Hald 04 2012 press

en

annen

verden

Like - samtidig forskjellige Er det vanskeligere enn du trodde det skulle bli?

Vi måtte gjøre noe Livsvarig lærdom Ikke oss og de, men vi Presentasjo av Focus, Connec og ActNow Mest betydningsfulle forandring

Internasjonale Senter

blad av

Hald

Et

nr. 4 2012

Leder «Et år av en annen verden». Det er det vi lover våre søkere til skolen. Og vi følger våre studenter tett både før de drar og etter de komme hjem. Og vi vet at det faktisk er slik det oppleves for dem. Men er det et år de bringer med seg videre i livet og som faktisk påvirker valgene de gjør? Både nåværende og tidligere studenter deler her sine erfaringer og tanker om året på Hald og om hvordan året påvirker dem.

Eric og Sytske, i henholdsvis Trondheim og Peru, forteller om hvordan inntrykkene invaderer- selv om de er av ulik art.

Vegard og Birgit har begge valgt å jobbe videre med erfaringer fra Hald som utgangspunkt. De erfarer begge at engasjementet deres fortsatt er preget av dette året.

Robert fra Uganda og Gillian fra Kenya, var begge studenter her og ble senere gift. Som du kan lese har også deres engasjement fortsatt og vokst til noe stort i Uganda.

Disse historiene gjør at vi som arbeider med studentene kan fortsette å tro på at skolen har en verdi. Det skapes engasjement hos den enkelte student, men det skapes også mange synergieffekter rundt om i verden når mennesker rundt studentene blir berørt av deres valg og engasjement.

Det motiverer oss som jobber med dem til å fortsette arbeidet og vi gleder oss over alt som skjer i kjølevannet av «et år av en annen verden».

Britt Jorunn Neerland

Like samtidig forskjellige Tre måneder i Norge har presentert meg for en enorm kulturell læringsmulighet. Viktigst, så har jeg lært at selv om kulturene innehar mange likheter, så er de ganske ulike. Ulikhetene oppfattes ganske lett og man kan tilpasse seg dem (objektive ulikheter), eller de tar tid å tilpasse seg til (subjektive ulikheter).

Ta for eksempel den dagen min teampartner og jeg forlot Hald i Mandal for å reise til praksisplassen vår i Trondheim. Med suksess entret vi bussen til Kristiansand og deretter toget til Oslo. Problemene startet da vi ankom fem minutter for sent til Oslo Sentralstasjon! Vi hadde 12 minutter på oss til å rekke og skifte tog. Innen vi hadde kavet oss selv og vår tunge bagasje til informasjonsluken for å få informasjon om neste tog, og innen vi hadde kavet oss videre til riktig plattform, så var toget underveis. Neste tog til Trondheim gikk om tolv timer! Unødvendig å si, men vi ankom Trondheim trøtte og frustrerte!

Jeg lærte to viktige kulturelle ulikheter på turen. Den første er forskjellen på individualistiske og kollektive kulturer.

Vi reiste med masse bagasje og forventet at noen ville hjelpe oss i løpet av turen. Da vi var på Sentralstasjonen i Oslo undret jeg meg over at ingen tilbød seg å hjelpe oss, selv når det var helt tydelig at vi trengte hjelp.

Jeg stammer fra en kultur der hjelp til bagasjen ville ha kommet raskt (og antageligvis for en liten slant!).

Den andre ulikheten er at vi tenker ulikt om tid. Kenyanere tenker at de har rikelig med tid og at den telles i timer og begreper som morgen, ettermiddag, kveld og natt. Jeg tror ikke vi har uttrykk som «å miste bussen», fordi busser kommer og går hele tiden. Som en kontrast har jeg måttet vente (mange ganger må jeg tilføye) på neste buss fordi jeg mistet den dyrebare, ene bussen. Folk her kommer på tiden, og møter begynner og slutter når de skal. Slik viser man respekt i Norge.

Min konklusjon er: vi må sette pris på ulikhetene mellom kulturene og ydmykt lære dem å kjenne for å berike våre interkulturelle samhandlinger.

Patty Lane skriver så bra i boka «En nybegynners guide til å krysse kulturer»: For å forstå oss selv, og til sist også våre medmennesker, må vi forstå den påvirkningen vår kultur har på hvert aspekt av hvem vi er, hvordan vi tenker, hvordan vi oversetter våre erfaringer og hva vi setter pris på». På denne måten påvirker vi alle kulturer vi beveger oss i til å bli bedre.

Tekst: Eric Mokaya Momanyi Focus-student i Trondheim

«Er det vanskeligere enn du trodde det kom til å bli?»

Det var spørsmålet en venninne stilte meg på Skype i dag. Spørsmålet traff blink.

Jeg svarte: «nei, jeg synes egentlig at det er mye lettere enn jeg trodde det kom til å bli». Venninnen min så på meg med et spørrende uttrykk, og jeg innså at jeg de siste ukene har hatt vanskelig for å føle hva disse triste, glade og tunge historiene og inntrykkene egentlig gjør med meg. Jeg tror at jeg ubevisst prøver å unngå følelsene. For å beskytte meg selv?

Jeg vet ikke, men det er rart å ikke klare å kjenne hva det gjør med meg, det er nesten som om jeg ser på en dokumentar.

Det er virkelighet, men samtidig er det som om jeg venter på et «The End»-skilt som drar meg tilbake til virkeligheten - til sofaen hjemme, hunden som må på tur, tannpuss og min egen seng på mitt eget rom.

Det er forvirrende hvor lett integreringen egentlig har vært: det å se og høre ting du skulle ønske man aldri trengte å høre fra en mor, et barn eller en 18-årig ungdom.

Jeg lurer på om jeg er en kald, ufølsom og dårlig person siden jeg ikke griner hver kveld eller har en annen emosjonell reaksjon. Samtidig innser, og vet jeg, at hvis jeg skulle følt på alt som skjer rundt meg, så ville jeg ikke hatt et liv igjen. Jeg ville vært ubrukelig og mest sannsynlig tilbragt alle mine dager med å grine.

Den samme venninnen fortalte på slutten av samtalen vår at hun rett før hun ringte hadde vært veldig frustrert. Hun skulle bestille konsertbilletter til venner og familie, men nettsiden ville ikke laste særlig raskt,

og det oppstod masse problemer. Men etter at jeg hadde fortalt henne mine historier om det jeg hører og ser hver dag, følte hun at alle nettside-problemene plutselig ble ekstremt ubetydelige. Mine historier rørte henne og fikk henne til å innse hvor mye hun egentlig hadde.

Dette er muligens en indikasjon på at jeg ikker er særlig sensitiv for tiden. Jeg leter fortsatt etter en gyllen middelvei . Men praten med venninnen min fikk meg til å kjenne at det gjør meg glad at jeg kan spre ordet, at jeg kan røre folk og forhåpentligvis forandre mennesker med historiene jeg opplever og hører om. Det gjør meg glad og gir meg håp, at det steg for steg virkelig er mulig for meg å påvirke mennesker med historiene.

Med håpet vokser også følelsene, og med følelsene vokser også jeg, idet jeg klarer å innse hva dette eventyret gjør med meg.

Det gir meg utstyr til å røre mennesker, gir meg en skatt jeg vil bære med meg resten av livet. En skatt som jeg kan bruke til å gjøre en forskjell. Uansett hvor jeg er, og hvor jeg drar.

Tekst: Sytske van Daal Act Now i Peru

Robert og Gillian Edube var begge studenter ved Hald Internasjonale Senter i 2006, han fra Uganda og hun fra Kenya. De ble gode venner i løpet av året og etter at de reiste hjem ble de forlovet og gift i 2008.

Gillian sluttet i sin bankjobb i Kenya for å flytte til Uganda der Robert hadde startet firma. Dette er deres historie om hva året på Hald gjorde med dem og hvilke følger det fikk for framtiden deres.

Vi måtte gjøre noe V

i ble plukket ut som deltakere på Hald i 2006, på et tidspunkt da begge to arbeidet som ettåringer for henholdsvis FOKUS Uganda og FOKUS Kenya. Vi opplevde begge at vi ble plukket ut til utvekslingsprogrammet for å tjene Gud gjennom Hald.

Mens vi var på Hald ble vi opptatt og utfordret av utallige utviklingsspørsmål og vi ble innført i tema som angikk Afrika, slike som fattigdom, korrupsjon og HIV. Vi som Afrikanere ble ofte utfordret av å erfare hvordan hele verden jobber så hardt for å skape forandring i landet vårt. Vi opplevde nok at vi som Afrikanere ikke gjorde noe selv. Men saken er at vi kan gjøre noe siden fattigdommen eksisterer i vårt nabolag, i vår menighet og i vår familie.

Gjennom Hald ble vi eksponert for fattigdommens realiteter og lærte noe om hvordan vi faktisk kan involvere oss. Lærdommen skjerpet også vår karakter og tegnet et så tydelig bilde av nøden i verden at vi måtte gjøre noe. Året på Hald åpnet øynene for vår egen verden, takket være lærerne og ledelsen

som forandret livene våre gjennom sin undervisning. Vi ber virkelig om at mange unge kan få sjansen til å oppleve Hald Internasjonale Senter! Rett etter vi giftet oss ble det klart for oss hva vi skulle gjøre, og vi startet Shalom Namutere Project (SNP) i 2009. Visjonen er å skape håp og framtid i de mest sårbare lokal-samfunnene ved å gi dem mulighet for bærekraftig utvikling.

Vi er ikke rike, men vi har kunnskapen og muligheten til å gjøre noe.

*Årlig ungdomskonferanse hvor det arbeides med fattigdom- og utviklingstema, ferdighetstrening og HIV/AIDS kunnskap. *Årlig HIV-fokusering i lokal-samfunnet der vi gjennomfører frivillige tester i 8 landsbyer.

*Ferdighetstrening med ungdom og kvinner, det kan være såpeproduksjon, snekring, søm, baking og data.

Dette gjennomfører vi med hjelp av unge voluntører og de lokale kirkene. Hovedmålet vårt er å opprette et helsesenter, en teknisk skole og i framtiden også ungdomsskole og universitet. Vi håper også at vi kan bygge et ungdomssenter med en hall som de kan arrangere samlinger i, bygge opp et kontorkompleks (siden å leie er så dyrt!), og kjøpe en bil som ville lette fremkommeligheten for de ulike programmene.

For oss er ikke dette veldedighet, men rettferdighet. Jesus ønsker at vi tar del i skaperverket og forvalter det på en god måte.

*Årlige seminarer for lokalledere, kirkeledere, kvinner og ungdom for å undervise dem i utviklingsspørsmål.

Tekst: Gillian Edube Foto av familien: Øystein Ruud Øvrige foto: Robert Edube

Prosjektet innebærer: *Ukentlige treff med 55 prosjektbarn der det undervises om ferdigheter og helse. Vi bidrar også med skolemateriell til dem slik at de kan gå på skole.

Livsvarig lærdom Det einaste eg ville då eg starta på Hald, det var å få bu og oppleve Afrika på ein mest muleg naturleg måte. Slik sett innfridde Hald-året på alle måtar. Men året førte til så mykje meir i tillegg. Ikkje berre fekk eg leve blant kenyanarar og kamerunesarar, men eg fekk også livsviktig næring til eit varig engasjement. Eit engasjement for å endre på det eg meiner er urettvist. Eit engasjement for å vise andre at det er mykje å lære av dei som ikkje er heilt slik som oss.

Eg har alltid vore dårleg på å innrømme at det gjerne finnes betre måtar å gjere ting på enn det eg allereie er van med. Sta er eg også. Eit år i ein annan kultur er god medisin i så måte. Eg har blitt meir open for refleksjon, meir open for dialog. Eg har forstått at det ikkje alltid er dei norske løysingane som fungerer best. Tvert imot!

Kunnskapen eg fekk på Hald kjem også godt med i eit samfunn der mange ser ut til å føretrekke billige varer framfor gode arbeidstilhøve i Bangladesh og rettvis løn i Kina. Me bur i ei boble, der vårt dårlege samvit vert pleia av ein årleg TV-aksjon og eit mål om at ein prosent av statsbudsjettet skal gå til bistand. Vårt liv påverkar andre sine liv. Eg åleine kan sjølvsagt ikkje gjere så mykje, men om me saman kan påverke kvarandre til å endre våre vaner og livstil, så kan me saman endre på dei vonde mekanismane i verda.

Det er framleis mykje refleksjon og arbeid å gjere når det gjeld vår urettvise verd. Hald har i så måte vore avgjerande for meg. Etter å ha gått på Fokus, Laget si linje på Hald, har eg lært mykje om kor viktig utdanning er for utvikling og rettferd. Dei ivrige studentane i Kenya og Kamerun kjem ofte i tankane mine når eg uffar meg over kor mykje pensum eg har. Så heldig eg er som får studere! Gratis!

Hald gjorde meg også kjent med NMS, og eit år som eittåring i Mali var difor nærliggjande. Året i Mali har lært meg mykje. Deriblant kor viktig det er med bistand som er retta mot grunnleggjande menneskerettar som kvinnerettar og tilgang til vatn og utdanning. I dag er eg leiar i Strømmestiftelsen sin ungdomsorganisasjon, RE:ACT, som har sitt utspring frå Hald. Her får eg høvet til å bidra til å byggje ein organisasjon som har som mål å vekkje merksemd kring det me meiner er urettvist.

Dei mange flott menneskja eg har blitt kjent med, og dei mange erfaringane eg har tileigna meg gjennom Hald, kjem til å følgje meg livet gjennom. For meg har Hald vore avgjerande for det som ser ut til å kunne bli eit livsvarig engasjement for rettvis fordeling, utviklingsarbeid og Afrika, kontinentet eg har blitt så glad i.

Tekst og foto: Vegard Tjørhom, Fokus-student 2007-2008, Leiar i RE:ACT, statsvitskapstudent og journalistpraktikant i NRK

Ikke oss og de, men vi Året 2010-2011 var mitt år av en annen verden.

Etter tre år på utviklingsstudier på Universitetet i Oslo, kjente jeg at jeg trengte et år hvor jeg kunne få inspirasjon. På Universitetet leste jeg side opp og side ned om hvordan verden er snekret sammen, hvorfor de store ulikhetene oppstår og hvor fattigdommen er størst. Bilde på ”oss” i Nord og ”de” i Sør ble større og større etter hvert som jeg leste om temaet. Jeg følte det manglet en viktig del oppi det hele, nemlig relasjoner og egne erfaringer i Sør. Helt naturlig ble det for meg å søke Hald, ettersom det er den eneste skolen i Norge som tilbyr både undervisning med studenter fra hele verden og ikke minst et utenlandsopphold på 7 mnd. Jeg kunne ikke la denne sjansen gå fra meg!

Hald ble for meg et supernyttig praksisår hvor jeg lærte noe nytt hver dag! Nå var det ikke bare bøker som skulle lære meg de store forskjellene mellom rik og fattig, nå fikk jeg levende historier og venner som kunne lære meg det. De bekjentskapene jeg fikk gjennom Hald ble gull verdt. Det at jeg fra Norge, James fra Kenya og Gregory fra Brasil kunne snakke om verdensproblematikken fra tre vinkler, gjorde at vi fikk en mye bredere forståelse av verden og hverandre. Vi sa ofte til hverandre at verden kunne vært Hald, da hadde det neimen ikke vært krig. Alt handler jo om kommunikasjon og relasjoner!

Skolen Hald er unik, ettersom den tilbyr både et internasjonalt studentmiljø og et syv mnd langt opphold i et praksisland. Mitt land ble Uganda.

Her jobbet jeg hos en av partnerne til Strømmestiftelsen, Miles2Smiles, et dagsenter for barn med enslige foreldre. Jeg jobbet i slummen, bodde der og hadde min hverdag der. Det lærte jeg mye av! Det å kunne kjenne på kroppen hvordan andre har det, er den beste lærdom. Det å kunne besøke hjemlandet til flere av vennene mine på Hald, var nyttig. Nå fikk jeg selv erfare hverdagen deres. Det aller viktigste med dette oppholdet, var å kunne komme forbi det sjokket om hvor store materielle forskjeller som fins i verden, og heller kjenne på hvor like vi er som mennesker! Nå ble det ikke lenger ”oss” og ”de”, men ”vi”. Det viktigste jeg lærte er at hvis vi vil fjerne urettferdigheten og de skjeve fordelingene i verden, så må vi jobbe sammen, ikke hver for oss - separert og isolert fra hverandre.

De erfaringene jeg fikk fra Hald har vært viktig for mitt eget engasjement og karrierevalg. Takket være Hald og det oppbyggende miljøet, har jeg fått jobbe videre i bistandsbransjen. Det at jeg kan vise en arbeidsgiver at jeg ikke bare kan det teoretiske, men faktisk har erfart sør-nord-faget, er utrolig viktig! I år har jeg jobbet for Strømmestifelsen som OD-koordinator, hvor jeg har brukt mye av den kunnskapen jeg fikk fra Hald. Jeg ønsker med det å vise et glødende engasjement for temaet, vise at det nytter å hjelpe, samt formidle at det ikke handler om ”oss” og ”de” lenger, men ”VI”.

Tekst og foto: Birgit Solbakken Act Now-student 2010-2011 Informasjonskonsulent i Stefanusstiftelsen og tidligere OD-koordinator i Strømmestiftelsen

Focus Focus on people Focus on God Focus on culture

Focus er Laget sitt utvekslingsprogram der vi sender og mottar ungdom fra International Fellowship of Evangelical Students (IFES) som har arbeid i 150 land. Her får du sjansen til å oppleve kristne fellesskap på skoler og universiteter i alle deler av verden. Typiske aktiviteter kan være bibelstudier, bønnegrupper, diskusjoner, leirer og disippeltrening. Dessuten har alle praksisplassene gode bistandsprosjekt du kan arbeide i. Etter et år på Focus vil du ha venner på din egen alder fra en helt annen del av verden. Du vil også få språkundervisning. IFES sitt slagord er Changing the world – one student at a time.

Kenya: Første tre måneder er praksisen hos Mathare Worship Center (skole, barnehage og kirke) i Nairobi. Tre siste måneder på team med en kenyansk ettåring i Mombasa, Nakuru eller Eldoret.

Nepal: Undervise på barneskole i Khatmandu. Menighetsarbeid. Tre ukers opphold iTrishuli i Himalaya. Delta i og lede bibelstudier for studenter på to internat i Kathmandu, Serbia: Arbeid i barnehagen Miric, som er et dagsenter for rom-folk i Novi Sad. Ulike aktiviteter i den serbiske lagsbebegelsen EUS. Brasil: Språkstudier og ungdomsarbeid i Santos. Være med på å lede bibelstudier, diskusjoner etc på Universitetet i regi av ABU, arbeid på dagsenter for barn, delta på 3-ukers ledertreningskonferanse med ABU. Ecuador:Barnehagen Casa Victoria i Quito. “Pan de Vida” gir mat og klær og medisinsk hjelp til trengende. Ulike aktiviteter i den ecuadorianske lags-bevegelsen CECE. Språkstudier på høsten. Noe reising på våren.

Connect Connevt with people Connect with God Connect with NMS’ partners

Connect er Det Norske Misjonsselskaps (NMS) utvekslingsprogram med kirkesamfunn og organisasjoner i seks forskjellige land. Dersom du har lyst til å lære om og erfare misjon, bistand og diakoni i praksis så er dette noe for deg. Våre partnerorganisasjoner har lang erfaring i å ta imot norske ungdommer i praksisopphold og det vil være stor grad av fleksibilitet til å tilpasse arbeidsoppgaver etter dine evner og interesser. NMS sine tre programmer Bistand, Budskap og Bygging oppsummerer hva som er innholdet i et år på Connect.

Brasil: Praksis i menighetsarbeid og diakonale prosjekter i slummen. Ungdomsarbeid, musikk, engelskgrupper etc. Curitiba, Florianopolis, Aracatuba Kamerun: Engelsk- og dataundervisning for ungdommer, Chrisc (KRIK), barnehjem, kontorarbeid. Ngaoundere.

Madagaskar: Engelskundervisning, engelskklubb, Chrisc (KRIK) , senter for kriminelle tenåringsjenter, døveskole, lærerskole, praktisk arbeid osv. Antananarivo, Fandriana, Mahajanga.

Laos: Engelskundervisning og menighetsarbeid. Praktisk arbeid. Vientiane.

Thailand: Barnehage i slummen, førskole i slummen, engelsk- og dataundervisning for ungdommer i slummen, ungdomsarbeid i menigheten, internat for ungdommer fra fattige landsbyer som går på skole i Phibun, fritidsaktiviteter, musikk, hobbyaktiviteter, menighetsarbeid osv. Mukdahan, Phibun, Bangkok.

Kina: Engelskundervisning, senter for psykisk utviklingshemmede, senter for autistiske barn. Nanjing.

Act Now

Act Now er action Act Now gjør noe for å forandre verden Act Now gir god innsikt i å jobbe med bistand

Act Now er Strømmestiftelsens utvekslingsprogram for ungdom. Act Now er opptatt av rettferdighet og fattigdomsbekjempelse med et sterkt faglig ståsted innen bistand. Vi ønsker å utrydde fattigdom, kjempe aktivt for en bedre verden gjennom å utruste folk til å hjelpe seg selv. Strømmestiftelsens partnere i Uganda, Tanzania, Bolivia og Peru tar imot og sender studenter til Act Now programmet.

Uganda Chrisc Uganda: Gjennom sport og idrett være med å gjør livet bedre for barn og ungdom i Uganda.

Miles2smiles: Være med som leder i førskole for fattige barn i slumområde i Kampala.

Child Restoration Project: Jobbe med barn og ungdom som bor eller har bodd på gata i Mbale.

Drucilla: Jobbe med undervisning, mikrofinans og kvinnegrupper i vakre Kabale.

Tanzania TAHEA : Et “Community health and education” prosjekt som ligger i Mwanza ved Lake Victoriasjøen. Jobbe med å bedre forholdene for familier på landsbygda i Tanzania.

Peru Tierra de Ninos: Kunst- og kulturprosjektet for ungdom i utkanten av Lima.

La Restinga: Jobbe sammen med lokale ledere i et kulturtiltak for ungdom i jungelen i Amazonas.

Nino de Futuros : Et lokalt drevet prosjekt i Huanchoy som driver med utdanning , arbeidstrening for kvinner og forskjellige workshops.

MEST BETYDNINGSFULLE

FORANDRING Å bo i en annen kultur i 6 mnd kan skape store forandringer på lang sikt. Derfor vil vi i denne spalten hver gang spørre en tidligere student det åpne spørsmålet: Hva var den mest betydningsfulle forandringen etter året på Hald Internasjonale Senter?

Før visste eg lite om andre kulturar. Før kunne eg ikkje svare på spørsmål som: “Fungerer eigentleg bistand? ”. Før trudde eg ikkje at eg kunne vere med å forandre verda.

Hausten 2010 reiste eit litt forvirra bustehue sørover, vekk frå dei trygge fjella i dalstrøka innanfor. Bustehuet var meg.

Med eit ynskje om å gjere noko meiningsfylt, men utan heilt å vite korleis, byrja eg på Hald internasjonale senter. På skulen fekk eg opplæring i global kunnskap, bistand, kampen mot fattigdom, kultur og miljø. Det nærma seg avreise.

Eg skulle arbeide på eit dagsenter for gateborn i Mbale, Uganda. Her fekk eg sjå ein del av den verkelege verda. Eg såg livet langs gatene og på marknaden.

Folk hadde tid til å prate med kvarandre og smilande ungar leika med trillande sykkeldekk. Seine kveldar såg eg korleis gateungar krølla seg saman under plastsekkar for å halde varmen. Gjennom prosjektet mitt fekk eg vere med å hjelpe desse ungane. Eg fekk kjenne på maktesløysa ved urettferdigheit, og gleda ved å kunne vere til hjelp.

Det viktigaste var møtet med menneska. Eg fekk vener med heilt andre kulturelle bakgrunnar, idear og tankar. Likevel oppdaga eg at vi ikkje var så forskjellige. Eg lærte at ein liten innsats kan vere av enorm betyding.

Før visste eg ikkje. Nå veit eg betre.

Øystein Venås Sørensen Act Now-student 2010/11

Følg oss på Facebook! http://www.facebook.com/pages/Hald-Internasjonale-Senter/171104962103

Bloggene til årets studenter finner du her: actnowblog.blogspot.com connectathald.blogspot.com focusathald.blogspot.com

Hald Pensjonat og Konferansesenter

Abonner på

Jan-Erik Halvorsen

Jan Kjøstvedt Kjøkkensjef Daglig leder HPK jan.erik.halvorsen@hald.no jan.kjostvedt@hald.no

“Et blad av en annen verden”

Elisabeth Ratterman Kontorsekretær elisabeth.ratterman@nkss.no

Redaktør: Britt Jorunn Neerland Layout: Øystein Ruud Forsidefoto: CHRISC Uganda Fotograf: Øystein V. Sørensen Hald Internasjonale Senter eies av

GRATIS

Focus, Connect og Act Now er utvekslingsprogrammer innenfor Fredskorpset-ung.

Fredskorpset bistår i utvikling av programmene, kvalitetssikrer og finansierer deler av utvekslingen.

søknadsfrist 1. april

V i s j o n : V i s k a l g i v å r e s t u d e n t e r e t å r av e n a n n e n v e r d e n Ansatte på Hald Internasjonale Senter:

Hald Internasjonale Senter Halseveien 37, 4517 Mandal www.hald.no Tlf.: 38 26 01 00 Fax: 38 26 01 01 E-mail: hald@hald.no Gavekonto: 3075.10.99114

Inger Johanne Aa Shealy Daglig leder inger.johanne.shealy@hald.no

Øystein Ruud Leder for Focus oystein.ruud@hald.no

Agnar Aasland Leder for Connect Agnar.aasland@hald.no

Harald Eikeland Leder for Act Now harald.eikelandl@hald.no

Britt Jorunn Neerland Kontorsekretær britt.jorunn.neerland@hald.no

Siri Telstø Skeie Programmedarbeider Focus siri.skeie@hald.no

Monica Kragholm Programmedarbeider Connect monica.kragholm@hald.no

Nine Justvik Programmedarbeider Act Now nine.justvik@hald.no

Ettåringer: Ola Hellenes Sophie Moke Moteke

EVS-voluntører: Luis Nogueira de la Muela, Spania Martin Paliocha, Tyskland

fredskorpset