer oppmerksomhet om man hadde forært hele kystflåten til Helge Møgster eller blitt veganere. Og det var etter valget av nytt kvinnefritt landsstyre Mortensen kom med formuleringen i starten. For å være en som handler, var hun altså med å stifte organisasjonen «Hun fisker» for å drive frem endring. Det er delte meninger om hvor ille det egentlig er, og vi vet ikke hvor det bærer. Men det kan ikke være tvil om at 24-åringen fra Tromsø er en som går i bresjen.

Det var absolutt bevisst at Anne Marie Eriksen innledningsvis ble omtalt som fisker og ikke fiskerkvinne. Hadde vi skrevet fiskerk­ vinne, hadde det jo ikke vært noen tvil om kjønnet. Men man kunne

Pensjonatvertinnen, fiskerkona, lokalpolitikeren og organisas­jonskvinnen Amanda Igland (1917-2002) fra Bremanger fikk utdelt Kongens fortjenestemedalje i gull av fylkesmann Ingvald Ulveseth i 1987. Nasjonalt betydde innsatsen for Fiskarkvinnelaget mest. lurt på hva hun drev med, om hun var på sjøen eller på land. Var hun fisker eller fiskerhustru? Fiskerkonestatuene langs kysten forteller om en spesiell skjebne for dem som ble igjen på land med ansvaret hjemme og med uroen og maktesløsheten overfor det som skjedde på havet. Samtidig forteller de om en tydelig kjønnsdeling i fiskerisamfunnene. Statuene av de skuende konene er også en honnør til hvor viktige de faktisk var for at fiskeriøkonomien skulle fungere. Gården var som regel et funda­ment uansett; med kyr, sauer og slått — også når karene var på sjøen. Og så måtte fiskerkarene kles opp og utstyres og ha med niste som dugde! Kvinnene kunne jobbe med regnskapet og være diskusjonspartnere — og egne liner og filetere.

Flere av fiskerkvinnene — altså konene — var utover på 1900-tallet organisert i landsom-

fattende lag som Sanitetsforeningen eller de var knyttet opp mot lokale fiskerlag. Etter krigen kom egne «damelag». Damegruppen Havglimt ble startet i Kristiansund i februar 1946, rett nok etter initiativ fra formannen i Fiskeri­ foreningen i Kristiansund. Siden kom det flere på eget initiativ. Målet var å bedre fiskernes kår, men også å styrke eget felless­kap. At de gjerne trakterte med kaffe og kaker på fiskernes årsmøter, er vel slikt man kan drømme eller grøsse seg tilbake til i dag.

Norges Fiskarkvinnelag I begynnelsen av 1950-tallet ble organisasjonsformen løftet til nasjonalt nivå, og i 1955 åpnet Norges Fiskarlags Kvinnelag sin første Landskvinnekonferanse.

For dem som kjenner Rotary, er det mulig å se paralleller til Rota"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

137

Anne Marie Eriksen fra Olderfjord fikk trampeklapp i NRKs Store studio da han hun fortalte fiskerfortellinger fra Kvænangen. Hun opplevde flere frierifremstøt, men ville heller ha en pålitelig ku enn en mann.

ry-organisasjonens Inner Wheel, som opprinnelig besto av konene til Rotary-medlemmer. I dag kan også kvinner være medlem av Rotary. Inner Wheel ruller og går, men medlemmene — som er kvinner — må være invitert inn av et annet medlem. Hvem man er gift med, er ikke lenger avgjørende. På 1980-tallet fikk Fiskarkvinnelaget status som selvstendig organi­sasjon, etter hvert med observatørstatus i Fiskarlaget. I samme periode gjorde fiskarkvinnelagene en stor innsats med å samle inn kulturminner fra kysten.

Den mer langvarige innsatsen for sykelønnsordningen og fiskerpensjonen var uvurderlig. Ledere som Amanda Igland og Solfrid Evensen nøt respekt i alle leire.

I 2006 ble Norges Fiskarkvinnelag like fullt nedlagt, grunnet medlemssvikt. Man kan vel si det hadde hatt sin tid. Nå er det altså tid for «Hun fisker», med Alice Roseth Helleberg som styre­leder.

Det baserer seg blant annet på at vi etter hvert har 360 kvinnelige fiskere. Lenge ble det sett på som litt naturstridig — med unntak.

Fiskerkona ved innseilingen til havna i Svolvær er lagd av Per Ung og kom opp i 1999: fire meter høy. Hun vinker til dem som kommer og går, men forteller også om hva kvinnene i kystsamfun­nene måtte slite med før.

138

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

Buks-Beret og Trollfjord-Ane Selv om gårdsdriften måtte til for at tilværelsen skulle gå opp, ble februket og åkerbruket — i hvert fall i Nord-Norge, under­ordnet fisket. Og i fisket kunne både kvinner og alt som hadde med fjøs og krøtter å gjøre være tabu: til og med unevnelig. Det var kvinnfolkarbeid, og det var mannfolkarbeid.

Kvinnfolk måtte ganske så ofte ta i et mannstak når mennene var på sjøen, men det var ikke bra at de gjorde det ellers.

Unntakene er svært interessante. Det ser ut til å være i Nord-Norge vi finner de mest markerte. Og det er flest hvis vi be­grenser oss til fiske på heimesjøen, altså med kort utror. Karo­line fra Hillesøy ble enke tre ganger, og to av mennene druknet på sjøen. Det skremte henne ikke fra å gå i båten og ta over heimeroren. At kvinner gikk i båten for å ta del i bortefisket, var mer sjeldent, nærmest uhørt.

Likevel: Boka «Drivanes kvin­ nfolk» forteller om Skall-Ane som drev heimesjøen «med line, garn, skottal og flyndrelodd, nett som en kar.» I Tana rodde Trollfjord-Ane som høvedsmann på egen båt, i vanlig mannsdrakt. Det var rundt 1860. Mest kjent er trolig Buks-Beret fra Tysfjord, som blant annet får rik omtale i Åsa Elstads «Kystkvinner i Norge». Buks-Beret rodde høvedsmann med mannen som

mannskap og skulle være en av de dyktigste på Lofothavet. I beltet hadde hun et bukkehorn som hun brukte når hun måtte tisse.

«Før kjøpe eg me en ku» Hva så med Anne Marie Eriksen?

Hun er noen generasjoner etter legendene over, men vi kan ikke si at hun sto tilbake for noen, selv om hun var mest aktiv i hjemlige farvann og oftest fisket alene.

Den fiskende kvinnen fortalte troverdig om hvordan hun berget en storkveite med tennene, og om en annen som dekket hele båten — og om de mange gangene hun havnet over bord, men fikk berget seg. Historiene om Anne Marie, som begynte fisket som trettenåring, fikk bein å gå på da hun i 1961 fikk den første Ulabrandstatuetten, utdelt av Erik Bye i programmet «Vi går om bord». Da Bye spurte om hvorfor hun ikke hadde giftet seg, var svaret: «Før eg ska gifte meg, før kjøpe eg meg en ku. For den har eg no virkelig nøtte av! For eg har hadd ku før, og då hadde eg både rømmegrøt og fløte og smør, og alt som eg trengte til livsens opphold. Men den mannen eg stelle til han som til en ku, både klær og mat. Og hvis eg ikke har kunna stelt akkurat som han synes om, så får eg skjitkjæft!»

Når det er sagt, var det flere mannlige fiskere som gikk i skole

hos Anne Marie, som også hadde en særlig teft for å vite hvor fisken sto. Anne Marie var første kvinne i Fiskarmanntallet. I kartoteket til Norges Fiskarlag var hun imidlertid ført inn som Arne Eriksen, da sekretæren trodde navnet hennes var en skrive­feil.

Et interessant fellestrekk ved flere av kvinnene som er nevnt

Skall-Ane fra samiske miljøer.

Der var fiske sett på som en mer naturlig oppgave for kvinner, og kanskje var de uforberedt på hvilken oppstandelse det skulle bli når f.eks. Buks-Beret dukket opp på Lofotfisket. Når det gjelder Anne Marie Eriksen er det vanskelig å vite, men sjøsamene har røtter i Olderfjorden og i boka

Hans Morten Sundnes har jobbet i "Norsk Fiskerinæring" som journalist siden 1997.

Alice Roseth Helleberg fra Sola er fisker, eier og daglig leder av partrederiet Kurti — og styreleder i nye «Hun fisker». De åpner nå også for mannlige medlemmer.

her, er samisk opphav. Når det gjelder Buks-Beret fra Tysfjord, er det ikke tvil. Hun fylte også båten med samisk mannskap. Ifølge Håvard Dahl Bratrein var også Trollfjord-Ane og muligens også

Gamle dagers lofotfiske ble av de fleste oppfattet som en ren manneting.

Kvinner kunne i verste fall fiske utenfor hjemstedet. Ikke riktig alle godtok dette.

"Fjordfolket i Kvænangen" skriver Ivar Bjørklund at morsmålet hennes var samisk. Faren kom fra Karesuando i svenske Lappland.

Et visst mangfold byr historien og norskekysten på. For eksempel ble Bremangerpollen i Sunnfjord gjerne kalt Kvinnfolkhavet fordi det var kvinner, gamlinger og unge som fisket der. I Sogn deltok kvinnene gjerne i hummerfisket. I nyere tid har det ikke vært uvanlig med ektepar som arbeider sammen i fiskebåten.

Full over­sikt har jeg heller ikke, men kanskje nok til å konkludere.

Dersom Susanne Mortensen, Alice Roseth Helleberg og co. vil hente inspirasjon, kraft og kvinnelige foregangsfigurer i organisas­ jonslivet, må dette søkes i fiskerkvinnelagene, som gikk ut på dato, men likevel var med å bane vei. Vil de lete opp formødre som det renner sjø, slo og fandenivoldsk ståpåvilje, trass og styrke av, er sannsynligheten stor for at de ender med en same.

"Norsk Fiskerinæring"

nr. 11/12 - 2021

139

Lagringsløsninger for fiske-/fryseindustrien og marine miljøer Pallet Shuttle

Mobile Pallereoler

Automatisk lagringsløsning for pallevarer

En enkel måte å øke lagringskapasiteten

Dypstabling For store mengder av samme varetype

Skipsreoler og skap Skreddersydd for skipets hyllebehov

Constructor Norge AS | Tlf: +47 67 11 26 00 | www.constructor.no

2101-027_NO Norsk Fiskerinaering Ad.indd 1

140

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

29/01/2021 11:48:46

Investeringer i sjømatnæringen

Bløggebåten «Volt Harvest II» er bygget for rederiet Volt Service AS. Med fire robotbløggere kan man ta unna 100 fisk i minuttet. Båten er byggenummer 50 ved Fitjar Mek. (Alle foto: Remøy Manage­ment)

Helnorske «Volt Harvest II» i gang Siden oppstarten i 1972 har Remøy Management driftet mer enn 60 fartøy for fiskeri, kabellegging, kystvakten og marinen. Nå har rederiet sammen med Fitjar Mekaniske Verksted, Heimli og Optimar utviklet og mottatt en ny og helnorsk bløggebåt. Navnet er «Volt Harvest II» og båten er allerede i gang med bløgging og transport av laks.

«Volt Harvest II» er 38,7 meter lang og 10,2 meter bred. Farten ligger på rundt 11 knop. Båten har åtte lugarer med plass til ti personer. Som så mange andre prosjekter under herjingene til covid-19 har også «Volt Harvest II» blitt noe forsinket. Nybåten er som resten av Norges befolkning nøye testet, og har ifølge daglig

leder i Remøy Management, Even Toreson Remøy, bestått med glans.

— Selve byggeprosessen ble noe påvirket av covid-19, og som følge av redusert arbeidskraft i perioder ble overleveringen forsinket noen uker. Men i det store bildet har det gått meget bra uten store overraskelser. Vi har tatt oss god tid

før op­pstarten for å luke ut eventuelle småfeil, samt kjørt mange tester. Dette gjorde at det gikk veldig greit å ta om bord og losse den første lasten, sier Remøy.

Hybriddrevet Fartøyet kan laste mellom 20.000 og 25.000 fisk i timen, avhengig av størrelsen. Med fisk med snittvekt på 5 kilo skal «Volt Har­vest II!» kunne laste mer enn 100 tonn i timen.

— Er det noen miljø- og velferdsmessige fremskritt?

— Den raske lastehastigheten gjør at fisken kun trenges i merden i kort tid.

Dette er et velferdsmessig fremskritt. Fisken blir bedøvd og bløgget rett etter den kommer om bord. Vi snakker om sekunder. Det reduserer fiskens stressperiode, hvilket også er et velferdsmessig fremskritt. Ved å bedøve og avlive fisken på merdkanten blir dessuten håndteringen av fisk minimert. Dette fører til en mindre stresset fisk, og vi unngår at fisk dør uten korrekt bedøvelse og bløgging, forklarer Remøy, og fortsetter: — I tillegg er transporten 100 prosent lukket og smitterisikoen er dermed eliminert.

Alt blodvann og vaskevann blir levert til slakteriet. Det hybride fremdriftssystemet med batterier har «Volt

"Norsk Fiskerinæring"

nr. 11/12 - 2021

141

Fabrikken om bord er levert av Optimar på Valderøy.

Harvest II» fått levert fra Austevoll Elektro. Energistyr­ ingssystemet regulerer samspillet mellom batteri og generator, og sikrer at generatorene blir utnyttet på en best mulig måte og med optimal belasting til enhver tid. Da blir også drivstofforbruket lavest og utslippene så små som mulig. Ved hjelp av akselgenera­toren brukes overskuddsenergien på hovedmotoren til produksjon av elektrisk kraft som kan lade batteriene. Akselgeneratoren kan også kjøres som fremdriftsmotor, og fartøyet kan på den måten driftes diesel-elektrisk eller hel-elektrisk. Dette gir stor fleksibilitet for fremdriften.

Videre kan «Volt Harvest II» også ta imot landstrøm etter IEC 80005-3 standarden.

Der landstrøm er tilgjengelig

kan båten losse og laste med alle dieselmotorer avslått.

Når fisken fraktes avlivet og ikke levende er behovet for større fartøy også mindre, hvilket sparer energi.

«Volt Harvest II» har to hjelpemotorer, begge levert av Nogva. Hovedmotoren er levert av Caterpillar — en Caterpillar C32.

142

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

Helnorsk båt Selv om designprosessen til dagens fiske- og oppdrettsbåter foretas i Norge, skjer ofte bygging og utrustning i utlandet. Her skiller «Volt

Harvest II» seg fra mengden.

Alt kommer fra norske leverandører.

— Designet er et samarbeid mellom Heimli og Fitjar Mekaniske verksted (FMV). Fartøyet er i sin helhet produsert av FMV. Til og med stålet, altså skroget, er produsert i Norge. Fabrikken er levert fra Optimar på Valderøy. Hovedmotoren er en Caterpillar C32. Båten har to hjelpemotorer fra Nogva.

Fartøyet skal brukes langs hele norskekysten etter behov, avslutter Remøy.

Selv om navnet tilsier at det finnes en «Volt Harvest» fra før, er altså «Volt Harvest II» den første av sitt slag i rederiets eie. Eneren er dog på vei. «Volt Harvest I» befinner seg på verftet for prøveturer og er bare noen uker unna levering.

Investeringer i sjømatnæringen

«Multi Power» måler 27 meter og er 11,5 meter bred. Den kan ta en dekkslast på hele 200 tonn. Her er båten på tur like utenfor Molde. (Foto: FSV Group)

Multidåp for grønne FSV Group FSV Group er aktiv på nyanskaffelser om dagen, og setter Sletta Verft til arbeid med den ene båten etter den andre. I fjor mottok rederiet «Multi Energy», og i år har de blant annet fått overle­vert identiske «Multi Power». De to knallgrønne båtene har de største batteripakkene på servicefartøy i oppdrettsnæringen.

Selv om det har gått over ett år siden «Multi Energy» ankom fra Sletta Verft har dåpen latt vente på seg. 2. desember i år fikk fartøyet sin etterlengtede seremoni sammen med søsterskipet «Multi Power». Daglig leder i FSV Group, Arild Aasmyr, forteller at det var en meget hyggelig skipsdåp med Arne Hjeltnes som konferansier og

Nina Brekstad og Heidi Elden Leirbekk som gudmødre for henholdsvis «Multi Energy» og «Multi Power».

— Skipsdåpen skjedde på kaia ved Molde Fjordstuer.

Eiere, styret og ansatte i FSV Group var selvsagt til stede, sammen med repre­sentanter fra SalMar, en rekke underleverandører og mange skue­ lystne. Skippere på «Multi

Energy» og «Multi Power» er henholds­vis Rune Mathisen og Andreas Tiseth. Etter dåpen kunne folk komme om bord for se, sier Aasmyr.

— Hvordan har oppstarten gått?

— Helt knirkefritt. Vi er nok en gang veldig fornøyd med det Sletta Verft leverer, konstaterer Aasmyr.

Grønn satsing Rederiet har ønsket å synliggjøre kraft og energiutnyttelse. Fartøyene er de kraftigste i bransjen med en bollardpull på ca. 20 tonn.

Fargen synliggjør rederiets miljøprofil. FSV Group skal

være ledende i det grønne skiftet i skipsfart og innen service til havbruk.

I tillegg til de nydøpte båtene har FSV Group fått overlevert båtene «Multi Vision» i august og «Multi Ocean» i oktober i år. Sletta Verft står også bak disse, og vil levere ytterligere fire båter i 2022. Fra talerstolen under dåpen kunne Aasmyr bekrefte at det kommer enda tre nybygg til i 2023.

— Alle er elektriske og hybride. FSV har tatt en ledende posis­jon innen utnyttelse av miljøteknologi, og den posisjonen skal vi forsterke i årene som kommer, lover han.

Elmarin AS i Kristiansund,

"Norsk Fiskerinæring"

nr. 11/12 - 2021

143

Samlet på kaia i Molde under dåpen. Fra venstre Kåre Sletta, daglig leder i Sletta Verft, gudmor Nina Brekstad for «Multi Energy», skippere Rune Mathisen og Andreas Tiseth, gudmor Heidi Elden Leirbekk for «Multi Power» og Arild Aasmyr, daglig leder i FSV Group. (Foto: Brunes Foto)

meget fin feiring, konstaterer Sletta.

— Dere får gode skussmål fra FSV-gruppen. Hvordan fungerer samarbeidet?

— Svært godt. Vi tenker litt på samme måte, og det er god flyt underveis. Tilliten er gjensidig. Kall det gjerne en allianse for å få frem de beste produktene til enhver tid. for øvrig Norges vakreste by, står bak leveransen av en omfattende pakke til «Multi Power», som blant annet inkluderer batteripakken Corvus Orca 270 kWH. DNV har godkjent alle komponenter og tegninger.

75 år og modernisert Dagen etter dåpen kunne Sletta Verft feire at det i 2021 er 75 år siden Kristoffer Sletta begynte å bygge trebåter.

Siden har Sletta bygget stadig større og mer avanserte

fartøy. I dag frem­står verftet topp moderne og har ca. 45 ansatte. Daglig leder, Kåre Egil Sletta, kunne fortelle at jubileumssamlingen ble en hyggelig begivenhet.

— Vi hadde en markering for egne ansatte med partnere på gjeste­gården i Aure. I alt deltok vel 70 personer. Her hadde vi tildel­ ing av Norges Vel-medaljer til to ansatte som har jobbet på verftet i 40 år. I tillegg ble det en utmerkelse til en ansatt med 50 års fartstid i selskapet. Været var godt, men kaldt. Alt i alt var det en

De to båtene side om side ved kai i Molde. (Foto: Brunes Foto)

Gratulerer M/S «Multi Power» og M/S «Multi Energy» og ønsker rederi og mannskap lykke til!

144

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

SpareBank 1 SMN gratulerer FSV med sine nye servicefartøy MULTI ENERGY og MULTI POWER

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

145

Fisk fra nært og fjernt Få råvarer kan måle seg med fisk som kommer rett fra sjøen.

Vi har havet som nærmeste nabo, og vi kan tilby fersk fisk i ypperste klasse fra lokale fiskere.

Vi samarbeider utelukkende med oppdrettere og leverandører i Troms og resten av landet som vi vet leverer fersk fisk av beste kvalitet.

www.karlsfiskogskalldyr.no • post@karlsfiskogskalldyr.no

146

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

smånytt fra sjømatnæringen Lofoten Maritime Kompetanse ANS Klokkervika 12, 8372 Gravdal i Vestvågøy kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Det samme gjelder Nicolaisen Fisk AS, med adresse Hyttebakken 82, 8011 Bodø i Bodø kommune.

Brønnøysund november 2021

Troms og Finnmark Fiskekjøpernes Servicekontor AS 9770 Mehamn i Gamvik kommune, er meldt oppløst til Foretaksregis­teret. Steinar Eliassen, Stalheimvegen 23, 9012 Tromsø, er leder for avviklingsstyret.

Brønnøysund 22/11-2021

Trøndelag

Arnfinn Torgnes har etablert eget investerings- og rådgivnings­selskap i Brønnøy kommune.

Sørøya Isanlegg AS Havneveien 16 A, 9595 Sørvær, er slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med Lerøy Norway Seafoods AS, med adresse Holmen, 9990 Båtsfjord i Båtsfjord kommune.

Brønnøysund 13/11-2021 Barents Seafood AS Fjordvegen 21, 9990 Båtsfjord i Båtsfjord kommune, er slettet i Foretaksregisteret.

Brønnøysund 27/11-2021

Nordland Kloøya AS er etablert i Øksnes kommune, med adresse Havnegata 3, 8430 Myre.

Selskapet skal investere i aksjer og aksjekapitalen er 1.411.200 kroner.

Astrid Klo, Gossenveien 28, 8430 Myre, er styreleder.

Brønnøysund 30/11-2021 Torgøy AS er stiftet i Brønnøy kommune, med

Vi ønsker alle våre forbindelser God Jul og Godt Nyttår!

Steinar Eliassen har oppløst Fiskekjøpernes Servicekontor AS. Han er også leder for avviklingsstyret. (Foto: T. Rasmussen)

adresse Tofteveien 80, 8909 Brønnøysund. Selskapet skal investere i aksjer og drive rådgivn­ing, og aksjekapitalen er 322.220 kroner. Arnfinn Torgnes, Tof­todden 31, 8909 Brønnøysund, er styreleder.

Brønnøysund 25/11-2021

Norway Royal Cod AS er etablert i Åfjord kommune, med adresse Kråkøyveien 101, 7180 Roan.

Selskapet skal drive produksjon av matfisk, bløtdyr, kreps­dyr og pigghuder i hav- og kystbasert akvakultur. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Thomas Williksen, Stokkstrandhaugvegen 26, 7900 Rørvik, er styreleder og Roger Sørgård er tilsatt som daglig led­er.

Brønnøysund 21/11-2021 SalMar Farming AS 7266 Kverva i Frøya kommune, har i forbindelse med fisjon nedsatt aksjekapitalen. Overtakende foretak er Ocean Farming AS, med samme adresse.

Brønnøysund 22/11-2021 Ervik Fisk og Invest AS 7270 Dyrvik i Frøya kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med KSE Ervik AS, med adresse v/Synnøve Grinnen Ervik, Armen 28, 7270 Dyrvik i Frøya kommune.

Brønnøysund 20/11-2021

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

147

Fra venstre Thomas Williksen, Ragnar Gudmundsson og Roger Sørgård. Førstnevnte og sistnevnte er henholdsvis styreleder og daglig leder i nyetablerte Norway Royal Cod AS i Roan.

Straumsnes Settefisk AS 7266 Kverva i Frøya kommune, er slettet i Foretaksregisteret etter fusjon med SalMar Settefisk AS, med adresse c/o SalMar AS, 7266 Kverva i Frøya kommune.

Brønnøysund 18/11-2021

Vestland Kystmagasinet AS er etablert i Bergen kommune, med adresse Skoltegrunnskaien 2, 5003 Bergen. Selskapet skal eie og publisere

fagtidsskrifter og web-baserte informasjonstiltak rettet mot fiskerinæringen.

Aksjekapitalen er 100.000 kroner. Gustav Erik Blaalid, Kvernøyane 15, 5970 Byrknesøy, er styreleder.

Brønnøysund 15/11-2015 Hallstein Håvik Fiskeri er etablert i Kvinnherad kommune, med adresse Storhaugvegen 7, 5637 Ølve.

Selskapet skal drive kaisalg av egenfanget fisk. Hallstein Håvik, Storhaugvegen 7, 5637 Ølve, er innehaver.

Brønnøysund 2/12-2021 Hav Seafood AS er stiftet i Alver kommune, med adresse Hellandsneset 44, 5936 Manger. Selskapet skal drive handel med fisk og sjømat. Aksjeka­pitalen er 30.000 kroner.

Kristina Gordzeladze, Hellandsneset 44, 5936 Manger, er styreleder og daglig leder.

Brønnøysund 23/11-2021

ViVi hører hører tiltil her. her.

PåPå Nordvestlandet.

Nordvestlandet.

Midt Midt blant blant skaperglede, skaperglede, lidenskap lidenskap ogog engasjement. engasjement.

ViVi hjelper hjelper hverandre. hverandre.

Inspirerer Inspirerer hverandre. hverandre.

Deler Deler kunnskap. kunnskap.

Her Her finnes finnes verdiene verdiene som som skaper skaper verdier. verdier.

Vi hører til her. På Nordvestlandet.

Midt blant skaperglede, lidenskap og engasjement. Vi hjelper hverandre.

Inspirerer hverandre. Deler kunnskap.

Her finnes verdiene som skaper verdier.

Foto: Foto: JanJan Helge Helge Birkelund Birkelund

148

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

sbm.no sbm.no

smånytt fra sjømatnæringen Gustav Erik Blaalid fortsetter å utvikle sine selskaper, og har nå etablert Kystmagasinet AS i Bergen. Selv er han styreleder.

Bergen kommune, er slettet i Foretaksregisteret.

Brønnøysund 23/11-2021 Straumlaks AS med adresse Tjeldstø i Øygarden kommune, er slettet i Foretaksre­gisteret.

Brønnøysund 25/11-2021

Rogaland

Kjell Stangeland AS skal drive salg av konsulenttjenester innen havbruk, med adresse c/o Kjell Stangeland, Skulehushaugen 10, 5392 Storebø i Austevoll kommune. Kjell Stangeland er styreleder.

Brønnøysund 24/11-2021 Sanden Sjømat er etablert i Austrheim kommune, med adresse Åråsvegen 229, 5943 Austrheim. Selskapet skal drive kaisalg av hvitfisk, krabber og kreps i Nordhordland. Øystein Sanden, Åråsvegen 229, 5943 Aus­trheim, er innehaver.

Brønnøysund 27/11-2021 Austevoll Seaweed Farm AS c/o Edvin Andre Skår, Haugsneset 58, 5384 Torangsvåg i Austevoll kommune, er meldt oppløst til Foretaksregisteret.

Christian Skår, Bahus 10, 5385 Bekkjarvik, er leder for avviklingsstyret.

Brønnøysund 22/11-2021 Ecosmolt AS Skanselien 16, 5031 Bergen i Bergen kommune, er slettet i Fore­taksregisteret

etter fusjon med Bergen Venture AS, med samme adresse.

Brønnøysund 13/11-2021 AD Seafood AS Lyngveien 14, 5101 Eidsvågneset i

Subsea Harvest AS er etablert i Haugesund kommune, med adresse c/o Kåre Olav Kro­genes, Fjæragata 6, 5521 Haugesund. Selskapet skal drive utvik­ling og salg av lukkede løsninger for havbruksnæringen, og aksje­kapitalen er 30.000 kroner. Erik Staurset Andresen, Kleppevegen 65 A, 6102 Volda, er styreleder.

Brønnøysund 1/12-2021

Kåre Olav Krogenes skal utvikle og selge lukkede løsninger for havbruksnæringen gjennom selskapet Subsea Harvest AS, som er etablert i Haugesund.

Vil du annonsere på NorskFisk.no?

Ta kontakt for priser og informasjon.

63959090 63959090 63959090 63959090 63959090 63959090 63959090 63959090 63959090 63959090 63959090 "Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

149

150

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

151

The Heart of the Matter The Heart of the Matter kan oversettes med sakens kjerne. Kanskje blir det uheldig med en engelsk tittel i en virkelighet med så mange kjerner. Årets Tekmar-konferanse viste nettopp spekteret av utfordringer, dilemmaer og løsninger. Samtidig blir det spesielt alvorlig og symboltungt dersom det stemmer at hjertene til laksen i oppdrettsmerdene ikke riktig duger.

Laksehjerter blir i hvert fall sakens kjerne på disse FoU-sidene.

Hotellbuffetene på kongresshotellet på Brattøra ga på sett og vis en forsmak på programmet under Tekmar-konferansen på samme hotell. Også i konferansesalen var det nemlig mye å velge mellom: taksonomi, automatisering, standardisering, rømmingsårsaker, smart slam, smarte undervannsfartøy, feilvokste hjerter og data­deling. Programmet berørte samtidig valg og dilemmaer næringen står overfor. Noen av dem ble belyst i Tekmarmotor Leif Magne Sundes kjølstrekkingsforedrag: Skal videre vekst skje ved å videreutvik­le dagens merdoppdrett, eller ved å melde overgang til lukkede løsning­er? Eller flytte på land eller til havs? Kan den reduserte pro­duksjonstiden mange kjemper for gå på bekostning av laksens ve og vel? Skal vi bruke enda flere ressurser på å få bukt med lakse­lusa, eller risikerer vi at lusefokuset gjør at vi glemmer andre viktige krav?

I dilemmaer og brytningstider kan det hjelpe med erfaring over tid — og da gjerne også fra ulike sektorer. Global Fiskehelses­jef Solveig Nygaard i Grieg Seafood

152

er en som har sett fisken og næringen fra litt ulike ståsteder, ikke minst gjennom 15 år som daglig leder for fiskehelsetjenesteselskapet Fomas.

Veterinær Nygaard har også bedre utgangspunkt enn de fleste for å si hva fiskevelferd er. For også her må vi kanskje velge. Fiskevelferd er livskvaliteten dyret selv opplever, gikk man for i fiskevel­ferdsprosjektet Fishwell. Nygaard fant denne opplevelsen litt vanskelig å finne ut av, og tok i stedet til orde for de fem frihetene den britiske Bramberg-kommisjonen listet opp i 1965: Fisken skal oppleve frihet fra sult, tørste og feilernæring, fra fysisk ubehag, fra smerte, sykdom og skade, fra unormal atferd og fra frykt og stress.

Fiskevelferd blir viktigere i årene fremover, og da bør vi ha en felles og helst ikke for vag forståelse av hva vi snakker om.

Det var mye å diskutere på Tekmar, og det er mange valg — også når man skal dekke et slikt arrangement. Vi velger å gå litt dypere inn i en tematikk som «Norsk Fiskerinæring» også har berørt tidligere i høst: Laksens hjertehelse.

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

Tekmar 2021 var nesten som før. Clarion Comfort hadde fått jule­treet opp. Vannspesialistene, slamguruene og andre teknologile­verandører var på plass i forhallen med plakater, reklamedrikke­ flasker og mye på hjertet.

I storsalen var de runde bordene og de gule lappene der de skulle, om enn med litt færre personer per bord enn i virusfrie gamledager.

Temaet skulle ta tiåret på pulsen: Dilemmaets tiår. Man får umiddelbart følelsen av

at arrangørene er inne på noe, samtidig som rammen blir såpass løs at det meste egentlig får plass: Grønn taksonomi, fosforjakt, hjertesukk fra Inge Berg, lukkede sjøanlegg i utvikling og både mer og mindre vellykkede forsøk på å overvåke dagens notposer med kamerateknologi.

Tekmar-general Leif Magne Sunde gjorde en in­nsats for å stramme opp og markere hva de ville løfte frem i år: Står vi nå foran et skifte der ikke lenger oppdretterne selv sty-

Leif Magne Sunde er forskningsleder på Sintef Ocean, avdeling havbruk, men er nok mest kjent som primus motor for Tekmar. 6. og 7. desember 2022 blir det 20-årsjubileum for den innovasjonsret­tede havbrukskonferansen. (Foto: Sintef)

Fisk og Forskning

….. og inni er de ikke like. Akkurat fargeforskjellen trenger ikke bety så mye, men formen er forskjellig, og med form følger funksjon.

Ventrikkelen er selve blodpumpa. Bulbus er viktig for å pumpe blodet jevnt ut av hjertet. Det er viktig – og kan være vitalt – at disse fungerer godt sammen. Forskningen til Ida Beitnes Johansen tyder på at det ofte ikke er tilfelle når det gjelder oppdrettslakshjertet. (Foto: NMBU)

rer utviklingen av næringen, men der krav om bærekraft, kli­maendring, grønt skifte, taksonomi og ulike forventninger fra samfunnet gir næringen rammer som også gir en annen kurs? Hva vil prege matfiskoppdrett frem mot 2030? spurte Sunde og hentet med det samme opp mulige svar: Klimakriseforståelse, EUs taksonomi, nye politiske strømninger, nye konsesjonsregler, underskudd på elektrisitet, nye energikilder og arealtilgang?

Eller kanskje biologiske produksjonsproblemer som dødelighet og lakselus?

Det er jo ikke godt å si, men Tekmar-programmet var altså innom alt som ble nevnt. Imidlertid nevnte han et punkt til under produks­ jonsproblemer. Hjertehelse er unektelig noe å regne med når vi snakker fiskevelferd og dødelighet, ikke minst

med tanke på den dødelige virussykdommen CMS, eller hjertesprekk. Nettopp hjerte­ helse sto rimelig sentralt på Tekmar-konferansens andre dag, med to foredrag under vignetten «Hjertesukk om hjertehelse».

Stein Helge Skjeldes hjertesukk er det trolig noen lesere som har hørt før. Sjefen i Sørsmolt mener et litt saktere løp i sette­fiskfasen uten lysstyring og varmt vann for å fremme vekst, gir en robust fisk som kan ta igjen det tapte rent vekstmessig i sjøfasen. Og han mener at egen produksjon og egne resultater underbygger dette.

Under årets Tekmar var man nok enda mer spent på i hvilken grad foredraget til førsteamanuensis Ida Beitnes Johansen ved NMBU underbygde det samme, og i det hele tatt hva laksehjerteforskeren hadde å melde.

Kommer skjevt ut Beitnes Johansen, som opprinnelig er fra Asker, ble i 2017 valgt som et av sju forskertalenter ved NMBU, da med utgangspunkt i parasitter som manipulerer fisk. Under arbeidet med doktorgraden og under post. doc.-forskningen identifiserte hun stress og stresshormoner som viktige for utvikling av hjertesykdom hos laks.

Og nettopp laksens hjertehelse var temaet midt mellom kaffepause en og kaffepause to på Tekmars andre dag.

— Dagens oppdrettslaks har hjerter som ikke er robuste nok. De er ofte små og deformerte, og når disse hjertene blir utsatt for virusinfeksjon eller plutselige fysiske anstrengelser som avlus­ing, er det mange som bukker under. Det gir oss denne uspesifikke dødeligheten, sa Beitnes Johansen

innledningsvis. Da hadde for­ samlingen alt blitt presentert et stort bilde av et villakshjerte med sine sentrale deler.

— Her er ventrikkelen, som er selve muskelpumpa til hjertet. Så har vi atrium, eller forkammer, og en bulbus der blodet pumpes ut av hjertet, forklarte Beitnes Johansen.

Ventrikkelen kan også kalles hjertekammeret. Beitnes Johansen påpekte videre at vil­lakshjertene på lerretet var ganske smale og avlange.

— Her ser dere at bulbusen er plassert oppå ventrikkelen slik at blodet kan pumpes effektivt ut av hjertet i en svakt buet linje, forklarte hun. Det var lett å se og også lett å leve seg inn i. Hjerter er noe dyr som villaks og mennesker har til felles, og man skjønner uten videre at det er viktig at hjertets deler er satt bra sammen og fungerer sammen.

"Norsk Fiskerinæring"

nr. 11/12 - 2021

153

Som alltid er deltakerne på Tekmar plassert rundt runde bord der de også diskuterer foredragene og temaene innimellom. Men litt færre rundt bordet i koronaåret 2021. (Foto: HMS)

— Oppdrettshjertet ser derimot ganske annerledes ut, fortsatte Beitnes Johansen, samtidig som vi fikk opp et nytt hjertepar på storskjermen. Oppdrettslakshjertene kunne minne om overmodne jordbær og hadde i hvert fall tydelig annen form og farge enn de slanke muskelpluggene til villaksen.

— Den mest klassiske forskjellen er at hjertene til oppdret­tslaksen er kortere og rundere, slik at forholdet mellom høyden og bredden på ventrikkelen ofte er mye lavere hos oppdrettslaks enn hos villaks. Og korte og runde ventrikler vet vi fra tidli­gere studier reduserer hjertets pumpekapasitet, sa NMBU-forsker­en. Hun fortsatte å peke på mindre bra trekk ved de to nye hjer­tene som hadde dukket opp.

— I tillegg ser dere at dette oppdrettshjertet har en bulbus som sitter mye skjevere på ventrikkelen. Dette gjør at blodet må pumpes

154

ut av hjertet i en mye større bue, sa hun og gjorde en foreløpig konklusjon.

— Vi tror disse klassiske avvikene — rund ventrikkel og skjev bulbus, gjør oppdrettshjertet mindre robust. Vi har kjent til disse avvikene i 20-30 år, men vet fremdeles ikke hvorfor op­pdrettslaksen har så ulik hjerteform, sa 40-åringen til Tekmar-folket. Tanker om årsaken hadde hun likevel gjort seg, og de var ikke veldig langt unna Skjeldes på dette punktet.

— Vi tror det som skjer i ferskvannsfasen er ganske viktig. Der er jeg enig med Stein Helge. Det er i perio-

Ida Beitnes Johansen leder flere forskningsprosjekter rettet mot laksens hjertehelse.

I Digiheart vil man også prøve å kartlegge forskjellen på oppdrettslakshjertene i Norge og på Færøyene. (Foto: HMS)

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

den fra eggene be­fruktes til laksen er klar for å settes i sjø hjertet går gjennom sin morfologiske utvikling. Det er også i denne perioden livet til en oppdrettslaks skiller seg aller mest fra livet til en villaks. Villaksen klekkes og lever i kalde elver

under naturlige lysforhold, og denne prosessen kan ta mange år. I settefiskanleg­ get speedes dette opp ved å manipulere lys og temperatur for at laksen skal vokse raskere. Dette kan virke uheldig inn på hjer­tets utvikling og kanskje også andre ting, sa

Fisk og Forskning

Ellingsen-laksehjertene granskes. Ellingsen Seafood var opprinne­lig ikke med på Helsmolt-prosjektet, men forskerne fikk ta prøver av smolten på ett tidspunkt. Siden fulgte man opp med eksperiment der fisken — rask og treg smolt, ble fulgt fra start til slutt.

hun. FHF-prosjektet Helsmolt ser ut til å understøtte en slik tanke.

Treg mot rask smolt Helsmolt-prosjektet skjedde i samarbeid med Ellingsen Seafood og startet i 2018.

«Treg» smolt (1,5-åringer) hadde vokst sakte på lave temperaturer, litt på samme måte som Skjelde tar til orde for. «Rask» smolt (0-åringer) hadde vokst hurtig i høye tempera­turer, men i det samme anlegget. Ved 60-80 grams størrelse, i august og oktober, ble smoltpartiene satt i sjøen. Det beredte grunnen for å kunne ta dem inn ett år senere og studere hjertene. Forskjellen var påtagelig ut fra det vi kunne se på bildene.

— Den trege smolten får

faktisk mer avlange og smalere ventri­kler sammenlignet med den raske, som får rundere og kortere, kon­staterte Beitnes Johansen. Bulbusen var også skjevere. Mer hånd­ fast og kanskje mer alvorlig ble det på neste bilde, eller altså på grafen som viste markører for hjertesykdom.

— Når vi målte stressmarkører eller markører for hjertesykdom, så vi mer av disse hos den raske smolten. Det kan tyde på at disse hjertene faktisk måtte jobbe hardere og er litt sykere, sa Beitnes Johansen som kunne melde om en interessant observasjon til.

— Selv om de trege smoltene brukte lenger tid i settefiskanleg­get, vokste de ganske mye raskere i sjø. Dette kan tyde på at det er en fordel å fremme rask vekst i sjø fremfor rask vekst

i ferskvann, sa hun. Helsmolt-gjengen fant resultatene så interes­sante at de ville gjenta det eksperimentelt.

— Derfor produserte vi treg smolt, som ikke bare fikk kaldere vann, men også naturlig lysregime. Etter 15 måneder ble denne sammenlignet med smolt som fikk varmere vann, kunstig lys og var ferdig på åtte måneder, forklarte hun. Det overrasker trolig ikke at man også her fikk forskjeller, og at disse var på linje med det som er omtalt før.

— Hjertene til den trege smolten lå mellom den raske smolten og villsmolten. Ved å gi laksen litt bedre tid i settefiskanlegget, får vi faktisk hjerter som ligner litt mer på villakshjertet, konstaterer Beitnes Johansen. For å bekrefte at disse avvikene også virker inn på hjertets funksjon, har man i samarbeid med humane kardiologer ved Oslo universitetssykehus utviklet

en metode for å måle hjertefunksjonene i fisken. Man kan blant annet følge blodstrømmene i hjertet og se hvordan vevet beveger seg.

— Her er vi i begynnelsen av å forstå ting, men jeg kan si at morfologi, altså hjerteformen, helt klart påvirker hjertefunks­jon. Skjev bulbus påvirker hjertefunksjon negativt, sa Ida Beitnes Johansen. Hun og kollegene har også studert hjertene til fisk som har dødd etter avlusning og fisk som har overlevd, og funnet at de fleste som dør har flere avvik i hjerteform enn overleverne.

— Ved et av disse anleggene var det utbrudd av CMS, der fisken jo dør ved at atriet i hjertet sprekker. Der så vi at denne fisken hadde rundere og kortere ventrikler enn fisken som ikke utviklet CMS og overlevde, avsluttet Ida Beitnes Johansen til dem som lyttet rundt de runde bordene.

Forholdet mellom høyde og bredde i hjertekammeret til såkalt rask smolt, eller som det står: fast smolt — er ikke som det bør. Det burde vært høyere, slankere og mer avlangt.

"Norsk Fiskerinæring"

nr. 11/12 - 2021

155

Elv og settefiskanlegg er ikke riktig det samme, og det gir seg utslag i hjertets form hos laksen. Lysstyring og fremfor alt høyere temperatur som igjen gir raskere vekst, utgjør de vik­tigste forskjellene.

Hva med avl?

Rundt bordene i Tekmarsalen fant vi også oppdrettsveteranen Bjørn Myrseth og AquaGens Trina Galloway. I avslutningsrunden da mikrofonen ble sendt rundt i salen, stilte Bjørn spørsmål om genetikken og lakseavlens rolle når det gjelder hjertehelse og laksens robusthet, og rettet spørsmålet til Trina Galloway. Det spørsmålet valgte vi å følge opp i etterkant for å få et mer utdypende svar enn det som tiden tillot på Tekmar: Kan vekstfoku­sert lakseavl ha bidratt til at hjertene ikke vokser som de skal og at laksen ikke blir robust nok?

— AquaGen forvalter et balansert avlsprogram der vi har mange tanker i hodet på en gang. Vi avler på rundt 20 egenskaper samti­dig, blant annet for å sikre at ikke avl på én egenskap påvirker andre egenskaper negativt.

Hjertehelse er noe vi følger med på uten at vi har avlet spesielt for bestemte hjerte-

156

fasonger, svarer Galloway, som er leder for samfunnskontakt og samfunnsansvar i AquaGen. — Når det gjelder deformiteter i skjelettet, har vi tatt ut fisk som har det, slik at vi ikke avler videre på slikt materiale. Med tanke på hjertehelse og robusthet, avler vi for resistens mot mange sykdommer. To av disse — HSMB og CMS — påvirker hjerte­helsen, og vi selekterer for resistens mot disse sykdommene, legger hun til.

Selv om avlsselskapet avler for tilvekst ut fra det som etterspørres av oppdretterne, understreker hun at det finnes flere råd om hvordan materialet skal behandles videre.

— Det er gjort mye forskning på hva som er optimale temperaturer og at det ikke nødvendigvis er gunstig å skru opp temperaturen slik at det går for fort. Dette blir imidlertid oppdretterens valg.

Samtidig ser vi det samme innen produksjon av rogn:

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

Om man skrur opp temperaturen for mye, går det galt.

Derfor har vi satt en øvre grense på åtte grader i rognstadiet, sier Galloway.

— Kan det likevel skje at man kan prioritere vekk noe man ikke er oppmerksom på når det avles på egenskaper?

— Det er godt mulig.

Men vi forsøker å ha et øye til mange ting samtidig for at avl på én egenskap ikke skal få utilsiktede ef­fekter på andre egenskaper. Vi må se hele fisken. Det er et ansvar vi har. Samtidig utvikles ny kunnskap hele tiden, og vi ser med interesse på nye resultater for å vurdere om vi kan ta disse inn i avlsprogrammet, svarer Galloway i AquaGen. Kan avl være en del av løsningen også her?

Beitnes Johansen i NMBU prøver på sin side å følge med på forskning som berører laksehjerter og avl.

— Det har vært gjort studier med villaks og oppdrettslaks som har fått samme betingelser i samme miljø. Her har man ingen stor forskjell på hjertefasong. Det kan tyde på at miljøet er den viktigste faktoren. Samtidig

ser vi variasjoner innad i fiske­grupper, og disse kan jo skyldes genetiske faktorer, sier hun.

Gaustad er i gang Ved bord nummer ni på Tekmar satt en deltager som fulgte spesielt godt med i denne delen av programmet. Møreforskings Svein Erik Gaustad er i gang med å starte opp forskning som er beslektet med Beitnes Johansens ved NMBU. Her er tanken å bruke medisinsk metodikk fra hjerteforskningsmiljøet ved det medisinske fakultet på NTNU/St. Olavs hospital i Trondheim for å bedre hjertehelsen til laks. Initiativet startet opp i mai 2020 med kvalifiser­ ingsstøtte fra det regionale forskningsfondet i Møre og Romsdal, som et samarbeid mellom produksjons- og eksportselskapet Pure Norwegian Seafood på Averøy, fiskehelseselskapet Åkerblå, Møreforsking og NTNU. I et videre ledd for å innhente mer kun­nskap og fremme næringsnært samarbeid om hjertehelse, har Møreforsking

Leder for samfunnskontakt og samfunnsansvar i AquaGen, Trina Galloway, fremholder at selskapet selekterer for robust fisk og resistens mot hjertesykdommer. Hun ser ikke avl som en del av problemet, men en del av løsningen når det gjelder hjertehelse.

Fisk og Forskning

Det er ingen vei utenom å avlive laksen og granske dens indre om man skal få full forståelse av hjertet og andre organer. Her ett vanlig obduksjonsbilde ved HSMB. Blek lever med blødning og fibrinbelegg, og med blodig væske i bukhulen. Under årets Tekmar spurte Bjørn Myrseth om man kunne klare å avlese laksens ve og vel ved å studere gjelleaktiviteten. Det er en vei å gå, men også noe litt annet.

og NCE Aquatech Cluster — ledet fra Trondheim — fått midler fra Trøndelag Fylkeskommune. Dermed får man mobili­sert et bredt lag av oppdrettsaktører og FoUmiljø innen både akvakultur og humanmedisin.

— I første omgang ser vi på nye samarbeidskonstellasjoner i Trøndelag og Møre og Romsdal, og da spesielt aksen Trondheim, Hitra/ Frøya og Kristiansund sier Gaustad. Han fortsetter: — Vi har så vidt startet med å se på lakshjertets fysiologi og biomarkører i blodet hos laksen med bruk av medisinske verktøy. For å lykkes mener vi en tverrfaglig tilnærming med biologi/medisin og teknologi hånd i hånd er nøkkelen. Vel så viktig er det at dette blir næringsnært og at vi får til for­skning og

resultater som næringen faktisk kan gjøre seg nytte av, sier Gaustad, som nå også har Lerøy Seafood Group på laget. Videre jobbes det med konkrete prosjekter i Kristiansund gjennom et samarbeid mellom Møreforsking,

NTNU, NCE Aquatech Node Kris­tiansund og Helseinnovasjonssenteret. Selv har Gaustad hovedfag i fiskefysiologi fra NTNU og doktorgrad innen hjerte-kar-forskning ved NTNU. Han har blant annet forsket på fysiologiske

endringer i hjertet og blod ved ekstreme påkjenninger som dykking, høyde og nedkjøling. Utgangspunktet må sies å være svært godt for å dra veksler på human hjertemedisin i arbeidet med fiskehelse, og det pågående forsøket tar nettopp utgangspunkt i analyseverktøy for humane hjertestressmarkører.

— Hvor like er egentlig lakse- og menneskehjertene?

— De er like et godt stykke på vei. Det er begge dyreceller, selv om laksen er et vekselvarmt dyr. Hjertene har en del av de samme mekanismene og det ønsker vi å se nærmere på ved bruk av medisinsk kompetanse fra hjerteforskningsmiljøet på NTNU/St. Olavs.

— Betyr det at forskningen som planlegges på laksehjerter også kan gjøre nytte andre veien; bidra til forståelsen av menneskeh­ jertet?

— Det må vi være åpne for. I dagens medisinske forsking benyttes jo blant annet gnagere, zebrafisk og bananfluer i stor skala.

Forsker Svein Erik Gaustad er interessert i menneskehjertet og laksehjertet, og har også tro på at forskning på det ene kan belyse det andre. (Foto: HMS)

"Norsk Fiskerinæring"

nr. 11/12 - 2021

157

Det ble lite tid til spørsmål fra salen til de enkelte foredra­gene i år. Til gjengjeld hadde arrangørene på Tekmar introdusert paneldebattvarianten Tekflex der blant annet Inge Berg fikk oppfølgingsspørsmål til innlegget sitt. (Foto: HMS)

Kanskje kan oppdrettslaksen være med på å utvikle den medisinske forskningen på mennesker? Jeg har stor tro på translasjonsforskn­ing, sier Gaustad. Translasjonsforskning er medisinsk forskning som bygger bro mellom

grunnforskning og klinisk forskning, og gjerne med utgangspunkt i dyremodeller. Å fylle kunnskapshullene rundt laksens hjertehelse vil stå sentralt også i prosjektene Gaustad skal lede.

Dette er dessuten svært

interessant for nærin­gen i sin helhet, da dødelighet relatert til hjertehelse medfører årlige milliardtap.

— Mennesker og laks har i hvert fall det til felles at ulike livsstilsendringer de seneste år, som mindre bevegelse

og annen føde, har ført til svekket hjertehelse. For å forebygge dette må vi se på mekanismene som ligger under, sier Gaustad. Innlegget på Tekmar til Ida Beitnes Johansen og miljøet hun representerer, viser at de er

Fiskekar - Kasser - Beholdere

Ring 64 80 29 00 www.strombergs.no

ønsker God Jul og Godt nyttår!

158

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

Fisk og Forskning Hjerteoperasjon på menneske.

Dette får vi nok ikke se med op­pdrettsfisk, men det er aktuelt å bruke kunnskapen om menneskeh­jertet og metoder og verktøy fra humanmedisinen for å finne ut av laksens vitale organ.

godt i gang med hjerteforsking på laksen med medisinske verktøy.

— At flere FoU-miljø i Norge mobiliserer rundt hjertehelse er bare positivt, sier Gaustad som heller ikke utelukker samarbeid litt lenger nedi gata.

— Dette er et stort og kompleks felt. Gode løsninger fordrer samarbeid både mellom fylker og nasjonalt i Norge, legger han til. Den engasjerte samtalen de to laksehjerteforskerne hadde i pausen, kan tyde på at terskelen for et slikt samarbeide ikke trenger bli høy.

DigiHeart gir overblikk Helsmolt er imidlertid ikke det eneste laksehjerteprosjektet som ledes av Ida Beitnes Johansen. Prosjektet DigiHeart, finansiert av den nordiske forskningsalliansen NordForsk, skal gjøre videre studier av anadrome hjertemuskler lettere å gjennomføre. Analys­ene og vurderingene vi har fått demonstrert, baserer seg på at forskerne, som svært ofte har vært

snakk om Beitnes Johansen, tegner opp akser, måler vinkler etc. manuelt.

— Det er ikke spesielt vanskelig, men lite standardisert, tidk­revende og lite brukervennlig, sa hun til konferansefolket på Clarion.

En drøy måned tidligere hadde hun stått foran en litt mindre forsamling hos det færøyske forskningsinstituttet Fiskaal­ing under kickoff for DigiHeart. Det er ikke bare finansieringen på over 7,9 millioner kroner som er nordisk. Færøyene og Sverige er også representert i DigiHeart-teamet. Det er dertil DNV GL, som har stått sentralt i utviklingen av et maskinsynverktøy for automatisert og standardisert registrering av hjertefasong.

— Vi har trent modeller til å kjenne igjen referansepunkter og strukturer på hjertet, slik at vi nå kan gjøre disse morfologiske målingene automatisk. Det er jeg veldig glad for. Det er jo alltid jeg som sitter og måler, sa Beitnes Johansen. I DigiHeart er hun uansett ikke alene.

I tillegg til Beitnes Johansens NMBU og Fiskaaling er Universitetet i Oslo, Universitetet i Gøteborg og Sveriges lantbruksuniversitet også med. Private deltagere utenom DNV GL er Aqua kompetanse, Midt-Norsk

Havbruk, Ellingsen Seafood, Aquagen, SalMar og ikke minst Bakkafrost, Hiddenfjord og Mowi på Færøyene. Her skal oppdrettslaks fra flere land under lupen — og maskinsynverktøyet.

— Vi skal se på hjerter fra mange forskjellige oppdrettere samtidig som vi får en lang liste med produksjonsparametere som vi skal dytte inn i spesielle modeller vi bruker for å si noe om årsakssammenhenger. På denne måten kan vi sammenligne produks­ jonsforhold innad i Norge, men også mellom ulike land, forteller Beitnes Johansen når vi snakker med henne etter Tekmar.

— Færøyene produserer laksen på en litt annen måte enn vi gjør i Norge. Spesielt i settefiskfasen, forteller hun.

— Og hvordan er hjertet til færøylaksen?

— Det vet vi ikke. Det er det vi prøver å finne ut av. Vi er i gang med å samle inn hjerter, og vi har alle oppdrettsselskapene på Færøyene med i prosjektet.

Hjertet er et fascinerende, viktig og i det hele tatt vitalt organ — uansett art. Og hva gjelder laksehjertet med en del variasjon. Nå blir det spennende å se hvordan hjertet til de færøyske oppdrettslaksene plasserer seg i bildet. (Foto: Alf Dalum)

"Norsk Fiskerinæring"

nr. 11/12 - 2021

159

Vi ønsker våre samarbeidspartnere en god jul og et godt nytt år!

160

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

på tampen

fra Provence

Jul i Provence DET ER NOEN år siden jeg feiret jul i annerledeslandet. Jeg har jo ingen nære slektninger der. Men jeg har mange gode venner der oppe i nord, og sikkert like mange uvenner. Både jeg og mange andre som har slått seg ned i Provence, blir her i julen. I disse coronatider er det jo ikke spesielt enkelt å reise til andre land. En tradisjon jeg har hatt i mange år, er også på plass i år. En av venninnene mine jobber i transportbransjen, og hun sørger for at kassen med sjømat blir pakket godt og sendt til meg i god tid før jul.

Nå er kassen kommet, og jeg er i gang med å plassere varene så de kan holde seg godt. Jeg studerer også julemenyen. Den blir nesten som i fjor. Jeg vil spare leserne for en oppramsing av alle godsakene, men én endring har skjedd. Kassen inneholder ikke lenger hvalkjøtt.

Den britiske kvinnen jeg har fortalt om i tidligere artikler, greide å utnytte mitt absolutt svakeste punkt en sen kveld.

Jeg ble betalende medlem av Greenpeace. I skrivende stund er det mye som tyder på at hun vil holde meg med selskap noen

dager i julen. Da vil jeg med stor tyngde overbevise henne om at all sjømaten i kassen er høstet bærekraftig. Tradisjonen med å gå rundt jule­treet blir det nok ikke noe av, selv om jeg har et fint og pyntet juletre i leiligheten.

Jeg er litt urolig for at hun kan gå i vranglås når hun oppdager at juletreet er av plast. Da må jeg bare legge meg flat — og ligge lenge.

For øvrig har jeg identifisert et problem som kan ødelegge julen. Den britiske kvinnen er mest sannsynlig hypokonder, og har en overdreven angst for å bli smittet av corona. Mye tyder på at hun har brukt munnbind i flere måneder, og jeg har en mistanke om at hun ikke en gang tar det av når hun sover. Hun har vært på noen kortvarige besøk, og da har hun gitt meg assosiasjoner til en bankraner. Dersom hun fortsatt velger å ha munnbindet på hele tiden, skal det ikke stor fantasi til for å skjønne at julen ikke blir særlig romantisk.

Etter at den nye virusvarianten dukket opp, frykter jeg at hun til og med vil nekte å spise. Da må hun jo ta av munnbindet. I så fall vil jeg foreslå at vi holder en

meters avstand, men det er jo heller ingen løsning som kaller på juleromantikken. Vi er selvsagt vaksinerte begge to, men det ser dessverre ut for at det ikke hjelper mot smitte.

I all hemmelighet har jeg derfor laget en plan B. Ja, vi snakker om en annen kvinne. Da må planen være vanntett. Jeg må for all del unngå at de to kvinnene banker på døren samme dag.

Hun som skal besøke meg når den britiske kvinnen har reist, er fra «de tusen sjøers land». Hun er herdet mot det meste, og rusler rundt i nabolaget uten munnbind. Det ligger altså an til en jul sammen med to vakre kvinner.

Det kan selvfølgelig hende at de oppdager hverandre. Det vil i så fall bare bekrefte mitt rykte som rund­brenner.

Jeg ser med glede frem til årets julefeiring. Kanskje kan jeg jo også få den britiske kvinnen til å ta av munnbindet. Enn så lenge ser jeg opp på himmelen og ber en bønn om at planene mine ikke ender i et sjalusidrama. Akkurat nå synger jeg på den fineste julesangen jeg vet: «Deilig er jorden, prektig er Guds himmel».

"Norsk Fiskerinæring"

nr. 11/12 - 2021

161

Annonseregister Side Firma 101 11

Aamodt Rederi AS/ Sille Marie AS

2

Ivan Ulsund AS

Addcon Nordic AS

146

Karl`s Fisk & Skalldyr AS

Arnøytind AS

105

Ken Hygiene AS

42

Astrup Lofoten AS

128

Kings-Bay AS

50

Baader Norge AS

104

Latech AS

46

BEWI AS

101

145 2 140 36 135 64 115 15 101

2

Side Firma 70 100

Peter Hepsø Rederi AS Rostein AS

2

Rosund Drift AS

122

Røst Sjømat AS

70

Silfaks Fiskebåtrederi AS

Leinebris AS

140

Skipsregnskap AS

145

Sletta Verft AS

Bud og Hustad Forsikring

64

Lofoten Viking AS

Cetus AS

93

Marine Construction AS

70

Smaragd AS

82

SpareBank 1 SMN

Constructor Norge AS

145

MB Hydraulikk AS

DNB

150

Mirsel AS

145

SpareBank 1 SMN

148

Sparebanken Møre

Dynatec AS

29

NCE Blue Legasea

Eidesvik Havfiske AS

93

NetKem AS

Eigersund Næring og Havn FK Eimskip Norway AS Fjellmøy AS

144 13 115

Nogva Motorfabrikk AS

46 158

Stingrey Marine Solution AS Strømbergs AS

Norges Råfisklag

46

Sæplast Norway AS

Norges Sildesalgslag

70

Sørheim Holding AS

13

Teknotherm AS

19

FSV Group AS

11

Normex AS

30

Giske Havfiske AS

19

Norsk Sjømannsforbund

164

Uni-Food Teknikk AS

101

H.P. Holmeset AS

30

O. Husby Fiskebåtrederi AS

105

Vartdal Plastindustri AS

128

Hamek AS - BÅTSIDE 5

Odd Lundberg AS

128

Vendla AS

128

Hardhaus AS

14

146

Havdrøn AS

147

30

Herøyhav AS

17

Aqua Nor - stand F-563

162

Side Firma

"Norsk Fiskerinæring" nr. 11/12 - 2021

2

Olex AS Olsen Gruppen AS Pelagia AS

3 150

YX Smøreolje AS Østerbris AS

Sist ble det uavgjort mellom Fiskarlagets informasjonssjef Jan-Erik Indrestrand og Sildelagets adm. direktør Paul Oma. Dermed møtes de to til ny dyst. Og la det være sagt fra start; det ble en knallhard batalje. De to duellantene fulgte hverandre som skygger helt frem til spørsmål ni.

Jan-Erik var rett nok litt nærmere på spørsmål 7, men ikke så mye nærmere at quizmaster ville skille på poeng. Så bommet Oma på hovedbasen til Nova Sea, og alt tydet på at slaget var over. Men skulle man tro?

På det aller siste spørsmålet tok Indrestrand veien til Mattilsynet i stedet for til Nær­ings- og fiskeridepartementet. Dermed sto begge oppreist da gongongen gikk etter siste runde. Uavgjort igjen!

8 1/2 poeng er et strålende resultat i en runde quizmaster op­pfatter som mer enn normalt vanskelig. Her har vi altså med to virkelig skarpinger å gjøre, i alle fall når det kommer til kunnskaper om sjømatnæringen. Uavgjort betyr enda en omkamp. Før eller senere skal vi kåre en vinner — den som er best! Det kan skje allerede i neste nummer. Følg med, følg med.

Spørsmål 1: Hvem tiltrer 1. januar som ny Sjøfartsdirektør?

Spørsmål 2: Hvem leder utvalget som nå vurderer tillatelsessyste­met i oppdrettsnæringen?

Spørsmål 3: Hva slags fisk er kolje?

Spørsmål 4: Willfred Nordlund fra Senterpartiet har overtatt en viktig post. Hvilken?

Spørsmål 5: Hvem har nylig overtatt som leder for Fiskebåt Vest?

Spørsmål 6: Nevn minst tre av de fem særordningene som finnes for tildeling av oppdrettstillatelser?

Spørsmål 7: Merkevaren Tørrfisk fra Lofoten har en øvre og nedre prosentgrense for vanninnholdet. Hva er den øvre grensen?

Spørsmål 8: Hvem er Susanne Mortensen?

Spørsmål 9: Hvor har oppdrettsselskapet Nova Sea sin hovedbase?

Spørsmål 10: Hvilken stilling har Kristine Sigurdsdottir Hansen?

DUE L L E N

Indrestrand vrs. Oma

Jan-Erik Indrestrand Paul Oma 1. Det er Knut Arild Hareide.

1 – 1 1. Det er Knut Arild Hareide.

2. Linda Nøstbakken.

1 – 1 2. Linda Nøstbakken.

3. Hyse.

1 – 1 3. Det er hyse.

4. Han leder Næringskomitéen.

1 – 1 4. Han er leder for Næringskomitéen.

5. Janne Grethe Strand Aasnæs.

1 – 1 5. Det er Janne Grethe Strand Aasnæs.

6. Visning, forskning og stamfisk.

1 – 1 6. Utvikling, forskning og visning.

7. Tipper 22,5 prosent.

1/2 –1/2 7. Vet ikke. Satser på ca. 22 prosent.

8. Kvinnelig fisker som varslet om 1 – 1 8. Det er en kvinnelig fisker som har varslet om seksuell trakassering om bord. trakassering.

9. Det er på Lovund.

1 – 0 9. Hmm. Kan det være i Lødingen?.

10. Tipper noe i Mattilsynet.

0 – 1 10. Hun er statssekretær i NFD.

Sum 8 1/2 – 8 1/2 Svar: 1. Knut Arild Hareide. 2. Linda Nøstbakken. 3. Hyse. 4. Han er blitt leder for Næringskomitéen på Stortinget. 5. Janne Grethe Strand Aasnæs. 6. Forskning, visning, undervisning, utvikling og stamfisk. 7. 16-27 prosent; altså 27. 8. En kvinnelig fisker som har varslet om seksuell trakassering. 9. På Lovund i Lurøy kom­ mune i Nordland. 10. Hun er statssekretær i Nærings- og fiskeri­departementet.

"Norsk Fiskerinæring"

nr. 11/12 - 2021

163